23. nov. -- Endringer i tvisteloven 59 2006 Møte torsdag den 23. november 2006 kl. 11.29 President: O l a v G u n n a r B a l l o D a g s o r d e n (nr. 6): 1. Innstilling fra forsvarskomiteen om lov om endring i lov 2. juli 2004 nr. 59 om personell i Forsvaret (gjen­ innføring av særskilt stillingsvern mot oppsigelse for yrkesbefal) (Innst. O. nr. 8 (2006­2007), jf. Ot.prp. nr. 89 (2005­ 2006)) 2. Innstilling fra justiskomiteen om lov om endringer i tvisteloven (endringer i straffeprosessloven og andre lover) (Innst. O. nr. 7 (2006­2007), jf. Ot.prp. nr. 74 (2005­ 2006)) 3. Innstilling frå justiskomiteen om lov om endringar i aksjelovgivinga o.a. (Innst. O. nr. 12 (2006­2007), jf. Ot.prp. nr. 55 (2005­ 2006)) 4. Referat Valg av settepresident Presidenten: Presidenten vil foreslå at det velges en settepresident for Odelstingets møte i dag -- og anser det som vedtatt. Presidenten vil foreslå Åsa Elvik. -- Andre forslag fore­ ligger ikke, og Åsa Elvik anses enstemmig valgt som set­ tepresident for Odelstingets møte i dag. S a k n r . 1 Innstilling fra forsvarskomiteen om lov om endring i lov 2. juli 2004 nr. 59 om personell i Forsvaret (gjeninn­ føring av særskilt stillingsvern mot oppsigelse for yrkes­ befal) (Innst. O. nr. 8 (2006­2007), jf. Ot.prp. nr. 89 (2005­2006)) Bendiks H. Arnesen (A) [11:30:10] (ordfører for sa­ ken): Forslaget til lov om endring i lov 2. juli 2004 nr. 59 om personell i Forsvaret, forsvarspersonelloven, går ut på å gjeninnføre det særskilte stillingsvernet mot oppsigelse for yrkesbefal ansatt før forsvarspersonellovens ikrafttre­ delse 1. januar 2005. Bakgrunnen for dette er at Stortinget i forbindelse med behandlingen av Ot.prp. nr. 60 for 2003­2004 om lov om personell i Forsvaret, jf. Innst. O. nr. 94 for 2003­2004, vedtok å fjerne det særskilte oppsigelsesvernet for yrkes­ befal for å harmonisere yrkesbefalets oppsigelsesvern med øvrige tjenestemenn i staten. Denne endringen om­ fattet også ansettelsesforhold inngått før lovens ikrafttre­ delse 1. januar 2005. En samlet komite erkjenner at en slik omlegging ville innebære en inngripen i etablerte rettigheter for yrkesbe­ fal ansatt før lovens ikrafttredelse. Den langvarige omstillingsprosessen i Forsvaret er svært krevende, ikke minst for de ansatte. En sentral del av moderniseringen av Forsvaret er målet om en perso­ nellstruktur som er i balanse når det gjelder kompetanse, alder og grad i forhold til Forsvarets behov. I denne pro­ sessen er det viktig å ha en god dialog og et nært og kon­ struktivt samarbeid med de ansatte og deres organisasjo­ ner. Komiteen har merket seg at departementet er av den oppfatning at den videre omstillingen av Forsvaret kan gjennomføres uten at det er behov for å si opp yrkesbefal. En samlet komite støtter derfor forslaget om denne lovendringen, og komiteen anbefaler Odelstinget å gjøre vedtak i tråd med innstillingen. Å s a E l v i k hadde her teke over presidentplas­ sen. Henning Skumsvoll (FrP) [11:32:38]: Fremskritts­ partiet er svært tilfreds med at Stortinget nå gjeninnfører det særskilte stillingsvernet mot oppsigelse for yrkesbefal ansatt før forsvarspersonellovens ikrafttredelse 1. januar 2005. Fremskrittspartiet var under behandlingen av Ot.prp. nr. 60 for 2003­2004 og i Innst. O. nr. 94 for 2003­2004 svært opptatt av å beholde stillingsvernet for yrkesbefal. Fremskrittspartiet påpekte de uheldige konsekvensene det ville medføre å fjerne stillingsvernet. Fremskrittspartiet hadde hele tiden god dialog med Befalets Fellesorganisa­ sjon og Norges Offisersforbund om utfordringene og pro­ blemene ved å fjerne stillingsvernet. Dessverre var ikke flertallet den gang av samme oppfatning som Fremskritts­ partiet. Etter at vedtaket om fjerning av stillingsvernet ble fat­ tet, kom det en rekke reaksjoner fra offiserer og fra yrkes­ organisasjonene. Organisasjonene var i sin fulle rett til å påpeke urettmessighetene i det fattede lovvedtak. I dag ser vi at Forsvarsdepartementet ønsker å rette opp den feil det var å fjerne stillingsvernet, og dette ønsker selvsagt Fremskrittspartiet å støtte. Vi er samtidig takk­ nemlig for at de andre partier har kommet etter i denne sa­ ken. Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 1. (Votering, sjå side 76) S a k n r . 2 Innstilling fra justiskomiteen om lov om endringer i tvisteloven (endringer i straffeprosessloven og andre lo­ ver) (Innst. O. nr. 7 (2006­2007), jf. Ot.prp. nr. 74 (2005­ 2006)) Presidenten: Etter ønske frå justiskomiteen vil presi­ denten foreslå at taletida blir avgrensa til 5 minutt til kvar gruppe og 5 minutt til statsråden. Vidare vil presidenten foreslå at det blir gitt høve til tre replikkar med svar etter innlegg frå medlemmer av Regje­ ringa innafor den fordelte taletida. 2006 60 23. nov. -- Endringer i tvisteloven Vidare vil presidenten foreslå at dei som måtte teikne seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt. -- Det er vedteke. Jan Arild Ellingsen (FrP) [11:35:13] (ordfører for saken): I dag skal Odelstinget gjøre en beslutning som er viktig. Selv om det ikke er en stor politisk sak vi har til be­ handling i dag, er konsekvensene av denne saken veldig viktige. Dette er en iverksettingsproposisjon, en oppfølging av den store behandlingen i forrige periode om ny tvistelov. Det vi skal gjøre i dag, er bl.a. å vedta når loven skal iverk­ settes, og en del av premissene rundt den. Den store poli­ tiske debatten var altså i forrige periode. I dag er det en formalitet, men det er jobb som må gjøres, bl.a. for å få på plass datoen for iverksettelse. Formålet med tvisteloven og med det vi skal gjøre i dag, er selvfølgelig å søke å få til en mer effektiv og bedre rettsprosess. Vi ønsker også å øke kvaliteten og så fremt mulig holde kostnadene nede, samtidig som vi ivaretar rettssikkerheten. Uten rettssikkerhet hjelper det ikke hvor mange gode grep vi tar, for den er det overordnede. Det viktigste av alt er at vi tar vare på den. Når det så gjelder selve proposisjonen, kommer Odels­ tinget i dag til å vedta at den nye tvisteloven skal tre i kraft fra 1. januar 2008. Det er ikke så veldig lenge til, og det betyr at statsråden bl.a. vil få en hektisk periode framover for å sørge for at så skjer. Noe av det viktigste som skjer når den nye tvisteloven kommer, er at det ryddes opp i veldig mange andre lover. Hvis jeg ikke husker helt feil, er det rundt 150 andre lover som er berørt av dette. Jeg går ut fra at ikke statsråden selv har sittet på et mørkt rom i kjelleren i Justisdepartementet og gjort dette, men at han har hatt egnet personell til å ta seg av det. I motsatt fall ville jeg blitt overrasket. Det er også viktig på den måten at man får tatt denne nødvendige oppryddingen, får inn en lik begrepsbruk, og også at man gjør loven kjønnsnøytral, som er noe av det man har tatt tak i. Det er fornuftig, og det gjør det sann­ synligvis enklere å benytte seg av loven når man får en større samordning. En annen ting som er viktig, er at man her ser på dom­ merrollen når man har innført tvisteloven. Den kommer til å forandre seg, og vi kommer nok gjennom dette til å ut­ fordre dommerne på en del områder som de kanskje kom­ mer til å bli glade for i noen sammenhenger, og mindre glade for i andre sammenhenger. Utfordringen som allike­ vel ligger i dette, slik jeg ser det, er opplæringsaspektet. Her påhviler det Regjeringen et særdeles stort ansvar, sammen med domstolsadministrasjonen. Vi er altså ikke i stand til å nyttiggjøre oss denne loven hvis vi ikke sikrer at de som skal bruke den, forstår den og har satt seg inn i alle de endringene som kommer, og ikke minst formålet med dem. Men jeg går ut fra at statsråden er beredt til å ta dette på strak arm, som vanlig, og kommer til å følge lo­ ven opp på en god og forsvarlig måte. Ikke minst vil også domstolsadministrasjonen være en viktig aktør i dette ar­ beidet for å sikre at domstolene gjør det vi forventer av dem, og følger dette opp. En annen utfordring vil selvføl­ gelig være IKT­løsninger som skal være med og gjøre at det blir mulig å få dette til, og det systemet som domsto­ lene bruker. Det siste jeg skal nevne i forhold til selve loven, er at en samlet komite har bedt om en evaluering om tre år for å se på effekten av de endringene som kommer, men også for å kunne foreta nødvendige endringer underveis. Når det gjelder den politiske prosessen, har det vært veldig stor grad av enighet om det aller, aller meste. Det synes jeg er bra. Det gjør at Odelstinget er veldig sam­ stemt om denne loven. Det har vært en uenighet, men den er ikke stor. Den dreier seg om Sivilombudsmannens ad­ gang til innsyn. Der er det en nyanse mellom mindretallet, som består av Fremskrittspartiet og Høyre, og flertallet, som mener at det som er i dag, er godt nok. Sivilombuds­ mannen har selv påpekt at han ønsker å anbefale en end­ ring som flertallet har avvist. Det er også kommet et inn­ spill fra Samarbeidsutvalget for forliksråd og namsmenn, som har påpekt noe som de synes er viktig i forhold til evalueringen. Også her er det en nyanse mellom flertallet og mindretallet. Det er muligens ikke noe politisk mine­ felt, men allikevel er det greitt å gjøre oppmerksom på det. For Fremskrittspartiets del ønsker jeg å påpeke at vi på nytt har vist til at vi er imot fylkesnemnden. Vi poengterer det på nytt igjen her. Vi mener at saker som har med bar­ nevern og omsorgsovertakelse av andre å gjøre, bør be­ handles av det ordinære domstolsapparatet og ikke gjen­ nom en nemndsbehandling. Med dette tar jeg opp mindretallets forslag -- og sier takk for meg. Presidenten: Representanten Jan Arild Ellingsen har teke opp det forslaget han refererte til. Anne Marit Bjørnflaten (A) [11:40:16] (komiteens leder): Det var en milepæl for norsk rettsvesen da Odels­ tinget i fjor vedtok en ny tvistelov. Den gamle sivillovgiv­ ningen var på mange måter gått ut på dato og reflekterte ikke det forhold som bl.a. Maktutredningen kom til å kon­ kludere med, i hvert fall som en delkonklusjon, at vi er i ferd med å rettsliggjøre mange av problemområdene i samfunnet i mye større grad enn det vi har gjort tidligere, og at vi henviser folk til rettsapparatet for å få løst sine konflikter i mye større grad enn det vi har gjort før. Saken vi behandler i dag, er en oppfølging av Stortin­ gets vedtak av 17. juni 2005 om ny tvistelov. Fra Arbei­ derpartiets side er vi glad for at vedtaket som gjøres i dag, representerer en vesentlig opprydding i en rekke lover og vil bidra til at en av hovedintensjonene med ny tvistelov vil bli oppfylt, nemlig at det skal bli en raskere, mer effek­ tiv og ikke minst billigere prosess i rettsapparatet, som derfor blir mer rettferdig og tilgjengelig for vanlige folk. Saksordføreren har gitt en god innføring i hva komi­ teen foreslår overfor Odelstinget. Ett av forholdene som saksordføreren trakk fram, var punktet om opplæring. Det er viktig at de som skal forvalte loven, får tilstrekkelig opplæring, og dette har vært et sterkt ønske både fra Dom­ merforeningen og domstolsadministrasjonen. Derfor må 23. nov. -- Endringer i tvisteloven 61 2006 jeg få si at jeg er veldig glad for at Regjeringen har fore­ slått 17,5 mill. kr i forslaget til statsbudsjett for 2007 til innføring av ny tvistelov, slik at opplæringen kan foregå på en kvalitetsmessig god måte. Når det gjelder innspillene fra Samarbeidsutvalget for forliksråd og namsmenn, viser flertallet i komiteen -- Ar­ beiderpartiet og SV -- til at mange av disse innspillene ble vurdert grundig i forbindelse med behandlingen av tviste­ loven i forrige periode. Vi vil også påpeke at det er en av hovedhensiktene med den vedtatte evalueringen etter at loven har fungert i tre år, å se på om det er behov for jus­ teringer. Som saksordføreren var inne på, er det en stor grad av enighet mellom de ulike partiene når det gjelder denne sa­ ken. Det som er overraskende, er at Fremskrittspartiet og Høyre nærmest over bordet har valgt å fremme forslag om radikale endringer i Sivilombudsmannens rett til å få opp­ lysninger. Jeg er usikker på om Fremskrittspartiet og Høyre ser konsekvensene av sitt eget forslag. Opposisjo­ nens forslag om å oppheve gjeldende begrensninger i Si­ vilombudsmannens rett til opplysninger vil bl.a. innebære at Sivilombudsmannen skal ha ubegrenset tilgang til opp­ lysninger av betydning for rikets sikkerhet eller forholdet til fremmed stat. Ikke engang Høyesterett får tilgang til slike opplysninger uten etter tillatelse fra Kongen i stats­ råd. Et så omfattende forslag bør ikke vedtas uten at for­ slaget har vært gjenstand for bl.a. høring og har vært gjen­ nom en grundig lovsaksbehandling. Derfor forundrer det meg at Høyre og Fremskrittspartiet tar så lett på et forslag som i sin ytterste konsekvens kan ha betydning for rikets sikkerhet eller forholdet til fremmed stat. André Oktay Dahl (H) [11:43:37]: Saksordføreren har -- la meg bruke et for justiskomiteen gjengs uttrykk -- på en forbilledlig måte gått gjennom forslagene til endrin­ ger som også Høyre står bak. Jeg skal bare ta opp det ene punktet vi er uenige om. Det er et punkt som, som saks­ ordføreren sa, muligens ikke vil spille noen stor praktisk rolle. Det er viktig prinsipielt, og det kan få praktiske kon­ sekvenser, men da med motsatt fortegn av det tidligere ta­ ler var inne på. Når Sivilombudsmannen to ganger skriver til Stortin­ get og gjør oppmerksom på at forslaget om endringer i si­ vilombudsmannsloven bygger på feil forståelse av etab­ lert praksis, er det faktisk ganske alvorlig. Det skjer ikke ofte og bør tas på alvor. For å si det slik: I valget mellom å legge til grunn Sivilombudsmannens forståelse eller de­ partementsbyråkratiets forståelse bør konklusjonen være ganske så klar, på samme måte som Stortinget som organ stiller seg på Riksrevisjonens side når det gjelder doku­ mentinnsyn. Jeg synes jeg hørte veldig mange av de sam­ me formuleringene som ble utarbeidet den gang vi be­ handlet riksrevisjonsloven, og som f.eks. SV var svært opptatt av ikke å legge til grunn da man var utenfor regje­ ringskontorene, men som daværende opposisjonsparti, Høyre, la til grunn og sørget for at det ble en lov som Riksrevisjonen og riksrevisor selv var fornøyd med. El­ lers kunne vi faktisk risikert at det hadde blitt en krise mellom statsmaktene i den saken. Noen og hver kan få behov for de opplysningene som enten Sivilombudsmannen eller Riksrevisjonen får ut av departementene, når de f.eks. befinner seg i mindretall i stortingssalen, men kanskje skal opptre på vegne av folk som ikke har nådd igjennom. Jeg ber derfor for ordens skyld, på bakgrunn av forhistorien i denne saken og en til­ svarende sak når det gjaldt Riksrevisjonen, SV om å av­ klare noe i sitt neste innlegg. Det ene er: Legger SV til grunn at Sivilombudsmannen på samme måte som Riks­ revisjonen prinsipielt skal få de dokumenter han selv me­ ner er nødvendige for å føre en effektiv kontroll på vegne av Stortinget? Og: Vil SV og Regjeringen legge til grunn Sivilombudsmannens etablerte praksis ved forståelsen av loven? Jeg ser ingen grunn til at dette skulle oppfattes som spesielt overraskende å komme med nå, over bordet. Man hadde god tid til å gå igjennom forslaget, og man har ikke kommet med noe tilsvar. Alle disse anførslene som kom­ mer nå, hadde man mulighet til å komme med under saksprosessen. Når det gjelder argumentet om rikets sikkerhet og en del av de hensynene som ble tatt opp: Dette minner mis­ tenkelig om akkurat det samme argumentet som kom fra enkelte byråkrater da vi behandlet riksrevisjonsloven. Det minner aller mest om et opptrykk av det vi fikk den gang. Stortinget sørget heldigvis for at det ikke ble vedtatt da man vedtok riksrevisjonsloven. Jeg håper at SV, og kanskje Arbeiderpartiet, har mot nok til faktisk å legge til grunn et prinsipp om at det er Si­ vilombudsmannen selv som skal avgjøre hva som er nød­ vendig for at han kan gjennomføre sine oppgaver, på sam­ me måten som Riksrevisjonen selv legger til grunn hva som er nødvendig for at den kan utøve sin kontrolloppga­ ve. Olav Gunnar Ballo (SV) [11:46:59]: Det meste har vært sagt, både fra saksordfører og fra Anne Marit Bjørn­ flaten, om bakgrunnen for de endringer som skal vedtas her. Det er sjeldent, må jeg si, å se så mange lovendrings­ forslag i et dokument og så få merknader til dem. Det er jo en synliggjøring av at dette først og fremst gjelder tek­ niske endringer som en konsekvens av tvisteloven, særlig hvis man ser med et lite skråblikk på de endringene som det er forslag om i Lov om Stranding og Vrag -- skrevet med g -- i Lov om Umyndiggjørelse, i Lov om Almindelig borgerlig Straffelov, i Lov om Statskontrol med Skibes Sjødygtighed m.v. og i lov om utdrag i tvistemål og straf­ fesaker. Det vi også ser, og som jeg synes er interessant, er hvordan vi må lete etter ord som går tilbake til begynnel­ sen av år 1900, og som ingen ting har med denne saken å gjøre. Vi ser behovet for å vurdere ny språkdrakt på gamle lover. Det må være ganske krevende både for embetsver­ ket og for Stortinget hvis det kommer aktuelle forslag fra enkeltrepresentanter, å skulle finne ut av hvordan ord var skrevet på ulike tidspunkt, med den utfordring det kan være å rydde opp i slikt på sikt. Men det ligger som sagt på siden av denne saken. Så registrerer jeg at André Oktay Dahl stiller spørsmål til SV om Sivilombudsmannens rett til innsyn i dokumen­ 2006 62 23. nov. -- Endringer i tvisteloven ter. I forlengelsen av det som både Høyre og Fremskritts­ partiet foreslår, prøvde jeg å fabulere over hva som ville ha skjedd hvis man virkelig skulle ha gått inn for forslaget uten å få det vurdert: I disse dager figurerer mulla Krekar i media. Det er faktisk Fremskrittspartiet, av alle partier i dette stortinget, som gir den godeste mullaen anledning til å kontakte Sivilombudsmannen for å få alle dokumenter på bordet, for på den måten å få innsikt i hvordan de hem­ melige tjenestene håndterer hans sak. Jeg vil tro at om ikke Per Sandberg tidligere har vært engasjert i denne sa­ ken, kommer han i hvert fall til å være det når han oppda­ ger hva Fremskrittspartiet her tilrettelegger for. Dette er et eksempel på en type saker der man kommer på noe lurt og så lar være å tenke seg om. Når André Ok­ tay Dahl etterlyser begrunnelser fra flertallet, mens de står på trykk, svart på hvitt, synes jeg ikke det er særlig lyste­ lig å tenke på hvordan man skal klare å overbevise oppo­ sisjonen om at de ikke bør fremme tåpelige forslag -- unn­ skyld, uttrykket «tåpelig» kan kanskje være uparlamenta­ risk, men i hvert fall er begrunnelsen gitt. Jeg vil be Oktay Dahl om å lese den begrunnelsen i innstillingen fra fler­ tallet. Presidenten: Representanten Ballo har heilt rett i at «tåpelig» ikkje er eit parlamentarisk uttrykk, men presi­ denten tar til etterretning at representanten sjølv korriger­ te det. Odd Einar Dørum (V) [11:50:03]: Jeg skal kom­ mentere tre forhold ved saken. Det første forholdet er det faktum at vi får en så grun­ dig opprydding i lovverket som hele dokumentet framstil­ ler. Det betyr at alt det som skal til på den praktiske og lovmessige siden, er det lagt til rette for når det gjelder ikrafttreden av tvistelovsreformen i Norge. Det er en utro­ lig viktig reform, ikke bare fordi den skal forenkle alt på den sivile siden i saksbehandlingen for domstoler, men også fordi den slår fast det legmannsskjønnet som eksis­ terer i våre forliksråd, og som blir lavterskeljus. Vi vet også at hele reformen er viktig på grunn av forslagene om småsaksprosess og gruppesøksmål. Det er i det hele tatt svært viktige tiltak som ligger i loven når den trer i kraft. Det er derfor all mulig grunn til både å være like imponert som representanten Ballo og alle andre, og å være enig i at når man først skal forenkle så mye, må man selvfølge­ lig rydde i lovlandskapet, og det har da Justisdepartemen­ tet gjort. Det er veldig bra at Stortinget kan vedta lovend­ ringene i dag. Det andre forholdet er nok lett å erkjenne og deretter utfordrende. Det er spørsmålet om hvordan man for det første får nok skolering, og god nok skolering, blant våre dommere, og for det andre får nok moderne saksbehand­ lingsutstyr til å iverksette alt det loven legger opp til av saklige forenklinger. Jeg får med største vennlighet ønske statsråden lykke til med de indre løp på denne banen. Jeg skal ikke si mer om det enn å si det på den måten, for det er helt klart at skoleringen av våre dommere, skoleringen av dem som skal delta i prosessen, og som skal inn i meg­ lingssituasjoner i stor skala i forhold til hva de er vant til, krever noe. Så vet vi, gjennom de meglingsforsøkene vi har hatt ved norske domstoler, at de har vært positive. Vi har lært av det. Jeg er også glad for at vi i loven stadfester de norske forliksrådenes plass og posisjon. Så disse forut­ setningene, som jeg selvfølgelig er overbevist om at jus­ tisministeren vil kjempe for når det gjelder både opplæ­ ring og teknisk utstyr, er viktige. Når det gjelder det tredje punktet, Sivilombudsman­ nen, vil jeg under tvil stemme for forslaget som er frem­ met av mindretallet, men jeg legger til grunn at saken skal håndteres på en slik måte at man ikke får utilsiktede kon­ sekvenser for rikets sikkerhet. Jeg vil nok, i motsetning til representanten Dahl, ikke definere rikets sikkerhet uteluk­ kende som en byråkratisk kommentar. Jeg vil gjerne si det slik med en viss erfaring fra feltet. Jeg oppfatter heller ikke at det er noe man skal bruke i utrengsmål, for det er et forferdelig maktvåpen å slå ned på folk med. Jeg sier det ut fra ettertenksomhet. Jeg har nå formulert at jeg ønsker at Sivilombudsmannen skal ha til­ gang, men det er ikke min hensikt at den tilgangen på noen måte skal rokke ved noen av de forutsetninger som er lagt til grunn i annen lovgivning, inkludert utlendings­ loven, når det gjelder hensynet til rikets sikkerhet. Med andre ord vil jeg ikke være med på noe som kan oppheve norske domstolers skjønn på disse områdene. Jeg vil altså ikke være med på noe som f.eks. opphever Borgarting lagmannsretts kjennelse av i går, for å gjøre det veldig presist. Jeg antar at Høyre og Fremskrittspartiet er av samme oppfatning. Jeg skal ikke be dem kommentere det, men jeg antar det. Jeg vil gjerne gjøre det. Så skal jeg ikke bruke den tonen som eksisterer nå for tiden, og dele ut merkelapper. Det er litt for mye av det akkurat nå om da­ gen, synes jeg. Vi får holde oss til saklig sett å fremme det vi tror på, og legge fram premissene våre. Til slutt: Det er en historisk dag i dag. Det vi har fått til, er en milepæl. Den siste gangen det var en grunnleg­ gende reform av tvistemålsloven, var før den annen ver­ denskrig. Det gikk altså ikke bare vinter og vår, men en uendelighet før vi kom fram til det som faktisk skjer i dag. Så selv om det ikke er veldig folksomt i stortingssalen og i presselosjen, sitter man sikkert og lytter intenst over In­ ternett. Det er en stor og god dag for norske forbrukere og folk flest i dette landet, for dette er en reform som vil gjøre at folk får enklere tilgang til rettskilder, rettshjelp og dom­ stoler. Slik sett er saken av stor betydning. Den vil gjøre det mer behagelig for oss vanlige borgere om vi av en eller annen grunn skulle komme opp i konflikter, ved at den vil gjøre det enklere å få løst disse på en best mulig måte. Statsråd Knut Storberget [11:54:53]: Justisdeparte­ mentets forslag til lovendringer i Ot.prp. nr. 74 for 2005­ 2006 er en direkte oppfølging av lov av 17. juni 2005 om mekling og rettergang i sivile tvister, tvisteloven. Formå­ let er å sørge for helt nødvendige endringer i andre lover i forbindelse med ikraftsetting av tvisteloven. Det kan synes teknisk, kanskje byråkratisk og noe kjedelig, men det er desto viktigere. Det har i denne omgang ikke vært meningen å foreta noen generell revisjon av prosess­ og saksbehandlingsreg­ 23. nov. -- Endringer i tvisteloven 63 2006 ler i andre lover som må endres som følge av tvisteloven -- dette også sagt med henblikk på Høyres forslag. Det har altså ikke vært formålet med denne runden å gå inn i rea­ litetsendringer. Dette skyldes først og fremst at den tidli­ gere regjering og det storting som behandlet tvisteloven, gjorde en veldig god jobb og lagde et veldig godt ramme­ verk og gode regler for hvordan tvisteloven skal fungere. Regjeringa er opptatt av at dette er en reform som bør gjø­ res gjeldende så raskt som mulig, og at det bør gis ressur­ ser, slik at den kan bli effektiv ute i befolkninga. Jeg er derfor tilfreds med at justiskomiteen i all hoved­ sak slutter seg til de foreslåtte lovendringene. Det ligger et betydelig arbeid bak en proposisjon som denne. Når justispolitikere behandler andre presserende oppgaver, skal man vite at det også gjøres andre ting som ikke syns så godt. Dette er en slik sak, men den er, som sagt, desto viktigere. I proposisjonen har jeg gått inn for at tvisteloven bør iverksettes fra 1. januar 2008. Jeg er glad for at justisko­ miteen støtter denne ikraftsettingsdatoen. Tvisteloven innebærer en omfattende og viktig reform, og det er der­ for av stor betydning at den blir iverksatt så snart som mu­ lig. Hovedformålet med reformen er å gi raskere, billigere og riktigere tvisteløsninger for partene. Tvisteloven leg­ ger til rette for at flere saker skal bli løst i minnelighet utenfor domstolene, og den skal lette tilgangen til dom­ stolene når det er behov for en rettslig avgjørelse. Dette er vitale spørsmål når det gjelder folks adgang til rettssyste­ met for å få løst konflikter. Kanskje er de vel så viktige som de Stortinget snarlig, håper jeg, skal avgjøre i forhold til hva slags rettshjelp vi skal gi befolkninga. Jeg mener det er viktig at alle parter i en tvist har en reell og lik mu­ lighet til å bringe en sak inn for domstolene. Det er en grunnleggende forutsetning for at partene skal kunne komme til en minnelig løsning i samsvar med rettsregle­ ne. En billigere domstolsprosess er avgjørende for reell domstolsadgang, og med tvisteloven skal prosessen bli billigere for partene. Samtidig skal domstolene fortsatt være det sikreste og mest kvalifiserte tvisteløsningsorga­ net vi har. Det viktigste grepet som tas for en raskere og billigere prosess, er at saksbehandlinga tilpasses sakens art og om­ fang. Saksbehandlinga skal i tid og omfang stå i forhold til sakens betydning. Her vil den nye ordninga med en enk­ lere småkravsprosess få stor betydning, i likhet med en mer aktiv saksstyring fra dommernes side. Målet er at domstolene i små og mellomstore saker bruker vesentlig mindre tid på hver enkelt sak. Regelen om gruppesøksmål er også viktig for å lette tilgangen til domstolene. Adgan­ gen til gruppesøksmål vil i seg sjøl bidra til minnelige løs­ ninger i samsvar med rettsreglene for større grupper med like og til dels små saker. For å undersøke at reformen når det tilsiktede hoved­ formål, er det skissert et opplegg for den evalueringa det tas sikte på tre år etter ikrafttredelsen, som saksordføreren var inne på. Departementet vil forberede en evaluering med bakgrunn i noen momenter knyttet til målene med re­ formen: redusert behov for søksmål, senket domstolster­ skel, lavere kostnader for partene, raskere prosess, gjen­ nomslag for materiell rett, rettferdig og tillitskapende domstolsbehandling og mer effektiv domstolsbehandling. Jeg har merket meg at komiteen er tilfreds med at man får en slik evaluering etter at loven har virket en stund. Jeg er i så måte glad for saksordførers innspill, vinkling og for så vidt også håndtering av saken her i Stortinget. Det bi­ drar til at vi raskt kan få satt denne reformen ut i livet på en effektiv måte. Jeg må også innrømme at Regjeringa i neste års statsbudsjett har tatt initiativ til og fremmet for­ slag om -- og det regner jeg med at vi får bred oppslutning om -- at domstolene til neste år tilføres ressurser, nærmere 18 mill. kr, bl.a. for å ivareta det representanten Dørum var inne på, spørsmålet om opplæring ute i domstolene og opprustning bl.a. av datamateriellet som skal håndtere denne loven. Det er utfordrende, men jeg er sikker på at vi vil komme vel i havn. Jeg har lyst til å gi honnør ikke bare til mitt eget departement, men også til domstolsadmi­ nistrasjonen, som har bidratt godt i denne prosessen. Presidenten: Dei talarane som heretter får ordet, har ei taletid på inntil 3 minutt. André Oktay Dahl (H) [11:59:55]: Jeg får først be­ gynne med å gi ros til departementet for å ha gjort en kjempejobb på alle områder unntatt det ene punktet vi er uenige om. Ellers er jeg glad for at representanten Dørum valgte å tolke meg i positiv forstand. Vi er alle sammen opptatt av rikets sikkerhet -- spørsmålet er om det innimel­ lom puttes på som et juridisk argument for å være sikker på at det virker tungtveiende nok for å dekke over andre hensyn som de som utformer notatene som enkelte får, må ta. Men når det sies at forslaget fra Høyre og Fremskritts­ partiet, som også støttes av Venstre, fremstår som «tåpe­ lig», og at det bare er å lese i innstillingen, må jeg si at jeg ikke ett eneste sted i innstillingen ser at flertallet har kom­ mentert forslaget og kommet med noen av de argumente­ ne som ble anført her fra representanten Bjørnflaten. Da synes jeg ikke bare man skal trekke tilbake det ikke­par­ lamentariske uttrykket «tåpelig», men faktisk også legge til grunn at man ikke har skrevet tilsvar og ikke kommet med noe som forklarer hvorfor man er imot dette forslaget i innstillingen. Når det er sagt, vil jeg si at jeg håper at representanten Ballo her i dag kan slå fast at prinsippet må være at Sivil­ ombudsmannen selv må avgjøre hva som er nødvendig innsyn i dokumenter, på samme måte som Riksrevisjo­ nen. Hvis man kan slå fast at det prinsippet skal gjelde ved en eventuell utredning av spørsmålet vårt, er vi villig til å gjøre om forslaget til et oversendelsesforslag. Hvis vi kan få en bekreftelse på at det er tilfellet, så gjør vi det. Riks­ revisjonen og Sivilombudsmannen er faktisk ingen akti­ vister som driver med dokumentinnsyn for moro skyld -- og lekker ut til offentligheten. Det er en tendens til å blande sammen spørsmålet om offentlighetens innsyn og spørsmålet om dokumentinnsyn. Det er prinsipielt to vidt forskjellige spørsmål som ikke må blandes sammen. De har en varsomhetsstandard i forhold til de oppgavene de Trykt 1/6 2006 2006 64 23. nov. -- Endringer i tvisteloven er satt til å gjøre på faglig grunnlag, ut fra lov og instruks som de selv har, og utviklet og etablert praksis. Så man skal ikke blande inn en hel del andre spørsmål som ikke har noe med deres virke å gjøre. Så jeg utfordrer igjen SV til å avklare om man vil legge til grunn prinsippet som hele tiden har vært gjeldende frem til nå, som Sivilombudsmannen er gjort oppmerk­ som på, om man vil stå ved det. Hvis man står ved det, er vi villig til å gjøre om dette til et oversendelsesforslag. Statsråd Knut Storberget [12:02:29]: Så trist at Høyre velger å gjøre denne debatten til dette -- for det er slett ikke det det handler om. Nå har vi hørt representanten Dørum, vi har hørt saksordføreren holde et godt innlegg, og vi har hørt andre representanter snakke om hvor viktig den­ ne reformen er -- og så gjør man dette til en «høydare». Jeg er ikke parat fra Regjeringas side til å svare i forhold til de problemstillinger som representanten Dahl trekker opp, for å imøtekomme hans ønske om å omgjøre dette til et over­ sendelsesforslag. Det er jo Høyres problem at man har fremmet dette forslaget. Da må man akseptere at det blir nedstemt, og det er gode grunner for det. Vi oppfatter at det arbeidet som nå gjøres i forhold til tvisteloven, er lovendringer som ikke skal ha noen reali­ tetsbetydning. I den grad man ønsker å gå inn på realitets­ endringer i de berørte lovverk, som er omfattende, også ombudsmannens lovverk, bør det i hvert fall undergis en lovprosess som er forsvarlig. Etter å ha hørt representanten Dørums innlegg og hans forbehold i forhold til hvordan dette forslaget er å forstå, vil jeg si at det tilkjennegir med all tydelighet at her er det nettopp behov for å ha en grundig lovprosess. Når det gjelder helt konkret Sivilombudsmannes rett til å få opplysninger, er det etter Regjeringas oppfatning ikke noen endringer i det reelle bildet av ombudsmannens retts­ lige situasjon med den endringen som den forrige regjering foreslo i tvisteloven, og det vi nå foreslår. Slik at det er sta­ tus quo i forhold til Sivilombudsmannens rettslige stilling. I forarbeidene til ombudsmannsloven er det uttalt at Si­ vilombudsmannens rett til å få opplysninger ikke er be­ grenset til opplysninger som har betydning som bevis i sa­ ken, slik tilfellet er for domstolene, men gjelder alle opp­ lysninger ombudsmannen trenger for å utføre sitt verv. Jeg oppfatter det slik at dette lovforslaget ikke endrer på en slik rettsstilling, og det er det viktige for Regjeringa. I den grad man ønsker å foreta endringer i ombudsmanns­ lovgivningen, slik man her foreslår, burde man i det mins­ te undersøke hvilke konsekvenser det får bl.a. for taus­ hetsbelagte opplysninger som kommer ombudsmannen i hende, og i hvilken grad man kan gi det videre til even­ tuelt begjærende part. Det er ikke godt nok utredet i for­ hold til dette forslaget. Det er en god grunn, ved denne an­ ledning, til å stemme det ned, ved siden av at det faktisk ikke vedkommer den saken som vi behandler, nemlig en av de største reformene i det sivile rettsvesen i Norge. Olav Gunnar Ballo (SV) [12:05:17]: Flere har vært inne på at det arbeidet som er gjort her, er et komplisert arbeid, fordi det berører mange lover. Det har krevd en nøye gjennomgang, og det har gått med mye tid til dette. Det er det inntrykket som bør feste seg når man er ferdig med debatten her i dag. Det er en stor og viktig sak man får på plass i forhold til ny tvistelov og i forhold til korri­ geringer i en rekke andre lover. Så reises det en problem­ stilling som jo på mange måter blir en tilleggsdebatt, nem­ lig spørsmål i forhold til Sivilombudsmannens innsynsrett i dokumenter. Jeg kan være enig i at man burde brukt et annet uttrykk. Det jeg er opptatt av, er at det er problematisk dersom man lager nye regler uten å overskue konsekvensene av det. Det er man nødt til å ha Regjeringen til å se på. En åpen­ bar konsekvens hvis man skulle behandle Riksrevisjonen og Sivilombudsmannen helt likt, er jo at man sidestiller det å drive med enkeltsaksbehandling med det å skulle ha en større innsikt på vegne av den viktigste institusjonen vi har i Norge, nemlig nasjonalforsamlingen. Det er jo helt åpenbart at Riksrevisjonen og Sivilombudsmannen har så forskjellige roller at tilnærmingen med hensyn til innhen­ ting av dokumentasjon må være forskjellig. Det er SVs begrunnelse for ikke å støtte dette forslaget. Men vi er oppfatt av at Sivilombudsmannen må få til­ gang til all den informasjon som er nødvendig for å foreta en forsvarlig saksbehandling. Det som også statsråden har forsikret her, er at konsekvensene av loven er en viderefø­ ring av de rettigheter Sivilombudsmannen har i dag. Når det er klargjort, synes jeg kanskje det er overraskende -- og det kan umulig være uparlamentarisk språkbruk -- at man likevel ønsker å gå videre i forhold til et forslag man ikke overskuer konsekvensene av. Presidenten: André Oktay Dahl har hatt ordet to gon­ ger i debatten og får ordet til ein kort merknad, avgrensa til 1 minutt. André Oktay Dahl (H) [12:07:25]: Det var jo antyd­ ning til gentlemanskunst fra Olav Gunnar Ballo, så da skal jeg gjengjelde det -- nemlig ved å gjøre vårt forslag om til et oversendelsesforslag, under forutsetning av at prinsippet er klart. Men alle de forbeholdene som repre­ sentanten Dørum tok opp, står også jeg og Høyre fullt ut for, for det er en vel kjent balansegang som man må foreta i denne type situasjon. Når det gjelder selve saken, er det slik at Sivilombuds­ mannen mener at dette reiser tvil i forhold til prinsippet om muligheten hans til å føre kontroll. Det tar vi på alvor. Men vi gjør altså forslaget om til et oversendelsesforslag og kommer tilbake til denne saken på egnet måte i Stor­ tinget, og forutsetter også at Regjeringen tar inn over seg de anførslene som har kommet fram fra Sivilombudsman­ nen, i det videre arbeid med sivilombudsmannsloven på et senere tidspunkt. Presidenten: Presidenten må innrømme at ho er usik­ ker på om representanten Dahl kan gjere om eit forslag som er teke opp av ein annan representant, til oversen­ dingsforslag, kanskje representanten som tok opp forsla­ get, kan teikne seg til debatt -- Jan Arild Ellingsen skal no få ordet. 65 23. nov. -- Endringar i aksjelovgivinga o.a. O 2006--2007 2006 Jan Arild Ellingsen (FrP) [12:08:39]: På presiden­ tens anmodning vil jeg si at jeg støtter opp om represen­ tanten Dahls forslag om å gjøre forslaget om til et over­ sendelsesforslag. -- Er vi innenfor reglementet nå? Presidenten: Då har representanten Ellingsen gjort om det forslaget som er teke opp i debatten, til eit over­ sendingsforslag. Presidenten kan ikkje sjå at fleire har teikna seg på ta­ larlista, og sak nr. 2 er dermed avslutta. (Votering, sjå side 76) S a k n r . 3 Innstilling frå justiskomiteen om lov om endringar i aksjelovgivinga o.a. (Innst. O. nr. 12 (2006­2007), jf. Ot.prp. nr. 55 (2005­2006)) Presidenten: Etter ønske frå justiskomiteen vil presi­ denten foreslå at debatten blir avgrensa til 65 minutt, og at taletida blir fordelt slik: Arbeidarpartiet 20 minutt, Framstegspartiet 15 minutt, Høgre 10 minutt, Sosialistisk Venstreparti, Kristeleg Fol­ keparti, Senterpartiet og Venstre 5 minutt kvar. Vidare vil presidenten foreslå at det blir gitt høve til tre replikkar med svar etter innlegg frå hovudtalarane og fem replikkar med svar etter innlegg frå medlemmer av Regje­ ringa innafor den fordelte taletida. Vidare foreslår presidenten at dei som måtte teikne seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt. -- Det er å sjå på som vedteke. Ingrid Heggø (A) [12:10:16] (ordførar for saka): Det aller viktigaste i denne lovendringa er at vi får eit verktøy slik at vi kan få slutt på urimelege opsjonar. Vi er bekymra for utviklinga med omsyn til opsjonar og leiarlønningar. Vi ønskjer derfor auka aksjonærkontroll, openheit og inn­ syn i prosessane rundt leiarlønnsfastsetjing. Vi meiner lov­ endringa legg til rette for meir langsiktige og prinsipielle vurderingar i selskap når det gjeld leiarlønnspolitikken. Det er gledeleg at det er ein samla komite som står bak lovendringane som gjev generalforsamlinga det verktøyet som dei treng for å unngå urimelege opsjonsavtalar og få fokus på urimelege leiarlønningar, pensjonsavtalar og fallskjermar. Det er òg viktig å peika på at i erklæringa om retningsliner for godtgjersle for neste rekneskapsår, og i grunngjevinga for kva leiarlønnspolitikk som har vore førd det føregåande rekneskapsåret, skal også etterlønns­ avtalar/fallskjermar og pensjonsavtalar omtalast, ikkje berre lønn. Alt dette er ei innskjerping av gjeldande regel­ verk, ei innskjerping vi helsar velkommen. Når det gjeld lovregulering eller ikkje, meiner fleirtalet det er riktig med ei lovregulering for å gje grunnleggjande prinsipp tilstrekkeleg gjennomslagskraft, og det er eit vik­ tig uttrykk for samfunnet sine krav og verdiar. Samfunns­ debatten den siste tida forsterkar også behovet for ei lov­ regulering. Komiteen går lenger enn det som opphavleg låg i lov­ forslaget på to punkt. Det eine går på forenkling. Ein gjer to ting i proposisjonen. Det første: Ein reduse­ rer dagleg leiar si rapporteringsplikt til styret frå kvar tredje månad til kvar fjerde månad. Det andre: Ein let rap­ porteringsplikta vera samtidig med terminane for meir­ verdiavgift og arbeidsgivaravgift. I tillegg, altså utover dette, fjernar ein rapporteringsplikta heilt for dei små sel­ skapa. Alle selskap utan dagleg leiar vil frå no av sleppe rap­ porteringsplikta heilt. Dette gjer vi med ei lovendring i aksjelova. Dermed slepp ein altså i dei små selskapa, der det ofte er ein og same person som er i styret og som fun­ gerer som dagleg leiar, å rapportera til seg sjølv. Det har kome ein del innspel om andre forenklingar under høyringa, men desse går på Finansdepartementet sine område f.eks. endringar i rekneskapslova. Vi har her berre behandla endringar som går på aksjelovene. Det andre punktet komiteen går inn på, er tema om gransking. Komiteen ber om at reglane for gransking etter allmennaksjelova og aksjelova vert gjennomgått med sik­ te på å gje granskarane betre høve til å gjennomføra opp­ draget sitt, også når selskapet eller sentrale tillitsmenn ik­ kje ønskjer å samarbeida eller prøver å unngå gransking. Det er viktig at aksjelova sine punkt på dette området gjer sitt til å hindra uryddige forhold i næringslivet. Komiteen meiner ein bør ha eit regelverk som sikrar allmenn tillit til at aksjeselskap og næringsdrivande driv på ein lovleg og ryddig måte. Fleirtalet i komiteen, medlemmene frå Arbeidarpartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil peika på at formålet med reglane om kjønnsrepresentasjon i styra i allmennaksje­ selskap i første rekkje dreier seg om å sørgja for at kom­ petansen i samfunnet vert utnytta på ein hensiktsmessig måte. Ein må gjera bruk av den ressursen som kvinners næringslivsrelevante kompetanse utgjer, sett på bakgrunn av utdanningsnivå og yrkeserfaring til kvinner. Dei nye reglane om kjønnsbalanse i styra i allmennak­ sjeselskap har allereie ført til ei merkbar forbetring, frå 5,4 pst. kvinner i 2002 til dagens 21,4 pst. Eg vil òg seia at i dag er det 30 pst. kvinner i leiinga i dei 100 største sel­ skapa. Det er bra. Ein samla komite er vidare samd i at det vert opna for at Kongen av eige tiltak kan gripa inn mot tvangsoppløy­ sing dersom vesentlege samfunnsmessige omsyn tilseier det. Eg vil presisera at denne føresegna omfattar alle tvangsoppløysingsgrunnar, ikkje berre når det gjeld kjønnsrepresentasjon. Når det gjeld konkurs, er alle partia unnateke Fram­ stegspartiet samde i at det er ein fordel å ha eigne lover og system vedrørande økonomiske problem i næringsverk­ semd, og at ein har andre lover og system med omsyn til å finna løysingar for privatpersonar. Formålet med gjelds­ ordningslova er omsynet til skuldnaren, at ein person med alvorlege gjeldsproblem vert gjeven ei moglegheit til igjen å få kontroll over økonomien sin. Formålet med konkurs er å stansa tapsbringande verksemd og fordela aktiva til beste for kreditorane gjennom ein ordna avvik­ Forhandlinger i Odelstinget nr. 5 5 2006 66 23. nov. -- Endringar i aksjelovgivinga o.a. lingsprosess, ikkje å sanera gjeld til fordel for skuldna­ ren. Medlemmene frå Arbeidarpartiet og frå Sosialistisk Venstreparti er opptekne av at enkeltpersonar sine pådreg­ ne gjeldsplikter ikkje skal opplevast som ei livslang fattig­ domsfelle. Vi vil rosa Regjeringa for dei tiltaka som er sette i gang, eller som allereie er gjennomførde, for å hjel­ pa personar som kjem i ein slik vanskeleg situasjon. Når det vert vist til «Chapter 7» i amerikansk rett, vil vi peika på at den ordninga er dårlegare enn den ordninga Noreg har i gjeldsordningslova. Mellom anna vert berre ein del av gjeldspostane sletta -- ikkje all gjeld. Dersom ein t.d. har restskatt frå førre året som ikkje er betalt, vert det etter «Chapter 7» ingen personleg konkurs. Eit anna punkt som har oppteke komiteen, er den ster­ ke veksten av Norsk filial av utanlandsk registrerte føre­ tak, NUF. Det er beklageleg at ikkje Høgre og Framstegs­ partiet nyttar høvet slik at ein samla komite hadde kunna uttala seg om denne saka. Det hadde gjeve sterkare signal utetter, for i realiteten er det lite usemje mellom det fleir­ talet og det mindretalet i komiteen seier om NUF­ar. NUF­ar er selskap som er registrerte i utlandet, som regel i England, sjølv om dei har all verksemda si i Noreg og har hovudkontor her. Tradisjonelt har ein i norsk rett lagt til grunn at selskap med hovudkontor i Noreg skal sjåast på som norske selskap, dei skal registrera seg som norske selskap, og dei skal følgja norsk selskapslovgje­ ving. EU­domstolen har slått fast at retten til fri etablering inneber at selskapa sjølve har rett til å velja registrerings­ stad og dermed selskapsrettsleg «nasjonalitet». Bortsett frå den reint selskapsrettslege reguleringa, der NUF­ane følgjer registreringslandet sin rett, må NUF­ane følgja norsk lov på vanleg måte. Det har vore ein sterk vekst i etableringa av NUF­ar, og i dag er talet i Noreg oppe i 18 000. Veksten er særleg innanfor byggjebransjen. Arbeidarpartiet og SV ser at mange av tiltaka vil koma via Finansdepartementet, og ber derfor om at Finansde­ partementet, i samarbeid med Justisdepartementet og Næ­ ringsdepartementet, greier ut kva problem som kan oppstå som følgje av at selskap vel NUF som selskapsform, kva krav som bør og kan stillast til desse selskapa i norsk lov for å demma opp for desse problema, og kva som er årsa­ ka til at bruken av NUF aukar. Vi vil streka under at det må koma tiltak slik at nasjonalt regelverk ikkje vert un­ dergrave, at ein ikkje får skatte­ og avgiftsunndraging, og at ein stoppar useriøse aktørar. I ei og same lovendring tek dei raud­grøne eit tak mot opsjonar og ber om strengare retningslinjer for norske sel­ skap som opererer i utlandet. Arbeidarpartiet og SV ber Regjeringa utarbeida nasjonale retningslinjer for bedrifter sitt samfunnsansvar i utlandet, under dette korrupsjon og smørjing. Det er trist at resten av komiteen ikkje er oppte­ ken av dette og ikkje vil støtta framlegget. Eit anna moment ved reglane for samfunnsansvar er det konkurransevridande i at norske selskap stort sett opp­ fører seg bra og følgjer dei norske retningslinjene også i utlandet, medan alle dei bedriftene dei skal konkurrera med, ikkje gjer det. Det kan fort oppstå konkurransevri­ ding når ikkje alle bedrifter som opererer i same land, oppfører seg likt. Vi meiner også at dei norske bedriftene vil sjå det som ein fordel å ha eit regelverk for kva dei kan eller ikkje kan gjera når det oppstår tvilstilfelle. Målet er å setja interna­ sjonale standardar og på sikt få på plass minstestandardar når det gjeld rettane til selskapa i utlandet. Vi startar i No­ reg, men målet er, som sagt, å få til internasjonale reglar. Det må skje ved å få reglane implementerte i regelverk i EU eller i FN. Alt dette skal sjølvsagt skje i samarbeid med næringa. Avslutningsvis vil eg seia at Arbeidarpartiet og Sosia­ listisk Venstreparti har som mål for justissektoren m.a. å oppklara meir og reagera meir effektivt. Derfor har vi etter ei samla vurdering sagt at vi ikkje samtidig kan pri­ oritera å bruka pengane og ressursane på ein ny selskaps­ rettskommisjon eller på eit eige aksjetilsyn. