2006 328 8. juni -- Endringer i folketrygdloven M�te torsdag den 8. juni kl. 13.30 President: B e r i t B r � r b y D a g s o r d e n (nr. 31) 1. Innstilling fra familie� og kulturkomiteen om lov om endringer i folketrygdloven (utvidelse av fedrekvo� ten) (Innst. O. nr. 57 (2005�2006), jf. Ot.prp. nr. 70 (2005� 2006)) 2. Innstilling fr� helse� og omsorgskomiteen om lov om endringar i lov 9. februar 1973 nr. 6 om transplanta� sjon, sykehusobduksjon og avgivelse av lik m.m. (forlenging av mellombels forbod mot xenotrans� plantasjon) (Innst. O. nr. 46 (2005�2006), jf. Ot.prp. nr. 45 (2005� 2006)) 3. Innstilling fra helse� og omsorgskomiteen om lov om endringer i lov om svangerskapsavbrudd og lov om sterilisering (tilpasning til biomedisinkonvensjonen) (Innst. O. nr. 62 (2005�2006), jf. Ot.prp. nr. 63 (2005� 2006)) 4. Innstilling fra helse� og omsorgskomiteen om lov om endringer i psykisk helsevernloven og pasientrettig� hetsloven m.v. (Innst. O. nr. 66 (2005�2006), jf. Ot.prp. nr. 65 (2005� 2006)) 5. Innstilling fra kirke�, utdannings� og forskningsko� miteen om lov om endringar i lov 7. juni 1996 nr. 33 om Opplysningsvesenets fond (Innst. O. nr. 50 (2005�2006), jf. Ot.prp. nr. 56 (2005� 2006)) 6. Innstilling fra kirke�, utdannings� og forskningsko� miteen om lov om behandling av etikk og redelighet i forskning (Innst. O. nr. 70 (2005�2006), jf. Ot.prp. nr. 58 (2005� 2006)) 7. Innstilling fra kirke�, utdannings� og forskningsko� miteen om lov om endringar i oppl�ringslova (Innst. O. nr. 51 (2005�2006), jf. Ot.prp. nr. 59 (2005� 2006)) 8. Referat Valg av settepresident Presidenten: Presidenten vil foresl� at det velges to settepresidenter for Odelstingets m�te i morgen -- og an� ser det som vedtatt. Presidenten vil foresl� Marit Nybakk og Per Rune Henriksen. -- Andre forslag foreligger ikke, og Marit Ny� bakk og Per Rune Henriksen anses enstemmig valgt som settepresidenter for Odelstingets m�te i morgen. S a k n r . 1 Innstilling fra familie� og kulturkomiteen om lov om endringer i folketrygdloven (utvidelse av fedrekvoten) (Innst. O. nr. 57 (2005�2006), jf. Ot.prp. nr. 70 (2005� 2006)) Presidenten: Etter �nske fra familie� og kulturkomite� en vil presidenten foresl� at taletiden begrenses til 40 mi� nutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til statsr�den. Videre vil presidenten foresl� at det ikke gis anledning til replikkordskifte. Videre blir det foresl�tt at de som m�tte tegne seg p� talerlisten utover den fordelte taletid, f�r en taletid p� inn� til 3 minutter. -- Det anses vedtatt. Britt Hildeng (A) [13:31:59] (ordf�rer for saken): Forslaget fra Regjeringen om utvidelse av fedrekvoten med �n uke til far inneb�rer en forlengelse av st�nadspe� rioden ved f�dsel med �n uke, dvs. en st�nadsperiode p� 54 uker med 80 pst. dekning og 44 uker med 100 pst. dek� ning. Ved adopsjon foresl�s st�nadsperioden til henholds� vis 51 uker og 41 uker. Forslaget medf�rer ingen andre endringer i reglene for fedrekvoten. S�ledes inneb�rer ikke forslaget at det blir flere fedre enn i dag som gis rett til fedrekvote. Forslaget om utvidelse av fedrekvoten er en videref�� ring av en familiepolitikk som har f�rt til at Norge er et av de landene som gir de beste permisjonsordninger i forbin� delse med f�dsel. Arbeidet med � inkludere fedre i permi� sjonsordningen er viktig for at b�de mor og far skal kunne kombinere omsorg for sm� barn med yrkesaktivitet, og for at fedre skal ha st�rre muligheter til � delta i den tidli� ge omsorgsperioden for barn. Utvidelse av fedrenes permisjonsmuligheter med �n uke er betydningsfullt, men fremdeles er det langt igjen til en �nsket omsorgsdeling mellom mor og far. Lovendrin� gene som foresl�s, er tidligere realitetsbehandlet i forbin� delse med budsjettet for 2006 og er s�ledes en oppf�lging av tidligere behandling i Stortinget. Bak realitetsvedtaket som ble gjort i desember, stod alle partiene med unntak av Fremskrittspartiet. Den brede enigheten kom ogs� til ut� trykk i forbindelse med komiteens budsjettinnstilling. Der uttrykte flertallet i komiteen, dvs. alle unntatt Fremskritts� partiet, f�lgende: �Flertallet er tilfreds med forslaget om � utvide fed� rekvoten med en ytterligere uke slik at den utgj�r seks uker fra og med 1. juli 2006. (...) Flertallet vil peke p� at departementets forslag inneb�rer at foreldrene be� holder en tilsvarende periode som i dag til fordeling ut fra individuelle vurderinger av familiens beste.� Det er godt at vi st�r s� samlet bak en slik utvidelse og bak en slik familiepolitikk som dette forslaget og det ved� taket som vi ogs� skal gj�re i dag, er uttrykk for. Karin S. Woldseth (FrP) [13:35:01]: Det er riktig at denne saken har v�rt realitetsbehandlet tidligere, men som representant for det eneste partiet som stod utenfor, hadde jeg et behov for � komme med en presisering. Fremskrittspartiet har tro p� foreldre og deres evne til � vurdere hva som er best for deres barn, og hva som er mest praktisk for den enkelte familie. En utvidelse av fed� rekvoten n� blir helt feil for Fremskrittspartiet n�r vi vet at Norge har en av de beste svangerskaps� og f�dselsper� 8. juni -- Endringer i abortloven og steriliseringsloven 329 2006 misjonsordningene i verden i utgangspunktet. Det m� v�re opp til den enkelte familie � prioritere hvordan man �nsker � ta ut tid for � v�re sammen med sitt nyf�dte barn. For oss er det viktig � jobbe for lik rett til permisjon for begge foreldrene. Vi er ikke av den oppfatning at kvinnen er best egnet til � v�re hjemme med barnet sitt. Vi er der� imot overbevist om at far har de samme egenskapene. I disse tider med likestilling burde det v�re selvsagt at beg� ge foreldrene gis samme mulighet og de samme rettighe� tene. Men -- og det kan vi ikke si nok ganger -- det m� v�re opp til det enkelte foreldrepar � finne l�sningene. Svan� gerskapspermisjonene b�r ikke v�re �remerket kvinnene. Det mener vi er sv�rt uheldig. Derfor fremmer vi forslag om � endre lover og regelverk slik at parene selv kan be� stemme hvordan de �nsker � fordele permisjonen. Samtidig mener vi at det er viktig � se n�rmere p� de totale rammene for kompensasjonen til sm�barnsforeldre� ne. Flere andre partier -- klassiske utgiftspartier -- ser ikke slike begrensninger. De finner det opportunt � friste sm� barnsforeldrene med flere uker betalt permisjon. Frem� skrittspartiet mener at dagens ramme for f�dselspermi� sjon er god, og at det ikke er samfunns�konomisk dekning for kostnadskrevende reformer i f�dselspengeordningene n�. Vi mener at man heller b�r komme tilbake til en utvi� delse p� et senere tidspunkt. I mellomtiden b�r det f�lges n�ye med p� i hvilken grad uttaket av foreldrepermisjoner blir mer likt fordelt mellom mor og far. Jeg vil med dette ta opp forslaget til Fremskrittspartiet. Presidenten: Representanten Karin S. Woldseth har tatt opp det forslaget hun viste til. Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1. (Votering, se side 344) S a k n r . 2 Innstilling fr� helse� og omsorgskomiteen om lov om endringar i lov 9. februar 1973 nr. 6 om transplantasjon, sykehusobduksjon og avgivelse av lik m.m. (forlenging av mellombels forbod mot xenotransplantasjon) (Innst. O. nr. 46 (2005�2006), jf. Ot.prp. nr. 45 (2005�2006)) Presidenten: Ingen har bedt om ordet. (Votering, se side 345) S a k n r . 3 Innstilling fra helse� og omsorgskomiteen om lov om endringer i lov om svangerskapsavbrudd og lov om steri� lisering (tilpasning til biomedisinkonvensjonen) (Innst. O. nr. 62 (2005�2006), jf. Ot.prp. nr. 63 (2005�2006)) Gunn Olsen (A) [13:39:05] (ordf�rer for saken): Endringene i proposisjonen som vi n� har til behandling, foresl�s for � sikre at norsk lovgivning er i overensstem� melse med de krav som Europar�dets biomedisinkonven� sjon stiller n�r det gjelder adgang til � foreta inngrep over� for personer som ikke er i stand til � samtykke. Det fram� g�r av innstillingen at komiteen er sv�rt enig i denne sa� ken. Ved en inkurie har regjeringsfraksjonen g�tt inn i en merknad som st�r i innstillingen p� side 4, f�rste spalte, nederst. Vi beklager det, men denne merknaden ville ha som konsekvens en innsnevring av dagens praksis. Det var alts� ikke v�r hensikt, og jeg skal kort begrunne dette. Odelstingsproposisjonens forslag til � 9 nytt annet ledd gir anvisning om hvilke hensyn som vil v�re relevante for vurderingen av om et svangerskapsavbrudd vil v�re i den klare interessen til en kvinne uten samtykkekompetanse. Lovforslaget nevner ikke alvorlig sykdom, men viser kun til � 2 tredje ledd bokstav c. Dersom alvorlig sykdom skal �forst�s som alvorlig, arvelig sykdom uten behandlings� muligheter� bare i forhold til kvinner som ikke har sam� tykkekompetanse, vil ikke lovforslaget kunne vedtas i den form det n� framst�r. S� vurderingen av hva som er i kvin� nenes interesse, blir knyttet opp til � 2 for � unng� at det blir foretatt en forskjellsbehandling av kvinner med og uten samtykkekompetanse i st�rre grad enn det som er n�dvendig. En forst�else av alvorlig sykdom som �alvor� lig, arvelig sykdom uten behandlingsmuligheter� i for� hold til kvinnen uten samtykkekompetanse inneb�rer at reglene for n�r disse kvinnene kan f� innvilget abort, vil v�re strengere enn for n�r kvinner med samtykkekompe� tanse kan f� innvilget abort, noe som igjen kan utgj�re usaklig forskjellsbehandling, og vi legger til grunn at prinsippet i norsk rett er at man ikke skal foreta usaklig forskjellsbehandling. Presidenten: Representanten Gunn Olsen har vist til en feil p� side 4 i innstillingen, som vil bli rettet opp. Sonja Irene Sj�li (H) [13:42:53]: H�yres utgangs� punkt er at sp�rsm�let om svangerskapsavbrudd reiser vanskelige etiske dilemma. N�r offentlige myndigheter samtykker til svangerskapsavbrudd p� vegne av mennes� ker uten samtykkekompetanse, m� dette anses som et al� vorlig inngrep overfor enkeltmennesker. Det m� derfor foreligge tungtveiende hensyn som begrunner et slikt samtykke. Det er vesensforskjell p� situasjoner der den gravide selv tar beslutning om svangerskapsavbrudd f�r tolvte svangerskapsuke, og situasjoner der offentlige myndigheter tar beslutning p� vegne av en gravid som ikke har samtykkekompetanse. I henhold til lov om svangerskapsavbrudd � 2 annet ledd bokstav c kan det legges vekt p� om det foreligger stor fare for om barnet f�r �alvorlig sykdom� n�r fylkes� mannen skal vurdere samtykke til svangerskapsavbrudd. Men hva er en alvorlig sykdom? Konkret skal man alts� ta stilling til hvilke sykdommer, tilstander og syndromer som gir grunnlag for svangerskapsavbrudd. Dette dreier seg prinsipielt sett om hvilke tilstander vi mener er ufor� enlige med et godt liv. Dette sp�rsm�let ble dr�ftet grundig i sammenheng med vilk�rene for preimplantasjonsdiagnostikk i debatten om bioteknologiloven. Da loven ble vedtatt, stod H�yre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstre� parti sammen om � sette en klar grense for hvilke tilstan� 2006 330 8. juni -- Endringer i abortloven og steriliseringsloven der vi skal tillate at det testes for, for � unng� bortvelging. I innstillingen til bioteknologiloven, Innst. O. nr. 16 for 2003�2004 uttalte disse partiene at det er �viktig � trekke en skarp grense for hvilke tilstander som skal kunne un� ders�kes, for � unng� at metoden brukes til seleksjon av gitte egenskaper som b�de er forenlig med liv, og som vil kunne behandles�. Det kan ikke v�re grunnlag for � tillate en mer liberal praksis med hensyn til hvilke tilstander som kan begrunne svangerskapsavbrudd, enn med hensyn til hvilke tilstan� der som kan begrunne sortering av befruktede egg, tvert imot. Dette er bakgrunnen for at H�yre har g�tt inn for � presisere at �alvorlig sykdom� m� forst�s som en �alvor� lig sykdom uten behandlingsmuligheter�. En slik formu� lering er konsistent med det syn vi har gitt uttrykk for i forbindelde med bioteknologiloven. Kristelig Folkeparti gir i innstillingen til Ot.prp. nr. 63 for 2005�2006, som vi n� behandler, uttrykk for et lignende syn, men har et for� slag til enda strammere vilk�r. For �vrig er H�yres merknad, som regjeringspartiene n� har g�tt ut av -- hva Venstre gj�r, f�r vi vel h�re etter hvert -- om hva som m� anses som alvorlig sykdom, ogs� relevant for vurderinger av svangerskapsavbrudd etter tolvte uke, b�de for dem som har, og dem som ikke har samtykkekompetanse. S�ledes kan det ikke sies, slik saksordf�reren var inne p�, � inneb�re en forskjellsbe� handling av mennesker uten samtykkekompetanse. Laila D�v�y (KrF) [13:46:09]: Ethvert menneske har rett til liv og krav p� samme rettsvern. Kristelig Folkeparti ser tilslutning til Europar�dets biomedisinkonvensjon som et viktig bidrag for � ivareta enkeltmenneskers rettig� heter ved medisinsk forskning og behandling. Det gjelder ogs� det uf�dte liv. Det er positivt at det skal v�re definerte hensyn for n�r fylkesmannen skal kunne innvilge svangerskapsavbrudd for kvinner uten samtykkekompetanse. Selv om det er sv�rt f� kvinner dette ang�r, er prinsippene likevel vikti� ge, og det er viktig for disse kvinnenes rettssikkerhet at det er strenge regler for n�r noen kan be om svangerskaps� avbrudd p� deres vegne. Kristelig Folkeparti st�tter Regjeringens forslag om at relevante hensyn i helhetsvurderingen vil v�re om svan� gerskap og f�dsel kan f�re til urimelig belastning for kvinnens fysiske eller psykiske helse, og at det skal legges vekt p� om kvinnen ble gravid under forhold nevnt i straf� feloven. Det som Kristelig Folkeparti derimot ikke ser som relevante hensyn i en slik situasjon, er om omsorgen for barnet kan bli en belastning for kvinnen. I det norske samfunnet finnes det mindre inngripende m�ter � ivareta barnets omsorgsbehov p� n�r kvinnen ikke kan b�re den� ne oppgaven selv, enn svangerskapsavbrudd. Et annet relevant hensyn som foresl�s fra Regjeringen, er at fylkesmannen i vurderingen skal legge vekt p� om det er stor fare for at barnet kan f� en alvorlig sykdom som f�lge av arvelig anlegg, sykdom eller skadelige p�virk� ninger under svangerskapet. Heller ikke dette kan Kriste� lig Folkeparti se som relevant. Det er sv�rt vanskelig � sette grenser for hvilke arvelige anlegg og sykdommer som vil inneb�re stor fare for alvorlig sykdom hos barnet. Alvorlig sykdom hos barnet kan imidlertid oppst� som f�lge av livsn�dvendige medisiner som kvinnen bruker under svangerskapet. Prim�rt �nsker derfor Kristelig Folkeparti at Regjerin� gen kommer tilbake til Stortinget med forslag til lov om svangerskapsavbrudd, der relevante hensyn for svanger� skapsavbrudd for kvinner uten samtykkekompetanse ikke skal v�re om kvinnen har evne til � ta omsorg for barnet, eller om det er stor fare for at barnet kan f� alvorlig syk� dom. Kristelig Folkeparti st�tter likevel forslaget fra Re� gjeringen i Odelstinget i dag, siden det inneb�rer et bedre vern for det uf�dte liv og bedre rettssikkerhet for kvinner uten samtykkekompetanse enn det dagens lov gj�r. Jeg vil til slutt ta opp forslaget som er inntatt i innstil� lingen. Presidenten: Representanten Laila D�v�y har tatt opp det forslaget hun refererte til. Rune J. Skj�laaen (Sp) [13:49:14]: Jeg hadde ikke tenkt � ta ordet, men m� si noen ord om representanten Sj�lis innlegg. Representanten Sj�li vet at en kan ha ulike oppfatninger om hva som kan v�re grunner for svanger� skapsavbrudd. En vet ogs� at det er det forskjellige opp� fatninger om partiene imellom. Men n�r vi velger � ikke st� p� den merknaden, er det fordi at uavhengig av hvilken oppfatning en m�tte ha om grunner for svangerskapsav� brudd, er det sv�rt viktig at en ikke forskjellsbehandler kvinner uten samtykkekompetanse og kvinner med sam� tykkekompetanse. Det ville v�re veldig feil om en vedtar en lov der en vedtar en forskjellsbehandling, og det er v�rt poeng i denne saken. Gunvald Ludvigsen (V) [13:50:42]: Sp�rsm�let om svangerskapsavbrot og sterilisering reiser store og van� skelege etiske dilemma. I demokratiske samfunn som det norske, og som Europar�det eksplisitt omtaler i biomedi� sinkonvensjonen, er det viktig � ta slike debattar. Det er gledeleg at komiteen er samstemd i det meste i desse vanskelege dilemma, men uansett lovtekster vil det bli teke avgjerder som har eit visst skj�nnspreg i seg. Det er derfor viktig at endringar i lovtekster, spesielt p� slike omr�de som det her er tale om, blir gjorde etter gode pro� sessar. Eg meiner at prosessen i denne saka har vore god, ikkje minst med tanke p� den breie h�yringsprosessen som det var lagt opp til. Det er elles p� tide at vi i Noreg legg lovgivinga slik til rette at ho blir i samsvar med Europar�det sin konvensjon om vern av menneskerettane og mennesket si verdigheit i samband med bruk av biologi og medisin, kalla biomedi� sinkonvensjonen. Eg har elles notert at lovendringa inneber eit snevrare tilgjenge til � tillate inngrep enn det den noverande ordly� den opnar for. Sj�lv om eg oppfattar det slik at lovendrin� ga ikkje vil f�re med seg store endringar i gjeldande norsk praksis, er Venstre glad for denne innsnevringa. Heilt til slutt vil eg klargjere at Venstre st�r saman med H�gre i merknaden som representanten Sj�li viste til. 8. juni -- Endringer i abortloven og steriliseringsloven 331 2006 Sonja Irene Sj�li (H) [13:52:33]: Jeg registrerer at det er ulike syn i denne saken. Det er for s� vidt ikke noe nytt, det har det v�rt tidligere ogs�, hvor Senterpartiet og SV har st�tt sammen med H�yre, Venstre og Kristelig Folkeparti i en del av disse sp�rsm�lene. Men for H�yre henger ting sammen, og vi st�r fast p� det som jeg sa i mitt hovedinnlegg, at det ikke kan v�re grunn for � tillate en mer liberal praksis med hensyn til hvilke tilstander som skal begrunne svangerskapsav� brudd, enn med hensyn til hvilke tilstander som kan be� grunne sortering av befruktede egg -- tvert imot. Dette er bakgrunnen for at H�yre, og gledelig nok Venstre, g�r inn for � presisere at �alvorlig sykdom� m� forst�s som �al� vorlig, arvelig sykdom uten behandlingsmuligheter�. Vi mener at en slik formulering er konsistent med hensyn til det synet vi har gitt uttrykk for ogs� i forbindelse med