2005
724 4. juni -- Endringer i åndsverkloven m.m.
Møte lørdag den 4. juni kl. 10.10
President: G e i r ­ K e t i l H a n s e n
D a g s o r d e n (nr. 37):
1. Innstilling fra familie­, kultur­ og administrasjons­
komiteen om lov om endringer i åndsverkloven m.m.
(Innst. O. nr. 103 (2004­2005), jf. Ot.prp. nr. 46
(2004­2005))
2. Innstilling fra kirke­, utdannings­ og forsknings­
komiteen om lov om endringar i opplæringslova og
friskolelova
(Innst. O. nr. 105 (2004­2005), jf. Ot.prp. nr. 57
(2004­2005))
3. Innstilling fra kirke­, utdannings­ og forsknings­
komiteen om lov om endringar i opplæringlova og
friskolelova
(Innst. O. nr. 104 (2004­2005), jf. Ot.prp. nr. 91
(2004­2005))
4. Referat
S t a t s r å d V a l g e r d S v a r s t a d H a u g ­
l a n d overbrakte 2 kgl. proposisjoner (se under Refe­
rat).
S a k n r . 1
Innstilling fra familie­, kultur­ og administrasjons­
komiteen om lov om endringer i åndsverkloven m.m.
(Innst. O. nr. 103 (2004­2005), jf. Ot.prp. nr. 46 (2004­
2005))
Presidenten: Etter ønske fra familie­, kultur­ og admi­
nistrasjonskomiteen vil presidenten foreslå at debatten
blir begrenset til 1 time og 25 minutter, og at taletiden blir
fordelt slik på gruppene:
Arbeiderpartiet 15 minutter, Høyre 15 minutter, Frem­
skrittspartiet 10 minutter, Sosialistisk Venstreparti 10 mi­
nutter, Kristelig Folkeparti 20 minutter, Senterpartiet
5 minutter, Venstre 5 minutter og Kystpartiet 5 minutter.
Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning
til replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter
innlegg fra medlemmer av Regjeringen innenfor den for­
delte taletid.
Videre vil det bli foreslått at de som måtte tegne seg på
talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inn­
til 3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Ulf Erik Knudsen (FrP) [10:11:12] (ordfører for sa­
ken): Med den enorme medieoppmerksomhet som denne
saken har hatt, hadde jeg nesten forventet meg en full
pressebenk i dag, men det kan være at norske journalister
ikke står opp tidlig på en lørdag.
Denne saken, disse MP3­spillerne, som for øvrig ser
slik ut (representanten viser fram en spiller), på størrelse
med en sigaretteske, har skapt veldig mye hodebry for
oss. I Regjeringens utkast til lov anså man at dette ikke var
relevant avspillingsutstyr når man hadde kjøpt et mu­
sikkspor på en CD. Det blir som å si at om man kjøper en
flaske cola, skal man ikke kunne helle den over på et glass
og drikke den fra glasset. Det ble store folkelige protester
mot Regjeringens forslag, da det er mange hundre tusen
mennesker i Norge som bruker disse spillerne.
Fremskrittspartiet har hatt samme syn siden starten av
debatten, og vi er nå glade for at en samlet komite er uenig
med Regjeringen. Det er jo i og for seg litt spesielt at re­
gjeringspartiene er uenige med Regjeringen, men det er
hyggelig. Alle parter åpner nå for at lovlig innkjøpte CD­
spor skal kunne overføres til MP3­spillere. Forskjellen
ligger i at flertallet, Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstre­
parti, Senterpartiet og Fremskrittspartiet, har en teknolo­
ginøytral formulering, som også tar opp i seg andre tekno­
logier, mens Høyre og Kristelig Folkeparti knytter sitt for­
slag til CD og MP3 spesifikt. Jeg tror at flertallet er mest
framsynt. Vi har i hvert fall fått løst dette problemet.
Jeg registrerer at i et av debattprogrammene jeg var
med i, Dagsnytt Atten, sa Høyres Olemic Thommessen at
MP3­saken er en detalj. Jeg synes det er en oppsiktsvek­
kende uttalelse at noe som berører kanskje en halv million
nordmenn, og det meste av norsk ungdom, er en detalj,
men det får være Høyres synspunkt.
Pressen har døpt denne loven MP3­loven, men ånds­
verkloven handler om mye, mye mer. Den handler om ra­
dio, TV, musikk, bøker, data, mobiltelefoner, bilder osv.,
osv. Den handler om innfasing av et EU­direktiv, og den
handler om at vi må forholde oss til konvensjoner og av­
taler gjort helt tilbake til 1880­tallet.
Mange områder er det bred enighet om, f.eks. avtaleli­
sens for bruk av verk internt i virksomheter, hvor det er en
utvidelse, opptak av kringkastingssendinger innen helse­
institusjoner, funksjonshemmedes spesielle behov, hvor­
dan vi skal håndtere internettkafeer, samleverk, sitatretten
i § 22 og § 23, lisensavtale for kringkasting og opphavs­
rett i sameie mellom arvinger, hvor man har gjort en for­
nuftig endring og liberalisering av loven. Men det er også
forhold det er uenighet om.
Åndsverksloven skal forholde seg til kunst, forretning,
politikk, jus og forbrukere, og da er det viktig å avveie
hensynene -- hensynene mellom bransje og forbruker. Re­
gjeringens forslag var tungt i retning av bransjen, mens
det nå er mer balansert med det forslaget som har flertall
i saken.
I debatten er det enkelte som har sagt, nesten med for­
akt, at dette har blitt en forbrukerlov. Det synes jeg er litt
skremmende. Når man produserer musikk, bilder, bøker
osv., må man faktisk forholde seg til brukerne. Men det er
ikke en forbrukerlov. Det er heller ikke en opphavsmanns­
lov, men det er en lov som balanserer mellom bransje og
forbruker og regulerer dette forholdet på en god måte.
Det har vært en storm av protester, spesielt i forhold til
det flertallet har sagt når det gjelder offentlig sektor. Mye
av dette skyldes at Høyre og Kristelig Folkeparti gikk ut
med en pressemelding før merknader og forslag fra fler­
tallet var lagt ut på Internett. Denne pressemeldingen
inneholdt en rekke grove feil, bl.a. at vi ville legalisere ty­
veri og ran av åndsverk. Dette har bitt seg fast og bl.a. endt
opp med en del annonser fra Kopinor, hvor det også er

4. juni -- Endringer i åndsverkloven m.m. 725
2005
grove feil. For øvrig merker jeg meg at Kopinor må ha
svært god råd, i og med at de har råd til slike annonser.
Når det gjelder skoler, biblioteker og andre offentlige
virksomheter som bruker Internett, er det i korthet flertal­
lets syn at verk som publiseres på Internett uten brukerbe­
grensninger, skal kunne brukes fritt i ikke­kommersielle
virksomheter. I disse tilfellene anser rettighetshaver å ha
gitt implisitt samtykke til videre bruk. Det er faktisk slik
at det er mange som legger ut ting på Internett for at all­
mennheten skal bruke det. Det kan være lærere, forskere,
privatpersoner, politikere osv.
Flertallets innstilling legger ikke opp til at kommuner og
fylkeskommuner fritt skal kunne forsyne seg av alt på Inter­
nett uten opphavsmannens tillatelse, dersom det er beskyt­
tet materiale. På dette området sier vi klart og tydelig:
«Flertallet ser ingen grunn til å endre dagens
praksis ...»
Vi tar avstand fra de svært sterke og usaklige uttalelse­
ne fra Norsk faglitterær forfatter­ og oversetterforening
og fra Kopinor som er gjengitt i media og i annonseform.
Konklusjonen er når det gjelder offentlig sektor, at opp­
havsmannen som har beskyttet materialet ute på nettet,
skal ha penger for det han har gjort, men vedkommende
skal ikke ha penger for det andre har lagt ut til fri avbenyt­
telse. Jeg håper at vi kan få en slutt på de misvisende opp­
lysningene som legges frem i denne saken, med denne av­
klaring.
Når det gjelder bibliotekene, har vi også fått mye kjeft.
Flertallet mener at det skal være lov å ta utskrifter av ma­
teriale som lovlig er digitalisert av bibliotekene, og ikke
bare lese disse på skjerm, slik som Regjeringen går inn
for. Digitalisering kan bare skje etter de strenge retnings­
linjer som gis av Regjeringen i forskrift, og flertallet sier
at utskrifter kan tas «på lik linje med fotokopier fra sam­
me verk». Forslaget innebærer dermed ikke noen andre
regler for utskrift enn for kopiering. Dette vil bl.a. kunne
sikre at verk som er gått ut av produksjon, f.eks. en gam­
mel, slitt bygdebok det kanskje bare finnes ett eksemplar
av, fortsatt kan brukes av slektsgranskere på bibliotekene.
Det skal ikke handle om bøker som er i den ordinære han­
del. Så påstanden om at bibliotekene skal kunne trykke
opp bøker som er i den ordinære handel, i bunkevis og
dele dem ut, er feil.
Det er en forbrukervennlig lov på flere måter. Når det
gjelder kopisperre og tekniske beskyttelsessystemer, stil­
ler flertallet harde krav til bransjen. Blant annet må bran­
sjen utstyre sine produkter med systemer som ikke hind­
rer privat brukers mulighet til å tilegne seg verket på rele­
vant måte. Man skal kunne bruke dem i bilen, på hytta,
hjemme og på MP3­spillere. Vi stiller også strenge krav
til at beskyttelsessystemer skal være effektive. Men jeg
må også presisere at når det gjelder det offentliges rett til
bruk, muligheter når det gjelder å beskytte, og muligheter
til å oppheve kopisperrer, bibliotekenes virksomhet, osv.,
legger flertallet i alle sine merknader og forslag til grunn
at det handler om verk som er ervervet på lovlig måte. Det
er fortsatt forbudt å hente ned eller å stjele filmer, CD­er
eller musikkstykker fra Internett hvor det er ulovlig lagt
ut. Dette er en viktig presisering.
Selv om vi i Fremskrittspartiet er veldig fornøyd med
loven, er det også temaer hvor Fremskrittspartiet er i min­
dretall. På side 43, i forbindelse med § 45b, er Frem­
skrittspartiet alene når det gjelder å forsvare mulighetene
til radiostasjoner og virksomheter, og der er det faktisk
lagt opp til en lovendring fra flertallet -- alle utenom
Fremskrittspartiet -- som vil føre til en 50 pst. kostnadsøk­
ning for P4, Kanal 24, nærradioer, diskoteker, puber osv.
som spiller musikk. Fra HSH er det også sagt at det vil
være tilsvarende prisøkninger for frisører, dagligvarebu­
tikker osv. som bruker musikk og har en radio stående på.
Fremskrittspartiet vil ha en nærmere utredning av dette
før man gjør et vedtak, mens flertallet har lagt seg på den
linjen at man går rett på.
Vi er også i mindretall, sammen med SV og Senterpar­
tiet, i et forslag som ville bryte ned noe av Microsofts og
Apples makt med hensyn til mediaspillere.
Dette har vært en blandet opplevelse, med to måneders
debatt og utredning, med mye henvendelser til komiteen.
Men det har vært en interessant sak, og det blir en lov som
omfatter veldig mye av det samfunnslivet som vi skal for­
holde oss til fremover. Vi tror fra flertallets side at vi er
kommet frem til en god og balansert lov.
Jeg vil med det ta opp Fremskrittspartiets mindretalls­
forslag.
Presidenten: Representanten Ulf Erik Knudsen har
tatt opp de forslagene han refererte til.
Trond Giske (A) [10:21:28]: Da det ble bestemt at
åndsverkloven skulle debatteres på noe så uvanlig som et
lørdagsmøte, var noen av oss litt bekymret for at den vik­
tige åndsverkloven skulle bli vedtatt uten at den fikk den
oppmerksomheten den fortjener. Det har vi imidlertid
prøvd å gjøre noe med de siste dagene, og jeg må si at jeg
tror vi har lyktes godt. Oppmerksomheten er upåklagelig.
Det er en viktig lov vi skal vedta. Det er en viktig dag.
Da Arbeiderpartiet ble startet i Arendal i 1887, var det
fagforeninger som stod bak. En av de viktigste grunnene
var å sikre at arbeiderne skulle få rettmessig betalt for sitt
eget arbeid. De trengte et politisk redskap, fordi mange av
rettighetene påvirkes av politiske beslutninger.
I det aller første Circulære fra Bestyrelsen for «Det
forenede norske Arbeiderparti» heter det:
«vi Arbeidere kun kan haabe at drive igjennom vore
retmæssige Fordringer, naar vi ved Udøvelsen af
Stemmeretten kan faa fuld Indflydelse paa Lovgivnin­
gen og Bevilgningerne.»
I bunn og grunn er denne loven et skritt videre i den
kampen som fikk sitt uttrykk i 1887, en kamp for at folk
skal få betalt for det arbeidet de gjør, og kunne leve av sitt
arbeid.
Mang en ungdom, og kanskje ikke så få voksne, kunne
sikkert drømme om gratis tilgang til all mulig musikk, å
kunne se filmer fra hele verden uten innhogg i lommebo­
ken og skaffe seg lærebøker til studiene uten å måtte be­
tale. Det hadde blitt en kortvarig glede. Musikere, kompo­
nister, filmskapere og forfattere ville med ett få sine inn­
tekter dramatisk redusert. Kreativt, skapende arbeid ville

2005
726 4. juni -- Endringer i åndsverkloven m.m.
blitt erstattet av arbeid som gav mat på bordet og tak over
hodet. Det ville bli tomt i CD­hyllene og hvitt på kinoler­
retene.
Derfor er det ikke en konflikt mellom brukere og ret­
tighetshavere, men et grunnleggende fellesskap. De ska­
pende er avhengig av lyttere, seere, lesere som har adgang
til det skapte på en enkel og rimelig måte. Brukerne er av­
hengig av de skapende, at de har et inntektsgrunnlag som
gjør at de kan fortsette å skape nye åndsverk.
En ny åndsverklov skal ivareta dette, og det er bred
enighet om at slik skal det bli. Derfor vedtas også det mes­
te av denne loven med bredt flertall.
Saksordføreren har gitt en redegjørelse for innstillin­
gen. Det meste står komiteen samlet om. På noen punkter
har det likevel vært nødvendig for komiteen å justere lo­
ven noe. Det skjer på to punkter. Det ene gjelder bibliote­
kene. Det redegjorde saksordføreren greit for. Det andre
gjelder overføring fra CD til MP3 også når det er kopi­
sperre. Departementet har hele tiden insistert på at dette
vil være i strid med EU­direktivet, men her må vi konsta­
tere at man ikke engang har klart å overbevise sine egne
partifeller. Noen frykter at den nye lovparagrafen kan
åpne for kopiering mellom andre formater. Fra Arbeider­
partiet og SV sin side er imidlertid merknadene som sier
at den nye lovformuleringen handler om overføring fra
CD til MP3, en uttømmende liste.
Det er også verdt å understreke at Arbeiderpartiet og
regjeringspartiene for øvrig står sammen om lovhjemlet
beskyttelse av DRM.
Så til spørsmålet om bruk av materiale på Internett. La
meg først si det helt åpenbare, nemlig at dersom åndsverk
er lagt ut på nettet uten rettighetshavers samtykke, altså en
ulovlig utleggelse, kan ikke verket benyttes, verken av
privatpersoner eller av offentlige institusjoner, på noen
lovlig måte.
Det blir en viktig oppgave framover å bidra til at lov­
overtredelser på dette området blir etterforsket og slått
ned på, særlig der man i vinnings hensikt foretar denne
type lovbrudd. Vi må bekjempe ideen om en annen type
moral i internettverdenen enn i den virkelige verden. Det
finnes ingen forskjell mellom å stjele på nettet og å stjele
i en butikk.
Så til spørsmålet om det offentliges bruk av åndsverk
på Internett. Her har jeg det bestemte inntrykk at det har
vært en del usikkerhet og uklarhet om hva flertallet i ko­
miteen faktisk mener. I den grad flertallet har bidratt til
slike uklarheter, er dette anledningen til å bringe klarhet.
At andre også har bidratt til usikkerhet, vil jeg komme til­
bake til.
La meg begynne med følgende: Flertallet endrer ikke
en eneste lovparagraf, flytter ikke et eneste komma i loven
som skulle berøre eller endre rettssituasjonen på dette om­
rådet.
Hvordan Høyres jusutdannete Olemic Thommessen i
en pressemelding fra Høyre kan hevde at flertallet «har
samlet seg om et vedtak som gjør dramatiske inngrep i
opphavsmennenes rettigheter», er dermed vanskelig å be­
gripe. I lovsaker gjør Odelstinget vedtak i form av lovpa­
ragrafer, og den lovteksten vi vedtar på dette området, er
identisk med proposisjonens forslag. Dermed står vi igjen
med merknadene.
Merknader er viktige forarbeider til en lov. Derfor er
det viktig at de er klare, og at de forstås i samsvar med det
lovgiver har ment. I den grad merknader har skapt uklar­
het, må derfor det som flertallet nå sier i denne debatten,
som også er viktige forarbeider til loven, legges til grunn
for hvordan de skal forstås.
Den loven som vedtas, og de merknader som følger
med, ivaretar rettighetshavernes rett til vederlag fullt ut.
Ingen, heller ikke offentlig sektor, kan benytte andres
åndsverk uten vederlag, med mindre rettighetshaveren
selv mener at åndsverket skal kunne brukes gratis. Det
stilles ingen krav om at åndsverk spesifikt må merkes, for
at det skal være beskyttet. Alt åndsverk er i utgangspunk­
tet vernet så lenge rettighetshaveren selv ikke har opphe­
vet vernet. Det eneste man ikke skal betale for, er det som
rettighetshaver eksplisitt eller implisitt har gitt uttrykk for
skal være gratis.
Det er særlig én setning en del har lurt på:
«Flertallet mener at åndsverk, herunder utskrifter
fra Internett i rimelig utstrekning, bør kunne benyttes i
ikke­kommersiell virksomhet, som kommuner og fyl­
keskommuner, uten at det gjøres avhengig av samtyk­
ke og/eller betaling.»
Noen har trodd at dette gir offentlig sektor rett til å bru­
ke alt fra Internett uten å betale. Det er feil. Setningen
henspiller kun på det som eksplisitt eller implisitt er lagt
ut for gratis bruk. Det kommer klart fram når man leser
neste setning i innstillingen, som omhandler det som ikke
er lagt ut for gratis bruk: «Bruk av beskyttet materiale av­
gjøres i forhandlinger.» Disse forhandlingene skal sørge
for vederlag rettighetshaverne rettmessig har krav på.
Noen har også vært usikker på setningen om at «når
verk er lovlig lagt ut på Internett, er det gitt et stilltiende
samtykke fra rettighetshaverne om andres ikke­kommer­
sielles bruk». Vel, hvis vi nå, etter de siste dagers debatt,
skulle ha skrevet en merknad der alle premissene var
med, ville den ha vært som følgende: Når et verk er lagt
lovlig ut på Internett, er det gitt et stilltiende samtykke
fra rettighetshaverne om andres ikke­kommersielle
bruk, forutsatt at rettighetshaveren ikke har tatt forbe­
hold om noe annet. Det skal betales vederlag for bruken,
med mindre rettighetshaveren mener åndsverket skal
kunne brukes gratis.
Merknaden uttrykker Stortingets syn på hvordan im­
plisitte samtykker kan forstås etter gjeldende rett. Flertal­
let støtter ikke Regjeringens forståelse av det samme
spørsmålet som framgår av proposisjonen. Men samtidig
-- og dette er viktig -- er det verken regjering eller storting
som har det siste ordet, fordi det dreier seg om en forstå­
else av avtaler. Tvister om avtaleforståelser avgjøres av
domstolene.
Dette mener flertallet. Det mente vi også da vi avgav
innstilling sent mandag kveld. Noen timer etter at innstil­
lingen var avgitt, kom en pressemelding fra regjeringspar­
tiene. I denne står det:
«Opposisjonen åpner for at offentlig sektor i frem­
tiden ikke skal betale for verk som er lagt ut på inter­

4. juni -- Endringer i åndsverkloven m.m. 727
2005
nett. Opphavsmennene frarøves dermed rett til beta­
ling eller til overhodet å gi samtykke til slikt bruk.»
Dette er usant. Det er ikke det loven sier. Det er ikke
det merknadene sier. Det er ikke det flertallet går inn for.
Kulturministeren går enda lenger. Ifølge Dagsavisen
2. juni mener hun det blir helt galt at kommunene ikke
skal betale opphavsmenn og ­kvinner for materiale de
bruker. Kulturministeren sier:
«De betaler for elektrisitet og hus. Men de skal altså
ikke betale for kulturen.»
I Kulturnytt på NRK P2 31. mai går hun enda lenger og
sier at «aktive innenfor kulturfeltet skal kunne leve av det
de produserer og lager. Men her går flertallet inn for et
lovverk som gjør at alle de som mister rettighetene sine,
kan bli brukt som fritt vilt».
Går inn for et lovverk? Vi har altså ikke alternative for­
slag på disse punktene. Kan bli brukt som fritt vilt? Hvor
i all verden har kulturministeren dekning for det? Kultur­
ministeren viser at man ikke trenger debattkultur for å
delta i en kulturdebatt. Regjeringspartiene har trådt over
anstendighetsgrensen for den politiske debatt. Og når
Norges kulturminister bidrar til å spre slike usannheter,
kan også andre bli utrygge.
I annonser i avisene i går kunne man lese om bekym­
rede kunstnere. Og la meg svare følgende:
-- Morten Krogvold skal fortsatt ha retten til å bestemme
over sine egne bilder.
-- Ingen skoler skal kunne forsyne seg fritt av tekstene
til Tove Nilsen.
-- Stortinget skal ikke frata Arne Nordheim retten til
sine egne musikkverk.
-- Sangene til Anne Grete Preus skal ikke ligge gratis ute
på alle kommunale hjemmesider.
I en annonse kunne man lese at flertallet «rokker ved
rettighetshavernes adgang til å bestemme over utnyttelsen
av egne verk og til å få vederlag for egen innsats».
Det er ikke riktig. Alle skal få vederlag etter dagens
regler. Rettighetshaveren skal fortsatt ha kontrollen over
sine verk. Rettighetshaveren har full rett til selv å sette de
begrensningene han eller hun selv ønsker, også når det
gjelder slik ikke­kommersiell bruk i offentlig sektor. An­
nonsepengene kunne vært bedre brukt på vederlag til
medlemsorganisasjonene.
Det blir spennende å høre om kulturministeren har
tenkt å gjenta påstandene sine i media fra Stortingets ta­
lerstol etter at hun har hørt flertallet selv fortelle hva fler­
tallet mener. Hvis vi har en kulturminister som insisterer
på å fortolke loven til rettighetshavernes ugunst, i strid
med det lovgiver selv mener, vil det være svært alvorlig.
Rettighetshaverne er i hvert fall ikke tjent med en slik
framferd og en slik kulturminister.
Jeg har liten tro på at regjeringspartiene vil legge seg
på en redeligere linje. Jeg tror vi kommer til å møte den
mest uanstendige valgkampen i Norge siden 1930. Regje­
ringspartienes usanne påstander om flertallets standpunk­
ter er en del av denne valgkampen.
Derimot har jeg større tro på vederlagsorganisasjone­
ne. Selvsagt kan de fortsette å insistere på en tolkning av
loven som tilsier at rettighetshaverne ikke skal ha betalt,
ikke skal ha råderett, og at offentlig sektor gratis skal kun­
ne bruke åndsverk på nettet, i strid med det stortingsfler­
tallet selv sier. Jeg ville vært lykkelig hvis jeg var KS eller
Høyskolerådet og kunne slå i bordet med vederlagsorga­
nisasjonenes definisjon av loven, hvis det er det de mener;
da ville forhandlingene være over på forholdsvis kort tid.
Men de kan også legge til grunn det lovgiver faktisk sier i
denne debatten, at vederlagene i offentlig sektor står fast,
at man fortsatt har full frihet til å sette grenser for bruken
av egne åndsverk, og at det ikke åpnes for gratis bruk av
åndsverk uten at rettighetshaveren selv har villet det slik.
Jeg anbefaler det siste alternativet. Det er det vi mener,
og det er det vi har ment hele tiden.
Loven skal sikre opphavsmenn deres rettmessige veder­
lag. Samtidig vet vi at dette er et område i stadig forand­
ring. Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, SV og Senter­
partiet vil derfor fremme følgende forslag:
«Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med den
varslede gjennomgangen av åndsverksloven, foreta en
evaluering av loven, med særlig henblikk på at rettig­
hetshavernes interesser er godt ivaretatt.»
Hvis det fortsatt skulle herske uklarhet: Fjern den siste
tvil!
Arbeiderpartiet vil også gi støtte til forslaget fra SV om
kartlegging av omfang av utskrifter av digitaliserte verk
og sikring av at rettighetshaverne opprettholder sine veder­
lag uavhengig av teknologi.
Denne runden vil vise at komiteen faktisk står sammen
om det viktige, nemlig at loven skal sikre rettighetshaver­
ne råderett over egne åndsverk, og sikre deres rettmessige
vederlag for andres bruk av disse åndsverkene. De uenig­
hetene vi har, er saklige meningsforskjeller, himmelvidt
fra den uenighet som er blitt framstilt gjennom media de
siste dagene. Det mest sentrale uenighetspunktet gjelder
dette med implisitt samtykke i offentlig sektor til ikke­
kommersiell bruk, vel å merke hvis man ikke har tatt for­
behold om noe annet, og selvsagt med fulle vederlagsret­
tigheter. Det er det uenigheten dreier seg om -- og ikke noe
mer.
La meg derfor avslutte der jeg begynte, med å sitere av­
slutningen på det aller første Cirkulære fra Bestyrelsen for
«Det forenede norske Arbeiderparti»:
« ... lad da Uenigheder om dette eller hint, som i
Grunden er Smaating, sammenlignet med vort store
Maal: en lykkelig, sorgfri og derfor sandt menneskelig
Tilværelse for Arbeidere, lad, siger vi, disse Smaating
lægges til Side, lad et fælles Broderbaand omslynge
os, lad os staa Haand i Haand og kæmpe for vor store
Sag.»
Presidenten: Representanten Trond Giske har tatt opp
det forslaget han refererte.
Sonja Irene Sjøli (H) [10:36:31] (komiteens leder):
Det var interessant å høre på innlegget til representanten
Giske. Men la det være helt klart at det er flertallet som
har skapt uklarhet og utrygghet rundt denne saken. Jeg
synes lederen i Dagens Næringsliv i dag gir en meget god
beskrivelse av situasjonen.

2005
728 4. juni -- Endringer i åndsverkloven m.m.
Åndsverkloven er fundamentet for all produksjon av
åndsverk i vårt land. Den er fundamentet for kunst og kul­
tur, og fundament for en sterkt voksende økonomisk sek­
tor.
Et fritt og levende åndsliv fordrer at kunst og kultur er
lett tilgjenglig for den enkelte av oss. Åndsverk finner sin
mening i møte med publikum, og det er derfor i alles in­
teresse at allmennheten kan bruke og leve med åndsverk
uten at de fortløpende skal måtte forholde seg til rettig­
hetshavernes enerett.
Her ligger vårt dilemma og vår utfordring som lovgi­
vere: avveiningen mellom fri tilgang på den ene siden og
sikring av levegrunnlaget for landets rettighetshavere på
den andre.
Kopiering og distribusjon er i dag noe som er drama­
tisk endret i forhold til tidligere. En kopi er i dag en iden­
tisk gjengivelse, ikke en svertet kopi fra en kopimaskin.
Kopi av musikk vil være identisk med originalinnspillin­
gen, og distribusjon kan skje med et tastetrykk til nær sagt
hvor mange som helst.
Dette er utfordringer vi møter i hele den vestlige ver­
den. Tunge deler av den industrien som er basert på ånds­
verk, opererer på internasjonale markeder. Det er derfor
viktig å ha internasjonale regimer som demmer opp for
misbruk som lett kan undergrave opphavsmennenes inn­
tektsgrunnlag. Norge er selvsagt med i en rekke traktater
og internasjonale avtaler på dette området. Sammen med
verdien av å ha et nordisk lovsamarbeid på området gir
dette viktige føringer for hva vi bør åpne for i vårt land.
Oppgaven vi står overfor i denne lovsaken, dreier seg
om krevende avveininger der implikasjonene er mange.
Debatten i forkant av behandlingen viser dette til fulle.
Mange har opplevd denne diskusjonen som vanskelig å
forstå, og det er tydelig for de fleste at flertallet heller ikke
har sett konsekvensene av innholdet. Regjeringen har le­
vert et forslag som viderefører de lange linjene i norsk
opphavsrett også inn i en ny tidsalder. Departementet har
med rette høstet anerkjennelse fra så godt som alle kom­
petente faglige instanser, og etter Høyres mening i alle ho­
vedtrekk kommet fram til gode avveininger mellom ret­
tighetshavere og forbrukere.
Så får da også Regjeringen gjennomslag for så godt
som hele lovteksten. Bare på ett punkt gjøres endringer,
nemlig i forhold til det etter hvert så berømmelige MP3.
Det er positivt at alle partier på Stortinget har konkludert
med at vi også i framtiden skal kunne bruke de CD­ene vi
kjøper, slik vi er vant til, selv om de er utstyrt med kopi­
sperre. Høyre og Kristelig Folkeparti har her fremmet et
forslag vi mener ligger innenfor EU­direktivet. Men mar­
ginene er små, og når vi ikke kan støtte flertallets forslag
på dette punktet, er det fordi vi ikke tror et slikt vedtak vil
stå seg overfor EUs organer. Flertallets forslag kan derfor
gi publikum en kortvarig glede.
Det mest oppsiktsvekkende i denne behandlingen er
ikke det som kommer til uttrykk gjennom konkrete for­
slag til vedtak. Det som er oppsiktsvekkende, er noen av
de merknader og derigjennom politiske signaler som fler­
tallet, bestående av Fremskrittspartiet, Arbeiderpartiet,
SV og Senterpartiet, har samlet seg om.
Jeg sikter spesielt til merknader om hvordan disse par­
tiene mener forholdene skal være innenfor offentlig sek­
tor, på høyskoleområdet og innenfor bibliotekvesenet.
Det som er oppsiktsvekkende, og som har ført til at Høyre
og majoriteten av kunstnerorganisasjonene har reagert så
kraftig, er at man på flere av disse punktene later til å bry­
te med tradisjonene innenfor norsk rett. Generelt sitter
man igjen med et inntrykk av at det nå er politisk flertall
for omlegginger som klart betyr et angrep på de individu­
elle rettighetene, og som drar i retning av mer kollektiv
tilnærming. Det vil svekke rettighetshavernes posisjon i
forhold til de framtidige forhandlinger som må komme i
kjølvannet av den teknologiske utviklingen.
Flertallet har uttrykt seg gjennom meget uklare merk­
nader som reiser atskillig flere spørsmål enn de gir svar.
Hvilke konsekvenser har det f.eks. å innføre begrepene
«kommersiell» og «ikke­kommersiell» som avgrensning
for hva det kan kreves betaling for? Dette er et sentralt
punkt for flertallet.
Det har i debatten vært hevdet at vi som har kritisert
signalene om fri bruk for offentlig sektor og innenfor høy­
skolesystemet, ikke har lagt flertallets premisser til grunn
for tolkningen, og at vi derfor har forstått dem helt feil.
Dette er sannelig heller ingen lett oppgave. Jeg har også
sett at representanten Giske har hatt behov for å klargjøre.
Merknadene er inkonsekvente og dårlige, om overhodet
begrunnet. Det er ikke bare Høyres mening, men det er et
samlet kulturliv som berettiget har gitt uttrykk for sin ster­
ke bekymring.
Flertallet signaliserer at høyskoler og universiteter fritt
skal benytte verk som er lagt ut, fordi opphavsmennene da
de la ut verket, implisitt skal ha godtatt at verket brukes
videre. Dette er en helt ny rettsoppfatning, som det etter
Høyres, departementets og tung juridisk ekspertises opp­
fatning ikke er grunnlag for. Blant annet stiller vi fra Høy­
res side spørsmål ved om dette er forenlig med Bernkon­
vensjonens tretrinnstest, der inngrep i opphavsmennenes
rettighetsområde skal være spesifisert.
I merknader fra flertallet der fri bruk for offentlig sek­
tor beskrives inngående, er opphavsmennenes rettighet
ivaretatt gjennom en kort, avsluttende setning:
«Bruk av beskyttet materiale avgjøres i forhandlin­
ger.»
Det sies ikke hvem det skal forhandles med, eller hvem
som skal betale. Dette er et meget relevant spørsmål, fordi
brukerne, dvs. fylker, kommuner og andre offentlige insti­
tusjoner, ikke skal betale; hele poenget i merknaden er jo
at det skal være gratis for dem. Det har også vært poenget
til Kommunenes Sentralforbund, som er bekymret for ut­
giftene den dagen det åpnes for avtalelisens på det digitale
området.
Det har vært sagt fra flertallets side at dette jo bare er
merknader, og at det derfor ikke veier så mye. Da må jeg
spørre: Er det virkelig slik at det ikke er så farlig hva man
lover seg bort med når man skriver merknader? Er det slik
at man ikke behøver å stå for det videre? Selvsagt er det
ikke det.
Disse merknadene er et signal om hva vi har i vente fra
en eventuell rød­grønn regjering, og vi har krav på å få

4. juni -- Endringer i åndsverkloven m.m. 729
2005
forklart det reelle innholdet. Jeg håper Fremskrittspartiet,
Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet i denne debatten vil
rake kastanjene ut av glørne, ta til fornuft og ikke stille
rettighetshaverne i en kinkig og uholdbar situasjon i tiden
framover.
For dette er forhandlinger. Alle som kjenner det prak­
tiske liv på opphavsrettens område, vet at det ofte er vans­
kelig å få betalt. Publikum venner seg fort til tanken om
fri bruk, og all erfaring forteller oss at inndrivelse i den
store skala ikke er lett. Et flertall later til å mene at det skal
gjøres nye store åpninger for fri bruk, eller, så vidt jeg for­
står av representanten Giske, bruk etter mulige framfor­
handlede kollektive ordninger med ukjent adressat og for­
handlingsmotpart. Det vil garantert gi en dårlig forhand­
lingsposisjon, eksempelvis for Kopinor. Og det vil føre til
mindre penger, og med stor sannsynlighet en langdryg
prosess. Vi vet alle hvordan historien for kopieringsveder­
laget var. Denne blir garantert ikke lettere.
La meg avslutningsvis bare gi uttrykk for et ønske om
at de merknader som flertallet har samlet seg om, etter
denne debatten kan sendes til historiens skraphaug for lite
gjennomtenkte formuleringer. Det er ganske enkelt slett
politisk håndverk.
Den brede politiske enighet som har vært i hele etter­
krigstiden, har gitt trygghet og forutsigbarhet for et viktig
område. I en tid da dette faktisk er viktigere enn noen
gang, kulturpolitisk som næringspolitisk, er det beklage­
lig hvis et eventuelt rød­grønt flertall til høsten vil skape
usikkerhet og svekke rettighetshavernes forhandlingsut­
gangspunkt i en digitalisert framtid.
De rød­grønne partiene lover 1 pst. av statsbudsjettet
til kultur, og vil innføre en egen kulturlov hvis de kommer
til makten. Det blir småpenger i forhold til de verdiene
som nå står på spill dersom opphavsretten undergraves.
Helt til slutt vil jeg ta opp det forslaget som er fremmet
i innstillingen fra Høyre og Kristelig Folkeparti.
Presidenten: Representanten Sonja Irene Sjøli har tatt
opp det forslaget hun refererte til.
Magnar Lund Bergo (SV) [10:45:16]: Represen­
tanten Giske åpnet med å si at det var uvanlig å ha stor­
tingsforhandlinger på en lørdag. Representanten Giskes
avslutning fikk meg til å kikke på kalenderen, for jeg trod­
de faktisk det var 1. mai.
Opphavsretten er en bærebjelke i kulturpolitikken. SV
slår ring om opphavsretten til åndsverk også i en mer di­
gital tidsalder -- en rett som alltid er en viktig forutsetning
for å kunne skape kunst og kultur.
Vi er inne i et nytt stort teknologisk sprang som ut­
fordrer innarbeidede ordninger og systemer. Utfordringen
for oss er å lage ordninger som sikrer opphavspersonenes
rettigheter, for å fremme kultur­ og kunnskapsproduksjon
uten å bremse på brukernes muligheter. Ivaretakelse av
rettigheter må gå sammen med nødvendig teknologisk ut­
vikling.
Vi har ikke løst alle utfordringer med det lovutkastet
som foreligger. Det som har vært viktig nå, er å få på plass
presiseringer og styrking av visse rettigheter for ånds­
verksarbeidere som følge av opphavsrettsdirektivet. Lov­
hjemmel for DRM­systemer og digital avtalelisens kom­
mer på plass for å sikre opphavsrettighetene. Det er fort­
satt uløste spørsmål, og selv det korte framtidsbildet er
uoversiktlig.
Vi er ved begynnelsen av et stort teknologisk sprang.
Det er derfor nødvendig med revisjoner av denne loven
ganske snart. Min spådom er at det ikke vil være lenge ut
i neste stortingsperiode før vi er i gang. Regjeringen sier
selv i proposisjonen at departementet nå vil sette i gang et
arbeid med gjennomgang både av innhold og ordlyd i
åndsverkloven. En helhetlig gjennomgang med en bred
og åpen høringsprosess vil bli igangsatt. I det må det ligge
en erkjennelse også fra regjeringspartiene om at Regjerin­
gens lovforslag pr. i dag ikke er tilstrekkelig. Det er SV
glad for. Vi vil om nødvendig være en pådriver for fram­
drift i dette viktige arbeidet.
SV har noen unntak fra flertallsinnstillingen, hvorav to
er særlig viktige. Det ene går på årvåkenhet med hensyn
til hvilket omfang utskrifter av digitaliserte verk kan få.
Regjeringen må være klar med tiltak dersom omfanget
mot formodning blir slik at det undergraver rettighetsha­
vernes vederlagsordninger. Det andre går på å motarbeide
at de teknologiske beskyttelsessystemene blir slik at de
ikke bare beskytter åndsverk, men også samtidig beskyt­
ter én bestemt teknologi fra bestemte dominerende mar­
kedsaktører.
Jeg skal komme tilbake til disse forslagene.
Vi merker oss at Regjeringen i proposisjonen sier at det
ved utformingen av lovforslaget er lagt vekt på å opprett­
holde den etablerte balanse mellom hensynet til opphavs­
menns interesser i å ha kontroll over bruk av sine ånds­
verk og allmennhetens interesse i at flest mulig får tilgang
til åndsverk. Det er et overordnet hensyn som SV deler
fullt ut. Men vi har også merket oss at flere høringsinstan­
ser fra brukersiden mente at balansen mellom rettighets­
haver­ og brukerinteresser ble forrykket i rettighetshavers
favør i lovforslaget fra Regjeringen.
Forslaget som ville gjort nesten en hel ungdomsge­
nerasjon av ivrige MP3­brukere til kriminelle, ble stop­
pet av hele komiteen. SV oppfatter de to forslagene som
omhandler dette, som å ha nøyaktig samme intensjon:
tillate kopiering fra en CD og over på MP3­spiller, og
kun det.
Når det gjelder flertallets forslag til § 53a tredje ledd,
om «privat brukers tilegnelse av lovlig anskaffet verk på
det som i alminnelighet oppfattes som relevant avspil­
lingsutstyr», går det fram av merknadene at det er klart
avgrenset til å gjelde avspilling og overspilling fra CD.
Det er bredt flertall i Stortinget for at en slik adgang ikke
skal omfatte verk fra f.eks. DVD­er, bøker, elektroniske
filer via Internett eller TV­program. Om saksordføreren
gir uttrykk for en annen oppfatning av dette, representerer
han i så fall et klart mindretall. Det er selvsagt uheldig at
komiteen ikke klarer å samle seg om samme formulering
når intensjonen er den samme. Men debatten i dag bør
kunne bidra til avklaring på disse punkter.
Et annet punkt i flertallets innstilling har også vært ut­
satt for mange tolkninger og debatt, der regjeringspartiene

