1. juni -- Framlegg frå repr. Skjelstad og Sponheim om endring i jordlova 261 2006 Møte torsdag den 1. juni kl. 15.51 President: S i g v a l d O p p e b ø e n H a n s e n D a g s o r d e n (nr. 27): 1. Innstilling fra næringskomiteen om lov om endringar i foretaksregisterloven, enhetsregisterloven og regn­ skapsloven (gjennomføring av rådsdirektiv 2003/58/ EF) (Innst. O. nr. 49 (2005­2006), jf. Ot.prp. nr. 67 (2005­ 2006)) 2. Innstilling fra næringskomiteen om framlegg frå stor­ tingsrepresentantane André N. Skjelstad og Lars Sponheim om lov om endring i lov 12. mai 1995 nr. 23 om jord (jordlova) (oppheving av det generelle forbodet mot å dele landbrukseigedom) (Innst. O. nr. 43 (2005­2006), jf. Dokument nr. 8:27 (2005­2006)) 3. Referat S a k n r . 1 Innstilling fra næringskomiteen om lov om endringar i foretaksregisterloven, enhetsregisterloven og regn­ skapsloven (gjennomføring av rådsdirektiv 2003/58/EF) (Innst. O. nr. 49 (2005­2006), jf. Ot.prp. nr. 67 (2005­ 2006)) Arne L. Haugen (A) [15:52:08] (ordfører for saken): Næringskomiteen legger i dag fram forslag til endringer i lovene for Foretaksregisteret og Regnskapsregisteret. År­ saken er et nytt rådsdirektiv som endrer tidligere direktiv om krav til offentlighet for visse selskapsformer. I tillegg foreslår komiteen enkelte andre endringer for å effektivi­ sere registreringen, også i loven for Enhetsregisteret, i for­ hold til bruk av elektronisk kommunikasjon. Det har ikke vært det jeg vil kalle sterk politisk uenig­ het om denne saken. Flere av de krav som følger av direk­ tivet, blir i praksis også ivaretatt i dag. Komiteen er enig med departementet i at det ikke kan innføres krav om elektronisk innrapportering fra næringsdrivende til regis­ trene, og at det må vurderes overgangsordninger i forbin­ delse med innføring av forskriften. I forhold til disse problemstillingene er det det jeg vil kalle en nyanseforskjell mellom Fremskrittspartiet og de andre partiene. Det er enighet om at det foreløpig ikke blir stilt krav om elektronisk innrapportering fra næringsdri­ vende til registrene, men Fremskrittspartiet har gjennom egen merknad pekt på at ikke alle bedrifter har egen PC og tilgang til Internett, og at pålegg om elektronisk inn­ rapportering derfor kan medføre uholdbart store utgifter for mange bedrifter. På denne bakgrunn ser de behov for at det brukes positive stimuleringstiltak for å legge grunn­ lag for en frivillig overgang til elektronisk innrapporte­ ring. Vi er alle enig i at elektronisk innrapportering til de forskjellige registrene er ressursbesparende for alle parter. Ja, det er meget ressursbesparende, og det hadde vært øn­ skelig at alle kunne bruke denne tjenesten. Komiteen er enig i at Altinn videreutvikles til en felles portal for elektroniske tjenester til næringslivet fra det of­ fentlige, og er tilfreds med at Regjeringen prioriterer ar­ beidet med forenkling og tilrettelegging for næringslivet høyt. Komiteen viser til at det i denne sammenheng er særdeles viktig med et godt tverretatlig samarbeid mellom de etater som har tjenester til næringslivet. Statlige etater som samordner seg på tvers, er det ingen selvsagt sak å få til. Vi som har levd en stund, har ofte opplevd at det kan være krevende. Det krever ledelse og trykk. Det er i mange sammenhenger nærmest som å drive med tungt kroppsarbeid over lang tid. Men det må til. Næringslivet er begeistret for Altinn. Altinn er en suk­ sess, og komiteen er enig i at det må videreutvikles. Jeg vil legge til at her kan de av næringslivets organisasjoner som står i direktekontakt og samarbeider med bedriftene daglig, bidra med innsikt, erfaring og kompetanse fra be­ driftenes side. Det er viktig å sikre at bedriftene, gjennom bruk av Altinn, opplever det offentlige som en moderne og effektiv samarbeidspartner. Med dette anbefaler jeg komiteens innstilling. Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 1. (Votering, sjå side 268) S a k n r . 2 Innstilling fra næringskomiteen om framlegg frå stortingsrepresentantane André N. Skjelstad og Lars Sponheim om lov om endring i lov 12. mai 1995 nr. 23 om jord (jordlova) (oppheving av det generelle forbodet mot å dele landbrukseigedom) (Innst. O. nr. 43 (2005­2006), jf. Dokument nr. 8:27 (2005­2006)) Presidenten: Etter ønske frå næringskomiteen vil pre­ sidenten foreslå at taletida blir avgrensa til 40 minutt, og at taletida blir fordelt med inntil 5 minutt til kvart parti, og inntil 5 minutt til statsråden. Vidare vil presidenten foreslå at det blir gjeve høve til replikkordskifte på inntil tre replikkar etter statsrådens innlegg. Vidare blir det foreslått at dei som måtte teikne seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt. -- Presidenten ser det som vedteke. Torbjørn Hansen (H) [15:57:24] (ordfører for sa­ ken): Odelstinget skal behandle innstilling i sak om Do­ kument nr. 8:27 for 2005­2006, et privat forslag fra repre­ sentantene André N. Skjelstad og Lars Sponheim. I dokumentet foreslås det å endre jordloven, slik at det generelle forbudet mot deling av landbrukseiendom blir opphevet. Forslaget er identisk med forslag til endring av jordloven § 8, som ble sendt ut på høring av Bondevik II­ regjeringen sommeren 2005. Parallelt med behandlingen av dette Dokument nr. 8­forslget har Regjeringen frem­ met en egen proposisjon som handler om samme tema. Denne vil bli behandlet av næringskomiteen til høsten. 2006 262 1. juni -- Framlegg frå repr. Skjelstad og Sponheim om endring i jordlova Dokumentet har på vanlig måte vært forelagt statsråden til uttalelse, og svar følger saken som trykket vedlegg. Komi­ teen er delt i synet på forslaget. Et mindretall, bestående av representantene fra Frem­ skrittspartiet, Høyre og Venstre, viser til at delingsforbu­ det innebærer en innskrenking i grunneiers rett til å dispo­ nere over egen eiendom. Utgangspunktet i loven er at eiendom som brukes, eller som kan brukes, til jord­ eller skogbruk, ikke skal kunne deles uten myndighetenes sam­ tykke. Dette er et betydelig inngrep i grunneiernes eien­ domsrett. Delingsforbudet bygger på en holdning om at det ikke er eieren, men samfunnet, som er nærmest til å ta stilling til hva som er en optimal framtidig bruk av eien­ dom. Derfor er denne saken en klassisk konflikt mellom grunneierinteresser og påståtte samfunnsinteresser. Det er ganske åpenbart at et rigid regelverk for endrin­ ger i eier­ og brukssammenheng uansett har en del nega­ tive samfunnsmessige konsekvenser. En framtidsrettet landbrukspolitikk må legge til rette for at man får utnyttet mulighetene for lønnsom drift og forretningsutvikling best mulig. Et mindretall i komiteen mener at delingsforbudet i jordloven legger unødvendige hindringer for eiernes mu­ lighet til å utvide eller til å etablere alternativ næringsut­ vikling på eiendommen. Endringer i jordloven må legge til rette for å få mer ef­ fektiv landbruks­ og tjenesteproduksjon. Regelverket må i tillegg legge til rette for at også andre enn de som har inntekter fra tradisjonelt landbruk, får muligheten til å