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Solveig Horne (FrP) [12:20:15]: Det har vært en ganske stor debatt om denne saken i media. Representan­ ten viser til at flertallet nå skal ta mer styring i statlige sel­ skaper. Jeg har lyst til å minne henne om at det i Innst. S. nr. 138 for 2004­2005 -- fra kontroll­ og konstitusjonsko­ miteen -- om Riksrevisjonens kontroll med statsrådens (departementets) forvaltning av statens interesser i selska­ per, banker mv. for 2003, var et forslag fra Fremskrittspar­ tiet og SV som lød: «Stortinget ber Regjeringen fastsette retningslinjer for ansettelsesvilkår for ledere som staten skal legge til grunn for sin eierstyring i selskaper og foretak hvor staten er hel­ eller deleier.» Ser ikke representanten at hvis Arbeiderpartiet hadde gått med på forslaget fra Fremskrittspartiet og SV den gangen, hadde vi sluppet de problemene vi har i dag -- og veldig mye av denne debatten hadde vært unngått? Ingrid Heggø (A) [12:21:23]: Nei, eg gjer ikkje det. Vi behandlar no aksjelova. Så vil det i eigarskapsmel­ dinga frå Regjeringa koma klare retningslinjer for kva vi meiner skal skje i det enkelte selskapet. Det kan vi ikkje seia noko generelt om, det må koma i samband med det en­ kelte selskapet. Dette kjem vi tilbake til i løpet av desember. Når det gjeld dei andre endringane vi behandlar i dag, har vi gått inn for at ei fastsetjing av leiarlønn skal vera rådgjevande og ikkje bindande. Det har òg Framstegspar­ tiet gått inn for. Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til replikk. Solveig Horne (FrP) [12:22:21]: Det er merkelig at det er så tomt i denne salen når vi vet at det har vært en heftig debatt de siste ukene om opsjoner i aksjeselskap. Det har også vært tendenser til ren mobbing av ledere i norske selskap. Vi må ikke glemme at norske selskaper er i verdensklassen. For å få kvalifiserte ledere er kanskje lønn og avtaler avgjørende, men jeg tror vi alle kan være enige om at unormalt store opsjoner er uheldig. 23. nov. -- Endringar i aksjelovgivinga o.a. 67 2006 Det som er sentralt i denne proposisjonen, er å styrke eierrollen, å klargjøre arbeidsdelingen mellom eierne, den daglige ledelse og styret og å likebehandle aksjeeierne. Virkemiddelet er informasjon -- det å øke bevisstheten -- og formålet er å styrke tilliten til børsnoterte selskap. For Fremskrittspartiet har det viktigste i denne saken vært å gi de reelle eierne mer makt, og da mener vi aksjonærene. Så er det et kapittel om kjønnsrepresentasjon i styret. Vi er tilhengere av at det er objektive kvalifikasjoner som skal være avgjørende, og ikke kjønn. Staten skal ikke bru­ ke store ressurser og detaljert lovverk på å ivareta friske voksne, intelligente og velutdannede menneskers rettig­ heter. Det er stor internasjonal oppmerksomhet rundt dis­ se norske særbestemmelsene, og en møter ikke stor for­ ståelse for dette ute. Vi bør heller sørge for at selskapene, både offentlige og private, får levelige vilkår til verdiska­ ping. Hvis vi ser på utdanningsmønsteret i dag, tar jentene høyere utdanning, og de søker på en del lederstillinger. Jeg, og Fremskrittspartiet, er derfor helt overbevist om at i løpet av en periode på fem--ti år ser vi mange flere kvin­ ner i styrene, men det er ikke kvotering som skal til. Vi vet at selskapene i dag godt kan unngå dette. Hvis en har et ASA­selskap, kan en omdanne det til et SE­sel­ skap. Da kan en flytte hovedkontoret ut av Norge, og der­ med unngår en den bestemmelsen. Fremskrittspartiet mener at tiden nå er inne for å etab­ lere en selskaps­ og næringsrettskommisjon. Dette vil sik­ re brukermedvirkning i regelprosessen, og det vil bidra til at Norge får et oppdatert og modernisert selskapsrettslig regelverk, som er konkurransedyktig i forhold til våre konkurrentland. Jeg må si jeg er forundret over merknaden fra flertal­ let om NUF. Flertallet er bekymret over den sterke veks­ ten når det gjelder etablering av NUF­selskaper. Ja vel, men hvorfor har vi fått en så sterk vekst? Vi klarer ikke å stoppe denne utviklingen. Hvis flertalet strammer inn, oppretter selskapene bare hovedkontorene i utlandet. I henhold til WTO­avtalen har de rett til å opprette en av­ deling i Norge. Nei, løsningen her er heller å gjøre hver­ dagen enklere for små og mellomstore bedrifter i Norge. Det må vel være et mål at det etableres virksomhet i det­ te landet. Stortinget bad Regjeringen i forbindelse med behand­ lingen av Innst. S. nr. 36 for 2004­2005 om å utrede ad­ gang til personlig konkurs med sletting av gjeld etter mønster av den amerikanske «Chapter 7»­konkursen. Fremskrittspartiet vil peke på at den ordningen vi har i dag, er god. Likevel vil en ordning med personlig konkurs kunne gi en person ny giv hvis gjelden slettes. Men da må en ha karantene. Ofte ser man at flere blir gjeldsslaver og gir opp. Det er med stor forundring Fremskrittspartiet ser at flertallet nå blander inn her erkjennelsen av at stadig økende avgifter rammer dem som har minst fra før. Frem­ skrittspartiet har forslag om å utrede en ordning med per­ sonlig konkurs sett i et samfunns­ og fattigdomsperspek­ tiv. Vi ber Regjeringen komme tilbake til dette i en fattig­ domsmelding. Til slutt: Det er få i salen til tross for at denne saken har skapt stor debatt i media. Justiskomiteen har vel kanskje ikke det helt store eierforholdet til denne saken, men det er tross alt vi som behandler den. Jeg ser nå fram til at aksjonærene får større makt, og at alle aksjonærene, både store og små, utøver eierskapet. Jeg vil ta opp forslagene fra mindretallet. Presidenten: Representanten Solveig Horne har teke opp dei forslaga ho refererte til. Det blir replikkordskifte. Ingrid Heggø (A) [12:27:08]: Eg ser av merknedene til Framstegspartiet at de finn det urimeleg at det offentle­ ge brukar store ressursar og eit stadig meir detaljert lov­ verk på å vareta friske vaksne, intelligente, velutdanna menneske sine rettar. Vel, det er faktisk de som vil ha eit eige lovverk for små aksjeselskap. Det er de som vil opp­ retta ein eigen selskapsrettskommisjon -- tiltak som er svært ressurs­ og kostnadskrevjande. Framstegspartiet seier at dei har full tiltru til at kvinner og menn kjenner sine behov og rettar og kan vareta desse sjølve, at all annan tankegang er ei krenking av det enkelte individet sin integritet og evne til å ta eigne avgjerder, og at ein heller bør sørgja for at all verksemd, både offentleg og privat, får levelege kår til verdiskaping. Meiner verkeleg Framstegspartiet at kvotering ved f.eks. lærarhøgskulen, der menn vert kvoterte inn, er kren­ kjande for integriteten og evna til å ta eigne avgjerder? Og meiner Framstegspartiet at det å få fleire kvinner inn i sty­ ra, betyr at bedriftene ikkje får levelege kår lenger? Solveig Horne (FrP) [12:28:16]: Fremskrittspartiet er tilhenger av at det er objektive kvalifikasjoner som skal være avgjørende for om en skal få en styreplass, ikke kjønn. For Fremskrittspartiet er det også viktig at det er kvinner -- med sine synspunkter -- i et styre, men det må være helt opp til selskapene selv. En skal ikke kvoteres inn i et styre. Når det gjelder det representanten viser til om forenk­ ling, og at Fremskrittspartiet er med på å gjøre hverdagen vanskeligere for små og mellomstore bedrifter, vil jeg bare vise til det Dokument nr. 8­forslaget som var til be­ handling i vår. Der var det snakk om forenkling av regel­ verket for små og mellomstore bedrifter, noe som Ar­ beiderpartiet stemte imot. Olav Gunnar Ballo (SV) [12:29:10]: Representanten Horne har nå flere ganger gjentatt at det er objektive kva­ lifikasjoner som skal ligge til grunn, og ikke kjønn. Frem­ skrittspartiet foreslår også at man skal fjerne bestemmel­ sene om kjønnsrepresentasjon. Når man da prøver å re­ flektere rundt objektivitetsbegrepet, og dersom kjønn ikke skal være et objektivt kriterium, er det grunn til å spørre om en nærmere utdyping. Det er vanskelig å tenke seg noe mer objektivt enn folks kjønn. Jeg vil spørre Solveig Horne: Hvis den type kriterier ikke skal ligge til grunn, hva slags objektive kriterier er det da Fremskrittspartiet egentlig snakker om? Kan Sol­ 2006 68 23. nov. -- Endringar i aksjelovgivinga o.a. veig Horne kort beskrive de objektive kriteriene som skal gjøre at man får skikkede søkere til en stilling, hvis kjønn ikke er en objektiv kvalifikasjon? Solveig Horne (FrP) [12:29:58]: For Fremskrittspar­ tiet er det den enkeltes kvalifikasjoner som må være av­ gjørende for om en skal ha enten en stilling eller en plass i et styre. Når en ser den utviklingen som er i dag, ser en at jentene tar høyere utdanning, at jentene oftere søker le­ dende stillinger. Vi tror det mer og mer kommer til å bli slik at kvinner i framtiden søker ledende stillinger og blir representert i styrene. Og vi er helt imot at det skal være kvotering inn i styrene. Olav Gunnar Ballo (SV) [12:30:38]: Det som Solveig Horne her beskriver, er jo ikke objektive kriterier. Dette er sterkt subjektive kriterier. Det er en beskrivelse av hvor­ dan man rent subjektivt vurderer søkere opp mot hverand­ re med hensyn til kvalifikasjoner, uten at man rent objek­ tivt kan påpeke at her har noen en rett som andre ikke har. Så jeg har ikke fått svar på mitt spørsmål, om hvordan man objektivt, til erstatning for noe som er helt åpenbart, nemlig om man er av hankjønn eller av hunkjønn, skal kunne sikre kvinners representasjon. Det som er tilfellet i en rekke styrer, er jo at det ikke finnes kvinner der. Når Fremskrittspartiet nå vil reversere den ordningen som Ansgar Gabrielsen tok initiativet til, vil det bare bety at menn for fullt kommer inn i styrene igjen. Igjen vil jeg spørre: Hva slags objektive kriterier er det Fremskrittspartiet vil legge til grunn, hvis ikke kjønn som objektivt kriterium skal vektlegges? Solveig Horne (FrP) [12:31:26]: For Fremskrittspar­ tiet er det ikke viktig at det skal være en 40/60­regel, at det absolutt skal være 40 pst. eller 50 pst. kvinner -- eller menn -- i et styre. Det må være helt opp til det enkelte sel­ skap hvem de vil ha i styret. Det må være opp til selskapet om den personen de søker, innehar de kvalifikasjonene som styret er ute etter. Presidenten: Replikkordskiftet er slutt. André Oktay Dahl (H) [12:32:08]: Saksordføreren har på en god måte gjort rede for de endringene som fore­ slås i aksjelovgivningen, og til dels også de viktige hensy­ nene som ligger bak. I tillegg har Fremskrittspartiet tatt opp og begrunnet det fellesforslaget som Høyre stiller seg bak. Høyre deler Regjeringens ønske om å rydde opp i deler av den praksisen som har utviklet seg i forhold til bruken av opsjoner osv., og som en del i media har reagert spe­ sielt høylytt på på moralsk grunnlag. Det er samtidig grunn til å si at bruken av opsjoner heller ikke nødvendig­ vis er faglig godt begrunnet og fortrinnsvis er et fornuftig virkemiddel ved oppstarten av et nytt selskap som f.eks. ikke har mulighet til å betale ut store lønninger med det første. Vi stemmer derfor for forslagene om godkjenning av retningslinjer og rammene for generalforsamlingen, men vi avventer forslaget -- som det har handlet mye om i mediedebatten -- om hvordan staten har tenkt å håndtere sine eierinteresser på dette punktet til eierskapsmeldingen kommer. Det at det ikke er så mange folk i salen, kan kanskje tyde på at forslaget ikke kommer til å medføre de store endringer, da det faktisk allerede i dag er slik at styremed­ lemmer stort sett representerer eierne. Det er imidlertid på det rene at arbeidet med etterkon­ trollen av lovgivningen med fordel kunne vært gjennom­ ført raskere. Dette er ingen kritikk av det politiske innhol­ det i det som er fremlagt, og det rammer flere enn den sit­ tende regjering. Det er først og fremst en kritikk av de strukturene vi har for utvikling av regel­ og rammeverk, som er av ekstrem viktighet for dem som driver små, mel­ lomstore og større bedrifter. Jusen her er nok utviklet av skarpe hjerner, men trykket på denne type lovgivning er lavt. Det er underveis fokusert for lite på næringslivets be­ hov, og disse sakene prioriteres for lavt i departementet i forhold til behovene de skal dekke. Med hensyn til at en selskapskommisjon må være ressurskrevende, er det at bedrifter bruker for mye tid på å tape konkurranse, det al­ ler mest ressurskrevende, fordi lovverket ikke er oppda­ tert kontinuerlig. Vi mener derfor det er på tide å etablere en slik selskaps­ og næringsrettskommisjon, hvor ulike eksperter med ulikt utgangspunkt er med, herunder bru­ kerne. Jeg er også glad for at en samlet komite følger opp inn­ spillene vi fikk fra enkelte høringsinstanser vedrørende granskingsregelverket, for på samme måte som det har vist seg å være behov for at et kvalifisert mindretall her i huset, via kontrollkomiteen, kan kikke majoriteten i kor­ tene, er det behov for at reglene for gransking etter aksje­ lovgivningen gir mulighet for at mindretallsaksjonærene gis større mulighet til å sjekke hvorvidt et selskap drives til beste for aksjonærfellesskapet -- også når selskapet eller sentrale tillitsmenn ikke ønsker et slikt samarbeid eller prøver å unngå gransking. Og jeg har de senere årene sett mange eksempler på denne typen situasjoner, som har vist at regelverket ikke har hengt med. Å diskriminere noen i en ansettelsesprosess eller i en styreutvelgelse har to konsekvenser. Den ene er at den en­ kelte som utsettes for dette, får en dobbel yttersving å gå, i tillegg til det de kanskje har opplevd fra før. Den andre er at for samfunnet og ikke minst for det enkelte selskap er det kanskje ganske dumt og sannsynligvis lite lønnsomt på sikt å sjalte ut noen, enten det er på basis av kjønn, et­ nisitet, religion, funksjonsdyktighet, alder, seksuell leg­ ning, eller det er på annet grunnlag. I dag skal justiskomi­ teen avgi en sak om mer overordnet diskrimineringslov­ givning. Da kan vi antakeligvis diskutere disse typer ting litt bredere -- også når vi skal behandle temaet om kvote­ ring noe senere. Det er ikke spesielt fornuftig at 50 pst. av Norges be­ folkning ikke rekrutteres til styreverv, og utviklingen går sakte. Men det er samtidig viktig at bedriftene får tid til å øke kvinnerepresentasjonen basert på reelle vurderinger av kandidatene. Vi er positive til at departementet lemper på bestemmelsen om tvangsoppløsning, da reglene ikke står i forhold til hensynet bak, men vi er opptatt av at ei­ 23. nov. -- Endringar i aksjelovgivinga o.a. 69 2006 erne må ha en rett til å velge sine representanter. Samtidig må det ligge i hvert fall en liten pisk bak det et flertall i Norge verbalt og utad ønsker, men på grunn av manglende kjønnsmessig representasjon mener vi at andre sanksjons­ midler enn tvangsoppløsning bør brukes, og at tvangs­ mulkt ved manglende oppfyllelse av lovgivningens per­ sonkrav til styrer er bedre egnet som sanksjon for å frem­ tvinge oppfyllelse. Det aller viktigste i den saken vi behandler i dag, er faktisk behovet for å ha et oppdatert lovverk til enhver tid. Det får vi nå, men jeg håper at det ikke går like lenge til neste gang man foretar etterkontroll av denne type lovgiv­ ning, da det er veldig mange selskaper som sliter med at de ikke konkurrerer på like fot. De har 10 meter ekstra å løpe i forhold til de selskapene de konkurrerer med f.eks. i utlandet. Jeg viser også til det representanten Horne fra Fremskrittspartiet tok opp i forhold til de forslag vi har fremmet og fått nedstemt tidligere, og til de forslagene som har ligget i finanskomiteen til behandling en stund med hensyn til å sikre små og mellomstore bedrifter bedre konkurransevilkår i form av bl.a. bedre selskapsrettslig regelverk. Jeg tar herved opp de forslag som Høyre står alene om. R u n e J . S k j æ l a a e n hadde her overtatt presidentplassen. Presidenten: Representanten André Oktay Dahl har tatt opp de forslagene han refererte til. Det blir replikkordskifte. Ingrid Heggø (A) [12:37:33]: I merknadene til leiar­ lønningar stiller Høgre seg tvilande til om lovfesting ved erklæring og fastsetjing av lønn, fallskjermar og liknande gjev ein reell endra rettstilstand. De viser vidare til at de har merka dykk at enkelte høyringsinstansar har peikt på at slike frivillige ordningar under visse føresetnader vil vera eit betre og sterkare verktøy, då det vil gje større flek­ sibilitet enn lova gjev. De viser vidare til at dette kan bidra til å betra lønnsnivået fordi det vert meir openheit og inn­ syn. Ikkje eit einaste plussargument har de kome med for den lovendringa som de faktisk kjem til å stemma for. Spørsmålet mitt er: Har Høgre her bøygd seg for media sitt enorme fokus på leiarlønningar av frykt for å stå alei­ ne når veljarane heilt rett peiker på det urimelege i astro­ nomisk lønn og bonusordning? Eller ser vi eit utslag av følgjande visdomsord: Oppegåande folk veit når dei skal liggja lågt. André Oktay Dahl (H) [12:38:32]: Svaret på det så­ kalte spørsmålet er nei. Jeg registrerer at enkelte har be­ hov for å overselge denne saken i media. Høyre i regjering tok initiativ og stod for det man faktisk har fremlagt i dag. Det er ingen uenighet, og vi stemmer altså for. Ellers viser jeg til mitt innlegg hvor jeg sier at opsjons­ programmer ikke er faglig godt begrunnet. Vi er med på flertallsmerknader, som jeg regner med at også represen­ tanten Heggø har lest. Men jeg synes det er greit å få med i en innstilling om aksjeloven at det faktisk ikke er sånn at all sunn fornuft og moral sitter mellom disse fire vegger -- ja, nå er det ikke fire vegger her, men, i denne sal -- og at det faktisk er sånn at veldig mye av det som tas opp, allerede er etablert som standard for næringslivet i dag. Vi stemmer for og synes det er fornuftig at vi får denne typen regulering. Men samtidig skal man ikke tro at bare man vedtar denne typen regulering, så blir det praksis umiddelbart. Jeg avventer også retningslinjene som kom­ mer i eierskapsmeldingen fra Regjeringen. Anne Marit Bjørnflaten (A) [12:39:41]: 40 pst.­reg­ elen ble foreslått av Høyre i regjering. Nå vil partiet plut­ selig ikke innføre denne regelen hvis det får konsekvenser for selskapene som de ikke kan betale seg ut av. Høyre ønsker primært mulkt istedenfor tvangsoppløs­ ning. Kan representanten Dahl i så fall fortelle hva størrel­ sen på mulkten skal være? Jeg har også et spørsmål til: Subsidiært ønsker Høyre en dispensasjonsordning. Hvorfor vurderte ikke Høyre dette da dere satt i regjering, før forslaget om 40 pst. var fremmet? André Oktay Dahl (H) [12:40:15]: Når det gjelder hva Høyre sa og gjorde i regjering, husker vi det veldig godt -- i motsetning til enkelte som har behov for kreativ historieskriving f.eks. når det gjelder opsjonsprogrammer. Regjeringen Stoltenberg privatiserte altså Telenor, gikk inn for børsnotering -- og ble veldig overrasket etterpå, da verdien steg. Da kan man ikke ha hatt veldig stor tiltro til at selskapet hadde særlig stor fremtid, og at det ville inne­ bære en verdiøkning. Når det gjelder kvinners deltakelse i styrer, tror jeg fak­ tisk at norske bedrifter etter hvert har fått med seg at kvin­ ner utgjør majoriteten av høyere utdannende mennesker i dette landet. Det kommer til å gi seg utslag i hvor mange kvinner som sitter i styrene. Når det gjelder sanksjonsmidlene som dette handler om, vet vi hva vi gjorde i regjering. Dette er et alternativt sanksjonsmiddel, og jeg regner også med at en represen­ tant fra et regjeringsparti har forståelse for at man ikke står her og kommer med konkrete summer når det gjelder tvangsmulkt. Vi stoler såpass mye på det enorme utred­ ningsapparatet og på den intelligensen som finnes i regje­ ringskontorene og i regjeringsfraksjonen her på Stortin­ get, at man eventuelt greier å utrede det forslaget med adekvate løsninger i forhold til hva som er vanlig praksis ved tvangsmulkt. Presidenten: Ingen flere har bedt om ordet til replikk. Olav Gunnar Ballo (SV) [12:41:39]: Saksordføreren, Ingrid Heggø, har på en god og fyllestgjørende måte rede­ gjort for flertallets syn. SV er en del av det flertallet, så jeg skal ikke repetere en rekke enkeltpunkter her. Men det er noe jeg har lyst til å trekke fram. Det ene er styresammensetningen med krav til kjønnsrepresentasjon og videreføring av det. Jeg har lyst til å trekke fram at det nettopp var Høyre, ved næringsminister Ansgar Gabriel­ 2006 70 23. nov. -- Endringar i aksjelovgivinga o.a. sen, som tok initiativet til at man skulle få en kjønnsmes­ sig mest mulig lik representasjon, og at det nok på mange hold vakte sterke reaksjoner den gang. Etterpå har vi like­ vel sett at utviklingen nettopp har stimulert til en mye bedre kjønnsmessig fordeling i styrene. Det synliggjør den veldig store avstanden som er blant opposisjonsparti­ ene på dette området, særlig mellom Høyre og Frem­ skrittspartiet, og hvor ulik tilnærmingen er. At det er nødvendig med den typen tiltak, er denne sa­ len et godt eksempel på. Vi lever i et land der man inntil for bare 100 år siden, utrolig nok, ikke hadde alminnelig stemmerett for kvinner. Det er klart at hvis man i forlen­ gelsen av det innlegget Solveig Horne holdt skulle legge til grunn at ting ordner seg av seg selv, at man ikke trenger å regulere dem, hadde man kanskje fortsatt vært i den situasjonen at det ikke hadde vært stemmerett for kvinner i Norge. At et så bredt flertall er innforstått med den typen ordninger, synes jeg det er grunn til å berømme. Jeg ser at Høyre gjennom to mindretallsforslag har en annen tilnærming. Jeg velger ikke å legge så stor vekt på det som på den overordnede intensjonen om at man over tid skal ha styrer rundt omkring i norske aksjeselskap, der begge kjønn er rimelig likelig fordelt. Det tror jeg er tjen­ lig, fordi det er forskjell mellom kjønnene i måten å tenke på -- det har det alltid vært, og det vil det nok fortsette å være -- men ved at begge kjønn er godt representert, kom­ mer man i sum bedre ut. Vi ser at gjennom bestemmelser knyttet til fastsettel­ se av lønn og godtgjørelse til ledende ansatte, legges det føringer der man er nødt til å offentliggjøre og beskrive hvordan lønnen fastsettes, og premissene for ulike andre ytelser -- naturalytelser, bonuser, tildeling av aksjer, teg­ ningsretter, opsjoner og andre former for godtgjørelse. Det er viktig. Vi har nå sett gjennom de siste ukene på nytt og på nytt hvordan det dukker opp saker i ulike sel­ skaper der man til dels har helt urimelige bonusordnin­ ger. Det er gjennom offentlighetens innsikt i den typen ordninger at man kan gjøre noe -- ta ned ordningene, få på plass ordninger som kan forsvares og som ikke holdes skjult. Derfor er det viktig med den typen innsikt, ikke bare for generalforsamlingen som sådan, men også for dem som skal presentere dette for offentligheten, nemlig media. Det er et veldig viktig element knyttet til aksjelo­ ven. SV har også vært opptatt av at vi skal bekjempe kon­ sekvensene av personlige konkurser i forhold til at noen sliter med personlig gjeld som de ikke klarer å betjene. Vi har hatt forslag inne i forhold til hvordan det kunne vært løst. Vi er glad for at Regjeringen nå jobber bredt og i ulike departementer for å løse problemer knyttet til gjeldsofre, selv om man har valgt en noe annen tilnær­ ming enn et forslag som SV opprinnelig kom med. Vi ser fram til at man nettopp når det gjelder gjeldsordningen, kan bidra til at færre havner i en fattigdomsfelle som de aldri kommer ut av, og vil forfølge videre de tiltakene som Regjeringen selv har skissert, og som er gjengitt her i innstillingen. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Solveig Horne (FrP) [12:45:54]: Jeg opplever at re­ presentanten Ballo har stor bekymring for kjønnsrepre­ sentasjonen i styrer. Det som skjer i dag, er at når Norge har disse særreglene, omdanner ASA­selskap seg til SE­ selskap og flytter hovedkontorene sine ut av Norge. Er ikke representanten Ballo bekymret for at selskapene flyt­ ter ut av landet? Så vil jeg spørre representanten Ballo: Er det kjønn eller kvalifikasjoner som skal være avgjørende for repre­ sentasjon i et styre? Olav Gunnar Ballo (SV) [12:46:29]: Norge har vært et foregangsland på en rekke områder, ikke minst når det gjelder å ivareta likeverd mellom kjønnene. Det er bare å trekke fram Gro Harlem Brundtland som kvinnelig stats­ minister, og hvor få land i verden som på det tidspunktet hadde kvinnelig overhode. Det var vel stort sett bare Sri Lanka med Sirimavo Bandaranaike i sin tid. Dette kommer ikke av seg selv. En rekke beretninger fra kvinner som har vært i ledende posisjoner, og vært tid­ lig i ledende posisjoner, synliggjør det. Jeg synes det er veldig bra at Fremskrittspartiet har fått en kvinnelig leder. Det er fint at Solveig Horne på vegne av Fremskrittspar­ tiet sitter på Stortinget. Men jeg er overrasket, og det må føles som en tvangstrøye for kvinnelige enkeltrepresen­ tanter fra Fremskrittspartiet, over en politikk som ligger så langt tilbake i tid. Jeg er helt sikker på at representanten Solveig Horne i sitt lønnkammer er klar over konsekven­ sene av en slik politikk, selv om man påtvinges å innta andre holdninger til det i denne sal. SV har tro på at vi skal skape likestilling i dette samfunnet med denne typen akti­ ve tiltak, i forhold til aksjeloven. André Oktay Dahl (H) [12:47:48]: Jeg ber om å få en konkretisering av hvorfor etableringen av en selskaps­ og næringsrettskommisjon vil være veldig ressurskreven­ de -- som er tatt opp under debatten -- og på hvilken måte disse ressurskrevende innsatsene vil oppveie fordelene ved å få et kontinuerlig oppdatert regelverk som skaper økt vekst i den enkelte bedrift, som de selv etterspør. Olav Gunnar Ballo (SV) [12:48:12]: Jeg aksepterer den vurderingen som er gjort fra Regjeringen i forhold til motforestillinger her, og har ikke noe behov for å utdype det ytterligere. Jan Arild Ellingsen (FrP) [12:48:33]: Jeg skal gjøre det enkelt for representanten Ballo og spør om følgende: Er det kvalitet eller kjønn som skal være avgjørende for egnetheten til en kandidat til et styre? Olav Gunnar Ballo (SV) [12:48:41]: Jeg tror at kjønn er en kvalitet. Det at man har kvinner i styrer, er en kvali­ tet i seg selv. Jeg vil som mann på en rekke områder ikke kunne ivareta det perspektivet som kvinner ivaretar. Der­ for er det en god del styrer jeg ikke bør sitte i -- det bør være kvinner som sitter i dem. Hvis man ikke er opptatt av det perspektivet, vil det være en rekke forhold i det norske samfunnet som ikke blir ivaretatt. Ta situasjonen i 23. nov. -- Endringar i aksjelovgivinga o.a. 71 2006 norske hjem, hvor man møysommelig og over lang tid etter hvert har klart å få til en bedre kjønnsmessig forde­ ling for å ta ansvaret. Ta rollefordelingen i forhold til barn, som kvinner tradisjonelt har måttet ta hånd om, hvor menn i veldig liten grad har stilt opp. Vi ser nå hvordan vi klarer å skape bedre fordeling, bl.a. med uttak av svanger­ skapspermisjon og fødselspermisjon etter nedkomsten. Uten at man legger føringer for den typen ordninger, vil vi se at hovedbelastningen blir på kvinner. Derfor er det en kvalitet i seg selv når vi skaper ordninger som over tid virker utjevnende mellom kjønnene. Jeg er glad for den nysgjerrigheten som kommer til ut­ trykk fra Fremskrittspartiets side i denne sal i dag. Man begynner å lukte på de ordningene i det partiet også. Presidenten: Replikkordskiftet er over. Lars Peder Brekk (Sp) [12:50:25]: Senterpartiet har ingen representanter i justiskomiteen, men som medlem av næringskomiteen ønsker jeg å gi uttrykk for en del synspunkter på denne viktige saken. Allmennaksjeloven og aksjeloven danner grunnvoll og ramme for organisering og drift av en stor del av nærings­ virksomheten vår. Det er avgjørende for vår verdiskaping at vi har en selskapsrettslovgivning som er moderne og tilpasset de næringsdrivendes behov. Samtidig må det tas hensyn til andre interessenter som kreditorer og ansatte. Regelverket må ta hensyn til endringer i næringslivets struktur og i internasjonale forhold. Regelverket må være dekkende uten å være for komplisert. Ved forrige hovedgjennomgang var Stortinget særlig opptatt av at lovene måtte tilpasses vår selskapsstruktur med en overvekt av små og bitte små selskaper. Resultatet ble da også to lover, én for de vanlige og én for de aller største. Man bad om en etterkontroll etter fem år fordi man var urolig for at forenklingsarbeidet ikke var gått langt nok. Jeg har en følelse av at hverdagserfaringene til den store mengden av småbedrifter kanskje ikke er nok hensyntatt i denne gjennomgangen heller. Det er et tyde­ lig tegn på det når det i løpet av en kort periode er regist­ rert 18 000 selskap som norskregistrert utenlandsk fore­ tak, og dette ikke er et hovedanliggende i utredningen. Blant flere årsaker til å velge denne selskapsformen er en oppfatning av at aksjeloven er for omstendelig, og at den oppstiller for mange formelle krav og plikter til de små og mellomstore. Komiteen har pekt på at tiltak mot videre vekst av NUF­selskap må utredes. I det arbeidet trengs aktiv med­ virkning fra dem som regelverket retter seg mot, og deres rådgivere. Senterpartiet mener derfor det er god grunn til å få utredet forslaget som NHO la fram i komiteens hø­ ring, om å opprette en selskapsrettkommisjon. Norges Autoriserte Regnskapsføreres Forening kom i høringene med forslag om å nedsette et utvalg for å for­ enkle og skrive om aksjeloven tilpasset de minste foreta­ kene. Konkret foreslo NARF at reglene som angår de van­ lige, rutinemessige forhold i mindre selskap, skal settes først i loven. Senterpartiet forventer at de viktige hensyn som ligger bak disse forslag, blir tatt på alvor. Uavhengig av arbeidsmåte ønsker Senterpartiet at hensynet til økt verdiskaping og enklere hverdag for gründere skal vekt­ legges langt mer i slikt lovarbeid. Når dette er sagt: Jeg setter pris på de endringer til det bedre som ligger i lovproposisjonen og i komiteens inn­ stilling. Overgang fra tre til fire måneders intervall for rapporter fra daglig leder til styret er bra, likeså at rappor­ ter til styret kan sløyfes i de aller minste selskap som ikke har daglig leder. Skjerpede regler om gjennomføring av mindretallsvedtak om gransking av styre og ledelse er også bra. Det vil bidra til tillit. Det er positivt at det nå er enighet om at revisjonsplik­ ten må endres slik at de minste selskapene kan slippe, li­ keså at det skal arbeides for enklere rapportering til regn­ skapsregisteret og til aksjeregisteret. Senterpartiet er opp­ tatt av at disse forenklingene blir en realitet, og at det skjer så raskt som mulig. Et hovedtema i lovrevisjonen er å øke eiernes innflytel­ se over nivået på lønninger og annen godtgjørelse. Det er på høg tid at det nå blir lovbestemt at retningslinjer for dette skal fastsettes av styret og behandles skikkelig på generalforsamlingen. Avtaler om opsjoner og andre ak­ sjekursavhengige godtgjørelser må godkjennes før de inn­ gås. Dette er et viktig framskritt. Men jeg er også bekym­ ret etter den nye debatten vi har hatt i den siste tiden, først og fremst over den store avstand som er mellom det som kan kalles en liten elite i næringslivet, og vanlige folks oppfatning. Denne avgrunn i holdninger er skadelig for vår verdiskaping og skadelig for holdningen til norske selskaper. Derfor trengs ytterligere debatt og kanskje yt­ terligere rammer for lederlønninger i framtiden. I første omgang må vi få på plass gode kjøreregler som staten skal følge i sitt eierskap når det gjelder lederlønner, opsjoner, bonuser, etterlønn og pensjonsavtaler. Alle de inngåtte avtalene er et problem. Men jeg har lyst til å si at det er klokt ikke å bryte inngåtte avtaler. Det er også klokt å vurdere avtalene på nytt når utslagene blir annerledes enn forutsatt. Det var f.eks. klokt av Harald Norvik og bra for Statoil at han sa fra seg sin gullkantede pensjonsavtale da han måtte fratre. Senterpartiet har etterlyst en utredning om en ordning som bedre sikrer småaksjonærer mot å bli svindlet, og derved letter tilgangen på risikokapital til næringslivet. En slik tilsynsordning med sanksjonsmuligheter er omtalt i flere innstillinger fra Stortinget. I proposisjonen er utredet et tilsyn med et langt snevrere siktemål. Det vises til at Justisdepartementet ikke har ansvar for forhold på aksje­ markedet. Jeg har lyst til å si at det er synd at det er så tette skott mellom departement som sammen forvalter de lover som påvirker vår evne til verdiskaping. I våre naboland er slike tilsynsordninger for lengst på plass. Jeg er glad for at det i innstillingen er en viss åpenhet om at et aksjemar­ kedstilsyn blir videre utredet. Odd Einar Dørum (V) [12:55:37]: Først en selvkri­ tisk tilståelse: Når man har vært justisminister i fem år, fø­ ler man at det er mange områder der man ser lyset, i hvert fall sitt eget lys. Men det området hvor jeg egentlig følte at jeg kom til kort, er det området som behandles i dag. 2006 72 23. nov. -- Endringar i aksjelovgivinga o.a. Jeg er personlig ikke overbevist om at norsk juridisk lov­ givning og spilleregler når det gjelder små og mellomsto­ re bedrifter, er slik de bør være. Men jeg tar konsekvensen av det i den forstand at jeg kommer til å stemme for den lovendringen som foreslås her i dag, og ser på det som en justering i forhold til den eksisterende status quo. Grunnen til at jeg snakker på denne måten, er at jeg slett ikke er sikker på at vi har det rette rammeverket for innovasjon og små og mellomstore bedrifter i deres dag­ lige virke, og den generelle historisk og juridisk anrettede tenkning på dette området. Jeg er klar over at det er veldig krevende å utfordre den rådende juridiske tenkning på den måten. Det er en stor prosess, men jeg har tenkt å angripe det i en annen sammenheng i Stortinget gjennom en næ­ ringsrettet tilnærming, ved nettopp å ta utgangspunkt i det. Jeg deler mange av de bekymringene som represen­ tanten Lars Peder Brekk gav uttrykk for på dette området. Det betyr også i praksis at jeg i dag kommer til å stemme for forslaget fra Høyre og Fremskrittspartiet om en egen kommisjon. Jeg oppfatter at det i hvert fall er en arbeids­ form og en tilnærming som gjør at man kan se dette mer helhetlig. Jusen skal jo være konsekvensorientert i hele sin lo­ gikk, og den er også konsekvensjustert i forhold til sin egen historie. Men det min undring går på, er forankrin­ gen i historien og den juridiske tradisjon i Norge. Jeg er slett ikke overbevist om at den er god nok og rett nok med tanke på at vi nå har en globalisert økonomi, og at vi samtidig i den økonomien ønsker å sikre små og mel­ lomstore bedrifter innovasjonskraft. Jeg synes forslaget om en selskaps­ og næringsrettskommisjon er et kon­ struktivt forslag for nettopp å kunne se på dette i et bre­ dere perspektiv. Jeg har også merket meg at departementet på en ærlig måte gjør rede for hvorfor f.eks. et virkemiddel som et ak­ sjetilsyn ikke er ansett som aktuelt i denne sammenheng, med den tilnærming som finnes her. Det kan jeg på mange måter forstå, men jeg er glad for at både flertallet og min­ dretallet i komiteen er åpne for at dette faktisk kan være et virkemiddel, men man ser det i en større sammenheng og med en klarere næringsrettet vinkling på forholdet. Det er også et spørsmål som jeg vil komme tilbake til, for det er veldig viktig at vi i en markedsøkonomi har de spille­ reglene som gjør at markedet også fungerer bra for de minste. Veldig mye av tradisjonen i vår juridiske tenkning på selskapssiden springer ut fra en tidsperiode hvor vi i Norge kanskje var mer planøkonomisk orientert i hodet enn det vi er i dag. Jeg skal i alle fall bevilge meg den yd­ mykhet at jeg startet med selvkritikken, for jeg skylder ikke på andre enn meg selv når det ikke blir resultater av det. Derfor ligger også initiativet både hos meg og Venstre og andre partier, når vi eventuelt vil fremme andre forslag. Så er det to andre debatter som eksisterer her. Når det gjelder den ene debatten, vil jeg bare tørt si at for 20 år si­ den konstaterte gruppen Scenarier 2000 at Norges vik­ tigste konkurransefortrinn innen OECD­området var gruppen av høyt kvalifiserte, utdannede kvinner. Men så tilføyde man tørt: Men vi er ikke spesielt gode organisa­ torisk til å utnytte det. Jeg tror den erkjennelsen er helt rett. Det er en erkjen­ nelse som også seig på regjeringen Bondevik II i forbin­ delse med lovregler som skulle sikre at man fikk en god rekruttering av kompetente kvinner inn i styrende organer og aksjeselskaper. Jeg er enig med flertallet her i dag i at man har kommet viktige skritt framover, og er også enig i de observasjoner som representanten Ballo gjorde, og som jeg synes det var klokt og generøst av ham å uttrykke på den måten han gjorde, at dette er kommet riktig i gang. Men Venstre vil på disse punkter selvfølgelig stemme for de forslag som er framlagt av flertallet og av Regjeringen. Så er det et annet forslag som har fått en viss omtale -- og som jeg selv hadde ansvaret for å sende ut i sin tid -- og det gjelder å styrke eiersiden i aksjeselskaper med hen­ syn til hvordan ledelsen og styrene opptrer. Grunnen til at vi har dette, er jo rett og slett at vi av og til kan sitte og lure på om det blir litt for tette forhold mellom administrasjon, styre og ledelse. Vi må jo ha som formål i et system hvor vi har børsnoterte selskaper, at eierne skal telle. Spille­ reglene som foreslås innført her, er jo i realiteten en styr­ king av markedet og av eiermakten. Det er det jo ingen ue­ nighet om, men jeg synes det er viktig å markere akkurat det standpunktet. Det trengs, og vi har vel hatt eksempler de senere årene på at det i slike sammenhenger er godt med det som «på nynorsk» heter «transparency», for da kan vi kontrollere hverandre. Med disse kommentarer kommer Venstre til å stemme for innstillingen, men vi kommer til å stemme for forsla­ get fra Høyre og Fremskrittspartiet om en egen kommi­ sjon. Statsråd Knut Storberget [13:01:10]: Selskapsret­ ten er i stadig utvikling. Siden aksjeloven og allmenn­ aksjeloven ble vedtatt i 1997 -- forholdsvis nye lover med andre ord -- er det foretatt flere endringer i disse lovene, og vi må også forvente nye lovprosjekter framover. Noen av de innspill som er kommet i salen i dag, er verdt å lytte til, og man vil ikke utelukke at det vil komme ytterligere endringer i framtiden. Det er likevel en milepæl at vi med Odelstingets behandling i dag fullfører en viktig etterkon­ troll av aksjelovene. På bakgrunn av innspill fra brukerne har vi fått lokalisert problemområder i de to lovene, og de lovvedtak som foreslås i komiteinnstillingen, vil innebæ­ re praktisk viktige forbedringer. Av andre lovendringer som foreslås, vil jeg særlig framheve forslaget om nye saksbehandlingsregler for le­ derlønnsfastsettelsen i allmennaksjeselskaper -- altså sel­ skaper også utover de børsnoterte. Både komiteinnstillin­ gen og mediedebatten i den siste tiden har vist at det er bred støtte til dette forslaget, og det er viktig og gledelig. De nye reglene vil gi eierne et redskap til å hindre at det utvikler seg grådighetskulturer der ledelsen gis lønnsord­ ninger som folk flest oppfatter som helt urimelige, og som heller ikke tjener selskapenes interesser, og -- jeg vil til­ føye -- som i mange tilfeller heller ikke reflekterer innsat­ sen i de respektive selskaper. Lovforslaget dreier seg likevel ikke først og fremst om å stanse urimelige opsjoner og andre liknende ordninger. Et hovedformål med lovforslaget er å sørge for større ak­ 23. nov. -- Endringar i aksjelovgivinga o.a. 73 2006 sjonærinnflytelse -- som representanten Dørum bl.a. var inne på -- og bedre innsyn i prosessene rundt lederlønns­ fastsettelsen. På den måten kan man oppnå mer langsikti­ ge og prinsipielle vurderinger av lederlønnspolitikken i selskapene. Et annet viktig formål er økt åpenhet i sam­ funnet om lederlønningene, ikke bare for å skape debatt om uheldige ordninger, men også for å skape økt innsikt i hva som er gode ordninger. Hva slags lønn og godtgjørel­ sesordninger lederne bør ha, må det være opp til aksjeei­ erne og styrene å vurdere. Det kan jo ikke reguleres i lo­ ven. Utviklingen av «beste praksis»­prinsipper -- som i Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse -- har en klar nytteverdi, men etter mitt syn kan de ikke erstatte lovgivning på dette punktet. Lovforslaget Odelstinget har til behandling i dag, går betydelig lenger enn anbefalinge­ ne i Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse. Jeg vil særlig nevne det forhold at generalforsamlingen etter lovforslaget må godkjenne retningslinjene for opsjo­ ner og liknende ordninger, at det innføres en plikt for sty­ ret til å redegjøre hvert år for lederlønnspolitikken som har vært ført, og for virkningene av alle former for til­ leggsytelser som har vært avtalt, og at denne redegjørel­ sen skal være offentlig. En annen viktig sak er kjønnsrepresentasjon i styrer. Det er god næringspolitikk å sørge for at eierne henter fram de meste kompetente personene fra begge kjønn, ikke bare fra det ene. Debatten om kjønn eller kompetanse som har versert i replikkordskifter tidligere i dag, blir jo på mange måter en avsporing. Vi vet alle at det som er ut­ fordringen, er først og fremst at det fins mye kompetanse hos begge kjønn, og det er et problem at man ikke utnytter den kompetansen som fins hos kvinner. Dette forslaget vil etter mitt skjønn nettopp bidra til at man får løftet kompe­ tansen som disse selskapene, og for så vidt også forret­ ningsverdenen, trenger, og som forretningsverdenen vil dra nytte av. Det vil ikke skape noe grunnlag for at selska­ per som måtte finne seg i å underlegge seg slike ordnin­ ger, ikke blir her i landet og ser at det faktisk er en farbar vei. Jeg mener at politikken i Norge -- etter at vi har fått stadig sterkere kvinnelige innslag -- nettopp er blitt styr­ ket. Det samme vil skje i forretningsverdenen. Dette øker kompetansenivået og mangfoldet, og begge deler er viktig for gode resultater. I 2002 var kvinneandelen i styrene i allmennaksjeselskapene 5,4 pst. Den 1. juli i år var ande­ len 21,4 pst. Andelen i de 100 største selskapene er på 30 pst. Det er ingen tvil om at årsaken til økningen er den nye loven og debatten rundt den nye loven. Slik jeg ser det, tar Fremskrittspartiet i innstillingen til orde for et tilbakeskritt på dette punktet, ved at man vil oppheve hele loven. Fremskrittspartiet viser bl.a. til NHOs uttalelser i 2003 -- før loven ble vedtatt -- om at man fryktet at slike regler kunne virke negativt på aksjemarke­ dene og innebære en vesentlig ulempe for norske bedrif­ ter. Nå i 2006, tre år senere, kan vi trygt slå fast at disse bekymringene åpenbart ikke har slått til. Saken har også fått betydelig positiv oppmerksomhet fra utlandet. Mange ser det samme som et bredt flertall i Stortinget så i 2003, nemlig at styrevalgene fortsatt er preget av tradisjoner og holdninger der menn kvoterer menn og ikke finner fram til de dyktigste fra begge kjønn. Det er slike mekanismer vi vil til livs. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Jan Arild Ellingsen (FrP) [13:06:28]: Jeg ønsker å henlede oppmerksomheten på en merknad som flertalls­ konstellasjonen har beskrevet i innstillingen, hvor de bl.a. uttaler: «Dette fleirtalet» -- medlemmene fra Arbeiderpar­ tiet og SV -- «viser til at Regjeringa arbeider med tiltak som tek sikte på å hjelpe vanskelegstilte gjeldsoffer, også når det er skatte­ og avgiftskrav som er hovudår­ sak til gjeldsproblema.» Betyr dette en dreining i skatte­ og avgiftspolitikken til den nye rød­grønne regjeringen? Det er jo et faktum at skatter og avgifter har vært et viktig tema når det gjelder å finansiere fellesgoder -- i hvert fall har det vært et mantra før. Selv om statsråden fremmet et forslag om redusert rettsgebyr -- som han skal ha honnør for -- tar man vel igjen det ved bl.a. å øke matmomsen. Så min utfordring til statsråden er: Kan vi nå forvente et regimeskifte når det gjelder skatter og avgifter her i landet? Statsråd Knut Storberget [13:07:19]: Det er allere­ de innført et regimeskifte. De endringer som kom i forsla­ get til statsbudsjett for neste år, viser jo en veldig klar og tydelig kurs i forhold til dette. Når man reduserer tvangs­ gebyrene overfor dem som er verst stilt -- de som står i tvangsforretning, utleggsforretning, utkastelse eller dess­ like, og som betaler betydelige utgifter i forbindelse med slike tvangsgebyr -- med nærmere 250 mill. kr, som bl.a. innebærer sletting av viktige gebyrer, ja, da kan ikke jeg se det som annet enn et skikkelig krafttak fra Regjeringas side. Og at man legger om skattepolitikken i den retning at man beskatter mindre de som tjener minst, og beskatter de som tjener mest, mer, er nettopp til gode for dem som havner i gjeldsordning. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk. Sigvald Oppebøen Hansen (A) [13:08:36]: I det sis­ te har me opplevd ein brei samfunnsdebatt om fastsetjing av leiarløner og opsjonsavtaler. Det er mange som meiner at det no er på tide med ei lov som tek for seg grunnleg­ gjande prinsipp, og som er eit uttrykk for samfunnets krav og verdiar omkring desse spørsmåla. Gjennom denne lova legg Regjeringa på plass viktige verktøy for eigarstyring. Regjeringa har prisverdig nok teke initiativ til å foreslå ein ny paragraf i allmennaksjelo­ va med krav om at styret skal utarbeide ei erklæring som skal innehalde retningsliner for fastsetjing av løn og godt­ gjering for selskapet si leiing, og at dette skal godkjennast av generalforsamlinga. Eg registrerer at ordninga også skal gjelde aksje­ og aksjeverdibaserte godtgjeringar. Dette er i korte trekk dei viktigaste endringane som gjeld leiarløner og opsjonar. Det er viktig at det heretter blir full openheit om slike spørsmål, og at generalforsam­ 2006 74 23. nov. -- Endringar i aksjelovgivinga o.a. linga, altså dei som er eigarar, må godkjenne desse på fø­ rehand. Styrken i desse endringane er at det er full tverr­ politisk semje omkring desse spørsmåla. I dag opplever me at norsk næringsliv i all hovudsak går godt. Det er gode tider. Det er låg rente. Høge oljepri­ sar og vekst i eksportnæringane medverkar til store over­ skot i mange selskap. Mange spør seg så om det er behov for å gjere kursendringar for norsk næringsliv. Ja, det kan sjølvsagt diskuterast, men eitt område der det er behov for å gjere noko, er området leiarløner og opsjonar. Det er heilt urimeleg at enkelte leiarar skal kunne gjere seg rike berre fordi aksjekursen stig på grunn av at oljeprisen stig. Det er heller ikkje rimeleg at enkelte leiarar, og berre lei­ arane, kan sko seg på gode opsjonsavtaler fordi arbeids­ stokken står på og gjer ein god jobb for bedrifta. Derfor er det så viktig no at Regjeringa gjev aksjonærane eit verke­ middel til å gripe inn gjennom denne endringa av aksjelo­ va. Det har som sagt vore mykje snakk om opsjonar i det siste. Den mest utrulege påstanden må vere at mogleghei­ ta for opsjonar medverkar til at leiarane gjer ein betre jobb. Det må vere ein myte at opsjonar er årsak til auka verdiskaping i bedriftene. Slike påstandar finst det ikke vitskapleg belegg for. Bruk av opsjonar er unødvendig og kan på grunn av urimeleg utslag faktisk verke mot sitt fø­ remål som motivasjonsfaktor. Eg er glad for at Regjeringa no gjennom si varsla ei­ garskapsmelding klargjer at staten gjennom sin eigarinn­ flytelse seier nei til bruk av opsjonsbaserte incentivpakker for leiarar i bedrifter som staten er eigar i. Så vil kanskje andre eigarar ha andre meiningar, men det vil det da altså vere opp til generalforsamlinga å bestemme. Men dersom staten går i framkant med gode eksempel, vil kanskje det ha stor signalverknad også for andre selskap på Oslo Børs. Debatten om leiarløner og opsjonar illustrerer kor vik­ tig det er at selskapa som staten er eigar i, viser samfunns­ ansvar. Statlege selskap er ein del av eit samfunn som for­ ventar at selskapa viser ansvar. Eg forventar at alle sel­ skap tek samfunnsansvar, uavhengig av om dei er åtte av private eller offentlige aktørar. Derfor er det så viktig at staten som eigar er leiande i arbeidet med dette. Eg er glad for at Odelstinget i dag tverrpolitisk sluttar seg til Regjeringa sitt forslag om nye sakshandsamings­ reglar for leiarlønsfastsetjing i allmennaksjeselskap. Det gjev større openheit og større aksjonærinnflytelse rundt leiarlønsfastsetjinga. Og ikkje minst bør det vere i tråd med prinsippa om god eigarstyring og selskapsleiing at styret utarbeider retningsliner for leiarlønsfastsetjingar, som i neste omgang blir drøfta på generalforsamlinga. Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter. Hans Olav Syversen (KrF) [13:14:00]: Saksordfø­ reren har særdeles grundig gått gjennom innstillingen. Vi fra Kristelig Folkepartis side slutter oss til innstillingen fra komiteen. Jeg skal begrense meg til å kommentere noen av de foreslåtte endringene. For å fortsette der siste taler slapp: Når det gjelder nye saksbehandlingsregler for fastsettelse av lønn og godtgjø­ relse til daglig leder og andre ledende ansatte i allmenn­ aksjeselskaper, støtter vi også der selvfølgelig det forelig­ gende forslaget. Samtidig synes jeg kanskje debatten får litt preg av at det er først med dette vi kunne gjøre noe med opsjonsordningen. Det er faktisk ikke tilfellet. Selv med dagens regelverk er det slik at dersom en opsjonsord­ ning skal kunne vedtas, må generalforsamlingen i selska­ pet først ha satt til side aksjer som kan brukes til dette for­ målet. Så i de selskaper hvor staten har flertallet, kunne man benyttet anledningen til ikke å sette av aksjer til den type ordninger, og dermed hatt en hånd på rattet i forhold til det som nå fordømmes -- fra høyre til venstre, for så vidt -- som urimelige ordninger. Så her er det faktisk flere enn en regjering som kunne feie for sin egen dør. Det har kommet veldig lite fram i debatten, men materielt sett kunne staten, dersom dette var maktpåliggende, utøvd sin eiermakt for å hindre flere av de opsjonsordningene som vi har sett den siste tiden. Men med forslaget er det helt klart at det skal vedtas av generalforsamlingen, og da blir det i hvert fall enda tydeligere ansvarsforhold. Den andre lovendringen som jeg har lyst til å kommen­ tere, er spørsmålet når det gjelder å gripe inn overfor ved­ tak om tvangsoppløsning. Det er selvfølgelig i debatten særlig knyttet til spørsmålet om kjønnsrepresentasjon. I den debatten har det nærmest vært slik at man hadde inn­ trykk av at det skulle være særlige regler hvis man brøt én regel i aksjeloven, kjønnsbestemmelsen. Alle andre regler skulle altså ha ett sanksjonssystem, og så skulle man ha et særskilt sanksjonssystem hvis man brøt reglene knyttet til kjønnsrepresentasjon -- underforstått at det var ikke så far­ lig omman brøt den type regler. Derfor er vi enig i den all­ menne unntakshjemmelen som foreslås, og den støtter vi. Vi er i grunnen lei oss for at Høyre her trekker seg fra det vi var enige om i Bondevik II­regjeringen. Gunvor Eldegard (A) [13:17:32]: I dag handsamar me fleire viktige endringar i aksjelova og allmennaksjelo­ va, m.a. retningslinjer for fastsetjing av leiarløn, opsjonar og etterløn. Dette er jo eit veldig aktuelt tema om dagen, og i den siste tida har det vore store diskusjonar om op­ sjonsfestar i media. Eg vil seia at eg er veldig fornøgd med at Regjeringa og komiteen no tek grep og går inn for nye retningslinjer for fastsetjing av løn. Dette gir eigaren, gjennom general­ forsamlinga, høve til å påverka og godkjenna løn og godt­ gjeringar i selskapa som dei eig. Det som forundrar meg, er at kvar gong det er snakk om opsjonsfestar og slike saker som me har sett den siste tida, så kjem det ein ellen annan «forståsegpåar» og fortel at her i landet tener toppleiarane altfor lite. Dei hevdar vi­ dare at om me ikkje gir dei fleire gullkanta avtalar, for­ svinn dei til utlandet. Då lurer eg på: Har dei ikkje skjønt at det i dag faktisk er mangel på fagfolk? Det er fagfolk som kan «shoppa» jobbtilbod rundt omkring no. Desse same fagfolka vil til våren igjen verta bedne om å syna so­ lidaritet og ikkje krevja for høge løningar, slik at ikkje in­ flasjon og kronekurs flyg til vers. Då synest eg det er vik­ 23. nov. -- Endringar i aksjelovgivinga o.a. 75 2006 tig at dei kan ha tillit til leiing og styre i bedriftene der dei vel å arbeida. Eg synest det er bekymringsfullt at enkelte nærings­ livsleiarar ikkje ser ut til å forstå kritikken både frå politi­ karar og frå folk flest. Enkelte åtvarar politikarane mot å blanda seg for mykje inn. Her meiner eg at dei statlege selskapa må gå føre med gode døme. Gjennom denne lova legg Regjeringa på plass viktige verktøy for eigarstyring. I eigarskapsmeldinga vert dette følgt opp med fleire tiltak, noko som allereie er varsla. Eg vil gjerne seia noko om kjønnsrepresentasjon i sty­ ret også, og sanksjonar for brot på reglane. Det som er viktig for meg, er det departementet seier om at dette fak­ tisk har ei prinsipiell side -- eg kan her seia meg veldig einig med den førre talaren. Dei viser til at dei ikkje kan sjå nokon grunn til å innføra særskilde sanksjonsformer for brot på reglane om kjønnsrepresentasjon, sett i saman­ heng med andre krav til styret si samansetjing. Likevel er det bra at det vert lagt inn ein sikkerheitsventil som opnar for at det i særskilde tilfelle kan gripast inn mot tvangs­ oppløysing. Mi oppfordring til selskapa i denne saka blir difor at dei berre må sørgja for å ha kjønnsbalansen i orden i styra sine. Då vil ikkje dette verta noko problem. Anne Marit Bjørnflaten (A) [13:20:55]: «(...) kvin­ ner representerer en uutnyttet ressurs i norsk nærings­ liv, og at denne ressursen kan være en styrke i den sta­ dig sterkere konkurransen -- hvis vi klarer å utnytte den. -- Det er kjente fakta at flere kvinner tar høyere ut­ danning enn menn, de har gode karakterer, og de kan bidra til mangfold og nye tanker i ledelsen og i næ­ ringslivsstyrene.» Sitatet er hentet fra NHOs administrerende direktør Finn Bergesen, og jeg er glad for at NHO deler Regjerin­ gens og stortingsflertallets forståelse at det er god næ­ ringspolitikk å sørge for at eierne henter fram de mest kompetente personene fra begge kjønn, og at å rekruttere kvinner inn i styrer og lederstillinger også gir de beste re­ sultatene. Arbeidet NHO og andre gjør for å øke kvinnerepre­ sentasjonen, er viktig, men har vist seg ikke å være nok. Derfor var stortingsvedtaket om å lovfeste kjønnsrepre­ sentasjon i styrene helt nødvendig. I dag er nesten hvert fjerde styremedlem en kvinne, men likevel er det ennå langt igjen på mange områder. Antallet kvinnelige sty­ reledere har stått på stedet hvil siden starten, og i dag, som i 2003, er bare 2 pst. av norske ASA­er ledet av en kvinne. Derfor er Fremskrittspartiets holdning et kraftig til­ bakeslag. Ikke bare er det et uttrykk for at Fremskritts­ partiet ikke har innsett at det fortsatt er slik at styreval­ gene i altfor stor grad er preget av en tradisjon der menn kvoterer menn, og at kvinner med næringslivsrelevant kompetanse blir forbigått, men det er også dårlig be­ driftsøkonomi. Jeg synes også det er merkelig at Høyre ønsker et an­ net sanksjonssystem for brudd på kravet om kjønnsre­ presentasjon enn f.eks. for kravet om å overholde fristen for innsending av årsregnskap. Å få til endringer på dette viktige området krever mer enn en halvlunken tilslut­ ning. Å gjøre ord til handling er lettere sagt enn gjort. Derfor er jeg glad for at Regjeringen og stortingsflertallet i dag sørger for å bringe Norge enda et skritt lenger på veien mot det fullt ut likestilte samfunnet. Ingrid Heggø (A) [13:23:20]: Til spørsmålet om å oppretta ein eigen selskaps­ og næringsrettskommisjon vil eg begynna med å seia litt om Banklovkommisjo­ nen. Den har greidd ut ei rekkje spørsmål knytte til fi­ nanssektoren, der det gjennom ei årrekkje har vore be­ hov for større lovgjevingsprosjekt. På dette området kjem det også til stadigheit direktiv som krev større endringar. Også på selskapsrettsområdet kjem det EU­rettsak­ ter som vil krevja lovendring. Så langt har dette dreidd seg om rettsakter av nokså teknisk karakter. Slike end­ ringar treng ein ikkje eit eige utval for å vurdera. Eit ut­ val vil vera tenleg for lovsaker der ein føretek realitets­ vurderingar, og der det er behov for større endringar i lova. Arbeidarpartiet føreset at viss det oppstår eit behov for større lovendringar i aksjelovene, vil det på vanleg måte verta nedsett eit utval med representasjon frå partane det gjeld. Ein ståande kommisjon føreset både at ein kan peika på enkeltståande lovendringsbehov no, og at ein ser for seg at det også framover vil vera behov for å koma attende til større lovendringsframlegg. Vi vil i denne samanhen­ gen peika på at aksjelovene er forholdsvis nye, og at ein slik kommisjon, med dei mange organisasjonane som måtte vera representerte, ville verta svært kostbar og ikkje vera rett prioritering. Når det gjeld eit eige aksjetilsyn, vil vi peika på at den forma for tilsyn som vert handsama i proposisjo­ nen, gjeld Aksjelovutvalet sitt framlegg om eit tilsyn som kan påleggja retting/gje tvangsmulkt ved over­ tramp av aksjelovene. Proposisjonen handlar ikkje om spørsmålet om oppretting av eit tilsyn knytt til forhold på aksjemarknaden. Spørsmålet om manglande tillit til aksjemarknaden for småspararane, og behovet for eit eventuelt offentleg tilsyn i samband med dette, gjeld først og fremst børslovgjevin­ ga og lovgjevinga for handel med verdipapir, noko som ikkje er tema i denne lovsaka. Arbeidarpartiet ser mykje positivt ved eit aksjetilsyn. Men om ein legg tilsynsoppgåvene til eit eksisterande or­ gan, eller opprettar eit eige tilsyn, vil dette ha administra­ tive og økonomiske konsekvensar av stor betydning, og det inneber ei opprioritering av overtredingar i aksjelova på kostnad av andre lovbrot. Etter ei heilskapsvurdering støttar Arbeidarpartiet at det ikkje vert oppretta eit eige aksjetilsyn no. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3. (Votering, se side 127) 2006 76 23. nov. -- Voteringer Etter at det var ringt til votering, uttalte presidenten: Vi går da til votering i sakene nr. 1--3. Votering i sak nr. 1 Komiteen hadde innstilt til Odelstinget å gjøre slikt vedtak til l o v om endring i lov 2. juli 2004 nr. 59 om personell i Forsvaret (gjeninnføring av særskilt stillingsvern mot oppsigelse for yrkesbefal) I I lov 2. juli 2004 nr. 59 om personell i Forsvaret skal § 19 nytt annet ledd lyde: Yrkesbefal tilsatt før 1. januar 2005 kan sies opp etter lov 4. mars 1983 nr. 3 om statens tjenestemenn § 10 nr. 2 bokstav a når tjenestemannen på grunn av sykdom er va­ rig uskikket til forsvarlig å utføre sin tjeneste. For øvrig kan yrkesbefal tilsatt før 1. januar 2005, ikke sies opp etter reglene i lov 4. mars 1983 nr. 3 om statens tjeneste­ menn m.m. II Loven trer i kraft straks. V o t e r i n g : Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt. Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og lo­ ven i sin helhet. V o t e r i n g : Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig bifalt. Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget. Votering i sak nr. 2 Presidenten: Under debatten er det satt fram et for­ slag, fra Jan Arild Ellingsen på vegne av Fremskrittspar­ tiet og Høyre. Forslaget lyder: «I lov om Stortingets ombudsmann for forvaltnin­ gen gjøres følgende endring: § 7 annet ledd oppheves.» Jan Arild Ellingsen (FrP) [13:35:00]: Det er kor­ rekt som presidenten refererer, at det er satt fram et for­ slag fra Høyre og Fremskrittspartiet om endringer i lov om Stortingets ombudsmann, som vi har diskutert. Frem­ skrittspartiet og Høyre foreslår at det trekkes, av formelle årsaker. Vi forventer likevel at statsråden har fått med seg de­ batten rundt temaet i salen i dag, og regner med at det blir behørig ivaretatt videre. Presidenten: Da er forslaget fra Jan Arild Ellingsen trukket. Komiteen hadde innstilt til Odelstinget å gjøre slikt vedtak til l o v om endringer i tvisteloven (endringer i straffeprosess­ loven og andre lover) I lov 17. juni 2005 nr. 90 om mekling og rettergang i sivile tvister (tvisteloven) gjøres følgende endringer: § 2­4 annet ledd nytt fjerde punktum skal lyde: For mindreåriges rett til innsyn i dokumenter gjelder § 14­1 første ledd. § 6­2 første ledd ny bokstav c skal lyde: c) saker om patenter, kretsmønstre til integrerte kretser, planteforedlerretter, varemerker og design, Nåværende bokstav c til e blir bokstav d til f. § 6­3 nytt fjerde ledd skal lyde: (4) Når en sak skal behandles i forliksrådet etter tvangsfullbyrdelsesloven § 7­7, regnes utleggsbegjærin­ gen som forliksklage. Nåværende fjerde ledd blir femte ledd. § 6­4 nytt femte ledd skal lyde: (5) Når en sak er tatt til behandling etter tvangsfullbyr­ delsesloven § 7­7, regnes nedtegningen av saksøktes inn­ vendinger som tilsvar. § 6­13 første ledd bokstav a skal lyde: a) gebyr for behandlingen i forliksrådet, samt gebyret for utleggsbegjæringen når en sak behandles i forliks­ rådet etter tvangsfullbyrdelsesloven § 7­7 § 6­13 første ledd bokstav d skal lyde: d) et beløp inntil fire ganger rettsgebyret for rettshjelp ved forliksklage eller tilsvar og saksforberedelse ellers, men inntil rettsgebyret dersom klageren i til­ legg krever erstatning for kostnader ved utenrettslig inndriving etter annet ledd, og § 10­4 første ledd skal lyde: (1) Hvis ikke saken avsluttes på annen måte, skal den normalt være avsluttet med dom innen tre måneder etter at stevning ble inngitt. § 14­1 første ledd nytt annet og tredje punktum skal lyde: Mindreårige parter over 15 år har samme rett til inn­ syn. Parter under 15 år kan gis innsyn når deres alder og modenhet tilsier det, men skal ikke gjøres kjent med opp­ lysninger som er underlagt lovbestemt taushetsplikt. § 19­1 annet ledd bokstav b skal lyde: b) som hever en sak som av andre grunner enn nevnt i bokstav a bortfaller uten realitetsavgjørelse, 23. nov. -- Voteringer 77 2006 § 22­3 første ledd skal lyde: Det kan ikke føres bevis når dette vil krenke lovbe­ stemt taushetsplikt for den som har opplysningene som følge av tjeneste eller arbeid for stat eller kommune, fami­ lievernkontor, postoperatør, tilbyder eller installatør av elektronisk kommunikasjonsnett eller ­tjeneste, teknisk kontrollorgan eller statens lufthavnselskap. § 22­5 første ledd skal lyde: (1) Retten kan ikke ta imot bevis fra prester i statskir­ ken, prester eller forstandere i registrerte trossamfunn, ad­ vokater, forsvarere i straffesaker, meklere i ekteskapssa­ ker, leger, psykologer, apotekere, jordmødre eller syke­ pleiere om noe som er betrodd dem i deres stilling. Det samme gjelder underordnede og medhjelpere som i stil­ lings medfør er kommet til kunnskap om det som er be­ trodd de nevnte personer. § 28­5 annet ledd første punktum skal lyde: Dersom begjæringen om bevissikring er nødvendig­ gjort av at en motpart etter § 28­3 annet ledd uten rimelig grunn har motsatt seg å medvirke til bevissikring og be­ vistilgang eller uten rimelig grunn har bestridt begjærin­ gen, kan plikten etter første ledd helt eller delvis falle bort. § 32­7 annet ledd skal lyde: (2) Dersom det er fare ved opphold, kan kjennelse som beslutter midlertidig sikring treffes uten muntlig forhand­ ling. § 32­11 første ledd tredje punktum skal lyde: Ved midlertidige forføyninger til sikring av hovedkrav som bygger på at bestemmelser som ivaretar miljøhensyn, er overtrådt, og som er besluttet på grunnlag av at kravet er sannsynliggjort, jf. § 34­2 første ledd, og etter muntlig forhandling, jf. § 32­7 første ledd, plikter saksøkeren bare å erstatte skade som nevnt i første punktum, dersom denne visste eller burde vite at kravet ikke bestod da sikringen ble besluttet. § 36­10 tredje ledd bokstav d skal lyde: d) dommen går ut på tvang som ikke er vedtatt av fylkes­ nemnda. § 37­3 skal lyde: 1. I lov 20. juli 1893 nr. 2 om Stranding og Vrag gjøres følgende endringer: § 10 annet ledd tredje punktum skal lyde: Det kan gis oppfriskning mot oversitting av fristen. § 10 tredje ledd første punktum skal lyde: Gjelder søksmål i samsvar med annet ledd størrelsen av bergelønn, og er eieren framleis ukjent, reises det mot staten. 2. I lov 28. november 1898 om Umyndiggjørelse gjøres følgende endringer: § 2 annet til fjerde ledd skal lyde: Denne skal bestaa av sorenskriveren -- eller, hvor der i tingretten er flere dommere, en av disse -- som leder samt to av forliksrådsmedlemmene efter rækkefølgen i opp­ nævnelsen. Er nogen av disse ved forfald eller ugildhet forhindret fra at gjøre tjeneste, indtræder det tredje for­ liksrådsmedlemmet og derefter varamedlemmene. For tjeneste i retten og for skyss­ og kostutgifter i den forbindelse har forliksrådsmedlemmene krav på godtgjø­ relse av staten etter forskrifter gitt av Kongen. Godtgjørel­ sen fastsettes av rettens leder. Fastsettingen kan ankes til lagmannsretten etter reglene i rettshjelploven § 27. Rettens leder er tillike dens skriver. § 8 første ledd femte punktum skal lyde: Udebliver han uden lovligt fravær, kan Retten, hvor den finder hans Afhørelse nødvendig til Sagens Oplys­ ning, lade ham afhente ved Politiet enten til samme eller et senere Retsmøde. § 12 annet punktum skal lyde: Iøvrig gjælder med hensyn til vidner og sakkyndige samme regler som for sivile tvister. § 13 første og annet punktum skal lyde: Kan der ikke uden øiensynlig Skade eller Fare for Ved­ kommendes Velfærd udsættes med at fatte Beslutning om Umyndiggjørelse, indtil Undersøgelsen er tilendebragt, kan Retten eller, om ei heller dennes Beslutning kan oppebies, dens leder foreløbig beslutte Anordning af Værgemaal. Denne Beslutning, der ei kan ankes, forbliver gjældende, indtil Sagen af Retten endelig er afgjort, hvil­ ket bør ske snarest muligt. § 14 første ledd skal lyde: Rettens avgjørelse træffes ved dom. § 15 første ledd skal lyde: Rettens avgjørelse, hvorved vergemaal besluttes an­ ordnet eller begjæringen derom avslaaes, kan paaankes til lagmandsret efter de regler, som gjælder for sivile tvister. § 16 skal lyde: Foruten i de tilfælde, som nævnes i tvisteloven §§ 29­12, 29­13, 30­3 og 30­4, kan anken avgjøres uten ankefor­ handling, hvis den paaankede avgjørelse gaar ut paa an­ ordning av vergemaal, og ankedomstolen enstemmig fin­ der det utvilsomt, at den bør ophæves som urigtig i sit ind­ hold. § 17 oppheves. § 18 skal lyde: Blir anken ikke avgjort etter § 16, skjer den videre be­ handling etter reglene i tvisteloven kapittel 29 og 30. § 21 skal lyde: Blir en avgjørelse, hvorved vergemaal er besluttet an­ ordnet, ophævet, kan ankedomstolen bestemme, at det an­ 2006 78 23. nov. -- Voteringer ordnede vergemaal som foreløbig fremdeles skal forbli i kraft, indtil saken paany er avgjort. § 26 annet og tredje ledd skal lyde: Ellers kan anke anvendes saavel av den, hvem erstat­ ningspligt er paalagt -- for den umyndiggjorte av vergen -- som av overøvrigheten paa det offentliges vegne, dog kun paa det grundlag, at erstatningsspørsmaalet er avgjort i strid med loven. Øvrige avgjørelser kan ankes etter reglene som gjel­ der for sivile tvister. § 34 første punktum skal lyde: Rettens avgjørelse, hvorved vergemaalet ophæves eller negtes ophævet, træffes ved dom. 3. I lov 22. mai 1902 nr. 10 Almindelig borgerlig Straf­ felov gjøres følgende endringer: § 3 annet ledd annet punktum skal lyde: Dog skal ved anke og begjæring om gjenåpning ikke tages Hensyn til Bestemmelser, der først er blevne gjæl­ dende, efterat den Afgjørelse blev truffen, i Anledning af hvilken der ankes eller begjæres gjenåpning. § 39 a sjette ledd skal lyde: Kongen gir forskrifter med nærmere bestemmelser om gjennomføringen av tvungen omsorg, herunder bestem­ melser om hvilke vedtak som kan overprøves etter reglene i tvisteloven kapittel 36. § 110 første ledd skal lyde: En Dommer, et lagrettemedlem eller et skjønnsmed­ lem, der som saadan handler mod bedre Vidende, straffes med Fængsel indtil 5 Aar. § 249 nr. 4 bokstav b skal lyde: b) dersom retten enstemmig finner det utvilsomt at beskyldningen er utilbørlig uansett dens sannhet og at nektelse av bevisførsel er ønskelig av hensyn til den fornærmede. Sådan bevisførsel må aldri nektes der­ som påtalemyndigheten eller saksøkeren på forhånd har tilkjennegitt at der vil bli påstått straff efter § 248 eller at der bare vil bli gjort sivile krav gjeldende. 4. I lov 9. juni 1903 nr. 7 om Statskontrol med Skibes Sjødygtighed m.v. gjøres følgende endringer: § 19 første ledd annet punktum skal lyde: Han er i dette øyemed berettiget til å gjøre seg kjent med sakens akter, å rette begjæringer til retten, å stille spørsmål til vitnene, direkte eller gjennom rettens leder, og å gjøre de protokolltilførsler han måtte finne nødven­ dig. § 28 første ledd første punktum skal lyde: Skjønnsmedlemmenes antall er to. § 31 skal lyde: Det er ikke adgang til overskjønn, anke eller gjenåp­ ning. 5. I lov 13. august 1915 nr. 5 om domstolene gjøres føl­ gende endringer: § 1 skal lyde: De alminnelige domstoler er: 1. Høyesterett 2. lagmannsrettene 3. tingrettene Forliksrådene er meklingsinstitusjoner med begrenset domsmyndighet som angitt i tvisteloven § 6­10. § 4 skal lyde: Når saksmengden gjør det påkrevd, kan Høyesterett, for saker som skal avgjøres av fem dommere, deles i flere avdelinger etter bestemmelse av Kongen. For saker som skal avgjøres av tre dommere, kan Høyesterett nedsette ett eller flere utvalg, som betegnes som Høyesteretts ankeut­ valg. Høyesteretts domstolleder leder behandlingen i av­ delinger og utvalg og behandlingen av saker i storkammer eller plenum, som hun eller han er med i. Ellers ledes be­ handlingen av eldste dommer som er med. § 5 skal lyde: I saker som etter lov skal avgjøres av Høyesteretts an­ keutvalg, settes Høyesterett med tre dommere. Det kan bestemmes at slike saker skal avgjøres i avdeling med fem dommere. I andre saker enn etter første ledd første punktum settes Høyesterett med fem dommere. I særlig tidkrevende saker kan det bestemmes at ytter­ ligere en eller to dommere følger forhandlingene og deltar i avgjørelsen i tilfelle forfall. I saker etter første og annet ledd som er av særlig vik­ tighet, kan det bestemmes at saken, eller rettsspørsmål i den, skal avgjøres av Høyesterett i storkammer, satt med 11 dommere. Ved vurderingen skal det blant annet legges vekt på om det oppstår spørsmål om å sette til side en rettsoppfatning Høyesterett har lagt til grunn i en annen sak, eller om saken reiser spørsmål om konflikt mellom lover, provisoriske anordninger eller stortingsbeslutnin­ ger og Grunnloven eller bestemmelser Norge er bundet av i internasjonalt samarbeid. I helt særlige tilfeller kan det bestemmes at saken, eller rettsspørsmål i saken, skal av­ gjøres av Høyesterett i plenum, som da består av alle Høy­ esteretts dommere som ikke er ugilde eller har forfall. Får noen av rettens medlemmer forfall i saker etter fjerde ledd, kan retten avgjøre saken så lenge det er minst fem dommere tilbake. Er det ved avgjørelsen et like antall dommere, fratrer yngste dommer. § 6 skal lyde: Avgjørelse om at Høyesterett skal ha en annen sam­ mensetning enn den som følger av § 5 første ledd første punktum, treffes før saken er fordelt til forberedende dommer, av Høyesteretts domstolleder. Etter fordeling 23. nov. -- Voteringer 79 2006 treffes avgjørelsen av ankeutvalget, men slik at domstol­ lederen treffer eventuell avgjørelse om at saken skal be­ handles i storkammer. eller plenum. Avgjørelse om at Høyesterett skal ha en annen sam­ mensetning enn den som følger av § 5 annet ledd, treffes av domstollederen før den muntlige ankeforhandling er begynt, eller i skriftlige saker før partene har inngitt sitt siste skriftlige innlegg. Etter dette tidspunkt, kan to av av­ delingens fem dommere kreve at avgjørelsen skal treffes med en sammensetning etter § 5 fjerde ledd. Domstolle­ deren avgjør da om retten skal settes med 11 eller med alle Høyesteretts dommere. Når det er truffet avgjørelse om at Høyesterett skal set­ tes i storkammer, kan Høyesteretts domstolleder i stedet bestemme at avgjørelsen skal treffes av Høyesterett i ple­ num. Det skal gjøres hvis minst seks av Høyesteretts dommere krever det. Vedtak etter første punktum og krav etter annet punktum må i tilfelle settes fram før ankefor­ handlingen eller den avsluttende skriftlige behandlingen i den forsterkede rett påbegynnes. § 7 skal lyde: Når Høyesterett skal treffe avgjørelser som ikke gjel­ der de enkelte rettssaker, skal fem dommere være med ved avgjørelsen hvis ikke annet er bestemt ved lov. I de avgjørelser som er nevnt i § 8 annet punktum, skal alle dommere være med, men avgjørelse kan treffes selv om noen av dommerne har forfall. § 8 skal lyde: Høyesteretts domstolleder leder rettens forretninger, fastsetter tiden for dens møter og for behandlingen av sa­ kene og fordeler forretningene mellom rettens medlem­ mer og i tilfelle dens avdelinger og utvalg. Alminnelige regler om dette kan fastsettes i en forretningsorden. Har domstollederen forfall, gjør eldste dommer tjenes­ te så lenge ingen annen er oppnevnt. § 12 første ledd annet punktum skal lyde: Istedenfor førstelagmannen eller en lagmann kan en av lagdommerne gjøre tjeneste som rettens leder. § 14 skal lyde: I straffesaker sættes lagmandsretten med lagrette eller med meddommere og i sivile saker med meddommere i de tilfælde, som straffeprosessloven og tvisteloven be­ stemmer. § 15 første ledd annet punktum skal lyde: Både i sivile tvister og straffesaker må en dommer som etter § 12 første ledd kan gjøre tjeneste som rettens leder, alltid være med. § 20 annet ledd skal lyde: Domstoladministrasjonen kan oppnevne en særskilt dommer til en eller flere bestemte straffesaker eller til å styre skjønn, ekspropriasjonssaker eller saker som reises under ett etter tvisteloven § 4­5 første ledd, når det er på­ krevet fordi saken er vidløftig eller fordi forretningene bør ledes av samme dommer i flere domssokn. For skjønn, ekspropriasjonssaker og saker etter tvisteloven § 4­5 første ledd kan domstoladministrasjonen oppnevne et varamedlem som skal følge forhandlingene og tre inn i retten om formannen får forfall. § 21 annet ledd fjerde punktum skal lyde: Retten settes med meddommere i de tilfelle som tviste­ loven og straffeprosessloven bestemmer. § 30 skal lyde: Naar en overordentlig domstol nedsættes eller naar en særskilt dommer opnævnes efter § 20 til at utføre forret­ ninger i flere domssogn, skal det, hvis ikke loven gir re­ gler om det, tillike bestemmes, hvilken domstol skal be­ handle anke og begjæring om gjenåpning. § 33 c annet ledd nytt fjerde punktum skal lyde: For Høyesterett fastsetter Kongen antall dommerstil­ linger. § 36 annet ledd første punktum skal lyde: Ved denne prøvelse lægger retten i sivile tvister og pri­ vate straffesaker saksøkerens fremstilling til grund, saa­ længe det ikke er godtgjort, at den er urigtig. § 37 skal lyde: Har en domstol tat en sak til behandling, og saken ikke hører under norsk domsmyndighet, kan vedkommende regjeringsdepartement paa det offentliges vegne fremsæt­ te indsigelse og erklære anke til Høiesteret for at faa saks­ behandlingen og avgjørelsen kjendt ugyldig. For denne anke gjælder ingen tidsfrist eller ankesum. § 38 tredje til femte punktum skal lyde: Dersom den domstol som i tilfelle skal overta saken, motsetter seg overføring, avgjøres spørsmålet av den domstol som er nærmest overordnet den domstol som sa­ ken er brakt inn for, eller av Høyesteretts ankeutvalg der­ som saken står for lagmannsretten. Søknad om overføring har bare oppsettende virkning når retten bestemmer det. Beslutninger etter denne paragraf kan ikke angripes. § 39 oppheves. § 43 første ledd annet punktum skal lyde: I andre saker end straffesaker foregaar bevisoptagelsen efter reglerne i tvisteloven. § 43 annet ledd tredje punktum skal lyde: Også i de her nevnte tilfelle gjelder reglene om bevis­ opptak i sivile tvister når ikke annet er bestemt ved lov. § 45 første ledd annet punktum skal lyde: Anke kan erklæres baade av parterne og av den ret, som har stillet anmodningen. Trykt 1/6 2006 2006 80 23. nov. -- Voteringer § 46 annet ledd annet punktum skal lyde: Når hensiktsmessighetsvurderinger tilsier at flere domstoler er kompetente, avgjør departementet ved hvil­ ken rett handlingen skal finne sted. § 46 annet ledd fjerde punktum skal lyde: Rettens avgjørelse kan ankes av vedkommende regje­ ringsdepartement. § 47 annet ledd skal lyde: Før beslutningen treffes, skal retten i sivile tvister gi motparten høve til å uttale seg og i straffesaker påtale­ myndigheten, siktede og forsvareren dersom forsvarer er oppnevnt. § 51 a første ledd annet punktum skal lyde: Rettens beslutning om at et tolkningsspørsmål skal eller ikke skal forelegges for EFTA­domstolen, kan ikke angripes ved anke. § 53 første ledd annet punktum skal lyde: For meddommere og skjønnsmedlemmer gjelder ikke krav om statsborgerskap forutsatt at de fyller vilkårene i § 65. § 60 første punktum skal lyde: Alle dommere unntatt meddommere og skjønnsmed­ lemmer skal gi skriftlig forsikring om at de samvittighets­ fullt vil oppfylle sine plikter. § 63 a tredje ledd nytt annet punktum skal lyde: Taushetsplikten gjelder heller ikke om det som er framkommet i de deler av et saksdokument som allmenn­ heten kan gis innsyn i etter reglene i tvisteloven kapittel 14. Overskriften til 4de kapittel skal lyde: Utvalg av lagrettemedlemmer, meddommere og skjønnsmedlemmer. § 71 første ledd annet punktum skal lyde: Til hvert av utvalgene velges to ganger så mange med­ dommere som det antas at det i løpet av ett år vil falle rettsdager i sivile tvister og straffesaker med meddomme­ re fra disse utvalgene. § 86 a fjerde ledd skal lyde: Rettens avgjørelse etter denne paragraf kan ikke angri­ pes. § 87 første ledd første punktum skal lyde: Meddommere av de særlige utvalg i lagsognet eller rettskretsen oppnevnes av rettens leder blant dem som er særlig kyndige i den bedrift eller i den gren av bedriften som det er spørsmål om, idet reglene i § 86 a får tilsvaren­ de anvendelse. § 91 første ledd første punktum skal lyde: Treffer loddet et lagrettemedlem eller en meddommer, som etter § 106 eller § 107 ville være utelukket fra å gjøre tjeneste i noen av sakene, eller som har meldt eller vites å ha gyldig fravær, skal han forbigås. § 91 første ledd fjerde punktum skal lyde: Avgjørelsen treffes av rettens leder eller en annen dommer. § 95 første ledd første punktum skal lyde: Rettens leder sørger for at de lagrettemedlemmer eller meddommere som er trukket ut, får meddelse om det. § 95 tredje ledd skal lyde: Viser det seg at et lagrettemedlem eller en meddommer har gyldig fravær eller at vedkommende skulle vært slet­ tet av fortegnelsen etter § 81 første, annet eller tredje ledd, eller er siktet for en straffbar handling som kan antas å medføre frihetsstraff eller tap av offentlig stemmerett, eller melder forfall eller nekter å møte, trekkes et nytt lag­ rettemedlem eller ny meddommer i vedkommendes sted. § 97 første punktum skal lyde: Er antallet av de lagrettemedlemmer som møter og kan gjøre tjeneste i en sak, mindre enn 12, eller når lagretten skal settes med flere enn 10 lagrettemedlemmer, mindre enn 14, varamedlemmene iberegnet, uten at lagrettelisten i sin helhet er ugyldig, tilkaller rettens leder det nødven­ dige antall blant de utvalgsmedlemmer som hurtigst kan komme til stede. § 98 skal lyde: Varamedlemmene for meddommere kan etter omsten­ dighetene innkalles til rettsmøtet eller varsles om å holde seg ferdige til å møte. Møter alle meddommere, kan vara­ medlemmene straks fritas for å være til stede. Uteblir en meddommer, eller må han fratre, kan rettens leder i ethvert tilfelle tilkalle en av de meddommere som bor nærmest rettstedet. § 99 tredje ledd første punktum skal lyde: Rettens leder lar snarest mulig sette opp en liste over de lagrettemedlemmer eller meddommere som har gjort tjeneste. § 100 første ledd skal lyde: Første gang nogen gjør tjeneste som meddommer, skal rettens leder foreholde ham de pligter, som paahviler en meddommer, og ta imot hans forsikring om, at han saavel i denne sak som i alle fremtidige saker vil gi vel agt paa alt, som forhandles i retten, og at han vil dømme saaledes, som han vet sandest og rettest at være efter loven og sa­ kens bevisligheter. § 101 annet ledd første punktum skal lyde: Enhver som er oppført i det seneste manntall for kom­ munale valg i domssognet, plikter å gjøre tjeneste som rettsvitne, herunder vitne ved tvangsforretning og regis­ 81 23. nov. -- Voteringer O 2006--2007 2006 treringsforretning, med mindre vedkommende vil være utelukket etter § 110 eller har gyldig fravær. § 105 skal lyde: Hvis et lagrettemedlem, en meddommer eller et rets­ vidne har gyldig fravær, pligter han at melde det i tide. Til gyldig fravær medregnes omstendigheter som fører til at vedkommende ikke uten fare for helbred eller vel­ ferd eller uten å forsømme viktige og uoppsettelige forret­ ninger eller plikter kunne ha møtt. Som gyldig fravær kan også godtas særlig lang reisetid eller reiselengde mellom bopel og rettssted. For lagrettemedlemmer og meddom­ mere regnes ingen andre offentlige verv som gyldig fra­ vær enn vervet som medlem av fylkesting, militærtjeneste og tjeneste ved høyere rett. § 105 a første ledd første punktum skal lyde: Godtgjørelsen til lagrettemedlem, jordskiftemeddom­ mer og meddommer fastsettes av rettens leder etter for­ skrifter gitt av Kongen. § 105 a tredje ledd skal lyde: Avgjørelser om godtgjørelse etter paragrafen her kan ankes etter reglene i lov av 21. juli 1916 nr. 2 om vidners og sakkyndiges godtgjørelse m.v. § 12. § 107 tredje ledd tredje punktum skal lyde: Beslutningen kan ikke angripes. § 112 skal lyde: Naar en enedommer eller leder av retten er i et tilfæl­ de, som er nævnt i § 106 eller § 107, skal han selv træffe de nødvendige forføininger. Andre tjenestemænd som er i et saadant tilfælde, skal i tide si fra til rettens leder. § 113 første ledd annet punktum skal lyde: Har retten flere medlemmer, bør han si fra til rettens le­ der, som beslutter, hvad der videre skal foretages. § 113 annet ledd skal lyde: Er et lagrettemedlem, et rettsvitne, en protokollfører eller en annen embets­ eller tjenestemann i sådan stilling, skal han si fra til rettens leder. § 115 skal lyde: Før forhandlingen i den enkelte sak begynner, skal ret­ tens leder gjøre lagrettemedlemmene eller meddommerne opmerksom på, at de er utelukket fra å gjøre tjeneste, hvis de er i noget tilfelle som er nevnt i § 106 eller § 107, eller hvis der for deres vedkommende foreligger sådanne om­ stendigheter som omhandlet i § 108, og han skal opfordre dem og partene til å si fra, hvis det måtte være tilfellet. § 117 skal lyde: Reises spørsmål om utelukking forut for det rettsmøte i Høyesterett hvor saken skal behandles, kan det settes rett til å avgjøre spørsmålet. Også i andre domstoler kan spørsmål om utelukking avgjøres forut for det rettsmøte hvor saken skal behand­ les. I så fall kan rettens leder treffe avgjørelsen alene der­ som retten har flere medlemmer, men det kan også settes alminnelig rett til å avgjøre spørsmålet på forhånd når det kan gjøres uten vesentlig ulempe eller utgift. Er det spørs­ mål om å utelukke en enedommer eller domstolens leder eller to av domstolens faste medlemmer, kan enedomme­ ren eller lederen beslutte at spørsmålet isteden skal fore­ legges for den nærmest overordnede domstol, eller for Høyesteretts ankeutvalg dersom saken står for lagmanns­ retten. § 119 første ledd skal lyde: Har en part krevd at alle eller de fleste dommerne ved en domstol skal vike sete som ugilde til å delta i behand­ lingen av en sak, kan den nærmest overordnede domstol, eller Høyesteretts anke utvalg dersom saken står for lag­ mannsretten, etter søknad fra domstolens formann beslut­ te at saken skal overføres til en annen domstol av samme orden. Den overordnede domstolens avgjørelse kan ikke angripes. § 120 skal lyde: Hvis den myndighet, som skal opnævne stedfortræder for en utelukket tjenestemand, finder, at utelukkelsen sav­ ner grund, kan den anke kjendelsen med opsættende virk­ ning. Avsiges kjendelsen under hovedforhandling, gjæl­ der dette bare, naar saken allikevel utsættes. Ellers kan en kjendelse, som avgjør, at nogen er ugild, ikke angripes. En kjendelse, som negter utelukkelse i de tilfælde, som er nævnt i § 110 tredje led, kan heller ikke angripes. § 122 første ledd skal lyde: Ved retsmøter forstaaes de møter, som en ret holder til forhandling mellem parter eller for at avhøre parter, vid­ ner eller sakkyndige eller undersøke realbevis, eller som loven særskilt har betegnet som retsmøter. § 123 første ledd første punktum skal lyde: Rettens leder aapner, leder og slutter forhandlingen. § 123 annet ledd skal lyde: Har retten flere medlemmer, avgjør den samlede ret in­ dsigelser mot lederens procesledelse. § 129 fjerde ledd tredje punktum skal lyde: Forbud etter annet ledd skal oppheves når det antas at grunnen til forbudet ikke lenger er til stede og kan ankes av dem som har vært til stede under forhandlingen. § 130 første ledd fjerde punktum skal lyde: Enhver kan anke et forbud eller en nektelse av å opp­ heve et forbud etter leddet her. § 132 annet ledd skal lyde: Rettens leder kan begrænse antallet av tilhørere for at hindre, at rummet blir overfyldt. Forhandlinger i Odelstinget nr. 6 6 2006 82 23. nov. -- Voteringer § 133 første ledd første punktum skal lyde: Rettens leder vaaker over, at forhandlingen foregaar med orden og værdighet. § 133 annet ledd skal lyde: Naar en part eller hans stedfortræder, procesfuldmæg­ tig eller forsvarer er tilrettevist, kan retten beslutte at frata ham ordet, hvis han fremdeles optræder utilbørlig. § 133 fjerde ledd skal lyde: Naar det regnes like med fravær i saken, at en part eller hans stedfortræder eller procesfuldmægtig vises ut eller fratages ordet, bør han først være gjort opmerksom paa denne følge. § 140 annet ledd første punktum skal lyde: I rettsferiene løper ikke frister for prosesshandlinger som er nødvendige for å avverge fraværsavgjørelser. § 140 tredje ledd annet punktum skal lyde: Beslutningen kan ikke angripes. Overskriften til 8de kapittel skal lyde: Frister § 145 skal lyde: Naar denne lov eller lovene om rettergangsmaaten for sivile tvister og i straffesaker eller loven om tvangsfuld­ byrdelse har fastsat en frist, som maa gives ved indkaldel­ se til retsmøte eller til møte for dommer, skal til fristen lægges den tid, som antagelig vil gaa med til at reise fra opholdsstedet til retsstedet og til at forberede reisen. § 151 tredje ledd oppheves. §§ 153 til 158 oppheves. § 163 a fjerde ledd skal lyde: Advokater som skal innkalle vitner etter tvisteloven § 13­3 ved forkynning av vitnestevning, kan forkynne vit­ nestevningen gjennom posten, enten i vanlig brev vedlagt mottakskvittering eller i rekommandert brev. § 193 annet ledd første punktum skal lyde: Forkynnelser og meddelelser om anke mot avgjørelser som avslutter en sak eller en selvstendig del av en sak, eller om oppfriskning eller gjenåpning kan ikke rettes til prosessfullmektigen, med mindre prosessfullmakten ut­ trykkelig hjemler det eller tillike bemyndiger til å foreta de nevnte rettergangsskritt. § 195 første ledd annet punktum skal lyde: Rettens beslutning kan ikke angripes. § 200 nytt tredje og fjerde ledd skal lyde: Erstatningssøksmål om en tjenestemanns eller det of­ fentliges ansvar i anledning av rettslige avgjørelser kan ikke reises uten at a) avgjørelsen er opphevet eller forandret, b) avgjørelsen er bortfalt med den virkning at rettidig anke mot den ikke kunne tas under behandling eller avgjøres, eller c) tjenestemannen ved dom er kjent skyldig i straffbart forhold ved avgjørelsen. For krav om at staten erstatter sakskostnader på grunn av feil ved rettens behandling, gjelder tvisteloven § 20­12. § 202 første til tredje ledd skal lyde: En part som åpenbart uten grunn har anlagt søksmål eller latt det komme til søksmål eller erklært anke over dom eller begjært opfriskning eller gjenåpning, skal på­ legges å erstatte det offentlige helt eller delvis utgiftene ved saken; ved siden herav kan han straffes med bøter. Det samme gjælder en partshjelper, stedfortreder, pro­ cesfuldmægtig eller retslig medhjælper. Straff av bøter kan også ilegges en part, partshjelper, stedfortreder, prosessfullmektig eller rettslig medhjelper, når han unødig vidløftiggjør saken, eller når han ved fal­ ske eller åpenbart intetsigende påstander eller påskudd eller ved annen uredelighet har søkt å hindre sakens rette oplysning eller å trekke den utilbørlig i langdrag. § 203 skal lyde: Den, som aapenbart uten grund har erklært anke over kjennelse eller beslutning, kan straffes med bøter. Hvis anken efter loven har opsættende virkning, kan det ogsaa paalægges ham helt eller delvis at erstatte de omkostnin­ ger, som er voldt ved utsættelsen. § 202 andet led faar til­ svarende anvendelse. § 205 skal lyde: Uteblir et vidne uten gyldig fravær, eller har det for­ sømt at melde sit fravær i tide, eller forlater det retsstedet uten tilladelse, før møtet er slut, kan det straffes med bøter og paalægges helt eller delvis at erstatte de omkostninger, som er voldt. Har vidnet faat ny indkaldelse eller opfordring til at møte, og det uteblir igjen, kan det ilægges straf og erstat­ ningsansvar én gang til. Like med uteblivelse uten gyldig fravær regnes det, at et vidne maa vises bort, fordi det er beruset. § 207 skal lyde: Unnlater eller nekter et vitne å etterkomme et pålegg fra retten om å undersøke registrerte regnskapsopplysnin­ ger, regnskapsmateriale, brev eller andre ting eller å gjøre og ta med seg opptegnelser, regnes det likt med uteblivel­ se uten gyldig fravær. § 208 skal lyde: Negter en sakkyndig eller en retstolk at overta hvervet, og han ikke opgir nogen grund eller bare opgir en grund, som er forkastet ved retskraftig kjendelse, eller uteblir han fra et retsmøte uten gyldig fravær eller uten at melde sit fravær i tide, eller forlater han retsstedet uten tilladel­ se, før møtet er slut, eller gjør han sig skyldig i andet for­ sømmelig eller utilbørlig forhold, kan han straffes med 23. nov. -- Voteringer 83 2006 bøter og paalægges helt eller delvis at erstatte de omkost­ ninger, som er voldt. § 209 skal lyde: Undlater nogen, som ikke er part, at efterkomme et paalæg fra retten om at fremlægge eller gi tilgang til real­ bevis, og han ikke opgir nogen grund eller bare opgir en grund, som er forkastet ved retskraftig kjendelse, kan han ilægges straf og erstatningsansvar efter samme regler som for negtet vidnesbyrd. § 210 første punktum skal lyde: Straf og erstatningsansvar efter §§ 205, 206, 207 og 209 kan ogsaa ilægges parter og stedfortredere, naar de efter tvisteloven § 23­1 eller § 23­2 pligter at møte, avgi forklaring eller forsikring, eller naar de efter samme lovs § 26­8 annet ledd pligter at fremlægge eller gi tilgang til realbevis. § 213 første ledd nytt tredje og fjerde punktum skal lyde: Forliksrådet kan ikke ilegge straff eller erstatning etter dette kapitlet. Spørsmål om ansvar i anledning en sak for forliksrådet kan bringes inn for tingretten. § 217 første ledd skal lyde: Avgjørelser, som ilægger straf eller erstatning paa den maate, dette kapitel tillater, eller som forkaster en begjæ­ ring om at ilægge erstatning eller straf i andre tilfælde, end §§ 202 og 203 nævner, kan ankes. Hvis saken er av­ gjort ved dom, er bevisbedømmelsen i hovedsaken bin­ dende for ankedomstolen. § 217 tredje ledd skal lyde: Ankes en kjendelse, som ilægger nogen straf, fordi han har negtet at efterkomme en retsavgjørelse, kan ankedom­ stolen ogsaa prøve rigtigheten av den avgjørelse, som ikke er efterkommet. § 221 annet ledd skal lyde: Den som vil avlegge prøve, må sende Høyesteretts domstolleder erklæring fra Tilsynsrådet for advokatvirk­ somhet om at vedkommende kan få tillatelse hvis prøven bestås. Prøven omfatter utføringen av to muntlige saker. Minst en av disse må være en sivil sak for den ankende part med mindre Høyesteretts ankeutvalg av særlige grun­ ner gir tillatelse til annet. For statsadvokat og fullmektig hos riksadvokaten kan en straffesak godkjennes som prø­ vesak selv om vilkårene etter første ledd nr 1 og 2 ikke er oppfylt. I samme sak kan det bare være en prøveadvokat, med mindre Høyesteretts ankeutvalg av særlige grunner gir tillatelse til annet. § 223 første ledd skal lyde: Enhver advokat har rett til å ha en autorisert fullmektig til å opptre for seg i rettergang. Fullmektigen kan ikke opptre for Høyesterett, ved saker som behandles muntlig for lagmannsrett eller ved hovedforhandling for tingrett i saker om straff for forbrytelser som etter loven kan med­ føre fengsel i mer enn 6 år, uten at vedkommende har til­ latelse etter § 221 eller § 220 til å være advokat ved ved­ kommende rett. Lagmannsretten kan for den enkelte sak tillate at en advokat opptrer ved autorisert fullmektig ved hovedforhandling i andre saker enn saker om straff for forbrytelser som etter loven kan medføre fengsel i mer enn 6 år. I sivile saker kan fullmektigen opptre for Høyes­ teretts ankeutvalg når anken gjelder kjennelser og beslut­ ninger avsagt av lagmannsrettene. § 230 første ledd tredje punktum oppheves. Fjerde punktum blir nytt tredje punktum. § 238 tredje ledd annet punktum skal lyde: Bestemmelsene i tvisteloven om vitneplikt og vitnefør­ sel gjelder så langt de passer. § 239 tredje ledd fjerde punktum oppheves. 6. I lov 21. juli 1916 nr. 2 om vidners og sakkyndiges godtgjørelse m.v. gjøres følgende endringer: § 1 første ledd annet punktum skal lyde: Det samme gjelder for ledsagere for barn, alvorlig sinnslidende eller betydelig psykisk utviklingshemmede vitner og for vitner og sakkyndige som møter eller på an­ nen måte avgir forklaring for gjenopptakelseskommisjo­ nen, jf straffeprosessloven kapittel 27. § 10 annet ledd skal lyde: I andre saker end sivile saker og private straffesaker kan ogsaa sakkyndige, som ikke er opnævnt, efter om­ stændighetene tilkjendes saadan godtgjørelse som oven­ for nævnt. § 11 første punktum skal lyde: Naar en, som ikke er part i en sivil sak maa fremlægge eller gi adgang til skriftlige bevis eller andre ting, som er i hans besiddelse, skal vedkommende part erstatte ham de utgifter, som er forbundet med det. § 12 innledningen og nr. 1 og 2 skal lyde: Avgjørelser om godtgjøring etter denne lov kan ankes eller påklages på følgende måte: 1. Avgjørelser truffet av en domstol kan ankes til over­ ordnet domstol etter reglene i rettshjelploven § 27. Avgjørelser truffet av Arbeidsretten og gjenopptakel­ seskommisjonen kan ikke ankes. Avgjørelser truffet ved norsk konsulrett kan ankes til Borgarting lag­ mannsrett. 