2005
680 31. mai -- Statsborgerloven
Møte tirsdag den 31. mai kl. 21.43
President: B e r i t B r ø r b y
D a g s o r d e n (nr. 34):
1. Innstilling fra kommunalkomiteen om lov om norsk
statsborgerskap (statsborgerloven)
(Innst. O. nr. 86 (2004­2005), jf. Ot.prp. nr. 41 (2004­
2005))
2. Referat
Valg av settepresident
Presidenten: Presidenten vil foreslå at det velges en
settepresident for Odelstingets møte i dag. -- Det anses
vedtatt.
Presidenten vil foreslå Sigvald Oppebøen Hansen. --
Andre forslag foreligger ikke, og Sigvald Oppebøen Han­
sen anses enstemmig valgt som settepresident for Odels­
tingets møte i dag.
S t a t s r å d M o r t e n A n d r e a s M e y e r
overbragte to kgl. proposisjoner (se under Referat).
S a k n r . 1
Innstilling fra kommunalkomiteen om lov om norsk
statsborgerskap (statsborgerloven) (Innst. O. nr. 86
(2004­2005), jf. Ot.prp. nr. 41 (2004­2005))
Presidenten: Etter ønske fra kommunalkomiteen vil
presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minut­
ter til hver gruppe og 5 minutter til statsråden.
Videre vil presidenten foreslå at det vil bli gitt anled­
ning til fem replikker med svar etter innlegg fra medlem­
mer av Regjeringen innenfor den fordelte taletid.
Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegne
seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid
på inntil 3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Anita Apelthun Sæle (KrF) [21:44:26] (ordførar
for saka): Å skaffa seg norsk statsborgarskap er i enkelte
delar av verda oppfatta omtrent som å vinna i lotto. Noreg
er eit rettssamfunn. Norske borgarrettar er omfattande.
Velferdssamfunnet gjev sikringsnett og trygderettar. Ein
har beint fram rett til å bu i verdas beste land.
Sjølv om debattane dei tre siste vekene i denne stor­
tingssesjonen kjem til å bera preg av krav om reformer og
påplussingar nærast i alle retningar, som vanleg, trur eg at
Stortinget må vedgå at å vera norsk gjev ein gode vilkår i
verda. Då er det rimeleg at ein krev noko av ein person
som søkjer om å få del i dette godet.
Den statsborgarloven som vi vedtek i dag, er relativt
streng. Han krev sju års butid. Ein skal i praksis ikkje vera
straffa, og ein skal ha klarlagt identiteten sin. Ein skal vera
minst 12 år, vera busett i Noreg, i praksis meistra norsk,
og ein krev at lojalitet og identitet skal vera så norsk at ein
vel bort andre statsborgarskap når ein søkjer om norsk.
Når det gjeld det siste, er ein ikkje i tråd med ein del andre
land, som i aukande grad godkjenner dobbelt statsborgar­
skap, men det er eit slikt val det norske stortinget gjer i
dag.
Loven som vert vedteken, har som utgangspunkt at ein
i størst mogleg grad skal unngå dobbelt statsborgarskap.
Eg er glad for at det er eit breitt fleirtal, alle unnateke SV,
som står for ei slik linje.
Det finst sjølvsagt argument for dobbelt statsborgar­
skap. Vi bur ikkje lenger i same bygd, i same land, livet
ut. Å ha to statsborgarskap, to land -- eller kanskje fleire
for den saks skyld -- som ein identifiserer seg med, er ikkje
uvanleg lenger. Ynsket om å behalda denne tilknytinga er
forståeleg. Vi er klar over at det er sannsynleg at ein del
innvandrarar som i dag vel ikkje å verta heilt norske, ville
ha valt annleis dersom dei kunna behalda sitt opphavlege
statsborgarskap. Men i ei globalisert verd, der ein flyttar
jorda rundt for å oppnå jobb, økonomisk tryggleik eller
tryggleik for liv og helse, er det viktig at ein knyter sterke
band der ein skaper seg eit nytt liv. Statsborgarskap er den
sterkaste og mest fullstendige forma for tilknyting til
Noreg som stat.
Komiteen meiner derfor klart at søkjer ein norsk stats­
borgarskap, med dei rettar og plikter det inneber, må ein
velja bort andre statsborgarskap.
Automatisk statsborgarskap ved fødsel og adopsjon før
fylte 18 år vil nokre gonger føra til dobbelt statsborgar­
skap, noko som komiteen meiner vil vera til det beste for
barnet i desse tilfella.
Det tøffaste punktet i loven er vel forslaget om tilbake­
kalling av innvilga statsborgarskap etter søknad som føl­
gje av manglande løysing frå opphavleg statsborgarskap,
men det er ein logisk konsekvens ut frå ynsket om berre
eitt statsborgarskap.
Barn av norsk mor eller far vert norsk statsborgar ved
fødsel. Endringane på dette punktet er minimale og går ut
på at barn også av norsk far automatisk vert norsk stats­
borgar, uavhengig av foreldras sivile status, og ikkje etter
melding, som i dag.
Norsk statsborgarskapslovgjeving byggjer på ned­
stammingsprinsippet, i motsetnad til territorialprinsippet.
Eg vil gjera merksam på at Europarådskonvensjonen av
1997 også anbefaler dette nedstammingsprinsippet.
Komiteen ynskjer at det skal vera ei viss høgtid ved det
å få statsborgarskap. Partia divergerer noko ved om sere­
monien skal vera obligatorisk, og om truskapsløfte skal
vera ein del av seremonien. Fleirtalet meiner at ein slik se­
remoni skal vera frivillig, men at lojalitetsløfte inngår
som eit sentralt ledd i seremonien. Eg trur personleg at dei
som har sagt frå seg det gamle statsborgarskapet sitt til
fordel for norsk statsborgarskap, vil ha glede av å få dette
overrekt ved ein høgtidleg seremoni. Eit lojalitetsløfte
som liknar det frå Australia, vil også vera ei glede å gje.
Det betyr faktisk at ein bekreftar lojalitet, tru på fridom og
demokrati og respekt for loven. Det skulle elles berre
mangla!
På kommunalkomiteens reise i Pakistan møtte eg ei
gruppe internasjonale hjelpearbeidarar på grensa til Af­
ghanistan. Vi snakka om forholda, og ein svenske tok opp

31. mai -- Statsborgerloven 681
2005
passet sitt og sa at han hadde takka Gud mange gonger for
det svenske passet sitt. Då tok amerikanaren, kanadiaren
og dansken opp sine pass og bekrefta det same. Å ha eit
pass og dermed statsborgarrettar i eit vestleg rettssamfunn
er gull verdt. Det veit alle som ikkje har det.
Vi vedtek her ein restriktiv, men rimeleg forståeleg
statsborgarlov. Eg anbefaler innstillinga, med unntak av
nokre mindre feil som skal ha snike seg inn i SVs merk­
nader. Eg reknar med at SV ordnar opp i det.
Signe Øye (A) [21:49:58]: Stortinget skal i dag vedta
en ny lov om statsborgerskap. Den gjeldende loven er fra
1950, og det er på høy tid med en ny lov.