2005
730 4. juni -- Endringer i åndsverkloven m.m.
har kommet med grunnløse påstander om hvordan flertal­
let skal forstås.
La meg derfor presisere følgende: Opphavsmannen
skal fortsatt ha kontrollen over sine verk. Heller ikke of­
fentlig sektor kommer unna det prinsippet. Ordlyden i ko­
miteens innstilling på dette punkt skal ikke forstås dit hen
at åndsverk skal kunne benyttes fritt i ikke­kommersielle
virksomheter. Det kan bare brukes fritt dersom det er gitt
samtykke til fri bruk. Bruk av beskyttet materiale avgjøres
i forhandlinger. Flertallsmerknaden om utnytting i ikke­
kommersiell sammenheng av verk som er lagt ut på Inter­
nett, knyttes ikke opp til noen lovendring, men er basert
på en forståelse av gjeldende rett på området. Lovgiver
har ikke foreslått endringer i gjeldende prinsipper om av­
taletolkning, og tvister om avtaleforståelse skal, slik prak­
sis er allerede, ikke avgjøres av Stortinget, men av dom­
stolene. Og det er jo korrekt det representanten Giske sa i
sitt innlegg: Flertallet endrer ikke en eneste lovparagraf,
flytter ikke et eneste komma i loven som berører eller en­
drer rettssituasjonen på dette området.
SV inngikk i flertallet som ikke ønsket å innføre ord­
ninger nå som ville pålagt bibliotekene å ha utskriftssys­
temer som skiller mellom utskrifter fra Internett og ut­
skrifter fra digitale samlinger. I utgangspunktet bør biblio­
tekbrukere kunne ta papirutskrifter av digitalisert materi­
ale fra bibliotekenes samlinger, på lik linje med
fotokopier fra de samme verk i bokform. Men vi må her
følge utviklingen nøye. Får slike utskrifter et større om­
fang enn det det nå ser ut til, må det i samarbeid med de
berørte parter vurderes nye ordninger som er enkle og
ubyråkratiske for brukerne, og som samtidig sikrer tekno­
loginøytrale opphavsrettigheter.
I denne sammenheng er det vesentlig å merke seg at vi
vil opprettholde bestemmelsen om at digitalisering i biblio­
tek kun kan skje der originaleksemplarer ikke er å få kjøpt
i ordinær handel, og at det enkelte bibliotek kun kan fram­
stille digitale kopier på bakgrunn av originaler som det
enkelte bibliotek allerede har i sine samlinger. Den digita­
le kopien skal fortsatt kun tillates brukt innenfor det en­
kelte biblioteks eget fysiske lokale, og kan heller ikke de­
les med andre bibliotek.
Utskriftsproblematikken vil altså være begrenset av til­
gangen på digitalt materiale, i tillegg til administrative og
økonomiske kostnader. Det kunne tenkes at vi hadde gått
motsatt vei: en mer åpen tilgang til å digitalisere materia­
le, men begrensning når det gjelder utskrifter. Men vi
valgte det motsatte: en mer åpen tilgang på utskrifter og
begrensning når det gjelder digitalisert materiale. Enten
begrensningen gjelder utskrifter eller muligheten til å di­
gitalisere verker, skal begge innebære rettigheter for og
vederlag til opphavsmennene.
Utskriftsproblematikken kan bli større enn det vi kan
se for oss allerede i nær framtid. Vi var bekymret for at det
flertall SV vanligvis har inngått i i denne innstillingen,
ikke tok denne utfordringen alvorlig nok. Det var bak­
grunnen for at vi fremmet et forslag der en slår fast at det
må sikres at «rettighetshavere opprettholder sine vederlag
uavhengig av hvilken teknologi brukerne benytter». Der­
for ber vi Regjeringen overvåke utviklingen når det gjel­
der i hvilket omfang utskrifter av digitaliserte verk vil
foregå på biblioteker, arkiv og museer og på utdannings­
sektoren, og løpende vurdere tiltak i den forbindelse.
Hensynet til opphavsrettshaverne gjorde at SV
sammen med regjeringspartiene og Arbeiderpartiet bi­
drog til å få på plass DRM­systemer som sikrer tillatelse
til og eventuelt vederlag for bruk av åndsverk. Dette er
selve nøkkelen, fordi det kan hindre slikt gedigent tyveri
av åndsverk som det vi har vært vitne til de senere år. Det
er en stor svakhet ved loven at dette systemet samtidig fa­
voriserer de store markedsaktørenes avspillingsutstyr. SV
vil at tilgangen til avspilling fra media skal være den sam­
me for alle plattformbrukere. Derfor har SV sammen med
Fremskrittspartiet og Senterpartiet et forslag om å be Re­
gjeringen utarbeide «forslag som bryter ned plattformbar­
rierene som brukerne opplever for å kunne benytte avspil­
lere på Internett». Kulturlivet har ingen interesse av at
bare de som er på f.eks. Microsofts plattform, skal kunne
få lovlig tilgang. Her har artister og brukere felles interes­
ser.
Med loven i dag tar vi noen nødvendige, men ikke til­
strekkelige skritt for å sikre opphavsrettigheter og brukere
i en ny tid. Revisjon, evaluering og nye runder er nødven­
dig. SV er beredt til å gå inn i den debatten med et klart
mål: hva som tjener best mulig produksjon og mest mulig
bruk av kunst, kultur og kunnskap.
Jeg tar opp de forslagene SV har alene eller sammen
med andre i innstillingen.
Presidenten: Representanten Magnar Lund Bergo har
tatt opp de forslagene han refererte til.
Ola T. Lånke (KrF) [10:55:08]: Åndsverkloven er
vår viktigste kulturlov. Det er den som beskytter kunstner­
nes rett til selv å kunne bestemme over åndsverk de har
skapt -- enten det gjelder en bok, en film, et maleri, et fo­
tografi eller en lydfil. Kunstnere ønsker å kunne leve av
jobben sin akkurat som alle andre. For å kunne produsere
kunst må de ha en rimelig avkastning av det de produse­
rer. Det er kun et fåtall som nyter godt av stipendieordnin­
ger. De fleste har behov for å selge kunsten sin i et mar­
ked.
Åndsverkloven er laget for å beskytte kunstnernes pro­
dukter i markedet. Åndsverkloven sørger for at opphavs­
mennene kan ha kontroll over bruken av sine åndsverk.
Det betyr at opphavsmannen har enerett på å gjøre sine
verker tilgjengelige for allmennheten og å kopiere dem.
Dette er ufravikelige prinsipper som har vært åndsverk­
lovens fundament hele veien, og som bygger på en mer
enn hundre år lang tradisjon. Fra Kristelig Folkepartis side
vil jeg understreke at vi ønsker at disse prinsippene skal
gjelde også i møte med nye teknologiske utfordringer.
Regjeringen har med det forslag til lovendringer som
er lagt fram, ønsket å stimulere til økt elektronisk distri­
busjon ved å legge til rette for lovlig nedlasting fra Inter­
nett. Men det forutsetter at de som skaper og framfører
åndsverk, får et rettslig vern som sikrer dem inntekt av
dette også på dette området. Jeg synes forslaget opprett­
holder balansen mellom rettighetshavernes interesser og

4. juni -- Endringer i åndsverkloven m.m. 731
2005
forbrukerhensyn på en utmerket måte og viderefører ho­
vedprinsippene i åndsverkloven.
Proposisjonen om endringer i åndsverkloven er i ho­
vedsak en oppfølging av EUs opphavsrettsdirektiv. Opp­
havsrettsdirektivet ble innlemmet i EØS­avtalen somme­
ren 2004. I merknadene til St.prp. nr. 6 for 2004­2005 om
innlemmelse av EUs opphavsrettsdirektiv sier en samlet
komite at hovedmålsettingen med direktivet «er å harmo­
nisere beskyttelsesnivået for digital utnyttelse av vernede
åndsverk og arbeider».
Dessverre er jeg imidlertid sterkt redd for at flertallet i
komiteen, representert ved opposisjonspartiene, i flere av
sine merknader til åndsverkloven bidrar til å innføre en
helt annen rettstilstand i Norge enn det våre naboland og
Europa for øvrig har. Selv om det ikke foreslås mange
endringer i lovteksten, kan dette likevel komme til å brin­
ge Norge i konflikt med internasjonale avtaleforpliktelser.
Tilgang til informasjon er et av de viktigste prinsippe­
ne i et demokrati, og dette må det derfor legges godt til
rette for. Dette er viktig for å unngå kunnskapskløfter i
samfunnet og for å verne om menings­ og ytringsfriheten.
Men for å sikre folk tilgang til nødvendig og ønsket
kunnskap, informasjon, kulturuttrykk og kulturimpulser
må vi ikke komme i skade for å overse dem som har skapt
dette, opphavsmennene. Vi må ikke gjøre det vanskelige­
re enn det allerede er, å leve av åndsverksproduksjon, kre­
ativitet og hjernekraft i dette landet.
Hvem ellers skulle forsvare forfatteres, musikeres, ar­
kitekters og andre kunstneres rettigheter og sørge for
rettslig beskyttelse av deres verker, enn kulturpolitikerne?
Ønsker vi ikke et mangfold i kulturlivet, en bredde i utgi­
velsen av norsk litteratur, musikk, bildende kunst osv.?
Hva er vi til for, vi som er kulturpolitikere, om det ikke var
dette som var vår viktigste oppgave?
Selvsagt er det også fundamentalt at det som skapes,
skrives, komponeres eller framføres, skal bli gjort tilgjen­
gelig for alle. Jeg tror ingen av oss ønsker noen begrens­
ninger i tilgjengeligheten, tvert imot. Men da må vi sørge
for tjenlige ordninger som sikrer at noen blir betalt for det.
Fortsatt vil det være fritt fram for å kopiere og ta utskrift
fra åndsverk til privat bruk. Men staten, ved Kulturdepar­
tementet, har bare for inneværende år cashet ut et sja­
blongbeløp på til sammen 52 mill. kr til rettighetshaverne
for å betale for dette.
Når bibliotekene skal framstille eksemplarer for be­
stemte formål, vil det etter den nye loven ikke være noe
ulovlig ved det. Svært mye framstilles med hjemmel i
unntaksreglene i §§ 12 og 16. I proposisjonen er det sågar
åpnet for større utskriftsadgang enn i dagens regelverk.
Det vi mener vil være i strid med opphavsretten slik det er
nedfelt i EU­direktivet, er fri adgang til å ta utskrift av bi­
bliotekenes egne digitaliserte samlinger. Det er for å løse
dette at departementet har foreslått en ordning med
avtalelisens også her. Nå blir det altså kanskje ikke flertall
for dette.
En liknende ordning foreslås også for utdanningsinsti­
tusjonene. Fortsatt skal gratisprinsippet gjelde både i bi­
bliotekene og innen høyere utdanning. Jeg er glad for at
en samlet komite presiserer dette i innstillingen.
Når Odelstinget nå skal vedta endringer i åndsverklo­
ven, er det viktig å sørge for en videre balanse mellom
hensynet til opphavsmennenes interesser på den ene side
og allmennhetens interesse i at flest mulig gis tilgang til
deres produksjoner, på den annen. Disse to aspektene er i
realiteten nært knyttet sammen. Begge sider er avhengige
av hverandre. Skaperne av åndsverk er avhengige av inn­
tekter for å kunne skape. Allmennheten trenger åndsverk­
skaperne for å få del i det som skapes. Da må vi ikke bidra
til å forrykke balansen i favør av den ene part, slik jeg
opplever at opposisjonen nå gjør i sine merknader.
Opphavsmennenes interesser vil ikke bli tilstrekkelig
ivaretatt dersom offentlig sektor skal slippe å betale for
sin bruk av ulike typer åndsverk, slik flertallet i komiteen
går inn for. I merknadene heter det at
«når verk er lovlig lagt ut på Internett, er det gitt et
stilltiende samtykke fra rettighetshaverne om andres
ikke­kommersielle bruk».
Dette vil gjøre Norge til et fristed for bruk av verk på
Internett. Selv om bruken er ikke­kommersiell, ville den
føre til at f.eks. en forfatter ville få solgt færre bøker, fordi
den såkalte ikke­kommersielle bruker nå kan få det gratis
over Internett. Det samme ville gjelde for musikk og and­
re kunstuttrykk.
Jusprofessor Hans Petter Graver mener til og med at
det flertallet her uttrykker, er ulovlig:
«Etter mitt syn tar de også feil. Offentlig sektor har
ikke fri adgang.»
En slik frihet er i åpenbar strid med EU­direktivet, for­
di den skader opphavsmennenes økonomiske interesser,
jf. trinn tre i den omtalte tretrinnstesten.
Dersom hensikten er å spare det offentlige for utgifter
ved å skulle betale vederlag til opphavsmennene, må jeg
si at dette står i grell kontrast til det engasjementet flere av
de samme partier utviser f.eks. i forbindelse med Det sto­
re kulturløftet, der de er villige til å la offentlige milliarder
rulle inn på kulturbudsjettet. Men når Regjeringen legger
fram en lov som i sin konsekvens vil utløse betydelige ut­
tellinger fra det offentlige til skaperne av kunst og kultur,
da går de imot.
I fjor mottok utgivere av bøker og leverandører av stoff
til aviser og tidsskrifter 195 mill. kr i inntekter via Kopi­
nor. Kopivederlag fra offentlig sektor, i første rekke fra
skoleverket og offentlig forvaltning, stod for mesteparten
av disse inntektene. Dette betyr at offentlig sektor utgjør
en avgjørende del av kultur­ og kunnskapsleverandørenes
inntektsgrunnlag. Dette er jo penger til kultur. Ser ikke re­
presentantene Giske, Lund Bergo og Sollied Øveraas det­
te? At det ikke har samme klang i ørene hos representan­
ten Knudsen fra Fremskrittspartiet, har jeg faktisk forstå­
else for. Vi må ikke stelle det til slik at vi tar dette inn­
tektsgrunnlaget fra dem.
Jeg konstaterer at representanten Giske, og dels også
representanten Lund Bergo, har kommet med en del inn­
rømmelser i sine innlegg. Jeg tror det var klokt at de øns­
ket å presisere noen av merknadene sine. Likeledes er det
omdelt et forslag i salen nå i dag som vel understreker be­
hovet for det samme, selv om jeg egentlig ikke tror at det
endrer noe som helst.

2005
732 4. juni -- Endringer i åndsverkloven m.m.
Når det gjelder spørsmålet om tekniske beskyttelses­
systemer, har Regjeringen i utgangspunktet strukket di­
rektivet langt når det gjelder å ivareta hensynet til forbru­
kerne. Det som først skapte strid, ikke minst i mediene, er
spørsmålet om kopiering fra kopisperret CD over til MP3­
avspillere. I dette spørsmålet har det for mange også vært
vanskelig å forstå hvorfor man fortsatt må holde på en
streng praksis. På den annen side er det helt urimelig å
åpne døren på vidt gap, som opposisjonspartiene har bi­
dratt til med sine merknader.
Med dette som utgangspunkt forsøkte Høyre og
Kristelig Folkeparti å finne en mellomløsning for å til­
godese brukerne ytterligere i forhold til Regjeringens for­
slag. Denne løsningen ville ha begrenset overføringen til
kun å gjelde fra kopisperret CD til MP3.
Mellomløsningen var basert på rettighetshavernes
egne utsagn fra den åpne høringen i komiteen om at slik
overføring bør være mulig. Det ville kunne forsvares in­
nenfor direktivets rammer. Det er det vanskelig å se at
flertallets forslag gjør, der det legges opp til en helt
uhåndterlig bestemmelse som i realiteten kan innebære at
sperrer kan brytes for kopiering av alle slags innhold, i
hvilket som helst medium. Det blir kort og godt helt feil.
Vi er inne i en rivende teknologisk utvikling. Det betyr
at samfunnet må gå inn med mekanismer for å regulere, slik
at balansen mellom opphavsmenn og forbrukere ikke for­
rykkes av denne utviklingen. Regjeringens forslag til revi­
sjon av åndsverkloven bidrar til å gjenopprette balansen.
Frank Lloyd Wright har uttalt:
«Når fremtidige generasjoner om tusen år graver ut
restene av vår kultur, hva vil de finne? Badekar og opp­
vaskmaskiner.»
Jeg er mer optimistisk på norsk kulturlivs vegne. Men
for å bevare et levende kulturliv som produserer nye ånds­
verk, må Stortinget gjøre alt som er i dets makt for å dem­
me opp for en teknologisk utvikling som setter opphavs­
menn under press. Det er faktisk vår oppgave som kultur­
politikere.
Marit Arnstad (Sp) [11:05:44]: Åndsverkloven er
relevant for oss alle, fordi vi alle er brukere av åndsverk.
Den er også viktig fordi den beskytter opphavsmenns og
rettighetshaveres helt legitime interesse av å ha kontroll
over bruken av sine åndsverk.
For Senterpartiet har det i arbeidet med endringene i
åndsverkloven vært et hovedmål å prøve å opprettholde
balansen mellom hensynet til skaperne og brukerne av
åndsverk. Et velfungerende marked -- hvis en kan kalle
det for det -- for åndsverk er avhengig av at det i lovgiv­
ningen tas hensyn til begge parter.
Åndsverklovens beskyttelse av opphavsrettigheter er
en forutsetning for at det fortsatt skal kunne skapes et
mangfold av åndsverk, til glede og nytte for ulike bruker­
grupper. Samtidig er åndsverkloven også nødvendig for å
sikre brukerne av åndsverk en formålstjenlig tilgang til
verkene, enten det er snakk om bøker, musikk, filmer eller
annet.
Den digitale tidsalderen har skapt nye muligheter og
nye utfordringer for så vel rettighetshaverne som for bru­
kerne av åndsverk. Digital teknologi har bl.a. gjort det
mulig å framstille kopier av verk i en helt annen størrel­
sesorden enn tidligere, og da kopier som gjerne er av like
god kvalitet som originalen. Samtidig har utviklingen
også gjort det mulig for rettighetshaverne og leverandører
av avspillings­ og avlesningsutstyr i større grad å styre
hvor og hvordan brukerne av åndsverk skal kunne nyttig­
gjøre seg de verkene de får tilgang til. Det er nye problem­
stillinger som ikke i tilstrekkelig grad har vært ivaretatt i
eksisterende lovgivning.
Jeg tror det er viktig i denne debatten å understreke at
debatten ikke handler om hvilken side en er på, og hvilken
side en ivaretar, men om hvilket balansepunkt en skal fin­
ne i hensynet mellom skapere og brukere av åndsverk, i en
tid med andre vilkår og også med ny teknologi.
Senterpartiet er enig i Regjeringens forslag om å forby
kopiering av ulovlig utlagt materiale. Sjøl om mange,
bl.a. Politiets Fellesforbund, har påpekt problemene med
å håndheve en slik lov, mener vi at det er et viktig signal
når en sier at åndsverk -- det være seg film, musikk eller
bøker -- ikke er noe som en i utgangspunktet skal forvente
å tilegne seg gratis.
Noe helt annet er det når det gjelder Regjeringens for­
slag om å forby omgåelse av kopisperre som hindrer legi­
tim bruk av lovlig ervervet eksemplar av åndsverk. Der­
som det lovforslaget hadde blitt satt i kraft, ville det bl.a.
hindret kjøpere av CD­plater i å kunne kopiere musikken
sin over på MP3­spillere. Heldigvis er det et flertall i dag
som står bak en innstilling som fortsatt vil gjøre det mu­
lig. Det er verdt å merke seg at også Høyre og Kristelig
Folkeparti har valgt å snu på dette punktet.
Senterpartiet er imidlertid også skeptisk til lovens ut­
strakte vern av såkalt DRM­teknologi. Det er en teknologi
som ikke bare kan beskytte lovfestede og legitime rettig­
heter, som opphavsrettigheter, men som også kan ha et
helt annet formål for øye, f.eks. å begrense andre aktørers
markedsadgang. Ut fra lovforslaget oppnår DRM­system,
som kan brukes av store leverandører, som benytter det til
ren konkurranseregulering, samme type vern som de sys­
temene som har til hensikt å beskytte åndsverk mot ulov­
lig eksemplarframstilling. Det er etter Senterpartiets me­
ning uheldig.
Etter flertallets mening er det viktig at det ikke gjøres
større begrensninger når det gjelder de offentlige bibliote­
kenes handlingsrom, enn det EU­direktivet forutsetter og
faktisk krever. Etter vårt syn gikk Regjeringen på dette
punktet lenger enn det som var nødvendig av hensyn til
både rettighetshavernes interesser, direktivet og den så­
kalte tretrinnstesten.
Når det gjelder muligheten for offentlig sektor til bl.a.
å ta utskrift fra digitalisert materiale, deler Senterpartiet
langt på veg de vurderingene som framkom bl.a. i Arbei­
derpartiets innlegg om hva som faktisk ligger i de lovfor­
muleringene som i dag blir vedtatt, og hvorledes de bør
forstås. Men jeg må si, etter å ha hørt innleggene fra Høy­
re og Kristelig Folkeparti her i dag, at vi etter dagens de­
batt er nødt til å spørre oss sjøl om det er slik at Regjerin­
gen har tenkt å følge opp de vedtak som faktisk fattes i
dag. Det tror jeg det er nødvendig at statsråden etter denne

4. juni -- Endringer i åndsverkloven m.m. 733
2005
debattrunden faktisk klargjør, slik at Stortinget kan være
på det rene med om Regjeringen har tenkt å følge opp de
vedtak som et flertall i Stortinget har fattet.
Jeg merker meg at Høyre og Kristelig Folkeparti fort­
setter å hevde de ting som flertallet allerede har tilbake­
vist, bl.a. at det ikke vil bli gitt vederlag for åndsverk. Til
tross for at flertallet her i dag helt tydelig og klart sier at
det sjølsagt skal gis, fortsetter representantene fra regje­
ringspartiene å hevde det motsatte. Det viser jo at debat­
ten i etterkant av innstillingen har skapt kontrovers og en­
gasjement. Mange av reaksjonene og de politiske konflik­
tene synes å være noe overdimensjonerte, og jeg tror det
har skapt større usikkerhet enn det som er nødvendig.
Derfor er det nå viktig at loven blir fulgt opp i tråd med
flertallsvedtakene og i tråd med de merknader og den de­
batt vi i dag har, og det er også viktig at vi om to år kan få
en evaluering av måten loven har virket på.
Trine Skei Grande (V) [11:11:24]: Først vil jeg be­
nytte anledningen til å si at Venstre ikke sitter i kulturko­
miteen, og i denne sammenhengen beklager vi det meget
dypt. I denne saken har vi spesielt mye på hjertet som
kunne vært uttrykt i komiteen, og vi skulle gjerne ha bi­
dratt til arbeidet. For dette er en debatt vi i vårt parti har
hatt de siste årene. Men jeg vil også benytte anledningen
til kanskje å bringe inn noen nye aspekter i debatten,
mellom slagord, fyndord og fy­ord. Problemet er at pre­
missene som ligger i bunnen for lovendringen, er et litt
foreldet og litt utdatert EØS­direktiv. Det har ikke gjort
saken enklere, verken for regjering eller for storting.
Når det er sagt, handler denne debatten i bunn og grunn
egentlig om hvordan vi skal finne de fornuftige avveinin­
gene, hvordan vi skal klare å ivareta forbrukerens interes­
ser og kulturutøverens rettigheter. Å skape ordninger og
systemer som gjør det mulig for utøveren og kunstneren å
dele sin kunst med andre, er helt avgjørende i et samfunn.
Kunst og kultur er selve grunnlaget for vår utvikling som
mennesker og som samfunn. På den andre siden er det like
viktig å legge til rette for at hver enkelt får tilgang på
kunst og kultur. Borgernes rettigheter skal også ivaretas.
Vi må kunne vite hva vi betaler for når vi kjøper en CD,
og om en kan benytte den på de avspillingsmulighetene en
har lyst til å benytte den på, hjemme.
Det framlagte lovforslaget vi voterer over i dag, er en
illustrasjon av hvilken krevende øvelse det er å sørge for
at man tilpasser lovverket den teknologiske utviklingen.
Teknologien utvikler seg jo fortere enn lovproduksjonen.
På bioteknologiområdet har denne salen vært veldig dyk­
tig til å ta denne debatten om å ligge i forkant og legge
noen prinsipper. Jeg håper at denne debatten her i Stortin­
get kanskje har ført til at man skjønner at det fins andre
teknologiske områder hvor man også må ta den utfordrin­
ga. Hovedgrepet er å ivareta kunstneren på den ene siden
og forbrukeren på den andre. Men midt imellom har vi
noen teknologileverandører som har en god del premisser
som jeg egentlig ikke syns komiteen har tatt innover seg
hvordan man skal styre.
Jeg er svært glad for at komiteen har kommet til at det
er greit at musikk fra CD overføres til MP3­avspillere.
Det er et viktig grep i dag. Men, som Lund Bergo sa, er
det mange ting som ikke er helt avklart i saken. Det er
også en utfordring framover å få til merking av CD­er som
faktisk gjør at en vet hva det er en kjøper, når en kjøper.
Åpne standarder er et viktig prinsipp for Venstre. Vi er
derfor glad for at flertallet i komiteen uttrykker generell
støtte til det. Den markedsvridningen som lukkede stan­
darder vil bety, er, sett med Venstres øyne, svært uheldig.
Og i det framlagte lovforslaget tas det tak akkurat i det.
Men det må det jobbes videre med. Jeg vil benytte anled­
ningen til å få uttrykke at det for Venstre er særlig viktig
at også det offentlige i størst mulig grad benytter de åpne
standardene.
I denne debatten er det brukt utrolig mye energi på
skjellsord og karakteristikker av andre. Akkurat når det
gjelder den delen, er Venstre glad for å være utenfor ko­
miteen. Men utfordringa framover er å klare å ivareta alle
de tre interessene: interessen til kunstneren, interessen til
forbrukeren, som skal vite hva det er man betaler for, og
personvernhensynet. Vi ser nå at teknologileverandøren,
som ligger mellom kunstneren og forbrukeren, får mer og
mer makt over den enkelte borgers hverdag, den enkelte
borgers mulighet til å bruke det produktet han kjøper, den
enkelte borgers hele oppbygging av huset.
Vi har nå egentlig ikke tatt inn over oss den debatten
som dreier seg om det som ligger mellom kunstneren og
forbrukeren. Teknologien griper i dag mer og mer inn i
vår hverdag, uten at vi bryr oss om å lage lovverk som set­
ter rammer for teknologibruken. Uten at vi egentlig bryr
oss om at vi i dag har private overvåkere i vårt samfunn,
har vi ikke tatt den debatten inn over oss. Vi har vært opp­
tatt av å skjerme oss mot statens overvåking, mens det
egentlig er de privates overvåking som er utfordringa for
framtidas personvern. Før vi begynner å bry oss om
mellomleddet, har vi i debatten her kanskje ikke tatt inn
over oss at det er der utfordringa ligger. Det er ikke be­
standig teknologileverandøren, i sjiktet mellom forbruker
og kunstner, er den som går verken kunstnerens eller for­
brukerens vei.
Jeg må si at av alle deler av debatten syns jeg kanskje
det forslaget som i dag ligger på vårt bord, er det mest un­
derlige. Vi vedtar en lov, men vi må evaluere om den i det
hele tatt går som vi vil, og den jobben må vi gi til andre.
Steinar Bastesen (Kp) [11:16:53]: Vil den nye ånds­
verkloven frarøve fagbokforfattere store inntekter? Det er
et av spørsmålene vi må stille i den debatten som nå fore­
går. Hvis det er slik at de skal bli fratatt store inntekter, må
det bety at de har store inntekter i dag.
Situasjonen er at det er store og mange stipend i omløp
via Norsk faglitterær forfatter­ og oversetterforening. Det
har nylig vært en aksjon blant fagbokforfatterne, fordi de
mener størstedelen av stipendmidlene blir tildelt slik at de
virker som en ekstrainntekt for NRK­ansatte og lærere.
Det var ikke meningen. Men det forteller at det er en kamp
mellom de forskjellige miljøene også i slike foreninger.
Flertallet i komiteen mener at det skal være tillatt å ko­
piere musikk fra CD, selv fra dem med kopisperre, til
MP3­spillere. Den eneste -- og viktige -- grunnen til at

2005
734 4. juni -- Endringer i åndsverkloven m.m.
Kystpartiet går inn for dette, er at når ungdom har MP3­
spiller og CD­spiller, så kopierer de enten det er tillatt
eller ikke. Da blir det for lettvint å be Stortinget lage lover
og regler som i praksis vil kriminalisere all norsk ung­
dom. Komiteflertallet kan ikke akseptere at Stortinget
skal bli brukt i et slikt spill. Derfor går Kystpartiet selv­
sagt inn for at ungdom kan laste ned CD­ene sine til MP3­
spillere.
Det blir lettere å lage kompendier til bruk ved høyere
utdanning, er en av innvendingene mot denne nye lov­
teksten. Her er vi inne på et ømfintlig tema. Mange fag­
bokforfattere tjener gode penger ved siden av å få et
enormt stipend. De tjener gode penger på at bøkene bru­
kes som pensum i undervisningssammenheng. Loven slår
allikevel helt og entydig fast at opphavsmenn har enerett
til å gjøre sine verk tilgjengelige for allmennheten.
I forhold til denne retten foretas det en presisering,
hvor det legges til grunn at internettkafeer og andre som
bare stiller datautstyr til rådighet for forbrukere, ikke an­
ses å gjøre åndsverk som forbrukerne henter opp, tilgjen­
gelig for allmennheten. Utøvende kunstnere og tilvirkere
av lyd­ og bildeopptak får enerett til å råde over sine ar­
beider, på linje med det som gjelder for opphavsmenn i
dag.
Jeg vil gjerne ta opp en ting som bør være en konse­
kvens av en forandring av dette lovverket. Kystpartiet har
programfestet å satse stort på norsk TV­drama, og går i re­
vidert nasjonalbudsjett inn for å bevilge 100 mill. kr som
en startpakke til å utvikle norsk TV­drama.
Når jeg tar dette opp i denne sammenhengen, er det
fordi vi i dag diskuterer rettigheter knyttet bl.a. til den nest
raskest voksende industrisektoren i verden. Film­ og TV­
dramaindustrien er navnet på denne industrien. Når vi hø­
rer fra norske filmprodusenter at de er tapende med det
nye lovverket, undervurderer de den internasjonale indus­
triens dyktighet også til å lage sperrer og til å lage syste­
mer som gjør at man aldri får samme kvalitet på en DVD
som på en film. Film­ og TV­industrien blomstrer.
Jeg håper dette lovgrunnlaget vil gjøre kritikken til
skamme, og jeg har faktisk tro på at Kystpartiet vil få and­
re partier med seg i en storsatsing på norsk TV­dramatikk.
Statsråd Valgerd Svarstad Haugland [11:21:05]:
Eg har aldri opplevd ein representant som ror så desperat
bort frå ei innstilling som representanten Giske har gjort i
dag. Men eg skjønnar at representanten ror på grunn av
det presset, eller dei reaksjonane, han har fått frå kulturli­
vet på det han har vore med på dei siste dagane. Då veit vi
at det heiter at angrep er det beste forsvaret.
Sjølv om komiteen sluttar seg til mange av forslaga i
Regjeringa sin proposisjon, er det ikkje glede over dette
eg er mest oppteken av i dag. Komitefleirtalet foreslår på
avgjerande område endringar som er i openberr strid med
rettshavarane sine interesser, samtidig som endringane til
dels òg er i strid med opphavsrettsdirektivet og andre in­
ternasjonale plikter Noreg har på dette området. Difor er
denne dagen ingen god dag for norsk kultur.
Eg hadde eigentleg tenkt å begynna med ei kort utgrei­
ing om denne lovgivinga, men slik vart det ikkje. Måndag
ettermiddag, då eg skjønte kor det bar, vurderte eg seriøst
om eg skulle trekkja heile saka, for her har dei såkalla kul­
turpartia Arbeidarpartiet, SV og Senterpartiet, saman med
Framstegspartiet, danna ein ny antikulturallianse.
Fleirtalet uttaler på side 32
«at åndsverk, herunder utskrifter fra Internett i rimelig
utstrekning, bør kunne benyttes i ikke­kommersiell
virksomhet, som kommuner og fylkeskommuner, uten
at det gjøres avhengig av samtykke og/eller betaling.
Bruk av beskyttet materiale avgjøres i forhandlinger».
Det er ikkje heilt lett å få tak i kva dette betyr, men det
er ikkje til å komma ifrå at det ser ut som om ikkje­kom­
mersiell offentleg verksemd skal ha krav på å kunna bruka
åndsverk gratis der andre må betala. Det er sjølvsagt uak­
septabelt at det offentlege favoriserer seg sjølv på kostnad
av enkelte yrkesutøvarar. Der det offentlege har bruk for
åndsverk, skal dei på lik linje med andre ha samtykke til
slik bruk frå opphavsmenn, og på linje med andre betala
for bruken.
Eg konstaterer at utsegnene i innstillinga på dette
punktet ikkje berre gjeld åndsverk på Internett, men bruk
av åndsverk generelt.
No har representanten Giske både her i dag og i media
uttalt at dei ikkje meiner dette slik det står. For å få klar­
gjort dette bør kvart av fleirtalspartia ta ordet og stadfesta
at denne merknaden ikkje betyr det som står, og at retts­
havarane her ikkje på nokon måte skal få reduserte rettar
i høve til dagens lovgiving. Utan ei klar utsegn frå kvart
og eitt av fleirtalspartia vil innstillinga sin ordlyd kunna
bli lagd til grunn, med alvorlege konsekvensar for dei som
lever av å skapa åndsverk.
Litt hulter til bulter kjem fleirtalet med utsegner som
ikkje er grunna i røynda, men som i staden er fri fantasi i
høve til den lovgivinga som i dag gjeld i Noreg og andre,
samanliknbare land.
Eg siterer igjen:
«Flertallet viser til at dette har vært innarbeidet
praksis og lovtolkning både i Norge og utlandet at verk
som er lovlig lagt ut uten begrensninger i bruk, kan be­
nyttes av brukere også utover de begrensninger ånds­
verkloven fastsetter. Flertallet er av den oppfatning at
når verk er lovlig lagt ut på Internett, er det gitt et still­
tiende samtykke fra rettighetshaverne om andres ikke­
kommersielle bruk.»
Kva er dette for slags påstandar? Dersom fleirtalet
kjenner til at det eksisterer miljø med ein slik praksis i
dag, er dette miljø som har etablert ein praksis som er i
strid med gjeldande norsk lov. Når så fleirtalet òg refere­
rer til «innarbeidet lovtolkning», må denne tolkinga ha
blitt til innafor dei same miljøa. Det at ein bryt ei lov fleire
gonger, gjer, som kjent, ikkje handlinga meir lovleg. Ein
kan såleis ikkje etablera ein lovleg praksis ved gjentekne
lovbrot.
Også her prøver representanten Giske å bortforklara i
etterkant. Problemet er at i motsetnad til det han har sagt,
er det i innstillinga ingen reservasjonar i tilknyting til si­
tatet. Men igjen: Dersom det er slik at fleirtalet her ikkje
meiner det dei har skrive i innstillinga, ber eg om at heile
fleirtalet seier tydeleg frå om det.

4. juni -- Endringer i åndsverkloven m.m. 735
2005
For eksempel kan dei frå denne talarstolen seia: Det
som står om bruk av verk i undervisning på side 33 i inn­
stillinga, tyder ikkje at rettshavarane -- ved å leggja sine
åndsverk ut på Internett -- mister nokon av sine rettar etter
åndsverklova.
Dersom dei vil, kan dei få teksten av meg etterpå.
Det som fleirtalet påstår, er at det gjeld andre reglar for
åndsverk på Internett enn for åndsverk publisert på annan
måte. Det er feil. Påstanden saknar juridisk grunnlag i lov,
praksis eller kva som helst anna rettskjelde. Då vil eg min­
na om at advokatar som argumenterer for sine klientar, ik­
kje er ei rettskjelde i Noreg. Giske sitt forsøk på oppkla­
ring her i dag er dessverre heller ikkje tilfredsstillande
korkje som rettskjelde eller som avklaring.
Det er slik at åndsverklova er vår viktigaste kulturlov.
Ho fastset rettar for dei som skaper åndsverk, og for ut­
øvande kunstnarar som framfører åndsverk. På den andre
sida fastset ho òg at rettshavarane sine interesser i visse
høve må vika for andre interesser, f.eks. er det høve til å
kopiera til privat bruk. Det må vera ein balanse mellom
desse interessene. Dette følgjer òg av våre internasjonale
forpliktingar, f.eks. Bernkonvensjonen og direktivet som
Stortinget nett har vedteke som ein del av EØS­avtalen.
Skal medlemslanda avgrensa rettshavaren sine rettar,
må det etter desse reglane skje i samsvar med den såkalla
tretrinnstesten. Avgrensinga skal berre skje i (1) spesielle
høve, som (2) ikkje skader den normale utnyttinga av eit
åndsverk, og som (3) heller ikkje fører til urimeleg skade
for rettshavaren sine legitime interesser.
Fleirtalet bryt denne testen på alle trinn ved heilt gene­
relt å seia at rettshavarane må tola ein vidare bruk av ånds­
verka sine enn det som følgjer av reglane i åndsverklova.
På denne måten bryt dei òg våre internasjonale forpliktin­
gar. Dette er forpliktingar som vi må kunna svara for,
f.eks. i EFTA­domstolen.
Når det gjeld biblioteka, påstår fleirtalet at Regjeringa i
proposisjonen legg opp til å forby noko som i dag er lov
etter åndsverklova § 16. Sanninga er tvert om at Regjeringa
legg opp til at føresegnene etter § 16 skal tillata meir enn i
dag, m.a. digitalisering av åndsverk og tilgjengeleggjering
på dataterminalar i biblioteka sine lokale. Det er likevel slik
at det i proposisjonen er lagt til grunn at direktivet ikkje op­
nar for at brukarane av dei nemnde terminalane sjølve skal
kunna ta utskrift. Dette synest fleirtalet ikkje å ta omsyn til,
då dei tvert om seier at slik utskrift skal vera lov.
Sidan det har vore hevda at Regjeringa sitt forslag har
verknad for gratisprinsippet i biblioteka, vil eg streka un­
der så sterkt eg kan, at det ikkje er slik. Gratisprinsippet
gjeld utan endring. Eg er glad for at komiteen på side 36 i
innstillinga er einig i dette.
Så kjem eg til det som det har blitt fokusert mest på i
samanheng med denne lovproposisjonen, nemleg MP3.
Eg skal i denne samanhengen berre konstatera at Regje­
ringa sitt forslag ikkje har fått tilslutning, at regjeringspar­
tia i komiteen har utforma eit kompromissforslag som vil
gjera det lov å bryta kopisperra for å kopiera frå CD til
MP3, men at fleirtalet i komiteen vil ha ei mykje vidare
ordning, som tillèt kopiering frå og til alle format så lenge
den enkelte brukaren går ut frå at det ho eller han kopierer
til, i regelen er å rekna som relevant avspelingsutstyr. Kva
som då står att som verna, er ikkje lett å sjå.
Også på dette punktet har bortforklaringane komme i
media. Representantane Giske og Lund Bergo seier at dei
meiner at det berre skal vera lov å bryta sperra for å kopi­
era frå CD til MP3, medan saksordføraren, Knudsen, seier
at det òg skal vera lov å kopiera DVD, digitale bøker m.m.
Dersom Giske og Lund Bergo her meiner det dei seier,
kan dei stemma for regjeringspartia sitt forslag. Det dekk­
jer nettopp kopiering frå CD til MP3. Dersom dei ikkje
gjer det, må dei ta ansvaret for at det blir vedteke ein lov­
tekst som omfattar mykje meir.
Til slutt vil eg beklaga den situasjonen vi no har fått på
dette viktige området. Det blir ikkje lett å følgja opp, sær­
leg fordi dei som står bak fleirtalet, bortforklarer konse­
kvensane som merknadene og lovteksten deira inneber.
Den evalueringa fleirtalet ber om i det forslaget som ligg
på bordet, er gjord i den proposisjonen vi handsamar i
dag, og vil sjølvsagt òg bli gjord vidare.
Eg vil så snart som praktisk mogleg komma tilbake,
slik at Stortinget får ein sjanse til å avklara den uklare si­
tuasjonen som Trond Giske & Co. har skapt gjennom
fleirtalsinnstillinga, og som representanten Giske ved for­
slaget sitt tilsynelatande gjer eit forsøk på å reparera. Det­
te forslaget reparerer likevel ikkje den uklare situasjonen
som fleirtalet har skapt, og som dei kunne ha reparert i
dag ved å gå bort frå dei delane av innstillinga som gir
grunnlag for alt det uavklarte.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Trond Giske (A) [11:30:37]: Statsråden utviser en
skremmende mangel på rettsforståelse. En debatt i Odels­
tinget er et forarbeid til en lov. Fire partier har avklart de
setningene som hun nettopp etterlyste. Det er tydelig at
hun ikke har fulgt med i debatten så langt. Jeg mener at
hun kan lese i referatet at de tingene hun leste opp, allere­
de var tydeliggjort.
Vi er i den absurde situasjon at alle kjenner spørsmålet:
Har du sluttet å slå din kone? Men vi er ikke der. Vi er i
denne situasjonen: Du slår din kone. Og så sier vi: Nei, det
gjør vi ikke! Å, nå ror du så det fosser! Der er vi i dag. Vi
har ment det samme hele tiden, statsråden har tillagt oss
noe annet.
Vi skal ta dette punkt for punkt. La oss ta vederlag i of­
fentlig sektor først. Statsråden har sagt til pressen at hun
mener at det blir helt galt at kommunene ikke skal betale
opphavsmenn og opphavskvinner for materialet de bru­
ker. De skal altså ikke betale for kulturen. I Kulturnytt sa
hun at flertallet går «inn for et lovverk som gjør at alle de
som mister rettighetene sine kan bli brukt som fritt vilt».
Kan statsråden nå, på bakgrunn av debatten, klart si fra
talerstolen at Stortinget -- Odelstinget -- ikke forandrer
vederlagsordningene for rettighetshaverne? Det ville
være en viktig avklaring for dem dette gjelder, at de skal
kunne leve av åndsverket sitt.
Statsråd Valgerd Svarstad Haugland [11:31:55]:
Problemet er at det som står i innstillinga, og i lovarbeidet

