29. nov. -- Skatte­ og avgiftsopplegget 2006 -- lovendringer 7 2005 Møte tirsdag den 29. november kl. 10.15 President: O l a v G u n n a r B a l l o D a g s o r d e n (nr. 5): 1. Innstilling fra finanskomiteen om skatte­ og avgifts­ opplegget 2006 -- lovendringer (Innst. O. nr. 1 (2005­2006), jf. Ot.prp. nr. 1 (2005­ 2006), Ot.meld. nr. 1 (2005­2006) og Ot.prp. nr. 26 (2005­2006)) 2. Referat S t a t s r å d K r i s t i n H a l v o r s e n over­ brakte 1 kgl. proposisjon (se under Referat). S a k n r . 1 Innstilling fra finanskomiteen om skatte­ og avgifts­ opplegget 2006 -- lovendringer (Innst. O. nr. 1 (2005­ 2006), jf. Ot.prp. nr. 1 (2005­2006), Ot.meld. nr. 1 (2005­ 2006) og Ot.prp. nr. 26 (2005­2006)) Presidenten: Etter ønske fra finanskomiteen vil pre­ sidenten foreslå at debatten blir begrenset til 1 time og 30 minutter, og at taletiden fordeles som følger: Arbeiderpartiet 30 minutter, Fremskrittspartiet 20 mi­ nutter, Høyre 10 minutter, Sosialistisk Venstreparti 10 mi­ nutter, Kristelig Folkeparti 5 minutter, Senterpartiet 5 mi­ nutter og Venstre 5 minutter. Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter innlegg fra finansministeren og tre replikker med svar etter innlegg av hovedtalerne fra hver partigruppe og medlemmer av Regjeringen innenfor den fordelte taletid. Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inn­ til 3 minutter. -- Det anses vedtatt. Reidar Sandal (A) [10:16:44] (ordførar for saka): I skatte­ og avgiftspolitikken er det viktig for Arbeidarpar­ tiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet å sikre inn­ tekter til å løyse oppgåver for fellesskapet og å syte for rettferdig fordeling og eit betre miljø. Dessutan er det svært sentralt at det blir teke sterkt omsyn til sysselsetjin­ ga og verdiskapinga i samfunnet. Skattesystemet må vere kjenneteikna av at det speglar av dei faktiske økonomiske forholda. Derfor må ein base­ re seg på breie skattegrunnlag kombinert med låge satsar. Dette er eit viktig vilkår både for at personar med same inntekt skal bli skattlagde likt, og for at ein skal få den til­ sikta fordelinga. Skattlegginga av bedrifter og kapital må vere slik ut­ forma at ho inspirerer til størst mogleg verdiskaping. Ulike næringar og investeringar må i stor grad skattleggjast likt. Derfor må alle reelle overskot bli skattlagde. Dei tre regjeringspartia vil føre vidare det samla skat­ te­ og avgiftsnivået frå 2004. Dette gir rom for å auke ni­ vået med 4,9 milliardar kr frå 2005. Størstedelen av denne auken, ca. 3 milliardar kr, blir gjennomført neste år. I 2006 vil auken i skattar og avgifter vere 6,4 milliardar kr sa­ manlikna med forslaget frå regjeringa Bondevik II. Det skjer viktige endringar i skattesystemet neste år. Skatten på utbytte frå aksjar og gevinstar blir sterkt auka, frå 28 pst. til 48 pst. Det er ei heilt nødvendig endring. Det noverande systemet har nemleg gjort det mogleg for som­ me skattytarar å tilpasse seg og betale lite skatt. Forskjel­ len i skatt frå løn og skatt frå utbytte av aksjar og gevinstar har vore inntil 34 pst. Det har vore både uheldig og urime­ leg. Den auken i skatt på utbytte som blir innført frå nytt­ år, vil føre til klart skjerpa skatt for dei rikaste. Fordelinga blir sterkt forbetra i det opplegget som no blir innført. Vi må ha i minne at dei hundre rikaste personane her i landet har berre 2 pst. av inntektene sine som løn. Det vi­ ser til fulle at det er nødvendig å ha ei brei tilnærming når dette politikkområdet blir vurdert. Alle sider av skatte­ og avgiftspolitikken må under lupa. Det har regjeringspartia vilje til. Til denne tid har det vore mogleg å spare store beløp ved å tilpasse seg skattesystemet. Mange skattytarar har fått låg skatt ved å tilpasse seg delingsmodellen. Etter det nye systemet som no blir innført, må desse personane be­ tale skatt på linje med andre lønstakarar. Dette vil styrkje omfordelinga i skattesystemet. Nyordninga, som på fag­ språket blir kalla skjermingsmetoden, vil auke skatteinn­ tektene neste år med vel 4 milliardar kr. Beløpet vil stige ytterlegare med ca. 1 milliard kr seinare. Eit viktig mål med omlegginga av skattesystemet er at personar på same inntektsnivå skal betale om lag like my­ kje skatt. Det inneber at skattesatsane på høge arbeidsinn­ tekter blir justerte noko nedover. Av den grunn foreslår Regjeringa at det høgaste trinnet i toppskatten blir sett til 12 pst. Letten i toppskatten blir samla sett 2,3 milliardar kr mindre enn regjeringa Bondevik II foreslo. Formuesskatten har det stått stor politisk strid om. Den gamle regjeringa foreslo å redusere formuesskatten sterkt. Framstegspartiet vil avvikle han frå neste år. Dei noveran­ de regjeringspartia er ueinige i ein slik politikk. Vi meiner at denne skatten bør aukast for grupper som har store for­ muar, men som betaler lite formuesskatt. Botnfrådraga blir vesentleg auka frå neste år. Fordelinga blir derfor klart betre ved at dei som har lågast formuar, blir skjerma. På høgresida i politikken blir det hevda at det er nød­ vendig å innføre vesentleg lette i formuesskatten for å nå måla i skattereforma. Den oppfatninga deler ikkje regje­ ringspartia. Derfor blir denne skatten auka frå neste år i forhold til opplegget til Bondevik­regjeringa. Det er eit faktum at det er nær samanheng mellom for­ mue og inntekt til ein skattytar. Samanhengen er spesielt sterk dersom ein samanliknar reell formue og inntekt. Det er derfor gode grunnar for at skatt på formue framleis skal spele ei sentral rolle for å oppnå ei meir rettferdig forde­ ling. Å redusere formuesskatten eller å avvikle han, slik Framstegspartiet foreslår, er av den grunn å ta steg i feil retning. Skattesystemet må forbetrast. Fordelinga må bli meir rettferdig. Dei som har store formuar, må bidra meir til fellesskapet. Det er regjeringspartia sin politikk. 2005 8 29. nov. -- Skatte­ og avgiftsopplegget 2006 -- lovendringer Den såkalla kakseskatten blir fjerna. I realiteten er det ei arbeidsgivaravgift på høge lønsinntekter. Det er altså ikkje ein skatt som velståande lønsmottakarar må betale. Denne skatten står for ein vesentleg del av forskjellen i skatt av arbeid og skatt av kapital. Når kakseskatten blir fjerna, tek ein altså bort ein av fordelane ved å tilpasse seg skattesystemet slik det verkar i dag. Skatteopplegget til regjeringa Stoltenberg er meir sosi­ alt og rettferdig enn det Bondevik leverte frå seg. Dei ri­ kaste i samfunnet får vesentleg skatteauke. Personar med inntekt over 750 000 kr utgjer 3,4 pst. av befolkninga. Dei får totalt ein skatteauke på 2,1 milliardar kr. Personar med inntekt under 750 000 kr får ein samla skattelette på ca. 1 milliard kr. Det har vore gjort eit stort nummer av at maksimal­ skatten på arbeidsinntekt blir redusert frå neste år. Agita­ sjonen har gått ut på at Regjeringa gir skattelette til dei ri­ ke. Materiale som er lagt fram, viser at denne påstanden er feil. Nedgangen i maksimalskatten på arbeidsinntekt er berre ein liten del av eit totalopplegg som ikkje gir skatte­ lette til dei rike. Tvert imot fører Regjeringa sitt skatte­ opplegg til ein vesentleg auke i skatten for dei mest vel­ ståande i samfunnet. Ein person som er av dei hundre rikaste i Noreg, vil i gjennomsnitt få 30 000 kr i redusert toppskatt. Den same personen vil derimot få 1,1 mill. kr i auka formuesskatt. I tillegg vil ho eller han få ein vesentleg auke i skatten på utbytte. Regjeringa foreslår at minstefrådraget for lønsinntek­ ter blir auka frå neste år. Det skjer ved at frådragssatsen blir sett opp til 34 pst., og ved at den øvre grensa i frådra­ get blir sett til 61 100 kr. Regjeringa Bondevik hadde and­ re forslag på begge desse områda, forslag som var ugunst­ igare for skattytarane enn det dei noverande regjerings­ partia går inn for. Det har vore eit sentralt krav frå fagorganiserte at frå­ draget for fagforeiningskontingenten skal aukast. Det same gjeld frådraget for kontingent til visse yrkes­ eller næringsorganisasjonar. Frådraget for desse kontingentane blir auka til 2 250 kr. Det er eit første steg i arbeidet med å doble frådraget i forhold til det noverande nivået. Høgre, Kristeleg Folkeparti og Venstre går imot auken. Fram­ stegspartiet meiner at frådraget skal fjernast. Regjeringa foreslår å endre reglane for arveavgift for sambuarar. Etter gjeldande reglar er ektefellar og sambu­ arar som har felles barn, fritekne for arveavgift. Regjerin­ ga foreslår at også sambuarar som har budd saman i to år eller meir, skal vere fritekne for arveavgift på arv og gåve til kvarandre. På denne måten blir det reelt ein lik praksis i lovgivinga mellom ektefellar og sambuarar. Det er posi­ tivt. Neste år vil dei verkeleg rike her i landet få vesentleg høgare skatt. Det er ein konsekvens av det opplegget som regjeringspartia sikrar fleirtal for i Odelstinget i dag. Rett nok vil ei gruppe av lønsmottakarar som ikkje har aksjar eller formue, få skattelette. Men dette er ei lita gruppe. Dei aller fleste som får stor lette i skatten av løn, får også vesentleg skjerpa formuesskatt og skatt på utbytte. Regjeringspartia sikrar fleirtal for eit skatteopplegg for 2006 som er meir sosialt og meir rettferdig enn opposi­ sjonspartia går inn for. Samtidig får vi større inntekter til dei viktige oppgåvene som fellesskapet skal ta seg av. Det er ein politikk som vi er stolte av, vi som legg sterk vekt på solidaritet og rettferd. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Ulf Leirstein (FrP) [10:27:05]: På sidene 18 og 19 i innstillingen kan vi lese om forslaget om opphevelse av særskilt skattefritak for fri kost for sokkelarbeidere og hy­ retillegg for sjøfolk. Under komiteens merknader framgår det meget klart at komiteens flertall, alle unntatt medlem­ mene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag om denne opphevelsen. Så er det slik at flertallet i komiteen, med regjerings­ partiene, har en merknad hvor man ber Regjeringen kom­ me tilbake i revidert og vurdere dette spørsmålet på nytt. Mitt spørsmål til representanten Sandal blir da: Hvis det er slik at regjeringspartiene ikke ønsker denne opphevel­ sen, hvorfor stemmer man da for å oppheve dette skatte­ fritaket i dag, og så for å komme tilbake til det om et halvt år? Reidar Sandal (A) [10:28:14]: Det er riktig, som re­ presentanten Leirstein peikar på, at Arbeidarpartiet under tidlegare behandling i Stortinget har gått imot at ein skal skattleggje kostpengar for tilsette på kontinentalsokkelen. Det same gjeld hyretillegget for sjøfolk. Dette har vi peika på i den innstillinga som vi no debatterer, og på bakgrunn av det vi har sagt og meint tidlegare, vil det vere naturleg at Regjeringa vurderer dette og kjem tilbake til Stortinget med ei ny vurdering når vi behandlar revidert nasjonal­ budsjett. Regjeringa har hatt veldig kort tid på seg til å førebu dette budsjettet. Eg har tillit til at Regjeringa tek den re­ vurderinga som fleirtalet i Stortinget ønskjer, og eg ser fram til den behandlinga som vi skal ha av saka i juni. Peter Skovholt Gitmark (H) [10:29:27]: I valgkam­ pen ble det et slags mantra for Arbeiderpartiets leder Jens Stoltenberg at det ikke skulle gis en eneste krone i skatte­ lettelser før eldreomsorgen skinte. Nå gis det enkelte skat­ telettelser. Det er de med de høyeste lønnsinntektene som får skattelettelse. Senterpartiet har åpenbart fått gjennom­ slag for å øke landbruksfradraget, og Arbeiderpartiets ho­ vedsponsor har fått gehør for en kraftig økning av fagfo­ reningsfradraget. En kan ikke annet enn å konstatere at dette dessverre er nok et brutt valgløfte, og at det samsva­ rer svært dårlig med hva representanten Sandal tar opp, nemlig det gode poenget at skattesystemet skal være bre­ dest mulig og med et lavest mulig nivå. Reidar Sandal (A) [10:30:35]: Det er ikkje riktig, som representanten Skovholt Gitmark peika på, at Arbei­ darpartiet har brote valløftet. Vi har sagt, vi har meint og vi står ved at dei som har dei store inntektene, skal bidra 29. nov. -- Skatte­ og avgiftsopplegget 2006 -- lovendringer 9 2005 meir til fellesskapet. Det skatte­ og avgiftsopplegget som Regjeringa har fremja, innfrir dette kravet. Eg viser til at i vårt opplegg vil dei som har ei inntekt på 1 mill. kr eller meir, få ei skatteskjerping på i gjennomsnitt 43 600 kr. Eg viser òg til at den skjerpa formuesskattlegginga som vi legg opp til, og den auken i utbytteskatten som Regjeringa har foreslått og fleirtalet i Stortinget går inn får, nettopp tek sikte på å skattleggje sterkare dei som har dei høgste inntektene. Så vil eg berre peike på til slutt at når det gjeld fag­ foreiningskontingenten, innfrir vi løftet vårt, vi går ikkje bort frå det. Hans Olav Syversen (KrF) [10:31:54]: I framlegget til endringer i statsbudsjettet skriver Regjeringen: «Regjeringen foreslår blant annet at verdsettingen av formue i større grad enn i dag skal gjenspeile reelle verdier.» Da har jeg lyst til å spørre representanten Sandal: Er forslaget om å øke ligningsverdien på boliger med 25 pst. et første ledd i at boligen skattemessig skal gjenspeile de reelle verdier i forhold til i dag? Reidar Sandal (A) [10:32:44]: Dei tre regjeringspar­ tia har poengtert sterkt og klart at det er ein klar saman­ heng mellom formue som ein person har, og dei inntekte­ ne som vedkomande har. Statistisk materiale underbyg­ gjer dette til fulle. Så er det òg slik når vi skal auke skattlegginga av for­ mue fordi vi meiner det er sakleg korrekt, og fordi formue er ein viktig del av fordelingspolitikken, at det vil vere na­ turleg at verdsetjinga av formuane følgjer med i den øko­ nomiske utviklinga som skjer. Derfor har vi foreslått å auke verdsetjinga av formue og likningsverdien på bu­ stad. Men eg vil berre understreke at vi ikkje har foreslått å innføre nokon bustadskatt igjen, slik som ein del av dei tidlegare regjeringspartia har skulda oss for. Presidenten: Replikkordskiftet er avsluttet. Gjermund Hagesæter (FrP) [10:34:15]: Skattar og avgifter er eit veldig viktig område for Framstegspartiet som vi fokuserer veldig mykje på. Vi ønskjer eit enklare skatte­ og avgiftssystem, slik at ein ikkje treng å bruke så mykje ressursar til å tilpasse seg skatte­ og avgiftssyste­ met og til å forstå skatte­ og avgiftssystemet. Vi ønskjer eit lågare skattenivå, slik at vi i større grad kan få skapt verdiar, og slik at investeringar som er lønnsame før skatt, også blir lønnsame etter skatt. Noreg er eit lite land, i alle fall i form av at vi har få innbyggjarar. Vi har store avstandar i landet, og vi har også eit høgt lønnsnivå. Det at vi har eit høgt lønnsnivå, skal vi sjølvsagt vere veldig stolte av. Men då kan vi ikkje samtidig ha dei høgaste skattane og avgiftene i omtrent heile Europa og langt høgare skattar og avgifter enn våre viktigaste konkurrentar. Derfor er Framstegspartiet oppteke av å få til skatte­ og avgiftslette. Vi ønskjer bedriftsskattelette, som vi meiner openbert vil bidra til at det blir skapt fleire arbeidsplassar og starta fleire bedrifter i landet, og som dermed også medfører at vi får større etterspørsel etter arbeidskraft. Vi ønskjer også personskattelette og avgiftslette. Personskat­ telette på lønnsinntekt er veldig viktig, for då blir det meir lønnsamt å arbeide. Berekningar som er gjorde, viser at ved å gi lønnsskattelette til spesielt lågare inntekter, blir det høgare arbeidsinnsats, det blir meir lønnsamt å jobbe, og fleire ønskjer å jobbe meir. Dette vil altså medføre at fleire klarer seg på eiga hand og utan tilskott frå det of­ fentlege på nokon måte. At ein får skapt fleire arbeids­ plassar på den eine sida og utført meir arbeid på den andre sida, vil sjølvsagt medføre at vi får ei auka verdistiging, og at bruttonasjonalproduktet også vil stiga frå dagens ni­ vå. Det betyr også i neste omgang at skatteinntektsbortfal­ let til det offentlege vil bli redusert etter kvart som åra går, og ein får denne auka verdistiginga og aukinga av brutto­ nasjonalproduktet. Det betyr med andre ord at kaka som skal fordelast, blir større. Det blir eit breiare skattegrunn­ lag, det blir fleire bedrifter å skattleggje, og det blir fleire lønnstakarar å skattleggje. Det viser at skatte­ og avgifts­ lette aukar velferda. Det er altså ikkje nokon motsetnad mellom velferd og skatte­ og avgiftslette, slik som repre­ sentantane frå regjeringspartia prøver å framstille det som. Vi meiner at skatte­ og avgiftslette er ein føresetnad for god velferd. Derfor går vi inn for ei rekkje skatte­ og avgiftslettar i vårt alternative budsjett og i innstillinga. Det meiner vi er nødvendig og eit viktig skritt i rett ret­ ning. Dessverre er mange av dei skattelovendringane som vil bli gjorde i dag, endringar som går i feil retning. Det gjeld m.a. formuesskatten. Det er foreslått ei skjerping av for­ muesskatten, som representanten Sandal var inne på, og det trur og fryktar vi kan føre med seg at fleire gjer som den rikaste nordmannen, John Fredriksen, og flyttar for­ muen til utlandet. Det vil ingen vere tent med, for om dei rikaste flyttar til utlandet for å spare skatt, vil det i neste omgang openbert resultere i at arbeidsplassar òg blir flytta til utlandet. Det er altså ikkje slik, som representanten Sandal prøver å framstille det, at det omtrent er vasstette skott rundt Noregs grenser når det gjeld kapitalflyt. Kapi­ talen flyt inn og ut, og det er lett å flytte ut av landet der­ som ein ser at skattetrykket blir for plagsamt i Noreg. Eit anna forslag som er uheldig, er forslaget om å redu­ sere lønnsfrådraget frå 20 til 15 pst. Det vil gjere det van­ skelegare spesielt å drive små verksemder i Noreg, ein­ mannsføretak, og det vil medføre at det blir skapt færre arbeidsplassar. Fråskrivingssatsen for maskiner er heller ikkje auka slik det i utgangspunktet var foreslått av den avgåtte regje­ ringa, og det trass i at SV -- og Øystein Djupedal spesielt -- har vore talsmann for dette. FoU er viktig for å få skapt arbeidsplassar. Senterpar­ tiet fremma eit Dokument nr. 8­forslag tidlegare i år om at FoU­kostnader skulle utgiftsførast etter kvart som dei blei pådregne. Det er det no eit forslag om at ein ikkje skal gå inn for. Desse skal aktiverast og må utgiftsførast over flei­ re år. Vi meiner det er eit veldig viktig signal å spørje om vi ønskjer å satse på FoU, om vi ønskjer å leggje til rette for forsking og utvikling. 2005 10 29. nov. -- Skatte­ og avgiftsopplegget 2006 -- lovendringer Overgangsreglane for riggreiarlag er òg ei sak som har vore oppe tidlegare. Stortinget bad om gode overgangs­ ordningar, og at ein skulle take omsyn til at årleg skatte­ belastning og eigenkapital ikkje blei urimeleg påverka. Det er viktig med internasjonalt konkurransedyktige ram­ mevilkår, spesielt innanfor denne næringa, og om ein ik­ kje legg til rette for det, vil det sjølvsagt òg gå ut over talet på arbeidsplassar. Vi går derfor imot desse foreslåtte lov­ endringane. Så har ein forslaget om oppheving av skattefritaket for sokkelarbeidarar og hyretillegg for sjøfolk. Vi synest det er småleg gjort å fjerne denne ordninga. Vi er sjølvsagt klar over denne merknaden, men meiner at det fram til re­ vidert nasjonalbudsjett likevel vil herske uvisse om kva som eigentleg vil bli gjort i den saka. Vi har eit forslag om at dette skattefritaket skal førast vidare også frå 1. januar 2006, og det er då naturleg at dei som er einige i det for­ slaget, stemmer for det. Eit anna forslag går på oppheving av skattefritaket for fordelen av arbeidsgjevars dekning av behandlingsforsik­ ring og sjukdomsutgifter. Det er òg eit forslag som frå Framstegspartiets ståstad er uforståeleg. Dette er ei ord­ ning som har fungert særs bra. Ordninga har bidrege til at mange har fått raskare behandling, og ho har redusert dei offentlege utgiftene. Det er òg foreslått innskjerping når det gjeld heime­ PC­ordninga med bruttotrekk. Det er sett eit makstak på 10 000 kr. Vi har fått klare og konkrete innspel på at det­ te vil redusere og svekkje ordninga drastisk. Vi foreslår eit tak på 30 000 kr. Det vil føre med seg at ordninga blir nytta i langt større grad, og på lengre sikt vil det, etter vårt forslag, sjølvsagt òg føre med seg at det blir ein høgare, generell datakompetanse i befolkninga enn det vil bli etter det forslaget som dessverre ser ut til å bli vedteke. Når det gjeld frådrag for gåver til friviljuge organisa­ sjonar, foreslår vi å auke grensa til 18 000 kr, altså 3 000 kr meir enn den avgåtte regjeringa foreslo. BSU er ei viktig ordning, som har bidrege til at mange unge har fått den nødvendige eigenkapitalen til å skaffe seg sin første bustad. Det er foreslått å oppretthalde nivået på 15 000 kr. Vi meiner dette bør setjast til 20 000 kr. Vi ber òg om at taket blir auka til 150 000 kr. Når det gjeld arveavgifta, er det gjort noko bra. Av­ dragsordninga for arveavgift ved generasjonsskifte i fa­ miliebedrifter er positiv. Det er òg lettane som er foreslått for sambuande. Når det gjeld dei generelle lettane, synest vi det er synd at dei ikkje er følgde opp. Vi går òg inn for at særfrådraget for alder og uførleik blir auka med 1 000 kr. Vi føler det er riktig at pensjonistar og trygda får igjen noko av det tapte, for denne satsen har vore uregulert i mange år. Når det gjeld meirverdiavgift, går vi imot skjerpinga­ ne, og vi går inn for at restaurantmomsen, som i dag er på 25 pst., skal reduserast til 11 pst. På den måten får ein ik­ kje den grenseproblematikken mellom mat som blir eten på staden, og mat som ein tek med seg. Vel, det var nokre av dei endringane som Framstegs­ partiet vil stemme for. Til slutt vil eg take opp dei forslaga i innstillinga frå finanskomiteen der Framstegspartiet an­ ten står aleine eller saman med andre. Presidenten: Representanten Gjermund Hagesæter har fremmet de forslag han refererte til. Det blir replikkordskifte. Reidar Sandal (A) [10:44:42]: Framstegspartiet slår om seg med enorme reduksjonar i skattar og avgifter neste år. Profilen deira er absolutt både usosial og urettferdig. Dei hundre rikaste får ein skattelette på 5 mill. kr i gjen­ nomsnitt etter Framstegspartiet sitt opplegg. Staten vil gå glipp av store inntekter neste år etter Framstegspartiet sitt forslag. Inntektstapet vil utgjere ca. 29 milliardar kr. Overhenget i skatte­ og avgiftsopplegget er stipulert til 7--8 milliardar kr i 2007. Framstegspartiet seier ikkje noko om korleis det skal dekkjast inn. Alt dette må gå sterkt ut over velferdstilbodet. Vanlege folk blir då den store taparen. Likevel hevdar Framstegs­ partiet frimodig at dei fører ein politikk som tener folk flest. Eg