2006
286 7. juni -- Arbeids­ og velferdsforvaltningsloven
Møte onsdag den 7. juni kl. 11.16
President: B e r i t B r ø r b y
D a g s o r d e n (nr. 30):
1. Innstilling fra arbeids­ og sosialkomiteen om lov om
arbeids­ og velferdsforvaltningen (arbeids­ og vel­
ferdsforvaltningsloven)
(Innst. O. nr. 55 (2005­2006), jf. Ot.prp. nr. 47 (2005­
2006))
2. Innstilling fra justiskomiteen om lov om endringer i
lov 16. juli 1999 nr. 66 om Schengen informasjons­
system (SIS)
(Innst. O. nr. 59 (2005­2006), jf. Ot.prp. nr. 48 (2005­
2006))
3. Innstilling fra justiskomiteen om lov om endringer i
straffeloven 22. mai 1902 nr. 10 (straff for å utnytte
eller forlede noen til å tigge mv.)
(Innst. O. nr. 61 (2005­2006), jf. Ot.prp. nr. 50 (2005­
2006))
4. Innstilling fra justiskomiteen om lov om endringer i
straffeloven 22. mai 1902 nr. 10 og utleveringsloven
13. juni 1975 nr. 39 (gjennomføring av FN­konven­
sjonen mot korrupsjon)
(Innst. O. nr. 60 (2005­2006), jf. Ot.prp. nr. 53 (2005­
2006))
5. Innstilling fra justiskomiteen om lov om europeiske
samvirkeforetak ved gjennomføring av EØS­avtalen
vedlegg XXII nr. 10c (rådsforordning (EF) nr. 1435/
2003) (SCE­loven)
(Innst. O. nr. 58 (2005­2006), jf. Ot.prp. nr. 60 (2005­
2006))
6. Innstilling fra justiskomiteen om lov om endringer i
lov 13. august 1915 nr. 5 om domstolene (domstol­
loven) (organisering av rettshjelpsvirksomhet)
(Innst. O. nr. 47 (2005­2006), jf. Ot.prp. nr. 68 (2005­
2006))
7. Innstilling fra justiskomiteen om lov om endringer i
lov 19. mars 1965 nr. 3 om fritaking for militærtje­
neste av overbevisningsgrunner (tjenestetidsreduk­
sjon og våpenfrihetsprinsippet)
(Innst. O. nr. 56 (2005­2006), jf. Ot.prp. nr. 69 (2005­
2006))
8. Referat
S a k n r . 1
Innstilling fra arbeids­ og sosialkomiteen om lov om
arbeids­ og velferdsforvaltningen (arbeids­ og velferds­
forvaltningsloven) (Innst. O. nr. 55 (2005­2006), jf.
Ot.prp. nr. 47 (2005­2006))
Presidenten: Etter ønske fra arbeids­ og sosialkomi­
teen vil presidenten foreslå at debatten blir begrenset til
1 time og 30 minutter, og at taletiden blir fordelt slik på
gruppene:
Arbeiderpartiet 30 minutter, Fremskrittspartiet 20 mi­
nutter, Høyre 20 minutter, Sosialistisk Venstreparti 10 mi­
nutter, Kristelig Folkeparti 5 minutter, Senterpartiet 5 mi­
nutter og Venstre 5 minutter.
Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning
til replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter
innlegg fra medlemmer av Regjeringen innenfor den for­
delte taletid.
Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på
talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inn­
til 3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Eva Kristin Hansen (A) [11:16:52] (ordfører for sa­
ken): I dag har vi til behandling lov om arbeids­ og vel­
ferdsforvaltningen. Stortinget har gjennom flere år ønsket
en reform av hele det området. Nå tas de nødvendige grep
for å få den organisatoriske delen av reformen på plass.
Hovedgrepet som tas, er at det statlige ansvaret som i
dag er delt på to etater, Aetat og trygdeetaten, nå samles i
en ny etat. Sammen med kommunene skal denne etaten
opprette kontorer i hele landet og gjennom det sørge for at
både kommunale og statlige virkemidler samles for å opp­
fylle formålet med loven. Og formålet med hele denne re­
formen, og loven, er å få flere i arbeid og aktivitet, og fær­
re på stønad. I dag har vi rundt 800 000 mennesker i ar­
beidsfør alder som står utenfor arbeidslivet. Mange av
disse både ønsker og har mulighet til å være aktive og med
i arbeidslivet, og da må vi legge til rette for at det faktisk
kan skje. Det handler om å sikre folk like muligheter og
sikre alle økonomisk og sosial trygghet, det handler om å
møte folk med respekt, og det handler om å satse på ar­
beidslinjen.
Jeg vil i den sammenheng presisere at det er helt klart
at det ikke er alle som faktisk kan være i arbeid, og derfor
er det viktig at de som ikke kan være det, også sikres et
verdig og godt liv. Derfor er det nødvendig at en sentral
del av reformen blir å få en inntektssikring for dem som
faktisk ikke kan være i arbeid. Jeg vil da minne om at
selve virkemidlene, som skal bli en viktig del av NAV­re­
formen, kommer i en egen stortingsmelding til høsten -- i
den varslede meldingen om arbeid, velferd og inklude­
ring.
Å samle virkemidler og dagens etater skal føre til at
brukerne får et godt og likeverdig tilbud i hele landet. Nå
lovhjemles det at det skal etableres felles kontorer, det vi
omtaler som NAV­kontorer, for alle kommuner -- med en
helhetlig førstelinje. Disse kontorene skal ivareta oppga­
vene for den nye statsetaten og, som et minimum, kom­
munenes oppgaver i forhold til den økonomiske sosial­
hjelpen. For mange kommuner vil det være naturlig og
helt opplagt at også andre tjenester legges til kontorene,
og her legger loven opp til at det skal avtales mellom stat
og kommune. Jeg vil presisere at en minimumsløsning
ikke må ses på som en begrensing eller noen norm, men
som et absolutt minimum.
Et mindretall, bestående av Fremskrittspartiet, Kriste­
lig Folkeparti og Venstre, fremmer forslag om at intro­
duksjonsordningen for nyankomne flyktninger og innvan­
drere skal legges inn i minimumsløsningen. Det er helt
åpenbart at mange steder vil det være en selvfølge å legge

7. juni -- Arbeids­ og velferdsforvaltningsloven 287
2006
det inn, og det er også et godt eksempel på hva som fak­
tisk bør legges inn. Men flertallet mener at det bør være
lokal frihet til å velge det, og ikke et pålegg.
Det har vært et stort engasjement fra mange ansatte i
de berørte etater og i flere organisasjoner med hensyn til
hvordan disse kontorene skal ledes. I lovforslaget legges
det opp til stor valgfrihet også på dette området, at stat og
kommune avtaler hva slags ledelse det skal være. Det som
da er viktig å poengtere, er at det i loven åpnes for å ha en­
hetlig ledelse. Det vil ikke være en plikt å ha det, men vel­
dig mange steder vil det være en fornuftig løsning. I den
sammenhengen er det viktig å si at hvis det skal være de­
legering til én leder, må vedkommende sikres de faglige
og administrative fullmakter som trengs for faktisk å kun­
ne klare å ha den enhetlige ledelsen.
Da Stortinget behandlet ny arbeids­ og velferdsforvalt­
ning sist, ble det presisert at større kommuner kunne bli
gitt ansvar for arbeidsmarkedstiltak for personer som har
sosialhjelp som viktigste kilde til livsopphold. Jeg mener
at det er viktig å få erfaringer gjennom den muligheten, og
at det er behov for å bruke de erfaringene i den videre ut­
viklingen av NAV­kontorene. Det er også naturlig å se på
kommunestørrelser i den sammenhengen og vurdere det i
tiden framover. Utgangspunktet mitt er at det er kompe­
tanse som bør være det avgjørende, ikke nødvendigvis
hvor stor en kommune er.
Samarbeidet mellom stat og kommune skal, som sagt,
reguleres gjennom lokale avtaler. Disse avtalene vil ha be­
stemmelser om organisering og drift, hvilke kommunale
oppgaver som legges til kontorene, og hvordan kontorene
skal jobbe i forhold til det øvrige tjenestetilbudet i kom­
munen. Det åpnes også for at man kan ha en bestemmelse
om å utføre oppgaver for hverandre som også sier hvordan
lokalisering og utforming skal være. Altså: De lokale av­
talene vil ha stor betydning for hvordan tilbudet til inn­
byggerne vil være. Det er da viktig at stat og kommune er
likeverdige partnere i utformingen av de lokale avtalene,
og at man i fellesskap kommer fram til de beste lokale løs­
ningene.
Fremskrittspartiet fremmer i dag forslag om at an­
svarsområdet de kommunale sosialkontorene har, overfø­
res fra kommunen til staten og legges inn under NAV­kon­
torene. Jeg mener at en løsning med et nært samarbeid
mellom stat og kommune er bedre enn å begynne å flytte
over ansvarsområder fra kommune til stat. Kommunene
sitter på en unik kompetanse i forhold til lokale forhold og
i forhold til sine innbyggere, som de følger gjennom et
helt liv.
Kommunene vil være en viktig samarbeidspartner for
staten også på de områdene som ikke reguleres gjennom
denne loven og ikke nødvendigvis er en del av reformen.
Nettopp det at vi ikke ser staten på en side og kommunene
på en annen, gjør at vi kan lykkes med å se hele mennes­
ket. Vi kan benytte oss av all den kompetansen som finnes
lokalt, for å sikre innbyggerne et godt liv.
Komiteen har i forbindelse med arbeidet med odels­
tingsproposisjonen fått mange tilbakemeldinger, bl.a.
gjennom høringene, om viktigheten av at de nye NAV­
kontorene sikrer en tilgjengelighet for alle, og at de kon­
torene må være utformet etter prinsippet om universell ut­
forming. Det er jeg helt enig i. Det er også presisert i inn­
stillingen. Det er helt åpenbart at det skal skje, og jeg for­
venter at stat og kommune i fellesskap oppretter kontorer
som er tilgjengelige for alle, både for de ansatte og for
brukerne.
Til slutt vil jeg si at jeg er klar over at det er mange,
både ansatte og brukere, som er litt bekymret med tanke
på gjennomføringen av denne reformen. Da er det viktig
å si at jobbtrygghet, kompetanseheving og innflytelse fra
både ansatte og brukere er viktige forutsetninger for å lyk­
kes med reformen. Jeg ser fram til at den loven vi behand­
ler i dag, skal settes ut i livet, og at vi får en god reform av
arbeids­ og velferdsforvaltingen til beste for alle landets
innbyggere.
Kenneth Svendsen (FrP) [11:24:39]: Velferdsrefor­
men er en gammel fanesak for Fremskrittspartiet som nå
endelig blir realisert. Selv om det ikke skjer helt og fullt,
er vi et stykke på vei. Som sagt er dette en gammel fane­
sak for Fremskrittspartiet, hvor de andre partiene nok en
gang kommer noen år etterpå og samfunnet må ta de tap
som ligger i det.
I Innst. S. nr. 198 for 2004­2005 fremmet Fremskritts­
partiet forslag om en bredere velferdsreform, hvor også de
kommunale sosialkontorene ble et statlig ansvarsområde
og fullt ut integrert i den nye reformen. Jeg mener det er
særdeles viktig at hele kjeden som denne reformen om­
handler, og som er reformens utgangspunkt, er så enhetlig
som mulig.
En reform hvor de kommunale sosialkontorene ikke
fullt ut er integrert, vil føre til ekstra utfordringer og
problemer både under selve sammenslåingen av de for­
skjellige etatene og under det videre arbeidet når orga­
nisasjonen er sammenslått. Det vil være store utfordrin­
ger å slå sammen Aetat og trygdeetaten, med de for­
skjellige kulturer de har, selv om disse er statlige og un­
der én ledelse. Sosialetaten som en delvis frittstående
etat underlagt kommunale vedtak, budsjett og avgjørel­
ser vil kunne medføre at reformen ikke blir slik at det
gis et enhetlig tilbud i de forskjellige kommunene.
Fremskrittspartiet mener det er særdeles viktig at alle
ledd er så samkjørte som mulig, slik at intensjonen med
reformen oppnås.
Fremskrittspartiet fremmer derfor forslag om at
«Stortinget ber Regjeringen fremme de nødvendige
lovforslag for Stortinget slik at ansvarsområdet de
kommunale sosialkontorene har overføres fra kommu­
nen til staten, og legges inn under NAV­kontorene».
Bakgrunnen for at det legges fram et slikt forslag, er at
det har vært umulig å få lovteknisk bistand fra departe­
mentet i behandlingen av denne saken. Dette fører selv­
følgelig til at det i flere lover er henvist til kommunene
som eier av sosialkontorene. Når det gjelder disse lovend­
ringene, er Fremskrittspartiet enig i lovens intensjon, men
ikke i at det er kommunen som skal fortsette å eie sosial­
kontoret. Fremskrittspartiet vil derfor, med henvisning til
forslaget som jeg har referert, stemme for disse forslage­
ne.

2006
288 7. juni -- Arbeids­ og velferdsforvaltningsloven
Det er særdeles viktig at arbeidslinjen føres fullt ut. En
av hovedgrunnene til reformen er at flere skal komme i ar­
beid, og at de som har restarbeidskraft, skal kunne utnytte
denne. Dette vil ikke bare spare skattebetalerne for store
beløp i form av lavere trygde­ og stønadsutbetalinger,
men, vel så viktig, gi brukerne et bedre liv. Mange som i
dag er utestengt fra arbeidsplassen fordi de ikke får bruke
sin restarbeidskraft, er også utestengt fra kanskje den stør­
ste sosiale arenaen -- som arbeidsplassen er. Dette kan re­
formen gjøre noe med hvis vi lykkes.
I lovens formålsparagraf omtales brukernes rettigheter,
mens brukernes plikter i liten grad nevnes. Selv om det er
viktig å lovfeste de rettigheter brukerne har, er det også
viktig å synliggjøre at brukerne også har klare plikter. En
av pliktene er selv å ta initiativ til både å skaffe seg arbeid
og å utnytte den restarbeidskraften den enkelte har. Derfor
fremmer Fremskrittspartiet forslag om at dette tas med i
formålsparagrafen.
Selv om vi fremmer forslag i formålsparagrafen om
brukernes plikter, er det nødvendig å slå fast i loven at ar­
beidssøker har en selvstendig plikt til å stille sin arbeids­
kraft/restarbeidskraft til disposisjon når denne personen
mottar stønad basert på at personen er arbeidssøkende,
har en restarbeidsevne som følge av uførhet eller mottar
sosialtrygd. Derfor fremmer Fremskrittspartiet forslag
om en ny § 17 om arbeidssøkernes plikter, hvor det også
framkommer at det skal stilles strenge krav til unntak.
I forbindelse med vårt forslag til ny § 17 på side 23 i
innstillingen gjør jeg oppmerksom på en feil. Følgende
skal ikke stå i lovteksten: «Behandling av personopplys­
ninger ved det felles lokale kontoret skal lyde:». Dette er
dessverre kommet med ved en inkurie og har ingenting
der å gjøre.
En reform som NAV­reformen vil som sagt kunne gi
flere mennesker en bedre hverdag med arbeid, og gi dem
som har en restarbeidskraft, muligheten til å få den utnyt­
tet på en langt bedre måte enn i dag. Reformen vil etter
Fremskrittspartiets mening også gi brukerne en langt bed­
re oppfølging slik at de får de tilbud og ytelser de har krav
på, og samtidig gi betydelige muligheter for besparelser
for skattebetalerne. Fremskrittspartiet mener derfor at det
i loven bør stilles krav til resultatoppnåelse. Fremskritts­
partiet legger til grunn at hvis mål ikke nås eller politiske
vedtak ikke gjennomføres, vil dette ha konsekvenser for
dem det gjelder. Derfor legges det inn krav til resultatopp­
nåelse i vårt forslag til ny § 3.
NAV­reformen baserer seg på at flere kontorer skal slås
sammen, og at flere kundebehandlere får tilgang til infor­
masjon om persondata. Under høringen kom det fram fle­
re synspunkter som gjaldt innføring av et loggsystem. Et
slikt system baserer seg på at kundebehandlerne må logg­
føre hver gang de er inne og henter informasjon, og be­
grunne hvorfor de gjør det. Fremskrittspartiet mener inn­
føring av et slikt system vil trygge at informasjon og per­
sondata ikke havner hos uvedkommende. Et slikt system
må utarbeides på en slik måte at det effektivt skal kunne
brukes og uten større kostnader.
Det vil være behov for tilpasninger slik at alle de som
har behov for å benytte seg av de nye NAV­kontorene, skal
kunne gjøre dette uten problemer. Dette kom også fram
under høringene, hvor flere organisasjoner pekte på at det
i formålsparagrafen burde tas med krav om universelle
løsninger. Siden en av hovedgrunnene til opprettelsen av
NAV­kontorene er at man ønsker å legge til rette slik at
flest mulig skal få benytte mest mulig av sin arbeidskraft,
er det etter vårt syn avgjørende at kontorene er konstruert
på en slik måte at de forskjellige brukergruppene kan be­
nytte seg av de tilbudene som gis fra de forskjellige NAV­
kontorene. Derfor fremmer vi forslag om det i en ny § 13,
der det stilles krav om at det skal være slik.
Gjennomføringen av introduksjonsordningen for inn­
vandrere ligger i dag til kommunene. Denne ordningen
har som målsetting at innvandrere skal integreres i det
norske samfunnet. Den beste formen for integrering av
innvandrere er etter Fremskrittspartiets syn gode språk­
kunnskaper og at de raskest mulig kan forsørge seg selv
og sin familie gjennom lønnet arbeid. Det er Fremskritts­
partiets syn at NAV­kontorene er bedre egnet til å gjen­
nomføre dette enn kommunene er, og jeg viser i den for­
bindelse til vårt forslag til ny § 13.
Jeg tar herved opp det forslaget jeg har referert, forsla­
get vedrørende § 17 med den rettelsen jeg har pekt på, de
øvrige forslagene fra Fremskrittspartiet og det forslaget vi
er medforslagsstiller til.
Presidenten: Representanten Kenneth Svendsen har
tatt opp de forslagene han viste til, med den rettelsen han
også har gjort rede for.
Martin Engeset (H) [11:31:38]: Jeg registrerte med
interesse at representanten fra Fremskrittspartiet startet
sitt innlegg med å vise til at dette var en sak som Frem­
skrittspartiet hadde kjempet for lenge, og at vi andre nær­
mest bare kom diltende etter. Jeg må jo si at det er en me­
get spesiell historiebeskrivelse av denne saken, som må
bygge på en meget selektiv hukommelse fra Fremskritts­
partiets side.
Jeg skal la historien ligge med det. Jeg kunne selvføl­
gelig også dratt lange utredninger om hvem som foreslo
hva på hvilket tidspunkt, men jeg tror det viktigste nå er å
være opptatt av innholdet og av hvordan denne reformen
skal bli en suksess.
Med dette lovvedtaket som gjøres i dag, på plass, blir
det tatt et viktig skritt i retning av å gjennomføre en stor
reform. Som det fremgår av innstillingen, vil den nye eta­
ten kanalisere stønader og tjenester som beløper seg til ca.
265 milliarder kr hvert år, og den vil ha et antall ansatte
som tilsvarer om lag 16 000 årsverk. Tidligere selvstendi­
ge etater skal slås sammen og blir nødt til å jobbe på tvers.
I det ligger det en ganske betydelig kompetanseutfor­
dring.
I tiden forut for denne lovbehandlingen har arbeids­ og
sosialkomiteen brukt tiden godt, ikke minst til å reise mye
rundt i landet for å se og lære av ulike prosjekter. Vi har
sett på pilotkontorer som har tjuvstartet, og på innspillene
de har kommet med. Jeg har i hvert fall gjort meg den er­
faring og fått den kunnskap at det med kompetanse kan­
skje er den aller største utfordringen i forbindelse med

7. juni -- Arbeids­ og velferdsforvaltningsloven 289
2006
etableringen av den nye etaten -- enkeltmedarbeidere,
f.eks. i trygdeetaten, som gjennom et langt arbeidsliv har
jobbet med kanskje bare én eller et fåtall paragrafer i fol­
ketrygdloven, må nå forholde seg til å jobbe på tvers -- på
områder hvor man overhodet ikke har erfaring. Det er en
veldig viktig problemstilling å være klar over, og jeg føler
meg trygg på at det vil bli tatt på alvor i gjennomførings­
arbeidet. Jeg tror muligheten for suksess er helt avgjøren­
de i forhold til akkurat det å løse kompetanseutfordringen.
Saksordføreren var på en god måte innom formålet og
intensjonen med denne reformen. For egen del vil jeg un­
derstreke dette med å ta brukerne på alvor -- man må unn­
gå at brukerne opplever å bli behandlet som kasteballer og
sendt fra kontor til kontor. I stedet skal vi nå få én dør som
gjør at man får et mer brukervennlig system, hvor folk kan
føle at de blir sett og møtt med respekt.
Jeg er også veldig glad for at formålsparagrafen i den
nye loven er så tydelig på at det er et mål å få flere fra
trygd til arbeid. Det er et faktum at over 800 000 står uten­
for arbeidslivet, og mange av disse både vil og kan bidra
med sin arbeidskraft og sin kompetanse. Denne reformen
bør resultere i at flest mulig av dem får en ny sjanse og nye
muligheter til et interessant liv og til å kunne forsørge seg
selv.
Den kanskje aller mest spennende politiske diskusjo­
nen får vi til høsten når stortingsmeldingen legges frem.
Da skal denne reformen fylles med et innhold, og man
skal velge virkemidler. Det er gjerne i valg av virkemidler
at den politiske diskusjonen kanskje kan bli mest opphe­
tet. Det har vi mange eksempler på. Likevel tror jeg ikke
det er noen grunn til å overdrive uenigheten og forskjellen
mellom partiene, men jeg må si at jeg føler at det er litt
uklart hvor regjeringspartiene står i forhold til dette med
aktivitetsrett og aktivitetsplikt når den nye reformen skal
fylles med innhold. Det er mulig at man så langt bare vel­
ger å trå vannet og komme tilbake til dette når stortings­
meldingen kommer.
Jeg har registrert ulike begreper i debatten, bl.a. i for­
hold til velferdskontrakter. I merknadene står det fint lite
om det. På sidene 17 og 18 i innstillingen toner i hvert fall
opposisjonspartiene flagg på noen områder i forhold til
aktivitetsplikt. Jeg kunne gjerne tenke meg at statsråden i
sitt innlegg senere i debatten kommer litt nærmere inn på
hvilke tanker han har omkring dette. Det må være slik at
det skal være et mål å få flest mulig ut i arbeid, og at man
da skal ha både plikt og rett til å kunne jobbe eller bidra
på annen måte.
Så til slutt litt om kommunestørrelsen. Saksordføreren
var inne på at det var kompetansen som var avgjørende,
ikke kommunestørrelsen i seg selv. Det er helt sikkert rik­
tig. Her er vi jo akkurat ved noe av poenget. Med den me­
get uensartede kommunestrukturen vi har i Norge, er jeg
bekymret for at det i en del av de minste kommunene kan
bli vanskelig å rekruttere tilstrekkelig kompetanse til å
kunne gi denne nye velferdsetaten og NAV­kontorene til­
strekkelig -- og bred nok -- bemanning til å kunne gi et
fullverdig og likeverdig tilbud over hele landet. Derfor pe­
ker vi fra Høyres side i innstillingen på at nettopp kompe­
tansen og den meget uensartede kommunestrukturen vi
har, kan gjøre dette vanskelig. Heldigvis legges det da opp
til at det i gitte situasjoner kan være mulig å få til inter­
kommunale løsninger. Det er jeg glad for. Det tror jeg kan
bli nødvendig i møtet med virkeligheten.
S i g v a l d O p p e b ø e n H a n s e n hadde her
teke over presidentplassen.
Karin Andersen (SV) [11:39:34] (komiteens leder):
Da jeg kom inn på Stortinget i 1997, var Grimstad­forsø­
ket noe av det første jeg som medlem av kommunalkomi­
teen, som hadde ansvaret for arbeidsområdet, kom i kon­
takt med. Grimstad­forsøket var en av forløperne til NAV
der man hadde gjort et ganske omfattende samordnings­
forsøk, og der resultatene, etter mitt og manges syn, var
forbløffende gode. Men det tok tid før man fikk i gang ar­
beidet med å få på plass en omfattende reform, en reform
som vi nå er i ferd med å fullføre. Det er SV glad for.
Når vi går tilbake og ser på ulike initiativ i denne sa­
ken, tror jeg at mange partier i utgangspunktet har hatt ak­
kurat den samme intensjon; man har sett at hjelpeappara­
tet har vært minst tilgjengelig for dem som trenger det
mest. De har måttet gå i en labyrint som mange av dem
ikke har funnet fram i. Det har vært komplettert -- for å si
det slik -- med et regelverk som har vært for ensidig basert
på sine egne premisser og ikke på brukernes. Det tar vi fatt
på nå. Det er SV veldig glad for, og vi er veldig glad for
at vi får en så bred tilslutning til alle hovedlinjene i det
lovforslaget som foreligger i dag.
Jeg har lyst til å understreke noe som en enstemmig ko­
mite sier i innstillingen, nemlig at vi «vil påpeke at denne
arbeidslinjen», som er en viktig del av denne reformen,
«må ha et bredt nedslagsfelt hvor alle mennesker, uavhen­
gig av funksjonsevne, skal inkluderes». Det er et veldig
viktig politisk utgangspunkt, som hele Stortinget deler.
Tilbake til formålet: Det er viktig å understreke det
som saksordføreren sa, nemlig at denne reformen har et
bredt formål. Den skal ikke bare sikre at flere kommer i
arbeid, men den skal også sikre økonomisk og sosial
trygghet for veldig mange mennesker som ikke vil kom­
me i arbeid, enten fordi de har gått av med alderspensjon
-- de skal jo også være inne i dette systemet framover --
eller fordi mange ikke vil kunne klare å komme i arbeid.
De skal ha trygghet, både økonomisk og sosial, og de skal
behandles med respekt i systemet.
Videre tror jeg det er viktig å understreke og snakke litt
om arbeidslinjen. Det er viktig å definere arbeidslinjen
bredt, og det er viktig å få på plass en arbeidslinje som
faktisk virker. Fremskrittspartiet og Høyre har i debatten
i dag, og også i innstillingen, snakket om plikter. De sier
at denne loven ikke inneholder noen nye plikter. Nei, den
gjør ikke det. Slik lovverket er i dag, er det regulert i de
særlovene som gjelder for områdene som NAV­kontorene
nå skal administrere. Men det er riktig at vi kommer til å
gå gjennom dette i arbeidet med stortingsmeldingen som
kommer. Det er ingen uenighet om at det skal være plikter
i systemet. Men poenget er at det må korrespondere med
rettigheter og med tiltak som er funksjonelle og individu­
elt tilrettelagt, slik at man faktisk får en arbeidslinje som

2006
290 7. juni -- Arbeids­ og velferdsforvaltningsloven
virker, ikke bare en arbeidslinje som vifter med pisk, som
ikke skaffer noen arbeid hvis man har dårlig helse, mang­
ler kompetanse eller trenger annen bistand for å komme i
arbeid. Det er viktig.
Det har vært gjort mange forsøk rundt omkring i lan­
det. Jeg må si at noe av det mest positive jeg har gjort de
siste årene, er å besøke noen av de stedene der forsøkene
har vært gjort. Der ser man på en måte entusiasmen hos
dem som har fått lov til å forsøke å jobbe på tvers, slik
som alle nå etter hvert skal gjøre. Da ser man at man fak­
tisk får til en løsning når det gjelder behovet for både bi­
stand og arbeidsretting på en langt bedre måte enn det vi
har gjort til nå.
Det er én side ved disse forsøkene som jeg tror vi er
nødt til å være oppmerksom på. Det er den kasteballpro­
blematikken som har vært fram til i dag, nemlig at noen
personer har blitt sendt rundt i systemet i årevis og ikke
funnet noen løsning for seg. Noe av grunnen til det kan
være at de har fått for dårlig oppfølging, men noe av grun­
nen kan også være at de faktisk er for syke til å få jobb og
egentlig skal ha trygd. Det har vi sett ved disse forsøkene.
Når man har satt seg ned sammen, har man funnet disse
menneskene som man har skjøvet mellom seg -- og så har
de fått trygd. Det tror jeg alle må være oppmerksom på.
Når vi får i gang dette arbeidet, vil noe av det første som
skjer, være at man finner disse menneskene og sikrer dem
en økonomisk trygghet. Det er rett. Så skal man bruke
kreftene, pengene og tida på å sikre at de som kan og vil,
skal komme inn i et arbeidsrettet løp.
Så har det også vært noen diskusjoner rundt store og
små kommuner, og jeg deler helt saksordførerens syn at
det er kompetanse som er det viktige. Jeg vil nok nyansere
mer enn det Høyre gjør i sin tro på at det bare er store
kommuner som kan inneha kompetanse på dette området.
Kompetanse er så mangt -- jeg har truffet mange mennes­
ker med kompetanse på brede områder i små kommuner,
og ikke minst har de vært svært kompetente på det ar­
beidsmarkedet som eksisterer lokalt. De har hatt en over­
sikt som har gjort dem i stand til å legge et løp som har
fungert for det enkelte menneske, og det er kanskje det
viktigste.
Vi har hatt diskusjoner rundt universell utforming av
NAV­kontorene, og det er viktig. Når det er én dør for alle,
kan det ikke være sånn at det er én dør for de fleste og
kjøkkenheisen for andre. Men det er viktig også å minne
om at for funksjonshemmede og folk med ulike typer
funksjonsnedsettelser, er det jo ikke livet på NAV­konto­
ret som er det viktigste, det er samfunnet ellers. Det er en
selvfølge at NAV­kontorene må være slik at de kan brukes
av alle, men det er en enda større og viktigere oppgave for
oss å sikre at diskriminering og mangelfull tilrettelegging
i samfunnet ellers forsvinner.
Så har det også vært pekt på at kanskje den største suk­
sessfaktoren i denne reformen er at man greier å bygge
opp kompetanse og kultur internt i den nye etaten, og det
er jeg enig i. Vi må huske at i disse etatene sitter det man­
ge mennesker som har et langt liv bak seg, som flere har
sagt her, og med en yrkesforståelse og en yrkesetikk som
er knyttet til fortolkningen av det underliggende lovverk.
Og det er sterke følelser hos mange fordi det på en måte
går på rett og galt. Vi må ha forståelse for at det er vanske­
lig, men det betyr at vi må legge enda større vekt på å byg­
ge opp en felles kultur, og på å gi folk den kompetansen
som skal til for at de skal kunne takle de nye arbeidsopp­
gavene. Det blir krevende, fordi det ikke nødvendigvis er
sånn at alle må kunne alt, men at man må kunne mer om
bredden, og at man må håndtere et mye større sett av vir­
kemidler som etaten nå skal bruke -- på tvers. For hele po­
enget her er jo at man nå skal slutte å sende folk mellom
etatene, slutte å si at det er ikke mitt bord. Nå er det NAVs
bord å finne løsninger.
Så har det også vært nevnt under debatten at man ønsker
å få på plass noen slags parametre for resultatoppnåelse.
Det synes jeg er en interessant diskusjon, for det er absolutt
et behov for det, men spørsmålet er hvordan det skal gjøres.
I NAV­etaten vil det være svært mange mennesker med helt
ulike forutsetninger, og det vil også være ulike forutsetnin­
ger i det lokale og regionale næringsliv der folk skal finne
sin plass etter hvert. Derfor er jeg positivt innstilt til ideen
og til at vi jobber med det, men jeg synes det er ganske
vanskelig å tenke seg hvordan dette skal gjøres, fordi det er
vanskelig å sammenligne ulike mennesker med ulike typer
vansker og behov. Å si at man lykkes bra når man greier å
formidle et menneske med høy kompetanse inn i et arbeids­
marked som skriker etter kompetanse, er jo bra, det, men
hvordan jobber man med personer som kanskje har store
sosiale vansker, og målet med NAV­reformen er å sikre at
disse menneskene får et verdig og godt liv? Det er ikke lett
å måle slike resultater og sette tall på det, verken på stati­
stikken eller i kroner og øre, men det er et viktig verdispørs­
mål når det gjelder en del av måloppnåelsen for denne re­
formen. Derfor får vi gå inn i en diskusjon om hvordan vi
eventuelt skal måle disse resultatene. Men ett av målene
som alle er enige om, er at flere som er på trygd og som vil
jobbe, skal få muligheten til det, og på det området er det jo
mulig å måle det. Men jeg vil advare mot en rangering av
ulike NAV­kontorer ut fra en slik måloppnåelse, fordi det er
mennesker vi snakker om, og dem skal vi behandle med
verdighet og respekt.
Åse Gunhild Woie Duesund (KrF) [11:49:59]: I dag
tas et nytt og viktig skritt på veien mot en bedre og mer
helhetlig oppfølging av dem som i dag bruker trygdeeta­
ten, Aetat og sosialkontoret. NAV­loven inneholder admi­
nistrative bestemmelser for den nye etaten og er et viktig
fundament for det videre arbeidet med implementering av
NAV­reformen.
NAV­loven innebærer at vi får et klart lovmessig skille
mellom organisatoriske og materielle regler i arbeids­ og
velferdsforvaltningen.
Bestemmelsene om ytelsenes innhold skal fortsatt fin­
nes i folketrygdloven, arbeidsmarkedsloven og sosialtje­
nesteloven, og jeg ser fram til en bred gjennomgang av
virkemiddelapparatet i stortingsmeldingen som kommer
til høsten. Jeg ser også fram til Regjeringens redegjørelse
om hvordan hovedmålene med reformen skal nås. En slik
redegjørelse skal ifølge brev fra statsråden komme i stats­
budsjettet for 2007.