2005
736 4. juni -- Endringer i åndsverkloven m.m.
som komiteen har gjort, blir uklart for dei som skal følgja
det opp. Alt ein seier i debattar og her i dag -- at det skal
tolkast slik og slik -- det tek vi sjølvsagt med oss. Det blir
notert, og vi les referat osv. Men den einaste konsekven­
sen av det som blir sagt frå talarstolen, er jo at fleirtalet tek
avstand frå ein del av det som står i innstillinga. Dersom
fleirtalet kan ta avstand frå noko av det som står i innstil­
linga, blir det også lettare for oss å følgja opp, fordi det er
uklart. Det er ikkje berre vi i departementet eller eg som
statsråd som synest det er uklart. Alle dei som blir omfatta
av dette, synest det er uklart. Dei har reagert på det, og dei
er redde for konsekvensane. Difor ber eg faktisk dei som
ynskjer at det som skal komma fram, skal vera gjeldande
-- så bittert det enn måtte vera -- om å ta avstand frå ein del
av det som står i den innstillinga vi har til handsaming i
dag.
Ulf Erik Knudsen (FrP) [11:33:20]: Det meste av
det statsråden tok opp i sitt innlegg, ble klart og tydelig
besvart i tre innlegg før hennes, nemlig i hovedtalene fra
Arbeiderpartiet, SV og Fremskrittspartiet.
Men jeg vil fokusere på et annet forhold. På side 43 i
innstillingen er man inne på § 45b. I høringen kom det
frem at det som det legges opp til fra flertallets og fra Re­
gjeringens side, vil føre til 50 pst. økning i kostnadene til
musikkavspilling for P4, Kanal 24, nærradioer, kafeer,
puber, diskoteker og kulturinstitusjoner hvor man bruker
musikk. Dette vil kunne føre til, ifølge P4, at man må ned­
bemanne med ti--tolv årsverk. Det kan også føre til at flere
nærradioer som drives på dugnad, må avslutte sin virk­
somhet.
Mitt spørsmål til statsråden er om hun er komfortabel
med dette, og også om hun er komfortabel med represen­
tanten Sonja Irene Sjølis synspunkt at det er positivt at
Regjeringens MP3­lov blir votert ned.
Statsråd Valgerd Svarstad Haugland [11:34:36]:
Eg vil ikkje gå god for verken P4 eller andre sine rekne­
stykke. Men det eg synest er bra, er at komponistane våre,
musikarane våre og kunstnarane våre får betalt for den
vara dei sel, og at vi som forbrukarar betaler for det vi får
høyra. Og det synest eg er positivt. Dette er ikkje ei for­
brukarlov, det er ei lov som òg skal ta vare på forbrukara­
ne, men det er fyrst og fremst ei lov for at opphavsmenne­
ne og rettshavarane skal kunna ha noko å leva av. Det sy­
nest eg er bra, og så er eg mindre bekymra for nedbeman­
ninga av P4 -- for å seia det rett ut!
Når det gjeld det som ligg i regjeringspartias haldning
til kopiering over til MP3, har eg forståing for det dei gjer.
Vi har sjølvsagt vore i dialog med partifellane våre når dei
har gått inn på det forslaget dei har. Eg veit veldig godt
korleis ungdommane reagerer når dei ikkje får kopiera
over på iPod­en sin eller på MP3­spelaren.
Dette var kanskje eit av dei punkta som eg sleit med
-- og som eg syntest var vanskeleg, fordi vi måtte halda oss
innafor lovverket når det gjeld direktivet. Men i og med at
rettshavarane har sagt ja til denne formuleringa, er det
mykje lettare for oss å godta det.
Kristin Halvorsen (SV) [11:36:11]: Jeg må så inn­
stendig jeg kan, be statsråden om å bidra til at klarheten i
denne saken blir tydeligere, og at ikke ytterligere uklarhet
spres. Nå har vi altså hatt en debatt i lang tid. Innlegg fra
alle partiene er holdt, og de punktene som statsråden et­
terlyser klarhet i, er berørt av alle partiene i flertallet.
For SVs del kan jeg bare sitere Magnar Lund Bergo.
Han sa:
«La meg derfor presisere følgende: Opphavsman­
nen skal fortsatt ha kontrollen over sine verk. Heller
ikke offentlig sektor kommer unna dette prinsipp. Ord­
lyden i komiteens innstilling på dette punkt skal ikke
forstås dit hen at åndsverk skal kunne benyttes fritt i
ikke­kommersielle virksomheter.»
Jeg må innstendig be kulturministeren om å sale om.
Hvis det er Kultur­Norge og åndsverk kulturministeren er
opptatt av, må jo kulturministeren nå sørge for at alle de
presiseringene som er gjort i innlegg, klargjøres i retning
av den forståelsen som hun mener det er helt nødvendig
skal komme ut av denne salen. Hvis ikke, bidrar kulturmi­
nisteren til uklarhet og en situasjon for Kultur­Norge som
ikke er ønskelig.
Statsråd Valgerd Svarstad Haugland [11:37:50]:
Representanten Halvorsen seier at kulturministeren må
sala om. Eg vil oppfordra SV til å sala om. Eg veit at det
er mange krefter i SV som ynskjer å sala om. Dersom vi
skal ta innlegget frå Magnar Lund Bergo på alvor, og det
skal vi gjera, må ein faktisk ta avstand frå ein del av det
som står i denne innstillinga. Og dersom ein tek avstand
frå noko av det som står i denne innstillinga, og seier det
frå talarstolen her, blir det òg mykje enklare for oss.
Vi kjem til å lesa referatet nøye. Vi les òg innstillinga
nøye. Vi kjem til å gjera kva vi kan for at dette skal bli ei
god lov for Kultur­Noreg. Men då må faktisk òg dei frå
fleirtalet her innsjå at dei kanskje har uttrykt seg på ein litt
uklok måte, sidan debatten er blitt så veldig sterk etterpå.
Når det t.d. gjeld det som går på MP3­spelarar, er det rik­
tig at ein berre skal kopiera frå CD til MP3­ spelarar? Kvi­
for stør ein ikkje då forslaget som Høgre og Kristeleg
Folkeparti har lagt inn, for då blir all uklarleik borte? Ein
må gå ned frå dei kjepphøge hestane og sjå kva ein har
gjort, så ser ein konsekvensane. Dersom ein vil, kan ein
faktisk stemma på forslag her som ryddar opp i det uklare
som fleirtalsforslaga har skapt.
Marit Arnstad (Sp) [11:39:17]: Jeg deler oppfatnin­
gen til Kristin Halvorsen om at på et eller annet tidspunkt
må man som statsråd når man får et flertallsforslag imot
seg, faktisk begynne å forholde seg til de vedtakene Stor­
tinget kommer til å gjøre. Det åpne spørsmålet her er:
Kommer Regjeringen til å følge opp de vedtakene som
blir gjort i dag?
For øvrig mener jeg at statsråden misforstår litt når det
gjelder debatten i Odelstinget. Den er en del av forarbei­
det til lovarbeidet. Den er ikke bare et referat som skal le­
ses i Kulturdepartementet og glemmes. Den er en rettskil­
de som brukes i rettspraksis, og som danner en del av
grunnlaget for tolkningen av de lovbestemmelsene som

4. juni -- Endringer i åndsverkloven m.m. 737
2005
ligger her. Derfor er debatten og det som er sagt her i dag,
viktig. Da er det på tide at også statsråden tar det innover
seg, og ikke fortsetter å tolke ting utover det det er grunn­
lag for, men nå faktisk forsikrer fra Stortingets talerstol at
Regjeringen lojalt vil følge opp det som i dag blir vedtatt.
Statsråd Valgerd Svarstad Haugland [11:40:23]:
Eg veit svært godt at det som skjer i Odelstinget i dag, er
eit forarbeid til lovarbeidet. Men det er likevel litt vanske­
leg når ein del av det som blir sagt her, er på kollisjonskurs
med det som står i innstillinga. Difor kunne ei klargjering
frå fleirtalet gjort det enklare for oss å følgja opp til beste
for kulturen. Til dømes, og eg gjentek igjen, det som går
på dette med MP3­spelarar og kopiering: Kva meiner ein?
Meiner ein det som saksordførar Knudsen seier, at det
skal kunna kopierast på ulikt kopieringsverkty, eller mei­
ner ein berre at det skal kopierast på MP3? Det er enkelt
for fleirtalet å støtta mindretalet i denne innstillinga, som
klargjer kva fleirtalet meiner. Eg er klar over at det er
vanskeleg å gå tilbake på noko ein har sagt og noko ein
har skrive, men dersom ein verkeleg ynskjer ei klargjering
og å gi hjelp til det vidare arbeidet med lova, har ein ei
moglegheit til å klargjera, i Odelstinget i dag, eller even­
tuelt i Lagtinget når lova skal handsamast der.
Trond Giske (A) [11:41:35]: Det er oppsiktsvekken­
de at statsråden ber oss støtte et forslag som departemen­
tet selv har sagt at er i strid med EU­direktivet. Så ville det
vært en fordel om kulturministeren, når vi har debatt i
Odelstinget, fulgte med i debatten, i stedet for å basere seg
på å lese referatet etterpå. Alt det hun ber om avklaring på,
har altså fire partier avklart utallige ganger, så da kan hun
gå opp og si at det er avklart.
Når hun leser fra innstillingen og sier at det er uklart
om et avsnitt som handler om bruk av Internett, og det er
åndsverk man der refererer til, faktisk handler om ånds­
verk på Internett, da leser man innstillingen som en viss
mann leser Bibelen. Jeg konstaterer at statsråden ikke vil
ta avstand fra det hun selv har sagt i media, og at hun me­
ner at det fortsatt er slik at rettighetshaverne ikke skal ha
betalt i offentlig sektor. En slik kulturminister kan Kultur­
Norge rett og slett ikke se seg tjent med å ha.
Men for å komme til sakens kjerne, det som det faktisk
er uenighet om, nemlig spørsmålet om tolkningen av im­
plisitt samtykke, som hun er veldig forarget på flertallet
for: Vel, undervisningsministeren har gått inn for nøyak­
tig det samme. Vil statsråden bruke de samme skjellsorde­
ne om sin egen kollega i Regjeringen for at hun mener det
samme som flertallet gjør, i høringsuttalelsen som står re­
ferert i proposisjonen?
Statsråd Valgerd Svarstad Haugland [11:42:59]:
Ja, eg har følgt nøye med i debatten. Insinuasjonen om
at eg ikkje har gjort det, seier sitt om representanten Gis­
ke.
Så er det ein gong slik at det ikkje berre er vi i depar­
tementet som er blitt uroa av det som står i innstillinga. Til
dømes har administrerande direktør i Kopinor sendt eit
brev til Trond Giske, der han melder dei same bekymrin­
gane, professor Jon Bing seier det same -- og dette er folk
som kan stoffet verkeleg godt. Då blir ikkje eg roa av at
Marianne Antonsen, som representerer GramArt og Gra­
mo og er sjettemann på lista til Arbeidarpartiet i Østfold,
er roa av det Trond Giske har fortalt henne. Eg ynskjer
faktisk at ein skal seia frå talarstolen at ein tek avstand frå
noko av det som står i innstillinga, for at vi skal få det
klargjort, fordi det gjer oppfølginga av arbeidet mykje
lettare. Spesielt må eg òg nemna det som går på MP3­
spelarar. Der har eg heller ikkje høyrt noko frå fleirtals­
partia om dei eigentleg er einige i det forslaget som min­
dretalet har, eller om dei vil ha den vide tolkinga som re­
presentanten Knudsen legg i det forslaget.
Presidenten: Replikkordskiftet er avslutta.
André Oktay Dahl (H) [11:44:28]: Bruken av MP3
har plutselig og ganske så nylig i valgkampåret økt be­
traktelig blant enkelte stortingsrepresentanter som først
nylig fant ut hvordan mennesker utenfor denne salen har
lyttet til musikk i lang tid. Imagebygging er nok viktig for
å tekkes unge velgere. Men jeg tror de siste dagers medie­
debatt ikke har føltes som musikk i de samme politikernes
ører. I denne saken er det viktig å kunne ha flere tanker i
hodet samtidig, ikke bare musikk! Jeg tror nok represen­
tanten Lund Bergo hadde et poeng i forhold til hornmu­
sikken som representanten Giske hadde i brystet; jeg sy­
nes også jeg kjente igjen en del strofer fra alle de 1. mai­
talene jeg som korpsmusikant har blitt påtvunget å høre.
Regjeringens lovforslag innebærer en liberal holdning
til kopiering av musikk til privat bruk, også fra CD til
MP3. På dette punktet har det vært mye debatt også her i
dag. Regjeringspartiene her på Stortinget har valgt å gå et
skritt lenger enn forslaget i proposisjonen. Det er et poeng
å lytte til råd, for i den åpne stortingshøringen kom det
frem at tilsynelatende ingen av rettighetshaverne ønsker
et forbud mot kopiering fra kopisperret CD til MP3. Tvert
imot synes det som om alle parter er enige om at slik ko­
piering bør være mulig, noe da en enstemmig komite også
i utgangspunktet støtter.
Det ble gjort et poeng av at regjeringspartiene her på
Stortinget går mot egen regjering. Men i motsetning til
flertallet har vi rammet inn en løsning for MP3 som gir
helt klare signaler om at det kun er snakk om overføring
av lydopptak fra CD til MP3. Flertallet derimot åpner for
overspilling også fra lovlig kjøpte DVD­er, TV­program
og bøker til et hvilket som helst format. Representanten
Knudsen kalte dette for «framsynt». Det er mulig det var
et utslag av tanken om at det er typisk norsk å være god,
jeg vil heller si at det er typisk norsk å være selvgod. Men
jeg vet vel ikke helt hvor fremsynt det er å bryte med
EØS­avtalen. Representanten Giskes uskyldsblå tale for
galleriet om uttømmende merknader innebærer ingen
som helst endring.
Mediedebatten har før øvrig vist at flertallet ikke er
helt enig med seg selv om flertallsåndsverkets innhold og
opphav, for å si det sånn.
Dersom representanten Trond Giske og Arbeiderpar­
tiet genuint var opptatt av å ivareta muligheter til å kopiere

Trykt 16/6 2005
2005
738 4. juni -- Endringer i åndsverkloven m.m.
fra CD til MP3, er det paradoksalt at Arbeiderpartiet ved
sin støtte til denne merknaden indirekte bidrar til at ånds­
verkloven ikke vil passere, fordi direktivet ikke er korrekt
gjennomført. For å si det sånn: Jeg tror Unge Høyres
skoledebattanter har litt av hvert å glede seg til når Ar­
beiderpartiet og representanten Giske bidrar til at det ikke
vil være tillatt å kopiere sperrede CD­er til MP3.
Til slutt: Representanten Knudsen uttalte at Frem­
skrittspartiet i denne saken har hatt samme syn over
lengre tid. Det må jeg si var en positiv utvikling som gir
grunn til forhåpninger. Ellers var det også besynderlig å
høre representanten Giskes noe syrlige kommentarer
om jusutdannede Thommessens advarsler. Jeg tror det
generelt hadde vært en fordel med flere ferdigutdanne­
de mennesker og ikke minst innenfor jusen i denne sal
ved behandling av lovsaker. Ellers synes jeg det er
grunn til å lytte til disse advarslene, for det er faktisk
grunn til å spørre om flertallet f.eks. mener at såkalte
ikke­kommersielle kommuner fortsatt skal betale for
toalettpapiret, eller om det blir gratis hvis det er skrevet
på. Merknaden på dette punktet er i alle fall ikke verdt
papiret det er skrevet på. Men nå har jo flertallet allere­
de gjort det klart at de som skriver noe, ikke skal tjene
noe særlig på det, og det synes jeg er bedrøvelig for kul­
turlivet.
Helt til slutt: Jeg må jo si at representantene Halvorsen
og Arnstad brakte forvirringen opp på et veldig høyt nivå
når de ber statsråden om å presisere hva enkelte represen­
tanter egentlig har ment i sine ulike innlegg og prøve å
presisere noe ut fra det. For å bruke representanten Giskes
ord: Det må jeg si var en interessant rettsforståelse i for­
hold til vanlig relevans og vekt i forhold til tolking av
rettskildefaktorer. Da må jeg si at Odelstinget kanskje bør
tenke seg om én gang til.
Presidenten: Dei talarane som heretter får ordet, har
ei taletid på inntil 3 minutt.
Ulf Erik Knudsen (FrP) [11:48:59]: Jeg oppfattet
representanten Sonja Irene Sjøli dit hen at dette med be­
grepet «kommersiell/ikke­kommersiell» var noe som vi
fra flertallets side hadde dratt inn i saken. Jeg oppfattet re­
presentanten Lånke dit hen at han mente at det å gjøre
unntak på enkelte områder ikke var i tråd med direktivet.
Jeg vil her sitere fra Ot.prp. nr. 46, side 36, punkt
3.4.1.6, Ervervsmessighetskriteriet:
« For visse av de unntak direktivet hjemler, er det
satt som vilkår at bruken ikke er «kommersiell» (er­
vervsmessig), eller at brukerens virksomhet ikke er
det.»
Og så fortsetter man med å si at dette gjelder for privat­
brukskopiering, for den formålsbestemte eksemplarfrem­
stilling i bibliotek, for adgangen til opptak av kringkas­
ting for visse sosiale institusjoner, for adgangen til å ut­
nytte verk i undervisning og forskning og for adgangen til
å utnytte verk for å tilgodese funksjonshemmedes særlige
behov.
Det er altså ikke vi som har dratt inn dette, det er hjem­
let i direktivet, og vi er således på trygg grunn.
Jeg registrerte at representanten Sjøli sa at flertallet har
skapt utrygghet i denne saken. Det tar jeg skarp avstand
fra. Den utrygghet som er skapt i denne saken, er skapt av
mindretallet, medlemmene fra Høyre og Kristelig Folke­
parti, spesielt gjennom den pressemelding som gikk ut
lenge før proposisjonen lå ute på nettet, der det var en rek­
ke grove feil som er tilbakevist både i denne sal i dag og i
den pressemelding som flertallspartiene sendte ut senere
da vi ble kjent med dette.
Jeg merket meg også at representanten Sjøli synes det
er positivt at Regjeringen ikke får flertall for sitt MP3­for­
slag. Jeg er veldig glad for at regjeringspartiene har kom­
met til det ståsted. Dette er noe vi kjempet hardt og lenge
for i de par måneder som denne saken har vært til behand­
ling, men nå føler vi, som sagt, at vi er på trygg grunn.
Når det gjelder den praktiske utformingen av denne pa­
ragrafen, kan man selvfølgelig diskutere hvordan en slik
paragraf skal formuleres. Representanten Skei Grande sa
noe om at dette EU­direktivet allerede er foreldet, og det
sier noe om at ting går kjapt. Derfor er det smart å ha en
teknologinøytral formulering, slik flertallet har, og vi tror
også at den er lettest å få igjennom i forhold til EU. Derfor
er den sterkt å anbefale.
Knut Storberget (A) [11:52:10]: Det er med en viss
undring jeg har fulgt denne debatten. Jeg må jo si at den
akselerasjon som dette saksforholdet har fått i media, gir
grunn til å følge debatten i denne salen. Desto mer er det
underlig å oppleve at både kulturministeren og regjerings­
partienes representanter nærmest snakker seg inn i en for­
ståelse av både merknader og lovverk som ikke bare bi­
drar til å svekke rettighetshavernes situasjon, men i stor
grad også bidrar til å svekke lovverket i forhold til hvor­
dan man skulle forstå det opp mot de internasjonale kon­
vensjoner vi er tilsluttet. Det finner jeg underlig.
Jeg finner det dessuten underlig å høre den vrangviljen
som kulturministeren nå legger på bordet i forhold til
både det å høre etter og det å lese de merknadene som fak­
tisk står skrevet, i nær sammenheng med hverandre og i
hvilken kontekst det er. Jeg skal ikke gå inn på arbeidet
med lovforarbeidsvekt og hvem som skulle ha kompetan­
se til å uttale seg om det, men det er helt på det rene at det
som nå sies i denne sal i forhold til lovforarbeider, må
være av avgjørende betydning for hvordan man faktisk
skal forstå det.
Så hører vi at både det ene og det andre partiet går opp
med en klar definisjon av hvordan man skal være å tolke
i den grad det er uklarhet. Jeg må si at når det gjelder
spørsmålet om bruk av materiale på Internett, har man
presisert klart og tydelig, ikke bare her i salen, men også
utenfor salen, at det selvfølgelig dreier seg om lovlig ut­
lagt materiale. Man snakker om ikke­kommersiell virk­
somhet. Man fratar på mange måter ikke rettighetshaver­
ne noe marked ved å si det man gjør, og man snakker også
om utskrifter i rimelig utstrekning. Og til alt overmål,
både i merknad og fra hovedtalsmann og fra de andre par­
tiene, snakkes det om at bruk av beskyttet materiale skal
avgjøres i forhandling, slik at vederlag sikres. Da skulle
det etter min oppfatning være viktig nettopp for en regje­

739
4. juni -- Endringer i åndsverkloven m.m.
O 2004--2005
2005
(Storberget)
ring å slå ring rundt både disse argumenter og disse merk­
nader, slik at man presiserer og får fram at dette er en for­
ståelse man også er enig i.
Dette er etter min mening helt i samsvar med det Im­
materialrettsutvalget ved universitetene og høyskolene
har sagt i sin opphavsrettslige utredning, som ble avgitt
8. oktober 2003, som jeg nå ikke rekker å gå noe særlig
inn på, men som nettopp berører dette området. Den viser
helt klart, som det framgår på side 59 i proposisjonen,
hvor vanskelig det er, men at det er et rom der i forhold til
høyskoler og universiteter og ikke­kommersiell sfære
som det også er viktig å ta vare på.
Søren Fredrik Voie (H) [11:55:33]: Åndsverkloven
er en sentral lov for alle typer åndsverk i vårt land. I de­
batten er det oftest kunstfagene som trekkes fram i denne
sammenhengen. Jeg vil imidlertid her også understreke
hvor viktig denne loven er for utdanningssektoren, ikke
minst i forhold til universiteter og høyskoler. Det å ha en
god faglitterær produksjon er en viktig forutsetning for å
opprettholde et høyt faglig nivå innenfor forskning og ut­
danning. Det er derfor med uro og undring at jeg har fulgt
de siste dagers debatt om åndsverkloven, og ikke minst
den debatten som har foregått i salen i dag.
Fremskrittspartiet, Arbeiderpartiet, Sosialistisk Ven­
streparti og Senterpartiet danner sammen flertall for
merknader som signaliserer eller kan signalisere, slik jeg
ser det, en ny og farefull vei når det gjelder de faglitterære
forfatternes stilling, muligheter og ikke minst motivasjon
for å drive faglitterær produksjon. Merknadene signalise­
rer at disse partiene ønsker at alt materiale som er lovlig
lagt på nettet, skal være gratis tilgjengelig til bruk ved
høyskoler og universiteter. Dette mener de skal skje ut fra
en fortolkning av rettstilstanden på området som går ut på
at dersom en forfatter aksepterer at et verk legges ut på
nettet, har vedkommende forfatter også implisitt akseptert
videre bruk til undervisning. Etter Høyres syn er dette en
feilaktig politikk og holder ikke vann, verken i forhold til
norsk rett eller de internasjonale konvensjoner Norge er
bundet av.
Gratis bruk høres fint ut, men det vil være en kortsiktig
glede. Én sak er at det er på grensen til det uanstendige å
bruke lovgivningen til å unndra betaling for forfatternes
arbeid. Det dramatiske er imidlertid at dette vil undergra­
ve den faglitterære produksjonen i vårt land og i sin tur
gjøre våre akademiske miljøer faglig fattigere. I tillegg vil
det kunne bli enda mindre tilgang på god faglitteratur
skrevet på norsk og med bruk av norsk som faglitterært og
akademisk språk.
Dette er kortsiktig politikk, og jeg er mer enn forundret
når et parti som Sosialistisk Venstreparti blir med på dette
-- et parti som ellers gjerne snakker om kvalitet og faglig
mangfold. Hvordan tror man dette vil slå ut for framtidig
faglitterær produksjon i vårt land? Det er ikke en trover­
dig politikk, verken fra Sosialistisk Venstreparti eller fra
deres samarbeidspartnere.
Vi har nå fått signalene. Er dette et av de grepene vi vil
se dersom en ny rød­grønn regjering får hånd om kultur­
og utdanningspolitikken? Det bør i det minste alle med in­
teresse for norsk utdannings­ og forskningspolitikk merke
seg, og ikke minst de som er opptatt av at vi fortsatt skal
ha et lovverk som sikrer norske faglitterære forfattere ar­
beidsbetingelser og rettigheter også i vår digitale tidsal­
der.
Eirin Faldet (A) [11:58:45]: Når jeg hører på denne
debatten, kommer liksom Ibsen meg i hu -- «Om jeg ham­
rer eller hamres, ligefudlt saa skal der jamres».
Trond Giske har redegjort for Arbeiderpartiets hold­
ning i denne saken. Jeg føler faktisk behov for å opplyse
representanten Sjøli og andre som sprer forvirring, om at
det er lov å være politisk uenig, men å karakterisere poli­
tiske motstanderes merknader som modne for søppeldyn­
ga osv. er vel er drøyt stykke selv fra dannede Høyre­folk.
For i sin iver etter å forsvare sin regjering går altså Høyre
og Kristelig Folkeparti imot sin egen regjering.
Så en liten voksenopplæring. Det er flertallet i Stortin­
get som skal definere flertallets syn. Det bør være klin­
kende klart, og det bør en overivrig statssekretær spare oss
for. Nå har altså Høyre og Kristelig Folkeparti hatt et helt
departement til å jobbe for fullt, men så går de imot egen
regjering. Stortinget var ikke fornøyd med det de fikk fra
departementets side, og endret altså det.
La oss være politisk uenige, men la oss være anstendi­
ge. Hvis representanten Olemic Thommessen, Sonja Ire­
ne Sjøli og Ola T. Lånke har en slik anstendighet, går de
opp på talerstolen og sier: Beklager, vi tok feil, vår pres­
semelding var gal, vi har spredt usannheter om våre mot­
standere og ber om unnskyldning. Da skal vi vise tilgivel­
se. (Munterhet i salen)
Hans Kristian Hogsnes (H) [12:00:50]: Jeg har
først lyst til å slå fast følgende: Vi behandler i dag ånds­
verkloven, etter min mening den kanskje aller viktigste
kulturlov.
Det har i denne saken avtegnet seg et ganske interessant
flertall, mot Regjeringens forslag, på en rekke oppsiktsvek­
kende områder. Det kan være grunn til å spørre seg hvorfor
Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti
følger en linje som på områder helt klart vil kunne føre til
en svekkelse av opphavsmennenes rettigheter til å leve av
sine åndsverk. Det hjelper ikke da at de samme partiene lo­
ver 1 pst. av statsbudsjettet til kultur, eller at det skal innfø­
res en egen kulturlov om de mot formodning kommer til
makten. Det blir småpenger i forhold til de verdiene som
står på spill dersom opphavsretten undergraves.
Dette flertallet skriver da vitterlig i sine merknader -- til
tross for mange forsøk på nye forklaringer i debatten i
dag -- på en måte som fortsatt må forstås som at offentlig
sektor skal kunne forsyne seg fritt av materiale som er lagt
ut på Internett, uten at det gjøres avhengig av samtykke
fra eller betaling til opphavsmannen.
Etter at debatten i mediene har nådd en viss tempera­
tur, ser jeg at flertallet viser til at de i merknadene skriver
at
«bruk av beskyttet materiale avgjøres i forhandlin­
ger».
Forhandlinger i Odelstinget nr. 49
49

2005
740 4. juni -- Endringer i åndsverkloven m.m.
For opphavsmennene er dette meget uklare vendinger.
Hvem skal forhandle? Hva skal det forhandles om? Hvor­
for skal det i det hele tatt innføres et nytt slikt regime? Her
skapes det en usikkerhet som vil vanskeliggjøre rettig­
hetshavernes arbeid for å få inn penger, og som undergra­
ver deres forhandlingsposisjon fremover.
Vi vet altså ikke hvem som skal betale, bare hvem som
ikke skal betale. Kjenner jeg flertallet rett, tenker de nok
på at staten tar regningen. Det vil fortsatt bety at fylker og
kommuner ikke vil ha noen økonomisk belastning ved sin
bruk av åndsverk.
La meg da stille et spørsmål: Hvorfor skal ikke­kom­
mersiell offentlig virksomhet ha krav på å kunne bruke
åndsverk gratis, eventuelt betalt av staten, der andre må
betale? Etter Høyres oppfatning er det fullstendig uaksep­
tabelt at det offentlige favoriserer seg selv på bekostning
av enkelte yrkesutøvere. Vi mener helt klart at der det of­
fentlige har bruk for åndsverk, skal de som faktisk bruker
det, på lik linje med andre ha samtykke til slik bruk fra
opphavsmannen, og på lik linje med andre betale for bru­
ken.
Og hvorfor er det slik at ikke­kommersiell, vel å merke
offentlig virksomhet ikke skal betale, mens Røde Kors
eller en annen privat aktør må fortsette å betale? Hva sier
dette om respekten for opphavsmennenes produksjon?
Strøm, husleie, papir, alle varer og tjenester skal det beta­
les for, men altså ikke åndsverk. Hvilke holdninger skaper
dette? Vil det gjøre det lettere å vinne forståelse hos pub­
likum for at åndsverk er en tjeneste det også er viktig å be­
tale for?
Flertallet har ønsket å endre kursen for norsk åndsverk­
lovgivning, la gå med det. Men da må de også redegjøre
for hva som er tenkt! Nå reises det bare flere spørsmål enn
det er gitt svar, og så langt foruroligende svar.
Magnar Lund Bergo (SV) [12:04:06]: Jeg tror min
første store kulturopplevelse som jeg kan huske, fant sted
nøyaktig der hvor statsråden nå har sitt kontor. Der lå le­
gendariske Kafé Magneten, i 1955--1956 den eneste natt­
kafeen i Norge, den eneste restauranten i Oslo som var
åpen etter klokken elleve. Den var kun for taxisjåfører,
brannmenn og politifolk. Ikke engang SV vil tilbake til de
tidene. (Munterhet i salen)
Der var det en Wurlitzer jukeboks i finer som hadde 24
1978­plater. Den fikk jeg lov til å spille på, og det husker
jeg godt. Dagens utgave putter vi i lommen, og den kan ta
x antall tusen låter.
Jeg har lyst til å prøve å se litt framover. Det er derfor
jeg vender blikket bakover først, for å se hvor jeg kommer
fra, og hvordan utviklingen har vært, for deretter å se litt
fram.
Videre husker jeg den mekaniske regnemaskinen jeg
hadde. Jeg husker også mitt første kontor og mitt første
firma, der jeg hadde en teleks, som var på størrelse med
presidentens skrivebord, for at jeg skulle kunne sende en
skriftlig melding til andre. Jeg husker at jeg som student
var på Norges datasentral på Hamar, hvor man hadde en
datamaskin som var omtrent så stor som rommet her, og
som for bare 30 år siden hadde en datakraft som vi i dag
putter på innerlommen.
Hvorfor sier jeg dette? Jo, fordi de menneskene som
forholder seg til dagens teknologi og har nesen vendt
framover i mye større grad enn vi har, ikke er med i denne
debatten. De er ikke representert.
Det lovverket som vi vedtar nå, har vært vedtatt andre
steder i Europa. Jeg har hatt kontakt med såkalte partiven­
ner i andre land, og det er den samme debatten der som vi
har her i dag, med noen andre nyanser, men det er den
samme grunnproblematikken når det gjelder DRM og sli­
ke ting. Så viser det seg at i ungdomsorganisasjonene,
også i vår ungdomsorganisasjon, er det helt andre hold­
ninger, og ikke bare holdninger, men også en innsikt som
er på et helt annet nivå og en helt annen planet enn det vi
selv har.
Jeg tror at de største utfordringene når det gjelder ånds­
verk og rettigheter, ligger på to plan, det ene dreier seg om
teknologi, og det andre dreier seg om den kommende ge­
nerasjonen. Generasjonen som kommer etter oss -- og det
vil være helt uavhengig av politisk farge, tro meg, man
skal se det er fra mørkerødt til svart -- kommer til å ha en
helt annen holdning til disse spørsmålene enn det vi har i
dag. Det som vi må starte på umiddelbart, er å kommuni­
sere med dem som mestrer dagens teknologi, som skjøn­
ner hvor det går hen. Deretter må vi få dem til å forstå, og
vi må selv også få innsikt i, hvilke konsekvenser den inn­
sikten og forståelsen vil ha for åndsverk og for vederlag.
Inge Lønning (H) [12:07:21]: Når representanten
Trond Giske trekker Arbeiderpartiet med seg inn i regn­
buekoalisjoner som ikke bare dekker fargenyansene i
grønt og rødt, men også det ultrafiolette, nemlig Frem­
skrittspartiet, da er det grunn til å følge godt med i timen.
Jeg minner om barnehageforliket i denne perioden, som
minner inntil forveksling. Ikke noe vedtak har påført vel­
gerne flere frustrasjoner og de politiske partiene i denne
sal større hodepine enn akkurat det forliket. Det er en
måte å drive politikk på som er lite anbefalelsesverdig,
nemlig å basere en slik enighet mellom partier som alle
vet er vilt uenige og har vilt forskjellig kulturpolitikk, på
størst mulig uklarhet. Det er faktisk det som ligger i fler­
tallsmerknadene i denne komiteinnstillingen.
Det dreier seg om to grunnleggende problemer som må
avklares. Det ene gjelder MP3­punktet og hvorledes fler­
tallet selv oppfatter formuleringen at det skal være tillatt
for private brukere å bruke det som «i allminnelighet opp­
fattes som relevant avspillingsutstyr». Presisjonsnivået i
en slik formulering gjør at en seigmann fremstår som la­
get i betong, sammenlignet med dette. Jeg har ikke møtt
en enste jurist som i det hele tatt antyder muligheten av at
et vedtak med denne formuleringen er innenfor rammen
av EU­direktivet.
Nå er det selvfølgelig tillatt for Stortinget med åpne
øyne å fatte vedtak som er i strid med et direktiv. Spørs­
målet er om det er klokt å bestille en lang forsinkelse av
saken og deretter få den tilbake og måtte revidere.

4. juni -- Endringer i åndsverkloven m.m. 741
2005
Når det gjelder det annet punkt som er omstridt, nem­
lig opphavsmennenes rettigheter til materiale som gjøres
tilgjengelig gjennom ny og moderne teknologi, må man
konstatere at flertallsmerknadene helt klart er på kolli­
sjonskurs med de sikkerhetsreglene som er inne i Bern­
konvensjonen når det gjelder å sikre opphavsretten. Det er
likeledes helt klart at det er noe som bryter opp den nor­
diske rettsenheten på dette området, og at det vil skape be­
tydelig usikkerhet for den faglitterære produksjonen i
Norge. Å gjøre det på en så lettvint måte, og med et så lavt
presisjonsnivå, kan umulig være forsvarlig politikk.
G e i r ­ K e t i l H a n s e n hadde her gjeninntatt
presidentplassen.
Ola T. Lånke (KrF) [12:10:38]: Dette ble en litt
opphetet debatt, det må man kunne si. Men det er interes­
sant at den ene representanten etter den andre fra Arbei­
derpartiet, SV og Senterpartiet har behov for å komme
med presiseringer og ikke minst understreke at debatten
her i Odelstinget er en viktig rettskilde. Jeg skal ikke ho­
vere over det, men velger å tolke det som at man mener at
det i dag er sagt viktige ting som bidrar til å korrigere de
merknader de selv har kommet med. Bare tiden vil vise
om disse presiseringene vil bidra til en nødvendig korri­
gering. Dette blir nok advokat­ og juristmat, og det blir
opptil dem å finlese dette.
Så har jeg ikke registrert at saksordfører Knudsen fra
Fremskrittspartiet har hatt noe som helst behov for å kom­
me med korrigeringer eller presiseringer i debatten i dag i
forhold til de samme merknadene. I likhet med foregåen­
de taler leder det meg til den tro at Arbeiderpartiet, Sosia­
listisk Venstreparti og Senterpartiet har latt seg lede i vel
stor grad av Fremskrittspartiet i en viktig kultursak.
Til slutt enda en liten visitt til representanten Knudsen.
Fremskrittspartiet har alltid vært en varm forsvarer av pri­
vate rettigheter, enten det er eiendomsretten eller andre
kommersielle rettigheter. Men når det gjelder eiendoms­
retten til åndsverk, ser det ut som man er villig til å inn­
rømme staten og det offentlige en utvidet adgang til å ta
til seg uten vederlag. Jeg vil ikke bruke ord som «ekspro­
priasjon», men jeg må innrømme at det ordet for gjennom
mitt hode.
Så får vi i fortsettelsen bare håpe at vi kan legge bak
oss noen av de litt hissige uttalelsene som er kommet, en­
ten det var i pressemeldinger eller i debatten, og så får vi
se på det saklige substansielle innholdet i det vi har sagt.
Fra min side kan jeg bare uttrykke at jeg ikke har behov
for å innrømme noe som helst eller be om noen tilgivelse,
slik representanten Faldet oppfordret meg til. Jeg tror jeg
vil anbefale at alle ser på det vi har sagt, og vi står ved
hvert ord vi har uttrykt.
Sonja Irene Sjøli (H) [12:13:37]: Når represen­
tanten Faldet siterer Ibsen: «Om jeg hamrer eller hamres,
ligefuldt saa skal der jamres», skal man i anstendighetens
navn lytte, for da er det en ekspert som uttaler seg.
Jeg har med stor interesse lyttet til opposisjonens inn­
legg her i dag, og for meg synes det som det er et bredt til­
baketog i forhold til det de har sagt, og som ligger i inn­
stillingen. Det er klart at flertallet har skapt uklarhet og
stor utrygghet rundt denne saken. Nå forstår jeg at det må
ryddes opp og avklares i ettertid utenfor denne sal, hvis
jeg forstod representanten Bergo rett. Men det skulle vi
selvsagt gjort her i Stortinget.
Giske påstår nå at alle forhold er avklart gjennom den­
ne debatten. Men det er fremdeles uklart hva som ligger i
merknaden om offentlig sektor. Merknaden henspeiler til
det som er lagt ut til fri bruk. Hvis representanten mener
at alt skal være som før, hvorfor da denne merknaden?
Det står i setningen «Bruk av beskyttet materiale avgjøres
i forhandlinger». Etter dagens debatt henger denne setnin­
gen fremdeles i løse luften. Utsagnet blir ikke forplikten­
de før flertallet sier klart hvem det er som skal betale. Det
har vi ikke fått svar på i dag. Dette er et meget relevant
spørsmål, fordi brukerne, kommuner og fylkeskommuner
og andre offentlige institusjoner, ikke skal betale. Hele
merknaden er motivert ut fra at det skal være gratis for det
offentlige. Det er også poenget til Kommunenes Sentral­
forbund.
Fremskrittspartiet sier at Høyre og Kristelig Folkeparti
har skapt utrygghet og usikkerhet. Det er ikke bare regje­
ringspartiene som har gitt uttrykk for at de er veldig i tvil
om hva flertallet mener. Det er en grov undervurdering av
store organisasjoner som Kopinor, Tono, Norsk faglitte­
rær forfatter­ og oversetterforening, Norsk Journalistlag,
Norsk Redaktørforening og NBL. De har jo på selvsten­
dig grunnlag, selvsagt, vurdert flertallets merknader og
hva de vil innebære for kulturlivet.
Så, hvis jeg får lov helt avslutningsvis å komme med
en liten stemmeforklaring:
Regjeringspartiene tar til etterretning at flertallsforsla­
get til § 53a tredje ledd, den såkalte MP3­bestemmelsen,
kan bli vedtatt. Regjeringspartiene har hele tiden hevdet at
denne formuleringen er i strid med EUs direktiv på områ­
det, og mener fortsatt at det kan reises spørsmål ved dette.
Det er derfor med stor tvil -- og jeg understreker stor tvil --
at regjeringspartiene må stemme for denne loven.
For øvrig vil regjeringspartiene støtte forslag nr. 8, fra
Fremskrittspartiet, Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet.
Statsråd Valgerd Svarstad Haugland [12:16:53]:
Det ein del av dei som har hatt ordet, har peikt på gong på
gong, er at regjeringspartia i Stortinget har gått mot si eiga
regjering. Det vart òg teke opp i ein av replikkane. Eg var
litt for rask då eg svarte, trur eg -- eg får sjå etter i referatet
etterpå i alle fall.
Det eg vil presisera, er at vi frå Regjeringa ikkje har
protestert og nekta Kristeleg Folkeparti og Høgre på Stor­
tinget å gå inn for den lovparagrafen som gjeld kopiering
over frå CD til MP3. Vi er likevel urolege for dette i for­
hold til EU­direktivet, som òg representanten Sjøli sa no,
at ein er ikkje heilt sikker på at det er innafor direktivet.
Vi er i alle fall sikre på, at det som ligg i fleirtalsforslaget,
er på kollisjonskurs med EU­direktivet. Det som gjorde at
vi ikkje nekta våre parti her -- eg veit ikkje om det hadde
hjelpt heller, det er no så -- den lovformuleringa som dei
har gått inn for, var at rettshavarane gjennom høyrings­

