4. mai -- Rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd 191
2006
Møte torsdag den 4. mai kl. 12.37
President: B e r i t B r ø r b y
D a g s o r d e n (nr. 22):
1. Innstilling frå justiskomiteen om lov om rett til inn­
syn i dokument i offentleg verksemd (offentleglova)
(Innst. O. nr. 41 (2005­2006), jf. Ot.prp. nr. 9 (2005­
2006) og Ot.prp. nr. 102 (2004­2005))
2. Innstilling frå justiskomiteen om forslag fra stor­
tingsrepresentantene Jan Arild Ellingsen, Solveig
Horne og Siv Jensen om lov om endring i lov 22. mai
1902 nr. 10 Almindelig borgerlig Straffelov (Straffe­
loven)
(Innst. O. nr. 40 (2005­2006), jf. Dokument nr. 8:26
(2005­2006))
3. Innstilling fra helse­ og omsorgskomiteen om lov om
endringer i lov 19. juni 1931 nr. 18 om Aktieselska­
pet Vinmonopolet
(Innst. O. nr. 42 (2005­2006), jf. Ot.prp. nr. 42 (2005­
2006))
4. Referat
S t a t s r å d K n u t S t o r b e r g e t overbrakte
2 kgl. proposisjoner (se under Referat).
S a k n r . 1
Innstilling frå justiskomiteen om lov om rett til innsyn
i dokument i offentleg verksemd (offentleglova) (Innst.
O. nr. 41 (2005­2006), jf. Ot.prp. nr. 9 (2005­2006) og
Ot.prp. nr. 102 (2004­2005))
Presidenten: Etter ønske fra justiskomiteen vil presi­
denten foreslå at debatten blir begrenset til 65 minutter, og
at taletiden fordeles slik: Arbeiderpartiet 20 minutter,
Fremskrittspartiet 15 minutter, Høyre 10 minutter, Sosia­
listisk Venstreparti 5 minutter, Kristelig Folkeparti 5 mi­
nutter, Senterpartiet 5 minutter og Venstre 5 minutter.
Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til
replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter inn­
legg av hovedtalerne fra hver partigruppe og inntil fem re­
plikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regje­
ringen innenfor den fordelte taletid.
Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på
talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inn­
til 3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Jan Arild Ellingsen (FrP) [12:38:34] (ordfører for
saken): Til behandling har vi forslag til ny offentlighets­
lov, som etter mitt skjønn er en av grunnsteinene i demo­
kratiet vårt. Det er en av de viktigste lovene vi har, som
kanskje ikke jevnt over vies nok oppmerksomhet, men
som samtidig er helt vesentlig og helt grunnleggende,
bl.a. fordi den setter noen grenselinjer for hvilket innsyn
man skal ha i forhold til hva det offentlige bedriver. Da jeg
satt og forberedte meg, kom jeg på et innlegg jeg hørte av
daværende arbeids­ og administrasjonsminister Jørgen
Kosmo -- jeg tror det var i 1999, og jeg mener det var i
Tromsø -- som hadde en plan om å fornye offentlig sektor.
Han sa den gang at i Norge hadde vi et byråkrati som var
så stort at det kunne ha betjent ca. 40 millioner mennes­
ker. Utfordringen var, sa han, at vi var bare 4,5 millioner.
Det forteller noe om de dimensjonene som ligger her, og
det forteller hvor viktig det er å ha en god offentlighetslov.
Innsyn her er selvfølgelig viktig for å se om demokratiet
virker. Det er en kontroll av om demokratiet virker i hen­
hold til intensjonen, og det er selvfølgelig også et verktøy
for å se at byråkratiet ikke tiltar seg makt på bekostning av
politiske beslutninger, ikke minst for å forsikre seg om at
midlene brukes på en forsvarlig og god måte. Offentlighet
er sannsynligvis et av de beste virkemidlene når det gjel­
der å bekjempe korrupsjon. I så måte er dette en særs vik­
tig lov.
Videre satt jeg og funderte på en annen ting, og jeg fant
et sitat som jeg tenkte jeg skulle dele med dem som har
tatt seg tid til å være i salen under denne debatten. Det er
et sitat om enighet. En engelsk filosof, Bertrand Russell,
sa: Min dystre overbevisning er at mennesker bare kan
enes om det som ikke interesserer dem. Jeg vil hevde at i
denne saken har justiskomiteen vist det motsatte. I all ho­
vedsak er komiteen enig. Det er en kvalitet og en styrke i
seg selv, for ved å stå sammen viser Stortinget som lovgi­
ver tydelig at man har mange felles verdier. Selv om det
er nyanser i forhold til enkelte ting, er man gjennomgåen­
de enig, og det er en kvalitet. Så slik sett er den påstanden
tilbakevist.
Hvis man skal ta for seg bakgrunnen for denne saken,
har det vært gode innspill og oppfølging fra Bondevik II,
og det har det også vært fra den nye Stoltenberg­regjerin­
gen, som følger opp tidligere debatter og krav fra Stortin­
get. I så måte viser det en dynamikk mellom det som Stor­
tinget ber om, og det som regjeringene leverer tilbake. Jeg
vil i den anledning gi honnør til dem som har bidratt. Ikke
minst komiteens medlemmer synes jeg har gjort en utmer­
ket jobb i denne prosessen. Vi har nok til tider vært litt usi­
kre på om vi ville greie å nå fram, men vi har altså kom­
met fram, og komiteen har i fellesskap levert.
Vi har også hatt innspill fra andre. Det er kanskje ikke
så mange, men de er likevel viktige aktører i forhold til te­
maet åpenhet og offentlighet. Pressen har vært med, sivil­
ombudsmannen har vært med, vi fikk gode innspill fra
tidligere riksrevisor Bjarne Mørk Eidem, Datatilsynet har
vært her, Kommunenes Sentralforbud og også andre har
vært her. Alle er delaktører i forhold til temaet offentlig­
het og innsyn. Alle er med og påpeker de verdiene som er
viktige å hensynta i så måte.
Når det gjelder utredningen, har utfordringen vært å
finne balansepunktet mellom muligheten for innsyn i of­
fentlig forvaltning og nødvendig skjerming. Hovedmålet
er selvfølgelig å ha tillit til politiske systemer og byråkrati
og sikre at skattebetalernes penger brukes på en fornuftig
og god måte.
Det er ingen tvil i komiteen om at man må ha regler for
å kunne unnta ting, men i størst mulig grad bør vi ha inn­
syn, for det er på den måten man skaper tillit. Likevel vil

2006
192 4. mai -- Rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd
det selvfølgelig være slik at man må ha unntak i forhold
til framdrift når det gjelder saker, i forhold til prosesser,
ikke minst av hensyn til å søke å unngå å skape unødven­
dig uro og bekymring, for det tjener ingen til syvende og
sist.
Åpenhet er som sagt en nøkkel her. Det er også slik at
innsyn og åpenhet er grunnlovsfestet, og det sier noe om
ideologien det norske samfunn er forankret i, den ivaretar
demokrati, kontroll og rettssikkerhet. Justiskomiteen me­
ner at det vi har lagt fram i dag, er det balansepunktet som
er fornuftig nå. Senere vil man komme tilbake og foreta
en evaluering av denne loven, og da vil man se om det vil
være behov for endringer eller justeringer av det lovverket
vi nå skal vedta. Og det er vel også sånn, som det vanlig­
vis er i odelsting og i storting, at noen vil være fornøyd,
og andre vil ikke være fullt så fornøyd. Men resultatet vi
har lagt fram i dag, er det vi har fått til så langt.
Så vil jeg si litt om lovens deltemaer, og virkeområdet
er kanskje det viktigste. Denne loven skal gjelde for alle
organer som er en organisatorisk del av stat eller kommu­
ne, samt for private rettssubjekt i saker der de gjør enkelt­
vedtak eller utferdiger forskrift. Loven skal altså ikke
gjelde private selskaper. Det samme gjelder offentlige næ­
ringsvirksomheter der disse konkurrerer direkte med de
private.
Når det gjelder temaet meroffentlighet, har komiteen
delt seg. Her er det et flertall, bestående av Arbeiderparti­
et, SV og Høyre, som poengterer at meroffentlighet skal
være ledende i forhold til bruk av loven. Det skal være en
skadefølge til stede for å kunne nekte innsyn, og terskelen
for at det skal kunne gjøres, skal ifølge flertallet være me­
get høy.
For Fremskrittspartiets del er vi enig i skadefølgeprin­
sippet. Men vi har sett det nødvendig å foreslå en endring
i denne loven. I § 11 andre punktum står det:
«Organet bør gi innsyn (...)»
Fremskrittspartiet mener at «bør» i denne sammenhen­
gen blir for svakt, og vi ønsker at ordet «bør» skal skiftes
ut med ordet «skal». Hvis det er slik at man ønsker mer
offentlighet, synes vi det er et bedre og tydeligere signal å
skifte ut ordet «bør» med ordet «skal». Selvfølgelig skal
det allikevel avveies hvilke hensyn som gjør det mulig å
unnta det. Men som et signal synes vi at det bør være til
stede.
Unntaksmuligheter skal det selvfølgelig også være.
Adgang til unntak må være til stede, basert på skadefølge­
prinsippet. I et dokument kan altså deler av dokumentet
unntas, og det skal gis innsyn i resten av det. Allikevel er
det et unntak i denne sammenhengen igjen, og det er slik
at hvis man gjennom å ta ut et unntak får et totalt feil bilde
av dokumentet ved det man har igjen, kan man unnta hele
dokumentet. Det er selvfølgelig for at man ikke skal ende
opp med at innsynet gir en totalt feil konklusjon i forhold
til det som faktisk var utgangspunktet. Det er også slik at
man har videreført adgangen for unntak når det gjelder in­
terne dokumenter, og det er selvfølgelig også helt nødven­
dig for å kunne forberede saker på en god og forsvarlig
måte. På nytt er det et flertall bestående av Arbeiderparti­
et, SV og Høyre som støtter det framlagte lovforslaget
samt adgang til å regulere dette videre i en forskriftshjem­
mel.
For Fremskrittspartiets del støtter vi intensjonen, men
ikke forskriftshjemmelen. Vi ønsker en endring i § 14 for
å sikre det som vi mener ivaretar loven best. Fremskritts­
partiets mål med dette er å redusere adgangen til å unnta
interne dokumenter på grunn av at det interne dokumentet
i seg selv ikke er nok. Det er altså kun hensynet til en for­
svarlig prosess som skal gi adgang til unntak, etter vårt
skjønn.
Et annet viktig moment er offentlige innkjøp og an­
skaffelser. Det er et punkt som jeg tror komiteen var opp­
tatt av under behandlingen. Grunnen til det er at det har
kommet inn ganske mange klager på offentlige anskaffel­
ser. Det offentlige forestår innkjøp for ca. 200 milliarder
kr årlig. Det er store beløp -- det er veldig store beløp. Da
bør det selvfølgelig være slik at man i størst mulig grad
har innsyn i det som skjer, for å sikre seg at dette skjer re­
delig og ryddig, av hensyn til alle involverte. Økt innsyn
vil selvfølgelig styrke kontrollen, og også redusere faren
for korrupsjon. Dette er ikke en antikorrupsjonslov, men
det er en lov for å fremme åpenhet, som også vil være en
motvirkende faktor i forhold til korrupsjon.
Klagenemnda for offentlige anskaffelser, som ble opp­
rettet 1. januar 2003, har mottatt ca. 850 klager fra den ble
opprettet til nå. Det er et veldig stort antall. Hvis man går
inn på disse sakene, ser man at klager i tre av fire saker har
fått medhold. Det sier etter mitt skjønn noe om den prak­
sis som har vært benyttet ute når det gjelder å unnta inn­
syn i offentlige anskaffelser. I så måte vil denne loven ta
tak i det, og man vil få endringer og presiseringer. Det vil
vel være slik at når det handler om å bruke skattebetaler­
nes penger, bør vi sørge for at de også kan ha innsyn i
hvordan disse pengene brukes.
Et annet tema er innsyn i søkerlister. Komiteen er delt,
ikke når det gjelder lovparagrafen, men når det gjelder
hvilke føringer som skal legges på bruken og fortolknin­
gen av den. Flertallet, bestående av Arbeiderpartiet og SV,
fremmer en endring i § 25, som Fremskrittspartiet har
oppfattet at også Høyre vil støtte lovmessig. Det som
Fremskrittspartiet og Høyre har vært bekymret for, er at
det vil kunne virke negativt i forhold til rekrutteringen av
folk at man får offentliggjort navnet sitt når man søker. Vi
er også bekymret for at dette kan få negative konsekven­
ser i et arbeidsmiljø, hvor det blir lagt merke til at en per­
son vil søke seg bort. Det er den sårbarheten vi er bekym­
ret for. Men vi kommer allikevel til å støtte lovforslaget.
Det som vi har påpekt, er at adgangen til å unnta skal være
veldig, veldig streng, og det skal kun unntaksvis være an­
ledning til det. Hovedbekymringen vår er selvfølgelig at
offentlig sektor er mer sårbar, og ikke har de samme kon­
kurransevilkår som en del private har. Således er vi be­
kymret for at denne lovparagrafen faktisk kan virke mot
sin hensikt, men vi har likevel valgt å støtte den i dag.
Klagebehandling er også et tema som har vært interes­
sant, bl.a. under høring i komiteen. Det er ikke tvil om at
den nye loven vil øke innsynet, og klagebehandling er
selvfølgelig også helt nødvendig. Det vi fikk innsyn i da
vi jobbet med dette, var at det finnes mangelfulle rutiner,

4. mai -- Rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd 193
2006
mangelfull kunnskap, og det har bl.a. vært slik at det har
blitt nektet innsyn i saker kanskje av bekvemmelighets­
hensyn, eller iallfall av grunner som ikke har vært gode
nok. Det kan sågar være at man hadde som praksis å gjøre
det. En dame fra Fafo var her og snakket med oss. Hun
fortalte at man hadde gått i dybden på dette og etterspurt
begrunnelsen for unntak, og da snudde man i de aller fles­
te saker. Der det først ble nektet innsyn, der snudde man
og gav innsyn når man måtte gå i dybden. Det må jo være
slik at loven skal etterleves i forhold til de intensjoner lov­
giver har med den. Da vil det selvfølgelig være viktig at
man sørger for at loven benyttes i henhold til det som er
ønsket.
Det er nok også slik at det er stor ulikhet innen offent­
lige etater. Noen er flinke, men andre har utvilsomt en vei
å gå. Målet må være at vi skal få en lik behandling, uav­
hengig av etat og hvor hen i landet vi oppholder oss. Ko­
miteen er delt igjen her. Arbeiderpartiet, SV og Høyre
støtter proposisjonen. Fremskrittspartiet har en annen mo­
dell. Vi ønsker en sentral klageinstans, slik at vi sørger for
å få lik klagebehandling. Vi mener at dette vil gi større lik­
het i forhold til klager, og det vil gi en bedre statistikk når
man skal ha en evaluering av loven.
Organisasjoner som mottar offentlige midler, er også et
tema. På nytt er komiteen delt -- selv om jeg innlednings­
vis sa at komiteen var veldig enig, er vi faktisk også delt i
en del ting, men tenk på alle de tingene jeg ikke nevner.
Vi er delt med hensyn til dem som mottar offentlige mid­
ler. Arbeiderpartiet og SV vil ikke kreve at private organi­
sasjoner framlegger hvor mye de mottar av offentlige
midler. De mener det er byråkratisk og unødvendig.
Fremskrittspartiet og Høyre ønsker innsyn for å se hvor
mye hver enkelt får, og fra hvem. Vi mener jo at skattebe­
talerne har behov for og bør ha krav på å få vite hvem som
får, og hva det går til.
Så skal jeg nærme meg slutten på dette og si noe om
unntaket. Det er selvfølgelig også slik i den nye loven at
taushetsbelagte opplysninger fremdeles skal unntas. Per­
sonvernet skal det også tas hensyn til.
Til formålsparagrafen -- som noen kanskje hadde reg­
net med at jeg skulle si noe om først -- skal jeg si: En sam­
let komite har forsterket den. Det har man gjort ved å ta
inn et tillegg i formålsparagrafen, hvor man tar inn passu­
sen om tilliten til det offentlige. Det forsterker etter mitt
skjønn lovens intensjon og understreker et av hovedfor­
målene, og er, i hvert fall slik jeg ser det, en forbedring av
loven.
En annen ting som komiteen har sett på, er bruk av be­
nådning. Her har en samlet komite bedt Regjeringen utre­
de ulike modeller for mulig innsyn i benådningsregimet.
Det er jo slik at ved domstolsbehandling har man et krav
på å få vite hva som skjer. Den europeiske menneskeretts­
kommisjon har regulert det slik at en dom skal avsies of­
fentlig. Vi mener at innsyn i benådningssaker vil være
med på å styrke hele benådningsinstituttet, og i så måte vil
det være en kvalitetsheving.
Evaluering er også et viktig tema. Komiteen er delt.
Jeg har oppfattet det til å være nyanser. Men noe av det
viktigste som nå skjer, er at man får en god og bred eva­
luering for å se om loven fungerer etter intensjonene. Her
vil jo statsråden ha et ansvar for å sørge for at det finnes
midler til å gjøre jobben, og sørge for at opplæring skjer
ute blant dem som skal forvalte og bruke denne loven.
Helt til slutt vil jeg påpeke at det på side 18 har oppstått
en inkurie i en merknad fra Fremskrittspartiet. Vi viser
bl.a. til «Norsk Journalistlag». Det skal stå «Norsk Pres­
seforbund». Jeg ber om at det rettes opp.
Herved legger jeg fram komiteens innstilling.
Jeg tar opp forslagene fra Fremskrittspartiet og Høyre
og forslagene fra Fremskrittspartiet. Jeg tar også sjansen
på å si at Fremskrittspartiet kommer til å støtte forslag
nr. 9, fra Venstre, selv om det foreløpig ikke er fremmet.
Presidenten: Representanten Jan Arild Ellingsen har
tatt opp de forslagene han viste til.
Det blir replikkordskifte.
Ingrid Heggø (A) [12:53:52]: Først vil eg takka for ei
grei og god orientering av saksordføraren -- den synest eg
var veldig bra.
Fleirtalet vil vidareføra dagens praksis når det gjeld sø­
kjarlister, og vi har valt å klargjera korleis praktiseringa
eigentleg skal vera. For å hindra mistydingar har vi òg valt
å ta dette inn i lovs form. Men eg har litt problem med å
få tak i kva Framstegspartiet eigentleg meiner når det
gjeld søkjarlister, for på meg verkar det slik at dei er litt
for og litt imot. Viss dei skal ha unntak, korleis skal det
eventuelt praktiserast? Kan Framstegspartiet klargjera
kva dei eigentleg meiner i denne saka?
Jan Arild Ellingsen (FrP) [12:54:41]: Som jeg sa i
mitt hovedinnlegg, er det slik at Fremskrittspartiet -- og
jeg går ut fra også Høyre -- kommer til å støtte det forslag
til § 25 som flertallet har lagt fram. Det vi har vært be­
kymret for, er adgangen til å kreve at det skal offentliggjø­
res. Vi er bekymret for at det kommer til å virke mot sin
hensikt, og at man kommer til å oppleve at det faktisk vil
virke negativt med hensyn til rekruttering. Det er vår
hovedbekymring i dette. Praktiseringen skal ikke Stortin­
get eller Odelstinget foreta -- den skal skje ute av dem som
skal forvalte loven. Derfor har vi også poengtert viktighe­
ten av en god og bred evaluering. I tillegg er det slik at det
vil være flertallets merknader som legger føringer, så jeg
regner med at representanten kanskje er mer opptatt av
sine merknader enn av mine.
Olav Gunnar Ballo (SV) [12:55:41]: Saksordføre­
ren har gitt en grei redegjørelse for selve offentlighetslo­
ven og prinsippene i offentlighetsloven. Det vi nå har sett
gjennom media, særlig den siste uken, er en fokusering på
oss selv som representanter og offentliggjøringen om­
kring eksempelvis storingsgruppenes regnskaper.
Hvordan vurderer Fremskrittspartiet -- i forhold til of­
fentlighetsprinsippet -- at man i sterkere grad også sikrer
at det er offentlighet omkring representantenes egne regn­
skaper og ordninger, slik at de vil være kjent, f.eks. hvis
pressen ber om det?