bio� teknologiloven. Etter H�yres syn, som vi viser til i v�r merknad, m� alvorlig sykdom ogs� anses � v�re relevant for vurderinger av svangerskapsavbrudd etter tolvte uke, b�de for dem som har og dem som ikke har samtykke� kompetanse. S�ledes kan dette etter H�yres syn ikke sies � inneb�re en forskjellsbehandling av mennesker uten samtykkekompetanse, slik som representanten Skj�laaen framstiller det. Statsr�d Sylvia Brustad [13:54:15]: N�r vi fra Re� gjeringas side har foresl�tt � foreta endringer i lov om svangerskapsavbrudd og lov om sterilisering, er det for � sikre at disse er i overensstemmelse med biomedisinkon� vensjonens krav. Europar�dets konvensjon av 4. april 1997 om menneskerettigheter og biomedisin tr�dte i kraft 1. desember 1999. Denne konvensjonen ivaretar enkelt� menneskers rettigheter ved medisinsk forskning og be� handling. Norge undertegnet denne konvensjonen allere� de i 1997, og Regjeringa mener det er p� h�y tid at Norge n� ratifiserer konvensjonen. Etter undertegnelsen av biomedisinkonvensjonen har Helse� og omsorgsdepartementet vurdert norsk rett opp mot konvensjonens krav med sikte p� ratifikasjon. Da� gens regler for n�r svangerskapsavbrudd, sterilisering og kastrering kan foretas overfor personer som mangler sam� tykkekompetanse, er sj�lsagt gjennomg�tt som ledd i det� te arbeidet. I denne sammenheng er personer uten sam� tykkekompetanse definert som personer som er s� alvor� lig sinnslidende eller psykisk utviklingshemmet i s� bety� delig grad at de ikke evner � forst� betydningen av inngrepet. Lovforslaget som Regjeringa har fremmet, understre� ker at det bare helt unntaksvis skal v�re anledning til � til� late inngrep etter lov om svangerskapsavbrudd og lov om sterilisering overfor personer som mangler samtykke� kompetanse. Hvert enkelt tilfelle m� vurderes grundig, og det er en forutsetning at hensynet til den det gjelder, m� veie tyngst. Lovforslaget inneb�rer en innsnevring i da� gens lovverk om svangerskapsavbrudd, sterilisering og kastrering for � styrke vernet av mennesker uten samtyk� kekompetanse. I lovforslaget gj�res det ingen endringer i vilk�rene for n�r svangerskapsavbrudd, sterilisering eller kastrering kan tillates i andre tilfeller enn der personen mangler samtykkekompetanse. Jeg har merket meg at flertallet i helse� og omsorgsko� miteen st�tter Bioteknologinemndas h�ringsuttalelse, der det etterlyses en beskrivelse av omfanget av n�v�rende praksis for prevensjon, sterilisering, abort, barn f�dt av foreldre/m�dre uten samtykkekompetanse, og hvordan omsorgsovertakelse for barna h�ndteres. Jeg er enig i at det kunne v�re interessant � vite mer om dette, og jeg kan opplyse at Sosial� og helsedirektoratet og steriliserings� nemndene holder p� � kartlegge hva som er dagens prak� sis for sterilisering av personer uten samtykkekompetan� se. Jeg har ogs� merket meg at et flertall i helse� og om� sorgskomiteen mener at teksten b�r gj�res mer forst�elig for ber�rte parter, og at det gis en vurdering av hvilke hen� syn som skal tas for � unng� svangerskap/f�dsel, der de potensielle barna enten vil bli alvorlig sjuke sj�l eller lide under at foreldrene ikke har omsorgsevne. N�r det s� gjelder begrepet �alvorlig sjukdom�, forst�r jeg at noen partier i helse� og omsorgskomiteen fortsatt mener at det m� forst�s som �alvorlig, arvelig sjukdom uten behandlingsmuligheter�. Jeg har lyst til � si at det i dag ikke er et vilk�r i loven at sjukdommen m� v�re ar� velig. En slik forst�else, som jeg forst�r noen partier fort� satt st�r for, vil m�tte inneb�re en lovendring som inn� skrenker dagens adgang til � f� innvilget svangerskapsav� brudd. Det er heller ikke et vilk�r i loven at det ikke finnes behandlingsmuligheter. I rundskriv I�40/2001 til loven framg�r det at det med �alvorlig sykdom� f�rst og fremst siktes til alvorlige sjukdomstilfeller hvor behandlingsmu� lighetene er sm�. Dersom alvorlig sjukdom skal forst�s som �alvorlig, arvelig sjukdom uten behandlingsmuligheter� bare for kvinner som ikke har samtykkekompetanse, ville ikke lovforslaget kunne bli vedtatt i den form det n� framst�r. Vurderinga av hva som er i kvinnens interesse, ble knyttet til � 2 for � unng� risiko for � forskjellsbehandle kvinner med og uten samtykkekompetanse i st�rre grad enn det som er n�dvendig. For kvinner uten samtykkekompetanse vil alvorlig sjukdom forst�tt som �alvorlig, arvelig sjukdom uten be� handlingsmuligheter� inneb�re at reglene for n�r man kan f� innvilget abort, ville v�re strengere for disse kvin� nene enn for kvinner med samtykkekompetanse. Dette kan igjen f�re til usaklig forskjellsbehandling. Det er et grunnleggende prinsipp i norsk rett at man ikke skal foreta usaklig forskjellsbehandling. Til slutt: Jeg er meget glad for at det i helse� og om� sorgskomiteen er s� bred enighet -- med unntak av dette punktet -- for at norsk rett skal v�re i overensstemmelse med denne konvensjonen. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3. (Votering, se side 345) Trykt 28/6 2006 2006 332 8. juni -- Endringer i psykisk helsevernloven og pasientrettighetsloven S a k n r . 4 Innstilling fra helse� og omsorgskomiteen om lov om endringer i psykisk helsevernloven og pasientrettighetslo� ven m.v. (Innst. O. nr. 66 (2005�2006), jf. Ot.prp. nr. 65 (2005�2006)) Presidenten: Etter �nske fra helse� og omsorgskomi� teen vil presidenten foresl� at taletiden begrenses til 40 mi� nutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til medlemmer av Regjeringen. Videre vil presidenten foresl� at det gis anledning til replikkordskifte p� inntil tre replikker etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen innenfor den fordelte taletid. Videre vil det bli foresl�tt at de som m�tte tegne seg p� talerlisten utover den fordelte taletid, f�r en taletid p� inn� til 3 minutter. -- Dette anses vedtatt. Laila D�v�y (KrF) [14:00:25] (ordf�rer for saken): Helse� og omsorgskomiteen har behandlet Ot.prp. nr. 65, der Regjeringen har fremmet forslag om endringer i lov om psykisk helsevern og pasientrettighetsloven med det hovedform�l � styrke ivaretakelsen av pasientrettigheter innen det psykiske helsevernet. Komiteen er enig i at rettssikkerhet skal v�re grunn� leggende for utformingen av regelverk om bruk av tvang i det psykiske helsevernet. Tvang er et alvorlig, integri� tetskrenkende tiltak, og det er et klart m�l � begrense bruk av tvang i psykisk helsevern s� langt som overhodet mulig. Frivillighet, samarbeid og brukermedvirkning skal st� sentralt i behandlingen av pasienter med psykis� ke lidelser. S� til noen av endringene. Bestemmelsen om at pasi� entrettighetsloven bare skal gjelde �s� langt det passer�, foresl�s fjernet. I stedet skal det v�re konkrete unntak fra de generelle pasientrettighetene n�r det gjelder tvungent psykisk helsevern. Dette vil kunne bidra til � normalisere synet p� mennesker som er psykisk syke, fordi det vil bli en st�rre rettslig likestilling mellom pasienter med psy� kiske lidelser og pasienter med somatiske lidelser. Det har bl.a. av den grunn v�rt viktig for komiteen � lytte til de h�ringsinnspill som komiteen har mottatt, s�r� lig fra organisasjoner som representerer dem som lovfor� slaget handler om, og som har sterke meninger om hva som er pasientens beste. Et viktig innspill som har kom� met fra Mental Helse Norge, har g�tt p� hva som skal lig� ge til grunn for � bruke tvang i behandlingen av psykisk syke mennesker. Etter forslaget til � 3�3 i lov om psykisk helsevern kan det v�re aktuelt � bruke tvang ut fra to kri� terier. Det f�rste er dersom en person utgj�r �en n�rlig� gende og alvorlig fare for eget eller andres liv eller helse� -- n�dverge. Det andre er dersom en person �f�r sin utsikt til helbredelse eller vesentlig bedring i betydelig grad re� dusert, eller det er stor sannsynlighet for at vedkommende i meget n�r framtid f�r sin tilstand vesentlig forverret� -- det s�kalte behandlingskriteriet. Det siste kriteriet, behandlingskriteriet, �nsker Mental Helse Norge � fjerne. Komiteen mener dette er et viktig innspill fra pasienthold og mener departementet b�r g� inn i problemstillingen knyttet til eventuelt � oppheve be� handlingskriteriet i forbindelse med vedtak om tvungent psykisk helsevern. Vi forventer at Regjeringen f�lger det� te opp s� raskt som mulig. Psykologforeningen har ogs� i sin h�ringsuttalelse gitt uttrykk for at det er viktig � g� inn i denne problemstillin� gen. Et mindretall i komiteen, medlemmene fra H�yre, Venstre og Kristelig Folkeparti, foresl�r at Regjeringen kommer tilbake til Stortinget med forslag om at tvungent psykisk helsevern ogs� kan etableres av psykologer. Dette b�r s� langt som mulig gj�res i samr�d med pasientens fastlege eller behandlende lege. Det er i dag legevaktsle� ger, som som oftest ikke kjenner pasienten, som etablerer ca. 50 pst. innleggelser innen tvungent psykisk helsevern. Videre gjelder det hovedsakelig reinnleggelser, det er f� helt nye pasienter som blir lagt inn med tvang. Da kan det v�re hensiktsmessig at det er en psykolog som kjenner pasienten, som ogs� kan foreta innleggelse under tvang, framfor en ukjent legevaktslege. Hensynet til f�rst � for� s�ke frivillig psykisk helsevern samt mulig kjennskap til pasienten fra tidligere kan v�re gode argumenter for at ogs� psykologer kan etablere tvungent psykisk helsevern. Videre vil det i oppbyggingen av akutteam, som skal opprettes ved alle distriktspsykiatriske sentre innen 2008, v�re hensiktsmessig at der det ikke er lege p� teamet, hvilket det ikke er en rekke steder, men psykolog, vil det kunne v�re hensiktsmessig at ogs� psykologer kan etab� lere et tvungent psykisk helsevern. Men vi h�per ogs� at man faktisk vil ha flere frivillige innleggelser enn tvangs� innleggelser heretter. Selv om dette forslaget ikke f�r flertall n�, er det posi� tivt at regjeringspartiene ogs� �nsker � be statsr�den fore� ta en vurdering av dette. Hovedtrekkene i proposisjonen st�ttes av komiteen, med unntak av at Fremskrittspartiet stemmer imot forsla� get om at pasienter innenfor psykisk helsevern skal ha rett til � velge p�r�rende, samt at de foresl�r en strammere ri� sikovurdering i forbindelse med utskrivning fra sykehus. I mange av forslagene som komiteen har behandlet, har det v�rt vanskelige avveininger, med tunge argumen� ter b�de for og mot forslagene. M�let for komiteen har v�rt minst mulig tvungent psykisk helsevern, sammen med hensynet til pasientens beste. Jeg vil med dette ta opp forslag nr. 1, som er inntatt i innstillingen. G u n n O l s e n hadde her overtatt presidentplas� sen. Presidenten: Representanten Laila D�v�y har tatt opp det forslaget hun refererte til. Dag Ole Teigen (A) [14:06:11]: Det er i all hovudsak eit breitt fleirtal for dei lovendringane som Regjeringa f�� resl�r i lov om endringar i lov om psykisk helsevern og lov om pasientrettar. Eg har ogs� lyst til � seie at eg synest 333 8. juni -- Endringer i psykisk helsevernloven og pasientrettighetsloven O 2005--2006 2006 (Teigen) saksordf�raren nettopp heldt eit godt og positivt innlegg, og eg st�ttar det meste av det som blei sagt. Desse lovforslaga handlar om at ogs� dei sjuke har rettar -- pasientrettar -- og om at det er viktig at brukar� medverknad i st�rre grad blir teke ivare i psykiatrien. Un� der behandlinga av denne lovsaka har vi bl.a. f�tt innspel fr� Mental Helse, og eg trur at det er viktig � lytte til desse innspela, f.eks. nettopp i forhold til brukarmedverknad. Det har vore problematisk at det har vore ein del tvil omkring kor sterke dei gjeldande pasientrettane eigentleg er innan det psykiske helsevernet. Dei lovendringane som no blir vedtekne, skal bidra til � rydde opp i slike ukl�r� heiter. Ein samstemd komite gir i innstillinga uttrykk for at det er viktig � styrkje varetakinga av pasientrettar innan det psykiske helsevernet. Borgaren skal ha moglegheit til p� f�rehand � rekne ut rettsstillinga si og forsvare dei rettslege interessene sine. Jo meir inngripande vedtak det er snakk om, jo sterkare gjer omsynet til rettstryggleik seg gjeldande. Og det er ei sj�lvf�lgje at slike inngrep skal vere i samsvar med menneskerettslege forpliktingar. Des� se lovforslaga handlar om at ogs� dei sjuke har rettar, men i nokre tilfelle er likevel tvang b�de forsvarleg og n�dven� dig. Tvang overfor pasientar m� brukast i minst mogleg grad, men n�r det f�rst er n�dvendig, er det viktig at det skjer i samsvar med eit tydeleg regelverk. Tvilstilfelle b�r f�rekomme i s� liten grad som mogleg. Eg vil spesielt ta opp at det er f�resl�tt � utvide h�vet til tvangsern�ring av personar med alvorleg spiseavvik. Som ledd i behandlinga av ein pasient med alvorleg spise� avvik, skal ein kunne gje ern�ring utan samtykke s�framt dette framst�r som eit strengt n�dvendig behandlingsal� ternativ. Eg st�ttar denne lovendringa, og eg trur ho er naud� synt. Samtidig handlar dette om ei pasientgruppe som openbert har behov for eit betre behandlingstilbod. Betre behandlingstilbod er sj�lvsagt viktig for dei som er akutt sjuke, men det er �g viktig for dei som er p� veg til � bli det, b�de fordi det er viktig i seg sj�lv, og fordi det kan re� dusere nettopp talet p� tilfelle der bruk av tvang blir n�d� vendig. Eit anna moment i lovforslaget som eg spesielt vil ta opp, er kriteria for innlegging. Regjeringa har varsla at det g�r f�re seg eit arbeid med vurdering av psykologars til� r�dingsrett. Ein psykolog er kvalifisert til � treffe avgjerd i psykologfaglege sp�rsm�l og til � behandle psykiske li� dingar p� sj�lvstendig grunnlag. Ei lovendring som l�t psykologar f�reta unders�king utanfor institusjon og tilr� tvunge psykisk helsevern, vil vere i tr�d med dette. Fleir� talet i komiteen er glad for at dette er noko Regjeringa vurderer, og ber Regjeringa kome tilbake til Stortinget p� ein eigna m�te n�r ei slik vurdering er gjord. Til slutt vil eg peike p� ei unders�king f�reteken av Kompetansesenter for sikkerhets�, fengsels� og rettspsy� kiatri for Helseregion �st og Helseregion S�r som viser at det er mangel p� bruk av strukturerte instrument for vur� dering av valds� og suicidrisiko i samband med utskri� ving. Det er viktig � betre gjennomf�ringa av og kvalite� ten p� desse vurderingane. Det er ogs� positivt at direkto� ratet arbeider med � betre kvaliteten p� slik vurdering f�r utskriving. Eg sluttar meg dermed til innstillinga slik ho ligg f�re. Vigdis Giltun (FrP) [14:09:52]: Fremskrittspartiet ser ogs� behovet for � gjennomf�re lovforbedringer paral� lelt med opptrappingsplanen for psykisk helse. Det er vik� tig � forsikre seg om at vilk�rene for tvangsbruk, gjen� nomf�ringen av tvangen, saksbehandlingen og overpr�� vingsmulighetene er i samsvar med menneskerettighete� ne. Komiteens medlemmer, med unntak av Fremskritts� partiet, mener bruk av tvang og restriktive tiltak skal be� grenses og kontrolleres gjennom lovfesting. Fremskritts� partiet vil ikke legitimere bruk av tvang og restriktive til� tak gjennom lov, men mener at tvang og restriktive tiltak skal begrenses til n�dverge. Fremskrittspartiet har tidlige� re fremmet forslag om en rettighetslov. En slik rettighets� lov tillater ikke bruk av makt og tvang som s�kalt atferds� endrende behandlingsterapi. Slik vi ser det, b�r det ikke tillates noen annen form for maktbruk overfor psykisk syke enn det som generelt gjelder i samfunnet, hvor makt� ut�velse kun kan benyttes som n�drett og n�dverge. Fremskrittspartiet er selvf�lgelig oppmerksom p� at enkelte med sterkt selvskadende atferd og voldelig atferd m� kunne hjelpes, men dette skal v�re en omsorgsrett og ikke en lovhjemmel for bruk av tvang og makt. Det er ogs� viktig at familie og p�r�rende f�r st�rre innflytelse i de tilfeller hvor bruk av tvang eller makt i forbindelse med omsorgs� eller behandlingstiltak er n�dvendig. Pasientrettighetslovens regler skal legges til grunn n�r det gjelder samtykke p� vegne av barn under 16 �r. En konsekvens av dette er at barn under 16 �r i enkelte tilfel� ler vil kunne anses � ha selvstendig samtykkekompetanse i forhold til et bestemt tiltak. En annen konsekvens er at barnevernstjenesten kan samtykke til helsehjelp i det psy� kiske helsevernet p� vegne av barn under 16 �r i de tilfel� ler hvor barnevernet permanent eller midlertidig har over� tatt omsorgen etter barnevernsloven. Fremskrittspartiet st�tter forslaget, men har lagt inn en merknad om at det kan oppst� problemer med at barnever� net ikke alltid opptrer objektivt, og at det derfor er viktig at klageinstansen m� v�re kritisk i sin vurdering av om vedtaket er til beste for barnet. Pasienter under frivillig psykisk helsevern har rett til fritt sykehusvalg, og det styrker pasientenes rettigheter at ogs� pasienter under tvungent psykisk helsevern skal f� tilsvarende rett til fritt sykehusvalg som andre pasienter, unntatt i tilfeller hvor det vil v�re �uforsvarlig eller i be� tydelig grad egnet til � svekke� behandlingstilbudet. I lov om psykisk helsevern � 1�3 er det en s�rskilt re� gulering av hvem som er p�r�rende etter loven. Frem� skrittspartiet er av den oppfatning at lovens paragraf er god nok slik den st�r i dag, og �nsker ikke � endre dette til �den som i st�rst utstrekning har hatt varig og l�pende kontakt med pasienten�. Vi vil ikke at det skal likestilles med p�r�rende. Dette vil, slik vi ser det, inneb�re en svekkelse av p�r�rendes ansvar og rettigheter samt legge Forhandlinger i Odelstinget nr. 22 22 2006 334 8. juni -- Endringer i psykisk helsevernloven og pasientrettighetsloven et stort ansvar over p� ansatte i helsevesenet. Fremskritts� partiet vil derfor stemme mot proposisjonens forslag til endring av � 1�3 i lov om psykisk helsevern og � 1�3 f�r� ste ledd bokstav b i pasientrettighetsloven. Fremskrittspartiet finner det viktig � understreke at det kun er legen som har en tilstrekkelig bred faglig bakgrunn til � ta det totale ansvaret for behandling av syke mennes� ker ogs� innenfor psykiatrien. Et slikt standpunkt er ikke i strid med at autorisert helsepersonell har et selvstendig ansvar for � yte en forsvarlig helsetjeneste p� sitt faglige niv�. Fremskrittspartiet