2005
742 4. juni -- Endringer i åndsverkloven m.m.
rundar òg har sagt at dei støttar at ein kan kopiera over på
MP3­spelarar.
Det står i ein fleirtalsmerknad i innstillinga
«at hva som utgjør relevant utstyr i lovens forstand bør
forstås relativt fleksibelt. Hvorvidt et avspillingsutstyr
er relevant må vurderes konkret i det enkelte tilfelle,
og et sentralt moment i denne vurderingen vil være
hvilke forventninger til avspilling forbruker med ri­
melighet kan ha til aktuelle produkt».
-- Der er ein vidopen i forhold til forklaringar fleirtalet
går inn for i sine formuleringar når det gjeld § 53a.
Så har representanten Trond Giske vore så elskverdig
at han har gitt meg ein kopi av innlegget sitt. Han har an­
tyda at eg ikkje har følgt med, men det er greitt å ha det
skriftleg òg! Det han seier i innlegget sitt, er akkurat det
som regjeringspartia legg inn i innlegga sine i forhold til
kopiering frå kopisperra CD over på MP3. Når ein les for­
klaringa i innstillinga, er ho veldig open. Når ein høyrer
på Knudsen, seier han at ein skal kunna kopiera over
DVD­ar, digitale bøker osb. Det legg han i den paragraf­
formuleringa som dei har. Då er det ei mild oppfordring
til SV og Arbeidarpartiet, at dersom dei er einige i det re­
presentantane Giske og Lund Bergo har sagt frå talarsto­
len, og som ikkje har komme klart nok fram i innstillinga,
er det einaste fornuftige å stemma for det Høgre og Kris­
teleg Folkeparti går inn for. Det gjer òg arbeidet vårt letta­
re i forhold til å følgja opp lovforslaget.
Det er òg sagt av nokon at det er ei pressemelding frå
Høgre og Kristeleg Folkeparti på måndag som har skapt
dei store debattane i media. Då må eg seia at ein stemplar
alle dei folka i det norske samfunnet som er opptekne av
rettar til både åndshavarar og alle andre, som folk som lett
lar seg forføra av ei enkelt pressemelding. Dei har lese
innstillinga, og det er dei som har reagert, utan at vi har
trengt å seia nokon ting til dei.
Presidenten: Magnar Lund Bergo har hatt ordet to
ganger og får ordet til en kort merknad på inntil 1 minutt.
Magnar Lund Bergo (SV) [12:20:25]: Jeg merker
meg at statsråden fremdeles vil at vi skal gå inn for den
merknaden som regjeringspartiene står for, mens regje­
ringspartiene akkurat har varslet at de vil gå inn for den
merknaden vi står for. Betyr det da at statsråden mener at
Regjeringen skal danne flertall sammen med Fremskritts­
partiet på den merknaden som ligger i innstillingen, og at
Arbeiderpartiet og SV skal stå på den andre? Jeg tror at de
som lever av åndsverk i Norge, går gode tider i møte. For
meg har dagens debatt framstått som et NM i forståelse
for åndsverksarbeid og rettferdige vederlag.
Til MP3: Jeg har også sagt det i debatten, men statsrå­
den må da ha evne til å høre, og evne og vilje til å forstå,
for jeg sa om forslagene som omhandler dette:
«... tillate kopiering fra en CD og over på en MP3­
spiller, og kun det.»
Videre sa jeg:
«Det er bredt flertall i Stortinget for at en slik ad­
gang ikke skal omfatte verk fra f.eks. DVD­er, bøker,
elektroniske filer via Internett eller TV­program.»
Om statsråden finner dette uklart, da må jeg melde
pass!
Sonja Irene Sjøli (H) (fra salen): President! En åpen­
bar misforståelse!
Presidenten: Sonja Sjøli får ordet for å oppklare en
åpenbar misforståelse.
Sonja Irene Sjøli (H) [12:21:43]: Til en åpenbar mis­
forståelse: Jeg beklager hvis jeg uttrykte meg uklart.
Det jeg sa, var at vi tar til etterretning flertallsforslaget.
Vi stemmer selvsagt for vårt eget forslag, men vi kan jo
ikke stemme mot loven til slutt. Det var det som var mitt
poeng.
Inge Lønning (H) [12:22:18]: Tre minutter er ikke
all verdens tid, så derfor har jeg behov for å utfylle litt det
jeg sa i mitt forrige innlegg.
Om representanten Giske brukte statsråden tidligere i
debatten det bildet at han fossrodde. Tatt i betraktning tek­
nologinivået her synes jeg det er nødvendig å oppdatere
billedbruken litt. Det dreide seg minst om en påhengsmo­
tor med betydelig antall hestekrefter og fri eksos og i
hvert fall ingen tilløp til lyddemping. Men det som gjen­
står, er jo at denne debatten har avklart at blant de partiene
som har skapt et flertall i komiteinnstillingen, er der frem­
deles en nøyaktig like ulik virkelighetsoppfatning som
der var før de fant det opportunt å slå seg sammen for å
lage noen så upresise formuleringer at alle sammen kunne
underskrive på det.
Det er jo ikke helt lett for den som skal følge opp, når
man står overfor et flertall som påstår at de har et helt klart
standpunkt, at intensjonen hele tiden har vært klar, og at
de mener det samme som de har ment hele tiden, samtidig
som de fortolker det på meget ulik måte. Problemet med
denne typen flertall er at det er fiktive flertall når de lages
mellom partier som har helt ulik innfallsvinkel til viktige
kulturpolitiske spørsmål, og som ellers i denne sal alltid
står mot hverandre i kulturpolitiske saker. Det er ikke
noen god måte å drive politikk på, i hvert fall er det ikke
en seriøs måte å drive politikk på.
La meg så til sist gi representanten Giske en ubetin­
get og uforbeholden kompliment. Han har fremsatt et
forslag som er omdelt på plassene i salen, forslag nr. 8,
på vegne av sin regnbuekoalisjon, der Stortinget anmo­
des om å be Regjeringen om å ordne opp i det kaos
regnbuekoalisjonen har skapt. Det kommer vi til å stem­
me for med begeistring, ut fra det forhold at vi har be­
tydelig større tillit til Regjeringen enn vi har til regnbue­
koalisjonen.
Ulf Erik Knudsen (FrP) [12:25:06]: Det kunne
være fristende å gå løs på Inge Lønnings innlegg som han
akkurat holdt, men det var i og for seg det foregående inn­
legget som fikk meg til å hoppe litt i stolen, når man der
gikk til angrep på barnehageforliket. Jeg hadde i og for
seg regnet med at debatten i dag kom til å være relativt
bred, i og med at vi snakker om åndsverk, men at vi skulle

4. juni -- Endringer i åndsverkloven m.m. 743
2005
komme til barnehageforliket, det synes jeg jo er oppsikts­
vekkende.
Jeg oppfatter ikke at det er uenighet i denne sal om at
vi skal bygge flere barnehager, og at vi skal prøve å få en
maksprisordning på det området. Problemet er innimel­
lom å få departementet med på laget. Jeg har inntrykk av
at det også kan være et problem i denne saken, for å trekke
den parallellen.
Ellers merker jeg meg i debatten at når Arbeiderpartiet,
SV, Senterpartiet og Fremskrittspartiet ønsker å åpne for
at vi skal kunne ta spor fra en CD og legge det over på
MP3, er det ikke i tråd med opphavsrettsdirektivet. Men
når regjeringspartiene lager en tilsvarende formulering,
som i praksis er helt lik, er det helt OK. Kaoset blir kom­
plett når Sonja Sjøli begynner å indikere at man kunne
tenke seg å stemme subsidiært osv., og sier at prinsippene
er de samme. Da forstår jeg ikke veldig mye av det.
Jeg forstår heller ikke veldig mye av representanten
Lønnings angrep på den formuleringen som flertallet har
lagt seg på. Han sier at den ikke er uttømmende, at dette
er vanskelig å tolke, osv. Hvis representanten Lønning
hadde løftet blikket ett og to avsnitt opp, ville han ha sett
at definisjonene står der. Og hvis han også hadde flyttet
blikket over på neste side, ville han ha sett at det står tre,
fire avsnitt som faktisk utdyper det som flertallet mener i
denne sammenheng. Så det handler om å la være å kaste
seg inn i debatten når man ikke har lest mer enn ett avsnitt.
Eirin Faldet (A) [12:27:19]: Inge Lønning raljerte
voldsomt over det framlagte forslaget som vi står bak. Da
lyder det naturligvis litt rart når vi får en stemmeforkla­
ring om at det skal stemmes for loven til slutt. Da blir det
jo litt underlig.
Så er jeg redd for at det kanskje ble litt uklart da Sonja
Sjøli bad forsamlingen lytte til meg fordi jeg var en ek­
spert på sitatet fra Ibsen. Men det er ikke jeg som er den
eksperten. Det er det Henrik Ibsen som er!
Carl I. Hagen (FrP) [12:28:22]: Når en mindretalls­
regjering får flertallet mot seg i en sak, kan den håndtere
det på to måter. Man kan velge å si at det er veldig liten
reell forskjell, minimalisere forskjellen og påberope seg
at flertallet i realiteten er langt på vei enig med Regjerin­
gen, så det er ikke den store forskjellen. Det er den ene
måten. Den andre måten er å lage avstanden størst mulig,
pådytte flertallet holdninger og meninger som flertallet
ikke har, og deretter sette i gang et stormløp mot de opp­
diktede flertallssynspunkter.
Regjeringen har i denne sak valgt den siste måten. Man
misforstod til å begynne med. Man ble gjort oppmerksom
på at man hadde misforstått, og så valgte man å fortsette
å late som om man misforstod, selv etter at man i realite­
ten forstod at man hadde misforstått.
Det er for så vidt en grei måte for en regjering å avsløre
seg på når den ikke får flertall for sine egne synspunkter,
eller når den ikke får sine egne partier med på sine egne
formuleringer og fortolkninger i lovtekstene. Men jeg sy­
nes det er trist at Regjeringen her også har kommet i skade
for å forlede opinionen. Den forleder også veldig mange
kulturarbeidere, lurer dem til i realiteten å betale noen
hundre tusen kroner på store avisannonser, som altså er
helt unødvendige, fordi de bekjemper noe som ikke er en
realitet, men som er misforståtte synspunkter og en mis­
forstått påstand. Dette er ikke noe tyveri av åndsverk. Det
har altså alle talsmenn for flertallspartiene i denne salen
gjort klart. Hadde Regjeringen valgt den første strategien
og prøvd å tolke flertallet i sin egen retning, ville det ikke
ha blitt noen problemer senere for domstoler og jurister,
for da hadde det vært et samlet storting som på flere om­
råder trakk forståelsen i den samme retning. Derfor ville
de som hadde prøvd å påberope seg den fortolkingen Re­
gjeringen og mindretallet her har valgt, ikke ha kommet
noen vei i domstolen, fordi debatten, som er lovfor­
tolkningsgrunnlag, ville vært entydig. Her har altså Re­
gjeringen og regjeringspartiene, fordi de ikke fikk flertall,
selv blant sine egne, for forslaget om MP3 og er irritert
over dette, forkludret hele debatten, laget problemer for
kulturmedarbeidere og laget problemer for domstolene.
La meg til slutt for en gangs skyld si at jeg er hjertens
enig i det Eirin Faldet sa i innlegget sitt, at man hadde
vært mye mer voksen hvis man hadde vært ærlig og rede­
lig og sagt: Vi ber om unnskyldning for at vi har misfor­
stått, og for at vi har opprettholdt den misforståelsen etter
at vi skjønte at det var en misforståelse. Og vi ber om unn­
skyldning for at vi har forledet kulturarbeidere til å kaste
bort mange penger på unødvendige helsides annonser i
avisene.
Trond Giske (A) [12:31:47]: Støttespillerne til Høy­
res søsterparti i USA, Republikanerne, kjørte i valgkam­
pen en kampanje mot Kerry der de fortalte at han egentlig
ikke var noen krigshelt. Han hadde jukset seg til alle
medaljene i Vietnam. Det var falskt. Vitner stod fram og
fortalte hvordan de ble reddet, men det endte likevel med
at 20--30 pst. av det amerikanske folket trodde på påstan­
dene.
Det må være den samme strategien de har lært i Høyre,
når f.eks. Hogsnes står på talerstolen her og fortsatt sier at
rettighetshavere vil tape vederlag. De vil ikke tape noe
vederlag. Vi er inne på et konstruktivt spor når Sonja Sjøli
og Ola T. Lånke ikke lenger gjentar påstandene i en pres­
semelding om at opphavsmenn frarøves rett til betaling,
eller overhodet må gi samtykke til bruk. Nå er det slik at
det blir ingen tilgivelse før man angrer, men man er på rik­
tig vei.
Jeg tror jeg skjønner litt hvorfor representanten Sjøli
har misforstått, for hun refererer til begrepet «fri bruk» i
ikke­kommersiell virksomhet, som også er et uttrykk pro­
posisjonen bruker. Det handler ikke om gratis bruk. Det
handler om retten til bruk, men selvsagt mot vederlag. Det
er forståelsen i proposisjonen. Det er forståelsen i innstil­
lingen. Her kan det nok være en kilde til misforståelse,
men det skyldes at man ikke har satt seg inn i den termi­
nologien som foreligger.
Jeg har aldri opplevd en regjering som så iherdig kjem­
per for å overbevise Stortinget og omverdenen om at de
har tapt i Stortinget. Her får man altså gjennomslag for
vederlagsordningene. Man får gjennomslag for alle de

2005
744 4. juni -- Endringer i åndsverkloven m.m.
lovparagrafene som skal gjelde, og man har et flertall med
en forståelse som er i tråd med det Regjeringen ønsker.
Likevel står statsråden her og sier: Jeg har tapt. Jeg har
tapt. Jeg har tapt.
Det er til å leve med at statsråden har tapt. Men det er
alvorlig fordi det kan påvirke rettighetshavernes interes­
ser. Statsråden må skjønne at hun her i dag ikke er stor­
tingskandidat i en desperat kamp om sistemandatet i
Akershus, men at hun er statsråd som skal forvalte den
lovgivningen som vedtas.
MP3­saken har gitt et interessant bilde. Representan­
ten Lønning har etterlyst klarhet i regnbuekoalisjonen.
Etter at han sterkt frarådet Odelstinget å vedta flertallets
lovformulering, har Høyres representant, Sonja Sjøli, gått
opp og anbefalt at Høyre skal stemme for den etter at eget
forslag har falt. Det skal bli interessant å se om Inge Løn­
ning fortsatt opprettholder sin sterke advarsel om at det er
uansvarlig å vedta denne lovformuleringen. Det er ikke
ukjent at det vedtas lover i Odelstinget der de som inngår
i flertallet, har ulike oppfatninger om fortolkning. Jeg kan
finne mange odelstingsinnstillinger der det framgår. Nå
blir det i hvert fall klart -- og da er vi også inne på et kon­
struktivt spor -- at flertallet av dem som stemmer, for det
blir et enstemmig odelsting som stemmer for dette, mener
at det skal legges til grunn en fortolkning som kun handler
om CD over til MP3.
Presidenten: Neste taler er Sonja Irene Sjøli. Repre­
sentanten Sjøli har hatt ordet to ganger tidligere og får or­
det til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.
Sonja Irene Sjøli (H) [12:35:09]: Fremskrittspartiet
prøver igjen å framstille det som om Høyre skulle stemme
for et forslag -- det redegjorde jeg altså for i min stemme­
forklaring.
Carl I. Hagen påstår at regjeringspartiene har forledet
kulturlivet. Det er en grov undervurdering av store kultur­
organisasjoner, som selvsagt har vurdert innholdet i fler­
tallsinnstillingen på et selvstendig grunnlag.
Helt avslutningsvis: Representanten Faldet var inne på
dette sitatet. Jeg vet at det ikke er representanten Faldet
som har stått bak det åndsverket. Men hun brukte jo selv
sitatet for å karakterisere regjeringspartiene, og da tillot
jeg meg å si at når det ble sitert av Faldet, var det faktisk
en ekspert som uttalte seg.
Presidenten: Neste taler er Inge Lønning. Represen­
tanten Lønning har hatt ordet to ganger tidligere og får or­
det til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.
Inge Lønning (H) [12:36:29]: Jeg registrerer med
interesse at representanten Giske har latt seg fange opp av
partisekretær Kolbergs nye tretallsretorikk, bare med den
forskjell at det der het «Fagbevegelsen! Fagbevegelsen!
Fagbevegelsen!» Hadde han fulgt det, hadde han kanskje
ikke havnet i krig med hele Kultur­Norge, for dette dreier
seg jo faktisk om fagorganisertes rettigheter.
Når representantene Hagen og Giske med overbæren­
het forklarer Kultur­Norge at de ikke kan lese, er jo det litt
overraskende -- med respekt å melde. Riktignok er det un­
dersøkelser som viser at 20 pst. av den norske befolknin­
gen har problemer med lesing når de forlater skolen, men
jeg trodde ikke at de 20 pst. primært hørte hjemme blant
kulturarbeiderne. De er faktisk i stand til å lese. De har all
mulig grunn til uro. Og det eneste godet som har kommet
ut av denne snuoperasjonen fra regnbuekoalisjonens side,
er det forslaget som de har lagt ut i salen, der de ber Re­
gjeringen rydde opp i det kaoset de selv har skapt.
André Oktay Dahl (H) [12:37:55]: En fersking her
på huset skal være veldig forsiktig når han uttaler seg om
en representant som har sittet her i mer enn 30 år. Det er
et faktum at svært mange i denne salen, og også utenfor,
selvfølgelig lytter nøye når representanten Carl I. Hagen
snakker. Men etter 30 år på Stortinget ser det dessverre
ikke ut til at han har fått med seg like mye om hvordan
man realiserer politiske mål via lovverket.
Når representanten Giske hever stemmen og sier at noe
er klart, så gir ikke det veldig mye veiledning. Men Giske
har et poeng, nemlig at stadig oftere skjer det her på huset
at det blir fattet vedtak hvor de som er enige om dette ved­
taket, innbyrdes er uenige om hva man egentlig mener.
Det er ikke uten grunn at jusstudenter, jurister, advoka­
ter og dommere river seg i håret over hva man faktisk sit­
ter og skriver i merknader i dette huset. Det er ikke uten
grunn at advokatsalærene øker og øker, når politikere som
er helt uenige, sier at de er enige om noe, men har tre vidt
forskjellige standpunkter til det de egentlig sier at de har
ett standpunkt til. Så denne debatten har ikke brakt veldig
mye klarhet.
Jeg må jo si at representanten Lønning hadde et særde­
les godt poeng da han sa at forslaget om en gjennomgang
av effekten av denne loven er særdeles nødvendig, og at
vi kommer til å stemme for det med begeistring. Det tror
jeg ikke var en overdrivelse, det var snarere en underdri­
velse.
Presidenten: Ola T. Lånke har hatt ordet to ganger og
får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.
Ola T. Lånke (KrF) [12:39:38]: Jeg tror det er behov
for en avklaring overfor oss i salen, for her har både Ar­
beiderpartiet og SV i debatten sagt at når det gjelder ko­
piering fra CD med kopisperre til MP3, skal § 53 kun
dreie seg om det.
Knudsen har også vært inne på at det skal gjøre det òg,
men har tidligere lagt til grunn en slags teknologinøytra­
litetsforståelse. Jeg kan ikke se annet enn at de partiene
som så klart uttrykker at det kun skal gjelde MP3, også må
kunne stemme for regjeringspartienes forslag, og vil invi­
tere dem enda en gang til å gjøre det, for å sikre en bedre
lov på dette området. Jeg ber også Knudsen om å klargjø­
re hva han egentlig mener, om han mener kun MP3, eller
om han mener at det fortsatt skal være vidåpent når det
gjelder kopiering.
Presidenten: Eirin Faldet har hatt ordet to ganger og
får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

4. juni -- Endringar i opplæringslova og friskolelova 745
2005
Eirin Faldet (A) [12:40:37]: I denne debatten, som i
så veldig mange debatter, er det slik at vi må være enige
om å være uenige. Det kan vi i hvert fall slå fast. Og da vil
jeg si at det er ikke så veldig interessant om Inge Lønning
står her og harselerer over regnbuekoalisjonen -- det var
vel et ord han laget.
Samarbeid går på tvers, og det vet Inge Lønning veldig
godt. Og det er sant det som har kommet fram media i
dag, at faktisk samarbeider Høyre med Fremskrittspartiet
til tross for at de ikke vil ha noe med partiet å gjøre. For å
oppnå et mål som er viktig for partiet, samarbeider man
altså med Fremskrittspartiet -- i revidert nasjonalbudsjett.
Så sånn er det med den saken.
Ulf Erik Knudsen (FrP) [12:41:46]: Jeg registrerer
invitasjonen og oppfordringen fra representanten Lånke,
men mitt syn på dette området har jeg redegjort for både i
mitt hovedinnlegg og i det treminuttersinnlegget jeg had­
de. Da ser jeg ikke noe behov for ytterligere å gjenta fra
denne talerstol det som er sagt både en, to og kanskje tre
ganger i denne debatten.
Presidenten: Trond Giske har hatt ordet to ganger og
får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.
Trond Giske (A) [12:42:23]: MP3 er nå klart, det blir
et enstemmig odelsting til slutt, og et flertall som legger
den snevre fortolkningen til grunn. Vi skiller f.eks. lag
med Fremskrittspartiet også når det gjelder DRM­lovgiv­
ning -- her har vi forskjellig syn.
Sonja Sjøli spurte hvorfor vi i det hele tatt hadde tatt
opp i merknadene våre spørsmålet om implisitt samtykke
og fri bruk i ikke­kommersiell sektor. Det er fordi propo­
sisjonen omhandler dette; man prøvde å legge en defini­
sjon til grunn som vi ikke var med på, og som vi har en
annen definisjon på. Men dette er privatrettslige avtaler
som skal avklares mellom partene -- og til slutt i en retts­
sal, hvis det kommer så langt.
Jeg registrerer til slutt at statsråden fortsatt ikke vil ak­
septere at Odelstinget har sluttet seg til at rettighetshaver­
ne har fullt vederlag. Jeg er helt overbevist om at veder­
lagsorganisasjonene og interesseorganisasjonene er glad
for at det er det Odelstinget legger til grunn, og vi får håpe
at kulturministeren ikke bruker sitt virke i månedene som
kommer fram til 12. september, til noe annet. Hun har all
grunn til å kjempe for opphavsrettighetshaverne isteden­
for å kjempe mot dem og legge den verst mulige tolkning
til grunn.
Statsråd Valgerd Svarstad Haugland [12:43:45]:
Stortinget kan føla seg heilt trygg på at eg kjem til å følgja
opp dei vedtaka som blir fatta her i dag. Vi kjem til å bruka
både debatten her i dag og alt som er sagt i salen, som ein
bakgrunn i forhold til det vidare lovarbeidet, og ta dei
konsekvensane det vil få for Kultur­Noreg. Det er jo berre
framtida som vil visa kva som vil skje.
Men eg har lyst til å understreka at når det gjeld akku­
rat det som går på kopisperre og MP3 og CD, så er ikkje
det fri fantasi i forhold til kva vi frå departementet kan
gjera. Her har ein altså ein lovtekst, lovparagrafen står i
innstillinga, og det er to forskjellige lovparagrafar ein kan
stemma for. Den eine som er send til oss til departementet
for kommentar, har vi sagt klart frå om er klart i strid med
EU­direktivet. Likevel vel fleirtalet i Stortinget å stemma
for han. Den andre er det meir usikkert om er i strid med
EU­direktivet. Den paragrafen kan lettare gå gjennom,
fordi rettshavarane har sagt ja til at han kan brukast. Her
har eigentleg Stortinget sjølv ei moglegheit til å klargjera.
Det som eg skjønnar at alle saman er einige om, bortsett
frå Framstegspartiet, kanskje, er kva ein skal kunna få lov
til å kopiera, og til kva for eit format ein skal få lov å ko­
piera. Difor synest eg eigentleg at usikkerheita hadde blitt
lettare for både rettshavarane og for oppfølginga dersom
ein hadde valt mindretalet sine formuleringar. Den utford­
ringa ligg der enno. Med fleirtalet sine formuleringar har
departementet i svarbrev til komiteen klart sagt at para­
grafen er i strid med EU­direktivet.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr 1.
(Votering, se side 760)
S a k n r . 2
Innstilling fra kirke­, utdannings­ og forskningskomi­
teen om lov om endringar i opplæringslova og friskole­
lova (Innst. O. nr. 105 (2004­2005), jf. Ot.prp. nr. 57
(2004­2005))
Presidenten: Etter ønske fra kirke­, utdannings­ og
forskningskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden
blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe og til hver av
de uavhengige representantene og 5 minutter til statsrå­
den.
Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning
til fem replikker med svar etter innlegg fra Regjeringen
innenfor den fordelte taletid.
Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på
talelisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil
3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Arne Lyngstad (KrF) [12:46:55] (ordfører for sa­
ken): De forslag til endringer i opplæringsloven og friskole­
loven som vi i dag behandler, er i all hovedsak en lov­
messig oppfølging av stortingsmeldingen Kultur for læ­
ring.
Forslaget til lovendringer fra Regjeringen berører flere
forhold. Det er enstemmig tilslutning i komiteens innstil­
ling til flere av disse endringene. Det gjelder forslaget om
å dele grunnskolen inn i et barnetrinn og et ungdomstrinn,
forslaget om nye benevnelser på nivå og grupper av fag i
videregående opplæring, bestemmelsene om åremålstil­
setting av rektorer og forslaget om å klargjøre skoleeiers
ansvar for kompetanseutvikling. Det er også enstemmig
tilslutning til lovforslaget for fastsetting av læreplaner og
omfanget av opplæringen, men her benytter de ulike par­
tifraksjonene anledningen til å gi uttrykk for synspunkter
på arbeidet med nye læreplaner. Et flertall, regjeringspar­

2005
746 4. juni -- Endringar i opplæringslova og friskolelova
tiene og Fremskrittspartiet, mener lovendringen åpner for
å gi forskrifter som gir unntak fra læreplanene for særskil­
te elevgrupper med behov for alternative undervisnings­
opplegg, uten at dette blir definert som spesialundervis­
ning. For regjeringspartiene er det viktig å peke på at for­
målet med endringen er en forenkling og ikke en segrege­
ring av elever med ulike typer opplæringsbehov. Jeg viser
her til merknadene i innstillingen. Et mindretall er uenig i
dette. De mener læreplanene skal gjelde alle elever, og vil
ikke gi hjemmel for å unnta bestemte elevgrupper.
Det er også enighet om å innføre skolemiljøutvalg ved
alle skoler. Her er det mindretallsforslag som går lenger
enn Regjeringens forslag, bl.a. om sammensetningen av
utvalget i videregående skole og om friskolene skal ha
egne skolemiljøutvalg.
Det er også enighet om å utvide retten til videregående
opplæring for ungdom til utgangen av det året de fyller 24
år. Samtidig videreføres dagens regler om at påbegynt
opplæring må fullføres innen fem henholdsvis seks år.
Her går en samlet komite inn for samtidig å be Regjerin­
gen komme tilbake med forslag om å innføre generell rett
til videregående opplæring uavhengig av alder. Under ar­
beidet med et slikt forslag i departementet vil vi få kart­
lagt alle konsekvenser og de antatt omfattende lovmessige
endringer som må til.
Et flertall bestående av regjeringspartiene og Frem­
skrittspartiet går inn for å gi Regjeringen hjemmel til for­
skrifter som kan pålegge fylkene å refundere utgifter i for­
bindelse med videregående opplæring og skyss i et annet
fylke. Regjeringen vil før det eventuelt skjer, sende ut for­
slag til forskrifter på høring på normal måte. Hensikten
med denne lovendringen er å holde alle muligheter åpne
for et friere skolevalg i videregående skole på tvers av fyl­
kesgrensene. Et mindretall i komiteen går imot dette for­
slaget.
Et flertall i komiteen, alle unntatt SV, støtter Regjerin­
gens forslag om å innføre politiattest ved ansettelser i
videregående skole. Det har vært noe ulikt syn på utfor­
mingen av en slik politiattest, men flertallet mener attes­
ten skal vise om vedkommende er siktet, tiltalt eller dømt
for seksuelle overgrep. Slik får vi felles bestemmelser i
hele grunnopplæringen. Også her er det noen mindretalls­
forslag som forslagsstillerne vil redegjøre for.
Regjeringen fremmet også forslag om å forenkle saks­
behandlingen i saker om spesialundervisning. Formålet
med forslaget er å videreføre retten til spesialundervis­
ning, men forenkle saksbehandlingen, slik at enkeltvedtak
kan fattes raskere til elevenes beste, og å bidra til at res­
surser blir brukt til elevkontakt framfor omfattende utred­
ningsarbeid. Et flertall i komiteen fra Arbeiderpartiet,
Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpar­
tiet mener disse forslagene kan svekke retten til spesialun­
dervisning, og går derfor imot forslagene. Mindretallet fra
regjeringspartiene konstaterer at det ikke er flertall for
Regjeringens forslag. Jeg viser her til merknadene i inn­
stillingen.
Kristelig Folkeparti er i dag glad for at det er oppslut­
ning om å utvide retten for ungdom til videregående opp­
læring til 24 år. Vi tror denne økte fleksibiliteten vil øke
unges mulighet til å ta videregående opplæring og kvali­
fisere seg for et moderne arbeidsliv. Når det gjelder forsla­
get om å forenkle saksbehandlingen ved spesialundervis­
ning, har det vært viktig for Kristelig Folkeparti å videre­
føre retten til spesialundervisning.
Det er nå viktig å få ro i sektoren, og departementet bør
følge med i utviklingen i bruken av spesialundervisningen
gjennom aktivt tilsyn med skolene.
Karita Bekkemellem Orheim (A) [12:51:54]: End­
ringene i opplæringsloven som komiteen nå har behand­
let, er i hovedsak en oppfølging av St.meld. nr. 30 for
2003­2004, Kultur for læring. Endringene omfatter hele
grunnopplæringen -- fra barnetrinnet til videregående sko­
le. Kvalitetsutvalgets innstilling og stortingsmeldingen
som bygger på denne, har fått bred oppslutning. Det er
bred politisk enighet rundt viktige områder for å øke elev­
enes læringsutbytte. Det er jeg glad for.
Det er også på mange områder en samlet komite som
leverer sin innstilling i dag. Så takk til saksordfører Arne
Lyngstad, som har ledet dette arbeidet! Alle medlemmene
i kirke­, utdannings­ og forskningskomiteen har et ønske
om å gjøre den norske skolen bedre, men det er ikke alltid
vi er like enige om hva som vil være de rette virkemidle­
ne. På noen sentrale områder i denne innstillingen mener
Arbeiderpartiet at Regjeringen ikke foretar seg det rette,
dessverre.
Særlig gjelder dette spesialundervisningen, opplæ­
ringslovens kapittel 5. Arbeiderpartiet mener at det er et
stort behov for å styrke den tilpassede opplæringen, og at
retten til spesialundervisning opprettholdes. Vi opplever
dessverre at departementet med sitt forslag er med på å
svekke denne retten. I forbindelse med behandlingen av
St.meld. nr. 30 sa en samlet komite om spesialundervis­
ningen:
«Komiteen forutsetter at denne retten ikke svekkes
gjennom endringer i saksbehandlingskrav eller krav til
individuelle opplæringsplaner.»
Jeg må si at jeg vanskelig kan se annet enn at de end­
ringene som departementet foreslår og regjeringspartiene
går inn for, bryter med det en samlet komite uttalte for un­
der ett år siden. Jeg er glad for at et flertall i komiteen står
fast ved den tidligere flertallsmerknaden. Det betyr at kra­
vet til sakkyndig vurdering og ordningen rundt den indi­
viduelle opplæringsplanen står fast. Selv om vi ikke går
inn for departementets forslag til endringer på dette feltet,
er det selvfølgelig viktig at vi hele tiden jobber med det
som mål at vi skal få til forbedringer innenfor spesial­
undervisningen. Jeg er glad for at et flertall i komiteen ber
Regjeringen om en gjennomgang av spesialundervisnin­
gens plass i skolen, og jeg er overrasket -- igjen -- over at
regjeringspartiene heller ikke vil være med på dette for­
slaget. Men jeg håper at statsråden i dag kan utkvittere at
departementet vil foreta en forsvarlig gjennomgang av
dette feltet.
En utvidelse av retten til videregående opplæring er
Arbeiderpartiet naturligvis med på å støtte. Vi mener at
målet må være en generell rett, uavhengig av alder, og ber
derfor Regjeringen presentere et slikt forslag for Stortin­

4. juni -- Endringar i opplæringslova og friskolelova 747
2005
get. Vi tror at dette vil bidra til at enda flere vil gjennom­
føre et 13 års utdanningsløp.
Til slutt litt om det frie skolevalget -- eller karakterba­
sert skolevalg, som er et mer dekkende navn.
«Geografiske forskjeller, ulik skolestruktur og be­
hov for skoleskyss i de ulike fylkene tilsier at det ikke
vil være formålstjenlig med en lovfestet rett til fritt
skolevalg.»
Dette står faktisk i Kristelig Folkepartis partiprogram
for neste stortingsperiode. Det er riktignok ikke lovfesting
som Kristelig Folkeparti sammen med regjeringspartiene
og Fremskrittspartiet går inn for i dag, men det er liten tvil
om hva som er målet med de endringene som flertallet på
dette punktet går inn for. I forhold til privatskoler har Re­
gjeringen svekket fylkeskommunens myndighet over det
videregående skoletilbudet. Nå ser vi at Regjeringen også
ønsker å gjøre det i forhold til inntak. Det er beklagelig at
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre går inn for atter en
svekkelse av lokaldemokratiet vårt.
Jeg vil til slutt ta opp forslaget fra Arbeiderpartiet, SV
og Senterpartiet.
Presidenten: Representanten Karita Bekkemellem
Orheim har tatt opp det forslag hun refererte til.
Ine Marie Eriksen (H) [12:56:10]: Denne innstillin­
ga omhandler i hovedsak forslag som følger opp Stortin­
gets behandling av meldinga Kultur for læring, som er
viktige skritt på veien fram mot realiseringa av Kunn­
skapsløftet. Det meste er ukontroversielt, så jeg skal inn­
skrenke meg til å kommentere noen få av de spørsmålene
som er omtalt i innstillinga.
Det er ingen uenighet om at det er bekymringsfullt at
antallet elever som begynner på videregående opplæring
uten å fullføre utdanninga, viser tegn til økning. Det er
derfor full oppslutning om Regjeringas forslag om å utvi­
de retten til videregående opplæring for ungdom til å gjel­
de fram til utgangen av det året vedkommende fyller 24
år, og forslaget om å gjøre regelverket mer fleksibelt. For­
håpentligvis vil tiltakene føre til bedre gjennomføring i
videregående opplæring.
Det er også enighet i komiteen om å be Regjeringa
komme tilbake med forslag om å innføre en generell rett
til videregående opplæring helt uavhengig av alder. Dette
spørsmålet har vært debattert lenge, og for mange virker
det umiddelbart litt kunstig at man skal opprettholde en
aldersgrense for unge samtidig som voksne født før 1978,
men som helt eller delvis mangler videregående opplæ­
ring, har rett til kompletterende videregående opplæring.
Nå er ikke saken fullt så enkel at man kan gå rett på et
vedtak om dette. Det er derfor bra at Stortinget gir Regje­
ringa anledning til å utrede alle sider ved dette før en
eventuell beslutning treffes. Målet må være at flest mulig
fullfører videregående opplæring eller sikrer seg tilsva­
rende sluttkompetanse.
Den saken som har skapt størst debatt i forbindelse
med denne proposisjonen, er uten tvil forslaget om end­
ringer i saksbehandlingsreglene for spesialundervisning. I
debattens hete har det blitt hevdet at Regjeringas forslag
egentlig betyr at man fjerner lovens rett til spesialunder­
visning. Dette er ikke riktig. Retten til spesialundervis­
ning er opprettholdt i Regjeringas forslag, akkurat som
komiteen forutsatte under behandlinga av Kultur for læ­
ring. Det er ikke saklig grunnlag for å hevde at Regjerin­
gas forslag svekker elevenes eller de foresattes formelle
posisjon i spørsmålet om spesialundervisning. Men sam­
tidig gjorde Regjeringa et forsøk på å følge opp en annen
del av komiteens enstemmige merknad i innstillinga til
Kultur for læring, «samtidig som det må arbeides målret­
tet for å redusere bruken av den». Det er da også et mål å
legge til rette for styrking av den alminnelige tilpassede
opplæring for alle elever, også for å unngå at elever blir
presset over i spesialundervisning der det ikke er nødven­
dig. Men spesialundervisninga skal være der som et sik­
kerhetsnett i situasjoner der skolen ikke kommer tilstrek­
kelig langt med den alminnelige tilpassede opplæringa.
Nå må vi imidlertid konstatere at det ikke er politisk
flertall for å endre saksbehandlingsreglene for spesialun­
dervisning i tråd med Regjeringas forslag. Vi beholder
altså dagens regler. Men sjøl om det ikke blir noen end­
ring nå, syns det samtidig å være full enighet om at man
ikke kan slå seg til ro med dagens situasjon. Det er vans­
kelig å trekke noen annen konklusjon når vi ser at flertal­
let fremmer forslag om en ny gjennomgang av spesialun­
dervisningas plass i norsk skole.
Det er vanskelig å se at enda en utredning skal kunne
gi veldig stort faglig utbytte. Det er foretatt flere utred­
ninger av de forskjellige sider ved det spesialpedagogis­
ke feltet de seinere åra, og antakelig skorter det mer på
motet og evnen til å fatte vedtak enn på kunnskap om
den faktiske situasjonen. Regjeringspartiene nøyer seg
derfor med å be Regjeringa om å følge med i utviklinga
i bruken av spesialundervisning gjennom et aktivt tilsyn
med skolene.
Det er kanskje ikke så overraskende at Arbeiderpartiet,
SV og Senterpartiet går imot Regjeringas forslag om å
endre forskriftshjemmelen, sånn at man eventuelt kan
komme tilbake med forslag i retning av friere skolevalg i
videregående opplæring. Her er det en mistillit til valgfri­
het og sjølbestemmelse som er ganske tydelig, sjøl om det
dreier seg om valg mellom offentlige tilbud. Men det had­
de vært en fordel om opposisjonen kunne nøye seg med å
argumentere med fylkespolitikernes evne til å treffe valg
-- som var bedre enn elevenes og foreldrenes evne til å
treffe valg -- istedenfor å komme med ubegrunnede på­
stander om erfaringene fra Oslo. Det er ikke grunnlag for
å si at erfaringene fra Oslo viser at fritt skolevalg gir «de
fleste elever et mer snevert og segregert utdanningstil­
bud».
For korthets skyld vil jeg nå nøye meg med å henvise
til den dokumentasjonen regjeringspartiene gir i innstil­
linga, og nevner spesielt tre rapporter, LÆRINGSlabens
rapport 68/2000, en rapport fra Sosiologisk institutt ved
Universitetet i Oslo og i tillegg en litt eldre rapport som
Fafo i sin tid utarbeidet.
Helt til slutt: I dag åpner Stortinget for åremålstilsettel­
se av rektorer. Dette er en sak som da den ble lansert for
noen år siden, skapte voldsom brudulje. I dag skjer det en­

