2005
54 15. des. -- Lov om obligatorisk tjenestepensjon
Møte torsdag den 15. desember kl. 14.17
President: B e r i t B r ø r b y
D a g s o r d e n (nr. 9):
1. Innstilling fra finanskomiteen om lov om obligato­
risk tjenestepensjon
(Innst. O. nr. 17 (2005­2006), jf. Ot.prp. nr. 10 (2005­
2006))
2. Innstilling fra finanskomiteen om lov om Statens
pensjonsfond
(Innst. O. nr. 14 (2005­2006), jf. Ot.prp. nr. 2 (2005­
2006))
3. Innstilling frå helse­ og omsorgskomiteen om lov om
kosmetikk og kroppspleieprodukt m.m. (kosmetikk­
lova)
(Innst. O. nr. 6 (2005­2006), jf. Ot.prp. nr. 6 (2005­
2006) og Ot.prp. nr. 93 (2004­2005))
4. Innstilling fra helse­ og omsorgskomiteen om lov om
endringer i folketrygdloven og pasientrettighetsloven
(regulering av behandling hos kiropraktor og manu­
ellterapeut)
(Innst. O. nr. 15 (2005­2006), jf. Ot.prp. nr. 28 (2005­
2006))
5. Innstilling fra helse­ og omsorgskomiteen om lov om
endringer i folketrygdloven og spesialisthelsetjeneste­
loven (samleproposisjon høsten 2005)
(Innst. O. nr. 16 (2005­2006), jf. Ot.prp. nr. 30 (2005­
2006))
6. Innstilling fra justiskomiteen om lov om endringar i
lov 8. juni 1984 nr. 58 om gjeldsforhandling og kon­
kurs og andre lover (elektronisk kommunikasjon
mv.)
(Innst. O. nr. 11 (2005­2006), jf. Ot.prp. nr. 5 (2005­
2006) og Ot.prp. nr. 108 (2004­2005))
7. Innstilling fra justiskomiteen om lov om oppheving
av lausgjengarlova og om endringar i straffelova o.a.
(eige straffebod mot vald i nære relasjonar o.a.)
(Innst. O. nr. 10 (2005­2006), jf. Ot.prp. nr. 15 (2005­
2006) og Ot.prp. nr. 113 (2004­2005))
8. Innstilling fra justiskomiteen om lov om endringer i
lov 17. desember 1982 nr. 86 om rettsgebyr
(Innst. O. nr. 12 (2005­2006), jf. Ot.prp. nr. 33 (2005­
2006))
9. Innstilling fra justiskomiteen om lov om endring i lov
19. juni 1997 nr. 82 om pass (passgebyr)
(Innst. O. nr. 13 (2005­2006), jf. Ot.prp. nr. 34 (2005­
2006))
10. Innstilling fra justiskomiteen A) Om lov om oppløs­
ning av stamhuset Ekeberg B) Om lov om endringer
i lov 13. august 1915 nr. 5 om domstoler (domstol­
loven) og enkelte andre lover
(Innst. O. nr. 25 (2005­2006), jf. Ot.prp. nr. 27 (2005­
2006))
11. Referat
Valg av settepresident
Presidenten: Presidenten vil foreslå at det velges en
settepresident for Odelstingets møte i dag -- og anser det
som vedtatt.
Presidenten vil foreslå Gunn Olsen. -- Andre forslag
foreligger ikke, og Gunn Olsen er enstemmig valgt som
settepresident for Odelstingets møte i dag.
S a k n r . 1
Innstilling fra finanskomiteen om lov om obligatorisk
tjenestepensjon (Innst. O. nr. 17 (2005­2006), jf. Ot.prp.
nr. 10 (2005­2006))
Peter Skovholt Gitmark (H) [14:18:14] (ordfører for
saken): Lov om obligatorisk tjenestepensjon er en oppføl­
ging av Stortingets vedtak fra mai i år under behandlingen
av pensjonsmeldingen. Jeg er svært glad for at det brede
forliket som ble inngått da, nå følges opp. Det er faktisk
positivt at også SV inngår i dagens flertall. Det er positivt
for forutsigbarheten i framtidens pensjonssystem at det er
en slik bred enighet.
NOU 2004:1 anslo at det var 800 000--900 000 syssel­
satte som ikke hadde tjenestepensjon. I St.meld. nr. 12 for
2004--2005, pensjonsmeldingen, ble det anslått at mellom
500 000 og 600 000 personer er sysselsatt i foretak som i
dag har adgang til -- men som har valgt ikke å opprette --
pensjonssparing med skattefavorisering. I hovedsak gjel­
der dette små foretak i privat sektor. Obligatorisk tjeneste­
pensjon vil, på bakgrunn av denne lov, gjelde fra 1. januar
2006, og siste frist for arbeidsgivere for å etablere pen­
sjonsordninger for sine sysselsatte er satt til 1. juli 2006.
Norge har et lite mobilt arbeidsmarked. Foruten at vi er
geografisk lite mobile, har arbeidsstyrken også vist seg å
være lite villig til å bevege seg fra offentlig sektor til pri­
vat. Fra 1. januar vil en av de mobilitetsbegrensende fak­
torene forsvinne, nemlig pensjon. Offentlig sektor har i
sum opparbeidet seg vesentlig bedre ordninger enn det
som er vanlig i privat sektor, men som følge av obligato­
risk tjenestepensjon utviskes en del av disse forskjellene.
Som følge av de vedtak som fattes i dag, vil arbeidsgi­
ver være pliktig til å betale inn minimum 2 pst. av lønnen
til alle sine arbeidstakere som fyller kriteriene mellom
1 og 12 G. Det vil være en vesentlig ny utgift for mange
arbeidsgivere. Det er viktig å presisere at denne nye utgif­
ten må inkluderes i kommende lønnsoppgjør, og samtidig
legge til at selvsagt hviler lønnsoppgjør i sin helhet på
partene i arbeidslivet. Samtidig er det også viktig å under­
streke at det Odelstinget nå vedtar, er en minimumslov.
Det er ikke Odelstingets intensjon at eksisterende ordnin­
ger skal nedjusteres til lovens minimum.
Lærlinger er ikke ordinære arbeidstakere. Derfor øns­
ker jeg å rette en sterk henstilling til Regjeringen om å
vurdere å benytte forskriftsadgangen til også å ekskludere
lærlinger over 20 år fra loven, ikke bare de under. Det er

15. des. -- Lov om obligatorisk tjenestepensjon 55
2005
reist frykt fra flere av høringsinstansene for at loven vil
kunne redusere tilgangen på antallet lærlingplasser. Det
ville være en svært uheldig virkning.
Komiteens flertall, alle unntatt Fremskrittspartiet, ber
Regjeringen vurdere om skattefavorisert pensjonssparing
for selvstendig næringsdrivende kan utvides. Dette flertal­
let ber spesifikt om at en øvre grense på 4 pst. vurderes, i
stedet for den foreslåtte maksgrensen på 2 pst., som også er
lovens minimumsgrense for arbeidstakere. Denne vurde­
ringen bes det om blir lagt fram i revidert nasjonalbudsjett,
slik at en eventuell utvidet ordning kan gjøres gjeldende for
2006. Flertallet ber også om en vurdering av behovet for
andre endringer i skattestimulerte pensjonsordninger, både
for lønnsmottakere og for selvstendig næringsdrivende.
Det vil etter Høyres mening være svært uheldig at selv­
stendig næringsdrivende sikres vesentlig dårligere pen­
sjonsvilkår enn ordinære arbeidstakere.
Mange av høringsinstansene har uttrykt bekymring
spesielt i forhold til den lave minimumsgrensen for å bli
inkludert i ordningen. Dette er en bekymring som også
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre deler. Disse partie­
ne ber Regjeringen følge situasjonen nøye og komme til­
bake til Stortinget med endringer, slik at antallet fripoliser
og kapitalbevis kan reduseres dersom det vil vise seg å bli
et problem. Et tiltak som jeg ønsker å trekke fram, er at
den enkelte bedrift kan velge terminvise innbetalinger
dersom de har et likviditetsproblem. Dette ber jeg spesi­
fikt statsråden vurdere.
Jeg vil til slutt si at dette er en positiv dag for våre man­
ge arbeidstakere som nå får obligatorisk tjenestepensjon,
og sidestilles i stor grad med offentlig sektor.
Ulf Leirstein (FrP) [14:23:51]: Odelstinget skal i dag
fatte vedtak om lov om obligatorisk tjenestepensjon. Dette
er en oppfølging av Stortingets tidligere vedtak om pen­
sjonsreform før sommerferien i år, og dette er ett av ele­
mentene som den gangen var i forliket mellom Arbeider­
partiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Ven­
stre.
Da denne saken ble behandlet i forrige stortingsperio­
de, stemte Fremskrittspartiet imot innføringen av obliga­
torisk tjenestepensjon. Vår merknad til saken var bl.a.
som følger:
«Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vi­
ser også til at det innføres obligatorisk tjenestepensjon
i arbeidsforhold med virkning fra 1. januar til tross for
at det ikke er gjennomført noen utredning om økono­
miske konsekvenser av dette for de arbeidsgivere som
pr. i dag ikke tilbyr tjenestepensjon til sine ansatte. (...)
Disse medlemmer mener at det er direkte uansvarlig å
innføre obligatorisk tjenestepensjon uten ytterligere
utredning av virkningene. Den direkte effekten av inn­
føringen er at alle lønnskostnader øker med minst
2 pst. Dette kan være nok til at mange arbeidsplasser
forsvinner. For mange arbeidstagere betyr dette at det
som nå blir forespeilet dem som et ekstra gode knyttet
til arbeidsforholdet, viser seg å bli det enkelttiltaket,
som på toppen av en allerede presset lønnsomhet i flere
bransjer bringer folk ut i arbeidsledighet.»
Generelt sett er Fremskrittspartiet skeptisk til å innføre
nye obligatoriske ordninger som vil legge stein til byrden
for mange kapitalsvake og inntjeningssvake bedrifter i
flere næringer. Vårt utgangspunkt er at dette er en for­
handlingssak mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Det er
ulike grunner til at arbeidsgivere ikke tilbyr tjenestepen­
sjon i dag, og som regel av følgende tre grunner:
-- Arbeidsgiverne har ikke økonomi til å tilby det.
-- Arbeidstakerne har heller prioritert høyere lønn.
-- Det har ikke vært nødvendig å tilby det for å tiltrekke
seg nødvendig arbeidskraft.
Fremskrittspartiet mener fortsatt at man burde ta seg
bedre tid til å utrede de økonomiske konsekvensene for de
små og mellomstore bedriftene. Og vi er av den oppfatning
at det ikke foreligger tilfredsstillende konsekvensutrednin­
ger ved en slik innføring av obligatorisk tjenestepensjon.
Fremskrittspartiets konklusjon er derfor at vi vil gå
imot innføring av en obligatorisk tjenestepensjon fra 1. ja­
nuar 2006. Men så lenge det er flertall i finanskomiteen
for loven, har Fremskrittspartiet fremmet en del forslag
som etter vårt syn er klare forbedringer av den foreslåtte
lovteksten, som gjør innføringen av en slik lovgivning
best mulig for næringslivet.
La meg kommentere noen av endringsforslagene fra
Fremskrittspartiet til den foreslåtte loven. Flere av hø­
ringsinstansene advarer mot at lærlinger over 20 år skal ha
rett til tjenestepensjon. Det er pr. i dag et stort problem å
få nok bedrifter til å ta imot lærlinger, og et slikt påbud vil
høyst sannsynlig redusere interessen for å tilby lærling­
plasser. Lærlinger er skoleelever med utdanningskontrakt
og har dermed ikke en ansettelseskontrakt. Lærlinger bør
derfor holdes utenfor obligatorisk tjenestepensjon. Frem­
skrittspartiet frykter også at lærlinger som da vil bli 20 år
under lærlingtiden, eller som allerede er 20 år, vil bli dis­
kriminert framfor yngre.
Det neste forslag fra vår side vedrører minstekravet på
20 pst. stilling. Dette er svært lavt, og flere ulike hørings­
svar fra organisasjoner påpeker dette. Stillinger som kom­
mer inn under denne størrelsen, er skoleelever, studenter,
sesongarbeidere, korttidsvikarer og andre stillinger som
ofte er av kortvarig art. Dette er altså et lovpålegg som vil
resultere i enda mer økt administrativt arbeid. Bakgrun­
nen for at arbeidstakere tar slike jobber, er som oftest at
man ønsker seg ekstra lønnsinntekter der og da. Derfor
bør det være en forhandlingssak mellom arbeidsgiver og
arbeidstaker om hva som er hensiktsmessig.
Fremskrittspartiet mener derfor at en nedre grense bør
ligge på minimum tre månedsverk pr. år eller lønnsutbe­
taling tilsvarende 2 G for en ansatt.
Når nå forslaget om obligatorisk offentlig tjenestepen­
sjon trolig får flertall i denne sal i dag, mener Fremskritts­
partiet at det blir en urimelig forskjellsbehandling dersom
selvstendig næringsdrivende begrenses til å spare inntil
2 pst. av inntekt til pensjonssparing, mens andre kan sette
av inntil 8 pst. med fullt skattefradrag. Flere av høringsin­
stansene har påpekt nettopp dette. Taket bør derfor økes
tilsvarende for selvstendig næringsdrivende, slik at gren­
sene blir like, uavhengig av bedriftsstørrelse og organisa­
sjonsform.

2005
56 15. des. -- Lov om obligatorisk tjenestepensjon
Vårt siste endringsforslag til den foreslåtte lov er at ny­
startede bedrifter må gis en lengre frist enn seks måneder
til å opprette pensjonsordning. Fremskrittspartiet er også
her på linje med mange av høringsinstansene. Det forun­
derlige er at selv departementet er enig i at fristen for ny­
etablerte bedrifter er for kort, men går likevel inn for at det
skal gjelde for alle foretak. Gründerbedrifter har i sin fase
mange kostnadskrevende utgifter og bør ikke pålegges yt­
terligere ressurskrevende oppgaver og kostnader.
Derfor mener Fremskrittspartiet at nystartede bedrifter
skal gis en frist på ett år fra vilkårene for obligatorisk tje­
nestepensjon er oppfylt, men likevel gis mulighet til å
opprette frivillig pensjonsordning på et tidligere tids­
punkt.
Jeg tar opp de forslag fra Fremskrittspartiet som er
gjengitt i innstillingen.
Presidenten: Representanten Ulf Leirstein har tatt
opp de forslag han refererte til.
Karl Eirik Schjøtt­Pedersen (A) [14:30:00] (komite­
ens leder): Dette er en historisk dag. Det innføres en obli­
gatorisk tjenestepensjon som bidrar til å sikre de mange
arbeidstakerne i Norge som dessverre ikke har en tjenes­
tepensjonsordning, en slik mulighet. Det gjør også at man
på denne måten følger opp det forliket om pensjonsrefor­
men som det var bred enighet om i Stortinget i vår, og som
er ført opp i Soria Moria­erklæringen, som er Regjerin­
gens politiske grunnlag.
Jeg synes det er grunn til å merke seg at Fremskritts­
partiet er det eneste partiet som har gjort det klart at de er
uenig i å innføre en slik obligatorisk tjenestepensjon. Jeg
synes det er rimelig oppsiktsvekkende at et parti som yn­
der å framstille seg som en representant for alminnelige
folk, for arbeidsfolk, og i hele sin argumentasjon tar hen­
syn til de økonomiske virkninger for næringsdrivende,
ikke vektlegger det behov som er for at de som i dag ikke
har tjenestepensjonsordning, skal få mulighet til å få det.
Imidlertid er jeg desto mer glad for at det er et bredt fler­
tall i Stortinget som i dag slutter seg til at en slik obliga­
torisk tjenestepensjon skal innføres.
Så er det jo slik at det som nå innføres, er minimums­
ordninger, minstekrav. Det er opp til partene å bli enige
om pensjonsordninger som er bedre enn det. Jeg synes
likevel at det er grunn til å understreke at det ikke er in­
tensjonen å svekke de ordningene som allerede eksisterer
i dag, og som er bedre enn minstekravene. Vi har dessver­
re fått flere signaler om at en del arbeidsgivere tar sikte på
å redusere sine tjenestepensjonsordninger i retning av den
minimumsordningen som foreligger her. Det er ikke in­
tensjonen. Tvert imot må utgangspunktet være at dette
skal være en plattform å arbeide videre ut fra, slik at man
kan utvikle bedre tjenestepensjonsordninger.
Et vesentlig spørsmål er hvordan man sikrer en rimelig
avkastning av pensjonsmidlene, og hvordan man reduse­
rer administrasjonskostnadene slik at mest mulig kommer
pensjonistene til gode. Jeg registrerer at det synes som om
en del søker å markedsføre sine tilbud slik at man reduse­
rer administrasjonskostnadene for arbeidsgiver. La meg
understreke det som er forutsetningen i proposisjonen, at
administrasjonskostnadene altså skal komme i tillegg til
innskuddene og skal ikke belastes arbeidstakersiden.
Jeg synes også det er grunn til å peke på det forhold at
det er mulig for arbeidstakerne og arbeidsgiverne å orga­
nisere tjenestepensjonsordningene på en slik måte at man
også reduserer administrasjonskostnadene. Flertallet i ko­
miteen, Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet, har derfor
også på det punktet fulgt opp Soria Moria­erklæringen
ved å be Regjeringen legge til rette for ikke­kommersielle
tjenestepensjonsordninger, med best mulig tilbud til ar­
beidstakere og bedrifter.
Målsettingen med å innføre obligatorisk tjenestepen­
sjonsordning i arbeidsforhold er å sikre pensjonsytelser
utover folketrygden. Flertallet i komiteen og også i Stor­
tinget legger til grunn at det prinsipielle utgangspunktet
må være at alle som omfattes av ordningen, skal sikres
obligatorisk tjenestepensjon etter den ordinære pensjons­
alderen på 67 år. Det gjelder selvfølgelig også bl.a. sjø­
folk.
Samtidig sier avtalen om pensjonsreformen ikke stort
om spørsmålet om obligatorisk tjenestepensjon i privat
sektor sett i forhold til særaldersgrense. Det er viktig at
departementet vurderer hvordan det skal behandles, her­
under spørsmålet om partene skal kunne avtale utbetaling
fra et tidligere tidspunkt, og spørsmålet om obligatorisk
tjenestepensjon skal kunne utbetales over en lengre perio­
de for arbeidstakere som har særaldersgrense. Dette er
spørsmål som vi mener at det er viktig at Regjeringen leg­
ger fram for Stortinget i revidert nasjonalbudsjett, slik at
det blir avklart. Hele tiden må det imidlertid tas utgangs­
punkt i det prinsipielle forhold at alle som omfattes av
ordningen, skal sikres obligatorisk tjenestepensjon etter
den ordinære pensjonsalderen på 67 år, og at det også må
gjelde dem som har ordninger som f.eks. sjøfolk.
Det er behov for en samlet vurdering av spørsmålet om
tjenestepensjon for selvstendig næringsdrivende. I finans­
komiteens flertallsinnstilling om pensjonsreformen ble
det uttalt:
«Også for de med frivillig tilslutning til en kollektiv
tjenestepensjonsordning, må det gis større skattemes­
sig likebehandling med ordninger med tjenestepensjon
for arbeidstakere, blant annet med fradrag for premien
i skattbar næringsinntekt.»
Det kan tilsi at adgangen til å ha innskuddspensjons­
ordninger ikke begrenses til minimumsgrensen i forslaget
til obligatorisk ordning. Finanskomiteens flertall bad Fi­
nansdepartementet om å arbeide videre med det. Det er
viktig at Regjeringen foretar en ytterligere gjennomgang
av dette spørsmålet, bl.a. sett i lys av at arbeidsgiver og ar­
beidstaker i den obligatoriske ordningen også kan avtale
at arbeidstakere i tillegg skal betale inn et innskudd eller
en premie i pensjonsordningen. Derfor har vi bedt om en
særskilt vurdering av å øke grensen til 4 pst., og at det leg­
ges fram i revidert nasjonalbudsjett, slik at en eventuell
utvidelse av ordningen kan gjøres gjeldende for 2006.
La meg avslutningsvis oppsummere med å si: Dette er
en historisk dag. Man følger opp den enigheten som var
om pensjonsreformen. Vi gir hundretusenvis av arbeidsta­

15. des. -- Lov om obligatorisk tjenestepensjon 57
2005
kere en mulighet til å få en tjenestepensjonsordning. Det
er viktig at den minimumsordning som her legges til
grunn, ikke ses som en norm, men tvert imot at de som har
bedre ordninger, beholder dem. Det er videre viktig at
man legger til rette for ikke­kommersielle tjenestepen­
sjonsordninger som gir et best mulig tilbud til arbeidsta­
kere og bedrifter. Det prinsipielle utgangspunkt må være
at alle som omfattes av ordningen, skal sikres en obliga­
torisk tjenestepensjon etter den ordinære pensjonsalder på
67 år. Vi må også få en vurdering av spørsmålet om tje­
nestepensjon for selvstendig næringsdrivende.
På dette grunnlag anbefaler jeg komiteens innstilling.
Hans Olav Syversen (KrF) [14:37:35]: Ja det er en
historisk dag, og ikke minst er det en viktig milepæl for
de rundt 600 000 personer som er uten en tjenestepen­
sjonsordning i tillegg til folketrygden. I stat og kommune
har det vært obligatorisk tjenestepensjon i lang tid. I privat
sektor har det vært opp til arbeidstaker og arbeidsgiver
eventuelt å innføre en slik tjenestepensjon.
Om et par uker innføres det altså obligatorisk tjeneste­
pensjon også i privat sektor. Det er en viktig reform, som
er helt i tråd med pensjonsforliket mellom de tre tidligere
regjeringspartier og Arbeiderpartiet og Senterpartiet.
Med dagens vedtak i Odelstinget blir obligatorisk tjenes­
tepensjon konkretisert og vedtatt i lovs form, i tråd med
den avtalen vi hadde om pensjonsreformen.
Nå er ikke jeg noen tilhenger av det regjeringsskiftet
som har skjedd, men én god ting ved det var at det forliket
vi hadde om pensjon, ble enda bredere i og med regje­
ringsskiftet og Soria Moria­erklæringen. Det er viktig at
det er et bredt flertall som står bak denne typen reformer.
Når det gjelder pensjonsspørsmål, bør det være bredt for­
ankrede løsninger, slik at det ikke blir for store endringer
over tid. Den pensjon som mange skal ta ut om ti -- tjue --
tretti år, vil være basert på det regelverket som nå blir ved­
tatt.
Obligatorisk tjenestepensjon har i lengre tid også vært
et mål for mange arbeidstakerorganisasjoner. Indirekte
har det jo også vært en del av lønnsoppgjøret. Derfor er
det gledelig at det er bred enighet blant organisasjonene,
både de som organiserer arbeidsgivere, og de som organi­
serer arbeidstakere, om denne reformen. Det er også et
viktig moment i forhold til stabilitet i ordningen.
Rundt 600 000 nye arbeidstakere vil altså komme inn
under den ordningen vi i dag vedtar. Ikke minst vil dette
være viktig i såkalte kvinneyrker og for mange lavtlønne­
de. Ofte er det jo slik at de med lave inntekter, også er de
som er uten tjenestepensjon. På denne måten vil en ikke
minst gi et viktig bidrag til pensjonsinntekten til mange
kvinner og lavtlønnede som ellers ikke ville fått en slik til­
leggsinntekt. Det er også en viktig likestilling mellom of­
fentlig ansatte og privatansatte som nå skjer, ved at det inn­
føres en slik obligatorisk tjenestepensjon i privat sektor.
Den nye loven vil også, i motsetning til det opprinneli­
ge forslaget, omfatte skattefrie foretak. Hvor mange blant
disse det er som må opprette pensjonsordninger, og hvor
mange arbeidstakere det vil gjelde, er litt usikkert. Men
for oss i Kristelig Folkeparti har det vært særdeles viktig
at også ansatte innenfor denne typen foretak skulle omfat­
tes av ordningen. Ordningen er til for de ansatte. Det skal
ikke være organisasjonsformen som er avgjørende for
hvilken type pensjonsordning man skal kunne regne med.
Når det gjelder de selvstendig næringsdrivende, får de
en adgang, men ingen plikt, til å opprette innskuddspen­
sjonsordning innenfor de foreslåtte minimumskravene for
slike ordninger. Det vil også bli sett nærmere på skattesti­
mulerende tiltak for å øke sparingen til pensjon blant selv­
stendig næringsdrivende.
Hvis man leser avisene, ser man jo at mange forbereder
seg på den nye reformen. Vi er enig med både NHO og fi­
nansministeren i deres formaning overfor tilbyderne av
tjenestepensjon, at deres markedsføring bør ha en viss
nøkternhet. Jeg har sett det er veldig mange pepperkake­
menn og ­kvinner som nå er rundt omkring i avisene for å
minne oss om at vi står foran en ny reform, og jeg håper
at den nøkternheten som den type kakesort innebærer,
også vil prege markedsføringen fortsatt.
Med dagens vedtak vil det bli mer rettferdige pen­
sjonsutbetalinger i framtiden, uavhengig av hvilken sek­
tor en jobber i, og vi vil løfte flere utsatte grupper. Derfor
er denne saken et godt eksempel på hva som kan gjøres,
når så vel politikere som arbeidslivets organisasjoner går
sammen for å fatte vedtak til beste for land og folk.
S i g v a l d O p p e b ø e n H a n s e n hadde her
teke over presidentplassen.
Heikki Holmås (SV) [14:42:42]: Med ujevne mellom­
rom blir vi vitne til sånne ting som det som skjer i dag,
nemlig at rettigheter som er kjempet fram av fagbevegel­
sen til å gjelde en liten del av de ansatte, deretter utvides til
å gjelde en større del av de ansatte, og etter at det har fun­
gert sånn en stund, slås det fast av Stortinget i lovs form at
dette er noe som skal gjelde alle. Det kan man se opp igjen­
nom historien når det gjelder arbeidsmiljølov, man har sett
det i forhold til ferie, og man har sett det i forhold til for­
skjellige rettigheter på forskjellige områder. Det har tidli­
gere gjeldt retten til pensjon. Nå ser vi altså at dette også
gjelder retten til en tjenestepensjon. Og det er veldig bra.
Det er, som Karl Eirik Schjøtt­Pedersen og flere andre
har sagt tidligere, faktisk historisk. Men det er altså ikke
løsrevet fra historien. Det går inn i et historisk kontinuum,
der det rett og slett sørges for at fagbevegelsen har en vik­
tig rolle når det gjelder å kjempe gjennom viktige saker.
Vi husker jo når dette oppstod. Det oppstod i et lønnsopp­
gjør for en tid tilbake, der det ble sendt et brev til en stats­
minister som svarte på dette brevet, og det ble sørget for
at hele Stortinget bortsett fra Fremskrittspartiet sluttet seg
til denne ordningen. Hele Stortinget er altså for en ord­
ning som denne.
Så er det et par ting som jeg synes det er viktig å påpe­
ke. Det er flere hundre tusen arbeidstakere og selvstendig
næringsdrivende som nå blir omfattet av dette. Dette er
mange av de arbeidstakerne som i utgangspunktet er dår­
ligst organisert, har lavest organisasjonsgrad, og som føl­
gelig ikke, som Peter Gitmark snakket om, har byttet vekk
retten til pensjon for å få en bedre lønn.

