9. mars -- Endringer i barnelova mv. 143 2006 M�te torsdag den 9. mars kl. 10.53 President: O l a v G u n n a r B a l l o D a g s o r d e n (nr. 16) 1. Innstilling fra familie� og kulturkomiteen om lov om endringer i barnelova mv. (omfang av samv�r, styr� king av meklingsordningen, tiltak for � beskytte barn mot overgrep, foreldreansvar etter d�dsfall, tilbake� betaling av barnebidrag mv.) (Innst. O. nr. 35 (2005�2006), jf. Ot.prp. nr. 11 (2005� 2006) og Ot.prp. nr. 103 (2004�2005)) 2. Innstilling fra familie� og kulturkomiteen om lov om endringer i folketrygdloven og enkelte andre lover (endringer i regelverket for ytelser ved svangerskap, f�dsel og adopsjon) (Innst. O. nr. 34 (2005�2006), jf. Ot.prp. nr. 12 (2005� 2006) og Ot.prp. nr. 104 (2004�2005)) 3. Innstilling fra familie� og kulturkomiteen om lov om endringer i barnetrygdloven mv. (meldeplikt for sko� ler, innstramming av retten til barnetrygd under uten� landsopphold mv.) (Innst. O. nr. 33 (2005�2006), jf. Ot.prp. nr. 13 (2005� 2006) og Ot.prp. nr. 106 (2004�2005)) 4. Referat S t a t s r � d K a r i t a B e k k e m e l l e m overbrakte 3 kgl. proposisjoner (se under Referat). Presidenten: Representanten Bent H�ie vil framsette et privat lovforslag. Bent H�ie (H) [10:53:57]: Jeg vil p� vegne av stor� tingsrepresentantene Ivar Kristiansen og meg selv frem� me forslag om � endre vilk�rene for �s�rlige grunner� for dispensasjon etter plan� og bygningsloven � 7 slik at det blir enklere for kommunene � foreta et lokalpolitisk skj�nn. Presidenten: Lovforslaget vil bli behandlet p� regle� mentsmessig m�te. S a k n r . 1 Innstilling fra familie� og kulturkomiteen om lov om endringer i barnelova mv. (omfang av samv�r, styrking av meklingsordningen, tiltak for � beskytte barn mot over� grep, foreldreansvar etter d�dsfall, tilbakebetaling av barnebidrag mv.) (Innst. O. nr. 35 (2005�2006), jf. Ot.prp. nr. 11 (2005�2006) og Ot.prp. nr. 103 (2004� 2005)) Presidenten: Etter �nske fra familie� og kulturkomite� en vil presidenten forsl� at taletiden begrenses til 40 mi� nutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til statsr�den. Videre vil presidenten forsl� at det gis anledning til re� plikkordskifte p� inntil fem replikker med svar etter stats� r�dens innlegg innenfor den fordelte taletid. Videre blir det foresl�tt at de som m�tte tegne seg p� talerlisten utover den fordelte taletid, f�r en taletid p� inn� til 3 minutter. -- Det anses vedtatt. F�rste taler er Bj�rg T�rresdal, p� vegne av sakens ord� f�rer, May�Helen Molv�r Grimstad, som er medlem av Lagtinget. Bj�rg T�rresdal (KrF) [10:55:38]: Foreldreskap er et livslangt prosjekt. Foreldre har stor betydning for barns liv og utvikling. Derfor er det viktig for barn � ha god kon� takt med begge foreldrene sine, uavhengig av om de bor sammen eller ikke. Mor og far er i utgangspunktet likever� dige omsorgspersoner for barnet. Det er et samfunnsan� svar � sikre at hensynet til barnas interesser ivaretas p� en god m�te, uavhengig av foreldrenes samliv. Endringene i barneloven som foresl�s, har bl.a. til hensikt � styrke bar� nas rettigheter til best mulig samlet foreldrekontakt og til � bli beskyttet mot overgrep. Forslagene som er fremmet i denne proposisjonen, er i samsvar med forslaget i Ot.prp. nr. 103, som ble lagt fram av regjeringen Bonde� vik II. I de fleste tilfeller er det til barnets beste � beholde kontakten og samv�ret med begge foreldrene. Etter Kristelig Folkepartis syn er det ikke til barnets beste at foreldre til felles barn slutter � samarbeide om barnets ve og vel. Et ansvarlig foreldreskap er ikke tidsbegrenset, men forplikter begge foreldrene selv om samlivet mellom dem opph�rer. Hensynet til barnets beste er hovedm�let med lovendringen som foresl�s, og det er ogs� et m�l at lovendringen skal f�re til at foreldre som gruppe avtaler mer samv�r, at fedrenes rolle som omsorgspersoner som f�lge av dette styrkes, og at barnas tilknytning til n�rmil� j�et tillegges vekt. Forslaget er en klar forbedring av dagens bestemmelser, fordi loven som vi vedtar i dag, bedre vil beskytte barn mot omsorgssvikt og overgrep. De f�ringene som blir lagt gjen� nom begrepet �vanlig samv�r�, er med p� � sikre samv�r i det hele tatt. Mange foreldre opplever definisjonen av �vanlig samv�r� som en minstestandard. I de tilfellene det er til barnets beste � ha samv�r, b�r definisjonen av �vanlig samv�r� v�re et minimum av kontakt. Jeg er glad for at en samlet komite st�tter omleggingen av meklingsordningen. Endringene vil gi meklerne en bedre mulighet til � hjelpe foreldrene med store konflikter til � komme fram til en avtale som legger grunnlaget for et best mulig samarbeid om felles barn. En samlet komite st�tter ogs� obligatorisk mekling for samboere med felles barn under 16 �r. Forslaget ble dr�ftet i familiemeldingen og ivaretar m�let om at barn f�dt av samboende foreldre, ikke skal diskrimineres i forhold til barn f�dt av gifte for� eldre. Det er en grunnleggende m�lsetting at barn skal gis god og forsvarlig omsorg og ikke utsettes for overgrep. Et typisk kjennetegn ved vold og overgrep mot kvinner og barn i familien, er usynliggj�ringen. Det har sammenheng med at handlingene skjer i hjemmet og med familien som arena, noe som har bidratt til � privatisere volden. Det er viktig � understreke at vold i familien ikke er en privatsak. Trykt 18/4 2006 2006 144 9. mars -- Endringer i barnelova mv. For � beskytte barn mot b�de direkte fysisk mishand� ling og seksuelle overgrep og mot � v�re vitne til vold sat� te den tidligere regjeringen Bondevik ned en arbeidsgrup� pe. Arbeidsgruppens forslag danner grunnlaget for de foresl�tte tiltakene for � beskytte barn og unge mot over� grep. Det er bl.a. foresl�tt presisert i lovteksten at ved av� gj�relsen av saker om foreldreansvar, fast bosted og sam� v�r, skal det tas hensyn til at barnet ikke m� utsettes for overgrep. Jeg er glad for at et bredt flertall i komiteen me� ner at hensynet til � beskytte barn mot skadevirkningene ved eventuelle framtidige overgrep i utgangspunktet m� veie tyngre enn hensynet til mulige skadevirkninger ved � miste kontakten med en av foreldrene. Videre er det full enighet om at dersom samv�r ikke er til barnets beste, skal det ikke v�re samv�r. Samtidig er det en viktig opp� gave for domstolene � avdekke p�stander om vold og overgrep som ikke er holdbare. Fremskrittspartiet er skeptisk til bruken av begrepet �barnets beste� i barneloven, fordi de ikke �nsker at dom� stolene skal bruke skj�nn. Dersom m�let er � unng� � bru� ke skj�nn, vil man heller ikke kunne fange opp de indivi� duelle behovene ethvert barn og enhver familie har. Dom� stolene m� alltid veie ulike hensyn opp mot hverandre. Kristelig Folkeparti vil ikke at m�let for god lovanvendel� se skal v�re om barn uavhengig av alder, tilknytning og egne �nsker skal id�mmes � bo akkurat like mye hos beg� ge foreldrene. Domstolene m� ha mulighet til � vurdere hvordan man kan gj�re situasjonen best mulig for akkurat dette konkrete barnet i denne spesielle familien. �Barnets beste� er dessuten et sentralt begrep i norsk og utenlandsk barnelovgivning samt i internasjonale konvensjoner som omhandler barn. Jeg vil med dette anbefale komiteens innstilling. Gunn Karin Gjul (A) [11:01:00]: De endringene i barneloven som Odelstinget gj�r i dag, sikrer at hensynet til barna blir ivaretatt p� en enda bedre m�te enn det er blitt fram til n�. Vi gj�r endringer p� forskjellige omr�der, og p� sv�rt ulike omr�der, og det er p� ingen m�te en total gjennom� gang av barneloven vi foretar. Vi gj�r endringer p� omr� der som sp�rsm�l om samv�rets omfang etter skilsmisse, styrking av meklingsordningen, tiltak for � beskytte barn mot overgrep og tilbakebetaling av barnebidrag. Fedre bruker i dag mer tid p� omsorg for barn enn tid� ligere, og etter samlivsbrudd er det derfor naturlig at fedre fortsatt �nsker � ha et n�rt samv�r med barna sine og v�re en tilstedev�rende far. Modernisering av barneloven slik at den i st�rre grad tar hensyn til mest mulig kontakt med begge foreldrene etter samlivsbrudd, er derfor utrolig viktig. Unders�kelser viser ogs� at det i familier der det har v�rt en deling av omsorgen for barna f�r samlivsbruddet, er lettere � finne fram til gode delte l�sninger ogs� etter et samlivsbrudd. Det betyr i praksis at n�r det er mer likestil� ling i hjemmet, blir det ogs� f�rre konflikter. De siste dagene har det v�rt oppmerksomhet rundt ko� miteens forslag om at ogs� i hvilken grad barn er knyttet til n�rmilj�et, skal ha betydning ved vurdering av omfan� get av samv�ret. La meg presisere at det er en enstemmig komite som st�r bak den endringen. Det m� ogs� poeng� teres at forslaget v�rt p� ingen m�te m� oppfattes som et flytteforbud. For det f�rste: Foreldrene kan fritt avtale dette, og s� lenge de er enige, kan foreldrene bosette seg hvor de vil. For det andre: N�r omfanget av samv�ret skal avtales, skal det legges vekt p� en rekke ting, og forslaget fra komiteen om at det ogs� skal tas hensyn til i hvor stor grad barnet er tilknyttet n�rmilj�et, er en av disse. I til� legg m� man ta hensyn til at det skal v�re mest mulig for� eldrekontakt, man m� ta hensyn til barnets alder, i hvilken grad barnet som sagt er knyttet til n�rmilj�et, reiseav� stand mellom foreldrene og hensynet til barnet for �vrig. Det er f�rst og fremst n�r det gjelder de litt eldre barna, at tilknytningen til n�rmilj�et vil v�re av stor betydning. Tilknytningen til n�rmilj�et er lagt inn for � unng� at barn blir brukt i en strid mellom foreldrene. Barn skal ikke bli brukt som en pakke. Denne endringen gj�res f�rst og fremst for � sikre barns rettigheter. Dette blir ofte glemt i debatten rundt barneloven. Mange foreldre �nsker at det er deres rettig� heter som skal sikres, men barneloven er der som sagt for � sikre barns rettigheter, og for � hjelpe foreldrene � ha fo� kus p� barnas beste n�r samlivsbruddet er et faktum og samv�ret skal avtales. Flertallet i komiteen g�r inn for � beholde normen for samv�r som legger til grunn annenhver helg, en dag i uka og fjorten dager i ferien. Arbeiderpartiet, SV og Senter� partiet mener imidlertid at dagens samv�rsnorm ikke er god nok, fordi den gir barn mindre samv�r med en av for� eldrene. Vi ber derfor Regjeringen om � vurdere sam� v�rsnormen slik at barnets samv�r med begge foreldrene blir mer likt fordelt. Vi h�per at Regjeringen ved en h�ve� lig anledning kommer tilbake til Stortinget med denne sa� ken. De endringene vi i dag gj�r i barneloven, vil v�re til barns beste. Det er ikke endringer som setter foreldrene i fokus, men det er endringer som setter barnet i fokus, og det er den linjen Stortinget og komiteen hele tida �nsker � f�lge. Ulf Erik Knudsen (FrP) [11:05:27]: Fremskrittspar� tiet vil understreke at det er av stor betydning for barn � ha god kontakt med begge sine foreldre, ogs� etter et sam� livsbrudd. Barn m� ikke brukes som v�pen i en konflikt mellom foreldrene. De fleste barn �nsker like mye sam� v�r med begge foreldre, og dette m� gjennomf�res med mindre det foreligger s�rlige grunner for en annen l�s� ning. Fremskrittspartiet mener at det mest hensiktsmessige n�r det gjelder barnefordelingssaker, er at hovedregelen m� v�re at begge foreldrene automatisk f�r delt omsorg ved en separasjon. Dette er i seg selv konfliktdempende, og det kan forhindre at barnet blir en del av en langvarig strid. For �vrig er Fremskrittspartiet forn�yd med at flertallet endrer noe p� loven, slik at det ikke blir s� lett � flytte over lange strekninger og rykke opp barnet fra dets vante milj� og dets vante skole. Dette gir vi v�r subsidi�re st�tte. 145 9. mars -- Endringer i barnelova mv. O 2005--2006 2006 (Knudsen) Vi tror ogs� at det m� fokuseres mer p� fagfolkenes rolle i barnefordelingssaker. Fra flere hold hevdes det at fagfolkene tar utgangspunkt i et perspektiv som vanske� liggj�r likestilling mellom far og mor. I FMOs h�ringsut� talelse heter det bl.a.: �N�r psykologer ikke vil anerkjenne foreldrene p� like premisser, og ikke sjelden har en preferanse for m�dres s�rstatus i barns liv, gir det ingen mening � snakke om samarbeide.� Et annet viktig tema: Fremskrittspartiet mener at pro� posisjonen mangler l�sninger p� et av de st�rste proble� mene i dagens familiepolitikk, nemlig samv�rssabotasje. Fremskrittspartiet mener at dette problemet m� angripes mer aktivt. Vi legger derfor frem forslag om at man b�r ut� rede og legge frem konkrete tiltak mot samv�rssabotasje. Slik sabotasje b�r f� konsekvenser for barnefordelingen. Fremskrittspartiet har merket seg forslaget om � styrke meklingsordningen ved at den utvides inntil syv timer i de tilfeller hvor det vurderes som mulig � komme til enighet. En slik spissing av ordningen er bra! Vi mener imidlertid at meklingsordningen ikke bare kan vurderes ut fra antall ansatte og timeforbruk. Det er ikke alltid slik at flere fagfolk og mer penger f�rer til f�r� re og dempede konflikter. Vi tror at det ofte er manglende kompetanse som er problemet i meklingen. Det b�r derfor foretas en gjennomgang av meklingsapparatet, med spe� sielt fokus p� kvalitet og metodikk. Det m� v�re helt klart at i de tilfeller der barn er utsatt for vold eller overgrep -- og/eller det er en vesentlig fare for at dette skal skje i fremtiden -- m� dette legges til grunn i barnefordelingssaker. Det er imidlertid mye som tyder p� at det i en del saker fremkommer uriktige volds� og overgrepsp�stander, fremsatt for � diskreditere den ene av foreldrene. Dette er sv�rt alvorlig. Det � f� en uriktig overgrepsp�stand satt ut om seg er meget stigmatiserende og kan v�re et stort problem i b�de jobb og privatliv. Fremskrittspartiet ser det som en alvorlig forbrytelse � fremsette slike uriktige p�stander, og mener reaksjonene p� slike forhold m� skjerpes vesentlig. For �vrig mener vi det er en svakhet ved proposisjonen at en type overgrep som ikke er nevnt, er den type psykisk vold som barn blir eksponert for i saker hvor det er tale om foreldrefiendtliggj�ring -- Parental Alienation Syndrome, PAS. Det er her et betydelig behov for forskning for � �ke kompetansen hos norske fagfolk, og Fremskrittspartiet har i den sammenheng lagt frem forslag. Mange menn er blitt id�mt et feilaktig farskap opp gjennom tidene eller har erkjent et feilaktig farskap. I en ikke ubetydelig del av disse sakene er det trolig snakk om at det er gjort under press. Det synes ogs� helt klart at det i tillegg er mange farskap som er blitt feilaktig fastsatt etter pater�est�regelen. Enkelte hevder at 10 pst. av den norske befolkning kan v�re registrert med feil far. Staten har som lovgiver og d�mmende makt hatt et stort ansvar n�r det gjelder fastsettelse av farskap. Etter at Stortinget vedtok endringer i barneloven som tr�dte i kraft 1. april 2003, hvoretter det n� er mulighet for at alle parter i farskapssaker kan f� gjenopptatt saken, er mange farskap blitt omst�tt. Det viser seg n� at det er behov for � rette opp den �konomiske skaden disse fedrene er p�f�rt fra statens side. Derfor har vi tatt opp forslag p� linje med de krav som har kommet fra St�ttegruppen for feild�mte fe� dre. Jeg tar til slutt opp Fremskrittspartiets forslag, og om de ikke skulle n� frem, vil vi gi v�r subsidi�re tilslutning til innstillingen. Presidenten: Representanten Ulf Erik Knudsen har tatt opp de forslag han refererte til. Olemic Thommessen (H) [11:11:08]: Vi behandler en sak som omfatter sv�rt forskjellige forhold: omfang av samv�r ved samlivsbrudd, styrking av meklingsordnin� gen, tiltak for � beskytte barn mot overgrep, foreldrean� svar etter d�dsfall og regler for tilbakebetaling av barne� bidrag der farskapet endres. Det er mange forskjellige te� maer vi skal innom, og det er meget � si om dem alle. Men jeg tror vi kanskje innenfor rammen av taletiden m� kon� sentrere oss om noen enkelte. Vi kan konstatere at det i bunnen er bred enighet -- p� tvers -- i forhold til at dette er regler som gjennomg�ende vil tjene det hensyn som er det viktigste i alle saker der barn er part, nemlig hensynet til barnets beste. S� la oss da ha det som den store overskriften! N�r det gjelder samv�rsordningene, har det v�rt et po� eng -- og det mener H�yre er sv�rt viktig -- at det gis mu� lighet til fleksibilitet i familiene. Det er de enkelte famili� er, de enkelte som er involvert, som best vet hvordan de kan ordne sin hverdag p� en praktisk m�te slik at man kan f� samv�r til � fungere. Og alle vet vi at det er sju dager i uken. Vi har behov for � finne frem til ordninger som fun� gerer p� mandag, p� onsdag og p� travle dager -- det skal hentes, og det skal bringes. Man m� alts� ha fleksibilitet for � f� dette til � kunne fungere, og roen og stabiliteten rundt det hele er kanskje det aller viktigste for barn. Disse m�lsettingene skulle teoretisk sett kanskje tilsi at man gikk inn for en oppheving av legaldefinisjonen, fordi den legger jo i og for seg en ramme. N�r H�yre allikevel mener at det er viktig � holde p� den, er det i lys av at den f�rst og fremst kommer til anvendelse i de vanskelige til� fellene. I de tilfellene tror vi legaldefinisjonen legger an en standard som nok gir en st�tte i de samtaler som fore� g�r mellom partene -- og ogs� til dem som er meklere, eller tredjemenn som er involvert -- til faktisk � f� til et samv�r som kan bli bedre enn det man ellers ville ha f�tt til. Vi tror ogs� at et slikt signal fra det offentlige som en legaldefinisjon er, faktisk vil virke konflikthemmende. H�yre ser bestemmelsene i forhold til � beskytte barn mot overgrep som sv�rt viktige. Barn er vergel�se i for� hold til vold og overgrep i n�re relasjoner, og det er nett� opp i de relasjonene hvor det ikke bare er snakk om fysisk vold, men ogs� om psykisk vold, at overgrepene blir vel� dig stygge. Trygghetsf�lelsen er noe av det aller viktigste vi har med oss i livet. Den kan lett ber�ves, men den er sv�rt vanskelig � f� igjen. Av de foresl�tte tiltak legger vi s�rlig vekt p� dem som er praktisk rettet, f.eks. domsto� lenes adgang til � oppnevne tilsynsperson og mulighetene Forhandlinger i Odelstinget nr. 10 10 2006 146 9. mars -- Endringer i barnelova mv. for � f� fiktiv identitet og sperret adresse. Ellers st�tter vi de forhold som g�r p� endring av meklingsinstituttet, og den oppretting som er foresl�tt n�r det gjelder personer som er fritatt for farskap. Vi mener ogs� at temaet fedre er noe vi b�r komme til� bake til ved mange korsveier fremover. Det kan v�re liten tvil om at det er mange som f�ler at de har kommet vans� kelig ut -- og