9. juni -- Endringar i husleieloven 355
2006
Møte fredag den 9. juni kl. 14.08
President: M a r i t N y b a k k
D a g s o r d e n (nr. 32):
1. Innstilling fra kommunal­ og forvaltningskomiteen
om lov om endringar i lov 26. mars 1999 nr. 17 om
husleieavtaler (husleieloven) o.a.
(Innst. O. nr. 53 (2005­2006), jf. Ot.prp. nr. 51 (2005­
2006))
2. Innstilling fra kommunal­ og forvaltningskomiteen
om forslag fra stortingsrepresentantene Bent Høie og
Ivar Kristiansen om lov om endring i plan­ og byg­
ningslov 14. juni 1985 nr. 77. (Endring av § 7 slik at
det blir enklere for kommunene å foreta et lokalpoli­
tisk skjønn)
(Innst. O. nr. 54 (2005­2006), jf. Dokument nr. 8:48
(2005­2006))
3. Innstilling fra kommunal­ og forvaltningskomiteen
om lov om endringer i statsborgerloven mv. (endrede
styringsforhold mv.)
(Innst. O. nr. 64 (2005­2006), jf. Ot.prp. nr. 71 (2005­
2006))
4. Innstilling fra kommunal­ og forvaltningskomiteen
om lov om endringar i utlendingslova (tilvisingar til
det departementet som har hovudansvaret for utlen­
dingsforvaltninga, tilvisingar til Dublin­regelverket,
gjennomføring av EU si grenseforordning m.m.)
(Innst. O. nr. 63 (2005­2006), jf. Ot.prp. nr. 73 (2005­
2006))
5. Referat
S a k n r . 1
Innstilling fra kommunal­ og forvaltningskomiteen
om lov om endringar i lov 26. mars 1999 nr. 17 om hus­
leieavtaler (husleieloven) o.a. (Innst. O. nr. 53 (2005­
2006), jf. Ot.prp. nr. 51 (2005­2006))
Presidenten: Etter ønske fra kommunal­ og forvalt­
ningskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begren­
ses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til
hvert parti og inntil 5 minutter til medlemmer av Regje­
ringen.
Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til
replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter inn­
legg fra medlemmer av Regjeringen innenfor den fordelte
taletid.
Det blir videre foreslått at de som måtte tegne seg på
talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inn­
til 3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Saera Khan (A) [14:09:04] (ordfører for saken): Hus­
leietvistutvalget ble opprettet den 1. mars 2001 som en
treårig prøveordning for å løse tvister mellom utleier og
leier av bolig i Oslo. Våren 2003 ble prøveordningen ut­
videt geografisk, slik at den med virkning fra 1. mars
2003 også omfattet Akershus. Høsten 2003 ble det vedtatt
å forlenge prøveordningen med nærmere to år, til utgan­
gen av 2005. I statsbudsjettet for 2006 ble prøveperioden
ytterligere forlenget, og den løper nå ut i 2008.
Husleietvistutvalget er et alternativ til forliksrådet og
domstolen for å løse tvister mellom utleier og leier av bo­
lig i Oslo og Akershus. Og i motsetning til forliksrådet har
husleietvistutvalget tvisteløsere som er jurister med spesi­
ell kjennskap til husleierett. Tvisteløserne i husleietvist­
utvalget har også spesiell opplæring og erfaring i mekling.
Den rød­grønne regjeringen signaliserte allerede under
budsjettbehandlingen for 2006 at husleietvistutvalget skal
bli en obligatorisk førsteinstans i stedet for forliksrådet
der man har et husleietvistutvalg. Vi ønsker at dette skal
bidra til at man får brukt kapasiteten i utvalget på en bedre
måte og samtidig redusert statens kostnader pr. sak. Vi hå­
per at vedtaket vil føre til en vesentlig økning i antall sa­
ker i husleietvistutvalget.
Vi er meget fornøyde med ordningen, bl.a. fordi det er
en kort og effektiv saksbehandling. Husleietvistutvalget
har som mål å tilby mekling innen en måned etter at saken
er brakt inn. Det er også et vesentlig poeng at husleietvist­
utvalget faktisk løser sakene de får inn, og at veldig få sa­
ker blir sendt videre til tingretten. I tillegg er det en billig
løsning. Selv Forbrukerrådet har sendt brev til Kommu­
nal­ og regionaldepartementet der de ber om at husleie­
tvistutvalget ikke legges ned. Forbrukerrådet ser at det er
et stort behov for et enkelt tvisteløsningsorgan, og ser det
som svært uheldig at denne type tvister blir henvist til
domstolene. Forbrukerrådets erfaring med ordningen er
udelt positiv, ifølge brevet. De ønsker at ordningen gjøres
permanent, og at den utvides i geografisk utstrekning.
Med dette anbefaler vi forslaget til vedtak i denne sa­
ken.
Ib Thomsen (FrP) [14:11:57]: Husleietvistutvalget har
vært en prøveordning, kun i Oslo og Akershus. Den anses
som en meget vellykket ordning, ifølge Regjeringen og
flertallspartiene. At man velger å gjøre bruk av forliksrå­
dene som en frivillig ordning, er jeg litt forundret over.
Forliksrådene rundt omkring i kommunene har en veldig
spesiell sammensetning. De er sammensatt av den lokale
lensmannen og representanter valgt av kommunestyret ut
fra lokale kunnskaper.
Fremskrittspartiet viser til at kostnadene for hver en­
kelt sak har vært svært høye ved behandling i husleietvist­
utvalget. Det er behandlet 58 saker, noe som tilsier at
saksbehandlingskostnadene har kommet opp mot 40 000 kr
pr. sak. Jeg kan formelig forestille meg at disse pengene
kunne vært brukt til noe mer fornuftig, ikke minst til å øke
bostøtten til dem som har behov for det. Er det dette fler­
tallspartiene ser som en vellykket ordning? Kostnadene
ved forliksrådene -- i hvert fall ved forliksrådet i Oslo -- er
fortsatt de samme, fordi forliksrådsmedlemmene har fast
godtgjørelse -- altså ingen penger å spare, og, som jeg ser
det, ingen effektiviseringsgevinst i det hele tatt. Det man
oppnår, er kun en kvalitet på en type behandling på lik lin­
je med dagens system, det etableres bare en ny kostnads­
struktur. Dette bør ses på, og det bør tas på alvor. Om dette
er en vellykket ordning, hvorfor velger ikke flertallsparti­

2006
356 9. juni -- Endringar i husleieloven
ene å innføre dette i hele landet, og ikke bare i Oslo og
Akershus, så alle får gleden av denne endringen?
