365
13. juni -- Endringar i tomtefesteloven mv.
O 2005--2006
2006
Møte tirsdag den 13. juni kl. 10
President: B e r i t B r ø r b y
D a g s o r d e n (nr. 34):
1. Innstilling fra justiskomiteen om lov om endringar i
lov 20. desember 1996 nr. 106 om tomtefeste mv.
(Innst. O. nr. 74 (2005­2006), jf. Ot.prp. nr. 78 (2005­
2006))
2. Innstilling fra justiskomiteen om lov om endringar i
straffeprosesslova m.m. (sakshandsaminga i Kommi­
sjonen for gjenopptaking av straffesaker m.m.)
(Innst. O. nr. 73 (2005­2006), jf. Ot.prp. nr. 54 (2005­
2006))
3. Innstilling fra finanskomiteen om lov om endringer i
forsikringsloven (utlikning i fellesordninger for pre­
mieberegning)
(Innst. O. nr. 72 (2005­2006), jf. Ot.prp. nr. 52 (2005­
2006))
4. Innstilling fra finanskomiteen om lov om endringer i
finansieringsvirksomhetsloven, verdipapirhandel­
loven og i enkelte andre lover (nytt kapitaldeknings­
regelverk)
(Innst. O. nr. 71 (2005­2006), jf. Ot.prp. nr. 66 (2005­
2006))
5. Innstilling frå finanskomiteen om lov om endringar i
skatte­ og avgiftslovgivinga mv.
(Innst. O. nr. 65 (2005­2006), jf. Ot.prp. nr. 77 (2005­
2006))
6. Referat
Dessuten forelå følgende t i l l e g g s d a g s ­
o r d e n (nr. 35):
1. Innstilling fra arbeids­ og sosialkomiteen om lov om
lønnsnemndbehandling av arbeidstvisten mellom
Akademikerne og staten v/ Fornyings­ og administra­
sjonsdepartementet i forbindelse med tariffrevisjo­
nen 2006
(Innst. O. nr. 75 (2005­2006), jf. Ot.prp. nr. 90 (2005­
2006))
2. Innstilling fra arbeids­ og sosialkomiteen om lov om
lønnsnemndbehandling av arbeidstvisten i finansnæ­
ringen i forbindelse med tariffrevisjonen 2006
(Innst. O. nr. 76 (2005­2006), jf. Ot.prp. nr. 93 (2005­
2006))
S t a t s r å d K n u t S t o r b e r g e t overbrakte
7 kgl. proposisjoner (se under Referat).
Presidenten: Til behandling foreligger dagsorden nr. 34
og tilleggdagsorden nr. 35. Presidenten vil foreslå at
Odelstinget behandler tilleggsdagsordenen før den ordi­
nære dagsordenen. -- Ingen innvendinger har framkommet
mot dette forslaget, og det anses vedtatt.
De oppførte sakene på tilleggsdagsordenen har ikke
ligget ute i den reglementsbestemte tid, dvs. 48 timer.
Med hjemmel i forretningsordenens § 32 vil presidenten
foreslå at Odelstinget likevel behandler disse sakene nå. --
Ingen innvendinger er kommet mot presidentens forslag,
og det anses vedtatt.
Vi starter da med behandlingen av sakene på tilleggs­
dagsordenen, nr. 35.
S a k n r . 1 p å t i l l e g g s d a g s o r d e ­
n e n
Innstilling fra arbeids­ og sosialkomiteen om lov om
lønnsnemndbehandling av arbeidstvisten mellom Akade­
mikerne og staten v/Fornyings­ og administrasjonsde­
partementet i forbindelse med tariffrevisjonen 2006
(Innst. O. nr. 75 (2005­2006), jf. Ot.prp. nr. 90 (2005­
2006))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 388)
S a k n r . 2 p å t i l l e g g s d a g s o r d e ­
n e n
Innstilling fra arbeids­ og sosialkomiteen om lov om
lønnsnemndbehandling av arbeidstvisten i finansnæ­
ringen i forbindelse med tariffrevisjonen 2006 (Innst. O.
nr. 76 (2005­2006), jf. Ot.prp. nr. 93 (2005­2006))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 388)
Da går vi tilbake til den ordinære dagsordenen, nr. 34.
S a k n r . 1
Innstilling fra justiskomiteen om lov om endringar i
lov 20. desember 1996 nr. 106 om tomtefeste mv. (Innst.
O. nr. 74 (2005­2006), jf. Ot.prp. nr. 78 (2005­2006))
Thomas Breen (A) [10:05:06] (ordfører for saken):
Av alle de saker justiskomiteen har på sitt virkeområde, er
det ingen saker som har generert så mange henvendelser
som saker om tomtefestespørsmål. Det er i hvert fall mitt
inntrykk etter de vel åtte månedene jeg har vært på Stor­
tinget. Det er kanskje ikke så rart når man vet at nesten en
million mennesker er berørt at denne loven, og at loven i
tillegg er kompleks og har en del områder som skaper
usikkerhet rundt folks viktigste økonomiske velferdsgo­
de, nemlig boligen.
Det Regjeringen konkret foreslår i denne proposisjo­
nen, er en oppfølging av Soria Moria­erklæringen. Det er
ingen hemmelighet at de tre regjeringspartiene har hatt et
ulikt syn på denne saken, men de har nå kommet til enig­
het om det som er framforhandlet i Soria Moria­erklærin­
gen. Der går det fram at det skal lages en instruks som på­
legger statlig styrte fond og statlige eiendommer å inn­
rømme innløsningsrett hvert annet år, til 30 ganger kon­
sumprisregulert opprinnelig leie. Denne instruksen, som
det jobbes med nå, vil bli fulgt opp av Fornyings­ og ad­
ministrasjonsdepartementet.
Forhandlinger i Odelstinget nr. 24
24

2006
366 13. juni -- Endringar i tomtefesteloven mv.
De tre neste punktene i Soria Moria­erklæringen er tatt
opp i denne proposisjonen. Konsekvensene av det er at vi
endrer loven, slik at boligfestere får innløsningsrett hvert
annet år, i motsetning til hvert tiende år, som i dag. Vi sier
at man ikke får innløsningsrett for hyttetomter i statsall­
menning, og at det for fritidseiendom knyttet til landbru­
ket ikke blir innløsningsrett der festeinntektene utgjør
mer enn 5 pst. av gårdens nettoinntekter. Det framlagte
lovendringsforslaget vil styrke festernes rettigheter, men
forslaget bygger også på at det er et særlig behov for vern
av landbrukets interesser.
Her i landet er det over 350 000 mennesker som fester
tomten som huset deres står på. For over 250 000 av disse
er det snakk om at bruksretten til boligen er deres, mens
eiendomsretten til tomta der de har huset sitt, er på andres
hender. Dette skaper konflikter og stor usikkerhet.
Det er lite matnyttig å bruke denne debatten til å disku­
tere snøen som falt i fjor, men jeg må nevne de problemer
som oppstod da den forrige regjeringen, med støtte fra
Fremskrittspartiet, innførte systemet med markedsregule­
ring av festeavgifter. Dette førte til at mange opplevde en
formidabel økning i festeavgiftene, og det skapte en vans­
kelig situasjon for mange. I de verste tilfellene jeg har fått
kjennskap til i forhold til økt avgift, gikk avgiften opp fra
et par tusen til over tretti tusen kroner på ett år. For en del
minstepensjonister var denne økningen så dramatisk at de
følte seg nødt til å selge eller flytte fra gården.
For dem som fester, føles boligen eller hytta som et ve­
sentlig velferdsgode. Sosiale hensyn og ønsket om et for­
brukervern også for slike sentrale goder krever regler som
tar sikte på å verne festernes interesser. Hovedforslaget
nå, som gir mulighet for innløsning annethvert år, er et
riktig og viktig skritt i retning av å sikre vanlige folks ret­
tigheter i forhold til egen bolig.
Regjeringen foreslår også å innføre en angrerett, hvor
festeren som har krevd innløsning, innen fire uker etter at
prisen er fastsatt, kan la være å ta imot tilbudet om innløs­
ning. Festeren må i så fall bære de økonomiske tap for
bortfesteren knyttet til kravet hvis angreretten brukes.
Vi sier at unntaket for statsallmenninger også skal gjel­
de for Finnmarkseiendommens grunn. Disse hyttetomte­
ne har heller ikke i dag innløsningsrett, og får dermed i re­
aliteten ikke endret sin status.
Det gjøres også noen prosessuelle endringer, som det
var en bred enighet om hos høringsinstansene.
Arbeiderpartiet har i de fire siste årene allerede fått
gjennomslag for innløsningsrett, forlengelsesrett og kon­
sumprisregulering av festeleier i framtiden. Vi mener at
viktige skritt for å bedre forholdene for vår tids husmenn
-- tomtefesterne -- nå er tatt.
Jeg vil til slutt få takke opposisjonen for at de var kon­
struktive og disiplinerte under komitebehandlingen av
denne saken. Vi hadde korte frister for å få på plass denne
lovendringen før sesjonsslutt.
Solveig Horne (FrP) [10:09:08]: Sist denne saken
ble debattert, i forrige periode, varte debatten til langt på
natt. I dag er det den første saken, så vi skal nok bli ferdige
før.
Som saksordføreren sa, har det nok vært ganske mange
følelser inne i bildet, og alle har sin mening om og oppfat­
ning av tomtefesteloven. Fremskrittspartiet er intet unn­
tak. Vi er blitt beskyldt for å være vinglete, men det er vi
ikke i den behandlingen som vi skal ha i dag.
For Fremskrittspartiet er den private eiendomsretten
og prinsippet om avtalefrihet viktig. Disse to prinsippene
er grunnleggende i et demokratisk samfunn. I dag ser en
stadig større inngripen og uthuling av de grunnleggende
prinsippene om retten til eiendom og avtalefrihet.
Disse prinsippene er viktige for Fremskrittspartiet. De
var viktige ved siste behandling, og de er også viktige i
dagens behandling. Tomtefeste er en avtale mellom to
parter om leie av en tomt over en lengre tidsperiode. For
Fremskrittspartiet var det den gang -- og det er det i dag --
viktig å få en betenkning fra Høyesterett. Fremskrittspar­
tiet tviler sterkt på at en omdeling av eiendom uten videre
er forenlig med de prinsippene og de bestemmelsene som
Grunnloven er bygd på. Derfor er det synd at ikke flertal­
let ser at det hadde vært klokt å innhente betenkning fra
Høyesterett.
Flertallet i Stortinget vedtok ny tomtefestelov i forrige
periode. I dag skal vi behandle en del endringer, som har
utgangspunkt i Regjeringens politiske plattform, Soria
Moria­erklæringen. Regjeringen foreslår endringer i tom­
tefesteloven som styrker festers rettigheter, men det er
også vern av landbrukets interesser. Ut fra hvor høyt en­
kelte i denne sal gikk i sin valgkamp, ser en at her har det
vært harde forhandlinger om tomtefesteloven. Ut ifra at
bøndene nå skal slippe å selge sine tomter til kjøpevillige
festere, kan en vel si at Senterpartiet er vinneren her, selv
om Bondelaget klart og tydelig er imot angreretten som
festeren får.
En kunne sikkert sagt veldig mye i denne saken, og en
kunne gått inn på hvert enkelt punkt, men jeg skal begren­
se meg til igjen å si at Fremskrittspartiet setter den private
eiendomsretten høyt og kommer til å stemme imot lov­
endringene og loven i sin helhet.
Jeg vil på vegne av Fremskrittspartiet ta opp vårt for­
slag, som er referert i innstillingen.
Presidenten: Representanten Solveig Horne har tatt
opp det forslaget hun viste til.
Det blir replikkordskifte.
Thomas Breen (A) [10:11:54]: Fremskrittspartiet lan­
serte for en tid tilbake sitt nye slagord: For folk flest. Det
jeg lurer på, er hva Fremskrittspartiet egentlig mener med
det. Grunnen til at jeg lurer på det, er at de var med på å
innføre egenandeler på blå resept for pensjonister, de var
med og kuttet i arbeidsledighetstrygden, og nå vil de ikke
gi 20 pst. av våre innbyggere en tryggere hverdag ved at
de kan få eie den grunn som huset deres står på. Spørsmå­
let blir derfor: Hva mener Fremskrittspartiet med «folk
flest»?
Solveig Horne (FrP) [10:12:33]: Fremskrittspartiet
er partiet for folk flest. I dag behandler vi tomtefestelo­
ven, og det viktigste for oss i denne saken er den private

13. juni -- Endringar i tomtefesteloven mv. 367
2006
eiendomsretten. Det er den som kommer høyest, og derfor
vil vi stemme imot denne loven.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
André Oktay Dahl (H) [10:13:09]: Saksordføreren
ville ikke snakke om snøen som falt i fjor, men var ganske
ivrig etter å snakke om den som falt i forfjor, så vidt jeg
fikk det med meg.
Iallfall: Den statsviteren eller historikeren som skal
skrive om tomtefestets tilblivelse, praksis og ikke minst
politiske prosesser, har en stor oppgave foran seg. Tomte­
festeloven har vært behandlet flere ganger, og de fleste
partier har i regjeringsposisjon merket utfordringene som
er knyttet til å forsøke å samordne motstridende interesser
og synspunkter. I all hovedsak viderefører da også den nå­
værende regjering det kompromisset som ble inngått i
2004, med noen få unntak -- henholdsvis noen nødvendige
prosessuelle klargjøringer, som Høyre slutter seg til, og en
ytterligere sikring av landbrukets inntekter, samt på den
annen side et par regelendringer som vi mener bikker over
på feil side av den midtstreken som ble trukket i 2004.
Utgangspunktet for Høyre er at en avtale om tomtefes­
te er en avtale mellom to parter, og det er viktig å legge til
rette for at relevante hensyn blir ivaretatt i en slik frivillig
avtaleinngåelse. Ved den forrige revisjonen var Høyre
opptatt av at den dagjeldende tomtefestelov gav utslag
som kunne medføre urimeligheter og unødvendig utrygg­
het for enkelte. Det ble da også rettet opp. Festetomtene
på tidspunktet for lovendring ble oppfattet som varig om­
disponert gjennom festerens opparbeiding av tomt og be­
tydelige investeringer i hus på tomten. Men på grunneiers
side var også Stortinget opptatt av at man skulle få en ut­
vikling som tok høyde for at det var ulike typer grunneiere.
Man hadde fått flere som drev mer profesjonell eiendoms­
forvaltning, i tillegg til landbruksnæringen som drev mer
tradisjonelt bortfeste.
Kompromisset står i hovedsak fast, men jeg skal kom­
me med noen få kommentarer til de punktene hvor Høyre
ikke ønsker å støtte Regjeringens forslag. Krav om innløs­
ning hvert annet år kombinert med en angrefristregel kan
gi en ubalanse i kontraktsforholdet. Tiårsintervallene ble
satt som et resultat av en helhetsvurdering av hensynene
på begge sider, og ble i 2004 funnet å gi den beste helhets­
løsningen. Høyre finner ikke grunn til å endre denne rege­
len så kort tid etterpå.
Det er viktig å understreke sosiale hensyn, men det
gjelder også en del av grunneierne. En innløsningssak er
en krevende prosess som kan involvere både store advo­
katutgifter og ikke minst mange arbeidstimer og tapt nat­
tesøvn. Mange av grunneierne er eldre mennesker med
svak helse, og hvis fester etter en lang og tung prosess
også skal kunne få lov til å angre om han mener prisen blir
for høy, vil dette kunne slå negativt ut for grunneier. Hvis
fester så kan sette i gang med samme prosess etter to år,
har det kommet en del innspill til meg om at dette kan føre
til økt konfliktnivå. En slik regel vil kunne føre til mer
saksbehandling, flere tvister og behov for juridisk assis­
tanse. Dette forslaget får flertall, men jeg ber igjen om at
regjeringspartiene iallfall vurderer å tildele domstolene,
andre skjønnsstyresmakter, tinglysingsapparatet eller
kommunene midler til å møte de sannsynlige kostnadsøk­
ningene som vil kunne komme grunnet dette.
Regjeringen følger også opp med å gjøre unntak for lo­
ven for seg selv, ved at det ikke skal være anledning til å
kreve innløsning av tomt i statsallmenninger. Årsaken
skal være behov for inntekter til å utføre oppgaver som
løypekjøring m.m. Dette utgjorde et av de aller viktigste
konfliktfylte punktene tidligere, og det er noe spesielt at
staten foreslår andre regler for seg selv enn for private
grunneiere, all den tid man også gikk veldig høyt på banen
med hensyn til at man skulle ha en ubetinget innløsnings­
rett. Mange vil nok føle at tomtefesteloven med dette reg­
nes som god nok for private grunneiere, men ikke for sta­
ten, og at offentlig eiendomsrett synes å være mer verdt
enn privat eiendomsrett.
Vi er klar over at festeinntektene fra statsallmenninge­
ne ikke direkte tilfaller statskassen, men går til fjellstyre­
ne. For private grunneiere vil inntektene fra innløste tom­
ter bli erstattet av den alternative avkastningen som man
kan oppnå når innløsningssummen investeres i noe annet.
Men kortversjonen er da at avkastningen ikke er tilstrek­
kelig for statens egen del, mens den skal holde for private.
Det kan skape en skjevhet i markedet for arealutvikling,
og staten skaper med dette et unikt marked for seg selv.
For mange er det en god løsning å feste tomt, da det ikke
krever store kontantutlegg ved etablering av bolig eller
fritidsbolig, men i en slik situasjon vil mange kunne opp­
fatte staten som en mer sikker bortfester enn en privat
grunneier, noe som kan bidra til konkurranseforskyving i
et framtidig marked for eiendomsutvikling.
Som nevnt innledningsvis er Høyre med på å støtte
styrkingen av landbrukets posisjon noe, og jeg viser til
både flertallsmerknader og egne særmerknader.
Avslutningsvis registrerer jeg at flertallet nå i siste liten
går inn for i større grad å gi føringer for Finnmarkseien­
dommen enn det stortingsflertallet la til grunn da man
vedtok etableringen av denne. Det gir for så vidt grunn til
å spørre hva som danner den nærmere bakgrunnen for hva
som må sies å være en snuoperasjon fra Arbeiderpartiets
side.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Presidenten vil foreslå at replikkordskiftene i denne sa­
ken begrenses til tre replikker etter hvert innlegg, også
dersom noen har tenkt å ta replikk på statsråden. -- Det an­
ses vedtatt.
Anne Marit Bjørnflaten (A) [10:18:32] (komiteens
leder): I komitemerknadene skriver Høyre i en særmerk­
nad at de ikke støtter Regjeringens forslag om å utvide
innløsningsretten, fordi det vil gi ubalanse i kontraktsfor­
holdet. På side 4 skriver Høyre:
«Disse medlemmer viser til at krav om innløsning
hvert annet år, kombinert med en angrefristregel, kan
gi en ubalanse i kontraktsforholdet.»
Var det den samme vurdering om viktigheten av å unn­
gå en ubalanse i kontraktsforholdet som lå til grunn for at

2006
368 13. juni -- Endringar i tomtefesteloven mv.
Høyre, da de satt i regjering, innførte systemet med mar­
kedsregulering av festeleie?
André Oktay Dahl (H) [10:19:08]: Høyre er av den
oppfatning at vi fant en god balanse opprinnelig i forliket
av 2004. Når det gjelder toårsregelen, åpner vi altså for al­
ternative overgangsordninger i stedet, og er med på det.
Det burde også representanten Bjørnflaten ha fått med
seg. Ellers synes jeg det er interessant å se hva Knut Stor­
berget sa i Dagsavisen den 15. juli 2005: «Arbeiderpartiet
vil avvikle den usosiale tomtefesteordningen og foreslår
et forbud mot framtidige festekontrakter.»
Det var et par måneder før man kom i regjeringsposi­
sjon. Så kommer man her, med høy sigarføring, og be­
stemmer seg for å kjøre på at vi har en usosial politikk, en
usosial holdning, ved å stå på det forliket som var balan­
sert i 2004. Jeg registrerer at flertallspartiene har kommet
et par skritt videre, og at denne balansen nå er forrykket.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
Hans Olav Syversen (KrF) [10:20:14]: Den som vil
studere kompromissets edle kunst, kan jo absolutt ta en
titt på tomtefesteloven og dens historie de par--tre siste år.
Fra Kristelig Folkepartis side synes vi for så vidt det
kompromisset som ble inngått i fjor, og som daværende
justisminister og justiskomite fikk i havn, etter vår me­
ning på en god måte, fortsatt står seg. Det er vel også stort
sett hovedkonklusjonen i forhold til den innstilling som vi
nå behandler, så jeg skal begrense meg til et par kommen­
tarer.
Den første gjelder forslaget om å gi innløsningsrett for
fester hvert annet år når man har hatt 30 år med festetid.
Dette forslaget ser vi som et kompromiss mellom Senter­
partiet og Arbeiderpartiet. Dette fikk Arbeiderpartiet mot
at Senterpartiet fikk sitt når det gjelder landbrukseien­
dommer. Fra Kristelig Folkepartis side støtter vi ikke for­
slaget om innløsningsrett annethvert år. Vi synes faktisk
det kan skape såpass mye uro og ubalanse i forholdet
mellom fester og grunneier at det kompromisset som kom
i fjor, står seg, ved at man får innløsningsrett hvert tiende
år. Derimot støtter vi faktisk forslaget fra Regjeringen om
å gi fester en angrerett etter at innløsningssummen er en­
delig fastsatt. Disse to standpunktene i kombinasjon synes
vi gir en god balanse mellom fester og grunneier.
Så foreslår Regjeringen at innløsningsretten for feste i
bygdeallmenninger også skal gjelde for feste av tomt til
fritidshus i statsallmenninger. Det er et forslag vi har litt
problemer med å skjønne hvorfor man går inn på. Feste i
statsallmenning er stort sett punktfeste. Festekontraktene
gir i dag om lag samme begrensning på bruken som det
eiertomter vil gjøre, så det skulle ikke ha noen betydning
for beite, inngjerding osv. Dessuten vil fjellstyrene få eks­
tra midler ved innløsning, og det kan kanskje gi dem en
bedre mulighet enn i dag til å få løst sine oppgaver.
Det siste punktet er forslaget om å redusere prosentsat­
sen til 5 pst. dersom festeinntektene tilhører en landbruks­
eiendom. Vi står på det som var kompromisset i fjor, på
10 pst., og jeg regner også med at saksordfører Breen, når
han snakker om å gi en innløsningsrett «for folk flest», må
erkjenne at på dette punktet gjelder ikke innløsningsretten
«for folk flest». Her har man inngått et kompromiss som
Senterpartiet nok har hatt sin hånd om.
Lars Peder Brekk (Sp) [10:24:05]: Det er en kjent sak
at Senterpartiet stemte imot de endringene i tomtefeste­
loven som ble vedtatt i juni 2004. Vi mente at det var galt
å innføre en innløsningsrett for festetomter som griper inn
i private parters avtalefrihet. Vi mente også at innløs­
ningsretten var et alvorlig angrep på eiendomsretten, og at
det var fare for at store verdier, særlig knyttet til hyttetom­
ter, ble overført fra næringsdrivende og lokalsamfunn i
Distrikts­Norge til hytteeiere i sentrale strøk. Et bredt
stortingsflertall vedtok likevel en omfattende innløsnings­
rett for tomtefestere den gangen. I Senterpartiet er vi der­
for glade for at noen av de mest uheldige utslagene av lov­
endringene fra 2004, som særlig har rammet lokalsam­
funn i Bygde­Norge, nå blir rettet opp.
Det har vært en sterk tradisjon for at statsallmennin­
gene skal beholdes som samlet eiendom. I statsallmen­
ningene er det omfattende bruksretter. Disse bruksrette­
ne tilhører bygdene og de lokale gårdsbrukene, og det er
en viktig del av næringsgrunnlaget i de områdene. Salg
og etablering av selveiende enheter i statsallmenningene
skaper problemer for bruksrettene og andre viktige
interesser i områdene. Hensynet til reindriftsnæringen
taler også i mange områder mot en oppdeling av slike
eiendommer.
Dagens festeinntekter fra hyttetomter i statsallmennin­
gene utgjør faktisk en viktig inntektskilde for de lokale
fjellstyrene, og det er inntekter som blir brukt til beste for
fellesskapet. Rasteplasser, fiskeplasser, informasjonstav­
ler, turkart, rydding av stier og støtte til stølsveier er ek­
sempler på tiltak disse inntektene blir brukt til. Et even­
tuelt bortfall av festeinntektene ville medført at mye av
den aktiviteten ikke var mulig å videreføre. Festeavgifte­
ne i statsallmenningene har vært lave. Det er ikke der vi
har hatt de urimelige leieøkningene som har skapt proble­
mer for festerne. Det er derfor en viktig og en riktig end­
ring vi nå gjør ved å gjeninnføre unntaket for tomt til fri­
tidshus i statsallmenninger.
Hyttetomter som har vært festet i kortere tid har også
vært en viktig tilleggsinntekt for mange gårdsbruk. Ved å
feste bort hyttetomtene i stedet for å selge dem har gård­
brukeren ønsket å sikre varige og langsiktige inntekter til
gården, som også kan komme framtidige generasjoner av
brukere til gode. Sjansene for å kunne fortsette å ha går­
den som levevei øker når en har faste inntekter i tillegg til
det den tradisjonelle landbruksdriften kaster av seg.
Ved lovendringen i 2004 ble det fastsatt et unntak fra
innløsningsretten for hyttetomter som hører til en land­
brukseiendom. Grensen ble da satt til at 10 pst. av inntek­
tene måtte komme fra festeinntekten. Regjeringen vil nå
endre forskriften slik at kravet endres til å gjelde land­
bruksinntekter som har 5 pst. eller mer av inntektene fra
festetomter. Fra Senterpartiets side vil vi påpeke at dette
er et godt politisk kompromiss som skaper bedre mulighet
for langsiktig næringsutvikling, slik at en gjennom tomte­

13. juni -- Endringar i tomtefesteloven mv. 369
2006
feste fortsatt kan skape inntekter og utviklingsmuligheter
for landbruks­ og utmarkseiendommer i distriktene.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Solveig Horne (FrP) [10:27:35]: For Senterpartiet var
det ved siste behandling eiendomsrett og avtalefrihet som
var hellig. «Et tomtefesteforhold er et leieforhold», sa
Marit Arnstad i sitt innlegg den gangen. I høringen med
Norges Bondelag sier de at de går imot å innføre en angre­
rett etter at innløsningssummen er endelig fastsatt. Jeg lu­
rer da på hvordan Senterpartiet vil klare å leve med et slikt
kompromiss som de nå har inngått?
Lars Peder Brekk (Sp) [10:28:04]: Som ved alle po­
litiske kompromisser er det slik at en både må gi og ta, og
slik er det også i dette tilfellet. Senterpartiet har gitt for å
få til betydelige og viktige endringer på andre områder.
Jeg nevnte i innlegget mitt at det både går på situasjonen
i statsallmenningene og ikke minst på unntaket for innløs­
ningsrett for jordbrukseiendommer ved inntekter på 5 pst.
eller mer. Vi føler at det har vært særdeles viktig å få gjen­
nomført dette.
Når det gjelder angreretten, tror vi at det går an å leve
med det, selv om en har hatt sterke motforestillinger tidli­
gere. Vi tror det er slik at det er folk med oppriktige hen­
sikter som vil gå til det skrittet å kreve innløsning, og det
er en situasjon som vi må greie å leve med.
André Oktay Dahl (H) [10:29:04]: På side 5 i inn­
stillingen under komiteens merknader -- flertallsmerkna­
der -- beskrives en ordning hvor forvalterne av grunnen i
Finnmark gjennom mange år har bortfestet og videresolgt
tomter til kommuner til utbyggingsformål, til en rimelig
pris. Sist i denne merknaden står det:
«Flertallet mener at det bør være en målsetting å vi­
dereføre denne ordningen også når grunnen er overført
til Finnmarkseiendommen.»
Dette er noe som ikke fremgår av Regjeringens for­
slag, men som har kommet til i komiteens behandling un­
derveis. Deler Senterpartiet Høyres oppfatning om at det
er uheldig at man nå begynner å legge klare føringer på
måten Finnmarkseiendommen skal håndtere prosessen
på, eller står man ved det som var det opprinnelige forli­
ket, at man skal la Finnmarkseiendommen og dem det
gjelder, finne ut av dette selv?
Lars Peder Brekk (Sp) [10:29:52]: Vi er enig i merk­
naden i innstillingen, og jeg har ingen annen kommentar
enn det.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
Odd Einar Dørum (V) [10:30:29]: Hvis presidenten
ikke nuller ut taletiden, får jeg noe i tillegg. Det er greit å
få det man skal.
Presidenten: Representanten Dørum skal få snakke så
lenge han vil.
Odd Einar Dørum (V) [10:30:36]: Det har jeg ikke
tenkt å gjøre, men takk for vennligheten.
Det er litt undringsfullt å stå her, for tomtefesteloven
har jo beveget seg i ganske stormfulle kast, til det relativt
lune farvann den befinner seg i ved saksbehandlingen i
dag. Jeg tror vi bare må konstatere at vi er der nå. Det
skyldes jo, som det går fram av noen av merknadene i ko­
miteinnstillingen, at man i det alt vesentlige står ved det
kompromisset som ble utarbeidet i 2004. Det er det kom­
promisset som alt i alt står seg i balansegangen mellom
grunneiere og festere. Det er jeg personlig glad for. Det
ble lagt mye arbeid i det, og det ble også gjort en del inn­
sats fra den sittende justisminister for å få det til.
Når det så gjelder forslagene som er kommet, oppfatter
jeg det som forslag som justerer rundt dette, og som på sin
side er resultatet av en kompromissforhandling mellom
tre regjeringspartier som hadde svært forskjellig utgangs­
punkt. Hvis man nå summerer opp det igjen, står man alt
i alt fortsatt nær opp til det opprinnelige kompromisset.
Men Venstre ønsker da å være tro mot det kompromisset
som vi faktisk var med på å lage, og det får som voterings­
messig konsekvens at vi stemmer imot forslaget om å
endre tidspunktet for innløsningsrett. Vi stemmer imot
forslaget om angrerett. Vi står fast på forslaget som vi tid­
ligere har hatt, om å kunne innløse eiendom tilknyttet
punktfeste i statsallmenning.
Vi har ikke endret syn når det gjelder forholdet til
Finnmarkseiendommen, og vi har heller ikke endret syn
når det gjelder landbruksunntaket, som er vedtatt i for­
skrift, men med den presisering som jeg antar at repre­
sentanten Syversen mente, at vi selvfølgelig også står
fast ved den endring vi gjorde når det gjaldt beregning
av inntektsgrunnlaget, som skjedde i forskrift etter at
saken ble behandlet i Stortinget i 2004. På det punktet
følte vi den gangen at det var en rimelig avveining
mellom grunneierinteresser og festeinteresser, og jeg
mener, på vegne av Venstre, fortsatt at det er den avvei­
ningen som står seg.
Men min totale oppsummering, når jeg først står her i
dag og deltar i denne debatten -- jeg skal ikke spille tilbake
og sitere alle innlegg -- er at av og til er det i politikken et
tidspunkt for å inngå kompromisser. Det er også et punkt
at man ikke skal rive opp kompromissene etter for kort tid.
Den sittende regjering har i praksis, gjennom Soria Mo­
ria­forhandlingen, i det alt vesentlige holdt seg til kom­
promisset, selv om det har skjedd endringer som jeg, og
Venstre, er uenig i, og som da kommer til uttrykk i vote­
ringen.
Av og til er det slik at kompromiss er noe som står seg.
Jeg får sitere et lite, ungt menneske som så på meg med
tindrende øyne og sa «kompromiss». Han hadde lært seg
i livet at det var den måten som mennesker av og til om­
gikkes på, en måte som gjorde at de kunne leve sammen
etter en tid.
Siden tomtefesteforholdet må være det mest filleriste­
de og gjennomregulerte eiendomsforhold i norsk rettstra­
disjon overhodet, står det seg at kompromissene varer en
stund. Jeg er glad for at det i det alt vesentlige er situa­
sjonen i dag.