vil gjerne spørje representanten Hagesæter om han ikkje i det minste føler eit visst ubehag ved å framføre ein bodskap der det ikkje er samsvar mellom liv og lære. Gjermund Hagesæter (FrP) [10:46:07] : Eg kan be­ krefte overfor representanten Sandal at eg ikkje føler det minste ubehag over det budsjettet som vi har lagt fram. Eg er tvert imot veldig stolt over at Framstegspartiet har lagt fram eit budsjett som gir skatte­ og avgiftslette til vanlege folk, og som også tek på alvor det behovet vi har for å leg­ gje til rette for vekst og verdiskaping i økonomien. Det er riktig at det er eit visst provenytap det første året med våre skatte­ og avgiftslettar. Men våre skatte­ og av­ giftslettar og vårt opplegg vil føre til at vi får ein langt be­ tre vekst i økonomien, fleire bedrifter og fleire sysselsette, slik at det tapet ein har det første året, vil bli gradvis mind­ re etter kvart som veksten og skattegrunnlaget aukar. Jan Tore Sanner (H) [10:47:21]: De tre tidligere re­ gjeringspartiene og Fremskrittspartiet hadde et utmerket samarbeid i forrige stortingsperiode, som bl.a. gav Frem­ skrittspartiet en betydelig innflytelse over skattepolitik­ ken. Det var imidlertid et område hvor vi var uenige, og det gjaldt deler av skattereformen, innføring av den såkal­ te aksjonærmodellen og utbytteskatten. Både under de­ batten og i og for seg også i valgkampen kom det sterke anklager fra Fremskrittspartiet, rettet mot kanskje særlig Høyre, i forhold til at man innførte aksjonærmodellen uten samtidig å få vedtatt reduksjoner i formuesskatten. Nå registrerer jeg at Fremskrittspartiet åpenbart har snudd. I henhold til et intervju med Aftenposten har Gjermund Hagesæter akseptert at man nå innfører utbyt­ teskatten uten at man får vedtatt fjerning av formuesskat­ ten. Kan Hagesæter bekrefte dette? Gjermund Hagesæter (FrP) [10:48:37]: Eg kan be­ krefte at Framstegspartiet stemte imot utbytteskatten. Vi var imot utbytteskatten på grunn av at han har ein god del svakheiter som vi ønskte å få retta opp, men som vi ikkje 29. nov. -- Skatte­ og avgiftsopplegget 2006 -- lovendringer 11 2005 fekk til. Ei anna årsak til at vi gjekk imot, var sjølvsagt det at ein ikkje samtidig tok grep som gjorde at ein fekk fjerna formuesskatten. Då kunne ikkje vi gå inn for det før vi hadde forsikra oss om at også formuesskatten var fjerna. I vårt alternative statsbudsjett og i vårt opplegg har vi gått inn for at formuesskatten blir fjerna heilt. Det står re­ presentanten Sanner fritt å støtte forslaget under voterin­ ga. Det vil nok ikkje få fleirtal likevel. Men vi har no ak­ septert at utbytteskatten er komen for å bli, og derfor vil vi setje inn våre skyts for å fjerne formuesskatten. Heikki Holmås (SV) [10:49:52]: Det er ikke riktig, som Gjermund Hagesæter sier, at vi i Norge har det høy­ este skatte­ og avgiftsnivået i verden. Det synes jeg er rik­ tig å påpeke. I tillegg synes jeg at det er viktig å få sagt en ting til, og det er at Fremskrittspartiet gjerne vil ha et sam­ funnssyn og en samfunnsmodell som er mye mer likt det amerikanske, der folk i større og større grad finansierer en god del av velferdsgodene, som f.eks. helsevesen og den type ting, gjennom forsikringer og andre ordninger. Det er klart at dette er en mye mindre effektiv måte å drive sam­ funnet på. Vi betaler over skatteseddelen og sikrer oss so­ sial rettferdighet og tilgang til gode velferdstjenester for alle. Jeg vil hakke løs på påstanden om at Fremskrittspartiet er for folk flest. De har en skatte­ og avgiftslette på over 30 milliarder kr i sitt alternative statsbudsjett. Hvorfor er det da sånn at de som har de største formuene og de høy­ este inntektene, får de suverent største skattelettene med Fremskrittspartiets opplegg? Gjermund Hagesæter (FrP) [10:51:11]: Eg vil først seie at desse tolkingane frå representanten Holmås om at vi vil ha eit system likt det amerikanske, ikkje er riktige. Det er heller ikkje riktig, slik representanten Holmås prø­ ver å framstille det, at vi ønskjer at den enkelte skal betale for si eiga helse. Det har vi aldri foreslått, og det veit også representanten Holmås godt. Når det gjeld profilen på våre skattelettar, er det faktisk slik at når ein skal gi skattelettar, kjem ein ikkje unna å treffe på dei som betaler skatt. Og dei som betaler mykje skatt, vil ofte få dei største skattelettane. Det trur eg også SV har funne ut etter at dei kom inn i regjeringslokala. Når det gjeld den sosiale profilen, meiner vi han er god. Det viktigaste for oss er at vanlege folk får skatte­ og avgiftslettar, og at ein også legg til rette for eit opplegg der ein får skapt verdiar og arbeidsplassar i landet. Presidenten: Replikkordskiftet er omme. Svein Flåtten (H) [10:52:36]: Sakens ordfører har gjort greie for innstillingen på en veldig ordentlig måte, men han brukte også veldig mye tid og veldig mange tall til å forklare -- eller la meg heller si bortforklare -- at fler­ tallspartiene ikke går inn for skattelettelser til de rike. Det er jo nettopp det de gjør ved at man ved å gjennomføre skattereformen, i hvert fall delvis, må gi skattelettelser til dem som tjener aller mest. Jeg skjønner at dette smerter innad, ikke minst kanskje hos de to mindre partiene. Det er spenninger hos regjeringspartiene, og det gjør at denne forskjellen på liv og lære fra valgkampen må det brukes veldig mye tid på å forklare. Nå har ikke vi fra Høyres side noe imot at man gir skat­ telettelser. For den avgåtte regjering var skattelettelser et meget viktig økonomisk virkemiddel. Vi ser det nå. I går ble det fremlagt undersøkelser gjort av Statistisk sentral­ byrå som viser at bedriftene i Norge går meget godt. Overskuddene er store, skattene kommer til å øke. Det be­ tyr at den politikken vi har ført, har vært riktig. I denne innstillingen viser flertallspartiene at man på mange områder tar skritt tilbake i forhold til den økono­ miske politikken, og særlig skattepolitikken, som ble ført av den avgåtte regjering. Det gjelder særlig helheten i skattereformen. Det kommer endringer som er til sterkt ugunst for næringsliv og etableringer. Eksempelvis redu­ serer man lønnsfradraget for selvstendig næringsdriven­ de. Det var en viktig del av foretaksmodellen i skattere­ formen. Dette lønnsfradraget var et av de virkelig viktige verktøyene for å skape flere arbeidsplasser. Små foretaks­ eiere får nå en skjerpet beskatning. De eneste man gir skattelettelser til etter denne innstillingen, er ansatte med medlemskap i fagforeninger. Man tenker ikke så mye på å etablere arbeidsplasser. Saksordføreren har også brukt veldig mye tid på å snakke om formuesskatten. Den særnorske formuesskat­ ten er et klart hinder for norsk privat eierskap. Derfor har den vært en viktig del av hele skattereformen. Nå gjør flertallspartiene den til et symbol for å ta de rike -- og stort sett må man opp til de hundre rikeste for å greie å doku­ mentere at det er det man gjør. Jeg tror det er svært lite in­ teressant for Samfunns­Norge hva man gjør med de hund­ re rikeste. Det er småbedriftene, underskogen, rundt om­ kring i landet som er viktig. Da er formuesskatten meget, meget viktig for å etablere nye arbeidsplasser. Jeg tror at hvis man vil gjøre noe for dem som har lite, hvis man vil gjøre noe for dem som er fattige, må man skape nye arbeidsplasser. Da er formuesskatten helt av­ gjørende, den må reduseres. Det man nå gjør, er å sende regningen -- for ikke å gjennomføre skattereformen -- til alle bedrifter. Jeg skjønner jo at man vil i den retning. Å øke formuesskatten som man nå gjør, man reverserer det vi har foreslått, er første skritt for å gjøre noe med eien­ domsretten, som SVs nye nestleder sier i avisen i dag. Det gjør man i aller høyeste grad ved å skjerpe dette. Reduksjon i avskrivningssatsene har nærmest vært det eneste virkemiddel Sosialistisk Venstreparti har hatt i sin verktøykasse, selv om det faktisk også bidrar til å øke be­ driftenes overskudd og gjøre eierne rikere av og til. Av­ skrivningssatsene for maskiner er lavere i Norge enn i andre land. Det kan bety utflytting og reduksjon i investe­ ringsnivået. Men ikke minst, som SV riktig har påpekt, er det meget viktig for et godt arbeidsmiljø at man kan mo­ dernisere maskinparken fortløpende. Til slutt noen ord om forslaget om fradrag for gaver til de politiske partier. Fradragsmuligheten for et slikt bidrag vil være et viktig incitament for borgerne til å delta i fi­ nansieringen av vårt demokrati, slik at partiene blir mind­ re avhengige av offentlige tilskudd og ensidige tilskudd 2005 12 29. nov. -- Skatte­ og avgiftsopplegget 2006 -- lovendringer fra store organisasjoner. Slikt kan gi avhengighet. Det var også klare flertall i Demokratifinansieringsutvalget som gikk inn for dette. Når regjeringspartiene nå går imot det­ te, synes jeg at det blir beklemmende, kanskje på grensen til det pinlige, at man gir økt skattefradrag og lover mer fradrag for bidrag fra fagforeninger, som faktisk både støtter og forsøksvis dirigerer Regjeringens politikk, mens den frie borger som ønsker å gi den samme støtte, avskjæres en slik mulighet. Til slutt tar jeg opp de forslag som vi sammen med andre partier fremmer i innstillingen. Presidenten: Representanten Svein Flåtten har tatt opp de forslag han refererte til. Det blir replikkordskifte. Karl Eirik Schjøtt­Pedersen (A) [10:58:02]: Dis­ kusjonen om endringer i skattesystemet i høst har gitt inn­ trykk av et Høyre som ikke helt vet hvilken fot de skal stå på. På den ene siden snakker man om at den nye regjerin­ gen har gitt store skattelettelser til dem som har høye inn­ tekter, men samtidig vil man gjerne kritisere at man har gitt skatteskjerpelser til de samme gruppene. Er det ikke nettopp det som er noe av essensen i forhold til skatteopp­ legget, at som følge av skattereformen blir det skattelettel­ ser på lønn? I fjorårets budsjettopplegg avgrenset regje­ ringen seg til å gi en skattelettelse på lønn. Men i årets skatteopplegg har man en kombinasjon med skatt på ak­ sjeutbytte, hvor den nye regjeringen altså kombinerte det med en skjerpelse av formuesskatten. Det gjør at mens re­ gjeringen i fjor gav en med 2 mill. kr i inntekt og vanlig fordeling av formue og aksjeutbytte en skattelette på 50 000 kr, får man i år en skatteskjerpelse på 35 000 kr. Har Flåtten problemer med å se at det er en noe annen fordelingsprofil enn den som vi kritiserte i fjor? Svein Flåtten (H) [10:59:33]: Vi vet utmerket godt hvilken fot vi vil stå på i skattepolitikken. Vi har hatt et opplegg helt fra skattereformen ble behandlet som mel­ ding, hvor vi har hatt en helhet i vårt system -- en tilnær­ ming av skatten på lønnsinntekter og på aksjeinntekter gjennom aksjonærmodellen. Videre har vi hatt et opplegg for å få til en reduksjon -- og senere en avvikling -- av for­ muesskatt, for det som teller for oss totalt, er å øke verdi­ skapingen hos norske bedrifter i tillegg til å stimulere folk til å arbeide mer. Det er faktisk bare de tidligere regjerings­ partiers helhetlige modell som kan møte disse kravene. Per Olaf Lundteigen (Sp) [11:00:47]: Representan­ ten Flåtten er svært opptatt av næringslivets situasjon og dermed også bedriftsbeskatningen. I den stadig tøffere in­ ternasjonale konkurransen, ikke minst fra lavkostland, er det en rekke bransjer som har trøbbel med å sikre lønn­ somhet på langsiktige investeringer. Det som etter Senter­ partiets syn er nødvendig, er å se på de ulike bransjenes situasjon og å møte disse også med skatteregler. Forslaget fra oss i sin tid om rederibeskatningen, som brøt fundamentalt med næringsnøytraliteten, er et veldig godt eksempel på det. Senterpartiet er veldig glad for at det er en skattemodell som har fått økt oppslutning her i salen etter at den har vist seg å fungere. Det er viktig å være klar over at det var rederiene og ikke rederne som slapp skatt. Mitt spørsmål er: Tidligere finansminister Foss var en sterk ideologisk tilhenger av næringsnøytralitet i bedrifts­ beskatningen. Vil representanten Flåtten på vegne av Høyre nå nyorientere Høyres politikk på dette området framover, slik at vi får en mer praktisk politikk? Svein Flåtten (H) [11:02:14]: Næringsnøytralitet er faktisk ikke noe begrep som Høyre har innført, men det har blitt brukt mot vår tidligere regjering fordi vi var mer tilbakeholdne med å gi støtte til ulike bransjers situasjon, som Lundteigen beskriver. Men nå viser det seg jo at de generelle virkemidlene vi har brukt, hjelper. Jeg synes det er pussig at Per Olaf Lundteigen tar opp et spørsmål som dette mens han går imot å øke avskrivningssatsene for maskiner, som er til det beste for stort sett alle bransjer in­ nenfor industrien, innenfor skogbruk og innenfor land­ bruk. Det blir påfallende når han etterlyser prinsipielle oppgjør om næringsnøytralitet i stedet for å drive praktisk politikk i Stortinget for å forbedre vilkårene. Per Olaf Lundteigen (Sp) [11:03:38]: Jeg er veldig glad for innlegget fra Høyres skattepolitiske talsmann. Det innebærer en ny kurs fra partiet Høyre. Det innebærer at man er villig til også å bruke skattesystemet som en del av det man har i verktøykassa, for å sikre en økt framtidig lønnsomhet i en rekke utsatte bransjer. Det gir oss mulig­ heter til å skreddersy skattesystemet i forhold til de utfor­ dringene vi står overfor. Det er veldig gledelig at vi nå ser ut til å kunne få et større flertall i denne sal for å ha virke­ midler som er hensiktsmessige. Det borger godt i forhold til neste års budsjett som Regjeringen legger fram, som jeg håper i bedre grad ivaretar de ulike konkurranseutsatte bransjers situasjon. Svein Flåtten (H) [11:04:51]: Jeg forstår at represen­ tanten Lundteigen oppfatter mitt forsvar for økte avskriv­ ningssatser som det å nå gå inn for selektiv støtte til be­ drifter. Det er det slett ikke. Men økte avskrivningssatser er et meget viktig virkemiddel. Det jeg kan love represen­ tanten Lundteigens parti og også de andre regjeringspar­ tiene, er at vi vil fortsette å jobbe for at den typen skatte­ lettelser kan bli gjennomført. Men til det trenger vi faktisk hjelp så lenge vi ikke har noe flertall, og jeg håper at re­ presentanten Lundteigen, som av og til er mer frittgående enn de andre i regjeringspartiene, kan hjelpe oss med det i den offentlige debatten. Presidenten: Replikkordskiftet er omme. Heikki Holmås (SV) [11:06:09]: Rammene for skat­ tene neste år er jo allerede avgjort i finansdebatten tidlige­ re. Jeg vil bruke denne anledningen til å utdype hva det var som var vårt poeng da vi overtok regjeringsmakten, og vårt poeng med å gjennomgå skattesystemet kort i den ti­ den vi hadde for oss. 29. nov. -- Skatte­ og avgiftsopplegget 2006 -- lovendringer 13 2005 Det var tre poenger som det var viktig for oss å få gjort noe med i forbindelse med skattesystemet til neste år. Det første poenget var å øke andelen av økonomien som fel­ lesskapet skulle ha i forhold til det Bondevik­regjeringen la opp til. Det er fordi vi mener at det er å satse på felles­ skapet. Det er å sørge for at veksten i det fellesskapet be­ stemmer over, skal være større enn det Høyre­siden har lagt opp til de siste årene. Det andre poenget var at vi ønsket et mer rettferdig skattesystem. Det var tre punkter som var viktige for oss: Det ene var å få til større skatteletter i bunnen. Det andre var å tette det skattehullet som har vært der lenge, med en ujevn beskatning av arbeidsinntekt og kapitalinntekt gjen­ nom utbytte, som altså har gjort det mulig å trikse og fikse og flytte penger fra arbeidsinntekt til kapitalinntekt, fullt lovlig, og på den måten unndra seg den samme type be­ skatning som man ellers ville hatt hvis man var arbeidsta­ ker. Det tredje punktet var å sørge for å nulle ut skattelet­ tene fra høyresiden og øke skatten for de folkene som er best i stand til å betale skatt, nemlig de folkene som har mest inntekter og de største formuene. Det tredje poenget vårt var å avlyse de overilte, etter vår oppfatning, avgiftsendringer og varsle en helhetlig gjennomgang av avgiftssystemet, særlig miljøavgiftene, men også andre avgifter, for å målrette avgiftsgivningen i Norge i forhold til hva vi ønsker å oppnå, eksempelvis bedre miljø, og å sørge for at de avgiftene vi benytter, fak­ tisk virker etter hensikten. Jeg vil bruke mest tid på å snakke om det som går på å skape et mer rettferdig skattesystem. For det er slik at helt siden 1992 har Høyre med sine forskjellige talspersoner stått på talerstolen her i Stortinget og nærmest klaget overfor oss i SV, som har foreslått dette hvert eneste år, og argumentert mot det de har kalt dobbeltbeskatning på ak­ sjeutbytte. Da har jeg med respekt å melde alltid påstått at det er ikke antallet ganger en beskatter en inntekt som er avgjørende, men hvilken marginalskatt som faktisk gjel­ der. Jeg er sikker på at de aller fleste arbeidstakere her i landet ville sagt ja takk til å få arbeidsinntekten sin be­ skattet sju ganger, hvis det var slik at arbeidsinntekten ble beskattet med 1 pst. hver gang, for det ville gitt en ganske lav marginalskatt, i stedet for å bli beskattet én gang 28 pst. Men det er altså slik at når det gjelder aksjeinntekter, har de hele tiden hatt en skatt på 28 pst. beskattet i bedrif­ ten, og null beskattet på eiers hold. Vi har sagt at det har vært en altfor lav marginalskatt fordi det har gitt rom for det skattehullet som vi nå tetter, med Høyres, Kristelig Folkepartis og de andre partienes støtte. Etter all denne tid har de kommet oss i møte på det punktet, og vi fikk tettet det hullet. Vi har hatt en urettferdighet i at mens vanlige arbeidstakere har betalt den høyeste skatten, så har de fol­ kene som har hatt de største inntektene, inntekter fra ak­ sjeutbytte, betalt den laveste skatten. Det er den grunnleg­ gende urettferdigheten i skattesystemet som vi nå gjør noe med. Så får det våge seg at det har vært slik at Høyre og de andre gjennom å varsle denne endringen i skattereformen har gitt de folkene med de største formuene muligheten til å tilpasse seg i løpet av de to siste årene, noe som altså gir et stort skattetap for staten og for fellesskapet. I tillegg har de gitt de folkene som har mest penger muligheten til å unndra seg skatt som rettmessig burde vært betalt i de kommende få neste årene. Men vi får være fornøyd med at det som har vært en kampsak for SV i 13 år, endelig blir vedtatt i dag, nemlig å sørge for at de med de høyeste inn­ tektene betaler skatt som står i forhold til de inntektene de har. Så er det et par andre ting jeg ønsker å ta opp kort. Jeg er fornøyd med at vi nå gjennomfører den endringen som innebærer at samboere som har bodd sammen i to år, slip­ per skatt på arv. For det er klart at etter hvert som det i samfunnet har blitt slik at folk i større og større grad er samboere, har det blitt opplevd som grovt urettferdig at man når man mister sin livsledsager som man har vært samboer med i mer enn to år, må betale arveavgift. Det har vært et spesielt forhold rundt dette med samboerskap som vi synes det er viktig å gjøre noe med. Vi har foreslått det tidligere uten å få gjennomslag for det. Men det ble aktua­ lisert etter et oppslag i fjernsynet på TV2, der en kvinne som mistet samboeren sin i tsunamien, kom hjem og måt­ te betale for å arve huset hun og samboeren hadde bodd i. Vi har fått gjort noe med denne urimeligheten nå. Og selv om det ikke hjelper den kvinnen som først fikk reist denne saken og skapt dette flertallet på Stortinget for det, så er det i hvert fall noe vi kan få rettet på i forhold til mennes­ ker som i framtiden vil kunne rammes av det samme ulykksalige. Jeg vil bare fokusere på en ting helt til slutt. Vi lager altså et opplegg der det å få skattefradrag i større grad skal være knyttet opp mot utgift til inntekts ervervelse. Det har vært et bærende prinsipp for alle partier. Derfor synes jeg faktisk at det angrepet som rettes mot regje­ ringspartiene fordi vi øker fradraget for fagforenings­ kontingenten, er høyst urimelig. For det er ingen tvil om at det å betale penger til fagforeninger er å betale for at noen skal forhandle fram lønningene våre. Represen­ tanten fra Fremskrittspartiet tilhører jo som kjent et par­ ti som mener og har i sine programmer, og har hatt det ganske lenge, at man skal ha en mer og mer lokal lønns­ dannelse og i mindre grad gjennom fagforening. Jeg skjønner jo derfor at det er logisk fra Fremskrittspartiets side å være mot fradrag for fagforeningskontingenten. Men at Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre også går imot dette, synes jeg er mer underlig. En tidligere mi­ nister fra Høyre, Victor D. Norman, har jo bl.a. under­ streket betydningen av og behovet for å ha en god orga­ nisering og ordnede arbeidsvilkår, at det har betydning for utviklingen av en stabil økonomi i Norge. At de der­ imot i stedet ønsker å øke fradragene for innbetaling til partiene, synes jo litt underlig i forhold til prinsippet om at det skal være utgift til inntekts ervervelse som skal kunne trekkes fra på selvangivelsen. Det er jo ikke noen tvil om at de folkene som har de største eiendommene i Oslo, ville betalt 55 pst. av eien­ domsskatten hvis det hadde vært innført i Oslo, og at de ville vært enig i å se det slik at det å støtte partier vil kunne være en utgift til inntekts ervervelse. Men jeg tror jo, i an­ stendighetens navn, ikke det var det som var verken Høy­ 2005 14 29. nov. -- Skatte­ og avgiftsopplegget 2006 -- lovendringer res, Kristelig Folkepartis eller Venstres tanker da de gikk inn for å øke akkurat dette. Med det sier jeg at jeg håper at dette blir vedtatt -- og jeg vet det blir vedtatt -- og det er i grunnen ganske bra. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Christian Tybring­Gjedde (FrP) [11:14:57]: I de siste årene har vi opplevd større vekst i privat sektor enn i offentlig sektor. Dette har ført til større privat velstand og større og bredere deltakelse i arbeidslivet. Representanten Holmås har i dag og ved tidligere an­ ledninger fra denne talerstolen hevdet at veksten i privat sektor og veksten i offentlig sektor bør utjevnes. Talsper­ soner for Regjeringen har påpekt at det nå er offentlig sek­ tor som skal prioriteres. Dette skal bl.a. skje ved økt skatt­ legging av arbeid og av kapital. Mine spørsmål er følgende: Innser representanten Holm­ ås at det er en sammenheng mellom økt privat vekst og økt forbruk og redusert behov for vekst i offentlig sektor, eller mener han at offentlig sektor har like stort behov for å vokse, til tross for at veksten i privat sektor er høy? I så fall: Er representanten Holmås tilhenger av vekst i privat­ økonomien, eller mener han at vekst i offentlig sektor kan erstatte veksten i privat sektor? Heikki Holmås (SV) [11:16:07]: Jeg innser ikke at det er slik at vekst i privat sektor kan erstatte vekst i of­ fentlig sektor. Tvert imot tror jeg at vi gjennom de siste årene har erfart at det gapet som har vært i ferd med å ut­ vikle seg -- og som har blitt veldig tydelig -- mellom den private velstanden, som har utviklet seg skjevt og blitt for­ delt spesielt til noen få, og det man har funnet i det offent­ lige, har vært veldig skadelig for samfunnet. Det er flere punkter man kunne ha kommet inn på. Det ene viktige punktet her er den sosiale fordelingen. Det andre er at man får et veldig stort gap mellom det man på en måte forventer av det offentlige når man selv opplever en velstandsvekst. Det er et problem når det f.eks. blir vel­ dig stor forskjell mellom det man kan forvente av det da­ tautstyret man har hjemme, og det man kan forvente av det datautstyret som man faktisk skal ha opplæring i når man befinner seg på skolen. I tillegg har dette altså med sosial fordeling å gjøre. Det er viktig å sørge for at alle får ta del i utviklingen. Torbjørn Hansen (H) [11:17:25]: SV hadde før val­ get tre profilerte saker når det gjaldt skatt. Det var lavere avskrivningssats, fritak for dokumentavgift for nyetabler­ te og lavere skatt for dem som har lav inntekt. Snuoperasjonen er derfor ganske påtakelig når man le­ ser dagens innstilling. Ingen av disse løftene innfris. Der­ imot får høytlønte arbeidstakere fjerning av kakseskatt og lavere toppskatt. Man kunne registrere at ansatte i megler­ husene i Oslo nærmest var vantro da de så dette i forslaget til statsbudsjett. Kuttene i toppskatt er selvfølgelig en konsekvens av skattereformen. Det har vært kjent helt siden Skauge la fram sin rapport i 2003. Likevel benektet SV og Arbeider­ partiet at reformen måtte medføre at toppskattesatsene måtte kuttes. Det benektet de hele veien fram til valgda­ gen. Så kom Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti i posisjon, og da gjorde de det stikk motsatte. Det er ingen tvil om at de rød­grønne har seilt under falsk flagg når det gjelder skatt på arbeid. Synes represen­ tanten Holmås at kritikken fra LO, fra ledende senterparti­ politikere og fra fylkeslagene i Sosialistisk Venstreparti er urimelig? Heikki Holmås (SV) [11:18:44]: Jeg mener at det ikke kan være tvil om at det skatteopplegget som vi har lagt fram, er et rettferdig skattesystem. Det gir en helt an­ nen og mer rettferdig fordeling enn det skattesystemet som representanten Torbjørn Hansen legger opp til. Jeg skulle gjerne ha fått ham til å vise meg én eneste aksjeme­ gler som ikke eier aksjer, som ikke har stor formue, og som ikke ville ha sprettet sjampanjekorken i taket dersom det hadde vært Høyre som hadde vunnet valget istedenfor SV. Høyres skattelettelser ville ha vært formidabelt mye større enn det våre skattelettelser på lønnsinntekter er. Det er ingen tvil om at vi var klar over at vi var nødt til å gjøre endringer i skattesystemet for å sørge for at skillet i marginalskatten på arbeid og på kapital ble endret. Vi vil fortsette med å prøve å lage et mer rettferdig skattesystem i årene som kommer, for vi er ikke fornøyd med at vi har vært nødt til å gi skattelettelser til alle dem som har fått det, men som ikke trengte det. Hans Olav Syversen (KrF) [11:20:04]: Represen­ tanten Holmås var inne på dette med fagforeningsfradra­ get. Han lurte på om vi ikke var opptatt av at flere fikk et incitament -- slik forstod jeg det -- til å organisere seg. På den annen side nevnte han ikke noe som Regjerin­ gen sammen med flertallet i dag kutter i i Bondevik­regje­ ringens forslag til statsbudsjett, nemlig fradraget for gaver som gis til frivillige organisasjoner. Skal jeg forstå repre­ sentanten Holmås slik at siden man øker fradraget for kontingenten, mener man at det er et bedre bidrag til sam­ funnet enn gaver gitt til frivillige organisasjoner? Jeg synes det var interessant at representanten Holmås var inne på dette med å gjennomgå miljøavgifter. Det er noe vi i Kristelig Folkeparti også ser fram til. Kan han gi en indikasjon på hvilke avgifter han mener bør økes, og som kan bedre situasjonen for vårt miljø? Heikki Holmås (SV) [11:21:13]: Det er mye vi har sett på når det gjelder miljøavgifter, for å ta det først. En av de viktigste miljøavgiftene som vi er nødt til å sørge for å få en gjennomgang av, er bilavgiftene. Vi må sørge for at de bidrar til lavere utslipp, siden samferdselssektoren vel er den sektoren etter oljesektoren som står for den største andelen av utslipp av CO 2 . Det er det jo aktuelt å ta opp på en dag som denne, da klimaforhandlingene kommer i gang. Mitt poeng var bare å påpeke at utgifter til inntekts er­ vervelse er godt forankret i å bli dekket gjennom det skat­ tesystemet vi har. Derfor synes vi det er fornuftig å gi fra­ drag for fagforeningskontingent. Det er i hvert fall en av 29. nov. -- Skatte­ og avgiftsopplegget 2006 -- lovendringer 15 2005 de viktige årsakene, mens det er mye mer uklart for meg hva som er begrunnelsen for å gi penger til andre organi­ sasjoner og spesielt til partier. Det er klart at vi er for at det skal gis penger til frivilli­ ge organisasjoner, men jeg ser ikke på det som en viktig oppgave for skattesystemet. Presidenten: Replikkordskiftet er omme. Hans Olav Syversen (KrF) [11:22:34]: For å avslut­ te replikkordvekslingen: Jeg synes kanskje det er litt over­ raskende det Holmås nå sier, at verdien av det frivillige si­ vile samfunn og frivillige organisasjoner er uklar for SV. Det er en overraskende avslutningsreplikk fra SVs side. Da går jeg rett over på det som står om frivillighetspo­ litikk i Soria Moria­erklæringen, der en av overskriftene er «En ny og helhetlig frivillighetspolitikk». Her blir det bl.a. pekt på at frivillig virksomhet er i endring og under press i en tid der mer og mer blir profesjonalisert. Det er flere gode tiltak i dette kapittelet, men det meste handler om hva staten skal gjøre for frivilligheten. Det er også et tankekors. Den eneste økonomiske ordningen som i sær­ lig grad stimulerer frivilligheten blant folk flest, skattefri­ tak for gaver til frivillige organisasjoner, er ikke omtalt i kapittelet, men er henvist til kapittelet om skatter og av­ gifter. Ordningen blir heldigvis beholdt, med et fradrag på 12 000 kr, men ikke utvidet til 15 000 kr, slik det var fore­ slått i forslaget fra Bondevik II­regjeringen. Fra vår side er vi usikre på hva dette betyr. Rett nok sier Regjeringen at en vil beholde fradraget for gaver til frivil­ lige organisasjoner, men det er grunn til å spørre seg om denne gode ordningen skal lide samme skjebne som kon­ tantstøtten. Ifølge Regjeringen er det jo bare ordningen som skal bestå, mens beløpene er totalt uforutsigbare. Hvis representanter for regjeringspartiene eller statsråden i dag kan garantere at ordningen med skattefritak for ga­ ver til frivillige organisasjoner ikke vil bli redusert ytter­ ligere, er det en viktig avklaring, ikke minst for det frivil­ lige Norge. Etter den nye regjeringens framleggelse av forslag til budsjett for 2006 har det vært en del diskusjon om forde­ lingsvirkningene av skatteendringene. Det har i den for­ bindelse blitt vist til at en strammer inn på formuesskatten som en oppveiing av at en reduserer toppskatten. Men ett av de tiltakene en gjør, nemlig å øke ligningsverdien på bolig med 25 pst., er vel i realiteten ikke noe annet enn en indirekte gjeninnførelse av boligskatten, som bl.a. Ar­ beiderpartiet sa i valgkampen at de ikke skulle gjeninnfø­ re. I hvert fall vil svært mange ute i landet oppleve det slik. Dette vil jo ikke minst ramme mange pensjonister -- ja, faktisk også mange minstepensjonister -- siden dette ikke er knyttet opp mot lønn, men mot formue. I tillegg kommer at disse ofte har nedbetalte hus og heller ikke får nytte av rentefradraget. En kan jo spørre seg hvor sosialt dette er! Det tredje området jeg vil understreke, er de endringer som skjer i skatter og avgifter for næringslivet. De vik­ tigste endringene som ble gjort av Bondevik II­regjerin­ gen, var en oppfølging av skattereformen. Denne refor­ men er et viktig element, ikke minst for å skape nye ar­ beidsplasser. Det er bra at det nå er enighet om en avdragsordning for arveavgift ved generasjonsskifte i familiebedrifter. De fleste små og mellomstore bedrifter her i landet er såkalte familiebedrifter, der arv naturlig nok blir et viktig tema ved generasjonsskifter. Jeg tror derfor dette vil vise seg å bli en viktig ordning for mange bedrifter som skal gjen­ nomgå et slikt skifte. Det som ikke er like bra, er de skjerpelsene som skjer i lønnsfradraget, skjermingsrenten og formuesskatten. At den nye regjeringen reduserer skjermingsrenten, bur­ de kanskje ikke være uventet, men at en reduserer lønns­ fradraget, som er en stimulans til å ansette nye personer, kan jeg ikke forstå er helt i samsvar med den nye regje­ ringens ambisjoner når det gjelder å redusere arbeidsle­ digheten. En annen endring i forhold til Bondevik II­regjeringen, som har vært nevnt før her i dag, er at man ikke foreslår å øke avskrivingssatsen på maskiner til 25 pst. Ikke minst med en finansminister fra SV er det underlig at selve kronjuvelen i deres næringspolitikk nå i beste fall er lagt på is. En annen overraskelse er at også landbruket og skog­ bruket vil få en netto skatteskjerpelse fra denne regjerin­ gen. Rett nok økes jordbruksfradraget, men dette blir mer enn oppspist av skjerpelsene i formuesskatten, lønnsfra­ draget og skjermingsrenten. Bondelaget kaller dette «en betydelig skatte­ og avgiftsøkning for landbruket» og sti­ pulerer skjerpelsene til mellom 50 og 100 mill. kr, bare basert på en økning av ligningstaksten med 25 pst. Ellers -- og det blir min avslutning -- er det en glede for oss alle at vi nå kan slå «hæla i taket» i årene framover på en helt annen måte når vi nå gir fritak for merverdiavgift på levende dansemusikk. Jeg er sikker på at det vil glede flere enn representanten Eirin Faldet! Presidenten: Det blir replikkordskifte. Reidar Sandal (A) [11:27:46]: Representanten Syver­ sen avslutta innlegget sitt med å snakke om meirverdiav­ gifta. Eg vil halde fram med det same temaet, men for ein annan sektor. Regjeringa føreslår å innføre meirverdiavgift med lå­ gaste sats på utleige av rom i hotell. Dette er det brei sem­ je om i finanskomiteen. Næringa har lagt stor vekt på at ein treng noko tid før nyordninga blir innført. Dette øns­ ket har fleirtalet i komiteen lagt vekt på. Ordninga skal først setjast i verk frå hausten neste år, men Kristeleg Folkeparti har motsett seg dette og står steilt på kravet om iverksetjing allereie frå komande nyttår. Kva er årsaka til at Kristeleg Folkeparti ikkje vil lytte til det ønsket som næringa har, og som fleirtalet i komiteen har lytta til? Hans Olav Syversen (KrF) [11:28:52]: Først og fremst er det slik, som representanten Sandal var inne på, at dette er vi enige om. Jeg er også klar over at deler av næringen har bedt om at man utsetter reformen til noe sen­ ere på året. Trykt 4/1 2006 2005 16 29. nov. -- Skatte­ og avgiftsopplegget 2006 -- lovendringer Så vil jeg svare på utfordringen fra Sandal med å si noe jeg har lært av de nåværende regjeringspartiene: Det er ikke alt man ønsker, man får til innenfor et saldert bud­ sjett. Da blir det også et svar jeg kan gi tilbake her. Heikki Holmås (SV) [11:29:37]: Det er mange ting jeg kunne ha grepet fatt i i innlegget til Hans Olav Syver­ sen, men jeg tenkte jeg skulle begrense meg til to ting. Det ene er spørsmålet knyttet opp mot økningen på 25 pst., som vi har lagt opp til, i ligningsverdien på boliger. Det er nå også slik at i Oslo, bl.a., har det flere ganger vært svære oppslag i avisene som viser hvordan ligningsverdien på de forskjellige boliger varierer enormt. Vi legger altså opp til å beholde taket på 30 pst. av lig­ ningsverdien, men vi mener at det er riktig å utjevne den forskjellen og den urettferdigheten som har vært der mellom store boliger, som har vært spesielt underpriset, altså undertaksert i forhold til ligningsverdien, og andre boliger, som har kommet skjevt ut. Vi mener at dette vil bidra til en økt utjevning. Og når vi samtidig øker bunn­ fradraget i formuesskatten, bidrar det samlet sett til at pensjonister vil komme til å betale en mindre andel av for­ muesskatten neste år. Hans Olav Syversen (KrF) [11:30:52]: Det er jo en­ gang slik at en minstepensjonist kan sitte i et gammelt hus i denne byen -- hvis vi tar den som eksempel -- og få en eller annen form for oppgradering og dermed endring i ligningstakstene, og få en helt annen ligningstakst. Jeg tror heller ikke representanten Holmås kommer bort fra at det kan bety en betydelig skatteskjerpelse for dem det gjelder. Så er det noe representanten Holmås ikke har tatt med, som også vil være et varsel for boligeierne, både i denne byen og andre steder i landet. Det er det som Regjeringen foreslår, nemlig at bl.a. verdsettingen av formue i større grad enn i dag skal gjenspeile reelle verdier. Jeg tar det som et klart varsel om at denne regjeringen også vil se på å oppheve den begrensningen som representanten Holmås viste til. Per Olaf Lundteigen (Sp) [11:32:04]: Kristelig Folkeparti har veldig mange velgere med lave inntekter, veldig mange tilhengere av evneprinsippet i skattepolitik­ ken og veldig mange tilhengere av en rettferdig skatt. Det som er uklart for meg, er hva som nå er Kristelig Folkepartis vei framover i skattespørsmålet. For eksempel gikk Kristelig Folkeparti i den tidligere Bondevik II­re­ gjeringen inn for at en skulle ta vekk formuesskatten. Da kan det første spørsmålet være: Har det å ta vekk formu­ esskatten prioritet for Kristelig Folkeparti framfor det å lette beskatningen for de lave inntektene? Dersom en vil ta vekk formuesskatten, har i så tilfelle Kristelig Folkeparti et alternativ til formuesskatten, altså en skatt på akkumulerte verdier, som vi har hatt i Norges skattehistorie helt fra dag 1 og fram til i dag? Hans Olav Syversen (KrF) [11:33:22]: Det som har prioritet for Kristelig Folkeparti når det gjelder skattepo­ litikken, er at vi har et forutsigbart skattesystem, et system som fungerer, og som også har en god fordelingsvirkning. Men for oss er det vel så viktig å sørge for at vi faktisk får inn skattekroner, som hvilke satser vi har på papiret, og det har jeg i grunnen forstått at det er ganske stor enighet om i denne sal. Men når det gjelder fordelingen, kan det jo være greit å minne om at for hver krone i økt bunnfra­ drag har den sittende regjering gitt 2,65 kr i lettelse til dem som har toppskatt. Det er ingen regjering som har greid en slik svak fordelingsprofil som Stoltenberg­regje­ ringen har i sitt forslag. Per Olav Lundteigen (Sp) [11:34:45]: Naturen er din læremester, sier Edvin Thorson, skaperen av sukses­ sen Langedrag Naturpark i Buskerud. Visse oppgaver lø­ ses best i fellesskap. Uavhengig av flertalls­ og mindre­ tallssyn viser naturen, basert på årelang erfaring, en for­ bausende evne til å finne den klokeste organiseringen. Grågåsflokken tar de største utfordringene i fellesskap. Da flyr de 73 pst. lenger med de samme anstrengelsene, mener en å vite. For oss med lang yrkeserfaring er dette viktig kunn­ skap å ta med seg til vår egen samfunnsorganisering. Senterpartiet ønsker en stor fellesskapssektor for å reali­ sere våre mål. Progressiv inntekts­ og formuesskatt er viktig for å dempe bruken av egenandeler og avgifter samt unngå eiendomsskatt, som er en usosial beskatningsform uavhengig av inntektsnivå. Senterpartiet har skatt etter evne som det bærende prin­ sipp. Dette fordrer en aktiv og progressiv modell for be­ skatning av inntekt, arbeidsinntekt så vel som kapitalinn­ tekt. Jeg er derfor glad for at et av de sentrale grepene den nye regjeringen har lagt opp til i skattepolitikken, er å be­ holde mer av progressiviteten i skattesystemet i forhold til den forrige regjeringen. De senere år er det gjennomført betydelige skattelettel­ ser og systemendringer mens en skattereform har vært forberedt. Dette har i hovedsak havnet i lommene på de mest velstående i samfunnet. Det er verdt å merke seg at Statistisk sentralbyrå har beregnet at 47 000 personer ville vært i arbeid dersom Regjeringens skattelettelser disse fire årene isteden hadde vært bevilget over statsbudsjettet til flere jobber innenfor helse, skole og omsorg, til veibyg­ ging og mer jobbskaping i næringslivet -- og dette uten økte priser, rente eller kronekurs, ifølge Statistisk sentral­ byrå. Det er et viktig sentralt prinsipp at skatt etter evne blir bevart og ikke betydelig uthulet. Et progressivt skattesys­ tem er helt sentralt for å sikre utjamning, likestilling, Dis­ trikts­Norge og full sysselsetting. Senterpartiet er glad for at delingsmodellen og RISK­systemet nå fjernes, og at det innføres inntektsskatt på aksjeinntekter for personer. Senterpartiet har lenge ment at skattefritt aksjeutbytte og muligheten til å omgjøre arbeidsinntekt til kapitalinntekt har vært den største urettferdigheten i vårt skattesystem. Det er synd at den midlertidige utbytteskatten fra Plaza­ forliket i 2000 ble opphevet etter ett år og ikke ble beholdt til et nytt system var på plass, slik avtalen var den gangen. Opphevelsen har gitt enorme skattelettelser i strid med 17 29. nov. -- Skatte­ og avgiftsopplegget 2006 -- lovendringer O 2005--2006 2005 (Lundteigen) Senterpartiets syn på hva som er et rettferdig skattesys­ tem. Svært mye av bedriftenes egenkapital er blitt betalt ut, utover det som ellers ville ha skjedd. Vi ser nå en mas­ siv skattetilpasning gjennom høye utbytter og meldinger om ekstraordinære utbytter fra svært mange bedrifter. Dette er systemvirkninger vi gjerne skulle vært foruten, og som kunne vært unngått om det ikke hadde været for den forrige regjeringens skatteiver. Senterpartiet er glad for at en nå gjør endringer i for­ muesskatten som skjermer de minste formuene for økt be­ skatning. Gjennom økt bunnfradrag og fjerning av klasse­ delingen er dette et viktig grep både for småsparere og ei­ ere av næringsvirksomhet. Dette er en kursendring som må videreføres. I dette arbeidet er det viktig å gå til kilde­ ne. Ved opprettelsen av prinsippet om en ekstra skatt på arbeidsfri inntekt, formuesskatt, slik vi fikk den for mer enn 100 år siden, var det et mål at den enkelte skatteyter kunne ha en formue lik tre til fire ganger brutto årsinntekt før formuen ble beskattet i form av særskatt. For Senterpartiet blir det viktig å sikre et skatteregime for næringsbeskatningen som er forutsigbart og langsik­ tig, og som derigjennom bidrar til økt verdiskaping. Vi må særlig fokusere på de deler av næringslivet som sliter med de dårligste inntektsmarginene. Gjennom en varslet bran­ sjevis gjennomgang av næringslivets rammevilkår, vil skatte­ og avgiftspolitikken være et sentralt element som må brukes. Videre må samvirkeforetak og sparebanker ha ram­ mebetingelser for henholdsvis andelskapital og grunn­ fondsbevis som gjør at dette framstår som realistiske al­ ternativer til aksjer. Det er viktig å få vedtatt en ny sam­ virkelov, og denne loven må gi samvirkemodellen større utviklingsmuligheter. Senterpartiet ønsker altså å bruke verktøyet skatteregler, slik at vi kan styrke selskapsfor­ mer som tar større samfunnsansvar enn aksjeselskaps­ formen. Videre må den personlige eierformen styrkes for å være bedre i samsvar med det ansvaret som tas av de man­ ge selvstendige næringsdrivende. Det er viktig å viderefø­ re det som nå er regjeringens budsjett og skatte­ og av­ giftsvedtak på en slik måte at vi hele tiden fornemmer hva som rører seg ute i vårt samfunn, og at vi er villige til å dyrke fram de selskapsformer og bransjer som spesielt trenger det. Det er å vise en foregangsholdning slik at vi kan sikre allsidighet og rettferdighet i beskatningen i lan­ det framover. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Gjermund Hagesæter (FrP) [11:40:01]: Framstegs­ partiet er som kjent oppteke av rammevilkåra, og derfor har vi i vårt alternative statsbudsjett gått inn for at sjoko­ lade­ og sukkervareavgifta blir fjerna. Dette er ei sær­ norsk avgift, ei avgift som ein ikkje har i våre naboland. Sverige, t.d., har ikkje den avgifta, og derfor er dette ein trussel mot arbeidsplassane i sjokoladeindustrien. Det er ikkje berre ein trussel direkte mot desse arbeidsplassane, men òg mot underleverandørane. Mellom anna er veldig mange norske mjølkebønder avhengige av denne industri­ en for å få levert mjølka si. Mitt spørsmål er: Er representanten Lundteigen be­ kymra for sjokoladeindustrien, og for at ei eventuell ut­ flagging av den industrien vil gå ut over norske mjølke­ bønder? Per Olaf Lundteigen (Sp) [11:41:11]: Svaret er en­ kelt, og det er ja. Den delen av næringsmiddelindustrien som representanten Hagesæter nå tok opp, er ikke i be­ driftsantall stor i Norge, men den er viktig. Vi vet at flere av de bedriftene er i en situasjon hvor de nå står overfor sentrale beslutninger om hvorvidt en skal ha virksomhe­ ten plassert i Norge eller i utlandet. Det er et godt eksem­ pel på det jeg i mitt hovedinnlegg nevnte om at en må ha en fokusering på hva som er situasjonen. Senterpartiet ønsker å se videre på sukker­ og sjokoladeavgiften. Selv om den, slik den er utformet i dag, er nøytral i forhold til om sukker­ og sjokoladevarer blir produsert i Norge eller i utlandet, er den viktig, fordi den medvirker til et prisnivå på varer i Norge som kan tilrettelegge for grensehandel utover det som er rimelig. Svein Flåtten (H) [11:42:32]: Representanten Lund­ teigen er opptatt av næringsliv og næringsbeskatning, og han sier i sitt innlegg at man må bruke verktøyet skatte­ regler. I en replikkveksling tidligere her i dag har han også gitt uttrykk for at vi må se på de ulike bransjenes situa­ sjon. I forhold til skatteregler ville den tidligere regjerin­ gens forslag når det gjelder toppskatt, formuesskatt, et bedre skjermingsfradrag i aksjonærmodellen og lønnsfra­ draget innen foretaksmodellen, gitt de bransjene som Lundteigen ofte er opptatt av, nemlig skogbruk og jord­ bruk, en bedre situasjon enn man nå får. Er representanten Lundteigen enig i at den avgåtte re­ gjeringens skatteforslag var bedre for disse bransjene? Per Olaf Lundteigen (Sp) [11:43:46]: For nærings­ utøverne innenfor jord­ og skogbruk som tjener mye, er det opplagt at den tidligere regjeringens skatteopplegg var bedre enn skatteopplegget til den regjeringen som nå le­ der landet. På det punktet er jeg helt enig med represen­ tanten Flåtten. Det som imidlertid er situasjonen, er at det vel er få næringer i Norge hvor en har lavere gjennom­ snittsinntekt enn i primærnæringene. Sett på den bak­ grunn vil jo beskatningen totalt sett komme gunstigere ut for den nåværende regjeringen. Det er imidlertid sentralt å ivareta det jeg sa om de enkelte bransjenes særpreg og situasjon framover. Det hjelper ikke å ha mye formue som er en del av næringsaktiviteten, hvis det ikke gir inntekt. Det må en ta hensyn til ved beskatningen, og på det punk­ tet har den nye regjeringen en stor jobb å gjøre. Hans Olav Syversen (KrF) [11:45:07]: I sin forrige periode her på Stortinget, i hvert fall for oss som ikke var her, virket det som Lundteigen særlig hadde et stort enga­ sjement knyttet til boligbeskatningen. Vi vet jo at det lig­ ger et forslag her i dag på en økning av likningstakstene på 25 pst. Det sies også i forslaget fra Regjeringen at man Forhandlinger i Odelstinget nr. 2 2 2005 18 29. nov. -- Skatte­ og avgiftsopplegget 2006 -- lovendringer vil se på hvordan man mer reelt kan få beskattet formues­ gjenstander. Mitt spørsmål til Lundteigen er om han og Senterpar­ tiet mener at boligen inngår som et slikt formuesobjekt som i større grad bør beskattes ut fra sin reelle verdi. Per Olaf Lundteigen (Sp) [11:46:11]: Senterpartiet er glad for at vi her får en sterkere fokusering på bolig, be­ skatning av bolig og i det hele tatt boliginstituttet slik vi kjenner det i Norge. Senterpartiet står klippefast på den tradisjonen at det er et mål at alle skal kunne skaffe seg sin egen bolig. Den ak­ tiviteten som skjer innenfor rammen bolig, er noe flott i den norske tradisjonen som vi må ivareta. Hvis en da leg­ ger opp til en beskatning basert på markedsverdien av bo­ ligen, bryter vi fundamentalt med den tradisjonen, for bo­ ligen har for de aller fleste -- for langt over 90 pst. -- sin verdi i form av at en bor der, ikke for å være et kapital­ objekt eller for at en skal tjene penger ved kjøp og salg. Her har vi en viktig tradisjon å ivareta, samtidig som det er noe sentralt at vi også ser på det når vi er i en situasjon hvor vi får fradrag for gjeldsrenter til bolig. Det kan føre til skjev­ heter på andre områder, som det kan være nyttig å justere. Presidenten: Replikkordskiftet er omme. Gunnar Kvassheim (V) [11:47:28]: For Venstre har skatte­ og avgiftssystemet noen viktige hovedoppgaver: Det skal skaffe inntekter til det offentlige for å finansiere velferden, det skal stimulere til riktig og miljøvennlig at­ ferd, og det skal bidra til økt verdiskaping og en mest mu­ lig effektiv bruk av samfunnets goder. I tillegg er det av­ gjørende for skattesystemets oppslutning og legitimitet at det oppfattes som rettferdig og rimelig enkelt å forstå for folk flest. For Venstre har det alltid vært et mål å få til et rettfer­ dig skattesystem med flatere skatt, slik at like inntekter skattlegges likt, uavhengig av hvordan inntektene er opp­ tjent. Skattereformen som Bondevik II­regjeringen fikk vedtatt, medfører en betydelig forbedring på dette områ­ det. Skattereformen var et sentralt element i den økonomis­ ke politikken som Samarbeidsregjeringen førte, og som Venstre vil videreføre i de kommende årene. Skatterefor­ men er, som vi flere ganger har påpekt, nærmest en kopi av Venstres program. Tidligere har skattereformen vært sterkt kritisert av både Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV og blitt betegnet som usosial og høyredominert. Nå slutter de samme partiene prisverdig opp om hovedlinjene i reformen. Det er tydelig at regjeringsdeltakelse åpner øynene for noen harde realiteter, men det blir noe nær en «X­Files»­opplevelse å høre SVs leder som finansminis­ ter snakke om nødvendigheten av lik beskatning av lønn og kapital og dermed gi betydelige skattelettelser til dem med de høyeste lønnsinntektene. For Venstre er det viktig at skattepolitikken bygger på brede skattegrunnlag og relativt lave skattesatser, og at innføring av aksjonærmodellen og en skjermingsmetode må ses i sammenheng med en nedtrapping og på sikt av­ vikling av formuesskatten. Formuesskatten har nemlig flere alvorlige svakheter. Den bidrar bl.a. til at pensjonis­ ter betaler nær 40 pst. av formuesskatten, selv om denne gruppen på langt nær har en tilsvarende andel av landets verdier. Formuesskatten virker også negativt ved at den reduserer incentivet til gründervirksomhet og verdiska­ ping. Kombinert med de øvrige skatteskjerpelsene, som i all hovedsak er målrettet mot små og mellomstore bedrif­ ter, er dessverre de vedtak flertallet presser gjennom i dag, svært dårlig nytt for selvstendig næringsdrivende, for småbedrifter og for norsk næringsliv generelt. Hadde det vært noe i Regjeringens løfter om å lytte til Stortinget, f.eks. til Senterpartiets Lars Peder Brekk, hadde mye av dette vært ugjort. Dette gjelder bl.a. endringer i aksjebe­ skatningen, i skjermingsrenten, i lønnsfradraget for en­ keltpersonsforetak, i SkatteFUNN­ordningen for ulønnet arbeidsinnsats for aktive eiere, gründere og selvstendig næringsdrivende. Alt dette endres til det verre. I løpet av Samarbeidsregjeringens levetid ble det gjen­ nomført en rekke skattelettelser rettet mot småbedrifter og gründere. Dette gav også gode resultater. Mer enn 50 000 nye bedrifter ble startet opp. Nå synes det som om målsettingen er å få folk ut av det private næringsliv og over i offentlig sektor. Det er feil vei å gå. Ikke overraskende støtter Venstre Samarbeidsregjerin­ gens forslag til avgifts­ og skatteprofil. Jeg vil spesielt peke på at vårt opplegg medfører en viktig og nødvendig oppfølging av prinsippene i skattereformen gjennom like­ re beskatning av arbeids­ og kapitalinntekter og et skatte­ skifte fra skatt på inntekt til skatt på forbruk. Oppfølgin­ gen av skattereformen, med bl.a. økt minstefradrag, lettel­ ser i toppskatten og reduksjon i formuesskatten og samtidig innføring av en aksjonærmodell og en skjermingsmetode, sikrer at alle inntektsgrupper får lavere skatt på arbeid. Regjeringens opplegg gir derimot skatteskjerpelser for mange med vanlig lønnsinntekt, mens de med høye lønns­ inntekter får betydelige skattelettelser. Store deler av de samlede skattelettelsene som Samar­ beidsregjeringen har gjennomført, har kommet norsk næ­ ringsliv til gode og dermed norske arbeidsplasser til gode. Dette har gitt betydelige resultater, med rekordmange nordmenn i arbeid og et rekordhøyt antall nyetableringer av bedrifter. Forslagene om å øke avskrivningssatsene for maskiner og innføre lettelser for arveavgift i familiebe­ drifter er en videreføring av denne politikken, som har gitt dokumenterte resultater. Det er beklagelig at ikke Regje­ ringen ser dette, men fører en politikk som gjennomgåen­ de er dårlig nytt for dem som skal sikre velferden i fram­ tiden. R u n e J . S k j æ l a a e n hadde her overtatt presidentplassen. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Heikki Holmås (SV) [11:52:39]: Jeg ble litt overras­ ket over besvergelsene fra representanten Kvassheim om at den nye regjeringen nå legger opp til at vi skal ta folk 29. nov. -- Skatte­ og avgiftsopplegget 2006 -- lovendringer 19 2005 ut av privat sektor og i stedet ansette dem i offentlig sek­ tor. Da vil jeg stille spørsmålet: Er det slik at representan­ ten Kvassheim ikke har fått med seg at arbeidsløsheten kommer til å gå mer ned med denne regjeringen enn med det den forrige regjeringen la opp til, og at folk ikke går fra det private næringsliv, men i stedet kommer til å gå fra arbeidsløshetskøene til å utføre arbeidsoppgaver? Oppfat­ ter representanten Kvassheim det dit hen at vi skal ansette offentlig ansatte for å få til f.eks. den storsatsingen vi skal ha særlig på jernbane? Ser han ikke at det også vil føre fle­ re mennesker inn i deler av den næringen, der det fremde­ les finnes ledige hender som kan gå inn? Gunnar Kvassheim (V) [11:54:00]: Da det ble gjen­ nomført regjeringsskifte, var det flere sysselsatte i Norge enn noen gang før. En hovedforklaring på at flere er i ar­ beid enn noen gang før, er at det er lagt et grunnlag for at det kan startes opp nye bedrifter, og at det kan være vekst i eksisterende virksomheter. Denne politikken ønsket Samarbeidsregjeringen å videreføre. Den nye regjeringen har lagt om kursen på et område som har fungert og gitt lavere ledighet. Det som mangler hos Regjeringen, og spesielt hos SV, er forståelsen av sammenhengen mellom den verdiskapingen som skjer i næringslivet, og de felleskapsoppgavene som kan gjen­ nomføres som et resultat av de skatteinntekter og den ut­ viklingen en får på bakgrunn av det som skjer i nærings­ livet. Det som nå betegnes av Bedriftsforbundet som et slag mot små og mellomstore bedrifter, er også på lang sikt et anslag mot velferdssamfunnet og finansieringen av det. O l a v G u n n a r B a l l o hadde her gjeninntatt presidentplassen. Karl Eirik Schjøtt­Pedersen (A) [11:55:20]: For det første gjør representanten Kvassheim seg skyld i to nokså vesentlige misforståelser. Den ene er at om sysselsettingen øker, er ikke det ens­ betydende med at sysselsettingsandelen øker. Når befolk­ ningen blir større, må altså sysselsettingen holde samme andel hvis den skal holdes oppe. Her har nok ikke den for­ rige regjeringen like gode resultater som i forhold til det antallet man snakker om. Den andre misforståelsen er at ledigheten var betydelig høyere da den forrige regjeringen gikk av, enn da den tiltrådte. Så registrerer jeg at representanten Kvassheim er til­ freds med at det ble bred enighet om skattereformen. Ja, Arbeiderpartiet har vært enig i grunnprinsippene i skatte­ reformen hele tiden, men vi har vært uenig på to vesentli­ ge punkter i den forrige regjeringens forslag. Det ene var at man skulle kombinere skattereformen med en betydelig skattelette. Det er vi uenig i, det har vi vært, og det vil vi være uenig i. Det andre er fordelingsprofilen i skatterefor­ men, som vi mente var feil, bl.a. som følge av forslaget om lettelser og fjerning av formuesskatten, som jo Kvass­ heim argumenterer for, men som det kom en vesentlig innsigelse mot fra Arbeiderpartiets side. Gunnar Kvassheim (V) [11:56:40]: Da regjeringen Bondevik II overtok, var utviklingen negativ når det gjaldt sysselsetting. Det var økt antall ledige, og det rådet pessi­ misme. Dette ble endret til en optimistisk utvikling med rekordhøy sysselsetting, og det er sammenheng mellom den endringen og den politikken som ble ført i den perio­ den Bondevik II­regjeringen satt. Det var den politikken Samarbeidsregjeringen hadde ønske om å videreføre. Når det gjelder formuesbeskatningen, er en av svakhe­ tene med den at den diskriminerer aktivt eierskap, norsk eierskap, og dermed bidrar til en utvikling på arbeidsmar­ kedet når det gjelder eierskap, som jeg trodde var det mot­ satte av den Arbeiderpartiet ønsket. Per Olaf Lundteigen (Sp) [11:57:54]: Partiet Venstre er i opposisjon i det nåværende stortinget, og Regjeringen og regjeringspartiene ønsker en god dialog med opposi­ sjonspartiene. Det som er et av de uklare spørsmålene for oss i Senterpartiet nå, er hva som er partiet Venstres priorite­ ring i politikken framover? I Bondevik II­regjeringen gikk de inn for å ta vekk formuesskatten. Og jeg vil gjenta spørsmålet til Venstre, som jeg stilte til Kristelig Folke­ parti: Er det en posisjon som vil ha prioritet i tiden fram­ over, også prioritet framfor at en ser på lettelser i inntekts­ beskatningen for lave inntekter? Og i tilfelle en tar vekk formuesskatten: Har partiet Venstre noe alternativ, eller ønsker en å gå inn i den nye epoken -- som vi aldri tidlige­ re har vært i i landet -- med ikke å ha noen form for skatt på akkumulert kapital? Gunnar Kvassheim (V) [11:59:05]: De nåværende regjeringspartiene forsøker å lage en framstilling av Sam­ arbeidsregjeringens politikk som at en styrket næringsli­ vets rammevilkår og bygde ned velferden. Det er ikke rett! Det har aldri vært brukt mer på velferdsoppgaver i Norge, på kommunesektoren osv. enn det som ble gjort i Samarbeidsregjeringens år. Det viser at det er mulig å kombinere en god næringspolitikk med en god velferds­ politikk. Det er Venstres prioritering i tiden framover, å legge til rette for et aktivt næringsliv som skaper verdier, som skaper arbeidsplasser, og som gir grunnlag for å tryg­ ge velferden. I dette bildet kommer også formuesskatten inn, og jeg er forundret over hvordan Senterpartiet tilnærmer seg det­ te når en vet hvor åpenbart de har brutt sitt løfte om å gjøre noe med formuesskatten, ikke minst den som er knyttet til arbeidende kapital, som var en fanesak for partiet i valg­ kampen, og som det ikke snakkes om lenger. Presidenten: Replikkordskiftet er omme. Statsråd Kristin Halvorsen [12:00:33]: Innlednings­ vis bare noen korte merknader til den diskusjonen som nå pågikk i replikkordskiftet etter Gunnar Kvassheim. Etter Regjeringens oppfatning er det en betydelig ubalanse mellom privat og offentlig forbruk som det er nødvendig å rette opp. Det paradokset som veldig mange velgere har 2005 20 29. nov. -- Skatte­ og avgiftsopplegget 2006 -- lovendringer sett hver dag, er at deres egen mulighet til å delta i en mer eller mindre kjøpefest -- det gjelder ikke alle, men det gjelder mange -- har stått i en ganske sterk kontrast til den lave standarden en har oppfattet at det har vært på mange offentlige velferdstjenester. Det er en ubalanse som vår regjering ønsker å rette opp. Jeg har noen korte merknader til skatteopplegget. De viktigste synspunktene tok jeg i mitt hovedinnlegg i fi­ nansdebatten, men dette gir mulighet for å ta noen av de litt mindre endringene også litt grundigere. Det som i dag behandles, er mange saker som vi har ar­ vet fra Bondevik­regjeringen og noen saker som vi selv har fremmet. Flertallet av de sakene som er til behandling her i dag, er saker hvor vår regjering har tilsluttet seg den tidligere regjeringens opplegg. Det gjelder f.eks. Sval­ bard­skatt, og hjemme­PC­ordningen, og det gjelder selv­ følgelig også endringer i en del satser. Når det f.eks. gjel­ der minstefradraget, har vi foreslått å justere forslaget om minstefradrag for å målrette lettelsene slik at de kommer lavinntektsgruppene til gode. Vi har foreslått å fjerne økningen i gavefradraget og forslaget om å innlemme politiske partier som mottakere av gaver gitt med inntektsfradrag. Regjeringen ser det ikke som en prioritert sak å øke en allerede gunstig fra­ dragsordning i denne omgang. Vi har foreslått å fjerne den foreslåtte økningen av det årlige sparebeløpet til BSU -- boligsparing for ungdom. Regjeringen mener at den forrige regjeringens forslag om en økning bare ville påvirke sammensetningen av sparin­ gen og ikke størrelsen på den totale sparingen for ung­ dom. Regjeringen har fulgt opp skattereformen i tråd med Stortingets vedtak og Soria Moria­erklæringen. Å fram­ stille det som om det var den forrige regjeringens «eier­ skap» å mene at skatt på arbeid og skatt på kapital skulle utjevnes, er vel en fortegnelse av debatten. Dette har vært den store utfordringen i vårt skattesystem gjennom årtier, og det har vært SVs viktigste kritikk mot det skattesyste­ met vi har hatt, at forskjellen mellom skatt på arbeid og skatt på kapital var så stor, og at så mange hadde mye å tjene på å tilpasse seg. Denne tilpasningen må bli margi­ nal, og vi får et skattesystem som er rettferdig ikke bare på papiret, men også i virkeligheten. Vi har økt formuesbeskatningen, og særlig har vi inn­ rettet det slik at de med store formuer i aksjer, må betale mer formuesskatt. Det er altså færre pensjonister neste år som skal betale formuesskatt. Det er slik at mens over 40 pst. av pensjonistene får lavere formuesskatt, får 19 pst. skjerpet formuesskatt -- fordi det selvfølgelig også er for­ skjell på pensjonister. Et element i oppfølgingen av skattereformen har vært å utvide skattegrunnlaget gjennom å fjerne lavt eller ikke beskattede fordeler. Derfor har Regjeringen opprettholdt forslagene om i større grad å skattlegge arbeidsgivers dek­ ning av kostnader til telekommunikasjon og å redusere skattefordelen på hjemme­PC­ordningen. Vi har også foreslått å fjerne skattefritaket for fordelen av arbeidsgi­ vers dekning av behandlingsforsikringer og sykdomsut­ gifter. Regjeringen mener at alle fordeler som mottas fra arbeidsgiver, skal skattlegges mest mulig likt. Den nåvæ­ rende regjeringen har også videreført Bondevik II­regje­ ringens forslag om revisjon av reglene om skatt på aksje­ gevinster realisert etter utflytting. Også forslagene om skattereformens tilpasning til skattesystemet på Svalbard har vi videreført fra den forrige regjeringen. Etter gjeldende lov er ektefeller og samboere som har felles barn, fritatt for arveavgift. I tråd med Soria Moria­ erklæringen foreslår nå Regjeringen at fritaket for arveav­ gift utvides til også å gjelde to personer som bor sammen og har bodd sammen sammenhengende i minst to år i et ekteskapslignende forhold. Dette har ingen stor proveny over statsbudsjettet, men det betyr altså at en del helt uri­ melige tilfeller i ekstreme krisesituasjonen for enkeltper­ soner nå er rettet opp for ettertiden. Vi har også en del andre forslag, la meg nevne ett som er viktig for deler av næringslivet, og det dreier seg om innføringen av moms på reiseliv. Der har vi imøtekommet bransjens ønske om ikke å gjennomføre dette før etter sommersesongen, men det er en viktig endring som fører til større grad av likebehandling i skattesystemet. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Gjermund Hagesæter (FrP) [12:05:54]: I Regjeringa sitt statsbudsjett for 2006 er det ein skjerpa skatt spesielt på næringskapital. Det er ein skjerpa utbytteskatt, og det er også ein skjerpa formuesskatt. Det vil føre til at kapital og arbeidsplassar blir flytta ut av landet, noko som dess­ verre vil gå ut over heilt vanlege arbeidstakarar, LO­med­ lemmer og andre. Påtroppande nestleiar i SV, Audun Lysbakken, ønskjer også å gå eit skritt lenger. I dagens VG tek han til orde for å fjerne Oslo Børs og å fjerne privat eigedomsrett. Mitt spørsmål til finansministeren er: Tek finansminis­ teren avstand frå ideane/forslaga til påtroppande nestleiar i SV, eller er dette noko som finansministeren og SV øn­ skjer å arbeide med framover? Statsråd Kristin Halvorsen [12:07:02]: Jeg kan for­ sikre Stortinget om at det verken står i SVs program eller i Soria Moria­erklæringen at den private eiendomsretten skal avskaffes, eller at børsen skal nedlegges. Denne re­ gjeringen jobber ikke med noen hemmelige planer om dette. Men det er veldig viktig å være klar over hvor skjevt fordelt de store formuene i Norge egentlig er. Det er bak­ grunnen for Regjeringens forslag til skatteopplegg. Både når det gjelder kapitalinntekter og når det gjelder formue, er det de 10 pst. rikeste i Norge som virkelig har akkumu­ lert store verdier, og disse verdiene kommer nå til beskat­ ning på en mer rettferdig måte enn før. Det er en villet og ønsket politikk, og det er en rettferdig fordelingspolitikk. Svein Flåtten (H) [12:07:52]: I sin gjennomgang av innstillingen var finansministeren innom det meste av sa­ ker, men jeg hørte ingenting om SVs store flaggsak på næringsbeskatningens side, nemlig økte avskrivningssat­ ser. Jeg skal ikke spørre finansministeren om når hun kommer tilbake med dette, for det ble hun spurt om i fi­ 29. nov. -- Skatte­ og avgiftsopplegget 2006 -- lovendringer 21 2005 nansdebatten -- og svarte noe selvsagt om «i forbindelse med budsjettet» osv. Jeg vil heller stille et spørsmål om følgende: Det har vært Sosialistisk Venstrepartis begrun­ nelse at dette har vært miljøpolitisk viktig for de ansatte i bedriftene. Under finansdebatten derimot la finansminis­ teren vekt på at dette nå er blitt et konjunkturpolitisk vir­ kemiddel, og at tilstanden i økonomien er slik at det ikke er nødvendig. Er det slik at de ansattes miljø da ikke len­ ger spiller så stor rolle for Sosialistisk Venstreparti? Statsråd Kristin Halvorsen [12:09:04]: Bakgrun­ nen for at SV i mange sammenhenger i Stortinget har tatt opp forslag om å endre avskrivningssatsene for maskiner og utstyr i industrien, har vært et ønske om å stimulere til moderne og miljøvennlig produksjon, og det er ett argu­ ment for å gjennomføre nettopp en slik skatteendring. Men det er også viktig å se det i sammenheng med den økonomiske situasjonen, fordi det er klart at dagens situa­ sjon er slik at storparten av disse bedriftene går bra, med betydelig overskudd, og i grunnen har krefter til selv å in­ vestere i det utstyret som er nødvendig for å ha en moder­ ne produksjon. Dette er et forslag som vi kommer tilbake til, fordi det er en betydelig utgiftspost knyttet til det, og det er bak­ grunnen for at det ikke er fremmet i denne innstillingen. Hans Olav Syversen (KrF) [12:10:17]: Etter så mange debatter og spontanspørretimer er det nesten fris­ tende å si at vi må slutte å møtes på denne måten -- men det er jo vanskelig å la være. (Munterhet i salen) Jeg har hatt noen runder med representanter fra både SV, Arbeiderpartiet og Senterpartiet om boligbeskatnin­ gen, og jeg har sitert følgende, som står i St.prp. nr. 1 Til­ legg nr. 1: «Regjeringen foreslår blant annet at verdsettingen av formue i større grad enn i dag skal gjenspeile reelle verdier.» Derfor spør jeg finansministeren nå, siden det har vært litt vanskelig å få svar tidligere: Innebærer dette at boligen er innberegnet i det som her står fra finansministerens de­ partement? Og så vil jeg gjerne spørre om gavefradrag: Kan fi­ nansministeren garantere at beløpet på 12 000 kr som ved­ tas i dag, ikke blir redusert i framtiden? Statsråd Kristin Halvorsen [12:11:33]: Til det siste kan jeg si at Regjeringen har ingen planer om å endre den beløpsgrensen som nå gjelder, og vi har videreført satsen fra 2005 i 2006. Det er også slik at alle budsjetter behand­ les som de budsjettene de er når de framlegges, men vi har ingen planer om å endre beløpet for gavefradrag. Så til formuesbeskatningen og boligenes del av formu­ esbeskatningen. Man må legge klart merke til at de end­ ringene som er gjort når det gjelder verdsettelse av boliger og aksjer, har en veldig klar og tydelig fordelingsprofil. Det er flere som nå slipper unna å betale formuesskatt, og det er en tydeligere skjerpelse i forhold til de største for­ muene, enten det gjelder boliger eller aksjer. Når