mener det er viktig at ansvarlig lege alltid foretar en risikovurdering av pasientene f�r de skri� ves ut fra sykehus. Risikovurderingen skal alltid doku� menteres av den faglig ansvarlige. Tilbakeholdelse eller overf�ring til tvungen behandling skal kun skje dersom pasienten p� grunn av sinnslidelsen utgj�r en fare for eget eller andres liv, men vi registrerer stadig at pasienter blir skrevet ut fra sykehusene for tidlig, eller ikke f�r n�dven� dig ettervern, og dette har f�rt til flere alvorlige og tragis� ke hendelser. N�r det gjelder unntaksbestemmelsen for overf�ring eller tilbakeholdelse til tvungen behandling eller omsorg i � 3�3 f�rste ledd 3 b har vi foresl�tt at setningen endres. I forslaget til vedtak heter det at unntaksbestemmelsen bare skal gjelde situasjoner hvor konsekvensen av en ut� skrivning vil v�re at pasienten p� grunn av sinnslidelsen �utgj�r en n�rliggende og alvorlig fare for eget eller an� dres liv eller helse�. Vi �nsker at det skal st� �en mulig fare for eget eller andres liv eller helse�. Det er en inn� skjerping, og �rsaken til det er alle de alvorlige hendelse� ne vi har hatt som f�lge av at for syke personer blir skrevet ut. Denne endringen fremmes med tanke p� bedre � sikre samfunnet og pasientene selv mot alvorlige og tragiske hendelser. Jeg fremmer herved forslaget fra Fremskritts� partiet. Presidenten: Representanten Vigdis Giltun har tatt opp det forslag hun refererte til. Sonja Irene Sj�li (H) [14:14:55]: Jeg vil f�rst takke saksordf�reren for en grundig og god gjennomgang av sa� ken og ogs� det fellesforslaget som H�yre, Kristelig Folkeparti og Venstre st�r sammen om n�r det gjelder psy� kologer. Jeg skal ikke g� noe videre inn p� det. De lovforslagene som vi behandler i dag, omhandler helt grunnleggende sp�rsm�l i helse� og omsorgspolitik� ken. P� den ene side skal vi ivareta hensynet til person� vern og beskyttelse av den enkeltes integritet. Dette er grunnleggende menneskerettslige prinsipper. P� den an� nen side m� ikke frihet fra tvang bli en lite prisverdig rett til � g� til grunne. Retten til � v�re annerledes m� ikke bli samfunnets frihet fra ansvar for dem som ikke kan ivareta seg selv. Denne omsorgsfilosofien er helt sentral i v�rt velferdssamfunn. I de lovforslagene som Stortinget slutter seg til i dag, er det gjort to helt konkrete avveininger mellom disse hensynene. Forslaget om et snevert unntak fra konverte� ringsforbudet inneb�rer en adgang til omgj�ring av frivil� lig til tvungent psykisk helsevern. Det innf�res ogs� en hjemmel for tvangsern�ring av pasienter med alvorlige spiseforstyrrelser. P� begge disse omr�dene har vi lagt sterkere vekt p� omsorgsfilosofien enn p� hensynet til den enkeltes integritetsvern. Vi tar med andre ord sm�, men viktige skritt i retning av �kt rettslig adgang til tvangs� bruk. Det er grunn til � v�re ydmyk overfor at vi ikke n�dvendigvis har funnet den rette balansen her, men at vi m� v�re �pne for � revurdere v�re standpunkt i lys av er� faringer med loven. Disse vanskelige etiske dilemmaene er imidlertid ikke l�st ved � kamuflere lovbestemmelsen bak nye betegnelser, slik som jeg opplever at Fremskritts� partiet g�r inn for. Vi har allerede en del erfaringer med bruk av tvang i psykisk helsevern. Pasienter forteller at det er en betyde� lig belastning � bli utsatt for tvungent psykisk helsevern, og at dette gir langvarige skadevirkninger. Tvil om nytte� verdien ved tvangsbruk er ogs� begrunnelsen for at Men� tal Helse har foresl�tt � fjerne behandlingskriteriet som grunnlag for tvungent psykisk helsevern. SINTEFs unders�kelser viser at tvangsbruk fortsatt va� rierer sterkt mellom helseforetakene og helseregionene, b�de i og utenfor d�gninstitusjoner. I Asker og B�rum tvangsinnlegges dobbelt s� mange i d�gninstitusjon som landsgjennomsnittet, og tolv ganger s� mange som p� Helgeland. De store geografiske variasjonene i bruk av tvang me� ner jeg er urovekkende. Det er n�dvendig � stille sp�rsm�l ved �rsaken til dette. Et sentralt sp�rsm�l er knyttet til be� hovet for st�rre faglig konsensus om tvangsbruk og be� handling i psykisk helsevern generelt. Pasientenes integri� tetsvern m� ikke avhenge av hvilken behandlingskultur man m�ter, eller hvor i landet man bor. Vi kan heller ikke akseptere at mangel p� adekvate behandlingstilbud utl�� ser akutt sykdom som n�dvendiggj�r tvangsbruk. I lys av dette stiller jeg meg litt uforst�ende til at regje� ringspartiene ikke st�tter merknaden om behovet for � styrke behandlingstilbudet for pasienter med spiseforstyr� relser og sikre faglig konsensus p� omr�det. N�r vi n� ut� vider adgangen til bruk av tvang overfor pasienter med spiseforstyrrelser, b�r vi i det minste treffe tiltak som sik� rer at tvangsern�ring ikke blir en d�rlig erstatning ved mangel p� frivillige behandlingstilbud. Det er prisverdig at Sosial� og helsedirektoratet har ut� arbeidet en handlingsplan for � redusere tvangsbruk. Det er imidlertid viktig at vi ser tvangsbruk i en st�rre sam� menheng med tjenestene innenfor psykisk helse. Pasientene som utsettes for tvungent psykisk helse� vern, sk�rer d�rligere p� sosiodemografiske variabler som inntekt, utdannelse og boforhold enn de pasientene som behandles frivillig. Hele 43 pst. av dem som er innlagt un� der tvungent psykisk helsevern med d�gnopphold, har ikke egen bolig, if�lge SINTEF. Dette er alarmerende funn som viser at personer med alvorlige psykiske lidelser ogs� har uholdbare sosiale levek�r. Det � mangle noe s� grunnleggende som et eget hjem kan i seg selv p�f�re mennesker store psykiske belastninger. En unders�kelse foretatt i regi av Sosial� og helsedi� rektoratet bekrefter tidligere funn fra pasienttellinger, 8. juni -- Endringer i psykisk helsevernloven og pasientrettighetsloven 335 2006 nemlig at sykehusenes akuttavdelinger er overbelagt med pasienter som ikke f�r et adekvat behandlingstilbud andre steder. SINTEFs unders�kelse om tvangsbruk og rapporten fra Sosial� og helsedirektoratet understreker behovet for �kt satsing p� tilrettelagte boliger og bedre behandlings� tilbud i pasientenes n�rmilj�. Et hovedm�l for opptrap� pingsplanen for psykisk helse er at mennesker med psy� kiske lidelser skal f� mulighet til � leve og bo selvstendig. Vi er dessverre milevis fra dette m�let. En psykisk syk, forkommen og fortvilet jente som ble hentet av en ambulanse i Oslo sentrum, ropte ut at hun ikke trengte tvang, hun trengte omsorg. Det m� v�re en tankevekker for oss alle. Rune J. Skj�laaen (Sp) [14:20:13]: Saksordf�reren har p� en god m�te redegjort for komiteens innstilling. Jeg har lyst til � vise til merknaden der regjeringsparti� ene �viser til at Regjeringen i St.prp. nr. 1 (2005�2006) varslet at det p�g�r et arbeid med vurdering av psy� kologers henvisningsrett. En lovendring som lar psy� kologer etablere tvungent psykisk helsevern, vil v�re i tr�d med merknad i Innst. O. nr. 58 (1998� 1999) der det st�r at �en psykolog er kvalifisert til � treffe avgj�relser i psykologfaglige sp�rsm�l og til � behandle psykiske lidelser p� selvstendig grunnlag�. Disse medlemmer ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget p� en egnet m�te n�r vurderingen er gjort�. Det var under h�ringen til dette lovutkastet, i m�te med Psykologforeningen, at jeg p� en m�te ble oppmerksom p� denne problematikken knyttet til henvisningsretten. Det er �penbart, tenker jeg, at om en som pasient blir vur� dert av en psykolog som en kjenner, er det st�rre grad av sikkerhet for at vurderingen blir den rette, enn om en blir vurdert av en tilfeldig legevaktslege, osv. S� vet vi at n�r det gjelder dette med henvisningsrett, er det nok sterke interesser, ogs� innad i Legeforeningen, mot � skulle dele denne henvisningsretten med andre. Det har vi h�rt i andre sammenhenger. Men vi synes det er be� tryggende at Regjeringen arbeider grundig med disse sp�rsm�lene, for det er faktisk n�dvendig. N�r vi g�r s� langt i merknaden v�r som til � henvise til hva vi tidligere har uttalt om dette, er det nettopp i forvissning om at dette er et arbeid som Regjeringen faktisk tar p� alvor. Gunvald Ludvigsen (V) [14:22:52]: Hovudm�let med dei endringane som Stortinget i dag er invitert til � gjere i lova om psykisk helsevern og lova om pasientrettar, er � styrkje rettane til pasientane. Dei overordna rammene det blir vist til i proposisjo� nen, som Den europeiske menneskerettskonvensjonen, Europar�dets rekommendasjon om vern av menneske� rettar og verdigheit til personar med psykisk sjukdom, FN�konvensjonen om sivile og politiske rettar og andre sentrale FN�konvensjonar, viser etter Venstre sitt syn at det er eit viktig og solid fundament som blir lagt til grunn. Dette er viktig, for rettstryggleiksomsyn og menneske� rettar m� vere heilt grunnleggjande for utforminga av re� gelverk om bruk av tvang i det psykiske helsevernet. Sj�lv om rammene for lova er solide, er det ei utford� ring � formulere lovene slik at dei blir s� enkle som r�d, og ikkje minst s� forst�elege som mogleg. Det er viktig at k�yrereglane blir klare og tydelege, og at det blir minst mogleg trong for skj�nn. I Noreg er bruk av tvang relativt utbreidd. Tal fr� Den norske l�geforening viser at i 2000--2001 var ca. 50 pst. av alle pasientar ved psykiatriske institusjonar innlagde ved tvang. Eit s�rtrekk ved psykisk sjukdom er at den sju� ke ikkje alltid vil oppfatte seg sj�lv som sjuk. Eit av psy� kiatrien sine dilemma er derfor i kva grad det er etisk for� svarleg � behandle menneske som ikkje sj�lve forst�r at dei er sjuke, med tvang, mot deira eigen vilje. Venstre meiner at bruk av tvang skal avgrensast og kontrollerast gjennom lovfesting. Men eg trur vi m� er� kjenne at lovverket i seg sj�lv ikkje er nok. Legeforeningen starta i 2000 eit prosjekt som er kalla �Gjennombruddsprosjekt Psykiatri�, der bevisstgjering av personalet og meir informasjon til pasientane gav ein markant reduksjon i bruk av tvang ved 19 akuttavdelingar. Dette viser at haldningane til personalet og meir bevisst� gjering rundt bruken av tvang kan vere like viktig som � stramme inn lovverket. S� her m� vi ha meir enn ein tanke i hovudet samtidig. Venstre vil st�tte forslaget om at psykologar med rele� vant praksis og vidareutdanning p� lik linje med legar f�r h�ve til � etablere tvungent helsevern og ditto kunne vere medlemer av kontrollkommisjonane. Vi trur at denne end� ringa faktisk �g vil styrkje pasientane sine rettar. Heilt til slutt: Spinoza har ein gong sagt: Kvar og ein har s� mange rettar som han har makt til. Som psykiatrisk pasient har ein ikkje s� mykje makt. Dess meir viktig blir det � styrkje og vareta pasientrettane i det psykiske helsevernet. Statsr�d Sylvia Brustad [14:26:34]: Jeg er tilfreds med at komiteen i s� stor grad gir sin tilslutning til de framlagte lovforslagene. Etter min vurdering -- og flere av talerne har ber�rt det -- vil disse forslagene bidra til � styr� ke b�de realiseringen av pasientrettigheter i det psykiske helsevernet og rettssikkerheten for den enkelte pasient. Begge deler mener jeg er sv�rt viktig. Lovgivning er som kjent bare ett av de virkemidler vi som samfunn har til disposisjon for � n� de m�l vi setter oss. Alle kjent med at vi p� bakgrunn av et enstemmig storting n� gjennomf�rer en storsatsing p� psykisk helse� vern gjennom opptrappingsplanen. I denne planen er det ikke det juridiske eller lovgivningen som har st�tt sentralt, men en betydelig �kning av de �konomiske ressursene og utbygging av tjenesteapparatet. Likevel mener jeg at man i realiteten kan si at opptrappingsplanen ogs� handler om pasientrettigheter. Satsingen handler om at den enkelte skal f� riktig og god hjelp i rett tid. Det er pasienten som skal v�re i sentrum, og pasientens behov skal avgj�re hvilket tilbud som skal gis. Gjennom pasientrettighetsloven er det allerede gitt en rekke lovfestede rettigheter som skal bidra til � oppfylle 2006 336 8. juni -- Endringer i psykisk helsevernloven og pasientrettighetsloven slike m�l. Likevel har departementet f�tt mange innspill, b�de forut for oppstarten av lovarbeidet og i forbindelse med h�ringa, som uttrykker tvil om i hvilken grad lovfes� tede pasientrettigheter faktisk gjelder innenfor det psykis� ke helsevernet. �rsaken til dette er bl.a. at det i lov om psykisk helsevern er tatt forbehold om pasientrettighets� lovens anvendelse i det psykiske helsevernet. Slik uklar� het b�r fjernes, og det er det Regjeringa n� foresl�r i lov� forslaget, og som jeg oppfatter det er bred st�tte til. Det handler jo rett og slett om � realisere pasientrettigheter i det psykiske helsevernet, og det handler ogs� om � fjerne un�dvendig s�rregulering og dermed bidra til � normali� sere psykiske lidelser. Endring av forholdet til pasientrettighetsloven inne� b�rer ogs� enkelte endringer i gjeldende lovtekst. Blant annet styrkes barnevernstjenestens mulighet til � samtyk� ke til psykisk helsehjelp p� vegne av barn som den har overtatt omsorgen for. I tillegg er det foresl�tt at barne� vernstjenestens adgang til � samtykke utvides ytterligere, til ogs� � omfatte midlertidige omsorgsovertakelser i akuttsituasjoner. Jeg mener at begge disse lovendringsfor� slagene er n�dvendige, og de vil styrke hensynet til barna. Det er videre foresl�tt flere lovendringer som skal gj�� re loven om psykisk helsevern mer oversiktlig og lettere tilgjengelig. Det er derfor ogs� et rettssikkerhetsmessig poeng at loven er s� tilgjengelig som overhodet mulig. Den s�kalte tutorordningen -- kravet til begj�ring fra offentlig myndighet eller pasientens n�rmeste -- er fore� sl�tt opphevet som et absolutt vilk�r for tvungen observa� sjon og tvungent psykisk helsevern. Dette er en ordning som etter mine begreper ikke lenger fyller sitt opprinneli� ge form�l, som var � ivareta den n�rmeste familiens an� svar for den som er alvorlig psykisk sjuk. I dag er offentlig myndighet begj�rende instans i om lag 80 pst. av de ved� tak som treffes om tvungen observasjon eller tvungent psykisk helsevern. H�ringa bekrefter at vedkommende myndighetsinstans ofte ikke kjenner pasienten p� for� h�nd. En rekke h�ringsinstanser har bekreftet at ordninga i sv�rt liten grad tilf�rer etablering av tvungent psykisk helsevern en rettssikkerhetsmessig verdi. Det er imidler� tid viktig at offentlige myndigheter, s�rlig kommunele� gen, sosialtjenesten og politiet, fortsatt ivaretar sitt ansvar overfor alvorlig psykisk sjuke. Den foresl�tte bestemmel� sen om offentlig myndighets varslings� og bistandsplikt synliggj�r dette ansvaret. Det er foresl�tt et unntak fra forbudet mot overf�ring fra frivillig til tvungent psykisk helsevern. Som komiteens flertall p�peker, er det viktig at dette praktiseres restriktivt for � unng� at tilliten til behandlingsapparatet i det psykis� ke helsevernet svekkes. Kontrollkommisjonene vil her ha en viktig oppgave med � f�re kontroll med den praksis som utvikles. N�r det gjelder sp�rsm�let om psykologer skal kunne foreta unders�kelsen utenfor institusjon og henvise til tvungen observasjon eller tvungent psykisk helsevern, som ogs� flere talere har v�rt inne p�, p�g�r det, som re� presentanten Skj�laaen var inne p�, og som det ogs� st�r i merknaden fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, et arbeid med dette sp�rsm�let i mitt de� partement. Jeg har til hensikt � komme tilbake til Stortin� get med disse vurderingene p� et senere tidspunkt. Loven om psykisk helsevern regulerer bruk av tvang. Jeg vil si at bruk av tvang i unders�kelse og behandling i det psykiske helsevernet skal v�re unntaket. Det er alts� andre ting vi f�rst og fremst skal pr�ve, men i noen sam� menhenger er det ingen vei utenom. Da m� vi v�re sikre p� at vi har lover og regler som sikrer dem det gjelder, f�rst og fremst. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Sonja Irene Sj�li (H) [14:31:54]: Som jeg var inne p� i mitt hovedinnlegg, er det store geografiske variasjo� ner i bruk av tvang. Det mener vi er urovekkende. Et sen� tralt sp�rsm�l er knyttet til behovet for st�rre faglig kon� sensus om tvangsbruk og behandling i psykisk helsevern generelt. Jeg g�r ut fra at det er enighet om at pasientenes inte� gritetsvern ikke m� avhenge av hvilken behandlingskultur man m�ter, eller hvor i landet man bor. Vi kan heller ikke akseptere at mangel p� adekvate behandlingstilbud utl�� ser akutt sykdom som n�dvendiggj�r tvangsbruk. I lys av dette stiller jeg meg uforst�ende til at regje� ringspartiene og Regjeringen -- som jeg antar har et sam� menfallende syn -- ikke kan st�tte merknaden om behovet for � styrke behandlingstilbudet for pasienter med spise� forstyrrelser og sikre faglig konsensus p� omr�det. Jeg vil gjerne h�re statsr�dens begrunnelse for dette. N�r vi utvi� der adgangen til bruk av tvang overfor pasienter med spi� seforstyrrelser, b�r vi i det minste treffe tiltak som sikrer at tvangsern�ring ikke blir en d�rlig erstatning for mangel p� frivillige behandlingstilbud. Statsr�d Sylvia Brustad [14:33:04]: Det ligger ikke noe i det lovforslaget fra Regjeringa som ligger p� bordet -- og som selvf�lgelig er i godt samr�d med v�re partifel� ler i Stortinget -- om at en ikke skal ha et godt utbygd til� bud ogs� for dem som lider av spiseforstyrrelser. Det skal ikke v�re slik at tvangsbruk skal erstatte behandlingstil� bud som �penbart er n�dvendige, og som jeg er enig med representanten Sj�li i at nok b�r bli bedre i deler av landet. Dette m� vi bli betydelig bedre p�. Det vi her snakker om, er tvangsbruk n�r annet overhodet ikke nytter, og den det gjelder, kanskje heller ikke sj�l skj�nner at han eller hun m� ha hjelp, ved f.eks. tvangsern�ring. Laila D�v�y (KrF) [14:33:58]: Jeg har et sp�rsm�l til statsr�den som handler om behandlingskriteriet. Vi m� bli flinkere til � f�lge opp pasienter som er under behandling, men ogs� pasienter i etterbehandling. De nye opps�kende DPS�teamene som kommer, vil ogs� v�re viktige. Jeg tror at det vil kunne medf�re mindre tvang, f�rre innleggelser og mer frivillighet, som ogs� m� v�re et helt klart m�l. Men det vil kreve at vi har mer tid til hver enkelt pasient, mer kompetanse knyttet til de pasientene det gjelder, bedre kjennskap til pasientene og st�rre sam� arbeid mellom f�rste� og andrelinjetjenesten, ikke minst mellom fastlegene og psykiatrien. Hvis vi klarer dette, vil 8. juni -- Endringar i lov om Opplysningsvesenets fond 337 2006 det v�re relativt uproblematisk, slik jeg ser det, kanskje � fjerne behandlingskriteriet. Mitt sp�rsm�l er om statsr�den har tenkt seg hvordan man skal jobbe med dette i departementet. Jeg vet selvf�l� gelig at Mental Helse og andre dette gjelder, er ut�lmodi� ge. Er det noen tidsplan for n�r vi kan h�re fra statsr�den igjen om dette viktige sp�rsm�let? Statsr�d Sylvia Brustad [14:35:09]: For det f�rste er jeg helt enig med representanten D�v�y i at vi m� bli enda bedre n�r det gjelder opps�kende virksomhet, behandling og DPS�er, at det gis nok tid, og at en har kjennskap til dem som faktisk trenger hjelp. Personlig m� jeg si at jeg har veldig stor tro p� de ambulerende tjenestene vi n� ut� vikler innenfor dette tilbudet, hvor en opps�ker folk der de bor, i deres hjemmemilj� der det er mulig, og at det ikke er pasienten som n�dvendigvis m� kj�re mange mil til et kanskje fremmed og ukjent sted, som ogs� virker skremmende p� den m�ten. S� her er det mye � g� p�. N�r vi n� kanskje n�rmer oss en sluttfase av opptrappingspla� nen, mener jeg det er noe vi m� se spesielt p�. N�r det gjelder det konkrete sp�rsm�let om behand� lingskriteriet, er det av en art som m� utredes ordentlig -- i hvert fall f�ler jeg behov for det -- for � kunne ta det rett over bordet. Jeg kan ikke i dag si n�r vi kan komme tilba� ke med en slik gjennomgang, men det er helt �penbart at vi m� ha et langsiktig arbeid n�r det gjelder b�de en del prinsipielle sp�rsm�l framover og ogs� noe av det som re� presentanten D�v�y her tar opp. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk. Flere har heller ikke bedt om ordet til sak nr. 4. (Votering, se side 346) S a k n r . 5 Innstilling fra kirke�, utdannings� og forskningskomi� teen om lov om endringar i lov 7. juni 1996 nr. 33 om Opplysningsvesenets fond (Innst. O. nr. 50 (2005�2006), jf. Ot.prp. nr. 56 (2005�2006)) Ola T. L�nke (KrF) [14:36:53] (ordf�rer for saken): Departementet foresl�r i proposisjonen vi n� behandler, � oppheve lovbestemmelsen om inflasjonssikring av grunn� kapitalen i Opplysningsvesenets fond. Denne bestemmel� sen kom inn i loven i 2002. Hensikten var at pengeverdien av fondskapitalen ikke skulle minke som f�lge av infla� sjon. Inflasjonssikringen tilf�rte kapitalfondet 13,6 mill. kr i 2004 og 26,8 mill. kr i 2005. Avkastningen de siste �rene har ikke gitt rom for � bygge opp fri egenkapital av noen s�rlig st�rrelse. I proposisjonen peker departementet p� at utviklingen av fondets realverdier er mer avhengig av utviklingen i finansmarkedene enn av inflasjonen. Departementet mener en oppheving av lovbestemmel� sen om inflasjonssikring vil gi mer fleksibilitet og hand� lefrihet ved disponering av avkastning fra fondet. Behovet for inflasjonssikring vil dermed bli stilt likt med andre hensyn som departementet i alle tilfelle m� vurdere ved disponeringen av overskuddet hvert �r. Slike andre hen� syn er f.eks. behovet for � styrke den frie egenkapitalen og � �remerke deler av eller hele overskuddet til s�rskilte form�l. B�de kortsiktige og langsiktige hensyn vil v�re med i denne vurderingen. Behovet for inflasjonssikring vil slik hvert �r bli vurdert konkret av departementet. Inflasjonssikringen av Opplysningsvesenets fond er en lovfestet binding p� bruken av den �rlige avkastningen. Dermed er den i praksis samtidig et avkastningskrav. Kir� kem�tet 2005 bad departementet vurdere behovet for in� flasjonssikring p� nytt. Kirker�det peker for �vrig i sin ut� talelse p� behovet for forutsigbarhet og betydningen av at det i �r med god avkastning settes av tilstrekkelige midler til disposisjons� og bufferfond for � dekke utgiftene til kir� kelige form�l i �r med d�rligere avkastning. I innstillingen slutter regjeringspartiene seg til Regje� ringens forslag om � oppheve bestemmelsen om infla� sjonssikring. Fremskrittspartiet, H�yre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser p� sin side til innstillingen fra Gj�nnes�ut� valget, der eiendoms� og disposisjonsretten over Opplys� ningsvesenets fond ved et eventuelt skille mellom staten og Kirken er dr�ftet. Disse partiene g�r derfor imot � end� re lovbestemmelsen om inflasjonssikring av Opplys� ningsvesenets fond n�. Vi mener det er viktig at sp�rsm�l knyttet til fondets framtid og viktige rammebetingelser ses i sammenheng med og behandles som en del av Gj�n� nes�utvalgets innstilling. En samlet komite er imidlertid enig om viktigheten av at avkastningen av finanskapitalen blir st�rst mulig, for � skaffe penger som skal brukes til kirkelige form�l. Til slutt vil jeg legge til at bortsett fra det generelt uhel� dige ved � foreta hyppige omkamper om dette, og at den� ne saken godt kunne ha ventet til vi fikk en samlet gjen� nomgang knyttet til behandlingen av Gj�nnes�utvalget, er ikke dette en sak som akkurat p�kaller de sterkeste f�lel� sene. B e r i t B r � r b y hadde her gjeninntatt president� plassen. Statsr�d Trond Giske [14:40:17]: La meg f�rst tak� ke komiteen for et godt samarbeid om saken -- og beklage at jeg ikke har klart � framkalle representanten L�nkes sterke f�lelser. Vi f�r komme tilbake til det ved en senere anledning. Opplysningsvesenets fond er eier av store verdier, i form av b�de eiendommer og pengekapital. Ved siste �rs� skifte var verdiene beregnet til 6 milliarder kr. Disse ver� diene m� forvaltes p� en forsvarlig m�te. En hovedoppgave for fondet er � s�rge for at prestene har tjenlige presteboliger. Mange av presteboligene er fre� det og representerer viktige kulturminner i lokalsamfun� nene. Fondets bidrag til kulturminnevernet er betydelig. Jeg nevner dette innledningsvis for � understreke at Opp� lysningsvesenets fond ikke er � regne som et vanlig pen� gefond som bare kan m�les etter forretningsmessige eller bedrifts�konomiske kriterier. Det er mange hensyn som skal ivaretas innenfor rammen av en forsvarlig forvaltning 2006 338 8. juni -- Lov om behandling av etikk og redelighet i forskning av fondet. Et ensidig fokus p� hva fondet kan gi av �rlig avkastning, blir for snevert. P� den annen side blir det feil ikke � ha kontinuerlig oppmerksomhet p� hva fondet kan gi av inntekter. Fondet skal tjene kirkelige form�l, og av� kastningen fra fondet har direkte betydning for hva det er mulig � finne rom for til beste for Kirken. N�r Regjeringen har fremmet forslag om � oppheve det lovbestemte kravet om inflasjonssikring av fondets grunnkapital, er det nettopp ut fra et �nske om � �ke handlefriheten og fleksibiliteten i bruken av fondets av� kastning. Det er et ordtak som heter �� spare seg til fant�. Jeg vil ikke uten videre si at det ordtaket fullt ut illustrerer saken som er til behandling i dag. Men det er et poeng at vi ikke m� verne om fondets verdier og av� kastning p� en slik m�te at vi ender opp med stadig � �ke fondets verdier, uten � ha s�rlig tanke for de pengebe� hov som finnes i Kirken i dag. Ved � oppheve lovbestem� melsen om inflasjonssikring er det �pnet for � kunne bruke en st�rre del av avkastningen til kirkelige form�l. I de to �rene inflasjonssikringen har v�rt gjeldende, har i alt 40 mill. kr blitt �l�st inne� som en del av fondets grunnkapital. Inflasjonssikring er en form for sikring av kapitalen mot verditap. Den kanskje viktigste tapsrisikoen for fon� det er at Opplysningsvesenets fond har en stor del av sine verdier plassert i b�rsnoterte verdipapirer. Historikken til fondet viser at de �rlige inntektene fra finansforvaltningen har v�rt og er viktig for fondets evne til � b�re sine �rlige utgiftsforpliktelser. Men det er alltid en risiko forbundet med � investere p� b�rsen. P� samme m�te som vi ikke b�r l�se inn deler av avkastningen for inflasjonssikring, mener jeg at det ikke er rimelig � bygge opp store bundne reservefond fra avkastningen for � kunne ta h�yde for nedgang i finansmarkedene. Hva fondets avkastning skal brukes til, er et annet og sv�rt viktig sp�rsm�l. Mange gode form�l kan regnes opp. Blant annet har det v�rt reist sp�rsm�l fra ulike hold om ikke fondet b�r bidra til at de kulturhistorisk viktige kirkene settes i forsvarlig stand. Etterslepet p� dette om� r�det er som kjent stort. Dette og andre sp�rsm�l om bru� ken av fondet er til vurdering i departementet, og vi skal komme tilbake til det ved en senere anledning. I komiteinnstillingen uttaler en samlet komite at den er �enig i at en opphevelse av kravet om inflasjonssik� ring vil gi mer fleksibilitet og handlefrihet ved dispo� nering av fondets avkastning�. Jeg oppfatter dette slik at komiteen langt p� vei i sak er enig i lovforslaget. Jeg nevner at ogs� Kirkem�tet og Kir� ker�det har stilt seg bak lovforslaget. Slik sett synes ikke konflikten f�rst og fremst � dreie seg om forslaget i og for seg. N�r mindretallet likevel g�r imot lovforslaget, oppfat� ter jeg det slik at mindretallet mener at denne saken ikke b�r tas opp n�, men vurderes i en bredere sammenheng. Det har jeg respekt for, selv om vi har kommet til en annen konklusjon. Jeg har selvsagt respekt for synspunkter om at mange mindre endringer i sum kan bli en st�rre endring av prinsipiell eller vidtrekkende betydning. Men etter mitt syn er det mulig � behandle et lovforslag n� uten at man kommer i konflikt med den store helheten. Fondets ram� mebetingelser blir etter Regjeringens syn ikke endret ved at vi opphever et lovbestemt krav om inflasjonssikring av grunnkapitalen. Jeg er tilfreds med det resultatet komiteen har kommet til. Jeg h�per at vi ved en senere anledning nettopp f�r mu� ligheten til � ta en helhetlig debatt, b�de om fondet og om Kirkens �konomiske framtid, slik vi nylig har hatt i Stor� tinget. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Ola T. L�nke (KrF) [14:44:55]: Jeg hadde ikke tenkt � ta replikk, men det var en setning i statsr�dens innlegg som foranlediget et sp�rsm�l. Det g�r p�: Hva skal de eks� tra midlene som n� frigis, brukes til? S� vidt jeg forstod statsr�den, var man i en prosess med hensyn til � tenke gjennom og antyde muligheten for at de kunne brukes til � utbedre de kulturhistoriske verdiene som gamle kirker representerer. Mitt sp�rsm�l er da: N�r kan man se for seg at man f�r en slik sak til behandling? Vil man knytte dette opp mot behandlingen av Gj�nnes� utvalgets innstilling, eller f�r vi en egen sak om det til be� handling? Statsr�d Trond Giske [14:45:40]: Det har v�rt stor oppmerksomhet fra b�de den forrige og den n�v�rende regjering og i Stortinget om den begredelige situasjonen en god del kirkebygg befinner seg i. S�rlig ille er det � se gamle middelalderkirker i Norge som ikke er i den for� svarlige stand som vi skulle �nske at den type kulturmin� ner faktisk er. Derfor har vi n� en l�neordning, som repre� sentanten L�nke godt kjenner til. Vi har ogs� et arbeid i gang for � se p� muligheten for at vi kan komme med yt� terligere tilskudd til restaurering, s�rlig av de eldste kir� kene. Det vil vi komme tilbake til s� fort vi har noen kon� klusjoner � presentere. Men jeg vil tro at den f�rste natur� lige anledning til � kunne ta den type diskusjoner vil v�re i forbindelse med budsjettet for 2007, alts� ved behandlin� gen av proposisjonen som kommer i oktober. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5. (Votering, se side 352) S a k n r . 6 Innstilling fra kirke�, utdannings� og forskningskomi� teen om lov om behandling av etikk og redelighet i forsk� ning (Innst. O. nr. 70 (2005�2006), jf. Ot.prp. nr. 58 (2005�2006)) Presidenten: Etter �nske fra kirke�, utdannings� og forskningskomiteen vil presidenten foresl� at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til medlemmer av Regje� ringen. Videre vil presidenten foresl� at det gis anledning til replikkordskifte p� inntil fem replikker etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen innenfor den fordelte taletid. 8. juni -- Lov om behandling av etikk og redelighet i forskning 339 2006 Videre blir det foresl�tt at de som m�tte tegne seg p� talerlisten utover den fordelte taletid, f�r en taletid p� inn� til 3 minutter. -- Dette anses vedtatt. Ine Marie Eriksen (H) [14:47:40] (komiteens leder og ordf�rer for saken): Det er gledelig med en innstilling som den foreliggende, rett og slett fordi den b�rer preg av veldig stor enighet. Fremskrittspartiet har noen s�rmerk� nader, men i sum er det enighet i komiteen, slik det g�r fram av innstillingen. Jeg vil ogs� benytte anledningen til � takke for samarbeidet i komiteen. Det er viktig at vi har kommet fram til denne enigheten. Forskning er en aktivitet som er s�rlig avhengig av til� lit, og det skal ikke mange saker til f�r tilliten er svekket, med alvorlige f�lger ogs� for forskere som holder seg godt innenfor spillereglene. N� er det ikke nytt at forskningsetiske problemstillin� ger f�r stor oppmerksomhet, tvert imot; sp�rsm�lene ble viet oppmerksomhet under behandlingen av begge de foreg�ende forskningsmeldingene. Vi har positive erfa� ringer med de forskningsetiske komiteene, og det er posi� tivt at disse komiteene n� suppleres med et eget nasjonalt utvalg for gransking av redelighet i forskning. P� den m� ten f�r vi et helhetlig system for behandling av etikk og re� delighet i norsk forskning. Det har v�rt en lang prosess. Utgangspunktet var en utredning av hvordan man best h�ndterer saker vedr�rende vitenskapelig uredelighet, og det ble sendt ut et felles h�ringsnotat i 2004. Lovforslaget og behandlingen i komiteen b�rer preg av at dette har v�rt grundig debattert. Det er stor grad av enighet, og det er ogs� stor grad av vilje i forsknings� sektoren sj�l til � ta disse problemstillingene p� stort al� vor. Det er menneskelig � feile, og forskningsjuks m� ikke forveksles med det � ta feil p� vitenskapelig grunnlag. Det er lov, og det skal fortsatt v�re lov. Det er heller ingen grunn til � tro at den loven vi vedtar i dag, kommer til � sette en stopper for ethvert fors�k p� juks i forskning for all framtid, men den kan kanskje rette oppmerksomheten mot det vi p� et litt tabloid spr�k kaller hverdagsjukserne, de som er interessert i � ta snarveier, de som ikke sjekker kildene sine godt nok, og de som har et for d�rlig grunnlag for sine konklusjoner. Uansett regler vil ansvaret for etisk redelighet i forsk� ningen ligge hos den enkelte forsker. I tillegg har naturlig� vis forskningsinstitusjonene et sj�lstendig ansvar for kon� troll og ledelse av de forskningsaktiviteter som foreg�r ved institusjonene. Komiteen er i innstillingen s� vidt inne p� den viktige problemstillingen om forholdet mellom faglig ledelse og kontroll og hensynet til den akademiske frihet og den enkelte vitenskapelig ansattes rettigheter. Komiteen n�yer seg med � henvise til at dette sp�rsm�let er under utredning i det s�kalte Underdal�utvalget. Vi ser fram til resultatene av dette arbeidet. Hensynet til forskernes rettssikkerhet er et gjennomg� ende hensyn b�de i proposisjonen og i innstillingen, og n�r komiteen st�tter forslaget om lovfesting av de regio� nale og nasjonale forskningsetiske komiteene, skyldes det ikke minst at hensynet til forskernes rettssikkerhet blir best ivaretatt gjennom denne l�sningen. Tilsvarende argu� menter ble avgj�rende for vurderingen av om Granskings� utvalget skulle lovfestes eller ikke. Det er argumenter for � velge en l�sning der utvalget bygger p� et privatrettslig grunnlag, men komiteen er enig i at hensynet til rettssik� kerheten og til � sikre god og sikker saksbehandling taler for lovfesting. I samme retning trekker ogs� hensynet til at �kt internasjonalt samarbeid om s�kalt forskerjuks kre� ver et klart definert lovverk ogs� i Norge. Komiteen st�tter Regjeringas forslag til lov, men tar i tillegg opp noen problemstillinger, dels som presiseringer av lovteksten og dels som sp�rsm�l til overveielse i det vi� dere arbeidet. Dels omhandler det sp�rsm�let om uten� landske medlemmer i utvalgene for � f� st�rre grad av uavhengighet, og dels omhandler det hovedregelen om at sakens dokumenter er unntatt offentlighet s� lenge saken er til behandling og det ikke foreligger endelig uttalelse i saken. Der er komiteen opptatt av at hovedregelen ikke b�r v�re til hinder for at man i enkelte tilfeller kan g� til offentliggj�ring n�r dette er hensiktsmessig av hensyn til de involverte i saken. Vi reiser ogs� sp�rsm�let om hvorvidt Granskingsut� valget og dets sekretariat b�r delta i forebyggingsarbeidet knyttet til vitenskapelig uredelighet og ikke minst om hvorvidt st�rre studentprosjekter skal omfattes av loven. Som sagt: Det er bred oppslutning om Regjeringas for� slag til lov. Det er ingen tvil om at denne loven vil v�re et viktig verkt�y i det videre arbeidet for � sikre at etiske vurderinger hele tida f�r tilstrekkelig plass og vekt i all norsk forskning. Anniken Huitfeldt (A) [14:52:26]: Innstillingen har samlet bred oppslutning i komiteen. Det skyldes et grun� dig forarbeid og et godt arbeid fra saksordf�reren. Det har v�rt stor grad av enighet om dette med utvalg for � avsl�� re eventuelt juks. Men den interessante diskusjonen om etikk i forskning i vid forstand m� g� videre. Her har milj�ene selv en stor, stor oppgave. Etter jul avsl�rte vi en forskningsrapport hvor det var forfalskning av empirisk materiale. Etter alt � d�mme kommer dette til � v�re unntaket, og det er nett� opp gr�sonene, snarveiene, at man trekker for raske kon� klusjoner, som kommer til � bli utvalgets hovedoppgave. Noen fotnoter er kanskje ikke tilstrekkelig grunnlag for en konklusjon. Man velger ut belegg som bare g�r i �n ret� ning, eller man har belegg som ikke er basert p� vitenska� pelig materiale. Sp�rsm�l om etikk i forskning handler alts� om � gj�re forskningsresultater etterpr�vbare -- at det skal v�re mu� lig for andre � sjekke om konklusjonen er riktig. Her er det milj�ene selv som m� gj�re en jobb. Alle er i utgangs� punktet etisk bevisste. Det er veldig f� mennesker, ogs� forskere, som