eie småbruk, eller bo på tomter i landbruksområder. Det å kunne bo i eller i nærheten av landbruksområder er blant de viktige og gode kvalitetene som kan tilbys i distriktene, og som vil medvirke til å bremse en sentrali­ seringstendens basert på preferanser for å bo i bystrøk. For øvrig vil forslaget åpenbart føre til forenkling og til økt kapitaltilgang for andre formål, enten det er til drifts­ relaterte investeringer på eiendommen eller ny aktivitet i regionen. Regjeringspartiene argumenterer i denne saken med utgangspunkt i antall høringsinstanser for og antall hø­ ringsinstanser mot forslaget, og har foretatt en telling av antall negative innspill fra enkeltkommuner som fortsatt ønsker å behandle dispensasjonssaker som gjelder jordlo­ ven. Jeg synes dette er en litt underlig argumentasjon i en slik sak. Når det gjelder andre organisasjoner, er fordelin­ gen av standpunkter i saken om lag jevnt fordelt. Bondelaget skriver i sitt høringssvar at en fjerning av delingsforbudet vil føre til oppsamling av arealer på færre bruk, og at en slik utvikling vil redusere mulighetene på det enkelte bruk. Skal en fortsatt strukturrasjonalisering gå greit for de involverte, betinger det at dagens eiere får muligheten til å ivareta sine interesser gjennom en reell verdsettelse av arealene som omsettes. Dette er nødven­ dig både for å sikre et framtidsrettet investeringsnivå på nåværende eiendom og for å sikre at de som har drevet i næringen gjennom mange år, får en rimelig utgang der­ som de velger å gå den veien. Vi har altså en situasjon i norsk landbruk med en jevn og relativt rask reduksjon i antall bønder og antall bruk. Dette er en politikk som videreføres med en landbruksmi­ nister fra Senterpartiet. I en slik situasjon synes jeg det er litt underlig å registrere Bondelagets og Senterpartiets noe avslappede holdning til eiendomsrett for aktøren i jordbruket. Bondelaget uttaler i høringen bl.a. at forslaget vil «kun gi kortsiktig gevinst for selger». Denne kortsikti­ ge gevinsten er verdier i gård og grunn som norske bønder har bygget opp gjennom generasjoner. Dette er verdier som Høyre mener tilhører grunneier, og som må kunne re­ aliseres når eieren mener at tiden er inne for det. I høringen går det også fram at organisasjonene i skog­ bruket er positive til å fjerne delingsforbudet, begrunnet i at de som ønsker å drive aktivt, skal ha muligheten til å kjøpe tilleggsareal og utvikle sin virksomhet for fremti­ den. Norges Skogeierforbund legger vekt på at det er grunneier som er best egnet til å fatte avgjørelser som be­ rører egen eiendom. Dette er en holdning til landbrukspo­ litikk som Høyre stiller seg bak. Jeg vil avslutningsvis ta opp forslaget fra Fremskritts­ partiet, Høyre og Venstre. Presidenten: Representanten Torbjørn Hansen har teke opp det forslaget han refererte til. Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) [16:02:20]: Fremskrittspartiet slutter seg til alt som saksordføreren har lagt vekt på i sitt innlegg. Derfor står vi også sammen med Høyre og Venstre når det gjelder merknadene fra ko­ miteen. Jeg skal fra Fremskrittspartiets side knytte noen ekstra kommentarer til saken. Dette er etter vår oppfatning en svært viktig sak. Det handler om noe av det mest grunnleggende i vårt sam­ funn, og det er eiendomsretten. Det handler om hvem som skal være den styrende parten, hvem som skal ha råderett over eiendommen, om det er det offentlige, eller om det er eieren, i dette konkrete tilfellet bøndene. Som også saksordføreren var inne på i sitt innlegg, har vi en situasjon i norsk landbruk hvor det er mye pessimis­ me, og hvor det er behov for en endring av landbrukspo­ litikken. Det har Stortinget diskutert flere ganger så langt i denne perioden. Dette er et tiltak som vil kunne bidra til ny optimisme i landbruket. Det er et tiltak som vil kunne gi bøndene en større frihet, og ikke minst er det et tiltak som vil gi bøndene råderett over egen eiendom. Det er viktig. Jeg vil derfor gi forslagsstillerne skryt for at de har fremmet dette forslaget, som er et helt nødvendig forslag til endring for å kunne få fart i det norske landbruket. Landbruket er den mest gjennomregulerte næringen vi har her i landet. Ting kan tyde på at det vil fortsette under denne regjeringen. Det er svært negativt for verdiskapin­ gen i landbruket, for det er verdiskapingen som må være i fokus. Når man har liten optimisme når man har ned­ gang, skal man altså også legge hindringer for å få ny ka­ pital inn i næringen, inn i landbruket. Landbruket må være den eneste næringen i dette landet hvor man fra det offentliges side skal være negativ til at det kommer ny ka­ pital inn. Det må være veldig positivt dersom det er noen bønder som ønsker å fradele noen tomter, for kanskje å kunne in­ 1. juni -- Framlegg frå repr. Skjelstad og Sponheim om endring i jordlova 263 2006 vestere i en ny driftsbygning, for kanskje å kjøpe en litt større melkekvote for å bygge gården videre for kommen­ de generasjoner og utover den driften som bonden har i dag. Derfor vil jeg tillate meg å sitere fra innstillingen, fra brevet som komiteen har fått fra statsråden. Der står det: «Jeg mener det bør satses på en utvikling i landbru­ ket der en legger til rette for å utnytte de samlede res­ sursene på gården. Forslaget om å fjerne delingsforbu­ det kan føre til at viktige ressurser blir fradelt, og at muligheten for ny næringsutvikling på gården reduse­ res.» Da er det betimelig å spørre om det er den enkelte bon­ de og eier av gården som er best egnet og skikket til å vur­ dere hva som er viktige ressurser for sin eiendom, eller om det er staten, i dette tilfellet statsråden. Det er grunn til å stille spørsmål ved Senterpartiets rol­ le i norsk landbrukspolitikk. Etter min oppfatning frem­ står Senterpartiet som den største begrensende faktor for norske bønder. Senterpartiet er et parti som har gitt ut­ trykk for at de har troen på bønder. De har også troen på kommunene. Så skal man altså stemme mot et lovforslag som gir kommunene makt, som flytter makt fra staten til kommunene -- og også til den enkelte grunneier. Forstå det den som kan. Jeg gjør det ikke. Derfor er dette en holdning der en er svært negativ til norske bønders handleevne. Det er veldig trist at vi har en regjering som har den holdningen til norske bønder. Det er kommet klart til uttrykk i denne saken, og det er sterkt beklagelig. Det betyr at norske bønder må informeres grundig om hvilken holdning denne regjeringen har til næringen, og den jobben skal Fremskrittspartiet ta. Ole­Anton Teigen (SV) [16:07:32]: I saken nærings­ komiteen diskuterer i dag, legger forslagsstillerne vekt på at formålet med jordloven må være å legge forholdene til rette slik at arealressursene blir brukt på den måten som er mest til nytte for samfunnet og for dem som har yrket sitt i landbruket. Jeg vil starte med å si meg enig med forslagsstillerne i formålet med jordloven. Det er viktig at arealressursene blir brukt på den måten som er mest til nytte for samfun­ net og for dem som har yrket