det gjel­ der verdsettelsen av boliger, må man også være klar over at det finnes en skjermingsmetode som gjør at i det øye­ blikket en bolig når over 30 pst. av det som er markeds­ verdien, kan det settes inn tiltak mot det. Dette er rett og slett for å sørge for at man har en rettferdig beskatning av boliger, men ikke en urimelig beskatning av boliger. Gunnar Kvassheim (V) [12:13:06]: Ifølge dagens VG ønsker SVs nestleder å fjerne børsen for å sikre men­ neskehetens overlevelse. Formålet synes å være det beste, virkemidlet helt håpløst. Lysbakken ønsker å stoppe urett og gjøre noe med eiendomsretten, og han vil lage et sam­ funn hvor det ikke er behov for børs der arbeidsplasser spekuleres bort. Nå forstår jeg på finansministeren at hun ikke deler målsetningen til sin nestleder når det gjelder børsen. Men kan vi få noen synspunkter fra finansminis­ teren på den retningen som SVs nestleder beskriver det er behov for når det gjelder eierskap og samfunnsutvikling? Vil finansministeren bruke skatte­ og avgiftspolitikken til å dra samfunnet i den retningen Lysbakken mener det er så akutt behov for å gå i? Statsråd Kristin Halvorsen [12:14:09]: Så urettfer­ dig som verdens ressurser er fordelt, og så mye makt som de store markedsaktørene har, er ikke problemet i norsk politisk debatt at det er for mange som stiller spørsmål ved hvordan dette kan organiseres annerledes for framti­ den, det er for få. Vi ønsker jo å ha en diskusjon om på hvilken måte en kan sikre at en i større grad tar hensyn til arbeidsplasser, til produksjon, til folks arbeidsliv, til folks rettigheter i arbeidslivet -- alle slike spørsmål -- så den de­ batten tåler vi veldig godt. Når det så kommer til Regjeringens politikk -- det som skal gjennomføres fra år til år, og forslag som skal frem­ mes i Stortinget -- er vi opptatt av at to ting. Det ene er at vi skal ha et næringsliv som har skikkelige rammebetin­ gelser, og som ikke har noen unnskyldninger for å flytte deler av produksjonen ut. Det andre er at vi skal ha et rett­ ferdig skattesystem. Hvis en skal ha et rettferdig skatte­ system, kan man ikke som Venstre nå har begynt med, hoppe over de formuene som er akkumulert gjennom år. Da må man også sørge for en rettferdig beskatning. Gjermund Hagesæter (FrP) [12:15:43]: Finansmi­ nisteren gjorde eit poeng av at ho meiner at ressursane er skeivt fordelte i samfunnet. Dette kan då jamnast ut ved at ein anten gir større skatte­ og avgiftslettar til dei som treng det mest, eller gir skatte­ og avgiftsskjerpingar til bl.a. dei som sit på næringskapitalen og bidreg til at nye idear blir sette i system, og som dermed også bidreg til nye arbeidsplassar. Det vil gå ut over heilt vanlege folk dersom dette sistnemnde blir ført langt nok. Mitt spørsmål er: Kva er viktigast for SV og finansmi­ nisteren, å gi skatte­ og avgiftslettar til dei som treng det mest, eller å gi skatteskjerpingar til dei såkalla rike? Statsråd Kristin Halvorsen [12:16:46]: De som vir­ kelig har dårlig råd i Norge, har i liten grad lønnsinntekt overhodet -- det er i veldig stor grad de som lever på lave trygder, eller de som ikke har trygderettigheter i det hele 2005 22 29. nov. -- Skatte­ og avgiftsopplegget 2006 -- lovendringer tatt og lever på sosialhjelp eller må ha supplerende sosial­ hjelp. Hvis man virkelig skal gi et håndslag til dem som har minst i Norge, er det ikke skattesystemet som det i ut­ gangspunktet er mest effektivt å ta for seg. Men vi ønsker oss jo en rettferdig beskatning, og det er derfor man må se alle de forslagene som vi har lagt fram om dette, i sam­ menheng. Denne regjeringen har jo sagt at vi skal tilbake til 2004­nivå når det gjelder skattenivået, og at vi først og fremst skal bruke det fellesskapet har, til å styrke den de­ len av samfunnsøkonomien som har lidd overlast under den forrige borgerlige regjeringen -- det er hele kunn­ skapssektoren, hele utdanningssektoren, som vi vet er viktig næringspolitikk, og det er hele omsorgssektoren. Og det er viktig både for fattig og rik. Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme. Torgeir Micaelsen (A) [12:18:08]: I dag når vi skal behandle skatte­ og avgiftsopplegget for neste år, tror jeg det er riktig å si at ingen i denne sal synes det er direkte festlig å pålegge bedrifter og folk i dette landet avgifter på varer og tjenester. Men jeg er likevel sikker på jeg også har det store flertallet med meg når jeg påstår at avgifter i ulik form dessverre er tvingende nødvendig av flere årsa­ ker. La meg bare peke på to eksempler: For det første er av­ gifter viktige for å skaffe inntekter til fellesskapet, slik at vi har penger til å drive god eldreomsorg, til skoler, kul­ turtilbud og andre ting. I inneværende år fikk vi som et ek­ sempel inn i fellesskapet over 127 milliarder kr i skatter og avgifter fra petroleumsvirksomheten, hvis vi tar med CO 2 ­avgiften. Og i budsjettet for neste år -- det vi behand­ ler i dag -- regner staten med å få inn 157,8 milliarder kr i merverdiavgift. Jeg tror det er riktig å si at uten disse inn­ tektene, kunne vi vanskelig se for oss et skikkelig vel­ ferdstilbud i Norge. I tillegg har avgifter et viktig miljøperspektiv. Gjen­ nom avgiftsbelegging sikrer man prinsippet om at den som forurenser, skal betale. I denne sammenheng synes jeg det er riktig av flertallspartiene å peke på at Norge har en stor forpliktelse til å oppfylle våre mål etter Göteborg­ protokollen. Denne avtalen skal sikre 30 pst. reduksjon i utslipp av NO x innen 2010. Regjeringen har varslet at den er i gang med å utrede en avgift differensiert etter utslipp av NO x . Dette kan være et viktig virkemiddel for å få bukt med utslippene. I tillegg til dette ser flertallspartiene fram til en omleg­ ging av bilavgiftssystemet fra 2007 hvor man tar sikte på å legge om avgiftssystemet i en mer miljøriktig retning. La meg bare peke på noen av de grepene flertallsparti­ ene går inn for i avgiftsopplegget for neste år: -- Grunnavgiften på engangsemballasje beholdes som varslet i Soria Moria­erklæringen, og avgiften gjeninn­ føres også på plastflasker. -- Forslaget fra Bondevik II om å avvikle særavgiften på sjokolade og sukkervarer fra 1. desember neste år trekkes tilbake. -- Avgiften på alkoholfrie drikkevarer beholdes som i dag. Sammenligner vi opplegget vårt med Bondevik II­re­ gjeringens forslag, øker vi avgiftsnivået med 1,3 milliar­ der kr. Dette er et ledd i å få skatte­ og avgiftsnivået tilba­ ke til 2004­nivået for å styrke fellesskapets inntekter. Det er relativt stor enighet blant partiene i Norge om innretningen og nivået på avgifter. Men det er ett unntak, og det er Fremskrittspartiet. I den sammenheng vil jeg på nytt peke hva vi sa om Fremskrittspartiet i finansdebatten i forrige uke. Det er nemlig enkelt for Fremskrittspartiet å foreslå fjerning eller reduksjon i ulike typer avgifter når man kan ta seg de frihetene Fremskrittspartiet gjør i det øvrige budsjettarbeidet. Det er åpenbart for alle som har en viss økonomisk forståelse, at det er en smal sak å fjerne sjokoladeavgiften, redusere avgiftene på bensin og diesel, tobakk og alkohol, for å ta noen eksempler, når man sam­ tidig -- bruker nærmere 27 milliarder kr mer av det framtidige Pensjonsfondet eller -- kutter nærmere 10 milliarder kroner til verdens fattige på bistandsbudsjettet En slik tilnærmingsmåte avviser flertallspartiene. Vi støtter et avgiftsopplegg som er i tråd med hva vi sa før valget, og som samlet sett bidrar til å øke inntektene til fellesskapet og er i miljøets tjeneste. Christian Tybring­Gjedde (FrP) [12:22:05]: Først til statsråd Halvorsen: Statsråden gjentok sitt budskap om at det har vært såkalt skjevhet i veksten mellom privat og offentlig sektor. Dette skulle hun rette opp. Det betyr at vekst i privat sektor ikke avlaster vekst i offentlig sektor, men derimot forsterker behovet for offentlig vekst. Dette er relativt oppsiktsvekkende informasjon og gjenspeiles, så vidt jeg vet, ikke i noen økonomiske teorier, ei heller i Finansdepartementet. Statsråden gjentok også i sitt budskap at formuer er skjevt fordelt i befolkningen. Dette er et fullstendig me­ ningsløst budskap. Ja, selvfølgelig er de det, og slik må det nødvendigvis være! Formuer er finansielle verdier og realkapital forvaltet og spart i privat regi. Formuer er ikke noe man fordeler! Formuer er beskattede midler som en­ keltpersoner har valgt ikke å forbruke. Formuer er selve grunnlaget for videre næringsutvikling, for innovasjon, for risikokapital. Det er ikke noe politikerne skal fordele fordi noen har og andre ikke har. Så til mitt innlegg: De siste dagers debatt vedrørende skatteopplegget har vært en underlig seanse. Mens det i andre land er bred politisk enighet om at politikernes fremste oppgave er å legge til rette for økt økonomisk vekst gjennom reduserte skatter på investeringskapital, arbeid og næringsliv, opplever vi her en høylytt debatt om hvilket regjeringsalternativ som har gitt de største skatte­ økningene -- jeg gjentar: skatteøkningene! I en slags gla­ diatorkamp om hvem som er best til å flå de rike, løper re­ presentanter fra den avgåtte regjeringen og den påtroppe­ de regjeringen opp på denne talerstolen og påstår at med 29. nov. -- Skatte­ og avgiftsopplegget 2006 -- lovendringer 23 2005 akkurat deres skatteopplegg ville det ikke være lett å være rik i Norge. For de få utlendinger som følger norsk økonomidebatt, må disse opptrinnene fortone seg ganske forunderlige. Er det virkelig slik at offentlig sektor i Norge ikke har til­ strekkelig med inntekter, ville de kanskje spørre. Eller er det slik at privat sektor flyter over av kapital, slik at pen­ gene ikke tilflyter områder som gir best avkastning? Er det slik at norske kapitalister skiller seg fra alle andre lands kapitalister, og at de uansett skattenivå vil investere i Norge? Nei, merkelig nok er det ikke slik det forholder seg. Den norske stat har aldri vært rikere, aldri før har presset mot norske arbeidsplasser vært større, og aldri tidligere har norsk økonomi vært mer avhengig av den globale ut­ viklingen. Til tross for dette mener både den forrige regjering og dagens regjering at norsk økonomi er best tjent med å skattlegge «de rike» mest mulig. I et populistisk kappløp om velgernes gunst springer de begge til avisredaksjone­ ne og TV­studioene for å overbevise dem om at med deres skatteopplegg skal de rike få svi. Fremskrittspartiet har ikke noe tro på denne klappjak­ ten på dem som besitter kapital. Tvert imot mener vi at mest mulig kapital må få bli værende igjen i markedet, slik at denne kan bidra til økt verdiskaping, høyere øko­ nomisk vekst og derigjennom større inntekter til staten. Vi slutter oss ikke til den populistiske kortslutningen som finner sted i det øyeblikk man forsøker å innbille velgerne at én krone i skatt fra dem som har mest fra før, betyr én krone mer å fordele på dem som har minst. Slike utsagn er imidlertid god valgkampretorikk, men røper i realiteten mangel på grunnleggende innsikt i markedsøkonomiske mekanismer. De aller fleste økonomer aksepterer at det er en sam­ menheng mellom redusert skatt og villighet til å arbeide og investere. I den sammenheng er det interessant å se nærmere på hva de forskjellige skattene betyr i et inntekts­ perspektiv for landet. Den virkelig store debatten vedrørende skattene for neste år, har vært diskusjonen rundt formuesskatten. Der­ som en ser bort fra Regjeringens grunnleggende holdning om at de rike skal flås, er det interessant å se nærmere på hva formuesskatten betyr i inntekt til den norske stat. Fremskrittspartiet foreslår i sitt alternative budsjett å fjer­ ne den særnorske formuesskatten, og på den måten øke tilgangen til risikokapital i norsk næringsliv. Provenyet av denne skatten er totalt 6,7 milliarder kr. I Regjeringens forslag til budsjett for 2006 er det foreslått at det skal overføres 316 milliarder kr til Petroleumsfondet. Dette er overskuddet etter at overføringene til statsbudsjettet og utgiftene til utvinning er trukket fra. Det tilsvarer ca. 866 mill. kr hver dag i samtlige av årets 365 dager. Kost­ nadene for den norske stat ved å fjerne hele formuesskat­ ten tilsvarer dermed i overkant av syv dagers overføringer til Petroleumsfondet, altså én ukes overføringer av netto overskudd fra petroleumsvirksomheten. Når man samtidig vet at fjerning av formuesskatten vil føre til at flere beholder sine formuer i Norge og vil benyt­ te disse til investeringsaktiviteter i Norge, sier det litt om småligheten som råder i norsk skattedebatt. Mens nasjo­ nen Norge har gått fra å være et relativt fattig land i Euro­ pa til å bli det rikeste, har skattedebatten vært identisk og like forutsigbar fra år til år, som om våre nye inntekter ikke fantes. I tillegg til at formuesskatten gir positive effekter for norsk næringsliv, mener Fremskrittspartiet også at Norges nye enorme inntekter gir oss helt unike muligheter, og at vi ikke kan fortsette den samme skattepolitiske tenknin­ gen som vi gjorde den gangen statens inntekter knapt var nok til å dekke landets nødvendige utgifter. Vi er derfor villige til å bruke noe mer -- og jeg understreker: noe mer -- av det enorme overskuddet. Vi ønsker 16 milliarder kr mindre i overføring -- vi ønsker altså å overføre 300 milli­ arder kr, mens Regjeringen ønsker å overføre 316 milliar­ der kr. Vi ønsker å investere i framtiden. Som en kuriositet kan jeg avslutte med å nevne at i de snaue 10 minuttene jeg har stått på denne talerstolen, har Petroleumsfondet økt med 6 mill. kr -- helt sikkert til stor glede for ansatte og eiere i våre konkurrentlands bedrifter. Jan Tore Sanner (H) [12:28:12]: Før valget ble Høyre og skattereformen angrepet av både Arbeiderparti­ et, SV og Fremskrittspartiet -- av Arbeiderpartiet og SV fordi de var imot å redusere toppskatten i trinn 2, av Frem­ skrittspartiet fordi de var imot å innføre utbytteskatten uten at man hadde fått fjernet formuesskatten. Jeg er glad for at både Arbeiderpartiet, SV, Senterpar­ tiet og Fremskrittspartiet har snudd, at de nåværende re­ gjeringspartiene nå aksepterer redusert toppskatt i trinn 2, og at Fremskrittspartiet aksepterer innføringen av utbytte­ skatten. Vips -- så er det flertall for ett viktig element i skattereformen, nemlig å fjerne den urettferdigheten som har eksistert mellom skatt på arbeid og skatt på kapital. Det er faktisk et enstemmig storting som nå slutter seg til ett av de viktige elementene i skattereformen. Men det var to viktige elementer til. Det andre viktige elementet var å sørge for at det skulle lønne seg å jobbe også for mennesker med lave og vanlige inntekter, også for butikkmedarbeideren som tjener 150 000 eller 200 000 kr i året, eller for konsulenten som kanskje tjener 400 000 kr i året. Der skiller det nye skatteforslaget seg vesentlig fra det gamle, ved at vi sørget for at også de fikk skattelettelser. Det tredje elementet i skattereformen knyttet seg til at man skulle stimulere verdiskapingen. Der ser vi nå det kanskje viktigste skillet mellom den nye og den gamle re­ gjeringen. Mens den gamle var opptatt av å stimulere ver­ diskapingen ved bl.a. å redusere formuesskatten, ser vi at den nye regjeringen øker formuesskatten. Jeg registrerer at representanter for Regjeringen gjen­ nom sine innlegg har forsikret det norske folk om at de så­ kalt rike skal betale mer skatt. Vi har tidligere fått doku­ mentert at det er langt mer nyansert enn som så. For Høyre er skattelettelser et virkemiddel og selvsagt ikke noe mål i seg selv. Men vi ser at det er et virkemiddel som har fun­ gert. Etter at vi gradvis har redusert skatten i løpet av for­ rige fireårsperiode, ser vi at skatteinntektene har begynt å 2005 24 29. nov. -- Skatte­ og avgiftsopplegget 2006 -- lovendringer vokse, og nå ser vi faktisk at skatteinntektene vokser mer enn hva man hadde lagt til grunn. Det betyr at skattelettel­ sene har bidratt til at veksten i økonomien nå gjør det mulig å gi mer til psykiatrien, mer til omsorg og mer til skole. Noe av det viktigste i debatten i dag har vært knyttet til formuesskatten. Formuesskatten er en særnorsk skatt på norsk kapital investert i Norge. Jeg registrerer at både Ar­ beiderpartiet og SV forsøker å gjøre formuesskatten til et fordelingspolitisk virkemiddel. Men formuesskatten dreier seg jo om nasjonalt eierskap, noe Lundteigen tidli­ gere har vært en talsmann for. Man kan ikke være for for­ muesskatt samtidig som man er bekymret for det nasjona­ le eierskapet, for hele poenget med å redusere formues­ skatten er at vi skal stimulere til norsk eierskap, til privat norsk eierskap. I tillegg synes jeg det er en hyggelig ekstragevinst at også pensjonister, og til og med minste­ pensjonister, får redusert skatt ved at vi får satt ned formues­ skatten. Ellers registrerer jeg at representanten Lundteigen øns­ ker et mer praktisk skattesystem som tar hensyn til både bedrifter og bransjer. Men så langt har representanten Lundteigens bidrag vært å gå inn i en regjering sammen med SV som har vært prinsipielt imot rederiskattesyste­ met, det har vært å gå imot forslaget om nye avskrivnings­ regler som skulle stimulere til nye innkjøp av maskiner. Det har vært å øke formuesskatten, som rammer fami­ lieeide bedrifter, det har vært å redusere lønnsfradraget, noe som rammer selvstendig næringsdrivende -- og det er en samlet beskatning som rammer skogbruket. Jeg registrerer ellers at finansministeren og SV­lederen ikke besvarte et spørsmål fra Kvassheim om hvordan hun forholdt seg til forslag fra Lysbakken om å fjerne børsen og den private eiendomsretten. Jeg registrerer at finansmi­ nisteren sier at det er en debatt vi «tåler». Ja, selvsagt tåler vi den debatten, og det blir spennende å se om også SV tå­ ler den. Men spørsmålet var faktisk om hvordan SVs leder og finansminister Kristin Halvorsen forholder seg til det. Er det slik at hr. Lysbakken, nestleder i SV, nå har blitt gradert -- nedgradert eller oppgradert -- til å være en debat­ tant, eller er det slik at nestlederen i SV også skal ha inn­ flytelse på politikken, og at finansministeren og SV­lede­ ren også deler noen av hans synspunkter? Hun svarte overhodet ikke på spørsmålet om hun ønsker å dra utvik­ lingen i den retningen som Lysbakken gav uttrykk for i sitt innlegg i VG i dag. Karl Eirik Schjøtt­Pedersen (A) [12:33:34] (komite­ ens leder): Det er litt merkelig å høre talsmenn fra Høyre og Kristelig Folkeparti i dagens debatt som beskriver all den optimisme og all den tiltro som preget den forrige regjeringsperioden. Nå er det slik at vi har ett mål på om en regjering har tiltro og skaper optimisme i befolknin­ gen, og det skjer ved valg i september hvert fjerde år. Det hadde vi altså i høst, og da hadde Høyre og Kristelig Folkeparti et historisk dårlig valg. For meg er det vanske­ lig å ta det som et uttrykk for at det norske folk hadde en massiv tiltro til den forrige regjeringens evne til å utvikle samfunnet, og at en optimisme preget det norske folks tro på regjeringens arbeid. Snarere var det vel slik at flertallet i befolkningen sa at de ønsket en annen politikk, de ønsket andre prioriteringer, og ikke minst ønsket de andre priori­ teringer i skattepolitikken. Den innstillingen vi har til behandling i dag, preges av tre sentrale elementer: for det første innføring av den nye skattereformen, for det andre valget mellom velferd og skattelette, og det tredje er fordelingsprofilen. La meg ta det første først. Jeg konstaterer at det er bred enighet i Stortinget om grunnprinsippene i skattereformen. Det er bra. Det var det også om skattereformen i 1992. På mange måter har det i begge situasjonene vært likhetstrekk knyttet til at det har vært én regjering som har startet arbeidet med reformen, og en annen regjering som har sluttført arbeidet med den. På den måten har man også bidratt til å forme brede, na­ sjonale kompromisser. Det synes jeg er bra. Samtidig had­ de Arbeiderpartiet for sin del kritikk på to vesentlige punkter i forhold til det forslaget som den forrige regjerin­ gen la fram. I sitt innlegg i Stortinget sa Arbeiderpartiets hovedtalsmann Tore Nordtun: «Arbeiderpartiet har to hovedinnvendinger mot skattemeldingen. For det første legges det opp til en skattelettelse på 12 milliarder kr. En slik skattelettelse vil måtte gå på bekostning av viktige velferdsordnin­ ger som pensjoner, skole og helse. Dette er for Ar­ beiderpartiet totalt uakseptabelt.» Arbeiderpartiet har altså vært uenig i at man skulle vel­ ge å gi flere skattelettelser knyttet til skattereformen og for så vidt i forhold til de økonomiske avveiningene totalt, og det er også det som preger det som i dag ligger til be­ handling. Her gjennomføres det en skattereform uten at det kombineres med en slik skattelette. Representanten Nordtun sa videre: «Den andre hovedinnvendingen fra Arbeiderpartiet er knyttet til forslagets sosiale profil. Beregninger viser at reformskissen lavere toppskatt, utbytteskatt og fjer­ ning av formuesskatten og boligskatten gir personer med inntekt over 750 000 kr en gjennomsnittlig skatte­ lettelsen på over 36 000 kr.» Også på det punktet ser vi en vesentlig forskjell fra den skissen og den meldingen som den forrige regjeringen la fram, ved at det i dag vedtas et skatteopplegg som kombi­ neres med skattereformen, og som gjør at man skjerper formuesskatten istedenfor å fjerne den. Det har som sitt totale resultat at høyere inntekter med normal fordeling av aksjeeierskap, aksjeutbytte og formue kommer ut med en høyere beskatning enn tidligere, og ikke lettelser, slik som den forrige regjeringen la opp til. Grunnprinsippene er det enighet om, og det er viktig når man skal gjennomføre en slik reform, at det er enighet bl.a. om behovet for tilnær­ ming av satsene i skatt på inntekt fra arbeid og skatt på inntekter av kapital eller aksjeutbytte, og at vi på den må­ ten legger grunnlag for en stabilitet i skattesystemet. Det andre hovedspørsmålet er om man skal velge skat­ telette eller velferd. Jeg hører av og til representanter fra de tidligere regjeringspartiene framstille det som om det ikke er noe valg -- skattelette er et motiv i seg selv. Jeg me­ ner å kunne konstatere at én viktig konsekvens av det valg 29. nov. -- Skatte­ og avgiftsopplegget 2006 -- lovendringer 25 2005 som de tidligere regjeringspartiene tok ved å prioritere store skattelettelser, var at det ble mindre igjen til viktige velferdsoppgaver. Det har preget den politiske debatten i Norge de siste årene, nemlig mangelen på tilfredsstillende tilbud innenfor helsevesen, omsorg og skole. Et viktig resultat av den prioriteringen den nye regje­ ringen foretar, nemlig å legge opp til å fjerne de skattelet­ telsene som Bondevik­regjeringen foreslo, og legge til grunn et skatte­ og avgiftsnivå som er 3 milliarder kr høy­ ere neste år enn i år, er nettopp at man får mulighet for å prioritere mer penger til kvalitet i skolen, til omsorg for eldre og til pasientbehandling i sykehusene og på den må­ ten skape en bedre velferd for befolkningen. Mye av debatten rundt skatteopplegget og skatterefor­ men har vært knyttet til det tredje elementet, nemlig spørsmålet om fordelingsprofil. Arbeiderpartiet rettet, i likhet med SV og Senterpartiet, kraftig kritikk mot det skatteopplegget som regjeringen Bondevik la fram for 2005. Ser vi på virkningene av det skatteopplegget, var det slik at en med 2 mill. kr i inntekt og som hadde en nor­ mal fordeling av formue og aksjeutbytte, ville få en skat­ telette på 50 000 kr. Det mente vi var feil, og det mener vi er feil. Hvis vi ser på den samme personen og virkningene av skatteopplegget for 2006, ser vi at vedkommende per­ son får en skatteskjerpelse på 35 000 kr. Det mener vi står mer i forhold til det grunnleggende ønsket vi har, om at de som har mye, må bidra noe mer til fellesskapet enn de har gjort under den forrige regjeringen. Så hører jeg at representanter fra Høyre, og ikke minst fra Kristelig Folkeparti, legger veldig stor vekt på at for­ delingsprofilen skulle være så mye bedre i det skatteopp­ legget som ble lagt fram fra den forrige regjeringen. Det har jeg meget store problemer med å se. Det er slik at den forrige regjering ville gi en skattebelastning på 72 000 kr mindre for en person med inntekt på 5 mill. kr og en nor­ mal fordeling av formue og aksjeutbytte. 