Det er tre problemstillinger i proposisjonen som er ve­
sentlige, og som jeg vil ta for meg:
-- prinsippet om ett eller to statsborgerskap
-- obligatorisk eller frivillig seremoni
-- innholdet i seremonien, altså spørsmålet om troskaps­
løfte
Gjeldende lov bygger på prinsippet om ett statsborger­
skap. Et flertall i Statsborgerskapsutvalget gikk imidlertid
inn for å legge prinsippet om dobbelt statsborgerskap til
grunn for forslag til ny lov, mens mindretallet mente at ett
statsborgerskap var det riktige. Regjeringen går inn for
ett, og det samme gjør et flertall i komiteen, inklusiv Ar­
beiderpartiet.
Hovedbegrunnelsen for det bygger på at statsborger­
skap er et viktig symbol på tilhørighet og lojalitet til det
norske politiske fellesskapet, og at den enkelte av den
grunn kun bør ha politiske plikter og rettigheter i én stat.
Vi tror også at tilknytningen til Norge kan svekkes ved at
man har dobbelt statsborgerskap.
Videre mener vi at dersom noen kan ha dobbelt stats­
borgerskap, vil likhetsprinsippet ved at majoriteten i
Norge kun gis muligheter til å ha ett statsborgerskap, bry­
tes. Det kan være uheldig.
Skal man erverve seg norsk statsborgerskap, må man
oppgi sitt opprinnelige statsborgerskap. Det kan bidra til
å gjøre erverv av norsk statsborgerskap til en bedre gjen­
nomtenkt handling. En slik bevisstgjøring kan og bør
fremme integrering.
Konklusjonen om ett statsborgerskap er imidlertid ikke
helt enkel. Økt internasjonalisering kombinert med stadig
flere ekteskap på tvers av landegrensene, og dermed også
barn av foreldre med ulike statsborgerskap, kan også tale
for en mer liberal praktisering. Flere land praktiserer dob­
belt statsborgerskap i dag.
Men dobbelt statsborgerskap innebærer også en rekke
komplikasjoner. Tilknytning til landet kan svekkes, det
kan være diplomatiske problemer, og konsulær bistand
kan være problematisk. Det kan være usikkert hvem som
har ansvaret, og det kan forhindre oppfølging av tvangs­
ekteskap/hjemsendelse og straffeforfølging. Derfor me­
ner Arbeiderpartiet at det er flere argumenter for å gå inn
for ett statsborgerskap enn for å tillate to, slik SV vil.
Arbeiderpartiet er enig i at vi skal ha en seremoni, en
høytidelig handling som bør markeres for alle, men mener
at den skal være mest mulig positiv og dermed frivillig.
Men Arbeiderpartiet vil gå imot at det skal innføres et tro­
skapsløfte i forbindelse med den frivillige seremonien. Vi
tror at flere vil møte opp dersom det ikke blir avkrevd et
troskapsløfte, og det er vanskelig helt å forstå hva man vil
oppnå med et slikt løfte.
Å oppnå nytt statsborgerskap skal være en prosess som
avsluttes med en tilhørende høytidelig seremoni der man
får følelse av inkludering og at den nye statsborgeren øns­
ker å bidra til et fellesskap som sikrer mangfold og inklu­
dering i det norske samfunnet. Da må majoriteten også
legge opp til det.
Kari Lise Holmberg (H) [21:54:06]: Jeg føler vel at
veldig mange er veldig enige i disse sakene, i hvert fall
kan jeg underskrive på stort sett alt som de to foregående
talere har sagt, med ett unntak i forhold til Signe Øye.
Derfor skal jeg forkorte innlegget mitt og kun snakke om
ordningen med frivillig seremoni og troskapsløfte for de
innbyggerne som har fått innvilget norsk statsborgerskap.
Det er kun der vi har litt forskjellig mening.
Seremonien skal bidra til å understreke betydningen av
å ha blitt norsk statsborger, med de rettigheter og plikter
som statsborgerskap innebærer. Det er en høytidelig
handling å få statsborgerskap. For å understreke det og for
å skape en fin ramme og litt fest rundt arrangementet er
det ønskelig at flest mulig deltar. Fylkesmannen skal der­
for arrangere seremonien en--to ganger i året. Under sere­
monien vil de som deltar, bli bedt om å avgi et troskaps­
eller lojalitetsløfte hvor de erklærer at de vil respektere
Norges demokratiske styringssystem og overholde Nor­
ges lover.
Det er viktig å merke seg -- vi i Høyre er for valgfrihet
på alle plan -- at denne seremonien ikke gjøres obligato­
risk. Dette skal ikke være et ressurskrevende og byråkra­
tisk opplegg, men en inkluderende markering.
Jeg tror jeg tar et så kort innlegg -- jeg føler at det meste
er sagt.
Per Sandberg (FrP) [21:55:54]: Jeg vil også under­
streke det som er sagt i tidligere innlegg, at det er behov
for en ny lov. Den nåværende loven, om norsk riksborgar­
rett, er, som det også er sagt tidligere, fra 1950, og er klar
for oppjustering, for å si det på den måten. Den er faktisk
ett år eldre enn FNs flyktningkonvensjon.
Når en ser på framdriften og på resultatet, kan en selv­
følgelig også fra Fremskrittspartiets ståsted si at en er enig
i mye, for det er noen skritt i riktig retning. Men det skulle
en kanskje også forvente, når en vet at Statsborgerlovut­
valget ble oppnevnt 12. februar 1999, og utvalget la fram
sin utredning i desember 2000. Nå er vi altså i mai 2005,
og da skulle en kanskje tro at en hadde tatt noen større
skritt og fått en oppdatert lov som var tilpasset 2005.
Som sagt: Det er noen små skritt her. Jeg skal bare kort
vise til det vi mener er mest positivt her, nemlig at det nå
stilles større krav til å få avklart identitet, før en deler ut
norsk statsborgerskap. Det er vi meget fornøyd med. Men
så spekulerer jeg litt på hvorfor flertallet i komiteen har
som målsetting at flest mulig av de innvandrerne som bor
i Norge, skal bli norske statsborgere. Jeg har ikke regist­
rert hvorfor det skal være en målsetting at alle sammen

Trykt 8/6 2005
2005
682 31. mai -- Statsborgerloven
skal ha norsk statsborgerskap. Det må på en måte være litt
frivillig, i hvert fall i betraktning av at en ikke stiller større
krav til dem som måtte «tvinges» til å bli norske statsbor­
gere. På den ene siden ønsker en altså at flest mulig skal
bli norske statsborgere, men en stiller veldig lite krav i
forhold til dette -- f.eks. sett opp mot seremonien, som
skal være frivillig. Jeg får det liksom ikke til å henge
sammen.
Vi mener at det skal stilles større krav, og det koblet
opp mot integrasjonspolitikken, som vi alle sammen er
enige om har vært veldig lite vellykket. Da hadde vi hatt
en gyllen anledning til å bruke statsborgerskapet som en
gulrot og stille noen krav både i forhold til norskopplæ­
ring og andre momenter som går på integrering. Vi har det
at man skal ha 300 timer norskundervisning, men det sier
ingenting om hvor godt norsk man snakker når man får
statsborgerskap. Det er enkelt å slumre seg gjennom 300
timer med norskundervisning, uten på noen som helst
måte å måtte vise hvorvidt man behersker språket. Så her
hadde vi forventet et større krav.