2. Avgjørelser truffet av Trygderetten kan ankes til Bor­ garting lagmannsrett etter reglene i rettshjelploven § 27. 7. I lov 1. juni 1917 nr. 1 om skjønn og ekspropriasjons­ saker gjøres følgende endringer: § 2 første ledd skal lyde: De bestemmelser, som er git i tvisteloven første, an­ nen, fjerde, femte og sjette del, med unntak for kapittel 6 2006 84 23. nov. -- Voteringer og 16 III, samt § 9­6, faar tilsvarende anvendelse paa skjønssaker, forsaavidt dertil er anledning og ikke andet er bestemt ved lov. § 3 oppheves. § 5 første ledd skal lyde: Når ikke annet er bestemt ved lov, skal skjønnsforret­ ninger holdes av tingretten som herunder tiltres av skjønnsmedlemmer. § 5 annet ledd annet punktum skal lyde: Bemyndigelse gis av domstoladministrasjonen eller av domstolens leder etter bestemmelser gitt av domstoladmi­ nistrasjonen. § 8 første ledd skal lyde: Begjæring om en skjønnsforretning fremsettes ved prosesskriv eller muntlig for den rett eller den lensmann som skal styre forretningen. § 8 annet ledd annet punktum skal lyde: Videre bør opplyses om det kreves skjønnsmedlemmer med særlige kvalifikasjoner og i tilfelle hvilke. § 11 skal lyde: Antall skjønnsmedlemmer skal være fire når skjønnet styres av en dommer, og to når det styres av en lensmann, dersom ikke annet er bestemt ved lov. Skjønn som styres av en dommer, settes med to skjønnsmedlemmer dersom en av partene krever det og skjønnsstyreren finner det ubetenkelig. I særlig vanskelige og omfattende saker set­ tes retten med seks skjønnsmedlemmer dersom partene krever det og skjønnsstyreren finner det påkrevet. I vidtløftige saker kan skjønnsstyreren bestemme at en eller to varamedlemmer skal følge forhandlingene for å tre inn i retten om noen av skjønnsmennene får forfall. Får høyst et skjønnsmedlem forfall etter at forhandlin­ gene er begynt i sak, hvor antallet skjønnsmedlemmer er minst 4, kan de gjenværende medlemmer av retten ved en­ stemmig kjennelse beslutte at behandlingen av saken skal fortsette. Slik beslutning kan bare treffes når det ikke fin­ nes betenkelig av omsyn til rettens sammensetning, jfr. § 12. Kjennelsen kan omgjøres dersom det senere likevel finnes betenkelig av omsyn som nevnt. Kjennelse etter tredje ledd første punktum kan bare angripes ved anke som erklæres innen tre dager. Anken har oppsettende virkning. § 12 skal lyde: Skjønnsmedlemmer tas av det utvalg som omhandles i § 14 første ledd. Styres skjønnet av lensmannen, foretar tingretten oppnevnelsen. Ellers foretas oppnevnelsen av skjønnsstyreren. Skjønnsmedlemmer oppnevnes blant dem som har kyn­ dighet i det skjønnet gjelder, med sikte på å få en sammen­ setning som sikrer en allsidig vurdering og tilstrekkelig kjennskap til lokale forhold. Er det nødvendig for å få skjønnsmedlemmer med sær­ lig kyndighet på et eller flere områder, kan det oppnevnes medlemmer fra utvalg i andre fylker eller utenfor utvalge­ ne. Er partene blitt enige om hvilke skjønnsmedlemmer de vil ha, skal som regel disse oppnevnes. § 13 skal lyde: Når det etter § 7 eller etter lov om domstolene § 20 er oppnevnt en særskilt skjønnsstyrer for en forretning som strekker seg gjennom flere kretser, skal de samme skjønnsmedlemmer gjøre tjeneste i alle kretser. Ved retts­ lig skjønn oppnevnes skjønnsmedlemmer i så fall av skjønnsstyreren og ved skjønn som styres av lensmannen, av den tingrett som vedkommende lensmannsdistrikt hø­ rer under. § 14 første ledd første punktum skal lyde: I hvert fylke skal det være et utvalg av skjønnsmedlem­ mer som oppnevnes av fylkestinget etter forslag fra tin­ grettene og fra kommunestyrene. § 14 tredje ledd første punktum skal lyde: Fylkesrådmannen skal sende oppgave over alle skjønnsmedlemmer i det fylkesvise utvalg til tingrettene og jordskifterettene i fylket og til vedkommende lag­ mannsrett. § 15 skal lyde: Sletting av skjønnsmedlemmer fra utvalget, jf § 14, foretas av fylkesrådmannen når et skjønnsmedlem flytter fra fylket eller for øvrig vilkårene for sletting foreligger etter reglene i domstolloven § 81. Før avgjørelse treffes, skal vedkommende skjønnsmedlem så vidt mulig få høve til å uttale seg, og han skal om mulig gis meddelelse om resultatet. Reglene i domstolloven § 82 om klage over urettelig føring m m i fortegnelsen gjelder tilsvarende. Klagen går til lagmannsretten. Istedenfor et skjønnsmed­ lem som er slettet, oppnevner fylkesrådmannen en annen. Beslutning om endringer i skjønnsmedlemutvalget meddeles tingrettene og jordskifterettene i fylket og ved­ kommende lagmannsrett. § 16 skal lyde: Ektefeller, foreldre og barn, søsken eller noen, som er i like så nært svogerskap, må ikke ta del i samme forret­ ning som bestyrer eller skjønnsmedlemmer. § 17 første ledd skal lyde: Om ugildhet for skjønsbestyrere og skjønnsmedlem­ mer gjælder de samme regler som for dommere. § 17 annet ledd annet punktum skal lyde: Istedenfor kjendelse træder en begrundet beslutning og istedenfor anke klage til retten efter § 31. § 18 skal lyde: Bestyreren sørger for, at de skjønnsmedlemmer, som skal gjøre tjeneste, faar meddelelse om det. Så vidt mulig bør skjønnsmedlemmene få tre dagers varsel hvis de bor i den by hvor forretningen holdes, og el­ 23. nov. -- Voteringer 85 2006 lers en ukes varsel. I innkallingen skal de gjøres kjent med hvor lang tid forretningen med skjønnskonferansen kan antas å ville ta. Skjønnskonferansene bør holdes i umid­ delbar tilknytning til skjønnsforretningen. Varamedlemmer kan efter omstændighetene tilsiges til at møte eller til at holde sig færdige til at møte. Møter alle skjønnsmedlemmene, kan varamedlemmene straks frita­ ges for at være tilstede. Uteblir et skjønnsmedlem, eller maa medlemmet fra­ træde, kan bestyreren i ethvert tilfælde tilkalde et av de skjønnsmedlemmene, som bor nærmest forretningsstedet. § 19 skal lyde: Hvis et skjønnsmedlem har gyldig fravær, pligter ved­ kommende at melde det i tide. Til gyldig fravær medregnes saadanne omstændighe­ ter som, at skjønnsmedlemmet ikke uten fare for helbred eller velfærd eller uten at forsømme vigtige og uopsætte­ lige forretninger eller pligter kunde ha møtt. Av offentlige hverv regnes bare hvervet som medlem av fylkesting samt militær tjeneste og tjeneste ved høiere ret som gyldig fra­ vær. § 20 skal lyde: Første gang nogen gjør tjeneste som skjønnsmedlem, skal bestyreren foreholde medlemmet de pligter, som paa­ hviler et skjønnsmedlem, og ta imot medlemmets forsik­ ring om, at medlemmet saavel i denne sak som i alle frem­ tidige saker vil utføre sit hverv som skjønnsmedlem sam­ vittighetsfuldt og efter bedste overbevisning. § 20 a skal lyde: Godtgjørelse til skjønnsmedlemmer fastsettes av skjønnsbestyreren etter forskrifter gitt av Kongen. Ved skjønn som styres av en lensmann, kan fastsettingen på­ klages til tingretten etter reglene i § 31. Ved skjønn som holdes av en domstol kan fastsettingen ankes etter reglene i rettshjelploven § 27. § 21 første og annet ledd skal lyde: En skjønnsbegjæring som er tatt til følge, skal straks sendes til forkynning for den annen part med en kort frist for å gi uttalelse. Retten skal aktivt styre saksforberedel­ sen for å oppnå en rask, prosessøkonomisk og forsvarlig saksbehandling ved å ha kontakt med partene og gi nød­ vendig veiledning. Det skal særlig legges vekt på om det er grunnlag for en minnelig ordning. Etter utløpet av fris­ ten etter første punktum oppnevnes skjønnsmedlemmer. Innen en måned etter fristen skal skjønnsstyreren fastsette tid og sted for hovedforhandling eller et møte til muntlig saksforberedelse. Hovedforhandlingen eller saksforbere­ delsesmøtet skal holdes så snart som mulig, likevel slik at det som regel gis minst to ukers frist. Omberammelse som medfører utsetting, kan bare finne sted når det foreligger særlige grunner. Etter forhandlinger under muntlig saks­ forberedelse kan retten avsi skjønn eller avgjøre tvist som nevnt i § 26 dersom den har forsvarlig grunnlag for det og partene har samtykket i slik behandling. Retten kan i samsvar med tvisteloven § 9­9 tredje og fjerde ledd påleg­ ge partene å avgi skriftlige redegjørelser som inngår i av­ gjørelsesgrunnlaget. Fører ikke saksforberedelsesmøtet til at saken i sin hel­ het blir avgjort eller hevet, fastsettes snarest og senest en måned deretter tid og sted for hovedforhandling. Retten kan fastsette et tidspunkt for avslutning av saksforbere­ delsen. § 22 første ledd skal lyde: Under skjønnsforretningen skal skjønnsstyreren av­ klare skjønnsforutsetningene og partenes standpunkter om verdsettingen, og partene skal gjøre rede for sitt syn og føre bevis. Saksøkeren gis som regel ordet før saksøk­ te. For skjønnsforretningen får tvisteloven §§ 9­11, 9­13 og 9­14 tilsvarende anvendelse. Om innføring i rettsbok og opptak av forklaringer gjelder tvistelovens regler for hovedforhandling tilsvarende under skjønnsforretningen. Etter avsluttet saksforberedelse gjelder reglene i tvistelo­ ven § 9­16 for tilbud av nye bevis. § 23 skal lyde: Har en part fravær i saken, og det er oplyst eller sand­ synlig, at han har gyldig fravær, skal forretningen utsæt­ tes, enten motparten møter eller ikke møter. Dog skal den fremmes, hvis der er fare eller uforholdsmæssig ulempe ved ophold, eller hvis motparten møter, og den som ikke møter har samtykket i, at forretningen fremmes. Har saksøkeren fravær i saken, uten at det er oplyst eller sandsynlig, at han har gyldig fravær, skal saken av­ vises, dersom ikke saksøkte møter og kræver saken frem­ met. Har saksøkte fravær i saken, uten at det er oplyst eller sandsynlig, at han har gyldig fravær, men saksøkeren mø­ ter, skal forretningen efter hans forlangende fremmes eller utsættes. § 24 skal lyde: Når skjønnsforretningen styres av lensmann, kan den­ ne be stedets tingrett om å avgjøre tvist om bevistilgang. § 27 første ledd skal lyde: I alle avgjørelser under forretningen tar saavel bestyre­ ren som skjønnsmedlemmene del. § 30 skal lyde: Kjendelser og beslutninger som træffes under en rets­ lig skjønsforretning kan ikke ankes av parterne uten i føl­ gende tilfælde: 1. naar de avviser saken eller hæver, stanser eller utsæt­ ter den, eller naar de forkaster en avvisningspaastand i tilfælde, hvor retsmøtet paa forhaand er begrænset til avvisningsspørsmaalet; 2. naar de angaar straf­, omkostnings­ eller erstatnings­ ansvar eller tredjemands pligt til at avgi forklaring eller forsikring, at gi tilgang til realbevis eller at gjøre tjeneste som sakkyndig. 2006 86 23. nov. -- Voteringer 3. Når kjennelsen tillater fortsatt behandling av saken i forfallstilfelle, jfr. § 11 tredje og fjerde ledd. § 31 annet ledd annet punktum skal lyde: Retten kan gi oppfriskning på de samme vilkår som ville gjelde om avgjørelsen var truffet under rettergang. § 32 tredje og fjerde ledd skal lyde: For samtykke til fremme av overskjønn for lagmanns­ retten gjelder bestemmelsene i tvisteloven § 29­13 første, tredje og femte ledd jf. kapittel 17 tilsvarende så langt de passer. Når den ene part begjærer overskjønn over deler av et skjønn, får også den annen part rett til å begjære over­ skjønn, selv om kravet til ankegjenstandens verdi ikke er oppfylt eller fristen til å begjære overskjønn er oversittet. Slik aksessorisk begjæring må framsettes innen den frist som fastsettes etter § 33 a første ledd. Bestemmelsene i tvisteloven § 29­7 tredje og fjerde ledd gjelder tilsvarende så langt de passer. § 33 skal lyde: Begjæring om overskjønn må nevne: 1) den rett overskjønnet hører under, partene i over­ skjønnssaken og i tilfelle deres lovlige stedfortredere, 2) det underskjønn som kreves overprøvd, 3) om det er hele underskjønnets avgjørelse eller bare deler av den som kreves overprøvd, 4) de feil ved avgjørelsen som begjæringen om over­ skjønn grunnes på, og 5) de omstendigheter som er avgjørende for retten til å kreve overskjønn. § 33 a første ledd tredje og fjerde punktum skal lyde: Så vel i dette tilfelle som når begjæringen framsettes for tingretten, forkynnes begjæringen for motparten, og det settes samtidig frist for uttalelse. Fristen bør normalt være tre uker. § 33 a annet ledd og tredje ledd tredje punktum opphe­ ves. Nåværende tredje ledd første og annet punktum blir annet ledd. § 34 tredje ledd skal lyde: Under skjønnsforretningen tiltrer skjønnsmedlemmer i samme antall som ved underskjønnet. Når en part krever det og rettens leder finner det påkrevet, kan antallet skjønnsmedlemmer økes til fire ved overskjønn over skjønn med to skjønnsmedlemmer og til seks ved over­ skjønn over skjønn med fire skjønnsmedlemmer. Når tre dommere deltar, avgjør rettens leder om det skal være med to eller fire skjønnsmedlemmer. § 36 skal lyde: For øvrig får de regler som foran er gitt om rettslig skjønn, også anvendelse på overskjønn så langt de passer. Tvistelovens bestemmelser om anke i §§ 29­6, 29­10 før­ ste ledd, 29­16 annet til fjerde ledd og 29­19 gjelder til­ svarende så langt de passer. § 37 annet ledd skal lyde: Er underskjønnet avsagt av feil skjønnsmyndighet, kan saken fremmes til avgjørelse dersom retten er rett domstol for overprøving og hensynet til partene ikke tilsier ny prø­ ving av rett skjønnsmyndighet. Ellers skal skjønnet opp­ heves på grunn av feilen. Etterpå sendes da saken til rett skjønnsmyndighet, eller skjønnet avvises dersom det ikke er adgang til fortsatt behandling. § 38 første ledd skal lyde: Et overskjønn kan bare ankes på grunn av feil i retts­ anvendelsen eller den saksbehandling som ligger til grunn for avgjørelsen. Anken behandles etter reglene om anke over dommer i tvisteloven kapittel 29 eller 30. § 39 første punktum skal lyde: Ved fortsatt behandling av et opphevet skjønn skal skjønnsmyndigheten sammensettes med annen skjønns­ styrer og andre skjønnsmedlemmer med mindre partene erklærer at de ikke ønsker dette. § 40 skal lyde: En skjønsforretning kan forlanges gjenåpnet efter reg­ lerne i tvisteloven kapittel 31. Er skjønet styrt av en lens­ mann, settes begjæringen fram for tingretten. Det, som der er bestemt om dommere og domme, faar tilsvarende anvendelse paa skjønsmedlemmer og skjøn. § 41 annet punktum skal lyde: Tvisteloven § 19­13 tredje og fjerde ledd gjelder tilsva­ rende. § 43 første ledd skal lyde: I andre saker enn de som er nevnt i § 42, avgjøres spørsmålet om dekning av omkostningene etter reglene i tvisteloven kapittel 20. Feil begått av en lensmann kan ikke kreves erstattet etter reglene i tvisteloven § 20­12. § 45 første ledd skal lyde: De bestemmelser, som er git i lov om domstolene § 200 første og annet ledd og § 204, faar tilsvarende an­ vendelse paa skjøn, som styres av lensmanden. § 48 annet ledd skal lyde: En kjennelse hvorved saken som følge av en slik tvist nektes fremmet, er gjenstand for anke etter reglene for anke over dommer. § 49 første ledd skal lyde: Hvis det oppstår tvist som nevnt i § 48 første ledd un­ der en skjønnsforretning som styres av en lensmann, namsfogd eller politistasjonssjef, skal avgjørelse som går ut på å nekte saken fremmet, treffes ved beslutning av be­ styreren og skjønnsmedlemmene. § 49 tredje ledd skal lyde: Rettens kjennelse etter annet ledd er gjenstand for anke etter reglene for anke over dommer. 23. nov. -- Voteringer 87 2006 § 54 b første ledd skal lyde: Ved anke fra saksøkerens side gjelder bestemmelsene i § 54. Tilsvarende gjelder når det er saksøkte som anker, dersom han helt eller i det vesentlige får medhold. Ellers avgjøres spørsmålet om erstatning av saksomkostninger etter reglene i tvisteloven kapittel 20. § 58 første ledd annet punktum oppheves. 8. I lov 14. desember 1917 nr. 17 om vasdragsregulerin­ ger skal § 20 nr. 1 første ledd lyde: 1. Skjønnsmedlemmer bør fortrinnsvis oppnevnes blant dem som har kjennskap til sådanne jord­ og skog­ bruksforhold som er av særlig betydning i vedkom­ mende distrikt. 9. I lov 14. august 1918 nr. 2 om utdrag i tvistemål og straffesaker gjøres følgende endringer: Lovens tittel skal lyde: Lov om utdrag i sivile saker og straffesaker. § 1 skal lyde: Når det skal avholdes muntlig ankeforhandling i Høy­ esterett, påhviler det den advokat eller part som først skal ha ordet, å bringe i stand et utdrag av saken til bruk under bevisførselen. Retten kan gi pålegg om å bringe i stand ut­ drag når det skal holdes rettsmøte etter tvisteloven § 30­9 tredje ledd. § 2 første ledd skal lyde: Utdraget skal i tidsfølgende orden indeholde alle av­ gjørelser, paastande, skriftlige fremstillinger om faktiske spørsmål og skriftlige bevis, som kan være gjenstand for prøvelse av Høiesteret, samt ankeerklæringen og i tilfæl­ de senere forberedende indlæg. § 4 annet ledd skal lyde: Indleveringen skal ske inden en frist, som rettens leder fastsætter. § 6 første ledd første punktum skal lyde: I sivile saker plikter den part som har istandbragt ut­ drag, å betale utgiftene ved mangfoldiggjørelsen. 10. I lov 14. august 1918 nr. 4 om rettergangsordningens ikrafttræden gjøres følgende endringer: §§ 9, 10, 11, 95, 97, 103 og 105 oppheves. 11. I lov 17. juli 1925 nr. 11 om Svalbard gjøres føl­ gende endringer: § 10 første og annet ledd skal lyde: Skjønn i ekspropriasjonssaker avgis av tre skjønns­ medlemmer. Overskjønn avgis av fem skjønnsmedlemmer og styres av sysselmannen. Er saken særlig viktig, kan Kongen etter begjæring av en part bestemme at en skjønnsstyrer som oppnevnes av Kongen og to skjønnsmedlemmer skal avgi skjønnet. Overskjønn avgis i så fall av fem skjønnsmedlemmer og styres av en skjønnsstyrer som Kongen oppnevner. § 11 annet ledd skal lyde: Skjønnsmedlemmer og rettsvitner oppnevnes av retten. 12. Lov 26. juni 1926 nr. 2 om forandring i lovgivningen om Høiesterett oppheves. 13. I lov 5. mai 1927 nr. 1 om arbeidstvister gjøres føl­ gende endringer: § 8 annet ledd skal lyde: Medlem eller underavdeling som etter første ledd ikke har søksmålsrett, kan heller ikke opptre som partshjelper medmindre den som har søksmålsrett gir sitt samtykke. § 19 nr. 4 annet punktum skal lyde: Tvisteloven § 22­9 gjelder tilsvarende. § 19 nr. 4 tredje og fjerde punktum oppheves. § 20 skal lyde: § 20. Partenes fravær. Hvis noen av partene uteblir, og det er oplyst eller sannsynlig, at han har gyldig fravær, skal saken utsettes. Er det ikke oplyst eller sannsynlig, at han har gyldig fravær, og den annen part møter, kan han kreve saken fremmet. Saken skal i så fall så vidt gjørlig behandles, som om den fraværende part hadde vært til stede. Hvis ingen part møter, og det ikke er oplyst eller sann­ synlig, at noen av dem har gyldig fravær, skal saken he­ ves. § 21 nr. 1 skal lyde: 1. Enhver plikter efter innkallelse fra rettens leder å møte som vidne for Arbeidsretten, når han bor eller opholder sig i Norge. Ved innkallingen skal det bestemmes om forklaringen skal gis direkte for Arbeidsretten eller ved fjernavhør. § 26 overskriften og nr. 1 til 3 skal lyde: Anke. 1. Kjennelse hvorved Arbeidsretten avviser en sak fra Arbeidsretten eller fra tingrett, kan ankes til Høieste­ retts ankeutvalg. Ankefristen er en måned. 2. Den, som ikke er part, kan anke en kjennelse eller beslutning som pålegger ham å avgi forklaring eller forsikring, fremlegge eller gi adgang til skriftlige bevis eller andre ting eller gjøre tjeneste som sakkyn­ dig, eller som ilegger ham straff­ eller omkostnings­ ansvar. Partene kan anke kjennelser, som ilegger dem selv straff­ og omkostningsansvar efter §§ 41 og 43. Anken må erklæres straks, hvis vedkommende er til stede i retten, men ellers senest tre dager, efterat han har fått meddelelse om avgjørelsen. Såfremt noen har optrådt som motpart eller kan betraktes som motpart, 2006 88 23. nov. -- Voteringer bør han underrettes om anken. Den har opsettende virkning for den ankende. 3. Rettens leder sender uten ophold ankeerklæringen med de nødvendige dokumenter og utskrifter til Høiesteretts ankeutvalg. Retten, den ankende og andre, som anken har betydning for, kan gi skriftlig uttalelse om saken. Påberopes kjennsgjerninger, som ikke tidligere er nevnt, skal uttalelsen alltid sendes gjennem retten. § 26 b nr. 1 skal lyde: 1. For saker som efter § 7, nr. 3 og 4 hører under tingrett gjelder denne lovs regler om rettergangsmåten for Arbeidsretten. § 26 b nr. 3 til 5 skal lyde: 3. Anke over dom i sak som nevnt i nr. 1 går til Arbeids­ retten. For ankeretten gjelder ingen verdigrense. Anke over kjennelse som avviser en sådan sak fra tingrett, hører også under Arbeidsretten. Ankefristen er en måned. 4. For anke til Arbeidsretten gjelder reglene i tvisteloven kapittel 29 med de endringer som følger av denne lov. Anken behandles av Arbeidsretten efter de regler som gjelder for andre arbeidsrettssaker. 5. For anke over andre kjennelser enn i nr. 3 nevnt og for anke over beslutninger gjelder reglene i tvistelo­ ven kapittel 29. § 39 overskriften og første ledd skal lyde: Anke. Sådanne kjennelser, som § 26 nr. 2 nevner, kan ankes efter de regler, som der er gitt. § 43 overskriften og nr. 1 skal lyde: Fravær m.v. 1. Hvis et vidne eller noen, som ellers har fått særlig pålegg om å møte personlig, uteblir uten gyldig fra­ vær eller ikke i tide har meldt forfall eller uten lov for­ later møtet før det er slutt, kan han ved kjennelse under saken ilegges bøter og pålegges helt eller delvis å erstatte de omkostninger, som han har voldt. Uteblir han efter ny innkallelse eller opfordring til å møte, kan han enda en gang ilegges bøter og omkost­ ningsansvar. Like med uteblivelse uten gyldig fravær regnes det, at en sakkyndig uten gyldig grunn nekter å overta sitt hverv eller forsømmer sin plikt, og at noen må avvises fordi han møter beruset. § 44 skal lyde: § 44. Ansvar for anke. For åpenbart grunnløs anke kan Høiesteretts ankeut­ valg ilegge bøter og omkostningsansvar. 14. I lov 21. februar 1930 om skifte gjøres følgende end­ ringer: § 22 første ledd skal lyde: Bestemmelsene i tvisteloven første, annen, fjerde, fem­ te og sjette del, med unntak for kapittel 5, 6 og 16 III, samt § 9­6 får, for så vidt de passer, og ikke annet er bestemt, tilsvarende anvendelse på tvister for tingretten under of­ fentlig skiftebehandling, dog således at det med hensyn til bevis og bevisførsel gjelder samme regler som under hovedforhandling i tvistemål. For adgangen til å opptre som prosessfullmektig gjelder tvisteloven § 3­3 første til fjerde ledd. Ved behandling av tvister i søksmåls former og ved anke gjelder tvisteloven § 3­3 første til tredje ledd. § 23 skal lyde: Rettens avgjørelser er dommer når de avgjør en retts­ tvist. De er kjennelser når avgjørelsen efter lov om dom­ stolene eller tvisteloven vilde ha vært kjennelse om avgjø­ relsen var truffet under søksmål. § 24 skal lyde: Før retten avsier en dom efter § 23 første punktum, skal den så vidt mulig gi den eller dem som den angår, anled­ ning til å uttale sig enten muntlig eller skriftlig. I forhold til loddeiere kan oplesning av dommen i skif­ tesamling tre istedenfor forkynnelse. § 25 skal lyde: Retten avgjør om en avgjørelse som er avsagt under behandlingen av boet, skal legges til grunn for den videre behandling før den er blitt rettskraftig. §§ 26 og 27 oppheves. § 28 skal lyde: Fristen for anke overfor en avgjørelse som ikke skal forkynnes eller meddeles vedkommende regnes fra den dag avgjørelsen blev truffet. Skal en avgjørelse meddeles vedkommende, regnes fristen for anke fra den dag med­ delelsen er avsendt, såfremt den gis i brev. Oppfriskning mot forsømmelse av frister eller rettsmø­ ter under skiftebehandling gis ikke efterat boet er utlod­ det. Efter dette tidspunkt kan gjenåpning ikke kreves. § 29 første ledd skal lyde: Bestemmelsene i § 20 får tilsvarende anvendelse når rettens avgjørelser angripes ved anke. Retten opnevner i disse tilfelle en prosessfullmektig hvis der ikke er bestyrer som saken overlates til. § 30 tredje ledd annet punktum skal lyde: Rettens beslutning om å samtykke i eller henvise til søksmålsbehandling kan ikke angripes ved anke. § 31 annet ledd annet punktum skal lyde: Men ellers kommer de almindelige regler om søksmål i tvisteloven til anvendelse, hvis ikke annet følger av be­ stemmelsene i denne lov. 23. nov. -- Voteringer 89 2006 § 31 fjerde ledd skal lyde: Rettens beslutninger efter denne paragraf kan ikke an­ gripes ved anke. § 35 skal lyde: Boets deling foretas ved utlodning, som fastsettes ved kjennelse. § 40 første ledd skal lyde: Fristen for å anke over kjennelse om utlodning er en måned regnet fra utlodningsdagen. For slik anke gjelder reglene om ankesumgrense i tvisteloven § 29­13 tilsva­ rende. § 88 annet ledd annet punktum skal lyde: Bestemmelsene i tvisteloven §§ 32­5 til 32­8 og 34­2 til 34­7 får tilsvarende anvendelse. § 91 f annet ledd skal lyde: Kjennelsen er gjenstand for anke. § 96 skal lyde: For fordringer som er fastslått ved dom eller annet tvangsgrunnlag overfor avdøde eller samtlige ansvarlige loddeiere eller som er avgjort av retten i medhold av § 95, kan tvangsfullbyrdelse søkes både i de under rettens for­ valtning stående midler og i loddeiernes formue for øvrig. § 125 annet ledd skal lyde: Skiftetakst hører under tingretten som herunder tiltres av skjønnsmedlemmer. Dommeren styrer og deltar i taks­ ten dersom noen gjør gjeldende rett til på skifte å overta eiendom i kraft av odels­ eller åsetesrett eller dommeren ellers finner grunn til det. I så fall settes retten med to eller fire skjønnsmedlemmer etter dommerens bestemmelse. Ellers holdes taksten av tre skjønnsmedlemmer alene, med påfølgende avhjemling i rettsmøte. § 125 fjerde ledd annet punktum skal lyde: Ved overtakst deltar fire skjønnsmedlemmer. § 125 fjerde ledd femte punktum skal lyde: Spørsmålet om betaling av omkostningene ved over­ taksten avgjøres etter reglene i tvisteloven kapittel 20. 15. I lov 12. juni 1931 nr. 1 i henhold til konvensjonen mellem Norge og Sverige om visse spørsmål vedrø­ rende vassdragsretten av 11 mai 1929 gjøres føl­ gende endringer: § 18 nr. 1 første punktum skal lyde: 1. Svensk innvåner som fløter i Norge og ikke represen­ teres gjennem en norsk fløtningsforening plikter å ha en fullmektig bosatt her i riket som på hans vegne sva­ rer for domstolene og andre myndigheter og mottar meddelelser i sivile tvister og andre anliggender som vedrører fløtningen. § 27 første punktum skal lyde: Den som har tillatelse til et foretagende og som ikke har bopel her i riket kan av vedkommende departement pålegges å opnevne en av dette godkjent fullmektig som skal være bosatt innen riket og som på hans vegne svarer for domstolene og andre myndigheter og mottar medde­ lelser i sivile tvister og andre anliggender som vedrører foretagendet. 16. I lov 5. februar 1932 nr. 2 om rettergangsmåten i riksrettssaker gjøres følgende endringer: § 9 annet ledd skal lyde: Retten kan dog beslutte at et bevis skal føres gjennem særskilt bevisoptagelse, som i så fall foretas ved tingretten på vedkommende sted efter reglene i tvisteloven. Anke mot tingrettens avgjørelser går til Riksretten. § 9 tredje ledd annet punktum skal lyde: Dette utvalg som velges av retten skal i tilfelle ha tre medlemmer, derav én høiesterettsdommer, som tjeneste­ gjør som leder, og to medlemmer av Lagtinget. § 10 tredje ledd første punktum skal lyde: For øvrig gjelder om vidneplikten og plikten til å gjøre tjeneste som sakkyndig, og om fremgangsmåten ved inn­ kallelse og avhøring av vidner og sakkyndige, reglene i tvisteloven. 17. I lov 27. mai 1932 nr. 2 om veksler skal § 71 første ledd lyde: Vekselforeldelsen avbrytes ved at stevning er sendt til retten eller i tilfelle klage til forliksrådet, eller ved at vek­ selkravet under rettssak gjøres gjeldende til motregning, eller for øvrig inndras i saken (jf. tvisteloven § 15­1 ) eller ved at vekselfordringen anmeldes i skyldnerens bo der­ som dette behandles av offentlige myndigheter eller ved at den mot hvem søksmål (motregningskrav) som foran omtalt er reist, gir en formann varsel om søksmålet (tvisteloven § 15­9 ). Den som har mottatt sådan innvars­ ling, kan avbryte foreldelsen ved likeledes å gi sin for­ mann prosessvarsel. 18. I lov 27. mai 1932 nr. 3 om chekker skal § 53 første ledd lyde: Sjekkforeldelse avbrytes ved at stevning er sendt til retten eller i tilfelle klage til forliksrådet, eller ved at sjek­ kravet under rettssak gjøres gjeldende til motregning, eller for øvrig inndras i saken (jf. tvisteloven § 15­1 ) eller ved at chekkfordringen anmeldes i skyldnerens bo der­ som dette behandles av offentlige myndigheter eller ved at den mot hvem søksmål (motregningskrav) som foran omtalt er reist, gir en formann varsel om søksmålet (tvisteloven § 15­9). Den som har mottatt sådan innvars­ ling, kan avbryte foreldelsen ved likeledes å gi sin for­ mann prosessvarsel. 19. I lov 17. juni 1932 nr. 2 om enkelte bestemmelser om fremmede konsulers rettsstilling skal § 1 første ledd bokstav b annet punktum lyde: 2006 90 23. nov. -- Voteringer Tvistelovens regler om bevisopptak i rettssak får i så fall anvendelse. 20. I lov 7. juni 1935 nr. 2 om tinglysing gjøres følgende endringer: § 3 skal lyde: Avgjørelser av registerføreren kan ankes av enhver som har rettslig interesse. For anke etter første ledd gjelder reglene i tvisteloven og domstolloven dersom ikke annet følger av § 10. Anken hører under lagmannsretten i det lagdømme der register­ føreren har sete, og behandles etter reglene om anke over kjennelser og beslutninger. Reglene i tvisteloven § 29­3 om begrensninger i ankegrunnene gjelder ikke. § 9 første ledd annet punktum skal lyde: Den som har forlangt tinglysingen, skal straks i rekom­ mandert brev underrettes om nektelsen og grunnen til den samt om adgangen til anke og fristen for det. § 10 første ledd første punktum skal lyde: For den som har fått underretning etter § 9, er fristen for å anke en måned fra den dag da underretningen ble sendt. § 10 annet og tredje ledd skal lyde: Om oversitting av ankefristen gjelder forvaltningslo­ ven § 31 tilsvarende, jf. likevel §§ 10 a og 10 b. Registerføreren skal tilrettelegge saken for ankedom­ stolen og gi slik redegjørelse for saken som er nødvendig for ankedomstolen. § 10 a skal lyde: Erklæres anke over at et dokument er nektet tinglyst etter utløpet av fristen etter § 10 første ledd første punk­ tum eller i tilfelle tredje punktum, kan anken ikke tas til følge dersom dette kan medføre tap for noen som i god tro har fått dagbokført et dokument etter at det dokument som ble nektet tinglyst, var innført i dagboken. Er det senere dagbokførte dokument en pantobligasjon som følger reglene for omsetningsgjeldsbrev, kan en anke heller ikke tas til følge dersom dette kan medføre tap for noen som i god tro har ervervet obligasjonen etter utløpet av fristen i § 10 første ledd første punktum. Innehaveren av en slik pantobligasjon som er dagbokført etter det do­ kument som anken gjelder, plikter etter pålegg av register­ føreren å innlevere obligasjonen til påtegning om anken eller til oppbevaring under saken. Registerføreren kan nedlegge forbud mot at innehaveren avhender obligasjo­ nen før påtegning er gitt eller anken er endelig avgjort. Anken kan ikke tas til følge uten at obligasjonen er gitt på­ tegning eller oppbevares hos registerføreren eller på an­ nen betryggende måte. § 10 b skal lyde: Anke over at en pantobligasjon som følger reglene for omsetningsgjeldsbrev, er blitt tinglyst, kan ikke tas til føl­ ge dersom obligasjonen etter utløpet av fristen i § 10 førs­ te ledd første punktum er ervervet av noen i god tro. Innehaveren av obligasjonen plikter etter pålegg av re­ gisterføreren å innlevere den til påtegning om anken eller til oppbevaring under saken. § 10 a annet ledd tredje og fjerde punktum gjelder tilsvarende. 21. I lov 13. desember 1946 nr. 21 om krigspensjonering for militærpersoner skal § 30 nr. 2 lyde: 2. Rikstrygdeverket kan, når det finnes nødvendig for avgjørelsen av en sak etter denne lov la innhente for­ klaringer gjennom bevissikring etter reglene i tvistelo­ ven § 28­3 tredje ledd og § 28­4 eller ved politiet. Krav om bevissikring fremmes for den tingrett hvor de som skal avhøres, bor eller oppholder seg eller real­ bevis skal undersøkes. 22. I lov 13. desember 1946 nr. 22 om krigspensjonering for hjemmestyrkepersonell og sivilpersoner skal § 39 nr. 2 lyde: 2. Rikstrygdeverket kan, når det finnes nødvendig for avgjørelsen av en sak etter denne lov la innhente for­ klaringer gjennom bevissikring etter reglene i tvistelo­ ven § 28­3 tredje ledd og § 28­4 eller ved politiet. Krav om bevissikring fremmes for den tingrett hvor de som skal avhøres, bor eller oppholder seg eller real­ bevis skal undersøkes. 23. I lov 2. mai 1947 nr. 1 um prisereglar og prisedoms­ tolar gjøres følgende endringer: § 6 skal lyde: Prisedomstol er i fyrste instans tingretten. § 8 skal lyde: For sakfyrehavinga gjeld reglane i tvisteloven, med dei avvik som er fastsett i denne lov. § 9 første ledd skal lyde: Fylkesmannen avgjer kven som skal føra saki for sta­ ten, anten ein advokat eller ein embetsmann i påtalemakti. § 11 annet ledd oppheves. § 12 tredje ledd første punktum skal lyde: Last som ikkje toler liggja, kan retten taka ved skal sel­ jast gjennom namsmyndigheten etter reglane om tvangs­ sal så langt dei høver eller på annen forsvarleg måte. § 13 første punktum skal lyde: Når skip eller last vert oreigna eller selde etter reglane i § 12 andre til fjorde leden, skal retten setja salssumen inn i Noregs Bank eller um det ikkje let seg gjera, setja pengane fast på annan måte etter beste skyn. 24. I lov 15. desember 1950 nr. 7 om særlige rådgjerder under krig, krigsfare og liknende forhold gjøres føl­ gende endringer: § 13 skal lyde: Anke over kjennelse eller beslutning har ikke i noe til­ felle oppsettende virkning med mindre vedkommende rett eller ankedomstolen bestemmer det. 23. nov. -- Voteringer 91 2006 § 14 skal lyde: Når forholdene er slik som nevnt i § 7 og det på grunn av særlige forhold vil medføre uforholdsmessig eller ska­ delig forsinkelse av rettergangen å bringe saker inn for Høyesterett, kan Kongen med virkning for hele riket eller for deler av det bestemme at lagmannsretten skal gjøre tjeneste som domstol i siste instans. Slik bestemmelse har den virkning at adgangen til å anvende anke mot avgjørel­ ser av lagmannsrett faller bort, og avgjørelser som allere­ de er truffet, blir endelige, selv om anke er erklært. 25. I lov 3. desember 1951 nr. 2 om pensjonstrygd for skogsarbeidere skal § 39 tredje ledd lyde: Tvister som måtte oppstå mellom trygdekontorer inn­ byrdes om krav og forpliktelser etter denne lov, avgjøres av Rikstrygdeverket. 26. I lov 21. mars 1952 nr. 1 om avståing av grunn m.v. til drift av ikke mutbare mineralske forekomster skal § 10 første ledd lyde: Ved skjønn etter denne lov skal sakkyndige skjønns­ medlemmer oppnevnes hvis oppnevningsmyndigheten finner det ønskelig. 27. I lov 21. november 1952 nr. 2 om betaling og innkre­ ving av skatt skal § 48 nr. 5 femte punktum lyde: Det kan gis oppfriskning mot oversittelse av fristen på de vilkår som er fastsatt i tvisteloven §§ 16­12 til 16­14. 28. I lov 29. mai 1953 nr. 1 om rett til handverkarar o.a. til å selja ting som ikkje vert henta skal § 4 første punktum lyde: Er det reist sak om eit spørsmål som har noko å seia for retten til å selja eller kasta tingen, kan retten ikkje nyttast før saka er endeleg avgjort. 29. I lov 17. juli 1953 nr. 2 om erstatning for krigsskade på eiendom og interesse gjøres følgende endringer: § 6 fjerde ledd annet punktum skal lyde: Reglene i tvisteloven §§ 28­3 til 28­5 gjelder tilsvaren­ de. § 12 annet ledd tredje punktum skal lyde: Oppfriskning kan gis etter reglene i tvisteloven §§ 16­12 til 16­14. 30. I lov 17. juli 1953 nr. 9 om sivilforsvaret skal § 34 femte ledd lyde: Kongen kan bestemme at skjønnet i stedet skal avgis av de nemnder som er oppnevnt etter lov om militære re­ kvisisjoner av 29. juni 1951, § 13, jfr. § 14, eller at to skjønnsmedlemmer som fylkesmannen oppnevner til dis­ se, skal være medlemmer av de nemnder som oppnevnes etter denne paragraf. 31. I lov 26. november 1954 nr. 3 om stønad ved krigs­ skade på person skal § 37 nr. 2 lyde: 2. Finner Rikstrygdeverket det påkrevd, kan bevis opp­ tas i samsvar med tvisteloven. 32. I lov 7. desember 1956 nr. 1 om tilsynet for kreditin­ stitusjoner, forsikringsselskaper og verdipapirhandel m.v. skal § 5 annet ledd lyde: Som ledd i sitt tilsynsarbeid kan Kredittilsynet kreve bevissikring ved domstolene etter domstolloven § 44. Krav om bevissikring fremmes for den tingrett hvor de som skal avhøres, bor eller oppholder seg eller realbevis skal undersøkes. For øvrig gjelder tvisteloven § 28­3 tredje ledd og § 28­4. 33. I lov 14. desember 1956 nr. 7 om forsynings­ og beredskapstiltak skal § 7 annet og tredje ledd lyde: Skjønnsnemnd som nevnt i første ledd skal ha 1 leder og 4 medlemmer, som alle med personlige varamedlem­ mer oppnevnes av Høyesteretts domstolleder. Lederen og varamedlem for lederen skal ha utøvet virksomhet som embetsdommer. De øvrige medlemmer og varamedlem­ mer skal fylle vilkårene etter domstollovens § 53. Nemndas avgjørelser er ikke gjenstand for overskjønn, men kan påankes til Høyesterett på grunn av feil i saksbe­ handlingen eller rettsanvendelsen. For øvrig gjelder skjønnslovens regler om rettslige skjønn så langt de pas­ ser når ikke annet framgår av denne lov. 34. I lov 18. juli 1958 nr. 2 om offentlige tjenestetvister skal § 25 første ledd nr. 2 annen del lyde: To av medlemmene med varamedlemmer skal oppnev­ nes etter innstilling fra det departement som statens lønns­ saker hører under, og de to andre medlemmer med vara­ medlemmer skal oppnevnes etter forslag fra de forhand­ lingsberettigede hovedsammenslutninger i samsvar med reglene i lov om arbeidstvister § 11 nr. 1 annet og tredje punktum, nr. 2 og nr. 3. 35. I lov 12. desember 1958 nr. 10 om yrkesskadetrygd skal § 45 lyde: Rikstrygdeverket kan, dersom det finner det nødvendig for avgjørelsen av en sak etter denne lov, innhente forkla­ ring gjennom bevissikring etter reglene i tvisteloven § 28­3 tredje ledd og § 28­4. Krav om bevissikring fremmes for den tingrett hvor de som skal avhøres, bor eller oppholder seg eller realbevis skal undersøkes. 36. I lov 18. desember 1959 nr. 1 om mortifikasjon av skuldbrev m.v. gjøres følgende endringer: § 4 første og annet ledd skal lyde: I mortifikasjonssak som høyrer under norsk domstol, gjeld vernetingsreglane i denne lova og i tvisteloven §§ 4­3, 4­4 og 4­7. Krav om mortifikasjon lyt søkjaren bera fram for ting­ retten i den rettskrinsen der han har det alminnelege ver­ netinget sitt, men der dokumentet er underskrive, om sø­ kjaren ikkje har alminneleg verneting i riket. Når to eller fleire som har rett eller skyldnad etter eit dokument, saman krev mortifikasjon, kan kravsmålet berast fram for retten i den rettskrinsen der ein av dei har alminneleg verneting. 2006 92 23. nov. -- Voteringer § 4 fjerde ledd skal lyde: Kravsmål om mortifikasjon av atkomstdokument til leigerett til bustad med tilhøyrande dokument kan berast fram anten for retten i den rettskrinsen der søkjaren har det alminnelege vernetinget sitt eller for retten i rettskrin­ sen der bustaden er. § 6 annet ledd annet punktum skal lyde: Reglane i tvisteloven om opptak av prov i rettssak, gjeld då på tilsvarande måte så langt dei høver. § 8 annet ledd skal lyde: Melder nokon seg før fristen er ute og gjer motmæle mot at dokumentet vert mortifisert, held saka fram etter dei vanlege reglane i tvisteloven. § 14 annet punktum oppheves. 37. I lov 3. mars 1961 nr. 1 om utlevering av lovbrytere til Danmark, Finnland, Island og Sverige gjøres føl­ gende endringer: § 11 tredje til femte punktum skal lyde: Kjennelsen kan ankes i samsvar med reglene i straffe­ prosessloven kap 26. Fristen for å anke beslutningen er dog 3 dager. Anke har alltid oppsettende virkning. § 16 første ledd fjerde punktum skal lyde: Kjennelsen kan ankes etter straffeprosessloven kap 26. 38. I lov 3. mars 1961 nr. 4 om varemerker gjøres føl­ gende endringer: § 21 b annet ledd skal lyde: Første ledd gjelder tilsvarende dersom Patentstyret an­ tar at en eldre søknad som blir gjenopptatt etter § 19 tredje ledd eller tatt under behandling etter § 60, ville utgjort re­ gistreringshinder for en yngre søknad som allerede er imøtekommet. § 44 skal lyde: Retten sender Patentstyret utskrift av dommer i sivil sak som er reist etter loven her. § 60 første ledd første punktum skal lyde: Dersom en som søker om registrering av et varemerke, oversitter en frist fastsatt i eller i medhold av kapittel 2 slik at søknaden av den grunn ikke kan imøtekommes, skal søknaden på begjæring likevel tas under behandling såfremt det godtgjøres at søkeren selv og i tilfelle også dennes fullmektig har utvist all den omhu som med rime­ lighet kan kreves. § 60 tredje ledd første og annet punktum skal lyde: Patentstyrets sjef bestemmer hvem som skal avgjøre begjæringer etter første ledd. Avslag på begjæringen kan påklages til Patentstyrets annen avdeling. 39. I lov 23. mars 1961 nr. 1 om forsvunne personer m.v. gjøres følgende endringer: § 1 annet ledd skal lyde: Kjennelsen kan foruten av den som avgjørelsen går imot, ankes av påtalemyndigheten som skal få melding om en avgjørelse om godtaking av beviset. § 6 første ledd annet punktum skal lyde: Saken reises i den rettskrets hvor den forsvunne hadde sitt alminnelige verneting. § 9 skal lyde: Dom i sak om dødsformodning kan påankes og begjæ­ res gjenåpnet av enhver som etter § 5 er eller ville ha vært rett saksøker, av vergen eller fullmektigen til den forsvun­ ne samt av påtalemyndigheten. 40. I lov 5. mai 1961 om grannegjerde gjøres følgende endringer: § 16 tredje ledd annet punktum skal lyde: Om skjønskostnaden elles gjeld det som er fastsett i tvisteloven kapittel 20. § 17 første ledd tredje punktum skal lyde: Føresegna i tvisteloven § 19­13 tredje og fjerde stykket gjeld tilsvarande. 41. I lov 16. juni 1961 nr. 15 om rettshøve mellom gran­ nar skal § 16 femte ledd annet punktum lyde: Når avgjerda er endeleg, skal leiaren av retten tinglysa opplysning om erstatningsskyldnaden eller vederlags­ skyldnaden og panteretten. 42. I lov 22. juni 1962 nr. 8 om Stortingets ombudsmann for forvaltningen skal § 7 annet og tredje ledd lyde: Reglene i tvisteloven kapittel 22, med unntak for §§ 22­2, 22­6 og 22­7, får tilsvarende anvendelse for Om­ budsmannens rett til å kreve opplysninger. Ombudsmannen kan kreve bevisopptak ved domstole­ ne etter reglene i domstolslovens § 43 annet ledd. Retts­ møtene er ikke offentlige. 43. I lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gaver gjøres følgende endringer: § 28 fjerde ledd tredje punktum skal lyde: Opplysningsplikt som påhviler noen som ikke er eller ikke antas å være, yter eller mottaker av avgiftspliktige midler, eller loddeier i boet, er begrenset som bestemt i tvisteloven §§ 22­9 til 22­11. § 37 annet punktum skal lyde: Skjønnsbestyreren kan gi oppfriskning mot oversittel­ se av fristen. 44. I lov 19. mars 1965 nr. 3 om fritaking for militærtje­ neste av overbevisningsgrunner gjøres følgende end­ ringer: § 5 tredje ledd skal lyde: Saken behandles etter reglene i tvisteloven for så vidt ikke annet følger av bestemmelsene nedenfor. 23. nov. -- Voteringer 93 2006 § 6 annet ledd skal lyde: Hvis den vernepliktige uten gyldig fravær unnlater å møte når han er innkalt til å møte personlig i retten, kan retten bestemme at han skal hentes av politiet til samme eller et senere rettsmøte. § 7 skal lyde: Erklæring om anke og begjæring om gjenåpning kan uansett avgjørelsens utfall fremsettes av staten. Gjenåpning kan kreves så lenge plikten til militær eller sivil verneplikt er til stede, og også på grunn av forhold som først er oppstått etter at saken er avgjort ved rettskraf­ tig dom. Tvisteloven § 31­6 gjelder ikke. Er fritaking innvilget, kan avgjørelsen omgjøres hvis det foreligger slike omstendigheter som kan begrunne gjenåpning. Reglene i §§ 4 flg. gjelder i så fall tilsvaren­ de. § 8 annet ledd første punktum skal lyde: Har den vernepliktige erklært anke eller begjært gjen­ åpning uten at resultatet blir endret til hans fordel, kan retten beslutte at han helt eller delvis skal erstatte omkost­ ningene ved behandlingen i høyere instans eller ved gjen­ åpning, hvis retten finner at han ikke hadde rimelig grunn til å anvende vedkommende rettsmiddel. § 9 annet ledd tredje punktum skal lyde: Departementet avgjør i det enkelte tilfellet hvorvidt begjæring om gjenåpning av dom i sak om fritaking skal ha tilsvarende virkninger. 45. I vegtrafikklov 18. juni 1965 nr. 4 gjøres følgende endringer: § 31 a fjerde ledd fjerde punktum skal lyde: Avgjørelsen treffes ved kjennelse og kan ankes. § 47 annet ledd skal lyde: Undersøkelsesmyndigheten kan kreve bevissikring utenfor rettssak etter reglene i tvisteloven § 28­3 tredje ledd og § 28­4. Krav om bevissikring fremmes for den tingrett hvor de som skal avhøres, bor eller oppholder seg eller realbevis skal undersøkes. 46. I lov 18. juni 1965 nr. 6 om sameige gjøres følgende endringer: § 6 tredje ledd annet punktum skal lyde: Avgjerda kan ankast. § 15 tredje ledd annet punktum skal lyde: Avgjerda høyrer under tingretten og skal takast i or­ skurd som kan ankast. 47. I lov 25. juni 1965 nr. 1 om forpakting gjøres føl­ gende endringer: § 11 tredje ledd annet punktum skal lyde: Skjønnsmedlemene bør så langt råd er vere dei same ved dei to skjønna. § 12 første ledd annet og tredje punktum skal lyde: Leiaren av skjønnet fastset tid og stad for forretninga og kallar inn partane. Dersom ein part ikkje møter, og det er opplyst eller truleg at han har gyldig fråvere, skal for­ retninga til vanleg utsettast. § 12 annet og tredje ledd skal lyde: Skjønnsmedlemene skal gå over eigedomen og gi ei skriftleg utgreiing om dei einskilde jorde, gjerde, grøfter, vegar, bruer, vassleidningar m.m. Dei skal òg gje skriftleg utgreiing om forpaktarbustad eller husvære, driftsbygnin­ gar og andre bygningar eller innretningar som forpaktinga omfattar. Over skjønnsforretninga skal det utferdast eit dokument som blir underskrive av skjønnsmedlemene. Rettkjend utskrift av forretninga skal snarast sendast til kvar av partane. Vidare skal skjønnsmedlemene i tilfelle halde takst over buskap i samsvar med § 14 og over reiskap i samsvar med § 15. 