2005
748 4. juni -- Endringar i opplæringslova og friskolelova
stemmig og uten kommentarer, og jeg syns det er positivt
at Stortinget nå er med på å fatte et framtidsrettet vedtak.
Arne Sortevik (FrP) [13:01:16]: Dette er en opp­
samlingssak med en rekke endringer i opplæringsloven.
Jeg skal med en gang ta opp Fremskrittspartiets forslag i
innstillingen.
Jeg skal begynne med en endring som ikke gjennom­
føres. Endringer i saksbehandlingsregler for spesialun­
dervisning gjøres nemlig ikke. Fremskrittspartiet er til­
freds med at vi får støtte av Arbeiderpartiet, SV og Sen­
terpartiet, og at Regjeringens forslag på dette punkt blir
avvist. Vi oppfatter dette faktisk som et angrep på elevers
og foreldres rettssikkerhet, en rettssikkerhet vi er opptatt
av å beskytte.
Samtidig mener vi det er feil å gjøre endringer innenfor
dette feltet -- dersom det skal gjøres endringer -- før vi har
fått levert det Stortinget har bestilt flere ganger, og for len­
ge siden. Det kan jeg jo adressere også til foregående ta­
ler. Det Stortinget har bestilt, er en bred gjennomgang av
spesialundervisningens plass i norsk skole. Vi vil vurdere
ressursbruken og resultatene samt det statlige støttesyste­
met. Vi har fått fragmenter av dette fremlagt i enkelte sa­
ker, men ikke på en god og samlende måte, og det ønsker
vi oss. Vi er glad for at et flertall gjentar bestillingen, og
regner nå med at Regjeringen etter hvert også manner seg
opp til å levere.
Endelig er saken kommet som legger på plass lovbe­
stemmelsene om skolemiljøutvalg. Saken har hatt en uak­
septabel mangel på fremdrift. Vedtaket etter avgitt innstil­
ling i oktober 2002 var at Stortinget bad Regjeringen
komme tilbake til Stortinget med forslag innen utgangen
av mars 2003. I dag skriver vi juni 2005.
For Fremskrittspartiet er skolemiljøutvalg viktig for
elevenes læringsmiljø og et viktig redskap i bekjempelsen
av mobbingen i norsk skole. Derfor er det spesielt uforstå­
elig at Regjeringen har hatt det så lite travelt i denne sa­
ken, når den samtidig har hatt gående en såkalt aksjon mot
mobbing i perioden 2002--2004.
Samtidig er skolemiljøutvalg en viktig arena både for
elever og foreldre. Fremskrittspartiet mener dette må sik­
res gjennom hele grunnutdanningen og foreslår derfor at
foreldre skal ha plass i skolemiljøutvalg for videregående
skoler, og, på samme måte som i grunnskolen, at repre­
sentanter for elever og foreldre samlet får flertall. Frem­
skrittspartiet fremmer også forslag om lovbestemte drifts­
styrer på alle offentlige skoler og organisert slik at forel­
drevalgte representanter har flertall. Fortsatt står Frem­
skrittspartiet alene om dette. Vi får derfor bekreftet at det
kun er Fremskrittspartiet som vil gi foreldre økt innflytel­
se og styringsmakt i skolen.
Et område i denne saken er Fremskrittspartiet godt for­
nøyd med. Det gjelder kravet om politiattest for å bli an­
satt i videregående skole. Her er det Fremskrittspartiets
opprinnelige forslag som nå får fullt gjennomslag, først
gjennom forslaget fra Regjeringen og så gjennom bred
støtte her i Odelstinget gjennom støtte også fra Arbeider­
partiet. Jeg minner om at lovendringen er basert på Doku­
ment nr. 8:26 for 2003­2004, fra Fremskrittspartiet, som
fikk flertall i utvannet form, men det ender nå opp med
lovendring som opprinnelig foreslått. Originalen er fort­
satt best! Med den endringen får vi lik behandling av elev­
er gjennom hele grunnutdanningen, også på dette viktige
punktet som gjelder elevers sikkerhet i forhold til perso­
ner som er siktet, tiltalt eller dømt for seksuelle overgrep
mot barn. Det er bra.
Men fortsatt gjenstår et par viktige ting omkring den­
ne problemstillingen. Fremskrittspartiet mener personer
som faktisk er dømt for seksuelle overgrep, ikke bør an­
settes i skolen. Fremskrittspartiet mener at personer som
er tilsatt, og som blir siktet eller tiltalt, ikke kan fortsette
og bør fortsette arbeid som medfører kontakt med elever
på skolen. Vi kjenner til opprørende tilfeller fra media
om slike saker. Fremskrittspartiet mener også at perso­
ner som er ansatt, og som blir dømt for seksuelle over­
grep, skal sies opp fra sin stilling. Fremskrittspartiet me­
ner det skal, bør og kan stilles særlig strenge krav til per­
soner som arbeider med elever i grunnutdanningen.
Både elever og foreldre skal føle seg mest mulig trygg
på skolen. Det er ingen rett for voksne til å bli ansatt som
lærer, men elever i grunnutdanning bør ha rett til best
mulig sikring mot mulige seksuelle overgrep og mulige
seksuelle overgripere.
Presidenten: Representanten Arne Sortevik har tatt
opp de forslag han refererte til.
Rolf Reikvam (SV) [13:06:44] (komiteens leder):
Som saksordføreren redegjorde for, støtter SV flere av de
endringsforslagene som foreligger. Jeg er glad for at Re­
gjeringens forslag til endring av prosedyrer for elever som
skal ha spesialundervisning, eller kanskje mer presist,
spesiell tilrettelegging, ikke blir fremmet her i salen. Det
er og skal være sammenheng mellom en sakkyndig utred­
ning og individuelle opplæringsplaner. Prinsippene som
nå står fast, er at det, før en skole lager individuelle opp­
læringsplaner for elever som skal ha spesialundervisning,
skal foreligge en sakkyndig utredning.
Den sakkyndige utredningen skal altså være grunnla­
get for den individuelle opplæringsplanen. Planen er kon­
trakten mellom skolen, elevene og foreldrene. Vi oppfat­
ter det slik at forslaget, som nå ikke blir fremmet her i sa­
len, ville ha svekket elevenes rettigheter, og det ville være
et uheldig signal å gi, spesielt til de elevene som trenger
tilrettelegging aller, aller mest.
Vi tror ikke at endringsforslaget til kapittel 5 ville ha
presset flere ut i spesialundervisning. Vi har samme ønske
som Regjeringen og flertallet her i Stortinget har, at beho­
vet for spesialundervisning skal reduseres, at flest mulig
elever gjennom tilrettelegging skal få en opplæring som er
tilpasset deres forutsetninger og evner, og da trenger de
ikke en spesiell tilrettelegging, altså spesialundervisning.
Vi tror ikke at de prosedyrene som ligger der i dag, og
som nå fortsatt skal ligge der, er med på å presse flere ut i
spesialundervisning, snarere tvert imot. Hvis Regjeringen
hadde fått det som den ville, var det ikke lenger behov for
en sakkyndig vurdering. Nå ligger den sakkyndige vurde­
ringen der som en brems, forhåpentligvis, slik at en ikke

4. juni -- Endringar i opplæringslova og friskolelova 749
2005
presser elever ut i spesialundervisning, elever som skole­
ne kanskje ønsker å få over i spesialundervisning.
Et annet forslag er å utvide ungdomsretten til 24 år. Vi
har som en del av Kompetansereformen gitt alle voksne
rett til videregående opplæring uavhengig av alder. Voks­
ne som ikke har fått anledning til å fullføre videregående
skole, har nå en rett til et utdanningstilbud. Vi mener at ti­
den nå er inne til å ta bort bestemmelsen om en øvre alder
for når ungdomsretten utgår. Vi tror ikke at ungdom vil
spekulere i dette. Det vil fortsatt være et press på ungdom
om å gjennomføre videregående skole mens de er unge,
og ikke vente til de blir eldre. Jeg er glad for at et flertall
støtter oss i å be Regjeringen vurdere å utrede om ikke det
alderstaket som nå ligger der, også skal fjernes, slik at vi
ikke knytter det til en bestemt alder, men går for en gene­
rell bestemmelse om at man har rett til videregående opp­
læring.
Regjeringen får fullmakt til å styre fylkeskommunens
inntaksreglement. I praksis betyr dette at departementet
får fullmakt til å lage regler for inntak på tvers av fylkes­
kommunene. Dette er å utvide fullmaktene til Regjerin­
gen, og vi har sett en tendens i de siste lovgivningene til
at vi får fullmaktslover der vi overlater mer og mer til de­
partementet gjennom forskrift. Vi synes at dette er en
uheldig utvikling. Vi oppfatter også dette som et steg på
veien mot det noen kaller fritt skolevalg eller karakterba­
sert skolevalg. Derfor går vi imot dette.
Et hovedprinsipp er at læreplanen, slik som den er ved­
tatt, skal omfatte alle elever. Det presiserer vi i en merk­
nad. Regjeringen ønsker nå å få anledning til å si at enkel­
te elevgrupper ikke skal omfattes av læreplanen. Vi synes
det er viktig at vi har et felles læreplanverk. Selv om det
er elever som bare skal lære en liten del av det som ligger
i læreplanen, er det fryktelig viktig at dette er felles for al­
le. Derfor går vi imot dette forslaget i merknads form.
Vi foreslår også at det skal etableres skolemiljøutvalg
for private skoler, eller skoler under friskoleloven, og
dessuten har vi et endret forslag når det gjelder politiat­
test. Vi ønsker å begrense dette til personer som er dømt,
og dette er i samsvar med det som et mindretall sa da vi
behandlet Dokument nr. 8:26 for 2003­2004. Jeg er noe
overrasket over at vi blir stående alene med dette forsla­
get.
Jeg tar opp våre forslag slik de foreligger i innstillin­
gen.
Presidenten: Representanten Rolf Reikvam har tatt
opp de forslagene han refererte til.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) [13:12:18]: Som inn­
stillinga viser, er det på nokre saksfelt i proposisjonen
grunnleggjande ueinigheit mellom Senterpartiet og Re­
gjeringa. På andre område meiner vi det er nødvendig
med presiseringar i høve til proposisjonen.
Lat meg fyrst visa til endringsforslaget som opnar for
at departementet får heimel til å bestemma at læreplanen
ikkje skal gjelda for bestemte elevgrupper. Læreplanen
har ulike mål om faktakunnskapar, ferdigheiter og mål for
utvikling av analytiske evner og sjølvstendig refleksjon.
Det er slik i dag at elevane vil nå ulike mål. Slik forstår vi
læreplanane. Difor skal læreplanane gjelda for alle elevar.
Senterpartiet støttar forslaget til §§ 2­3 og 3­4 under den
klare føresetnaden at ein ikkje gir heimel til å bestemma
at læreplanen ikkje skal gjelda for bestemte elevgrupper.
Senterpartiet er svært fornøgd med at eit breitt fleirtal
går imot forslaget frå departementet om å fjerna kravet til
sakkyndig vurdering. Bakgrunnen er klar: Elevane sin rett
til ein individuell opplæringsplan og skulen si plikt til å
utarbeida ein slik plan skal ha basis i ei sakkunnig vurde­
ring. Den individuelle opplæringsplanen er sjølve kon­
trakten mellom skulen, eleven og dei føresette og skal leg­
gjast til grunn for samarbeidet om den enkelte eleven. Vi
er vidare tilfredse med at det er fleirtal for eit forslag der
Stortinget ber om ein grundig gjennomgang av spesialun­
dervisninga sin plass og verksemda til og organiseringa av
det statlege støttesystemet.
Når det gjeld ungdom sin rett til vidaregåande opplæ­
ring, føreslår departementet at dei kan ta ut retten innan
dei fyller 24 år. Senterpartiet støttar denne utvidinga.
Samtidig vil vi understreka at alle som manglar vidaregå­
ande opplæring, bør motiverast til å begynna på eit opp­
læringsløp. Vi meiner eigentleg at det er lite føremålsten­
leg å operera med ei øvre aldersgrense. Vi er difor glade
for at ein samla komite ber Regjeringa komma tilbake
med forslag om å innføra ein generell rett til vidaregåande
opplæring uavhengig av alder. Vi finn det nødvendig å
minna statsråden om at vaksne med rett i dag blir avviste
ved opptak til vidaregåande opplæring, og at fylkeskom­
munar òg utset å gi vaksne den opplæringa dei har krav
på, ofte på grunn av dårleg økonomi. Regjeringa har dess­
verre òg fått fleirtal for sine kutt i etter­ og vidareutdan­
ning for vaksne i denne stortingsperioden.
Til spørsmålet om politiattest vil Senterpartiet visa til
Innst. O. nr. 82 for 2003­2004, der partiet gjekk inn for at
det i politiattesten skulle framgå om ein person er dømd
for seksuelle overgrep. Vi meiner det bør vera parallellitet
i krava til kva ein politiattest skal innehalda, for søkjarar i
grunnskulen og i den vidaregåande skulen. Vi støttar difor
forslaget frå departementet om at politiattesten skal visa
om vedkommande søkjar er sikta, tiltalt eller dømd.
Når det gjeld skulemiljøutval, viser vi til dei merkna­
dene og dei forslaga som Arbeidarpartiet, SV og Senter­
partiet står saman om. Vi skjønar faktisk ikkje at det her
skal vera ein forskjell mellom ein offentleg skule og ein
frittståande skule. Eit styre har sine klåre oppgåver på ein
frittståande skule. Det er noko heilt anna å ha eit skulemil­
jøutval, som har ei heilt anna moglegheit til å følgja det
daglege virket på ein skule, som har ein heilt annan nær
kontakt og difor òg eit heilt anna høve til heile tida å ar­
beida for eit godt miljø, og som òg heile tida har den nød­
vendige kontakten som skal vera mellom dei ulike partane
på ein skule for å få det til.
Å s a E l v i k hadde her teke over presidentplassen.
Trine Skei Grande (V) [13:17:01]: Det er mye enig­
het i denne saken, men jeg har lyst til spesielt å kommen­
tere to saker.

2005
750 4. juni -- Endringar i opplæringslova og friskolelova
Det sies at spesialundervisningsgrepet som departe­
mentet tar, ville være en stor svekkelse av spesialunder­
visningen. Jeg tror at spesialundervisningen, slik den er
hos oss i dag, har tre hovedutfordringer: Det er for mange
som er i den. Det er for mye byråkrati knyttet til den, og
den fører til for stor stigmatisering av elevene. Det som
jeg da synes er skremmende, er at de partiene som er imot
å endre loven, også er representert av Arbeiderpartiet,
som, da de hadde statsråden, ved Trond Giske, mente at
f.eks. all undervisning av minoritetsspråklige elever skul­
le være spesialundervisning. Det førte til at ved skoler
som f.eks. Gamlebyen skole, med 80 pst. minoritetsspråk­
lige, skulle 80 pst. av undervisningen være etter enkelt­
vedtak. Det gir noen spennende byråkratiske utfordringer,
bl.a. 160 nye stillinger i Oslos skoleverk.
Det er derfor med litt uklare mål man blir bedt om en ut­
redning, når vi på den ene siden ser Arbeiderpartiet, som
ønsker en massiv bruk av begrepet «spesialundervisning»,
og på den andre siden Fremskrittspartiet som ber om den
samme utredningen. Derfor har jeg lyst til å si at ettersom
denne utredningen blir vedtatt, vil det fra et Venstre­ståsted
være veldig viktig å se på hvordan man kan få byråkratiet
ned, hvordan man kan få stigmatiseringen av elever bort, og
hvordan man kan få fagfolk bort fra å behandle papir til hel­
ler å være rettledere og rådgivere for lærere som ønsker å
lage god undervisning for elevene. Det må være de tre mål­
settingene en slik utredning skal ha.
Så en liten kommentar til det frie skolevalget, som
skulle være det store angrepet på det lokale folkestyret.
Det er jo kanskje ikke det som har vært den store utford­
ringen. Jeg må si at da jeg satt i fylkesskolestyret i Nord­
Trøndelag og ble nedstemt, mot alle andre partier, i å inn­
føre det frie skolevalget der, satt vi med grusomme histo­
rier fra enkeltelever som ønsket å skifte skole etter å ha
blitt mobbet og etter å ha blitt dårlig behandlet. Men det
var ikke snakk om at du får lov til å flytte til bestemor for
å gå på videregående, for du skal gå på den skolen der du
geografisk hører til, samme hva slags hverdag det bringer
deg! Alle andre stemte imot. Jeg er glad for at man nå be­
gynner å diskutere noen av disse overgrepene.
Det er ganske interessant at man i Oslo ser at det som
før var bare fiffskoler -- de skolene som lå der de dyre lei­
lighetene var -- nå faktisk har et mye større mangfold blant
elevmassen enn hva de hadde før. Det er interessant å se
at man i Oslo får en mye større miks av elever på skoler ut
fra det opptakssystemet som er nå. Det er interessant å se
hvordan skoler blir gode til å lage sine image, sine faglige
profiler og sine ulike sammensetninger av fagsatsing, kul­
tursatsing og miljøsatsing på skolen, for å tiltrekke seg
elever. Det som vi har sett i Oslo­skolen, har vært uteluk­
kende positivt. Flere har fått oppfylt førsteønsket sitt. Vi
har sett at skolene har utviklet seg og blitt bedre, og bråket
rundt videregående skoler er gått dramatisk ned. Upopu­
lære skoler, som f.eks. Ullern videregående, tok seg virke­
lig på tak, og er nå blant dem med høyest søkertall i sitt
område.
De merknadene som er lagt inn, er egentlig litt skrem­
mende når det gjelder kunnskapsnivået med hensyn til
hva det frivillige skolevalget har ført til i en by som Oslo.
Statsråd Kristin Clemet [13:21:15]: Denne propo­
sisjonen er i all hovedsak, som det er blitt sagt, en oppføl­
ging av St.meld. nr. 30 for 2003­2004, Kultur for læring,
og dermed en forberedelse til gjennomføringen av Kunn­
skapsløftet. I tillegg har vi lagt frem to forslag som følge
av tidligere anmodningsvedtak om skolemiljøutvalg og
politiattest i videregående.
Forslagene i proposisjonen har i all hovedsak fått til­
slutning, og det betyr at jeg i all hovedsak også er tilfreds
med komiteens innstilling. Dette gjelder særlig bl.a. for­
slaget om å utvide retten til videregående opplæring og
også vårt forslag om friere skolevalg, skjønt jeg synes at
noen kanskje overdriver virkningene her. Det forslaget
som ligger her, vil ha svært liten betydning for fylkene,
men potensielt meget stor betydning for enkeltelever.
Så er det ett unntak for dette i innstillingen. Det er ikke
flertall for de foreslåtte endringer i saksbehandlingsregle­
ne for spesialundervisning. Det synes jeg naturligvis er
synd. Jeg tror dette hadde tjent elever, foreldre og skoler,
og jeg synes det er litt overraskende, i lys av den offentlige
debatt vi har hatt om tilpasset opplæring og spesialunder­
visning etter Kvalitetsutvalgets innstilling. Jeg må presi­
sere: Det har ikke vært Regjeringens intensjon, og vi me­
ner ikke at vi har fremmet noe forslag om å svekke retten
til spesialundervisning. Vi har fremmet forslag om å end­
re saksbehandlingsreglene av hensyn til den fleksibilitet
det kunne gi i møtet med hver enkelt elev og hvert enkelt
tilfelle, som alle er forskjellige. Men her tar jeg naturlig­
vis Stortingets flertalls oppfatning til etterretning.
I tillegg til dette fremmer flertallet følgende forslag:
«Stortinget ber Regjeringen legge fram en grundig
gjennomgang av spesialundervisningens plass i norsk
skole, herunder en vurdering av ressursbruk og resul­
tater samt det statlige støttesystemets organisering og
virksomhet.»
Til dette har jeg noen kommentarer som jeg gjerne vil
komme med fra Stortingets talerstol. Først til siste del av
dette forslaget som dreier seg om en gjennomgang av det
spesialpedagogiske støttesystemets organisering og virk­
somhet. Jeg tillater meg å henlede oppmerksomheten på
anmodningsvedtak nr. 152 for 2004­2005, der Regjerin­
gen allerede er bedt om å foreta en samlet gjennomgang
av støttesystemet i statsbudsjettet for 2006. Jeg tillater
meg å legge til grunn at det er tilstrekkelig med én oppføl­
ging og én gjennomgang, selv om det etter denne dag
sannsynligvis vil foreligge to vedtak.
Når det gjelder den første delen av det forslaget jeg nå
refererte, nemlig ønsket om en gjennomgang av spesial­
undervisningens plass i norsk skole, har jeg følgende
kommentar: Vi mener i og for seg at det er foretatt en slik
revurdering i forbindelse med St.meld. nr. 30 for 2003­
2004. I tillegg til Kvalitetsutvalgets vurderinger ble Insti­
tutt for spesialpedagogikk ved Universitet i Oslo i forbin­
delse med meldingsarbeidet bedt om å gjennomføre en lit­
teraturstudie av forskning som belyser effekten av spesial­
undervisning. Denne studien er omtalt i meldingen. Stu­
dien omfatter litteratur om spesialundervisning for elever
med lese­ og skrivevansker, matematikkvansker, sosiale
og emosjonelle vansker, utviklingshemming, autisme,

4. juni -- Endringar i opplæringslova og friskolelova 751
2005
hørselshemming og synshemming. Studien viser at det
finnes mye forskning som dokumenterer spesialundervis­
ningens positive effekter innenfor ulike områder. Samti­
dig viser studien at det er mulig å nå lenger i å ivareta be­
hovet for individuell tilpasning gjennom bedre tilpasning
av den ordinære opplæringen. Studien går også inn på
hvilke typer spesialundervisning som ikke virker, og viser
dessuten at ingen enkelt tilnærming vil være effektiv for
alle elever innenfor en kategori elever med spesialpedago­
giske behov.
På denne bakgrunn sluttet Stortinget seg til å iverksette
en strategi med hensyn til å bedre den tilpassede opplæ­
ringen som er omtalt i kapittel 8 i St.meld. nr. 30, Kultur
for læring. Denne strategien omfatter forskning og metode­
utvikling, kompetanseutvikling, tiltak mot atferdspro­
blemer, tiltak for å styrke læringsmiljøet, styrking av PP­
tjenestens rolle, utvikling av det statlige spesialpedago­
giske støttesystemet, styrking av tilsynet, universelle lære­
midler, tiltak i lærerutdanningen, osv.
Jeg tillater meg å legge til grunn at flertallet ikke mener
at arbeidet med denne strategien, som nå er i ferd med å
bli implementert, skal avbrytes, men at det skal viderefø­
res.
Når det så gjelder den gjennomgangen som ønskes, må
jeg vel forstå det dit hen at flertallet mener at det trengs
mer informasjon. Jeg tillater meg å antyde og vise til at
det er igangsatt en forskningsmessig følgeevaluering av
hele Kultur for læring, eller Kunnskapsløftet, inklusiv
dette feltet, selvfølgelig, som er meget viktig. Jeg vil
mene at det kanskje er hensiktsmessig at denne følgeeva­
lueringen er den gjennomgangen som man ønsker ekstra,
fordi den vil kunne gi fornyet og ekstra informasjon bl.a.
om effektene og konsekvensene av den strategien og de
tiltakene Stortinget har besluttet at vi skal iverksette, og
som jeg nå veldig kort har ramset opp.
Dersom jeg ikke hører veldig sterke protester, tillater
jeg meg å tolke og forstå det vedtaket som sannsynligvis
blir fattet av flertallet senere, slik jeg nå har redegjort for.
Presidenten: Det vil nok vise seg.
Det blir replikkordskifte.
Karita Bekkemellem Orheim (A) [13:26:27]: Først
til det statsråden sa nå nettopp om spesialundervisningen.
Her har jeg lyst til å vise til det representanten Sortevik sa
i stad. Det synes jeg var meget dekkende for de rundene
vi har hatt i komiteen.
Det Stortingets flertall ber om, er å få en samlet gjen­
nomgang av spesialundervisningen. Derfor er det også litt
opp til statsråden om hun føler at hun har tilstrekkelig do­
kumentasjon å legge fram for Stortinget i neste statsbud­
sjett, som jeg mener vil være et egnet sted for å legge fram
en sånn evaluering.
Det vi ønsker, er på et vis å ha muligheten til å gå inn i
spesialundervisningen og gjøre grundige vurderinger i
Stortinget av hvordan utviklingen har vært på dette feltet.
Bakgrunnen for det er at vi har sett at det er blitt kuttet i
spesialundervisningen i mange kommuner som følge av
dårlig kommuneøkonomi. Vi ønsker i framtiden å være
helt trygge på at våre barn får en tilpasset spesialundervis­
ning når det er behov for det.
Det ble ikke noe spørsmål, men jeg ønsker å få en liten
kommentar allikevel.
Statsråd Kristin Clemet [13:27:54]: Det er mulig
jeg har formulert meg uklart, men det foreligger et an­
modningsvedtak som vedrører det statlige spesialpedago­
giske støttesystemet, om at vi skal komme nærmere tilba­
ke til det i forbindelse med budsjettet for 2006. Det følger
vi opp, og dermed antar jeg at vi også har fulgt opp siste
del av det forslaget som ligger på bordet i dag, som bl.a.
lyder: «samt det statlige støttesystemets organisering og
virksomhet.» Det var det ene jeg forsøkte å si, og det me­
ner jeg vi har dokumentasjon for å kunne gjøre i budsjettet
for 2006.
Når det gjelder spesialundervisningen som sådan, var
jeg inne på at dersom vi skal få ny informasjon som gir
noe i tillegg til den som foreligger forut for og i St.meld.
nr. 30, tror jeg det vil være klokt å avvente den forsknings­
baserte følgeevalueringen av reformen og de tiltakene vi
nå setter inn også på dette området. Det tror jeg vil gi ny
informasjon som kunne legge grunnlaget for en ny gjen­
nomgang. Så må jeg si at det at spesialundervisningen
eventuelt reduseres, ikke behøver å ha noe med økonomi
å gjøre, men at det som Stortinget ønsker, skjer.
Arne Sortevik (FrP) [13:29:17]: Dette er jo tenkt å
virke omvendt vei i forhold til det vi blir utfordret på.
Statsråden stiller spørsmål og ber om å få svar i et replikk­
ordskifte. Det pleier faktisk å gå motsatt vei. Men jeg skal
gi et kort tilbakespill. Mitt råd er i hvert fall at vi får en
grundig behandling av resultater, ressursbruk og organi­
sering, som det står i innstillingen. Mitt råd er at vi får det
som en fagsak til fagkomiteen. Jeg må si jeg er ganske al­
lergisk, i motsetning til representanten fra Arbeiderparti­
et, mot å få viktige fagpolitiske saker som kolonnesaker i
et budsjett. Det synes jeg gir dårlig behandling. Min anbe­
faling er at vi får det som egen sak.
Så til det jeg tar replikk på, og det gjelder politiattesten.
Jeg har lyst til å vise til hva statsråden svarte i mars 2004,
da hun avviste det som nå er anbefalt:
«Ungdom i videregående skole antas å ha større
muligheter til å beskytte seg mot overgrep, selv om en
elev ofte er i et visst avhengighetsforhold til en voksen
person. På grunn av skoleplikten og elevenes alder er
allikevel argumentene for et trygt og sikkert miljø ster­
kere når det gjelder den obligatoriske skolen.»
Her har altså statsråden skiftet syn. Jeg vil gjerne ha
det bekreftet.
Statsråd Kristin Clemet [13:30:43]: Jeg mener i og
for seg ikke å snu på skrevne og uskrevne regler i forhold
til replikkordskifte, men jeg synes det er klokt av meg når
det fremmes forslag som har utsikter til å få flertall, og
som kan virke litt uklare -- det er vel en sak tidligere i dag
som kanskje kan understreke det -- å forsøke å tolke det på
beste måte fra denne talerstol, og eventuelt få reaksjoner
på det.

2005
752 4. juni -- Endringar i opplæringslova og friskolelova
Når det gjelder dette anmodningsvedtaket, ligger det i
det at støttesystemet skal gjennomgås i statsbudsjettet for
2006. Det er selvfølgelig noe departementet forholder seg
til. Mitt poeng er bare at da virker siste del av det forslaget
som ligger på bordet i dag, så å si utkvittert. Jeg har gitt
uttrykk for hva jeg synes er en klok måte å følge opp førs­
te del av det vedtaket på.
Rolf Reikvam (SV) [13:31:47]: Jeg har behov for å
understreke at vi ønsker at så få elever som mulig skal
trenge spesialundervisning. Det må være klinkende klart.
Flest mulig skal få tilrettelagt opplæring innenfor den ge­
nerelle regelen om individuelt tilpasset opplæring. Det er
ikke noen tvil om hva vi mener om det.
Så skal jeg prøve å svare på de spørsmålene som stats­
råden tar opp. Jeg oppfatter det slik at når det gjelder støt­
tesystemet, altså kompetansesentra først og fremst, blir
det utkvittert i statsbudsjettet for 2006, og det er greit nok
for oss. Det virker som at jobben blir gjort, og at vi får en
debatt om kompetansesentra, den delen av støttesystemet,
i 2006, så det er vi tilfreds med.
Når det gjelder resten av spesialundervisningen, som
statsråden ber om kommentarer på, synes jeg det er viktig
at det blir satt i gang en følgeforskning, slik at vi får mest
mulig kunnskap omkring spesialundervisning. Så jeg er
tilfreds med at det arbeidet blir gjort. Hvis statsråden får
kunnskap tilgjengelig, bør hun informere Stortinget om
dette. (Presidenten klubber.)
Så har jeg et spørsmål -- president. Det får jeg ikke
sjansen til å komme med, men da har jeg i alle fall svart
på spørsmålene fra statsråden. (Munterhet i salen)
Statsråd Kristin Clemet [13:33:09]: Det er kanskje
dristig å takke for svaret, så jeg skal ikke gjøre det, men
jeg kan si at jeg er helt enig. Jeg er også overbevist om at
Stortinget er samstemt i målet om å redusere spesialun­
dervisningen og få til mest mulig ordinær tilpasset opplæ­
ring. Det ligger jo i den strategien som vi er i ferd med å
implementere. Det er veldig viktig. Vi har aldri foreslått å
fjerne retten til spesialundervising, men vi skal ikke ha
unødig mye spesialundervisning, og slik forstår jeg også
resten av Stortinget, selv om vi er uenige om disse saks­
behandlingsreglene.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) [13:33:59]: Eg skif­
ter tema. Eg vil stilla eit spørsmål som gjeld friare skule­
val og friare skuletilbod i den vidaregåande skulen.
Kva er det som gjer at departementet føreslår ein hei­
mel slik at departementet kan gå inn og overstyra ei ord­
ning som i dag fungerer godt? Som det er gitt uttrykk for
frå Stortinget før, er det geografiske forskjellar, ulik skule­
struktur, behov for skuleskyss i dei ulike fylka, som det
faktisk er viktig at dei som kjenner forholda lokalt, disku­
terer. Er dette eit uttrykk for at det er ulikt syn i forhold til
folkevald styring i Utdanningsdepartementet og i Kom­
munaldepartementet, eller er det rett og slett eit felles for­
søk på å svekkja fylkeskommunen?
Statsråd Kristin Clemet [13:35:17]: Forslaget er
ikke fremmet for å svekke fylkeskommunen, men for å
styrke og bedre elevenes opplæring. Det man her kan
tenke seg, er en elev som bor helt inntil en fylkesgrense,
hvor det finnes et tilbud ganske nær der eleven bor, men
i et annet fylke, og hvor det samme tilbudet finnes i elev­
ens fylke, men det er bare det at det er mye lenger unna.
Da er det ikke uten videre slik at det vil kunne ordnes til
elevens beste, men det synes jeg det bør. Da bør eleven
kunne ha rett til å velge det tilbudet som ligger rett over
fylkesgrensen. Det vi foreslår her, er altså en hjemmel
som eventuelt senere kan legge til rette for at fylket har
plikt til å refundere utgifter selv om opplæringen skjer i
et annet fylke.
Vidar Bjørnstad (A) [13:36:12]: Jeg skal ikke gi noe
svar, men jeg kan komme med en oppfordring om at det
går jo an å ha kontakt utenfor stortingssalen hvis noen de­
taljer i forslagene og intensjonene med dem ikke er klar­
lagt.
Jeg har et spørsmål når det gjelder spesialundervis­
ning. Vi er jo enige om at vi ønsker at det skal bli mindre
behov for spesialundervisning fordi vi forsterker den til­
passede opplæringen. Men de praktiske innspillene vi har
fått, viser at det er en god del som rett og slett har fått av­
vist søknad om spesialundervisning og fått et tilbud som
de ikke oppfatter som, og som det ikke er dokumentert er,
like bra, eller som ikke kan måle seg med den spesialun­
dervisningen de f.eks. fikk året før. Det er den hverdagen
vi får innspill fra. Selvsagt har det bakgrunn i økonomi.
Jeg vil stille statsråden spørsmålet: Prøver man å få fram
hvor stort omfang dette har? Kan det være en svakhet med
den finansieringsmodellen vi har, ved at dette går av fel­
lespotten?
Statsråd Kristin Clemet [13:37:34]: Vi har god do­
kumentasjon for å si at det er veldig mye spesialundervis­
ning som fungerer veldig bra. Vi har også god dokumen­
tasjon for å si at det er spesialundervisning som ikke fun­
gerer bra, og at omfanget av spesialundervisningen høyst
sannsynlig en del steder er altfor stort, fordi forskjellene
er så store at det ikke kan gis noen rimelig forklaring på
det. Jeg har ingen dokumentasjon for å kunne si at en
eventuell reduksjon i spesialundervisningen skyldes øko­
nomiske forhold. Det kan jo også skyldes at man har fått
til tilpasset opplæring på en bedre måte. Hvorvidt finan­
sieringsmodellen er perfekt eller kan forbedres, vil jeg
ikke uttale meg helt bestemt om. Men denne følgeforsk­
ningen som vi nå skal gjennomføre, av alle de tiltakene
vi iverksetter for å få bedre tilpasset opplæring, og for å
redusere spesialundervisningen til det den bør være, og få
den så god som mulig, vil kunne gi oss mer kunnskap
også på dette feltet.
Presidenten: Replikkordskiftet er avslutta.
Dei talarane som heretter får ordet, har ei taletid på
inntil 3 minutt.

4. juni -- Endringar i opplæringlova og friskolelova 753
2005
Arne Sortevik (FrP) [13:38:56]: På tre minutter må
det bli i stikkords form.
Det foreligger merknader fra Fremskrittspartiet om læ­
replaner. Vi vil ha klare mål, slik Stortinget har bedt om.
Vi vil ha klart innhold, slik Stortinget har bedt om. Vi vil
fra Fremskrittspartiets side ha definert innhold. Vi vil ikke
ha svarte hull som gir den enkelte lærer anledning til å de­
finere 25 pst. av det faglige innholdet i læreplanene. Det
er en klar melding fra Fremskrittspartiet, gitt i merknad i
denne saken, og det vil også bli gitt på andre måter i for­
hold til at vi har en viktig debatt gående om innholdet i de
nye læreplanene.
Fremskrittspartiet ønsker seg rett til videregående ut­
danning uten aldersbegrensning. Der støtter vi SV -- eller
omvendt. Poenget for Fremskrittspartiet er at vi har dette
som politikk. Vi har det i programmet vårt. Vi er fornøyd
med å rykke videre mot en ikke aldersbegrenset rett til å
gjennomføre også videregående opplæring. Så det ønsket
står vi sammen om. Det gjør etter hvert en hel komite, og
det er aldeles utmerket.
Vi ønsker oss et fritt skolevalg, og vi ønsker oss et fritt
skolevalg på nasjonal basis. Der er vi ikke fornøyd med en
fremrykking som i beste fall kan karakteriseres som en bitte
liten bevegelse, et løfte om en mulig liten bevegelse, og med
noen føringer som skal gi politikere og byråkrater synsing
med på veien. Vi synes at retten til et fritt, nasjonalt skole­
valg skal være en rettighet som elever og foreldre har, og
som lokale politikere og byråkrater og fylkeskommunale
politikere og byråkrater ikke skal blande seg opp i. Så vi vil
mye lenger, men vi tar med oss den bitte lille bevegelsen.
Så er det slik at det er noe som ikke engang Regjerin­
gen har fremmet, som ligger i saken. Det opprinnelige
forslaget om å innføre særskilt rett til inntak i den videre­
gående opplæring for ungdom med innvandrerbakgrunn,
er ikke engang fremmet av Regjeringen selv. Det er Frem­
skrittspartiet veldig godt fornøyd med. Forslaget møtte
betydelig motstand i høringsrunden. Etter Fremskrittspar­
tiets syn er forslaget fullt av feil signaler og har uaksepta­
belt innhold, og nå er det godt plassert i en skuff. Der hø­
rer det hjemme.
Så ble det kommentert i et foregående innlegg hvorfor
de frittstående skolene ikke skal ha et skolemiljøutvalg.
Det kan være flere grunner til det. Men en av hovedgrun­
nene, iallfall slik vi ser det, er at foreldrene har en helt an­
nen innflytelse og styringsmulighet i frittstående skoler
enn det vi finner i offentlige skoler. Det er en viktig grunn
til å si at det er viktig for den offentlige skolen å strekke
seg lenger i retning av foreldremedvirkning, foreldreinn­
flytelse, som de frittstående skolene allerede gir. Det er
der vi skal bruke skolemiljøutvalgsløsningen.
Rolf Reikvam (SV) [13:42:18]: Jeg har lyst til å føl­
ge opp noe av det som representanten Meltveit Kleppa tok
opp, og det svaret hun fikk av statsråden, når det gjelder
den lovendringen vi gjør ved å gi departementet større
fullmakt til å fastsette nye regler om inntak. Det statsrå­
den gav som begrunnelse for forslaget, er at det kan bo
elever ved en fylkesgrense, og at veien til skolen over fyl­
kesgrensen kunne være kortere enn veien til skolen innen­
for fylkesgrensen. Hvis det kun er det som er begrunnel­
sen -- slik oppfattet jeg statsråden -- for å gjøre den lovend­
ringen, har jeg ikke noen problemer med det. Men det
kunne vært interessant å vite om statsråden har andre sik­
temål, som å åpne for større mulighet til å påvirke fylkes­
kommunenes inntaksreglement, slik at man skal få til
større bevegelighet på tvers av fylkesgrensene. Hvis det er
målet, er vi grunnleggende uenig i det. Men hvis det lille
eksemplet som statsråden gav, var målet for den utvidede
fullmakten, er jeg for så vidt beroliget. Det hadde vært
spennende å høre hva statsråden har å si til det.
Så har jeg lyst til å si litt om politiattest, som jeg ikke
fikk tid til å berøre i mitt hovedinnlegg. Vi fremmer et al­
ternativt forslag om at politiattesten kun skal fortelle om
en person er dømt. Nå legges det opp til at en politiattest
skal inneholde om man er siktet, tiltalt eller dømt. Vi sy­
nes at dette er å gå for langt. Dette går på personvernet løs.
Etter min oppfatning er det merkelig at ikke flertallet er
mer kritisk til dette, for personer som er siktet, er altså
ikke dømt, og det bør heller ikke framkomme av en politi­
attest, som skal brukes ved en søknad.
Fremskrittspartiets veier er uransakelige. Representan­
ten Sortevik gav uttrykk for at Fremskrittspartiet er tilhen­
ger av at det ikke skal være et alderstak, at det skal være
en generell rett til videregående skole. Det betyr jo faktisk
at det er flertall, og vi kunne ha laget en lovendring alle­
rede nå i og med at Fremskrittspartiet, Arbeiderpartiet og
SV har gitt uttrykk for det samme. Det kom ikke til ut­
trykk, slik jeg oppfattet det, da vi behandlet saken i komi­
teen. Så det var for så vidt nytt for meg at Fremskrittspar­
tiet ønsker å ta bort alderstaket, slik det foreligger. Men
det kan jo være et klart signal til statsråden om at det er et
flertall her i salen som ønsker å ta bort taket. Ut fra det
burde statsråden komme tilbake igjen til oss ganske snart
med denne delen av en lovendring. Resten av det Frem­
skrittspartiet holder på med, er vi ikke enig i. Men når det
gjelder alderstaket, er det flertall for å fjerne det. Og min
oppfordring til statsråden er at hun benytter første og bes­
te anledning til å komme tilbake igjen og endre det.
Presidenten: Dermed er debatten i sak nr. 2 slutt.
(Votering, sjå side 769)
S a k n r . 3
Innstilling fra kirke­, utdannings­ og forskningskomi­
teen om lov om endringar i opplæringlova og friskolelova
(Innst. O. nr. 104 (2004­2005), jf. Ot.prp. nr. 91 (2004­
2005))
Presidenten: Etter ønske frå kyrkje­, utdannings­ og
forskingskomiteen vil presidenten foreslå at taletida blir
avgrensa til 5 minutt til kvar gruppe, 5 minutt til kvar av
dei uavhengige representantane og 5 minutt til statsråden.
Vidare vil presidenten foreslå at det ikkje blir gitt an­
ledning til replikk etter dei enkelte innlegga, og at dei som
teiknar seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei
taletid på inntil 3 minutt.
-- Det er vedteke.