Vi synes også fortsatt at flertallet er litt for liberalt i
forhold til botid. Vi mener oppriktig talt at statsborger­
skap er et sånt symbol og er såpass verdifullt at det burde
stilles større krav til botid og underveis også vært større
behov for tester som viser at en gjør seg kvalifisert både
til å få opphold i Norge og ikke minst til å oppnå statsbor­
gerskap. Vi tror at det hadde vært en gulrot som hadde
vært med og styrket også integreringsarbeidet.
Fortsatt vil det være en åpning for at kriminelle får
norsk statsborgerskap, noe vi er ganske klare på at vi ikke
aksepterer.
Skal jeg ta et område til som Fremskrittspartiet er for­
nøyd med, er det det som flere har nevnt, nemlig det som
går på dobbelt statsborgerskap. Her er vi særdeles for­
nøyd. Vi har fremmet forslag om det tidligere, og jeg har
ikke forstått at det skal være sterke argumenter for å inne­
ha dobbelt statsborgerskap. Jeg har til dags dato ikke fun­
net et eneste argument som er solid i forhold til å forsvare
å ha dobbelt statsborgerskap. Så dette er vi særdeles for­
nøyd med.
Til slutt vil jeg bare få fremme det forslag som Frem­
skrittspartiet står bak i innstillingen.
Presidenten: Representanten Per Sandberg har tatt
opp det forslag han refererte til.
Heikki Holmås (SV) [22:01:06]: Statsborgerskaps­
loven er mye viktigere for folk enn den oppmerksomheten
som saken har skapt i norske media tilsier.
La meg begynne med å ta det jeg synes er bra med lo­
ven. Det er at utenlandsk ungdom som har vokst opp her
i landet, skal kunne få statsborgerskap når de fyller tolv år.
Det er at alle barn av norske foreldre blir norske, enten det
er mor eller far som er norsk fra før. Og så er det at loven
blir mer oversiktlig.
Til det kuriøse, nemlig denne seremonien: Jeg synes
det er bra med en seremoni, og jeg synes det er greit at den
er frivillig, spesielt når Regjeringen på død og liv skal ha
med en troskapserklæring, som stortingsflertallet fjernet
sist vi hadde dette oppe. Nå må alle som følge av behand­
lingen her sverge troskap til Norge, men ikke hvis de ikke
vil, og da spiller det jo ingen rolle likevel, for da kan de
droppe hele seremonien. Det gjør seremonien til en litt
kuriøs ting.
Men til det som er dårlig: Hvorfor vil Erna Solberg ta
fra Johann Olav Koss hans norske pass og statsborger­
skap? Vi møtte ham i Toronto, hvor han fortalte at helst
ville han bli kanadisk, for det ville være en fordel for ham
som lever og jobber i Canada. Han var hoderystende til
den nye loven.
Hvorfor vil Regjeringen at de nordmenn som studerer
i utlandet, jobber i utlandet, gifter seg i utlandet, får barn
i utlandet og vil ha samme statsborgerskap som ektefellen
sin og barna sine, ikke skal få lov til å være norsk?
Med den nye statsborgerskapsloven går vi rakt imot ut­
viklingen i verden, i Europa og i Norden. Mens vi gjør det
ulovlig aktivt å søke om dobbelt statsborgerskap, har i de
siste årene Finland, Island og Sverige gått inn for at det
ikke bare skal være tolerert, men lovlig med dobbelt stats­
borgerskap. Regjeringen henviser til konvensjonen av
1963, som legger til grunn at prinsippet om ett statsbor­
gerskap skal gjelde. Men utviklingen nå reflekteres i den
nyere Europakonvensjonen av 1997, som er nøytral til
hvorvidt statene tillater kun ett eller dobbelt statsborger­
skap.
I tillegg: Til innvandrerne våre sier vi at målet er at de
skal lære seg norsk og bli norske statsborgere. Det er alle
bortsett fra Fremskrittspartiet enige om. Det vi ikke sier,
er at da må de kappe båndet til sitt fødeland og bli bare
norske.
Resultatet er at innvandrerne ikke blir norske. Tall fra
2003 som er vedlagt innstillingen, viser at langt de færres­
te som har bodd her, søker om statsborgerskap. Blant folk
som kommer fra store ikke­europeiske land, er det under
40 pst. som søker statsborgerskap. Blant de 3 445 pakis­
tanerne som hadde bodd i Norge i mer enn sju år i 2003,
er det bare 497, altså 14,43 pst., som har skaffet seg stats­
borgerskap, blant chilenerne bare 138 av 1 636, altså
rundt 8 pst. Og av de vel 47 000 EU­borgerne er det for­
svinnende 873 som har fått statsborgerskap, under 2 pst.
Den samme lave andelen gjelder amerikanerne.
Jeg synes dette er et problem, og det burde flertallet sy­
nes også hvis de mener noe med det når de sier at folk som
bor i Norge lenge, bør bli norske statsborgere. For disse
menneskene kunne vært norske borgere, men er i dag fra­
tatt demokratisk innflytelse, muligheten til å ta bestemte
stillinger i det offentlige og tryggheten for hjelp dersom
de kommer opp i et uføre i utlandet. Heller ikke får barna
deres norsk statsborgerskap. Dette gjelder barn som vok­
ser opp i Norge, og som i realiteten er norske.
I tillegg mener jeg at hvis vi hadde gjennomført den
endringen som vi foreslår, ville flere følt tilhørighet til
Norge, følt ansvar for å bidra til å forme utviklingen, og
flere av barna som vokste opp i landet vårt, ville vært
norske.
Innvendingene om verneplikt er tatt hånd om i konven­
sjoner. Innvendingene om mulighetene for å kunne hjelpe
norske statsborgere som også har et utenlandsk pass, er

683
31. mai -- Voteringer
O 2004--2005
2005
(Holmås)
etter min oppfatning vikarierende. Ja, det er vanskeligere
for oss å nå fram overfor en norsk­iraker i Irak, men det er
umulig for oss å blande oss inn hvis loven gjør at folk i re­
aliteten velger ikke å bli norske statsborgere i det hele tatt.
Særlig er dette viktig å påpeke i forhold til tvangsekteskap
og barnekidnapping dersom barna ikke får norsk statsbor­
gerskap fordi foreldrene velger å la være å bli norske.
Om botidskravet: Det finnes ikke noe fasitsvar for hvor
langt botidskrav vi skal velge. For SV bunner dette rett og
slett i følgende enkle analyse: I en mer global verden, der
immigranter kommer til Norge og bosetter seg her, hva er
mest fornuftig for å skape et multikulturelt samfunn?
(Presidenten klubber.) Da er svaret vårt -- jeg skal bare av­
slutte setningen, president -- at det blir enklere å opptjene
fulle rettigheter for borgere, at det skjer fortere enn i dag,
og da mener vi fem år er et godt forslag.
Jeg tar opp forslagene fra SV og fra SV og Senterpartiet.
Forslagene nr. 1 og 4, som er beriktiget, er omdelt i salen.
S i g v a l d O p p e b ø e n H a n s e n hadde her
teke over presidentplassen.
Presidenten: Representanten Heikki Holmås har teke
opp dei forslaga han refererte til.
