1041
Em. 13. juni -- Endringer i straffeloven
O 2004--2005
2005
Møte mandag den 13. juni kl. 19.48
President: Å g o t V a l l e
D a g s o r d e n (nr. 41):
1. Innstilling fra justiskomiteen om lov om endringer i
straffeloven (prøveordning med narkotikaprogram
med domstolskontroll)
(Innst. O. nr. 120 (2004­2005), jf. Ot.prp. nr. 81
(2004­2005))
2. Innstilling fra justiskomiteen om lov om endring i
passloven (elektronisk lagring av biometrisk person­
informasjon i form av ansiktsfoto i pass m.m.)
(Innst. O. nr. 119 (2004­2005), jf. Ot.prp. nr. 86
(2004­2005))
3. Innstilling fra justiskomiteen om forslag fra stor­
tingsrepresentantene Per Sandberg og Jan Arild El­
lingsen om lov om endring i lov 6. april 1984 nr. 17
om vederlag ved oreigning av fast eiendom
(Innst. O. nr. 121 (2004­2005), jf. Dokument nr. 8:93
(2004­2005))
4. Innstilling fra justiskomiteen om lov om endringer i
lov 17. desember 1982 nr. 86 om rettsgebyr
(Innst. O. nr. 123 (2004­2005), jf. Ot.prp. nr. 101
(2004­2005))
5. Referat
S t a t s r å d O d d E i n a r D ø r u m overbrakte
1. kgl. proposisjon (se under Referat).
S a k n r . 1
Innstilling fra justiskomiteen om lov om endringer i
straffeloven (prøveordning med narkotikaprogram med
domstolskontroll) (Innst. O. nr. 120 (2004­2005), jf.
Ot.prp. nr. 81 (2004­2005))
Presidenten: Etter ønske fra justiskomiteen vil presi­
denten foreslå at taletida blir begrenset til 5 minutter til
hver partigruppe.
Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt anled­
ning til replikker etter de enkelte innlegg, og at de som
måtte tegne seg på talerlista utover den fordelte taletid, får
en taletid på inntil 3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Gunn Karin Gjul (A) [19:50:08] (ordfører for sa­
ken): Over 60 pst. av de innsatte i norske fengsler har rus­
problemer, og en tredel av alle innsatte soner en dom for
narkotikarelatert kriminalitet. I disse gruppene er tilbake­
fallsprosenten veldig høy. Vi vet at ca. halvparten av alle
innsatte kommer tilbake til fengsel i løpet av fem år.
For de fleste i denne gruppen er det en sammenheng
mellom rusavhengighet og kriminalitet. Skal man hindre
at disse gruppene blir gjengangere, og bidra til å forebyg­
ge nye kriminelle handlinger, må man gjøre noe med rus­
problemet deres.
Domstolene har i dag flere alternativer når en skal fast­
sette straffereaksjoner ved narkotikarelatert kriminalitet.
Kriminalomsorgen har dessuten en rekke tiltak der mål­
settingen er å motivere og hjelpe den innsatte med rusmis­
bruket under straffegjennomføringen. Arbeiderpartiet
mener imidlertid at dette tilbudet er mangelfullt, ikke
minst på grunn av mangel på penger i kriminalomsorgen.
Arbeiderpartiet er derfor glad for at en enstemmig ko­
mite slutter opp om en prøveordning med narkotikapro­
gram med domstolskontroll. Dette tror vi kan bidra til å
styrke innsatsen overfor tunge rusmiddelmisbrukere som
ønsker å komme ut av sitt rusmiddelbruk, og som har et
stort behov for hjelp og behandling.
Narkotikaprogram med domstolskontroll er basert på
en modell som er utviklet og utprøvd bl.a. i USA, Irland
og Skottland, med gode resultater.
Forslaget fra Regjeringen er laget ut fra norske for­
hold, hvor en tydelig markerer domstolenes uavhengighet
i forhold til forvaltningen. Dette er en litt annen modell
enn den som er prøvd ut i andre land, hvor domstolene i
langt større grad er en integrert del av prosessen. Her i
Norge vil dommeren få en straffesak til behandling etter
de alminnelige reglene om saksfordeling, og fastsette
eventuelt narkotikaprogram som vilkår i den betingede
dommen.
Domstolenes rolle ved å følge opp den domfelte er det
vesentlige skillet mellom narkotikaprogrammet og ordi­
nær behandling og rehabiliteringsopplegg for rusmiddel­
misbrukere. Det særegne med ordningen er at en endring
av vilkår forutsettes i løpet av programmet, og at dette
skjer i rettsmøte etter begjæring fra kriminalomsorgen.
Jeg tror at domstolenes sterke engasjement vil virke mer
forpliktende både på deltakerne og forvaltningssamarbei­
det.
Flere av høringsinstansene er bekymret for at det base­
res for mye på poliklinisk behandling overfor en gruppe
tunge misbrukere med store hjelpebehov. Den bekymrin­
gen deler også Arbeiderpartiet. Vi forutsetter at man i vur­
deringen av den enkelte gir det tilbudet som er nødvendig
for best å lykkes i rehabiliteringen, og at dette ikke avgjø­
res ut fra manglende kapasitet og ressurser. For mange vil
det i oppstarten av programmet være helt nødvendig med
en institusjonsplass.
Arbeiderpartiet og SV mener at dersom kriminalom­
sorgen vurderer den innsatte som egnet til deltakelse i et
narkotikaprogram etter at noe av straffen allerede er so­
net, er det viktig ikke automatisk å utelukke denne grup­
pen. Vi ber derfor Regjeringen i forbindelse med prøve­
ordningen å vurdere muligheten for å konvertere ubetin­
get dom til betinget dom med narkotikaprogram med
domstolskontroll. Det legges til grunn for deltakelse i pro­
grammet at domfelte har gitt sitt samtykke til å delta. Det
utgangspunktet er Arbeiderpartiet enig i, fordi frivillighet
og motivasjoner er viktige forutsetninger for å lykkes.
Men vi kan ikke underslå det faktum at det her ligger et
sterkt element av tvang, fordi alternativet er en ubetinget
dom med fengsel.
I tilfeller der den tiltalte nekter skyld, vil det kunne
være vanskelig å oppnå samtykke til deltakelse i narkotika­
programmet. Det er jo helt åpenbart. Men skal vedkom­
mende etter at dom er avsagt, av den grunn være utestengt
Forhandlinger i Odelstinget nr. 70
70

2005
1042 Em. 13. juni -- Endringer i straffeloven
fra et narkotikaprogram? Arbeiderpartiet mener at i slike
tilfeller må det likevel kunne vurderes å avsi dom om nar­
kotikaprogram.
Narkotikaprogram med domstolskontroll er et inngri­
pende tiltak for deltakerne hvor det er viktig at rettssikker­
heten er god. I forkant av denne avgjørelsen er det viktig
at den siktede kan rådføre seg med sin forsvarer. For even­
tuelle deltakere som ikke automatisk har krav på forsva­
rer, mener Arbeiderpartiet og SV det er viktig at de får
oppnevnt en forsvarer for å kunne ivareta rettssikkerheten
på en tilfredsstillende måte.
Komiteen ser det som viktig at prosjektet blir grundig
evaluert i prøveperioden, slik at det klart kan tas stilling til
om det er aktuelt å videreføre prosjektet etter prøveperio­
den.
Arbeiderpartiet mener det er viktig å få prøvd ut ord­
ningen ved flere store domstoler og ser det som naturlig at
de fire største byene får delta. Et bredt erfaringsgrunnlag
er nødvendig når ordningen skal evalueres.
Linda Cathrine Hofstad (H) [19:55:35]: Det er in­
gen tvil om at det er behov for å utvide det eksisterende
tilbudet innenfor kriminalomsorgen, og at det er nødven­
dig å prøve ut nye tiltak for å hjelpe kriminelle rusmiddel­
misbrukere.
Høyre er glad for at det er et samlet storting som i dag
stiller seg bak forslaget fra Regjeringen om en prøveord­
ning med narkotikaprogram med domstolskontroll. Det er
ingen tvil om at et slikt program kan bidra til å styrke inn­
satsen overfor tunge rusmiddelmisbrukere som ønsker å
komme ut av sitt rusmiddelmisbruk, og som har et stort
behov for hjelp og behandling.
Jeg vil gi litt ros fra talerstolen i dag. Jeg vil rose stats­
råden for det initiativet han har tatt til dette programmet.
Høyre mener dette er en måte å håndtere de på som er rus­
middelmisbrukere og som blir kriminelle nettopp fordi de
må finansiere sitt rusmiddelmisbruk gjennom kriminali­
tet. Det er ikke hardbarkede og kyniske kriminelle vi
snakker om her. Vi snakker om dem som blir kriminelle
nettopp fordi de er nødt til å finansiere sitt misbruk gjen­
nom kriminalitet. Statsråden har her vist evne til å tenke
nytt og møte den utfordringen som vi alle ser er veldig
stor, men som også er fryktelig vanskelig, ved å sette en­
keltmennesket i sentrum.
Når over 60 pst. av de innsatte i norske fengsler har
rusproblemer, og når om lag en tredjedel av alle innsatte
soner en dom for narkotikarelatert kriminalitet, i tillegg til
at det er en betydelig tilbakefallsprosent, er vi nødt til å
foreta oss noe.