72 000 kr mind­ re i skatt ville denne personen ha betalt ved den forrige re­ gjeringens opplegg i forhold til det som følger av den nye regjeringens opplegg. Så er det rett at en person med 150 000 kr i inntekt også ville ha fått lavere skatt. Han ville fått 1 kr lavere skatt pr. dag! Det er det Høyre og Kristelig Folkeparti framstiller som den store sosiale profilen, at en med 150 000 kr i inn­ tekt hadde fått denne ene krona pr. dag, mens altså den med 5 mill. kr i inntekt ville fått 72 000 kr mindre i skat­ tebelastning neste år enn vedkommende ville fått med det opplegget som den nye regjeringen har lagt fram. Etter min vurdering er det ingen tvil om at fordelingsvirknin­ gen er klart bedre ved den nye regjeringens opplegg, ikke minst når man ser det i forhold til de forsterkede tiltakene for grupper med dårlig økonomi. Jeg registrerer at det har vært reist spørsmål om end­ ringene i formuesskatten, det har vært reist spørsmål om endringene i takseringsgrunnlaget for boliger. For det første er det slik at regjeringer utgått fra Høyre og Kriste­ lig Folkeparti -- jeg mener sågar den rene Høyre­regjerin­ gen -- også la til grunn økninger i skattetakseringen på bo­ liger. Det er en nokså vanlig årlig foreteelse å foreta en justering av taksten. Det gjør også denne regjeringen. Det er mange år siden det har vært foretatt en oppjustering av taksten, og en justering på 25 pst. er overhodet ikke dra­ matisk i forhold til den alminnelige markedsutviklingen -- tvert imot. Så er det en del som framstiller det som om dette brin­ ger verdifastsettelsen på boliger nærmest opp i markeds­ verdi. Det er bare tull. Det er en særregel som sier at en­ hver som mener at formuesskatteverdien for boligen kom­ mer opp i 30 pst., kan legge det fram for likningsmyndig­ hetene og få fastsatt verdien, slik at den ikke overskrider 30 pst. av markedsverdien. Det er også slik at det formuesskatteopplegget som legges fram, også i seg selv har en bedre sosial profil enn det tidligere framlagte formuesskatteopplegget hadde. Det er riktig at noen får høyere formuesskatt. Den tiende­ delen som har høyest inntekt, ja, de får høyere formues­ skatt, mens de ni tiendedelene som har lavere inntekts­ nivå, kommer ut med lavere formuesskattebelastning. Hvis vi ser vi på pensjonistene isolert, får 42 pst. av pensjonistene lavere formuesskatt, mens 19 pst. får høye­ re. Pensjonister med lave og gjennomsnittlige formuer får lettelser med den nye regjeringens forslag, mens de med høyere formuer får formuesskatteskjerpelse. Det er også et utslag av en bedre sosial profil for formuesskattleggin­ gen av pensjonister, i likhet med den sosiale profilen i det øvrige skatteopplegget. Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter. Hans Olav Syversen (KrF) [12:43:57]: Jeg vil bare gi noen kommentarer til det siste taler var innom. For det første merker jeg meg at posisjonspartiene sta­ dig sjonglerer med hva de sammenligner med. Når det passer seg slik, sammenligner de med Bondevik II­regje­ ringens forslag, i andre sammenhenger sammenligner de med tallene for 2005 slik de er i dag. Jeg merker meg i hvilken sammenheng de ulike sammenligningene kom­ mer -- det er i hvert fall ikke for å belyse de reelle endrin­ ger som skjer fra Bondevik II­regjeringens forslag og til det forslaget som nå ligger her. Når det så gjelder boligbeskatningen, er det faktisk Re­ gjeringen selv som må svare for hva man mener med det man har skrevet. Jeg siterer igjen: «(...) verdsettingen av formue i større grad enn i dag skal gjenspeile reelle verdier.» Hvis det representanten Schjøtt Pedersen nå sier, betyr at det ikke blir noen ytterligere skjerping av boligbeskat­ ningen, er det greit. Men slik det leses i innstillingen, må jo også Schjøtt Pedersen og andre forstå at man lurer på hva den videre beskatning av bolig skal bli i dette landet. Når det gjelder den begrensningsregelen som det nå ble vist til, betyr det ikke noe annet enn at flertallet i denne sal kan, hvis man vil det -- og man har jo et flertall -- endre den for, som det står, å bringe verdsettingen av formuen slik at den gjenspeiler de reelle verdier. Så må jeg bare minne om at når det gjelder den sosiale profilen, er opplegget fra Stoltenberg­regjeringen slik at for hver krone man gir i økt bunnfradrag, gir man 2 kroner 2005 26 29. nov. -- Voteringer og 65 øre i økt fradrag for dem som har toppskatt. Det er ingen regjering som har foreslått en så stor forskjell på dem i bunnen og dem i toppen når det gjelder lønnsinntek­ ter. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1. (Votering, se nedenfor) Etter at det var ringt til votering i 5 minutter, uttalte presidenten: Odelstinget går da til votering. Votering i sak nr. 1 Presidenten: Under debatten er det satt fram 8 for­ slag. Det er -- forslagene nr. 1--4, fra Gjermund Hagesæter på vegne av Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre -- forslagene nr. 5 og 6, fra Svein Flåtten på vegne av Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre -- forslagene nr. 7 og 8, fra Gjermund Hagesæter på vegne av Fremskrittspartiet Komiteen hadde innstilt til Odelstinget å gjøre slike vedtak til lover: A . L o v om endringer i lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gaver I lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift av arv og visse ga­ ver gjøres følgende endringer: I § 20 første ledd innledningen skal lyde: Med de unntak som følger av annet og tredje ledd i denne paragraf, § 20 A og av § 21, forfaller avgiften til be­ taling med følgende frister, regnet fra det tidspunkt da rå­ digheten over midlene i henhold til §§ 9 og 10 skal ansees ervervet: Ny § 20 A skal lyde: § 20 A Avdragsordning ved arv og gave av næringsvirk­ somhet (1) Ved arv og gave av eiendeler og rettigheter i en­ keltpersonforetak og andel eller aksje i selskap omfattet av § 11 A som oppfyller vilkårene i annet ledd, kan arvin­ gen eller gavemottakeren kreve at beregnet arveavgift skal betales i like store årlige avdrag over inntil syv år regnet fra første forfall, uten renter av gjenstående av­ giftsbeløp i denne perioden. Første avdrag forfaller på det tidspunkt som følger av § 20. Har den avgiftspliktige valgt kortere avdragstid enn syv år kan denne senere ut­ vides til inntil syv år. (2) Bestemmelsen i første ledd gjelder når følgende vil­ kår er oppfylt: a) Enkeltpersonforetaket eller selskapet må oppfylle kra­ vene som stilles til små foretak etter regnskapsloven § 1­6 i det siste årsregnskap før rådighetsåret; og b) overdrageren eller dennes ektefelle eller samboer må umiddelbart før overdragelsen eie direkte eller indi­ rekte minst 25 prosent av aksjene eller andelene i sel­ skapet. Ved avgjørelsen av om dette vilkår er oppfylt, skal man også regne med andeler og aksjer som er eid av overdragers ektefelle eller samboer og arvinger omfattet av arveloven §§ 1 til 3, når disse tidligere var eid av arvelateren eller giveren eller dennes ektefelle eller samboer. (3) Bestemmelsen i første ledd gjelder for enkeltper­ sonforetak bare verdier som er knyttet til virksomheten eller virksomhetene i foretaket. Verdien av børsnoterte aksjer, herunder aksjer notert på SMB­ listen, derivater og aksjer og andeler omfattet av § 11 A skal ikke regnes som verdier knyttet til virksomhet i enkeltpersonforetak. Ved overføring av aksjer eller andeler som omfattes av § 11 A legges verdien etter § 11 A til grunn. (4) Hvor arvingen eller gavemottakeren også mottar verdier som ikke faller inn under reglene i første til tredje ledd, skal avdragsordningen gjelde for den del av bereg­ net arveavgift som etter en forholdsmessig fordeling fal­ ler på de nettoverdier som omfattes av første til tredje ledd. Nettoverdiene som omfattes av reglene i første til tredje ledd og andre nettoverdier beregnes ved at arving­ ens eller gavemottakerens andel av fradrag etter § 15, jf. § 16, som klart knytter seg til en bestemt eiendel trekkes fra i denne. Fradrag som ikke klart knytter seg til en be­ stemt eiendel trekkes fra forholdsmessig etter forholdet mellom bruttoverdiene som faller inn under første til tred­ je ledd og bruttoverdiene som faller utenfor. Ved overfø­ ring av enkeltpersonforetak hvor det drives flere atskilte virksomheter skal den del av beregnet arveavgift som fal­ ler inn under avdragsordningen fordeles på virksomhete­ ne etter forholdet mellom nettoverdiene knyttet til virk­ somhetene. Overføres aksjer eller andeler i flere selska­ per skal arveavgiften knyttet til aksjene eller andelene fordeles mellom selskapene forholdsmessig etter netto­ verdiene knyttet til aksjene eller andelene. (5) Den rentefrie kreditten knyttet til det enkelte sel­ skapet bortfaller i sin helhet hvis arvingen eller mottake­ ren dør, gir bort eller realiserer mer enn 50 prosent av de mottatte aksjene eller andelene. For enkeltpersonforetak bortfaller kreditten bare ved død. Realisasjon anses ikke å foreligge i den utstrekning fusjon, fisjon eller annen sel­ skapsomdanning kan gjøres med skattemessig kontinuitet etter reglene i skatteloven og reglene i dette ledd gjelder tilsvarende for de mottatte vederlagsaksjer eller ­andeler. Overføres enkeltpersonforetak eller aksjene eller andele­ ne i et selskap ved dødsfall og en ektefelle eller en arving, som selv har rett til avdragsordning etter denne paragraf, overtar ansvaret for avdødes avgiftsgjeld, kan vedkom­ mende ektefelle eller arving overta avdødes rettigheter og plikter etter avdragsordningen. Ved arv og gave av eien­ deler og rettigheter i enkeltpersonforetak bortfaller den rentefrie kreditten hvis virksomheten på arvingens eller mottakerens hånd i det vesentlige opphører. Når den ren­ tefrie kreditten bortfaller, skal gjenstående avgiftsbeløp betales innen tre måneder. 29. nov. -- Voteringer 27 2005 (6) Avgiftsmyndigheten kan kreve at den avgiftsplikti­ ge stiller sikkerhet for avgiften. § 22 første ledd første punktum skal lyde: Oversitter den avgiftspliktige eller testamentfullbyrde­ ren den forfallstid som følger av §§ 20, 20 A eller 21, plik­ ter han å svare forsinkelsesrenter. § 27 nytt fjerde ledd skal lyde: Den som har fått utsatt forfall etter reglene i § 20 A plikter innen tre måneder å melde fra til skattefogden hvis retten til avdragsbetaling faller bort, jf. § 20 A femte ledd. § 32 nytt fjerde ledd skal lyde: Reglene i første til tredje ledd gjelder ikke for avgifts­ beløp omfattet av avdragsordning etter § 20 A. § 33 første ledd skal lyde: Ved utbetaling eller utlevering av avgiftspliktige mid­ ler plikter tingretten å holde tilbake det nødvendige for å dekke vedkommende avgift for så vidt forfallstiden ikke er utsatt i henhold til §§ 20 A eller 21. § 33 a første ledd skal lyde: Krav på avgift etter denne lov foreldes etter 10 år. Fris­ ten regnes fra det tidspunkt avgiften forfaller til betaling ifølge § 20 første eller annet ledd, § 20 A eller § 21. II Endringene under I trer i kraft straks med virkning for arv og gave hvor rådigheten, jf. arveavgiftsloven §§ 9 og 10, går over 1. januar 2006 eller senere. V o t e r i n g : Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt. Videre var innstilt: B . L o v om endringer i lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift I lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift gjøres føl­ gende endringer: Presidenten: Presidenten vil først ta opp forslag nr. 6, fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre. Forslaget ly­ der: «I lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift gjøres følgende endring: I § 5 a annet ledd nr. 2 skal lyde: 2. romutleie i hotellvirksomhet og lignende virksom­ het, utleie av fast eiendom til camping samt yrkes­ messig utleie av hytter, ferieleiligheter og annen fritidseiendom. II Endringen under I trer i kraft fra og med 1. januar 2006.» V o t e r i n g : Forslaget fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ble med 61 mot 20 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 12.56.50) Videre var innstilt under B og under C: § 5 b første ledd nr. 5 første punktum skal lyde: Tjenester i form av rett til å overvære teater­, opera­, ballett­ og sirkusforestillinger, konsert­ og idrettsarrange­ menter, utstillinger i gallerier og museer, samt adgang til fornøyelsesparker, opplevelsessentra og dansetilstelnin­ ger med levende musikk. II § 5 b annet ledd nytt fjerde, femte og sjette punktum skal lyde: Unntaket i første ledd nr. 1 omfatter også utleie av ut­ styr, tilgang til pasientportefølje og lignende mellom selv­ stendig næringsdrivende helsepersonell der begge yter helsetjenester eller helserelaterte tjenester. Unntaket om­ fatter også utleie fra virksomhet eiet av næringsdrivende utøvere av helsetjenester eller helserelaterte tjenester til bruk i deres helsetjenestevirksomhet. Det samme gjelder slik utleie fra offentlig helsetjeneste til selvstendig næ­ ringsdrivende utøver av helsetjenester. III § 63 første ledd første punktum skal lyde: Det skal ikke betales avgift ved innførsel av varer som nevnt i § 5 første ledd nr. 2, § 5 b første ledd nr. 4 bokstav d, § 16 første ledd nr. 7, 8 og 14 og § 17 første ledd nr. 1. IV Endringen under I trer i kraft fra og med 1. januar 2006. Endringen under II trer i kraft 1. mars 2006. Endringen under III trer i kraft straks. C . L o v om endring i lov 13. juni 1975 nr. 35 om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster m.v. I lov 13. juni 1975 nr. 35 om skattlegging av under­ sjøiske petroleumsforekomster m.v. gjøres følgende end­ ring: I § 6 ny nr. 5 skal lyde: 2005 28 29. nov. -- Voteringer 5. Oljeskattekontoret kan på anmodning avgi forhånds­ uttalelse om hva som skal medregnes som skatteplik­ tig inntekt etter § 5 første ledd ved realisasjon av naturgass. Dette gjelder bare for transaksjoner mellom parter med interessefellesskap, jf. skatteloven § 13­1. Første punktum gjelder tilsvarende når skatte­ pliktig etter § 5 tar naturgass ut av særskattepliktig virksomhet. Avgitt forhåndsuttalelse kan ikke påkla­ ges eller bringes inn for domstolene. Oljeskattekonto­ rets avgjørelse om ikke å avgi forhåndsuttalelse kan ikke påklages. Avgitt forhåndsuttalelse skal legges til grunn som bin­ dende ved ligningen hvis den faktiske gjennomførin­ gen er i samsvar med forutsetningene for uttalelsen, og den skattepliktige ikke har gitt uriktige eller ufull­ stendige opplysninger. Ligning der forhåndsuttalelse er lagt til grunn kan ikke påklages eller prøves for domstol for så vidt gjelder spørsmål som er avgjort ved bindende forhåndsuttalelse. Departementet kan bestemme at første ledd ikke skal gjelde for enkelte typer naturgass. II Endringen under I trer i kraft fra den tid departementet bestemmer. V o t e r i n g : Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt. Videre var innstilt: D . L o v om endring i lov 29. november 1996 nr. 68 om skatt til Svalbard I lov 29. november 1996 nr. 68 om skatt til Svalbard gjøres følgende endring: I § 3­1 annet ledd skal lyde: I skatteloven unntas fra anvendelse bestemmelsene om vilkår for skatteplikt til riket, om fordeling av be­ skatningsretten mellom kommuner, om sambeskatning av ektefeller, om minstefradrag og særfradrag, om skips­ aksjeselskaper og om skipsallmennaksjeselskaper. Vide­ re unntas §§ 2­30 til 2­32 fjerde ledd, § 6­13 første ledd, §§ 6­18 til 6­20, §§ 6­42 til 6­44, §§ 6­47 til 6­49, § 6­ 61, § 10­12, § 10­31 første ledd annet punktum, reglene i § 10­34 gjelder bare i forhold til endring av aksjens kostpris, § 10­42 femte til tiende ledd, § 10­44 annet ledd annet punktum, § 16­10, samt kapittel 15 og 17. Ved anvendelsen av bestemmelsene om gjelds­ og gjeldsren­ tefordeling i skatteloven §§ 4­31 og 6­91 likestilles unn­ tak fra skattlegging på Svalbard etter denne lov med unntak fra skattlegging i Norge etter overenskomst med fremmed stat. II Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2006. Presidenten: Fremskrittspartiet har varslet at de øns­ ker å stemme imot. V o t e r i n g : Komiteens innstilling ble bifalt med 63 mot 18 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 12.57.52) Videre var innstilt: E . L o v om endring i lov 13. desember 1996 nr. 87 om skatt på honorar til utenlandske artister m.v. I lov 13. desember 1996 nr. 87 om skatt på honorar til utenlandske artister m.v. gjøres følgende endring: I § 1 annet ledd skal lyde: Skatteplikt etter denne lov faller bort, og avløses av skatteplikt etter skatteloven, når vilkårene i skatteloven § 2­1 annet ledd for å anses som bosatt, er oppfylt. I inn­ tektsår når artist bosatt i annen EØS­stat ikke anses skat­ temessig bosatt i riket, kan artisten etter inntektsårets ut­ løp kreve å bli lignet etter skattelovens regler for begren­ set skattepliktige. Trukket skatt etter denne lov § 7 omgjø­ res i tilfeller som nevnt i første og andre punktum til forskudd på skatt etter skattebetalingsloven. II Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2006. F . L o v om endring i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folke­ trygdloven) gjøres følgende endring: I § 23­2 tolvte ledd annet punktum oppheves. II Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2006. G . L o v om endringer i lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inn­ tekt (skatteloven) gjøres følgende endringer: 29. nov. -- Voteringer 29 2005 I § 2­30 første ledd bokstav e skal lyde: e. følgende banker mv.: 1. Norges Bank 2. Den Norske Stats Husbank 3. Statens lånekasse for utdanning 4. Statens bankinvesteringsfond 5. Innovasjon Norge 6. Statens investeringsfond for næringsvirksomhet i utviklingsland § 2­30 første ledd bokstav g skal lyde: g. følgende offentlige bedrifter: 1. Petoro a.s. 2. Andelslaget Biblioteksentralen 3. Norsk Tipping A/S 4. Stiftelsen Norsk Rikstoto 5. Regionalt helseforetak og helseforetak § 2­30 første ledd bokstav k skal lyde: k. følgende sikringsfond mv.: 1. Bankenes sikringsfond 2. Samvirkelagenes Garantifond A/L når vedtektene er godkjent av departementet 3. Boligbyggelagenes sikringsfond II § 2­5 nytt tredje ledd skal lyde: (3) Skatteplikten etter denne paragraf gjelder ikke så langt inntekten er fritatt etter skatteloven § 2­ 38. Nåværende § 2­5 tredje ledd blir nytt fjerde ledd. III § 3­1 åttende ledd annet punktum oppheves. § 3­1 åttende ledd nytt annet og tredje punktum skal lyde: Person som faktisk har flyttet fra riket, men som fort­ satt er skattemessig bosatt her, anses som bosatt i den kommunen hvor vedkommende var skattepliktig på utflyt­ tingstidspunktet. Norsk sjømann som faktisk har flyttet fra riket, men som fortsatt er skattemessig bosatt her, anses som bosatt i rederiets kontorkommune dersom vedkom­ mende ble overført til ligning i denne kommunen for inn­ tektsåret 2003 eller tidligere. § 4­10 annet ledd første punktum skal lyde: Verdien av andel i boligselskap som omfattes av § 7­3, settes til andelshavers andel av boligselskapets netto for­ mue. § 4­30 annet ledd skal lyde: (2) Hvis skattyterens formue i en kommune bare består av formue i egen fritidsbolig, skal denne formuen ikke tas med i grunnlaget for gjeldsfordelingen så langt skattyte­ ren får dekket gjeldsfradraget i formue i andre kommuner. Foregående punktum gjelder ikke for utleiehytter. Ny § 6­24 skal lyde: § 6­24 Kostnader med tilknytning til skattefri aksjeinn­ tekt mv. (1) Det gis fradrag for kostnad som pådras for å erver­ ve inntekt som er fritatt for skatteplikt etter § 2­ 38. (2) Det gis likevel ikke fradrag for ervervs­ og realisa­ sjonskostnader. § 6­90 tredje ledd oppheves. Nåværende § 6­90 fjerde og femte ledd blir nytt tredje og fjerde ledd. § 7­2 annet ledd oppheves. Nåværende § 7­2 tredje og fjerde ledd blir nytt annet og tredje ledd. § 7­2 nytt fjerde ledd skal lyde: (4) Flermannsboliger omfattes ikke av skattefritaket i denne paragraf. § 7­10 annet punktum skal lyde: Fradrag for overskytende beløp reduseres med ti pro­ sent for hvert år det ikke har vært skattepliktig utleieinn­ tekt de siste fem årene. § 9­5 skal lyde: § 9­5 Beregning av gevinst eller tap ved realisasjon av andel i boligselskap Ved beregning av gevinst eller tap ved realisasjon av andel i boligselskap, jf. § 7­3, tas det hensyn til endring i selskapets gjeld i eierens eiertid etter bestemmelser som fastsettes av departementet. § 10­1 annet ledd skal lyde: (2) Bestemmelsene gjelder ikke for boligselskap som får inntekten fastsatt etter § 7­3. § 10­4 nytt annet ledd skal lyde: (2) Utenlandsk selskap hjemmehørende i land innenfor EØS anses likestilt med norsk selskap hvis: a. det utenlandske selskapet tilsvarer et norsk selskap eller sammenslutning som nevnt i § 10­2 første ledd, b. selskapet er skattepliktig etter § 2­3 første ledd b eller petroleumsskatteloven § 2, jf. § 1, og c. det mottatte konsernbidrag er skattepliktig inntekt i Norge for mottakeren. Nåværende § 10­4 annet ledd blir nytt tredje ledd. Ny § 14­72 skal lyde: § 14­72 Betinget skattefritak ved skogvern etter natur­ vernloven (1) Gevinst av vederlag for vern av skog i forbindelse med etablering eller utvidelse av verneområde etter na­ turvernloven, kan kreves fritatt for beskatning så langt skattyteren bruker vederlaget til å erverve nytt jord­ eller skogareal, eller til å erverve eller påkoste bygg eller an­ legg til bruk i jord­ eller skogbruksvirksomhet, eller i an­ nen næring knyttet til slik virksomhet. (2) § 14­70 tredje, fjerde og åttende ledd gjelder tilsva­ rende. Ved skogvern etter naturvernloven regnes fristen 2005 30 29. nov. -- Voteringer for reinvestering i tilfelle fra det senere tidspunkt da er­ statningen fastsettes. § 14­81 første ledd bokstav c nr. 1 oppheves. Nåværende § 14­81 første ledd bokstav c nr. 2 og nr. 3 blir første ledd bokstav c ny nr. 1 og nr. 2. IV § 2­3 tredje ledd skal lyde: (3) Person som har hatt skatteplikt etter § 2­1, er skat­ tepliktig for gevinst på aksje og andel i norske og uten­ landske selskap som nevnt i § 2­2 annet ledd og § 2­38, som han eier på det tidspunkt bostedskatteplikten til Norge opphører, som om aksjene eller andelene var rea­ lisert på dette tidspunktet. Tap gir tilsvarende fradrags­ rett ved flytting til en stat innenfor EØS. Beskatningen etter første punktum unnlates når slik beregnet gevinst ikke overstiger 200 000 kroner. Skatteplikten bortfaller hvis aksjene eller andelene ikke er realisert innen fem år etter at bostedsskatteplikten til Norge opphørte, eller hvis skattyter blir skattepliktig etter § 2­1 før aksjene er reali­ sert. § 2­3 nytt fjerde ledd skal lyde: (4) Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjen­ nomføring av bestemmelsene i tredje ledd, herunder om rett til utsettelse med utligningen, gevinstberegning, sik­ kerhetsstillelse, rentefritak og oppgaveplikt. § 2­14 nytt femte ledd skal lyde: (5) Barn som lignes sammen med foreldre etter regle­ ne i første ledd og som har fått engangserstatning for per­ sonskade i henhold til skadeserstatningsloven kapittel 3, kan lignes særskilt for formue og avkastning av engangs­ erstatningen. Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av reglene i foregående punktum. V o t e r i n g : Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt. Videre var innstilt: § 2­35 annet ledd skal lyde: (2) For skatt til Svalbard gjelder bestemmelser i egen lov. Ved anvendelse av denne lov skal a. personer bosatt på Svalbard og selskaper hjemmehø­ rende på Svalbard likestilles med personer som er bosatt i utlandet, eller selskaper som er hjemmehø­ rende i utlandet. Foregående punktum gjelder likevel ikke § 2­38 og § 10­13. b. § 2­3 tredje ledd gis tilsvarende anvendelse for perso­ ner som tar opphold på Svalbard og anses bosatt der, med untak for bunnbeløp etter bestemmelsens tredje punktum. Svalbard likestilles med stater innenfor EØS ved anvendelsen av § 2­ 3 tredje ledd. Det gis fradrag i skatt til fastlandet for skatt som godtgjøres å være betalt på gevinsten på Svalbard. Departementet gir forskrift til utfylling og gjennomføring av foregående punktum. c. personer bosatt på fastlandet og selskaper hjemmehø­ rende på fastlandet ikke ilignes skatt av inntekt og for­ mue som er skattlagt til Svalbard. Presidenten: Fremskrittspartiet har varslet at de øns­ ker å stemme imot. V o t e r i n g : Komiteens innstilling ble bifalt med 64 mot 17 stem­ mer. (Voteringsutskrift kl. 12.58.51) Videre var innstilt: Ny § 4­22 skal lyde: § 4­22 Skattefrihet for engangserstatning for personska­ de til barn (1) Skattyter som fyller 21 år eller mindre i inn­ tektsåret, og som har fått engangserstatning for person­ skade i henhold til skadeserstatningsloven kapittel 3, er fritatt for formuesskatt på erstatningsbeløpet såfremt personskaden har ført til minst 50 prosent nedsatt er­ vervsevne. (2) Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjen­ nomføring av denne paragraf. Ny § 5­12 femte ledd skal lyde: (5) Fordel ved privat bruk av elektronisk kommuni­ kasjon dekket av arbeidsgiver beregnes etter satser som fastsettes av departementet. Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av første punk­ tum. § 5­13 første ledd første punktum skal lyde: Fordel ved privat bruk av arbeidsgivers bil fastsettes til 30 prosent av bilens listepris som ny, inntil et beløp fast­ satt av departementet i forskrift, og 20 prosent av over­ skytende listepris. V o t e r i n g : Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt. Videre var innstilt: § 5­15 første ledd bokstav e nr. 1 skal lyde: 1. inntekt om bord på skip i form av -- verdien av fritt opphold om bord, med unntak for fri kost på sokkelinnretning -- ekstrahyre, effektgodtgjørelse og annen godtgjø­ relse ved forlis -- krigsrisikotillegg opptjent under fart i erklært krigssone, Presidenten: Fremskrittspartiet har varslet at de øns­ ker å stemme imot. 29. nov. -- Voteringer 31 2005 V o t e r i n g : Komiteens innstilling ble bifalt med 64 mot 17 stem­ mer. (Voteringsutskrift kl. 12.59.28) Videre var innstilt: Ny § 6­14 skal lyde: § 6­14 Elektronisk kommunikasjonskostnad Fradrag for kostnad til elektronisk kommunikasjon re­ duseres med det beløp som faller på privatbruken. Reduk­ sjonsbeløpet fastsettes etter § 5­12 femte ledd. Departe­ mentet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av denne paragraf. V o t e r i n g : Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt. Presidenten: Presidenten vil her la votere over en del mindretallsforslag, først forslag nr. 3, fra Fremskrittspar­ tiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre. Forslaget ly­ der: «I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring: I § 6­32 første ledd skal lyde: (1) Minstefradrag fastsettes på følgende måte: a) Minstefradrag i lønnsinntekt, jf. skattelovens § 6­31 første ledd a, c, d og annet ledd, gis med 33,5 pro­ sent av summen av slik inntekt. Tilsvarende gjelder for minstefradrag i tidsbegrenset uførestønad, reha­ biliteringspenger og attføringspenger. b) Minstefradrag i pensjonsinntekt, jf. § 6­31 første ledd b, gis med 24 pst. av summen av slik inntekt. c) Beregningsgrunnlaget etter bokstav a og b avrun­ des nedover til nærmeste tall som kan deles med 100. d) Stortinget fastsetter nedre og øvre grenser for min­ stefradrag etter bokstav a og b. Minstefradraget kan likevel ikke overstige inntekten det beregnes av. e) Skattyter som både har inntekt som nevnt i bokstav a og b, skal ha det høyeste fradraget av -- minstefradrag i lønnsinntekt -- summen av minstefradrag i lønnsinntekt og pen­ sjonsinntekt med følgende korreksjoner: Nedre grense for minstefradrag i lønnsinntekt settes lik nedre grense for minstefradrag i pensjonsinn­ tekt. Summen av minstefradrag skal ikke over­ stige øvre grense for minstefradrag i lønnsinn­ tekt. Bokstav d annet punktum gjelder tilsvaren­ de. II Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2006.» V o t e r i n g : Forslaget fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ble med 43 mot 37 stemmer ikke bi­ falt. (Voteringsutskrift kl. 13.00.09) Presidenten: Forslag nr. 4, fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, tas opp til vote­ ring. Forslaget lyder: «I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer: I § 6­50 nytt tredje ledd skal lyde: Det gis fradrag i inntekt for pengegave til politisk parti som er registrert i henhold til kapittel 2 i lov av 17. juni 2005 nr. 102 om visse forhold vedrørende de politiske partiene (partiloven). Bestemmelsene i fjer­ de, femte og syvende ledd gjelder slike gaver. Nåværende § 6­50 tredje til sjette ledd blir fjerde til syvende ledd. II Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2006.» V o t e r i n g : Forslaget fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ble med 42 mot 39 stemmer ikke bi­ falt. (Voteringsutskrift kl. 13.00.36) Presidenten: Forslag nr. 7, fra Fremskrittspartiet, tas opp til votering. Forslaget lyder: «I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring: I § 6­50 nåværende femte ledd annet punktum skal lyde: Det gis maksimalt fradrag for gaver etter denne pa­ ragraf med inntil 18 000 kroner årlig. II Endringen under I trer i kraft straks og med virk­ ning fra og med inntektsåret 2006.» V o t e r i n g : Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 62 mot 19 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 13.01.07) Presidenten: Forslag nr. 5, fra Høyre, Kristelig Folke­ parti og Venstre, tas opp til votering. Forslaget lyder: «I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring: I § 6­50 nåværende femte ledd annet punktum skal lyde: Det gis maksimalt fradrag for gaver etter denne pa­ ragraf med inntil 15 000 kroner årlig. Trykt 4/1 2006 2005 32 29. nov. -- Voteringer II Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2006.» Presidenten antar at Fremskrittspartiet vil støtte forsla­ get. Gjermund Hagesæter (FrP) (frå salen): Det er riktig! V o t e r i n g : Forslaget fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ble med 43 mot 38 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 13.01.42) Videre var innstilt: § 6­70 med deloverskrift skal lyde: Særlige bestemmelser om fradrag for utenlandske ar­ beidstakere og begrenset skattepliktige § 6­70. Standardfradrag for utenlandsk arbeidstaker (1) Skattyter som a. etablerer skatteplikt som bosatt i riket, jf. § 2­1 første ledd, kan ved ligningen for de to første inntektsårene kreve standardfradrag etter denne paragraf i stedet for ordinære fradrag. b. har begrenset skatteplikt etter § 2­3 første ledd d og annet ledd, kan kreve standardfradrag etter denne paragraf i stedet for ordinære fradrag. c. har begrenset skatteplikt etter § 2­3 første ledd h, skal ha standardfradrag etter denne paragraf. Har personen utelukkende skatteplikt etter § 2­3 første ledd h, skal han ha standardfradrag uansett hvor lenge denne skat­ teplikten består. (2) Standardfradraget utgjør 10 prosent av samme be­ regningsgrunnlag som minstefradrag, jf. § 6­ 31. Fradra­ get kan ikke settes høyere enn 40 000 kroner. (3) Standardfradraget trer i stedet for andre fradrag enn a. fagforeningskontingent, jf. § 6­20 b. minstefradrag, jf. § 6­30 c. tilskudd til pensjonsordning, jf. § 6­47 a og b d. særskilt fradrag for sjøfolk, jf. § 6­61. (4) Valg av standardfradrag må gjelde begge ektefel­ ler. Presidenten: Fremskrittspartiet har varslet at de vil gå imot. V o t e r i n g : Komiteens innstilling ble bifalt med 63 mot 18 stem­ mer. (Voteringsutskrift kl. 13.02.06) Videre var innstilt: Ny § 6­71 skal lyde: § 6­71. Fradrag for personlig skattyter med begrenset skatteplikt (1) Personlig skattyter med begrenset skatteplikt etter § 2­3 kan kreve fradrag som om skatteplikten gjaldt all formue og inntekt etter § 2­1 niende ledd, når skattyteren er bosatt i annen EØS­stat og hele eller tilnærmet hele skattyterens inntekt av arbeid, pensjon eller virksomhet i inntektsåret skattlegges i Norge. Fradrag for gjeldsrenter begrenses i samsvar med skatteloven § 6­40 fjerde ledd. For ektefeller legges ektefellenes samlede inntekt til grunn ved avgjørelsen av om inntektskravet er oppfylt. (2) Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjen­ nomføring av denne paragraf. V o t e r i n g : Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt. Videre var innstilt: § 10­30 skal lyde: (1) Bestemmelsene i §§ 10­31 til 10­37 gjelder for ak­ sjer i aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper. Likt med aksje regnes grunnfondsbevis, medlemskap og andre an­ deler i selskap og sammenslutning som omfattes av § 10­1, samt i tilsvarende utenlandske selskaper mv. Bestem­ melsen gjelder ikke for aksje i boligselskap som nevnt i § 7­3. (2) Bestemmelsene i § 10­31 og § 10­32 første ledd får anvendelse på fortrinnsrett til tegning av aksje og tilde­ lingsbevis. (3) Bestemmelsene i §§ 10­31 til 10­37 får ikke anven­ delse på andeler i verdipapirfond når disse er eid i forbin­ delse med individuell pensjonsavtale etter § 6­47 første ledd c når avtalen er inngått mellom andelseier og for­ valtningsselskap. Tilsvarende gjelder for andel i verdipa­ pirfond som er eid i forbindelse med innskuddspensjon etter innskuddspensjonsloven. § 11­7 fjerde ledd skal lyde: (4) For deltaker som får høyere eller lavere skattemes­ sig verdi på andel i selskap som nevnt i § 10­40 etter fu­ sjon eller fisjon, skal differansen behandles på samme måte som over­ eller underpris ved beregning av inn­ gangsverdi på andel ved realisasjon. Fradragsrammen for kommandittist og stille deltaker, jf. § 10­ 43 annet ledd, skal også korrigeres for differansen som nevnt i første punktum. § 14­1 femte ledd skal lyde: (5) Går skattyteren over til å benytte et annet regn­ skapsår enn tidligere, skal inntekten i tidsrommet mellom det forrige regnskapsårets avslutning og det nye regn­ skapsårets begynnelse skattlegges særskilt. Det gis fra­ drag for avskrivninger i denne perioden med en forholds­ messig del etter hvor mange påbegynte måneder skattyte­ ren har benyttet det nye regnskapsåret. § 14­6 første ledd første punktum skal lyde: Det gis fradrag for underskudd som omfattes av § 6­3 første ledd, som skattyteren har hatt i et forutgående år. 33 29. nov. -- Voteringer O 2005--2006 2005 § 14­6 annet ledd oppheves. Nåværende § 14­6 tredje til femte ledd blir annet til fjerde ledd. § 14­8 oppheves. § 14­9 blir ny § 14­8. V o t e r i n g : Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt. Presidenten: Her vil presidenten ta opp forslag nr. 1, fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Ven­ stre. Forslaget lyder: «I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring: I § 14­43 første ledd bokstav d skal lyde: d) personbiler, traktorer, maskiner, redskap, instru­ menter, inventar mv. -- 25 pst. II Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2006.» V o t e r i n g : Forslaget fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ble med 43 mot 38 stemmer ikke bi­ falt. (Voteringsutskrift kl. 13.02.53) Videre var innstilt: § 14­70 første ledd bokstav c skal lyde: c. er en festetomt til bolighus eller fritidshus, og er inn­ løst ved tvang av festeren etter lov om tomtefeste eller opprinnelig festeavtale, eller er avhendet til en fester som kunne krevd tvungen innløsning. § 14­70 annet ledd annet til fjerde punktum skal lyde: Ved innløsning av festet tomt kan det reinvesteres i er­ verv av annen tomt som bortfestes, eller i erverv av eller påkostning på areal, bygg eller anlegg som brukes i skatt­ yterens næringsvirksomhet eller annen inntektsgivende aktivitet. Dette gjelder likevel ikke bolig­ og fritidseien­ dom. Departementet kan i forskrift gi regler til presise­ ring og avgrensning av reinvesteringsområdet etter annet og tredje punktum. § 14­70 tredje ledd første og annet punktum skal lyde: Nytt formuesobjekt må være ervervet eller bindende avtale om erverv må være inngått innen utløpet av det tredje året etter realisasjonsåret. Departementet kan i for­ skrift gi bestemmelser om sikkerhetsstillelse i de tilfeller der reinvestering ikke har funnet sted innen utløpet av året etter realisasjonsåret. Nåværende § 14­70 tredje ledd annet punktum blir nytt tredje punktum. V o t e r i n g : Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt. Presidenten: Her vil presidenten ta opp forslag nr. 2, fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Ven­ stre. Forslaget lyder: «I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring: I § 16­10 tredje ledd første punktum skal lyde: Innbetalt sparebeløp kan ikke overstige 20 000 kro­ ner pr. inntektsår. II Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2006.» V o t e r i n g : Forslaget fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ble med 43 mot 38 stemmer ikke bi­ falt. (Voteringsutskrift kl. 13.03.28) Presidenten: Det vil så bli votert over V og VII. VI vil bli tatt opp til votering etterpå. Komiteen hadde innstilt: V § 8­11 første ledd bokstav b skal lyde: b. skip som driver transport av personell eller forsynin­ ger, taubåter, entreprenørskip eller andre hjelpefar­ tøy i petroleumsvirksomhet, § 8­13 tredje ledd skal lyde: (3) Selskap innenfor ordningen kan ikke ha inntekt som oppebæres ved drift av entreprenørskip, når slik virksom­ het omfattes av petroleumsskatteloven § 1. VII Overgangsbestemmelser Ved ikrafttredelse av endringene under V § 8­11 gjel­ der følgende overgangsregel: 1. Denne overgangsregel gjelder for selskap som trer ut av den særskilte beskatningsordningen i henhold til skatteloven §§ 8­11 til 8­20 fra og med inntektsåret 2006, som følge av at selskapet eier flyttbar innret­ ning til bruk i petroleumsvirksomhet. 2. Selskap som nevnt i foregående ledd kan kreve fritak for inntektsskatt av gevinst etter skatteloven § 8­17, så langt gevinst fradras i avskrivningsgrunnlagene for selskapets avskrivbare driftsmidler etter uttreden. Gevinst fordeles til forholdsmessig fradrag i samtlige av selskapets avskrivningsgrunnlag. 3. Dersom gevinst overstiger selskapets samlede avskrivningsgrunnlag etter uttreden, skal det oversky­ tende føres på gevinst­ og tapskonto. Forhandlinger i Odelstinget nr. 3 3 2005 34 29. nov. -- Voteringer 4. Gevinst etter skatteloven § 8­17 kan ikke fradras i avskrivningsgrunnlag for driftsmiddel som eies gjennom et deltakerlignet selskap hvor det også er deltakere utenfor ordningen med skatteplikt til Norge. Presidenten: Fremskrittspartiet har varslet at de går imot. V o t e r i n g : Komiteens innstilling ble bifalt med 64 mot 17 stem­ mer. (Voteringsutskrift kl. 13.03.53) Videre var innstilt: VI Endringene under I trer i kraft straks. Endringen under II trer i kraft straks med virkning fra og med 26. mars 2004. Endringene under III trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2005. Endringene under IV trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2006. Endringene under V trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2006. H . L o v om endringer i lov 12. desember 2003 nr. 108 om kompensasjon av merverdiavgift for kommuner, fylkeskommuner mv. I lov 12. desember 2003 nr. 108 om kompensasjon av merverdiavgift for kommuner, fylkeskommuner mv. gjø­ res følgende endringer: I § 6 fjerde ledd skal lyde: Krav om kompensasjon medtas i oppgaven for den pe­ riode beløpet er registrert i regnskapssystemet etter regn­ skapsbestemmelsene som følger av lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner eller bokført i regnskapssystemet etter bestemmelsene i lov 19. november 2004 nr. 73 om bokføring (bokføringsloven) eller i forskrift gitt i medhold av loven. § 12 første ledd annet punktum skal lyde: Bestemmelsene om oppbevaring av regnskapsmateri­ ale i lov 19. november 2004 nr. 73 om bokføring (bokfø­ ringsloven) gjelder også for de som ikke er bokførings­ pliktige etter bokføringsloven. II Endringene under I trer i kraft 1. januar 2006. I . L o v om endringer i lov 17. juni 2005 nr. 67 om betaling og innkreving av skatte­ og avgiftskrav (skattebetalingsloven) I lov 17. juni 2005 nr. 67 om betaling og innkreving av skatte­ og avgiftskrav (skattebetalingsloven) gjøres føl­ gende endringer: I Ny § 10­32 skal lyde: § 10­32 Avdragsordning ved arv og gave av næringsvirk­ somhet (1) Ved arv og gave av eiendeler og rettigheter i en­ keltpersonforetak og andel eller aksje i selskap omfattet av arveavgiftsloven § 11 A som oppfyller vilkårene i annet ledd, kan arvingen eller gavemottakeren kreve at bereg­ net arveavgift skal betales i like store årlige avdrag over inntil syv år regnet fra første forfall, uten renter av gjen­ stående avgiftsbeløp i denne perioden. Første avdrag for­ faller på det tidspunkt som følger av § 10­31. Har den av­ giftspliktige valgt kortere avdragstid enn syv år kan denne senere utvides til inntil syv år. (2) Bestemmelsen i første ledd gjelder når følgende vil­ kår er oppfylt: a) Enkeltpersonforetaket eller selskapet må oppfylle kra­ vene som stilles til små foretak etter regnskapsloven § 1­6 i det siste årsregnskap før rådighetsåret; og b) overdrageren eller dennes ektefelle eller samboer (som definert i arveavgiftsloven § 47 A) må umiddel­ bart før overdragelsen eie direkte eller indirekte minst 25 prosent av aksjene eller andelene i selskapet. Ved avgjørelsen av om dette vilkår er oppfylt, skal man også regne med andeler og aksjer som er eid av over­ dragers ektefelle eller samboer og arvinger omfattet av arveloven §§ 1 til 3, når disse tidligere var eid av arvelateren eller giveren eller dennes ektefelle eller samboer. (3) Bestemmelsen i første ledd gjelder for enkeltper­ sonforetak bare verdier som er knyttet til virksomheten eller virksomhetene i foretaket. Verdien av børsnoterte aksjer, herunder aksjer notert på SMB­ listen, derivater og aksjer og andeler omfattet av arveavgiftsloven § 11 A skal ikke regnes som verdier knyttet til virksomhet i en­ keltpersonforetak. Ved overføring av aksjer eller andeler som omfattes av arveavgiftsloven § 11 A legges verdien etter arveavgiftsloven § 11 A til grunn. (4) Hvor arvingen eller gavemottakeren også mottar verdier som ikke faller inn under reglene i første til tredje ledd, skal avdragsordningen gjelde for den del av bereg­ net arveavgift som etter en forholdsmessig fordeling fal­ ler på de nettoverdier som omfattes av første til tredje ledd. Nettoverdiene som omfattes av reglene i første til tredje ledd og andre nettoverdier beregnes ved at arvin­ gens eller gavemottakerens andel av fradrag etter arve­ avgiftsloven § 15, jf. § 16, som klart knytter seg til en be­ stemt eiendel trekkes fra i denne. Fradrag som ikke klart knytter seg til en bestemt eiendel trekkes fra forholdsmes­ 29. nov. -- Voteringer 35 2005 sig etter forholdet mellom bruttoverdiene som faller inn under første til tredje ledd og bruttoverdiene som faller utenfor. Ved overføring av enkeltpersonforetak hvor det drives flere atskilte virksomheter skal den del av beregnet arveavgift som faller inn under avdragsordningen forde­ les på virksomhetene etter forholdet mellom nettoverdie­ ne knyttet til virksomhetene. Overføres aksjer eller ande­ ler i flere selskaper skal arveavgiften knyttet til aksjene eller andelene fordeles mellom selskapene forholdsmes­ sig etter nettoverdiene knyttet til aksjene eller andelene. (5) Den rentefrie kreditten knyttet til det enkelte sel­ skapet bortfaller i sin helhet hvis arvingen eller mottake­ ren dør, gir bort eller realiserer mer enn 50 prosent av de mottatte aksjene eller andelene. For enkeltpersonforetak