2005
584 24. mai -- Finnmarksloven
Møte tirsdag den 24. mai kl. 11.07
President: B e r i t B r ø r b y
D a g s o r d e n (nr. 32):
1. Innstilling fra justiskomiteen om lov om rettsforhold
og forvaltning av grunn og naturressurser i Finnmark
fylke (finnmarksloven)
(Innst. O. nr. 80 (2004­2005), jf. Ot.prp. nr. 53 (2002­
2003))
2. Innstilling fra justiskomiteen om lov om endringer i
lov 25. juni 2004 nr. 53 om endringer i rettergangs­
lovgivningen m.m. (organiseringen av den sivile
rettspleie på grunnplanet)
(Innst. O. nr. 77 (2004­2005), jf. Ot.prp. nr. 53 (2004­
2005))
3. Innstilling fra justiskomiteen om lov om endringar i
inkassoloven (krav om å vere eigna m.m.)
(Innst. O. nr. 78 (2004­2005), jf. Ot.prp. nr. 63 (2004­
2005))
4. Innstilling fra justiskomiteen om lov om endringer i
straffeprosessloven (påtalemyndighet til sjef og as­
sisterende sjef for Nye Kripos og assisterende sjef for
Politiets Sikkerhetstjeneste)
(Innst. O. nr. 79 (2004­2005), jf. Ot.prp. nr. 77 (2004­
2005))
5. Innstilling fra justiskomiteen om lov om endringar i
menneskerettslova (inkorporasjon av protokoll nr. 13
og 14 til den europeiske menneskerettskonvensjon)
(Innst. O. nr. 91 (2004­2005), jf. Ot.prp. nr. 90 (2004­
2005))
6. Innstilling fra finanskomiteen om lov om forsikrings­
formidling
(Innst. O. nr. 88 (2004­2005), jf. Ot.prp. nr. 55 (2004­
2005))
7. Innstilling fra finanskomiteen om lov om endringer
i lov 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksom­
het og finansinstitusjoner (finansieringsvirksom­
hetsloven), lov 6. desember 1996 nr. 75 om sik­
ringsordninger for banker og offentlig administra­
sjon mv. av finansinstitusjoner og i enkelte andre
lover (finansgrupper, obligasjoner med pant i ut­
lånsportefølje og skadeforsikringsselskapenes ga­
rantiordning)
(Innst. O. nr. 89 (2004­2005), jf. Ot.prp. nr. 58 (2004­
2005))
8. Innstilling fra finanskomiteen om
A. Lov om forsikringsselskaper, pensjonsforetak og
deres virksomhet mv. (forsikringsloven)
B. Lov om endringer i lov 24. november 2000 nr. 81
om innskuddspensjon i arbeidsforhold (innskudds­
pensjonsloven) og i andre lover
(Innst. O. nr. 92 (2004­2005), jf. Ot.prp. nr. 68 (2004­
2005))
9. Innstilling fra finanskomiteen om lov om endringer i
verdipapirhandelloven mv. (gjennomføring av pro­
spektdirektivet)
(Innst. O. nr. 90 (2004­2005), jf. Ot.prp. nr. 69 (2004­
2005))
10. Innstilling fra næringskomiteen om lov om endringer
i lov 15. juni 2001 nr. 81 om elektronisk signatur og
andre lover
(Innst. O. nr. 85 (2004­2005), jf. Ot.prp. nr. 74 (2004­
2005))
11. Referat
Valg av settepresident
Presidenten: Presidenten vil foreslå at det velges en
settepresident for Odelstingets møte i dag -- og anser det
som vedtatt.
Presidenten vil foreslå Sigvald Oppebøen Hansen. --
Andre forslag foreligger ikke, og Sigvald Oppebøen Han­
sen anses enstemmig valgt som settepresident for Odels­
tingets møte i dag.
S t a t s r å d O d d E i n a r D ø r u m over­
brakte 1 kgl. proposisjon (se under Referat).
S a k n r . 1
Innstilling fra justiskomiteen om lov om rettsforhold
og forvaltning av grunn og naturressurser i Finnmark fyl­
ke (finnmarksloven) (Innst. O. nr. 80 (2004­2005), jf.
Ot.prp. nr. 53 (2002­2003))
Presidenten: Etter ønske fra justiskomiteen vil presi­
denten foreslå at debatten blir begrenset til 2 timer, og at
taletiden fordeles slik på gruppene: Arbeiderpartiet 30
minutter, Høyre 30 minutter, Fremskrittspartiet 15 minut­
ter, Sosialistisk Venstreparti 15 minutter, Kristelig Folke­
parti 15 minutter, Senterpartiet 5 minutter, Venstre 5 mi­
nutter og Kystpartiet 5 minutter.
Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning
til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter
innlegg av hovedtalerne fra hver partigruppe og etter inn­
legg fra medlemmer av Regjeringen innenfor den fordelte
taletiden.
Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på
talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inn­
til 3 minutter.
-- Dette anses vedtatt.
Trond Helleland (H) [11:10:02] (komiteens leder og
ordfører for saken): Dette er en stor dag for den samiske
befolkning og for Finnmark.
Striden om utbyggingen av Alta­Kautokeino­vassdra­
get på 1980­tallet gjorde det klart at det i Norge var et stort
behov for å avklare statens forhold til samisk kultur og
rettsstilling. I etterkant av denne striden var det bred enig­
het om at det var nødvendig å finne ut hvilken plass same­
ne skulle ha i det norske samfunn. Det var også behov for
en nærmere kartlegging av hvilke særlige rettsforhold
som knyttet seg til samisk kultur og virksomhet i område­
ne som samene tradisjonelt befolket.
Som et svar på dette ble Samerettsutvalget oppnevnt i
1980, og dets første utredning forelå i 1984, NOU
1984:18 Om samenes rettsstilling. Sameloven ble vedtatt

24. mai -- Finnmarksloven 585
2005
i 1987 som en direkte konsekvens av anbefalingene i
nevnte utredning. Grunnloven § 110 a om statens forplik­
telser overfor den samiske folkegruppen ble vedtatt i
1988, og det første sametingsvalget ble avholdt i 1989.
Samerettsutvalget fortsatte etter 1984 arbeidet med å
avklare samiske rettsforhold og gi Sametinget en hen­
siktsmessig rolle i vernet av det materielle grunnlaget
for samisk kultur. Utvalgets samlede forslag til lovregu­
lering av forholdene i Finnmark ble lagt fram i NOU
1997:4 Naturgrunnlaget for samisk kultur. I denne
NOU­en tok Samerettsutvalget ikke endelig stilling til
de samiske rettsforhold sør for Finnmark. Samerettsut­
valget ble derfor gjenoppnevnt 1. juni 2001, med den
nevnte problemstillingen som utgangspunkt for manda­
tet. Forslag til lov om rettsforhold og forvaltning av
grunn og naturressurser i Finnmark fylke, eller finn­
marksloven, som den nå populært kalles, ble framlagt av
regjeringen Bondevik II den 4. april 2003. Lovforslaget
var et godt utgangspunkt for en forbedret grunnforvalt­
ning i Finnmark. Det gir Sametinget og Finnmark fyl­
kesting en formalisert og faktisk medbestemmelse over
arealer som er meget viktige som grunnlag for samisk
kultur og for Finnmark som sådan.
Finnmarksloven er en viktig grunnstein i arbeidet med
samiske rettigheter, og identifisering av rettigheter som
skal finne sted, vil være en ytterligere understreking av
dette.
Forslaget til finnmarkslov har skapt stor debatt. Fra
flere hold, bl.a. Sametinget, ble det hevdet at lovforslaget
ikke fullt ut var i samsvar med konvensjoner som Norge
har forpliktet seg til å overholde. Det ble påstått brudd
både på ILO­konvensjon nr. 169 om urfolk og stamme­
folk i selvstendige stater og på FNs konvensjon om sivile
og politiske rettigheter.
Som en følge av dette bad justiskomiteen den 19. juni
2003 Justisdepartementet om å skaffe til veie en kvalifi­
sert, uavhengig vurdering av forslaget til ny finnmarkslov.
Departementet engasjerte professorene Geir Ulfstein og
Hans Petter Graver ved Det juridiske fakultet ved Univer­
sitetet i Oslo for å foreta vurderingen. Deres utredning
«Folkerettslig vurdering av forslaget til ny finnmarkslov»
ble oversendt Stortinget den 3. november 2003. Ulfstein
og Graver konkluderte med at Regjeringens forslag på
viktige punkter ikke var tilstrekkelig til å oppfylle ILO­
konvensjon nr. 169.
Justiskomiteen bad så den 18. desember 2003 om Re­
gjeringens vurdering av utredningen fra professorene.
Departementets tilbakemelding kom ved brev av 6. april
og 14. juni 2004.
Regjeringen støttet sine vurderinger på en utredning
fra UDs rettsavdeling som på visse punkt var uenig i Ulf­
stein og Gravers beskrivelse av gjeldende folkerett. Re­
gjeringen mente at lovforslaget ikke var i strid med Nor­
ges folkerettslige forpliktelser. For i større grad å sikre en
lojal oppfyllelse av ILO­konvensjonens krav om identifi­
sering av opparbeidede kollektive og individuelle rettig­
heter mente imidlertid Regjeringen at det kunne være
hensiktsmessig å vurdere supplerende tiltak. I brev av
14. juni 2004 skisserte Justisdepartementet noen mulige
løsninger, bl.a. en kommisjon som skulle anerkjenne ek­
sisterende rettigheter.
På justiskomiteens initiativ er det gjennomført fire
konsultasjoner med Sametinget og Finnmark fylkesting i
løpet av 2004 og 2005. Norges folkerettslige forpliktelser
om å konsultere samene er på denne måten tatt inn i Stor­
tingets arbeid. Dette er en konstitusjonell nyvinning.
Det at Stortinget under saksbehandlingen har konsul­
tert fylkestinget og Sametinget, har vært et viktig og svært
nyttig verktøy i arbeidet for å komme fram til en løsning
som kan samle bredest mulig støtte. Justiskomiteen har
dessuten mottatt utfyllende skriftlige innspill fra Sametin­
get underveis i prosessen. Det har vært viktig å finne løs­
ninger for Finnmark som er i overensstemmelse med fol­
keretten, og som kan aksepteres både av Sametinget og av
fylkestinget.
Jeg vil nå gå nærmere inn på flertallets forslag til sup­
pleringer i Regjeringens forslag til finnmarkslov.
Det fastslås i prinsipiell form i loven at samene gjen­
nom langvarig bruk av land og vann har opparbeidet ret­
tigheter til grunn i Finnmark. Rettigheter til land og vann
i Finnmark skal imidlertid anerkjennes uavhengig av et­
nisk bakgrunn. Også andre innbyggere i Finnmark kan ha
opparbeidet rettigheter. Om man er av norsk, samisk,
kvensk eller annen avstamning betyr altså ingen ting i for­
hold til å få anerkjent eksisterende rettigheter. Så vel sa­
menes som andres eksisterende rettigheter skal kartlegges
og anerkjennes.
For å kartlegge rettigheter til land og vann i Finnmark
opprettes en egen kommisjon -- Finnmarkskommisjonen --
og en særdomstol -- Finnmarksdomstolen. Organiseringen
er til forveksling lik Utmarkskommisjonen for Nordland
og Troms.
Formålsparagrafen styrkes i forhold til Finnmarks in­
teresser, deriblant samiske interesser, ved at henvisningen
til allmennheten utenfor Finnmark går ut. Dette innebærer
imidlertid ikke en utestenging av allmennheten. Vi «sør­
inger» skal fortsatt ha adgang til å jakte og fiske i Finn­
mark. Det følger klart av lovens § 25. Men fordi finn­
marksloven først og fremst skal regulere hensynet til inn­
byggerne i fylket og hensynet til samiske forhold, mente
regjeringspartiene og Arbeiderpartiet at det var riktig å
fjerne henvisningen til allmennheten i formålsbestemmel­
sen, for øvrig med full støtte fra fylkestinget og Sametin­
get.
ILO­konvensjon nr. 169 vil være en viktig tolknings­
faktor ved anvendelsen av finnmarksloven. Det følger av
§ 3 at loven skal gjelde «med de begrensninger» som føl­
ger av ILO­konvensjonen. Dette innebærer at den går for­
an finnmarksloven dersom det skulle vise seg at bestem­
melser i loven står i motstrid til bestemmelser i ILO­kon­
vensjonen. Hvis man derimot på bakgrunn av ILO­kon­
vensjonen kommer til at loven mangler bestemmelser av
et bestemt innhold, vil dette være en oppgave for lovgi­
verne. Domstolene skal med andre ord ikke bruke ILO­
konvensjonen til å bygge ut finnmarksloven.
Det fastslås at forvaltningen av fisket i Tana­ og Nei­
denvassdragene skal være lokal og rettighetsbasert. Fler­
tallet ber dessuten i innstillingen Regjeringen foreta en

Trykt 8/6 2005
2005
586 24. mai -- Finnmarksloven
utredning av samer og andres rett til fiske i havet uten­
for Finnmark. Vi ber også om at man utreder og vurde­
rer muligheten for en minimumskvote for båter under ti
meter.
I saker om endret bruk av utmark skal offentlige myn­
digheter vurdere hvilken betydning endringen vil ha for
samisk kultur, reindrift, utmarksbruk, næringsutøvelse og
samfunnsliv, på bakgrunn av retningslinjer utformet av
Sametinget. Justiskomiteen har skjerpet offentlige myn­
digheters plikt til å vurdere samiske hensyn ved endret
bruk av utmark i samsvar med Sametingets retningslinjer
for denne vurderingen, uten at Sametinget derved er gitt
en nektingsrett i saker som gjelder endret bruk av utmark.
Finnmarkseiendommens selvstendighet i forhold til
andre myndigheter er videre styrket ved at staten ikke skal
oppnevne noen av styremedlemmene, og ved at Finn­
markseiendommen skal ha alminnelig ekspropriasjons­
vern. Adgangen til å gi bygdefolk særskilt rett til utnyttel­
se av utmarksressurser er dessuten utvidet noe, slik at ord­
ningen lettere kan fange opp samiske tradisjoner.
Å være saksordfører for finnmarksloven har vært en
utfordring. Det har vært frustrerende, det har vært irrite­
rende, og det har vært engasjerende, men ikke minst har
det vært en stor glede. Dette er uten tvil den mest spesielle
saken jeg har arbeidet med i mine to perioder på Stortin­
get. Saken er spesiell fordi den i bunn og grunn handler
om å gjøre rett for gammel urett mot landets urbefolk­
ning, men den er også spesiell fordi selve saksbehand­
lingen har vært unik -- ja jeg vil si: historisk. Det er
svært gledelig at en grundig og langvarig prosess gir
resultat.
Konsultasjoner og behandling av innstillingen i både
Finnmark fylkesting og i Sametinget har gitt lovbehand­
lingen lokal forankring og økt legitimitet. Jeg håper og
tror at når loven blir kjent blant innbyggerne i Finnmark,
vil den få bred tilslutning. Nå er tiden forbi for dem som
vil spre rykter og usannheter om hva finnmarksloven vil
innebære for Finnmark. Det er tid for kunnskap om en lov
som jeg tror vil gi vårt nordligste fylke en ny giv.
Det har vært tunge stunder underveis, men også mye å
glede seg over. Jeg vil takke Sametinget og Finnmark fyl­
kesting for konstruktive og kritiske innspill, og jeg vil tak­
ke Knut Storberget og Arbeiderpartiet for ansvarlighet og
vilje til å finne felles løsninger til beste for Finnmark. Jeg
registrerer med glede at også Senterpartiet slutter seg til
flertallsforslaget fra justiskomiteen. SV og Fremskritts­
partiet har egne forslag, som de sikkert vil redegjøre for.
Jeg vil også benytte anledningen til sterkt å ta avstand
fra de lekkasjer og den mistenkeliggjøring arbeidet er blitt
utsatt for. Det er tydelig at enkelte ikke stoler på de demo­
kratiske prosessene. Etter min mening har ingen lovbe­
handlingsprosess vært mer åpen og demokratisk enn den­
ne. Det er derfor gledelig å konstatere at begge de folke­
valgte organer som har vært justiskomiteens konsulta­
sjonspartnere, har gitt sin støtte til den foreliggende
innstilling: Sametinget enstemmig og fylkestinget med
mer enn 2/3 flertall.
Nå er tiden inne for å se framover. Urett skal erstattes
med rett: rett til land, rett til vann, bruks­ og eierrettighe­
ter, rett for alle i Finnmark som har opparbeidet rettighe­
ter. Finnmark står overfor en spennende tid. Jeg vil opp­
fordre til samarbeid om løsninger til beste for alle, og øns­
ker ikke minst styret i Finnmarkseiendommen lykke til
med et viktig arbeid. Gjør kritikernes spådommer til
skamme, gi Finnmark en ny start!
S i g v a l d O p p e b ø e n H a n s e n hadde her
teke over presidentplassen.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Knut Storberget (A) [11:20:24]: Aldri før har vel
Stortinget behandlet en sak så grundig og med så rike mu­
ligheter for de berørte parter til å komme med innspill. Jeg
er enig med saksordføreren i at her står vi på mange måter
overfor konstitusjonell nyvinning. Når Arbeiderpartiet i
sin tid ønsket at det skulle drives konsultasjoner i Stortin­
get, var ikke det bare på bakgrunn av ILO­konvensjonen,
men det var også fordi vi mente at det ville bringe saken
framover.
Jeg vil likevel spørre saksordføreren, i forhold til den
prosessen som nå har vært, om det er riktig det som Af­
tenposten i dag skriver:
«Forslag til lov har skapt bølger i vårt nordligste
fylke, kanskje mest fordi lovarbeidet ble holdt hemme­
lig og man måtte forholde seg til lekkasjer.»
Er det riktig at deler av dette lovarbeidet er blitt holdt
hemmelig utover vanlig prosess i Stortinget? Og vil saks­
ordføreren si seg fornøyd med de innspill og den åpenhet
som faktisk har vært i denne saken?
Trond Helleland (H) [11:21:39]: Jeg sa i mitt inn­
legg at jeg mente at dette har vært den mest åpne og de­
mokratiske behandlingen av en lovsak som Stortinget
noen gang har hatt. Det begrunner jeg med at det først var
ordinær høring, i juni 2003, så hadde vi fire konsultasjo­
ner, hvorav den siste ble åpnet, fordi det ble skapt misten­
keliggjøring rundt hva som foregikk på disse konsultasjo­
nene. Referatene fra alle konsultasjonene er nå frigitt. Det
fins altså ingen grunn til å hevde dette, og det er skrem­
mende at en avis som Aftenposten kan skrive noe slikt,
når det har vært en åpen prosess. Dokumenter har gått til
Sametinget og til fylkestinget, som er de to folkevalgte or­
ganene i Finnmark som vi har forholdt oss til.
Derfor mener jeg at denne prosessen har dannet et godt
grunnlag, og jeg ser til min tilfredshet at Regjeringen nå
også har bestemt seg for å konsultere urfolket, Sametin­
get, i spesielle spørsmål. Så dette har dannet presedens,
tror jeg, for videre behandling av denne typen saker, og er
et eksempel til etterfølgelse.
Jan Arild Ellingsen (FrP) [11:22:58]: La meg starte
med å takke saksordføreren for en grei gjennomgang av
saken. Jeg deler også hans synspunkter på prosessen un­
derveis.
Samtidig er det slik at denne saken utvilsomt er kontro­
versiell i en del sammenhenger. Den utfordrer folk både i
Finnmark og i resten av landet. Jeg registrerer også at den

587
24. mai -- Finnmarksloven
O 2004--2005
2005
(Ellingsen)
gjør det i Høyre. Jeg registrerer at flertallet i Finnmark
Høyres fylkestingsgruppe faktisk har stemt imot det for­
slaget som foreligger her. Da er det i forlengelsen av det
fristende å spørre saksordføreren og representanten fra
Høyre om det er slik at fylkestingsgruppen ikke har for­
stått det budskapet som Høyre på Stortinget har stått for,
eller ser de en annen konsekvens av dette som saksordfø­
reren og Høyre her nede ikke har fått med seg?
Trond Helleland (H) [11:23:54]: Det har vært en
lang prosess knyttet til finnmarksloven. Det har vært be­
tydelige holdningsendringer og endringer av standpunkt i
alle leirer i denne saken. I Finnmark Høyre og også i Finn­
mark Høyres fylkestingsgruppe har det vært betydelige
endringer. Fra å starte med et styre i Finnmarkseiendom­
men som skulle være sammensatt 7--0 i Finnmark fylkes­
tings favør, er det nå altså andre holdninger.
Når ikke flertallet i fylkestingsgruppen til Finnmark
Høyre valgte å stemme for loven da de skulle uttale seg,
må vi akseptere det. Vi er et åpent og demokratisk parti.
Men jeg vil bare slå fast at Høyres stortingsgruppe i dag
samlet vil stemme for loven. Vi vil følge opp dette arbei­
det videre. Vi vil informere om hva finnmarksloven inne­
bærer. Og Høyres offisielle politikk vil være å bygge vi­
dere på det grunnlaget finnmarksloven gir.
Inga Marte Thorkildsen (SV) [11:25:08]: Jeg har
lyst til å starte med å takke saksordføreren for en veldig
godt utført jobb. Den har vært grundig, og den har banet
vei for en prosess knyttet opp mot Sametinget som jeg
mener vi kan være stolte av i Norge.
Når det er sagt, har Helleland, nærmest helt inntil av­
givelse, forfektet at Arbeiderpartiets styremodell ville ha
så store konsekvenser at det var umulig for regjeringspar­
tiene å akseptere den. Nå har de altså slukt en kvasivari­
ant, som jeg vil påstå nærmest ble snekret sammen i de
sene nattetimer. Det er snakk om § 10. SV er enig med
Finnmark Høyre i at den uklare styresammensetningen i
Finnmarkseiendommen er en svært dårlig løsning, som
vil kunne føre til en polarisering mellom fylkestinget og
Sametinget når det gjelder oppnevning av styrerepresen­
tanter i Finnmarkseiendommen. Man antar at det vil være
stor fare for at Sametinget kun vil oppnevne styrerepre­
sentanter fra de fem samiske kommuner, og at Finnmark
fylkesting vil velge fra de ikke­samiske kommuner. Da lu­
rer jeg på hva Høyres svar er til dette. Hvordan vil man
unngå slike scenarioer?
Trond Helleland (H) [11:26:22]: Jeg merket meg at
SVs landsmøte vedtok en uttalelse om saharwi­folkets
kamp i Vest­Sahara, men når det kommer til stykket i den­
ne salen, sier altså SV nei til å være med på det historiske
arbeidet finnmarksloven faktisk er. Jeg synes SV burde gå
i seg selv og vurdere hva som faktisk har skjedd i denne
saken.
Det står veldig tydelig i ILO­konvensjonen at dersom
urfolket, dvs. samene i denne sammenheng, gir sin tilslut­
ning til et forelagt lovutkast, vil det betraktes å være i tråd
med folkeretten.
Jeg har tillit til at Finnmarkseiendommens styre, bestå­
ende av fylkestingsrepresentanter og sametingsrepresen­
tanter, faktisk vil jobbe sammen for å oppnå det vi alle øn­
sker, nemlig en enda bedre næringsutvikling i Finnmark,
en bedre ivaretakelse av samiske rettigheter og andres ret­
tigheter i Finnmark. Derfor bekymrer jeg meg overhodet
ikke over denne styremodellen, for jeg tror den i svært
sjelden grad vil bli benyttet.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Knut Storberget (A) [11:27:42]: Det er en historisk
begivenhet når Odelstinget i dag behandler finnmarkslo­
ven. Aldri før har vi foretatt, og vil antakelig aldri mer
kunne foreta, en så omfattende disposisjon over så store
landarealer. Aldri har vi kunnet overføre så mye makt til
det regionale nivået. Aldri før har vi gjennom en lovsak
kunnet rette opp urett i et slikt omfang. Et slikt arbeid kre­
ver politisk mot og kompromissvilje. Det gir også politikk
en mening. Det er grunn til å rette takk til saksordføreren
for imøtekommenhet og smidighet. Samtidig vet jeg at
uten mitt eget partis lokale håndtering av saken, både ved
våre politikere i Finnmark Arbeiderparti, ved vår fylkes­
ordfører, Helga Pedersen, og ved vår sametingsgruppe
med Egil Olli i spissen, ville vi vanskelig kunnet skapt en
så god politikk som dette egentlig er. De fortjener alle stor
takk.
Finnmarksloven er et viktig steg i prosessen med å
anerkjenne samenes og finnmarkingenes rettigheter til
land og vann. Loven stadfester samenes eksisterende ret­
tigheter og erklærer at den ikke gjør inngrep i kollektive
og individuelle rettigheter som samer og andre har oppar­
beidet ved hevd og alders tids bruk. Vi beveger oss fra te­
sen om tålt bruk til å akseptere rettigheter.
For Arbeiderpartiet var det maktpåliggende med et
slikt utgangspunkt, et grunnleggende oppgjør med en del
av norsk historie som Norge har liten grunn til å være stolt
av. Samene har lidd urett gjennom lang tid. Diskrimine­
ringen har hatt mange ulike ansikter.
Fram til første del av 1800­tallet var ikke læren om sta­
tens uinnskrenkede eiendomsrett i Finnmark særlig
grunnfestet. Fogden i Øst­Finnmark skrev i 1825 at det
«existerer ingen Staten tilhørende Almindinger i Øst­
Finnm.». I 1848 kom det til uttrykk fra det offentlige
Norge at nomadisme ikke gir eiendomsrett, og at samene
var å betrakte som omflakkende nomader.
Det er grunn til å sette et stort spørsmålstegn ved at
Finnmark har vært bebodd av et nomadefolk, uten faste
boliger. Reindrift kan vanskelig beskrives som omflak­
king. Den eldste kjente samiske måten å leve på, veiding,
og ulike former for fiske forutsatte også en meget nær
kjennskap til naturen i avgrensede områder. Samisk hus­
dyrhold i Finnmark er jo kjent fra tilbake til 1300­tallet.
I andre halvdel av 1800­tallet la staten betydelige hind­
ringer i veien for de stedlige beboernes rettigheter. Det
finnes eksempler på at norske -- og bare disse -- fikk erver­
ve jord.
Forhandlinger i Odelstinget nr. 39
39

2005
588 24. mai -- Finnmarksloven
Et av de mest alvorlige overgrepene skjedde i 1902. Da
ble det bestemt at for å kunne eie jord i Finnmark måtte
en kunne norsk, jf. jordsalgsloven av 1902 og reglementet
til denne. Man måtte tilhøre «skikket Befolkning, som
kan tale, læse og skrive det norske Sprog og benytte dette
til dagligt Brug».
En slik lovgivning stod paradoksalt nok ved lag fram
til 1965.
Samenes syn på denne bestemmelsen kommer tydelig
fram i den samiske og sosialdemokratiske stortingskandi­
daten Isak Sabas program foran stortingsvalget i 1906.
Han formulerte:
«Vil ikke gresset vokse like bra på enga, om man ta­
ler norsk eller samisk? Holder det ikke med at samene
må kjøpe den jord som fra gammelt av har vært deres
egen?»
Dette skjer i en tid da nordmennene i avhandlinger
framstilles som de «dannede» med overlegen samfunns­
organisasjon, i motsetning til samenes tilfeldige omflak­
king og ville, rå og usle levesett -- et laverestående folke­
ferd, ble det beskrevet som, både i åndelig og i legemlig
henseende.
Samtidig ble muligheten for utøvelse av eget språk
vanskeliggjort. Språkinstruksen fra Stiftsdireksjonen i
Tromsø i 1880 og skoleloven i 1889 slo fast at skolens un­
dervisning skulle foregå på norsk, med få muligheter til
samisk læring. På noen internat var det forbud mot å snak­
ke samisk også i fritiden, kjenner vi til. Dette foregikk helt
fram til 1970­tallet.
100 år etter -- det er her vi er i dag -- har vi muligheten
til å bringe rettferdigheten tilbake.
Det er grunn til å ta avstand fra den fornorskingspolitikk
som er ført. Arbeiderpartiet vil at Norge skal være et fore­
gangsland i arbeidet med urfolks rettigheter. Her trengs mer
enn høring og folkeavstemninger. Vi kan ikke snakke oss
bort fra folkeretten, og vi vil ikke det. Folkerett er ikke først
og fremst det man sier eller skriver, det er det man gjør.
Dette kan og vil bli en vinn­vinn­situasjon for hele
Finnmark. Nærhet til egne ressurser, lokal forvaltning og
utvikling av samisk og norsk kultur er noe alle kan tjene
på, økonomisk og kulturelt. Det er erfaringen også fra
andre land, eksempelvis Canada, som har tatt urfolks ret­
tigheter og krav på alvor.
I justiskomiteens arbeid med finnmarksloven har Ar­
beiderpartiet tatt initiativ til at det ble utarbeidet en uav­
hengig folkerettslig vurdering. Denne har gitt uvurderlige
innspill i det videre arbeidet.
Vi foreslo videre at det skulle gjennomføres konsulta­
sjoner med Sametinget og Finnmark fylkesting under be­
handlingen av finnmarksloven i justiskomiteen. Tanken
bak dette var at statens konsultasjonsplikt overfor urfolk
også strekker seg inn i nasjonalforsamlingen. Disse kon­
sultasjonene, egentlig en konstitusjonell nyvinning, har
drevet saken framover og ført til en større politisk enighet
om bl.a. opprettelsen av en kommisjon og en domstol for
å avklare eksisterende rettigheter som følger av alders tids
bruk. Konsultasjonsprosessen har i tillegg gitt fylkestin­
get og Sametinget et eierskap til loven, noe som er viktig
for den videre forvaltningen av grunnen i Finnmark.
Arbeiderpartiet har fått gjennomslag for viktige prin­
sipper i loven. Arbeiderpartiets styremodell med vekslen­
de flertall for Ytre og Indre Finnmark gjennomføres for
vedtak om endret bruk av utmark. Dette sikrer at vedtak
blir fattet, og at ingen gis nektingsrett.
Jeg er sterkt uenig i replikanten Inga Marte Thorkild­
sens beskrivelse av denne styremodellen. Jeg tror model­
len kan fungere godt der hvor det vil være bruk for den.
Denne styremodellen er demokratisk og er i tillegg
nødvendig ut fra folkeretten. Det vil også være en garanti
for at flere vil akseptere Finnmarkseiendommen som fel­
les styringsorgan for Finnmark, og man vil unngå at flere
vil kreve å trekke ut sine rettigheter av Finnmarkseien­
dommen.
Dette vil bidra til å holde mest mulig av eiendommen
samlet. Det er dessuten viktig at identifiseringsarbeidet nå
får en forankret ramme i kommisjon og domstol. Jeg er
glad for at også SV vil identifisere rettigheter av alle typer
og i merknad støtter opprettelsen av en kommisjon. Jeg
beklager at de når det kommer til stykket, ikke gjør det i
vedtak.
Vi skulle gjerne kommet lenger i forhold til kystfolkets
fiskerettigheter i havet. De sjøsamiske rettigheter er sterkt
svekket og trenger et ekstraordinært vern. Her er et ek­
sempel på at urfolkets rett kan utgjøre vinn­vinn for alle.
Vi hadde håpet å få gjennomslag for minimumskvoter for
båter under ti meter. Vedtaket om at Regjeringa snarest
mulig skal foreta en utredning av samers og andres rett til
fiske i havet utenfor Finnmark og fremme en sak om dette
for Stortinget, er et arbeid som vi i Arbeiderpartiet skal
følge nøye og være en aktiv pådriver i.
Allmennhetens adgang til jakt og fiske i dag viderefø­
res i finnmarksloven. Å sikre allmennhetens adgang til
jakt og fiske er en viktig sak for Arbeiderpartiet. Vi har
fått gjennomslag også for en utvidelse ved at allmennhe­
ten gis adgang til å plukke multer til egen husholdning.
Arbeiderpartiet er derfor glad for at et stort flertall står
bak loven. Dette er avgjørende for lovens legitimitet og
effektivitet. Vi ser fram til å se resultatene av finnmarkin­
genes forvaltning av fylket. Den regionale forvaltningen
som legges til grunn i finnmarksloven, vil også kunne
være modell for utvikling av regional forvaltning i andre
deler av landet.
Nå er en lang prosess kommet til ende. Likevel er det
nå mye skal starte. Den store oppgaven ligger nå foran
Finnmarks befolkning: Hvordan skal vi utvikle land­ og
vannarealet til felles beste?
Lovvedtaket i dag skulle gi det beste utgangspunkt.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Trond Helleland (H) [11:35:41]: Enkelte har forsøkt
å skape et bilde av at Finnmark blir privatisert dersom sa­
mer og andre får anerkjent sine rettigheter. De fleste sam­
funns­ og aviskommentatorer har heldigvis tatt avstand
fra en slik holdning. Det overrasker derfor når den politis­
ke kommentatoren Hallvard Bakke i Arbeiderpartiets ho­
vedorgan, Dagsavisen, i går skrev en artikkel og konklu­
derte med at finnmarksloven

24. mai -- Finnmarksloven 589
2005
«bare vil komme en liten del av den samiske befolk­
ning til gode, mens det for mange andre vil kunne
bety en innskrenking i deres rettigheter som følge av
at områder vil gå over i privat eie og ikke lenger være
et felleseie for innbyggerne i fylket».
Deler representanten Storberget Bakkes bekymring?
Og hva mener representanten dette sier om behovet for in­
formasjon om hva loven egentlig innebærer?
Knut Storberget (A) [11:36:45]: Nå har ikke jeg
identifisert Arbeiderpartiets rettigheter over Dagsavisen i
samme grad som det representanten Helleland gjør, men
det er helt åpenbart at jeg ikke er enig i den beskrivelsen
som kommentatoren har i Dagsavisen -- snarere tvert
imot. Det som har vært slitsomt å få fram i denne debat­
ten, og som i høyeste grad fortjener oppmerksomhet, er
jo: Det er dagens regime, for dem som måtte ønske det,
enten det er Sosialistisk Venstreparti eller Fremskrittspar­
tiet, som vil kunne utløse de virkelig store rettighetskam­
pene -- da med en langt mer kostbar og slitsom prosess ved
at man må henvende seg til de ordinære domstolene. Det
er jo dagens regime som virkelig vil kunne bidra til at folk
føler at rettighetene ikke blir holdt i hevd, og at man må
gå til domstolene for å få trukket dem ut. Etter Arbeider­
partiets oppfatning er det nettopp slik at når man snakker
om de eksisterende rettigheter i Finnmark -- og det er det
vi snakker om -- vil den styremodell som er valgt, bidra til
at denne eiendommen i størst mulig grad vil være samlet,
og at rettighetshaverne føler at det blir ivaretatt, fordi man
nettopp har den makta man har i styret.
Jan Arild Ellingsen (FrP) [11:38:09]: Jeg takker re­
presentanten fra Arbeiderpartiet for innlegget og tydelig­
het i forhold til hva Arbeiderpartiet står for i denne saken.
Representanten var selv inne på at allmennhetens til­
gang til Finnmark er viktig for Arbeiderpartiet. Da hadde
jeg også trodd i utgangspunktet og forventet at man kan­
skje ville opprettholde allmennhetens adgang i formåls­
paragrafen, slik det stod i utkast til formålsparagraf. Nå
har altså Arbeiderpartiet vært med og tatt initiativ til å ta
ut allmennheten derfra og plassere det inne i § 25. Da blir
mitt spørsmål til representanten Storberget: Mener han at
det ikke ligger et signal i det hele tatt i det å ta ut allmenn­
hetens adgang i formålsparagrafen for deretter å tilpasse
det i en helt annen paragraf? Er ikke formålsparagrafen
den som gir det tydeligste signalet?
Knut Storberget (A) [11:38:57]: For Arbeiderpar­
tiet har det vært maktpåliggende i arbeidet med loven å
sikre at allmennheten får den samme adgangen som man
har i dag. Det er helt på det rene at de bestemmelsene som
er gitt, som jeg også sa i mitt hovedinnlegg, sikrer denne
adgangen. De utvider den endog, bl.a. i forhold til multer.
Det er helt åpenbart at når det gjelder spørsmålet om for­
målet med finnmarksloven, er den formuleringen som er
valgt, mye mer konsis i forhold til hva som faktisk er for­
målet med finnmarksloven. Men det forandrer ikke all­
mennhetens adgang overhodet.
Jeg må samtidig si at det jo er trist at Fremskrittspartiet
har forlatt sin opprinnelige linje i forhold til statlig eien­
dom og nå stiller seg på en linje i Stortinget hvor man går
for fortsatt statlig styre. Man forlater den linja som jeg
oppfatter har vært Fremskrittspartiets credo i mange år,
nemlig at man skal beskytte folks rettigheter.
Inga Marte Thorkildsen (SV) [11:40:05]: I konsul­
tasjonen som vi hadde i april, uttalte representanten Stor­
berget at
«det ville virke krenkende, ikke bare overfor allmenn­
heten, men det ville også kunne forkludre mye av legi­
timiteten til bl.a. urfolket, at man plutselig fratar en
gruppe rettigheter».
Nå har man gått med på å frata allmennheten rettighe­
ter man hittil har hatt i Finnmark. I andre deler av landet
har Arbeiderpartiet vært opptatt av å sikre allmennhetens
interesser, men i Finnmark er ikke dette tilfellet på samme
måte. Man snakker nå om «adgang», ikke «rett». Jeg vil
derfor spørre representanten Storberget hvordan han gjen­
nom de lovparagrafene som nå foreligger, har sikret sank­
sjonsmuligheter i tilfelle allmennheten i framtida får en
dårligere mulighet til jakt og fiske i Finnmark enn det man
har med dagens lovverk, i en situasjon der det ikke er
knapphet på ressurser.
Knut Storberget (A) [11:41:18]: Jeg må si jeg man­
ge ganger har stusset over SVs holdning i denne saken, og
ikke minst når det gjelder det faktum som legges til grunn
i debatten både av lokale og sentrale representanter. Jeg
får bare gjenta: Jeg mener at loven helt klart viderefører
allmennhetens adgang til å høste av utmarksressursene i
Finnmark. Det er vel snart på tide at SV påpeker hvor i
lovverket allmennheten mister denne adgangen, siden
man gjentar og gjentar denne problemstillinga hele tida.
Jeg vil oppfordre SV til å gå inn i lovverket, se på hva re­
aliteten er, konsentrere seg om det og kanskje også vide­
reføre noen av de tanker man har i forhold til å det å gjøre
menneskerettigheter til gjeldende lov, og ta det på alvor,
istedenfor stadig å bruke denne saken til å fiske i rørt vann
og prøve å få nye velgere på områder hvor man antakelig
ikke får det.
Presidenten: Da er replikkordskiftet omme.
Jan Arild Ellingsen (FrP) [11:42:38]: Dette er
utvilsomt en viktig dag for ganske mange i dette landet.
Den er det for den samiske befolkningen, den er det for
den øvrige befolkningen i Finnmark, og den er det garan­
tert også for resten av innbyggerne i dette landet, ut fra at
de faktisk står ved et veiskille i forhold til lovgivning,
etter mitt skjønn.
Det har vært et stort engasjement både for og mot lo­
ven. I den anledning tror jeg jeg skal ta sjansen på å gi
honnør til saksordføreren, som jeg synes har gjort en ge­
digen jobb i den rollen han har hatt som saksordfører, men
også i rollen som leder av justiskomiteen, og måten han
har håndtert hele denne prosessen på, for at det har vært

2005
590 24. mai -- Finnmarksloven
utfordrende, er hevet over enhver tvil. Så det står stor re­
spekt av den jobben som her er gjort.
Hvis man går videre i forlengelsen av det, er det sånn
-- i hvert fall slik jeg oppfatter det -- at loven tidvis er kon­
troversiell i forhold til hvordan den oppfattes, og hva in­
tensjonen og formålet med den skal være. Svaret på det
blir ganske enkelt at det handler om politikk. Politikk be­
drives i dette huset, og politikk har ulike formål ut fra po­
litisk ståsted. Det er også derigjennom man velger sine
virkemidler i forhold til løsninger. Og politikk handler
selvfølgelig om ønske om å gjøre noe og få til noe. Derfor
er det vi som er her, bedriver politikk. Prosesser i de for­
skjellige politiske partiene fører til forskjellige politiske
løsninger. Det er også en del av vårt demokrati.
Hvis det var så enkelt som man har oppfattet underveis
at det skulle være når det gjaldt denne loven, burde dette
ikke vært en problemstilling. Hvis alt var så tydelig som
enkelte hevder, hadde vi ikke trengt å ha debatten, for da
hadde det vært så klare føringer fra internasjonalt hold at
vi ikke hadde valgfrihet. Men det har vi faktisk, og derfor
er det en debatt her i dag.
Flertallet har funnet én løsning, Fremskrittspartiet har
en helt annen. Vi mener at folk er individualister, og at de
er forskjellige, og det skal vi hensynta. Men det gjør vi
ikke gjennom det forslaget som ligger til finnmarkslov i
dag. For det spesielle er nå at man lager en spesifikk lov
for Finnmark for å ivareta urbefolkningens rettigheter.
Spørsmålet man må kunne stille seg da, er: Kunne man
gjort dette gjennom ordinær lovgivning? Vi vil mene ja,
flertallet mener nei. Vi er bekymret for at dette kan kom­
me til å føre til uro i Finnmark, og det er jo ingen av oss
egentlig tjent med. Men det vil kunne komme til å bli en
konsekvens av de vedtakene som gjøres i dag.
Vi mener at det ligger en særbehandling i det man nå
gjør, ved å tildele særrettigheter i Finnmark som man ikke
har andre steder. Særbehandlingen er dessverre noe som
veldig mange oppfatter som negativt. Selv om enkelte vil
hevde at det har vært ganske tydelige forventninger til lo­
ven, har i hvert fall vi mottatt mange henvendelser der
man har vært negativ til loven og innføringen av den.
Til litt av bakgrunnen for dette: ILO­konvensjon
nr. 169 ble vedtatt i Stortinget 7. juni 1990. Jeg har lyst til
å referere deler av det som daværende statsråd, Johan J.
Jakobsen, sa i den debatten:
«Konvensjon nr. 169 om urbefolkninger er en fore­
løpig sluttsten i et ganske omfattende arbeid. Konven­
sjonen er den første i hele FN­systemet som skal virke
som et vern for ca. 300 mill. medlemmer av ulike ur­
befolkninger. Mange av dem lever i dag under meget
vanskelige vilkår, der grunnleggende rettigheter tru­
es.»
For min del oppfatter jeg det iallfall slik at det primære
den gang var å ta vare på dem som hadde dårlige kår. Da
må man kunne spørre seg: Er det slik vi oppfatter at det er
i Norge? Er det slik vi har det her i landet? Er det slik at
den samiske befolkningen i Norge føler seg truet, og at
rettighetene deres trues her? Eller er det omvendt, slik at
nordmenn i Finnmark er truet av den samiske befolknin­
gen på noe vis -- eller er det faktisk umulig å ha en samek­
sistens med dagens lovverk? Vårt svar på det vil iallfall
være nei. Det kan ikke være så dårlig stilt når vi har en
statsminister som gjentatte ganger står fram og skryter av
at vi er det beste landet i verden. Det er vi altså før vi har
vedtatt finnmarksloven også. Om den blir den store stei­
nen som flytter det, vet jeg ikke, men vi får se.
Som sagt, vi er bekymret for at loven kan føre til split­
telse, hvis man vedtar den slik som den foreligger nå, og
vi tror den kommer til å gjøre det. Derfor vil det påhvile
flertallet et stort politisk ansvar. Nå har saksordføreren
vært inne på at man vil komme til å redegjøre nøye for be­
folkningen der om konsekvensene, og det tror jeg nok er
fornuftig. For det er vel et faktum, iallfall etter mitt
skjønn, at det man gjør i dag, det flertallet legger opp til
nå, er å lage noe som tilnærmet blir en egen grunnlov for
Finnmark. Det er en såpass vesentlig endring at vi er litt
overrasket over at flertallet ikke kan tenke seg å legge det­
te forslaget til lov ut til folkeavstemning i Finnmark. Det
burde kanskje vært av interesse for samtlige partier her i
huset å høre hvordan befolkningen der oppe stiller seg til
det. Eller er det uaktuelt, ut fra at man bekymrer seg for
hva svaret kan være? Og hvis svaret skulle bli negativt, vil
det være fordi befolkningen ikke forstår det, eller vil det
være andre motiver som ligger til grunn for at man kan­
skje ikke ønsker løsninger her?
Det har vært andre som har kommentert styrets sam­
mensetning, 3--3. Etter mitt skjønn betyr det selvfølgelig
en overrepresentasjon på den samiske siden, men det er
vel ikke noen overraskelse i denne saken. Et annet mo­
ment som kan komme til å dukke opp, er: Hva med urbe­
folkning som bor andre steder i landet? Vil dette kunne
komme til å skape presedens? Vil vi få tilsvarende vurde­
ringer og innføring av lov som gjelder Nordland, Troms,
Trøndelag og Hedmark? I så fall skal vi fortsette å kjempe
mot det, på samme måte som vi kjemper mot denne loven.
Det er jo et paradoks også, etter mitt skjønn: Man har
altså en diskusjon om nødvendigheten av innføring av
denne loven, for det er så viktig. Det er ganske få land som
har ratifisert konvensjonen. Hvis jeg ikke husker feil, er
det 17 land på verdensbasis som har ratifisert konvensjo­
nen -- tre i Europa. Da kan man stille seg spørsmål i etter­
kant av det: Er det slik at de landene som ikke har ratifisert
den, har behandlet sine borgere dårligere enn f.eks. vi
gjør? Jeg tror ikke de vil gjøre det.
Fremskrittspartiets oppfatning er at vi nå vil få A­ og
B­borgere i Finnmark, de som bor der, og de som er på be­
søk. De vil ha vidt forskjellige tilnærminger til dette, med
basis i bl.a. tilgang til ressurser der oppe. Finnmark er et
kjent reisemål, attraktivt for dem som er opptatt av jakt og
fiske. Svært mange av dem som driver med det i stor ska­
la, har vært veldig bekymret for det som kommer til å
skje, og man er redd for å bli utestengt. Det tror jeg vel
egentlig ingen av oss ønsker, men slik vi ser det, kan det
komme til å bli en konsekvens. Jeg mener, selv om repre­
sentanten Storberget tok til motmæle mot det i stad, at ved
å ta allmennheten ut av formålsparagrafen gir man et sig­
nal til allmennheten om dette. Representanten Storberget
redegjorde for at det var viktig siden loven omhandlet noe
annet, men jeg trodde iallfall før at allmennheten også var

24. mai -- Finnmarksloven 591
2005
viktig for Arbeiderpartiet. Jeg opplever i dag at den ikke
er det. Konsekvensene videre vil etter vårt skjønn være et
delt Norge i forhold til tilgang og rettigheter i Finnmark,
og ansvaret ligger selvfølgelig hos regjeringspartiene og
Arbeiderpartiet.
Jeg registrerer også at det antydes at det er rasistiske
holdninger ute og går, understrømninger i denne debatten.
Det håper jeg da ikke. Jeg håper vi alle er opptatt av at vi
skal behandle folk likt, og at vi faktisk har et lovverk i det­
te landet som legger til rette for at så skal skje.
Konklusjonen er at Fremskrittspartiet kommer til å
stemme mot loven i sin helhet. Hvis det mot formodning
skulle skje her i dag at vårt forslag kommer til å falle,
ønsker vi en folkeavstemning om innføring av loven.
Bakgrunnen for det er at vi mener at det man gjør her, er
å skape en forskjellsbehandling, skape grunnlag for be­
kymring og uro i Finnmark, noe vi ikke ønsker. Vi øns­
ker likhet for borgerne som bor der, og i hele landet, og
derfor mener vi at det vi gjør i dag, vil være et feilslag i
så måte.
Presidenten: Presidenten lurer på om representanten
skal ta opp forslag.
Jan Arild Ellingsen (FrP) [11:50:45]: Da tar jeg
opp forslagene.
Presidenten: Representanten Jan Arild Ellingsen har
teke opp dei forslaga han refererte til.
Det blir replikkordskifte.
Knut Storberget (A) [11:51:07]: Hvorfor stemte
Fremskrittspartiet for ratifisering av ILO­konvensjonen?
Hva var bakgrunnen for det? Hvorfor følger man ikke opp
holdningene fra den gang og det man da tilkjennegav?
Partileder Carl I. Hagen har også i den offentlige debatten
om denne saken meget sterkt og med meget harde karak­
teristikker, bl.a. i forhold til bruk av rasisme­ og apar­
theid­begrepet, prøvd å fiske i dette rørte vannet. Jeg hører
også Ellingsen er inne på at man er imot at det skal skapes
særrettigheter. Vær så snill å svare overfor Odelstinget nå:
Hva slags særrettigheter er det man kan lese ut av denne
loven som eventuelt den samiske eller den norske befolk­
ningen i Finnmark får tildelt? Hva slags særrettigheter er
det man mener?
Jan Arild Ellingsen (FrP) [11:52:23]: Jeg takker re­
plikanten for spørsmålet. Siden han ellers er ganske rime­
lig når det gjelder å følge med, tror jeg han har fått svaret
fra partiformann Carl I. Hagen allerede om hvorfor vi sa
ja den gangen, og hvorfor vi sier nei i dag. Vi forutsatte
den gangen ILO­konvensjonen ble vedtatt, i 1990, at man
kunne gjøre det innenfor gjeldende lovverk. Det vi ser i
dag, er et helt annet regime, etter vårt skjønn, som gjør at
vi kommer til å gå imot loven.
Når det gjelder særrettigheter, mener jeg det bl.a. lig­
ger i at i år med liten ressurstilgang skal ressursene forbe­
holdes de innbyggerne som bor i Finnmark.
Linda Cathrine Hofstad (H) [11:53:13]: Etter to års
taushet skriver Carl I. Hagen i et innlegg i Dagbladet:
«For FrP er det uansett ikke aktuelt å gi noen grup­
per, uansett opphav, fordeler andre ikke har.»
Hagen benytter også ordet «apartheid» når en same
kan få tinglyst eiendomsretten til grunnen under gården
sin. Videre betegner Hagen Finnmarkseiendommen som
en «udemokratisk og rasistisk konstruksjon» og skriver at
loven i realiteten vil gi samene kontroll over store deler av
Finnmarks landområder. Jeg må spørre representanten El­
lingsen: Snakker Hagen her på vegne av hele Fremskritts­
partiet, og har det gått Fremskrittspartiet hus forbi at lo­
ven er etnisk nøytral?
Jan Arild Ellingsen (FrP) [11:54:27]: Partiformann
Carl I. Hagen snakket selvfølgelig på vegne av hele partiet
da han sa det han gjorde. Det kommer partiet til å stå bak,
og det vil partiet vise ved konsekvens i dag, bl.a. ved å
stemme imot loven.
Vi mener fremdeles at i den grad det er uenighet om
rettigheter til land og vann i Finnmark, kan det behandles
av ordinære domstoler. Vi trenger ikke en egen særdom­
stol, en egen særordning for å få det til.
Inga Marte Thorkildsen (SV) [11:55:11]: Frem­
skrittspartiet har en historie i samiske spørsmål som på
samme måte som partiets historie når det gjelder likestil­
ling, homofiles rettigheter og menneskerettigheter, er en
historie til å bli trist av. Fremskrittspartiet bruker enhver
anledning til å hevde at ethvert tiltak som skal bøte på di­
rekte og indirekte diskriminering av grupper, i virkelighe­
ten er en diskriminering av den gruppen som allerede har
fordeler. Fremskrittspartiet påstår i kjent stil at den finn­
marksloven som nå vedtas, er diskriminering av nord­
menn, og for øvrig bør Sametinget nedlegges. Represen­
tanten Sandberg har gått så langt som å kalle loven for of­
fentlig rasisme. Kan representanten Ellingsen forklare
nøyaktig hvilke deler av loven som er rasistisk?
Jan Arild Ellingsen (FrP) [11:56:02]: Jeg registre­
rer at representanten Thorkildsen er opptatt av likebe­
handling. Det er vel noe vi alle er, selv om vi har ulik til­
nærming til hvordan det skal være, og hvordan man gjør
det, i denne saken bl.a. Det er altså slik at det er en mulig­
het innenfor det politiske systemet. Så kan vi godt være
uenige om enkeltting innenfor det systemet, men vi øns­
ker likhet for alle, og det mener vi at det ikke legges til ret­
te for gjennom denne loven.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Inga Marte Thorkildsen (SV) [11:56:53]: For godt
over et år siden vedtok SVs landsstyre en uttalelse som
hadde overskriften «Finnmarksloven -- en historisk mu­
lighet for flytting av makt». Landsstyret uttalte at vi så
finnmarksloven som en viktig del av implementeringen
av ILO­konvensjon nr. 169 om urfolk, og konstaterte at
SV er opptatt av at finnmarksloven må legge et godt

2005
592 24. mai -- Finnmarksloven
grunnlag for at ILO­konvensjonen kan bli et redskap for å
sikre urfolksrettigheter internasjonalt.
Siden mange har hevdet at SV ikke har hatt noe felles
standpunkt i arbeidet med finnmarksloven inntil like før
avgivelse, skal jeg referere mer av uttalelsen. Vi sa:
«SVs/SGs overordnede tilnærming til spørsmålet
om retten til land og vann i Finnmark er klart formulert
i SVs/SGs samepolitiske plattform: «Samene har, ut
fra internasjonale konvensjoner og erklæringer og sta­
tens godkjennelse, kollektiv rett til land og vann. Den­
ne rett må utøves i samarbeid med den øvrige befolk­
ning som har tilhørighet til de samme områdene. Det er
viktig å sikre samene styring og medbestemmelse på
beslutninger som angår samisk kultur generelt og sa­
miske næringer i de tradisjonelle samiske områdene.»»
Videre uttalte landsstyret:
«På bakgrunn av dette mener SV/SG at grunnlaget
for Finnmarksloven særlig må være de folkerettslige
forpliktelser Norge har i forhold til samene som urfolk
og ivaretakelse av rettighetene til det samiske folk,
samt en anerkjennelse av finnmarkbefolkningens rett
til kontroll og forvaltning av grunnen i fylket. SV/SG
ønsker ett forvaltningsorgan -- Finnmarkseiendommen
-- for hele fylket.» ... «SV/SG ønsker en egen tvisteløs­
ningsordning -- for eksempel i form av en kommisjon
-- for avklaring av enkeltpersoners rettigheter etter
prinsippene om «hevd» og «alders tids bruk», slik at
ikke folk belastes med dyre rettssaker.»
Landsstyret i SV var også opptatt av at styret for Finn­
markseiendommen skulle sammensettes av et likt antall
representanter valgt fra fylkestinget og Sametinget, og at
statens representant skulle utgå. Sametinget og fylkestin­
get skulle stå fritt i å velge sine representanter.
Landsstyret uttalte videre:
«SV/SG krever derfor at saltvannsressursene må vur­
deres i forhold til folkerettslige forpliktelser og tradisjo­
nell lokal utnytting med sikte på å sikre at folk i Finn­
mark får forvaltningsrett over ressursene som er i fylket.
Ressursene i havet er den viktigste fornybare res­
sursen for å sikre bosetting og sysselsetting i Finn­
mark. Særlig er rettigheter i kystnære områder viktig
for den sjøsamiske befolkningen. SV/SG kan derfor
ikke godta at behandlingen av Finnmarksloven avslut­
tes uten at en er kommet videre med dette spørsmålet.»
Det er mye vi er fornøyde med i det som nå er blitt fler­
tallets forslag til finnmarkslov. Særlig gjelder dette forsla­
get som omhandler kystfisket og sjøsamiske rettigheter,
som SV også står bak. SV er også glad for at hensynet til
samiske interesser understrekes i formålsparagrafen. Vi
støtter den delvise inkorporeringen av ILO­konvensjonen
i § 3, som flertallet også foreslår. Vi er fornøyde med at
praktiseringen av Sametingets retningslinjer blir mer ba­
lansert enn mange fryktet. Og nå vil jeg be representanten
Storberget om å høre nøye etter: Vi mener det er positivt
at det skal tas aktive skritt for å identifisere eksisterende
rettigheter i Finnmark. Dette er noe vi har fremmet et an­
modningsforslag om. Det er ikke bare i merknads form,
som det har blitt påstått. I tillegg konstaterer vi at styre­
modellen til en viss grad samsvarer med SVs forslag, men
vi er sterkt kritiske til modellen som er lagt til grunn ved
endret bruk av utmark. Det ble likevel slik at SV ikke kun­
ne slutte seg til flertallets innstilling til finnmarkslov, og
jeg skal redegjøre for hvorfor.
Den første årsaken angår allmennhetens rettigheter.
SV har alltid vært sterke forsvarere av allmennhetens ret­
tigheter -- i hele Norge. Vi ønsker ikke noe i nærheten av
det som mange har formulert som «et Finnmark for finn­
markinger». La meg raskt legge til at resultatet av for­
handlingene mellom regjeringspartiene og Arbeiderpar­
tiet ikke kan karakteriseres på denne måten. Men for oss
viste prosessen knyttet til konsultasjonene at det var vik­
tig ikke å bidra til å skape tvil om allmennhetens stilling i
Finnmark framover. Kombinasjonen av at man har fjernet
allmennheten fra formålsparagrafen, byttet ut «rett» med
«adgang» i kapittel 3 og svekket hensynet til allmennhe­
ten i § 27 bidrog til å gjøre det umulig for oss å delta i et
flertall ved avgivelse i komiteen.
La meg ta et par eksempler på uttalelser som har under­
bygd SVs posisjon. Fylkesordfører Helga Pedersen uttalte
i konsultasjonen 2. mars:
«Jeg mener at det vil være feil å innføre i finnmarks­
loven et nytt prinsipp der allmennhetens rettigheter
ikke bare innebærer rett til ferdsel og til å plukke blå­
bær, for å si det litt flåsete, men der man også skal ha
rett til å jakte og fiske. Altså: Det må man gjerne utre­
de, men ikke i forbindelse med finnmarksloven. Det er
feil sted å ta den debatten.»
I tillegg sa hun:
«Vi kan ikke akseptere at grunneierrollen til Finn­
markseiendommen blir svekket ved at allmennhetens
rettigheter lovfestes.»
Pedersen mente det ville være politisk umulig, og hel­
ler ikke ønskelig, å begrense allmennhetens adgang. Det
er SV glad for. Samtidig kunne hun tolkes dit hen at det
skulle være mulig å begrense allmennhetens adgang ikke
bare ved knapphet, men også i andre sammenhenger. Det
kan ikke SV akseptere. Vi aksepterer heller ikke premisset
om at Regjeringas opprinnelige forslag var en lovfesting
av nye rettigheter for allmennheten. Vi mener i tillegg at
det er grunn til å spørre hvorfor man i det hele tatt har vært
så oppsatt på å få byttet ut ordet «rett» med «adgang»,
hvis det er slik som mange hevder, bl.a. representanten
Storberget, at dagens tilstand skal videreføres for all­
mennheten.
Sametingets posisjon gjorde ikke saken enklere. Her
hadde man meget vidtgående forslag til endringer, med
fjerning av alle referanser til allmennheten fra loven. De
ønsket at det skulle være opp til Finnmarkseiendommen å
forskriftsfeste adgangen til fylket. Sametingets juridiske
rådgiver, Laila Susanne Vars, sa det slik i konsultasjonen
13. april:
«Hvis vi mener at Finnmarkseiendommen skal tre
inn i den rollen som Statskog SF har i dag, må den også
få den forskriftskompetansen, og man må også ha tillit
til at man selvfølgelig ikke skal stenge allmennheten
ute. Noe annet tror jeg ville være en økonomisk katas­
trofe for Finnmarkseiendommen, for det er jo der mye
av inntektene ligger.»