48. I lov 10. juni 1966 nr. 5 om toll gjøres følgende end­ ringer: § 8 nr. 3 bokstav b skal lyde: b) som vitneprov eller ved dokumenttilgang under retter­ gang. § 39 første ledd første punktum skal lyde: I midlertidige forføyninger til sikring av immaterial­ rettigheter etter tvisteloven § 34­7 skal det angis hvilke varer tollvesenet skal holde tilbake og i hvor lang tid toll­ vesenet skal søke å avdekke slike varer. § 39 fjerde ledd tredje punktum skal lyde: Er forføyningen besluttet uten innkalling til muntlig forhandling, kan vareeieren og enhver annen som er ram­ met av forføyningen, kreve etterfølgende muntlig for­ handling som nevnt i tvisteloven § 32­8. § 39 sjette ledd annet punktum skal lyde: I tilfeller som nevnt i tvisteloven § 34­6 kan tollvesenet anmode retten om å treffe avgjørelse om at forføyningen er falt bort. 49. I lov 16. desember 1966 nr. 9 om anke til Trygderet­ ten gjøres følgende endringer: § 8 annet ledd femte punktum skal lyde: Er det på tale å utelukke Trygderettens leder eller to av Trygderettens faste medlemmer kan Trygderettens leder beslutte at saken skal forelegges for Høyesteretts ankeut­ valg. § 15 nr. 2 annet punktum og nytt tredje punktum skal ly­ de: Forklaring kan foruten av retten selv, opptas av en av dens medlemmer, saksforberedere, ved de alminnelige domstoler etter reglene om bevissikring i tvisteloven § 28­3 tredje ledd og § 28­4 eller ved politiet. Krav om bevissik­ 2006 94 23. nov. -- Voteringer ring fremmes for den tingrett hvor de som skal avhøres, bor eller oppholder seg eller realbevis skal undersøkes. § 15 nr. 3 annet og tredje punktum skal lyde: For øvrig plikter enhver å avgi forklaring og gi tilgang til gjenstander mv. som kan utgjøre bevis, med de be­ grensninger som er nevnt i tvisteloven §§ 22­1 til 22­12. Den som opptar forklaringer etter reglene i nr. 2, kan gi fritak som nevnt i tvisteloven § 22­8 annet ledd og påbud som nevnt i tvisteloven § 22­10 annet punktum. § 15 nr. 4 oppheves, og nåværende nr. 5--7 blir nr. 4-- 6. Nr. 4 første ledd skal lyde: 4. Retten kan kreve at besitteren legger fram eller gir til­ gang til bevis når reglene i tvisteloven kapittel 22 ikke utelukker eller fritar for dette. Tvisteloven § 26­7 gjel­ der tilsvarende. § 15 nr. 6 skal lyde: 6. Avgjørelser som nevnt under nr. 1­5 kan også treffes av rettens administrator. § 18 skal lyde: En part har rett til å la seg bistå av prosessfullmektig etter samme regler som fastsatt i tvisteloven kapittel 3 i søksmål for lagmannsrett og for tingrett. § 23 annet ledd skal lyde: Søksmål kan av partene bringes inn uten forliksmeg­ ling for lagmannsretten i det lagdømme hvor den ankende part for Trygderetten har sitt alminnelige verneting. § 23 tredje ledd fjerde punktum oppheves. § 23 femte ledd annet punktum skal lyde: Det kan gis oppfriskning mot oversitting av søksmåls­ fristen etter reglene i tvisteloven §§ 16­12 til 16­14. § 25 fjerde ledd skal lyde: Rettens avgjørelser om saksomkostninger kan ankes separat. Bestemmelsene i tvisteloven §§ 20­9 og 20­10 gjelder tilsvarende. Ankedomstol er den lagmannsrett som er nevnt i § 23 andre ledd i loven her. Ankefristen er én måned fra den dag vedkommende mottok underretning om avgjørelsen. 50. I lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i for­ valtningssaker gjøres følgende endringer: § 4 første ledd bokstav b skal lyde: b) saker som forvaltningsorganet selv behandler eller avgjør i medhold av rettspleielovene (straffeprosess­ lovene, domstolloven, tvisteloven, voldgiftsloven, tvangsfullbyrdelsesloven, skjønnsloven) eller lover som knytter seg til disse lovene (konkursloven, skifte­ loven og gjeldsordningsloven), eller jordskifteloven eller rettsgebyrloven. § 27 tredje ledd tredje og fjerde punktum skal lyde: Er det etter § 27 b i loven her eller etter særskilt lovbe­ stemmelse et vilkår for søksmål at klageadgangen er nyt­ tet, eller at søksmålet anlegges innen en viss frist, skal parten i underretningen om vedtaket også gjøres opp­ merksom på dette. I motsatt fall kommer slike vilkår for søksmål ikke til anvendelse overfor parten. Ny § 27 b skal lyde: § 27 b (vilkår for å reise sak for domstolene om vedtaket). Det forvaltningsorgan som har truffet vedtaket, kan be­ stemme at søksmål om gyldigheten av forvaltningsvedtak eller krav om erstatning som følge av vedtaket ikke skal kunne reises uten at vedkommende part har nyttet sin ad­ gang til å klage over vedtaket, og at klagen er avgjort av den høyeste klageinstans som står åpen. Søksmål skal likevel i alle tilfelle kunne reises når det er gått 6 måneder fra klage første gang ble framsatt, og det ikke skyldes for­ sømmelse fra klagerens side at klageinstansens avgjørelse ikke foreligger. 51. I lov 7. juli 1967 nr. 13 om husleieregulering m.v. for boliger gjøres følgende endringer: § 14 fjerde ledd tredje punktum skal lyde: Tvisteloven § 18­3 tredje ledd gjelder tilsvarende. § 15 annet ledd annet punktum skal lyde: Retten kan gi oppfriskning for oversittelse av fristen. § 15 femte ledd tredje punktum skal lyde: Tvisteloven § 18­3 tredje ledd gjelder tilsvarende. 52. I lov 15. desember 1967 nr. 9 om patenter gjøres føl­ gende endringer: § 22 annet ledd annet punktum skal lyde: Er søknaden henlagt eller avslått, skal dokumentene likevel ikke holdes tilgjengelige med mindre søkeren be­ gjærer gjenopptakelse, påklager avgjørelsen eller begjæ­ rer søknaden tatt under behandling i medhold av § 72 eller § 73. § 50 fjerde ledd annet punktum skal lyde: Begjæring om foregrepet tvangskraft må fremsettes før forhandlingene forut for dommen er avsluttet. § 52 femte ledd oppheves. § 53 annet ledd skal lyde: Søksmålsfristene i § 52 fjerde ledd kommer tilsvarende til anvendelse på søksmål som her omhandlet. § 72 første ledd første punktum skal lyde: Dersom en patentsøker, bortsett fra i de tilfelle som er nevnt i annet ledd, har oversittet en frist fastsatt i eller i medhold av denne lov, og som følge av dette har lidt retts­ tap, skal saken likevel tas under behandling såfremt han godtgjør at han og hans fullmektig har utvist all den omhu som med rimelighet kan kreves. § 72 annet ledd annet punktum skal lyde: Begjæringen må likevel være framsatt og årsavgiften betalt senest seks måneder etter fristens utløp. 23. nov. -- Voteringer 95 2006 § 73 første ledd innledningen skal lyde: Har søkeren i de tilfelle som er omhandlet i §§ 31 eller 38, sendt dokument eller avgift med postoperatør og sen­ dingen ikke kommer frem til Patentstyret i rett tid, skal søknaden tas under behandling dersom handlingen blir foretatt innen to måneder fra søkeren innså eller burde ha innsett at fristen var overskredet, likevel senest innen ett år fra fristens utløp, og § 73 annet ledd skal lyde: Vil søkeren kreve søknaden tatt under behandling etter første ledd, må han innen den frist som der er nevnt, frem­ sette skriftlig begjæring om det til Patentstyret. § 74 første ledd skal lyde: Er en patentsøknad som etter § 22 er tilgjengelig for enhver, henlagt eller avslått eller er et patent bortfalt, og får søkeren saken tatt under behandling på grunn av hva som foreskrives i § 72 eller § 73, skal Patentstyret utferdi­ ge kunngjøring om det. § 75 første punktum skal lyde: Patentstyrets sjef bestemmer hvem som skal avgjøre begjæringer i henhold til §§ 72 og 73. 53. I lov 13. juni 1969 nr. 26 om skadeserstatning gjøres følgende endringer: Ny § 3­8 skal lyde: § 3­8 (adgang til ny sak) Et avsluttet oppgjør om menerstatning eller erstatning for tap i framtidig erverv eller utgifter, kan kreves opptatt til ny behandling hvis en forverring av skadelidtes helse rokker ved det som ble lagt til grunn for oppgjøret, og det er klar sannsynlighetsovervekt for at dette vil gi rett til en vesentlig høyere erstatning. § 3­9 tredje punktum skal lyde: Når det finnes grunn til det, kan tingretten i den retts­ krets der skadelidte har alminnelig verneting, etter begjæ­ ring av en part ved kjennelse helt eller delvis omgjøre ter­ minbeløp til engangserstatning. § 3­10 tredje ledd skal lyde: Avgjørelse etter denne paragraf treffes ved kjennelse av tingretten i den rettskrets der skadelidte har sitt almin­ nelige verneting med mindre spørsmålet bringes inn for den dømmende rett eller Pasientskadenemnda til avgjø­ relse i samband med avgjørelsen av erstatningskravet eller ved kjennelse forut for dette. 54. I lov 17. april 1970 nr. 21 om retten til oppfinnelser som er gjort av arbeidstakere skal § 14 annet ledd oppheves. 55. I lov 5. juni 1970 nr. 35 om utlevering for å få iverk­ satt vedtak om frihetsinngrep truffet av myndighet i annet nordisk land gjøres følgende endringer: § 6 første ledd tredje punktum skal lyde: Dersom vedkommende er lite å bebreide for oversittel­ se av fristen, kan retten likevel tillate prøving. § 6 annet ledd skal lyde: Om anke og om saksbehandlingen ellers gjelder straf­ feprosesslovens regler, dog er fristen for anke 3 dager. § 7 tredje ledd skal lyde: Om anke og saksbehandlingen ellers gjelder straffe­ prosesslovens regler. 56. I lov 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern gjøres føl­ gende endringer: § 20 a første ledd annet og tredje punktum skal lyde: Departementet kan forlenge denne fristen, og kan også gi oppfriskning for oversittelse av fristen. Reglene i tvis­ teloven §§ 16­12 til 16­14 gjelder her så langt de passer. § 20 b fjerde punktum skal lyde: Reglene i tvisteloven §§ 16­12 til 16­14 gjelder så langt de passer. 57. I lov 3. mars 1972 nr. 5 om arv m.m. skal § 73 tredje ledd første punktum lyde: Retten skal ta avgjerd om tap av arverett etter første og andre ledd i dom. 58. I lov 12. mai 1972 nr. 28 om atomenergivirksomhet skal § 46 nr. 2 lyde: 2. Er atomulykken skjedd utenfor riket, kan søksmål bare reises i den rettskrets der vedkommende atoman­ legg her i riket ligger, eller -- når saken gjelder ansvar for innehaver av atomanlegg i utlandet -- i samsvar med tvisteloven § 4­3 annet ledd. 59. I lov 30. juni 1972 nr. 70 om bergverk gjøres føl­ gende endringer: § 5 tredje ledd annet punktum skal lyde: Ved overskjønn kommer tvisteloven kapittel 20 til an­ vendelse for behandlingen i den høyere instans. § 37 tredje ledd femte punktum skal lyde: Ved overskjønn kommer tvisteloven kapittel 20 til an­ vendelse for behandlingen i den høyere instans. 60. I lov 28. juni 1974 nr. 58 om odelsretten og åsetes­ retten gjøres følgende endringer: § 59 skal lyde: For odelsløysingssaker gjeld føresegnene i tvisteloven, så langt ikkje anna er fastsett i dette kapitlet. § 61 første ledd første punktum skal lyde: Om stemninga gjeld føresegnene i tvisteloven § 9­2. § 64 annet punktum skal lyde: I så fall held saka fram etter dei vanlege reglane i tvisteloven. Trykt 1/6 2006 2006 96 23. nov. -- Voteringer § 65 første ledd første punktum skal lyde: Når saka ikkje sluttar med frifinningsdom etter § 64 eller med forlik og heving, og domaren ikkje finn grunn til vidare saksførebuing med mekling, fastset han tid og stad for eit rettsmøte til førehaving av løysingssaka. § 69 tredje ledd skal lyde: Har saksøkte motsegner mot løysingskravet, som ikkje er avgjorde tidlegare, held saksførehavinga fram etter dei vanlege reglane for sivile tvistar. Skal retten setjast med meddommarar, kan desse etter loddtrekning takast mellom dei som har vore skjønnsmedlemer i saka. § 74 tredje ledd sjuende punktum skal lyde: Mot oversitjing av fristen etter dette stykket kan det ik­ kje gjevast oppfrisking. 61. I lov 20. desember 1974 nr. 68 om vegfraktavtaler gjøres følgende endringer: § 41 femte ledd skal lyde: Et krav som er foreldet, kan heller ikke gjøres gjelden­ de overfor en saksøker eller til motregning under retter­ gang. § 42 tredje ledd skal lyde: Ved innenriks befordring kan søksmål foruten i retts­ krets hvor det etter tvisteloven kapittel 4 er verneting, også reises i rettskrets hvor godset ble overtatt til befor­ dring eller hvor bestemmelsesstedet ligger. § 43 annet ledd første punktum skal lyde: Dom, herunder fraværsdom, avsagt av domstol i en konvensjonsstat, og forlik inngått eller bekreftet for slik domstol, kan fullbyrdes her i riket når dommen eller for­ liket kan kreves fullbyrdet i den stat der dommen er avsagt eller forliket inngått. § 47 første punktum skal lyde: Bortsett fra når krav mot saksøkeren eller motreg­ ningsinnsigelse gjøres gjeldende i søksmål om krav som grunnes på samme fraktavtale, kan søksmål om ansvar for tap, skade eller forsinket utlevering bare reises mot den første eller den siste fraktfører eller mot fraktføreren ved den del av befordringen hvorunder den hending inntraff som voldte tapet, skaden eller forsinkelsen. 62. I lov 21. mars 1975 nr. 9 om nordisk vitneplikt gjø­ res følgende endringer: § 1 tredje ledd skal lyde: Reglane i straffeprosesslova og tvisteloven om innkal­ ling og avhøyr av vitne gjeld tilsvarande, når ikkje anna følgjer av denne lova. § 3 skal lyde: Ingen må påleggast å gje vitneforklaring i strid med reglane i straffeprosessloven §§ 117 til 125 eller tvistelo­ ven kapittel 22 (jf likevel barnelova § 21), eller med lov­ gjevinga i det landet der vitnet er busett. § 4 annet ledd skal lyde: Reglane i straffeprosesslova § 115 første ledd og tvis­ teloven § 24­5 første alternativ, om avhenting av vitne som ikkje møter, kan ikkje brukast mot vitne så lenge det oppheld seg utanfor Norge. § 7 femte ledd skal lyde: Fastsetting av godtgjersle etter denne lova kan ankast til høgare domstol etter reglane i rettshjelpsloven § 27. § 8 tredje ledd tredje punktum skal lyde: Ein part som ikkje møter og som oppheld seg her i lan­ det, kan avhentas etter reglane i tvisteloven § 23­1 fjerde leden. § 8 fjerde ledd skal lyde: Elles gjeld reglane om partar i tvisteloven og barnelova tilsvarande. 63. I sjømannslov 30. mai 1975 nr. 18 gjøres følgende endringer: § 20 nr. 2 annet punktum skal lyde: Tvisteloven §§ 16­12 til 16­14 får tilsvarende anven­ delse. § 50 tredje ledd annet punktum skal lyde: Tvisteloven §§ 16­12 til 16­14 får tilsvarende anven­ delse. 64. I lov 13. juni 1975 nr. 39 om utlevering av lovbry­ tere m.v. gjøres følgende endringer: § 17 nr. 3 skal lyde: 3. Kjennelsen kan ankes i samsvar med reglene i straffe­ prosessloven kapittel 26. Fristen for å anke kjennelsen er 3 dager. Anke har alltid oppsettende virkning. § 19 nr. 2 fjerde punktum skal lyde: Kjennelse om bruk av tvangsmidler kan ankes etter straffeprosessloven kapittel 26. § 20 nr. 1 fjerde punktum skal lyde: Rettens kjennelse om bruk av tvangsmidler kan ankes etter reglene i straffeprosessloven kapittel 26. 65. I lov 10. juni 1977 nr. 71 om anerkjennelse og full­ byrding av nordiske dommer på privatrettens område skal § 8 nr. 1 bokstav c lyde: c) en vernetingsavtale som ikke fyller kravene i tvistelo­ ven § 4­6, såframt avgjørelsen gjelder en saksøkt som på avtaletidspunktet hadde alminnelig verneting i Norge og framleis har det. 66. I lov 10. juni 1977 nr. 73 om jernbaneansvar (jernba­ neansvarsloven) skal § 7 lyde: 97 23. nov. -- Voteringer O 2006--2007 2006 Søksmål kan reises i rettskrets hvor det er verneting etter tvisteloven kapittel 4 II, og dessuten i rettskrets på avreise­ eller bestemmelsesstedet. 67. I lov 28. april 1978 nr. 18 om behandling av forbru­ kertvister gjøres følgende endringer: § 11 første ledd annet punktum skal lyde: Er en sak for domstolene stanset etter § 15 annet ledd, må prosesskriv med begjæring om fortsettelse avgis innen samme frist. § 11 annet ledd skal lyde: Stevning, eventuelt prosesskriv, sendes Forbruker­ tvistutvalget som videresender dokumentet til tingrett. § 11 fjerde ledd skal lyde: Ved oversittelse av fristen i første ledd kan Forbruker­ tvistutvalget etter reglene i forvaltningsloven § 31 vedta at saken tas til (fortsatt) behandling i tingretten. Vedtaket om fristoversittelsen kan ankes til tingretten. § 12 skal lyde: § 12. Gjenåpning. Reglene om gjenåpning i tvisteloven kapittel 31 gjel­ der tilsvarende for saker ved Forbrukertvistutvalget i den utstrekning de passer. 68. I lov 2. juni 1978 nr. 38 om anerkjennelse av uten­ landske skilsmisser og separasjoner skal § 4 tredje ledd lyde: Anerkjennelsesspørsmålet kan også avgjøres av dom­ stolene etter reglene i ekteskapsloven kapittel 5. 69. I lov 9. juni 1978 nr. 49 om reindrift skal § 27 tredje ledd lyde: Rettens leder skal snarest mulig foreta befaring etter at krav om skjønn er innkommet. Med på befaringen skal være representant fra vedkommende kommune og rein­ driftsetaten, for å bistå rettens leder med faglige vurderin­ ger. Om mulig skal også lederen i vedkommende reinbei­ tedistrikt være med, foruten den som har krevet skjønn. Er det åpenbart at det ikke er skjedd noen skade voldt av rein kan rettens leder avvise saken av eget tiltak. 70. I lov 18. mai 1979 nr. 18 om foreldelse av fordringer gjøres følgende endringer: § 10 nr. 3 skal lyde: 3. Dersom skyldneren har forlatt landet etter at fordrin­ gen oppsto, og fordringshaveren bare kan avbryte for­ eldelse ved skritt etter § 23, inntrer foreldelse tidligst 1 år etter den dag da fordringshaveren fikk eller burde ha skaffet seg kunnskap om at skyldneren igjen har alminnelig verneting her i riket, eller om at foreldel­ sen kan avbrytes ved andre skritt enn etter § 23. § 15 nr. 1 nytt fjerde punktum skal lyde: Foreldelse avbrytes også ved at fornærmede begjærer at påtalemyndigheten fremmer kravet i straffesak etter straffeprosessloven § 427. § 15 nr. 2 ny bokstav c skal lyde: c) når fornærmede fremmer krav til pådømmelse i straf­ fesak etter straffeprosessloven § 428. § 15 nr. 3 første og annet punktum skal lyde: Er det avtalt at tvist om en fordring skal avgjøres ved voldgift, avbrytes foreldelse når voldgiftsak er innledet etter voldgiftsloven § 23. Er det ellers hjemmel for annen særskilt avgjørelsesmåte, avbrytes foreldelse ved at for­ dringshaveren gjør det som fra dennes side trengs for å sette saken i gang. Nåværende § 15 nr. 3 annet punktum blir tredje punk­ tum. Ny § 15 a skal lyde: § 15 a. (Gruppesøksmål) (1) Ved stevning i gruppesøksmål avbrytes foreldelsen for de krav som faller innenfor rammen av søksmålet. Godkjennes ikke gruppesøksmålet, får avbrytelsen bare virkning for krav hvor det innen én måned etter at avvis­ ningskjennelsen er endelig, er tatt nytt skritt til avbrytelse av foreldelsesfristen. (2) Ved godkjenning av gruppesøksmål avbrytes forel­ delsen for krav som omfattes av godkjenningen, om av­ brytelse ikke allerede har skjedd etter første ledd. I grup­ pesøksmål etter tvisteloven § 35­6 blir avbrytelsen bare virksom dersom fordringshaveren registreres som grup­ pemedlem. (3) For den som trer ut som gruppemedlem, fortsetter foreldelsesfristen å løpe fra det tidspunkt retten mottar melding om uttreden. § 19 nr. 1 skal lyde: 1. Er forfølgning i samsvar med §§ 15 eller 16 nr. 1 i rett tid innledet mot en av flere skyldnere, skal fordringen anses rettidig påtalt overfor de øvrige når fordringsha­ veren, før foreldelse er inntrådt, har gitt dem varsel om forfølgningen på den måten som er fastsatt i tviste­ loven § 15­9, og senere forfølger sin fordring mot vedkommende innen 1 år etter at saken er avsluttet ved forlik, dom eller på annen måte. § 22 nr. 1 nytt femte punktum skal lyde: Når fornærmede trekker sin begjæring om å få pådømt krav i straffesak, varer virkningen av rettidig påtale etter § 15 i ett år fra fornærmede meddelte domstolen eller på­ talemyndigheten om tilbaketrekkingen. 71. I lov 21. desember 1979 nr. 77 om jordskifte o.a. gjøres følgende endringer: § 6 b tredje og fjerde ledd skal lyde: I saker etter § 6 første, andre og tredje ledd der både skjønnsmedlemer frå skjønnsmedlemutvalet og jordskifte­ meddommarar frå jordskiftemeddommarutvalet tek del, jf. § 9 siste ledd første, andre og tredje punktum, skal alle ha godtgjersle etter reglane for skjønnsmedlemer, jf. lov 1. juni 1917 nr. 1 om skjønn og ekspropriasjonssaker § 20 a. Forhandlinger i Odelstinget nr. 7 7 2006 98 23. nov. -- Voteringer Ved krav om skjønn etter § 6 første, andre og tredje ledd gjeld tvisteloven §§ 18­1 og 18­2. § 9 første ledd skal lyde: I den einskilde saka er jordskifteretten samansett av ein jordskiftedommar som leiar og 2 oppnemnde jord­ skiftemeddommarar, og jordskifteoverretten av ein jord­ skifteoverdommar som leiar og 4 oppnemnde jordskifte­ meddommarar. § 9 fjerde ledd første punktum skal lyde: Jordskiftedommaren nemner opp jordskiftemeddom­ marane frå dei utvala som er nemnde i § 8, ubunden av kommunegrensene. § 9 sjette ledd første punktum skal lyde: Når nokon av dei oppnemnde ikkje møter, eller ikkje kan gjere teneste, og heller ikkje nokon av dei oppnemnde varamedlemmer kan kome tilstades på rimeleg tid, kan jordskiftedommaren nemne opp andre for møtet. § 11 første punktum skal lyde: Første gongen nokon gjer teneste som jordskiftemed­ dommar, skal jordskiftedommaren gjere han kjend med dei pliktene ein jordskiftemeddommar har. § 12 annet ledd skal lyde: Jordskiftedommaren kan avvise kravet av eige tiltak etter reglane i tvisteloven § 16­5. § 13 første ledd første punktum skal lyde: Jordskiftedommaren fastset kva tid saka skal behand­ last på åstaden. § 15 annet punktum skal lyde: Retten kan sette frist for partane til å leggje fram dei endelege krava sine, jf. tvisteloven § 9­16. § 17 fjerde ledd skal lyde: Dommen skal grunngivast i samsvar med tvisteloven § 19­6. § 17 b annet ledd skal lyde: Reglane om dommar, orskurder og andre rettslege av­ gjerder i tvisteloven kapittel 19 I--III gjeld tilsvarande for vedtak, med unntak av § 19­4 femte ledd og § 19­5. § 18 første punktum skal lyde: Partar og vitne har plikt til å møte og forklare seg i samsvar med reglane i tvisteloven kapittel 22--24. § 22 første ledd skal lyde: Partane skal få melding om avgjerder under saka. Dommar, orskurder og vedtak som vert sett til påanke, skal forkynnast. § 22 tredje ledd første punktum skal lyde: For rettsboka og føringa av den gjeld reglane i tviste­ loven kapittel 13 II og 14. § 24 skal lyde: Så snart råd er etter at saka er rettskraftig, skal jordskif­ tedommaren ta eit rettskjent utdrag av rettsboka og få det­ te tinglyst. Alt av varig verdi skal takast med i utdraget. Dersom det er oppretta nye matrikkeleiningar i saka, må dette vere ført inn i matrikkelen før utdraget blir sendt til tinglysing. Etter tinglysinga skal utdraget oppbevarast på jordskiftekontoret. Så snart saka er rettskraftig, skal jordskiftedommaren gi melding til kommunen i samsvar med lov om eige­ domsregistrering. Når jordskiftedommaren finn grunn til det, kan mel­ ding om reglar i medhald av §§ 23 og 60, avgjerd etter § 62 siste ledd og om anna som gjeld rettshøva i skiftefel­ tet, tinglysast på dei eigedomane det gjeld. Det same gjeld når eit avslutta jordskifte ikkje trår i kraft på grunn av anke. § 29 tredje ledd skal lyde: I samband med jordskifte kan jordskiftedommaren gi attest for samanslåing i samsvar med lov om eigedoms­ registrering § 18. § 60 annet ledd første punktum skal lyde: Blir dom etter § 17 anka til lagmannsrett etter at jord­ skiftet er avslutta, kan jordskiftedommaren endre vedtak som nemnt i første ledd i tida fram til ankesaka er endeleg avgjort, når føremålet for reglane har falle bort eller kan oppnåast på annan måte enn opphavleg fastsett. § 61 annet ledd annet punktum oppheves. Nåværende tredje til sjette punktum blir annet til femte punktum. Tredje til femte punktum skal lyde: Det same gjeld for vedtak etter § 62 fjerde og femte ledd i saker der jordskifteretten held skjønn etter § 6 første til tredje ledd. I saker som nemnt i § 6 b andre ledd første punktum, kan rettsbruken, sakshandsaminga og erstat­ ningsutmålinga ankast til lagmannsretten. Andre avgjer­ der av jordskifteretten i saker som nemnt i § 6 første til fjerde ledd, kan berre ankast etter tredje ledd. § 61 tredje ledd innledningen skal lyde: Desse avgjerdene kan ankast til lagmannsretten: § 61 tredje ledd bokstav c skal lyde: c) Avgjerd om godtgjersle til vitne og sakkunnige m.m. som etter særleg lovregel kan ankast til høgare dom­ stol. § 61 tredje ledd bokstav e og f skal lyde: e) Avgjerd i spørsmål om oppfrisking mot fristforsø­ ming. f) Avgjerd om gjenopning etter § 73 første ledd. § 61 tredje ledd bokstav h skal lyde: h) Andre avgjerder om saksbehandlinga eller rettsbruken som jordskifteretten i særlege høve fastset kan ankast særskilt. 23. nov. -- Voteringer 99 2006 § 61 nytt femte ledd skal lyde: Lagmannsretten skal behandle anke etter andre ledd etter tvisteloven § 29­16 og anke etter tredje ledd etter tvisteloven § 29­15. § 62 tredje ledd oppheves. Nåværende fjerde til sjette ledd blir tredje til femte ledd. Tredje ledd skal lyde: Avgjerder som nemnt i § 61 tredje ledd kan ankast straks. Opplysning om dette, om frist etter § 63 første ledd og at avgjerda ikkje kan ankast seinare, skal takast inn i avgjerda. § 63 annet ledd oppheves. Nåværende tredje til sjette ledd blir annet til femte ledd. Annet og tredje ledd skal ly­ de: Anke skal givast inn til den jordskifteretten som har tatt den avgjerda som anken gjeld. Jordskiftedommaren skal snarast råd gjere alle interesserte partar kjende med an­ ken. For anke til lagmannsrett gjeld elles tvisteloven kapit­ tel 29, så langt reglane høver. § 64 skal lyde: Slutting eller iverksetting av jordskiftet må utsettast dersom det i rett tid er anka etter § 61 andre ledd første til fjerde punktum eller etter § 61 fjerde ledd. Over­ jordskifte kan ikkje fremmast så lenge anke til lag­ mannsrett som nemnt i første punktum, ikkje er endeleg avgjort. Om anke etter § 61 tredje ledd skal ha oppsetjande verknad på same måten, skal avgjerast etter tvisteloven § 19­13 andre og tredje ledd. § 65 første ledd skal lyde: Så snart råd er etter at anke til lagmannsrett er endeleg avgjort, skal jordskifteretten halde fram med eller ta opp att og gjere om skiftet i den mon det følgjer av den ende­ lege avgjerda. § 70 fjerde ledd annet punktum skal lyde: Orskurdene som har ført til vedtak om tilbakevising, får rettskraft om dei ikkje blir anka innan fristen er ute. § 71 første ledd annet og nytt tredje punktum skal lyde: Dommar og rettsfastsettande vedtak etter § 17 a kan ankast til lagmannsretten. For andre avgjerder i jordskif­ teoverretten gjeld reglane i § 61 tredje ledd tilsvarande. § 71 annet ledd oppheves. Nåværende tredje ledd blir annet ledd. Annet og nytt tredje ledd skal lyde: Om fristar, frå kva tid det er høve til anke og om saks­ behandlinga gjeld same reglar som for anke i samband med jordskifte. Lagmannsretten skal behandle anke etter første ledd første og andre punktum etter tvisteloven § 29­16 og anke etter første ledd tredje punktum etter tvisteloven § 29­15. § 73 første og annet ledd og tredje ledd første punktum skal lyde: Avgjerder teke av jordskifteretten eller jordskifteover­ retten kan bli gjenopna etter reglane i tvisteloven kapittel 31. Vidare kan eit jordskifte bli gjenopna dersom føreset­ nader som er lagde til grunn for skiftet, blir endra på ein slik måte at avgjerande tiltak i skifteplanen ikkje kan gjennomførast og det er tvillaust at vilkåret i § 3 bokstav a ikkje er oppfylt for minst ein part. Det kan likevel ikkje krevjast gjenopning etter dette leddet når fristen etter § 59 for gjennomføring av tiltaket er ute. Jordskifteretten utfører dei endringar som gjenopning etter første og andre ledd fører med seg. § 74 fjerde ledd annet og nytt tredje punktum skal lyde: For anke til lagmannsrett gjeld reglane i lov 17. desem­ ber 1982 nr. 86 § 8 tilsvarande. Når anken etter denne lov skal behandlast etter reglane for anke over dommar, gjeld same lov § 8 første ledd tredje punktum. § 74 sjette ledd første punktum skal lyde: For krav om gjenopning skal ein betale 5 gonger retts­ gebyret. § 75 fjerde ledd første punktum skal lyde: Blir krav om gjenopning tatt til følgje, skal kostnadene utliknast på partane etter nytten av heile skiftet. § 81 første ledd skal lyde: Vederlag for kostnader til sakkunnig hjelp i tvistar blir avgjorde etter reglane i tvisteloven kapittel 20. § 81 annet ledd tredje punktum skal lyde: I sak etter § 6 første, andre eller tredje ledd gjeld lov 1. juni 1917 nr. 1 om skjønn og ekspropriasjonssaker §§ 42, 54­54 b og 58 ved avgjerd i jordskifteretten og ved anke jf. § 61. § 87 annet punktum skal lyde: Ved anke gjeld reglane i § 61 andre og fjerde ledd. § 97 første ledd første punktum skal lyde: Etternemnde reglar i tvisteloven gjeld i jordskifte­, rettsutgreiingssaker og grensegangssaker, enten a) på tilsvarande måte så langt dei høver, for kapittel 2 og 3, § 4­5 første ledd, kapittel 8 I, § 9­6 første og andre ledd, § 9­16, kapittel 11, § 13­3, § 15­2 første ledd bokstav b, §§ 15­6 til 15­8, kapittel 16 I og III, § 18­1, kapittel 19, kapittel 21-- 28, § 29­6 og § 29­10 første ledd, eller b) slik det er vist til i ymse paragrafar i loven her, for § 9­16, kapittel 13 II og 14, § 16­5, §§ 18­1 og 18­2, kapittel 19 I--III, kapittel 20, kapittel 22--24, kapittel 29 og kapittel 31. § 97 første ledd nytt annet punktum skal lyde: I dei same sakene gjeld lov 14. mai 2004 nr. 25 om voldgift kapittel 9 tilsvarande så langt dei høver. § 97 annet ledd skal lyde: For rettsutgreiingssak og grensegangssak etter kap. 11 gjeld også tvisteloven § 18­2. 2006 100 23. nov. -- Voteringer 72. I lov 8. februar 1980 nr. 2 om pant skal § 6­4 tredje ledd femte punktum lyde: I så fall kan retten også fastsette en godtgjørelse for skjønnsmedlemmene som fraviker fra de satsene som el­ lers gjelder ved skiftetakst. 73. I lov 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning (ligningsloven) skal § 3­13 nr. 3 bokstav b lyde: b. som vitneprov eller dokumenttilgang under retter­ gang. 74. I lov 13. juni 1980 nr. 35 om fri rettshjelp gjøres føl­ gende endringer: § 16 første ledd nr. 2 skal lyde: 2. for den et tvangstiltak retter seg mot i saker om over­ prøving av administrative tvangsvedtak i helse­ og sosialsektoren etter tvisteloven kap. 36. § 23 første ledd skal lyde: Dersom en part som har fri rettshjelp, vinner saken, skal saksomkostninger etter tvisteloven kap. 20 i tilfelle tilkjennes det offentlige i den utstrekning det er nødven­ dig for å dekke utgiftene til fri rettshjelp. § 27 skal lyde: § 27. Anke Avgjørelser etter denne lov som er truffet av en dom­ stol, kan ankes til overordnet domstol. Avgjørelser truffet av Arbeidsretten kan ikke ankes. Avgjørelser truffet av Trygderetten kan ankes til Borgarting lagmannsrett. For anke etter første ledd gjelder reglene i tviste­ målsloven og domstolloven dersom ikke annet følger av paragrafen her. For den som har fått underretning om avgjørelsen, er fristen for å erklære anke én måned fra den dag vedkom­ mende mottok underretningen. For andre er fristen én må­ ned fra den dag da vedkommende har fått eller burde ha skaffet seg kjennskap til avgjørelsen, men likevel ikke ut­ over tre måneder fra det tidspunkt avgjørelsen ble truffet. Domstolen skal tilrettelegge saken for ankedomstolen og gi slik redegjørelse for saken som er nødvendig for an­ kedomstolen. Om dekning av sakskostnader av det offentlige gjelder forvaltningsloven § 36 første ledd og tredje ledd første og annet punktum tilsvarende. 75. I lov 6. mars 1981 nr. 5 om barneombud skal § 4 tredje ledd første punktum lyde: Reglene i tvisteloven §§ 22­1, 22­2, 22­4 til 22­11 får tilsvarende anvendelse for Ombudets rett til å kreve opp­ lysninger. 76. I lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern om forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) skal § 64 første ledd første punktum lyde: Søksmål om erstatning eller krav som gjelder fast eien­ dom kan samlet reises i enhver rettskrets hvor det er ver­ neting for ett av kravene, såfremt grunnlaget for kravene er det samme eller vesentlig likeartet. 77. I lov 8. april 1981 nr. 7 om barn og foreldre gjøres følgende endringer: § 14 skal lyde: For farskapssaker gjeld reglane i dette kapittel, dom­ stolloven og tvisteloven. § 15 skal lyde: Saka skal reisast ved det alminnelege vernetinget til barnet. Lever ikkje barnet eller bur det utanfor riket, skal saka reisast ved det alminnelege vernetinget til mora. Er også ho død eller busett utanfor riket, skal saka reisast ved det alminnelege vernetinget til den oppgjevne faren. § 17 tredje ledd skal lyde: Kjem det fram opplysningar som tyder på at nokon annan kan vere faren, skal retten ved prosesskriv gjere han til saksøkt. § 19 annet ledd oppheves. § 21 tredje ledd skal lyde: I farskapssaker kan ingen nekte å svare på spørsmål fordi svaret kan føre til vesentleg tap av sosialt omdøme eller anna vesentleg velferdstap for vedkomande, jf. tvis­ teloven § 22­9. § 24 tredje ledd tredje punktum skal lyde: Elles gjeld tvangsfullbyrdelsesloven § 13­8 på tilsva­ rande måte. I § 28 skal overskriften lyde: Særreglar for ankesaker § 28 annet ledd oppheves. § 28 a skal lyde: § 28 a. Særreglar om gjenopning Dersom det ikkje låg føre ein DNA­analyse i saka, kan ei rettskraftig avgjerd krevjast gjenopna utan omsyn til vilkåra i tvisteloven §§ 31­3 til 31­6. Vert det kravd gjen­ opning, skal retten gje pålegg om blodprøve og DNA­ana­ lyse. Når DNA­analysen ligg føre, gjeld regelen i § 25 første stykket. I andre farskapssaker gjeld ikkje fristen i tvisteloven § 31­6 andre stykket for å krevje gjenopning av saka. Nytt kapittel 4 A skal lyde: Kapittel 4 A. Rettargang i andre slektskapssaker enn farskapssaker. § 29 a.Verkeområdet og tilhøvet til allmenne rettar­ gangsreglar Reglane i dette kapitlet gjeld sak for domstolane om ein slektskap i rett opp­ eller nedstigande line (slektskaps­ sak), anna enn farskap. I ei slektskapssak kan andre tvistar berre takast opp når dei følgjer av slektskapen eller slektskapssaka. Reglane i domstolloven og tvisteloven gjeld så langt ikkje anna er sagt. 23. nov. -- Voteringer 101 2006 § 29 b. Kven som kan vere part i slektskapssak Berre dei som det er påstått er i slekt, kan reise slekt­ skapssak seg imellom. Saka må reisast mot den eller dei som er påstått nærast i slekt. For å vareta offentlege interesser har fylkestrygdekon­ toret rett til å møte i ei slektskapssak og til å anke eller krevje gjenopning av saka. Retten skal gje melding til fyl­ kestrygdekontoret om saka og om nokon av partane ikkje møter. Dersom nokon som påstår å vere lengre ute i slekt har reist sak, har livsarvingane etter ein slektning som ikkje lenger er i live, rett til å gå inn i saka og til å anke eller krevje gjenopning av saka. Døyr ein part før dom er sagt, kan dei næraste slektnin­ gane i rett opp­ eller nedstigande line til den avlidne halde fram med saka. Døyr ein part etter at dom er sagt, kan dei som er nemnde i første punktum, dødsbuet eller arvingar om dommen rører ved interessene deira, anke eller krevje at saka vert gjenopna. § 29 c. Stillinga til verja Verja kan ikkje reise slektskapssak for ein umyndig som har fylt 15 år, utan samtykke frå den umyndige med mindre den umyndige er alvorleg psykisk sjuk eller utvik­ lingshemma. § 29 d. Utvida rettskraft Rettskraftig dom i ei slektskapssak gjeld for og mot alle og skal leggjast til grunn i alle høve der slektskapen har noko å seie. Er saka reist mellom nokon som det er påstått er lengre ut i slekt, gjeld dommen berre mot ein nærare slektning eller livsarvingane hans eller hennar dersom vedkomman­ de er gått inn i saka eller varsla om ho. Det same gjeld for den som sjølv krev å vere forelder eller den som slektskapssaka gjeld. § 29 e. Gjenopning Fristen for gjenopning av saka etter tvisteloven § 31­6 andre ledd gjeld ikkje i slektskapssaker. § 55 tredje ledd skal lyde: Saka må bringast inn for den fylkesmannen der barnet har alminneleg verneting på den tida saka vert reist. § 57 første og annet punktum skal lyde: Sak etter § 56 må reisast for den domstolen der barnet har alminneleg verneting på den tida saka vert reist. Der­ som saka gjeld søsken med ulikt alminneleg verneting, kan felles sak for barna reisast der eitt av barna har almin­ neleg verneting. § 59 tredje ledd skal lyde: Domstolloven og tvisteloven gjeld for retten si handsa­ ming av saker etter kapitlet her, så langt ikkje anna følgjer av reglane her. Overskriften til § 62 skal lyde: Anke over avgjerder under saksførebuinga § 62 første ledd første punktum skal lyde: Rettens val av tiltak etter § 61 første stykket kan ikkje ankast. 78. I lov 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten i straffesaker gjøres følgende endringer: § 3 tredje ledd skal lyde: De krav som er nevnt i første og annet ledd anses som sivile krav og behandles etter reglene i kap 29. § 6 nr. 1 skal lyde: 1) anke i saker som er behandlet ved tingretten og § 6 nr. 2 oppheves. Nåværende nr. 3 blir nr. 2. § 7 nytt annet punktum skal lyde: Anke over kjennelser og beslutninger avgjøres av Høyesteretts ankeutvalg. § 8 skal lyde: Med samtykke av Høyesteretts ankeutvalg kan en anke over dom som hører under lagmannsrett, bringes direkte inn for Høyesterett når anken gjelder et spørsmål av be­ tydning utenfor den foreliggende sak, eller det er særlig viktig å få saken hurtig avgjort. Søknad om samtykke fremsettes sammen med ankeer­ klæringen og sendes med sakens dokumenter til ankeut­ valget. Før samtykke gis, skal motparten ha fått adgang til å uttale seg. § 9 oppheves. § 13 første ledd tredje punktum skal lyde: En avgjørelse om å foreta eller unnlate forening av for­ følging mot samme person for flere straffbare handlinger kan ikke ankes eller brukes som ankegrunn. § 30 første ledd nytt annet punktum skal lyde: Ved dom avgjøres også anke over dom når saken ikke blir avvist, eller når anken ikke blir avvist eller nektet fremmet. § 31 annet ledd skal lyde: Bare protokollføreren har adgang til å overvære råd­ slagningen og stemmegivningen om ikke rettens leder gir særlig tillatelse til andre som av hensyn til sin juridiske ut­ danning eller av liknende grunner ønsker å være til stede. § 32 skal lyde: Lederen leder forhandlingene, stiller spørsmålene og teller opp stemmene. Avstemningen foregår muntlig i den rekkefølge lederen fastsetter. En dommer som er blitt overstemt, skal ta del i de føl­ gende avstemninger som saken gir grunn til, om ikke an­ net er bestemt ved lov. I Høyesterett foregår stemmegivningen offentlig i den orden rettens leder bestemmer. Lederen stemmer alltid 2006 102 23. nov. -- Voteringer sist. Hver av dommerne grunngir den avgjørelsen han stemmer for. § 39 tredje ledd første punktum skal lyde: Rettens leder skriver dommen, om ikke retten bestem­ mer noe annet. § 43 første ledd tredje og fjerde punktum skal lyde: Etter at det har vært holdt rådslagning og stemmegiv­ ning etter § 31, kan retten enstemmig beslutte at bare ret­ tens leder behøver å være til stede når dommen blir av­ sagt. I så fall underskrives dommen av de øvrige dommer­ ne før rettens leder avsier dommen ved underskriving eller avlesing. § 47 skal lyde: Mot beslutninger etter §§ 44--46 kan anke bare erklæ­ res på grunn av feil ved saksbehandlingen eller fordi en retting går videre enn loven hjemler. Når det er begjært retting etter §§ 44 eller 45, løper in­ gen frist for anke over dommen før spørsmålet er avgjort. Er det anket, skal den overordnede domstol underrettes. Er det foretatt retting etter § 45, løper en ny frist for anke over dommen. Dette skal siktede gis opplysning om når rettingen blir forkynt. § 52 annet ledd skal lyde: Retten sørger for at en kjennelse snarest mulig blir meddelt siktede eller andre som den angår. Er det adgang til anke, skal retten gi vedkommende opplysning om frist og fremgangsmåte. § 52 tredje ledd fjerde punktum skal lyde: Forsvareren kan anke avgjørelsen på den siktedes veg­ ne. § 67 første ledd skal lyde: Politiet kan etterforske og reise siktelse i alle saker, herunder begjære rettens avgjørelse om bruk av tvangs­ midler etter kap 14--17 og anke slike avgjørelser. § 68 første ledd skal lyde: Den myndighet som har besluttet tiltale, gjør vedtak om anke over dom. § 68 fjerde og femte ledd skal lyde: Anke mot kjennelse om avvisning erklæres av den som har myndighet til å anke en dom. Den som utfører saken, erklærer anke over øvrige kjennelser og beslutninger. Riksadvokaten gjør vedtak om å begjære gjenåpning. § 74 sjette ledd skal lyde: Ellers kan en forfølging bare tas opp på ny ved omgjø­ ring av overordnet myndighet etter § 75 annet ledd, ved avgjørelse i klagesak etter § 59 a eller når vilkårene for gjenåpning er oppfylt. § 78 annet ledd annet punktum skal lyde: Rettens fastsetting kan ankes etter reglene i rettshjelp­ loven § 27. § 88 første ledd første punktum skal lyde: Dersom en siktet som er stevnet i samsvar med § 42 an­ net ledd jf domstolloven § 159 a eller § 86 og § 87 første eller tredje ledd, uteblir fra rettsmøtet eller fra fremmøte­ forkynnelsen uten at det er opplyst at han har gyldig fra­ vær, kan retten beslutte at han skal pågripes for straks å fremstilles eller for å holdes fengslet inntil han kan bli fremstilt. § 91 første ledd og annet ledd første punktum skal lyde: Rettens leder spør siktede om han er villig til å forklare seg og oppfordrer ham i så fall til å forklare seg sannfer­ dig. Siktede avhøres først av rettens leder. § 93 annet ledd skal lyde: Nekter siktede å svare, eller forklarer han seg forbehol­ dent, kan rettens leder gjøre ham oppmerksom på at dette kan bli ansett for å tale mot ham. § 107 c fjerde ledd annet punktum skal lyde: Advokaten skal videre gis adgang til å uttale seg om si­ vile krav som tilkommer fornærmede også når kravet fremmes av påtalemyndigheten. § 112 skal lyde: Vitne som antar at det har gyldig fraværsgrunn, skal uten ugrunnet opphold meddele dette til retten. § 115 første ledd første punktum skal lyde: Retten kan bestemme at et vitne som uteblir eller for­ later rettsstedet uten gyldig fravær, skal avhentes til sam­ me eller senere rettsmøte. § 115 tredje ledd første punktum skal lyde: Er det grunn til å frykte at et vitne vil utebli uten gyldig fravær fra en hovedforhandling som han er lovlig innkalt til, og uteblivelse vil føre til en ikke uvesentlig forsinkelse av saken, kan retten straks treffe beslutning etter første ledd. § 118 annet ledd tredje punktum skal lyde: Denne redegjørelsen skal meddeles partene. § 121 første punktum skal lyde: Selv om forholdet ikke går inn under § 119, kan retten frita et vitne for å svare på spørsmål om noe som er blitt betrodd det under sjelesorg, sosialt hjelpearbeid, medi­ sinsk behandling, rettshjelp i medhold av domstolloven § 218 annet ledd eller liknende virksomhet. § 123 første ledd skal lyde: Et vitne kan nekte å svare på spørsmål når svaret vil kunne utsette vitnet eller noen det står i slikt forhold til 23. nov. -- Voteringer 103 2006 som nevnt i § 122 første eller annet ledd for straff. Retten kan likevel pålegge et vitne å forklare seg når det er rime­ lig etter en samlet vurdering av sakens art, forklaringens betydning for sakens opplysning og følgene for vitnet av å gi forklaring. Retten kan frita for forklaring ved vesentlig tap av sosialt omdømme eller vesentlig velferdstap av an­ nen art for vitnet eller noen av dets nærmeste etter § 122 første eller annet ledd når det ut fra en vurdering av sa­ kens art, forklaringens betydning for sakens opplysning og forholdene ellers ville være urimelig å pålegge vitnet å forklare seg. § 125 første, annet og tredje ledd skal lyde: Redaktøren av et trykt skrift kan nekte å svare på spørsmål om hvem som er forfatter til en artikkel eller melding i skriftet eller kilde for opplysninger i det. Det samme gjelder spørsmål om hvem som er kilde for andre opplysninger som er betrodd redaktøren til bruk i hans virksomhet. Samme rett som redaktøren har andre som har fått kjennskap til forfatteren eller kilden gjennom sitt arbeid for vedkommende forlag, redaksjon, pressebyrå eller trykkeri. Når vektige samfunnsinteresser tilsier at opplysningen gis og den er av vesentlig betydning for sakens oppkla­ ring, kan retten etter en samlet vurdering likevel pålegge vitnet å oppgi navnet. Dersom forfatteren eller kilden har avdekket forhold som det var av samfunnsmessig betyd­ ning å få gjort kjent, kan vitnet bare når det finnes særlig påkrevd pålegges å oppgi navnet. § 125 femte ledd skal lyde: Bestemmelsene i paragrafen her gjelder tilsvarende for kringkastingssjef og for medarbeidere i kringkasting eller annen medievirksomhet som i hovedtrekk har samme for­ mål som aviser og kringkasting. § 128 første ledd første punktum skal lyde: Før avhøringen skal rettens leder formane vitnene til å forklare den fulle sannhet uten å skjule noe. § 130 skal lyde: Rettens leder spør vitnet om navn, fødselsdato, stil­ ling, bopel og forhold til siktede og fornærmede. Er det særlig grunn til det, spørres vitnet også om andre omsten­ digheter som kan ha innflytelse på bedømmelsen av for­ klaringen. I stedet for bopel kan vitnet oppgi arbeidssted. Oppgir vitnet arbeidsstedet, kan rettens leder dersom det er behov for det, i tillegg pålegge vitnet å oppgi bopelen skriftlig til retten. Er det fare for at vitnet eller noen som vitnet står i et slikt forhold til som nevnt i § 122, kan bli utsatt for en forbrytelse som krenker livet, helsen eller friheten, eller for vesentlig velferdstap av annen art, kan lederen beslut­ te at opplysning om bopelen eller arbeidsstedet bare skal opplyses skriftlig til retten. § 130 a femte ledd annet punktum skal lyde: I tingretten tar rettens leder avgjørelsen. § 131 skal lyde: Før forklaring avgis, spør rettens leder vitnet: «Forsik­ rer du at du vil forklare den rene og fulle sannhet og ikke legge skjul på noe?» Til dette svarer vitnet stående: «Det forsikrer jeg på ære og samvittighet.» § 135 skal lyde: Hver part avhører de vitner som er innkalt etter hans begjæring. Når han er ferdig med å avhøre et vitne, kan motparten avhøre det videre, og deretter kan ytterligere spørsmål fra begge sider rettes til vitnet, om rettens leder tillater det. Når partene er ferdige med sin avhøring, kan rettens medlemmer stille spørsmål. Møter verken påtalemyndighet eller forsvarer, foretar rettens leder avhøringen. Dersom enten påtalemyndighet eller forsvarer ikke møter, foretar rettens leder avhøring i hans sted. Vitner som retten har innkalt av eget tiltak, avhøres av rettens leder, når han ikke finner grunn til å overlate avhø­ ringen til partene. § 136 tredje ledd tredje punktum skal lyde: Rettens leder skal overta avhøringen dersom den fore­ går på en utilfredsstillende måte eller andre grunner taler for det. § 187 første ledd første punktum skal lyde: Er siktede i varetektsfengsel når det avsies ubetinget dom på frihetsstraff eller dom som forkaster anke over slik dom, kan han fortsatt holdes fengslet i inntil 4 uker etter domsavsigelsen om ikke retten treffer annen bestem­ melse. § 187 annet ledd tredje punktum skal lyde: Blir det på stedet avgitt erklæring om anke over dom, eller om at det vil bli innstilt på slik anke, kan den rett som har avsagt dommen, når særlige grunner taler for det, ved kjennelse bestemme at siktede kan holdes fengslet i et be­ stemt tidsrom. § 213 annet ledd annet punktum skal lyde: Retten kan bestemme at beslag av bevismidler skal opprettholdes også etter at det foreligger rettskraftig dom i saken, såfremt og så lenge det er grunn til å regne med at saken kan bli begjært gjenåpnet eller andre særlige for­ hold tilsier det. § 217 annet ledd skal lyde: En avgjørelse av retten kan ikke ankes av siktede. § 230 tredje ledd fjerde punktum skal lyde: Påtalemyndigheten kan beslutte at en mistenkt eller et vitne skal avhentes for straks å fremstilles dersom den mistenkte eller vitnet har fått innkallingen lovlig forkynt for seg eller på annen måte har fått kjennskap til innkal­ lingen, og har uteblitt uten gyldig fravær. 