Denne prøveordningen vil bidra til å prøve ut nye
tverrfaglige samarbeidsformer som både friomsorgen og
rusomsorgen kan dra nytte av i sitt framtidige arbeid med
rehabilitering av innsatte. Men det er viktig å poengtere at
en slik ordning ikke vil ha noen virkning hvis den domfel­
te etter gjennomført program ikke får videre oppfølging
av hjelpeapparatet, både med bolig, arbeid, helsetilbud og
et sosialt nettverk.
Høyre mener det er nødvendig med et programinnhold
som er tilpasset den enkelte deltaker, og som omhandler
både kriminalitetsforebygging, rusmestring og mestring
av dagliglivets utfordringer. Alle partier, bortsett fra Sosia­
listisk Venstreparti og Arbeiderpartiet, mener også at det
er viktig at familien og andre pårørende trekkes inn i re­
habiliteringsarbeidet i den grad det er hensiktsmessig som
ledd i behandlingen, og der det er ønskelig fra deltakernes
side. Ruskompetansen i frivillig sektor vil også kunne
være et nyttig supplement i arbeidet med å etablere gode
tiltak i narkotikadomstolene.
Det må legges opp til stor fleksibilitet i forhold til
hvem som kan delta i prosjektet. Det mener også Høyre er
nødvendig for at et slikt prosjekt kan lykkes. Dette gjelder
både med hensyn til type rusmiddelmisbruk, psykiske li­
delser, alder og type lovbrudd. Samtidig er det nødvendig
med restriktiv praksis for personer som har utøvd vold,
spesielt vold i nære relasjoner. Det er selvfølgelig helt
nødvendig at den enkelte er motivert for å gå gjennom et
slikt program.
Høyre er også enig i at det i utgangspunktet må legges
til grunn for deltakelse at domfelte har gitt sitt samtykke
til å delta i programmet. Men samtidig ligger det også et
element av tvang her, fordi alternativet er ubetinget feng­
sel. Det er veldig positivt at Regjeringen tydelig markerer
domstolenes uavhengighet i forhold til forvaltningen og
støtter forslaget om at dommerrollen i den norske prøve­
ordningen med narkotikaprogram er annerledes enn den
som er valgt internasjonalt.
Det er også viktig at prosjektet blir grundig evaluert i
prøveperioden, slik at det klart kan tas stilling til om det
er aktuelt å videreføre prosjektet etter prøveperioden. Det
blir også spennende å se hvor programmet og prøvepro­
sjektet blir lagt, hvilken by og hvilken domstol som får
den store æren å prøve ut et slikt prosjekt.
Jan Arild Ellingsen (FrP) [20:00:51]: Etter å ha hørt
forrige taler trodde jeg et øyeblikk at dette var et prosjekt
som var oppfunnet i Norge. Jeg har inntrykk av at dette er
noe vi har kopiert fra andre land, men at vi har laget en
norsk versjon. Så å gi justisministeren et eneansvar for
vellykketheten her tror jeg ikke jeg tør være med på. Men
når det gjelder å fremme en norsk versjon av det, skal han
ha full honnør.
Så tror jeg at denne saken er med på å fokusere på det
som kanskje er problem nr. 1 i samfunnet, rusrelatert
problematikk. Den som finner løsningen på dette, vil
også løse en massiv problematikk når det gjelder vin­
ningskriminalitet, løse store problemer som vi i dag har
i forhold til sosiale nettverk og familieforhold bl.a. En
ville kunne løse problemer i forhold til helsevesenets
store utfordringer og i forhold til enkeltmennesker som
berøres av den hverdagen som de med rusproblemer sli­
ter med. Jeg har sagt det før, at den som finner løsningen
på dette, vil i stor grad bidra til en samfunnsbedring.
Derfor er det fornuftig at man prøver ut nye tiltak og nye
modeller. En av grunnene er at vi som mennesker er for­
skjellige. Det betyr at også tiltaksapparatet må være for­
skjellig. Det må være et mangfold der, på samme måte
som det er et mangfold blant dem som sliter bl.a. med
rusrelatert problematikk.

Em. 13. juni -- Endringer i straffeloven 1043
2005
Derfor ønsker Fremskrittspartiet selvfølgelig å støtte
opp om det som foreligger her fra statsråden. Vi innser at
det finnes ingen A4­løsning. En er nødt til å ha et mang­
fold. Det som jeg personlig er spesielt glad for, er at jus­
tisministeren her har tatt initiativ til å lage en ordning som
ikke følger de andre når det gjelder dommerens rolle. Jeg
er i hvert fall personlig veldig fornøyd med den norske va­
rianten og den måten dommeren skal være med på i for­
hold til det programmet det nå legges opp til. Hadde vi
gått inn for noen av de andre modellene, hadde jeg vært
bekymret for dommerens rolle og mulige habilitetspro­
blemer underveis.
Jeg mener som sagt at vi har en forpliktelse til å prøve
på samme måte som vi gjør når det gjelder sprøyterom.
En del av de nye handlingene vi ønsker å gjøre, utfordrer
oss nok både politisk og kanskje mellommenneskelig
også i forhold til det vi til nå i alle fall har ment har vært
løsningene. Derfor tror jeg det er bra å ha en debatt om
nyvinninger, ny tenkning og nye måter å gjøre ting på.
Grunnen er vel ganske enkel -- det er ingen gitt å ha sva­
rene alene. Men svarene kommer bl.a. fra folk som er
kunnskapsrike, og som har ideer til alternative løsninger.
Det er vel slik man utbedrer ordningene og kommer vi­
dere.
En annen ting jeg er veldig godt fornøyd med i denne
saken, er at man drar inn pårørende i de sakene hvor det
vil bidra positivt. Pårørende er en faktor uansett hva vi be­
stemmer her på huset. Jeg tror de pårørende har en like fæl
hverdag i mange sammenhenger som den som selv har
rusproblemene. Så dette synes jeg er veldig positivt. Jeg
forventer også at justisministeren følger det opp og legger
til rette for det.
Så er det også viktig at det legges opp til en grundig
evaluering av saken. Det vi gjør nå, er å teste dette ut. Et
endelig standpunkt til endringer, videreføring og even­
tuell avvikling vil vi komme tilbake med når det forelig­
ger en evaluering. Men i utgangspunktet hilser jeg dette
forslaget velkommen og ser med spenning fram til resul­
tatet og det hjelpemiddelet det kan være for enkelte som
sliter med rusproblemer.
Inga Marte Thorkildsen (SV) [20:04:38]: Dette er
en sak jeg tror hele komiteen har sett fram til å få til be­
handling. Det er på tide å tenke nytt og utradisjonelt i
langt større omfang enn hittil. Det er rett og slett for man­
ge som får fengselsstraff når de egentlig burde ha fått et
rehabiliteringstilbud.
SV har lenge vært bekymret over den høye andelen
rusmiddelavhengige i norske fengsler. Vi har ment at de­
ler av den politikken vi fører overfor rusmiddelavhengige,
både er krenkende, uklok, ineffektiv og sløsing med pen­
ger og med menneskelige ressurser. Det er fryktelig man­
ge som opplever at fengselsoppholdet ikke er annet enn et
lite pustehull i en hverdag preget av kriminalitet og rus.
Andre fortsetter å ruse seg mens de soner.
Altfor mange får ikke noe tilbud om rusbehandling. På
Østlandet er andelen som blir tilbudt hjelp, kanskje så li­
ten som 10 pst., og det er likevel en høy andel sammenlik­
net med mange andre regioner. Fra SVs side mener vi at
alle innsatte som har et rusproblem eller en avhengighet
av rusmidler, burde få tilbud om rusbehandling.
Når de hankes inn av rettsapparatet, er de praktisk talt
servert på et sølvfat, og det er egentlig ufattelig at ikke
tida utnyttes maksimalt. Svært mange er jo motiverte til å
starte et nytt liv nettopp da. Antallet §12­sonere er tragisk
lite, og antallet som får et «luksustilbud» som Stifinner’n,
enda færre. Kvinner diskrimineres dessuten med hensyn
til tilbud. SV er positive til det foreslåtte ND, men under­
streker viktigheten av at også §12­tilbudet, tilbud som Sti­
finner’n og det generelle rusbehandlingstilbudet utenfor
murene bygges ut.
Det er noen dilemmaer knyttet til innføringa av ND og­
så, og disse har vi påpekt i innstillinga. For eksempel er
det grunn til å trekke fram frivillighetsaspektet, og det er
grunn til å spørre seg om det nå vil lønne seg å drive med
kriminalitet, siden man nå vil kunne komme foran i køen
via domstolsapparatet.
Fra SVs side har vi likevel kommet fram til at fordele­
ne ved ND er større enn ulempene, og vi mener det vil bli
interessant å se om man f.eks. vil finne fram til bedre sam­
arbeidsmodeller innenfor det offentlige hjelpeapparatet.
Jeg vil også trekke fram en inkurie. Siden SV nettopp
har vært spesielt opptatt av å problematisere frivillighets­
aspektet i dette, er det ulogisk at vi er med på en merknad
fra Arbeiderpartiet om at også de som ikke tilstår, skal
kunne idømmes ND. Vi skulle med andre ord ikke ha vært
med på akkurat denne merknaden.