2005
58 15. des. -- Lov om obligatorisk tjenestepensjon
Da jeg jobbet på kafé borte på Youngstorget for et par
år tilbake, var det ikke sånn at veldig mange av mine 25 år
gamle kamerater hadde et aktivt forhold til den arbeidsgi­
veravtalte tjenestepensjonen sin. Dette gjelder ganske
mange studenter, unge mennesker, alle mennesker som
jobber i den type bransjer -- service­bransjer, der det er lav
organiseringsgrad, og der fokuset rett og slett ikke er på
hva som skjer den dagen man blir 67 år gammel. Det er
veldig få 25­åringer som tenker på pensjonen sin og even­
tuelle tilleggspensjoner. Det er derfor det er så bra at vi nå
sørger for at dette kommer på plass, også for dem som
ikke tenker på og har et aktivt forhold til det, rett og slett
fordi det ofte er de som har den laveste inntekten og der­
med også vil opparbeide de dårligste trygderettighetene
gjennom folketrygden.
Så snakket Peter Gitmark om at dette liksom var det
store skillet mellom offentlig og privat sektor. Men der fø­
ler jeg han bommer lite grann. Tilleggspensjon er noe som
har gjeldt store deler av privat sektor også. Det er sånn
som det ble snakket om -- det er i dag en 500 000--600 000
som vil omfattes av denne ordningen. Men det betyr at
veldig store deler av de godt organiserte delene av privat
næringsliv allerede har tjenestepensjonsordninger som er
gode. Så jeg føler at det at vi nå gjør det mer fleksibelt
mellom offentlig og privat, blir et lite bomskudd.
Så er det kommet en del innvendinger, og det er jo også
påpekt at vi kommer til å følge -- og vi er nødt til å følge --
denne reformen videre og se hvordan den slår ut for for­
skjellige grupper. Lærlinger er trukket fram som én grup­
pe, og jeg ser poenget til Peter Gitmark i forhold til at det
kan være en forskjell mellom lærlinger i forskjellige aldre.
Derfor er vi nødt for å følge med på dette og se hvordan
det går. Men vi må samtidig huske at alle lærlinger har én
utdanningsdel og én verdiskapingsdel i sitt lærlingløp. Det
er derfor de bruker ett år mer enn dem som bare tar dette
på skolen. Den verdiskapingsdelen mener vi altså bør be­
lønnes. Disse menneskene avlønnes i bedriften på ordi­
nært vis, i ordinære lønnssystemer, og derfor er det helt
naturlig at de også har den samme type pensjonsrettigheter
som andre. Men der må vi altså følge med utviklingen vi­
dere. Det viktigste for oss nå var å få på plass denne refor­
men, og så må vi altså følge punktene på flere områder.
Selvstendig næringsdrivende skal vi se nærmere på.
De som har lavere avtalt pensjonsalder, skal vi se på -- vi
må følge de andre, og vi må følge med på også andre de­
ler, som jeg har vært inne på, for her kan det komme opp
mange ting som vi oppdager i ettertid kan slå ut som urett­
ferdigheter. Men det må vi altså ta i neste omgang. Det
viktigste er å få vedtatt denne loven i dag og få den på
plass på en ordentlig måte. Det får vi til.
Per Olaf Lundteigen (Sp) [14:48:07]: Saken som vi
behandler i dag, er en milepæl i vår pensjonshistorie. Det
er en viktig sak, som også er debattert av det forrige stor­
tinget. Nå gjelder det altså lovteksten for den obligatoris­
ke tjenestepensjonen. I forliket om pensjonsreformen vå­
ren 2005 het det:
«Også for de med frivillig tilslutning til en kollektiv
tjenestepensjonsordning må det gis større skattemessig
likebehandling med ordninger med tjenestepensjon for
arbeidstakere, blant annet med fradrag for premien i
skattbar næringsinntekt.»
I det foreliggende lovutkastet heter det:
«Innskudd for et medlem et enkelt år i henhold til
innskuddspensjonsloven § 5­3 første ledd bokstav b, c
eller d skal ikke overstige 5 prosent av den delen av
medlemmets lønn som ligger mellom 2 G og 6 G og
8 prosent av den delen av medlemmets lønn som ligger
mellom 6 G og 12 G. Det skal ikke betales innskudd
for lønn under 2 G eller for lønn over 12 G.»
Departementet legger til grunn et minstekrav til inn­
skudd fastsatt til 2 pst. av lønn over 1 G. Det kan fastsettes
i regelverket for pensjonsordninger etter innskuddspen­
sjonsloven at arbeidstaker også skal betale innskudd. Dette
følger av innskuddspensjonsloven § 5­6, og innskudd fra
arbeidstaker skal ikke overstige arbeidsgivers innskudd
og heller ikke kunne utgjøre mer enn 4 pst. av lønna. For
sjølstendig næringsdrivende sies det at departementet
slutter seg til Banklovkommisjonens forslag om at «ad­
gang til å ha innskuddspensjonsordning begrenses oppad
til minimumsgrensen i forslaget til obligatorisk ordning.
Det vises til forslaget til endring i innskuddspensjonslo­
ven § 2­3 annet ledd hvor det fremgår at selvstendig næ­
ringsdrivende skal kunne opprette ordning, men at ord­
ningen ikke kan gå utover minstekravene i lov om obliga­
torisk tjenestepensjon § 4».
Senterpartiets holdning er at innføring av obligatorisk
tjenestepensjon i Norge så langt råd er, skal omfatte alle,
også landets 170 000 sjølstendig næringsdrivende. Dette
er et sentralt element i å sikre bedre pensjonsordninger
generelt og vil være et viktig supplement når utbetalingen
over folketrygden i framtida avkortes. Vi mener det vil
være naturlig å jamstille sjølstendig næringsdrivendes
mulighet til å drive skattemotivert avsetning til pensjon
med grensene for arbeidstakers innskudd etter innskudds­
pensjonsloven. Dette gir sjølstendig næringsdrivende mu­
lighet til å avsette inntil 4 pst. av personinntekt mellom
1 og 12 G.
Derfor er vi svært glade for at flertallet på side 20 i inn­
stillinga, alle unntatt Fremskrittspartiet, «ber Regjeringen
foreta en samlet vurdering av spørsmålet om tjenestepen­
sjon for selvstendig næringsdrivende bl.a. sett i lys av at
arbeidsgiver og arbeidstaker i den obligatoriske ordnin­
gen også kan avtale at arbeidstaker i tillegg skal betale inn
et innskudd eller en premie i pensjonsordningen». Og vi
ber derfor spesielt om at en får en særskilt vurdering av å
øke grensen til 4 pst., og at det legges fram i revidert na­
sjonalbudsjett, slik at en eventuell utvidet ordning kan
gjøres gjeldende for 2006 og dermed for alle, både lønns­
mottakere og sjølstendig næringsdrivende. Det er viktig å
få til en likebehandling av lønnsmottakeres og sjølstendig
næringsdrivendes mulighet til avsetning til pensjon, slik
at en får mest mulig likeverdige ordninger.
Videre går det samme flertallet inn for en vurdering av
behovet for endringer i andre skattestimulerte pensjons­
ordninger som gjelder både lønnsmottakere og sjølsten­
dig næringsdrivende. Dette betyr at individuelle ord­
ninger som livrente og individuell pensjonsavtale skal

15. des. -- Lov om obligatorisk tjenestepensjon 59
2005
gjennomgås i lys av at vi nå får skattestimulerte, kollekti­
ve tjenestepensjonsordninger for alle. Dette vil bety at
skattestimulering av slike individuelle ordninger kan bli
redusert.
Alle arbeidstakere har rett til obligatorisk tjenestepen­
sjon såframt den er innenfor de krav som den lov som vi
nå vedtar, setter. Hvilken ordning og ytelse den enkelte ar­
beidstaker skal få, går fram av lov om innskuddspensjon
og lov om foretakspensjon, og kravene som disse to love­
ne stiller, må oppfylles.
Komiteen har understreket at obligatorisk tjenestepen­
sjon gjelder for alle. Imidlertid er det, som flere har nevnt,
usikkerhet knyttet til hvordan dette skal gjennomføres for
yrkesgrupper med særaldersgrenser. I en flertallsmerknad
fra regjeringspartiene på side 15 i innstillinga ber vi om en
samlet gjennomgang av temaet, herunder spørsmålet om
partene i arbeidslivet skal kunne avtale utbetaling fra et
tidligere tidspunkt, og spørsmålet om obligatorisk tjeneste­
pensjon skal kunne utbetales over en lengre periode for
arbeidstakere med særaldersgrenser.
Til slutt vil jeg bare også vise til finanskomiteens fler­
tallsinnstilling til pensjonsmeldingen i mai i år om at sær­
aldersgrensen i privat og offentlig sektor må vurderes.
Her må vi se en helhet, slik at vi får til den likebehandling
som intensjonen i hele loven går ut på.
Lars Sponheim (V) [14:54:11]: Når vi i dag behand­
ler lov om obligatorisk tjenestepensjon, er det et av de
første viktige skrittene mot en ny helhetlig pensjonsre­
form som lovfestes. Det er en reform som etter Venstres
syn er helt nødvendig av hensyn til kommende generasjo­
ner og til bærekraften i det eksisterende systemet.
Jeg legger ikke skjul på at Venstre i forbindelse med ar­
beidet i Pensjonskommisjonen ikke støttet den modellen
for obligatorisk tjenestepensjon som vi i dag stemmer for.
Når vi allikevel stemmer som vi gjør i dag, er det fordi
våre prinsipale standpunkter på enkelte områder har måt­
tet vike for å få til et bredest mulig forlik i Stortinget, et
forlik om en helhetlig pensjonsreform som kan bli bære­
kraftig over tid, på samme måte som da dagens folketrygd
ble etablert i 1967, hvor de samme partier som står
sammen om dagens pensjonsreform, også var samar­
beidspartnere.
For Venstre har det i arbeidet med obligatorisk tjeneste­
pensjon vært viktig å få ordninger som innrettes slik at det
ikke blir en for stor økonomisk belastning for den enkelte
bedrift, og at det etterstrebes ordninger som så langt det
lar seg gjøre innenfor en obligatorisk ordning, har fleksi­
bilitet i omfang og tilpasning.
Vi er glad for at et samlet odelsting slutter seg til at ord­
ningen gjøres frivillig for selvstendig næringsdrivende.
Det har vært viktig for Venstre. Det er også et viktig signal
at flertallet ber Regjeringen foreta en samlet vurdering av
spørsmålet om tjenestepensjon for selvstendig nærings­
drivende bl.a. med siktemål å få til en ordning som kan
være mer omfattende enn den foreslåtte begrensningen
knyttet til minimumskravene i lov om obligatorisk tjenes­
tepensjon. For Venstre er det avgjørende at dette avklares
raskt, slik at det kan gjøres gjeldende for 2006.
Vi står derfor sammen med flertallet om å be Regjerin­
gen allerede i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett
legge fram en vurdering av å øke grensen for selvstendig
næringsdrivende til 4 pst. Jeg håper at Regjeringen samti­
dig vil legge fram en vurdering av behovet for endringer i
andre skattestimulerende pensjonsordninger som både
gjelder for selvstendig næringsdrivende og for lønnsmot­
takere, slik flertallet ber om.
Venstre er bekymret for tilgangen på lærlingplasser.
Det må arbeides systematisk for å dekke behovet for lær­
lingplasser både gjennom enklere og mer enhetlig til­
skuddssystem og økonomiske incentiv. Et påbud om at
obligatorisk tjenestepensjon skal gjelde også for lærlinger
er et skritt i motsatt retning og en svekking av incentivene
til å ta inn lærlinger. Venstre står derfor sammen med
Høyre om å be Regjeringen vurdere å utnytte forskriftsad­
gangen som følger av § 1­4 i loven, slik at lærlinger over
20 år unntas fra bestemmelsene. Selv om ikke regjerings­
partienes representanter støtter vår anmodning, er dette en
realitet som vi antar at Regjeringen uansett vil måtte vur­
dere nærmere.
Mange av høringsinstansene har uttrykt bekymring i
forhold til den relativt lave terskelen som er satt for å bli
omfattet av obligatorisk tjenestepensjon, og at det er en­
kelte forhold som er uklare knyttet til forvaltning av pen­
sjonskapitalen. Vi ber derfor Regjeringen klargjøre disse
forholdene i en egen forskrift, og ber videre om at det ut­
arbeides mer hensiktsmessige løsninger for personer med
ansettelsesforhold i den enkelte bedrift som er kortere enn
tolv måneder, f.eks. gjennom terminvise innbetalinger av
pensjonsinnskudd.
Jeg sa innledningsvis at obligatorisk tjenestepensjon er
en del av det store forliket om en pensjonsreform Stortin­
get samlet seg om i vår. Venstre står fast ved dette forliket
og forventer at Regjeringen -- på tross av signaler om om­
kamp fra enkelte hold -- står fast ved alle elementer i re­
formen, også de delene av reformen som ikke var like vik­
tige som obligatorisk tjenestepensjon.
Presidenten: Tida for formiddagens møte er snart
omme. Odelstinget vil no ta pause, og nytt møte vil bli sett
kl. 18.
Møtet slutt kl. 15.

2005
60 Em. 15. des. -- Lov om obligatorisk tjenestepensjon
Møte torsdag den 15. desember kl. 18
President: B e r i t B r ø r b y
D a g s o r d e n :
Sakene på dagens kart (nr. 9).
Man fortsatte behandlingen av
s a k n r . 1
Innstilling fra finanskomiteen om lov om obligatorisk
tjenestepensjon (Innst. O. nr. 17 (2005­2006), jf. Ot.prp.
nr. 10 (2005­2006))
Statsråd Kristin Halvorsen [18:01:18]: Talere før meg
i dag har vært inne på at dette er en historisk dag, fordi
mange som ikke har hatt et system for tjenestepensjon,
men bare folketrygden da de skulle gå av med alderspen­
sjon, nå får rett til tjenestepensjon. Det er riktig, det er
nærmere 600 000 ansatte. Det er en stor reform som nå
skal gjennomføres, også i mange små bedrifter, og det er
et stort behov for opplysning når det gjelder gjennomfø­
ring av denne reformen.
Stortingets debatt har vært preget av at det er stor grad
av enighet om det som nå foreligger fra et bredt flertall.
Det er bare Fremskrittspartiet som er prinsipielt uenig,
men ellers er det stor grad av enighet i Stortinget om hvor­
dan dette skal gjøres, og debatten har vært stille og rolig.
Derfor har jeg tenkt bare å ha noen merknader til enkelte
forhold ved hvordan dette gjennomføres.
Det som ble bestemt gjennom behandlingen av stor­
tingsmeldingen om pensjonsreformen, var at det skulle
innføres en obligatorisk tjenestepensjon i arbeidsforhold,
at ordningen skulle utformes innenfor foretakspensjons­
loven eller innskuddspensjonsloven, at obligatorisk tje­
nestepensjon i arbeidsforhold skulle omfatte alle arbeids­
takere som oppfyller kravene til medlemskap etter de to
lovene, og at regler om dette skulle tre i kraft fra 1. januar
2006. Dette vedtaket ble fattet den 26. mai. Banklovkom­
misjonen utredet spørsmålene og utarbeidet et utkast til
lovtekst. Utredningen ble sendt på høring 1. juli, med for­
holdsvis kort frist, og den ble satt til 8. august. Finansde­
partementet la 7. oktober fram proposisjonen og forslaget
til lovregler om obligatorisk tjenestepensjon i tråd med
Stortingets retningslinjer.
Finanskomiteen har nå avgitt sin innstilling, og flertal­
let slutter seg til departementets forslag til lovregler. Jeg
konstaterer at det er bred enighet om at de fleste foretak
med ansatte, inkludert foretak i ikke­skattepliktig sektor,
fra og med neste år skal ha plikt til å ha tjenestepensjons­
ordning for sine ansatte. Dette vil bidra til økt utbredelse
av tjenestepensjonsordninger, og dermed til at flere er
med og sparer til sin egen pensjon.
Jeg har også merket meg at komiteens flertall mener
det er viktig å sikre at pensjonssparing får en rimelig av­
kastning, og at departementet blir bedt om å følge nøye
med på utviklingen i administrasjonskostnadene. Depar­
tementet kommer selvsagt til å følge dette nøye opp. Jeg
vil likevel påpeke at det vil kunne være en sammenheng
mellom avkastning og risiko i forvaltningen av pensjons­
midler og mellom valg av modell for forvaltning og kost­
nadene forbundet med den forvaltningen.
Jeg har også merket meg flertallets anmodning om å
legge til rette for ikke­kommersielle tjenestepensjonsord­
ninger med best mulig tilbud til arbeidstakere og bedrifter.
En tilsvarende formulering er som kjent tatt inn i Soria
Moria­erklæringen.
Komiteflertallet har lagt til grunn som prinsipielt ut­
gangspunkt at alle som omfattes av ordningen, skal sikres
obligatorisk tjenestepensjon etter ordinær pensjonsalder
på 67 år og har bedt om en nærmere utredning av forhol­
det til ansatte i privat sektor med særaldersgrenser. I hen­
hold til Stortingets vedtak 26. mai skal ordningene utfor­
mes innenfor foretakspensjonsloven eller innskuddspen­
sjonsloven. Med hjemmel i foretakspensjonsloven og inn­
skuddspensjonsloven er det fastsatt lavere pensjonsalder
enn 67 år for ansatte som utfører nærmere angitte yrker,
som f.eks. sykepleiere, yrkessjåfører, gruvearbeidere, fly­
vere og andre flybesetningsmedlemmer og dykkere. Jeg
vil minne om at formålet med disse særaldersgrensene er
å muliggjøre utbetaling av tjenestepensjon før fylte 67 år
for disse gruppene av ansatte.
Stortinget har tidligere fastsatt en egen lov om pen­
sjonsordning for sjøfolk, som innebærer at sjøfolk mottar
en egen lovfestet pensjon mellom 60 og 67 års alder. Jeg
har merket meg at komiteflertallet ber om at en utredning
av forholdet mellom obligatorisk tjenestepensjon og sær­
aldersgrense legges fram for Stortinget i revidert nasjo­
nalbudsjett. Jeg vil i tilknytning til dette minne om at fi­
nanskomiteens flertall i sin innstilling til pensjonsmeldin­
gen 23. mai i år også tok opp dette. En utredning av dette
nå vil, etter det jeg kan se, bl.a. reise spørsmål som har til­
knytning til det generelle spørsmålet om særaldersgren­
ser, til adgangen etter gjeldende regler i foretakspensjons­
loven og innskuddspensjonsloven til å ha ordninger med
pensjonsytelse som opphører etter ti år, og til adgangen
etter foretakspensjonsloven til å la ytelser opphøre ved 67
år når pensjonsalderen er lavere enn 67 år.
Etter gjeldende rett kan ikke foretak som bare syssel­
setter eieren av foretaket, opprette skattefavorisert kollek­
tiv pensjonsordning. På bakgrunn av Stortingets vedtak
26. mai i år ble det i tilknytning til forslaget til lov om
obligatorisk tjenestepensjon foreslått en viss adgang for
selvstendig næringsdrivende til å opprette innskuddspen­
sjonsordning. Finanskomiteens flertall har sluttet seg til
dette. Komiteflertallet har samtidig bedt om en samlet
vurdering av spørsmålet om tjenestepensjon for selvsten­
dig næringsdrivende samt om en vurdering av behovet for
endringer i andre skattestimulerte pensjonsordninger for
lønnsmottakere og selvstendig næringsdrivende. Det har
jeg merket meg, og jeg har også merket meg at det bes om
en vurdering av å øke grensen for innskudd til innskudds­
pensjonsordningen til 4 pst., og at det legges fram i revi­
dert nasjonalbudsjett.
Marianne Aasen Agdestein (A) [18:08:01]: Endelig
får alle arbeidstakere tjenestepensjon. Det sikrer en pen­

Em. 15. des. -- Lov om Statens pensjonsfond 61
2005
sjon for mange som i større grad er på nivå med de inntek­
ter man har hatt i yrkeslivet. Reformen gjelder alle og er
ikke knyttet til om man jobber i privat eller i offentlig sek­
tor, i liten eller i stor bedrift, i frivillig sektor eller i en
kommersiell bedrift.
Reformen gjelder også sjøfolk. Sjøfolk er en gruppe i
en spesiell situasjon. De har særaldersgrense på 60 år av­
talt med arbeidsgiver. Siden obligatorisk tjenestepensjon
til grupper med særaldersgrense ikke er drøftet verken i
avtalen fra sist vår eller i denne innstillingen, er det derfor
viktig å understreke betydningen av at Regjeringen skal ta
denne problemstillingen opp i forbindelse med revidert
budsjett. Flertallets vilje er dog klar: Reformen omfatter
alle, også sjøfolk.
Det er også viktig å følge utviklingen i det private pen­
sjonsmarkedet nøye. Å skreddersy pensjonen kan synes
forlokkende for den enkelte, men individualitet koster.
Kollektive ordninger vil trolig gi en bedre avkastning og
dermed en bedre pensjon for den enkelte enn individuelle
ordninger. Dette er lett å overse i dag, siden konsekvense­
ne først blir synlige langt fram i tid. Like fullt er det viktig
for myndighetene å være årvåkne i forhold til denne pro­
blemstillingen, også i forhold til administrasjonskostna­
der, konkurransesituasjonen i markedet samt det at enkel­
te bedrifter kan være fristet til å fornye gamle avtaler i den
hensikt å legge seg på et minimumsnivå. Noe slikt har ald­
ri vært regjeringspartienes hensikt.
En styrke ved norsk politikk er den brede enigheten vi
finner i saker som denne. Når det kommer til store, viktige
velferdsreformer, klarer norske politikere ofte å samle seg
om gode løsninger. Det sikrer kontinuitet i folks velferd
over tid, selv om regjeringer kommer og går. Jeg er glad
for at tilslutningen i en så stor og viktig reform er så bred
som vi ser i dag.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.
(Votering, se side 72)
S a k n r . 2
Innstilling fra finanskomiteen om lov om Statens pen­
sjonsfond (Innst. O. nr. 14 (2005­2006), jf. Ot.prp. nr. 2
(2005­2006))
Christian Tybring­Gjedde (FrP) [18:10:33] (ordfører
for saken): Odelstinget behandler i dag forslag til lov om
etablering av Statens pensjonsfond. Som saksordfører vil
jeg først presentere lovforslaget og flertallets innstilling.
Jeg vil deretter benytte den siste delen av mitt innlegg til
å presentere Fremskrittspartiets merknader og alternative
forslag.
Dagens lovforslag bygger på et vedtak fattet i Stortin­
get 26. mai 2005, hvor Regjeringen ble bedt om å iverk­
sette arbeidet med en pensjonsreform i tråd med avtale
inngått mellom Kristelig Folkeparti, Venstre, Høyre,
Senterpartiet og Arbeiderpartiet. I Innst. S. nr. 195 for
2004--2005 fra finanskomiteen om pensjonsreform heter
det bl.a.:
«(...) Statens petroleumsfond og Folketrygdfondet
omgjøres til et Statens pensjonsfond.»
Regjeringen og samtlige partier, bortsett fra Frem­
skrittspartiet, legger til grunn at Statens pensjonsfond skal
etableres på en slik måte at statens finansielle sparing
opprettholdes. I lovutkastet heter det også at Statens pen­
sjonsfond kan ses på som en videreføring av formålet med
henholdsvis Statens petroleumsfond og Folketrygdfon­
det. I lovene som ledsager disse fondene, og som foreslås
videreført i Statens pensjonsfond, heter det at Folketrygd­
fondet skal bli til «størst mulig nytte for folketrygden», og
at Petroleumsfondet skal være «knyttet til finansiering av
framtidige pensjonsutbetalinger i folketrygden». Hvordan
slike bånd skal opprettes, refereres ikke i vedlagte utkast
til lov.
Lovforslaget vi i dag behandler, innebærer at Folke­
trygdfondet og Statens petroleumsfond endrer navn til
henholdsvis Statens pensjonsfond -- Norge og Statens
pensjonsfond -- Utland. Sparingen i fondet vil ikke være
knyttet til utviklingen i statens pensjonsforpliktelser i fol­
ketrygden, og overføringene fra fondet vil ikke være øre­
merket til pensjonsformål. Folketrygden videreføres der­
med som et «pay­as­you­go» pensjonssystem.
Navneendringen på statens fondsstruktur medfører
heller ingen endringer i organiseringsform. Dette betyr at
både organiseringen, forvaltningen og investeringsprofi­
len i henholdsvis Petroleumsfondet og Folketrygdfondet
foreslås opprettholdt. Den ene delen av fondet vil uteluk­
kende investere i utenlandske verdipapirer og i våre kon­
kurrentlands bedrifter, mens den andre delen i hovedsak
vil investere i Norge.
Regjeringen foreslår videre at Finansdepartementet får
hjemmel til å fastsette nærmere regler for forvaltningen av
både innenlands­ og utenlandsdelen av Statens pensjons­
fond i egne forskrifter. Dette er en tilstramming i forhold
til dagens praksis, hvor Stortinget fastsetter reglement for
Folketrygdfondet.
Komiteens flertall bemerker til dette at Stortinget også
i framtiden skal få anledning til å uttrykke sitt syn, og at
retningslinjene for pensjonsfondet skal ha forankring i
Stortinget. Flertallet ber også om at Regjeringen legger
fram en vurdering av plasseringsadgangen til Statens pen­
sjonsfond -- Norge.
I tråd med pensjonsmeldingen legger Regjeringen opp
til at budsjettpolitikken skal videreføres som i dag, og at
handlingsregelen skal legges til grunn for bruk av de pen­
gene som med dette lovforslaget omdøpes til pensjons­
penger.
Jeg vil i resten av mitt innlegg fokusere på Fremskritts­
partiets merknader og vårt alternative forslag.
Fremskrittspartiet mener det er klokt å avsette betyde­
lige finansielle midler i ekstraordinært gode tider, slik at
disse kan bidra til å finansiere framtidige bevilgningsbe­
hov til fornuftige og nødvendige formål, herunder også al­
ders­ og uførepensjoner. Fremskrittspartiet støtter derfor
ideen om å opprette et Statens pensjonsfond, noe vi alle­
rede i år 2000 foreslo, men vi ble nedstemt i Stortinget.
Fremskrittspartiet forutsetter imidlertid at finansielle
midler i et pensjonsfond faktisk går til å finansiere pensjo­