Dette har jeg ingen stor tro på, så jeg vil anbefale at
man vurderer dette på nytt og går tilbake til den gamle
ordningen.
Vera Lysklætt (V) [14:14:07]: Husleietvistutvalget ble
opprettet som en prøveordning for Oslo og Akershus for
2001--2005 av Stoltenberg I­regjeringen. Det var etter
henvendelse bl.a. fra Huseiernes Landsforbund, Norges
Leieboerforbund, Norske Boligbyggelags Landsforbund
og Forbrukerrådet at daværende kommunalminister,
Sylvia Brustad, tok initiativ til prøveordningen. Intensjo­
nen til initiativtakerne var å opprette en ordning tilsvaren­
de forbrukertvistutvalget.
Bondevik II­regjeringen foretok en evaluering av prø­
veordningen med husleietvistutvalg. Konklusjonen var at
det gjelder få saker, og at man med en slik ordning etable­
rer en ny rettsstruktur på siden av dagens. Totalt sett vil
dette bli en komplisering av rettssystemet.
Venstre ser ikke at antallet saker dette gjelder, er i sterk
økning, og vi vil prinsipielt være restriktive med å etab­
lere nye tvisteorganer som kan oppfattes som en del av
rettssystemet. Vi har forståelse for at det i en del av disse
sakene er mindre uoverensstemmelser og små pengekrav,
men vi mener at det er nettopp derfor vi har ordningen
med forliksråd.
Det hevdes at ordningen med husleietvistutvalg er rask
og rimelig. Det må imidlertid påpekes at vi kan stå i fare
for å undergrave rettssystemet ved å opprette en flora av
tvisteutvalg, der tvistemeklere blir mer og mer profesjo­
nelle og faglige.
Venstre ønsker en rettsstat med folkelig forankring.
Det innebærer også at den enkelte borger har og må ta et
medansvar for rettssystemet. Legdommerordningen er
derfor viktig å opprettholde og underbygge.
Statsråd Åslaug Haga [14:16:16]: For sju år siden
vedtok et bredt flertall her i Stortinget at det skulle gjøres
forsøk med et eget husleietvistutvalg for å avgjøre kon­
flikter ved leie av bolig. Formålet med forsøket var å se
om man kunne løse slike konflikter på en raskere og billi­
gere måte for partene enn ved ordinær domstolsbehand­
ling.
Det har vært drevet forsøksvirksomhet med et slikt
husleietvistutvalg i Oslo i fem år og i Akershus i to år.
Ordninga er evaluert av en ekstern konsulent, og resultatet
av evalueringa er meget oppløftende. De aller fleste som
har fått sin sak behandlet i dette husleietvistutvalget, har
opplevd en konstruktiv runde med aktiv megling av en
nøytral ekspert i husleierett. De fleste tvistene er da også
forlikt under denne meglinga. De sakene som ikke er for­
likt, er deretter avgjort av en nøytral jurist sammen med
én leieboerrepresentant og én huseierrepresentant. Saks­
behandlingstida har vært rask, og partene har ikke vært
nødt til å bruke advokat. På den måten har mange fått av­
gjort sine tvister i husleieforhold på en rask og for dem ri­
melig måte i forhold til ordinær domstolsbehandling. Det­
te er helt i tråd med stortingsflertallets ønsker da man bad
departementet gjennomføre forsøk med et slikt husleie­
tvistutvalg.
Paradoksalt nok har allikevel ikke saksmengden vært
så stor som man kunne forventet. Regjeringa ser det som
viktig å ta grep for å øke saksmengden. Vi har derfor fore­
slått at forliksrådene ikke kan behandle saker som kan be­
handles av et husleietvistutvalg. Forslaget har brei støtte
blant brukerne. Både Huseiernes Landsforbund, Leiebo­
erforeningen i Oslo og Forbrukerrådet har samstemt bedt
om at ordninga nå skal komme i stedet for forliksrådsbe­
handling. Dette oppfatter jeg som en bekreftelse på at ord­
ninga med husleietvistutvalg er vellykket, og at forsøket
med husleietvistutvalg bør videreføres. Jeg er derfor glad
for at stortingsflertallet slutter opp om Regjeringas for­
slag -- et forslag som vil bidra til å øke saksmengden i hus­
leietvistutvalget og dermed også en bedre samfunnsmes­
sig utnyttelse av dette tilbudet.
Under behandlinga av statsbudsjettet for 2006 har stor­
tingsflertallet sluttet seg til Regjeringas forslag om at for­
søket med husleietvistutvalg skal fortsette ut 2008. På det
tidspunktet vil den nye tvisteloven være satt i kraft, og vi
vil da ha erfaring med bruken av den nye lovens regler om
småkravsprosess. Disse reglene legger opp til en prosess
som har mange likhetstrekk med den måten husleietvist­
utvalget behandler sine saker på. Når prøveperioden for
husleietvistutvalget løper ut, vil vi derfor ha et godt
grunnlag til å vurdere både om de lovendringene som nå
vedtas, virker etter hensikten, og om det da fortsatt er be­
hov for et eget husleietvistutvalg ved siden av de ordinære
domstolene.
Jeg registrerer at opposisjonen ikke går inn for dette.
Jeg lar meg kanskje spesielt forundre over Fremskrittspar­
tiet, for er det noen som pleier å være nøye med å under­
streke at domstolene har mer enn nok å gjøre, så er det
Fremskrittspartiet. Og det er et faktum at domstolene har
mer enn nok å gjøre med kriminalitet. Derfor må det være
et godt forslag å finne løsninger på ting som ikke må til
domsapparatet, på andre måter og som brukerne er meget
tilfreds med.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Ib Thomsen (FrP) [14:20:42]: Statsråden refererte til
gode resultater for husleietvistutvalget. Da er det viktig at
man har noe å sammenligne med. Og da er spørsmålet
mitt: Har man tilsvarende undersøkelser når det gjelder
forliksrådene og den jobben som de gjør rundt omkring i
Kommune­Norge? I hvert fall slik som jeg forstår det, har
de gode resultater i de kommunene der de jobber med de
samme sakene. Har statsråden de samme forskningsresul­
tater der?