7. juni -- Arbeids­ og velferdsforvaltningsloven 291
2006
En hovedmotivasjon for NAV­reformen er bedre opp­
følging av den enkelte bruker. Oppretting av lokale NAV­
kontorer, nær der folk bor, er i den sammenheng viktig.
Loven gir NAV­etaten en stor grad av frihet til selv å be­
slutte lokalisering. Jeg vil imidlertid legge inn over stats­
råden og NAV­etaten at Stortingets klare intensjon er at
det skal finnes et NAV­kontor i nærheten av der folk bor.
Dette forutsetter at man legger opp til en vesentlig desen­
tralisert organisasjonsmodell.
Hovedformålet med det kommunale integreringsarbei­
det overfor innvandrere og flyktninger er å muliggjøre
fremtidig yrkesdeltakelse. Kristelig Folkeparti mener at
kommunenes integreringsarbeid vanskelig kan drives på
en god og helhetlig måte uten tett samarbeid med den nye
arbeids­ og velferdsetaten. For Kristelig Folkeparti er det
derfor vanskelig å forstå at Regjeringen ikke ønsker at til­
budet etter introduksjonsloven, kapitlene 2 og 3, skal inn­
gå som en del av minimumsløsningen for NAV­kontoret.
Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet foreslår dette
i innstillingen. Når det ikke ser ut til å bli flertall for dette
forslaget, vil jeg peke på at en samlet komite presiserer i
innstillingen at lovens minimumsløsning for hva NAV­
kontorene må inneholde, ikke skal forstås som en ønske­
lig begrensning. Det vil i mange tilfeller være naturlig at
også andre kommunale oppgaver utover minimumsløs­
ningen legges til NAV­kontorene. Det vil etter min me­
ning f.eks. kunne være fornuftig at sosialkontorenes øko­
nomiske rådgivningstjeneste legges dit.
Det er svært viktig at NAV­kontorene gjøres tilgjenge­
lige for alle brukere og ansatte -- også for dem som har uli­
ke funksjonshemninger. Det er også nødvendig å utforme
kontorene slik at brukerne kan formidle sine behov i mot­
taksskranken på en måte som ivaretar personvernhensyn
og krav til taushet. Det er ikke tilfredsstillende om bruker­
ne henvises til å fortelle om sine behov der utenforstående
kan lytte.
Mange vil hevde at skrankene som dagens praktisering
av taushetsplikten setter, er blant de største hindrene for et
helhetlig og tilfredsstillende tjenestetilbud. Personvern og
taushetsplikt er etter Kristelig Folkepartis mening grunn­
leggende forhold som må ivaretas i NAV­etaten. Vi mener
imidlertid at taushetsplikten ikke bør praktiseres så
strengt i etaten at den reelt sett hindrer samarbeid. Etter
min mening avveier proposisjonene disse hensynene på
en god måte.
Alle som nå arbeider med å implementere NAV­refor­
men, må ha fokus på brukerne og brukermedvirkning. Lo­
kaliseringsdebatter, profesjonskamp og andre organisato­
riske problemstillinger som naturlig kommer opp når en
så stor reform skal gjennomføres, må tas på alvor og lø­
ses. Men løsningen må aldri være innadvendt. Alle løs­
ninger skal bidra til et godt resultat for brukerne og for
samfunnet.
Jeg representerer et parti som fullt ut støtter opp om
NAV­reformen. Jeg representerer imidlertid også et parti
som erkjenner reformens kompleksitet.
Skal vi nå målene som er satt for NAV­reformen, er det
avgjørende viktig å ha et godt samarbeid med de ansatte.
Fra Stortingets side vil Regjeringen møtes med velvilje og
støtte. Vi forventer imidlertid at statsråden prioriterer re­
formarbeidet og fortløpende informerer om utviklingen.
NAV­reformen skal bli en suksess -- det fortjener alle
framtidens brukere av NAV­etaten.
Dagfinn Sundsbø (Sp) [11:55:20]: At loven om en
ny arbeids­ og velferdsforvaltning har et så bredt flertall
bak seg her i Stortinget, må være uttrykk for at endringene
er etterlengtet, og at det er gjort et godt forarbeid -- både
gjennom det arbeidet som er gjort i partiene, av denne re­
gjeringen og av foregående regjering. Det er likevel all
grunn til å være åpen for de utfordringer vi står foran, nå
som loven skal omsettes i handling og de over 400 nye
velferdskontorene skal etableres i kommunene etter hvert.
NAV representerer en formidabel organisatorisk utfor­
dring, og vi er ikke gjennom denne behandlingen garan­
tert den suksessen vi alle ønsker. Det skal jobbes hardt fra
alle hold.
Fra Senterpartiets side vil vi fortsatt ha et sterkt fokus
på at NAV­reformen skal bli en desentraliseringsreform.
Flere avgjørelser skal fattes nærmere brukerne og på den
måten bli bedre tilpasset den enkelte. Vi vil etterse at re­
formen også blir en desentraliseringsreform, gjennom at
kommunene trekkes sterkere inn i utøvelsen av arbeids­
markeds­ og trygdepolitikken, og at disse velferdsoppga­
vene ses mer i sammenheng med oppgaver som ligger til
den kommunale sosialtjenesten.
Enkelte vil være redde for at reformen, når det kommer
til stykket, får preg av at de reelle beslutninger flyttes opp­
over -- til det nye Arbeids­ og velferdsdirektoratet. Slik må
det ikke få lov til å utvikle seg! Lovparagrafene 5 og 6
skal etterleves. Der heter det at Arbeids­ og velferdsdirek­
toratet kan -- og jeg sier bør -- delegere sin myndighet til
underliggende organer i arbeids­ og velferdsetaten, og at
det skal sørges for at representanter for brukerne trekkes
aktivt inn i gjennomføring og evaluering av etatens tjenes­
ter.
Arbeids­ og sosialkomiteen har gjennom flere besøk i
kommuner som prøver ut modeller for samarbeid mellom
trygde­, arbeids­ og sosialetaten, registrert stor entusias­
me for NAV­reformen. Det tegner veldig positivt. De
mange brukerne som har behov for tilbud og tjenester fra
flere av etatene, har opplevd å gå fra skranke til skranke.
Verre enn det er at tjenestene de tilbys, ikke tar fatt i bru­
kernes ofte sammensatte problemer. Vi har nok i for stor
grad regelbundne mer enn individtilpassede velferdstje­
nester å tilby. Etablering av NAV­kontor lokalt betyr en
endring på dette ved at tre mottak og tre sett saksbehand­
lere i mottaket blir byttet ut med ett. Men vi må samtidig
erkjenne at den viktigste del av jobben kanskje likevel
gjenstår. Det skal vi drøfte når meldingen om arbeid, vel­
ferd og inkludering legges fram for Stortinget. Det er først
når vi får brutt ned skrankene mellom tiltakskjedene in­
nen arbeids­, trygde­ og sosialetaten, at vi kan snakke om
en gjennomført reform. Vi er langt fra ferdige med dette,
og Stortinget skal få nye debatter.
NAV­kontoret er et felles førstelinjekontor mellom stat
og kommune. Det at brukerne skal møte ett enhetlig kon­
tor, som forvalter både statlige og kommunale velferdstil­

2006
292 7. juni -- Arbeids­ og velferdsforvaltningsloven
tak, blir en utfordring. Da det forrige storting behandlet
grunnlaget for dette gjennom St.prp. nr. 46, ble det lagt til
grunn delte ledelseslinjer mellom statlig og kommunal
forvaltning av NAV­kontorene. Regjeringen har fulgt hø­
ringsuttalelsenes mange råd, og åpner gjennom forslage­
ne for delegasjon av myndighetsoppgaver mellom stat og
kommune, slik at det kan etableres en enhetlig ledelse av
kontoret. Vi må håpe at det inngås lokale avtaler der en
bruker denne muligheten. Men de må inngås lokalt.
All den stund det lovverket vi i dag behandler, lager et
rammeverk som gir stor mulighet for valg av lokalt ønske­
de løsninger, både når det gjelder organisering og drift,
kan vi komme til å oppleve en god del variasjon fra NAV­
kontor i én kommune til NAV­kontor i en annen. I NAV­
organiseringen er stat og kommune likeverdige parter.
Derfor må det bli slik. La meg likevel få uttrykke håp om
at kommunene generelt sett velger å inkludere flere tje­
nester enn de lovpålagte i NAV­kontorene. La meg også få
si at det inntrykk vi har fått når vi har vært ute i landet, er
at de alle steder sier at ambisjonen må være at flere tjenes­
ter enn de lovpålagte skal inn i NAV­kontorene. Vi må sti­
mulere til det. Men jeg tror faktisk det er riktig, som fler­
tallet her gjør, å ikke lovpålegge det. Det er en likeverdig
søyle mellom kommune og stat her som bør være reell.
(Presidenten klubber.) Vi mener at kommunene selv må få
lov til å ha ansvar for denne vurderingen. -- Da må jeg vel
slutte.
André N. Skjelstad (V) [12:01:03]: Venstre har store
forventninger til arbeids­ og velferdsforvaltningen fordi
vi ser at det kun er et skikkelig samarbeid på tvers av
etatsgrensene som kan sikre brukerne en helhetlig tjenes­
te.
NAV­reformen er, som flere har påpekt i dag, en av de
store velferdsreformene. Denne reformen representerer
en nytenkning, hvor systemet skal tilpasses brukeren og
ikke omvendt.
Det ligger store utfordringer i denne reformen. To eta­
ter skal slås sammen med kommunale sosialkontor. Men
skal denne nye etaten tilpasse systemet rundt brukeren, er
det viktig at både Aetat, trygdeetat og sosialkontor klarer
å jobbe sammen mot et felles mål, som er å møte brukeren
med respekt og forståelse for å få ham heller henne tilbake
i aktivitet eller arbeid. Og skal man være i stand til å ar­
beide som en samlet enhet, må den interne organiseringen
av kontoret ligge til rette for det. Det må være enighet om
bruk av virkemidler.
Både ansatte i Aetat, trygdekontor og sosialkontor må
forholde seg til et nytt regelverk, nye kollegaer og nye ar­
beidsforhold. Dette er noe som ikke lar seg regulere gjen­
nom lovverket, men som må etableres gjennom utvikling
av en samarbeids­ og driftskultur som ivaretar og sikrer de
nye oppgavene NAV­kontorene skal utføre. De 19 pilot­
kommunene vil gi en viktig erfaring med hvordan man
kan samarbeide for å utvikle gode rutiner.
Samarbeidet med og integreringen av den kommunale
sosialtjenesten er en meget viktig og sentral del av refor­
men. Flertallet i komiteen peker på at avtalene som inn­
gås, skal baseres på et likeverdig samarbeid mellom kom­
mune og stat, og ved konflikter skal denne likeverdighe­
ten ivaretas.
Å ha en enhetlig administrativ ledelse for disse konto­
rene tror Venstre er viktig for organiseringen og driften av
NAV­kontorene, selv om det fremdeles skal være en klar
ansvarsfordeling mellom de kommunale og statlige opp­
gavene. I tillegg er det viktig å ha en ledelse som kan kon­
trollere at personvernet blir ivaretatt. Venstre mener at det
er veldig viktig å utvikle et system som ivaretar person­
vernet, slik at opplysninger om brukerne ikke misbrukes,
og etterlyser derfor en oversikt over hvor mange som skal
få tilgang til de ulike personopplysningene.
Venstre mener at skal man kunne bygge et system
rundt brukeren, må det også være fleksibilitet i systemet,
noe denne loven legger til grunn for. Kommunene kan
påta seg oppgaver staten egentlig har ansvar for, og vice
versa. Venstre vil også understreke at andre oppgaver ut­
over minimumsløsningen legges til de lokale kontorene,
som f.eks. økonomisk rådgivning og kommunens integre­
ringsarbeid for innvandrere og flyktninger. NAV­kontore­
ne må også kunne samarbeide med andre nærliggende
etater for å kunne gi brukeren et helhetlig tilbud.
Brukermedvirkning gjennom brukerrepresentantenes
organisasjoner lokalt skal også være med på å bygge, vi­
dereutvikle og kvalitetssikre tjenestetilbudet til NAV­kon­
torene.
Det er gledelig for et Venstre­hjerte at også andre par­
tier har tatt inn over seg den sosialliberale tanken om å
sette brukeren i sentrum. Denne reformen er laget for bru­
keren. Derfor står prinsippene for en helhetlig behovsav­
klaring og rett til en individuell plan sentralt. Dagens bru­
kere har ofte sammensatte problemer. Derfor er det viktig
at etatene og sosialkontorene klarer å samarbeide -- for å
finne en helhetlig løsning på et sammensatt problem.
Venstre har som sagt lenge arbeidet for å innføre en
borgerlønn, noe som vi kommer tilbake til også til høsten,
en garantert minsteinntekt som kan erstatte sosialhjelp
f.eks. Med den følger borgerkontrakter, som vi velger å
kalle det, som arbeids­ og inkluderingsministeren etter
min mening kaller for individuell plan, hvor både stat/
kommune og mottaker forplikter seg. Venstre mener at
borgerlønn er ett av midlene som kan brukes for å bekjem­
pe fattigdom.
Jeg vil benytte anledningen til også å advare mot den
ensidige fokuseringen på å få alle i arbeid, noe som til en
viss grad kan virke demoraliserende. Jeg sier ikke at vi
ikke skal stille krav, men vi må stille de rette kravene som
kan gi de gode resultatene.
Til slutt vil jeg inn på kompetanse, som flere har be­
rørt. Det er ingen tvil om at det her stilles store krav til
kompetanse. Men dette må ikke bli en reform for sentra­
lisering for å oppnå den type kompetanse.
B e r i t B r ø r b y hadde her gjeninntatt president­
plassen.
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [12:05:55]: I dag
runder vi en viktig milepæl i NAV­reformen. Gjennom lov
om arbeids­ og velferdsforvaltningen vil Stortinget klar­

7. juni -- Arbeids­ og velferdsforvaltningsloven 293
2006
gjøre de ytre formelle rammene for reformen. Det ramme­
verk som stat og kommune trenger for i fellesskap å gjen­
nomføre reformen, vil være på plass.
Forberedelsene til gjennomføringen av reformen er i
gang i tråd med den framdrift Stortinget sluttet seg til ved
behandlingen av St.prp. nr. 46 for 2004­2005. Oppstarten
skjer ved etablering av arbeids­ og velferdsetaten fra 1. ju­
li. De første NAV­kontorene kommer 2. oktober i år. Kon­
torer i alle kommuner skal være på plass innen 2010.
NAV­reformen slik den nå gjennomføres, har hatt bred
og tverrpolitisk støtte i Stortinget. Jeg er glad for at det
også gir seg uttrykk i komiteens behandling av lovforsla­
get. Det er en styrke for reformen og en støtte i gjennom­
føringsarbeidet, som er en omfattende, kompleks og ut­
fordrende jobb. Det var min forgjenger, Dagfinn Høybrå­
ten, som fremmet stortingsproposisjonen som danner
grunnlaget for loven, og som også startet opp lovarbeidet
gjennom høringsnotatet til loven.
Høringsrunden på lovutkastet gjorde at jeg fant grunn
til å gjøre noen mindre, men viktige endringer i lovforsla­
get.
For det første ble jeg overbevist av de massive hørings­
svarene om at vi burde legge bedre til rette for enhetlig le­
delse ved de felles lokale NAV­kontorene. Mange påpekte
at todelt ledelse ville være en betydelig utfordring når en
skal skape et kontor som opptrer samlet, og møter bruker­
ne som en enhet. Telemarksforskning har i sin evaluering
av de lokale samordningsforsøkene kalt det for en god­
værsmodell.
Loven setter ikke enhetlig ledelse som et krav, men
som noe som kan avtales mellom partene. Muligheten
hjemles i at det i loven åpnes mulighet for å delegere
myndighetsoppgaver mellom stat og kommune. Det er
viktig å understreke at det fortsatt fra det felles kontoret
skal være to ansvars­, rapporterings­ og instrukslinjer
-- en til kommunen og en til Arbeids­ og velferdsetaten.
Delegasjonen kan endres eller trekkes tilbake ved be­
hov om den ikke fungerer i praksis, eller det er nødven­
dig fordi det f.eks. skjer endringer i kommunestruktu­
ren.
Et annet punkt jeg vil trekke fram, er at tilgjengelighet
til de lokale NAV­kontorene understrekes ved at det er lagt
inn et krav om at kontorene, så langt det er mulig og rime­
lig, skal utformes ut fra prinsippet om universell utfor­
ming. Kravet er absolutt for nybygg. For eksisterende
bygg har komiteen lagt til grunn at dette prinsippet bare
kan fravikes hvis kommunestyret og Arbeids­ og vel­
ferdsdirektoratet godkjenner det.
For det tredje understreker nå lovforslaget enda sterke­
re likeverdigheten mellom staten og kommunene ved at
det legges opp til en tvisteløsningsmodell der departe­
mentet ikke får det siste ordet, men det legges opp til en
nemndbasert løsning.
Tvisteløsningsmodellen understreker at NAV­refor­
men er et samarbeidsprosjekt mellom staten og kommu­
nene som likeverdige parter. På mange måter er det en for­
valtningspolitisk nyvinning vi nå er i gang med, og som
jeg har stor tro på at vi skal lykkes med. Da bygger jeg
bl.a. på det gode samarbeidet vi har etablert med KS i for­
bindelse med arbeidet med rammeavtalen mellom KS og
Arbeids­ og inkluderingsdepartementet.
NAV­reformen står helt sentralt i Regjeringens arbeid
med å utforme en helhetlig arbeids­ og velferdspolitikk.
En samling av det statlige ansvaret og et formalisert sam­
arbeid mellom stat og kommune er etter min mening et
helt nødvendig organisatorisk grep for å realisere målet
om å få flere i arbeid og hindre at personer som har falt
utenfor arbeidslivet, blir stående utenfor unødig lenge.
NAV er mulighetenes hus.
Manglende samordning fører både til at for mange blir
kasteballer mellom offentlige instanser og ikke minst til at
altfor mange blir «innelåst» -- de blir gående altfor lenge
på passive stønader før de kommer i gang med rehabilite­
ring og arbeidsrettede tiltak. Vi må raskere gi den enkelte
nødvendig veiledning og støtte for å komme inn i eller til­
bake til arbeidslivet. Gjennom den nye forvaltningen vil
vi kunne gi innbyggerne en helt annen samordnet og hel­
hetlig støtte og hjelp enn det som har vært mulig tidligere.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Kenneth Svendsen (FrP) [12:11:19]: I NAV­refor­
men legges det opp til at det skal være to forvaltningsledd
som har ansvar. Den ene delen er staten, og de kommuna­
le sosialkontorene er det kommunene som skal styre. De
skal styre dette gjennom kommunale vedtak, kommunale
budsjetter, dvs. at de har full kommunal handlefrihet.
Statsråden sa at dette var «en forvaltningspolitisk ny­
vinning». Det er det ikke tvil om at det er, men et av spørs­
målene mine blir da: Hvor lurt er det, når man gjennom­
fører en så stor reform, med de store kulturforskjellene
som er mellom trygdeetaten og arbeidsmarkedsetaten,
samtidig å legge byrder til gjennom en forvaltningspoli­
tisk nyvinning ved at også en annen etat skal inn, som
også er styrt fra et annet forvaltningsledd?
Saksordføreren sa også i sitt innlegg at det skulle være
et likt tilbud i landet. Hvordan kan det bli et likt tilbud når
det blir forskjellige lokale satser på sosialhjelpen rundt
omkring i landet?
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [12:12:29]: Det
første spørsmålet er jo et viktig og sentralt spørsmål, og
det er ingen tvil om at en av hovedutfordringene vi står
overfor, er å greie å bygge en ny felles kultur som tar med
seg det beste i tre ulike eksisterende kulturer. Greier vi
det, greier vi å bygge en ny og bedre forvaltning enn vi har
i dag. Jeg tror at noe av det som er grunnleggende i for­
hold til å trekke med kommunene, er at ved å trekke kom­
munene inn i NAV­kontorene får vi også ansvarliggjort
kommunene for helheten i utfordringene. Skal f.eks. en
funksjonshemmet komme seg i jobb, trenger man et nært
samarbeid med kommunens pleie­ og omsorgstjeneste,
man må da samarbeide med hjemmesykepleien om f.eks.
det å komme seg opp om morgenen. Ved å trekke kommu­
nene med i NAV­kontorene vil kommunene få fokusert
sterkere på helheten også i sine utfordringer, og jeg tror at
i sum vil det være bedre enn om kommunene var holdt
utenfor.

2006
294 7. juni -- Arbeids­ og velferdsforvaltningsloven
Åse Gunhild Woie Duesund (KrF) [12:13:58]:
Meldinger til Kristelig Folkeparti fra kommunene tyder
på at NAV­etaten i mange tilfeller inntar en holdning som
innebærer at lokale NAV­kontorer blir såkalte minimums­
kontorer. I innstillingen om NAV­loven i dag framgår det
tydelig at Stortinget gjerne ser at NAV­kontoret innehol­
der mer enn lovens minimumsløsning. Hva vil statsråden
gjøre for å sikre at NAV­etaten ved etablering av enkelte
NAV­kontorer er åpen for lokalt tilpassede løsninger som
går utover lovens minimum?
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [12:14:45]: Mitt
klare inntrykk er at NAV, og det er jo fylkesleddene som
nå fører samtaler med kommunene, er veldig åpen for å
finne løsninger som gjerne inkluderer mer enn mini­
mumsløsningene. Det har, i hvert fall fra min side, vært
understreket veldig sterkt at vi skal møte kommunene
som likeverdige partnere. Vi skal med det utgangspunk­
tet ha en god dialog som åpner for kloke, lokale løsnin­
ger.
Så tror jeg det er viktig at man også har en debatt om
hvor lurt det er å gjøre NAV­kontorene for store, for vi
møter også en del kommuner som har lyst til å legge hele
eldreomsorgen, hele pleie­ og omsorgssektoren -- i det
hele tatt -- inn i NAV­kontoret. Da synes jeg det er rett at
de møter en statsetat som stiller noen kritiske spørsmål
knyttet til det, ut fra formålet med NAV­reformen. Men
jeg føler meg veldig trygg på at NAV­fylkene nå ikke pro­
moterer minimumsløsningene. Det håper jeg ikke skjer,
og det tror jeg ikke skjer.
André N. Skjelstad (V) [12:16:04]: Flere var i sine
innlegg inne på kompetanseutfordringene. Jeg ønsker å
høre hvordan statsråden ser på dette, for en del av utfor­
dringene i forhold til NAV­kontorene vil nok ligge i at det
blir en kompetanseutfordring. Da kan det også, som en
del har tatt kontakt med meg om, fort komme en misvi­
sende sentraliseringseffekt, som kanskje er noe utilsiktet,
ut av det. Jeg lurer på hvordan statsråden ser på det.
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [12:16:44]: Det er
et stort og viktig spørsmål, og jeg skulle gjerne hatt mye
mer enn ett minutt til å svare på det.
Jeg tror det er veldig viktig at vi greier å skille mellom
kompetanseutfordringene, som er store og viktige, og
som jeg vet NAV jobber mye med, og det at man samtidig
ser på å effektivisere mer tradisjonelle forvaltningsoppga­
ver på en slik måte at man får frigjort tid for det NAV­kon­
torene egentlig skal holde på med, nemlig god brukerkon­
takt.
Det er viktig at disse to ulike formålene ikke rotes i
hop. Jeg sier ikke at replikanten gjør det, men det er viktig
for meg, i hvert fall, å understreke at det holdes fra hver­
andre. Kompetanseutfordringene er noe av det vi er aller
mest opptatt av, og det vil koste en god del å få til gode
nok kompetanseprogram i NAV. Jeg er nå veldig opptatt
av å jobbe med både årets budsjett og kommende års bud­
sjett for å sørge for at bevilgningene er tilstrekkelige.
Robert Eriksson (FrP) [12:17:56]: Velferdsrefor­
mens hovedtanke var jo å få færre på stønad og flere i ar­
beid. I dag har vi ca. 320 000 som går på uføretrygd. Man­
ge av disse har en restarbeidsevne, men kanskje enda vik­
tigere, en restarbeidslyst, altså at man ønsker å gå ut i ar­
beidslivet.
Næringslivet etterspør i dag flere i arbeid, og mitt
spørsmål til statsråden blir da: På hvilken måte og med
hvilke incitamenter ønsker han å tilrettelegge i de nye
NAV­kontorene slik at man kan få kvalifisert disse folkene
til å gå ut i det ordinære arbeidsmarkedet etter hvert?
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [12:18:47]: Det er
et stort og viktig spørsmål, men det har i grunnen veldig
lite med den saken vi nå behandler, å gjøre, for nå behand­
ler vi det lovmessige rammeverket for etablering av NAV­
kontorene og samarbeidet mellom NAV­kontorene og
kommunene.
Jeg har flere ganger i Stortinget sagt at vi vil gå løs på
de utfordringene som Eriksson nå nevner, gjennom at vi
nå gjennomgår hele virkemiddelapparatet, innretningen
på de ulike ordningene som NAV­kontorene vil ha hånd
om, rydder opp i verktøykassa og skal stille en enhetlig og
godt utstyrt verktøykasse til disposisjon for NAV­kontore­
ne. Det kommer vi med i en stortingsmelding om arbeid,
velferd og inkludering i høst. Da tar vi trinn to. Nå har vi
NAV­kontorene på plass, loven på plass, og nå skal vi gå
løs på innholdet i framtidens velferdspolitikk.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
Lise Christoffersen (A) [12:20:11]: Jeg vil starte
med et spørsmål: Kan en forvaltningsreform være spen­
nende? Er ikke det bare noe tørt og kjedelig, der nye bok­
ser og piler avløser gamle, men ellers blir det akkurat som
før?
Ny arbeids­ og velferdsforvaltning er den største for­
valtningsreformen i norsk historie, på flere måter. Den
omfatter 16 000 årsverk og 265 milliarder kr og berører
halvparten av befolkningen -- spennende nok, men likevel
ikke hovedpoenget.
Det virkelig spennende med denne reformen er at den
er første ledd i en flertrinnsreform. 5,5 pst. av innbygger­
ne i verdens rikeste land er fattige. Det kan vi ikke leve
med. NAV­reformen gir det nye redskapet -- én dør der det
før var tre, færre brukere som kasteballer, større frihet i
virkemiddelbruken, nye måter å jobbe på, større ansvar
ute -- i førstelinja og hos brukerne selv. Derfor er reformen
spennende. Den er også spennende fordi den varsler en ny
politikerrolle -- fra deltaljfokus i storting og regjering til
økt vekt på måloppnåelse gjennom styring på resultatni­
vå.
Vi har i årevis bekymret oss for alle de milliardene som
overføres over statsbudsjettet til såkalte passive stønader.
Resultatet av den bekymringen har vært nye lovparagra­
fer, nye forskrifter og rundskriv på et detaljeringsnivå der
politikken aldri burde ha vært. Motebølger i den politiske
debatt har svingt fra å stigmatisere mottakere til å utvise
så stor forståelse at folk har blitt sittende bom fast i en