Presidenten vil minne om at den reglementsmessige
tida for kveldsmøte er passert. Presidenten vil foreslå at
møtet held fram til dagens kart er ferdigbehandla. -- Det er
vedteke.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) [22:07:07] (leiar i
komiteen): Senterpartiet meiner eit statsborgarskap er eit
viktig symbol på tilhøyrsle og lojalitet til eit politisk fel­
lesskap. Vi meiner den enkelte berre bør ha plikter og
rettar i éin stat. Stemmerett, verneplikt, straffeforfølging
-- mange grunnar taler for det.
Ot.prp. nr. 41 er ei oppfølging av ei eiga offentleg ut­
greiing, NOU 2000:32. Senterpartiet er tilfreds med at
Regjeringa følgjer opp mindretalet i NOU­en. Dei andre
nordiske landa hadde opphavleg den same haldninga. Vi
er overraska over at vi på dette punktet ikkje lenger har eit
felles syn i Norden.
Regjeringa har føreteke oppryddingar og presiseringar
som Senterpartiet i hovudsak er einig i. Vi er for nedstam­
mingsprinsippet, at norsk statsborgarskap blir overført au­
tomatisk til barn dersom mor eller far er norsk, født i eller
utanfor ekteskap, og i eller utanfor Noreg. Vi er òg for­
nøgde med det som er presisert når det gjeld adopterte og
barn av statslause.
Vi ønskjer at dei krava som blir stilte ved søknad om
statsborgarskap, skal gå fram av sjølve lova, og vi er for­
nøgde med at eit breitt fleirtal meiner at krav til identitet
ikkje skal hindra at flyktningar kan oppnå norsk statsbor­
garskap. Vi synest òg det er rett at utanlandsk ungdom
som veks opp i Noreg, kan få norsk statsborgarskap når
dei er tolv år.
Senterpartiet ønskjer at flest mogleg som bur i Noreg,
skal delta i dei pliktene og rettane det medfører. Kravet
om sju års butid innanfor ein tiårsperiode er lang tid. Vi
har sjekka praksisen i andre land. Han er svært variabel.
Sverige har fem år, og Canada har tre år. Andre land har
endå lengre butid. Senterpartiet og SV fremmar forslag
om krav til fem års butid innanfor dei siste ti åra.
Noreg er eit lite og sårbart språksamfunn. Senterpartiet
er fornøgd med at komiteen òg står saman om krav til
norsk og samfunnskunnskap.
Så til spørsmålet om ein seremoni. Senterpartiet støttar
forslaget om ei høgtideleg handling, ein eigen seremoni,
ved innvilging av statsborgarskap, men då som ei frivillig
ordning og utan truskapsløfte.
Så vil eg understreka eit avsnitt i forhold til butid som
har overskrifta «Særlige grupper». Her kan det altså gje­
rast unntak frå dei krava som blir stilte. Eit eige rundskriv
varetek både Kola­nordmenn, adoptivbarn og utanriks­
tenestefolk sine husstandsmedlemmer.
Det har i den seinare tida komme fleire eksempel som
gjer at det er nødvendig å utdjupa akkurat dette nærmare.
Det er altså internasjonale yrke, artistar og kunstnarar,
med base i Noreg, som òg bør vera underlagt dei same
omsyna. Vi er svært fornøgde med at komiteen samrøys­
tes understrekar det, og at komiteen òg seier at høvet til å
gjera unntak berre skal nyttast til gunst, ikkje til å stilla
strengare eller ytterlegare vilkår.
Så er det slik at landet for tida har ei regjering som er
særs glad i gebyr og eigedelar. Senterpartiet er for ein
heimel som gir høve til gebyr når det gjeld statsborgar­
skap, men vi meiner at nivået på gebyret skal ta utgangs­
punkt i sjølvkost, og vi fremmar i lag med SV forslag om
det.
Til slutt vil eg gjerne seia at det er ei viktig lov som i
dag blir vedteken. Frå SV er det ført ein argumentasjon
for dobbelt statsborgarskap. I høve til globalisering og in­
ternasjonale trendar går det svært godt an å argumentera
for det. Men for Senterpartiet er det altså viktig å streka
under, til slutt, den tilhøyrsla og den lojaliteten som vi
meiner den enkelte skal ha til eitt politisk fellesskap.
Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak
nr. 1.
(Votering, sjå nedanfor)
B e r i t B r ø r b y gjeninntok her presidentplassen.
Etter at det var ringt til votering i 5 minutter, uttalte
presidenten: Da skal Odelstinget votere i sak nr. 1.
Votering i sak nr. 1
Presidenten: Under debatten er det satt fram fire for­
slag. Det er
-- forslagene nr. 1 og 2, fra Heikki Holmås på vegne av
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet
-- forslag nr. 3, fra Per Sandberg på vegne av Frem­
skrittspartiet
-- forslag nr. 4, fra Heikki Holmås på vegne av Sosialis­
tisk Venstreparti
Forslagene nr. 1 og 4 er omdelt i salen i beriktiget ut­
gave.
Forhandlinger i Odelstinget nr. 45
45

2005
684 31. mai -- Voteringer
Presidenten vil gjøre Odelstinget oppmerksom på føl­
gende: Ved forenkling av voteringsopplegget, som er i
forståelse med forslagsstillerne, vil voteringen i denne sa­
ken bli redusert med over 30 voteringer. -- Det opplegget
som presidenten nå har foreslått, vil bli fulgt.
Forslag nr. 2 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen sette ned gebyret på
søknad om statsborgerskap med utgangspunkt i selv­
kost.»
Dette forslaget blir i samsvar med forretningsordenens
§ 30 fjerde ledd å sende Stortinget.
Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slike
vedtak:
A .
L o v
om norsk statsborgerskap (statsborgerloven)
Presidenten: Presidenten vil her først la votere over
beriktiget forslag nr. 4, fra Sosialistisk Venstreparti. For­
slaget lyder:
«§ 17 første punktum skal lyde:
Barn under 18 år av den som erverver eller har ervervet
norsk statsborgerskap etter bestemmelsene i kapitlet
her, har etter søknad rett til norsk statsborgerskap så­
fremt de fyller vilkårene i § 7 første ledd bokstav a, c
og g, og det ikke foreligger forhold som nevnt i § 7 an­
net ledd.
§ 22 første ledd skal lyde:
Barn under 18 år av den som erverver statsborgerskap
etter bestemmelsene i § 20 eller 21 får automatisk
norsk statsborgerskap ved foreldrenes erverv, såfremt
barnet er bosatt i Norge.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble med 62 mot
10 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 22.19.16)
Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 3, fra
Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:
«§ 4 første ledd skal lyde:
Barn blir norsk statsborger ved fødselen dersom fa­
ren eller moren er norsk statsborger og bosatt i Norge.
For barn født i utlandet av foreldre, hvor en eller begge
er norsk statsborger, må det søkes om norsk statsbor­
gerskap. Ved behandlingen av søknader må det legges
særlig vekt på barnets tilknytning til Norge. Det må sø­
kes innen barnet er fylt fem år. Vilkårene i § 7 gjelder
ikke for søknader etter § 4.
