2. mars -- Endringer i jordskifteloven mv. 135
2006
Møte torsdag den 2. mars kl. 10.55
President: O l a v G u n n a r B a l l o
D a g s o r d e n (nr. 15):
1. Innstilling frå næringskomiteen om lov om endringar
i lov 24. juni 1994 nr. 39 om sjøfarten (sjøloven)
(Innst. O. nr. 29 (2005­2006), jf. Ot.prp. nr. 31 (2005­
2006))
2. Innstilling fra næringskomiteen om lov om endringer
i jordskifteloven mv.
(Innst. O. nr. 30 (2005­2006), jf. Ot.prp. nr. 8 (2005­
2006) og Ot.prp. nr. 78 (2004­2005))
3. Referat
S a k n r . 1
Innstilling frå næringskomiteen om lov om endringar
i lov 24. juni 1994 nr. 39 om sjøfarten (sjøloven) (Innst.
O. nr. 29 (2005­2006), jf. Ot.prp. nr. 31 (2005­2006))
Steinar Gullvåg (A) [10:56:09] (ordfører for saken):
I august 2001 tok det norske skipet «MS Tampa», regist­
rert i Tønsberg og tilhørende rederiet Wilh.Wilhelmsen,
opp 438 båtflyktninger utenfor Christmas Island. Flykt­
ningene befant seg i havsnød. Australske myndigheter
-- Australia var det land som etter internasjonal rett skulle
motta flyktningene -- nektet imidlertid å ta imot de nød­
stedte. Både flyktninger, skip og rederi ble satt i en meget
vanskelig situasjon som det tok tid å løse. Det endte med
at New Zealand tok hånd om nær halvparten av flyktnin­
gene. Australia tok imot 65. En rekke andre land tok også
imot flyktninger -- to av dem kom endog til Norge.
Dette er bakgrunnen for den saken som vi behandler i
dag, nemlig endringene i sjøloven, som igjen er en følge
av at Norge har tiltrådt endringene i Den internasjonale
konvensjon om sikkerhet for menneskeliv til sjøs og end­
ringene i Den internasjonale konvensjon om ettersøkning
og redning til sjøs. Stortinget behandlet for noen uker si­
den endringene i disse konvensjonene, etter innstilling fra
utenrikskomiteen.
«Tampa»­saken avslørte med all ønskelig tydelighet at
de internasjonale rettsreglene på området ikke var gode
nok, ikke minst gjaldt dette de enkelte lands plikt til å gi
skipbrudne en human behandling, og skipsførernes plikt
til å plukke opp personer i havsnød. Kapteinen på «Tam­
pa» høstet som kjent mye ros for sin opptreden, for sitt
dyktige sjømannskap, og for at han stod fast på hevdvun­
ne prinsipper til sjøs.
Norske sjøfartsmyndigheter og norsk utenrikstjeneste
har siden tatt «Tampa»­saken opp til drøfting i den inter­
nasjonale sjøfartsorganisasjonen IMO. Det har altså re­
sultert i endringer i de to nevnte internasjonale konvensjo­
nene.
Innst. O. nr. 29 og Ot.prp. nr. 31 omhandler implemen­
teringen av konvensjonsendringene i norsk lovverk. For­
målet er å styrke og presisere kapteinens rett og plikt til å
hjelpe personer i havsnød og sikre at personer i havsnød
blir tatt hånd om og behandlet på en verdig måte.
Komiteens innstilling er enstemmig, og jeg anbefaler
Odelstinget å gjøre vedtak i samsvar med innstillingen.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.
(Votering, se side 140)
S a k n r . 2
Innstilling fra næringskomiteen om lov om endringer
i jordskifteloven mv. (Innst. O. nr. 30 (2005­2006), jf.
Ot.prp. nr. 8 (2005­2006) og Ot.prp. nr. 78 (2004­2005))
Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) [10:59:31]
(ordfører for saken): Stortinget har til behandling Ot.prp.
nr. 8 for 2005­2006, jf. Ot.prp. nr. 78 for 2004­2005 om
lov om endringer i jordskifteloven, såkalt urbant jordskif­
te.
Saken ble først fremmet av regjeringen Bondevik II og
ble etter forrige stortingsvalg fremmet på nytt av regjerin­
gen Stoltenberg II. Jeg skal i dette innlegget gi uttrykk for
komiteens behandling og for de særmerknader som Frem­
skrittspartiet har i innstillingen.
Regjeringen Bondevik II nedsatte i 2002 et utvalg som
fikk i oppgave å utrede endringer i jordskifteloven og vur­
dere om det var behov for å innta lovbestemmelser som
kunne regulere jordskifte i urbane strøk. Utvalget ble
sammensatt med kompetanse både fra de ordinære dom­
stoler, fra jordskifterettene og fra statlig og kommunal ut­
byggingskompetanse. Flertallet i utvalget kom fram til at
det var riktig å klargjøre loven, slik at jordskiftelovens
virkemidler også kan benyttes i urbane strøk og ikke kun
i LNF­områder, slik som praksis hovedsakelig har vært
inntil nå.
Regjeringen har foreslått en rekke endringer i jordskif­
teloven som gir hjemmelsgrunnlag for dette, slik som det
framkommer i innstillingen. Ved bruk av jordskiftelovens
virkemidler i urbane strøk er hensikten å få en bedre ut­
nyttelse av arealer som skal utbygges, og en riktig forde­
ling av kostnader og inntekter ved utbygging mellom de
involverte grunneiere.
Regjeringen har også foreslått en økning av gebyrene
ved jordskiftesaker for å dekke de ekstra kostnader som
det antas at lovendringene vil føre med seg, bl.a. ved kom­
petanseheving i jordskifterettene. En enstemmig komite
mener at gebyrene ikke skal økes så mye som foreslått fra
Regjeringen, men et mindretall, Fremskrittspartiet, Høy­
re, Kristelig Folkeparti og Venstre, vil gå imot at gebyrene
økes i det hele tatt. Komiteen støtter Regjeringen i at det
er behov for å innføre regler for jordskifte i urbane strøk.