Statsråd Åslaug Haga [14:21:20]: Erfaringene som
vi har, er at husleietvistutvalget håndterer sine saker for
den enkelte på en meget billig måte, de håndterer sakene
på en meget rask måte, og de håndterer sakene på en måte
som oppleves meget konstruktiv for dem som har vært in­
volvert. Når vi sier at det er billig og raskt, er det sjølsagt

9. juni -- Forslag fra repr. Høie og Kristiansen om endring
i plan­ og bygningsloven
357
2006
billig og raskt i forhold til de andre instansene som også
kan behandle slike saker.
Hvis man ser på kostnadene for enkeltsaker, mener Re­
gjeringa at de er for høye pr. nå pr. enkeltsak. Derfor gjør
vi de endringene som vi nå gjør, hvilket vil bety at vi får
flere saker, og at vi da totalt sett kommer billigere ut pr.
sak for staten. Men det er viktig å understreke at for den
enkelte er husleietvistutvalget meget billig i dag.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
Flere har heller ikke bedt om ordet til sak nr. 1.
(Votering, se side 360)
S a k n r . 2
Innstilling fra kommunal­ og forvaltningskomiteen
om forslag fra stortingsrepresentantene Bent Høie og
Ivar Kristiansen om lov om endring i plan­ og bygnings­
lov 14. juni 1985 nr. 77. (Endring av § 7 slik at det blir
enklere for kommunene å foreta et lokalpolitisk skjønn)
(Innst. O. nr. 54 (2005­2006), jf. Dokument nr. 8:48
(2005­2006))
Presidenten: Etter ønske fra kommunal­ og forvalt­
ningskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begren­
ses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til
hvert parti og inntil 5 minutter til medlemmer av Regje­
ringen.
Presidenten vil videre foreslå at det gis anledning til re­
plikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter inn­
legg fra medlemmer av Regjeringen innenfor den fordelte
taletid.
Det foreslås videre at de som måtte tegne seg på taler­
listen utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil
3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Tore Hagebakken (A) [14:24:13] (ordfører for sa­
ken): Riktignok har Fremskrittspartiet tilleggsmerknader,
som partiet ganske sikkert selv vil omtale her i debatten,
men ellers er det en samlet komite som står bak innstillin­
gen i denne saken.
Forslaget reist av representantene Bent Høie og Ivar
Kristiansen går, kort beskrevet, ut på at plan­ og byg­
ningsloven bør endres slik at det åpnes for at kommunene
ved vurdering av dispensasjon fra kommunale planer bl.a.
kan legge vekt på særlige forhold hos søkeren og hensyn
til lokalmiljøet for øvrig.
Lokaldemokratiet må alltid stå høyt i kurs. Komiteen
har stor tillit til det lokalpolitiske skjønn, et skjønn som
først og fremst må komme til uttrykk gjennom gode plan­
prosesser og, ikke minst, i form av gode planer. Komiteen
viser i den sammenheng til den utstrakte medvirkningen
fra mange hold som slikt planarbeid representerer. Følge­
lig må det være gode grunner for at det skal gis dispensa­
sjon. Hvis ikke mister jo planen sin høyst nødvendige le­
gitimitet. Ingen ønsker selvsagt at det skal gå inflasjon i å
gi dispensasjon. Men komiteen er samtidig opptatt av at
reglene ikke blir for stivbente i saker hvor det er unødven­
dig og også kan stenge for gode løsninger. I andre saker
må lista for å gi dispensasjon ligge særlig høyt, slik komi­
teen påpeker.
Det er jo stor forskjell på sakene, og komiteen mener
at dispensasjonsmulighetene må stå i forhold til sakens
karakter. I den sammenheng kan reglene knyttet til «min­
dre vesentlige reguleringsendringer» utvikles som et al­
ternativ til dispensasjon, som statsråden i brev til komi­
teen har reist som en mulighet. Det synes komiteen er en
idé det kan være vel verdt å se nærmere på.
Det er særlig kommunenes muligheter til ved dispen­
sasjonssøknader å kunne ta sosialmedisinske og mennes­
kelige hensyn komiteen er opptatt av å få vurdert nærmere
-- i lys av den samlede lovutformingen. For det beste, for
ikke å si det eneste riktige, er at forslaget som er reist av
de to Høyre­representantene -- og som, som dere skjønner,
slettes ikke har falt på stengrunn i komiteen -- blir sett i
sammenheng med det arbeidet som pågår i det berørte de­
partement med endringene i plan­ og bygningsloven. Ar­
beidet er basert på forslagene fra Planlovutvalget og Byg­
ningslovutvalget. Plandelen er jo varslet framlagt for
Stortinget i år, og bygningsdelen kommer, som kjent, nes­
te år.
På denne bakgrunn foreslår en samlet komite at forsla­
get fra representantene Bent Høie og Ivar Kristiansen
vedlegges protokollen.
Ib Thomsen (FrP) [14:27:21]: Jeg vil takke saksord­
føreren for en glimrende framstilling av saken. Det viser
jo at det er stor enighet, og at komiteen er samlet og har
den felles forståelse at man ønsker endring, forbedring og
forenkling av plan­ og bygningsloven, og at det er behov
for en klargjøring av kriteriene for å kunne gi dispensa­
sjon -- også av skjønnsvurderinger.
Komiteen sier klart at den har stor tillit til det lokalpo­
litiske skjønnet i plan­ og bygningssaker, og det lyder
godt. Det lyder godt for Fremskrittspartiet at det er en så
stor enighet. Det bør tas hensyn til, når statsråden skal leg­
ge fram denne saken om endringer i plan­ og bygningslo­
ven, at det er så stor enighet i komiteen. Jeg tror ikke at
kommunene alltid opplever at man har tillit til den
skjønnsutøvelsen som de foretar i plan­ og bygningssaker,
når de opplever at de stadig blir overkjørt av fylkesmann
og statsråd i byggesaker som for lokalpolitikere kan opp­
leves som opplagte og helt klare saker i lokalpolitisk sam­
menheng.
Fremskrittspartiet mener at det fortsatt må drives en
lovlighetskontroll av kommunale planvedtak, det må det
ikke være tvil om. I forbindelse med den endringen av
plan­ og bygningsloven som det nå arbeides med, må det
være helt klart at det beste er at skjønnsutøvelse ligger hos
kommunestyrene, som jeg mener er i henhold til Soria
Moria­erklæringen -- man ønsker å styrke lokaldemokra­
tiet. «Et levende lokaldemokrati er grunnsteinen i folke­
styret» synes jeg faktisk er noe av det bedre av de setnin­
gene som står i Soria Moria­erklæringen. Det tror jeg jeg
har nevnt flere ganger fra denne talerstolen, og jeg vil sta­
dig minne statsråden om den.