24. mai -- Finnmarksloven 593
2005
SV ønsker ikke å la allmennhetens rett til å høste av na­
turen være avhengig av økonomiske betraktninger. Vi
oppfatter det dessverre slik at også flertallet i justiskomi­
teen med sitt forslag delvis bygger sitt syn om viderefø­
ring av dagens praksis på økonomiske betraktninger. Det
mener vi er uheldig.
SV kan ikke se at tilreisende jegere og fiskere i Finn­
mark har vært til fortrengsel for reindriften, det samiske
kulturgrunnlaget eller naturgrunnlaget i Finnmark. Tvert
imot er det plass nok til alle. Samtidig er SV opptatt av
særlig å verne om samiske interesser. Vi mener at det fins
rikelig med muligheter til å foreta innskrenkninger og for­
tolkninger av loven som vil ivareta samiske interesser i
eventuelle konfliktsituasjoner. For SV er det viktig at
finnmarksloven blir noenlunde balansert, og at man opp­
når økt forståelse for våre folkerettslige forpliktelser over­
for samene, ikke motsatt. En finnmarkslov som oppleves
som sterkt ubalansert, og hvor store deler av befolkningen
ikke føler seg godt ivaretatt, vil ikke styrke ILO­konven­
sjonen. ILO­konvensjonen gir dessuten rom for lokale
løsninger. Som Knut Storberget sa i konsultasjonen i
april:
«Artikkel 34 gir adgang til å kunne lage nasjonale
ordninger nettopp på bakgrunn av at man har en etab­
lert praksis.»
Storberget understreket den gangen at det ikke bare
ville virke krenkende overfor allmennheten, men det ville
også kunne forkludre mye av legitimiteten til bl.a. urfol­
ket at man plutselig fratar en gruppe rettigheter.
Den andre hovedinnvendingen SV har, angår spørsmå­
let om en kommisjon for identifisering av eksisterende
rettigheter. SV ønsker også en slik kommisjon, men er
imot å fatte detaljerte vedtak om hvordan den skal opere­
re, og hva den skal avdekke, uten å ha hatt en høringsrun­
de først. Kommisjonsforslaget er svært omfattende, hele
19 paragrafer. Alle partier i Finnmark har ønsket en hø­
ringsrunde. Uttalelser i mediene har bidratt til å spre usik­
kerhet rundt hvor omfattende rettigheter kommisjonen
skal kunne tildele. Spesielt har uttalelser fra deler av rein­
driftsnæringa og fra samisk juridisk hold skapt usikkerhet
rundt dette. SV mener det ville være en fordel for trygg­
heten til Finnmarks befolkning om spørsmålet om mandat
og regelverk ble sendt på høring, men anser dette også
som et demokratispørsmål. SV foreslår derfor at Regje­
ringa får i oppdrag å utarbeide et forslag til kommisjon,
som så sendes på høring på ordinær måte før saken frem­
mes for Stortinget.
Advokatforeningens innspill til justiskomiteen i etter­
kant av avgivelsen kan underbygge behovet for en slik hø­
ringsrunde. Advokatforeningen er av den oppfatning at
Finnmarkskommisjonen, slik den er foreslått, sannsynlig­
vis vil forsinke prosessen med avklaring av rettighetsfor­
holdene med mange år, noe de anser som svært uheldig
med hensyn til å skape ro omkring rettighetsforholdene
innen rimelig tid. Det må understrekes at de ikke er imot
en kommisjon, sjøl om de riktignok ønsker en annen vari­
ant. De mener også at det vil kunne by på problemer å få
besatt både kommisjonen og utmarksdomstolen med fag­
lig habile personer. Det mest betenkelige med Finnmarks­
kommisjonen er, etter Advokatforeningens oppfatning, at
den skal avsi en «dom» i henhold til § 33 i form av en rap­
port, uten at vanlige saksbehandlingsregler for domstoler
er fulgt. De mener at dersom saksbehandlinga hadde fulgt
tvistemålslovens bestemmelser, ville dette vært en positiv
ordning, men slik Advokatforeningen ser det, vil ikke
folks rettssikkerhet være tilstrekkelig ivaretatt med den
saksbehandling som det er lagt opp til i § 32. Advokatfo­
reningen har også andre viktige innvendinger og betenke­
ligheter.
Poenget er at vi burde tatt oss tid til å høre ulike syn i
saken for å få en skikkelig kvalitetssikring av en prosess
som kommer til å berøre hele folket i Finnmark, og som
gjennom bl.a. underskrifter fra store deler av Finnmark
har vist at det er betydelig usikkerhet knyttet til dette
spørsmålet. Og jeg vil understreke igjen: SV er for en
kommisjon, men vi mener at man skal ha ordinære demo­
kratiske prinsipper også.
SV mener det er lite heldig å vedta de detaljerte reglene
for denne kommisjonen uten å ha tatt viktige innvendin­
ger og innspill med i betraktningen. Både kommuner,
domstolene og organisasjoner, som f.eks. Norges Jeger­
og Fiskerforbund, burde altså fått anledning til å uttale
seg.
Det tredje forholdet jeg vil trekke fram som et hoved­
poeng for SV ved behandlinga av loven, er miljøhensynet.
SV mener det er avgjørende viktig å styrke kravet til bæ­
rekraftig bruk i hele loven. Vi foreslår dette hensynet tatt
inn i flere paragrafer. Videre er det slik at flere av de om­
rådene som i dag er vernet i Finnmark, kun er vernet gjen­
nom administrative vedtak hos Statskog SF. Disse vedta­
kene er ikke lenger bindende når grunnbokhjemmelen
overdras til Finnmarkseiendommen. SV mener det er vik­
tig å videreføre disse vernevedtakene og vil foreslå at alle
dagens administrative vedtak skal videreføres på samme
nivå av Finnmarkseiendommens styre, inntil det forelig­
ger en verneplan for Finnmarkseiendommens grunn. Vi
mener at det bør iverksettes en total gjennomgang/kart­
legging av eksisterende vernetiltak og kartlegging av be­
hovet for nye vernetiltak.
SV mener det har vært flere betenkelige forslag i pro­
sessen som har gått, med hensyn til behovet for en bære­
kraftig forvaltning. Ett eksempel er forslaget til forvalt­
ning av Tana­vassdraget. Her foreslo Sametinget regler
som fikk ordførerne i Tana og Karasjok til å uttale følgen­
de: «Forslaget kan øke fiskepresset og true bestanden i el­
va.» Forslaget ville sterkt utvide garnfisket i Norges størs­
te laksevassdrag, og det på et tidspunkt hvor laksebestan­
den i vassdraget er på et historisk lavmål.
Det vi imidlertid er veldig fornøyde med i det resultatet
som foreligger, er at miljøkompetansen i fjellstyrene blir
med over i Statens naturoppsyn. Men vi foreslår at kravet
om bærekraftig bruk må inn i flere lovparagrafer, og vi
foreslår også referanse til våre internasjonale forpliktelser
på miljøområdet. I det hele tatt er hensynet til bærekraft
og til miljøvern tatt inn som et gjennomgående krav i vel­
dig mange av våre forslag til lovparagrafer.
Til slutt: SV konstaterer at vi ikke fikk gjennomslag for
noen av våre forslag knyttet til allmennhetens rettigheter,

2005
594 24. mai -- Finnmarksloven
høringsprosess angående kommisjonen eller hensynet til
bærekraft og miljø. Heller ikke når det gjaldt styremodell,
fikk vi gjennomslag for vårt forslag til slutt. Vi er også
sterkt kritiske til den modellen, som jeg har gitt uttrykk
for, når det gjelder endret bruk av utmark. Når våre for­
slag er falt, vil vi imidlertid stemme for loven i sin helhet.
Jeg vil på vegne av SVs stortingsgruppe uansett få ønske
Sametinget og Finnmark fylkesting lykke til med det vi­
dere samarbeidet, og vi håper sjølsagt at Finnmarks be­
folkning med dette vil kunne se framover. Som flertallet,
alle unntatt Fremskrittspartiet, skriver:
«... hjemmelsoverføringen til Finnmarkseiendom­
men innebærer en klar tillitserklæring til alle finnmar­
kinger uansett etnisk og kulturell bakgrunn».
Jeg tar opp de forslagene som SV har i innstillinga.
A s m u n d K r i s t o f f e r s e n hadde her over­
tatt presidentplassen.
Presidenten: Representanten Inga Marte Thorkildsen
har tatt opp de forslagene hun refererte til.
Det blir replikkordskifte.
Gunn Karin Gjul (A) [12:10:20]: SV har alltid vært
et parti til å stole på i spørsmål om menneskerettigheter,
urfolks rettigheter, etniske minoriteter og folkeretten. SV
har vært forutsigbar i slike saker både nasjonalt og inter­
nasjonalt. SV var på samenes side i Alta­striden.
Men hva har så skjedd? For nå er det SV som stiller
spørsmål om ILO­konvensjonen. Det er SV som stritter
imot når Stortinget velger løsninger som ligger klart in­
nenfor ILO­konvensjonen. Det er SV som har skapt full
forvirring om identifisering av rettigheter og etablering av
en kommisjon. Her er vi nettopp ved kjernen av spørsmå­
let om vi skal ivareta urfolks rettigheter i Norge. Partiet
har fjernet seg så langt fra sitt idégrunnlag at nå forlater
SV­politiker Lene Hansen partiet i protest. Hun sier at én
ting er å være for urfolks rettigheter, en annen ting er kon­
kret å gjøre noe.
Jeg håper SV snart finner tilbake til sitt gamle jeg, men
det er trist at de ikke var i førersetet i den historiske timen
for sitt eget lands urbefolkning.
Inga Marte Thorkildsen (SV) [12:11:42]: Det er
riktig, som representanten Gjul sier, at SV har en lang tra­
disjon som forsvarer av urfolks rettigheter. Det er en tra­
disjon som vi er svært stolte av. Det vi mener i denne sa­
ken, er at ILO­konvensjonen også ville være tjent med en
mer balansert lov til slutt -- noe som også representanten
Storberget faktisk har gitt uttrykk for i konsultasjonene --
fordi vi tror at det ville styrke ILO­konvensjonen og ikke
svekke den, slik som vi frykter.
Jeg vil også henlede oppmerksomheten på Dørums ut­
talelser i forbindelse med denne prosessen. Regjeringa
mente at forslaget, slik det i utgangspunktet forelå, sup­
plert med en kommisjonsordning oppfyller det alt vesent­
ligste av de kravene som Ulfstein og Graver stilte. SV
gikk jo lenger enn langt i forhold til akkurat et slikt ut­
gangspunkt. For det første er vi for en kommisjon. Men vi
har også gått for å understreke de samiske hensynene i
formålsparagrafen. Vi har gått for å inkludere kystfisket,
og vi har gått for en delvis inkorporering av ILO­konven­
sjonen, på samme måte som flertallet har gått for. Så det
kan ikke sies at SV går for å svekke ILO­konvensjonen.
Trond Helleland (H) [12:13:04]: Jeg konstaterer at
SV valgte å stille seg utenfor det brede flertallet som slut­
tet seg til dagens lov, inntil dagens debatt. Nå vil SV sub­
sidiært støtte loven. Men det er en del ting som må opp­
klares.
Inga Marte Thorkildsen var nettopp inne på at en finn­
markslov som oppleves som sterkt ubalansert, og hvor
store deler av befolkningen ikke føler seg godt nok ivare­
tatt, som det er skrevet i merknadene, ikke vil styrke ILO­
konvensjonen. Hva er det ved lovutkastet som dere nå vil
stemme for, som er ubalansert? Hva er det som er ubalan­
sert?
I Finnmark Dagblad 19. mai sier Olav Gunnar Ballo:
«Underskriverne i underskriftsaksjonen mot finn­
marksloven er glad i hjemfylket sitt. De har skjønt at
dette vil innebære en privatisering av grunnen ...»
Et par dager etterpå går sentrale SV­representanter i
Finnmark ut mot Ballo og sier at deres egen stortings­
mann driver ren feilinformasjon ved å si at loven vil føre
til privatisering av grunnen i Finnmark.
Hvem støtter Inga Marte Thorkildsen? Støtter hun det
synet at Finnmark vil bli privatisert, eller støtter hun loka­
le SV­ere som sier at dette er feilinformasjon?
Inga Marte Thorkildsen (SV) [12:14:27]: Jeg tror
jeg gjorde ganske klart rede for hvordan vi mener at denne
loven er ubalansert, både i de merknadene som vi har hatt
gjennom hele innstillinga, og i innlegget som jeg holdt i
stad. Det er først og fremst knyttet til spørsmålet om all­
mennheten. Vi oppfatter det slik at allmennheten med
denne loven er blitt skviset. Det standpunktet deler vi fak­
tisk med flere hundre tusen innbyggere i Norge, såkalte
søringer, altså de som bor fra Troms og sørover i Norge.
Vi mener også at det endelige vedtaket om styremodell
er svært lite heldig. Vi syns generelt at det ikke er heldig
å snekre sammen en paragraf natten før en avgivelse, og
særlig ikke en så lang og omfattende paragraf på et så sen­
tralt punkt, der også representanten Helleland hele tida
har vært sterk motstander av den modellen som Arbeider­
partiet forfektet, hvor man mente at det ikke var i strid
med ILO­konvensjonen ikke å gå for det, men nå konsta­
terer at dette er viktig å få gjennomført i henhold til ILO­
konvensjonen.
Når det gjelder spørsmålet om kommisjon, vil vi ha det
på høring. Men jeg tror at det er noe jeg har redegjort
ganske greit for.
Finn Kristian Marthinsen (KrF) [12:15:56]: SV
vil mye. De vil mye, både for ILO, for samer og for all­
mennheten. Men de får det ikke alltid til å gå opp, og de
våger ikke å ta en beslutning. Der hvor det kan skape van­
skeligheter og motstand, velger de å si ja takk, begge de­
ler, og framstiller det som om de er for alle.

24. mai -- Finnmarksloven 595
2005
De greier heller ikke å bli med på et kompromiss når
de inviteres til å bli med på en prosess som fører fram til
resultater som både Finnmark fylkesting og Sametinget
kan godta. Nå har vi hørt at SV subsidiært kanskje vil --
som de har fått oppfordring om fra Finnmark -- ta til vet­
tet. Og det er vel med en viss lettelse at SV har registrert
det gode resultat som regjeringspartiene og Arbeiderpar­
tiet har kommet fram til?
Inga Marte Thorkildsen (SV) [12:17:19]: Jeg syns
ikke det er så veldig negativt å ville mye. Vi konstaterer
også at vi har store organisasjoner i ryggen i forhold til det
vi nå har valgt å gjøre. Det gjelder bl.a. Den Norske Tu­
ristforening, Norges Jeger­ og Fiskerforbund og FRIFO.
Disse organiserer flere hundre tusen medlemmer i Norge.
Jeg mener at det hadde vært mulig å få til et mer balan­
sert resultat enn det man har kommet fram til. Vi konsta­
terer at vi kom inn i prosessen kvelden før avgivelsen, og
der var det ikke mulig for oss å få gjennomslag for noen
av de punktene som vi ønsket gjennomslag for. Da er det
naturlig, som et politisk parti, et selvstendig parti som
ikke er et vedheng til noen, at man tar det standpunkt at
man vil stå utenfor. Og så må vi ta en sjølstendig vurde­
ring av om vi mener at det forslaget som nå foreligger fra
flertallet, er bedre enn en videreføring av dagens tilstand.
Da mener SVs stortingsgruppe, i hvert fall flertallet, at det
er en fordel at man vedtar det som flertallet tross alt går
for.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Finn Kristian Marthinsen (KrF) [12:19:00]: Finn­
marksloven engasjerer. Finnmarksloven forarger. Og
finnmarksloven motiverer.
Loven engasjerer fordi den berører alle som bor i Finn­
mark, og fordi den vil ha betydning for forvaltningen av
en vesentlig del av fylkets areal. Statskog har fram til nå
forvaltet 96 pst. av grunnen i fylket. Nå er det slutt på
«statlig overherredømme». Et areal tilsvarende hele Dan­
mark overføres til Finnmarks befolkning og skal styres av
representanter fra fylkestinget og fra Sametinget. Dette er
en enorm tillitserklæring til alle som bor i Finnmark.
Finnmarksloven forarger fordi den innebærer noe nytt
og ukjent. Usikkerhet gjør mange av oss irritable. Loven
forarger også fordi flere kunne tenkt seg andre løsninger
på f.eks. sammensetningen av styret i Finnmarkseien­
dommen og på utformingen av behandlingsreglene i saker
om endret bruk av utmark. Men ikke minst har loven for­
arget fordi enkelte -- også stortingsrepresentanter -- bevisst
har feilinformert om lovens innhold og konsekvensene av
den. De som har gjort dette, har bidratt til å skape unødig
splid i Finnmark og bærer av den grunn et stort ansvar på
sine skuldre.
Men ikke minst motiverer loven til utvikling, vekst og
samarbeid i Finnmark. Finnmark er et fylke med store res­
surser. Det er liten tvil om at disse kan utnyttes på en bed­
re og mer målrettet måte enn det som gjøres i dag. Målet
er nye arbeidsplasser og vekst i vår nordligste landsdel.
Nå gis finnmarkingene mulighet til i fellesskap å finne
bærekraftige løsninger til beste for en felles framtid. Jeg
håper og jeg tror at dette vil skje i et tett og godt samarbeid
mellom representanter for fylkestinget og Sametinget.
Hvordan skal så Finnmarkseiendommen styres? Det
som fram til nå har vært betegnet som statens grunn i
Finnmark, overføres til Finnmarkseiendommen, som skal
styres av tre representanter fra fylkestinget og tre repre­
sentanter fra Sametinget. Styreledervervet skal gå på om­
gang og lederen gis dobbeltstemme.
I saker som gjelder endret bruk av utmark, gjelder egne
regler for saksbehandling. Sametinget skal bl.a. utarbeide
retningslinjer som det skal tas hensyn til i vurderingen av
om det f.eks. skal opprettes en vindmøllepark på kysten
av Finnmark.
Det er imidlertid viktig for meg å presisere at Sametin­
get ikke er gitt nektingsrett i saker som gjelder endret bruk
av utmark. Reglene sikrer imidlertid at man grundig vur­
derer hvordan en endring vil innvirke på samisk kultur,
reindrift, utmarksbruk, næringsutøvelse og samfunnsliv.
Så noen ord om identifisering av rettigheter: Striden
om utbyggingen av Alta­Kautokeino­vassdraget på 1980­
tallet gjorde det klart at det i Norge var et stort behov for
å avklare statens forhold til samisk kultur og rettsstilling.
I etterkant av denne striden var det bred enighet om at det
var nødvendig å finne ut hvilken plass samene hadde hatt
og skulle ha i det norske samfunnet. Det var også behov
for en nærmere kartlegging av hvilke særlige rettsforhold
som knyttet seg til samisk kultur og virksomhet i område­
ne som samene tradisjonelt befolket. Resultatet av denne
erkjennelsen var nedsettelse av Samerettsutvalget, vedta­
kelse av sameloven og av en grunnlovsbestemmelse om
statens forpliktelser overfor den samiske folkegruppen. Et
foreløpig siste kapittel i dette arbeidet skrives når vi i dag
vedtar finnmarksloven.
Behovet for å klarlegge samenes rettigheter til land og
vann i Finnmark er et bærende hensyn bak finnmarkslo­
ven, men -- og det er det viktig å understreke, ikke minst i
forhold til Fremskrittspartiet -- loven er etnisk nøytral og
gir ikke samene noen form for særrettigheter til grunnen i
Finnmark.
Det nedsettes en kommisjon og opprettes en særdom­
stol for å identifisere samer og andres rettigheter til land
og vann i Finnmark. Rettighetene skal anerkjennes på
bakgrunn av alminnelige tingsrettslige prinsipper som
hevd og alders tids bruk. En slik identifikasjonsordning er
helt nødvendig for at vi skal kunne oppfylle våre folke­
rettslige forpliktelser etter ILO­konvensjon nr. 169. Med
dette likestilles finnmarkingenes bruks­ og eierrettigheter
med andre nordmenns bruks­ og eierrettigheter.
At SV går imot at det legges til rette for identifikasjon
av individuelle rettigheter, innebærer at SV ikke anerkjen­
ner samers og andre finnmarkingers bruks­ og eierrettig­
heter på lik linje med det andre innbyggere i Norge har. En
slik diskriminering mener Kristelig Folkeparti er helt uak­
septabel.
Den kartlegging av rettigheter som finnmarksloven
legger opp til, har av enkelte blitt betegnet som «privati­
sering av Finnmarksvidda». Det finnes overhodet ingen
dekning for en slik påstand.

2005
596 24. mai -- Finnmarksloven
Jeg vil for det første presisere at finnmarksloven leg­
ger opp til identifisering av eksisterende rettigheter. Lo­
ven gir ingen nye rettigheter. For det andre vil jeg minne
om at identifikasjonsordningen kun innebærer at den
bruk av grunnen i Finnmark som har foregått gjennom
lang tid, nå blir formalisert gjennom rettigheter til indi­
vider og grupper. Alle som kjenner fylket, vet at det først
og fremst blir snakk om å anerkjenne kollektive bruks­
rettigheter.
SV går imot reglene om identifikasjon og vil at disse
skal sendes ut på høring. I innstillingen begrunner partiet
dette med bl.a. å si:
«En finnmarkslov som oppleves som sterkt ubalan­
sert og hvor store deler av befolkningen ikke føler seg
godt ivaretatt, vil ikke styrke ILO­konvensjonen.»
Finnmarksloven ivaretar alle innbyggerne i Finnmark
på en god måte. Det er ikke dekning for å karakterisere lo­
ven som ubalansert.
Det er dessuten viktig for meg og for Kristelig Folke­
parti å påpeke at menneskerettigheter til vern for minori­
teter er gitt nettopp for å beskytte mot overgrep fra majo­
riteten. Hvorvidt Norge skal oppfylle disse menneskeret­
tighetene, kan ikke avhenge av tilslutning fra den samme
majoritet. Det er etter Kristelig Folkepartis oppfatning
trist at SV ikke anerkjenner samenes rettigheter i tråd med
dette grunnleggende prinsipp.
Finnmarksloven innebærer en historisk svært viktig
anerkjennelse av at samer har opparbeidet rettigheter til
land og vann i Finnmark. At SV, når prinsipper om mino­
ritetsvern settes på en praktisk politisk prøve, totalt svik­
ter, viser med all tydelighet at partiet ikke er villig til å
anerkjenne urfolks rettigheter i Norge.
I Dagsavisen i går påpeker Hallvard Bakke at justisko­
miteens behandling av finnmarksloven har vært eneståen­
de når det gjelder lovbehandling. Han skriver:
«Justiskomiteen i Stortinget gikk inn i en dialog
med Sametinget og endte opp med en lov som langt på
vei imøtekom Sametingets innvendinger og som var
helt forskjellig fra regjeringens opprinnelige forslag.»
Hallvard Bakke har rett i at Stortingets behandling av
denne saken har vært spesiell, men han tar grundig feil når
han hevder at vi har kokkelert -- og kun invitert Sametin­
get til å presentere oppskrift.
For første gang i historien har Stortinget benyttet seg
av konsultasjoner under behandlingen av en sak. Komi­
teen har gjennomført fire konsultasjoner med Finnmark
fylkesting og med Sametinget. Dette har vært svært kon­
struktivt og bidratt til å føre saken framover.
Innspill fra Sametinget, fra fylkestinget og ikke minst
fra våre fylkespartier i Finnmark har hatt stor betydning
for utformingen av loven. Samarbeidet med alle disse har
vært svært konstruktivt, og jeg vil benytte anledningen til
å takke for godt samarbeid.
Regjeringens forslag til finnmarkslov har fått mye ne­
gativ omtale. En del av kritikken var berettiget -- det må
selv jeg, som representerer et regjeringsparti, medgi --
men noe har også vært dypt urettferdig. Justisminister
Odd Einar Dørum viste handlekraft, og jeg vil også si stort
mot, da han våren 2003 la fram et forslag til lov om retts­
forhold og forvaltning av grunn og naturressurser i Finn­
mark fylke. Vi snakker om en statsråd som i 1981 fikk bot
for å aksjonere mot Alta­Kautokeino­utbyggingen. Jeg vil
benytte anledningen til å takke Dørum for engasjement og
mot, og ikke minst vil jeg takke ham for smidighet og vel­
vilje i forbindelse med justiskomiteens arbeid med supp­
lering av finnmarksloven.
Jeg vil avslutte med å gratulere alle finnmarkinger med
dagen og ønske lykke til med samarbeidet for en felles
framtid.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Olav Gunnar Ballo (SV) [12:28:59]: 11 000 finn­
markinger har protestert -- ikke mot det opprinnelige lov­
forslaget som Dørum la fram, men mot den prosessen i
justiskomiteen som har skapt et annet flertall i forhold til
det man opprinnelig trodde skulle bli vedtatt.
Jeg registrerer at Marthinsen legger stor vekt på å kri­
tisere SV for en del av den debatten som har vært i det of­
fentlige rom. Men når 11 000 finnmarkinger engasjerer
seg, er det naturligvis et langt bredere demokratisk enga­
sjement som ligger til grunn.
Jeg vil sitere hva FRIFO, Friluftslivets fellesorganisa­
sjon, uttalte den 5. mai:
«Arbeidet med ny Finnmarkslov skal sluttføres med
stortingsbehandling 24. mai. Det forberedende arbeid i
justiskomiteen har tatt en dramatisk vending. Dersom
flertallsformuleringen pr. dags dato (3/5) blir Stor­
tingsvedtak, vil vi stå overfor det mest alvorlige angrep
på allmennhetens rettigheter i nyere historie. Alle tid­
ligere innskrenkninger og begrensninger i allmennhe­
tens rettigheter blir bagatellmessige i forhold til hva
som nå kan skje.»
FRIFO har 500 000 medlemmer.
Mener Marthinsen at dette er bagatellmessige innsigel­
ser, og at allmennhetens rettigheter ikke vil bli påvirket av
det vedtaket som nå skal fattes?
Finn Kristian Marthinsen (KrF) [12:30:26]: Det er
ikke vanskelig å skape motsetningsforhold dersom man
konstruerer uriktige opplysninger og ber folk om å ta
stilling til dem. Det er det som har skjedd i dette tilfellet.
Jeg synes det er flott -- la meg understreke det -- med en­
gasjementet i Finnmark. Det er viktig at man gir uttrykk
for synspunkter, men så langt vi har lest disse protestene
som har kommet inn, er de protester mot privatisering av
Finnmark. Det er ikke det som skjer. Det er ikke det som
står i loven. Det er ikke det som vedtas i Odelstinget i
dag. Det er heller ikke det som kommer til å bli vedtatt i
Lagtinget. Det er heller ikke det som kommer til å stå i
den framtidige loven for Norge og for Finnmark på dette
punktet.
På bakgrunn av det spørsmål man blir stilt -- er du for
eller imot privatisering av Finnmark -- hadde jeg gjerne
lyst til å se den person i denne sal som ville sagt at vi går
for privatisering.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.

24. mai -- Finnmarksloven 597
2005
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) [12:31:56]: Dette
er ein historisk dag. Justiskomiteens fleirtal har med
Ot.prp. nr. 53 som basis, i aktiv dialog med Sametinget
og Finnmark fylkesting, laga ei utsegn som bl.a. inneber
eit prinsipp om at samane gjennom langvarig bruk av
land og vatn har opparbeidd rettar til grunn i Finnmark.
Rettane er opparbeidde uavhengig av etnisk bakgrunn,
og gjeld òg for andre innbyggjarar i Finnmark. Eksiste­
rande rettar, så vel samane som andre sine, skal kartleg­
gjast og anerkjennast gjennom ein eigen kommisjon og
ein særdomstol. Formålsparagrafen er styrkt i forhold til
Finnmarks interesser, men det inneber ikkje ei utesten­
ging av allmenta, som framleis skal ha høve til å jakta og
fiska i Finnmark.
Lova skal gjelda med dei avgrensingane som følgjer av
ILO­konvensjon nr. 169. Finnmarkseiendommens sjølv­
stende i forhold til andre styresmakter vert styrkt ved at
staten ikkje skal velja nokon av styremedlemmene.
Senterpartiet registrerer med glede det engasjementet
som har vore frå fleirtalet i komiteen for å få fram forhol­
det til ILO­konvensjon nr. 169. Justiskomiteen gjekk til
det skrittet å bestilla ei uavhengig juridisk vurdering for å
få det avklart.
Senterpartiet er ikkje representert i komiteen. Vi har
ikkje delteke direkte i justiskomiteens arbeid. Vi har vore
invitert til høyringar og konsultasjonar. Vårt syn kjem
fram gjennom kommunalkomiteens merknader til slutt i
innstillinga. Vi kjem i dag til å stemma for innstillinga slik
den føreligg frå fleirtalet i justiskomiteen.
Lat meg understreka nokre punkt. Det er ynskjeleg
med ei heilskapleg forvalting. Det er ynskjeleg at Finn­
markseiendommen har ei heilskapleg forvalting. Det stil­
ler store krav til den einskilde styremedlemmen, slik at
styret opptrer mest mogleg samla.
Korkje Regjeringas lovforslag eller justiskomiteens
innstilling løyser problematikken knytt til dei marine res­
sursane i fjorden og i kystnære strøk. Sjøsamane sine
rettar må styrkjast. Vi er svært nøgde med at Regjeringa
no har i oppdrag å utgreia både samane og andre sine
rettar til fiske i havet, og at det kjem tilbake som ei eiga
sak til Stortinget.
Vi synest òg det er viktig å avklara økonomiske og
administrative konsekvensar utover det som allereie er
gjort. Det er f.eks. grunn til å stilla spørsmål ved Stat­
skog, som no taper inntekter som følgje av opprettinga
av Finnmarkseiendommen. Det vil vera heilt klårt uri­
meleg dersom desse tapte inntektene skal dekkjast inn
ved at andre som er avhengige av Statskog, skal dekkja
dei inn.
Oppretting av ein utmarksdomstol for Finnmark må ik­
kje gå ut over jordskifterettane elles i landet. Kapasiteten
i eksisterande jordskiftedomstolar er frå før svært pressa,
og det er til dels svært lang ventetid. Eg håpar at justismi­
nisteren avklarar korleis det er tenkt gjort.
Så vil eg berre til slutt frå Senterpartiets side gratulera
med fleirtalet sitt arbeid så langt og ynskja lykke til vidare
med den dialogen som heilt klart må vera mellom Regje­
ringa, som skal følgja opp det vedtaket som vert gjort i
dag, Sametinget og Finnmark fylkeskommune.
Statsråd Odd Einar Dørum [12:37:25]: Odelstin­
gets behandling i dag av finnmarksloven er en historisk
milepæl, for Norge som nasjon og spesielt for det samiske
folk og Finnmarks befolkning. For den norske stats for­
hold til det samiske folk vil 2005 bli et historisk år. For det
første har Stortinget gitt sin tilslutning til Regjeringens
forslag om en erstatningsordning for samer og kvener på
grunn av tapt skolegang og den tidligere fornorskningspo­
litikken. For det andre har kommunal­ og regionalminis­
teren på vegne av Regjeringen tidligere denne måneden
blitt enig med Sametinget om en konsultasjonsordning i
saker som kan få betydning for samiske interesser. For det
tredje, i dag behandler Odelstinget den etter min mening
viktigste saken: finnmarksloven.
Arbeidet med finnmarksloven har sin bakgrunn i beho­
vet for en avklaring av statens forhold til det samiske folk,
og behovet for å anerkjenne samenes rett til bruk og utnyt­
telse av naturressurser i samsvar med sin kultur. Særlig
striden om utbyggingen av Alta­Kautokeino­vassdraget
omkring 1980 gjorde at dette behovet ble satt på dagsor­
denen. Og jeg må vel nevne at jeg som daværende stor­
tingsrepresentant var én av 9 i denne sal som stemte imot
å bevilge penger til å sende politi til Alta før Høyesterett
hadde talt i den saken. Derfor er denne saken, og denne
dagen også, spesiell på mange måter for meg og det par­
tiet jeg representerer.
Samerettsutvalget ble derfor oppnevnt i 1980, under
striden om Alta­Kautokeino­vassdraget. Utvalget har lagt
fram flere omfattende utredninger, som har vært et viktig
grunnlag for Regjeringens arbeid med finnmarksloven.
For Regjeringen har det vært en sentral forutsetning at
finnmarksloven skal være etnisk nøytral på den måten at
enkeltindividers rettsstilling ikke skal være avhengig av
deres etniske tilhørighet. Forvaltningen av land og vann i
Finnmark må inkludere alle innbyggerne i fylket. Det har
derfor vært viktig for Regjeringen at samer, etniske nord­
menn, kvener og andre befolkningsgrupper skal ha sam­
me rettigheter.
Regjeringen la fram sitt forslag til finnmarkslov for to
år siden. Justiskomiteen og Stortinget skal ha stor ære av
den grundige behandlingen saken har fått, og av evnen til
å finne nye saksbehandlingsformer etter som saken krev­
de det.
Også på Regjeringens side har det skjedd en betydelig
utvikling de siste to årene. Jeg vil understreke at Regjerin­
gen fullt ut stiller seg bak flertallforslaget i justiskomite­
ens innstilling, og minner for ordens skyld om at Regje­
ringen gjennom mine brev 6. april og 14. juni 2004 til jus­
tiskomiteen antydet en god del justeringer i forhold til
proposisjonen fra året før. Jeg nevner behovet for en ord­
net prosess for kartlegging av bestående rettigheter, en
styresammensetning uten noe statsoppnevnt styremedlem
og et klarere skille mellom finnmarkingenes rett og all­
mennhetens adgang til å jakte og fiske i Finnmark.
Jeg vil så gå noe nærmere inn på enkelte sider av det
foreliggende flertallsforslaget.
Finnmarkseiendommen, Finnmárkkuopmodat på sa­
misk, skal overta Statskog SFs posisjoner i Finnmark.
Finnmarkseiendommen blir et eget rettssubjekt av privat­

2005
598 24. mai -- Finnmarksloven
rettslig karakter. I forhold til offentlige myndigheter og i
forhold til andre private parter blir Finnmarkseiendom­
men underlagt de samme reglene som andre grunneiere.
Finnmarkseiendommen er ikke et offentlig myndighets­
organ. Fra dette utgangspunktet er det gjort enkelte unn­
tak. Det viktigste unntaket er at andre er gitt rettigheter
eller adgang til jakt og fiske m.m. på Finnmarkseiendom­
mens grunn. Videre skal offentlighetsloven og enkelte de­
ler av forvaltningsloven gjelde.
Det opprettes en kommisjon og en særdomstol for å ta
stilling til eksisterende rettigheter til land og vann i Finn­
mark. Kommisjonen og domstolen skal basere kartleggin­
gen på gjeldende nasjonal rett. Enkelte har uttrykt frykt
for et skred av rettighetskrav. Til det vil jeg si at det står
selvsagt enhver fritt å fremme krav. Det er ikke dermed
sagt at kravet vil føre fram. Det skal avgjøres på grunnlag
av gjeldende rett etter en samvittighetsfull gransking av
de faktiske omstendighetene i det enkelte tilfellet. Jeg
minner om at man skal identifisere rettigheter uavhengig
av etnisitet. Etter min mening er det vanskelig å finne en
god begrunnelse for å være imot en etnisk nøytral identi­
fisering av rettigheter som allerede eksisterer.
Etter min mening har komiteflertallet funnet en god
modell for denne prosessen med en kommisjon som av
eget tiltak skal kartlegge eksisterende rettigheter, og en
særdomstol som skal fange opp eventuelle tvister som
ikke løses på annen måte. På kommisjonsstadiet vil kon­
fliktnivået da kunne være lavt, mens man på domstolssta­
diet får en alminnelig prosess med utstrakt fri rettshjelp.
Sametinget skal gi retningslinjer om betydningen for
samiske interesser av endret bruk av utmark. Utmarksres­
sursene har stor betydning som naturgrunnlag for samisk
kultur. Det er meget verdifullt at denne sammenhengen
blir nærmere nedfelt i retningslinjer fra Sametinget som
offentlige myndigheter plikter å forholde seg til. Den vik­
tigste siden ved denne ordningen er kanskje bevisstgjø­
ringselementet. Loven inneholder derimot ingen regler
om vektingen av samiske interesser i forhold til andre
interesser ved den endelige avgjørelsen av saken. Det
framgår klart av ordlyden i lovforslaget og er understreket
i motivene.
Etter at Regjeringen la fram sitt lovforslag, fikk vi en
omfattende folkerettslig debatt. Man kan i ettertid slå fast
at lovforslaget i seg selv ikke var i strid med folkeretten,
men at det ikke var tilstrekkelig til å oppfylle Norges fol­
kerettsforpliktelser. Jeg er enig med justiskomiteens fler­
tall i at med de justeringene som flertallet har foreslått,
oppfyller forslaget folkerettsforpliktelsene overfor det sa­
miske folk med hensyn til land og ferskvann i Finnmark.
Om saltvann viser jeg til flertallets forslag til et an­
modningsvedtak om samers og andres rett til fiske i havet
utenfor Finnmark. Regjeringen vil lojalt og ekspeditt føl­
ge opp vedtaket.
Når det gjelder forholdene utenfor Finnmark, viser jeg
til Samerettsutvalgets pågående arbeid. Utvalget har satt i
gang et omfattende historisk forskningsprosjekt. Det vil
ventelig avslutte sitt arbeid rundt årsskiftet 2006/2007.
Jeg vender så tilbake til finnmarksloven og folkeretten.
Komiteflertallet går inn for at loven skal gjelde «med de
begrensninger» som følger av ILO­konvensjonen om ur­
folk og stammefolk i selvstendige stater. Det er en begren­
set inkorporering som Regjeringen støtter. Bestemmelsen
vil bety at loven må vike dersom den på enkelte punkter
skulle vise seg å være i strid med konvensjonen. På den
annen side skal konvensjonen ikke brukes til å bygge ut
finnmarksloven.
Jeg skal ikke bruke mye tid på de forskjellige mindre­
tallsforslagene som er framsatt i innstillingen. Jeg vil like­
vel bemerke følgende: Fremskrittspartiets forslag om en
folkeavstemning i Finnmark overser at dette er en nasjo­
nal sak og en sak om minoritetsvern.
En del av SVs ulike forslag til en annen utforming av
finnmarksloven er bygd på proposisjonen fra to år siden.
Det har skjedd mye de siste to årene som det ennå ikke er
for sent å ta innover seg. Og det er med en viss undring jeg
registrerer at det går an å overse at en statsråd på vegne av
Regjeringen sender brev til Stortinget som svar på skrift­
lige spørsmål i april og i juni i fjor, hvor Regjeringen, for
å si det på folkelig norsk, tar selvkritikk for ikke å være
tilstrekkelig på folkerettens grunn. Det er klart at hvis
man da spoler debatten tilbake og overser disse dokumen­
ter, så går det an å ønske seg en annen lov enn det som
man har lagt fram forslag om. Hvis man da mener det, får
man jo polemisere mot Regjeringens framlegg, man må
føre en argumentasjon mot det som Regjeringen framleg­
ger, man må ta et oppgjør med de folkerettslige betrakt­
ningene. Men hvordan framkommer de? De framkommer
etter at Utenriksdepartementets rettsavdeling går gjen­
nom for det første det opprinnelige lovforslaget, så går
man gjennom de selvstendige vurderingene gjort av Ulf­
stein og Graver, og så kommer man fram til at det er nød­
vendig med supplerende tiltak, ikke for å oppfylle FN­
konvensjonene, men for å oppfylle ILO­konvensjonen.
Hvis man går inn i en debatt og overser disse brevene fra
Regjeringen til Stortinget, så kan debatten selvfølgelig ha
en helt annen karakter. Men det er ikke mulig å overse det.
Jeg gjentar: På folkelig norsk er dette en selvkritikk.
Hvorfor er det det? Og hvorfor er den nødvendig? Jo, det
er selvfølgelig fordi saken er spesiell.
Vi tester altså en inkorporert konvensjon, som tørt sagt
ikke har veldig grundige rettskilder ved Stortingets be­
handling. Komiteinnstillingen er svært nøktern, for å si
det slik, og debatten gir ikke mange føringer. Da må en re­
gjering -- og justiskomiteen deretter -- gjøre sitt ytterste for
å behandle dette på en skikkelig måte. Vi kan ikke i for­
hold til folkeretten oppføre oss som om den ikke eksiste­
rer. Vi kan ikke i forhold til folkeretten oppføre oss som
om det bare er å velge fritt på den hyllen som passer oss.
Det følger forpliktelser med folkerettslige konvensjo­
ner. Det er ikke avgjørende hvorvidt det er 17 land som
har tatt inn denne konvensjonen. Når vi har gjort det, for­
plikter det oss. Den norske regjering, som jeg sitter i, har
tatt den forpliktelsen innover seg, og jeg mener at også
justiskomiteen har gjort det -- gjennom sin grundige og
omfattende flertallsinnstilling.
SVs forslag til anmodningsvedtak om en verneplan for
Finnmark synes etter min mening unødvendig. Så vidt jeg
vet, er det bare to såkalte administrative vernevedtak som

24. mai -- Finnmarksloven 599
2005
ikke er erstattet av offentlige vernevedtak etter naturvern­
loven, og de to områdene er allerede vurdert av miljøvern­
myndighetene. Fra Miljøverndepartementet har jeg fått
opplyst at behovet for øvrig er dekket av de prosesser som
allerede er i gang, og av det systematiske naturvernarbei­
det som allerede har vært gjennomført over flere år.
Avslutningsvis vil jeg framholde at finnmarksloven vil
gi et godt grunnlag for både vern av naturgrunnlaget for
samisk kultur og den videre utvikling og verdiskaping i
Finnmark. Jeg er overbevist om at framtiden vil vise at
disse hensynene kan kombineres på en god måte gjennom
den samarbeidsmodellen som loven legger opp til. Jeg er
glad for at Finnmark fylkesting med solid flertall og Sa­
metinget enstemmig har stilt seg bak flertallsforslaget fra
regjeringspartiene og Arbeiderpartiet. Jeg er også glad for
at Senterpartiet, som ikke er representert i justiskomiteen,
støtter flertallsforslaget.
La meg tilføye: Noe av det beste i norsk kultur og noe
av det beste jeg har lært å kjenne i samisk kultur, er evnen
til å jobbe sammen for å finne løsninger når man har vilje
til det. Jeg synes prosessen med denne loven har doku­
mentert en slik vilje. Det har vært vanskelige avveininger,
det har vært en krevende prosess -- men viljen har vært
der.
Jeg konstaterer at i motsetning til Fremskrittspartiet
ønsker SV en finnmarkslov. Jeg er glad for at SV sier at
de subsidiært vil stemme for loven. Men da må SV foreta
et valg. De kan ikke følge en linje hvor de nærmest dob­
beltkommuniserer med det ene settet av representanter for
å argumentere mot det lovgrunnlaget som er her, for der­
etter å stemme formelt for loven. Stemmer man for loven,
må man også ta med de forpliktelser og det som følger av
den. Men jeg er glad for at man nærmest i ellevte time --
for å si det på den måten -- velger å stemme subsidiært for
lovforslaget.
B e r i t B r ø r b y hadde her gjeninntatt president­
plassen.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Knut Storberget (A) [12:47:54]: Det som får meg til
å ta replikk, er faktisk representanten Olav Gunnar Ballos
innlegg. Jeg mener det aktualiserer spørsmålet om infor­
masjon, at man trenger informasjon om hva som egentlig
står i denne lovteksten. Vil justisministeren og Regjeringa
sikre at innbyggerne i Finnmark blir tilstrekkelig infor­
mert om hva som står der? Jeg tror Olav Gunnar Ballo
kanskje har et poeng i at man i hvert fall skal ha god kom­
munikasjon og høre folket. Da er det også litt rart -- da det
ble foreslått at man skulle velge den tyngste form for det
å høre grupper, nemlig konsultasjoner i Stortinget -- at
Ballo sa til avisen Ny Tid 18. oktober 2003:
«Dette er anstaltmakeri.»
«Det er lite tjenlig og helt unødvendig. Det viktige
nå er å se på innholdet i Finnmarksloven og få saken
ferdigbehandlet.»
Jeg tar fram dette fordi jeg mener at det egentlig repre­
senterer et syn som helt klart viser at vi trenger informa­
sjon både om prosess og om innholdet i denne loven. Vil
Regjeringa sørge for at tilstrekkelig informasjon kommer
ut ikke bare til representanter fra Finnmark, men også til
innbyggerne der?
Statsråd Odd Einar Dørum [12:49:07]: Dette sier
veldig mye om norske samfunnsforhold. Med den grunn­
opplæring jeg fikk, fikk jeg ikke kjennskap til statens
umatrikulerte grunn i Finnmark før jeg var 36 år. Jeg skal
ikke tilføye mer, men jeg fikk en bratt voksenopplærings­
kurve. (Munterhet i salen)
Deretter har jeg som søring prøvd å følge det prinsipp
at det jo må være bra at man viser folk tillit når det gjelder
å forvalte egen grunn. Vi snakker om folket i Finnmark
samlet -- absolutt alle som er der.
Representanten spør om vi skal sørge for god opplys­
ning. Det skal vi gjøre. Vi skal ikke drive polemikk, men
spre informasjon på en skikkelig måte -- på de to språk
som det skal gjøres på -- og sørge for at det når ut.
Når det gjelder enkeltrepresentanter, får de forholde
seg til den debatt de deltar i. Jeg baserer meg på at dannel­
sesnivået er jevnt fordelt mellom partiene. (Munterhet i
salen)
Presidenten: Presidentens bemerkning er at det er bra
man lærer. Det får ikke hjelpe om kurven er bratt.
Jan Arild Ellingsen (FrP) [12:50:16]: Jeg takker
statsråden for et godt innlegg, med innlevelse. Det er be­
standig et tegn på at det er viktig, det man står for.
Statsråden var samtidig inne på et tema som også jeg
var inne på i mitt innlegg, nemlig: Hvor mange -- eller
hvor få -- er det som har ratifisert ILO­konvensjon nr. 169?
Det er mulig at antallet ikke er viktig, men det ligger alli­
kevel en markering i det -- en anerkjennelse av den kon­
vensjonen. Siden land som bl.a. Canada, som har en stor
urbefolkning, ikke har anerkjent ILO­konvensjon nr. 169,
forutsetter da justisministeren f.eks. at de har en dårligere
lovgivning når det gjelder sin urbefolkning? Eller mener
han kanskje at det er mulig at man innenfor ordinært lov­
verk likevel kan ivareta de behovene som urbefolkningen
har?
Statsråd Odd Einar Dørum [12:51:16]: Canada
kjenner jeg kun gjennom lesning og noen spredte besøk.
Det er klart at det er mulig å ordne forholdet til mino­
riteter og urfolk på en annen måte enn gjennom ILO­kon­
vensjonen. Canada har gjort det. Men det avgjørende po­
enget er at Norge har tatt denne konvensjonen inn i sin
lovgivning, og da kan vi ikke oppføre oss som om vi ikke
har gjort det. Vi har gjort det. Så kan Stortinget selvfølge­
lig tenke over hvordan det handler når det tar inn konven­
sjoner, men det er jo en helt annen debatt. Vi har gjort det,
og siden vi til og med har en rettskilde, fra 1990, hvor det
-- så vidt jeg kan forstå -- ikke står noe substansielt, gir det
en utfordring for ettertiden. Det er den utfordringen Re­
gjeringen har prøvd å forholde seg til, som justiskomiteen
har forholdt seg til, som folkerettslærde har forholdt seg
til, og som fylkestinget i Finnmark og Sametinget har for­

2005
600 24. mai -- Finnmarksloven
holdt seg til. Man har i fellesskap prøvd å løse noe som
har vært krevende og vanskelig.
Hvis det er slik at man mener at man ikke skal ta inn
konvensjoner, er det en fri debatt -- som man kan føre når
som helst og hvor som helst. Men denne konvensjonen er
her, og da er det helt avgjørende poenget at vi ikke heter
Canada. Vi heter Norge, vi har tatt inn konvensjonen, og
vi må oppføre oss som om vi tar den innover oss.
Siri Hall Arnøy (SV) [12:52:46]: En bratt lærings­
kurve kan jo noen hver oppleve, både før og etter at man
havner i dette hus. Jeg skal tillate meg å spørre statsråden
om han vil bidra til min.
For det første har det i denne debatten, bl.a. fra repre­
sentanten Marthinsen, hørtes ut som om det å ville sende
noe på høring innebærer at man er imot det, mens jeg all­
tid har trodd at man sender ting på høring fordi man er for
det og ønsker hjelp til å gjøre utformingen av en ordning
så god som mulig.
Så registrerer jeg at vi er uenige i forhold til om utfor­
mingen av kommisjonsforslaget er så god at det bør ved­
tas i dag, eller om det bør på høring. SV ønsker altså å sen­
de kommisjonsforslaget på høring, fordi vi ønsker en
kommisjon og en best mulig kommisjon. Hvis vi hadde
vært imot det, hadde vi selvfølgelig foreslått å stemme det
ned, og ingen ting annet.
Jeg lurer på om statsråden kan bidra, for sånn som han
snakker, høres det nesten ut som om han tror at SV er imot
en kommisjon. Da trenger jeg litt voksenopplæring: Er det
slik i statsrådens virkelighet at man sender ting på høring
fordi man er imot det, eller fordi man er for det?
Statsråd Odd Einar Dørum [12:53:53]: Min opp­
fatning er at verken representanten Hall Arnøy, represen­
tanten Thorkildsen eller representanten Ballo trenger vok­
senopplæring. Derimot er det åpenbart for meg at det er
spenninger i partiet SV i denne saken. Det er en ærlig sak.
Det er avklart ved at man vil stemme subsidiært. Jeg er
medlem av et parti, så jeg er ikke ukjent med partipolitis­
ke spenninger. Jeg kjenner også alle de grep man da ofte
benytter seg av for å komme litt unna dem.
Jeg har oppfattet at SV er for grunnleggende prinsip­
per. Jeg har også oppfattet at de -- for å holde meg til his­
torien i en stor bok -- vender tilbake til gjestebudet i tide.
Det er bra, det! Det jeg sa, og det er ikke avhengig av vok­
senopplæring, er at man deretter må bestemme seg for
hvilken linje man vil følge. Skal man følge den linjen som
baserer seg på angst og frykt, eller skal man følge den lin­
jen som baserer seg på folkeopplysning, følge Luthers ka­
tekisme, ta sin neste i beste mening, tolke ham deretter og
prøve å sørge for at det organ som opprettes, kan fungere
samlende for hele Finnmark og så ta med seg læring? Det
var det jeg sa, og det handler slett ikke om folkeopplys­
ning eller en bratt læringskurve. Det handler om å velge
politisk hovedlinje når denne saken er ferdigbehandlet her
i dag.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Hill­Marta Solberg (A) [12:55:28]: Svært mange av
dagens talere har startet sitt innlegg med å si at det er en
historisk lovbehandling Odelstinget gjennomfører i dag.
Jeg ønsker å starte mitt innlegg på samme måten. Det er
klart en historisk begivenhet når Odelstinget i dag be­
handler finnmarksloven.
Et flertall i Stortingets justiskomite har samlet seg om
en finnmarkslov som legger til rette for samarbeid og for
verdiskaping i fellesskap i Finnmark, og den er et viktig
ledd i arbeidet med å avklare og sikre samenes rettsstilling
i Norge. Et viktig hovedprinsipp bak loven er likebehand­
ling av alle som bor i Finnmark. Arbeiderpartiet har bi­
dratt i prosessen, og vi har oppnådd betydelig gjennom­
slag for våre synspunkter under arbeidet med denne loven
i Stortinget. Vi mener ubeskjedent at det også har bidratt
til klare forbedringer av lovforslaget.
Jeg må også få lov til å si at jeg er stolt over det mot og
den styrke våre politikere i Finnmark har vist, både i Finn­
mark Arbeiderparti, i vår fylkestingsgruppe og i Sametin­
get. Det har kostet mot og styrke å stå imot når det har
blåst som verst.
Samarbeidet med regjeringspartiene har vært kon­
struktivt, og de folkevalgte organer i Finnmark, fylkestin­
get og Sametinget, har vært viktige medspillere. Derfor er
det godt i dag å kunne konstatere at et stort flertall i fyl­
kestinget og et enstemmig sameting har sluttet seg til det
forslaget som Odelstinget i dag skal vedta.
Det har vært en lang prosess. Den har gått over flere
tiår -- siden Samerettsutvalget ble oppnevnt i 1980. Mange
her vet at det har vært betydelig usikkerhet underveis i
denne prosessen. Derfor er det veldig godt at vi i dag har
en avklaring og en så bred tilslutning bak lovforslaget
som det faktisk er.
Finnmark får gjennom finnmarksloven en historisk
mulighet til å bli «herre i eget hus», som vi har sagt noen
ganger. Ved ikrafttredelsen av finnmarksloven overtar
finnmarkingene selv 95 pst. av fylkets landarealer.
Det er nødvendig at rettighetene i fylket avklares. Opp­
rettelsen av Finnmarkseiendommen og etableringen av et
system for å avklare rettigheter gjør situasjonen i fram­
tiden forutsigbar. Finnmark er et fylke som er særlig rikt
på naturressurser, og gjennom finnmarksloven får befolk­
ningen i Finnmark styring over fylkets ressurser og deri­
gjennom muligheter for utvikling.
For Arbeiderpartiet er det viktig å styrke urfolks rettig­
heter, og det har vært viktig at en ny finnmarkslov klart
skal innfri folkeretten. Vi vil at Norge skal være et fore­
gangsland i arbeidet med urfolks rettigheter. Det er Arbei­
derpartiets oppatning at vi i dag vedtar en lov som også
innfrir folkeretten.
Vi mener at opprettelsen av Finnmarkskommisjonen
og en særdomstol som skal identifisere rettigheter til land
og vann i Finnmark, er i tråd med våre internasjonale for­
pliktelser og på basis av norsk rett. Jeg vil også understre­
ke at det ikke skal tildeles nye rettigheter i denne proses­
sen -- som en del av debatten kanskje har gitt inntrykk av
-- men rettigheter som er opparbeidet på grunn av lang tids
bruk m.m., skal avklares.