sitt i landbruket. Det heter fra forslagsstillerne at delingsforbudet kan legge unødige bånd på eierens muligheter til å utvikle eller etablere alternativ næringsutvikling på landbruks­ eiendom. Forslagsstillerne legger derfor til grunn, som det heter: «... ei oppheving av delingsforbodet kan leggje til rette for endringar i eigar­ og brukssamanheng, som i større grad enn i dag vil vera i samsvar med ein fram­ tidsretta landbrukspolitikk.» Nå ville det være lettvint å ironisere over i hvilken grad den tidligere landbruksministeren faktisk bidrog til en framtidsrettet landbrukspolitikk da han hadde mulighe­ ten. Dette skal jeg ikke bruke tid på. Det viktige er at selv om jeg er enig med forslagsstil­ lerne i formålet, er det mulig å stille spørsmål om midler som skal brukes. Forslagsstillerne sier at midlet, en libe­ ralisering av jordloven, vil være mest til nytte for både samfunnet og for dem som har yrket sitt i landbruket. Men spørsmålet blir raskt hva som egentlig er mest nyttig både for samfunnet og for den enkelte jordbruker. For meg er det ikke automatikk i at dette er en privatsak alene, slik forslagsstillerne legger opp til. Det er ikke alltid slik at det som hver gjør hver for seg egennyttig, i sum blir fornuftig og samfunnsnyttig. Slik er det ikke. Med en liberalisering av delingen vil det bli opp til den enkelte jordeier å be­ stemme hva som samfunnsmessig er mest fornuftig. En praktisk konsekvens av fradelingen vil også etter alt å dømme bli at de store eiendommene blir enda større. Det­ te er en utvikling SV ikke ser nødvendigheten av, og en ly­ seblå politikk som jeg hadde håpet at Venstre hadde lagt fra seg etter 17. oktober. SV er skeptisk til en slik praksis som forslaget legger opp til, mest fordi forslaget vil få uheldige konsekvenser for jordvernet, som er viktig for svært mange, og fordi ut­ marksressursene risikerer å fradeles slik at de framover ikke utgjør en del av driftsgrunnlaget på eiendommen. Dette er verken gagnlig for samfunnet eller for den enkel­ te jordeier på sikt. Ønsket om å utnytte landbruksareal til andre formål kan fort bli et direkte angrep på distriktenes livsgrunnlag. Det paradoksale er jo nettopp at en liberali­ sering fort vil gi mindre, ikke mer næringsgrunnlag, stikk i strid med hva forslagsstillerne hevder. Her møter for­ slagsstillerne seg selv i døra. Dette poenget framgår også av høringsuttalelsene og av brev fra departementet til ko­ miteen som er vedlagt saken. Det er interessant å merke seg at mulighet for dispen­ sasjon fra delingsforbudet foreligger allerede i dag. Det er en åpning i jordloven i dag for å dele ifra landbruksjord. For å holde oss til terminologien -- det kan virke som om det er noen som forsøker å sparke inn åpne dører. Denne dispensasjonsmuligheten brukes i dag i svært liten grad. De fleste vil heller leie ut jorda enn dele ifra. Derfor -- når det i tillegg viser seg at denne dispensasjonsmuligheten faktisk ikke brukes -- virker det som om forslagsstillerne ikke bare forsøker å sparke inn en åpen dør, de bommer på den åpne døra. Jeg tror at med en sjekk i virkeligheten vil­ le forslagsstillerne sluppet møtet med døra. SV mener at det som er mest nyttig for samfunnet, må også samfunnet få lov til å mene noe om gjennom folkevalgte politikere. Det sier regjeringspartiene i dag fra om ved å stemme imot forslaget. Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [16:11:49]: Det er ein rett intensjon å leita etter verkemiddel som kan medverka til kreativitet, næringsutvikling og busetnad på bygdene, og me oppfattar heilt klårt at dette forslaget er eit slikt for­ søk. Kristeleg Folkeparti kjem likevel ikkje til å støtta for­ slaget i dag. Det kjem av at eit tilsvarande forslag om opp­ heving av det generelle forbodet om deling av landbruks­ eigedomar vart sendt ut på høyring frå regjeringa Bonde­ vik II, med frist for å svara i november 2005. Då høyringssvara kom inn, viste det seg at det var eit klårt fleirtal i høyringsrunden som gjekk imot framlegget til endring. Det vart m.a. peikt på at forslaget kan gjera det vanskeleg å halda oppe ein variert bruksstruktur, og at 2006 264 1. juni -- Framlegg frå repr. Skjelstad og Sponheim om endring i jordlova vernet av dyrka jord kan verta svekt. Dette er viktig for Kristeleg Folkeparti. Det er òg grunn til å minna om at loven allereie i dag opnar for unntak frå det generelle delingsforbodet, og ei konkret vurdering i kvar enkelt sak kan opna for deling, m.a. ut frå omsynet til busetnad eller ny verksemd. Kristeleg Folkeparti har tiltru til at den lokale styres­ makta i kommunane og fylka kan vurdera dette på ein god måte, men det er likevel svært viktig å prøva å finna fram til gode verkemiddel som kan, som eg sa, stimulera både til kreativitet i næringsutvikling og til busetnad rundt om på bygdene våre. Så arbeidet med å prøva å finna verke­ middel i den leia, må halda fram. Me må òg våga å sjå med nye auge på lovar som kan vera til hinder for ei slik utvikling. På bakgrunn av dei sterke signala som kom i høyrings­ runden, kan Kristeleg Folkeparti ikkje støtta det forslaget som i dag ligg føre. Lars Peder Brekk (Sp) [16:14:21]: Det er særdeles viktig at arealressursene i landbruket disponeres på en måte som gir en tjenlig og variert bruksstruktur, der det tas hensyn til bosetting, til arbeidsplasser og ikke minst til det å finne driftsmessig gode løsninger. I forbindelse med den saken vi diskuterer i dag, betyr det at man må være særdeles restriktiv med deling, oppdeling eller -- som jeg kaller det -- fragmentering av landbrukseiendommene. Det vil være en ulykke for et framtidsrettet landbruk. Det er også utgangspunktet for at flertallet har den holdningen de har. Det er også det utgangspunktet flertallet av høringsin­ stansene har, når de klart går imot den forrige regjeringens forslag til endring av jordloven. Bakgrunnen for det har med hensynet til jordvern å gjøre, men det har også bak­ grunn i et ønske om å sikre seg mot at man ødelegger mu­ lighetene for at landbruket kan videreutvikle viktige næ­ ringsressurser innenfor rammen av en samlet landbruks­ eiendom. Det vil være uheldig for den enkelte bruker og for landbruket og distriktene som helhet. Vi må altså slå ring rundt et stabilt og robust landbruk, og det gjør vi ikke ved å fragmentere jordbrukseiendom­ mene, som forslagsstillerne her foreslår. Det vil være kortsiktig og uheldig, og det bidrar ikke til en langsiktig, positiv utvikling av de samlede ressurser i landbruket eller på den enkelte gården. Vi må ta med oss at det å drive landbruk i Norge ikke er et kortsiktig prosjekt. Det skal være et langsiktig prosjekt. Det er det beste for distrikte­ ne. Jeg har lyst til å understreke at når det hevdes at ikke å oppheve delingsforbudet bidrar til å slå ned på grunneier­ interesser og eierinteresser i landbruket, har jeg akkurat det motsatte utgangspunkt. Jeg tror det å sikre rammene rundt et levedyktig landbruk er det beste grunnlaget for å sikre eierinteresser og ikke minst grunneierinteresser. Jeg har lyst til å