2006
194 4. mai -- Rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd
Jan Arild Ellingsen (FrP) [12:56:20]: Jeg takker re­
presentanten Ballo for spørsmålet.
Jeg kan ikke registrere at representanten Ballo har
foreslått at offentlighetsloven skal omfatte Stortinget.
Hvis det var slik at han var bekymret for den delen, burde
han kanskje ha gjort det. Jeg registrerer at han ikke gjør
det, og således står vel representantene Ballo og Ellingsen
på samme sted.
Olav Gunnar Ballo (SV) [12:56:37]: Kan jeg repli­
sere til det?
Presidenten: Replikken er avsluttet. Det er enda en re­
plikant som har bedt om ordet, og det er Gunnar Kvass­
heim.
Men det er jo en øvelse å svare kort, og å stille spørs­
målet kort også.
Gunnar Kvassheim (V) [12:56:50]: La meg starte
med å si at det er positivt at Fremskrittspartiet støtter det
bebudede forslaget fra Venstre om å se på økt åpenhet der
private aktører utfører offentlige oppgaver på det offentli­
ges regning.
Når det gjelder søkerliste, er jeg litt forundret over at
den åpenhetsprofilen som Fremskrittspartiet forsøker å
anlegge og faktisk følger opp med gode forslag, ikke føl­
ges opp når det gjelder dette viktige området. Istedenfor å
bidra til å forbedre dagens lovverk, slik flertallet gjør, går
en i feil retning ved å åpne for større grad av unntak. Det
praksis har vist, er at en burde gått enda lenger. En burde
hatt fullt innsyn, for i dag står vi overfor en situasjon med
veldig tilfeldige utslag, avhengig av hvordan det lokalt
praktiseres, og i den grad det er ankebehandling, er ikke
den fullført før realiteten i saken er avgjort. Hvordan kan
Fremskrittspartiet forklare denne manglende logikken i
forhold til det standpunktet man har på en del andre om­
råder?
Jan Arild Ellingsen (FrP) [12:57:52]: Nå er det vel
slik at representanten som stiller spørsmålet, er den som
må redegjøre for eventuelle mangler i sammenhengen.
Jeg mener vi har det.
Jeg tror det viktigste i det representanten tar opp, er
kunnskap om og opplæring i forståelse av loven. Det har
jeg oppfattet at en samlet komite er opptatt av, ikke minst
gjennom den kunnskapen vi fikk underveis i prosessen
her.
Vi har tatt til orde for at det skal være en mulighet for
å unnta navn fra søkerlisten, men det skal praktiseres
svært snevert. I tillegg er det, som jeg sa i mitt hovedinn­
legg, slik at vi kommer til å gå inn og støtte lovparagrafen,
så i så måte har jo vi lagt fram det vi mener er den fornuf­
tige måten å håndtere det på. At andre er uenig i det, må
jeg leve med.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Thomas Breen (A) [12:58:50]: Offentlighetsprinsip­
pet er en av de viktige bærebjelkene i vårt demokrati.
Den saken vi behandler her i dag, er det mange som har
ventet på, og det er mange som har jobbet med den. Ar­
beidet startet under et statssekretærutvalg nedsatt av den
siste Brundtland­regjeringen, i 1995. Prosessen har senere
vært ledet av to andre statssekretærutvalg og endte i en
høring før jul i 2003. Arbeidet og høringsuttalelser under­
veis har vært preget av en del uenighet og dissenser. Med
denne bakgrunn er det fint å kunne stå her i dag med en
visshet om at det er stor enighet i komiteen i det mest ve­
sentlige. Jeg vil gi honnør til det forslaget som Bondevik­ II
la fram, og som den sittende regjering stilte seg bak. Jeg
vil poengtere at man i komiteen har klart å finne en bred
tilslutning til det viktigste i forslaget.
I Soria Moria­erklæringen går det fram:
«Regjeringen vil styrke enkeltmenneskenes innflytelse
på egen tilværelse og samfunnets utvikling i alle deler av
samfunnslivet. Alle må få tilgang til kunnskap og innsikt
som gjør det mulig å delta i de demokratiske prosessene.»
Og videre:
«Retten til å være informert er avgjørende for mulighe­
ten folk har til å delta i samfunnsdebatten.»
Det vi kommer til å vedta i dag, tar høyde for dette. Re­
sultatet vil være at folk får en større mulighet til innsikt og
dermed en bedre mulighet til å delta i prosesser som angår
den enkelte.
Det forslaget til ny offentlighetslov som vi nå behand­
ler, vil i vesentlig grad styrke allmennhetens rett til innsyn
i forvaltningens saksdokumenter i forhold til gjeldende
lov av 1970. Jeg vil si litt om de viktigste forslagene i pro­
posisjonen.
Det første jeg vil trekke fram, er at vi nå utvider lovens
virkeområde. Blant annet vil dette ha en konsekvens for
rettssubjekter hvor det offentlige har en eierandel som gir
mer enn halvparten av de stemmeberettigede i rettssub­
jektets øverste organ. Dette vil da f.eks. slå inn for de fles­
te vannverk samt kommunale og interkommunale avfalls­
selskap.
Det neste jeg vil si litt om, er at innsynsretten vil bli be­
tydelig styrket. Denne retten er et grunnleggende demo­
kratisk prinsipp, som er forankret flere steder, både nasjo­
nalt og internasjonalt. Dette prinsippet ble også nedfelt i
Grunnloven § 100 så sent som i 2004.
Konkret styrker vi nå bl.a. muligheten for å kunne få se
den saksforberedende korrespondansen innenfor kommu­
nal og fylkeskommunal forvaltning.
Jeg vil også nevne noe jeg vet pressen er særlig opptatt
av, og det er unntaksvilkårene. Dette er et område hvor
komiteen er delt. Det flertallet i komiteen nå vil gjøre, er
å stramme inn unntaksvilkårene i lovens forskjellige unn­
taksbestemmelser. Bakgrunnen for dette er at vi ser en del
tilfeller hvor den skjønnsmessige meroffentlighetsregelen
blir praktisert noe tilfeldig eller med en manglende kunn­
skap. Vi mener derfor det blir mer treffsikkert om vi skjer­
per inn på unntaksvilkårene samtidig som vi viderefører
dagens meroffentlighetsregel. Det som er viktig i denne
sammenheng, er å påpeke behovet for opplæring knyttet
til bruken av loven. Vi vet at det er et problem med dette
også med den gjeldende lov. For å illustrere dette vil jeg
vise til at av de ca. 850 klager som har kommet inn til

4. mai -- Rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd 195
2006
Klagenemnden for offentlige anskaffelser, har klager fått
medhold i 75 pst. av sakene.
Det bringer meg inn på det siste punktet som jeg ville
nevne av forslag til endring av loven: Vi vil nå få en bety­
delig bedre mulighet for innsyn i dokumenter i forbindel­
se med anbudskonkurranser og andre typer for offentlige
anskaffelser. Hovedregelen blir nå at man ikke kan unnta
protokoller og tilbud fra innsyn etter at valg av leverandør
eller anbyder er gjort. Dette vil i stor grad bidra til å redu­
sere korrupsjonsfaren.
Jeg vil også nevne at vi i merknadene forutsetter en
evaluering av loven i neste stortingsperiode. Vi har også
påpekt at denne evalueringen spesielt skal fokusere på or­
ganinterne dokumenter, og det må ses i sammenheng med
at vi vurderer å endre arkivforskriften, slik at forvaltnin­
gen blir pliktig til å journalføre denne typen dokumenter.
Poenget med dette er at vi vil se om loven blir praktisert
etter det vi forutsetter her i dag, eller om vi må foreta yt­
terligere lovbestemmelser for å oppnå meroffentlighet.
Mange kunne nok tenkt og gått enda lenger med denne
loven, men når man har sett hvor tilfeldig og mangelfullt
den gjeldende lov blir praktisert, mener jeg at man nå får
fokusere på å oppnå forslagets intensjoner før man even­
tuelt vurderer å utvide loven ytterligere. Dette er bakgrun­
nen for at vi også krever en evaluering etter at denne nye
loven har virket en stund.
Lovforslaget utvider retten til innsyn i dokumenter i
offentlig virksomhet. Den vil også gjelde for flere typer
virksomheter enn gjeldende lov. Forslaget legger også
opp til en utviding i hva slags informasjon det kan kreves
innsyn i, samtidig som det snevrer inn unntaksmulighete­
ne. Dette, sammen med at vi legger opp til en prosess hvor
forvaltningen skal gis en opplæring i bruken av loven, vil
føre til mer offentlighet. Vi vil derfor i dag styrke en av
bærebjelkene i vårt demokrati.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Jan Arild Ellingsen (FrP) [13:03:56]: Det er slik at
jeg oppfatter at Arbeiderpartiet er et parti som er rimelig
konsekvent i det det gjør. Det har substans, og det har
gjennomgående holdninger til hvordan ting skal gjøres.
Derfor er det litt overraskende at man ikke er med på en
del momenter som Fremskrittspartiet har tatt opp i denne
saken.
Det jeg er mest overrasket over, er at man ikke er med
på at det her skal være en straffebestemmelse, som vi fra
vår side går inn for. Hva er grunnen til at man ikke ønsker
å ha med en slik passus i denne loven for å vise alvorlig­
hetsgraden av å begå handlinger som er brudd på denne
loven, og mener ikke representanten Breen at det ville
vært pedagogisk fornuftig og hatt den der for å vise at det
faktisk var en sanksjonsmulighet her?
Thomas Breen (A) [13:04:35]: Det vi har sagt, er at
vi er tilfreds med at forslaget gir mulighet for å tvangsfull­
byrde klageinstansens vedtak i slike tilfeller. Bakgrunnen
for det er at etter omstendighetene kan en bli straffet etter
straffeloven §§ 324 og 325. Det er ett eksempel. Et annet
eksempel er at en ved kassering av dokumenter kan straf­
fes etter arkivloven § 22. I tillegg til det har vi tjeneste­ og
disiplinærsanksjoner som er hjemlet i tjenestemannsloven
§ 14. Så vi mener det er tilstrekkelig når det gjelder de til­
fellene representanten Ellingsen nå nevner.
Elisabeth Aspaker (H) [13:05:23]: En samlet komite
har styrket formålsparagrafen og lagt vekt på betydningen
av å styrke tilliten til forvaltningen.
I innstillingen har Arbeiderpartiet gått imot forslaget
om å utvide lovens virkeområde til også å gjelde rettssub­
jekt som utfører helse­, omsorgs­ og utdanningstjenester
som det offentlige har et lovpålagt ansvar for å tilby.
Da er mitt spørsmål til representanten Thomas Breen:
Hvorfor vil ikke Arbeiderpartiet ha innsyn på områder
som forvalter store offentlige midler, og som leverer svært
viktige tjenester til befolkningen?
Thomas Breen (A) [13:05:56]: En av grunnene til det
er at mange av de private virksomhetene som utfører opp­
gaver det offentlige har et lovpålagt ansvar for å tilby, har
så liten administrasjon at det vil medføre en urimelig byr­
de å etterleve loven. Det er det ene.
Samtidig har vi også sagt at når vi nå skal evaluere lo­
ven i neste stortingsperiode, er dette et av de temaene vi
vil fokusere på for å se hvordan det fungerer.
Gunnar Kvassheim (V) [13:06:32]: Det er rett, som
det blir gitt uttrykk for, at dette bringer offentlighet i for­
valtningen mange skritt videre. Det er veldig positivt at
Arbeiderpartiet slutter opp om hovedlinjene i det som
Bondevik II­regjeringen la opp til.
Stortinget har tidligere bestemt at når det gjelder Riks­
revisjonen, skal det være unntatt offentlighet når det gjel­
der innspill og svar som kommer i forbindelse med kon­
troll av forvaltningen. Det betyr at Stortinget har sagt at
rundt kontrollvirksomheten skal det ikke være åpenhet.
Synes ikke Arbeiderpartiet at det er manglende logikk
mellom det en nå legger opp til i loven, nemlig økt offent­
lighet, og det at når det gjelder Riksrevisjonens virksom­
het, legger til rette -- slik flertallet har gjort -- for begrenset
innsyn?
Spørsmålet mitt er om Arbeiderpartiet er villig til, som
Venstre har tatt til orde for før, å vurdere dette på nytt med
sikte på å få innsyn i Riksrevisjonens kontrollvirksomhet
i forhold til forvaltningen.
Thomas Breen (A) [13:07:29]: Nei, meg bekjent har
vi ikke tenkt å vurdere det nå.
Presidenten: Det var vel den korteste replikken så
langt i dag!
Replikkordskiftet er over.
Elisabeth Aspaker (H) [13:07:58]: Den nye offent­
lighetsloven og prinsippet om rett til å kreve innsyn i saks­
dokumenter i forvaltningen bygger på tre hovedhensyn:
Hensynet til demokrati, kontroll og rettssikkerhet. Videre

2006
196 4. mai -- Rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd
vektlegges den informasjonsfunksjon forvaltningen fak­
tisk kan ha.
Det offentlige fatter hver eneste dag avgjørelser som
griper inn i svært mange private bedrifter og enkeltmen­
neskers liv. Det er helt avgjørende for fellesskapet å ha ef­
fektive verktøy for å kunne vurdere om dette skjer etter
lovgivers intensjon og i tråd med grunnleggende prinsip­
per for rettferdig saksbehandling. Retten til innsyn i den
offentlige saksbehandlingen er derfor en av enkeltmen­
neskets viktigste rettssikkerhetsgarantier mot vilkårlig
myndighetsmisbruk.
Forvaltningen er på vegne av fellesskapet betrodd
myndighet til å omsette Stortingets lover i praktisk poli­
tikk. Høyre er tilfreds med at vi nå får en offentlighetslov
som gir en utvidet rett til innsyn på flere viktige områder.
Det er gjort et godt stykke arbeid for å trygge din og min
rettssikkerhet, men hva som blir realiteten i dette, gjenstår
fortsatt å se. I praksis er vi alle avhengige av at den enkel­
te saksbehandler er seg sitt ansvar bevisst, og lojalt sikrer
faktisk åpenhet om sine begrunnelser og ikke flytter de re­
elle beslutninger inn i lukkede rom.
Jeg er svært tilfreds med at det var Bondevik II­regje­
ringen som var veiviser til større innsyn i offentlig forvalt­
ning. Lovens virkeområde er vesentlig utvidet og gir økt
mulighet for demokratisk kontroll. Det faktum at også
kommunal sektor skal omfattes av loven, innebærer at lo­
kalforvaltningen må finne seg i å bli kikket i kortene på en
annen måte enn før. Dette må ikke ses på som en trussel,
men snarere som en mulighet til styrket legitimitet.
Like viktig er det at loven baner vei for større åpenhet
i virksomheter der det offentlige har mer enn halvparten
av stemmene eller velger mer enn halvparten av medlem­
mene med stemmerett i det øverste organet i rettssubjek­
tet. Unntatt her er virksomheter som driver næring i kon­
kurranse med og på samme vilkår som private.
Høyre har sammen med Fremskrittspartiet foreslått at
loven også skal omfatte rettssubjekt som utfører helse­,
sosial­ eller utdanningstjenester som det offentlige har et
lovpålagt ansvar for å tilby, med det unntak at dette ikke
skal gjelde enkeltpersoner som har slike oppdrag. Disse
partier mener det er viktig at slike virksomheter også
omfattes, ettersom disse forvalter betydelige offentlige
ressurser og fordi det er viktig med åpenhet og å kunne
sikre samfunnet innsyn og god demokratisk kontroll der
offentlige midler anvendes i lovpålagt tjenesteproduk­
sjon.
Justisministeren var tidlig ute i media og lovet at be­
handlingen av ny offentlighetslov skal være mer enn fest­
taler, og deklamerte at Regjeringen ønsket å gi bedre inn­
syn enn det lovforslaget regjeringen Bondevik II la opp
til. Nå er vel festtalenes tid forbi, og jeg registrerer med en
viss undring at regjeringspartiene ikke er like åpne for økt
innsyn når det kommer til stykket, og har gått imot forsla­
get om at helse­, sosial­ og utdanningstjenester skal om­
fattes av loven.
Det er svært viktig at vi sikrer innsyn i forvaltingen av
offentlige midler også når det offentlige hyrer inn private
til å gjøre jobben for seg. Vi må ha tilstrekkelige mulighe­
ter til å etterprøve at dette skjer i tråd med lovgivers ret­
ningslinjer og på en riktig måte for brukerne av tjeneste­
ne. For Høyre er dette en helt nødvendig forutsetning når
vi først stiller oss positive til at private kan overta og delta
i viktige oppgaveløsninger i samfunnet.
Når det er sagt, er det selvfølgelig sentralt å understre­
ke i denne sammenheng at dette ikke gjelder for bedrifter
som utfører tilsvarende oppgaver i ren privat regi i kon­
kurranse med og ikke på vegne av det offentlige. Jeg mer­
ker meg dog at Arbeiderpartiet og SV ikke ser behovet for
et slikt innsyn, til tross for at det er et grunnleggende prin­
sipp at brukerne bl.a. skal likebehandles når offentlige
midler fordeles, og at muligheten til å kontrollere dette
kan ha stor betydning for å sikre at folk flest faktisk får det
tilbudet de skal ha.
Det er derimot meget positivt at det er en samlet komi­
te som etterlyser større åpenhet i behandlingen av benåd­
ningssaker. Mens det er full åpenhet om domsavsigelser,
er det null åpenhet om benådninger og begrunnelser for
slike. Debatten nylig rundt benådningspraksis fordi det
ble avdekket uønsket praksis, aktualiserte spørsmålet om
hvorfor benådningssaker behandles i lukkede rom mens
rettssaker med domsavsigelser går for åpen scene. Høyre
mener større åpenhet rundt benådning er avgjørende for at
benådningsinstituttet ikke skal havne i miskreditt hos be­
folkningen. Jeg er derfor svært tilfreds med at det er en
samlet komite som ber Regjeringen gjennomgå dagens
lovgivning for benådningssaker og komme til Stortinget
med forslag om hvordan vi kan oppnå større åpenhet ved
benådning.
Det er også med tilfredshet jeg nå registrerer at vi med
de nye anbudsreglene vil gi et bedre system for å motvirke
korrupsjon og kameraderi i offentlig forvaltning. Offent­
lighetsloven kan derfor ses på også som et nytt verktøy i
kampen mot korrupsjon. Jeg tenker spesielt på at standar­
den blir at man sikres innsyn i utgangspunktet og dermed
ikke må gjøre noe ekstraordinært, som å klage e.l., for å
kunne etterprøve at alt har gått riktig for seg. Når det er
snakk om bruk av offentlige penger, er dette fornuftig for­
di det gir grunnlag for økt tillit til forvaltningens disposi­
sjoner i saker om offentlige innkjøp. Etter min oppfatning
er dette viktige hensyn ved praktiseringen av bestemmel­
sene.
Tidligere har det gjerne blitt gitt litt tilfeldige begrun­
nelser til tilbyderne for at ikke de, men noen andre ble
foretrukket og valgt. Jeg forutsetter at man nå, etter den
nye lovens ordning, som hovedregel får innsyn i protokol­
lene og tilbudene når valget av leverandør er fattet. Dette
vil gi deltakerne i anbudskonkurransen et etterlengtet
selvstendig ståsted for å kontrollere at det ikke er tatt
utenforliggende hensyn i valget av leverandør.
Det er dessverre avdekket altfor mange uheldige episo­
der der kommuner har unnlatt å følge spillereglene for an­
bud og innkjøp. Fra Høyres side mener vi at det må være
en styrke at den nye offentlighetsloven er så tydelig på
dette punkt og dermed kan bidra til å forebygge skandaler
som f.eks. vannverksaken i Akershus. Jeg har også merket
meg at kommunal­ og regionalministeren overfor kom­
munal sektor har tatt til orde for større åpenhet på dette
punkt for å forebygge korrupsjon.