2006 104 23. nov. -- Voteringer § 242 annet ledd tredje punktum skal lyde: Forsvareren kan anke et avslag om innsyn etter første punktum på den siktedes vegne. § 242 a tredje ledd annet punktum skal lyde: Den siktede og hans forsvarer kan bare gjøres kjent med prosesskriv fra påtalemyndigheten og delta i retts­ møter i den utstrekning det kan skje uten at opplysninger som er begjært unntatt fra innsyn, gjøres kjent. § 242 a femte ledd tredje punktum skal lyde: Rettens avgjørelse etter paragrafen her kan ikke brukes som ankegrunn ved anke over dom. § 261 første ledd første og annet punktum skal lyde: Begjæring om gjenåpning av sak som er avgjort ved forelegg, settes frem for tingretten. Begjæringen må angi grunnlaget for gjenåpning og de bevis som vil bli påbe­ ropt. § 261 tredje ledd annet punktum skal lyde: Rettens beslutning kan ikke ankes eller brukes som ankegrunn. § 261 fjerde ledd første til tredje punktum skal lyde: Retten avgjør ved kjennelse om gjenåpning skal tilla­ tes. Reglene i § 54 kommer ikke til anvendelse. Blir gjen­ åpning besluttet, behandles saken av tingretten. § 262 første ledd tredje punktum skal lyde: Rettens leder kan om han finner behov for det, be om utlån av sakens dokumenter. § 264 femte ledd tredje punktum skal lyde: Forsvareren kan anke et avslag om innsyn etter første punktum på den tiltaltes vegne. § 266 første ledd tredje punktum skal lyde: Dens avgjørelse kan ikke ankes. § 272 annet ledd skal lyde: Slik beslutning kan ikke ankes. § 272 femte ledd annet punktum skal lyde: Er spørsmålet etter anke avgjort i høyere instans, kan avgjørelsen ikke omgjøres under hovedforhandlingen uten på grunnlag av nye opplysninger. § 272 a tredje ledd annet punktum skal lyde: Rettens beslutning om ikke å omgjøre en kjennelse kan ikke ankes. § 274 første ledd annet punktum skal lyde: I tingretten tar rettens leder avgjørelsen. § 276 annet ledd annet punktum skal lyde: Beslutningen kan ikke ankes eller brukes som anke­ grunn. § 276 tredje ledd annet punktum skal lyde: Domstolens leder avgjør hvem som skal være rettens leder. § 276 femte ledd skal lyde: I vidløftige saker kan rettens leder bestemme at ett eller to varamedlemmer for meddommerne skal følge for­ handlingene og tre inn i retten om noen får forfall. § 277 annet ledd skal lyde: I andre saker hvor det er behov for det, kan rettens le­ der beslutte å oppnevne fagkyndige meddommere etter reglene i domstolloven § 87 eller § 88. § 278 annet ledd første punktum skal lyde: Rettens leder sørger for at forhandlingen så vidt mulig blir gjennomført uten avbrytelse. § 281 første ledd nr. 2 skal lyde: 2. er uteblitt uten at det er opplyst eller sannsynliggjort at han har gyldig fravær eller § 282 første ledd første punktum skal lyde: Den som er domfelt når hovedforhandling er fremmet etter § 281 første ledd nr. 2, kan begjære saken behandlet på ny, når han gjør sannsynlig at han hadde gyldig fravær og at det ikke kan legges ham til last at han har unnlatt å melde fra i tide. § 282 tredje ledd tredje punktum skal lyde: Avgjørelsen kan tas av rettens leder. § 282 fjerde ledd femte punktum skal lyde: Avgjørelsen kan tas av rettens leder. § 282 femte ledd skal lyde: Uteblir domfelte ved den nye hovedforhandling uten at det er opplyst eller sannsynlig at han har gyldig fravær, heves saken, og den avsagte dom blir stående ved makt. § 283 første ledd annet punktum skal lyde: Bevisopptaket foretas av rettens leder. § 288 annet ledd nr. 2 siste punktum skal lyde: 2. Kjennelsen trenger ikke grunner og kan ikke ankes. § 289 første ledd annet punktum skal lyde: Rettens leder spør så tiltalte om han erkjenner seg skyldig, og oppfordrer ham til å følge forhandlingen med oppmerksomhet. § 297 første ledd annet punktum skal lyde: Opplesing kan alltid skje når tiltalte uteblir uten gyldig fravær i sak hvor forelegg er utferdiget eller som bare gjelder inndragning. 23. nov. -- Voteringer 105 2006 Overskriften til kapittel 23 skal lyde: Anke over dommer § 306 tredje ledd skal lyde: Når det gjelder dom av lagmannsrett i sak som er be­ handlet med lagrette, kan det til skade for siktede heller ikke ankes over lovanvendelsen vedkommende skyld­ spørsmålet, med mindre anken grunnes på at den proto­ kollerte redegjørelsen fra rettens leder om rettssetningene har vært uriktig. § 315 tredje ledd skal lyde: Ved prøving av saksbehandlingen er ankedomstolen ikke bundet av avgjørelser truffet etter anke over kjennel­ ser og beslutninger. Likevel er lagmannsretten bundet av den rettsoppfatning som ligger til grunn for avgjørelse i Høyesteretts ankeutvalg. § 320 skal lyde: Ved anke til Høyesterett treffer Høyesteretts ankeut­ valg avgjørelser etter §§ 317­319. § 321 sjette ledd skal lyde: Nektelse etter paragrafen her eller avslag på begjæring om omgjøring av slik nektelse kan ankes på grunnlag av feil i saksbehandlingen. For øvrig kan avgjørelser etter paragrafen her ikke ankes eller brukes som ankegrunn. § 323 første ledd første punktum skal lyde: Anke til Høyesterett kan ikke fremmes uten samtykke av Høyesteretts ankeutvalg. § 325 annet punktum skal lyde: Henvisningsavgjørelsen kan ikke ankes eller brukes som ankegrunn. § 327 annet ledd skal lyde: Avgjørelser som nevnt i § 54, med unntak av bevisopp­ tak etter § 338 annet ledd, kan under saksforberedelsen for Høyesterett treffes av den dommer som forbereder an­ keforhandlingen eller etter dennes innstilling av Høyeste­ retts ankeutvalg. § 329 tredje ledd skal lyde: Om utarbeidelse av utdrag gjelder lov 14. august 1918 nr. 2 om utdrag i sivile saker og straffesaker. § 332 første ledd tredje og fjerde punktum skal lyde: I vidløftige saker kan rettens leder bestemme at ett eller flere varamedlemmer for meddommerne skal følge forhandlingene og tre inn i retten om noen av meddom­ merne får forfall. I saker hvor det er behov for det, kan ret­ tens leder beslutte at to av meddommerne skal være fag­ kyndige. § 333 femte ledd skal lyde: Beslutning om skriftlig behandling kan ikke ankes eller brukes som ankegrunn. § 336 første ledd første punktum skal lyde: Er siktede stevnet i samsvar med § 335 første punktum og uteblir uten at det er opplyst eller sannsynlig at han har gyldig fravær, skal hans anke over bevisbedømmelsen av­ vises. § 336 tredje ledd skal lyde: Skal retten ikke prøve bevisene under skyldspørsmålet, kan saken alltid fremmes i siktedes fravær, med mindre han er innkalt eller skal innkalles til ankeforhandlingen og det er opplyst eller sannsynlig at han har gyldig fravær. § 336 fjerde ledd første punktum skal lyde: En ankesak kan heves dersom det har gått mer enn to år siden siktede erklærte anke og ankeforhandling ikke er holdt fordi det har vært umulig å innkalle siktede eller for­ di siktede har hatt gyldig fravær. § 336 fjerde ledd tredje og fjerde punktum skal lyde: Ankefristen løper fra det tidspunktet kjennelsen er av­ sagt. Dersom siktede har forsvarer, har også forsvareren rett til å anke kjennelsen. § 337 første ledd første punktum skal lyde: Kjennelse om avvisning etter § 336 første ledd første punktum kan omgjøres dersom siktede gjør sannsynlig at han hadde gyldig fravær og at det ikke kan legges ham til last at han har unnlatt å melde fra i tide. § 337 annet ledd første punktum skal lyde: Begjæring om omgjøring må fremsettes innen utløpet av ankefristen. § 338 annet ledd skal lyde: Begjæring om bevisopptak fremsettes for Høyesteretts ankeutvalg, som avgjør om begjæringen skal tas til følge. § 345 annet ledd skal lyde: Dersom retten i andre tilfelle ikke finner grunn til å endre eller oppheve den påankede dom, forkastes anken. I motsatt fall avsier retten ny dom dersom de nødvendige forutsetninger er til stede; ellers oppheves den angrepne dom. § 346 oppheves. § 355 annet ledd første punktum skal lyde: I vidløftige saker kan rettens leder beslutte at 11 eller 12 lagrettemedlemmer skal følge forhandlingene. § 355 tredje ledd skal lyde: Før forhandlingen begynner, bringer rettens leder på det rene om noen av lagrettemedlemmene eller varamed­ lemmene er ugilde, jf domstolsloven § 115. 2006 106 23. nov. -- Voteringer § 359 skal lyde: Rettens leder gjør lagrettens medlemmer kjent med gangen i rettsforhandlingene og lagrettens oppgaver og ansvar. Han skal særskilt foreholde lagrettens medlemmer at de inntil lagrettekjennelsen er endelig avgitt, ikke må ha samtale eller forbindelse med noen annen enn retten når det gjelder saken, og at de ikke uten tillatelse av ret­ tens leder må forlate rådslagningsrommet etter at de har trukket seg tilbake for å svare på de spørsmål som er stilt. § 360 første ledd skal lyde: Deretter spør rettens leder lagrettens medlemmer: «Forsikrer du at du vil gi vel akt på alt som forhandles i retten og svare på de spørsmål som blir forelagt deg, slik som du vet sannest og rettest å være etter loven og bevise­ ne i saken?» Lagrettens medlemmer skal stående og hver for seg svare: «Det forsikrer jeg.» § 361 første ledd første punktum skal lyde: Under ledelse av rettens leder velger lagretten ved luk­ kede sedler en ordfører. § 363 annet ledd første punktum skal lyde: Rettens leder utarbeider spørsmålene og forelegger dem for partene. § 368 første og annet ledd skal lyde: Når spørsmålene er fastsatt, leser rettens leder dem opp. Hvert lagrettemedlem får en avskrift av spørsmålene. Rettens leder gjennomgår i et kort foredrag bevisene i saken og forklarer spørsmålene og de rettssetninger som skal legges til grunn. § 369 første ledd annet punktum skal lyde: Den skal ta med seg spørsmålsskriftet som rettens le­ der har undertegnet. § 370 annet ledd skal lyde: Finner lagretten at den trenger ytterligere klargjøring av spørsmålene, av de rettssetninger som skal legges til grunn, eller av den fremgangsmåte som skal følges, eller finner den at spørsmålene bør forandres eller nye spørs­ mål stilles, vender den tilbake til rettssalen for at rettens leder kan foreta det som er påkrevd. Lagretten kan tilkalle rettens leder for å få veiledning vedrørende de spørsmål som er nevnt i første punktum. § 376 a tredje ledd annet punktum skal lyde: Beslutningen kan ankes på grunn av feil ved saksbe­ handlingen eller lovanvendelsen. § 376 d skal lyde: Når ny behandling er besluttet etter § 376 c, kan tiltalte ikke dømmes etter strengere straffebestemmelser enn han ville blitt dømt etter dersom lagrettens kjennelse i den første behandlingen av saken var lagt til grunn, med mind­ re vilkårene for gjenåpning foreligger. I kapittel 26 skal overskriften lyde: Anke over kjennelser og beslutninger § 377 første ledd skal lyde: Kjennelse eller beslutning kan ankes etter dette kapit­ tel av enhver som avgjørelsen rammer, med mindre den kan ankes etter kapittel 23 eller vedkommende kan bruke den som ankegrunn mot en dom eller den etter sin art eller etter særskilt lovregel er uangripelig. § 378 innledningen skal lyde: Kjennelser og beslutninger under hovedforhandlingen kan ikke ankes uten i følgende tilfelle: § 379 skal lyde: Ankefristen er to uker, når ikke annet er bestemt. Re­ glene i § 310 tredje ledd og § 318 første ledd gjelder til­ svarende. Anke fra den som er pålagt å gi forklaring eller forsik­ ring, underkaste seg gransking, utlevere bevis eller gjøre tjeneste som sakkyndig, må erklæres straks om vedkom­ mende er til stede i retten, og ellers innen tre dager. § 380 skal lyde: Anke erklæres skriftlig eller muntlig for den rett hvis avgjørelse angripes. Reglene i § 312 annet ledd og § 319 annet ledd gjelder tilsvarende. Anke over avgjørelser om hvorvidt en siktet skal vare­ tektsfengsles, skal behandles snarest mulig. § 381 skal lyde: Finner retten anken grunnet, skal den forandre sin av­ gjørelse, såfremt det er adgang til det. Ellers oversender den uten opphold erklæringen med tilhørende dokumen­ ter til ankedomstolen. Finner retten at det ikke er adgang til å anke, eller at anken er erklært for sent, skal den gjøre den ankende opp­ merksom på det, men saken oversendes likevel, om ikke anken blir tatt tilbake. Senest ved oversendelsen gir retten motparten melding om anken, såfremt noen har opptrådt som motpart eller kan betraktes som motpart. Melding gis likevel ikke når påtalemyndigheten anker et avslag på begjæring om bruk av tvangsmiddel, såfremt det er fare for at slik melding vil forspille formålet med forføyningen. § 382 skal lyde: Anke har ikke oppsettende virkning uten når loven be­ stemmer det, eller den rett hvis avgjørelse angripes eller ankedomstolen bestemmer det. Anke fra tredjemann som er pålagt å avgi forklaring eller forsikring, utlevere bevis eller gjøre tjeneste som sakkyndig, har oppsettende virkning for ham. § 383 første ledd skal lyde: Den ankende og andre som anken har betydning for, kan inngi skriftlig uttalelse om saken. Det samme kan den rett som har truffet den angrepne avgjørelse. 23. nov. -- Voteringer 107 2006 § 384 første punktum skal lyde: Ankedomstolen kan innhente ytterligere opplysninger og beslutte bevisopptak. § 385 skal lyde: Anken avgjøres ved kjennelse uten muntlig forhand­ ling. Finnes anken grunnet, treffer ankedomstolen ny avgjø­ relse når den har grunnlag for det; ellers oppheves den an­ grepne avgjørelse. Fører anken ikke fram, forkastes den. Er det påberopt feil ved saksbehandlingen, gjelder re­ glene i § 343 tilsvarende. Foreligger det en saksbehand­ lingsfeil som ikke er påberopt, kan ankedomstolen etter omstendighetene oppheve den ankede avgjørelsen så­ fremt den antar at feilen kan ha innvirket på avgjørelsens innhold, eller feilen hører til dem som er nevnt i § 343 an­ net ledd. I stedet for å oppheve etter reglene i tredje ledd kan ankedomstolen selv treffe avgjørelse i saken når det nød­ vendige grunnlag er til stede og retten finner det ubeten­ kelig. § 386 skal lyde: Når anken er avgjort, sendes saksdokumentene med kjennelsen til påtalemyndigheten, som sørger for melding til siktede eller andre som kjennelsen angår og til den rett som har truffet den angrepne avgjørelse. § 387 skal lyde: Når særlige grunner taler for det, kan retten beslutte å holde muntlig forhandling om anken og herunder avhøre parter og vitner eller foreta annen umiddelbar bevisførsel. Rettens beslutning kan ikke ankes eller brukes som anke­ grunn. Føring av rettsboken under den muntlige forhand­ ling foregår etter reglene i § 21. Holdes muntlig forhandling, skal siktede alltid ha for­ svarer når anken berører ham. Retten kan oppnevne pro­ sessfullmektig for en tredjemann som er part i ankesaken etter dette kapittel. For prosessfullmektigen gjelder regle­ ne i kap 9 så langt de passer. Når det etter første ledd blir holdt muntlig forhandling i Høyesteretts ankeutvalg eller i Høyesterett etter beslut­ ning etter domstolloven § 5 første eller fjerde ledd, gjel­ der de samme begrensninger for bevisførselen som følger av § 340 i denne lov. § 387 a skal lyde: Dersom ankeutvalget enstemmig finner det klart at en anke til Høyesteretts ankeutvalg ikke kan føre frem, kan det avvise eller forkaste anken uten annen begrunnelse enn en henvisning til bestemmelsen her. Avgjørelsen kan omgjøres til gunst for siktede når særlige grunner forelig­ ger. En anke fra påtalemyndigheten, som ikke er til gunst for siktede, kan utvalget på tilsvarende måte avvise når det enstemmig finner at anken gjelder spørsmål av mindre betydning eller at det ellers ikke er grunn til at anken tas under behandling. § 388 skal lyde: Lagmannsrettens avgjørelse av en anke over en kjen­ nelse eller beslutning kan ikke ankes videre uten i følgen­ de tilfelle: 1. når den avviser en sak fra den underordnede rett fordi saken ikke hører under domstolene, eller fordi den allerede er rettskraftig avgjort, 2. når anken gjelder saksbehandlingen ved lagmannsret­ ten, 3. når anken gjelder tolking av en lovforskrift, 4. når anken gjelder avgjørelse om vitneplikt etter § 125. Dersom Høyesteretts ankeutvalg enstemmig finner at verken avgjørelsens betydning utenfor den foreliggende sak eller andre forhold tilsier at en anke mot lagmannsret­ tens avgjørelse av en ankesak tas under behandling, kan det avvise anken. Avgjørelsen om avvisning treffes ved beslutning, som kan omgjøres til gunst for siktede når særlige grunner foreligger. Overskriften til kapittel 27 skal lyde: Gjenåpning § 389 skal lyde: En sak som er avgjort ved rettskraftig dom, kan etter begjæring av en part gjenåpnes til ny prøving når vilkåre­ ne i §§ 390--393 foreligger. Er dommen avsagt av lag­ mannsretten og den omfatter bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet, kan saken gjenåpnes selv om dommen ikke er rettskraftig. Reglene i §§ 307--309 gjelder tilsvarende. Avgjørelse om inndragning eller mortifikasjon kan gjenåpnes særskilt når vilkårene etter tvisteloven § 31­3 første ledd bokstav a til d og §§ 31­4 og 31­5 er oppfylt. Om behandlingen av saken gjelder reglene i dette kapittel. § 390 skal lyde: Gjenåpning kan kreves når en dommer eller et lagret­ temedlem som har deltatt i behandlingen av saken, etter loven var utelukket fra dommerstillingen eller ugild, og det er grunn til å anta at dette kan ha hatt betydning for av­ gjørelsen. Gjenåpning kan likevel ikke kreves av en part som har eller kunne ha gjort feilen gjeldende under saken. § 391 innledningen skal lyde: Til gunst for siktede kan gjenåpning kreves: § 391 nr. 2 bokstav b skal lyde: b. saksbehandlingen som ligger til grunn for avgjørelsen er i strid med en folkerettslig regel som Norge er bun­ det av, hvis det er grunn til å anta at saksbehandlings­ feilen kan ha innvirket på avgjørelsens innhold, og gjenåpning er nødvendig for å bøte på den skade som feilen har medført. § 392 første ledd skal lyde: Selv om vilkårene i §§ 390 eller 391 ikke er til stede, kan gjenåpning til gunst for siktede besluttes når Høyes­ 2006 108 23. nov. -- Voteringer terett har fraveket en lovtolking som den tidligere har lagt til grunn, og som dommen bygger på. § 393 første ledd innledningen skal lyde: Til skade for siktede kan påtalemyndigheten kreve gjenåpning: § 393 annet ledd skal lyde: Dersom den straffbare handling som påstås forøvd, etter loven ikke kan medføre fengsel i mer enn 3 år, kan gjenåpning bare finne sted på det grunnlag at siktede har gjort seg skyldig i straffbart forhold med hensyn til saken. § 394 skal lyde: Begjæringen settes frem for kommisjonen for gjen­ opptakelse av straffesaker (gjenopptakelseskommisjo­ nen). Begjæringen må angi den avgjørelsen som angripes, grunnlaget for gjenåpning og bevis av betydning for sa­ ken. Dersom særlige grunner taler for det, kan kommisjo­ nen bestemme at en avgjørelse som retter seg mot en av­ død person, skal gjenåpnes uten at noen har begjært det. § 395 tredje ledd skal lyde: Kommisjonens avgjørelser kan bare ankes eller brukes som ankegrunn der det er uttrykkelig sagt i loven. Avgjø­ relsen treffes med alminnelig flertall hvis den ikke tas av kommisjonens leder eller nestleder. § 397 første ledd skal lyde: Kommisjonen har plikt til å veilede den som begjærer gjenåpning, slik at han eller hun kan vareta sitt tarv best mulig. Kommisjonen skal av eget tiltak vurdere om sikte­ de har behov for veiledning. § 397 tredje ledd første punktum skal lyde: Gjelder begjæringen en avgjørelse som etter sin art ikke kan gjenåpnes, eller inneholder den ingen grunn som etter loven kan føre til gjenåpning, kan kommisjonen uten nærmere behandling forkaste begjæringen etter reglene om kjennelse. § 398 a annet ledd femte punktum skal lyde: Avgjørelsen treffes med alminnelig flertall, og kan bringes inn for lagmannsretten etter reglene om anke over kjennelser og beslutninger. § 399 første punktum skal lyde: Reglene om kjennelse gjelder for kommisjonens av­ gjørelse av om gjenåpning skal tillates. § 400 første ledd første punktum skal lyde: Er gjenåpning besluttet, skal saken henvises til ny full­ stendig behandling ved en domstol som er sideordnet den rett som har avsagt den angrepne dom. § 400 annet ledd første og annet punktum skal lyde: Er dommen som skal gjenåpnes avsagt av tingretten, sender kommisjonen sin avgjørelse til lagmannsretten, som peker ut en tingrett med tilgrensende rettskrets til å behandle begjæringen. Er dommen avsagt av lagmanns­ retten, sender kommisjonen sin avgjørelse til Høyesteretts ankeutvalg, som peker ut en lagmannsrett med tilgrensen­ de rettskrets til å behandle begjæringen. § 400 sjette ledd skal lyde: Beslutninger etter paragrafen her kan ikke ankes eller brukes som ankegrunn. § 401 skal lyde: Overfor kjennelse som avviser en sak, eller som avvi­ ser en anke over dom, kommer reglene om gjenåpning av dommer til anvendelse så langt de passer. Det samme gjel­ der for beslutning som nekter en anke over dom fremmet. Overskriften til sjuende del skal lyde: Private straffesaker og sivile krav § 407 femte ledd fjerde punktum skal lyde: For øvrig gjelder reglene om anke over dom fra en sak­ søker. § 410 annet ledd skal lyde: Ellers kan saksøkeren opptre personlig eller ved pro­ sessfullmektig etter reglene i tvisteloven kapittel 3. § 419 første ledd skal lyde: Ommegling og forlik i retten gjelder tvisteloven kapit­ tel 8 I og 19 IV. § 419 tredje ledd første punktum skal lyde: Uteblir saksøkeren fra rettsmøte som nevnt i § 412 tredje ledd eller § 414 eller fra hovedforhandlingen, uten at det er opplyst eller sannsynlig at han har gyldig fravær, og heller ikke noen prosessfullmektig møter for ham, be­ traktes han som trådt tilbake. § 420 annet punktum skal lyde: Begjæring om omgjøring må fremsettes innen utløpet av fristen for å anke kjennelsen. § 421 første ledd første punktum skal lyde: Vil saksøkeren anke dommen til lagmannsrett, må han anta en advokat til å utføre saken. § 422 første punktum skal lyde: Møter ingen advokat for saksøkeren ved sakens be­ handling i Høyesterett eller lagmannsretten eller under rettsmøte som nevnt i § 412 siste ledd eller § 414, og det ikke er opplyst eller sannsynlig at det foreligger gyldig fravær, avvises saken. § 423 første punktum skal lyde: Når saksøkte anker dommen i sak som ikke gjelder ærekrenkelse, overtar påtalemyndigheten forfølgningen og sørger for at ankeerklæringen blir forkynt for saksøke­ ren. 23. nov. -- Voteringer 109 2006 § 424 første ledd skal lyde: Når saksøkte anker dommen i sak om ærekrenkelse, gjelder reglene i § 421 og § 422 første og annet punktum tilsvarende for ham. § 425 skal lyde: Når en anke over dom er avvist etter § 422 eller § 424 første ledd, eller saken er hevet etter § 424 annet ledd, gjelder reglene i § 420 tilsvarende. Overskriften til kapittel 29 skal lyde: Sivile krav § 427 første ledd første punktum skal lyde: I offentlig sak kan påtalemyndigheten på begjæring fremme sivile krav som nevnt i § 3. § 427 fjerde ledd første punktum skal lyde: Når sivilt krav fremmes mot en annen enn siktede, får vedkommende stilling som part for dette spørsmåls ved­ kommende. § 427 fjerde ledd tredje punktum skal lyde: Er dette ikke gjort, kan det sivile kravet bare fremmes i den utstrekning saksøkte samtykker eller retten finner at han likevel har hatt gode nok muligheter til å forberede sitt forsvar. § 428 første ledd første punktum skal lyde: Den som har et sivilt krav som nevnt i § 3, kan selv fremme dette i forbindelse med offentlig sak, såfremt hovedforhandling blir holdt. § 429 skal lyde: I private straffesaker kan saksøkeren gjøre sivile krav gjeldende på samme måte som påstand om straff. § 431 skal lyde: Retten kan bestemme at forhandlingen om et sivilt krav skal utsettes til straffesaken er pådømt. § 432 annet, tredje og fjerde ledd skal lyde: Når en sak avgjøres ved tilståelsesdom, kan sivile krav bare pådømmes i den utstrekning retten finner dem utvil­ somme. Om frist for oppfyllelse m.m. gjelder reglene i tviste­ loven § 19­7. Den som mener å ha ytterligere krav enn det han har fått dom for etter første eller annet ledd, kan reise sak om restkravet etter reglene i tvisteloven. § 433 skal lyde: Etter at hovedforhandling er begynt, kan begjæring om pådømmelse av det sivile kravet ikke tas tilbake uten at kravet samtidig frafalles, med mindre saksøkte eller retten samtykker. § 434 første ledd innledningen skal lyde: Ved anke over dom i straffesaken kan partene kreve ny behandling også av de sivile krav dersom vilkårene i §§ 427 til 433 er oppfylt og anken gjelder § 434 tredje, fjerde og femte ledd skal lyde: Ved gjenåpning av straffesak kan en part på samme vil­ kår som nevnt i første ledd kreve ny behandling av de si­ vile krav dersom fristen i tvisteloven § 31­6 ikke er utløpt. Begjæring om behandling av sivile krav sammen med straffesaken må sammen med opplysning om de bevis som vil bli ført, settes fram så tidlig at den annen part har tilstrekkelig tid til å forberede seg på behandlingen. Dersom et sivilt krav ikke avgjøres i straffesaken, skal retten sørge for at melding om dette blir forkynt for den som har krevd ny behandling av spørsmålet. Parten skal samtidig orienteres om adgangen til fortsatt behandling etter tvistelovens regler og om fristen i tredje punktum. Parten må innen én måned etter at slik melding ble for­ kynt for ham, gi retten melding om at han krever fortsatt behandling av det sivile kravet. Om slikt krav ikke frem­ settes, skal denne delen av saken heves. § 435 skal lyde: Særskilt anke mot avgjørelsen av sivile krav finner sted etter tvistelovens regler. Det samme gjelder gjenåpning. § 436 annet ledd første punktum skal lyde: Når avgjørelsen ved anke eller begjæring om gjenåp­ ning fra siktede går ham imot, gjelder regelen i første ledd tilsvarende. § 438 tredje ledd skal lyde: Dersom en sak som har blitt gjenåpnet ender med fri­ finnelse, og særlige grunner gjør det rimelig, kan retten helt eller delvis tilkjenne andre enn siktede dekning av omkostninger som knytter seg til tiltak som har hatt ve­ sentlig betydning for at saken ble gjenåpnet. § 439 første ledd skal lyde: Når fornærmede under en offentlig forfølging selv fremmer sivile krav, gjelder bestemmelsene om erstatning for saksomkostninger i tvisteloven kapittel 20 tilsvarende for omkostninger vedkommende disse krav. § 440 første ledd skal lyde: I privat sak etter denne lov gjelder bestemmelsene om erstatning for saksomkostninger i tvisteloven kapittel 20 tilsvarende. § 442 annet punktum og nytt tredje punktum skal lyde: Ellers kan det ankes på det grunnlag at omkostnings­ avgjørelsen er avgjort i strid med loven. Slik anke behand­ les etter reglene i kapittel 26. § 444 annet ledd skal lyde: En domfelt har også rett til erstatning for økonomisk tap som skyldes fullbyrdet straff som overstiger den straff som idømmes etter gjenåpning. 2006 110 23. nov. -- Voteringer § 449 annet ledd tredje punktum skal lyde: Saken behandles etter reglene i tvisteloven. § 450 annet ledd skal lyde: Om sakskostnader ved behandling for retten gjelder re­ glene i tvisteloven kapittel 20, likevel slik at saksøkeren kan pålegges å erstatte statens sakskostnader bare dersom søksmålet var grunnløst. § 450 tredje ledd oppheves. § 452 annet ledd skal lyde: Angripes en rettskraftig dom ved anke eller er en be­ gjæring om gjenåpning tatt til følge, kan den rett som skal behandle saken, ved kjennelse beslutte at fullbyrding helt eller delvis skal utstå. § 470 første ledd første punktum skal lyde: Rettens leder eller en dommer skal i tilstrekkelig tid før hovedforhandlingen i saken ta ut militære meddommere ved loddtrekking fra de listene som er nevnt i § 468. 79. I lov 17. desember 1982 nr. 86 om rettsgebyr gjøres følgende endringer: § 2 annet ledd første punktum skal lyde: Den som har begjært forretningen eller vedkommende rettergangsskritt dekker også alle utgifter til meddomme­ re, skjønnsmedlemmer, sakkyndige, vitner, oversettelser, særlige undersøkelser og andre sideutgifter. § 2 annet ledd nye tredje, fjerde og femte punktum skal lyde: Når retten har funnet det nødvendig med oversettelser til og fra samisk, dekkes utgiftene av staten. Sideutgifter som må ses som en følge av at saken har prinsipiell betyd­ ning for den ene parten, kan denne parten pålegges å be­ tale. Godtgjøring til rettsmekler og hjelper som er fastsatt etter tvisteloven § 8­4 tredje ledd dekkes med lik andel av partene. § 3 nye sjette og sjuende ledd skal lyde: Er det ikke betalt tilstrekkelig forskudd når erklæring om et rettergangsskritt blir satt fram, skal retten sette en kort frist for betalingen. Skjer betaling ikke innen utløpet av denne fristen, skal erklæringen avvises med mindre reglene i § 5 får anvendelse. Skjer betaling innen utløpet av fristen, har det ikke betydning for bedømmelsen av spørsmålet om når erklæringen ble satt fram, at betaling først fant sted etterpå. Ved manglende betaling for rettergangsskritt som skal betales av en part etter § 2 annet ledd femte punktum, kan rettergangsskrittet likevel foretas. § 5 annet ledd tredje punktum gjelder tilsvarende. § 4 første punktum skal lyde: Gebyrplikten for sivile tvister, skjønn, tvangsfullbyr­ delse og midlertidig sikring inntrer når saken er ført inn i sakslisten og for overprøving ved høyere instans innfø­ ring i denne saksliste. § 5 nye annet og tredje ledd skal lyde: Hvis en part som har begjært et rettergangsskritt, har fått henstand etter første ledd eller slik henstand kan på­ regnes, skal domstolen tillate at vedkommende retter­ gangsskritt foretas. I andre tilfeller kan domstolen tillate at et rettergangsskritt foretas dersom den parten som har begjært det, ikke kan betale straks, og det vil være til ska­ de eller vesentlig ulempe for parten om rettergangsskrittet ikke foretas. Krever rettergangsskrittet utbetalinger, kan pengene legges ut av det offentlige. Når rettergangsskritt er foretatt med henstand, skal retten sette en frist for betalingen. Inntil betaling har skjedd, eller fristen er utløpt, skal retten bare foreta slike skritt i saken som den finner nødvendige. Skjer betaling ikke innen utløpet av fristen, avsies fraværsavgjørelse etter tvisteloven § 16­9 eller § 16­10. § 5 a innledningen og nr. 1, 4 og 5 skal lyde: Avgjørelser etter denne lov eller etter bestemmelser gitt i medhold av denne lov kan ankes eller påklages på følgende måte: 1. Avgjørelser som gjelder forretninger som nevnt i kapittel 2, 3, 4 og 5 hos en domstol kan ankes til over­ ordnet domstol etter de regler som gjelder for anke i forbindelse med forretningen. Avgjørelser truffet av Arbeidsretten kan ikke ankes. 4. Avgjørelser som gjelder forretninger som nevnt i kapittel 6 og 7 kan ankes eller påklages etter de regler som gjelder for overprøving av tinglysings­ og regis­ treringsavgjørelser under forretningen. 5. Avgjørelser etter § 27 a kan ankes etter de regler som gjelder for anke mot avgjørelser under vedkommende forretning. § 5 b første og annet ledd skal lyde: Anke eller klage etter § 5 a har ikke oppsettende virk­ ning. For anke eller klage etter § 5 a betales ikke gebyr. For anke mot en domstols avgjørelse av en anke eller en klage etter § 5 a betales 6 ganger rettsgebyret. § 7 skal lyde: For behandling av en sak ved forliksrådet betales retts­ gebyret selv om forliksklagen senere blir trukket tilbake eller avvist. Dersom samme sak bringes inn for forliksrå­ det på ny etter å ha vært behandlet i utenrettslig tviste­ nemnd som omhandlet i tvisteloven § 6­2 annet ledd bok­ stav c, betales ikke nytt gebyr. Trekkes en forliksklage før pålegg om tilsvar eller inn­ kalling er sendt innklagede, påløper ikke gebyr. Betalt ge­ byr tilbakebetales. Blir en forliksklage avvist på grunn av manglende ge­ byrbetaling, påløper ikke gebyr. § 8 første ledd tredje punktum oppheves. Nåværende fjer­ de til sjette punktum blir tredje til femte punktum. 23. nov. -- Voteringer 111 2006 § 8 annet ledd første punktum skal lyde: Det betales inngangsgebyr som for særskilt sak når saksøkte har brakt inn krav til pådømming, og for regres­ søksmål. § 8 annet ledd nytt tredje punktum skal lyde: For ny behandling etter at begjæring om oppfriskning mot fraværsavgjørelse eller gjenåpning er tatt til følge, be­ tales også som for særskilt sak. § 8 tredje ledd skal lyde: Er avgjørelse i en sak opphevet og sendt til videre be­ handling fra ankeinstansen, betales ikke nytt gebyr for behandlingen. § 8 femte ledd annet punktum skal lyde: Trekkes saken tilbake eller forlik inngås på et senere tidspunkt eller under hovedforhandling, eller fraværsdom avsies, betales halvparten av fullt gebyr. § 8 sjuende og nye åttende og niende ledd skal lyde: For behandling av anke mot kjennelser og beslutninger og krav om gjenåpning betales 6 ganger rettsgebyret. Blir anken avvist, nektet fremmet eller hevet, betales 2 ganger rettsgebyret. Blir anke avvist på grunn av manglende ge­ byrbetaling, betales ikke gebyr. For anke til tingrett over beslutninger i forliksrådet betales 2 ganger rettsgebyret. For anke over avgjørelser om avslag på fri sakførsel etter lov om fri rettshjelp § 27 betales ikke gebyr. For saker som behandles etter tvisteloven kapittel 10 betales 3,5 ganger rettsgebyret. Ved anke mot slik dom gjelder første ledd, men slik at det bare betales 4 ganger rettsgebyret hvis lagmannsretten opphever dommen etter tvisteloven § 29­12 annet ledd. Når saken først har vært behandlet i forliksrådet, redu­ seres betalingen etter første ledd første punktum og etter åttende ledd med rettsgebyret. § 10 nr. 12 skal lyde: 12. sak etter tvisteloven kapittel 36 om administrative tvangsvedtak i helse­ og sosialsektoren, jfr. også lov om fri rettshjelp § 16 første ledd nr. 2. § 11 første ledd annet punktum skal lyde: Ved gebyrberegningen tas ikke med dager da bare skjønnsmedlemmene er samlet til gransking eller verdset­ telse. § 14 første ledd siste punktum skal lyde: Det betales ikke gebyr etter første punktum når det første gang fremmes ny begjæring om utlegg for krav som er fastslått i dom, kjennelse eller rettsforlik etter behand­ ling i forliksrådet etter tvangsfullbyrdelsesloven § 7­7 med mindre den opprinnelige utleggssaken ble fortsatt etter tvangsfullbyrdelsesloven § 7­7 tredje ledd. § 23 a skal lyde: For anke mot tinglysings­ og registreringsavgjørelser betales 6 ganger rettsgebyret. § 27 a skal lyde: For følgende særlige anker betales 6 ganger rettsgeby­ ret: 1. anke etter rettshjelploven § 27 eller etter bestemmel­ ser som viser til rettshjelploven § 27. 2. anke mot avgjørelser under notarialforretninger. 80. I lov 4. mars 1983 nr. 3 om statens tjenestemenn m.m. gjøres følgende endringer: § 19 nr. 4 første punktum skal lyde: 4. For søksmål gjelder domstolloven og tvisteloven, med de særregler som følger av denne paragraf og arbeids­ miljøloven §§ 17­1 fjerde ledd, 17­6 og 17­7. § 19 nr. 5 annet ledd annet punktum skal lyde: Rettens avgjørelse etter foregående punktum kan ikke angripes. 81. I lov 8. juni 1984 nr. 55 om linjekonferanser m.v. gjøres følgende endringer: § 5 første ledd bokstav b skal lyde: b) reises mot en part som har alminnelig verneting her; § 7 annet ledd skal lyde: Reises det tvist mot en konferanse som har et linjere­ deri med alminnelig verneting her i riket som medlem, kan forkynnelse foregå for linjerederiet. § 8 skal lyde: Et internasjonalt meglingsforslag som er bindende vedtatt, anses som utenlandsk offentlig forlik i forhold til reglene i tvisteloven § 19­16 og tvangsfullbyrdelsesloven § 4­1 annet ledd bokstav f. 82. I lov 8. juni 1984 nr. 58 om gjeldsforhandling og konkurs gjøres følgende endringer: § 3 annet ledd skal lyde: Lov 17. desember 1982 nr. 86 om rettsgebyr § 3 tredje og femte ledd og § 5 annet ledd gjelder tilsvarende. § 4 tredje ledd annet og tredje punktum skal lyde: En kjennelse som tar begjæringen til følge, kan ikke angripes ved anke. En kjennelse som avslår begjæringen, kan ankes innen tre dager. § 10 annet ledd tredje punktum skal lyde: Retten kan gi oppfriskning under de samme vilkår som om avgjørelsen var tatt under rettergang. § 16 tredje ledd fjerde punktum skal lyde: Rettens avgjørelse av spørsmålet om forlengelse av fristen kan ikke ankes. Trykt 1/6 2006 2006 112 23. nov. -- Voteringer § 31 annet ledd femte punktum skal lyde: I særlige tilfeller kan retten fravike satsene for godtgjø­ relse av skjønnsmedlemmer som ellers gjelder ved skifte­ takst. § 39 skal lyde: § 39. Skyldnerens møteplikt Skyldneren plikter å være til stede på fordringshaver­ møter og et eventuelt avstemningsmøte, hvis ikke skyld­ neren har gyldig fravær eller har fått tillatelse av gjelds­ nemnda til å være fraværende. § 46 annet ledd femte punktum skal lyde: Skyldneren plikter å være til stede i møtet dersom han eller hun ikke har gyldig fravær, eller har fått rettens tilla­ telse til å være fraværende. § 46 fjerde ledd skal lyde: Rettens avgjørelse etter denne paragraf er ikke gjen­ stand for anke. § 47 første ledd tredje punktum skal lyde: Avgjørelsen tas i forbindelse med avgjørelsen av spørsmålet om stadfestelse og kan bare ankes sammen med denne. Overskriften i § 52 skal lyde: Stadfestelseskjennelsen. Anke § 52 annet og tredje ledd skal lyde: En kjennelse som stadfester akkorden, kan ankes av skyldneren og av enhver fordringshaver som vil bli bun­ det av akkorden. Skyldneren vedblir å stå under gjelds­ nemndas tilsyn inntil kjennelsen er blitt rettskraftig. Dersom tingretten eller ankeinstansen nekter stadfes­ telse, skal den samtidig treffe de avgjørelser som er nevnt i § 57. § 54 annet ledd annet og tredje punktum skal lyde: En kjennelse som tar begjæringen til følge, kan innen tre dager ankes av skyldneren. En kjennelse som avslår begjæringen, kan ikke ankes. § 57 tredje ledd tredje punktum skal lyde: Ved anke over kjennelsen gjelder § 72 annet ledd til­ svarende. § 67 annet ledd skal lyde: Lov 17. desember 1982 nr. 86 om rettsgebyr § 3 tredje og femte ledd og § 5 annet ledd gjelder tilsvarende. § 71 overskriften og første ledd første punktum skal lyde: Utsettelse av rettsmøtet. Utveksling av prosesskriv Retten kan ved kjennelse utsette behandlingen av en konkursbegjæring til et senere rettsmøte når den finner det nødvendig for at det kan bli innhentet ytterligere opp­ lysninger, fordi det er grunn til å tro at skyldneren har gyl­ dig fravær, eller av andre lignende grunner. § 71 annet og tredje ledd skal lyde: Dersom retten finner at en begjæring om åpning av konkurs reiser faktiske eller rettslige spørsmål som bør ut­ redes nærmere, kan den ved kjennelse beslutte at partene skal gis adgang til å inngi prosesskriv. Fristen for å inngi prosesskriv må normalt ikke være over fire dager, og samtlige prosesskriv bør være kommet inn til retten innen to uker. Rettens avgjørelser etter denne paragraf kan ikke an­ gripes ved anke. Overskriften i § 72 skal lyde: Kjennelse om konkursåpning. Anke § 72 annet ledd skal lyde: Ved anke over kjennelse om åpning av konkurs skal også boet være part. Anken har ikke oppsettende virkning, men før en kjennelse om åpning av konkurs er blitt retts­ kraftig, bør det som regel ikke foretas andre disposisjoner over skylderens eiendeler enn de som trengs for å hindre tap for boet. § 75 første ledd første punktum skal lyde: Er begjæring om konkurs fremsatt, kan tingretten eller den domstol som etter anke behandler begjæringen, på anmodning av en fordringshaver eller etter eget tiltak be­ stemme at skyldnerens rådighet over eiendeler som om­ fattes av beslagsretten i konkurs, helt eller delvis skal oppheves inntil konkursbegjæringen er avgjort, dersom det finnes sannsynlig at skyldneren ellers ville forføye over eiendelene til skade for fordringshaverne. § 75 femte ledd tredje punktum skal lyde: Anke har ikke oppsettende virkning med mindre retten bestemmer det. § 76 tredje ledd skal lyde: Dersom krav etter første og annet ledd bringes inn for retten, treffer den sin avgjørelse ved dom som er gjenstand for anke. § 82 skal lyde: § 82. Anke Rettens avgjørelser etter § 77 annet ledd og §§ 78 til 80 kan ikke angripes ved anke. § 83 fjerde ledd skal lyde: Rettens avgjørelser etter første ledd kan ikke angripes ved anke. § 97 tredje punktum skal lyde: Avgjørelsen har bare virkning for spørsmålet om for­ dringshaverens stemmerett og kan ikke ankes. 113 23. nov. -- Voteringer O 2006--2007 2006 § 103 skal lyde: § 103. Skyldnerens plikt til å møte på skiftesamlinger Skyldneren plikter å være til stede på alle skiftesamlin­ ger når denne ikke har gyldig fravær eller har fått tillatelse av bostyreren til å være fraværende. § 105 fjerde ledd tredje punktum skal lyde: En avgjørelse om frihetsinnskrenkninger som er tatt uten muntlig forhandling, kan ikke ankes særskilt. § 117 a fjerde ledd tredje punktum skal lyde: Rettens avgjørelse kan ikke ankes. § 124 første ledd tredje og fjerde punktum skal lyde: En kjennelse som nekter behandling, kan ankes innen tre dager. Går kjennelsen ut på at forslaget skal behandles, er den ikke gjenstand for anke. § 125 første ledd fjerde punktum skal lyde: Rettens kjennelse kan ankes av skyldneren og enhver fordringshaver som vil bli bundet av akkorden. § 132 annet ledd skal lyde: Dersom en utlodning blir påklaget eller anket, kan retten bestemme at utbetaling skal skje i den utstrekning utlodningen antas ikke å ville bli berørt av klagen eller an­ ket. § 143 tredje ledd annet punktum skal lyde: Anke kan gis oppsettende virkning av den rett som har fått sin kjennelse anket, eller av ankedomstolen. § 145 femte ledd skal lyde: Skyldneren kan bringe sitt krav etter § 76 inn for tin­ gretten etter denne lov, eller ved ordinært søksmål etter tvistelovens regler. § 146 første ledd annet punktum skal lyde: I andre tilfeller hører behandlingen under tingretten i den rettskrets hvor skyldneren har sitt alminnelige verne­ ting. § 148 tredje ledd skal lyde: Ved behandlingen av rettstvister er dommeren inhabil i samme utstrekning som i sivile saker. § 149 første ledd skal lyde: Bestemmelsene i tvisteloven første, fjerde, femte og sjette del, kapittel 8 og §§ 9­6, 9­11 og 9­16 får tilsvaren­ de anvendelse så langt de passer og ikke annet er bestemt. Med hensyn til vitners og sakkyndiges møteplikt gjelder samme regler som under hovedforhandling i sivile tvister. § 149 annet ledd første punktum skal lyde: For adgangen til å opptre som prosessfullmektig under gjeldsforhandling og konkurs gjelder tvisteloven § 3­3 første til fjerde ledd. § 149 annet ledd tredje punktum skal lyde: Ved begjæring om konkurs, ved behandling av tvister ved allmennprosess etter tvisteloven og ved anke gjelder tvisteloven § 3­3 første til tredje ledd. § 149 tredje ledd første punktum skal lyde: Retten kan ved konkursbehandling i særlige tilfeller beslutte bevisopptak etter tvisteloven kapittel 27 til avkla­ ring av boets rettigheter eller forpliktelser. § 150 skal lyde: § 150. Tingrettens avgjørelser Foruten i de tilfeller som domstolloven og tvisteloven bestemmer, er tingrettens avgjørelser kjennelser når den­ ne lov kaller dem så eller de avgjør en rettstvist som ikke skal avgjøres ved dom. § 152 første ledd annet punktum skal lyde: Etter at partene har fått anledning til å uttale seg, kan retten bestemme at anke over kjennelse i tvist om anmeld­ te fordringer skal behandles etter reglene om anke over kjennelser. § 152 tredje ledd skal lyde: Overfor kjennelser som åpner konkurs, kan gjen­ åpning kreves etter reglene for dommer i tvisteloven ka­ pittel 31. § 153 skal lyde: § 153. Frister for rettsmidler Fristen for anke er en måned, hvis ikke annet følger av §§ 4 tredje ledd, 54 annet ledd og 124 første ledd. Fristene for anke over en avgjørelse som ikke skal for­ kynnes eller meddeles vedkommende, regnes fra den dag avgjørelsen ble tatt. Skal avgjørelsen meddeles vedkom­ mende, regnes fristen fra den dag meddelelsen er avsendt. For utlodninger regnes fristen alltid fra utlodningsdagen. For anke over kjennelser som nevnt i §§ 52 annet ledd og 125 første ledd regnes fristen fra avsigelsen. Etter at stadfestelse av tvangsakkord eller sluttutlod­ ning er blitt rettskraftig, kan oppfriskning mot forsøm­ melser under bobehandlingen ikke gis og gjenåpning ikke kreves. § 154 overskriften og første ledd skal lyde: Behandling av tvist ved allmennprosess En tvist som hører under tingretten etter denne lov, kan behandles ved allmennprosess, dersom denne behand­ lingsformen anses mest hensiktsmessig på grunn av retts­ spørsmålets art eller de opplysninger som kreves, og retten gir samtykke. § 154 fjerde og femte ledd skal lyde: Skal en tvist behandles ved allmennprosess, fastsetter retten hvem som skal reise søksmålet, og innen hvilken frist det må anlegges. Megling i forliksrådet foretas ikke. Ellers gjelder reg­ lene for allmennprosess hvis ikke annet følger av bestem­ melsene i denne lov. Forhandlinger i Odelstinget nr. 8 8 2006 114 23. nov. -- Voteringer § 154 sjuende ledd skal lyde: Rettens beslutninger etter denne paragraf kan ikke an­ gripes ved anke. § 155 første og nytt annet punktum skal lyde: Tvisteloven § 16­16 første ledd bokstav c gjelder tilsva­ rende hvor skyldneren er part i en voldgiftssak i Norge som er begynt før konkursåpningen. Gjelder saken krav mot skyldneren, kan boet trekkes inn som part dersom kravet gjøres gjeldende mot boet. Nåværende § 155 annet punktum blir tredje punktum. 83. Lov 7. juni 1985 nr. 51om utmarkskommisjon for Nordland og Troms oppheves. 84. I plan­ og bygningslov 14. juni 1985 nr. 77 gjøres følgende endringer: § 58 første ledd skal lyde: Søksmål for å prøve lovligheten av refusjonsvedtaket må anlegges innen 2 måneder fra det er meddelt. Det kan ikke gis oppfriskning for fristoversittelse. § 60 annet ledd skal lyde: Lederen i skjønnsretten med personlig varamedlem oppnevnes av departementet, de øvrige medlemmer med varamedlem oppnevnes av tingretten. Oppnevningen gjelder for 4 år. Lederen og dennes varamedlem skal ha de egenskaper som er foreskrevet for tingrettsdommere. 85. I lov 21. juni 1985 nr. 79 om enerett til foretaksnavn og andre forretningskjennetegn mv. skal § 3­8 fjerde ledd tredje punktum lyde: Det kan ikke gis oppfriskning mot oversittelse av søks­ målsfristen, som skal nevnes i meldingen om vedtaket. 86. I lov 21. juni 1985 nr. 83 om ansvarlige selskaper og komandittselskaper skal § 2­41 annet ledd annet punktum lyde: Rettens avgjørelse treffes ved kjennelse som kan an­ kes. 87. I lov 12. juni 1987 nr. 56 om Sametinget og andre samiske rettsforhold gjøres følgende endringer: § 3­4 første ledd nr. 1 skal lyde: 1. Enhver har rett til å inngi prosesskriv med bilag, skriftlige bevis eller andre skriftlige henvendelser på samisk. Skal domstolen formidle henvendelsen til en motpart, sørger den for oversettelse til norsk. Overset­ telse kan unnlates dersom motparten samtykker. § 3­4 første ledd nr. 4 og 5 skal lyde: 4. Når en part begjærer det, kan rettens leder bestemme at forhandlingsspråket skal være samisk. Nr. 3 andre punktum gjelder tilsvarende. 5. Er forhandlingsspråket samisk, kan rettens leder bestemme at også rettsboken skal føres på samisk. Domstolen sørger for oversettelse til norsk. 88. I lov 13. mai 1988 nr. 26 om inkassovirksomhet og annen inndriving av forfalte pengekrav skal § 23 første ledd annet punktum lyde: Gjelder tvisten fordringshaverens krav på å få dekket kostnadene ved inndrivingen, kan den likevel bringes inn etter tvistelovens regler til behandling for de alminnelige domstolene sammen med hovedkravet. 