2006
370 13. juni -- Endringar i tomtefesteloven mv.
Olav Gunnar Ballo (SV) [10:33:52]: Jeg hadde egent­
lig ikke tenkt å ta ordet, for jeg synes at saksordføreren
gav en veldig grei redegjørelse for de endringene som
skjer, som jo alle regjeringspartiene står bak. Når jeg like­
vel velger å gjøre det, er det med bakgrunn i at André Ok­
tay Dahl flere ganger har vært inne på merknaden fra fler­
tallet, altså fra Arbeiderpartiet og SV -- Senterpartiet sitter
jo ikke i komiteen, men jeg går ut fra at de hadde vært med
på merknaden knyttet til Finnmarkseiendommen om de
hadde gjort det.
Jeg har hatt rimelig god kontakt med ulike kommuner
i Finnmark nå i forbindelse med at finnmarksloven innfø­
res fra 1. juli. Det som er kommet til uttrykk, er en grunn­
leggende bekymring knyttet til konsekvensene av innfø­
ring av finnmarksloven med hensyn til kommunenes mu­
ligheter for å kjøpe arealer. Det man er redd for, er at man
får en type markedstenkning der kommunene presses når
de trenger arealer. Og noen kommuner gjør jo det, det er
kommuner i Finnmark også som vokser. Jeg oppfatter det
slik at merknaden er en henstilling om å søke å få til den
samme typen regime som når Statskog har drevet i Finn­
mark, knyttet opp mot muligheter for arealkjøp i regi av
kommunene. Det er jo slik at man har hatt ordninger som
på en fleksibel måte og uten at det har dreid seg om at man
kjøper til markedspris, har gitt en del kommuner som til
dels har slitt med fraflytting og med å få til næringsutvik­
ling, mulighet for å skaffe seg de arealene. Jeg må si at jeg
er grunnleggende overrasket over at Høyre her i denne sa­
len er så lite opptatt av de problemstillingene. For det jeg
har merket, er at Høyre i Finnmark har vært grunnleggen­
de opptatt av dem og har kommet med den samme typen
skepsis. Man fikk en situasjon under behandlingen av
finnmarksloven der avstanden mellom Høyre sentralt og
Høyre lokalt var enorm. Det var to helt forskjellige parti­
er. Det samme synliggjøres i salen i dag.
Jeg må si at jeg er grunnleggende glad for at vi nå har
en regjering som jeg ikke oppfatter slik at den legger noen
utilbørlige føringer med hensyn til loven, men som er
opptatt av konsekvensene når det gjelder den praktiske
politikken. Dette handler jo i aller høyeste grad om næ­
ringsutvikling.
Høyre burde kanskje være de første til å legge inn den
typen merknader. I stedet opplever man at de til dels tar
avstand fra merknadene, eller harselerer. Men jeg tror at
Høyre i et finnmarksperspektiv er tjent med å være mye
mer følsomme med hensyn til konsekvensene når loven
innføres. Jeg er glad for at regjeringspartiene samlet viser
den typen følsomhet.
S i g v a l d O p p e b ø e n H a n s e n hadde her
teke over presidentplassen.
Per Olaf Lundteigen (Sp) [10:36:41]: Et tomtefeste­
forhold er et leieforhold. Eiendomsretten knyttet til tom­
ter er ikke overdratt med mindre det dreier seg om et ut­
stedt skjøte, eller at avtalen skulle være evigvarende. Det
er det enkle utgangspunkt for tomtefesteordningen og for
tomtefesteloven.
Fram til Odelstingets behandling 16. juni 2004 var inn­
løsning av festetomter en sikkerhetsventil, med betaling i
henhold til ekspropriasjonsrettslige regler. Ved odels­
tingsbehandlingen 16. juni 2004 vedtok daværende regje­
ringspartier, med Høyre i spissen, sammen med Arbeider­
partiet og SV en massiv overføring av eiendomsrett fra en
part til en annen til en pris som er langt under det Grunn­
loven § 105 tilsier. Grunnlovens § 105 tilsier. Høyres
standpunkt blir videreført i dag. Senterpartiet stemte sjøl­
sagt mot dette i 2004. Det er også forankret i Senterparti­
ets program i dag.
Senterpartiet skiller mellom festetomter til bolighus og
til fritidshus. Vi er tilhengere av at boligeiere skal eie egen
tomt, og at innløsning kan skje i disse tilfellene, men til
vanlig pris i egnen, som det heter. For festetomt til fritids­
hus er det derimot ikke slike tungtveiende samfunnsmes­
sige hensyn som tilsier at en skal ha en tilsvarende innlø­
singsrett. Spørsmålet om tomtefesteloven ble sjølsagt
drøftet og avklart i regjeringserklæringa. Senterpartiet
nådde ikke fram med sitt syn om nødvendige endringer i
vedtatt tomtefestelov. Saken som behandles i dag, er en
direkte oppfølging av Soria Moria­erklæringa. Dette vil
styrke boligfesters innløsningsrett, samtidig som innløs­
ningsretten for festetomt til fritidshus knyttet til landbruk
begrenses til de eiendommer hvor festeinntektene utgjør
mer enn 5 pst. av gårdens netto inntekter. For tomtefeste
til fritidshus blir derfor dagens odelstingsbehandling en
styrking av enkelte gårdbrukeres stilling. Det er et skritt i
riktig retning for å rette opp en etter Senterpartiets mening
opplagt ubalanse i forholdet mellom tomtefester til fri­
tidshus og de gårdbrukere som i tiltro til norsk lov festet
bort hyttetomter istedenfor å selge dem.
Statsråd Knut Storberget [10:39:20]: Jeg syns det
er to forhold i denne saken som fortjener oppmerksomhet
når man nå inviterer til ytterligere endringer i loven om
tomtefeste. Det første -- og det et veldig grunnleggende
punkt -- er det som skjedde tilbake på 1990­tallet. De bor­
gerlige partiene innførte da markedspristenkning på et
område som i stor grad er knyttet opp mot et sosialt gode,
nemlig det å bo eller det å ha en fritidseiendom. Det skap­
te og gir etter Regjeringas oppfatning et veldig godt bilde
av hvor uhensiktsmessig markedstenkning er på mange av
livets områder, på mange av de sosiale områdene der Re­
gjeringa er opptatt av at vi skal være sikret trygghet. Det
var da alle problemene kom, i den forstand at de som opp­
levde en rimelig forutsigbarhet i sine avtaler, som opplev­
de at de visste hva de ville ha av utgifter til sin egen bolig
og sin egen hytte i framtida, plutselig opplevde en betyde­
lig usikkerhet. Den usikkerheten manifesterte seg i form
av at folk fikk høye avgifter på festekontraktene sine så å
si over natta, Og for dem som er opptatt av prosess og for­
enkling av lovverk: Det var da prosessrisikoen og prosess­
kostnadene kom for fullt. Man kranglet, og krangler fort­
satt, om hvorvidt man har adgang til å markedsregulere,
og man er ofte også uenig i de takstene som foreligger i
forhold til markedsprisregulering.
Dette skapte en betydelig sosial utrygghet som det ble
ryddet betydelig opp i under forrige fireårsperiode med

13. juni -- Endringar i tomtefesteloven mv. 371
2006
stor hjelp av bl.a. Sosialistisk Venstreparti og Arbeider­
partiet. Det er de neste skritt for å bringe tryggheten tilba­
ke for mange av landets tomtefestere som man nå blir in­
vitert til å ta. Dette er ikke, som representantene Dahl og
Dørum og en del andre har vært inne på, små regelendrin­
ger eller et lovforslag nærmest i lune farvann. Hvis det
hadde vært det, ville vi absolutt innby både Venstre og
Kristelig Folkeparti og Høyre til nå eventuelt å støtte disse
små regelendringene -- hvis de altså ikke skulle ha noen
særlig konsekvens.
Dette har betydning. Det har betydning for mange fes­
tere. Mellom 150 000 og 200 000 boligfestere får med det­
te forslaget en bedre innløsningsrett, en innløsningsrett
som ble kjempet fram i forrige stortingsperiode, og som
ikke var åpenbar. Flere tomtefestere ble satt i en stilling der
de, når man begynte å nærme seg kontraktens avslutning,
fikk beskjed fra grunneieren om at de kunne risikere å måt­
te ta med seg huset og flytte -- en beskjed som enkelte fikk.
Det var en situasjon som ikke regjeringspartiene i dag kun­
ne leve med, for dette er knyttet opp til et sosialt gode som
er avgjørende for folk flest. Derfor er jeg glad for at man
nå, nettopp gjennom godt, konstruktivt politisk arbeid,
skaper et flertall for å ta et veldig viktig skritt framover i
forhold til innløsningsretten. Det er åpenbart at det har
vært vanskelig for mange av boligfesterne i Norge at man
bare har fått denne retten hvert tiende år. Mange har ved
ikrafttredelsen av denne loven blitt stående i den situasjon
at de må betale høy festeavgift i mange år framover fordi
reglene faktisk var og er såpass stivbeinte i forhold til inn­
løsning. Det at man nå får denne retten annethvert år, er
viktig, slik at folk kommer i posisjon til å oppnå det som
er målsettingen: å komme seg ut av dette festeforholdet
slik at man får en forutsigbarhet i forhold til det hele.
Representanten Horne fra Fremskrittspartiet prøver å
danne et bilde av at man står ved prinsippet om privat
eiendomsrett og spørsmålet om avtalefrihet. Men Frem­
skrittspartiet har ikke gjort det. Det var jo Fremskrittspar­
tiet som i forrige stortingsperiode først sa at man ønsket å
bidra til å støtte innløsningsrett, og som på mange måter
skapte dynamikken i forhold til at vi faktisk fikk en inn­
løsningsrett -- og takk for det -- men så har Fremskrittspar­
tiet valgt å hoppe av ved å si de ikke lenger støtter innløs­
ningsrett. Så er det noen som ikke har holdt fast på prin­
sippene, må det være Fremskrittspartiet i denne saken.
Men enda mer beklagelig er det at vi ikke får med oss
Fremskrittspartiet, selv i dag, i dette spørsmålet. Når man
hever fanen i forhold til privat eiendomsrett, hva da med
den private eiendomsretten for dem som faktisk har knyt­
tet den største kapitalen til disse tomtene, nemlig de som
eier husene? Den private eiendomsretten til huseiere, tel­
ler ikke den? Teller ikke avtalefriheten for huseierne noe?
Hvor er prinsippene i forhold til det? Jeg vil invitere
Fremskrittspartiet -- i den grad de ønsker å være prinsipi­
elle i forhold til slike problemstillinger -- til også å ta hen­
syn til dem som faktisk har investert og får byrden med å
stå i et slikt avtaleforhold. Hadde det vært opp til Frem­
skrittspartiet, hadde vi ikke hatt noen innløsningsrett
overhodet. Vi hadde ikke hatt noen forlengelsesrett for
disse kontraktene, så folk kunne fått beskjed om å ta med
seg husene og flytte. Vi hadde heller ikke hatt den situa­
sjonen nå at vi går bort fra markedsprisregulering og får
gjennomført konsumprisregulering for landets mange fes­
tere, noe jeg er glad for. Det ble av mange beskrevet nær­
mest som en dogmatisk sosialistisk politikk i forrige peri­
ode. Vi innførte i forrige periode en ordning med at man
kun har konsumprisregulering, og nå har vi foretatt en
markedsprisregulering. Det er viktig.
Så framstilles det som om man nå vedtar andre regler
for staten enn det som skal gjelde for private grunneiere.
Da kan man, hvis man leser det som er Regjeringas ambi­
sjon, som også står i Soria Moria­erklæringen, og det som
står i innstillingen, se at den nettopp er at vi på statlig hold
ønsker å gi festerne enda bedre rettigheter. Så vi verner
ikke staten. Det er jo her vi skal utforme instruksen over­
for statlige eiendommer og statlig styrte fond, slik at man
får en bedre og rimeligere innløsningsrett. Så argumentet
om at vi nærmest beskytter staten i forhold til vår festepo­
litikk, faller på sin egen urimelighet.
Jeg mener at vi nå foretar en helt nødvendig oppryd­
ding i spørsmålet om innløsing. Det er viktig. Mange flere
vil komme i posisjon til å få eierskap til sine tomter. Det
er et resultat og på mange måter også en konsekvens av at
man på 1990­tallet, med iverksettelse i 2001, forsøkte seg
med markedstenkning på et område hvor det ikke passet.
Skal man lete etter helt klare og tydelige operasjoner fra
Regjeringa for å bringe sosial tankegang inn i forbindelse
med folks velferdsbehov, er dette et veldig godt eksempel.
Dette ville vi ikke fått til hvis vi ikke hadde hatt det regje­
ringsflertallet som vi nå faktisk har -- en helt klar og tyde­
lig rød­grønn politikk i så måte.
Jeg vil også påpeke at Stortinget vil bli orientert om det
arbeidet som nå gjøres med instruksen overfor statlige eien­
dommer og statlig styrte fond, særlig Opplysningsvese­
nets fond o.a., som vi vet har vært veldig i vinden i forbin­
delse med dette. Det jobbes det med, og vi håper vi vil
kunne levere raskt. Det er faktisk ikke snakk om tiltak i
lune farvann eller små regelendringer. Dette er tiltak som
berører mange.
Regjeringa er også opptatt av og fortsatt bekymret for
de store avgiftsforhøyelsene som enkelte festere får som
resultat av den markedsprisreguleringen som de borgerli­
ge gav muligheten for, og som fortsatt henger igjen. Det
har vi søkelys på, og vi vil vurdere å komme tilbake til
Stortinget med egnede tiltak for å dempe de verste utsla­
gene av dette.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Hans Olav Syversen (KrF) [10:48:10]: Justisminis­
teren la av naturlige grunner litt bånd på seg da han pre­
senterte dette lovforslaget. Hvis man legger innlegget jus­
tisministeren holdt, ved siden av det innlegget som Per
Olaf Lundteigen fra Senterpartiet holdt, tror jeg man ser
store forskjeller i prinsipiell tilnærming. Justisministeren
nærmest refser Fremskrittspartiet for deres holdninger,
men det var i grunnen de samme holdningene Per Olaf
Lundteigen nå frambar -- og jeg regner med på Senterpar­
tiets vegne.

2006
372 13. juni -- Endringer i forsikringsloven
Lundteigen sa at det prinsipielle utgangspunkt for ham
og Senterpartiet var at et festeforhold var et privatrettslig
anliggende, og da mellom to likeverdige avtalepartnere.
Er det et utgangspunkt justisministeren er enig i eller
uenig i?
Statsråd Knut Storberget [10:49:06]: Jeg har ingen
problemer med å innrømme at dette er et privatrettslig av­
taleforhold. Men det er slik med alle typer privatrettslige
avtaleforhold i dette landet at man må finne seg i at de blir
regulert både av offentligrettslige regler og av en del and­
re forhold, og at sånne typer avtaler også skal inngå i en
god sosial kontekst. Slik er det på flere områder. Blant an­
net i forbrukerforhold og ny kjøpslovgivning setter man
avtalefriheten delvis til side for å verne svake parter.
Jeg opplever det slik at Senterpartiet har vært særdeles
konstruktive i denne saken og har bidratt til at man klarer å
skape en balanse mellom privat avtalefrihet og spørsmålet
om sosiale hensyn. Man har i Soria Moria­erklæringen,
manifestert gjennom de forslag vi har nå, klart å finne en
balanse som bidrar til at 150 000--200 000 boligeiere får
en bedre innløsingsrett, samtidig som man gir et godt vern
til de landbruksinteresser som gir betydelige festeinntek­
ter. Jeg syns det er et godt kompromiss. Hvis vi ikke had­
de hatt med Senterpartiet på dette, hadde vi ikke fått fler­
tall for det. Så i så måte er jeg svært takknemlig.
Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til replikk.
Fleire har heller ikkje bedt om ordet til sak nr. 1.
(Votering, sjå side 388)
S a k n r . 2
Innstilling fra justiskomiteen om lov om endringar i
straffeprosesslova m.m. (sakshandsaminga i Kommisjonen
for gjenopptaking av straffesaker m.m.) (Innst. O. nr. 73
(2005­2006), jf. Ot.prp. nr. 54 (2005­2006))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, sjå side 391)
S a k n r . 3
Innstilling fra finanskomiteen om lov om endringer i
forsikringsloven (utlikning i fellesordninger for premie­
beregning) (Innst. O. nr. 72 (2005­2006), jf. Ot.prp. nr. 52
(2005­2006))
Presidenten: Etter ønske frå finanskomiteen vil presi­
denten foreslå at taletida blir avgrensa til 40 minutt og for­
delt med inntil 5 minutt til kvart parti og inntil 5 minutt til
medlemer av Regjeringa.
Vidare vil presidenten foreslå at det ikkje blir gjeve an­
ledning til replikkordskifte.
Vidare blir det foreslått at dei som måtte teikne seg på
talarlista utover den fordelte taletid, får ei taletid på inntil
3 minutt.
-- Det er vedteke.
Christian Tybring­Gjedde (FrP) [10:52:23] (ordfø­
rer for saken): Odelstinget behandler i dag endringer i
lovverket som regulerer virksomheten i forsikringsselska­
per og pensjonsforetak, den såkalte forsikringsloven. En
enstemmig finanskomite har sluttet seg til Regjeringens
forslag til endringer.
Konkret innebærer dette forslag til nye lovregler om
private pensjonsordninger som vil inngå som et nytt kapit­
tel 10A i forsikringsloven. I tillegg foreslås det enkelte
tekniske endringer i forsikringslovens ikrafttredelses­ og
overgangsbestemmelser.
Forslaget til nytt kapittel 10A i forsikringsloven inne­
bærer endringer i virksomhetsreglene for livsforsikrings­
selskap, som åpner for en generell rett til å tilby fellesord­
ninger for premieberegning for tjenestepensjonsordnin­
ger. Dette er en oppfølging av Stortingets anmodning i
forbindelse med behandlingen av Ot.prp. nr. 100 for
2001­2002, der spørsmålet om kjønnsnøytralitet i pen­
sjonsordninger i privat sektor ble vurdert.
Ot.prp. nr. 100 var en oppfølging av Kvidal­utvalgets
utredning om samme tema. Stortinget bad i Innst. O. nr. 9
for 2002­2003 regjeringen komme tilbake med et forslag
til nye regler for forsikringsvirksomhet som åpner for at
forsikringsselskaper og pensjonskasser kan tilby pen­
sjonsordninger med kjønns­ og aldersnøytrale premier i
privat sektor.
Hovedformålet med forslagene til lovendringer i pro­
posisjonen er å gi pensjonsinnretninger adgang til å tilby
fellesordninger med premieutjevning dersom det etter­
spørres av foretak i privat sektor. De foreslåtte lovreglene
overlater til den enkelte pensjonsleverandør å avgjøre om
den vil opprette et slikt tilbud om en felles finansierings­
ordning for flere pensjonsordninger. Det overlates også til
det enkelte foretak å avgjøre om det vil gjøre bruk av ad­
gangen til å benytte slik finansieringsordning i den enkel­
te pensjonsordning. De foreslåtte lovreglene vil således,
både for pensjonsleverandør og forsikringstakere, være et
alternativ til ordinær premieberegning. Lovforslaget byg­
ger på den ordning som ble vedtatt av Stortinget for kom­
munale pensjonsordninger. Lovforslaget omhandler ikke
spørsmål knyttet til hvilke pensjonsytelser pensjonsord­
ningene skal gi.
Forslaget innebærer at det trekkes et klart skille
mellom selve finansieringssystemet for den enkelte fel­
lesordning og beregningen av minstekravene til forsik­
ringsmessige avsetninger for den enkelte pensjonsord­
ning. Avsetningskravet skal fortsatt beregnes forsikrings­
teknisk på personnivå ut fra hver enkelt arbeidstakers
opptjente pensjonsrettigheter. Det nye i forslaget ligger i
at premiene kan fastsettes på pensjonsordningsnivå prin­
sipielt uavhengig av forsikringsteknisk beregnet premie
for hver enkelt arbeidstaker i pensjonsordningen.
En fellesordning skal etter forslaget hvert år tilføres
premier tilsvarende summen av premier som etter en for­
sikringsteknisk beregning skal tilføres for alle ordningene
som inngår i fellesordningen. Det foreslås regler om pre­
mieberegning i fellesordninger som innebærer utjevning
av pensjonskostnadene mellom pensjonsordningene i fel­
lesordningen.

13. juni -- Endringer i finansieringsvirksomhetsloven, verdipapirhandelloven
og i enkelte andre lover
373
2006
Lovutkastet skiller mellom ordinær årspremie, regule­
ringspremie og andre premier for ytelser som først kan
premiesettes ved forsikringstilfellets inntreden, såkalte
engangspremier. Det foreslås fastsatt ulike regler for ut­
jevning av ulike premier. Ordinær årspremie foreslås ut­
liknet på de enkelte ordningene ut fra den rett til alders­
pensjon som vil bli opptjent i løpet av året. Det foreslås
videre at kostnader for tjenestene skal kunne beregnes og
belastes særskilt for hver pensjonsordning.
Det er videre etter forslaget frivillig om regulerings­
premien skal utjevnes i fellesordningen, eller om denne
skal beregnes særskilt for hver pensjonsordning.
Forslaget til endringer i forsikringsloven har vært ute
på høring i de berørte virksomheter og organisasjoner.
Komiteen har ikke registrert faglige innvendinger mot de
foreslåtte endringene. Komiteen avleverer på denne bak­
grunn en enstemmig innstilling.
I merknadene knyttet til de foreslåtte endringene un­
derstreker komiteens medlemmer fra de ikke­sosialistiske
partiene at regelverket innenfor forsikringsbransjen må
virke på en konkurransenøytral måte i forhold til mar­
kedsaktørene. Videre fremhever de samme medlemmene
at konkurranse i markedet skal tilstrebes, og at monopoler
skaper skjevheter og dårligere og dyrere tilbud til bruker­
ne. Disse merknadene ønsker ikke regjeringspartiene å
slutte seg til.
Fremskrittspartiet finner det overraskende at regje­
ringspartiene ikke ønsker å støtte opp om slike generelle
markedsøkonomiske læreregler, og håper dette beror på
behov for egenmarkering og ikke reell politisk uenighet
om markedsøkonomiens prinsipper.
Avslutningsvis ønsker jeg å anbefale innstillingen fra
finanskomiteen.
Statsråd Kristin Halvorsen [10:56:50]: Jeg har bare
noen korte merknader til denne saken. Dette er en sak som
Regjeringen fremmer på bakgrunn av en anmodning fra
Stortinget.
Livsforsikringsselskapenes premier varierer jo med
den forsikredes kjønn og alder. Bakgrunnen for det er at
helsetilstand og leveutsikter, statistisk sett, avhenger nett­
opp av de faktorene. Selskaper som ikke tar hensyn til
kjønn og alder når de fastsetter sine premier, risikerer å få
inn for lite midler til å kunne finansiere sine utbetalinger.
Men det har vært et sterkt ønske om å få til ordninger som
gjør at kvinner og eldre arbeidstakere ikke diskrimineres
i arbeidslivet.
Hovedformålet med den endringen som nå vedtas av
Odelstinget, er å legge til rette for at pensjonsinnretninger
kan tilby fellesordninger som jevner ut de premieforskjel­
lene som skyldes ulik kjønns­ og alderssammensetning,
uten at det truer sikkerheten i forsikringskravene. Gjen­
nom bruk av lovens system får forsikringsselskapene inn
premier som dekker framtidige pensjonsutgifter, uten at
den enkelte bedrift gis grunn til bare å ansette personer
som er billige i pensjonssammenheng. For å forhindre at
fellesordningene også utjamner andre premieforskjeller
enn det som knytter seg til ulik kjønns­ og alderssammen­
setning, foreslås det visse minstekrav til likhet mellom
pensjonsplanene i de pensjonsordningene som skal kunne
inngå i samme fellesordning.
Lovforslaget er basert på en utredning fra Banklov­
kommisjonen og bygger i hovedtrekk på den løsningen
som gjelder for kommunale ordninger. Som for kommu­
nale ordninger, legges det i loven opp til at premieutjev­
ning skal være frivillig både for pensjonsleverandør og for
foretak. Dette er ikke til hinder for at arbeidslivets parter
blir enige om premieutjamning i tariffavtaler e.l.
Banklovkommisjonens utredning var enstemmig, men
høringsinstansene var delt i synet på om det er ønskelig å
åpne for utjamning i fellesordning for ytelsesbaserte pen­
sjonsordninger i privat sektor. Flere høringsinstanser un­
derstreker i sine høringsuttalelser at det er en sentral for­
utsetning at premieutjamningen gjøres frivillig.
De foreslåtte endringene innebærer at det åpnes for en
ny valgmulighet ved utformingen av pensjonsordning for
foretaket. Jeg håper at bedrifter og forsikringsselskaper
vil ta systemet i bruk, at det kan gjøre arbeidsmarkedet
enklere for kvinner og eldre arbeidstakere, og at dette blir
et tema i forhandlingene mellom partene i arbeidslivet.
Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet i sak nr. 3.
(Votering, sjå side 392)
S a k n r . 4
Innstilling fra finanskomiteen om lov om endringer
i finansieringsvirksomhetsloven, verdipapirhandelloven
og i enkelte andre lover (nytt kapitaldekningsregelverk)
(Innst. O. nr. 71 (2005­2006), jf. Ot.prp. nr. 66 (2005­
2006))
Presidenten: Etter ønske frå finanskomiteen vil presi­
denten foreslå at taletida blir avgrensa til 40 minutt og for­
delt med inntil 5 minutt til kvart parti og inntil 5 minutt til
medlemer av Regjeringa.
Vidare vil presidenten foreslå at det ikkje blir gjeve an­
ledning til replikkordskifte.
Vidare blir det foreslått at dei som måtte teikne seg på
talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil
3 minutt.
-- Det er vedteke.
Marianne Aasen Agdestein (A) [11:00:55] (ordfø­
rer for saken): Norsk næringsliv lever i en stadig mer in­
ternasjonal konkurransesituasjon. Den virkeligheten har
også innhentet norske finansinstitusjoner. De arbeider i et
stadig mer krevende marked, samtidig som kundene i
større grad enn før kan velge blant mange aktører når de
skal kjøpe bank­ og forsikringstjenester. En rettferdig
konkurranse forutsetter like rammebetingelser i marke­
det.
Denne lovendringen kommer som følge av vedtak fat­
tet i EU. Siden fri flyt av kapital er en del av EØS­avtalen,
reguleres en stor del av regelverket på dette området av
EU­direktiver. Nye retningslinjer for beregning av kapi­
taldekning fra Baselkomiteen utgjør grunnlaget for lov­
endringene.