2006
358 9. juni -- Forslag fra repr. Høie og Kristiansen om endring
i plan­ og bygningsloven
Jeg leser i Dagbladet at miljøvernministeren vurderer
å begrense det kommunale selvstyret for å få slutt på rå­
deretten i strandsonespørsmål. Det er ikke å gå i riktig ret­
ning om man ønsker å styrke det lokale selvstyret.
Fremskrittspartiet har i sin særmerknad nevnt at når det
gjelder eventuell overprøving og lovlighetskontroll av
skjønnsvedtak, er det mest naturlig å legge en slik kontroll
til en eventuell forvaltningsdomstol eller til et forvalt­
ningstilsyn. Dette synes jeg er innspill som statsråden bør
ta med seg i vurderingene. Det bør ikke være som i dag,
at dette tilligger tjenestemenn -- byråkrater og saksbe­
handlere -- hos fylkesmannen. Det er en spesiell tolkning
av et levende lokaldemokrati når disse tjenestemennene
fører en politikk der en avgjør hva som er godt skjønn, og
hva som er dårlig skjønn.
Fremskrittspartiet er opptatt av det kommunale selv­
styret og ønsker å utvikle det. Fremskrittspartiet mener vi­
dere at lokaldemokratiet skal bestå av mer enn det å admi­
nistrere budsjetter. Derfor må Kommune­Norge slippe å
bli overprøvd av statsråden og av fylkesmannen til stadig­
het når det gjelder lokale demokratiske vedtak -- sågar en­
stemmige -- i kommunestyrene. Men jeg er enig i at det
selvsagt ikke skal være slik at enhver kommune kan pul­
verisere norsk lov ved å vise til det lokalpolitiske skjøn­
net. Det er viktig at kommunene må ha en utbredt anled­
ning til å bruke skjønn, men det må ligge innenfor norsk
lov. Og lovens rammer må være klare.
Problemet med innsigelser fra saksbehandlere gjelder
jo ikke det å stoppe lovbrudd fra kommunenes side -- i
hvert fall ikke fram til i dag -- men nettopp det å overprøve
skjønnet. Alle som er opptatt av lokaldemokrati, hører og
skjønner at dette blir feil. Og det er nettopp her kjernen til
den store utfordringen ligger. Dette må oppleves rettfer­
dig for innbyggerne og for lokalpolitikerne.
Bent Høie (H) [14:31:35]: Bakgrunnen for dette initi­
ativet var en konkret sak i Sola kommune. Bonden Ole
Reke, som sitter i rullestol, ønsket å bygge et nytt, tilret­
telagt hus, slik at han og konen kunne leve et fullverdig og
selvstendig liv -- samtidig som neste generasjon kunne få
flytte inn i hovedhuset på gården -- uten at de trengte å
hive ut sine gamle foreldre fra kårhuset. Dette sa kommu­
nestyret ja til, men Fylkesmannen sa nei. Det gjorde også
settefylkesmannen, etter anke. Det ble vist til plan­ og
bygningsloven fra 1985, der det står at de særlige grunner
som skal tale for dispensasjon, naturligvis må ligge innen­
for rammen av loven. Det ble brukt som et argument for
at man ikke kunne ta de sosialmedisinske og menneskeli­
ge hensyn som kommunestyret hadde tatt i den saken.
Dette viser at der hvor lovverket møter virkeligheten,
blir reglene for stivbeinte og stenger for de gode løsninge­
ne for folk. Her var en i en situasjon som var veldig spe­
siell, og der det å bygge dette huset ikke ville hatt noen be­
tydning for landbruksjord -- det var et gammelt grustak
dette huset skulle bygges på. Og det er helt åpenbart at det
ville bety enormt mye for livssituasjonen til det paret dette
gjelder. Det er kun de som bor i kommunen -- de som sitter
i kommunestyret, de som hver dag møter disse i butikken,
de som hver dag går forbi det jordstykket som det skulle
bygges på -- som vet, og ser, at dette er en spesiell sak, og
som er best egnet til å ta denne avgjørelsen. Jo lenger vekk
en befinner seg fra et slikt problem, jo færre forutsetnin­
ger har en for å ta beslutningen.
Da en gikk inn i denne saken og spurte hva som kon­
kret var årsaken til at Fylkesmannen kunne ta denne be­
slutningen, så en at det var en setning i forarbeidet til
plan­ og bygningsloven som en hengte denne beslutnin­
gen på. Det ble da tatt initiativ til å få rettet dette opp.
Jeg er derfor veldig glad for den behandlingen saken
har fått i komiteen, og for at en enstemmig komite har
sluttet seg til den setningen i innstillingen som jeg opple­
ver som helt vesentlig, nemlig:
«I forbindelse med arbeidet med endringer i plan­
og bygningsloven vil komiteen be departementet vur­
dere nærmere hvordan sosialmedisinske og menneske­
lige hensyn i enkelte saker kan hensyntas ved behand­
ling av søknader om dispensasjon.»
Ordet «hvordan» er veldig viktig. Det står ikke om so­
sialmedisinske hensyn kan ivaretas, men hvordan, og en
enstemmig komite gir klart uttrykk for at regelverket ikke
skal være for stivbeint når det gjelder å finne de gode løs­
ningene. Som konen til den berørte bonden sa til Roga­
lands Avis om brev de har fått fra Fylkesmannen:
«De kommer med paragrafer som vi vanlige men­
nesker nesten ikke forstår.»
Jeg tror at alle som på en måte kjenner til saker fra sitt
lokalmiljø som har fått denne type behandling, har den
samme oppfatningen: at paragrafen ikke stemmer med
virkeligheten. Generalsekretæren i Norges Handikapfor­
bund, Lars Ødegård uttalte i den samme saken:
«Dette høres ut som et soleklart eksempel på at
sunn fornuft ikke er brukt. De som er satt til å forvalte
det offentlige må evne å se det menneskelige i saker.»
Hensikten med dette forslaget er å la kommunestyrene
nettopp få muligheten til å kunne ta menneskelige og so­
sialmedisinske hensyn i enkelte saker. Det er jo de samme
kommunestyrene som har vedtatt planene, som står bak
planene, og som er opptatt av å bevare planene. Det skulle
bare mangle om ikke de samme kommunestyrene i helt
spesielle tilfeller også skulle ha mulighet til å gjøre unn­
tak fra disse planene -- når de ser at dette er det beste både
for det enkelte mennesket som er rammet, og for lokal­
samfunnet.
Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [14:36:30]: Jeg synes
komiteen har kommet fram til veldig fornuftige og jord­
nære merknader i denne saken. Jeg synes også det er illus­
trerende for debatten at både representanten Hagebakken,
representanten Høie og representanten Thomsen egentlig
er ganske samstemte og enige i sine konklusjoner. Som
desentralist -- som jeg pleier å kalle meg -- er jeg glad for
det. Jeg er glad for at en har en slik grunnleggende tro på
lokaldemokratiet, og at alle partier understreker felles at
vi har stor tro på det lokalpolitiske skjønn, slik at en kan
finne gode tilpasninger.
Det jeg også synes er viktig i flertallets syn, er hvordan
vi understreker betydningen av gode lokale demokratiske
prosesser, og hvordan det kan legge grunnlaget for utvik­

9. juni -- Endringer i statsborgerloven mv. 359
2006
lingen av en kommune. Videre er det viktig at de som bor
og virker i en kommune, må være opptatt av arealplanleg­
ging, og at arealplanlegging og utvikling av bomuligheter
og bosteder er en svært viktig og interessant del av det lo­
kalpolitiske arbeidet.
Planprosessene pågår ikke i noe vakuum. Det er sterke
nasjonale føringer, f.eks. i forhold til jordvern, og det lig­
ger brede, lokale prosesser bak utformingen av kommu­
neplaner og arealplaner. Med en grunnleggende tro på lo­
kaldemokratiet tror jeg at de som bor i det enkelte område,
har de beste forutsetninger for og vet best hvordan områ­
det kan utvikles, og hvordan det kan utvikles videre.
Ting endres, og planer må revideres når ting endres.
Man må, som jeg, ha tro på det lokale vettet. Vi i komiteen
er også tydelige på at vi ikke ønsker at det skal gå infla­
sjon i å gi dispensasjoner, men vi kan ikke se på at vi skal
ha et stivbent byråkrati som kan stoppe gode tilpasninger
-- til folk og til lokalmiljø. Derfor er jeg glad for holdnin­
gen, jeg er glad for samstemmigheten, og jeg er glad for
at vi viser en så fornuftig tilnærming, der vi ser at vi må
ha gode planprosesser så vi kan se helheten, og at vi ikke
kan ha et byråkrati som er så stivbent at en ikke kan gjøre
gode tilpasninger i det enkelte lokalsamfunn.
Vera Lysklætt (V) [14:38:46]: Jeg vil bare helt kort si
at forslagsstillerne i denne saken tar opp et viktig tema,
nemlig lokalpolitikernes myndighet.
Etter Venstres syn er lokaldemokratiet veldig viktig, ja
så viktig at vi ønsker å grunnlovfeste det. Det betyr også
at lokalpolitikerne må ha viktige oppgaver og svært stor
myndighet.
Når det gjelder skjønn og dispensasjoner, er det viktig
at lovverket er oppdatert og tydelig. Plan­ og bygningslo­
ven har i lengre tid vært til utredning og vurdering. Venst­
re støtter derfor forslaget om at en ikke går inn og gjør
endringer nå. Samtidig vil vi peke på at det er viktig at et
nytt lovutkast til plan­ og bygningsloven kommer til be­
handling i Stortinget så snart som mulig. Den bebudede
forvaltningsreformen og fylkesmannens mulighet til inn­
gripen i lokaldemokratiet vil sikkert også bli gjenstand for
vurdering. Vi avventer med spenning Regjeringens for­
slag i så henseende.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.
(Votering, se side 360)
S a k n r . 3
Innstilling fra kommunal­ og forvaltningskomiteen
om lov om endringer i statsborgerloven mv. (endrede sty­
ringsforhold mv.) (Innst. O. nr. 64 (2005­2006), jf.
Ot.prp. nr. 71 (2005­2006))
Bjørg Tørresdal (KrF) [14:40:35] (ordfører for sa­
ken): I dag skal vi vedta endringer i statsborgerloven.
Statsborgerskap har en viktig symbolsk betydning ved at
det markerer en tilhørighet til samfunnet og dets grunn­
leggende verdier. Statsborgerskap gir viktige rettigheter
og plikter som har betydning for innbyggernes deltakelse
i det norske samfunnet. Endringsforslagene i dag gjelder
innføring av styringstiltak i statsborgerloven tilsvarende
de som ble innført i utlendingsloven ved lov av 10. juni
2005.
Som saksordfører vil jeg understreke at styringssyste­
met i utlendingsloven og statsborgerloven bør være likt,
da det er nær sammenheng mellom utlendingsloven og
statsborgerloven. Det er et vilkår for statsborgerskap at
søkere under sitt opphold i landet har hatt tillatelser etter
utlendingsloven. Utlendingsdirektoratet, UDI, behandler
søknader i første instans etter begge lovene, og Utlen­
dingsnemnda, UNE, er klageinstans. Jeg er derfor glad for
at komiteen er positiv til at det er samsvar mellom disse
lovene.
Jeg vil allikevel kommentere enkelte av de forslagene
som ligger til behandling i dag. Det gis adgang for Ar­
beids­ og inkluderingsdepartementet til å gi generelle in­
strukser til UDI på statsborgerfeltet. Hovedregelen er
fremdeles at departementet ikke kan instruere om lovtol­
king, skjønnsutøvelse eller avgjørelse i enkeltsaker. Dette
gjelder både overfor UNE og overfor UDI, de to instanse­
ne som skal treffe vedtak etter ny statsborgerlov.
Departementet får adgang til å bringe UDIs positive
vedtak i statsborgersaker inn for UNE til vurdering. Det
medfører en kvalitetssikring, fordi ordningen sikrer en
toinstansbehandling i omstridte saker som ikke er påklagd
av utlendingen. Ordningen vil dessuten fremme likebe­
handling i forvaltningen. Hensynet til søkerens egen
situasjon ivaretas ved at vedtaket blir stående. Prinsipput­
talelsen vil kun få betydning for senere saker. Ett av ho­
vedformålene med ordningen med prøving av positive
vedtak er å bidra til en mer ensartet praksis i UDI og UNE.
Det vil være mindre behov for adgang til prøving av
positive vedtak etter statsborgerloven enn etter utlen­
dingsloven, fordi bestemmelsene i statsborgerloven gir
mindre anvisning på bruk av skjønn.