§ 7 første ledd skal lyde:
Enhver har etter søknad rett til norsk statsborger­
skap dersom søkeren på vedtakstidspunktet
a) har dokumentert eller på annen måte klarlagt sin
identitet, jf. tredje ledd,
b) har fylt atten år,
c) er og vil forbli bosatt i riket,
d) fyller vilkårene for bosettingstillatelse i utlendings­
loven § 12,
e) har til sammen ti års oppholdstid i riket, regnet fra
det tidspunkt første tillatelse til varig opphold ble
gitt. I prinsippet skal oppholdstiden være sammen­
hengende. Fravær fra riket i mer enn seks måneder
regnes ikke som oppholdstid,
f) fyller kravet om norskopplæring og norskkunnska­
per etter § 8,
g) ikke er ilagt straff eller strafferettslig særreaksjon,
h) fyller kravet om løsning fra annet statsborgerskap
fastsatt i § 10, og
i) forsørger seg selv. Søkeren må dokumentere at hun
eller han ikke har mottatt sosialhjelp i løpet av de
siste fem årene, regnet fra tidspunktet for søknaden
om statsborgerskap.
§ 7 nytt tredje ledd skal lyde:
Norsk statsborgerskap tildeles ved seremoni, hvor
det skal avgis en erklæring om troskap til riket. Sere­
moni og erklæring om troskap er obligatorisk.
Tredje og fjerde ledd blir fjerde og femte ledd.
§ 8 skal lyde:
For søknader som fremmes etter 1. september 2008
er det et krav at søkere har gjennomført 300 timer god­
kjent norskopplæring og har bestått eksamen i norsk.
Kravet til norskopplæring frafalles hvis søkeren kan
dokumentere tilstrekkelige kunnskaper i norsk eller sa­
misk. Kongen kan i forskrift gi nærmere bestemmelser
om kravet om gjennomført norskopplæring og eksa­
men i norsk, herunder unntak for dem med norsk eller
samisk. Kongen kan i forskrift gi nærmere bestemmel­
ser om kravet om gjennomført norskopplæring og ek­
samen i norsk, herunder unntak for dem som har til­
strekkelige kunnskaper i norsk eller samisk.»
Kystpartiet støtter dette forslaget.
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 60 mot 12
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 22.19.44)
Presidenten: Det voteres over beriktiget forslag nr. 1,
fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet. Forslaget ly­
der:
«§ 7 første ledd bokstav c skal lyde:
c) er bosatt i riket,
§ 7 første ledd bokstav e skal lyde:
e) har til sammen fem års opphold i riket i løpet av de
siste ti årene, med oppholds­ eller arbeidstillatelser,
opphold i en eller flere søknadsperioder medregnes i
femårsperioden, jf. fjerde ledd,
§ 11 annet punktum skal lyde:
Søkeren må likevel til sammen ha tre års opphold i ri­
ket i løpet av de siste fem årene, med oppholds­ eller
arbeidstillatelser av minst ett års varighet.

31. mai -- Voteringer 685
2005
§ 12 fjerde punktum skal lyde:
Oppholdstiden i riket og tiden som gift med en norsk
statsborger med felles bopel, må dessuten til sammen
utgjøre minst fem år.
§ 20 første punktum skal lyde:
Danske, finske, islandske og svenske statsborgere har
ved melding rett til å bli norsk statsborger såfremt ved­
kommende har fylt 18 år, har vært bosatt i riket de siste
fem år og i denne tiden ikke er dømt til frihetsstraff
eller særreaksjon som følge av straffbart forhold.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet
ble med 58 mot 14 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 22.20.05)
Videre var innstillet:
Kapittel 1 Innledende bestemmelser
§ 1 Lovens saklige og stedlige virkeområde
Loven regulerer erverv og tap av norsk statsborger­
skap.
Loven gjelder også for Svalbard og Jan Mayen.
§ 2 Utøvelse av myndighet etter loven
Loven gjennomføres av Kongen, departementet, Ut­
lendingsnemnda, Utlendingsdirektoratet, politiet og nors­
ke utenriksstasjoner.
Kongen kan i forskrift gi bestemmelser til utfylling av
loven.
§ 3 Forholdet til folkeretten
Loven gjelder med de begrensninger som følger av
overenskomster med andre stater og folkeretten for øvrig.
Kapittel 2 Erverv av statsborgerskap ved fødsel og
adopsjon
§ 4 Erverv ved fødsel
Barn blir norsk statsborger ved fødselen dersom faren
eller moren er norsk statsborger. Dør faren før barnet blir
født, er det tilstrekkelig at faren var norsk statsborger da
han døde.
Hittebarn som blir funnet i riket er norsk statsborger
inntil annet legges til grunn.
§ 5 Erverv ved adopsjon
Barn som adopteres av en norsk statsborger blir norsk
statsborger ved adopsjonen dersom barnet er under 18 år
på adopsjonstidspunktet. Adopsjonsbevillingen må være
gitt av norsk myndighet i medhold av adopsjonsloven,
eller ved utenlandsk adopsjon som skal gjelde i Norge
etter bestemmelsene i adopsjonsloven kapittel 4.
§ 6 Betydningen av at grunnlaget for statsborgerskapet
endres
Ved avgjørelse eller erkjennelse av at det forholdet
som la grunnlag for erverv av statsborgerskap etter lovens
§§ 4 eller 5 ikke foreligger, skal barnet anses for aldri å ha
vært norsk. Dette gjelder likevel ikke dersom barnet der­
med blir statsløst, eller avgjørelsen eller erkjennelsen fin­
ner sted etter at vedkommende er fylt 18 år.
Når særlige grunner foreligger, kan det etter søknad
treffes vedtak om at en avgjørelse eller erkjennelse som
nevnt i første ledd ikke skal få betydning. Søkeren skal da
anses for å ha vært norsk fra tidspunktet for opprinnelig
antatt erverv av norsk statsborgerskap. Ved avgjørelsen
skal det legges vekt på hvor lang tid som er gått fra antatt
erverv til det riktige forholdet ble fastslått, og om søkeren
og dennes foreldre var i god tro.
Kapittel 3 Erverv av statsborgerskap etter søknad
§ 7 Hovedregel om erverv etter søknad
Enhver har etter søknad rett til norsk statsborgerskap
dersom søkeren på vedtakstidspunktet
a) har dokumentert eller på annen måte klarlagt sin iden­
titet, jf. tredje ledd,
b) har fylt tolv år,
c) er og vil forbli bosatt i riket,
d) fyller vilkårene for bosettingstillatelse i utlendingslo­
ven § 12,
e) har til sammen syv års opphold i riket i løpet av de
siste ti årene, med oppholds­ eller arbeidstillatelser av
minst ett års varighet, opphold i en eller flere søknads­
perioder medregnes i syvårsperioden, jf. fjerde ledd,
f) fyller kravet om norskopplæring fastsatt i § 8,
g) ikke er ilagt straff eller strafferettslig særreaksjon eller
har utholdt karenstid, jf. § 9, og
h) fyller kravet om løsning fra annet statsborgerskap
fastsatt i § 10.
Søkeren har ikke rett til norsk statsborgerskap etter
første ledd dersom hensynet til rikets sikkerhet eller uten­
rikspolitiske hensyn taler mot.
Kongen kan i forskrift gi utfyllende bestemmelser om
kravet til identifikasjon.
Kongen kan i forskrift gi bestemmelser om beregning
av oppholdstid etter reglene i dette kapitlet.
§ 8 Kravet om gjennomført norskopplæring
For søknader som fremmes etter 1. september 2008 er
det et krav at søkere mellom 18 og 55 år har gjennomført
300 timer godkjent norskopplæring eller kan dokumen­
tere tilstrekkelige kunnskaper i norsk eller samisk.