2006
374 13. juni -- Endringar i skatte­ og avgiftslovgivinga mv.
Hensikten med dette regelverksystemet er å fremme fi­
nansiell stabilitet. Forbedringene av det gamle regelverket
har til hensikt å tilpasse den underliggende risikoen hos
institusjonen på en bedre måte enn tidligere. Risikovurde­
ringene i dette regelverket er mer avansert enn tidligere,
noe som gjør det mer presist.
Direktivene er minimumsregler. Utover å oppfylle dis­
se har hver nasjon en rekke valgmuligheter om hvordan
det konkrete regelverk skal utformes på nasjonalt plan. I
denne loven Odelstinget skal vedta, tas det i liten grad stil­
ling til hvordan en rekke bestemmelser skal utformes.
Heller ikke tas det stilling til om man på enkelte områder
skal være strengere enn det minimumskravene fra EU er.
Fra norsk side bør ulike hensyn søkes ivaretatt så ba­
lansert som mulig.
Norge har tidligere fått erfare konsekvensene av hva
ustabilitet i finanssektoren kan innebære. Mye er annerle­
des enn det var under bankkrisen på begynnelsen av 1990­
tallet. Bankkrisen viste oss hvor viktig finansiell sikkerhet
er for hele samfunnet.
Kapitaldekningsreglene er vesentlige, sett i en slik
sammenheng. Det er vesentlig at den enkelte finansinsti­
tusjon har nok ansvarlig kapital til å stå imot den risiko
for tap som ligger i institusjonens virksomhet. Samtidig
er det viktig at det tas hensyn til hvordan utformingen av
regelverket skjer i land med finansinstitusjoner som
konkurrerer med norske institusjoner. Det er uheldig om
kapitaldekningsreglene innfases ulikt og på en måte som
gir konkurrerende banker et konkurransefortrinn ved å
tilby tjenester som norske banker ikke kan konkurrere
mot på like vilkår. Utformingen av det norske regelver­
ket må derfor så langt det er mulig, legge vekt på kon­
kurransemessige hensyn uten at det skader soliditeten i
selskapet.
En enstemmig finanskomite slutter seg til Regjerin­
gens forslag.
På vegne av komiteen vil jeg med dette anbefale inn­
stillingen.
Statsråd Kristin Halvorsen [11:03:46]: Bakgrunnen
for kravet til ansvarlig kapital er at institusjonene skal ha
en buffer for å stå imot den risiko for tap som de påtar seg
gjennom sin virksomhet. Alle som opplevde bankkrisen
på begynnelsen av 1990­tallet, fikk en påminnelse den
gangen om hvor viktig det er å ha gode regler for dette.
Det lovforslaget som nå fremmes, er et ledd i arbeidet
med en vesentlig omlegging av solidaritetsreguleringen
for banker, finansselskaper og verdipapirforetak.
Formålet med endringene som foreslås, er å moderni­
sere det eksisterende rammeverket for beregning av krav
til ansvarlig kapital ved bl.a. å gjøre kravene mer følsom­
me for risiko. Dette innebærer at kapitalkravet hver en­
kelt institusjon står overfor, skal samsvare bedre med risi­
koen til institusjonen. Det nye systemet skal bidra til både
mer solide finansinstitusjoner og riktigere prising av risi­
ko.
Bakgrunnen for endringene som foreslås i kapitaldek­
ningsreglene, er nye retningslinjer fra Baselkomiteen, Ba­
sel II, og EØS­relevante endringer i gjeldende EU­direk­
tiver. Det foreslås derfor lovregler som legger til rette for
implementering av de nye kapitaldekningsreglene i norsk
lovgivning. Lovforslaget er utarbeidet av Finansdeparte­
mentet og bygger på et forslag utarbeidet av Kredittilsy­
net.
Lovforslaget er utformet med sikte på å gi oversikt
over hovedelementer og struktur i kapitaldekningsregel­
verket. Lovbestemmelsene skal gi et rammeverk som skal
utfylles med forskrifter. Videre skal lovbestemmelsene gi
tilstrekkelige hjemler til å gjennomføre de nærmere krav
i EU­direktivet i forskrift. Behov for eventuelle nasjonale
tilpasninger vil det i hovedsak bli tatt stilling til ved fast­
settelse av forskriftene.
I lovforslaget beholdes dagens minstekrav om 8 pst.
kapitaldekning, men beregningsgrunnlaget for dette kra­
vet endres. Lovreglene som foreslås, vil i langt større grad
enn gjeldende regler åpne for bruk av institusjonenes egne
interne risikostyringsmodeller for beregning av kapital­
dekningskrav. I tillegg til minstekrav til ansvarlig kapital,
som fastsettes med utgangspunkt i beregningsmetoder an­
gitt i lovforslaget, foreslås det et krav om at alle institusjo­
ner selv skal ha oversikt over og vurdere risikoen ved og
kapitalbehovet for institusjonens virksomhet. Tilsyns­
myndighetene skal vurdere institusjonenes egne vurderin­
ger, og det er foreslått å utvide tilsynsmyndighetenes mu­
lighet til å stille kapitalkrav utover de kalkulerte kapital­
kravene. Videre foreslås krav til offentliggjøring av opp­
lysninger vedrørende kapitaldekningen. Dette skal bidra
til å styrke markedsdisiplinen.
Forsikringsselskapene foreslås ikke underlagt de nye
kapitaldekningsreglene. En overordnet bestemmelse med
krav til forsvarlig drift foreslås imidlertid gjort gjeldende
også for forsikringsselskapene.
Nytt kapitaldekningsregelverk skal i hovedsak gjelde
fra 1. januar 2007. Før ikrafttredelsen av lovbestemmel­
sen vil det være behov for å fastsette et omfattende for­
skriftsverk med nærmere bestemmelser om hvilke krav
som skal gjelde.
Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak
nr. 4.
(Votering, sjå side 394)
S a k n r . 5
Innstilling frå finanskomiteen om lov om endringar i
skatte­ og avgiftslovgivinga mv. (Innst. O. nr. 65 (2005­
2006), jf. Ot.prp. nr. 77 (2005­2006))
Presidenten: Etter ønske frå finanskomiteen vil presi­
denten foreslå at debatten blir avgrensa til 65 minutt, og
at taletida blir fordelt slik:
Arbeidarpartiet 20 minutt, Framstegspartiet 15 minutt,
Høgre 10 minutt, Sosialistisk Venstreparti 5 minutt, Kris­
teleg Folkeparti 5 minutt, Senterpartiet 5 minutt og Venst­
re 5 minutt.
Vidare vil presidenten foreslå at det ikkje blir gjeve an­
ledning til replikkordskifte.

13. juni -- Endringar i skatte­ og avgiftslovgivinga mv. 375
2006
Vidare blir det foreslått at dei som måtte teikne seg på
talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil
3 minutt.
-- Det er vedteke.
Reidar Sandal (A) [11:08:44] (ordførar for saka):
Regjeringa har i Ot.prp. nr. 77 for 2005­2006 lagt fram ei
rekkje endringar i skatte­ og avgiftslovgivinga. Ein stor
del av forslaga har fått tilslutning frå ein samrøystes fi­
nanskomite. Enkelte forslag er det derimot politisk strid
om, slik det vanlegvis er i skattepolitikken.
Etter mitt syn er forslaga frå Regjeringa godt funderte,
både fagleg og politisk. Derfor er det tilslutning frå fleir­
talet i finanskomiteen på alle punkt.
Derimot vil eg ikkje dele ut ein like sterk attest når det
gjeld den språklege utforminga som proposisjonen har
fått. Rett nok finst det enkelte passasjar som er tilfreds­
stillande, men eg vil be om at finansministeren for etterti­
da syter for ein betre språkleg standard på dokumenta som
blir leverte.
Regjeringa foreslår ei viktig endring i eigedomsskatte­
lova. Verkeområdet for lova blir utvida dersom kommu­
nane ønskjer det. Etter gjeldande lov kan ein kommune
skrive ut eigedomsskatt i område som
«heilt eller delvis er utbygde på byvis, eller der slik ut­
bygging er i gang».
Denne avgrensinga er ikkje nærmare definert i den ek­
sisterande lovteksten. I sin tur har det ført til mykje disku­
sjon, usemje og rettstvistar mellom skattytarar og kom­
munar. Etter mitt syn er avgrensinga uklar.
Ei rekkje instansar har over tid peikt på vesentlege inn­
vendingar mot noverande lovtekst. Dette synet kom m.a.
til uttrykk i innstillinga frå Skatteutvalet, jf. NOU 2003:9.
Der slo ein kategorisk fast at avgrensinga til eigedommar
i område som er utbygde på byvis og på verk og bruk
utanfor slike område, er svakt grunngitt.
I mange kommunar har det vore ønske om å skrive ut
eigedomsskatt, men ein har late det vere, ikkje fordi det
var eit ønskjeleg standpunkt, men fordi det har herska tvil
om kvar grensa for eigedomsskatt skulle trekkjast, eller
fordi det ville føre til ei forskjellsbehandling av same type
eigedommar i kommunen.
Derfor er det prisverdig at Regjeringa no foreslår å
rydde opp i den uklare rettstilstanden som har eksistert.
Det blir gjort framlegg om å gi dei kommunane som øn­
skjer det, rett til å skrive ut eigedomsskatt i heile kommu­
nen. Det skal vere eit alternativ til den noverande avgren­
singa til område som er utbygde på byvis. På denne måten
blir alle eigedommane i ein kommune behandla likt. Når
det gjeld landbruks­ og skogbrukseigedommar, kjem eg
tilbake til dei seinare.
Det er den enkelte kommune som suverent skal be­
stemme om det skal innførast eigedomsskatt i heile kom­
munen, innanfor område som er utbygde på byvis og/eller
på verk og bruk. I den politiske debatten har det vore hev­
da at Regjeringa foreslår å innføre ein obligatorisk eige­
domsskatt. Påstanden er ukorrekt.
Det finst heller ikkje sakleg grunnlag for påstanden om
at det no skal innførast ein eigen hytteskatt.
Regjeringa foreslår derimot å fjerne den urimelege
ordninga som no eksisterer, og som opnar for at ein må
betale skatt på små leilegheiter i bystrøk, mens ein for
kostbare hus utanfor ei kunstig sett grense kan sleppe
skattlegging.
I lovproposisjonen blir det i all hovudsak foreslått å vi­
dareføre dei fritaksreglane som gjeld i eigedomsskattelo­
va. Den retten som kommunestyret har til å gjere fritak for
driftsdelen av jord­ og skogbrukseigedommar, blir gjord
obligatorisk. Fritaket vil ha same omfanget som gjeldande
regel.
I svært mange kommunar er det sterk tilslutning til for­
slaget om å utvide verkeområdet for eigedomsskatten.
Det gir lokalpolitikarane ein ny og betre sjanse til å ha ei
hand på rattet og dermed bestemme i kva for retning den
politiske kursen skal gå.
Høgre gjer eit nummer av at eigedomsskatten er usosi­
al, og at han rammar skeivt. Dessutan blir det poengtert at
partiet er mot eigedomsskatt som prinsipp. Det er eit pa­
radoks at Høgre argumenterer på denne måten i dag. Då
partiet var i regjeringsposisjon dei føregåande fire åra,
kom det ikkje noko forslag i den retninga. Då heitte det frå
regjeringskvartalet at avgrensinga i eigedomsskattelova
var svakt grunngitt, og at kommunane burde få større val­
fridom. Som kjent var finansministeren som målbar saka,
ein svært sentral Høgre­politikar. I merknadene til Høgre
i innstillinga er det kjemisk fritt for det tidlegare resonne­
mentet.
Regjeringa foreslår skattefritak for hyretillegget for
sjøfolk. Det skal vere ei øvre beløpsgrense for kor stort til­
legget kan vere, totalt 16 500 kr pr. år. Reduksjonen i skatt
vil maksimalt bli knapt 4 000 kr for inneverande år. I 2007
vil fritaket utgjere 8 000 kr. Formålet med endringa er å
slå fast at det er skattelova som skal bestemme nivået på
skattefordelen. På den måten unngår ein at det blir avtalt
eit svært høgt skattefritt beløp.
Saka om skattefritak for hyretillegget for sjøfolk blei
reist med full tyngd under budsjettbehandlinga i fjor. Re­
gjeringspartia signaliserte då at saka måtte underleggjast
ei ny vurdering i vårsesjonen 2006. Det blir no gjort. Re­
gjeringa har skissert ei ordning som er både fagleg og po­
litisk god, og som får brei tilslutning i finanskomiteen.
Eg konstaterer at Norsk Sjømannsforbund, som i sær­
leg grad organiserer den delen av sjøfolka som har lågast
lønn, ikkje har levert kritiske synspunkt til forslaget.
Framstegspartiet fyrer derimot av ei breiside mot også
dette skatteforslaget frå Regjeringa. Skuldinga om løfte­
brot er sett fram på sviktande grunnlag. Den ordninga som
blir foreslått, gir ei konsistent lovgiving. Det foreslåtte fri­
beløpet på 16 500 kr pr. år korresponderer med det som er
lagt til grunn i tariffavtala mellom Norsk Sjøoffisersfor­
bund og NHO. Dette faktumet viser at Regjeringa og fleir­
talet i finanskomiteen har eit trygt grunnlag for vurderin­
gane sine. Overbodet frå Framstegspartiet taler for seg.
Stortinget vedtok under behandlinga av statsbudsjettet
for 2006 å fjerne skattefritaket for fri kost for tilsette på
kontinentalsokkelen. Representantane for regjeringspar­
tia bad om at saka blei vurdert på nytt i samband med bud­
sjettrevisjonen våren 2006. Det er gjort. Regjeringa fore­

2006
376 13. juni -- Endringar i skatte­ og avgiftslovgivinga mv.
slår at det blir innført skattefritak for fri kost for tilsette på
sokkelen med ei samla årleg personinntekt på inntil
600 000 kr. Ordninga skal gjelde frå 1. juli i år. Forslaget
reduserer skatten på fri kost for den aktuelle arbeidstakar­
gruppa med ca. 3 800 kr for ein person som betaler topp­
skatt trinn 1. Fordelingsprofilen blir betra. Det er berre
Framstegspartiet som går mot den endringa som Regjerin­
ga her foreslår.
Regjeringa fremmar elles ein del avgiftsforslag i pro­
posisjonen. Det gjeld f.eks. dokumentavgift ved innløy­
sing av festetomter, dokumentavgift ved kjøp av bygning
på framand grunn og endringar når det gjeld meirverdiav­
gift for overnattingstenester. I desse sakene har finansko­
miteen slutta seg til forslaga frå Regjeringa, anten sam­
røystes eller med eit breitt fleirtal.
Gjermund Hagesæter (FrP) [11:18:32]: Eg vil først
slutte meg til ytringane frå saksordføraren om at dette do­
kumentet med fordel kunne hatt ein betre språkleg stan­
dard. I tillegg meiner eg at innhaldet på ei rekkje punkt
kunne ha vore betre politisk sett. Det vil eg komme nær­
mare inn på undervegs.
Eg vil innleiingsvis seie kva vi legg til grunn i skatte­
og avgiftspolitikken. Skattar og avgifter er eit viktig om­
råde for Framstegspartiet. Vi ønskjer eit enklare skatte­
system. Vi ønskjer eit lågare skattenivå. Det er viktig. Vi
er eit lite land. Vi har store avstandar i dette landet, høge
transportkostnader og eit høgt lønnsnivå. Det siste skal vi
sjølvsagt vere stolte av at vi har, men då er det viktig at vi
ikkje har høgare skattar og avgifter enn våre konkurrent­
land. Tvert imot burde vi hatt vesentleg lågare skattar og
avgifter enn våre konkurrentland for å vere konkurranse­
dyktige.
Framstegspartiet har fokus både på bedriftsskattelette
og på personskattelette. Bedriftsskattelette vil medverke
til at det blir meir attraktivt å etablere verksemd i Noreg.
Det vil også medverke til at det blir meir attraktivt å utvik­
le verksemder i Noreg, slik at dei iallfall ikkje flaggar ut.
Eit lågare og enklare bedriftsskattesystem vil også bidra
til at vi får fleire bedrifter og også fleire arbeidsplassar i
Noreg enn dersom vi ikkje gjer noko med skattesystemet.
Vi er også opptatt av personskattelette, fordi det vil
gjere det meir lønnsamt å jobbe. Fleire utrekningar viser
at spesielt dei med lågare og gjennomsnittlege inntekter
vil auke arbeidsinnsatsen sin dersom skatten på lønn går
ned og det blir meir lønnsamt å jobbe fleire timar.
Personskattelette vil også sikre lønnsmottakarane auka
kjøpekraft utan at ein er nøydd til å få store bruttotillegg i
lønna, noko som igjen vil auke konkurransekrafta. Vi er
derfor overbeviste om at skatte­ og avgiftslette vil føre til
at verdiskapinga blir høgare. Skatteinntektsbortfallet for
det offentlege i år éin vil dermed bli redusert etter kvart
som åra går og verdiskapinga aukar. Det blir altså eit stør­
re overskott å skattleggje og også fleire lønnsinntekter å
skattleggje.
Offentlege utrekningar har også vist og slått fast at det
kostar samfunnet 20 øre å skattefinansiere ei krone. Andre
utrekningar har vist at det kostar opptil 50 øre å skattefi­
nansiere ei krone. Det betyr altså at når ein belastar lønns­
takarane og bedriftene med 1 milliard kr i auka skattar og
avgifter, vil ikkje staten få inn like mykje -- kanskje berre
80 pst. eller kanskje berre 50 pst.
Derfor er det viktig for å sikre velferda på lang sikt at
vi bidreg til gode og fornuftige skatte­ og avgiftsletter, og
at vi får forenklingar på dette området. Dette konstaterer
vi at òg Regjeringa indirekte er einig i. Når vi ser på saka
frå i går om differensiert arbeidsgivaravgift, er jo nettopp
det verkemidlet ein nyttar for å få betre rammevilkår og
redusert skatt, det som skal til for å auke verdiskapinga og
sikre dei arbeidsplassane i Distrikts­Noreg som er utsette.
Når vi ser litt større på det, er det slik at i europeisk
samanheng er Noreg eit lite distrikt som ligg litt avsides
til. På same måten som at dei som bur i enkelte avsides re­
gionar i Noreg, har lågare skatt enn dei som bur i dei sen­
trale regionane, er det derfor viktig at vi i Noreg har lågare
skatt enn dei har i resten av Europa. Det har vi ikkje i dag.
Eg konstaterer òg med glede at Det internasjonale pen­
gefondet, IMF, er einig i at reduserte skattar må til, spe­
sielt gjeld det skatt på arbeid, for å forbetre konkurranse­
krafta i norsk næringsliv.
Dessverre er mange av dei endringane i skattelovgivin­
ga som vil bli gjorde i dag, endringar som går i feil ret­
ning. Men nokre få går i riktig retning. Éi av dei er at ein
går inn for å auke sparinga for sjølvstendig næringsdri­
vande frå 2 pst. til 4 pst. Det trur vi er positivt, og Fram­
stegspartiet vil følgje denne utviklinga og vurdere jamleg
om det òg er fornuftig med ein vidare auke, til 8 pst.
Når det gjeld forslaget om innstrammingar i IPA og
livrenter, er det vanskeleg å sjå nokon logikk her. Dette er
ordningar som har fungert svært bra, spesielt ordninga
med IPA, og det er vanskeleg å sjå ting i den norske øko­
nomien som gjer at vi bør stimulere til å spare mindre, slik
som ein gjer når ein tek bort denne ordninga. Dersom ein
er oppteken av at det er i ferd med å danne seg eit press i
norsk økonomi, bør ein nettopp stimulere til sparing, og
ikkje fjerne dei ordningane som er gunstige i forhold til
det. Uansett er det vanskeleg eller bortimot umogleg å for­
svare at det hastar så mykje at ein er nøydd til å gjere dette
i eit budsjettår utan overgangsordningar.
Vi har òg ei problemstilling med omsyn til dei som al­
lereie har innbetalt IPA i år: Korleis skal ein stille seg til
dei? Er pengane deira låste, trass i at dei ikkje får nokon
skattefordel i inneverande år, eller kan dei få pengane til­
bake? Det har eg ikkje fått noko svar på.
Det er òg foreslått auka skattlegging når det gjeld att­
førings­ og rehabiliteringspengar som er kombinerte med
uførepensjon. Det er vanskeleg å sjå noka god grunngi­
ving for at det skal vere nødvendig med ei skatteskjerping
for denne gruppa. No er ein jo blitt fortalt at når det gjeld
skatteskjerpingar, er det dei rike som skal få dei, dei med
sterkast rygg, som er eit omgrep som er brukt. Eg tviler på
at finansministeren på alvor meiner at det er dei som får
attførings­ og rehabiliteringspengar, som er dei rike og dei
med sterkast rygg i dette samfunnet.
Saksordføraren var inne på dette med fri kost for sok­
kelarbeidarar og skattefritak for hyretillegg, og viste til at
Framstegspartiet fyrer laus og kjem med overbod i denne
saka. Det gjer vi slett ikkje, men her var det klare lovnader

13. juni -- Endringar i skatte­ og avgiftslovgivinga mv. 377
2006
frå regjeringspartia i valkampen som ikkje er oppfylte.
Ein lovte å reversere dette, på same måten som Fram­
stegspartiet fekk reversert det for eitt år sidan då regjerin­
ga Bondevik II prøvde å innføre det. Det er det same som
vi står på no igjen. Vi synest det er uforståeleg at ein skal
innføre ein ny toppskatt, ein særeigen toppskatt for olje­
arbeidarar, og at dei som tener over 600 000 kr, skal få
denne skatten. Det er liknande avgrensingar for
hyretillegg, nemleg at ein set ein maks sum på 16 500 kr.
Det er etter vår oppfatning òg eit løftebrot at dette blir
gjort berre frå 1. juli og ikkje allereie frå 1. januar, slik det
blei gitt klart uttrykk for i valkampen. Det er òg uheldig at
ein innfører arbeidsgivaravgift på ei skattefri yting. Den­
ne endringa, ved at ein både skal ha ein ny toppskatt for
oljearbeidarar og avgrensingar på andre område, vil med­
føre at det vil bli auka byråkrati og meirarbeid både for ar­
beidstakaren, for arbeidsgivaren og for likningskontoret.
Det er òg foreslått ein del endringar når det gjeld doku­
mentavgifta. Det desse forslaga viser, er at dokumentav­
gifta er ei uheldig avgift, som skaper mange vanskelege
problemstillingar. Derfor ønskjer vi på sikt å fjerne doku­
mentavgifta. Denne fungerer på mange måtar som ein
slags flytteskatt, som rammar tilfeldig og ulikt. Mellom
anna vil dei som av ulike årsaker er nøydde til å flytte på
seg på grunn av arbeidsmarknaden osv., bli ramma harda­
re av dette enn dei som kan slå seg til ro og bli buande på
den same staden stort sett heile livet. Dersom ein har ei
høg dokumentavgift, vil dette kunne ramme mobiliteten i
arbeidsmarknaden, noko som vil vere veldig uheldig.
Det er òg gjort ein del endringar i meirverdiavgiftslov­
givinga. Vi har forståing for at det er nødvendig å gjere
enkelte avgrensingar, men vi er likevel kritiske til nokre
av endringane. Og vi er sjølvsagt opptekne av det som var
nemnt innleiingsvis, nemleg å få eit enkelt skatte­ og av­
giftssystem. Meirverdiavgiftsregelverket er allereie vel­
dig komplisert, og det er kanskje i ferd med å bli endå
meir komplisert med desse endringane. Det er òg viktig å
unngå konkurransevriding og å sikre at ein ikkje får sær­
norske reglar.
Så til utvidinga av grunnlaget for eigedomsskatten, der
kommunane òg for dei områda som ikkje er utbygde på
byvis, skal kunne påleggje eigedomsskatt. Det er heilt
korrekt, slik som saksordføraren var inne på, at dette er
noko som Framstegspartiet er sterkt imot. Vi er overtydde
om at dette er ei uheldig utviding, og dette er òg ei lov
som vi er imot. Det er allereie skattlagde pengar som ein
her skal påleggje eigedomsskatt. At ein utvidar dette, vil
gjere det meir attraktivt å investere i anna enn t.d. hytte i
Noreg. Det vil gjere det mindre attraktivt å eige hytte i
Noreg, og òg bustader i område som ikkje er utbygde på
byvis. Kvar desse pengane tek vegen, veit ein ikkje. Det
er klart at dette vil få ein viss verknad, for når realitetane
i denne saka vil vise seg, trur eg ganske klart at veldig
mange kommunar vil nytte denne moglegheita, og veldig
mange både bustadeigarar og hytteeigarar vil få ekstra be­
lastningar av dette.
Vi går som sagt mot denne utvidinga, og foreslår òg å
fjerne heile lova om eigedomsskatt frå 1. januar 2007. Det
meiner vi er eit gjennomtenkt og forsvarleg forslag. Der­
som det får fleirtal -- det er det vel ikkje sannsynleg at det
får -- vil det likevel føresetje at ein har ein del overgangs­
ordningar for dei kommunane som kjem spesielt dårleg
og hardt ut.
Vi har òg ein del andre forslag som eg ikkje skal gå inn
på i detalj. Eg vil berre nemne den saka som var SV sin
slager i valkampen, auking av avskrivingssatsane for mas­
kinar, som nestleiar i SV, Øystein Djupedal, forfekta. Der
er det eit forslag som ligg på bordet som det er fritt fram
for SV å støtte, slik dei lova i valkampen.
Dei andre forslaga går eg ikkje igjennom. Då gjenstår
det til slutt å fremje på nytt dei forslaga som Framstegs­
partiet står bak anten aleine eller saman med andre parti.
Presidenten: Representanten Gjermund Hagesæter
har teke opp dei forslaga han refererte til.
Svein Flåtten (H) [11:32:27]: Saksordføreren var
innledningsvis opptatt av den språklige standarden i pro­
posisjonen. Jeg synes kanskje han burde vært litt mer opp­
tatt av den innholdsmessige standarden, og skal knytte
noen kommentarer til det.
Den forrige regjeringen holdt stø kurs i skattepolitik­
ken. Med skattereformen som rettesnor gav dette 24 mil­
liarder kr i skattelettelser til bedrifter, arbeidstakere og
privatpersoner. Det bidrog til økt virksomhet og verdi­
skaping i næringslivet, etablering av nye arbeidsplasser
og økt grunnlag for velferden. Disse resultatene er nå syn­
lige og udiskutable, og skattepolitikken er uomtvistelig et
viktig verktøy.
Kursen fra denne regjeringen er minst like stø, men i
omvendt retning. Ingen anledning forsømmes, heller ikke
en beskjeden budsjettrevisjon, til å foreta nye omdreinin­
ger av skatteskruen. Det er ikke uventet, for det er varslet.
Men det som er uventet, er at det synes å skje etter inn­
fallsmetoden, slik at det rammer tilfeldig. Forslaget i revi­
dert om innstramninger i IPA­ordningen og livrenteord­
ningene er en dramatisk beskatning av privat sparing.
Norske sparere som bruker disse ordningene -- og dem er
det mange av -- mister med et pennestrøk skattefradraget,
og dette blir borte som spareform.
Pensjonskommisjonen, senere pensjonsforliket her på
Stortinget, bygde på tre bærebjelker i pensjonssystemet:
folketrygden, arbeidsmarkedsbaserte pensjonsordninger
og privat pensjonsoppsparing. En av forutsetningene er
faktisk med dette fjernet. Dette er ekstra skatt på vanlige
menneskers sparing, ikke på velstående menneskers for­
muesoppbygging, slik finansministeren synes å ha blitt
kortsluttet til å tro da revidert nasjonalbudsjett ble skrevet,
hvor man i dokumentene antar nettopp dette. Jeg skjønner
at en slik antakelse er en fin anledning for en finansminis­
ter fra SV som man ikke kan la gå fra seg. Men i svar til
Høyres stortingsgruppe medgir departementet at over
50 pst. av dem som benytter IPA­ordningene, har en brutto­
inntekt på under 400 000 kr, og en betydelig andel har un­
der 250 000 kr. Det betyr at selv i budsjettdokumentene
må en lete bak «mer til de rike»­retorikken for å finne re­
alitetene. Forsikringsbransjens opplysninger understøtter

2006
378 13. juni -- Endringar i skatte­ og avgiftslovgivinga mv.
dette. Ved utgangen av 2005 var det over 800 000 som
hadde slike konti.
Det er en svært lang og god norsk sparetradisjon som
nå brytes ved å ta vekk dette skattefradraget. Det tas vekk
uten forutgående konsekvensutredning, og uten at Finans­
departementet egentlig vet hvem det rammer. Det rammer
rett og slett alle dem som har behov for å spare til en bedre
pensjon. De er mange, de har minimumsløsninger på pen­
sjon, lave pensjoner, de er ikke i jobb eller faller utenfor
av andre grunner. Vi vil nå få det strengeste skatteregimet
på personlig sparing i EØS­området. Det er helt på tvers
av norsk tradisjon og væremåte, og det gir en klar signal­
effekt. Dette verdiger ikke saksordføreren et eneste ord i
sin innledning, mens han finner plass til å snakke om den
språklige standarden, som i og for seg er viktig nok.
Jeg vil gjerne nevne spesielt en gruppe som kommer
særlig dårlig ut av det varslede livrenteforslaget, hvor det
blir full formuesbeskatning. Det er mennesker med en­
gangserstatninger som setter erstatningen i livrente. Ty­
pisk er det unge trafikkofferet som vil spe på over livstid
med avkastningen på engangserstatningen. Interessefor­
eningen opplyser at veldig mange naturlig nok innretter
seg på en slik måte med erstatningene sine. Med formues­
beskatningen nå vil den årlige avkastningen etter skatt
kanskje bli redusert med 20--40 pst. Jeg synes det er over­
raskende at man ikke har sett en så opplagt konsekvens for
kanskje noen av de vanskeligste skjebnene som finnes,
unge mennesker uten mulighet for et yrkesliv senere.
Denne gruppen er rett og slett blitt oversett, og det betyr
at forslaget er mangelfullt utredet, men det er også dårlig
sosialt gjennomtenkt.
Like forunderlig er det at en regjering som tar mål av
seg til å være de svakes forsvarer, mener at mottakere av
attførings­ og rehabiliteringspenger er en gruppe som bør
ilegges skatteøkninger, noe som også foreslås ved denne
budsjettrevisjonen. Innstramninger i retten til særfradrag
og i skattebegrensningsregelen vil være en betydelig skat­
teskjerpelse for slike grupper. Det er selvfølgelig heller
ingen god motivasjon til å inspirere flere til å utnytte sin
restarbeidsevne.
Ønsket om å beskatte hus og hytter sterkere føyer seg
inn i rekken av dette. Denne økte beskatningen er det
saksordføreren kaller en opprydning av rettstilstanden.
Jeg kaller dette for et ønske om økt beskatning av vanlige
hus og hjem. Norske sparere og skattebetalere bør stålset­
te seg både mot revidert og mot neste budsjett som kom­
mer.
Som et mulig alternativ til denne utviklingen tar jeg
opp de forslagene som Høyre har fremmet sammen med
andre i innstillingen.
Presidenten: Representanten Svein Flåtten har teke
opp dei forslaga han refererte til.
Heikki Holmås (SV) [11:37:51]: Som seg hør og bør
i et revidert nasjonalbudsjett gjør vi stort sett ingen store
endringer i skatteopplegget. Vi gjør en del mindre endrin­
ger, og noen litt viktige endringer. De større grepene kom­
mer vi tilbake med i forbindelse med den ordinære be­
handlingen av statsbudsjettet.
I tråd med filosofien bak omleggingen av pensjonsor­
ganiseringen og sparingen der, styrker vi sparingen i orga­
nisert form både innenfor obligatoriske tjenestepensjoner
-- som vi behandlet i fjor, og som nå innføres i arbeidslivet --
og i denne sammenhengen de selvstendige næringsdri­
vendes muligheter til å spare med skattefradrag. I tillegg
avvikler vi de skattefordelene som ligger i de individuelle
pensjonsavtalene.
Det andre vi gjør, er at vi får på plass det vi bad om en
vurdering av fra Finansdepartementet, nemlig skattefri­
taksordningene på fordelene ved gratis mat og hyretillegg
for sjøfolk. Samtidig gjør vi endringer for å innføre det,
sånn at det er Stortinget som har ansvaret og muligheten
til å fastsette grensene for sjøfolk, og vi innfører en ster­
kere fordelingsprofil i forhold til hyretillegget.
Jeg tenkte at jeg skulle bruke mesteparten av innlegget
mitt til å snakke om eiendomsskatten, som det har vært
noen ordentlige debatter om. Jeg har hatt gleden av å dis­
kutere den i mange kanaler, med mange Høyre­folk. Jeg
synes det er grunn til å si at eiendomsskatten er en god
skatt, det er en lokal skatt, og det er en skatt med potensial
for god fordelingsprofil, fordi det er ingenting som er så
skjevt fordelt her i landet som formue, og fordi formue
også kommer i kraft av eiendom. Det er bare å se seg
rundt, så ser man klart at dette skinner igjennom i alle de­
ler av samfunnet.
I romanen Forføreren tas Jonas Wergeland -- som er
hovedpersonen, og som vokser opp i en drabantby i Oslo --
med av sin venninne opp i Holmenkollåsen for å se på
redernes villaer, for at han skal skjønne at det finnes klas­
seforskjeller i Norge. For en guttunge som har vokst opp
i en drabantby, der stort sett alle bor i mer eller mindre like
store leiligheter, er det klart at dette blir et sjokk. Flere
mennesker burde ta seg en tur opp i Holmenkollåsen på
søndagsturene sine, for å skjønne at det finnes klassefor­
skjeller i Norge, og for å forstå at eiendomsskatten faktisk
er en god lokal skatt som kan ha gode fordelingsvirknin­
ger, hvis den fordeles på riktig måte.
I det fremskrittsparti­/Høyre­styrte Oslo taper innbyg­
gerne 0,7--1 milliard kr i forbedret kollektivtrafikktilbud,
eldreomsorg og skoletilbud, fordi byrådspartiene mener at
eiendomsskatten prinsipielt er en gal skatt, og fordi de
dermed gir de største skattelettene til dem som har de
største formuene.
Etter å ha sittet fire år i kommunalkomiteen, opplever
jeg at det er én ting som står som en påle i budskapet fra
Høyre­ordførere, senterpartiordførere, Kristelig Folke­
parti­ordførere og arbeiderpartiordførere i kommuner
over hele landet, og det er at eiendomsskatteloven sånn
som den er i dag -- altså før vi i dag vedtar de endringene
som er nødvendige -- er gammeldags og krever fornying.
Det unisone budskapet fra de fleste ordførerne er at det er
helt nødvendig å kunne kreve eiendomsskatt fra hele
kommunen, ikke bare fra de delene som er utbygd på «by­
vis».
Det er flere gode grunner for en sånn endring. En er at
det ikke finnes særlig gode grunner i dag for en deling