kommentere innlegget fra Fremskritts­ partiets Hans Frode Kielland Asmyhr. Hvis jeg oppfattet han riktig, sa han at Senterpartiet er begrensende for nors­ ke bønder. Da må jeg spørre hva bøndene sjøl mener om Fremskrittspartiets politikk, med de forslag dette partiet kommer med i ulike sammenhenger. Det går ikke an i denne sammenheng å unngå å nevne økonomi, forslag i statsbudsjett, osv. Fremskrittspartiet vil slippe bonden fri, sies det slag­ ordpreget. Hans Frode Kielland Asmyhr var for en må­ neds tid siden framme med det budskapet i mange medier. Den friheten Fremskrittspartiet står for med hensyn til økonomien i landbruket, vil i alle fall ikke medføre at vi opprettholder mer enn ca. halvparten av norske gårds­ bruk. Er det å slippe bonden fri? Når halvparten av norske gårdsbruk blir borte, betyr det at vi ikke får et landbruk som vil bidra til å sikre og videreutvikle norske distrikter, og det er å gå baklengs inn i framtida. André N. Skjelstad (V) [16:18:16]: Vi har en regje­ ring som har uttalt at den er opptatt av å legge forholdene til rette for at flere kan flytte til utkantkommunene, og vi har en regjering som sier at den er opptatt av bondens ve og vel. Alt burde ligge til rette for at denne regjeringen ser fordelene med å forandre jordloven, slik at eiere av land­ brukseiendommer i mye større grad kan forvalte sin egen eiendom. Dessverre har vi i denne saken sett at Regjeringens tet­ te bånd til bondelag og små senterpartikommuner stikker kjepper i hjulene for nytenkning. Regjeringen viser at den fører en politikk som ekskluderer andre borgere som har lyst til å bo på landsbygda, fordi delingsforbudet i jord­ loven § 12 innebærer en innskrenking av grunneierenes rett til å gjøre rettslige disposisjoner over eiendommen. Utgangspunktet er at eiendom som brukes, eller kan bru­ kes, til jordbruk eller skogbruk, ikke kan deles uten sty­ resmaktenes samtykke. Jordloven § 12 rammer disposi­ sjoner av rettslig art over deler av eiendommen. I tillegg vil forbudet kunne ramme faktiske disposisjo­ ner over deler av eiendommen dersom eieren faktisk lar noen få rett til å bruke deler av den, og overføring av eien­ domsrett kan også bli rammet. Det samme gjelder for tomtefeste, forpakting og lignende leie­ eller bruksrett til deler av eiendommen, dersom retten er skiftet for mer enn ti år siden, eller ikke kan sies opp av eieren. For Venstre er hovedmålet i landbrukspolitikken å gi grunnlag for økt verdiskaping og livskvalitet bygd på en bærekraftig forvaltning av landbrukets og bygdenes res­ surser. Hva er bygdas konkurransefortrinn? Jo, det er plass, det er mulighet til å lage attraktive eiendommer hvor vi kan bo, leve og virke til en overkommelig pris. Formålet med jordloven må etter vårt syn være å legge forholdene til rette for dette, slik at arealressursene blir brukt på en best mulig måte for samfunnet og dem som har yrket sitt i landbruket. Arealressursene bør derfor disponeres på en måte som gir tjenlig og variert bruksstruktur, ut fra sam­ funnsutviklingen i området, med hovedvekt på hensyn til bosetning, arbeid og driftsmessig gode løsninger. Venstre vil legge til grunn at en oppheving av delings­ forbudet kan legge til rette for endringer i eier­ og bruks­ sammenheng, som i større grad enn i dag vil være i sam­ svar med en framtidsrettet landbrukspolitikk. En oppde­ 1. juni -- Framlegg frå repr. Skjelstad og Sponheim om endring i jordlova 265 2006 ling kan føre til at flere får tilgang til å kjøpe tilleggsjord, noe som igjen styrer utviklingen i retning av mer robuste landbruksenheter. For bønder som vil satse på en annen virksomhet, gir oppheving av delingsforbudet anledning til å realisere kapitalverdier, som igjen kan gi grunnlag for økt satsing på næringsutvikling. For dem som ønsker å bosette seg i distriktene, kan en oppheving legge til rette for større tilgang på eiendom til slikt bruk. Undersøkelser viser at interessen for å kjøpe småbruk er stor. En slik endring vil dessuten binde opp færre kom­ munale ressurser ved behandling av dispensasjonssøknad. Bygdene har behov for eiendomsutvikling. Landbruks­ og matministeren signaliserer at bygdene skal være for bønder, ikke for andre folk som har lyst til å bosette seg på et lite gårdsbruk eller en åkerlapp tilhørende et gårds­ bruk. Etter å ha sett hva statsråd Terje Riis­Johansen svarer, har jeg lyst til å moderere Senterpartiets slagord «Med hjerte for hele landet» til «hjerte for deler av landet og noen av borgerne». Varsel om en strengere boplikt og et nei til oppdeling av jordeiendommer er en lite god og lite framtidsrettet distriktspolitikk. Steinar Gullvåg (A) [16:22:22]: Jeg må si at det siste innlegget fra representanten Skjelstad gjør det nødvendig å stille et par spørsmål. Jeg vil vise til at av 143 kommuner som har uttalt seg om dette forslaget, er det 17 som tilrår det. Alle de 17 fylkeslandbruksstyrene og de åtte fylkes­ kommunene som har uttalt seg, frarår forslaget. 16 orga­ nisasjoner har uttalt seg, og halvparten av disse organisa­ sjonene frarår forslaget. De mener at forslaget kan få uheldige følger for jordvernet. Da må jeg nesten spørre re­ presentanten Skjelstad: Er det slik at alle disse instansene ikke skjønner jordbrukets eget beste, og er det slik at disse er motstandere av at folk skal kunne bygge og bo i Dis­ trikts­Norge? Statsråd Terje Riis­Johansen [16:24:07]: Odelstin­ get behandler i dag forslag fra representantene André N. Skjelstad og Lars Sponheim om å oppheve jordlovens for­ bud mot å dele landbrukseiendom. Forslaget er begrunnet med at delingsforbudet kan være til hinder for at land­ brukseiendommenes ressurser kan tas i bruk for å etablere alternativ næringsutvikling. Som Stortinget vet, sendte daværende landbruksminis­ ter Lars Sponheim forslaget om å oppheve delingsforbu­ det på høring før han gikk av som landbruks­ og matmi­ nister. Jeg mener at opphevelse av delingsforbudet vil få uheldige følger, og har ikke foreslått en slik endring i de forslagene til endring av jordloven som ble oversendt Stortinget for noen uker siden i Ot.prp. nr. 75 for 2005­ 2006. Etter min mening er det avgjørende å sikre et landbruk med en variert bruksstruktur over hele landet. Lovgivnin­ ga bør legge til rette for at enkeltbrukene skal få utvikle seg innenfor en ramme hvor gårdens samlede ressurser kan utnyttes som en helhet. Forslaget fra den forrige re­ gjeringa om frislipp av deling av landbrukseiendommer ville etter min mening bidra til å svekke næringsgrunnla­ get og redusere mulighetene for ny næringsutvikling. Regjeringa legger stor vekt på næringsutvikling på bygdene og i distriktene. Ikke minst er vi opptatt av å leg­ ge til rette for at landbruket med utgangspunkt i hele går­ dens ressurser skal kunne ta i bruk det store potensialet som vi ser bl.a. innenfor bioenergi, reiseliv og grønn om­ sorg. Men en slik satsing må skje parallelt med utviklinga av det tradisjonelle landbruket. Et frislipp når det gjelder eiendomsutforming, vil kunne åpne for nye muligheter på kort sikt, men vil samtidig