Kongen kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om
kravet om gjennomført norskopplæring, herunder om
unntak, og om kravet om tilstrekkelige kunnskaper i
norsk eller samisk.

2005
686 31. mai -- Voteringer
§ 9 Betydningen av straffbare forhold
Den som er ilagt straff eller annen strafferettslig reak­
sjon har ikke rett til norsk statsborgerskap før det er gått
en viss tid (karenstid) fastsatt i forskrift gitt av Kongen.
Karenstidens lengde skal avhenge av den ilagte reaksjo­
nen.
Ved idømt frihetsstraff eller strafferettslig særreaksjon
regnes karenstiden fra straffens eller reaksjonens opphør.
Ved betinget fengselsstraff regnes karenstiden fra prøveti­
dens utløp. For øvrig regnes karenstiden fra tidspunktet
for den straffbare handlingen.
§ 10 Kravet om løsning fra annet statsborgerskap
Dersom søkeren ikke automatisk taper annet statsbor­
gerskap som følge av innvilgelse av norsk statsborger­
skap, må søkeren være løst fra annet statsborgerskap før
søknaden innvilges. Dersom søkeren ikke kan løses fra
annet statsborgerskap før søknaden innvilges, må søkeren
innen ett år fra innvilgelsen av norsk statsborgerskap do­
kumentere at vedkommende er løst fra annet statsborger­
skap. Dersom søkeren ikke kan bli løst fra annet statsbor­
gerskap før en viss alder er oppnådd, må søkeren innen ett
år etter å ha oppnådd denne alderen dokumentere at ved­
kommende er løst fra annet statsborgerskap. Det kan gjø­
res unntak fra kravet om løsning dersom løsning anses
rettslig eller praktisk umulig eller av andre grunner frem­
står som urimelig.
Dersom løsning fra annet statsborgerskap dokumente­
res innen utløpet av fristen etter første ledd, skal det skrift­
lig bekreftes at det norske statsborgerskapet er i behold.
Dersom løsning fra annet statsborgerskap ikke dokumen­
teres innen utløpet av fristen, kommer reglene om tilbake­
kall i § 26 første ledd til anvendelse.
§ 11 Personer ankommet riket før fylte 18 år
For søkere som ankom riket før de fylte 18 år, gjelder
ikke vilkåret i § 7 første ledd bokstav e. Søkeren må like­
vel til sammen ha fem års opphold i riket i løpet av de siste
syv årene, med oppholds­ eller arbeidstillatelser av minst
ett års varighet. Opphold i en eller flere søknadsperioder
medregnes i femårsperioden.
§ 12 Personer som er gift, registrert partner eller sam­
boer med norsk statsborger
For søker som er gift med en norsk statsborger og har
felles bopel med ektefellen, gjelder ikke vilkåret i § 7
første ledd bokstav e. Søkeren må likevel til sammen ha
minst tre års opphold i riket i løpet av de siste ti årene med
oppholds­ eller arbeidstillatelser av minst ett års varighet.
Opphold i en eller flere søknadsperioder medregnes i tre­
årsperioden. Oppholdstiden i riket og tiden som gift med
en norsk statsborger med felles bopel, må dessuten til
sammen utgjøre minst syv år. Oppholdstid og tid som gift
med norsk statsborger kan opptjenes samtidig.
Første ledd gjelder tilsvarende for registrerte partnere
og for samboere.
§ 13 Nordiske statsborgere
For søkere som er statsborger av et annet nordisk land,
gjelder ikke vilkårene i § 7 første ledd bokstav d og e. Sø­
keren må likevel ha oppholdt seg i riket de siste to årene.
§ 14 Søkere som omfattes av EØS­avtalen eller EFTA­
konvensjonen
For søker som har tillatelse etter utlendingsloven ka­
pittel 8 om særlige regler for utlendinger som omfattes av
Avtalen om Det europeiske økonomiske samarbeidsområ­
de (EØS­avtalen) og Konvensjonen om opprettelse av Det
europeiske Frihandelsforbund (EFTA­konvensjonen),
gjelder ikke vilkåret i § 7 første ledd bokstav d. Søkeren
må likevel ha oppholdt seg i riket de siste tre årene med
en oppholdstillatelse som er gitt for fem år etter utlen­
dingsloven § 54 første ledd eller § 55.
§ 15 Tidligere norske borgere
For søkere som tidligere har vært norsk statsborger,
gjelder ikke vilkårene i § 7 første ledd bokstav d og e. Sø­
keren må likevel ha oppholdt seg i riket med arbeids­ eller
oppholdstillatelser av minst ett års varighet de siste to åre­
ne. Oppholdstid i en eller flere søknadsperioder medreg­
nes i toårsperioden.
§ 16 Statsløse
For søkere som er statsløse gjelder ikke vilkårene i § 7
første ledd bokstav b, e og h. Som statsløs regnes ikke den
som ved egen handling eller unnlatelse har valgt å være
statsløs, eller som på en enkel måte kan bli statsborger av
et annet land. Statsløs søker som har fylt 18 år, må likevel
ha oppholdt seg i riket med arbeids­ eller oppholdstillatel­
ser av minst ett års varighet de siste tre årene. Oppholdstid
i en eller flere søknadsperioder medregnes i treårsperio­
den.
§ 17 Barns erverv av statsborgerskap som bipersoner
Barn under 18 år av den som erverver eller har ervervet
norsk statsborgerskap etter bestemmelsene i kapitlet her,
har etter søknad rett til norsk statsborgerskap såfremt de
fyller vilkårene i § 7 første ledd bokstav a, c, g og h, og
det ikke foreligger forhold som nevnt i § 7 annet ledd. Det
samme gjelder barn av foreldre som har ervervet norsk
statsborgerskap i medhold av §§ 20 eller 21.
Barnet må likevel ha oppholdt seg i riket de siste to åre­
ne med oppholds­ eller arbeidstillatelser av minst ett års
varighet. Opphold i en eller flere søknadsperioder med­
regnes i toårsperioden. Kravet om oppholds­ eller ar­
beidstillatelse gjelder likevel ikke barn som er statsborger
av et annet nordisk land.
Barn som er gift eller registrert partner omfattes ikke
av paragrafen her.
§ 18 Særlige grupper av søkere
Kongen i statsråd kan i forskrift gi regler om unntak fra
ervervsvilkårene i dette kapitlet for særlige grupper av sø­
kere.

31. mai -- Voteringer 687
2005
§ 19 Dispensasjon
Dersom særlig sterke grunner foreligger, kan det i den
enkelte sak til gunst for søkeren gjøres unntak fra vilkåre­
ne for erverv av statsborgerskap fastsatt i dette kapitlet.
Kapittel 4 Erverv av statsborgerskap ved melding i
henhold til nordisk avtale
§ 20 Erverv ved melding
Danske, finske, islandske og svenske statsborgere har
ved melding rett til å bli norsk statsborger såfremt ved­
kommende har fylt 18 år, har vært bosatt i riket de siste
syv år og i denne tiden ikke er dømt til frihetsstraff eller
særreaksjon som følge av straffbart forhold. Melderen må
godtgjøre at vedkommende senest ved ervervet er løst fra
annet statsborgerskap.