jeg bruker ordene �vanskelig ut� og ikke �d�rlig ut� -- i forhold til avtaler og i forhold til hvordan man f�r ting til � fungere. Jeg h�per at statsr�den har det med seg, og det er jeg overbevist om at hun har. H�yre er tilfreds med at vi n� vedtar disse reglene med stor enighet. Men det er jo signaler i luften her om at man �nsker � f� til en vurdering av samv�rsnormene som s� danne. Det er klart at hvis man n� g�r inn p� en helt ny norm for samv�r -- alts� at man g�r inn p� delt omsorg som hovedregel -- vil det f�re til at man gjennomg�ende i regelverket m� legge kabalen p� nytt. Jeg h�per at de fleksible ordningene vi f.eks. har lagt opp til n�r det gjelder samv�r, skal f� lov til � virke, og at vi kan trekke erfaringer av det f�r vi gir oss i vei med � tegne et nytt kart over noe vi tross alt ikke kjenner. May Hansen (SV) [11:16:40]: Vi behandler i dag uli� ke endringer i barneloven. Forslagene gjelder omfang av samv�r, styrking av meklingsordningen, tiltak for � be� skytte barn mot overgrep, foreldreansvar etter d�dsfall og regler for tilbakebetaling av barnebidrag der farskapet endres -- mange ulike saker som hver for seg har konse� kvenser for mange barn og foreldre. Det er f� saker som i s� stor grad griper inn i enkelt� menneskets liv, og som engasjerer s� mye. Det er derfor viktig at det som kommuniseres ut, er riktig informasjon. Vi har i media de siste dagene hatt en storm mot at vi f.eks. har foresl�tt en lovtekst som betyr flytteforbud for foreldrene. Det har vi ikke! Det vi foresl�r og legger vekt p� i forbindelse med samv�r, er at barn skal ha god kon� takt med begge foreldrene, og vi understreker at samv�rs� ordningene m� legge til grunn at mor og far er likeverdige omsorgspersoner for barnet. Loven signaliserer ogs� klart at det er individuelle hensyn som skal v�re avgj�rende n�r samv�r skal avtales eller fastsettes, og at best mulig samlet foreldrekontakt er m�let. Vi har inkorporert barne� konvensjonene i norsk lovverk. I forrige periode vedtok Stortinget at barn ned til sju �r skal h�res i barneforde� lingssaker, og at det barnet sier, skal tillegges vekt etter al� der og modenhet. Det er naturlig at bl.a. barns tilknytning til n�rmilj�et blir vurdert n�r samv�r skal fastsettes. Sm� barn vil ha mindre tilknytning til n�rmilj�et, mens for eldre barn vil skole og venner som regel ha st�rre betyd� ning. Stortinget vedtok i forrige periode � oppheve lovens definisjon av vanlig samv�rsrett. SV mener at dagens lov ikke er god nok, og vi ber n� fra regjeringspartienes side Regjeringa komme tilbake med en sak om dette. N�r det gjelder meklingsordningen, er det viktig at m� let for mekling skal v�re at avtalen legger grunnlag for et best mulig samarbeid, med barnets beste i fokus. Mange barn opplever at de kommer i en vanskelig situasjon i kon� flikten mellom foreldrene. Det er viktig for barn at de slipper denne belastningen, og at de voksne s� langt det er mulig, kommer fram til enighet om omsorg og samv�r. Det er de voksnes ansvar � f� til de beste l�sningene for sine barn. Meklingsordningen foresl�s derfor styrket og utvidet med inntil sju timer i de tilfeller hvor det er mulig � komme til enighet. Dette er bra. Det skal tas hensyn til at barnet ikke m� utsettes for overgrep i saker om foreldreansvar, fast bosted og sam� v�r. Foreldrenes rett til samv�r med barna skal ikke g� p� bekostning av barnets beste. Det er i den sammenheng en sv�rt viktig oppgave for domstolene � avdekke p�stander om vold og overgrep som ikke er holdbare. Falske be� skyldninger for retten vil kunne medf�re straffeansvar, og i tillegg sl� negativt ut i forhold til mulighetene for � vinne fram i en barnefordelingssak. Dersom samv�r ikke er til barnets beste, skal det ikke v�re samv�r. I disse sakene er h�ring av barnet viktig, og det er viktig at de som h�rer barnet, har god barnefaglig kompetanse. Her ser vi fram til at vi n� skal etablere et Barnas Hus i Norge, som anta� gelig vil �ke kompetansen n�r det gjelder det � h�re barn. Forslaget om at en forelder som ikke har hatt foreldre� ansvar og er siktet eller tiltalt for � ha drept den andre for� elderen, ikke automatisk skal f� foreldreansvar, er viktig, og det st�ttes av hele komiteen. Sosialistisk Venstreparti mener at det er bra at det inn� f�res en ordning n�r det gjelder tilbakebetaling av bidrag, som inneb�rer at man sikrer mot verdifallet i pengever� dien fra bidraget f�rste gang ble betalt og til det blir tilba� kebetalt. Det har v�rt en stor belastning b�de �konomisk og psykisk for mange menn � bli feild�mt som fedre. Det� te vil heldigvis ikke skje i samme grad i framtida, etter at vi har endret lovverket n�r det gjelder DNA�testing. Erling Sande (Sp) [11:21:59]: Born og unge er den viktigaste ressursen vi har i samfunnet. Tilh�va i heimen og i n�rmilj�et er viktige for borna sin trivsel, tryggleik og utvikling, og det er viktig at lovgjevinga som vedg�r born, har eit tydeleg fokus p� borna sitt beste. Vi debatterer i dag lovendringar som er viktige b�de for born og mange foreldre. Mellom anna handsamar vi lovendringar som vil gje born eit sterkare vern mot over� grep. Det er eit omr�de som vi �g m� ha eit sterkt fokus p� i det politiske arbeidet framover. Samlivsbrot kan vere ein vanskeleg og vond prosess, og d� er det overordna viktig � ha eit regelverk som set borna sitt beste i fokus. Gode meklarordningar er ein god reiskap for � dempe konfliktniv�et og for � sikre gode l�y� singar b�de for born og foreldre. Vi styrkjer i dag denne ordninga, og det er gledeleg. I dei aller fleste tilfella der foreldre skil lag, er det best for borna � ha god kontakt med begge foreldra. Korleis denne kontakten skal organi� serast, er det opp til foreldra � avgjere. Om foreldra ikkje blir samde, er samv�ret ei sak for rettsvesenet, og d� er det viktig at lovverket legg opp til at begge foreldra har ansvar og omsorg for borna �g etter samlivsbrot. Eg registrerte at representanten T�rresdal fr� Kristeleg Folkeparti sa i innlegget sitt at samv�rsnorma b�r vere � oppfatte som eit minimumsamv�r. Intensjonen til Kriste� 9. mars -- Endringer i barnelova mv. 147 2006 leg Folkeparti er sikkert god, men ofte gjev ikkje sam� v�rsnormer noko godt svar p� korleis samv�r skal orga� niserast. Ein av grunnane til det kan t.d. vere lange avstan� dar. I motsett tilfelle kan norma liggje som eit hinder og av� grense samv�r der ein av foreldra �nskjer meir samv�r eller samv�r organisert p� ein annan m�te. Derfor er det viktig og rett � ha ei vurdering av samv�rsnorma p� nytt. Vi har opplevd at dette saksfeltet vekkjer stort engasje� ment og sterke kjensler. Derfor er det gledeleg at komi� teen stort sett st�r samla om dei endringane som vi i dag handsamar. Statsr�d Karita Bekkemellem [11:24:39]: Forslage� ne til endringer som behandles i dag, vil inneb�re at bar� neloven blir mye mer tilpasset det samfunnet vi lever i. Som barne� og likestillingsminister �nsker jeg � arbei� de for et mer likestilt foreldreskap. Det aller beste er selv� sagt om hensynet til barnets beste og begge foreldrenes behov for mest mulig kontakt med barnet kan kombine� res. Mitt utgangspunkt er at barnet som hovedregel b�r ha kontakt med begge foreldrene ogs� etter et samlivsbrudd. Dersom dette ikke er forenelig med barnets beste, skal selvsagt hensynet til barnet komme f�rst. Det er ingen politisk uenighet om at det er bra at fedre tar mer ansvar og omsorg for egne barn etter et samlivs� brudd. N�r foreldrene ikke bor sammen, er det viktig at en greier � samarbeide, og at begge fungerer som omsorgs� personer for barna de har sammen. Vi ser en samfunnsut� vikling der menn i st�rre grad �nsker mer samv�r. Det er bra! Erfaringene viser at foreldre som har samarbeidet godt og delt p� omsorgsoppgavene f�r et samlivsbrudd, ogs� er flinkere til � samarbeide etterp�. Dette bidrar til at f�rre konflikter havner i rettssystemet. I den forbindelse er jeg glad for at flertallet i komiteen s� klart p�peker be� hovet for � vurdere � endre samv�rsnormen slik at barnets samv�r med begge foreldrene blir mer likt fordelt. Jeg er glad for at en samlet komite l�fter fram barnets tilknyt� ning til n�rmilj�et som et viktig vurderingstema n�r bar� nets beste skal vurderes i disse sakene. Det er viktig � un� derstreke det som flere av representantene har v�rt inne p�, at dette er noe annet enn et flytteforbud. Et virkemiddel for � l�se konflikter er at alle foreldre som flytter fra hverandre, har plikt til � m�te til mekling. I proposisjonen er det foresl�tt � utvide tvungen mekling til ogs� � gjelde samboere, samtidig som meklingsordnin� gen gj�res mer m�lrettet. Jeg har tro p� at dette forslaget vil hjelpe foreldre til lettere � komme fram til avtaler om barna og hindre at konflikten utvikler seg. Det er tilfeller hvor det ikke er bra for barn � ha kontakt med den ene av foreldrene, eller hvor kontakten m� be� grenses. Vold og overgrep i familien er et samfunnspro� blem, og b�de representanten T�rresdal og representanten Knudsen var inne p� dette i sine innlegg. Vi vet at dette medf�rer store skadevirkninger for barn. Loven vil n� gi barna bedre beskyttelse i disse sakene n�r det gjelder for� eldreansvar, fast bosted og samv�r. La det v�re klart: I slike situasjoner skal beskyttelse av barnet l�ftes fram som det viktigste. Ogs� n�r det gjelder tilfeller hvor den ene forelderen kan ha drept den andre, inneholder propo� sisjonen endringer som vil ivareta barnet bedre enn i dag, og som vil bidra til � unng� situasjoner som oppleves som st�tende for de p�r�rende. Jeg er glad for at Odelstinget slutter seg til disse endringene, som vil bidra til � styrke barnets rettssikkerhet i vanskelige saker. Jeg vil ogs� un� derstreke at disse tiltakene omhandler de s�rlige situasjo� nene der barnet er utsatt for risiko for overgrep, og endrer ikke det grunnleggende utgangspunktet om at det normalt er av stor verdi for barnet � ha kontakt med begge forel� drene ogs� n�r disse lever hver for seg. Det er viktig at foreldrene kan samarbeide godt og dele p� omsorgen for barna sine, enten de lever i en tradisjonell kjernefamilie eller p� annen m�te. Vi m� som samfunn bli flinkere til � bist� de foreldrene som gjennom sin egen konflikt gj�r situasjonen ekstra vanskelig for barna. Da m� vi lykkes i � f� foreldre til � akseptere at en person en opplever som en d�rlig samlivspartner, allikevel kan v�re en god forelder. Barnet og begge foreldrene m� oppleve at de blir tatt p� alvor i disse vanskelige sakene. Jeg tror at de lovendringene Odelstinget behandler i dag, er et skritt i riktig retning, og at de vil bidra til at barneloven blir mer tilpasset det mangfoldet av familietyper som det norske samfunnet best�r av. Jeg har helt til slutt lyst til � si at n�r det gjelder de ni forslagene som er fremmet fra Fremskrittspartiet, vil jeg se n�ye p� dem n�r vi g�r inn og ser p� en evaluering av barneloven. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Presidenten gj�r oppmerksom p� at ut fra nye retnings� linjer tas replikkene fra talerstolene nede i salen. Ulf Erik Knudsen (FrP) [11:29:37]: Jeg takker for den p�minningen. Fremskrittspartiet mener, som det fremgikk av mitt hovedinnlegg, at den mest hensiktsmessige l�sningen i barnefordelingssaker er delt omsorg. Det er mange land som har sett p� denne l�sningen. N� registrerte jeg av innlegget til representanten Ole� mic Thommessen fra H�yre at dette b�de var vanskelig � f� til og noe som kanskje nesten var umulig. Det er vel ikke noe nytt at H�yre er et konservativt parti som har vanskelig med nytenkning. Jeg oppfatter at statsr�den er atskillig mer �pen for � tenke nytt, og ogs� opptatt av li� kestilling mellom mor og far. Mitt sp�rsm�l til statsr�den er da: Vil delt omsorg v�re en del av den utredningsprosessen som hun skisserte til slutt i sitt innlegg? Statsr�d Karita Bekkemellem [11:30:26]: F�rst har jeg lyst til � si at utgangspunktet for en gjennomgang av barneloven vil v�re barnets beste. Som aktiv kvinnepoli� tiker gjennom sv�rt mange �r har jeg jobbet for at pappa� rollen skal bli mye mer tydelig, og at pappas rettigheter skal v�re mye klarere. Det har man ment n�r man har bodd sammen i et fellesskap. Derfor g�r Regjeringen n� ogs� inn for � f� til en utvidelse av pappakvoten p� 10 uker. Det er selvf�lgelig ogs� naturlig at pappa f�r mulig� 2006 148 9. mars -- Endringer i barnelova mv. heten til � f� samv�r med barnet sitt etter at et samlivs� brudd er et faktum. Samtidig vet vi at de politiske skillene g�r p� kryss og tvers i alle partier. Vi er n�dt til � ha en gjennomgang av saken. Jeg kan ikke forskuttere i dag hva som vil v�re Regjeringens endelige beslutning, men jeg kan love at statsr�den tar dette p� alvor. Jeg vil belyse alle sidene av det, og jeg ser ogs� at mange av de forslagene som Fremskrittspartiet har lagt fram i dag, er det verd � g� inn i og vurdere p� en seri�s og ordentlig m�te fra Regje� ringens side. Olemic Thommessen (H) [11:31:38]: Man b�r lytte til dem som er b�rere av de lange linjer, s�rlig n�r det dreier seg om barn, for her er det de lange linjer som teller. S� til dette med samv�rsnormen. Statsr�den har jo i pressen ogs� gitt signaler om at hun gjerne ser dagens ord� ning endret. N� ser vi av merknadene og h�rer av de r�d� gr�nne partiene at man �nsker dette vurdert og utredet. I hvilken grad -- hvis det g�r an � stille sp�rsm�let slik -- har man tatt stilling til dette? Statsr�den har i pressen tatt stil� ling til det, slik jeg har sett det. Jeg vil gjerne h�re om hun her kan bekrefte at det faktisk er slik at vi n� skal forbere� de oss p� at delt omsorg blir hovedregelen n�r saken blir fremlagt. N�r kan vi i s� fall forvente at en slik sak frem� legges? Statsr�d Karita Bekkemellem [11:32:47]: Som jeg sa i mitt forrige svar, har vi n� startet jobben med � g� gjennom barneloven. Vi tar p� alvor det sv�rt entydige signalet som Stortinget gir i dag i forhold til samv�rs� norm. Det vil Regjeringen komme til � f�lge opp og gj�re et stykke arbeid p�. Men jeg ber om forst�else for at i den� ne saken er det tunge, alvorlige avveininger vi er n�dt til � gj�re, og dem tar vi p� alvor. Jeg mener ogs� at disse sp�rsm�lene er meget kompliserte � forholde seg til poli� tisk, fordi dette handler om det mest intime og f�lsomme i menneskenes liv. Barna er det kj�reste en har, og n�r det da blir konflikt og kamp om barna, er det helt naturlig at dette er vanskelig for mange. Derfor skal vi ogs� g� inn i saken med fullt alvor. Jeg kan ikke i dag kvittere ut hva det endelige utfallet av Regjeringens arbeid blir, men jeg vil bare vise til det svaret som jeg gav til representanten Knudsen i stad. Trine Skei Grande (V) [11:33:53]: Jeg vil gjerne stille statsr�den to sp�rsm�l. Det ene er et ja/nei�sp�rsm�l, s� det regner jeg med � kunne f� avklart. Det har v�rt reist en litt underlig debatt om en enstemmig merknad fra ko� miteen om vektleggingen av bosted. Derfor vil jeg bare sp�rre om statsr�den kan bekrefte at hun er enig i Gunn Karin Gjuls definisjon av den merknaden, n�r hun skal sette dette i verk. S� til det andre sp�rsm�let. Det er klart at regjerings� partienes merknad om mer lik behandling av foreldre med hensyn til tildeling av tid, har skapt noe uklarhet. Jeg skj�nner at statsr�den ikke kan foregripe saken, men n�r det gjelder den merknaden som Venstre og Fremskritts� partiet st�r sammen om, om at foreldrene m� behandles mer likt, vil jeg gjerne f� bekreftet at det er en verdi som statsr�den deler, for det er klart at barnelovgivningen m� forandre seg hele tiden etter hvert som samfunnets normer forandrer seg. Statsr�d Karita Bekkemellem [11:35:01]: P� sp�rs� m�l nr. 1 kan jeg si et klart ja. Jeg st�tter fullt og helt det representanten Gjul har uttalt i det offentlige rom p� dette punktet. N�r det gjelder sp�rsm�l nr. 2, om mer lik forde� ling av tiden, er det ikke noe uenighet p� den biten. B�de gjennom innlegg i salen og i tidligere svar har jeg uttalt at det er klart at vi er n�dt til � f� mer likeverdig behandling av foreldreskapet. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk. De talere som heretter f�r ordet, har en taletid p� inntil 3 minutter. Ulf Erik Knudsen (FrP) [11:35:56]: S� langt i de� batten har det v�rt lite om de feild�mte fedre. Som jeg ogs� sa i mitt hovedinnlegg, synes det klart at det er man� ge farskap som er blitt feil fastsatt, og det er enkelte som da hevder at 10 pst. av den norske befolkning kan v�re re� gistrert med feil far. Staten som lovgiver og d�mmende makt har hele tiden hatt et overordnet ansvar for fastsettelse av farskap i Nor� ge. Ut fra en del av sakene synes det som om det at farska� pet ble riktig fastsatt, ikke var s� sentralt for myndighete� ne; det var viktigere � finne en betalingsdyktig far. Dette sammen med at mor var den part som retten ofte hadde st�rst tiltro til, medf�rte mange feil. Fremskrittspartiet er sv�rt glad for at Stortinget vedtok de endringene i barneloven som tr�dte i kraft 1. april 2003, som gav alle parter i en farskapssak muligheten til � forlange saken gjenopptatt og avklart ved DNA�testing. Dette var et forslag fra Fremskrittspartiet som vi gjentatte ganger hadde fremmet i Stortinget. Konsekvensene av lovgivningen er at mange feilaktige farskap er blitt avdek� ket. S� langt f�r en feild�mt far imidlertid bare tilbakebe� talt de penger han har innbetalt i barnebidrag krone mot krone. Mange feild�mte fedre har hatt andre store �kono� miske utlegg samt p�dratt seg betydelige psykiske belast� ninger. Staten har frar�vet mange menn penger p� feilak� tig grunnlag, og da m� det i det minste gis en �konomisk kompensasjon i form av renter eller indeksregulering. Det b�r ogs� kunne gis dekning for andre �konomiske utlegg, slik som utgifter til rettsbehandling. Fremskrittspartiet st�tter kravet fra St�ttegruppen for Feild�mte Fedre om at de som har f�tt varige men, b�r f� erstatning. Vi synes n� at det er p� tide med rettferdighet for de feild�mte fedre. En annen side ved denne saken er at et feilaktig farskap ogs� gir grunnlag for at arv blir tildelt personer som i ut� gangspunktet ikke burde ha krav p� det, og mange f�r ikke den arven de har krav p�. Dette b�r ogs� endres. Olemic Thommessen (H) [11:38:40]: Jeg gleder meg over at statsr�den i sitt svar i replikkordskiftet ikke var endelig og bastant i sp�rsm�let om samv�rsnorm. Men jeg har jo ogs� merket meg det majoriteten i denne 9. mars -- Endringer i folketrygdloven og enkelte andre lover 149 2006 salen mener, og vi kan vel slik sett ha en forventning. Jeg har bare lyst til � gi statsr�den noen ord med p� veien i det arbeidet. Det er jo slik at barn skal h�res. Det er et viktig prin� sipp. Barn skal h�res -- og ikke bare h�res p�, de skal lyt� tes til, og man skal gj�re som de sier. Det er ogs� sagt s� riktig fra representanten May Hansen at det er de voksnes ansvar � f� til de beste l�sningene for sine barn. Da vil jeg gjerne bringe videre en replikk hentet fra baksetet i bilen mens man satt og lyttet til et program hvor dette temaet ble dr�ftet, og hvor det var sp�rsm�l om barn som reiste hit og dit. S� kom replikken: Kanskje hadde det v�rt like fint hvis det var mammaene og pappaene som m�tte reise? Det kan kanskje v�re til ettertanke, for n�r vi diskuterer ting der vi selv har -- skal jeg si -- skjorten p�, er det ikke alltid like lett � skille ut hvilke hensyn som egentlig er til barnets beste. Ogs� n�r man inntar p�driverrollen i en likestillingsde� batt, tror jeg kanskje at man skal tenke seg litt om -- om likestilling alltid n�dvendigvis er til barnets beste. Hvis man ser de to hensynsgrunnlagene isolert, er det kanskje ikke slik. Noen ganger tror jeg kanskje ogs� at man skal tenke: Hvilke hensyn er n� til syvende og sist viktigst? Er hensynet til � v�re p�driver n�r det gjelder likestilling, f.eks., eller -- for � ta en arena som tilh�rer min politiske banehalvdel -- valgfrihet, alltid avveid mot hensynet til barnets beste? P� mange omr�der vil det v�re sammenfall. Det ene vil ikke st� i motstrid til det andre. Men jeg tror nok alli� kevel at n�r vi kommer til sp�rsm�let om � bo i bag: Hvor mange av oss voksne ville se lyst p� livet hvis vi skulle flytte fra den ene adressen til den andre, den ene uken etter den andre? Men det er v�rt ansvar � finne den beste l�sningen, og det er barnets beste som er det viktigste. S� la n� det henge igjen om kanskje mammaene og pappaene like gjerne kunne flytte p� seg. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1. (Votering, se side 160) S a k n r . 2 Innstilling fra familie� og kulturkomiteen om lov om endringer i folketrygdloven og enkelte andre lover (end� ringer i regelverket for ytelser ved svangerskap, f�dsel og adopsjon) (Innst. O. nr. 34 (2005�2006), jf. Ot.prp. nr. 12 (2005�2006) og Ot.prp. nr. 104 (2004�2005)) Presidenten: Etter �nske fra familie� og kulturkomite� en vil presidenten foresl� at taletiden begrenses til 40 mi� nutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til statsr�den. Videre vil presidenten foresl� at det gis anledning til replikkordskifte innenfor den fordelte taletid p� inntil fem replikker etter statsr�dens innlegg. Videre blir det foresl�tt at de som m�tte tegne seg p� talerlisten utover den fordelte taletid, f�r en taletid p� inn� til 3 minutter. -- Det anses vedtatt. May Hansen (SV) [11:43:05] (ordf�rer for saken): Vi behandler i dag lov om endringer i regelverket for ytel� ser ved svangerskap, f�dsel og adopsjon. Jeg er som saks� ordf�rer glad for at enigheten er s� stor i komiteen. End� ringene vil gi lovverket en forenkling, og det vil gi forel� drene st�rre fleksibilitet. Jeg vil ogs� takke komiteen for godt arbeid. Komiteen understreker i merknadene viktigheten av forenklingen i regelverket for ytelser ved svangerskap, f�dsel og adopsjon. Endringene vil gi foreldrene utvide� te, mer fleksible og tilrettelagte ytelser, og det vil bli et forenklet regelverk, som er lettere tilgjengelig for forel� drene samtidig som det blir enklere � praktisere for tryg� deetaten. I tillegg vil det som sagt �ke familiens valgfri� het. Komiteen mener ogs� at det er et godt forslag � innf�re begrepet foreldrepenger til erstatning for begrepene f�d� selspenger og adopsjonspenger, da det er den samme ytel� sen det handler om. Jeg vil som saksordf�rer og som jordmor understreke viktigheten av at vi endrer loven slik at svangerskapspen� ger n� skal gi rett til feriepenger. Ingvild Vaggen Malvik og undertegnede foreslo dette i forrige stortingsperiode. Dagens regler gj�r at kvinnen kommer d�rligere ut �ko� nomisk hvis hun tar ut svangerskapspenger enn hvis hun er sykmeldt i svangerskapet. S� lenge svangerskapspen� ger ikke har gitt opptjening til ferie, har mange kvinner �nsket seg sykmelding. Dette er uheldig, da kvinnen ikke er syk. Dette sl�r ogs� uheldig ut p� sykepengestatistik� ken for kvinner. Grunnen til at kvinnen ikke kan jobbe i svangerskapet, er at barnet kan ta skade av at hun er i ar� beid. Det er ogs� viktig at det stimuleres til �kt bruk av svan� gerskapspenger, slik at fosteret ikke utsettes for skadelig p�virkning i svangerskapet. Ordningen gjelder for kvin� ner som arbeider i et milj� som er en risiko for fosterets utvikling, og hvor det ikke er mulig � omplassere kvinnen. Dette vil ogs� �ke presset p� arbeidsgivere for � pr�ve � omplassere kvinner i svangerskapet. Regjeringspartiene g�r imot forslaget om � gi rett til ut� tak av fedrekvote i de f�rste seks ukene etter f�dselen. Vi foresl�r at dagens praksis opprettholdes. Her er det uenig� het i komiteen. N�r man �pner for samtidig uttak for mor og far, vil den samlede st�nadsperioden bli forkortet. Det� te er ikke �nskelig n�r en ser p� barnets behov. Det er vik� tig i et familie� og likestillingsperspektiv � gi begge forel� drene rett og mulighet til � v�re hjemme og yte omsorg for sine barn det f�rste leve�ret. Hvis mor trenger hjelp p� grunn av sykdom etter f�d� selen, kan hun sykmeldes, og far kan ta ut permisjon. Det� te er ivaretatt i eksisterende lovverk og i forslag til nytt lovverk. Jeg vil understreke at fedrekvoten ble innf�rt for at fedre skulle ta mer aktivt del i omsorgen i barnets f�rste leve�r. Det er viktig at far stimuleres til � v�re hjemme med barnet alene og ta hovedomsorgen. Komiteen st�tter at dagens unntaksadgang for fedre� kvote begrenses slik at det bare skal v�re adgang til � gi dispensasjon fra fedrekvoten n�r far er forhindret fra � ta omsorg for barnet p� grunn av sykdom eller skade. Det er 2006 150 9. mars -- Endringer i folketrygdloven og enkelte andre lover ogs� bra at man �pner for at fedrekvoten kan fordeles over en lengre periode og mer fleksibelt. Vi er ogs� glad for at det n� innf�res en mer fleksibel ordning med gradert uttak av foreldrepenger, noe som vil gj�re det enklere � kombinere arbeid og barneomsorg i barnets f�rste leve�r. M�let er at ordningen skal fungere som et likestillingspolitisk tiltak og v�re attraktiv for fe� dre. M�lsettingen er at regelverket skal bidra til �kt fedre� uttak. Dette vil medf�re at arbeidsgivere vil m�tte v�re mer fleksible og forholde seg til at ogs� menn har omsorg for barn. S� vil jeg p�peke at det ved en inkurie er kommet inn to feil i innstillingen. P� side 5, midt p� siden under � 14� 10, st�r det �se � 14�9 annet ledd�; der skal det st� �se � 14�9 fjerde ledd�. Det samme gjelder p� side 8. Under � 14�10, p� slutten av f�rste ledd, st�r det �se � 14�9 annet ledd�; der skal det st� �se � 14�9 fjerde ledd�. Presidenten: Det skal bli rettet opp. Gunn Karin Gjul (A) [11:48:33]: Jeg synes det er viktig � understreke at den ordningen vi i dag diskuterer, er en av verdens beste svangerskapspermisjonsordninger. Denne ordningen er veldig viktig for � sikre kvinners yr� kesdeltakelse, det er en ordning som bidrar til at Norge er p� europatoppen n�r det gjelder f�dselstall, og den bidrar til at norske barn f�r veldig gode k�r under sitt f�rste leve�r. De endringene vi i dag gj�r i lovverket for f�dselspen� ger, er moderniseringer og forenklinger. For det f�rste en� drer vi navnet p� ordningen fra f�dsels� og adopsjonspen� ger til foreldrepenger. Det kan se ut som en ubetydelig endring, men det er ikke det, for det gir et klart og tydelig signal om at disse pengene ikke bare er mors penger, men foreldrenes penger. Mitt h�p er at dette, sammen med de andre endringene vi n� gj�r, skal bidra til at far f�r ta ut en st�rre del av f�dselspermisjonen. Vi vet at over 90 pst. av fedrene i dag tar ut fedrekvoten p� fem uker, men det er dessverre et s�rgelig faktum at det er en veldig liten andel av fedrene som tar ut noe mer enn disse fem ukene. Jeg tror at b�de mor og barn er tjent med at far tar ut en st�rre del av permisjonen. Barnet har behov for � bli godt kjent med og f� n�r tilknytning til begge for� eldrene. F�rst n�r far f�r lov til � v�re alene sammen med barnet og har ansvaret alene, f�r han en virkelig n�r til� knytning til barnet sitt. Men ogs� mor er tjent med at far tar en st�rre del av permisjonen. Dette f�rer til mer like� stilling p� hjemmebane og at fedre tar et st�rre ansvar n�r begge er tilbake i jobb og tidsklemma tar over. Tidskontoordningen blir n� foresl�tt forenklet. Ordnin� gen med graderte f�dselspenger og tidskontoordningen blir foresl�tt sl�tt sammen og forenklet. Dagens tidskon� toordning ble innf�rt i 1994, men den har dessverre v�rt veldig lite brukt, til tross for at det er en fantastisk god ordning. �rsaken er at ordningen har v�rt b�de stivbeint og komplisert. Men n� legges det opp til at foreldrepenge� ne kan tas ut veldig fleksibelt gjennom -- kall det hva man vil -- den nye tidskontoordningen eller graderte f�dsels� penger. Det eneste unntaket som settes, er at tre uker f�r f�dselen og seks uker etter f�dselen ikke kan tas ut fleksi� belt. Det �pnes n� for at foreldrene i st�rre grad kan kom� binere det � v�re hjemme med et nyf�dt barn og det � job� be. P� denne m�ten kan man ogs� ta ut permisjon over lengre tid og helt fram til barnets tredje leve�r. P� ett omr�de er det uenighet i komiteen. Flertallet, Ar� beiderpartiet, SV og Senterpartiet, st�tter ikke forslaget om at fedrekvoten skal kunne tas ut i de seks f�rste ukene etter f�dselen, p� samme tid som mor er hjemme. Menin� gen med fedrekvoten er at far skal f� tid alene sammen med barnet sitt. Det f�r han ikke om permisjonen tas ut de seks f�rste ukene, n�r mor er hjemme p� permisjon like� vel. M�let m� v�re at far skal ta ut mer permisjon og f� mer tid alene sammen med barnet. Dette er et forslag som kan f�re i motsatt retning. Et annet moment er at arbeids� milj�loven gir alle nybakte fedre rett til permisjon uten l�nn de to f�rste ukene etter f�dselen. Alle ansatte i of� fentlig sektor f�r l�nn i denne permisjonstida, mens det i privat sektor er store variasjoner. Dersom pappakvoten kan tas ut de seks f�rste ukene, er Arbeiderpartiet redd for at det vil �delegge mulighetene for � vinne fram overfor de arbeidsgiverne som ikke gir l�nn under permisjon. Alt i alt vil de endringene vi foretar i dag, bidra til at vi f�r en mer moderne og fleksibel f�dselspermisjonsord� ning, som allerede i dag er den beste i verden. Ulf Erik Knudsen (FrP) [11:53:21]: Vi oppfatter at denne saken i stor grad dreier seg om tekniske endringer samt noen sm� forbedringer av ordningen. Dette gir vi v�r tilslutning til, med noen merknader, noen forbehold og noen endringsforslag. Som det fremg�r av v�re merknader, hadde vi �nsket at mer av styringen av dette hadde v�rt opp til foreldrene, bl.a. ved at man kunne ta ut foreldrekvoten de f�rste seks ukene. Vi mener at foreldrene selv m� velge n�r og hvor� dan de vil ta ut sine respektive kvoter, og at politikerne m� v�re mindre ivrig etter � styre. Samtidig vil vi uttrykke bekymring for at en utvidelse av rettigheter skal bli en ny byrde � b�re for arbeidsgiverne. Det er fra f�r av t�ft nok � v�re arbeidsgiver i Norge, og det blir ikke akkurat let� tere med en r�d�gr�nn regjering. Med dette vil jeg ta opp det forslaget som Fremskritts� partiet er med p� i innstillingen. R u n e J . S k j � l a a e n hadde her overtatt pre� sidentplassen. Presidenten: Representanten Ulf Erik Knudsen har tatt opp det forslaget han refererte til. Olemic Thommessen (H) [11:54:50]: Innfallsvinke� len p� mye av det vi tar opp i denne saken, er forenkling av regelverk og bedre ytelser, og det er gode prinsipper n�r man skal behandle lover. S�nn sett er det gjennomg� ende mye bra i dette. Det er riktig som representanten Gjul sier, at nesten det eneste -- men ikke riktig det eneste -- partiene er uenige om, er i hvilken grad nybakte foreldre skal ha full valgmulighet med hensyn til hvordan fedrekvoten skal tas ut. H�yre st�r 9. mars -- Endringer i folketrygdloven og enkelte andre lover 151 2006 p� det � opprettholde Bondevik�regjeringens forslag om at fedrekvoten skal kunne tas ut ogs� innenfor rammen av de f�rste seks ukene, dersom foreldrene �nsker det. N�r jeg h�rer p� argumentasjonen til May Hansen om at det er n�dvendig for fedre � v�re alene med barnet for liksom � greie � f� det til, er det et fedresyn som jeg vir� kelig m� si at jeg nesten forn�rmes av. Vi er ikke p� 1960� tallet lenger, heller ikke p� 1970�tallet. En gang var det slik at fedre ble litt flakkende i blikket og svette og varme hvis de skulle skifte bleie. S�nn er det ikke lenger. Fedre av i dag �nsker faktisk � ha det beste forhold til sine barn. Fedre av i dag forholder seg til barn like selvf�lgelig som m�dre gj�r det. Jeg er helt overbevist om at de aller, aller fleste fedre vil klare � finne ut hvordan man best innenfor hver familie finner gode rammer de f�rste ukene etter at det store har skjedd at man har f�tt et barn. N�r man anf�� rer at barnets opplevelse av dette, alts� barnets beste, til� sier at foreldrene absolutt skal v�re hver for seg, m� jeg ogs� undres: Hvilken sp�rreunders�kelse har man gjort blant nyf�dte barn for � finne ut akkurat hvordan barnet opplever det om det er den ene eller andre forelderen som er til stede? Oppriktig talt, alle som har barn, vet at dette er sludder. De f�rste ukene etter at et barn er f�dt, handler det om � skape ro og harmoni, en god f�lelse i huset, en god vi� brasjon rundt det lille barnet som er der. Det handler om � gi rom for den varmende opplevelsen det er for alle parter � annamme den opplevelsen det er � f� barn, og gj�re den til sin egen. Ingen skal komme og fortelle meg at en skal kunne lage en norm for at det � oppleve dette hver for seg, n�dvendigvis er bedre enn � oppleve det sammen. Det sy� nes jeg i s� fall er en ganske arrogant tiln�rming med tan� ke p� alle de foreldrene dette gjelder. Jeg vil komme litt tilbake til temaet i forrige sak. N�r p�driverrollen i likestillingsarbeid, eller n�r det gjelder andre viktige temaer, veies opp mot barnets beste, eller i denne sammenheng er det kanskje like godt � si familiens beste, n�r er hva viktigst? Det m� jeg si denne saken vir� kelig illustrerer. Dette smaker av vikarierende motiver, der likestillingshensynet nok er tillagt en betydelig vekt, for ikke � si en atskillig st�rre vekt enn sp�rsm�let om barnets og familiens beste. Dette er uttrykk for en formyn� derholdning der flertallet i denne salen mener at man skal ha en tiln�rming til hvordan mennesker ogs� i de aller, al� ler n�reste og vareste relasjoner skal innrette sine liv. Det� te lover meget d�rlig for familiepolitikken fremover. Et annet tema som ogs� H�yre er opptatt av, er de selv� stendig n�ringsdrivendes interesser. Ved denne korsvei aksepterer vi den innstrammingen det er at det i regelver� ket for fedrekvoten n�r det gjelder selvstendig n�rings� drivende, foresl�s unntak bare ved sykdom. Vi tar til etter� retning at arbeidet i forhold til de selvstendig n�ringsdri� vendes situasjon n�r man har nyf�dte, er noe vi kommer tilbake til. Vi h�per at ogs� det hensynet som vi her er inn� om, vil bli ivaretatt i den sammenheng. Bj�rg T�rresdal (KrF) [12:00:20]: Foreldrene har hovedansvaret for barns oppvekst, og det er viktig at sam� funnet legger best mulig til rette for at de kan f�lge opp det ansvaret p� en god m�te. Hva det vil si, varierer fra fa� milie til familie. Familier er forskjellige og har ulike be� hov. For � sikre barna best mulig oppvekstvilk�r er det viktig med en fleksibel familiepolitikk. Forslagene i Ot.prp. nr. 12 vil gi familier et enklere og mer brukervennlig regelverk for ytelser ved svangerskap, f�dsel og adopsjon. Dette er en forenkling som har v�rt sterkt etterspurt, og jeg er glad for at den nye regjeringen valgte � slutte seg til forslaget som ble fremmet av regje� ringen Bondevik II. Departementet foresl�r at ytelser ved f�dsel og adop� sjon skal gis betegnelsen foreldrepenger, og ikke hete f�d� selspenger og adopsjonspenger, som mange har v�rt inne p� i dag. Fokuset rettes mot foreldreskapet uavhengig av om det dreier seg om biologiske foreldre eller adoptivfo� reldre, og det er bra. Betegnelsen foreldrepenger under� streker at ytelsen er ment for b�de far og mor. Den spr�k� lige endringen tydeliggj�r at far og mor er likeverdige omsorgspersoner for barnet. Forslaget inneb�rer at tidskontoordningen opph�rer, til fordel for mer fleksible og enklere regler for gradert ut� tak av foreldrepenger i kombinasjon med delvis arbeid. Form�let er � gj�re det lettere � ta ut foreldrepenger over et lengre tidsrom, i samsvar med en skriftlig avtale om delvis arbeid. Uttaket m� v�re gjennomf�rt innen tre �r etter f�dselen eller omsorgsovertakelsen. Med den nye ordningen kan foreldre f.eks. velge � job� be en dag i uken og i tillegg f� f�dselspenger. For andre kan det passe bedre � jobbe flere dager i uken og dermed strekke permisjonen over lengre tid. I den nye ordningen skal redusert arbeidstid avtales med arbeidsgiver. Det gir mulighet for individuell tilpasning, noe som kommer b�de arbeidstaker og arbeidsgiver til gode. Norge er p� topp i klassen n�r det gjelder � legge for� holdene til rette for nybakte m�dre. Men det m� ikke bli en hvilepute. Samfunnet har lagt vekt p� at begge foreldre skal kunne v�re i jobb og kombinere arbeid og familieliv. Hovedintensjonene med forslaget er at foreldrene skal kunne kombinere arbeid og omsorg slik de selv �nsker det, i dialog med arbeidsgiver. S� til punktet det er noe uenighet om i komiteen. De� partementet foresl�r � gi adgang til � ta ut fedrekvoten i l�pet av de f�rste seks ukene etter f�dselen eller omsorgs� overtakelsen. Omsorgsbehovet vil ofte kunne v�re ekstra stort i de f�rste ukene, og forslaget gir foreldre som �ns� ker det, mulighet til � v�re hjemme samtidig, med forel� drepenger, i denne perioden. Det kan v�re et �kt behov for omsorg uten at det ligger en sykemelding til grunn. Kristelig Folkeparti mener at det er �nskelig at s� mange fedre som mulig bruker denne permisjonen alene, men vi �nsker at det skal v�re en fleksibilitet og en �pning for at enkelte familier kan vurdere omsorgsbehovet slik at de tar permisjon samtidig i begynnelsen. Her m� en se p� dette som en fleksibel familiepolitikk, men Kristelig Folkeparti vil gjerne st�tte intensjonen om at far som