bidra til å begrense mulighete­ ne for eiendommen på lengre sikt. Vi må ha en brei land­ brukspolitikk hvor det legges til rette for en langsiktig for­ valtning av ressursene, og hvor en tar hensyn til at næ­ ringsutvikling og nye inntektsmuligheter forutsetter akti­ vitet og kraft også i det tradisjonelle landbruket. Utvikling og vekst i Bygde­Norge krever langsiktig tenking, både når det gjelder hvordan ressursene dispone­ res på den enkelte eiendom, og hvordan rammevilkårene utformes. Oppheving av delingsforbudet kan være et en­ kelt og fristende tiltak på kort sikt. Men på lengre sikt vil en slik endring få store konsekvenser for hvordan de sam­ lede ressursene på landbrukseiendommene kan forvaltes og utvikles. Forbudet mot deling ble vedtatt av Stortinget i 1955. Det kom som en reaksjon på at det over mange år hadde skjedd en betydelig oppdeling og fragmentering av land­ brukseiendommene. Dels ble landbrukseiendom oppdelt f.eks. i forbindelse med arveoppgjør, og dels ble det fra­ delt tomter i et betydelig omfang. Dette førte til en svek­ king av ressursgrunnlaget på mange eiendommer. Delingsforbudet har også en viktig funksjon i forhold til å ivareta hensynet til jordvern. Jeg synes representan­ ten Sørfonn understreket det på en god måte tidligere i de­ batten her i dag. Det er en sentral målsetting for Regjerin­ ga å hindre nedbygging og omdisponering av jordbruks­ areal. Vi ser at fradeling av enkelttomter ofte fører til at produktive areal blir stykket opp og dermed mer utsatt for nedbygging. En oppheving av delingsforbudet vil utvil­ somt føre til økt press på disse arealene, og jeg mener der­ for det vil være svært negativt for jordvernet om vi lot det være fritt fram for deling av landbrukseiendommene. Etter min mening er det påregnelig at fri adgang til de­ ling av landbrukseiendom, på samme måte som før 1955, vil føre til at ressursgrunnlaget blir svekket på et betydelig antall eiendommer. Dette vil f.eks. kunne skje i forbindel­ se med skifteoppgjør når flere barn skal dele en arv seg imellom, eller i forbindelse med f.eks. skilsmisse. Skal landbruket gjøres i stand til å møte de utfordringene som følger av dagens og framtidas rammebetingelser for drift og økonomi, mener jeg det er viktigere enn noensinne å se gårdens ressurser i en helhet. Samtidig må eventuelle samfunnshensyn som bosetting, næringsutvikling og jordvern trekkes inn på en hensiktsmessig måte ved vur­ dering av dispensasjoner. Ved eventuelle delingssaker er det altså behov for en konkret avveining mellom de ulike hensynene som gjør seg gjeldende. Denne konkrete avvei­ ninga vil ikke la seg gjennomføre dersom forbudet skulle oppheves. 2006 266 1. juni -- Framlegg frå repr. Skjelstad og Sponheim om endring i jordlova Etter gjeldende regler må det søkes om tillatelse til fra­ deling forut for eventuelt salg av del av landbrukseien­ dom. Det betyr at eieren ikke i alle tilfelle kan få gjen­ nomført de ønskene han eller hun har med eiendommen sin. Forbudet kombinert med en dispensasjonsadgang, slik regelen er i dag, gir kommunene mulighet til å foreta en slik konkret avveining hvor det kan tas hensyn til både bosetting og jordvern og til ønsket om å stimulere til næ­ ringsutvikling. Slike hensyn må vurderes i forhold til må­ let om å sikre og opprettholde eiendommenes ressurs­ grunnlag. Det mener jeg er en riktig løsning. Når det f.eks. gjelder tilgangen til tilleggsjord, kan jeg ikke se at dagens lovverk og praktiseringa av det fører til at muligheten for å skaffe seg tilleggsjord utelukkes. Jeg mener etter dette at dagens bestemmelser er bedre egnet til å sikre viktige samfunnsinteresser enn de reglene som går fram av forslaget som drøftes her i dag. Dette sy­ net har jeg svært mange med meg i. I forbindelse med hø­ ringa om tidligere landbruks­ og matminister Sponheims forslag om å oppheve delingsforbudet ble forslaget kom­ mentert av i alt 185 høringsinstanser. Det er illustrerende for svaret at bare 20 av i alt 143 kommuner støttet forsla­ get om å endre bestemmelsen, og at forslaget ikke ble støttet av noen fylkesmenn eller fylkeslandbruksstyrer. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) [16:29:37]: Det er interessant å lytte til statsrådens innlegg -- jeg siter­ te jo fra statsrådens brev til komiteen i denne saken, og både i innlegget sitt og i brevet sier statsråden at det er viktig å utnytte de samlede ressursene på gården, og at det kan legge til rette for ny næringsutvikling. Jeg vil stille statsråden følgende spørsmål: Er det det offentlige, staten, eller er det den enkelte grunneier som er best i stand til å ivareta eiendomsretten og vurdere res­ sursgrunnlaget på egen eiendom? Statsråd Terje Riis­Johansen [16:30:29]: Jeg tror det var representanten Ole­Anton Teigen som sa tidligere i debatten i dag at summen av enkeltvedtak behøver ikke nødvendigvis å være i overensstemmelse med hva som er samfunnsmessig hensiktsmessig. Det var en grunn til at loven kom i 1955 -- det handlet om fragmentering og opp­ splitting, og at en så at en ikke fikk en hensiktsmessig eiendomsstruktur i Norge med åpning for nær sagt fri fra­ deling av eiendom. Min åpenbare oppfatning er at hvis en har en politikk som gjør at en ikke har en overordnet inn­ gang, et langsiktig perspektiv i forhold til hvordan eien­ dommene i Norge skal se ut, betyr det på sikt mindre mu­ lighet for næringsutvikling. Vi kan ta ett eksempel: ut­ markseiendom. Jeg tror svært mange for 30--40 år siden ikke kunne se for seg hvilken verdi utmarkseiendommene ville få i framtida. I dag vil vi se at i veldig mange dis­ triktskommuner er utmarksdelen av eiendommen den mest verdifulle, og jeg tror veldig mange er svært glad for at en har hatt et strengt regelverk, som gjør at utmarks­ eiendommene i dag er en del av gårdsbrukene i distrikts­ kommunene. Torbjørn Hansen (H) [16:31:41]: Både statsråden og regjeringspartiene har vist til distriktspolitiske hensyn når de har vist til høringsuttalelsene i denne saken. Hvis vi blar opp i høringsuttalelsene, ser vi at hele skognæringen er klart for fjerning av dette delingsforbudet. Ser vi på hø­ ringsuttalelsen fra Norskog, skriver de: «Muligheter for fradeling vil være en måte å sikre bosetting i distriktene, samtidig som det stimulerer til aktiv utnyttelse av landbruksarealene.» Ser vi på høringsuttalelsene fra Norges Skog­ eierforbund, viser de til at det er grunneier som er best eg­ net til å fatte avgjørelser som berører egen eiendom. De skriver: «Salg av eiendom vil kunne skaffe kapital til ny næ­ ringsvirksomhet på gården. Et økt utbud av tomter vil i tillegg kunne bidra til å opprettholde, eventuelt øke bosettingen i distriktene.» Hvordan er det mulig at en så stor og viktig distrikts­ næring er totalt uenig med statsrådens og regjeringsparti­ enes tanker rundt distriktspolitikken? Statsråd Terje Riis­Johansen [16:32:42]: Hvorfor de nevnte organisasjoner mener det de mener, må represen­ tanten nesten spørre dem om. Jeg er uenig i deres vurde­ ringer, og det er begrunnet i det jeg har sagt i innlegget