2005
62 Em. 15. des. -- Lov om Statens pensjonsfond
ner, og vi ønsker derfor å øremerke pengene til dette for­
målet.
Det fremlagte lovforslaget har imidlertid ingen kob­
ling til løpende eller framtidige pensjonsutbetalinger, og
Fremskrittspartiet vil derfor ikke støtte forslaget. Slik vi
ser forslaget, er dette egnet til å kaste blår i øyene på folk.
En videreføring av dagens fondsstruktur under et annet
navn vil ikke bidra til å trygge fremtidige pensjoner, og
forslaget er derfor å forstå som et retorisk grep uten reelt
innhold.
Et forslag om å etablere et pensjonsfond som ikke har
noen som helst kobling til pensjoner, for så å forsvare dette
gjennom avansert bruk av økonomiske termer og begreper,
bidrar videre til å fremmedgjøre finanspolitikken for folk
flest og på mange måter umyndiggjøre den jevne velger.
Gjennom en spørsmåls­ og svarrunde med ansvarlig
departement og statsråd fikk Fremskrittspartiet bekreftet
at eventyret «Keiserens nye klær» ikke kun er hyggelig
lektyre for barn, men at eventyret også leses flittig i Fi­
nansdepartementet. Og statsråd Halvorsen gjør en strålen­
de innsats som kongen i eventyret, selvfølgelig i overført
betydning.
Ved relativt enkle og presise skriftlige spørsmål til
statsråden knyttet til lovforslaget har vi fått bekreftet at
den økonomiske tenkningen i Finansdepartementet er
upåvirket av landets økonomiske situasjon, og helt uav­
hengig av hvilken statsråd som til enhver tid sitter med an­
svaret. I Finansdepartementet råder de økonomiske mo­
dellene, beregningene og analysene, og da spiller det
åpenbart mindre rolle i hvilken grad disse går på tvers av
sunn fornuft og folkevett.
Eksempelvis er ikke statsråden i stand til å besvare
spørsmål som knyttes til konsekvensene av alternative in­
vesteringsprofiler. Hvorfor er det eksempelvis slik at
Norge nesten utelukkende skal benytte sine finansielle
ressurser for å styrke bedriftene i våre konkurrentland?
Dersom en slik tenkning mot formodning skulle være
klok, hvorfor er det da ingen andre land som har valgt en
slik investeringsprofil på sine pensjonsfond?
Hvorfor er det akkurat det beløpet som til enhver tid ut­
gjør den budsjetterte avkastningen på Petroleumsfondet,
altså handlingsregelen, som er den mest ansvarlige fi­
nanspolitikken? Ifølge dagens prognoser vil en slik tenk­
ning innebære at det i 2006 vil være ansvarlig å benytte
70 milliarder kr over statsbudsjettet, mens det eksempel­
vis i 2009 vil være økonomisk ansvarlig å bruke over
100 milliarder kr. Med andre ord, hvordan har det seg at
bruk utover tolkningen av handlingsregelen i dag har ne­
gative ringvirkninger for inflasjon, rente og kronekurs,
mens det samme beløpet på et gitt tidspunkt i framtiden
ikke vil ha de samme negative ringvirkningene?
Antallet økonomer som stiller seg skeptisk til klokska­
pen i å ha en allmenngyldig regel for bruk av statens over­
skudd, vokser stadig, og det er å håpe at enkelte av disse i
framtiden også får innpass i embetsverket i Finansdepar­
tementet. Handlingsregelen er og blir ingenting annet enn
et unyttig og ufleksibelt verktøy som verken tar hensyn til
investeringsbehov i realkapital eller økonomiske kon­
junkturer. Det er derfor å håpe at handlingsregelen ender
opp på politikkens retoriske skraphaug sammen med and­
re kjente begreper og politiske verktøy. Jeg nevner i fleng:
Brustad­bua, nei til farge­TV, forbud mot bordbønn, ned­
leggelse av børsen, forbud mot ferske brød på søndag, kun
varme og ikke kalde pølser etter kl. 17.00, gratis salg av
brus, men nei til salg av melk -- kort sagt politiske utspill
og standpunkter som setter politikken i vanry.
Så kan vi spørre videre: Hvorfor foreslås det etablert et
statens pensjonsfond som overhodet ikke har noe med
pensjoner å gjøre? Hvorfor øremerkes ikke pengene i det
foreslåtte fondet til nettopp pensjoner, siden dette er det
uttalte formålet med lovforslaget? Siden det ikke er en
sammenheng, kunne like godt fondet få et navn knyttet
opp mot andre utgiftsposter i statsbudsjettet. Vi kunne ek­
sempelvis etablere et justisfond som ikke knyttes opp mot
utgifter innenfor politiet og rettsapparatet. Vi kunne etab­
lere et utdannelsesfond som ikke finansierer utdannelses­
sektoren osv., for det er vel ingen i denne sal som tror at
framtidige utgifter til eksempelvis justisvesenet, helse­
vesenet eller utdannelsessektoren er mindre forpliktende
for regjering og storting enn pensjoner.
I svar fra statsråden får vi opplyst at petroleumsinntek­
tene må behandles helt særegent, fordi de kommer fra
ikke­fornybare ressurser. Ja vel, men hvorfor behandles
ikke inntekter fra relaterte næringer på samme måte?
Hvorfor skal ikke inntekter fra leverandørindustrien, rigg­
næringen eller ytelser i tjenestesektoren behandles like­
dan? Mange av disse virksomhetene er jo opprettet og vil
ikke kunne overleve uten petroleumsindustrien. At alt
henger sammen med alt, slik en tidligere statsminister ut­
trykte det, har åpenbart lite gjennomslag i Finansdeparte­
mentet, ja helt uavhengig av politisk ledelse.
Dette er noen av spørsmålene som Fremskrittspartiet
har stilt finansministeren, men ikke fått svar på. Man blir
fristet til å tro at bakgrunnen for dette er at de opplagte
svarene ikke passer inn i departementets økonomiske mo­
deller.
I navneendringsforslaget vi i dag behandler, beskrives
bl.a. Folketrygdfondets forvaltningsstruktur, en struktur
samtlige øvrige partier ønsker å videreføre. Dette inne­
bærer at Folketrygdfondet, eller det framtidige Statens
pensjonsfond -- Norge, ikke får anledning til å opptre på
markedets premisser.
I dag er det slik at Folketrygdfondets styre blir tilside­
satt i spørsmål om ansettelser av fondets ledelse, og at fi­
nansministeren kan bli fristet til å foreta politiske utnev­
nelser. Når vi samtidig vet at finansministeren represente­
rer et parti hvor nestlederen ønsker å nedlegge hele bør­
sen, kan jo vi andre bare håpe på at det politiske
markeringsbehovet uteblir. Fremskrittspartiet ønsker
imidlertid ikke å utsette statsråden for slike fristelser og
mener at Folketrygdfondets styre bør overta dette ansva­
ret, på lik linje med alle andre forvaltningsfond. At partiet
SV ønsker politisk styring og kontroll over de fæle mar­
kedskreftene, er ikke overraskende, men at også det selv­
erklærte næringslivspartiet Høyre deler dette synet, er
imidlertid noe mer oppsiktsvekkende.
I lovutkastet foreslås det heller ingen endringer med
hensyn til Folketrygdfondets investeringsmuligheter.

Em. 15. des. -- Lov om Statens pensjonsfond 63
2005
Fondet skal fremdeles være bundet av strenge restriksjo­
ner for hvor fondet kan investere, og for hva fondet kan in­
vestere i. Dette er selvfølgelig lammende for fondets na­
vigasjonsmuligheter i et raskt svingende og globalt mar­
ked og bryter samtidig med Regjeringens uttalte målset­
ting om best mulig avkastning på fondets midler. At
Regjeringen samtidig foreslår at fondets verdier i fram­
tiden skal regnskapsføres til markedsverdi, vil i praksis
bety at fondet vil måtte selge aksjer for å tilfredsstille de
pålagte restriksjonene for fondets investeringsprofil. Vi­
dere er det et stort paradoks at dagens folketrygdfond på­
legges å investere 110 av fondets 190 milliarder kr til å
øke likviditeten i den norske stat. Dette skjer gjennom eta­
blering av kontolån i Norges Bank. På denne måten bru­
ker altså fondet 60 pst. av investeringskapitalen til å fi­
nansiere en stat som overhodet ikke har behov for penger
-- en grei måte for Finansdepartementet å kontrollere Folke­
trygdfondets virksomhet, men svært dyrt og urasjonelt for
norske skattebetalere.
Også Petroleumsfondet foreslås videreført, men endrer
navn til Statens pensjonsfond -- Utland. Denne delen av
fondet skal fortsette å styrke våre konkurrentlands bedrif­
ter, og muligens vil vi oppleve at våre egne penger bidrar
til oppkjøp av norske bedrifter på Oslo Børs -- hvis den får
overleve, da -- bedrifter som i neste omgang kan bli flyttet
ut av landet. Til tross for at Regjeringen har forsikret oss
om at Soria Moria­erklæringen -- av vittige tunger omdøpt
til Hakkespettboken -- inneholder side opp og side ned
med verktøy til bruk i næringspolitikken, finnes ingen
verktøy som kan benyttes innenfor kapitalforvaltning.
Fremskrittspartiets spørsmål til statsråden er derfor
følgende: Hvorfor ikke bruke Norges nye næring, nemlig
kapitalforvaltning, som et middel i å skape verdens beste
kapitalforvaltermiljø i Norge? Hvorfor er det først og
fremst de store utenlandske kapitalforvalterne som får
nyte godt av den norske stats investeringsiver?
Jeg tar på bakgrunn av ovennevnte opp Fremskrittspar­
tiets alternative forslag, slik de framkommer i innstillin­
gen fra finanskomiteen.
I høst har vi opplevd at representanter for de øvrige
partiene har brukt mye av sin tid på å snakke om Frem­
skrittspartiets politikk, eller -- mer presist -- brukt tid på å
karikere Fremskrittspartiets politikk. Nå som jeg i 10 mi­
nutter i detalj har redegjort for hva Fremskrittspartiet øns­
ker i denne saken, håper jeg at mine politiske motstandere
i dag vil bruke sin taletid på å forsvare sine partiers stand­
punkter. Jeg har imidlertid forståelse for at det kan fortone
seg som en vanskelig oppgave, ikke minst fordi det å etab­
lere et pensjonsfond uten koblinger til pensjoner både in­
tuitivt og ved ettertanke for de aller fleste ikke virker sær­
lig fornuftig.
Helt avslutningsvis ønsker jeg å informere om at i lø­
pet av de 10 minuttene jeg har stått på denne talerstolen,
har Petroleumsfondet økt med over 6 mill. kr, sikkert til
stor glede for utenlandske kapitalforvaltere og bedrifter i
våre konkurrentland.
Presidenten: Representanten Christian Tybring­Gjedde
har tatt opp de forslag han refererte til.
Presidenten vil anbefale representanten Tybring­Gjed­
de å dempe lysten til å bruke fargerike karakteristikker av
sine kollegaer, selv om det er eventyr han drar fram, og
selv om det også er ment i overført betydning. Etter presi­
dentens vurdering passer det bedre utenfor denne sal.
Karl Eirik Schjøtt­Pedersen har bedt om ordet, og pre­
sidenten er ikke helt sikker på om det er til replikk eller
om det er til innlegg.
Karl Eirik Schjøtt­Pedersen (A) (fra salen): Det er til
innlegg.
Presidenten: Da er neste taler Karl Eirik Schjøtt­
Pedersen.
Karl Eirik Schjøtt­Pedersen (A) [18:22:25]: Det kan
kanskje bli en replikk i innleggs form.
Representanten Tybring­Gjeddes innlegg reiser behov
for enkelte kommentarer. Det er en viktig navneendring
som i dag foreslås, når Stortinget gir tilslutning til å endre
navnet Statens petroleumsfond til Statens pensjonsfond.
Inntektene kommer fra petroleumssektoren, men reelt sett
er dette inntekter som avsettes for å kunne brukes til å fi­
nansiere framtidige pensjoner.
Det er minst to viktige grunner til at man bør etablere
og ha en slik fondskonstruksjon. Det ene er: Gitt full ka­
pasitetsutnyttelse i økonomien vil økt bruk av penger føre
til økt etterspørsel, som i sin tur fører til økte priser og
kostnader, som i sin tur fører til tap av arbeidsplasser.
Eller la oss illustrere det litt enklere: Dersom det er slik at
mange ønsker å pusse opp huset sitt og etterspør arbeids­
kraft av bygningsarbeidere, og man etterspør flere byg­
ningsarbeidere enn det som reelt sett er tilgjengelig, er
den eneste muligheten for å få tak i disse bygningsarbei­
derne at man tilbyr en høyere lønn. Men tilbyr man høyere
lønn, er det også slik at enkelte industriarbeidere vil synes
at det kanskje er fornuftig å flytte over fra industrien til
bygningsarbeid, og for at industrien skal beholde sin ar­
beidskraft, må også den by høyere lønn. Men hvis indus­
trien byr høyere lønn, kan den bare kompensere disse
høyere kostnadene gjennom høyere priser. Hvis andre
land ikke har den samme kostnadsveksten, betyr det at
norske varer blir dyrere enn varer i andre land. Det betyr
at det blir solgt færre norske varer. Det betyr igjen at nors­
ke bedrifter går konkurs, og at man taper arbeidsplasser,
og storparten av disse arbeidsplassene i konkurranseutsatt
sektor ligger i Distrikts­Norge. Kort sagt: Fremskrittspar­
tiets økonomiske politikk, med sterk økt bruk av penger,
betyr tap av arbeidsplasser og økende arbeidsledighet,
først og fremst i Distrikts­Norge, hvor størsteparten av
konkurranseutsatt næringsliv ligger.
Den andre årsaken er at det er fornuftig å sette til side
penger, slik at man kan spare dem for å finansiere framti­
dige utgifter, først og fremst pensjoner. Så har Tybring­
Gjedde selvfølgelig rett i at det også kommer til å være ut­
gifter til andre formål i framtiden. Men utfordringen, både
i Norge og i andre land, er jo at vi har pensjonsforpliktel­
ser som langt overstiger det pengebeløp som var avsatt til
å møte disse forpliktelsene. Alternativet til å møte dem er

Trykt 4/1 2006
2005
64 Em. 15. des. -- Lov om Statens pensjonsfond
enten en til dels kraftig skatteøking i framtiden eller bety­
delige velferdskutt, f.eks. innenfor helse­ og omsorgssek­
toren. Jeg går ut fra at Fremskrittspartiet i utgangspunktet
ikke ønsker noen av de to tingene.
Fremskrittspartiets bruk av petroleumsinntekter betyr
at man bruker opp den framtidige pensjonsfinansiering.
Med andre ord: Man bruker penger på en slik måte at det
blir dårligere pensjoner for framtidens pensjonister som
følge av den politikken som man fører i dag.
Det navneskiftet som i dag gjennomføres, gir en nød­
vendig påminnelse om at bruk av petroleumsinntektene
har konsekvenser. Det har en konsekvens i forhold til
framtidige pensjoner, i tillegg til den konsekvensen det
har i forhold til arbeidsplassene i konkurranseutsatt sek­
tor.
Hva er så handlingsregelen? Det er jo slik at når vi av­
setter disse pengene på Pensjonsfondet, skal de på et eller
annet tidspunkt tas inn i økonomien. Spørsmålet er når,
hvordan og hvor mye. Da er det altså en bred enighet i
denne salen om at det er fornuftig å legge til rette en hand­
lingsregel som legger en begrensning på hvor mye penger
man fører inn i økonomien. Ved å bruke realavkastningen
beholder man fondskapitalen. Med andre ord sikrer man
det som er viktig for å finansiere framtidens pensjoner,
samtidig som man åpner adgang for en viss økt penge­
bruk. Men, og dette er det vesentlige poenget i forhold til
Tybring­Gjeddes påstander, i den utstrekning det å bruke
realavkastninger av Pensjonsfondet betyr at man stimule­
rer økonomien så man får en etterspørsel som fører til et
etterspørselspress, vil selv en slik pengebruk gi som resul­
tat at man vil kunne få økte kostnader, og at vi vil kunne
få en økt overføring av ressurser fra konkurranseutsatt
sektor til skjermet sektor. Det er ikke slik at man ved bruk
av handlingsregelen verner seg mot enhver slik virkning,
men det blir mindre enn det ville være dersom man skulle
ha en uhemmet bruk, slik Fremskrittspartiet legger opp til.
Fremskrittspartiets politikk viser hvor nødvendig det
er å pålegge seg slike restriksjoner som handlingsregelen
innebærer, som betyr at man tar hensyn til betydningen av
å sikre arbeidsplassene i Distrikts­Norge og sikre arbeids­
plasser i konkurranseutsatt sektor, som tar hensyn til at det
er viktig for framtidens pensjonister å ha en sikkerhet for
at de får de pensjonsytelsene som de er forespeilet, og at
man på denne måten bidrar til en stabilitet i den økono­
miske politikken. Dilemmaet er jo at de som har mest be­
hov for å påta seg en slik selvpålagt forpliktelse, dessverre
er de som avviser den sterkest.
S i g v a l d O p p e b ø e n H a n s e n hadde her
teke over presidentplassen.
Jan Tore Sanner (H) [18:28:21]: Representanten Ty­
bring­Gjedde var bekymret for at representanter fra andre
partier skulle bruke sin taletid til å karikere Fremskritts­
partiet. For å si det slik -- etter Tybring­Gjeddes innlegg er
det helt unødvendig. Men jeg synes kanskje man skal være
litt forsiktig når man bruker 10 sammenhengende minut­
ter til å raljere med og karikere andre politikere og andre
politikeres politikk. Man skal være litt forsiktig med å ut­
stede advarsler overfor andre.
Det er noe jeg er veldig stolt av som politiker. Kanskje
det jeg er mest stolt av, er at vi politikere fra ulike partier
og regjeringer har klart å forvalte petroleumsinntektene
på den måten som vi har gjort. Jeg mener at noe av det et
samlet politisk miljø i Norge, da med unntak av ett parti,
har grunn til å være veldig stolt av, er at av man ikke har
brukt penger som ikke bare ville ha skadet norsk økono­
mi, men som også ville ha svekket kommende generasjo­
ners muligheter til å betale for våre pensjoner. At vi har
klart å forvalte formuen på en slik måte, mener jeg vi har
all mulig grunn til å være stolte av.
Vi skal også være klar over at petroleumsinntektene er
en formue. Det er ingen fornybar kilde vi forholder oss til,
men en formue som skal forvaltes. Selvsagt skal vi glede
oss over inntektene og bruke noe av dem til å styrke den
norske velferden -- og det har vi til de grader også gjort.
Inntil vi opprettet Petroleumsfondet brukte vi omtrent
rubbel og bit. Etter det har vi klart å sette ganske mange
milliarder til side.
Samtidig er det viktig at petroleumsinntektene også
innfases på en slik måte at det ikke skaper ubalanse i
norsk økonomi. Det er grunnen til at vi har den såkalte
handlingsregelen. Det er ikke slik at handlingsregelen i
seg selv er lakmustesten på en ansvarlig økonomisk poli­
tikk, for også andre parametere er viktig der, bl.a. utgifts­
veksten. Men det er et redskap for å sikre at oljeinntektene
blir faset inn på en forsvarlig og ansvarlig måte. Det som
kanskje er det aller viktigste, er at vi også sikrer at kom­
mende generasjoner får glede av den formuen som vi
pumper opp fra Nordsjøen.
Jeg mener det er en grunnleggende usosial politikk å
bruke langt mer oljepenger enn det det brede stortingsfler­
tallet legger opp til, både fordi det skaper press i norsk
økonomi og derved høyere renter, som rammer familiene
og arbeidsplassene i konkurranseutsatt sektor, og fordi en
for sterk bruk av oljepengene også bidrar til at fremtidige
generasjoner ikke får samme mulighet til å finansiere
fremtidige pensjoner.
Jeg synes kanskje Tybring­Gjedde og Fremskrittspar­
tiet heller skulle si det som det er, at det er mer ubehagelig
å benytte penger som står i et pensjonsfond, enn når de
står i et petroleumsfond. Realiteten er at disse pengene i
all hovedsak kommer til å bli benyttet til fremtidige pen­
sjoner. Derfor er det en fornuftig og riktig omdøping vi
gjør i dag, nemlig at det for fremtiden skal hete Statens
pensjonsfond.
Hans Olav Syversen (KrF) [18:32:37]: Kristelig
Folkeparti står selvsagt for det som står i innstillingen fra
flertallet. Jeg hadde egentlig ikke tenkt å ta ordet, men Ty­
bring­Gjedde greide å forlenge møtet lite grann ved sitt
innlegg.
For oss er det viktig ikke minst å se dette som et gene­
rasjonsløft i den forstand at vi ser litt utover det enkelte
budsjettår, og også tar innover oss at også andre har krav
på å nyte godt av den formuen som olje og gass represen­
terer.

65
Em. 15. des. -- Lov om Statens pensjonsfond
O 2005--2006
2005
(Syversen)
Det som fikk meg til å ta ordet, var at vi i dag tidlig
våknet til en melding om at landets utviklingsminister,
Erik Solheim, hadde vært i møte med Verdensbankens
president, Paul Wolfowitz, som jeg tror er en person som
kan stå Fremskrittspartiet nær i en del sammenhenger.
Han sa at Norge var det eneste land som hadde håndtert
sin oljeformue på en bærekraftig måte, ikke minst når det
gjelder å se utover den generasjon som er så heldig å opp­
leve akkurat dette oljeeventyret. Så mitt spørsmål er, siden
representanten Tybring­Gjedde nå skal ha ordet etter meg:
Er Fremskrittspartiet enig eller uenig i hr. Wolfowitz' ut­
legninger?
Christian Tybring­Gjedde (FrP) [18:34:29]: Jeg har
fått en del reaksjoner på mitt innlegg i sted, og jeg vil først
kommentere det representanten Sanner sa.
Jeg presenterte Fremskrittspartiets politikk. Hvis San­
ner mente jeg presenterte en karikert utgave av Frem­
skrittspartiets politikk, får han stå for det. Jeg presenterte
det som er Fremskrittspartiets politikk, og slik vi forstår
økonomisk politikk, og det jeg og andre i Fremskrittspar­
tiet har lært da vi studerte økonomi. Jeg vet ikke hvor de
andre har gått på skole og lært sine teorier, men det er i
hvert fall ingen teorier som sier at man skal etablere et
pensjonsfond som ikke har noe med pensjoner å gjøre.
Det tviler jeg på står i noen som helst lærebok, ei heller
finnes det i noe annet land. Og det er det denne saken gjel­
der.
Så til representanten Schjøtt­Pedersen, som snakket
om Fremskrittspartiets uhemmede bruk av oljepenger.
Det er en helt meningsløs påstand. I budsjettet for neste år
setter Fremskrittspartiet av 300 milliarder kr -- dvs. at Pe­
troleumsfondet, eller Pensjonsfondet, øker med 300 mil­
liarder kr -- mens de øvrige seks partiene vil sette av
316 milliarder kr. De 16 milliarder kr som vi bruker mer,
bruker vi til skatte­ og avgiftslettelse og til investeringer i
realkapital, investeringer i realkapital i f.eks. infrastruktur
for å skape økt økonomisk vekst og økt inntektsgrunnlag
for den norske stat. Det er fornuftige investeringer. I alle
de lærebøkene jeg har lest, er det fornuftig for å skape
økonomisk vekst hjemme, i stedet for å skape økonomisk
vekst i våre konkurrentland.
Vi ønsker, som sagt, et pensjonsfond som er øremerket
pensjoner. Ingen har stått på denne talerstolen og sagt at
det er fornuftig å ha et pensjonsfond som ikke har noe
med pensjoner å gjøre. Hvis det finnes representanter i
denne sal, som med hånden på hjertet mener at det er for­
nuftig å ha et pensjonsfond som ikke har noe med pensjo­
ner å gjøre, vil jeg gjerne at de kommer opp og forklarer
hvorfor det er klokt. Vi ønsker et pensjonsfond, men vi
ønsker å øremerke det til pensjoner. Vi ønsker også at pre­
mien til folketrygden og arbeidsgiveravgiften går inn i
dette fondet, slik at det kan finansiere løpende og kom­
mende pensjoner, og at det får operere på egen hånd, uav­
hengig av statsbudsjettet. Det er det vi ønsker. Det er et
fornuftig fond for å sikre framtidige pensjoner. Så må man
selv finne ut av hva behovet er. Det er det vi ber Regjerin­
gen komme tilbake til Stortinget med. Den må finne ut
hva behovet for framtidige pensjoner er, og hvor mye vi
trenger å investere i dette fondet for å ha råd til å finansi­
ere framtidens pensjoner. Nå oppretter man et pensjons­
fond, men tar likevel penger fra statsbudsjettet for å fi­
nansiere pensjoner, og så etablerer man en handlingsregel
som varierer for hvert eneste år -- 4 pst. av avkastningen
på disse pengene, og det vil variere fra år til år, og hver
gang det går opp, er det alltid fornuftig fordi det er innen­
for handlingsregelen. Man har altså en handlingsregel på
4 pst., som hele tiden vil variere, og, som jeg var inne på
i mitt innlegg: I 2009 vil denne handlingsregelen tilsi
100 milliarder kr. Da vil kanskje noen si at da bør den
være 3 pst., slik at man får redusert dette. Man tar ikke
hensyn til økonomiske konjunkturer, og man tar ikke hen­
syn til behovet i norsk økonomi. Det er det vi må gjøre. Vi
må spørre: Hva er det som er behovet? Hvordan kan vi
skape økt vekst og økte inntekter for den norske stat på
sikt? Det er det Fremskrittspartiet ønsker å gjøre, og vi
bruker altså 16 milliarder kr mer. Vi setter av 300 milliar­
der kroner til framtidige pensjoner og andre nyttige for­
mål -- som Norge vil trenge i framtiden.
Per Olaf Lundteigen (Sp) [18:38:19]: Vår tapping av
olje og gass skjer i et enormt tempo, i et tempo som mange
mener er for stort. Det gir enorme inntekter. Det er da
klokt å sette av en del av disse enorme inntektene fra de
ikke­fornybare verdiene på et fond.
Jeg skal være den første til å innrømme at Fremskritts­
partiet har et poeng i at navnet er lite dekkende i forhold
til det pengene blir brukt til. Det hadde kanskje vært klo­
kere å ha et mer dekkende navn for dette. Men det er i
hvert fall bred enighet om at de pengene som settes på
fond, skal brukes til noe langt mer enn pensjoner.
Det som gjorde at jeg tok ordet, var at vi nå har fått en
veldig klar presisering fra Fremskrittspartiet av hva de
mener at pengene som settes på fond, skal brukes til, nem­
lig at det skal være en overføring fra fondet, og det skal
øremerkes pensjonsformål. De enorme verdiene som vi
nå tapper, og som er ikke­fornybare, skal brukes ensidig
til å gi arbeidsfrie inntekter framover. Folk skal få ar­
beidsfrie inntekter som et resultat av avkastning fra fon­
det.
Hvis vi går tilbake og ser på historien, nasjonalt eller
internasjonalt, i de periodene en tenkte seg å bygge opp et
land ved å satse på arbeidsfrie inntekter, tror jeg en kom­
mer til en ganske entydig konklusjon: Det fører til stagna­
sjon og forfall for det folk, det land, den bransje, den fa­
milie -- den som tenker på den måten.
Det er ganske sterkt å erfare at Fremskrittspartiet øns­
ker å bruke de enorme verdiene som her akkumuleres, til
arbeidsfrie inntekter istedenfor å være med på å stimulere
til arbeidsinnsats og daglig arbeid, som kan sikre den nød­
vendige kreativiteten for å gjøre hver generasjons arbeid
noe mer effektivt og lettere. Derfor er jeg veldig glad for
at Regjeringen har en videre bruk av midlene, der en setter
pengene i arbeid ved å modernisere Norge, satse på en in­
frastruktur som gjør at vi kan ha konkurransekraft i for­
hold til en stadig mer brutal internasjonal konkurranse, ut­
vikle trygge arbeidsplasser, få en aktiv næringspolitikk og
Forhandlinger i Odelstinget nr. 5
5