Trykt 16/6 2005
2005
754 4. juni -- Endringar i opplæringlova og friskolelova
Trine Skei Grande (V) [13:46:30] (ordfører for sa­
ken): Det er ikke ofte Norge får påpakning fra FNs men­
neskerettskomite. Derfor er det viktig å ta det opp på en
skikkelig måte, selv om det for mange i Norge nok opp­
fattes som litt urettferdig i forhold til mange andre lands
håndheving av religion og skolegang.
Jeg er veldig glad for den brede enigheten i komiteen
om Regjeringas forslag. Dette er et fag som ofte er til de­
batt i samfunnet, og det er tydelig at dette er et spørsmål
der det er veldig viktig å finne en balansegang, og vi er
veldig nær ved å ha funnet det balansepunktet som trengs.
Faget er en utfordring i dagens samfunn, men det er
også et veldig viktig fag i dagens samfunn. Det er viktig
fordi vi trenger kunnskap om hverandre i dette viktige
spørsmålet i livet. Det er et viktig fag fordi toleransen blir
utfordret på mange arenaer. Toleranse er veldig viktig for
å kunne bygge et samfunn sammen, det er viktig fordi
kunnskap om religiøsitet og livssyn er en del av oss som
mennesker, og viktig for en skole som skal utdanne barn
som ikke bare skal ha kunnskap i hodet, men også dannel­
se i hode og hjerte.
Jeg er veldig glad for den satsingen som Regjeringa
også har lagt inn i revidert nasjonalbudsjett når det gjelder
lærerne, for å øke kompetansen og gi mulighet for at de
skal gjøre en bra jobb i forhold til dette faget. Det er også
et mål å ha et fag med færrest mulig fritak. Jeg syns det er
viktig å slå fast at fritak fra kunnskap kan vi ikke godta.
Kunnskap om hverandre og kunnskap om viktige bibel­
tekster er viktig å ha med seg for å kunne skjønne samfun­
net vi lever i. Det er klart at det å vite hva den barmhjerti­
ge samaritan er, er faktisk ganske viktig for å kunne
skjønne både norske vitser og historier og også politisk
retorikk.
Flertallet i komiteen mener det er viktig at vi nå har
klart å komme fram til en balanse mellom trosmessig ob­
jektivitet og verdinøytralitet. Det er stor forskjell på tros­
messig objektivitet og verdinøytralitet. Jeg tror det er vik­
tig å ha en oppfatning om at verdinøytralitet er noe vi ikke
kan klare å oppnå. Vi har alle basisen vår i noen verdier,
og vi har alle utgangspunkt i noen verdier når vi tar både
politiske standpunkt og standpunkt til andre ting rundt
oss. Derfor er dette faget en stor utfordring for lærere, og
det er kanskje et av de mest spennende fagene å undervise
i. Her er det slik at Oslo alltid har hatt et annet syn på
KRL­fagets sammensetning enn hva man har hatt nasjo­
nalt. Samme hvilket politisk flertall man har hatt i Oslo,
har synet her alltid vært annerledes enn i denne salen.
Så vil jeg til slutt bare få lov til å kommentere noen av
forslagene fra SV.
Det som gjøres med faget, er at vi bl.a. frikopler det fra
formålsparagrafen, som er noe av det vi har fått bemerk­
ninger om fra FN. Det å foreslå en formålsparagrafsdebatt
i denne saken, blir søkt, syns jeg. Å fremme forslag om å
endre både navn, læreplan og formålsparagraf virker litt
som et hastverksarbeid nå på slutten. Men det skjønner
jeg, ettersom SV ønsker å komme inn i regjering sammen
med Arbeiderpartiet, som sier at disse tingene skal de ikke
få gjennomslag for i en slik regjering.
Eva M. Nielsen (A) [13:50:43]: Jeg takker saksord­
fører for en god gjennomgang av saken og kan i stor grad
slutte meg til de konklusjonene hun har redegjort for.
Arbeiderpartiet utgjør sammen med Senterpartiet og
regjeringspartiene komiteens flertall, og jeg vil begrunne
vårt standpunkt.
Arbeiderpartiet mener de endringer som i dag blir ved­
tatt, vil oppfylle FNs menneskerettskomites krav om
KRL­faget. Den forkynnende vektleggingen blir borte,
det blir lettere å få fritak, og, ikke minst, skoleeiere får et
pålegg om å orientere om fritaksretten. I sum vil disse tre
grepene åpne for at regelverket for KRL­faget blir lettere
å håndtere og praktisere.
SV har en annen og atskillig videre innfallsvinkel i
denne saken. Mens de øvrige partiene har forholdt seg til
Ot.prp. nr. 91 og dens konklusjoner, har SV ønsket å ta de­
batten om skolens kristne formålsparagraf, ønsket å ta de­
batten om navneendring når det gjelder KRL­faget, og å
forskuttere innholdet i læreplan for KRL­faget. Slik jeg
ser det, prøver SV i denne saken å kutte noen svinger.
Særlig debatten om formålsparagrafen fortjener etter mitt
syn en mye bredere behandling enn å hektes på en debatt
om fritak fra KRL­faget.
Arbeiderpartiet tar gjerne en debatt om formålspara­
grafen, og jeg har lagt merke til at både biskop Kvarme og
Kirkerådets leder, Erling Pettersen, i går var ute i media
og sa at den kristne formålsparagrafen kan være proble­
matisk og konfliktskapende for norsk skole. Jeg la også
merke til at Kristelig Folkepartis leder totalt avviser å
endre skolens kristne formålsparagraf.
Så debatten ønsker jeg velkommen, men satt i det bre­
de perspektiv den fortjener. Jeg viser i denne sammenhen­
gen til Innst. S. nr. 240 for 2000­2001 om evaluering av
KRL­faget, der SV i sin særmerknad sier følgende:
«Dette medlem er enig i at formålsparagrafen må
sees uavhengig av KRL­faget.»
SV fremmet også et forslag der de bad Regjeringen i
løpet av våren 2002 legge fram forslag til ny formålspara­
graf. La meg si det slik: Jeg støtter SVs merknad i Innst.
S. nr. 240 om at formålsparagrafen må ses uavhengig av
KRL­faget. Formålsparagrafen gjelder alle fag og all opp­
læring i skolen. Når formålsparagrafen skal tas opp til
vurdering, må det være i en bredere sammenheng enn sett
i forhold til ett fag alene.
Avslutningsvis vil jeg kommentere dette med fritak og
retten til fritak i KRL­faget. Departementets retningslin­
jer for fritak har etter mitt syn i mange år vært både roms­
lige og tolerante. Skoledirektørene i de enkelte fylkene
har vært dyktige til å imøtekomme foreldre som av ulike
grunner ønsker fritak for sine barn. Min erfaring er at det
er kommunene og den enkelte skolesjef eller det enkelte
skolestyre som har vært påholdne, som ikke har ønsket å
gi fritak, og som på den måten dessverre har vært kon­
fliktskapende, særlig i forhold til religiøse minoritets­
grupper.
Når det gjelder navnet på faget, har Arbeiderpartiet en
annen innfallsvinkel enn SV. Vi kan ikke støtte SVs for­
slag slik det er formulert, og med de forutsetningene som

755
4. juni -- Endringar i opplæringlova og friskolelova
O 2004--2005
2005
(Nielsen)
ligger der. Vi vil komme tilbake til den debatten -- det tvi­
ler jeg ikke på.
I det videre arbeidet må KRL­faget utvikles til å bli et
fellesfag som alle elever kan delta i og samle seg om, og
som gir dem kunnskap om og respekt og toleranse for
ulike religioner og livssyn.
Jan Olav Olsen (H) [13:55:23]: Ot.prp. nr. 91, som
vi nå behandler, er en direkte oppfølging av uttalelsen fra
FNs menneskerettighetskomite 3. november i fjor. Selv
om vi vet at uttalelsen formelt sett ikke er bindende for
Norge, er det viktig at vi imøtekommer kommentarene på
en god og balansert måte. Det er gjort i Regjeringens for­
slag, og det er gledelig at det har lyktes å få full enighet
om de konklusjoner som trekkes, og om de endringer som
blir foreslått. Det skyldes ikke minst godt arbeid av saks­
ordføreren.
KRL­faget er et fag som vekker følelser og engasje­
ment. Det er bra, for faget skal engasjere oss. Det er et fag
som berører mer enn faktakunnskaper. Det angår vår kul­
turarv og våre verdier -- og det angår altså våre følelser.
Endringene som nå blir vedtatt, er nødvendige for å til­
passe faget til de realiteter som eksisterer. Samfunnet vårt
er blitt flerreligiøst og flerkulturelt. Også innenfor vår
egen kultur er mangfoldet av verdier og interesser stort.
De foreslåtte tiltakene er derfor nødvendige for at også
KRL­faget skal fortsette å være et samlende fag med
minst mulig fritak.
Høyre støtter selvsagt de forslag som framkommer i
proposisjonen, og som det også er enighet om i komite­
en. Det er likevel nødvendig å understreke et par mo­
menter.
Høyre vil at KRL­faget skal være et samlende fag. For
å lykkes i dette må en sikre at undervisningen ikke blir
oppfattet som forkynnende. Dette understrekes ved at for­
skriften om at den som skal undervise i KRL­faget, skal
ta utgangspunkt i formålsparagrafen i loven, nå blir opp­
hevet. Jeg syns det er verdt å merke seg, og det er interes­
sant, at ingen av høringsinstansene har hatt merknader til
nettopp dette forslaget. Ved å fjerne denne tilknytningen
vil det bli tydeligere at også KRL­faget, i likhet med sko­
lens øvrige fag, skal være et fag for kunnskap og forståel­
se. Dette punktet er viktig for å komme uttalelsene fra
FN­kommisjonen i møte.
Det må selvsagt understrekes at skolens formålspara­
graf, opplæringsloven § 1­2, fremdeles skal ligge til grunn
for all virksomhet i og på skolen. Men i likhet med Ar­
beiderpartiet utelukker jeg ikke at det i relativt nær fram­
tid kan være behov for å ta opp til debatt skolens formåls­
paragraf. Jeg vil her gjerne vise til høringsuttalelsen fra
Menighetsfakultetet i forbindelse med St.meld. nr. 30 for
2003­2004, Kultur for læring, som kom for litt over et år
siden, der de nettopp kom med en uttalelse om endring av
formålsparagrafen. Men jeg er enig med Regjeringen i at
en slik vurdering og en slik debatt -- og ikke minst en
eventuell ny konklusjon -- må komme i en annen og atskil­
lig bredere sammenheng enn en sak som angår KRL­faget
alene.
For å understreke at undervisningen ikke er forkynnende,
er det også viktig å endre begrepet «evangelisk­luthersk
tro» til «evangelisk­luthersk kristendomsforståelse».
Så litt om fritaksbestemmelsene. Disse er viktige. Selv
om faget ikke skal være forkynnende, er det nødvendig å
ha bestemmelser som gjør at fritaksprosedyrene forenkles
og gjøres til egen forskrift og ikke bare knyttes opp mot
KRL­faget. Skolehverdagen er slik at det også for aktivi­
teter i andre fag kan være behov for fritak. Det kan gjelde
både kroppsøvingsfaget og musikkfaget. Forenklede prose­
dyrer for å få fritak er nødvendig for å komme FN­kom­
misjonens uttalelser i møte.
Etter min mening har departementet kommet fram til
gode løsninger som vil sikre gode prosedyrer. Skolens in­
formasjons­ og veiledningsplikt blir innskjerpet. Skolens
ansvar for at fritak blir gjennomført når det blir søkt om
det, blir sterkt understreket. Meldingsprosedyrene blir
forenklet ved at det ikke blir krevd særskilt begrunnelse
utover det å vise til at de aktuelle aktivitetene ikke sam­
svarer med eget livssyn. Det er skolen som må begrunne
avslag. Jeg regner med at det vil skje i svært få saker. Etter
min og Høyres mening blir foreldrenes og elevenes rettig­
heter sikret på en god måte.
Samtidig må det understrekes at ingen skal kunne søke
seg bort fra kunnskapsformidling og kunnskapstilegnelse,
heller ikke når det gjelder andre religioner og livssyn.
Kjennskap til og kunnskap om andre kulturer, andre reli­
gioner og andres verdier bidrar sterkt til å skape forståelse
og toleranse.
Gjennom behandlingen av denne saken kommer vi
etter min mening FNs menneskerettighetskomite i møte
på en god, fornuftig og balansert måte. Foreldrenes og
elevenes rettigheter sikres, samtidig som KRL­faget fort­
satt skal være et samlende fag i skolen, med minst mulig
fritak.
Arne Sortevik (FrP) [14:00:38]: Jeg har innlednings­
vis lyst til å si at vi gjør det på en etter vår mening over­
ivrig måte. Vi kunne ha svart uten å foreta en lovend­
ring.
Fremskrittspartiet mener likevel det er viktig at KRL­
faget skal være et ordinært og samlende kunnskapsfag,
ikke et tros­ og forkynnelsesfag. Endringene som er fore­
slått, vil gjøre det tydeligere, og vi gir vår tilslutning til
Regjeringens forslag, som til syvende og sist vil forbedre
og styrke KRL­faget. La meg også understreke at Frem­
skrittspartiet mener at de endringene som nå gjøres for å
forbedre og styrke faget, vil føre til at det ikke lenger vil
være spesielle behov for eller ønske om å søke om fritak
fra undervisningen i faget.
Fremskrittspartiet mener det er viktig å ha et KRL­fag
som baserer seg på en tydelig og sterk verdiplattform for
alle elever som går i norsk skole. Nettopp i en tid med
økende kulturelt mangfold er et slikt fag viktigere enn
noen gang. Barn trenger en felles plattform når det gjelder
forståelsen av grunnleggende verdier og historiske og kul­
turelle forankringer knyttet til det landet de bor i, og som
de aller fleste også er innbygger av. Det er ingen tvil om
at det er kristendommen som står det norske samfunnet
Forhandlinger i Odelstinget nr. 50
50

2005
756 4. juni -- Endringar i opplæringlova og friskolelova
nærmest -- kulturelt, verdimessig og historisk. For barn
som går i norsk skole i Norge, skal det heller ikke være
noen tvil om det.
Kristen kulturarv og kristen etikk skal tydelig fremstå
som det norske samfunns grunnleggende verdier. Dette
verdigrunnlaget for det norske samfunn må derfor også
tydelig vektlegges, fremvises og understrekes for alle
barn i norsk grunnskole. Fra Fremskrittspartiets side leg­
ger vi til grunn at alle norske statsborgere og alle som på
annen måte har fått permanent opphold i Norge, vil finne
det naturlig, viktig og riktig at deres barn gjennom sin
skolegang i Norge får informasjon om, opplæring og inn­
sikt i og forståelse for nettopp verdigrunnlaget i det nors­
ke samfunn. Fremskrittspartiet legger også til grunn at en
verdiplattform som er slik begrunnet, utformet og brukt,
vil samle de aller fleste elever, med bred oppslutning fra
foreldre og foresatte.
Samtidig vil Fremskrittspartiet understreke at faget
ikke skal være en arena for å omvende norske skoleelever
til den kristne tro. Trosopplæring er en oppgave som
Fremskrittspartiet mener at foreldrene skal ha hovedan­
svaret for. Det skal være foreldrenes ansvar og ikke sko­
lens oppgave.
Selv om KRL­faget skal være trosmessig nøytralt og
objektivt, må det ikke være slik at faget verdimessig skal
være objektivt og nøytralt. For Fremskrittspartiet er det
spesielt viktig at et fag som KRL­faget har som funda­
ment de verdier som det norske samfunn bygger på, både
politisk, kulturelt og idéhistorisk, og at dette ligger til
grunn ved utarbeidelse av nye læreplaner og gjennom un­
dervisning i faget.
Fremskrittspartiet har med tilfredshet merket seg at
skolen fortsatt skal bygge på den kristne formålsparagra­
fen, slik det er slått fast i saken. Etter vårt syn er dette en
viktig understrekning av den sentrale posisjon som kris­
ten kulturarv og kristen etikk har og skal ha i det norske
samfunn.
Fremskrittspartiet stiller seg negativt til SVs tre forslag
i saken. Når det gjelder forslag nr. 2, er det det å bemerke
at det faktisk er et poeng at dette er den eneste læreplanen
SV vil ha tilbake. Fra Fremskrittspartiets side har vi fak­
tisk vært opptatt av å få en tilbakemelding om alle de nye
læreplanene. Det har vi ikke fått noen støtte fra SV til.
Skal vi ha læreplaner tilbake, bør vi få alt tilbake i en opp­
samlende og summerende form, men ikke denne alene. Vi
ser heller ikke behov for å døpe om faget -- det er godt
døpt, dekkende navn er gitt, og et godt navn er godt inn­
arbeidet.
Fremskrittspartiet stiller seg også helt avvisende til
forslaget fra SV om å innføre en ny formålsparagraf for
skolen. I klartekst: Sosialistisk Venstreparti vil fjerne
norsk skoles forankring i kristen kulturarv og kristen
etikk. Sosialistisk Venstreparti grunngir dette med at
Norge er blitt et flerkulturelt og pluralistisk samfunn.
Fremskrittspartiet mener dette er avslørende. Det avslører
en politisk holdning som på en måte er nesegrust og naivt
hyllende til alt som smaker av fremmedkulturelt, en hold­
ning som ofte og tydelig plasserer egen nasjonal kulturarv
i andre rekke og som mindre viktig.
Jeg gjentar at etter Fremskrittspartiets syn er det ingen
tvil om at det er kristendommen som står det norske sam­
funn nærmest -- kulturelt, verdimessig og historisk. Der­
for er dette også en sak som handler om nasjonale verdier.
I denne saken om verdier er flerkulturelle verdier åpen­
bart viktigst for SV. Det er gledelig at de røde partiene er
uenige. Jeg håper den uenigheten vil vare lenge.
Rolf Reikvam (SV) [14:06:00] (komiteens leder): La
meg først understreke at vi støtter Regjeringens forslag til
endring av §§ 2­3 og 2­4, slik at det ikke er noen tvil om
det.
Jeg vil gi ros til statsråden for at hun har tatt på alvor
det vi har fått fra FNs menneskerettighetskomite, og
prøvd å gå inn og se på hvilke endringer som hun ser be­
hov for å gjøre.
Dette er en sak som er full av symbolikk. Vi kan endre
læreplanene ved å fordele de ulike religionene litt anner­
ledes enn det vi gjør i dag, med 55 pst. med kristendom,
og redusere det til 40 pst. -- eller hva vi måtte gjøre. Vi kan
endre andre formuleringer i planene, vi kan endre retten
til fritak, slik som vi gjør i dag, og vi kan endre § 2­4, som
er henvisning til formålsparagrafen, til den delen av for­
målsparagrafen der det står at skolen skal hjelpe foreldre­
ne med å gi barna en kristen oppseding. Alt dette kan vi
gjøre. Men jeg føler meg helt sikker på at vi fortsatt ville
hatt problemer med dette faget.
Dette faget er for viktig til at det skal bli ødelagt, og til
at vi ikke skal klare å lage et felles verdifag, et felles fag
der elevene får kunnskap om de ulike religionene. Det er
trist at en ikke tør å gå inn og ta utgangspunkt i det som er
problemet. Og problemet er formålsparagrafen. Vi kan
ikke i vårt samfunn ha en formålsparagraf der vi sier eks­
plisitt at skolen skal hjelpe foreldrene med å gi barna en
kristen oppseding, når vi vet at en stor del av foreldrene
ikke er kristne og ikke ønsker at skolen skal hjelpe dem
med å gi den oppsedinga. Dette har mange innsett. Mange
har omsider kommet fram til samme standpunkt som SV,
at denne delen må endres. Vi skal ha en formålsparagraf
der vi definerer vårt verdisyn. I den grad vi har bruk for
en formålsparagraf, skal vi ha det, selvsagt. Når represen­
tanten Sortevik snakker om flerkulturelle verdier, vet jeg
ikke hva han snakker om, vi skal ha en paragraf som tyde­
liggjør verdigrunnlaget for skolen -- hvis vi fortsatt skal ha
en formålsparagraf.
Kirkerådets leder og biskopen i Nidaros har vært ute og
sagt det samme som vi. Det var altså ikke biskop Kvarme
-- jeg holdt på å si -- gid det var så vel! Tidligere biskop i
Oslo har sagt at han er enig med SV i at det er behov for
å endre formålsparagrafen. Vi har ikke fremmet forslag til
en ny formålsparagraf. Det vi har bedt om, er støtte fra
flertallet til å be Regjeringen utrede og komme tilbake
igjen til Stortinget med en ny formålsparagraf, slik at vi
kan få den debatten som vi skal ha. Det er det eneste vi ber
om.
Det er da merkelig, når Arbeiderpartiet sier at kanskje
kommer den debatten, og når Høyre sier at de kanskje er
enig med oss, og at det muligens er behov for å gjøre noe,
at de da ikke støtter oss og sier at det er klart vi skal sette

4. juni -- Endringar i opplæringlova og friskolelova 757
2005
i gang prosessen, og sette i gang statsråden med dette ar­
beidet.
I tillegg har vi vist til et forslag som ligger der allerede
i dag, nemlig et forslag lagt fram av skolegruppa under
Verdikommisjonen, som store grupper -- kristne, musli­
mer, jøder og andre -- har sagt er et godt utgangspunkt for
en ny formålsparagraf. Ulike grupperinger, også human­
etikere, har vært med på dette. Det ligger altså til rette for
at vi kan klare å få til noe. Hadde vi klart det, hadde vi
også gjort noe med det faget -- KRL­faget -- som, som
sagt, er for viktig til at det skal smuldre bort for oss ved
det som nå er i ferd med å skje.
Det er det vi ber om støtte til, og det er det dere har sagt
dere enig med oss i, men likevel ikke vil stemme for. Det
er en underlig, underlig form for argumentasjon.
Det er ikke læreplanen i KRL­faget vi diskuterer i dag.
Den har vi ikke, den har vi ikke sett, ikke lest. Den ligger
tilgjengelig, men det er ikke den vi behandler i dag, det er
ikke innholdet i læreplanen, slik noen har tatt til orde for.
Vi har sagt at vi ønsker læreplanen tilbake til Stortinget
-- denne spesielle læreplanen -- nettopp fordi det var Stor­
tinget som behandlet den første gang, og det var Stortin­
get som for fem år siden evaluerte den. Da bør også tiden
være inne for at Stortinget behandler den nye læreplanen,
slik at vi får sjansen til å gå inn og diskutere innholdet i
planen, formuleringene i planen, fordeling av lærestoff,
osv., osv.
Men heller ikke det støtter dere, samtidig som dere an­
griper oss fordi vi går inn på dette. Vi ber om å få den til­
bake, vi ber om en behandling av den. Det hadde dere mu­
ligheten til å støtte oss i, så vi hadde fått en god debatt
også om innholdet i læreplanen.
Jeg tar opp våre forslag.
Presidenten: Representanten Rolf Reikvam har tatt
opp de forslag han refererte til.
G e i r ­ K e t i l H a n s e n hadde her gjeninntatt
presidentplassen.
Arne Lyngstad (KrF) [14:11:24]: Kristelig Folke­
parti støtter dagens innstilling. Ut fra siste innlegg er det
helt klart at kristendoms­, religions­ og livssynsundervis­
ning er kontroversielt og sannsynligvis også vil være det
i framtiden. Det er både innhold og metoder som er gjen­
stand for debatt.
Kristelig Folkeparti mener KRL bør være et samlende
fag, og jeg er glad for at en samlet komite står sammen om
det. Statsråd Hernes la i begrunnelsen for faget vekt på
«en felles kulturell identitet tuftet primært på vår kristne
og humanistiske kulturarv i et samfunn med økende plu­
ralisme».
I Kristelig Folkeparti mener vi KRL­faget slik vi har
det i dag, er en møteplass for elever med ulik bakgrunn.
Faget skal bidra til felles kunnskapsgrunnlag og referan­
serammer, fremme ny innsikt og gi gjenkjennelse ut fra
egen bakgrunn. Faget skal gi elevene kunnskap og forstå­
else for ulike religioner og trosretninger, det skal videre­
føre tradisjoner og sikre religiøs identitet. Dette kan lede
til innsikt, toleranse og dialog. På den måten kan KRL­
undervisningen hjelpe elevene til å plassere seg selv i et
landskap med ulike tolkninger av livet.
For Kristelig Folkeparti er det også viktig å understre­
ke at faget er et kunnskapsfag. Toleranse handler ikke om
at alle blir like, men at en respekterer forskjellighet. Tole­
ranse handler om kunnskap. Elever blir trygge på sin
identitet og har større forståelse for andre trossamfunn når
de kjenner andres meninger og holdninger. Kunnskap gjør
elevene bevisst på at de selv har en oppfatning, og at den
ikke nødvendigvis deles av alle andre.
For Kristelig Folkeparti har det derfor innenfor kirke­
politikken vært viktig med en trosopplæringsreform. Den
skal nettopp gi barn og unge mulighet til opplæring i egen
tro. De mange søknader fra menigheter vi har sett i disse
dager, viser hvilket stort behov det er for nettopp det. Men
det skjer i Kirkens og trossamfunnenes egen regi.
I Kristelig Folkeparti mener vi dagens lovendring er et
tilstrekkelig svar til FN. At meninger om faget brytes, er
naturlig. Det er derfor viktig at faget er åpent og bidrar til
respekt og dialog, samtidig som det understreker kristen­
dommens betydning i norsk kultur og historie. Det er na­
turlig at dette vises i fordelingen av sentralt lærestoff i fa­
get, slik det også skal fortsette å gjøre. Vi har behov for å
videreformidle vår kulturarv. Samtidig må vi ta på alvor
at vi ikke har et ensrettet samfunn. Disse endringene ivare­
tar begge anliggender.
Jeg vil peke på at et sentralt og fornuftig tilsvar er at be­
stemmelsen om fritak blir skilt ut i en egen bestemmelse.
Det var nettopp kritikken av fritaket og praktiseringen av
fritaket som var det grunnleggende og bærende i FN­ko­
miteens kritikk. Utfordringen er å ivareta foreldreretten
og minoritetsvernet i samsvar med de folkerettslige for­
pliktelser, og at fritaksreglene er enkle å forholde seg til.
Til slutt vil jeg understreke at det er behov for kompe­
tanseheving for lærerne i dette faget, også i forhold til
skoleledelsen. Vi får nå nye læreplaner for dette faget,
og det er meningen at de skal tas i bruk allerede i høst.
Jeg er glad for at Regjeringen har foreslått å gi 10 mill. kr
til kompetanseutvikling i KRL­sektoren i grunnskolen
for å styrke kompetansen blant lærerne. Det er både
positivt og nødvendig. KRL er et forholdsvis nytt fag, og
kompetanseutvikling for lærere er viktig for å styrke
elevenes opplæring i KRL på en god måte. At Regjerin­
gen nå vil satse på kompetansehevingstiltak spesielt for
KRL, er derfor både positivt og nødvendig. I KRL­faget
er det en forutsetning at skole--hjem­samarbeidet funge­
rer godt, og at informasjonen er tydelig når det gjelder
hva faget innebærer, og hvordan opplæringen planleg­
ges. Det må ikke føre til at faget teoretiseres. Man må
beholde engasjerende pedagogiske arbeidsmåter. Derfor
er det viktig med god lærerkompetanse, og at skoleleder­
ne har god innsikt i faget, slik at dialogen med hjemme­
ne sikres. På denne bakgrunn er det riktig med kompe­
tansehevingstiltak i fagene.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) [14:16:42]: Senter­
partiet meiner KRL­faget har ein viktig funksjon i vårt
fleirkulturelle samfunn. Faget skal bidra til å gi elevane

2005
758 4. juni -- Endringar i opplæringlova og friskolelova
tryggleik i eige verdigrunnlag. Faget skal òg medverka til
kunnskap om ulike religionar og livssyn, for slik å skapa
forståing og respekt for andre.
Senterpartiet meiner det er rett å komma FN­komiteen
sine kommentarar til møtes. Vi deler departementet si
vurdering om at fritaksordninga må ta omsyn til foreldra
sine rettar. Vi støttar forslaga til presiseringar og endrin­
gar i fritaksreglane i lova.
Vidare meiner Senterpartiet at det er rett å endra lære­
planen for å laga eit tydelegare skilje mellom dei delane
av KRL­faget som kan oppfattast som religiøs utøving, og
dei som ikkje kan det.
FN sin menneskerettskomite har innvendingar mot
samanhengen mellom KRL­faget og opplæringslova sin
formålsparagraf, fritaksordninga og påstått religionsut­
øving i faget. Senterpartiet meiner departementet sitt for­
slag kjem innvendingane frå FN­komiteen til møtes, for
det første ved at faget ikkje lenger viser til formålspara­
grafen, og for det andre ved at omgrepet «tru» er endra til
«kristendomsforståing». Vidare er fritaksreglane presiser­
te og skilde ut i ein eigen regel.
KRL er i dag eit obligatorisk fag i lærarutdanninga.
Det meiner Senterpartiet er viktig. Vi støttar òg Regje­
ringa sitt forslag i revidert budsjett om midlar til etter­
og vidareutdanning i KRL­faget. Det er viktig at lærara­
ne blir oppdaterte på nytt læreplanverk i faget, slik at
opplæringa skjer etter den nye læreplanen sin intensjon
og innhald.
Vi registrerer at SV vil endra formålsparagrafen for
skulen. Senterpartiet vil ha ein verdiforankra skule. KRL­
faget er meint å vera eit samlande fag. Det er ein tankekross
at dagens formålsparagraf for tida ser ut til å gjera skulen
og KRL­faget meir til ein kamparena enn til ei samling av
verdiar. Vi har med interesse merka oss at fleire kyrkje­
leiarar i det siste har gitt uttrykk for at formålsparagrafen
kan ha ein annan ordlyd enn i dag. Vi er opne for ein de­
batt som gjeld endring av visse formuleringar. Men lat
meg streka under: Senterpartiet meiner at eit slikt spørs­
mål krev grundig drøfting. Det krev tid til drøfting av kva
formålsparagrafen betyr for skulen, korleis formålspara­
grafen fungerer i dag, og kva for alternative formuleringar
som kan vera aktuelle.
Senterpartiet ynskjer ein skule som framleis tek vare
på den kristne kulturarven og det humanistiske grunnlaget
som har brei støtte og lang tradisjon i vår skule og vårt
folk. For oss står ei verdiforankring av skulen fast. Even­
tuelle omformuleringar må i tilfelle ta opp i seg grunnleg­
gjande verdiar frå kristen og humanistisk tradisjon og gi
forståing for ulike kulturar og religionar, med respekt for
andre som ei hovudsak.
Senterpartiet har ikkje teke initiativ i retning endring
av formålsparagrafen, men, som eg har sagt: Vi kan vera
opne for ei slik drøfting. Det må i tilfelle skje som ei for­
lenging av dei initiativa som Kyrkja sjølv tek til dette. Når
direktøren i Kyrkjerådet, når fleire biskopar no stiller
spørsmål ved dagens formuleringar, blir det for oss litt
søkt å lata auga og øyra heilt att for dette. Men lat meg
streka under til slutt: Ei verdiforankring av norsk skule
skal etter vårt syn stå fast.
Statsråd Kristin Clemet [14:21:36]: Den lovpropo­
sisjonen som behandles i dag, er en del av oppfølgingen
av de synspunkter FNs menneskerettighetskomite frem­
met i en uttalelse av 3. november 2004. Komiteen konklu­
derer der med at rammen rundt KRL­faget og gjeldende
fritaksordning er i strid med artikkel 18 nr. 4 i FN­konven­
sjonen, som handler om foreldrenes frihet til å sørge for
sine barns religiøse og moralske oppdragelse.
Regjeringen har tatt uttalelsen fra FNs menneskerettig­
hetskomite til etterretning og forslår endringer i bestem­
melsene om KRL­faget, i fritaksbestemmelsen og i lære­
planen for å imøtekomme komiteens synspunkter. Jeg er
veldig glad for at dette nå får meget bred oppslutning i
Stortinget. Regjeringen har lett etter en løsning som på
den ene side imøtekommer FN­komiteens uttalelse og
samtidig er mest mulig samlende i skolen og i samfunnet.
KRL­faget skal være et ordinært skolefag som normalt
samler alle elever. Det skal være åpent, det skal bidra til
innsikt, respekt og dialog på tvers av tros­ og livssyns­
grenser, og det skal fremme forståelse og toleranse i reli­
giøse og moralske spørsmål. Dette er etter min mening
ikke minst viktig i vår tid med mange konflikter med un­
derliggende og/eller påståtte religiøse begrunnelser. Men
skal vi lykkes med dette, er det en forutsetning at elevene
så langt som mulig deltar i en samlet undervisning.
Noen av de viktigste forslagene som er fremmet, er
bl.a. at bestemmelsen i opplæringsloven om at den som
underviser i KRL­faget skal ta utgangspunkt i lovens for­
målsparagraf, oppheves, dvs. at man fjerner den direkte
forbindelsen mellom dette faget spesielt og formålspara­
grafen.
Dagens bestemmelser om fritak skilles ut i en egen be­
stemmelse for å tydeliggjøre at adgangen til fritak ikke
bare er knyttet til KRL­faget, men til hele grunnskoleopp­
læringen. Det lovfestes at skoleeieren årlig skal gi infor­
masjon om fritaksreglene til elevene og foreldrene til
elever under 15 år. Og så presiseres det at skolen har plikt
til å tilpasse undervisningen innenfor læreplanen når det
er meldt om fritak fra aktiviteter og ulike arbeidsmåter.
Det vil si at elevene skal få samme kunnskap som de and­
re elevene, men på en annen måte.
Nå som før vil læreplanen for KRL­faget være slik at
det ikke åpnes for forkynnelse eller undervisning som er
forkynnende. Læreplanen skal likevel endres slik at det
blir et tydeligere skille mellom de elementene som likevel
kan oppfattes som religiøs utøvelse, og de som ikke kan
det. Utover dette har Regjeringen også tatt initiativ til at vi
skal forsere litt av den kompetanseutviklingen som skal
skje i norsk skole de nærmeste år, akkurat når det gjelder
KRL­faget, i lys av at det er en læreplan som innføres tid­
ligere enn de andre læreplanene.
Slik det ser ut i denne salen nå, kan dette virke som en
liten sak. Den tar sikkert ikke så lang tid, men det har vært
en meget krevende sak. Vi vet at det er ulike oppfatninger
og sterke følelser knyttet til dette faget, og det er god
grunn til å ha stor respekt for de ulike oppfatningene som
hersker. Problemet er at de hver for seg ikke virker sam­
lende. Jeg har i mitt arbeid med denne saken, og Regjerin­
gen har i sitt arbeid med denne saken, vært veldig opptatt

4. juni -- Endringar i opplæringlova og friskolelova 759
2005
av å forsøke å unngå ulike former for fragmentering, at
det fortsatt kan drives religionsundervisning i norsk skole,
og at den er mest mulig samlende. Med stor grad av frag­
mentering, enten innenfor den offentlige skolen eller fordi
det rett og slett ikke foregår noe særlig felles religions­
undervisning i den offentlige skolen, vil til slutt hele reli­
gionsundervisningen sannsynligvis miste legitimitet.
Jeg håper vi har funnet frem til en løsning som er til
å leve med for flest mulig. Slik kan det jo virke, med
den oppslutningen som proposisjonen her får. Noen har
sagt til meg under arbeidets gang at de ikke kan skjønne
at vi behøvde å gjøre noe med dette, fordi KRL­faget
virker jo bra for det store flertall. Det er riktig, men en
sak om menneskerettigheter dreier seg om respekten for
mindretallet. Det jeg håper vi nå oppnår, er å respektere
mindretallet på en tydeligere og bedre måte, samtidig
som faget fortsatt kan fungere godt for det store, store
flertall.
Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en
taletid på inntil 3 minutter.
Jan Olav Olsen (H) [14:26:32]: Jeg skjønner at det
nærmest er en forbrytelse å be om et 3 minuttersinnlegg
kl. 14.30 på en lørdag ettermiddag, men det var nødven­
dig.
Representanten Reikvam tar feil på i hvert fall to punk­
ter når han nærmest konkluderer med at Høyre er enig
med SV når det gjelder formålsparagrafen. For det første
tar han feil når han tolker meg i mitt innlegg slik at Høyre
nødvendigvis vil ha en ny paragraf med nytt innhold. Det
må understrekes at Høyre vil ha en skole med verdifor­
ankring. Det som jeg åpnet for i mitt innlegg, var debatten
-- og kanskje sågar for at det er behov for en debatt. Men
noen konklusjon i tråd med SVs merknader i dagens inn­
stilling har jeg i hvert fall ikke trukket.
Så sier representanten Reikvam nærmest at det eneste
SV har bedt om, er at Regjeringen skal starte arbeidet med
å vurdere om vi skal ha en ny formålsparagraf. Etter min
mening er det ikke slik SVs forslag lyder og må tolkes.
SVs forslag er mye mer konkret. I forslaget ber man om
at Regjeringen skal
«legge fram forslag til ny formålsparagraf i opplæ­
ringsloven, med utgangspunkt i formuleringene til
skolegruppa under Verdikommisjonen».
Videre står det i forslaget:
«Forslaget må avspeile at Norge er blitt et flerkultu­
relt og pluralistisk samfunn, og må kunne samle bred
oppslutning fra ulike tros­ og livssynssamfunn.»
Det som foreslås, er altså mye mer konkret enn bare det
å starte arbeidet med å vurdere om vi skal ha en ny para­
graf. Det blir derfor umulig for oss å stemme for et forslag
der konklusjonen er gitt før arbeidet med å finne fram til
en konklusjon har startet.
Det vi har åpnet for, er at vi gjerne vil være med i en
debatt. Det kan være behov for en debatt, og vi har sett at
debatten nok vil komme. Da vil ikke vi være passive i den.
Jeg mener at det er viktig at det er en debatt som skjer ut
fra skolens premisser, og ut fra hva som vil være fornuftig
når det gjelder skolen, og den rollen som skolen skal fylle
i vårt samfunn.
Rolf Reikvam (SV) [14:28:59]: Det vi ber om, er at
en setter i gang arbeidet med en ny formålsparagraf. Det
er det vi ber om!
For å få i gang prosessen viser vi til et utkast som alle­
rede ligger der, som er bearbeidet, som er gjennomarbei­
det, og som skolegruppen under Verdikommisjonen la
fram. Er det noen i denne sal som vil påstå at det utkastet
som ligger der, ikke er verdiforankret? Er det noen her
som vil si at det utkastet som kom fra Verdikommisjonen,
ikke er verdiforankret? Alle i denne sal går inn for en for­
målsparagraf som har en verdiforankring. Det skulle jo
bare mangle! I den grad vi trenger en formålsparagraf
-- jeg er ikke sikker på at vi gjør det, men la oss si vi trenger
det -- skal vi selvsagt ha en verdiforankret formålspara­
graf. Det er ikke det som er problemet. Men vi kan ikke
ha en formålsparagraf som sier at skolen skal hjelpe mus­
limer til å gi barna en kristen oppseding. Det er det vi har
i dag. Det er vi nødt til å ta innover oss og gjøre noe med.
Det ligger et forslag her fra Verdikommisjonen, og en pro­
fessorgruppe fra Menighetsfakultet har lagt fram et for­
slag -- alt dette kan en bruke som utgangspunkt. Disse er
selvsagt forankret i verdier. Det blir et tankekors når Mel­
tveit Kleppa sier at hvorvidt vi skal ha en diskusjon om
eller endre formålsparagrafen, må Kirken selv ta initiativ
til. Det er ikke Kirken som skal ta initiativ til dette, det er
vi. Dette er et politisk spørsmål, og det er ikke Den norske
kirkes ansvar. Det må være klinkende klart at hvis vi skal
endre formålsparagrafen, er det ikke fordi Kirken kom­
mer og ber oss om å gjøre det, men det er fordi vi rent po­
litisk sier at det må vi gjøre, det ønsker vi å gjøre. Vi øns­
ker en formålsparagraf som i sterkere grad er verdiforank­
ret, men som tar hensyn til at det norske samfunn har
endret seg. Så synes jeg det er veldig flott, veldig bra, at
representanter fra Den norske kirke, iallfall noen sentrale
representanter, er klare og tydelige på at dette er de også
enig i. Det er det vi ber om. Og jeg understreker enda en
gang til at den selvsagt skal være verdiforankret.
Så til disse endringsforslagene. Jeg tror også disse for­
slagene imøtekommer FNs menneskerettskomites behov,
det tror jeg. Men spørsmålet som er avgjørende, er om
dette imøtekommer behovene til grupper i det norske
samfunn. Er det fortsatt store grupper i det norske sam­
funn som sier at dette ikke er godt nok, et stort mindretall
som mener at her har vi ikke kommet langt nok, her har vi
ikke gjort de endringene som er nødvendige, er vi egentlig
ikke kommet så forferdelig mye lenger. Det er det som be­
kymrer oss. Vi har behov for ro om dette faget, vi har be­
hov for å lage et godt verdifag, et godt religionsfag, som
er et godt grunnlag for samtale og diskusjon i klasserom­
met.
Trine Skei Grande (V) [14:32:30]: Jeg er veldig
enig i de siste ordene som Rolf Reikvam sa. Det rare er
bare at den som ønsker ro om faget og enighet om faget,
nå ønsker å få læreplanene hit til salen igjen for ny debatt,
ønsker å få igangsatt utredning om formålsparagraf og en

2005
760 4. juni -- Voteringer
rekke andre ting, mens det er slik at alle partier her i salen
faktisk er enige om det som blir gjort. Det som blir gjort
nå, er virkelig en mulighet til å skape ro om faget.
Debatten om formålsparagraf tror jeg nok vil bli holdt
levende. Den foregår i mitt parti, vi har også en program­
formulering knyttet til den, og det skulle bare mangle om
ikke skolens formål til enhver tid var en del av samfunns­
debatten. Men da trenger man å ta andre grep og ikke tro
at grepet for å komme i mål med det er å få Regjeringa til
å sette i gang et utredingsarbeid. Jeg tror at man i denne
debatten trenger ganske god tid for å finne de formulerin­
gene som gjør at man nærmer seg en dialog i forhold til å
si at skolen faktisk bygger på noen verdier, at det faktisk
er noen felles verdier vi har i vårt samfunn som vi ønsker
at skolen skal bygge på, for så å finne de formuleringene
som også bringer dette videre. Jeg syns at Rolf Reikvam
drar de utredningene som har vært nå, ganske langt i for­
hold til hvordan de kan brukes. Jeg tror at partiene har et
stykke å gå for å komme nærmere den debatten.
Arne Sortevik (FrP) [14:34:14]: Jeg lover å bruke
mindre tid enn 3 minutter.
Representanten Reikvam, som altså vil endre formåls­
paragrafen, tar det samme viktige forbeholdet i begge sine
innlegg, for han føyer til: hvis vi skal ha en formålspara­
graf. Fremskrittspartiet mener at vi skal ha en formålspa­
ragraf. Det skal være en verdiplattform for den norske
skolen. Fremskrittspartiet mener at vi har en god platt­
form i den kristne formålsparagrafen. Den vil vi beholde.
Presidenten: Rolf Reikvam har hatt ordet to ganger
og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.
Rolf Reikvam (SV) [14:35:00]: Verdiplattformen i
norsk skole er nedfelt i den generelle delen av læreplanen,
i alle læreplaner, og hvorvidt vi trenger en egen lovpara­
graf, mener jeg det er grunn til å diskutere. Men hvis det
er ønskelig at vi skal opprettholde en egen formålspara­
graf, skal vi gå inn i den debatten, og det er en debatt vi
skal ha på mange områder. Vi har pekt på noen muligheter
der.
Og så -- hvis jeg bare har 1 minutts taletid, som presi­
denten påstår -- har jeg lyst til kort å si at det er ganske
utrolig at Venstre, ett av de partiene som i sitt program har
en klar og tydelig formulering om at en skal endre for­
målsparagrafen for skolen, ikke stemmer for forslaget om
at vi skal sette i gang prosessen. Det forslaget som vi har
fremmet, er nettopp for å hjelpe Venstre med å prøve å reali­
sere noen av de formuleringene som de har vedtatt på sitt
landsmøte. De burde nyttet sjansen til å klare dette i løpet
av den fireårsperioden deres partiprogram gjelder. Det er
en omfattende prosess. Hvis Venstre hadde støttet SV i
denne saken, hadde de kanskje hatt muligheten til å reali­
sere en av sine programformuleringer. Det ville vært hyg­
gelig for Venstre.
Trine Skei Grande (V) [14:36:26]: Jeg vil bare få
sagt at Venstre ikke føler behov for å få hjelp fra SV til å
få gjennomført sine programformuleringer. Det som er
poenget, er at dette ikke er et spørsmål i denne saken. Det
er faktisk slik at dette faget, med dette vedtaket, blir kob­
let bort fra formålsparagrafen. Det er det vedtaket Rolf
Reikvam også er med på. Det er derfor det er så underlig
at dette spørsmålet blir løftet i denne saken. Det er klart at
hvis SV tror at de skal komme i regjering, vil de ha dette
vedtaket på plass før det. Men Venstre har såpass stor til­
tro til sin deltakelse i regjering at vi faktisk klarer å sette i
gang de prosessene vi trenger i regjeringskontorene, for at
denne regjeringa skal føre en politikk som er nærmere
Venstres program.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.
(Votering, se 774)
Etter at det var ringt til votering i 5 minutter, uttalte
presidenten: Odelstinget skal nå gå til votering.
Votering i sak nr. 1
Presidenten: Under debatten er det satt fram åtte for­
slag. Det er
-- forslag nr. 1, fra Sonja Irene Sjøli på vegne av Høyre
og Kristelig Folkeparti
-- forslag nr. 2, fra Ulf Erik Knudsen på vegne av Frem­
skrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpar­
tiet
-- forslagene nr. 3 og 4, fra Ulf Erik Knudsen på vegne
av Fremskrittspartiet og Senterpartiet
-- forslagene nr. 5 og 6, fra Ulf Erik Knudsen på vegne
av Fremskrittspartiet
-- forslag nr. 7, fra Magnar Lund Bergo på vegne Sosia­
listisk Venstreparti
-- forslag nr. 8, fra Trond Giske på vegne av Arbeider­
partiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og
Senterpartiet
Presidenten tar først for seg forslagene nr. 2, 7 og 8.
Forslag nr. 2, fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstre­
parti og Senterpartiet, lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag som
bryter ned plattformbarrierene som brukerne opplever
for å kunne benytte avspillere på Internett. Tilgangen
til medieavspilling må være den samme for alle platt­
formbrukere, samtidig som rettighetshavernes legitime
krav på beskyttelse ivaretas. Slike forslag legges fram
tidsnok til å få virkning fra 2006.»
Forslag nr. 7, fra Sosialistisk Venstreparti, lyder:
«Stortinget ber Regjeringen overvåke i hvilket om­
fang utskrifter av digitaliserte verk vil foregå på biblio­
teker, arkiv og museer og universiteter/høyskoler, og
på denne bakgrunn vurdere tiltak for å sikre at rettig­
hetshavere opprettholder sine vederlag uavhengig av
hvilken teknologi brukerne benytter.»
Forslag nr. 8, fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, So­
sialistisk Venstreparti og Senterpartiet, lyder:
«Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med den
varslede gjennomgangen av åndsverkloven, foreta en
evaluering av loven, med særlig henblikk på at rettig­
hetshavernes interesser er godt ivaretatt.»