bortfaller kreditten bare ved død. Realisasjon anses ikke å foreligge i den utstrekning fusjon, fisjon eller annen sel­ skapsomdanning kan gjøres med skattemessig kontinuitet etter reglene i skatteloven og reglene i dette ledd gjelder tilsvarende for de motatte vederlagsaksjer eller ­andeler. Overføres enkeltpersonforetak eller aksjene eller andele­ ne i et selskap ved dødsfall og en ektefelle eller en arving, som selv har rett til avdragsordning etter denne paragraf, overtar ansvaret for avdødes avgiftsgjeld, kan vedkom­ mende ektefelle eller arving overta avdødes rettigheter og plikter etter avdragsordningen. Ved arv og gave av eien­ deler og rettigheter i enkeltpersonforetak bortfaller den rentefrie kreditten hvis virksomheten på arvingens eller mottakerens hånd i det vesentlige opphører. Når den ren­ tefrie kreditten bortfaller, skal gjenstående avgiftsbeløp betales innen tre måneder. (6) Avgiftsmyndigheten kan kreve at den avgiftsplikti­ ge stiller sikkerhet for avgiften. § 11­1 annet ledd skal lyde: Lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m.m. § 2 annet ledd gjelder tilsvarende. Nåværende § 11­1 annet ledd blir tredje ledd. § 11­3 annet ledd skal lyde: Lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m.m. § 2 annet ledd gjelder tilsvarende. § 12­1 tredje ledd annet punktum skal lyde: For krav på arveavgift løper foreldelsesfristen fra det tidspunktet kravet forfaller til betaling etter §§ 10­31 og 10­32. § 16­31 nytt fjerde ledd skal lyde: (4) Reglene i første til tredje ledd gjelder ikke for av­ giftsbeløp omfattet av avdragsordning etter § 10­ 32. I § 19­3 nr. 2 om endringer i lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter gjøres følgende endring: § 1 skal lyde: Når Stortinget med henvisning til denne loven vedtar særavgifter til statskassen som ikke omhandles i andre lo­ ver, fastsetter departementet nærmere bestemmelser om beregning og kontroll. Gjelder særavgiften etanol til tek­ nisk bruk, fastsetter departementet forskrifter om forbud, produksjon, innførsel, utførsel og omsetning. I § 19­3 nr. 5 om endringer i lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift av arv og visse gaver, gjøres følgende tillegg og endring: Tillegg: § 20 A oppheves. § 27 fjerde ledd skal lyde: Den som har fått utsatt forfall etter reglene i skattebe­ talingsloven § 10­32 plikter innen tre måneder å melde fra til skattefogden hvis retten til avdragsbetaling faller bort, jf. skattebetalingsloven § 10­32 femte ledd. Endring: § 32 første ledd skal lyde: Ved utbetaling eller utlevering av avgiftspliktige mid­ ler plikter tingretten å holde tilbake det nødvendige for å dekke vedkommende avgift for så vidt forfallstiden ikke er utsatt i henhold til skattebetalingsloven § 10­31 tredje ledd og § 10­32. II Denne loven trer i kraft straks. J . L o v om endringer i skatte­ og avgiftslovgivningen mv. I I lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gaver gjøres følgende endringer: § 2 fjerde ledd skal lyde: Det er uten betydning for bestemmelsen foran om ek­ teskapet eller samboerskapet som omfattes av § 47 A er opphørt ved dødsfall. § 47 A skal lyde: § 47 A Definisjon Som samboere regnes i denne lov personer som omfat­ tes av bestemmelsen i folketrygdloven § 1­5 og to ugifte personer som bor sammen og har bodd sammen sammen­ hengende i minst to år i et ekteskapslignende eller part­ nerskapslignende forhold. Ved beregningen av botid tas med opphold utenfor felles bopel på grunn av utdannelse, arbeid, sykdom, institusjonsopphold eller andre lignende forhold. II I lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift gjøres føl­ gende endringer: § 5 a annet ledd nr. 2 skal lyde: 2. romutleie i hotellvirksomhet og lignende virksomhet, utleie av fast eiendom til camping samt yrkesmessig utleie av hytter, ferieleiligheter og annen fritidseien­ dom, § 5 b første ledd nr. 10 oppheves. 2005 36 29. nov. -- Voteringer III I lov 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning (lig­ ningsloven) gjøres følgende endring: § 6­13 nr. 2 bokstav b skal lyde: b. myndigheter som er tillagt kontrollerende funksjoner etter lov 19. juni 1997 nr. 79 om verdipapirhandel, etter krav fra ligningsmyndighetene gi opplysninger som de er blitt kjent med under dette arbeidet, såfremt opplysningene er gitt kontrollorganet i medhold av lovbestemt opplysningsplikt, IV I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folke­ trygdloven) gjøres følgende endringer: § 22­3 første ledd skal lyde: En arbeidsgiver som betaler full lønn for et tidsrom da medlemmet har rett til en ytelse som skal sikre inntekt etter kapittel 8, 9 eller 14, kan kreve å få ytelsen utbetalt til seg. Arbeidsgiver som forskutterer reisetilskott for å dekke nødvendige ekstra transportutgifter etter § 8­14, kan også kreve reisetilskottet utbetalt til seg. § 23­2 femte ledd skal lyde: Det skal ikke svares arbeidsgiveravgift av lønn og fe­ riepenger så langt arbeidsgiveren får lønnen eller ferie­ pengene refundert etter reglene i § 8­20 tredje ledd, § 8­21 tredje ledd eller § 22­3. Det skal heller ikke betales ar­ beidsgiveravgift av introduksjonsstønad etter introduk­ sjonsloven. V I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inn­ tekt (skatteloven) gjøres følgende endringer: § 6­10 fjerde ledd skal lyde: (4) For livsforsikringsselskaper, private tjenestepen­ sjonskasser eller kommunale og fylkeskommunale pen­ sjonskasser skal det ved avskrivning etter første ledd tas hensyn til regnskapsmessige verdiendringer som gjelder selskapenes eller kassenes faste eiendom som er inntekts­ eller fradragsført etter § 14­4 tredje ledd. V o t e r i n g : Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt. Videre var innstilt: Ny § 6­25 skal lyde: § 6­25 Kostnader til forskning og utvikling Kostnader til egen forskning og utvikling knyttet til konkrete prosjekter som kan bli eller er blitt til driftsmid­ ler, skal behandles som del av kostprisen for vedkommen­ de driftsmiddel. Presidenten: Fremskrittspartiet har varslet at de stemmer imot. V o t e r i n g : Komiteens innstilling ble bifalt med 64 mot 17 stem­ mer. (Voteringsutskrift kl. 13.04.51) Videre var innstilt: § 6­40 nytt åttende ledd skal lyde: (8) Renter og andre kostnader til finansiering ved egentilvirkning av driftsmidler kan behandles som del av kostprisen for vedkommende driftsmiddel. § 8­15 femte ledd bokstav a nr. 1 skal lyde: 1. foreslått utbytte etter aksjeloven § 8­2 eller allmenn­ aksjeloven § 8­2 § 8­15 femte ledd bokstav a nr. 2 skal lyde: 2. utdeling av utbytte i løpet av året som overstiger fjor­ årets foreslåtte utbytte § 8­15 nytt åttende ledd skal lyde: (8) Selskap som utarbeider selskapsregnskap etter regnskapsloven § 3­9 tredje eller fjerde ledd skal korrige­ re for elementer i fond for urealiserte gevinster etter ak­ sjeloven § 3­3 a eller allmennaksjeloven § 3­3 a, i følgen­ de tilfeller: a. ved beregning av forholdet mellom selskapets balanse­ førte finanskapital og totalkapital etter bestemmel­ sene i annet ledd fjerde og femte punktum b. ved beregning av maksimalt rentefradrag etter annet ledd sjuende punktum c. ved beregning av inntektstillegg etter sjuende ledd første punktum. Ved beregningene som nevnt i bokstav a og b skal det bare korrigeres for elementer i fond for urealiserte ge­ vinster som knytter seg til eiendeler. Ved beregningen som nevnt i bokstav c skal det ikke korrigeres for elemen­ ter i fond for urealiserte gevinster som knytter seg til ei­ endeler som ikke medtas som en del av selskapets balanse­ førte kapital. § 8­15 nytt niende ledd skal lyde: (9) Selskap som ikke har ført foreslått utbytte etter ak­ sjeloven § 8­2 eller allmennaksjeloven § 8­2 som gjeld i regnskapet, skal korrigere for slikt utbytte ved beregning av inngående saldo på konto for tilbakeholdt skattlagt inntekt etter tredje ledd annet punktum. Foreslått utbytte skal regnes som gjeld ved beregning av inntektstillegg etter sjuende ledd første punktum. Nåværende § 8­15 åttende og niende ledd blir nye tiende og ellevte ledd. § 10­5 annet ledd nytt annet punktum skal lyde: Foreslått utbytte etter aksjeloven § 8­2 eller allmenn­ aksjeloven § 8­2 skal redusere selskapets egenkapital i forhold til forrige punktum. Nåværende annet til fjerde punktum blir nye tredje til femte punktum. 29. nov. -- Voteringer 37 2005 § 10­5 tredje ledd skal lyde: (3) Inntektsføring skal bare foretas så langt underdek­ ningen skyldes at a. det ved avleggelsen av selskapets årsoppgjør er fore­ slått utdeling av utbytte etter aksjeloven § 8­ 2 eller allmennaksjeloven § 8­2, eller b. det gis konsernbidrag som overstiger årets alminne­ lige inntekt, eller c. det i løpet av inntektsåret er utdelt utbytte, jf. § 10­11, som overstiger fjorårets forslag fra styret om utdeling av utbytte, eller det er utdelt mer enn aksjens for­ holdsmessige del av innbetalt aksjekapital, herunder overkurs, ved nedsettelse av aksjekapitalen ved inn­ løsning av enkeltaksje, jf. § 10­37 annet ledd. § 14­2 annet ledd nytt annet punktum skal lyde: Det ses bort fra plikt til å utføre, unnlate eller tåle noe i framtiden. § 14­2 nytt tredje ledd skal lyde: (3) Uttak eller overføring av verdier til endret bruk etter § 5­2 inntektsføres på uttaks­ eller overføringstids­ punktet. § 14­ 4 skal lyde: § 14­4 Tidfesting for regnskapspliktige (1) Denne paragraf gjelder for virksomhet som det er fastsatt regnskapsplikt for i lov eller med hjemmel i lov. (2) Regnskapslovgivningens regler om vurdering etter kursen ved regnskapsårets slutt, legges til grunn ved tid­ festingen av gevinst og tap på kortsiktige fordringer og gjeld i utenlandsk valuta, jf. § 14­5 femte ledd. (3) Regnskapslovgivningens regler om vurdering til virkelig verdi legges til grunn ved tidfestingen av gevinst og tap for faste eiendommer tilhørende livsforsikringssel­ skaper, private tjenestepensjonskasser og kommunale og fylkeskommunale pensjonskasser, jf. § 6­10 fjerde ledd. § 14­5 fjerde ledd bokstav g skal lyde: g. Institusjoner som nevnt under f, kan føre til fradrag tap på utlån og garantier som er ført til kostnad i års­ regnskapet i samsvar med regnskapslovgivningens regler. Departementet kan gi forskrift om overgangs­ regler og om utfylling og gjennomføring av bestem­ melsen i første punktum ved anvendelse av endrede regnskapsregler om behandling av utlån og garantier i årsregnskapet. VI I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inn­ tekt (skatteloven) gjøres følgende endring: § 5­2 nytt fjerde ledd skal lyde: (4) Skatteplikten etter første ledd gjelder ikke gave i form av en vare eller tjeneste som inngår i bedriftens virk­ somhet, og som er gitt til en frivillig organisasjon i forbin­ delse med jordskjelvkatastrofen i Asia, og som er gitt i pe­ rioden 8. oktober 2005 til 31. desember 2005. V o t e r i n g : Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt. Videre var innstilt: VII I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inn­ tekt (skatteloven) gjøres følgende endringer: § 4­12 skal lyde: § 4­12 Aksje, grunnfondsbevis og andel i verdipapirfond (1) Børsnotert aksje verdsettes i alminnelighet til 80 prosent av kursverdien 1. januar i ligningsåret. (2) Ikke­børsnotert aksje verdsettes til 80 prosent av aksjens forholdsmessige andel av aksjeselskapets eller allmennaksjeselskapets samlede skattemessige formues­ verdi 1. januar året før ligningsåret fordelt etter pålyden­ de. (3) Ikke­børsnotert aksje i utenlandsk selskap verdset­ tes til 80 prosent av aksjens antatte salgsverdi 1. januar i ligningsåret. Aksjen skal verdsettes etter annet ledd når skattyteren krever dette og kan sannsynliggjøre selskapets skattemessige formuesverdi. (4) Departementet kan a. gi forskrift om beregning av aksjeverdien i annet ledd, og om dokumentasjonskrav etter tredje ledd, b. fastsette skjema til bruk ved beregningen, c. ved forskrift bestemme at ikke­børsnoterte aksjer som er undergitt annen kursnotering, verdsettes som bestemt i første ledd, d. ved forskrift i bestemmelser om samordning av verd­ settelse av ikke­børsnoterte aksjer i utenlandske sel­ skaper mellom forskjellige likningskontorer og skattefogdkontorer. (5) Grunnfondsbevis i sparebank, gjensidig forsi­ kringsselskap, kreditt­ og hypotekforening og selveiende finansieringsforetak verdsettes til 80 prosent av kursver­ dien 1. januar i ligningsåret. Er kursen ikke notert eller kjent, settes verdien til 80 prosent av den antatte salgsver­ di. (6) Andel i verdipapirfond verdsettes til 80 prosent av andelsverdien 1. januar i ligningsåret. § 4­13 første ledd første punktum skal lyde: For aksjeselskap eller allmennaksjeselskap som er stif­ tet året før ligningsåret, settes aksjeverdien til 80 prosent av summen av aksjenes pålydende beløp og overkurs. Presidenten: Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har varslet at de vil stemme imot. V o t e r i n g : Komiteens innstilling ble bifalt med 43 mot 38 stem­ mer. (Voteringsutskrift kl. 13.05.31) 2005 38 29. nov. -- Voteringer Videre var innstilt: § 5­2 første ledd annet punktum skal lyde: Ved uttak fra enkeltpersonforetak eller sameie, gjelder skatteplikten bare hvor kostprisen helt eller delvis er kom­ met til fradrag ved ligningen. V o t e r i n g : Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt. Videre var innstilt: § 5­15 annet ledd fjerde punktum oppheves. Presidenten: Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har varslet at de vil gå imot. V o t e r i n g : Komiteens innstilling ble bifalt med 43 mot 38 stem­ mer. (Voteringsutskrift kl. 13.06.06) Videre var innstilt: § 6­19 annet ledd fjerde punktum skal lyde: Fradrag kan enten gis med inntil 2 250 kroner eller med inntil to promille av samlet utbetalt lønn. Presidenten: Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har varslet at de vil gå imot. V o t e r i n g : Komiteens innstilling ble bifalt med 43 mot 38 stem­ mer. (Voteringsutskrift kl. 13.06.33) Presidenten: Her vil presidenten ta opp forslag nr. 8, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder: «I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring: I § 6­20 oppheves. II Endringen under I trer i kraft straks og med virk­ ning fra og med inntektsåret 2006.» V o t e r i n g : Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 62 mot 18 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 13.06.59) Videre var innstilt: § 6­20 fjerde ledd annet punktum skal lyde: Fradrag kan samlet gis med inntil 2 250 kroner eller med en forholdsmessig del av dette beløpet når fradrags­ berettiget kontingent er betalt for bare en del av inn­ tektsåret. Presidenten: Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har varslet at de går imot. V o t e r i n g : Komiteenes innstilling ble bifalt med 43 mot 37 stem­ mer. (Voteringsutskrift kl. 13.07.25) Videre var innstilt: § 6­32 første ledd skal lyde: (1) Minstefradrag fastsettes på følgende måte: a. Minstefradrag i lønnsinntekt, jf. skatteloven § 6­31 første ledd a, c, d og annet ledd, gis med 34 prosent av summen av slik inntekt. Tilsvarende gjelder for min­ stefradrag i tidsbegrenset uførestønad, rehabilite­ ringspenger og attføringspenger. b. Minstefradrag i pensjonsinntekt, jf. § 6­31 første ledd b, gis med 24 prosent av summen av slik inntekt. c. Beregningsgrunnlaget etter bokstav a og b avrundes nedover til nærmeste tall som kan deles med 100. d. Stortinget fastsetter nedre og øvre grenser for minste­ fradrag etter bokstav a og b. Minstefradraget kan likevel ikke overstige inntekten det beregnes av. e. Skattyter som både har inntekt som nevnt i bokstav a og b, skal ha det høyeste fradraget av -- minstefradrag i lønnsinntekt -- summen av minstefradrag i lønnsinntekt og pen­ sjonsinntekt med følgende korreksjoner: Nedre grense for minstefradrag i lønnsinntekt settes lik nedre grense for minstefradrag i pensjonsinntekt. Summen av minstefradrag skal ikke overstige øvre grense for minstefradrag i lønnsinntekt. Bokstav d annet punktum gjelder tilsvarende. Presidenten: Fremskrittspartiet har varslet at de går imot. V o t e r i n g : Komiteens innstilling ble bifalt med 64 mot 17 stem­ mer. (Voteringsutskrift kl. 13.07.47) Videre var innstilt: § 8­1 femte ledd tredje punktum skal lyde: For inntekt over 36 000 kroner gis i tillegg et fradrag på 19 prosent av inntekten opp til et samlet fradrag på 71 500 kroner. § 8­1 åttende ledd skal lyde: 29. nov. -- Voteringer 39 2005 (8) Fradrag etter § 8­1 femte, sjette og sjuende ledd kan til sammen ikke overskride 71 500 kroner. Presidenten: Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har varslet at de vil gå imot. V o t e r i n g : Komiteens innstilling ble bifalt med 43 mot 38 stem­ mer. (Voteringsutskrift kl. 13.08.11) Videre var innstilt: § 9­2 første ledd bokstav i oppheves. § 10­34 ny overskrift skal lyde: § 10­34 Omfordeling av aksjers kostpris og ubenyttet skjerming § 10­42 første ledd nytt annet punktum skal lyde: Tilsvarende gjelder når personlig deltakers konkursbo eller dødsbo mottar utdeling fra selskapet. § 11­1 første ledd skal lyde: (1) For fusjon (sammenslutning) og fisjon (deling) av selskaper gjelder alminnelige regler om inntektsbeskat­ ning med de fritak og begrensninger som følger av dette kapittel. § 11­3 skal lyde: § 11­3 Skattefri fusjon av deltakerlignede selskaper To eller flere selskaper hvor deltakerne lignes etter §§ 10­40 til 10­45, kan fusjoneres uten skattlegging ved at ett eller flere selskaper overdrar sine samlede eiendeler, rettigheter og forpliktelser til et annet selskap med samme selskaps­ og ansvarsform, eller ved at et selskap erverver alle andeler i et annet selskap med samme selskaps­ og ansvarsform, når deltakerne som vederlag mottar andeler i det overtakende selskapet eller andeler med et tillegg som ikke overstiger 20 prosent av det samlede vederlaget. § 11­5 skal lyde: § 11­5 Skattefri fisjon av deltakerlignet selskap Et selskap som nevnt i § 10­40, kan fisjoneres uten skattlegging ved at det overdrar en del av sine eiendeler, rettigheter og forpliktelser til annet selskap med samme selskaps­ og ansvarsform, eller ved at det overdrar sine samlede eiendeler, rettigheter og forpliktelser til to eller flere andre selskaper med samme selskaps­ og ansvars­ form, når deltakerne som vederlag mottar andeler i det overdragende eller det overtakende selskapet eller andeler med et tillegg som ikke overstiger 20 prosent av det sam­ lede vederlaget. § 11­7 fjerde ledd skal lyde: (4) For kommandittist eller stille deltaker som får høy­ ere eller lavere skattemessig verdi på andel i selskap som nevnt i § 10­40 etter fusjon eller fisjon, skal fradragsram­ men etter § 10­43 annet ledd korrigeres for slik differan­ se. V o t e r i n g : Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt. Videre var innstilt: § 12­13 første ledd skal lyde: (1) Dersom det er ansatte lønnstakere i virksomheten, skal det ved fastsettelsen av beregnet personinntekt gis et lønnsfradrag. Det samlede lønnsfradraget settes til 15 prosent av summen av a. virksomhetens lønnsutbetaling, b. arbeidsgiveravgift og andre trygdeavgifter for ansatte. Presidenten: Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har varslet at de vil gå imot. V o t e r i n g : Komiteens innstilling ble bifalt med 43 mot 38 stem­ mer. (Voteringsutskrift kl. 13.08.47) Videre var innstilt: VIII I lov 10. desember 2004 nr. 77 om endringer i skatte­ og avgiftslovgivningen mv. gjøres følgende endring: § 2­38 Overgangsregel E annet ledd nytt annet punktum skal lyde: Inngangsverdien på vederlagsaksjene skal reduseres med utbytte som er besluttet utdelt i 2005 som tilfaller den overdragende skattyter og som ikke har gått til reduksjon i inngangsverdien på de overdratte aksjer. Nåværende annet og tredje punktum blir nye tredje og fjerde punktum. IX I lov 10. desember 2004 nr. 77 om endringer i skatte­ og avgiftslovgivningen mv. gjøres følgende endring: § 2­38 Overgangsregel E annet ledd nytt femte og sjette punktum skal lyde: Arveavgiftsverdien på vederlagsaksje, hvor rådighe­ ten, jf. arveavgiftsloven §§ 9 og 10, går over 10. novem­ ber til 31. desember 2005, fastsettes for nystiftet selskap til vederlagsaksjenes andel av den arveavgiftsverdi de overførte aksjene og andelene ville hatt hvis aksjene eller andelen var overført direkte til arvingen eller gavemotta­ keren, tillagt eventuelt kontantvederlag ved omdannelsen. Ved overføring til eksisterende selskap skal tilsvarende verdi legges til grunn pluss arveavgiftsverdien av aksjene i det eksisterende selskap 1. januar i 2005. 2005 40 29. nov. -- Referat X I lov 10. desember 2004 nr. 77 om endringer i skatte­ og avgiftslovgivningen mv. gjøres følgende endring: Under XIX Overgangsregler skal nytt siste avsnitt lyde: Ved ikrafttredelsen av endringen under XIV § 10­34 gjelder følgende overgangsregel: Retting av beregnings­ eller registreringsfeil ved fast­ settelse og fordeling av endring i selskapets skattlagte ka­ pital som finner sted fra og med 1. januar 2006, skal re­ gulere aksjens inngangsverdi med samme tidspunkt som det opprinnelig uriktig fastsatte reguleringsbeløpet. XI Endringene under I trer i kraft straks med virkning for arv og gave hvor rådigheten, jf. arveavgiftsloven §§ 9 og 10, går over 1. januar 2006 eller senere. Endringene under II trer i kraft fra og med 1. septem­ ber 2006. Endringen under III trer i kraft straks. Endringene under IV trer i kraft straks med virkning for ytelser fra og med 1. januar 2006. Endringene under V trer i kraft straks og med virkning fra og med inntektsåret 2005. Endringen under VI trer i kraft straks med virkning for uttak foretatt i perioden 8. oktober 2005 til 31. desember 2005. Endringene under VII trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2006. Endringen under VIII trer i kraft straks med virkning for inntektsåret 2005. Endringen under IX trer i kraft straks med virkning for arv og gave hvor rådigheten, jf. arveavgiftsloven §§ 9 og 10, går over fra og med 10. november til og med 31. de­ sember 2005. Endringen under X trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2006. V o t e r i n g : Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt. Presidenten: Det voteres over lovenes overskrifter og lovene i sin helhet. V o t e r i n g : Lovenes overskrifter og lovene i sin helhet ble enstem­ mig bifalt. Presidenten: Lovvedtakene vil bli sendt Lagtinget. S a k n r . 2 Referat 1. (34) Lov om endringer i kontantstøtteloven mv. (Ot.prp. nr. 29 (2005­2006)) Enst.: Sendes familie­ og kulturkomiteen. Møtet hevet kl. 13.10.