f�r v�re alene med barn, knytter viktige b�nd med barnet til senere i oppveksten. Det er ikke et enten--eller, men det er b�de en fleksibilitet og en understreking av behovet for at far skal ha mer tid med barnet n�r det er nyf�dt. 2006 152 9. mars -- Endringer i folketrygdloven og enkelte andre lover Det foresl�s samtidig � begrense unntaksadgangen for fedrekvoten til bare � gjelde tilfeller der far er forhindret fra � ta omsorg for barnet p� grunn av sykdom, og dette er bra. Denne regelendringen synliggj�r at foreldreskap er like forpliktende enten du er far eller mor. Departementet foresl�r for �vrig � gi rett til feriepen� ger av svangerskapspenger. I dag gir svangerskapspen� ger ikke opptjening til feriepenger, og det foresl�s at svangerskapspenger skal gi rett til feriepenger tilsvaren� de hva som gjelder for sykepenger. Slik dagens regler er, kommer kvinnen d�rligere ut �konomisk hvis hun har svangerskapspenger, enn om hun har sykepenger under graviditeten, slik mange har v�rt inne p� i dag. Ordnin� gen med svangerskapspenger er viktig for friske gravide kvinner som arbeider i et milj� som medf�rer risiko for fosterets utvikling. For disse kvinnene inneb�rer dagens regler at de mister opptjeningsrett til feriepenger for en relativt lang periode. Det er ikke i tr�d med m�let om � kunne kombinere familieliv og arbeid p� en god m�te. Derfor er jeg glad for at vi i dag likestiller svangerskaps� penger med sykepenger n�r det gjelder opptjening av fe� riepenger. Jeg tar opp det forslag som Kristelig Folkeparti er med p� i innstillingen. Presidenten: Representanten Bj�rg T�rresdal har tatt opp det forslag hun sj�l refererte til. Erling Sande (Sp) [12:05:20]: Den forenklinga av regelverket og den auka fleksibiliteten som dagens lov� endringar medf�rer, er omtala f�r i debatten. Fr� Senter� partiets side vil vi understreke at det er viktig � ha eit re� gelverk som er enkelt � praktisere og ikkje minst framst�r som lett tilgjengeleg for dei som skal bruke det. Vi vedtek i dag endringar som lettar situasjonen for dei kvinnene som tek ut svangerskapspengar under gravidite� ten, ved at dette �g gjev rett til feriepengar. Det er viktig for � sikre dei kvinnene som arbeider i milj� som er ein risiko for fosteret. Lovendringa skal borge for st�rre flek� sibilitet i forhold til uttaket av foreldrepengar, og det er vi glade for. Fedrekvoten blei innf�rd for � sikre far meir tid i lag med barnet. Far og born skulle f� tid saman, og far skulle f� h�ve til ei meir aktiv rolle i omsorga den f�rste tida til barnet. Den l�ysinga som mindretalet g�r inn for i dag, gjev ikkje n�dvendigvis den same gevinsten. Tvert om kan ho f�re til at far f�r ei mindre aktiv rolle i ein viktig fase av oppveksten enn det han ville f�tt med den ordnin� ga som fleirtalet g�r inn for. Den auka fleksibiliteten som mindretalet viser til, vil dermed kunne svekkje sj�lve in� tensjonen i ordninga. For Senterpartiet er det �g eit sj�lvstendig poeng at fe� drekvoten forlengjer tidsrommet for samveret mellom foreldre og born. Mindretalets l�ysing vil ikkje i alle til� felle gje den same gevinsten. Eg registrerer at dette ikkje er noko poeng som representanten Thommessen legg vekt p�. Eg er �g noko overraska over at Kristeleg Folkeparti kan stille seg bak ei ordning som i mange tilfelle vil f�re til at born f�r ein kortare periode av oppveksten sin i lag med foreldra. Ein skulle tru partiet hadde ei m�lsetjing som var den motsette. Statsr�d Karita Bekkemellem [12:07:41]: Forslage� ne om et enklere regelverk for ytelser ved svangerskap, f�dsel og adopsjon gir �kt brukervennlighet og mer fleksi� bilitet for foreldrene og legger bedre til rette for likestilling i omsorgsansvaret mellom far og mor. Jeg er glad for at ko� miteen i all hovedsak har sluttet seg til disse forslagene, og at det er en s� stor enighet i salen p� dette punktet. Endringen av betegnelsene �f�dselspenger� og �adop� sjonspenger� til �foreldrepenger� understreker at ytelsen er ment � v�re til foreldrene, uavhengig av om det er adoptivforeldre eller biologiske foreldre. Endringen kan gi st�rre bevissthet om at ytelsen er ment for b�de far og mor, og jeg h�per at dette kan inspirere foreldrene til � dele st�nadsperioden mellom seg mer likt enn hva de fak� tisk gj�r i dag. Med lovendringene blir det vanskeligere � f� unntak fra fedrekvoten. Dette er i samsvar med fedrekvotens for� m�l og fedres ansvar som foreldre. Det er bare n�r far er for syk til � ta seg av barnet at han skal kunne overf�re fe� drekvoten til mor. Samtidig blir det mer fleksible regler for hvordan fedrekvoten kan tas ut, ved at fedrekvoten skal kunne inng� i en ordning med gradert uttak i kombi� nasjon med delvis arbeid. Komiteens flertall har ikke sluttet seg til forslaget om at fedrekvoten skal kunne tas ut samtidig med mor de f�rste seks ukene etter f�dselen. Jeg st�tter flertallets syn p� dette. En slik endring sikrer at vi ikke svekker kvotens intensjon om at far gjennom det Grete Berget kalte �kj�r� lig tvang� skulle bruke mer tid sammen med barnet som en selvstendig omsorgsperson. Far skulle f� lov til � v�re far p� egne premisser. I de f�rste seks ukene etter f�dselen har mor plikt til � ta ut foreldrepenger. Et fedrekvoteuttak i dette tidsrommet vil etter min mening gi far en mindre selvstendig rolle enn n�r fedrekvoten tas ut senere. Tidskontoordningen var en viktig nyvinning da den ble innf�rt i 1994. Bruken av tidskontoordning har imidlertid ikke v�rt som forventet. I 2004 var det kun 2,1 pst. av kvinnene og 1,1 pst. av mennene som benyttet seg av ord� ningen. Jeg h�per og tror at forenklingene bedre kan im�� tekomme foreldrenes behov. Omleggingen av tidskontoordningen gir enklere og mer fleksible regler for foreldre som �nsker � begynne i deltidsarbeid f�r st�nadsperioden er over. Endringene er i samsvar med retten til delvis permisjon som er vedtatt i ny arbeidsmilj�lov, og utbetaling av foreldrepenger skal n� kunne strekkes ut i tid n�r det er inng�tt skriftlig avtale med arbeidsgiver om deltidsarbeid. Endringene gj�r det ogs� lettere � fordele et gradert ut� tak mellom far og mor, og det er et m�l at forenklingene kan bidra til at flere fedre tar ut mer av denne kvoten. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Olemic Thommessen (H) [12:11:02]: Jeg vil gjerne rette fokus mot de selvstendig n�ringsdrivendes situa� sjon. 9. mars -- Endringer i folketrygdloven og enkelte andre lover 153 2006 Det fremg�r av proposisjonen at departementet har et utredningsarbeid g�ende n�r det gjelder selvstendig n� ringsdrivende. I denne saken blir kanskje de selvstendig n�ringsdrivende menn, men n�r det kommer til stykket, er det kanskje like viktig eller viktigere med selvstendig n�ringsdrivende kvinners forskjellige rettigheter knyttet til svangerskaps� og f�dselssituasjonen. Jeg vil gjerne sp�rre statsr�den hvor det arbeidet st�r. Jeg forutsetter at det elementet som vi har i forhold til selvstendig n�rings� drivende i denne saken, ogs� settes inn i den saken som kommer, slik at man f�r en helhetsl�sning som er god. Hvis ikke, er det faktisk en innstramming vi er i ferd med � gj�re i dag, og det er isolert sett ikke noe spesielt gunstig utgangspunkt. S� hvor st�r saken? G�r det an � si noe om hvor lang tid den vil ta, og vil man trekke dagens tema inn i en helhet? Statsr�d Karita Bekkemellem [12:12:16]: Det jeg kan si, er at Regjeringen er opptatt av � sikre gr�ndere og n�ringsinteresser gode vilk�r for � kunne kombinere yr� keskarriere og barneomsorg. Vi vet at det har v�rt et stort engasjement p� dette feltet -- fra alle partiene i salen, tror jeg -- gjennom mange �r. Men jeg tror ogs� vi skal v�re �rlige og si at dette handler vel ikke om en stor politisk uenighet, men kanskje mer om hva vi har hatt muligheten til � legge inn i budsjettene v�re. Slik sett har jo Olemic Thommessens parti, H�yre, hatt rik mulighet til � ordne opp i disse skjevhetene i de �rene H�yre har sittet i Bondevik II�regjeringen. Jeg h�per det er en viss forst�el� se for at jeg ikke kan si noe om hvordan budsjettprosessen g�r, men jeg vil vise til det vi sier i erkl�ringen. Jeg tar ogs� veldig p� alvor at det er et s� samkj�rt storting som i mange sammenhenger har sagt at dette m� komme p� plass. S� her ligger det ingen politisk uenighet, men jeg tror nok vi m� v�re �rlige og si at det handler mer om hva vi klarer � finne plass til i de �rlige budsjettene, enn om en reell uenighet. Trine Skei Grande (V) [12:13:38]: Jeg vil gjerne stille statsr�den et sp�rsm�l. Denne saken forundrer meg egentlig litt, for jeg oppfatter statsr�den som ganske ny� tenkende og moderne og ganske n�r en sosialliberal tan� kegang i familiepolitikken. Men her f�ler jeg at man faller veldig tilbake til gammelsosialistisk tankegang om at sta� ten skal bestemme hvordan familien skal ha det. Man la� ger regler ut fra en idealfamilie, men vi vet jo at familier er s� utrolig forskjellige, vi vet at livsforholdene til folk er s� utrolig forskjellige. Jeg har en kamerat som har sittet og h�rt p� debatten, og som jeg fikk melding fra n�. Han er hjemme sammen med mor og barn og opplever det fantastiske fellesskapet som det er. S� jeg skj�nner ikke hvordan en moderne, ny� tenkende statsr�d kan v�re enig i at det skal v�re en mo� ralsk pekefinger som skal bestemme idealfamilien. De fe� drene som virkelig trenger denne utfordringen, er de som ikke tar ut noen permisjon i det hele tatt, og ikke de som �nsker � gj�re det. Et parforhold kan f� store utfordringer knyttet til et barn n�, og kanskje er det rett for noen � velge � v�re sammen. Statsr�d Karita Bekkemellem [12:14:46]: F�rst har jeg lyst til � takke for komplimentet fra representanten Trine Skei Grande. Det var hyggelig. S� har jeg lyst til � si at jeg deler faktisk veldig mange av de tankene og de verdiene som Venstre har i familiepo� litikken. N�r det gjelder dette punktet -- og det kan godt hende at representanten fra Venstre har rett -- kan vi ikke unng� � erkjenne at vi m� se p� den faktiske situasjonen etter at vi fikk en tvungen pappakvote. Vi opplevde mye mot� stand. Vi ble m�tt med samme type argumentasjon fra op� posisjonen den gangen som vi h�rer n�, at dette er en gammelsosialistisk politikk. I begynnelsen var det kun 4 pst. som tok ut pappakvo� te. I dag er det en suksess. Nesten 90 pst. velger � ta ut pappakvoten. Jeg kan godt se at det er mange familier som har stort utbytte av � v�re sammen om det. Intensjonen i en tvungen pappakvote har nettopp v�rt � f� til det sterke samspillet mellom far og barn. Det mener jeg har v�rt sv�rt vellykket. Vi st�r p� det forslaget som ligger p� bor� det i dag (presidenten klubber). Helt til slutt -- jeg skal gi meg, men har bare lyst til � si: Hvis det skulle bli slik at familiene ordner dette p� en ut� merket m�te, vil selvf�lgelig ogs� Arbeiderpartiet og de to andre partiene g� inn p� en ny vurdering av dette. Det er ikke noe problem. Men der tror jeg vi faktisk ikke er en� n�. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk. De talere som heretter f�r ordet, har en taletid p� inntil 3 minutter. May Hansen (SV) [12:16:41]: Jeg ble utfordret av re� presentanten Olemic Thommessen -- et voldsomt engasje� ment: Jeg hadde snakket om �barnets beste�, og jeg ble tillagt en del av representanten Gunn Karin Gjuls innspill. Jeg har ikke snakket om barnets beste i denne debatten. Det gjorde jeg i forrige debatt. Det jeg har sagt, er at da vi fikk fedrekvote, var vitsen med fedrekvote at far skulle ta ut den alene. Det var bak� grunnen for fedrekvoten. N�r vi n� utvider fedrekvoten, er jo det for at familiens samlede permisjon skal bli utvidet. Det var det jeg sa. Det er ikke �nskelig at man forkorter permisjonstida. N�r man ser barnets behov, er det slik at barn f�r barnehageplass rundt ett�rsalderen. Den utvidel� sen vi n� gj�r av fedrekvoten, betyr faktisk at familien kan dele p� permisjonen og v�re hjemme til barnet kan f� en omsorgssituasjon i barnehage. Det er alts� slik at far har rett til permisjon de f�rste 14 dagene etter f�dsel. Noen arbeidsgivere gir ikke betalt permisjon i 14 dager etter f�dsel. Det syns vi er ganske betenkelig. Vi �nsker � presse arbeidsgivere til � ta det an� svaret arbeidsgivere har i forhold til fedres rett til permi� sjon etter f�dsel. Hvis man innvilger pappakvote de f�rste seks ukene, vil jo far miste 14 dager. S� med den utvidel� sen som den forrige regjeringa gjorde, og den utvidelsen som vi har sagt vi skal fremme senere, vil de 14 dagene vi n� har gitt ekstra til far, bli spist opp. 2006 154 9. mars -- Endringer i folketrygdloven og enkelte andre lover Det er klart at dette er et likestillingspolitisk tiltak. Det har det v�rt hele tida. Det har vi hele tida sagt mye om, b�de i posisjon og i opposisjon. Men dette er jo et likestil� lingspolitisk tiltak for fars rettigheter. Jeg er ganske impo� nert over fedrene i dag som i stor grad bruker kvoten, og som i stor grad ogs� deler p� resten av foreldrepengene. Bj�rg T�rresdal (KrF) [12:19:31]: Kristelig Folke� parti har v�rt p�driver for � �ke fedrekvoten. Kristelig Folkeparti har programfestet �kt pappapermisjon. Det har v�rt et viktig familiepolitisk tiltak, ikke bare av hensyn til likestilling, men f�rst og fremst av hensyn til barnet, av hensyn til b�ndet mellom far og barn og av hensyn til framtidig omsorg og god og n�r kontakt mellom far og barn. Kristelig Folkeparti er ikke i tvil om at det er viktig at pappa i forhold til fedrekvoten og hele veien de f�rste m�nedene f�r v�re mye sammen med sitt barn og f�r lov til � ta ansvar alene. Hovedhensikten er at dette skal styrke b�ndet til barnet for hele oppveksten. Kristelig Folkeparti er enig i at for de aller fleste fedre og familier b�r fedrekvoten forlenge permisjonen, ikke forkorte den. Men det kan noen ganger, i noen familier, v�re behov for � forsterke det at begge foreldrene er hjemme. Familiene er forskjellige, og det kan v�re noen som gj�r valget � forsterke og ta ut tid samtidig, p� be� kostning av forlenging. Jeg har tro p� at de aller fleste sm�barnsfamilier synes det er godt med lang permisjon og �nsker � ta den ut slik hensikten har v�rt med fedre� kvoten. Fedrekvoten er f�rst og fremst til for barnet, sekund�rt for familien, og familiene er forskjellige. Jeg er glad for utvidelse av fedrekvoten. Jeg har tro p� -- og det er det vik� tigste med fedrekvoten -- at den legger et grunnlag for at fedre velger � v�re hjemme n�r barnet er spedbarn og har behov for at fedrene er hjemme med dem, og for at far er mer sammen med barnet i resten av oppveksten. Gunn Karin Gjul (A) [12:21:41]: Det var represen� tanten Olemic Thommessens innlegg som gjorde at jeg s� det n�dvendig � ta ordet igjen. Jeg registrerer at det er en betydelig meningsforskjell mellom de tidligere regjeringspartnerne H�yre og Kriste� lig Folkeparti i sp�rsm�let om fedrekvote og vektlegging av om det i det hele tatt er noe viktig at far er alene hjem� me med sitt lille barn eller ikke. Har jeg oppfattet repre� sentanten Thommessen riktig, syns han faktisk ikke det er s� fryktelig viktig at far er hjemme alene med barnet, at det ikke har noen betydning at far tar ut en st�rre del av permisjonen. Da m� jeg bare innr�mme at jeg synes at re� presentanten Thommessen ikke har skj�nt poenget. Han har ikke skj�nt hvordan moderne menn tenker. Moderne fedre, dagens unge fedre p� 30 �r, �nsker � ta en st�rre del av omsorgen for sine barn. De �nsker � v�re mer hjemme sammen med barna sine. De �nsker faktisk at mor skal v�re borte n�r de er hjemme og tar ansvaret for barna si� ne. For det er faktisk s�nn at vi m�dre er oss sj�l lik: S� lenge vi er hjemme, tar vi over styringen og slipper ikke far til mer enn n�dvendig. S�nn er det ogs� i dag. Det er f�rst n�r far f�r lov til � styre alene p� hjemmebane, at han virkelig f�r kost seg med den lille og f�r vist omsorg -- og tar omsorg alene -- for barnet. S� stiller representanten Thommessen sp�rsm�l ved om det er motstrid mellom likestilling og barns behov. I dette tilfellet mener jeg at det g�r h�nd i h�nd. For er det �n ting som er sikkert etter v�r erfaring -- vi som vokste opp for 30--40 �r tilbake -- er det at frav�rende fedre er d�rlig likestillingspolitikk, og det er d�rlig for barnet. Jeg h�per at fedrekvoten en dag kan bli overfl�diggjort. For m�let m� v�re at det ikke skal v�re n�dvendig at vi har en fedrekvote. M�let m� v�re at mor og far deler s� mye av permisjonen mellom seg at det blir mer likedeling, slik at fedrekvoten faktisk ikke er n�dvendig i lengden. Olemic Thommessen (H) [12:24:17]: Her er det nok representanten Gjul som ikke helt har skj�nt poenget. Det er ikke slik at H�yre synes at det er uviktig at far er alene med barnet. Det er sikkert positivt at far er alene med bar� net -- det er bra det. Men det er faktisk ikke s� viktig at vi skal bestemme det. N�r representanten Gjul sier at moderne fedre �nsker ditt eller datt, og �nsker � v�re alene med barnet, tar hun munnen meget for full, for hun kan ikke tale p� vegne av alle moderne fedre. Men det gj�r hun i trygg forvissning om at de sosialistiske partiene i tr�d med den tenkem�te som man der har, setter opp en sjablong for hva som er best, og s� skal alle v�r s� god �nske det som passer i de� res hode. Det er heldigvis ikke H�yres utgangspunkt. H�yres utgangspunkt er at den beste l�sningen finnes der hvor man bestemmer selv, at de som er i situasjonen, har en mulighet til selv � bestemme. Til representanten May Hansen vil jeg si at n�r jeg var s� lettsindig � tillegge henne � snakke om �barnets beste�, henger det litt sammen med merknadene. Der er det �bar� nets behov� som er tatt opp. N� skj�nner jeg at uenigheten mellom regjeringspartiene i dette tilfellet er ganske stor. Vi er vant til fra forrige periode at vi i H�yre, som regje� ringsparti, ofte m�tte finne oss i � svare for hva Kristelig Folkeparti og Venstre mente. Jeg skj�nner at det ikke er tilfellet med dagens konstellasjon, og vi f�r ta til etterret� ning at vi m� argumentere i fritt spill med hvert av de tre partiene. Ellers synes jeg det er p�fallende � merke seg at repre� sentanten Hansen er helt klar p� at det ikke er barnets bes� te det er snakk om, dette er en likestillingssak. Det sa hun helt tydelig. Man �nsker hovedsakelig � styrke likestillin� gen gjennom dette virkemiddelet, og man �nsker � presse arbeidsgivere. Likestilling er viktig, og det kan sikkert v�re betimelig � presse arbeidsgivere, men for H�yres del er det n� en gang slik at det er barnets beste som er det overordnede hensyn som skal ligge til grunn i alle sam� menhenger -- og jeg mener i alle sammenhenger -- hvor barnet er involvert. Og det n�rmeste vi kan komme � vite hva som er barnets beste i denne sammenheng, er det som er familiens beste. Det er familien som er rammen om bar� nets liv, og da m� dette g� foran, f�r hensynet til � presse arbeidsgivere eller fremme likestilling p� mer prinsipielt grunnlag -- og p� mange menneskers vegne som ikke selv skal f� gi uttrykk for hvordan de selv oppn�r likestilling. 