Jordskifterettene innehar en spesialkompetanse som også
kan benyttes på eiendommer i mer tettbygde strøk, selv
om det er behov for en viss kompetanseheving etter lov­
endringen.
Komiteen har i innstillingen pekt på at det i de senere
år er fremmet en rekke saker for Stortinget om endringer
på planområdet, og at det også har vært nedsatt flere of­
fentlige utvalg som har sett på nært tilknyttede problem­
stillinger på planområdet. Komiteen har i innstillingen
presisert behovet for bedre å samordne både offentlige ut­

2006
136 2. mars -- Endringer i jordskifteloven mv.
redninger og saker som fremmes for Stortinget, slik at sa­
ker i større grad kan ses i sammenheng.
Det er uenighet i komiteen om innføring av nye be­
stemmelser i jordskifteloven §§ 2, 5 og 74. Jeg skal i det
følgende gi uttrykk for de synspunkter som framkommer
fra Fremskrittspartiet.
Eiendomsretten er et av de viktigste institutter som vår
forfatning og vårt samfunnssystem bygger på. Da må man
fra Stortingets side være svært forsiktig med å gjøre end­
ringer i lover eller annet regelverk som rokker ved dette
viktige instituttet. Grunnloven setter også klare grenser
for hvilken inngripen som kan gjøres i eiendomsretten,
hvor regelen om ekspropriasjon klart framkommer. De
endringer som er foreslått i §§ 2 og 5 har etter vår oppfat­
ning ekspropriasjonsliknende sider ved seg som gjør at
Stortinget ikke bør vedta dem. At lovforslaget hovedsake­
lig er begrunnet i offentlige interesser, understreker også
dette.
Den juridisk­faglige vurderingen av disse prinsipielle
sidene er grundig drøftet av mindretallet i utvalget, med­
lemmet Stensrud, og i høringsuttalelsen fra Den Norske
Advokatforening. Jeg vil derfor ikke gå inn på en slik
drøftelse her, men kort slutte meg til de vurderinger som
ble gjort der.
Ved å innføre frivillighet blant alle de involverte
grunneiere unngår man alle påstander om at jordskifte er
ekspropriasjon. Å kreve enstemmighet blant grunneiere
før deres eiendom blir utlagt til utbygging, er et godt prin­
sipp, som bør følges, og som vil sikre løsninger som alle
grunneiere kan stille seg bak. Jeg viser for øvrig til Frem­
skrittspartiets merknader i innstillingen.
Jeg tar opp det forslaget i innstillingen som er fremmet
av Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Ven­
stre, samt det forslag som er fremmet av Fremskrittsparti­
et.
Presidenten: Representanten Hans Frode Kielland
Asmyhr har tatt opp de forslag han refererte til.
Gunvor Eldegard (A) [11:04:21]: Jordskiftelova er
ei viktig lov, og det er ei komplisert lov. Sett i eit historisk
perspektiv går jordskifteinstituttet så langt tilbake som til
landlova av 1274, der lovas tekst i første rekkje galdt
leiglendingsskifte. Området har utvikla seg gradvis fram
til den jordskifteretten me har her i dag. Det har òg vore
gjennomført ei rekkje enkeltståande endringar i lova gjen­
nom åra, med dei følgjer at lova er til dels uoversiktleg og
vanskeleg å forstå. Ei gjennomgåande reform og moder­
nisering av lova har vore varsla i mange år, og det me i dag
behandlar, er eit skritt på vegen i så måte.
Jordskifteinstituttet skal klargjera eigedomsforhold i
grensegangs­ eller rettsutgreiingssaker og gjera eigedo­
mane betre skikka for utnytting gjennom å skapa ein lov­
pålagd skiftegevinst innan det såkalla skiftefeltet. Jord­
skiftelova er difor ein viktig institusjon for å sikra rettssik­
kerheit for grunneigarar her i landet.
Hovudformålet med dei endringane me i dag skal ved­
ta, er å gjera jordskiftelovas rettsendrande verkemiddel
tenlege for grunneigarar og rettshavarar ved gjennomfø­
ring av planar etter plan­ og bygningslova. I dagens plan­
og bygningslov er ekspropriasjon eit viktig verkemiddel
for å kunna løysa problem knytte til eigedomsforhold i ut­
byggingssaker.
Etter dagens reglar har kommunane heimel til å regu­
lera til utbygging og deretter ekspropriera for å kunna
gjennomføra utbygginga. Men ekspropriasjon er både
konfliktfylt, tungvint og lite fleksibelt. Kommunane øn­
skjer at ein i størst mogleg grad skal oppnå frivillige ord­
ningar, og konsekvensen vert at det vert vanskeleg for
kommunane å styra utbygginga. Resultatet vert då ofte
lite heilskaplege løysingar, og det er uheldig ut frå både
eit privatøkonomisk og eit samfunnsøkonomisk perspek­
tiv.
Planlegging etter plan­ og bygningslova tek i dag i stor
grad utgangspunkt i enkelteigedomar, slik at eigedoms­
grensene vert styrande for planlegginga. Dette fører iblant
til uheldig og kostnadskrevjande arealutnytting, noko flei­
re lokalpolitikarar sikkert vil kjenna seg att i.
Endringane vil gje kommunane ein reiskap for å stimu­
lera til utbygging i område der kommunane finn det øn­
skeleg. Når moglegheita for jordskifte kan koplast til re­
guleringsplan og utbyggingsplan, ligg det brei samfunns­
messig vurdering til grunn for jordskiftekravet. Forslaget
er innretta slik at også eigarane må ha eit ønske om fortet­
ting, slik at alle eigarar i planområdet kan sikrast gevinst
ved bruk av verkemidlet. Det vil òg føra til at det er plan­
løysingane som står i fokus i planleggingsfasen, og ikkje
eigedomsgrensene. Dette ser eg som svært nyttig. Jord­
skifte kan òg bidra til at ein unngår at det ligg att uutnytta
område og døde areal mellom dei utbygde einingane.