2005
66 Em. 15. des. -- Endringer i folketrygdloven og spesialisthelsetjenesteloven
ikke minst trygge de samlede velferdsgodene for dem
som trenger det. Derfor er det viktig, når en drøfter bruken
av midlene i Statens pensjonsfond, at vi har den brede de­
finisjonen klart for oss, og ikke tenker i retning av at det
skal være et fond som skal gi arbeidsfrie inntekter i tiden
framover. Det vil være et stort feilsteg.
Heikki Holmås (SV) [18:41:35]: Jeg følte behov for
å si et par ting helt på tampen.
Det er flere forskjellige prinsipper til grunn for å ha et
petroleumsfond, som nå blir omdøpt til Statens pensjons­
fond. Jeg synes for øvrig at det er et poeng med navnet.
Men det er klart det er et politisk valgt navn, som er valgt
for å signalisere at grunnen til at vi setter av penger, er
bl.a. at vi ønsker å sørge for de framtidige generasjoner,
betale pensjoner og sikre pensjoner i framtiden.
Det enkle poenget -- jeg dropper alt det andre, for alt
det andre har alle de andre sagt -- er som følger: Hvis
Fremskrittspartiet hadde fått gjennomslag for å grunn­
lovsfeste at Petroleumsfondet skal være et pensjonsfond,
hvordan ville det da sett ut og hatt innvirkning på de stats­
budsjettene som Fremskrittspartiet har lagt fram forslag
til hvert eneste år? Så vidt jeg vet, har Fremskrittspartiet
lagt fram ekstrabevilgninger som de tar nettopp fra det de
helst kunne tenke seg var et pensjonsfond -- 16 milliarder
kr ekstra, sier Tybring­Gjedde. 16 milliarder ekstra kroner
skal tas fra det Fremskrittspartiet helst vil ha som et pen­
sjonsfond, og brukes på skattelette. Da synes jeg at resten
av retorikken i innlegget blir ganske hul.
Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak
nr. 2.
(Votering, sjå side 75)
S a k n r . 3
Innstilling frå helse­ og omsorgskomiteen om lov om
kosmetikk og kroppspleieprodukt m.m. (kosmetikklova)
(Innst. O. nr. 6 (2005­2006), jf. Ot.prp. nr. 6 (2005­2006)
og Ot.prp. nr. 93 (2004­2005))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, sjå side 76)
S a k n r . 4
Innstilling fra helse­ og omsorgskomiteen om lov om
endringer i folketrygdloven og pasientrettighetsloven (re­
gulering av behandling hos kiropraktor og manuelltera­
peut) (Innst. O. nr. 15 (2005­2006), jf. Ot.prp. nr. 28
(2005­2006))
Sonja Irene Sjøli (H) [18:44:32]: Det var egentlig ikke
lagt opp til noen debatt i denne saken, men jeg er sent i et­
termiddag blitt gjort kjent med et brev, datert 13. desem­
ber, som er sendt fra Helse­ og omsorgsdepartementet til
Norsk Fysioterapeutforbund, Rikstrygdeverket, Norsk
Kiropraktorforening og Den norske lægeforening om
foreleggelse av forskriftsendring som følge av Ot.prp.
nr. 28, som vi nå behandler, med svarfrist kl. 15 i etter­
middag.
Det er to ting jeg reagerer på. For det første: Det brevet
som er sendt ut, er ikke i overensstemmelse med innhol­
det i innstillingen fra komiteen, og det er i strid med inn­
holdet i proposisjonen. I proposisjonen står det:
«Departementet vil i forskrift definere hva benev­
nelsen manuellterapeut innebærer.»
Og videre:
«Departementet vil i forskrift også presisere krav
om dokumentasjon av nødvendig kompetanse i diffe­
rensialdiagnostikk og laboratorieanalyser og utdan­
ning i radiologi for manuellterapeut ...»
I brevet som er sendt ut, står det:
«Departementet ser det som hensiktsmessig at nær­
mere bestemmelser om de kravene som skal stilles for
å utføre de funksjoner som reguleres av de nye lov­ og
forskriftsbestemmelser samt definisjonen av manuell­
terapeut ikke gjøres i forskrift men fastsettes i egen ek­
spedisjon fra departementet.»
Jeg reagerer også på at det er bedt om en tilbakemel­
ding til departementet før vi har gjort noe vedtak her i
Stortinget. Det hadde for så vidt vært forståelig hvis inn­
holdet hadde vært i samsvar med komiteens innstilling.
Men det er det altså ikke. Jeg regner med at departementet
har vært kjent med komiteens innstilling noen dager. Der­
for er det enda mer underlig. Det jeg ber om, er å få klarhet
i dette. Jeg vil gjerne at statsråden bekrefter at det er stor­
tingsdokumentet som gjelder i denne saken, og at det som
vil bli lagt til grunn for det videre forskriftsarbeidet, er det
vedtak som vil bli gjort på bakgrunn av en enstemmig ko­
miteinnstilling, og at det er en forskrift som blir utarbeidet
og ikke at det fastsettes i en «egen ekspedisjon», hva nå
det måtte bety.
Statsråd Sylvia Brustad [18:47:23]: Jeg kan bekref­
te at det selvfølgelig er Stortingets dokumenter og innstil­
ling som gjelder. Det vedtaket som blir gjort her i kveld
-- som er en bred tilslutning til Regjeringens forslag, noe jeg
er glad for -- skal selvfølgelig bli fulgt opp på riktig måte.
Når vedtaket er gjort, blir det laget en forskrift, slik det
også er lagt opp til, som også går til Kongen i statsråd.
Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak
nr. 4.
(Votering, sjå side 79)
S a k n r . 5
Innstilling fra helse­ og omsorgskomiteen om lov om
endringer i folketrygdloven og spesialisthelsetjeneste­
loven (samleproposisjon høsten 2005) (Innst. O. nr. 16
(2005­2006), jf. Ot.prp. nr. 30 (2005­2006))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, sjå side 79)

Em. 15. des. -- Oppheving av lausgjengarlova og endringar i straffelova o.a. 67
2005
S a k n r . 6
Innstilling fra justiskomiteen om lov om endringar i
lov 8. juni 1984 nr. 58 om gjeldsforhandling og konkurs og
andre lover (elektronisk kommunikasjon mv.) (Innst. O.
nr. 11 (2005­2006), jf. Ot.prp. nr. 5 (2005­2006) og
Ot.prp. nr. 108 (2004­2005))
Presidenten: Etter ønske frå justiskomiteen vil presi­
denten foreslå at debatten blir avgrensa til 35 minutt, og
at taletida blir fordelt med inntil 5 minutt til kvart parti.
Vidare blir det foreslått at dei som måtte teikne seg på
talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil
3 minutt.
-- Det er å sjå på som vedteke.
Solveig Horne (FrP) [18:49:55] (ordfører for saken):
Dataverdenen er over oss for fullt, og elektronisk kommu­
nikasjon er blitt en stor del av hverdagen vår. Foruten de
julekortene som vi i disse dager holder på å skrive, er det
vel ikke så mange av oss som husker hvordan det var å
skrive brev lenger.
Internett og mail har kommet for å bli. I denne saken
som vi nå har til behandling, ser vi at enkelte av våre lover
må moderniseres i takt med den utviklingen som skjer. Vi
snakker her om å legge til rette for økt bruk av elektronisk
kommunikasjon i forbindelse med gjeldsforhandlinger og
konkurser. Dette vil spare tid og kostnader, slik at midlene
i boet kan utnyttes mye bedre. Departementet regner med
at slike endringer i kunngjøringsreglene vil føre til en inn­
sparing på hele 8 mill. kr.
I dag er det en plikt at man skal kunngjøre konkurser
og gjeldsforhandlinger i Norsk Lysningsblad. Dette blir
med det nye lovverket opphevet, og hvert bo får nå sin
egen side, og all kunngjøring skjer via Brønnøysundregist­
renes elektroniske kunngjøringspublikasjon. En slik kunn­
gjøring vil være like virkningsfull og nå samme målgrup­
per som i dag, men på en mye mer rasjonell og arbeidsbe­
sparende måte.
I dag kan det gå inntil ti dager fra avgjørelse om kon­
kursåpning til kunngjøringen er trykt i avis og Norsk
Lysningsblad. Med elektronisk kunngjøring vil informa­
sjonen kunne være tilgjengelig allerede dagen etter kon­
kursåpningen. Hvert enkelt bo får nå sin egen kunngjø­
ringsside, og all informasjon i bobehandlingen legges ut
her. Å samle all informasjonen på ett sted er en praktisk
forutsetning for å oppnå økonomisk rasjonaliserings­
gevinst.
Departementet legger også til rette for elektronisk
abonnement på kunngjøringer om konkursåpning. Dette
vil også gi en enklere og mer tilpasset informasjonstil­
gang for brukere, og en vil også på den måten kunne
abonnere på kunngjøringsopplysninger fra et fylke eller
fra en bransje.
I noen høringsuttalelser, deriblant fra Datatilsynet,
kom det fram at personvernet måtte vektlegges. Ved at en
ikke går inn for at sikker identifikasjon skal bli opphevet,
er personvernet ivaretatt, slik komiteen ser det.
Med dette legger justiskomiteen fram lovforslaget og
viser til merknadene i innstillingen fra en enstemmig jus­
tiskomite.
Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 6.
(Votering, sjå side 80)
S a k n r . 7
Innstilling fra justiskomiteen om lov om oppheving av
lausgjengarlova og om endringar i straffelova o.a. (eige
straffebod mot vald i nære relasjonar o.a.) (Innst. O. nr. 10
(2005­2006), jf. Ot.prp. nr. 15 (2005­2006) og Ot.prp. nr. 113
(2004­2005))
Presidenten: Etter ønske frå justiskomiteen vil presi­
denten foreslå at debatten blir avgrensa til 35 minutt, og
at taletida blir fordelt med inntil 5 minutt til kvart parti.
Vidare blir det foreslått at dei som måtte teikne seg på
talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil
3 minutt.
-- Det er å sjå på som vedteke.
Anne Marit Bjørnflaten (A) [18:52:57] (komiteens
leder): Vold i nære relasjoner er et omfattende og alvorlig
samfunnsproblem. Et foruroligende høyt antall kvinner
og barn utsettes jevnlig for voldshandlinger. En undersø­
kelse gjennomført av Norsk institutt for by­ og regionforsk­
ning viser at mer enn hver fjerde kvinne som har levd i
parforhold, er blitt utsatt for vold i nåværende eller i tidli­
gere forhold. Nesten hver tiende kvinne oppgir å ha vært
utsatt for potensielt livstruende vold, som å bli tatt kveler­
tak på, brukt våpen mot eller fått banket hodet mot en
gjenstand eller mot veggen. Senest de siste ukene har det
vært flere tilfeller av drap begått i nære relasjoner. Et drap
er den mest ekstreme formen for vold, og er ofte avslut­
ningen på en lang rekke voldshandlinger.
For Regjeringen og det rød­grønne flertallet er be­
kjempelse av vold i nære relasjoner en av de viktigste
oppgavene når det gjelder kriminalitetsbekjempelse. Det­
te ble ikke minst understreket av justisministerens utspill
tidligere i uken, der han la fram ti tiltak som skal bidra til
å stoppe denne type vold. Disse tiltakene omfatter bl.a. at
politiet skal prioritere å rykke ut ved melding om husbråk,
etablering av et prosjekt med elektronisk fotlenke som
varsler voldsoffer når tidligere overgriper er i nærheten,
og å bygge et eget kompetansesenter for barn som har
vært utsatt for overgrep -- et barnas hus.
Det er viktig at vi nå får et straffebud som fanger opp
kompleksiteten ved denne typen vold, da vi vet at vold
mot familiemedlemmer foregår i hjemmet og i det skjulte
og rammer barn eller kvinner.
Komiteen ser det som avgjørende at politi og påtale­
myndighet prioriterer bekjempelse av denne type vold. Et
eget straffebud vil etter komiteens syn i større grad ivareta
rettssikkerheten og gi effektiv behandling av slike saker.
Komiteen vil samtidig vise til at vold i nære relasjoner er
et sammensatt fenomen som omfatter også voksne barn

2005
68 Em. 15. des. -- Oppheving av lausgjengarlova og endringar i straffelova o.a.
som utøver vold mot sine foreldre, menn som mishandles
av sine kvinnelige samboere eller ektefeller, og vold i ho­
mofile parforhold. Derfor vil vi understreke betydningen
av departementets forslag om at en lovbestemmelse bør
utformes kjønnsnøytralt.
Det er gledelig at en enstemmig justiskomite nå anbe­
faler Stortinget å fatte vedtak om et eget straffebud som
omhandler vold i nære relasjoner.
Olav Gunnar Ballo (SV) [18:55:51]: På side 30 i Nor­
ges Lover finner man en lov som heter lov om Løsgjæn­
geri, Betleri og Drukkenskab, som fikk sin gyldighet
31. mai 1900. Det er mulig at det er en skjebnens ironi,
men den følger altså rett etter lov om Umyndiggjørelse,
som kom to år tidligere. Derfor er det som skjer her i dag,
en gledens dag. Det betyr at en lov som har vært gyldig i
over 100 år, nå vil bli opphevet, nemlig løsgjengerloven.
SV har i mange år vært opptatt av at man bør fjerne det
stempelet man har gitt tiggere og de som har det vanske­
ligst, gjennom at man skal kriminalisere også de handlin­
ger de gjør i et forsøk på å kunne få ta del i noe av velstan­
den. Det er et faktum at de fleste tiggerne i Oslo er rus­
middelavhengige, og mange venter på behandling. Det
har vært en helt gal tilnærming til dette problemet å tro at
man kunne straffe det bort. Alternativet for mange av tig­
gerne har jo vært kriminalitet og prostitusjon. Og det at
man nå skal slippe å bli presset inn i den typen aktiviteter,
er bra.
Det som naturligvis er viktig, er å spørre seg om årsa­
ken til tigging som problem, og hva samfunnet kan bidra
med for å prøve å rette det opp. Vi har de siste årene også
sett at det har vært positive initiativ blant dem som har tig­
get, bl.a. er bladet =Oslo, som vi ser en del selger på gata
i dag. Og vi ser hvordan det også bidrar til å gjøre noe med
verdigheten at man deltar på linje med andre med aktivi­
teter som oppleves som positive.
SV er svært glad for at denne loven nå forsvinner. Og
vi håper at man i kjølvannet av det kan se på aktive tiltak
som bidrar til utjevning av forskjeller i samfunnet, og at
færre skal falle utenfor.
Hans Olav Syversen (KrF) [18:58:05]: Det er jo to
ganske forskjellige typer saker vi behandler i én og sam­
me sak. Jeg skal bare komme med noen få kommentarer,
for innstillingen er enstemmig.
Først til dette med oppheving av løsgjengerloven, som
også vi i Kristelig Folkeparti støtter. Jeg kan i det vesent­
lige slutte meg til det representanten Ballo sa. Jeg vil bare
føye til at i den siste tiden har vi kanskje sett at vi har en
tilstand hvor det synes som en del av tiggingen er mer or­
ganisert. Som beboer i denne byen mener jeg å kunne se
en slik utvikling, og det hører jeg også fra annet hold. Der­
for er jeg tilfreds med at departementet har tenkt å følge
opp dette med å knytte organisert tigging til spørsmålet
omkring menneskehandel, og vi ser fram til en ny lovfor­
mulering også på det området. Men mye kan tyde på at det
er en del grupper som kanskje misbruker en del borgeres
gode vilje til helt andre formål enn det man faktisk tror er
tilfellet, ikke minst rundt omkring i det strøket der vi nå
befinner oss.
Så over til den andre saken. Det såkalte kvinnelovsut­
valget foreslo jo i 2003 ny straffebestemmelse som særlig
retter seg mot vold i nære relasjoner. Vi er svært fornøyd
med at Stoltenberg­regjeringen har gitt sin støtte til lov­
forslaget slik det opprinnelig forelå fra regjeringen
Bondevik II. Selvfølgelig er jeg også glad for at det er
enighet omkring dette nye straffebudet.
Avslutningsvis en kort kommentar til det komiteen sier
om skadefølgeprinsippet:
«Skadefølgeprinsippet bør være utgangspunkt og
grunnvilkår for kriminalisering.»
Jeg er litt usikker på om dette er helt i tråd med det da­
værende justiskomite la til grunn under behandlingen av
forslag til ny generell del i straffeloven. Den gang påpekte
en enstemmig komite at
«straff i utgangspunktet bør forbeholdes handlinger
som medfører fare eller har en skadelig følge».
Det ble imidlertid også påpekt av komiteen at
«hva som betegnes som «fare» eller «en skadelig føl­
ge» vil kunne variere».
Videre mente komiteen at det er «nødvendig å vurdere
skadefølgen konkret for det enkelte straffebud» før man
eventuelt aksepterer avkriminalisering.
Fra Kristelig Folkepartis side vil jeg bare si at vi står
fast på det som var daværende justiskomites mening om
dette, og jeg håper at det også er den nåværende justisko­
miteens mening.
Jan Arild Ellingsen (FrP) [19:01:22]: Vi har snakket
før i denne salen om store og små saker. Alle saker er på
sett og vis både store og små, for de berører folk, men på
ulik måte. Dette er på mange måter en liten sak, men al­
likevel en viktig sak for dem som er berørt.
Jeg slutter meg fullt ut til det som representanten Ballo
var inne på med hensyn til tidspunktet for når denne loven
ble innført, at den nå er moden for å bli stedt til hvile
-- hvis man kan bruke et slikt begrep. Men det var én ting
han ikke var inne på som iallfall for min del er viktig. Det
er at en lov som ikke lenger har funksjonalitet, bør man
sortere ut av lovsamlingen. Jeg synes at lovverket til en­
hver tid bør være mest mulig oppdatert og funksjonelt i
forhold til hvordan samfunnet er. Det er først da man har
et samsvar mellom de to, og det synes iallfall jeg er viktig.
Til det som går på straffebud mot vold i nære relasjo­
ner: Vold i nære relasjoner er antakeligvis den verste type
kriminalitet vi kan tenke oss. Vi kan bruke begrepet «kri­
minalitet» om en voldshandling som også er en kriminell
handling. Det er klart at både for barn og andre som blir
utsatt for vold av sine nærmeste, er det en lidelse som jeg
tror utfordrer både dem og oss som lovgivere. Hvordan
kan man forstå at slikt skjer? Hva er årsaken til at en far
eller en mor reagerer slik de gjør? Barn spesielt er jo det
kjæreste vi har, og det er på en måte uforståelig at voksne
kan gjøre noe slikt. Allikevel skjer det.
Dette er en samfunnsutfordring, iallfall sett fra mitt
ståsted. Hadde det vært mulig, burde en sagt at det er ikke
lov. Vi behandler i dag et lovforslag om at det ikke skal

Em. 15. des. -- Oppheving av lausgjengarlova og endringar i straffelova o.a. 69
2005
være lov å gjøre det, men det skjer. Straffebudet er én re­
aksjon, men det alene gjør nok ikke jobben for oss. Mye
av dette går på holdninger, på væremåter og kanskje på å
lære aggressive personer å håndtere sitt sinne på en annen
måte. Men hvis ingen av disse andre alternativene virker,
må man kunne bruke den alvorligste type straff, i verste
fall fengselsstraff.
Fremskrittspartiets ønsker å signalisere at denne type
kriminalitet er så alvorlig at vi vil si noe om straffutmålin­
gen. Det er mulig at resten av komiteen synes det er et dår­
lig utgangspunkt, siden domstolene skal ha adgang til å gi
en skjønnsmessig vurdering. Samtidig er det mulig som
lovgiver å si noe om hvordan man synes straffeutmålin­
gen skal være, ut fra alvorlighetsgraden i de handlingene
som begås. Det er årsaken til at vi har sagt at straffeutmå­
lingen bør ligge minimum i midtre sjikt av en strafferam­
me for å tydeliggjøre alvorlighetsgraden i disse handlin­
gene.
Det er selvfølgelig også et politisk signal og et reak­
sjonssignal -- det skulle bare mangle. Dette er som sagt
noe av det verste et menneske kan utsettes for. Når dine
nærmeste svikter deg ved å angripe deg, må vi som er med
og utformer samfunnsregler, vise at vi bryr oss. Det gjør
vi gjennom å vise til lovhjemmelen, gjennom å vise til
strafferammen. Men vi gjør det også når vi gir et signal til
domstolene om hvor vi vil at straffen skal ligge, straffeut­
målingsmessig.
Jeg registrerer at flere talere ønsker å overlate det full­
stendig til domstolene. Jeg har selvfølgelig respekt for
det, selv om jeg kunne ha ønsket meg et enda tydeligere
signal. Jeg tar det til etterretning så langt.
G u n n O l s e n hadde her overtatt presidentplas­
sen.
Statsråd Knut Storberget [19:04:56]: På mange må­
ter er det en historisk begivenhet det man vedtar i en gans­
ke liten lovsak -- først og fremst fordi man avkriminalise­
rer et forhold i Norge ved å fjerne et straffebud, samtidig
som man lager et nytt straffebud. Jeg mener at den lovpro­
sessen som har vært i forkant av disse to sakene, både når
det gjelder løsgjengerparagrafen og spørsmålet om vold i
nære relasjoner -- hvor to regjeringer helt på lik linje har
valgt å slutte seg til forslagene, og hvor to samlede stor­
ting også ser ut til å slutte seg til dem -- helt klart viser at
Stortinget står samlet i spørsmålet om hva slags type kri­
minalitet man faktisk ønsker å sette fokus på framover.
Det forslaget og den loven som nå behandles, er etter min
mening et godt uttrykk for hva slags kurs vi ønsker når det
gjelder kriminalitetsbekjempelse i framtida.
Jeg er derfor glad for at komiteen støtter forslaget i
Ot.prp. nr. 15 om å oppheve løsgjengerloven og om å inn­
føre et nytt straffebud mot vold i nære relasjoner.
Regjeringa mener på tilsvarende måte som den forrige
at mange av løsgjengerlovens bestemmelser er modne for
oppheving. Det er i praksis bare § 17, om ordensforstyr­
relser mv. i beruset tilstand, som brukes. Denne er derfor
foreslått inkorporert og videreført i straffeloven § 350,
mens § 24 er videreført i alkohollovgivningen.
Regjeringa går inn for at alminnelig tigging, løsgjen­
gerloven § 11, avkriminaliseres. Jeg mener det ikke er rik­
tig å sette straff for å be forbipasserende om penger. Det
ubehaget slik atferd kan vekke, kan ikke anses som skade
og bør derfor ikke kvalifisere til bruk av straff. Sjøl om jeg
anser tigging som et uønsket fenomen, løser ikke straff de
underliggende årsakene, som også representanten Ballo
var inne på. Det bør brukes sosialpolitiske virkemidler,
ikke kriminalpolitiske, i arbeidet for å unngå at mennes­
ker må ty til tigging. Tigging skyldes ofte rus og fattig­
dom -- sosiale problemer og utfordringer som Regjeringa
aktivt vil bekjempe. Regjeringa tar det voksende fattig­
doms­ og rusproblemet på alvor, noe som er sentralt også
i vår politiske plattform og i vårt arbeid. Vi vil motarbeide
den økende fattigdommen og samtidig bekjempe den vok­
sende rusmiddelbruken, både den legale og den illegale.
Fra politihold er det blitt reist innvendinger mot å opp­
heve straffebudet mot tigging, bl.a. fordi man mister en
bortvisningshjemmel. Det er viktig å presisere at truende
eller kvalifisert plagsom tigging fremdeles vil være straff­
bart etter andre straffebud, f.eks. om trusler, ordensfor­
styrrelse, hensynsløs atferd og tvang. I tillegg fins det
andre bortvisningshjemler i lovgivningen. Utlendingslo­
vens bortvisningsregler kan også være aktuelle i noen av
tilfellene. Politiet har dessuten direkte hjemmel i politilo­
ven § 7 til å bortvise tiggere som forstyrrer den offentlige
ro og orden.
Det kan også være aktuelt å la politivedtekter regulere
truende og kvalifisert plagsom tigging.
For øvrig -- og på lik linje med representanten Syver­
sen -- ønsker jeg at tvangsmessig tigging skal avdekkes og
bekjempes. Bakmennene her må tas, og som komiteen er
kjent med, har Justisdepartementet sendt på høring et for­
slag til endring av straffeloven § 224 om menneskehandel,
slik at det å utnytte eller forlede noen til tigging uttrykke­
lig rammes av bestemmelsen. Høringsfristen er satt til
6. januar neste år, og jeg vil sørge for en rask oppfølging
og komme tilbake til Stortinget med dette.
Jeg er også veldig tilfreds med at komiteen har tiltrådt
forslaget om et nytt opprustet straffebud mot familievold.
Vold i nære relasjoner er et alvorlig og ofte skjult sam­
funnsproblem, med store konsekvenser for dem som ram­
mes. I den senere tid har det vært betydelig oppmerksom­
het rettet mot vold som skjer i hjemmet, bl.a. var dette som
kjent temaet for årets TV­aksjon. Regjeringa er svært opp­
tatt av at denne typen vold skal forebygges og bekjempes
gjennom en rekke ulike tiltak. Et effektivt straffebud som
retter seg mot voldsutøveren, er et viktig virkemiddel i den­
ne kampen og vil styrke ofrenes stilling i betydelig grad.
Jeg vil likevel understreke at det å få et straffebud som
helt klart fanger opp tilfeller av vold i nære relasjoner,
ikke betyr at vi ikke har hatt straffehjemler tidligere i for­
hold til slike problemer, men dette er en tydeliggjøring. Så
må vi heller ikke la dette bli en hvilepute i forhold til øv­
rige tiltak som vi kan sette i verk som politikere i forhold
til vold i nære relasjoner. Det har strafferammer og lovpa­
ragrafer ofte fungert som.
Jeg håper at denne lovbestemmelsen nettopp kan bli et
startskudd for økt innsats mot vold i nære relasjoner. Vi er