SV er, som Arbeiderpartiet, opptatt av å understreke at
narkotikaprogram med domstolskontroll er et inngripen­
de tiltak for deltakerne, hvor det er viktig at rettssikkerhe­
ten er god. I forkant av denne avgjørelsen mener vi det er
viktig at den siktede kan rådføre seg med sin forsvarer.
For eventuelle deltakere som ikke har krav på forsvarer,
mener vi det er viktig at disse får oppnevnt forsvarer for å
kunne ivareta sin rettssikkerhet på en tilfredsstillende må­
te.
Det er veldig bra at en enstemmig komite understreker
at det er faglighet som må stå i sentrum når tilbudet til den
enkelte domfelte skal utformes. Flere av høringsinstanse­
ne var opptatt av at arbeidsgruppen baserte seg for mye på
poliklinisk behandling overfor en gruppe med tungt mis­
bruk og store hjelpebehov. Komiteen forutsetter at man i
vurderinga av den enkelte gir det tilbudet som er nødven­
dig for best å lykkes i rehabiliteringa, og at dette ikke av­
gjøres ut fra manglende kapasitet og ressurser. Vi antar at
for mange vil det i oppstarten av programmet være helt
nødvendig med institusjonsplass. For komiteen har det
også vært viktig å understreke at familiene og andre pårø­
rende trekkes inn i rehabiliteringsarbeidet i den grad dette
er hensiktsmessig som ledd i behandlinga og ønskelig fra
deltakerens side. Ruskompetansen i frivillig sektor vil
dessuten kunne være et nyttig supplement i arbeidet med
å etablere gode tiltak i ND­programmet. Det er altså ikke
slik som representanten Hofstad sa her, at dette bare er
noe et flertall mener. Dette er noe hele komiteen mener.
SV er glad for at ND skal bli grundig evaluert i prøve­
perioden, slik at det klart kan tas stilling til om det er ak­
tuelt å videreføre prosjektet etter denne perioden. Da får

2005
1044 Em. 13. juni -- Endringer i straffeloven
vi også vite om de høringsinstansene som har vært nega­
tive til ND, har hatt rett i noen av sine spådommer. Vi hå­
per ikke det. Vi håper at ND skal fungere på en måte som
får hjelpeapparatet til å samarbeide, til det beste for rus­
middelavhengige og rusmiddelmisbrukere som i dag får
et lite hensiktsmessig og ofte direkte skadelig opphold i
fengsel. For mange pårørende vil dette kunne bli en
enorm lettelse, og for samfunnet som helhet tror vi at det­
te vil lønne seg. Det er grunn til å minne om at et fengsels­
døgn i snitt koster omtrent det samme som et døgn på rus­
institusjon. Hva som har størst effekt, er det stort sett ikke
vanskelig å se.
H e i d i G r a n d e R ø y s hadde her teke over
presidentplassen.
Unni Hennum Lie (KrF) [20:09:20]: De foregående
talerne har allerede tallfestet hvor mange mennesker som
er berørt av denne saken i form av narkotikarelatert krimi­
nalitet. Den kunnskapen forplikter oss jo til å iverksette
tiltak, slik at flere straffedømte får hjelp til å bli kvitt sitt
rusproblem. Derfor er det svært gledelig at Regjeringen i
Ot.prp. nr. 81 for 2004--2005 foreslår en prøveordning
med narkotikaprogram med domstolskontroll.
Prøveordningen skal gå over tre år og omfatte tunge
rusmiddelmisbrukere som er dømt for narkotikarelatert
kriminalitet. Narkotikaprogrammet er et individuelt til­
passet rehabiliteringsopplegg og er et ledd i en straffe­
rettslig reaksjon. Retten kan fastsette at domfelte må gjen­
nomføre programmet dersom straffegjennomføring i
fengsel skal utsettes. Et vilkår for dette er imidlertid at
den straffedømte samtykker i narkotikaprogram som so­
ningsform.
Arbeiderpartiet og SV ønsker å lempe på samtykkekra­
vet i situasjoner hvor siktede ikke erkjenner straffskyld.
Narkotikaprogram med domstolskontroll vil være kreven­
de for den enkelte. Derfor mener vi i Kristelig Folkeparti
at det er nødvendig å oppstille samtykke som et ubetinget
krav for deltakelse i programmet. En person som ikke
ønsker å samtykke til deltakelse, vil etter vår mening ikke
være tilstrekkelig motivert til å delta i et så inngripende
program.
Narkotikaprogrammet kan inneholde behandlingsopp­
legg individuelt tilpasset skole­ og arbeidstiltak, boopp­
følging, fritidsopplegg og tiltak som er viktig for den en­
keltes rehabilitering og integrering i samfunnet.
Målet med programmet er både å forbedre de praktiske
hjelpe­ og behandlingstilbudene for tungt belastede rus­
middelmisbrukere og å forebygge ny kriminalitet. Narko­
tikaprogrammet tar sikte på å styrke den samlede innsat­
sen for behandling og hjelp til rusmiddelmisbrukere som
vil ut av sitt misbruk. Derfor legges det opp til et forplik­
tende tverretatlig og tverrfaglig samarbeid.
Fra Kristelig Folkepartis side er vi glad for at en samlet
komite i innstillingen presiserer viktigheten av at den
straffedømtes familie og andre pårørende trekkes inn i re­
habiliteringsarbeidet i den grad dette er hensiktsmessig
som ledd i behandlingen. Ofte vil f.eks. kontakten med
barn i en rehabiliteringsfase være viktig som motivasjons­
faktor. Men jeg vil understreke at i den grad man involve­
rer barn i rehabiliteringsfasen, må det skje ut fra en vurde­
ring av hva som er barnets beste. Man må aldri bruke barn
som middel for rusfrihet. Aller verst ville det vel være
hvis det fortoner seg slik for barnet at de har et slags an­
svar for å motivere mor eller far.
Også ruskompetansen i frivillig sektor vil kunne være
et nyttig supplement i arbeidet med å etablere gode tiltak
i narkotikaprogrammet.
I Kristelig Folkeparti er vi overbevist om at mangfold
i tilbudet til rusmiddelavhengige er viktig for at flest mu­
lig skal komme ut av sitt rusmiddelmisbruk, og det har
vært presisert før i andre innlegg at rusmiddelmisbrukere
er ulike og vil da ha nytte av å kunne velge det som ligger
nærmest det som passer deres situasjon. Derfor forventer
jeg at rehabiliteringsarbeidet i narkotikaprogrammene
skjer med åpenhet, og at utgangspunktet tas i hva som best
vil hjelpe den enkelte til et rusfritt liv.
Arbeiderpartiet og SV åpner for å konvertere ubetinge­
de dommer til betingede dommer med narkotikaprogram.
Dersom en slik omgjøringskompetanse gis til kriminal­
omsorgen, reises det en rekke prinsipielle problemstillin­
ger, bl.a. ut fra maktfordelingsprinsippet. Det er proble­
matisk å la forvaltningen omgjøre en beslutning fattet av
domstolen.
Narkotikaprogram med domstolskontroll er som nevnt
en prøveordning. I prøveperioden vil alle sider ved denne
straffereaksjonen bli evaluert og vurdert. I den forbindelse
vil det også være naturlig å vurdere behovet for å omgjøre
ubetinget fengsel til betinget dom med narkotikaprogram
og behovet for å lovfeste dette som et vilkår ved prøveløs­
latelse. I innstillingen ber Kristelig Folkeparti, Høyre og
Fremskrittspartiet Regjeringen om å melde tilbake til
Stortinget om hvordan man kan konkludere i forhold til
disse problemstillingene.
Forsvarerens rolle er viktig siden narkotikaprogram­
met er et inngripende program. En representant fra forsva­
rergruppen skal derfor delta i forprosjektene lokalt for å
bidra til å utvikle bedre rutiner for samarbeidet med de
øvrige aktørene i programmet. Vedkommende vil også
kunne gi kolleger informasjon om ordningen. Kristelig
Folkeparti mener det er viktig at forsvarsadvokatene kjen­
ner ordningen godt, slik at de kan gi råd til sine klienter
om samtykke til deltakelse.
Jeg vil likevel avslutningsvis påpeke at det er viktig at
vi ikke tilbyr et kvalitativt bedre rehabiliteringsopplegg til
tunge rusmiddelmisbrukere som er dømt for kriminelle
handlinger, enn til dem som ikke har begått kriminalitet.
Statsråd Odd Einar Dørum [20:14:47]: Et av hoved­
funnene i forskningsstiftelsen Fafos levekårsundersø­
kelse, «Levekår blant innsatte» (2004), var at 60 pst. av
innsatte har rusproblemer. Videre soner om lag en tredje­
del av alle innsatte en dom for narkotikarelatert krimina­
litet. Tallene viser en uholdbar situasjon, som jeg ønsker
å gjøre noe med.
Problemene for denne gruppen er både sammensatte
og komplekse, og det finnes ingen enkle og lettvinte løs­
ninger. Jeg vil gi honnør til Kriminalomsorgen og dens

Em. 13. juni -- Endringer i straffeloven 1045
2005
samarbeidspartnere for det arbeidet de gjør for rusmiddel­
misbrukerne som gjennomfører straff i fengsel. Målet
mitt er imidlertid å sette inn tiltak for å hindre at disse
kommer i fengsel. Rusmiddelmisbrukerne kommer inn i
en ond sirkel som det er vanskelig å bryte. For å finansiere
sitt rusmiddelmisbruk begår de kriminelle handlinger, ty­
pisk ulike former for vinningskriminalitet. De blir krimi­
nelle og havner i fengsel. Straks de løslates, fortsetter de
sin kriminelle aktivitet for å finansiere rusmiddelmisbru­
ket. Jeg ønsker derfor å sette i verk tiltak som tar tak i det
som er hovedårsaken til problemet, nemlig rusmiddelmis­
bruket.