Vi vedtar i dag at departementet får adgang til å bringe
spørsmål om gyldigheten av UNEs positive vedtak inn for
domstolene til prøving. Komiteen mener at den foreslåtte
ordningen vil kunne skjerpe oppmerksomheten i UNE
rundt spørsmålet om gyldigheten av positive vedtak. Det
er, som tidligere nevnt, hensiktsmessig å ha tilsvarende
kontrollordninger med vedtak etter statsborgerloven som
etter utlendingsloven.
Kongen i statsråd skal være klageorgan i saker hvor
hensynet til rikets sikkerhet eller utenrikspolitiske hensyn
gjør seg gjeldende. Begrunnelsen for forslaget er at ord­
ningen gjør toinstansbehandlingen mer reell enn om
UNE, som kan instrueres av departementet i slike saker,
skal behandle klagen.
Stornemndsbehandling i UNE skal også kunne finne
sted i saker etter statsborgerloven. Komiteen mener at
hensikten med opprettelsen av systemet med stornemnd
er å sikre en større grad av lik praksis og likebehandling i
utlendingsforvaltningen. Dette er aktuelt både når UNE
har ordinære klager til behandling, og når UNE prøver
UDIs positive vedtak etter beslutning fra departementet.
Det stilles vandelskrav ved behandling av søknad om
statsborgerskap, og det er nødvendig å innhente og kon­

2006
360 9. juni -- Voteringer
trollere opplysninger om hvorvidt søkeren er ilagt straff,
eller hvorvidt søkeren er under etterforskning for et straff­
bart forhold. Det foreslås at behandlingen av vandelsopp­
lysninger forankres i loven, dette for å sikre at behandlin­
gen av personopplysninger etter statsborgerloven er i
samsvar med personopplysningsloven.
Som saksordfører vil jeg tilrå komiteens innstilling.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.
(Votering, se nedenfor)
S a k n r . 4
Innstilling fra kommunal­ og forvaltningskomiteen
om lov om endringar i utlendingslova (tilvisingar til det
departementet som har hovudansvaret for utlendingsfor­
valtninga, tilvisingar til Dublin­regelverket, gjennomfø­
ring av EU si grenseforordning m.m.) (Innst. O. nr. 63
(2005­2006), jf. Ot.prp. nr. 73 (2005­2006))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 362)
Etter at det var ring til votering i 5 minutter, uttalte
presidenten: Odelstinget skal da votere i sakene
nr. 1--4.
Votering i sak nr. 1
Komiteen hadde innstilt til Odelstinget å gjøre slikt
vedtak til
l o v
om endringar i lov 26. mars 1999 nr. 17 om husleie­
avtaler (husleieloven) o.a.
I
I lov 26. mars 1999 nr. 17 om husleieavtaler (husleie­
loven) skal § 12­5 nytt annet og tredje ledd lyde:
En tvist som kan avgjøres av husleietvistutvalg, må be­
handles der før den kan bringes inn for tingretten hvis det
følger av rettergangslovgivningen at behandling i forliks­
rådet ellers ville være nødvendig. Forliksrådet kan ikke
behandle saker som kan avgjøres av husleietvistutvalg.
Innbringelse av sak for husleietvistutvalg skal likestil­
les med søksmål etter tvangsfullbyrdelsesloven § 5­11
første ledd annet punktum.
II
I lov 13. august 1915 nr. 6 om rettergangsmåten for
tvistemål (tvistemålsloven) skal § 273 nr. 8 lyde:
8. i saker som med hjemmel i husleieloven hører under
et husleietvistutvalg.
III
Denne lov trer i kraft 1. juli 2006.
§ 12­5 annet ledd i husleieloven gjelder ikke for saker
som er brakt inn for forliksrådet før 1. juli 2006.
Presidenten: Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig
Folkeparti og Venstre har varslet at de vil stemme imot.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling ble bifalt med 39 mot 34 stem­
mer.
(Voteringsutskrift kl. 14.53.44)
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og lo­
ven i sin helhet.
Presidenten antar at Fremskrittspartiet, Høyre, Kriste­
lig Folkeparti og Venstre også her vil stemme imot.
V o t e r i n g :
Lovens overskrift og loven i sin helhet ble bifalt med
39 mot 34 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 14.54.20)
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Votering i sak nr. 2
Komiteen hadde innstilt til Odelstinget å gjøre slikt
vedtak:
Dokument nr. 8:48 (2005­2006) -- forslag fra stor­
tingsrepresentantene Bent Høie og Ivar Kristiansen om
lov om endring i plan­ og bygningslov 14. juni 1985
nr. 77. (Endring av § 7 slik at det blir enklere for kommu­
nene å foreta et lokalpolitisk skjønn) -- vedlegges proto­
kollen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Votering i sak nr. 3
Komiteen hadde innstilt til Odelstinget å gjøre slikt
vedtak til
l o v
om endringer i statsborgerloven mv.
(endrede styringsforhold mv.)
I
I lov 10. juni 2005 nr. 51 om norsk statsborgerskap gjø­
res følgende endringer:
§ 7 skal lyde:
§ 7 Hovedregel om erverv etter søknad
Enhver har etter søknad rett til norsk statsborgerskap
dersom søkeren på vedtakstidspunktet
a) har dokumentert eller på annen måte klarlagt sin iden­
titet, jf. fjerde ledd,
b) har fylt tolv år,

9. juni -- Voteringer 361
2006
c) er og vil forbli bosatt i riket,
d) fyller vilkårene for bosettingstillatelse i utlendingslo­
ven § 12,
e) har til sammen syv års opphold i riket i løpet av de
siste ti årene, med oppholds­ eller arbeidstillatelser av
minst ett års varighet, opphold i en eller flere søknads­
perioder medregnet i syvårsperioden, jf. femte ledd,
f) fyller kravet om norskopplæring fastsatt i § 8,
g) ikke er ilagt straff eller strafferettslig særreaksjon eller
har utholdt karenstid, jf. § 9, og
h) fyller kravet om løsning fra annet statsborgerskap
fastsatt i § 10.
Søkeren har ikke rett til norsk statsborgerskap etter før­
ste ledd dersom hensynet til rikets sikkerhet eller uten­
rikspolitiske hensyn taler mot.
Uttømmende politiattest skal følge søknad om stats­
borgerskap. Politiattesten skal også vise forhold som sø­
keren er siktet eller tiltalt for.
Kongen kan i forskrift gi utfyllende bestemmelser om
kravet til identifikasjon og om politiattest.
Kongen kan i forskrift gi bestemmelser om beregning
av oppholdstid etter reglene i dette kapitlet.