13. juni -- Endringar i skatte­ og avgiftslovgivinga mv. 379
2006
mellom de områdene som er utbygd på «byvis», og de
som ikke er det. Det har vært mange rettssaker, med ulik
praksis fra område til område og fra kommune til kommu­
ne. Det er ulikheter mellom ellers like hus, og det skaper
ulikheter i beskatningen mellom ellers like hytter. I Ber­
gen har skillet gått sånn at de som bor i blokkleiligheter i
drabantbyene, betaler eiendomsskatt, mens de som bor i
de største villaene i litt mer grisgrendte strøk i Fana, ikke
betaler eiendomsskatt. Og det er ofte de som har de største
formuene. Det er altså sånn at et menneske som bor i en
liten hytte i et hyttefelt i Vinje, kan komme til å betale
eiendomsskatt, mens folk som bor i hyttepalasser i mer
grisgrendte områder som ikke er utbygd på «byvis», ikke
betaler eiendomsskatt.
Denne ulikheten sørger vi nå for å gjøre noe med. Det
vil fortsatt være en lokal skatt, som lokalpolitikerne be­
stemmer, og det er viktig for oss i arbeidet videre.
Hans Olav Syversen (KrF) [11:43:20]: Jeg hadde
egentlig tenkt å komme tilbake til eiendomsskatten mot
slutten av mitt innlegg, men jeg synes det kan være greit
å følge opp litt av det representanten Holmås sa. Det var
for øvrig nytt for meg at Fana er et grisgrendt strøk, men
jeg får ta meg en tur!
Jeg vil vel si det slik at Holmås må ha misforstått. Den
kommunale eiendomsskatten tar overhodet ikke hensyn
til om man har en positiv formue eller ikke. Den får man
uavhengig av hvordan nettoformuessituasjonen er. Jeg har
et pragmatisk syn på eiendomsskatt, og utfordringen er
vel hvordan man skal få en eiendomsskatt som fungerer,
med likningstakster som er rettferdige, og som også tar
hensyn til at det kan være mennesker som bor i et relativt
stort hus, men som har liten inntekt. Men det kan vi jo
komme tilbake til i en annen sammenheng.
I Kristelig Folkeparti er vi for en eiendomsskatt som er
en frivillig, kommunal skatt, og vi er enig i at det som har
vært et problemområde, nemlig dette med utbygd på «by­
vis», har gitt vanskelige avgrensninger. Men vi må også
peke på at det skal og bør være et visst samsvar mellom
de skatter og avgifter som innbetales, og de tjenester som
kommunen yter. Da snakker jeg ikke om avgifter som
ilegges i tillegg. I mange kommuner kan det være betyde­
lige forskjeller mellom tjenester i tettbygde strøk kontra i
mer grisgrendte strøk. Det savner vi en vurdering av i det
framlagte forslag fra Regjeringen. Nå varsles det jo i pro­
posisjonen at man vil komme tilbake til ytterligere endrin­
ger i eiendomsskatteloven, og vi ser fram til det. Da skulle
vi ønske at en slik vurdering som jeg henviste til, også
kunne finne sted. Vi vil absolutt vurdere å gi vår tilslut­
ning til et opplegg som gir en mer forutsigbar mulighet for
kommunene og innbyggerne til å vite hva en eiendoms­
skatt på kommunalt nivå egentlig innebærer.
Representanten Holmås var også inne på at det var
mindre endringer. Jeg er litt usikker på om de som sparer
i en individuell pensjonsordning -- det er flere hundre tu­
sen i dette landet -- er helt enig i at det nærmest er ubety­
delige endringer som skjer ved det skatteopplegget som
Regjeringen har presentert. Jeg synes ikke dette er noe å
hoppe bukk over. Vårt pensjonssystem har tre hovedpila­
rer. Det er folketrygden, det er det kollektive pensjonssys­
tem, og det er -- har vært, i hvert fall -- den individuelle
sparingen. Den fjernes i stor grad med et pennestrøk, ved
at man ikke gir de skatteincitamenter som man til nå har
hatt. Det er jo ikke slik, det var også representanten Flåt­
ten inne på, at dette er noe for de høyere inntektsgrupper.
Tvert imot, flertallet av dem som sparer, tjener under
400 000 kr. Forutsigbar politikk kan det i hvert fall ikke
sies å være. Fra Kristelig Folkepartis side har vi heller
ikke tenkt å la denne saken ligge. Den har faktisk med
hele det langsiktige pensjonssystem i dette landet å gjøre.
Vi gir vår tilslutning til flere av de forslagene som Re­
gjeringen fremmer, så dem skal jeg ikke bruke mye tid og
krefter på. Jeg vil bare peke på at vi er litt overrasket over
den skatteleggingen som man nå foreslår for dem som går
på attføring og rehabilitering, og som i tillegg mottar en
uførepensjon. Der sier Regjeringen selv at det kan være et
skattepåslag på opp mot nærmere 20 000 kr, og man lager
et klasseskille mellom dem som er tilstått denne trygde­
rettigheten i dag, og dem som skal ha den i framtiden. Det
tilsier vel at man selv har litt problemer med rettferdighe­
ten i forhold til det man har foreslått.
Så vil jeg henvise til det forslaget vi tar opp når det
gjelder merverdiavgiftsunntaket for frivillige organisasjo­
ner. Det er prisverdig at Regjeringen har kommet med et
slikt unntak, men det er én hake som vi gjerne skulle ha
rettet opp, og det gjelder de frivillige organisasjoner som
også har noe, men svært lite, ekstern tjenesteyting. Vi
bygger her på den høringsuttalelsen som både Arbeider­
partiet og LO har inngitt i saken, ved at vi gjør unntak for
dem som har mindre enn 5 pst. eksterne tjenester, slik at
også de kan innbefattes i dette merverdiavgiftsunntaket.
Per Olaf Lundteigen (Sp) [11:48:57]: Dagens inn­
stilling inneholder en rekke lovendringer. En av de mest
sentrale er endring når det gjelder fradrag for innskudd fra
sjølstendig næringsdrivende til egen pensjonsordning
etter innskuddspensjonsloven § 2­3 andre ledd, og bereg­
ningsgrunnlaget for innskudd etter foretakspensjonsloven
og innskuddspensjonsloven.
Senterpartiet er glad for at det nå blir lovfestet at sjøl­
stendig næringsdrivende og personlige deltakere i delta­
kerlignede selskaper kan ha anledning til å spare inntil
4 pst. av beregningsgrunnlaget. Beregningsgrunnlaget vil
svare til den beregnede personinntekten som ligger
mellom 1 og 12 ganger grunnbeløpet i folketrygden. Det
er imidlertid behov for å se nærmere på om ikke den la­
veste grensen, på 1 G, bør fjernes ut fra fordelingsmessige
hensyn ved en senere anledning.
Videre er det positivt at vi nå har fått til en endring av
skattefritak for sjøfolk og ansatte på sokkelen, som har
vært et stridsspørsmål som det ikke minst har vært viktig
for denne regjeringa å kvittere ut som en del av det vi
varslet i valgkampen før Regjeringa ble etablert.
Ellers vil jeg understreke at Senterpartiet er varm til­
henger av skatt etter evne. Progressiv inntekts­ og for­
muesskatt er en sjølsagt oppfølging av dette prinsippet.
Eiendomsskatt har i denne tradisjonen bare hatt et lite
korrigerende omfang for å hente inn deler av spesielt store

Trykt 28/6 2006
2006
380 13. juni -- Endringar i skatte­ og avgiftslovgivinga mv.
verdier som følge av offentlig politikk. Dette er fortsatt
Senterpartiets standpunkt.
Eiendomsskatt på kraftverk og boliger i bymessig
strøk har kommunestyret en frivillig adgang til å innføre i
dag. Kommunestyret kan i dag skrive ut eiendomsskatt i
«klårt avgrensa område som heilt eller delvis er ut­
bygde på byvis, eller der slik utbyggig er i gang».
Dette endres nå i § 3 i eiendomsskatteloven til at kom­
munestyret kan -- og jeg understreker kan -- skrive ut eien­
domsskatt på fast eiendom i hele kommunen, samtidig
som dagens frivillige alternativer for skatteavgrensning
beholdes.
Landbrukets faste produksjonsmidler er obligatorisk
unntatt. Dette er en logisk konsekvens av formålet og har
brei internasjonal aksept, og det er det viktig å understre­
ke. For boliger og fritidshus på landbrukseiendommer
skal det ved taksering i henhold til dagens regler tas hen­
syn til et lovverk som regulerer salg og verdsetting av sli­
ke bygninger.
Endring i eiendomsskatteloven vil kreve videre arbeid
framover for å sikre skatt etter evne­prinsippet, samtidig
som spesielt verdifulle boliger og fritidseiendommer kan
eiendomsskattelegges dersom kommunestyret vedtar det.
Lars Sponheim (V) [11:52:21]: Venstre støtter de
fleste av de foreslåtte endringene i skatte­ og avgiftslov­
givningen fra Regjeringen fremmet i Ot.prp. nr. 77, med
unntak av forslaget om å avvikle ordningen med skattefa­
vorisering av individuell pensjonssparing og livrente, den
såkalte IPA­ordningen, og forslaget om skattlegging av
attførings­ og rehabiliteringspenger i kombinasjon med
uførepensjon fra andre enn folketrygden. Utover dette
mener Venstre at det burde ha vært innført begrensede
overgangsregler for tap på aksjer i deltakerlignede selska­
per realisert etter 12. mai, slik det ble gjort for aksje­
selskaper ved innføring av fritaksmetoden, og at også ek­
sterne tjenester i frivillige organisasjoner der disse utgjør
en svært lav prosentandel av det totale omfanget av tje­
nesten, får momsunntak. Venstre er også avventende til de
forslag som skisseres i forbindelse med skattlegging av
innbyggere bosatt på Svalbard, og vi vil forbeholde oss
retten til å vurdere de ulike forslagene i forbindelse med
statsbudsjettet for 2007.
I tillegg fremmer Venstre, enten alene eller sammen
med andre, en rekke forslag til endringer i skatte­ og av­
giftslovgivningen. Det gjelder forslag om å justere be­
løpsgrensene for arbeidsgiveravgiftsfritak for lønnet ar­
beid i veldedige eller frivillige organisasjoner, det gjelder
forslag om å innlemme inntekter fra skognæring i bunn­
fradraget i jordbruksfradraget, det gjelder forslag om å
styrke ansattes mulighet til medeierskap i sin egen bedrift
gjennom dobling av den skattefrie rabatten ved kjøp av
aksjer i egen bedrift, og det gjelder forslag om å øke av­
skrivningssatsene for maskiner og utstyr fra 20 til 25 pst.
På tross av moderate endringer i forbindelse med revi­
dert nasjonalbudsjett 2006 er det med stor uro Venstre ser
på den utviklingen som nå skjer under den rød­grønne re­
gjeringen på skatte­ og avgiftssiden, hvor det meste av
skatteskjerpelsene skjer målrettet mot norsk næringsliv,
norske bedrifter og norske arbeidsplasser, så også nå gjen­
nom forslaget om å avvikle IPA­ordningen, som i stor
grad rammer selvstendig næringsdrivende.
Skattepolitikken er et sentralt virkemiddel for å frem­
me næringslivets verdiskaping. Resultatene fra den for­
rige regjeringens politikk viser dette klart. Skattepolitik­
ken ble brukt på en slik måte at vi klarte å både stimulere
økonomien, skape flere bedrifter og arbeidsplasser og
samtidig øke skatteinngangen til det offentlige -- det som
Jens Stoltenberg hevdet var umulig og kalte for voodoo­
økonomi.
Forslaget om å fjerne den skattestimulerte IPA­ordnin­
gen er på sett og vis dobbelt dramatisk. For det første skjer
det helt uten gjenstand for høring eller en forsvarlig kon­
sekvensutredning. Det er over 800 000 individuelle IPA­
og livrenteavtaler, og til sammen ble det innbetalt nesten
8 milliarder kr til slike ordninger i 2005. Til sammenlig­
ning utgjør markedet for obligatorisk tjenestepensjon
-- som ble meget grundig utredet -- kun om lag 3 milliarder
kr i årlige innskudd.
For det andre er det et dramatisk brudd med det pen­
sjonsforliket som Stortinget inngikk for ett år siden. Det
har hele tiden vært en forutsetning for Venstre at pen­
sjonsreformen skulle bygge på tre grunnpilarer: folke­
trygden, obligatorisk tilleggspensjon og privat pensjons­
sparing. Det er tydelig at Arbeiderpartiet og Senterpartiet
nå finner løsninger i pensjonsspørsmål mer og mer med
andre -- jeg tenker på regjeringskollega SV og LO -- enn
med de partiene som de for ett år siden inngikk et bredt
forlik med. Det ser vi i denne saken, og vi så det i saken
om AFP tidligere i vår. Det dramatiske nye nå er at for­
likspartnerne ikke engang ble konsultert før forslag ble
fremmet.
Regjeringspartiene, med Arbeiderpartiet og Senterpar­
tiet i spissen, varslet en offensiv politikk på mange områ­
der før valget. For Arbeiderpartiets del dreide det seg om
en aktiv og offensiv nærings­ og eierskapspolitikk, for
Senterpartiet var det nye virkemidler for jordbruksnærin­
gen og for det frivillige Norge som stod i sentrum. Nå når
disse partiene har mulighet til å gjøre valgkampretorikken
om til praktisk politikk, sviktes det fundamentalt. Forslag
om å styrke frivillige organisasjoner gjennom å justere be­
løpsgrensen for arbeidsgiveravgiftsfritak i tråd med den
generelle lønnsveksten og forslag om å innlemme inntek­
ter fra skognæringen inn i bunnfradraget i jordbruksfra­
draget, noe som både ville ført til økt hogst og økt lønn­
somhet for de minste skogeiendommene, stemmer Regje­
ringen, med Senterpartiet i spissen, imot, uten at det i og
for seg er gitt en eneste saklig begrunnelse. Det er i og for
seg problemet med hele innstillingen -- mangel på debatt
og argumentasjon. Det samme gjelder forslagene om ak­
tiv nærings­ og eierskapspolitikk gjennom økning av av­
skrivningssatser og dobling av den skattefrie rabatten ved
kjøp av aksjer i egen bedrift.
Helt til slutt litt om forslaget om endringene i eien­
domsskatteloven. Venstre støtter Regjeringens forslag.
Det innebærer ikke at vi gir en generell støtte til økt eien­
domsskatt, men at det ryddes opp i noen åpenbare urime­
ligheter, og at kommunene og kommunepolitikerne får

381
13. juni -- Endringar i skatte­ og avgiftslovgivinga mv.
O 2005--2006
2006
(Sponheim)
større mulighet til å fatte beslutninger som angår kommu­
nens egne borgere. For Venstres del vil det i de aller, aller
fleste tilfeller medføre at det ikke blir eiendomsskatt i
kommunene, f.eks. på vanlige hytter og hus.
Jeg tar med dette opp de forslag jeg har referert til i
innlegget.
Presidenten: Representanten Lars Sponheim har teke
opp dei forslaga han refererte til.
Statsråd Kristin Halvorsen [11:57:39]: I forbindelse
med revidert nasjonalbudsjett legges det ikke fram noen
omfattende endringer i skattesystemet. Men det er gjort
noen justeringer som saksordføreren og andre talere fra
regjeringspartiene har vært nøye innom, derfor skal jeg
bare nøye meg med noen kommentarer.
Den endringen som gjøres i loven om eiendomsskatt,
er viktig i forhold til mange av de problemstillingene som
nå eksisterer rundt omkring i Kommune­Norge.
Dette innebærer en frivillig mulighet for kommunene
til å innføre eiendomsskatt i hele kommunen og ikke bare
i områder som er utbygd på byvis. Bakgrunnen for at eien­
domsskatteloven fra tidligere tider hadde en begrensning
som dreide seg om «utbygd på byvis», var knyttet til de
goder man på den tiden hadde ved å bo i sentrale strøk i
kommunen, f.eks. oppkobling til vann og kloakk osv. Nå
er jo dette i betydelig grad endret, og servicen til kommu­
nens innbyggere er normalt sett like god over hele kom­
munen og finansieres også ofte gjennom avgifter. Vi vet
at mange kommuner har en betydelig utfordring i forhold
til f.eks. følgende situasjon: Små leiligheter i sentrum av
en kommune kan få eiendomsskatt, mens store villaer i ut­
kanten av en kommune kan slippe eiendomsskatt helt.
Endringen gir altså en mulighet for kommunene til å inn­
føre en mer rettferdig måte å gjennomføre eiendomsskatt
på, men det er den lokale valgfriheten som skal råde.
Så til et par andre saker som har vært oppe i debatten.
For det første har jeg lyst til å kommentere det som dreier
seg om en endring i forhold til skattlegging av attførings­
og rehabiliteringspenger. Dette dreier seg om en endring
som Stortinget gjorde med virkning fra 2002. Da ble det
slik at attførings­ og rehabiliteringspenger ble gjort til en
pensjonsgivende inntekt. Samtidig ble nivået på disse
ytelsene hevet, slik at det ikke skulle være til ulempe, men
til fordel for dem som mottok attførings­ og rehabilite­
ringspenger.
I den sammenhengen var det ingen oppmerksomhet
rundt det at det fantes noen av disse, både i offentlig og
privat sektor, som i tillegg hadde tjenestepensjonsordnin­
ger med uføredekning. Det er altså en forskjellsbehand­
ling i dag i skattlegging blant dem som går på attføring og
uførepensjon på bakgrunn av om de har tjenestepensjon
med uføredekning eller ikke.
Derfor er denne endringen gjort. Den er jo ikke gjort
for dem som er inne i systemet i dag, men for nye tilfeller.
Og det er nettopp fordi det kan føre til betydelige skatte­
endringer som vi har ment ikke skal komme overraskende
på folk. Så hvis Stortingets mindretall mener det de gjør,
bør man egentlig gå tilbake på den endringen som skjedde
i 2002, fordi dagens ordning betyr betydelig forskjellsbe­
handling blant dem som i dag går på attføring og rehabi­
litering. Det er bakgrunnen for endringen. Den er gjort så
myk som mulig for ikke å ramme folk som i utgangspunk­
tet ikke har god råd, og for å sikre likebehandling.
Så noen kommentarer til slutt om det som dreier seg
om skattlegging av IPA og livrente. Det viktigste forslaget
til pensjon som ligger i det som nå fremmes fra Regjerin­
gen, er jo at selvstendig næringsdrivende skal ha like gode
muligheter som arbeidstakere i forhold til tjenestepen­
sjon. Derfor ligger det et forslag her om en skattestimule­
ring fra 2 til 4 pst. for selvstendig næringsdrivende også.
Det er blitt veldig godt mottatt blant selvstendig nærings­
drivende som en mulighet og likebehandling i forhold til
å sikre pensjonen. Men Regjeringen har ikke hatt et ut­
gangspunkt som dreier seg om at skattestimulering av
pensjonssparing skulle utvides. Det er bakgrunnen for at
baksiden av medaljen når det gjelder tjenestepensjon, er
endringene i IPA og livrente.
G u n n O l s e n hadde her overtatt presidentplas­
sen.
Marianne Aasen Agdestein (A) [12:02:40]: Enkelte
representanter har etterlyst en lengre begrunnelse for end­
ringene av IPA m.m. Nå har finansministeren gitt noen
kommentarer om det, men jeg fortsetter der hun slapp.
For om lag et halvt år siden fattet denne nasjonalfor­
samling et historisk vedtak i verdenssammenheng, sågar
omtalt i Wall Street Journal den 19. desember 2005. Som
det første vesteuropeiske landet vedtok vi en lov som på­
bød alle private bedrifter å tilby tjenestepensjon til sine
ansatte. Som alle er kjent med, har ansatte i det offentlige
lenge hatt slike tilleggspensjoner. I løpet av dette året, og
med økonomisk virkning fra 1. juli i år, innføres ordnin­
gen som vil gi mange kommende pensjonister en økono­
misk mye tryggere tilværelse.
Fram til tjenestepensjonen ble obligatorisk for alle, nå
også selvstendig næringsdrivende, har private kunnet
tegne ulike pensjons­ og spareavtaler -- såkalt IPA og in­
dividuelle og kollektive livrenter -- med skattemessig inn­
tektsfradrag. Behovet for dette tilbudet er ikke til stede på
samme måte som før. Derfor går Arbeiderpartiet, SV og
Senterpartiet inn for å avvikle selve skattestimuleringen
for disse ordningene.
Dette gjelder tre ordninger.
For det første: IPA, individuell pensjonsavtale, som er
en pensjonsspareordning med fradrag i skattbar inntekt i
innbetalingsåret, samt fritak for formuesskatt og skatt på
avkastning. Ved utbetaling skattes beløpet som pensjons­
inntekt. Tall fra SSB viser at 95 pst. av dem som har IPA
enten er lønnstakere eller selvstendig næringsdrivende.
De aller fleste vil derfor bli dekket av ny obligatorisk tje­
nestepensjon.
I tillegg vet vi at personer med høy inntekt i større grad
sparer i IPA, og de sparer i snitt mye mer enn de med la­
vere inntekter. Dette betyr at selve skatteskjerpelsen det
Forhandlinger i Odelstinget nr. 25
25

2006
382 13. juni -- Endringar i skatte­ og avgiftslovgivinga mv.
medfører at ordningen nå bortfaller, i stor grad vil ha virk­
ning for dem med høye inntekter og i liten grad for dem
med lave inntekter.
For det andre: Individuell livrente er mer å betrakte
som en ordinær spareordning med en viss bindingstid.
Man får fritak for formuesskatt, og man blir ikke skattet
løpende av avkastningen. Avkastningen blir først beskat­
tet ved uttak, og blir da ikke skattet som pensjonsinntekt,
men som alminnelig kapitalinntekt. Her er det i meget stor
grad skattestimulans for de velstående, ved at personer
med høy inntekt og formue i meget stor grad får skattefor­
delene. Dessuten betaler ikke de med lav formue formues­
skatt. Dette understreker klart at tilbudet er svært gunstig
for dem med høyest inntekt og høyest formue.
Det er likevel ingen grunn til å legge skjul på at begge
disse produktene brukes av mennesker i alle inntektsgrup­
per. Det viser tallene fra Finansdepartementet, som også
selskapene kjenner til. Men tallene viser framfor alt at det
spares i større grad og med større beløp dess større inntekt
og formue man har, og at skattefordelene i sum i det alt
vesentlige mottas av dem med høye inntekter og høye for­
muer.
For det tredje: Kollektiv livrente er en pensjonsspare­
ordning som benyttes av grupper av ansatte der de ordi­
nære kollektive ordningene med skattestimulering ikke
har vært tilstrekkelige. Trolig brukes denne ordningen i
størst grad til ekstrapensjon på toppen av kollektive til­
leggspensjonsordninger, eller som førtidspensjonsordnin­
ger for ledere. Men selvsagt vil det finnes eksempler der
ansatte med mer normale inntekter har slike ordninger.
Det viktige for dem som i dag har disse spareproduk­
tene, er at ordningene kan videreføres. Og det kan de, men
uten skattefordelen. Eksisterende IPA­avtaler gjøres om
til IPA­fripoliser. Innbetalingene vil ikke være fradrags­
berettigede lenger, men de øvrige fordelene vil eksistere
videre for det som allerede er satt av til pensjon gjennom
IPA. Det betyr at det som allerede er innbetalt, vil ha fritak
for skatt på opptjent avkastning og formue, og utbetalin­
gen skattes som pensjonsinntekt. Endringene for livrente­
produktene vil gjelde fra og med inntektsåret 2007, og vil
ikke endres for dem som i løpet av dette året bruker spa­
reordningen.
Det er dessuten viktig å understreke at privat sparing til
egen pensjon ikke fjernes. Det er skattefordelene som
fjernes. Og det er på bakgrunn av at Norge har innført en
tjenestepensjonsreform som har gitt alle, absolutt alle,
lønnstakere rett til tilleggspensjon betalt av arbeidsgiver.
Det er en stor reform. For alle i privat sektor gjøres den
gjennom private selskaper. Det er en pensjonsreform som
er kollektiv og utjevnende, og det er en reform som er helt
unik i internasjonal sammenheng.
Peter Skovholt Gitmark (H) [12:07:13]: Mens repre­
sentanten Lundteigen sier at det kommer en rekke lovend­
ringer her, ønsker jeg å gå et skritt lenger og si at denne
proposisjonen også legger fram en rekke skatteøkninger.
IPA, som siste taler var inne på, er overhodet ikke noe
som i all hovedsak velstående mennesker benytter seg av.
830 000 nordmenn bruker faktisk IPA og livrenteordnin­
ger. Deres medianinntekt er 300 000 kr. 50 pst. av dem
som benytter IPA og livrente, har en inntekt under
400 000 kr. Et betydelig antall av disse har en inntekt un­
der 250 000 kr. Hvis dette er Norges velstående, tror jeg
virkelig Regjeringen har truffet blink.
Livrente, for å trekke det et skritt videre, har en gruppe
som godt kan sees på som velstående, nemlig trafikkskad­
de som har fått én stor utbetaling, og som ønsker å bruke
den utbetalingen over lengre tid, og bruke livrenteordnin­
gen. Det at man nå fjerner skattesparingen og skattestimu­
lansen for dem, betyr en betydelig lavere avkastning og
dermed kanskje også at man i sterkere grad må leve på det
offentlige. Man fjerner også her en av de tre pilarene i
pensjonsforliket, og i forhold til dagens regelverk straffer
man privat sparing til egen pensjon. Det støtter ikke
Høyre opp om.
Når det gjelder hytteskatten, kan man konstatere at den
nå har kommet for fullt. Mens man hadde en sentrum--
Høyre­regjering som både fjernet fordelsbeskatningen av
egen bolig og senket formuesskatten for boliger og fritids­
boliger, og som også ønsket å avvikle formuesskatten to­
talt sett, har denne regjeringen nå gått enda et skritt opp på
skattestigen. Dette betyr utelukkende økt skatt.
Det er ikke uvanlig, spesielt på Sørlandet, å ha en hytte
som er svært verdifull. Ofte har man fått den som følge av
arv. Når denne regjeringen går ut og sier retorisk at man
ønsker å ta dem som har mest, er det for så vidt riktig at
man har mye i form av på papiret­penger, men i den eien­
dommen ligger det en stor affeksjonsverdi. Det er heller
ikke alle som faktisk har muligheten til det vedlikeholdet
de ønsker på sine fritidseiendommer, som de har fått gjen­
nom arv, stort sett. Det å skru til skatteskruen for disse er
ikke å ta dem som har mest, men det vil være å ta dem som
allerede sliter i dag.
Det er også slik at eiendomsskatt rammer svært skjevt,
og det slår svært ulikt ut sosialt. Det er ikke prisverdig å
øke skatten for folk flest. Også en ny taksering av hele eien­
domsskattegrunnlaget, som mange kommuner nå ønsker
å gjennomføre, kan være med på å bidra til økt eien­
domsskatt.
Høyre er motstander av eiendomsskatt. I de kommuner
hvor vi sitter i posisjon, som i Oslo, har vi ofte eiendoms­
skatten som en av våre hovedsaker -- vi ønsker å fjerne
eller minimere den.
Så ønsker jeg bare å legge til kort at Høyre støtter sterkt
opp om det representanten Syversen sier når det gjelder
frivillige organisasjoner, deres momsplikt på eksterne tje­
nester og det forslaget som opposisjonspartiene Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre står bak.
La meg avslutningsvis komme inn på at en samlet op­
posisjon er glad for at Regjeringen har et framlegg om
omsetning av romutleie i hotellvirksomhet og liknende
virksomhet, utleie av fast eiendom til camping samt utleie
av hytter, ferieleiligheter og annen fritidseiendom knyttet
til slik virksomhet. Det opposisjonen har problemer med,
er avgrensningen. Avgrensningen mellom merverdiav­
giftspliktige og ikke merverdiavgiftspliktige tjenester må
legges opp slik at man ikke får en konkurransevridning.
Man får tilbakemeldinger på at det regelverket regjerings­