2005
70 Em. 15. des. -- A) Lov om oppløsning av stamhuset Ekeberg
B) Endringer i domstolloven og enkelte andre lover
nødt til å få opp oppklaringsprosenten i disse typer saker.
Vi er tvunget til å få politiet til i mye større grad å gå inn
i disse sakene. Og vi er nødt til å ha et hjelpeapparat som
i mye større grad kan fange opp dette, bl.a. med megling,
rådgivning og behandling. I så måte forstår jeg at også ko­
miteen er interessert i å være med på den jobben.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 7.
(Votering, se side 82)
S a k n r . 8
Innstilling fra justiskomiteen om lov om endringer i lov
17. desember 1982 nr. 86 om rettsgebyr (Innst. O. nr. 12
(2005­2006), jf. Ot.prp. nr. 33 (2005­2006))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 85)
S a k n r . 9
Innstilling fra justiskomiteen om lov om endring i lov
19. juni 1997 nr. 82 om pass (passgebyr) (Innst. O. nr. 13
(2005­2006), jf. Ot.prp. nr. 34 (2005­2006))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 85)
S a k n r . 1 0
Innstilling fra justiskomiteen A) Om lov om oppløs­
ning av stamhuset Ekeberg B) Om lov om endringer i lov
13. august 1915 nr. 5 om domstoler (domstolloven) og
enkelte andre lover (Innst. O. nr. 25 (2005­2006), jf.
Ot.prp. nr. 27 (2005­2006))
Presidenten: Etter ønske fra justiskomiteen vil presi­
denten foreslå at debatten blir begrenset til 35 minutter, og
at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe.
Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på
talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inn­
til 3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Olav Gunnar Ballo (SV) [19:12:15] (ordfører for sa­
ken): I den foreliggende proposisjonen som Odelstinget
har til behandling i dag, fremmes forslag til lov om opp­
løsning av stamhuset Ekeberg, slik at eieren av stamhuset
kan disponere kapitalen knyttet til stamhuset som fri eien­
dom.
I henhold til det danske nettleksikonet Wikipedia er et
stamhus
«et gods der udelt skulle arves af ældste søn. Det var
skattefritaget, men til gengæld kunne det ikke sæl­
ges».
I det samme leksikonet påpekes det at dette har vært en
gammel ordning som i Danmark ble avviklet i 1919. I
Norge har vi altså den typen stamhus ennå. De finnes om­
talt i Norges Lover, både i lov av 1888 og i lov av 1927,
og i lov av 1927 omtales stamhusene Rosendal og Jarls­
berg.
Med avviklingen av stamhuset Ekeberg vil nå kun
stamhuset Jarlsberg være igjen. Hvor lenge det vil vare,
gjenstår å se. Man kunne sikkert ha holdt et foredrag om
utviklingen av norske baronier, men jeg skal la det ligge.
I stedet skal jeg peke på en del andre ting, som er langt
mer knusktørre.
Det er altså en rekke lovendringsforslag her, og for or­
dens skyld og for oversiktens og annalenes skyld skal jeg
gjennomgå dem.
I samleproposisjonen foreslås i domstolloven at Kon­
gen i forskrift skal kunne bestemme at det etableres en
prøveordning om bruk av fjernmøteteknologi på premis­
ser som opplistes i selve lovteksten. Det er såpass mange
premisser at jeg ikke tar dem med her.
Flertallet i komiteen, alle partier utenom Fremskritts­
partiet, støtter lovendringsforslaget fra Regjeringen, mens
Fremskrittspartiet ønsker at ordningen skal kunne gjøres
mer omfattende.
Det er viktig at man får anledning til å gjøre forsøk
med en ny ordning, og her får man altså hjemmelen ved at
Kongen kan lage en forskrift om det. Det vil være spen­
nende å vurdere konsekvensene av bruk av fjernmøtetek­
nologi innenfor rettsapparatet og nytteverdien av det.
Høyre fremmer et forslag om at Regjeringen skal
«fremlegge sak om eventuell utvidelse av forsøksordning
med bruk av videokonferanseteknikk og fjernmøtetekno­
logi innen 2007», og Høyre er alene om forslaget. Det vil
være viktig å evaluere ordningen, når det nå blir en for­
søksordning. Hvor raskt man kan gjøre det og utvide den,
får man jo se. Det vil i hvert fall flertallet vente med å se
på.
I proposisjonen foreslås det at oppgaven med antakelse
av faste forsvarere overføres fra Justisdepartementet til
Domstolsadministrasjonen. En enstemmig komite slutter
seg til det.
Etter voldsoffererstatningsloven avgjøres søknader om
voldsoffererstatning av Kontoret for voldsoffererstatning
i første instans, mens Erstatningsnemnda for voldsofre er
klageinstans. Lovendringsforslaget går ut på at saker som
ikke byr på vesentlige tvilsspørsmål, kan avgjøres av
voldsoffererstatningsnemndas leder alene, og at nemnda i
slike saker også kan delegere vedtaksmyndighet til justis­
sekretariatene.
Lovendringsforslaget er ment å lette saksbehandlingen
og gjøre den mindre byråkratisk. Komiteen er enig i denne
intensjonen, men er likevel kommet fram til at lovforsla­
get bør sees i sammenheng med øvrige forslag til endring
i voldsoffererstatningsloven som Regjeringen har varslet
vil bli fremmet i 2006. På den bakgrunnen foreslår flertal­
let at Odelstinget ikke fatter vedtak i samsvar med Regje­
ringens forslag her, mens Fremskrittspartiet står fast på
Regjeringens opprinnelige forslag. I hvert fall så langt jeg
kan se, er lovteksten lik.
Departementet foreslår en endring i dekningsloven slik
at kompensasjonen etter kapittel 3 i dekningsloven over­
føres fra fylkesmannen til stiftelsestilsynet. Begrunnelsen
er at oppgavene etter de forskjellige bestemmelsene i dek­

Em. 15. des. -- A) Lov om oppløsning av stamhuset Ekeberg
B) Endringer i domstolloven og enkelte andre lover
71
2005
ningsloven kapittel 3 bør ligge hos samme organ. Det slut­
ter en enstemmig komite seg til.
Departementet foreslår også endringer i panteloven og
tvangsfullbyrdelsesloven som følge av omlegging fra
leierett til borett til aksjeleiligheter. Flere av endringene er
en ren konsekvens av at endringene har vært fra leierett til
borett, og en rekke av lovendringsforslagene blir dermed
av rent teknisk art som en konsekvens av endret begreps­
bruk. En samlet komite slutter seg til endringene.
I tillegg -- helt til slutt -- foreslås endring i rettshjelpslo­
ven. Det er allerede vedtatt endring av rettshjelpsloven
som i hovedtrekk tar sikte på å forenkle regelverket og
gjøre det mer forutberegnelig for brukerne. Loven trer i
kraft 1. januar 2006. I tidsrommet før lovens ikrafttredelse
har Stortinget vedtatt forskjellige endringer i rettshjelpslo­
ven som den lyder i dag. For å bringe endringsloven i sam­
svar med gjeldende rett, er det behov for en videreføring
av disse endringene, og endringene er dermed av formell
karakter. En enstemmig komite slutter seg til endringene.
Jeg håper dette nå er klart for alle.
Solveig Horne (FrP) [19:17:35]: Det er bred enighet
på tvers av partiene om at domstolene bør tilpasses mer til
informasjons­ og kommunikasjonsteknologi. En del av
virksomhetene i justissektoren har tatt i bruk videokonfe­
ranseutstyr som et verktøy til bedre ressursutnyttelse og
effektivisering. Fremskrittspartiet mener at det er store ef­
fektiviseringspotensialer i bruk av en slik teknologi. I den
proposisjonen som ligger foran oss i dag, pekes det på en
rekke forhold som viser at man ved bruk av slik teknologi
kan spare store ressurser, på sikt i hele rettspleien.
Jeg kan vise til at politiet i dag bruker betydelige res­
surser til transport av varetektinnsatte til framstilling i ret­
ten. Vi ser i dag at politiutdannet personell er et knapp­
hetsgode som primært bør benyttes til oppgaver som kre­
ver politifaglig kompetanse. Bare fangetransporten alene
i Oslo politidistrikt kostet over 100 mill. kr i 2004. Ved å
utvide bruk av fjernmøter og fjernavhør vil en spare både
penger og ressurser. Det vil òg gjelde i sivile saker. Økt
bruk av videokonferanse i forbindelse med fjernavhør og
fjernmøter vil spare ressurser. Gjennom prøveprosjektet
om bruk av videokonferanse er det gjort positive erfarin­
ger i Nord­Irland.
Samtlige høringsinstanser har vært veldig positive til
utvidet bruk av en slik teknologi i rettspleien. Det er like­
vel ikke full enighet blant partene om i hvor stor grad slik
teknologi skal brukes. Slik Fremskrittspartiet ser det, bør
en prøveordning være så bred som mulig, for å gi et best
mulig erfaringsgrunnlag. Flere av høringsuttalelsene går
inn for å tillate bruk av fjernmøter også for førstegangs­
fengsling. Det er Fremskrittspartiet helt enig i.
Fremskrittspartiet mener at bruken av fjernteknologien
ikke skal være betinget av at mistenkte eller tiltalte sam­
tykker. Fremskrittspartiet er helt enig i høringsuttalelsene
om at det kan være uheldig dersom siktede kan gis en fak­
tisk posisjon som kan utnyttes.
Fremskrittspartiet vil derfor fremme de to forslagene
som ligger i innstillingen. Det ene er om fjernteknologi,
og det andre er om voldsoffererstatning.
Presidenten: Representanten Solveig Horne har tatt
opp de forslag hun selv refererte til.
Elisabeth Aspaker (H) [19:20:09]: Saksordføreren
har på en grei måte redegjort for saken, og en samlet ko­
mite har gitt sin tilslutning til en utvidet prøveordning
med bruk av videokonferanser og fjernmøter for å effek­
tivisere saksavviklingen. Vi skal nå få på plass det formel­
le grunnlaget gjennom en egen hjemmel i domstolloven.
Det må være lov å si at det er viktig å få til god flyt i
straffesakskjeden og i straffesaksavviklingen i Norge. Det
er en stadig utfordring, og vi ser altså at i denne sammen­
hengen kan bruk av ny teknologi være ett viktig redskap
og verktøy. I likhet med det representanten fra Frem­
skrittspartiet var inne på her, er det etter vår oppfatning al­
lerede dokumentert at innføring og bruk av ny teknologi
vil gi en mer rasjonell ressursutnyttelse innenfor justis­
sektoren.
Utvidelse av prøveordningen i 2006 vil gi oss ytterli­
gere grunnlag for å ta stilling til hvordan ny teknologi
eventuelt skal kunne tas i bruk ved alle landets domstoler
så snart som mulig.
På denne bakgrunnen har Høyre fremmet et forslag om
at Regjeringen skal legge fram sak om en eventuell utvi­
delse av forsøksordningen med bruk av videokonferanse­
teknikk og fjernteknologi innen utgangen av 2007. Målet
må nå være at prøveordningen kan gjøres permanent, og
at alle landets domstoler skal kunne dra nytte av det verk­
tøyet og det hjelpemiddelet som denne typen ny teknologi
gir.
Som det er vist til her, er vi ikke alene om å prøve ut
dette. Andre land har gjort det, og resultatene er uteluk­
kende positive.
Jeg tar herved opp Høyres forslag.
Presidenten: Representanten Elisabeth Aspaker har
tatt opp det forslaget hun refererte til.
Statsråd Knut Storberget [19:22:17]: Jeg skal være
veldig kort. Jeg har bare lyst til å kvittere tilbake til komi­
teen.
Det er ingen tvil om at Regjeringa mener at det er av­
gjørende at vi nå får mer hurtighet inn i straffesakskjeden.
I så måte er jeg veldig enig med Høyres Elisabeth Aspaker
i vurderingen av hensiktsmessigheten ved å bruke ny tek­
nologi. Det er også et veldig viktig moment at det særlig
i forhold til fengslingssaker og en del andre mer kurante
rettsmøter også skåner de menneskene som skal involve­
res i sakene, at man gjennomfører en slik teknologi. Så
dette kan ha mange fordeler. Likevel vil jeg understreke at
når det gjelder innføringen av slik teknologi, er det fort­
satt viktig at vi ivaretar de rettssikkerhetshensyn som gjel­
der, som bl.a. er påpekt av høringsinstansene i saken, og
som særlig gjelder den rett folk har til fysisk å bli framstilt
for en domstol, å få møte og føle at man er til stede for å
forklare sin sak. Det vil vel av mange karakteriseres som
en menneskerett.
Jeg merker meg likevel Fremskrittspartiets forslag i for­
hold til spørsmålet om å vurdere om man i noen av sakene

2005
72 Em. 15. des. -- Voteringer
i hvert fall skal kunne se bort fra samtykkeerklæring. Jeg
skal ta med meg det i det videre arbeidet, for å se om det er
mulig å gjøre det enda mer rasjonalt, uten at det går på be­
kostning av rettssikkerhetsgarantien. Det merker jeg meg.
Jeg er også glad for at Høyre ivrer for at vi skal utvide
forsøksordningen. Jeg tror absolutt at det vil bli resultatet
av dette, men vi trenger tid til å få evaluert det. Et annet
viktig momentet er at domstolene faktisk må settes i stand
til å kunne ta i bruk slik teknologi. Da er én oppgave å få
dem over i nye tinghus, og få den jobben ferdig, og så må
vi ha på plass teknologien. I så måte vil jeg i hvert fall
kvittere ut overfor komiteen og Odelstinget at vi vil kom­
me tilbake så raskt vi bare kan i forhold til dette, for her
er det mye å hente.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 10.
(Votering, se side 86)
S i g v a l d O p p e b ø e n H a n s e n tok her
over presidentplassen.
Etter at det var ringt til votering i 5 minutt, uttalte
presidenten: Odelstinget skal votere i sakene nr. 1--10.
Votering i sak nr. 1
Presidenten: Under debatten er det sett fram seks for­
slag, forslaga nr. 1--6, frå Ulf Leirstein på vegner av Fram­
stegspartiet.
Forslag nr. 1 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om at
lærlinger unntas fra reglene om offentlig tjenestepen­
sjon.»
Dette forslaget blir i samsvar med forretningsordenens
§ 30 fjerde ledd å sende Stortinget.
Komiteen hadde rådd Odelstinget til å gjere slikt ved­
tak til
l o v
om obligatorisk tjenestepensjon
Presidenten: Presidenten vil her først la votere over
forslaga nr. 2--6, frå Framstegspartiet.
Forslag nr. 2 lyder:
«I forslag til lov om obligatorisk tjenestepensjon
gjøres følgende endring:
§ 1 første ledd c skal lyde:
Personer i foretaket som hver har en arbeidstid og
lønn som utgjør 25 pst. eller mer av full stilling, og
som til sammen utfører arbeid som tilsvarer minst to
årsverk.»
Forslag nr. 3 lyder:
«I forslag til lov om obligatorisk tjenestepensjon
gjøres følgende endring:
§ 2 nytt femte ledd skal lyde:
Nystartede bedrifter skal ha pensjonsordning etter
foretakspensjonsloven eller innskuddspensjonsloven
etablert 1 år etter at vilkårene i denne lov er oppfylt.»
Forslag nr. 4 lyder:
«I lov 24. november 2000 nr. 81 om innskuddspen­
sjon i arbeidsforhold (innskuddspensjonsloven) gjøres
følgende endring:
§ 2­3 første ledd c skal lyde:
Personer i foretaket som hver har en arbeidstid og
lønn som utgjør 25 pst. eller mer av full stilling, og
som til sammen utfører arbeid som tilsvarer minst to
årsverk.»
Forslag nr. 5 lyder:
«I lov av 24. november 2000 nr. 81 om innskudds­
pensjon i arbeidsforhold (innskuddspensjonsloven)
gjøres følgende endring:
§ 2­3 andre ledd skal lyde:
Et foretak som ikke omfattes av første ledd hvor
eier eller innehaver av foretaket har en arbeidstid og
lønn i foretaket som utgjør 75 pst. eller mer av full stil­
ling, kan opprette pensjonsordning i henhold til denne
loven. Ordningen kan ikke gå utover maksimumskra­
vene til pensjonsordning etter lov om obligatorisk tje­
nestepensjon.»
Forslag nr. 6 lyder:
«I lov 24. mars 2000 nr. 16 om foretakspensjon
(foretakspensjonsloven) gjøres følgende endring:
§ 2­2 første ledd c skal lyde:
Personer i foretaket som hver har en arbeidstid og
lønn som utgjør 25 pst. eller mer av full stilling, og
som til sammen utfører arbeid som tilsvarer minst to
årsverk.»
V o t e r i n g :
Forslaga frå Framstegspartiet blei med 57 mot 18 røys­
ter ikkje vedtekne.
(Voteringsutskrift kl. 19.32.07)
Vidare var tilrådd:
§ 1 Virkeområde
(1) Loven gjelder for foretak som har:
a) minst to personer i foretaket som begge har en
arbeidstid og lønn som utgjør 75 prosent eller mer av
full stilling,
b) minst én arbeidstaker uten eierinteresse i foretaket
som har en arbeidstid og lønn i foretaket som utgjør
75 prosent eller mer av full stilling, eller
c) personer i foretaket som hver har en arbeidstid og
lønn som utgjør 20 prosent eller mer av full stilling,
og som til sammen utfører arbeid som tilsvarer minst
to årsverk.
(2) Som foretak regnes aksjeselskap, allmennaksjesel­
skap, ansvarlig selskap, enkeltpersonforetak og ethvert
annet rettssubjekt som har arbeidstaker i sin tjeneste.
(3) Loven gjelder ikke foretak som har pensjonsord­
ning i henhold til lov eller tariffavtale for statlig eller
kommunalt ansatte.
(4) Kongen kan ved forskrift gi nærmere regler til ut­
fylling og avgrensning av bestemmelsene i loven her.
Kongen kan også ved forskrift eller enkeltvedtak gjøre

Em. 15. des. -- Voteringer 73
2005
unntak fra loven for enkelte eller bestemte grupper av
foretak eller arbeidstakere.
§ 2 Plikt til å ha tjenestepensjonsordning
(1) Foretak som angitt i § 1 første ledd skal ha pen­
sjonsordning etter foretakspensjonsloven eller innskudds­
pensjonsloven som sikrer arbeidstakere i foretaket alders­
pensjon i samsvar med kravene i loven her.
(2) Pensjonsordningen skal være opprettet innen seks
måneder etter at vilkårene i § 1 første ledd er oppfylt.
(3) Hvis foretaket har parallelle pensjonsordninger,
skal hver av ordningene oppfylle kravene i loven her. Hvis
foretaket har kombinert ordning, skal pensjonsordningen
med ytelsesbasert alderspensjon oppfylle kravene i loven
her.
(4) Kredittilsynet kan avgjøre ved enkeltvedtak om et
foretak omfattes av loven her, og om foretaket har pen­
sjonsordning som oppfyller kravene i loven her.
§ 3 Rettigheter for arbeidstakere
(1) Arbeidstaker i foretak med plikt til å etablere tje­
nestepensjonsordning etter § 2 har krav på at tjenestepen­
sjonsordning etableres i samsvar med loven her. Dette
gjelder ikke arbeidstaker som kan holdes utenfor foreta­
kets pensjonsordning etter reglene i foretakspensjonslo­
ven eller innskuddspensjonsloven.
(2) Dersom foretaket forsømmer plikten til å opprette
tjenestepensjonsordning, har arbeidstaker som angitt i
første ledd krav på at tilskudd i samsvar med minstekra­
vene i loven, regnet fra det tidspunkt plikten til å opprette
tjenestepensjonsordning inntrådte, skal innbetales til pen­
sjonsordning for arbeidstakerne.
§ 4 Minstekrav til pensjonsordning med innskuddspen­
sjon
(1) Oppretter et foretak en pensjonsordning med inn­
skuddspensjon, skal foretaket etter innskuddsplanen hvert
år betale innskudd til alderspensjon for medlemmene.
Innskuddet skal minst utgjøre 2 prosent av den lønn
mellom 1 og 12 G som det enkelte medlem mottar fra
foretaket i løpet av innskuddsåret, jf. innskuddspensjons­
loven § 5­5. Kongen kan fastsette nærmere regler om be­
regning av innskudd, herunder om beregning av innskudd
for ordninger hvor pensjonskapitalen skal konverteres til
en forsikring etter innskuddspensjonsloven § 7­3 første
ledd bokstav b, jf. innskuddspensjonsloven § 5­3 annet
ledd.
(2) Det skal i regelverket for pensjonsordningen fast­
settes at det for medlemmer som blir uføre, skal være inn­
skuddsfritak under uførhet i samsvar med uføregraden
dersom uføregraden er 20 prosent eller mer. Uføregraden
fastsettes etter reglene i foretakspensjonsloven § 6­2. Inn­
skuddsfritaket løper så lenge uføregraden er 20 prosent
eller mer, men ikke lenger enn til medlemmet får rett til
alderspensjon fra pensjonsordningen. Foretaket skal dek­
ke premiekostnadene ved innskuddsfritak under uførhet i
tillegg til innskudd etter første ledd.
(3) Kostnadene ved administrasjon av pensjonsordnin­
gen skal dekkes av foretaket i tillegg til innskuddet etter
første ledd. Kostnader ved endring av investeringsporte­
følje etter innskuddspensjonsloven § 3­3 første ledd skal
dekkes av kontohaveren.
(4) Paragrafen her gjelder tilsvarende for pensjonsord­
ninger med engangsbetalt alderspensjon etter foretaks­
pensjonsloven.
(5) Kongen kan ved forskrift fastsette nærmere regler
til utfylling og avgrensning av bestemmelsene i paragra­
fen her.
§ 5 Minstekrav til pensjonsordning med ytelsesbasert
foretakspensjon
(1) Oppretter et foretak en pensjonsordning med ytel­
sesbasert foretakspensjon, skal pensjonsplanen være ut­
formet slik at den minst vil gi alderspensjon i samsvar
med det minstekrav som følger av annet eller tredje ledd.
§ 4 annet ledd gjelder tilsvarende for premiefritak under
uførhet, men likevel slik at det kan benyttes samme minste­
krav til uføregrad som for uførepensjon etter pensjonsord­
ningen.
(2) Har pensjonsplanen en utbetalingstid på 10 år, skal
en klart overveiende del av arbeidstakerne sikres en al­
derspensjon som minst tilsvarer alderspensjon fra en pen­
sjonsordning med innskuddspensjon som oppfyller minste­
kravene i § 4.
(3) Har pensjonsplanen en utbetalingstid som er lenger
enn 10 år, skal merverdien av dette vektlegges ved avgjø­
relsen av om en klart overveiende del av arbeidstakerne
sikres en alderspensjon som minst tilsvarer alderspensjon
fra en pensjonsordning med innskuddspensjon som opp­
fyller minstekravene i § 4.
(4) Dersom et foretak benytter adgangen i foretakspen­
sjonsloven § 3­9 annet ledd til å holde arbeidstakere med
mindre enn 10 år igjen til pensjonsalder utenfor pensjons­
ordningen, skal foretaket for disse arbeidstakerne oppret­
te en pensjonsordning med innskuddspensjon som opp­
fyller kravene i § 4.
(5) Kongen kan ved forskrift fastsette nærmere regler
til utfylling og avgrensning av bestemmelsene i paragra­
fen her, herunder regler om hvilke forutsetninger som skal
legges til grunn ved beregningen av alderspensjonsytelse­
ne i en pensjonsordning med innskuddspensjon i samsvar
med minstekravene i § 4.
§ 6 Innkjøpsordning
Foretaket beholder styringsretten med foretakets pen­
sjonsordning selv om foretaket overlater til interesseorga­
nisasjon eller annen forening å inngå avtale med en pen­
sjonsinnretning på sine vegne. Det enkelte foretak er også
ansvarlig overfor pensjonsinnretningen for innbetaling av
tilskudd til pensjonsordningen.
§ 7 Opplysninger i årsregnskap eller næringsoppgave
Regnskapspliktig foretak skal i note til årsregnskapet
opplyse om foretaket har plikt til å ha pensjonsordning, og
om ordningen i så fall er i samsvar med kravene i loven
her. Foretak som ikke er regnskapspliktig, skal gi tilsva­
rende opplysninger i næringsoppgaven.