Det at det vert foreslått nye rettsendrande verkemiddel
for fordeling av arealverdiar og fordeling av kostnader
ved fellestiltak og avbøting av planskapte ulemper, bl.a.
ved uheldig utforming av eigedomsgrenser, vil bidra til at
måla med lova kan realiserast. Forslaget skal ikkje berre
gjelda i byar og tettstader; også utbygging av hytteområde
skal omfattast.
Det er viktig å merka seg at målet skal vera å få ei best
mogleg utnytting av det samla arealet. For at det skal kun­
na gjennomførast, må alle vera einige, eller det må vera ei
to tredels fleirtal­løysing. Eit eventuelt mindretal vil ikkje
berre verta skadelaust, men òg få eit rettskrav på å få ein
netto verdiauke på eigedomen sin. Ingen part i ei jordskif­
tesak skal påførast privatøkonomisk tap. Me kan difor ik­
kje støtta Framstegspartiet sitt forslag om at det i alle sa­
ker må vera full einigheit om at jordskifte skal gjennom­
førast.
Til slutt vil eg seia at me frå Arbeidarpartiet si side sy­
nest det er uheldig at kostnadene med dei nye oppgåvene
skal føra til auka gebyr i alle jordskiftesaker. Men eg er
glad for at fleirtalet i komiteen har kome fram til ei forde­
ling av kostnadene som inneber at det vert ein rimeleg ba­
lanse mellom gebyr og ressursbruk i dei nye sakene.
Torbjørn Hansen (H) [11:09:15]: Saksordføreren
orienterte om sakens innhold og bakgrunn på en god må­
te. Forslag til endring av jordskifteloven ble fremmet av

2. mars -- Endringer i jordskifteloven mv. 137
2006
Bondevik II­regjeringen og deretter fremmet på nytt av
Stoltenberg II­regjeringen. Saken har således bred støtte.
Lovendringsforslaget innebærer en klar forbedring av
jordskifteordningen og legger til rette for privatøkonomis­
ke gevinster og samfunnsmessig innsparing gjennom at
arealutnyttelsen blir bedre. Det vil også bli enklere for
partene i et jordskifte å kunne forholde seg til ett organ
ved gjennomføring av reguleringsplaner og bebyggelses­
planer, altså jordskifteretten. Det er også behov for at
jordskifteinstituttet i større grad skal kunne benyttes i tett­
bygde strøk for å gi en bedre planlegging, og at grunnei­
erne må se sine arealer i sammenheng før utbygging gjen­
nomføres. Dette gjelder både utnyttelse av tomter og in­
frastruktur som parkering, vei, vann og kloakk.
Regjeringspartiene har i komitebehandlingen gått inn
for å fravike prinsippet i proposisjonen om at kostnadene
ved de nye oppgavene for jordskifteretten skal bæres av
brukerne. Endringsforslaget som blir fremmet av regje­
ringspartiene, medfører at halvparten av kostnadsøknin­
gen ikke blir dekket inn. Flertallet har underlig nok ikke
kommentert de provenymessige konsekvensene av forsla­
get sitt i merknadene. Derimot har statsråden i brev til un­
dertegnede av 6. februar bekreftet at inntektstapet som
oppstår som følge av forslaget fra regjeringspartiene, må
dekkes inn enten innenfor jordskifterettens budsjett eller
ved en mindre økning av jordskifterettens budsjett når
lovendringen trer i kraft.
Nå er det slik at hele reformen har en kostnad pr. år på
anslagsvis 4,8 mill. kr. Regjeringspartiene har uten å dis­
kutere de provenymessige konsekvensene redusert inn­
dekningen av dette i utgangspunktet relativt begrensede
proveny med halvparten. Samtidig har flertallet endret
retningslinjene for gebyrer, slik at noen grunneiere får ve­
sentlig høyere gebyr i forbindelse med jordskifte. I sum
fører dette til at den gebyrøkningen som står igjen i fler­
tallsforslaget på ca. 2,5 mill. kr, synes lite formålstjenlig,
og vi har derfor valgt å gå inn for en videreføring av da­
gens gebyrstruktur, slik at ingen får økte kostnader som
følge av reformen.
Jordskifte kan medføre uønskede inngrep fra enkelte
grunneiere som kommer i mindretall når jordskifte gjen­
nomføres gjennom enighet mellom 2/3 av grunneierne
som til sammen eier minst 2/3 av arealet. Mindretallets
rettigheter i et jordskifte vil etter Høyres oppfatning bli
godt ivaretatt ved at jordskiftet skal dokumentere at alle
grunneiere som omfattes av det, skal få en netto merverdi
av skiftet. Individuelt gir altså loven en sikkerhetsgaranti
for at ingen skal lide tap. Det er en sentral mekanisme i
loven.
Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [11:12:11]: Endringar i
jordskiftelova er ikkje den saka som vekkjer størst merk­
semd i det politiske ordskiftet. Slik er det også i dag, med
brei semje om innstillinga frå komiteen. Det er då også
ganske talande at skilnaden kjem fram i spørsmålet om
gebyr for å handsama nye typar saker etter lova.
Når det gjeld sjølve innhaldet i lovendringa, er det
semje mellom dei gamle regjeringspartia og dei nye. Det
var Samarbeidsregjeringa som fremja denne saka før
sommaren, og den raud­grøne regjeringa slutta seg til.