13. juni -- Endringar i skatte­ og avgiftslovgivinga mv. 383
2006
partiene ønsker å innføre, ville bety at en privat hytteutlei­
er kan se seg nødt til å etablere en campingplass for å få
merverdiavgiftsfradrag. Dette er problematisk. Derfor har
også en samlet opposisjon i Innst. S. nr. 205 for 2005­
2006 fremmet et forslag som ber Regjeringen se på nett­
opp dette.
Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en
taletid på inntil 3 minutter.
Tore Hagebakken (A) [12:12:38]: At det kun er blitt
lagt eiendomsskatt på hus og hytter som ligger i bymessi­
ge strøk, oppleves urettferdig når de som eier eiendommer
som ligger nær lokalsenteret, skal bære hele eiendoms­
skatten alene. Det kan eksempelvis virke urimelig at kom­
munestyret kan vedta å kreve inn eiendomsskatt for en li­
ten blokkleilighet, mens store hus og hytteeiendommer
utenfor bykjernen blir fritatt. I tillegg har ordningen skapt
en rekke grense­ og tvilstilfeller. Dette har vært opphav
for mange tvister og rettssaker.
Mange kommuner har med tanke på dette unngått hele
problemstillingen ved å la være å innføre eiendomsskatt.
Dette blir nå mye klarere, og kommunene kan i større
grad selv bestemme kriteriene for eiendomsskatten. Til og
med Høyre har tidligere vært kritisk til dagens høyst ukla­
re grenser, og de har også ønsket større kommunalt selv­
styre innenfor dette feltet. Men det var før, ikke nå. Nå til­
tror ikke Høyre lokalpolitikerne denne muligheten.
Jeg synes dessuten det er greit å si rett ut at dette er en
kjærkommen inntektskilde for mange kommuner, inntek­
ter som kommer alle innbyggerne til gode. La meg ta tre
eksempler: Borgerlig styrte Kristiansand kommune får
inn 130 mill. kr i eiendomsskatt. Til sammenlikning er
Kristiansands netto kulturbudsjett på 110 mill. kr. Fred­
rikstad kommune har en inntekt fra eiendomsskatten på
190 mill. kr årlig. For å gi et bilde av hva det betyr, tilsva­
rer det 40 pst. av skolebudsjettet. Sørreisa kommune, som
er en vesentlig mindre kommune enn de to nevnte, innfør­
te eiendomsskatt med virkning fra i år. Det betyr en milli­
on kroner ekstra i kommunekassen dette første året. For
Sørreisa er det penger som kommer godt med, med tanke
på tjenestetilbudet. Jeg tør våge den påstand at muligheten
for å innføre skatten i hele kommunen ville gjort denne
saken enklere, eksempelvis i Sørreisa, fordi det ville ha
blitt oppfattet mer rettferdig. For mange kommuner, store
og små, betyr inntektene fra eiendomsskatten mye for hva
slags velferdstilbud en er i stand til å gi sine innbyggere.
Den foreslåtte endringen er også et skritt i riktig ret­
ning når det gjelder å styrke lokaldemokratiet. Jeg er glad
for at kommunene nå vil stå fritt til å kunne skattlegge al­
le, enten for å øke inntektene eller for å fordele byrden på
en annen måte enn i dag. Eiendomsskatten er en høyst fri­
villig skatt for kommunene, og kommunene får nå selv
mulighet til å bestemme hvordan de mener eiendomsskat­
ten blir mest mulig rettferdig. Etter min oppfatning er det
på høy tid at vi får denne lovendringen.
Jan Tore Sanner (H) [12:15:40]: Jeg har lenge lurt
på hva som egentlig er definisjonen på rød­grønn politikk.
I løpet av denne debatten tror jeg jeg har funnet svaret.
Svaret er at ser du en urettferdighet, løser du den urettfer­
digheten med å innføre en ny urettferdighet. Når de rød­
grønne partiene irriterer seg over at det er noen som ikke
betaler eiendomsskatt, så innfører man en lov som gjør
det mulig, og som -- skal man lytte til de rød­grønne poli­
tikerne -- vil føre til at alle skal betale eiendomsskatt. Når
de rød­grønne politikerne oppdager at det er noen med
høy inntekt som sparer i privat pensjonsforsikring, ja, så
løser man det problemet ved å ta også de andre som beta­
ler inn til privat pensjonsforsikring.
Det slår meg med hvilken begeistring Arbeiderparti­
ets og SVs talere snakker om at nå kan de innføre skatt
i hele kommunen, for da vil man kunne øke velferden.
Men tenker man ikke på velferden til de menneskene
som må begynne å betale eiendomsskatt, for det er ikke
slik at skattegrunnlaget i boligen eller eiendommen
nødvendigvis tilsvarer den inntekten eller pensjonen
man har! Vi vet at det er mange pensjonister, mange læ­
rere og mange sykepleiere som sitter i en hytte som de
kanskje har arvet.
Men det som provoserer meg like sterkt, er at man i re­
vidert nasjonalbudsjett med et pennestrøk fjerner den pri­
vate individuelle pensjonssparingen ved livrente. Statsrå­
den har i brev til Høyres stortingsgruppe erkjent at over
halvparten av dem som sparer i privat pensjonsforsikring,
tjener under 400 000 kr -- og så fortsetter man en retorikk
i denne sal og sier at det er de høytlønte som har privat
pensjonsforsikring -- ja, faktisk er det en betydelig andel
som tjener under 250 000 kr. Det er ikke slik, som statsrå­
den sier, at når man har innført obligatorisk tjenestepen­
sjon som en mulighet også for selvstendig næringsdriven­
de, må det føre til at man tar den private pensjonsforsik­
ringen. For det er kun 15 pst. som er selvstendig nærings­
drivene, mens 85 pst. er andre mennesker. Vi vet at når det
gjelder livrente -- Høyre har vært i kontakt med Trafikk­
skaddes Landsforening -- er det mange trafikkskadde som
setter inn en engangssum på en livrente, og som lever av
det hele livet. Jeg skulle gjerne høre statsråden svare på
hvordan hun ser på at en person som har fått en engangs­
utbetaling på 3 mill. kr, får 30 000 kr mindre å rutte med
i løpet av ett år. Dette er overhodet ikke utredet. Dette har
skjedd med et pennestrøk. Og spør du meg, tror jeg det er
statsråd Kristin Halvorsen som i en sen nattetime har hatt
mangel på penger, og dermed så fjernet man den private
pensjonsforsikringen uten å se på de betydelige konse­
kvensene det vil kunne få.
Torgeir Micaelsen (A) [12:18:55]: Det kunne være
fristende å dra opp Høyres raljering over innføring av en
mer rettferdig eiendomsskatt, men for at dette ikke skal ta
for lang tid, skal jeg la det ligge. Men det må være lov til
å si at man kanskje skulle gjøre rent i eget hus først før
man raljerer over en helt åpenbar endring som må til for å
få til et mer rettferdig system for gjennomføring av eien­
domsskatt i Kommune­Norge.
Jeg skal bare komme med noen korte betraktninger
over noen av de endringene som nå kommer i avgiftsopp­
legget i revidert. Det foreslås flere endringer som bidrar

2006
384 13. juni -- Endringar i skatte­ og avgiftslovgivinga mv.
til å rydde opp i eksisterende regelverk, og for så vidt også
noen satsinger i form av avgiftslettelser på enkeltområder.
Det som først og fremst har vært framme i debatten,
handler om forslaget om fritak for CO 2 ­avgift for det
miljøvennlige drivstoffet bioetanol. Bioetanol er, som
kjent, laget av et biologisk materiale som ikke bidrar til
nettoutslipp av CO 2 . Forslaget går ut på at denne typen
drivstoff fritas for avgift når det blandes i bensinen. Sam­
tidig varsler departementet at dette med den noe særnor­
ske, pussige ordningen som gjør at denne type drivstoff
vil kunne bli rammet av alkoholavgiftslovgivningen, vil
det nå bli ryddet opp i -- for å si det sånn -- og jeg ser at
Halvorsen smiler godt på første rad i salen. Dette er bra
for miljøet. Det som også er bra for miljøet, er at det nå
varsles at ved kjøp av hydrogenbiler med forbrennings­
motor gis det et midlertidig fritak for engangsavgift. Tid­
ligere har vi i denne salen varslet at vi skal komme tilbake
med en full gjennomgang av de ordinære bilavgiftene.
Disse forslagene varsler en modig linje når det gjelder å
få fram en mer miljøriktig bilpark i Norge. Det ser også ut
som om disse forslagene har bred tilslutning i denne sa­
len.
Så var representanten Skovholt Gitmark innom saken
om et unntak for merverdiavgift for interne transaksjoner
i frivillige organisasjoner. Dette har vært et ønske fra or­
ganisasjonene selv. Hovedinnspillene fra disse høringene
om dette lovforslaget er fulgt opp. Men det er riktig at det
springende punktet, som gjenstår, er en eventuell mulig­
het for at disse organisasjonene skal beholde en type unn­
taksbestemmelse, selv om en liten del av tjenestene tilbys
eksternt. Her registrerer jeg at det er noe delte meninger i
innstillingen blant partiene i komiteen. Man kunne sagt
mye teknisk om dette, men hovedargumentene mot å gjø­
re noe slikt nå handler om at det vil by på betydelige av­
grensningsproblemer å få det til. Men i denne salen, fra
denne talerstolen, vil jeg gjerne si -- og jeg har også sagt
det til dem som har spurt meg -- at vi skal overvåke hvor­
dan dette slår ut. Vi skal høre på virkelighetsbeskrivelsene
fra organisasjonene om hva dette vil bety i praksis, og så
skal vi ta en ny vurdering av det hvis det eventuelt skulle
vise seg at det byr på vanvittige problemer for organisa­
sjonene.
Ulf Leirstein (FrP) [12:22:10]: Jeg har gjennom lang
tid observert at regjeringspartiene gang på gang har uttalt
at de ønsker å lytte til folk, og at de ønsker å få innspill.
Det var noe de sa før valgkampen, i valgkampen og etter
valgkampen. Så kommer disse endringene nå som går på
å fjerne skattefordelen av individuell pensjonssparing,
som lyn fra klar himmel.
Vi har hatt høring i finanskomiteen om de foreslåtte
lovendringene og skatte­ og avgiftsendringene fra Regje­
ringen. Samtlige høringsinstanser der har vært veldig kla­
re på at dette kom meget overraskende, og det er mange
ulemper knyttet til det.
Nå er det mange som har vært oppe her i dag og argu­
mentert godt for hvorfor man ikke burde foreta endringer.
Det jeg stusser over, er at man velger å komme med et
slikt forslag mer eller mindre over bordet, og sørger for at
det skal gjennomføres uten at jeg føler at man gir en skik­
kelig god begrunnelse til alle de flere hundre tusen men­
neskene som dette berører.
Da man diskuterte obligatorisk tjenestepensjon, ble det
ikke sagt noe verken i denne sal eller i forslaget fra regje­
ringen den gang om at dette ville få store, dramatiske kon­
sekvenser på bl.a. dette området. Det ble fra en av repre­
sentantene fra regjeringspartiene varslet at man kanskje
måtte se på noen endringer, men at man skulle fjerne dette
fullstendig, kom, som sagt, som lyn fra klar himmel. Jeg
hadde håpet at vi kunne fått en bedre begrunnelse i debat­
ten her i dag for hvorfor man velger å gjøre det.
Så noen ord om eiendomsskatt. For veldig mange men­
nesker som berøres av ordningen med eiendomsskatt i
Norge, må det ha vært ganske skremmende å høre innleg­
get til representanten Holmås fra SV. Å sammenligne
stort sett alle som betaler eiendomsskatt, med de såkalte
rikingene som bor i Holmenkollåsen, er ganske drøyt. Det
er veldig mange mennesker som sitter -- helt riktig -- med
ganske store hus, men som faktisk er minstepensjonister
og mennesker som ikke har god råd. De har, noe jeg fak­
tisk trodde også var SVs boligpolitikk, skaffet seg en fast
eiendom hvor de ønsker å bo.
Veldig mange mennesker får ganske store utgifter på
grunn av eiendomsskatten mange steder i Norge. Og da å
komme med en argumentasjon om at dette er en «god
skatt», synes jeg er ganske drøyt, men det får stå for SVs
regning. Jeg tror veldig mange, inkludert mange av SVs
egne velgere, opplever denne skatten som veldig urettfer­
dig. Det er ikke de rike som har og får de store probleme­
ne. De rike -- hvem det måtte være, det er noen av dem --
har mulighet til å betale eiendomsskatten, men det er
ganske mange andre som har store utfordringer ved å be­
tale denne skatten.
Jeg har registrert at Regjeringen har snakket om at man
skal tilbake til skattenivået for 2004. Siden dette er en lo­
kal skatt, antar jeg at de som får denne økte regningen,
ikke er med i det regnestykket. Derfor er det en del steder
i dette landet hvor flere nå vil måtte betale skatter langt ut­
over det som var skattenivået for 2004.
Svein Flåtten (H) [12:25:34]: Senterpartiets repre­
sentant Lundteigen har alltid vært en ivrig talsmann for at
folks vanlige hus, og hytter for den saks skyld, ikke skal
være gjenstand for ekstra beskatning. Derfor lyttet jeg
nøye til innlegget hans for å høre om jeg kunne fange opp
noe som ikke stod i merknadene -- ja, nå var det for øvrig
ingen merknader fra regjeringspartiene ved denne anled­
ning.
Han snakker om «skatt etter evne», og innrømmer vel
egentlig at fordelingspolitisk er ikke eiendomsskatten
særlig bra. Så skal man hente inn deler av de store verdi­
ene som finnes i enkelte eiendommer. Vi finner ingenting
igjen av det man tidligere har ment i Senterpartiet om at
vanlige eiendommer ikke bør være gjenstand for beskat­
ning. Det er underlig at man ikke har maktet i hvert fall å
vise noe av dette i regjeringssamarbeidet, noe av den opp­
fatningen man har om dette. Det er skuffende av Senter­
partiet. Nå slår man seg sammen med Heikki Holmås og

13. juni -- Endringar i skatte­ og avgiftslovgivinga mv. 385
2006
går søndagstur i Holmenkollen for å se på hvilke hus man
skal plukke ut for å beskatte. -- Det kan det jo være bra å
gjøre på søndager!
Så en liten kommentar til Aasen Agdestein, som gjen­
tar dette, som ikke er riktig, at det er de med størst inntek­
ter og formue som benytter seg av IPA­ordningene. Jeg
anbefaler Arbeiderpartiets representanter også å lese sva­
rene som kommer til opposisjonen og til Høyre, for dette
er gjendrevet i svar på spørsmål nr. 73. Som om ikke det
skulle være nok, anbefaler jeg også statssekretær Grams
innlegg i Dagens Næringsliv i dag, hvor han skriver:
«Det er imidlertid ingen grunn til å tro at inntekts­
nivået til dem som sparer i ipa er representative for inn­
tektsnivået til dem som bruker individuell livrente.»
Dette kommer etter at han har snakket om at de som
bruker individuell livrente, er de som tjener mest og har
de største formuene. Sett den andre veien, han er nå enig
i, selvfølgelig, sitt eget svar om at det er et flertall som har
lave inntekter. Man burde ha hatt en nærmere kontakt med
departementet og, som sagt, også lest svarene til oss før
man forfattet sine innlegg.
Til slutt: Jeg synes det er beklemmende å høre at en
statsråd fra Sosialistisk Venstreparti møter og forsvarer
fjerning av minstefradrag og fjerning av skattebegren­
singsregelen for folk som har bare pensjoner å leve av,
med teknikaliteter.
Hans Olav Syversen (KrF) [12:28:43]: Først noen
ord om eiendomsskatten og de som gjerne vil gå tur i Hol­
menkollåsen. Man ville antakelig oppdage at for de flotte
villaene der betaler man ikke særlig høy eiendomsskatt,
fordi de er bygd for ganske mange år siden, og man beta­
ler langt mindre eiendomsskatt der enn for nyere leilighe­
ter som er bygd i sentrum av f.eks. en by som denne, der­
som man hadde hatt lokal eiendomsskatt. Noe av poenget
her er at man bør rydde opp i hele takseringssystemet for
eiendomsskatten. I den grad Regjeringen ønsker å gjøre
noe med det, er vi absolutt lydhøre.
Så har både Aasen Agdestein og statsråden forsvart det
at man fjerner skattefradragsmuligheten ved individuell
sparing med at de aller fleste vil bli ivaretatt. Det er jo ikke
dem vi er ute etter å forsvare først og fremst, det er de som
faller igjennom på grunn av det vedtaket som i dag skal
fattes. Det er særlig de marginale gruppene som ikke vil
nyte godt av obligatorisk tjenestepensjon eller andre ord­
ninger. Hvilket svar har man til de gruppene? Intet!
Så til det Torgeir Micaelsen sa om de frivillige organi­
sasjonene. Vi er veldig glad for at de nå stort sett vil slippe
moms, men jeg tror nok at det som vil skje, er at man vil
tilpasse seg og sørge for at man ikke har noen ekstern fak­
turering utover 5 pst. Poenget med det opplegget Regje­
ringen har presentert -- hvis man i det hele tatt fakturerer
eksternt -- er jo at all virksomhet i frivillige organisasjoner
vil bli momsbelagt, og at det er en tilsiktet effekt av det
man har foreslått, har jeg faktisk vondt for å tro. Her synes
jeg man godt kan lese Arbeiderpartiets egen høringsutta­
lelse til det regelverket man har presentert for Stortinget.
Og også i denne saken avfeier man det med å si at det blir
vanskelige avgrensningsspørsmål. Jeg synes kanskje de
frivillige organisasjonene hadde fortjent at man gikk inn i
den avgrensningen og presenterte et bedre opplegg, som
ville gjøre at de blir enda mer solide aktører i det norske
samfunn enn det som det positive opplegget som går på
generelt momsfritak, innebærer.
Lars Sponheim (V) [12:31:43]: Dette er en av de
første skattedebattene vi har etter at vi har fått en flertalls­
regjering og en viss rokering i det politiske landskapet, og
det er interessant. Skattepolitikk, retningen i skattepoli­
tikken og hvilken kurs man staker ut, er viktig for den
samlede politikken. Derfor synes jeg vi bør stoppe litt opp
og bruke denne anledningen til å utdype og diskutere
noen av disse temaene.
Selv om det i og for seg ikke er de store skrittene og
endringene som tas i denne sammenhengen, er det likevel
politisk interessant å se hvilken vei dette går. Min utford­
ring går spesielt til Senterpartiets finanspolitiker, Lundtei­
gen, som nå møter Stortinget som en del av et parlamen­
tarisk grunnlag for en ny rød­grønn regjering. Jeg hadde
gleden av å sitte sammen med Senterpartiet i Bondevik I­
regjeringen for noen år siden. Senterpartiet hadde da fi­
nansministeren, og mange av spørsmålene i debatten i
dag, er spørsmål som daværende finansminister fra
Senterpartiet hadde et betydelig engasjement i, og som i
hvert fall den gangen klarere var etablert i hva jeg vil kalle
nøkterne, tradisjonelle sentrumsverdier, som det å stimu­
lere til sparing framfor å forbruke i nuet -- en veldig tradi­
sjonell verdi som man har delt i sentrum, og som man nå
slår ganske hardt ned på ved å fjerne den individuelle pen­
sjonssparingen. Jeg har selv sittet på kammerset i regje­
ringsapparatet og hørt hvor sterkt f.eks. Senterpartiet har
forsvart disse ordningene tidligere. Det gjelder det å sti­
mulere frivillige organisasjoner i større grad, og ikke
minst medeierskap i egen bedrift, og hvordan sikre lokale
eiere som bor og lever i sitt eget nærmiljø. Senterpartiet er
ikke hjemme på noen av disse områdene i den innstillin­
gen som foreligger i dag, og det er fristende å utfordre
Senterpartiets talsmann på hva hans tanker rundt dette er.
Kommer det, er det veldig bra, og da kunne det vært inter­
essant å ha fått et lite signal angående dette.
Så til spørsmålet om eiendomsskatt, hvor Venstre ikke
deler Høyres standpunkt. Vi synes det er rett å gjøre en
rettferdighetsreform i eiendomsskatten ved at kommune­
ne selv kan bestemme, men da må de også ta med det som
ligger utenfor bymessige områder. Men jeg vil advare vel­
dig sterkt mot en utvikling der dette er starten på en situa­
sjon hvor eiendomsskatt er noe som egentlig alle kommu­
ner tvinges til for å få regnskapet til å gå rundt og få en økt
skatteproveny i alle kommuner. Det er en fare for at denne
utvidelsen kan være en glideskala mot en generell høy ei­
endomsskatt som er en ny beskatningsform i Norge, og
som definitivt ikke er skatt etter evne. Jeg mener det er
viktig å gjerde dette inn, f.eks. ved at vanlige hytter og hus
ikke blir gjenstand for den typen eiendomsbeskatning
gjennom et høyt bunnfradrag i takstsystemet. Det kunne
vært veldig interessant å høre hvor Senterpartiet står i det­
te mangfold av et regjeringssamarbeid som opposisjonen
i dag møter i skattepolitikken.

2006
386 13. juni -- Endringar i skatte­ og avgiftslovgivinga mv.
Marianne Aasen Agdestein (A) [12:35:00]: Det er
mange som har tatt følgende verb i sin munn, nemlig «å
bruke» IPA. Det kan gjøres på forskjellige måter. Man kan
tegne en IPA­kontrakt -- det kan man gjøre -- men man
trenger ikke å putte penger inn i den hvert år. Det er helt
frivillig. Man kan putte inn 1 000 kr hvis man vil, og man
kan putte inn mye mer. Man kan fylle opp til maks beløp,
og man kan bare ha en sovende IPA­avtale -- begge deler
er fullt mulig. Når man snakker om «å bruke» i denne sal,
kan det å ikke skille på dette etter min mening skape mis­
forståelser, fordi tallene viser at det spares i større grad og
med større beløp desto større inntekt og formue man har.
Det er det som har vært vårt poeng. Poenget vårt er ikke
at det er mange mennesker som har helt normale inntek­
ter, som også bruker denne spareformen, men at de bruker
den i mye mindre grad, og at det er de velstående som bru­
ker den mest. Det betyr at det er de rikeste som har fått den
største delen av skattelettelsen, og de med lavest inntekt
har ikke fått så stor del av skattelettelsen, tilsvarende
skjerpelsen.
4 pst. av skatteskjerpelsen vil komme i de tre nederste
inntektsdesilene, om det går an å si det slik, mens 60 pst.
av skatteskjerpelsen vil komme i de to øverste inntekts­
desilene, når man deler hele befolkningen inn i ti desiler.
Presidenten: Neste taler er Jan Tore Sanner, som er
sist inntegnede taler.
Jan Tore Sanner (H) [12:36:48]: Jeg håper ikke jeg
blir siste taler, for jeg har tenkt å stille finansministeren
noen spørsmål.
Jeg synes det er ganske oppsiktsvekkende at saksord­
føreren ikke nevner fjerning av skattestimulansen av liv­
rente og IPA med et eneste ord. Jeg synes også det er gans­
ke oppsiktsvekkende at finansministeren kun nevner det i
en parentes.
Representanten Marianne Aasen Agdestein er så be­
kymret fordi de rikeste får størst skatterabatt med IPA, og
da er hennes svar at Olga som tjener 200 000 kr, vil miste
den skatterabatten som hun faktisk er ganske glad for.
Man angriper kanskje noe av det mest verdifulle i vårt
samfunn, nemlig at enkeltmennesker tar ansvar for seg
selv og for sin framtid og dermed sparer til sin alderdom.
Dette er verdifullt. Det er noe vi bør ta vare på.
Jeg har tre spørsmål til finansministeren. Realiteten
er nemlig at det gjennom IPA og livrente betales inn
8 milliarder kr pr. år, mens Banklovkommisjonen sier at
det i obligatorisk tjenestepensjon kun er et marked på
3 milliarder kr. At man nå fjerner et marked for privat
pensjonsforsikring på nesten 8 milliarder kr, opplever fi­
nansministeren det som en bagatell? Synes hun ikke at
det fortjener litt bedre utredning? Det var det første
spørsmålet.
Det andre spørsmålet er: Er det riktig eller er det galt
at over halvparten av dem som bruker IPA, har en brutto­
inntekt på under 400 000 kr?
Det tredje spørsmålet er: Er det riktig eller galt at vi nå
får det strengeste regelverket i hele EØS­området når det
gjelder privat individuell pensjonssparing?
Og det fjerde spørsmålet som jeg også ønsker et svar
på, er: Hva er finansministerens beskjed til de trafikk­
skadde som har fått en engangsutbetaling, og som sparer
denne i livrente, når de kanskje får redusert sin årlige ut­
betaling med mellom 10 000 og 30 000 kr? Hva er finans­
ministerens beskjed til disse menneskene? Hvordan me­
ner hun at de skal få kompensert for det inntektsbortfallet
de får, når finansministeren får gjennomslag for sine skat­
teendringer?
Per Olaf Lundteigen (Sp) [12:39:22]: Senterpartiet
er et nøkternt økonomisk parti som legger stor vekt på
sparing, slik at man skal ha reserver i forhold til det som
livet bringer med seg.
Det som er tatt opp her, er forholdet mellom skattesti­
mulans for obligatorisk tjenestepensjon kontra viderefø­
ring av skattestimulering for de private spareordningene
knyttet til IPA og livrente. For å si det enkelt: Det har ikke
vært noe problem for Senterpartiet å gå inn for Regjerin­
gas forslag, sjølsagt fordi vi er motstandere av en pose og
sekk­politikk som innebærer at man skal videreføre tidli­
gere skattestimulerte spareordninger, samtidig som man
innfører nye skattestimulerte spareordninger. Det hører
med til politikken at det må prioriteringer til, og det er det
vi står for her.
Når det gjelder frivillig arbeid, er Senterpartiet ganske
opptatt av de regler som gjelder for frivillig sektor. Vi vil
komme tilbake til det, slik at man bl.a. i moms­ og ar­
beidsgiverregelverket kan sikre at det frivillige arbeidet
blir mer verdsatt enn det er i dag.
For øvrig har jeg ikke oppfattet at opposisjonen har
særlig vektlagt at man skal gå inn for et skattesystem ba­
sert på skatt etter evne -- for så vidt ikke overraskende. Det
er et sterkt signal for oss i Senterpartiet at det ikke er stør­
re oppslutning om dette, når vi vet at vi er nødt til å ha et
høyt felles forbruk framover, og dermed også en høy total
skattlegging. Det er for oss veldig sentralt at vi beholder
skatt etter evne som det sentrale prinsippet.
Jeg kan forsikre folk om at det er få som vil se Senter­
partiets finanspolitiske talsmann i Holmenkollen når det
gjelder boligbeskatning. Til det har jeg god nok oversikt
over situasjonen der oppe. Jeg vil bare henlede oppmerk­
somheten på -- og det går også på prioriteringer -- at vi i
dag er inne i en tid da det brukes samfunnsressurser i for­
hold til ekstra standard på boliger og hytter som er i over­
kant av hva som er klokt. Hva man vil gjøre, er opp til den
enkelte, men det er myndighetenes ansvar å sikre at dette
blir behandlet, slik at de som ønsker å være ekstravagante
når det gjelder utforming av boliger og hytter, samtidig
som vi har fullt skattefradrag for gjeldsrenter, også må
regne med å møte en beskatning som korrigerer denne
systemfeilen som vi har i økonomien i dag.
Det er imidlertid viktig for Senterpartiet å gjenta det
jeg sa i innlegget mitt, nemlig at endringen i eiendoms­
skatteloven vil kreve et videre arbeid framover for å sikre
skatt etter evne­prinsippet, samtidig som spesielt verdi­
fulle boliger og fritidseiendommer kan eiendomsskattleg­
ges, dersom kommunestyret vedtar det. Vi har altså mye
arbeid igjen.