2005
74 Em. 15. des. -- Voteringer
§ 8 Pålegg og tvangstiltak
Kredittilsynet kan pålegge foretak som ikke har pen­
sjonsordning i samsvar med loven her, å rette opp forhol­
det innen en fastsatt frist. Hvis et pålegg av tilsynet ikke
blir etterkommet innen fristen, kan Kredittilsynet bestem­
me at foretaket skal betale en løpende mulkt til forholdet
er rettet. Pålegg om mulkt er tvangsgrunnlag for utlegg.
§ 9 Ikrafttreden og overgangsregler
(1) Loven gjelder fra 1. januar 2006.
(2) Foretak som ved lovens ikrafttreden har plikt til å
ha pensjonsordning etter § 2 første ledd, skal ha opprettet
pensjonsordning for sine arbeidstakere i samsvar med
kravene i loven her, eller ha gjennomført nødvendige end­
ringer i eksisterende pensjonsordning dersom ordningen
ikke gir alderspensjon i samsvar med kravene i loven her,
innen utløpet av 2006.
(3) Pensjonsordningen, eller endringene i den, skal i
alle tilfelle gjelde med virkning fra 1. juli 2006 eller tidli­
gere, likevel slik at innskuddsfritak eller premiefritak ved
uførhet skal være etablert senest med virkning fra 1. janu­
ar 2007.
(4) Foretak som ikke omfattes av annet ledd, som får
plikt til å ha pensjonsordning i henhold til § 2 første ledd
i løpet av 2006, skal opprette pensjonsordning i henhold
til den frist som er angitt i § 2 annet ledd. Dersom denne
fristen løper ut i 2006, skal fristen likevel forskyves til ut­
løpet av 2006.
§ 10 Endringer i andre lover
Fra den tid loven trer i kraft, gjøres følgende endringer
i andre lover:
1. I lov 7. desember 1956 nr. 1 om tilsynet for kreditt­
institusjoner, forsikringsselskaper og verdipapir­
handel m.v. (kredittilsynsloven) skal § 9 første ledd
nytt syvende punktum lyde:
Kredittilsynets utgifter til håndheving av lov om obli­
gatorisk tjenestepensjon utlignes på de institusjoner som
etter foretakspensjonsloven og innskuddspensjonsloven
kan tilby obligatoriske tjenestepensjonsordninger.
2. I lov 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning
(ligningsloven) skal § 3­13 nr. 2 bokstav b lyde:
b. til offentlig myndighet for bruk i forbindelse med
håndheving av lovgivningen om arbeidsmiljø, obliga­
torisk tjenestepensjon, regnskapsplikt og regnskapsfø­
rere, revisjonsvesen, valutaregulering eller aksjesel­
skaper, eller som reviderer offentlig virksomhet,
3. Lov 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap m.v. (regn­
skapsloven) endres slik:
Ny § 7­30a skal lyde:
§ 7­30a. Obligatorisk tjenestepensjon
Det skal opplyses om foretaket er pliktig til å ha tjeneste­
pensjonsordning etter lov om obligatorisk tjenestepen­
sjon og om foretaket har pensjonsordning som oppfyller
kravene etter denne loven.
Ny § 7­43a skal lyde:
§ 7­43a. Obligatorisk tjenestepensjon
Det skal opplyses om foretaket er pliktig til å ha tjeneste­
pensjonsordning etter lov om obligatorisk tjenestepen­
sjon og om foretaket har pensjonsordning som oppfyller
kravene etter denne loven.
4. Lov 24. mars 2000 nr. 16 om foretakspensjon (fore­
takspensjonsloven) endres slik:
§ 1­1 første ledd skal lyde:
Loven gjelder foretakspensjonsordning og foretak som
har eller oppretter slik pensjonsordning.
§ 2­2 første ledd skal lyde:
(1) Pensjonsordningen skal omfatte:
a. minst to personer i foretaket som begge har en
arbeidstid og lønn som utgjør 75 prosent eller mer av
full stilling,
b. minst én arbeidstaker uten eierinteresse i foretaket
som har en arbeidstid og lønn i foretaket som utgjør
75 prosent eller mer av full stilling, eller
c. personer i foretaket som hver har en arbeidstid og
lønn som utgjør 20 prosent eller mer av full stilling,
og som til sammen utfører arbeid som tilsvarer minst
to årsverk.
§ 2­2 tredje ledd skal lyde:
Dersom pensjonsordningen ved utløpet av et kalender­
år ikke oppfyller vilkårene i første ledd, og pensjonsord­
ningen heller ikke i løpet av et kalenderår igjen oppfyller
vilkårene, skal pensjonsordningen opphøre og avvikles
etter reglene i kapittel 15. Pensjonsordning i pensjonskas­
se som i en periode på seks måneder ikke oppfyller vilkå­
rene i annet ledd, skal opphøre og avvikles etter reglene i
kapittel 15 eller videreføres som pensjonsforsikring i
samsvar med første ledd.
5. Lov 24. november 2000 nr. 81 om innskuddspensjon
i arbeidsforhold (innskuddspensjonsloven) endres
slik:
§ 1­1 skal lyde:
Loven gjelder innskuddspensjonsordning og foretak
som har eller oppretter slik pensjonsordning.
§ 2­3 skal lyde:
(1) Et foretak kan opprette pensjonsordning i henhold
til loven her dersom den skal omfatte:
a. minst to personer i foretaket som begge har en
arbeidstid og lønn som utgjør 75 prosent eller mer av
full stilling,
b. minst én arbeidstaker uten eierinteresse i foretaket
som har en arbeidstid og lønn i foretaket som utgjør
75 prosent eller mer av full stilling, eller

Em. 15. des. -- Voteringer 75
2005
c. personer i foretaket som hver har en arbeidstid og
lønn som utgjør 20 prosent eller mer av full stilling,
og som til sammen utfører arbeid som tilsvarer minst
to årsverk.
(2) Et foretak som ikke omfattes av første ledd, hvor
eier eller innehaver av foretaket har en arbeidstid og lønn
i foretaket som utgjør 75 prosent eller mer av full stilling,
kan opprette pensjonsordning i henhold til denne loven.
Ordningen kan ikke gå utover minstekravene til pensjons­
ordning etter lov om obligatorisk tjenestepensjon § 4.
(3) Dersom pensjonsordningen ved utløpet av et kalen­
derår ikke oppfyller vilkårene i første ledd, og pensjons­
ordningen heller ikke i løpet av et kalenderår igjen opp­
fyller vilkårene, skal pensjonsordningen opphøre og av­
vikles etter reglene i kapittel 13 eller videreføres etter reg­
lene i annet ledd. Pensjonsordning etter annet ledd skal
opphøre og avvikles etter reglene i kapittel 13, dersom
den i en periode på seks måneder ikke oppfyller vilkårene
i annet ledd.
Presidenten: Framstegspartiet har varsla at dei vil
røyste imot.
V o t e r i n g :
Tilrådinga frå komiteen blei vedteken med 58 mot 17
røyster.
(Voteringsutskrift kl. 19.32.45)
Presidenten: Det blir votert over overskrifta til lova
og lova i det heile.
Presidenten antek at Framstegspartiet vil røyste imot.
V o t e r i n g :
Overskrifta til lova og lova i det heile blei vedtekne
med 58 mot 17 røyster.
(Voteringsutskrift kl. 19.33.18)
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Votering i sak nr. 2
Presidenten: Under debatten har Christian Tybring­
Gjedde sett fram eit forslag på vegner av Framstegsparti­
et. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme et grunnlovs­
forslag om et Statens pensjonsfond som på sikt skal
sikre folketrygdens medlemmers opptjente pensjons­
rettigheter, basert på pensjonspremier fra medlemmer
og arbeidsgivere samt fondsavkastning.»
Forslaget blir i samsvar med forretningsordenens § 30
fjerde ledd å sende Stortinget.
Komiteen hadde rådd Odelstinget å gjere slikt vedtak til
l o v
om Statens pensjonsfond
§ 1.
Statens pensjonsfond skal understøtte statlig sparing
for finansiering av folketrygdens pensjonsutgifter og un­
derbygge langsiktige hensyn ved anvendelse av statens
petroleumsinntekter.
§ 2.
Statens pensjonsfond forvaltes av Finansdepartemen­
tet. Fondet består av Statens pensjonsfond -- Utland og
Statens pensjonsfond -- Norge.
Utenlandsdelen anbringes som innskudd på konto i
Norges Bank. Motverdien forvaltes etter nærmere regler
fastsatt av departementet, jf. § 7.
Innenlandsdelen anbringes som et kapitalinnskudd i
Folketrygdfondet. Motverdien forvaltes etter nærmere reg­
ler fastsatt av departementet, jf. § 7.
§ 3.
Inntekter i Statens pensjonsfond -- Utland er kontant­
strømmen fra petroleumsvirksomheten som blir overført
fra statsbudsjettet, avkastningen av fondets formue og
netto finanstransaksjoner knyttet til petroleumsvirksom­
heten.
Kontantstrømmen framkommer som summen av
-- de samlede skatte­ og avgiftsinntekter av petroleums­
virksomheten som innkreves ifølge lov 13. juni 1975
nr. 35 om skattleggig av undersjøiske petroleumsfore­
komster m.v. og lov 29. november 1996 nr. 72 om pe­
troleumsvirksomhet,
-- avgiftsinntekter ved utslipp av CO 2 i petroleumsvirk­
somhet på kontinentalsokkelen,
-- inntekter som følge av Statens direkte økonomiske
engasjement i petroleumsvirksomheten, definert som
driftsinntekter og andre inntekter fratrukket driftsut­
gifter og andre direkte utgifter,
-- statlige inntekter på nettooverskuddsavtaler i enkelte
utvinningstillatelser,
-- utbytte fra Statoil ASA,
-- overføringer fra Petroleumsforsikringsfondet,
-- statens inntekter i forbindelse med fjerning eller
annen disponering av innretninger på kontinentalsok­
kelen,
-- statens eventuelle salg av andeler i Statens direkte
økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten,
og fratrukket
-- statens direkte investeringer i petroleumsvirksomhe­
ten,
-- statens utgifter til Petroleumsforsikringsfondet,
-- statens utgifter i forbindelse med fjerning eller annen
disponering av innretninger på kontinentalsokkelen,
-- statens eventuelle kjøp av andeler som ledd i Statens
direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirk­
somheten.

2005
76 Em. 15. des. -- Voteringer
Netto finanstransaksjoner knyttet til petroleumsvirk­
somheten framkommer som summen av
-- brutto inntekter ved statlig salg av aksjer i Statoil ASA,
og fratrukket
-- statlig kapitalinnskudd i Statoil ASA og selskap som
ivaretar statens interesser i petroleumsvirksomheten.
§ 4.
Inntekter i Statens pensjonsfond -- Norge er avkastnin­
gen av de forvaltede midler.
§ 5.
Midlene i Statens pensjonsfond kan bare anvendes til
en beløpsmessig overføring til statsbudsjettet etter vedtak
i Stortinget.
§ 6.
Statens pensjonsfond kan ikke selv ha rettigheter eller
plikter overfor private eller offentlige myndigheter, og
kan ikke saksøke eller saksøkes.
§ 7.
Departementet kan gi utfyllende bestemmelser til
gjennomføring av loven. Departementet kan også fastset­
te nærmere bestemmelser om administrasjon mv. av Folke­
trygdfondet.
§ 8.
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kongen
kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig
tid. Departementet kan gi overgangsregler.
Bestemmelser om Folketrygdfondet gitt med hjemmel
i folketrygdloven § 23­11 fjerde ledd gjelder inntil annet
blir fastsatt etter § 7.
§ 9.
Fra den tid loven trer i kraft gjøres følgende endringer
i andre lover:
1. Lov 22. juni 1990 nr. 36 om Statens petroleumsfond
oppheves.
2. Lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folke­
trygdloven) § 23­11 skal lyde:
§ 23­11. Folketrygdens midler
Rikstrygdeverket skal holde folketrygdens midler
regnskapsmessig skilt fra andre midler som det har.
Presidenten: Framstegspartiet har varsla at dei vil
røyste imot.
V o t e r i n g :
Tilrådinga frå komiteen blei vedteken med 58 mot 17
røyster.
(Voteringsutskrift kl. 19.34.19)
Presidenten: Det blir votert over overskrifta til lova
og lova i det heile.
V o t e r i n g :
Overskrifta til lova og lova i det heile blei vedtekne
med 58 mot 17 røyster.
(Voteringsutskrift kl. 19.34.50)
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Votering i sak nr. 3
Komiteen hadde rådd Odelstinget til å gjere slikt ved­
tak til
l o v
om kosmetikk og kroppspleieprodukt m.m.
(kosmetikklova)
Kapittel I. Formål, verkeområde og definisjonar
§ 1. Formål
Formålet med lova er å medverke til at kosmetikk,
kroppspleieprodukt og andre produkt som er omfatta av
lova er helsemessig sikre for menneske og dyr.
Lova skal òg fremje forbrukarinteresser, ærlegdom,
dyrevelferd, etikk, miljø, mattryggleik og kvalitet.
§ 2. Sakleg verkeområde
Lova omfattar alle forhold i samband med utvikling,
produksjon, import, tilarbeiding, distribusjon, eksport og
omsetning av
a) kosmetikk og kroppspleieprodukt, som er alle stoff
eller blandingar av stoff som er bestemte til å kome i
kontakt med kroppsoverflata til menneske, tennene
eller slimhinnene i munn­ eller nasehola for berre eller
i hovudsak å reinse eller parfymere desse delane av
kroppen, endre utsjånaden deira, påverke kroppsluk­
ter, verne dei eller halde dei i god stand
b) kosmetikk og kroppspleieprodukt for dyr, som er alle
stoff eller blandingar av stoff som er bestemte til å
kome i kontakt med kroppsoverflata til dyr, tennene
eller slimhinnene i munn­ eller nasehola for berre eller
i hovudsak å reinse eller parfymere desse delane av
kroppen, endre utsjånaden deira, påverke kroppsluk­
ter, verne dei eller halde dei i god stand
c) lækjemiddelnære kroppspleieprodukt, som er alle
stoff eller blandingar av stoff som er bestemte til å
kome i kontakt med kroppsoverflata til menneske
eller dyr, tennene eller slimhinnene i munn­ eller
nasehola for berre eller i hovudsak å førebyggje,
lindre eller behandle helseplager som ikkje kjem av
sjukdom
d) tatoveringsprodukt, som er alle stoff eller blandingar
av stoff som er bestemte til å bli førte inn i huda til
menneske eller dyr for å oppnå permanente eller lang­
varige mønster, teikningar, strekar, felt eller fargar på
huda, medrekna tatoveringsvæske og permanent
sminke
e) injeksjonsprodukt, som er alle stoff eller blandingar
av stoff som er bestemte til å bli førte inn i huda til

Em. 15. des. -- Voteringer 77
2005
menneske eller dyr for å endre utsjånaden til huda på
andre måtar enn dei som er nemnde i bokstav d.
Lova omfattar også alle forhold i samband med pro­
duksjon av materiale og gjenstandar som er bestemte til å
kome i kontakt med eller kan ha innverknad på produkta,
jf. § 4 bokstav a.
Lova omfattar ikkje stoff, blandingar av stoff eller ut­
styr som kjem inn under lov 4. desember 1992 nr. 132 om
legemidler mv. eller lov 12. januar 1995 nr. 6 om medi­
sinsk utstyr. Lova omfattar ikkje næringsmiddel som
kjem inn under lov 19. desember 2003 nr. 124 om matpro­
duksjon og mattrygghet mv.
§ 3. Stadleg verkeområde
Lova gjeld for norsk land­ og sjøterritorium, norske
luft­ og sjøfartøy og innretningar på norsk kontinental­
sokkel.
Kongen kan gi forskrifter om bruken av lova på Sval­
bard, på Jan Mayen, i bilanda, i norsk økonomisk sone og
på utanlandsregistrerte skip i rute på norske hamner. Kongen
kan fastsetje særlege reglar med omsyn til forholda på
staden.
§ 4. Definisjonar
I denne lova forstår ein med
a) produkt: kosmetikk og kroppspleieprodukt, kosme­
tikk og kroppspleieprodukt for dyr, lækjemiddelnære
kroppspleieprodukt, tatoveringsprodukt og injek­
sjonsprodukt
b) verksemd: privat eller offentlege føretak eller privat­
personar som utfører ein aktivitet som er nemnd i § 2
første ledd, bortsett frå aktivitet med privat og ikkje­
kommersielt formål
c) omsetning: innehav med sikte på sal, frambod for sal,
distribusjon, sjølve salet og alle andre former for
overdraging, med eller utan vederlag.
Kapittel II. Forbod og påbod
§ 5. Forbod mot produkt som ikkje er helsemessig sikre
Det er forbode å utvikle, produsere, importere, tilarbei­
de, distribuere, eksportere og omsetje produkt som ved
normal bruk eller bruk som det er rimeleg å tenkje seg,
ikkje er helsemessig sikre for menneske eller dyr.
Departementet kan gi nærmare forskrifter om når pro­
dukt skal reknast som ikkje helsemessig sikre for mennes­
ke eller dyr.
§ 6. Godkjenningsplikt
Departementet kan gi forskrifter om godkjenningsplikt
og meldeplikt for bestemte typar produkt.
§ 7. Merking, presentasjon og reklame
Merking og presentasjon av, reklame for og anna
marknadsføring av produkt skal vere korrekt, gi mottaka­
ren tilstrekkeleg informasjon og ikkje vere eigna til å vill­
leie.
Departementet kan gi nærmare forskrifter om plikta
etter første ledd, til dømes forskrifter om helsepåstandar
og frivillige ordningar for merking.
Departementet kan gi forskrifter om plikt til å doku­
mentere dei påstandane som er brukte i marknadsføringa
av eit produkt, og om krav til denne typen dokumentasjon.
§ 8. Produksjon, innhald, samansetjing og kvalitet
Departementet kan i forskrifter stille krav til produk­
sjonen, ingrediensane og det andre innhaldet i, saman­
setjinga av og kvaliteten på produkt og materiale og gjen­
standar som er bestemte til å kome i kontakt med eller kan
ha innverknad på produkt.
§ 9. Testing på dyr
Departementet kan gi forskrifter om forbod mot utvik­
ling, produksjon, import, tilarbeiding, eksport og omset­
ning av produkt som er testa på dyr, eller som inneheld ein
eller fleire ingrediensar som er testa på dyr.
§ 10. Antibiotikaresistensgen
Departementet kan gi forskrifter om forbod mot pro­
dukt som inneheld gen frå prosessert genmodifisert mate­
riale der gena kodar for antibiotikaresistens.
§ 11. Etablering, utforming og drift
Plassering, utforming og drift av aktivitetar knytte til
produkt skal vere hygienisk forsvarleg.
Departementet kan i forskrifter stille utfyllande krav til
etablering, plassering, utforming og drift av aktivitetar i
verksemder med tilknyting til produkt, til dømes krav om
melding, registrering, godkjenning og bortfall av god­
kjenning, og om helsa og hygienen til personalet.
§ 12. Etterlevingsplikt og systematiske kontrolltiltak
Verksemda skal syte for at føresegner gitt i eller i med­
hald av denne lova blir etterlevde. Departementet kan gi
forskrifter om kven som er ansvarleg i verksemda, og om
plikt til å gi melding om dette til tilsynsorganet.
Departementet kan gi forskrifter om plikt til å etablere
og gjennomføre systematiske kontrolltiltak.
Departementet kan gi forskrifter om den faglege kom­
petansen til personalet.
§ 13. Tilgjenge til stad, bistandsplikt m.m.
Verksemda skal gi tilsynet uhindra tilgjenge til stad
eller lokale der det går føre seg aktivitet omfatta av lova,
slik at tilsynet kan gjere nødvendige undersøkingar. Utan­
landske inspektørar kan vere med på inspeksjonar osv. når
det er nødvendig for å oppfylle dei internasjonale pliktene
Noreg har.
Verksemda skal vederlagsfritt stille nødvendige lokale,
inventar, arbeidshjelp og reiskapar til disposisjon for utø­
ving av tilsyn og elles yte hjelp og leggje til rette for til­
syn.
Departementet kan gi nærmare forskrifter om tilgjenge
til stad, bistandsplikt, prøveuttak osv.

2005
78 Em. 15. des. -- Voteringer
§ 14. Varslings­ og opplysningsplikt
Verksemda skal straks varsle tilsynsorganet ved mis­
tanke om produkt som ikkje er helsemessig sikre for men­
neske eller dyr.
Verksemda skal, når tilsynet krev det, vederlagsfritt gi
eller sende inn nødvendige opplysningar, prøvemateriale
og resultat av gjennomførte analysar. Tilsynsorganet kan
bestemme korleis opplysningane skal bli gitt, mellom
anna når det gjeld form, detaljeringsgrad osv.
Departementet kan gi nærmare forskrifter om opplys­
nings­ og rapporteringsplikt for helsepersonell og andre.
Departementet kan gi nærmare forskrifter om plikt til
å offentleggjere resultat av utført tilsyn.
§ 15. Dokumentasjon m.m.
Departementet kan gi forskrifter om dokumentasjon,
til dømes stille krav om utskriving av og plikt til å skaffe
og oppbevare dokumentasjon og plikt til å leggje ved at­
testar, sertifikat eller annan dokumentasjon ved transport
og omsetning.
Kapittel III. Avsluttande føresegner
§ 16. Tilsyn og vedtak
Tilsynsorganet fører tilsyn og kan gjere nødvendige
vedtak om å forby utvikling, produksjon, import, tilarbei­
ding, distribusjon, eksport og omsetning av produkt, og
om beslaglegging, destruksjon og stenging av verksemda.
Tilsynsorganet kan påleggje den som er ansvarleg for
verksemda, å dekkje faktiske kostnader i samband med
beslaglegging, destruksjon og stenging av verksemda.
Dersom pålegga ikkje blir følgde, dersom det er ukjent
kven som er ansvarleg, eller dersom det er nødvendig å få
gjennomført tiltak raskt, kan tilsynet sjølv gjennomføre
tiltak som er nemnde i første ledd. Tiltak kan gjennom­
førast på kostnad av den ansvarlege. Skuldige beløp er
tvangsgrunnlag for utlegg.
Tilsynsorganet kan, dersom viktige samfunnsinteres­
ser tilseier det, eller av omsyn til dei internasjonale plik­
tene Noreg har, fastsetje, endre eller oppheve tidsavgrensa
forskrifter utan føregåande høyring og kunngjere forskrif­
ter på særskild måte.
Offentlege styresmakter pliktar på førespurnad frå til­
synet å gi nødvendige opplysningar utan hinder av teie­
plikta. Politi, tollverk, kystvakt og kommunar skal på fø­
respurnad yte hjelp til tilsynet.
Departementet bestemmer kva for eit forvaltningsor­
gan som skal vere tilsynsorgan etter lova.
§ 17. Personregister
For å sikre at føresegner gitt i eller i medhald av denne
lova blir etterlevde, kan tilsynsorganet opprette personre­
gister med nødvendige opplysningar om verksemder det
fører tilsyn med.
For å sikre at føresegnene i denne lova blir følgde, kan
tilsynsorganet innhente informasjon til register som
nemnt i første ledd, også informasjon frå eksisterande re­
gister.
Departementet kan gi forskrifter om nærmare reglar
for slike register, mellom anna krav til konfidensialitet og
utlevering av opplysningar.
§ 18. Avgift og gebyr
Departementet kan i forskrift påleggje verksemder å
betale gebyr for å dekkje kostnader ved tilsyn, kontroll og
særskilde ytingar, til dømes utskriving av attestar og god­
kjenningar etter denne lova.
Departementet kan i forskrift påleggje verksemder å
betale ei avgift for å dekkje kostnader ved tilsyn og kon­
troll etter denne lova som ikkje er dekte ved gebyr i med­
hald av første ledd.
Departementet kan gi nærmare føresegner om utrek­
ning, innkrevjing og innbetaling av avgiftene og gebyra.
Ved forseinka betaling av gebyr skal det betalast rente
i samsvar med lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter
ved forsinket betaling m.m.
Gebyr er tvangsgrunnlag for utlegg.
§ 19. Dispensasjon
Departementet kan i særlege tilfelle dispensere frå føre­
segnene gitt i eller i medhald av denne lova, under føre­
setnad av at det ikkje strir mot dei internasjonale pliktene
Noreg har.
§ 20. Tvangsmulkt
Ei verksemd som ikkje held fristen for oppfylling av
pålegg gitt i medhald av denne lova, kan påleggjast
tvangsmulkt av tilsynsorganet i form av eingongsmulkt
eller løpande dagmulkt.
Tvangsmulkt kan fastsetjast allereie i samband med at
pålegget blir gitt, når det er nødvendig at fristen blir hal­
den.
Pålegg om tvangsmulkt er tvangsgrunnlag for utlegg.
Departementet kan gi nærmare føresegner om fast­
setjing og utrekning av tvangsmulkt.
§ 21. Straff
Forsettleg eller aktlaust brot på føresegner eller vedtak
gitt i eller i medhald av denne lova blir straffa med bøter
eller fengsel inntil eitt år eller begge delar. Forsøk og
medverknad blir straffa på same måten.
§ 22. Iverksetjing og overgangsreglar
Denne lova gjeld frå den tid Kongen fastset.
Lov 19. mai 1933 nr. 3 om tilsyn med kosmetikk og
kroppspleieprodukter mv. blir oppheva frå same tids­
punkt. Forskrifter eller enkeltvedtak gitt i medhald av den
oppheva lova gjeld til dei blir oppheva.
V o t e r i n g :
Tilrådinga frå komiteen blei samrøystes vedteken.
Presidenten: Det blir votert over overskrifta til lova
og lova i det heile.