Lova har som føremål å gjera dei rettsendrande verkemid­
la i jordskiftelova anvendelege for grunneigarar og retts­
havarar, slik at dei kan setja i verk planar etter plan­ og
bygningslova. Det gjeld både eksisterande og nye verke­
middel. Jordskifte kan vera med på å gjera arealbruk og
planlegging meir effektive. Kristeleg Folkeparti meiner
me treng nye verkemiddel som kan stimulera til betre
bruk av eksisterande byggjeområde. Det kan utløysa store
verdiar og kan spara det offentlege for store investeringar
i ny infrastruktur som veg, vatn og kloakk. Me treng òg
verkemiddel som kan letta samarbeidet mellom grunnei­
garane i planlegginga. Bruk av jordskifte opnar òg for at
me kan planleggja og byggja ut fleire eigedomar under
eitt. Slik kan planløysingane koma i fokus, ikkje eige­
domsgrensene.
Kristeleg Folkeparti meiner at dei nye sakstypane i
jordskiftelova gjer det lettare å finna gode løysingar i tett­
bygde strok. Dei nye verkmidla tek òg godt omsyn til ret­
tane til mindretalet i eit jordskifte. Statsråden har i brev til
komiteen opplyst at den auka saksmengda som følgje av
lova ikkje er større enn at dei auka kostnadene i stor grad
kan dekkjast inn gjennom ei mindre løyving til jordskifte­
retten når lova tek til å gjelda. På bakgrunn av denne opp­
lysinga finn ikkje Kristeleg Folkeparti det no naudsynt å
auka gebyra til jordskifteretten. Me står difor som med­
forslagsstillarar til forslag nr. 1, om å halda gebyra slik dei
er i dag. Med dette eine unntaket vil Kristeleg Folkeparti
støtta innstillinga frå komiteen.
Lars Peder Brekk (Sp) [11:15:00] (komiteens le­
der): Som det er påpekt av flere talere, er hovedformålet
med proposisjonen å gjøre jordskiftelovens rettsendrende
virkemidler anvendelige for grunneiere og rettighetshave­
re i tilknytning til gjennomføring av planer etter plan­ og
bygningsloven. Planlegging etter plan­ og bygningsloven
tar i dag i stor grad utgangspunkt i enkelteiendommer, og
da blir eiendomsgrensene styrende for planleggingen. Det
kan føre til uheldig og kostnadskrevende arealutnyttelse i
form av unødvendige veier og unødig forbruk av dyrket
mark og dyrkbar jord. Det kan også gi skade på natur­ og
kulturmiljøet. Utover de virkemidlene som ligger i plan­
og bygningsloven, er det et behov for helhetlige planløs­
ninger tilpasset terreng og naturgitte forhold.
Et hovedvilkår for å fremme en jordskiftesak er at det
skapes en netto skiftegevinst i skiftefeltet. Denne gevins­
ten skal fordeles mellom alle parter som er omfattet av sa­
ken. Loven gir på individuell basis en sikkerhetsgaranti
om at ingen parter skal lide tap. Det er et viktig utgangs­
punkt for alle jordskiftesaker.
Etter gjeldende rett er det nok at den ene part krever
jordskifte. Men for de to nye sakstypene som i denne pro­
posisjonen foreslås innført, fremmes det krav om enighet
eller i det minste 2/3 flertall for å reise en jordskiftesak.
I forbindelse med høringen av denne lovsaken samt i
mindretallsinnstillingen påpekes det at det bør være full
enighet for å fremme en jordskiftesak etter de to nye saks­
typene. Forslaget som legges fram, bygger imidlertid på
løsninger oppnådd ved enighet -- jeg har lyst til å under­

2006
138 2. mars -- Endringer i jordskifteloven mv.
streke det -- eller 2/3 flertall. I Senterpartiet kan vi ikke se
sterke nok hensyn som taler for at et lite mindretall skal
kunne hindre det store flertall i å kunne oppnå en økning
av årlig inntekt eller formue som følge av en jordskifte­
sak. Særlig gjelder det når mindretallet ikke bare skal hol­
des skadesløst, men også får et rettskrav på å få en netto
verdiøkning på egen eiendom gjennom jordskiftesaken.
Formålet med forslaget til ny § 2 første ledd bokstav h
er å få en fordeling av arealverdier og kostnader mellom
dem som får utbyggingsretter, altså tomter og næringsare­
al, utlagt på sin eiendom, og dem som ikke får det. Fler­
tallet legger da til grunn at jordskifterettens kompetanse
omfatter både de eiendommer som får utlagt utbyggings­
retter, og de eiendommer som får utlagt arealer til friare­
aler, parkeringsplasser, veier osv. Dette er spesielt kom­
pliserte problemstillinger som vi har sett i forbindelse
med saker i det siste når det gjelder utbygging av hytteom­
råder, og der hytteområdenes verdi faktisk også er avhen­
gig av løyper, veier mv. som går over andre rettighetsha­
veres eiendom.
Så til slutt til gebyrsatsene. Vi i flertallet mener det er
uheldig at kostnadene med de nye oppgavene fører til en
heving av gebyrene i alle jordskiftesaker. Særlig uheldig
er en heving av grenselengdegebyret. Flertallsinnstillin­
gen legger til grunn at kostnadene i større grad enn det
som kommer fram av proposisjonsutkastet, legges opp
slik at det over tid blir en rimelig balanse mellom gebyrer
og ressursbruk for de nye sakene. På den bakgrunn fore­
slås en mellomløsning der partsgebyret heves med 1,8 gan­
ger rettsgebyret i samsvar med lovutkastet, men at parts­
gebyret i sak etter § 2 første ledd h og i settes høyere, til 5
ganger rettsgebyret. Når det foreslås at det ikke skal gjø­
res endringer i grenselengdegebyret, har det sammenheng
med at vi i det siste har sett en utvikling der det ikke frem­
mes jordskiftesaker, på grunn av kostnadene. Spesielt
gjelder det eiendommer som har lange grenselengder.
Til slutt om provenyberegningen. Vi har fremmet, som
representanten Torbjørn Hansen sa, et forslag til gebyrer
som innebærer at halvparten av kostnadsøkningen ikke blir
dekket inn. Vi mener det er realistisk, og vil selvsagt kom­
me tilbake til det i forbindelse med senere budsjettarbeid.