7. juni -- Arbeids­ og velferdsforvaltningsloven 295
2006
evigvarende passiv situasjon. Begge deler gir en følelse av
nederlag i et samfunn der velferd og selvbilde er bygd opp
rundt deltakelse i verdiskapende arbeid.
Nå snur vi perspektivet. Fra å betrakte de 200­300 mil­
liarder kr som en ren utgiftspost for stat og kommune vel­
ger vi å se dem som en samfunnsmessig investering i økt
verdiskaping, og det er spennende. Arbeidslinja skal stå i
fokus. Alle mennesker, uavhengig av funksjonsevne, skal
inkluderes -- ikke av veldedighet, men i samfunnets egen
interesse. Da gir vi samtidig et viktig signal til brukerne
-- samfunnet trenger deg og det du kan bidra med. Mye
eller lite, ditt bidrag teller. Det er et viktig verdimessig
signal. Det handler om menneskesynet som ligger til
grunn for denne reformen, og det er spennende.
Vi skal ha med dem som hittil har falt utenfor eller
-- rettere sagt -- mellom alle velferdsordninger. Vi snur
perspektivet, og det er spennende. Brukeren skal ikke til­
passes regelverket, regelverket skal tilpasses brukeren. Vi
snakker egentlig om en demokratireform, tydelig forank­
ret hos den hjelpeapparatet er til for. Det er spennende.
Forpliktelsen blir tydeligere både på det offentliges og på
brukerens hånd. Minste motstands vei forsvinner. Mulig­
hetene for å skape seg et bedre liv blir større. Man skal
ikke lenger bli fortalt, men fortelle og etterleve det man
selv har valgt.
Reformen varsler nye arbeidsmetoder, større ansvar
ute i linja og økte krav til resultater. For noen kan det kan­
skje bli i overkant spennende. Derfor må vi skape trygg­
het for de ansatte, også trygghet til å vite at det er lov å
gjøre feil. Det siste er ikke minst viktig. Trygge ansatte
våger mer, skaper bedre resultater og formidler positiv
energi til brukerne. De skal motivere og bygge selvtillit
hos folk som ofte har en lang rekke opplevde nederlag bak
seg. Redde ansatte er dømt til å mislykkes. Vi har sett det
ved komitebesøk ute i forsøkene: Trygge ansatte melder
om positive resultater, og vi møtte stolte brukere som
mestret utfordringer de selv ikke trodde de kunne klare.
Men de klarte det.
Ledere på ulike nivåer får derfor en nøkkelrolle som er
spennende -- skape nødvendig trygghet gjennom avlæring
og kompetansebygging, spre entusiasme, gjøre det mor­
somt å gå på jobb, fordi resultatene kommer. For første
gang skal staten jobbe i tett partnerskap med kommunene,
finne løsninger der og da, bygd på gjensidig tillit mellom
etatene, uten muligheter til ansvarsfraskrivelse, som er
kasteballproblematikkens egentlige navn. Det er spennen­
de.
En særdeles viktig side ved de sammenslåtte kontorene
er nettopp tilknytningen til kommunen og de lokale folke­
valgte. Vi må utnytte den fordelen dette gir oss som folke­
valgte ombud. Lokale folkevalgte er nærmere brukerne.
Vi må finne gode rapporteringsrutiner som gir folkevalg­
te, både lokalt og sentralt, muligheten til å følge med på
vegne av brukerne. Dette er en ny og spennende måte å
ivareta ombudsrollen vår på, på tvers av nivåene.
Så til slutt tilbake til spørsmålet: Kan en forvaltnings­
reform være spennende? Soria Moria­erklæringens vik­
tigste løfte er helhet og plan for avskaffelse av fattigdom.
Med dagens reform etableres gjennomføringsapparatet.
Over sommeren kommer virkemiddelapparatet. Så svaret
er et ubetinget ja, reformen er spennende. Den bringer
Soria Moria innen rekkevidde.
Robert Eriksson (FrP) [12:25:35]: NAV­reformen og
den lovgivning vi behandler i dag, er det første skrittet i
riktig retning når det gjelder en ny velferdsforvaltning for
å få færre på stønad og flere ut i arbeid.
Jeg viser til det som Fremskrittspartiet har tatt opp i
innstillingen, som går på at man fra flertallets side ikke
ønsker å innlemme sosialkontorene fullt og helt. Det had­
de etter mitt skjønn vært en fordel om man hadde gjort
det, for situasjonen i dag er at det er veldig mange men­
nesker som har det tøft, og vi ser rundt omkring i Kommu­
ne­Norge at man opererer med forskjellige satser for sosi­
alhjelp. Vi vet også at det rapporteres om at enkelte har
det så tøft at de bruker hele sin tid og alle sine ressurser på
å finne ut hvordan de skal klare å brødfø seg dagen etter­
på. De menneskene vil mest sannsynlig ikke ha det over­
skuddet som skal til for å bruke sine ressurser på å søke
arbeid. Derfor tror jeg at det hadde vært langt bedre og
mer helhetlig og hensiktsmessig om man hadde fått også
den biten inn i en statlig ordning som kunne ha ivaretatt
mulighetene for å få også denne gruppen ut i arbeidslivet.
Jeg er overbevist om at mange av dem har en restarbeids­
evne som kunne ha vært benyttet.
Så til dette som jeg var inne på i replikken til statsråden
som går på kvalitetsheving av arbeidskraft. Jeg er klar
over at det er loven vi behandler i dag, men det er dermed
enda viktigere at man, når loven blir vedtatt, ikke lager
forskrifter som er av en slik art at det blir vanskeligere å
få de instrumentene som skal til, på plass for å få folk ut i
arbeid. Vi har fått en del rapporteringer fra enkelte som
møter et rigid system i dag. Poenget og hovedmålet med
den nye lovgivningen må bli slik at systemet blir mindre
rigid, og at man klarer å nå målgrupper mer spesifikt.
Jeg har også store forhåpninger og forventninger -- og
ser også utfordringer -- når det gjelder kompetanseheving
i selve NAV­reformen. Men det vil være utrolig viktig at
man lykkes med den kompetansehevingen, at man lykkes
100 pst., slik at man unngår at folk blir gående på feil stø­
nadsordninger på feil premisser og kanskje også i perio­
der, som vi vet har vært tilfellet i dag, blir gående på ufø­
retrygd på grunn av lang saksbehandlingstid. Det må også
være en overordnet målsetting at man ved denne reformen
klarer å få ned saksbehandlingstiden for å hjelpe flest mu­
lig folk tilbake til arbeidslivet.
Tore Hagebakken (A) [12:29:05]: Jeg håper NAV­re­
formen på alle nivå vil framstå som et lysende eksempel
på godt og -- gjerne mer enn det -- optimalt samarbeid
mellom stat og kommune, fritt for unødvendig byråkrati
og tidsbruk.
Jeg vil se et reelt likeverdig samarbeid kjennetegnet av
helhetlig tenkning, felles holdninger og visjoner, der en
sammen ser de mange nye mulighetene som NAV gir, at
en evner å være fleksibel seg imellom og ikke minst over­
for dem en skal betjene. Slik må det være nå i etablerings­
fasen og når alt er på plass i det ganske land. Denne foku­

2006
296 7. juni -- Arbeids­ og velferdsforvaltningsloven
seringen må være der hver dag hvis vi skal få til de gode
løsningene i et godt tempo.
Tempo er viktig av mange grunner, men særlig for at vi
ikke skal tape den entusiasmen vi har i mange av landets
kommuner knyttet til denne reformen, noe antallet søkna­
der om å bli piloter var en klar indikasjon på. Denne entu­
siasmen, som ofte er kombinert med mye godt forbere­
dende arbeid, utgjør en svært verdifull kraft framover.
Alle kunne ikke bli piloter. Alt kan ikke skje samtidig,
sjøl om det er mange til å gjøre jobben rundt omkring, og
veldig mange er veldig klare. Når proaktive kommuner
må vente, er det i det minste viktig at de forstår hvorfor de
må vente, at de ikke må vente lenge, og at de «pleies»
mens de venter. De må i hvert fall ikke få følelsen av å
være på utsida i forberedelsene til det som skal skje.
Finansieringen er også selvsagt viktig, her som ellers.
Det er det tatt hensyn til i den vekst Regjeringen legger
opp til i frie inntekter neste år. Men hvordan kompensa­
sjonen endelig vil bli utformet, vil som kjent bli presentert
i statsbudsjettet for 2007. Først må vi få oversikt over de
merutgifter som dette representerer for kommunene, og
fordeling kommunene imellom, noe som skjer gjennom
konsultasjonene med KS om saken.
Jeg vil trekke fram noe jeg mener er et eksempel på
god arbeidsform og godt samspill, ubeskjedent nok hentet
fra Oppland. I høst skal det i Oppland være på plass en
etableringsplan som skal gjelde alle kommuner i fylket.
Planen utarbeides i regi av noe som heter NAV Forum,
som fylkesmannen prisverdig og tidlig tok initiativ til å
etablere. Forumet består foruten av fylkesmannen av lede­
ren i NAV­interim, de to tidligere etatslederne, leder i KS
Oppland og en representant for rådmannsutvalget i fylket.
Med denne sammensetningen og gjennom aktivt arbeid
har forumet fått en viktig rolle i å sikre god koordinering,
forankring og framdrift. Forumet støtter også opp under
kommunenes delaktighet i reformarbeidet.
Oppland kan for øvrig skilte med den eneste regionpi­
loten i landet. Prosjektet som de seks kommunene i Nord­
Gudbrandsdalen har gått sammen om, er veldig spennen­
de, ikke minst med tanke på samordningen av den faglige
kompetansen. Prosjektet vil forhåpentligvis etter hvert ha
god nytteverdi for kommuner på andre kanter av landet.
Forumet har også fokusert på kompetanseoppbyggin­
gen som må skje og rettes inn mot både nåværende og
framtidige medarbeidere ved NAV­kontorene og virksom­
heten for øvrig. Dette bør så absolutt være attraktive ar­
beidsplasser, noe som utdanningstilbudet også må under­
støtte. Foruten de høyskoletilbud som allerede finnes, og
som må benyttes i denne sammenheng, trengs det noe
nytt, noe skreddersøm i forhold til de nye tjenester, den
nye kulturen, arbeidet på tvers av fagområder osv. som
her skal etableres. I den sammenheng samarbeider NAV
Forum Oppland med Høgskolen i Lillehammer. Jeg vil
mene at også dette arbeidet bør være av nasjonal interes­
se.
Ambisjonene må klart være at NAV­reformen skal bli
mer enn en skrankereform. Mye av samhandlingspotensi­
alet for å kunne hjelpe folk best mulig ligger jo i baklan­
det, hvor de statlige medarbeiderne, med all sin erfaring
og innsikt, møter den sosialfaglige og øvrig breie kompe­
tanse som kommunene besitter. I det daglige må det være
nær kontakt, noe det må stimuleres til herfra.
Slik skulle reformen ha de beste odds. Når en vet hvor
mye det betyr for tusenvis av mennesker at dette kommer
på plass, og at vi lykkes, er det lett å bli litt ivrig. Enhver
iver, og til og med direkte utålmodighet, er i så henseende
utelukkende å betrakte som et gode.
Britt Hildeng (A) [12:34:33]: En kan være fristet til å
si endelig -- endelig en reform som setter klienten, bruke­
ren, i sentrum. I over 30 år har ulike deler av velferdsfor­
valtningen vært bevisst på at en del klienter, brukere, tryg­
dede og arbeidsledige er blitt kasteballer mellom ulike
forvaltningsnivåer og forvaltningssektorer.
Jeg vil si at det vedtaket Stortinget er i ferd med å gjøre
i dag, ikke bare er et resultat av et langsiktig arbeid, men
hva jeg vil karakterisere som et resultat av et revolusjo­
nært politisk tålmodighetsarbeid, et tålmodighetsarbeid
som er båret fram av entusiaster og idealister ute i felten,
idealister som i praksis og gjennom en rekke prosjekter og
prosjektforsøk har utviklet en helhetlig tilnærming til bru­
kernes behov.
Utgangspunktet deres har vært erfaringer av å komme
til kort når det gjelder å hjelpe brukere som har behov for
flere av velferdsforvaltningens ytelser. De har opplevd at
administrative grenser har definert tiltak og tjenester ikke
ut fra den enkeltes behov, men ut fra hva den enkelte sek­
tor eller det enkelte administrative nivå disponerer av vir­
kemidler. Slik har brukeren blitt tilpasset virkemiddel­
apparatet istedenfor omvendt.
En rekke forsøk fra hele landet på 1970­ og 1980­tallet
og fram til i dag har i forsøksperioder fått disponere vir­
kemidler fra flere sektorer og erfart at en både kan utnytte
ressurser bedre og gi bedre og mer tilpassede ytelser. Er­
faringene fra de fleste av disse forsøkene og prosjektene
har vært gode. Allikevel har mange av dem hatt det til fel­
les at de er blitt avviklet. Årsaken har stort sett vært at de
administrative skillene høyere opp i hierarkiet har bidratt
til budsjettmessige og faglig kulturelle konflikter og gjort
videreføring av de konkrete prosjektene på lokalt nivå
umulig.
Således har det i velferdsforvaltningen vært en struktu­
rell innebygd hindring i forhold til å kunne møte brukeren
ut fra et helhetsperspektiv. Denne forvaltningsreformen
bidrar til å fjerne de strukturelle hindringene.
Riktignok får vi ikke én administrasjon av alle de tre
velferdsetatene, men reformen er et klart skritt i retning av
en mer helhetlig velferdstjeneste. Vi får en felles statlig
etat samlokalisert og i nært samarbeid med kommunenes
velferdstjeneste -- et samarbeid som i stor grad er basert på
fleksibilitet, der stat og kommune kan disponere ressurser
og utføre myndighetsoppgaver for hverandre når det er
hensiktsmessig. Denne tilnærmingen gjør det mulig å
bygge videre på de erfaringene en rekke kommuner og
fylker allerede har gjennom sine prøveprosjekter. Den
fleksibiliteten gjør det også mulig over tid å utvikle den
beste praksis, slik at en kan realisere målet om en helhet­
lig tilnærming til brukerens behov og hjelp til selvhjelp.

7. juni -- Arbeids­ og velferdsforvaltningsloven 297
2006
Reformen baserer seg på en annen type samarbeid
mellom tre tidligere selvstendige etater, som hver for seg
har sin etatskunnskap og ­kultur. I det videre arbeid er det
viktig å vie tid og ressurser til kompetanseoppbygging og
utvikling av en felles kulturforståelse. Både trygdekom­
petansen, arbeidsmarkedskompetansen og den sosialfag­
lige kompetansen er nødvendig i det videre arbeidet. Men
jeg vil understreke det siste -- den sosialfaglige kompetan­
sen er helt nødvendig for en helhetlig tilnærming til bru­
kerne der målet om hjelp til selvhjelp er satt i fokus.
Helt til slutt (presidenten klubber) har jeg lyst til å be­
rømme flere statsråder for å ha evnet å overta stafettpin­
nen etter hverandre. Den er blitt overlevert gjennom ulike
politiske regimer. På den måten har man gitt Stortinget et
beslutningsgrunnlag, og det er stor oppslutning (presiden­
ten klubber) om den reformen vi nå inviteres til å vedta.
Presidenten: Presidenten minner om respekt for tale­
tiden, selv om det ble gitt ros på slutten av innlegget.
De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil
3 minutter.
Karin Andersen (SV) [12:40:27]: På slutten har jeg
behov for å understreke at den nye NAV­etaten skal repre­
sentere noe kvalitativt nytt og gis mulighet til å fungere
fleksibelt ved bruk av statlige og kommunale tjenester.
Det er nødvendig for de målsettingene vi har, men også
fordi dette er en svært dyr reform. Den administrative om­
leggingen vi gjør nå, koster svært mye, og det krever at
brukerne vil oppleve noe kvalitativt nytt.
Helheten har mange vært inne på. Jeg vil fra SVs side
understreke det flere har sagt, at helheten betyr ikke bare
at man greier å samarbeide innenfor den nye etaten og
med de kommunale sosialtjenestene, men at man også
skal samarbeide med andre etater, både statlige, kommu­
nale og eventuelt fylkeskommunale, slik at hver enkelt
bruker skal få de sammenhengende tjenestene de har be­
hov for.
Det er svært viktig at det nå ikke blir nye, vanntette
skott mellom NAV og f.eks. den kommunale rehabilite­
ringstjenesten, den statlige rehabiliteringstjenesten eller
utdanningsinstitusjonene. Det vil være veldig vesentlig
for å oppnå målsettingen om at flere skal komme i arbeid.
Til slutt: NAV skal være et av de viktige virkemidlene
i fattigdomsbekjempelsen, slik representanten Lise Chris­
toffersen sa i sitt utmerkede innlegg. Representanten
Robert Eriksson fra Fremskrittspartiet var også inne på
sosialhjelpen og problemene i den forbindelse. Ja, det er
bare å lese Sosial­ og helsedirektoratets rapporter på dette
området, som viser at her er det problemer og store for­
skjeller. Ikke minst er konsekvensen av økonomisk fattig­
dom til hinder for arbeidslinja. Folk kommer ikke ut av
fattigdommen fordi de har for store økonomiske proble­
mer til å makte snuoperasjonen. Derfor blir det en av de
viktige oppgavene som vi skal ta for oss til høsten, når vi
skal gå igjennom stortingsmeldingen og virkemidlene
knyttet til den og til handlingsplanen mot fattigdom, slik
at vi kan få en helhet i dette, og slik at vi kan gjøre det rea­
listisk for alle å lykkes. Da snakker vi om arbeid, og vi
snakker også om ytelser som gjør at folk ikke skrus ned i
fattigdom og problemer, men at de får mulighet til å løfte
seg opp og ta imot de tilbudene som en ny NAV­etat skal
kunne gi dem, slik at de kan få et bedre og mer aktivt liv,
og slik at muligheten til å arbeide, som nesten alle har, blir
realisert til beste for både dem sjøl og samfunnet.
Olav Gunnar Ballo (SV) [12:43:41]: Det er på man­
ge måter en historisk dag. Vi som satt i sosialkomiteen i
de foregående åtte årene, har opplevd denne saken fra
dens spede begynnelse i 1997--98 og utviklingen videre.
Denne reformen er kanskje en av de mest betydelige
som er gjennomført i Stortinget i løpet av den siste åtte--
tiårsperioden. Sykehusreformen var en stor reform, men
den velferdsreformen vi nå vedtar, vil ha store konsekven­
ser for en rekke brukere. Det er grunn til å gi honnør både
til arbeids­ og sosialministeren og til arbeids­ og sosialko­
miteen for det arbeidet som er utført.
Dette er kanskje også en av de sakene der Stortinget i
størst grad har engasjert seg i sluttresultatet. Flere doku­
menter har kommet fra ulike statsråder underveis, men
man har hatt en hånd med på rattet i Stortinget, og etter
mitt syn er resultatet vi nå ser, et godt resultat.
Jeg har tidligere jobbet i trygdeetaten som rådgivende
lege og har opplevd at enkeltbrukere blir kasteballer. Først
søker de om ytelser fra trygdeetaten og tror at de skal få
innvilget det. Så blir arbeidsmarkedsetaten ansvarlig for
gjennomføringen, men reserverer seg fordi de mener at
avgjørelsen er gal. Så må man tilbake til trygdeetaten, og
kanskje opplever man at man ikke kommer videre der. Og
så må man i tredje instans til sosialetaten. Det er uverdige
forhold. Alt dette handler om offentlige instanser, der kas­
teballproblematikken ikke tjener noen når det kommer til
stykket, og det har ofte som sluttresultat at mange ender
opp med uførepensjon. Derfor må man håpe at dette fører
til mye mer målrettede tiltak for den enkelte brukeren på
en slik måte at man blir bedre hjulpet, og at det apparatet
man har til rådighet, samordner tjenestene.
Så har flere vært inne på, og det er viktig å understreke,
at selv om man nå er kommet et betydelig skritt videre,
ligger det betydelige utfordringer i sosialetaten. Det at so­
sialetaten pr. dato er en kommunal etat, mens de to andre
er statlige etater, gjør at det blir spennende å se på hvordan
man kan få til et samarbeid under samme tak. Men det rei­
ser også nye utfordringer med hensyn til sosialytelsene og
hvor de naturlig over tid vil høre hjemme. Jeg må for min
del si at jeg har reflektert mye rundt om det ikke kan være
gode argumenter for at de på sikt skulle vært på andre
hender enn på kommunens. Dette har man ikke diskutert
ferdig i regjeringspartiene, heller ikke i SV. Men en slik
reform legger vel til rette for at man over tid kunne ha sett
enda et skritt videre.
Uansett er det en historisk dag. Jeg vil ønske alle til
lykke, ikke minst de brukerne som nå skal nyttiggjøre seg
det felles kontoret. Så får vi alle i spenning følge med på
de resultatene som reformen kommer til å gi.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.
(Votering, se side 305)

2006
298 7. juni -- Endringer i straffeloven
S a k n r . 2
Innstilling fra justiskomiteen om lov om endringer i
lov 16. juli 1999 nr. 66 om Schengen informasjonssystem
(SIS) (Innst. O. nr. 59 (2005­2006), jf. Ot.prp. nr. 48
(2005­2006))
Elisabeth Aspaker (H) [12:47:18] (ordfører for sa­
ken): De foreslåtte lovendringene i SIS­loven er en opp­
følging av Norges deltakelse i Schengen og Schengen in­
formasjonssystem.
Schengen informasjonssystem legger til rette for aktiv
informasjonsutveksling mellom medlemslandene, og det er
vel hevet over tvil at dette er et viktig verktøy i bekjempel­
sen av grenseoverskridende kriminalitet. En samlet komite
støtter derfor forslaget om å gi ansvarlige organer for utste­
delse av registreringsbevis for motorkjøretøyer tilgang til
relevante opplysninger i SIS. Målet er å lette kontrollen og
bekjempe bedrageri og handel med stjålne kjøretøyer.
Komiteen har samtidig merket seg Datatilsynets inn­
vendinger mot å utvide søkeadgangen til å omfatte søk på
kjøretøy ved omregistrering for å avdekke om kjøretøyet
er meldt stjålet eller forsvunnet på annen måte. Komiteen
vil imidlertid understreke at rett til tilgang skal være be­
grenset til nærmere bestemte opplysninger som er tatt inn
i SIS, og videre at rett til tilgang utelukkende gis med hen­
blikk på å kontrollere om kjøretøyer som ønskes regis­
trert, er stjålet eller heftet med andre mulige straffbare
forhold. Komiteen mener det er riktig at tilgang skal for­
beholdes personer med særskilt bemyndigelse, og at bru­
kerne bare kan søke etter de opplysninger som er nødven­
dige for å ivareta deres oppgaver. Komiteen vil også påpe­
ke at kun statlige tjenester har rett til direkte søkeadgang
i SIS, og at andre som eventuelt utfører slike oppgaver og
som ønsker opplysninger fra SIS, må anmode om slike
opplysninger gjennom politi­ eller tollmyndighetene som
har tilgang til SIS.
Et annet tema i denne saken er SIS­loven § 7, som
inneholder en opplisting av vilkårene for å kunne registre­
re opplysninger om personer. Komiteen har merket seg
forslaget om å tilføye § 29 første ledd bokstav e og § 30
som grunnlag for registrering i SIS. Komiteen er enig i
vurderingen om at lovens § 7 nr. 2 ikke er å forstå som en
realitetsendring, men som en tilpasning og presisering av
de oppstilte vilkårene som følge av at utlendingsloven
faktisk er endret flere ganger etter at SIS­loven trådte i
kraft. Komiteen vil her vise til at alle høringsinstanser,
med unntak av KROM, støtter forslaget til endringer i § 7
nr. 2.
Komiteen har merket seg departementets utgangs­
punkt om at forslaget til endring i SIS­loven § 7 nr. 2, fjer­
ning av farevilkåret som et selvstendig tilleggsvilkår, vil
bringe samsvar mellom hva som kan registreres om utlen­
dinger, og hva det kan fattes vedtak om etter utlendings­
loven. Komiteen er derfor enig i departementets begrun­
nelse om at farevilkåret ikke gir noen selvstendig mening
ved siden av § 29 første ledd bokstav d, fordi utvisning
etter denne bestemmelsen nettopp er begrunnet i fare for
rikets sikkerhet.
Komiteen har merket seg at flere sentrale høringsin­
stanser er kritiske til dette endringsforslaget. Komiteen vil
imidlertid påpeke at SIS er et sentralt virkemiddel i kam­
pen mot terrorisme og internasjonal organisert kriminali­
tet. Komiteen forutsetter at departementet vil sikre at be­
stemmelsene i SIS­loven praktiseres i tråd med intensjo­
nen, og at Norge på denne måten oppfyller sin del av re­
gistreringsforpliktelsene knyttet til norsk deltakelse i
Schengen og SIS.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.
(Votering, se side 321)
S a k n r . 3
Innstilling fra justiskomiteen om lov om endringer i
straffeloven 22. mai 1902 nr. 10 (straff for å utnytte eller
forlede noen til å tigge mv.) (Innst. O. nr. 61 (2005­
2006), jf. Ot.prp. nr. 50 (2005­2006))
Thomas Breen (A) [12:51:11] (ordfører for saken): I
juli 2003 innførte man i Norge et eget straffebud mot
menneskehandel, § 224 i straffeloven. Målet med denne
nye paragrafen var å bidra til en mer effektiv bekjempelse
av organisert kriminalitet generelt og menneskehandel
spesielt. I arbeidet den gang ble ikke tigging og organisert
tiggervirksomhet vurdert. Dette fordi organisert tigger­
virksomhet ikke var en del av den FN­konvensjonen som
var bakgrunn for loven, samt at vi hadde et generelt tig­
gerforbud i løsgjengerloven.
Når vi i dag kommer til å vedta at en utvidelse av § 224
til også å gjelde tigging, er det en oppfølging av det som
ble sagt før jul i fjor, da vi opphevet løsgjengerloven. Un­
der arbeidet med å oppheve løsgjengerloven fikk spørs­
målet om å avkriminalisere tigging særlig oppmerksom­
het. Dette fordi det var blitt kjent at tiggervirksomheten
den siste tiden hadde fått et profesjonelt og organisert
preg. Det var også denne erkjennelsen som gjorde at et en­
stemmig storting før jul opphevet løsgjengerloven og på­
pekte at § 11 skulle være virksom inntil vi fikk på plass en
utvidelse av § 224.
Vi mener at det er viktig å skille mellom det som er or­
ganisert tigging, der det står mennesker bak og tvinger
eller forleder andre til å tigge, og de som tigger for egen
del. Det er bakmennene vi er ute etter med denne lovend­
ringen. Vi mener fortsatt at det er riktig ikke å kriminali­
sere tigging på et generelt grunnlag. Vi mener også at man
i framtiden bør ha skadefølgeprinsippet som ledetråd i
kriminalpolitikken. Det vil si at handlinger som ikke er
egnet til å medføre skade, eller fare for å skade, bør avkri­
minaliseres. Dette betyr også at man må bruke mer mål­
rettede sosialpolitiske virkemidler i stedet for kriminalpo­
litiske virkemidler for at medmennesker skal slippe å tig­
ge.
I vinter og i vår er det etter hvert blitt stor fokusering
på det økende antall mennesker som må ty til tigging eller
prostitusjon eller blir tvunget til det. I stor grad har denne
økningen kommet ved mennesker bosatt utenfor Norge.
Den massive økningen i antall utenlandske tiggere og pro­

7. juni -- Endringer i straffeloven 299
2006
stituerte har også vært lett å se for de fleste som ferdes i
Oslos gater på kveldstid.
Det som er nytt nå, er at man opplever en sterkere grad
av pågående og aggressiv oppførsel fra dem som tigger
eller prostituerer seg. Det er en realitet at mange finner dette
ubehagelig og til dels støtende. Spørsmålet om hvordan
man skal få stoppet dette, har ikke noe enkelt svar, men vi
har bedt departementet om å vurdere flere mulige rettslige
tiltak mot dette. Vi peker bl.a. på politiloven § 14, som
hjemler politivedtekter, og politiloven § 7, som hjemler or­
densbestemmelser, og vi har også bedt om en eventuell lov­
bestemmelse som klart forbyr aggressiv og pågående opp­
førsel i forbindelse med tigging eller prostitusjon.
Det er viktig i denne sammenhengen å påpeke at det i
dag allerede finnes hjemler for å bortvise personer som
tigger eller prostituerer seg, hvis de forstyrrer alminnelig
fred og ro eller ferdsel.
Det som blir avgjørende nå, er at storsamfunnet bruker
de virkemidlene det har, til å få bukt med problemene som
er knyttet til de store byene. Politiet må bruke de virke­
midler de faktisk har, og vi må sette inn flere sosialpoli­
tiske virkemidler. Det som er sikkert, er at dette er et pro­
blem som er globalt og derfor ikke bare kan løses med til­
tak i Norge. Det er etter de siste tallene jeg har sett, over
2,4 millioner mennesker som er i en menneskehandelssi­
tuasjon. Vi mener at Norge som et rikt og trygt land har et
særskilt ansvar for å bidra til å redusere denne menneske­
handelen. Det var dette som var utgangspunktet for å inn­
føre menneskehandelsparagrafen i vår straffelov, og det er
den loven vi nå i dag skal utvide til også å gjelde organi­
sert tigging.
Det finnes ingen enkle løsninger på denne utfordrin­
gen. Vi må møte det med økt innsats innenfor gjeldende
lovverk, og vi må vurdere lovbestemmelser som rammer
slik aggressiv og pågående virksomhet som vi har sett på
Karl Johan.
Solveig Horne (FrP) [12:55:20]: Det er bare seks
måneder siden et enstemmig storting opphevet tiggerfor­
budet. Bakgrunnen var at tigging i vår tid ikke skulle ska­
de eller medføre skade, og at tigging generelt måtte avkri­
minaliseres. Stortinget mente at en burde bruke sosialpo­
litiske virkemidler for å hindre at personer tigger. Men det
vi har sett det siste halve året, er en utvikling når det gjel­
der tigging ikke bare her i Oslo, men i alle de store byene,
som ingen av oss liker. Vi trenger ikke gå mange meterne
før vi støter på aktive, pågående og aggressive tiggere, og
de fleste av dem har utenlandsk bakgrunn, mange er fra
østeuropeiske land.
Vi står nå foran en helt annen form for tigging enn den
vi avkriminaliserte før jul. Det vi ser i dag, er organisert
tigging med utenlandske bakmenn som utnytter medmen­
nesker i nød. Dette er en utvikling som ingen av oss øns­
ker at vi skal ha i Norge.
Det er viktig at politiet nå får de nødvendige midler til
å følge dette opp og prøve å få satt en stopper for det. Po­
litiet må ha fokus på den type kriminalitet som organisert
tigging er, og de trenger ressurser for å etterforske og spa­
ne på bakmennene.
Den loven vi vedtar i dag, er veldig viktig. Og slik
Fremskrittspartiet ser det, er ikke det å kriminalisere tig­
ging igjen måten å gjøre det på.
For en tid tilbake leste jeg i Stavanger Aftenblad at po­
litivedtektene til en rekke kommuner mildt sagt er klare
for oppdateringer. Seks av atten kommuner i Rogaland
har vedtekter som er mer enn ti år gamle, og den eldste
forskriften er fra 1939.
Stortinget har i løpet av de siste ti årene vedtatt veldig
mange lover som skulle vært implementert i de kommu­
nale politivedtektene. Disse vedtektene er ofte den hjem­
mel som politiet også bruker i ordenssaker, så det er viktig
for kommunene å ha gode og oppdaterte politivedtekter.
Derfor er det viktig for Fremskrittspartiet i denne saken vi
behandler i dag, å fremme forslag om at kommunene må
få mulighet til å innføre regler om bortvisning av personer
som driver med aggressiv og sjenerende tigging, salg og
prostitusjon. Derfor tar jeg opp det forslaget som Frem­
skrittspartiet og Høyre har fremmet i innstillingen.
Presidenten: Representanten Solveig Horne har tatt
opp det forslaget hun refererte til.
Elisabeth Aspaker (H) [12:57:49]: Ingen som ferdes
ofte i Oslo kan ha unngått å observere endringen i gatebil­
det. Det sosialpolitiske motivet bak avkriminalisering av
den mest uskyldige tiggervirksomheten står seg like godt
i dag som da vedtaket ble gjort. Problemet er at noen har
visst å utnytte den perioden som har gått før forbudet mot
organisert tiggervirksomhet kommer på plass og kan tre i
kraft. Vi har sett en utvikling til det verre i Oslo når det
gjelder tigging, og vi hører om organiserte bussreiser til
Oslo med trekkspillende østeuropeere. Jeg passerer dette
fenomenet daglig på veien gjennom Slottsparken og ob­
serverer at givergleden fra travle mennesker på vei til jobb
er minimal og likegyldigheten stor. Sånn sett kan vi håpe
at denne virksomheten vil dø ut av seg selv, men det er
kanskje slik at selv små beløp i våre øyne fortoner seg
som en liten formue for noen av disse personene.
Ikke alle tiggerne er like tilbaketrukne som trekkspil­
lerne. Vi har sikkert alle erfart roseselgere som tar peiling
rett på og fotfølger oss oppover Karl Johan. Det oppleves
ubehagelig når et nei ikke tas for et nei, og jeg er helt sik­
ker på at spesielt eldre mennesker opplever dette enda ver­
re enn oss yngre. Om dette skal karakteriseres som tigging
eller aggressivt salg, er jeg ikke sikker på, men det er vik­
tig at forbudet tar høyde for begge deler. Her er det vel
egentlig bare et spørsmål om hva man velger å kalle akti­
viteten. Tigging eller salg i denne form er etter Høyres
mening to sider av samme sak.
Komiteen har vært soleklar på at nok er nok, og at det
haster med å få på plass et lovverk som kan bidra til opp­
rydding i det mange vil kalle uverdige tilstander i hoved­
staden og andre plasser der dette nå vokser fram. Derfor
trenger politi og rettsvesen et nytt verktøy i kampen mot
organisert tiggeraktivitet. Byrådsleder Erling Lae har med
rette slått alarm. Det er både ubehagelig, utrivelig og
unødvendig slik tigger­ og prostitusjonsaktiviteten har ut­
viklet seg.