24. mai -- Finnmarksloven 601
2005
Lovendringene og styremodellen bidrar til at loven
ikke resulterer i en påstått privatisering av Finnmark. Ar­
beiderpartiets styremodell, med vekslende flertall for
Ytre og Indre Finnmark, gjennomføres for vedtak om
endret bruk av utmark. Denne styremodellen er demokra­
tisk og er i tillegg nødvendig ut fra folkeretten. Den vil
også etter vår oppfatning være en garanti for at flere vil
akseptere Finnmarkseiendommen som felles styringsor­
gan for Finnmark, og en vil unngå at flere vil kreve å trek­
ke ut egne rettigheter. Mange har jo fryktet det.
Det er også viktig for meg å understreke at allmennhe­
tens adgang til jakt og fiske i dag videreføres i finnmarks­
loven. Å sikre allmennhetens adgang er en viktig sak for
Arbeiderpartiet i alle sammenhenger. Det har også vært
vektlagt i denne saken. Arbeiderpartiet legger altså til
grunn at den loven vi vedtar i dag, viderefører den adgang
til jakt og fiske som allmennheten fram til nå har hatt.
Nå begynner en ny tid for Finnmark. Grunnlaget for en
vellykket forvaltning av ressursene i fylket blir nå lagt.
For det kommende styret for Finnmarkseiendommen vil
det være viktig å vite at et stort flertall på Stortinget står
bak denne loven.
Jeg vil avslutningsvis si at det har vært viktig for Ar­
beiderpartiet at en ny finnmarkslov skulle være så klar og
så ubestridelig i samsvar med folkeretten at den ville stå
seg i historiens lys. Det mener jeg at dagens lovvedtak vil
gjøre.
Steinar Bastesen (Kp) [13:00:50]: Finnmark skal
fortsatt være under norsk statlig kontroll. Vi går imot finn­
marksloven fordi vi tar folk på alvor. Derfor skal jeg ga­
rantere at Kystpartiet vil stemme imot finnmarksloven når
den skal stemmes over her i Odelstinget.
Jeg vil si meg enig med ordføreren i Måsøy, Ingalill
Olsen fra Arbeiderpartiet, når hun i et innlegg i Altapos­
ten hevder at det er «forakt for folk» når flertallet i Finn­
mark fylkesting ikke tar hensyn til at 11 000 finnmarkin­
ger har underskrevet oppropet mot finnmarksloven. Hun
skriver videre at underskriverne representerer 20 pst. av
de stemmeberettigede, noe som utgjør 40 pst. av dem som
avgav stemme ved siste valg.
Vi kan være enig eller uenig i hvordan forslaget til lov
til slutt er blitt, men å framstille det som et historisk øye­
blikk er en underlig oppfatning av demokratiet. Aldri har
vi sett en slik folkebevegelse og et slikt engasjement i
Finnmark. Våre fylkestingspolitikere brydde seg ikke om
det. Det er en ganske grei beskjed at 11 000 personer un­
derskrev. De vil ha stemmene, men de bryr seg ikke om
hva de mener. Jeg er enig med henne. Flertallet på fylkes­
tinget brydde seg ikke om de 11 000 underskriftene. Men
det gjorde Kystpartiets representant, og det gjør Kystpar­
tiets stortingsrepresentant her. Stortingsflertallet, regje­
ringspartiene og Arbeiderpartiet, bryr seg ikke om at 40 pst.
av Finnmarks stemmeberettigede har protestert mot loven.
Stortingsflertallet mener at finnmarkingene er feilori­
entert og desorientert. De mener at finnmarkingene ikke
har forstått saken. Det kan godt hende det er riktig. For
hvordan skulle finnmarkingene og andre få tak i informa­
sjon om finnmarksloven? Ikke engang fylkestingsrepre­
sentantene fikk all informasjon om saken før kvelden før
saken kom opp i fylkestinget i Finnmark. Først da fikk
Kystpartiets fylkestingsrepresentant dokumentasjon på
mer enn 100 sider til gjennomlesning. Komiteen på Stor­
tinget har gjennom hele prosessen unntatt saken fra of­
fentligheten. Da blir det lite relevant å hevde at finnmar­
kingene ikke forstår eller vet hva saken dreier seg om.
På bakgrunn av denne merkelighet har representantene
Storberget, Helleland og Marthinsen gått ut i avisene, slik
de gjorde i Dagbladet sist søndag, og hevdet at motstan­
derne framsetter usannheter, og anklager dem for å villede
debatten.
Ordfører Ingalill Olsen fra Arbeiderpartiet tar situasjo­
nen på kornet når hun skriver:
«Vi har sett ekstremistiske utslag knyttet til Finn­
marksloven som at sametingspresidenten har krevd sa­
misk eiendomsrett til hele Finnmark».
Videre:
«Ingen tar til motmæle når samiske representanter
trakasserer andre. Sannsynligvis fordi de ville blitt kalt
rasister alle sammen.»
Jeg er enig med henne. For hva skjer med dem som av­
viser finnmarksloven fordi den legger opp til en for­
skjellsbehandling ut fra etnisitet?
Representantene Storberget, Helleland og Marthinsen
er ute i avisene og kaller argumentasjonen for samehets.
Representantene for Sametinget kaller kritikerne for ra­
sister. Realiteten er jo den motsatte. I denne saken er det
samene, Storberget, Helleland og Marthinsen som oppfø­
rer seg udemokratisk mot finnmarkingene når de vil ha
Odelstinget til å vedta denne loven, som finnmarkingene
oppfatter som et overgrep mot Finnmarks befolkning.
Ingalill Olsens holdning står i kontrast til Arbeiderpar­
tiets finnmarksrepresentant Karl Eirik Schjøtt­Pedersen.
Han er såre fornøyd. Han mener at advokat Geir Haugen,
som i flere tiår har ført en rekke saker for å sikre samiske
rettigheter, ikke minst når det gjelder reindriftsnæringen i
Finnmark, tar feil når han mener at finnmarksloven vil
føre til at det på løpende bånd vil komme krav om privat
eiendomsrett over store deler av Finnmarksvidda. Hau­
gen, som advokat for reindriftssamene, mener kort og
godt at de rettmessige eierne får hele Finnmark. Hvordan
kan han si noe som bryter så fundamentalt med hva tals­
personene for finnmarksloven sier?
Haugen tror at vi vil oppleve at det reises en rekke sa­
ker for Finnmarkskommisjonen i kjølvannet av finn­
marksloven. Han er helt sikker på at vi om noen år vil ha
et helt annet eiendomskart i Finnmark enn i dag. Der sta­
ten i dag er grunneier -- og det er de samme områdene som
Finnmarkseiendommen er tiltenkt å overta -- vil nye grup­
per eller enkeltpersoner sikres eiendomsretten.
Det vil melde seg en rekke lignende krav fra ulike om­
råder av Finnmark, slår Haugen fast. Men ifølge Schjøtt­
Pedersen har nok heller ikke denne rutinerte og erfarne
rettighetsadvokaten forstått hva saken dreier seg om.
Jeg mener at Stortinget vil innføre en etnisk lov med
utgangspunkt i feil oversettelse av begrepet «indigenous
people» i ILO­konvensjon nr. 169, en lov som vil sende
Finnmark ut i et kaos av konflikter og rettssaker, og som

Trykt 8/6 2005
2005
602 24. mai -- Finnmarksloven
vil ende med at allmenningen i Finnmark blir privatisert.
Derfor vil jeg stemme imot finnmarksloven.
Presidenten: Presidenten vil bare bemerke til repre­
sentanten Bastesen at uansett om man refererer til eller si­
terer fra aviser eller annet, har presidenten en oppfordring
om ikke å bruke ordet «rasist», verken i denne debatten
eller i andre debatter.
Statsråd Erna Solberg [13:06:35]: Denne saken
dreier seg også av og til om å diskutere demokratisyn. Er
demokrati synonymt med flertallsstyre? Nei, det er iallfall
ikke tilstrekkelig i et demokrati at en har et såkalt flertalls­
styre. En må alltid sørge for at en har mindretallsrettighe­
tene på plass, de individuelle rettighetene på plass, og at
det er grenser for hva flertallet kan gjøre overfor mindre­
tallet. Og i noen sammenhenger, som i sistnevnte talers
innlegg, kunne det være grunnlag for å understreke at de­
mokrati er mer enn bare at flertallet bestemmer.
Dette er, som mange har sagt før meg, en historisk dag,
i form av at samenes rett til land og vann og avklaringen
av rettsforholdene som har ligget som en uløst knute siden
vi fikk både Sametinget og grunnlovsbestemmelsen på
1980­tallet, i dag finner en løsning, en løsning som et fler­
tall i fylkestinget har sagt ja til, en løsning som Sametin­
get har sagt ja til, en løsning som et bredt flertall av norske
politiske partier kommer til å si ja til.
Det er da ikke slik at alle har fått gjennomslag for alt.
Det er ikke slik at Sametinget har fått gjennomslag for alt
de har ønsket. Det er ikke slik at fylkestinget har fått gjen­
nomslag for alt de har ønsket. Det er heller ikke slik at
Høyre eller Arbeiderpartiet eller andre partier som inngår
i dette flertallet, har fått gjennomslag for alt de har ønsket.
Hvorfor er det ikke slik? Jo, fordi dette nettopp preges av
at man har laget et kompromiss basert på ulike innfalls­
vinkler til problemene og ulike standpunkter med hensyn
til enkeltområder. Kompromisset i seg selv inneholder
elementer som innebærer at alle kan stå for det, og at det
er bærekraftig over tid.
Det er derfor ikke mulig å si verken at dette er en etnisk
lov, eller at spesielle grupper har fått gjennomslag for sine
saker. Dette er en lov som skal skape gode, balanserte sty­
ringsforhold i Finnmark fremover, og som legger grunn­
laget for å gjøre det innenfor de folkerettslige forpliktel­
sene som dette landet har påtatt seg. Vi kan godt ta en dis­
kusjon om vi skulle ha påtatt oss disse eller ikke. Regje­
ringen har i sin maktutredning invitert til en debatt om i
hvor stor grad vi skal ta inn over oss nye konvensjoner og
lovfeste nye rettigheter. Men det interessante er at enkelte
av de partiene som i debatten har satt spørsmålstegn ved
dette, er de som har vært mest glade i å inkorporere nye,
internasjonale lover og regler i norsk lovgivning.
Etter min mening er det noen problematiske ting som
har skjedd i denne prosessen. Overfor de grupper som sy­
nes det har vært mye hemmelighetskremmeri, og at det
har vært vanskelig, skal jeg innrømme at dette har vært en
vanskelig prosess. Jeg er imponert over hvordan justisko­
miteen i Stortinget har klart å bære frem saken på en måte
og i en arbeidsform som er helt uvant og lite tilpasset de
formene for arbeid som Stortinget normalt har. Når komi­
teer i Stortinget har et ansvar for å drive forberedende ko­
mitearbeid og forhandlingene i komitesammenheng er
lukket, er det vanskelig å tilpasse dette til de konsultasjo­
ner og de tradisjoner man gjerne ønsker å ha og følge for
at prosessene skal være åpne.
Jeg synes justiskomiteen har gjort et godt arbeid. Jeg
synes derimot at det er grunn til å sette spørsmålstegn ved
hvordan enkelte partier har forsøkt å bruke det faktum at
noen har tatt på seg lederrollen når det gjelder å legge
frem løsninger, til et partipolitisk spill, og ikke selv har
vist sine løsninger i denne prosessen. Et av de problemene
som har oppstått i konsultasjonsarbeidet, er at både saks­
ordføreren og det største opposisjonspartiet har vært åpne
opposisjoner, mens andre partier har valgt å ikke være det.
Det har bidratt til at diskusjonen har blitt vanskelig. Det
har bidratt til at man ikke har tatt på seg ansvar som leder
for prosessene, og det har bidratt til at denne debatten har
blitt betydelig mer usunn enn den kunne ha vært, også i
Finnmark.
Basert på den prosessen som har vært, er det klart av­
dekket at det er viktig at det er Regjeringen som starter ar­
beidet og fører konsultasjoner. Vi har laget et regelverk
for konsultasjoner mellom staten og Sametinget om saker
som berører samiske interesser. Det er en avtale underteg­
net av undertegnede og Sametinget og sametingspresi­
denten, og Sametinget skal ha den til behandling og ende­
lig tilslutning senere. Den skal gi oss et bedre rammeverk
for oppfølgingen av det arbeidet som justiskomiteen på
mange måter har vært en pilot for. I den sammenhengen
er det viktig at vi finner frem til konsultasjonsformer som
ikke skaper avstand til andre grupper som er berettiget til
å bli hørt i de samme prosessene. Det blir også en jobb å
gjøre fremover.
Regjeringen har bidratt med sin tilslutning til at loven
burde bygges ut med en aktiv identifisering av gjeldende
rettsforhold, av hensyn til folkeretten, men også til beste
for alle dem som har opparbeidet seg selvstendige rettig­
heter i Finnmark, uavhengig av kulturell og etnisk bak­
grunn. Det er ikke slik at det med denne loven gis noen
nye rettigheter, det er spørsmål om en prosess for å iden­
tifisere rettigheter som eksisterer, og som det er bra å få
avklart.
Stortinget har bidratt med konstruktive konsultasjoner
og ved at regjeringspartiene og Arbeiderpartiet har samlet
seg i justiskomiteen om en felles innstilling, som igjen gir
grunnlag for at både fylkestinget og Sametinget har gått
inn for at loven nå bør vedtas. Det er vesentlig at det ikke
er tvil om dette, fordi det er disse folkevalgte som
sammen får ansvaret for den nye Finnmarkseiendommen,
for å bære de vedtakene vi skal fatte nå, fremover i en god
og samarbeidsrettet ånd.
Loven om Finnmarkseiendommen åpner for et samar­
beid i fylket, både om næringsutvikling og om ressursfor­
valtning. Som sameiere -- jeg har lyst til å understreke at
det er det de blir -- av mesteparten av grunnen i fylket, får
både Sametinget og fylkestinget en ny rolle, som åpner
for store muligheter. Finnmarkingene blir herre i eget hus.

603
24. mai -- Finnmarksloven
O 2004--2005
2005
(Statsråd Solberg)
Men de får også en oppgave med å leve opp til dette, for
det er klart at på noen områder vil det bli interessekonflik­
ter som man må finne gode løsninger på.
Staten går ut av sin grunneierrolle, men har fortsatt et
ansvar for at folkerettslige forpliktelser overholdes, og for
at ressurser forvaltes i tråd med nasjonal politikk og lov­
givning. Innenfor disse rammene gis det likevel store mu­
ligheter for verdiskaping som Finnmarkseiendommen
kan bidra vesentlig til. Nå får finnmarkingene selv utfor­
dringen å utnytte grunnen slik at verdier skapes, og at dis­
se forblir i Finnmark. Allmennheten utenfor Finnmark får
en lovfestet adgang til jakt og fiske på linje med det som
har vært praksis hittil.
Det har vært mye diskusjon om identifiseringen av ek­
sisterende rettigheter. Jeg har lyst til å understreke at det
er for å oppfylle folkerettslige forpliktelser at vi setter i
gang en slik prosess. Men jeg blir litt forbauset når jeg i
debatt i Finnmark opplever at folk langt ute på venstresi­
den synes at det er mye greiere med dagens ordning, hvor
man har kostbare og dyre prosesser overfor rettsvesenet --
altså at det er bare de rike i Finnmark som skal ha mulig­
het til å få identifisert sine rettigheter, fordi de har råd til
å kjøre prosessen, mens andre ikke skal få det. Da blir jeg
litt forbauset over at det på en måte fremstår som et poli­
tisk og prinsipielt standpunkt.
Disse identifiseringene av eksisterende rettigheter
foregår på grunnlag av nasjonal rett. Identifiseringen skjer
ikke på grunnlag av folkerettslige forpliktelser, men på
grunnlag av vår nasjonale rett, og kommer til å gjelde sa­
mer og alle andre finnmarkinger på lik linje. Det er bruken
som skaper en selvstendig rett, ikke hvem brukeren er. På
grunnlag av ny rettspraksis er det grunn til å forvente at
det kan bli fastslått atskillige selvstendige bruksrettighe­
ter på Finnmarkseiendommens grunn, men det er lite tro­
lig at det skjer noen sterk oppdeling av eiendomsrett til
mesteparten av utmarksarealene i fylket.
Jeg har lyst til å understreke at det er viktig for oss å ta
vare på disse mindretallsrettighetene, og det er altså alder
tids bruk som er prinsippet, et prinsipp som har vært i
norsk lovgivning lenge. Jeg har vært forbauset over deler
av SVs flørting med ønsket om å la disse mindretallsret­
tighetene undergå en folkeavstemning. I så måte synes jeg
venstrepopulismen og høyrepopulismen noen ganger har
truffet hverandre i denne debatten for å utnytte grunnlaget
for at det er engstelse med hensyn til hvilke endringer som
skjer.
Loven er også utformet slik at Finnmarkseiendommen
som grunneier skal ta hensyn til brukernes interesser og
behov, slik at ingen skal føle seg tvunget til å fremme krav
om selvstendige rettigheter. Det blir lagt merke til interna­
sjonalt at finnmarksloven er blitt til gjennom konsultasjo­
ner, og at den har fått tilslutning fra et enstemmig same­
ting og et stort flertall i fylkestinget. Et bredest mulig fler­
tall i Stortinget for loven vil være en bekreftelse på at vi i
Norge har lyktes med noe som er vanskelig i mange andre
land: å sikre urfolks rettigheter til grunn og tradisjonell
bruk på en rettferdig måte, som åpner for ny verdiskaping
til beste for alle i Finnmark.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Per Sandberg (FrP) [13:16:25]: Det er selvfølgelig
en grunnleggende misforståelse hvis statsråden tror at en
folkeavstemning skulle ha det formål å finne mindretalls­
rettigheter i Finnmark. Det skal de ordinære domstolene
selvfølgelig avgjøre. Det en folkeavstemning måtte være
klarert for, var hvorvidt denne nye loven, finnmarksloven,
som ligger til behandling i dag, var den riktige. Det er jo
litt interessant, for jeg hørte tidligere i dag at justisminis­
teren på en måte avviste folkeavstemning med den be­
grunnelse at en folkeavstemning aldri måtte kunne kom­
me til å stå over den lovgivende forsamling. Jeg vil gjerne
høre hvorvidt kommunalministeren deler justisministe­
rens syn på folkeavstemningen og de føringene folkeav­
stemningen eventuelt måtte gi.
Så ser jeg at statsråden er opptatt av demokrati. Folke­
avstemning alene er ikke demokrati. Men min utfordring
til statsråden er: Er det demokrati at den etniske idé settes
over den demokratiske idé? Er det demokrati at de som
står i samemanntallet, blir mer verdt enn de som står uten­
for? Er det demokrati at Finnmark vil bli styrt av to sen­
tralmakter, én i Oslo, Stortinget, og én i Karasjok, Same­
tinget?
Statsråd Erna Solberg [13:17:49]: Nå er det slik at
kravet om en folkeavstemning i Finnmark har fremkom­
met fra en aksjon som kaller seg «Nei til privatisering av
Finnmarksallmenningen», og som altså ikke har utgangs­
punkt i spørsmålet om å stemme over loven om Finn­
markseiendommen, men i en folkeavstemning hvor
grunnlaget er å si nei til identifisering av de rettigheter
som allerede eksisterer på eiendomssiden.
At det kan være mulig at det er noe annet Fremskritts­
partiet mener vi skal ha folkeavstemning om, er et annet
spørsmål. Men den debatten som har pågått i Finnmark,
har dreid seg om spørsmålet om identifisering først og
fremst. Og det spørsmålet, synes jeg, er klart å frata et
mindretall rettigheter i vårt samfunn. Dette er rettigheter
som vi har anerkjent i hele Sør­Norge. Det er rettigheter
som vi har anerkjent i store deler av de gjennomgangene
vi har hatt med hensyn til hvem som har bruksrettigheter
og eiendomsrettigheter knyttet til arealer i alle andre fyl­
ker. Men det har altså ikke vært gjort i Finnmark, og det
er på tide at vi gjør det, både fordi det er en del av våre
folkerettslige forpliktelser, og også rett og slett fordi
det er på tide å få vekk alle disse tvilsspørsmålene og
komme i land med en skikkelig forvaltning også i Finn­
mark.
Olav Gunnar Ballo (SV) [13:19:17]: Jeg kjenner
godt til aksjonene fra Finnmarks befolkning. Det er ikke
primært et krav om en folkeavstemning, men det er pri­
mært et krav om å endre forslag om lovendringer som er
kommet inn fra regjeringspartiene, og som skaper usik­
kerhet om det framtidige eierforholdet til grunnen i Finn­
mark. Det har regjeringspartiene selv forårsaket. Trond
Helleland sa til Aftenposten den 11. mars:
Forhandlinger i Odelstinget nr. 40
40

2005
604 24. mai -- Finnmarksloven
«Vi snakker om en normalisering av eiendomsfor­
holdene i Finnmark. Det er ikke naturlig at staten skal
eie 96 prosent av grunnen i et fylke.»
Da signaliserer jo Høyre at de ikke ser noen fare med
denne privatiseringen. Det fulgte Sven­Roald Nystø opp
med å si at han «ser ikke noe galt i at eiendomsretten i
Finnmark blir privatisert».
Den type reaksjoner i en befolkning er sunne reaksjo­
ner, ikke mot det samiske, men en frykt for å miste et fel­
leseie som man har skjøttet på en bra måte, og som har
vært en vesentlig kvalitet ved å bo i Finnmark. Jeg må si
at jeg er overrasket over i hvor liten grad regjeringsparti­
ene har tatt på alvor den type reaksjoner. Det å bagatelli­
sere at så mange reagerer så kraftig på det, burde regje­
ringspartiene ikke gjøre, for man er avhengig av den støt­
ten når dette skal fungere i framtiden.
Statsråd Erna Solberg [13:20:36]: Hvis det er slik
at det har vært et felleseie som har vært skjøttet godt over
lengre tid, betyr det at alle de som har tatt del i felleseiet,
har etablert bruksrettigheter, eller at det ikke går an å hev­
de individuelle eiendomsrettigheter knyttet til det.
Jeg synes debatten om konsekvensen av dette har vært
et samrøre av venstresidepropaganda mot såkalt privatise­
ring, om hva eiendomsrettigheter og bruksrettigheter
egentlig dreier seg om, og hva det kan komme til å bety
for Finnmark. Det har selvfølgelig hatt et visst etnisk
islett. Man kan bare lese oppslagene, avisinnleggene o.a.,
som sier at nå er det samene som skal få alle rettighetene.
Til tross for at dette er en etnisk nøytral lov, så ser man at
det har vært spilt på de forholdene. Vi må ikke lukke øy­
nene for at det har vært spilt på det.
Jeg synes at det er rart at representanten Ballo har vært
med på dette spillet. Jeg synes det er rart at ingen i SV har
stått mer rakrygget når det gjelder de prinsippene de nå
skal stemme for -- med en subsidiær stemmegivning, har
jeg skjønt. Det forbauser meg litt, for jeg synes det ligner
mer på Fremskrittspartiet enn det ligner på SV.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
Per Sandberg (FrP) [13:22:07]: Bare for å prøve å
rette opp noe av det som statsråden svarte på i min replikk,
når det gjaldt den aksjonen som ønsker folkeavstemning i
Finnmark: I VG i dag står det klart og tydelig hvilke krav,
hvilke forutsetninger og målsettinger denne aksjonen
hadde. I de fem fremste argumentene mot lovforslaget pe­
kes det på:
«1: Loven legger til rette for en omfattende privatise­
ring av land og vann i Finnmark.»
Det var riktig det statsråden var inne på. Men i punkt
to sa initiativtakeren til aksjonen:
«2: Den etniske idé settes over den demokratiske idé.
3: De som står i samemanntallet, blir mer verdt enn
dem som står utenfor.
4: Finnmark vil bli styrt av to sentralmakter; en i Oslo
(Stortinget) og en i Karasjok (Sametinget).
5: ILO­konvensjonen om stammefolk og urfolk vil gå
foran formuleringer i finnmarksloven.»
Så denne aksjonen var mer omfattende enn det statsrå­
den prøvde å gi antydninger om. I Fremskrittspartiet deler
vi disse bekymringene, og vi deler dem i særdeleshet når
Ragnhild Nystad uttaler i samme avis -- i punkt 5 i hennes
fremste argumenter for forslaget:
«Lovprosessen fører også til at statlige institusjoner
i større grad må konsultere Sametinget om saker som
angår Finnmark.»
Da er vi inne på det grunnleggende for at Fremskritts­
partiet er kritisk til loven. Jeg har hørt at mange har snak­
ket om at dette er historisk. Ja, det er historisk i den for­
stand at vi aldri har tatt så store grep i forhold til å gi ret­
tigheter, selv om statsråd Solberg faktisk påpekte at her er
det ikke snakk om å gi noen nye rettigheter. Det er ikke
snakk om at det gis noen nye rettigheter, det er et spørsmål
om en prosess for å identifisere rettigheter som eksisterer,
sier statsråd Solberg. Da er spørsmålet mitt: Hvorfor skal
vi ha en så omfattende prosess for å finne hvem som har
rettigheter i Finnmark? Jo, det er med bakgrunn i at det
har vært usikkerhet og konflikter i Finnmark i lang tid. Jeg
tror ikke at de konfliktene vil bli mindre av at vi oppretter
flere institusjoner for å lete etter konfliktene. Dessuten er
det slik at vi har alminnelige domstolsprosesser, hvor man
med letthet kunne ha funnet fram til de enkeltes rettighe­
ter i Finnmark.
Jeg vil gjenta: Jeg tror -- og det er ingen som har tilba­
kevist det heller -- at det at finnmarksloven ligger på bor­
det her i dag, har bakgrunn i én eneste ting, og det er å fin­
ne rettigheter for et mindretall i Finnmark, altså samene.
At vi bruker så store prosesser og så mange grep for å lete
fram rettigheter til vann og land osv. i Finnmark for en
gruppe på etnisk grunnlag, synes Fremskrittspartiet i seg
selv er meget bekymringsfullt. Selv om flertallet gang på
gang skjuler seg bak folkeretten og bak ILO­konvensjo­
nen, er det jo ikke slik at det bør være det eneste riktige.
Jeg registrerer i VG -- også i dag -- at representanten
Storberget faktisk peker på det:
«For Ap er det viktig å styrke urfolks rettigheter. Vi
vil at Norge skal være et foregangsland i arbeidet med
urfolks rettigheter.»
Men det er ikke noe som sier at Norge blir mer fore­
gangsland for urfolk etter vedtaket av denne loven.
Kommunalkomiteen hadde for ikke så lenge siden et
lengre opphold i Canada. De har ikke ratifisert ILO­kon­
vensjonen. Jeg regner med at Canada ivaretar folkeretten
på akkurat samme måte som Norge, men det er ikke noen
som har kritisert Canada for det. I Canada hadde urfolke­
ne samme muligheter som folk flest i landet. Den eneste
forskjellen og det eneste de gjorde i Canada når det gjaldt
urfolks rettigheter, var at de lot urfolk være med der pro­
sessene ble gjennomført. Det ble nærmest avvist av urfolk
selv i Canada, de ville ikke ha prosesser for egne rettighe­
ter, egne domstoler og egne styreforhold. De ville ha de­
mokratiske prosesser for å finne fram til samme rettighe­
ter som folk flest.
Det er det som er grunnlaget for Fremskrittspartiets
kritiske syn på den loven som ligger til behandling. Jeg
tror at konfliktene ikke vil bli mindre i framtiden med

24. mai -- Finnmarksloven 605
2005
denne loven, men kanskje de blir løftet opp, slik at vi får
synliggjort dem.
Einar Steensnæs (KrF) [13:27:34]: Det er både en
historisk og en gledelig begivenhet som nå legger til rette
for en forvaltning av Finnmarkseiendommen, som blir en
klar lokal og regional forvaltning.
Folkeretten er viktig, men den er ikke noe å skjule seg
bak. Folkeretten er forankret både i det regionale forhold
til Finnmark fylkesting og i Sametinget. Derfor er alt
snakk om demokrati vel ivaretatt for alle dem som måtte
være opptatt av det demokratiske ved lovforslaget.
Et viktig hensyn bak finnmarksloven er næringsutvik­
ling i Finnmark. Finnmark er et fylke med enorme ressur­
ser og et stort potensial for vekst og utvikling. Den avkla­
ring av forvalteransvar og rettigheter som finnmarksloven
gir, legger til rette for investering og entreprenørskap i fyl­
ket. Det er imidlertid viktig at næringsutviklingen skjer ut
fra et prinsipp om bærekraft, og at miljøhensyn tillegges
betydelig vekt.
Næringsutvikling i Finnmark vil i en del tilfeller fordre
aksept for endret bruk av utmark. Avveiningen mellom
f.eks. etableringen av et steinbrudd og hensynet til rein­
driften vil kunne bli vanskelig, og i en del tilfeller vil nok
reindriftsinteressene veie tyngst. Men det er viktig for
meg å påpeke at finnmarksloven ikke gir samene og Sa­
metinget noen nektingsrett i saker som gjelder endret bruk
av utmark.
I saker der det er stor uenighet om hvorvidt man skal
tillate endret bruk av utmark, har samene på visse vilkår
fått et utsettende veto. Saken kan kreves forelagt for Sa­
metinget til uttalelse dersom to representanter i Finn­
markseiendommens styre begrunner sin motstand med
hensynet til samiske interesser. Men den endelige avgjø­
relsen treffes i styret eller av Kongen.
Jeg har for min del likevel stor tro på at man gjennom
drøftinger og forhandlinger finner fram til konsensus­
løsninger. Finnmark vil ikke være tjent med steile fron­
ter!
Finnmark har også store muligheter innen turistnærin­
gen. Fylkets fantastiske natur, kultur og jakt­ og fiskemu­
ligheter utgjør en viktig inntektskilde for fylket.
Allmennhetens rettigheter i Finnmark har vært mye
debattert under arbeidet med finnmarksloven. Når regje­
ringspartiene og Arbeiderpartiet ble enige om å ta henvis­
ningen til «allmennheten» ut av lovens formålsparagraf,
var dette fordi finnmarksloven særlig skal regulere hensy­
net til innbyggerne i fylket og hensynet til samiske for­
hold.
I § 25 reguleres allmennhetens rettigheter til naturres­
surser i fylket. Her gis allmennheten rett til jakt og fangst
av småvilt, fiske i vassdrag med stang og håndsnøre og
plukking av multer. I innstillingen står det klart at flertal­
let med dette forutsetter at allmennhetens muligheter for
jakt og fiske i Finnmark videreføres tilsvarende dagens
praksis.
Allmennhetens muligheter til jakt og fiske i Finnmark
vil være en viktig inntektskilde for fylket også i framti­
den. Dette sikrer ikke minst at også vi «søringer» f.eks.
fortsatt skal kunne glede oss over laksefiske i Altavass­
draget.
Loven har særlige regler om fordeling ved ressurs­
knapphet. Det vil ikke være mulig for Finnmarkseien­
dommen å forbeholde rypejakt for fylkets innbyggere.
Dersom det skulle oppstå behov for å regulere uttaket av
ryper, skal det skje på en måte som tar hensyn til alle re­
levante grupper -- også folk som bor sør for Sinsenkrysset.
Under arbeidet med loven har både Finnmark fylkes­
ting og Sametinget argumentert sterkt for at finnmarkin­
genes rettigheter i sjøen måtte reguleres i finnmarksloven.
Det kan ikke utelukkes at det foreligger føringer både i
folkeretten og i norsk rett for å ta særlige hensyn til fisket
i sjøsamiske områder i utformingen og praktiseringen av
fiskeriforvaltningen. I forhold til dagens aktuelle situa­
sjon er det imidlertid ikke utredet konkret hvordan disse
hensyn mest effektivt og hensiktsmessig kan ivaretas i
den løpende fiskeriforvaltning.
Kristelig Folkeparti stiller seg imidlertid bak forslaget
om å be Regjeringen foreta en utredning av samers og an­
dres rett til fiske i havet utenfor Finnmark. Vi ber også om
at man utreder og vurderer muligheten for minimumskvo­
te for båter under ti meter. En sak om dette bør etter
Kristelig Folkepartis mening komme til Stortinget så
snart som mulig.
Finnmarksloven er en lov preget av optimisme og tro
på at samarbeid til felles beste er mulig -- ikke minst i
Finnmark.
Jeg er sikker på at Finnmark fylkesting og Sametinget
vil velge representanter til Finnmarkseiendommens styre
som har vilje og ønske om å dra i flokk. Jeg ønsker med
dette styret lykke til med et svært viktig arbeid!
Karl Eirik Schjøtt­Pedersen (A) [10:32:42]: Dette
er en stor dag for Finnmark! Finnmarks befolkning får rett
til å styre over størstedelen av grunnen i eget fylke.
Da Regjeringen la fram sitt forslag til finnmarkslov for
over to år siden, skapte det sterke reaksjoner i Finnmark.
I indre Finnmark var reaksjonene sterke på at Regjerin­
gens forslag etter manges mening ville åpne for at
400 mill. innbyggere i hele EU/EØS­området skulle ha de
samme rettigheter som folk i Finnmark. Utenfor det sa­
miske kjerneområdet var reaksjonene sterke på at Regje­
ringen foreslo at Sametinget og fylkestinget skulle ha like
stor innflytelse i disponeringen av landområdene, også i
kommuner hvor det er svært få som er registrert i same­
manntallet.
I Finnmark har vi et svært nært forhold til naturen
rundt oss, og vi har en sterk rettferdighetsfølelse, en sterk
fellesskapsfølelse. Vi vil ikke ha det systemet som er på
Østlandet, hvor private grunneiere rår over grunnen, og
hvor en må spørre først den ene grunneieren om lov til å
bruke utmarka, og deretter den neste. Jeg er derfor glad
for at tusenvis av finnmarkinger har sagt klart fra at vi
ikke ønsker en privatisering av grunnen i Finnmark. Vi vil
ha en mest mulig enhetlig og felles forvaltning av grun­
nen. Det er det Arbeiderpartiet har kjempet for hele tiden.
For Arbeiderpartiet er det helt uaktuelt å gi særfordeler til

2005
606 24. mai -- Finnmarksloven
en etnisk gruppe. Vi vil ha ett Finnmark for hele fylkets
befolkning. Men ved å ivareta hensynet til hele befolknin­
gen i fylket ivaretas også hensynet til den samiske befolk­
ningen.
Det er i hovedsak tre årsaker til at vi trenger en ny lov
for grunnforvaltningen i Finnmark.
Den viktigste er at finnmarkingene selv skal kunne
råde over grunnen. Hvorfor skal lokalbefolkningen i
mange andre lokalsamfunn kunne styre over sine all­
menninger, mens grunnen i Finnmark skal bli styrt av
staten?
Den andre er at eiendomssituasjonen er uklar. Da sta­
ten i sin tid erklærte seg som eier av grunnen, sa man at
finnmarkingenes tidligere bruk ikke gav grunnlag for ret­
tigheter. Det gjaldt bl.a. den samiske befolkningens tradi­
sjonelle bruk. I dag oppfattes retten på en annen måte.
Høyesteretts forståelse av norsk rett er endret. Folkeretten
er endret, eller for å si som Regjeringen, det er etter gjel­
dende rett «vanskelig å konkludere sikkert med at statens
eiendomsrett kan opprettholdes fullt ut».
For det tredje: Folkeretten slår fast at et urfolk har rett
til innflytelse over disponeringen av grunnen i områder
som de tradisjonelt har benyttet. Og la meg med en gang
rydde unna en vanlig misforståelse. Urfolk betyr ikke at
samene nødvendigvis kom før de andre nordmennene.
Urfolk betyr et eget folkeslag som er i mindretall, og som
var til stede i området før grensene mellom landene ble
trukket. Det er derfor liten tvil om at eiendomsforholdene
må avklares. Det kunne i prinsippet ha skjedd ved at saken
ble lagt fram for Høyesterett, som bestemte hvordan Finn­
mark skal styres. Men det er ingen god løsning, særlig
ikke for dem av oss som ønsker en enhetlig styring i Finn­
mark. Da må det være bedre å komme fram til en helhetlig
løsning gjennom lovgivning.
Det er sannsynlig at eventuelle rettigheter opparbeidet
gjennom tradisjonell samisk bruk er sterkest i de indre
strøk av fylket. Enkelte har derfor foreslått å dele forvalt­
ningen av grunnen i Finnmark i to. Det er Arbeiderpartiet
uenig i. Det er viktig at folk i Finnmark behandles mest
mulig likt over hele fylket. Arbeiderpartiet har derfor vært
helt klar på at vi ønsker én eiendom og én forvaltning. Vi
har også gått imot et system som bygger på egen styring i
enkelte bygder.
Rettighetene til grunnen i Finnmark er ikke identifi­
sert. Etableringen av Finnmarkseiendommen bygger på
en forventning om at det kan være enkelte slike rettigheter
knyttet til tradisjonell samisk bruk, og at disse er sterkest
i Indre Finnmark. Dette gjør igjen at det er antatt at sty­
ringsorganet for Finnmarkseiendommen ikke kan være
sammensatt slik at de samiske interessene kommer i min­
dretall i disse områdene.
Samerettsutvalget løste dette ved en modell hvor de
foreslo at fire av styrets medlemmer skulle komme fra fyl­
kestinget og fire fra Sametinget, og at lederskapet skulle
gå på omgang. Regjeringen har på sin side foreslått en for­
deling 3:3. Det betyr at vedtak ikke kan gjøres hvis alle re­
presentantene for fylkestinget har ett syn og alle represen­
tantene fra Sametinget har et annet syn. De tre fra Same­
tinget, eller alternativt de tre fra fylkestinget, kunne altså
da blokkere en beslutning de er uenig i. Dette er etter Ar­
beiderpartiets syn åpenbart uheldig.
Etter mitt syn må det legges avgjørende vekt på å ivare­
ta prinsippene om flertallsstyre. Det burde normalt tilsi at
flertallet i Finnmarkseiendommens styre ble valgt av et
organ som representerer hele befolkningen i fylket. Jeg
har imidlertid erkjent at dette må avveies mot de folke­
rettslige hensynene, særlig i det samiske kjerneområdet.
Det er samtidig utenfor det samiske kjerneområdet --
langs kysten av Finnmark -- at denne prinsipielle konflik­
ten er vanskeligst. I flere av kystkommunene står under
1 pst. av befolkningen i samemanntallet. For meg har det
derfor vært et grunnleggende demokratisk spørsmål at
styret for Finnmarkseiendommen må innrettes slik at fler­
tallet av befolkningen også velger flertallet av dem som
skal treffe beslutningene om endret bruk av utmark uten­
for det samiske kjerneområdet. Jeg er derfor glad for å ha
kunnet bidra til en styremodell som ivaretar både én felles
forvaltning, hensynet til folkeretten og prinsippet om fler­
tallsstyre så langt det er mulig, og samtidig bidrar til at det
blir truffet beslutninger.
Norsk rett slår fast at hvis du har brukt en eiendom i
lang tid, får du rett til å bruke den i framtiden. Ja, har du
drevet så lenge at du faktisk har trodd at du eide området,
brukt det som om du eide det, og den egentlige eieren ikke
har hevdet sin rett, så kan du til og med -- på visse vilkår
-- ha ervervet eiendomsretten. Dette er norsk lov. Den
gjelder også i Finnmark, helt uavhengig av hvem som står
som eier av grunnen. Alle partiene på Stortinget er selv­
sagt enige om at dette prinsippet skal gjelde selv om eien­
dommen overføres fra staten til Finnmarkseiendommen.
Spørsmålet er hvordan eventuelle rettighetsspørsmål skal
avgjøres. Det normale vil være å henvise slike spørsmål til
domstolene. En annen mulighet er at de som mener at de
har bruksrett eller eiendomsrett, skal kunne henvende seg
til en kommisjon som prøver å avklare saken, før den
eventuelt sendes videre i rettsvesenet.
En behandling av sakene gjennom en kommisjon vil
bidra til ryddighet og enkelhet. I tillegg har staten etter
folkeretten plikt til å identifisere hvor urfolk har rettighe­
ter. Dette er selvfølgelig ikke en privatisering av Finn­
mark. Det etableres ikke en eneste rettighet som ikke al­
lerede følger av norsk lov.
Er det så grunn til å frykte at det finnes mange slike
eierrettigheter? Nei. I Troms og Nordland har en slik
kommisjon vært i arbeid i årevis. I ett eneste tilfelle har
det blitt slått fast eiendomsrett.
Styringsorganene i Finnmarkseiendommen er sam­
mensatt nettopp for å ivareta at det kan knytte seg rettig­
heter til den tradisjonelle samiske bruken av grunnen i
Finnmark. Rett nok fastslår folkeretten at urfolk har rett til
innflytelse over disponering av grunn i områder de tradi­
sjonelt har benyttet. Men slik innflytelse tilsier neppe ale­
ne et reelt styreflertall, slik Sametinget nå får ved endret
bruk av utmark i Indre Finnmark. Dersom det skulle bli
identifisert rettigheter knyttet til tradisjonell samisk bruk
og forvaltningen av disse blir lagt utenom Finnmarkseien­
dommen, vil derfor et vesentlig premiss for organiserin­
gen av Finnmarkseiendommen være borte.

24. mai -- Finnmarksloven 607
2005
Det er altså ikke mulig først å begrunne den styresam­
mensetning som nå vedtas ut fra mulige ikke­identifiserte
rettigheter, og så legge forvaltningen av påviste rettighe­
ter til andre organer. Da rakner hele konstruksjonen. Jeg
har forstått det slik at både Sametinget og fylkestinget
ønsker én forvaltning for hele fylkets befolkning. Da for­
utsetter jeg at forvaltningen av eventuelle rettigheter som
identifiseres, også legges til dette felles forvaltningsorga­
net. Også i denne sammenheng er Arbeiderpartiets styre­
modell den beste garantist for å holde forvaltningen av
grunnen sammen i én forvaltning.
Etter mitt syn bør styret utøve sin virksomhet på en
mest mulig ordinær måte. I sine vurderinger skal det av­
veie mange hensyn. Blant annet skal det legges vekt på
hensynet til samiske interesser. Det er prinsipielt natur­
lig at det er Sametinget som -- på vegne av den samiske
befolkning -- avklarer hvilke samiske interesser som skal
vektlegges. Et mindretall i styret er gitt rett til å fremme
mindretallsanke dersom de mener slike hensyn ikke er
ivaretatt. Flertallet kan på sin side bringe spørsmålet inn
for departementet. Det vil være åpenbart uheldig dersom
styrets arbeid blir preget av bruk av mindretallsanke. Jeg
har tillit til at styret sammensettes av fornuftige mennes­
ker som i rimelig grad avveier ulike hensyn. Styremed­
lemmene bør samtidig pålegge seg selv en svært høy
terskel for når mindretallsanke fremmes. Dette er én av
de mekanismene som mange av oss er svært skeptiske
til, og som må evalueres når ordningen har fått virke
noen tid.
Den finnmarksloven som i dag vedtas, har ikke bare til­
slutning fra et flertall i Stortinget, den har også flertall i
Finnmark fylkesting og i Sametinget. Det er altså en lov
som har støtte fra de organer befolkningen i Finnmark og
det samiske folk har valgt til å representere seg.
Jeg konstaterer at med unntak av Fremskrittspartiet og
Kystpartiet er det bred enighet om alle grunnprinsippene
i loven. Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, So­
sialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Venstre er alle eni­
ge om følgende:
-- Det skal vedtas en finnmarkslov.
-- Eiendommen skal overføres til befolkningen i Finn­
mark.
-- Det skal være én felles forvaltning for hele fylket.
-- De rettigheter som gjelder etter norsk lov, skal bestå.
-- Det skal oppnevnes en kommisjon for å avklare pri­
vate og kollektive eier­ og bruksrettigheter.
-- Sametinget skal ikke kunne nekte vedtak i eiendom­
mens styre.
-- Det skal gjelde regler om mindretallsanke.
-- ILO­konvensjonen setter rammer for styrets arbeid.
Det burde derfor være grunnlag for en bred enighet om
loven. Med bakgrunn i den tilslutning flertallsinnstillin­
gen har fått både i Finnmark fylkesting og i Sametinget,
er det en glede å kunne anbefale tilslutning til loven.
Linda Cathrine Hofstad (H) [13:43:33]: Debatten i
dag om finnmarksloven er en historisk debatt. Det har
vært en god debatt, men det har også vært en debatt preget
av en del uklarheter. Fordi det i denne saken har vært så
mange uklarheter og feilopplysninger, var det viktigere
enn noen gang at alle partier i dag gjorde det klart hvor de
står i denne saken, og hva de ønsker for Finnmarks fram­
tid. Det hadde jeg håpet på. Dessverre har ikke Sosialis­
tisk Venstreparti bidratt til å klargjøre sitt standpunkt.
Tvert imot, SV har i dag skapt større forvirring i denne sa­
ken. Det er ikke bare vi fra regjeringspartiene og Ar­
beiderpartiet som sitter med denne følelsen. Også SVs
egne folk, SVs egne folk i Finnmark og en av SVs mest
markante samiske skikkelser, Lene Hansen, sitter med
denne følelsen i dag. Det er nettopp derfor Lene Hansen i
dag melder seg ut av sitt eget parti. Hun melder seg ut av
Sosialistisk Venstreparti i protest mot partiets håndtering
av finnmarksloven. I dag uttaler hun til Nordlys at Kristin
Halvorsen har vist en taushet og en unnfallenhet som er
svært skuffende. Hun mener videre at hennes partikame­
rat Olav Gunnar Ballo nører opp under frykt og mistenke­
liggjøring av samer og Sametinget.
Hun sier også i dette intervjuet:
«En ting er å være for urfolks rettigheter. En annen
ting er konkret å gjøre noe.»
Uklarhetene Sosialistisk Venstreparti i dag har bidratt
til, er flere. For det første bestemte de seg i dag for å stem­
me for loven. Det er jo i grunnen litt oppsiktsvekkende
med tanke på at de er så imot loven slik som den ligger i
dag. Det er også feil det representanten Thorkildsen utta­
ler, at SV aldri har blitt invitert til å delta i forhandlinger.
Dette vet representanten så altfor godt selv. For det dette
handler om, er at Sosialistisk Venstreparti i dag har hatt en
historisk mulighet til å delta aktivt i disse forhandlingene,
men åpenbart ønsker de ikke å ta ansvar, og de dekker seg
nå heller bak et flertall når det er urfolks rettigheter som
står på spill.
Det er trist å se at SV i en så viktig sak viker unna når
ting blir vanskelige. Det er nemlig vår jobb som politikere
å finne løsninger og å ta ansvar, selv når løsninger kan
være upopulære og vanskelige for noen. Finnmarksloven
er et viktig ledd i arbeidet med å avklare og sikre samenes
rettsstilling. Et hovedprinsipp bak loven er likebehandling
av alle som bor i fylket.
SVs og Fremskrittspartiets standpunkter innebærer at
de ikke anerkjenner samer og andre finnmarkingers
bruks­ og eierrettigheter på linje med andre innbyggere i
Norge. En slik diskriminering mener Høyre er helt uak­
septabel.
I innstillingen til loven skriver SV:
«En finnmarkslov som oppleves som sterkt ubalan­
sert og hvor store deler av befolkningen ikke føler seg
godt ivaretatt, vil ikke styrke ILO­konvensjonen.»
Det er ikke bare Høyre som er skuffet over SV i denne
saken. Sametingets visepresident, Ragnhild Nystad, ut­
trykte det på følgende måte i en av våre siste konsultasjo­
ner:
«Men jeg konstaterer også at SV ikke vil avdekke
urfolkets rettigheter fullt ut. Thorkildsen sa nettopp at
man kun skal avdekke bruksrettigheter, og er det slik at
folket med det skal henvises til domstolene? Skal ur­
folket henvises til domstolene for å få avdekket sine
rettigheter? SV er uklar på dette med kommisjon, så

2005
608 24. mai -- Finnmarksloven
jeg konkluderer med at SV ikke anerkjenner urfolks
rettigheter i det hele tatt.»
Finnmarksloven vil ivareta alle innbyggerne i Finn­
mark på en god måte, og det er ikke dekning for å karak­
terisere loven som ubalansert. For regjeringspartiene er
det dessuten viktig å påpeke at menneskerettigheter til
vern for minoriteter er gitt nettopp for å beskytte mot
overgrep fra majoriteten, og kan ikke avhenge av tilslut­
ning fra den samme majoritet. Jeg har vanskelig for å for­
stå at SV ikke vil anerkjenne samenes rettigheter i tråd
med dette grunnleggende prinsippet.
Eva M. Nielsen (A) [13:49:00]: Nå når Odelstingets
behandling av finnmarksloven drar seg mot slutten, tror
jeg vi kan oppsummere dagens debatt med at det har vært
mange innlegg som har bidratt til å gi oss et historisk til­
bakeblikk på bakgrunnen for loven, hvordan arbeidet med
loven har utviklet seg, og ikke minst hvor konfliktfylt og
følelsesladet deler av diskusjonen i Finnmark har vært.
I alle typer beslutninger er det viktig å ha oversikt over
saken, både om historiske forhold og om de faktiske for­
hold i dag. I denne saken vet jeg med sikkerhet at vi ikke
kommer videre ved å se bakover. I denne saken må vi se
framover, og jeg vil derfor bruke mitt innlegg til å snakke
om framtida for Finnmark.
Fra nå av vil finnmarksloven ligge som et av flere ve­
sentlige elementer for den utvikling og den nyskaping
finnmarksungdommen skal virkeliggjøre i årene som
kommer.
Sentralt i et slikt utgangspunkt står det faktum at be­
folkninga i Finnmark har et svært nært forhold til naturen
og til ressursene i fylket, til utmarksressurser der bruken
har vært nedarvet gjennom generasjoner, uavhengig av
om det gjelder fjellet, vidda, kystlandskapet, om det gjel­
der fisken i havet eller multebær og mygg. Finnmarkinge­
nes nærhet til naturen skal vi ha stor respekt for. Den er en
del av vår identitet. Befolkninga i Finnmark, fylkets be­
folkning, som vi liker å si er en herlig cocktail av nord­
menn, samer, kvener og russere, har alltid sett på grunnen
og naturressursene i fylket som en felles ressurs, som vi
ønsker å forvalte til beste for hele befolkninga. For Ar­
beiderpartiet har det vært viktig at befolkninga i felles­
skap skal sikres retten til og styringa over grunnen og na­
turressursene i Finnmark.
Det blir i dette kreative, spenningsfylte fellesskapet vår
ungdom skal videreføre de tradisjonsbundne basisnærin­
gene som jordbruk, fiske og reindrift, og det er i dette kre­
ative spenningsfeltet framtida skal skapes for mineralut­
vinning og for olje og gass i nord.
Men aller først har vi en stor jobb å gjøre. Det påhviler
Justisdepartementet, i samarbeid med andre departemen­
ter, et stort ansvar for å utarbeide et informasjonsopplegg
om realitetene i finnmarksloven, og det må være et infor­
masjonsopplegg blottet for departemental språkbruk -- et
informasjonsopplegg som med enkle ord redegjør for re­
alitetene i loven, som slår fast at allmennhetens rettigheter
ikke er rokket ved, som sier at multebær, jakt og fiske fort­
satt er en allemannsrett. Det er dessverre blitt spredt så
mye vond, negativ desinformasjon i denne saken at det
ville være uansvarlig å unnlate å gi befolkninga korrekt og
lett tilgjengelig informasjon, det man i gamle dager kalte
for folkeopplysning -- rett og slett folkeopplysning.
De unge som på dette grunnlaget skal skape en felles
framtid i Finnmark, har en soleklar rett. De må gis det al­
ler beste utgangspunkt for å lykkes, og for å lykkes må
alle etniske majoriteter og minoriteter ha samme rett, ha
samme grunnlag og ha samme muligheter.
Mitt utgangspunkt i dag er forsoning, forbrødring og
søstersolidaritet og kyst og innland hånd i hånd.
Fra Stortingets talerstol hilser jeg fylkestinget og Sa­
metinget. Jeg ønsker Finnmark lykke til!
Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en
taletid på inntil 3 minutter.
Olav Gunnar Ballo (SV) [13:53:54]: SV presenterer
i dag et gjennomgående, helhetlig lovforslag til en ny
finnmarkslov, et forslag som på alle måter er klargjørende
med hensyn til partiets syn. Det hersker ingen tvil om hva
SV ønsker, og de som ønsker å finne ut av det, kan lese
det, paragraf for paragraf, med kommentarer til hver pa­
ragraf, utarbeidet på en utmerket måte av partiets justispo­
litiske talskvinne. Den uklarhet man søker å skape, skapes
av andre partier i den hensikt å så tvil om SVs syn. Det er
ingen tvil om SVs syn!
Jeg må også si at det er ganske drøyt av justisministe­
ren å gjøre spørsmålet om hvorvidt man skal vedta en
kommisjon nå, eller om man skal sikre en demokratisk
forankret høring for noe som Regjeringen opprinnelig
ikke foreslo, til et spørsmål om for eller imot folkerett.
Det vil jeg be om at justisministeren utdyper, om han vir­
kelig mener at forskjellen på om man forsvarer folkeret­
ten eller ikke, er om man vedtar kommisjonen nå, eller om
man sikrer at berørte instanser får anledning til å gi ut­
trykk for sitt syn.
Det er én ting som forbauser meg mye. Justiskomite­
ens flertall har gjennomgående brukt Graver og Ulfsteins
betraktninger og lagt vekt på de krav de stiller til folkerett,
og sier at det derfor er helt nødvendig å gjøre endringer i
forhold til opprinnelig forslag. Men så ser man hva Uten­
riksdepartementets egne rådgivere har sagt. Carl August
Fleischer skriver i sin rapport om Graver og Ulfsteins vur­
dering:
«Etter mitt syn er det ikke grunnlag for å trekke sli­
ke konklusjoner. Etter mitt syn er utkastet til Finn­
markslov godt innenfor det folkeretten, og spesielt dis­
se traktatmessige forpliktelsene» -- altså ILO­konven­
sjonen, med spesiell vekt på artikkel 14 -- «krever. De
premisser forfatterne anfører, og spesielt de oppfatnin­
ger de gir uttrykk for vedrørende ILO­konvensjonens
Art. 14, er uholdbare på vesentlige punkter.»
Det man får fra Fleischer, er en gjennomgående slak­
ting av de vurderinger som de to juristene har gjort. Det
gjør han ikke fordi han ikke er opptatt av at man skal over­
holde folkerettens forpliktelser, men fordi han er opptatt
av at man skal gjøre det på en balansert måte, slik at man
ikke skaper konflikter i en befolkning og dermed også tru­
er urbefolkningens rettigheter. Han skriver:

24. mai -- Finnmarksloven 609
2005
«Det primære burde være hva de reelle hensyn fører
til, for så å få se om det virkelig skulle være slik at fol­
keretten utelukker en slik samlet og rimelig løsning --
noe som i tilfelle må få den konsekvens at man må
foreta en viss tilpasning av det som ellers skulle frem­
tre som den samlet riktigste og beste løsning.»
Det er det SV gjennomgående har gjort, og vi har gjort
det på en slik måte at det er helt, helt urimelig å komme med
påstander, slik som statsråden har gjort her i dag, om at SVs
forslag ikke skulle være innenfor folkeretten. Jeg vil be
statsråden om å presisere på hvilke områder han ut fra sine
egne vurderinger og ut fra vurderingene fra Utenriksdepar­
tementet mener at SVs forslag ikke er innenfor folkeretten.
Trine Skei Grande (V) [13:57:16]: Det er 25 år etter
striden om utbygginga av Alta­Kautokeino­vassdraget at
vi nå i dag behandler finnmarksloven. For meg personlig
var Alta­saken kanskje den første politiske konfliktsaken
jeg husker. Som tiåring hadde jeg stor sympati for den
jobben venstrefolkene gjorde da. Alta­saken la grunnlaget
for et grundig utredningsarbeid om de samiske rettighete­
ne gjennom Samerettsutvalget.
Bondevik­regjeringa la fram sitt lovforslag i april
2003. Etter det har det vært en grundig behandling, og det
har vært mye debatt, ikke minst i Finnmark. Debatten har
nå endt med et kompromiss mellom Arbeiderpartiet og re­
gjeringspartiene som både et enstemmig sameting og et
stort flertall i Finnmark fylkesting har sluttet seg til. Det
er gledelig at også Senterpartiet støtter kompromisset, og
at SV støtter det subsidiært. Venstre har merket seg at en­
kelte politikere har lettere for å støtte internasjonale kon­
vensjoner prinsipielt enn å ta dem innover seg når konven­
sjonene skal implementeres i norsk lov.
Finnmarksloven er en milepæl for samer, samtidig som
den ivaretar allmennhetens rettigheter til fiske, jakt og
multeplukking. For Venstre, som var sterkt engasjert i
Alta­kampen, er det et historisk vedtak som Odelstinget
nå skal gjøre. Justisminister Odd Einar Dørum har mye av
æren for at finnmarksloven nå kommer i havn. Han tok
den fram, og med god hjelp av Kommunaldepartementet,
medlemmer av justiskomiteen, særlig saksordfører Trond
Helleland, fylkestinget i Finnmark og Sametinget kom­
mer loven nå på plass.
For et lite parti som Venstre hadde det kanskje vært
mer behagelig heller å dytte på denne saken og bry oss litt
mer om lettvinte, populistiske saker uten vanskelige poli­
tiske avveininger og med enkle resonnement som man
kan selge til tabloidmedia. Men når vi først har plassert en
statsmann i statsrådsstolen, er det liksom ikke den måten
det blir gjort på. Historien vil måle oss på jobben vi gjør i
akkurat slike saker som denne. Ingenting som er virkelig
viktig i politikken, er enkelt, og det er slike saker som
denne som skiller klinten fra hveten.
I sin tid kjempet Odd Einar Dørum på Stortinget mot
Alta­utbygginga. Nå kan vi i Venstre glede oss over at
Alta­kampen tross alt ikke var forgjeves.
Steinar Bastesen (Kp) [14:00:13]: Alle finnmarkin­
ger som ikke er reindriftssamer -- det gjelder stort sett alle
finnmarkinger -- mister mulighetene de har hatt til jakt og
fiske helt siden samene kom og bosatte seg i Finnmark.
Sentralt i arbeidet med finnmarksloven står som kjent
begrepet «indigenous» i ILO­konvensjon nr. 169. Hva
med IWC­konvensjonen, CITES­konvensjonen og andre
konvensjoner som Norge har ratifisert, men som vi etter
hvert er imot? Hvorfor skal ILO­konvensjonen være så
markant viktig i forhold til andre konvensjoner? Et viktig
poeng for meg er at samene ikke hører inn under denne
konvensjonen, fordi de er en assimilert og akseptert del av
Finnmarks befolkning med allerede minst like store ret­
tigheter som andre finnmarkinger.
Det er ikke hjemmel i ILO­konvensjon nr. 169 for å gi
samer og personer med samiske aner i Norge rettigheter
som ikke den øvrige befolkningen i Finnmark har. Vi i
Kystpartiet mener at det i denne saken er konstruert opp
rettigheter som ikke har grunnlag i internasjonal rett eller
i historiske fakta. Vi er vitne til et lovverk som blir fattet
på bakgrunn av en kollektiv dårlig samvittighet blant sen­
trale politikere og en virkelighet som ikke eksisterer. Der­
for har store deler av Finnmark, uansett politisk tilhørig­
het, reagert så kraftig på finnmarksloven som de har gjort.
Loven er dirigert av aktivistsamer på jakt etter privat
eiendomsrett og sentrale politikere som glemmer at det
fins andre grupper av samer som ikke blir hørt, og innbyg­
gere i fylket med minst like lange tradisjoner som samene.
Sjøsamene, som det er tre ganger så mange av som
reindriftssamer, er heller ikke tatt med i forarbeidet til lo­
ven. De er holdt utenfor, på samme måte som det store
flertallet av Finnmarks befolkning, som ikke er reindrifts­
samer.
Konsekvensen av finnmarksloven blir følgende: Finn­
mark vil oppleve en brann av konflikter. Flere større ad­
vokatfirmaer i Oslo har allerede tatt strategiske beslutnin­
ger om å satse på å få oppdrag av partene i konfliktene
som vil oppstå i kjølvannet av finnmarksloven. Vil noen
her i salen si at advokatkontorene foretar en slik vurdering
fordi denne loven er såpass god at den vil bli konfliktlø­
sende?
Etter Justisdepartementets oppfatning kan ikke ILO­
konvensjonens bestemmelser forstås som et krav om å gi
eier­ og besittelsesmuligheter til de områder som urfolk
tradisjonelt befolker, slik man her legger opp til, men som
talspersonene for loven nekter å erkjenne at man legger
opp til.
Odelstinget må avvise den foreslåtte loven. Vi må fin­
ne andre og mer demokratiske og troverdige veger fram til
en samlende nasjonal løsning på eiendoms­ og forvalt­
ningsproblematikken i Finnmark. Kystpartiet vil stemme
nei til finnmarksloven!
For øvrig er Kystpartiet imot at Norge selges bit for bit.
Kristin Halvorsen (SV) [14:03:47]: Justisministe­
ren tillot seg et historisk tilbakeblikk da han beskrev hvor­
dan han selv var i salen og stemte imot at militære skulle
settes inn i kampen om Alta­Kautokeino­vassdraget. Det
var SV og Venstre og noen utbrytere fra Senterpartiet,
Kristelig Folkeparti og Arbeiderpartiet som den gangen
stod imot. Og det er en historisk dag, fordi mye av den

2005
610 24. mai -- Finnmarksloven
uretten som da ble begått av flertallet i det norske storting
mot den samiske befolkning, startet den prosessen som
delvis avsluttes i dag ved å erkjenne de rettighetene som
urfolk har i Norge.
Det er to hovedkonflikter. Kystpartiet og Fremskritts­
partiet sier at de ikke vil ha noen finnmarkslov, dette til
tross for at Fremskrittspartiet ratifiserte ILO­konvensjo­
nen -- antakelig med hue under armen, de trodde ikke det
hadde noen konsekvenser. Det er en debatt som SV ikke
er en del av. SV mener at vi skal ha en finnmarkslov, men
vi er uenige i hvordan loven til syvende og sist ble balan­
sert av stortingsflertallet. Det som har vært våre viktigste
motforestillinger, har dreid seg om allmennhetens rettig­
heter, og det har dreid seg om ikke hvorvidt en kommisjon
skal opprettes, men om hvorvidt saken skal på høring eller
ikke. Som sådant ligger SVs standpunkt i dag hakket nær­
mere det som var Dørums utgangspunkt da han la fram lo­
ven for to år siden, med den endring at SV også mener at
det skal opprettes en kommisjon som skal utrede eksiste­
rende rettigheter. Jeg er veldig glad for at alle talere i den­
ne debatten i dag har understreket nettopp det at denne lo­
ven ikke oppretter nye rettigheter, men skal utrede eksis­
terende rettigheter.
Men vår bekymring går på to ting:
Det ene er: Gjennom prosessen i arbeidet med finn­
marksloven har det i flere paragrafer blitt gjennomført
endringer som har svekket formuleringene rundt allmenn­
hetens rettigheter. Flertallet sier i merknader at de skal
framføres som i dag. Men det er ikke rart at det settes
spørsmålstegn rundt dette når komiteens leder f.eks. side­
stiller Finnmarksvidda med Hardangervidda. Alle som
har et visst kjennskap til Hardangervidda, vet at den ikke
bør være noe stort forbilde i denne saken.
Det andre er: Det er viktig at man går inn i en prosess
som ikke skaper unødige konflikter. Det er ikke hver dag
Stortinget vedtar 19 paragrafer som ikke har vært på hø­
ring -- men som har startet i en komite -- det hadde vært en
bedre prosess dersom en hadde klart å få til det.
Men la meg avslutningsvis i debatten si: I SV har vi ikke
noe ønske om å fyre oppunder dem som nå ønsker å bruke
denne loven for å legitimere en privatisering som vi frykter.
Nå er det viktig å plukke fram alt som har vært sagt i denne
debatten mot at dette er en lov for ytterligere privatisering,
for nettopp å understreke den delen som dreier seg om at
det som nå skal på plass, er de rettighetene som urfolk etter
hevd og historisk alders tids bruk har opparbeidet seg.
Presidenten: Representanten Halvorsen må gjerne
tegne seg til et treminuttersinnlegg til hvis det er mer hun
vil ha sagt!
Kristin Halvorsen (SV) [14:07:30]: Jeg ser det, pre­
sident!
Presidenten: Det var bare en antydning om at taleti­
den var brukt.
Karl Eirik Schjøtt­Pedersen (A) [14:07:50]: Et
bredt flertall i Finnmark fylkesting har appellert til Stor­
tinget om å samle seg om justiskomiteens flertallsforslag
til ny finnmarkslov. Også SV i Finnmark fylkesting har
appellert til sin egen stortingsgruppe om å stemme for
flertallsinnstillingen. Jeg er derfor overrasket over at SVs
stortingsrepresentant fra Finnmark fortsatt prøver å skape
mest mulig avstand til det hans eget fylkesparti har sluttet
seg til, en avstand som faktisk ikke er reell.
Olav Gunnar Ballo ble valgt inn på Stortinget gjennom
sin stormende protest mot at Sametinget og fylkestinget
skulle ha like mange representanter i Finnmarkeiendom­
mens styre. I dag stemmer han for at Sametinget og fyl­
kestinget skal ha tre representanter hver.
Olav Gunnar Ballo har hisset opp Finnmarks befolk­
ning ved å påstå at en kommisjon for å avklare de bestå­
ende rettigheter i Finnmark skulle bety en privatisering av
Finnmarksvidda. I dag stemmer han for å opprette en slik
kommisjon. Ja, SVs hovedtaler har understreket hvor po­
sitivt SV ser på en slik kommisjon.
Olav Gunnar Ballo har bidratt til et bilde av at ILO­
konvensjonen om urfolks rettigheter er noe han er imot. I
dag stemmer han for at ILO­konvensjonen skal sette ram­
mer for Finnmarkseiendommens arbeid.
Olav Gunnar Ballo har bidratt til et bilde av at Same­
tinget skulle vedta retningslinjer som bandt opp behand­
lingen av saker i styret. I dag stemmer han for disse ret­
ningslinjene.
Det som gjenstår, er at Ballo er imot at Finnmarks be­
folkning skal ha et fortrinn dersom det et år er knapphet
på naturressursene i fylket, og at han nå plutselig er imot
at fylkestinget skal ha flertall ved behandlingen av endret
bruk av utmark i Alta, i Sør­Varanger og i Kyst­Finnmark.
Vi andre har trodd at nettopp det var hans hovedsak ved
valget for fire år siden!
Det er bra at det blir stor enighet om finnmarksloven,
men det blir et dobbeltspill når Olav Gunnar Ballo tvihol­
der på at SV skal stemme mot loven på grunn av noen re­
lativt uviktige forskjeller, uten stor betydning.
SV i Finnmark har åpenbart sett at det er bred enighet
om loven. Ballo prøver å framstå som motstander av det
han faktisk er for. Enhver stortingsrepresentant må avgjø­
re om man opptrer ryddig og redelig overfor sine velgere.
Enhver representant må også ta ansvar for om han bidrar
til å skape alvorlige konflikter mellom ulike folkegrupper
som det ikke er grunnlag for.
Det må føles rart. Ballo har utløst en underskriftsak­
sjon mot en privatisering han hevdet ville følge av oppret­
telsen av en egen kommisjon. 10 000 mennesker har skre­
vet under. Så endrer Ballo syn og stemmer for opprettel­
sen av en slik kommisjon. Plutselig er det 10 000 mennes­
ker som på Ballos anmodning protesterer mot det Ballo
selv gjør. Enhver stortingsrepresentant må vurdere om det
står respekt av slikt.
Vi som hele tiden har vært mot privatisering, men som
også hele tiden har hevdet at opprettelse av en kommisjon
ikke har noe som helst med privatisering å gjøre, får bare
ønske Ballo velkommen etter!
Jeg mener det er rimelig at han forteller sine velgere at
han gjør det motsatte av det han sa for fire år siden, og det
motsatte av det han sa for fire uker siden.

24. mai -- Finnmarksloven 611
2005
Presidenten: Trond Helleland får ordet. Han er fort­
satt sakens ordfører!
Trond Helleland (H) [14:11:10]: Jeg håper jeg for­
blir ordfører ut saksbehandlingen! Nå er vi like før mål­
streken.
Jeg bet meg merke i et utsagn fra representanten Thor­
kildsen i SV, at SV kom inn i prosessen kvelden før avgi­
velse, og at da var det for sent. SV har vært med i proses­
sen i to år -- i likhet med alle andre! SV har hatt alle mu­
ligheter, men har konsekvent vært på etterskudd med
merknader og avklaringer -- mens Arbeiderpartiet har le­
vert merknader og hatt innspill til konsultasjonene som
har vært basert på de merknadene regjeringspartiene had­
de skrevet. Vi la et løp der avklaringene skulle komme
etter hvert. De kom fra regjeringspartiene, de kom fra Ar­
beiderpartiet, men de kom altfor sent fra SV.
Dette har vært en vanskelig prosess for alle partier,
også for Høyre. Viljen til å sikre et bredt flertall, viljen til
å ta ansvar og viljen til å løse opp i flokene har vært vårt
utgangspunkt. Vi lyktes, men det må sies at det har vært
tungt.
Det partiet som ville endre spillereglene ved å åpne
den siste konsultasjonen fordi det hadde vært så mye
hemmelighetsskremmerier, SV, har brutt spillereglene
gjennom ikke å presentere sitt helhetlige syn i konsulta­
sjonene og gjennom å lekke regjeringspartienes merkna­
der til folkeaksjonen mot privatisering av land og vann i
Finnmark. Jeg har fått en beklagelse på telefon fra Inga
Marte Thorkildsen når det gjelder dette. Men det stod
også på Sámi Radios nettside at SV hadde nedsatt en in­
tern granskingskommisjon som skulle finne ut hvor lek­
kasjene kom fra. Jeg regner med at SV selv vil si hvem
som stod bak lekkasjene, slik at uskyldige ikke blir mis­
tenkeliggjort, og slik at SV rydder opp i det rotet de har
skapt.
SV hadde muligheten i to år, men i stedet for å komme
fram til løsninger ville de lage interne splittelser. Det var
viktigere enn et resultat.
Kristin Halvorsen påpeker at saksordføreren, dvs. jeg,
har sidestilt Finnmarksvidda med Hardangervidda. Til
Kristin Halvorsen vil jeg si: Det representanten Helleland
har gjort i denne sammenheng, er å vise til Høifjellskom­
misjonen i Sør­Norge, som jobbet fra 1908 til 1953 for å
dra opp grenselinjene mellom privat grunn og statsgrunn
på og rundt Hardangervidda, og til Utmarkskommisjonen
for Nordland og Troms, som avsluttet sitt arbeid i fjor. Det
er ikke mer mystisk enn det! Det er denne frykten repre­
sentanten Ballo har nørt opp under i Finnmark, han har
snakket om privatisering -- en privatisering som kun eksis­
terer i folkeaksjonens vokabular. Vi har aldri snakket om
privatisering av Finnmark, vi har snakket om anerkjennel­
se av rettigheter. Samers, nordmenns, kveners, andres ret­
tigheter i Finnmark skal anerkjennes. Jeg er glad for at SV
nå sier at de vil stemme for. Da håper jeg også det blir slutt
på demagogien rundt dette i Finnmark.
Knut Storberget (A) [14:14:25]: Jeg syns at repre­
sentanten Kristin Halvorsen holdt et godt innlegg. Bud­
skapet i forhold til ikke å skape unødige konflikter, særlig
nå i etterkant av lovbehandlingen, tror jeg vi alle skal leg­
ge oss på minne. Det tror jeg denne loven fortjener mer
enn noen. Jeg er veldig glad for at SV varsler at man sub­
sidiært vil støtte loven. Jeg tror det er veldig viktig. Jeg
tror det er veldig viktig for at vi skal komme oss videre og
få maks uttelling for dette.
Derfor er jeg enda mer overrasket over at representan­
ten Ballo ikke velger å høre på sin egen partileder, når han
i sitt hovedinnlegg i dag prøver å trekke opp nye og helt
unødvendige konflikter ved å gå inn i debatten mellom
professorene Fleischer og Graver og Ulfstein, hvor han
benevner Graver og Ulfstein­rapporten nærmest som
slaktevare. Hvorfor skal man gjøre det i Odelstinget i dag,
all den tid selv Ballos eget parti, SV, tar ad notam det som
Graver og Ulfstein har kommet med, og går inn for en
kommisjon og for å identifisere rettigheter? Hva er da
nødvendigheten av å trekke opp til en slik debatt som
Olav Gunnar Ballo gjorde i stad, utover det å skape nye
konflikter og fiske i rørt vann? Jeg må be alle representan­
ter om å følge stortingsrepresentant Halvorsens gode an­
modning om nettopp å prøve ikke å skape unødige kon­
flikter nå.
Jeg har heller ikke i debatten -- som jeg oppfatter som
en god debatt -- hørt et eneste argument som bygger opp
under Fremskrittspartiets argumentasjon om at man her
skaper særrettigheter. Snarere tvert imot, man prøvde seg
på et eksempel, nemlig at muligheten til å begrense høs­
ting av egen utmark når det gjelder jakt og fiske, skulle
være en særrett. Det er jo ingen særrett. Det som er spe­
sielt i forhold til Finnmark, er jo nettopp at man åpner opp
mye mer enn det man gjør ellers i landet. Det er jo ellers
i landet man har særretter. Der har jo de private grunnei­
erne mulighet til nettopp å stenge andre ute. Og når repre­
sentanten Sandberg i sitt innlegg snakker om rettigheter
til et mindretall, så er jo ikke det riktig. Dette gjelder alle
mennesker i Finnmark -- alle har muligheten til å reise
krav om rettigheter, kollektive rettigheter. Dette er ikke
avhengig av om man har samisk bakgrunn eller norsk
bakgrunn eller hva det måtte være -- men når rettigheten
skal konstateres, kan den knyttes til et mindretall. Sånn er
det også på Nøtterøy. Hvis man har bolig der og blir pla­
get av at allmennheten går forbi huset, kan man påberope
seg en rettighet i forhold til egen eiendomsrett -- som ikke
er en allemannsrett -- og som man selvfølgelig må ta til
følge.
Arbeiderpartiet ønsker å sikre urfolkets rettigheter,
men det betyr ikke at de skal ha fortrinn framfor de andre.
Mitt hovedinnlegg i debatten i dag var et forsøk på å vise
at det å sikre urfolks rettigheter nettopp er å sikre at de får
de samme rettighetene som andre i samfunnet, noe som
bare skulle være rett og rimelig.
A s m u n d K r i s t o f f e r s e n hadde her over­
tatt presidentplassen.
Statsråd Odd Einar Dørum [14:17:45]: Jeg tok or­
det for å si at jeg synes det innlegget som representanten
Halvorsen holdt, var svært avklarende. Det er ingen tvil

2005
612 24. mai -- Finnmarksloven
om at alle etter denne saksbehandlingen legger seg på sin­
ne den ånd som har vært gjennomgående hos et flertall i
salen. Det forslaget som er framlagt, og som vil få subsi­
diær støtte fra SV, hviler på at folk i Finnmark kan opptre
på en fornuftig og omforent måte. Det hviler på at folk har
det som utgangspunkt, men fordi det hender at folk kom­
mer i konflikter, er det konfliktløsningsmekanismer også,
både i forhold til utmark og i forhold til f. eks. avhending
av eiendom. Det er lagt inn i loven, for det skjer at folk
kommer i slike konflikter.
Når det gjelder det som jeg redegjorde for i mitt hoved­
innlegg, om utviklingen fra lovframlegget i 2003 og fram
til i dag, vil jeg vise til det brev jeg sendte til Stortinget
den 6. april, og spesielt til brevet av 14. juni -- begge fra
2004 -- hvor jeg peker på behovet for å identifisere rettig­
heter. Med andre ord er dette en integrert del av det lov­
forslaget som foreligger, som er blitt behandlet i en dia­
log, konsultasjon, som er enestående, og som er utviklet
mellom Stortinget, ved justiskomiteen, og Sametinget og
fylkestinget. På denne måten har dette fått en behandling
som vi kan vedkjenne oss. Så får det heller være slik at
noen mener at det skulle ha vært sendt på høring -- det er
fair play -- men jeg mener at Stortingets håndtering av
denne saken, dette spørsmålet, har vært skikkelig og god.
Derfor har jeg heller ikke hatt noe problem med å si at jeg
på vegne av Regjeringen stiller meg bak merknadene fra
flertallet i justiskomiteen, og det lovforslag som det frem­
mer.
Når det gjelder allmennhetens rettigheter, er det helt
klart at adgangen er der slik som den har vært, og det står
til og med at i år med ressursknapphet -- hvis man skulle
få en tvist om det lokalt -- er det en klageadgang videre i
systemet, slik at også for den situasjonen er det ivaretatt
løsninger.
Det jeg tok opp i mitt hovedinnlegg, og som jeg fortsatt
mener, er at man skal velge den ånd, som nå representan­
ten Halvorsen valgte, nemlig at når loven er vedtatt, må
man legge til grunn at det ikke skjer noen massiv privati­
sering. Det er verken forutsatt eller lagt til grunn. Man
legger til grunn at rettigheter skal identifiseres, og det er
ikke oppsiktsvekkende at det er rettigheter som består --
det skapes ikke nye rettigheter ved denne loven, men det
er all mulig grunn til å identifisere dem. Det er tidligere i
dag i innlegg skissert hvordan dette var historisk sett; det
var nærmest ikke verdsatt på noen som helst måte. Når
man nå lager disse spillereglene, legger man også en are­
na for å opptre sivilisert, det gjelder både majoritets­ og
minoritetsbefolkningen, og jeg har den tiltroen til borgere
i Norge, enten de bor langt i nord eller i sør, at de kan opp­
tre omforent og fornuftig, sammen. Det er det beste i
norsk folketradisjon, det er det beste i samisk tradisjon.
Det la jeg til grunn da jeg la fram loven. Det legger jeg til
grunn også etter denne debatten.
Olav Gunnar Ballo (SV) [14:21:04]: Den loven som
vedtas i dag, berører 73 000 finnmarkinger. Den berører i
særlig grad den samiske befolkning, og den samiske be­
folkning har grunn til å være stolt av det resultatet man
får. Sametinget har gjort en svært god jobb i sin kontakt
mot Stortinget, og de fortjener all ære for det.
Men, og det er et viktig men, jeg synes at flertallet i
denne forsamlingen her i dag undervurderer de reaksjoner
som er i Finnmark på det som jeg oppfatter som helt ordi­
nære demokratiske rettigheter til å delta i et samfunn og
være en del av det. Den bekymringen kan man på en måte
ikke forklare med at jeg har satt opp befolkningen i Finn­
mark. Hva slags innflytelse tror denne forsamlingen at jeg
som person har i Finnmark? Det er jo også en ganske grov
desavuering av finnmarkinger generelt og deres evne til å
tenke selv, til faktisk å sette seg inn i en sak og si at dette
er vi bekymret over.
Jeg må òg si at det har vært en viss tendens til skjønn­
maling av konsekvensene av konsultasjonene, men det
problematiske med de konsultasjonene har jo vært at un­
derveis i prosessen, i en lukket prosess, har man fått inn
nye forslag som andre ikke har kunnet ta stilling til. Vi ser
nå reaksjonene fra Friluftsorganisasjonenes Fellesorgani­
sasjon. Vi ser det fra Norges Jeger­ og Fiskerforbund. Vi
ser det fra ganske mange. Det er jo en veldig stor forskjell
i forhold til høring. Derfor sa jeg allerede for to år siden
at det godt kunne tenkes at noen i SV måtte mene noe an­
net om det, men at dette var en prosess som ikke var hel­
dig. Jeg mener personlig at den heller ikke har vært det.
Det var heldig at man på slutten fikk åpnet den, men den
ble åpnet for sent.
Man skal ta reaksjonene på alvor. Jeg tror at tar man
dem på alvor, er man lydhør overfor dem, og er det virke­
lig sant det som sies i denne forsamlingen, at man er opp­
tatt av at fellesskapets ressurser skal bevares som felles­
skapets ressurser, kan dette gå bra. Men det er for mange
eksempler på en retorikk blant norske politikere der de
sier én ting og gjør noe annet, noe som gjør at den utrygg­
heten som har oppstått i Finnmark, er en berettiget utrygg­
het.
Det Karl Eirik Schjøtt­Pedersen gjør her, er lettvint.
Jeg har både i Vadsø og i Alta, for hvem som helst som har
vært interessert, presentert hvilke forutsetninger jeg leg­
ger i bunnen for å kunne støtte et lovforslag. Det som jeg
er glad for, er at SVs lovforslag ivaretar disse. De skal
være balanserte, og de skal være på en slik måte at felles­
skapet kan føle seg trygg på at de blir ivaretatt. Da kan jeg
gå for en 3--3 løsning, har jeg sagt. Det sitter langt inne,
det har jeg også sagt. Grunnen til at det sitter langt inne,
er nettopp at etnisitet er med på å bestemme i forhold til
styresammensetning. Det er også en for lettvinn retorikk
å si at etniske spørsmål, hvorvidt man har den eller den et­
niske tilknytningen, ikke har betydning med hensyn til
den innflytelse man har. Det har den. Det synes jeg vi alle
sammen skal være ærlige i forhold til når vi gir uttrykk for
hvordan loven er utformet.
Trond Helleland (H) [14:24:26]: Det går vel mot
slutten av debatten. I forlengelse av det innlegget repre­
sentanten Ballo nå holdt, har jeg lyst til å rette en stor takk
til Sametinget og til Finnmark fylkesting -- de to folke­
valgte organene som har deltatt helhjertet i denne proses­

24. mai -- Endringar i inkassoloven 613
2005
sen, og som har kommet med nyttige, gode og viktige inn­
spill som har ført til at vi har kommet i land i dag.
Det er nemlig ikke slik at vi på noen måte ignorerer det
som rører seg i Finnmark. Det som rører seg i Finnmark,
rører seg naturligvis i det folkevalgte organet Finnmark
fylkesting, som vi har hatt en tett dialog med. Og det som
rører seg i den samiske befolkningen, rører seg i Sametin­
get. Vi kan naturligvis si at det hadde vært bedre å ha hø­
ring etter høring, men jeg tror ikke det hadde kommet så
mye konstruktivt ut av det.
Det jeg er glad for, er at Regjeringen nå også har lagt
opp til at den vil kjøre en konsultasjonsprosess i saker som
bl.a. angår urfolks rettigheter. Jeg tror det er nyttig, jeg tror
det er viktig, og det er i tråd med ILO­konvensjonen.
Det blir fortsatt vist til at friluftsorganisasjonene har
påpekt slik og slik. Det blir ikke noe mer riktig av det, det
blir ikke noe mer riktig av at de har 500 000 medlemmer.
Norges Jeger­ og Fiskerforbund skrev i går i sin siste utta­
lelse at de ikke vil ha en kommisjon. De vil altså ikke
anerkjenne de opparbeidede rettighetene befolkningen i
Finnmark har, de forpliktelsene Norge har påtatt seg gjen­
nom folkeretten, og de menneskerettighetskonvensjonene
Norge har underskrevet. Da må jeg melde pass og beklage
at det ikke hjelper om man har så mange medlemmer, for
når de ikke ønsker å lese teksten i loven, når de ikke øns­
ker å høre på hva flertallet i denne sal sier, kan ikke jeg gå
noe lenger.
Jeg har lyst til å avslutte med et sitat fra dagens leder i
Nordlys:
«Dernest bør forbundet» -- altså Jeger­ og Fiskerfor­
bundet -- «lære seg at det finnes interesser som veier
tyngre enn ørretfiske og rypejakt. For eksempel at staten
gjør opp gammel urett gjennom et historisk lovvedtak.»
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.
(Votering, se side 622)
S a k n r . 2
Innstilling fra justiskomiteen om lov om endringer i
lov 25. juni 2004 nr. 53 om endringer i rettergangslovgiv­
ningen m.m. (organiseringen av den sivile rettspleie på
grunnplanet) (Innst. O. nr. 77 (2004­2005), jf. Ot.prp.
nr. 53 (2004­2005))
Presidenten: Etter ønske fra justiskomiteen vil presi­
denten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til
hver gruppe.
Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt anled­
ning til replikker etter de enkelte innlegg, og at de som
måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
har en taletid på inntil 3 minutter.
-- Dette anses vedtatt.
Ingjerd Schou (H) [14:28:06] (ordfører for saken):
Jeg skal være veldig kort.
I lov av 25. juni 2004 nr. 53 om endringer i rettergangs­
lovgivningen ble det vedtatt en omfattende reform av den
sivile rettspleien på grunnplanet. Loven medfører at be­
tegnelsen «lensmannskontor» skal benyttes på enkelte
steder hvor man tidligere har brukt betegnelsen «politista­
sjon».
Komiteens flertall har merket seg at departementet un­
der arbeidet med gjennomføringen av reformen har sett
behov for å foreta visse justeringer i denne terminologien.
Komiteens flertall har derfor også merket seg at departe­
mentet foreslår en justering av lovens terminologi for å
ivareta disse hensynene, slik at «politistasjon» fortsatt kan
benyttes som betegnelse. Det slutter komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, seg til.
Jeg anbefaler komiteens flertallsinnstilling.
Maria Hoff (FrP) [14:29:44]: Jeg skal være veldig
kort.
Vi ønsker å videreføre den skepsis vi uttrykte sist den­
ne loven var oppe. Vi er fortsatt redd for at denne loven,
uansett om man velger å benevne instansene på den ene
eller den andre måten, kan føre til rolleblanding og rolle­
forvirring, samtidig som vi synes det er betenkelig å til­
legge en allerede sprengt politietat nye oppgaver. Verken
loven i seg selv eller denne endringen er med på å styrke
den sivile og individuelle rettssikkerhet, og vi kan på bak­
grunn av det ikke støtte forslaget.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.
(Votering, se side 633)
S a k n r . 3
Innstilling fra justiskomiteen om lov om endringar i
inkassoloven (krav om å vere eigna m.m.) (Innst. O.
nr. 78 (2004­2005), jf. Ot.prp. nr. 63 (2004­2005))
Presidenten: Etter ønske fra justiskomiteen vil presi­
denten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til
hver gruppe.
Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt anled­
ning til replikker etter de enkelte innlegg, og at de som
måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får en taletid på inntil 3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Finn Kristian Marthinsen (KrF) [14:31:23] (ord­
fører for saken): Det er en forutsetning for å drive inkas­
sovirksomhet at foretaket har løyve. Ved såkalt frem­
medinkasso, som er en virksomhet som går ut på å drive
inn krav for andre, er det også krav om at den eller de som
leder virksomheten, har personlig inkassoløyve. For å få
slikt løyve -- eller tillatelse -- kreves to forutsetninger opp­
fylt. For det første: Den faktiske lederen må anses skikket.
For det andre: Den faktiske lederen må legge fram ordi­
nær politiattest om hederlig vandel.
I proposisjonen foreslår Regjeringen å innføre krav om
egnethet for daglig leder, styremedlem og eier som har
«ein monaleg eigardel i inkassoforetaket».
Hva skal så være veiledende for om en person er eg­
net? Vurderingen skal rette seg mot tidligere straffbare
forhold og eventuell negativ framferd på det økonomiske

2005
614 24. mai -- Endringer i straffeprosessloven
området. Dessuten skal det legges fram politiattest for
daglig leder og styremedlemmer.
Proposisjonen foreslår videre en generell hjemmel for
å sette vilkår i tillatelsen til å drive med ervervsmessig
eller stadig inndrivelse av forfalte pengekrav for andre --
altså mulige vilkår for å kunne drive fremmedinkasso. I
praksis betyr det en klargjøring av rettstilstanden på om­
rådet.
Til slutt foreslås det også at fast forretningssted i en an­
nen EØS­stat skal likestilles med fast forretningssted i
Norge. Men det er viktig at norsk språk blir brukt i all
kommunikasjon med skyldnere som også er forbrukere.
Justiskomiteen støtter enstemmig Regjeringens forslag
på alle punkter.
I et avsluttende merknadsavsnitt understreker komi­
teen en problemstilling som vi ber departementet utrede
og melde tilbake til Stortinget på egnet måte. Det gjelder
politiets erfaring med enkelte kriminelle miljøer som kjø­
per såkalte råtne fordringer for selv å inndrive det utestå­
ende ved bruk av trusler, utpressing og vold. Inkassoloven
har en strafferamme på bøter eller fengsel i inntil tre må­
neder. Det er en så lav strafferamme at politiet ikke har an­
ledning til å pågripe personer som man vet driver denne
type virksomhet i strid med inkassoloven. I den forbindel­
se er det at komiteen ber departementet utrede hvordan
denne type kriminalitet kan forebygges og bekjempes.
Statsråd Odd Einar Dørum [14:34:36]: Jeg er glad
for at komiteen har sluttet seg til forslaget om lovregler
om egnethet for sentrale aktører i inkassobransjen. Kravet
skal være med på å sikre at inkassobransjen styres av per­
soner som er egnet til å drive inkassovirksomhet.
Formålet med forslaget er tredelt. Forslaget har som
formål å forebygge økonomisk kriminalitet. Det har som
formål å styrke skyldnernes og kreditorenes stilling over­
for inkassoforetakene. Og det har som formål å styrke til­
liten til inkassobransjen.
Forslaget om å innføre krav om egnethet fikk bred støt­
te i høringsrunden. Det kom imidlertid også noen innven­
dinger, som det tas godt hensyn til i det forslaget Odels­
tinget har til behandling i dag. Blant annet er det foreslått
at gjennomføringen av inkassoforetakenes rapporterings­
plikt overfor Kredittilsynet skal være mindre byråkratisk
enn det høringsnotatet la opp til. Videre er personvernhen­
syn bedre ivaretatt gjennom forslaget om begrenset poli­
tiattest.
Finance Credit­saken lærte oss at samfunnet er sårbart
overfor misbruk av inkassoinstituttet. Samfunnet generelt
-- og skyldnerne og kreditorene spesielt -- har behov for å
beskytte seg mot slikt misbruk. Finance Credit­saken vis­
te at det ofte er uskyldige tredjeparter som rammes. For­
slaget om å skjerpe kravene til de sentrale aktørene i in­
kassoforetakene må ses på denne bakgrunn.
Det foreslåtte kravet om egnethet retter seg mot faktisk
leder, daglig leder, styremedlemmer og eiere med betyde­
lig eierandel -- eller med andre ord: mot dem som har reell
makt og innflytelse i foretaket.
Forslaget om et egnethetskrav for sentrale aktører i in­
kassoforetakene styrker Kredittilsynets kontroll og inn­
grepsmuligheter overfor inkassoforetakene. Kredittilsy­
nets kontroll kan skje både i forbindelse med søknad om
ny inkassobevilling og i forbindelse med den løpende
drift.
I proposisjonen er det understreket at egnethetsvurde­
ringen særlig skal knyttes til økonomiske forhold og
straffbare forhold. Dette har komiteen sluttet seg til. Det
kreves imidlertid ikke plettfri vandel på et ethvert livsom­
råde for å eie eller drive et inkassoforetak. Trafikkovertre­
delser og andre lovbrudd som ikke sier noe om en persons
evne til å lede et inkassoforetak, skal ikke være til hinder
for at personen kan drive inkassovirksomhet. Men samti­
dig er det viktig at samfunnet kan ha tillit til at aktørene i
inkassobransjen er egnet til å sørge for at virksomheten
drives i henhold til lover, forskrifter og god inkassoskikk.
Norske Inkassobyråers Forening har i høringen understre­
ket behovet for å opprettholde en slik tillit.
Jeg er tilfreds med at komiteen støtter kravet om en be­
grenset politiattest for daglig leder, styremedlemmer og
faktisk leder i et inkassoforetak. En slik attest vil øke Kre­
dittilsynets mulighet til å føre en reell kontroll med de
sentrale aktørene i foretakene. Samtidig er valget av en at­
test som er begrenset i sak, men uttømmende i tid, etter
mitt skjønn egnet til å ivareta personvernet på en god må­
te.
Jeg er også tilfreds med at komiteen støtter forslaget
om en generell hjemmel for Kredittilsynet til å kunne stil­
le vilkår i forbindelse med en fremmedinkassobevilling.
Som nevnt i proposisjonen antas det at hjemmelen til å
stille vilkår særlig vil ha betydning i tilfeller der uten­
landske aktører ønsker å drive inkassovirksomhet i Norge.
Det har videre blitt ansett som nødvendig å presisere i
loven at fast forretningssted i en annen EØS­stat skal like­
stilles med fast forretningssted i Norge. Formålet med
endringen er å oppnå samsvar med EØS­retten. Også her
har komiteen gitt sin tilslutning til forslaget.
Det lovforslaget Odelstinget har til behandling i dag,
vil samlet sett etter mitt syn innebære viktige tiltak for å
styrke inkassorammens seriøsitet og for å hindre misbruk
og uheldig atferd på dette området. Det vil selvfølgelig
også være slik, som representanten Marthinsen tok opp, at
vi vil følge opp de saksforhold som han nevnte i sitt inn­
legg fra denne talerstol, og vurdere politiets muligheter i
slike situasjoner som han beskrev.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.
(Votering, se side 637)
S a k n r . 4
Innstilling fra justiskomiteen om lov om endringer i
straffeprosessloven (påtalemyndighet til sjef og assiste­
rende sjef for Nye Kripos og assisterende sjef for Politiets
Sikkerhetstjeneste) (Innst. O. nr. 79 (2004­2005), jf.
Ot.prp. nr. 77 (2004­2005))
Presidenten: Etter ønske fra justiskomiteen vil presi­
denten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til
hver gruppe.

24. mai -- Lov om forsikringsformidling 615
2005
Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt anled­
ning til replikker etter de enkelte innlegg, og at de som
måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får en taletid på inntil 3 minutter.
-- Dette anses vedtatt.
Jan Arild Ellingsen (FrP) [14:38:48] (ordfører for
saken): Jeg skal gjøre mitt ytterste for ikke å bruke hele ti­
den min, for det tror jeg ikke det er behov for i denne sa­
ken.
Det som foreslås her, er enkelt og greit -- hadde jeg nær
sagt -- endringer i straffeprosessloven. Det er på mange
måter en formalitet, men dog en viktig formalitet. Vi har
altså nå opprettet -- i et nytt navn -- Nye Kripos og fått det
opp å gå. Det skal ha en selvstendig påtalekompetanse,
noe som gjør at sjef og assisterende sjef for Nye Kripos
må få påtalemyndighet. Det er likeledes opprettet ny stil­
ling som assisterende sjef for Politiets sikkerhetstjeneste,
og det er behov for at også vedkommende kan få påtale­
myndighet.
Med dette anbefaler jeg innstillingen fra komiteen.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.
(Votering, se side 638)
S a k n r . 5
Innstilling fra justiskomiteen om lov om endringar i
menneskerettslova (inkorporasjon av protokoll nr. 13 og
14 til den europeiske menneskerettskonvensjon) (Innst.
O. nr. 91 (2004­2005), jf. Ot.prp. nr. 90 (2004­2005))
Presidenten: Etter ønske fra justiskomiteen vil presi­
denten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til
hver gruppe.
Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt anled­
ning til replikker etter de enkelte innlegg, og at de som
måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får en taletid på inntil 3 minutter.
-- Dette anses vedtatt.
Gunn Karin Gjul (A) [14:40:25] (ordfører for sa­
ken): Ut fra komiteens innstilling kan det se ut som om
det er en liten sak vi behandler nå, men det er både en stor
og en svært prinsipiell sak sett fra et menneskerettighets­
synspunkt. Vi skal i dag inkorporere protokoll nr. 13 til
Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen, som
går på at man avskaffer alle former for dødsstraff både i
fredstid og i krigstid. Det betyr at medlemslandene i Eu­
roparådet påtar seg et absolutt forbud mot å ha dødsstraff
også i krigstid, og det er ikke anledning for medlemssta­
tene til å ta forbehold. Vi mener at det er viktig for å kunne
verne retten til liv som en grunnleggende rett i et demo­
kratisk samfunn, og det har også vært grunnlaget for Eu­
roparådet når man har vedtatt denne protokollen.
I forhold til norsk rett er ikke dette noe nytt. Dødsstraff
i fredstid ble opphevet allerede i 1902, og dødsstraff i
krigstid ble opphevet i den militære straffeloven i 1979.
Protokollen får heller ikke noen stor praktisk betydning
materielt sett i og med at vi allerede for lenge siden har
avskaffet dødsstraff både i fredstid og i krigstid. Men den
norske ratifikasjonen vil likevel gi et nytt politisk signal
om at Norge ser på dødsstraff som en prinsipielt uaksep­
tabel form for straff. Det er viktig at Europa signaliserer
til andre deler av verden at dette er en grunnleggende
menneskerettighet som vi mener bør få større innpass
også i andre deler av verden.
Alle partiene unntatt Fremskrittspartiet gir sin fulle til­
slutning til odelstingsproposisjonen. Det som er oppsikts­
vekkende, er at Fremskrittspartiet ikke er prinsipielt mot­
stander av dødsstraff. De holder døra åpen for et annet
standpunkt i krig og krisetid. Men det er nettopp i krig og
krisetid man får prøvd sine standpunkter og får testet hvor
sterkt respekten for menneskeverdet står. Arbeiderpartiet
konstaterer at slike grunnleggende prinsipper dessverre
mangler hos Fremskrittspartiet, men heldigvis blir det et
stort flertall i denne sal i dag som støtter forslaget fra Re­
gjeringa.
Jan Arild Ellingsen (FrP) [14:43:27]: Etter å ha
hørt på saksordføreren skulle en tro at Fremskrittspartiet
kommer til å stemme imot i dag, men det skal vi da så vis­
selig ikke gjøre. Det trodde jeg saksordføreren hadde fått
med seg, men etter å ha hørt på innlegget hennes, er jeg
faktisk i tvil om det.
Det er helt korrekt at Fremskrittspartiet har tatt et forbe­
hold når det gjelder en annen tid, et annet samfunn og andre
forutsetninger. Vi vil forbeholde oss retten til å vurdere å
kunne gjeninnføre dødsstraff i krigstid. Pr. i dag er ikke det
en problemstilling, men vi vil allikevel holde døren åpen
for å kunne gjøre en sånn vurdering gitt at forholdene sam­
funnsmessig krever det. Det er bakgrunnen for vår merk­
nad, men ellers kommer vi til å støtte innstillingen.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.
(Votering, se side 638)
S a k n r . 6
Innstilling fra finanskomiteen om lov om forsikrings­
formidling (Innst. O. nr. 88 (2004­2005), jf. Ot.prp. nr. 55
(2004­2005))
Per Erik Monsen (FrP) [14:45:01] (ordfører for sa­
ken): Ot.prp. nr. 55 tar for seg gjennomføringen av Euro­
paparlaments­ og rådsdirektivet om forsikringsmegling.
Formålet med loven er å ivareta interessene til brukerne
av forsikringsformidlingstjenester og sikre aktørene til­
gang til det indre markedet gjennom rett til grenseover­
skridende virksomhet og etableringsrett.
Komiteen stiller seg bak Regjeringens forslag med et
par unntak. Det ene gjelder § 4­4. Komiteen er enig i vik­
tigheten av fornuftige krav til soliditet som i tilstrekkelig
grad sikrer kundens midler, men mener samtidig at det er
viktig at kravene som stilles til norske foretak, harmoni­
serer med krav i land som norske foretak konkurrerer
med. Komiteen foreslår derfor å sette kravene i forskrift
for å ha en viss fleksibilitet i kravene.

2005
616 24. mai -- Endringer i finansieringsvirksomhetsloven, banksikringsloven
og i enkelte andre lover
Videre mener et flertall at det bør være lik opplys­
ningsplikt for forsikringsmeglere og forsikringsagenter.
For øvrig støtter komiteen Regjeringens forslag i pro­
posisjonen.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6.
(Votering, se side 639)
S a k n r . 7
Innstilling fra finanskomiteen om lov om endringer i
lov 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet og fi­
nansinstitusjoner (finansieringsvirksomhetsloven), lov
6. desember 1996 nr. 75 om sikringsordninger for banker
og offentlig administrasjon mv. av finansinstitusjoner og
i enkelte andre lover (finansgrupper, obligasjoner med
pant i utlånsportefølje og skadeforsikringsselskapenes
garantiordning) (Innst. O. nr. 89 (2004­2005), jf. Ot.prp.
nr. 58 (2004­2005))
May Britt Vihovde (V) [14:47:21] (ordførar for sa­
ka): Ot.prp. nr. 58 inneheld endringar i fleire ulike lover,
bl.a. lov av 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsverksemd
og finansinstitusjonar -- finansieringsverksemdlova -- lov av
6. desember 1996 nr. 75 om sikringsordningar for bankar og
offentleg administrasjon o.a. av finansinstitusjonar og i en­
kelte andre lover -- finansgrupper, obligasjonar med pant i
utlånsportefølje og skadeforsikringsselskapa si garantiord­
ning. Lovendringane har vore etterlengta i finansnæringa.
Den første delen gjeld finansgrupper -- forsikrings­
grupper og finansielle konglomerat m.v. Utgangspunktet
for forslag om lovendring er EU sine direktiv om konglo­
merat og forsikringsgrupper. I Noreg har vi lagt stor vekt
på å sikra ei god lovgiving knytt til denne typen verksemd.
Dei tryggleiksmessige og soliditetsmessige forholda som
ligg til grunn for dei nemnde EU­direktiva, var basis for
den konsernlovgivinga som Stortinget vedtok allereie
hausten 1991, jf. Ot. prp. nr. 2 for 1991­92 om finanskon­
sern. Dette betyr at norsk lovgiving allereie i snart 14 år
har oppfylt hovudelementa i dei nyleg vedtekne EU­di­
rektiva på dette området. Men då dette direktivet tek opp
forhold som ikkje blir omfatta av den norske reguleringa,
er det behov for einskilde justeringar i vår lovgiving for å
oppfylla alle krava i direktiva.
Dei forslaga vi i dag handsamar, gjeld enkelte endrin­
gar i kredittilsynslova, finansieringsverksemdlova, verdi­
papirhandellova og sentralbanklova for å leggja til rette
for utvida bruk av kapitaldekningsreglane og krava til
konserninterne transaksjonar for bankar, forsikringssel­
skap og verdipapirføretak med nær tilknyting til andre fø­
retak. Forslaga gjennomfører EØS­forpliktingane etter
det såkalla konglomeratdirektivet og det såkalla forsik­
ringsgruppedirektivet.
Direktivet om konglomerat inneheld bestemmingar
som fastset krav om supplerande tilsyn med finansielle
konglomerat for å betra oversikta over gruppa sin finansi­
elle situasjon, minstekrav til regulering av kapitaldekning
på konsolidert grunnlag, konserninterne transaksjonar,
store engasjement og risikostyring/internkontroll. Føre­
målet er å skjerma finansinstitusjonane sin eigenkapital
frå den risikoen som kan oppstå når finansinstitusjonar
har nære band til kvarandre, samt å hindra vesentleg risi­
kokonsentrasjon i slike grupperingar.
Vi handsamar òg forslag om endringar i finansierings­
verksemdlova og pantelova som tek omsyn til behovet for
noko utvida høve til å gi forskrifter om obligasjonar med
pantetryggleik i utlånsporteføljar, samt tilpassingar til
dette i pantelova i ei ny bestemming om lovbestemt pant
for konkursbu. Endringsforslaga skal styrkja obligasjonar
med pant i utlånsportefølje som eit attraktivt finan­
sieringsalternativ. Det blir foreslått einskilde mindre jus­
teringar for bl.a. å sikra obligasjonseigarane si interesse i
rettidig betaling, leggja betre til rette for at kredittføretak
som skriv ut dei sikra obligasjonane, kan sikra utlånspor­
teføljen mot rente­ og valutasvingingar, samt ei utviding
av høvet til å ta med utlån til offentleg sektor i utlånspor­
teføljen. Endeleg blir det foreslått å leggja til rette for at
Kongen i forskrift kan opna for bruk av obligasjonar med
pant i utlånsportefølje også for energibransjen og andre
som kan tilby pant i andre realregistrerberre formuesgode
enn fast eigedom.
Til slutt: Det ligg føre forslag om endringar i reglane
om garantiordningar for skadeforsikringsselskap. Depar­
tementet foreslår i tillegg til endringar i reglane også å
flytta reglane frå lov av 10. juni 1988 nr. 39 om forsikring­
verksemd -- forsikringsverksemdlova -- kapittel 9 til nytt
kapittel 2A i lov av 6. desember 1996 nr. 75 om sikrings­
ordningar for bankar og offentleg administrasjon o.a. av
finansinstitusjonar. Bestemmingane omfattar i utgangs­
punktet berre skadeforsikringsselskap, men det blir òg
gitt heimel til å etablera garantiordningar for livsforsik­
ringsselskap og kredittforsikringsselskap med forskrift.
Hovudformålet med lovendringane som blir foreslått, er
å avgrensa verksemda og dekningsområdet til garantiord­
ninga for skadeforsikringsselskap. Ein reduksjon i garanti­
ordninga sitt dekningsområde samt ei avgrensing av verke­
midla ordninga kan nytta seg av, synest å vera tenleg for å
presisera at filial av forsikringsselskap med hovudsete i
annan EØS­stat kan bli pålagd medlemskap i ordninga.
Som eg sa i starten på innlegget mitt -- handsaming av
denne saka inneber lovendringar i fleire ulike lover. Det er
ein samla komite som stiller seg bak alle lovendringsfor­
slaga som vi handsamar i dag.
B e r i t B r ø r b y hadde her gjeninntatt president­
plassen.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 7.
(Votering, se side 644)
Vi avslutter formiddagens møte nå, i og med at vi alli­
kevel er nødt til å ha kveldsmøte. Vi starter da møtet kl. 18
med sak nr. 8.
Møtet hevet kl. 14.55.