13. juni -- Endringar i skatte­ og avgiftslovgivinga mv. 387
2006
Statsråd Kristin Halvorsen [12:42:52]: Det som be­
handles av skatteforslag i forbindelse med revidert nasjo­
nalbudsjett, som jo er det vi diskuterer i dag, er ikke baga­
teller, heller ikke det som gjelder pensjon. Særlig er det
ikke en bagatell at vi har innført en ordning med obligato­
risk tjenestepensjon for ansatte, og nå en endring i forhold
til tjenestepensjonen for selvstendig næringsdrivende,
som er veldig god. Det er ingen bagatell. Det fører til at
600 000 ansatte får en bedre pensjonsordning, og i den
sammenheng får de også en betydelig skattestimulering.
Det er riktig, som representanten Lundteigen sa, at vi
ikke har hatt et ønske om å gi skattestimulanser i pose og
sekk. Det er bakgrunnen for forslagene i denne innstillin­
gen når det gjelder IPA og livrente.
Det er riktig, det som står i svaret fra Finansdeparte­
mentet til Høyres stortingsgruppe, at 50 pst. av dem som
har IPA, har under 400 000 kr i inntekt. Men det er også
riktig, som representanten Aasen Agdestein i flere sam­
menhenger har understreket, nemlig at IPA ikke er ett be­
stemt beløp og bare det. IPA kan være et lite beløp. Det er
dokumentert når det gjelder de laveste inntektene. De sto­
re skattefordelene av dette går til folk som har betydelig
inntekt. Det er også dokumentert i det svaret som er sendt
til Høyre. Slik sett har dette en god fordelingsprofil. Det
som prinsipielt sett gjøres her nå, er at man kobler skatte­
stimulans i forbindelse med pensjon til arbeidsinntekt og
ikke til kapital. Det er også en fornuftig innretning når
man skal gjøre såpass store endringer i pensjonssystemet
som det vi gjør nå. Det har stor betydning og er en stor
fordel for både arbeidstakere og selvstendig næringsdri­
vende. På stående fot kan jeg ikke si hvordan EU­regel­
verket er i forhold til det norske når det gjelder de samlede
skattestimuleringene av pensjonssparing, men det jeg kan
si, er at det systemet vi nå har for tjenestepensjon, obliga­
torisk tjenestepensjon for alle ansatte, og det tilbudet man
nå har for selvstendig næringsdrivende, er meget godt i
europeisk sammenheng.
At enkelte grupper som har benyttet livrente, kan ha
spesielle og helt bestemte historier som bakgrunn for det,
har det ikke vært fokusert på i forhold til IPA og avvikling
av livrente. Denne typen situasjoner vil oppstå når man
gjør generelle endringer.
Presidenten: Svein Flåtten har hatt ordet to ganger og
får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.
Svein Flåtten (H) [12:46:09]: Bare en kort kommen­
tar til den belæringen særlig Høyres gruppe har fått fra
både finansministeren og representanten Aasen Agde­
stein om at veldig mange av disse 830 000 er konti som
det mer eller mindre ikke befinner seg noe på. Det vet vi
selvfølgelig, men vi vet også -- og det går jeg ut fra at også
de som er i posisjon, vet -- at det er akkurat så mange men­
nesker man tar fra muligheten til å spare i det hele tatt.
Så er jeg glad for at man nå har blitt enige om at det er
svært mange -- over 50 pst. -- som har relativt lave inntek­
ter. Når det gjelder innlegget fra representanten Lundtei­
gen om at Senterpartiet er for skatt etter evne, og at det re­
flekteres i at de er for disse nedskjæringene på IPA­siden,
vil jeg svare at det er nettopp det spørsmålet vi har stilt;
om dette er beskatning etter evne.
Presidenten: Jan Tore Sanner har hatt ordet to ganger
og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.
Jan Tore Sanner (H) [12:47:26]: La meg si at stats­
rådens svar bekrefter vår bekymring, nemlig at man ikke
har utredet og ikke har sett på konsekvensene av sine ge­
nerelle endringer. Når statsråden sier at hun ikke har vur­
dert konsekvensen for f.eks. en trafikkskadd som sparer
gjennom livrente, så erklærer hun jo med full åpenhet at
dette har man ikke vurdert skikkelig. Det bør man gjøre,
for det er i møte med enkeltmennesker at man får testet ut
de konkrete reglene.
La meg ellers hjelpe statsråden når det gjelder EU og
EØS­området. Statsråden har i svar til Høyres stortings­
gruppe erkjent at vi nå får de strengeste reglene i hele
EØS­området når det gjelder privat pensjonsforsikring.
Jeg er overrasket over at statsråden ikke kommenterer
spørsmålet om det markedet på 7 milliarder kr pr. år der
det spares i privat pensjonsforsikring. Men det får vi kom­
me tilbake til, for Høyre kommer ikke til å slippe denne
saken. Vi er med på pensjonsforliket, og for oss er det
tredje beinet, nemlig den individuelle og private pensjons­
forsikringen, en viktig del av pensjonsforliket, og det
kommer vi til å følge opp.
Presidenten: Lars Sponheim har hatt ordet to ganger
og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.
Lars Sponheim (V) [12:48:55]: La meg begynne der
representanten Sanner sluttet, nemlig med IPA som en del
av pensjonsforliket eller forutsetningen for det. Det er det
helt åpenbart for Venstres vedkommende, og vi opplever
som noe av det dramatiske ved dette at de to regjerings­
partiene i komiteen, Arbeiderpartiet og Senterpartiet, her
springer fra en avtale. Til og med får Senterpartiets repre­
sentant seg til å si at det aldri har vært Senterpartiets poli­
tikk å føre en «pose og sekk»­politikk -- det var altså da de
inngikk avtale med noen av oss andre. Noen av oss har en
bestemt moral når vi inngår avtaler: Vi står ved dem. Men
dette har altså aldri vært den politikken.
Men om det ikke er dramatisk nok å svikte avtalepart­
nere på denne måten, bør det iallfall være dramatisk når
det er 800 000 brukere der ute som så å si over natten får
denne beskjeden. Det er å ta for lett på noe som er så al­
vorlig for mennesker i dette landet, som det å spare til sin
alderdom.
La meg også avslutningsvis si at når representanten
Lundteigen varsler at det er en systemfeil i økonomien, så
opplever jeg det som en så dramatisk melding fra regje­
ringspartiene at jeg regner med at her kommer det betyde­
lige opprettinger, enten det er knyttet til rentefradrag eller
andre ting, allerede i statsbudsjettet for 2007.
Reidar Sandal (A) [12:50:22]: Representanten San­
ner har i debatten svinga seg opp til tilnærma store reto­
riske høgder ved å insinuere at statsråden og eg som saks­

2006
388 13. juni -- Voteringar
ordførar i det stille har gått forbi to viktige tema i innstil­
linga, nemleg spørsmålet om IPA og livrente.
Vi kunne omtrent lese mellom linjene at korkje statsrå­
den eller eg hadde ønske om -- eller torde -- å debattere det
temaet. Eg gjer merksam på at dersom representanten
Sanner hadde teke seg bryet med å følgje med, ville han
ha høyrt at ein av representantane frå Arbeidarpartiet had­
de eit eige innlegg nettopp om dette temaet. Ho belyste
vårt standpunkt og Regjeringa sitt syn i full breidd. Slik er
det når ein deler på oppgåvene og det ikkje er slik at som­
me skal ta alt.
Elles er det slik at i skattepolitikken kjem regjerings­
partia til å skuffe representanten Sanner opptil fleire gon­
ger, for vi har andre synspunkt og andre prioriteringar i
desse sakene. Derfor trur eg at representanten Sanner må
leve med at det kan bli eit klårt konfliktnivå når vi debat­
terer skattepolitiske spørsmål i Stortinget og i Odelstin­
get.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.
(Votering, se side 396)
S i g v a l d O p p e b ø e n H a n s e n tok her
over presidentplassen.
Etter at det var ringt til votering i 5 minutt, uttalte
presidenten: Odelstinget skal votere, og me startar
med sakene på tilleggsdagsordenen.
Votering i sak nr. 1 på tilleggsdagsordenen
Komiteen hadde rådd Odelstinget til å gjere slikt ved­
tak til
l o v
om lønnsnemndbehandling av arbeidstvisten
mellom Akademikerne og staten v/Fornyings­
og administrasjonsdepartementet i forbindelse
med tariffrevisjonen 2006
§ 1
Tvisten mellom Akademikerne og staten v/Fornyings­
og administrasjonsdepartementet i forbindelse med tariff­
revisjonen 2006 skal avgjøres av Rikslønnsnemnda.
Reglene i lov av 19. desember 1952 nr. 7 om lønns­
nemnd i arbeidstvister får tilsvarende anvendelse.
§ 2
Det er forbudt å iverksette eller opprettholde arbeids­
stans eller blokade for å løse tvisten.
§ 3
Loven trer i kraft straks.
Loven opphører å gjelde når Rikslønnsnemnda har av­
sagt kjennelse i tvisten.
V o t e r i n g :
Tilrådinga frå komiteen blei samrøystes vedteken.
Presidenten: Det blir votert over overskrifta til lova
og lova i det heile.
V o t e r i n g :
Overskrifta til lova og lova i det heile blei samrøystes
vedtekne.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Votering i sak nr. 2 på tilleggsdagsordenen
Komiteen hadde rådd Odelstinget til å gjere slikt ved­
tak til
l o v
om lønnsnemndbehandling av arbeidstvisten i finans­
næringen i forbindelse med tariffrevisjonen 2006
§ 1
Tvisten mellom Finansforbundet og Finansnæringens
Arbeidsgiverforening i forbindelse med tariffrevisjonen
2006 skal avgjøres av Rikslønnsnemnda.
Reglene i lov av 19. desember 1952 nr. 7 om lønns­
nemnd i arbeidstvister får tilsvarende anvendelse.
§ 2
Det er forbudt å iverksette eller opprettholde arbeids­
stans eller blokade for å løse tvisten.
§ 3
Loven trer i kraft straks.
Loven opphører å gjelde når Rikslønnsnemnda har av­
sagt kjennelse i tvisten.
V o t e r i n g :
Tilrådinga frå komiteen blei samrøystes vedteken.
Presidenten: Det blir votert over overskrifta til lova
og lova i det heile.
V o t e r i n g :
Overskrifta til lova og lova i det heile blei samrøystes
vedtekne.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Odelstinget skal så votere over sakene nr. 1--5 på dags­
orden nr. 34.
Votering i sak nr. 1
Presidenten: Under debatten har Solveig Horne sett
fram eit forslag på vegner av Framstegspartiet. Forslaget
lyder:
«Under henvisning til Grunnloven § 83 ber Stortin­
get Høyesterett om en betenkning om følgende i for­
hold til Grunnloven §§ 97 og 105:

13. juni -- Voteringar 389
2006
1. Vil det være i strid med Grunnloven å innføre en
rett for fester til å kunne kreve å få innløse festetom­
ten uten grunneiers samtykke i forbindelse med al­
lerede eksisterende festeavtaler?
2. Vil det være i strid med Grunnloven dersom en
eventuell innløsningssum lovfestes til et bestemt
antall ganger festeavgiften uten en individuell pris­
fastsettelse der også andre forhold blir tillagt vekt?»
Forslaget blir i samsvar med forretningsordenens § 30
fjerde ledd å sende Stortinget.
Komiteen hadde rådd Odelstinget til å gjere slikt ved­
tak til
l o v
om endringar i lov 20. desember 1996 nr. 106
om tomtefeste mv.
I
I lov 20. desember 1996 nr. 106 om tomtefeste blir det
gjort følgjande endringar:
I § 15 andre ledd skal innleiinga lyde:
Er ei avtale om feste av tomt til bustadhus eller fritids­
hus gjort før 1. januar 2002, gjeld desse reglane for den
første reguleringa som skjer frå 1. januar 2002 eller sei­
nare:
§ 32 første ledd første punktum skal lyde:
Festaren kan krevje å få innløyse ei festetomt til bu­
stadhus eller fritidshus når det er gått 30 år av festetida --
om ikkje kortare tid er avtalt -- eller når festetida er ute.
Presidenten: Framstegspartiet har varsla at dei øn­
skjer å gå imot. Framstegspartiet går elles imot heile lov­
forslaget.
V o t e r i n g :
Tilrådinga frå komiteen blei vedteken med 60 mot 17
røyster.
(Voteringsutskrift kl. 13.02.51)
Vidare var tilrådd:
§ 32 første ledd andre punktum skal lyde:
Etter at det er gått 30 år av festetida, kan festaren også
krevje å få innløyse ei festetomt til bustadhus kvar gong
det er gått to nye år, og ei festetomt til fritidshus kvar
gong det er gått ti nye år.
Presidenten: Her vil både Framstegspartiet, Høgre,
Kristeleg Folkeparti og Venstre gå imot.
V o t e r i n g :
Tilrådinga frå komiteen blei vedteken med 41 mot 35
røyster.
(Voteringsutskrift kl. 13.03.29)
Vidare var tilrådd:
§ 34 andre ledd første punktum skal lyde:
Ved krav om innløysing av ei festetomt til bustadhus
eller fritidshus som høyrer til ein bygdeallmenning, kan
bortfestaren i staden tilby festaren lenging på same vilkår
som før etter § 33.
Presidenten: Framstegspartiet vil gå imot.
V o t e r i n g :
Tilrådinga frå komiteen blei vedteken med 60 mot 17
røyster.
(Voteringsutskrift kl. 13.03.57)
Vidare var tilrådd:
§ 34 andre ledd andre punktum skal lyde:
Det same gjeld ved krav om innløysing av ei festetomt
til fritidshus som høyrer til ein statsallmenning eller til
Finnmarkseigedomens grunn i Finnmark.
Presidenten: Framstegspartiet, Høgre, Kristeleg
Folkeparti og Venstre er imot.
V o t e r i n g :
Tilrådinga frå komiteen blei vedteken med 41 mot 36
røyster.
(Voteringsutskrift kl. 13.04.29)
Vidare var tilrådd:
§ 34 tredje ledd skal lyde:
Kongen kan fastsetje i forskrift at det same som i andre
leddet skal gjelde så lenge tomt festa bort til fritidshus
høyrer til ein landbrukseigedom og inntekta frå festeare­
alet som høyrer til bruket, tilseier at innløysing ikkje finn
stad.
§ 37 andre ledd skal lyde:
Med mindre partane er samde om innløysingsvilkåra,
eller har avtalt vilkåra fastsette på annan måte, høyrer
krav om innløysing under skjønn, som avgjer retten til
innløysing, fastset innløysingssummen, innløysingsvilkå­
ra elles og avgjer spørsmål som gjeld gjennomføringa av
innløysinga.
Presidenten: Framstegspartiet er imot.
V o t e r i n g :
Tilrådinga frå komiteen blei vedteken med 59 mot 17
røyster.
(Voteringsutskrift kl. 13.04.59)
Rune Skjælaaen (Sp) (fra salen): Jeg fikk ikke stemt.

2006
390 13. juni -- Voteringar
Presidenten: Då skal resultatet vere at tilrådinga frå
komiteen er vedteken med 60 mot 17 røyster.
Vidare var tilrådd:
§ 38 nytt tredje ledd skal lyde:
Seinast fire veker etter at innløysingssummen er ende­
leg fastsett ved skjønn, voldgift eller rettsleg avgjerd, kan
festaren seie frå seg kravet om innløysing. Festaren må
då dekkje bortfestaren sine naudsynte kostnader som føl­
gje av kravet, medrekna ilagte sakskostnader til festaren.
Kvar av partane kan be avgjerdsinstansen ved orskurd å
fastsetje beløpet som festaren skal betale. Skjønnets eller
rettens leiar eller ein annan dommar kan seie orskurden
åleine.
Presidenten: Her vil Framstegspartiet, Høgre og
Venstre gå imot.
V o t e r i n g :
Tilrådinga frå komiteen blei vedteken med 46 mot 31
røyster.
(Voteringsutskrift kl. 13.05.46)
Vidare var tilrådd:
§ 43 skal lyde:
§ 43. Skjønn
Skjønn etter lova her blir haldne som rettslege skjønn.
Skjønnet kan styrast av lensmannen, namsfuten eller po­
litistasjonssjef med sivile rettspleieoppgåver dersom par­
tane er samde om det.
Ved skjønn etter §§ 15 og 37 skal talet på skjønnsmed­
lemer alltid vere to, både ved skjønn og overskjønn. Om
dekking av sakskostnader gjeld lov 1. juni 1917 nr. 1 om
skjønn og ekspropriasjonssaker § 43.
Ved skjønn etter § 37 kan saka bli delt slik at det blir
forhandla og fastsett særskilt om festaren har rett til inn­
løysing eller om kva innløysingssummen er, slik at skjøn­
net elles blir utsett.
II
I lov 6. juni 1975 nr. 31 om utnytting av rettar og lun­
nende m.m. i statsallmenningane (fjellova) blir det gjort
følgjande endring:
§ 13 tredje ledd andre punktum skal lyde:
Føresegna i første stykket er ikkje til hinder for at tomt
som er festa bort til bustadhus, vert innløyst etter lov om
tomtefeste kapittel VI.
III
I lov 18. februar 2005 nr. 10 om endringer i lov 3. juni
1994 nr. 15 om Enhetsregisteret, lov 21. juni 1985 nr. 78
om registrering av foretak og i enkelte andre lover blir det
gjort slike endringar i avsnitt III om endringar i lov 8. juni
1984 nr. 58 om gjeldsforhandling og konkurs:
Endringane i § 79 blir oppheva.
Endringa i § 138 andre ledd første punktum skal lyde:
Føreren av konkursregisteret sørger for at avsluttet bo­
behandling blir meldt til de registre som er nevnt i § 79
annet ledd nr. 1, 2, 4 og 5.
IV
I lov 27. januar 2006 nr. 4 om endringar i lov 8. juni
1984 nr. 58 om gjeldsforhandling og konkurs og andre lo­
ver (elektronisk kommunikasjon mv.) blir det gjort slike
endringar i avsnitt I om endringar i lov 8. juni 1984 nr. 58
om gjeldsforhandling og konkurs:
Endringa i § 79 skal lyde:
§ 79. Tinglysing mv. av melding om at konkurs er åpnet.
Retten skal sørge for at melding om at konkurs er åpnet
i skyldnerens bo, registreres i Konkursregisteret.
Føreren av Konkursregisteret sørger for at melding om
at konkurs er åpnet i skyldnerens bo, tinglyses eller regis­
treres i:
1) Løsøreregisteret,
2) Enhetsregisteret, dersom skyldnerens virksomhet er
innført der,
3) grunnboken, dersom skyldneren eier fast eiendom,
4) Foretaksregisteret, dersom skyldnerens virksomhet er
innført der,
5) Regnskapsregisteret, dersom skyldnerens virksomhet
er innsendingspliktig.
Føreren av Konkursregisteret skal sende melding om
konkursåpningen i samsvar med lov 19. juni 1969 nr. 66
om merverdiavgift § 27 annet ledd.
Med mindre retten beslutter å gjøre det selv, skal bo­
styreren sørge for at melding om at konkurs er åpnet i
skyldnerens bo, registreres i
1) andre realregistre enn grunnboken, for så vidt skyld­
neren eier eiendeler som er registrert der,
2) et verdipapirregister, dersom det er registrert rettighe­
ter der som bostyreren mener er omfattet av boets
beslagsrett.
Med mindre retten beslutter å gjøre det selv, skal bo­
styreren videre sende underretning om konkursåpningen
til Posten Norge AS og de banker og tilsvarende institu­
sjoner hvor skyldneren har innskudd.
Kongen kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om
fremgangsmåten ved fremsetting av meldinger etter første
til femte ledd.
Blir en eiendel abandonert etter § 117 b, skal bostyre­
ren sørge for at melding som nevnt i andre ledd nr. 1 og 3
og fjerde ledd slettes for så vidt gjelder de abandonerte ei­
endeler. Videre skal det gis melding til fylkesskattekonto­
ret dersom abandoneringen gjelder formuesgoder som vil
kunne medføre krav på merverdiavgift ved salg fra skyld­
nerens side.
Endringa i § 138 første ledd tredje punktum skal lyde:
Med mindre retten beslutter å gjøre det selv, skal føre­
ren av Konkursregisteret sørge for at meldinger som er

13. juni -- Voteringar 391
2006
gitt i henhold til § 79 andre ledd nr. 3 og fjerde ledd blir
slettet.
V
I lov 19. mai 2006 nr. 16 om rett til innsyn i dokument i
offentleg verksemd (offentleglova) skal § 33 første
ledd annet punktum lyde:
Frå same tid blir lov 19. juni 1970 nr. 69 om offentlig­
het i forvaltningen oppheva.
VI
Lova gjeld frå det tidspunkt Kongen fastset. Kongen
kan setje dei ulike endringane i verk frå ulik tid. Føreseg­
nene kan setjast delvis i verk.
Kongen kan gi nærare overgangsføresegner til endrin­
gane som følgjer av lova.
Presidenten: Framstegspartiet går, som tidlegare
nemnt, imot.
V o t e r i n g :
Tilrådinga frå komiteen blei vedteken med 60 mot 17
røyster.
(Voteringsutskrift kl. 13.06.25)
Presidenten: Det skal så voterast over overskrifta til
lova og lova i det heile.
Framstegspartiet går imot her òg.
V o t e r i n g :
Overskrifta til lova og lova i det heile blei vedtekne
med 60 mot 17 røyster.
(Voteringsutskrift kl. 13.06.54)
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Votering i sak nr. 2
Komiteen hadde rådd Odelstinget til å gjere slikt ved­
tak til
l o v
om endringar i straffeprosesslova m.m. (sakshand­
saminga i Kommisjonen for gjenopptaking
av straffesaker m.m.)
I
I straffelova 22. mai 1902 nr. 10 blir det gjort følgjande
endringar:
§ 132 a andre ledd skal lyde:
Med aktør i rettsvesenet menes den som
a) har anmeldt et straffbart forhold, har begjært gjen­
opptakelse av en straffesak eller er part i en sivil sak,
b) har avgitt forklaring for politiet, for retten eller for
gjenopptakelseskommisjonen,
c) arbeider eller utfører tjeneste for politiet, påtalemyn­
digheten, domstolen, kriminalomsorgen eller gjen­
opptakelseskommisjonen,
d) er forsvarer, bistandsadvokat eller prosessfullmektig,
eller
e) vurderer å foreta en slik handling eller å påta seg et
slikt arbeid eller en slik tjeneste.
§ 408 andre ledd skal lyde:
Dog blir forseelser etter § 391 a og etter § 404 alltid å
påtale av det offentlige, når det finnes påkrevd av allmen­
ne hensyn.
II
I straffeprosesslova 22. mai 1981 nr. 25 blir det gjort
følgjande endringar:
§ 102 andre ledd skal lyde:
Kongen kan gi nærmere regler om påtalemyndighe­
tens oppnevning av forsvarer, herunder om rett til å brin­
ge påtalemyndighetens avgjørelse inn for tingretten.
Det som er andre ledd i dag blir tredje ledd.
§ 395 andre ledd skal lyde:
Kommisjonens leder utnevnes av Kongen i statsråd for
en periode på 5 år uten adgang til gjenutnevning. Kommi­
sjonens øvrige medlemmer og varamedlemmer oppnev­
nes av Kongen i statsråd for en periode på 3 år med ad­
gang til én gjenoppnevning. Dersom kommisjonen ellers
ikke vil være vedtaksfør, kan stedfortredere for kortere tid
eller for en enkelt sak oppnevnes av departementet. Det
kan kreves utstedt uttømmende politiattest for lederen,
nestlederen, medlemmene og de ansatte i kommisjonen og
for andre som utfører arbeid eller tjeneste i saker for
kommisjonen.
§ 397 andre og tredje ledd skal lyde:
Kommisjonen kan oppnevne offentlig forsvarer for
siktede når særlige grunner tilsier det. Reglene i §§ 101--
107 gjelder i så fall tilsvarende. Kommisjonen kan opp­
nevne bistandsadvokat for fornærmede etter reglene i
§§ 107 a--107 d så langt de passer. Kommisjonens beslut­
ninger etter § 78 andre ledd om godtgjørelse til forsvarer
og bistandsadvokat er endelige.
Gjelder begjæringen en avgjørelse som etter sin art
ikke kan gjenopptas, eller inneholder den ingen grunn
som etter loven kan føre til gjenopptakelse, kan kommi­
sjonen uten nærmere behandling forkaste begjæringen et­
ter reglene om kjennelse. Det samme gjelder hvor begjæ­
ringen av andre grunner åpenbart ikke kan føre frem. Av­
gjørelsen kan tas av kommisjonens leder eller nestleder.
Når en avgjørelse etter første punktum ikke byr på tvil,
kan den treffes uten annen begrunnelse enn en henvisning
til bestemmelsen her.
§ 398 tredje ledd skal lyde:
Når det er strengt nødvendig for å unngå fare for en al­
vorlig forbrytelse mot noens liv, helse eller frihet, kan
kommisjonen nekte domfelte og forsvareren innsyn i opp­

2006
392 13. juni -- Voteringar
lysninger. Før avgjørelsen treffes, skal kommisjonen inn­
hente uttalelse fra politiet.
Det som er tredje ledd i dag blir fjerde ledd.
§ 399 skal lyde:
Reglene om kjennelse gjelder for kommisjonens av­
gjørelse av om gjenopptakelse skal tillates. Fem med­
lemmer hvorav tre med juridisk embetseksamen avgjør
om begjæringen skal tas til følge. Reglene i § 54 får ikke
anvendelse. Kommisjonen kan omgjøre en avgjørelse
om gjenopptakelse når den som har begjært omgjøring
trekker begjæringen og § 400 tredje ledd ikke er til hin­
der.
§ 400 andre og tredje ledd skal lyde:
Er dommen som skal gjenopptas avsagt av tingretten,
sender kommisjonen sin avgjørelse til lagmannsretten,
som peker ut en tingrett med tilgrensende rettskrets til å
behandle saken. Er dommen avsagt av lagmannsretten,
sender kommisjonen sin avgjørelse til Høyesteretts kjære­
målsutvalg, som peker ut en lagmannsrett med tilgrensen­
de rettskrets til å behandle saken. Er dommen avsagt av
Høyesterett, behandles saken på nytt av Høyesterett. Der­
som særlige grunner taler for det, kan saken henvises til
ny behandling ved en domstol som ikke har tilgrensende
rettskrets.
Er gjenopptakelse besluttet, kan den part som har be­
gjært gjenopptakelse, trekke begjæringen tilbake inntil
hovedforhandlingen begynner, og når motparten samtyk­
ker, inntil den er avsluttet. Når en begjæring om gjenopp­
takelse fra påtalemyndigheten til gunst for en domfelt er
tatt til følge, og den domfelte er underrettet om avgjørel­
sen, kan påtalemyndigheten bare trekke begjæringen med
samtykke fra den domfelte. Er saken innkommet til den
rett som skal behandle den etter første og annet ledd, he­
ves saken.
III
Ikraftsetjing
Alle endringane med unnatak av endringa i straffepro­
sesslova § 102 tek til å gjelde straks.
Endringa i straffeprosesslova § 102 gjeld frå det tids­
punktet Kongen fastset.
V o t e r i n g :
Tilrådinga frå komiteen blei samrøystes vedteken.
Presidenten: Det blir votert over overskrifta til lova
og lova i det heile.
V o t e r i n g :
Overskrifta til lova og lova i det heile blei samrøystes
vedtekne.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Votering i sak nr. 3
Komiteen hadde rådd Odelstinget til å gjere slikt ved­
tak til
l o v
om endringer i forsikringsloven (utlikning i felles­
ordninger for premieberegning)
I
I lov 10. juni 2005 nr. 44 om forsikringsselskaper, pen­
sjonsforetak og deres virksomhet mv. (forsikringsloven)
gjøres følgende endringer:
§ 9­1 første ledd skal lyde:
Bestemmelsene i dette kapittel gjelder for selskaper
som yter kollektiv livsforsikring, individuell livsforsik­
ring eller begge deler, med mindre annet følger av reglene
om kommunale pensjonsordninger i kapittel 10 eller av
reglene om fellesordning for premieberegning for pen­
sjonsordninger med ytelsesbasert foretakspensjon i kapit­
tel 10A.
Nytt kapittel 10A skal lyde:
Kapittel 10A. Fellesordning for premieberegning for
pensjonsordninger med ytelsesbasert
foretakspensjon
§ 10A­1. Virkeområde mv.
Bestemmelsene i dette kapittel gjelder pensjonsord­
ninger med ytelsesbasert foretakspensjon hvor finan­
sieringsordningen er basert på premieberegning i felles­
ordninger.
Ytelsesbaserte foretakspensjonsordninger som nevnt i
første ledd kan bare inngå i fellesordning bestående av
andre ytelsesbaserte foretakspensjonsordninger.
En felles pensjonsordning for konsernforetak kan ut­
gjøre en fellesordning.
En pensjonsinnretning som har en eller flere fellesord­
ninger skal føre regnskap for hver fellesordning.
Departementet kan gi nærmere regler til utfylling,
gjennomføring og avgrensning av reglene i kapitlet her.
§ 10A­2. Årets premier
Årlig premie for en pensjonsordning skal tilsvare sum­
men av ordinær årspremie, reguleringspremie og særskil­
te engangspremier for ytelser som ikke kan premiesettes
på forhånd.
Premier beregnes etter § 10A­3 hvis ikke noe annet
følger av reglene i §§ 10A­4 og 10A­5 om fellesordning
for premieberegning.
§ 10A­3. Premieberegning
Pensjonsordningen skal årlig tilføres en premie som
etter beregningsgrunnlaget for ordningen er tilstrekkelig
til å sikre rett til pensjon som medlemmene vil opptjene i
løpet av året, med tillegg av årets risikopremier og kost­
nader for tjenester (ordinær årspremie). Premie for hvert

13. juni -- Voteringar 393
2006
år beregnes ved årets begynnelse og senere i året i takt
med lønnsutviklingen.
Pensjonsordningen skal i tillegg hvert år tilføres pre­
mie til dekning av oppregulering i løpet av året av opp­
tjente pensjonsrettigheter (reguleringspremie). Regule­
ringspremien beregnes på tidspunktet for oppregulerin­
gen ut fra lønnsutviklingen i løpet av året.
Pensjonsordningen skal også hvert år tilføres premie til
dekning av pensjonsrettigheter som medlemmene i tilfelle
får i løpet av året, og som ikke kan premiesettes på for­
hånd ut fra forsikringstekniske beregninger. Slik premie
beregnes på det tidspunkt pensjonsrettighetene oppstår.
§ 10A­4. Vilkår for fellesordning for premieberegning
Bestemmelsene i kapittel 9 er ikke til hinder for at det
opprettes fellesordninger som består av flere pensjonsord­
ninger, for at premie for den enkelte pensjonsordning som
inngår i en fellesordning, skal bli fastsatt ved beregning
basert på prinsipper som vil motvirke at pensjonskostna­
den for de enkelte medlemmer for tilsvarende pensjons­
rettigheter vil variere med medlemmenes kjønn og alder.
Alle pensjonsordningene i en fellesordning skal ha
pensjonsplaner som gir samme typer av pensjonsytelser.
Forholdet mellom alderspensjonsytelse og etterlatteytelse
for det enkelte medlem skal være det samme etter pen­
sjonsplanene for alle pensjonsordningene. Alle pensjons­
ordningene skal bygge på samme beregningsrente og i ho­
vedsak samme beregningsgrunnlag.
Pensjonsordninger med pensjonsplaner som gir for­
skjellig ytelsesnivå for alderspensjon, kan inngå i samme
fellesordning.
§ 10A­5. Premieberegning i fellesordninger
En fellesordning opprettet etter § 10A­4 skal hvert år
tilføres premie tilsvarende summen av ordinær årspremie
fastsatt etter forsikringsteknisk beregning for samtlige
pensjonsordninger som inngår i fellesordningen. Den en­
kelte pensjonsordnings andel av samlet ordinær premie til
fellesordningen beregnes ut fra forholdet mellom den rett
til alderspensjon som vil bli opptjent i løpet av året for
samtlige medlemmer av hver av pensjonsordningene.
Kostnader for tjenester kan unntas fra fordeling i felles­
ordningen.
Opptas en arbeidstaker som medlem av en pensjons­
ordning i løpet av et forsikringsår, belastes tilleggspremie
for den del av året som gjenstår. Tillegget beregnes ut fra
pensjonsordningens andel av samlet årspremie til felles­
ordningen og den prosentvise økningen av pensjonsord­
ningens beregningsgrunnlag etter første ledd annet punk­
tum som det nye medlemmet representerer. Avvik fra for­
sikringsteknisk beregnet premie inngår ved beregningen
av ordinær årspremie til fellesordningen i det etterfølgen­
de år. Bestemmelsene i første til tredje punktum gjelder
tilsvarende ved beregning av premietillegg for særskilt
lønnsøkning for et medlem av pensjonsordningen.
Dersom det i løpet av et forsikringsår opptas en ny pen­
sjonsordning i en fellesordning, skal den ordinære årspre­
mien beregnes ut fra den samlede ordinære årspremie til
fellesordningen som er beregnet for året, og den prosent­
vise økningen av det samlede beregningsgrunnlaget etter
første ledd annet punktum som pensjonsordningen repre­
senterer.
Det skal fastsettes i forsikringsavtalen om regulerings­
premie som nevnt i § 10A­3 annet ledd skal beregnes sær­
skilt for hver pensjonsordning eller helt eller delvis ved
gjennomsnittsberegning. Ved særskilt beregning skal re­
guleringspremien beregnes for hver pensjonsordning i
fellesordningen ut fra den prosentvise økning av premie­
reserven for pensjonsordningen som er påkrevd som følge
av oppregulering av medlemmenes opptjente pensjonsret­
tigheter ut fra lønnsutviklingen. Ved gjennomsnittsbereg­
ning skal fellesordningen hvert år tilføres reguleringspre­
mier tilsvarende summen av årlig reguleringspremie etter
§ 10A­3 annet ledd for samtlige pensjonsordninger som
inngår i fellesordningen. Den enkelte pensjonsordningens
andel av samlet reguleringspremie til fellesordningen be­
regnes ut fra forholdet mellom samlet premiereserve for
hver av pensjonsordningene på tidspunktet for oppregule­
ring av pensjonsrettighetene. Ved beregning av premiere­
serve etter reglene i leddet her skal premiereserve knyttet
til pensjoner under utbetaling unntas fra beregningen,
med mindre annet er fastsatt. Kostnader for tjenester kan
beregnes og belastes særskilt for hver pensjonsordning.
Reguleringspremie for pensjoner under utbetaling skal
beregnes og betales særskilt for hver enkelt pensjonsord­
ning.
Det skal fastsettes i forsikringsavtalen i hvilken ut­
strekning premier som nevnt i § 10A­3 tredje ledd skal be­
regnes særskilt for hver pensjonsordning eller helt eller
delvis ved gjennomsnittsberegning som nevnt i første
ledd.
§ 10A­6. Eldre arbeidstakere
Alle pensjonsordninger i en fellesordning skal ha sam­
me regler om opptak av medlemmer som har mindre enn
10 år igjen til pensjonsalderen, og om rett til pensjon og
medregning av tidligere tjenestetid for slike arbeidstakere
når de er opptatt som medlemmer, jf. foretakspensjonslo­
ven § 3­9 annet og tredje ledd, jf. § 5­6 første ledd bokstav
c.
§ 10A­7. Innbetaling av premie
Blir premie for et forsikringsår ikke innbetalt ved årets
utgang eller ved utløpet av annen frist fastsatt i nytt pre­
mievarsel etter lov 16. juni 1989 nr. 69 om forsikringsav­
taler § 14­2, bortfaller den økning av forsikringsforplik­
telsene som den ikke innbetalte premien skulle dekke.
Medlemmene i pensjonsordningen skal i tilfelle varsles
om dette. Det kan likevel ikke som følge av slikt bortfall
kreves tilbakebetaling av for mye utbetalt pensjon.
Departementet kan ved forskrift fastsette nærmere re­
gler om innbetaling av premie.
§ 14­1 første ledd andre punktum skal lyde:
Bestemmelsene i §§ 3­1 til 3­7, kapittel 4 og 5, §§ 6­3
til 6­5 og 11­2, samt kapittel 13 gjelder ikke for filialer av
utenlandske selskaper.