mitt, og det jeg sa som svar på forrige replikk, at jeg me­ ner at en langsiktig forvaltning av landbrukseiendomme­ ne er det beste i forhold til næringsutvikling over tid ute på bygda. Det er åpenbart at på kort sikt vil en kunne få kapitaltilgang til landbruksnæringa ved å splitte opp eien­ dommene. Det er helt åpenbart, men så er spørsmålet om det i et lengre perspektiv er en fornuftig politikk i forhold til muligheten for å utnytte ressursene på gården. Der me­ ner jeg, som jeg har sagt tidligere i debatten, at en langsik­ tig inngang er mye bedre enn en kortsiktig. André N. Skjelstad (V) [16:33:29]: Statsråden er inne på begrensninger på lang sikt og svekkelse av ressurs­ grunnlag, og i sitt innlegg også på gjengroing. Da blir det et paradoks for meg når samme statsråd i sitt åpningstil­ bud til jordbruket la inn en avgang på 3 000 årsverk pr. år, altså 30 000 i løpet av ti år. Ser ikke statsråden problema­ tikken der hvis vi ikke skaper ny optimisme ved å tilføre kapital? På mange måter er dette det stikk motsatte. Når vi ikke har muligheten til det, tror jeg også vi får bygder som ikke vil leve noe spesielt godt framover. Vi er nødt til å skape optimisme og nytenkning, og dette er på mange måter en strukturkonservatisme som jeg ikke tror gagner bygdene. Ser statsråden at dette vil være et problem fram­ over? Statsråd Terje Riis­Johansen [16:34:21]: Tilgang på kapital i Distrikts­Norge er en utfordring -- åpenbart. Det har det vært tidligere, og det kommer det til å være i fram­ tida. Men så er da spørsmålet om tilgang på kapital løses best ved å selge ut deler av det framtidige ressursgrunnla­ get på den enkelte gård. Jeg tror svaret på det er nei. Presidenten: Replikkordskiftet er slutt. 1. juni -- Framlegg frå repr. Skjelstad og Sponheim om endring i jordlova 267 2006 Dei talarar som heretter får ordet, har ei taletid på inntil 3 minutt. Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) [16:35:00]: Det er gjort til et poeng fra flere talere i denne debatten at høringsinstansene har vært negative til denne saken, og der må jeg si at spesielt hovedinnlegget fra Kristelig Folkeparti skuffer meg. For for det første utgjør ikke 143 kommuner noe flertall av norske kommuner. Det kan godt tenkes at de kommunene som ikke har uttalt seg til lovforslaget, synes det er helt greit. I tillegg gjøres det også et poeng av at de 17 fylkeslandbruksstyrene og åtte av fylkesmennene er negative. Jeg har selv vært medlem av fylkeslandbruksstyret i Akershus fylke, og det tror jeg er det stedet jeg har vært i dette landet, hvor den negative holdningen til eiendomsretten og til bønders utviklings­ muligheter har vært sterkest. Det har vært en gjennom­ syret negativ holdning til eiendomsretten som savner si­ destykke i den typen organer. Det er beklagelig, både når det gjelder politikerne og de ansatte. Så å legge vekt på den typen holdninger -- og der får jo representanten Gullvåg svar på spørsmålet sitt: Ja, jeg tror at dette er in­ stanser som er motstandere av eiendomsretten, og da in­ direkte også motstandere av utviklingen av norske byg­ der. Så prøver representanten Lars Peder Brekk å lage et poeng av Fremskrittspartiets landbrukspolitikk. Det er faktisk slik at Fremskrittspartiets landbrukspolitikk ikke er utprøvd. Fremskrittspartiets landbrukspolitikk møter altså så stor motstand i denne salen at vi ikke har fått muligheten til å prøve ut om Fremskrittspartiets landbrukspolitikk kan bidra til en annen retning enn det den gjeldende politikken har. For det er ikke Frem­ skrittspartiet som har fjernet 100 000 bønder de siste 25--30 år. Det er det den politikken som Senterpartiet har stått for, som har gjort, og det er den politikken som Senterpartiet og Lars Peder Brekk står for når man altså aksepterer at 4 000 bønder skal bli borte hvert eneste år, som man har lagt inn som en forutsetning i landbruks­ oppgjøret, og som har vært utviklingen i de seneste år. Så hvis man skal skyte på andre, bør man ta et blikk på seg selv først. André N. Skjelstad (V) [16:38:07]: Representanten Steinar Gullvåg stilte et spørsmål her i sted. Det er klart at en som fram til han kom inn på Stortinget, også satt i fyl­ keslandbruksstyret i Nord­Trøndelag, opplever at det er en endringsmotstand, en frykt for framtida, hos mange. Men kanskje er frykten like sterk hos landbruksbyråkrate­ ne for at det faktisk skal kunne skje noe. I fjor var det et prosjekt i forhold til framtidsbygder. Det var trukket opp flere forskjellige scenarioer. Det sce­ narioet som da kom best ut av det, var faktisk med dem som torde ha tillit og til en viss grad slippe folk fri. Man må faktisk ha tro på å kunne gå inn i framtiden. Frykten for framtiden synes jeg gjenspeiler seg veldig godt i den tenkningen som ligger her. Hvis vi ikke har utvikling, når vi heller ikke framover. Det er korrekt som representanten Asmyhr sa her i sted fra denne talerstolen, at vi i stor målestokk har hatt en avgang av bruk i landbruket. Vi må kikke framover og se på de mulighetene som vi har, og det er nettopp det som ligger i det forslaget som er reist av represen­ tanten Sponheim og meg. Her gis det muligheter til dis­ triktene, det gis muligheter til å utvikle sin egen næring, og samtidig vil det være med på å skape en større boset­ ting i distriktene. Lars Sponheim (V) [16:39:57]: Jeg melder meg på i slutten av debatten for å knytte noen kommentarer til noe jeg synes er veldig relevant etter å ha fulgt debatten. For det første har vi et antall landbrukseiendommer i Norge på om lag 180 000, og det har vært konstant i år­ tier etter årtier. Det som er fallende, er hvor mange som driver disse. Nå er vi på rundt 60 000. Det er altså en tredjedel av antall landbrukseiendommer som søker landbruksministeren om å få penger til driften sin. Og det raser nedover, uavhengig av regjering. Det ser vi på årets tilbud, hvor en legger opp til en avviklingstakt ak­ kurat slik som det har vært tidligere. Det er akkurat sam­ me strukturjaget. Misforholdet mellom antall landbruks­ eiendommer og antall tradisjonelle bønder øker og øker. Det er det som setter et press på eiendomsstrukturen for det tradisjonelle jordbruket. Det er bare et tidsspørsmål før en må gå inn og gjøre noe med det, en kan ikke leve med den ubalansen. Det som ikke har kommet fram i debatten, som jeg synes er veldig relevant, er nettopp at bønder blir så ef­ fektive, driver større arealer, driver masse leiearealer og kjører langt med traktorene sine for å slå andres arealer. For det er det som nå skjer. I betydelig grad er vi kommet i den situasjonen at det ikke er mulig å ha levende byg­ der med tradisjonelle bønder alene. Det må mange andre folk inn. I det departementet statsråden bestyrer, hadde man et interessant forskningsprosjekt i fjor som handlet om framtidsbygder. Og det interessante når det gjelder ut­ kantbygder, er egentlig to scenarioer som står opp mot hverandre. Det er det som der er kalt for motvindsbygde­ ne, de som er imot forandringen, de som sikkert har svart på alle høringsuttalelsene