§ 21 Gjenerverv ved melding
Den som har tapt det norske statsborgerskapet og der­
etter bare har vært statsborger av annet nordisk land, har
ved melding rett til å få det norske statsborgerskapet tilba­
ke såfremt melderen har bosatt seg i riket og godtgjør at
vedkommende senest ved ervervet er løst fra annet stats­
borgerskap.
§ 22 Erverv for barn
Barn under 18 år av den som erverver statsborgerskap
etter bestemmelsene i §§ 20 eller 21 får automatisk norsk
statsborgerskap ved foreldrenes erverv, såfremt barnet er
bosatt i Norge og senest ved ervervet er løst fra annet
statsborgerskap.
Barn som er gift eller registrert partner omfattes ikke
av første ledd.
§ 6 gjelder tilsvarende.
Kapittel 5 Tap av statsborgerskap
§ 23 Tap ved erverv av annet statsborgerskap
Den som erverver annet statsborgerskap etter søknad
eller uttrykkelig samtykke, taper sitt norske statsborger­
skap.
Barn under 18 år som automatisk erverver et annet
statsborgerskap fordi en av foreldrene som har del i forel­
dreansvaret erverver et annet statsborgerskap, taper sitt
norske statsborgerskap. Tapet inntrer likevel ikke dersom
den andre av foreldrene er norsk statsborger, eller dersom
barnet er gift eller registrert partner.
§ 24 Tap ved fravær fra riket
Den som ervervet norsk statsborgerskap ved fødselen,
men som ikke har vært bosatt i til sammen to år i Norge
eller til sammen syv år i Norge og andre nordiske land, ta­
per sitt norske statsborgerskap når vedkommende fyller
22 år.
Den som ellers ville tape sitt norske statsborgerskap
etter første ledd, kan etter søknad få rett til å beholde det
såfremt søkeren har tilstrekkelig tilknytning til Norge.
Søknad om det må fremmes innen vedkommende fyller
22 år.
En søknad kan tas under behandling selv om den er
fremsatt for sent, dersom søkeren ikke er vesentlig å be­
breide for dette, eller det ville være urimelig at statsbor­
gerskapet tapes på grunn av forsømmelsen.
Taper noen sitt norske statsborgerskap etter denne pa­
ragraf, taper også vedkommendes barn statsborgerskapet.
Det gjelder likevel ikke dersom en av foreldrene fortsatt
er norsk, eller barnet selv fyller vilkårene i første ledd for
å beholde statsborgerskapet.
Tap av statsborgerskap etter denne paragraf inntrer
ikke dersom vedkommende dermed blir statsløs.
Kongen kan i forskrift gi nærmere regler om vilkårene
for å beholde norsk statsborgerskap etter paragrafen her.
§ 25 Tap etter søknad
Norsk statsborger som er bosatt i utlandet og har annet
statsborgerskap, har etter søknad rett til å bli løst fra sitt
norske statsborgerskap. Dersom søkeren er bosatt i Norge
og har annet statsborgerskap, kan vedkommende bare bli
løst fra det norske statsborgerskapet dersom det vil være
urimelig å nekte dette.
Uavhengig av bosted kan søkeren ikke løses fra sitt
norske statsborgerskap dersom dette medfører at vedkom­
mende blir statsløs. Vedkommende kan likevel løses fra
norsk statsborgerskap dersom søkeren er bosatt i utlandet,
og det er nødvendig av hensyn til erverv av et annet stats­
borgerskap. Det skal da settes en frist for når annet stats­
borgerskap må være ervervet. Dersom annet statsborger­
skap ikke er ervervet innen fristens utløp, anses vedkom­
mende som ikke løst fra sitt norske statsborgerskap.
§ 26 Tilbakekall
Norsk statsborgerskap skal tilbakekalles dersom kra­
vet til løsning fra annet statsborgerskap ikke er oppfylt.
Dette gjelder likevel ikke dersom det gjøres unntak fra
løsningskravet etter § 10 første ledd fjerde punktum. Der­
som løsning fra annet statsborgerskap dokumenteres etter
utløpet av fristen i § 10 første ledd, kan tilbakekall unnla­
tes med mindre særlige grunner taler mot det. Dersom det
ikke treffes vedtak om tilbakekall, skal det skriftlig be­
kreftes at det norske statsborgerskapet er i behold.
Et vedtak om statsborgerskap kan tilbakekalles der
omgjøringsadgang følger av forvaltningsloven § 35 eller
alminnelige forvaltningsrettslige regler. Tilbakekall av
statsborgerskap som er bygget på uriktige eller ufullsten­
dige opplysninger, kan likevel bare foretas hvis søkeren
mot bedre vitende har gitt de uriktige opplysningene eller
har fortiet forhold av vesentlig betydning for vedtaket.
Kapittel 6 Saksbehandling m.m.
§ 27 Saksgang
Søknad om norsk statsborgerskap inngis til politiet
eller norsk utenriksstasjon som forbereder saken. Utlen­
dingsdirektoratet avgjør søknaden. Melding om norsk
statsborgerskap inngis til politiet som forbereder saken.
Utlendingsdirektoratet treffer vedtak om meldingen skal
godtas eller ikke.

2005
688 31. mai -- Voteringer
Vedtak om tilbakekall av statsborgerskap treffes av Ut­
lendingsdirektoratet.
Vedtak som nevnt i første og annet ledd kan påklages
til Utlendingsnemnda. Klagen behandles etter utlendings­
loven §§ 38 a og 38 b.
§ 28 Instruksjonsmyndighet
Departementet kan instruere om lovtolking og
skjønnsutøvelse når det gjelder hensynet til rikets sikker­
het eller utenrikspolitiske hensyn, og om avgjørelsen av
enkeltsak som innbefatter slike hensyn. For øvrig kan de­
partementet verken instruere om lovtolking, skjønnsutø­
velse eller avgjørelsen av enkeltsaker.
Departementet kan instruere om prioriteringen av sa­
ker.
§ 29 Opplysnings­, dokumentasjons­ og møteplikt
I forbindelse med behandlingen av en sak etter loven
her kan den saken gjelder pålegges å gi opplysninger som
kan ha betydning for vedtaket, fremskaffe nødvendig do­
kumentasjon og å møte personlig.
§ 30 Adgang til å stille behandlingen av en søknad i bero
Behandlingen av en søknad kan stilles i bero dersom det
oppstår spørsmål om å treffe vedtak etter utlendingsloven og
vedtaket vil ha betydning for søknaden om statsborgerskap.
Behandlingen kan også stilles i bero dersom søkeren er
under etterforskning for et straffbart forhold som kan få
betydning for søknaden, jf. § 9.
§ 31 Søknader om erverv eller tap av statsborgerskap for
barn
Søknader om erverv eller tap av statsborgerskap for
barn kan bare fremmes av foreldrene i fellesskap eller av
den som har foreldreansvaret alene. Dersom en av forel­
drene oppholder seg på ukjent sted, kan søknad likevel
fremmes av den andre. Er foreldrene fratatt foreldrean­
svaret eller er foreldrene døde, opptrer vergen for barnet.
For barn som har fylt tolv år kreves det samtykke i søk­
naden. Det kreves ikke samtykke dersom barnet på grunn
av sykdom eller utviklingshemning varig er ute av stand
til å gi samtykke.
Barn som ikke har fylt tolv år skal gis mulighet til å gi
uttrykk for sin mening. Barnets mening skal tillegges vekt
i samsvar med barnets alder og modenhet.