4. juni -- Voteringer 761
2005
Disse forslagene blir i samsvar med forretningsorde­
nens § 30 fjerde ledd å sende Stortinget.
Sonja Irene Sjøli har bedt om ordet til stemmeforkla­
ring.
Sonja Irene Sjøli (H) [14:46:14]: I min stemmefor­
klaring under debatten sa jeg at regjeringspartiene tok til
etterretning at flertallsforslaget til § 53a tredje ledd, den
såkalte MP3­bestemmelen, kan bli vedtatt. Regjerings­
partiene har hele tiden hevdet at denne formuleringen er i
strid med EU­direktivet på området, som vi for øvrig ved­
tok i Stortinget i dag, og vi mener fortsatt at det kan reises
spørsmål ved dette. Jeg sa at det var under stor tvil, og jeg
understreker under stor tvil, at regjeringspartiene ville
stemme for denne loven.
Etter min stemmeforklaring på vegne av regjerings­
partiene tok representantene for opposisjonspartiene og
spesielt representanten Giske dette til inntekt for at re­
gjeringspartiene går god for at den lovformulering som
blir vedtatt i § 53a tredje ledd, er i tråd med EU­direk­
tivet. Det mener vi bestemt at det ikke er. Som det fram­
går av statsrådens brev til komiteen av 26. mai, anses
dette ikke å være i overensstemmelse med direktivet.
For å fjerne enhver uklarhet om regjeringspartienes syn
i dette spørsmålet vil regjeringspartiene stemme imot
lovens overskrift og loven i sin helhet i den endelige vo­
teringen.
Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt
vedtak til
l o v
om endringer i åndsverkloven m.m.
I
I lov 12. mai 1961 nr. 2 om opphavsrett til åndsverk
m.v. (åndsverkloven) gjøres følgende endringer:
§ 2 skal lyde:
Opphavsretten gir innen de grenser som er angitt i den­
ne lov, enerett til å råde over åndsverket ved å fremstille
varig eller midlertidig eksemplar av det og ved å gjøre det
tilgjengelig for almenheten, i opprinnelig eller endret
skikkelse, i oversettelse eller bearbeidelse, i annen littera­
tur­ eller kunstart eller i annen teknikk.
Som fremstilling av eksemplar regnes også overføring
til innretning som kan gjengi verket.
Verket gjøres tilgjengelig for allmennheten når
a) eksemplar av verket frembys til salg, utleie eller utlån
eller på annen måte spres til allmennheten,
b) eksemplar av verket vises offentlig uten bruk av tek­
niske hjelpemidler, eller
c) verket fremføres offentlig.
Som offentlig fremføring regnes også kringkasting
eller annen overføring i tråd eller trådløst til allmennhe­
ten, herunder når verket stilles til rådighet på en slik måte
at den enkelte selv kan velge tid og sted for tilgang til ver­
ket.
§ 8 første ledd andre punktum skal lyde:
Et kunstverk er offentliggjort også når opphavsmannen
har overdratt eksemplar av verket og dette er gjort tilgjen­
gelig for allmennheten i medhold av §§ 19, 20, 23, 23a
og 24.
Ny overskrift Kapittel 2 skal lyde:
2. Kapittel. Avgrensning av opphavsretten og for­
valtning av rettigheter ved avtalelisens
Ny avsnittoverskrift foran ny § 11a skal lyde:
Visse midlertidige eksemplar
Ny § 11a skal lyde:
Når tilfeldig eller forbigående fremstilling av midlerti­
dige eksemplar utgjør en integrert og vesentlig del av en
teknisk prosess som har til eneste formål å muliggjøre
a) lovlig bruk av et verk, eller
b) en overføring i nettverk av et mellomledd på vegne av
tredjeparter, omfattes slik eksemplarfremstilling ikke
av eneretten etter § 2, med mindre den har selvstendig
økonomisk betydning.
Bestemmelsen i første ledd gjelder ikke for data­
maskinprogrammer og databaser.
§ 12 skal lyde:
Når det ikke skjer i ervervsøyemed, kan enkelte ek­
semplar av et offentliggjort verk fremstilles til privat bruk.
Slike eksemplar må ikke utnyttes i annet øyemed. Opp­
havsmennene gis en rimelig kompensasjon gjennom årli­
ge bevilgninger over statsbudsjettet. Kongen kan fastsette
nærmere regler om fordeling av kompensasjonen.
Bestemmelsen i første ledd gir ikke rett til å
a) ettergjøre bygningskunst gjennom oppføring av bygg­
verk,
b) fremstille maskinlesbare eksemplar av datamaskin­
program,
c) fremstille maskinlesbare eksemplar av databaser i
maskinlesbar form, eller
d) fremstille eksemplar av kunstverk ved fotokopiering,
avstøpning, avtrykk eller tilsvarende fremgangsmåte
når eksemplaret kan oppfattes som originaleksemplar.
Bestemmelsen i første ledd gir ikke rett til å la fremstil­
lingen utføre ved fremmed hjelp når det gjelder:
a) musikkverk,
b) filmverk,
c) skulptur, billedvev og gjenstander av kunsthåndverk
og kunstindustri, eller
d) kunstnerisk gjengivelse av andre kunstverk.
Funksjonshemmede kan uten hinder av denne bestem­
melse la fremstilling av musikk­ og filmverk utføre ved
fremmed hjelp som ikke medvirker i ervervsøyemed, når
dette er nødvendig på grunn av funksjonshemningen.
Det er ikke tillatt å fremstille eksemplar etter denne
paragraf på grunnlag av en gjengivelse av verket i strid
med § 2, eller på grunnlag av et eksemplar som har vært
gjenstand for eller er resultat av en omgåelse av vernede
tekniske beskyttelsessystemer, med mindre slik eksemplar­

2005
762 4. juni -- Voteringer
fremstilling er nødvendig etter § 53a tredje ledd andre
punktum.
Presidenten: Til siste ledd siste komma under § 12
foreligger det et alternativt forslag, forslag nr. 1, fra Høyre
og Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:
Ǥ 12 siste ledd, siste komma skal lyde:
(...), med mindre slik eksemplarfremstilling er nød­
vendig etter § 53a tredje ledd.»
Det voteres først over komiteens innstilling til I, §§ 2
til og med 12, med unntak av § 12 siste ledd siste komma.
Deretter voteres det alternativt mellom komiteens innstil­
ling til siste ledd siste komma under § 12 og forslaget fra
Høyre og Kristelig Folkeparti.
V o t e r i n g :
1. Komiteens innstilling til I, § 2 til og med § 12, med
unntak av § 12 siste ledd siste komma bifaltes enstem­
mig.
2. Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
til § 12 siste ledd siste komma og forslaget fra Høyre
og Kristelig Folkeparti bifaltes innstillingen med 43
mot 29 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 14.48.23)
Videre var innstillet:
Avsnittoverskriften foran § 13 skal lyde:
Bruk av verk i undervisningsvirksomhet
§ 13 skal lyde:
Lærere og elever kan for bruk i undervisningen gjøre
opptak av sin egen fremføring av verk. Opptak som nevnt
må ikke utnyttes i annet øyemed.
Kongen kan bestemme at skoler og andre undervis­
ningsinstitusjoner vederlagsfritt kan gjøre opptak av
kringkastingssending for tidsforskutt bruk.
Ny avsnittoverskrift foran ny § 13a skal lyde:
Tvangslisens for bruk av verk i undervisningsvirk­
somhet
Ny § 13a skal lyde:
Av utgitt verk kan det fremstilles eksemplar til bruk ved
offentlig eksamen. Opphavsmannen har krav på vederlag.
Ny avsnittoverskrift foran ny § 13b skal lyde:
Avtalelisens for bruk av verk i undervisningsvirk­
somhet
Ny § 13b skal lyde:
Til bruk i egen undervisningsvirksomhet kan det frem­
stilles eksemplar av utgitt verk, når betingelsene for avtale­
lisens etter § 36 første ledd er oppfylt. På samme vilkår
kan det gjøres opptak av kringkastingssending. Dette
gjelder likevel ikke der kringkastingssendingen består av
filmverk som må oppfattes som også bestemt til annen
bruk enn fremføring gjennom fjernsyn, med mindre det i
sendingen bare er benyttet mindre deler av verket.
Opptakssentral som er godkjent av departementet, kan
til bruk i undervisningsvirksomhet gjøre opptak som
nevnt i første ledd, når den oppfyller betingelsene for av­
talelisens etter § 36 første ledd.
Eksemplar fremstilt med hjemmel i første og andre
ledd kan bare benyttes innenfor den undervisningsvirk­
somhet som omfattes av avtalen etter § 36.
Kongen gir forskrifter om oppbevaring og bruk av opp­
tak etter første og andre ledd.
Avsnittoverskriften foran § 14 skal lyde:
Avtalelisens for bruk av verk i institusjoner, ervervs­
virksomheter mv.
§ 14 skal lyde:
Offentlige og private institusjoner, organisasjoner og
ervervsvirksomheter kan til bruk innenfor sin virksomhet
fremstille eksemplar av utgitt verk når de oppfyller betin­
gelsene for avtalelisens etter § 36 første ledd. På samme
vilkår kan det gjøres opptak av kringkastingssending.
Dette gjelder likevel ikke der kringkastingssendingen be­
står av filmverk som må oppfattes som også bestemt til
annen bruk enn fremføring gjennom fjernsyn, med mindre
det i sendingen bare er benyttet mindre deler av verket.
Eksemplar fremstilt med hjemmel i første ledd kan bare
utnyttes innenfor den virksomhet som omfattes av avtalen
etter § 36.
Avsnittoverskriften foran § 16 skal lyde:
Eksemplarfremstilling i arkiv, bibliotek og museer mv.
§ 16 skal lyde:
Kongen kan gi regler om rett for arkiv, bibliotek,
museer og undervisnings­ og forskningsinstitusjoner til å
fremstille eksemplar av verk for konserverings­ og sik­
ringsformål og andre særskilte formål. Bestemmelsen
gjelder ikke for ervervsmessig bruk.
Kongen kan gi regler om at arkiv, bibliotek, museer og
undervisningsinstitusjoner ved hjelp av terminaler i egne
lokaler, kan gjøre verk i samlingene tilgjengelig for en­
keltpersoner når det skjer til forskningsformål eller priva­
te studieformål.
Ny avsnittoverskrift foran ny § 16a skal lyde:
Avtalelisens for bruk av verk i arkiv, bibliotek og mu­
seer
Ny § 16a skal lyde:
Arkiv, bibliotek og museer som angitt i § 16 første
ledd kan fremstille eksemplar av utgitte verk i samlinge­
ne og gjøre slike verk tilgjengelig for allmennheten når
betingelsene for avtalelisens etter § 36 første ledd er
oppfylt.
Avsnittoverskriften foran § 17 skal lyde:
Eksemplarfremstilling til bruk for funksjonshem­
mede

4. juni -- Voteringer 763
2005
§ 17 skal lyde:
Av utgitt litterært eller vitenskapelig verk eller mu­
sikkverk kan det i annen form enn lydopptak fremstilles
eksemplar bestemt til bruk for blinde, svaksynte og andre
som på grunn av funksjonshemning ikke kan tilegne seg
verket på vanlig måte. Utgitt litterært eller vitenskapelig
verk kan gjengis på film, med eller uten lyd, bestemt til
bruk for hørsels­ eller talehemmede. Bestemmelsen gjel­
der ikke for ervervsmessig bruk.
Bestemmelsene i første ledd gir ikke rett til kopiering
av eksemplar som andre har fremstilt med særlig henblikk
på bruk som der nevnt.
Ny avsnittoverskrift foran ny § 17a skal lyde:
Tvangslisens for fremstilling og bruk av opptak for
funksjonshemmede
Ny § 17a skal lyde:
Kongen kan bestemme at nærmere angitt organisasjon
og bibliotek for vederlagsfri bruk for funksjonshemmede
skal ha rett til på nærmere fastsatte vilkår å fremstille ek­
semplar av utgitt litterært eller vitenskapelig verk gjen­
nom opptak på innretning som kan gjengi det. I tilslutning
til teksten kan offentliggjort kunstverk og offentliggjort
fotografisk verk gjengis på opptaket. Opphavsmannen har
krav på vederlag som utredes av staten. Bestemmelsen
gjelder ikke for ervervsmessig bruk.
Ny avsnittoverskrift foran ny § 17b skal lyde:
Avtalelisens for fremstilling og bruk av opptak for
funksjonshemmede
Ny § 17b skal lyde:
Kongen kan gi forskrifter om rett til å gjøre opptak av
utgitt film eller bilde, med eller uten lyd, og av utsendt
kringkastingsprogram, som ikke vesentlig inneholder mu­
sikkverk. Forskriftene kan bare gjelde slik bruk som nevnt
i § 17a, og bare komme til anvendelse når den som gjør
opptaket oppfyller betingelsene for avtalelisens etter § 36
første ledd.
§ 18 skal lyde:
I samleverk, bestemt til bruk ved gudstjeneste eller un­
dervisning, sammenstilt av verk fra et større antall opp­
havsmenn, kan det gjengis mindre deler av litterære eller
vitenskapelige verk og musikkverk eller slike verk av lite
omfang, når fem år er gått etter utløpet av det år da verket
ble utgitt. I tilslutning til teksten kan også kunstverk og
fotografisk verk gjengis når fem år er gått etter utløpet av
det år da verket ble offentliggjort. Verk som er utarbeidet
til bruk ved undervisning, må ikke gjengis i et samleverk
med samme formål. Bestemmelsene gir ikke rett til gjen­
givelse i maskinlesbar form.
Opphavsmannen har krav på vederlag.
§ 19 skal lyde:
Er et eksemplar av et verk solgt med opphavsmannens
samtykke, kan eksemplaret spres videre blant allmennhe­
ten. Det samme gjelder eksemplar av offentliggjort verk,
og ethvert eksemplar av kunstverk eller fotografisk verk,
som opphavsmannen på annen måte har overdratt. Be­
stemmelsene gjelder bare der eksemplaret er solgt eller
overdratt som nevnt innenfor Det europeiske økonomiske
samarbeidsområde, med mindre eksemplaret er ervervet
av en person til privat bruk eller spres videre ved utlån
eller utleie.
Bestemmelsen i første ledd gir, med unntak for bygg­
verk og bruksgjenstander, ikke adgang til utleie. Heller
ikke gir bestemmelsen adgang til utlån av maskinlesbart
eksemplar av datamaskinprogram. Likestilt med leie er
bytte som drives som organisert virksomhet.
§ 20 tredje punktum oppheves.
§ 21 skal lyde:
Et utgitt verk kan fremføres offentlig ved gudstjeneste
og undervisning. Har opphavsmannen overdratt eksem­
plar av et kunstverk eller et fotografisk verk, eller er slike
verk offentliggjort, kan verket fremføres offentlig i forbin­
delse med undervisning.
Også ellers kan utgitt verk fremføres offentlig:
a) ved tilstelninger der fremføring av åndsverk ikke er
det vesentlige, såfremt tilhørerne eller tilskuerne har
adgang uten betaling, og tilstelningen heller ikke indi­
rekte finner sted i ervervsøyemed,
b) ved ungdomsstevner som ikke arrangeres i ervervs­
øyemed.
Denne paragraf gjelder ikke for filmverk, scenisk
fremføring av sceneverk eller fremføring av databaser ved
ervervsmessig undervisning. Paragrafen gir heller ikke
rett til fremføring ved kringkasting. Innenfor ervervsmes­
sig undervisning gir den heller ikke rett til annen trådbun­
den eller trådløs overføring til allmennheten. Adgangen
til fremføring ved undervisning gjelder ikke fremføring
innen rammen av organisert konsertvirksomhet.
Avsnittoverskriften foran § 23 skal lyde:
Gjengivelse av kunstverk mv.
§ 23 skal lyde:
Offentliggjort kunstverk og offentliggjort fotografisk
verk kan gjengis i tilslutning til teksten i kritisk eller vi­
tenskapelig fremstilling som ikke er av allmennopplysen­
de karakter, når det skjer i samsvar med god skikk og i den
utstrekning formålet betinger.
Med samme begrensning kan offentliggjort fotografisk
verk mot vederlag gjengis også i kritisk eller vitenskape­
lig fremstilling av allmennopplysende karakter og i til­
slutning til teksten i skrifter bestemt til bruk i opplæring.
Offentliggjort personbilde i form av fotografisk verk
kan gjengis i skrift av biografisk innhold.
Bestemmelsene i denne paragraf gir ikke rett til gjen­
givelse i maskinlesbar form, med mindre det gjelder en
ikke­ervervsmessig gjengivelse etter første ledd.
Ny § 23a skal lyde:
Offentliggjort kunstverk og offentliggjort fotografisk
verk kan gjengis i aviser, tidsskrifter og kringkasting ved

2005
764 4. juni -- Voteringer
omtale av dagshending. Dette gjelder likevel ikke verk
som er skapt med henblikk på gjengivelse i aviser, tids­
skrifter eller kringkasting. Opphavsmannen har krav på
vederlag med mindre det gjelder dagshending knyttet til
det verket som gjengis.
Er et kunstverk eller et fotografisk verk utgitt, eller har
opphavsmannen overdratt eksemplar av verk som nevnt, kan
verket medtas i aviser, tidsskrifter, bøker, ved film og i kring­
kasting, såfremt verket utgjør en del av bakgrunnen eller på
annen måte spiller en underordnet rolle i sammenhengen.
§ 24 skal lyde:
Kunstverk og fotografisk verk som inngår i en samling
eller som utstilles eller utbys til salg, kan avbildes i kata­
log over samlingen og i meddelelse om utstillingen eller
salget. Katalog kan bare fremstilles ved trykking, foto­
kopiering eller lignende metode.
Kunstverk og fotografisk verk kan også avbildes når
det varig er satt opp på eller ved offentlig plass eller ferd­
selsvei. Dette gjelder likevel ikke når verket klart er
hovedmotivet og gjengivelsen utnyttes ervervsmessig.
Byggverk kan fritt avbildes.
§ 30 skal lyde:
Norsk rikskringkasting og etter Kongens bestemmelse
andre kringkastingsforetak har rett til mot vederlag å
kringkaste et utgitt verk når betingelsene for avtalelisens
etter § 36 første ledd er oppfylt. Tilsvarende gjelder for
offentliggjort kunstverk og offentliggjort fotografisk verk.
Ved satellittkringkasting får bestemmelsene i første
ledd ikke anvendelse med mindre sendingen av samme
kringkastingsforetak samtidig kringkastes her i riket over
jordbundet nett.
Bestemmelsene i første ledd gjelder ikke sending ved
tråd. De gjelder ikke for sceneverk og filmverk, og heller
ikke for andre verk dersom opphavsmannen overfor fore­
taket har nedlagt forbud mot kringkasting, eller det ellers
er særlig grunn til å anta at han motsetter seg at verket
kringkastes.
Gjeldende § 33 oppheves.
Gjeldende § 32 blir § 33.
Ny avsnittoverskrift foran § 32 skal lyde:
Avtalelisens for bruk av verk i kringkastingsforetaks
samlinger
§ 32 skal lyde:
Norsk rikskringkasting og andre som har konsesjon til
å drive kringkasting har rett til bruk av offentliggjort verk
i sine samlinger ved
a) ny kringkasting, eller
b) overføring på en slik måte at den enkelte selv kan
velge tid og sted for tilgang til verket når betingelsene
for avtalelisens i § 36 første ledd er oppfylt.
Denne paragraf gjelder bare for verk som ble kring­
kastet før 1. januar 1997 og som inngår i kringkastings­
foretakets egne produksjoner. Paragrafen gjelder ikke
dersom opphavsmannen har nedlagt forbud mot slik bruk
av verket eller det ellers er særlig grunn til å anta at han
motsetter seg slik bruk.
§ 35 første ledd første punktum skal lyde:
Vederlag etter §§ 13a, 17a, 18, 23 og 45b kan enhver
av partene kreve fastsatt på bindende måte etter regler
som Kongen gir.
§ 36 første ledd skal lyde:
Når det foreligger avtale med organisasjon som nevnt
i § 38a som tillater slik bruk av verk som nevnt i §§ 13b,
14, 16a, 17b, 30, 32 og 34, har bruker som omfattes av av­
talen, overfor rettighetshaver som ikke er omfattet, rett til
på samme område og på samme måte å utnytte verk av
samme art som dem avtalen gjelder (avtalelisens). Be­
stemmelsen gjelder bare for bruk som skjer i samsvar med
det avtalen fastsetter. Bestemmelsen gjelder ikke i forhold
til kringkastingsforetaks rettigheter i sine sendinger.
§ 37 skal lyde:
Ved bruk av verk etter § 36 er det som avtalen, nemnda
eller den organisasjon som mottar vederlaget for bruken,
bestemmer om innkreving og fordeling av vederlaget,
bindende også for rettighetshavere som ikke representeres
av organisasjonen. Utenforstående rettighetshavere skal
ha samme rett som organiserte til å få del i midler og go­
der som utdeles fra eller som vesentlig er bekostet av veder­
laget.
Uansett bestemmelsen i første ledd kan en utenforstå­
ende rettighetshaver som sannsynliggjør at hans verk er
brukt etter § 36, kreve at vederlag for dette skal utbetales
til ham. Kravet må fremsettes innen tre år etter utløpet av
det år bruken fant sted, og kan bare rettes mot den orga­
nisasjonen som i medhold av § 36 har innkrevd vederlag.
Vederlagets størrelse kan hver av partene kreve fastsatt
etter regler som Kongen gir.
§ 38 skal lyde:
Kommer avtale etter §§ 13b, 14, 16a, 17b, 30 og 32
ikke i stand, kan hver av partene kreve megling etter reg­
ler som Kongen gir. Er partene enige om det, kan tillatelse
til og vilkår for eksemplarfremstillingen fastsettes etter
reglene gitt med hjemmel i § 35 første ledd. Fastsettelsen
får samme virkning som avtale etter § 36 første ledd.
Er partene i avtaler etter §§ 13b, 14, 16a, 17b, 30 og 32
enige om det, kan tvist om tolkingen av avtalen på binden­
de måte avgjøres etter reglene gitt med hjemmel i § 35
første ledd.
Kommer avtale med kringkastingsforetak om adgang
til å gjøre opptak av foretakets sendinger for slik bruk som
omfattes av §§ 13b, 14 eller 17b, ikke i stand, gjelder be­
stemmelsen i første ledd første og andre punktum tilsva­
rende. Ved tvist om tolking av slik avtale får bestemmel­
sen i andre ledd tilsvarende anvendelse.
Er de berørte parter enige om det, kan tvist om tolking
av avtale om slik videresending som nevnt i § 34 på bin­
dende måte avgjøres av den nemnd som er omtalt i § 35
andre ledd.

4. juni -- Voteringer 765
2005
§ 38a skal lyde:
Avtale som skal ha virkning som nevnt i § 36 første
ledd, må inngås av organisasjon som på området repre­
senterer en vesentlig del av opphavsmennene til de verk
som brukes i Norge, og som er godkjent av departemen­
tet. For bruk på nærmere angitte områder kan Kongen
bestemme at den organisasjon som godkjennes, må
være en felles organisasjon for de berørte rettighets­
havere.
Kongen kan gi nærmere bestemmelser om kontroll
med organisasjoner og fond som mottar vederlag til vide­
re fordeling.
§ 38b skal lyde:
Organisasjon som nevnt i § 38a kan, så lenge rettig­
hetshaveren ikke har motsatt seg det, kreve at det overfor
bruker som ikke har inngått avtale som nevnt i § 36, ved
dom nedlegges forbud mot ulovlig utnyttelse av verk på
en måte som omfattes av bestemmelsene i §§ 13b, 14,
16a, 17b, 30, 32 eller 34. Det samme gjelder overfor bru­
ker som er part i en avtale som nevnt og som unnlater å
betale det avtalte vederlag.
Organisasjon som nevnt i § 38a kan, så lenge rettig­
hetshaveren ikke har motsatt seg det, likeledes reise krav
etter denne lovs §§ 55 og 56 overfor den som har foretatt
ulovlig bruk som nevnt i første ledd. Har den som ulovlig
har utnyttet et verk innfridd organisasjonens krav, kan ret­
tighetshaverens krav i anledning samme utnyttelse bare
rettes mot organisasjonen, som da plikter å erlegge hva
rettighetshaveren har krav på.
§ 39k skal lyde:
Ved opphavsmannens død får reglene om arv, ektefel­
lers felleseie og gjenlevende ektefelles rett til å sitte i
uskiftet bo anvendelse på opphavsretten.
Gjennom testament kan opphavsmannen, med binden­
de virkning også for ektefelle og livsarvinger, gi bestem­
melser om utøvelse av opphavsretten eller overlate til en
annen å gi slike bestemmelser.
Er opphavsretten ved arv fra opphavsmannen gått
over til flere i forening, kreves samtykke fra alle arvin­
gene til verkets første offentliggjørelse hvis de eller
opphavsmannen ikke uttrykkelig eller stilltiende har
samtykket på forhånd. Ved spørsmål om offentliggjørel­
se av verket på annen måte eller i en annen form enn
tidligere er det likevel tilstrekkelig at det er gitt samtyk­
ke fra arvinger som regnet etter arvelodd utgjør et fler­
tall. Ny offentliggjørelse på samme måte kan hver av
arvingene forlange eller gi samtykke til. Enhver av ar­
vingene kan påtale krenkelser av opphavsretten. Dette
ledd gjelder bare der ikke annet følger av bestemmelse
etter andre ledd.
Overtredelse av bestemmelse nevnt i andre ledd eller
av bestemmelsene i §§ 3 og 11 andre ledd, kan påtales så
vel av gjenlevende ektefelle som av enhver av opphavs­
mannens slektninger i rett opp­ eller nedstigende linje,
søsken, eller av den som er oppnevnt i medhold av andre
ledd.
§ 42 skal lyde:
En utøvende kunstner har, innen de grenser som er an­
gitt i denne lov, enerett til å råde over sin fremføring av et
verk ved å
a) gjøre varig eller midlertidig opptak av fremføringen,
b) fremstille varig eller midlertidig eksemplar av et opp­
tak av fremføringen, og
c) gjøre fremføringen eller opptak av den tilgjengelig for
allmennheten. For offentlig fremføring av lydopptak
gjelder likevel bestemmelsene i § 45b, med mindre
fremføringen skjer på en slik måte at den enkelte selv
kan velge tid og sted for tilgang til opptaket.
Vernet etter denne bestemmelse varer i 50 år etter ut­
løpet av det år fremføringen fant sted. Dersom opptaket i
løpet av dette tidsrom offentliggjøres varer vernet i 50 år
etter utløpet av det år opptaket første gang ble offentlig­
gjort.
Når eksemplar av et opptak som gjengir en utøvende
kunstners fremføring av et verk med kunstnerens samtyk­
ke er solgt innenfor Det europeiske økonomiske samar­
beidsområde, kan eksemplaret spres videre på annen måte
enn ved utleie. Det samme gjelder når kunstneren innen­
for dette område har overdratt eksemplar av offentliggjort
lydopptak eller film som gjengir slik fremføring.
Når ikke annet er avtalt, omfatter en avtale om innspil­
ling på film av en utøvende kunstners fremføring, også
retten til å leie ut eksemplar av filmen.
Bestemmelsene i §§ 2, 3, 6 til 8, 11 til 17, 17b, 18, 21,
22, 25, 27, 28, 31, 32, 33 til 39c, 39k til 39m og 50 gjelder
tilsvarende.
§ 43 femte ledd skal lyde:
Bestemmelsene i §§ 2 andre og tredje ledd, 6 til 8, 11a
til 22, 25, 27, 28, 30 til 38b og 39h fjerde og femte ledd
gjelder tilsvarende.
§ 43a tredje ledd skal lyde:
Bestemmelsene i §§ 2 andre og tredje ledd, 3, 6 til 9,
11 til 21, 23 til 28, 30 til 39f og 39j til 39l, gjelder tilsva­
rende for fotografiske bilder i samme utstrekning som de
gjelder for fotografiske verk.
§ 45 skal lyde:
En tilvirker av lydopptak og film har, innen de grenser
som følger av denne lov, enerett til å råde over opptaket
ved å fremstille varig eller midlertidig eksemplar av det
og å gjøre opptaket tilgjengelig for allmennheten. For of­
fentlig fremføring av lydopptak gjelder likevel bestem­
melsene i § 45b, med mindre fremføringen skjer på en slik
måte at den enkelte selv kan velge tid og sted for tilgang
til opptaket.
Vernet etter denne bestemmelse varer i 50 år etter ut­
løpet av det år innspillingen fant sted. Dersom opptaket i
løpet av dette tidsrom offentliggjøres varer vernet i 50 år
etter utløpet av det år opptaket første gang ble offentlig­
gjort.
Når eksemplar av et lydopptak eller en film med tilvir­
kerens samtykke er solgt innenfor Det europeiske økono­
miske samarbeidsområde, kan eksemplaret spres videre

2005
766 4. juni -- Voteringer
på annen måte enn ved utleie. Det samme gjelder når til­
virkeren innenfor dette område har overdratt eksemplar
av offentliggjort lydopptak eller film.
Bestemmelsene i §§ 2, 7, 8, 11a til 17, 17b, 18, 21, 22,
25, 27, 28 og 31 til 38b gjelder tilsvarende.
§ 45a femte ledd skal lyde:
Bestemmelsene i §§ 7, 8, 11a til 13a, 15, 16, 18, 21
første ledd, 22, 25, 27, 28, 31, 33, 35 og 38 tredje og fjerde
ledd gjelder tilsvarende.
§ 45b skal lyde:
Lydopptak av utøvende kunstneres prestasjoner kan
innenfor det i § 45 nevnte tidsrom mot vederlag gjøres til­
gjengelig for allmennheten ved offentlig fremføring. Dette
gjelder ikke for overføring på en slik måte at den enkelte
selv kan velge tid og sted for tilgang til opptaket.
Så vel tilvirkeren av opptaket som de utøvende kunst­
nere hvis fremføring gjengis, har krav på vederlag. Har to
eller flere kunstnere samvirket ved fremføringen, må de
gjøre vederlagskravet gjeldende i fellesskap. Overfor de
vederlagspliktige må vederlagskravet gjøres gjeldende
gjennom oppkrevings­ og fordelingsorganisasjon som er
godkjent av vedkommende departement. Kongen kan gi
nærmere regler om oppkreving og fordeling av vederlag.
Vederlagets størrelse skal fastsettes uavhengig av avgifts­
plikten etter § 3 i lov 14. desember 1956 nr. 4 om avgift
på offentlig framføring av utøvende kunstneres prestasjo­
ner mv.
Rettighetshavere som ikke er medlem av organisasjon
godkjent etter andre ledd, må selv fremsette krav på ved­
erlag overfor organisasjonen. Kravet må fremsettes innen
tre år etter utløpet av det år opptaket ble fremført.
Bestemmelsene i §§ 3, 21, 22 og 25, jf. § 11, og § 39k
fjerde ledd, har tilsvarende anvendelse.
Det som er bestemt i denne paragraf gjelder ikke for
lydfilm. For offentlig fremføring av lydopptak som ikke er
vernet etter åndsverkloven, gjelder lov 14. desember 1956
nr. 4 om avgift på offentlig framføring av utøvende kunst­
neres prestasjoner mv.
Nytt kapittel 6a skal lyde:
Kapittel 6a. Bestemmelser til vern for tekniske beskyt­
telsessystemer og elektronisk rettighetsin­
formasjon
Forbud mot omgåelse mv. av effektive tekniske be­
skyttelsessystemer
§ 53a. Det er forbudt å omgå effektive tekniske beskyt­
telsessystemer som rettighetshaver eller den han har gitt
samtykke benytter for å kontrollere eksemplarfremstilling
eller tilgjengeliggjøring for allmennheten av et vernet
verk.
Det er videre forbudt å:
a) selge, leie ut eller på annen måte distribuere,
b) produsere eller innføre for distribusjon til allmenn­
heten,
c) reklamere for salg eller utleie av,
d) besitte for ervervsmessige formål, eller
e) tilby tjenester i tilknytning til innretninger, produkter
eller komponenter som frembys med det formål å
omgå effektive tekniske beskyttelsessystemer, kun har
begrenset ervervsmessig nytte for annet enn slikt for­
mål, eller i hovedsak er utviklet for å muliggjøre eller
forenkle slik omgåelse.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Videre var innstillet under § 53a:
Bestemmelsen i denne paragraf skal ikke være til hin­
der for forskning i kryptologi. Bestemmelsen i første ledd
skal heller ikke være til hinder for privat brukers tilegnel­
se av lovlig anskaffet verk på det som i alminnelighet opp­
fattes som relevant avspillingsutstyr. For tekniske innret­
ninger til beskyttelse av et datamaskinprogram gjelder i
stedet det som er bestemt i § 53c.
Bestemmelsene i denne paragraf skal ikke være til hin­
der for eksemplarfremstilling etter § 16.
Presidenten: Her foreligger det et alternativt forslag,
forslag nr. 1, fra Høyre og Kristelig Folkeparti. Forslaget
lyder:
Ǥ 53a tredje ledd skal lyde:
Bestemmelsene i denne paragraf skal ikke være til
hinder for forskning i kryptologi. Bestemmelsen i førs­
te ledd skal heller ikke være til hinder for privat bru­
kers tilegnelse av verket på relevant avspillingsutstyr.
Bestemmelsen skal heller ikke være til hinder for pri­
vat brukers overføring av lydopptak fra CD til avspiller
for annet format innenfor reglene om kopiering til pri­
vat bruk i § 12. For tekniske innretninger til beskyttelse
av et datamaskinprogram gjelder i stedet det som er be­
stemt i § 53c.»
V o t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
og forslaget fra Høyre og Kristelig Folkeparti bifaltes inn­
stillingen med 43 mot 29 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 14.49.09)
Presidenten: Det vil så bli votert over forslagene nr. 3
og 4, fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet.
Forslag nr. 3 lyder:
«§ 53a får følgende tillegg -- nytt fjerde ledd:
Tekniske beskyttelsessystem skal utformes på en
slik måte at de opphører å beskytte innholdet når ret­
tighetsperiodens varighet går ut.»
Forslag nr. 4 lyder:
«§ 53a får følgende tillegg -- nytt femte og sjette
ledd:
For at effektivt teknisk beskyttelsessystem skal
oppnå vern etter denne lov, forutsettes det at det finnes
tilgjengelig lovlige avspillere for verk vernet av syste­
met på de tekniske plattformer der det er relevant å