og gjerne vil at ting skal være som de er. Dem går det ganske dårlig med. Det blir stort sett bønder igjen, og dem blir det få av. Det andre er de bygdene som tør tenke helt annerledes. Og det å tenke annerledes på bygdene handler svært ofte om å slippe annerledes mennesker til, med annerledes tanker, annerledes erfaringer og annerledes utdanning. Hvorfor kommer de til bygdene? Ja, det er ikke for å bli klemt inne i en trang tomt eller en blokk, eller hva det måtte være. Det er for å få det som er bygdenes kvaliteter: plass, anledning til å gjøre noe spennende, gjøre noe far­ gerikt, gjøre noe som er mangfoldig. Til det trengs det eiendommer. Bygdene trenger ikke bare folk som lever av eiendom­ mene sine, de trenger noen som lever for eiendommene sine og tar med seg andre spennende tanker og næringer i tillegg. Til det trengs flere spennende eiendommer på Trykt 28/6 2006 2006 268 1. juni -- Voteringar bygdene som nye mennesker har lyst til å leve av og for på nye måter. Det er det dette dypest sett handler om. Dagens forbud mot deling er et sterkt signal til norske borgere om at bygdas arealer er for bønder som tenker tra­ disjonelt. Opphever man dette, sender man et sterkt verdi­ signal -- at vi ønsker annerledes mennesker som ønsker å bo på en annerledes og mer fargerik og spennende måte. Og det er det som egentlig er verdisettet bak dette. Rent teknisk er det ikke så store forandringer. Kommu­ nene vil fortsatt ha makt til å knytte delingsforbud til plan­ lovgivning og alt. Men det er et helt grunnleggende verdi­ sett som ligger i dette. Og Kristelig Folkeparti svikter i denne debatten. Steinar Gullvåg (A) [16:43:17]: Jeg konstaterer at representantene Asmyhr og Skjelstad har et noe underlig syn på høringsrunder. Jeg går ut fra at det er et prinsipielt syn, og jeg registrerer da at institusjoner som fylkesland­ bruksstyrene generelt sett er konservative og lite en­ dringsvillige. Konsekvensen av det synet må da være at disse institusjonenes uttalelser ikke bør tillegges noe sær­ lig vekt i denne sammenhengen. Det samme kan da sies om fylkeskommunene, fylkesmennene og en rekke orga­ nisasjoner som har uttalt seg i sakens anledning. Dette er i seg selv et veldig interessant prinsipielt synspunkt som vi bør ta med oss videre. Jeg registrerer dessuten at representanten Sponheim, som åpenbart ikke rakk å fremme denne saken i den peri­ oden han selv var statsråd, mener at man faktisk ved å sel­ ge unna eiendom bidrar til å skape levende bygder. Og da kan det være interessant å vurdere hvem det er som ville være interessert i å kjøpe eiendommer på bygda. Jeg tror svaret gir seg selv, og jeg tror ikke dette vil være et bidrag til å skape lys i husene utover i Bygde­Norge. Ole­Anton Teigen (SV) [16:45:40]: Landbruket har mange funksjoner. Hovedoppgaven til landbruket og de som er i landbruket, er å produsere mat til den norske be­ folkningen -- så langt det er mulig. I tillegg har landbruket en del andre funksjoner, bl.a. opprettholder og videreutvik­ ler landbruket det norske kulturlandskapet, som er en ressurs av uvurderlig betydning for framtidsrettet næ­ ringsliv. Og en har sett konsekvensene på bygda. Jeg kommer fra Lyngen kommune i Troms fylke, der vi ser konsekven­ sene av å dele opp landbrukseiendommer: Man får folk som har fritidsbolig på bygda. De er med på å stoppe en utvikling for dem som bor der, og som vil ha ny verdi­ skaping på bygda. Derfor vil jeg si, i tråd med det Riis­Jo­ hansen sa i sitt hovedinnlegg -- han er framtidsrettet og ser landbrukets viktighet i framtiden, og jeg får håpe at han får sitte i hvert fall tre år til -- at jeg håper også at vi etter neste stortingsvalg ikke får se Fremskrittspartiets land­ brukspolitikk og konsekvensene vi vil få av den. Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 2. (Votering, sjå side 269) Etter at det var ringt til votering i 5 minutt, uttalte presidenten: Odelstinget skal votere i sakene nr. 1 og 2. Votering i sak nr. 1 Komiteen hadde rådd Odelstinget til å gjere slikt ved­ tak til l o v om endringar i foretaksregisterloven, enhetsregister­ loven og regnskapsloven (gjennomføring av rådsdirektiv 2003/58/EF) I I lov av 21. juni 1985 nr. 78 om registrering av foretak gjer ein desse endringane: § 4­1 nytt fjerde ledd skal lyde: Departementet kan i forskrift gi regler som pålegger de registreringspliktige elektronisk innsending til registe­ ret. § 4­3 nytt andre ledd skal lyde: Departementet kan i forskrift gjøre unntak fra under­ skriftskravene i første ledd for melding om adresseend­ ring og for endring av opplysninger om telefonnummer, telefaksnummer og andre elektroniske adresser. § 4­4 første ledd bokstav a--c skal lyde: Som vedlegg til melding etter § 4­1 skal følge: a) Gjenpart av stiftelsesdokument og utskrift av proto­ kollen fra generalforsamlinger som viser meldte opp­ lysninger i aksjeselskap, allmennaksjeselskap, annet selskap med begrenset ansvar, forening og annen inn­ retning; selskapsavtalen for ansvarlig selskap, kom­ mandittselskap og europeisk økonomisk foretaks­ gruppe, selskapsavtalen for interkommunalt selskap, for stiftelser, stiftelsesdokumentet eller den disposi­ sjonen som ellers danner grunnlaget for stiftelsen, og gjenpart av vedtak om opprettelse av regionalt helse­ foretak og helseforetak. b) Gjenpart av stiftelsesdokumentet og protokoll fra senere foretaksmøter som viser meldte opplysninger i statsforetak. c) Utskrift av protokoll som viser valg av styremedlem­ mer, observatører og revisor. § 6­2 sjette ledd skal lyde: Registerføreren skal kunngjøre opplysninger som nevnt i rådsdirektiv 68/151/EØF med endringer ved råds­ direktiv 2003/58/EF gjennom Brønnøysundregistrenes elektroniske kunngjøringspublikasjon med en gang de er registrert. Ny § 6­3 skal lyde: (Registrering og kunngjøring av selskapsopplysninger og dokumenter på Fellesskapets offisielle språk)) 269 1. juni -- Voteringar O 2005--2006 2006 Aksjeselskap og allmennaksjeselskap har rett til å få registrert og kunngjort selskapsopplysninger og doku­ menter som nevnt i artikkel 2 i rådsdirektiv 68/ 151/EØF med endringer ved artikkel 3a i rådsdirektiv 2003/58/EF på ethvert av Fellesskapets offisielle språk. I tilfelle av manglende samsvar mellom dokumenter og opplysninger offentliggjort på registerets offisielle språk og oversettelser som er kunngjort frivillig, kan sistnevnte ikke påberopes overfor tredjeperson. Tredjeperson kan påbero­ pe seg oversettelser som er offentliggjort frivillig, med mindre selskapet godtgjør at tredjeperson kjente til den ver­ sjonen som er gjenstand for obligatorisk offentliggjøring. § 10­2 første ledd første punktum skal lyde: Et foretaks hjemmesider på Internett, brev og forret­ ningsdokumenter, uavhengig av hvilket medium de fore­ finnes på, skal inneholde foretakets organisasjonsnummer og foretaksnavn. § 10­2 andre ledd første punktum skal lyde: Et aksjeselskaps og et allmennaksjeselskaps hjemme­ sider på Internett, brev og forretningsdokumenter, uav­ hengig av hvilket medium de forefinnes på, skal i tillegg