9. mars -- Endringer i barnetrygdloven mv. 155 2006 Det er et foreldet syn p� menn som jeg tar sterkt avstand fra, og det er p�fallende at det kommer nettopp fra disse hold. Presidenten: Representanten May Hansen f�r ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt. May Hansen (SV) [12:27:42]: Det skal ikke v�re noen tvil i denne sal om at barnets behov og barnets beste er bakgrunnen for at vi i Sosialistisk Venstreparti mener at barn skal f� lov til � v�re sammen med sine fedre. Angre� pet p� meg gjaldt at jeg hadde brukt �barnets beste� i hytt og pine i mitt innlegg. Jeg brukte ikke det uttrykket i det hele tatt, jeg sa at ut fra barnets behov mener vi at dette er viktig. Hvis representanten Olemic Thommessen hadde v�rt opptatt av fedre, fedres rett, barns behov og barns beste, hadde han v�rt med p� � presse arbeidsgivere til � gi fe� dre l�nn de f�rste 14 dagene etter f�dsel. Det har han ikke v�rt inne p�. Jeg har stor respekt for moderne menn, og det moderne menn forteller meg, er at de �ns� ker � ta et st�rre ansvar for sine barn og ha egne rettig� heter i forhold til permisjon etter f�dsel. Og det er det dette handler om. Vi sier ogs� at vi begrenser mulighe� tene for � overf�re fedrekvoter til mor. Hvorfor g�r da H�yre med p� det? Presidenten: Olemic Thommessen f�r ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt. Olemic Thommessen (H) [12:29:11]: Jeg tar May Hansens korrigeringer til etterretning. Det er riktig som hun sier, at i merknadene st�r det �barnets behov� og ikke �barnets beste�. S�nn sett spiser jeg gjerne i meg det. Men n�r det kommer til sp�rsm�let om respekt for da� gens menn, merker jeg meg at den m�ten SV -- for man m� jo ta ett og ett parti n� heretter -- �nsker � uttrykke respekt for dagens menn p�, er � si at de ikke er modne og ikke har evne til selv � ta stilling til n�r de skal ta ut kvoten. Det er vanskelig � skj�nne at det er en god m�te � uttrykke re� spekt p�. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2. (Votering, se side 163) S a k n r . 3 Innstilling fra familie� og kulturkomiteen om lov om endringer i barnetrygdloven mv. (meldeplikt for skoler, innstramming av retten til barnetrygd under utenlands� opphold mv.) (Innst. O. nr. 33 (2005�2006), jf. Ot.prp. nr. 13 (2005�2006) og Ot.prp. nr. 106 (2004�2005)) Presidenten: Etter �nske fra familie� og kulturkomite� en vil presidenten foresl� at taletiden begrenses til 40 mi� nutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til statsr�den. Videre vil presidenten foresl� at det ikke blir gitt anled� ning til replikker etter de enkelte innlegg, og at de som m�tte tegne seg p� talerlisten utover den fordelte taletid, f�r en taletid p� inntil 3 minutter. -- Det anses vedtatt. Trine Skei Grande (V) [12:30:56] (ordf�rer for sa� ken): Denne saken er en sak som ligger over fra Bondevik II�regjeringa, men det er bred enighet om den, noe som jeg som saksordf�rer er kjempeglad for. Det er en viktig sak, sj�l om den kan virke ubetydelig innad i regelverket. Det litt morsomme er at det er litt ulik begrunnelse for hvorfor den er viktig, fra de ulike partiene. Hovedtyngden hos de fleste ligger nok b�de i en skole� politisk begrunnelse og i en trygdepolitisk begrunnelse. Den trygdepolitiske begrunnelsen er f�rst og fremst � ha et rettferdig, konsekvent system overfor alle. Det skolepo� litiske st�r Stortinget som helhet bak, s� alle partiene �ns� ker at oppl�ringsplikten blir ivaretatt, s�nn at vi sikrer at alle barn f�r en god skolegang. Uenigheten knyttet til argumentasjonen ligger i hvor� vidt dette er et virkemiddel knyttet til tvangsekteskap. H�� ringsinstansene har ulik tiln�rming til det. Jeg har bare lyst til � dra linjene tilbake til det f�rste innlegget jeg holdt i dag, om virkemidler knyttet til tvangsekteskap, der jeg sa at det beste virkemiddelet mot tvangsekteskap er tryg� ge ungdommer som er klare p� sine valg. Trygge ung� dommer som er klare og trygge p� sine valg, er ofte ogs� ungdommer som har f�tt en skolegang, en oppl�ring, en dannelse som gj�r at de er i stand til � foreta valgene p� en skikkelig m�te. S�nn sett kan man si at dette er en in� direkte effekt, knyttet til tvangsekteskap. Det er en viss dr�fting i saken, og h�ringsinstansene var ogs� opptatt av meldeplikten som vi her p�legger sko� len. Dette har jeg et personlig engasjement for, s� det vil jeg gjerne bruke litt tid p�. I dag er det s�nn at det er veldig f� systemer som egentlig registrerer barn. I dag er det s�nn at barn s� � si kan forsvinne fra jordas overflate uten at noen offentlige instanser legger merke til det. En del sko� ler, f.eks. i Oslo indre �st, som har hatt en stor andel mi� noritetsspr�klige, alts� en stor andel elever som har g�tt p� skole i forskjellige land, for � si det enkelt, har utviklet veldig gode rutiner p� dette. De har utviklet gode syste� mer, som ogs� merker n�r ungene forsvinner, og gode varslingsrutiner, noe som komiteen ogs� har bemerket i sine merknader. Dette er noe man b�r ta med seg videre og se p� om det ogs� kan overf�res til andre kommuner. Meldeplikten kan ut�ves p� mange forskjellige m�ter. Noen er redde for at dette kan rokke ved tilliten mellom skole og elev. Det avhenger fullt og helt av hvordan mel� deplikten blir ut�vd. For meg, som har reist mye rundt i skoleverdenen i denne byen, er det klart at f.eks. en skole som T�yen, som f�lger opp sine elever ganske n�yaktig, f�lger opp s� pass n�yaktig at det hender at l�reren ogs� banker p� d�ra til familien og sp�r: G�r barnet n� p� skole et annet sted, eller er barnet hjemme? Det betyr at de bru� ker hele spekteret de har av lovgrunnlag, som er helt fram til d�ra. Det er helt i orden for en l�rer � banke p� en d�r, han kan ikke kreve � komme inn, men han har helt lovlig hjemmel for � banke p� d�ra og sp�rre hvor barnet er. Og 2006 156 9. mars -- Endringer i barnetrygdloven mv. en slik ut�velse som det man ser at man har bygd opp i de indre �stlige skolene i Oslo, er en ut�velse av meldeplik� ten og kontrollen som jeg mener uttrykker en forsvarlig holdning til det at man faktisk forvalter barns rettigheter, og at man faktisk ogs� har mulighet til � oppdage det den dagen barna forsvinner. N� er det ikke s�nn at komiteen p� noen m�te er kritisk til at barn oppholder seg i utlandet i deler av sin oppvekst. Den flerspr�klige kompetansen og den flerkulturelle kompetansen er en kompetanse vi m� ivareta, den er vik� tig i framtidas samfunn. Jeg tror at de aller fleste barn som vokser opp i framtidas Norge, vil forholde seg til flerspr�klighet og flerkulturell bakgrunn p� ulike m�ter. Derfor er det bare en styrke. Derfor er det ogs� viktig i denne saken � f�lge med og se p� hvilke virkninger denne innstramminga har p� hele dette feltet, hvor det b�de er snakk om etnisk norske barns muligheter til � v�re i ut� landet noen �r og mulighetene for barn som har foreldre med en annen kulturell bakgrunn, til � v�re i utlandet noen �r. Jeg anbefaler innstillingen, som er enstemmig. O l a v G u n n a r B a l l o hadde her gjeninntatt presidentplassen. Britt Hildeng (A) [12:36:35]: Innstillingen som fore� ligger, inneb�rer innf�ring av meldeplikt for skolene i forbindelse med elevers frav�r fra undervisning i grunn� skolen samt en innstramming av dagens regler hva gjelder utbetaling av barnetrygd dersom barnet oppholder seg i utlandet i mer enn et halvt �r, mot i dag, da utbetalingen stopper etter ett �r. Arbeiderpartiet g�r inn for disse endringene ut fra sko� lepolitiske og trygdepolitiske resonnementer. For Ar� beiderpartiet har skolepolitikken v�rt en hj�rnestein i vel� ferdsstatens utvikling. Gjennom en allmenn og demokra� tisk tilrettelagt skole har vi villet sikre alle like muligheter til � utvikle evner og anlegg. Vi har gjennom alle �r sett det som en verdi i seg selv � utvikle fellesskapsskolen der direkt�rens og industriarbeiderens s�nner og d�tre skal m�tes og sosialt integreres og p� den m�ten v�re rustet til � m�te samfunnet p� en likeverdig m�te. P� denne m�ten har v�rt skolesystem bidratt til at barn fra ulike sosiale lag har f�tt de samme muligheter til � v�re rustet til � delta i samfunnet i ulike sammenhenger. Gjennom oppl�ringsplikten skal barn som vokser opp i Norge, sikres retten til en oppl�ring som gir dem den n�dvendige ballast for likeverdig deltakelse i det norske samfunn. Arbeiderpartiet finner det ut fra disse vurderinger be� kymringsfullt at skoler rapporterer om barn som gjennom lengre utenlandsopphold uteblir fra skolen. Arbeiderpar� tiet finner det bekymringsfullt ikke bare ut fra et skole� synspunkt, der viktig og n�dvendig undervisning g�r tapt, men kanskje aller mest fordi barn fratas grunnleggende rettigheter, rettigheter som nettopp skal gi dem den starten som er en forutsetning for � kunne videreutvikle evner og anlegg og s�ledes p� en fullverdig m�te kunne delta i sam� funnet. Form�let med barnetrygden er at den skal bidra til � dekke utgifter ved fors�rgelse av barn, og niv�et og om� fanget er vurdert ut fra hva det koster � vokse opp i Norge, og hva fellesskapet skal bidra med i den forbindelse. Der� som barn befinner seg utenfor landets grenser, er det slik Arbeiderpartiet ser det, ikke urimelig at barnetrygden fal� ler bort etter et halvt �r. Det er ut fra slike resonnementer -- skolepolitiske og trygdepolitiske -- at vi st�tter forslaget om � innf�re en meldeplikt for skolene ved mistanke om uteblivelse fra skolen ved langvarig utenlandsopphold. Vi finner det ikke rimelig � innf�re noen meldeplikt for den videreg�ende skole, siden oppl�ringsplikten begrenser seg til grunn� skolen. Jeg finner det ogs� n�dvendig � knytte et par kommen� tarer til noen av begrunnelsene for de endringene som ble foresl�tt av Bondevik�regjeringen gjennom Ot.prp. nr. 13. Vi deler de skolepolitiske og trygdepolitiske begrunnelse� ne som gj�res her, men vi finner ikke � kunne slutte oss til den begrunnelsen at dette skal v�re tiltak for � forhindre tvangsekteskap. I s� m�te deler vi den skepsisen som mange av h�ringsinstansene kommer med, og flere av de� res vurderinger av at en m� n�rme seg dette problemet p� en annen m�te. Og i s� m�te viser vi til det viktige arbeid som statsr�den holder p� med for � f� et reelt bilde av om� fanget av tvangsgifte og p� den bakgrunn komme med m�lrettede tiltak som skal v�re mer treffsikre. Ulf Erik Knudsen (FrP) [12:41:23]: Fremskrittspar� tiet slutter seg til hovedtrekkene i Ot.prp. nr. 13 om lov om endringer i barnetrygdloven mv. Som det fremgikk av debatten i Stortinget tidligere i dag, er Fremskrittspartiet sv�rt opptatt av � forhindre tvangsekteskap. Dokument nr. 8�forslaget fra Frem� skrittspartiet som forel� til behandling tidligere i dag, er bare ett av mange forslag som vi har fremmet p� dette om� r�det. Det er selvf�lgelig fint at norske ungdommer kommer seg ut i verden og tar utdanning. Dette styrker oss i kon� kurransen i den globaliserte �konomien. Men dette gjel� der i f�rste rekke norske ungdommer som er ferdig med videreg�ende skole, unge voksne som f.eks. tar �konomi� utdanning i USA, markedsf�ringsutdanning i Australia eller legestudium i Tyskland. Dette er positivt for Norge som nasjon. Det er imidlertid ikke positivt at man sender sm� barn p� fundamentalistiske muslimskoler i innvandrerforeldres hjemland. Dette er negativt av tre grunner: 1. Det videref�rer de antivestlige, udemokratiske og kvinnefiendtlige holdninger i fundamentalistisk islam. 2. Det er eksponering for tvangsekteskap. 3. Det gir d�rligere forst�else av norsk spr�k og sam� funn. Fremskrittspartiet mener at det er �penbart at det er viktig for minoritetsspr�klige barn og unges integrering i det norske samfunnet at man deltar i undervisningen i Norge. N�r man f�r meldeplikt for skoler til trygdekonto� ret ved frav�r som kan skyldes utenlandsopphold, tror vi dette kan medvirke til at vi f�r stoppet noe av den negative 9. mars -- Endringer i barnetrygdloven mv. 157 2006 utviklingen med at barn blir mer eller mindre tvangssendt ut av landet. Men vi er overbevist om at dette m� gjelde alle skoler hvor elevene er under 18 �r, ikke bare grunn� skolen, slik flertallet har lagt til grunn. Noen av de gruppene som f.eks. er mest utsatt for tvangsekteskap, er de som er 16 og 17 �r -- da �ker presset. Vi er dypt skuffet over at flertallet svikter disse ungdom� mene, hvor det kanskje er viktigst med klare og tydelige vedtak og konkret handling. Men dette avspeiler hvordan problemer i forhold til innvandrergruppen h�ndteres i Norge: Det prates, det syn� ses, det utredes, det forskes, og det kartlegges, men det handles lite eller ingenting. Man er livredd for � tr�kke muslimske milj�er p� t�rne, og da blir ofte de saker som man legger opp til, et slag i luften. Vi har merket oss at det i h�ringene har kommet frem at noen av h�ringsinstansene er bekymret for tillitsforhol� det mellom hjem og skole. Tillitsforhold er helt klart en viktig faktor mellom skole og hjem, men barns trygghet og sikkerhet er viktigere for Fremskrittspartiet. Olemic Thommessen (H) [12:44:56]: Mange gode prinsipper har v�rt snakket om i denne sak. Jeg tror kan� skje at denne sal ogs� m� sp�rre seg: Hvordan forholder vi oss til instrumentell lovgivning? Vi snakker alts� om en trygderegel, en trygderegel som selvsagt m� gjelde for alle norske borgere, hva enten de er blonde og bl��yde eller brun�yde og m�rke. Vi snakker om en regel som er godt begrunnet som trygderegel. Det trengs ikke noen andre motiver, verken noen skolepolitisk, innvandrings� politisk eller tvangsgiftepolitisk grunn, for � vedta denne bestemmelsen. Den st�r godt p� egne ben. Jeg f�ler at det er litt viktig � nevne det, fordi mange av innleggene har handlet om helt andre ting, utmerkede og viktige ting, og jeg skal ogs� snakke litt om dem. Men det er alts� ikke slik at vi kan begynne � tenke oss at vi skrur sammen en trygdelovgivning fordi det skal tjene alle mulige andre hensyn enn det trygdepolitiske. Tingenes rekkef�lge m� v�re i orden, hvis ikke er vi p� farlige veier, p� meget ville veier, i tenkningen rundt lovgivning. H�yre og jeg synes ogs� at det rettssikkerhetsmessige i dette er viktig. Det henger sammen med at barns rettssik� kerhet som s�dan er et viktig tema, og vi har f� sammen� henger i v�rt lovverk og i v�r praktiske innretning av sam� funnet som, hva skal jeg si, automatisk alarmerer om barns vanskeligheter. Vi har systemer p� skolene, selvf�l� gelig, hvor det skal gis bekymringsmeldinger -- det finnes noe. Men jeg tror nok det er viktig � se sammenhengene, se p� om man ikke b�r g� inn og styrke barns rettssikker� het, se hvordan dette kan gj�res bedre. Jeg synes Oslo� skolenes tiln�rming til dette, hvor frav�r fra skole gj�r at man ikke bare melder fra til trygdevesenet, men ogs� til politiet og, jeg tror ogs�, til barnevernet, er en god rutine. Den mistenkeliggj�r ikke noen, men den gj�r at de barn som trenger det, faktisk blir sett, og det er sv�rt, sv�rt viktig. Vi kjenner dessverre mange eksempler p� at norske barn flyttes til utlandet. Det gjelder ikke bare innvandrer� barn. Vi kjenner fra forrige stortingsperiode debatter rundt norske barn i Spania, barn som levde under meget vanskelige omstendigheter, hvor det rundt hjelpeapparatet i Spania, norsk hjelpeapparats forhold til Spania og skole� myndighetenes muligheter for � h�ndtere de forskjellige skoletyper der nede i forhold til skolegang her, sannelig var et sammensurium av vanskeligheter, som jeg ikke er s� sikker p� om vi kom helt til bunns i. Det er i mine �yne like viktig som de mer innvandringspolitiske temaene som har v�rt brukt som begrunnelse for det vi n� snakker om. Jeg er ogs� enig i at det � g� p� skole i Norge er en vik� tig integreringsarena, og vi skal arbeide for � styrke det. Slik sett er det en positiv virkning av denne bestemmel� sen: Det er �penbart at n�r man tar trygden vekk, dukker barna opp igjen. Det tror jeg man har erfaring fra i skolen. Men det er alts� ikke den egentlige begrunnelse for at den� ne regelen vedtas, og det st�r slik sett -- representanten Knudsen var jo inne p� det selv -- litt i sammenheng med det Dokument nr. 8�forslaget som ble behandlet i Stortin� get tidligere i dag, der man alts� ville bruke ekteskapslov� givning som et virkemiddel i forhold til tvangsgifte som tema. Det er ikke noe lett sp�rsm�l � forholde seg helt prinsipielt til tvers igjennom, men jeg tror alts� det er vik� tig at man her, for � si det litt folkelig, skiller sn�rr og bar� ter n�r man arbeider med lovgivning, slik at man til en� hver tid vet hva som er hovedhensynet og grunnlaget for de bestemmelser man slutter seg til. H�yre st�tter innstillingen. Presidenten: Presidenten aksepterer folkelige ut� trykk. May Hansen (SV) [12:50:14]: Gjennom endringene i lov om barnetrygd blir det n� mulig for skolene � ha en meldeplikt overfor trygdekontoret n�r barn og unge har et langt frav�r utover vanlig ferie som skyldes utenlands� opphold. Hjemmelen for en slik meldeplikt blir inntatt i folketrygdloven. Det er av praktiske grunner at hjemmel for meldeplikt legges til folketrygdloven. Det betyr at meldinger som gis til trygdens organer, vil v�re til gene� rell bruk og ikke bare begrenset til barnetrygdsaker. Tryg� deetaten vil ogs� kunne bruke meldinger til kontroll i for� hold til ytelser etter folketrygdloven. Barnetrygdmottake� re etter gjeldende rett har plikt til � melde fra ved uten� landsopphold utover vanlige ferieopphold, men trygde� etaten opplever at denne meldeplikten ikke alltid overhol� des, og at feilutbetaling av barnetrygd dermed kan fore� komme. Dagens lovgivning gir ikke noen mulighet for � p�leg� ge skolene en meldeplikt dersom barn og unge uteblir fra undervisningen over lengre tid. Derfor er det viktig � f� igjennom lovendring og iverksette tiltak som kan hjelpe i forhold til � ivareta oppl�ringsplikten, noe som er meget viktig for integreringen av minoritetsspr�klige barn i det norske samfunn. Det b�r v�re opp til skoleetaten og skolene i den en� kelte kommune � komme fram til hvordan meldeplikten