4. mai -- Rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd 197
2006
Tidligere har forvaltningen blitt kritisert fra flere hold
for sin praktisering av regelen om meroffentlighet. Den
nye bestemmelsen om plikt til å vurdere merinnsyn vil
være en viktig test for å se om forvaltningen i framtiden
makter å praktisere loven i pakt med dens formål. Høyre
vil i evalueringsrunden følge spesielt godt med på hvor­
dan forvaltningens skjønn arter seg i praksis på dette om­
rådet, og vil være parat til å endre kursen om nødvendig.
Jeg kan i denne sammenheng ikke få understreket
sterkt nok viktigheten av at forvalterne av loven får den
nødvendige og tilstrekkelige opplæring i hvordan de skal
forholde seg til det nye regelverket. Tidligere har det vært
et stort problem at den enkelte offentlige tjenestemann har
holdt kortene tett til brystet i frykt for å trå feil i praktise­
ringen av loven. Det viser hva slags utfordringer vi nå har.
Bedre opplæring i regelverket er helt avgjørende for å
oppfylle lovens formålsparagraf og utvidet offentlighet.
God kompetanse om loven vil gi tryggere utøvere som vet
hvor grensen går for hvilke opplysninger som kan holdes
tilbake, og hvilke som offentligheten har krav på innsyn i.
Jeg forventer derfor at justisministeren omgående griper
fatt i denne utfordringen og gir opplæringen høy prioritet.
Dette vil gi det beste grunnlaget for en sunn og selvsten­
dig vurdering fra den enkelte tjenestemann og til syvende
og sist bli nøkkelen til om loven får virke som forutsatt.
Den nye offentlighetsloven innebærer samtidig imple­
mentering av et EU­direktiv om viderebruk av offentlig
informasjon. Det er etter Høyres mening et viktig prinsipp
når det i loven § 17 slås fast at informasjon som er offent­
lig tilgjengelig etter denne eller andre lover, fritt skal kun­
ne benyttes dersom ikke annen lov eller retten til tredje­
person er til hinder for det. For å lette tilgjengelighet og
bruk har loven også et krav om at offentlig informasjon
skal være tilgjengelig i digitalt format og kunne behand­
les elektronisk.
Jeg vil avslutningsvis henvise til mindretallsforslagene
fra Høyre og Fremskrittspartiet. Forslaget om utvidelse av
lovens virkeområde er tidligere omtalt. Praktisering av of­
fentlighetsloven er utvilsomt en stor utfordring. Hvorvidt
vi lykkes i å oppnå lovens intensjon, avhenger av de man­
ge som i hverdagen skal medvirke til dette. Komiteen er
opptatt av å følge utviklingen på området og ønsker altså
en evaluering av loven. Det er noe uenighet om når dette
første gang skal skje og hvor detaljert til verks man skal
gå med hensyn til hva som skal være gjenstand for evalu­
eringen. Høyre og Fremskrittspartiet har foreslått en eva­
luering innen fem år fordi vi mener dette er tilstrekkelig
tid til å vinne erfaring med lovanvendelsen, og dernest
fordi vi mener det vil være viktig å kunne korrigere kur­
sen tidlig dersom evalueringen avdekker svakheter.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Thomas Breen (A) [13:17:08]: Jeg registrerer at
Høyre er opptatt av hvorfor Arbeiderpartiet ikke støtter
Fremskrittspartiets og Høyres forslag om en ny § 2 bok­
stav e) om helse­, sosial­ og utdanningstjenester. Det for­
undrer meg litt, fordi da Ot.prp. nr. 102 ble lagt fram i fjor
vår, mente Høyre det samme som Arbeiderpartiet. På
hvilket grunnlag er det Høyre nå har snudd helt rundt i lø­
pet av det siste året? Det lurer jeg litt på.
Elisabeth Aspaker (H) [13:17:36]: Det har vært en
prosess mens loven ble til. Det har også vært en prosess
under behandlingen av loven. Vi har lagt stor vekt på at
den formålsparagrafen som også komiteen har vært med
på å presisere ytterligere, faktisk skal etterleves i praksis.
Vi har kommet til den konklusjon at med de viktige opp­
gavene som utføres på dette området, og med de betyde­
lige offentlige midler som er involvert, vil det være riktig
at offentlighetsloven også skal omfatte disse virksomhe­
tene.
Olav Gunnar Ballo (SV) [13:18:17]: Jeg synes at re­
presentanten Aspaker argumenterer godt for mer offent­
lighet, for så vidt også innenfor annen virksomhet enn ren
offentlig virksomhet.
Flertallets motforestillinger er imidlertid at mange
virksomheter er virksomheter med til dels begrensede res­
surser. Man kan jo ta fastlegeordningen som et eksempel.
Man har kanskje et kontor med en lege og en sekretær og
skal utføre et arbeid med fulle lister hver dag. Så får man
kanskje krav om dokumentasjon, som ut fra Høyres til­
nærming gjør det ekstremt byråkratisk og ressurskreven­
de. Vår tilnærming har vært at man lar det offentlige bære
det ansvaret, nettopp for å skjerme privat virksomhet, slik
at man av rent ressursmessige grunner ikke kommer galt
ut. Høyre, som er et parti som ofte forsvarer privat virk­
somhet, bør vel kunne se det poenget og se det dilemmaet
som oppstår dersom man skal bruke mye energi nettopp
på det, og ikke la det offentlige ta det ansvaret.
Elisabeth Aspaker (H) [13:19:18]: Det er helt riktig
det som representanten Ballo tar opp, at det kan komme
situasjoner der man mener at dette kan bli en uforholds­
messig stor belastning. Men vi velger altså den andre inn­
fallsvinkelen: Det viktige nå er å sikre innsyn, og så får vi
heller komme tilbake i forbindelse med evaluering av lo­
ven dersom dette skulle ta en form og bli så omfattende at
det ikke er hensiktsmessig. Men vi har altså valgt at hen­
synet til store midler og viktige lovpålagte tjenester skal
tillegges størst vekt.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
Olav Gunnar Ballo (SV) [13:20:15]: Dette er på
mange måter en gledens dag, for det er jo et langt arbeid
som er sluttført, og som Stortinget i dag skal votere over.
Vi har hatt en offentlighetslov som ble gjeldende i
1970. Det arbeidet vi nå sluttfører, ble påbegynt allerede
våren 1995. Det sier vel også noe om kompleksiteten om­
kring offentliggjøring av og innsyn i dokumenter at arbei­
det har tatt såpass lang tid.
Det er i utgangspunktet særdeles positivt at også oppo­
sisjonen er så aktiv i å påpeke behovet for offentlig inn­
syn. Det er kanskje samtidig litt overraskende at det man
ikke ønsket i posisjon, fremmer man nå forslag om i op­
posisjon. Men det at man da erkjenner at man bør gå len­

2006
198 4. mai -- Rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd
ger enn regjeringen Bondevik i utgangspunktet foreslo,
oppfatter jeg også som positivt. Det som det imidlertid er
grunn til å advare mot, er å framstille denne offentlighets­
loven nærmest som et tilbakeskritt. Det er det jo ikke. Den
loven som nå blir vedtatt, er en mye bedre lov enn den vi
har i dag. Det vi kan påpeke, er at lovens virkeområde ut­
vides, innsynsretten vil gjelde for flere typer informasjon
enn etter gjeldende lov, adgangen til å gjøre unntak fra
innsyn blir vesentlig innsnevret, saksbehandlingsreglene
styrkes, og forslaget gjør det enklere å viderebruke offent­
lig informasjon.
Jeg syns det er viktig å understreke at det vi i komiteen
har sagt, er at loven skal få virke en tid, og så vil man i
neste stortingsperiode få en grundig evaluering av den.
Det er viktig, for det kan hende at en del av de innsigelse­
ne man får fra ulike hold -- det kan også være fra regje­
ringsapparatet og fra embetsverket -- er av en slik art at
man skal ta hensyn til det nå, men se på om man likevel
kan nå lenger etter hvert som tiden går.
Jeg merker meg at spesielt Venstre har et sterkt enga­
sjement knyttet til dette. Det syns jeg er bra. Vi i SV er
glad for det, for det har vi hatt i mange år. Vi registrerer
også at Venstre her i dag i salen fremmer et forslag: Stor­
tinget ber Presidentskapet om å fremme forslag som sik­
rer fullt innsyn i stortingsgruppenes regnskaper. Man
problematiserer altså i forhold til den debatten som har
vært de siste dagene. Det jeg syns det er riktig å gjøre
oppmerksom på, er at Presidentskapet på et seminar al­
lerede har tatt initiativ til at man skal ha en gjennomgang
av rutinene, og det blir en sak nå i løpet av våren. Jeg har
på nytt kontaktet administrasjonen i dag og fått forsik­
ring om at saken kommer i løpet av våren. Men for at det
ikke skal herske noen tvil, har SV i tillegg kontaktet ad­
ministrasjonen og sagt at vi ønsker at dette kommer på
sakskartet neste uke, så man får en drøfting, får syns­
punkter fra de ulike partiene. Sånn sett kan man jo si at
det forslaget fra Venstre sparker inn åpne dører. Det er
altså helt unødvendig fordi det allerede er en sak for Pre­
sidentskapet.
Så vil jeg si i tillegg at vi er opptatt av offentlighet, og
vi er også opptatt av offentlighet i SV knyttet opp mot oss
som representanter. Men det jeg registrerer som en ve­
sentlig innsigelse -- ikke bare her, men ellers i samfunnet
også i forhold til full offentliggjøring, som brukes som be­
grep her, og fullt innsyn -- er personvernhensyn, og det
syns jeg ikke man skal kimse av. I den grad dokumenter
inneholder personopplysninger som kan være til skade for
den enkelte dersom de offentliggjøres -- ikke fordi man
har begått dumme handlinger, men kanskje fordi man har
hatt en sykdom, på samme måte som en legejournal er
unntatt fra offentliggjøring -- er man nødt til å finne en ba­
lansegang, f.eks. også knyttet opp til regnskapene til de
ulike stortingsgruppene. Det har vi vært opptatt av at vi
skal ha et ryddig forhold til. Vi tror at en slik gjennom­
gang nå er grei, fordi man kan få den samme praksisen i
alle partiene, og at man ikke nærmest skaper en konkur­
ranse i det offentlige rom om hvem som er villig til å gå
lengst i offentliggjøring, for det tror vi er en konkurranse
som ikke er spesielt sunn over tid.
Ellers vil jeg avslutningsvis gi honnør til statsråden
fordi jeg opplever at det har vært en veldig god dialog med
Justisdepartementet for å få til også mer enn det som i ut­
gangspunktet lå i forslaget. På en god del felt, ikke minst
når det gjelder selve gjennomgangen av den loven vi ved­
tar i dag, vil det være mulig å komme lenger på sikt ved at
Stortinget på nytt tar en gjennomgang i neste periode.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Gunnar Kvassheim (V) [13:25:11]: Først vedrøren­
de åpenhet rundt stortingsgruppens regnskap. Da Venstre
lanserte sitt forslag, sa samtlige andre partier at det var
unødvendig. I brevet som bl.a. Inge Ryan fra SV skrev un­
der, heter det at dette styrer vi best selv.
Nå er det angivelig sånn at vi med vårt forslag sparker
inn åpne dører. Det som er skjedd den siste uken, er at den
offentlige debatten har nyorientert SV i dette spørsmålet,
og det er bra.
Så litt til argumentasjonen som SV bruker rundt åpen­
het. Jeg er enig med Ballo i at dette er et langt skritt vide­
re, og alle som har medvirket til det, fortjener honnør.
Men Ballo bruker en praktisk begrunnelse når han ikke vil
ha med private aktører: Det fører til mye arbeid osv. Det
samme har Inge Ryan vært opptatt av når det gjelder inn­
syn i regnskapene til stortingsgrupper. Denne bekymrin­
gen er sterkt overdrevet.
Mitt spørsmål er: Ser Ballo at denne situasjonsbestem­
te praktiske tilnærmingen til åpenhetsprinsippet har nega­
tiv overslagseffekt til kommunesektoren, hvor nettopp
denne typen innvendinger er det som oftest brukes når en
forsøker i praksis å undergrave offentlighetsprinsippet?
Olav Gunnar Ballo (SV) [13:26:26]: Jeg syns at
Kvassheim argumenterer godt for mer offentlighet. Jeg
syns at Stortinget er i en helt annen situasjon enn de pri­
vate aktørene jeg snakket om i sted, i den forstand at vi
bør stimulere til absolutt mest mulig åpenhet. Og jeg syns
etter hvert at det er klargjort godt hva SV mener om det.
Vi mener at der hvor det ikke er noen saklige grunner for
å holde informasjon tilbake -- og det vi da snakker om, er
personvernhensyn -- skal vi legge alt fram åpent. Men vi
må altså sikre at personvernhensyn tas. Og det mener jeg
at vi kommer riktig ut med.
Når det gjelder private aktører, er jeg åpen for de re­
fleksjonene som Kvassheim kommer med, men i første
omgang er det fornuftig å høste erfaring med den nye lo­
ven, og så får vi se om man kan gå lenger. Og det er jo
sånn at det offentlige vil ha et ansvar for at nødvendig in­
formasjon kommer ut på vegne av de aktørene man har
inngått avtale med. Så offentlighetsloven skal jo ivareta
de hensynene også her.
Elisabeth Aspaker (H) [13:27:31]: I sin replikk til
meg for en tid siden hadde Olav Gunnar Ballo en innven­
ding som gikk på størrelsen på virksomheten for eventuelt
å kunne innlemme i loven helse­, omsorgs­ og utdan­
ningstjenester som utfører lovpålagte oppgaver. Da blir
mitt spørsmål til representanten Ballo nå: Er det størrelsen

4. mai -- Rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd 199
2006
på virksomheten som er problemet, eller er det prinsippet
som er viktig her? Og hvis det er størrelsen, hvorfor var
det da ikke mulig å komme forslagsstillerne fra Høyre og
Fremskrittspartiet i møte og være med på eventuelt å om­
formulere forslaget?
Olav Gunnar Ballo (SV) [13:28:09]: Det kan man
finne svar på i Bondevik­regjeringens eget framlegg. Det
er altså i utgangspunktet den regjeringen som Elisabeth
Aspaker selv har støttet opp om, som har kommet med de
forslagene hun selv har hatt innvendinger til, at man bør
gå lenger. Så syns jeg at vi har lyktes i gjennomgangen i
justiskomiteen med å gå lenger på noen felt. Så er spørs­
målet: Skal man, som man sier, ta den helt ut? Det har vi
altså valgt å ikke gjøre, fordi vi skal høste erfaringer med
det først. Det kan godt tenkes at det er argumenter for at
man så bør se på privat virksomhet og krav til den. Men i
første omgang mener vi at det er det offentlige som skal
ivareta det hensynet, så får vi se hva erfaringene tilsier når
det er gått noen år.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
Hans Olav Syversen (KrF) [13:29:16]: I dag vedtar
Odelstinget en lov som i vesentlig grad styrker retten til
innsyn i offentlig virksomhet. Det hilser vi fra Kristelig
Folkepartis side velkommen. Jeg synes det er gledelig at
den nye regjeringen fulgte opp den forrige regjeringen i så
måte, og at justiskomiteens behandling på tross av enkelte
dissenser i stor grad gir uttrykk for en enighet på et så vik­
tig område. Det er jeg glad for.
Med det er det også grunnlag for å tro at vi styrker det
som vi med et honnørord kan kalle rettsstaten Norge, og
at loven også dermed vil gi økt rettssikkerhet for befolk­
ningen.
Den nye offentlighetsloven vil gjelde for flere virk­
somheter enn gjeldende lov. Nå inkluderes som hovedre­
gel aksjeselskap og stiftelser som i det vesentlige eies av
det offentlige. Hva betyr det i praksis? Det betyr f. eks. at
det blir økt innsyn i pengebruken og praktiseringen av ha­
bilitetsreglene i interkommunale strømselskap, renova­
sjonsselskap og vannverk. Jeg er ikke i tvil om at det kan
ha en forebyggende effekt og bidra til en enda bedre for­
valtning av verdier som i bunn og grunn eies av befolknin­
gen.
Det kan vel hende at vi hvis vi lar denne debatten ligge
ved siden av den debatten vi hadde om Datatilsynets års­
melding, vil finne enkelte nyanser i debatten, litt etter
hvilket fokus man har. I den forbindelse har jeg lyst til å
kommentere forslaget fra Høyre og Fremskrittspartiet om
å utvide lovens dekningsområde ytterligere til også å gjel­
de private rettssubjekt innenfor helse­ og sosialtjenesten,
eller utdanningstjenesten for den del, som leverer slike
tjenester som det offentlige i utgangspunktet har et lovpå­
lagt ansvar for å tilby. Det er ikke vanskelig å finne sym­
pati for argumentet om at offentlighet skal følge offentlige
penger, men vi er samtidig bekymret for at forslaget vil
medføre til dels unødig byråkrati hos mange små institu­
sjoner som på vegne av det offentlige leverer tjenester til
befolkningen så rimelig og effektivt som mulig. Vi finner
altså argumenter både for og imot, og da er vi glade for
forslaget fra Venstre som tar opp i seg også denne pro­
blemstillingen. Det er forslag nr. 9 og går på en utredning
av disse spørsmålene framover. Dette forslaget kommer
vi til å støtte.
Vi er enig i at det er viktig med så stor grad av åpenhet
rundt forvaltningens bruk av midler som mulig. Vi støtter
derfor forslag nr. 3, fra mindretallet. Her bes Regjeringen
om å utrede og komme tilbake til Stortinget med forslag
om hvordan innsyn i hva organisasjoner og stiftelser mot­
tar av offentlige midler, og fra hvem pengene kommer,
best kan sikres.
Det er viktig å framheve at den nye offentlighetsloven
vil gjelde for flere typer informasjon enn gjeldende lov.
Det legges f. eks. opp til en vesentlig innsnevring av unn­
takene for dokumenter til den interne saksforberedelsen
som blir innhentet utenfra. Også når det gjelder utenriks­
politiske interesser, er det en innsnevring av adgangen til
å unnta fra offentlighet. Det samme, noe som har vært
oppe i debatten, gjelder for anbudssaker. Og en vesentlig
utvidelse av retten til innsyn i kommunal sektor følger av
de vedtak som senere blir fattet. Vi er fornøyd fra Kriste­
lig Folkepartis side med at adgangen til å gjøre unntak fra
innsyn reduseres. Det skal nå kun være anledning til å
gjøre unntak fra innsyn når innsyn kan ha skadelige virk­
ninger, og som hovedregel skal det bare være adgang til
unntak fra offentlighet for de deler av dokumentet som
inneholder potensielt skadelig informasjon. I tillegg styr­
kes saksbehandlingsreglene.
Vi er enig med komiteen når den påpeker at det er be­
hov for å gå igjennom lovgivningen når det gjelder benåd­
ningssaker, og jeg håper justisministeren kan forsikre
Stortinget om at dette arbeidet vil bli prioritert. Vi støtter
også mindretallets forslag når det gjelder evaluering av lo­
ven.
Så til slutt: Når det gjelder det andre forslaget fra
Venstre, om regnskapet, så viser jeg til det representanten
Ballo sa, at dette vil bli tatt opp på en god måte, og vi viser
i så måte til det som allerede er utarbeidet til debatt i Pre­
sidentskapet.
Lars­Henrik Michelsen (V) [13:34:41]: Dette er en
stor dag for Venstre. Historikken bak den nye offentlig­
hetsloven har vært tatt opp tidligere, men bakgrunnen for
at Venstre har et engasjement, er bl.a. at i 1997 stod
Jagland­regjeringens revisjon av offentlighetsloven i
stampe. Dette fikk Venstre til å lage sin egen «stortings­
melding null», hvor vi tok opp behovet for større åpenhet
og innsyn i forvaltningen. Dette fulgte vi opp i Bondevik I­
regjeringen. Deretter ble det satt ned et offentlighetsut­
valg, som ble ledet av Venstres Harald Hove, og på grunn­
lag av deres arbeid kom Bondevik II­regjeringens forslag
til ny offentlighetslov våren 2005. Derfor gjentar jeg: Det­
te er en stor dag for Venstre.
Jeg registrerer at komiteens innstilling i det store og
hele baserer seg på den proposisjonen som justisminister
Odd Einar Dørum la fram. Det vil si at adgangen til å unn­
ta dokument fra innsyn har blitt snevret inn, samtidig som

2006
200 4. mai -- Rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd
lovens virkeområde er blitt utvidet til også å gjelde orga­
nisasjonsformer som f. eks. statsforetak og aksjeselskap.
Den nye grunnlovsbestemmelsen om ytringsfrihet
grunnlovfester nå offentlighetsprinsippet. Hovedregelen
om innsyn følger nå av Grunnloven, og det vi i dag i grun­
nen behandler, går på unntakene fra offentlighet. Grunn­
lovfestingen av offentlighetsprinsippet var forresten også
et av virkemidlene Venstre foreslo i vår «stortingsmelding
null» i 1997.
Saksordføreren og representanter for de andre partiene
har gitt en god innføring i hvilke endringer den nye loven
representerer. Venstre er særlig fornøyd med og vil fram­
heve at adgangen til å unnta fra offentlighet nå i langt stør­
re grad blir knyttet opp til faktiske opplysninger eller til
deler av et dokument og ikke til hele dokumentet. I kom­
binasjon med innskjerping av prinsippet om meroffentlig­
het er dette svært, svært viktig. Regelen om meroffentlig­
het ville likevel blitt betydelig bedre dersom forslag nr. 4,
fra Fremskrittspartiet, ble vedtatt. Venstre vil derfor stem­
me for dette forslaget.
Andre viktige forslag er bl.a. langt større innsyn i do­
kumenter knyttet til offentlig innkjøp, noe som er viktig
-- som jeg har nevnt tidligere -- for å bekjempe korrupsjon.
Dernest er det også viktig med økt offentlighet i kommu­
nene rundt omkring i landet og i utenrikstjenesten.
Den nye loven snevrer inn adgangen til å unnta de så­
kalte interne dokumentene i forvaltningen. På dette punk­
tet mener Venstre at loven likevel burde gitt en snevrere
unntakstilgang. Vi vil derfor stemme for forslag nr. 5, fra
Fremskrittspartiet.
Dette med forvaltningens interne dokumenter er kan­
skje et av de viktigste områdene for en videre utvikling av
lovreglene med tanke på mindre unntak og dermed mer
innsyn. Derfor er det viktig at Regjeringen bruker for­
skriftshjemmelen i § 14, slik at interne dokumenter blir
offentlige. Dette gjelder ikke minst i helseforetakene, ved
universiteter og høgskoler, ved fylkesmannsembetene og
ved andre store offentlige forvaltningsorgan.
Utvidelsen av virkeområdet til loven er viktig. Her me­
ner Venstre at det bør utgreies spørsmål om ytterligere ut­
videlse knyttet til de situasjonene hvor private utfører of­
fentlige oppgaver. Dette var et av spørsmålene som min­
dretallet i Hove­utvalget ville ha med i offentlighetsloven.
I høringsrunden fikk dette en del tilslutning, samtidig som
det er lett å forstå at det trengs en større utgreiing enn det
en har fått til så langt. Forslaget fra Høyre og Fremskritts­
partiet, forslag nr. 2, som Venstre støtter, tar bare for seg
en del av denne problemstillingen når private løser offent­
lige oppgaver. Derfor håper Venstre på tilslutning til for­
slag nr. 9, som jeg med dette legger fram.
Ellers støtter vi innstillingen til ny lov, med de presise­
ringene som er gjort, og vi støtter også mindretallsforsla­
gene nr. 1--5.
Dette med offentlighet er ofte en voksen politisk opp­
gave, men jeg vil iallfall, fordi dette har vært et viktig
ærend for Venstre, love at den nye, unge generasjonen
Venstre­folk også vil løfte offentlighet som en viktig po­
litisk oppgave framover. Og som liberaler er en alltid un­
derveis, man blir aldri ferdig, man kan alltid gjøre ting be­
dre. Det må også gjelde loven om rett til innsyn og åpen­
het.
Presidenten: Representanten Lars­Henrik Michelsen
har tatt opp det forslaget han refererte til.
Det blir replikkordskifte.
Thomas Breen (A) [13:40:08]: Først må jeg si at Ar­
beiderpartiet er for at Presidentskapet skal se på et regel­
verk som kan gi mest mulig åpenhet omkring bruken av
stortingsgruppenes midler, men da samtidig som man ba­
lanserer hensynet til personvernet. Det jeg lurer på i for­
hold til forslag nr. 8 fra Venstre, er hva Venstre mener med
«fullt innsyn». Gjelder det f.eks. alle bilag? Og hvis det,
hvordan tenker da Venstre at det skal balanseres opp mot
personvernet?
Lars­Henrik Michelsen (V) [13:40:42]: Offentlighet,
har vi sagt i denne debatten, er en av grunnpilarene i de­
mokratiet. Det er, tror jeg, en sannhet i dag at dette med
politikerlønninger og midler som går til partiene, er ofte
veldig mange kritisk til. For å unngå mistenkeliggjøring
tror jeg det er viktig at partiene åpner opp sine regnskap.
For Venstres vedkommende har fullt innsyn vært det som
vi har praktisert, og det er det vi også mener bør være ho­
vedregelen for stortingsgruppene.
Olav Gunnar Ballo (SV) [13:41:19]: Jeg har et
spørsmål om det samme som Thomas Breen spurte om.
Jeg registrerer også gjennom medieoppslag at Venstre,
prisverdig nok, er for mer offentlighet. Men det kan nes­
ten virke nå som om man har gjort det til en konkurranse
å ha så mye offentlighet at man har glemt at det også er
personvernhensyn å ta. Ser Venstre at det kan være behov
for en type rutiner opp mot regnskapene i Stortinget som
sikrer at personvernet ivaretas, f.eks. ved at bilag ryddes
-- ikke for å holde tilbake opplysninger for offentligheten
som offentligheten bør være kjent med, men rett og slett
f.eks. for å unngå at representanter som er sykmeldt og
går til en psykiater, skal få det ut i media i neste omgang?
Er ikke det også hensyn som Venstre vil være opptatt av å
ivareta?
Lars­Henrik Michelsen (V) [13:42:09]: Venstre er
veldig opptatt av personvernet. Jeg tror likevel at når dette
har blitt en debatt om hvordan partigruppene bruker pen­
gene sine, er det nettopp fordi man har hatt en kultur på at
dette har vært hemmeligholdt. Det skaper en mistenkelig­
gjøring, som også skaper en større debatt enn om det had­
de vært åpent. Selv om Venstre åpnet opp sine regnskap
og man fikk noen store medieoppslag, har det i etterkant
vist seg at det var en logisk forklaring på måten man bruk­
te pengene på. Media har også et moralsk ansvar, og jeg
tror at de når de får innsyn, også vil vurdere om det er ster­
ke menneskelige hensyn, personvernhensyn, å ivareta når
de skal slå opp hvordan partigruppene bruker pengene si­
ne.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.