Per Olaf Lundteigen (Sp) [11:19:53]: Dette lov­
arbeidet går under betegnelsen «urbant jordskifte». Etter mitt
syn er koblingen mot utbygging av hytter og fritidsbebyg­
gelse en vel så viktig dimensjon, og derfor dette innlegget.
Jordskifteretten er en domstol og ikke et forvaltnings­
organ. Altså: Jordskifteretten skal ikke prioritere offentli­
ge interesser framfor private interesser. Krav til jordskifte
etter ny § 2 første ledd bokstav h er at minst 2/3 av grunn­
eierne som har minst 2/3 av arealet, krever jordskifte. Det
er viktig at dette unntaket fra jordskiftelovens krav for å
kunne fremme en jordskiftesak ikke uthules ved at 2/3­
kravet reduseres.
Som det framgår av flertallets merknader er arealet
som skal legges til grunn, både de eiendommer som får ut­
lagt utbyggingsrettigheter, og de eiendommer som får ut­
lagt arealer til friareal, parkeringsplasser, veier, opparbei­
dede skiløyper osv.
Når jordskifteretten som domstol skal fordele arealver­
dier og kostnader mellom dem som får utbyggingsrettig­
heter, altså f.eks. tomter og næringsareal, utlagt på sin ei­
endom, og dem som ikke får det, må det legges til grunn
markedspris på disse arealene, altså markedspris innenfor
strøket -- eller det som i høyesterettsterminologi kalles
strøkspris. Strøksprisen som oppnås for f.eks. hyttetom­
ter, må derfor også brukes på de arealer som trengs for ak­
tivitet på tilgrensende ikke byggearealer, eksempelvis
arealer som brukes til opparbeidede skiløyper, som tidli­
gere nevnt.
Den kommunale planlegging av eksempelvis et hytte­
område må utøves slik at en får avklart arealbruk og are­
albehov for et større område enn selve byggeområdet.
Størrelsen bestemmes av framtidig aktivitet i området.
Det er i denne sammenheng viktig å presisere at jordskif­
teretten ikke skal bli en del av den kommunale planleg­
ging, men skal derimot som domstol etter at planproses­
sen er ferdig, se hele området under ett og fordele utbyg­
gingsretter slik at grunneiere utenfor utbyggingsområdet
også kan tildeles utbyggingsrettigheter innenfor utbyg­
gingsområdet på andres grunn.
Denne prosess må ses i sammenheng med plan­ og
bygningsloven § 26 første ledd nytt femte punktum, som
også er en del av innstillingen.
Som følge av denne lovbehandling blir det nå behov
for en klargjørende informasjon til berørte parter om plan­
prosess og rolledeling mellom jordskifteretten som dom­
stol og planmyndigheten som offentlig planleggingsor­
gan. Dette er svært viktig, slik at vi kan få en informasjon,
en klargjøring og en ryddig framgangsmåte når disse sa­
kene kommer til behandling.
Når det gjelder eksisterende byggeområder, eksempel­
vis hytteområder, er det ny bokstav i i jordskifteloven § 2
første ledd som skal danne det lovmessige grunnlag for
jordskifterettens behandling av tiltak for å avbøte ulemper
som følge av reguleringsplaner for eksisterende utbygde
byggeområder. Slik jeg ser det, er dette en utvidelse av
jordskifterettens adgang til å gjennomføre bruksordning
som loven gir adgang til fra før.
Siden det er vanskelig å kompensere ulemper for nabo­
eiendommer da utbyggingsplanen i mange tilfeller er
gjennomført, må kompensasjonen i slike tilfeller gis på
annen måte, eksempelvis ved årlig avgift for dem som
eier eller fester bebyggelse i området. Som tidligere om­
talt skal strøkspris også legges til grunn innen denne type
saker. Behov for slik opprydding er det i en rekke hytte­
områder, hvor naboeiendommer må stille med areal til
parkeringsareal og opparbeidede skiløyper.
Det er en svært viktig sak vi behandler, som det er
svært viktig å få en praksis på som kan gjøre at de vanske­
lige forhold som vi ser i dag, kan få en bedre prosess. Men
som nevnt: Domstolen er en domstol, planleggingsorga­
nene er offentlige organer, og her må vi ha et veldig tyde­
lig skille.
Statsråd Terje Riis­Johansen [11:24:49]: Odelstin­
get behandler i dag en rekke viktige endringsforslag i
jordskifteloven. Forslagene tar alle sikte på at virkemid­

2. mars -- Endringer i jordskifteloven mv. 139
2006
lene i jordskifteloven må tilpasses vår tids behov. Da­
gens behov knytter seg til langt mer enn det å skifte jord­
eller skogteiger for å gjøre landbruksdriften mer rasjo­
nell.
-- Det er behov for konkret tilpassede fellesregler for fel­
lestiltak ved drift og vedlikehold av private veier mv.
Forslaget om en ny bruksordningsbestemmelse vil
kunne bli et nyttig verktøy for å oppnå dette.
-- Samfunnet har behov for virkemidler som kan stimu­
lere til økt bruk av eksisterende byggeområder. Bruk
av jordskifteløsninger knyttet til slike områder slik det
er foreslått i § 2 første ledd ny bokstav h og i, kan
utløse betydelige verdier, og samtidig spare det
offentlige for investeringer i ny infrastruktur som bl.a.
veier, vann og kloakk. Det vil også kunne hindre unø­
dig bruk av dyrket og dyrkbar jord. Bruk av jordskif­
teløsninger kan gi eierne regler om bruk og om
kostnadsfordeling ved fellestiltak, og det kan gi dem
hjelp til å fordele eventuell utbyggingsverdi for områ­
det, slik at også eiere som sitter med areal som ikke
blir selvstendige tomter, får del av utbyggingsverdien.