best kan ivaretas og organiseres. Det blir viktig � s�rge for effektive rutiner som gj�r at det raskt kommer fram mel� 2006 158 9. mars -- Endringer i barnetrygdloven mv. ding til trygdeetaten om frav�r, slik at etaten kan vurdere retten til barnetrygd og andre trygdeytelser, og om de er rettmessig utbetalt. Det er viktig � utvikle rutiner som for� hindrer feilutbetalinger. Det er viktig � poengtere at endringen gj�res i hovedsak ut fra skolepolitiske og trygdepolitiske begrunnelser. Opp� l�ringsplikten m� f�lges opp av skolemyndighetene. Mel� deplikten gjelder ikke for videreg�ende skoler, siden de ikke omfattes av oppl�ringsplikten. Men det forekommer at barn har blitt borte fra skoler, uten at myndighetene vet hvor de befinner seg, og dette skjer ogs� i videreg�ende skoler. Oslo kommune har utarbeidet rutiner for � registrere dette. Det er positivt at det st�r en samlet komite bak merkna� den om � be Regjeringa vurdere egnede tiltak mot denne gruppen. Slik Sosialistisk Venstreparti ser det, deler vi h�� ringsinstansenes tvil om at det er noen hensiktsmessige til� tak for � bekjempe tvangsekteskap. Sosialistisk Venstrepar� ti mener at andre virkemidler og krisetiltak m� til ved denne problematikken. Dette vil Regjeringa komme spesifikt til� bake til gjennom ny utlendingslov i l�pet av 2006. Avslutningsvis er det viktig for Sosialistisk Venstre� parti � poengtere at det � kunne g� p� skole i utlandet kan v�re en berikelse for barn og ungdom og tilf�re en kultu� rell og spr�klig nytte og forst�else for egen og andres kul� turelle og etniske bakgrunn. Vi lever i en globalisert ver� den der kunnskap om spr�k vil v�re en viktig faktor for � kunne klare seg. Det blir viktig at departementet foretar en evaluering for eventuelt � kartlegge utilsiktede negati� ve konsekvenser av denne endringen. Bj�rg T�rresdal (KrF) [12:54:15]: Alle barn som er bosatt i Norge, har plikt til grunnskoleoppl�ring. Gjen� nom en slik oppl�ring skal alle barn f� del i et felles kunn� skaps�, kultur� og verdigrunnlag. Elevene skal gis en like� verdig og tilpasset oppl�ring med sikte p� gode allmenn� kunnskaper. Jeg synes det er flott at det i Norge ikke bare er en rett til skolegang, men det er en plikt, fordi det er s� avgj�rende viktig for hvert barn. N�r vi i dag vedtar � stramme inn retten til barnetrygd under opphold i utlandet og innf�rer meldeplikt for sko� ler, er hovedhensikten b�de � styrke integreringen av mi� noritetsspr�klige barn i det norske samfunnet og � innf�re tiltak mot feilutbetaling av barnetrygd. Det er et m�l at etterkommere av innvandrere i samme grad som barn av foreldre som er f�dt og oppvokst i Nor� ge, skal f� utdanning og arbeid som gj�r det mulig for dem � ta aktivt del i det norske samfunnet. Lange uten� landsopphold kan gj�re dette vanskelig og i enkelte tilfel� ler medf�re tvangsekteskap. Bortfall av barnetrygd og meldeplikt for skoler kan bidra til � hindre at slike situa� sjoner oppst�r. Trygdeetaten er avhengig av gode virkemidler for � unng� feilutbetaling av trygdeytelser. N�r skolen n� f�r meldeplikt, vil flere av feilutbetalingene kunne unng�s. � hindre feilutbetaling er viktig ikke bare for � unng� at sta� ten p�f�res tap. Det er ogs� viktig for st�nadsmottakeren. Dersom en person har mottatt store bel�p urettmessig, kan et tilbakebetalingskrav v�re en stor �konomisk be� lastning. Kristelig Folkeparti erkjenner at det er en fare for at til� litsforholdet mellom hjem og skole kan svekkes n�r sko� len skal ha meldeplikt hvis elever har frav�r som kan skyldes utenlandsopphold. Samtidig vet vi at b�de Oslo og Drammen i flere �r har hatt rutiner for melding om ugyldig frav�r til andre instanser. Jeg vet fra mitt eget ar� beid i mange �r i skolen at det � ha gode rutiner for � f�lge med p� det enkelte barns frav�r er med p� og bidrar sterkt til � ivareta denne rettigheten eller plikten den enkelte elev har. N�r dette svikter rundt den enkelte elev, skal skolen s�rge for at barnet f�r den oppl�ring det har krav p�. Vi erkjenner ogs� at en innstramming i barnetrygdlo� vens regler for utenlandsopphold vil kunne ha negative konsekvenser for eksempelvis foreldre til utvekslingsele� ver, enkelte utenlandsstudenter med barn og familier som har et lengre ferieopphold i utlandet. Kristelig Folkeparti har vurdert de ulike hensyn mot hverandre og kommet til at de positive konsekvensene forslaget har, m� veie tyngst. Samtidig er det viktig � understreke at alle partier, bortsett fra Fremskrittspartiet, er enige om at det � g� p� skole i utlandet kan v�re en berikelse for barn og ungdom og tilf�re en kulturell og spr�klig nytte og forst�else for egen og andres kulturelle og etniske bakgrunn. Vi ber der� for departementet evaluere hvordan innstrammingene fungerer i forhold til det n�r de har f�tt virke en stund. Fremskrittspartiet er ikke enig i dette. I sin tilsvars� merknad sier de bl.a. f�lgende: �(...) disse medlemmer er derfor helt imot at barn sendes alene til andre kontinenter, selv om det gj�res i globaliseringens navn.� En blir fristet til � sp�rre: Gjelder dette ogs� for skole� utveksling til USA eller Australia? I denne debatten er det viktig � v�re nyansert. Hvis vi t�r � utsette oss for inntrykk fra andre kulturer og religio� ner, ja til og med oppleve selv � v�re en minoritet i et an� net land i en periode, tror jeg vi bidrar til �kt forst�else. Det samme gj�r interreligi�s dialog. Vi har nylig sett gode eksempler p� betydningen av det i Norge i forbindelse med konflikten rundt Muhammed�karikaturene. Statsr�d Karita Bekkemellem [12:58:16]: Odelsting� et har i dag til behandling forslag om � innf�re meldeplikt for skoler til trygdekontoret n�r elever har frav�r som kan skyldes utenlandsopphold, og forslag om � stramme inn barnetrygdloven n�r det gjelder retten til barnetrygd un� der utenlandsopphold. En av begrunnelsene for forslaget har v�rt at dette kan bidra til � forebygge tvangsekteskap. Jeg er i likhet med komiteens flertall usikker p� hvor treffsikkert dette tilta� ket vil v�re i forhold til � hindre tvangsgifte, men er glad for at komiteen understreker viktigheten av � f�lge opp ar� beidet p� dette omr�det. Departementets arbeid med � kartlegge omfanget av tvangsekteskap er i s� m�te viktig. Jeg vil innledningsvis understreke at det kan v�re po� sitivt for barn � g� p� skole i utlandet, som representanten May Hansen ogs� var inne p� i sitt innlegg. Samtidig kan det v�re uheldig, sett fra et inkluderings� perspektiv, at et barn som skal leve sitt voksne liv i Norge, tilbringer store deler av barne� og ungdomstiden i et annet 9. mars -- Endringer i barnetrygdloven mv. 159 2006 land. Dette kan gjelde personer som har sin etniske opp� rinnelse i andre land, s� vel som etnisk norske barn av rom�folket. Barn som har hatt lange utenlandsopphold, kan ha glemt sine norskkunnskaper og mistet kontakten med venner og det norske samfunnet for �vrig. Jeg tror at de endringene Odelstinget vedtar i dag, kan bidra til at utenlandsoppholdet for en del barn og unge vil bli kortere, og at de dermed lettere kan integreres i det norske samfunnet. Forslaget om meldeplikt for skoler har ogs� en annen begrunnelse. Plikten foreldrene har til � melde fra til trygde� kontoret om sine barns utenlandsopphold, blir ikke alltid overholdt. Det betyr at barnetrygd feilaktig kan bli utbetalt. N�r trygdeetaten f�r melding fra skolen om at et barns fra� v�r kan skyldes at barnet er i utlandet, kan trygdeetaten un� ders�ke om retten til barnetrygd er i behold og eventuelt stanse utbetalingen. Slik kan feilutbetaling hindres. Jeg har for �vrig merket meg at komiteens flertall ikke �nsker at videreg�ende skole skal omfattes av meldeplik� ten. Jeg merker meg imidlertid komiteens videreformid� ling av opplysninger om at noen barn blir borte uten at myndighetene vet hvor de befinner seg, og at dette ogs� skjer i den videreg�ende skolen. Jeg har lyst til � si til det representanten Skei Grande var inne p� i sitt innlegg, at dette bekymrer ogs� meg. At barn i v�rt samfunn forsvinner uten at vi vet hvor de er, er alvor� lig. Jeg vet ikke helt hva vi har av svar p� dette, men det jeg i hvert fall kan love, er � sette i verk et arbeid for � se om det er noe vi kan gj�re av ulike typer tiltak p� dette feltet. Jeg har ogs� merket meg komiteens uttalelse om at det er viktig at det uformes gode og effektive rutiner, slik at skolene ikke blir p�lagt un�dvendig mye administrasjon. Jeg viser her til at odelstingsproposisjonen legger opp til at skoleetaten og skolen i den enkelte kommune skal kom� me fram til hvordan meldeplikten best kan ivaretas. Presidenten: Ingen har tegnet seg til replikk. De talere som heretter f�r ordet, har en taletid p� inntil 3 minutter. Trine Skei Grande (V) [13:02:12]: Det var represen� tanten Knudsen som fikk meg til � ta ordet igjen. Han kom med uttalelser om at vi svikter disse barna, og at vi er red� de for � tr�kke den pakistanske befolkningen p� t�rne ved � si at den videreg�ende skole er en del av oppl�ringsplik� ten i henhold til norsk lov. Det m� p� det peneste kunne karakteriseres som kunnskapsl�st. Det er veldig f� ung� dommer som blir sendt til Pakistan for � g� p� videreg�en� de skole. Den delen er ganske mikroskopisk. Det som er utfordringa, er noe helt annet. Jeg syns Thommessen hadde noen gode prinsipielle avveininger. Vi m� lage lovene v�re ut fra allmenngyldige prinsipper, og det er klart at det allmenne her m� v�re at samfunnets rettigheter og samfunnets plikter henger sammen. Jeg mener at det er en klar sammenheng mellom barnetrygden og oppl�ringsplikten, men den sammen� hengen oppheves ved videreg�ende skole. Det er her ikke mulig � framvise at den virkningen som Fremskrittspar� tiet �nsker, kan f�re til noe s�nt. Det er viktig � merke seg at det kanskje ogs� er andre ting som kan f�re til at foreldrene ikke �nsker � ha barna sine i norsk skole lenger, og som g�r langt inn i skolepoli� tikken, bl.a. at Regjeringa n� har tatt bort 2. fremmedspr�k, som ville ha gitt foreldrene muligheten til � ha morsm�let som fremmedspr�k for barna. N� sender foreldrene barna til sitt opprinnelsesland for � l�re seg det spr�ket som de kunne ha l�rt i norsk skole med like stor lykke. Som byr�d for skole i Oslo tok jeg initiativ til � samle politi, barnevern, trygdekontor og skoleetat rundt samme bord for � lage like rutiner. N�r det forsvinner ca. hundre barn fra norsk skole, er ikke det bare barn med annen et� nisitet enn norsk. Det er ogs� etnisk norske barn som for� svinner, og det er barn knyttet til etniske minoriteter som f.eks. sig�ynerbefolkningen. Det er et ganske mye brede� re og vanskeligere felt enn det dette er. Jeg vil oppfordre statsr�den til � s�rge for at ogs� andre kommuner gj�r det grepet � samle alle de viktige etatene for � sikre barns rettssikkerhet. Jeg syns det er skremmende at vi lever i et land der barn bare kan forsvinne, samme hvilken etnisk bakgrunn de har, uten at noen kan gj�re rede for hvor de er. Hvis vi skal klare det, trengs det en del kreativitet i � se ulike sammenhenger mellom alle de ulike statsinstitu� sjonene vi har for � ivareta barns rettssikkerhet. Men da m� de klare � sitte rundt samme bord og samarbeide. Ulf Erik Knudsen (FrP) [13:05:27]: N�r man har noen mulige tiltak man kan sette inn mot noe som �pen� bart er sv�rt negativt, alts� tvangsekteskap, og man velger ikke � sette dem inn, er det helt �penbart at det er � svikte en gruppe. Som det ogs� fremgikk av debatten i Stortinget tidligere i dag, er det en del av dem som blir tvangsgiftet, bl.a. i Pa� kistan, som er under 18 �r, og som er ungdommer som pr. i dag er i den videreg�ende skolen, bl.a. i Oslo og i min hjem� by Drammen, som er nr. 2 p� innvandringsstatistikken. For �vrig en liten presisering: N�r jeg snakket om at man var livredd for � tr�kke enkelte p� t�rne, sa jeg ikke at det gjaldt de pakistanske milj�ene, men de muslimske milj�ene. Det er faktisk flere muslimske milj�er i Norge enn akkurat det pakistanske. Men dette kan selvf�lgelig dreie seg om det pakistanske som det st�rste muslimske milj�et i Oslo, s� vidt jeg er kjent med. Jeg f�ler at denne debatten og den debatten vi hadde tidligere i dag, er litt symptomatisk for en misforst�tt snil� lisme og dialog som kjennetegner en del norske sam� funnstopper. I forhold til fundamentalistisk islam, som ideologisk sett er n�rmest kommunismen, fascismen og nazismen, og som prediker vold, undertrykkelse og ufri� het, tror jeg ikke det er mulig med dialog. Der m� det til konfrontasjon. Og som jeg var inne p� i sp�rretimen i g�r, i en ordveksling med kulturministeren, har bl.a. den kjen� te forfatteren Salman Rushdie tatt til orde for at Vesten n� m� ta et oppgj�r med fundamentalistisk islam. Andre, mer moderate deler av de muslimske menigheter er det mulig � ha en dialog med. For �vrig sa presidenten at det ikke ble noe replikkord� skifte fordi ingen hadde tegnet seg. Vi fikk opplyst fra se� kret�ren at det ikke var mulighet for � tegne seg til re� Trykt 18/4 2006 2006 160 9. mars -- Voteringer plikk. Men hvis det hadde v�rt replikkordskifte, tror jeg muligens jeg ville stilt statsr�den et sp�rsm�l. Vi registre� rer at statsr�den i media sv�rt aktivt p�peker kvinnenes vanskelige situasjon i innvandrermilj�ene. Hun sa bl.a. i november i fjor at imamer m� ta avstand fra vold mot kvinner og ikke komme med utsagn som kan legitimere dette, og at hun ville bruke statsst�tten som pressmiddel overfor disse gruppene. Jeg kunne tenke meg � sp�rre statsr�den hva hun konkret har gjort n�r det gjelder � styr� ke kvinnenes stilling i innvandrermilj�ene -- og da tenker jeg ikke p� forskning, utredning og kartlegginger, men p� konkrete handlinger. P� det omr�det f�ler jeg at det s� langt er sv�rt tynt. Presidenten: Mens presidenten var ute, ble det opp� lyst at det ikke var anledning til replikkordskifte, og det er det heller ikke. S� presidenten tar det han sa, p� sin kappe. Ellers vil presidenten anmerke at karakteristikkene som ble brukt i forhold til muslimske milj�er, som fascis� me og nazisme, kan oppfattes som sterke karakteristikker, og presidenten advarer mot s� sterke karakteristikker. Trine Skei Grande (V) [13:08:53]: Det forrige inn� legget til Knudsen fikk meg til � ta ordet, men dette burde virkelig f�re til at alle i salen tok ordet, for det Knudsen n� framf�rte av meninger om dialog mellom ulike kultu� rer og religioner, var ganske sjokkerende. Jeg har g�tt gjennom livet og alltid trodd det beste om alle, og det har spart meg for mye br�k. Jeg velger da ogs� � tro det beste om hr. Knudsen. Jeg vil derfor be Knudsen si hva han mener med konfrontasjon. Hva legger repre� sentanten Knudsen egentlig i at muslimske land b�r m�tes med �konfrontasjon�? Hva legger han i det ordet? Det hadde det v�rt veldig oppklarende for oss � f� vite. Det er tydelig at Fremskrittspartiet aldri har v�rt i n�r� heten av � ha makt. De har en fascinerende tro p� denne sa� lens mulighet til � lovregulere seg ut av ethvert problem, til � lovregulere seg ut av ethvert moralsk dilemma og til � lov� regulere seg ut av enhver kulturell konflikt. Det er faktisk ikke s�nn at vi klarer � lovregulere oss ut av det. Av og til er det snakk om politisk kreativitet. Av og til er det snakk om � f� instanser til � sette seg ned sammen, gj�re et poli� tisk h�ndverk og lage samarbeidsrutiner. Vi kan vedta reg� ler her til vi blir bl�, gr�nne eller r�de, men det kommer faktisk ikke til � hjelpe oss ut av de store utfordringene vi her har. Her er det de gode, hardt arbeidende byr�kratene som p� vegne av det norske samfunn kan gj�re jobben. Her er det faktisk l�reren p� T�yen skole, som g�r fra familie til familie og banker p� d�rene, som kan f� til holdnings� endringer, og som kan bedre integreringen. Det klarer aldri Knudsen � lovregulere seg bort fra. Presidenten: Ulf Erik Knudsen f�r ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt. Ulf Erik Knudsen (FrP) [13:11:00]: Hvorvidt Frem� skrittspartiet har v�rt langt unna makt, kan man jo se ved � ta en titt p� forrige regjeringsperiode, hvor vi faktisk lagde hele tre budsjetter sammen med bl.a. Venstre. Len� ger unna makt har Fremskrittspartiet alts� ikke v�rt. N�r det gjelder m�ter � konfrontere fundamentalistisk islam p�, kan det gj�res gjennom klare og konkrete lovre� guleringer, gjennom � dra inn penger fra trossamfunn som prediker holdninger vi ikke �nsker � ha i Norge, som ter� ror og vold, eller ved � stanse pengeoverf�ringene til ter� roristorganisasjonen Hamas osv., ved � v�re klar og tyde� lig overfor fundamentalistisk islam p� at vi ikke �nsker disse holdningene i en sivilisert vestlig verden. Men som jeg ogs� sa: Det finnes moderate muslimske milj�er det g�r an � ha dialog med. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3. (Votering, se side 168) Etter at det var ringt til votering i 5 minutter, uttalte presidenten: Vi g�r til votering over sakene nr. 1--3. Votering i sak nr. 1 Presidenten: Under debatten har representanten Ulf Erik Knudsen p� vegne av Fremskrittspartiet satt fram forslagene nr. 1--9. Forslag nr. 1 lyder: �Stortinget ber Regjeringen fremme en egen sak om automatisk delt omsorg og ansvar i tr�d med FNs barne� konvensjon.� Forslag nr. 2 lyder: �Stortinget ber Regjeringen, i l�pet av 2007, utrede og legge frem konkrete tiltak mot samv�rssabotasje. Slik sabotasje b�r f� konsekvenser for barnefordelin� gen.� Forslag nr. 3 lyder: �Stortinget ber Regjeringen foreta en gjennomgang av meklingsapparatet med spesielt fokus p� kvalitet og metodikk -- og samtidig kartlegge resultatene av mek� lingene -- med fokus p� eventuelle skjevheter.� Forslag nr. 4 lyder: �Stortinget ber Regjeringen p�se at det iverksettes forskning og kompetanseoppbygging hos fagfolk n�r det gjelder foreldrefiendtliggj�ring.� Forslag nr. 5 lyder: �Stortinget ber Regjeringen vurdere om ordningen med billighetserstatning skal utvides til � gjelde feil� d�mte fedre.� Disse forslagene blir i samsvar med forretningsorde� nens � 30 fjerde ledd � sende Stortinget. Komiteen hadde innstilt til Odelstinget � gj�re slikt vedtak til l o v om endringer i barnelova mv. (omfang av samv�r, styrking av meklingsordningen, tiltak for � beskytte barn mot overgrep, foreldreansvar etter d�dsfall, tilbakebetaling av barnebidrag mv.) 161 9. mars -- Voteringer O 2005--2006 2006 Presidenten: Presidenten vil f�rst ta opp forslag nr. 6, fra Fremskrittspartiet. Forslaget vedr�rer barnelova � 6 nytt annet ledd og lyder: �� 6 nytt annet ledd skal lyde: Dersom den som har rett til � reise sak for domsto� lane etter denne paragrafen er d�d, trer arvingane inn i den avd�de sine rettkomne krav etter denne f�reseg� na.