4. mai -- Rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd 201
2006
Statsråd Knut Storberget [13:43:25]: Debatten i
Odelstinget i dag setter en foreløpig sluttstrek for en re­
formprosess som har pågått i i overkant av ti år, der
hovedsiktemålet har vært å styrke allmennhetens rett til
innsyn i det offentlige. Forslaget i proposisjonen vil i ve­
sentlig grad styrke allmennhetens innsynsrett i forhold til
den gjeldende loven. Det er derfor svært gledelig at vi har
en bred oppslutning rundt offentlighetsprinsippet her i
vårt samfunn, og at forslaget som ble fremmet av regjerin­
ga Bondevik II, og som regjeringa Stoltenberg II har stilt
seg bak, i det vesentlige har fått støtte fra en samlet komi­
te, og at ingen fraksjoner har hatt innvendinger mot noen
av forslagene som vil styrke innsynsretten. Dette gjen­
speiler offentlighetsprinsippets viktighet som en av hjør­
nesteinene i demokratiet vårt.
Jeg kan ikke gå inn på alle forslagene i proposisjonen,
men vil trekke fram tre punkter som jeg ser på som særlig
viktige, og som det er særlig gledelig at en samlet komite
har sluttet seg til.
Det første punktet: Utvidelsen av virkeområdet, som
flere av representantene har vært inne på, slik at sjølsten­
dige rettssubjekter som det offentlige har dominerende
innflytelse over, vil bli omfattet av loven. Det er et kjerne­
punkt i forslaget, og det sikrer at omorganisering av of­
fentlig virksomhet ikke får som konsekvens at innsynsret­
ten blir mindre.
For det andre: Forslaget legger opp til en betydelig
styrking av innsynsretten i fylkeskommunene og kommu­
nene ved at saksforberedende korrespondanse innen fyl­
keskommune eller kommune som hovedregel ikke lenger
vil kunne unntas etter unntakene for interne dokumenter.
Dette er kanskje det viktigste enkeltpunktet i forslaget i
retning av økt innsyn, fordi rett til informasjon om virk­
somheten i fylkeskommuner og kommuner er en viktig
forutsetning for et velfungerende demokrati på lokalpla­
net.
Og for det tredje: Forslaget legger også opp til betyde­
lig økt innsyn i prosesser omkring offentlige anskaffelser,
som også flere har vært inne på, bl.a. ved at protokoller og
tilbud i anbudskonkurranser som hovedregel ikke kan
unntas etter at valg av leverandør er fattet. Dette punktet
er viktig, fordi en stor grad av innsyn her kan bidra til å
motvirke korrupsjon og andre misligheter ved offentlige
anskaffelser.
Jeg vil ellers gi uttrykk for at jeg er enig i den endring
i formålsparagrafen som er foreslått av en samlet komite,
der å fremme tilliten til det offentlige framheves som et
grunnleggende formål med loven. Jeg er også enig i den
presiseringen som er foreslått i paragrafen om bruk av of­
fentlig informasjon. Jeg er videre enig i de endringer som
er foreslått av komitemedlemmene fra Arbeiderpartiet og
Sosialistisk Venstreparti når det gjelder reglene om of­
fentlighet omkring lister over søkere på offentlige stillin­
ger, og unntaket for dokumenter som blir utvekslet som
ledd i konsultasjoner med Sametinget m.m.
Komiteens flertall fremmer to anmodningsforslag i til­
legg til lovforslaget. Til forslagene til anmodningsvedtak
om evalueringen av loven vil jeg bemerke at jeg ser posi­
tivt på dette, fordi det er viktig å sikre at den nye loven blir
praktisert i samsvar med intensjonene om økt innsyn. For
at evalueringen skal gi et korrekt bilde, er det imidlertid
sentralt at loven må ha virket en periode før den evalueres.
Jeg er derfor enig i at en evaluering først bør finne sted i
neste stortingsperiode, slik forslaget til anmodningsved­
tak fra medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk
Venstreparti legger opp til. Jeg har også merket meg at de
samme medlemmene forutsetter at unntaket for organ­
interne dokumenter blir viet særlig oppmerksomhet under
denne evalueringen. En slik tidsangivelse, må jeg ile til å
si, betyr jo ikke at vi stopper å tenke på utviklingen av of­
fentlighetsloven i denne stortingsperioden, vi skal være
åpne og ha et kritisk blikk i forhold til hvordan den funge­
rer, kanskje særlig opp mot praktiseringen av lovreglene.
Når det dernest gjelder forslaget til anmodningsvedtak
fra medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Ven­
streparti om å vurdere om arkivforskriften bør endres slik
at forvaltningen får plikt til å journalføre organinterne do­
kumenter, vil dette bli fulgt opp i forskriftsarbeidet som
må gjennomføres før den nye loven kan tre i kraft. Jeg har
for øvrig merket meg at også komiteens medlemmer fra
Høyre og Fremskrittspartiet ber om en vurdering av disse
reglene.
Komiteen har også en henstilling vedrørende benåd­
ningssaker, som ikke er utformet som et formelt anmod­
ningsvedtak. Til komiteens anmodning om at Regjeringa
skal foreta en gjennomgang av dagens lovgivning om be­
nådningssaker, og for så vidt også praksis, og komme til­
bake til Stortinget med forslag til hvordan økt åpenhet kan
gjennomføres, vil jeg bemerke at jeg er enig i at det bør
være mer åpenhet omkring slike saker enn det som har
blitt praktisert hittil, der alle dokumenter og opplysninger
i slike saker har blitt unntatt fra offentlighet. Som vel også
saksordføreren, og flere, var inne på, det kan bidra til å
styrke legitimiteten til benådningsordningen, øke forstå­
elsen for benådning som institutt og kanskje også gjøre
forvaltningen av benådning som redskap bedre. Jeg er
innstilt på å følge opp henstillingen og komme tilbake til
saken innen utgangen av denne stortingsperioden.
Til orientering nevner jeg at Justisdepartementets lov­
avdeling nylig har vurdert spørsmålet om opplysninger
om utfallet av en benådningssak er underlagt lovbestemt
taushetsplikt, og besvart dette benektende. Bakgrunnen
for denne saken var at Sivilombudsmannen i en klagesak
hadde kommet til samme konklusjon, og på grunnlag av
dette vil Justisdepartementet endre sin praksis og heretter
ikke nekte innsyn i utfallet av benådningssaker, dvs. opp­
lysninger om en navngitt person er benådet eller ikke. I så
måte får vi si at den nye debatten om offentlighetsloven
allerede har gitt effekt utover lovforslaget.
S i g v a l d O p p e b ø e n H a n s e n hadde her
teke over presidentplassen.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Jan Arild Ellingsen (FrP) [13:49:16]: En klok mann
sa en gang til meg at denne loven handler vel så mye om
politikk mot byråkrati som politikk mot politikk. Det tror

2006
202 4. mai -- Rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd
jeg at behandlingen faktisk har vist. Jeg må få lov til å si
at jeg synes det er fornuftig av statsråden at han sier seg
enig i det flertallet har påpekt. Noe annet ville kanskje ha
vært litt merkelig, men OK.
Det jeg ønsker å spørre statsråden om, er det som iall­
fall jeg opplevde som vanskeligst under behandlingen,
nemlig mangelen på samordning og forståelse i bruken
av den loven vi har hatt til nå. I så måte vil jeg gjerne
høre hva slags tanker statsråden har når det gjelder å for­
sikre seg om at loven nå skal forvaltes, forstås og brukes
på en mest mulig enhetlig måte, slik at praksisen i det
ganske land blir så god som vi ønsker oss, og så god som
er Stortingets ambisjon. I den forbindelse regner jeg med
at han har noen tanker, kanskje både om ressursbruk og
i forhold til eventuelt å lage et opplæringsprogram eller
tilsvarende.
Statsråd Knut Storberget [13:50:14]: Jeg mener at
replikanten her er inne på kanskje det aller viktigste for
å sikre at folk faktisk får innsyn. Én ting er jo å vedta lo­
ven, og så er det avhengig av to forhold, at folk bruker
loven -- det er viktig, at folk ute får opplysninger om lo­
ven -- og at de som mottar innsynsbegjæringer, vet hvor­
dan det skal behandles, og at det blir behandlet raskt. Jeg
må medgi at vi ser jo at det er forskjeller i forhold til
hvordan enkelte departementer håndterer reglene, hvor
mange innsynsbegjæringer som gis gjennomslag osv.,
og vi ser forskjeller i forhold til kommune, fylkeskom­
mune osv. Jeg mener at når vi nå skal utforme en ikraft­
tredelsesproposisjon med hensyn til denne nye loven, er
det sentralt at vi får på plass spørsmålet om opplæring,
og det er også sentralt å få på plass opplegg som sikrer
en god informasjon, ikke bare til det offentlige, men
også til brukerne av loven.
Elisabeth Aspaker (H) [13:51:17]: I et intervju med
NTB i desember uttalte Storberget at det ikke var hen­
siktsmessig «å trekke tilbake lovproposisjonen fra Stor­
tinget selv om det er klare behov for å gjøre den bedre».
På hvilke områder mener da statsråden at de rød­grøn­
ne partiene har bidratt til å forbedre loven og gi økt inn­
syn? Mitt inntrykk er jo snarere det motsatte, at der andre
partier har foreslått at man skulle gå lenger, bl.a. innenfor
helse­, sosial­ og utdanningstjenester, har faktisk de rød­
grønne partiene gått imot.
Statsråd Knut Storberget [13:51:53]: Jeg har ikke
hørt om ett område der denne loven er blitt verre av be­
handlingen i Stortinget eller i løpet av denne tiden, så lov­
forslaget ligger der. De endringsforslag som flertallet nå
får gjennomslag for, enten det er i klar lovtekst -- det kan
jo representanten lese selv, enten det gjelder søkerlister
eller det som står i formålsparagrafen -- eller gjennom de
anmodningsvedtak som ligger der, med veldig klare førin­
ger i forhold til hva slags f.eks. type evaluering man skal
ha, går jo i retning av mer åpenhet. Slik at her mener jeg
at flertallet, og Arbeiderpartiet og SV, gjennom sine
merknader og sine forslag nettopp har bidratt til at loven
blir bedre.
Olav Gunnar Ballo (SV) [13:52:39]: Det er et feno­
men som jeg har lyst til å rette oppmerksomheten mot.
Det er det fenomen at regjeringen Bondevik legger fram
en proposisjon, og Venstre sitter med statsråden. Så går
regjeringen av, og de tre partiene som har lagt fram pro­
posisjonen, kommer plutselig til helt andre konklusjoner
enn det deres egen regjering i utgangspunktet gjorde. På
et felt kom Dørum til akkurat samme konklusjon som nå­
værende justisminister har gjort, nemlig at når det gjelder
privat virksomhet som det offentlige har ansvaret for, skal
man være forsiktig med å stille de samme krav. Kunne
Storberget utdype Dørums betraktninger, og deler han de
oppfatninger som Dørum hadde da han la fram proposi­
sjonen?
Statsråd Knut Storberget [13:53:24]: Jeg tror jeg
skal være varsom med å utdype min forgjengers syns­
punkter. Samtidig har jeg lyst til å si at når det gjelder det­
te lovforslaget som Odelstinget tar stilling til i dag, er det
jo et banebrytende arbeid, som Bondevik II­regjeringen
fikk fram, og som man nå slutter seg til fra andre partier.
Jeg er mest innstilt på å dyrke den konsensus man nå har
om et så viktig prinsipp, istedenfor å dra opp store parti­
politiske skillelinjer. Samtidig må jeg ile til med å si at
den prosessen som flertallet nå peker på i forhold til eva­
luering, de momenter som ligger der, både når det gjelder
organinterne dokumenter og også andre forhold, peker i
en klar retning. Så har jo dessuten flertallet gjort disse nye
lovendringene som etter min mening innebærer mer åpen­
het.
Hans Olav Syversen (KrF) [13:54:25]: Det kunne
være fristende å fortsette der Ballo slapp. Han har sikkert
lagt merke til at ett av de tidligere regjeringspartiene i stor
grad følger opp forslagene i proposisjonen.
Jeg er mer opptatt av å spørre justisministeren om det
han snakket om i sitt innlegg, nemlig praktisering av lov­
reglene, som også første replikant var inne på. Storberget
snakket om departementene. Jeg er vel likeså opptatt av
hvordan denne loven blir praktisert, og bør bli praktisert i
Kommune­Norge. Det har ofte å gjøre med den enkelte
borgers mulighet til å sikre interessene til seg og sine, og
at det er legitimitet knyttet til kommunenes behandling av
enkeltpersoner. Hvordan ser justisministeren for seg at
man kan bidra til å styrke Kommune­Norges praktisering
av den lov vi nå vedtar?
Statsråd Knut Storberget [13:55:33]: Jeg nevnte
departementene, og jeg nevnte også kommunene i min
ikke bekymring for, men beskrivelse av at det er forskjel­
ler, og som viser at praksis kan endres i retning av mer
innsyn helt uavhengig av hva slags lovtekst vi har. Det er
tre elementer som jeg mener er viktig for kommunene.
Det er å gi borgerne, innbyggerne, god informasjon om
den nye loven som nå gjelder, og det bør det brukes res­
surser på. Jeg håper å komme tilbake til det i forbindelse
med ikrafttredelsesproposisjonen. Det samme gjelder
spørsmålet om saksbehandlingen og kompetansen ute i
kommunene, som nok trengs å rustes opp etter disse be­

4. mai -- Rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd 203
2006
stemmelser, ikke bare i forhold til innsyn, men også i for­
hold til skrankene for innsyn. Det er en del informasjon
som ikke skal ut, og det er vel så viktig å ha fokus på f.eks.
taushetspliktsreglene, for det kan såre mange hvis man of­
fentliggjør feilaktig. Det siste er at jeg mener vi også må
se på spørsmålet om rettshjelp opp mot dette spørsmålet,
der folk står og stanger for å få innsyn, enten det er lokalt
eller sentralt, og om det er mulig at man skal kunne bistå
med å gi mer rettshjelp i slike type saker. Men det får vi
komme tilbake til.
Gunnar Kvassheim (V) [13:57:09]: Jeg registrerer at
representanten Ballo er sjokkert over at noen lar seg på­
virke av høringer og offentlig debatt. Statsråden var deri­
mot, da han var i Norsk Presseforbunds offentlighetsut­
valg, åpen for at innspill kunne føre til endringer. Man
skapte forventninger om det på mange områder, bl.a. når
det gjelder de aktørene som utfører oppdrag innenfor so­
sial­ og helsesektoren. Nå ble ikke det resultatet av be­
handlingen i Stortinget, men mitt spørsmål til statsråden
er: Ser han at Venstres forslag om å vurdere dette i en bre­
dere sammenheng og ikke knyttet til en spesiell sektor er
en god grunn som det kan være gode argumenter for å gå
videre med, og at det derfor er viktig at det forslaget
Venstre fremmer i dag på dette området, får tilslutning?
Statsråd Knut Storberget [13:58:00]: Jeg har gitt
uttrykk for at man vil kunne vurdere utvidelser av loven,
og jeg mener at flertallet gjør det her i dag. Jeg vil gjerne
gjenta det.
Når det gjelder det spørsmålet som representanten nå
tar opp, er det min oppfatning at også Venstres forslag i
dag er rimelig begrenset i forhold til hva slags type virk­
somhet det gjelder. Jeg vil vel oppfordre Venstre til å om­
gjøre forslaget til et oversendelsesforslag, for jeg syns vi
i Regjeringa skal være åpne i den evalueringsprosessen
som kommer, for å se på alle eventualiteter i forhold til
mer innsyn også for den type institusjoner. Men det som
står i forslag nr. 9 om bl.a. kravet til å være monopolyter,
vil jo begrense det ganske mye. Så min oppfordring er
egentlig å omgjøre det til et oversendelsesforslag for ikke
å få det nedstemt, slik at vi tar dette med oss friskt inn i
den evalueringsprosessen vi skal inn i.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Anne Marit Bjørnflaten (A) [13:59:24] (komiteens
leder): Odelstinget vil med sitt vedtak i dag gjøre beslut­
ninger som vil gi oss bedre og mer effektive verktøy for å
sikre mer offentlighet og i kampen mot korrupsjon og
økonomisk kriminalitet.
I Soria Moria­erklæringen slår Arbeiderpartiet, SV og
Senterpartiet fast at vi skal intensivere innsatsen mot øko­
nomisk kriminalitet og styrke det etterforsknings­ og for­
valtningsmessige arbeidet for å avdekke svart økonomi,
deriblant hvitvasking. Kompetansen hos de lokale politi­
myndigheter og samarbeid med skattemyndigheter, tryg­
deetat og sosialmyndigheter skal prioriteres.
Vi vet at det forekommer korrupsjon også innen det of­
fentlige. På dette området er det trolig store mørketall,
men ifølge Kommunal Rapport har 6 pst. av kommunene
rapportert at de har opplevd korrupsjon eller forsøk på
korrupsjon. Flertallet i komiteen, bestående av Arbeider­
partiet, SV og Høyre, foreslår derfor en vesentlig styrking
av retten til innsyn i saker om offentlige innkjøp som føl­
ger regelverket om offentlige anskaffelser.
I dag er det adgang til å unnta både protokollene som
settes opp i forbindelse med anbudskonkurranser som føl­
ger dette regelverket, og de innkomne tilbudene, uten tids­
begrensning. Etter forslaget vil det bare være anledning til
å unnta protokollene og tilbudene inntil valg av leveran­
dører er fattet, med mindre dokumentene har et tilbud som
gjør at de kan eller skal unntas etter andre unntaksregler.
I dag gir regelverket for stort rom for å gjøre unntak for
dokumenter som gjelder offentlige anskaffelser. Derfor er
jeg glad for at Stortinget i dag vedtar en vesentlig utvidel­
se av innsynsretten.
Saksordfører Ellingsen var selv inne på at offentlige
anskaffelser i dagens Norge utgjør over 200 milliarder kr
årlig, og økt innsyn kan bidra til å sikre kontroll med at
disse midlene blir effektivt brukt. Klagenemnda for of­
fentlige saker, som behandler klager på brudd på selve an­
budsregelverket, har mottatt ca. 850 klager siden den kom
i drift 1. januar 2003, og klager har fått medhold i tre av
fire saker. Dette indikerer at det skjer mange brudd på re­
gelverket, og at det dermed er behov for den økte kontrol­
len som et utvidet tilsyn vil innebære. Vi har jo også gjort
oss erfaringer i den senere tid, som f.eks. i forbindelse
med vannverksaken i Akershus, som viser at det vil være
behov for den utvidede kontrollen som økt innsyn vil gi.
Økt offentlighet, sammen med intensivert satsing hos
politimyndigheter, skattemyndigheter, trygdeetat og sosi­
almyndigheter, vil gjøre at vi får langt mer effektive red­
skap i kampen mot korrupsjon og annen økonomisk kri­
minalitet, og det sikrer vi med vedtakene i dag.
Til slutt vil jeg si at også jeg støtter at presidentskapet
nå skal ha en gjennomgang av stortingsgruppenes regn­
skapsrapportering, og jeg er enig i at vi skal gjøre regn­
skapene mer tilgjengelige for offentligheten. Men jeg må
innrømme at jeg har Venstre mistenkt for, når man kom­
mer med dette nå, å være mer opptatt av medieoppslag
enn prinsippet om mer offentlighet for Stortinget. Venstre
hadde altså mulighet til å omtale disse problemstillingene
da Venstres egen justisstatsråd Dørum la fram saken.
Jeg registrerer også at representanten Michelsen fra
Venstre overlater personvernhensynet til media. Det må
jeg med beklagelse si at jeg ikke finner spesielt betryg­
gende.
Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en
taletid på inntil 3 minutter.
Gunnar Kvassheim (V) [14:03:06]: Dette er en vik­
tig dag for alle som er opptatt av åpenhet i forvaltningen,
og det er viktig for oss i Venstre å få de lovvedtak som i
dag gjøres, etter at vi har ledet an i arbeidet for økt offent­
lighet i ni år. Resultatet er, som flere har påpekt, en bety­