Em. 24. mai -- A. Forsikringsloven B. Endringer i innskuddspensjonsloven
og i andre lover
617
2005
Møte tirsdag den 24. mai kl. 18
President: B e r i t B r ø r b y
D a g s o r d e n :
Sakene på dagens kart (nr. 32)
S a k n r . 8
Innstilling fra finanskomiteen om
A. Lov om forsikringsselskaper, pensjonsforetak og de­
res virksomhet mv. (forsikringsloven)
B. Lov om endringer i lov 24. november 2000 nr. 81 om
innskuddspensjon i arbeidsforhold (innskuddspensjons­
loven) og i andre lover
(Innst. O. nr. 92 (2004­2005), jf. Ot.prp. nr. 68 (2004­
2005))
Presidenten: Etter ønske fra finanskomiteen vil presi­
denten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til
hver gruppe og 5 minutter til statsråden.
Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt anled­
ning til replikker etter de enkelte innlegg, og at de som
måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får en taletid på inntil 3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Heidi Grande Røys (SV) [18:01:36] (ordførar for
saka): Vi har til handsaming Ot.prp. nr. 68 for 2004­2005,
som i hovudsak handlar om to ting: pensjonskasselovgi­
ving og endring i innskottspensjonslova.
Regjeringa får tilslutnad frå komiteen til alle sine for­
slag, men i tillegg fremjar ein samla komite eit viktig for­
slag for å få ned utgiftene som bedriftene vert påførte ved
obligatorisk tenestepensjon. Vidare ligg det to mindretals­
framlegg i innstillinga, som eg òg vil omtale.
Etter gjeldande rett er regelverket for livsforsikrings­
selskapa og pensjonskassene i store trekk samanfallande.
Viktige element i reglane er krav til fondering av framti­
dige forpliktingar, krav om å ha ansvarleg kapital og krav
til korleis midlane skal forvaltast. Mens viktige reglar for
livselskapa er fastsette i lov, har pensjonskassene til no i
hovudsak vore regulerte i forskrift. Både den viktige rolla
til pensjonskassene og likskapen mellom pensjonskasse­
ne og livselskapa tilseier at viktige reglar for pensjonskas­
ser vert fastsette i lov, og det er det Odelstinget gjer i dag.
I samband med handsaminga av Ot.prp. nr. 11 for
2003­2004 bad komiteen om at arbeidet med utgreiing av
interkommunale pensjonskasser skulle prioriterast. Re­
gjeringa har gjort det og foreslår no at ei pensjonskasse
kan forvalte separate pensjonsordningar for fleire kom­
munar, og får tilslutnad til det frå ein samla komite.
Komiteen vil derimot gi private verksemder same an­
ledning til å opprette felles pensjonskasse, noko som er
svært viktig i forhold til at vi på torsdag, under handsa­
minga av pensjonsreforma, vil vedta å innføre obligato­
risk tenestepensjon.
Obligatorisk tenestepensjon vil føre til at svært mange
føretak, i hovudsak små og mellomstore, som i dag ikkje
har pensjonsordning, vil måtte opprette det. Rammevilkå­
ra må difor liggje til rette for at pensjonsmidlane kan for­
valtast på ein sikker måte, og med lågast moglege kostna­
der. Felles pensjonskasse for fleire føretak er eit viktig
forslag for å få ned kostnadene. Dette forslaget har òg
støtte frå eit mindretal i Banklovkommisjonen, som m.a.
viser til at driftskostnadene i ei pensjonskasse er på det
halve av kostnadene i livsforsikring. Komiteen ber Regje­
ringa snarast fremje lovforslag som opnar for dette, slik vi
i dag opnar for interkommunale pensjonskasser.
Mindretalet, Framstegspartiet og Senterpartiet, tek opp
forslag om at premiefondet òg bør kunne brukast til å
dekkje tap for ordinære ytingar, og likeeins at tilleggsav­
setjingar skal kunne dekkje negativ avkasting. Eg er glad
for at det framleis er eit breitt fleirtal i komiteen som av­
viser dette. Komiteen handsama så seint som i fjor det
same spørsmålet og avviste det òg den gongen. Å bruke
tilleggsavsetjingar til å dekkje tap vil vere ei klar omleg­
ging av risikofordelinga mellom kunden og finansinstitu­
sjonen. I lovgivinga må det vere ei klar avgrensing
mellom kundekapitalen og eigarkapitalen i pensjonsinn­
retninga. Det er eigarkapitalen i form av ansvarleg kapital
som skal kunne dekkje tap. Det er viktig at skattefrie ord­
ningar, som dessutan skal nyttast til fordel for kundane,
ikkje overtek denne rolla til den ansvarlege kapitalen.
Så til det som vedkjem endringar i lov om innskotts­
pensjon. Vi opnar i denne lova for at vi òg skal kunne ha
innskott frå arbeidstakar, i tråd med ynsket frå organisa­
sjonane i samband med lønnsoppgjeret for 2004. Regje­
ringa legg opp til at innbetalingane både frå føretaket og
frå arbeidstakar skal førast på same konto. Det vil føre til
at kostnadar ved ordninga òg vil bli trekte frå innskotta til
dei tilsette i føretaket.
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke Arbeidarpartiet og
Sosialistisk Venstreparti, vedtok i Innst. O. nr. 2 for 2000­
2001 òg å opne opp for at føretaket får fleksible mogleg­
heiter til å variere innskotta frå år til år, med inntil 25 pst.
høgare eller lågare innskott enn fastsett i innskottsplanen.
Det vil føre til at det i år der føretaket betaler lågare inn­
skott, vil verte ein endå større del av arbeidstakaren sitt
innskott som faktisk vil gå til administrasjonskostnader
framfor til eiga pensjonssparing.
Eit mindretal, SV, Arbeidarpartiet og Senterpartiet,
meiner difor at det ikkje må vere tvil om at det innskottet
dei tilsette sjølve betaler inn til pensjonsordninga, gir ein
tilsvarande høgare pensjon. Vi vil difor understreke at dei
tilsette sine innskott ikkje skal nyttast til å dekkje admi­
nistrasjonskostnader, og fremjar forslag i tråd med det.
Med det vil eg tilrå innstillinga. Eg tek også opp forsla­
get frå Arbeidarpartiet, SV og Senterpartiet og tilrår sjølv­
sagt òg dette.
Presidenten: Representanten Heidi Grande Røys har
tatt opp det forslaget hun viste til.
Heidi Larssen (H) [18:06:42]: Saksordføreren har
redegjort greit for saken, hvor det ikke er stor uenighet i
komiteen om Regjeringens forslag. På ett område har jeg
imidlertid behov for å redegjøre for regjeringspartienes

Trykt 8/6 2005
2005
618 Em. 24. mai -- A. Forsikringsloven B. Endringer i innskuddspensjonsloven
og i andre lover
noe mer nyanserte begrunnelser og særmerknader, og det
gjelder forslaget om at det skal fremmes lovforslag om
felles pensjonskasser for private foretak. Også vi slutter
oss til forslaget, men vi har funnet det nødvendig å si litt
om de utfordringene vi tror man vil stå overfor i arbeidet
med et slikt forslag.
Banklovkommisjonen var ikke helt enig seg imellom
om dette spørsmålet. Et mindretall mente at det burde åp­
nes opp for en generell adgang til at to eller flere foretak
kan avtale å ha felles pensjonsordning. Flertallet i Bank­
lovkommisjonen fant også at det burde legges til grunn at
det blir anledning til å opprette en felles pensjonskasse for
foretak som, vel å merke, inngår i samme konsern eller i
samme gruppe basert på gjensidig eierforhold. Det var et
viktig prinsipielt skille som ble trukket opp av Banklov­
kommisjonen mellom selskap som var i eller utenfor sam­
me konsern.
Banklovkommisjonens mindretall tok derfor, slik jeg
oppfatter det, til orde for en vesentlig omlegging av ett av
hovedprinsippene i foretakspensjonsloven og innskudds­
pensjonsloven om at en pensjonsordning skal være knyt­
tet til ett foretak eller til flere innen samme konsern, noe
flertallet i kommisjonen altså avviste.
Et annet viktig spørsmål i denne forbindelse er om én
enkelt pensjonskasse skal kunne administrere flere pen­
sjonsordninger for flere uavhengige foretak. Spørsmålet
blir hvor en skal trekke skillet mellom et livsforsikrings­
selskap og en pensjonskasse. Det er godt belyst i proposi­
sjonen og nærmere utdypet av departementet i brev til ko­
miteen. For det er forskjell mellom reglene for en pen­
sjonskasse og reglene for et livselskap, nettopp fordi en
pensjonskasse administrerer en ordning for ett foretak,
mens et livselskap håndterer mange ulike ordninger for
flere uavhengige foretak.
Vi slutter oss som sagt likevel til forslaget om at Re­
gjeringen skal fremme forslag om en felles pensjonskas­
se for flere private foretak, men mener her, og har pekt
på, at eventuelle forslag som gir pensjonskassen mulig­
het til å administrere mange ulike pensjonsordninger for
uavhengige foretak, vil by på betydelige utfordringer i
forhold til de lovmessige forskjellene som nå eksisterer
mellom pensjonskasse og livselskap, så jeg kan jo bare
slutte med å ønske departementet lykke til med utrednin­
gen.
Siv Jensen (FrP) [18:09:40] (komiteens leder): Saks­
ordføreren har gitt en grundig redegjørelse for innstillin­
gen, så jeg har bare behov for å orientere kort om Frem­
skrittspartiets mindretallssynspunkter og forslag.
Norske Pensjonskassers Forening har tatt til orde for at
pensjonskassene bør få anledning til å benytte premiefon­
det til å dekke tap, også for ordinære ytelsesordninger.
Dette vil, kombinert med en adgang til å kunne benytte til­
leggsavsetningene til å dekke negativ avkastning, øke
pensjonskassenes bufferkapital og risikobærende evne og
dermed gi grunnlag for høyere avkastning over tid og re­
duserte pensjonskostnader. Etter Fremskrittspartiets vur­
dering er det vanskelig å se at hensynet til konkurranselik­
het kan begrunne at pensjonskasser ikke kan benytte pre­
miefondet og tilleggsavsetningene til dekning av under­
skuddet i forbindelse med forvaltningen.
Videre er kapitaldekningskravet i forslag til § 6­3 over­
flødig sett i sammenheng med forslag til § 6­4 vedrørende
krav til solvensmarginkapital og de krav til bufferkapital
som allerede finnes. Fremskrittspartiet vil derfor stemme
imot § 6­3.
Flere høringsinstanser tar til orde for å fjerne kravet til
eksternt styremedlem og fjerne kravet om at ansvarsha­
vende aktuar og revisor skal møte sammen to ganger pr.
år i styremøte. Vi kan ikke se at det er noen grunn til å de­
taljregulere styrets sammensetning. Vi kan heller ikke se
at vesentlige hensyn sikres ivaretatt ved å kreve at aktuar
og revisor har pliktig fremmøte i styremøtene. En pen­
sjonskasses styre vil ha representanter fra foretakene som
står bak pensjonskassen, og fra medlemmer av pensjons­
ordningen. Derfor fremstår det heller ikke som godt be­
grunnet at eksterne styrerepresentanter vil være nødven­
dig for å tilføre styrearbeidet bedre innhold.
§ 7­11 gir pålegg om at pensjonskasser hvert år skal gi
informasjon til medlemmene om nivået på opptjente ret­
tigheter. Dette fremstår som en lite egnet ordlyd i forhold
til innskuddspensjonsordninger og kommunale pensjons­
ordninger, fordi det i disse ordningene ikke kan foreligge
noen eksakt informasjon om et slikt nivå. Fremskrittspar­
tiet vil derfor understreke at forskriftsadgangen må benyt­
tes av departementet for å klargjøre at informasjon om
opptjente rettigheter ikke kan foreligge i ordninger hvor
disse rettighetene ikke klart kan defineres.
Jeg tar med dette opp Fremskrittspartiets mindretalls­
forslag.
Presidenten: Siv Jensen har tatt opp det forslaget hun
viste til.
Morten Lund (Sp) [18:12:35]: Senterpartiet synes
det er positivt at vi nå får lovendringer som bl.a. fører til
økt konkurranse om å tilby innskuddspensjonsordninger
uten forsikringselement.
Det åpnes for å opprette innskuddspensjonsforetak eid
av livselskap, bank eller forvaltningsselskap for verdipa­
pirfond. Det åpnes for interkommunale pensjonskasser
som forvalter pensjonsordninger for flere kommuner. Ko­
miteen har kommet til at tilsvarende felles pensjonskasse­
ordning kan opprettes av foretak i privat sektor. Dette er
alt sammen positivt.
At vilkårene for pensjonskasser forbedres, er svært
viktig. De har lavere kostnader til forvaltning. Mange små
og mellomstore bedrifter som fra nyttår pålegges tjeneste­
pensjon, bør kunne velge å opprette en felles pensjonskas­
se. Banklovkommisjonens mindretall mener at driftskost­
nadene i pensjonskassen ligger på det halve av kostnade­
ne i livsforsikring.
Det er viktig at også departementet nå bidrar til å gjøre
en slik ny kostnadsbesparende mulighet kjent, og at ord­
ningen raskt blir operativ. I det hele tatt bør departementet
vurdere en informasjonskampanje om pensjonsreformen.
Det kan ikke være slik at det bare er If og Storebrand som
skal ta seg av den informasjonen.

619
Em. 24. mai -- A. Forsikringsloven B. Endringer i innskuddspensjonsloven
og i andre lover
O 2004--2005
2005
(Lund)
Senterpartiet og Fremskrittspartiet støtter Norske Pen­
sjonskassers Forenings forslag, som kan redusere pen­
sjonskostnadene i pensjonskassen ytterligere. Ettersom
kundene og eierne er de samme i pensjonskassene, bør
ikke krav om konkurranselikhet med aksjonæreide forsik­
ringsselskap gjelde f.eks. bruk av premiefondets midler.
Senterpartiet har felles merknader og forslag med Ar­
beiderpartiet, SV og Kystpartiet om at innskudd fra ar­
beidstakere skal gå uavkortet til å øke pensjonsutbetalin­
gene og ikke belastes med administrasjonskostnader.
Senterpartiet har i forbindelse med denne innstillingen
vært fristet til å ta opp et par andre spørsmål som er sen­
trale. Kjønnsnøytrale pensjonspremier i tjenestepensjone­
ne kunne nå ha vært drøftet. I Sverige er dette et ufravike­
lig krav. Det bør det bli også i Norge. Også et krav om at
pensjonsrettigheter uavkortet flyttes med ved jobbskifte,
gjelder i Sverige. Det bør også vi få.
Det burde ha vært tid og anledning til å drøfte disse
prinsippene i denne innstillingen, men Senterpartiet vil i
alle fall komme tilbake til disse temaene.
Statsråd Per­Kristian Foss [18:15:16]: Både spørs­
målet om det bør gis adgang for uavhengige foretak som
har hver sin pensjonsordning, til å gå sammen om å opp­
rette en felles pensjonskasse, og spørsmålet om det bør gis
adgang til at flere uavhengige foretak går sammen om å
opprette én felles pensjonsordning, er etter departemen­
tets syn spørsmål som naturlig bør vurderes i forlengelsen
av utredningen om og deretter Stortingets behandling av
obligatoriske supplerende pensjonsordninger, altså tje­
nestepensjonsordninger. Vi tar altså først sikte på en ut­
redning av dette.
I og med at det neppe vil være noen forskjell mellom
et livselskap som bare tilbyr pensjonsforsikring til for­
skjellige uavhengige foretak, og en pensjonskasse som
gjør det samme, vil et mulig svar på dette kunne være å
foreslå at reglene for pensjonskasser som skal kunne ad­
ministrere flere pensjonsordninger for flere uavhengige
foretak, må gjøres identiske med lovreglene for livsel­
skap, f.eks. ved at det blir to konsesjonsklasser for pen­
sjonskasser, henholdsvis konsesjon som vanlig kasse og
konsesjon som det vi må kunne kalle livselskapskasse.
Det viktige ved disse reglene er at man sikrer innsky­
ter. Den problemstillingen som er der når private foretak
går sammen i én pensjonskasse, er jo at et foretak kan gå
konkurs og sette pensjonskassen og andres innskudd i fa­
re. Det må sikres bl.a. gjennom et lovverk og et regelverk.
Banklovkommisjonen kommer for sin del nå til å
være opptatt med utredning av obligatorisk supplerende
pensjon, slik jeg ser et mulig forslag til vedtak i finans­
komiteens innstilling om pensjonsreformen nå på tors­
dag denne uken. Det spørsmålet må utredes i sommer.
Jeg har allerede på fredag, etter stortingsdebatten, inn­
kalt svært mange av partene i arbeidslivet til et hørings­
møte om den videre behandling av tjenestepensjons­
spørsmålet. Banklovkommisjonen er for sin del beredt
til å ta opp spørsmålet samme dag til videre arbeid, slik
at ikke unødig tid brukes på denne utredningen. Men det
er klart at når Banklovkommisjonen, der for øvrig parte­
ne er representert, kommer med sin innstilling, krever
det en høring. Vi tar sikte på å avtale med partene en
fremdrift her som gjør det mulig for Stortinget å få seg
forelagt det nødvendige lovverk om tjenestepensjons­
ordninger så tidlig som mulig til høsten. Da gir jo Stor­
tingets sammentreden egentlig svar på når man kan be­
gynne å behandle de spørsmålene.
I kjølvannet av dette vil spørsmålet om bl.a. felles pen­
sjonskasser bli utredet av Banklovkommisjonen, men jeg
gir uttrykk for at Banklovkommisjonen nå av hensyn til
Stortingets ventede vedtak må prioritere tjenestepen­
sjonsordninger og dernest felles pensjonskasseregler. Det
kan jeg si om fremdriften. Det skal ikke ta unødig tid, men
jeg ser det, på bakgrunn av partenes sterke ønske om å få
tjenestepensjonsordninger opp å gå -- for å si det litt upre­
sist -- så raskt som mulig, som nødvendig å prioritere det
spørsmålet foran det spørsmålet som det er bedt om utred­
ning av i denne innstillingen.
Presidenten: De talerne som heretter får ordet, har en
taletid på inntil 3 minutter.
Heidi Grande Røys (SV) [18:19:08]: Eg vil rose
statsråden for den konkrete og konsise framgangsmåten
som han no legg opp til. Det er vel litt å ta resultatet på
torsdag på forskott, men vi trur jo at eit meir eller mindre
samla storting vil vedta obligatorisk tenestepensjon. Men
for at det skal verte eit reelt alternativ for dei selskapa som
no må opprette ordningar som dei pr. i dag ikkje har, er det
klårt at viss vi ikkje har på plass eit alternativt regelverk
for å kunne velje pensjonskasse som alternativ til livsel­
skap frå nyttår av, vil dei selskapa som ikkje har pensjons­
avtale i dag, måtte gå via livselskap. Skal pensjonskassa
då vere eit alternativ, får ein i verste fall doble utgifter i lø­
pet av kort tid viss bedrifta set seg føre å bruke pensjons­
kassealternativet.
Eg skjøner at Banklovkommisjonen skal prioritere det
viktigaste, det overordna, fyrst, men eg vil berre presisere
at det er viktig for valet til desse bedriftene at dei har al­
ternativ, og at vi òg får presentert den løysinga før jul, slik
at vi har moglegheit til å vise bedriftene eit alternativ etter
jul.
Statsråd Per­Kristian Foss [18:20:34]: Jeg kan ikke
uten videre love at vedtak i dette spørsmålet kan være fat­
tet i Stortinget før jul. Det er altså ikke utredet tidligere.
Banklovkommisjonen har den kapasitet at den tross alt
må ta en sak av gangen. Det er en hovedregel, av hensyn
til kvaliteten i lovarbeidet og av hensyn til partene, at hø­
ringstiden normalt er tre måneder. Vi kan gjøre unntak
slik at den blir seks uker.
Jeg kan vel allerede nevne at i den første saken, tjenes­
tepensjonsordningene i bedrifter som ikke har det, tar jeg
sikte på å foreslå for partene at høringstiden blir enda noe
kortere av hensyn til fremdriften. Hvis det er forståelse og
aksept for det, betyr det at vi kan få en større fremdrift
også i de andre sakene. Men det er ganske viktig i slike
spørsmål at partene får fornuftig tid til å uttale seg, for det
Forhandlinger i Odelstinget nr. 41
41

2005
620 Em. 24. mai -- Endringer i verdipapirhandelloven mv.
er tross alt arbeidslivets parter som skal bruke ordningene.
Så høringstiden er på en måte den begrensende faktor her.
Jeg kan vel si det slik at det er gjort et betydelig forbe­
redende arbeid i påvente av Stortingets vedtak i dette
spørsmålet, og det gjør at vi nå kan ha en fremdrift som er
raskere enn tidligere. Jeg kan også nevne at vi har orien­
tert Kontaktutvalgets medlemmer på et tidlig tidspunkt
om denne fremdriften, slik at de allerede har begynt arbei­
det med å forberede sine synspunkter på tjenestepensjons­
ordningene.
Ranveig Frøiland (A) [18:22:18]: For Arbeidarpar­
tiet er det veldig viktig at vi får det samrøysta vedtaket
som vert fatta seinare i Odelstinget i dag, og at regjerings­
partia er med på det. Det er klårt at vi har vore innforstått
med at det tek tid, når noko skal utgreiast. Det viktigaste
er at ein får tenestepensjonen på plass frå 1. januar neste
år. Men sjølv om vi er utolmodige -- og det er vi, for vi har
hatt forslag om dette før og ikkje fått det igjennom -- inn­
ser vi sjølvsagt at det må ta tid. Eg er difor tilfreds med at
finansministeren seier at han er oppteken av at arbeidet
skal skje så raskt det går an. Det vedtaket som vert gjort i
dag, er viktig. Eg er i alle fall veldig glad for at alle partia
går inn for dette. Sjølv om representanten frå Høgre var
litt reservert, så er dei med på dette, og det er eg glad for.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 8.
(Votering, se side 648)
S a k n r . 9
Innstilling fra finanskomiteen om lov om endringer i
verdipapirhandelloven mv. (gjennomføring av prospekt­
direktivet) (Innst. O. nr. 90 (2004­2005), jf. Ot.prp. nr. 69
(2004­2005))
Heidi Grande Røys (SV) [18:23:56]: Eg skal på
vegner av saksordføraren, Audun Bjørlo Lysbakken, som
er medlem av Lagtinget, kort gjere greie for saka.
Endringane i verdipapirhandellova som i dag vert ved­
tekne, kjem på bakgrunn av eit EØS­direktiv om utfor­
minga av prospekt. Eit fleirtal i finanskomiteen, alle partia
utanom Senterpartiet og Kystpartiet, har slutta seg til Re­
gjeringas forslag til endringar i beløpsgrensene når det
gjeld prospektplikta. Forslaget går ut på at denne plikta
skal gjerast gjeldande ved tilbod som gjeld beløp over
100 000 euro, og som vert retta til 100 personar eller fleire.
På eit anna vesentleg punkt i innstillinga er komiteen
delt. Eit fleirtal, regjeringspartia og Framstegspartiet, vil
at Oslo Børs skal ha det operative ansvaret for kontroll og
godkjenning av prospekt. Mindretalet, Arbeidarpartiet,
SV, Senterpartiet og Kystpartiet, vil leggje så vel det ope­
rative som det overordna ansvaret til Kredittilsynet.
Forslaget om nye reglar for når prospektplikta skal
gjelde, inneber ei liberalisering i forhold til dei noverande
grensene. SV har likevel funne å kunne støtte desse end­
ringane. Regjeringa har valt å leggje seg på ei så omfattan­
de plikt som mogleg innanfor direktivet sine rammer, og
har òg valt å bruke moglegheita til å innføre prospektplikt
for såkalla nasjonale prospekt. Dette støttar vi. Utan å ta i
bruk denne ordninga, ville prospektplikta fyrst gjelde ved
tilbod om kjøp eller teikning på beløp på 2,5 millionar
euro eller meir, noko som ville betydd ei vesentlig svek­
king av informasjonstilgangen i verdipapirmarknaden,
både for aktørane, myndigheitene og allmenta. Det er òg
viktig å streke under at grensa på 100 000 euro er vesent­
leg lågare enn den som låg til grunn i norsk lovverk før
EØS­medlemskapen.
SV er misfornøgd med at Regjeringa har valt Oslo
Børs som kontrollinstans, og med at ho får støtte for dette
i dag frå eit knapt fleirtal. Ei rekkje høyringsinstansar har
gått inn for at Kredittilsynet skal ha det operative så vel
som det overordna ansvaret for kontroll og godkjenning
av prospekt. Også prospektdirektivet legg stor vekt på at
myndigheitsorganet skal vere fullstendig uavhengig av
aktørane i marknaden. Vi deler det synet. Vi meiner Kre­
dittilsynet er det organet som best tilfredsstiller kravet om
slik fullstendig uavhengigheit.
Spørsmålet om operativt ansvar for prospektkontrollen
bør sjåast i samanheng med ansvaret for rekneskapskon­
trollen. Dette ansvaret har Stortinget allereie lagt til Kre­
dittilsynet. Det er ikkje berre SV som meiner det. Fleire
høyringsinstansar, bl.a. Kredittilsynet og Noregs Bank,
har lagt vekt på at ei samordning av prospekt­ og rekne­
skapskontrollen vil kunne gi synergieffektar og meir ra­
sjonell bruk av ressursar. Mindretalet her i dag er òg einig
med Noregs Bank og tilsynet i at det er viktig at prinsippa
for prospekt­ og rekneskapskontrollen vert sett i saman­
heng og handheva på lik måte. Vi meiner difor det ville
vore ei ryddigare og meir effektiv løysing å leggje kon­
trolloppgåvene til Kredittilsynet i denne saka.
S i g v a l d O p p e b ø e n H a n s e n hadde her
teke over presidentplassen.
Jan Tore Sanner (H) [18:27:13]: Dette er én av flere
saker på finansmarkedsområdet som harmoniserer og til­
passer det norske regelverket til utviklingen internasjo­
nalt.
For Høyre er det viktig at næringslivet har et regelverk
som legger til rette for verdiskaping. På finansmarkeds­
området må regelverket bidra til et effektivt kapitalmar­
ked der aktørene kan ha tillit til hverandre, der informa­
sjonen er relevant og troverdig, og der forholdene er til
stede for god kapitaltilgang for bedriftene.
Representanten Grande Røys har på vegne av saksord­
føreren redegjort for innstillingen, og det er med få unntak
en samlet komite bak forslagene i proposisjonen.
Når det gjelder grensen for prospektplikt, legger Høyre
vekt på at tilbud som går bredt ut i markedet, skal holde et
godt kvalitetsnivå og være troverdig. Derfor legges gren­
sen for prospektplikt på minstekravet i direktivet. Dette er
noe høyere enn nåværende norske grense, men tilstrekke­
lig i forhold til behovet.
Høyre er glad for at det er et flertall som slutter seg til
forslaget om å gi det overordnede kontrollansvaret til Kre­
dittilsynet, men delegere den operative kontrollen til Oslo
Børs. Oslo Børs har i dag kontrollansvaret for prospekter,

Em. 24. mai -- Endringer i verdipapirhandelloven mv. 621
2005
og en rekke markedsaktører har pekt på at dette fungerer
godt. Prospektkontrollen har klare paralleller til kontrol­
len med informasjonsflyt generelt, som er en sentral opp­
gave for Oslo Børs. For markedet er det viktig at denne
funksjonen fungerer effektivt og profesjonelt, slik at
transaksjoner ikke møter unødvendige hindringer. Tilba­
kemeldinger viser at Oslo Børs har høy kompetanse og
tillit og lang praksis med slikt arbeid. Da er det liten grunn
til å legge om praksis -- tvert imot. Det er grunn til å regi­
strere at en rekke aktører, deriblant NHO og Finansnærin­
gens Hovedorganisasjon, anbefaler at børsen viderefører
dette arbeidet, og understreker at dette er en integrert
funksjon i børsens kontrolloppgaver. For norske bedrifter
er det viktig at børsen opprettholder sin tyngde som om­
setningssted og gir muligheter for god kapitaltilgang.
Gjermund Hagesæter (FrP) [18:29:52]: Framstegs­
partiet er einig i dei fleste av forslaga som er fremma i
denne saka.
Når det gjeld prospektplikt for nasjonale prospekt på
mellom 100 000 og 2,5 mill. euro, stør vi også det. Men
vi har ein merknad om at vi synest det er veldig viktig og
vesentleg at det må vere ein samanheng mellom kostna­
den ved å utarbeide prospekta og det emisjonsbeløpet som
ein trekkjer inn. Dersom det blir for store kostnader i for­
hold til emisjonsbeløpet, trur vi at det vil verke stimule­
rande til at ein prøver å komme seg unna prospektplikta.
Vi meiner derfor at nasjonale prospekt ikkje må vere
unødvendig omfattande, og at det vil vere tilstrekkeleg at
ein i stor grad byggjer på eksisterande økonomiske tall og
forventa økonomisk utvikling.
I tillegg til at prospektplikta er viktig, meiner vi at det
ikkje er nok. Det er òg peikt på at det er viktig at prospekta
også blir kontrollerte på ein fagleg god måte. Ein må min­
ne om at eit selskap som The 5 Percent Community hadde
flotte prospekt, men det blei altså ikkje avslørt at dei lov­
nadene som blei gitt, ikkje heldt mål. Derfor har vi i lag
med Senterpartiet fremma merknader og forslag om at ein
burde vurdere eit uavhengig aksjetilsyn som ein burde
byggje opp med tilstrekkeleg kompetanse og etter kvart
erfaring til å vurdere både innhaldet i og kvaliteten på dei
ulike prospekta.
Vi meiner at eit uavhengig aksjetilsyn, som skulle vore
heilt frittståande, ville vore eit godt bidrag til å byggje opp
tilliten i aksjemarknaden til at investorar kunne stole på
den informasjonen som blei gitt. Dessverre er det berre
Senterpartiet som har stødd oss i det. Det er synd at ikkje
fleire gjorde det, men det er sjølvsagt bra at vi iallfall fekk
med oss Senterpartiet.
Eg vil berre som avslutning ta opp forslaget frå Fram­
stegspartiet, Senterpartiet og Kystpartiet.
Presidenten: Representanten Gjermund Hagesæter
har teke opp det forslaget han refererte til.
Morten Lund (Sp) [18:32:43]: Et EØS­direktiv om
prospekt som skal legges fram når verdipapirer tilbys of­
fentligheten eller opptas til handel, pålegger oss å la pro­
spektplikten omfatte færre enn i dag.
Senterpartiet foreslår at dagens grenser for prospekt­
plikt skal beholdes, det vil si alle tilbud som gjelder be­
løp over 40 000 euro. Det er god grunn til å tro at omfan­
get av aksjesvindel er medvirkende til at antallet små
private aksjonærer på Oslo Børs og i gråmarkedet er
sterkt redusert de siste årene. Ikke minst synes kontroll­
behovet ved de mindre kapitalinvitasjonene å være stort.
Senterpartiets forslag innebærer at antall prospekt som
skal kontrolleres, blir som i dag. Regjeringens forslag
innebærer at kontrollbehovet blir mindre, og Senterpar­
tiet mener at dette er en uheldig og samfunnsmessig
ulønnsom innsparing. Kontroll med at alle aktørene gis
korrekt, tilstrekkelig og samtidig informasjon, er avgjø­
rende viktig for tilliten til verdipapirhandelen. For at in­
formasjonen i prospektet skal bli like tilgjengelig for al­
le, fremmer Senterpartiet og Kystpartiet et forslag om at
i det minste sammendraget i prospektet skal foreligge på
norsk. Jeg synes det er merkelig at ikke flere er opptatt
av det temaet.
Senterpartiet mener, som SV, Arbeiderpartiet og Kyst­
partiet, at Oslo Børs ikke kan være det uavhengige kon­
trollorgan i forhold til markedsaktørene som direktivet
krever. Vi går inn for at den operative kontrollmyndighe­
ten ikke delegeres fra Kredittilsynet til Oslo Børs. Så fore­
slår Senterpartiet, sammen med Fremskrittspartiet og
Kystpartiet, at det utredes å få opprettet et eget aksjetilsyn
-- i første omgang for å kontrollere nasjonale prospekt, se­
nere, fra 2012, når overgangsordningen er slutt, for å
overta all kontroll.
Senterpartiet mener dette er en viktig sak. Det handler
om tilliten til aksjemarkedet, og det er synd at Regjerin­
gen ikke har lagt ned mer arbeid i å få fram en slik utred­
ning tidligere. Finanskomiteen bad om at et aksjetilsyn
ble utredet allerede i 2000, i innstillingen om børsloven.
Det vil være svært positivt om de som utgjorde flertallet
den gangen, også denne gangen vil stemme for det forsla­
get som ligger her.
Jeg vil fremme forslaget fra Kystpartiet og Senterpar­
tiet.
Presidenten: Representanten Morten Lund har teke
opp det forslaget han refererte til.
Statsråd Per­Kristian Foss [18:35:15]: Jeg er glad
for at det er bred oppslutning om disse lovreglene som nå
forslås. De vil bidra til å gi oss et sunnere og mer åpent
marked. I det spørsmålet hvor komiteen deler seg -- om
det overordnede ansvar for prospektkontroll og det opera­
tive ansvar skal ligge sammen i Kredittilsynet eller deles
mellom Kredittilsynet og Oslo Børs, altså legge det ope­
rative ansvar til Oslo Børs -- er det mulig å ha begge syn.
Jeg ser godt at det er argumenter som går i begge retnin­
ger.
Det er i grunnen mitt hovedsynspunkt at man iallfall
ikke bør opprette nye organer, når man har tilstrekkelige
organer med kompetanse til å føre tilsyn. Det vil egentlig
være mitt svar til spørsmålet om et nytt aksjekontrollor­
gan. Det er å bygge opp ny kompetanse der vi allerede har
den. Det ser jeg liten grunn til. Jeg er litt overrasket over

2005
622 Em. 24. mai -- Voteringer
at de som ellers taler mot byråkrati, akkurat her har funnet
at dette er en genial idé.
Når vi har valgt å dele det operative ansvaret og kon­
trollen, er det fordi kontrollen med prospektene ligner
veldig på den kontroll med informasjonsflyt som Oslo
Børs utøver til daglig og har uavhengighet nok til å gjøre
til alle parters tilfredshet. Det er også noe som uttrykkes i
høringene, at alle parter er tilfreds med Oslo Børs' kom­
petanse når det gjelder utførelsen av prospektkontrollen
slik den gjøres i dag. Så reiser man da spørsmålet: Har de
uavhengighet nok til å kontrollere dette, og til å komme
med korrigeringer? De har iallfall uavhengighet nok til å
gjøre den kanskje enda alvorligere oppgave daglig, pr. ti­
me, å følge med i informasjonsflyten, og sågar gå til det
alvorlige skritt å stanse omsetningen av en aksje dersom
man har mistanke om at det er manipulasjon. Med dagens
datasystemer skjer dette meget effektivt, og det har gitt
oss et mye bedre marked. Det er en oppgave som virkelig
krever uavhengighet, for økonomisk kan jo det få betyd­
ning for selskapene langt utover akkurat det en prospekt­
kontroll i seg selv kan ha. Jeg mener det er en god løsning
man her har funnet, at det operative ansvaret ligger i Oslo
Børs og det overordnede i Kredittilsynet. Vi har god tillit
til begge institusjonene.
Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak
nr. 9.
(Votering, sjå side 671)
S a k n r . 1 0
Innstilling fra næringskomiteen om lov om endringer
i lov 15. juni 2001 nr. 81 om elektronisk signatur og andre
lover (Innst. O. nr. 85 (2004­2005), jf. Ot.prp. nr. 74
(2004­2005))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, sjå side 675)
B e r i t B r ø r b y gjeninntok her presidentplas­
sen.
Etter at det var ringt til votering i 5 minutter, uttalte
presidenten: Odelstinget skal votere i sakene
nr. 1--10.
Votering i sak nr. 1
Presidenten: Under debatten er det satt fram 18 for­
slag. Det er
-- forslagene nr. 1--3, fra Jan Arild Ellingsen på vegne av
Fremskrittspartiet
-- forslagene nr. 4--18, fra Inga Marte Thorkildsen på
vegne av Sosialistisk Venstreparti
Presidenten vil først la votere over forslag nr. 1, fra
Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:
«Odelstinget bifaller ikke Ot.prp. nr 53 (2002­
2003) om lov om rettsforhold og forvaltning av grunn
og naturressurser i Finnmark fylke (finnmarks­
loven).»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 60 mot 13
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 18.46.21)
Presidenten: Forslag nr. 2, fra Fremskrittspartiet,
lyder:
«Før iverksettelse av finnmarksloven skal det av­
holdes en folkeavstemning om lovvedtaket. Stortinget
ber Regjeringen gjennomføre folkeavstemning i Finn­
mark med spørsmål om å si ja eller nei til den nye lo­
ven samtidig med stortings­ og sametingsvalg i sep­
tember 2005.»
Forslag nr. 3, fra Fremskrittspartiet, lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremlegge for Stortin­
get spørsmålet om fornyelse/videreføring eller oppsi­
gelse av konvensjoner og traktater, innen de nødvendi­
ge respektive frister som gjelder, slik at Stortinget ak­
tivt kan ta stilling til spørsmålet om konvensjonene
skal sies opp eller videreføres. Hvor det er mulig å si
opp traktater eller konvensjoner, uten at noen bestemte
tidsfrister er angitt, gis det en melding til Stortinget i
løpet av hver stortingsperiode om disse traktater og
konvensjoner.»
Forslag nr. 16, fra Sosialistisk Venstreparti, lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om en
kommisjon som skal utrede eksisterende rettigheter i
Finnmark. Kommisjonens mandat og regelverk sendes
på høring på vanlig måte før saken fremmes for Stor­
tinget.»
Forslag nr. 17, fra Sosialistisk Venstreparti, lyder:
«Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stor­
tinget med forslag om lokal, rettighetsbasert forvalt­
ning av de tre store vassdragene i Finnmark.»
Forslag nr. 18, fra Sosialistisk Venstreparti, lyder:
«Stortinget ber Regjeringen snarest fremme forslag
om en verneplan for Finnmarkseiendommens grunn
der alle dagens administrative vernevedtak videreføres
på samme nivå, og at det igangsettes en total gjennom­
gang/kartlegging av eksisterende vernetiltak og en
kartlegging av behovet for nye vernetiltak.»
Disse forslagene blir i samsvar med forretningsorde­
nens § 30 fjerde ledd å sende Stortinget.
Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slike
vedtak:
A
L o v
om rettsforhold og forvaltning av grunn
og naturressurser i Finnmark fylke
(finnmarksloven)
Presidenten: Presidenten vil her la votere over forsla­
gene nr. 4--15, fra Sosialistisk Venstreparti.
Forslag nr. 4 lyder:
«Finnmarksloven § 1 skal lyde:
§ 1 Lovens formål

Em. 24. mai -- Voteringer 623
2005
Lovens formål er å legge til rette for at grunn og na­
turressurser i Finnmark fylke forvaltes på en balansert
og økologisk bærekraftig måte til beste for innbygger­
ne i fylket og allmennheten for øvrig, og særlig som
grunnlag for samisk kultur, reindrift, utmarksbruk, næ­
ringsutøvelse og samfunnsliv.»
Forslag nr. 5 lyder:
«Finnmarksloven § 3 skal lyde:
§ 3 Forholdet til folkeretten
Loven gjelder med de begrensninger som følger av
ILO­konvensjon nr. 169 om stammefolk og urfolk i
selvstendige stater. Loven skal anvendes i samsvar
med folkerettens regler om urfolk og minoriteter, Nor­
ges forpliktelser i henhold til internasjonale
miljøkonvensjoner og bestemmelser i overenskomster
med fremmede stater om fisket i grensevassdragene.»
Forslag nr. 6 lyder:
«Finnmarksloven § 4 skal lyde:
§ 4 Retningslinjer for forvaltningen av utmark
Sametinget kan gi retningslinjer for hvordan virk­
ningen for samisk kultur, reindrift, utmarksbruk, næ­
ringsutøvelse og samfunnsliv av endret bruk av utmark
skal bedømmes. Retningslinjene og endringer i ret­
ningslinjene skal godkjennes av departementet. Depar­
tementet prøver om retningslinjene ligger innenfor
rammen av første punktum, og om de er utformet på
egnet måte.
I saker om endret bruk av utmark skal statlige, fyl­
keskommunale og kommunale myndigheter vurdere
hvilken betydning endringen vil ha for samisk kultur,
reindrift, utmarksbruk, næringsutøvelse, samfunns­
liv og en balansert og økologisk bærekraftig utvik­
ling.»
Forslag nr. 7 lyder:
«Finnmarksloven § 5 skal lyde:
§ 5 Forholdet til bestående rettigheter
Samene har gjennom langvarig bruk av land­ og
vannområder opparbeidet rettigheter til grunn i Finn­
mark.
Loven her gjør ikke inngrep i rettigheter som byg­
ger på hevd eller alders tids bruk. Dette gjelder også de
rettighetene utøvere av samisk reindrift har på slikt
grunnlag eller etter reindriftsloven.»
Forslag nr. 8 lyder:
«Finnmarksloven § 7 skal lyde:
§ 7 Finnmarkseiendommens styre
Finnmarkseiendommen ledes av et styre på seks
personer.
Finnmark fylkesting og Sametinget velger selv tre
medlemmer med personlige varamedlemmer hver.
Medlemmene og varamedlemmene skal være bosatt i
Finnmark. Både som medlemmer og som varamed­
lemmer skal begge organer velge både kvinner og
menn. Organet skal velge medlemmer og varamedlem­
mer samlet. Ansatte i Finnmarkseiendommen, Finn­
markseiendommens revisor og medlemmer og vara­
medlemmer i kontrollkomiteen kan ikke velges som
styremedlemmer eller varamedlemmer.
Styremedlemmene og varamedlemmene oppnevnes
for inntil fire år av gangen. Ingen kan være styremed­
lem i mer enn ti år i sammenheng.
Styremedlemmer og varamedlemmer kan avsettes
av det organ som har oppnevnt vedkommende. Orga­
net skal i så fall på nytt velge medlemmer og varamed­
lemmer samlet.
Styremedlemmer og varamedlemmer har rett til å
tre tilbake før tjenestetiden er ute dersom særlig grunn
foreligger. Styret og det organ som har oppnevnt ved­
kommende, skal gis rimelig forhåndsvarsel. Fjerde
ledd annet punktum gjelder tilsvarende.
Styret velger selv en leder og en nestleder blant
medlemmene. Dersom ingen oppnår flertall, fastsetter
Finnmark fylkesting i oddetallsår og Sametinget i par­
tallsår hvem av de seks medlemmene som skal være
styreleder.»
Forslag nr. 9 lyder:
«Finnmarksloven § 8 skal lyde:
§ 8 Nærmere om forholdsvalg
Valget av styremedlemmer og varamedlemmer hol­
des som forholdsvalg som nevnt i kommuneloven § 37
dersom minst ett medlem av organet krever det.
Dersom det ved forholdsvalg er nødvendig for å
oppfylle kravet om at det blant medlemmene og vara­
medlemmene skal være både kvinner og menn, skal
kandidater fra det underrepresenterte kjønn rykke opp
på den listen som har fått færrest stemmer av de listene
som skal representeres. Ved stemmelikhet avgjøres det
ved loddtrekning på hvilken liste opprykk skal skje.»
Forslag nr. 10 lyder:
«Finnmarksloven § 9 skal lyde:
§ 9 Styrets oppgaver og saksbehandling
Forvaltningen av Finnmarkseiendommen hører un­
der styret. Styret skal sørge for forsvarlig organisering
av virksomheten. Styret skal i nødvendig utstrekning
fastsette planer, budsjett, retningslinjer og instrukser
for virksomheten. Styret iverksetter de undersøkelser
som det finner nødvendig for å kunne utføre sine opp­
gaver. Styret skal iverksette slike undersøkelser der­
som et styremedlem krever det.
Styrelederen skal sørge for at aktuelle saker blir be­
handlet i styret og at det blir innkalt til styremøter på
hensiktsmessig måte og med rimelig frist. Et styre­
medlem kan kreve at styret behandler bestemte saker.
Styret skal behandle saker i møte med mindre lede­
ren finner at saken kan forelegges styremedlemmene
skriftlig eller behandles på annen betryggende måte. Et
styremedlem kan kreve møtebehandling. Styret kan
treffe vedtak når minst fem medlemmer er til stede.
Vedtak treffes med alminnelig flertall med mindre an­
net følger av § 10. Ved stemmelikhet anses vedtak for
ikke å være truffet. Dersom det er nødvendig for drif­
ten av Finnmarkseiendommen at vedtak treffes, kan tre
av styrets medlemmer samlet kreve at Finnmarkseien­
dommen ber om at departementet avgjør saken. Depar­
tementets vedtak har virkning som styrevedtak. Det
kan ikke påklages til Kongen.

2005
624 Em. 24. mai -- Voteringer
Styret avgir årlig en beretning til kontrollkomiteen
om Finnmarkseiendommens virksomhet. I beretnin­
gen skal det gis en særskilt redegjørelse for endringer
i bruken av utmark og en vurdering av endringenes be­
tydning for naturgrunnlaget for samisk kultur, rein­
drift, utmarksbruk, næringsutøvelse og samfunnsliv.
Styret fastsetter selv sin godtgjørelse. Godtgjørel­
sen dekkes av Finnmarkseiendommen.»
Forslag nr. 11 lyder:
«Finnmarksloven § 10 skal lyde:
§ 10 Saker om endret bruk av utmark og avhendelse
av fast eiendom m.m.
I saker om endret bruk av utmark skal Finnmarksei­
endommen vurdere hvilken betydning endringen vil ha
for samisk kultur, reindrift, utmarksbruk, næringsutø­
velse og samfunnsliv, og en balansert og økologisk bæ­
rekraftig utvikling. Ved vurderingen skal Sametingets
retningslinjer etter § 4 legges til grunn.
Vedtak om endret bruk av utmark krever alltid til­
slutning fra minst fire styremedlemmer. Dersom fler­
tallet ikke utgjør flere enn fire, kan et samlet mindretall
i løpet av styremøtet kreve at saken forelegges for Sa­
metinget eller Finnmark fylkesting. Dersom Sametin­
get eller Finnmark fylkesting ikke godtar flertallets
vedtak eller unnlater å behandle saken innen rimelig
tid, kan et samlet flertall i styret kreve at Finnmarksei­
endommen forelegger saken for Kongen, som avgjør
om vedtaket skal godkjennes. Godkjennelse av vedta­
ket har virkning som styrevedtak.
Dersom et forslag om vedtak om endret bruk av ut­
mark har fått tilslutning fra tre og bare tre styremed­
lemmer, kan de tre styremedlemmene samlet kreve at
Finnmarkseiendommen bringer saken inn for enten
Finnmark fylkesting eller Sametinget eller begge deler.
Fylkestinget og Sametinget avgjør om styret skal be­
handle saken en gang til. Får forslaget på nytt tilslut­
ning fra tre og bare tre styremedlemmer, kan de tre sty­
remedlemmene samlet kreve at Finnmarkseiendom­
men forelegger saken for Kongen, som avgjør om for­
slaget skal godkjennes eller ikke. Kongens vedtak har
virkning som styrevedtak.
Styret kan bare bemyndige ansatte og andre til å
treffe beslutning om endret bruk av utmark dersom
minst fire styremedlemmer stemmer for det. Annet
ledd gjelder tilsvarende.
Første til tredje ledd gjelder tilsvarende for saker
om avhendelse og bortleie av utmark eller rettigheter i
utmark. Bestemmelsene i paragrafen her gjelder ikke
for saker etter kapittel 3.»
Forslag nr. 12 lyder:
«Finnmarksloven § 15 skal lyde:
§ 15 Utdeling av overskudd
Dersom Finnmarkseiendommen i bankinnskudd,
kontanter og lignende har aktiva som fratrukket even­
tuell gjeld overstiger det som trengs av reserver for å
sikre driften, kan styret beslutte at overskuddet helt
eller delvis skal utbetales til Finnmark fylkeskommu­
ne, Sametinget eller allmennyttige formål som kom­
mer innbyggerne i fylket til gode. Det kan likevel bare
utbetales overskudd i den grad summen av bankinn­
skudd, kontanter og lignende overstiger Finnmarksei­
endommens samlede salgsgevinster ved salg av fast
eiendom siden opprettelsen med fradrag for investerin­
ger i fast eiendom.»
Forslag nr. 13 lyder:
«Finnmarksloven § 19 skal lyde:
§ 19 Nasjonalparker, ekspropriasjon
Grunn som Finnmarkseiendommen eier, kan legges
ut som nasjonalpark etter reglene i naturvernloven uten
at Finnmarkseiendommen har krav på erstatning. Ved
utformingen av bruksregler skal det legges vekt på at
tradisjonell bruk kan videreføres.»
Forslag nr. 14 lyder:
«Finnmarksloven §§ 23, 25 og 27 skal lyde:
§ 23 Rettigheter for personer bosatt i Finnmark
I samsvar med reglene i kapittelet her og innenfor
de rammer som følger av annen lovgivning, har de som
er bosatt i Finnmark fylke, på Finnmarkseiendommens
grunn rett til:
a) jakt på storvilt,
b) plukking av multer og
c) uttak av trevirke til husflid.
Til jordbrukseiendom ligger rett til beite for så stor
buskap som kan vinterføs på eiendommen.
§ 25 Allmennhetens rettigheter
I samsvar med reglene i kapittelet her og innenfor
de rammer som følger av annen lovgivning, har alle
som det siste året har vært og fortsatt er bosatt i Norge
på Finnmarkseiendommens grunn rett til jakt og
fangst av småvilt og fiske i vassdrag med stang og
håndsnøre.
Finnmarkseiendommen kan gi personer som det
siste året har vært og fortsatt er bosatt i Norge, og andre
ytterligere adgang til å utnytte fornybare ressurser som
nevnt i første ledd og i §§ 22 og 23 i den grad ressursen
tillater det. Personer som nevnt i første punktum, skal
etter søknad normalt gis tillatelse til å plukke multer til
egen husholdning.
§ 27 Innskrenkninger i utnyttelsen
Finnmarkseiendommen kan for nærmere angitte
områder fastsette innskrenkninger i adgangen til å ut­
nytte fornybare ressurser som nevnt i §§ 22 til 25 der­
som hensynet til ressursen tilsier det. Før Finnmarksei­
endommen fastsetter de nærmere vilkårene for utnyt­
telsen av fornybare ressurser, skal kommuner, myndig­
heter for vilt og fiske mv. og organisasjoner for brukere
som berøres, høres.
Innskrenkninger i adgangen til jakt på storvilt, jakt
og fangst av småvilt og fiske i vassdrag med stang og
håndsnøre skal fordeles forholdsmessig mellom bru­
kerne som nevnt i §§ 22­25.»
Forslag nr. 15 lyder:
«I lov 30. juni 1972 nr. 70 om bergverk gjøres føl­
gende endringer:
I kapittel 2 skal ny § 7 a lyde:
§ 7 a Særregler om skjerping i Finnmark
Ved skjerping i Finnmark fylke skal skjerperen se­
nest en uke før skjerpingen begynner, skriftlig varsle

Em. 24. mai -- Voteringer 625
2005
Sametinget, Finnmark fylkesting, grunneieren og det
aktuelle områdestyret og distriktsstyret for reindriften.
Tar skjerperen sikte på inngrep i grunnen, skal stedet
for inngrepet angis.
I kapittel 3 skal ny § 22 a lyde:
§ 22 a Særregler om muting i Finnmark
Søknader om muting i Finnmark fylke kan avslås
dersom allmenne hensyn taler imot at søknaden innvil­
ges. Ved vurderingen skal det legges vesentlig vekt på
hensynet til samisk kultur, reindrift, utmarksbruk, næ­
ringsutøvelse og samfunnsliv, og hensyn til miljøet.
Innvilges søknaden, kan det settes vilkår for å ivareta
hensyn som nevnt.
Ved behandlingen av søknaden skal bergmesteren
gi grunneieren, Sametinget, fylkesmannen, fylkes­
kommunen, kommunen og det aktuelle områdestyret
og distriktsstyret for reindriften anledning til å uttale
seg.
Utstedelse av mutingsbrev på Finnmarkseiendom­
mens grunn, forutsetter samtykke fra Finmarkseien­
dommen.»
V o t e r i n g :
Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti ble med 62
mot 11 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 18.47.17)
Videre var innstillet:
Kapittel 1 Alminnelige bestemmelser
§ 1 Lovens formål
Lovens formål er å legge til rette for at grunn og natur­
ressurser i Finnmark fylke forvaltes på en balansert og
økologisk bærekraftig måte til beste for innbyggerne i fyl­
ket og særlig som grunnlag for samisk kultur, reindrift, ut­
marksbruk, næringsutøvelse og samfunnsliv.
§ 2 Virkeområde
Loven gjelder for fast eiendom og vassdrag med natur­
ressurser i Finnmark fylke. I strandlinjen gjelder loven så
langt ut i sjøen som den private eiendomsretten strekker
seg.
§ 3 Forholdet til folkeretten
Loven gjelder med de begrensninger som følger av
ILO­konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selv­
stendige stater. Loven skal anvendes i samsvar med folke­
rettens regler om urfolk og minoriteter og bestemmelser i
overenskomster med fremmede stater om fisket i gren­
sevassdragene.
§ 4 Sametingets retningslinjer for endret bruk av ut­
mark
Sametinget kan gi retningslinjer for hvordan virknin­
gen for samisk kultur, reindrift, utmarksbruk, næringsut­
øvelse og samfunnsliv av endret bruk av utmark skal be­
dømmes. Retningslinjene skal godkjennes av departe­
mentet. Departementet prøver om retningslinjene ligger
innenfor rammen av første punktum, og om de er utformet
på egnet måte.
I saker om endret bruk av utmark skal statlige, fylkes­
kommunale og kommunale myndigheter vurdere hvilken
betydning endringen vil ha for samisk kultur, reindrift, ut­
marksbruk, næringsutøvelse og samfunnsliv. Sametingets
retningslinjer skal legges til grunn ved vurderingen av sa­
miske interesser etter første punktum.
§ 5 Forholdet til bestående rettigheter
Samene har kollektivt og individuelt gjennom langva­
rig bruk av land og vann opparbeidet rettigheter til grunn
i Finnmark.
Loven her gjør ikke inngrep i kollektive og individuel­
le rettigheter som samer og andre har opparbeidet ved
hevd eller alders tids bruk. Dette gjelder også de rettighe­
tene reindriftsutøvere har på slikt grunnlag eller etter rein­
driftsloven.
For å fastslå omfanget og innholdet av de rettighetene
som samer og andre har på grunnlag av hevd eller alders
tids bruk eller på annet grunnlag, opprettes en kommisjon
som skal utrede rettigheter til land og vann i Finnmark, og
en særdomstol som skal avgjøre tvister om slike rettighe­
ter, jf. kapittel 5.
Kapittel 2 Finnmarkseiendommen
§ 6 Finnmarkseiendommens rettsstilling
Finnmarkseiendommen (Finnmárkkuopmodat) er et
eget rettssubjekt med sete i Finnmark som skal forvalte
grunn og naturressurser mv. som den eier i samsvar med
lovens formål og reglene i loven her for øvrig.
§ 7 Finnmarkseiendommens styre
Finnmarkseiendommen ledes av et styre på seks perso­
ner.
Finnmark fylkesting og Sametinget velger selv tre
medlemmer med personlige varamedlemmer hver. Med­
lemmene og varamedlemmene skal være bosatt i Finn­
mark. Blant medlemmene valgt av Sametinget skal minst
ett styremedlem og vedkommendes varamedlem være re­
presentanter for reindriften. Både som medlemmer og
som varamedlemmer skal begge organer velge både kvin­
ner og menn. Organet skal velge medlemmer og varamed­
lemmer samlet. Ansatte i Finnmarkseiendommen, Finn­
markseiendommens revisor og medlemmer og varamed­
lemmer i kontrollkomiteen kan ikke velges som styre­
medlemmer eller varamedlemmer.
Styremedlemmene og varamedlemmene oppnevnes
for inntil fire år av gangen. Ingen kan være styremedlem i
mer enn ti år i sammenheng.
Styremedlemmer og varamedlemmer kan avsettes av
det organ som har oppnevnt vedkommende. Organet skal
i så fall på nytt velge medlemmer og varamedlemmer
samlet.
Styremedlemmer og varamedlemmer har rett til å tre
tilbake før tjenestetiden er ute dersom særlig grunn fore­

2005
626 Em. 24. mai -- Voteringer
ligger. Styret og det organ som har oppnevnt vedkommen­
de, skal gis rimelig forhåndsvarsel. Fjerde ledd annet
punktum gjelder tilsvarende.
Styret velger selv en leder og en nestleder blant med­
lemmene. Dersom ingen oppnår flertall, fastsetter Finn­
mark fylkesting i oddetallsår og Sametinget i partallsår
hvem av de seks medlemmene som skal være leder og
nestleder.
§ 8 Nærmere om forholdsvalg
Valget av styremedlemmer og varamedlemmer holdes
som forholdsvalg som nevnt i kommuneloven § 37 der­
som minst ett medlem av organet krever det.
Dersom det ved forholdsvalg er nødvendig for å opp­
fylle kravet om at det blant medlemmene og varamedlem­
mene skal være både kvinner og menn, skal kandidater fra
det underrepresenterte kjønn rykke opp på den listen som
har fått færrest stemmer av de listene som skal represen­
teres. Ved stemmelikhet avgjøres det ved loddtrekning på
hvilken liste opprykk skal skje.
Dersom det ved forholdsvalg i Sametinget er nødven­
dig for å oppfylle kravet om at et av styremedlemmene og
vedkommendes varamedlem skal være representanter for
reindriften, skal representanter for reindriften rykke opp
på den listen som har fått færrest stemmer av de listene
som skal representeres og som har slike kandidater. Der­
som det ikke finnes noen slik liste, tilfaller den siste sty­
replassen representantene for reindriften på den listen
som har fått flest stemmer av de listene som har slike kan­
didater. Ved stemmelikhet avgjøres det ved loddtrekning
hvilken liste som skal anses for å ha fått flest eller færrest
stemmer.
§ 9 Styrets oppgaver og saksbehandling
Forvaltningen av Finnmarkseiendommen hører under
styret. Styret skal sørge for forsvarlig organisering av
virksomheten. Styret skal i nødvendig utstrekning fastset­
te planer, budsjett, retningslinjer og instrukser for virk­
somheten. Styret iverksetter de undersøkelser som det fin­
ner nødvendig for å kunne utføre sine oppgaver. Styret
skal iverksette slike undersøkelser dersom et styremed­
lem krever det.
Styrelederen skal sørge for at aktuelle saker blir be­
handlet i styret og at det blir innkalt til styremøter på hen­
siktsmessig måte og med rimelig frist. Et styremedlem
kan kreve at styret behandler bestemte saker.
Styret skal behandle saker i møte med mindre lederen
finner at saken kan forelegges styret skriftlig eller be­
handles på annen betryggende måte. Et styremedlem kan
kreve møtebehandling.
Styret kan treffe vedtak når minst fem medlemmer er
til stede. Vedtak treffes med alminnelig flertall med mind­
re annet følger av § 10. Ved stemmelikhet er styrelederens
stemme avgjørende.
Styret avgir årlig en beretning til kontrollkomiteen om
Finnmarkseiendommens virksomhet. I beretningen skal
det gis en særskilt redegjørelse for endringer i bruken av
utmark og en vurdering av endringenes betydning for na­
turgrunnlaget for samisk kultur, reindrift, utmarksbruk,
næringsutøvelse og samfunnsliv.
Styret fastsetter selv sin godtgjørelse. Godtgjørelsen
dekkes av Finnmarkseiendommen.
§ 10 Saker om endret bruk av utmark og avhendelse av
fast eiendom m.m.
I saker om endret bruk av utmark skal Finnmarkseien­
dommen vurdere hvilken betydning endringen vil ha for
samisk kultur, reindrift, utmarksbruk, næringsutøvelse og
samfunnsliv. Sametingets retningslinjer etter § 4 skal leg­
ges til grunn ved vurderingen av samiske interesser etter
første punktum.
Vedtak om endret bruk av utmark krever tilslutning fra
minst fire styremedlemmer dersom hele mindretallet be­
grunner sitt standpunkt i hensynet til samisk kultur, rein­
drift, utmarksbruk, næringsutøvelse og samfunnsliv vur­
dert på bakgrunn av Sametingets retningslinjer. Dersom
flertallet ikke utgjør flere enn fire, kan et samlet mindre­
tall i løpet av styremøtet kreve at saken forelegges for Sa­
metinget. Dersom Sametinget ikke godtar flertallets ved­
tak eller unnlater å behandle saken innen rimelig tid, kan
et samlet flertall i styret kreve at Finnmarkseiendommen
forelegger saken for Kongen, som avgjør om vedtaket
skal godkjennes. Godkjennelse av vedtaket har virkning
som styrevedtak.
Dersom et forslag om endret bruk av utmark som enten
bare gjelder Karasjok, Kautokeino, Nesseby, Porsanger
og Tana kommuner eller bare gjelder resten av Finnmark,
får tilslutning fra tre og bare tre styremedlemmer, kan tre
styremedlemmer samlet kreve at saken behandles en gang
til. Ved denne behandlingen deltar ikke det siste styre­
medlemmet valgt av Finnmark fylkesting dersom saken
gjelder endret bruk av utmark i Karasjok, Kautokeino,
Nesseby, Porsanger eller Tana kommuner. Gjelder saken
endret bruk av utmark i resten av Finnmark, deltar ikke
det siste styremedlemmet valgt av Sametinget som ikke
representerer reindriften. Saken avgjøres med alminnelig
flertall. Dersom det blir besluttet endret bruk av utmark
med tilslutning fra tre og bare tre styremedlemmer og hele
mindretallet begrunner sitt standpunkt i hensynet til sa­
misk kultur, reindrift, utmarksbruk, næringsutøvelse og
samfunnsliv vurdert på bakgrunn av Sametingets ret­
ningslinjer, kan et samlet mindretall i løpet av styremøtet
kreve at saken forelegges for Sametinget. Annet ledd tred­
je og fjerde punktum gjelder tilsvarende.
Annet og tredje ledd gjelder tilsvarende for bemyndi­
gelse av ansatte og andre til å treffe beslutning om endret
bruk av utmark.
Første til fjerde ledd gjelder tilsvarende for saker om
avhendelse og bortleie av utmark eller rettigheter i ut­
mark. Bestemmelsene i paragrafen her gjelder ikke for sa­
ker etter kapittel 3.
Vedtak om avhendelse av fast eiendom som er truffet
med tilslutning fra mindre enn fire styremedlemmer, må
godkjennes av Sametinget og Finnmark fylkesting. Første
punktum gjelder ikke for avhendelse av eiendommer som
er fradelt ved offentlig delingsforretning og som er utlagt