Andre land, som Irland og Skottland, kan vise til gode
erfaringer med «Drug Court», hvor misbrukerne kan
dømmes til behandling istedenfor fengsel. Også vi må
tenke nytt på dette området. Jeg kan ikke skjønne annet
enn at idégrunnlaget ordningen bygger på, er riktig. Selv
om man ikke så langt har dokumentasjonen på de langsik­
tige effektene, mener jeg evalueringsmaterialet gir til­
strekkelig grunnlag for å prøve ut en «Drug Court»­ord­
ning i Norge, tilpasset våre norske forhold.
Justisdepartementet har lang erfaring med bruk av
straffereaksjoner som alternativ til ubetinget fengsel.
Samfunnstjeneste, promilleprogram og samfunnsstraff er
eksempler på dette. Narkotikaprogram med domstolskon­
troll, som jeg ønsker å kalle den norske ordningen, er
imidlertid en straffereaksjon som på mange punkter er an­
nerledes enn de reaksjonene som er prøvd ut tidligere.
Narkotikaprogrammet innebærer bl.a. et tettere forvalt­
ningssamarbeid enn det som hittil har vært vanlig under
gjennomføring av straff. Dette vil påvirke både faglige og
økonomiske valg hos de berørte instansene. Derfor legger
jeg opp til en sentral styringsgruppe der berørte departe­
menter deltar.
Også for domfelte vil narkotikaprogrammet framstå
som annerledes og mer forpliktende enn straffereaksjoner
domfelte har erfart tidligere. Derfor må deltakelsen i pro­
grammet bygge på samtykke som innebærer at domfelte
selv må ønske kontroll over sitt rusmiddelmisbruk og
endring i forhold til kriminalitet. Utvelgelsen av deltaker­
ne vil være et kritisk punkt for å lykkes med narkotikapro­
grammet. Jeg vil derfor sørge for gode rutiner som skal gi
tilfredsstillende grunnlag for avgjørelsen om vedkom­
mende er egnet til å delta.
Narkotikaprogram med domstolskontroll er etter mitt
syn ikke bare god samfunnsøkonomi, men også en måte å
heve livskvaliteten på for en samfunnsgruppe som har det
vanskelig nok fra før. Jeg viser her til rapporten fra Fafos
undersøkelse om en sterk sammenheng mellom stoffmis­
bruk, psykiske lidelser og kriminalitet hos innsatte og en
generell opphopning av levekårsproblemer. I en slik situa­
sjon mener jeg det må være lov å tenke nytt og utradisjo­
nelt. Hver rusmiddelmisbruker som kan bryte den onde
sirkelen, vil være en seier i seg selv og ha stor betydning
både for samfunnet og den enkelte misbruker.
Jeg går inn for en modell der dommeren som utgangs­
punkt ikke får andre roller enn den tradisjonelle dommer­
rollen. Domstolen vil likevel etter mitt syn få en sentral
rolle ved gjennomføring av programmet. For det første
kan domstolens medvirkning virke mer forpliktende på
domfelte og øvrig involverte i programmet. Dessuten er
det domstolen som i rettsmøte tar stilling til vilkårsend­
ringer og følger av brudd på vilkår. Disse avgjørelsene vil
ha stor betydning for en vellykket gjennomføring av pro­
grammet.
Det er viktig at dommer med narkotikaprogram blir
iverksatt så raskt som mulig. For å sikre dette vil jeg opp­
rette et dagsenter som vil gi et helhetlig tilbud til dem som
skal delta i programmet. Senteret vil være base for team­
ets virksomhet og domfeltes faste møtested når ikke annet
er avtalt. For mange vil det være behov for videre behand­
ling og tiltak fra ulike etater, også etter at programmet er
avsluttet. Jeg vil derfor sørge for at det utarbeides gode ru­
tiner for samarbeid mellom de ulike instansene for å sikre
en slik oppfølging.
Jeg ønsker ikke å sette i gang et så omfattende tiltak
uten samtidig å sikre at prosjektet blir grundig evaluert i
prøveperioden.
Jeg vil til slutt uttrykke stor takknemlighet for den
brede støtten forslaget som jeg har fremmet om narkoti­
kaprogram, har fått, ikke bare her i Odelstinget, men
også fra instanser som er berørt av tiltaket. Jeg tror den­
ne brede støtten vil være en viktig forutsetning for å lyk­
kes i å bryte den onde sirkelen og gi rusmiddelmisbruke­
re som ønsker det, muligheten til å velge et lovlydig og
rusfritt liv.
La meg understreke noe jeg har sagt før: Det finnes ek­
sempler i Norge, bl.a. fra Sauda, som jeg har vist til fra
denne talerstol, der man ved klokt samarbeid med den lo­
kale tingrett, med lensmann, med lokale næringsdrivende,
med kommunen, med utdanningsvesen, med trygdeetat og
med Aetat faktisk klarte å bryte en ond sirkel, der en grup­
pe mennesker med tung stoffbelastning klarte å komme ut
av det og kriminalitet samtidig. Vi har altså norske erfa­
ringer som likner på det vi her kaller for narkotikapro­
gram med domstolskontroll. Det oppstod fordi noen i et
lokalsamfunn hadde lyst til å snu en utvikling. Slike kul­
turer skal vi ta med oss, både for å vise at vi har vært på
sporet tidligere, og for å ha det som et oppmuntrende til­
rop for dem som skal sette i gang med det forsøket som
Odelstinget vil vedta her i kveld.
Presidenten: Dei talarane som heretter får ordet, har ei
taletid på inntil 3 minutt.
Knut Storberget (A) [20:20:06]: Jeg tror jeg vil star­
te med å gi ros til alle som er med på et slikt vedtak som
vi gjør i kveld. Egentlig er det synd at ikke denne saken
har mye større oppmerksomhet ute enn det den faktisk
har.
Etter min mening kan dette forslaget og de tanker som
ligger bak dette forslaget, faktisk gjøre noe for å redusere
det folk oppfatter som vanlig hverdagskriminalitet. Rundt
omkring ser vi at politidistriktene og folk flest plages vel­
dig, særlig av vinningsforbrytelser, som går i bølger, men
som i stor grad foretas av nettopp den gruppen domfelte
som vi tenker på, og som vi ønsker at dette forslaget skal
nå. Det er veldig viktig.

2005
1046 Em. 13. juni -- Endring i passloven
Jeg synes også det er avgjørende at et slikt tiltak fun­
damenteres innenfor de ordinære domstoler. Man videre­
fører på mange måter det som det har vært bred enighet
om, både i Stortinget og i Odelstinget, at man ønsker å vi­
deredyrke og for så vidt forsterke de alminnelige norske
domstoler og ikke bygger ut særdomstoler for dette og
hint. I så måte synes jeg forslaget er svært bra.
Det er på det rene at det som skjer i dag i forhold til
Kriminalomsorgen, fengselsvesenet, domstolene og de
straffedømte, er at de i stor grad møtes av et system som
oppfattes å fungere og delvis også fungerer, noe for stiv­
beint. Det er vanskelig å få § 12­soning. Man må enten ha
god vilje og mange gode medhjelpere rundt seg, eller så
må man ha et stifinnerprosjekt i nærheten som man kan gå
rett inn i, for å kunne oppnå mange av de fordelene som
ligger der. Så urettferdighet i forhold til det å få behand­
ling og ikke å få behandling er der allerede.
Jeg må si at det er et bra forslag i den forstand at vi tar
et oppgjør med den tenkningen rundt kriminalpolitikken
som særlig Fremskrittspartiet har vært en pådriver for. Jeg
hørte Fremskrittspartiets representant Ellingsen nettopp si
at man ikke løste disse problemene med en A4­modell.
Det er jeg helt enig i. Problemet er jo at de modeller og
løsninger man får fra Fremskrittspartiet for bekjempelse
av kriminalitet, nettopp er A4, nettopp handler om kvan­
titet, antall og multiplikasjonsfaktorer når det gjelder
spørsmål om straff og fjerning av såkalt kvantumsrabatt, i
den grad man kan snakke om det, osv. Dette bidrar til å fo­
kusere på innholdet i reaksjonene istedenfor å ha denne
etter mitt skjønn -- unnskyld uttrykket -- håpløse diskusjo­
nen om hvor lang straffen skal være.
Så bare litt om dette med tvang. Det er et paradoks at
vi i dag har et system som tvinger slitne stoffmisbrukere
inn i fengselsceller uten at vi spør om deres samtykke til
det, og som er absolutt det verste. I så måte tror jeg ikke
tvangsdebatten egentlig blir særlig aktuell i forhold til
dette. Arbeiderpartiets antydning i merknadene om at
man også bør se på mulighetene for dem som ikke erkjen­
ner straffskyld, skulle være helt åpenbar. Det er bare å
spørre dem. Hvis det skulle bli noen reaksjon, vil man da
akseptere å sone ved å delta i programmet.