mener at de selv ikke har god etikk. Men det vanskelige sp�rsm�let er hvordan man gj�r etikk operativt i en forskers hverdag. En forskers hverdag er i stor grad preget av ensomhet. � skape et milj�, � gj�re etikken ope� rativ i det daglige arbeidet, er en stor utfordring som mil� j�ene selv er n�dt til � jobbe med. 2006 340 8. juni -- Lov om behandling av etikk og redelighet i forskning Noen sier at Internett gj�r det lettere � fuske. Det er godt mulig at det er tilfellet for skoleoppgaver, kanskje ogs� for noen studentoppgaver. Men jeg vil samtidig tro at n�r vi gj�r forskningsrapporter tilgjengelige, er det let� tere for andre � sjekke om dette er direkte kopi, eller om man har forfalsket materiale som man bruker i en forsk� ningsrapport. Tidligere var det kanskje enklere � kopiere en forskningsrapport som var nedgravd i et fransk biblio� tek. N� publiseres det aller meste p� nett -- alts� er det van� skeligere. Diskusjonen om etikk handler ogs� om at vi skal ha fri forskning. Det er veldig viktig at vi har en fri forskning som ikke er basert p� kommersielle interesser. N�ringsli� vet gj�r en veldig viktig jobb for � drive fram forskning. Mange kommersielle forskningsakt�rer er helt n�dvendi� ge for at vi skal f� fram god forskning i Norge. Men vi kan ikke ha et samfunn hvor det kun er de kommersielle inter� essene som styrer det som vi skal forske p�. Det gjelder ikke minst innenfor medisinsk forskning, hvor vi har sett at de som forsker p� medisiner, har lettere for � f� penger enn de som forsker p� forebyggende helsearbeid eller p� livskvalitet. Derfor er det viktig at vi har en fri forskning som ikke er basert p� at forskerne n�dvendigvis skal tjene penger. Fra politisk hold f�ler vi at vi har gjort v�r del av job� ben. Det forebyggende arbeidet m� forskningsmilj�ene selv i st�rre grad ta ansvar for. Det er jeg sikker p� at forsk� ningsmilj�ene kommer til � gj�re. Anders Anundsen (FrP) [14:56:11]: Dette er en sak det heldigvis er liten politisk uenighet om. Jeg har lyst til � gi saksordf�reren honn�r for � ha gjort en veldig god jobb. Generelt er norsk forskningsvirksomhet p� et h�yt etisk niv�. Det har i mange �r v�rt fokusert mye p� forsk� ningsetikk. Den typen virksomhet er generelt avhengig av at det foreligger en grunnleggende tillit mellom den en� kelte forsker, instituttene og finansieringskilden. Generelt har dette fungert bra. Men det finnes naturlig nok unntak. Regelen som vedtas enstemmig i dag, er i stor grad en lovfesting av etablerte systemer. Lovfestingen gir i seg selv �kt grad av legitimitet til det viktige etiske arbeidet innenfor forskningen. Det er n�dvendig � vise at dette sp�rsm�let fokuseres det mye p� og har h�y status p� den politiske dagsordenen. Fremskrittspartiet har noen avvikende tilleggsmerkna� der i innstillingen. Det dreier seg i f�rste rekke om viktig� heten av � ta det internasjonale forskningsperspektivet inn over seg. Etter Fremskrittspartiets oppfatning har departe� mentet i litt for liten grad tatt hensyn til at forskningsvirk� somhet i dag ofte er internasjonale prosjekter, og det vil stilles s�rlige krav til kontrollprosessen og dialogen med andre lands kontrollsystemer. Vi erkjenner ogs� at det kan v�re utfordrende � finne en klar definisjon p� hvor grensen for uredelighet g�r. Det vil imidlertid v�re en klar fordel om en evnet � finne en s� klar definisjon som mulig, slik at de forskerne som kommer i granskernes lys, vet hva de har � forholde seg til, siden konsekvensene av granskernes lys kan bli gans� ke dramatiske. Det er ogs� �rsaken til at det har v�rt viktig for Frem� skrittspartiet � f� inn merknader om at granskingen i ho� vedsak skal v�re unntatt offentlighet under selve gran� skingen, men at en i visse tilfeller m� kunne offentliggj�re informasjon av hensyn til de involverte i saken. Vi f�r h�pe at den loven som blir enstemmig vedtatt her i dag, blir brukt i minst mulig grad. Presidenten: Den reglementsmessige tid for formid� dagens m�te er �yeblikkelig ute. Presidenten har f�tt signaler om at det er mulig at vi kan avvikle odelstingsm�tet i l�pet av en halv time. Pre� sidenten vil derfor foresl� at vi fortsetter utover den regle� mentsmessige tid inntil dagens kart er ferdigbehandlet, og sp�r om det er godkjent av representantene som er til ste� de. Det er ogs� konferert med komiteens leder og med statsr�den. -- Ingen innvendinger er kommet, og det anses vedtatt. Ola T. L�nke (KrF) [14:59:02]: Vi konstaterer at det er bred enighet om at det er en n�r sammenheng mellom forskning og etikk. Forskning reiser i sv�rt mange tilfel� ler viktige etiske sp�rsm�l og f�rer oss til til dels vanske� lige veivalg. Kristelig Folkeparti har tatt til orde for at forsknings� etikk og etiske sp�rsm�l generelt m� vektlegges sterkere n�r det gjelder h�yere utdanning, herunder forskerutdan� ningen og forskningsmilj�ene for �vrig. Vi har ogs� frem� met forslag i Stortinget i tr�d med dette. I 1999 la dav�rende statsr�d Lilletun fram forsknings� meldingen �Forskning ved et tidsskille�. Den gang ble det ogs� p�pekt at det er n�dvendig � ha et apparat for be� handling av uredelighetssaker i forskning. Meldingen un� derstreket ellers sterkt forskningsetiske sp�rsm�l. Forskning foreg�r under en betydelig grad av frihet og tillit, og dermed ogs� en betydelig grad av ansvar for den enkelte forsker. Slik m� det v�re. Samtidig har ogs� for� skere et selvstendig etisk ansvar og et ansvar for � bidra til at offentligheten f�r del i de overveielser som gj�res. Samfunnets behov for innsyn i og innflytelse p� forsknin� gen m� ivaretas, samtidig som forskernes behov for en be� tydelig grad av frihet i sitt arbeid ogs� m� sikres. Dette er viktig for � legitimere forskningen og gi mulighet for dia� log og aksept i samfunnet som helhet. De ulike institusjo� nene b�r p� sin side v�re aktive p�drivere for en intern debatt i forskningsmilj�ene. Samtidig er det viktig at denne debatten ikke bare foreg�r i et internt vakuum, men blir gjenstand for en �pen samfunnsdebatt. Derfor b�r de forskningsetiske komiteene ogs� vende seg mer mot publi� kum. Forskningsetisk refleksjon er viktig og n�dvendig. Sett fra samfunnets side er dette positivt ogs� fordi det bidrar til kvalitetssikring av forskningen og forskningens resul� tater. En dialog mellom forskning og samfunn om verdier kan dessuten p� lengre sikt bidra til � gi forskningen en retning. M�let m� hele tiden v�re � f� fram kunnskap p� en m�te og med et resultat som samfunnet kan vedkjenne seg. N�r samfunnet har som uttalt m�l � satse en st�rre del av samfunnets ressurser p� forskning, er det fordi dette er 8. juni -- Lov om behandling av etikk og redelighet i forskning 341 2006 viktig for samfunnet. Forskning er en viktig drivkraft i samfunnsutviklingen. Dette gj�r det n�dvendig � f� fram� tidsorienterte analyser og diskusjoner om konsekvensene av forskning og teknologi. En informert og interessert all� mennhet er derfor en forutsetning for en slik bred debatt. Det m� skapes en st�rre kontaktflate og �kt innsyn mellom forskersamfunnet og storsamfunnet. �pen debatt, h�ringer og en styrket forskningsformidling er viktige verkt�y for � oppn� dette. Etisk refleksjon omkring produksjon av forskningsba� sert kunnskap vil v�re et gode sett fra forskernes side. Etisk refleksjon gir forskningen legitimitet og en mulig� het for dialog og aksept. Skal disse sidene ved forsknin� gen f� st�rre fokusering, vil det kreve fortsatt sterk innsats innenfor oppl�ring, informasjon og debattskapende virk� somhet. B�de forskningsinstitusjonene selv, de nasjonale og regionale forskningsetiske komiteene, Forskningsr� det, Teknologir�det og Bioteknologinemnda har dette som oppgave. Dessuten vil samfunnet v�re mindre til� b�yelig til direkte kontroll og styring dersom det er tillit til at forskerne selv har vilje og evne til forskningsetisk re� fleksjon og til � la refleksjon influere p� atferd i forsknin� gen. Etisk refleksjon er derfor knyttet til forskningens fri� het fra kontroll og styring. Rune J. Skj�laaen (Sp) [15:02:51]: Vi behandler i dag lovforslaget om etikk og redelighet i forskningen. Det er heldigvis stor enighet i komiteen om dette lovforslaget. Det har jo ogs� kommet klart fram i innleggene som vi har h�rt her i dag. Allerede i forskningsmeldingen fra 1999 viser departe� mentet til behovet for � ha et nasjonalt apparat til � be� handle vitenskapelig uredelighet p� alle fagfelt. Sp�rsm� let er senere utredet. Det kan �g vises til forskningsmel� dingen fra 2005 og til at internasjonale konvensjoner og hensyn til forskernes rettssikkerhet har gjort det n�dven� dig � vurdere lovfesting av de regionale komiteer for me� disinsk forskningsetikk. Allerede i 2004 ble det sendt ut et felles h�ringsnotat om lovhjemling av etikkomiteer og uredelighetsutvalg. Lovforslaget, som det i dag skal stem� mes over, videref�rer i all hovedsak forslagene fra det h�� ringsnotatet. Forskning skal naturligvis foreg� i stor grad av tillit og frihet, det skal p�hvile den enkelte forsker et eget ansvar for dette. Samtidig er det grunn til � understreke at forsk� ningsinstitusjonene har et selvstendig ansvar for kontroll og ledelse. Det er enighet mellom Regjeringen og en samlet komi� te om at det er form�lstjenlig � samle bestemmelsene om det regionale og nasjonale etikkomitesystemet og bestem� melsene om et nasjonalt apparat for behandling av saker om vitenskapelig uredelighet i samme lov. Det legges opp til en fleksibel rammelov som kan endres etter hvert som erfaringer kommer til. Lovforslaget im�tekommer beho� vet for � sikre et nasjonalt system som skal ivareta sam� funnets behov for at forskning i offentlig og privat regi skjer i samsvar med vanlige etiske normer. Det finnes visst argumenter for � g� imot lovfesting av de regionale og nasjonale forskningsetiske komiteene, men de aller fleste h�ringsinstanser st�tter lovreguleringen. Til sist et sitat fra Forskerforbundets h�ringsbrev til komiteen i forbindelse med denne saken: �Forskerforbundets Hovedstyre har behandlet den foreliggende odelstingsproposisjonen og er meget til� freds med at Kunnskapsdepartementet med utgangs� punkt i forslaget fra 2004, har utarbeidet et lovforslag som er oversendt Stortinget. Lovforslaget er godt og balansert i den forstand at tilliten til forskernes og forskningsmilj�enes evne og vilje til � f�lge allmenne etiske normer og akseptert vitenskapelig praksis og metode er et gjennomg�ende trekk.� Og videre: �Forbundet st�tter opprettelsen av et nasjonalt ut� valg for gransking av uredelig forskning.� Dette er tydelig tale. Senterpartiet st�tter selvf�lgelig dette lovforslaget. Odd Einar D�rum (V) [15:05:56]: Det m� v�re all mulig grunn til � glede seg, ikke bare over det komitele� deren sa om at det var samling i komiteen, men ogs� over at Regjeringen har gjort en solid jobb og laget et lovfor� slag som har blitt godt mottatt av dem det gjelder. Det be� tyr at man har funnet balansen mellom tilliten til de man� ge og muligheten for � fange opp dem som ikke vil f�lge det som vi kan definere som frihet under ansvar. Det komiteen st�r for, har komitelederen gjort rede for p� en utmerket m�te, og det kommer ogs� skriftlig til ut� trykk. Venstre har ikke noen grunn til � understreke det yt� terligere, bortsett fra p� et par--tre sm� punkter. N�r komiteen har valgt � kalle utvalget for �gransking av redelighet�, er det fordi vi legger til grunn at redelig� heten er hovednormen i det arbeidet vi st�r overfor, og ikke unntaket. N�r komiteen har presisert at det grunnleg� gende i dette arbeidet er at vi m� ha trykk p� alle sider ved etikk i alle akademiske karrierel�p fra starten av, er det for � understreke at hvis man ikke har den etiske ballasten, svikter noe av det grunnleggende som skal til for at vi skal lykkes med b�de Regjeringens forslag og komiteens til� slutning til forslaget. Komiteen har gjort en understrekning til. Jeg m� inn� r�mme at n�r den skjedde, var den preget av et sentralt emne p� NOKUT�konferansen, hvor NOKUT reiste sp�rsm�let -- som jeg for min del ikke hadde hatt fantasi til � forestille meg inntil da -- om at vi kunne st� overfor muligheter for korrupsjon og juks i tilknytning til inter� nasjonalisering av forskning og Bologna�prosessen. NOKUT hadde valgt � invitere den internasjonale avde� lingen av Transparency for � presentere dette. Det var et ettertenksomt innlegg som ble holdt. Det var ikke massivt konkluderende, men det var for ettertenksomhet. N�r ko� miteen har knyttet en merknad til dette forholdet, er det for at den samme ettertenksomhet som et samlet norsk, akademisk allm�te -- for � bruke det uttrykket -- hadde i Trondheim, ogs� skulle bringes videre til departementet for vurdering og refleksjon, slik at man kan ta de skritt som er n�dvendige, ikke fordi vi ser at dette er det mest 2006 342 8. juni -- Endringar i oppl�ringslova truende n�, men det er grunn til � f�lge med og v�re akt� som. Med disse sm� merknadene er det en glede � v�re med p� en s� bred oppslutning. Jeg synes det er hyggelig � kunne si noe positivt til statsr�den for � ha lagt fram en god sak, og det er ogs� hyggelig � dele med kolleger i ko� miteen at vi har st�tt sammen om � lage en sak som er so� lid, under parolen: Frihet under ansvar! Statsr�d �ystein Djupedal [15:08:33]: Form�let med den loven Odelstinget skal ta stilling til i dag, er � sikre at vi i Norge har et system som kan forebygge og behandle saker om uetisk og uredelig forskning. Vi har allerede i mange �r hatt et system med regionale komiteer for medi� sinsk forskningsetikk og nasjonale forskningsetiske ko� miteer. N� har Regjeringen foresl�tt dette systemet lov� festet, samtidig som det skal suppleres med et eget nasjo� nalt utvalg som skal granske saker der det er mistanke om fusk. Dette vil gi oss et helhetlig komitesystem som dek� ker alle fagomr�der, og som kan virke sammen i et tett og n�rt samarbeid. Forslagene i proposisjonen har f�tt stor grad av tilslut� ning i innstillingen, og det er jeg meget glad for. Det er en tilslutning til de grunnleggende prinsippene, nemlig at vi skal ha et rammeverk av komiteer og utvalg som er uav� hengige, og som informerer, opplyser og skaper debatt om forskningsetikk, samtidig som de kan behandle kon� krete saker. De organer som er foresl�tt hjemlet i den nye loven, skal v�re forvaltningsorganer og behandle sakene i samsvar med forvaltningslov og offentlighetslov. Med dette f�r vi en klarere forankring av de regionale komiteer for medisinsk forskningsetikk, som vi er p�lagt � ha gjennom ulike internasjonale konvensjoner. Vi f�r ogs� en lovgivning som stiller oss mer p� linje med de andre nordiske landene, siden b�de Danmark og Sverige har lovfestet sine regionale komitesystemer. Vi f�r dessuten en klarere forankring av de tre nasjona� le forskningsetiske komiteene som i de 15 �r de har eksis� tert, har utf�rt et stort og viktig forebyggende arbeid. Det norske nasjonale komitesystemet var lenge enest�ende og har inspirert andre land til � lage liknende systemer. Etter� som det er n�r sammenheng mellom forskningsetikk og forskeretikk har Regjeringen g�tt inn for at de nasjonale komiteer ogs� skal drive med forebygging av uredelighet. Dette m� selvsagt skje i n�rt samarbeid med det nye ut� valget. Regjeringen har valgt � ta som prinsipielt utgangs� punkt at forskning b�r foreg� i frihet under ansvar. Regje� ringen har derfor ikke �nsket � legge b�nd p� den betyde� lige grad av frihet og tillit som forskere arbeider under. I de aller fleste tilfeller viser det seg at de er denne tilliten verdig. Men noen ganger vil det skje at ogs� forskere fris� tes til � ta snarveier eller beg� ulovligheter, slik det skjer p� alle andre samfunnsomr�der. En unders�kelse som ble foretatt for ca. ti �r tilbake, viste at fusk i forskning ikke bare foreg�r i andre land, men ogs� foreg�r i Norge. En konkret sak som fortsatt er til gransking, har dessuten vist at mistanker om uredelighet i seg selv kan f�re til at tilli� ten til norsk forskning svekkes. Regjeringen mener at samfunnets tillit er en grunnleg� gende forutsetning for at forskning kan drives. Uetisk og uredelig forskning m� derfor tas ytterst alvorlig. Et eget nasjonalt utvalg som kan behandle st�rre uredelighetssa� ker, vil kunne bidra til dette. Samtidig m� forskernes retts� sikkerhet v�re et grunnelement i behandlingen av eventu� elle saker som m�tte oppst�. Lovverket alene vil ikke hindre at uredelig forskning forekommer, men det at vi n� bygger opp et godt system for forskningsetikk, forebyg� ging av uredelighet og behandling av uredelighetssaker vil p� sikt bidra til � �ke bevisstheten omkring disse sp�rsm�l i forskermilj�ene, og forh�pentligvis bidra til f�rre tilfeller av uredelighet. Regjeringen understreker at forskningsinstitusjonene har de virkemidler de trenger b�de for � forebygge, for� hindre og straffe tilfeller av fusk. N�r det gjelder forebyg� ging, er bevisstgj�ring omkring den enkelte forskers an� svar og muligheter for �pne diskusjoner om vanskelige sp�rsm�l viktige elementer. Ikke minst har universiteter og h�yskoler et stort ansvar n�r det gjelder � l�re studen� tene hva som er god vitenskapelig praksis. Regjeringen har heller ikke foresl�tt egne straffebestemmelser mot vi� tenskapelig uredelighet, noe komiteen ogs� har sagt seg enig i. Komiteens brede st�tte til form�l, prinsipper og defini� sjoner i proposisjonen gir et meget godt grunnlag for � g� videre, og jeg takker komiteen for de mange gode ord som ogs� har framkommet i denne debatten. Komiteens utta� lelser og anmodninger skal jeg selvf�lgelig f�lge opp i det videre arbeidet, og jeg vil gi Stortinget tilbakemelding s� snart som mulig n�r det gjelder de punkter som det spe� sielt har blitt bedt om oppf�lging av. Departementet vil p� denne bakgrunn kunne ta til med det n�dvendige arbeidet for � utarbeide forskrifter, slik at det nye utvalget kan komme p� plass s� raskt det lar seg gj�re. La meg helt avslutningsvis bare legge til at jeg har lagt merke til at komiteen har bedt om endring av navnet p� ut� valget. Det tar vi selvf�lgelig til etterretning, selv om jeg selv synes at det er vanskelig at et utvalg skal hete �gran� sking av redelighet�. Da burde man kanskje kalt det gransking av forskning. V�rt utgangspunkt var at vi burde ha et samlende navn, og Granskingsutvalget som en muntlig omtale av dette, er kanskje det som er den sam� lende fellesnevneren. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6. (Votering, se side 352) S a k n r . 7 Innstilling fra kirke�, utdannings� og forskningsko� miteen om lov om endringar i oppl�ringslova (Innst. O. nr. 51 (2005�2006), jf. Ot.prp. nr. 59 (2005�2006)) Odd Einar D�rum (V) [15:13:56] (ordf�rer for sa� ken): Det er grunn til � understreke at komiteen st�r sam� let om det alt vesentlige av l�sningene her, med det forbe� hold at Fremskrittspartiet har funnet det saklig rett � frem� me sitt prinsipielle syn om stykkprisfinansiering i forbin� 8. juni -- Endringar i oppl�ringslova 343 2006 delse med oppl�ring, og at de har et kjent standpunkt hvor de g�r imot kapitlet om samisk oppl�ring. Men n�r det gjelder det som har v�rt hovedtemaet, og som har gjort at departementet har fremmet loven, er komiteen samlet. For det f�rste er komiteen samlet n�r det gjelder at an� svaret for oppl�ring n�r man er i institusjon -- enten det er en helseinstitusjon, en rusinstitusjon eller barnevernet -- skal ligge i den fylkeskommunen eller p� det stedet hvor institusjonen er, ikke i bostedskommunen. Dette er vi eni� ge om. Vi er ogs� glade for at departementet utvetydig sl�r fast -- som vi ogs� st�tter -- at det ikke skal gj�res noen for� skjell her p� hvorvidt institusjonen er privat eller offent� lig. Vi vet jo at de fleste rusinstitusjonene drives av ideelle organisasjoner, p� oppdrag fra det offentlige, slik at p� mange m�ter bidrar lovendringen til � rydde opp i en rekke forhold. Samtidig er det slik at departementet har understreket at man m� gjennomg� det som skjer, slik at ingen skal komme i klemme �konomisk eller administrativt. Komi� teen har valgt � si at vi legger til grunn at ingen institusjo� ner som er omtalt eller ber�rt av proposisjonen, skal bli �konomisk eller administrativt skadelidende som en f�lge av lovendringen. Grunnen til at vi sier det, er at vi har mottatt noen signaler underveis, dels fra rusfeltet, som vi har fanget opp, og som jeg kommer tilbake til. Jeg vil ogs� tilf�ye, som saksordf�rer, at vi har mottatt en ganske tungtveiende kommentar fra Sunnaas Sykehus som jeg spesielt vil be om at departementet ser p�, slik at man ikke risikerer at en god hensikt f�rer til at man ender i en ad� ministrativ klemme, som jeg ikke tror noen har ment skul� le inntreffe. Det er bakgrunnen for disse merknadene fra komiteens side. N�r det s� gjelder andre forhold, har komiteen sagt at vi legger til grunn at selv om finansieringsansvaret ligger der institusjonen er, skal det selvf�lgelig ikke avskaffe det oppf�lgingsansvar den egentlige bostedskommune har for � se sammenhengen i et livsl�p, det v�re seg for et barn eller for en rusmisbruker. Det m� v�re slik at det er et an� svar som f�lger det enkelte menneske, slik at man ikke f�r en ansvarsfraskrivelse. Vi f�ler selvf�lgelig ikke at depar� tementet har lagt opp til at det skal v�re slik, men vi un� derstreker at dette forvaltningsansvaret ikke endres. Det forvaltningsansvaret som ligger i forvaltningssamarbeid p� tvers av etatsgrensene, beror, og det er en spesiell opp� gave � sikre det. S� vil jeg kort nevne to forhold som komiteen har tatt opp spesielt, i tillegg til proposisjonen, men ikke i motset� ning til dens �nd. Det gjelder for det f�rste det forhold at flere rusavhengige i institusjoner formelt sett har gjen� nomf�rt grunnskoleoppl�ring, men har likevel ikke de n�dvendige kvalifikasjonene som skal til for � komme seg videre. Tilsvarende kan det gjelde at rusavhengige som formelt sett har gjennomg�tt videreg�ende oppl�ring, er i samme situasjon. Komiteen vil da be departementet om � fremme initiativ for � sikre disse en rett til undervisning p� henholdsvis grunnskoleniv� og videreg�ende niv�, uavhengig av om de formelt sett har f�tt oppfylt sin rett til oppl�ring. Det er fordi vi reelt sett ikke vil at disse men� neskene skal komme i en klemme, men vil at de skal f� or� den p� livet sitt. Samtidig ber vi departementet vurdere hvordan en p� best mulig m�te kan sikre rusavhengige en rett til videreg�ende oppl�ring under og etter fullf�rt be� handling i institusjoner omtalt i proposisjonen, selv om disse brukerne ikke har brukt sin rett til � s�ke om utset� ting f�r fylte 24 �r. N�r vi sier dette, er det fordi mennes� ker som kommer i rusavhengighet, kan g� glipp av noe p� veien, og vi �nsker at de skal f� en sjanse nr. 2, enten det gjelder det ene eller det andre av de to forhold som jeg n� har nevnt. Komiteen har funnet det riktig � understreke dette, og dette er forhold som ogs� er tatt opp med komi� teen fra ber�rte behandlingsinstitusjoner, og som vi har lyttet til ved denne komitebehandlingen. S� understreker vi, som naturlig er n�r vi har den store NAV�reformen som skal innf�res, at vi tar det for gitt at oppl�ringsansvaret knyttet til rusrehabiliteringsinstitu� sjoner og andre rehabiliteringsinstitusjoner ses i sammen� heng med det som skal skje i de nye NAV�kontorene, samt at det blir et forpliktende samarbeid mellom disse instan� sene og institusjonene som har oppl�rings� og rehabilite� ringsansvar p� b�de lokalt og regionalt niv�. Med disse merknadene konstaterer jeg p� vegne av en samlet komite at Regjeringen har f�tt tilslutning for det l�p de legger. Vi har tillit til at Regjeringen forvalter de merknader vi har gitt, og de oppdrag de i grunnen har gitt seg selv, og som de vil komme tilbake til i forbindelse med budsjettet for neste �r. P� det grunnlag anbefaler jeg det lovforslag som er framlagt av Regjeringen. Anders Anundsen (FrP) [15:18:48]: Jeg vil f�rst takke saksordf�reren for en god redegj�relse og en god jobb i denne prosessen. Fremskrittspartiet mener, som representanten D�rum gjorde rede for, at et statlig finansieringssystem for opp� l�ring av pasienter i sosiale eller medisinske institusjoner vil v�re det beste. Det henger sammen med partiets ut� gangspunkt om statlig stykkprisfinansiering i hele utdan� ningsl�pet. Med et stykkprisfinansieringssystem ville hele denne problemstillingen v�rt l�st p� en elegant m�te, og Fremskrittspartiet fremmer derfor prim�rt et forslag om at Regjeringen kommer tilbake til Stortinget med de n�dvendige lovendringsforslag for � sikre en slik ordning. Det forslaget vil det naturligvis ikke bli votert over her i Odelstinget i dag. Det vil bli oversendt Stortinget for vi� dere behandling. P� bakgrunn av at det ikke vil bli be� handling av Fremskrittspartiets prim�re standpunkt, vil vi i dag subsidi�rt g� inn for innstillingen hva gjelder �� 13�2 og 13�3 a. Det er f�rst og fremst fordi dagens situasjon er uholdbar og setter den enkelte pasient og bru� ker i en meget vanskelig og ofte uavklart situasjon. Lov� forslaget vil i det minste rydde opp i en rekke uklarheter og gi en enklere og greiere ansvarslinje. Jeg vil likevel presisere at Fremskrittspartiet mener det skal v�re to forvaltningsniv�er i Norge: kommuner og fylker. Det er uheldig � tillegge fylkeskommunen nye oppgaver, og vi vil sterkt advare mot det p� generelt grunnlag. Imidlertid er tilfellet i denne konkrete saken at fylkeskommunen allerede har store deler av dette ansva� ret, og at denne lovendringen medf�rer en opprydding 2006 344 8. juni -- Voteringer og egentlig en marginal oppgave�kning for fylkeskom� munen. Dessuten vil Fremskrittspartiet h�pe, naturlig� vis, at v�rt forslag blir vedtatt av Stortinget senere i v�r, og da vil vedtaket i dag bli av en sv�rt midlertidig ka� rakter. Ellers vil jeg ta opp forslaget om � fjerne kapittel 6 i oppl�ringsloven, idet Fremskrittspartiet mener denne type oppl�ring er uhensiktsmessig. Vi vil gi likt oppl� ringstilbud til alle uavhengig av etnisitet. Presidenten: Representanten Anders Anundsen har tatt opp de forslag han refererte til. Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 7. (Votering, se side 353) Etter at det var ringt til votering i 5 minutter, uttalte presidenten: Da skal Odelstinget votere i sakene nr. 1--7. Votering i sak nr. 1 Presidenten: Under debatten har representanten Ka� rin S. Woldseth satt fram et forslag p� vegne av Frem� skrittspartiet. Forslaget lyder: �Stortinget ber Regjeringen legge frem sak om en endring av lover og regelverk slik at det blir opp til det enkelte par hvordan de vil fordele f�dselspermisjonen mellom seg.� Dette forslaget blir i samsvar med forretningsordenens � 30 fjerde ledd � sende Stortinget. Komiteen hadde innstilt til Odelstinget � gj�re slikt vedtak til l o v om endringer i folketrygdloven (utvidelse av fedrekvoten) I I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd gj�res f�l� gende endringer: � 14�7 f�rste ledd skal lyde: F�dselspenger kan ytes i en st�nadsperiode p� opptil 270 st�nadsdager (54 uker) med redusert dagsats, eller 220 st�nadsdager (44 uker) med full dagsats, se � 14�6. � 14�8 f�rste ledd fjerde punktum skal lyde: St�nadsperioden etter f�dsel utgj�r maksimalt 255 st�� nadsdager (51 uker) med redusert dagsats eller 205 st�� nadsdager (41 uker) med full dagsats, se � 14�6. � 14�9 annet ledd skal lyde: N�r b�de moren og faren har opptjent rett til f�dsels� penger, kan faren ta ut f�dselspenger i en st�nadsperiode p� opptil 225 st�nadsdager (45 uker) med redusert dag� sats eller opptil 175 st�nadsdager (35 uker) med full dag� sats, se � 14�6. � 14�10 f�rste ledd f�rste punktum skal lyde: Dersom morens yrkesaktivitet i opptjeningstiden har svart til minst halv stilling og faren fyller vilk�rene for rett til f�dselspenger, er 30 st�nadsdager (6 uker) av st�nads� perioden forbeholdt faren (fedrekvote). � 14�10 femte og sjette ledd skal lyde: For � f� unntak etter fjerde ledd m� det godtgj�res at fedrekvoten vil gi urimelige utslag. Selv om ingen av vilk�rene i fjerde ledd bokstavene a til e er oppfylt, kan det i helt spesielle tilfeller gj�res unn� tak fra bestemmelsene i f�rste ledd dersom uforutsette hendinger gj�r det urimelig � kreve uttak av fedrekvoten. � 14�16 f�rste ledd skal lyde: Adopsjonspenger kan ytes i en st�nadsperiode p� opp� til 255 st�nadsdager (51 uker) med redusert dagsats, eller 205 st�nadsdager (41 uker) med full dagsats. � 14�18 f�rste ledd skal lyde: N�r b�de adoptivmoren og adoptivfaren har opptjent rett til adopsjonspenger, kan adoptivfaren ta ut adopsjons� penger i en st�nadsperiode p� opptil 255 st�nadsdager (51 uker) med redusert dagsats eller opptil 205 st�nadsda� ger (41 uker) med full dagsats, se � 14�6. � 14�19 f�rste ledd f�rste punktum skal lyde: Dersom adoptivmorens yrkesaktivitet i opptjeningsti� den har svart til minst halv stilling og adoptivfaren fyller vilk�rene for rett til adopsjonspenger, er 30 st�nadsdager (6 uker) av st�nadsperioden forbeholdt adoptivfaren (fedrekvote). � 14�19 femte og sjette ledd skal lyde: For � f� rett til unntak etter fjerde ledd m� det godtgj�� res at uttak av fedrekvoten vil gi urimelige utslag. Selv om ingen av vilk�rene i fjerde ledd bokstavene a til e er oppfylt, kan det i helt spesielle tilfeller gj�res unn� tak fra bestemmelsene i f�rste ledd dersom uforutsette hendinger gj�r det urimelig � kreve uttak av fedrekvoten. � 14�22 annet ledd bokstav c skal lyde: de seks ukene (30 st�nadsdagene) som er forbeholdt faren (fedrekvote), se � 14�10. II I lov 21. april 2006 nr. 10 om endringer i lov 28. feb� ruar 1997 nr. 19 om folketrygd og enkelte andre lover (endringer i regelverket for ytelser ved svangerskap, f�d� sel og adopsjon) gj�res f�lgende endringer i endringen av folketrygdloven kapittel 14 i avsnitt I om endringer i fol� ketrygdloven: � 14�9 f�rste og annet ledd skal lyde: Ved f�dsel er st�nadsperioden 220 st�nadsdager (44 uker) med full sats eller 270 st�nadsdager (54 uker) med redusert sats. St�nadsperioden etter f�dselen er 205 st�� nadsdager (41 uker) med full sats eller 255 st�nadsdager (51 uker) med redusert sats. 8. juni -- Voteringer 345 2006 Ved adopsjon er st�nadsperioden 205 st�nadsdager (41 uker) med full sats eller 255 st�nadsdager (51 uker) med redusert sats. � 14�9 femte ledd siste punktum skal lyde: Unntatt fra deling er ogs� 6 uker som er forbeholdt fa� ren (fedrekvoten), se � 14�12. � 14�12 f�rste ledd skal lyde: Dersom morens yrkesaktivitet i opptjeningstiden har svart til minst halv stilling og faren fyller vilk�rene for rett til foreldrepenger, er 30 st�nadsdager (6 uker) av st�nads� perioden forbeholdt faren (fedrekvote). � 14�14 f�rste ledd annet punktum skal lyde: Det er en forutsetning at vilk�rene i � 14�13 er oppfylt under perioden og innenfor 205 st�nadsdager (41 uker) eller 255 st�nadsdager (51 uker) etter f�dselen eller om� sorgsovertakelsen, se � 14�9 f�rste og annet ledd. III Ikrafttredelses� og overgangsbestemmelser 1. Endringene i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folke� trygd trer i kraft 1. juli 2006. Endringene gjelder for tilfeller der f�dselen eller omsorgsovertakelsen skjer etter ikrafttredelsen. 2. Endringene i lov 21. april 2006 nr. 10 om endringer i folketrygdloven og enkelte andre lover (endringer i regelverket for ytelser ved svangerskap, f�dsel og adopsjon) trer i kraft straks. Presidenten: Fremskrittspartiet har varslet at de �ns� ker � stemme imot. V o t e r i n g : Komiteens innstilling ble bifalt med 60 mot 16 stem� mer. (Voteringsutskrift kl. 15.28.22) Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og lo� ven i sin helhet. Fremskrittspartiet har ogs� her varslet at de vil stemme imot. V o t e r i n g : Lovens overskrift og loven i sin helhet ble bifalt med 60 mot 16 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 15.28.49) Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget. Votering i sak nr. 2 Komiteen hadde innstilt til Odelstinget � gj�re slikt vedtak til l o v om endringar i lov 9. februar 1973 nr. 6 om transplantasjon, sykehusobduksjon og avgivelse av lik m.m. I I lov 9. februar 1973 nr. 6 om transplantasjon, syke� husobduksjon og avgivelse av lik m.m. skal � 15 andre ledd lyde: � 6 a opph�rer � gjelde 1. januar 2008. II Lova trer i kraft straks. V o t e r i n g : Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt. Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og lo� ven i sin helhet. V o t e r i n g : Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig bifalt. Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget. Votering i sak nr. 3 Presidenten: Under debatten har representanten Laila D�v�y satt fram et forslag p� vegne av Kristelig Folkepar� ti. Forslaget lyder: �Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stor� tinget med forslag til lov om endring i lov om svanger� skapsavbrudd � 9 slik at kvinnens evne til � ta omsorg for barnet samt hensyn til om kvinnen har disposisjon for sykdom, ikke skal v�re relevante hensyn n�r svan� gerskapsavbrudd skal vurderes.� Dette forslaget blir i samsvar med forretningsordenens � 30 fjerde ledd � sende Stortinget. Komiteen hadde innstilt til Odelstinget � gj�re slikt vedtak til l o v om endringer i lov om svangerskapsavbrudd og lov om sterilisering (tilpasning til biomedisinkonvensjonen) I I lov 13. juni 1975 nr. 50 om svangerskapsavbrudd skal � 9 nytt annet ledd lyde: I saker som nevnt i f�rste ledd bokstav c kan fylkes� mannen bare samtykke n�r svangerskapsavbrudd vil v�re i kvinnens klare interesse. Ved vurderingen skal det blant annet tas hensyn til forhold som nevnt i � 2 tredje ledd bokstav a til d og fjerde ledd og til hvordan kvinnens verge bed�mmer situasjonen. 2006 346 8. juni -- Voteringer II I lov 3. juni 1977 nr. 57 om sterilisering gj�res f�lgen� de endringer: � 5 annet ledd skal lyde: S�knad om sterilisering etter � 3 fremsettes for en lege eller direkte for en nemnd (jfr. � 6 annet ledd). S�knaden avgj�res av steriliseringsnemnda. Der vergen har frem� satt s�knad p� vegne av den det gjelder etter � 4 tredje ledd, skal tillatelse til sterilisering etter � 3 bokstav c eller d kun gis der dette fremst�r som det beste alternativ for � forebygge svangerskap for den det gjelder. Gir nemnda tillatelse til sterilisering, skal den henvise til lege eller til et sykehus hvor inngrepet kan foretas. � 9 skal lyde: � 9. (behandling av s�knad og klage). S�knad om kastrering avgj�res av Steriliseringsr�det. Gir r�det tillatelse til kastrering, skal det henvise til et sykehus hvor inngrepet kan foretas. Der vergen eller po� litimesteren har fremsatt s�knad p� vegne av den det gjel� der etter � 8 annet ledd jfr. � 4 tredje ledd, skal tillatelse til kastrering kun gis der mindre inngripende virkemidler ikke anses tilstrekkelige, og kastrering med stor grad av sannsynlighet vil ha den �nskede effekt. Klageinstans for r�dets vedtak er et setter�d oppnevnt av departementet. III Loven gjelder fra det tidspunkt Kongen bestemmer. V o t e r i n g : Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt. Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og lo� ven i sin helhet. V o t e r i n g : Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig bifalt. Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget. Votering i sak nr. 4 Presidenten: Under debatten er det satt fram to for� slag. Det er -- forslag nr. 1, fra Laila D�v�y p� vegne av H�yre, Kristelig Folkeparti og Venstre -- forslag nr. 2, fra Vigdis Giltun p� vegne av Frem� skrittspartiet Forslag nr. 1 lyder: �Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stor� tinget med forslag til endringer i lov om psykisk helse� vern �� 3�1, 3�2 og 3�3 slik at psykologer med relevant praksis og videreutdanning p� linje med leger gis ad� gang til � etablere tvungent psykisk helsevern, og � 6�2 slik at psykolog med relevant praksis og videreutdan� ning sidestilles med lege som medlem av kontrollkom� misjonen.