Jordskifte fører også til at en unngår at det ligger igjen
«skalker» og «døde» arealer mellom de utbygde enhe­
tene.
-- Tvister og problemer bør løses på et tidligst mulig sta­
dium, og forsøksordningene med rettsmegling og are­
almegling tar høyde for at dette skal skje i større grad
enn i dag.
I odelstingsproposisjonen foreslo departementet end­
ringer i bestemmelsene om gebyr. Dette forslaget foreslo
komiteen justert noe, slik at økningen av gebyrene, og da
særlig grenselengdegebyret, blir mindre. Det synes jeg er
en grei løsning.
Jeg har også merket meg at det har vært delte meninger
om det er nødvendig at alle eierne skal være enige for at
de nye reglene ved urbant jordskifte skal kunne brukes.
Dersom ikke alle er enige, forutsettes det derfor i lovfor­
slaget at kravet om jordskifte likevel kan fremmes dersom
-- det foreligger vedtak i kommunestyret om at jordskifte
kan brukes, og
-- det foreligger et kvalifisert flertall av hjemmelshavere
som ønsker å benytte jordskifte, og
-- hvis arealet dette flertallet disponerer, utgjør mer enn
2/3 av det samlede arealet som er gjenstand for jord­
skiftet
Selv om eierne kan ha ulike interesser av den videre
bruken av eiendommen, innebærer forslaget at det tas
hensyn til dem, og samtidig gis rom for løsninger som kan
ha stor samfunnsmessig verdi.
Jordskifterettene ble overført til domstolsadministra­
sjonen fra 1. januar 2006. Det blir etter dette en viktig
oppgave for domstolsadministrasjonen å følge opp end­
ringene i jordskifteloven.
Bestemmelsene er begrunnet ut fra viktige samfunns­
interesser, og jeg mener de bør iverksettes så snart det er
praktisk mulig. Jeg tar derfor sikte på at endringene kan
tre i kraft fra 1. januar 2007.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Torbjørn Hansen (H) [11:27:59]: Representanten
Lundteigen holdt like før statsråden et innlegg om hvor­
dan han oppfatter at dagens lovendringer skal gjelde, sær­
lig i forhold til bruk av nærliggende friarealer til skiløyper
osv. Så vidt jeg forstod, gikk det ut på at de som har area­
ler som blir brukt til skiløyper, også skal kunne få utbyg­
gingsrettigheter. Jeg vil bare spørre statsråden om han de­
ler Lundteigens tolkning av dette, og om Regjeringen vil
følge opp loven i samsvar med det innlegget som Lundtei­
gen holdt.
Statsråd Terje Riis­Johansen [11:28:31]: Hele in­
tensjonen bak lovforslaget er at en skal kunne se områder
i en større sammenheng, og at en skal kunne finne felles
løsninger som et gode der hvor det er vanskelig, og bruker
Jordskifteverket som institutt for å finne felles løsninger.
Jeg oppfattet at det også var intensjonen til representanten
Lundteigen og det han var opptatt av i sitt innlegg. Det er
en intensjon og en premiss for lovverket som jeg selvsagt
støtter, og som er en del av hele den prosessen vi har vært
igjennom.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) [11:29:24]:
Jeg ønsker å benytte anledningen til å komme med noen
kommentarer til noen av de synspunkter som er framkom­
met i debatten.
Fra representanten Eldegards side ble det lagt vekt på
at kommunene har mulighet til å gjennomføre ekspropri­
asjon, men at dette i stor grad er konfliktfylte saker. Det
støtter jeg. Men det er klart at når man ønsker å innføre et
slikt institutt som vi her nå står overfor, hvor et flertall kan
tvinge et mindretall, vil man få en situasjon som ligger
svært nær opp til ekspropriasjon, og det er for dårlig utre­
det i lovforslaget.
Hvis kommunene ønsker å komme utenom ekspropri­
asjon, er det dialog mellom impliserte grunneiere som er
den riktige veien å gå. Å finne løsninger med alle impli­
serte grunneiere kan nok de fleste kommuner bruke mer
tid på. Det er jo ikke slik at kommunen står helt uten vir­
kemidler når det gjelder å få bedre arealutnyttelse mellom
forskjellige utbyggingsområder. Kommunen har i dag
gjennom kommuneplanens arealdel og når utbyggings­
området kommer til behandling i kommunen som regule­
ringsplaner, mulighet til å stille de krav som kommunen
mener er riktige, og få til en dialog mellom grunneierne.
Så min oppfatning er at kommunen i dag har de virkemid­
ler som man trenger for å kunne stille krav til grunneiere
som ønsker utbygging, om en bedre samordning og krav
til infrastruktur, som f.eks. vei. Det er en begrunnelse som
er blitt brukt fra flere talere her i dag. Spørsmålet er om vi
har behov for flere virkemidler som medfører tvang. Å
legge vekt på at grunneiere vil få en økonomisk dekning
eller en verdiøkning ved at planforslaget blir vedtatt gjen­
nom behandlingen i jordskifteretten, blir for snevert. For
mange grunneiere er det helt andre forhold som vil være
avgjørende enn det økonomiske når man ikke ønsker en
utbygging. Det kan være familiære forhold, eller det kan

2006
140 2. mars -- Voteringer
rett og slett være at man ønsker å beholde litt plass rundt
seg.
Fra representanten Lundteigens side ble det presisert at
jordskifteretten er en domstol. Det er jo helt korrekt. Men
bruken av domstoler og domstolslignende tiltak inviterer
til konflikt og uenighet. Det ville være langt bedre at man
fikk løst eventuelle konflikter før man benytter seg av
domstolslignende tiltak.
En bedre kommunal planprosess vil gi en bedre areal­
bruk og dialog mellom involverte grunneiere, både for
dem som sitter på tomtegrunn, og for andre med nærlig­
gende arealer. På den måten kan man også møte utfordrin­
gene man har med arealer som ikke får en god utnyttelse
i nærliggende områder.