Em. 24. mai -- Voteringer 627
2005
til byggeområde i planer etter plan­ og bygningsloven,
eller fradelte tomter som er bebygd.
§ 11 Saker som angår de ansattes arbeidssituasjon og
rettsstilling
Av og blant de ansatte i Finnmarkseiendommen velges
en representant som møter i Finnmarkseiendommens sty­
re ved behandling av saker som angår de ansattes arbeids­
situasjon eller rettsstilling. Representanten for de ansatte
har tale­ og forslagsrett, men ikke stemmerett.
Representanten for de ansatte har ikke rett til å delta i
behandlingen av saker som gjelder arbeidsgivers forbere­
delse til forhandlinger med arbeidstakere, arbeidskonflik­
ter, rettstvister med arbeidstakerorganisasjoner eller opp­
sigelse av tariffavtaler.
§ 12 Representasjon
Styret representerer Finnmarkseiendommen utad og
tegner dens firma.
Styret kan gi et eller flere styremedlemmer eller andre
navngitte personer rett til å tegne Finnmarkseiendom­
mens firma. Rett til å tegne firma kan når som helst tilba­
kekalles.
Har noen som representerer Finnmarkseiendommen
utad etter bestemmelsen her gått ut over sin myndighet, er
disposisjonen ikke bindende for Finnmarkseiendommen
når Finnmarkseiendommen godtgjør at medkontrahenten
forsto eller burde ha forstått at myndigheten ble overskre­
det og det ville stride mot redelighet å gjøre disposisjonen
gjeldende.
§ 13 Regnskap, revisjon og registrering
Finnmarkseiendommen skal føre regnskap i samsvar
med reglene i regnskapsloven.
Regnskapet skal revideres av statsautorisert revisor.
Revisor skal for hvert regnskapsår avgi revisjonsberet­
ning til styret i Finnmarkseiendommen.
Finnmarkseiendommen skal registreres i foretaksre­
gisteret.
§ 14 Pantsettelse og gjeldsforfølgning
Fast eiendom som Finnmarkseiendommen eier og be­
grensede rettigheter som Finnmarkseiendommen har i
fast eiendom som andre eier, kan ikke stilles som sikker­
het for gjeld eller andre forpliktelser og kan ikke være
gjenstand for kreditorbeslag. Dette gjelder likevel ikke ei­
endommer og begrensede rettigheter i eiendommer som
er fradelt ved offentlig delingsforretning og som er utlagt
til byggeområde i planer etter plan­ og bygningsloven,
eller fradelte tomter som er bebygd.
Det kan ikke åpnes konkurs eller gjeldsforhandling hos
Finnmarkseiendommen.
§ 15 Utdeling av overskudd
Dersom Finnmarkseiendommen i bankinnskudd,
kontanter og lignende har aktiva som fratrukket even­
tuell gjeld overstiger det som trengs av reserver for å sik­
re driften, kan styret beslutte at overskuddet helt eller
delvis skal utbetales til Finnmark fylkeskommune, Sa­
metinget eller allmennyttige formål som kommer fylkets
innbyggere til gode.
§ 16 Kontrollkomiteen
Tilsyn med styrets virksomhet føres av en kontrollko­
mité med tre medlemmer. Finnmark fylkesting, Sametin­
get og Kongen oppnevner et medlem hver med personlig
varamedlem. Som medlem og varamedlem skal hvert or­
gan oppnevne en mann og en kvinne. Medlemmet og va­
ramedlemmet oppnevnt av staten skal oppfylle de krav
som domstolloven stiller til høyesterettsdommere. Med­
lemmene og varamedlemmene oppnevnes for inntil fire år
av gangen. Ingen kan være medlem i mer enn ti år i sam­
menheng. Medlemmet oppnevnt av staten er leder for ko­
miteen.
Kontrollkomiteen skal:
a) kontrollere at virksomheten i Finnmarkseiendommen
drives i samsvar med finnmarksloven og annen lov­
givning,
b) velge en eller flere statsautoriserte revisorer til å revi­
dere Finnmarkseiendommens regnskap,
c) godkjenne Finnmarkseiendommens årsregnskap, års­
beretning og revisjonsberetning,
d) godkjenne styrets godtgjørelse,
e) godkjenne låneopptak og garantistillelser og
f) godkjenne utdeling av overskudd.
Ved uenighet treffes avgjørelser ved flertall. For avgjø­
relser som nevnt i annet ledd bokstav e og f kreves en­
stemmighet.
Kontrollkomiteen skal ha tilgang til all tilgjengelig in­
formasjon hos Finnmarkseiendommen som den trenger
for å utføre sine oppgaver etter paragrafen her.
Kontrollkomiteen avgir årlig en rapport til Finnmark
fylkesting, Sametinget og departementet. I rapporten
skal kontrollkomiteen redegjøre for sin kontrollvirk­
somhet, gi en vurdering av styrets årsberetning og de
forhold som er omhandlet der, samt gi en vurdering av
hvordan loven her virker og om det er ønskelig med end­
ringer i den.
Kontrollkomiteens utgifter dekkes av Finnmarkseien­
dommen. Godtgjørelse til medlemmene og varamedlem­
mene dekkes av det organ som har oppnevnt vedkommen­
de.
§ 17 Straff­ og erstatningsansvar for styremedlemmer
m.fl.
Medlem av styret, firmategner, revisor, ledende ansatt
som er tildelt myndighet til å treffe beslutninger på vegne
av Finnmarkseiendommen innenfor avgrensede saksom­
råder, eller medlem av kontrollkomiteen som viser grov
uforstand i utførelsen av sine oppgaver for Finnmarksei­
endommen, straffes med bøter eller under skjerpende om­
stendigheter med fengsel i inntil ett år.
Medlem av styret som forsettlig eller uaktsomt har på­
ført Finnmarkseiendommen tap under utførelsen av ver­
vet, plikter å erstatte tapet. Kontrollkomiteen avgjør om
erstatningskrav skal fremmes.

2005
628 Em. 24. mai -- Voteringer
§ 18 Forholdet til forvaltningsloven og offentlighets­
loven
For Finnmarkseiendommen gjelder forvaltningsloven
kapittel II om ugildhet, § 11 om veiledningsplikt, § 11 a
om saksbehandlingstid og foreløpig svar og §§ 13 til 13 f
om taushetsplikt tilsvarende. Finnmarkseiendommen skal
gi rettighetshaverne i et område forhåndsvarsel og adgang
til å uttale seg etter reglene i forvaltningsloven § 16 før
Finnmarkseiendommen treffer vedtak som kan ha retts­
lige eller faktiske konsekvenser for dem.
Finnmarkseiendommens saksdokumenter er offentlige
etter reglene i offentlighetsloven. Ved avslag på begjærin­
ger om innsyn kan spørsmålet om det er adgang til å unnta
dokumentet fra offentlighet, påklages til fylkesmannen i
Finnmark.
§ 19 Nasjonalparker på Finnmarkseiendommens grunn
Grunn som Finnmarkseiendommen eier, kan legges
ut som nasjonalpark etter reglene i naturvernloven. Ved
utformingen av bruksregler skal det legges vekt på at
tradisjonell bruk kan videreføres. Finnmarkseiendom­
men og bruksrettshavere som berøres, kan kreve erstat­
ning for økonomisk tap etter reglene i naturvernloven
§ 20 b.
§ 20 Forholdet til fremtidig lovgivning
Finnmarkseiendommen har ikke vern mot at dens
rettsstilling eller rettigheter endres, innskrenkes eller opp­
heves ved lov.
Kapittel 3 Fornybare ressurser på Finnmarkseien­
dommens grunn
§ 21 Hovedprinsipper for forvaltningen
Finnmarkseiendommen skal forvalte de fornybare res­
sursene på sin grunn i samsvar med lovens formål og in­
nenfor de rammer som følger av viltloven, lakse­ og inn­
landsfiskloven og annen lovgivning. Naturens mangfold
og produktivitet skal bevares.
Reglene i kapittelet her gjelder ikke i den utstrekning
annet følger av særlige rettsforhold.
§ 22 Rettigheter for personer bosatt i kommunen
I samsvar med reglene i kapittelet her og innenfor de
rammer som følger av annen lovgivning, har de som er
bosatt i en kommune i Finnmark fylke, på Finnmarkseien­
dommens grunn i kommunen rett til:
a) fiske etter innlandsfisk med garn,
b) fiske etter anadrome laksefisk med faststående red­
skap i sjøen,
c) sanking av egg og dun,
d) hogst av lauvskog til brensel for husbehov,
e) stikking av torv til brensel og annet husbehov og
f) uttak av lauvskog til bruk som gjerdestolper og hesje­
staur i reindrifts­ og jordbruksnæring.
Reindriftsutøvere har samme rett som personer bosatt
i kommunen i den tiden reindrift foregår der.
§ 23 Rettigheter for personer bosatt i Finnmark
I samsvar med reglene i kapittelet her og innenfor de
rammer som følger av annen lovgivning, har de som er
bosatt i Finnmark fylke, på Finnmarkseiendommens
grunn rett til:
a) jakt på storvilt,
b) jakt og fangst av småvilt,
c) fiske i vassdrag med stang og håndsnøre,
d) plukking av multer og
e) uttak av trevirke til husflid.
Til jordbrukseiendom ligger rett til beite for så stor bu­
skap som kan vinterføs på eiendommen.
§ 24 Særskilt rett til lokal utnyttelse
Enkeltpersoner eller grupper av personer som har til­
knytning til en bygd og har sitt livsgrunnlag helt eller del­
vis knyttet til utnyttelsen av fornybare ressurser i nærhe­
ten av bygda, kan av kommunen for inntil 10 år om gan­
gen bli tildelt særskilt rett til å utnytte fornybare ressurser
som nevnt i §§ 22 og 23 på nærmere angitte områder i
kommunen. Ved fastsettelsen av området og de nærmere
vilkår skal det tas utgangspunkt i den bruk folk med til­
knytning til bygda tradisjonelt har gjort av området. Om­
rådet skal fortrinnsvis utgjøre et sammenhengende områ­
de i nærheten av bygda.
Finnmarkseiendommen kan gi generelle bestemmelser
om kommunenes behandling og vurdering av saker etter
paragrafen her. Finnmarkseiendommen er klageorgan for
vedtak truffet av kommunen. For kommunens og Finn­
markseiendommens saksbehandling gjelder forvaltnings­
loven.
Paragrafen her gjelder ikke for jakt på storvilt og små­
vilt, fiske i vassdrag med stang og håndsnøre og fiske etter
anadrome laksefisk i sjøen med faststående redskap.
§ 25 Adgang for andre
I samsvar med reglene i kapittelet her og innenfor de
rammer som følger av annen lovgivning, har enhver på
Finnmarkseiendommens grunn adgang til jakt og fangst
av småvilt og fiske i vassdrag med stang og håndsnøre
samt plukking av multer til egen husholdning.
Finnmarkseiendommen kan gi andre enn dem som er
bosatt i kommunen eller fylket, ytterligere adgang til å ut­
nytte fornybare ressurser som nevnt i §§ 22 og 23.
§ 26 Lokal forvaltning av jakt og fiske
Finnmarkseiendommen kan for inntil 10 år om gangen
tildele lokale organisasjoner og sammenslutninger som
har som formål å fremme allment jakt, fangst og fiske,
særskilt rett til å forvalte utøvelsen av jakt, fangst og fiske
på nærmere angitte områder av Finnmarkseiendommens
grunn.
§ 27 Nærmere vilkår for utnyttelse av fornybare ressur­
ser og innskrenkninger i utnyttelsen
Finnmarkseiendommen kan fastsette nærmere bestem­
melser for utnyttelse av fornybare ressurser som nevnt i
§ 22 bokstav a til f og § 23 bokstav a til e. Finnmarkseien­

Em. 24. mai -- Voteringer 629
2005
dommen kan fastsette at utnyttelse krever tillatelse. Det
kan settes vilkår i tillatelsene.
For jakt, fangst og fiske er tillatelse alltid nødvendig.
Den som får tillatelse, skal motta et kort eller lignende
som viser at vedkommende har tillatelse. Med samtykke
fra departementet kan Finnmarkseiendommen fastsette
unntak fra bestemmelsene i leddet her.
For tillatelse til jakt, fangst og fiske kan Finnmarksei­
endommen kreve avgift. Avgiften for personer bosatt i
Finnmark skal ikke overstige det dobbelte av avgiften for
personer bosatt i kommunen. Det kan ikke kreves avgift
ved tildeling av særskilte retter etter § 24.
Fiske etter anadrome laksefisk med faststående red­
skap i sjøen kan bare foregå etter utvisning av fiskeplass
av Finnmarkseiendommen.
Finnmarkseiendommen kan for nærmere angitte områ­
der fastsette innskrenkninger i adgangen til å utnytte for­
nybare ressurser som nevnt i første ledd dersom hensynet
til ressursen tilsier det. Kommuner, myndigheter for vilt
og fiske mv. og organisasjoner for brukere som berøres,
skal høres på forhånd.
Ved innskrenkninger i utnyttelsen av fornybare ressur­
ser som nevnt i første ledd skal det tas rimelig hensyn til
de ulike brukergruppenes bruk av ressursen.
Finnmarkseiendommens beslutninger om innskrenk­
ninger som nevnt i femte og sjette ledd kan påklages til
departementet etter reglene i forvaltningsloven kapittel
VI. Departementets avgjørelse kan ikke påklages.
Kapittel 4 Tana og Neiden
§ 28 Fisket i Tana­ og Neidenvassdragene
I Tana­ og Neidenvassdragene har lokalbefolkningen
særskilte rettigheter til fiske på grunnlag av lov, alders tids
bruk og lokal sedvane.
Kongen kan ved forskrift gi nærmere regler om forvalt­
ningen og utøvelsen av fisket. Forskriften skal legge til
rette for en lokal, rettighetsbasert forvaltning av fiskeres­
sursene i samsvar med overenskomster med Finland om
fisket i Tana­ og Neidenvassdragene.
Utarbeidelsen av forskrifter og forhandlinger med Fin­
land om fisket i Tana­ og Neidenvassdragene skal skje i
samråd med Sametinget, berørte kommuner og dem som
har særskilte rettigheter til fisket i disse vassdragene.
Kapittel 5 Kartlegging og anerkjennelse av eksisteren­
de rettigheter
I Finnmarkskommisjonen
§ 29 Finnmarkskommisjonen
Det opprettes en kommisjon (Finnmarkskommisjo­
nen) som på grunnlag av gjeldende nasjonal rett skal utre­
de bruks­ og eierrettigheter til den grunnen som Finn­
markseiendommen overtar etter § 49.
Kongen oppnevner Finnmarkskommisjonens medlem­
mer. Finnmarkskommisjonen skal bestå av en leder og
fire andre medlemmer. Lederen skal oppfylle de kravene
som domstolloven stiller til høyesterettsdommere. To av
de øvrige medlemmene skal oppfylle de kravene som stil­
les til tingrettsdommere. Minst to medlemmer skal være
bosatt i eller på annen måte ha sterk tilknytning til Finn­
mark fylke.
§ 30 Avgrensning av utredningsfelt m.m.
Finnmarkskommisjonen fastsetter felt for utrednings­
arbeidet og bestemmer rekkefølgen i behandlingen. Ved
avgjørelsen skal det bl.a. legges vekt på hensynet til en na­
turlig og hensiktsmessig avgrensning av feltet når det
gjelder utstrekning og rettslig og historisk sammenheng
samt på behovet for avklaring av rettsforholdene.
Finnmarkskommisjonen kan innskrenke eller utvide et
felt etter at utredningen er satt i gang dersom det er nød­
vendig for å skape en naturlig og hensiktsmessig avgrens­
ning.
Finnmarkskommisjonen kan unnlate å utrede rettighe­
ter som åpenbart ikke egner seg for utredning av kommi­
sjonen. Ved avgjørelsen skal det bl.a. legges vekt på ret­
tighetens art og hvilket grunnlag den bygger på.
§ 31 Varsling av mulige rettighetshavere
Utredningsarbeidet for et felt skal kunngjøres med
oppfordring til mulige rettighetshavere om å melde seg.
Kunngjøringen foretas i Norsk lysingsblad, i en avis som
er alminnelig lest på stedet og lokalt på annen hensikts­
messig måte.
Reindriftsorganisasjoner og andre representanter for
brukerinteresser i det aktuelle feltet samt Sametinget,
Finnmark fylkesting, Finnmarkseiendommen og berørte
kommuner varsles særskilt.
§ 32 Ansvaret for sakens opplysning
Finnmarkskommisjonen har selv ansvaret for at sa­
ken blir tilstrekkelig opplyst. Kommisjonen kan på den
måten som den finner hensiktsmessig, innhente forkla­
ringer, dokumenter og annet materiale samt foreta un­
dersøkelser og utredninger m.m. om faktiske og rettslige
forhold som kan være av betydning for kommisjonens
konklusjoner.
Partene har rett til å gjøre rede for de faktiske forhol­
dene og føre bevis som er av betydning for kommisjonens
konklusjoner. Partene kan begjære iverksatt tiltak etter
første ledd. Finnmarkskommisjonen kan avslå begjærin­
gen dersom den finnes ugrunnet, eller det vil medføre
uforholdsmessige forsinkelser eller kostnader å etterkom­
me den.
For å ivareta partenes interesser kan Finnmarkskom­
misjonen oppnevne representanter for ulike interesse­
grupper som kan følge kommisjonens arbeid. Utgiftene
dekkes av staten.
§ 33 Finnmarkskommisjonens rapport
Etter at kommisjonen har utredet et felt skal den avgi
en rapport som skal inneholde opplysninger om:
a) hvem som etter kommisjonens oppfatning er eiere av
grunnen
b) hvilke bruksrettigheter som etter kommisjonens opp­
fatning eksisterer

2005
630 Em. 24. mai -- Voteringer
c) de saksforholdene kommisjonen bygger sine konklu­
sjoner på
Det skal fremgå av rapporten om konklusjonene er en­
stemmige. Hvis det ikke er tilfellet, skal det fremgå hvem
som er uenig, og hvilke punkter uenigheten gjelder. Både
flertallets og mindretallets konklusjoner skal begrunnes.
Etter at rapporten er avgitt skal den straks kunngjøres
på den måten som er beskrevet i § 31. Ved kunngjøring
etter § 31 første ledd er det tilstrekkelig at kunngjøringen
inneholder et kort sammendrag av konklusjonene samt
opplysning om hvor interesserte kan gjøre seg kjent med
rapporten i sin helhet. I kunngjøringen skal det opplyses
om fristen for å bringe tvister inn for utmarksdomstolen.
§ 34 Behandlingen i Finnmarkseiendommen
Finnmarkseiendommen skal uten ugrunnet opphold ta
stilling til kommisjonens konklusjoner. For vedtak som
går ut på å godta konklusjoner fra kommisjonen om at
andre har rettigheter, gjelder § 10 sjette ledd tilsvarende.
I den grad Finnmarkseiendommen er enig med kom­
misjonen i at andre har rettigheter, plikter Finnmarkseien­
dommen å gi skriftlig uttrykk for det, og uten ugrunnet
opphold sørge for at rettigheten blir tinglyst eller i tilfelle
bringe saken inn for jordskifteretten etter § 45.
§ 35 Forhandlinger
Parter som ikke er enig i kommisjonens konklusjoner,
eller som trenger bistand til å få konklusjonene nedfelt i
bindende avtale, kan be Finnmarkskommisjonen om å
mekle. Kommisjonens plikt til å mekle faller bort når fris­
ten for å bringe tvisten inn for utmarksdomstolen har løpt
ut.
II Utmarksdomstolen for Finnmark
§ 36 Utmarksdomstolen for Finnmark
Det opprettes en særdomstol (utmarksdomstolen for
Finnmark) som skal behandle tvister om rettigheter som
oppstår etter at Finnmarkskommisjonen har utredet et felt.
Kongen oppnevner utmarksdomstolens medlemmer.
Utmarksdomstolen skal bestå av en leder, en nestleder, tre
faste medlemmer og to varamedlemmer. Lederen, nestle­
deren og ett av de øvrige medlemmene skal oppfylle de
kravene domstolloven stiller til høyesterettsdommere.
Det samme gjelder ett av varamedlemmene, som er vara­
medlem for disse tre.
Saker som hører under utmarksdomstolen, kan ikke
bringes inn for de alminnelige domstolene eller jordskif­
teretten, med mindre utmarksdomstolen har avvist saken
etter § 39, eller søksmålsfristen etter § 38 første ledd er
løpt ut, og utmarksdomstolen heller ikke skal ta saken til
behandling etter § 38 annet ledd.
§ 37 Forfall
Har noen av de faste medlemmene forfall, innkalles
det av varamedlemmene som skal gjøre tjeneste isteden­
for det faste medlemmet som har forfall. Har lederen for­
fall, gjør nestlederen tjeneste som leder.
Får noen av utmarksdomstolens medlemmer forfall
etter at behandlingen av en sak er begynt, kan behandlin­
gen fortsette uten tilkalling av varamedlem så lenge fire
medlemmer er med under behandlingen. Ved stemmelik­
het er lederens stemme avgjørende.
§ 38 Stevning
Tvister kan bringes inn for utmarksdomstolen ved
skriftlig stevning senest ett år og seks måneder etter at
Finnmarkskommisjonens rapport ble avgitt. Stevningen
skal være underskrevet og skal inneholde:
a) partens fulle navn og adresse
b) en angivelse av de kravene som parten reiser, og
omstendighetene de støttes på
c) den påstanden parten nedlegger
d) den motparten kravet rettes mot
Selv om fristen etter første ledd har løpt ut, skal ut­
marksdomstolen likevel behandle saker som kommer inn
før alle saker fra samme felt er avsluttet, dersom den fin­
ner at saken egner seg for slik behandling og den kan be­
handles uten vesentlig forsinkelse for domstolens saksav­
vikling. Avgjørelser etter leddet her kan ikke angripes ved
kjæremål eller anke.
§ 39 Avvisning
Saker som finnes ikke å egne seg for behandling i ut­
marksdomstolen, kan domstolen ved kjennelse avvise
helt eller for en del. Ved avgjørelsen skal det bl.a. tas hen­
syn til kravets art og hvilket grunnlag det bygger på.
Før en sak avvises, skal saksøkeren gis anledning til å
uttale seg. Saken kan avvises uten at partene innkalles til
rettsmøte. Avvisning etter paragrafen her kan ikke angri­
pes ved kjæremål eller anke.
§ 40 Forening av saker, oppdeling m.m.
Utmarksdomstolen kan:
a) forene flere saker til felles behandling og i tilfelle fel­
les avgjørelse
b) dele opp forhandlingene og pådømmelsen av ett eller
flere krav som er forent i en sak, eller selvstendige
tvistepunkter vedrørende samme krav
c) bestemme rekkefølgen i behandlingen av de saker
som er brakt inn
Ved avgjørelser etter første ledd skal det bl.a. legges
vekt på hensynet til en naturlig og hensiktsmessig av­
grensning av tvisteområdene når det gjelder utstrekning,
rettslig og historisk sammenheng samt på behovet for av­
klaring av rettsforholdene.
Før avgjørelser etter første ledd treffes skal partene gis
anledning til å uttale seg, med mindre dette finnes unød­
vendig eller ville medføre uforholdsmessig forsinkelse
eller omkostning.
Beslutninger etter paragrafen her kan ikke angripes
ved kjæremål eller anke.
§ 41 Ansvaret for sakens opplysning m.m.
Det påhviler partene å gjøre rede for de faktiske forhol­
dene og bevisene som er av betydning for avgjørelsen. Ut­
marksdomstolen skal av eget tiltak innhente Finnmarks­

Em. 24. mai -- Voteringer 631
2005
kommisjonens rapport og ta utgangspunkt i denne i sin
behandling av saken. Partene kan i tillegg legge frem som
bevis dokumenter som er kommet inn til, lagt frem for
eller utferdiget av Finnmarkskommisjonen.
Utmarksdomstolen kan ikke ta imot vitneforklaring fra
Finnmarkskommisjonens medlemmer eller fra personer
som har utført arbeid for kommisjonen i forbindelse med
saken.
Rettsmøter til avhør av parter og vitner utenfor hoved­
forhandling kan holdes av to av utmarksdomstolens med­
lemmer, hvorav minst den ene må ha de kvalifikasjonene
som kreves for høyesterettsdommere. Utmarksdomstolen
kan begjære at vedkommende tingrett foretar avhør.
§ 42 Anke og kjæremål
Utmarksdomstolens avgjørelser kan påankes til Høy­
esterett. Tvistemålsloven § 357 gjelder ikke.
Avgjørelser som etter tvistemålslovens bestemmelser
er gjenstand for kjæremål, kan på tilsvarende måte påkjæ­
res til Høyesteretts kjæremålsutvalg når ikke kjæremål er
avskåret etter loven her.
§ 43 Utgiftene ved saken
Staten dekker utgiftene til utmarksdomstolens egen
virksomhet. Staten dekker også nødvendige utgifter for
partene i saker om krav om rettigheter som Finnmarksei­
endommen har motsatt seg.
Ved avgjørelsen av spørsmålet om utgiftene har vært
nødvendige, skal utmarksdomstolen bl.a. ha for øyet at
parter med likeartede interesser som ikke står i strid, bør
nytte samme juridiske og tekniske bistand. Domstolen
skal så tidlig som mulig av eget tiltak ta opp spørsmålet
der det er aktuelt.
Når særlige grunner tilsier det, kan utmarksdomstolen
pålegge en part helt eller delvis selv å bære sine kostnader
med saken. For øvrig gjelder tvistemålsloven § 177 tilsva­
rende.
For behandlingen av saker for utmarksdomstolen beta­
les det ikke gebyr. For anke eller kjæremål over utmarks­
domstolens avgjørelser gjelder lov 17. desember 1982
nr. 86 om rettsgebyr § 8.
III Fellesregler
§ 44 Samisk språk
Om bruk av samisk språk gjelder sameloven kapittel 3.
Sameloven § 3­4 første ledd gjelder også for Finnmarks­
kommisjonen.
§ 45 Grensegang og tinglysing
Rettskraftige dommer fra utmarksdomstolen samt er­
klæringer og avtaler som er avgitt eller inngått i samsvar
med Finnmarkskommisjonens konklusjoner, kan bringes
inn for jordskifteretten etter jordskifteloven § 88. Jord­
skifteretten gjennomfører grensemerking i terrenget, ko­
ordinatfesting og kartlegging av grensene i samsvar med
dommen, erklæringen eller avtalen. Reglene om jordskif­
te gjelder tilsvarende så langt de passer. Jordskifteretten
settes uten jordskiftemeddommere. Jordskifteloven § 88
femte ledd og § 89 annet ledd gjelder ikke. Ved anke gjel­
der § 72. Det skal ikke betales rettsgebyr etter § 74 første
ledd. Partene skal heller ikke betale for kostnadene ved
grensemerking, koordinatfesting og kartlegging av gren­
sene. For tinglysing gjelder jordskifteloven § 24 så langt
den passer.
For rettigheter som er fastlått i en rettskraftig dom fra
utmarksdomstolen eller i en erklæring eller avtale i sam­
svar med Finnmarkskommisjonens konklusjoner, er of­
fentligrettslige begrensninger i adgangen til å stifte eller
overdra slike rettigheter ikke til hinder for at rettigheten
tinglyses. Det betales ikke gebyr eller dokumentavgift
ved tinglysingen.
§ 46 Forholdet til annen lovgivning
Domstolloven kapittel 6 om ugildhet og offentlighets­
loven gjelder så langt de passer for Finnmarkskommisjo­
nens virksomhet. Ved avslag på begjæringer om innsyn
kan spørsmålet om det er adgang til å unnta dokumentet
fra offentlighet, påklages til fylkesmannen i Finnmark.
Forvaltningsloven gjelder ikke for Finnmarkskommisjo­
nens virksomhet.
Domstolloven og tvistemålsloven gjelder så langt de
passer for utmarksdomstolens virksomhet, dersom ikke
annet er bestemt i loven her.
§ 47 Fullmakt til å gi nærmere regler
Kongen kan gi nærmere regler om Finnmarkskommi­
sjonen og utmarksdomstolen for Finnmark, herunder om
organisering og økonomiske forhold mv.
Kapittel 6 Sluttbestemmelser
§ 48 Ikrafttredelse
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kongen
kan sette i kraft de enkelte bestemmelser til forskjellig tid.
§ 49 Overgangsregler
Ved ikrafttredelsen av kapittel 2 overtar Finnmarksei­
endommen de faste eiendommer i Finnmark fylke som
Statskog SF har grunnbokshjemmel til eller eier uten å ha
grunnbokshjemmel. Tilsvarende gjelder begrensede ret­
tigheter i fast eiendom. Omregistrering i grunnboken
skjer ved navneendring. Overføringen skjer med skatte­
messig kontinuitet og utløser ikke skatteplikt for Statskog
SF etter skatteloven § 5­2.
Finnmarkseiendommen overtar det personlige ansva­
ret fra Statskog SF for pantheftelser og andre heftelser for
pengeforpliktelser i de eiendommer eller rettigheter som
Finnmarkseiendommen overtar. Finnmarkseiendommen
overtar også ansvaret for avtaler om bruksretter, leieretter
o.l. til de eiendommene og rettighetene som overtas. Finn­
markseiendommen overtar konsesjoner og bevillinger
mv. som Statskog SF har i tilknytning til de eiendommer
og rettigheter som overtas.
Etter avtale med Statskog SF har Finnmarkseiendom­
men rett til å overta avtaler som Statskog SF har inngått
vedrørende virksomheten i Finnmark.

2005
632 Em. 24. mai -- Voteringer
Den som ved ikrafttredelsen av kapittel 2 er ansatt i
Statskog SF med arbeidssted i Finnmark fylke, unntatt an­
satte som er knyttet til Statskog SFs fjelltjeneste, anses
som ansatt i Finnmarkseiendommen fra ikrafttredelses­
tidspunktet med samme lønns­ og arbeidsvilkår som ved­
kommende hadde hos Statskog SF, med mindre den ansat­
te har meddelt at vedkommende ikke ønsker det. Fra
ikrafttredelsestidspunktet er ansatte i Statskog SF med ar­
beidssted i Finnmark ikke lenger ansatt i Statskog SF med
mindre det er særskilt avtalt.
Departementet innkaller til det første styremøtet i
Finnmarkseiendommen. Styret skal sørge for at Finn­
markseiendommen blir registrert i foretaksregisteret in­
nen seks måneder etter ikrafttredelsen.
Den som ved ikrafttredelsen av kapittel 2 er ansatt i
Statskog SF med arbeidssted i Finnmark og som er knyttet
til Statskog SFs fjelltjeneste, anses fra ikrafttredelsestids­
punktet som ansatt i Statens naturoppsyn. For øvrig gjel­
der fjerde ledd tilsvarende.
Kongen kan fastsette at andre eiendeler knyttet til virk­
somheten i Finnmark enn fast eiendom skal overføres fra
Statskog SF til Finnmarkseiendommen og Statens na­
turoppsyn. Kongen kan også fastsette at avtaler som nevnt
i tredje ledd skal kunne overtas av Statens naturoppsyn.
For øvrig kan Kongen gi nærmere overgangsregler.
§ 50 Endringer i annen lovgivning
Fra den tid Kongen bestemmer gjøres følgende endrin­
ger i annen lovgivning:
1. Lov 12. mars 1965 om statens umatrikulerte grunn i
Finnmark fylke oppheves.
2. I lov 30. juni 1972 nr. 70 om bergverk gjøres følgende
endringer:
I kapittel 2 skal ny § 7 a lyde:
Særregler om skjerping i Finnmark
Ved skjerping i Finnmark fylke skal skjerperen senest
en uke før skjerpingen begynner, skriftlig varsle Sametin­
get, grunneieren og det aktuelle områdestyret og dis­
triktsstyret for reindriften. Tar skjerperen sikte på inn­
grep i grunnen, skal stedet for inngrepet angis.
I kapittel 3 skal ny § 22 a lyde:
Særregler om muting i Finnmark
Søknader om muting i Finnmark fylke kan avslås der­
som allmenne hensyn taler imot at søknaden innvilges.
Ved vurderingen skal det legges vesentlig vekt på hensy­
net til samisk kultur, reindrift, utmarksbruk, næringsutø­
velse og samfunnsliv. Innvilges søknaden, kan det settes
vilkår for å ivareta hensyn som nevnt.
Ved behandlingen av søknaden skal bergmesteren gi
grunneieren, Sametinget, fylkesmannen, fylkeskommu­
nen, kommunen og det aktuelle områdestyret og distrikts­
styret for reindriften anledning til å uttale seg.
Dersom Sametinget eller Finnmarkseiendommen som
grunneier går imot at søknaden innvilges, skal søknaden
avgjøres av departementet.
Innvilger departementet søknaden i tilfeller som nevnt
i tredje ledd, har klage til Kongen fra Sametinget eller
Finnmarkseiendommen som grunneier oppsettende virk­
ning.
I kapittel 4 skal ny § 39 b lyde:
Særregler om utmål i Finnmark
For søknader om utmål i Finnmark fylke gjelder be­
stemmelsene i § 22 a tilsvarende. I tilfeller som nevnt i
§ 22 a tredje ledd avgjør departementet om utmålsforret­
ning skal holdes før eller etter at departementet har be­
handlet søknaden.
§ 42 første ledd nytt annet punktum skal lyde:
For gruver på Finnmarkseiendommens grunn kan
Kongen ved forskrift fastsette en høyere avgift.
3. I lov 9. juni 1978 nr. 49 om reindrift gjøres følgende
endringer:
§ 13 tredje ledd nytt fjerde punktum skal lyde:
Finnmarkseiendommen kan ikke kreve betaling etter
bestemmelsene i leddet her.
§ 14 første ledd første punktum skal lyde:
Retten til jakt, fangst og fiske gir adgang til i forbindel­
se med lovlig utøvelse av reindrift i reinbeiteområde å dri­
ve jakt, fangst og fiske i statsallmenning, i ikke særskilt
matrikulert statseiendom og på Finnmarkseiendommens
grunn innenfor det reinbeitedistrikt hvor reindriften fore­
går, på samme vilkår som gjelder for personer som er fast
bosatt i den kommune, bygd eller grend hvor allmennin­
gen, statseiendommen eller den aktuelle del av Finn­
markseiendommens grunn ligger.
4. I lov 29. mai 1981 nr. 38 om viltet oppheves § 44
annet ledd.
5. I lov 15. mai 1992 nr. 47 om laksefisk og innlandsfisk
mv. gjøres følgende endringer:
§ 19 tredje ledd skal lyde:
Ved salg av fast eiendom i Finnmark fra staten eller
Finnmarkseiendommen kan fiskeretten holdes tilbake til
fordel for allmennheten.
§ 22 fjerde og femte ledd oppheves.
6. I lov 21. juni 1996 nr. 38 om statlig naturoppsyn skal
§ 2 nytt fjerde ledd lyde:
På Finnmarkseiendommens grunn skal oppsynet føre
den ytterligere kontroll som departementet og Finn­
markseiendommen avtaler.
Presidenten: Først voteres det over de paragrafer som
Sosialistisk Venstreparti under debatten har varslet at de
vil gå imot. Fremskrittspartiet går også imot.
Presidenten refererer de paragrafer dette gjelder:
-- under kapittel 1: §§ 1, 3, 4 og 5
-- under kapittel 2: §§ 7--10 samt §§ 15 og 19
-- under kapittel 3: §§ 23, 25 og 27
-- under kapittel 5: § 29 til og med § 47
-- under kapittel 6: § 50 Endringer i annen lovgivning,
punkt 2, lov 30. juni 1972 om bergverk §§ 7 a og 22 a

Em. 24. mai -- Voteringer 633
2005
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling til de refererte paragrafer bifal­
tes med 50 mot 23 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 18.48.41)
Presidenten: Det voteres over innstillingens øvrige
kapittel og paragrafer.
Her har Sosialistisk Venstreparti varslet at de støtter
innstillingen. Fremskrittspartiet går imot.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling til de øvrige paragrafer under
kapitlene 1, 2, 3 og 6 og til kapittel 4 bifaltes med 60 mot
13 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 18.49.09)
Steinar Bastesen (Kp) (fra salen): President! Presi­
denten må notere seg at Kystpartiet stemte imot.
Presidenten: Stemte representanten Bastesen feil?
Steinar Bastesen (Kp): (fra salen): Nei, men presi­
denten unnlot å nevne at Kystpartiet ønsket å stemme
imot.
Presidenten: OK. Da er det notert.
Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.
Her går Fremskrittspartiet og Kystpartiet imot. Sosia­
listisk Venstreparti støtter.
V o t e r i n g :
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes med 59
mot 14 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 18.50.06)
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Videre var innstillet:
B.
Stortinget ber Regjeringen snarest mulig foreta en ut­
redning av samer og andres rett til fiske i havet utenfor
Finnmark, herunder minimumskvote for båter under ti
meter, og fremme en oppfølgende sak om dette for Stor­
tinget.
Presidenten: B blir i samsvar med forretningsorde­
nens § 30 fjerde ledd å sende Stortinget.
Votering i sak nr. 2
Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt
vedtak til
l o v
om endringer i lov 25. juni 2004 nr. 53 om endringer
i rettergangslovgivningen m.m. (organiseringen av
den sivile rettspleie på grunnplanet)
I
Endringer i lov 25. juni 2004 nr. 53 om endringer i ret­
tergangslovgivningen m.m. avsnitt I
1. I nr. 3 skal endringen i lov 14. juni 1912 nr. 1 om
anlæg av taugbaner og løipestrenger mv. § 16 lyde:
Skjønn som holdes med hjemmel i loven her, styres
av lensmannen, namsfogden eller politistasjonssjef med
sivile rettspleieoppgaver.
2. I nr. 4 gjøres det følgende endringer i endringene i lov
13. august 1915 nr. 5 om domstolene:
I endringen av § 27 skal sjette ledd lyde:
I lensmannsdistrikter er lensmannen sekretariat for
forliksrådet. I namsfogddistrikter er namsfogden sekreta­
riat. I politistasjonsdistrikter med sivile rettspleieoppga­
ver er politistasjonen sekretariat. Kongen kan ved for­
skrift gi regler om forholdet mellom forliksrådet og sekre­
tariatet.
I endringen av § 27 skal syvende ledd nytt annet punktum
lyde:
Felles forliksråd kan opprettes uavhengig av funk­
sjonsperioden etter § 57.
I endringen av § 63 skal første ledd lyde:
I lensmannsdistrikter er lensmannen hovedstevnevitne.
I namsfogddistrikter er namsfogden hovedstevnevitne. I
politistasjonsdistrikter med sivile rettspleieoppgaver er
politistasjonssjefen hovedstevnevitne.
Endringen av § 163 a annet ledd skal lyde:
Følgende myndigheter foretar forkynning postalt etter
reglene i denne bestemmelse: De alminnelige domstoler,
jordskifterettene, forbrukertvistutvalget, påtalemyndig­
heten, namsmenn, lensmenn, namsfogder, politistasjoner
med sivile rettspleieoppgaver og fylkesmenn.
I endringen av § 219 skal første ledd lyde:
Kongen kan bestemme at den som vil yte rettshjelp
etter § 218 annet ledd nr. 1, 3 og 4 skal stille sikkerhet for
erstatningsansvar vedkommende kan pådra seg under ut­
øvelsen av rettshjelpvirksomheten. Kongen gir nærmere
regler om sikkerhetsstillelsen og kan pålegge den som
yter sikkerhet å gi Tilsynsrådet for advokatvirksomhet
opplysninger om erstatningskrav som fremsettes. Kongen
kan gi forskrift om regnskaps­ og revisjonsplikt for den
som driver rettshjelpvirksomhet, og om behandlingen av
betrodde midler. For rettshjelp etter § 218 annet ledd nr. 1
kan Kongen gi bestemmelser om meldeplikt og om plikt
for rettshjelperen til på forhånd å godtgjøre at vilkårene
for å yte rettshjelp er oppfylt, herunder å fremlegge poli­
tiattest. I tillatelser etter § 218 annet ledd nr. 3 og 4 kan
det stilles vilkår og begrensninger.

Trykt 8/6 2005
2005
634 Em. 24. mai -- Voteringer
3. Nr. 6 om endringer i lov 1. juni 1917 nr. 1 om skjønn
og ekspropriasjonssaker skal lyde:
I lov 1. juni 1917 nr. 1 om skjønn og ekspropriasjons­
saker gjøres følgende endringer:
§ 1 første ledd skal lyde:
Bestemmelsene i dette kapittel kommer bare til anven­
delse på skjønn som styres av en dommer eller av en lens­
mann, namsfogd eller politistasjonssjef med sivile retts­
pleieoppgaver. Skjønn som styres av en dommer kalles
rettslige skjønn. Bestemmelsene i dette kapittel om skjønn
som styres av en lensmann, gjelder på samme måte for
skjønn som styres av en namsfogd eller av en politista­
sjonssjef med sivile rettspleieoppgaver.
§ 6 første ledd skal lyde:
Skjønnsforretningen holdes i den rettskrets eller det
tjenestedistrikt hvor gjenstanden for skjønnet befinner
seg.
§ 7 skal lyde:
Når en skjønnsforretning skal styres av en lensmann
og holdes i flere distrikter, kan fylkesmannen bemyndige
den ene av dem til å styre hele forretningen.
§ 8 første ledd skal lyde:
Begjæring om en skjønnsforretning fremsettes ved
prosesskrift eller muntlig for den rett eller den lensmann
som skal styre forretningen.
§ 13 første ledd annet punktum skal lyde:
Ved rettslig skjønn oppnevnes skjønnsmenn i så fall av
skjønnsstyreren og ved skjønn som styres av lensmannen
av den tingrett som vedkommende distrikt hører under.
§ 34 første ledd skal lyde:
Overskjønn over skjønn som er styrt av en lensmann,
hører under tingretten.
§ 49 første ledd skal lyde:
Hvis det oppstår tvist som nevnt i § 48 første ledd un­
der en skjønnsforretning som styres av en lensmann,
namsfogd eller politistasjonssjef, skal avgjørelse som går
ut på å nekte saken fremmet, treffes ved beslutning av be­
styreren og skjønnsmennene.
§ 54 b annet ledd skal lyde:
Bestemmelsene i første ledd gjelder også ved klage til
tingretten i forbindelse med skjønn som styres av en lens­
mann, namsfogd eller politistasjonssjef.
§ 58 annet ledd tredje punktum skal lyde:
Mot avgjørelser av en lensmann, namsfogd eller poli­
tistasjonssjef kan klage inngis i samsvar med § 31.
4. I nr. 8 skal endringen i lov 9. juli 1923 nr. 1 om
anbringelse av signaler og merker for målearbeider
§ 10 lyde:
Skjønn etter loven her styres av lensmannen, namsfog­
den eller politistasjonssjef med sivile rettspleieoppgaver.
5. I nr. 9 skal lov 17. juli 1925 nr. 11 om Svalbard § 10
nytt tredje ledd lyde:
Skjønn og takster som i riket for øvrig styres av lens­
mannen, namsfogden eller politistasjonssjef med sivile
rettspleieoppgaver, styres på Svalbard av sysselmannen.
6. I nr. 10 gjøres det følgende endringer i endringene i
lov 21. februar 1930 om skifte:
Endringen av § 2 første ledd skal lyde:
Registrering og forsegling foretas av tingretten, av
lensmannen, namsfogden eller politistasjon med sivile
rettspleieoppgaver eller av en annen skikket person opp­
nevnt av tingretten.
Endringen av § 12 a første ledd skal lyde:
Om dødsfall skal den dødes nærmeste slektninger, ek­
tefellen eller andre som har vært til stede, straks gi mel­
ding til lensmannen, namsfogden eller politistasjon med
sivile rettspleieoppgaver eller til tingretten.
7. I nr. 11 gjøres det følgende endringer i endringene i
lov 14. mars 1930 om landslott:
Endringen av § 6 tredje ledd skal lyde:
Er ingen berettiget til stede for å motta landslottbelø­
pet, eller er det tvil angående dets betaling, kan det depo­
neres hos lensmannen, namsfogden eller politistasjon
med sivile rettspleieoppgaver i det distrikt hvor fangsten
er gjort.
Endringen av § 8 annet ledd skal lyde:
Skjønnet styres av lensmannen, namsfogden eller po­
litistasjonssjef med sivile rettspleieoppgaver på det sted
der fangsten eller skaden er gjort.
8. I nr. 13 skal endringen i lov 27. mai 1932 nr. 2 om
veksler § 87 lyde:
Protest tas opp av lensmannen, namsfogden eller poli­
tistasjon med sivile rettspleieoppgaver.
Dersom det er nødvendig for at protesten skal kunne
opptas i tide, kan lensmannen, namsfogden eller politista­
sjon med sivile rettspleieoppgaver ta opp protest utenfor
sitt distrikt.
Tilkalling av vitne er ikke nødvendig.
9. I nr. 15 skal endringen i lov 15. desember 1950 nr. 7
om særlige rådgjerder under krig, krigsfare og lik­
nende forhold § 16 første ledd annet punktum lyde:
Blir ikke annet bestemt, holdes skjønnet etter skjønns­
lovens regler av lensmannen, namsfogden eller politista­
sjonssjef med sivile rettspleieoppgaver.
10. I nr. 16 gjøres det følgende endringer i endringene i
lov 29. juni 1951 nr. 19 om militære rekvisisjoner:
Endringen av § 13 tredje ledd skal lyde:
Kongen kan gi nærmere regler om at erstatning som
gjelder mindre beløp skal fastsettes ved skjønn som styres
av lensmannen, namsfogden eller politistasjonssjef med
sivile rettspleieoppgaver etter bestemmelsene i skjønns­
loven 1. juni 1917 nr. 1.

635
Em. 24. mai -- Voteringer
O 2004--2005
2005
Endringen av § 15 første ledd skal lyde:
De lokale skjønnsnemnder fastsetter erstatning for
ytelser og tap som ikke blir avgjort etter takster, ved
skjønn styrt av en lensmann, namsfogd eller politista­
sjonssjef eller av Sentralnemnda for rekvisisjonssaker.
11. I nr. 19 skal endringen i lov 28. juni 1957 nr. 16 om
friluftslivet § 35 annet ledd tredje punktum lyde:
Skjønnet styres av lensmannen, namsfogden eller po­
litistasjonssjef med sivile rettspleieoppgaver.
12. Nr. 20 om endringer i lov 23. oktober 1959 nr. 3 om
oreigning av fast eigedom skal lyde:
I lov 23. oktober 1959 nr. 3 om oreigning av fast eigedom
gjøres følgende endringer:
§ 17 første ledd annet punktum skal lyde:
Skjøn som skal fastsetja vederlag for inngrep etter § 2
nr. 1, 3, 9, 10, 11, 12, 29, 30, 34, 35, 36, 37, 38, 39, 40, 42,
43, 50 og 53 er det lensmannen, namsfuten eller politista­
sjonssjef med sivile rettspleieoppgåver som styrer.
§ 19 første ledd annet punktum skal lyde:
I andre høve vert skadebota fastsett i skjøn som vert
styrt av lensmannen, namsfuten eller politistasjonssjef
med sivile rettspleieoppgåver.
§ 26 annet ledd skal lyde:
Tvist om omfanget av rydjingsskyldnaden, om alt ryd­
jingsarbeidet er gjort, eller om kva krav grunneigaren har
når han lyt gjera arbeidet sjølv, vert avgjort med skjøn
som vert styrt av lensmannen, namsfuten eller politista­
sjonssjef med sivile rettspleieoppgåver.
§ 27 annet ledd skal lyde:
Skjøn etter fyrste leden vert styrt av lensmannen,
namsfuten eller politistasjonssjef med sivile rettspleie­
oppgåver.
13. I nr. 21 gjøres det følgende endringer i endringene i
lov 5. mai 1961 om grannegjerde:
Endringen av § 16 første ledd skal lyde:
Skjøn etter lova her (gjerdeskjøn) vert styrt av lens­
mannen, namsfuten eller politistasjonssjef med sivile
rettspleieoppgåver.
Endringen av § 17 første ledd annet punktum skal lyde:
Klagen har ikkje utsetjande verknad om ikkje lens­
mannen, namsfuten eller politistasjonssjefen eller tingret­
ten vedtek noko anna.
14. I nr. 23 skal endringen i lov 16. juni 1961 nr. 12 om
ymse beitespørsmål § 11 første ledd lyde:
Vert det tvist om krav etter § 7 eller § 9, kan kvar av
partane krevja at spørsmålet vert avgjort ved skjøn. Skjøn
etter lova her vert styrt av lensmannen, namsfuten eller
politistasjonssjef med sivile rettspleieoppgåver. Skjøns­
styraren skal gje partane varsel om skjønet med ein frist
på minst 5 dagar.
15. I nr. 24 skal endringen i veglov 21. juni 1963 nr. 23
§ 60 første ledd annet punktum lyde:
Skjønnet kan styrast av lensmannen, namsfuten eller
politistasjonssjef med sivile rettspleieoppgåver dersom
partane er samde om det.
16. I nr. 26 skal endringen i lov 29. november 1968 um
særlege råderettar over framand eigedom § 19 første
ledd lyde:
Skjøn etter lova her vert styrt av lensmannen, namsfu­
ten eller politistasjonssjef med sivile rettspleieoppgåver.
17. I nr. 27 skal endringen i lov 30. juni 1972 nr. 70 om
bergverk § 55 første ledd lyde:
Skjønn etter § 5 annet ledd og § 6 annet ledd styres av
lensmannen, namsfogden eller politistasjonssjef med sivi­
le rettspleieoppgaver.
18. I nr. 28 skal endringen i lov 9. juni 1978 nr. 50 om
kulturminner § 11 annet ledd annet punktum lyde:
Skjønnet styres av lensmannen, namsfogden eller po­
litistasjonssjef med sivile rettspleieoppgaver.
19. I nr. 29 skal endringen i lov 13. juni 1980 nr. 35 om
fri rettshjelp § 12 annet punktum lyde:
Som saker utenfor rettergang anses i denne forbindelse
også behandling for forliksrådet, offentlig skiftebehand­
ling med unntak av skiftetvist i søksmåls former, skjønn
som styres av en lensmann, namsfogd eller politistasjons­
sjef og voldgiftsaker som ikke går inn under § 16.
20. Nr. 30 om endringer i lov 8. april 1981 nr. 7 om barn
og foreldre skal lyde:
I lov 8. april 1981 nr. 7 om foreldre og barn skal § 38 tred­
je ledd første punktum lyde:
Fører dødsfall til at ingen lenger har foreldreansvaret
for eit barn, skal lensmannen, namsfuten eller politista­
sjon med sivile rettspleieoppgåver eller tingretten få opp­
lysning om det i dødsfallsmeldinga.
21. I nr. 31 gjøres det følgende endringer i endringene i
lov 17. desember 1982 nr. 86 om rettsgebyr:
Endringen av § 5 a nr. 2 skal lyde:
Avgjørelser som gjelder forretninger som nevnt i ka­
pittel 3 hos en lensmann, namsfogd eller politistasjon kan
påklages til tingretten etter reglene i skjønnsloven § 31.
Endringen av § 5 a nr. 3 første punktum skal lyde:
Avgjørelser som gjelder forretninger som nevnt i ka­
pittel 4 og § 25 hos en lensmann, namsfogd eller politista­
sjon eller hos en særskilt namsmann kan påklages til tin­
gretten etter reglene i tvangsfullbyrdelsesloven § 5­16.
Endringen av § 11 første ledd første punktum skal lyde:
For behandling av skjønn og takster som styres av en
dommer ved de alminnelige domstoler eller av en lens­
mann, namsfogd eller politistasjonssjef, betales 5 ganger
rettsgebyret for hver dag eller del av dag som skjønnet
varer.
Endringen av § 11 tredje ledd skal lyde:
For klage over avgjørelser under skjønn som styres av
en lensmann, namsfogd eller politistasjonssjef, jf. skjønns­
loven § 31, betales rettsgebyret.
Forhandlinger i Odelstinget nr. 42
42

2005
636 Em. 24. mai -- Voteringer
22. I nr. 32 skal endringen i lov 8. juni 1984 nr. 58 om
gjeldsforhandling og konkurs § 80 fjerde ledd lyde:
Registrerings­ og forseglingsforretningene kan overla­
tes til lensmannen, namsfogden eller politistasjon med si­
vile rettspleieoppgaver eller en annen skikket person opp­
nevnt av retten.
23. I nr. 33 skal endringen i plan­ og bygningslov 14. juni
1985 nr. 77 § 59 annet ledd lyde:
I saker som ikke gjelder § 32 eller kap. VIII, styres
skjønnet av lensmannen, namsfogden eller politistasjons­
sjef med sivile rettspleieoppgaver.
24. I nr. 34 gjøres følgende endringer i endringene i lov
26. juni 1992 nr. 86 om tvangsfullbyrdelse og mid­
lertidig sikring:
Endringen av § 2­2 første ledd skal lyde:
I lensmannsdistrikter er lensmannen namsmann. I
namsfogddistrikter er namsfogden namsmann. I politista­
sjonsdistrikter med sivile rettspleieoppgaver er politista­
sjonssjefen namsmann. Namsmann for Svalbard er sys­
selmannen. Kongen fastsetter hvilke namsmannsdistrikter
norsk kontinentalsokkel og norsk økonomisk sone hører
til.
Ny endring mellom endringen i § 2­2 og endringen i
§ 5­1 skal lyde:
§ 2­9 skal lyde:
Bemyndigelse av funksjonærer
Tingrettene kan overlate utførelsen av sine gjøremål
etter denne lov til sine funksjonærer. Tingretten kan like­
vel ikke overlate til funksjonærer å avsi dommer og kjen­
nelser eller å treffe beslutning om tvangssalg etter § 11­9.
Kongen gir nærmere regler om bemyndigelse av funksjo­
nærer.
For namsmennenes adgang til å overlate gjøremål til
sine underordnede gjelder politiloven § 29 annet ledd.
25. I nr. 35 gjøres følgende endringer i endringene i lov
25. mars 1994 nr. 7 om sikring mot og erstatning for
naturskader:
Endringen av § 7 første punktum skal lyde:
Det er et vilkår for å få erstatning at skaden er meldt til
lensmannen, namsfogden eller politistasjon med sivile
rettspleieoppgaver senest tre måneder etter at den er inn­
trådt.
Endringen av § 8 første ledd skal lyde:
Taksten fastsettes ved skjønn som styres av lensman­
nen, namsfogden eller politistasjonssjef med sivile retts­
pleieoppgaver. Skaden skal takseres så snart som mulig.
26. Nr. 36 om endringer i lov 9. desember 1994 nr. 64
om løysingsrettar skal lyde:
I lov 9. desember 1994 nr. 64 om løysingsrettar skal § 22
lyde:
Skjønn
Avgjerd i samsvar med §§ 19 til 21 høyrer under
skjønn.
Skjønnet vert styrt av lensmannen, namsfuten eller
politistasjonssjef med sivile rettspleieoppgåver.
27. I nr. 37 gjøres følgende endringer i endringene i lov
4. august 1995 nr. 53 om politiet:
Endringen av § 2 nr. 7 skal lyde:
7. utføre andre oppgaver som er fastsatt i lov eller som
følger av sedvane, herunder oppgaver som i lov er lagt
til lensmannen, namsfogden eller politistasjonssjef
med sivile rettspleieoppgaver.
Endringen av § 16 første ledd skal lyde:
Riket inndeles i politidistrikter med en politimester
som sjef for hvert distrikt. Politidistriktene inndeles i
lensmannsdistrikter og politistasjonsdistrikter. I et lens­
mannsdistrikt eller politistasjonsdistrikt har lensmannen
eller politistasjonssjefen ledelsen av politiet under politi­
mesteren. I politistasjonsdistrikter der de oppgavene som
i lov er lagt til lensmannen, namsfogden eller politista­
sjonssjef med sivile rettspleieoppgaver, ikke ivaretas av
politistasjonen, skal de ivaretas av et namsfogdkontor
som en egen driftsenhet ledet av en namsfogd. Lens­
mannsdistrikter, namsfogddistrikter og politistasjonsdis­
trikter med sivile rettspleieoppgaver skal omfatte en eller
flere hele kommuner. Inndelingen fastsettes av Kongen.
Kongen fastsetter også hvordan distriktsinndelingen skal
være i forhold til den norske del av kontinentalsokkelen
og områder utenfor sjøterritoriet som norsk rett får anven­
delse på.
Ny endring etter endringen i § 22 skal lyde:
§ 29 skal lyde:
Instruksjonsmyndighet m.m.
Kongen fastsetter en alminnelig tjenesteinstruks for
politiet. Departementet gir tjenestereglementer og særin­
strukser. Politimesteren kan utstede utfyllende tjenestere­
gler når lokale forhold gjør dette påkrevd.
Departementet gir nærmere regler om i hvilken ut­
strekning lensmenn, namsfogder og politistasjonssjefer
kan overlate oppgaver som i lov er lagt til lensmannen,
namsfogden eller politistasjonssjef med sivile rettspleie­
oppgaver, til sine underordnede.
28. Nr. 38 om endringer i lov 20. desember 1996 nr.
106 om tomtefeste skal lyde:
I lov 20. desember 1996 nr. 106 om tomtefeste skal § 43
lyde:
Skjønn
Skjønn etter kapittel VII vert haldne som rettslege
skjønn. Skjønnet kan styrast av lensmannen, namsfuten
eller politistasjonssjef med sivile rettspleieoppgåver der­
som partane er samde om det.
Skjønn etter §§ 15 og 37 skal styrast av lensmannen,
namsfuten eller politistasjonssjef med sivile rettspleie­
oppgåver. Det skal vere to skjønnsmenn både ved skjønn
og overskjønn. Om dekking av sakskostnader gjeld lov 1.
juni 1917 nr. 1 om skjønn og ekspropriasjonssaker § 43.