Trykt 1/6 2006
2006
204 4. mai -- Rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd
delig styrking av offentlighetsprinsippet. Loven vi vedtar
i dag, får et klart utvidet virkeområde, unntaksadgangen
snevres betydelig inn, og det blir viktige endringer når det
gjelder åpenhet for organinterne dokument.
Det som også er viktig å registrere, er at behandlingen
av denne saken, over ni år, har økt engasjementet i flere
partier på dette området. Jeg er glad for at det er en arbei­
derpartistatsråd i 2006 som er med på å fullføre dette ar­
beidet, og ikke han som satt for ti år siden.
Resultatet av den behandlingen vi i dag har, er tilnær­
met full tilslutning til opplegget fra Bondevik II­regjerin­
gen. Gjennom den høringsrunden en har hatt, og den de­
batten en har hatt, er det vist at det har vært behov for jus­
teringer og forbedringer. Jeg hadde håpet at det i enda
større grad ble resultatet, men jeg ser at denne typen pro­
sess i åpenhet, med innspill fra ulike aktører, har en mind­
re betydningsfull rolle nå, med flertallsregjering, enn den
har hatt tidligere.
Det er gjort mye på dette området, men det er behov for
å gjøre mer, og der viser jeg til Venstres forslag, som bl.a.
statsråden nå omtalte positivt.
Når det gjelder søkerlister, mener jeg at dagens praksis
tilsier at det blir økt åpenhet rundt søkerlister. Dette har
Venstre foreslått før, men forslaget har blitt nedstemt i
Stortinget. Det er også behov for endring når det gjelder
åpenheten rundt Riksrevisjonen, slik som jeg har omtalt i
et tidligere innlegg.
Den prosessen en har gjennomført nå, over mange år,
har også ført til positiv effekt på andre områder, bl.a. når
det gjelder grunnlovsfesting av offentlighetsprinsippet,
og at offentlighetsloven nå anvendes de facto på Stortin­
get.
Jeg vil fremme det omdelte forslaget om åpenhet rundt
stortingsgruppenes regnskaper. Dette reguleres ikke av
offentlighetsloven, og derfor var det ikke noe alternativ å
fremme det sammen med loven. Stortinget selv og parti­
gruppene bestemmer hvordan en vil organisere det. Jeg
legger til grunn at forslaget vil bli oversendt Stortinget og
komme opp til behandling.
Åpenhet rundt partiregnskapene er viktig for å legiti­
mere den støtteordningen som finansierer gruppenes ar­
beid. Det vil ha en dårlig signaleffekt om vi vender tom­
melen ned for dette forslaget samtidig som vi argumente­
rer for økt åpenhet på en rekke andre områder. De innven­
dingene som kommer, er klassiske innvendinger som er
med på å undergrave offentlighetsloven, f.eks. i kommu­
nene. Personvernhensyn blir ivaretatt i kommunene i dag
og kan selvfølgelig også ivaretas på dette området.
Og helt til slutt: Åpenhet er ikke en pressesak. Det
handler om respekt for innbyggere og velgere. Innsyn gir
grunnlag for debatt og medvirkning. Det å kunne vite er
rett og slett viktig for å kunne delta i demokratiet.
Presidenten: Representanten Gunnar Kvassheim har
tatt opp det forslaget han refererte til.
Svein Roald Hansen (A) [14:06:41]: Hvis jeg for­
stod Venstres representant Michelsen riktig, ville han
gjerne at Venstre fikk æren for at vi i dag behandler denne
loven. Jeg må skuffe ham litt. For elleve år siden ble det
videreformidlet et brev fra Statsministerens kontor -- bre­
vet kom opprinnelig fra Arbeiderpartiets sekretær og meg
selv -- til Regjeringen og statsrådene, der man bad om en
oversikt over hvilke saker statsrådene hadde i skuffene, og
som de hadde tenkt å fremme fram til valget, slik at man
hadde litt oversikt over det. Det ble unntatt offentlighet,
og det skulle det ikke blitt. Det ble stor ståhei her i salen
og utenfor og førte til at det ble nedsatt et statssekretærut­
valg. Det jobbet videre under Bondevik I­regjeringen. Så
ble det lagt fram en stortingsmelding med diverse forslag,
men Stortinget var ikke fornøyd og bad en lete videre etter
bedre løsninger. Så ble det nedsatt et offentlighetslovut­
valg, hvor jeg fikk gleden av å være med, ikke som repre­
sentant for Arbeiderpartiet, men som representant for meg
selv, og det er jo en ganske behagelig situasjon. Vi jobbet
i fire år. Jeg kan forsikre mine kolleger om at det var ikke
mange steiner vi ikke snudde både en og to ganger for å
finne skjæringspunktene for å få til mer åpenhet, som var
siktemålet, og som debatten her viser at vi har lyktes med.
Mye av det som ble foreslått, er fulgt opp i forslaget fra
Bondevik­regjeringen og beholdt av den nye regjeringen.
Jeg er glad for at man har sagt at dette skal leveres i
neste periode. Jeg tror det er fornuftig å la det gå en tid for
å se om praktiseringen også blir i tråd med det som er in­
tensjonene, før man begynner å lete etter nye skjærings­
punkter. Det er krevende.
Så vil jeg kort kommentere forslaget fra Fremskritts­
partiet og Høyre, og som Venstre for så vidt har en variant
av, om å utvide virkeområdet til å gjelde også private virk­
somheter på offentlige områder, for å si det slik. Jeg støt­
tet det i utredningen, NOU­en, og jeg har for så vidt sans
for det forslaget fortsatt. Men vi skal ikke overdrive for­
skjellen, altså hvor mye mer åpenhet det gir, fordi mange
av de virksomhetene som dette vil gjelde, f.eks. private
sykehjem, vil være underlagt offentlige tilsyn. De tilsyns­
rapportene vil jo være tilgjengelige. Regnskapene vil
være tilgjengelige. Avtalen med kommunen vil være til­
gjengelig. Det man står igjen med, kan være viktig nok,
men er litt mer trivielle ting. Så forskjellen er ikke drama­
tisk mellom de to forslagene. Men jeg synes, slik statsrå­
den antydet overfor Venstre, at Venstre burde følge an­
modningen og gjøre sitt forslag om til et oversendelses­
forslag. Da ville det ligge tydeligere inne som en del av
bestillingen når det gjelder hva som skal vurderes i opp­
følgingen.
Jeg vil si at denne loven blir bedre enn den gamle. Den
vil gi mer åpenhet på flere områder. Den vil gi klarere og
snevrere unntaksbestemmelser. Det viktigste, etter mitt
syn, er at den vil gi mye større åpenhet på utenriksområ­
det, hvor det før var ganske lukket når det gjelder interna­
sjonal regelverksutvikling. Det er det få som har kom­
mentert. Jeg tror faktisk at det med den situasjonen vi har
med EØS­medlemskapet, vil vise seg å være noe av det
viktigste.
Elisabeth Aspaker (H) [14:10:03]: Jeg vil takke stats­
råden for at han på en så positiv måte grep fatt i henstillin­
gen fra en samlet komite om større åpenhet rundt benåd­

205
4. mai -- Rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd
O 2005--2006
2006
(Aspaker)
ningen. Imidlertid synes jeg statsråden kanskje var litt vag
når det gjaldt når det kunne skje at Stortinget kunne få seg
forelagt en sak, og han antydet i løpet av stortingsperio­
den.
Jeg synes vel at den debatt som er reist rundt benåd­
ningsinstituttet, rokker såpass mye ved legitimiteten til
denne ordningen at det er ganske viktig at vi får brakt
klarhet i og kommer fram til nye kjøreregler for dette. Jeg
vil i grunn utfordre justisministeren på om han ikke også
ser at dette er et betydelig problem, at det er viktig å gjen­
opprette eller sikre legitimiteten, og spørre ham om han
kan være litt mer presis på når Stortinget kan få seg fore­
lagt en sak om dette. Jeg skulle ønske at man kunne jobbe
så raskt som mulig med sikte på at dette kunne skje i alle
fall neste år.
Olav Gunnar Ballo (SV) [14:11:27]: Jeg bad om or­
det bare for å komme med en utdypning overfor Kvass­
heim og det han tok opp. Jeg oppfatter det jo som entydig
positivt at Venstre har et så sterkt engasjement som de
også tydeliggjør her i dag, både i forhold til innholdet i of­
fentlighetsloven og at man skal sikre generelt innsyn. Det
er jo SV helt enig i.
Men det vi registrerer, er at når man skal utforme en
lovtekst, er det et krevende stykke arbeid. Det krever vur­
deringer, det krever at fagfolk setter seg sammen. Jeg sy­
nes Svein Roald Hansen på en utmerket måte illustrerte
hvor krevende dette arbeidet kan være. Da har vi respekt
for at når to ulike statsråder kommer til samme konklu­
sjon, med utgangspunkt i at dette har vært grundig vur­
dert, er det lurt å høste erfaringer før man går videre. Det
jeg uttrykte, var jo ikke, som man kunne få inntrykk av fra
Kvassheim, at Venstre i sjokk og vantro skulle ha kommet
til andre konklusjoner i det øyeblikket de rømte regje­
ringslokalene og satte seg andre steder for å pønske ut ny
politikk. Det jeg uttrykte, var bare at man når det har vært
gjort et så godt arbeid fra egen regjering, ikke tar innover
seg det å argumentere substansielt videre, slik man har
gjort helt fram til nå. Det er der man kan få en viss mis­
tanke om at det å komme inn i opposisjonsrollen igjen gir
et visst behov for å drive med overbudspolitikk også på
dette området. Men det er jo slik opposisjonsrollen kan
være, og det får vi bare respektere.
Statsråd Knut Storberget [14:13:11]: Jeg vil bare
svare på representanten Aspakers utfordring.
Vi er jo helt på linje når det gjelder behovet for å styrke
legitimiteten til benådningsinstituttet. Den runden jeg fikk
i fanget noen uker etter at jeg tiltrådte, er jo noe vi ikke
ønsker oss, for benådningsinstituttet er et institutt som er
nyttig i mange sammenhenger. Menneskers liv kan endre
seg, noe som kan gjøre sitt til at det blir grunnlag for å
foreta en korrigering. Det er bakgrunnen for at Justisde­
partementet allerede vil endre sin praksis i forhold til inn­
syn når det gjelder utfallet av benådningssaker. Det vil vi
ikke vente særlig lenge med. Men når det gjelder en ytter­
ligere gjennomgang av hele saksbehandlingen opp mot
benådning, og av de øvrige saksdokumenter, gjentar jeg
det jeg sa i mitt innlegg, at vi tar sikte på å legge dette fram
i løpet av denne stortingsperioden. De samme hensynene
som gjør seg gjeldende i forhold til å få økt innsyn i og
forståelse av benådningsordningen, gjør seg også gjelden­
de for at det arbeidet bør vi gjøre så raskt som mulig.
Gunnar Kvassheim (V) [14:14:41]: Representanten
Svein Roald Hansen minner om at daværende arbeider­
partiregjering jobbet med denne saken midt på 1990­tal­
let. Det er rett. Og da statsminister Jagland i 1997 ble
spurt av Dagens Næringsliv om en arbeidet med revisjon
av offentlighetsloven med sikte på å få større åpenhet i
forvaltningen, svarte han at vi arbeider i alle fall med lo­
ven. Det var dette manglende engasjementet som gjorde
at Venstre satte ned et utvalg som lagde «stortingsmelding
null». Så selv om arbeidet var i gang, har «stortingsmel­
ding null» vært av avgjørende betydning for farten i arbei­
det og for retningen i arbeidet.
Når det gjelder partiregnskap, er debatten vi har hatt
rundt det, et eksempel på at åpenhet og debatt i åpenhet
virker. Da vi tok til orde for at det skulle være full åpenhet
rundt disse regnskapene og selv la til rette for det, ble vi
møtt med et unisont nei fra alle andre partier. Nå har de
kommet på at dette er en idé som i bunn og grunn allerede
er et grunnlag for det som foregår på dette området, og at
vårt forslag er unødvendig. Det får vi komme tilbake til i
neste uke.
Bare helt til slutt: Når det gjelder dette forslaget vårt
som ble fremmet av representanten Michelsen, ønsker vi
å få det oversendt uten realitetsbehandling, på bakgrunn
av de positive kommentarene som kom fra statsråden,
som jeg oppfattet som et utgangspunkt for å vurdere de
problemstillingene vi tar opp, i en bredere kontekst.
Svein Roald Hansen (A) [14:16:38]: Jeg skjønner at
min innledende kommentar kunne oppfattes som et for­
søk på desavuere Venstres engasjement for mer offentlig­
het. La meg forsikre Kvassheim om at det var ikke menin­
gen, for Venstre har hatt og har et engasjement for åpen­
het. Men det er litt illustrerende for hvor krevende det er
å finne skjæringspunktene når Venstre i Bondevik I­regje­
ringen hadde muligheten til å flytte merkesteinene. Da
kom det en stortingsmelding med en del vurderinger. Man
greide imidlertid ikke å konkludere, og Stortinget sa: Jobb
videre. Vi fikk en lang historie, og det tok også lang tid før
regjeringen kom med sin proposisjon etter at utvalget var
ferdig med sitt arbeid. Jeg tror ikke det skyldes verken det
som skjedde i Bondevik I­regjeringen, eller det at det tok
litt tid nå, slik at vi må behandle dette i denne perioden i
stedet for før valget. Jeg tror ikke det skyldes at ikke
Venstre og ikke minst tidligere statsråd Dørum har hatt et
brennende engasjement for å få til mer. Jeg tror at det
skyldes at også den gamle offentlighetsloven gav mye
åpenhet, og at det har vært vanskelig å finne avveiningene
og balansepunktene reelt sett.
Jeg har i fire år sittet sammen med ikke bare en enga­
sjert Venstre­mann, Harald Hove, som ledet utvalget, men
også andre Venstre­folk som nær sagt var enda mer opp­
tatt av offentlighet, og som tilhører pressemiljøet. Så det
Forhandlinger i Odelstinget nr. 14
14

2006
206 4. mai -- Forslag fra repr. Ellingsen, Horne og Siv Jensen
om endring i straffeloven
har ikke manglet på konstruktive ideer, men det har altså
reelt sett vært vanskelig. Derfor tror jeg at det er fornuftig
at man nå lar den loven virke, og jeg tror også det er viktig
-- la meg si det, siden jeg ikke rakk det i mitt forrige inn­
legg -- at man, som mange har vært inne på i innleggene
sine, fokuserer på praktiseringen.
Jeg tror det er slik at mye av den åpenheten som vi nå
oppnår gjennom et klarere og tydeligere lovverk, forhå­
pentligvis, også kunne ha vært oppnådd ved den gamle lo­
ven med en annen praktisering. Så det er viktig at statsrå­
den også følger opp det med opplæring og informasjon,
og at det følges opp ute, for det fins sikkert mange ek­
sempler på at man ønsker å unnta ting fordi man ønsker å
ligge på kanten av loven. Men jeg tror også veldig mange
av de unntakene som gjøres, gjøres litt for mye på autopi­
lot og er helt unødvendige. Det er der den nye loven for­
håpentligvis er klarere og tydeligere.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.
(Votering, se side 207)
S a k n r . 2
Innstilling frå justiskomiteen om forslag fra stor­
tingsrepresentantene Jan Arild Ellingsen, Solveig Horne
og Siv Jensen om lov om endring i lov 22. mai 1902 nr. 10
Almindelig borgerlig Straffelov (Straffeloven) (Innst. O.
nr. 40 (2005­2006), jf. Dokument nr. 8:26 (2005­2006))
Presidenten: Etter ønske fra justiskomiteen vil presi­
denten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og
fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 mi­
nutter til statsråden.
Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til
replikkordskifte på inntil tre replikker etter statsrådens
innlegg innenfor den fordelte taletid.
Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på
talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inn­
til 3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Ingrid Heggø (A) [14:20:24] (ordførar for saka): Ko­
miteen meiner at det er viktig å oppklara og oppdaga meir
kriminalitet, og vil påpeika at det bør arbeidast med å få
opp straffenivået for valdtekt, drap, grov vald og sed­
skapsbrot.
Oppklåringsprosenten for sedskapssaker er låg,
57,6 pst. ifølgje STRASAK­tal, og det er grunn til å tru at
mørketala er store.
Eit fleirtal i komiteen har merka seg at straffenivået
både for valdtekt og seksuelle overgrep mot barn har auka
monaleg dei siste ti åra. Dette har skjedd gjennom ein
kombinasjon av lovendring og endring i praksis, og det er
eit steg i rett retning. Fleirtalet meiner likevel at det fram­
leis er behov for ei skjerping, og vil koma attende til dette
ved handsaminga av ny spesiell del i straffelova.
Eg vil seia at det er trist dersom vi i justisdebatten skal
enda opp med berre å diskutera strengare straffer og ikkje
reisa ein breiare strafferettsleg debatt. Vi bør m.a. vurdera
om vi for enkelte kriminalitetstypar skal straffa smartare
og meir effektivt. For eksempel vil det for barn og unge
som utfører kriminelle handlingar, vera viktigare med ein
rask og riktig reaksjon enn ein lang dom. Slik kan vi føre­
byggja starten på ein kriminell løpebane.
Eit anna eksempel er dei mange rusavhengige. Der er
dom til behandling og rehabilitering viktigare enn lang
fengselsstraff. Det er faktisk viktigast å straffa bakmenne­
ne og organisatorar i narkotikabrotsverk. Fleirtalet vil
derfor ikkje stykkja opp diskusjonen ved å ta bitar av lov­
endringa no, men ta ein heilskapleg gjennomgang av heile
straffelova.
Den raud­grøne regjeringa har alt vist i praksis at ho
evnar å sjå heilskapen. I budsjettet vart det satsa ekstra
midlar på heile strafferettskjeda. Når det gjeld å oppdaga
og oppklara meir, vil eg peika på at det kom ekstra midlar
til politiet. Eg vil òg dra fram at tilgjenge til auka bruk av
DNA vil vera eit godt hjelpemiddel til å oppklara fleire
brotsverk. Politisk leiing har gjeve tydelege signal om at
m.a. vald i heimen og overgrep mot barn skal prioriterast,
og vi veit at Regjeringa jobbar med ein ny eigen straffe­
paragraf mot overgrep mot barn. Denne straffeparagrafen
tek tak i desse kriminelle før overgrepa er utførde, altså
straffar han planlagde overgrep.
I budsjettet fekk vi òg på plass betring av hjelpeappa­
ratet. Eg kan nemna Barnas Hus. Førebygging, innhaldet
i soninga slik at vi unngår alle svingdørskriminelle, og
hjelp til ein ny start etter ferdig soning er alt saman noko
som må inn i debatten. Fleirtalet har sagt at vi ønskjer
strengare straffer for valdtekt, drap, grov vald og sed­
skapsbrot. Men vi må sjå heilskapen og få ein brei straf­
ferettsleg debatt, ikkje driva ein tabloid straffe­ og juspo­
litikk.
Solveig Horne (FrP) [14:23:56]: Den debatten vi har
i dag, er ikke en tabloid debatt. Vi ser stadig eksempler på
voldtektsdommer som ligger rundt dagens minstestraff
for voldtekt. Og i saker hvor man legger vekt på skjerpen­
de omstendigheter, er straffen ofte ikke mer enn ett til to
år over dagens minstestraff.
Man kan videre også registrere tilfeller der man har
gått under den fastsatte minstestraffen for denne typen
forseelser. Dette skjer til og med i saker hvor det er min­
dreårige som har blitt utsatt for slike overgrep.
Ved behandlingen av straffeloven hadde Fremskritts­
partiet og Arbeiderpartiet en fellesmerknad, der man øns­
ket å øke minstestraffen for grov voldtekt. Dette har ikke
skjedd, snarere tvert imot. Fremskrittspartiet mener den
utviklingen som har vært de senere årene, ikke kan gå
upåaktet hen. Derfor har vi fremmet det Dokument nr. 8­
forslaget som er til behandling i dag.
Dessverre har vi registrert at overgrep mot barn har
vært og er et økende problem. Ferske tall fra Statistisk
sentralbyrå viser at bare i 2005 var det ca. 800 anmeldte
voldtekter og ca. 700 anmeldte saker som omhandlet sek­
suell omgang med barn. Og her er ikke mørketallene tatt
med.
Jeg skal sitere en setning jeg fant i komiteens innstil­
ling til straffeloven i forrige periode, Innst. O. nr. 72 for