§ 9 første ledd skal lyde:
Den som er ilagt straff eller strafferettslig særreaksjon
har ikke rett til norsk statsborgerskap før det er gått en viss
tid (karenstid) fastsatt i forskrift gitt av Kongen. Karens­
tidens lengde skal avhenge av den ilagte reaksjonen.
§ 20 nytt annet ledd skal lyde:
Politiattest som viser om melderen har vært ilagt fri­
hetsstraff eller strafferettslig særreaksjon i løpet av de
siste syv årene, skal følge melding om statsborgerskap.
Kongen kan i forskrift gi bestemmelser om politiattest.
§ 27 skal lyde:
§ 27 Saksgang mv.
Søknad om norsk statsborgerskap inngis til politiet
eller norsk utenriksstasjon som forbereder saken. Utlen­
dingsdirektoratet avgjør søknaden. Melding om norsk
statsborgerskap inngis til politiet som forbereder saken.
Utlendingsdirektoratet treffer vedtak om meldingen skal
godtas eller ikke.
Vedtak om tilbakekall av statsborgerskap treffes av Ut­
lendingsdirektoratet.
Vedtak som nevnt i første og annet ledd kan påklages
til Utlendingsnemnda. Kongen i statsråd er klageinstans
i saker hvor departementet har anvendt sin instruksjons­
myndighet etter § 28 annet ledd. Utlendingsloven §§ 38 a
og 38 b gjelder tilsvarende ved behandling av saker etter
loven her.
Departementet kan beslutte at vedtak truffet av Utlen­
dingsdirektoratet til gunst for den saken gjelder, skal prø­
ves av Utlendingsnemnda. Beslutningen skal treffes se­
nest fire måneder etter at vedtaket ble truffet, være skrift­
lig og grunngis. Forvaltningsloven kapittel IV til VI om
saksforberedelse, vedtak og klage gjelder ikke for slik be­
slutning.
Kommer Utlendingsnemnda i en sak etter fjerde ledd
til at Utlendingsdirektoratets vedtak er ugyldig, skal den
oppheve vedtaket og sende saken tilbake til direktoratet
for hel eller delvis ny behandling. § 26 annet ledd annet
punktum gjelder tilsvarende. Gyldige vedtak kan ikke
oppheves eller endres, men nemnda kan avgi en uttalelse
om sakens prinsipielle sider. Utlendingsnemndas vedtak
kan ikke påklages.
Når Utlendingsnemnda har truffet vedtak etter loven
her til gunst for den saken gjelder, kan departementet ved
søksmål få prøvet gyldigheten av vedtaket. Søksmål må
være reist innen fire måneder etter at vedtaket ble truffet.
Søksmål reises mot den vedtaket er truffet til gunst for.
Megling i forliksrådet foretas ikke.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Videre var innstilt:
I sak som nevnt i fjerde ledd har den saken gjelder rett
til fritt rettsråd uten behovsprøving. I sak som nevnt i sjet­
te ledd har vedkommende rett til fri saksførsel uten be­
hovsprøving.
Presidenten: Fremskrittspartiet har varslet at de vil
stemme imot.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling ble bifalt med 57 mot 15 stem­
mer.
(Voteringsutskrift kl. 14.55.59)
Videre var innstilt:
Kongen kan gi regler om hvilke saker som skal be­
handles i stornemnd, og om myndighet til å avgjøre hvor­
vidt en sak som er brakt inn for behandling i stornemnda,
skal antas til behandling. Kongen kan i forskrift gi nær­
mere regler om saksforberedelse og om Utlendingsnemn­
das kompetanse i saker etter fjerde ledd. Kongen kan også
gi regler om nemndas nærmere behandling av saker etter
loven her.
§ 28 skal lyde:
§ 28 Instruksjonsmyndighet
Departementet kan ikke instruere om avgjørelsen av
enkeltsaker. Departementet kan heller ikke instruere Ut­
lendingsnemnda om lovtolking eller skjønnsutøvelse. De­
partementet kan instruere om prioritering av saker.
For å ivareta hensynet til rikets sikkerhet eller uten­
rikspolitiske hensyn kan departementet instruere uavhen­
gig av begrensningene i første ledd.

2006
362 9. juni -- Voteringer
§ 29 annet ledd skal lyde:
Etter anmodning fra Utlendingsdirektoratet, Utlen­
dingsnemnda eller departementet plikter politiet å gi opp­
lysninger om den saken gjelder er siktet, tiltalt eller ilagt
straff eller særreaksjon for straffbart forhold, dersom
opplysningene er nødvendige for behandling av sak etter
loven. Kongen kan i forskrift gi nærmere bestemmelser
om innhenting av slike opplysninger.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Videre var innstilt:
II
I lov 13. juni 1980 nr. 35 om fri rettshjelp gjøres føl­
gende endringer:
§ 11 første ledd nr. 1 skal lyde:
for utlending som har rett til fri rettshjelp etter utlen­
dingsloven § 42 tredje ledd, fjerde ledd første punktum og
femte ledd eller for den som har rett til fri rettshjelp etter
statsborgerloven § 27 sjuende ledd første punktum.
§ 16 første ledd nr. 4 skal lyde:
for utlending i tilfeller som nevnt i utlendingsloven
§ 42 første og fjerde ledd annet punktum eller for den som
har rett til fri sakførsel etter statsborgerloven § 27 sjuen­
de ledd annet punktum.
Presidenten: Fremskrittspartiet har varslet at de vil
stemme imot.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling ble bifalt med 58 mot 15 stem­
mer.
(Voteringsutskrift kl. 14.56.45)
Videre var innstilt:
III
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og lo­
ven i sin helhet.
V o t e r i n g :
Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig
bifalt.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Votering i sak nr. 4
Komiteen hadde innstilt til Odelstinget å gjøre slikt
vedtak til
l o v
om endringar i utlendingslova (tilvisingar til det
departementet som har hovudansvaret for utlendings­
forvaltninga, tilvisingar til Dublin­regelverket,
gjennomføring av EU si grenseforordning m.m.)