Trine Skei Grande (V) [20:23:32]: Som Venstre­re­
presentant må jeg si at jeg faktisk er veldig stolt i dag. Det
er mulig at denne ideen ikke er helt ny, at vi har fått den
av andre, men det er en Venstre­statsråd som har gjort det
politiske håndverket det er å tilpasse den til norske for­
hold og å fremme det i denne salen.
«No man is an island» er et uttrykk. Endelig klarer vi
nå å få det til sånn at heller ikke etater og institusjoner blir
øyer. Man må klare å lage en institusjon rundt et mennes­
ke der det mennesket er i sentrum, og rundt et helt men­
neske. Da lager vi heller ikke systemer ut fra institusjons­
behov, men ut fra menneskets behov og ut fra samfunnets
behov. Det er også et system der man ser ikke bare det en­
keltmennesket, men også alle menneskene rundt som
trengs for at man skal lykkes med noe sånt. Dette er en
helt ny tankegang. Det er en helt ny tilnærming, og det er
en liten revolusjon. Derfor er det en stor dag for meg som
Venstre­representant.
Det er litt trist, for kanskje burde vi egentlig ha gjort
så dårlig håndverk at det hadde blitt en stor krig om det
i salen. Da hadde det kanskje blitt større oppmerksom­
het om de små revolusjonene vi faktisk gjør med dette.
Så jeg vil takke statsråden for å ha gjort håndverket,
selv om vi ikke får de store diskusjonene rundt det. Det­
te skjer når sosialpolitikk og justispolitikk møtes. Det er
det Venstre har tro på at vi må gjøre mer av på dette fel­
tet. Og jeg er stolt over å ha en statsråd som har klart å
gjøre et sånt grep.
Jan Arild Ellingsen (FrP) [20:25:27]: Det hadde vært
hyggelig om representanten Storberget hadde lyttet med
begge ørene av og til og ikke bare det ene. Men det er jo
greit nok. Det får stå for hans regning.
Representanten Storberget er bekymret for Frem­
skrittspartiets A4­løsninger når det gjelder kriminalitet.
I så fall har representanten Storberget ikke fulgt med i ti­
men, for da vi behandlet straffeloven ganske nylig, var
det ganske stor bredde i de ulike tiltakene som ble fore­
slått. Jeg mener at også budsjettforliket for inneværende
år viser at det er ganske stor bredde i de tiltakene som
ligger der. At representanten Storberget er bekymret for
Fremskrittspartiets kriminalpolitikk, får stå for hans reg­
ning. Vi har ingen problemer med å støtte folk som øns­
ker å gjøre noen endringer i livet sitt. Hvis derimot folk
ønsker å videreføre en kriminell løpebane og ikke tar
initiativ til å bryte ut av det, synes vi at samfunnet skal
ha klare regler og ansvarliggjøre folk i så måte. Hvis
ikke lar vi noen ture fram for eget forgodtbefinnende på
bekostning av dem som er lovlydige. Det er muligens en
god politikk for Arbeiderpartiet, men det er ikke det for
Fremskrittspartiet.
Presidenten: Presidenten vil seie at vi går ut frå at alle
representantar som sit i denne salen, høyrer med begge
øyra, og at vi avgrensar det slik at Stortingets talarstol vert
nytta til innlegg og ikkje til å omtale representantar.
Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 1.
(Votering, sjå side 1049)
S a k n r . 2
Innstilling fra justiskomiteen om lov om endring i
passloven (elektronisk lagring av biometrisk personinfor­
masjon i form av ansiktsfoto i pass m.m.) (Innst. O. nr.
119 (2004­2005), jf. Ot.prp. nr. 86 (2004­2005))
Presidenten: Etter ynske frå justiskomiteen vil presi­
denten foreslå at taletida vert avgrensa til 5 minutt til kvar
gruppe.
Vidare vil presidenten foreslå at det ikkje vert gitt høve
til replikkar etter dei enkelte innlegga, og at dei som måtte
teikne seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei
taletid på inntil 3 minutt.
-- Det er vedteke.

Em. 13. juni -- Endring i passloven 1047
2005
Linda Cathrine Hofstad (H) [20:27:48]: (ordfører
for saken) I Ot.prp. nr. 86 fremmer Regjeringen forslag
til lovendringer for å implementere EU­forordningen av
13. desember 2004 om krav om biometri i EU/Schengen­
borgeres pass som gjelder bruk av ansiktsfoto.
Det er lagt opp til at norske reisende skal få tilbud om
utstedelse av pass med biometrisk informasjon fra 1. ok­
tober i år. Dette gjøres for å imøtekomme USAs krav om
biometrisk informasjon i alle pass utstedt etter 26. oktober
2005. Stortinget har tidligere i kveld samtykket til god­
kjenning av rådsforordningen.
Teknologien har kommet langt. Ved innføring av bio­
metri i pass og andre reisedokumenter er det viktig at det
foreligger en harmonisert sikkerhetsstandard ved bruk av
biometriske standarder for pass og reisedokumenter for å
hindre forfalskning og misbruk. Bruk av biometriske
identifikatorer vil være et viktig bidrag for å forebygge og
forhindre terrorhandlinger og annen alvorlig grenseover­
skridende kriminalitet fordi det vil forhindre forfalskning
og bruk av uriktig pass ved grensekontroller.
Samtidig stiller også bruken av biometri store krav til
ivaretakelse av personvern. I proposisjonen foreslås det en
rett for den enkelte til innsyn i informasjon om seg selv
som er lagret elektronisk i passet, en plikt til å slette bio­
metrisk personverninformasjon innhentet og lagret elek­
tronisk utenfor passet så snart passet er overlevert eller
oversendt passinnehaver, samt at biometrisk personinfor­
masjon innhentet til bruk ved passkontroll skal slettes så
snart kontrollen er avsluttet ved verifisering av pass og
passinnehaver.
Etter komiteens syn ivaretar Regjeringens forslag per­
sonvernhensynet på en tilfredsstillende måte. Komiteen
har også merket seg at departementet på det nåværende
tidspunkt ikke foreslår lovhjemmel for elektronisk lagring
av fingeravtrykk i passet, og man er enig med departe­
mentet i at man må få en nærmere utredning av person­
vernspørsmål omkring dette. Det reiser vanskelige spørs­
mål, men vi står overfor store utfordringer når det gjelder
grenseoverskridende kriminalitet. Dette forslaget om bio­
metriske pass vil nok gjøre det veldig mye vanskeligere å
forfalske pass. Men når det gjelder fingeravtrykk, er ko­
miteen, og særlig Høyre i dette tilfellet, veldig tilfreds
med at departementet skal se videre på den saken.
Inga Marte Thorkildsen (SV) [20:31:41]: Fra høs­
ten av vil nordmenn kunne få pass med biometriske data
lagret i små databrikker. Dette skjer på samme tid som til­
svarende systemer innføres i USA og hele Schengen­om­
rådet.
Hensikten med å inkludere biometriske data er todelt:
Forfalskning skal gjøres vanskeligere, og kontroll ved
grensepasseringer skal gjøres enklere, sikrere og mer ef­
fektiv. Dette er gode formål, og det er viktig at det syste­
met som skal innføres, får den tiltenkte effekten. Med da­
gens utvikling med stadig mer reising er det bra om dette
kan skje mer effektivt og slik at passene blir sikrere i bruk
for brukere med hederlige hensikter. Dette må skje slik at
hensynet til effektiv grensepassering oppfylles uten at det
går ut over den enkeltes sikkerhet.
Det kommer ikke til å være uproblematisk å skulle ha
et system som skal være effektivt lesbart ved grenser i en
rekke ulike land. Dette problemet kommer ikke til å bli
mindre når man tenker seg at også land utenfor USA og
Schengen­området innfører tilsvarende systemer. ICAO,
den internasjonale organisasjonen for sivil luftfart, har
vedtatt standardene som skal legges til grunn for passtek­
nologien. Denne organisasjonen har medlemsstater fra
alle kontinenter, og ingen kan tro at en innføring av iden­
tisk teknologi for avlesing av pass vil være mulig overalt.
Når dataene skal lagres på en slik måte at de skal kunne
avleses ved ulike grensepasseringer, kan dette innebære
lavere sikkerhet og at problemet med uautorisert avlesing
fra uvedkommende kan oppstå. Dersom personer med
eget avleserutstyr kan identifisere deg uten at du selv er
klar over det, står man raskt overfor en situasjon der pas­
sene har blitt mindre trygge for brukerne.
Et viktig tema, som også saksordføreren tar opp i for­
bindelse med denne saken, er innhenting, oppbevaring og
sletting av persondata. Samtidig som data på kontrollste­
det kun skal brukes til å verifisere at passinnehaveren er
den vedkommende utgir seg for, vil det snart også åpnes
for en mulighet til å sjekke disse dataene opp mot den
enorme basen med biometriske data som i disse dager
produseres av Schengen­landene. Når det åpnes for denne
muligheten, vil det i større grad bli et politisk spørsmål
hvem som står i denne basen som uønskede personer. Jeg
viser derfor til SVs forslag om at Stortinget ber Regjerin­
ga komme tilbake med en avklaring rundt lagring og slet­
ting av slike data, en avklaring som vi mener er spesielt
viktig.
Jeg tar opp det forslaget som SV har i innstillinga.
Presidenten: Representanten Inga Marte Thorkildsen
har teke opp det forslaget ho refererte til.