Em. 15. des. -- Voteringer 79
2005
V o t e r i n g :
Overskrifta til lova og lova i det heile blei samrøystes
vedtekne.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Votering i sak nr. 4
Komiteen hadde rådd Odelstinget til å gjere slikt ved­
tak til
l o v
om endringer i folketrygdloven og pasientrettighetsloven
(regulering av behandling hos kiropraktor
og manuellterapeut)
I
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folke­
trygdloven) gjøres følgende endringer:
§ 5­5 andre ledd andre punktum skal lyde:
Det er et vilkår for rett til stønad for undersøkelser og
behandling ved private røntgeninstitutter at det foreligger
rekvisisjon fra lege, tannlege, kiropraktor eller manuell­
terapeut.
§ 5­8 tredje ledd skal lyde:
Det er et vilkår for rett til stønad at medlemmet er hen­
vist fra lege, kiropraktor eller manuellterapeut. Kravet til
henvisning gjelder ikke ved undersøkelse og behandling
hos manuellterapeut. Behandlingen må være av vesentlig
betydning for medlemmets sykdom og funksjonsevne.
§ 5­9 første ledd skal lyde:
Trygden yter stønad til dekning av utgifter til undersø­
kelse og behandling hos kiropraktor.
Andre ledd første punktum oppheves. Nåværende and­
re punktum blir første punktum.
§ 8­7 nytt niende ledd skal lyde:
Departementet kan gi forskrifter om unntak fra vilkå­
ret om legeerklæring i første ledd for et begrenset tidsrom
når arbeidsuførheten dokumenteres med erklæring fra
annet helsepersonell.
II
I lov 2. juli 1999 nr. 63 om pasientrettigheter (pasient­
rettighetsloven) gjøres følgende endring:
§ 2­2 andre ledd fjerde punktum skal lyde:
Henvisende instans skal også underrettes.
III
Ikrafttredelse
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.
V o t e r i n g :
Tilrådinga frå komiteen blei samrøystes vedteken.
Presidenten: Det blir votert over overskrifta til lova
og lova i det heile.
V o t e r i n g :
Overskrifta til lova og lova i det heile blei samrøystes
vedtekne.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Votering i sak nr. 5
Komiteen hadde rådd Odelstinget til å gjere slikt ved­
tak til
l o v
om endringer i folketrygdloven og
spesialisthelsetjenesteloven
I
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd gjøres føl­
gende endringer:
Under kapittel 5 Stønad ved helsetjenester oppheves
følgende strekpunkt:
-- dekning av driftsutgifter ved opptreningsinstitusjoner
og helsesportssentra m.m. står i § 5­20
§ 5­3 andre ledd bokstav c skal lyde:
c) opphold ved opptreningsinstitusjoner og andre pri­
vate rehabiliteringsinstitusjoner som har driftsavtale
med regionalt helseforetak
§ 5­5 andre ledd første punktum skal lyde:
Det er et vilkår for rett til stønad for prøver og under­
søkelser ved private medisinske laboratorier at det fore­
ligger rekvisisjon fra lege, tannlege eller jordmor.
§ 5­20 oppheves.
II
I lov 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenesten
m.m. gjøres følgende endringer:
§ 5­5 nr. 4 og nytt nr. 5 skal lyde:
4. pasienters betaling for reise til undersøkelse og
behandling, herunder fritak for betaling for enkelte
pasientgrupper,
5. pasienters betaling for opphold i opptreningsinstitu­
sjoner og andre private rehabiliteringsinstitusjoner
som har driftsavtale med regionalt helseforetak, her­
under om fritak for betaling for enkelte pasientgrup­
per.
III
Loven trer i kraft 1. januar 2006.

Trykt 4/1 2006
2005
80 Em. 15. des. -- Voteringer
V o t e r i n g :
Tilrådinga frå komiteen blei samrøystes vedteken.
Presidenten: Det blir votert over overskrifta til lova
og lova i det heile.
V o t e r i n g :
Overskrifta til lova og lova i det heile blei samrøystes
vedtekne.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Votering i sak nr. 6
Komiteen hadde rådd Odelstinget til å gjere slikt ved­
tak til
l o v
om endringar i lov 8. juni 1984 nr. 58 om
gjeldsforhandling og konkurs og andre lover
(elektronisk kommunikasjon mv.)
I
I lov 8. juni 1984 nr. 58 om gjeldsforhandling og kon­
kurs (konkursloven) blir det gjort følgjande endringar:
§ 6 første ledd første punktum skal lyde:
Når forhandling om frivillig gjeldsordning er åpnet,
skal gjeldsnemnda, hvis ikke retten beslutter å gjøre det
selv, uten opphold kunngjøre åpningen i Brønnøysundre­
gistrenes elektroniske kunngjøringspublikasjon og i en
avis alminnelig lest på stedet.
§ 24 andre ledd skal lyde:
Fordringshaverne oppfordres samtidig til innen en frist
som ikke må settes kortere enn to uker, og ikke lengre enn
tre uker, å underrette gjeldsnemnda skriftlig om de vedtar
forslaget.
§ 25 andre ledd første og nytt andre punktum skal lyde:
Dersom forslaget ved utløpet av fristen etter § 24 annet
ledd ikke er blitt godtatt av alle disse fordringshavere,
men heller ikke er blitt forkastet av noen av dem, kan
gjeldsnemnda oppfordre de fordringshavere som ikke har
svart, til innen to uker å melde fra om de godtar forslaget.
Oppfordringen skal sendes i rekommandert brev eller ved
bruk av elektronisk kommunikasjon hvor det er benyttet
en betryggende metode for å sikre at meldingen er mot­
tatt.
Noverande andre og tredje punktum blir nye tredje og
fjerde punktum.
§ 35 andre ledd skal lyde:
Kunngjøringen rykkes inn i Brønnøysundregistrenes
elektroniske kunngjøringspublikasjon og i en avis som er
alminnelig lest på stedet; kunngjøringen skal i avisen
gjengis i forkortet form med henvisning til den elektronis­
ke kunngjøringspublikasjonen.
§ 37 skal lyde:
§ 37 Underretning ved bestridte fordringer
Dersom en anmeldt fordring helt eller delvis blir be­
stridt, skal gjeldsnemnda uten opphold underrette ford­
ringshaveren og samtidig gjøre vedkommende oppmerk­
som på reglene i § 47 annet ledd. Underretningen skal
sendes med rekommandert brev eller ved bruk av elektro­
nisk kommunikasjon hvor det er benyttet en betryggende
metode for å sikre at underretningen er mottatt.
§ 40 femte ledd skal lyde:
Dersom vedtakelsen eller tilbakekallingen er skjedd
ved en representant som ikke har fremlagt betryggende le­
gitimasjon for sin myndighet til å forplikte fordringshave­
ren, skal vedtakelsen eller tilbakekallingen godtas såfremt
betryggende legitimasjon fremlegges innen den fastsatte
avstemningsfrist eller på et eventuelt avstemningsmøte.
§ 78 første ledd nr. 4 og 5 skal lyde:
4) oppfordring til fordringshaverne om å melde sine krav
til bostyreren innen en nærmere angitt frist, jf. § 109,
5) opplysning om hvilken domstol som behandler boet.
§ 78 andre ledd skal lyde:
Dersom det må antas at boet ikke vil gi dekning til
uprioriterte fordringer, kan dette opplyses i kunngjørin­
gen sammen med rettens mulige beslutning etter § 156
første ledd.
§ 78 tredje ledd første punktum skal lyde:
Retten eller føreren av konkursregisteret dersom de­
partementet bestemmer det, skal sende kunngjøringen til
Brønnøysundregistrenes elektroniske kunngjøringspubli­
kasjon og rykke den inn i en avis som er alminnelig lest på
stedet; kunngjøringen skal i avisen gjengis i forkortet
form med henvisning til den elektroniske kunngjørings­
publikasjonen.
§ 79 skal lyde:
§ 79 Tinglysing mv. av melding om at konkurs er åpnet.
Retten skal sørge for at melding om at konkurs er åpnet
i skyldnerens bo, registreres i Konkursregisteret.
Føreren av Konkursregisteret sørger for at melding om
at konkurs er åpnet i skyldnerens bo, tinglyses eller regis­
treres i:
1) Løsøreregisteret,
2) grunnboken, dersom skyldneren eier fast eiendom,
3) Foretaksregisteret, dersom skyldnerens virksomhet er
innført der,
4) Regnskapsregisteret, dersom skyldnerens virksomhet
er innsendingspliktig.
Føreren av Konkursregisteret skal sende melding om
konkursåpningen i samsvar med lov 19. juni 1969 nr. 66
om merverdiavgift § 27 annet ledd.

81
Em. 15. des. -- Voteringer
O 2005--2006
2005
Med mindre retten beslutter å gjøre det selv, skal bo­
styreren sørge for at melding om at konkurs er åpnet i
skyldnerens bo, registreres i
1) andre realregistre enn grunnboken, for så vidt skyld­
neren eier eiendeler som er registrert der,
2) et verdipapirregister, dersom det er registrert rettig­
heter der som bostyreren mener er omfattet av boets
beslagsrett.
Med mindre retten beslutter å gjøre det selv, skal bo­
styreren videre sende underretning om konkursåpningen
til Posten Norge AS og de banker og tilsvarende institu­
sjoner hvor skyldneren har innskudd.
Kongen kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om
fremgangsmåten ved fremsetting av meldinger etter første
til femte ledd.
Blir en eiendel abandonert etter § 117 b, skal bostyre­
ren sørge for at melding som nevnt i andre ledd nr. 1 og 2
og fjerde ledd slettes for så vidt gjelder de abandonerte
eiendeler. Videre skal det gis melding til fylkesskattekon­
toret dersom abandoneringen gjelder formuesgoder som
vil kunne medføre krav på merverdiavgift ved salg fra
skyldnerens side.
§ 93 første ledd andre punktum skal lyde:
Så lenge fristen for anmeldelse av fordringer ikke er
utløpt, skal innkalling likevel alltid kunngjøres i Brønnøy­
sundregistrenes elektroniske kunngjøringspublikasjon.
§ 109 tredje ledd skal lyde:
Fristen for anmeldelse må være minst tre og høyst seks
uker regnet fra den dag konkursåpningen ble kunngjort i
Brønnøysundregistrenes elektroniske kunngjøringspubli­
kasjon.
§ 111 andre ledd skal lyde:
Konkursskyldneren, fordringshavere som har fått inn­
stilt sine fordringer og borevisor har rett til å uttale seg og
å være til stede under fordringsprøvingen. Disse skal
varsles om tid og sted for prøvingen og tilsendes bostyre­
rens innstilling minst åtte dager før prøvingen finner sted.
Varsel om fordringsprøving kan sendes elektronisk med
henvisning til hvor innstillingen finnes elektronisk tilgjen­
gelig, dersom mottakeren har godtatt bruk av elektronisk
kommunikasjon. Den som har rett til å være til stede ved
fordringsprøvingen, har likevel rett til på forespørsel å få
tilsendt innstillingen. Når det finnes ubetenkelig, kan en
fordring prøves selv om bostyrers innstilling ikke har
foreligget senest åtte dager før fordringsprøvingen.
§ 120 fjerde ledd skal lyde:
Bostyreren skal gjøre innberetningen kjent for ford­
ringshaverne ved å sende den til dem, eller gjøre den elek­
tronisk tilgjengelig dersom fordringshaveren har godtatt
bruk av elektronisk kommunikasjon. Bostyreren skal sende
innberetningen til Konkursregisteret og skyldneren.
§ 122 andre ledd nytt tredje punktum skal lyde:
Dersom fordringshaveren har godtatt bruk av elektro­
nisk kommunikasjon, kan fordringshaveren i varselet gjø­
res kjent med fristen og om hvor regnskapet og redegjø­
relsen finnes elektronisk tilgjengelig.
§ 124 andre ledd nytt tredje punktum skal lyde:
Dersom fordringshaveren har godtatt bruk av elektro­
nisk kommunikasjon, kan fordringshaveren i varselet gjø­
res kjent med fristen etter § 40 og om hvor forslaget, bo­
styrerens og bostyrets uttalelse og fordringshaverlisten
finnes elektronisk tilgjengelig.
§ 128 første ledd andre punktum skal lyde:
De fordringshavere som har reist innsigelser mot be­
slutningen om å ta boet opp til slutning, jf. § 122 annet
ledd, skal underrettes om beslutningen.
§ 128 fjerde ledd første punktum skal lyde:
Utlodningen sendes til alle fordringshavere med god­
kjente fordringer.
§ 130 andre ledd tredje punktum skal lyde:
De fordringshavere som får et mindre beløp enn angitt
i bostyrerens utlodning, skal underrettes om den nye ut­
lodningen.
§ 136 tredje ledd skal lyde:
Kunngjøring om at bobehandlingen er innstilt, skal of­
fentliggjøres i Brønnøysundregistrenes elektroniske kunn­
gjøringspublikasjon og i en avis som er alminnelig lest på
stedet.
§ 138 første ledd tredje og fjerde punktum skal lyde:
Med mindre retten beslutter å gjøre det selv, skal føre­
ren av Konkursregisteret sørge for at meldinger som er
gitt i henhold til § 79 andre ledd nr. 2 og nr. 5 og fjerde
ledd blir slettet. Videre skal føreren av Konkursregisteret
gi melding i samsvar med lov 19. juni 1969 nr. 66 om mer­
verdiavgift § 27 annet ledd.
§ 144 første ledd skal lyde:
Ethvert konkursbo og bo som etter annen lovgivning
skal tvangsavvikles etter konkurslovens regler, skal regis­
treres i et sentralt register (Konkursregisteret) på eget or­
ganisasjonsnummer. Også stiftere, daglig leder og perso­
ner som har eller har hatt verv i et foretak, en sammenslut­
ning eller en stiftelse som er konkurs eller under tvangs­
avvikling, kan registreres. Det samme gjelder eiere av et
slikt foretak eller en slik sammenslutning som har en eier­
andel på 20 prosent eller mer, eller som har hatt en slik
eierandel senere enn fem år før åpningen av bobehandlin­
gen. Det kan også registreres opplysninger fra bostyrerens
innberetninger, med unntak for opplysning om mistanke
om straffbare forhold. Departementet gir nærmere be­
stemmelse om registerets innhold.
§ 144 tredje ledd skal lyde:
Opplysninger som er registrert i Løsøreregisteret,
Foretaksregisteret, Enhetsregisteret og Regnskapsregiste­
ret, kan meddeles til Konkursregisteret etter nærmere be­
stemmelser gitt av departementet.
Forhandlinger i Odelstinget nr. 6
6

2005
82 Em. 15. des. -- Voteringer
§ 156 skal lyde:
§ 156 Forenklet underretning til fordringshaverne, elek­
tronisk kommunikasjon mv.
Retten kan bestemme at påbudt underretning skal skje
på annen måte enn bestemt, at underretning bare skal skje
til fordringshavere hvis tilgodehavende er prioritert eller
overstiger et visst beløp eller at underretning helt skal
unnlates, dersom omkostningene ved å benytte den på­
budte fremgangsmåte vil stå i fremtredende misforhold til
fordringenes størrelse eller den dekning de kan ventes å
få. Beslutning etter denne paragraf skal så vidt mulig
meddeles alle som berøres av beslutningen, med mindre
det synes klart ubetenkelig å unnlate å gi slik melding.
Kommunikasjon som etter loven skal skje skriftlig, kan
formidles elektronisk om senderen og mottakeren har lagt
til rette for det og mottakeren har godtatt det. Det samme
gjelder når loven her fastsetter at informasjon skal sen­
des, meldes eller meddeles, eller at det skal gis varsel
eller underretning. For kommunikasjon med retten gjel­
der domstolloven § 197 a.
Dokumenter og opplysninger som gjelder et konkurs­
bo, kan også gjøres elektronisk tilgjengelig på egne bosi­
der som drives av Brønnøysundregistrene. Føreren av
Konkursregisteret skal sørge for at all informasjon som
finnes om boet i Konkursregisteret uten opphold blir gjort
tilgjengelig på bosiden. Bare bostyreren og føreren av
Konkursregisteret kan legge inn informasjon på bosiden.
Informasjonen på bosiden skal ikke gjøres tilgjengelig for
andre enn dem som ifølge lov eller med hjemmel i lov har
rett til å motta den.
Kongen kan i forskrift gi nærmere regler om elektro­
nisk kommunikasjon etter loven her og om de elektroniske
bosidene, herunder regler om undertegning, autentise­
ring, integritet og konfidensialitet og regler som stiller
krav til produkter, tjenester og standarder som er nødven­
dige for slik kommunikasjon.
Kongen kan i forskrift gi regler om begrenset tilgang
til opplysninger som er elektronisk tilgjengelige, om slet­
ting av opplysninger fra bosidene og om plikter for bosty­
reren og føreren av Konkursregisteret. Kongen kan i for­
skrift også gi regler om fritak for konsesjonsplikt, jf. lov
14. april 2000 nr. 31 om behandling av personopplysnin­
ger § 33.
Kongen kan gi forskrift med nærmere bestemmelser
om gjennomføring av kunngjøring, herunder hvilke opp­
lysninger som skal kunngjøres når kunngjøringen skal ha
en forkortet form og om sletting av elektronisk lagrede
kunngjøringsopplysninger.
Ny § 156 a skal lyde:
§ 156 a Abonnementsavtaler
Føreren av Konkursregisteret skal tilby abonnements­
ordninger for opplysninger som etter loven her skal kunn­
gjøres i Brønnøysundregistrenes elektroniske kunngjø­
ringspublikasjon. Kongen kan i forskrift gi nærmere re­
gler om ordningen, herunder om hvilke typer abonnement
som skal tilbys, tekniske krav for å være abonnent og om
finansiering. Kongen kan i forskrift også gi regler om at
fordringshavere og offentlige myndigheter skal kunne
abonnere på opplysninger fra elektroniske bosider hos
Brønnøysundregistrene.
II
I lov 3. juni 1994 nr. 15 om Enhetsregisteret blir det
gjort følgjande endringar:
§ 2 bokstav b nytt nr. 7 skal lyde:
7. Konkursregisteret (lov 8. juni 1984 nr. 58 om gjelds­
forhandling og konkurs § 144).
§ 26 nytt fjerde ledd skal lyde:
Har Enhetsregisteret mottatt underretning etter kon­
kursloven § 138 andre ledd første punktum, skal det regis­
trerte konkursboet slettes av registeret.
III
1. Lova gjeld frå den tid Kongen fastset. Kongen kan
fastsetje at ulike delar av lova skal ta til å gjelde frå
ulik tid.
2. Kongen kan fastsetje nærmare overgangsreglar.
V o t e r i n g :
Tilrådinga frå komiteen blei samrøystes vedteken.
Presidenten: Det blir votert over overskrifta til lova
og lova i det heile.
V o t e r i n g :
Overskrifta til lova og lova i det heile blei samrøystes
vedtekne.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Votering i sak nr. 7
Komiteen hadde rådd Odelstinget til å gjere slikt ved­
tak til
l o v
om oppheving av lausgjengarlova og om
endringar i straffelova o.a. (eige straffebod
mot vald i nære relasjonar o.a.)
I
Lov 31. mai 1900 nr. 5 om Løsgjængeri, Betleri og
Drukkenskab blir oppheva.
II
Straffelova 22. mai 1902 nr. 10 vert endra slik:
§ 26 skal lyde:
De nærmere reglene om gjennomføring av fengsels­
straff, samfunnsstraff, strafferettslige særreaksjoner og
forvaring gis ved særskilt lov.

Em. 15. des. -- Voteringer 83
2005
§ 39 h skal lyde:
Kongen kan gi forskrifter om gjennomføringen av for­
varing etter § 39 c.
§ 219 skal lyde:
Den som ved å true, tvinge, begrense bevegelsesfrihe­
ten til, utøve vold mot eller på annen måte krenke, grovt
eller gjentatt mishandler
a) sin tidligere eller nåværende ektefelle,
b) sin eller tidligere eller nåværende ektefelles slektning
i rett nedstigende linje,
c) sin slektning i rett oppstigende linje,
d) noen i sin husstand, eller
e) noen i sin omsorg
straffes med fengsel inntil 3 år.
Dersom mishandlingen er grov eller fornærmede som
følge av handlingen dør eller får betydelig skade på lege­
me eller helse, er straffen fengsel inntil 6 år. Ved avgjø­
relsen av om mishandlingen er grov, skal det særlig leg­
ges vekt på om den har vart over lang tid og om det fore­
ligger forhold som nevnt i § 232.
Medvirkning straffes på samme måte.
§ 256 annet ledd skal lyde:
Ved avgjørelsen av om underslaget er grovt skal det
særlig legges vekt på om verdien av det underslåtte er be­
tydelig, om underslaget er forøvd av offentlig tjeneste­
mann eller noen annen ved brudd på den særlige tillit som
følger med hans stilling eller virksomhet, om det er bok­
ført uriktige regnskapsopplysninger, utarbeidet uriktig
regnskapsdokumentasjon eller uriktig årsregnskap, eller
om den skyldige vitende har voldt velferdstap eller fare
for noens liv eller helbred.
§ 271 annet ledd skal lyde:
Ved avgjørelsen av om bedrageriet er grovt skal det
særlig legges vekt på om handlingen har voldt betydelig
økonomisk skade, om den skyldige har foregitt eller mis­
brukt stilling eller oppdrag, om han har forledet almenhe­
ten eller en større krets av personer, om han har bokført
uriktige regnskapsopplysninger, utarbeidet uriktig regn­
skapsdokumentasjon eller uriktig årsregnskap, eller om
han vitende har voldt velferdstap eller fare for noens liv
eller helbred.
§ 276 annet ledd skal lyde:
Ved avgjørelsen av om utroskap er grov skal det legges
særlig vekt på om handlingen har voldt betydelig økono­
misk skade, om den er forøvd av offentlig tjenestemann
eller noen annen ved brudd på den særlige tillit som følger
med hans stilling eller virksomhet, om den skyldige har
bokført uriktige regnskapsopplysninger, utarbeidet urik­
tig regnskapsdokumentasjon eller uriktig årsregnskap, om
han har tilintetgjort, ubrukbargjort eller skjult registrerte
regnskapsopplysninger eller regnskapsmateriale, bøker
eller andre dokumenter, eller om han vitende har voldt
velferdstap eller fare for noens liv eller helbred.
§ 286 første punktum skal lyde:
Den som forsettlig eller uaktsomt vesentlig tilsideset­
ter bestemmelser om bokføring og dokumentasjon av
regnskapsopplysninger, årsregnskap, årsberetning eller
regnskapsoppbevaring som er fastsatt i lov eller forskrift i
medhold av lov, straffes med bøter eller fengsel inntil 1 år
eller begge deler.
§ 350 skal lyde:
Den som ved slagsmål, støy eller annen utilbørlig at­
ferd forstyrrer
a) den alminnelige fred og orden,
b) den lovlige ferdsel,
c) omgivelsenes nattero eller
d) omgivelsene på et sted hvor han uberettiget forblir
tross pålegg om å fjerne seg,
straffes med bøter eller fengsel inntil to måneder.
På samme måte straffes den som i selvforskyldt rus for­
ulemper eller volder fare for andre.
Medvirkning straffes på samme måte.
III
Lov 21. november 1952 nr. 3 om tjenesteplikt i politiet
vert endra slik:
§ 1 første ledd skal lyde:
Menn og kvinner som i henhold til sivilforsvarslovgiv­
ningen er pliktig til å gjøre tjeneste i sivilforsvaret , kan i
stedet pålegges å gjøre tjeneste i politiet.
IV
Straffeprosesslova 22. mai 1981 nr. 25 vert endra slik:
§ 67 annet ledd bokstav d skal lyde:
d) forbrytelse mot militær straffelov § 34 annet ledd
annet straffalternativ, jf. tredje ledd, tolloven § 66,
merverdiavgiftsloven § 72, ligningsloven § 12­1,
utlendingsloven § 47 annet ledd, jf. femte ledd, regn­
skapsloven § 8­5 første ledd første og tredje punktum,
jf. tredje ledd første punktum og bokføringsloven § 15
første ledd første og tredje punktum, jf. tredje ledd
første punktum.
§ 76 tredje ledd første punktum skal lyde:
Saker ved lagmannsrett og tingrett som gjelder forbry­
telse som etter loven kan medføre fengsel i mer enn 6 år,
eller sak hvor påtalemyndigheten vil påstå idømmelse av
særreaksjon eller forvaring, skal under hoved­ og anke­
forhandling føres av en statsadvokat.
§ 96 femte ledd skal lyde:
Vil påtalemyndigheten påstå idømt særreaksjon eller
forvaring , skal siktede alltid ha forsvarer under hovedfor­
handlingen.
§ 147 a annet punktum skal lyde:
De sakkyndige skal straks etter at de har avgitt den
rettspsykiatriske erklæringen, underrette det regionale