� Dette forslaget blir i samsvar med forretningsordenens � 30 fjerde ledd � sende Stortinget. Komiteen hadde innstilt til Odelstinget � gj�re slikt vedtak til l o v om endringer i psykisk helsevernloven og pasientrettighetsloven m.v. I I lov 2. juli 1999 nr. 62 om etablering og gjennomf�� ring av psykisk helsevern gj�res f�lgende endringer: Ny � 1�1 a skal lyde: � 1�1 a Virkeomr�de Bestemmelsene i loven her gjelder for unders�kelse og behandling i det psykiske helsevernet, samt for forutg�en� de unders�kelse med sikte p� etablering av tvungent psy� kisk helsevern. Dersom en institusjon i det psykiske helsevernet er an� svarlig for et opphold som skjer i medhold av en annen lov, gjelder bestemmelsene i kapittel 4 med unntak av �� 4�4, 4�5 annet ledd, 4�7 a annet ledd, 4�9 og 4�10 for gjennomf�ringen av oppholdet. � 1�2 nytt annet ledd skal lyde: Med tvungen observasjon menes slik unders�kelse, pleie og omsorg som nevnt i f�rste ledd, med sikte p� � klarlegge om vilk�rene for tvungent psykisk helsevern foreligger uten at det er gitt samtykke etter bestemmelse� ne i pasientrettighetsloven kapittel 4. N�v�rende annet ledd blir nytt tredje ledd og skal lyde: Med tvungent psykisk helsevern menes slik unders�� kelse, behandling, pleie og omsorg som nevnt i f�rste ledd uten at det er gitt samtykke etter bestemmelsene i pasient� rettighetsloven kapittel 4. V o t e r i n g : Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt. Videre var innstilt: � 1�3 skal lyde: � 1�3 Offentlig myndighet Med offentlig myndighet forst�s i loven her kommune� legen eller dennes stedfortreder, sosialtjenesten, politiet eller kriminalomsorgen. Kongen kan gi forskrifter om hvem som skal anses som offentlig myndighet, samt om ut�velsen av deres kompetanse etter loven her. 8. juni -- Voteringer 347 2006 Presidenten: Fremskrittspartiet har varslet at de vil stemme imot. V o t e r i n g : Komiteens innstilling ble bifalt med 60 mot 16 stem� mer. (Voteringsutskrift kl. 15.31.35) Videre var innstilt: � 1�4 f�rste ledd skal lyde: Den faglig ansvarlige for � treffe vedtak samt beslutte n�rmere angitte tiltak etter loven her, skal v�re lege med relevant spesialistgodkjenning eller klinisk psykolog med relevant praksis og videreutdanning som fastsatt i for� skrift. � 1�5 skal lyde: � 1�5 Forholdet til pasientrettighetsloven Ved etablering og gjennomf�ring av psykisk helsevern gjelder pasientrettighetsloven. � 1�7 tredje ledd skal lyde: Ved saker om tvungen observasjon, etablering, opp� rettholdelse eller opph�r av tvungent psykisk helsevern, saker om overf�ringer, som nevnt i �� 2�1 annet ledd og 2�2 fjerde ledd, har pasienten rett til advokat etter lov av 13. juni 1980 nr. 35 om fri rettshjelp. Ny overskrift til kapittel 2 skal lyde: Kapittel 2. S�rlige samtykkebestemmelser � 2�1 skal lyde: � 2�1 Hovedregelen om samtykke Psykisk helsevern ytes p� bakgrunn av samtykke etter bestemmelsene i pasientrettighetsloven, med mindre an� net f�lger av loven her. Ved unders�kelse eller behandling med opphold i in� stitusjon for barn som har fylt 12 �r og ikke selv er enig i tiltaket, skal sp�rsm�let om etablering av psykisk helse� vern bringes inn for kontrollkommisjonen. � 2�2 skal lyde: � 2�2 Samtykke til � v�re undergitt reglene om tvungent psykisk helsevern i � 3�5 Person som s�ker psykisk helsevern kan, etter at den faglig ansvarlige har begj�rt det, samtykke i � v�re un� dergitt reglene etter � 3�5 i inntil tre uker fra etableringen av vernet. Samtykket inneb�rer ikke samtykke til anven� delse av � 4�4 eller � 4�5 annet ledd. For barn under 16 �r kreves slikt samtykke etter be� stemmelsene i pasientrettighetsloven � 4�4. Grunnen til begj�ringen om slikt samtykke og selve samtykket skal nedtegnes i et dokument som undertegnes av pasienten og den faglig ansvarlige. Gjelder det perso� ner som p� grunn av fysiske eller psykiske forstyrrelser, senil demens eller psykisk utviklingshemning �penbart ikke er i stand til � forst� hva samtykket omfatter, under� tegner den faglig ansvarlige og den som eventuelt handler p� pasientens vegne, med de begrensninger som f�lger av pasientrettighetsloven � 4�3. Gjelder det barn under 16 �r, undertegner den faglig ansvarlige og den eller de som samtykker p� vegne av barnet. Den faglig ansvarliges beslutning om � kreve samtyk� ke, kan bringes inn for kontrollkommisjonen av pasien� ten, den n�rmeste p�r�rende eller den som handler p� pa� sientens vegne. Gjelder beslutningen barn som har fylt 12 �r, og barnet selv ikke er enig i tiltaket, skal beslutningen bringes inn for kontrollkommisjonen. � 2�3 oppheves. Kapittel 3 skal lyde: Kapittel 3. Etablering og opph�r av tvungent psykisk helsevern � 3�1 Legeunders�kelse Tvungent psykisk helsevern kan ikke etableres uten at en lege personlig har unders�kt vedkommende for � brin� ge p� det rene om lovens vilk�r for slikt vern er oppfylt. Legen som foretar unders�kelsen, skal gi skriftlig uttalel� se. Foreligger behov for legeunders�kelse som nevnt i f�rste ledd, men vedkommende unndrar seg slik unders�� kelse, kan kommunelegen etter eget tiltak eller etter be� gj�ring fra annen offentlig myndighet eller fra vedkom� mendes n�rmeste p�r�rende, vedta at det skal foretas en slik legeunders�kelse. Om n�dvendig kan vedkommende avhentes og unders�kes med tvang. Kommunelegens vedtak om tvungen unders�kelse skal straks nedtegnes skriftlig. Vedtaket kan p�klages til fyl� kesmannen uten oppsettende virkning. Kongen gir forskrifter om delegering av kommunele� gens myndighet. � 3�2 Vedtak om tvungen observasjon P� bakgrunn av opplysninger fra legeunders�kelsen etter � 3�1, foretar den faglig ansvarlige en vurdering av om de f�lgende vilk�rene for tvungen observasjon er opp� fylt: 1. Frivillig psykisk helsevern har v�rt fors�kt, uten at dette har f�rt fram, eller det er �penbart form�lsl�st � fors�ke dette. 2. Pasienten er unders�kt av to leger, hvorav �n skal v�re uavhengig av den ansvarlige institusjon, jf. � 3�1. 3. Det er overveiende sannsynlig at pasienten fyller vil� k�rene for tvungent psykisk helsevern etter � 3�3. 4. Institusjonen er faglig og materielt i stand til � tilby pasienten tilfredsstillende behandling og omsorg og er godkjent i henhold til � 3�5. 5. Pasienten er gitt anledning til � uttale seg, jf. � 3�9. Trykt 28/6 2006 2006 348 8. juni -- Voteringer 6. Selv om lovens vilk�r ellers er oppfylt, kan tvungen observasjon bare finne sted hvor dette etter en hel� hetsvurdering framtrer som den klart beste l�sning for vedkommende, med mindre han eller hun utgj�r en n�rliggende og alvorlig fare for andres liv eller helse. Ved vurderingen skal det legges s�rlig vekt p� hvor stor belastning det tvangsmessige inngrepet vil med� f�re for vedkommende. Den faglig ansvarlige treffer vedtak p� grunnlag av foreliggende opplysninger og egen personlig unders�kel� se av pasienten. Den faglig ansvarliges vedtak og grunn� laget for det skal straks nedtegnes. Tvungen observasjon kan ikke vare ut over 10 dager fra unders�kelsens begynnelse uten pasientens samtyk� ke. Dersom pasientens tilstand tilsier at det er strengt n�dvendig, kan fristen forlenges inntil 10 dager etter samtykke fra kontrollkommisjonens leder. Overf�ring til tvungent psykisk helsevern kan skje f�r eller ved utl�pet av denne fristen, dersom vilk�rene for slikt vern er til stede. Pasienten, samt hans eller hennes n�rmeste p�r�rende og eventuelt den myndighet som har framsatt begj�ring etter � 3�6, kan p�klage vedtak etter annet ledd til kon� trollkommisjonen. � 3�3 Vedtak om tvungent psykisk helsevern P� bakgrunn av opplysninger fra legeunders�kelsen etter � 3�1 og eventuell tvungen observasjon etter � 3�2, foretar den faglig ansvarlige en vurdering av om de f�l� gende vilk�rene for tvungent psykisk helsevern er oppfylt: 1. Frivillig psykisk helsevern har v�rt fors�kt, uten at dette har f�rt fram, eller det er �penbart form�lsl�st � fors�ke dette. 2. Pasienten er unders�kt av to leger, hvorav �n skal v�re uavhengig av den ansvarlige institusjon, jf. � 3�1. 3. Pasienten har en alvorlig sinnslidelse og etablering av tvungent psykisk helsevern er n�dvendig for � hindre at vedkommende p� grunn av sinnslidelsen enten a. f�r sin utsikt til helbredelse eller vesentlig bedring i betydelig grad redusert, eller det er stor sannsynlighet for at vedkommende i meget n�r framtid f�r sin tilstand vesentlig forverret, eller V o t e r i n g : Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt. Videre var innstilt: b. utgj�r en n�rliggende og alvorlig fare for eget eller andres liv eller helse. Presidenten: Her har Fremskrittspartiet et avvikende forslag. Det er forslag nr. 2, som lyder: �I lov 2. juli 1999 nr. 62 om etablering og gjennom� f�ring av psykisk helsevern skal � 3�3 f�rste ledd 3. b) lyde: b) utgj�r en mulig fare for eget eller andres liv eller helse.� V o t e r i n g : Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Fremskrittspartiet ble innstillingen bifalt med 60 mot 16 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 15.32.37) Videre var innstilt: 4. Institusjonen er faglig og materielt i stand til � tilby pasienten tilfredsstillende behandling og omsorg og er godkjent i henhold til � 3�5. 5. Pasienten er gitt anledning til � uttale seg, jf. � 3�9. 6. Selv om lovens vilk�r ellers er oppfylt, kan tvungent psykisk helsevern bare finne sted hvor dette etter en helhetsvurdering framtrer som den klart beste l�sning for vedkommende, med mindre han eller hun utgj�r en n�rliggende og alvorlig fare for andres liv eller helse. Ved vurderingen skal det legges s�rlig vekt p� hvor stor belastning det tvangsmessige inngrepet vil medf�re for vedkommende. Den faglig ansvarlige treffer vedtak p� grunnlag av foreliggende opplysninger og egen personlig unders�kel� se av pasienten. Den faglig ansvarliges vedtak og grunn� laget for det skal straks nedtegnes. Pasienten, samt hans eller hennes n�rmeste p�r�rende og eventuelt den myndighet som har framsatt begj�ring etter � 3�6, kan p�klage vedtak etter denne bestemmelsen til kontrollkommisjonen. Pasienten kan p�klage vedtak om etablering av tvungent psykisk helsevern i inntil 3 m� neder etter at vernet er opph�rt. � 3�4 Forbud mot overf�ring fra frivillig til tvungent psy� kisk helsevern Den som er under psykisk helsevern etter eget samtyk� ke, kan ikke overf�res til tvungen observasjon eller tvun� gent psykisk helsevern mens det frivillige vernet p�g�r. Forbudet i f�rste ledd gjelder likevel ikke hvor utskriv� ning inneb�rer at pasienten utgj�r en n�rliggende og al� vorlig fare for eget eller andres liv eller helse. I forbindel� se med kontroll etter � 3�8 f�rste ledd skal kontrollkom� misjonen ved skriftlig redegj�relse gj�res s�rskilt opp� merksom p� at det er truffet en beslutning om overf�ring. � 3�5 Hva tvungen observasjon og tvungent psykisk helse� vern kan omfatte Tvungen observasjon eller tvungent psykisk helsevern kan gis ved d�gnopphold i institusjon som er godkjent for disse form�lene. Pasienten kan holdes tilbake mot sin vil� je og hentes tilbake ved unnvikelse, om n�dvendig med tvang. Dersom det er n�dvendig av hensyn til forsvarlig helse� hjelp, kan tvungent psykisk helsevern gis ved midlertidig d�gnopphold i institusjon som ikke er godkjent etter f�rste ledd. Den godkjente institusjonen skal i slike tilfeller v�re ansvarlig for det tvungne vernet. 349 8. juni -- Voteringer O 2005--2006 2006 Tvungen observasjon eller tvungent psykisk helsevern kan ogs� skje uten d�gnopphold i institusjon hvor dette er et bedre alternativ for pasienten. Ved vurderingen skal det ogs� tas tilb�rlig hensyn til p�r�rende som pasienten bor sammen med. Tvungen observasjon og tvungent psykisk helsevern kan da bare omfatte p�legg overfor pasienten om framm�te til unders�kelse (tvungen observasjon) eller behandling (tvungent psykisk helsevern). Pasienten kan om n�dvendig avhentes. Dersom det er n�dvendig kan avhentingen gjennomf�res med tvang. Tvungent psykisk helsevern uten d�gnopphold kan bare skje under ansvar av en institusjon som er godkjent for den aktuelle behandlingsformen. Kongen i statsr�d gir forskrifter om tvungen observa� sjon og tvungent psykisk helsevern med og uten d�gnopp� hold i institusjon. � 3�6 Varslings� og bistandsplikt for offentlig myndighet Offentlig myndighet skal ved varsling av helsetjenes� ten og ved n�dvendig bistand som beskrevet i loven her, bidra til at personer som m� antas � fylle vilk�rene for tvungent psykisk helsevern, og som ikke selv s�ker be� handling, blir unders�kt av lege. Om n�dvendig skal det fremmes begj�ring om tvungen unders�kelse, tvungen observasjon eller tvungent psykisk helsevern. Offentlig myndighet skal gi n�dvendig bistand for � f� vedkommende til tvungen unders�kelse eller tvungen ob� servasjon eller bringe vedkommende under tvungent psy� kisk helsevern. Offentlig myndighet skal ogs� gi n�dven� dig bistand i forbindelse med avhenting eller tilbakehen� ting etter bestemmelsene i loven her. Offentlig myndighet kan om n�dvendig anvende tvang. Kongen kan gi forskrift om innholdet i offentlige myn� digheters plikter etter f�rste og annet ledd. � 3�7Vedtak om opph�r av tvungen observasjon eller tvungent psykisk helsevern Ingen kan beholdes under tvungen observasjon eller tvungent psykisk helsevern etter � 3�5 uten at vilk�rene i � 3�2 f�rste ledd eller � 3�3 f�rste ledd fremdeles er opp� fylt. Den faglig ansvarlige vurderer om tvungen observa� sjon eller tvungent psykisk helsevern skal opprettholdes, og treffer vedtak om opph�r av vernet dersom vedkom� mende finner at de krav og vilk�r som nevnt i f�rste ledd ikke lenger er tilstede. Pasienten, samt dennes n�rmeste p�r�rende, kan n�r som helst be om at tvungen observasjon eller tvungent psykisk helsevern opph�rer. Den faglig ansvarlige treffer vedtak i saken. Pasienten eller vedkommendes n�rmeste p�r�rende eller eventuelt den myndighet som har begj�rt tvungen observasjon eller tvungent psykisk helsevern, kan p�kla� ge den faglig ansvarliges vedtak etter annet og tredje ledd til kontrollkommisjonen. Pasienten kan p�klage vedtak om opprettholdelse av tvungen observasjon eller tvungent psykisk helsevern i inntil 3 m�neder etter at vernet er opp� h�rt. Dersom klage fremsettes, kan kontrollkommisjonens leder beslutte utsatt iverksetting av vedtak som nevnt i an� net ledd inntil klagesaken er avgjort. � 3�8 Etterpr�ving uten klage samt opph�r og forlengelse av tvungent psykisk helsevern N�r noen blir undergitt tvungen observasjon eller tvungent psykisk helsevern, skal underretning sendes kontrollkommisjonen sammen med kopi av underlagsdo� kumentene. Kontrollkommisjonen skal s� snart som mu� lig forvisse seg om at riktig framgangsm�te er fulgt og at vedtaket bygger p� en vurdering av vilk�rene i �� 3�2 eller 3�3. Dersom det ikke klages over etableringen av tvungent psykisk helsevern, skal likevel kontrollkommisjonen, n�r det har g�tt tre m�neder etter vedtaket, av eget tiltak vur� dere om det er behov for tvungent vern og kontrollere at det foreligger en individuell plan for pasienten, jf. � 4�1. Tvungent psykisk helsevern opph�rer etter ett �r hvis ikke kontrollkommisjonen samtykker i at vernet forlen� ges. Kommisjonen kan samtykke i forlengelse av vernet med inntil ett �r av gangen, regnet fra �rsdagen for eta� bleringen. � 3�9 Rett til � uttale seg F�r vedtak fattes etter dette kapittel, skal den person saken direkte gjelder, gis anledning til � uttale seg. Retten til � uttale seg gjelder blant annet sp�rsm�let om etable� ring av tvungen observasjon og tvungent psykisk helse� vern, samt hvilken institusjon som skal ha ansvaret for det tvungne vernet. Ogs� vedkommendes n�rmeste p�r�ren� de og offentlig myndighet som er direkte engasjert i sa� ken, har rett til � uttale seg. Opplysningene etter f�rste ledd skal nedtegnes og lig� ge til grunn for vedtaket. Det skal legges s�rlig vekt p� ut� talelser om tidligere erfaring med bruk av tvang. � 3�10 Forskrifter om tvungent psykisk helsevern Kongen kan gi n�rmere forskrifter om hvordan etable� ring av tvungen observasjon og tvungent psykisk helse� vern gjennomf�res. Kongen i statsr�d kan dessuten gi forskrifter om god� kjenning av institusjoner som kan anvende eller v�re an� svarlige for tvungen observasjon og tvungent psykisk hel� severn etter � 3�5 og om de n�rmere vilk�rene for slik godkjenning. � 4�1 skal lyde: � 4�1 Individuell plan Institusjonen skal utarbeide en individuell plan for pa� sienter med behov for langvarige og koordinerte tilbud. Institusjonen skal samarbeide med andre tjenesteytere om planen for � bidra til et helhetlig tilbud for pasientene. Departementet kan i forskrift gi n�rmere bestemmel� ser om hvilke pasientgrupper plikten omfatter, og om pla� nens innhold. Forhandlinger i Odelstinget nr. 23 23 2006 350 8. juni -- Voteringer � 4�3 f�rste og annet ledd skal lyde: � 4�3 Skjerming Dersom en pasients psykiske tilstand eller utagerende adferd under oppholdet gj�r skjerming n�dvendig, kan den faglig ansvarlige bestemme at pasienten av behand� lingsmessige grunner eller av hensyn til andre pasienter skal holdes helt eller delvis atskilt fra medpasienter og fra personell som ikke deltar i unders�kelse og behandling av og omsorg for pasienten. Det treffes vedtak dersom skjerming opprettholdes ut over 24 timer. Dersom pasienten overf�res til skjermet enhet eller liknende som inneb�rer en betydelig endring av vedkommendes omgivelser eller bevegelsesfrihet, skal det treffes vedtak dersom skjerming opprettholdes ut over 12 timer. Vedtak om skjerming skal nedtegnes uten ugrunnet opphold. Vedtak kan bare treffes for inntil to uker om gangen. � 4�3 n�v�rende annet og tredje ledd blir nytt tredje og fjerde ledd. � 4�4 f�rste og annet ledd skal lyde: Pasient under tvungent psykisk helsevern kan uten eget samtykke undergis slik unders�kelse og behandling som klart er i overensstemmelse med faglig anerkjent psykiatrisk metode og forsvarlig klinisk praksis. Uten at pasienten har samtykket kan det ikke gjennom� f�res unders�kelse og behandling som inneb�rer et alvor� lig inngrep, likevel med f�lgende unntak: a. Pasienten kan behandles med legemidler uten eget samtykke. Slik legemiddelbehandling kan bare gjen� nomf�res med preparater som er registrert her i landet og med vanlig brukte