Statsråd Odd Einar Dørum [20:34:06]: Regjeringen
framlegger herved forslag til Stortinget om endring av
passloven for å gi bruken av biometri en rettslig forank­
ring.
Lovforslaget tar sikte på å implementere EU­forord­
ningen av 13. desember 2004 om krav om biometri i EU/
Schengen­borgernes pass, hva gjelder ansiktsfoto. Uten­
riksdepartementet framlegger parallelt St.prp. nr. 54 for
2004­2005 om samtykke til godkjennelse av vedtak om
videreutvikling av Schengen­regelverket Rådsforordning
(EF) nr. 2252/2004.
Lovforslaget legger derimot ikke opp til å implemente­
re lagring av fingeravtrykk i pass i denne omgang, selv
om EU­forordningen også legger opp til dette, med im­
plementeringsfrist tidlig i 2008. Jeg har valgt å gjøre dette
for å muliggjøre en grundigere utredning av viktige per­
sonvernsspørsmål før saken legges fram for Stortinget på
nytt.
Jeg framlegger lovforslaget for Stortinget nå for å gi
norske reisende et tilbud om utstedelse av pass med bio­
metrisk informasjon fra 1. oktober i år. Dette gjøres for å
imøtekomme USAs krav om biometrisk informasjon i
alle pass utstedt etter 26. oktober 2005. Reisende med

2005
1048 Em. 13. juni -- Forslag fra repr. Sandberg og Ellingsen
om endring i ekspropriasjonserstatningslova
pass utstedt før denne dato vil fortsatt kunne reise visum­
fritt til USA i hele passets gyldighetstid, forutsatt at passet
har maskinlesbar tekst. Maskinlesbare pass er blitt utstedt
i Norge siden 1999.
Jeg har vært spesielt opptatt av at personvernet skal
ivaretas ved innføringen av biometri i pass, da dette reiser
nye utfordringer ved håndteringen av personopplysninger
ved identifisering av enkeltpersoner. Jeg har derfor fore­
slått en regel om rett for den enkelte til innsyn i de biome­
triske data som er lagret i passet, samt en rett til å kreve
disse rettet eller slettet. Videre foreslås det at biometriske
data innhentet for utstedelse av pass, eller ved senere
passkontroll, skal slettes straks formålet er oppnådd.
Jeg vil til slutt understreke at innføring av biometri
også vil innebære positive sider for personvernet, ved at
denne type pass i større grad vil beskytte borgere mot ty­
veri og misbruk av deres identitet.
Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak
nr. 2.
(Votering, sjå side 1050)
S a k n r . 3
Innstilling fra justiskomiteen om forslag fra stor­
tingsrepresentantene Per Sandberg og Jan Arild Elling­
sen om lov om endring i lov 6. april 1984 nr. 17 om veder­
lag ved oreigning av fast eiendom (Innst. O. nr. 121
(2004­2005), jf. Dokument nr. 8:93 (2004­2005))
Presidenten: Etter ynske frå justiskomiteen vil presi­
denten foreslå at taletida vert avgrensa til 5 minutt til kvar
gruppe.
Vidare vil presidenten foreslå at det ikkje vert gitt høve
til replikkar etter dei enkelte innlegg, og at dei som måtte
teikne seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei
taletid på inntil 3 minutt.
-- Det er å sjå på som vedteke.
Knut Storberget (A) [20:37:14] (ordfører for saken):
Det forslaget som er framlagt i Dokument nr. 8:93, kan
vel sies kanskje å representere et av de Dokument nr. 8­
forslagene som er minst egnet for den type lovgivning
som forslaget har i seg.
Når det gjelder spørsmålet om «vederlag for oreigning
av fast eigedom», har det vært omfattende diskutert både
i forhold til rettspraksis og politisk, og har vel vært aktuelt
i Norge i de siste 50 åra. Som også departementet har re­
degjort for i sitt svar til representanten Sandberg av
11. april i år, er dette lovgivning som krever betydelig forar­
beid, og som er komplisert både lovteknisk og ikke minst
politisk. Dette gjelder særlig opp mot det eksemplet som
forslagsstillerne trekker fram. Det gjelder vederlag for
særlig rådighetsbegrensning av fast eiendom. Da vil man
støte på tilfeller hvor det er stor politisk uenighet om i
hvilken grad man skal ha erstatning, og i så fall av hvilket
omfang denne erstatningen skal være.
En samlet komite med unntak av Fremskrittspartiet har
valgt å innstille på å vedlegge forslaget protokollen, mo­
tivert ut fra at dette krever grundig lovforarbeid som nett­
opp vil føre til de avklaringer som måtte være nødvendig.
For Arbeiderpartiets del vil jeg gjerne også tilføye at
det ikke er opplagt at man skal ha full erstatning i alle de
tilfellene hvor man får rådighetsbegrensninger over sin
egen faste eiendom -- det har man faktisk lang rettspraksis
for. I så måte er det en vanskelig grensedragning som skal
gjøres. Når det foretas rådighetsbegrensninger f.eks. ut fra
samfunnets behov, er det ikke gitt at man skal ha full er­
statning for det tap man eventuelt ville kunne konstruere
opp eller lide. I mange tilfeller vil det -- jeg holdt på å si
uavhengig av om det er en miljøvernminister som kom­
mer ruslende forbi, som det står i begrunnelsen for forsla­
get -- være samfunnsnyttige behov som ikke gir fyllestgjø­
rende dekning for full erstatning om eiendommen ikke
kan brukes slik som eier kunne tenkt seg.
Flertallet mener derfor at vi må avvente departemen­
tets arbeid, som er basert bl.a. på den NOU­en hvor en har
gått igjennom dette vanskelige spørsmålet. Dette er særs
lite egnet til å tas i et Dokument nr. 8­forslag -- et privat
lovforslag, som dette i realiteten er -- og bare avgrenset til
denne type situasjoner. Dette bør ses i en helhet. Det er
også en politisk avveining som er rimelig vanskelig. Der­
for er innstillingen fra flertallet at forslaget vedlegges pro­
tokollen.
Trond Helleland (H) [20:40:22] (komiteens leder):
Jeg deler saksordførerens syn når det gjelder flertallets
merknader. Vi er enig med departementet i at dette er en
viktig problemstilling, og vil derfor avvente departemen­
tets saksframlegg før vi tar stilling.
Men jeg må reservere meg mot representanten Storber­
gets vektlegging av at det ikke nødvendigvis skal gis full
erstatning i denne type saker. Det er et komplisert tema,
men Høyres utgangspunkt er at det bør gis full erstatning.
Så får vi avvente dette lovarbeidet og se hva som kommer
ut av det.
Jeg har stor sympati for den argumentasjonen som
Fremskrittspartiet framfører i denne saken, og jeg håper
at Justisdepartementet og justisministeren snarest mulig
legger fram et lovforslag om dette. Dette har det vært
jobbet med nå siden 2001. Det har vært på høring med
frist 1. desember 2004. Jeg håper derfor at så snart vi er
i gang etter valget og justisministeren fortsetter som
justisminister, vil denne saken bli lagt fram og få en lyk­
kelig slutt.
Jan Arild Ellingsen (FrP) [20:41:35]: Hvis det er
sånn at det er om å gjøre å starte med lykkønskninger i
forhold til valget, har ikke jeg heller noe ønske om å skifte
regjering umiddelbart -- bare så det er sagt.
Når det gjelder kommentaren til saksordføreren, repre­
sentanten Storberget, registrerer jeg at vi er uenige om re­
sultatet for det forslaget som er framlagt, men vi kan vel
være enige om at det kan ha konsekvenser hvem som rus­
ler rundt og hvor. Det viser iallfall denne saken etter mitt
skjønn. Det det dreier seg om, er at vi ønsker å fremme et
endringsforslag i forhold til erstatning, for vi mener at
denne saken er et eksempel på at du kan komme veldig

Em. 13. juni -- Voteringer 1049
2005
dårlig ut basert på hvem som tilfeldigvis rusler forbi eien­
dommen din.
Så har representanten Storberget også rett i at det er et
politisk spørsmål i hvilke sammenhenger man har krav på
erstatning, og hvor stor erstatningen skal være, ikke minst
av hensyn til samfunnets behov. Men i denne saken, med
dette eksemplet, synes vi at grunneier kommer ekstremt dår­
lig ut, og vi fremmer derfor det endringsforslaget som fore­
ligger her. Med dette tar jeg opp Fremskrittspartiets forslag.
Presidenten: Representanten Jan Arild Ellingsen har
teke opp det forslaget han refererte til.
Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 3.
(Votering, sjå side 1051)
S a k n r . 4
Innstilling fra justiskomiteen om lov om endringer i
lov 17. desember 1982 nr. 86 om rettsgebyr (Innst. O.
nr. 123 (2004­2005), jf. Ot.prp. nr. 101 (2004­2005))
Presidenten: Etter ynske frå justiskomiteen vil presi­
denten foreslå at taletida vert avgrensa til 5 minutt til kvar
gruppe.
Vidare vil presidenten foreslå at det ikkje vert gitt høve
til replikkar etter dei enkelte innlegg, og at dei som måtte
teikne seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei
taletid på inntil 3 minutt.
-- Det er å sjå på som vedteke.