Bestemmelsene i denne paragrafen gjelder tilsvarende
for erverv av norsk statsborgerskap etter § 21.
Kapittel 7 Gebyr og straff
§ 32 Gebyr
Det kan kreves gebyr for behandlingen av søknader og
meldinger om statsborgerskap. Kongen kan i forskrift gi
bestemmelser om gebyrets størrelse, innkreving og unn­
tak fra plikten til å betale gebyr.
§ 33 Straff
Den som forsettlig eller grovt uaktsomt gir vesentlig
uriktige eller åpenbart villedende opplysninger i en sak
etter loven her, eller medvirker til dette, straffes med bøter
eller fengsel inntil seks måneder eller begge deler.
Overtredelse regnes som forseelse og påtales bare når
allmenne hensyn krever det.
Kapittel 8 Sluttbestemmelser
§ 34 Ikrafttredelse
Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Fra
samme tid oppheves lov 8. desember 1950 nr. 3 om norsk
riksborgarrett.
§ 35 Den europeiske konvensjon om statsborgerskap
Stortinget samtykker i ratifikasjon av Den europeiske
konvensjon om statsborgerskap 6. november 1997.
§ 36 Overgangsregler
Søknader og meldinger skal behandles etter loven her
dersom de er fremmet etter lovens ikrafttredelse. Søkna­
der og meldinger som er fremmet før lovens ikrafttredel­
se, skal behandles etter loven her dersom det vil være til
gunst for søkeren eller melderen.
§ 27 tredje ledd og § 28 gjelder også for saker som er
fremmet før, men som avgjøres etter at loven her trådte i
kraft.
Meldinger som er kommet inn til fylkesmannen over­
sendes Utlendingsdirektoratet for avgjørelse. Klager som
er kommet inn til departementet oversendes Utlendings­
nemnda for avgjørelse.
§ 37 Særlige overgangsregler for barn født før lovens
ikrafttredelse
Barn mellom 12 og 18 år som er adoptert av en norsk
statsborger etter 1. oktober 1999, men før loven her trer i
kraft, har ved melding rett til å bli norsk statsborger så­
fremt
a) barnet ble adoptert ved vedtak fra departementet, jf.
adopsjonsloven § 1, eller
b) barnet ble adoptert ved utenlandsk adopsjon og depar­
tementet samtykket til adopsjonen på forhånd, jf.
adopsjonsloven § 16 e.
Barn under 18 år født før loven her trådte i kraft som
ikke er norsk statsborger, har ved melding rett til å bli
norsk statsborger dersom faren var norsk statsborger da
barnet ble født. Døde faren før barnet ble født, er det til­
strekkelig at faren var norsk statsborger da han døde.
§ 31 i loven her gjelder også for erverv av norsk stats­
borgerskap etter første og annet ledd.
§ 17 i loven her gjelder også for barn under 18 år av
dem som har ervervet norsk statsborgerskap etter lov 8.
desember 1950 nr. 3 om norsk riksborgarrett.
Presidenten: Presidenten vil først la votere over de pa­
ragrafer eller deler av disse hvor Sosialistisk Venstreparti
ønsker å stemme imot.
Presidenten refererer de paragrafer dette gjelder:
-- § 7 første ledd bokstav h
-- § 10
-- § 20 andre punktum

Trykt 8/6 2005
689
31. mai -- Referat
2005
-- § 23
-- § 26 første ledd
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling til de refererte paragrafer og de­
ler av paragrafer bifaltes med 62 mot 10 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 22.20.52)
Presidenten: Det voteres så over de paragrafer som
Fremskrittspartiet ønsker å stemme imot.
Presidenten refererer de paragrafene dette gjelder:
-- § 4
-- § 11
-- § 12
-- § 16
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling til de refererte paragrafer bifal­
tes med 61 mot 11 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 22.21.22)
Presidenten: Det voteres så over kapitler og gjenstå­
ende paragrafer.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling til kapitler og gjenstående para­
grafer og deler av paragrafer bifaltes enstemmig.
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og lo­
ven i sin helhet.
V o t e r i n g :
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstem­
mig.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Videre var innstillet:
B.
Stortinget ber Regjeringen innføre en frivillig seremo­
ni ved tildeling av nytt statsborgerskap uten troskapsløfte.
Presidenten: B blir i samsvar med forretningsorde­
nens § 30 fjerde ledd å sende Stortinget.
S a k n r . 2
Referat
1. (133) Lagtingets presidentskap melder at Lagtinget
har antatt Odelstingets vedtak til
1. lov om Likestillings­ og diskrimineringsombudet
og Likestillings­ og diskrimineringsnemnda (dis­
krimineringsombudsloven) (Besl. O. nr. 69 (2004­
2005))
2. lov om endringer i likestillingsloven mv. (Gjen­
nomføring av Europaparlaments­ og rådsdirektiv
2002/73/EF og innarbeiding av FN­konvensjonen
om avskaffelse av alle former for diskriminering
av kvinner med tilleggsprotokoll i norsk lov) (Be­
sl. O. nr. 70 (2004­2005))
3. lov om endringar i lov 6. juni 1891 nr. 2 om Guld­,
Sølv­ og Platinavarers Finhed og Stempling m.v.
(Besl. O. nr. 71 (2004­2005))
4. lov om endringer i lov 18. desember 1987 nr. 93
om kontroll med eksport av strategiske varer, tje­
nester og teknologi m.v. (Besl. O. nr. 72 (2004­
2005))
5. lov om varsling, rapportering og undersøkelse av
jernbaneulykker og jernbanehendelser m.m. (jern­
baneundersøkelsesloven) (Besl. O. nr. 73 (2004­
2005))
6. lov om endringer i lov 11. juni 1993 nr. 101 om
luftfart (luftfartsloven) (Besl. O. nr. 74 (2004­
2005))
7. lov om endringer i lov 18. juni 1965 nr. 4 om veg­
trafikk (Besl. O. nr. 75 (2004­2005))
8. lov om endringer i lov 11. juni 1993 nr. 101 om
luftfart (gjennomføring av europaparlaments­ og
rådsforordning (EF) nr. 785/2004 om forsikrings­
krav for luftfartsselskaper og luftfartøyoperatører)
(Besl. O. nr. 76 (2004­2005))
-- og at lovvedtakene er sendt Kongen.
2. (134) Statsministerens kontor melder at
1. lov om endringer i plan­ og bygningsloven (utbyg­
gingsavtaler) (Besl. O. nr. 65 (2004­2005))
2. lov om skogbruk (skogbrukslova) (Besl. O. nr. 55
(2004­2005))
-- er sanksjonert under 27. mai 2005
Enst.: Nr. 1 og 2 vedlegges protokollen.
3. (135) Lov om endringer i folketrygdloven og kon­
tantstøtteloven (utvidelse av fedrekvoten, utvidet rett
kontantstøtte for adopterte barn) (Ot.prp. nr. 98
(2004­2005))
Enst.: Sendes familie­, kultur­ og administrasjons­
komiteen.
4. (136) Lov om endringer i lov 9. juni 1978 nr. 49 om
reindrift (Ot.prp. nr. 99 (2004­2005))
Enst.: Sendes næringskomiteen.
Møtet hevet kl. 22.25.