Trykt 28/6 2006
2006
300 7. juni -- Endringer i straffeloven
Foruten tiggingen opplever Oslo stor tilstrømning av
prostituerte, mange helt fra Afrika. Det kan heller ikke her
herske tvil om at det alt vesentlige av denne aktiviteten er
gjennomorganisert, og at mange kvinner utnyttes på det
groveste av kyniske menneskehandlere.
Forbudet mot såkalte tvangstjenester og tigging må
ledsages av økt politiinnsats for å ta bakmennene, de som
organiserer og ofte sitter igjen med en vesentlig del av det
økonomiske utbyttet, enten det dreier seg om tigging eller
om prostitusjon. Bakmennene må tas, og kvinnene må gis
hjelp til å returnere til hjemlandet.
Høyre har stor forståelse for at den politiske ledelsen i
Oslo kommune ønsker å presentere byen på en positiv
måte. Da må det være lovgivers oppgave å legge til rette
for at nødvendige tiltak kan settes inn. Det innebærer at
Høyre sammen med Fremskrittspartiet ber Regjeringen
om å komme tilbake til Stortinget med ytterligere loven­
dringsforslag der en åpner for at kommunene i sine lokale
politivedtekter kan ta inn aktive bestemmelser, slik at folk
kan ferdes i byens gater og uterom uten å bli sjenert av or­
ganisert tigging og av prostituerte. Sammen med Frem­
skrittspartiet fremmer derfor Høyre altså forslag om et
supplement til foreliggende lovendring om utvidet ad­
gang gjennom lokale politivedtekter for Oslo og for andre
kommuner som har behov for det, til å gi politiet hjemmel
til å vise bort personer som driver med aggressiv tigging,
salg og prostitusjon. Jeg vil sterkt appellere til justismi­
nisteren om å komme til Stortinget med en snarlig lovend­
ring. For øvrig vil Høyre også støtte det forslaget som er
varslet fra Kristelig Folkeparti. Det betyr i så fall at tigger­
lovgivningen skal følges tett opp og om nødvendig korri­
geres på et tidlig tidspunkt dersom dagens lovendring
ikke fungerer etter hensikten.
Realiteten er at problemomfanget har fått vokse seg
stort, og vi må sette inn effektive mottiltak for å snu den
negative utviklingen. Derfor må Stortinget lytte nøye til
dem som virkelig har skoen på. Det er lokalpolitikerne og
innbyggerne i Oslo -- og på andre steder med lignende
problemer, om enn kanskje ikke av samme kaliber som
problemene i denne byen.
Regjeringspartiene har ikke villet støtte det konkrete
forslaget fra Høyre og Fremskrittspartiet om en utvidet
hjemmel for bortvisning i lokale politivedtekter. Det er
beklagelig, men det er ennå ikke for sent å snu -- om man
vil gi lokalpolitikerne og politiet enda bedre forutsetnin­
ger for å aksjonere når situasjonen tilsier det.
S i g v a l d O p p e b ø e n H a n s e n hadde her
teke over presidentplassen.
Åse Gunhild Woie Duesund (KrF) [13:02:13]: Det
er ingen tvil om at kyniske bakmenn organiserer flertallet
av de utenlandske tiggerne i Oslo. Både media og politiet
forteller om bakmenn som samler inn penger fra tiggerne,
frakter dem til ulike steder i sentrum hvor tiggingen skal
skje, og ordner med overnattingssted. Disse bakmennene
profiterer hensynsløst på fattige mennesker som ønsker et
annet liv.
Kristelig Folkeparti støtter Regjeringens forslag om å
endre straffeloven § 224 om menneskehandel, slik at de
som utnytter eller forleder noen til tvangsarbeid eller
tvangstjenester, herunder tigging, uttrykkelig rammes av
denne paragrafen.
Organisert tigging er en form for menneskehandel som
innebærer fornedrelse av de involverte. Den organiserte
tiggingen bidrar ikke til å hjelpe folk ut av fattigdommen.
Fattigdommen videreføres og forsterkes, både fordi bak­
mennene tar mesteparten av fortjenesten, og fordi ressur­
ser brukes på reising. Organisert tigging er en alvorlig
form for utnyttelse av andre mennesker og bør derfor for­
bys.
Til tross for at jeg og Kristelig Folkeparti for øvrig støt­
ter forslaget om å utvide menneskehandelsparagrafen, er
vi noe skeptiske til om det vil være mulig å få domfelt
dem som står bak organisert tigging. Ofte er bakmennene
i slekt med tiggerne og har i kraft av sin familiære posi­
sjon stor innflytelse på den enkelte tigger. Det kan være
vanskelig å få tiggerne til å vitne mot bakmennene. Vitner
er ofte en forutsetning for å få domfellelse for menneske­
handel.
Vi som bor størstedelen av året i Oslo, er glad i byen.
Det er derfor med stor uro vi den siste tiden har sett hvor­
dan bybildet har forandret seg. Vi har pågående og delvis
aggressive prostituerte på Karl Johan og i store deler av
sentrum for øvrig. Dessuten har vi mange og pågående
tiggere over hele byen. Mange av byens innbyggere opp­
lever det som vanskelig å bevege seg i sentrum. Flere har
opplevd at mennesker som ikke gir til utenlandske tigge­
re, får skjellsord som «rasist» ropt etter seg. Vi kan ikke
akseptere at dette skjer.
Regjeringen har vurdert å utvide hjemmelsgrunnlaget
for politivedtekter i politiloven § 14, men fraråder lovend­
ring. Begrunnelsen er at det ennå ikke er påvist behov for
bortvisningsadgang. Jeg er uenig i dette. Selv om forbudet
mot tigging først oppheves 1. juli i år, har det reelt sett
vært sovende i lang tid. Vi har derfor allerede nå betydelig
kunnskap om hvordan situasjonen vil være etter at forbu­
det mot tigging formelt er opphevet.
Omfanget av utenlandske tiggere er og vil være bety­
delig. Bystyret i Oslo har derfor bedt om hjemmel i poli­
tivedtektene for bortvisning av aggressive og plagsomme
tiggere og prostituerte. Etter Kristelig Folkepartis mening
bør hovedstadens behov her bli tatt hensyn til, og vi vil
støtte forslaget fra Fremskrittspartiet og Høyre, hvor man
ber om at Regjeringen fremmer nødvendige lovendrings­
forslag for å oppnå dette.
For Kristelig Folkeparti er det viktig å forhindre at
rusavhengige tiggeres livssituasjon vanskeliggjøres. For
de fleste vil alternativet til tigging for å finansiere rusmis­
bruk være kriminalitet og prostitusjon. Derfor har Kriste­
lig Folkeparti støttet forslaget om å oppheve tiggerforbu­
det i løsgjengerloven. Både tiggingens art og omfanget av
den har imidlertid endret seg dramatisk det siste halvannet
året. Situasjonen i dag er at det finnes relativt få rusavhen­
gige tiggere. Det totale omfanget av tiggere har redusert
folks vilje til å gi, og dette rammer de rusavhengige sterkt.

301
7. juni -- Endringer i straffeloven
O 2005--2006
2006
(Woie Duesund)
Gitt den utfordrende situasjonen vi i dag har i Oslo,
med mange og pågående tiggere, mener Kristelig Folke­
parti at man må vurdere behov for tiltak utover det som
foreslås i proposisjonen fra Regjeringen og i innstillingen
fra justiskomiteen. Kanskje trengs det informasjonskam­
panjer i østeuropeiske land som viser hvordan virkelighe­
ten er når man kommer til Norge. Kanskje trengs det
hjemmel for utvisning av utlendinger som kommer til
Norge med tigging som formål, og kanskje vil det bli nød­
vendig å gjeninnføre et tiggerforbud.
Sommeren står for døren, og det er ventet flere tiggere
i norske byer enn noen gang tidligere. I løpet av de kom­
mende månedene vil vi høste erfaringer med forbudet mot
organisert tiggervirksomhet. Spørsmålet er om dette er et
tilstrekkelig verktøy for å motvirke slik virksomhet.
Kristelig Folkeparti ønsker at Regjeringen skal vurdere
dette grundig og gi sin vurdering av behovet for ytterlige­
re tiltak. En slik vurdering bør komme snarest mulig, og
senest i revidert nasjonalbudsjett for 2007.
Jeg tar opp og viser til det omdelte forslaget fra Kriste­
lig Folkeparti, og håper på bred støtte for dette.
Presidenten: Representanten Åse Gunhild Woie Due­
sund har teke opp det forslaget ho refererte til.
Trine Skei Grande (V) [13:08:16]: Saken vi behand­
ler i dag, ble i og for seg bebudet av tidligere statsråd Dø­
rum, men den er blitt utrolig mye mer aktuell i forhold til
problemstillingene som sjøl distriktenes representanter
her i salen oppfatter som utfordringer for bl.a. Oslo som
by. Det handler i bunn og grunn om hvorvidt et nei er et
ordentlig nei. Og for meg som bor og som lever her i byen,
må jeg si at det av og til er litt vanskelig å se forskjellen
på roser, trekkspill og Hafslund Energi når det gjelder på­
gåenhet.
Vi i Venstre ønsker å stemme for forslaget fra Høyre og
Fremskrittspartiet, fordi vi tror det er viktig å kunne gi
rom for lokale politivedtekter som går på å håndheve ting
i forhold til lokale utfordringer. Men det som ligger i bun­
nen her, er at sosiale utfordringer skal møtes med sosiale
virkemidler. Det som undrer meg litt, er at media med en­
kle virkemidler, som et fotoapparat eller et kamera, kan
dokumentere ting som tidligere bare har vært påstander,
og som politiet synes det er nærmest umulig å finne ut av.
Jeg synes det er utrolig at man så enkelt kan bevise ting
som politiet synes det er umulig å finne ut av, knyttet til
de utenlandske tiggerne som vi ser i byen vår.
Dette griper også inn i en litt større debatt som jeg me­
ner i bunn og grunn handler om et renovasjonssystem, en
renovasjonstankegang om mennesker i forhold til sosiale
utfordringer. Om det er å rydde Plata, om det er å stenge
Kvadraturen, eller om det er å rope på et forbud mot pro­
stitusjon, er noenlunde det samme for meg. Det handler
om en tankegang om at mennesker og sosiale utfordringer
skal møtes med forbud og ikke med sosiale virkemidler.
For meg er det en litt 1800­talls tankegang når det gjelder
lovforbud mot nød, fattigdom og ellers generell fortvilel­
se. Og hvis vi tror at det er gjennom justisvesenet vi skal
klare å løse alle slike problemer, tar vi feil, for som oftest
er det de aller svakeste vi rammer med slike vedtak. De
store grepene gjør vi ved å bruke våre justispolitiske virke­
midler med en mye mer nennsom hånd og kombinere dem
med sosiale virkemidler, som gjør at folk kommer ut av
den fortvilte situasjonen som de er i. Derfor hadde jeg hå­
pet at vi kanskje kunne fått flertall i dag både for Høyre
og Fremskrittspartiets forslag og for Kristelig Folkepartis
forslag, som Venstre kommer til å støtte, og som går på å
se på hele virkemiddelapparatet, for det er ingen forbud
som klarer å få bort problemene. Dem får vi bort ved å
tenke helhetlig, ikke ved å svinge de store klubbene, men
ved mange små grep som gjelder de enkeltmenneskene
det faktisk er snakk om her.
Ingrid Heggø (A) [13:12:00]: Dei sosiale årsakene
som gjer at medmenneske tiggar, gjev få synlege konse­
kvensar i småsamfunn som f.eks. Vågsøy eller Årdal.
Men i dei største byane, og særleg her i Oslo, ser vi kon­
sekvensane.
Vi har i dei siste åra opplevd at folk kjem langvegsfrå
for å tigga i Noreg -- lokka hit av rykte om at ein kan tene
opptil 2 000 kr dagen. Å få fattigdomen og elendet så rett
opp i andletet ved at utlendingar inntek paradegata vår
med elendet sitt -- nei, vi likar det ikkje. Det er ubehage­
leg. Tiggarstaden Oslo -- ja, det gjev eit dårleg inntrykk.
Likevel er det mange som gjev pengar til tiggarane, og så
lenge vi gjer det, vil det ikkje taka slutt av seg sjølv. For
alternativet for dei som tiggar, er sannsynlegvis mykje,
mykje verre.
Dei nye tiggarane er mykje meir pågåande, ofte òg
med fysiske handikap. Dei kjem frå Romania og andre
austeuropeiske land. Tiggarane er godt organiserte, det
har reportasjar i avisene avslørt. Pengane dei får frå gata,
vert innhenta jamleg. Dei bur og dei reiser saman. Dette
er organisert verksemd, og vi må sjå på dette som mennes­
kehandel.
Målet med lovendringa er som sagt å ta bakmennene.
Dagens politivedtekter gjev politiet høve til å bortvisa
tiggarane. Særleg vil den endra situasjonen i Oslo medfø­
ra behov for auka politiinnsats innafor ramma av eksiste­
rande lovverk.
Eg vil understreka at vi no vil sjå på ei rekkje ulike
rettslege tiltak for å møta dei utfordringane vi ser i Oslo i
dag. Stortinget ber Justisdepartementet m.a. vurdera ei
endring av politivedtektene og ordensføresegnene og
eventuelt ei lovføresegn som klårt forbyr aggressiv og på­
gåande tigging, prostitusjon og sal.
André Oktay Dahl (H) [13:14:18]: Representanten
fra Venstre var inne på en del ting i forhold til prostitu­
sjon. Men det rare er at da debatten om prostitusjon be­
gynte å blusse opp, skjedde det på bakgrunn av at de pro­
stituerte ble synlige på Karl Johan. Da ble ord som «men­
neskeforakt» og «uholdbar situasjon» brukt. De samme
menneskene brukte ikke den type ord da de samme prosti­
tuerte stod to kvartaler nedenfor. Da ble det ikke sagt noen
ting.
Forhandlinger i Odelstinget nr. 20
20

2006
302 7. juni -- Endringer i straffeloven
Høyre ønsker å ta på alvor det behovet folk har for
trygghet, for å slippe å bli antastet på gaten. Men til sy­
vende og sist er det viktigste at vi greier å hjelpe de gutte­
ne og jentene som driver med prostitusjon, uansett hvilket
gatehjørne de står på, og uansett hvilken by i verden de
gjør det i. Forutsetningen for at vi skal kunne hjelpe de
prostituerte, enten de er norske eller utenlandske, er at vi
legger til grunn det samme menneskesynet overfor den
enkelte prostituerte som vi gjør overfor andre enkeltmen­
nesker. Det er mange grunner til at noen gjør dette. Derfor
må vi ha tilsvarende ulike løsninger, avhengig av hvilket
menneske det er, og hvilken bakgrunnshistorie den enkel­
te har.
Som representanten Skei Grande var inne på her, er det
slik at den blandingen av en litt moraliserende holdning
kombinert med en renovasjonstankegang som har preget
debatten, ikke kommer til å løse et eneste problem for
noen av dem som har et prostitusjonsproblem -- eller de
oppfatter det kanskje ikke som et problem, men av under­
liggende årsaker vil det etter hvert vise seg for dem.
Spørsmålet om en eventuell kriminalisering er en de­
batt vi skal ta senere, men det har noen slagsider i forhold
til debatten her i dag. Jeg er opptatt av at vi, når vi fører
denne type debatter, prøver å ta på alvor de problemene
som storbyene opplever, samtidig som vi tar på alvor at
det enkelte menneske som vi oppfatter som en antastende
person, faktisk har et større problem enn den enkelte turist
som en sjelden gang besøker Oslo.
Jeg synes samtidig det er grunn til å understreke at det
er noe spesielt at ikke flertallet -- hvis det ikke skjer noe
dramatisk -- vil være med på å ta Oslos problemer på alvor
og støtte forslaget som Høyre og Fremskrittspartiet har
fremmet her i dag. Oslo og andre storbyer har en særegen
problematikk. Det er derfor vi fremmer dette forslaget.
Jeg håper at flertallet, regjeringspartiene, tar på alvor den
situasjonen vi har, og støtter dette forslaget.
Ellers vil Høyre støtte Kristelig Folkepartis forslag,
som er et nyttig innspill i en debatt som vi i Høyre håper
kan bli vesentlig bredere og mer nyansert og ikke så reno­
vasjonsbasert og moralistisk som deler av mediedebatten
har vært til nå.
Statsråd Knut Storberget [13:17:21]: Aller først må
jeg få lov til å gi uttrykk for at representanten Dahl nå tref­
fer spikeren på hodet og snakker om det som opptar også
meg. Det ville være utrolig lettvint nå å signalisere en full
reversering av Stortingets tidligere vedtak og innbille opi­
nionen at vi tar grep. I så måte er jeg glad for at et samlet
storting står fast og sier at de begrunnelser vi har i forhold
til kriminalpolitikk og sosialpolitikk, det Dahl nevner i
forhold til renovasjon -- jeg kunne nevnt andre latente
funksjoner i strafferetten også -- tar vi så på alvor at det er
en setting og en situasjon vi som politikere tør å stå i, fordi
dette opptar oss alle.
Jeg er glad for at komiteen støtter forslaget i odels­
tingsproposisjonen om å utvide menneskehandelsbestem­
melsen i straffeloven § 224, slik at det å utnytte eller for­
lede noen til å tigge gjøres straffbart. Lovforslaget er en
naturlig oppfølging av opphevingen av løsgjengerloven,
med den følge at alminnelig tigging vil bli avkriminalisert
fra 1. juli i år. I stedet for å straffe den enkelte som tigger,
vil straffeforfølgingen rettes mot bakmennene. Og jeg er
helt enig med dem som også har kommet med berettigede
oppfatninger og innsigelser i forhold til hvor komplisert
det er å drive slik etterforskning. Dette er ingen lett mate­
rie. Vitner har det ikke med å snakke i denne type saker,
verken de som rammes av den virksomheten som vi er
opptatt av, eller de som står bak. Men det er ingen unn­
skyldning for at ikke politiet skal kunne gripe inn i denne
type saker -- jeg holdt på å si snarere tvert imot; det er jo
nettopp da man skal ha et aktivt politi.
Jeg er særlig opptatt av å bekjempe nettopp denne for­
men for organisert kriminalitet. Som ved andre former for
handel med mennesker vil slik utnytting sette mennesker
i en sårbar stilling som virker nedverdigende. Jeg er der­
for glad for at komiteen støtter at omfanget av slik virk­
somhet ikke er avgjørende så lenge virksomheten har ve­
sentlige skadevirkninger for dem som utnyttes og forned­
res, og for dem som står midt oppe i den sosiale proble­
matikken.
Utviklingen i bybildet viser også at det er et klart be­
hov for en slik utvidelse av menneskehandelsbestemmel­
sen. På tilsvarende måte som for prostituerte og gatemu­
sikanter -- som kan høres tilforlatelig ut, men det er det
ikke -- ser vi et økt inntog av tiggere. Mange av disse tig­
gerne har ikke synlige rusproblemer, de kommer ofte fra
utlandet, og tiggingen deres synes til dels å inngå i en mer
organisert virksomhet som styres av bakmenn. Som ved
all annen form for organisert kriminalitet er det av avgjø­
rende betydning å sette skytset inn mot bakmennene. Det
er disse som trekker i trådene, og uten dem ville utnytting
ofte ikke vært mulig. Lovforslaget har også fått bred støtte
fra et klart flertall av høringsinstansene.
For at forslaget også skal kunne omfatte flere former
for utnytting som har klare likhetstrekk med tigging,
f.eks. utnytting av gatemusikanter til å spille musikk mot
vederlag, er lovforslaget utformet slik at «tvangstjenester,
herunder tigging» omfattes av denne straffebestemmel­
sen. Denne utformingen vil også være i tråd med utfor­
mingen i FN­protokollen om menneskehandel.
Ved først å oppheve løsgjengerloven for deretter å end­
re menneskehandelsbestemmelsen foretas det et justispo­
litisk omskifte, ved at man dels opphører med det som an­
ses å være klassejustis, samtidig som man konsentrerer
innsatsen mot dem som står bak og utnytter sårbare men­
nesker. Jeg er glad for at Stortinget samlet står bak et slikt
omskifte. Jeg tror dette er viktig for å sikre rettsreglenes
legitimitet og ikke minst framtidige effektivitet. Jeg me­
ner at dette er et riktig omskifte. Alminnelig tigging bør
bekjempes med sosialpolitiske -- og ikke med kriminalpo­
litiske -- virkemidler.
I forlengelsen av dette vil jeg imidlertid understreke at
en oppheving av tiggerforbudet ikke innebærer at det er
fritt fram for tiggere til å ta i bruk ethvert middel i sin virk­
somhet. Jeg skal tillate meg å nevne noen hjemler som
man har til disposisjon, kanskje også som en slags politisk
advarsel i forhold til at nye lovregler ikke bestandig vil
bøte på de problemene vi står overfor når vi ser hvordan

7. juni -- Endringer i straffeloven og utleveringsloven 303
2006
vi i dag håndterer eksisterende lovgivning. Blant annet
har man adgang til å bruke bortvisningshjemlene i politi­
loven overfor personer som tigger og prostituerer seg og
samtidig begår straffbare handlinger, f.eks. ved å oppføre
seg truende, straffeloven § 227, ved å forstyrre den almin­
nelige fred og ro eller ferdselen, straffeloven § 350, eller
ved å opptre skremmende eller plagsomt, straffeloven
§ 390a. I medhold av politiloven § 7 nr. 1 kan politiet også
gripe inn for å «stanse forstyrrelser av den offentlige ro og
orden eller når omstendighetene gir grunn til frykt for sli­
ke forstyrrelser». Jeg holdt på å si at så flink har lovgiver
vært.
Jeg slutter meg derfor på det sterkeste til flertallet i ko­
miteen som sier at den endrede situasjonen i Oslo medfø­
rer behov for en aktiv innsats for å møte utfordringene in­
nenfor de rammene som eksisterende lovverk gir. Jeg har
blant annet i møte med politiet og politiets organisasjoner
oppfordret dem til å bruke de mulighetene som finnes i
det eksisterende lovverket, både til å etterforske og til å gå
i rette med virksomhet som rammes av disse paragrafene
og § 224 -- både hva gjelder utnytting til prostitusjon og
nå også til tigging.
Som følge av oppheving av straffebudet mot tigging,
hvor politiet vil miste en bortvisningshjemmel, blir det i
odelstingsproposisjonen videre vurdert om politiloven
§ 14 nr. 1 om politivedtekter bør utvides, slik at de kom­
munene som ønsker det, gis adgang til å bortvise personer
som i «betydelig grad forstyrrer omgivelsene».
Jeg vil i denne sammenheng presisere at en avkrimina­
lisering har sin pris. Et enstemmig storting gikk inn for å
oppheve tiggerforbudet, og nye bortvisningshjemler -- i
den grad de får et veldig vidt omfang -- vil raskt kunne ses
på som en snikinnføring av det samme straffebudet. Da
må Stortinget ta stilling til om vi skal kriminalisere det
hele igjen. Representanten Horne og flere har vært inne på
at det er noe man faktisk ikke ønsker å gjøre. Jeg mener at
vi derfor skal være varsom med den type lovgivning og
heller si rett ut hva vi ønsker oss.
Jeg er likevel klar over at signalene fra politihold går i
retning av at det kan være et ytterligere behov for å utvide
hjemler for å bortvise pågående tiggere i Oslo, hvor tig­
gervirksomheten har økt og i tillegg fått et noe annet preg
som følge av flere utenlandske tiggere. Det samme gjelder
prostituerte.
Jeg tar signalene på alvor, og har bl.a. i møte med po­
litiet og Oslo politidistrikt søkt å klargjøre hva usikkerhe­
ten skyldes, og hvordan rettssituasjonen nå bør avklares
opp mot de hjemler vi allerede har. I så måte føler jeg at
både det mindretallet som fremmer forslag, flertallet og
Regjeringa har rimelig felles interesser i dette. Jeg vil
oppfordre mindretallet til å gjøre om sitt forslag til et
oversendelsesforslag, idet det faktisk kan oppfattes som å
begrense arbeidsmandatet til Regjeringa noe. Vi er villig
til å se på det og komme tilbake til Stortinget med eventu­
elle egnede forslag som skal kunne avklare helt å kunne
gi bedre grunnlag for bortvisning, i den grad det er behov
for å få klare hjemler i forhold til dette. I tråd med komite­
flertallets anbefalinger vil jeg derfor vurdere nødvendige
rettslige tiltak for å møte bekymringen knyttet til aggres­
siv og pågående prostitusjon og tigging. Dette gjelder
både de rettslige tiltakene som flertallet har anbefalt, og
også andre tiltak som kan gjøre noe med selve tilstrøm­
ningen av denne type virksomhet.
Til slutt har jeg lyst til å si at forslaget fra Kristelig
Folkeparti er et mandat som enhver regjering burde være
løpende opptatt av. Det er vi. Mange av de problemstillin­
gene som trekkes opp -- særlig i innlegget til representan­
ten Woie Duesund -- er problemstillinger som vi selvføl­
gelig vil vurdere løpende, ikke bare opp mot tigging, men
også opp mot en del andre sosiale fenomener.
Men når jeg hører begrunnelsen for forslaget fra Woie
Duesund, må jeg si at jeg synes den nettopp bærer preg av
at man begir seg inn i det problematiske området som re­
presentanten Dahl veldig godt påpekte at vi ikke må begi
oss inn i. Man begynner nå å peke i retning av at man ikke
utelukker ny kriminalisering -- som i stor grad rammer
dem som står og tigger -- og man drøfter spørsmålet om
bortvisning, om utvisning. Ja, det er tiltak som man må
vurdere. Men vi må være varsomme så vi ikke blir stående
igjen med det. For det må vel være et etisk dilemma for
Kristelig Folkeparti -- og for alle partier -- at det som på
mange måter blir vår innsats i denne salen, egentlig bare
er å få dem ut av landet så fort som mulig eller å få dem
straffet, slik at de blir borte fra våre øyne. Jeg er ikke kom­
fortabel med bare å gjøre det. Jeg mener at vi absolutt må
ha flere virkemidler for å kunne gripe an en slik problem­
stilling, slik at vi ikke havner i den situasjonen man var i
på 1800­tallet og tidlig på 1900­tallet overfor de borgere
som fant det nødvendig å sette seg på Karl Johan med
koppen.
Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak
nr. 3.
(Votering, sjå side 322)
S a k n r . 4
Innstilling fra justiskomiteen om lov om endringer i
straffeloven 22. mai 1902 nr. 10 og utleveringsloven 13. juni
1975 nr. 39 (gjennomføring av FN­konvensjonen mot
korrupsjon) (Innst. O. nr. 60 (2005­2006), jf. Ot.prp.
nr. 53 (2005­2006))
Thomas Breen (A) [13:28:10] (ordfører for saken):
Denne saken er en oppfølging av innstillingen om St.prp.
nr. 49 som ble enstemmig vedtatt i Stortinget for drøyt to
timer siden. Jeg skal ikke bruke mye tid på å argumentere
for hvorfor vi skal ratifisere den FN­konvensjonen, for
den debatten hadde vi altså før i dag her i salen.
Jeg vil si litt i forbindelse med den odelstingsproposi­
sjonen vi nå skal behandle. Justiskomiteen er glad for den
økende erkjennelsen av hvilke problemer korrupsjon fø­
rer med seg både nasjonalt og internasjonalt. Hovedfor­
målet med de endringene som foreslås, er selvfølgelig å få
ratifisert FN­konvensjonen mot korrupsjon og bidra til å
kunne straffeforfølge hvitvasking mer effektivt.
Vi viser til at forslaget som fremmes, vil gjøre det enk­
lere å inndra utbytte fra straffbare handlinger også inter­