Gunvor Eldegard (A) [11:33:18]: Eg skal berre kort
gi eit svar til den førre talaren, som kommenterte innleg­
get mitt. Han ønskjer at det skal vera semje mellom alle,
og ikkje berre 2/3 fleirtal, som forslaget no inneber. Dei
fleste ønskjer vel at det skal vera semje mellom alle, men
me må hugsa at det er viktig her å merka seg at målet, som
eg òg sa i det førre innlegget mitt, skal vera å få ei best
mogleg utnytting av det samla arealet. Da er det veldig
synd dersom ein som eig ein svært liten del, skal kunna
hindra ei større utnytting av arealet. Det er på den bak­
grunnen me har gått for det, men alle er sjølvsagt einige
om at dialog og einigheit er det beste.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.
(Votering, se nedenfor)
Etter at det var ringt til votering i 5 minutter, uttalte
presidenten: Odelstinget skal da votere i sakene nr. 1
og 2.
Votering i sak nr. 1
Komiteen hadde innstilt til Odelstinget å gjøre slikt
vedtak til
l o v
om endringar i lov 24. juni 1994 nr. 39 om sjøfarten
(sjøloven)
I
I lov 24. juni 1994 nr. 39 om sjøfarten (sjøloven) skal
§ 135 tredje og nytt fjerde ledd lyde:
I den utstrekning det kan skje uten særlig fare for ski­
pet eller dets ombordværende, plikter skipsføreren å yte
all mulig og nødvendig hjelp til enhver som befinner seg
i havsnød eller trues av fare til sjøs. I havsnød etter første
punktum regnes også enhver person som har søkt tilflukt
ved kysten og ikke kan nås av annen redningstjeneste enn
etter den internasjonale konvensjon 27. april 1979 om et­
tersøkning og redning til sjøs. Skipsføreren skal behandle
personer som er tatt om bord etter første og annet punk­
tum, med verdighet og omsorg, innenfor de rammer som
skipets muligheter og begrensninger setter.
Ingen, heller ikke eieren, befrakteren eller selskapet
som er ansvarlig for skipets drift etter definisjonen i
SOLAS­konvensjonens regel IX/1, skal på noen måte helt
eller delvis forhindre skipsføreren i å treffe beslutninger
eller iverksette tiltak som etter skipsførerens yrkesmessi­
ge skjønn er nødvendig for sikkerheten til menneskeliv til
sjøs eller for vern av det marine miljøet.
II
Lova tek til å gjelde frå 1. juli 2006.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og lo­
ven i sin helhet.
V o t e r i n g :
Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig
bifalt.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Votering i sak nr. 2
Under debatten er det satt fram to forslag. Det er
-- forslag nr. 1, fra Hans Frode Kielland Asmyhr på veg­
ne av Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti
og Venstre
-- forslag nr. 2, fra Hans Frode Kielland Asmyhr på
vegne av Fremskrittspartiet
Komiteen hadde innstilt til Odelstinget å gjøre slikt
vedtak til
l o v
om endringer i jordskifteloven mv.
I
I lov 21. desember 1979 nr. 77 om jordskifte o.a. (jord­
skifteloven) vert det gjort følgjande endringar:
Ny § 1a skal lyde:
Lova gjeld for alle eigedomar dersom ikkje anna føl­
gjer av lova her eller andre lover.
§ 2 første ledd ny bokstav h og i skal lyde:
h) fordele arealverdiar og fordele kostnader ved ulike
sams tiltak innafor byggeområde etter §§ 20­4 nr. 1
og 25 nr. 1 i plan­ og bygningslova.
i) omforme eigedomar og rettar på grunnlag av
utenlege eigedomstilhøve som følge av godkjent regu­
leringsplan eller bebyggelsesplan etter plan­ og byg­
ningslova i område som gjeld:
1. eksisterande byggeområde,
2. nytt byggeområde.

2. mars -- Voteringer 141
2006
§ 3 bokstav b skal lyde:
b) for eigedomar som omfattast etter § 2 første ledd bok­
stav h og i, utan at kvar eigedom får sin del av verd­
auken i skiftefeltet
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Videre var innstilt:
§ 5 nytt andre til femte ledd skal lyde:
Sak etter § 2 første ledd bokstav h kan berre krevjast
når alle eigarane som blir omfatta av jordskiftesaka, er
samde om det. Når det er fastsett vilkår om fordeling i
medhald av plan­ og bygningslova § 26 første ledd femte
punktum, kan sak etter § 2 første ledd bokstav h likevel
krevjast når eigarane av minst 2/3 av eigedomane er sam­
de om det og arealet deira utgjer minst 2/3 av arealet in­
nanfor byggeområdet. Kravet kan då omfatte heile bygge­
området.
Sak etter § 2 første ledd bokstav i nr. 1 kan berre krev­
jast når alle eigarane som skal omfattast av jordskiftesa­
ka, er samde om det.
Sak etter § 2 første ledd bokstav i nr. 2 kan berre krev­
jast når eigarane av minst 2/3 av eigedomane er samde
om det og arealet deira utgjer minst 2/3 av arealet innan­
for byggeområdet. Kravet kan då omfatte heile byggeom­
rådet.
Ved fastsetjing av talet på eigarar i andre ledd andre
punktum og fjerde ledd reknast eit foretak ikkje med, der­
som ein annan eigar av areal innanfor byggeområdet har
avgjerande innverknad over det.
Presidenten: Her foreligger et alternativt forslag,
nr. 2, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:
Ǥ 5 nytt annet ledd skal lyde:
Sak etter § 2 første ledd bokstav h og i kan berre
krevjast når alle eigarane som blir omfatta av jordskif­
tesaka, er samde om det.»
V o t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom komiteens innstillin­
gen og forslaget fra Fremskrittspartiet ble innstillingen bi­
falt med 61 mot 17 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 11.43.56)
Videre var innstilt:
§ 5 noverande andre til sjuande ledd vert sjuande til
ellevte ledd.