89. I lov 20. mai 1988 nr. 32 om militær disiplinærmyn­ dighet skal § 36 første punktum lyde: Søksmål etter tvisteloven kan bare reises når klagead­ gangen er uttømt. 90. I lov 24. juni 1988 nr. 64 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her gjøres følgende endringer: § 36 første ledd skal lyde: Utlending kan kreve at opplysninger som ikke kan fremlegges på annen tilfredsstillende måte i sak etter lo­ ven, innhentes ved rettslig avhør etter fremgangsmåten i tvisteloven kapittel 28 om bevissikring utenfor rettssak. Utlendingsmyndighetene har tilsvarende adgang. Retten avgjør om bevissikring er nødvendig. § 42 femte ledd fjerde punktum skal lyde: Dersom retten tar til følge begjæring om å holde retts­ lig avhør etter § 36 i sak hvor utlending har krav på fritt rettsråd, skal også utgiftene til juridisk bistand under be­ vissikring dekkes etter lov om fri rettshjelp. 91. I lov 8. juli 1988 nr. 72 om anerkjennelse og fullbyr­ ding av utenlandske avgjørelser om foreldreansvar m v og om tilbakelevering av barn skal § 14 første punktum lyde: Begjæring om fullbyrding av en avgjørelse som nevnt i § 6 skal være ledsaget av en kopi av avgjørelsen, og der­ som det framgår at avgjørelsen er truffet under saksøktes fravær i saken, et dokument som viser om saksøkte har fått forkynt eller på annen tilbørlig måte er blitt gjort kjent med stevningen eller tilsvarende dokument. 92. I lov 4. juli 1991 nr. 47 om ekteskap gjøres følgende endringer: § 7 bokstav e annet ledd femte og sjette punktum skal ly­ de: Kjennelsen kan ankes av den som avgjørelsen går mot. Er bevisene godtatt, skal retten gi melding til fylkesman­ nen, som kan anke kjennelsen. § 25 nytt tredje ledd skal lyde: Har bevillingsvedtaket vært gjenstand for klage, reg­ nes ikke vedtaket som endelig før etter utløpet av søks­ målsfristen i § 29 femte ledd. 23. nov. -- Voteringer 115 2006 I kapittel 5 skal ny § 25 a lyde: § 25 a. Virkeområde Reglene i dette kapitlet kommer til anvendelse i saker: a) om separasjon og skilsmisse som reises for fylkes­ mannen, eller b) om et ekteskap består eller ikke består, om oppløsning av ekteskap og om separasjon som reises for domsto­ lene (ekteskapssak). For spørsmål som bringes inn i saken etter § 30 d første ledd bokstav a og c, gjelder § 30 b om norske domstolers kompetanse og § 30 c om verneting tilsvarende. For spørsmål som bringes inn i saken etter § 30 d første ledd bokstav b, gjelder barnelova § 82 om norske domstolers kompetanse og denne lov § 30 c om verneting tilsvarende. Ny § 28 skal lyde: § 28. Partsrettigheter for umyndig ektefelle mv. Sak for fylkesmannen om separasjon eller skilsmisse og ekteskapssak for domstolene reises av eller mot en ektefelle personlig også når han eller hun er umyndig. Når sak er reist, kan vergen opptre til støtte for den umyndige. Vergen skal varsles om saken av fylkesmannen. Er sak reist for domstolene, skal stevning også forkynnes for ver­ gen. En verge kan fremme sak på vegne av en ektefelle som mangler rettslig handleevne, dersom det er påtrengende nødvendig av hensyn til denne ektefellen. Disse sakene behandles i alle tilfeller av domstolene, som også avgjør om det er grunnlag for saksanlegget. Dersom en myndig ektefelle har fått oppnevnt hjelpe­ verge i medhold av vergemålsloven §§ 90 a flg., og det faller innenfor hjelpevergens oppdrag å opptre i eller fremme sak om separasjon eller skilsmisse eller ekte­ skapssak, gjelder reglene i første og annet ledd tilsvarende for hjelpevergen. For behandling av spørsmål om bidrag og andre øko­ nomiske spørsmål i forbindelse med ekteskapssak gjelder tvisteloven § 2­3. Dette gjelder også for en hjelpeverge hvis det faller innenfor hjelpevergens oppdrag å tre inn i saken. § 29 tredje ledd nytt tredje og fjerde punktum skal lyde: Begjæring om oppreisning for oversittelse av klage­ fristen må settes fram så snart som mulig, og senest én måned etter at klagefristen løp ut. Er det gitt skilsmisse­ bevilling, er oppreisning utelukket dersom en av ektefel­ lene i mellomtiden har inngått nytt ekteskap. Nåværende tredje og fjerde punktum blir femte og sjet­ te punktum. § 29 fjerde ledd skal lyde: Dør en av partene under saken, gjelder § 30 f tilsvaren­ de ved klage over fylkesmannens avgjørelser. § 29 nytt femte ledd skal lyde: Søksmål om gyldigheten av et vedtak om separasjon eller skilsmisse kan bare reises når parten fullt ut har be­ nyttet sin adgang til å klage over avgjørelsen. Søksmål må reises innen én måned etter det endelige vedtaket ble for­ kynt for parten, og må rettes både mot staten ved departe­ mentet og den andre ektefellen. Er det gitt skilsmissebe­ villing, kan det ikke gis oppfriskning for oversittelse av søksmålsfristen dersom den ene av ektefellene i mellom­ tiden har inngått nytt ekteskap. § 30 e annet ledd gjelder tilsvarende. Inngår en av ektefellene ekteskap etter at søksmål er reist, skal saken heves. § 30 skal lyde: § 30. Partene i en ekteskapssak Ekteskapssak kan bare reises for domstolene av en av ektefellene selv eller av den som påstår å være eller ikke være saksøktes ektefelle, når ikke annet framgår av loven. Reises slik sak av den ene ektefellen, stevnes den andre ektefellen som motpart. Blir saken reist av andre, stevnes begge ektefeller som motparter. Blir sak om oppløsning reist på grunn av tidligere ekteskap, skal også ektefellen i det tidligere ekteskapet stevnes som motpart. Nye §§ 30 a til 30 f skal lyde: § 30 a. Fylkesmannens adgang til å opptre for å ivareta offentlige interesser I saker som anlegges for å få dom for at et ekteskap be­ står eller ikke består, eller for å få det oppløst etter § 24 første ledd, kan fylkesmannen opptre for å ivareta offent­ lige interesser. Retten skal gi ham melding om saken. Fyl­ kesmannen kan erklære anke og begjære gjenåpning. El­ lers er inntreden i saken bare tillatt etter § 30 f. § 30 b. Når ekteskapssak kan anlegges i Norge Dersom ikke annet er fastsatt ved overenskomst med fremmed stat, kan ekteskapssak reises ved norsk domstol: a) når saksøkte har bopel i riket, eller b) når saksøkeren har bopel i riket og enten har bodd her de siste to år eller tidligere har hatt bopel her, eller c) når saksøkeren er norsk statsborger og det godtgjøres at hun eller han på grunn av sitt statsborgerskap ikke vil kunne reise sak i det land hvor vedkommende har bopel, eller d) når begge ektefeller er norske statsborgere og sak­ søkte ikke motsetter seg at saken reises for norsk domstol, eller e) når det blir søkt om skilsmisse på grunnlag av separa­ sjon som er meddelt her i riket, i løpet av de fem fore­ gående år. § 30 c. Verneting Ekteskapssak anlegges ved saksøktes alminnelige ver­ neting etter tvisteloven § 4­4. I saker som nevnt i § 30 an­ net ledd annet og tredje punktum, anlegges saken der en av de saksøkte har alminnelig verneting. Hører saken under norsk domsmyndighet uten at sak­ søkte har alminnelig verneting i riket, kan saken anlegges i den rettskrets hvor ektefellene hadde sin siste felles bo­ pel eller saksøkeren har bopel. Blir saken reist av fylkesmannen, kan den anlegges i den rettskretsen hvor en av ektefellene kunne vært sak­ søkt. 2006 116 23. nov. -- Voteringer § 30 d. Inndragning av andre krav i en ekteskapssak I ekteskapssak kan også behandles: a) spørsmål om bidrag, b) spørsmål etter barnelova om felles barn, c) spørsmål etter ekteskapslovens øvrige bestemmelser med mindre det er begjært offentlig skifte, og d) krav som er en følge av søksmålet. Hvis ikke spørsmål som nevnt i første ledd bokstav a og b er trukket inn i saken, skal retten av eget tiltak un­ dersøke om partene er uenige om slike spørsmål, og i til­ felle treffe avgjørelse i saken. Det gjelder likevel ikke hvis partene er enige om å holde spørsmålet utenfor, eller den ene parten uteblir, og den møtende ønsker å holde spørsmålet utenfor, eller hvis en av partene er bo­ satt utenfor riket. Når spørsmål etter barnelova om felles barn trekkes inn i saken etter første ledd, får saksbehandlingsreglene i barnelova kap. 7 anvendelse for behandlingen av disse spørsmålene. Ellers kan en ekteskapssak bare forenes med sivile tvister om andre rettsforhold så langt vilkårene i tvistelo­ ven § 15­1 er til stede, og kun i den utstrekning retten til­ later det. § 30 e. Rettskraft, oppfriskning og gjenåpning En rettskraftig dom om spørsmål som nevnt i § 25 a første ledd bokstav b (ekteskapssak), virker for og mot alle og legges til grunn i alle forhold hvor spørsmålet har betydning. Går dommen ut på skilsmisse eller på separa­ sjon, gjelder det samme selv om dommen ikke er retts­ kraftig, hvis ikke annet er bestemt. Er et ekteskap erklært for ikke å bestå, eller er det opp­ løst, er oppfriskning for oversittelse av ankefristen og gjenåpning utelukket hvis en av ektefellene har inngått nytt ekteskap før avgjørelsen om oppfriskning eller hen­ visning til hovedforhandling er forkynt for ham eller hen­ ne. § 30 f. Parten dør. Barns og arvingers rett til å tre inn i saken Dør en part før dom er avsagt i en sak om hans eller hennes eget ekteskap, heves saken. Gjelder saken oppløs­ ning av ekteskap etter § 24 første ledd eller spørsmålet om et ekteskap består, eller om en separasjon er uten retts­ virkning etter § 20 annet ledd, kan den likevel fortsettes så vel av som mot den avdødes barn eller arvinger hvis av­ gjørelsen har rettslig betydning. Dør parten etter at dom er avsagt, kan under samme be­ tingelse anke og gjenåpning anvendes av eller mot barna eller arvingene hvis dommen går ut på oppløsning av ek­ teskapet eller på separasjon, eller saken gjelder spørsmå­ let om ekteskapet består, eller om en separasjon er uten rettsvirkning etter § 20 annet ledd. Har flere søksmåls­ eller ankeberettigede trådt inn i sa­ ken, må de opptre i fellesskap. Har en enkelt trådt inn, kan andre søksmåls­ eller ankeberettigede slutte seg til. § 57 første ledd bokstav c tredje punktum skal lyde: Kravet avgjøres ved dom av den tingretten som delin­ gen hører under. § 57 første ledd bokstav c fjerde punktum oppheves. Fem­ te og sjette punktum blir fjerde og femte punktum og skal lyde: Reglene om behandling av skiftetvister gjelder så langt de passer. En dom om deling skal tinglyses etter reglene for ektepakter. § 91 første punktum skal lyde: Er det etter at separasjon er krevd eller søksmål om skilsmisse er reist, grunn til å frykte at en ektefelle vil unn­ dra eiendeler fra delingen eller på annen måte gjøre det vanskelig å oppfylle den andre ektefellens rettigheter etter kapitlene 12 til 14, kan vedkommende ektefelle kreve mid­ lertidig forføyning etter tvisteloven kapittel 32 og 34. § 93 første ledd første punktum skal lyde: Dersom det pågår sak om kravet eller sak for domsto­ lene etter kapittel 5, treffes midlertidig avgjørelse etter § 92 av den retten som behandler saken. 93. I lov 20. juli 1991 nr. 67 om overføring av domfelte skal § 9 tredje punktum lyde: Avgjørelse etter gyldighetskonvensjonen art. 39 nr. 2 første punktum treffes ved kjennelse, som kan ankes etter reglene om anke over dommer. 94. I lov 13. desember 1991 nr. 81 om sosiale tjenester m.v. gjøres følgende endringer: § 4A­12 første ledd første punktum skal lyde: Vedtak i klagesak etter § 4A­11 annet ledd kan bringes inn for tingretten etter reglene i tvisteloven kapittel 36. § 4A­12 fjerde og femte ledd oppheves. § 9­8 tredje ledd skal lyde: Om vitneplikt og vitneførsel og om plikt til å tilby do­ kumentbevis, gjelder bestemmelsene i tvisteloven så langt de passer. § 9­9 første ledd annet punktum skal lyde: Vedtaket skal begrunnes etter reglene i tvisteloven om begrunnelse av dommer. § 9­10 skal lyde: § 9­10. Overprøving av fylkesnemndas vedtak. Nemndas vedtak kan bringes inn for tingretten etter reglene i tvisteloven kapittel 36 av den private part eller av kommunen. Kommunen er part i saken. Om adgangen for et barn til å reise søksmål gjelder § 8­3 annet ledd. Fristen for å reise søksmål er to måneder fra den dag den som har rett til å reise søksmål, fikk melding om ved­ 23. nov. -- Voteringer 117 2006 taket. Det kan gis oppfriskning etter tvisteloven mot over­ sittelse av fristen. Kommunen dekker sine egne omkostninger i saken. § 9­10 a oppheves. 95. I lov 15. mai 1992 nr. 47 om laksefiske og innlands­ fisk m.v. skal § 27 tredje ledd fjerde punktum lyde: Reglene i tvisteloven §§ 16­12 til 16­14 gjelder så langt de passer. 96. I lov 19. juni 1992 nr. 59 om bygdeallmenninger gjøres følgende endringer: § 1­7 tredje ledd skal lyde: Bestemmelsene i denne paragraf gjelder tilsvarende for varsel om bevisopptak etter tvisteloven § 27­3 annet ledd første punktum og for øvrig for andre underretninger til parter i forbindelse med rettergang. § 1­8 tredje ledd skal lyde: Ved anvendelse av rettsmidler (anke, oppfriskning, gjenåpning ) mot bruksberettigede som nevnt i første ledd gjelder bestemmelsene i denne paragraf tilsvarende, slik at de ordinære rettsmiddelfrister alltid forlenges med syv dager, jfr. § 1­7 annet ledd. 97. I lov 26. juni 1992 nr. 86 om tvangsfullbyrdelse og midlertidig sikring gjøres følgende endringer: Lovens tittel skal lyde: Lov om tvangsfullbyrdelse. I § 1­1 fjernes ordene «og midlertidig sikring». § 1­2 første ledd annet punktum oppheves. I annet ledd fjernes ordene «eller sikres etter kapittel 14». I følgende bestemmelser fjernes uttrykket «eller mid­ lertidig sikring»: §§ 1­3 første ledd, 1­6 tredje ledd, 2­1 annet ledd, 2­2 tredje ledd og 3­7 i nåværende tredje ledd. I følgende bestemmelser fjernes uttrykket «og midler­ tidig sikring»: §§ 1­5 første til tredje ledd, 1­6 første ledd første og annet punktum, 1­7 første og annet punktum, 2­8 første ledd og 3­6 første ledd. § 1­8 femte ledd skal lyde: Med en persons alminnelige verneting menes i denne loven den rettskrets eller det namsmannsdistrikt hvor ved­ kommende har bopel eller slik tilknytning som nevnt i tvisteloven § 4­4 tredje til femte ledd. Den som har bopel i flere rettskretser eller namsmannsdistrikter, har almin­ nelig verneting i alle disse. § 1­9 bokstav b til d skal lyde: b) Et krav som gjelder bruksrett eller servitutt over løs­ øre, anses for å være både der løsøregjenstanden er og der rettighetshaveren har alminnelig verneting. Der­ som rettighetshaveren ikke har alminnelig verneting i riket, anses kravet dessuten for å være der eieren av løsøret har alminnelig verneting. c) Et krav som er knyttet til verdipapir, anses for å være der verdipapiret er. d) Et krav av annen art anses for å være der kravshaveren har alminnelig verneting. Dersom kravshaveren ikke har alminnelig verneting i riket, anses et krav som en bestemt person er forpliktet til å oppfylle, for å være der den forpliktede har alminnelig verneting. Dersom rettighetshaveren ikke har alminnelig verneting i riket, anses en immaterialrettighet som er registrert i et særskilt register, for å være der den registrerte full­ mektig har alminnelig verneting. Finnes ingen regist­ rert fullmektig med alminnelig verneting i riket, anses immaterialrettigheten for å være der registeret føres. § 2­7 annet punktum skal lyde: Om oppfriskning for oversittelse av frist for å klage til tingretten etter § 5­16 gjelder tvisteloven §§ 16­12 til 16­14 tilsvarende. § 2­12 skal lyde: Om rettsmidler mot rettens avgjørelser gjelder tvistelo­ ven sjette del og kapittel 17. Gjenåpning kan bare begjæ­ res når avgjørelsen rettskraftig avgjør et krav, eller hever eller avviser en sak, eller når det ellers er bestemt i denne lov. § 3­2 tredje ledd tredje punktum skal lyde: Tvisteloven §§ 16­12 til 16­14 gjelder tilsvarende. § 3­3 første punktum skal lyde: Tvisteloven kapittel 20 gjelder for partenes ansvar for sakskostnader ved rettens behandling av tvister og klage etter § 5­16 og ved rettsmidler mot rettens avgjørelser. §§ 3­4, 3­5 og 3­7 annet ledd oppheves. Nåværende §§ 3­6 og 3­7 blir §§ 3­4 og 3­5. Nåværende § 3­7 tredje ledd blir § 3­5 annet ledd. § 4­1 annet ledd bokstav a skal lyde: a) dom eller kjennelse av en norsk domstol, og andre avgjørelser av en norsk domstol som har virkning som dom eller kjennelse eller som avgjør krav om erstat­ ning for sakskostnader. § 4­1 annet ledd bokstav g skal lyde: g) avgjørelse av utenlandsk domstol som vil være bin­ dende her i riket etter tvisteloven § 19­16 annet og tredje ledd. § 4­1 nytt tredje og fjerde ledd skal lyde: (3) Når krav på erstatning for sakskostnader i retter­ gang er fastsatt i et alminnelig tvangsgrunnlag etter annet ledd bokstav a, b, d og e, omfatter grunnlaget også forsin­ kelsesrente av kravet etter forsinkelsesrenteloven. (4) Et alminnelig eller særlig tvangsgrunnlag for krav på forsinkelsesrente etter forsinkelsesrenteloven gir for den del av kravet som har oppstått etter grunnlaget, for­ 2006 118 23. nov. -- Voteringer dringshaveren rett til dekning etter den rentesats som gjel­ der etter §§ 3 og 4 i loven. Er det ikke sannsynliggjort om grunnlaget gir rett til alminnelig forsinkelsesrente eller forsinkelsesrente i forbrukerforhold, beregnes kravet etter laveste sats. Nåværende tredje ledd blir femte ledd. § 4­6 skal lyde: § 4­6 Hvem som kan begjære tvangsfullbyrdelse Tvangsfullbyrdelse kan bare begjæres av den som i tvangsgrunnlaget er nevnt som berettiget, herunder grup­ pemedlem som er omfattet av avgjørelse i gruppesøks­ mål, eller som lovlig har ervervet kravet. Når tvangsgrunnlaget er avgjørelse i gruppesøksmål etter tvisteloven § 35­7, og slutningen angir framgangs­ måten for direkte oppfyllelse overfor gruppemedlemme­ ne, kan tvangsfullbyrdelse også begjæres av den som var grupperepresentant i saken. § 5­1 første ledd og annet ledd første punktum skal lyde: Om partsevne, prosessdyktighet og stedfortredere gjelder tvisteloven kapittel 2 tilsvarende. Om prosessfullmektig gjelder tvisteloven kapittel 3 til­ svarende. § 5­1 annet ledd annet punktum oppheves. Nåværende tredje til femte punktum blir annet til fjerde punk­ tum. Fjerde punktum skal lyde: For prosessfullmektig etter tredje punktum gjelder tvisteloven § 12­1 på tilsvarende måte som for advokater. § 5­8 første ledd tredje punktum skal lyde: Dersom saksøkeren uteblir uten at det er opplyst eller sannsynlig at vedkommende har gyldig fravær, kan saken heves. § 5­15 annet punktum skal lyde: Om retting av namsmannens avgjørelser gjelder tviste­ loven § 19­8 første ledd tilsvarende. § 6­1 første ledd skal lyde: Tvisteloven første, fjerde og femte del, med unntak for kapittel 4, 16 III og IV og 20, samt kapittel 8 gjelder for tingretten. § 6­1 tredje ledd skal lyde: Om rettsbøker for tingrettens rettsmøter gjelder tviste­ loven kapittel 13 II og 14. Om innføring i rettsbok og opp­ tak av forklaringer gjelder samme regler som under hovedforhandling. § 6­2 skal lyde: Inkassobevillingshaver hos en inkassator som driver inkassovirksomhet i medhold av inkassobevilling etter in­ kassoloven, kan være prosessfullmektig etter samme re­ gler som advokater under tvangsfullbyrdelse i inkasso­ oppdrag som inkassatoren har for parten. Videre kan den som har rett til å drive rettshjelpsvirksomhet etter dom­ stolloven § 218 annet ledd nr. 1 til 3, være prosessfull­ mektig under tvangsfullbyrdelse i rettshjelpsoppdrag som vedkommende har for parten. For prosessfullmektig etter annet punktum gjelder tvisteloven § 12­1 på tilsvarende måte som for advokater. Reglene i første til tredje punk­ tum gjelder ikke ved behandling av tvister ved allmenn­ prosess. § 6­3 første ledd første punktum skal lyde: Tingrettens avgjørelser treffes ved kjennelse når full­ byrdelsen nektes fremmet, heves eller utsettes, ved avgjø­ relse av tvist eller når det ellers er bestemt i tvisteloven eller loven her. § 6­5 første ledd tredje punktum skal lyde: Rettens avgjørelser etter denne paragrafen kan ikke angripes. § 6­6 overskriften og første ledd første punktum skal lyde: Behandling av tvister ved allmennprosess. Reiser saksøkte innvending mot at tvangsfullbyrdelsen gjennomføres, kan retten beslutte at tvisten skal behand­ les ved allmennprosess dersom det er hensiktsmessig på grunn av de faktiske og rettslige spørsmål som tvisten rei­ ser. § 6­6 annet og tredje ledd skal lyde: Partene i tvisten skal gis adgang til å uttale seg før retten beslutter at en tvist skal behandles ved allmennpro­ sess. I beslutningen skal retten fastsette innen hvilken frist søksmålet må reises. Beslutningen kan ikke angripes. Ved behandling ved allmennprosess kan det krav inn­ vendingen bygger på, bringes inn til avgjørelse dersom kravet kan bringes inn for norsk domstol. Megling i for­ liksrådet foretas ikke. § 7­3 første ledd skal lyde: Begjæring om utlegg skal settes fram for namsmannen i det distriktet der saksøkte har alminnelig verneting. § 7­3 annet ledd første punktum bokstav a og d og annet punktum skal lyde: a) det er sannsynlig at det ikke vil være tilstrekkelige eller hensiktsmessige formuesgoder å ta utlegg i i det distrikt der saksøkte har alminnelig verneting, d) saksøkte ikke har kjent alminnelig verneting i riket, For saksøkte som har kjent alminnelig verneting i ri­ ket, kan utleggstrekk bare besluttes av namsmannen i det distrikt der saksøkte har alminnelig verneting. § 7­5 annet ledd første punktum skal lyde: En begjæring om utlegg etter § 7­2 bokstav f skal i til­ legg oppfylle kravene til forliksklager i tvisteloven § 6­3. § 7­7 nytt tredje ledd skal lyde: Avsluttes en sak som er behandlet i forliksrådet etter annet ledd, med en kjennelse eller dom i forliksrådet som 23. nov. -- Voteringer 119 2006 pålegger innklagede en betalingsplikt overfor klageren, kan klageren innen en måned etter utløpet av dennes frist for å overprøve avgjørelsen uten oppfriskning ved begjæ­ ring til namsmannen kreve at utleggssaken skal fortsette. Avsluttes saken med rettsforlik i forliksrådet, kan slikt krav fremmes innen en måned etter at forliket er inngått. § 7­12 første ledd femte punktum skal lyde: Tvisteloven kapittel 22 gjelder tilsvarende. Overskriften til § 7­23 skal lyde: Endring av utleggstrekk og skifte av arbeidsgiver eller alminnelig verneting. § 8­20 annet ledd femte punktum skal lyde: Søksmålet reises for tingretten for den rettskrets der namsmannen har sitt kontor, eller for den domstol som sa­ ken hører under etter tvisteloven. § 8­21 første ledd tredje punktum skal lyde: Søksmålet reises for tingretten for den rettskrets der namsmannen har sitt kontor, eller for den domstol som sa­ ken hører under etter tvisteloven. § 8­21 annet ledd femte punktum skal lyde: Søksmålet reises for tingretten for den rettskrets der namsmannen har sitt kontor, eller for den domstol som sa­ ken hører under etter tvisteloven. § 9­12 annet ledd annet punktum skal lyde: Tvisteloven kapittel 17 og § 29­13 første ledd annet punktum gjelder tilsvarende. § 9­12 fjerde ledd skal lyde: Foretar retten ny verdsetting, skal to skjønnsmedlem­ mer ta del i verdsettingen. Når en part krever det og retten anser det påkrevd, skal fire skjønnsmedlemmer delta. Overskriften til § 9­13 skal lyde: Begrensning i ankeadgangen. § 10­9 fjerde ledd første punktum skal lyde: Reiser saksøkeren søksmål til innkreving, skal saksø­ keren underrette saksøkte om søksmålet med oppfordring om å tre inn i saken som partshjelper. § 11­3 annet og tredje ledd skal lyde: Begjæring om tvangsdekning i skip og luftfartøy skal settes fram for tingretten i den krets der skipet eller luft­ fartøyet er eller ventes å komme i nær fremtid. Dersom begjæringen gjelder tvangsbruk av norsk skip eller luft­ fartøy, skal begjæringen isteden settes fram for tingretten ved alminnelig verneting til den som er registrert som ei­ er, eller til en representant som kan motta søksmål på ved­ kommendes vegne. Begjæring om tvangsdekning i akvakulturtillatelsen skal settes fram for tingretten ved det alminnelige verne­ tinget til den som er registrert som innehaver, eller ved den rettskrets hvor akvakulturtillatelsen er registrert der­ som innehaver av tillatelsen ikke har alminnelig verneting i Norge. § 11­33 første ledd fjerde punktum skal lyde: Er det begjært oppfriskning mot oversittelse av fristen for å påanke stadfestelseskjennelsen før skjøte er utstedt, skal utstedelsen utstå til angrepet er rettskraftig avgjort. § 11­34 annet ledd skal lyde: Ankefristen er en måned regnet fra avsigelsen. Det kan ikke begjæres oppfriskning for oversittelse av ankefristen etter at skjøte er registrert eller kjøpesummen er utbetalt. Begjæres det oppfriskning etter at skjøte er utstedt, skal retten straks sørge for at det anmerkes i realregisteret at stadfestelsen er angrepet. § 11­35 sjette ledd annet punktum skal lyde: For øvrig gjøres krav etter fjerde og femte ledd gjel­ dende ved ordinært søksmål etter tvistelovens regler. § 11­37 første punktum skal lyde: Fordelingskjennelsen kan angripes ved anke og gjen­ åpning. § 11­38 første ledd femte punktum skal lyde: Er det begjært oppfriskning mot oversittelse av fristen for å anke stadfestelseskjennelsen før kjøpesummen er ut­ betalt, skal utbetalingen utstå til angrepet er rettskraftig avgjort. § 11­39 annet ledd femte punktum skal lyde: Søksmålet reises for den tingrett som har behandlet tvangssalget eller for den domstol som saken hører under etter tvisteloven. § 11­40 første ledd tredje punktum skal lyde: Søksmålet reises for den tingrett som behandlet tvangssalget eller for den domstol som saken hører under etter tvisteloven. § 11­40 annet ledd femte punktum skal lyde: Søksmålet reises for den tingrett som behandlet tvangssalget eller for den domstol som saken hører under etter tvisteloven. § 13­3 tredje ledd første punktum skal lyde: Begjæring om tvangsfullbyrdelse av andre krav settes fram for tingretten i det distrikt hvor saksøkte har almin­ nelig verneting. Tredje del, kapittel 14 og 15 oppheves. Nåværende fjerde del blir tredje del. Nåværende kapittel 16 blir kapit­ tel 14. §§ 16­1 til 16­3 blir §§ 14­1 til 14­3. 98. I lov 17. juli 1992 nr. 99 om frivillig og tvungen gjeldsordning for privatpersoner gjøres følgende endringer: 2006 120 23. nov. -- Voteringer § 3­1 fjerde ledd annet punktum skal lyde: Namsmyndighetens avgjørelse om å åpne gjeldsfor­ handling på vilkår kan også påklages eller ankes av skyld­ neren. § 3­7 tredje ledd annet punktum skal lyde: Klage og anke etter denne paragraf har oppsettende virkning. § 5­1 femte ledd første punktum skal lyde: Dersom det benyttes rettsmidler mot en avgjørelse om å nekte stadfestelse av tvungen gjeldsordning eller dersom en kjennelse om tvungen gjeldsordning blir opp­ hevet av ankeinstansen, skal gjeldsforhandlingsperioden anses å løpe inntil rettskraftig avgjørelse foreligger i sa­ ken. § 5­4 annet ledd tredje punktum skal lyde: En kjennelse som nekter stadfestelse kan bare ankes av skyldneren. 99. I lov 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntjenester gjø­ res følgende endringer: § 7­1 (i) oppheves. § 7­1 (j) og (k) blir § 7­1 (i) og (j). Ny § 7­6 skal lyde: § 7­6. Rettslig prøving av fylkesnemndas vedtak Nemndas vedtak kan bringes inn for tingretten etter re­ glene i tvisteloven kapittel 36 av den private part eller av kommunen. Kommunen er part i saken. Om adgangen for et barn til å reise søksmål gjelder § 6­3 annet ledd. Fristen for å reise søksmål er to måneder fra den dag den som har rett til å reise søksmål, fikk melding om ved­ taket. Det kan gis oppfriskning mot oversittelse av søks­ målsfristen. Kommunen dekker sine egne kostnader med saken. 100. I lov 27. november 1992 nr. 117 om offentlig støtte skal § 4 første ledd fjerde punktum lyde: Anke over beslutningen har ikke oppsettende virkning. 101. I lov 12. mars 1993 nr. 32 om planteforedlerrett skal § 26 første ledd annet punktum lyde: Nærmere bestemmelser om søknader om plantefored­ lerrett, om behandlingen av dem, om offentlighet for do­ kumentene i den enkelte sak og om å få sin sak tatt under behandling ved oversittelse av frister m.m. gis i forskrift. 102. I lov 30. april 1993 nr. 40 om registrert partnerskap skal § 5 lyde: Uavhengig av bestemmelsen i ekteskapsloven § 30 b kan sak om oppløsning av registrert partnerskap som er inngått her i landet, alltid reises for norsk domstol. 103. I lov 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart gjøres føl­ gende endringer: § 3­21 fjerde ledd skal lyde: De innskrenkninger i adgangen til å ta anke til følge som er fastsatt i tinglysingslovens §§ 10 a og 10 b, gjelder tilsvarende ved klage over registreringsmyndighetens av­ gjørelser. § 3­22 annet ledd annet punktum skal lyde: Det samme gjelder beslutning om en midlertidig for­ føyning i medhold av tvisteloven kapittel 32 og 34. § 7­18 annet ledd tredje punktum skal lyde: Regelen om oppfriskning i tvisteloven §§ 16­12 til 16­14 gjelder tilsvarende. § 10­28 annet ledd nr. 2 skal lyde: 2. fraktføreren også i den staten utøver lufttransportvirk­ somheten i lokaler som eies eller leies av fraktføreren selv, eller av en annen fraktfører som denne har en forretningsavtale med. Søksmål etter første punktum må reises ved passasjerens alminnelige verneting på ulykkestidspunktet. § 10­36 annet ledd skal lyde: Blir søksmål reist mot bare den ene fraktfører og vil denne gjøre regresskrav gjeldende mot den annen, kan han dra regresskravet inn i saken i samsvar med tvistelo­ ven § 15­2 annet og tredje ledd uten hensyn til om det hø­ rer under norsk domsmyndighet. § 12­17 skal lyde: § 12­17. Bevissikring Undersøkelsesmyndigheten kan kreve bevissikring utenfor rettssak etter reglene i tvisteloven § 28­3 tredje ledd og § 28­4. Krav om bevissikring fremmes for den ting­ rett hvor de som skal avhøres, bor eller oppholder seg eller realbevis skal undersøkes. § 13­2 fjerde ledd skal lyde: Reglene i første og andre ledd får anvendelse i den grad de ikke kommer i konflikt med lov 26. juni 1992 nr. 86 om tvangsfullbyrdelse, tvisteloven sjuende del og Overens­ komst om innføring av visse ensartede regler om arrest i luftfartøyer av 29. mai 1933. 104. Lov 25. mars 1994 nr. 6 om granskingskommisjon for gransking av påstander om ulovlig overvåking av norske borgere oppheves. 105. I lov 24. juni 1994 nr. 39 om sjøfarten gjøres føl­ gende endringer: § 19 tredje ledd første punktum skal lyde: Klage som gis etter utløpet av klagefristen, kan tas til behandling etter reglene i forvaltningsloven § 31, jf like­ vel paragrafen her fjerde ledd. 23. nov. -- Voteringer 121 2006 § 19 fjerde ledd skal lyde: Reglene i tinglysingsloven §§ 10 a og 10 b om enkelte innskrenkinger i adgangen til å ta en anke til følge gjelder tilsvarende. § 19 femte ledd annet punktum skal lyde: Forvaltningsloven § 27 b annet punktum gjelder like­ vel tilsvarende. § 19 sjette ledd skal lyde: Vedkommende forvaltningsorgan kan bestemme at mulig søksmål må reises innen 3 uker fra det tidspunkt da melding om fristfastsettingen kom fram til vedkommende part. Ved oversittelse av fristen kan retten likevel tillate søksmålet fremmet dersom særlige grunner taler for det og det ikke foreligger forhold som er til hinder for å ta en klage til følge, jf paragrafen her fjerde ledd. § 35 tredje ledd annet punktum skal lyde: Kjennelsen kan ankes. § 35 femte ledd første punktum skal lyde: Melder noen seg før fristens utløp og påstår å ha bedre rett til skipet enn saksøkeren, fortsetter saken etter de van­ lige regler i tvisteloven. § 91 første ledd skal lyde: Reglene her gjelder for arrest i skip etter tvisteloven kapittel 32 og 33. Reglene gjelder tilsvarende for midler­ tidig forføyning etter tvisteloven kapittel 32 og 34 når for­ føyningen går ut på tilbakehold av et skip. § 91 annet ledd annet punktum skal lyde: For disse tilfellene gjelder reglene i tvisteloven kapittel 32 til 34 fullt ut. § 95 annet ledd første punktum skal lyde: Et skip som er arrestert etter tvisteloven § 33­2 tredje ledd, må ikke forlate det sted det ligger før tvangssalg er holdt eller tvangsbruk iverksatt. § 95 tredje ledd skal lyde: For realregistrerte skip som er arrestert etter tvistelo­ ven § 33­2 første ledd eller holdt tilbake etter tvisteloven kapittel 34, kan det gis pålegg som nevnt i annet ledd og for øvrig iverksettes tiltak som der bestemt dersom retten finner det nødvendig for å sikre arresten. § 98 overskriften og innledningen skal lyde: Forholdet til tvangsfullbyrdelsesloven og tvisteloven For øvrig gjelder reglene i tvangsfullbyrdelsesloven og tvisteloven sjuende del, herunder reglene om § 117 annet punktum skal lyde: Søksmålet reises i den rettskrets hvor partrederiet har alminnelig verneting. § 118 første ledd annet og tredje punktum skal lyde: Er det uenighet om stedet for salget, avgjøres spørsmå­ let av tingretten ved partrederiets alminnelige verneting. Avgjørelsen treffes i form av kjennelse, som kan ankes. § 118 annet ledd tredje punktum skal lyde: Avgjørelsen hører under tingretten og treffes i form av kjennelse, som kan ankes. § 231 annet ledd skal lyde: Reglene i tvisteloven får tilsvarende anvendelse med mindre annet følger av kapitlet her. § 234 fjerde ledd skal lyde: Kjennelsen kan ankes. § 245 annet punktum skal lyde: Gjenåpning kan bare finne sted for så vidt gjelder retten til ansvarsbegrensning. § 454 annet ledd tredje punktum skal lyde: Retten skal forene sakene til felles behandling og av­ gjørelse i den utstrekning det er adgang til det, jf tvistelo­ ven § 15­6 første punktum. § 474 annet ledd tredje punktum skal lyde: Videre kan foretas besiktelse av skipet og det sted der hendelsen fant sted, og foretas annen undersøkelse av realbevis for så vidt det hensiktsmessig kan skje i forbin­ delse med vitneavhøringen. § 476 fjerde ledd annet til fjerde punktum skal lyde: Godtgjørelsen fastsettes av rettens leder. Fastsettelsen kan ankes til lagmannsretten etter reglene i rettshjelplo­ ven § 27. For fastsettelser foretatt av norsk konsulrett i ut­ landet er Borgarting lagmannsrett ankeinstans. § 481 første ledd første punktum skal lyde: Avhøringen av skipsføreren og de andre vitnene finner sted etter reglene i tvisteloven §§ 21­5 og 21­10 og kapit­ tel 22 og 24 for så vidt ikke annet er bestemt i det følgen­ de. § 481 annet ledd første punktum skal lyde: Rettens leder foretar avhøringen, dersom denne ikke finner å kunne overlate den til sjøfartsinspektøren eller en annen representant for påtalemyndigheten eller til rederen, lasteierne, assurandørene eller andre interes­ serte. § 481 tredje ledd skal lyde: Undersøkelse av realbevis finner sted etter reglene i tvisteloven kapittel 26 og 27. § 488 skal lyde: § 488. Rettens sammensetning m.m. Skjønnsmedlemmenes antall er to. Dersom rettens le­ der finner det ønskelig, skal antallet være fire. 2006 122 23. nov. -- Voteringer Skjønnsmedlemmene gis så vidt mulig en dags varsel. I særlige tilfelle kan lederen unnlate å delta i skjønnet og overlate til skjønnsmedlemmene å holde det alene med påfølgende avhjemling i rettsmøte. § 490 skal lyde: § 490. Avhør, dokumentasjon, gransking Skjønnsmedlemmene har rett til å stille spørsmål til de personer som blir avhørt. Forklaringer som blir gitt under skjønnet, skal doku­ menteres for så vidt en part eller annen fremmøtt interes­ sert krever det, eller retten antar at forklaringene har be­ tydning for vurderingen av en skades årsak eller omfang eller ansvarsforholdet, eller retten ellers finner grunn til det. Dokumentasjonen foretas etter reglene i tvisteloven § 13­9 første ledd. I den utstrekning det er forsvarlig og ikke uforenlig med lederens deltakelse i skjønnsavgjørelsen, kan lede­ ren overlate den nærmere gransking til skjønnsmedlem­ mene alene, dersom det ville kreve uforholdsmessig lang tid for lederen å delta fullt ut i hele granskingsarbeidet. § 491 første ledd skal lyde: Det er ikke adgang til overskjønn, anke eller gjenåp­ ning. 106. I lov 5. august 1994 nr. 55 om vern mot smitt­ somme sykdommer gjøres følgende endringer: § 5­7 annet ledd annet punktum skal lyde: Reglene i tvisteloven om dommers innhold og begrun­ nelse gjelder tilsvarende. § 5­9 skal lyde: § 5­9. Overprøving av tvangsvedtak Smittevernnemndas vedtak kan bringes inn for tingret­ ten etter reglene i tvisteloven kapittel 36. Dette gjelder også hastevedtak etter § 5­8. Søksmål kan reises av den vedtaket retter seg mot eller vedkommendes nærmeste, av fylkeslegen eller statens helsetilsyn. En mindreårig kan opptre som part og gjøre partsrettigheter gjeldende dersom vedkommende er fylt 12 år og forstår hva saken gjelder. 107. I lov 3. februar 1995 nr. 7 om kontroll med etterret­ nings­, overvåkings­ og sikkerhetstjeneste skal § 5 femte ledd annet punktum lyde: Tvisteloven §§ 22­1 og 22­3 gjelder ikke. 108. I lov 25. august 1995 nr. 57 om pakkereiser skal § 10­6 tredje ledd lyde: Departementet kan ved forskrift også fastsette regler om konsekvensene av at nemndas virksomhet opphører. 109. I lov 29. november 1996 nr. 72 om petroleumsvirk­ somhet skal § 8­6 fjerde ledd lyde: Ved oversittelse av fristen i annet ledd kan klagein­ stansen etter reglene i forvaltningsloven § 31 vedta at tin­ gretten tar saken til behandling. Vedtak om fristoversit­ telsen kan ankes til tingretten. 110. I lov 20. desember 1996 nr. 106 om tomtefeste gjø­ res følgende endringer: § 36 annet ledd skal lyde: Er kravet sett fram seinare, kan Kongen gje oppfrisking om oversitjinga er orsakande. Når innløysingsvilkåra vert fastsett ved skjønn etter § 37 andre ledd, høyrer også spørsmål om oppfrisking under skjønnet. § 43 annet ledd annet punktum skal lyde: Det skal vere to skjønnsmedlemmer både ved skjønn og overskjønn. 111. I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd skal § 21­4 femte ledd lyde: Trygdens organer har videre rett til å innhente nødven­ dige opplysninger ved bevissikring etter reglene i tvistelo­ ven § 28­3 tredje ledd og § 28­4 eller ved politiet. Krav om bevissikring fremmes for den tingrett hvor de som skal avhøres, bor eller oppholder seg eller realbevis skal un­ dersøkes. 112. I lov 23. mai 1997 nr. 31 om eierseksjoner skal § 16 femte ledd lyde: Rettens avgjørelser etter tredje og fjerde ledd er kjen­ nelser og kan ankes etter tvistelovens regler. 113. I lov 13. juni 1997 nr. 37 om salg av tidsparter i fri­ tidsbolig skal § 4 annet ledd lyde: Forbrukeren kan ikke vedta annet verneting for tvist om forhold som er regulert i denne lov enn de lovbestem­ te, med unntak av sitt alminnelige verneting. 114. I lov 13. juni 1997 nr. 44 om aksjeselskaper gjøres følgende endringer: § 5­12 første ledd fjerde punktum skal lyde: Rettens avgjørelse etter tredje punktum kan ikke an­ kes. § 18­3 annet og tredje ledd skal lyde: Kjennelser og beslutninger som tingretten treffer etter denne loven, kan ankes. Anke etter annet ledd kan ikke grunnes på at avgjørel­ sen er uhensiktsmessig eller uheldig. Dette gjelder ikke kjennelse etter §§ 5­25 til 5­27 og § 8­4. 115. I lov 13. juni 1997 nr. 45 om allmennaksjeselska­ per gjøres følgende endringer: § 5­12 annet ledd tredje punktum skal lyde: Rettens avgjørelse kan ikke ankes. § 18­3 annet og tredje ledd skal lyde: Kjennelser og beslutninger som tingretten treffer etter denne loven, kan ankes. Anke etter annet ledd kan ikke grunnes på at avgjørel­ sen er uhensiktsmessig eller uheldig. Dette gjelder ikke kjennelse etter §§ 5­25 til 5­27 og § 8­4. 116. I lov 19. juni 1997 nr. 79 om verdipapirhandel gjø­ res følgende endringer: 23. nov. -- Voteringer 123 2006 § 12­2b annet ledd fjerde punktum skal lyde: Anke over beslutningen har ikke oppsettende virkning. § 14­2 tredje ledd sjette punktum skal lyde: Saken følger lov om mekling og rettergang i sivile tvis­ ter. 117. I lov 19. juni 1997 nr. 82 om pass skal § 5 første ledd bokstav b lyde: b) når utreiseforbud følger av tvisteloven § 33­11 eller konkursloven § 102; 118. I lov 29. januar 1999 nr. 6 om interkommunale sel­ skaper gjøres følgende endringer: § 34 fjerde ledd annet punktum skal lyde: Rettens avgjørelse treffes ved kjennelse som kan an­ kes. § 34 sjette ledd tredje punktum skal lyde: Deltaker hvis representanter ikke representerer flertal­ let i sak om fordeling av likvidasjonsutbytte, kan bringe spørsmålet om fordelingen inn for tingretten som fastset­ ter fordelingen i kjennelse som kan ankes. 119. I lov 26. mars 1999 nr. 17 om husleieavtaler gjøres følgende endringer: § 12­2 tredje ledd femte punktum skal lyde: Retten kan gi oppfriskning for oversittelse av frist som nevnt i annet punktum. § 12­2 fjerde ledd sjette punktum skal lyde: Partene kan anke kjennelsen innen fjorten dager. § 12­2 femte ledd skal lyde: Blir saken brakt inn for retten etter tredje ledd, kan retten avgjøre spørsmålet om ansvar for kostnadene med takstnemnd etter tvisteloven kapittel 20. § 12­3 annet punktum skal lyde: Saksbehandlingsreglene i tvisteloven kapittel 32 og 34 gjelder tilsvarende. § 12­5 annet og tredje punktum skal lyde: Departementet kan fastsette regler om saklig myndig­ hetsområde, oppnevning, sammensetning, organisering, saksbehandling, vedtak, tvangskraft, sakskostnader, ge­ byr, gjenåpning, forholdet til voldgiftsklausuler, bransje­ nemnder og de alminnelige domstolene og andre forhold av betydning for tvisteløsningen. Departementet kan også bestemme at reglene i § 12­2 ikke skal gjelde i områder hvor Husleietvistutvalget gjelder. § 13­2 annet ledd bokstav e fjerde punktum skal lyde: For dommer forkynt etter lovens ikrafttredelse gjelder ankefristene i tvisteloven § 29­5. 120. I lov 25. juni 1999 nr. 46 om finansavtaler og finansoppdrag (finansavtaleloven) skal § 4 fjerde ledd annet punktum lyde: Bestemmelsen i første punktum er likevel ikke til hin­ der for tvangsfullbyrdelse etter tvangsfullbyrdelsesloven eller midlertidig sikring etter tvisteloven. 121. I lov 2. juli 1999 nr. 62 om etablering og gjennom­ føring av psykisk helsevern (psykisk helsevernlo­ ven) gjøres følgende endringer: § 6­4 annet ledd annet punktum skal lyde: Enhver har plikt til å møte for kommisjonen som vitne eller sakkyndige etter reglene i tvisteloven kapittel 24 og 25. § 6­4 åttende ledd nytt annet punktum skal lyde: Har saken vært prøvd for retten etter reglene i tvistelo­ ven kapittel 36, kan det ikke framsettes slik klage for kon­ trollkommisjonen før det er gått minst seks måneder etter at dommen ble rettskraftig. § 7­1 første punktum skal lyde: Kontrollkommisjonens vedtak i sak om videre under­ søkelse, etablering eller opprettholdelse av tvungent psy­ kisk helsevern etter §§ 3­8 og 3­9, kan av pasienten eller vedkommendes nærmeste bringes inn for tingretten etter reglene i tvisteloven kapittel 36. 122. I lov 2. juli 1999 nr. 63 om pasientrettigheter (pasi­ entrettighetsloven) skal § 8­5 annet punktum lyde: Reglene i tvisteloven kapittel 22 får tilsvarende anven­ delse for ombudets rett til å kreve opplysninger. 123. I lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell (helse­ personelloven) oppheves § 71 annet ledd første punktum. Nåværende annet punktum blir annet ledd. 124. I lov 16. juli 1999 nr. 69 om offentlige anskaffelser skal § 8 annet ledd første punktum lyde: Ved begjæring om midlertidig forføyning mot overtre­ delser under anskaffelsesprosedyrer innenfor sektorene vannforsyning, energi, transport og telekommunikasjon kan det heller ikke før kontrakt er inngått, besluttes mid­ lertidige forføyninger som nevnt i tvisteloven § 34­3 førs­ te ledd. 125. I lov 21. desember 2000 nr. 105 om opplysnings­ plikt og angrerett m.v. ved fjernsalg og salg utenfor fast utsalgssted (angrerettloven) skal § 4 annet ledd lyde: Dersom ikke annet følger av lov, kan forbrukeren ikke vedta annet verneting enn de lovbestemte, med unntak av sitt alminnelige verneting. 126. I lov 26. april 2002 nr. 12 om notarius publicus skal § 5 overskriften og første til femte ledd lyde: Anke Dersom ikkje anna er fastsett i eller i medhald av lov, kan avgjerd under notarialforretningar ankast til lag­ mannsretten. For anke gjeld reglane i tvisteloven og dom­ 2006 124 23. nov. -- Voteringer stollova dersom ikkje anna følgjer av andre til sjette led­ det. Anken høyrer under lagmannsretten i lagdømet der no­ tarius publicus har sete. For avgjerd teken av norsk nota­ rius publicus i utlandet er Borgarting lagmannsrett anke­ instans. For avgjerd teken av Sysselmannen på Svalbard som notarius publicus, er Hålogaland lagmannsrett anke­ instans. For den som har fått underretning om avgjerda, er fris­ ten for å anke avgjerda ein månad frå den dag vedkoman­ de mottok meldinga. For andre er fristen ein månad frå den dag då vedkomande har fått eller burde ha skaffa seg kjennskap til avgjerda, likevel ikkje ut over tre månader frå tidspunktet avgjerda blei teken. Er fristen for anke gått ut, gjeld forvaltningslova § 31 tilsvarande. Notarius publicus skal leggje saka til rette for ankein­ stansen og gjere greie for saka på forsvarleg måte. 127. I lov 3. mai 2002 nr. 13 om utenrikstjenesten skal § 20 annet ledd første punktum lyde: Utsendt utenrikstjenestemann, andre utsendinger og utsendt administrativt personell, som oppholder seg uten­ lands i norsk statstjeneste har alminnelig verneting i Oslo hvis vedkommende ikke har bopel annet sted i riket. 128. I lov 21. juni 2002 nr. 45 om yrkestransport med motorvogn og fartøy (yrkestransportlova) skal § 34 lyde: Styringsorgan som har gjort vedtak etter denne lova, kan fastsetje at fristen for å reise søksmål skal vere to må­ nader frå det kom fram melding om vedtaket til vedkom­ mande part. 129. I lov 28. juni 2002 nr. 57 om valg til Stortinget, fyl­ kesting og kommunestyrer (valgloven) gjøres føl­ gende endringer: I § 15--5 skal overskriften lyde: Beregning av frister. Oversittelse § 15--5 fjerde ledd skal lyde: (4) Melding, erklæring eller klage som gis etter utløpet av frist etter denne lov, kan bare tas til behandling hvis fristoversittingen skyldes forhold den som plikter å over­ holde fristen, ikke hadde herredømme over og heller ikke kunne forutse. 130. I lov 14. mars 2003 nr. 15 om beskyttelse av design (designloven) gjøres følgende endringer: § 36 fjerde ledd skal lyde: Avgjørelsen om å avvise eller avslå et krav om 1. gjenopptakelse etter § 19 fjerde ledd, 2. unntak fra offentlighet etter §§ 21 fjerde ledd, 27 sjette ledd og 38 femte ledd, 3. innsyn i dokumenter i saker etter loven her, 4. fornyelse av en designregistrering etter § 24, eller 5. at en sak skal tas under behandling etter § 50, kan påklages til Patentstyrets annen avdeling av den som har fremsatt kravet. § 39 annet ledd tredje punktum skal lyde: Det kan ikke gis oppfriskning mot oversittelse av søks­ målsfristen. § 48 skal lyde: Retten skal sende Patentstyret utskrift av dommer i si­ vil sak etter loven her. I § 50 skal overskriften lyde: Fristoversitting § 50 første ledd første punktum skal lyde: Den som overfor Patentstyret har oversittet en frist fastsatt i eller i medhold av bestemmelsene i kapittel 2, 4 eller 6, og som følge av dette har lidt rettstap, skal når denne krever det, likevel få en sak tatt under behandling hvis det godtgjøres at vedkommende selv og eventuelt fullmektigen har vist den aktsomhet som med rimelighet kan forventes. § 50 annet ledd annet punktum skal lyde: Heller ikke kan klage på avgjørelser som nevnt i § 36 annet ledd, tas til behandling dersom fristen i § 37 er oversittet. 