4. mai -- Voteringer 207
2006
2004­2005: «Straff er samfunnets sterkeste middel for å
styre adferd.» Det er flertall for å få opp straffenivået for
voldtekt, drap, grov vold og sedelighetsforbrytelser, men
det er ikke politisk vilje til å gjøre det her i dag. Flertallet
i komiteen sier det er behov for en skjerping, men at en
skal komme tilbake til det ved behandling av en ny spesi­
ell del av straffeloven. Flertallet tar ikke dette innover seg
her, de høyner ikke straffenivået umiddelbart.
Dette mener Fremskrittspartiet er dårlig politisk hånd­
verk. Hvis man mener at dette er et stort, økende problem,
som både saksordfører og innstillingen sier, så hvorfor
vente? Tror man at problemene vil forsvinne de neste må­
nedene? Nei, dette er unnfallenhet, og det er å holde ofre­
ne for slike saker for narr. Det er overraskende manglende
samsvar mellom Arbeiderpartiets ord og Arbeiderpartiets
gjerninger. Fremskrittspartiet ønsker derfor ikke å avven­
te ny behandling, men å handle nå. Jeg vil derfor ta opp
Fremskrittspartiets forslag i saken.
Presidenten: Representanten Solveig Horne har tatt
opp det forslaget hun refererte.
Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.
(Votering, se side 218)
S a k n r . 3
Innstilling fra helse­ og omsorgskomiteen om lov om
endringer i lov 19. juni 1931 nr. 18 om Aktieselskapet
Vinmonopolet (Innst. O. nr. 42 (2005­2006), jf. Ot.prp.
nr. 42 (2005­2006))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet til sak nr. 3.
(Votering, se side 218)
Etter at det var ringt til votering i 5 minutter, uttalte
presidenten: Odelstinget skal da votere i sakene
nr. 1--3.
Votering i sak nr. 1
Presidenten: Under debatten er det satt fram i alt ni
forslag. Det er
-- forslagene nr. 1--3, fra representanten Jan Arild El­
lingsen på vegne av Fremskrittspartiet og Høyre
-- forslagene nr. 4--7, fra representanten Jan Arild
Ellingsen på vegne av Fremskrittspartiet
-- forslag nr. 8, fra representanten Gunnar Kvassheim på
vegne av Venstre, og
-- forslag nr. 9, fra representanten Lars­Henrik Michel­
sen på vegne av Venstre
Forslag nr. 1, fra Fremskrittspartiet og Høyre, lyder:
«Stortinget ber Regjeringen foreta en bred evalue­
ring av offentleglova ikke senere enn fem år etter at lo­
ven er vedtatt iverksatt. Temaer som må evalueres er
blant annet lovens virkeområde, formålsparagrafen,
lovens unntaksbestemmelser, praksis for klage, prakti­
seringen av meroffentlighetsprinsippet og hvordan lo­
ven praktiseres med sikte på eventuelle nødvendige
korreksjoner for å oppfylle lovgivers intensjon.»
Forslag nr. 3, fra Fremskrittspartiet og Høyre, lyder:
«Stortinget ber Regjeringen utrede og komme tilba­
ke til Stortinget med forslag om innsyn i forhold til hva
private og offentlige organisasjoner og stiftelser mottar
av offentlige midler, og hvordan slikt innsyn skal skje.
Slikt innsyn skal kun gjelde hva man mottar av offent­
lige midler og hvilken offentlig instans man mottar
slike midler fra.»
Forslag nr. 8, fra Venstre, lyder:
«Stortinget ber Presidentskapet fremme forslag
som sikrer fullt innsyn i stortingsgruppenes regnskap i
samsvar med offentlighetsprinsippet, som nå gjennom
revisjon av offentlighetsloven gjøres gjeldende på flere
områder.»
Forslag nr. 9, fra Venstre, lyder:
«Stortinget ber Regjeringen utrede videre spørsmå­
let om offentlighetslovens anvendelse i forhold til de
ulike situasjoner hvor private på vegne av, eller etter
tillatelse fra, det offentlige løser viktige samfunnsopp­
gaver med et rettslig eller faktisk monopol overfor den
enkelte innbygger.»
Forslagene nr. 1, 3 og 9 blir i samsvar med forretnings­
ordenens § 30 fjerde ledd å sende Stortinget. Presidenten
tolker forretningsordenen dit hen at det samme vil gjelde
for forslag nr. 8.
Komiteen hadde innstilt til Odelstinget å gjøre følgen­
de vedtak:
A .
L o v
om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd
(offentleglova)
Kapittel 1 Innleiande føresegner
§ 1 Formål
Formålet med lova er å leggje til rette for at offentleg
verksemd er open og gjennomsiktig, for slik å styrkje in­
formasjons­ og ytringsfridommen, den demokratiske del­
takinga, rettstryggleiken for den enkelte, tilliten til det of­
fentlege og kontrollen frå ålmenta. Lova skal òg leggje til
rette for vidarebruk av offentleg informasjon.
§ 2 Verkeområdet til lova
Lova gjeld for
a) staten, fylkeskommunane og kommunane,
b) andre rettssubjekt i saker der dei gjer enkeltvedtak
eller utferdar forskrift,
c) sjølvstendige rettssubjekt der stat, fylkeskommune
eller kommune direkte eller indirekte har ein eigardel
som gir meir enn halvparten av røystene i det øvste
organet i rettssubjektet, og
d) sjølvstendige rettssubjekt der stat, fylkeskommune
eller kommune direkte eller indirekte har rett til å
velje meir enn halvparten av medlemmene med røys­
terett i det øvste organet i rettssubjektet.

2006
208 4. mai -- Voteringer
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Presidenten: Presidenten vil nå ta opp forslag nr. 2,
fra Fremskrittspartiet og Høyre. Forslaget vedrører § 2
første ledd første punktum bokstav e) og § 2 første ledd
tredje punktum og lyder:
«§ 2 første ledd første punktum bokstav e) skal ly­
de:
Rettssubjekt som utfører helse­, sosial­ eller utdan­
ningstenester som det offentlege har eit lovpålagt an­
svar for å tilby. Lova kjem berre til anvendelse så sant
rettssubjektet utfører slike tenester. Lova gjeld ikkje
for enkeltpersonar som har fått i oppdrag å utføre slike
tenester.
§ 2 første ledd tredje punktum skal lyde:
For verksemder som etter offentleg oppkjøp eller
liknande kjem inn under bokstavane c, d eller e, gjeld
lova frå og med fjerde månadsskiftet etter den måna­
den da vilkåra vart oppfylte.»
Venstre har varslet at de vil støtte forslaget.
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet og Høyre ble med 49
mot 30 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 14.38.08)
Videre var innstilt under § 2 første ledd, andre og tredje
punktum:
Bokstavane c og d gjeld ikkje rettssubjekt som ho­
vudsakleg driv næring i direkte konkurranse med og på
same vilkår som private. For verksemder som etter offent­
leg oppkjøp eller liknande kjem inn under bokstavane c
eller d, gjeld lova frå og med fjerde månadsskiftet etter
den månaden da vilkåra vart oppfylte.
Presidenten: Siden forslag nr. 2, fra Fremskrittspartiet
og Høyre, ble nedstemt, antar presidenten at Fremskritts­
partiet, Høyre og Venstre subsidiært vil støtte innstillin­
gens § 2 første ledd tredje punktum? -- Det nikkes.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Videre var innstilt under § 2:
Kongen kan gi forskrift om at lova ikkje skal gjelde for
sjølvstendige rettssubjekt eller for visse dokument hos
sjølvstendige rettssubjekt som er omfatta av første ledd
bokstavane c eller d, dersom det må reknast som nødven­
dig ut frå omsynet til arten av verksemda, konkurransesi­
tuasjonen eller andre særlege tilhøve. Det same gjeld der­
som det gjeld unntak frå innsynsretten for det alt vesent­
lege av dokumenta til verksemda og særlege tungtvegan­
de omsyn tilseier det.
Presidenten: Fremskrittspartiet har varslet at de vil
stemme imot.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling ble bifalt med 63 mot 16 stem­
mer.
(Voteringsutskrift kl. 14.39.13)
Videre var innstilt:
Kongen kan gi forskrift om at lova heilt eller delvis
skal gjelde for sjølvstendige rettssubjekt som er knytte til
stat eller kommune utan å oppfylle vilkåra i første ledd
bokstav c eller d, eller som er unnatekne etter første ledd
andre punktum.
Lova gjeld ikkje for Stortinget, Riksrevisjonen, Stor­
tingets ombodsmann for forvaltninga og andre organ for
Stortinget.
Lova gjeld ikkje for gjeremål som domstolane har etter
rettsstellovene. Lova gjeld heller ikkje for gjeremål som
andre organ har etter rettsstellovene i eigenskap av retts­
stellorgan. Lova gjeld dessutan ikkje for gjeremål som po­
litiet og påtalemakta har etter straffeprosessloven. Kongen
kan gi forskrifter om kva lover som skal reknast som retts­
stellover, og om at enkelte gjeremål etter rettsstellovene
likevel skal vere omfatta av lova.
Lova gjeld for Svalbard dersom ikkje anna blir fastsett
av Kongen.
Føresegnene i § 6, § 7 andre ledd, § 8 tredje ledd andre
punktum og fjerde og femte ledd og § 30 første ledd tredje
punktum og andre ledd gjeld uavhengig av føresegnene i
paragrafen her for alle verksemder som er omfatta av
EØS­avtalen vedlegg XI nr. 5k (direktiv 2003/98/EF) om
vidarebruk av informasjon frå offentleg sektor.
Kapittel 2 Hovudreglane om innsyn
§ 3 Hovudregel
Saksdokument, journalar og liknande register for or­
ganet er opne for innsyn dersom ikkje anna følgjer av lov
eller forskrift med heimel i lov. Alle kan krevje innsyn i
saksdokument, journalar og liknande register til organet
hos vedkommande organ.
§ 4 Definisjonar
Med dokument er meint ei logisk avgrensa informa­
sjonsmengd som er lagra på eit medium for seinare lesing,
lytting, framsyning, overføring eller liknande.
Saksdokument for organet er dokument som er komne
inn til eller lagde fram for eit organ, eller som organet
sjølv har oppretta, og som gjeld ansvarsområdet eller
verksemda til organet. Eit dokument er oppretta når det er
sendt ut av organet. Dersom dette ikkje skjer, skal doku­
mentet reknast som oppretta når det er ferdigstilt.
Følgjande skal ikkje reknast som saksdokument for or­
ganet:
a) dokument som inngår i bibliotek­ eller museumssam­
ling,

4. mai -- Voteringer 209
2006
b) dokument som private har overlate til offentleg arkiv
for bevaring,
c) dokument som er overlate til eit organ for offentleg­
gjering i periodisk skrift som blir gitt ut av organet,
d) avis, tidsskrift, reklamemateriell og liknande som
organet mottek utan at det er knytt til ei bestemt sak i
organet, og
e) dokument som ein medarbeidar i organet har motteke
i annan eigenskap enn som tilsett i organet.
Omgrepet organ femner i lova her om alle verksemder
som lova gjeld for.
§ 5 Utsett innsyn
Organet kan fastsetje at det i ei bestemt sak først skal
vere innsyn frå eit seinare tidspunkt i saksførebuinga enn
det som følgjer av §§ 3 og 4, såframt det er grunn til å tru
at dei dokumenta som ligg føre, gir eit direkte misvisande
bilete av saka, og at innsyn derfor kan skade klare sam­
funnsmessige eller private interesser.
For dokument som er utarbeidde av eller til Riksrevi­
sjonen i saker som han vurderer å leggje fram for Stortin­
get som ledd i den konstitusjonelle kontrollen, gjeld inn­
syn først når saka er motteken i Stortinget, eller når Riks­
revisjonen har varsla vedkommande organ om at saka er
ferdigbehandla, jf. lov 7. mai 2004 nr. 21 om Riksrevisjo­
nen § 18 andre ledd.
Dersom vesentlege private eller offentlege omsyn til­
seier det, kan innsyn i eit dokument utsetjast til det har
komme fram til den det vedkjem, eller hendinga der det
skal offentleggjerast, har funne stad.
§ 6 Forbod mot forskjellsbehandling
Ved behandling av saker etter lova her eller i andre til­
felle der det blir gitt tilgang til informasjon, er det ikkje
høve til noka slags forskjellsbehandling mellom saman­
liknbare tilfelle eller til å avtale at nokon skal ha einerett
på tilgang til informasjon. At ein førespurnad er sett fram
av ei offentleg eller offentleg tilknytt verksemd, gir ikkje
høve til forskjellsbehandling når formålet med førespur­
naden ikkje har samanheng med dei offentlege gjeremåla
til verksemda.
Forbodet i første ledd er ikkje til hinder for at det kan
gjerast avtalar om einerett dersom det er nødvendig for å
levere ei teneste i ålmenta si interesse. Det skal gjerast ei
ny vurdering av grunngivinga for å gjere slike avtalar
kvart tredje år. Avtalar om einerett som blir gjorde i med­
hald av leddet her, skal vere offentlege. Det kan ikkje gje­
rast avtalar om einerett til tilgang til informasjon som ål­
menta etter føresegner i lov eller forskrift har eit rettskrav
på å få innsyn i.
Dersom ikkje anna blir fastsett av Kongen i forskrift,
gjeld føresegnene i paragrafen her berre for verksemder
som er omfatta av EØS­avtalen vedlegg XI nr. 5k (direktiv
2003/98/EF) om vidarebruk av informasjon frå offentleg
sektor.
§ 7 Bruk av offentleg informasjon
Informasjon som det er gitt tilgang til etter lova her
eller anna lovgiving som gir ålmenta rett til innsyn i of­
fentleg verksemd, kan brukast til eitkvart formål dersom
ikkje anna lovgiving eller retten til ein tredjeperson er til
hinder for det.
I verksemder som er omfatta av EØS­avtalen vedlegg
XI nr. 5k (direktiv 2003/98/EF) om vidarebruk av infor­
masjon frå offentleg sektor, skal eventuelle standardlisen­
sar om bruk av offentleg informasjon vere tilgjengelege i
digitalt format, og dei må kunne behandlast elektronisk.
Kongen kan i forskrift fastsetje at det same skal gjelde for
verksemder som ikkje er omfatta av EØS­avtalen vedlegg
XI nr. 5k (direktiv 2003/98/EF) om vidarebruk av infor­
masjon frå offentleg sektor.
§ 8 Hovudregel om gratis innsyn
Organet kan berre krevje betaling for innsyn etter den­
ne lova dersom det har heimel i forskrift etter andre eller
tredje ledd.
Kongen kan gi forskrift om betaling for avskrifter, ut­
skrifter eller kopiar. Betalingssatsane skal vere slik at dei
samla inntektene ikkje blir større enn dei faktiske kostna­
dene ved kopiering og utsending av dokument.
Kongen kan gi forskrift om at det kan krevjast betaling
for dokument dersom særlege tilhøve ved arten til doku­
menta eller verksemda gjer det rimeleg. Betalingssatsane
skal fastsetjast slik at dei samla inntektene ikkje blir større
enn dei faktiske kostnadene ved innsamling, produksjon,
reproduksjon og formidling av informasjonen, med til­
legg av ei rimeleg avkastning av investeringane.
For verksemder som fell utanfor lova her, men som er
omfatta av anna lovgiving som gir ålmenta innsyn i of­
fentleg verksemd, eller av EØS­avtalen vedlegg XI nr. 5k
(direktiv 2003/98/EF) om vidarebruk av informasjon frå
offentleg sektor, må dei samla inntektene ved informa­
sjonsutlevering ikkje overstige dei faktiske kostnadene
ved innsamling, produksjon, reproduksjon og formidling
av informasjonen, med tillegg av ei rimeleg avkastning av
investeringane.
Verksemder som krev betaling for informasjon, skal
offentleggjere betalingssatsane i elektronisk form dersom
det er mogleg og formålstenleg. På førespurnad skal verk­
semdene også gi opplysningar om grunnlaget for utrek­
ning av satsane og eventuelt om kva faktorar som vil bli
lagde til grunn for utrekninga i særlege høve.
Dersom ikkje anna blir fastsett av Kongen i forskrift,
gjeld føresegnene i tredje ledd andre punktum og i fjerde
og femte ledd berre for verksemder som er omfatta av
EØS­avtalen vedlegg XI nr. 5k (direktiv 2003/98/EF) om
vidarebruk av informasjon frå offentleg sektor.
§ 9 Rett til å krevje innsyn i ei samanstilling frå databasar
Alle kan krevje innsyn i ei samanstilling av opplysnin­
gar som er elektronisk lagra i databasane til organet der­
som samanstillinga kan gjerast med enkle framgangs­
måtar.
§ 10 Plikt til å føre journal. Tilgjengeleggjering av jour­
nalar og dokument på Internett
Organet skal føre journal etter reglane i arkivlova med
forskrifter.

2006
210 4. mai -- Voteringer
Kongen kan gi forskrift om at organ som fører elektro­
nisk journal, skal gjere han allment tilgjengeleg på Inter­
nett, og om korleis det skal gjerast.
Organ som er omfatta av lova her, kan gjere dokument
allment tilgjengelege på Internett, med unntak for opplys­
ningar som er underlagde teieplikt i lov eller i medhald av
lov. Kongen kan gi forskrift om tilgjengeleggjering av do­
kument på Internett og om at visse typar personopplysnin­
gar, jf. personopplysningsloven § 2 nr. 1, og dokument
som ein tredjeperson har immaterielle rettar til, ikkje skal
gjerast tilgjengelege på denne måten.
§ 11 Meirinnsyn
Når det er høve til å gjere unntak frå innsyn, skal orga­
net likevel vurdere å gi heilt eller delvis innsyn.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Videre var innstilt under § 11:
Organet bør gi innsyn dersom omsynet til offentleg
innsyn veg tyngre enn behovet for unntak.
Presidenten: Her foreligger et alternativt forslag,
nr. 4, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:
«§ 11 første ledd andre punktum skal lyde:
Organet skal gi innsyn dersom omsynet til offentleg
innsyn veg tyngre enn behovet for unntak.»
Venstre har varslet at de vil støtte Fremskrittspartiets
forslag.
V o t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
og forslaget fra Fremskrittspartiet ble innstillingen bifalt
med 59 mot 20 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 14.40.12)
Videre var innstilt:
§ 12 Unntak for resten av dokumentet
Når organet gjer unntak frå innsyn for delar av eit do­
kument, kan det også gjere unntak for resten av dokumen­
tet dersom
a) desse delane aleine vil gi eit klart misvisande inntrykk
av innhaldet,
b) det vil vere urimeleg arbeidskrevjande for organet å
skilje dei ut, eller
c) dei unnatekne opplysningane utgjer den vesentlegaste
delen av dokumentet.
Kapittel 3 Unntak frå innsynsretten
§ 13 Opplysningar som er underlagde teieplikt
Opplysningar som er underlagde teieplikt i lov eller i
medhald av lov, er unnatekne frå innsyn.
Føresegnene i forvaltningsloven om teieplikt gir sjølv­
stendige rettssubjekt som er nemnde i § 2 første ledd bok­
stav c eller d i lova her, høve til å gjere unntak for doku­
ment og opplysningar i same omfang som dei gir forvalt­
ningsorgan det.
Gjeld innsynskravet eit dokument som inneheld opp­
lysningar som er underlagde teieplikt, og denne plikta fell
bort dersom den som har krav på tystnad samtykkjer, skal
innsynskravet saman med ei eventuell grunngiving på
oppmoding leggjast fram for vedkommande med ein hø­
veleg frist til å svare. Svarar vedkommande ikkje, skal
dette reknast som nekting av samtykke.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Videre var innstilt:
§ 14 Dokument utarbeidde for eiga saksførebuing (or­
ganinterne dokument)
Eit organ kan gjere unntak frå innsyn for dokument
som organet har utarbeidd for si eiga interne saksførebu­
ing.
Første ledd gjeld ikkje:
a) dokument eller del av dokument som inneheld den
endelege avgjerda til organet i ei sak,
b) generelle retningslinjer for saksbehandlinga til orga­
net,
c) føredrag til saker som er avgjorde av Kongen i stats­
råd, og
d) presedenskort og liknande, men ikkje dersom kortet
gjengir organinterne vurderingar.
Kongen kan gi forskrift om at det ikkje skal kunne gje­
rast unntak etter første ledd i paragrafen her for bestemte
dokument i bestemte statlege eller statleg tilknytte organ.
Presidenten: Her foreligger et alternativt forslag,
nr. 5, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:
Ǥ 14 skal lyde:
Når det er nødvendig for å sikre forsvarlege interne
avgjerdsprosessar, kan organet gjere unntak frå inn­
syn for dokument som organet har utarbeidd for si eiga
interne saksførebuing.
Første ledd gjeld ikkje:
a) dokument eller del av dokument som inneheld den
endelege avgjerda til organet i ei sak,
b) generelle retningslinjer for saksbehandlinga til orga­
net,
c) føredrag til saker som er avgjorde av Kongen i stats­
råd,
d) presedenskort og liknande, men ikkje dersom kortet
gjengir organinterne vurderingar,
e) opplysningar som organet nedteikna etter forvalt­
ningsloven § 11 d,
f) opplysningar innhenta av organets tjenestemenn gjen­
nom synfaring eller gransking av tilhøve utanfor verk­
semda, og