2006
394 13. juni -- Voteringar
§ 17­1 tredje ledd oppheves.
§ 17­2 første ledd skal lyde:
Departementet kan gi nærmere overgangsregler.
II
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.
Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til
forskjellig tid.
Kongen kan fastsette overgangsregler.
V o t e r i n g :
Tilrådinga frå komiteen blei samrøystes vedteken.
Presidenten: Det blir votert over overskrifta til lova
og lova i det heile.
V o t e r i n g :
Overskrifta til lova og lova i det heile blei samrøystes
vedtekne.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Votering i sak nr. 4
Komiteen hadde rådd Odelstinget til å gjere slikt ved­
tak til
l o v
om endringer i finansieringsvirksomhetsloven,
verdipapirhandelloven og i enkelte andre lover
(nytt kapitaldekningsregelverk)
I
I lov 24. mai 1961 nr. 1 om sparebanker gjøres følgen­
de endring:
§ 25 oppheves.
II
I lov 24. mai 1961 nr. 2 om forretningsbanker gjøres
følgende endring:
§ 21 første til tredje ledd oppheves. Gjeldende fjerde ledd
blir nytt første ledd.
III
I lov 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet
og finansinstitusjoner (finansieringsvirksomhetsloven)
gjøres følgende endringer:
§ 2­9 skal lyde:
§ 2­9 Krav til virksomheten
En finansinstitusjon skal til enhver tid oppfylle de krav
til kapital som følger av §§ 2­9 a og 2­9 b, samt forskrift
og enkeltvedtak gitt i medhold av disse bestemmelsene.
§§ 2­9 a til 2­9 d gjelder ikke forsikringsselskaper og pen­
sjonsforetak med mindre annet er fastsatt ved forskrift gitt
av departementet.
En finansinstitusjon skal organiseres og drives på en
forsvarlig måte. Dette innebærer blant annet at institusjo­
nen skal ha:
a) klar organisasjonsstruktur,
b) klar ansvarsfordeling,
c) klare og hensiktsmessige styrings­ og kontrollordnin­
ger,
d) hensiktsmessige retningslinjer og rutiner for å identi­
fisere, styre, overvåke og rapportere risiko institusjo­
nen er, eller kan bli eksponert for.
Finansinstitusjonens styrings­ og kontrollordninger
samt retningslinjer og rutiner skal stå i forhold til risikoen
ved og omfanget av virksomheten i institusjonen.
Ny § 2­9 a skal lyde:
§ 2­9 a Beregnet kapitalkrav
En finansinstitusjons ansvarlige kapital skal til enhver
tid utgjøre minst åtte prosent av et beregningsgrunnlag
etter regler fastsatt i forskrift.
Beregningsgrunnlaget for kravet til ansvarlig kapital
skal tilsvare summen av beregningsgrunnlagene for kre­
dittrisiko, markedsrisiko og operasjonell risiko.
Beregningsgrunnlaget for kredittrisiko skal fastsettes
med utgangspunkt i risikovekter fastsatt i forskrift (stan­
dard metode) eller med utgangspunkt i risikoparametere
helt eller delvis fastsatt av institusjonen selv på bak­
grunn av interne målemetoder for klassifisering og
kvantifisering av kredittrisiko (internbasert rating meto­
de -- IRB).
Beregningsgrunnlaget for markedsrisiko skal fastset­
tes med utgangspunkt i regler fastsatt i forskrift, eller med
utgangspunkt i interne målemetoder.
Beregningsgrunnlaget for operasjonell risiko skal fast­
settes som: en andel av gjennomsnittlig inntekt (basis me­
tode), en andel av inntekten innenfor de ulike forretnings­
områder multiplisert med en indikator på tapserfaring
fastsatt av departementet (sjablongmetode) eller på bak­
grunn av interne målemetoder for operasjonell risiko (av­
anserte metoder).
Interne risikostyringsmetoder for blant annet kredittri­
siko og markedsrisiko, samt avanserte metoder for opera­
sjonell risiko, kan kun benyttes for beregning av kravet til
ansvarlig kapital etter tillatelse gitt av tilsynsmyndighe­
ten.
Kredittilsynet kan i særlige tilfeller og for en tidsbe­
grenset periode samtykke i at en finansinstitusjon kan ha
lavere kapitaldekning enn det som følger av denne para­
graf.
Departementet kan i forskrift fastsette bestemmelser
om:
a) hva som skal anses som ansvarlig kapital og sammen­
setningen av denne,
b) beregningsgrunnlaget for kredittrisiko, markedsrisiko
og operasjonell risiko,
c) bruk av interne målemetoder,

13. juni -- Voteringar 395
2006
d) hvilke sikkerheter det kan tas hensyn til ved beregnin­
gen av minstekravet til ansvarlig kapital etter denne
paragraf.
Ny § 2­9 b skal lyde:
§ 2­9 b Vurdering av samlet kapitalbehov og tilsynsmes­
sig oppfølging
En finansinstitusjon skal til enhver tid ha oversikt over
og vurdere hvilken risiko som er knyttet til virksomheten.
En finansinstitusjon skal videre til enhver tid ha ansvarlig
kapital som er forsvarlig ut fra risikoen ved og omfanget
av den virksomhet institusjonen driver.
En finansinstitusjon skal vurdere kapitalbehovet på
kort og lengre sikt og hvordan dette kapitalbehovet kan
tilfredsstilles. Vurderingen av kapitalbehov skal omfatte
størrelsen på, og sammensetningen og fordelingen av, ka­
pitalen sett i forhold til arten og omfanget av den risiko
som til enhver tid er knyttet til virksomheten og til den ri­
siko som vil kunne oppstå.
Kredittilsynet skal se til at de finansinstitusjoner det
har tilsyn med har hensiktsmessige og klare retningslinjer
og rutiner, i samsvar med lov og bestemmelser gitt i med­
hold av lov, for vurdering, styring og kontroll av risiko og
kapitalbehov.
Kredittilsynet kan pålegge institusjonene å ha en høy­
ere ansvarlig kapital enn de lovbestemte minstekrav, jf.
kredittilsynsloven § 4 første ledd nr. 4.
Departementet kan i forskrift fastsette bestemmelser
om interne retningslinjer og rutiner for vurdering, styring
og kontroll av risiko og kapitalbehov.
Ny § 2­9 c skal lyde:
§ 2­9 c Opplysningskrav
En finansinstitusjon skal offentliggjøre informasjon
om virksomheten, risikoen knyttet til institusjonen og an­
svarlig kapital etter bestemmelser fastsatt i forskrift.
Departementet kan i forskrift fastsette bestemmelser
om:
a) institusjonens offentliggjøring av informasjon,
b) krav til dokumentasjon, herunder bestemmelser som
gjør unntak fra lov 14. april 2000 nr. 31 om behand­
ling av personopplysninger.
Ny § 2­9 d skal lyde:
§ 2­9 d Retting og pålegg
Institusjoner som ikke oppfyller krav i henhold til § 2­9,
§ 2­9 a, § 2­9 b, § 2­9 c eller forskrifter fastsatt i medhold
av lovbestemmelsene skal straks iverksette nødvendige
tiltak for å rette opp dette. Ved manglende etterlevelse av
kravene kan Kredittilsynet pålegge institusjonene å:
a) endre organiseringen, styringen og kontrollen av virk­
somheten og de strategier, prosesser, retningslinjer og
rutiner som virksomheten drives etter,
b) ha høyere kapitalkrav som følge av institusjonens
tapsavsetningspraksis eller behandlingen av eiendeler,
c) endre eller begrense virksomheten,
d) redusere risikoen knyttet til virksomheten, herunder
produkter og systemer.
§ 3­17 oppheves.
IV
I lov 19. juni 1997 nr. 79 om verdipapirhandel gjøres
følgende endringer:
§ 8­10 skal lyde:
§ 8­10 Krav til virksomheten
Et verdipapirforetak skal til enhver tid oppfylle de krav
til kapital som følger av §§ 8­10 a og 8­10 b, samt forskrift
og enkeltvedtak gitt i medhold av disse bestemmelsene.
Verdipapirforetaket skal organiseres og drives på en
forsvarlig måte. Dette innebærer blant annet at foretaket
skal ha:
1. klar organisasjonsstruktur,
2. klar ansvarsfordeling,
3. klare og hensiktsmessige styrings­ og kontrollordnin­
ger,
4. hensiktsmessige retningslinjer og rutiner for å identi­
fisere, styre, overvåke og rapportere risiko institusjo­
nen er, eller kan bli eksponert for.
Verdipapirforetakets styrings­ og kontrollordninger
samt retningslinjer og rutiner skal stå i forhold til risikoen
ved og omfanget av virksomheten i foretaket.
Ny § 8­10 a skal lyde:
§ 8­10 a Beregnet kapitalkrav
Et verdipapirforetaks ansvarlige kapital skal til enhver
tid utgjøre minst åtte prosent av et beregningsgrunnlag
etter regler fastsatt i forskrift.
For verdipapirforetak som ikke er kredittinstitusjon,
kan ikke den ansvarlige kapitalen i noe tilfelle være mind­
re enn de beløp som følger av § 8­9 første ledd.
Beregningsgrunnlaget for kravet til ansvarlig kapital
skal tilsvare summen av beregningsgrunnlagene for kre­
dittrisiko, markedsrisiko og operasjonell risiko.
Beregningsgrunnlaget for kredittrisiko skal fastsettes
med utgangspunkt i risikovekter fastsatt i forskrift (stan­
dard metode) eller med utgangspunkt i risikoparametere
helt eller delvis fastsatt av institusjonen selv på bakgrunn
av interne målemetoder for klassifisering og kvantifise­
ring av kredittrisiko (internbasert rating metode -- IRB).
Beregningsgrunnlaget for markedsrisiko skal fastset­
tes med utgangspunkt i regler fastsatt i forskrift, eller med
utgangspunkt i interne målemetoder.
Beregningsgrunnlaget for operasjonell risiko skal fast­
settes som: en andel av gjennomsnittlig inntekt (basis me­
tode), en andel av inntekten innenfor de ulike forretnings­
områder multiplisert med en indikator på tapserfaring
fastsatt av departementet (sjablongmetode) eller på bak­
grunn av interne målemetoder for operasjonell risiko (avan­
serte metoder).
Kredittilsynet kan i forskrift eller ved enkeltvedtak fri­
ta verdipapirforetak med tillatelse til å yte investeringstje­

Trykt 28/6 2006
2006
396 13. juni -- Voteringar
nestene som nevnt i § 1­2 første ledd nr. 3 og 5, og forvalt­
ningsselskap for verdipapirfond med tillatelse til å drive
aktiv forvaltning, fra krav til ansvarlig kapital for opera­
sjonell risiko.
Interne risikostyringsmetoder for blant annet kredittri­
siko og markedsrisiko, samt avanserte metoder for opera­
sjonell risiko, kan kun benyttes for beregning av kravet til
ansvarlig kapital etter tillatelse gitt av tilsynsmyndighe­
ten.
Kredittilsynet kan i særlige tilfeller og for en tidsbe­
grenset periode samtykke i at et verdipapirforetak kan ha
lavere kapitaldekning enn det som følger av denne para­
graf.
Departementet kan i forskrift fastsette bestemmelser
om:
1. hva som skal anses som ansvarlig kapital og sammen­
setningen av denne,
2. beregningsgrunnlaget for kredittrisiko, markedsrisiko
og operasjonell risiko,
3. bruk av interne målemetoder,
4. hvilke sikkerheter det kan tas hensyn til ved beregnin­
gen av minstekravet til kapital etter denne paragraf.
Ny § 8­10 b skal lyde:
§ 8­10 b Vurdering av samlet kapitalbehov og tilsyns­
messig oppfølging
Et verdipapirforetak skal til enhver tid ha oversikt over
og vurdere hvilken risiko som er knyttet til virksomheten.
Et verdipapirforetak skal videre til enhver tid ha ansvarlig
kapital som er forsvarlig ut fra risikoen ved og omfanget
av den virksomhet foretaket driver.
Et verdipapirforetak skal vurdere kapitalbehovet på
kort og lengre sikt og hvordan dette kapitalbehovet kan
tilfredsstilles. Vurderingen av kapitalbehov skal omfatte
størrelsen på, og sammensetningen og fordelingen av, ka­
pitalen sett i forhold til arten og omfanget av den risiko
som til enhver tid er knyttet til virksomheten og til den ri­
siko som vil kunne oppstå.
Kredittilsynet skal se til at de verdipapirforetak det har til­
syn med har hensiktsmessige og klare retningslinjer og ruti­
ner, i samsvar med lov og bestemmelser gitt i medhold av lov,
for vurdering, styring og kontroll av risiko og kapitalbehov.
Kredittilsynet kan pålegge foretakene å ha en høyere
ansvarlig kapital enn de lovbestemte minstekrav, jf. kre­
dittilsynsloven § 4 første ledd nr. 4.
Departementet kan i forskrift fastsette bestemmelser
om interne retningslinjer og rutiner for vurdering, styring
og kontroll av risiko og kapitalbehov.
Ny § 8­10 c skal lyde:
§ 8­10 c Opplysningskrav
Et verdipapirforetak skal offentliggjøre informasjon
om virksomheten, risikoen knyttet til foretaket og ansvar­
lig kapital etter bestemmelser fastsatt i forskrift.
Departementet kan i forskrift fastsette bestemmelser
om:
1. foretakenes offentliggjøring av informasjon,
2. krav til dokumentasjon, herunder bestemmelser som
gjør unntak fra lov 14. april 2000 nr. 31 om behand­
ling av personopplysninger.
Ny § 8­10 d skal lyde:
§ 8­10 d Retting og pålegg
Verdipapirforetak som ikke oppfyller krav i henhold til
§ 8­10, § 8­10 a, § 8­10 b, § 8­10 c eller forskrifter fastsatt
i medhold av lovbestemmelsene, skal straks iverksette
nødvendige tiltak for å rette opp dette. Ved manglende et­
terlevelse av kravene kan Kredittilsynet pålegge foretake­
ne å:
1. endre organiseringen, styringen og kontrollen av virk­
somheten og de strategier, prosesser, retningslinjer og
rutiner som virksomheten drives etter,
2. ha høyere kapitalkrav som følge av foretakets tapsav­
setningspraksis eller behandlingen av eiendeler,
3. endre eller begrense virksomheten,
4. redusere risikoen knyttet til virksomheten, herunder
produkter og systemer.
Ny § 8­10 e skal lyde:
§ 8­10 e Unntak
Allmennaksjeloven § 8­1 annet ledd gjelder ikke for
verdipapirforetak.
V
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.
Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til
forskjellig tid.
Kongen kan gi overgangsbestemmelser.
V o t e r i n g :
Tilrådinga frå komiteen blei samrøystes vedteken.
Presidenten: Det blir votert over overskrifta til lova
og lova i det heile.
V o t e r i n g :
Overskrifta til lova og lova i det heile blei samrøystes
vedtekne.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Votering i sak nr. 5
Presidenten: Under debatten er det sett fram i alt 12
forslag. Det er
-- forslag nr. 1, frå Gjermund Hagesæter på vegner av
Framstegspartiet, Høgre, Kristeleg Folkeparti og
Venstre
-- forslag nr. 2, frå Gjermund Hagesæter på vegner av
Framstegspartiet, Høgre og Venstre
-- forslaga nr. 3 og 4, frå Gjermund Hagesæter på vegner
av Framstegspartiet og Venstre

397
13. juni -- Voteringar
O 2005--2006
2006
-- forslag nr. 5, frå Svein Flåtten på vegner av Høgre,
Kristeleg Folkeparti og Venstre
-- forslaga nr. 6, 7 og 8, frå Gjermund Hagesæter på
vegner av Framstegspartiet
-- forslaga nr. 9, 10 og 11, frå Svein Flåtten på vegner av
Høgre og Venstre
-- forslag nr. 12, frå Lars Sponheim på vegner av
Venstre
Forslag nr. 6, frå Framstegspartiet, lyder:
«Stortinget ber Regjeringen gjennomføre de nød­
vendige forskriftsendringer for å frita fri kost på sok­
kelen for skatt og arbeidsgiveravgift med virkning fra
1. januar 2006.»
Dette forslaget blir i samsvar med forretningsordenens
§ 30 fjerde ledd å sende Stortinget.
Komiteen hadde rådd Odelstinget til å gjere slike ved­
tak til lover:
A .
L o v
om endring i lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift
på arv og visse gaver
I lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse ga­
ver gjerast følgjande endring:
I
§ 11 A første ledd skal lyde:
Verdien av ikke­børsnoterte aksjer settes til 30 pst.
av aksjenes forholdsmessige andel av aksjeselskapets
samlede skattemessige formuesverdi slik denne fastset­
tes etter skatteloven § 4­12 annet og fjerde ledd. Ande­
ler i ansvarlige selskap og kommandittselskap verdset­
tes på tilsvarende måte. Ikke­ børsnoterte aksjer i uten­
landske selskaper verdsettes til 30 pst. av aksjenes an­
tatte omsetningsverdi, eller til 30 pst. av aksjenes
forholdsmessige andel av aksjeselskapets samlede skat­
temessige formuesverdi slik denne fastsettes etter skat­
teloven § 4­12 tredje og fjerde ledd når den avgiftsplik­
tige krever dette.
II
Endringa under I tek til å gjelde straks.
V o t e r i n g :
Tilrådinga frå komiteen blei samrøystes vedteken.
Vidare var tilrådd:
B .
L o v
om endringar i lov 19. juni 1969 nr. 66 om
merverdiavgift
I lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift gjerast føl­
gjande endringar:
I
§ 5 første ledd nr. 1 bokstav g skal lyde:
Veldedige, allmennyttige, ideelle institusjoner, organi­
sasjoner og foreninger av tjenester til ledd innenfor sam­
me organisasjon mv. Tjenestene må være direkte knyttet
til den ideelle virksomheten. Vederlaget for tjenestene må
være basert på hel eller delvis kostnadsdekning. Det er et
vilkår at tjenestene ikke ytes eksternt, og at tjenestene ikke
utføres av et rettssubjekt utenfor organisasjonen mv. En
eller flere enheter eller ledd innenfor en organisasjon mv.
kan etter søknad utelukkes fra unntaket.
Nåverande fyrste ledd nr. 1 bokstav g blir fyrste ledd nr. 1
bokstav h.
Presidenten: Her ligg det føre eit forslag, nr. 5, frå
Høgre, Kristeleg Folkeparti og Venstre. Forslaget lyder:
«I lov av 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift
gjøres følgende endring:
I
§ 5 første ledd nr. 1 bokstav g skal lyde:
Veldedige, allmennyttige, ideelle institusjoner, or­
ganisasjoner og foreninger av tjenester til ledd innen­
for samme organisasjon mv. Tjenestene må være di­
rekte knyttet til den ideelle virksomheten. Vederlaget
for tjenestene må være basert på hel eller delvis kost­
nadsdekning. Det er et vilkår at eksterne tjenester ikke
må overstige 5 prosent, og at tjenestene ikke utføres av
et rettssubjekt utenfor organisasjonen mv. En eller fle­
re enheter eller ledd innenfor en organisasjon mv. kan
etter søknad utelukkes fra unntaket.
II
Endringa under I trer i kraft straks med virkning fra
1. juli 2006.»
V o t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom tilrådinga frå komiteen
og forslaget frå Høgre, Kristeleg Folkeparti og Venstre
blei tilrådinga vedteken med 56 mot 19 røyster.
(Voteringsutskrift kl. 13.11.15)
Vidare var tilrådd:
II
§ 5a andre ledd ny nr. 2 skal lyde:
2. omsetning av romutleie i hotellvirksomhet og lignende
virksomhet, utleie av fast eiendom til camping samt
utleie av hytter, ferieleiligheter og annen fritidseien­
dom i tilknytning til slik virksomhet,
§ 5a andre ledd nr. 3 skal lyde:
3. utleie av selskapslokaler i forbindelse med servering
og hotellers mv. utleie av lokaler til konferanser og
møter mv.
§ 5a nytt tredje ledd skal lyde:
Romutleie som nevnt i annet ledd nr. 2 omfatter ytelser
som etter sin art er unntatt fra loven når ytelsen utgjør et
Forhandlinger i Odelstinget nr. 26
26

2006
398 13. juni -- Voteringar
naturlig ledd i romutleien og det ikke kreves særskilt veder­
lag for ytelsen.
Nåværande tredje ledd blir nytt fjerde ledd og skal lyde:
Departementet kan gi forskrifter om avgrensning og
utfylling av bestemmelsene i første, annet og tredje ledd.
§ 5b første ledd nr. 10 skal lyde:
10. Formidling av romutleie i hotellvirksomhet mv. som
ikke er omfattet av § 5a annet ledd nr. 2.
§ 16 første ledd ny nr. 10 skal lyde:
10. Formidling av persontransport når transporten skjer
i utlandet eller direkte til eller fra utlandet, og formid­
ling av tjenester som nevnt i § 5a annet ledd nr. 2 når
tjenestene leveres i utlandet, på Svalbard eller Jan
Mayen. Det samme gjelder formidling av serverings­
tjenester og formidling av utleie av transportmidler.
III
Endringane under I tek til å gjelde 1. juli 2006. Endrin­
gane under II tek til å gjelde 1. september 2006.
C .
L o v
om endring i lov 16. januar 1970 nr. 1
om folkeregistrering
I lov 16. januar 1970 nr. 1 om folkeregistrering gjerast
følgjande endring:
I
§ 12 nytt andre ledd skal lyde:
Departementet kan i forskrift bestemme at offentlige
myndigheter skal gi opplysninger til bruk for folkeregis­
treringen i elektronisk form.
II
Endringa under I tek til å gjelde straks.
V o t e r i n g :
Tilrådinga frå komiteen blei samrøystes vedteken.
Vidare var tilrådd:
D .
L o v
om endringar i lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedoms­
skatt til kommunane
Presidenten: Presidenten vil her votere over forslag
nr. 8, frå Framstegspartiet. Forslaget lyder:
«I lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kom­
munane gjøres følgende endring:
I
Lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kom­
munane oppheves.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning
fra 1. juni 2007.»
V o t e r i n g :
Forslaget frå Framstegspartiet blei med 59 mot 18
røyster ikkje vedteke.
(Voteringsutskrift kl. 13.12.56)
Vidare var tilrådd:
I lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommu­
nane gjerast følgjande endringar:
I
§ 3 skal lyde:
Kommunestyret kan skrive ut eigedomsskatt på faste
eigedomar i heile kommunen, eller i klårt avgrensa områ­
de som heilt eller delvis er utbygde på byvis eller der slik
utbygging er i gang. Kommunestyret kan velja å skrive ut
eigedomsskatt berre på verk og bruk som nemnde i § 4
andre leden andre og tredje punktum. Utskriving av eige­
domsskatt på verk og bruk kan òg skje i tillegg til utskri­
ving av eigedomsskatt i klårt avgrensa område som heilt
eller delvis er utbygde på byvis eller der slik utbygging er
i gang.
§ 4 første punktum skal lyde:
Eigedomsskatt vert skriven ut på dei faste eigedomane
ut frå tilhøva den 1. januar i skatteåret.
§ 5 ny bokstav h skal lyde:
h) Eigedom som vert driven som gardsbruk eller skog­
bruk.
§ 7 bokstav e vert oppheva.
§ 11 første ledd andre punktum vert oppheva.
§ 13 første ledd første punktum skal lyde:
Første året det vert utskrive eigedomsskatt i ein kom­
mune, må skatten ikkje vera større enn kr 2 av kvart
kr 1.000 av takstverdet.
§ 13 første ledd femte punktum vert oppheva.
II
Endringane under I blir sette i kraft straks med verknad
frå og med skatteåret 2007.
III
Overgangsreglar
Ved ikraftsetjing av endringane under I gjeld følgjande
overgangsreglar:
Ved utskriving av eigedomsskatt for skatteåret 2007 i
dei kommunane som vil nytte alternativet om eigedoms­

13. juni -- Voteringar 399
2006
skatt i heile kommunen, skal skatten vera utskriven før
1. juni 2007.
Presidenten: Alle paragrafar under I, med unntak av
§ 5 ny bokstav h, og II og III er tekne opp til votering.
Her har Framstegspartiet, Høgre og Kristeleg Folke­
parti varsla at dei ønskjer å gå imot.
V o t e r i n g :
Tilrådinga frå komiteen blei vedteken med 43 mot 34
røyster.
(Voteringsutskrift kl. 13.13.39)
Presidenten: Så blir det votert over § 5 ny bokstav h
under I.
Framstegspartiet og Høgre har varsla at dei vil stemme
imot. Kristeleg Folkeparti har varsla at dei vil støtte tilrå­
dinga.
V o t e r i n g :
Tilrådinga frå komiteen blei vedteken med 49 mot 27
røyster.
(Voteringsutskrift kl. 13.14.22)
Vidare var tilrådd:
E .
L o v
om endring i lov 12. desember 1975 nr. 59 om
dokumentavgift
I lov 12. desember 1975 nr. 59 om dokumentavgift gje­
rast følgjande endring:
I
§ 7 femte ledd første punktum skal lyde:
Er eiendoms­ eller bruksrett til fast eiendom overtatt
med hjemmel i lov til pris som er fastsatt med hjemmel i
lov 1. juni 1917 nr. 1 om skjønn og ekspropriasjonssaker,
i lov 11. juni 1993 nr. 66 om pristiltak eller i lov 20. de­
sember 1996 nr. 106 om tomtefeste, skal avgiften bereg­
nes etter denne pris.
II
Lova gjeld frå og med 1. juli 2006.
Presidenten: Framstegspartiet har varsla at dei vil
røyste imot.
V o t e r i n g :
Tilrådinga frå komiteen blei vedteken med 60 mot 17
røyster.
(Voteringsutskrift kl. 13.15.01)
Vidare var tilrådd:
F .
L o v
om endringar i lov 13. juni 1980 nr. 24 om lignings­
forvaltning (ligningsloven)
I lov 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning gje­
rast følgjande endringar:
I
§ 4­9 nr. 1 skal lyde:
Selskap hvor deltakerne skattlegges etter skatteloven
§§ 10­40 til 10­48 , skal levere selskapsoppgave for ved­
kommende år. Boligselskap som faller inn under skattelo­
ven § 7­3 skal levere selskapsoppgave etter regler fastsatt
av Skattedirektoratet i forskrift. Departementet kan frita
for plikten til å levere selskapsoppgave.
§ 4­9 nr. 2 skal lyde:
Selskapsoppgaven skal inneholde spesifikasjon av sel­
skapets brutto formue og inntekt, fradragsposter og ellers
andre opplysninger som har betydning for ligningen av
deltakerne, herunder for fastsettelsen av personinntekt
etter skatteloven § 12­2 bokstav f, og tillegg i alminnelig
inntekt etter skatteloven § 10­42. Selskapet plikter ikke å
føre opp beløp for poster som må ansettes ved skjønn,
men skal gi de opplysninger som er nødvendige for at lig­
ningsmyndighetene kan fastsette beløpet. §§ 4­3 nr. 3 og
4­4 gjelder tilsvarende.
§ 4­9 nr. 3 skal lyde:
Selskapet skal også levere oppgave over deltakere pr.
1. januar i ligningsåret, deltakernes selskapsandel, deres
andel av overskudd eller underskudd, tillegg i alminnelig
inntekt pr. deltaker og skattekommune for hver enkelt
deltaker.
§ 8­6 nr. 5 skal lyde:
For deltakere som skattlegges etter §§ 10­40 til 10­48
i skatteloven, skal ligningsmyndighetene for den kommu­
ne hvor selskapets hovedkontor ligger, fastsette formue
og inntekt, herunder personinntekt, fra selskapet samlet
på selskapets hånd. Det samme gjelder fastsettelse av til­
legg i alminnelig inntekt etter skatteloven, over­ eller un­
derpris og gevinst eller tap. Driver selskapet virksomhet
som er undergitt stedbunden beskatning i annen kommu­
ne, legges fastsettingene for disse kommuner til grunn ved
ligningskontoret for kontorkommunens fastsetting. Lig­
ningsmyndighetene for denne kommune foretar også fast­
setting som nevnt i nr. 2 a og b for såvidt angår selskapet.
Har selskapet ikke hovedkontor, foretas fastsetting som
nevnt i første, annet og fjerde punktum av ligningsmyn­
dighetene for den kommune hvor flertallet av deltakerne
bor eller hører hjemme. For selskaper som er overført til
sentral behandling etter § 2­4 nr. 1 b, foretas fastsettelse
som nevnt i dette nr. av de sentrale ligningsmyndigheter.