Trond Helleland (H) [20:43:38] (komiteens leder og
ordfører for saken): Etter det jeg kan skjønne, er dette den
siste debatten justiskomiteen har i denne perioden, og der­
for er det hyggelig å kunne avslutte med en gladsak, nemlig
at vi setter ned rettsgebyret knyttet til tinglysing med 10 pst.
Det er med bakgrunn i at det er viktig å ha en god konkur­
ranse når det gjelder det å kunne flytte lån mellom banker,
og slik bidra til å skjerpe konkurransen i lånemarkedet.
Dette er en sak som har tilknytning til revidert. Komi­
teen viser til sine respektive merknader i innstillingen til re­
vidert, og har for øvrig ingen ytterligere merknader, bort­
sett fra at jeg personlig synes det er positivt at vi nå kan av­
slutte med å sette ned rettsgebyret knyttet til tinglysing.
Inga Marte Thorkildsen (SV) [20:44:40]: Jeg skal
nøye meg med en kort merknad, men det har de siste åra
vært mye oppmerksomhet rundt rettsgebyrene, og ikke
uten grunn, siden denne regjeringa har brukt nær sagt en­
hver anledning til å håve inn penger via rettsgebyrene. De
merutgiftene dette gjelder, er ofte da blitt påført folk som
allerede har svært dårlig råd. Derfor er dette også en sak
som SV er særdeles opptatt av.
Ved behandlinga av årets budsjett la SV inn 82 mill. kr
for å reversere den foreslåtte økningen, som rammer
gjeldsofre hardt. Gebyrene ved tvangsinndrivelser er rene
ekstrautgifter for dem som allerede har det trangt økono­
misk, og det er veldig mange som har tatt kontakt med oss
nettopp på grunn av dette, og som er fortvilet fordi de blir
satt i en uholdbar skvis av staten.
I revidert nasjonalbudsjett har Regjeringa foreslått å re­
dusere multiplikatoren med 10 pst. ved tinglysing av pant­
obligasjoner og hjemmelsoverganger. Dette er rettsgebyr
som betales av dem som allerede har midler, så jeg blir nødt
til å helle litt malurt i begeret. Hadde Regjeringa vært seriøst
opptatt av gjeldsproblemene, hadde den i stedet redusert ge­
byrene knyttet til tvangsinndrivelser, vil jeg påstå. Så igjen
beviser Regjeringa at den tenker mer på dem som har, enn
på dem som ikke har, og vi vil ønske Regjeringa, dersom
den fortsetter, lykke til med å redusere rettsgebyrene videre,
og da helst mer målrettet mot dem som sliter mest.
Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 4.
(Votering, se side 1051)
Å g o t V a l l e gjeninntok her presidentplassen.
Etter at det var ringt til votering i 5 minutter, uttalte
presidenten: Odelstinget skulle da være klar til å gå til
votering over de sakene som er oppført på dagens kart.
Votering i sak nr. 1
Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt
vedtak til
l o v
om endringer i straffeloven (prøveordning med
narkotikaprogram med domstolskontroll)
I straffeloven 22. mai 1902 nr. 10 gjøres følgende endrin­
ger:
I
§ 53 nr. 3 bokstav e skal lyde:
at den domfelte gjennomfører promilleprogram eller
narkotikaprogram med domstolskontroll, jf. nr. 6 annet
og tredje punktum, dersom domfelte samtykker
§ 53 nr. 6 skal lyde:
Kongen kan gi nærmere regler om gjennomføringen av
vilkårene. Kongen kan som en prøveordning bestemme at
det skal etableres promilleprogram for personer som er
dømt for overtredelse av vegtrafikkloven § 31 jf. § 22 førs­
te ledd og som har et alkoholproblem. Kongen kan også
som en prøveordning bestemme at det skal etableres nar­
kotikaprogram med domstolskontroll for rusmiddelmis­
brukere som er dømt for narkotikarelatert kriminalitet.
Kongen gir nærmere bestemmelser om promilleprogram­
met og narkotikaprogrammet, herunder om hvem de skal
gjelde for, innholdet i og gjennomføringen av program­
mene. Kriminalomsorgen har ansvaret for å følge opp
domfelte som gjennomfører programmene.
§ 54 nr. 1 nytt tredje punktum skal lyde:
Ved vilkår om narkotikaprogram og promilleprogram
kan kriminalomsorgen bringe saken inn for retten med
begjæring om slik kjennelse.

2005
1050 Em. 13. juni -- Voteringer
§ 54 nr. 2 første ledd nytt annet punktum skal lyde:
Ved vilkår om narkotikaprogram og promilleprogram
kan kriminalomsorgen bringe saken inn for retten med
begjæring om slik dom.
Nåværende annet og tredje punktum blir nye fjerde og
femte punktum.
II
Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. De
enkelte bestemmelser kan settes i kraft til ulik tid.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og lo­
ven i sin helhet.
V o t e r i n g :
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstem­
mig.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Votering i sak nr. 2
Presidenten: Under debatten har Inga Marte Thor­
kildsen satt fram et forslag på vegne av Sosialistisk
Venstreparti. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stor­
tinget med en avklaring av hvordan man vil forholde
seg til lagring og sletting av biometriske data.»
Dette forslaget blir i samsvar med forretningsordenens
§ 30 fjerde ledd å sende Stortinget.
Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt
vedtak til
l o v
om endring i lov 19. juni 1997 nr. 82 om pass
(elektronisk lagring av biometrisk personinformasjon
i form av ansiktsfoto i pass m.m.)
I
I lov 19. juni 1997 nr. 82 om pass gjøres følgende end­
ringer:
§ 1 skal lyde:
Rett til pass
Norsk statsborger har etter søknad rett til pass etter re­
gler gitt i eller i medhold av denne lov.
Med unntak av § 8 gjelder loven ikke diplomatpass,
spesialpass og tjenestepass utstedt etter regler gitt i med­
hold av lov om utenrikstjenesten § 1.
Kongen kan bestemme at § 6 annet ledd (innhenting og
lagring av biometrisk personinformasjon i passet) og § 6 a
(innsyn i og sletting av biometrisk personinformasjon
innhentet for personalisering av passet og etterfølgende
identitetskontroll) også skal omfatte diplomatpass, spesi­
alpass og tjenestepass utstedt etter regler gitt i medhold
av lov 3. mai 2002 nr. 13 om utenrikstjenesten, samt ut­
lendingspass i medhold av lov 24. juni 1988 nr. 64 om ut­
lendingers adgang til riket og deres opphold her, jf. § 19.
§ 6 skal lyde:
Passets innhold, gyldighetstid og oppbevaring
Pass skal bare inneholde opplysninger om en enkelt
person. Departementet kan likevel gi forskrifter om utste­
delse av pass til organisert gruppe av reisende med felles
reiseleder (fellespass).
Til bruk for senere verifisering eller kontroll av pass­
innehaverens identitet, kan det innhentes og lagres i pas­
set biometrisk personinformasjon i form av ansiktsfoto.
Informasjonen lagres elektronisk eller på annen måte i
passet slik at hensynet til informasjonens ekthet, integritet
og konfidensialitet blir ivaretatt.
Passet er gyldig ti år etter utstedelsesdagen. Departe­
mentet kan gi forskrifter om begrenset eller forlenget gyl­
dighetstid. Passet gjelder for alle stater. Gyldighetsområ­
det kan likevel begrenses for fellespass og i særlige tilfel­
ler hvor vilkårene for passhindring er til stede.
Passinnehaveren må ikke endre passets utseende. Det
skal oppbevares på en betryggende måte. Dersom det
kommer bort, skal passinnehaveren straks gi melding til
passmyndigheten.
Ny § 6 a skal lyde:
§ 6a. Rett til innsyn i og retting av biometrisk informa­
sjon om seg selv og sletting av biometrisk informasjon
innhentet for utstedelse av pass og til gjennomføring av
passkontroll (verifikasjon) mv.
Vedkommende som passet er utstedt til har rett til inn­
syn i personopplysningene som er innført i passet, her­
under den biometriske informasjonen, og kan kreve urik­
tig informasjon rettet eller slettet.
Biometrisk personinformasjon som er innhentet til
bruk ved personalisering av passet, skal slettes så snart
passet er oversendt eller utlevert til passinnehaver.
Biometrisk personinformasjon (ansiktsfoto) kan inn­
hentes elektronisk av alle som passerer grensekontroll
eller annet kontrollsted for kontroll av reisedokumenter.
Biometrisk personinformasjon innhentet i henhold til
tredje ledd skal slettes så snart som mulig etter at ved­
kommendes identitet er verifisert mot gyldig reisedoku­
ment, eller når vedkommendes identitet er fastslått på an­
nen måte.
II
Endringene trer i kraft straks.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og lo­
ven i sin helhet.

Em. 13. juni -- Referat 1051
2005
V o t e r i n g :
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstem­
mig.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Votering i sak nr. 3
Komiteen hadde innstillet:
Dokument nr. 8:93 (2004­2005) -- forslag fra stortings­
representantene Per Sandberg og Jan Arild Ellingsen om
lov om endring i lov 6. april 1984 nr. 17 om vederlag ved
oreigning av fast eiendom -- vedlegges protokollen.