4. mai -- Voteringer 211
2006
g) endeleg rapport frå ei formelt nedsett arbeidsgruppe
samt endelege repeterande rapportar frå verksemder
eller forvaltningsgreiner.»
Venstre har varslet at de vil støtte Fremskrittspartiets
forslag.
C_Subdel2 Subdel
V o t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
og forslaget fra Fremskrittspartiet ble innstillingen bifalt
med 58 mot 20 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 14.41.03)
Videre var innstilt:
§ 15 Dokument innhenta utanfrå for den interne saksføre­
buinga
Når det er nødvendig for å sikre forsvarlege interne av­
gjerdsprosessar, kan organet gjere unntak frå innsyn for
dokument som organet har innhenta frå eit underordna or­
gan til bruk i den interne saksførebuinga si. Det same
gjeld dokument som eit departement har innhenta frå eit
anna departement til bruk i den interne saksførebuinga si.
Det kan vidare gjerast unntak for delar av dokument
som inneheld råd om og vurderingar av korleis eit organ
bør stille seg i ei sak, og som organet har innhenta til bruk
for den interne saksførebuinga si, når det er påkravd av
omsyn til ei forsvarleg ivaretaking av det offentlege sine
interesser i saka.
Unntaka i paragrafen her gjeld tilsvarande for doku­
ment om innhenting av dokument som er nemnde i første
og andre ledd, og innkallingar til og referat frå møte
mellom overordna og underordna organ, mellom departe­
ment og mellom eit organ og nokon som gir råd eller vur­
deringar som er nemnde i andre ledd.
Paragrafen her gjeld ikkje for dokument som blir inn­
henta som ledd i allmenn høyring i ei sak.
§ 16 Innsyn i interne dokument hos kommunane og fylkes­
kommunane
Unntaka i §§ 14 og 15 gjeld ikkje:
a) saksframlegg med vedlegg til eit kommunalt eller fyl­
keskommunalt folkevalt organ,
b) sakliste til møte i folkevalde organ i kommunar og
fylkeskommunar,
c) dokument frå eller til kommunale og fylkeskommu­
nale kontrollutval, revisjonsorgan og klagenemnder,
og
d) dokument i saker der ei kommunal eller fylkeskom­
munal eining opptrer som ekstern part i høve til ei
anna slik eining.
§ 14 gjeld likevel for dokument som blir utveksla
mellom kommunale og fylkeskommunale kontrollutval
og sekretariatet til utvalet.
Unntaket i § 14 gjeld ikkje for dokument frå eller til eit
kommunalt eller fylkeskommunalt særlovsorgan eller eit
kommunalt eller fylkeskommunalt føretak etter kommu­
neloven kapittel 11.
Unntaket i § 14 gjeld heller ikkje for dokument frå eller
til ei kommunal eller fylkeskommunal eining på område
der einingane har sjølvstendig avgjerdsrett. Unntaket i
§ 14 gjeld likevel for dokument i saker der administrasjons­
sjefen eller kommunerådet gjennomfører kontrolltiltak
overfor ei eining, og for utkast til vedtak og innstillingar
som blir lagde fram for administrasjonssjefen eller kom­
munerådet før det blir gjort vedtak, eller før ei innstilling
blir lagd fram for eit folkevalt organ. Unntaket i § 14 gjeld
også for merknader frå administrasjonssjefen eller kom­
munerådet til slike utkast som er nemnde i førre punktum.
§ 17 Unntak for visse dokument som gjeld Det Kongelege
Hoff
Det kan gjerast unntak frå innsyn for dokument som
gjeld talar som medlemmer av kongehuset skal halde eller
har halde, og for dokument som gjeld reiseprogram for
medlemmer av kongehuset. Dette gjeld likevel ikkje for
den endelege talen etter at han er offentleg framført, og
heller ikkje for dokument som gjeld reiseprogram, etter at
reisa er gjennomført eller reiseprogrammet er offentleg­
gjort.
§ 18 Unntak for rettssaksdokument
Det kan gjerast unntak frå innsyn for dokument som eit
organ har utarbeidd eller motteke som part i ei rettssak for
norsk domstol.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Videre var innstilt:
§ 19 Unntak for dokument som blir utveksla under konsul­
tasjonar med Sametinget m.m.
Det kan gjerast unntak frå innsyn for dokument som
blir utveksla mellom statlege organ og Sametinget og sa­
miske organisasjonar som ledd i konsultasjonar i samsvar
med ILO­konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i
sjølvstendige statar artikkel 6. Dette gjeld ikkje dokument
som blir utveksla som ledd i allmenn høyring i ei sak.
Presidenten: Fremskrittspartiet har varslet at de vil
stemme imot.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling ble bifalt med 62 mot 16 stem­
mer.
(Voteringsutskrift kl. 14.41.46)
Videre var innstilt:
§ 20 Unntak av omsyn til Noregs utanrikspolitiske inter­
esser
Det kan gjerast unntak frå innsyn for opplysningar når
det er påkravd av omsyn til Noregs utanrikspolitiske inter­
esser dersom:

2006
212 4. mai -- Voteringer
a) det følgjer av folkerettslege reglar at Noreg har plikt
til å nekte innsyn i opplysningane,
b) opplysningane er mottekne under føresetnad av eller
det følgjer av fast praksis at dei ikkje skal offentleg­
gjerast, eller
c) opplysningane gjeld norske forhandlingsposisjonar,
forhandlingsstrategiar eller liknande og forhandlin­
gane ikkje er avslutta. Etter at forhandlingane er
avslutta, kan det framleis gjerast unntak for slike opp­
lysningar dersom det er grunn til å tru at det vil bli
teke opp igjen forhandlingar om den same saka.
Opplysningar i offisielle dokument som blir utveksla
mellom Noreg og ein mellomstatleg organisasjon i saker
som gjeld internasjonal normutvikling som kan få verk­
nad for norsk rett, kan det gjerast unntak for etter første
ledd bokstav b berre dersom det er påkravd av omsyn til
tungtvegande utanrikspolitiske interesser. Det same gjeld
opplysningar om norske forhandlingsposisjonar etter at
posisjonane er lagde fram i forhandlingane.
I andre høve enn dei som er nemnde i første og andre
ledd, kan det gjerast unntak frå innsyn for opplysningar
når det er påkravd av særleg tungtvegande utanrikspolitis­
ke interesser.
§ 21 Unntak av omsyn til nasjonale forsvars­ og tryg­
gingsinteresser
Det kan gjerast unntak frå innsyn for opplysningar når
det er påkravd av nasjonale tryggingsomsyn eller forsva­
ret av landet.
§ 22 Unntak i visse budsjettsaker
Det kan gjerast unntak frå innsyn for dokument som er
utarbeidde av eit departement, og som gjeld statlege bud­
sjettsaker. Det same gjeld for opplysningar om førebelse
budsjettrammer fastsette av regjering eller departement i
dokument frå underliggjande organ og etatar, og frå Det
Kongelege Hoff, Domstoladministrasjonen og Sametin­
get.
§ 23 Unntak av omsyn til det offentlege sin forhandlings­
posisjon m.m.
Det kan gjerast unntak frå innsyn for opplysningar når
det er påkravd av omsyn til ei forsvarleg gjennomføring
av økonomi­, lønns­, eller personalforvaltninga til orga­
net.
Det kan gjerast unntak frå innsyn for opplysningar som
gjeld forhandlingar om rammeavtalar med landbruks­,
fiskeri­ og reindriftsorganisasjonane når det er påkravd av
omsyn til ei forsvarleg gjennomføring av forhandlingane.
Det kan gjerast unntak frå innsyn for tilbod og proto­
koll etter regelverk som er gitt i medhald av lov 16. juli
1999 nr. 69 om offentlege innkjøp, til valet av leverandør
er gjort.
Det kan gjerast unntak frå innsyn for dokument som
gjeld selskap der staten eller ein kommune eller fylkes­
kommune har eigarinteresser, og som blir behandla av
vedkommande organ som eigar, dersom selskapet ikkje er
omfatta av verkeområdet for lova her.
§ 24 Unntak for kontroll­ og reguleringstiltak, dokument
om lovbrot og opplysningar som kan lette gjennom­
føringa av lovbrot m.m.
Det kan gjerast unntak frå innsyn for opplysningar når
det er påkravd fordi innsyn ville motverke offentlege kon­
troll­ eller reguleringstiltak eller andre pålegg eller for­
bod, eller føre til fare for at dei ikkje kan gjennomførast.
Det kan gjerast unntak frå innsyn for melding, tips
eller liknande dokument om lovbrot frå private. Andre do­
kument om lovbrot, blant anna melding og tips frå offent­
lege organ, kan det gjerast unntak frå innsyn for inntil
saka er avgjord.
Det kan gjerast unntak frå innsyn for opplysningar når
unntak er påkravd fordi innsyn ville lette gjennomføringa
av straffbare handlingar. Det same gjeld opplysningar der
unntak er påkravd fordi innsyn ville utsetje enkeltper­
sonar for fare, eller lette gjennomføringa av handlingar
som kan skade delar av miljøet som er særleg utsette, eller
som er trua av utrydding.
§ 25 Unntak for tilsetjingssaker m.m.
Det kan gjerast unntak frå innsyn for dokument i sak
om tilsetjing eller forfremjing i offentleg teneste.
Unntaket i første ledd gjeld ikkje søkjarlister. Organet
skal snarast etter at søknadsfristen er gått ut, setje opp ei
søkjarliste som skal innehalde namn, alder, stilling eller
yrkestittel og bustad­ eller arbeidskommune for kvar sø­
kjar. Det kan likevel gjerast unntak frå innsyn for opplys­
ningar om ein søkjar dersom vedkommande sjølv ber om
det. Ved vurderinga av om ei slik oppmoding skal takast
til følgje, skal det leggjast vekt på om det knyter seg sær­
leg offentleg interesse til stillinga. I utlysinga skal det gje­
rast oppmerksam på at opplysningar om søkjaren kan bli
gjort offentlege sjølv om søkjaren har oppmoda om ikkje
å bli ført opp på søkjarlista. Dersom oppmodinga ikkje
blir teke til følgje, skal søkjaren varslast om dette. Det
skal gå fram av søkjarlista kor mange søkjarar det har vore
til stillinga, og kva kjønn dei har.
Unntaket i første ledd gjeld ikkje nominasjonsvedtak
og røysteresultat ved utnemning av biskop.
§ 26 Unntak for eksamenssvar og karakterar m.m.
Det kan gjerast unntak frå innsyn for svar til eksamen
eller liknande prøve og innleverte utkast til konkurranse
eller liknande. Det same gjeld tilhøyrande oppgåver inntil
vedkommande eksamen eller prøve er halden eller ved­
kommande konkurranse er lyst ut. Det kan dessutan gje­
rast unntak frå innsyn for karakterar og vitnemål frå ut­
danning.
Det kan gjerast unntak frå innsyn for opplysningar om
kven som skal få ein pris, eit heidersteikn eller liknande
inntil tildelinga er gjort. For opplysningar om kven som
har vore vurdert for ein pris, eit heidersteikn eller liknan­
de, gjeld dette også etter tildelinga.
Det kan gjerast unntak frå innsyn for personbilete som
er teke inn i eit personregister. Det same gjeld opplysnin­
gar som er innhenta ved vedvarande eller regelmessig
gjenteken personovervaking.

4. mai -- Voteringer 213
2006
§ 27 Forskriftsheimel
Kongen kan i forskrift fastsetje at det kan gjerast unn­
tak frå innsyn for journalar og alle dokument på saksom­
råde der det kan eller skal gjerast unntak frå innsyn for det
alt vesentlege av dokumenta. Slik forskrift kan berre fast­
setjast når særleg tungtvegande grunnar taler for det.
Kongen kan i forskrift fastsetje at det kan gjerast unn­
tak frå innsyn for dokument i arkivdepot når det er på­
kravd av arkivtekniske omsyn.
Kapittel 4 Saksbehandling og klage
§ 28 Innsynskravet
Innsyn kan krevjast skriftleg eller munnleg.
Innsynskravet må gjelde ei bestemt sak eller i rimeleg
utstrekning saker av ein bestemt art. Dette gjeld ikkje når
det blir kravd innsyn i ein journal eller liknande register.
§ 29 Kva organ skal avgjere innsynskravet mv.
Eit organ som mottek eit innsynskrav, skal vurdere kra­
vet konkret og sjølvstendig. Kravet skal avgjerast utan
ugrunna opphald.
Kongen kan i forskrift gi reglar om kva organ som på
dei forskjellige saksområda skal ta avgjerd etter paragra­
fen her.
§ 30 Korleis organet skal gi innsyn
Organet fastset ut frå omsynet til forsvarleg saksbe­
handling korleis eit dokument skal gjerast kjent. Det kan
krevjast papirkopi eller elektronisk kopi av dokumentet.
Hos verksemder som er omfatta av EØS­avtalen vedlegg
XI nr. 5k (direktiv 2003/98/ EF) om vidarebruk av infor­
masjon frå offentleg sektor, og hos andre verksemder der
det er fastsett av Kongen i forskrift, gjeld retten til kopi
alle eksisterande format og språkversjonar. Retten til kopi
gjeld ikkje format eller versjonar av eit dokument som er
allment tilgjengelege. Kongen kan gi forskrift om at retten
til elektronisk kopi ikkje skal gjelde for dokument som
ein tredjeperson har immaterielle rettar til, og for doku­
ment der det er påkravd av arkivtekniske omsyn.
Når verksemder som er omfatta av EØS­avtalen ved­
legg XI nr. 5k (direktiv 2003/98/EF) om vidarebruk av in­
formasjon frå offentleg sektor, gir innsyn i informasjon
som det knyter seg immaterielle rettar til, skal organet,
dersom det har kjennskap til det, opplyse om kven som er
innehavar av rettane, eller kva lisenshavar organet har fått
informasjonen frå. Dette gjeld likevel ikkje når det er klart
unødvendig å gi slike opplysningar. Kongen kan fastsetje
i forskrift at føresegnene i leddet her også skal gjelde for
verksemder som ikkje er omfatta av EØS­avtalen vedlegg
XI nr. 5k (direktiv 2003/98/EF).
§ 31 Avslag og grunngiving
Avslag på innsynskrav skal vere skriftleg. Organet skal
alltid vise til den føresegna som gir grunnlag for avslaget,
og til kva ledd, bokstav eller nummer i føresegna som er
brukt. Dersom § 13 er grunnlag for avslaget, skal organet
også vise til føresegna som pålegg teieplikt. Byggjer av­
slaget på forskrift, må organet opplyse om dette, og kva
punkt i forskrifta avslaget byggjer på. Avslaget skal også
opplyse om høvet til å klage og om klagefristen.
Den som har fått avslag, kan innan tre veker frå avsla­
get vart motteke, krevje ei nærare grunngiving for avsla­
get der hovudomsyna som har vore avgjerande for avsla­
get, skal nemnast. Organet skal gi skriftleg grunngiving
snarast råd og seinast innan ti arbeidsdagar etter at kravet
vart motteke.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Videre var innstilt:
§ 32 Klage
Avgjerder etter denne lova kan påklagast til det forvalt­
ningsorganet som er nærmast overordna det forvaltnings­
organet som har gjort vedtaket. Avgjerder om å gi innsyn
kan likevel ikkje påklagast. Fylkesmannen er klagein­
stans for vedtak i kommunalt eller fylkeskommunalt or­
gan. Kongen kan gi forskrift om kva organ som skal vere
klageinstans for avgjerder tekne av statlege organ. Kon­
gen kan også gi forskrift om kva organ som skal vere
klageinstans for avgjerder av rettssubjekt som er omfatta
av § 2 første ledd bokstavane b til d. Når det blir klaga på
ei avgjerd frå eit departement, skal departementet opplyse
klagaren om at retten til å klage til Sivilombodsmannen
ikkje gjeld for avgjerder gjorde av Kongen i statsråd.
Dersom den som har kravd innsyn, ikkje har fått svar
innan fem arbeidsdagar etter at organet mottok kravet,
skal dette reknast som eit avslag som kan påklagast etter
første ledd. Dette gjeld likevel ikkje når Kongen i statsråd
er klageorgan. Regelen i første punktum gjeld heller ikkje
i slike tilfelle som fell inn under § 13 tredje ledd, og når
spørsmål om nedgradering må leggjast fram for eit anna
organ.
Klaga skal førebuast og avgjerast utan ugrunna opp­
hald. Elles gjeld reglane i forvaltningsloven kapittel VI så
langt dei passar.
Vedtaket til klageinstansen er særleg tvangsgrunnlag
etter tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 13 overfor kom­
munar og fylkeskommunar og rettssubjekt som er omfatta
av § 2 første ledd bokstavane b til d.
Presidenten: Her foreligger et alternativt forslag, nr. 6
fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:
Ǥ 32 skal lyde:
Avgjerder etter denne lova kan påklagast til Klage­
nemnda for dokumentoffentlegheit. Klage over av­
gjerd i eit departement skal handsamast av Kongen i
statsråd etter at Klagenemnda har gitt rådgjevande ut­
tale i saka. Avgjerder om å gi innsyn kan ikkje påkla­
gast.
Dersom den som har kravd innsyn, ikkje har fått
svar innan fem arbeidsdagar etter at organet mottok
kravet, skal dette reknast som eit avslag som kan på­
klagast etter første ledd. Regelen i første punktum
gjeld ikkje i slike tilfelle som fell inn under § 13 tredje

2006
214 4. mai -- Voteringer
ledd, og når spørsmål om nedgradering må leggjast
fram for eit anna organ.
Klaga skal førebuast og avgjerast utan ugrunna opp­
hald. Elles gjeld reglane i forvaltningsloven kapittel VI
så langt dei passar.
Vedtaket til klageinstansen er særleg tvangsgrunn­
lag etter tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 13 overfor
kommunar og fylkeskommunar og rettssubjekt som er
omfatta av § 2 første ledd bokstavane b til d.
Kongen kan i forskrift fastsetje føresegner for Kla­
genemnda sin organisasjon og verksemd.»
V o t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
og forslaget fra Fremskrittspartiet ble innstillingen bifalt
med 63 mot 16 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 14.42.31)
Presidenten: Det vil så bli votert over forslag nr. 7, fra
Fremskrittspartiet.
Forslaget gjelder § 33 om straff og lyder:
«Under kapittel 4 Saksbehandling og klage mv. skal
§ 33 Straff lyde:
Den som forsettlig bryter bestemmelser om offent­
lighet i denne lov eller i medhold av denne lov straffes
med bøter. Dersom lovbruddet er forøvet av en offent­
lig ansatt tjenestemann, vil man også kunne idømmes
tap av stilling eller tjeneste.
Innstillingens §§ 33 og 34 blir §§ 34 og 35.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 61 mot 17
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 14.43.04)
Videre var innstilt:
Kapittel 5 Sluttføresegner
§ 33 Iverksetjing og overgangsreglar
Lova gjeld frå den tid Kongen fastset.
For rettssubjekt som blir omfatta av lova etter § 2 første
ledd bokstav c eller d, gjeld innsynsretten og plikta til å
føre journal berre for dokument som er komme inn til
eller oppretta av rettssubjektet etter at lova her tek til å
gjelde.
Avtalar om einerett til tilgang til informasjon som ek­
sisterer når lova tek til å gjelde, og som ikkje oppfyller vil­
kåra i § 6 andre ledd, skal opphøyre når avtalen går ut,
men likevel seinast den 31. desember 2008.
§ 34 Endringar i andre lover
Frå den tida lova tek til å gjelde, blir desse endringane
gjorde i andre lover:
1. I lov 13. august 1915 nr. 5 om domstolene blir det
gjort desse endringane:
§ 33 b første ledd første punktum skal lyde:
Forvaltningsloven og offentleglova gjelder for domstol­
administrasjonens virksomhet.
§ 55 i første ledd skal lyde:
Forvaltningsloven og offentleglova gjelder for utnev­
ning av faste og midlertidige dommere.
§ 238 første ledd skal lyde:
Tilsynsutvalgets avgjørelser om disiplinærtiltak er en­
keltvedtak etter forvaltningsloven. Forvaltningsloven og
offentleglova gjelder for Tilsynsutvalgets saksbehandling
med de særregler som følger av denne paragraf og § 239.
2. I lov 17. juli 1925 nr. 11 om Svalbard skal § 32 lyde:
Forvaltningsloven og offentleglova gjelder tilsvarende
for Longyearbyen lokalstyre som for kommunene.
3. I lov 12. mai 1961 nr. 2 om opphavsrett til åndsverk
m.v. skal § 27 første ledd lyde:
Vern etter denne lov er ikke til hinder for dokument­
innsyn etter forvaltningsloven og offentleglova eller an­
nen lovgivning.
4. Lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvalt­
ningssaker blir endra slik:
§ 2 første ledd bokstav f skal lyde:
f) dokument: en logisk avgrenset informasjonsmengde
som er lagret på et medium for senere lesing, lytting,
framføring, overføring eller lignende.
§ 17 annet ledd første punktum skal lyde:
Dersom det under saksforberedelsen mottar opplys­
ninger om en part eller den virksomhet han driver eller
planlegger, og parten etter §§ 18 til 19 har rett til å gjøre
seg kjent med disse opplysninger, skal de forelegges ham
til uttalelse.
§ 17 tredje ledd skal lyde:
Partene bør også for øvrig gjøres kjent med opplysnin­
ger av vesentlig betydning som det må forutsettes at de
har grunnlag og interesse for å uttale seg om, og som par­
ten etter §§ 18 til 19 har rett til å gjøre seg kjent med. Ved
avveiningen skal legges vekt på om rask avgjørelse er øn­
skelig og om hensynet til parten er tilstrekkelig varetatt på
annen måte, for eksempel ved at han er gjort kjent med
retten etter §§ 18 til 19 til å se sakens dokumenter.
§ 18 og nye §§ 18 a til 18 d skal lyde:
§ 18 (partenes adgang til å gjøre seg kjent med sakens
dokumenter)
En part har rett til å gjøre seg kjent med sakens doku­
menter, for så vidt ikke annet følger av reglene i §§ 18 til
19. Dersom en mindreårig er part i saken og blir represen­
tert av verge, gjelder dette også den mindreårige selv.
Retten til innsyn gjelder også etter at det er truffet vedtak
i saken. En mindreårig under 15 år skal ikke gjøres kjent