§ 9 nytt sjuande ledd skal lyde:
I sak etter § 2 første ledd bokstav h og i skal halvparten
av jordskiftemeddommarane nemnast opp frå utvalet av
skjønnsmenn etter lov 1. juni 1917 nr. 1 om skjønn og eks­
propriasjonssaker § 14.
§ 9 noverande sjuande til niande ledd vert åttande til ti­
ande ledd.
§ 19 tredje ledd skal lyde:
Departementet gir nærare reglar om oppmåling og
kartlegging.
§ 20a skal lyde:
Når ein skifteplan må grunnast på offentlege vedtak,
må slike vedtak ligge føre når retten treff avgjerd om
skifteplanen.
§ 25 nytt tredje ledd skal lyde:
For at saker etter § 2 første ledd bokstavane h og i skal
få ei anna avgrensing av skiftefeltet enn det som går fram
av jordskiftekravet, må partane vere samde.
§ 25 noverande tredje ledd vert nytt fjerde ledd.
§ 26 første ledd tredje punktum skal lyde:
Skal kravet i saker etter § 2 første ledd bokstavane h og
i endrast, må partane vere samde.
§ 28 nytt tredje og fjerde ledd skal lyde:
I sak etter § 2 første ledd bokstavane h og i skal det
skiftast slik at kvar eigedom får sin del av verdauken.
I sak etter § 2 første ledd bokstav h skal skiftegrunnla­
get fastsetjast på grunnlag av dei eigenskapane eigedo­
men har til utbyggingsføremål. I sak etter § 2 første ledd
bokstav i skal skiftegrunnlaget fastsetjast på grunnlag av
den verdauke som bruken av verkemidlane i § 2 første
ledd bokstavane a -- g gir.
§ 28 noverande tredje ledd vert nytt femte ledd.
§ 29 a skal lyde:
I sak etter § 2 første ledd bokstav h, skal netto verd­
auke så langt råd er, leggast ut som heile utbyggings­
rettar på eller inntil eigen eigedom.
Dersom verdauken for ein eigedom berre utgjer ein del
av ein heil utbyggingsrett, skal større delhavar gå framfor
mindre når det gjeld retten til å få utlagt utbyggingsrett
etter første ledd.
Når partane er samde, kan jordskifteretten overføre
areal mot vederlag i pengar i slike høve som nemnt under
annet ledd.
§ 34a første ledd skal lyde:
Jordskifteretten kan skipe sams tiltak i samband med
utnytting og bruk av eigedomar.
§ 35 bokstav h skal lyde:
h) fastsette reglar for sams bruk av sand­ og grustak,
vassrettar, og sams bruk i samband med rekreasjons­
og turistformål.
§ 35 ny bokstav j skal lyde:
j) fastsette reglar for sams bruk i samband med drift og
vedlikehald av vegar, parkeringsområde, leikeplas­
sar, grøntområde m.v.
§ 41 første ledd andre punktum vert oppheva.

2006
142 2. mars -- Referat
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Videre var innstilt:
§ 74 første ledd skal lyde:
For jordskiftesak, grensegangssak og rettsutgreiings­
sak behandla ved jordskifterett skal ein betale 5 gonger
rettsgebyret i inngangsgebyr og 1,8 gonger rettsgebyret
pr. part (partsgebyr). Ved grensemerking skal det betalast
2 gonger rettsgebyret pr. påbegynt 0,5 km (grenselengde­
gebyr). I sak etter § 2 første ledd h og i er partsgebyret 5
gonger rettsgebyret pr. part.
Presidenten: Her foreligger et avvikende forslag,
nr. 1, fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti
og Venstre. Forslaget lyder:
«§ 74 første ledd skal lyde:
For jordskiftesak, grensegangssak og rettsutgrei­
ingssak behandla ved jordskifterett skal ein betale 5
gonger rettsgebyret i inngangsgebyr og 1,5 gonger
rettsgebyret pr. part (partsgebyr). Ved grensemerking
skal det betalast 2 gonger rettsgebyret pr. påbegynt
0,5 km (grenselengdegebyr).»
V o t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
og forslaget fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig
Folkeparti og Venstre ble innstillingen bifalt med 45 mot
33 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 11.44.38)
Videre var innstilt:
Etter § 89 a skal nytt kapittel 11 A lyde:
Kap. 11 A. Mekling
§ 89 b skal lyde:
Kongen kan gi nærare forskrift om arealmekling som
forsøksordning i utvalde kommunar. Kongen kan gi for­
skrift om forsøksordning med utvida mekling i jordskifte­
rettane (rettsmekling).
I forskrifta kan det gjevast reglar om kva sakstypar
som skal vere omfatta av forsøksordningane og i kva sa­
ker det skal bli vurdert om arealmekling eller rettsmek­
ling skal setjast i verk, om kven som skal leie slik mekling,
om teieplikt og vitneforbod for arealmeklaren og rettsme­
klaren og partane, om partane sitt ansvar for kostnadene
ved meklinga og om gjennomføringa av meklinga elles
m.m.
II
I plan og bygningslov 14. juni 1985 nr. 77 vert det gjort
følgjande endring:
§ 26 første ledd nytt femte punktum skal lyde:
Det kan i bestemmelse til reguleringsplan eller bebyg­
gelsesplan stilles krav om fordeling av arealverdier og
kostnader ved ulike felles tiltak innenfor planområdet i
henhold til jordskifteloven § 2 bokstav h, jf. § 5 annet
ledd.
III
Ikrafttreding
Lova gjeld frå den tid Kongen fastset. Kongen kan set­
te i kraft dei enkelte føresegner til ulik tid.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og lo­
ven i sin helhet.
V o t e r i n g :
Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig
bifalt.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
S a k n r . 3
Referat
Presidenten: Det foreligger ikke noe referat.
Møtet hevet kl. 11.46.