2006
304 7. juni -- Endringer i militærnekterloven
nasjonalt. Det er også viktig å påpeke at siden vi i Norge
har mange organer som helt eller delvis har antikorrup­
sjonsarbeid som sitt ansvar, er det nødvendig med et tett
og nært samarbeid på tvers av disse.
Komiteen nevner spesielt det særskilte ansvaret Øko­
krim har både for å etterforske og føre for retten store,
komplekse og/eller prinsipielle saker, samtidig som de
har et ansvar for å veilede og støtte de enkelte økoteamene
ute i politidistriktene. Økokrim må også ha et særskilt an­
svar for at informasjonsflyten mellom de andre organene,
som f.eks. Tollvesenet, Kredittilsynet og Rikstrygdever­
ket, fungerer godt. Hvordan dette arbeidet skal håndteres,
er det redegjort for i proposisjonen.
Det jeg vil påpeke, er at lovendringen synliggjør at be­
stemmelsen også rammer hvitvasking og gjør det til et
selvstendig straffbart forhold å hvitvaske utbytte fra egen
straffbar handling. Videre vil lovforslaget oppfylle krave­
ne til norsk rett etter FN­konvensjonen, ved at en ny § 318
i straffeloven kriminaliserer det å inngå forbund om hvit­
vasking.
Komiteen er enig i departementets forslag om at mak­
simumsstraff forhøyes til det dobbelte om overtredelsen
skjer som et ledd i virksomheten til en organisert krimi­
nell gruppe. Komiteen er på generelt grunnlag opptatt av
å intensivere innsatsen mot økonomisk kriminalitet og
styrke det etterforsknings­ og forvaltningsmessige arbei­
det for å avdekke svart økonomi, deriblant hvitvasking.
Kompetanse hos lokale politimyndigheter og samarbeidet
med skattemyndigheter, trygdeetat og sosialmyndigheter
skal prioriteres. Komiteen understreker at Økokrim skal
settes bedre i stand til å avdekke og straffefølge aktører
som har økonomiske ressurser til å skjule sin kriminalitet.
Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak
nr. 4.
(Votering, sjå side 323)
S a k n r . 5
Innstilling fra justiskomiteen om lov om europeiske
samvirkeforetak ved gjennomføring av EØS­avtalen ved­
legg XXII nr. 10c (rådsforordning (EF) nr. 1435/2003)
(SCE­loven) (Innst. O. nr. 58 (2005­2006), jf. Ot.prp.
nr. 60 (2005­2006))
Erling Sande (Sp) [13:31:44]: Saka som her blir
handsama, er ei viktig sak, og ho fortener større merk­
semd enn ho har fått så langt.
Senterpartiet sluttar seg til tilrådinga i saka og dei
merknadene som justiskomiteen har kome med.
Som komiteen heilt korrekt syner til i si innstilling,
blei det ved handsaminga i Stortinget i mars 2005 av lov
om europeiske selskap peika på at utflytting av verksem­
der frå Noreg kunne ha store konsekvensar i gjevne situa­
sjonar.
Senterpartiet stemte mot lova om europeiske selskap.
Dei same bekymringane og innvendingane som Senter­
partiet hadde den gongen, har vi framleis. Med europeiske
selskap blir det i prinsippet like lett å flytte hovudkontor
frå Oslo til Warszawa som frå Ås til Ski. Ei slik utflytting
kan føre til store skattetap for Noreg, og viktige naturres­
sursar kan kome i utanlandsk eige og ut av norsk styring.
Eit av Senterpartiet sine argument mot lova om euro­
peiske selskap var at ho ville føre til stor konkurransevri­
ding mellom mindre aksjeselskap, som er underlagde
norsk skattelov, og dei store, som kan nytte seg av lova om
europeiske selskap og dermed flytte sitt hovudkontor til
lågskatteland innanfor EU­området for å redusere verkna­
den av skattar, avgifter og politiske avgjersler.
Vi meinte dessutan at det var unødvendig med ei slik
ny selskapsform i norsk rett. Vi tek likevel til vitande at
fleirtalet på Stortinget er av ei anna oppfatning og gjen­
nom vedtak i fjor har gjort europeiske selskap til ein del
av norsk rett.
Når Senterpartiet no sluttar seg til tilrådinga om euro­
peiske samvirkeforetak, handlar dette mellom anna om å
skape likskap mellom dei ulike selskapsformene. Gjen­
nom SCE­lova kan norske aksjeselskap på visse vilkår
omdanne seg til europeiske selskap. Tilsvarande vil nors­
ke samvirkeforetak gjennom det regelverket som no blir
vedteke, på visse vilkår kunne omdannast til europeiske
samvirkeforetak.
Senterpartiet vil sterkt understreke det som komiteen
seier i sine merknader når det gjeld arbeidet med samvir­
kelov. Fleire høyringsinstansar oppfordrar departementet
til å lage ei slik lov, og Senterpartiet er oppteke av at dette
arbeidet blir gjeve prioritet. Ei slik lov kan få mykje å seie
for korleis forordninga om europeiske samvirkeforetak
bør gjennomførast i norsk rett, og Senterpartiet er nøgd
med at departementet vil kome attende til dette spørsmå­
let i samband med ei eventuell ny samvirkelov.
Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak
nr. 5.
(Votering, sjå side 324)
S a k n r . 6
Innstilling fra justiskomiteen om lov om endringer i
lov 13. august 1915 nr. 5 om domstolene (domstolloven)
(organisering av rettshjelpsvirksomhet) (Innst. O. nr. 47
(2005­2006), jf. Ot.prp. nr. 68 (2005­2006))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, sjå side 325)
S a k n r . 7
Innstilling fra justiskomiteen om lov om endringer i
lov 19. mars 1965 nr. 3 om fritaking for militærtjeneste av
overbevisningsgrunner (tjenestetidsreduksjon og våpen­
frihetsprinsippet) (Innst. O. nr. 56 (2005­2006), jf.
Ot.prp. nr. 69 (2005­2006))
Anne Marit Bjørnflaten (A) [13:35:51] (komiteens
leder og ordfører for saken): Denne saken omhandler to
endringer i militærnekterloven: likestilling av tjenestetid

7. juni -- Voteringar 305
2006
mellom sivile og militære vernepliktige og en presisering
av våpenfrihetsprinsippet.
Stortinget har vedtatt at de sivile vernepliktige skal li­
kebehandles med militære vernepliktige. Forkortingen av
tjenestetiden fra 13 til 12 måneder er derfor et viktig grep
i forhold til å følge opp dette likebehandlingsprinsippet.
Det er en enstemmig justiskomite som støtter dette forsla­
get.
Sivile vernepliktige fritas for militærtjeneste på bak­
grunn av økt motstand mot bruk av vold og våpen. Derfor
er det viktig at deres overbevisning respekteres også i
krigs­ og kriselignende situasjoner, og komiteen er såle­
des fornøyd med at sivilarbeidernes posisjon og rettslige
stilling i situasjoner med forhøyet beredskap presiseres i
loven. Forslaget innebærer ingen realitetsendring i for­
hold til gjeldende rett.
Fremskrittspartiet har en egen merknad hvor de uttryk­
ker liten forståelse for at enkelte av dem som får fritak fra
militærtjenesten ut fra overbevisningsgrunner, har private
våpen og er aktive skyttere og jegere. De foreslår på denne
bakgrunn at Forsvaret bør få tilgang til politiets våpenre­
gister ved behandling av fritakssøknader.
Denne merknaden synes å bero på en grunnleggende
misforståelse av militærnekterlovens fritakingsregler.
Innholdet i loven er presisert gjennom rettspraksis, bl.a.
gjennom en rekke dommer i Høyesterett. Det kreves at sø­
keren har en grunnleggende pasifistisk holdning. Ved­
kommende må derfor være imot å bruke vold og våpen i
konfliktsituasjoner. Det er ikke tilstrekkelig at et mann­
skap kun reserverer seg for egen del, mannskapet må også
ta avstand fra at andre benytter vold og våpen som en me­
tode for konfliktløsning. Det diskvalifiserer imidlertid
ikke for fritak at mannskapet kan tenke seg å benytte vå­
pen i en nødvergesituasjon. Bestemmelsen gir også mu­
ligheten til å søke om fritak på såkalt atompasifistisk
grunnlag, men det har ingen relevans at et mannskap er
aktive skyttere. Det har heller ingen betydning at søkeren
er jeger og derfor tilhenger av å høste inn av overfloden i
naturen.
Komitemerknadene fra Fremskrittspartiet er ikke i
samsvar med gjeldende vilkår for å bli fritatt for militær­
tjeneste av overbevisningsgrunner. Derfor ønsker jeg av­
slutningsvis å be representantene fra Fremskrittspartiet
klargjøre hva de mener, da jeg har vanskelig for å forstå at
deres forslag om at Forsvaret skal ha tilgang til politiets
våpenregister, skal ha relevans for behandling av fritaks­
søknader.
Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak
nr. 7.
(Votering, sjå side 326)
Etter at det var ringt til votering i 5 minutt, uttalte
presidenten: Odelstinget skal votere i sakene nr. 1--7.
Votering i sak nr. 1
Presidenten: Kenneth Svendsen har bedt om ordet til
stemmeforklaring.
Kenneth Svendsen (FrP) [13:48:51]: Som en følge
av denne loven skal det skje forandringer i mange andre
lover. Fremskrittspartiet har lagt fram et forslag som går
på at Stortinget ber Regjeringen fremme de nødvendige
lovforslag for Stortinget slik at ansvarsområdet de kom­
munale sosialkontorene har, overføres fra kommunen til
staten og legges inn under NAV­kontorene. Bakgrunnen
for dette er at vi har bedt departementet om lovteknisk bi­
stand. Det har vi ikke fått.
Så kommer vi til det problemet at flere av de lovene
som skal forandres i forbindelse med dette, inneholder
henvisning til at sosialkontorene er kommunale. Vi er som
sagt imot at det er kommunale sosialkontor, men vi er
enig i intensjonen i loven. Vi kommer til å stemme for lov­
endringsforslagene, og vil komme tilbake til en total end­
ring av hele loven i forbindelse med at vi får svar fra Re­
gjeringen -- hvis vi får det.
Presidenten: Under debatten er det sett fram i alt seks
forslag. Det er
-- forslag nr. 1, frå Kenneth Svendsen på vegner av
Framstegspartiet, Kristeleg Folkeparti og Venstre
-- forslaga nr. 2--6, frå Kenneth Svendsen på vegner av
Framstegspartiet
Forslag nr. 5, frå Framstegspartiet, lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme de nødvendige
lovforslag for Stortinget slik at ansvarsområdet de
kommunale sosialkontorene har overføres fra kommu­
nen til staten, og legges inn under NAV­kontorene.»
Forslag nr. 6 , frå Framstegspartiet, lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme de nødvendige
forslag som ivaretar muligheten til å skifte saksbe­
handler i de tilfeller der det er et åpenbart behov for
dette.»
Desse forslaga blir i samsvar med forretningsordenens
§ 30 fjerde ledd å sende Stortinget.
Komiteen hadde rådd Odelstinget til å gjere slikt ved­
tak til
l o v
om arbeids­ og velferdsforvaltningen (arbeids­ og
velferdsforvaltningsloven)
Kapittel 1 Formål og virkeområde
§ 1 Formål
Formålet med loven er å legge til rette for en effektiv
arbeids­ og velferdsforvaltning, tilpasset den enkeltes og
arbeidslivets behov og basert på en helhetlig og samord­
net anvendelse av arbeidsmarkedsloven, folketrygdloven,
sosialtjenesteloven og andre lover som forvaltes av ar­
beids­ og velferdsforvaltningen. Arbeids­ og velferdsfor­
valtningen skal møte det enkelte mennesket med respekt,
bidra til sosial og økonomisk trygghet og fremme over­
gang til arbeid og aktiv virksomhet.
Presidenten: Her ligg det føre eit avvikande forslag,
nr. 2, frå Framstegspartiet. Forslaget lyder:

2006
306 7. juni -- Voteringar
«§ 1 Formål skal lyde:
Formålet med loven er å legge til rette for en effek­
tiv arbeids­ og velferdsforvaltning, tilpasset den enkel­
tes og arbeidslivets behov og basert på en helhetlig og
samordnet anvendelse av arbeidsmarkedsloven, folke­
trygdloven, sosialtjenesteloven og andre lover som for­
valtes av arbeids­ og velferdsforvaltningen. Arbeids­
og velferdsforvaltningen skal møte det enkelte men­
nesket med respekt, bidra til sosial og økonomisk
trygghet og fremme overgang til arbeid og aktiv virk­
somhet. Den enkelte mottaker av stønad har en selv­
stendig plikt til å stille sin arbeidskraft/restarbeidskraft
til disposisjon.»
V o t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom tilrådinga frå komiteen
og forslaget frå Framstegspartiet blei tilrådinga vedteken
med 60 mot 17 røyster.
(Voteringsutskrift kl. 13.50.58)
Vidare var tilrådd:
§ 2 Arbeids­ og velferdsforvaltningen
Arbeids­ og velferdsforvaltningen består av Arbeids­
og velferdsetaten og de delene av kommunens tjenester
som inngår i de felles lokale kontorene, se § 13.
V o t e r i n g :
Tilrådinga frå komiteen blei samrøystes vedteken.
Vidare var tilrådd:
Kapittel 2 Arbeids­ og velferdsetaten
§ 3 Arbeids­ og velferdsetaten
Arbeids­ og velferdsdirektoratet leder Arbeids­ og vel­
ferdsetatens virksomhet. Arbeids­ og velferdsdirektøren
har den daglige ledelsen av direktoratet.
Etaten skal være representert på de stedene som direk­
toratet bestemmer, likevel slik at representasjonen på lo­
kalt nivå skal være i samsvar med § 13, jf. § 14.
Direktoratet er behandlingsansvarlig etter personopp­
lysningsloven § 2 nr. 4 og for tilrettelegging og gjennom­
føring av internkontrollsystemet etter personopplysnings­
loven §§ 13 og 14 i forhold til etaten. Departementet kan
gi forskrift som nærmere regulerer behandlingsansvaret i
arbeids­ og velferdsforvaltningen.
Presidenten: Til § 3 ligg det føre eit avvikande for­
slag, nr. 3, frå Framstegspartiet. Forslaget lyder:
«§ 3 Arbeids­ og velferdsetaten skal lyde:
Arbeids­ og velferdsdirektoratet leder Arbeids­ og
velferdsetatens virksomhet. Arbeids­ og velferdsdirek­
tøren har den daglige ledelsen av direktoratet, og har
ansvaret for at mål om effektivitet og utnyttelse av ar­
beidskraft nås. Etaten skal være representert på de ste­
dene som direktoratet bestemmer, likevel slik at repre­
sentasjonen på lokalt nivå skal være i samsvar med
§ 13, jf. § 14. Direktoratet er behandlingsansvarlig etter
personopplysningsloven § 2 nr. 4 og for tilrettelegging
og gjennomføring av internkontrollsystemet etter per­
sonopplysningsloven §§ 13 og 14 i forhold til etaten.
Når det hentes ut informasjon fra brukernes saksmap­
per skal dette loggføres, og begrunnes. Departementet
kan gi forskrift som nærmere regulerer behandlingsan­
svaret i arbeids­ og velferdsforvaltningen.»
V o t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom tilrådinga frå komiteen
og forslaget frå Framstegspartiet blei tilrådinga vedteken
med 60 mot 17 røyster.
(Voteringsutskrift kl. 13.51.49)
Vidare var tilrådd:
§ 4 Arbeids­ og velferdsetatens hovedoppgaver
Arbeids­ og velferdsetaten har ansvaret for gjennomfø­
ringen av arbeidsmarkeds­, trygde­ og pensjonspolitik­
ken.
Etaten skal forvalte arbeidsmarkedsloven, folke­
trygdloven og andre lover hvor oppgaver er lagt til eta­
ten, og sikre rett ytelse til den enkelte. Etaten har ansva­
ret for å følge opp og kontrollere tjenester, ytelser og ut­
betalinger.
Etaten skal stimulere den enkelte stønadsmottakeren
til arbeidsaktivitet der dette er mulig, og gi råd og veiled­
ning til arbeidsgivere og arbeidstakere for å hindre syke­
fravær og utstøting fra arbeidslivet. Etaten skal videre bi­
stå arbeidssøkere med å få jobb, bistå arbeidsgivere med
å skaffe arbeidskraft, forebygge og dempe skadevirknin­
gene av arbeidsledighet og innhente informasjon om ar­
beidsmarkedet.
Etaten driver vederlagsfri arbeidsformidling.
Departementet kan pålegge etaten andre oppgaver enn
dem som følger av denne paragrafen.
Departementet kan gi forskrift som i særlige tilfeller
overfører ansvaret for arbeidsmarkedstiltak til enkelte
kommuner. I slike tilfeller gjelder bestemmelsene i loven
om etaten tilsvarende for kommunen. Departementet kan
i forskriften fastsette nærmere regler om organisering,
styring og forholdet mellom statlig og kommunalt ansvar
i slike tilfeller.
§ 5 Delegering av myndighet
Arbeids­ og velferdsdirektoratet kan delegere sin myn­
dighet til underliggende organer i Arbeids­ og velferds­
etaten.
§ 6 Brukermedvirkning
Arbeids­ og velferdsetaten skal sørge for at represen­
tanter for brukerne får mulighet til å uttale seg i forbindel­
se med planlegging, gjennomføring og evaluering av eta­
tens tjenester.

7. juni -- Voteringar 307
2006
§ 7 Taushetsplikt
Enhver som utfører tjeneste eller arbeid for Arbeids­
og velferdsetaten etter denne loven, har taushetsplikt etter
forvaltningsloven §§ 13 til 13 e. Taushetsplikten gjelder
også fødested, fødselsdato, personnummer, statsborger­
forhold, sivilstand, yrke, bosted og arbeidssted. Dette er
ikke til hinder for at opplysninger om en person brukes
ved formidling av arbeid eller ved gjennomføring av ar­
beidsmarkedstiltak.
Opplysninger til andre forvaltningsorganer, jf. forvalt­
ningsloven § 13 b første ledd nr. 5 og 6, kan bare gis når
det er nødvendig for å fremme etatens oppgaver eller for
å forebygge vesentlig fare for liv eller alvorlig skade på
noens helse. En brukerkontakt som nevnt i folketrygdlo­
ven § 15­12 femte ledd, kan uten hinder av taushetsplik­
ten få oppgitt navn og adresse på enslige forsørgere som
mottar overgangsstønad innenfor brukerkontaktens virke­
område.
Departementet kan bestemme at opplysninger kan ut­
leveres til offentlige myndigheter uten hinder av taushets­
plikten når det er godtgjort at opplysningene er nødvendi­
ge for at disse myndighetene skal kunne løse pålagte of­
fentlige oppgaver. Dette gjelder likevel ikke opplysninger
om etnisitet, politisk eller religiøs oppfatning, helsefor­
hold, misbruk av rusmidler eller seksuelle forhold.
Taushetsplikten etter første ledd er ikke til hinder for
utveksling av informasjon som forutsatt i lov 6. juni 1997
nr. 35 om Oppgaveregisteret eller annen utlevering av
opplysninger til forvaltningsorganer som har hjemmel til
å kreve opplysninger uten hinder av taushetsplikt.
§ 8 Gjensidig bistand mellom Arbeids­ og velferdsetaten
og sosialtjenesten
Arbeids­ og velferdsetaten skal gi sosialtjenesten bi­
stand i saker som gjelder den enkelte brukeren.
Etaten skal i sitt arbeid være oppmerksom på forhold
som bør føre til tiltak fra sosialtjenestens side, og skal av
eget tiltak gi sosialtjenesten opplysninger om slike for­
hold. Opplysninger kan bare gis etter samtykke fra bruke­
ren eller med hjemmel i lov.
Opplysninger om stønadssaker, ytelsessaker og ar­
beidsforhold kan gis uten hinder av taushetsplikt.
Reglene i denne paragrafen gjelder tilsvarende for eta­
tens rett og plikt til å gi opplysninger til kommunen til
bruk i saker om introduksjonsstønad etter introduksjons­
loven.
Sosialtjenesten plikter å gi opplysninger og bistand og
avgi uttalelser til etaten uten hinder av taushetsplikt, jf. ar­
beidsmarkedsloven § 19 og folketrygdloven § 21­5.
§ 9 Statens partsstilling
Arbeids­ og velferdsdirektoratet opptrer på vegne av
staten i søksmål der gjenstanden for tvisten skriver seg fra
vedtak etter de lovene som forvaltes av Arbeids­ og vel­
ferdsetaten. Det samme gjelder i øvrige søksmål som er
knyttet til etatens virksomhet. Departementet kan opptre
på vegne av staten i enkeltsaker.
Arbeids­ og velferdsetatens innkrevingssentral, eller
det organet i etaten som direktoratet bestemmer, opptrer
på vegne av staten ved tvangsforretning for namsmannen
og annen rettslig inndriving og sikring av krav som skri­
ver seg fra etatens virksomhet, samt forhandlinger etter
gjeldsordningsloven.
§ 10 Beredskap i Arbeids­ og velferdsetaten
Arbeids­ og velferdsdirektoratet skal påse at det utar­
beides beredskapsplaner for å sikre virksomheten i etaten
ved krise i fred eller krig. Planene skal inneholde krav til
opprettholdelse av driftssikkerhet for behandling av krav
om ytelser og for utbetaling, til lagring av materiell og ut­
styr, og til øvelser og opplæring av personell.
Direktoratet har ansvaret for å samordne tiltak etter
første ledd med berørte organer for å sikre behandling og
utbetaling av ytelser som utbetales gjennom Arbeids­ og
velferdsetaten.
Direktoratet skal sikre arbeidskraftbehovet til sam­
funnsviktige virksomheter ved krise i fred eller krig, samt
opprettholde systemer for kartlegging av samfunnsmessi­
ge bedrifter og deres behov.
Direktoratet skal påse at avtaler med leverandører av
varer og tjenester inneholder krav til leveringsdyktighet
og informasjonssikkerhet ved krise i freds­ og krigstid.
§ 11 Beordring ved krise i freds­ og krigstid
I situasjoner som nevnt i folketrygdloven § 25­17 før­
ste og annet ledd, jf. femte ledd, kan Arbeids­ og velferds­
direktoratet pålegge ansatte i Arbeids­ og velferdsetaten å
utføre arbeid ved andre organer i etaten.
Pålegg om å gjøre tjeneste i helse­ og sosialtjenesten
etter lov 23. juni 2000 nr. 56 om helsemessig og sosial be­
redskap § 4­1 kan også omfatte ansatte i etaten.
§ 12 Forskrifter
Departementet kan gi forskrifter om Arbeids­ og vel­
ferdsetatens organer og deres virksomhet, herunder be­
stemmelser om egne utvalg, råd og nemnder.
Kongen kan gi forskrifter om gjennomføringen av be­
stemmelsene i §§ 10 og 11.
V o t e r i n g :
Tilrådinga frå komiteen blei samrøystes vedteken.
Vidare var tilrådd:
Kapittel 3 Arbeids­ og velferdsetatens og kommune­
nes felles lokale kontorer
§ 13 Felles lokale kontorer
Arbeids­ og velferdsetaten og kommunene skal ha fel­
les lokale kontorer som dekker alle kommuner.
Kontoret skal ivareta oppgaver for etaten og kommu­
nens oppgaver etter sosialtjenesteloven kapittel 5. Etaten
og kommunen kan avtale at også andre av kommunens
tjenester skal inngå i kontoret.
Kontoret skal så langt det er mulig og rimelig utformes
ut fra prinsippet om universell utforming.

2006
308 7. juni -- Voteringar
Presidenten: Til § 13 ligg det føre eit avvikande for­
slag, nr. 1, frå Framstegspartiet, Kristeleg Folkeparti og
Venstre. Forslaget lyder:
Ǥ 13 Felles lokale kontorer skal lyde:
Arbeids­ og velferdsetaten og kommunene skal ha
felles lokale kontorer som dekker alle kommuner.
Kontoret skal ivareta oppgaver for etaten og kommu­
nens oppgaver etter sosialtjenesteloven kapittel 5 og
etter introduksjonsloven kapitlene 2 og 3. Etaten og
kommunen kan avtale at også andre av kommunens
tjenester skal inngå i kontoret. Alle NAV­kontorer skal
utformes ut fra prinsippet om universell utforming.»
V o t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom tilrådinga frå komiteen
og forslaget frå Framstegspartiet blei tilrådinga vedteken
med 51 mot 24 røyster.
(Voteringsutskrift kl. 13.52.42)
Vidare var tilrådd:
§ 14 Samarbeid og oppgavedeling
Kontoret skal opprettes ved avtale mellom Arbeids­ og
velferdsetaten og kommunen. Avtalen skal inneholde be­
stemmelser om lokalisering og utforming, organisering
og drift av kontoret, hvilke kommunale tjenester som skal
inngå i kontoret, og hvordan kontoret skal samhandle med
representanter for kontorets brukere og kommunens øvri­
ge tjenestetilbud.
Avtalen kan inneholde bestemmelser om å utføre opp­
gaver på hverandres myndighetsområder. Departementet
gir forskrift om rammene for slike bestemmelser.
Hvis kommunen delegerer sin myndighet til et inter­
kommunalt organ eller en vertskommune, kan avtalen
inngås med dette organet eller vertskommunen.
Departementet kan gi forskrift om løsning av tvister
mellom etaten og kommunene.
§ 15 Samarbeid med brukeren og individuell plan
Enhver som henvender seg til kontoret, har rett til in­
formasjon om arbeids­ og velferdsforvaltningens tjenes­
ter og ytelser.
Kontoret skal tidligst mulig avklare brukerens helhet­
lige behov. Tjenestetilbudet skal så langt som mulig utfor­
mes i samarbeid med brukeren.
Den som har behov for langvarige og koordinerte tje­
nester, har rett til å få utarbeidet individuell plan. Planen
skal utformes i samarbeid med brukeren. Kontoret skal
samarbeide med andre tjenesteytere om planen for å bidra
til et helhetlig tilbud for den det gjelder.
Departementet kan gi forskrift med nærmere bestem­
melser om hvem retten til individuell plan gjelder for og
om planens innhold.
§ 16 Behandling av personopplysninger ved det felles lo­
kale kontoret
Taushetsplikt etter denne loven eller etter sosialtjenes­
teloven er ikke til hinder for at opplysninger er tilgjenge­
lig for andre ansatte innen kontoret i den utstrekning som
trengs for en hensiktsmessig arbeids­ og arkivordning,
blant annet til bruk ved veiledning i andre saker.
V o t e r i n g :
Tilrådinga frå komiteen blei samrøystes vedteken.
Presidenten: Presidenten vil da ta opp forslag nr. 4,
frå Framstegspartiet. Forslaget lyder:
Ǥ 17 skal lyde:
Behandling av personopplysninger ved det
felles lokale kontoret skal lyde:
Arbeidssøkeren har plikt til å stille sin arbeidskraft
til disposisjon. Det stilles strenge krav for å få unntak
fra denne plikten.
Departementet kan gi forskrift med nærmere be­
stemmelser om hvilke unntak som kan gis.
Lovforslagets §§ 17, 18 og 19 blir §§ 18, 19 og 20.»
Presidenten vil gjere merksam på ein feil i teksten i
dette forslaget. Følgjande skal ikkje vere med i forslaget:
«Behandling av personopplysninger ved det felles
lokale kontoret skal lyde:»
V o t e r i n g :
Forslaget frå Framstegspartiet -- med den refererte end­
ringa -- blei med 51 mot 26 røyster ikkje vedteke.
(Voteringsutskrift kl. 13.53.47)
Vidare var tilrådd:
Kapittel 4 Sluttbestemmelser
§ 17 Ikrafttredelse
Loven trer i kraft fra den tiden Kongen bestemmer.
§ 18 Overgangsbestemmelser
Inntil Arbeids­ og velferdsetaten har inngått avtale
med den enkelte kommunen etter §§ 13 og 14 og felles lo­
kale kontorer er etablert, gjelder bestemmelsene i loven
her, inkludert de endringene i arbeidsmarkedsloven, fol­
ketrygdloven og andre lover som følger av § 19, bare så
langt de passer.
Departementet kan i forskrift fastsette nærmere over­
gangsregler. Det kan herunder bestemmes at Statens inn­
krevingssentral skal foreta innkrevingen av feilutbetalte
ytelser etter arbeidsmarkedsloven og etter folketrygdlo­
ven kapitlene 4 og 11 og opptre på statens vegne ved inn­
krevingen i samsvar med tidligere §§ 23 og 24 i arbeids­
markedsloven.
§ 19 Endringer i andre lover
Fra den tiden loven trer i kraft oppheves lov 17. juni
2005 nr. 61 om interimsorganisering av ny arbeids­ og
velferdsetat.
Fra samme tid gjøres følgende endringer i andre lover:

7. juni -- Voteringar 309
2006
1. I lov 13. desember 1946 nr. 21 om krigspensjonering
for militærpersoner gjøres følgende endringer:
I følgende bestemmelser skal betegnelsen «Rikstryg­
deverket» endres til «Arbeids­ og velferdsdirektoratet»:
§ 1 annet ledd annet punktum, § 2 annet, tredje og fem­
te ledd og § 35 nr. 1 annet ledd annet punktum.
§ 3 nr. 3 tredje ledd første punktum skal lyde:
Når det finnes rimelig, kan det tilstås sykepenger til
person under 18 år.
§ 8 annet punktum skal lyde:
Det kan også ytes bidrag til vedlikehold og fornyelse
av slike hjelpemidler.
§ 9 første punktum skal lyde:
Invaliden kan tilstås bidrag til utdannelse, yrkesopplæ­
ring eller hjelp til erverv, når det antas at invaliden kan få
varig nytte av dette og han selv ikke har midler til å bekos­
te det.
§ 13 sjette ledd annet punktum skal lyde:
Når særlige grunner taler for det, kan det tilstås hel
eller delvis pensjon selv om ekteskapet ikke har vart i fem
år.
§ 13 åttende og niende ledd skal lyde:
Blir hun igjen enke eller blir det nye ekteskap oppløst
ved skilsmisse, og gjør hennes økonomiske forhold det ri­
melig, kan hun tilstås pensjon med inntil forskjellen
mellom enkepensjonen etter bestemmelsene i denne lov
og underhold eller pensjon hun måtte være sikret gjennom
seinere ekteskap.
I særlige tilfelle kan det ytes enkepensjon helt eller del­
vis til kvinne som før skaden inntraff har levd sammen
med avdøde og har barn med ham.
§ 20 første og annet ledd skal lyde:
Krigspensjoneringen administreres av Arbeids­ og
velferdsetaten.
Vedtak etter denne loven fattes av Arbeids­ og vel­
ferdsdirektoratet, som kan delegere vedtaksmyndighet til
underliggende organer.
§ 23 tredje og fjerde punktum skal lyde:
Ytelsene regnes i så fall fra den dag han gjør kravet
gjeldende for Arbeids­ og velferdsetaten. Når det finnes
rimelig, kan det gjøres unntak fra denne regel.
§ 25 første punktum skal lyde:
Det kan bestemmes at barnepensjoner og barnetillegg
skal utbetales til den som har omsorgen for barnet.
§ 26 skal lyde:
Rett til pensjoner eller andre ytelser etter denne lov fal­
ler bort hvis det ikke er reist krav overfor Arbeids­ og vel­
ferdsetaten innen tre år etter at skaden er inntruffet.
Det kan ses bort fra denne fristen når særlige grunner
foreligger.
§ 27 første punktum skal lyde:
Midlertidig utbetaling av hel eller delvis pensjon kan
settes i verk før pensjonskravet er endelig avgjort, når Ar­
beids­ og velferdsetaten finner det overveiende sannsyn­
lig at vilkårene for pensjon er til stede.
§ 30 nr. 2 skal lyde:
2. Arbeids­ og velferdsetaten kan, når det finnes nødven­
dig for avgjørelsen av en sak etter denne lov la inn­
hente forklaringer gjennom bevisopptakelse etter
reglene i lov om rettergangsmåten for tvistemål eller
ved politiet.
§ 31 oppheves.
2. I lov 13. desember 1946 nr. 22 om krigspensjonering
for hjemmestyrkepersonell og sivilpersoner gjøres
følgende endringer:
I følgende bestemmelser skal betegnelsen «Rikstrygde­
verket» endres til «Arbeids­ og velferdsdirektoratet»:
§ 1 nr. 1 annet ledd, nr. 2 annet og tredje ledd og nr. 3.
§ 3 Gruppe 2 skal lyde:
Gruppe 2.
Fiskere og andre sivilpersoner i yrke eller bedrift som
antas å ha vært særlig utsatt for krigsulykker.
§ 6 nr. 2 første punktum skal lyde:
2. Når det finnes rimelig, kan det tilstås sykepenger til
person under 18 år.
§ 10 første ledd annet punktum skal lyde:
Det kan også ytes bidrag til vedlikehold og fornyelse
av slike hjelpemidler.
§ 14 første punktum skal lyde:
Invaliden kan tilstås bidrag til utdannelse, yrkesopplæ­
ring eller hjelp til erverv, når det antas at invaliden kan få
varig nytte av dette og han selv ikke har midler til å bekos­
te det.
§ 17 nr. 3 første til femte ledd skal lyde:
Rett til enke­ eller enkemannspensjon inntrer ikke hvis
ekteskapet er inngått etter at avdøde ble skadet, og ekte­
skapet ikke har vart i minst fem år. Når særlige grunner ta­
ler for det, kan det tilstås hel eller delvis pensjon selv om
ekteskapet ikke har vart i fem år.
Enkepensjonen faller bort hvis enken gifter seg igjen.
Blir hun igjen enke eller blir det nye ekteskap oppløst
ved skilsmisse, og gjør hennes økonomiske forhold det ri­
melig, kan hun tilstås pensjon med inntil forskjellen
mellom enkepensjonen etter bestemmelsene i denne lov
og underhold eller pensjon hun måtte være sikret gjennom
seinere ekteskap.
Bestemmelsene gjelder tilsvarende for enkemannspen­
sjon.