4. mai -- Voteringer 215
2006
med opplysninger som er underlagt lovbestemt taushets­
plikt.
Når det er adgang til å gjøre unntak fra innsyn, skal
forvaltningsorganet likevel vurdere å gi helt eller delvis
innsyn. Innsyn bør gis dersom hensynet til parten veier
tyngre enn behovet for unntak.
§ 18 a (dokument utarbeidet for egen saksforberedelse).
En part har ikke krav på å gjøre seg kjent med doku­
ment som et forvaltningsorgan har utarbeidd for sin egen
interne saksforberedelse (organinterne dokumenter).
Første punktum gjelder ikke foredrag til saker som blir
behandlet av Kongen i statsråd, etter at saken er avgjort,
og presedenskort, med mindre kortet gjengir organinter­
ne vurderinger.
Kongen kan gi forskrift om at det ikke skal kunne gjø­
res unntak etter første ledd for bestemte dokumenter i be­
stemte statlige eller statlig tilknyttede organer.
§ 18 b (dokumenter innhentet utenfra for den interne
saksforberedelsen)
Når det er nødvendig for å sikre forsvarlige interne av­
gjørelsesprosesser, kan organet gjøre unntak fra innsyn
for dokument som organet har innhentet fra et underord­
net organ til bruk for sin interne saksforberedelse. Det
samme gjelder dokument som et departement har innhen­
tet fra et annet departement til bruk for sin interne saks­
forberedelse.
Det kan gjøres unntak for deler av dokument som inne­
holder råd om og vurderinger av hvordan et organ bør
opptre i en sak, og som organet har innhentet til bruk for
sin interne saksforberedelse, når det er påkrevd av hen­
syn til en forsvarlig ivaretakelse av det offentliges inter­
esser i saken.
Unntakene i paragrafen her gjelder tilsvarende for do­
kument om innhenting av dokument som nevnt i første og
andre ledd, og innkallinger til og referater fra møter
mellom overordnede og underordnede organer, mellom
departementer og mellom et organ og noen som gir råd
eller vurderinger som nevnt i andre ledd.
§ 18 c (innsyn i faktiske opplysninger mv.)
Selv om dokumentet eller deler av det er unntatt etter
reglene i §§ 18 a og 18 b, har parten rett til å gjøre seg
kjent med de deler av det som inneholder faktiske opplys­
ninger eller sammendrag eller annen bearbeidelse av fak­
tum. Dette gjelder likevel ikke faktiske opplysninger uten
betydning for avgjørelsen og heller ikke når opplysninge­
ne eller bearbeidelsen finnes i et annet dokument som
parten har tilgang til.
§ 18 d (innsyn i interne dokumenter hos kommunene og
fylkeskommunene)
Unntakene i §§ 18 a og 18 b gjelder ikke:
a) saksframlegg med vedlegg til et kommunalt eller fyl­
keskommunalt folkevalgt organ,
b) saksliste til møte i folkevalgte organer i kommuner og
fylkeskommuner,
c) dokument fra eller til kommunale og fylkeskommunale
kontrollutvalg, revisjonsorgan og klagenemnder, og
d) dokument i saker der en kommunal eller fylkeskom­
munal enhet opptrer som ekstern part overfor en
annen slik enhet.
§ 18 a gjelder likevel for dokument som blir utvekslet
mellom kommunale og fylkeskommunale kontrollutvalg
og utvalgets sekretariat.
Unntaket i § 18 a gjelder ikke for dokument fra eller til
et kommunalt eller fylkeskommunalt særlovsorgan eller
et kommunalt eller fylkeskommunalt foretak etter kommu­
neloven kapittel 11.
Unntaket i § 18 a gjelder heller ikke for dokument fra
eller til en kommunal eller fylkeskommunal enhet på om­
råder der enhetene har selvstendig avgjørelsesmyndig­
het. Unntaket i § 18 a gjelder likevel for dokument i saker
der administrasjonssjefen eller kommunerådet gjennom­
fører kontrolltiltak overfor en enhet, og for utkast til ved­
tak og innstillinger som blir lagt fram for administra­
sjonssjefen eller kommunerådet før det blir fattet vedtak
eller før en innstilling blir lagt fram for et folkevalgt or­
gan. Unntaket i § 18 a gjelder også for administrasjons­
sjefens eller kommunerådets merknader til slike utkast
som nevnt i forrige punktum.
§ 19 første ledd bokstav a skal lyde:
a) som er av betydning for Norges utenrikspolitiske
interesser eller nasjonale forsvars­ og sikkerhetsinte­
resser, når slike opplysninger kan unntas etter offent­
leglova §§ 20 og 21,
§ 19 tredje ledd første punktum skal lyde:
Kongen kan gi forskrifter som for særskilte saksområ­
der utfyller eller nærmere fastlegger hvordan §§ 18 til 19
skal anvendes.
§ 20 annet ledd første punktum skal lyde:
På anmodning skal en part gis papirkopi eller elektro­
nisk kopi av dokument.
§ 20 fjerde ledd første punktum skal lyde:
Kopier skal gis vederlagsfritt.
§ 21 skal lyde:
§ 21 (klage over avslag på krav om å få gjøre seg kjent
med et dokument).
Avslag på krav om innsyn skal være skriftlig. Blir krav
om å få gjøre seg kjent med et bestemt dokument eller
opplysning avslått, skal parten gjøres merksam på den be­
stemmelse som ligger til grunn for avslaget og hvilket
ledd og hvilken bokstav i bestemmelsen som er brukt. Av­
slaget skal opplyse om retten til å klage etter annet ledd
og klagefristen etter § 29.
Den som har satt fram kravet, kan påklage avslaget i
samsvar med reglene i kap. VI. Fylkesmannen er klagein­
stans når avslaget er truffet av kommunalt eller fylkes­
kommunalt organ.

2006
216 4. mai -- Voteringer
5. I lov 11. juni 1976 nr. 79 om kontroll med produkter
og forbrukertjenester skal § 9 tredje ledd første punk­
tum lyde:
Krav om informasjon kan avslås dersom det er et reelt
og saklig behov for det i det enkelte tilfelle og informasjo­
nen eller dokumentet informasjonen finnes i, kan unntas
fra offentlighet i medhold av offentleglova kapittel 3.
6. I lov 28. april 1978 nr. 18 om behandling av forbru­
kertvister blir desse endringane gjorde:
§ 5 tredje ledd skal lyde:
Dokumentene i Forbrukerrådets klagesaker blir først
offentlige etter bestemmelsene i offentleglova fra det tids­
punkt saken er endelig avsluttet i Forbrukerrådet eller en­
delig avgjort av Forbrukertvistutvalget.
§ 7 femte ledd skal lyde:
Dokumentene i Forbrukertvistutvalgets klagesaker blir
først offentlige etter bestemmelsene i offentleglova fra det
tidspunkt saken er endelig avgjort av utvalget.
7. I lov 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning skal
§ 8--8 nr. 1 lyde:
Når ligningen er ferdig, utarbeides det en liste for hver
kommune over alle som det er foretatt ligningsfastsettel­
ser for. Det kan gis innsyn i og utskrift av opplysninger i
listen så langt det følger av bestemmelsen her. Offentleg­
lova får ikke anvendelse ved krav om innsyn i slike lister.
8. I lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger
og om avfall skal § 14 andre og tredje lyde:
Opplysninger som forurensningsmyndigheten har taus­
hetsplikt om etter forvaltningsloven § 13 flg., kan holdes
tilbake også av den meldepliktige. Det samme gjelder opp­
lysninger som går inn under offentleglova §§ 20 og 21.
Bestemmelsen i offentleglova § 30 om hvordan doku­
ment skal gjøres kjent og i § 32 om klage over avgjørelse
om ikke å gjøre det tilgjengelig, gjelder både når krav om
offentlighet av konsekvensanalyse rettes til forurens­
ningsmyndigheten og til den meldepliktige. Klage over
avgjørelse truffet av den meldepliktige går til forurens­
ningsmyndigheten.
9. I plan­ og bygningslov 14. juni 1985 nr. 77 skal § 16--1
tredje ledd lyde:
Enhver har hos vedkommende myndighet rett til å gjø­
re seg kjent med alternative utkast til planer som nevnt i
annet ledd og med de dokumenter som ligger til grunn for
planutkastene med de unntak som følger av § 13 eller
§§ 20 til 26 i offentleglova.
10. I lov 21. juni 1985 nr. 78 om registrering av foretak
skal § 8--1 andre punktum lyde:
Bestemmelsene i offentleglova gjelder for opplysnin­
ger som ikke er registrert.
11. I lov 30. august 1991 nr. 71 om statsforetak skal § 4
første punktum lyde:
Lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvalt­
ningssaker (forvaltningsloven) gjelder ikke for statsfore­
tak.
12. I lov 28. august 1992 nr. 103 om pengespill m.v. skal
§ 4 første punktum lyde:
Lov av 10. februar 1967 om behandlingsmåten i for­
valtningssaker (forvaltningsloven) gjelder ikke for dette
selskap.
13. I lov 2. april 1993 nr. 38 om framstilling og bruk av
genmodifiserte organismer m.m. skal § 12 lyde:
§ 12. Forholdet til offentleglova
Offentleglova gjelder for saker som behandles etter
denne lov. Uten hinder av taushetsplikt skal følgende opp­
lysninger likevel alltid være offentlige, med mindre de
faller inn under offentleglova §§ 20 og 21:
a) beskrivelse av den genmodifiserte organismen, bruke­
rens navn og adresse, formålet med bruken og bruks­
stedet
b) metoder og planer for overvåking og beredskap
c) vurderinger av hvilke virkninger som kan forutses.
14. I lov 7. juni 1996 nr. 31 om Den norske kirke skal
§ 38 første ledd lyde:
Forvaltningsloven og offentleglova gjelder for den
virksomhet som drives av lovbestemte kirkelige organer.
15. I lov 28. juni 1996 nr. 54 om studentsamskipnader
skal § 13 lyde:
Departementet kan bestemme hvilke saksområder
innen studentsamskipnadens forvaltning som er av en
slik art at forvaltningsloven og offentleglova får anven­
delse.
16. I lov 29. november 1996 nr. 72 om petroleumsvirk­
somhet blir det gjort desse endringane:
§ 4--9 fjerde ledd skal lyde:
Kongen kan fastsette at lov 10. februar 1967 om be­
handlingsmåten i forvaltningssaker ikke skal gjelde for
den som har operativansvar etter første ledd.
§ 11--9 første ledd skal lyde:
Lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvalt­
ningssaker (forvaltningsloven) gjelder ikke for selska­
pet.
17. I lov 9. mai 1997 nr. 26 om Statens investeringsfond
for næringsvirksomhet i utviklingsland skal § 5 første
ledd første punktum lyde:
Lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvalt­
ningssaker (forvaltningsloven) gjelder ikke for fondet.
18. I lov 16. juli 1999 nr. 69 om offentlige anskaffelser
skal § 7a fjerde ledd lyde:
Offentleglova får anvendelse på den virksomhet som
drives av Tvisteløsningsorganet.

4. mai -- Voteringer 217
2006
19. I lov 14. april 2000 nr. 31 om behandling av person­
opplysninger skal § 6 første ledd lyde:
Loven her begrenser ikke innsynsrett etter offentleglo­
va, forvaltningsloven eller annen lovbestemt rett til inn­
syn i personopplysninger.
20. I lov 24. november 2000 nr. 82 om vassdrag og
grunnvann skal § 24 første ledd lyde:
Søknaden er offentlig i samsvar med reglene i offent­
leglova.
21. I lov 15. juni 2001 nr. 53 om erstatning ved pasi­
entskader mv. skal § 14 lyde:
§ 14. Forholdet til forvaltningsloven og offentleglova
Forvaltningsloven og offentleglova gjelder for virk­
somheten til Norsk Pasientskadeerstatning. Som enkelt­
vedtak anses avgjørelse om erstatning skal ytes, avgjørel­
se om erstatningens størrelse, avgjørelse om delutbetaling
samt avgjørelse om advokatbistand etter § 11.
22. I lov 15. juni 2001 nr. 93 om helseforetak m.m. blir
§ 5 andre ledd oppheva. Noverande tredje til femte
ledd blir andre til fjerde ledd.
23. I lov 9. mai 2003 nr. 31 om rett til miljøinformasjon
og deltakelse i offentlige beslutningsprosesser av
betydning for miljøet blir desse endringane gjorde:
§ 3 første ledd skal lyde:
(1) Denne loven innskrenker ikke retten til opplysnin­
ger etter offentleglova, forvaltningsloven eller annen lov­
givning.
§ 5 første ledd bokstav a skal lyde:
a) ethvert forvaltningsorgan som er omfattet av offentleg­
lova § 2.
§ 6 skal lyde:
Det er ikke adgang til å ta betaling for den
miljøinformasjon som noen har rett til å få utlevert etter
loven her, med mindre annet er bestemt i forskrift fastsatt
i medhold av denne loven eller offentleglova § 8.
§ 11 første ledd skal lyde:
(1) Krav om miljøinformasjon kan avslås dersom det
er et reelt og saklig behov for det i det enkelte tilfelle og
informasjonen eller dokumentet informasjonen finnes i,
kan unntas fra offentlighet i medhold av offentleglova.
§ 13 første og andre ledd skal lyde:
(1) Organet bestemmer ut fra hensynet til forsvarlig
saksbehandling hvordan informasjonen skal gjøres kjent.
Det kan kreves papirkopi eller elektronisk kopi av infor­
masjonen i alle eksisterende format og språkversjoner.
Organet trenger ikke å gi kopi av format og versjoner av
informasjonen som er alminnelig tilgjengelig.
(2) Informasjonen skal være dekkende og forståelig i
forhold til informasjonsbehovet kravet gir uttrykk for.
Dersom forespørselen kan besvares fyllestgjørende ved å
henvise til allment tilgjengelige offentlige registre, rap­
porter, produktmerking eller lignende, kan informasjons­
søker henvises dit. Når det gis innsyn i informasjon som
det knytter seg immaterielle rettigheter til, skal organet
dersom det har kjennskap til det opplyse om hvem som er
innehaver av rettighetene eller hvilken lisenshaver orga­
net har fått informasjonen fra. Dette gjelder likevel ikke
når det fremstår som åpenbart unødvendig å gi slike opp­
lysninger. Kongen kan gi forskrift om at bestemmelsene i
første ledd annet punktum og annet ledd tredje og fjerde
punktum i paragrafen her ikke skal gjelde for visse virk­
somheter eller typer av virksomheter som ikke omfattes av
EØS­avtalen vedlegg XI nr. 5k (direktiv 2003/98/EF) om
viderebruk av informasjon fra offentlig sektor.
24. I lov 4. juli 2003 nr. 83 om elektronisk kommunika­
sjon skal § 9--2 andre ledd lyde:
Forslag til enkeltvedtak og uttalelser som nevnt i første
ledd er offentlige, men likevel slik at opplysninger som er
underlagt lovbestemt taushetsplikt skal unntas fra offent­
lighet. Offentleglova § 12 gjelder tilsvarende.
25. I lov 19. desember 2003 nr. 130 om Innovasjon
Norge blir § 6 andre ledd oppheva. Noverande tredje
til femte ledd blir andre til fjerde ledd.
26. I lov 5. mars 2004 nr. 12 om konkurranse mellom
foretak og kontroll med foretakssammenslutninger
skal § 26 lyde:
§ 26 Forholdet til offentleglova
Offentleglova gjelder ikke i saker om overtredelse av
§§ 10, 11, 18 første ledd, 19 første ledd eller vedtak i med­
hold av denne lov så lenge saken ikke er avsluttet. En sak
regnes ikke som avsluttet hvis den er anmeldt til påtale­
myndigheten.
27. I lov 7. mai 2004 nr. 21 om Riksrevisjonen blir desse
endringane gjorde:
§ 18 første ledd skal lyde:
Enhver kan hos Riksrevisjonen gjøre seg kjent med det
offentlige innholdet av dokumenter i en bestemt sak når
dokumentet er kommet inn til eller er sendt fra Riksrevi­
sjonen. Bestemmelsene i offentleglova gjelder tilsvaren­
de, så langt de passer.
§ 18 tredje ledd skal lyde:
Stortinget kan gi regler som utfyller eller gjør unntak
fra offentleglovas anvendelse på Riksrevisjonen og fast­
sette i hvilken utstrekning forskrifter gitt i medhold av of­
fentleglova skal gjelde for Riksrevisjonen.
28. I lov 17. juni 2005 nr. 85 om rettsforhold og forvalt­
ning av grunn og naturressurser i Finnmark fylke blir
desse endringane gjorde:

2006
218 4. mai -- Voteringer
§ 18 andre ledd skal lyde:
Finnmarkseiendommens saksdokumenter er offentlige
etter reglene i offentleglova. Ved avslag på krav om inn­
syn kan spørsmålet om det er adgang til å unnta dokument
fra offentlighet, påklages til fylkesmannen i Finnmark.
§ 46 første ledd første punktum skal lyde:
Domstolloven kapittel 6 om ugildhet og offentleglova
gjelder så langt de passer for Finnmarkskommisjonens
virksomhet. Ved avslag på krav om innsyn kan spørsmålet
om det er adgang til å unnta dokument fra offentlighet, på­
klages til fylkesmannen i Finnmark.
[[ C_Subdel2 ]]
[[ Subdel
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Videre var innstilt:
B.
Stortinget ber Regjeringen om å foreta en evaluering
av offentleglova i løpet av neste stortingsperiode med
hovedfokus på om intensjonene om mer innsyn har blitt
oppfylt.
C.
Stortinget ber Regjeringen om å vurdere om arkivfor­
skriften bør endres slik at forvaltningen får plikt til å jour­
nalføre såkalte organinterne dokumenter.
Presidenten: B og C blir i samsvar med forretningsor­
denens § 30 fjerde ledd å sende Stortinget.
Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.
V o t e r i n g :
Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig
bifalt.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Votering i sak nr. 2
Presidenten: Under debatten har representanten Sol­
veig Horne på vegne av Fremskrittspartiet satt fram føl­
gende forslag:
«Vedtak til lov
om endring i lov 22. mai 1902 nr. 10 Almindelig
borgerlig Straffelov (Straffeloven)
I
I lov 22. mai 1902 nr. 10 Almindelig borgerlig
Straffelov (Straffeloven) gjøres følgende endringer:
§ 192 annet ledd skal lyde:
Straffen er ubetinget fengsel i minst 3 år dersom
a) den seksuelle omgang var samleie, eller
b) den skyldige har fremkalt en tilstand som nevnt i
første ledd bokstav b for å oppnå seksuell omgang.
§ 195 første ledd skal lyde:
Den som har seksuell omgang med barn under 14
år, straffes med fengsel inntil 10 år. Dersom den seksu­
elle omgangen var samleie, er straffen fengsel i minst
3 år.
II
Loven trer i kraft straks.»
Det vil bli votert alternativt mellom dette forslaget og
innstillingen fra komiteen.
Komiteen hadde innstilt:
Dokument nr. 8:26 (2005­2006) -- forslag fra stortings­
representantene Jan Arild Ellingsen, Solveig Horne og
Siv Jensen om lov om endring i lov 22. mai 1902 nr. 10
Almindelig borgerlig Straffelov (Straffeloven) -- vert å
leggje ved protokollen.
V o t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
og forslaget fra Fremskrittspartiet ble innstillingen bifalt
med 63 mot 16 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 14.44.43)
Votering i sak nr. 3
Komiteen hadde innstilt til Odelstinget å gjøre slikt
vedtak til
[[ Lovdel ]]
l o v
om endringer i lov 19. juni 1931 nr. 18 om
Aktieselskapet Vinmonopolet
I
I lov 19. juni 1931 nr. 18 om Aktieselskapet Vinmono­
polet gjøres følgende endringer:
§ 5 tredje ledd første punktum skal lyde:
Styret ansetter administrerende direktør.
§ 13 første punktum skal lyde:
Selskapet skal ha en kontrollkomité med tre medlem­
mer og tre varamedlemmer som for to år av gangen velges
av og blant de medlemmer av bedriftsforsamlingen som
oppnevnes av Kongen.
II
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og lo­
ven i sin helhet.

4. mai -- Referat 219
2006
V o t e r i n g :
Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig
bifalt.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
S a k n r . 4
Referat
1. (88) Statsministerens kontor melder at
1. lov om endringer i lov 16. juli 1999 nr. 66 om
Schengen informasjonssystem (SIS) (Besl. O.
nr. 44 (2005­2006))
-- er sanksjonert under 28. april 2006
Enst.: Vedlegges protokollen.
2. (89) Lov om endringer i folketrygdloven (utvidelse
av fedrekvoten) (Ot.prp. nr. 70 (2005­2006))
Enst.: Sendes familie­ og kulturkomiteen.
3. (90) Lov om endringer i lov 19. mars 1965 nr. 3 om
fritaking for militærtjeneste av overbevisningsgrun­
ner (tjenestetidsreduksjon og våpenfrihetsprinsippet)
(Ot.prp. nr. 69 (2005­2006))
Enst.: Sendes justiskomiteen, som forelegger sitt
utkast til innstilling for forsvarskomiteen til uttalelse
før innstilling avgis.
Presidenten: Dermed er dagens kart ferdigbehandlet.
Forlanger noen ordet i henhold til forretningsordenens
§ 37 a før møtet heves? -- Møtet er hevet.
Møtet hevet kl. 14.50.