Presidenten: Under debatten har Jan Arild Ellingsen
satt fram et forslag på vegne av Fremskrittspartiet. Forsla­
get lyder:
«I
I lov 6. april 1984 nr. 17 om vederlag ved oreigning
av fast eigedom, vert gjort følgjande endring:
§ 5 nytt fjerde ledd skal lyde:
Er eigedomen i bindande arealplan satt av til offent­
lege bygningar, offentleg trafikkområde eller anna of­
fentleg anlegg eller til friområde, kan grunneigaren
krevje at vederlaget skal fastsetjast på grunnlag av det
som det er pårekneleg at eigedomen ville ha vorte til­
laten utnytta til dersom han ikkje hadde vore sett av til
eit slikt føremål.
II
Lova tek til å gjelde straks.»
Eli Sollied Øveraas -- til stemmeforklaring.
Eli Sollied Øveraas (Sp) [20:54:11]: Senterpartiet
ønskjer å støtte forslaget frå Framstegspartiet.
Presidenten: Det voteres alternativt mellom innstil­
lingen og forslaget fra Fremskrittspartiet.
V o t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
og forslaget fra Fremskrittspartiet bifaltes innstillingen
med 51 mot 14 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 20.54.40)
Votering i sak nr. 4
Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt
vedtak til
l o v
om endringer i lov 17. desember 1982 nr. 86
om rettsgebyr
I
I lov 17. desember 1982 nr. 86 om rettsgebyr gjøres
følgende endringer:
§ 21 første ledd skal lyde:
For tinglysing, registrering eller anmerkning i grunn­
boken og kraftledningsregisteret betales 1,8 ganger retts­
gebyret, medmindre annet følger av annet ledd eller er be­
stemt i § 22.
§ 21 andre ledd skal lyde:
For tinglysing eller registrering av pantobligasjon eller
skadesløsbrev betales 2,25 ganger rettsgebyret.
II
Loven trer i kraft 1. juli 2005.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og lo­
ven i sin helhet.
V o t e r i n g :
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstem­
mig.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
S a k n r . 5
Referat
1. (140) Lagtingets presidentskap melder at Lagtinget
har antatt Odelstingets vedtak til
1. lov om rettsforhold og forvaltning av grunn og
naturressurser i Finnmark fylke (finnmarks­
loven) (Besl. O. nr. 77 (2004­2005))
2. lov om endringer i lov 25. juni 2004 nr. 53 om
endringer i rettergangslovgivningen m.m. (orga­
niseringen av den sivile rettspleie på grunnpla­
net) (Besl. O. nr. 78 (2004­2005))
3. lov om endringar i inkassolova (krav om å vere
eigna m.m.) (Besl. O. nr. 79 (2004­2005))
4. lov om endringer av straffeprosessloven (påtale­
myndighet til sjef og assisterende sjef for Nye
Kripos og assisterende sjef for Politiets Sikker­
hetstjeneste) (Besl. O. nr. 80 (2004­2005))
5. lov om endringar i menneskerettslova (inkorpo­
rasjon av protokoll nr. 13 og 14 til den europeis­
ke menneskerettskonvensjon) (Besl. O. nr. 81
(2004­2005))
6. lov om forsikringsformidling (Besl. O. nr. 82
(2004­2005))
7. lov om endringer i lov 10. juni 1988 nr. 40 om fi­
nansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner (fi­
nansieringsvirksomhetsloven), lov 6. desember
1996 nr. 75 om sikringsordninger for banker og
offentlig administrasjon mv. av finansinstitusjo­
ner og i enkelte andre lover (finansgrupper, obli­
gasjoner med pant i utlånsportefølge og skade­

2005
1052 Em. 13. juni -- Referat
forsikringsselskapenes garantiordning) (Besl. O.
nr. 83 (2004­2005))
8. lov om forsikringsselskaper, pensjonsforetak og
deres virksomhet mv. (forsikringsloven) (Besl.
O. nr. 84 (2004­2005))
9. lov om endringer i lov 24. november 2000 nr. 81
om innskuddspensjon i arbeidsforhold (inn­
skuddspensjonsloven) og i andre lover (Besl. O.
nr. 85 (2004­2005))
10. lov om endringer i verdipapirhandelloven mv.
(gjennomføring av prospektdirektivet) (Besl. O.
nr. 86 (2004­2005))
11. lov om endringer i lov 15. juni 2001 nr. 81om
elektronisk signatur og andre lover (Besl. O. nr.
87 (2004­2005))
12. lov om norsk statsborgerskap (statsborgerloven)
(Besl. O. nr. 88 (2004­2005))
13. lov om endringer i lov 11. juni 1993 nr. 100 om
anlegg og drift av jernbane m.m. (jernbaneloven)
(Besl. O. nr. 89 (2004­2005))
14. lov om endringar i lov 20. mars 1998 nr. 10 om
forebyggende sikkerhetstjeneste (sikkerhetslo­
ven) (Besl. O. nr. 90 (2004­2005))
15. lov om endringer helseregisterloven (Besl. O. nr.
91 (2004­2005))
16. lov om endringer i barnelova (felles foreldrean­
svar for samboende foreldre) (Besl. O. nr. 92
(2004­2005))
17. lov om endringer i åndsverkloven m.m. (Besl. O.
nr. 93 (2004­2005))
18. lov om endringar i opplæringslova og friskolelo­
va (Besl. O. nr. 94 (2004­2005))
19. lov om endringar i opplæringslova og friskolelo­
va (Besl. O. nr. 95 (2004­2005))
-- og at lovvedtakene er sendt Kongen.
2. (141) Statsministerens kontor melder at
1. lov om endringer i likestillingsloven mv. (Gjen­
nomføring av Europaparlaments­ og rådsdirektiv
2002/73/EF og innarbeiding av FN­konvensjo­
nen om avskaffelse av alle former for diskrimi­
nering av kvinner med tilleggsprotokoll i norsk
lov) (Besl. O. nr. 70 (2004­2005))
2. lov om endringar i lov 6. juni 1891 nr. 2 om
Guld­, Sølv­ og Platinavarers Finhed og Stemp­
ling m.v. (Besl. O. nr. 71 (2004­2005))
3. lov om Likestillings­ og diskrimineringsombu­
det og Likestillings­ og diskrimineringsnemnda
(diskrimineringsombudsloven) (Besl. O. nr. 69
(2004­2005))
4. lov om forsikringsformidling (Besl. O. nr. 82
(2004­2005))
5. lov om endringer i verdipapirhandelloven mv.
(gjennomføring av prospektdirektivet) (Besl. O.
nr. 86 (2004­2005))
6. lov om endringer i lov 10. juni 1988 nr. 40 om fi­
nansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner (fi­
nansieringsvirksomhetsloven), lov 6. desember
1996 nr. 75 om sikringsordninger for banker og
offentlig administrasjon mv. av finansinstitusjo­
ner og i enkelte andre lover (finansgrupper, obli­
gasjoner med pant i utlånsportefølge og skade­
forsikringsselskapenes garantiordning) (Besl. O.
nr. 83 (2004­2005))
7. lov om forsikringsselskaper, pensjonsforetak og
deres virksomhet mv. (forsikringsloven) (Besl.
O. nr. 84 (2004­2005))
8. lov om endringer i lov 24. november 2000 nr. 81
om innskuddspensjon i arbeidsforhold (inn­
skuddspensjonsloven) og i andre lover (Besl. O.
nr. 85 (2004­2005))
9. lov om endringer i lov 17. juli 1998 nr. 56 om
årsregnskap m.v. (regnskapsloven) og enkelte
andre lover (evaluering av regnskapsloven) (Be­
sl. O. nr. 64 (2004­2005))
10. lov om endringer helseregisterloven (Besl. O.
nr. 91 (2004­2005))
11. lov om endringer av straffeprosessloven (påtale­
myndighet til sjef og assisterende sjef for Nye
Kripos og assisterende sjef for Politiets Sikker­
hetstjeneste) (Besl. O. nr. 80 (2004­2005))
12. lov om endringar i menneskerettslova (inkorpo­
rasjon av protokoll nr. 13 og 14 til den europeis­
ke menneskerettskonvensjon) (Besl. O. nr. 81
(2004­2005))
13. lov om endringer i utlendingsloven m.m. (sty­
ringsforhold på utlendingsfeltet) (Besl. O. nr. 66
(2004­2005))
14. lov om norsk statsborgerskap (statsborgerloven)
(Besl. O. nr. 88 (2004­2005))
15. lov om endringar i lov 9. juni 1978 nr. 50 om kul­
turminner og lov 15. juni 2001 nr. 79 om miljø­
vern på Svalbard (Besl. O. nr. 44 (2004­2005))
16. lov om endringar i lov 18. mai 1990 nr. 11 om
stadnamn m.m. (Besl. O. nr. 57 (2004­2005))
17. lov om endringer i lov 11. juni 1993 nr. 101 om
luftfart (gjennomføring av europaparlaments­ og
rådsforordning (EF) nr. 785/2004 om forsi­
kringskrav for luftfartsselskaper og luftfartøy­
operatører) (Besl. O. nr. 76 (2004­2005))
18. lov om endringer i lov 11. juni 1993 nr. 100 om
anlegg og drift av jernbane m.m. (jernbaneloven)
(Besl. O. nr. 89 (2004­2005))
-- er sanksjonert under 10. juni 2005
Enst.: Nr. 1 og 2 vedlegges protokollen.
3. (142) Lov om rett til innsyn i dokument i offentleg
verksemd (offentleglova) (Ot.prp. nr. 102 (2004­2005))
Enst.: Sendes justiskomiteen.
Møtet hevet kl. 21.