� V o t e r i n g : Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 53 mot 23 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 13.19.58) Presidenten: Presidenten vil s� ta opp forslag nr. 7, fra Fremskrittspartiet. Forslaget vedr�rer barnelova � 28 a nytt annet ledd og lyder: �� 28a nytt annet ledd skal lyde: Dersom den som har rett til � reise sak for domsto� lane etter denne paragrafen er d�d, trer arvingane inn i den avd�de sine rettkomne krav etter denne f�reseg� na.� V o t e r i n g : Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 58 mot 18 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 13.20.23) Videre var innstilt: I I lov 8. april 1981 nr. 7 om barn og foreldre (barnelova) gj�res f�lgende endringer: � 38 skal lyde: � 38 Foreldreansvar etter d�dsfall D�yr den eine av foreldra som har foreldreansvaret saman, f�r den attlevande foreldreansvaret aleine. Dersom den attlevande er sikta eller tiltala for forsettleg eller overlagt � ha valda at den andre er d�d, skal tingretten ta f�rebels avgjerd om foreldreansvaret etter reglane i � 60 a. Bur barnet saman med begge foreldra og den eine av dei d�yr, f�r den attlevande foreldreansvaret aleine, jamvel om berre den avd�de hadde foreldreansvar. Det� te gjeld ikkje i h�ve der den attlevande er sikta, tiltala eller d�md slik det er omtala i f�rste stykket andre punktum. F�rer d�dsfall til at ingen lenger har foreldreansvaret for eit barn, skal lensmannen eller tingretten f� opplys� ning om det i d�dsfallsmeldinga. Tingretten skal ta av� gjerd om foreldreansvaret etter reglane i � 63. Andre enn foreldra kan krevje � f� foreldreansvaret til barnet etter d�dsfall etter reglane i � 63. For den eller dei som f�r foreldreansvaret, gjeld regla� ne i kapitlet her og kapittel 6. � 43 skal lyde: � 43 Omfanget av samv�ret mv. Den av foreldra som barnet ikkje bur saman med, har rett til samv�r med barnet om ikkje anna er avtala eller fastsett. Omfanget av samv�rsretten b�r avtalast n�rare. Dersom samv�r ikkje er til beste for barnet, m� retten av� gjere at det ikkje skal vere samv�r. Foreldra avtalar sj�lve omfanget av samv�rsretten p� bakgrunn av kva dei meiner er best for barnet. � 31 andre stykket gjeld for foreldra. I avtale eller avgjerd om sam� v�r skal det mellom anna leggjast vekt p� omsynet til best mogleg samla foreldrekontakt, kor gammalt barnet er, i kva grad barnet er knytt til n�rmilj�et, reiseavstanden mellom foreldra og omsynet til barnet elles. Vert det avta� la eller fastsett �vanleg samv�rsrett�, gjev det rett til � vere saman med barnet ein ettermiddag i veka, annakvar helg, 14 dagar i sommarferien, og jul eller p�ske. Det kan i avtale eller i dom setjast vilk�r for gjennom� f�ringa av samv�rsretten. Dersom tilsyn vert sett som vil� k�r for samv�r, kan retten i s�rlege h�ve p�leggje depar� tementet � oppnemne tilsynsperson. Departementet kan gje forskrifter med n�rare f�resegner om oppnemning av tilsynsperson, ut�ving av tilsynet og godtgjering for dette. Den andre av foreldra skal f� melding i rimeleg tid f�re�t n�r samv�ret ikkje kan finne stad som fastsett, eller n�r tida for samv�ret m� avtalast n�rare. Dersom den som har foreldreansvaret eller som barnet bur hos hindrar at ein samv�rsrett kan gjennomf�rast, kan den som har samv�rsretten krevje ny avgjerd av kven som skal ha foreldreansvaret eller kven barnet skal bu saman med, jf. � 64. � 48 skal lyde: � 48 Det beste for barnet Avgjerder om foreldreansvar, om kvar barnet skal bu fast og om samv�r, og handsaminga av slike saker, skal f�rst og fremst rette seg etter det som er best for barnet. Ved avgjerda skal det takast omsyn til at barnet ikkje m� bli utsett for vald eller p� anna vis bli handsama slik at den fysiske eller psykiske helsa vert utsett for skade eller fare. � 51 tredje ledd skal lyde: Sambuarar med felles barn under 16 �r skal ved sam� livsbrot m�te til mekling. � 54 skal lyde: � 54 Meklingsattest Det skal skrivast ut meklingsattest n�r partane har m�tt til ein times mekling hos ein meklar. Dersom foreld� ra ikkje er samde, skal dei verte oppfordra til � mekle i inntil tre timar. Dei kan f� tilbod om mekling i ytterlegare tre timar dersom meklaren finn at dette kan f�re til at par� tane kan kome fram til ein avtale. Meklingsattesten er gyl� dig i seks m�nader. � 57 skal lyde: � 57 Kvar sak skal reisast Forhandlinger i Odelstingete nr. 11 11 2006 162 9. mars -- Voteringer Sak etter � 56 m� reisast for den domstolen der barnet har heimting p� den tida saka vert reist. Dersom saka gjeld sysken med ulikt heimting, kan felles sak for barna reisast der eitt av barna har heimting. Dersom barnet bur p� sperra adresse, jf. lov 16. januar 1970 nr. 1 om folkere� gistrering med forskrifter, eller det er s�kt om eller gjeve l�yve til � nytte fiktive personopplysningar for barnet, jf. lov 4. august 1995 nr. 53 om politiet � 14 a, kan saka rei� sast for Oslo tingrett. Ny � 60 a skal lyde: � 60 a F�rebels avgjerd om foreldreansvar ved sikting m.m. etter straffelova Retten skal ta f�rebels avgjerd om foreldreansvaret i sa� ker der ein av foreldra som har foreldreansvar, er sikta eller tiltala for forsettleg eller overlagt � ha valda at den andre er d�d. Det same gjeld dersom den attlevande i slike h�ve ikkje har foreldreansvar og krev � f� det. Andre kan krevje � f� foreldreansvaret. Retten kan avgjere at ingen skal ha foreldreansvaret. Den attlevande skal berre f� for� eldreansvaret dersom dette klart er til beste for barnet. Reglane i � 63 andre stykke gjeld p� same m�te ved f�� rebels avgjerd. Er det ikkje teke ut s�ksm�l innan seks m�nader etter at siktinga eller tiltala er fr�fallen eller dom i straffesaka er rettskraftig, skal tingretten ta ny av� gjerd om foreldreansvaret etter reglane i � 63. Avgjerdene vert tekne i orskurd. Det er ikkje n�dven� dig � halde munnleg forhandling p� f�rehand. � 63 andre ledd skal lyde: Der den attlevande er sikta, tiltala eller d�md for for� settleg eller overlagt � ha valda at den andre er d�d, kan andre alltid reise sak med krav om � f� foreldreansvaret innan seks m�nader etter at siktinga eller tiltala er fr�fal� len eller dom i straffesaka er rettskraftig. Dersom den att� levande krev foreldreansvaret, skal retten berre g� med p� kravet n�r dette klart er til beste for barnet. Retten tek f�rebels avgjerd etter � 60 a. � 63 n�v�rende andre til �ttende ledd blir tredje til niende ledd. � 64 andre ledd skal lyde: Vert foreldra ikkje samde, kan kvar av dei reise sak for retten, jf. � 56. Dom, rettsforlik og avtale med tvangskraft kan likevel berre endrast n�r s�rlege grunnar talar for det. F�rebels avgjerd etter � 60 kan endrast p� same vilk�r av den domstolen som har hovudsaka. F�rebels avgjerd etter � 60 a kan endrast p� same vilk�r av den domstolen som tok f�rebels avgjerd, og slik sak kan reisast av den attle� vande eller andre. V o t e r i n g : Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt. Videre var innstilt: � 80 skal lyde: � 80 Tilbakes�king av fostringstilskotet n�r farskapen vert endra Vert nokon som har betalt p�lagt eller avtala fostrings� tilskot til eit barn, seinare friteken for farskapen til barnet, kan han krevje summen betalt attende fr� folketrygda. Summen skal indeksregulerast i samsvar med konsum� prisindeksen fr� Statistisk sentralbyr� fr� tilskotet vart betalt, og til det vert betalt attende. Ei indeksregulering skal likevel f�rst gjerast etter at det er teke omsyn til fr� draga den frikjende faren tidlegare har f�tt i likninga si for betalt tilskot. Fordelen av det tidlegare fr�draget i lik� ninga skal setjast til 20 prosent. Kravet kan setjast ned eller falle bort dersom det er klart at han ikkje hadde rime� leg grunn til � vedg� farskapen, eller at han burde ha reist sak til endring tidlegare. Presidenten: Det vil her bli votert alternativt mellom innstillingen og forslag nr. 8, fra Fremskrittspartiet. For� slaget lyder: �� 80 f�rste ledd skal lyde: Vert nokon som har betalt p�lagt eller avtala fost� ringstilskot til eit barn, seinare friteken for farskapen til barnet, kan han krevje summen betalt attende fr� folketrygda. Summen skal indeksregulerast i samsvar med konsumprisindeksen fr� Statistisk sentralbyr� fr� forskotet vart betalt, og til det vert betalt attende. Den som har f�tt forskotet betalt attende, f�r etterbetalt in� deksreguleringa. Kravet kan setjast ned eller falle bort dersom det er klart at han ikkje hadde rimeleg grunn til � vedg� farskapen, eller at han burde ha reist sak til endring tidlegare.� V o t e r i n g : Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Fremskrittspartiet ble innstillingen bifalt med 60 mot 17 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 13.21.00) Videre var innstilt: Ein mann som er p�lagd fostringsplikt, men ikkje far� skap, kan krevje pengane betalte attende fr� folketrygda dersom ein DNA�analyse viser at han ikkje kan vere far til barnet. F�rste stykket gjeld tilsvarande s� langt det passar. Den som vert friteken for farskapen, kan ikkje s�kje pengane attende fr� barnet sj�lv, fr� mora eller fr� den verkelege faren til barnet. Departementet kan ved forskrift gje utfyllande reglar om tilbakes�king av fostringstilskot etter lova her. V o t e r i n g : Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt. Presidenten: Presidenten vil n� ta opp forslag nr. 9, fra Fremskrittspartiet. 9. mars -- Voteringer 163 2006 Forslaget vedr�rer ny � 80 a og lyder: �Ny � 80a Erstatning skal lyde: Den som har f�tt fastsett feilaktig farskap, kan krev� je vederlag fr� staten for �konomisk og ikkje��kono� misk tap etter vanlege erstatningsreglar.� V o t e r i n g : Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 59 mot 17 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 13.21.35) Videre var innstilt: II I lov 8. mars 2002 nr. 4 om barnetrygd (barnetrygd� loven) gj�res f�lgende endringer: � 9 femte ledd skal lyde: For at utvidet barnetrygd skal kunne tilst�s etter sam� livsbrudd mellom samboere med felles barn under 16 �r, m� det legges fram meklingsattest. N�v�rende femte ledd blir nytt sjette ledd. III Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid. Departementet kan gi n�rmere overgangsregler i for� skrift. V o t e r i n g : Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt. Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og lo� ven i sin helhet. V o t e r i n g : Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig bifalt. Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget. Votering i sak nr. 2 Presidenten: Under debatten har det blitt satt fram to forslag. Det er forslagene nr. 1 og 2, fra representanten Ulf Erik Knudsen p� vegne av Fremskrittspartiet, H�yre, Kristelig Folkeparti og Venstre. Komiteen hadde innstilt til Odelstinget � gj�re slikt vedtak til l o v om endringer i folketrygdloven og enkelte andre lover (endringer i regelverket for ytelser ved svangerskap, f�dsel og adopsjon) I I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd gj�res f�l� gende endringer: � 2�9 annet ledd skal lyde: Rikstrygdeverket kan samtykke i at medlemskap med dekning etter bokstavene a og c ogs� skal omfatte syke� penger etter kapittel 8 og foreldrepenger etter kapittel 14. � 2�14 tredje ledd bokstav a skal lyde: mottar sykepenger eller foreldrepenger eller er under behandling i sykehus � 3�26 tredje ledd bokstav e skal lyde: ytelser fra folketrygden i form av dagpenger under ar� beidsl�shet og kursst�nad etter kapittel 4, sykepenger etter kapittel 8, st�nad ved barns og andre n�re p�r�ren� des sykdom etter kapittel 9, rehabiliteringspenger etter kapittel 10, attf�ringspenger etter kapittel 11 og svanger� skapspenger og foreldrepenger etter kapittel 14 � 4�11 annet ledd tredje punktum skal lyde: Dagpenger under arbeidsl�shet etter dette kapittel, sy� kepenger etter kapittel 8, og svangerskapspenger og for� eldrepenger etter kapittel 14 tas ogs� med i dagpenge� grunnlaget n�r rett til st�nad er opptjent som arbeidstaker. � 8�36 tredje ledd skal lyde: Forsikring etter f�rste ledd bokstavene b og c omfat� ter ogs� foreldrepenger og svangerskapspenger. For for� eldrepenger m� forsikringen v�re tegnet minst ti m�ne� der f�r f�dselen eller adopsjonen. For svangerskapspen� ger gjelder bestemmelsen om opptjeningstid i andre ledd. Kapittel 14 skal lyde: Kapittel 14 Ytelser ved svangerskap, f�dsel og adopsjon Bestemmelser om -- form�l st�r i � 14�1 -- medlemskap st�r i � 14�2 -- arbeidsgiverens plikt til � utbetale ytelser i utlandet st�r i � 14�3 -- svangerskapspenger st�r i � 14�4 -- foreldrepenger st�r i �� 14�5 til 14�16 -- engangsst�nad st�r i � 14�14 -- forskrifter st�r i � 14�18 � 14�1 Form�l Form�let med ytelser etter dette kapitlet er � sikre inn� tekt for foreldre i forbindelse med svangerskap, f�dsel og adopsjon. � 14�2 Medlemskap Det er et vilk�r for rett til ytelser etter dette kapitlet at vedkommende er medlem i trygden. 2006 164 9. mars -- Voteringer � 14�3 Arbeidsgiverens plikt til � utbetale ytelser i ut� landet N�r et medlem som arbeider i utlandet, har rett til en ytelse etter dette kapitlet, utbetaler arbeidsgiveren ytelsen og f�r refusjon fra trygden. I. Svangerskapspenger � 14�4 Svangerskapspenger En arbeidstaker har rett til svangerskapspenger dersom hun etter bestemmelser i lov eller forskrift blir p�lagt � slutte i sitt arbeid fordi hun er gravid, og det ikke er mulig � omplassere henne til annet h�velig arbeid i bedriften. En gravid selvstendig n�ringsdrivende har rett til svangerskapspenger dersom hun i sitt virke er utsatt for slike risikofaktorer som gir en gravid arbeidstaker rett til svangerskapspenger. Det er en forutsetning at risikofakto� rene er dokumentert og at hun ikke har mulighet til � til� rettelegge sitt virke. Tilsvarende rett til svangerskapspen� ger gjelder for frilansere. Frav�ret under svangerskapet m� medf�re tap av pen� sjonsgivende inntekt. Vilk�rene om opptjeningstid etter � 8�2 m� v�re oppfylt f�r hun m� slutte i arbeidet. Inn� tektsgrunnlaget for svangerskapspenger m� p� �rsbasis utgj�re minst halvparten av grunnbel�pet, se femte ledd. Svangerskapspenger ytes fra det tidspunktet medlem� met m� slutte i arbeidet, og fram til tre uker f�r f�dselen. Fra sistnevnte tidspunktet ytes det foreldrepenger etter bestemmelsene i �� 14�5 til 14�16. Svangerskapspengene beregnes etter de samme be� stemmelsene som sykepenger fra trygden, se kapittel 8. Det ytes ikke svangerskapspenger for den del av inntekten som overstiger seks ganger grunnbel�pet. Trygden yter feriepenger til arbeidstaker med 10,2 pst. av utbetalte svangerskapspenger. Feriepenger ytes for de f�rste 64 st�nadsdagene. II. Foreldrepenger � 14�5 Generelle bestemmelser Foreldrepenger kan ytes til barnets mor og far ved f�d� sel og ved adopsjon av barn under 15 �r. Det kan ytes foreldrepenger som ved adopsjon til per� son som har foreldreansvar n�r den andre av foreldrene d�r, eller f�r tildelt foreldreansvaret i medhold av barne� loven �� 38 og 63, s�fremt vedkommende har hatt mindre samv�r enn tilsvarende barneloven � 43 andre ledd. Adopsjon av ektefellens barn gir ikke rett til foreldre� penger. � 14�6 Opptjening av rett til foreldrepenger Rett til foreldrepenger opptjenes gjennom yrkesaktivi� tet. B�de moren og faren kan opptjene rett til foreldrepen� ger ved � v�re yrkesaktiv med pensjonsgivende inntekt (� 3�15) i minst seks av de siste ti m�nedene f�r vedkom� mendes uttak av foreldrepenger tar til, se �� 14�10 f�rste og annet ledd og 14�14 annet ledd. Den pensjonsgivende inntekten m� p� �rsbasis svare til minst halvparten av grunnbel�pet. Likestilt med yrkesaktivitet er tidsrom da det er gitt en ytelse til livsopphold i form av dagpenger under arbeids� l�shet etter kapittel 4, sykepenger etter kapittel 8 eller st�� nad ved barns sykdom m.m. etter kapittel 9, eller enten foreldrepenger eller svangerskapspenger etter kapitlet her. Likestilt med yrkesaktivitet er ogs� tidsrom med a) l�nn fra arbeidsgiver under permisjon i forbindelse med videre� og etterutdanning, b) ventel�nn etter lov av 4. mars 1983 nr. 3 om statens tjenestemenn m.m. � 13 nr. 6, c) vartpenger etter lov av 28. juli 1949 nr. 26 om Statens Pensjonskasse � 24 tredje ledd, d) etterl�nn fra arbeidsgiver, e) avtjening av milit�r� eller siviltjeneste eller obligato� risk sivilforsvarstjeneste. � 14�7 Beregning av foreldrepenger Foreldrepenger til hver av foreldrene beregnes p� grunnlag av vedkommendes inntekt etter de samme regle� ne som for sykepenger fra trygden, se kapittel 8. Det ytes ikke foreldrepenger for den del av inntekten som oversti� ger seks ganger grunnbel�pet. For en kvinne som mottar dagpenger under arbeidsl�s� het eller sykepenger etter � 8�49, kan beregningsgrunnla� get pr. uke fastsettes ut fra inntekten i de beste seks m�ne� dene av de siste ti m�nedene f�r hennes uttak tar til, se � 14�10 f�rste og annet ledd. Til et medlem som avtjener milit�r� eller siviltjeneste eller obligatorisk sivilforsvarstjeneste i opptjeningstiden etter � 14�6, skal beregningsgrunnlaget minst svare til en �rsinntekt p� tre ganger grunnbel�pet, dersom tjenesten har vart eller var ment � vare mer enn 28 dager. Foreldrepenger ytes for alle dagene i uken unntatt l�r� dag og s�ndag. � 14�8 Feriepenger av foreldrepenger Trygden yter feriepenger til arbeidstakere med 10,2 pst. av utbetalte foreldrepenger for de f�rste 12 ukene av hver st�nadsperiode. Dersom foreldrepenger er utbetalt med redusert sats, jf. � 14�9 tredje ledd, ytes det feriepenger for de f�rste 15 ukene. � 14�9 St�nadsperioden for foreldrepenger Ved f�dsel er st�nadsperioden 215 st�nadsdager (43 uker) med full sats eller 265 st�nadsdager (53 uker) med redusert sats. St�nadsperioden etter f�dselen er 200 st�� nadsdager (40 uker) med full sats eller 250 st�nadsdager (50 uker) med redusert sats. Ved adopsjon er st�nadsperioden 200 st�nadsdager (40 uker) med full sats eller 250 st�nadsdager (50 uker) med redusert sats. Full sats betyr at foreldrepenger utbetales med 100 pst. av beregningsgrunnlaget. Redusert sats betyr at foreldre� penger utbetales med 80 pst. av beregningsgrunnlaget. St�nadsmottaker velger sats ved st�nadsperiodens begyn� nelse, og valget gjelder for hele st�nadsperioden. Dersom begge foreldrene mottar foreldrepenger, m� de velge samme sats. 9. mars -- Voteringer 165 2006 Ved flerbarnsf�dsler eller hvis flere barn blir adoptert samtidig, blir st�nadsperioden utvidet med 25 st�nadsda� ger (5 uker) for hvert barn mer enn ett dersom full sats er valgt. Dersom redusert sats er valgt, blir utvidelsen 35 st�� nadsdager (7 uker). Bestemmelsene i � 14�10 f�rste og sjette ledd gjelder tilsvarende. St�nadsperioden kan deles mellom foreldrene n�r begge fyller vilk�rene for rett til foreldrepenger etter � 14�6. Unntatt fra deling er de siste 15 st�nadsdagene (3 ukene) f�r og de f�rste 30 st�nadsdagene (6 ukene) etter f�dselen, som er den delen av st�nadsperioden som er forbeholdt moren ved f�dsel. Unntatt fra deling er ogs� 5 uker som er forbeholdt faren (fedrekvoten), se � 14�12. Dersom barnet d�r i st�nadsperioden, kan det tas ut foreldrepenger i opptil 30 st�nadsdager (6 uker) av den gjenv�rende del av st�nadsperioden. � 14�10 Generelle bestemmelser om uttak av foreldre� penger Ved f�dsel kan foreldrepenger tidligst tas ut fra 60 st�� nadsdager (12 uker) f�r f�dselen. Moren kan senest p�be� gynne uttaket 15 st�nadsdager (3 uker) f�r f�dselen. Dette gjelder uavhengig av om det er valgt full sats eller redu� sert sats, se � 14�9 tredje ledd. Faren kan ikke ta ut forel� drepenger i de f�rste 30 st�nadsdagene (6 ukene) etter f�dselen. V o t e r i n g : Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt. Videre var innstilt under � 14--10 f�rste ledd: Dette gjelder likevel ikke utvidelsen ved flerbarnsf�ds� ler, se � 14�9 annet ledd. Presidenten: Presidenten vil gj�re oppmerksom p� at det her er gjort en rettelse i forhold til innstillingen. I inn� stillingen henvises det til � 14�9 annet ledd. Riktig henvis� ning skal v�re til � 14�9 fjerde ledd. Til dette punktum foreligger det et alternativt forslag, nr. 1, fra Fremskrittspartiet, H�yre, Kristelig Folkeparti og Venstre. Forslaget lyder: �I folketrygdloven gj�res f�lgende endringer: � 14�10 f�rste ledd siste punktum skal lyde: Dette gjelder likevel ikke utvidelsen ved flerbarns� f�dsler se � 14�9 fjerde ledd eller ved uttak av fedre� kvote, se � 14�12 annet ledd.