4. juni -- Voteringer 767
2005
spille av beskyttede verk. Det forutsettes videre at spil­
lerne på de ulike plattformene er av samme kvalitet,
har de samme kapabiliteter og er tilgjengelig for for­
brukerne.
Dersom den som kontrollerer et spesifikt teknisk
beskyttelsessystem velger å ikke tilby avspillere på be­
stemte relevante tekniske plattformer, skal bestemmel­
sen i første ledd ikke være til hinder for at en uavhen­
gig tredjepart utvikler, selger, reklamerer for, besitter
og/eller bruker en slik avspiller. En slik spiller utviklet
av tredjepart må imidlertid gi verkets opphavsperson
det samme vern mot ulovlig eksemplarfremstilling
som den avspiller den imiterer.»
V o t e r i n g :
Forslagene fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet ble
med 55 mot 17 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 14.49.53)
Presidenten: Vi skal så votere over forslag nr. 5, fra
Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:
«§ 53a får følgende tillegg -- nytt sjuende ledd:
Bestemmelsene i første ledd skal ikke være til hin­
der for utøvelse av rettigheter beskrevet i § 39i.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 61 mot 11
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 14.50.35)
Videre var innstillet:
Adgangen til bruk av verk når effektive tekniske be­
skyttelsessystemer er anvendt
§ 53b. Rettighetshaver skal påse at den som har lovlig
tilgang til et vernet verk, uten hinder av effektive tekniske
beskyttelsessystemer kan gjøre bruk av verket, herunder
fremstille nye eksemplarer, i henhold til §§ 13a, 15, 16,
17, 17a, 21, 26­28 og 31.
Dersom rettighetshaver etter begjæring fra berettiget
etter bestemmelsene ovenfor ikke gir tilgang som nevnt i
første ledd, kan han etter begjæring fra den berettigede
pålegges å gi slike opplysninger eller annen bistand som
er nødvendig for å muliggjøre bruk av verket i samsvar
med formålet. Begjæring rettes til nemnd opprettet av de­
partementet etter regler som Kongen gir. Nemnda kan i
tillegg til pålegg som nevnt, bestemme at berettiget etter
nevnte bestemmelser uten hinder av § 53a kan omgå an­
vendte tekniske beskyttelsessystemer dersom rettighets­
haver ikke overholder den frist nemnda setter for å etter­
komme pålegget.
Eksemplar av verk som faller inn under lov om avleve­
ringsplikt for allment tilgjengelege dokument av 9. juni
1989 nr. 32, skal likevel alltid utstyres med nødvendig in­
formasjon til at omgåelse av tekniske beskyttelsessyste­
mer for lovlig eksemplarfremstilling, er mulig. Bestem­
melsene i denne paragraf gjelder ikke der vernet verk på
avtalte vilkår ved overføring stilles til rådighet for all­
mennheten på en slik måte at den enkelte selv kan velge
tid og sted for tilgang til verket.
Bestemmelsene i denne paragraf gjelder ikke for data­
maskinprogram. Kongen kan fastsette at enkelte institu­
sjoner innen abm­sektoren automatisk får avlevert nød­
vendig informasjon til at omgåelse av tekniske beskyttel­
sessystemer for lovlig eksemplarfremstilling, skal være
mulig.
Presidenten: Her gjør presidenten oppmerksom på at
det må gjøres en korreksjon i innstillingens forslag til ved­
tak. Korreksjonen består i at paragrafens tredje ledd skal
deles i to ledd. Tredje ledds annet punktum skal være et
selvstendig fjerde ledd, og fjerde ledd blir etter dette fem­
te ledd.
Presidenten regner ellers med at Høyre, Kristelig
Folkeparti og Venstre ønsker å stemme imot.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling -- med den nevnte korreksjon --
bifaltes med 43 mot 29 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 14.51.18)
Videre var innstillet:
Tekniske innretninger til beskyttelse av et datamaskin­
program
§ 53c. Omsetning av, eller besittelse i ervervsøyemed
av et hvilket som helst middel hvis eneste formål er å gjø­
re det lettere ulovlig å fjerne eller omgå tekniske innret­
ninger til beskyttelse av et datamaskinprogram, er for­
budt.
Forbud mot fjerning eller endring av elektronisk ret­
tighetsinformasjon
§ 53d. Det er forbudt uten rettighetshaverens samtykke
a) å fjerne eller endre elektronisk rettighetsinformasjon
som rettighetshaveren har føyet til et vernet verk, og
som enten inngår i et eksemplar eller fremtrer i for­
bindelse med at verket gjøres tilgjengelig for allmenn­
heten, eller
b) å innføre et eksemplar for spredning, omsette eller på
annen måte gjøre et vernet verk tilgjengelig for all­
mennheten der elektronisk rettighetsinformasjon er
fjernet eller endret i strid med bokstav a
dersom handlingen i bokstav a eller b foranlediger, mu­
liggjør, letter eller skjuler en krenkelse av opphavsrett.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Presidenten: Det skal så voteres over forslag nr. 6, fra
Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:
«§ 53d får følgende tillegg:
Det er likevel lov å fjerne rettighetsinformasjon i
slike midlertidige eksemplarer som er nevnt i § 11a og

2005
768 4. juni -- Voteringer
i privatbrukskopier som beskrevet i § 12, hvis dette er
nødvendig for å muliggjøre ellers lovlig bruk.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiets ble med 61 mot 11
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 14.51.49)
Videre var innstillet:
Arbeider vernet etter 5. kapittel
§ 53e. Det som i dette kapittel sies om verk, gjelder til­
svarende for arbeider vernet etter 5. kapittel.
§ 54a oppheves.
§ 54 skal lyde:
Med bøter eller fengsel inntil tre måneder straffes den
som forsettlig eller uaktsomt bryter denne lov ved:
a) å overtre bestemmelser gitt til vern for opphavsretten i
eller i medhold av 1. og 2. kapittel, bestemmelsene i
§ 39j eller § 41a, eller forbud nedlagt etter § 35 eller
§ 48, eller bestemmelser utferdiget av opphavsman­
nen etter § 39k andre ledd,
b) å overtre bestemmelser gitt i eller i medhold av 5. kapit­
tel og kapittel 6a, §§ 45c, 46, 47 eller 48 siste ledd,
c) å innføre eksemplar av åndsverk eller av arbeider og
opptak som nevnt i §§ 42, 43, 43a, 45 og 45a i hensikt
å gjøre dem tilgjengelige for allmennheten, når
eksemplarene er fremstilt utenfor riket under slike for­
hold at en tilsvarende fremstilling her i riket ville vært
i strid med loven, eller
d) å fremby eller på annen måte gjøre tilgjengelig for all­
mennheten arbeider eller opptak som er nevnt i §§ 42,
43, 43a, 45 eller 45a, når eksemplarene er fremstilt i
strid med disse bestemmelser eller innført i strid med
bokstav c i paragrafen her,
e) å innføre eksemplar av opptak som nevnt i § 45 i den
hensikt å gjøre dem tilgjengelig for allmennheten i
ervervsøyemed, når tilvirkeren ikke har samtykket til
innførselen og eksemplar av samme opptak med sam­
tykke av tilvirkeren frembys her i riket. Departemen­
tet kan i forskrifter gjøre unntak fra denne bestemmel­
sen for innførsel av eksemplar fra nærmere bestemte
land.
Ved overtredelse av bestemmelsen i § 12 fjerde ledd,
gjelder første ledd i paragrafen her likevel bare dersom
handlingen er forsettlig.
Medvirkning til overtredelse som nevnt i første og and­
re ledd straffes på samme måte.
Er overtredelse som nevnt i første og annet ledd for­
settlig, og foreligger det særlig skjerpende forhold, er
straffen bøter eller fengsel inntil tre år. Ved vurderingen
av om særlig skjerpende forhold foreligger, skal det først
og fremst legges vekt på den skade som er påført rettsha­
vere og andre, den vinning som lovovertrederen har hatt
og omfanget av overtredelsen for øvrig.
Forsøk på forsettlig overtredelse som nevnt i første til
fjerde ledd kan straffes likt med den fullbyrdete overtre­
delse.
Den som forsettlig eller uaktsomt unnlater å påføre de
i § 52 nevnte opplysninger på et verk som han forestår
trykkingen av, straffes med bøter.
Overtredelse av fjerde ledd jf. femte ledd påtales av det
offentlige. Overtredelse av de øvrige bestemmelser i para­
grafen her påtales ikke av det offentlige med mindre det
begjæres av fornærmede eller en organisasjon, jf. åttende
ledd, eller finnes påkrevd av allmenne hensyn.
Er denne lov overtrådt ved at et verk er brukt på en
måte som er nevnt i §§ 13b, 14, 16a, 17b, 30, 32 og 34,
kan påtale begjæres også av den organisasjon som kan
inngå avtale etter § 36, så lenge fornærmede ikke motset­
ter seg det.
§ 55 nytt tredje ledd skal lyde:
Bestemmelsene i denne paragraf kan ikke anvendes
overfor den som fremstiller eller medvirker til fremstilling
av eksemplar i strid med bestemmelsen i § 12 fjerde ledd,
med mindre handlingen er forsettlig.
§ 60 andre ledd skal lyde:
Eksemplar som er lovlig fremstilt før lovens ikrafttre­
den, kan fremdeles spres til allmennheten eller vises of­
fentlig, likevel slik at bestemmelsene om utleie i §§ 19, 42
og 45 og bestemmelsene i § 19 om utlån av maskinlesbart
eksemplar av datamaskinprogram får anvendelse også i
disse tilfelle.
II
I lov 14. desember 1956 nr. 4 om avgift på offentlig
framføring av utøvende kunstneres prestasjoner m.v. skal
§ 3 andre ledd første punktum lyde:
Avgiftsplikten omfatter ikke offentlig framføring av
lydopptak som er vederlagspliktig etter åndsverkloven
§ 45b eller offentlig framføring av lydopptak eller film
ved overføring på en slik måte at den enkelte selv kan velge
tid og sted for tilgang til opptaket.
III
1. Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. De
enkelte bestemmelser i loven kan settes i kraft til ulik
tid.
2. For endringene i åndsverkloven gjelder følgende
overgangsregler:
a) Endringene gjelder ikke handlinger som er utført
eller rettigheter som er ervervet før loven her trer i
kraft.
b) Dersom det før loven her trer i kraft er igangsatt
eksemplarfremstilling med hjemmel i 2. kapittel
slik dette lyder før lovendringene trer i kraft, kan
eksemplarfremstillingen avsluttes innenfor de
planlagte rammer, likevel senest innen 1. januar
2006. Denne bestemmelse gjelder ikke for
eksemplarfremstilling etter § 12.
c) Kongen kan fastsette nærmere overgangsregler.

4. juni -- Voteringer 769
2005
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Presidenten: Det voteres så over lovens overskrift og
loven i sin helhet. Her har Høyre, Kristelig Folkeparti og
Venstre varslet at de ønsker å stemme imot.
V o t e r i n g :
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes med 43
mot 29 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 14.52.24)
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Votering i sak nr. 2
Presidenten: Under debatten er det satt fram ni for­
slag. Det er
-- forslag nr. 1, fra Karita Bekkemellem Orheim på veg­
ne av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og
Senterpartiet
-- forslagene nr. 2--7, fra Arne Sortevik på vegne av
Fremskrittspartiet og representanten Jan Simonsen
-- forslagene nr. 8 og 9, fra Rolf Reikvam på vegne av
Sosialistisk Venstreparti
Presidenten tar først for seg forslagene nr. 2, 4 og 7, fra
Fremskrittspartiet.
Forslag nr. 2 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge frem sak om fritt
nasjonalt skolevalg innenfor videregående opplæring,
inklusiv landslinjer og landsdekkende tilbud basert på
statlig stykkprisfinansiering.»
Forslag nr. 4 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag om
lovbestemt driftsstyre på alle offentlige skoler og slik
at foreldrevalgte representanter har flertall.»
Forslag nr. 7 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge frem ny sak
med formuleringer av friskolelovens § 6­2b og § 6A­8
første ledd som forhindrer at friskoler pålegges be­
grensninger i driften som offentlige skoler ikke ram­
mes av.»
Disse forslagene blir i samsvar med forretningsorde­
nens § 30 fjerde ledd å sende Stortinget.
Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slike
vedtak:
A .
L o v
om endringar i opplæringslova og friskolelova
I
I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vida­
regåande opplæringa blir det gjort følgjande endringar:
§ 2­3 nytt andre ledd skal lyde:
Grunnskolen er delt i eit barnetrinn og eit ungdoms­
trinn. Barnetrinnet omfattar 1.­7. årstrinn og ungdoms­
trinnet omfattar 8.­10. årstrinn.
Noverande andre til fjerde ledd blir tredje til femte
ledd.
§ 2­3 tredje ledd skal lyde:
Departementet gir forskrifter om fag, om mål for opp­
læringa, om omfanget av opplæringa i faga og om gjen­
nomføringa av opplæringa. Departementet gir forskrifter
om vurdering av elevar og privatistar og om klage på vur­
deringa, om eksamen og om dokumentasjon.
§ 2­3 fjerde ledd skal lyde:
Elevane skal vere aktivt med i opplæringa. Undervis­
ningspersonalet skal tilretteleggje og gjennomføre opplæ­
ringa i samsvar med læreplanar gitt etter lova her. Rektor
skal organisere skolen i samsvar med første leddet og for­
skrifter etter tredje leddet og i samsvar med § 1­2 og for­
skrifter etter § 1­3.
§ 2­4 fjerde ledd skal lyde:
Eleven skal etter skriftleg melding frå foreldre få fritak
frå dei delar av undervisninga ved den enkelte skolen som
dei ut frå eigen religion eller eige livssyn opplever som ut­
øving av annan religion eller tilslutning til anna livssyn.
Dette kan m.a. vere religiøse aktivitetar i eller utanfor
klasserommet. Skolen skal ved melding om fritak, så
langt det er råd og særleg på 1.­ 4. årstrinn, søkje å finne
løysingar ved å leggje til rette for differensiert undervis­
ning innanfor læreplanen.
§ 3­1 tredje ledd skal lyde:
Heile retten må normalt takast ut i løpet av ein saman­
hengande periode på fem år, eller seks år når opplæringa
heilt eller delvis blir gitt i lærebedrift, og innan utgangen
av det året vedkommande fyller 24 år. Fylkeskommunen
kan etter søknad gi eleven, lærlingen eller lærekandidaten
løyve til utsetjing eller avbrot i opplæringa utan at retten
tek slutt. Departementet gir forskrifter om kva forhold
som skal gi rett til utsetjing eller avbrot.
§ 3­1 sjette ledd skal lyde:
Søkjarar har rett til inntak til eitt av tre alternative ut­
danningsprogram på vidaregåande trinn 1 som dei har
søkt på, og til to års vidaregåande opplæring innanfor ut­
danningsprogrammet. Søkjarar som etter kapittel 5 i lova
har rett til spesialundervisning, og som på grunnlag av
sakkunnig vurdering har særlege behov for eit særskilt ut­
danningsprogram på vidaregåande trinn 1, har rett til
inntak til dette utdanningsprogrammet etter forskrift fast­
sett av departementet.
§ 3­3 andre ledd skal lyde:
Opplæringa i skole skal omfatte vidaregåande trinn 1,
vidaregåande trinn 2 og vidaregåande trinn 3. Kvart
trinn skal normalt ha lengd som eitt skoleår.

Trykt 16/6 2005
2005
770 4. juni -- Voteringer
§ 3­4 første ledd skal lyde:
Departementet gir forskrifter om trinn og program­
område, om fag, om mål for opplæringa, om omfanget av
opplæringa i faga og om gjennomføringa av opplæringa.
Departementet gir forskrifter om vurdering av elevar, lær­
lingar, lærekandidatar, privatistar og praksiskandidatar,
om klage på vurderinga, om eksamen, om fag­ og sveine­
prøve og om dokumentasjon. Departementet gir forskrif­
ter om godskriving av tidlegare gjennomgådd opplæring
eller praksis.
§ 3­6 første ledd skal lyde:
Fylkeskommunen skal ha ei oppfølgingsteneste for
ungdom som har rett til opplæring etter § 3­1, og som
ikkje er i opplæring eller i arbeid. Tenesta gjeld til og med
det året dei fyller 21 år. Tenesta omfattar også ungdom
som har tapt opplæringsretten etter § 3­ 8 eller § 4­6.
§ 3­8 andre ledd skal lyde:
Når ein elev vedvarande har vist ei framferd som i al­
vorleg grad går ut over orden og arbeidsro på skolen, eller
når ein elev alvorleg forsømmer pliktene sine, kan eleven
visast bort for resten av skoleåret. I samband med eit ved­
tak om bortvising for resten av skoleåret kan fylkeskom­
munen også vedta at eleven skal miste retten til vidare­
gåande opplæring etter § 3­1. Fylkeskommunen kan ikkje
overlate til eit organ på skolen å treffe vedtak etter leddet
her om bortvising eller tap av retten til vidaregåande opp­
læring.
§ 3­9 tredje ledd skal lyde:
Retten til opplæring i og på teiknspråk etter andre led­
det er avgrensa til dei utdanningsprogramma og pro­
gramområda desse skolane gir tilbod på. Delar av dette
opplæringstilbodet kan givast med tolk.
§ 4­4 første ledd skal lyde:
Opplæringa av lærlingen og lærekandidaten skal skje i
samsvar med den fastsette læreplanen. Dersom lærekan­
didaten har krav på spesialundervisning etter kapittel 5,
skal det utarbeidast individuell opplæringsplan, jf. § 5­5
første leddet. Lærlingen og lærekandidaten skal få fri til å
gjennomføre teoriopplæringa utanfor lærebedrifta. For
fag med teorikrav ut over vidaregåande trinn 1 og vidare­
gåande trinn 2 må lærebedrifta dekkje kostnadene for til­
leggsopplæringa.
Kapittel 5 overskrifta skal lyde:
Kapittel 5 Spesialundervisning
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Presidenten: Til §§ 5­5 og 5­6 foreligger det et for­
slag, nr. 1, fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og
Senterpartiet. Forslaget lyder:
«I friskoleloven skal ny § 5­5 og ny § 5­6 lyde:
§ 5­5 Skolemiljøutval ved grunnskolar
Ved kvar grunnskole skal det vere eit skolemiljø­
utval. I skolemiljøutvalet skal elevane, foreldrerådet,
dei tilsette, skoleleiinga og kommunen vere repre­
senterte. Skolemiljøutvalet skal vere sett saman slik
at representantane for elevane og foreldra til saman
er i fleirtal.
Styret kan sjølv vere skolemiljøutval. Når styret
fungerer som skolemiljøutval, må det oppnemnast til­
leggsrepresentantar for elevane og foreldra, slik at dei
samla får fleirtal.
Elevrepresentantane skal ikkje vere til stades når sa­
ker som er omfatta av lovfesta teieplikt blir behandla i
skolemiljøutvalet. Når elevane ikkje er til stades, skal
foreldrerepresentantane ha dobbeltstemme tilsvarande
bortfallet av elevrepresentantane sine stemmer, eller
talet på foreldrerepresentantar aukast tilsvarande.
Skolemiljøutvalet skal medverke til at skolen, dei
tilsette, elevane og foreldra tek aktivt del i arbeidet for
å skape eit godt skolemiljø. Skolemiljøutvalet har rett
til å uttale seg i alle saker som gjeld skolemiljøet, jf.
kapittel 9a.
§ 5­6 Skolemiljøutval ved vidaregåande skolar
Ved kvar vidaregåande skole skal det vere eit skole­
miljøutval. I skolemiljøutvalet skal elevane, dei tilset­
te, skoleleiinga og fylkeskommunen vere representer­
te. Skolemiljøutvalet skal vere sett saman slik at repre­
sentantane for elevane er i fleirtal.
Styret kan sjølv vere skolemiljøutval. Når styret
fungerer som skolemiljøutval, må det oppnemnast ein
eller fleire tilleggsrepresentantar for elevane, slik at dei
får fleirtal.
Skolemiljøutvalet skal medverke til at skolen, dei
tilsette og elevane tek aktivt del i arbeidet for å skape
eit godt skolemiljø. Skolemiljøutvalet har rett til å ut­
tale seg i alle saker som gjeld skolemiljøet, jf. kapittel
9a.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet ble med 37 mot 33 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 14.53.43)
Videre var innstillet:
§ 6­3 andre ledd skal lyde:
Departementet kan gi forskrifter om at visse skolar
skal tilby opplæring i eller på samisk eller i særskilde sa­
miske fag i den vidaregåande opplæringa innanfor visse
kurs eller for visse grupper. Fylkeskommunen kan også
elles tilby slik opplæring.
§ 9­1 andre ledd skal lyde:
Opplæringa i skolen skal leiast av rektorar. Rektorane
skal halde seg fortrulege med den daglege verksemda i
skolane og arbeide for å vidareutvikle verksemda. Den
som skal tilsetjast som rektor, må ha pedagogisk kompe­
tanse og nødvendige leiareigenskapar. Rektorar kan til­
setjast på åremål.

771
4. juni -- Voteringer
O 2004--2005
2005
§ 9­4 andre ledd skal lyde:
Norske lærebøker som blir brukte i skolen, skal vere i
samsvar med læreboknormalen slik denne er fastsett i for­
skrifter med heimel i lov 11. april 1980 nr. 5 om målbruk
i offentleg teneste. Med lærebøker er her meint alle trykte
læremiddel som elevane regelmessig bruker for å nå ve­
sentlege delar av kompetansemåla i eit fag.
§ 9a­6 første ledd skal lyde:
Samarbeidsutvalet, skoleutvalet, skolemiljøutvalet og
dessutan elevrådet og foreldrerådet skal haldast løpande
underretta om alle tilhøve -- deriblant hendingar, planar og
vedtak -- som har vesentleg betydning for skolemiljøet.
Råda og utvala har på førespurnad rett til å få framlagt do­
kumentasjon for det systematiske helse­, miljø­ og trygg­
leiksarbeidet ved skolen.
§ 10­8 skal lyde:
§ 10­8 Kompetanseutvikling
Skoleeigaren har ansvar for å ha riktig og nødvendig
kompetanse i verksemda. Skoleeigaren skal ha eit system
som gir undervisningspersonale, skoleleiarar og personale
med særoppgåver i skoleverket høve til nødvendig kompe­
tanseutvikling, med sikte på å fornye og utvide den faglege
og pedagogiske kunnskapen og å halde seg orienterte om
og vere på høgd med utviklinga i skolen og samfunnet.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Videre var innstillet:
§ 10­9 nytt tredje ledd skal lyde:
Den som skal tilsetjast i vidaregåande skole, må leggje
fram politiattest. Attesten skal vise om vedkommande er
sikta, tiltalt eller dømd for seksuelle overgrep.
Presidenten: Her foreligger det to avvikende forslag.
Det er forslag nr. 5, fra Fremskrittspartiet og representan­
ten Jan Simonsen, og forslag nr. 8, fra Sosialistisk Ven­
streparti.
Det voteres først over forslag nr. 8, fra Sosialistisk
Venstreparti. Forslaget lyder:
«I opplæringsloven skal § 10­9 nytt tredje ledd
lyde:
Den som skal tilsetjast i vidaregåande skole må leg­
gje fram politiattest. Attesten skal vise om vedkoman­
de er dømd for seksuelle overgrep.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble med 64 mot
8 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 14.54.23)
Presidenten: Det voteres så alternativt mellom komi­
teens innstilling og forslag nr. 5, fra Fremskrittspartiet og
representanten Jan Simonsen. Forslaget lyder:
«I opplæringsloven skal § 10­9 nytt tredje ledd
lyde:
Den som skal tilsetjast i vidaregåande skole, må
leggje fram politiattest. Attesten skal vise om vedkom­
mande er sikta, tiltalt eller dømd for seksuelle over­
grep. Personar som er dømde for seksuelle overgrep
mot barn, kan ikkje bli tilsette i grunnskolen.
Nytt fjerde ledd skal lyde:
Personar som arbeider i grunnskolen og i vidaregå­
ande skole, og som vert sikta eller tiltala for seksuelle
overgrep, kan ikkje utføre arbeid som medfører kon­
takt med elevar ved skolen. Personar som vert dømde
for seksuelle overgrep, skal seiast opp frå stillinga si.»
V o t e r i n g s t a v l e n e viste at ved alternativ
votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra
Fremskrittspartiet og representanten Jan Simonsen ble det
avgitt 58 stemmer for innstillingen og 12 stemmer for for­
slaget.
(Voteringsutskrift kl. 14.54.51)
Presidenten: Rolf Reikvam har bedt om ordet.
Rolf Reikvam (SV) [14:55:24]: Det gjelder voterin­
gen til § 10­9. Slik som voteringen ble lagt opp, fikk vi
stemme for vårt eget forslag, men vi skal jo stemme mot
både Fremskrittspartiets forslag og innstillingen, så vote­
ringen kan ikke settes opp på den måten den er satt opp.
Vi må kunne stemme mot begge.
Presidenten: Da skal vi ta en ny votering, som repre­
sentanten Rolf Reikvam har bedt om. Det voteres da først
over forslag nr. 5, fra Fremskrittspartiet og representanten
Jan Simonsen.
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet og representanten Jan
Simonsen ble med 60 mot 12 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 14.56.44)
Presidenten: Så voteres det over komiteens innstilling
til § 10­9 nytt tredje ledd.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes med 60 mot 9 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 14.58.35)
Presidenten: § 10­9 nåværende tredje ledd blir da
fjerde ledd.
Videre var innstillet:
Ny § 11­1a skal lyde:
§ 11­1a Skolemiljøutval ved grunnskolar
Ved kvar grunnskole skal det vere eit skolemiljøutval.
I skolemiljøutvalet skal elevane, foreldrerådet, dei tilset­
Forhandlinger i Odelstinget nr. 51
51

2005
772 4. juni -- Voteringer
te, skoleleiinga og kommunen vere representerte. Skole­
miljøutvalet skal vere sett saman slik at representantane
for elevane og foreldra til saman er i fleirtal.
Samarbeidsutvalet kan sjølv vere skolemiljøutval. Når
samarbeidsutvalet fungerer som skolemiljøutval, må det
oppnemnast tilleggsrepresentantar for elevane og for­
eldra, slik at dei samla får fleirtal.
Elevrepresentantane skal ikkje vere til stades når sa­
ker som er omfatta av lovfesta teieplikt blir behandla i
skolemiljøutvalet. Når elevane ikkje er til stades, skal for­
eldrerepresentantane ha dobbeltstemme tilsvarande bort­
fallet av elevrepresentantane sine stemmer, eller talet på
foreldrerepresentantar aukast tilsvarande.
Skolemiljøutvalet skal medverke til at skolen, dei tilset­
te, elevane og foreldra tek aktivt del i arbeidet for å skape
eit godt skolemiljø. Skolemiljøutvalet har rett til å uttale
seg i alle saker som gjeld skolemiljøet, jf. kapittel 9a.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Videre var innstillet:
Ny § 11­5a skal lyde:
§ 11­5a Skolemiljøutval ved vidaregåande skolar
Ved kvar vidaregåande skole skal det vere eit skole­
miljøutval. I skolemiljøutvalet skal elevane, dei tilsette,
skoleleiinga og fylkeskommunen vere representerte. Skole­
miljøutvalet skal vere sett saman slik at representantane
for elevane er i fleirtal.
Skoleutvalet kan sjølv vere skolemiljøutval. Når skole­
utvalet fungerer som skolemiljøutval, må det oppnemnast
ein eller fleire tilleggsrepresentantar for elevane, slik at
dei får fleirtal.
Skolemiljøutvalet skal medverke til at skolen, dei tilset­
te og elevane tek aktivt del i arbeidet for å skape eit godt
skolemiljø. Skolemiljøutvalet har rett til å uttale seg i alle
saker som gjeld skolemiljøet, jf. kapittel 9a.
Presidenten: Her foreligger det et avvikende forslag.
Det er forslag nr. 3, fra Fremskrittspartiet og representan­
ten Jan Simonsen. Forslaget lyder:
«I opplæringsloven skal ny § 11­5a lyde:
§ 11­5 a Skolemiljøutval ved vidaregåande skolar
Ved kvar vidaregåande skole skal det vere eit skole­
miljøutval. I skolemiljøutvalet skal elevane, foreldra,
dei tilsette, skoleleiinga og fylkeskommunen vere re­
presenterte. Skolemiljøutvalet skal vere sett saman slik
at representantane for elevane og foreldra er i fleirtal.
Skoleutvalet kan sjølv vere skolemiljøutval. Når
skoleutvalet fungerer som skolemiljøutval, må det
oppnemnast ein eller fleire tilleggsrepresentantar for
elevane og foreldra, slik at dei får fleirtal.
Skolemiljøutvalet skal medverke til at skolen, dei
tilsette, elevane og foreldra tek aktivt del i arbeidet for
å skape eit godt skolemiljø. Skolemiljøutvalet har rett
til å uttale seg i alle saker som gjeld skolemiljøet, jf.
kapittel 9a.»
V o t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
og forslaget fra Fremskrittspartiet og representanten Jan
Simonsen bifaltes innstillingen med 60 mot 11 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 14.59.19)
Videre var innstillet:
§ 13­3 tredje ledd skal lyde:
Departementet gir forskrifter eller pålegg i enkelttilfel­
le om kven som skal reknast som busett i fylkeskommu­
nen. Departementet kan gi forskrifter om at heimfylket i
rimeleg grad har ansvaret for å refundere utgifter i sam­
band med vidaregåande opplæring i eit anna fylke. De­
partementet kan påleggje fylkeskommunen å setje i gang
vidaregåande opplæringstilbod som omfattar søkjarar frå
andre fylke.
§ 13­4 tredje ledd skal lyde:
Departementet kan gi forskrifter om heimreiser, reise­
følgje og opphald for dei som må innlosjerast for å få
hjelp eller opplæring etter denne lova, dessutan forskrifter
om skoleskyss, skyssgodtgjersle og heimfylket sitt ansvar
for å refundere utgifter til skyss i samband med vidaregå­
ande opplæring i eit anna fylke.
§ 15­2 skal lyde:
Departementet er klageinstans for enkeltvedtak i
grunnskolen og for enkeltvedtak om spesialpedagogisk
hjelp før opplæringspliktig alder etter § 5­7. For enkelt­
vedtak i personalsaker gjeld likevel reglane om klage­
instans i § 28 i forvaltningslova.
Departementet er klageinstans for enkeltvedtak om inn­
tak og spesialundervisning i den vidaregåande opplæringa,
enkeltvedtak om tap av retten til vidaregåande opplæring
etter § 3­8 og § 4­6, enkeltvedtak om opplæring i inntil to
år ekstra etter § 3­1 femte leddet og enkeltvedtak om fy­
siske og psykososiale miljøforhold etter § 9a­2 og § 9a­3.
I samband med klage på inntak til vidaregåande opplæ­
ring kan departementet ikkje overprøve eit vedtak i fylkes­
kommunen om kva for utdanningsprogram på vidaregåan­
de trinn 1 eller programområde på vidaregåande trinn 2 og
3, eller kva for skole ein søkjar skal takast inn på. For slike
vedtak gjeld reglane om klageinstans i § 28 i forvaltnings­
lova. Departementet er klageinstans for enkeltvedtak om
inntak til eit særskilt utdanningsprogram på vidaregåande
trinn 1 på grunnlag av sakkunnig vurdering.
Fylkeskommunen er klageinstans for enkeltvedtak i
yrkesopplæringsnemnda.
I følgjande føresegner i opplæringslova skal omgrepet
«klassetrinn» erstattast med «årstrinn»:
§§ 2­5, 2­7, 2­10, 6­2, 7­1, 9­4, 9A­5, 10­1, 11­2, 13­7
og 16­2.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.

4. juni -- Voteringer 773
2005
Videre var innstillet:
II
I lov 4. juli 2003 nr. 84 om frittståande skolar blir det
gjort følgjande endringar:
§ 3­1 fjerde ledd skal lyde:
Melding om inntak av elevar i grunnskolar skal sendast
til heimkommunen til eleven. Melding om inntak til vidare­
gåande skolar skal sendast til heimfylket til eleven. Sko­
len skal melde frå til heimfylket om behovet for læreplass
når eleven er teken inn på vidaregåande trinn 2.
§ 3­10 andre ledd skal lyde:
Når ein elev i vidaregåande skole vedvarande har vist
ei framferd som i alvorleg grad går ut over orden og ar­
beidsro på skolen, eller når ein elev alvorleg forsømmer
pliktene sine, kan eleven etter vedtak av fylkeskommunen
visast bort for resten av skoleåret. I samband med eit ved­
tak om bortvising for resten av skoleåret kan fylkeskom­
munen også vedta at eleven skal miste retten til vidare­
gåande opplæring etter opplæringslova § 3­1. Fylkeskom­
munen kan ikkje overlate til skolen å gjere vedtak etter
leddet her om bortvisning eller tap av retten til vidare­
gåande opplæring.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Videre var innstillet:
§ 4­3 nytt tredje ledd skal lyde:
Den som skal tilsetjast i ein vidaregåande skole god­
kjend etter lova her, må leggje fram politiattest. Attesten
skal vise om vedkomande er sikta, tiltalt eller dømd for
seksuelle overgrep.
§ 4­3 noverande tredje ledd blir fjerde ledd.
Presidenten: Her foreligger det to avvikende forslag.
Det er forslag nr. 6, fra Fremskrittspartiet og representan­
ten Simonsen, og forslag nr. 9, fra Sosialistisk Venstreparti.
Det voteres først over forslag nr. 9, fra Sosialistisk
Venstreparti. Forslaget lyder:
«I friskoleloven skal § 4­3 nytt tredje ledd lyde:
Den som skal tilsetjast i vidaregåande skole god­
kjend etter lova her, må leggje fram politiattest. Attes­
ten skal vise om vedkomande er dømd for seksuelle
overgrep.»
V o t e r i n g :
Forslaget ble med 63 mot 9 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 15.00.16)
Presidenten: Det voteres så alternativt mellom innstil­
lingen og forslag nr. 6, fra Fremskrittspartiet og represen­
tanten Simonsen.
Rolf Reikvam (SV) (fra salen): Det blir det samme
problemet der.
Presidenten: Da voteres det først over forslag nr. 6, fra
Fremskrittspartiet og representanten Jan Simonsen. For­
slaget lyder:
«I friskoleloven skal § 4­3 nytt tredje ledd lyde:
Den som skal tilsetjast i ein vidaregåande skole
godkjend etter lova her, må leggje fram politiattest. At­
testen skal vise om vedkommande er sikta, tiltalt eller
dømd for seksuelle overgrep. Personar som er dømde
for seksuelle overgrep mot barn, kan ikkje bli tilsette i
grunnskolen.
Nytt fjerde ledd skal lyde:
Personar som arbeider i grunnskolen og i vidare­
gåande skole godkjend etter lova her, og som vert sikta
eller tiltala for seksuelle overgrep, kan ikkje utføre ar­
beid som medfører kontakt med elevar ved skolen. Per­
sonar som vert dømde for seksuelle overgrep, skal
seiast opp frå stillinga si.
Nåværende tredje ledd blir femte ledd.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet og representanten Jan
Simonsen ble med 66 mot 6 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 15.01.09)
Presidenten: Det voteres over komiteens innstilling til
§ 4­3 nytt tredje ledd og til at § 4­3 nåværende tredje ledd
blir til fjerde ledd.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes med 62 mot 9 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 15.01.43)
Videre var innstillet:
§ 5­2 andre ledd ny bokstav i skal lyde:
i) sørgje for å ha rett og nødvendig kompetanse i verk­
semda. Styret skal ha eit system som gir undervisnings­
personale, skoleleiarar og personale med særoppgåver
ved skolen høve til nødvendig kompetanseutvikling,
med sikte på å fornye og utvide den faglege og pedago­
giske kunnskapen og å halde seg orienterte om og
vere på høgd med utviklinga i skolen og samfunnet.
§ 5­2 fjerde ledd skal lyde:
I andre saker enn dei som følgjer av andre og tredje
ledd, kan styret med 2/3 fleirtal delegere avgjerdsretten.
§ 6A­8 nytt første ledd skal lyde:
Alle offentlege driftstilskot og eigendelar frå elevane
skal kome elevane til gode. Dette inneber mellom anna at
skolen ikkje kan
a) gi utbyte eller på annan måte overføre overskot til
eigarane eller deira nærståande, verken når skolen er
i drift eller ved opphør av drifta

2005
774 4. juni -- Voteringer
b) pådra seg kostnader i form av leigeutgifter for eige­
dom eller lokale som tilhører skolens eigarar eller
deira nærståande, eller på annan måte pådra seg
kostnader som kan innebere at alle offentlege tilskot
eller eigendelar frå elevane ikkje kjem elevane til
gode.
Noverande første til tredje ledd blir andre til fjerde
ledd.
III
Lova gjeld frå det tidspunkt Kongen fastset. Dei enkel­
te føresegnene i lova kan setjast i verk til ulik tid.
Departementet kan i forskrift fastsetje overgangsreglar.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og lo­
ven i sin helhet.
V o t e r i n g :
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstem­
mig.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Videre var innstillet:
B.
Stortinget ber Regjeringen legge frem en grundig gjen­
nomgang av spesialundervisningens plass i norsk skole,
herunder en vurdering av ressursbruk og resultater samt
det statlige støttesystemets organisering og virksomhet.
C.
Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med forslag
om å innføre en generell rett til videregående opplæring
uavhengig av alder.
Presidenten: Innstillingens B og C blir i samsvar med
forretningsordenens § 30 fjerde ledd å sende Stortinget.
Votering i sak nr. 3
Presidenten: Under debatten har Rolf Reikvam satt
fram tre forslag på vegne av Sosialistisk Venstreparti.
Forslag nr. 1 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge fram forslag til
ny formålsparagraf i opplæringsloven, med utgangs­
punkt i formuleringene til skolegruppa under Verdi­
kommisjonen. Forslaget må avspeile at Norge er blitt
et flerkulturelt og pluralistisk samfunn, og må kunne
samle bred oppslutning fra ulike tros­ og livssynssam­
funn.»
Forslag nr. 2 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge fram forslag til
ny læreplan for KRL­faget til behandling i Stortinget.»
Forslag nr. 3 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen følge opp endringene i
KRL­faget med endringer i fagbetegnelsen. Navnet
bør gjenspeile at livssyns­, etikk­ og verdispørsmål står
sentralt i faget, og ikke gi kristen tro og kultur særskilt
forrang.»
Forslagene blir i samsvar med forretningsordenens
§ 30 fjerde ledd å sende Stortinget.
Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt
vedtak til
l o v
om endringar i opplæringslova og friskolelova
I
I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidare­
gåande opplæringa blir det gjort følgjande endringar:
Ny § 2­3 a skal lyde:
§ 2­3 a Fritak frå aktivitetar m.m. i opplæringa
Elevar skal etter skriftleg melding frå foreldra få fritak
frå dei delar av undervisninga ved den enkelte skolen som
dei ut frå eigen religion eller eige livssyn opplever som ut­
øving av ein annan religion eller tilslutning til eit anna
livssyn, eller som dei på same grunnlag opplever som
støytande eller krenkjande. Det er ikkje nødvendig å
grunngi melding om fritak etter første punktum.
Det kan ikkje krevjast fritak frå opplæring om kunn­
skapsinnhaldet i dei ulike emna i læreplanen. Dersom
skolen på eit slikt grunnlag ikkje godtek ei melding om fri­
tak, må skolen behandle saka etter reglane om enkeltved­
tak i forvaltningslova.
Skolen skal ved melding om fritak sjå til at fritaket blir
gjennomført, og leggje til rette for tilpassa opplæring in­
nanfor læreplanen.
Skoleeigaren skal årleg informere elevane og foreldra
til elevar under 15 år om reglane for fritak.
Elevar som har fylt 15 år, gir sjølv skriftleg melding
som nemnt i første ledd.
§ 2­4 skal lyde:
§ 2­4 Undervisninga i faget kristendoms­, religions­ og
livssynskunnskap
Undervisninga i kristendoms­, religions­ og livssyns­
kunnskap skal
-- gi grundig kjennskap til Bibelen og kristendommen
som kulturarv
-- gi grundig kjennskap til evangelisk­luthersk kristen­
domsforståing og ulike kristne kyrkjesamfunn
-- gi kjennskap til andre verdsreligionar og livssyn
-- gi kjennskap til etiske og filosofiske emne
-- fremje forståing og respekt for kristne og humanis­
tiske verdiar

Trykt 16/6 2005
775
4. juni -- Referat
2005
-- fremje forståing, respekt og evne til dialog mellom
menneske med ulik oppfatning av trudoms­ og livs­
synsspørsmål.
Kristendoms­, religions­ og livssynskunnskap er eit or­
dinært skolefag som normalt skal samle alle elevar. Un­
dervisninga i faget skal ikkje vere forkynnande.
Den som skal undervise i kristendoms­, religions­ og
livssynskunnskap, skal presentere kristendommen, dei
ulike verdsreligionar og livssyn ut frå deira eigenart. Dei
same pedagogiske prinsippa skal leggjast til grunn for un­
dervisninga i dei ulike emna.
§ 2­12 andre ledd skal lyde:
§§ 1­2, 1­3, 2­3, 2­3 a og 2­4 i lova med forskrifter
gjeld for innhaldet og for vurdering i privat grunnskole så
langt reglane ikkje kjem i strid med Noregs folkerettslege
plikter.
II
I lov 4. juli 2003 nr. 84 om frittståande skolar blir det
gjort følgjande endringar:
§ 3­12 skal lyde:
§ 3­12 Fritak frå aktivitetar m.m.
Opplæringslova § 2­3 a gjeld tilsvarande for elevar i
grunnskolar godkjende etter lova her. Retten til fritak frå
aktivitetar m.m. gjeld likevel ikkje for elevar i grunnsko­
lar som er oppretta av religiøse eller etiske grunnar. De­
partementet er klageinstans for enkeltvedtak etter be­
stemmelsen.
III
Lova gjeld frå det tidspunkt Kongen fastset.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og lo­
ven i sin helhet.
V o t e r i n g :
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstem­
mig.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
S a k n r . 4
Referat
1. (137) Statsministerens kontor melder at
1. lov om endringer i lov 21. desember 2000 nr. 105
om opplysningsplikt og angrerett mv. ved fjern­
salg og salg utenfor fast utsalgssted (angrerett­
loven) mv. (Besl. O. nr. 50 (2004­2005))
2. lov om forbud mot diskriminering på grunn av et­
nisitet, religion mv. (diskrimineringsloven) (Besl.
O. nr. 67 (2004­2005))
3. lov om varsling, rapportering og undersøkelse av
jernbaneulykker og jernbanehendelser m.m. (jern­
baneundersøkelsesloven) (Besl. O. nr. 73 (2004­
2005))
4. lov om endringer i lov 11. juni 1993 nr. 101 om
luftfart (luftfartsloven) (Besl. O. nr. 74 (2004­
2005))
5. lov om endringer i lov 18. juni 1965 nr. 4 om veg­
trafikk (Besl. O. nr. 75 (2004­2005))
6. lov om utdanningsstøtte (Besl. O. nr. 68 (2004­
2005))
-- er sanksjonert under 3. juni 2005
Enst.: Vedlegges protokollen.
2. (138) Lov om endringer i lov 17. desember 1982
nr. 86 om rettsgebyr (Ot.prp. nr. 101 (2004­2005))
Enst.: Sendes justiskomiteen.
3. (139) Lov om endringer i lov 5. mai 1927 nr. 1 om
arbeidstvister m.m. (Ot.prp. nr. 100 (2004­2005))
Enst.: Sendes kommunalkomiteen.
Møtet hevet kl. 15.05.