2006
310 7. juni -- Voteringar
I særlige tilfelle kan det ytes enkepensjon helt eller del­
vis til kvinne som før skaden inntraff har levd sammen
med avdøde og har barn med ham.
§ 28 skal lyde:
Krigspensjoneringen administreres av Arbeids­ og
velferdsetaten.
Vedtak etter denne loven fattes av Arbeids­ og vel­
ferdsdirektoratet, som kan delegere vedtaksmyndighet til
underliggende organer.
§ 31 tredje og fjerde punktum skal lyde:
Ytelsene regnes i så fall fra den dag han gjør kravet
gjeldende for Arbeids­ og velferdsetaten. Når det finnes
rimelig, kan det gjøres unntak fra denne regel.
§ 34 første ledd første punktum skal lyde:
Det kan bestemmes at barnepensjoner og barnetillegg
skal utbetales til den som har omsorgen for barnet.
§ 35 skal lyde:
Krav på pensjoner eller andre ytelser etter denne lov
må snarest mulig meldes til Arbeids­ og velferdsetaten på
vedkommendes bosted med nødvendig legeerklæring.
Arbeids­ og velferdsetaten kan nekte ytelser etter kapi­
tel II dersom krav ikke er fremsatt uten ugrunnet opphold.
Rett til pensjoner og andre ytelser etter kapitel III og
IV faller bort hvis det ikke er reist krav overfor Arbeids­
og velferdsetaten innen tre år etter at skaden er inntruffet.
Det kan ses bort fra denne fristen når særlige grunner
foreligger.
§ 36 første punktum skal lyde:
Midlertidig utbetaling av hel eller delvis pensjon kan
settes i verk før pensjonskravet er endelig avgjort, når Ar­
beids­ og velferdsetaten finner det overveiende sannsyn­
lig at vilkårene for pensjon er til stede.
§ 39 nr. 2 skal lyde:
2. Arbeids­ og velferdsetaten kan, når det finnes nødven­
dig for avgjørelsen av en sak etter denne lov, la inn­
hente forklaringer gjennom bevisopptakelse etter
reglene i lov om rettergangsmåten for tvistemål eller
ved politiet.
§ 40 oppheves.
3. I lov 27. juni 1947 nr. 10 om ulykkestrygd for arbei­
dere ved norske bedrifter på Svalbard § 5 skal beteg­
nelsen «Rikstrygdeverket» endres til «Arbeids­ og
velferdsdirektoratet» og «Sosialdepartementet» end­
res til «departementet».
4. I midlertidig lov 29. juni 1951 nr. 34 om tillegg til
lover av 13. desember 1946 om 1) Krigspensjonering
for hjemmestyrkepersonell og sivilpersoner og 2)
Krigspensjonering for militærpersoner skal III nr. 3
lyde:
3. Det kan tilstås barnetillegg og barnepensjon til og
med den måned da barnet fyller 21 år, når barnet fort­
setter sin opplæring eller utdannelse.
5. I lov 26. november 1954 nr. 3 om lov om stønad ved
krigsskade på person gjøres følgende endringer:
I § 4 Gruppe 2 skal betegnelsen «Rikstrygdeverket»
endres til «Arbeids­ og velferdsetaten».
§ 5 skal lyde:
§ 5 Administrative organer
Stønadsordningen administreres av Arbeids­ og vel­
ferdsetaten.
Vedtak etter denne loven fattes av Arbeids­ og vel­
ferdsdirektoratet, som kan delegere vedtaksmyndighet til
underliggende organer.
§ 6 oppheves.
§ 11 nr. 3 første punktum skal lyde:
Når det finnes rimelig, kan det også tilstås pensjon til
den som ennå ikke har fylt 18 år.
§ 12 nr. 2 skal lyde:
2. Det kan i særlige tilfelle tilstås forsørgingstillegg helt
eller delvis også for barn over 18 år når det er varig
arbeidsufør.
§ 15 annet punktum skal lyde:
Vedlikehold og fornyelse av slike hjelpemidler ytes
etter Arbeids­ og velferdsetatens skjønn.
§ 16 første ledd skal lyde:
Arbeids­ og velferdsdirektoratet kan med samtykke
av departementet yte stønad til utdannelse, yrkesopplæ­
ring eller hjelp til erverv, hvis det må antas at dette vil
være til varig nytte for den som helt eller delvis har tapt
ervervsevnen og han selv ikke har midler til å dekke ut­
giftene.
§ 19 nr. 3 innledningen skal lyde:
3. Det kan bevilges hel eller delvis enkepensjon til:
§ 19 nr. 5 annet punktum skal lyde:
Når særlige grunner taler for det, kan det likevel tilstås
hel eller delvis pensjon i slikt tilfelle.
§ 20 nr. 2 og 3 skal lyde:
2. Blir hun på ny enke eller blir det nye ekteskap oppløst
ved skilsmisse, kan hun, hvis hennes økonomiske for­
hold gjør det rimelig, tilstås pensjon med inntil for­
skjellen mellom enkepensjonen etter denne lovs regler
og underhold eller pensjon som hun måtte være sikret
gjennom senere ekteskap.
3. Er det i medhold av § 19, punkt 7 tilstått pensjon til
enkemann, får foranstående regler tilsvarende anven­
delse.
§ 22 nr. 5 tredje punktum skal lyde:
For barn over 18 år avgjør Arbeids­ og velferdsetaten
hvor lenge pensjonen skal løpe.

7. juni -- Voteringar 311
2006
§ 23 skal lyde:
§ 23 Forlengelse av pensjonen
Det kan bestemmes at barnepensjon skal løpe ut over
barnets 18. år, hvis det finnes rimelig av omsyn til barnets
utdannelse.
§ 30 skal lyde:
§ 30 Bopel i utlandet
Den som har bopel i utlandet har ikke rett til stønad. Er
han norsk statsborger, og bosetter han seg senere her i ri­
ket, har han rett til stønad fra og med den dag han gjør kra­
vet gjeldende for Arbeids­ og velferdsetaten.
Når det finnes rimelig, kan Arbeids­ og velferdsdirek­
toratet med samtykke av departementet gjøre unntak fra
regelen i første ledd første punktum.
§ 31 første ledd skal lyde:
Stønad kan helt eller delvis inndras for den som soner
frihetsstraff eller lignende i mer enn 30 dager.
§ 32 skal lyde:
§ 32 Uriktige opplysninger
Krav om stønad etter denne lov kan avslås eller støna­
den kan helt eller delvis inndras eller holdes tilbake, hvis
den som har krav på den forsettlig eller grovt uaktsomt gir
uriktige opplysninger, fortier vesentlige omstendigheter
eller unnlater å etterkomme pålegg om noe som har be­
tydning for saken.
§ 33 skal lyde:
§ 33 Melding
1. Krav om stønad må snarest mulig meldes til Arbeids­
og velferdsetaten på stedet.
2. Stønad under sykdom, jf. kapittel 3, kan nektes hvis
krav ikke er framsatt uten ugrunnet opphold.
3. Retten til stønad faller bort hvis krav ikke er reist
innen tre år etter at skaden eller sykdommen oppsto.
Det kan ses bort fra denne bestemmelse hvis særlige
grunner foreligger.
§ 34 skal lyde:
§ 34 Arbeids­ og velferdsetatens vedtak
Så snart Arbeids­ og velferdsetaten har fått de nødven­
dige opplysninger skal den fatte vedtak om utbetaling av
stønad og på betryggende måte gi underretning om resul­
tatet. Avgjørelsen skal kort grunngis.
§ 35 skal lyde:
§ 35 Betaling av stønad
1. Pensjoner med forsørgingstillegg betales forskuddsvis
for hver måned, eller for hvert kvartal når Arbeids­ og
velferdsetaten finner at dette høver best.
Faller pensjonen bort i løpet av måneden eller
kvartalet, plikter ikke den som har fått for meget
utbetalt, å tilbakebetale dette.
Overgangsstønad etter § 19, punkt 2, betales i slike
terminer og på den måten som Arbeids­ og
velferdsetaten bestemmer.
Sykepenger betales etterskuddsvis ukentlig eller
hver fjortende dag. Gravferdshjelp betales så snart råd
er etter dødsfallet.
2. Arbeids­ og velferdsetaten kan bestemme at barnepen­
sjon og forsørgingstillegg for barn skal betales til dem
som har omsorgen for barnet uten omsyn til om dette
er den berettigede. Også ellers kan det, når særlige
grunner foreligger, bestemmes at stønad betales til en
annen enn den berettigede.
§ 37 skal lyde:
§ 37 Bistand fra myndigheter
1. Kommunale og andre offentlige myndigheter plikter å
bistå Arbeids­ og velferdsetaten.
Taushetsplikt kan ikke påberopes med mindre det
gjelder omsyn til rikets sikkerhet.
2. Finner etaten det påkrevd, kan bevis opptas i samsvar
med lov om rettergangsmåten for tvistemål av 13. au­
gust 1915.
§ 38 oppheves.
6. I lov 28. juni 1957 nr. 12 om pensjonstrygd for fiskere
gjøres følgende endringer:
§ 2 nr. 2 annet punktum skal lyde:
Krav settes fram overfor trygdens organer straks vil­
kårene for trygdeplikt foreligger.
§ 3 nr. 1 annet punktum skal lyde:
Krav herom og innbetaling av medlemspremie må skje
til trygdens organer innen tre måneder etter utløpet av ka­
lenderåret.
I følgende bestemmelser skal betegnelsen «Rikstryg­
deverket» endres til «Arbeids­ og velferdsdirektoratet»:
§ 22 første punktum, § 24 nr. 1, § 30 nr. 2 første punk­
tum og § 33 nr. 2 første og annet ledd.
7. I lov 12. desember 1958 nr. 10 om yrkesskadetrygd
gjøres følgende endringer:
§ 2 nr. 1 bokstav e annet og tredje punktum skal lyde:
Arbeidstakeren har likevel rett til sykehusbehandling
etter denne lov, såfremt slik behandling ikke skjer for
folketrygdens regning. Likeledes har rederen rett til å få
godtgjort av Arbeids­ og velferdsetaten utlegg til begra­
velse etter reglene i folketrygdloven dersom han etter sjø­
mannslovens § 30, jfr. § 7, har måttet bekoste begravelsen.
I følgende bestemmelser skal betegnelsen «Rikstrygde­
verket» endres til «Arbeids­ og velferdsdirektoratet»:
§ 3 tredje ledd, § 4 nr. 5 og § 5 nr. 2.

2006
312 7. juni -- Voteringar
§ 4 nr. 4 første ledd første og annet punktum skal lyde:
En kommunes vedtak om å nekte noen tatt opp eller
strøket i manntallet kan vedkommende klage inn for Ar­
beids­ og velferdsdirektoratet. Direktoratet kan av eget
tiltak eller etter henvendelse fra et underliggende organ
omgjøre et slikt vedtak.
§ 7 skal lyde:
§ 7 Administrasjon
Trygden administreres av Arbeids­ og velferdsetaten.
Utgiftene til trygdens administrasjon utredes av stats­
kassen med refusjon av folketrygdens midler.
§ 8 oppheves.
§ 12 nr. 4 fjerde punktum skal lyde:
Dersom særlige grunner taler for det, kan det gis hel
eller delvis uførepensjon fra et tidligere tidspunkt.
§ 15 annet ledd skal lyde:
Utløsningsbeløpet kan betales i en sum eller i terminer
etter Arbeids­ og velferdsetatens bestemmelse i det enkel­
te tilfelle.
§ 17 første ledd første punktum skal lyde:
Den skadede kan tilstås bidrag til utdannelse, yrkes­
opplæring eller hjelp til erverv.
§ 19 nr. 3 innledningen skal lyde:
3. Det kan tilstås hel eller delvis pensjon til:
§ 19 nr. 5 annet punktum skal lyde:
I slike tilfeller kan det tilstås hel eller delvis pensjon
dersom særlige grunner taler for det.
§ 19 nr. 6 første ledd annet punktum skal lyde:
Det kan tilstås delvis pensjon eller i særlige tilfeller hel
pensjon til enkemann som ved hustruens død var delvis
ervervsufør og var avhengig av underhold fra hustruen.
§ 20 annet ledd skal lyde:
Blir hun igjen enke eller blir det nye ekteskap oppløst
ved skilsmisse, og gjør hennes økonomiske forhold det ri­
melig, kan hun tilstås pensjon med inntil forskjellen
mellom enkepensjonen etter bestemmelsene i denne lov
og underhold eller pensjon som hun måtte være sikret
gjennom senere ekteskap.
§ 22 nr. 2 skal lyde:
2. Det kan tilstås barnepensjon også etter barnets 18. år,
men ikke utover den måned da det fyller 21 år, der­
som det finnes rimelig av omsyn til barnets utdan­
nelse. Det samme gjelder når den trygdede dør etter at
barnet er fylt 18 år.
§ 32 skal lyde:
§ 32 Melding av virksomhet
Arbeidsgiveren skal straks hans virksomhet begynner,
gi skriftlig melding om dette til det organ som Arbeids­ og
velferdsdirektoratet bestemmer.
Skjer det i en virksomhet endringer som kan ha betyd­
ning for trygdeplikten eller premieberegningen, skal inne­
haveren straks sende melding om dette.
Ved påmønstring av mannskap og forelegg av mann­
skapslister (jfr. lov om mønstring av arbeidstakere på skip
m.v. 18. juni 1971 § 2) plikter mønstringsmyndigheten å
påse at fartøyet er meldt til trygden. Er ikke dette gjort,
skal den straks varsle Arbeids­ og velferdsetaten.
I § 33 nr. 2 skal betegnelsen «Rikstrygdeverket» end­
res til «Arbeids­ og velferdsdirektoratet».
§ 34 skal lyde:
§ 34 Melding om skade
1. Blir en trygdet påført legemsskade eller sykdom som
kan medføre stønad etter denne lov, skal arbeidsgive­
ren eller hans representant straks melde skaden til
Arbeids­ og velferdsetaten. Skipsfører skal dessuten ta
inn i skipsjournalen en beskrivelse av skaden og de
nærmere omstendigheter ved den. Utskrift av journa­
len sendes sammen med skademeldingen. Skademel­
ding for utenlandsk sjømann som ikke er medlem av
folketrygden, sendes til det organ som Arbeids­ og
velferdsdirektoratet bestemmer.
2. Har den trygdede ingen arbeidsgiver, skal han selv
eller hans pårørende melde skaden.
3. Arbeids­ og velferdsetaten skal straks gi det stedlige
arbeidstilsyn melding om yrkesskader som vedrører
tilsynets arbeidsområde.
§ 35 skal lyde:
§ 35 Arbeids­ og velferdsdirektoratets vedtak
Så snart Arbeids­ og velferdsdirektoratet har fått de
nødvendige opplysninger, avgjør det om skaden gir rett til
stønad etter denne lov og i tilfelle dens størrelse. Arbeids­
og velferdsdirektoratet kan helt eller delvis overlate sin
avgjørelsesmyndighet til underliggende organer.
Arbeids­ og velferdsdirektoratet kan omgjøre under­
liggende organers vedtak. Det samme gjelder for et annet
overordnet organ i Arbeids­ og velferdsetaten på de saks­
områdene som hører inn under dette.
§ 36 skal lyde:
§ 36 Utbetaling av pensjon
1. Pensjon utbetales etterskuddsvis for hver måned, eller
for hvert kvartal dersom Arbeids­ og velferdsetaten
bestemmer det. Terminbeløp avrundes til nærmeste
hele krone. Overgangsstønad etter § 19 punkt 2, utbe­
tales i slike terminer som Arbeids­ og velferdsetaten
bestemmer.

7. juni -- Voteringar 313
2006
2. Dersom retten til pensjon faller bort, løper pensjonen
ut måneden. Ved dødsfall løper pensjonen ut måneden
etter vedkommendes død.
3. Bor pensjonisten i utlandet, kan det bestemmes at
løpende pensjon skal utbetales i andre terminer enn
nevnt foran, eller at han istedenfor løpende pensjon
skal få engangsstønad. Departementet kan gi nærmere
regler om slik engangsstønad.
4. Dersom særlige grunner foreligger, kan det bestem­
mes at pensjonen helt eller delvis skal utbetales til en
annen enn pensjonisten.
5. Barnepensjon utbetales til den som har omsorgen for
barnet. Dersom særlige grunner foreligger, kan det
bestemmes at pensjonen skal utbetales til en annen.
§ 36a første punktum skal lyde:
Er det grunn til å anta at arbeidsgiver, pensjonsordning
eller offentlig myndighet har grunnlag for å kreve refu­
sjon i ytelse etter loven her kan trygdens organer, i den ut­
strekning Arbeids­ og velferdsdirektoratet bestemmer,
uten hinder av bestemmelsen i § 46 gjøre vedkommende
kjent med den skadedes rettigheter.
§ 39 skal lyde:
§ 39 Foreldelse
Krav på stønad etter denne lov faller bort dersom det
ikke er reist overfor Arbeids­ og velferdsetaten innen ett
år etter at yrkesskaden eller døden er inntruffet.
Det kan ses bort fra denne frist dersom særlige grunner
foreligger. Stønad kan i tilfelle bare ytes for tiden etter at
krav herom er fremsatt.
§ 40 skal lyde:
De vedtak som Arbeids­ og velferdsetaten treffer etter
denne lov, kan ankes inn for Trygderetten. Det samme
gjelder vedtak etter de lover som er nevnt i § 53.
§ 42 oppheves.
§ 44 skal lyde:
§ 44 Opplysningsplikt mv
1. Til bruk for avgjørelsen av saker etter denne lov, er
offentlig og kommunal myndighet pliktig til å gi
Arbeids­ og velferdsetaten de opplysninger vedkom­
mende i kraft av sin stilling sitter inne med.
2. Arbeids­ og velferdsdirektoratet kan kreve at arbeids­
tilsynet undersøker og gir uttalelse om virksomhet
som går inn under lov om arbeidervern.
§ 45 skal lyde:
§ 45 Rettslig forklaring
Arbeids­ og velferdsetaten kan, dersom den finner det
nødvendig for avgjørelsen av en sak etter denne lov, inn­
hente forklaring gjennom bevisopptak etter reglene i lov
om rettergangsmåten for tvistemål.
§ 46 oppheves.
§ 53 nr. 1 tredje ledd skal lyde:
Når særlige forhold tilsier det, kan det istedenfor as­
cendentrente gis ascendentpensjon etter bestemmelsene i
§ 23.
§ 53 nr. 5 skal lyde:
5. I saker som går inn under lovgivningen som nevnt i
punkt 1 a til c og hvor invaliditetsgraden er endelig
fastsatt, kan renten etter søknad fra den skadede løses
ut en gang for alle med et beløp som svarer til kapital­
verdien med fradrag av 20 prosent. Dette gjelder dog
ikke dersom uføregraden etter punkt 3 b fastsettes til
30 prosent eller mer.
Utløsningsbeløpet kan betales i en sum eller i terminer
etter Arbeids­ og velferdsetatens bestemmelse i det
enkelte tilfelle.
8. I lov 16. desember 1966 nr. 9 om anke til Trygderet­
ten gjøres følgende endringer:
§ 11 første og tredje ledd skal lyde:
Anke til Trygderetten over vedtak etter lovgivning som
hører under Arbeids­ og velferdsdirektoratet skal settes
fram for det felles lokale kontoret i arbeids­ og velferds­
forvaltningen, med mindre Arbeids­ og velferdsdirektora­
tet bestemmer noe annet. For øvrig skal anke settes fram
for den institusjon som saken hører under. Anken kan set­
tes fram skriftlig eller muntlig.
Det felles lokale kontoret eller vedkommende annen
institusjon som mottar muntlig anke, skal sørge for å sette
den opp skriftlig og underskrive den sammen med den an­
kende part.
§ 12 skal lyde:
1. Dersom et vedtak kan påklages etter folketrygdloven
§ 21­12, barnetrygdloven § 15 eller etter bestemmel­
ser i andre særlover, kan saken bringes inn for Trygde­
retten først etter at klageadgangen er nyttet.
2. Det organ som har truffet det påankede vedtaket, skal,
med de unntak som departementet bestemmer, være
ankemotpart ved behandlingen av anken i Trygderet­
ten. Arbeids­ og velferdsdirektoratet skal likevel være
ankemotpart for vedtak truffet av det felles lokale kon­
toret i arbeids­ og velferdsforvaltningen etter andre
lover enn folketrygdloven og barnetrygdloven.
§ 23 tredje ledd første, annet og tredje punktum skal lyde:
For såvidt søksmålet reises mot offentlig myndighet
skal det reises mot det forvaltningsorgan som var anke­
motpart ved sakens behandling for Trygderetten. Dersom
et organ underlagt Arbeids­ og velferdsdirektoratet var
ankemotpart, skal søksmålet rettes mot Arbeids­ og vel­
ferdsdirektoratet. Direktoratet skal også anses som part i
relasjon til bestemmelsen i annet ledd.
§ 23 fjerde ledd oppheves. Nåværende femte ledd blir
fjerde ledd.

2006
314 7. juni -- Voteringar
9. I lov 22. mars 1968 nr. 2 om tillegg til 1) lov om
krigspensjonering for militærpersoner av 13. desem­
ber 1946 og 2) lov om krigspensjonering for hjemme­
styrkepersonell og sivilpersoner av 13. desember
1946 gjøres følgende endring:
§ 2 annet og tredje ledd skal lyde:
Når særlige grunner taler for det, kan det dispenseres
fra kravet om seks måneders varighet av tjenestetid eller
fangenskap.
Var vedkommende ikke norsk statsborger under tjenes­
ten eller fangenskapet, kan han bare tilstås ytelser hvis Ar­
beids­ og velferdsdirektoratet bestemmer det. Vedtak
etter foregående punktum kan påklages til departementet.
10. I lov 18. juni 1971 nr. 90 om mønstring av arbeidsta­
kere på skip m.v. § 4 første ledd skal betegnelsen
«arbeidskontor» endres til «felles lokale kontorer i
arbeids­ og velferdsforvaltningen».
11. I lov 14. desember 1973 nr. 61 om statsgaranti for
lønnskrav ved konkurs m.v. § 10 første ledd annet
punktum skal betegnelsen «arbeidsformidlingen»
endres til «Arbeids­ og velferdsetaten».
12. I lov 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning
(ligningsloven) § 6­13 nr. 4 annet punktum og § 6­16
bokstav c skal betegnelsen «Trygdeetatens innkre­
vingssentral» endres til «Arbeids­ og velferdsetatens
innkrevingssentral».
13. I lov 13. juni 1980 nr. 35 om fri rettshjelp gjøres føl­
gende endringer:
§ 11 annet ledd nr. 7 skal lyde:
7i klagesaker etter folketrygdloven § 21­12.
§ 11 annet ledd nr. 8 oppheves.
14. I lov 8. april 1981 nr. 7 om barn og foreldre (barne­
lova) gjøres følgende endringer:
I følgende bestemmelser skal betegnelsen «fylkestryg­
dekontoret» endres til «Arbeids­ og velferdsdirektoratet»:
§ 6 fjerde punktum, § 7 annet punktum, § 11 overskrif­
ten, § 11 første ledd første punktum, tredje ledd, fjerde
ledd første, annet, tredje og fjerde punktum, femte ledd
første punktum og sjette ledd og § 13 første og tredje ledd.
§ 4 annet ledd bokstav b skal lyde:
b) tilskotsfuten, dommaren eller det organ i Arbeids­ og
velferdsetaten som Arbeids­ og velferdsdirektoratet
bestemmer.
Overskriften til kapittel 3 skal lyde:
Kapittel 3 Oppgåvene til Arbeids­ og velferdsetaten i
farskapssaker
I § 10 første ledd fjerde punktum skal betegnelsen
«fylkestrygdekontoret» endres til «det organ i Arbeids­ og
velferdsetaten som Arbeids­ og velferdsdirektoratet be­
stemmer».
§ 10 tredje ledd skal lyde:
Tilskotsfut er det organ i Arbeids­ og velferdsetaten
som Arbeids­ og velferdsdirektoratet bestemmer. Depar­
tementet kan fastsetje noko anna.
§ 77 skal lyde:
Avgjerd om fostringstilskot til barn fastsett av tilskots­
futen kan klagast inn for næraste overordna organ eller
det organ som Arbeids­ og velferdsdirektoratet bestem­
mer.
15. I lov 17. desember 1982 nr. 86 om rettsgebyr § 10
nr. 9 skal betegnelsen «Rikstrygdeverket» endres til
«Arbeids­ og velferdsdirektoratet».
16. I lov 8. juni 1984 nr. 58 om gjeldsforhandling og
konkurs (konkursloven) skal § 85 første ledd nr. 9
lyde:
9) å gi melding så tidlig som mulig til det felles lokale
kontoret i arbeids­ og velferdsforvaltningen der skyld­
neren holder til konkursen og om hvilke arbeidstakere
som har krav i boet, dersom det er arbeidstakere i
skyldnerens virksomhet.
17. I lov 8. juni 1984 nr. 59 om fordringshavernes dek­
ningsrett (dekningsloven) § 7­11 fjerde ledd fjerde
punktum skal betegnelsen «arbeidsformidlingen»
endres til «Arbeids­ og velferdsetaten».
18. I lov 6. mai 1988 nr. 22 om lønnsplikt under permit­
tering gjøres følgende endringer:
I § 3 nr. 2 tredje ledd skal betegnelsen «arbeidsmar­
kedsetaten» endres til «Arbeids­ og velferdsetaten».
§ 3a skal lyde:
§ 3a Meldeplikt til offentlig myndighet (Arbeids­ og vel­
ferdsetaten)
Før permittering skal arbeidsgiver gi melding til of­
fentlig myndighet (Arbeids­ og velferdsetaten) i henhold
til arbeidsmarkedsloven § 8.
19. I lov 24. juni 1988 nr. 64 om utlendingers adgang til
riket og deres opphold her (utlendingsloven) § 45
første ledd bokstav e skal betegnelsen «arbeidsfor­
midlingen» endres til «Arbeids­ og velferdsetaten».
20. I lov 23. desember 1988 nr. 110 om statstilskott til
ordninger for avtalefestet pensjon gjøres følgende
endringer:
I § 2 første ledd bokstav d annet ledd skal betegnelsen
«Rikstrygdeverket» endres til «Arbeids­ og velferdsdirek­
toratet».
§ 3 skal lyde:
§ 3 Administrasjon
Tilskottsberettiget pensjonsordning skal administreres
av Arbeids­ og velferdsetaten for så vidt gjelder tilståelse
og utbetaling av pensjoner, registrering av pensjonister og

7. juni -- Voteringar 315
2006
liknende. Spørsmålet om en arbeidstaker er omfattet av
pensjonsavtalen skal likevel avgjøres av administrativt or­
gan etablert av avtalepartene. Dette organ -- eller eventuelt
annet organ etablert av partene -- skal også forvalte pen­
sjonsordningens midler. Det skal legges stor vekt på å sik­
re en rask saksbehandling og en forsvarlig forvaltning av
pensjonsordningens midler.
Vedtak truffet av Arbeids­ og velferdsetaten kan ankes
inn for Trygderetten etter reglene i lov 16. desember 1966
nr. 9 om anke til Trygderetten.
Tilskottsberettiget pensjonsordning skal ha en offent­
lig oppnevnt tilsynsmann.
Utgiftene ved Arbeids­ og velferdsetatens arbeid bæres
av staten. Det samme gjelder utgiftene ved Trygderettens
arbeid med ankesakene.
21. I lov 17. februar 1989 nr. 2 om bidragsforskott (for­
skotteringsloven) gjøres følgende endringer:
§ 9 tredje ledd skal lyde:
Vedtak etter loven her treffes av bidragsfogden. Vedtak
kan påklages innen 6 uker til nærmeste overordnede or­
gan eller til det organ som Arbeids­ og velferdsdirektora­
tet bestemmer.
§ 11 oppheves.
22. I lov 4. juli 1991 nr. 47 om ekteskap skal § 83 fjerde
punktum lyde:
Bidragsfogdens vedtak kan påklages til nærmeste
overordnede organ eller til det organ som Arbeids­ og
velferdsdirektoratet bestemmer.
23. I lov 13. desember 1991 nr. 81 om sosiale tjenester
m.v. (sosialtjenesteloven) skal § 2­1 nytt fjerde ledd
lyde:
Kommunens myndighet etter denne lov kan etter regle­
ne i kommuneloven delegeres til et interkommunalt organ
eller annen kommune.
24. I lov 11. juni 1993 nr. 64 om avtalefestet pensjon for
offentlige tjenestemenn m.fl. skal § 4 lyde:
Pensjonsordningen skal administreres av Arbeids­ og
velferdsetaten for så vidt gjelder tilståelse og utbetaling
av pensjoner. Spørsmålet om en arbeidstaker er omfattet
av pensjonsavtalen avgjøres av departementet.
Vedtak truffet av Arbeids­ og velferdsetaten skal kunne
ankes inn for Trygderetten etter lov 16. desember 1966
nr. 9 om anke til Trygderetten.
25. I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folke­
trygdloven) gjøres følgende endringer:
I følgende bestemmelser skal betegnelsen «Aetat»
endres til Arbeids­ og velferdsetaten»:
§ 4­8 første ledd, annet ledd annet punktum og tredje
ledd, § 4­9 første punktum, § 4­10 femte ledd, § 4­20 sy­
vende ledd, § 4­28 første ledd første punktum og § 10­8
fjerde ledd.
I følgende bestemmelser skal betegnelsen «arbeids­
kontoret» endres til «Arbeids­ og velferdsetaten»:
§ 4­20 første ledd bokstav e, § 11­7 annet ledd og
§ 11­16 tredje ledd.
I følgende bestemmelser skal betegnelsen «arbeidsfor­
midlingen» endres til «Arbeids­ og velferdsetaten»:
§ 11­9 annet ledd bokstav c, § 15­6 fjerde ledd tredje
punktum, § 15­8 første ledd bokstav c og annet ledd og
§ 15­11 første ledd bokstav b og annet ledd.
I § 12­12 tredje ledd bokstav a skal betegnelsen «ar­
beidsmarkedsetaten» endres til «Arbeids­ og velferdseta­
ten».
I følgende bestemmelser skal betegnelsene «trygdeeta­
ten» og «trygdeetatens» erstattes med henholdsvis «Ar­
beids­ og velferdsetaten» og «Arbeids­ og velferdseta­
tens»:
§ 2­7 femte ledd første punktum, § 2­8 femte ledd førs­
te punktum, § 8­8 første ledd, § 13­14 første ledd og fjer­
de ledd første punktum, kapittel 24 innledningen annet
strekpunkt, § 24­2 overskriften, første ledd, annet ledd
første punktum og tredje ledd, kapittel 25 innledningen
niende strekpunkt, § 25­9 overskriften og bestemmelsen
og § 25­17 første ledd første punktum, annet ledd første
og annet punktum og fjerde ledd.
I § 22­3a første punktum skal betegnelsen «Trygdeeta­
tens innkrevingssentral» erstattes med «Arbeids­ og vel­
ferdsetatens innkrevingssentral».
I følgende bestemmelser skal betegnelsen «Rikstryg­
deverket» erstattes med «Arbeids­ og velferdsdirektora­
tet»:
§ 2­9 annet og tredje ledd, § 3­25 tredje ledd annet
punktum, § 13­14 tredje ledd, § 21­6 tredje punktum,
§ 23­11, § 25­6 første punktum, § 25­7 første punktum,
§ 25­12 tredje ledd og § 25­17 tredje ledd.
I følgende bestemmelser skal betegnelsene «trygde­
kontoret» og «trygdekontorets» endres til henholdsvis
«Arbeids­ og velferdsetaten» og «Arbeids­ og velferdse­
tatens»:
§ 8­7 sjette ledd første og annet punktum, sjuende ledd
og åttende ledd første punktum, § 8­9 tredje ledd annet
punktum, § 8­20 første ledd tredje punktum, § 8­34 tredje
ledd første og annet punktum, § 8­36 annet ledd første
punktum, § 8­37 første ledd bokstav a, § 8­38 tredje ledd
første og annet punktum, § 8­39 annet ledd første punk­
tum, § 9­6 fjerde ledd, femte ledd annet punktum og sjette
ledd annet punktum, § 10­3 tredje ledd annet punktum,
§ 10­8 annet ledd fjerde punktum og sjette ledd tredje
punktum, § 12­12 tredje ledd bokstav b første punktum,
§ 12­16 første ledd, § 14­21 annet ledd annet punktum,
§ 15­8 annet ledd, § 25­1 første ledd tredje punktum,
§ 25­2 annet ledd, § 25­4 første ledd første og annet punk­
tum og § 25­5 første ledd.
I følgende bestemmelser skal ordene «gjøre», «gjøres»
og «gjort» endres til heholdsvis «fatte», «fattes» og «fat­
tet»:
§ 4­28 første ledd første punktum, § 8­7 sjette ledd an­
net punktum, § 21­6 første og annet punktum, § 22­4 fjer­
de ledd og § 22­14 annet ledd.