2005
84 Em. 15. des. -- Voteringer
helseforetaket eller helseforetak det bemyndiger om sa­
ken.
§ 248 fjerde ledd skal lyde:
Sak om særreaksjon eller forvaring kan ikke pådøm­
mes ved tilståelsesdom.
V
Lov 17. januar 1997 nr. 11 om endringer i straffeloven
m.v. (strafferettslige utilregnelighetsregler og særreaksjo­
ner) vert endra slik:
Del II nr. 3 andre punktum skal lyde:
Hvis påtalemyndigheten mener at særreaksjon eller
forvaring fortsatt er nødvendig etter utløpet av lengsteti­
den, må den reise sak med påstand om idømmelse av sær­
reaksjon eller forvaring etter straffeloven §§ 39, 39 a eller
39 c.
Del II nr. 3 fjerde punktum skal lyde:
Retten avgjør ved dom om det skal idømmes særreak­
sjon eller forvaring som nevnt.
Del II nr. 4 første punktum skal lyde:
Den som er idømt sikring, kan kreve at påtalemyndig­
heten innstiller sikringstiltaket eller reiser sak med på­
stand om idømmelse av særreaksjon eller forvaring etter
straffeloven §§ 39, 39 a eller 39 c.
VI
Lov 18. mai 2001 nr. 21 om gjennomføring av straff
mv. (straffegjennomføringsloven) vert endra slik:
§ 1 skal lyde:
Anvendelsesområde
Denne loven gjelder for gjennomføring av fengsels­
straff, strafferettslige særreaksjoner, forvaring, samfunns­
straff og varetektsfengsling og for gjennomføring av and­
re reaksjoner når det er særskilt bestemt i lov.
§ 3 fjerde ledd skal lyde:
Ved gjennomføringen av fengselsstraff, forvaring og
strafferettslige særreaksjoner skal det så vidt mulig skje
en gradvis overgang fra fengsel til full frihet og gis tilbud
om deltagelse i fritidsaktiviteter.
§ 5 fjerde ledd skal lyde:
Kongen kan gi nærmere regler om kriminalomsorgens
virksomhet, organisering og gjennomføringen av feng­
selsstraff, forvaring, strafferettslige særreaksjoner, vare­
tekt, samfunnsstraff og andre reaksjoner når det er sær­
skilt bestemt i lov.
§ 6 annet ledd annet punktum skal lyde:
Når den domfelte er idømt fengselsstraff på mer enn ti
år, idømt en strafferettslig særreaksjon eller forvaring
eller innsatt i avdeling med særlig høyt sikkerhetsnivå
etter § 10 annet ledd, treffer regionalt nivå også avgjørelse
etter §§ 12 til 16, 20, 33, 35, 36 og 42 til 44.
Overskrifta til kapittel 3 skal lyde:
Kapittel 3. Fengselsstraff, forvaring og strafferettslige
særreaksjoner
§ 10 første og annet ledd skal lyde:
Fengselsstraff, forvaring og strafferettslige særreak­
sjoner kan gjennomføres
a) i fengsel med høyt sikkerhetsnivå (lukket fengsel),
b) i fengsel med lavere sikkerhetsnivå (åpent fengsel),
c) i overgangsbolig,
d) utenfor fengsel med særlige vilkår etter § 16, eller
e) som prøveløslatt med vilkår etter § 43 annet ledd
Avdeling i fengsel med høyt sikkerhetsnivå kan tilret­
telegges for innsatte med særlige behov, herunder perso­
ner som er idømt en strafferettslig særreaksjon eller for­
varing, eller innrettes med særlig høyt sikkerhetsnivå.
§ 11 tredje ledd skal lyde:
Domfelte med særlige behov, herunder personer som er
idømt en strafferettslig særreaksjon eller forvaring, bør set­
tes inn i avdeling tilrettelagt for dette etter § 10 annet ledd.
Overskrifta til § 39 skal lyde:
Umiddelbar utelukkelse som følge av brudd ved gjen­
nomføring av fengselsstraff, forvaring og strafferettslige
særreaksjoner.
Overskrifta til § 40 skal lyde:
Reaksjon på brudd ved gjennomføring av fengsels­
straff, forvaring og strafferettslige særreaksjoner.
§ 40 sjuende ledd første punktum skal lyde:
Den som forsettlig unndrar seg gjennomføringen av
fengselsstraff, forvaring eller strafferettslige særreaksjo­
ner, straffes med bøter eller fengsel inntil 6 måneder.
VII
Lov 20. mai 2005 nr. 28 om straff (straffeloven) vert
endra slik:
§ 5 tredje ledd skal lyde:
Første ledd nr. 1, 2, 3, 6 og 7 gjelder tilsvarende for
handlinger foretatt av andre personer enn dem som omfat­
tes av første og annet ledd, når personen oppholder seg i
Norge, og handlingen har en lengstestraff på fengsel i mer
enn 1 år.
§ 102 nr. 1 vert endra slik:
§ 28 a sjette ledd skal lyde:
Sammen med samfunnsstraff kan det idømmes
a) bot, selv om bøter ellers ikke er fastsatt som straff for
lovbruddet, eller
b) ubetinget fengselsstraff på inntil 30 dager når særlige
grunner tilsier det.
§ 29 femte ledd skal lyde:
Rettighetstap etter bestemmelsen her kan idømmes ved
siden av eller istedenfor annen straff, men kan bare ileg­

Em. 15. des. -- Voteringer 85
2005
ges som eneste straff hvis det ikke er fastsatt en minste­
straff på fengsel i 1 år eller mer for handlingen.
§ 33 femte ledd skal lyde:
Rettighetstapet etter bestemmelsen her kan idømmes
ved siden av eller istedenfor annen straff, men kan bare
ilegges som eneste straff hvis det ikke er fastsatt en minste­
straff på fengsel i 1 år eller mer for handlingen.
VIII
Lov 17. juni 2005 nr. 65 om endringer i lov 17. juli
1992 nr. 100 om barneverntjenester og lov 13. desember
1991 nr. 81 om sosiale tjenester (sosialtjenesteloven) m.v.
vert endra slik:
I del I skal § 6­10 femte ledd lyde:
Politiattesten skal vise om vedkommende er siktet, til­
talt, ilagt forelegg eller er dømt for brudd på straffeloven
§§ 193, 194, 195 196, 197, 199, 200 annet ledd, 201 bok­
stav c, 203 og 204 a .
Del VI skal lyde:
Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Kongen
kan gi nærmere overgangsbestemmelser.
IX
Lova gjeld frå den tid Kongen fastset. Kongen kan
setje i verk dei einskilde føresegnene til ulik tid. Det gjeld
jamvel for oppheving av føresegnene i lausgjengarlova.
V o t e r i n g :
Tilrådinga frå komiteen blei samrøystes vedteken.
Presidenten: Det blir votert over overskrifta til lova
og lova i det heile.
V o t e r i n g :
Overskrifta til lova og lova i det heile blei samrøystes
vedtekne.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Votering i sak nr. 8
Komiteen hadde rådd Odelstinget til å gjere slikt ved­
tak til
l o v
om endringer i lov 17. desember 1982 nr. 86 om
rettsgebyr
I
I lov 17. desember 1982 nr. 86 om rettsgebyr gjøres
følgende endringer:
§ 1 annet ledd annet punktum skal lyde:
Dette utgjør kr 860.
§ 3 fjerde ledd første punktum skal lyde:
Når Statens innkrevingssentral er pålagt å innkreve ge­
byr og sideutgifter, kan den inndrive kravene ved trekk i
lønn og lignende ytelser etter reglene i dekningsloven § 2­7.
§ 21 skal lyde:
For tinglysing, registrering eller anmerkning i grunn­
boken og kraftledningsregisteret betales 1,8 ganger retts­
gebyret, med mindre annet følger av annet eller tredje
ledd eller er bestemt i § 22.
For tinglysing eller registrering av pantedokument be­
tales 2,25 ganger rettsgebyret.
For tinglysing av pantedokument eller tinglysing av
transport av pantedokument i forbindelse med refinansie­
ring av lån innenfor samme låneramme, med samme
pantsetter eller pantsettere og med samme panteobjekt,
betales 0,25 ganger rettsgebyret.
Det skal betales fullt gebyr for hvert register og for
hver rettskrets et dokument skal tinglyses eller registreres
i.
II
Loven gjelder fra 1. januar 2006.
V o t e r i n g :
Tilrådinga frå komiteen blei samrøystes vedteken.
Presidenten: Det blir votert over overskrifta til lova
og lova i det heile.
V o t e r i n g :
Overskrifta til lova og lova i det heile blei samrøystes
vedtekne.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Votering i sak nr. 9
Komiteen hadde rådd Odelstinget til å gjere slikt ved­
tak til
l o v
om endring i lov 19. juni 1997 nr. 82 om pass (passgebyr)
I
§ 3 fjerde ledd skal lyde:
Ved utstedelse og fornyelse av pass betales et beløp
stort kr 990. For pass til barn under 16 år betales et beløp
stort kr 420.
II
Loven trer i kraft straks.
V o t e r i n g :
Tilrådinga frå komiteen blei samrøystes vedteken.

2005
86 Em. 15. des. -- Voteringer
Presidenten: Det blir votert over overskrifta til lova
og lova i det heile.
V o t e r i n g :
Overskrifta til lova og lova i det heile blei samrøystes
vedtekne.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Votering i sak nr. 10
Presidenten: Under debatten er det sett fram tre for­
slag. Det er
-- forslaga nr. 1 og 2, frå Solveig Horne på vegner av
Framstegspartiet
-- forslag nr. 3, frå Elisabeth Aspaker på vegner av Høgre.
Forslaget frå Høgre lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremlegge sak om
eventuell utvidelse av forsøksordning med bruk av vi­
deokonferanseteknikk og fjernmøteteknologi innen
2007.»
Forslaget blir i samsvar med forretningsordenens § 30
fjerde ledd å sende Stortinget.
Komiteen hadde rådd Odelstinget til å gjere slike ved­
tak til lover:
A .
L o v
om oppløsning av stamhuset Ekeberg
§ 1
De eiendeler som tilhører stamhuset Ekeberg, skal gå
over til å bli stamhusbesitterens frie eiendom.
§ 2
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.
V o t e r i n g :
Tilrådinga frå komiteen blei samrøystes vedteken.
Vidare var tilrådd:
B .
L o v
om endringer i lov 13. august 1915 nr. 5 om domstoler
(domstolloven) og enkelte andre lover
I
I straffeloven 22. mai 1902 nr. 10 gjøres følgende end­
ring:
§ 12 nr. 3 bokstav a skal lyde:
a) hører blant de som omhandles i denne lov kapittel 8,
9, 10, 11, 12, 14, 17, 18, 20, 23, 24, 25, 26 eller 33,
eller §§ 135, 141, 142, 144, 145 annet ledd, 145 b, 147 a,
147 b, 162 c, 169, 192 til 199, 202, 203, 204 a, 222 til
225, 227 til 235, 238, 239, 242 til 245, 291, 292, 294
nr. 2, 317, 326 til 328, 330 siste ledd, 338, 342, 367 til
370, eller 423, og i hvert fall når den
V o t e r i n g :
Tilrådinga frå komiteen blei samrøystes vedteken.
Vidare var tilrådd:
II
I lov 13. august 1915 nr. 5 om domstoler (domstol­
loven) gjøres følgende endring:
Ny § 143 skal lyde:
Kongen kan i forskrift bestemme at det etableres en
prøveordning ved enkelte tingretter og lagmannsretter
om bruk av fjernmøteteknologi ved saksforberedende
rettsmøter og hovedforhandling i sivile saker, ved retts­
møter om inngåelse av rettsforlik, ved rettsmøter om vare­
tektsfengsling etter straffeprosessloven, ved rettsmøter
for behandling av tilståelsessaker etter straffeprosess­
loven § 248 og ved avhør av vitner, sakkyndige og bruk av
tolker i straffesaker og sivile saker.
Presidenten: Til ny § 143 ligg det føre eit avvikande
forslag frå Framstegspartiet, forslag nr. 1, som lyder:
«I lov 13. august 1915 nr. 5 om domstoler (domstol­
loven) gjøres følgende endring:
Ny § 143 skal lyde:
Kongen kan i forskrift bestemme at det etableres en
prøveordning ved enkelte tingretter og lagmannsretter
om bruk av fjernmøteteknologi ved saksforberedende
rettsmøter og hovedforhandling, herunder inngåelse av
rettsforlik, samt ved behandlingen av straffesaker, her­
under straffeprosessuelle spørsmål, og ved avhør av
vitner, sakkyndige og bruk av tolketjenester.»
V o t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom tilrådinga frå komiteen
og forslaget frå Framstegspartiet blei tilrådinga vedteken
med 57 mot 17 røyster.
(Voteringsutskrift kl. 19.41.05)
Vidare var tilrådd:
III
I lov 8. februar 1980 nr. 2 om pant gjøres følgende end­
ringer:
§ 2--3 annet ledd skal lyde:
(2) § 2--2 første ledd bokstav c gjelder tilsvarende.
§ 2--4 annet ledd skal lyde:
(2) § 2--2 første ledd bokstav c gjelder tilsvarende.

Em. 15. des. -- Voteringer 87
2005
§ 2--5 tredje ledd skal lyde:
(3) For pantsettelse av adkomstdokument til leierett
eller borett til husrom gjelder § 4--3.
§ 4--3 skal lyde:
§ 4--3 Adkomstdokument til leierett eller borett til husrom
(1) Adkomstdokument til leierett eller borett til hus­
rom kan pantsettes.
(2) Som adkomstdokument regnes dokument som re­
presenterer en leierett eller borett til husrom knyttet til en
overførbar fordring på utleieren eller en andelsrett i et sel­
skap, unntatt borettslagsandel som er registrert i grunnbo­
ken.
(3) Panteretten får rettsvern ved at det gis melding om
pantsettelsen til vedkommende utleier eller selskap. Der­
som det er knyttet innskuddsbevis til leieretten eller boret­
ten, må dette i tillegg overleveres etter reglene i § 3--2 an­
net ledd, eller melding må gis til besitteren av dokumentet
etter reglene i § 3--2 tredje ledd.
§ 5--2 tredje ledd skal lyde:
(3) For utlegg i leierett eller borett til husrom knyttet
til verdipapir eller innløsningspapir gjelder § 5--8.
§ 5--8 skal lyde:
§ 5--8 Utlegg i adkomstdokument til leierett eller borett til
husrom
Når det tas utlegg i adkomstdokument til leierett eller
borett til husrom, gjelder § 4--3 og § 5--7 femte ledd tilsva­
rende.
IV
I lov 15. april 2005 nr. 17 om endringer i lov 13. juni
1980 nr. 35 om fri rettshjelp m.m. gjøres følgende endrin­
ger:
I del V gjøres følgende endringer:
§ 3 annet ledd skal lyde:
For arbeid som betales av det offentlige skal den som
yter fri rettshjelp kreve inn egenandel fra klienten etter
§ 9. Det kan ikke kreves eller mottas ytterligere vederlag
av klienten.
Overskriften i § 8 skal lyde:
§ 8 Refusjon av det offentliges utgifter. Adgang til å
trekke tilbake bevilling til fri rettshjelp
§ 8 tredje og fjerde ledd skal lyde:
Bevilling til bistand etter denne lov som innvilges etter
økonomisk behovsprøving kan trekkes tilbake dersom det
er gitt ufullstendige eller uriktige opplysninger om søke­
rens økonomiske situasjon, eller dersom søkerens økono­
miske situasjon er vesentlig bedret før rettshjelpen er av­
sluttet.
Utbetalt salær som etter vedtak i henhold til denne pa­
ragraf kreves refundert, er tvangsgrunnlag for utlegg. § 8
annet ledd gjelder tilsvarende.
§ 9 skal lyde:
§ 9 Betaling av egenandel.
Mottaker av fri rettshjelp i behovsprøvde saker skal
betale en egenandel av utgiftene til bistand etter denne
lov. Egenandelen beregnes ut fra en grunndel tilsvarende
gjeldende salærsats for straffesaker og benefiserte saker.
Ved fritt rettsråd betales en egenandel tilsvarende
grunndelen.
Ved fri sakførsel skal det betales en egenandel på
25 prosent av utgiftene, men ikke mer enn 5 ganger grunn­
delen.
Nærmere bestemmelser for beregning av egenandel
fastsettes i forskrift.
§ 11 første ledd nr. 1 skal lyde:
for utlending som har rett til fri rettshjelp etter utlen­
dingsloven § 42 tredje ledd, fjerde ledd første punktum og
femte ledd.
§ 11 første ledd nr. 6 skal lyde:
til den som har vært utsatt for mishandling fra nærstå­
ende, i forbindelse med straffesak mot gjerningspersonen.
§ 11 annet ledd nr. 8 skal lyde:
i klagesaker til overordnet forvaltningsorgan i Aetat
etter folketrygdloven § 21--12 A og etter arbeidsmarkeds­
loven § 22 om stønad etter folketrygdloven.
§ 16 første ledd nr. 4 skal lyde:
for utlending i tilfeller som nevnt i utlendingsloven
§ 42 første ledd og fjerde ledd annet punktum.
V
I lov 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten i straf­
fesaker (straffeprosessloven) gjøres følgende endringer:
§ 65 nr. 3 skal lyde:
3) forbrytelser ved trykt skrift eller i kringkastingssending,
unntatt forbrytelse mot straffeloven § 204 og § 204 a.
§ 101 skal lyde:
Domstoladministrasjonen antar et tilstrekkelig antall
advokater til å gjøre tjeneste som faste offentlige forsva­
rere. Faste forsvarere ved Høyesterett må ha rett til å føre
saker for Høyesterett.
§ 216 b første ledd bokstav b skal lyde:
b) som rammes av straffeloven §§ 90, 91, 91 a, 94 jf. 90,
145 annet ledd, 162, 162 c, 204 a, 317, jf. §§ 162 eller
390 a.
VI
I lov 8. juni 1984 nr. 59 om fordringshavernes dek­
ningsrett (dekningsloven) gjøres følgende endringer:
§ 3--4 første ledd skal lyde:
Når en overdrager tar forbehold som nevnt i § 3--1 eller
§ 3--2, skal han oppnevne en bank, en advokat eller etter

2005
88 Em. 15. des. -- Voteringer
nærmere regler et overformynderi som tillitsmann. Har
overdrageren ikke oppnevnt noen tillitsmann, skal Stiftel­
sestilsynet foreta oppnevnelsen etter anmodning av erver­
veren. Det samme gjelder hvor den oppnevnte tillitsmann
er blitt hindret i å utføre vervet eller ønsker seg fritatt fra
det, eller ikke utfører det på forsvarlig måte; i så fall kan
også tillitsmannen be Stiftelsestilsynet om å foreta opp­
nevning av ny tillitsmann, hvis ikke overdrageren bestem­
mer annet.
§ 3--7 annet ledd annet punktum skal lyde:
Slikt samtykke gis av overformynderiet dersom det er
tillitsmann, og ellers av Stiftelsestilsynet.
§ 3--8 skal lyde:
§ 3--8 Forholdet til forvaltningsloven. Omgjøring.
Forvaltningsloven får ikke anvendelse på tillitsman­
nen. Tillitsmannens avgjørelser kan omgjøres av Stiftel­
sestilsynet når særlige grunner taler for det. En avgjørelse
kan ikke omgjøres for så vidt den har etablert en rett for
tredjeperson. Stiftelsestilsynets avgjørelser kan ikke på­
klages.
Forvaltningsloven gjelder likevel for overformynderiet
som tillitsmann. For vedtak truffet av overformynderiet er
Stiftelsestilsynet klageinstans.
§ 3--9 skal lyde:
§ 3--9 Sperring av erstatningsbeløp ol.
Etter anmodning fra skyldneren kan Stiftelsestilsynet
beslutte at beløp som nevnt i § 2--7 annet ledd bokstavene
d til h skal være beslagsfrie også etter at de er utbetalt til
skyldneren. Slik anmodning kan fremsettes også etter at
utbetaling har funnet sted.
Etter at anmodningen er fremsatt og inntil den er av­
gjort, kan beslag som er tatt i beløpet, ikke fullbyrdes. Be­
slag som er tatt i beløpet, taper sin virkning for så vidt
som det blir gjort vedtak om beslagsfrihet. Reglene i dette
ledd gjelder likevel ikke beslag som er tatt tidligere enn en
måned før anmodning om beslagsfrihet er fremsatt.
Dersom det blir gjort vedtak om beslagsfrihet, kan Stif­
telsestilsynet treffe nærmere bestemmelse om forvaltnin­
gen av midlene. Reglene i dette kapittel får tilsvarende an­
vendelse.
Vedtak om beslagsfrihet og bestemmelser om forvalt­
ningen kan senere endres etter anmodning fra skyldneren
eller etter Stiftelsestilsynets eget tiltak. Oppheves beslags­
friheten, kan frigivelse av pengene til skyldneren først
skje en måned etter at underretning om opphevelse er gitt
til de av skyldnerens fordringshavere som har meldt sine
krav til Stiftelsestilsynet.
VII
I lov 16. juni 1989 nr. 53 om eiendomsmegling skal
§ 1--1 første ledd nr. 3 lyde:
3. omsetning av borettslagsandel og av aksje, andels­
brev, pantebrev eller annet adkomstdokument med til­
knyttet leierett eller borett til bolig eller annet areal i
bebygget eiendom,
VIII
I lov 26. juni 1992 nr. 86 om tvangsfullbyrdelse og
midlertidig sikring (tvangsfullbyrdelsesloven) gjøres føl­
gende endringer:
§ 1--8 fjerde ledd skal lyde:
Med adkomstdokument til leierett eller borett til hus­
rom menes dokument som representerer en leierett eller
borett til husrom knyttet til en overførbar fordring på ut­
leieren eller en andelsrett i et selskap, unntatt borettslag­
sandel som er registrert i grunnboken.
§ 2--10 tredje ledd første og annet punktum skal lyde:
Ved tvangssalg av fast eiendom og adkomstdokumen­
ter til leierett eller borett til husrom i lensmannsdistrikt
kan namsmannen oppnevnes som medhjelper. Ved
tvangssalg av realregistrerte formuesgoder og adkomst­
dokumenter til leierett eller borett til husrom i andre til­
feller kan namsmannen oppnevnes som medhjelper i sam­
svar med bestemmelser gitt av Kongen.
§ 6--1 annet ledd fjerde punktum skal lyde:
I saker om tvangsdekning i fast eiendom, borettslags­
andel eller adkomstdokument til leierett eller borett til
bolig, kan retten i særlige tilfeller beslutte utsettelse etter
§ 5--12 selv om saksøkte ikke betaler en femtedel av sak­
søkerens samlede krav dersom tvangsdekningen vil med­
føre at saksøkte taper retten til nødvendig bolig for seg og
sin familie.
§ 7--13 første ledd annet punktum skal lyde:
Det samme gjelder realregistrerte formuesgoder, fi­
nansielle instrumenter registrert i et verdipapirregister,
aksjer og adkomstdokumenter til leierett eller borett til
husrom som saksøkte er registrert eller meldt som eier av.
§ 7--14 annet punktum skal lyde:
Det samme gjelder realregistrerte formuesgoder, fi­
nansielle instrumenter registrert i et verdipapirregister,
aksjer og adkomstdokumenter til leierett eller borett til
husrom som en tredjeperson er registrert eller meldt som
eier av.
§ 7--20 sjuende ledd første punktum skal lyde:
Ved utlegg i adkomstdokumenter til leierett eller borett
til husrom underretter namsmannen vedkommende utlei­
er eller selskap, jf. panteloven § 5--8.
§ 10--1 annet ledd skal lyde:
For tvangsdekning i adkomstdokumenter til leierett
eller borett til husrom gjelder kapittel 12.
Overskriften til kapittel 12 skal lyde:
Kapittel 12. Tvangsdekning i adkomstdokument til
leierett eller borett til husrom

Em. 15. des. -- Voteringer 89
2005
§ 12--1 skal lyde:
§ 12--1 Innledning
Den som har panterett i adkomstdokument til leierett
eller borett til husrom, eller i en ideell del av et slikt for­
muesgode, kan begjære tvangssalg av pantet etter dette
kapitlet når det foreligger tvangskraftig tvangsgrunnlag.
§ 12--6 tredje ledd oppheves.
IX
I lov 4. august 1995 nr. 53 om politiet (politiloven) gjø­
res følgende endringer:
Overskriften til kapittel III A, plassert umiddelbart foran
§ 17a, skal lyde:
Kapittel III A. Politiets sikkerhetstjeneste. Organise­
ring, oppgaver og forebyggende bruk av tvangsmidler
Overskriften Kapittel III A. Adgangen for Politiets sik­
kerhetstjeneste til å bruke tvangsmidler i forebyggende
øyemed, oppheves.
§ 24a skal lyde:
Politihøgskolen er den sentrale utdanningsinstitusjon
for politiet. Politihøgskolen er underlagt Justisdeparte­
mentet og har et styre som øverste organ. Sjefen for Poli­
tihøgskolen har på vegne av styret det overordnede ansva­
ret for og ledelsen av høgskolens virksomhet. Departe­
mentet gir nærmere regler om valg til styret, styremed­
lemmenes oppnevning, sammensetning og oppgaver, og
om høgskolens oppgaver, organisering og virksomhet.
X
I lov 21. desember 2000 nr. 105 om opplysningsplikt
og angrerett m.v. ved fjernsalg og salg utenfor fast ut­
salgssted (angrerettloven) skal § 2 første ledd bokstav d
annet punktum lyde:
Som salg av fast eiendom regnes også salg av adkomst­
dokumenter med tilknyttet leierett eller borett i bolig
XI
I lov 15. juni 2001 nr. 59 om stiftelser (stiftelsesloven)
gjøres følgende endring:
§ 21 nåværende tredje ledd blir nytt annet ledd annet
punktum.
XII
I lov 6. juni 2003 nr. 38 om bustadbyggjelag (bustad­
byggjelagslova) gjøres følgende endring:
§ 3--1 annet ledd annet punktum skal lyde:
Stiftelsesloven kapittel 6 gjeld tilsvarande dersom laget
ikkje lenger har andelseigarar.
XIII
I lov 6. juni 2003 nr. 39 om burettslag (burettslagslova)
gjøres følgende endringer:
§ 6--6 fjerde ledd annet punktum skal lyde:
Om prioritet for panterett som sikrar lån for erverv ved
tvangssal, gjeld tvangsfullbyrdelsesloven § 11--33 andre
ledd andre punktum og § 11--51 fjerde ledd tredje punk­
tum.
§ 14--9 sjette ledd skal lyde:
(6) Til andelane er registrerte, gjeld dei tidlegare regla­
ne om rettsvern for rettserverv og om tvangssal.
Det kan likevel ikkje etablerast rettsvern for avtala
panterett i burettslagsandel på anna vis enn ved registre­
ring i grunnboka når det er gått eitt år etter at lova her blei
sett i kraft.
XIV
I lov 20. februar 2004 nr. 7 om endringer i domstol­
loven og jordskifteloven gjøres følgende endring:
Endringen i § 33 a oppheves.
XV
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kongen
kan bestemme at lovendringene skal tre i kraft til ulik tid.
Følgende endringer trer likevel i kraft straks:
a) lovens avsnitt I, II, IX og XI til XIII
b) endringen av lov 8. februar 1980 nr. 2 om pant § 2--3
annet ledd og § 2--4 annet ledd i avsnitt III
c) endringen av lov 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangs­
måten i straffesaker § 65 nr. 3 og § 216 b første ledd
bokstav b i avsnitt V.
V o t e r i n g :
Tilrådinga frå komiteen blei samrøystes vedteken.
Presidenten: Då står det att å røyste over forslag nr. 2,
frå Framstegspartiet. Forslaget lyder:
«I lov 20. april 2001 nr. 13 om erstatning fra staten
for personskade voldt ved straffbar handling m.m.
(voldsoffererstatningsloven) gjøres følgende endring:
§ 13 nytt tredje ledd skal lyde:
I saker som ikke byr på vesentlige tvilsspørsmål,
kan nemndas leder innvilge søknader om voldsoffer­
erstatning. Dette gjelder kun der søknaden innvilges
som omsøkt og det ikke foretas endringer i forhold til
erstatningen. I slike saker kan nemnda også delegere
tilsvarende myndighet til å innvilge søknader til Justis­
sekretariatene.»
V o t e r i n g :
Forslaget frå Framstegspartiet blei med 53 mot 19
røyster ikkje vedteke.
(Voteringsutskrift kl. 19.41.53)
Presidenten: Det blir votert over overskrifta til lova
og lova i det heile.

2005
90 Em. 15. des. -- Referat
V o t e r i n g :
Overskrifta til lova og lova i det heile blei samrøystes
vedtekne.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
S a k n r . 1 1
Referat
Presidenten: Det ligg ikkje føre noko referat.
Ber nokon om ordet etter forretningsordenens § 37a før
møtet blir avslutta? -- Det er ikkje skjedd.
Møtet slutt kl. 19.45.