� V o t e r i n g : Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling -- med den foretatte rettelse -- og forslaget fra Fremskritts� partiet, H�yre, Kristelig Folkeparti og Venstre ble innstil� lingen bifalt med 42 mot 33 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 13.23.03) Videre var innstilt: Ved adopsjon kan uttak av foreldrepenger tidligst p� begynnes n�r foreldrene overtar omsorgen for barnet. Foreldrepengene m� tas ut innen tre �r etter f�dselen eller omsorgsovertakelsen. Det er et vilk�r for uttak av foreldrepenger at mottake� ren har omsorgen for barnet. For moren gjelder likevel ikke dette vilk�ret i de f�rste 30 st�nadsdagene (6 ukene) etter f�dselen. Det er videre et vilk�r for uttak av foreldrepenger at mottakeren ikke er i arbeid, se likevel � 14�16. Foreldrenes samtidige uttak av foreldrepenger kan ikke overstige 100 pst. av valgt sats, se � 14�9 tredje ledd. Dette gjelder likevel ikke utvidelsen ved flerbarnsf�dsler eller ved adopsjon av flere barn samtidig, se � 14�9 fjerde ledd eller ved uttak av fedrekvote, se � 14�12 annet ledd. Foreldrepenger m� tas ut sammenhengende fra det tidspunkt uttaket starter, se likevel � 14�11. � 14�11 Utsettelse av uttak av foreldrepenger Uttak av foreldrepenger kan utsettes a) n�r den som mottar foreldrepenger har lovbestemt ferie, b) n�r den som mottar foreldrepenger er i inntektsgi� vende arbeid p� heltid, c) dersom st�nadsmottakeren p� grunn av sykdom eller skade er helt avhengig av hjelp til � ta seg av barnet eller er innlagt i helseinstitusjon, d) dersom barnet er innlagt i helseinstitusjon. Ved forhold som nevnt i bokstav b, m� det foreligge skriftlig avtale med arbeidsgiver. For selvstendig n� ringsdrivende og frilansere m� det foreligge skriftlig av� tale med trygdekontoret. St�nadsperioden m� tas ut sam� menhengende i minst 30 st�nadsdager (6 uker) f�r uttak kan utsettes. Forhold som nevnt i bokstav c m� dokumenteres med legeerkl�ring. � 14�12 Uttak av fedrekvote Dersom morens yrkesaktivitet i opptjeningstiden har svart til minst halv stilling og faren fyller vilk�rene for rett til foreldrepenger, er 25 st�nadsdager (5 uker) av st�nads� perioden forbeholdt faren (fedrekvote). Faren kan ta ut fedrekvoten uten hensyn til om vilk�re� ne i � 14�13 f�rste ledd er oppfylt. V o t e r i n g : Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt. Presidenten: Presidenten vil her ta opp til votering forslag, nr. 2, fra Fremskrittspartiet, H�yre, Kristelig Folkeparti og Venstre. Forslaget lyder: �� 14�12 annet ledd nytt annet punktum skal lyde: Faren kan ogs� ta ut fedrekvote i de f�rste 30 st�� nadsdagene (6 ukene) etter f�dselen eller omsorgs� overtakelsen samtidig med at mor mottar foreldrepen� ger.� 2006 166 9. mars -- Voteringer V o t e r i n g : Forslaget fra Fremskrittspartiet, H�yre, Kristelig Folkeparti og Venstre ble med 41 mot 36 stemmer ikke bi� falt. (Voteringsutskrift kl. 13.24.21) Videre var innstilt: Fedrekvoten kan ogs� tas ut samtidig med at moren tar ut graderte foreldrepenger p� opptil 50 pst. av valgt sats, se � 14�16. Det kan gj�res unntak fra bestemmelsene i f�rste ledd dersom faren p� grunn av sykdom eller skade er helt av� hengig av hjelp til � ta seg av barnet eller er innlagt i hel� seinstitusjon. Forhold som nevnt i f�rste punktum m� do� kumenteres med legeerkl�ring. � 14�13 Generelle vilk�r for farens uttak av foreldre� penger Faren kan ta ut foreldrepenger bare dersom moren etter f�dselen eller omsorgsovertakelsen a) g�r ut i arbeid, b) tar offentlig godkjent utdanning p� heltid, c) tar offentlig godkjent utdanning i kombinasjon med arbeid som i sum gir heltid, d) p� grunn av sykdom eller skade er helt avhengig av hjelp til � ta seg av barnet, e) er innlagt i helseinstitusjon. Dersom moren arbeider deltid etter f�dselen eller om� sorgsovertakelsen, blir farens foreldrepenger redusert til� svarende reduksjonen i morens arbeidstid. Utgj�r morens stillingsdel minst 75 pst. av full arbeidstid, f�r likevel fa� ren foreldrepenger beregnet i samsvar med sin egen stil� lingsdel. Dersom moren mottar graderte foreldrepenger, se � 14�16, kan farens uttak av foreldrepenger etter bokstav a ikke utgj�re en st�rre del av full ytelse enn tilsvarende morens stillingsdel. Farens rett etter f�rste ledd bokstavene d og e gjelder ogs� i de f�rste 30 st�nadsdagene (6 ukene) etter f�dselen. Forhold som nevnt i bokstavene d og e m� dokumente� res med legeerkl�ring. Fedrekvoten, se � 14�12, og utvidelsen ved flerbarns� f�dsler eller ved adopsjon av flere barn samtidig, se � 14�9 fjerde ledd, kan tas ut uten hinder av vilk�rene i denne be� stemmelsen. � 14�14 S�rlige regler der bare faren har opptjent rett til foreldrepenger Hvis bare faren har opptjent rett til foreldrepenger, er st�nadsperioden opptil 145 st�nadsdager (29 uker) med full sats eller opptil 195 st�nadsdager (39 uker) med redu� sert sats. Det er en forutsetning at vilk�rene i � 14�13 er oppfylt under perioden og innenfor 200 st�nadsdager (40 uker) eller 250 st�nadsdager (50 uker) etter f�dselen eller omsorgsovertakelsen, se � 14�9 f�rste og annet ledd. Fa� rens st�nadsperiode reduseres l�pende n�r vilk�rene i � 14�13 ikke er oppfylt. Faren kan bare ta ut foreldrepenger n�r vilk�rene i � 14�13 er oppfylt. � 14�15 Uttak n�r moren eller faren er alene om omsor� gen for barnet Hvis en av foreldrene er alene om omsorgen, har han eller hun rett til � ta ut foreldrepenger den gjenv�rende delen av st�nadsperioden. � 14�16 Gradert uttak av foreldrepenger Ved delvis arbeid ytes det graderte foreldrepenger. Ut� taket skal tilsvare differansen mellom 100 prosent stilling og mottakers stillingsdel, se likevel � 14�13. Unntatt fra gradert uttak er den delen av st�nadsperio� den som er forbeholdt moren, se � 14�9 femte ledd annet punktum. Foreldrene kan ta ut graderte foreldrepenger samtidig i samsvar med bestemmelsene i � 14�10 sjette ledd og � 14�13 tredje ledd. Dersom uttaket er mindre enn 100 pst. av valgt sats, se � 14�9 tredje ledd, forlenges uttaket tilsvarende. Det er et vilk�r for gradert uttak at det foreligger en skriftlig avtale med arbeidsgiver om delvis arbeid. Hver av foreldrene kan bare ta gradert uttak ut fra avtale med �n arbeidsgiver av gangen. For selvstendig n�ringsdri� vende og frilansere er det et vilk�r for gradert uttak at det foreligger en skriftlig utbetalingsavtale med trygdekonto� ret. III. Engangsst�nad ved f�dsel og adopsjon � 14�17 Engangsst�nad Til en kvinne som f�der barn eller adopterer barn un� der 15 �r, men ikke har rett til foreldrepenger, ytes det en� gangsst�nad for hvert barn. Til mann som adopterer alene, ytes det engangsst�nad for hvert barn dersom han ikke har rett til foreldrepenger. Adopsjon av ektefellens barn gir ikke rett til engangsst�nad. Engangsst�nad kan ytes ogs� til person som har forel� dreansvar n�r den andre av foreldrene d�r, eller f�r tildelt foreldreansvaret i medhold av barneloven �� 38 og 63, s� fremt vedkommende har hatt mindre samv�r enn tilsva� rende barneloven � 43 andre ledd. Dersom moren d�r i forbindelse med f�dselen eller omsorgsovertakelsen, har faren rett til engangsst�nad. Det er et vilk�r at han har omsorgen for barnet og at st�naden ikke allerede er utbetalt til moren. Faren har rett til engangsst�nad ogs� dersom han i st�� nadsperioden har overtatt omsorgen for barnet med sikte p� � overta foreldreansvaret alene etter barneloven kapit� tel 5. Retten gjelder selv om moren har f�tt utbetalt en� gangsst�nad. Dersom det ytes foreldrepenger til mor eller til far som adopterer alene, utbetales engangsst�naden i den utstrek� ning st�naden overstiger utbetalte foreldrepenger. Engangsst�naden reduseres med sykepenger som er utbetalt etter f�dselen eller omsorgsovertakelsen. Stortinget fastsetter engangsst�nadens st�rrelse. 9. mars -- Voteringer 167 2006 IV. Forskrifter � 14�18 Forskrifter Departementet gir forskrifter til utfylling og gjennom� f�ring av bestemmelsene i dette kapitlet. � 15�9 tredje ledd skal lyde: Likestilt med arbeidsinntekt er dagpenger etter kapittel 4, sykepenger etter kapittel 8, st�nad ved barns og andre n�re p�r�rendes sykdom etter kapittel 9, rehabiliterings� penger etter kapittel 10, attf�ringspenger etter kapittel 11, tidsbegrenset uf�rest�nad etter kapittel 12, og svanger� skapspenger og foreldrepenger etter kapittel 14. � 16�8 tredje ledd skal lyde: Likestilt med arbeidsinntekt er dagpenger etter kapittel 4, sykepenger etter kapittel 8, st�nad ved barns og andre n�re p�r�rendes sykdom etter kapittel 9, rehabiliterings� penger etter kapittel 10, attf�ringspenger etter kapittel 11, tidsbegrenset uf�rest�nad etter kapittel 12, og svanger� skapspenger og foreldrepenger etter kapittel 14. � 17�8 fjerde ledd skal lyde: Likestilt med arbeidsinntekt er dagpenger etter kapittel 4, sykepenger etter kapittel 8, st�nad ved barns og andre n�re p�r�rendes sykdom etter kapittel 9, rehabiliterings� penger etter kapittel 10, attf�ringspenger etter kapittel 11, tidsbegrenset uf�rest�nad etter kapittel 12, og svanger� skapspenger og foreldrepenger etter kapittel 14. � 22�10 annet ledd bokstav g skal lyde: svangerskapspenger (kapittel 14) � 22�10 annet ledd bokstav h skal lyde: foreldrepenger (kapittel 14) II I lov 3. desember 1948 nr. 7 om pensjonstrygd for sj�� menn skal � 1 nr. 3 bokstav b lyde: sykepenger etter folketrygdloven kapittel 8 for sykdom inntruffet i tid der arbeidstakeren er omfattet av trygden etter bestemmelsene i denne paragrafen, jf � 2. Det sam� me gjelder omsorgspenger, pleiepenger, oppl�ringspen� ger, svangerskapspenger og foreldrepenger etter folke� trygdloven kapitlene 9 og 14 i inntil 52 uker n�r tilfellet oppst�r i tid der arbeidstakeren er omfattet av trygden. III I lov 3. desember 1951 nr. 2 om pensjonstrygd for skogsarbeidere skal � 6 annet ledd lyde: Ellers kan vedkommende opparbeide ytterligere rettig� heter under sykdom s� lenge vilk�rene for rett til sykepen� ger etter folketrygdloven kapittel 8 er til stede og premie betales av den trygdede som bestemt i � 27 bokstav a til terminer som fastsettes av Rikstrygdeverket. Det samme gjelder ved attf�ringspenger etter folketrygdloven � 11�15 f�rste ledd, foreldrepenger etter folketrygdloven kapittel 14, st�nad etter krigspensjoneringslovene som svarer til sykepenger og n�r vedkommende har fritt opphold i hel� seinstitusjon i henhold til folketrygdloven eller lovene om krigspensjonering eller dersom oppholdet betales av det offentlige. IV I lov 22. juni 1962 nr. 12 om pensjonsordning for sy� kepleiere skal � 28 f�rste ledd lyde: Innskott betales for den tid sykepleieren oppeb�rer l�nn for stillingen eller mottar sykepenger, svangerskaps� penger eller foreldrepenger etter lov om folketrygd. V I lov 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning (lig� ningsloven) skal � 6�2 bokstav b lyde: pensjon, introduksjonsst�nad etter introduksjonslo� ven, f�der�d i jord� og skogbruk, livrente som ledd i pen� sjonsordning i arbeidsforhold, engangs� og avl�sningsbe� l�p for slike ytelser, underholdsbidrag, foreldrepenger, dagpenger under arbeidsl�shet, sykepenger o.l. ytelser som skal regnes som skattepliktig inntekt for mottakeren, VI I lov 29. april 1988 nr. 21 om ferie gj�res f�lgende end� ringer: � 10 nr. 4 annet ledd bokstav b skal lyde: svangerskapspenger for arbeidstakere for inntil 64 da� ger av st�nadsperioden jf. folketrygdloven � 14�4. � 10 nr. 4 annet ledd bokstav c skal lyde: foreldrepenger til arbeidstakere for inntil 12 uker med full sats eller for inntil 15 uker med 80 prosent av full sats jf. folketrygdloven � 14�8. VII I lov 26. juni 1998 nr. 41 om kontantst�tte til sm� barnsforeldre (kontantst�tteloven) skal � 10 f�rste og an� net ledd lyde: Kontantst�tte for adopterte barn utbetales fra og med kalenderm�neden etter at st�nadsperioden for fulle forel� drepenger etter folketrygdloven 14�9 annet ledd er utl�pt. Dersom det er gitt engangsst�nad etter folketrygdloven � 14�17, utbetales kontantst�tte fra samme tidspunkt som om det var gitt fulle foreldrepenger etter samme lov 14�9 annet ledd. VIII I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inn� tekt (skatteloven) skal � 5�10 f�rste ledd bokstav c nr. 3 lyde: foreldrepenger etter folketrygdloven kapittel 14 IX I lov 4. juli 2003 nr. 80 om introduksjonsordning for nyankomne innvandrere (introduksjonsloven) skal � 12 f�rste ledd lyde: Introduksjonsst�naden reduseres i den utstrekning vedkommende har rett til dagpenger under arbeidsl�shet, sykepenger, foreldrepenger eller rehabiliteringspenger, 2006 168 9. mars -- Referat og retten til disse ytelsene er opparbeidet f�r vedkommen� de startet i et introduksjonsprogram. St�naden reduseres tilsvarende for uf�repensjon eller attf�ringspenger ved� kommende mottar. X I lov 17. juni 2005 om arbeidsmilj�, arbeidstid og stil� lingsvern mv. skal � 12�5 (1) lyde: Foreldrene har uansett rett til permisjon n�r det ytes foreldrepenger fra folketrygden. XI Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. V o t e r i n g : Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt. Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og lo� ven i sin helhet. V o t e r i n g : Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig bifalt. Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget. Votering i sak nr. 3 Komiteen hadde innstilt til Odelstinget � gj�re slikt vedtak til l o v om endringer i barnetrygdloven mv. (meldeplikt for skoler, innstramming av retten til barnetrygd under utenlandsopphold mv.) I I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd skal � 21�4 tredje ledd lyde: Trygdens organer kan p�legge helseinstitusjoner, fengsler og boformer for held�gns omsorg og pleie � gi rutinemessige meldinger om innskriving og utskriving av klienter. Skoler kan p�legges � gi rutinemessige meldin� ger n�r elever har frav�r som kan skyldes utenlandsopp� hold. II I lov 8. mars 2002 nr. 4 om barnetrygd gj�res f�lgende endringer: � 4 tredje ledd skal lyde: Ved midlertidig frav�r fra Norge som ikke er ment � vare mer enn seks m�neder, regnes barnet fortsatt som bo� satt her. Dette gjelder likevel ikke dersom barnet skal opp� holde seg i utlandet mer enn seks m�neder per �r i to eller flere p�f�lgende �r. � 5 f�rste og annet ledd skal lyde: Ved utenlandsopphold som f�rer til at vilk�rene i � 4 ikke lenger er oppfylt, gis det likevel rett til barnetrygd n�r b�de barnet og den barnet bor fast hos under uten� landsoppholdet er medlemmer i folketrygden etter folke� trygdloven � 2�5 eller 2�8, eller fyller vilk�rene i disse be� stemmelsene for � bli medlem i folketrygden. Hvis barnet bor i utlandet sammen med begge sine for� eldre, m� barnet og begge foreldrene fylle vilk�rene som nevnt i f�rste ledd. � 13 nytt fjerde ledd skal lyde: Trekk etter tredje ledd avbryter foreldelse. Dersom slikt trekk opph�rer, varer virkningen av avbrutt foreldel� se i ett �r etter at trekket opph�rte. III I lov 26. juni 1998 nr. 41 om kontantst�tte til sm� barnsforeldre skal � 11 nytt fjerde ledd lyde: Trekk etter tredje ledd avbryter foreldelse. Dersom slikt trekk opph�rer, varer virkningen av avbrutt foreldel� se i ett �r etter at trekket opph�rte. IV Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid. V o t e r i n g : Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt. Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og lo� ven i sin helhet. V o t e r i n g : Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig bifalt. Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget. S a k n r . 4 Referat 1. (56) Statsministerens kontor melder at 1. lov om l�nnsnemndbehandling av arbeidstvisten i Lufttransport AS i forbindelse med tariffrevisjo� nen 2005 (Besl. O. nr. 36 (2005�2006)) -- er sanksjonert under 3. mars 2006 Enst.: Vedlegges protokollen. 2. (57) Lov om endringer i lov 18. juni 1993 nr. 109 om autorisasjon av regnskapsf�rere (regnskapsf�rer� loven), lov 15. januar 1999 nr. 2 om revisjon og revi� sorer (revisorloven), lov 10. juni 1988 nr. 40 om fi� nansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner (finan� sieringsvirksomhetsloven) og enkelte andre lover (Ot.prp. nr. 44 (2005�2006)) 9. mars -- Referat 169 2006 Enst.: Sendes finanskomiteen. 3. (58) Lov om endringer i lov 19. juni 1931 nr. 18 om Aktieselskapet Vinmonopolet (Ot.prp. nr. 42 (2005� 2006)) Enst.: Sendes helse� og omsorgskomiteen. 4. (59) Lov om endringer i friskoleloven og fagskole� loven (Ot.prp. nr. 43 (2005�2006)) Enst.: Sendes kirke�, utdannings� og forsknings� komiteen. Presidenten: Dermed er dagens kart ferdigbehandlet. M�tet hevet kl. 13.26.