angi det register der selskapet er registrert, selskapsform, hovedkontor og eventuelt at selskapet er under avvikling. § 10­2 andre ledd annet punktum blir oppheva. II I lov av 3. juni 1994 nr. 15 om Enhetsregisteret gjer ein desse endringane: § 3 nytt tredje ledd skal lyde: Krav i eller i medhold av loven her om underskrift eller om at klage, underretning eller liknende skal gis skriftlig, er ikke til hinder for bruk av elektronisk kommunikasjon. § 8 nytt syvende ledd skal lyde: Departementet kan i forskrift gjøre unntak fra under­ skriftskravene i første ledd for melding om adresseend­ ring og for endring av opplysninger om telefonnummer, telefaksnummer og andre elektroniske adresser. § 12 nytt tredje ledd skal lyde: Departementet kan i forskrift gi regler som pålegger de registreringspliktige elektronisk innsending til registe­ ret. § 22 andre ledd første punktum skal lyde: Enhver har rett til å få tilgang til og utskrift av opplys­ ninger registrert i Enhetsregisteret, og elektronisk kopi av dokumenter registrert i registeret. § 22 nytt tredje ledd skal lyde: Papirkopier skal bekreftes å være «rett kopi», med mindre rekvirenten gir avkall på bekreftelsen. Utsendelse av elektroniske dokumenter skal skje ved hjelp av en me­ tode for å autentisere avsender og for å sikre dokumentet mot endring, dersom rekvirenten ber om det. § 23 første punktum skal lyde: En registreringsenhets hjemmesider på Internett, brev og forretningsdokumenter uavhengig av hvilket medium de forefinnes på, skal inneholde enhetens organisasjons­ nummer og navn. III I lov 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap gjer ein desse endringane: § 8­2 fjerde ledd andre punktum skal lyde: Departementet kan fastsette nærmere regler om inn­ sending til Regnskapsregisteret og gi regler som pålegger de regnskapspliktige elektronisk innsending. § 8­2 nytt femte ledd skal lyde: Lov 2. juni 1985 nr. 78 om registrering av foretak § 6­3 om registrering og kunngjøring av selskapsopplysninger og dokumenter på Fellesskapets offisielle språk gjelder tilsvarende for innsending av oversettelser av årsregn­ skapet, årsberetningen og revisjonsberetningen. IV Lov om endringar i foretaksregisterloven, enhetsregis­ terloven og regnskapsloven gjeld frå den tid Kongen fast­ set. Kongen kan setje i kraft dei ulike føresegnene til ulik tid. V o t e r i n g : Tilrådinga frå komiteen blei samrøystes vedteken. Presidenten: Det blir votert over overskrifta til lova og lova i det heile. V o t e r i n g : Overskrifta til lova og lova i det heile blei samrøystes vedtekne. Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget. Votering i sak nr. 2 Presidenten: Under debatten har representanten Tor­ bjørn Hansen sett fram eit forslag på vegner av Framstegs­ partiet, Høgre og Venstre. Forslaget lyder: «Vedtak til lov om endring i lov 12. mai 1995 nr. 23 om jord (jordlova) I I lov 12. mai 1995 nr. 23 om jord (jordlova) vert det gjort følgjande endringar: Ny § 12 Deling Eigedom som er nytta eller kan nyttast til jordbruk, skogbruk eller hagebruk kan utan hinder i denne lova delast, eller det kan stiftast bruksrettar til del av eige­ domen. Deling krev likevel samtykke frå kommunen Forhandlinger i Odelstinget nr. 18 18 2006 270 1. juni -- Referat om delinga vert råka av andre eller femte ledd, eller av forskrift etter § 12a. Dyrka jord som er nytta eller kan nyttast til jordbruk eller hagebruk, kan ikkje delast eller frådelast eigedom utan kommunen sitt samtykke. Plikt til å søkje deling etter første ledd gjeld også ved avtale om forpakting og liknande leige eller bruksrett til del av den dyrka jorda når retten er stifta for lengre tid enn 10 år, eller ikkje kan seiast opp av eigaren (utleigaren). Samtykke er likevel ikkje nødvendig dersom 1. det er gitt samtykke til omdisponering etter jordlova § 9, og dette samtykket ikkje er forelda, jf. § 9 fjerde ledd, eller 2. formålet med frådelinga eller delinga er å overdra jorda som tilleggsareal til annan eigedom som er nytta eller kan nyttast til jordbruk eller hagebruk. Det er eit vilkår at det er oppretta skriftleg kontrakt der det går fram kva eigedom arealet skal leggjast til, og at arealet skal nyttast til slikt formål. Samtykke til deling etter andre ledd kan berre tilla­ tast når samfunnsinteresser av stor vekt taler for det. Bygningar som ligg i eller nær tunområde kan ikkje frådelast eigedom som er nytta eller kan nyttast til jordbruk eller hagebruk utan kommunen sitt samtykke. Frådeling av bygningar som ligg i eller nær tunområdet kan tillatast når frådelinga ikkje vil føre til skade på kulturlandskapet, til konkret påreknelege driftsmessi­ ge ulemper av vesentleg betydning, eller dersom sam­ funnsinteresser av stor vekt taler for deling. Vedtak kommunen gjer etter andre og femte ledd kan påklagast til fylkeslandbruksstyret om ikkje depar­ tementet har fastsett ein annan klageinstans. Ny § 12a Lokale reglar om deling Etter søknad frå kommunen kan departementet inn­ føre forskrift som inneber at eigedom som er eller kan nyttast til jordbruk, hagebruk eller skogbruk, ikkje kan delast utan kommunen sitt samtykke. Slik forskrift kan innførast når kommunen meiner forskrift er ønskeleg ut frå omsynet til driftsmessig gode løysingar eller om­ synet til kulturlandskapet. Når det er søkt om deling etter lokale reglar, kan kommunen ved avgjerda berre leggje vekt på omsyn som låg til grunn for innføringa av reglane. Ny § 12b Eigedom som består av fleire register­ nemningar Søknadsplikta etter §§ 12 og 12a gjeld også for ei­ gedom som består av fleire registernemningar dersom registernemningane er på same eigarhand. Ny § 12c Tvangsauksjon og jordskifte Begrensningane i §§ 12 og 12a gjeld ikkje når del av eigedom blir seld ved tvangssal. Det same gjeld der­ som det i samband med offentleg jordskifte er nødven­ dig å dela eigedom. Ny § 12d Vilkår Samtykke til deling etter §§ 12 og 12a kan givast på slike vilkår som er nødvendige av omsyn til dei formå­ la føresegnene skal fremje. Ny § 12e Bortfall av delingssamtykke Dersom deling ikkje er rekvirert innan tre år etter at samtykke til deling er gitt, fell samtykket bort. II Endringane tek til å gjelde straks.» Det vil bli votert alternativt mellom dette forslaget og innstillinga frå komiteen. Komiteen hadde tilrådd: Dokument nr. 8:27 (2005­2006) -- framlegg frå stor­ tingsrepresentantene André N. Skjelstad og Lars Spon­ heim om lov om endring i lov 12. mai 1995 nr. 23 om jord (jordlova) (oppheving av det generelle forbodet mot å dele landbrukseigedom) -- bifalles ikke. Presidenten: Kristeleg Folkeparti har varsla at dei vil støtte innstillinga. V o t e r i n g : Ved alternativ votering mellom tilrådinga frå komiteen og forslaget frå Framstegspartiet, Høgre og Venstre blei tilrådinga vedteken med 45 mot 30 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 16.53.14) S a k n r . 3 Referat Presidenten: Det ligg ikkje føre noko referat. Ber nokon om ordet etter forretningsordenens § 37a før møtet blir avslutta? -- Det er ikkje skjedd. Møtet slutt kl. 16.55.