I
I lov 24. juni 1988 nr. 64 om utlendingers adgang til ri­
ket og deres opphold her (utlendingslova) gjer ein desse
endringane:
§ 17 første ledd bokstav e skal lyde:
e) kan kreves mottatt av et annet land som deltar i samar­
beidet i henhold til avtalene mellom Norge, Island og
Det europeiske fellesskap og mellom Norge, Island og
Sveits om kriterier og mekanismer for å avgjøre hvil­
ken stat som er ansvarlig for behandlingen av en asyl­
søknad som fremlegges i Norge, Island, Sveits eller en
medlemsstat,
§ 27 første ledd bokstav j skal lyde:
j) når det er nødvendig av hensyn til Norges eller annet
Schengen­lands nasjonale sikkerhet, offentlige orden,
folkehelse eller internasjonale forpliktelser.
§ 34a første ledd første punktum skal lyde:
I den utstrekning Norge er forpliktet til det som delta­
ker i Schengensamarbeidet og samarbeidet i henhold til
avtalene mellom Norge, Island og Det europeiske felles­
skap og mellom Norge, Island og Sveits om kriterier og
mekanismer for å avgjøre hvilken stat som er ansvarlig for
behandlingen av en asylsøknad som fremlegges i Norge,
Island, Sveits eller en medlemsstat, kan utlendingsmyn­
dighetene uten hinder av taushetsplikt oversende opplys­
ninger om enkeltpersoner til myndighetene i land som
deltar i slikt samarbeid, som ledd i eller til bruk ved be­
handling av sak om visum, asyl, bortvisning, utvisning
eller oppholdstillatelse.
§ 37 femte ledd skal lyde:
For behandling av fingeravtrykk i henhold til avtalene
mellom Norge, Island og Det europeiske fellesskap og
mellom Norge, Island og Sveits om kriterier og mekanis­
mer for å avgjøre hvilken stat som er ansvarlig for be­
handlingen av en asylsøknad som fremlegges i Norge, Is­
land, Sveits eller en medlemsstat, gjelder reglene i § 37e.
§ 37e første ledd skal lyde:
Som ledd i samarbeidet i henhold til avtalene mellom
Norge, Island og Det europeiske fellesskap og mellom
Norge, Island og Sveits om kriterier og mekanismer for å
avgjøre hvilken stat som er ansvarlig for behandlingen av
en asylsøknad som fremlegges i Norge, Island, Sveits eller

9. juni -- Referat 363
2006
en medlemsstat, kan fingeravtrykk tas av utlending som
har fylt 14 år og som
a) søker asyl,
b) uten å bli bortvist, blir anholdt i forbindelse med ulov­
lig passering av en ytre Schengengrense, eller
c) oppholder seg ulovlig i riket.
§ 38a fjerde ledd første punktum skal lyde:
Nemnda skal ha nemndmedlemmer oppnevnt av Kon­
gen i statsråd etter forslag fra det departementet som har
hovedansvaret for utlendingsforvaltningen, Utenriksde­
partementet, Norges Juristforbund og humanitære organi­
sasjoner.
§ 38b første ledd andre punktum skal lyde:
Det ene medlemmet trekkes ut blant dem som er opp­
nevnt etter forslag fra det departementet som har hoved­
ansvaret for utlendingsforvaltningen, Utenriksdeparte­
mentet og Norges Juristforbund.
§ 38b andre ledd andre punktum skal lyde:
To av medlemmene trekkes ut blant dem som er opp­
nevnt etter forslag fra det departementet som har hoved­
ansvaret for utlendingsforvaltningen, Utenriksdeparte­
mentet og Norges Juristforbund.
§ 42 skal lyde:
Retten skal oppnevne prosessfullmektig når den prøver
spørsmålet om fengsling etter § 37 sjette ledd annet punk­
tum eller § 41 femte ledd. Det samme gjelder når retten
prøver spørsmålet om pålegg etter § 41 tredje og fjerde
ledd, med mindre det ville medføre særlig ulempe eller
tidsspille, eller retten finner det ubetenkelig å unnlate å
oppnevne prosessfullmektig. Dersom utlendingen allere­
de har advokat på den offentliges bekostning, skal ved­
kommende advokat som regel oppnevnes. Oppnevningen
faller bort når retten bestemmer det.
Retten skal av eget tiltak og uten behovsprøving gi be­
villing til fri sakførsel når prosessfullmektig oppnevnes
etter første ledd.
Utlending som har søkt asyl har rett til fritt rettsråd
uten behovsprøving ved negativt vedtak fattet av Utlen­
dingsdirektoratet. Dette gjelder likevel ikke der utlendin­
gen klager over bare å ha fått tillatelse etter § 8 annet ledd.
Kongen kan i forskrift fastsette ytterligere unntak og gi
nærmere regler til utfylling av første punktum, herunder
også regler om rett til fritt rettsråd uten behovsprøving i
første instans.
I sak som nevnt i § 38 fjerde ledd har utlendingen rett
til fritt rettsråd uten behovsprøving. I sak som nevnt i
§ 38a sjette ledd har utlending rett til fri sakførsel.
I saker om bortvisning, utvisning og tilbakekall av til­
latelse, har utlending rett til fritt rettsråd uten behovsprø­
ving. Dette gjelder likevel ikke i utvisningssaker i hen­
hold til § 29 første ledd bokstav b og c, § 30 annet ledd
bokstav b og § 58 annet ledd når det foreligger forhold
som nevnt i femte punktum. I andre saker etter loven har
utlending rett til ytelser etter lov 13. juni 1980 nr. 35 om
fri rettshjelp når de alminnelige vilkårene er oppfylt. Der­
som retten tar til følge begjæring om å holde rettslig avhør
etter § 36 i sak hvor utlending har krav på fritt rettsråd,
skal også utgiftene til juridisk bistand under bevisoppta­
ket dekkes etter lov om fri rettshjelp.
Dersom det er ytt fri sakførsel og fritt rettsråd uten be­
hovsprøving, og utlendingen har økonomisk evne til selv
å dekke utgiftene til dette, kan det offentlige kreve utbetal­
te beløp helt eller delvis tilbakebetalt. Departementet kan
i forskrift gi nærmere bestemmelser om slik tilbakebeta­
ling.
II
Lova gjeld frå den tid Kongen fastset. Kongen kan be­
stemme at dei einskilde føresegnene blir sette i kraft til
ulik tid. Endringane i §§ 38a, 38b og 42 tek likevel til å
gjelde straks.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og lo­
ven i sin helhet.
V o t e r i n g :
Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig
bifalt.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
S a k n r . 5
Referat
Presidenten: Det foreligger ikke noe referat.
Dermed er dagens kart ferdigbehandlet.
Forlanger noen ordet i henhold til forretningsordenens
§ 37 a før møtet heves? -- Møtet er hevet.
Møtet hevet kl. 15.