131. I lov 6. juni 2003 nr. 38 om bustadbyggjelag (bustadbyggjelagslova) gjøres følgende endringer: § 5­12 første ledd tredje punktum skal lyde: Har tingretten innkalla generalforsamlinga, skal retten peike ut den som skal opne møtet, og den avgjerda kan ikke ankast. § 12­2 annet og tredje ledd skal lyde: (2) Orskurdar og vedtak som tingretten gjer etter lova her, kan ankast. (3) Anke etter andre ledd kan ikkje grunnast på at av­ gjerda er utenleg eller uheldig. Dette gjeld ikkje orskurd etter §§ 5­24 til 5­26. 132. I lov 6. juni 2003 nr. 39 om burettslag (burettslags­ lova) skal § 13­2 annet og tredje ledd lyde: (2) Orskurdar og vedtak som retten gjer etter lova her, kan ankast. (3) Ein anke etter andre ledd kan ikkje grunnast på at avgjerda er utenleg eller uheldig. Dette gjeld ikkje or­ skurd etter §§ 7­14 til 7­16. 133. I lov 4. juli 2003 nr. 83 om elektronisk kommuni­ kasjon (ekomloven) gjøres følgende endringer: § 11­1 annet ledd annet punktum skal lyde: Forvaltningsloven § 27 b gjelder ikke. § 11­2 fjerde ledd annet punktum skal lyde: Forvaltningsloven § 27 b gjelder ikke. § 11­3 fjerde ledd annet punktum skal lyde: Forvaltningsloven § 27 b gjelder ikke. 23. nov. -- Voteringer 125 2006 134. I lov 12. september 2003 nr. 94 om overtakelse av formuesposisjoner mv. ved endret ansvarsfordeling i matforvaltningen skal § 6 femte ledd lyde: Utgiftene til nemndas virksomhet dekkes i forhold til bestemmelsene i tvisteloven kapittel 20. 135. I lov 5. mars 2004 nr. 12 om konkurranse mellom foretak og kontroll med foretakssammenslutninger (konkurranseloven) gjøres følgende endringer: § 25 annet ledd fjerde punktum skal lyde: Anke over beslutningen har ikke oppsettende virkning. § 29 fjerde ledd sjette punktum skal lyde: Tvisteloven gjelder så langt den passer. 136. I lov 14. mai 2004 nr. 25 om voldgift gjøres føl­ gende endringer: § 6 tredje ledd første punktum skal lyde: Reglene i tvisteloven gjelder for domstolenes befat­ ning med saken dersom ikke annet fremgår av loven her. § 6 tredje ledd siste punktum skal lyde: Søksmål om å sette til side en voldgiftsdom etter kapit­ tel 9 behandles etter de alminnelige reglene i tvisteloven. § 8 skal lyde: § 8 Midlertidig sikring Domstolene kan beslutte bruk av midlertidig sikring etter tvisteloven kapittel 32 til 34 selv om en tvist hører under voldgift. § 13 fjerde ledd annet punktum skal lyde: Oppnevningen kan ikke ankes. § 15 annet ledd tredje punktum skal lyde: Kjennelsen kan ikke ankes. § 16 første ledd tredje punktum skal lyde: Kjennelsen kan ikke ankes. 137. I lov 10. desember 2004 nr. 82 om internasjonal jernbanetrafikk og om samtykke til at Norge tiltrer Protokoll av 3. juni 1999 om endring av Overens­ komst om internasjonal jernbanetrafikk (COTIF) av 9. mai 1980 (COTIF­loven) gjøres følgende endringer: § 4 første ledd første punktum skal lyde: Dommer, fraværsdommer og rettsforlik, som er avsagt av en kompetent domstol i en konvensjonsstat med grunn­ lag i overenskomsten, og som etter konvensjonsstatens rett gir adgang til tvangsfullbyrdelse, kan fullbyrdes her i riket. § 5 tredje og fjerde ledd skal lyde: Enhver transportør som ønsker å gjøre sin regressrett gjeldende kan reise søksmål ved domstol i Norge om en av transportørene som har deltatt i transporten har almin­ nelig verneting i Norge. Når søksmål skal reises mot flere transportører som har alminnelig verneting i Norge, har den regressøkende transportør rett til å velge i hvilken av disse kretser den vil anlegge saken. 138. I lov 7. januar 2005 nr. 2 om endringer i lov 24. juni 1994 nr. 39 om sjøfart (sjøloven) og i enkelte andre lover gjøres følgende endringer: Overskriften til § 481 skal lyde: Bevissikring § 481 første ledd skal lyde: Undersøkelsesmyndigheten kan kreve bevissikring utenfor rettssak etter reglene i tvisteloven § 28­3 tredje ledd og § 28­4. Krav om bevissikring fremmes for den tin­ grett hvor de som skal avhøres, bor eller oppholder seg eller skip skal undersøkes. Krav kan også fremmes for tin­ gretten for en havn skipet kommer til, eller tingretten for en havn mannskapet oppholder seg i. § 481 tredje ledd første punktum skal lyde: For skipsføreren, rederen, skadelidte og andre berørte gjelder tvistelovens alminnelige vilkår for bevissikring utenfor rettssak. Fjerde ledd oppheves. Femte ledd blir fjerde ledd. 139. I lov 1. april 2005 nr.14 om om europeiske selska­ per ved gjennomføring av EØS­avtalen vedlegg XXII nr. 10a (rådsforordning (EF) nr. 2157/2001) (SE­loven) skal § 8 annet ledd lyde: En anke over kjennelse om oppløsning når et europeisk selskap ikke lenger oppfyller kravene i SE­ forordningen artikkel 7, har oppsettende virkning. 140. I lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høy­ skoler skal § 12­1 annet ledd første punktum lyde: Rektor er institusjonens rettslige representant, stedfor­ treder og institusjonens talsperson overfor offentlige myndigheter og allmennheten. 141. I lov 29. april 2005 nr. 20 om innkreving av under­ holdsbidrag mv. skal § 6 annet punktum lyde: Bidrag som blir krevd inn før en dom er rettskraftig, eller etter at en farskapssak er gjenåpnet eller det er reist sak om endring av farskapet, skal avsettes og gjøres opp først når saken er endelig avgjort. 142. I lov 20. mai 2005 nr. 28 om straff gjøres følgende endringer: § 3 femte ledd skal lyde: Ved domfellelse etter gjenåpning anvendes samme lovgivning som ved den opprinnelige avgjørelsen. § 64 tredje ledd skal lyde: Kongen gir forskrift med nærmere bestemmelser om gjennomføringen av tvungen omsorg, herunder bestem­ melser om hvilke vedtak som kan overprøves etter reglene i tvisteloven kapittel 36. 2006 126 23. nov. -- Voteringer 143. I lov 3. juni 2005 nr. 33 om forbud mot diskrimine­ ring på grunn av etnisitet, religion mv. (diskrimine­ ringsloven) gjøres følgende endringer: § 12 annet ledd annet punktum skal lyde: Dette gjelder ikke i saker for Høyesterett. § 12 fjerde ledd skal lyde: En prosessfullmektig skal ved siden av fullmakt som nevnt i tvisteloven § 3­4 annet ledd til samme tid fremleg­ ge skriftlig orientering fra organisasjonen om prosessfull­ mektigens kvalifikasjoner. 144. I lov 3. juni 2005 nr. 34 om varsling, rapportering og undersøkelse av jernbaneulykker og jernbane­ hendelser m.m. (jernbaneundersøkelsesloven) skal § 15 lyde: § 15. Bevissikring Undersøkelsesmyndigheten kan kreve bevissikring utenfor rettssak etter reglene i tvisteloven § 28­3 tredje ledd og § 28­4. Krav om bevissikring fremmes for den tin­ grett hvor de som skal avhøres, bor eller oppholder seg eller realbevis skal undersøkes. 145. I lov 10. juni 2005 nr. 40 om Likestillings­ og dis­ krimineringsombudet og Likestillings­ og diskrimi­ neringsnemnda (diskrimineringsombudsloven) gjøres følgende endringer: § 11 første ledd annet til fjerde punktum skal lyde: Slike opplysninger kan også kreves av andre som har vitneplikt etter tvisteloven. Tvisteloven § 24­8 tredje ledd gjelder tilsvarende. Avgjørelse som nevnt i tvisteloven § 22­6 første ledd annet punktum, § 22­7, § 22­8 annet ledd, § 22­9 annet til fjerde ledd, § 22­10 annet punktum og § 22­11 annet ledd treffes av tingretten. § 12 første ledd tredje punktum skal lyde: Forvaltningsloven § 27 b annet punktum gjelder tilsva­ rende. 146. I lov 10. juni 2005 nr. 53 om endringar i lov 18. mai 1990 nr. 11 om stadnamn m.m. skal § 7 overskrif­ ten og første ledd første punktum lyde: Gjenopning Ei sak kan bli gjenopna av dei som er nemnde i § 5 bokstav a til d, dersom det kjem til nye opplysningar. 147. I lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeids­ tid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven) gjøres følgende endringer: § 17­1 første ledd skal lyde: I søksmål om rettigheter eller plikter etter denne lov gjelder domstolloven og tvisteloven, med de særregler som går fram av dette kapittel. § 17­1 annet ledd tredje punktum skal lyde: Rettens avgjørelse etter forrige punktum kan ikke an­ gripes. Overskriften til § 17­5 skal lyde: Fristforlengelse og oppfriskning ved oppsigelse under sykdom, svangerskap, foreldrepermisjon, militærtjeneste mv. § 17­5 tredje ledd skal lyde: Ved oppsigelse under permisjon ved svangerskap, fød­ sel, adopsjon eller omsorg for små barn etter §§ 12­1 til 12­6 eller under permisjon ved militærtjeneste mv. etter § 12­12 kan retten gi oppfriskning for oversittelse av friste­ ne for å kreve forhandlinger eller for søksmål, dersom ar­ beidstaker krever det og retten finner det rimelig. § 17­7 første ledd skal lyde: Under hovedforhandling og under ankeforhandling i lagmannsrett settes retten med to meddommere. 148. I lov 17. juni 2005 nr. 67 om lov om betaling og innkreving av skatte­ og avgiftskrav (skattebeta­ lingsloven) gjøres følgende endringer: § 17­1 femte ledd tredje punktum skal lyde: Det kan gis oppfriskning for oversittelse av fristen etter reglene i tvisteloven §§ 16­12 til 16­14. I § 19­3 nr. 11 skal endringen av lov 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning (ligningsloven) § 11­1 nr. 4 tredje punktum lyde: Det kan gis oppfriskning for oversittelse av fristen etter reglene i tvisteloven §§ 16­12 til 16­14. 149. I lov 17. juni 2005 nr. 85 om rettsforhold og for­ valtning av grunn og naturressurser i Finnmark fylke (finnmarksloven) gjøres følgende endringer: § 38 annet ledd annet punktum skal lyde: Avgjørelser etter leddet her kan ikke angripes. § 39 annet ledd tredje punktum skal lyde: Avvisning etter paragrafen her kan ikke angripes. § 40 fjerde ledd skal lyde: Beslutninger etter paragrafen her kan ikke angripes. § 42 skal lyde: § 42 Anke Utmarksdomstolens avgjørelser kan påankes til Høy­ esterett når anke ikke er avskåret etter loven her. § 43 tredje ledd annet og nytt tredje punktum skal lyde: En part kan også bli pålagt å erstatte motpartens saks­ kostnader så langt disse er pådradd ved partens forsøm­ melser eller rettsstridig atferd. Tilsvarende gjelder når en part har trukket saken i langdrag eller gjort den utilbørlig vidløftig. § 43 fjerde ledd annet punktum skal lyde: For anke over utmarksdomstolens avgjørelser gjelder lov 17. desember 1982 nr. 86 om rettsgebyr § 8. 23. nov. -- Voteringer 127 2006 § 46 annet ledd skal lyde: Domstolloven og tvisteloven gjelder så langt de passer for utmarksdomstolens virksomhet, dersom ikke annet er bestemt i loven her. V o t e r i n g : Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt. Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og lo­ ven i sin helhet. V o t e r i n g : Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig bifalt. Presidenten: Lovvedtaket vil blir sendt Lagtinget. Votering i sak nr. 3 Presidenten: Under debatten er det satt fram fem for­ slag. Det er -- forslag nr. 1, fra Solveig Horne på vegne av Frem­ skrittspartiet og Høyre -- forslagene nr. 2 og 3, fra Solveig Horne på vegne av Fremskrittspartiet -- forslagene nr. 4 og 5, fra André Oktay Dahl på vegne av Høyre Forslag nr. 1, fra Fremskrittspartiet og Høyre, lyder: «Stortinget ber Regjeringen opprette en selskaps­ og næringsrettskommisjon etter modell av banklov­ kommisjonen.» Forslag nr. 3, fra Fremskrittspartiet, lyder: «Stortinget ber Regjeringen utrede en ordning med personlig konkurs sett i ett samfunns­ og fattigdoms­ perspektiv og komme tilbake med en grundigere vur­ dering i en ny fattigdomsmelding hvor man ser dette i en bredere sammenheng.» Forsalg nr. 4, fra Høyre, lyder: «Regjeringen bes komme tilbake til Stortinget med forslag om særreaksjon i form av tvangsmulkt som sanksjon for at kravet om kjønnsrepresentasjon ikke er oppfylt.» Forslag nr. 5, fra Høyre, lyder: «Regjeringen bes komme tilbake til Stortinget med forslag om på nærmere bestemte vilkår å innføre en dispensasjonsadgang fra kravet om kjønnsrepresenta­ sjon.» Disse forslagene blir i samsvar med forretningsorde­ nens § 30 fjerde ledd å sende Stortinget. Når det gjelder forslag nr. 1, er det det å si at Venstre og Kristelig Folkeparti har gitt sin tilslutning til forslaget. Komiteen hadde innstilt til Odelstinget å gjøre slikt vedtak til l o v om endringer i aksjelovgivningen mv. Presidenten: Presidenten vil først la votere over for­ slag nr. 2, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder: «I lov om allmennaksjeselskaper (allmennaksjelo­ ven) skal § 6­11a Krav om representasjon av begge kjønn i styret oppheves.» V o t e r i n g s t a v l e n e viste at det var avgitt 58 stemmer mot og 18 stemmer for forslaget fra Fremskritts­ partiet. (Voteringsutskrift kl. 13.37.42) Trygve Slagsvold Vedum (Sp) (fra salen):President! Jeg stemte feil. Presidenten: Da tar vi voteringen om igjen. V o t e r i n g : Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 59 mot 17 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 13.38.11) Videre var innstilt: I I lov 13. juni 1997 nr. 44 om aksjeselskaper (aksjelo­ ven) gjøres følgende endringer: § 1­4 første ledd skal lyde: (1) Følgende regler om morselskap gjelder også når morselskapet er allmennaksjeselskap: § 3­8, § 6­5, § 6­16 første ledd, § 8­5, §§ 8­7 til 8­10 og § 9­8. § 1­4 annet ledd første punktum skal lyde: Følgende regler om datterselskap gjelder også for dat­ terselskap med utenlandsk morselskap: § 3­8, § 4­26, § 6­16 første ledd, § 8­7 første, annet og fjerde ledd, §§ 8­8 til 8­10, § 9­1 første ledd og § 9­8. § 2­6 annet ledd nytt annet punktum skal lyde: Stifterne skal datere og undertegne redegjørelsen. Nåværende annet og tredje punktum blir nye tredje og fjerde punktum. § 2­8 første ledd skal lyde: (1) Stifterne skal utarbeide og datere og undertegne en åpningsbalanse som skal vedlegges stiftelsesdokumentet. § 3­2 annet ledd nr. 4 skal lyde: 4. andre formål, hvis selskapet følger reglene i kapittel 12 om nedsetting av aksjekapitalen. § 3­5 skal lyde: § 3­5 Handleplikt ved tap av egenkapital (1) Hvis det må antas at egenkapitalen er lavere enn forsvarlig ut fra risikoen ved og omfanget av virksomhe­ ten i selskapet, skal styret straks behandle saken. Det sam­ Trykt 1/6 2006 2006 128 23. nov. -- Voteringer me gjelder hvis det må antas at selskapets egenkapital er blitt mindre enn halvparten av aksjekapitalen. Styret skal innen rimelig tid innkalle generalforsamlingen og gi den en redegjørelse for selskapets økonomiske stilling. Der­ som selskapet ikke har en forsvarlig egenkapital i sam­ svar med § 3­4, skal styret på generalforsamlingen fore­ slå tiltak for å rette på dette. (2) Hvis styret ikke finner grunnlag for å foreslå tiltak som nevnt i første ledd fjerde punktum, eller slike tiltak ikke lar seg gjennomføre, skal det foreslå selskapet opp­ løst. I kapittel 3 skal overskriften til avsnitt IV lyde: IV. Transaksjoner mellom selskapet og aksjeeiere mv. § 3­8 skal lyde: § 3­8. Avtaler med aksjeeiere eller medlemmer av selska­ pets ledelse mv. (1) En avtale mellom selskapet og en aksjeeier, en ak­ sjeeiers morselskap, et styremedlem eller daglig leder er ikke bindende for selskapet uten at avtalen godkjennes av generalforsamlingen hvis selskapets ytelse har en virkelig verdi som utgjør over en tidel av aksjekapitalen på tids­ punktet for ervervet eller avhendelsen. Dette gjelder ikke: 1. avtale inngått i samsvar med reglene i § 2­4, jf § 2­6, og § 10­2, 2. avtale om lønn og godtgjørelse til daglig leder og avtale som nevnt i § 6­10, 3. avtale om overdragelse av verdipapirer til pris i hen­ hold til offentlig kursnotering, 4. avtale som inngås som ledd i selskapets vanlige virk­ somhet og inneholder pris og andre vilkår som er van­ lige for slike avtaler, 5. avtale der selskapets ytelse har en virkelig verdi som utgjør mindre enn 50 000 kroner, og som er godkjent av styret. (2) Styret skal sørge for at det utarbeides en redegjørel­ se for avtalen etter reglene i § 2­6. Redegjørelsen skal inneholde en erklæring om at det er rimelig samsvar mellom verdien av det vederlaget selskapet skal yte og verdien av det vederlaget selskapet skal motta. Redegjø­ relsen skal vedlegges innkallingen til generalforsamlin­ gen, og den skal uten opphold meldes til Foretaksregiste­ ret. (3) Oppfyllelse i henhold til avtale som ikke binder sel­ skapet, skal tilbakeføres. § 3­7 annet ledd gjelder tilsva­ rende. (4) Første til tredje ledd gjelder tilsvarende når avtalen er inngått med en nærstående til en aksjeeier eller en nær­ stående til en aksjeeiers morselskap, eller med noen som handler etter avtale eller for øvrig opptrer i forståelse med noen som nevnt i første ledd. § 3­9 første ledd tredje punktum oppheves. § 4­15 tredje ledd skal lyde: (3) Aksjeeierne har rett til å overta en aksje som har skiftet eier med mindre noe annet er fastsatt i vedtektene, jf §§ 4­19 til 4­23. § 4­19 skal lyde: § 4­19. Forkjøpsrett mv. (1) Aksjeeierne har rett til å overta en aksje som har skiftet eier med mindre noe annet er fastsatt i vedtektene. Bestemmelsene i §§ 4­20 til 4­23 gjelder med mindre noe annet er fastsatt i vedtektene. (2) Det kan fastsettes i vedtektene at aksjeeierne har rett til å overta en aksje som skal avhendes eller for øvrig skifte eier, og det kan fastsettes i vedtektene at andre enn aksjeeierne har rett til å overta en aksje som har skiftet ei­ er, eller som skal avhendes eller for øvrig skifte eier. Der­ som det er fastsatt slike vedtektsbestemmelser, gjelder §§ 4­20 til 4­23 så langt de passer og hvis ikke noe annet er fastsatt i vedtektene. § 4­20 skal lyde: § 4­20. Varsel til rettighetshaverne Selskapet skal straks varsle rettighetshaverne når det mottar melding om eierskifte etter § 4­12, eller dersom en aksjeeier underretter selskapet om at en aksje er avhen­ det. § 6­14 første ledd annet punktum oppheves. § 6­15 første ledd skal lyde: (1) Daglig leder skal minst hver fjerde måned, i møte eller skriftlig, gi styret underretning om selskapets virk­ somhet, stilling og resultatutvikling. § 6­17 første ledd første punktum skal lyde: Et styremedlem, daglig leder eller noen ansatt i selska­ pet må ikke i anledning av rettshandel for selskapet ta imot godtgjørelse fra andre enn selskapet. § 6­19 første ledd nye tredje og fjerde punktum skal lyde: Når tilsetting av daglig leder hører under styret, skal fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse til daglig leder skje i møte. Det samme gjelder når styret fastsetter lønn og godtgjørelse til andre ledende ansatte. § 8­1 nytt femte ledd skal lyde: (5) Ved beregningen av fri egenkapital kommer kreditt til en aksjeeier ikke til fradrag etter første ledd nr 3 i den grad kreditten avvikles ved at det foretas en avregning i utbyttet. § 8­10 første ledd skal lyde: (1) Selskapet kan ikke stille midler til rådighet eller yte lån eller stille sikkerhet i forbindelse med erverv av aksjer eller rett til aksjer i selskapet eller selskapets morselskap. § 10­1 annet ledd nr. 7 skal lyde: 7. fra hvilket tidspunkt de nye aksjene gir rett til utbytte; § 10­14 tredje ledd første punktum skal lyde: Styrefullmakten kan ikke gjelde et større beløp enn at det samlede pålydende av aksjer som kan utstedes etter fullmakten, ligger innenfor halvdelen av aksjekapitalen på den tid da fullmakten ble registrert. 129 23. nov. -- Voteringer O 2006--2007 2006 § 11­2 tredje ledd nr. 11 skal lyde: 11. fra hvilket tidspunkt de nye aksjene gir rett til utbytte. Overskriften i avsnitt II oppheves. § 11­8 tredje ledd første punktum skal lyde: Styrefullmakten kan ikke gjelde et større beløp enn at det samlede pålydende av de aksjer som kan utstedes i henhold til låneavtale på bakgrunn av fullmakten, ligger innenfor halvdelen av aksjekapitalen på den tid da full­ makten ble registrert. Etter § 11­9 skal nytt avsnitt II og nye §§ 11­10 og 11­11 lyde: II. Tegningsrettsaksjer § 11­10. Beslutning av generalforsamlingen om utstedel­ se av tegningsrettsaksjer (1) I beslutning om kapitalforhøyelse ved nytegning av aksjer etter § 10­1 kan generalforsamlingen med flertall som for vedtektsendring bestemme at de aksjer som teg­ nes i forbindelse med kapitalforhøyelsen, skal gi aksjeteg­ neren rett til senere å kreve utstedt én eller flere nye ak­ sjer mot innskudd. Ved bruk av retten til å kreve utstedt aksjer etter en slik beslutning kan aksjekapitalen forhøyes uten ytterligere beslutning av generalforsamlingen. (2) Retten til å kreve utstedt nye aksjer kan ikke skilles fra aksjen. (3) Allmennaksjeloven § 11­10 annet ledd nr 1 til 5 gjelder tilsvarende. § 11­11. Fortrinnsrett, melding til Foretaksregisteret mv. (1) Reglene i § 10­4 om aksjeeiernes fortrinnsrett gjel­ der ikke for aksjer som utstedes på grunnlag av rettighe­ ter som nevnt i § 11­10. (2) Beslutningen om å utstede aksjer etter § 11­10 skal meldes til Foretaksregisteret, jf § 10­9. Meldingen skal angi at de aksjer som kapitalforhøyelsen gjelder, gir rett til å kreve utstedt nye aksjer i selskapet, det beløpet aksje­ kapitalen kan forhøyes med ved bruk av tegningsrettene og fristen for å bruke retten til å kreve utstedt aksjer. § 11­7 gjelder tilsvarende. Etter ny § 11­11 skal nytt avsnitt III og nye §§ 11­12 og 11­13 lyde: III. Frittstående tegningsretter § 11­12. Beslutning av generalforsamlingen om utstedel­ se av frittstående tegningsretter (1) Generalforsamlingen kan med flertall som for ved­ tektsendring beslutte at det skal utstedes tegningsretter som gir rettighetshaveren rett til senere å kreve utstedt én eller flere nye aksjer i selskapet. Ved bruk av retten til å kreve utstedt aksjer etter en slik beslutning kan aksjekapi­ talen forhøyes uten ytterligere beslutning av generalfor­ samlingen. (2) Bare aksjeeierne eller bestemte navngitte personer kan innbys til å tegne tegningsrettene. (3) Generalforsamlingens beslutning skal angi: 1. antallet tegningsretter som skal utstedes; 2. hvem som skal tegne tegningsrettene; 3. fristen for tegning av tegningsrettene. Fristen for teg­ ning på grunnlag av fortrinnsrett må ikke være kor­ tere enn to uker fra avgivelsen av underretningen etter fjerde ledd; 4. det vederlaget som skal ytes for tegningsrettene; 5. vilkår for å kunne kreve utstedt aksjer, herunder hva som skal ytes som vederlag for de nye aksjene; 6. fristen for å bruke retten til å kreve utstedt aksjer. Fristen må ikke være lengre enn fem år fra general­ forsamlingens beslutning ble truffet; 7. dersom det er eller skal være aksjer av ulike slag i sel­ skapet, hvilken aksjeklasse de nye aksjene skal til­ høre; 8. hvilken stilling rettighetshaverne skal ha ved selska­ pets beslutning om forhøyelse eller nedsetting av aksjekapitalen, ved ny beslutning om utstedelse av tegningsretter som omhandlet i dette kapitlet, eller ved oppløsning, fusjon, fisjon eller omdanning. Det kan bestemmes at rettighetshaverne ved slike beslut­ ninger skal ha samme rettigheter som en aksjeeier; 9. fra hvilket tidspunkt de nye aksjene gir rett til utbytte. (4) Aksjeeiere eller andre som etter beslutningen skal ha fortrinnsrett til tegning, skal gjøres kjent med beslut­ ningen etter reglene i § 10­1 tredje ledd. (5) Styret skal utarbeide forslag til generalforsamlin­ gens beslutning om utstedelse av tegningsretter som nevnt i første til tredje ledd. § 10­3 gjelder tilsvarende. § 11­13. Fortrinnsrett, melding til Foretaksregisteret mv. (1) Aksjeeierne har fortrinnsrett til tegning av teg­ ningsrettene. Bestemmelsene i §§ 10­4 og 10­5 gjelder til­ svarende. § 10­4 gjelder likevel ikke for aksjer som utste­ des på grunnlag av tegningsretter som nevnt i § 11­12. (2) Den som er rettighetshaver til en tegningsrett, kan kreve å få utferdiget et bevis for tegningsretten. § 10­6 gjelder tilsvarende. (3) § 10­7 om tegning, § 11­6 om melding til Foretaks­ registeret og § 11­7 om gjennomføring av kapitalforhøy­ elsen ved utstedelse av nye aksjer gjelder tilsvarende. (4) Det beløpet som betales for tegningsrettene, skal tilføres overkursfondet. Nåværende § 11­10 blir ny § 11­14. Mellom ny § 11­13 og ny § 11­14 skal overskriften i nytt romertall IV lyde: IV. Lån med særlige vilkår § 13­1 annet punktum skal lyde: Ved fusjon mellom ett eller flere aksjeselskaper og ett eller flere allmennaksjeselskaper og ved fusjon hvor ved­ erlaget i aksjer skal ytes av et allmennaksjeselskap (jf § 13­2 annet ledd), gjelder bestemmelsene i kapittel 13 i lov om allmennaksjeselskaper. Forhandlinger i Odelstinget nr. 9 9 2006 130 23. nov. -- Voteringer § 13­16 nytt tredje ledd skal lyde: (3) Ved fusjon etter § 13­2 annet ledd skal meldingen til Foretaksregisteret vedlegges en erklæring fra styret i det overtakende selskapet om at eierforholdene i konser­ net ved ikrafttredelsen oppfyller kravene etter bestemmel­ sen. § 13­17 tredje ledd skal lyde: (3) Det overtakende selskapet skal oppbevare det eller de overdragende selskapenes oppbevaringspliktige regn­ skapsmateriale etter bokføringsloven § 13 og bøker i minst ti år etter at fusjonen er registrert. Registrerte regn­ skapsopplysninger i det eller de overdragende selskapene på fusjonstidspunktet skal kunne gjengis som angitt i bok­ føringsloven § 6 i minst ti år etter at fusjonen er registrert. I § 13­24 skal overskriften og første ledd lyde: § 13­24. Fusjon mellom selskaper med samme eier (1) Har to aksjeselskaper samme eier, som eier samtli­ ge aksjer i selskapene, kan disse vedta en fusjonsplan som går ut på at det ene selskapets eiendeler, rettigheter og for­ pliktelser som helhet skal overføres til det andre selskapet uten vederlag. § 14­1 annet ledd skal lyde: (2) Er et allmennaksjeselskap overtakende selskap, eller skal vederlaget i aksjer ytes av et allmennaksjesel­ skap (jf § 14­2 tredje ledd), gjelder likevel lov om all­ mennaksjeselskaper kapittel 14. § 16­4 første ledd annet punktum skal lyde: I kunngjøringen skal selskapets kreditorer varsles om at de må melde sine krav til avviklingsstyrets leder innen to måneder fra kunngjøringen i Brønnøysundregistrenes elektroniske kunngjøringspublikasjon. § 16­9 første ledd skal lyde: (1) Utdeling til aksjeeierne av annet overskudd enn ut­ bytte etter § 8­1 kan ikke finne sted før selskapets forplik­ telser er dekket og det er gått minst to måneder siden kunngjøringen av kreditorvarselet i Brønnøysundregis­ trenes elektroniske kunngjøringspublikasjon etter § 16­4. § 16­10 tredje ledd skal lyde: (3) Avviklingsstyret skal sørge for at selskapets oppbe­ varingspliktige regnskapsmateriale etter bokføringsloven § 13 og bøker oppbevares i minst ti år etter den endelige oppløsningen. Registrerte regnskapsopplysninger skal kunne gjengis som angitt i bokføringsloven § 6 i minst ti år etter den endelige oppløsningen. § 16­17 nytt tredje ledd skal lyde: (3) Dersom vesentlige samfunnsmessige hensyn tilsier det, kan Kongen av eget tiltak treffe vedtak om at selska­ pet tillates å drive videre, og at saken likevel ikke skal oversendes tingretten for tvangsoppløsning, men at sel­ skapet skal gis en ytterligere frist før tvangsoppløsning gjennomføres. Kongen skal treffe vedtak om at selskapet i så fall skal betale en løpende tvangsmulkt til staten fra en frist som fastsettes og frem til forholdet er rettet. § 17­1 skal lyde: § 17­1. Erstatningsansvar (1) Selskapet, aksjeeier eller andre kan kreve at daglig leder, styremedlem, medlem av bedriftsforsamlingen, gransker eller aksjeeier erstatter skade som de i den nevn­ te egenskap forsettlig eller uaktsomt har voldt vedkom­ mende. (2) Selskapet, aksjeeier eller andre kan også kreve er­ statning av den som forsettlig eller uaktsomt har medvir­ ket til skadevolding som nevnt i første ledd. Erstatning kan kreves av medvirkeren selv om skadevolderen ikke kan holdes ansvarlig fordi han eller hun ikke har utvist forsett eller uaktsomhet. § 20­6 skal lyde: § 20­6 Representasjon av begge kjønn i styret i statsaksje­ selskaper (1) I styret i statsaksjeselskap skal begge kjønn være representert på følgende måte: 1. Har styret to eller tre medlemmer, skal begge kjønn være representert. 2. Har styret fire eller fem medlemmer, skal hvert kjønn være representert med minst to. 3. Har styret seks til åtte medlemmer, skal hvert kjønn være representert med minst tre. 4. Har styret ni medlemmer, skal hvert kjønn være repre­ sentert med minst fire, og har styret flere medlemmer, skal hvert kjønn være representert med minst 40 pro­ sent. 5. Reglene i nr 1 til 4 gjelder tilsvarende ved valg av varamedlemmer. (2) Første ledd gjelder ikke styremedlemmer som skal velges blant de ansatte etter § 6­4 eller § 6­35 jf. allmenn­ aksjeloven § 6­37 første ledd. Når det skal velges to eller flere styremedlemmer som nevnt i første punktum, skal begge kjønn være representert. Det samme gjelder for va­ ramedlemmer. Annet og tredje punktum gjelder ikke der­ som et av kjønnene utgjør mindre enn 20 prosent av sam­ let antall ansatte i selskapet på det tidspunkt valget skjer. (3) Første og annet ledd gjelder tilsvarende for aksje­ selskap som er heleid datterselskap til statsaksjeselskap eller statsallmennaksjeselskap, eller til statsforetak. § 20­7 skal lyde: § 20­7 Riksrevisjonens kontroll Riksrevisjonen fører kontroll med forvaltningen av statens interesser og kan foreta undersøkelser mv. i sel­ skaper der staten eier alle aksjene og heleide datterselska­ per til slike selskaper etter lov 7. mai 2004 nr. 21 om Riks­ revisjonen og instruks fastsatt av Stortinget. II I lov 13. juni 1997 nr. 45 om allmennaksjeselskaper (allmennaksjeloven) gjøres følgende endringer: 23. nov. -- Voteringer 131 2006 § 1­4 første ledd skal lyde: (1) Følgende regler om morselskap gjelder også når morselskapet er aksjeselskap: § 3­8, § 6­5, § 6­16 første ledd, § 6­16 a første ledd tredje punktum nr 3, § 6­35 fem­ te ledd, § 8­5, §§ 8­7 til 8­10 og § 9­8. § 1­4 annet ledd første punktum skal lyde: Følgende regler om datterselskap gjelder også for dat­ terselskap med utenlandsk morselskap: § 3­8, § 4­25, § 6­16 første ledd, § 6­16 a første ledd tredje punktum nr 3, § 8­7 første, annet og fjerde ledd, §§ 8­8 til 8­10, § 9­1 første ledd og § 9­8. § 2­8 første ledd skal lyde: (1) Stifterne skal utarbeide og datere og undertegne en åpningsbalanse som skal vedlegges stiftelsesdokumentet. § 3­2 annet ledd nr. 4 skal lyde: 4. andre formål, hvis selskapet følger reglene i kapittel 12 om nedsetting av aksjekapitalen. § 3­5 skal lyde: § 3­5 Handleplikt ved tap av egenkapital (1) Hvis det må antas at egenkapitalen er lavere enn forsvarlig ut fra risikoen ved og omfanget av virksomhe­ ten i selskapet, skal styret straks behandle saken. Det sam­ me gjelder hvis det må antas at selskapets egenkapital er blitt mindre enn halvparten av aksjekapitalen. Styret skal innen rimelig tid innkalle generalforsamlingen og gi den en redegjørelse for selskapets økonomiske stilling. Der­ som selskapet ikke har en forsvarlig egenkapital i sam­ svar med § 3­4, skal styret på generalforsamlingen fore­ slå tiltak for å rette på dette. I tilfeller som nevnt i annet punktum, skal generalforsamlingen innkalles senest in­ nen seks måneder. (2) Hvis styret ikke finner grunnlag for å foreslå tiltak som nevnt i første ledd fjerde punktum, eller slike tiltak ikke lar seg gjennomføre, skal det foreslå selskapet opp­ løst. I kapittel 3 skal overskriften til avsnitt IV lyde: IV. Transaksjoner mellom selskapet og aksjeeiere mv § 3­8 skal lyde: § 3­8. Avtaler med aksjeeiere eller medlemmer av selska­ pets ledelse mv. (1) En avtale mellom selskapet og en aksjeeier, en ak­ sjeeiers morselskap, et styremedlem eller daglig leder er ikke bindende for selskapet uten at avtalen godkjennes av generalforsamlingen hvis selskapets ytelse har en virkelig verdi som utgjør over en tjuedel av aksjekapitalen på tids­ punktet for ervervet eller avhendelsen. Dette gjelder ikke: 1. avtale inngått i samsvar med reglene i § 2­4, jf § 2­6, og § 10­2, 2. avtale som nevnt i § 6­10 og § 6­16 a, 3. avtale om overdragelse av verdipapirer til pris i hen­ hold til offentlig kursnotering, 4. avtale som inngås som ledd i selskapets vanlige virk­ somhet og inneholder pris og andre vilkår som er van­ lige for slike avtaler. (2) Styret skal sørge for at det utarbeides en redegjørel­ se for avtalen etter reglene i § 2­6. Redegjørelsen skal inneholde en erklæring om at det er rimelig samsvar mellom verdien av det vederlaget selskapet skal yte og verdien av det vederlaget selskapet skal motta. Redegjø­ relsen skal vedlegges innkallingen til generalforsamlin­ gen, og den skal uten opphold meldes til Foretaksregiste­ ret. (3) Oppfyllelse i henhold til avtale som ikke binder sel­ skapet, skal tilbakeføres. § 3­7 annet ledd gjelder tilsva­ rende. (4) Første til tredje ledd gjelder tilsvarende når avtalen er inngått med en nærstående til en aksjeeier eller en nær­ stående til en aksjeeiers morselskap, eller med noen som handler etter avtale eller for øvrig opptrer i forståelse med noen som nevnt i første ledd. § 3­9 første ledd tredje punktum oppheves. § 4­2 første og annet ledd skal lyde: (1) Erververen av en aksje kan bare utøve de rettigheter som tilkommer en aksjeeier når ervervet er innført i aksje­ eierregisteret, eller når ervervet er meldt og godtgjort uten at det hindres på grunn av bestemmelsene i §§ 4­16 til 4­23. Dette gjelder likevel ikke retten til utbytte og andre utdelinger og retten til nye aksjer ved kapitalforhøyelse. (2) Ved eierskifte kan erververen og avhenderen avtale at avhenderen kan utøve rettigheter som aksjeeier frem til disse går over til erververen. § 5­6 tredje og fjerde ledd skal lyde: (3) Den ordinære generalforsamlingen skal også be­ handle styrets erklæring om fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte etter § 6­16 a. Det skal holdes en rådgivende avstemning over styrets retningslin­ jer for lederlønnsfastsettelsen. Retningslinjer om ytelser som nevnt i § 6­16 a første ledd tredje punktum nr 3 skal godkjennes av generalforsamlingen. (4) Årsregnskapet, årsberetningen, revisjonsberetnin­ gen, bedriftsforsamlingens uttalelse etter § 6­37 tredje ledd og styrets erklæring etter § 6­16 a skal senest en uke før generalforsamlingen sendes til hver aksjeeier med kjent adresse. Ny § 6­16 a skal lyde: § 6­16 a. Erklæring om fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte (1) Styret skal utarbeide en erklæring om fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse til daglig leder og andre ledende ansatte. I vedtektene kan det fastsettes at erklæ­ ringen skal utarbeides av et annet organ. Erklæringen skal omfatte lønn og i tillegg godtgjørelse i form av: 1. naturalytelser, 2. bonuser, 3. tildeling av aksjer, tegningsretter, opsjoner og andre former for godtgjørelse som er knyttet til aksjer eller 2006 132 23. nov. -- Voteringer utviklingen av aksjekursen i selskapet eller i andre selskaper innenfor det samme konsernet, 4. pensjonsordninger, 5. etterlønnsordninger, 6. alle former for variable elementer i godtgjørelsen, eller særskilte ytelser som kommer i tillegg til basis­ lønnen. (2) Erklæringen skal inneholde retningslinjer for fast­ settelse av lønn og annen godtgjørelse som nevnt i første ledd for det kommende regnskapsåret. Retningslinjene bør angi hovedprinsippene for selskapets lederlønnspoli­ tikk. Retningslinjene skal angi om det skal kunne gis godt­ gjørelse i tillegg til basislønn, om det skal settes vilkår eller rammer for slik godtgjørelse, og hva disse i så fall går ut på, samt eventuelle ytelseskriterier eller andre til­ delingskriterier. Retningslinjene for ordninger som nevnt i første ledd tredje punktum nr 3 er bindende for styret, hvis ikke noe annet er fastsatt i vedtektene. For øvrig er retningslinjene veiledende, men det kan fastsettes i ved­ tektene at de skal være bindende. Dersom styret i en avta­ le fraviker retningslinjene, skal begrunnelsen for dette angis i styreprotokollen. (3) Erklæringen skal også inneholde en redegjørelse for den lederlønnspolitikken som har vært ført det foregå­ ende regnskapsåret, herunder hvordan retningslinjene for lederlønnsfastsettelsen er blitt gjennomført. (4) Erklæringen skal dessuten gi en redegjørelse for virkningene for selskapet og aksjeeierne av avtaler om godtgjørelse som nevnt i første ledd tredje punktum nr 1 til 6 som er inngått eller endret det foregående regnskaps­ året. § 6­17 første ledd første punktum skal lyde: Et styremedlem, daglig leder eller noen ansatt i selska­ pet må ikke i anledning av rettshandel for selskapet ta imot godtgjørelse fra andre enn selskapet. § 6­19 første ledd nye tredje og fjerde punktum skal lyde: Når tilsetting av daglig leder hører under styret, skal fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse til daglig leder skje i møte. Det samme gjelder når styret fastsetter lønn og godtgjørelse til andre ledende ansatte. § 6­37 tredje ledd nytt tredje og fjerde punktum skal lyde: Bedriftsforsamlingen kan også gi uttalelse til general­ forsamlingen om styrets erklæring om fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte etter § 6­16 a. Annet punktum gjelder tilsvarende for erklæringen. § 8­1 nytt femte ledd skal lyde: (5) Ved beregningen av fri egenkapital kommer kreditt til en aksjeeier ikke til fradrag etter første ledd nr 3 i den grad kreditten avvikles ved at det foretas en avregning i utbyttet. § 8­10 første og annet ledd skal lyde: (1) Selskapet kan ikke stille midler til rådighet eller yte lån eller stille sikkerhet i forbindelse med erverv av aksjer eller rett til aksjer i selskapet eller selskapets morselskap. (2) Kongen kan ved forskrift eller enkeltvedtak gjøre unntak fra første ledd for erverv av aksjer av eller for an­ satte i selskapet eller i selskapets morselskap. § 10­1 annet ledd nr. 8 skal lyde: 8. fra hvilket tidspunkt de nye aksjene gir rett til utbytte; § 10­4 tredje ledd fjerde og femte punktum oppheves. I § 10­7 skal paragrafoverskriften lyde: Tegning mv. § 10­7 nytt fjerde ledd skal lyde: (4) Bestemmelser i denne loven er ikke til hinder for at selskapet kan bli ansvarlig etter en skadesløserklæring som utstedes i forbindelse med kapitalforhøyelsen til noen som på forretningsmessig basis gjennomfører eller tilretteleg­ ger kapitalforhøyelsen. Ansvaret etter første punktum er begrenset til det samlede beløpet av aksjeinnskudd regnet netto etter fradrag for utgifter til kapitalforhøyelsen. § 10­12 fjerde ledd skal lyde: (4) §§ 2­12 til 2­17 gjelder tilsvarende for oppgjøret av aksjeinnskuddet. Hvis tilbud om tegning av aksjer ved ka­ pitalforhøyelsen rettes til 100 personer eller flere og gjel­ der et beløp på minst 100 000 euro, kan en annen enn ak­ sjetegneren gjøre opp et forfalt aksjeinnskudd på aksje­ tegnerens vegne etter følgende regler: 1. Slike aksjer skal foreløpig registreres på en egen konto i verdipapirregisteret. Aksjene gir ikke rettighe­ ter i selskapet før tegneren har gjort opp aksjeinn­ skuddet eller en annen enn tegneren har overtatt rettighetene etter reglene i nr 2 og 3, jf § 4­2. 2. Dersom aksjetegneren ikke har gjort opp aksjeinnskud­ det innen syv dager etter at vedkommende er gitt opp­ fordring om dette, kan den som har gjort opp på vegne av aksjetegneren, etter registreringen av kapitalforhøy­ elsen overta aksjen selv ved å melde dette til selskapet innen to dager etter at fristen i oppfordringen har gått ut, eller selge den for tegnerens regning og risiko. For den nevnte oppfordringen gjelder § 2­13 tredje ledd til­ svarende. Salget skal foretas til børskurs eller en kurs som etter markedets stilling er rimelig. 3. Dersom en slik adgang fremgår av tegningsgrunnla­ get, kan aksjen overtas eller selges etter reglene i nr 2 etter tre dager fra forfallstidspunktet og uten særskilt betalingsoppfordring. Skal aksjen overtas, må dette meldes til selskapet innen to dager etter at aksjene tid­ ligst kunne vært overtatt. § 10­14 tredje ledd første punktum skal lyde: Styrefullmakten kan ikke gjelde et større beløp enn at det samlede pålydende av aksjer som kan utstedes etter fullmakten, ligger innenfor halvdelen av aksjekapitalen på den tid da fullmakten ble registrert. § 11­2 annet ledd nr. 12 skal lyde: 12. fra hvilket tidspunkt de nye aksjene gir rett til utbytte; 23. nov. -- Voteringer 133 2006 § 11­8 tredje ledd første punktum skal lyde: Styrefullmakten kan ikke gjelde et større beløp enn at det samlede pålydende av de aksjer som kan utstedes i henhold til låneavtale på bakgrunn av fullmakten, ligger innenfor halvdelen av aksjekapitalen på den tid da full­ makten ble registrert. § 11­10 annet ledd nr. 5 skal lyde: 5. fra hvilket tidspunkt de nye aksjene gir rett til utbytte; § 11­12 annet ledd nr. 10 skal lyde: 10.fra hvilket tidspunkt de nye aksjene gir rett til utbytte. § 13­1 nytt annet punktum skal lyde: Bestemmelsene i kapitlet her gjelder også fusjon mellom aksjeselskaper hvis vederlaget i aksjer skal ytes av et allmennaksjeselskap, jf § 13­2 annet ledd. § 13­17 nytt tredje ledd skal lyde: (3) Ved fusjon etter § 13­2 annet ledd skal meldingen til Foretaksregisteret vedlegges en erklæring fra styret i det overtakende selskapet om at eierforholdene i konser­ net ved ikrafttredelsen oppfyller kravene etter bestemmel­ sen. § 13­18 fjerde ledd første og annet punktum skal lyde: Det overtakende selskapet skal oppbevare det eller de overdragende selskapenes oppbevaringspliktige regn­ skapsmateriale etter bokføringsloven § 13 og bøker i minst ti år etter at fusjonen er registrert. Registrerte regn­ skapsopplysninger i det eller de overdragende selskapene på fusjonstidspunktet skal kunne gjengis som angitt i bok­ føringsloven § 6 i minst ti år etter at fusjonen er registrert. § 14­1 annet ledd skal lyde: (2) Bestemmelsene i kapitlet her gjelder også ved fi­ sjon av et aksjeselskap når et allmennaksjeselskap er overtakende selskap eller skal yte vederlaget i aksjer (jf § 14­2 tredje ledd). § 16­4 første ledd annet punktum skal lyde: I kunngjøringen skal selskapets kreditorer varsles om at de må melde sine krav til avviklingsstyrets leder innen to måneder fra kunngjøringen i Brønnøysundregistrenes elektroniske kunngjøringspublikasjon. § 16­9 første ledd skal lyde: (1) Utdeling til aksjeeierne av annet overskudd enn ut­ bytte etter § 8­1 kan ikke finne sted før selskapets forplik­ telser er dekket og det er gått minst to måneder siden kunngjøringen av kreditorvarselet i Brønnøysundregis­ trenes elektroniske kunngjøringspublikasjon etter § 16­4. § 16­10 tredje ledd første og annet punktum skal lyde: Avviklingsstyret skal sørge for at selskapets oppbeva­ ringspliktige regnskapsmateriale etter bokføringsloven § 13 og bøker oppbevares i minst ti år etter den endelige oppløsningen. Registrerte regnskapsopplysninger skal kunne gjengis som angitt i bokføringsloven § 6 i minst ti år etter den endelige oppløsningen. § 16­17 nytt tredje ledd skal lyde: (3) Dersom vesentlige samfunnsmessige hensyn tilsier det, kan Kongen av eget tiltak treffe vedtak om at selska­ pet tillates å drive videre, og at saken likevel ikke skal oversendes tingretten for tvangsoppløsning, men at sel­ skapet skal gis en ytterligere frist før tvangsoppløsning gjennomføres. Kongen skal treffe vedtak om at selskapet i så fall skal betale en løpende tvangsmulkt til staten fra en frist som fastsettes og frem til forholdet er rettet. § 17­1 skal lyde: § 17­1. Erstatningsansvar (1) Selskapet, aksjeeier eller andre kan kreve at daglig leder, styremedlem, medlem av bedriftsforsamlingen, uavhengig sakkyndig, gransker eller aksjeeier erstatter skade som de i den nevnte egenskap forsettlig eller uakt­ somt har voldt vedkommende. (2) Selskapet, aksjeeier eller andre kan også kreve er­ statning av den som forsettlig eller uaktsomt har medvir­ ket til skadevolding som nevnt i første ledd. Erstatning kan kreves av medvirkeren selv om skadevolderen ikke kan holdes ansvarlig fordi han eller hun ikke har utvist forsett eller uaktsomhet. § 20­6 skal lyde: § 20­6 Representasjon av begge kjønn i styret i statsall­ mennaksjeselskaper (1) I styret i statsallmennaksjeselskap skal begge kjønn være representert på følgende måte: 1. Har styret to eller tre medlemmer, skal begge kjønn være representert. 2. Har styret fire eller fem medlemmer, skal hvert kjønn være representert med minst to. 3. Har styret seks til åtte medlemmer, skal hvert kjønn være representert med minst tre. 4. Har styret ni medlemmer, skal hvert kjønn være repre­ sentert med minst fire, og har styret flere medlemmer, skal hvert kjønn være representert med minst 40 prosent. 5. Reglene i nr 1 til 4 gjelder tilsvarende ved valg av varamedlemmer. (2) Første ledd gjelder ikke styremedlemmer som skal velges blant de ansatte etter § 6­4 eller § 6­37 første ledd. Når det skal velges to eller flere styremedlemmer som nevnt i første punktum, skal begge kjønn være represen­ tert. Det samme gjelder for varamedlemmer. Annet og tredje punktum gjelder ikke dersom et av kjønnene utgjør mindre enn 20 prosent av samlet antall ansatte i selskapet på det tidspunkt valget skjer. (3) Første og annet ledd gjelder tilsvarende for allmenn­ aksjeselskap som er heleid datterselskap til statsaksjesel­ skap eller statsallmennaksjeselskap, eller til statsforetak. § 20­7 skal lyde: § 20­7. Riksrevisjonens kontroll 2006 134 23. nov. -- Referat Riksrevisjonen fører kontroll med forvaltningen av statens interesser og kan foreta undersøkelser mv. i sel­ skaper der staten eier alle aksjene og heleide datterselska­ per til slike selskaper etter lov 7. mai 2004 nr. 21 om Riks­ revisjonen og instruks fastsatt av Stortinget. III I lov 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap m.v. (regn­ skapsloven) skal nytt syvende ledd i § 7­31 b lyde: Allmennaksjeselskaper skal opplyse om innholdet i er­ klæringen om fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte, jf. allmennaksjeloven § 6­16 a. Nåværende syvende ledd blir nytt åttende ledd. IV I lov 15. juni 2001 nr. 59 om stiftelser (stiftelsesloven) gjøres følgende endringer: § 10 annet ledd skal lyde: Vedtektene for en næringsdrivende stiftelse skal også angi stiftelsens foretaksnavn, jf. foretaksnavneloven § 2­2 åttende ledd. § 44 tredje ledd skal lyde: Dersom styremedlemmer eller ansatte i stiftelsen, opp­ retter, eller nærstående til noen av disse, har mottatt lån eller annen ytelse fra stiftelsen, skal revisor attestere at ytel­ sen er i samsvar med lov, forskrifter og stiftelsens formål. V 1. Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelser til forskjellig tid. 2. Endringene i aksjeloven §§ 4­15, 4­19 og 4­20 gjelder ikke for eierskifte som er gjennomført når endringene trer i kraft. For eierskifte som ikke er gjennomført når endringene i aksjeloven §§ 4­15, 4­19 og 4­20 trer i kraft, gjelder de regler som gjaldt før ikrafttredelsen, dersom rettighetshaverne var varslet etter aksjeloven § 4­20 før ikrafttredelsen. 3. Kravet om redegjørelser etter allmennaksjeloven § 6­16 a tredje og fjerde ledd gjelder ikke erklæringer som utarbeides til behandling på den første ordinære generalforsamlingen etter lovens ikrafttredelse. 4. Kongen kan gi forskrift om nærmere overgangsregler. V o t e r i n g : Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt. Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og lo­ ven i sin helhet. V o t e r i n g : Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig bifalt. Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget. S a k n r . 4 Referat Presidenten: Det foreligger ikke noe referat. Møtet hevet kl. 13.40.