2006
400 13. juni -- Voteringar
Departementet kan gi forskrifter til utfylling av denne be­
stemmelsen.
§ 8­6 nr. 6 skal lyde:
For deltakere som skattlegges etter §§ 10­60 til 10­68
i skatteloven, samt for deltakere i utenlandske selskaper
som omfattes av §§ 10­40 til 10­48 i skatteloven, skal
Sentralskattekontoret for storbedrifter fastsette skatte­
pliktig formue og inntekt. Departementet kan gi regler til
utfylling av denne bestemmelsen.
II
Endringane under I tek til å gjelde straks med verknad
frå og med inntektsåret 2006.
V o t e r i n g :
Tilrådinga frå komiteen blei samrøystes vedteken.
Vidare var tilrådd:
G .
L o v
om endringar i lov 28. februar 1997 nr. 19 om
folketrygd (folketrygdloven)
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd gjerast føl­
gjande endringar:
I
§ 23­3 andre ledd nr. 1 ny bokstav e skal lyde:
e) behovsprøvd barnetillegg beregnet etter folketrygdlo­
ven § 3­25 utbetalt til mottakere av tidsbegrenset uføre­
stønad etter folketrygdloven kapittel 12.
II
§ 23­2 tredje ledd nytt andre punktum skal lyde:
Det skal likevel betales avgift for verdien av fri kost på
sokkelen, jf. skatteloven § 5­15 første ledd bokstav e nr. 1,
uavhengig av om verdien inngår i trekkgrunnlaget.
III
§ 3­15 andre ledd ny bokstav e skal lyde:
e) støtte etter lov om supplerande stønad til personar
med kort butid i Noreg.
§ 23­3 andre ledd nr. 1 bokstav a skal lyde:
a) pensjon føderåd, livrente som er ledd i pensjonsord­
ning i arbeidsforhold, engangs­ og avløsningsbeløp
for slike ytelser, utbetalinger etter innskuddspensjons­
loven, individuell pensjonsavtale etter skatteloven
§ 6­47 bokstav c og støtte etter lov om supplerande
stønad til personar med kort butid i Noreg.
IV
Endringa under I tek til å gjelde straks, og får verknad
frå og med 1. juni 2006.
Endringa under II tek til å gjelde straks, og får verknad
frå og med 1. juli 2006.
Endringane under III tek til å gjelde straks, og får verk­
nad frå og med inntektsåret 2007.
Presidenten: Det vil her først bli votert over forslag
nr. 3, frå Framstegspartiet og Venstre. Forslaget lyder:
«I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folke­
trygdloven) gjøres følgende endring:
I
§ 23­2 åttende ledd annet punktum skal lyde:
Fritaket etter første ledd gjelder bare dersom insti­
tusjonenes eller organisasjonens totale lønnsutgifter er
under 450 000 kroner, og bare for lønnsutbetalinger
opp til 45 000 kroner pr. ansatt.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning
for inntektsåret 2006.»
V o t e r i n g :
Forslaget frå Framstegspartiet og Venstre blei med 58
mot 18 røyster ikkje vedteke.
(Voteringsutskrift kl. 13.16.12)
Presidenten: Det vil så bli votert over tilrådinga frå
komiteen til II og IV andre ledd. Framstegspartiet har
varsla at dei vil stemme imot.
V o t e r i n g :
Tilrådinga frå komiteen blei vedteken med 60 mot 17
røyster.
(Voteringsutskrift kl. 13.16.45)
Presidenten: Det vil så bli votert over I og III samt IV
første og tredje ledd.
V o t e r i n g :
Tilrådinga frå komiteen blei samrøystes vedteken.
Vidare var tilrådd:
H .
L o v
om endringar i lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt
av formue og inntekt (skatteloven)
Presidenten: Det vil her først bli votert over forslag
nr. 9, frå Høgre og Venstre. Forslaget lyder:
«I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og
inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
I
§ 6­19 annet ledd fjerde punktum skal lyde:
Fradrag kan enten gis med inntil 1 800 kroner eller
med inntil to promille av samlet utbetalt lønn.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning
for inntektsåret 2006.»

13. juni -- Voteringar 401
2006
V o t e r i n g :
Forslaget frå Høgre og Venstre blei med 62 mot 15
røyster ikkje vedteke.
(Voteringsutskrift kl. 13.17.45)
Presidenten: Det vil så bli votert over forslag nr. 2, frå
Framstegspartiet, Høgre og Venstre. Forslaget lyder:
«I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og
inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
I
§ 5­14 første ledd bokstav a skal lyde:
a. Fordelen settes til differansen mellom den verdien
som kan oppnås ved reelt salg av aksjen, redusert
med 20 pst., og det den ansatte betaler for aksjen.
Den skattefrie fordelen kan likevel ikke overstige
3 000 kroner pr. inntektsår.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning
for inntektsåret 2006.»
V o t e r i n g :
Forslaget frå Framstegspartiet, Høgre og Venstre blei
med 45 mot 32 røyster ikkje vedteke.
(Voteringsutskrift kl. 13.18.22)
Presidenten: Det vil så bli votert over forslag nr. 4, frå
Framstegspartiet og Venstre. Forslaget lyder:
«I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og
inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
I
§ 14­43 første ledd bokstav d skal lyde:
personbiler, traktorer, maskiner, redskap, instru­
menter, inventar, mv. -- 25 pst.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning
for inntektsåret 2006.»
V o t e r i n g :
Forslaget frå Framstegspartiet og Venstre blei med 56
mot 21 røyster ikkje vedteke.
(Voteringsutskrift kl. 13.18.58)
Vidare var tilrådd under H:
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inn­
tekt gjerast følgjande endringar:
I
§ 2­30 (1) k nr. 2 skal lyde:
2. Verdipapirforetakenes sikringsfond
Nåverande nr. 2 og 3 blir ny nr. 3 og 4.
§ 4­31 tredje ledd skal lyde:
Andre skattytere enn nevnt i annet ledd gis ikke fradrag
for gjeld som svarer til forholdet mellom verdien av fast
eiendom og eiendeler i virksomhet som nevnt i første ledd
og verdien av skattyters samlede eiendeler, basert på lig­
ningsmessig verdi.
Overskrifta til § 6­46 skal lyde:
Tilskudd til pensjonsordninger etter lov om foretaks­
pensjon og lov om innskuddspensjon fra arbeidsgiver,
selvstendig næringsdrivende mv.
§ 6­46 nytt tredje ledd skal lyde:
(3) Det gis fradrag etter annet ledd for selvstendig næ­
ringsdrivende og deltakere som nevnt i § 10­ 40 for til­
skudd til pensjonsordning etter innskuddspensjonsloven
§ 2­3 annet ledd.
Noverande § 6­46 tredje ledd blir nytt fjerde ledd.
§ 6­81 første ledd bokstav b første punktum skal lyde:
b. Bestemmelsen i a gjelder tilsvarende når skattyter
etter fylte 67 år tar ut alderspensjon etter § 19­6 i fol­
ketrygdloven eller mottar støtte etter lov om supple­
rande stønad til personar med kort butid i Noreg.
§ 6­91 tredje ledd skal lyde:
Andre skattytere enn nevnt i annet ledd gis ikke fradrag
for gjeldsrenter som svarer til forholdet mellom verdien
av fast eiendom og eiendeler i virksomhet som nevnt i
første ledd og verdien av skattyters samlede eiendeler, ba­
sert på ligningsmessig verdi.
V o t e r i n g :
Tilrådinga frå komiteen blei samrøystes vedteken.
Presidenten: Det vil no bli votert over forslag nr. 12,
frå Venstre. Forslaget lyder:
«I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og
inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
I
§ 8­1 femte ledd andre punktum skal lyde:
I tillegg til jordbruksinntekten kan det i fradrags­
grunnlaget tas med nettoinntekt fra skogbruksproduk­
sjon.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning
for inntektsåret 2006.»
V o t e r i n g :
Forslaget frå Venstre blei med 72 mot 4 røyster ikkje
vedteke.
(Voteringsutskrift kl. 13.19.51)
Vidare var tilrådd under H:
§ 8­1 sjette ledd andre punktum skal lyde:
For inntekt over 36 000 kroner gis i tillegg et fradrag
på 19 prosent av inntekten opp til et samlet fradrag på
71 500 kroner.

2006
402 13. juni -- Voteringar
Presidenten: Framstegspartiet har varsla at dei øn­
skjer å stemme imot.
V o t e r i n g :
Tilrådinga frå komiteen blei vedteken med 60 mot 17
røyster.
(Voteringsutskrift kl. 13.20.26)
Vidare var tilrådd under H:
§ 10­37 tredje ledd skal lyde:
Gevinst eller tap fastsettes etter reglene i §§ 10­ 31 til
10­36 så langt de passer.
§ 14­4 første ledd skal lyde:
(1) Denne paragraf gjelder for virksomhet som det er
fastsatt regnskapsplikt for i lov eller med hjemmel i lov.
§ 14­70 sjuande ledd skal lyde:
Nedslakting av buskap på gårdsbruk som omfattes av
sjette ledd, anses som ufrivillig realisasjon når den påleg­
ges av veterinærmyndighet eller er ansett som ønskelig
ifølge attest fra slik myndighet. Når fjøs eller annet anlegg
for slik buskap av veterinærmyndigheten er pålagt å stå
tomt en periode etter pålagt nedslakting på grunn av smit­
tefaren etter sykdom, forlenges reinvesteringsfristen etter
tredje ledd med lengden av nevnte stengningsperiode.
Eventuell resterende skattepliktig gevinst i tilfeller som
nevnt i dette ledd kan legges til gevinst­ og tapskonto etter
reglene i § 14­45.
V o t e r i n g :
Tilrådinga frå komiteen blei samrøystes vedteken.
Presidenten: Presidenten vil no ta opp forslag nr. 1,
frå Framstegspartiet, Høgre, Kristeleg Folkeparti og Ven­
stre. Forslaget lyder:
«I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og
inntekt gjøres følgende endring:
I
§ 10­41 annet ledd første punktum skal lyde:
Inntekter og tap som nevnt i § 2­38 annet ledd inn­
går ikke i inntekten som fastsettes etter denne paragraf.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning
fra 12. mai 2006.
III
Når endringen under I blir satt i kraft, gjelder denne
forutsetningen for overgangen mellom tidligere og nye
regler:
Overgangsregel B­1
Overgangsregel B til lov 10. desember 2004 nr. 77
om endringer i skatte­ og avgiftslovgivningen mv. gjel­
der tilsvarende for selskaper som nevnt i skatteloven
§ 10­40, som i inntektsåret 2006 innvinner gevinster
og realiserer tap som nevnt i skatteloven § 10­ 41 annet
ledd. Ved anvendelsen skal følgende skjæringspunkt
legges til grunn, i stedet for de som fremgår av over­
gangsregel B:
-- inntektsåret/årstallet 2006 trer i stedet for inn­
tektsåret/årstallet 2004
-- inntektsåret/årstallet 2007 trer i stedet for inn­
tektsåret/årstallet 2005
-- datoen 11. mai trer i stedet for datoen 25. mars
-- datoen 12. mai trer i stedet for datoen 26. mars.»
V o t e r i n g s t a v l e n e viste at 40 hadde røysta
mot og 37 for forslaget.
(Voteringsutskrift kl. 13.21.17)
Britt Hildeng (A) (fra salen): Jeg stemte feil.
Presidenten: Britt Hildeng stemte for, og skulle stemt
mot. Forslaget frå Framstegspartiet, Høgre, Kristeleg
Folkeparti og Venstre er dermed med 41 mot 36 stemmer
ikkje vedteke.
Vidare var tilrådd under H:
II
§ 10­41 andre ledd første punktum skal lyde:
Inntekter og tap som nevnt i § 2­38 annet ledd inngår
ikke i inntekten som fastsettes etter denne paragraf.
Presidenten: Framstegspartiet, Høgre, Kristeleg
Folkeparti og Venstre har varsla at dei vil støtte tilrådinga
subsidiært.
V o t e r i n g :
Tilrådinga frå komiteen blei samrøystes vedteken.
Vidare var tilrådd under H:
III
§ 5­15 første ledd bokstav e nr. 1 skal lyde:
1. inntekt om bord på skip i form av
-- tariffmessig hyretillegg for egen kost opptil 1 375 kro­
ner per måned
-- verdien av fritt opphold om bord, med unntak for fri
kost på sokkelinnretning til arbeidstaker med samlet
personinntekt på over 600 000 kroner
-- ekstrahyre, effektgodtgjørelse og annen godtgjørelse
ved forlis
-- krigsrisikotillegg opptjent under fart i erklært krigs­
sone,
Presidenten: Her foreligger et alternativt forslag frå
Framstegspartiet, forslag nr. 7. Forslaget lyder:
«I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og
inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
I
§ 5­15 første ledd bokstav e nr. 1 skal lyde:
1. inntekt om bord på skip i form av
-- tariffmessig hyretillegg for egen kost
-- verdien av fritt opphold om bord

13. juni -- Voteringar 403
2006
-- ekstrahyre, effektgodtgjørelse ved forlis
-- krigsrisikotillegg opptjent under fart i erklært krigs­
sone
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning
fra 1. januar 2006.»
V o t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom tilrådinga frå komiteen
og forslaget frå Framstegspartiet blei tilrådinga vedteken
med 59 mot 18 røyster.
(Voteringsutskrift kl. 13.22.34)
Vidare var tilrådd under H:
IV
§ 6­81 andre og tredje ledd skal lyde:
(2) Fra og med den måned skattyter mottar foreløpig
uførepensjon etter folketrygdloven § 12­16, tidsbegrenset
uførestønad eller uførepensjon fordi ervervsevnen er satt
ned med minst 2/3, gis det et særfradrag i alminnelig inn­
tekt på 1 614 kroner pr. påbegynt måned. Dette gjelder
ikke skattyter som samtidig mottar rehabiliteringspenger
eller attføringspenger fra folketrygden.
(3) Andre skattytere enn nevnt i første og annet ledd
som har mottatt foreløpig uførepensjon, tidsbegrenset
uførestønad eller uførepensjon etter folketrygdloven eller
uførepensjon etter andre lover, skal for hver påbegynt må­
ned slike ytelser er mottatt, ha et særfradrag lik halvparten
av månedsfradraget etter annet ledd. Dette gjelder ikke
skattyter som samtidig mottar rehabiliteringspenger eller
attføringspenger fra folketrygden.
Presidenten: Framstegspartiet, Høgre, Kristeleg
Folkeparti og Venstre har varsla at dei vil røyste imot.
V o t e r i n g :
Tilrådinga frå komiteen blei vedteken med 41 mot 36
røyster.
(Voteringsutskrift kl. 13.23.04)
Vidare var tilrådd -- med unntak av VI fjerde ledd:
V
§ 12­2 bokstav h og ny bokstav i skal lyde:
h. introduksjonsstønad beregnet etter lov om introduk­
sjonsordning for nyankomne innvandrere kapittel 3,
i. støtte etter lov om supplerande stønad til personar
med kort butid i Noreg.
VI
Endringane under I trer i kraft straks, og får verknad
frå og med inntektsåret 2006.
Endringa under II tek til å gjelde straks, og får verknad
frå 12. mai 2006.
Endringa under III tek til å gjelde straks, og får verk­
nad for ytingar frå 1. juli 2006.
Endringa under V tek til å gjelde straks, og får verknad
frå og med inntektsåret 2007.
I .
L o v
om endring i lov 24. mars 2000 nr. 16 om foretaks­
pensjon (foretakspensjonsloven)
I lov 24. mars 2000 nr. 16 om foretakspensjon (fore­
takspensjonsloven) vert gjort denne endringa:
I
§ 1­2 første ledd bokstav h skal lyde:
Lønn: Skattepliktig lønnsinntekt, beregnet personinn­
tekt og godtgjørelse til deltaker for arbeidsinnsats i delta­
kerlignet selskap.
II
Endringa under I vert sett i kraft straks.
J .
L o v
om endringar i lov 24. november 2000 nr. 81
om innskuddspensjon i arbeidsforhold
(innskuddspensjonsloven)
I lov 24. november 2000 nr. 81 om innskuddspensjon i
arbeidsforhold (innskuddspensjonsloven) vert gjort desse
endringane:
I
§ 1­2 bokstav i skal lyde:
Lønn: Skattepliktig lønnsinntekt, beregnet personinn­
tekt og godtgjørelse til deltaker for arbeidsinnsats i delta­
kerlignet selskap.
§ 2­3 andre ledd skal lyde:
Et foretak som ikke omfattes av første ledd kan oppret­
te pensjonsordning for selvstendig næringsdrivende, for
personlig deltaker i deltakerlignet selskap eller for ansatt
eier av aksjeselskap eller allmennaksjeselskap. Årlig inn­
skudd til ordning som nevnt i foregående punktum kan
ikke overstige 4 prosent av vedkommende persons samle­
de beregnede personinntekt fra næringsvirksomhet
mellom 1 og 12 G eller lønn mellom 1 og 12 G. Dersom
et foretak som nevnt i første punktum oppretter pensjons­
ordning, gjelder bestemmelsene i kapittel 4 om medlem­
skap for arbeidstakere og i kapittel 5 om innskudd for ar­
beidstakere tilsvarende så langt de passer.
II
Endringane under I vert sett i kraft straks.
K .
L o v
om endring i lov 10. juni 2005 nr. 44 om forsikrings­
selskaper, pensjonsforetak og deres virksomhet mv.
(forsikringsloven)

2006
404 13. juni -- Voteringar
I lov 10. juni 2005 nr. 44 om forsikringsselskaper, pen­
sjonsforetak og deres virksomhet mv. (forsikringsloven)
gjerast følgjande endring:
I
§ 17--3 nr. 4 skal lyde:
4. I lov 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning (lig­
ningsloven) gjøres følgende endringer:
§ 3--13 nr. 6 første punktum skal lyde:
6. Taushetsplikten er ikke til hinder for at opplysninger
om fødselsnummer for personlig skattyter eller orga­
nisasjonsnummer for upersonlig skattyter, navn,
adresse, skatteklasse, den fastsatte nettoformue og
nettoinntekt, skatter og avgifter kan gis til finansinsti­
tusjoner (jf. finansieringsvirksomhetsloven), forsik­
ringsvirksomhet (jf. forsikringsloven) og kredittopp­
lysningsvirksomhet.
§ 6--11 nr. 4 skal lyde:
4. Bestemmelsene i nr. 1--3 gjelder tilsvarende for spare­
banker, gjensidige forsikringsselskaper, kreditt­ og
hypotekforeninger og selveiende finansieringsforetak
som har utstedt grunnfondsbevis, jf. sparebankloven
§ 2 annet ledd, forsikringsloven § 4--2 annet ledd og
finansieringsvirksomhetsloven og for selskaper og
sammenslutninger der medlemmene har begrenset
ansvar og som noen eier formuesandeler i eller mottar
inntektsandeler fra, unntatt boligselskaper hvor
andelshaverne lignes etter skatteloven § 7--3.
II
Endringa under I trer i kraft straks.
V o t e r i n g :
Tilrådinga frå komiteen blei samrøystes vedteken.
Presidenten: Da står det att å votere over VI fjerde
ledd under stor bokstav H.
Komiteen hadde tilrådd:
Endringa under IV tek til å gjelde straks og får verknad
frå og med inntektsåret 2007. For skattyter som ved ut­
gangen av 2006 allereie mottar rehabiliteringspenger eller
attføringspenger fra folketrygden i kombinasjon med ufø­
repensjon, har endringa verknad frå og med inntektsåret
2010.
Presidenten: Her har Framstegspartiet, Høgre og
Venstre varsla at dei vil røyste imot.
V o t e r i n g :
Tilrådinga frå komiteen blei vedteken med 46 mot 31
røyster.
(Voteringsutskrift kl. 13.24.09)
Presidenten: Presidenten vil til slutt ta opp forslaga
nr. 10 og 11, frå Høgre og Venstre. Forslag nr. 10 lyder:
«I lov 4. mars 1983 nr. 3 om statens tjenestemenn
m.m. gjøres følgende endringer:
I
§ 13 nr. 6 oppheves. Nåværende § 13 nr. 7 blir ny
§ 13 nr. 6.
Overskriften til § 13 endres fra «Fortrinnsrett til ny
stilling. Ventelønn.», til «Fortrinnsrett til ny stilling»
Følgende overgangsregel gis:
1) Den som ved lovendringens ikrafttredelse har rett
til ventelønn, beholder retten til ventelønn etter de
regler som gjelder på tidspunktet for lovendringen.
2) For arbeidstakere i virksomheter som ved særlig lov­
givning er gitt rettigheter etter lov 4. mars 1983 nr. 3
om statens tjenestemenn m.m. § 13 nr. 6, kan det i
henhold til den enkelte bestemmelse i slik særlig lov­
givning tilstås ventelønn også etter opphevelse av lov
4. mars 1983 nr. 3 om statens tjenestemenn m.m. § 13
nr. 6.
3) Departementet kan bestemme at arbeidstakere i
navngitte statlige virksomheter kan tilstås vente­
lønn etter opphevelse av lov 4. mars 1983 nr. 3 om
statens tjenestemenn m.m. § 13 nr. 6, likevel ikke
slik at ventelønn tilstås for ansatte med fratredelse
senere enn ett år etter endringslovens ikrafttredelse.
4) Tilståelse av ventelønn etter annet og tredje ledd
kan bare skje dersom vilkårene i lov 4. mars 1983
nr. 3 om statens tjenestemenn m.m. § 13 nr. 6 er
oppfylt.
5) Nærmere regler om ventelønn etter denne bestem­
melse kan fastsettes av Kongen i forskrift.
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning
fra 1. juli 2006.»
Forslag nr. 11 lyder:
«I lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens Pensjonskasse
gjøres følgende endringer:
I
§ 20 første ledd bokstav f oppheves. Nåværende
bokstav g blir ny bokstav f.
§ 24 tredje ledd oppheves.
§ 27 annet ledd tredje punktum skal lyde:
Bestemmelsen i dette ledd gjelder også permittert
medlem.
Følgende overgangsregler gis:
1) Medlemmer i Statens Pensjonskasse som ved opp­
hevelse av lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens Pen­
sjonskasse § 24 tredje ledd har rett til vartpenger
etter denne bestemmelsen, kan motta vartpenger
etter de regler som gjelder ved opphevelsen.
2) Lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens Pensjonskasse
§ 20 første ledd bokstav f skal fortsatt gjelde for
dem som har ventelønn etter den tidligere bestem­
melsen i lov 4. mars 1983 nr. 3 om statens tjeneste­
menn m.m. § 13 nr. 6 og for dem som har
vartpenger etter den tidligere bestemmelsen i § 24
tredje ledd også etter disse bestemmelsenes opphe­
velse.

13. juni -- Referat 405
2006
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning
fra 1. juli 2006.»
V o t e r i n g :
Forslaga frå Høgre og Venstre blei med 63 mot 14
røyster ikkje vedtekne.
(Voteringsutskrift kl. 13.24.48)
Presidenten: Det blir votert over overskrifta til lova
og lova i det heile.
V o t e r i n g :
Overskrifta til lova og lova i det heile blei samrøystes
vedtekne.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
S a k n r . 6
Referat
1. (110) Lagtingets presidentskap melder at Lagtinget
har antatt Odelstingets vedtak til
1. lov om endringar i lov 13. juni 1997 nr. 53 om ei­
erskap i medier (medieeierskapsloven) (Besl. O.
nr. 53 (2005­2006))
2. lov om endringar i foretaksregisterloven, enhets­
registerloven og regnskapsloven (gjennomføring
av rådsdirektiv 2003/58/EF) (Besl. O. nr. 54
(2005­2006))
3. lov om endringer i lov 16. juli 1999 nr. 69 om of­
fentlige anskaffelser (Besl. O. nr. 55 (2005­
2006))
4. lov om endringar i lov 28. juni 2002 nr. 61 om
felles regler for det indre marked for naturgass, i
lov 29. november 1996 nr. 72 om petroleums­
virksomhet (petroleumsloven) og i somme andre
lover (Besl. O. nr. 56 (2005­2006))
5. lov om endringer i lov 29. juni 1990 nr. 50 om
produksjon, omforming, overføring, omsetning,
fordeling og bruk av energi m.m. (energiloven)
(Besl. O. nr. 57 (2005­2006))
6. lov om beredskapslagring av petroleumsprodukt
(Besl. O. nr. 58 (2005­2006))
7. lov om arbeids­ og velferdsforvaltningen (ar­
beids­ og velferdsforvaltningsloven) (Besl. O.
nr. 59 (2005­2006))
8. lov om endringer i lov 16. juli 1999 nr. 66 om
Schengen informasjonssystem (SIS) (Besl. O.
nr. 60 (2005­2006))
9. lov om endringer i straffeloven 22. mai 1902 nr. 10
mv. (straff for å utnytte eller forlede noen til å
tigge mv.) (Besl. O. nr. 61 (2005­2006))
10. lov om endringer i straffeloven 1902 og utleve­
ringsloven (gjennomføring av FN­konvensjonen
mot korrupsjon) (Besl. O. nr. 62 (2005­2006))
11. lov om europeiske samvirkeforetak ved gjen­
nomføring av EØS­avtalen vedlegg XXII nr. 10c
(rådsforordning (EF) nr. 1435/2003) (SCE­lo­
ven) (Besl. O. nr. 63 (2005­2006))
12. lov om endringer i lov 13. august 1915 nr. 5 om
domstolene (domstolloven) (organisering av
rettshjelpsvirksomhet) (Besl. O. nr. 64 (2005­
2006))
13. lov om endringer i lov 19. mars 1965 nr. 3 om fri­
taking for militærtjeneste av overbevisnings­
grunner (tjenestetidsreduksjon og våpenfrihets­
prinsippet) (Besl. O. nr. 65 (2005­2006))
14. lov om endringer i folketrygdloven (utvidelse av
fedrekvoten) (Besl. O. nr. 66 (2005­2006))
15. lov om endringar i lov 9. februar 1973 nr. 6 om
transplantasjon, sykehusobduksjon og avgivelse
av lik m.m. (Besl. O. nr. 67 (2005­2006))
16. lov om endringer i lov om svangerskapsavbrudd
og lov om sterilisering (tilpasning til biomedisin­
konvensjonen) (Besl. O. nr. 68 (2005­2006))
17. lov om endringer i psykisk helsevernloven og pa­
sientrettighetsloven m.v. (Besl. O. nr. 69 (2005­
2006))
18. lov om endringar i lov 7. juni 1996 nr. 33 om
Opplysningsvesenets fond (Besl. O. nr. 70
(2005­2006))
19. lov om behandling av etikk og redelighet i forsk­
ning (Besl. O. nr. 71 (2005­2006))
20. lov om endringar i opplæringslova (Besl. O.
nr. 72 (2005­2006))
21. lov om endringar i lov 26. mars 1999 nr. 17 om
husleieavtaler (husleieloven) o.a. (Besl. O. nr. 73
(2005­2006))
22. lov om endringer i statsborgerloven mv. (endre­
de styringsforhold mv.) (Besl. O. nr. 74 (2005­
2006))
23. lov om endringar i utlendingslova (tilvisingar til
det departementet som har hovudansvaret for ut­
lendingsforvaltninga, tilvisingar til Dublin­re­
gelverket, gjennomføring av EU si grenseforord­
ning m.m.) (Besl. O. nr. 75 (2005­2006))
-- og at lovvedtakene er sendt Kongen.
2. (111) Statsministerens kontor melder at
1. lov om endringer i friskoleloven og fagskolelo­
ven (Besl. O. nr. 52 (2005­2006))
-- er sanksjonert under 9. juni 2006
Samr.: Nr. 110 og 111 blir lagde ved protokollen.
3. (112) Lov om endringer i arbeidsmiljøloven (vars­
ling) (Ot.prp. nr. 84 (2005­2006))
Samr.: Blir send arbeids­ og sosialkomiteen.
4. (113) Lov om endringer i åndsverkloven og lov om
avgift på omsetning av billedkunst (gjennomføring
av EU­direktiv om følgerett til fordel for opphavs­
mannen til et originalkunstverk m.m.) (Ot.prp. nr. 88
(2005­2006))
Samr.: Blir send familie­ og kulturkomiteen.
5. (114) Lov om endring i lov 2. juli 2004 nr. 59 om
personell i Forsvaret (gjeninnføring av særskilt stil­

Trykt 28/6 2006
2006
406 13. juni -- Referat
lingsvern mot oppsigelse for yrkesbefal) (Ot.prp.
nr. 89 (2005­2006))
Samr.: Blir send forsvarskomiteen.
6. (115) Lov om endringer i helsepersonelloven, sosi­
altjenesteloven og i enkelte andre lover (krav om po­
litiattest for helsepersonell og sosialpersonell, tilba­
kekall av rekvireringsrett og endringer i betegnelsen
farmasøyt) (Ot.prp. nr. 86 (2005­2006))
Samr.: Blir send helse­ og omsorgskomiteen.
7. (116) Lov om endringer i sjømannslov 30. mai 1975
nr. 18 (Ot.prp. nr. 85 (2005­2006))
8. (117) Lov om skipssikkerhet (skipssikkerhetsloven)
(Ot.prp. nr. 87 (2005­2006))
Samr.: Nr. 116 og 117 blir sende næringskomite­
en.
9. (118) Lov om endring i veglov 21. juni 1963 nr. 23
(konkurs i OPS­selskapet) (Ot.prp. nr. 83 (2005­
2006))
Samr.: Blir send transport­ og kommunikasjons­
komiteen.
Presidenten: Dermed er dagens kart ferdigbehandla.
Møtet slutt kl. 13.26.