Trykt 28/6 2006
2006
316 7. juni -- Voteringar
§ 2­14 tredje ledd bokstav b skal lyde:
b) er godtatt som arbeidssøkende hos Arbeids­ og vel­
ferdsetaten eller norsk mønstringsmyndighet, eller
§ 4­6 første ledd sjette strekpunkt skal lyde:
-- deltakelse i introduksjonsprogram etter introduksjons­
loven.
§ 8­5 annet ledd skal lyde:
Det er et vilkår for rett til sykepenger etter denne para­
grafen at medlemmet har meldt seg som arbeidssøker hos
Arbeids­ og velferdsetaten, og at et eventuelt arbeidsfor­
hold har opphørt i samsvar med arbeidsmiljølovens be­
stemmelser.
§ 8­22 tredje ledd skal lyde:
Bestemmelser om anke over sykepenger i arbeidsgi­
verperioden finnes i § 21­13.
§ 11­7 første ledd skal lyde:
For å ha rett til attføringspenger og attføringsstønad
må medlemmet som hovedregel melde seg hos Arbeids­
og velferdsetaten hver fjortende dag (meldeperioden).
§ 13­2 tredje ledd skal lyde:
Et felles lokalt kontor i arbeids­ og velferdsforvaltnin­
gen kan bare godkjenne en skade eller sykdom som yr­
kesskade i forhold til de særytelser som kontoret kan inn­
vilge.
§ 13­11 første ledd første punktum skal lyde:
Medlemmer som deltar i arbeidsmarkedstiltak, attfø­
ringstiltak, kurs eller lignende i regi av Arbeids­ og vel­
ferdsetaten, eller deltar i program i henhold til introduk­
sjonsloven, er yrkesskadedekket.
Kapittel 20 oppheves.
§ 21­2 skal lyde:
§ 21­2 Hvor kravet skal settes fram
Krav om ytelser etter denne loven skal settes fram for
det felles lokale kontoret i arbeids­ og velferdsforvaltnin­
gen der vedkommende bor, med mindre Arbeids­ og vel­
ferdsdirektoratet bestemmer noe annet.
§ 21­3 skal lyde:
§ 21­3 Medlemmets opplysningsplikt
En person som krever en ytelse, plikter å gi de opplys­
ninger og levere de dokumenter som er nødvendige for at
Arbeids­ og velferdsetaten skal kunne vurdere om ved­
kommende har rett til ytelsen. Den som mottar en ytelse,
plikter å underrette etaten om endringer i forhold som kan
være avgjørende for om vedkommende fortsatt har rett til
ytelsen eller for å kunne kontrollere ytelsens størrelse.
Arbeids­ og velferdsetaten kan kreve at den som mottar
eller har mottatt en ytelse, gir de opplysninger og leverer
de dokumenter som er nødvendige for å kontrollere ytel­
sens størrelse eller vilkårene for rett til ytelsen.
Arbeids­ og velferdsetaten kan kreve at den som krever
eller mottar en ytelse, lar seg undersøke eller intervjue av
lege eller annen sakkyndig dersom den finner at det er
nødvendig.
§ 21­4 skal lyde:
§ 21­4 Innhenting av opplysninger og uttalelser
Ved behandling av krav om ytelser eller kontroll av lø­
pende ytelser og tidligere utbetalte ytelser etter denne lo­
ven har Arbeids­ og velferdsetaten rett til å innhente nød­
vendige opplysninger fra behandlingspersonell og andre
som yter tjenester for trygdens regning. Det samme gjel­
der i forhold til arbeidsgiver, tidligere arbeidsgivere, of­
fentlig myndighet, bank, forsikringsselskap, privat pen­
sjonsordning, utdanningsinstitusjon, samt Statens låne­
kasse for utdanning. De som blir pålagt å gi opplysninger,
plikter å gjøre dette uten godtgjørelse.
De som gir behandling eller yter tjenester for trygdens
regning, plikter etter krav fra Arbeids­ og velferdsetaten å
gi de erklæringer og uttalelser som er nødvendige for at
etaten skal kunne vurdere rettigheter og plikter etter den­
ne loven. Det samme gjelder andre særskilt sakkyndige. I
en legeerklæring om sykefravær plikter legen å opplyse
om en sykdom eller en skade kan ha sammenheng med ar­
beidssituasjonen.
Arbeids­ og velferdsetaten kan pålegge helseinstitusjo­
ner, fengsler og boformer for heldøgns omsorg og pleie å
gi rutinemessige meldinger om innskriving og utskriving
av klienter.
De som blir pålagt å gi opplysninger, erklæringer og
uttalelser, plikter å gjøre dette uten ugrunnet opphold og
uten hinder av taushetsplikt.
Arbeids­ og velferdsetaten har videre rett til å innhente
nødvendige opplysninger ved bevisopptak etter reglene i
tvistemålsloven, eller ved politiet.
§ 21­5 skal lyde:
§ 21­5 Bistand fra barnevernstjenesten, sosialtjenesten og
kommunale organer etter introduksjonsloven
Barnevernstjenesten, sosialtjenesten og kommunale
organer etter introduksjonsloven plikter å innhente opp­
lysninger og gi uttalelser til Arbeids­ og velferdsetaten
om forhold som har betydning for behandlingen av saker
etter denne loven.
Departementet gir forskrifter om samarbeid mellom
Arbeids­ og velferdsetaten og barnevernstjenesten, sosial­
tjenesten og kommunale organer etter introduksjonslo­
ven.
§ 21­9 oppheves.

317
7. juni -- Voteringar
O 2005--2006
2006
§ 21­11 skal lyde:
§ 21­11 Vedtak etter loven
Vedtak etter denne loven fattes av Arbeids­ og vel­
ferdsdirektoratet, som kan delegere vedtaksmyndighet til
underliggende organer.
Arbeids­ og velferdsdirektoratet kan omgjøre under­
liggende organers vedtak. Det samme gjelder for et annet
overordnet organ i Arbeids­ og velferdsetaten på de saks­
områdene som hører inn under dette.
§ 21­12 skal lyde:
§ 21­12 Klage og anke i trygdesaker
Vedtak etter folketrygdloven kan påklages til nærmeste
overordnede organ eller til det organ som Arbeids­ og
velferdsdirektoratet bestemmer. Etter at denne klagead­
gangen er benyttet, kan klageinstansens vedtak ankes inn
for Trygderetten etter reglene i lov 16. desember 1966
nr. 9 om anke til Trygderetten.
Departementet kan bestemme at visse vedtak skal kun­
ne bringes direkte inn for Trygderetten. Overprøving av
en sak skal i sin helhet skje i Trygderetten dersom hensy­
net til sammenhengen i saken tilsier det.
Klage eller anke settes fram for det felles lokale konto­
ret i arbeids­ og velferdsforvaltningen der vedkommende
bor, med mindre Arbeids­ og velferdsdirektoratet bestem­
mer noe annet. Ved klage etter første ledd gjelder lov
16. desember 1966 nr. 9 om anke til Trygderetten § 10,
§ 11 andre, tredje og fjerde ledd, § 13 første ledd første
og andre punktum og § 14.
Departementet kan bestemme at visse vedtak skal unn­
tas fra anke til Trygderetten. Slike vedtak kan påklages
etter reglene i forvaltningsloven kapittel VI til nærmeste
overordnede organ eller til det organ som Arbeids­ og
velferdsdirektoratet bestemmer.
Fristen for klage og anke er seks uker, også i saker
som nevnt i fjerde ledd.
Et vedtak etter folketrygdloven kan ikke bringes inn for
de alminnelige domstolene før mulighetene til å klage og
anke er nyttet fullt ut.
§ 21­12 A oppheves.
§ 21­13 skal lyde:
§ 21­13 Ankenemnda for sykepenger i arbeidsgiverperio­
den
En tvist mellom arbeidsgiver og arbeidstaker eller
mellom arbeidsgiver og Arbeids­ og velferdsetaten om
rettigheter og plikter i arbeidsgiverperioden (§ 8­19) kan
bringes inn for Ankenemnda for sykepenger i arbeidsgi­
verperioden. Ankefristen er tre uker fra det tidspunktet
meldingen om vedtaket er mottatt.
Ankenemnda skal ha tre medlemmer, som oppnevnes
av departementet. Lederen av nemnda skal ha særlig
innsikt i trygderettslige spørsmål. Ett medlem oppnev­
nes etter forslag fra Næringslivets Hovedorganisasjon
og ett medlem etter forslag fra Landsorganisasjonen i
Norge.
Ankenemndas vedtak kan ikke påklages til et overord­
net forvaltningsorgan eller ankes til Trygderetten, men
kan bringes inn for domstolene, som kan prøve om vedta­
ket er i samsvar med loven.
§ 21­14 oppheves.
§ 21­15 skal lyde:
§ 21­15 Dagpenger under arbeidsløshet for fiskere og
fangstmenn
Dagpenger under arbeidsløshet for fiskere og fangst­
menn etter § 4­18 behandles av de organer og etter de reg­
ler som departementet bestemmer.
Lovhjemlet taushetsplikt er ikke til hinder for nødven­
dig utveksling av opplysninger i ytelsessaker mellom Ar­
beids­ og velferdsetaten og de organer som er fastsatt med
hjemmel i første ledd.
§ 22­15 skal lyde:
§ 22­15 Tilbakebetaling etter feilaktig utbetaling
Dersom et medlem har mottatt en ytelse etter denne lo­
ven i strid med redelighet og god tro, kan beløpet kreves
tilbakebetalt. Feil utbetalt ytelse kan også kreves tilbake­
betalt dersom et medlem eller noen som har handlet på
medlemmets vegne, uaktsomt har gitt feilaktige eller
mangelfulle opplysninger. Det samme gjelder dersom ut­
betalingen skyldes feil fra Arbeids­ og velferdsetaten eller
annet organ som foretar utbetaling på etatens vegne, og
mottakeren burde ha forstått dette.
I andre tilfeller enn nevnt i første ledd kan det som er
utbetalt for mye, kreves tilbake dersom særlige grunner
gjør det rimelig. Ved vurderingen av om det foreligger
særlige grunner, skal det blant annet legges vekt på hvor
lang tid det er gått siden den feilaktige utbetalingen fant
sted, og om vedkommende har innrettet seg i tillit til utbe­
talingen. Kravet om tilbakebetaling etter dette leddet er
begrenset til det beløp som er i behold når vedkommende
blir kjent med at utbetalingen var feilaktig.
Dersom det etterbetales lønn eller erstatning for lønn
for tidsrom det allerede er utbetalt dagpenger under ar­
beidsløshet for, kan det som er utbetalt for mye kreves til­
bakebetalt. Dersom ytelser etter folketrygdloven kapitle­
ne 4 og 11 utbetales som forskudd, kan det som er utbetalt
for mye kreves tilbakebetalt.
Et beløp som blir krevd tilbakebetalt etter første eller
tredje ledd, kan enten dekkes ved trekk i framtidige trygde­
ytelser eller innkreves etter bestemmelsene i bidragsinn­
krevingsloven. Vedtak om tilbakekreving er tvangsgrunn­
lag for utlegg. Innkreving skjer gjennom Arbeids­ og vel­
ferdsetatens innkrevingssentral.
Dersom feilutbetalingen har medført høyere utlignet
skatt, herunder trygdeavgift, kan beløpet som kreves til­
bakebetalt reduseres med den merskatten som skyldes
feilutbetalingen.
Kapittel 25 innledningen syttende strekpunkt skal lyde:
-- Unntak fra loven ved krise i freds­ og krigstid står i
§ 25­17.
Forhandlinger i Odelstinget nr. 21
21

2006
318 7. juni -- Voteringar
§ 25­1 annet ledd tredje punktum skal lyde:
Meldingen skal sendes dit Arbeids­ og velferdsdirekto­
ratet bestemmer.
§ 25­10 oppheves.
§ 25­10a oppheves.
§ 25­12 tredje ledd annet punktum oppheves.
§ 25­16 oppheves.
§ 25­17 nytt sjette ledd skal lyde:
Kongen gir forskrifter om gjennomføringen av bestem­
melsene i paragrafen her.
§ 25­18 oppheves.
§ 25­19 oppheves.
26. I lov 26. juni 1998 nr. 41 om kontantstøtte til små­
barnsforeldre (kontantstøtteloven) gjøres følgende
endringer:
§ 9 første ledd første punktum skal lyde:
Kontantstøtte utbetales månedlig av det organ som Ar­
beids­ og velferdsdirektoratet bestemmer.
I § 11 første ledd tredje punktum skal betegnelsen
«trygdeetatens» endres til «Arbeids­ og velferdsetatens».
§ 12 skal lyde:
§ 12 Støttemottakers opplysningsplikt
Støttemottaker plikter straks, og senest innen 14 dager,
å underrette Arbeids­ og velferdsetaten om alle endringer
som kan ha betydning for retten til kontantstøtte og stør­
relsen på denne.
Støttemottaker skal straks, og senest innen 14 dager,
sende melding om flytting til det organ som har utbetalt
støtten fram til flyttingen.
§ 13 innledningen skal lyde:
En søknad om kontantstøtte kan avslås og en løpende
kontantstøtte kan stanses dersom:
§ 14 annet ledd skal lyde:
Med mindre Arbeids­ og velferdsdirektoratet bestem­
mer noe annet, skal søknaden settes fram skriftlig for det
felles lokale kontoret i arbeids­ og velferdsforvaltningen
på søkerens bosted, eller søkerens oppholdssted dersom
vedkommende ikke har fast bosted. Har søkeren ikke fast
bosted, settes søknaden fram for det lokale kontoret på sø­
kerens oppholdssted. Det felles lokale kontoret som søke­
ren henvender seg til, plikter å gi ham eller henne nødven­
dig veiledning.
§ 15 skal lyde:
§ 15 Hvem avgjør søknad om kontantstøtte
Søknad om kontantstøtte avgjøres av det organ som
Arbeids­ og velferdsdirektoratet bestemmer. Avgjørelse
om kontantstøtte er enkeltvedtak etter forvaltningslo­
ven.
§ 16 skal lyde:
§ 16 Opplysningsplikt
Søkeren plikter å gi de opplysninger og levere de er­
klæringer og attester som er nødvendige for at Arbeids­
og velferdsetaten skal kunne avgjøre om vedkommende
har rett til kontantstøtte. Arbeids­ og velferdsetaten fører
kontroll med de opplysninger søkeren har gitt, jf. barne­
hageloven § 8.
§ 17 skal lyde:
§ 17 Saksbehandling
Ved behandlingen av saker etter loven her gjelder re­
glene i forvaltningsloven, likevel slik at reglene i folke­
trygdloven § 21­4, § 21­10 første ledd og § 21­ 11 gjelder
så langt de passer.
§ 18 skal lyde:
§ 18 Administrasjon
Kontantstøtteordningen administreres av Arbeids­ og
velferdsetaten.
§ 19 skal lyde:
§ 19 Forholdet mellom Arbeids­ og velferdsetaten og
kommunene
Overføring av informasjon fra kommunale registre til
Arbeids­ og velferdsetaten, jf. barnehageloven § 8, skjer
hver måned. Arbeids­ og velferdsdirektoratet kan gi nær­
mere regler om dette.
§ 20 skal lyde:
§ 20 Finansiering
Arbeids­ og velferdsetatens utgifter til utbetaling av
kontantstøtten og til administrasjon av kontantstøtteord­
ningen dekkes av statskassen.
§ 21 skal lyde:
§ 21 Hvem som disponerer tilskuddet på vegne av staten
Staten stiller forskuddsvis og senest på betalingstids­
punktet de nødvendige midler til rådighet for Arbeids­ og
velferdsdirektoratet.
Arbeids­ og velferdsetaten skal holde kontantstøttens
midler regnskapsmessig adskilt fra andre midler som eta­
ten har til rådighet.

7. juni -- Voteringar 319
2006
§ 23 tredje ledd skal lyde:
Arbeids­ og velferdsdirektoratet eller den det gir full­
makt begjærer påtale.
27. I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den
vidaregåande opplæringa (opplæringslova) skal
§ 4A­3 femte ledd annet punktum lyde:
Personar som ikkje har rett til vidaregåande
opplæring, skal få vurdert realkompetansen sin om
dei blir vist til dette av kommune eller Arbeids­ og
velferdsetaten.
28. I lov 8. mars 2002 nr. 4 om barnetrygd (barnetrygd­
loven) gjøres følgende endringer:
§ 12 skal lyde:
§ 12 Utbetaling av barnetrygd
Barnetrygden utbetales etterskuddsvis hver måned av
det organ som Arbeids­ og velferdsdirektoratet bestem­
mer. Barnetrygden utbetales til den som har rett til stønad.
I de tilfeller der barnetrygden tilstås automatisk etter re­
glene i § 14, utbetales barnetrygden til barnets mor hvis
ikke foreldrene har gitt Arbeids­ og velferdsetaten mel­
ding om at barnetrygden skal utbetales til barnets far. Hvis
foreldrene bor sammen og begge søker om barnetrygd, ut­
betales stønaden til moren.
Det kan i særlige tilfeller bestemmes at barnetrygden
skal utbetales til en annen som skal sørge for at den kom­
mer barnet til gode.
Dersom vilkårene i § 2 tredje ledd er oppfylt, kan hver
av foreldrene få utbetalt barnetrygd med 50 prosent av
den stønaden hver av dem utløser rett til.
I § 13 første ledd tredje punktum skal betegnelsen
«trygdeetatens» endres til «Arbeids­ og velferdsetatens».
I § 14 annet ledd innledningen skal betegnelsen «Riks­
trygdeverket» endres til «Arbeids­ og velferdsdirektora­
tet».
§ 15 første ledd skal lyde:
Krav om barnetrygd avgjøres av det organ som Ar­
beids­ og velferdsdirektoratet bestemmer. Vedtak etter
barnetrygdloven kan påklages til nærmeste overordnede
organ eller til det organ som Arbeids­ og velferdsdirekto­
ratet bestemmer. Vedtak i klagesak kan ankes inn for
Trygderetten.
§ 16 skal lyde:
§ 16 Saksbehandling
Ved behandlingen av saker etter loven her gjelder re­
glene i forvaltningsloven, likevel slik at reglene i folke­
trygdloven § 21­4, § 21­10 første ledd, § 21­11 og § 21­12
gjelder så langt de passer.
§ 17 skal lyde:
§ 17 Stønadsmottakerens opplysningsplikt
Den som mottar barnetrygd plikter straks, og senest in­
nen 14 dager, å underrette Arbeids­ og velferdsetaten om
endringer i forhold som kan ha betydning for retten til
barnetrygd og størrelsen på denne.
Arbeids­ og velferdsetaten kan kreve at stønadsmotta­
keren gir de opplysninger og leverer de erklæringer og at­
tester som er nødvendige for at etaten skal kunne vurdere
om vedkommende fortsatt har rett til barnetrygd.
§ 19 skal lyde:
§ 19 Administrasjon
Barnetrygden administreres av Arbeids­ og velferds­
etaten.
§ 20 skal lyde:
§ 20 Finansiering
Arbeids­ og velferdsetatens utgifter til utbetaling av
barnetrygd og til administrasjon av barnetrygden dekkes
av statskassen.
§ 21 skal lyde:
§ 21 Hvem som disponerer tilskuddet på vegne av staten
Staten stiller forskuddsvis og senest på betalingstids­
punktet de nødvendige midler til rådighet for Arbeids­ og
velferdsdirektoratet.
Arbeids­ og velferdsetaten skal holde barnetrygdens
midler regnskapsmessig adskilt fra andre midler som den
har til rådighet.
I § 23 annet ledd skal betegnelsen «Rikstrygdeverket»
endres til «Arbeids­ og velferdsdirektoratet».
29. I lov 4. juli 2003 nr. 80 om introduksjonsordning og
norskopplæring for nyankomne innvandrere (intro­
duksjonsloven) § 12 annet ledd skal betegnelsen
«Aetat» endres til «Arbeids­ og velferdsetaten».
30. I lov 10. desember 2004 nr. 76 om arbeidsmarkeds­
tjenester (arbeidsmarkedsloven) gjøres følgende
endringer:
I følgende bestemmelser skal betegnelsene «Aetat» og
«Aetats» endres til henholdsvis «Arbeids­ og velferdseta­
ten» og «Arbeids­ og velferdsetatens»:
§ 2 tredje ledd, § 7 første ledd første punktum, tredje
ledd (to steder) og femte ledd annet punktum, § 8 over­
skriften, første ledd første og annet punktum, annet ledd,
tredje ledd første, annet og tredje punktum og fjerde ledd
første og annet punktum, § 10 første og annet ledd (to ste­
der), § 11 første ledd første punktum, annet ledd første og
annet punktum og tredje ledd, § 16 annet ledd første og
annet punktum, § 19 overskriften og første ledd (to steder)
og § 25 første ledd.

2006
320 7. juni -- Voteringar
I følgende bestemmelser skal betegnelsen «Aetat Ar­
beidsdirektoratet» endres til «Arbeids­ og velferdsdirek­
toratet»:
§ 8 femte ledd og § 29 annet ledd.
§ 2 første ledd skal lyde:
§ 2 Virkeområde
Kapittel 1 til 7 gjelder for alle personer med lovlig opp­
hold i riket og for alle som driver lovlig virksomhet i Nor­
ge. Arbeids­ og velferdsetaten skal også yte tjenester etter
denne loven til andre rettssubjekter når dette følger av in­
ternasjonale forpliktelser.
Kapittel 2 oppheves.
Kapittel 4 overskriften skal lyde:
Kapittel 4 Registrering og behovsvurdering
§ 9 oppheves.
§ 14 annet ledd oppheves.
§ 15 skal lyde:
§ 15 Hvor krav om stønad skal settes fram
Krav om stønad i forbindelse med arbeidsmarkedstil­
tak etter kapittel 5 i denne loven, settes fram for det felles
lokale kontoret i arbeids­ og velferdsforvaltningen der sø­
keren bor eller oppholder seg, med mindre Arbeids­ og
velferdsdirektoratet bestemmer noe annet.
§ 17 skal lyde:
§ 17 Klage
Enkeltvedtak etter loven kan påklages til nærmeste
overordnede organ eller til det organ som Arbeids­ og
velferdsdirektoratet bestemmer.
Fristen for å klage over enkeltvedtak er seks uker fra
det tidspunkt underretning om vedtaket er kommet fram
til vedkommende part. Klage settes fram for det felles lo­
kale kontoret i arbeids­ og velferdsforvaltningen der kla­
geren bor eller oppholder seg, med mindre Arbeids­ og
velferdsdirektoratet bestemmer noe annet. For Arbeids­
og velferdsetatens tildeling av tiltaksplass hos en arbeids­
giver gjelder likevel tre ukers klagefrist fra det tidspunkt
underretning om vedtaket er kommet fram til arbeidssø­
ker.
§ 20 annet ledd skal lyde:
Lovhjemlet taushetsplikt er heller ikke til hinder for
nødvendig utveksling av opplysninger i ytelsessaker
mellom Arbeids­ og velferdsetatens organer og det eller
de organer som er fastsatt med hjemmel i folketrygdloven
§ 21­15 første ledd.
§ 21 oppheves.
§ 22 skal lyde:
§ 22 Tilbakebetaling mv.
Ved krav om tilbakebetaling av feilutbetalte ytelser
gjelder folketrygdloven §§ 22­15 og 22­17 tilsvarende.
§ 23 oppheves.
§ 24 oppheves.
§ 28 skal lyde:
§ 28 Utestengning
Arbeidsgivere og arbeidstakere som ikke oppfyller ri­
melige krav som Arbeids­ og velferdsetaten stiller i for­
bindelse med sine tjenester, kan for en tidsavgrenset peri­
ode utestenges fra hele eller deler av Arbeids­ og velferds­
etatens tilbud etter denne loven.
31. I lov 28. mai 2004 nr. 29 om register over opplysnin­
ger om valutaveksling og overføring av betalings­
midler inn og ut av Norge (valutaregisterloven) § 6
første ledd første punktum skal betegnelsen «Riks­
trygdeverket» endres til «Arbeids­ og velferdsdirek­
toratet».
32. I lov 29. april 2005 nr. 20 om innkreving av under­
holdsbidrag mv. (bidragsinnkrevingsloven) gjøres
følgende endringer:
I § 1 annet punktum og § 4 første ledd første punktum
skal betegnelsen «Trygdeetatens innkrevingssentral»
endres til «Arbeids­ og velferdsetatens innkrevingssen­
tral».
I følgende bestemmelser skal betegnelsen «Rikstryg­
deverket» endres til «Arbeids­ og velferdsdirektoratet»:
§ 4 første ledd annet punktum, § 21 fjerde ledd og § 31
tredje ledd.
§ 24 første ledd skal lyde:
Enkeltvedtak som fattes av innkrevingssentralen og
som ikke går ut på tvangsfullbyrdelse, kan påklages til
nærmeste overordnede organ eller til det organ som Ar­
beids­ og velferdsdirektoratet bestemmer etter reglene i
forvaltningsloven kapittel VI.
§ 29 første ledd annet punktum skal lyde:
Vedtaket kan påklages til nærmeste overordnede or­
gan eller til det organ som Arbeids­ og velferdsdirektora­
tet bestemmer.
§ 35 skal lyde:
§ 35 Folketrygdens midler
Reglene om plikt til å holde folketrygdens midler skilt
fra øvrige midler mv. etter folketrygdloven § 23­ 11 gjel­
der tilsvarende.
33. I lov 29. april 2005 nr. 21 om supplerande stønad til
personar med kort butid i Noreg gjøres følgende
endringer:

7. juni -- Voteringar 321
2006
I følgende bestemmelser skal betegnelsen «trygdeeta­
ten» endres til «Arbeids­ og velferdsetaten»:
§ 13 annet ledd første punktum, § 14 første og tredje
punktum, § 16, § 18 første ledd første og annet punktum,
annet ledd (to steder) og tredje ledd første punktum og
§ 19 første ledd første punktum og annet og tredje ledd.
I følgende bestemmelser skal betegnelsen «Rikstryg­
deverket» endres til «Arbeids­ og velferdsdirektoratet»:
§ 14 annet punktum, § 16, § 17 første punktum og § 21
første ledd.
§ 17 skal lyde:
§ 17 Søknad
Søknad om supplerande stønad skal setjast fram for det
felles lokale kontoret i arbeids­ og velferdsforvaltninga
på bustaden til søkjaren på skjema fastsett av Arbeids­ og
velferdsdirektoratet. Søkjaren skal møte personleg på det
felles lokale kontoret. Søkjaren skal få hjelp til utfyllinga
av skjemaet så langt dette er naudsynt.
I § 21 annet ledd annet punktum skal betegnelsen
«trygdekontoret» endres til «det felles lokale kontoret».
§ 23 skal lyde:
§ 23 Andre reglar om saksbehandling
Reglane i folketrygdlova §§ 21­10, 21­11, 22­1, 22­6
og 22­18 gjeld tilsvarande så langt dei høver.
34. I lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid
og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven) gjøres føl­
gende endringer:
§ 5­1 fjerde ledd skal lyde:
(4) Arbeidsgiver skal føre statistikk over sykefravær
og fravær ved barns sykdom etter nærmere retningslinjer
fra Arbeids­ og velferdsdirektoratet, jf. folketrygdloven
§ 25­ 2 første ledd.
I følgende bestemmelser skal betegnelsen «Aetat»
endres til «Arbeids­ og velferdsetaten»:
§ 14­9 første ledd bokstav d, § 15­2 tredje ledd tredje
punktum, fjerde ledd, femte ledd første og annet punktum
og § 15­11 fjerde ledd.
35. I lov 17. juni 2005 nr. 64 om barnehager (barnehage­
loven) skal § 8 fjerde ledd lyde:
Hver kommune skal opprette og føre register til
bruk for Arbeids­ og velferdsetaten i forbindelse
med kontroll av beregning og utbetaling av
kontantstøtte etter kontantstøtteloven. Registeret kan
samkjøres mot Arbeids­ og velferdsetatens register
over mottakere av kontantstøtte. Departementet gir
forskrifter med utfyllende bestemmelser om
føringen av registeret, hvilke opplysninger registeret
skal inneholde og behandlingen av disse
opplysningene.
36. I lov 17. juni 2005 nr. 65 om endringer i lov 17. juli
1992 nr. 100 om barneverntjenester og lov 13. de­
sember 1991 nr. 81 om sosiale tjenester (sosialtje­
nesteloven) m.v. skal barnevernloven § 9­2 annet,
tredje og fjerde ledd lyde:
Krav om bidrag eller endring av fastsatt bidrag
etter første ledd, sendes til bidragsfogden.
Bidragsfogd etter denne bestemmelsen er det organ
som Arbeids­ og velferdsdirektoratet bestemmer, og
dette organ avgjør kravet og fastsetter beløpet. Den
bidragspliktige kan sette fram krav overfor
bidragsfogden om å få endret bidraget eller ettergitt
bidragsgjeld. Bidraget kan fastsettes eller endres
med virkning fra inntil tre måneder før kravet ble
mottatt. Bidrag som er fastsatt etter barneloven faller
bort fra det tidspunkt bidrag kan fastsettes etter
denne bestemmelsen. Barneverntjenesten skal, uten
hinder av taushetsplikt, gi bidragsfogden de
opplysninger som er nødvendige i den enkelte sak.
Bidragsfogdens vedtak kan påklages til nærmeste
overordnede organ eller til det organ som Arbeids­
og velferdsdirektoratet bestemmer.
Bidrag etter denne bestemmelsen innkreves av
Arbeids­ og velferdsetatens innkrevingssentral etter
bidragsinnkrevingsloven. Bidraget skal innbetales til
kommunen.
37. I lov 17. juni 2005 nr. 67 om betaling og innkreving
av skatte­ og avgiftskrav (skattebetalingsloven) § 5­9
første ledd bokstav b skal betegnelsen «Trygdeeta­
tens innkrevingssentral» endres til «Arbeids­ og vel­
ferdsetatens innkrevingssentral».
V o t e r i n g :
Tilrådinga frå komiteen blei samrøystes vedteken.
Presidenten: Det blir votert over overskrifta til lova
og lova i det heile.
V o t e r i n g :
Overskrifta til lova og lova i det heile blei samrøystes
vedtekne.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Votering i sak nr. 2
Komiteen hadde rådd Odelstinget til å gjere slikt ved­
tak til
l o v
om endringer i lov 16. juli 1999 nr. 66 om Schengen
informasjonssystem (SIS)
I
I lov 16. juli 1999 nr. 66 om Schengen informasjons­
system (SIS) gjøres følgende endringer:

2006
322 7. juni -- Voteringar
§ 2 skal lyde:
§ 2. Ansvar for registeret. SIRENE
Den nasjonale enhet for bekjempelse av organisert og
annen alvorlig kriminalitet (Kripos) skal føre et register
som er den norske delen av SIS. Registeret skal være til­
sluttet den sentrale enheten av SIS. Kripos er registeran­
svarlig for opplysninger om personer og gjenstander i re­
gisteret, og skal bl.a. sørge for at opplysninger som legges
inn av norske myndigheter i SIS, er korrekte, oppdaterte
og registrert på lovlig måte.
§ 7 nr. 2 skal lyde:
2. opplysninger om personer som ikke skal gis tillatelse
til innreise fordi det i forbindelse med utvisning etter
utlendingsloven § 29 første ledd bokstav a, b, c, d
eller e eller § 30 er truffet vedtak om innreiseforbud,
og vedtaket fortsatt er gjeldende
§ 12 første ledd ny bokstav d skal lyde:
d) myndighet med ansvar for registrering av motorkjøre­
tøyer har, for å kontrollere om motorkjøretøyer som
ønskes registrert er stjålet eller på annen måte for­
svunnet, tilgang til følgende opplysninger: stjålne
eller på annen måte forsvunne motorkjøretøyer med et
sylindervolum på over 50 kubikkcentimeter, tilhenger
og campingvogner med en egenvekt på over 750 kg,
og stjålne eller på annen måte forsvunne eller ugyl­
dige registreringsdokument for motorkjøretøyer og
nummerskilt for motorkjøretøyer.
§ 13 første ledd ny bokstav c, d, e og f skal lyde:
c) påtalemyndighet
d) utlendingsmyndighet i saker som nevnt i § 12 første
ledd bokstav c
e) veimyndighet i saker som nevnt i § 12 første ledd bok­
stav d
f) departementet og Politidirektoratet i forbindelse med
utøvelse av overordnet myndighet
§ 19 første og annet ledd skal lyde:
Den registrerte kan påklage avgjørelse om innsyn, ret­
ting eller sletting og erstatning til Politidirektoratet.
Ved klagebehandling i saker som gjelder innsyn, ret­
ting eller sletting, skal Politidirektoratet forelegge saken
for Datatilsynet til uttalelse før klagesaken avgjøres.
§ 24 første ledd skal lyde:
Dersom Datatilsynets pålegg eller vedtak truffet av Po­
litidirektoratet gjelder en melding som er lagt inn av en
annen konvensjonspart, skal den registeransvarlige over­
sende avgjørelsen til denne konvensjonsparten med an­
modning om fullbyrdelse.
II
Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.
V o t e r i n g :
Tilrådinga frå komiteen blei samrøystes vedteken.
Presidenten: Det blir votert over overskrifta til lova
og lova i det heile.
V o t e r i n g :
Overskrifta til lova og lova i det heile blei samrøystes
vedtekne.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Votering i sak nr. 3
Presidenten: Under debatten er det sett fram to for­
slag. Det er
-- forslag nr. 1, frå Solveig Horne på vegner av Fram­
stegspartiet og Høgre
-- forslag nr. 2, frå Åse Gunhild Woie Duesund på veg­
ner av Kristeleg Folkeparti
Forslag nr. 1 er teke inn i innstillinga, forslag nr. 2 er
delt ut på representantane sine plassar i salen.
Forslaget frå Framstegspartiet og Høgre lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme nødvendige
lovendringsforslag, slik at man åpner for at kommune­
ne i politivedtekter kan innføre regler om bortvisning
av personer som driver med aggressiv og sjenerende
tigging, salg og prostitusjon.»
Forslaget frå Kristeleg Folkeparti lyder:
«Stortinget ber Regjeringen grundig vurdere beho­
vet for ytterligere tiltak for å bekjempe organisert tig­
gevirksomhet, og melde tilbake til Stortinget snarest
mulig og senest i forbindelse med Revidert Nasjonal­
budsjett 2007.»
Desse forslaga blir i samsvar med forretningsordenens
§ 30 fjerde ledd å sende Stortinget.
Komiteen hadde rådd Odelstinget til å gjere slikt ved­
tak til
l o v
om endringer i straffeloven 22. mai 1902
nr. 10 mv. (straff for å utnytte eller forlede
noen til å tigge mv.)
I
I straffeloven 22. mai 1902 nr. 10 gjøres følgende end­
ringer:
§ 224 første ledd skal lyde:
Den som ved vold, trusler, misbruk av sårbar situasjon
eller annen utilbørlig atferd utnytter en person til
a) prostitusjon eller andre seksuelle formål,
b) tvangsarbeid eller tvangstjenester, herunder tigging,
c) krigstjeneste i fremmed land eller
d) fjerning av vedkommendes organer,

7. juni -- Voteringar 323
2006
eller som forleder en person til å la seg bruke til slike
formål, straffes for menneskehandel med fengsel inntil
5 år.
§ 224 tredje ledd nytt annet punktum skal lyde:
Villfarelse om alder utelukker ikke straffskyld, med
mindre ingen uaktsomhet foreligger i så måte.
§ 224 fjerde ledd nytt tredje punktum skal lyde:
Villfarelse om alder er uten betydning, med mindre in­
gen uaktsomhet foreligger i så måte.
II
I lov 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten i straf­
fesaker (straffeprosessloven) skal § 107 a første ledd førs­
te punktum skal lyde:
I saker om overtredelse av straffeloven §§ 192­197,
199, 200 tredje ledd, § 222 annet ledd, § 342 første ledd
bokstav b, jf. § 33 og § 342 første ledd bokstav c, jf. straf­
feprosessloven § 222 a, har fornærmede rett til hjelp fra
advokat dersom fornærmede ønsker det.
III
Loven trer i kraft straks.
V o t e r i n g :
Tilrådinga frå komiteen blei samrøystes vedteken.
Presidenten: Det blir votert over overskrifta til lova
og lova i det heile.
V o t e r i n g :
Overskrifta til lova og lova i det heile blei samrøystes
vedtekne.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Votering i sak nr. 4
Komiteen hadde rådd Odelstinget til å gjere slikt ved­
tak til
l o v
om endringer i straffeloven 1902 og utleveringsloven
(gjennomføring av FN­konvensjonen
mot korrupsjon)
I
I lov 22. mai 1902 nr. 10 Almindelig borgerlig Straffe­
lov (straffeloven) gjøres følgende endringer:
Kapitteloverskriften til kapittel 31 skal lyde:
31te Kapitel. Heleri og hvitvasking.
§ 317 skal lyde:
Den som mottar eller skaffer seg eller andre del i utbyt­
te av en straffbar handling (heleri), eller som yter bistand
til å sikre slikt utbytte for en annen (hvitvasking), straffes
med bøter eller fengsel inntil 3 år. Som å yte bistand reg­
nes blant annet det å innkreve, oppbevare, skjule, trans­
portere, sende, overføre, konvertere, avhende, pantsette
eller la investere utbyttet. Likestilt med utbyttet er gjen­
stand, fordring eller tjeneste som trer istedenfor utbyttet.
For hvitvasking straffes også den som gjennom kon­
vertering eller overføring av formuesgoder eller på annen
måte skjuler eller tilslører hvor utbyttet fra en straffbar
handling han selv har begått, befinner seg, stammer fra,
hvem som har rådigheten over det, dets bevegelser, eller
rettigheter som er knyttet til det.
Den som overtrer første ledd eller annet ledd kan
straffes selv om ingen kan straffes for handlingen utbyt­
tet stammer fra på grunn av bestemmelsene i §§ 44 og
46.
Grov overtredelse av første eller annet ledd straffes
med fengsel inntil 6 år. Ved avgjørelsen av om overtredel­
sen er grov, skal det særlig legges vekt på hva slags straff­
bar handling utbyttet stammer fra, verdien av utbyttet,
størrelsen på den eventuelle fordelen gjerningspersonen
har mottatt eller skaffet seg eller andre, og om den skyldi­
ge har drevet heleri eller hvitvasking sedvanemessig.
Gjelder det utbytte av narkotikaforbrytelser, skal det også
legges vekt på art og mengde av det stoffet utbyttet knytter
seg til.
Gjelder overtredelsen utbytte av en narkotikaforbrytel­
se, kan under særdeles skjerpende omstendigheter fengsel
inntil 21 år idømmes.
Uaktsom overtredelse av første eller annet ledd straf­
fes med bøter eller fengsel inntil 2 år.
Straff etter denne paragrafen får likevel ikke anvendel­
se på den som mottar utbyttet til vanlig underhold av seg
eller andre fra en som plikter å yte slikt underhold, eller
på den som mottar utbyttet som normalt vederlag for van­
lige forbruksvarer, bruksting eller tjenester.
Ny § 318 skal lyde:
Den som inngår forbund med noen om å begå en hand­
ling som nevnt i § 317 første eller annet ledd, straffes med
bøter eller fengsel inntil 3 år.
II
I lov 13. juni 1975 nr. 39 om utlevering av lovbrytere
m.v. skal § 24 nr. 2 lyde:
Begjæringen framsettes overfor departementet, med
mindre annet er fastsatt ved overenskomst med fremmed
stat. Begjæringen skal inneholde opplysninger om arten
av og tiden og stedet for den straffbare handling. Hvis ikke
annet er fastsatt ved overenskomst med fremmed stat, kan
begjæringen bare etterkommes dersom det godtgjøres at
det foreligger beslutning om bruk av tvangsmidler, utfer­
diget i samsvar med vedkommende stats lovgivning.
III
Loven trer i kraft straks.

2006
324 7. juni -- Voteringar
V o t e r i n g :
Tilrådinga frå komiteen blei samrøystes vedteken.
Presidenten: Det blir votert over overskrifta til lova
og lova i det heile.
V o t e r i n g :
Overskrifta til lova og lova i det heile blei samrøystes
vedtekne.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Votering i sak nr. 5
Komiteen hadde tilrådd Odelstinget til å gjere slikt
vedtak til
l o v
om europeiske samvirkeforetak ved gjennomføring
av EØS­avtalen vedlegg XXII nr. 10c (rådsforordning
(EF) nr. 1435/2003) (SCE­loven)
§ 1 SCE­forordningen
EØS­avtalens vedlegg XXII nr. 10c (rådsforordning
(EF) nr. 1435/2003 av 22. juli 2003 om vedtektene for eu­
ropeiske samvirkeforetak (SCE­foretak)) (SCE­forord­
ningen) gjelder som lov med den tilpasning som følger av
vedlegg XXII protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
§ 2 Forholdet til annen norsk lovgivning
For et europeisk samvirkeforetak med forretningskon­
tor i Norge gjelder regler gitt i eller i medhold av lov som
gjelder for samvirkeforetak generelt, eller som gjelder for
den virksomheten foretaket driver, tilsvarende så langt de
passer, og såfremt ikke noe annet følger av SCE­forord­
ningen, vedtekter gitt i medhold av SCE­forordningen
eller loven her. Et krav i lovgivningen om organisering
som samvirkeforetak er ikke til hinder for organisering
som europeisk samvirkeforetak.
Ved tvil om forholdet mellom SCE­forordningen, lo­
ven her og annen lovgivning kan Kongen gi forskrift som
avklarer dette.
§ 3 Arbeidstakernes innflytelse
Kongen gir i forskrift nærmere regler om arbeidstaker­
nes innflytelse i et europeisk samvirkeforetak, jf. SCE­
forordningen artikkel 1 nr. 6, herunder om avgjørelse av
tvister. Reglene i forskriften gjelder i stedet for tilsvaren­
de regler i annen lovgivning om arbeidstakernes rett til re­
presentasjon i styrende organer.
§ 4 Foretak utenfor EØS som kan delta i stiftelsen av et
europeisk samvirkeforetak
Et foretak som ikke har sitt hovedkontor i en EØS­stat,
kan delta i stiftelsen av et europeisk samvirkeforetak etter
de regler som følger av SCE­forordningen artikkel 2 nr. 2.
§ 5 Stiftelse ved fusjon
Ved stiftelse av et europeisk samvirkeforetak ved fu­
sjon etter SCE­forordningen artikkel 2 nr. 1, jf. artikkel 19
til 34, gjelder reglene om fusjon mellom allmennaksjesel­
skaper tilsvarende så langt de passer for norske foretak
som deltar i fusjonen, jf. SCE­forordningen artikkel 20.
Driver foretaket som deltar i fusjonen, virksomhet som
omfattes av de lover som er nevnt i bokstav a og b, skal i
stedet følgende regler om fusjon så langt de passer supp­
lere SCE­forordningen artikkel 20:
a) bustadbyggjelagslova kapittel 9,
b) burettslagslova §§ 10­1 til 10­5.
Foretaksregisteret er kompetent myndighet til å utstede
attesten som nevnt i SCE­forordningen artikkel 29 nr. 2,
og til å kontrollere lovligheten av fusjonen etter SCE­for­
ordningen artikkel 30.
§ 6 Stiftelse ved omdanning
Ved offentliggjøring av omdanningsplanen etter SCE­
forordningen artikkel 35 nr. 4 gjelder reglene i allmennak­
sjeloven § 13­13 tilsvarende så langt de passer.
Bekreftelse som nevnt i SCE­forordningen artikkel 35
nr. 5 skal gis av en statsautorisert eller registrert revisor.
§ 7 Flytting av et europeisk samvirkeforetak
Når flytting er besluttet etter SCE­forordningen artik­
kel 7, skal et europeisk samvirkeforetak ved sitt foretaks­
navn på brev, kunngjøringer og andre dokumenter tilføye
ordene «under flytting».
Ved flytting av et europeisk samvirkeforetak gjelder
reglene i allmennaksjeloven §§ 13­14 til 13­17 om gjen­
nomføring av fusjon tilsvarende så langt de passer. Ved
flytting av et europeisk samvirkeforetak som driver virk­
somhet som omfattes av de lover som er nevnt i bokstav a
og b, skal i stedet følgende regler om gjennomføring av
fusjon gjelde så langt de passer:
a) bustadbyggjelagslova §§ 9­8 til 9­11,
b) burettslagslova §§ 10­3 til 10­5.
Kongen kan nedlegge forbud mot at et europeisk sam­
virkeforetak flytter dersom det strider mot offentlige in­
teresser, jf. SCE­forordningen artikkel 7 nr. 14.
Foretaksregisteret er kompetent myndighet til å utstede
attesten som nevnt i SCE­forordningen artikkel 7 nr. 8.
§ 8 Organiseringen av et europeisk samvirkeforetak etter
to­nivåsystemet
Ledelsesorganet i et europeisk samvirkeforetak som er
organisert etter to­nivåsystemet etter SCE­ forordningen
artikkel 37 til 41, skal ha minst tre medlemmer.
Det kan fastsettes i vedtektene at medlemmer av ledel­
sesorganet skal oppnevnes og avsettes av generalforsam­
lingen, jf. SCE­forordningen artikkel 37 nr. 2 annet ledd.
Et medlem av kontrollorganet som ivaretar vervet til et
medlem av ledelsesorganet etter SCE­forordningen artik­
kel 37 nr. 3, kan gjøre dette for en tidsperiode som ikke
må være lengre enn to måneder.

7. juni -- Voteringar 325
2006
§ 9 Organiseringen av et europeisk samvirkeforetak etter
ett­nivåsystemet
Administrasjonsorganet i et europeisk samvirkefore­
tak som er organisert etter ett­nivåsystemet etter SCE­
forordningen artikkel 42 til 44, skal ha minst tre med­
lemmer.
§ 10 Representasjonsrett m.m.
Et europeisk samvirkeforetak kan fastsette i vedtekte­
ne hvem som kan representere foretaket utad etter de re­
gler som følger av SCE­forordningen artikkel 47 nr. 4.
SCE­foretaket er ikke bundet i tilfeller som nevnt i
SCE­forordningen artikkel 47 nr. 2 annet ledd.
§ 11 Innkalling til generalforsamling
Tingretten er kompetent myndighet til å innkalle gene­
ralforsamlingen etter SCE­forordningen artikkel 54 nr. 2.
§ 12 Tvungen avvikling
Foretaksregisteret kan kreve at et europeisk samvirke­
foretak avvikles i samsvar med SCE­forordningen artik­
kel 73 nr. 1.
Ved tvungen avvikling av et europeisk samvirkefore­
tak etter SCE­forordningen artikkel 73 gjelder reglene i
allmennaksjeloven §§ 16­15 til 16­18 tilsvarende så langt
de passer. For et europeisk samvirkeforetak som driver
virksomhet som omfattes av bustadbyggjelagslova eller
burettslagslova, gjelder i stedet reglene i bustadbyggje­
lagslova §§ 10­14 til 10­17 tilsvarende så langt de passer.
Et kjæremål over en kjennelse om oppløsning når et
europeisk samvirkeforetak ikke lenger oppfyller kravene
i SCE­forordningen artikkel 6, har oppsettende virkning.
Foretaksregisteret skal foreta slike underretninger som
er nevnt i SCE­forordningen artikkel 73 nr. 5.
§ 13 Ikraftsetting
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.
§ 14 Endringer i andre lover
Fra den tid loven trer i kraft gjøres følgende endringer
i andre lover:
1. I lov 5. mai 1927 nr. 1 om arbeidstvister skal § 7 nr. 2
annet ledd tredje punktum lyde:
Arbeidsretten kan ikke behandle tvister som knytter
seg til tariffavtaler inngått etter bestemmelser gitt i
eller i medhold av SE­loven § 3 om arbeidstakernes
innflytelse i et europeisk selskap eller SCE­loven § 3
om arbeidstakernes innflytelse i et europeisk samvir­
keforetak.
2. I lov 21. juni 1985 nr. 78 om registrering av foretak
gjøres følgende endringer:
§ 2­1 første ledd nr. 11 og 12 skal lyde:
11. Europeiske samvirkeforetak
12. Foretak som i særlovgivningen er pålagt registre­
ringsplikt.
Ny § 3­1 c skal lyde:
§ 3­1 c (europeiske samvirkeforetak)
For et europeisk samvirkeforetak skal registeret i til­
legg til opplysninger som nevnt i § 3­1 a, inneholde opp­
lysninger som er registreringspliktige etter rådsforord­
ning (EF) nr. 1435/2003. Registeret skal også inneholde
opplysning om hvor foretaket har sitt hovedkontor.
§ 6­2 annet ledd skal lyde:
Registerfører skal påse at følgende oversendes Konto­
ret for europeiske fellesskaps offisielle publikasjoner in­
nen en måned etter offentliggjøringen i Brønnøysundre­
gistrenes elektroniske kunngjøringspublikasjon:
a) opplysninger om et europeisk selskap som skal offent­
liggjøres i De Europeiske Fellesskaps Tidendes EØS­
avdeling etter rådsforordning (EF) nr. 2157/2001
artikkel 14,
b) opplysninger om et europeisk samvirkeforetak som
skal offentliggjøres i De Europeiske Fellesskaps
Tidendes EØS­avdeling etter rådsforordning (EF)
nr. 1435/2003 artikkel 13.
3. I lov 21. juni 1985 nr. 79 om enerett til foretaksnavn
og andre forretningskjennetegn mv. skal § 2­2 nytt
åttende ledd lyde:
Foretaksnavn for europeisk samvirkeforetak skal inne­
holde ordene europeisk samvirkeforetak eller forkortel­
sen SCE. Har medlemmene av et europeisk samvirkefore­
tak begrenset ansvar for foretakets forpliktelser, skal
foretaksnavnet slutte med ordene med begrenset ansvar.
Nåværende åttende til trettende ledd blir nye niende til
fjortende ledd.
V o t e r i n g :
Tilrådinga frå komiteen blei samrøystes vedteken.
Presidenten: Det blir votert over overskrifta til lova
og lova i det heile.
V o t e r i n g :
Overskrifta til lova og lova i det heile blei samrøystes
vedtekne.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Votering i sak nr. 6
Komiteen hadde rådd Odelstinget til å gjere slikt ved­
tak til
l o v
om endringer i lov 13. august 1915 nr. 5
om domstolene (domstolloven) (organisering
av rettshjelpsvirksomhet)

2006
326 7. juni -- Voteringar
I
I lov 13. august 1915 nr. 5 om domstolene (domstol­
loven) gjøres følgende endringer:
§ 218 annet ledd nr. 1 annet punktum oppheves.
§ 219 første ledd nytt femte punktum skal lyde:
Med hensyn til organisering av slik rettshjelpsvirk­
somhet gjelder §§ 219 a og 219 b.
Nåværende femte punktum blir nytt sjette punktum.
Ny § 219 a skal lyde:
Dersom annet ikke følger av lov, kan rettshjelpsvirk­
somhet som nevnt i § 218 annet ledd nr. 1, bare organise­
res som enkeltpersonforetak som innehas av en rettshjel­
per eller som selskap i samsvar med denne paragraf.
Rettshjelpsvirksomhet kan på selskapets vegne bare
utøves av personer som har tillatelse etter § 218 annet
ledd nr. 1 i henhold til erklæring fra Tilsynsrådet for ad­
vokatvirksomhet, jf. advokatforskriften § 1--1. Slik virk­
somhet kan likevel utøves på selskapets vegne av en per­
son som har adgang til det i medhold av annet enn tilla­
telse som nevnt i første punktum, når det er stilt sikkerhet
for det ansvar vedkommende kan pådra seg etter § 219 b.
For selskaper som driver rettshjelpsvirksomhet, skal
foretaksnavnet inneholde ordet rettshjelp eller rettshjel­
per.
§ 231 annet, fjerde og sjette ledd gjelder tilsvarende så
langt det passer.
Ny § 219 b skal lyde:
§ 232, med unntak av fjerde og sjuende ledd, gjelder
tilsvarende så langt det passer.
For selskaper der en person yter rettshjelp på selska­
pets vegne i samsvar med § 219 a annet ledd annet punk­
tum, kan vedkommende utpekes som ansvarlig for opp­
drag vedkommende har adgang til å utføre. I så fall gjel­
der § 232, unntatt tredje og fjerde ledd, tilsvarende så
langt det passer.
§ 234 annet ledd ny bokstav c skal lyde:
c. reglene om organisering av rettshjelpsvirksomhet i
§§ 219 a og 219 b, forutsatt at reglene er overtrådt
gjentatte ganger eller at overtredelsen er grov.
II
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.
V o t e r i n g :
Tilrådinga frå komiteen blei samrøystes vedteken.
Presidenten: Det blir votert over overskrifta til lova
og lova i det heile.
V o t e r i n g :
Overskrifta til lova og lova i det heile blei samrøystes
vedtekne.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Votering i sak nr. 7
Komiteen hadde rådd Odelstinget til å gjere slikt ved­
tak til
l o v
om endringer i lov 19. mars 1965 nr. 3 om fritaking
for militærtjeneste av overbevisningsgrunner
(tjenestetidsreduksjon og våpenfrihetsprinsippet)
I
I lov 19. mars 1965 nr. 3 om fritaking for militærtjenes­
te av overbevisningsgrunner gjøres følgende endringer:
§ 10 skal lyde:
Vernepliktig som er fritatt for militærtjeneste etter reg­
lene i denne lov skal avtjene sivil verneplikt i de tidsrom
som er angitt i § 11.
Tjenesten skal ha sivil og uvæpnet karakter og stå un­
der sivil ledelse. Den skal være uten forbindelse med mi­
litære innretninger eller foretakender. Disse bestemmelser
gjelder i så vel fredstid som i krigs­ og krisesituasjoner.
Utbyttet av tjenesten tilfaller staten.
Kongen gir nærmere regler om ordningen av den sivile
verneplikt.
§ 11 skal lyde:
For vernepliktige er den sivile førstegangstjeneste av
samme varighet som den ordinære førstegangstjenesten i
Hæren. Militær førstegangstjeneste som er avtjent, eller
som er bortfalt etter vernepliktsloven § 12 annet ledd,
kommer til fradrag dag for dag.
De vernepliktige kan pålegges sivil repetisjonstjeneste.
Mellomrommet mellom innkallingene til slik tjeneste og
varigheten av tjenestegjøringen ved de enkelte innkallin­
ger fastsettes av Kongen, men slik at den samlede sivile
repetisjonstjeneste får samme varighet som forutsatt for
menige i Hæren i de til en hver tid gjeldende planer for
militære repetisjonsøvinger.
Mannskap som overføres fra Heimevernet avtjener sin
sivile verneplikt som engangstjeneste av varighet som de­
res gjenstående ordinære heimevernstjeneste.
Innkalles større deler av Hæren eller Heimevernet til
ekstraordinær tjeneste, kan sivil verneplikt av samme va­
righet pålegges.
Settes forsvaret eller deler av dette på krigsfot, skal si­
vil verneplikt utføres i så lang tid som bestemmes av Kon­
gen.
Kongen kan gi nærmere bestemmelser om tjenestetid
for sivile vernepliktige mannskap.
Dersom vesentlige samfunnsinteresser tilsier det, kan
Kongen i statsråd gi bestemmelser om økninger i tjenes­
tetiden med inntil 60 dager.
§ 24 skal lyde:
Vernepliktig som er fritatt for militærtjeneste etter den­
ne loven kan i ordinær fredstid ikke søke om tilbakeføring

7. juni -- Referat 327
2006
til militær stilling, med mindre sivil førstegangstjeneste er
gjennomført.
Kongen kan gi nærmere bestemmelser om adgangen
til å bli tilbakeført til militær stilling. Det kan herunder
gis bestemmelser om at tjeneste i Sivilforsvaret skal være
gjennomført før tilbakeføring til militær stilling finner
sted.
Kongen kan bestemme at det skal gis adgang til å søke
om tilbakeføring i situasjoner der riket er i krig, krig truer
eller rikets selvstendighet eller sikkerhet står i fare.
Tilbakeføring til militær stilling kan ellers bare skje
dersom vedtaket om fritaking for militærtjeneste blir om­
gjort etter reglene i § 7.
Den tilbakeførte plikter å utføre tjeneste i forsvaret av
samme varighet som bestemt for vernepliktige (herunder
heimevernspliktige) ellers. Sivil verneplikt godskrives
som militær førstegangstjeneste dag for dag. Den tilbake­
førte plikter likevel alltid å utføre minst 6 måneders mili­
tærtjeneste, hvis ikke plikten til førstegangstjeneste er falt
bort etter vernepliktsloven § 12 annet ledd.
II
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.
Kongen kan gi overgangsbestemmelser for gjennom­
føring av loven.
V o t e r i n g :
Tilrådinga frå komiteen blei samrøystes vedteken.
Presidenten: Det blir votert over overskrifta til lova
og lova i det heile.
V o t e r i n g :
Overskrifta til lova og lova i det heile blei samrøystes
vedtekne.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
S a k n r . 8
Referat
Presidenten: Det ligg ikkje føre noko referat.
Møtet slutt kl. 14.