doser. Legemiddelbehandling kan bare gjennomf�res med legemidler som har en gunstig virkning som klart oppveier ulempene ved eventuelle bivirkninger. b. Som ledd i behandling av pasient med alvorlig spise� forstyrrelse, kan det gis ern�ring uten eget samtykke s�fremt dette fremst�r som et strengt n�dvendig behandlingsalternativ. Ny � 4�7 a skal lyde: � 4�7 a Urinpr�ve Ved mistanke om at en pasient misbruker rusmidler, kan pasienten etter begj�ring fra den faglig ansvarlige gi samtykke til at det kan tas urinpr�ver for � avdekke rus� middelmisbruk i forbindelse med et behandlingsforl�p. Slik begj�ring kan bare fremsettes dersom dette fremst�r som strengt n�dvendig av hensyn til helsehjelpen. Be� grunnelsen for begj�ringen om slikt samtykke og selve samtykket skal nedtegnes i et dokument som undertegnes av pasienten og den faglig ansvarlige. Ved mistanke om at en pasient under tvungen observa� sjon eller tvungent psykisk helsevern misbruker rusmid� ler, kan den faglig ansvarlige treffe vedtak om at det kan tas urinpr�ver for � avdekke rusmiddelmisbruk i forbin� delse med et behandlingsforl�p. Slikt vedtak kan bare treffes s�fremt dette fremst�r som strengt n�dvendig av hensyn til helsehjelpen. Vedtaket kan p�klages av pasien� ten eller av pasientens n�rmeste p�r�rende til kontroll� kommisjonen. Kongen kan gi n�rmere forskrifter om gjennomf�ring av urinpr�vetaking, herunder gjennomf�ring i det psykis� ke helsevernet av slike vedtak truffet med hjemmel i annen lov. � 4�8 annet ledd skal lyde: Som tvangsmiddel kan anvendes: a. mekaniske tvangsmidler som hindrer pasientens beve� gelsesfrihet, herunder belter og remmer samt skade� forebyggende spesialkl�r. b. kortvarig anbringelse bak l�st eller stengt d�r uten personale til stede. c. enkeltst�ende bruk av korttidsvirkende legemidler i beroligende eller bed�vende hensikt. d. kortvarig fastholding � 4�8 femte ledd skal lyde: Tvangsmiddel kan bare benyttes etter vedtak av den faglig ansvarlige, dersom ikke annet er fastsatt i forskrift. Vedtaket skal nedtegnes uten opphold. Vedtaket kan p� klages til kontrollkommisjonen av pasienten eller hans eller hennes n�rmeste p�r�rende. � 4�9 f�rste ledd skal lyde: � 4�9 Kontrollunders�kelser N�r pasient er under tvungent psykisk helsevern, skal den faglig ansvarlige s�rge for at det minst en gang hver tredje m�ned ved unders�kelse vurderes om vilk�rene for vernet etter � 3�3 fremdeles er til stede. Vurderingene skal nedtegnes i journalen. Ny � 4�10 skal lyde: � 4�10 Overf�ring uten samtykke Den faglig ansvarlige kan treffe vedtak om overf�ring av en pasient under tvungent psykisk helsevern til opp� hold i eller andre tiltak under ansvar av institusjon som nevnt i � 3�5. Det treffes likevel ikke vedtak ved overf�ring mellom ulike former for d�gnopphold innen samme insti� tusjon. Overf�ringsvedtaket kan p�klages til kontrollkommi� sjonen innen en uke av pasienten eller vedkommendes n�rmeste p�r�rende. Kontrollkommisjonen pr�ver om vedtaket ut fra hensynet til pasienten, plasseringsalterna� tiver og forholdene ellers fremst�r som urimelig. Vedtak om overf�ring settes ikke i verk f�r klagefristen er ute eller klagesaken er avgjort, med mindre umiddel� bar overf�ring er strengt n�dvendig eller det er klart at vedtaket ikke vil bli p�klaget. � 5�1 f�rste ledd skal lyde: Ved dom p� overf�ring til tvungent psykisk helsevern etter straffeloven � 39 gjelder bestemmelsene i loven her 8. juni -- Voteringer 351 2006 s� langt de passer, med unntak av �� 3�1 til 3�4 og �� 3�7 til 3�9. � 5�4 f�rste ledd skal lyde: Etter at tre ukers d�gnopphold i institusjon etter � 5�3 er gjennomf�rt, kan alle vedtak om overf�ring til opphold i eller til andre tiltak under ansvar av institusjon som nevnt i � 3�5, p�klages til kontrollkommisjonen. Kontroll� kommisjonen pr�ver om vedtaket ut fra hensynet til den domfelte, plasseringsalternativer og forholdene ellers fremst�r som urimelig. Vedtakene meddeles de klagebe� rettigede, som er den domfelte selv, hans eller hennes n�rmeste p�r�rende samt p�talemyndigheten. � 6�4 f�rste ledd skal lyde: F�r kontrollkommisjonen avgj�r sak om tvungen ob� servasjon, etablering, opprettholdelse eller opph�r av tvungent psykisk helsevern, samt sak om overf�ring, skal pasienten eller den som handler p� hans eller hennes veg� ne, gis adgang til � uttale seg. � 7�1 skal lyde: Kontrollkommisjonens vedtak i sak om tvungen obser� vasjon, etablering eller opprettholdelse av tvungent psy� kisk helsevern etter �� 3�2, 3�3 og 3�7, kan av pasienten eller vedkommendes n�rmeste p�r�rende bringes inn for retten etter reglene i lov av 13. august 1915 om retter� gangsm�ten for tvistem�l kapittel 33. Det samme gjelder kontrollkommisjonens vedtak om overf�ring til d�gnopp� hold i institusjon, jf. �� 4�10 og 5�4. I f�lgende bestemmelser skal uttrykket �n�rmeste� endres til �n�rmeste p�r�rende�: � 1�8, � 4�3 nytt tredje ledd, � 4�4 syvende ledd, � 4�5 femte ledd, � 4�6 f�rste og tredje ledd, � 4�7 annet ledd og � 6�1 annet ledd V o t e r i n g : Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt. Videre var innstilt: II I lov 2. juli 1999 nr. 63 om pasientrettigheter gj�res f�lgende endringer: � 1�3 f�rste ledd bokstav b skal lyde: b) pasientens p�r�rende: den pasienten oppgir som p�r�� rende og n�rmeste p�r�rende. Dersom pasienten er ute av stand til � oppgi p�r�rende, skal n�rmeste p�r�rende v�re den som i st�rst utstrekning har varig og l�pende kontakt med pasienten, likevel slik at det tas utgangspunkt i f�lgende rekkef�lge: ektefelle, registrert partner, personer som lever i ekteskapslig� nende eller partnerskapslignende samboerskap med pasienten, myndige barn, foreldre eller andre med for� eldreansvaret, myndige s�sken, besteforeldre, andre familiemedlemmer som st�r pasienten n�r, verge eller hjelpeverge. Ved tvungen observasjon eller tvungent psykisk helsevern har den som i st�rst utstrekning har hatt varig og l�pende kontakt med pasienten tilsva� rende rettigheter som den n�rmeste p�r�rende etter psykisk helsevernloven og loven her, dersom ikke s�r� lige grunner taler mot dette. Presidenten: Fremskrittspartiet har varslet at de vil stemme imot denne paragrafen. V o t e r i n g : Komiteens innstilling ble bifalt med 60 mot 16 stem� mer. (Voteringsutskrift kl. 15.33.26) Videre var innstilt: � 2�4 nytt tredje ledd skal lyde: For pasienter under tvungen observasjon eller tvun� gent psykisk helsevern etter psykisk helsevernloven kapit� tel 3, gjelder ikke retten etter f�rste ledd dersom dette vil v�re uforsvarlig eller i betydelig grad er egnet til � svek� ke form�let med det tvungne vernet. � 2�4 n�v�rende tredje ledd blir nytt fjerde ledd. � 4�3 nytt femte ledd skal lyde: Unders�kelse og behandling av psykiske lidelser hos personer som mangler samtykkekompetanse etter annet ledd og som har eller antas � ha en alvorlig sinnslidelse eller motsetter seg helsehjelpen, kan bare skje med hjem� mel i psykisk helsevernloven kapittel 3. � 4�4 annet ledd skal lyde: Dersom barneverntjenesten har overtatt omsorgen for barn under 16 �r etter barnevernloven � 4�6 annet ledd, � 4�8 eller � 4�12, har barneverntjenesten rett til � samtykke til helsehjelp. III Endringer i andre lover: 1. I lov 22. mai 1902 nr. 10 almindelig borgerlig straffe� lov gj�res f�lgende endring: � 39 b annet ledd skal lyde: Den domfelte, dennes n�rmeste p�r�rende eller den faglig ansvarlige ved den institusjonen som har behand� lingsansvaret for den domfelte, kan begj�re opph�r av re� aksjonen. Hvem som er den domfeltes n�rmeste p�r�ren� de, avgj�res etter pasientrettighetsloven � 1�3 f�rste ledd bokstav b. P�talemyndigheten fremmer saken for tingret� ten, som avgj�r den ved dom. Behandlingen av saken skal p�skyndes. 2. I lov 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenesten m.m. gj�res f�lgende endring: � 8�3 annet ledd skal lyde: Privat forpleining som tvungent psykisk helsevern kan bare videref�res for den enkelte pasient dersom vilk�rene etter � 3�3 i lov 2. juli 1999 nr. 62 om etablering og gjen� 2006 352 8. juni -- Voteringer nomf�ring av tvungent psykisk helsevern (psykisk helse� vernloven) er oppfylt. 3. I lov 20. mai 2005 nr. 28 om straff gj�res f�lgende endring: � 65 annet ledd skal lyde: Den domfelte, hans n�rmeste p�r�rende og den faglig ansvarlige ved den institusjon som har behandlingsansva� ret for den domfelte, kan begj�re opph�r av reaksjonen. Hvem som er den domfeltes n�rmeste p�r�rende, avgj�� res etter pasientrettighetsloven � 1�3 f�rste ledd bokstav b. P�talemyndigheten fremmer saken for tingretten, som treffer avgj�relsen ved dom. Behandlingen av saken skal p�skyndes. 4. I lov 17. juni 2005 nr. 90 om mekling og rettergang i sivile tvister � 37�3 nr. 15 gj�res f�lgende endring: I nr. 15 skal endringen av lov 2. juli 1999 nr. 62 om eta� blering og gjennomf�ring av psykisk helsevern � 7�1 f�rs� te punktum lyde: Kontrollkommisjonens vedtak i sak om tvungen obser� vasjon, etablering eller opprettholdelse av tvungent psy� kisk helsevern etter �� 3�2, 3�3 og 3�7, kan av pasienten eller vedkommendes n�rmeste p�r�rende bringes inn for tingretten etter reglene i tvisteloven kapittel 36. IV Loven gjelder fra det tidspunkt Kongen bestemmer. Kongen kan bestemme at de enkelte bestemmelsene i lo� ven skal tre i kraft til forskjellig tid. V o t e r i n g : Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt. Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og lo� ven i sin helhet. V o t e r i n g : Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig bifalt. Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget. Votering i sak nr. 5 Komiteen hadde innstilt til Odelstinget � gj�re slikt vedtak til l o v om endringar i lov 7. juni 1996 nr. 33 om Opplysningsvesenets fond I I lov 7. juni 1996 nr. 33 om Opplysningsvesenets fond blir det gjort f�lgende endringar: � 5 tredje ledd vert oppheva. � 6 skal lyde: Avkastinga fr� fondet skal f�rst dekkje fondet sine ut� gifter. Ut over dette kan avkastinga leggjast til kapitalen eller til disposisjonsfond og givast til kyrkjelege form�l etter n�rare avgjerd av Kongen. II Lova gjeld fr� den tid Kongen fastset. Presidenten: Fremskrittspartiet, H�yre, Kristelig Folkeparti og Venstre har varslet at de vil stemme imot. V o t e r i n g : Komiteens innstilling ble bifalt med 41 mot 34 stem� mer. (Voteringsutskrift kl. 15.34.31) Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og lo� ven i sin helhet. Fremskrittspartiet, H�yre, Kristelig Folkeparti og Venstre har varslet at de vil stemme imot. V o t e r i n g : Lovens overskrift og loven i sin helhet ble bifalt med 40 mot 35 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 15.35.01) Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget. Votering i sak nr. 6 Komiteen hadde innstilt til Odelstinget � gj�re slikt vedtak til l o v om behandling av etikk og redelighet i forskning � 1 Form�l Loven skal bidra til at forskning i offentlig og privat regi skjer i henhold til anerkjente etiske normer. � 2 Uavhengighet Komiteer og utvalg oppnevnt med hjemmel i denne lov skal v�re faglig uavhengige statlige organer. � 3 Nasjonale forskningsetiske komiteer Det skal v�re nasjonale forskningsetiske komiteer som til sammen dekker alle fagomr�der. Komiteene skal v�re r�dgivende organer innen forskningsetikk. Departe� mentet oppretter komiteer, bestemmer komiteenes an� svarsomr�der og oppnevner medlemmer. Komiteene skal ha kompetanse i relevante forsknings� disipliner, etikk og jus. De skal ogs� ha lekrepresentasjon. 8. juni -- Voteringer 353 2006 � 4 Regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forsk� ningsetikk Det skal v�re regionale komiteer innen medisinsk og helsefaglig forskningsetikk. Departementet oppretter ko� miteer, bestemmer komiteenes ansvarsomr�der og opp� nevner medlemmer. Medlemmene oppnevnes etter for� slag fra relevante organer. Komiteene skal ha kompetanse i relevante forskningsdisipliner, etikk og jus. De skal ogs� ha lekrepresentasjon. Forskningsprosjekter i Norge som inneb�rer fors�k p� mennesker, skal legges fram for komiteen til godkjen� ning. Forskningsprosjekter i utlandet skal legges fram for komiteen til godkjenning dersom forskningen drives av forsker ansatt av norsk arbeidsgiver eller dersom en ve� sentlig del av midlene kommer fra Norge. Komiteenes vedtak kan p�klages til Den nasjonale forskningsetiske komit� for medisin og helsefag. Den na� sjonale komiteens avgj�relse er endelig og kan ikke p� klages videre. � 5 Nasjonalt utvalg for gransking av redelighet i forsk� ning Det skal v�re et nasjonalt utvalg for gransking av re� delighet i forskning. Utvalget skal uttale seg om forskning i Norge har v�rt vitenskapelig uredelig. Utvalget skal vi� dere uttale seg om forskning i utlandet dersom forsknin� gen drives av forsker ansatt av norsk arbeidsgiver eller dersom en vesentlig del av midlene kommer fra Norge. Med vitenskapelig uredelighet menes forfalskning, fa� brikkering, plagiering og andre alvorlige brudd med god vitenskapelig praksis som er beg�tt forsettlig eller grovt uaktsomt i planlegging, gjennomf�ring eller rapportering av forskning. Utvalgets medlemmer oppnevnes av departementet. Utvalgets leder skal ha dommererfaring. Sammensetnin� gen skal sikre at utvalget har n�dvendig forsknings� og forskningsetisk kompetanse. Utvalget kan i den enkelte sak bestemme at offentlig� het for sakens dokumenter f�rst skal inntre n�r endelig ut� talelse foreligger. Departementet er klageinstans for klager vedr�rende utvalgets saksbehandling. Klage over uttalelsens innhold behandles av et s�rskilt nedsatt utvalg. S�rskilt utvalg nedsettes for hver klage og skal inneha n�dvendig faglig, forskningsetisk og juridisk ekspertise. Det s�rskilte ut� valgets avgj�relse er endelig. � 6 Forskrifter Departementet kan gi utfyllende forskrifter om opp� nevning av og saksbehandling i komiteer og utvalg etter loven. � 7 Ikrafttredelse Denne lov trer i kraft fra det tidspunkt Kongen bestem� mer. V o t e r i n g : Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt. Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og lo� ven i sin helhet. V o t e r i n g : Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig bifalt. Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget. Votering i sak nr. 7 Presidenten: Under debatten er det satt fram to for� slag. Det er forslagene nr. 1 og 2, fra representanten An� ders Anundsen p� vegne av Fremskrittspartiet. Forslag nr. 2 lyder: �Stortinget ber Regjeringen fremme n�dvendige forslag til endringer i oppl�ringslova som sikrer en statlig stykkprisfinansiering av oppl�ring som skjer i sosiale eller medisinske institusjoner, samt i barne� vernsinstitusjoner mv. Reglene skal gjelde likt for pri� vate og offentlige institusjoner.� Dette forslaget blir i samsvar med forretningsordenens � 30 fjerde ledd � sende Stortinget. Komiteen hadde innstilt til Odelstinget � gj�re slikt vedtak til l o v om endringar i oppl�ringslova I I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidare� g�ande oppl�ringa blir det gjort f�lgjande endringar: � 6�4 tredje ledd skal lyde: Departementet gir forskrifter om andre s�rskilde l�replanar for grunnskoleoppl�ringa i samiske distrikt og for elevar elles som f�r samisk oppl�ring i grunn� skole og i vidareg�ande oppl�ring. Sametinget skal i samr�d med departementet lage utkast til desse for� skriftene. Presidenten: Det voteres her alternativt mellom inn� stillingen og forslag nr. 1, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder: �Oppl�ringslova kapittel 6 Samisk oppl�ring opp� heves.� V o t e r i n g : Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Fremskrittspartiet ble innstillingen bifalt med 60 mot 16 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 15.36.27) 2006 354 8. juni -- Referat Videre var innstilt: � 13�2 skal lyde: � 13�2 Plikt for fylkeskommunen til � s�rgje for grunn� skoleoppl�ring, spesialpedagogisk hjelp og vidare� g�ande oppl�ring i institusjonar etter barnevern� lova N�r det blir gjort vedtak om plassering i institusjon etter barnevernlova, er det den fylkeskommunen der insti� tusjonen ligg som har ansvaret for � oppfylle retten til grunnskoleoppl�ring, spesialpedagogisk hjelp og vidare� g�ande oppl�ring etter lova her. Ansvaret omfattar barn og unge i institusjonar i fylkes� kommunen som den statlege regionale barnevernmyndig� heita har ansvaret for etter barnevernlova � 5�1, og barn og unge i private og kommunale institusjonar som er god� kjende etter barnevernlova � 5�8. Dersom oppl�ringa skjer i institusjonen, skal institusjonen s�rgje for n�dven� dige lokale til form�let. Departementet kan gi n�rmare forskrifter eller p�legg i enkelttilfelle om ansvaret til fylkeskommunen. � 13�3 a skal lyde: � 13�3 a Plikt for fylkeskommunen til � s�rgje for grunn� skoleoppl�ring, spesialpedagogisk hjelp og vidareg�ande oppl�ring i helseinstitusjonar Fylkeskommunen der ein institusjon ligg skal oppfylle retten til grunnskoleoppl�ring, spesialpedagogisk hjelp og vidareg�ande oppl�ring etter lova her for pasientar i helseinstitusjonar som eit regionalt helsef�retak eig, og for pasientar i private helseinstitusjonar som har avtale med regionale helsef�retak. Fylkeskommunens ansvar gjeld berre for pasientar i institusjonsplassar som regio� nale helsef�retak finansierer. Dersom oppl�ringa skjer i institusjonen, skal institusjonen s�rgje for n�dvendige lo� kale til form�let. Departementet kan gi n�rmare forskrifter eller p�legg i enkelttilfelle om ansvaret til fylkeskommunen. II Lova gjeld fr� det tidspunkt Kongen fastset. Dei enkel� te f�resegnene i lova kan setjast i verk til ulik tid. Presidenten: Fremskrittspartiet har varslet at de vil st�tte innstillingen subsidi�rt. V o t e r i n g : Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt. Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og lo� ven i sin helhet. V o t e r i n g : Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig bifalt. Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget. S a k n r . 8 Referat Presidenten: Det foreligger ikke noe referat. M�tet hevet kl. 15.37.