Em. 24. mai -- Voteringer 637
2005
29. I nr. 41 skal endringen i lov 6. juni 2003 nr. 39 om
burettslag § 4­18 annet ledd annet punktum lyde:
Skjønet skal styrast av lensmannen, namsfuten eller
politistasjonssjef med sivile rettspleieoppgåver.
30. I nr. 42 skal endringen i lov 4. juli 2003 nr. 83 om
elektronisk kommunikasjon § 12­3 tredje ledd fjerde
punktum lyde:
Skjønnet styres av lensmannen, namsfogden eller po­
litistasjonssjef med sivile rettspleieoppgaver.
II
Endringer i lov 25. juni 2004 nr. 53 om endringer
i rettergangslovgivningen m.m. avsnitt II
Ikrafttredelses­ og overgangsbestemmelser
Nr. 5 skal lyde:
5. Departementet kan bestemme at namsmanns­ og stev­
nevitneoppgavene skal utføres av lensmannen, nams­
fogden eller politistasjon med sivile rettspleieoppga­
ver selv om endringene i tvangsfullbyrdelsesloven §
2­2 og domstolloven § 63 ikke har trådt i kraft. Der
det innebærer overføring av oppgaver fra en kom­
mune til staten, må vedkommende kommune sam­
tykke. For kommuner som samtykker kan departe­
mentet bestemme at lensmannen, namsfogden eller
politistasjon med sivile rettspleieoppgaver skal være
sekretariat for forliksrådet, og at staten skal overta det
økonomiske og administrative ansvaret for forliksrå­
det, selv om endringene i domstolloven § 27 og retts­
gebyrloven § 7 ikke har trådt i kraft.
III
Ikrafttredelse
Loven her trer i kraft straks.
Presidenten: Fremskrittspartiet har varslet at de vil
stemme imot endringene.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes med 61 mot 12 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 18.51.00)
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og lo­
ven i sin helhet.
Også her har Fremskrittspartiet varslet at de går imot.
V o t e r i n g :
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes med 60
mot 12 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 18.51.22)
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Votering i sak nr. 3
Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt
vedtak til
l o v
om endringar i inkassoloven
(krav om å vere eigna m.m.)
I
Lov 13. mai 1988 nr. 26 om inkassovirksomhet og an­
nen inndriving av forfalte pengekrav (inkassoloven) blir
endra slik:
§ 5 skal lyde:
Inkassobevilling til stadig og ervervsmessig å inndrive
forfalte pengekrav for andre kan etter søknad gis til et
foretak når:
a) den eller de som faktisk leder inkassovirksomheten
har inkassobevilling etter annet ledd,
b) styremedlemmer, daglig leder og eier med betydelig
eierandel anses egnet til å drive foretaket i samsvar
med lover, forskrifter og god inkassoskikk,
c) styremedlemmer og daglig leder har lagt frem politi­
attest,
d) inkassovirksomheten drives fra fast forretningssted
innenfor EØS, og
e) foretaket har stilt sikkerhet som nevnt i § 29.
Inkassobevilling etter første ledd bokstav a gis etter
søknad til personer som anses egnet til å være faktisk le­
der for foretak som stadig og ervervsmessig inndriver for­
falte pengekrav for andre. Søkeren må fremlegge politiat­
test og godtgjøre å ha minst tre års praktisk erfaring med
inndriving av pengekrav i løpet av de siste ti år.
Bevilling til stadig og ervervsmessig å drive oppkjøp
og inndriving av forfalte pengekrav for egen regning kan
etter søknad gis til et foretak når:
a) styremedlemmer, daglig leder, faktisk leder og eier
med betydelig eierandel anses egnet til å drive foreta­
ket i samsvar med lover, forskrifter og god inkasso­
skikk,
b) styremedlemmer, daglig leder og faktisk leder har
lagt frem politiattest, og
c) inkassovirksomheten drives fra fast forretningssted
innenfor EØS.
Det kan settes vilkår i bevilling etter første og tredje
ledd, herunder om at foretaket skal være tilsluttet en
nemndsordning som nevnt i § 22.
Foretaket skal opplyse til Kredittilsynet om skifte av
faktisk leder, daglig leder og styremedlemmer. Foretaket
skal også opplyse om erverv av betydelig eierandel i fore­
taket og om økning av slik eierandel etter samme regler
som i eiendomsmeglingsloven § 2­1 femte ledd tredje til
syvende punktum med forskrifter. Opplysningsplikten
etter dette leddet gjennomføres som en del av øvrige rap­
porteringsrutiner etter nærmere regler fastsatt av Kredit­
tilsynet. Skifte av faktisk leder skal likevel meldes før slikt
skifte finner sted.
Politiattest etter paragrafen her som utstedes etter lov
11. juni 1971 nr. 52 om strafferegistrering, skal bare vise
merknader om strafferettslige reaksjoner for overtredelse
av straffeloven kapittel 15, 18, 22, 24 til 28 og 31, inkas­

2005
638 Em. 24. mai -- Voteringer
soloven, konkurranselovgivningen, konkurslovgivningen,
regnskapslovgivningen, selskapslovgivningen, skatte­ og
avgiftslovgivningen og verdipapirlovgivningen. Tidsbe­
grensningene i strafferegistreringsloven § 6 gjelder ikke.
Kredittilsynet kan til enhver tid kreve at styremedlemmer,
daglig leder og faktisk leder legger frem ny politiattest.
Kongen kan gi utfyllende forskrifter om vilkårene for
tildeling av inkassobevilling, herunder regler om hvilke
straffbare forhold som skal avmerkes på politiattesten, og
om behandling av attesten.
§ 10 andre ledd bokstav f skal lyde:
retten til å kreve nemndsbehandling etter § 22, dersom
kravet blir inndrevet av et foretak som driver inkassovirk­
somhet i medhold av bevilling etter § 5 første eller tredje
ledd.
§ 30 tredje ledd skal lyde:
Kredittilsynet kan gi inkassatorer som driver inkasso­
virksomhet i medhold av bevilling etter § 5, pålegg om å
endre praksis som medfører fare for overtredelser av lo­
ven her eller av lov om Kredittilsynet. Kredittilsynet kan
gi en eier med betydelig eierandel i foretak som har bevil­
ling etter § 5, pålegg om retting dersom han ikke er egnet
etter § 5.
II
1. Lova gjeld frå den tid Kongen fastset.
2. Styremedlemmar i foretak som har inkassoløyve når
lova blir sett i verk, skal innan eitt år etter at lova er
sett i verk, leggje fram politiattest etter § 5. Det same
gjeld daglege leiarar som ikkje er faktiske leiarar i
slike foretak. Faktiske leiarar i slike foretak skal berre
leggje fram ny attest etter lova her dersom Kredittilsy­
net krev det.
3. Endringa i § 10 andre ledd bokstav f gjeld betalings­
oppfordringar som blir sende etter at lova er sett i
verk.
4. Departementet kan gi forskrift om ytterlegare over­
gangsreglar.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og lo­
ven i sin helhet.
V o t e r i n g :
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstem­
mig.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Votering i sak nr. 4
Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt
vedtak til
l o v
om endringer i straffeprosessloven
(påtalemyndighet til sjef og assisterende sjef
for Nye Kripos og
assisterende sjef for Politiets Sikkerhetstjeneste)
I
I straffeprosessloven av 22. mai 1981 nr. 25 gjøres føl­
gende endringer:
§ 55 første ledd nr. 1 til 3 skal lyde:
Påtalemyndighetens tjenestemenn er:
1. riksadvokaten og den assisterende riksadvokaten,
2. statsadvokatene, statsadvokatfullmektigene og hjel­
pestatsadvokatene,
3. politimestrene, visepolitimestrene, sjefen og den
assisterende sjefen for Politiets Sikkerhetstjeneste,
sjefen og den assisterende sjefen for Nye Kripos, poli­
tiinspektørene, politiadvokatene, og politifullmekti­
gene for så vidt de har juridisk embetseksamen og
gjør tjeneste i embete eller stilling som er tillagt påta­
lemyndighet,
II
Endringene trer i kraft straks.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og lo­
ven i sin helhet.
V o t e r i n g :
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstem­
mig.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Votering i sak nr. 5
Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt
vedtak til
l o v
om endringar i menneskerettslova
(inkorporasjon av protokoll nr. 13 og 14
til den europeiske menneskerettskonvensjon)
I
I lov 21. mai 1999 nr. 30 om styrking av menneskeret­
tighetenes stilling i norsk rett vert det gjort følgjande end­
ringar:
§ 2 nr. 1 skal lyde:
1. Europarådets konvensjon 4. november 1950 om
beskyttelse av menneskerettighetene og de grunnleg­
gende friheter som endret ved ellevte protokoll

Em. 24. mai -- Voteringer 639
2005
11. mai 1994 og fjortende protokoll 13. mai 2004,
med følgende tilleggsprotokoller:
a. Protokoll 20. mars 1952,
b. Fjerde protokoll 16. september 1963 om
beskyttelse av visse rettigheter og friheter som ikke
allerede omfattes av konvensjonen og av første
tilleggsprotokoll til konvensjonen,
c. Sjette protokoll 28. april 1983 om opphevelse av
dødsstraff,
d. Syvende protokoll 22. november 1984,
e. Trettende protokoll 21. februar 2002 om avskaf­
felse av dødsstraff under enhver omstendighet,
II
Lova tek til å gjelde frå den tid Kongen fastset. Kongen
kan fastsetje at dei ulike endringane skal ta til å gjelde til
ulik tid.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og lo­
ven i sin helhet.
V o t e r i n g :
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstem­
mig.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Votering i sak nr. 6
Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt
vedtak til
l o v
om forsikringsformidling
Kapittel 1. Anvendelsesområde og definisjoner
§ 1­1 Anvendelsesområde
Denne loven gjelder formidling av direkte forsikring
og gjenforsikring.
Loven gjelder ikke:
1. virksomhet som utøves av et forsikringsselskap eller
av en ansatt i et forsikringsselskap som handler på for­
sikringsselskapets ansvar.
2. virksomhet som består i å gi opplysninger ved enkelte
anledninger som ledd i annen yrkesvirksomhet, der­
som formålet med denne virksomheten ikke er å bistå
kunden med inngåelse eller gjennomføring av en for­
sikringsavtale.
3. virksomhet som kun formidler generell informasjon
om forsikringsprodukter eller skaper kontakt til forsi­
kringsselskaper, dersom formålet med denne virk­
somheten ikke er å bistå kunden med inngåelse eller
gjennomføring av en forsikringsavtale.
4. ervervsmessig virksomhet som ivaretar administrasjo­
nen av et forsikringsselskaps skadebehandling, eller
taksering og sakkyndig vurdering av skader.
Loven gjelder heller ikke formidling av forsikringsav­
taler dersom følgende vilkår er oppfylt:
1. forsikringsavtalen krever bare kunnskap om den forsi­
kringsdekningen som tilbys,
2. forsikringsavtalen er ikke en livsforsikringsavtale,
3. forsikringsavtalen omfatter ikke ansvarsforsikring,
4. forsikringsformidling er ikke formidlerens yrkesmes­
sige hovedvirksomhet,
5. forsikringen utgjør et supplement til vare eller tjeneste
levert av formidleren, og dekker:
a) risikoen for funksjonssvikt, tap av eller skade på
varen, eller
b) skade på eller tap av bagasje og andre risikoer i
forbindelse med en reise bestilt av formidleren,
selv om forsikringen omfatter livs­ eller ansvars­
forsikring, forutsatt at livs­ eller ansvarsforsikrin­
gen er underordnet hoveddekningen for risikoene
knyttet til reisen,
6. det årlige premiebeløpet ikke overstiger et beløp som
svarer til 500 euro, og forsikringsavtalens totale gyl­
dighetstid, herunder eventuelle forlengelser, ikke
overstiger fem år.
For forsikringsformidlere som er registrert i annen stat
i EØS gjelder § 8­2 første, annet, tredje og fjerde ledd.
Kredittilsynet avgjør i tvilstilfelle om en virksomhet
driver forsikringsformidling.
§ 1­2 Definisjoner
I denne loven betyr:
1. forsikringsformidling: ervervsmessig virksomhet som
består i å legge fram, foreslå eller utføre annet forbe­
redende arbeid i forbindelse med inngåelse av forsi­
kringsavtaler, eller å inngå slike avtaler, eller å bistå
ved forvaltningen og gjennomføringen av slike avta­
ler, særlig i forbindelse med et skadetilfelle.
2. forsikringsmegling: forsikringsformidlingsvirksomhet
som består i å gi kunden råd ut fra en analyse av et så
stort antall av de på markedet disponible forsikrings­
løsninger som mulig, eller virksomhet som består i å
presentere kunden for forsikringsløsninger fra et eller
flere forsikringsselskaper, uten at det er inngått
uttrykkelig avtale med forsikringsselskapene om
dette.
3. gjenforsikringsmegling: forsikringsformidlingsvirk­
somhet som består i å gi et forsikringsselskap råd i
forbindelse med inngåelse av gjenforsikringsavtaler
ut fra en analyse av et så stort antall av de på marke­
det disponible forsikringsløsninger som mulig, eller
virksomhet som består i å presentere forsikringssel­
skapet for forsikringsløsninger fra et eller flere gjen­
forsikringsselskaper, uten at det er inngått
uttrykkelig avtale med gjenforsikringsselskapene om
dette.
4. forsikringsagentvirksomhet: forsikringsformidlings­
virksomhet som består i å tilby forsikringsprodukter
for og på vegne av et eller flere forsikringsselskap.

2005
640 Em. 24. mai -- Voteringer
Kapittel 2. Tillatelse til å drive forsikringsmeglings­
virksomhet
§ 2­1. Tillatelse fra Kredittilsynet
Forsikringsmeglingsvirksomhet kan ikke drives uten
tillatelse fra Kredittilsynet.
Søknad om tillatelse skal inneholde opplysninger av
betydning for vurderingen av om tillatelse skal gis, her­
under minst:
1. dokumentasjon for at foretaket oppfyller kravene i
§ 2­2,
2. en beskrivelse av hvilke forsikringsklasser/risikoer
forsikringsmeglerforetaket vil megle her i riket.
Virksomheten kan igangsettes når vilkårene for tilla­
telsen er oppfylt og forsikringsmeglingsforetaket har mot­
tatt bekreftelse fra Kredittilsynet.
Kredittilsynet skal registrere foretaket og den eller de i
ledelsen som er ansvarlig for forsikringsmeglingsvirk­
somheten.
§ 2­2Vilkår for tillatelse til å drive forsikringsmeglingsfo­
retak
Tillatelse til å drive forsikringsmeglingsvirksomhet
kan gis til foretak som oppfyller følgende vilkår:
1. Foretaket må være organisert som aksjeselskap, all­
mennaksjeselskap, ansvarlig selskap, kommandittsel­
skap eller enkeltpersonforetak
2. Foretaket må ikke være under konkursbehandling
eller gjeldsforhandling.
3. Foretaket må oppfylle kravene til forsikring i kapittel
4.
4. Den eller de i ledelsen som er ansvarlig for forsi­
kringsmeglingsvirksomheten må oppfylle kravene i
§§ 3­1 og 3­3.
Kapittel 3. Krav til egnethet for forsikringsmeglere og
ledelsen i forsikringsmeglingsforetak
§ 3­1. Kvalifikasjonskrav for ledelsen
Daglig leder og eventuell annen person som faktisk le­
der forsikringsmeglingsvirksomheten skal ha generell
kunnskap om forsikringsmegling.
Kredittilsynet kan gi nærmere regler om hvilke krav til
generell kunnskap daglig leder og eventuell annen person
som faktisk leder forsikringsmeglingsvirksomheten, må
oppfylle.
§ 3­2 Kvalifikasjonskrav for forsikringsmeglere
Forsikringsmeglere skal til enhver tid ha den kunnskap
og kompetanse som er nødvendig i forhold til forsikrings­
meglingsforetakets virksomhet.
En forsikringsmegler skal anses for å ha den nødvendi­
ge kunnskap og kompetanse når vedkommende:
1. er autorisert forsikringsmegler i medhold av bestem­
melser om autorisasjon av forsikringsmeglere fra
bransjeorganisasjon eller utdannelsesinstitusjon god­
kjent av Kredittilsynet,
2. har en tilfredsstillende utdannelse og minst tre års
praksis fra forsikring som er relevant for forsikrings­
meglingsforetakets virksomhet, eller
3. har relevant praksis fra fem sammenhengende år i et
forsikringsmeglingsforetak eller i et forsikringssel­
skap.
Opparbeidet praksis i henhold til annet ledd må ikke
være avsluttet mer enn fem år før søknaden om tillatelse
er fremsatt.
Kredittilsynet kan gi nærmere regler om hvilke krav til
kunnskap og kompetanse forsikringsmeglere må oppfyl­
le.
§ 3­3Krav til hederlig vandel for ledelsen og forsikrings­
meglere
Daglig leder og eventuell annen person som faktisk le­
der forsikringsmeglingsvirksomheten og forsikringsme­
gler skal ha hederlig vandel og ikke være under konkurs­
behandling, konkurskarantene eller gjeldsforhandling.
Tillatelse skal i alle tilfeller nektes dersom personer
som er omfattet av første ledd:
1. er dømt for et straffbart forhold og det utviste forhold
gir grunn til å anta at vedkommende ikke vil kunne
ivareta stillingen eller vervet på forsvarlig måte, eller
2. i stilling eller ved utøvelsen av andre verv har utvist
en slik atferd at det er grunn til å anta at vedkom­
mende ikke vil kunne ivareta stillingen eller vervet på
forsvarlig måte.
De personer som er omfattet av første ledd skal i søk­
naden om tillatelse fremlegge utdrag av strafferegisteret
og bekreftelse fra Brønnøysundregistrene for at vedkom­
mende ikke er under konkursbehandling, konkurskarante­
ne eller gjeldsforhandling.
Kapittel 4. Forsikring for forsikringsmeglingsforetak
§ 4­1Forsikringsmeglingsforetakets plikt til å sørge for
forsikring
Forsikringsmeglingsforetaket skal før virksomheten
igangsettes, og så lenge meglingsvirksomheten utøves,
sørge for å ha forsikringer i samsvar med bestemmelsene
i dette kapitlet.
Forsikringen må tegnes i et selskap som har hovedsete
i, er gitt tillatelse til å drive forsikringsvirksomhet i og er
underlagt myndighetstilsyn i en EØS­ stat.
Gyldig forsikringsbevis skal sendes Kredittilsynet
hvert år.
§ 4­2 Hva forsikringene skal dekke
Forsikringsmeglingsforetakets ansvar overfor opp­
dragsgiver eller andre som utleder sin rett fra oppdragsgi­
ver grunnet yrkesmessig uaktsomhet, skal til enhver tid
være dekket av en ansvarsforsikring.
Dersom forsikringsmeglingsforetaket behandler kli­
entmidler skal de i tillegg til forsikring som nevnt i første
ledd ha en forsikring som dekker underslag av klientmid­
ler begått av ansatte eller andre som utfører arbeid, opp­
drag eller tillitsverv for forsikringsmeglingsforetaket.

Em. 24. mai -- Voteringer 641
2005
§ 4­3 Fremsettelse av krav
Forsikringsselskapet som forsikringsmeglingsforeta­
ket har når skadelidte fremsetter krav om erstatning, er
ansvarlig overfor skadelidte.
Et erstatningskrav anses for fremsatt på det tidligste av
følgende tidspunkter:
1. det tidspunktet forsikringsmeglingsforetaket eller det­
tes forsikringsselskap første gang mottok melding om
tapet med krav om erstatning, eller
2. det tidspunktet forsikringsmeglingsforetaket eller det­
tes forsikringsselskap første gang mottok skriftlig
melding fra skadelidte vedrørende omstendigheter
som kan ventes å føre til at et erstatningskrav blir reist
mot sikrede. Dette gjelder også melding fra sikrede til
forsikringsselskapet.
§ 4­4 Ansvarsforsikringens størrelse
Minstekrav til beløpsmessig omfang av forsikrings­
dekning som angitt i § 4­2 første og annet ledd settes i for­
skrift fastsatt av departementet. Det kan i forskriften fast­
settes ulike minimumsbeløp for små og store forsikrings­
meglingsforetak.
§ 4­5 Nærmere krav til forsikringene
Skadelidte kan kreve dekning direkte fra forsikrings­
selskapet uten først å ha rettet krav mot forsikringsme­
glingsforetaket.
Forsikringsselskapet kan ikke gjøre gjeldende andre
innsigelser overfor skadelidte enn de innsigelser forsi­
kringsmeglerforetaket selv har i forholdet til skadelidte.
Oppsigelse av forsikringene eller bortfall av forsikrin­
gene på annen måte er ikke virksom i forhold til skade­
lidte før en måned etter at Kredittilsynet har mottatt mel­
ding om bortfallet. Stilles ny forsikring før utløpet av den­
ne perioden, blir bortfallet av forsikringen virksomt fra
det tidspunktet ny forsikring er stilt.
Ansvarsforsikringen skal dekke krav som fremsettes
mot sikrede i en periode på fem år etter opphør av virk­
somheten.
Lov av 16. juni 1989 nr. 69 om forsikringsavtaler
§ 7­5 skal gjelde når ikke annet følger av loven her. Forsik­
ringsavtaleloven § 7­7 jf. § 7­6 gjelder så langt den pas­
ser.
Kapittel 5. Generelle krav til meglingsvirksomheten
§ 5­1 Klientkonto
Klientmidler skal straks plasseres på klientkonto i
bank atskilt fra forsikringsmeglingsforetakets egne mid­
ler. Meglingsforetaket skal opplyse banken om at midlene
på kontoen tilhører klienter.
§ 5­2 Regler for god meglerskikk mv.
Et forsikringsmeglingsforetak skal drive virksomheten
i henhold til god meglerskikk. Forsikringsmeglingsforeta­
ket må ikke opptre på en måte som er egnet til å skape tvil
om dets stilling som uavhengig mellomledd. Forsikrings­
meglingsforetaket skal sørge for den dokumentasjon som
er nødvendig for at en forsikringsavtale skal komme i
stand.
Forsikringsmeglerforetaket skal utvise tilbørlig akt­
somhet ved valg av forsikringsgiver og fraråde oppdrags­
giveren å bruke forsikringsgivere hvis evne til å oppfylle
pliktene under forsikringer kan trekkes i tvil eller er
ukjent.
Forsikringsmeglingsforetaket kan ikke gjennom avta­
ler med forsikringsselskap eller på annen måte innrette
seg slik at det kan påvirke forsikringsmeglerforetakets
uavhengighet som megler.
§ 5­3Hvilke forsikringsselskap forsikringsmeglingsfore­
taket kan megle til mv.
Forsikring kan bare megles til forsikringsselskap med
hovedsete i EØS­stat og til norsk filial av utenlandsk for­
sikringsselskap med konsesjon etter forsikringsvirksom­
hetsloven § 12­1. Lovpliktige skadeforsikringer kan bare
megles til forsikringsselskap som oppfyller de krav som
gjelder etter den særlige reguleringen av slike forsikrin­
ger.
Skadeforsikring i næringsvirksomhet kan likevel
megles til skadeforsikringsselskap med hovedsete i stat
utenfor EØS dersom forsikringen ikke gjelder:
1. lovpliktig yrkesskadeforsikring
2. lovpliktig ansvarsforsikring for motorkjøretøy
3. lovpliktig ansvarsforsikring som gjelder erstatnings­
ansvar for skade voldt ved atomskade eller av lege­
midler.
Skadeforsikring i næringsvirksomhet betyr:
1:
a) sjø­ og transportforsikring
b) luftfartsforsikring
c) forsikring knyttet til undersøkelser etter, utnytting,
lagring eller rørtransport av undersjøiske
naturforekomster
d) kreditt eller kausjon når forsikringstaker utøver
handels­ eller industrivirksomhet eller et fritt yrke,
og avtalen gjelder for virksomheten
2:
a) forsikring tegnet av foretak med ansatte som
tilsvarer minst 10 årsverk
b) forsikring tegnet av foretak med en årsomsetning
på minst 50 mill. kroner.
§ 5­4 Informasjon fra forsikringsmegleren
I forbindelse med inngåelse av en forsikringsavtale og
ved endring eller fornyelse av avtalen, skal en forsikrings­
megler minst gi kunden informasjon som fastsatt i for­
skrift av departementet.
§ 5­5 Informasjonsvilkår
All informasjon til kunder i henhold til § 5­4 skal gis:
1. på papir eller et annet varig medium som er disponi­
belt og tilgjengelig for kunden
2. på en tydelig og nøyaktig måte som er forståelig for
kunden
3. på et offisielt språk i den medlemsstaten der forplik­
telsen består, jf. lov 27. november 1992 nr. 111 om

2005
642 Em. 24. mai -- Voteringer
lovvalg i forsikring § 2 nr. 1 og § 9, eller på et annet
språk som partene er enige om.
Informasjon som nevnt i § 5­4 kan gis muntlig når
kunden ber om det, eller når umiddelbar dekning er
nødvendig. I så fall skal den umiddelbart etter inngåel­
sen av forsikringsavtalen bekreftes i samsvar med første
ledd.
§ 5­6 Opplysningsplikt overfor Norsk Naturskadepool
Forsikringsmeglingsforetaket skal ved utføringen av
megleroppdraget opplyse Norsk Naturskadepool om
brannskadeforsikring på ting her i riket som megles til
forsikringsselskap som ikke er medlem av Norsk Natur­
skadepool.
§ 5­7 Opplysningsplikt overfor Kredittilsynet
Forsikringsmeglingsforetaket skal årlig opplyse Kre­
dittilsynet om fordelingen på de forskjellige forsikrings­
selskapene av de forsikringer forsikringsmeglingsforeta­
ket eller filialen har meglet i løpet av siste regnskapsår her
i riket. Kredittilsynet fastsetter nærmere bestemmelser
om meldingens innhold og fristen for når meldingen skal
være sendt Kredittilsynet.
Forsikringsmeglingsforetaket plikter på anmodning
fra Kredittilsynet når som helst å gi de opplysninger om
virksomheten som Kredittilsynet behøver for å føre tilsyn
i samsvar med bestemmelsene i loven her.
Kapittel 6. Gjenforsikringsmeglingsvirksomhet
§ 6­1 Gjenforsikringsmeglingsvirksomhet
For utøvelse av gjenforsikringsmeglingsvirksomhet
får reglene i kapittel 2, 3, 4, 8, 9, 10 og §§ 5­ 1 til 5­3 og
§ 5­7 tilsvarende anvendelse.
Kredittilsynet kan fastsette særlige regler eller unntak
fra første ledd under hensyn til de særlige forhold som
gjelder for gjenforsikringsmeglere.
Kapittel 7. Forsikringsagentvirksomhet
§ 7­1 Registrering
Når et forsikringsselskap inngår en avtale med et for­
sikringsagentforetak om formidling av selskapets produk­
ter, skal forsikringsselskapet registrere forsikringsagent­
foretaket, daglig leder og eventuelt annen person som fak­
tisk leder forsikringsagentvirksomheten i et offentlig til­
gjengelig register. Forsikringsagenten handler fullt og
helt på forsikringsselskapets ansvar for de produktene
som formidles.
Ved registrering av forsikringsagentforetaket gis forsi­
kringsagentforetaket fullmakt til å formidle forsikrings­
selskapets produkter.
Forsikringsagentforetaket kan ikke gi fullmakten vide­
re til en underagent uten at de krav som er stilt i §§ 7­2,
7­3 og 7­6 jf. § 7­11 er oppfylt for underagentvirksomheten.
Departementet kan fastsette nærmere regler om føring
av registre.
§ 7­2 Egnethet
Før et forsikringsselskap inngår avtale med en forsi­
kringsagentvirksomhet skal forsikringsagentvirksomhe­
ten overfor forsikringsselskapet godtgjøre at:
1. daglig leder og eventuell annen person som faktisk
leder forsikringsagentvirksomheten har generell
kunnskap om virksomheten
2. forsikringsagentene oppfyller kravene i § 7­3
3. de personer som er omfattet av nr. 1 og 2 har hederlig
vandel og ikke er under konkursbehandling, kon­
kurskarantene eller gjeldsforhandling.
Registrering skal i alle tilfeller nektes hvis personer
som er omfattet av nr. 1 og 2:
1. er dømt for et straffbart forhold hvor det utviste for­
hold gir grunn til å anta at vedkommende ikke vil
kunne ivareta stillingen eller vervet på forsvarlig
måte, eller
2. ved utøvelsen av arbeid, oppdrag eller tillitsverv har
utvist en slik atferd at det er grunn til å anta at ved­
kommende ikke vil kunne ivareta stillingen eller ver­
vet på forsvarlig måte.
Personer som er omfattet av første ledd nr. 1 og 2 skal
før registrering fremlegge for forsikringsselskapet utdrag
av strafferegisteret og bekreftelse fra Brønnøysundregis­
trene for at vedkommende ikke er under konkursbehand­
ling, eller underlagt konkurskarantene.
Forsikringsselskapet plikter på anmodning fra Kredit­
tilsynet når som helst å gi opplysninger som viser hvordan
kravene i første ledd oppfylles. Kredittilsynet kan gi nær­
mere regler om hvilke krav til generell kunnskap som le­
delsen må oppfylle.
§ 7­3 Kvalifikasjonskrav for forsikringsagenter
Forsikringsagenter skal til enhver tid ha den kunnskap
og kompetanse som er nødvendig i forhold til den virk­
somhet som drives.
En agent skal anses for å ha den nødvendige kunnskap
og kompetanse når vedkommende:
1. er autorisert forsikringsrådgiver i medhold av bestem­
melser om autorisasjon av forsikringsrådgivere fra
bransjeorganisasjon eller utdannelsesinstitusjon god­
kjent av Kredittilsynet,
2. har en tilfredsstillende utdannelse og minst ett års
praksis fra forsikring som er relevant for agentforeta­
kets virksomhet, eller
3. har relevant praksis fra tre sammenhengende år i en
forsikringsagentvirksomhet eller i et forsikringssel­
skap.
Opparbeidet praksis i henhold til annet ledd må ikke
være avsluttet mer enn fem år før registrering av forsik­
ringsagentvirksomheten.
Kredittilsynet kan fastsette nærmere regler om hvilken
kunnskap og kompetanse forsikringsagenten skal besitte,
herunder om formidling av forsikringsprodukter som kre­
ver liten kompetanse.
§ 7­4 Nektelse av registrering
Registrering skal nektes dersom kravene i §§ 7­2 og
7­3 ikke er oppfylt.

Em. 24. mai -- Voteringer 643
2005
§ 7­5 Forsikringer
Agentvirksomheten må tegne forsikring etter reglene i
loven kapittel 4, med mindre forsikringsselskapet i avta­
len med agenten har påtatt seg å dekke dette erstatnings­
ansvaret.
Skadelidte kan kreve dekning direkte fra forsikrings­
selskapet uten først å ha rettet krav mot forsikringsagent­
foretaket.
§ 7­6 Klientkonto
Forsikringsagentvirksomhet som krever inn premier
eller beløp fra kunden skal ha klientkonto. Klientmidler
skal straks plasseres på klientkonto i bank atskilt fra for­
sikringsagentvirksomhetens egne midler. Forsikrings­
agentvirksomheten skal opplyse banken om at midlene på
kontoen tilhører klienter.
§ 7­7Hvilke forsikringsselskap forsikringsagenten kan
formidle forsikringer for mv. Informasjon til kunden
Bestemmelsene i §§ 5­3 til 5­5 gjelder tilsvarende for
forsikringsagentvirksomhet.
§ 7­8 Opplysningsplikt overfor Kredittilsynet
Forsikringsagentvirksomheten plikter på anmodning
fra Kredittilsynet når som helst å redegjøre for de rutiner
som forsikringsagentvirksomheten anvender til oppfyllel­
se av kravene som nevnt i dette kapitlet.
§ 7­9 Aksessorisk agentvirksomhet
Kredittilsynet kan fastsette særlige regler eller unntak
fra reglene i dette kapitlet under hensyn til de særlige for­
hold som gjelder for agenter som utøver forsikringsfor­
midling i tillegg til sin yrkesmessige hovedvirksomhet.
§ 7­10Forsikringsagentvirksomhet som representerer
forsikringsselskap med hovedsete i andre land
Forsikringsagentvirksomhet som har avtale om for­
midling med et eller flere utenlandske forsikringsselskap
skal registreres etter reglene i dette kapitlet. Dette gjelder
likevel ikke hvis agentvirksomheten har avtale med et for­
sikringsselskap som har hovedsete i en EØS­stat og er re­
gistrert i forsikringsselskapets hjemland etter de regler
om registrering som er fastsatt der. For agentvirksomheter
som registreres i Kredittilsynet gjelder bestemmelsene i
dette kapittel tilsvarende.
Kapittel 8. Filialetablering og grenseoverskridende
virksomhet
§ 8­1Norske forsikringsformidleres virksomhet i utlandet
Den som ønsker å utøve forsikringsformidling i en an­
nen stat, herunder gjennom utenlandsk datterselskap, skal
gi Kredittilsynet melding om dette. Kredittilsynet skal gi
nærmere regler om hva meldingen skal inneholde.
Meldingen om å utøve forsikringsformidlingsvirksom­
het i en annen EØS­stat, skal minst inneholde opplysnin­
ger om:
1. hvilken stat filialen ønskes etablert i og filialens
adresse, eller
2. i hvilken stat grenseoverskridende virksomhet ønskes
påbegynt.
Senest én måned etter mottakelsen av melding som
nevnt i forrige ledd skal Kredittilsynet underrette tilsyns­
myndigheten i vertsstaten om forsikringsformidlerens in­
tensjon når vedkommende myndighet ønsker slik under­
retning. Forsikringsformidler skal samtidig underrettes
om oversendelsen. Forsikringsformidleren kan starte sin
virksomhet én måned etter den dato vedkommende ble
underrettet av Kredittilsynet. Forsikringsformidler kan
starte sin virksomhet umiddelbart dersom vertsstaten ikke
ønsker å bli underrettet om forsikringsformidlers inten­
sjon.
Forsikringsformidler har plikt til å gi melding til Kre­
dittilsynet om endringer i de forhold som er meldeplikti­
ge.
Kredittilsynet kan forby formidling av forsikringer til
forsikringsselskap med hovedsete i stat utenfor EØS med
vilkår eller premier som Kredittilsynet finner å være ube­
tryggende eller urimelige. Tilsvarende gjelder for formid­
ling av forsikringer til forsikringsselskap med hovedsete i
annen stat i EØS dersom Kredittilsynet finner at vilkår og
premier er urimelige.
§ 8­2Utenlandske forsikringsformidleres virksomhet i
Norge
Forsikringsmeglere som er registrert i en annen
EØS­stat kan starte virksomhet her i riket gjennom en
filial eller som grenseoverskridende virksomhet en må­
ned etter at Kredittilsynet har mottatt melding fra til­
synsmyndigheten i selskapets hjemland om den plan­
lagte virksomheten. Bestemmelsene i lovens §§ 5­2,
5­3, 5­4, 5­6 og 5­7 annet ledd gjelder for slik forsik­
ringsmeglervirksomhet. Departementet kan gi nærmere
regler om anvendelsen av nevnte lovbestemmelser på
utenlandske virksomheter og kan gjøre unntak fra be­
stemmelsene dersom en forsikringsmegler er underlagt
tilsvarende bestemmelser i henhold til hjemlandets lov­
givning.
Forsikringsagentvirksomhet som er registrert i annen
EØS­stat kan begynne sin virksomhet her i riket når den
har gitt melding til vedkommende myndighet i hjemlan­
det.
Utenlandsk forsikringsformidlerforetak med hovedse­
te utenfor EØS kan etter særskilt tillatelse fra Kredittilsy­
net etablere filial her i riket. Bestemmelsene i loven her
gjelder så langt de passer. Kredittilsynet kan fastsette ut­
fyllende regler for etablering av filial her i riket av forsi­
kringsformidler som er meddelt tillatelse eller registrert i
en stat utenfor EØS.
Kredittilsynet kan, etter å ha fremlagt saken for ved­
kommende myndighet i den stat forsikringsformidler er
registrert, pålegge forsikringsformidler å opphøre med
virksomhet her i riket, dersom forsikringsformidler har
gjort seg skyldig i grov eller vedvarende overtredelse av
sine plikter etter denne lov eller andre lover og forskrifter
som gjelder her i riket.
Kredittilsynet kan kreve at meldingen med bilag skal
være oversatt til norsk av godkjent translatør.

2005
644 Em. 24. mai -- Voteringer
Bestemmelsene om opplysningsplikt i kredittilsynslo­
ven gjelder for utenlandsk foretak som driver virksomhet
her i riket i henhold til bestemmelsene i loven her.
Kapittel 9. Klage, tilsyn, tilbakekall av tillatelse, sank­
sjoner mv.
§ 9­1 Klage
Dersom det oppstår tvist mellom oppdragsgiver og for­
sikringsformidler, kan hver av partene kreve å få behand­
let denne av kompetent organ som fastsatt i forskrift av
departementet. Så lenge tvisten er til behandling i organet,
kan ingen av partene bringe tvisten inn for domstolene.
En sak som er realitetsbehandlet av organet, kan bringes
direkte inn for domstolene.
§ 9­2 Tilsyn
Kredittilsynet skal føre tilsyn med forsikringsformid­
ling i samsvar med reglene i loven her og kredittilsynslo­
ven.
§ 9­3Tilbakekall av tillatelse og sletting av registrering
Kredittilsynet kan kalle tilbake tillatelse som forsi­
kringsmeglingsforetak dersom kravene i eller i medhold
av loven her ikke lenger er oppfylt.
Kredittilsynet kan gi forsikringsselskap pålegg om å
slette registrering av agentvirksomhet dersom kravene i
eller i medhold av loven her ikke lenger er oppfylt.
§ 9­4 Administrativt rettighetstap
Kredittilsynet kan frata forsikringsmeglingsforetaket
tillatelsen dersom en forsikringsmegler eller forsikrings­
meglingsforetaket grovt eller gjentatte ganger har over­
trådt sine plikter etter lov eller forskrifter.
Kredittilsynet kan gi forsikringsselskap pålegg om å
slette registrering av agentvirksomhet dersom en forsi­
kringsagent eller forsikringsagentvirksomheten grovt
eller gjentatte ganger har overtrådt sine plikter etter lov
eller forskrifter.
Vedtak etter denne bestemmelse kan gjelde en tidsbe­
grenset periode.
§ 9­5 Straffeansvar
Forsettlig eller uaktsom overtredelse av denne lovs
§§ 2­1, 4­1, 5­1, 5­3, 5­4, 5­6, 5­7 annet ledd, 7­ 1, 7­5, 7­
6, 8­1 første ledd og 8­2 tredje ledd med tilhørende for­
skrifter, straffes med bøter eller fengsel inntil ett år. På
samme måte straffes overtredelse av §7­7, jf. §§ 5­3 og 5­4.
Grove eller gjentatte brudd på god meglerskikk, jf.
§ 5­2, straffes på samme måte.
Medvirkning straffes på samme måte.
Kapittel 10. Ikrafttredelse og overgangsregler
§ 10­1 Ikrafttredelse
Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Kon­
gen kan sette i kraft de enkelte bestemmelser til forskjel­
lig tid.
§ 10­2 Overgangsregler
Forsikringsmeglingsforetak som meglet forsikring før
1. september 2000, og var oppført i Kredittilsynets regis­
ter, oppføres automatisk i nytt register i Kredittilsynet.
Departementet kan fastsette øvrige overgangsregler.
§ 10­3 Endring i andre lover
Fra den tiden loven trer i kraft gjøres følgende endrin­
ger i andre lover:
1. I lov av 7. desember 1956 nr. 1 om tilsynet for kreditt­
institusjoner, forsikringsselskaper og verdipapirhan­
del m.v. (kredittilsynsloven) gjøres følgende
endringer:
§ 1 første ledd nr. 17 skal lyde:
17. Forsikringsformidlingsvirksomhet,
§ 9 annet ledd, femte og sjette punktum skal lyde:
Fordelingen innen de grupper som omfattes av § 1 før­
ste ledd nr. 5, 7, 9, 10, 1l, 13, 14 og 16 skjer etter regler
som fastsettes av departementet. Når tilsynet følger av § 1
annet ledd eller annen særskilt lovhjemmel, jf § 1 første
ledd nr. 17, skjer fordelingen innen den enkelte gruppe
etter regler som fastsettes av departementet.
2. I lov av 10. juni 1988 nr. 39 om forsikringsvirksomhet
oppheves § 2­4 annet ledd.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og lo­
ven i sin helhet.
V o t e r i n g :
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstem­
mig.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Votering i sak nr. 7
Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt
vedtak til
l o v
om endringer i lov 10. juni 1988 nr. 40 om
finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner
(finansieringsvirksomhetsloven), lov 6. desember 1996
nr. 75 om sikringsordninger for banker og offentlig
administrasjon mv. av finansinstitusjoner og i enkelte
andre lover (finansgrupper, obligasjoner med pant i
utlånsportefølje og skadeforsikringsselskapenes
garantiordning)

Em. 24. mai -- Voteringer 645
2005
I
I lov 7. desember 1956 nr. 1 om tilsynet for kredittin­
stitusjoner, forsikringsselskaper og verdipapirhandel m.v.
(kredittilsynsloven) gjøres følgende endringer:
§ 4 første ledd nr. 3 skal lyde:
å sende inn oppgaver og opplysninger på den måten
Kredittilsynet bestemmer og som tilsynet mener det tren­
ger for å kunne utføre sitt verv, herunder til statistiske for­
mål, samt å sende slike oppgaver og opplysninger til myn­
digheter i andre stater som fører tilsyn med tilsvarende
foretak som nevnt i § 1 første ledd,
Ny § 4b skal lyde:
Kredittilsynet kan pålegge foretak som er
-- tilknyttet foretak av (jf. finansieringsvirksomhetsloven
§ 2a­2 bokstav f),
-- deltakende foretak i (jf. finansieringsvirksomhetsloven
§ 2a­2 bokstav g), eller -- tilknyttet foretak av et delta­
kende foretak i
en institusjon som nevnt i § 1 første ledd nr. 1 -- 6 eller
nr. 14 eller med en tilsvarende utenlandsk institusjon, å gi
de opplysninger som tilsynet krever og som er nødvendige
for å føre tilsyn med slike institusjoner. Kredittilsynet kan
bare rette et slikt pålegg mot foretak som ikke er under­
lagt tilsyn, dersom Kredittilsynet har bedt institusjonen
under tilsyn om å få opplysningene, og disse ikke er utle­
vert.
§ 7 første ledd tredje punktum skal lyde:
Taushetsplikten etter denne bestemmelse og forvalt­
ningslovens bestemmelser gjelder ikke overfor Norges
Bank, andre EØS­staters sentralbanker eller tilsynsmyn­
digheter som fører tilsyn som nevnt i § 1 første ledd nr. 1­6
eller nr. 14, eller tilsyn med forvaltningsselskap for verdi­
papirfond.
II
I lov 8. februar 1980 nr. 2 om pant (panteloven) gjøres
følgende endringer:
§ 6­4 første ledd tredje punktum skal lyde:
Panteretten utgjør fem prosent av formuesgodets be­
regnede verdi eller av det et salg av formuesgodet innbrin­
ger, men maksimalt 700 ganger rettsgebyret i hvert real­
registrerte panteobjekt, eller i hver utlånsportefølje som
nevnt i finansieringsvirksomhetsloven kapittel 2 avsnitt
IV.
§ 6­4 nytt niende ledd skal lyde:
(9) Konkursboet har ikke lovbestemt pant etter første
ledd i formuesgoder som inngår i en finansiell sikkerhets­
stillelse etter lov 26. mars 2004 nr. 17 om finansiell sik­
kerhetsstillelse.
III
I lov 24. mai 1985 nr. 28 om Norges Bank og pengeve­
senet mv. (sentralbankloven) skal § 12 annet ledd første
punktum lyde:
Taushetsplikt etter foregående ledd gjelder ikke over­
for Kredittilsynet eller overfor andre EØS­staters sen­
tralbanker.
IV
I lov 10. juni 1988 nr. 39 om lov om forsikringsvirk­
somhet gjøres følgende endringer:
Kapittel 9 Garantiordninger oppheves.
V
I lov 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet
og finansinstitusjoner (finansieringsvirksomhetsloven)
gjøres følgende endringer:
§ 2­25 tredje ledd bokstav c og d skal lyde:
c) lån sikret ved pant i andre realregistrerte formuesgo­
der etter regler fastsatt av Kongen,
d) lån til, eller lån garantert av, stat, kommune eller til­
svarende offentlig sektor i andre stater etter regler
fastsatt av Kongen (offentlige lån),
Nåværende bokstav d blir bokstav e.
§ 2­25 fjerde ledd skal lyde:
Ihendehaverobligasjonene skal angi at obligasjonslå­
net er sikret og om sikkerheten er knyttet til bolighypotek­
lån, eiendomshypoteklån, lån sikret ved pant i andre real­
registrerte formuesgoder eller offentlige lån.
§ 2­26 første ledd bokstav a skal lyde:
a) å yte eller erverve enten bolighypoteklån, eiendoms­
hypoteklån, lån sikret ved pant i andre realregistrerte
formuesgoder eller offentlige lån, og
§ 2­28 første ledd første, annet og tredje punktum skal
lyde:
Obligasjonseierne skal ha porteføljepant med første
prioritet. Derivatmotpartene kan gis porteføljepant med
første prioritet. Kongen kan i forskrift fastsette nærmere
regler, herunder om det innbyrdes forholdet mellom pant­
haverne.
Nåværende annet til fjerde punktum blir fjerde til sjette
punktum.
§ 2­28 annet ledd ny bokstav c skal lyde:
c) lån sikret ved pant i andre realregistrerte formuesgo­
der skal ikke overstige 60 prosent av pantets verdi.
Kongen kan i forskrift stille strengere krav.
§ 2­28 tredje ledd første punktum skal lyde:
Kredittilsynet kan i forskrift fastsette nærmere regler
til utfylling og gjennomføring av bestemmelsene i para­
grafen her, herunder om beregning av verdien av ulike ty­
per pantobjekter.
I § 2­33 skal paragrafoverskriften lyde:
Konkurs, gjeldsforhandling eller offentlig administra­
sjon

2005
646 Em. 24. mai -- Voteringer
§ 2­33 første ledd første punktum skal lyde:
I tilfelle konkurs, gjeldsforhandling etter konkursloven
eller offentlig administrasjon av foretaket, har eierne av et
obligasjonslån og motpartene i en derivatkontrakt for­
trinnsrett til de midler som er pantsatt til sikkerhet for det­
te obligasjonslånet.
§ 2­33 tredje ledd første og annet punktum skal lyde:
Kongen kan ved forskrift fastsette regler om rettidig be­
taling til panthaverne av de midler porteføljen utbringer
etter at foretaket er tatt under konkursbehandling eller satt
under offentlig administrasjon, eller gjeldsforhandling
etter konkursloven er åpnet i foretakets bo, herunder regler
som begrenser panthavernes adgang til heving og motreg­
ning. Kongen kan ved forskrift også fastsette regler som be­
grenser konkursboets, gjeldsnemndas eller administra­
sjonsstyrets mulighet til å disponere over utlån og andre ei­
endeler som inngår i porteføljepantet, når dette kan gjøres
uten å svekke de øvrige kreditorers dekningsmulighet.
I kapittel 2a skal kapitteloverskriften lyde:
Kapittel 2a. Finanskonsern mv.
§ 2a­2 nye bokstaver f, g, h og i skal lyde:
f) Som tilknyttet foretak regnes i dette kapittel et foretak
som er et datterselskap, et annet foretak der en kapi­
talinteresse besittes eller som er underlagt felles
ledelse.
g) Som deltakende foretak regnes i dette kapittel et fore­
tak som er et morselskap, et annet foretak som har en
kapitalinteresse eller underlagt felles ledelse.
h) Som kapitalinteresse regnes rettigheter til kapital i
andre foretak, uansett om de er knyttet til verdipapi­
rer eller ikke, som ved å skape en varig tilknytning til
disse foretakene skal bidra til foretakets virksomhet,
samt en direkte eller indirekte eierandel på 20 prosent
eller mer av stemmerettene eller kapitalen i et foretak.
i) Som felles ledelse regnes i dette kapittel der to eller
flere foretak ved avtale eller vedtektsbestemmelser er
underlagt felles ledelse eller der de samme personene
utgjør flertallet i foretakenes styrende eller kontrolle­
rende organer, og disse personene har fungert i regn­
skapsåret og inntil det tidspunktet årsregnskapet ble
utarbeidet.
§ 2a­3 første ledd nytt annet punktum skal lyde:
Tillatelse skal nektes hvis morselskapets styremedlem­
mer, administrerende direktør eller annen person som
faktisk leder virksomheten:
a) ikke kan antas å ha den nødvendige erfaring til å
utøve stillingen eller vervet,
b) er dømt for et straffbart forhold, og det utviste forhold
gir grunn til å anta at vedkommende ikke vil kunne
ivareta stillingen eller vervet på en forsvarlig måte, eller
c) i stilling eller ved utøvelsen av verv har utvist en slik
atferd at det er grunn til å anta at vedkommende ikke
vil kunne ivareta stillingen eller vervet på en forsvar­
lig måte.
I § 2a­8 skal paragrafoverskriften lyde:
§ 2a­8. Transaksjoner mellom foretakene i et finanskon­
sern mv.
§ 2a­8 første ledd skal lyde:
Transaksjoner og engasjementer mellom
a) foretak i et finanskonsern,
b) finansinstitusjon og tilknyttet foretak som nevnt i § 2a­2
bokstav f, og
c) finansinstitusjon og deltakende foretak som nevnt i
§ 2a­2 bokstav g,
skal være i samsvar med vanlige forretningsmessige
vilkår og prinsipper. Kredittilsynet kan gi finansinstitu­
sjoner pålegg om å endre transaksjoner og engasjementer
med andre foretak i samme finanskonsern som ikke er i
samsvar med bestemmelsen i første punktum.
§ 2a­9 første ledd skal lyde:
En finansinstitusjon skal ved anvendelsen av regler om
kapitaldekningskrav og andre soliditets­ og sikkerhets­
krav, foreta konsolidering etter reglene i paragrafen her
når den har en kapitalinteresse i et annet foretak eller er
underlagt felles ledelse som et annet foretak.
§ 2a­9 annet ledd skal lyde:
Kredittilsynet kan ved forskrift eller enkeltvedtak gjøre
unntak fra første ledd.
§ 2a­9 tredje ledd skal lyde:
Ved konsolidering av datterselskaper skal konsern­
regnskap basert på prinsippet om full konsolidering leg­
ges til grunn. Ved konsolidering av annet enn dattersel­
skaper, skal prinsippet om forholdsmessig konsolidering
legges til grunn. Kredittilsynet kan i det enkelte tilfelle be­
slutte at et datterselskap skal konsolideres etter prinsip­
pet om forholdsmessig konsolidering dersom det kan
godtgjøres at de andre aksjonærer og obligasjonseiere er
finansinstitusjoner eller verdipapirforetak med tilstrekke­
lig soliditet, samtidig som ansvarsforholdet mellom ak­
sjonærene og mellom obligasjonseierne er tilstrekkelig
fastslått. Kredittilsynet kan gi pålegg om konsolidering
også for andeler ned til 10 prosent.
§ 2a­9 sjette ledd første og nytt annet punktum skal lyde:
Kredittilsynet kan ved forskrift fastsette nærmere re­
gler om gjennomføringen av konsolideringen eller avset­
ning av kapitaldekningsreserve etter denne paragraf. Kre­
dittilsynet kan ved enkeltvedtak beslutte at kapitaldek­
ningskrav og andre soliditets­ og sikkerhetskrav etter den­
ne paragraf skal beregnes på en annen måte enn fastsatt i
tredje ledd og i medhold av dette ledd.
VI
I lov 6. desember 1996 nr. 75 om sikringsordninger for
banker og offentlig administrasjon m.v. av finansinstitu­
sjoner gjøres følgende endringer:

Em. 24. mai -- Voteringer 647
2005
Lovens tittel skal lyde:
Lov 6. desember 1996 nr. 75 om sikringsordninger for
banker, forsikringsselskapenes garantiordninger og of­
fentlig administrasjon m.v. av finansinstitusjoner.
Nytt kapittel 2A skal lyde:
Kapittel 2A. Forsikringsselskapenes garantiordninger
§ 2A­1 Formål og virkeområde
Skadeforsikringsselskapenes garantiordning skal bi­
dra til å sikre utbetaling av krav som følger av avtale om
direkte skadeforsikring, til sikrede og skadet tredjemann.
Garantiordningen dekker ikke krav som gjelder en for­
sikret risiko som ikke består her i riket. Departementet
kan i forskrift gi nærmere regler om når en forsikret risiko
anses å bestå her i riket.
Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler
om garantiordningen, herunder hvilke avtaler om direkte
skadeforsikring som faller inn under garantiordningenes
dekningsområde, hvilke personer garantiordningen gjel­
der for, grense for maksimalt beløp som dekkes per ska­
detilfelle, og dekningsgraden for krav mot garantiordnin­
gen.
Kongen kan i forskrift gi nærmere regler om anvendel­
sen av forvaltningsloven og offentlighetsloven for garan­
tiordningen. Slike regler kan utfylle, supplere eller avvike
fra regler gitt i eller i medhold av forvaltningsloven og of­
fentlighetsloven.
§ 2A­2 Styre og vedtekter m.m.
Garantiordningen er et eget rettssubjekt. Ingen av
medlemmene har eiendomsrett til noen del av garantiord­
ningens midler. Garantiordningen skal ha vedtekter god­
kjent av departementet.
Garantiordningen ledes av et styre bestående av fem
medlemmer med personlige varamedlemmer. Kongen
oppnevner medlemmene, varamedlemmene og utpeker
styrets leder. Oppnevningsperioden er fire år.
Gyldig vedtak i styret krever tilslutning fra minst tre
stemmer.
Kredittilsynet kan kalle sammen styret. Departementet
kan i forskrift gi nærmere regler om Kredittilsynets ad­
gang og plikt til å kalle sammen styret.
§ 2A­3 Medlemskap
Forsikringsselskap som er gitt tillatelse til å drive di­
rekte skadeforsikring her i riket, skal være medlem av ga­
rantiordningen.
Når et forsikringsselskap med hovedsete i annen EØS­
stat driver direkte skadeforsikring gjennom filial etablert
her i riket, skal filialen være medlem av garantiordningen.
Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler
om medlemskap i ordningen, herunder fastsette unntak
fra plikten til å være medlem.
§ 2A­4 Medlemmenes ansvar overfor garantiordningen
Et medlems maksimale ansvar overfor garantiordnin­
gen skal hvert år være 1,5 % av summen av medlemmets
opptjente bruttopremie de siste tre regnskapsår før inn­
kallingsåret ved direkte skadeforsikring som omfattes av
garantiordningen. Kredittilsynet kan fastsette nærmere
regler om hvilke premieinntekter som skal inngå i bereg­
ningsgrunnlaget.
Til dekning av ansvaret skal hvert medlem foreta årli­
ge avsetninger etter regler fastsatt av Kredittilsynet.
§ 2A­5 Innkalling av kapital
Styret treffer vedtak om innkalling av kapital fra med­
lemmene for å dekke utbetalinger fra, og omkostninger
knyttet til, garantiordningen. Det beløp som innkalles,
fordeles forholdsmessig på medlemmene i samsvar med
§ 2A­4 første ledd.
Kredittilsynet kan i de tilfeller det ikke skal foretas ut­
betaling fra ordningen, bestemme at kostnadene knyttet
til driften av garantiordningen skal dekkes av Kredittilsy­
net og utlignes på skadeforsikringsselskapene i samsvar
med Kredittilsynsloven § 9.
§ 2A­6 Utbetaling fra garantiordningen
Styret avgjør hvordan garantiordningens midler skal
nyttes for å hindre eller redusere tap for sikrede eller ska­
det tredjemann og kan fastsette vilkår for utbetaling.
Departementet kan i forskrift fastsette utfyllende re­
gler om utbetaling under garantiordningen, herunder om
reduksjon av dekningsbeløp, delutbetaling, adgang til å
sette vilkår for utbetalingen og om dekning av rentekrav.
Garantiordningen trer inn i de sikredes krav mot sel­
skapet med samme prioritet i den utstrekning kravene
dekkes gjennom garantiordningen. Styret bestemmer om
midler som kommer inn ved at krav blir innfridd skal be­
tales tilbake til medlemmene eller tillegges den innbetalte
kapital.
§ 2A­7 Rapportering, regnskap og revisjon
Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om
styrets plikt til å legge frem rapport om virksomheten,
regnskap og revisjon.
§ 2A­8 Andre garantiordninger
Departementet kan bestemme at det skal etableres ga­
rantiordninger for kredittforsikringsselskaper, livsforsi­
kringsselskaper og pensjonskasser, og fastsette regler for
ordningene.
VII
I lov 19. juni 1997 nr. 79 om verdipapirhandel gjøres
følgende endringer:
§ 8­12 annet ledd skal lyde:
Dersom verdipapirforetaket:
1. har en kapitalinteresse i et annet foretak som nevnt i
finansieringsvirksomhetsloven § 2a­2 bokstav h i
annet foretak, eller
2. er underlagt felles ledelse som et annet foretak som
nevnt i finansieringsvirksomhetsloven § 2a­2 bokstav
i, med annet foretak skal kravene i § 8­10 anvendes på
konsolidert grunnlag. Kredittilsynet kan ved enkelt­

2005
648 Em. 24. mai -- Voteringer
vedtak eller i forskrift gjøre unntak fra første punk­
tum.
Nåværende annet ledd blir tredje ledd.
VIII
Ikraftsettings­ og overgangsbestemmelser
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kongen
kan sette i kraft de ulike bestemmelsene til forskjellig tid.
Kongen kan gi overgangsregler.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og lo­
ven i sin helhet.
V o t e r i n g :
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstem­
mig.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Votering i sak nr. 8
Presidenten: Under debatten er det satt fram to for­
slag. Det er
-- forslag nr. 1, fra Heidi Grande Røys på vegne av Ar­
beiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet
og Kystpartiet
-- forslag nr. 2, fra Siv Jensen på vegne av Fremskritts­
partiet og Senterpartiet
Forslag nr. 2, fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet, ly­
der:
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om de
nødvendige lovendringer, eller i forskrifts form gi an­
ledning til at pensjonskasser tillates å anvende premie­
fondet og tilleggsavsetningene til å dekke tap.»
Dette forslaget blir i samsvar med forretningsordenens
§ 30 fjerde ledd å sende Stortinget.
Komiteen hadde innstillet til Stortinget å gjøre slike
vedtak:
A .
L o v
om forsikringsselskaper, pensjonsforetak og deres
virksomhet mv. (forsikringsloven)
Del I Alminnelige bestemmelser
Kapittel 1. Alminnelige bestemmelser
§ 1­1 Virkeområde
Denne lov gjelder forsikringsselskaper, pensjonsfore­
tak og virksomhet som drives av slike foretak. Med pen­
sjonsforetak menes pensjonskasser og innskuddspen­
sjonsforetak.
Reglene i kapittel 11 om flytting gjelder også for ban­
ker og forvaltningsselskap for verdipapirfond.
Kongen kan bestemme at loven her skal gjelde for pen­
sjonsfond og kan gi nærmere regler om dette.
§ 1­2 Forsikringsvirksomhet
Forsikringsvirksomhet kan bare drives av forsikrings­
selskaper og pensjonskasser og i henhold til tillatelse etter
reglene i denne lov.
Betegnelsen "forsikring" og andre ord eller uttrykk
med samme betydningsinnhold kan i foretaksnavn og ved
markedsføring bare benyttes i næringsvirksomhet som er,
eller drives i forbindelse med forsikringsvirksomhet.
§ 1­3 Skille mellom forsikringsbransjer
Livsforsikringsselskaper kan bare overta livsforsikrin­
ger, jf. § 9­1. Et livsforsikringsselskap som har overtatt
pensjonsordning med foretakspensjon for et foretak eller
for et konsernforetak som har felles pensjonsordning, kan
likevel også overta pensjonsordning med innskuddspen­
sjon for samme foretak eller for et foretak som inngår i
samme konsernforhold. Kredittilsynet kan tillate at livs­
forsikringsselskaper overtar andre personforsikringer.
Skadeforsikringsselskaper kan bare overta forsikringer
som ikke regnes som livsforsikringer eller kredittforsik­
ringer. Kredittilsynet kan tillate at skadeforsikringssel­
skaper overtar livsforsikringer i form av rene risikoforsik­
ringer av høyst ett års varighet og gjenforsikringer innen
livsforsikring.
Kredittforsikringsselskaper kan bare overta kredittfor­
sikringer. Kredittilsynet kan gi nærmere regler om hvilke
forsikringer som skal regnes som kredittforsikringer. I
forhold til reglene i loven regnes kredittforsikringsselska­
per som skadeforsikringsselskaper og kredittforsikring
som skadeforsikring, hvor ikke annet er bestemt.
Kredittilsynet avgjør i tvilstilfelle om en forsikring kan
eller må overtas av livs­, skade­ eller kredittforsikrings­
selskaper.
§ 1­4 Pensjonskasser
Pensjonskasser kan bare overta kollektive pensjons­
ordninger og drive annen virksomhet som omfattes av
§ 7­1.
Pensjonskasser som overtar kollektive pensjonsord­
ninger som regnes som livsforsikring, jf. § 9­1, kan ikke
overta kollektive pensjonsordninger eller andre pensjons­
forpliktelser uten forsikringselement. En pensjonskasse
som har overtatt pensjonsordning med foretakspensjon
for et foretak eller for konsernforetak som har felles pen­
sjonsordning i pensjonskassen, kan likevel også overta
pensjonsordning med innskuddspensjon for samme fore­
tak eller for et foretak som inngår i samme konsernfor­
hold.
Pensjonskasser som overtar kollektive pensjonsord­
ninger uten forsikringselement, kan ikke overta kollektive
pensjonsordninger eller andre pensjonsforpliktelser som
regnes som livsforsikring.

Em. 24. mai -- Voteringer 649
2005
§ 1­5 Innskuddspensjonsforetak
Innskuddspensjonsforetak kan bare overta kollektive
pensjonsordninger uten forsikringselement. Innskudds­
pensjonsforetak kan ikke overta andre kollektive pen­
sjonsordninger eller andre pensjonsforpliktelser som reg­
nes som livsforsikring.
§ 1­6 Taushetsplikt
Ansatte og tillitsvalgte i et forsikringsselskap eller
pensjonsforetak har taushetsplikt med hensyn til opplys­
ninger de får om andres forretningsmessige eller private
forhold, med mindre de etter lov har plikt til å gi opplys­
ninger. Tilsvarende gjelder andre som utfører oppdrag for
forsikringsselskap eller pensjonsforetak.
Taushetsplikten etter første ledd er ikke til hinder for
at styret eller noen som har fullmakt fra styret gir andre
kredittinstitusjoner opplysninger selskapet har mottatt i
egenskap av kredittinstitusjon. Tilsvarende gjelder med­
delelse av helse­ og skadeopplysninger til annet forsi­
kringsselskap eller pensjonsforetak, med mindre be­
grensninger i opplysningsadgangen fastsettes av
Kongen.
§ 1­7 Tillitsmenns og ansattes handel med finansielle in­
strumenter
For tillitsmenns og ansattes handel for egen regning
med finansielle instrumenter gjelder lov 19. juni 1997
nr. 79 om verdipapirhandel §§ 2a­1 til 2a­7.
§ 1­8 Geografisk virkeområde
Loven gjelder på kontinentalsokkelen og på Svalbard,
i den utstrekning ikke annet følger av Norges folkerettsli­
ge forpliktelser.
Del II. Forsikringsselskaper
Kapittel 2. Konsesjon
§ 2­1 Konsesjon
Et forsikringsselskap kan ikke drive virksomhet uten
tillatelse av Kongen, som kan sette vilkår for tillatelsen.
Et forsikringsselskap skal ha forretningskontor og hoved­
kontor i Norge. Tillatelse skal nektes med mindre Kongen
er overbevist om at eiere av kvalifisert eierandel og inne­
hav av slike eierandeler er i samsvar med finansierings­
virksomhetsloven § 2­3. Med kvalifisert eierandel menes
en eierandel som representerer 10 prosent eller mer av ka­
pitalen eller stemmene i institusjonen, eller som for øvrig
gir adgang til å utøve en vesentlig innflytelse i ledelsen av
institusjonen og dens virksomhet. Tillatelse skal nektes
med mindre mer enn tre firedeler av forsikringsselskapets
aksjekapital tegnes ved kapitalforhøyelse uten fortrinns­
rett for aksjeeiere eller andre.
Tillatelse skal nektes dersom styremedlemmene, ad­
ministrerende direktør eller annen person som faktisk le­
der virksomheten:
a) ikke kan antas å ha den nødvendige erfaring til å utøve
stillingen eller vervet,
b) er dømt for et straffbart forhold, og det utviste forhold
gir grunn til å anta at vedkommende ikke vil kunne
ivareta stillingen eller vervet på en forsvarlig måte,
eller
c) i stilling eller ved utøvelsen av andre verv har utvist
en slik adferd at det er grunn til å anta at vedkom­
mende ikke vil kunne ivareta stillingen eller vervet på
forsvarlig måte.
Tillatelse skal for øvrig gis med mindre det er grunn til
å anta:
a) at selskapet ikke vil oppfylle de krav som stilles i lov
eller i medhold av lov,
b) at startkapitalen ikke står i rimelig forhold til den
planlagte virksomhet, eller
c) at tillatelse på annen måte vil få uheldige virkninger
for forsikringstakerne eller grupper av forsikringsta­
kere.
Tillatelse gis for en eller flere forsikringsbransjer, eller
for en del av bransjen. Tillatelsen kan begrenses til et be­
stemt geografisk område, til bestemte kundegrupper eller
på annen måte.
Avgjørelse av søknad om tillatelse etter første ledd jf.
tredje ledd skal meddeles søkeren innen seks måneder
etter at søknaden er mottatt. Dersom søknaden ikke inne­
holder de opplysninger som er nødvendig for å avgjøre
om tillatelse skal gis, regnes fristen fra det tidspunkt slike
opplysninger ble mottatt.
Krav om konsesjon etter denne paragrafen gjelder ikke
for selskaper som har sitt hovedsete i en annen stat som
omfattes av Det europeiske økonomiske samarbeidsområ­
de.
§ 2­2 Tilbakekall av konsesjon
Kongen kan trekke en tillatelse tilbake helt eller delvis
dersom:
a) styret eller andre organer i forsikringsselskapet har
gjort seg skyldig i grov eller vedvarende overtredelse
av sine plikter etter lov, forskrifter gitt i medhold av
lov, de vilkår som er satt i medhold av § 2­1 eller sel­
skapets vedtekter,
b) det ellers finnes misligheter i selskapets ledelse, eller
andre omstendigheter som gir grunn til å frykte for­
hold som nevnt i § 2­1 annet ledd bokstav a og c,
c) forsikringsselskapet ikke lenger har et betryggende
økonomisk grunnlag, eller
d) forsikringsselskapet ikke lenger driver aktiv virksom­
het i vedkommende forsikringsbransje.
For selskaper som nevnt i § 2­4 første ledd kan tillatel­
se også trekkes tilbake dersom forutsetningen i § 14­1 an­
net ledd ikke lenger er oppfylt.
§ 2­3 Søknad om konsesjon
Søknad om tillatelse etter § 2­1 for nytt forsikringssel­
skap skal inneholde en driftsplan for selskapets tre første
år. Driftsplanen skal inneholde:
a) en oversikt over de forsikringer selskapet vil tilby,
b) opplysninger om selskapets kapitalforhold,
c) budsjett for etablerings­ og administrasjonsomkost­
ninger,

Trykt 8/6 2005
2005
650 Em. 24. mai -- Voteringer
d) opplysninger om hvilke prinsipper selskapet vil
benytte ved premieberegning,
e) opplysninger om hvordan gjenforsikringen er planlagt
ordnet, og
f) prognose for finansiell stilling etter tre års drift.
Søknaden skal være bilagt:
a) selskapets vedtekter,
b) bekreftet kopi av stiftelsesdokumentet,
c) bekreftet kopi av protokollen for den konstituerende
generalforsamling, og
d) opplysninger om navn og adresse på de skadebehand­
lingsrepresentanter som skal være utpekt i hvert av de
øvrige EØS­landene dersom selskapet skal dekke
risiko innen forsikringsklassen ansvar for landkjøre­
tøy, bortsett fra hvis selskapet bare skal dekke fraktfø­
rerens ansvar, jf. bestemmelser fastsatt i medhold av
lov 3. februar 1961 om ansvar for skade som motor­
vogn gjer (bilansvarslova) § 17.
Kredittilsynet kan kreve ytterligere opplysninger, samt
gi nærmere regler om innholdet i konsesjonssøknader.
§ 2­4 Utenlandske og utenlandsk eide forsikringsselska­
per
Utenlandsk forsikringsselskap kan gis konsesjon til å
drive virksomhet i Norge etter reglene i kapittel 14.
Det er ikke tillatt å formidle forsikringer til forsik­
ringsselskaper som ikke har tillatelse til å drive virksom­
het i Norge. Forbudet omfatter ikke skadeforsikringer i
tilknytning til næringsvirksomhet. Kongen kan gi nærme­
re regler om formidlingsvirksomhet.
Kongen kan i forskrift fastsette i hvilken utstrekning
bestemmelsene i de foregående ledd skal gjelde overfor
forsikringsselskaper som har sitt hovedsete i en annen stat
som omfattes av Det europeiske økonomiske samarbeids­
område, og fastsette nærmere regler for slike selskapers
virksomhet i Norge.
Kapittel 3. Alminnelige selskapsrettslige regler
§ 3­1 Selskapsformer
Forsikringsselskaper må organiseres som aksjeselska­
per, allmennaksjeselskaper eller gjensidige selskaper.
For forsikringsaksjeselskaper eller forsikringsall­
mennaksjeselskaper gjelder reglene i aksjeloven eller all­
mennaksjeloven, med mindre annet er bestemt i eller i
medhold av loven her. Aksjeloven § 3­5 første ledd tredje
punktum og § 8­1 annet ledd og allmennaksjeloven § 3­5
første ledd tredje punktum og § 8­1 annet ledd gjelder
ikke for forsikringsselskaper.
Aksjeloven gjelder ikke for gjensidige forsikringssel­
skaper, med mindre noe annet er bestemt i eller i medhold
av loven her.
§ 3­2 Vedtekter
Et forsikringsselskaps vedtekter skal godkjennes av
Kongen og kan ikke endres uten godkjennelse av Kongen.
Vedtektene i et livsforsikringsselskap skal inneholde
regler om fastsettelse av utbytte på aksje­ eller garanti­
kapitalen.
§ 3­3 Registrering
Et forsikringsselskap skal anmeldes til Foretaksregis­
teret senest seks måneder etter at tillatelse etter § 2­1 er
gitt.
Registerføreren skal kontrollere at selskapet har tilla­
telse etter § 2­1 til å drive virksomhet, og at dets vedtekter
er godkjent etter § 3­2.
For gjensidige forsikringsselskaper gjelder aksjeloven
§ 2­20 tilsvarende.
§ 3­4 Foretaksnavn
Et forsikringsselskaps foretaksnavn må inneholde or­
det "forsikring" eller andre ord eller uttrykk med samme
betydningsinnhold. Dessuten må selskapsformen fremgå
av selskapets foretaksnavn.
§ 3­5 Særlige regler for konsernforhold
Et forsikringsselskap kan inngå i et konsernforhold i
samsvar med finansieringsvirksomhetsloven § 2a­6 bare
dersom:
a) morselskapet, selskapene i konsernenheten eller annet
eierselskap ikke er kredittforsikringsselskap, og
b) morselskapet, selskapene i konsernenheten og i til­
felle alle andre selskaper i det konsern forsikringssel­
skapet tilhører, enkeltvis og samlet oppfyller
vilkårene i § 6­1 og § 6­2 i loven her. Kongen kan i
forskrift gjøre unntak fra bestemmelsene i denne bok­
stav og gi forskrifter om at konsernet samlet må opp­
fylle også andre regler gitt i eller i medhold av loven
her.
c) konsernforholdet er etablert etter tillatelse etter finan­
sieringsvirksomhetsloven § 2a­3.
§ 3­6 Sammenføyning, deling mv.
Sammenføying (fusjon) og deling (fisjon) av forsik­
ringsselskaper og morselskaper til forsikringsselskaper,
kan ikke gjennomføres uten Kongens tillatelse. Likt med
sammenføyning og deling regnes overtakelse eller avhen­
delse av en vesentlig del av virksomheten, herunder forsi­
kringsportefølje. Kongen avgjør i tvilstilfelle hva som an­
ses som vesentlige deler av selskapets eiendeler. § 13­1
annet ledd første punktum gjelder tilsvarende.
Erverv av aksjer i et forsikringsselskap som allerede
har tillatelse etter § 2­1 til å drive virksomhet, er avhengig
av Kongens godkjennelse når ervervet medfører at selska­
pet vil inngå i et konsern.
§ 3­7 Forhøyelse av ansvarlig kapital
Uten samtykke av Kongen kan den ansvarlige kapital
ikke settes ned eller økes på annen måte enn ved fonds­
opplegg. Det kan knyttes slike vilkår til samtykket som er
egnet til å ivareta de interesser som skal beskyttes ved
denne lov og lov av 10. juni 1988 nr. 40 om finansierings­
virksomhet og finansinstitusjoner.
§ 3­8 Overdragelse av forsikringsportefølje
Overdragelse av hele eller deler av et selskaps forsi­
kringsportefølje krever tillatelse fra Kongen når forsik­
ringsporteføljen enten er tegnet etter reglene om etable­

651
Em. 24. mai -- Voteringer
O 2004--2005
2005
ringsadgang eller etter reglene om adgang til å yte tje­
nester som følger av EØS­avtalen, og forsikringsporte­
føljen ønskes overdratt til forsikringsselskap med
hovedsete i EØS­området. Bestemmelsen i første punk­
tum gjelder også når forsikringsporteføljen overdras
mellom forsikringsselskap med hovedsete i samme
EØS­stat.
Kongen gir nærmere regler om overdragelse i henhold
til første ledd, herunder om:
a) nødvendige bekreftelser, samtykke mv. fra tilsyns­
myndigheter i andre EØS­stater,
b) selskapets plikt til å informere forsikringstakerne,
c) forsikringstakernes rett til å si opp forsikringsavtalen,
d) offentliggjøring av overdragelse.
Denne bestemmelsens første og annet ledd gjelder til­
svarende for overdragelse av forsikringsportefølje fra fili­
al av forsikringsselskap med hovedsete i annet enn EØS­
stat til forsikringsselskap etablert i Norge eller i annen
EØS­stat.
Kapittel 4. Særlige selskapsrettslige regler for gjensi­
dige forsikringsselskaper
§ 4­1 Stiftelse
Et gjensidig forsikringsselskap kan stiftes av en eller
flere stiftere. Stifterne skal opprette, datere og skrive un­
der et dokument som inneholder utkast til vedtekter og
bestemmelser som nevnt i § 4­4.
Minst halvdelen av stifterne skal være bosatt i riket
og ha bodd her i de siste to år, om ikke Kongen gjør unn­
tak i det enkelte tilfellet. Like med personer som er bo­
satt i riket, regnes staten og norske kommuner samt
norske selskaper med begrenset ansvar, foreninger og
stiftelser. Bestemmelsen i første punktum gjelder ikke
for statsborgere i stater som er part i EØS­avtalen når de
er bosatt i en slik stat. Første punktum gjelder heller ikke
for juridiske personer som nevnt i EØS­avtalen art. 34
annet ledd, som er opprettet i samsvar med lovgivningen
i en av EUs medlemsstater eller en EFTA­stat, og som
har sitt vedtektsbestemte sete, sin hovedadministrasjon
eller sitt hovedforetak innen EU­ eller EFTA­statenes
territorium.
§ 4­2 Garantifond
Garantifondet (garantikapitalen) kan bestå av ansvar­
lig lånekapital. Lånet kan ytes fra et aksjeselskap eller et
allmennaksjeselskap som er stiftet for dette formål, fra et
annet selskap eller fra andre.
Lånekapital som nevnt i første ledd kan også tas opp
ved at det utstedes omsettelige grunnfondsbevis med re­
presentasjonsrett i generalforsamlingen, jf. § 4­3 bokstav
b. Kongen kan bestemme at visse regler i aksjeloven får
anvendelse for grunnfondsbevis. Vedtak om tilbakebeta­
ling av grunnfondsbevis utstedt etter dette ledd er ikke
gyldig uten etter tillatelse av Kongen. Kongen kan fastset­
te nærmere regler om begrensninger i adgang til å eie
grunnfondsbevis, herunder også begrensninger i utlendin­
gers adgang til å eie grunnfondsbevis.
§ 4­3 Vedtekter
Vedtektene skal foruten det som er nevnt i § 5­1 første
ledd angi:
a) Det som er angitt i aksjeloven § 2­2 første ledd nr. 1,
2, 3, 6 og 7.
b) Reglene for medlemskap, sammensetning av general­
forsamling og stemmerett på generalforsamling.
c) Det antall forsikringer og den samlede forsikringssum
som skal være tegnet, for at selskapet skal kunne
starte sin virksomhet.
d) Reglene for medlemmenes ansvar innbyrdes.
e) Reglene for oppløsning av selskapet.
f) Reglene for anvendelse av årsoverskuddet og dekning
av eventuelt underskudd.
g) Reglene for når generalforsamling skal holdes.
h) Reglene for hvem som skal innkalle til generalforsam­
ling, og hvordan innkallingen skal skje.
§ 4­4 Stiftelsesdokument
Stiftelsesdokumentet skal dessuten angi:
a) Forsikringenes art.
b) Når den konstituerende generalforsamling må være
holdt for at tegning av forsikring skal være bindende
for medlemmene.
c) Størrelse på et eventuelt garantifond.
d) Hvor stor del av garantifondet som eventuelt skal inn­
betales straks og reglene for det garanterende selskaps
forpliktelse til å gjøre ytterligere innbetaling til garan­
tifondet.
e) Reglene for forrentning og tilbakebetaling av et even­
tuelt garantifond.
f) Eventuelle regler om at det garanterende selskap skal
kunne øve innflytelse på eller føre tilsyn med forsik­
ringsselskapet.
g) Hvem som skal betale stiftelsesomkostningene, og
eventuelt godtgjørelse til noen for arbeidet i forbin­
delse med stiftelsen.
Bestemmelser som ikke er angitt i stiftelsesdokumen­
tet, kan ikke gjøres gjeldende mot selskapet.
§ 4­5 Innbydelse til forsikringstegning
Bestemmelsen i § 2­1 om konsesjon er ikke til hinder
for at det med henblikk på å stifte et gjensidig forsikrings­
selskap kan skje inntegning av medlemmer. Før selskapet
er registrert, løper ikke selskapets forsikringsansvar, og
premie kan ikke innkreves.
§ 4­6 Innkalling til konstituerende generalforsamling
Stifterne innkaller medlemmene til den konstituerende
generalforsamling, som skal avholdes senest seks måne­
der etter at stiftelsesdokumentet er undertegnet. Oversit­
tes denne fristen, er tegning ikke bindende.
§ 4­7 Konstituerende generalforsamling
Beslutning om å stifte selskapet treffes på konstitue­
rende generalforsamling.
Tegningslisten skal holdes tilgjengelig for tegnerne i
minst en uke før generalforsamlingen på et sted som angis
i innkallingen.
Forhandlinger i Odelstinget nr. 43
43

2005
652 Em. 24. mai -- Voteringer
På den konstituerende generalforsamlingen skal stif­
terne legge fram stiftelsesdokumentet og tegningslisten.
Blir ikke det antall forsikringer og den forsikringssum
tegnet som skal være tegnet etter stiftelsesdokumentet, jf.
§ 4­3 bokstav c, kan selskapet ikke besluttes stiftet. Forsik­
ringssum som er innbetalt, skal i så fall uten opphold be­
tales tilbake.
Før det gjensidige forsikringsselskapet kan besluttes
stiftet, skal den konstituerende generalforsamlingen ha
behandlet og avgjort forslag som måtte være fremsatt om
endringer i vedtektene eller i stiftelsesdokumentet for øv­
rig. Generalforsamlingen kan likevel ikke treffe beslut­
ning i strid med stiftelsesdokumentet i saker som nevnt i
§ 4­3 bokstav b, c, d og e og § 4­4 bokstav a, c, d og e.
Forslaget om å stifte selskapet anses vedtatt dersom det
får tilslutning fra flertallet av de avgitte stemmer og fra
minst to tredjedeler av den kapital som er representert på
generalforsamlingen. Blir det ikke oppnådd slikt flertall,
bortfaller stiftelsen av selskapet.
Når selskapet er stiftet, skal generalforsamlingen velge
kontrollkomité og i tilfelle representantskap eller styre.
§ 4­8 Utligning av overskudd og underskudd
Med mindre annet er bestemt i vedtektene, skal over­
skudd eller underskudd utlignes på dem som var medlem­
mer i samme regnskapstermin, i forhold til en beregnet
forskuddspremie.
I vedtektene til livsforsikringsselskap kan det bestem­
mes at medlemmene ikke skal ha ansvar for selskapets
forpliktelser, men at underskudd i stedet skal utlignes ved
en forholdsmessig reduksjon av forsikringskravene.
§ 4­9 Ansvar overfor tredjemann
Medlemmenes ansvar for selskapets forpliktelser kan
bare gjøres gjeldende av selskapet.
Selskapets krav på bidrag fra medlemmene ved utlig­
ning av underskudd kan ikke overdras, pantsettes eller tas
til utlegg for gjeld.
§ 4­10 Samarbeid
Gjensidige selskaper kan gjennom samarbeidsavtaler
danne konsernenheter basert på felles vedtektsfestede sel­
skapsorganer, og vedtektene kan i slike tilfelle avvike fra
reglene i denne lov og i lov om finansieringsvirksomhet
og finansinstitusjoner.
Kapittel 5. Selskapets organer mv.
§ 5­1 Styre
Forsikringsselskap skal ha et styre på minst tre med­
lemmer. Selskapets ansatte skal være representert i styret.
Kongen kan fastsette nærmere regler om dette. Styret skal
ha et flertall av personer som ikke er ansatt i selskapet
eller i selskaper i samme konsern. Lederen skal velges
blant dette flertallet. Vedtektene skal inneholde bestem­
melser om varamedlemmer.
Styremedlemmene velges av representantskapet. Har
selskapet ikke representantskap, velges styremedlemme­
ne av generalforsamlingen. Den valgrett som tilkommer
representantskapet eller generalforsamlingen, kan i ved­
tektene overføres til andre, men ikke til styret selv eller
medlemmer av styret.
Reglene i denne paragraf gjelder også for morselskap
til forsikringsaksjeselskap eller forsikringsallmennaksje­
selskap. I disse tilfellene gjelder ikke første ledd fjerde og
femte punktum for det selskap som eies. Kongen kan
samtykke i at det eide forsikringsselskap har identisk sty­
re med eierselskapet.
§ 5­2 Administrerende direktør
Forsikringsselskap skal ha administrerende direktør
(daglig leder).
§ 5­3Aksjelovens anvendelse på gjensidige selskaper
Reglene i aksjeloven §§ 6­1 til 6­3 og §§ 6­6 til 6­34
gjelder tilsvarende for gjensidige forsikringsselskaper,
med mindre annet følger av loven her.
§ 5­4 Representantskap
I forsikringsselskaper med mer enn 50 ansatte skal det
velges et representantskap med 12 medlemmer eller et
høyere tall delelig med 3, som fastsettes av generalfor­
samlingen.
To tredjedeler av medlemmene med varamedlemmer
velges av generalforsamlingen. De valgte medlemmer
skal til sammen avspeile selskapets interessegrupper,
kundestruktur og samfunnsfunksjon. Vedtektene skal
fastsette nærmere regler om dette. I vedtektene kan
valgretten overføres til andre.
En tredjedel av medlemmene med varamedlemmer
velges av og blant de ansatte etter regler fastsatt av
Kongen.
Kongen kan dispensere fra kravet om at selskapet skal
ha representantskap. I så fall skal selskapets styre så vidt
mulig sammensettes etter reglene i denne paragraf.
Representantskapet skal ha de oppgaver som påligger
en bedriftsforsamling etter allmennaksjeloven §§ 6­35 til
6­40, med mindre selskapets vedtekter gir representant­
skapet en videre kompetanse.
Reglene i første, annet, tredje og femte ledd gjelder
også for morselskap til forsikringsaksjeselskap eller
forsikringsallmennaksjeselskap.
§ 5­5 Kontrollkomité
Forsikringsselskap skal ha en kontrollkomité med
minst tre medlemmer og ett varamedlem. Medlemmer og
varamedlemmer velges av generalforsamlingen. Ett med­
lem av komiteen skal tilfredsstille de krav som stilles til
dommere etter lov av 13. august 1915 nr. 5 om domstole­
ne § 54 annet ledd. Valget av dette medlem skal godkjen­
nes av Kredittilsynet. Kredittilsynet kan dispensere fra
bestemmelsene i de to foregående punktum.
Samarbeidende selskaper kan ha felles kontrollkomité.
Reglene i denne paragraf gjelder også for morselskap
til forsikringsaksjeselskap eller forsikringsallmennaksje­
selskap. I disse tilfellene bestemmer Kongen om første
ledd skal gjelde for det selskap som eies.

Em. 24. mai -- Voteringer 653
2005
Medlemmene i kontrollkomiteen kan ikke være leder
eller nestleder i representantskapet, styremedlem, vara­
medlem til styret, selskapets revisor eller ansatt i forsi­
kringsselskapet, eller så nært beslektet eller besvogret
med disse som nevnt i forvaltningslovens § 6.
§ 5­6 Kontrollkomiteens oppgaver og myndighet
Kontrollkomiteen skal føre tilsyn med forsikringssel­
skapets virksomhet, og påse at det følger lover, forskrifter
og vilkår, samt vedtekter og vedtak i selskapets beslutten­
de organer. Kontrollkomiteen kan ta ethvert forhold innen
selskapet opp til behandling.
Kontrollkomiteen kan til enhver tid forlange seg fore­
lagt selskapets protokoller og dokumenter, og kreve at
tillitsvalgte og ansatte gir de opplysninger som komiteen
mener er nødvendige for at den skal kunne utføre sitt
verv.
Representantskapet vedtar instruks for kontrollkomite­
en. Instruksen godkjennes av Kredittilsynet.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Presidenten: Det skal så voteres over forslag nr. 1, fra
Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet
og Kystpartiet. Forslaget lyder:
«I forsikringslova vert det gjort følgjande endring:
§ 5­6 nytt fjerde ledd skal lyde:
Administrasjonskostnader kan ikke belastes ar­
beidstakers innskudd.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti,
Senterpartiet og Kystpartiet ble med 42 mot 31 stemmer
ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 18.54.53)
Videre var innstillet:
§ 5­7 Kontrollkomiteens innberetnings­ og rapportplikt
Kontrollkomiteen skal føre protokoll over sine møter.
Protokollen gjøres kjent for styret.
Kontrollkomiteen skal gi innberetning til representant­
skapet minst én gang i året.
Får komiteen kjennskap til betydelige forsømmelser,
feil eller misligheter av større betydning eller rekkevidde
eller mener den at selskapet har lidt store tap, skal den
straks ta dette opp med Kredittilsynet.
§ 5­8 Generalforsamling
Kredittilsynet trer i tingrettens sted ved utøvelse av
myndighet som nevnt i aksjeloven § 5­8 annet ledd og
§ 5­12 første ledd tredje punktum og allmennaksjeloven
§ 5­8 annet ledd og § 5­12 annet ledd. Aksjelovens be­
stemmelser om generalforsamling får tilsvarende anven­
delse på gjensidige selskaper.
§ 5­9 Revisjon og granskning
Representantskapet velger en eller flere registrerte
eller statsautoriserte revisorer, og godkjenner revisors
godtgjørelse.
Kredittilsynet trer inn i tingrettens sted ved utøvelse av
myndighet etter aksjeloven og allmennaksjeloven §§ 5­25
til 5­27 og § 7­3. Reglene i aksjeloven kapittel 7 og §§ 5­25
til 5­27 og revisorloven gjelder tilsvarende for gjensidige
forsikringsselskaper.
Kapittel 6. Selskapets virksomhet
§ 6­1 Forbud mot annen virksomhet
Et forsikringsselskap kan bare drive forsikringsvirk­
somhet og virksomhet som naturlig henger sammen med
forsikringsvirksomhet.
Bestemmelsen i første ledd er ikke til hinder for at et
forsikringsselskap midlertidig driver eller deltar i driften
av annen virksomhet i den utstrekning det er nødvendig
for å få dekning av krav eller for avvikling av skadeopp­
gjør. Kredittilsynet kan kreve at selskapet opphører med
slik virksomhet innen en fastsatt frist.
Kongen kan gi nærmere regler om hva slags virksom­
het forsikringsselskaper kan drive, og gjøre generelle eller
individuelle unntak fra bestemmelsen i første ledd.
§ 6­2 Eierandeler og innflytelse i andre selskaper
Et forsikringsselskap kan ikke eie eller ved stemme­
givning representere mer enn 15 prosent av aksjene eller
andelene i et selskap som driver virksomhet som etter § 6­1
ikke kan drives av forsikringsselskap. Forbudet gjelder
likevel ikke for så vidt den samlede verdi av slike eiende­
ler er mindre enn forsikringsselskapets midler etter fra­
drag for avsetninger til dekning av forsikringsforpliktel­
sene, så fremt den økonomiske risiko ved investeringen er
begrenset til verdien av den aktuelle investeringen.
Kongen kan i særlige tilfelle gjøre unntak fra bestem­
melsene i denne paragraf og sette vilkår for unntaket.
Bestemmelsene i paragrafen gjelder ikke forsikrings­
selskapers adgang til å eie aksjer eller andeler i finansin­
stitusjoner. Som finansinstitusjon regnes også verdipapir­
og eiendomsmeglerforetak, foretak som forvalter verdi­
papirfond, samt utenlandsk finansinstitusjon.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Videre var innstillet:
§ 6­3 Krav til kapitaldekning
Et forsikringsselskap skal ha en kapitaldekning som til
enhver tid utgjør minst 8 prosent av selskapets aktiva og
selskapets forpliktelser utenfor balansen, beregnet etter
prinsipper for risikoveiing.
Kongen kan fastsette:
a) minstebeløp for ansvarlig kapital,
b) regler om beregningsgrunnlaget,
c) hva som skal anses som ansvarlig kapital,

2005
654 Em. 24. mai -- Voteringer
d) annen prosentsats enn nevnt i første ledd for å bringe
norske bestemmelser i samsvar med internasjonale
standarder.
Presidenten: Fremskrittspartiet og Senterpartiet har
varslet at de vil stemme imot.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes med 57 mot 16 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 18.55.25)
Videre var innstillet:
§ 6­4 Krav til solvensmarginkapital
Et forsikringsselskap skal til enhver tid ha en kapital
som er tilstrekkelig til å dekke solvensmarginen for sel­
skapets samlede virksomhet.
Kongen kan ved forskrift fastsette regler om bereg­
ningsmåten for solvensmarginen for henholdsvis livsfor­
sikringsselskaper og skadeforsikringsselskaper, den kapi­
tal som kan dekke kravene, og andre forhold vedrørende
gjennomføringen av solvensmarginkravene.
§ 6­5 Kontroll med forsikringsselskapers solvens
Kredittilsynet fører kontroll med forsikringsselskapers
solvens.
Hvis et selskap ikke oppfyller kravene til kapitaldek­
ning eller solvensmarginkapital, kan Kongen gi selskapet
pålegg om å stanse nytegning. Kongen kan også pålegge
selskapet å foreta bestemte disposisjoner med sikte på å
oppfylle krav til kapitaldekning eller solvensmarginkapi­
tal.
Kongen kan i særlige tilfelle og for en tidsbegrenset
periode samtykke i at selskapet kan ha lavere kapitaldek­
ning eller solvensmarginkapital enn fastsatt.
§ 6­6 Kapitalforvaltning
Et forsikringsselskap skal sørge for en forsvarlig kapi­
talforvaltning. Et forsikringsselskap skal for å sikre opp­
fyllelse av dets forsikringsforpliktelser sørge for at eien­
deler til dekning av de forsikringsmessige avsetninger til
enhver tid er plassert på en hensiktsmessig og betryggen­
de måte sett i forhold til arten av forsikringsforpliktelsene
og hensynet til sikkerhet, risikospredning, likviditet og
avkastning.
Kongen gir nærmere regler om kapitalforvaltningen.
Finner Kredittilsynet at et forsikringsselskap har plas­
sert sin kapital i strid med lov eller forskrifter eller for øv­
rig på ubetryggende eller åpenbart uheldig måte, kan Kre­
dittilsynet pålegge selskapet å endre plasseringen innen
en fastsatt frist.
§ 6­7 Forsikringsvilkår
Et forsikringsselskap skal benytte forsikringsvilkår
som er rimelige og betryggende.
Kredittilsynet skal føre kontroll for å påse at de forsik­
ringsvilkår som benyttes er i samsvar med første ledd.
Kredittilsynet kan forby bruk av vilkår som Kredittilsynet
finner å være ubetryggende eller urimelige.
§ 6­8 Gjenforsikring
Et forsikringsselskap skal til enhver tid ha gjenforsik­
ring som er betryggende sett i forhold til selskapets risi­
koeksponering og dets økonomiske stilling.
Styret skal sørge for at det foreligger oppdaterte ret­
ningslinjer for arten og omfanget av selskapets gjenfor­
sikringer og for at disse blir fulgt opp.
Del III. Pensjonsforetak
Kapittel 7. Pensjonskasser
§ 7­1 Pensjonskasse
En pensjonskasse er en selveiende institusjon med
virksomhet som er basert på én eller flere kollektive pen­
sjonsordninger som er etablert av foretaket eller kommu­
nen som har opprettet pensjonskassen, med mindre noe
annet følger av § 7­2. Virksomheten kan også omfatte
virksomhet som naturlig henger sammen med slik virk­
somhet (tilknyttet virksomhet).
Som kollektiv pensjonsordning regnes kommunale
pensjonsordninger og pensjonsordninger opprettet i sam­
svar med reglene i foretakspensjonsloven og innskudds­
pensjonsloven, samt andre kollektive pensjonsordninger.
Som kollektiv pensjonsordning regnes også pensjonsord­
ning opprettet for medlemmer i en forening av selvstendi­
ge næringsdrivende og i tilfelle deres arbeidstakere (for­
eningspensjonsordning).
Som tilknyttet virksomhet regnes også utstedelse av
fripoliser, pensjonsbevis eller pensjonskapitalbevis til ar­
beidstakere som er fratrådt sin stilling og opphørt å være
medlem av pensjonsordning i pensjonskassen, samt til­
leggsavtaler til slik rett til pensjon. Har en pensjonskasse
tillatelse til å overta kollektive pensjonsordninger som
regnes som livsforsikring, regnes også forsikring av risiko
for uførhet eller død knyttet til medlemmene i en kollektiv
pensjonsordning i pensjonskassen som tilknyttet virk­
somhet.
§ 7­2 Pensjonskasser for flere foretak/arbeidsgivere
Foretak, kommuner og andre arbeidsgivere som har
adgang til å opprette felles pensjonsordning etter fore­
takspensjonsloven kapittel 12, innskuddspensjonsloven
kapittel 10 eller denne lovens kapittel 10, kan ha slik fel­
les pensjonsordning i en pensjonskasse. Kravet om til­
knytning i foretakspensjonsloven § 12­1 og innskudds­
pensjonsloven § 10­1 gjelder tilsvarende for opprettelse
av felles pensjonskasse for felles pensjonsordning som
ikke omfattes av disse lovene.
To eller flere kommuner kan avtale å ha sine pensjons­
ordninger i samme pensjonskasse (interkommunal pen­
sjonskasse).
Kongen kan gi nærmere regler om pensjonsordninger
og pensjonskasser som omfattes av første og annet ledd.

Em. 24. mai -- Voteringer 655
2005
§ 7­3 Konsesjon
En pensjonskasse kan ikke drive virksomhet uten tilla­
telse gitt av Kongen.
En pensjonskasse kan meddeles tillatelse til å overta
kollektive pensjonsordninger som regnes som livsforsik­
ring, eller tillatelse til å overta kollektive pensjonsordnin­
ger uten forsikringselement. Det kan settes vilkår for til­
latelsen, herunder vilkår som avgrenser den virksomhet
pensjonskassen kan drive.
Bestemmelsene i § 2­1 annet til femte ledd, § 2­2 og
§ 2­3 gjelder tilsvarende.
Kongen kan fastsette regler om utenlandske pensjons­
kassers adgang til å drive virksomhet her i riket og norske
pensjonskassers adgang til å drive virksomhet i annen
stat.
§ 7­4 Vedtekter mv.
En pensjonskasse skal ha vedtekter som minst angir:
a) pensjonskassens navn og forretningskontor,
b) pensjonskassens virksomhet,
c) minstekrav til grunnkapital,
d) regler om styre, daglig leder og andre organer,
e) regler om valg av styremedlemmer, styreleder, andre
organer og revisor,
f) regler om vedtak vedrørende endring av vedtekter og
sammenslutning, deling og avvikling av pensjonskas­
sen,
g) regler om utbytte av grunnkapitalen og andre kapi­
talinnskudd.
Vedtektene og endring av vedtektene skal være god­
kjent av Kongen.
En pensjonskasse skal være registrert i Foretaksregis­
teret. § 3­3 første og annet ledd gjelder tilsvarende.
§ 7­5 Kapitalforhold
Pensjonskassen skal til enhver tid ha en minste grunn­
kapital tilsvarende 10 ganger folketrygdens grunnbeløp
(G), med mindre et høyere minstekrav er fastsatt i vedtek­
ter eller konsesjonsvilkår.
Pensjonskassen kan oppta ansvarlig lånekapital.
Pensjonskassen kan utstede grunnfondsbevis etter reg­
ler gitt av Kongen.
Pensjonskassens grunnkapital og ansvarlige kapital
kan ikke uten samtykke av Kongen settes ned eller for­
høyes på annen måte enn ved fondsopplegg.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Videre var innstillet:
§ 7­6 Styret og daglig leder
Pensjonskassen skal ha et styre med minst tre styre­
medlemmer. Hvis forvaltningskapitalen er på 100 millio­
ner kroner eller mer, skal styret ha minst fem styremed­
lemmer. Styret skal ha minst ett medlem uten tilknytning
til pensjonskassen eller til arbeidsgiver, foretak, forening
eller annen institusjon med pensjonsordning i pensjons­
kassen. Medlemmene i en pensjonsordning i pensjonskas­
sen skal være representert i styret.
Pensjonskassen skal ha daglig leder som ikke samtidig
er medlem av styret. Daglig leder skal tilsettes av styret.
For øvrig gjelder reglene i aksjeloven §§ 6­1 til 6­3, 6­6
til 6­15 og 6­19 til 6­34 tilsvarende så langt de passer. Ak­
sjeloven § 6­17 gjelder dersom dette følger av konsesjons­
vilkårene.
Revisor og ansvarshavende aktuar i pensjonskassen
skal møte samtidig i minst to styremøter per år.
Presidenten: Presidenten har forstått det slik at Frem­
skrittspartiet ønsker å stemme imot § 7­6 første ledd tred­
je og fjerde punktum og fjerde ledd.
V o t e r i n g :
1. Komiteens innstilling til § 7­6 unntatt første ledd tredje
og fjerde punktum og fjerde ledd bifaltes enstemmig.
2. Komiteens innstilling til § 7­6 første ledd tredje og
fjerde punktum og fjerde ledd bifaltes med 60 mot 12
stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 18.56.10)
Videre var innstillet:
§ 7­7 Organisering av virksomheten
En pensjonskasses virksomhet og økonomiske forhold
skal holdes rettslig atskilt fra virksomheten til arbeidsgi­
ver, foretak, forening eller annen institusjon som har pen­
sjonsordning i pensjonskassen.
Styret skal sørge for forsvarlig organisering av virk­
somheten, herunder at det foreligger systemer for intern­
kontroll.
Styret kan inngå avtaler om utførelse av forsikrings­
tekniske beregninger, registrering av medlemmer og ret­
tigheter og andre særskilte arbeidsoppgaver som omfattes
av den daglige ledelse av virksomheten. Avtale om kapi­
talforvaltning kan bare inngås med bank eller livsforsik­
ringsselskap som har adgang til å drive virksomhet her i
riket, samt med verdipapirforetak med adgang til å drive
aktiv forvaltning her i riket.
Styret skal sørge for at det til enhver tid foreligger
skriftlig fastsatte retningslinjer for forsvarlig kapitalfor­
valtning, og skal drøfte retningslinjene minst hvert år. Det
skal utarbeides en redegjørelse for investeringsstrategien
som omfatter metoder for måling og styring av investe­
ringsrisiko og allokering av eiendeler sett i forhold til pen­
sjonsforpliktelsenes art og varighet.
§ 7­8 Forholdet til pensjonsordningene og arbeidsgiver
Regelverket for en pensjonsordning fastsettes ved av­
tale mellom pensjonskassen og arbeidsgiver. Som ar­
beidsgiver regnes her også morselskap i konsern, kommu­
ne, forening og styrende organ i en foreningspensjonsord­
ning.
Utkast til regelverket skal forelegges pensjonskassens
aktuar til uttalelse før avtalen inngås.

2005
656 Em. 24. mai -- Voteringer
Skal midler i en pensjonskasse forvaltes som egen in­
vesteringsportefølje, skal avtalen fastsette hvordan porte­
føljen skal være sammensatt, om adgang til å endre porte­
føljen og andre vilkår som er påkrevd.
Bestemmelsene om kollektive pensjonsordninger i lov
16. juni 1989 nr. 69 om forsikringsavtaler gjelder tilsva­
rende så langt de passer.
§ 7­9 Krav til ansvarlig kapital mv.
En pensjonskasse med pensjonsordninger som anses
som livsforsikring skal til enhver tid ha forsvarlig ansvar­
lig kapital og solvensmarginkapital. Bestemmelsene i
§§ 6­3 til 6­5 gjelder tilsvarende.
En pensjonskasse med pensjonsordninger uten forsik­
ringselement skal til enhver tid ha forsvarlig ansvarlig ka­
pital. Bestemmelsene i §§ 6­3 og 6­5 gjelder tilsvarende.
Arbeidsgiver, foretak, forening eller annen institu­
sjon med pensjonsordning i pensjonskassen kan skyte
inn ny kapital i pensjonskassen for å sikre at soliditeten
til enhver tid er forsvarlig, og at minstekravene til
grunnkapital og annen kapital er oppfylt. Det samme
gjelder arbeidsgivere tilknyttet en foreningspensjons­
ordning.
Lov 6. desember 1996 nr. 75 om sikringsordninger for
banker og offentlig administrasjon m.v. av finansinstitu­
sjoner kapitlene 3 og 4 gjelder tilsvarende for pensjons­
kasser.
§ 7­10 Alminnelige regler for virksomheten
Bestemmelsene i §§ 6­1, 6­2, 6­6­ til 6­8 og kapittel 11
gjelder tilsvarende for pensjonskasser.
Bestemmelsene om livsforsikring i kapittel 9 gjelder
tilsvarende for pensjonskasser med tillatelse til å overta
kollektive pensjonsordninger som regnes som livsforsik­
ring, med mindre annet er fastsatt i eller i medhold av lov.
For pensjonskasser med tillatelse til å overta kollektive
pensjonsordninger uten forsikringselement gjelder be­
stemmelsene i §§ 9­3, 9­7 til 9­9, 9­15 til 9­ 18, 9­19,
9­23 og 9­24 tilsvarende så langt de passer.
Kongen kan gi nærmere regler om pensjonskassers
virksomhet, herunder regler til gjennomføring og av­
grensning av bestemmelsene i paragrafen her.
§ 7­11 Informasjonskrav
Medlemmer og pensjonister skal underrettes om end­
ringer i regelverket for egen pensjonsordning.
Hvert år skal det enkelte medlem og pensjonist motta
en oppgave med informasjon om nivået på vedkommen­
des opptjente pensjonsrettigheter. Det skal også orienteres
om pensjonskassens investeringsstrategi dersom resulta­
tet av kapitalforvaltningen er av direkte betydning for om­
fanget av pensjonsrettighetene.
Medlemmer og pensjonister skal på anmodning få til­
sendt pensjonskassens årsregnskap med årsberetning. Det
samme gjelder regnskap for egen pensjonsordning der­
som det er flere pensjonsordninger i pensjonskassen.
Kongen kan fastsette nærmere regler om opplysninger
som skal gis til medlemmer og pensjonister.
§ 7­12 Sammenslåing, deling og opphør
Sammenslåing, deling og opphør av en pensjonskasse
krever samtykke av Kongen. Vedtak om sammenslåing,
deling og opphør skal meldes til Foretaksregisteret. Kon­
gen kan fastsette nærmere regler om sammenslåing, de­
ling og opphør.
Bestemmelsene i foretakspensjonsloven kapitlene 13,
14 og 15 og innskuddspensjonsloven kapitlene 11, 12 og
13 gjelder tilsvarende så langt de passer, med mindre
Kongen i sitt samtykke etter første ledd fastsetter andre
vilkår.
Kapittel 8. Innskuddspensjonsforetak
§ 8­1 Innskuddspensjonsforetak
Et innskuddspensjonsforetak er et aksjeselskap med
virksomhet basert på kollektiv innskuddspensjon uten
forsikringselement og som også kan omfatte virksomhet
som naturlig henger sammen med slik virksomhet (til­
knyttet virksomhet).
Som tilknyttet virksomhet regnes utstedelse av pen­
sjonskapitalbevis til arbeidstakere som er fratrådt sin stil­
ling og opphørt å være medlem av pensjonsordning i inn­
skuddspensjonsforetaket, samt fortsatt pensjonsspareav­
tale for slike personer.
§ 8­2 Konsesjon
Et innskuddspensjonsforetak kan ikke drive virksom­
het uten tillatelse gitt av Kongen.
Et innskuddspensjonsforetak kan meddeles tillatelse
til å overta kollektive pensjonsordninger uten forsikrings­
element.
Bestemmelsene i § 2­1 annet til femte ledd, § 2­ 2, § 2­3
og § 7­3 fjerde ledd gjelder tilsvarende.
§ 8­3 Krav til organisering mv.
Bestemmelsene i §§ 6­3, 6­5, 7­4 til 7­7, § 7­8 første,
tredje og fjerde ledd, § 7­9 fjerde ledd og § 7­ 11 gjelder
tilsvarende for innskuddspensjonsforetak så langt de pas­
ser
Kongen kan gi nærmere regler om organisering av inn­
skuddspensjonsforetak.
§ 8­4 Alminnelige regler for virksomheten
Bestemmelsene i §§ 6­7, 9­3, 9­7 til 9­9, 9­15, 9­18,
9­19, 9­23 og kapittel 11 gjelder tilsvarende så langt de
passer.
Kongen kan gi nærmere regler om innskuddspensjons­
foretaks virksomhet, herunder regler til gjennomføring og
avgrensning av bestemmelsene i paragrafen her.
Del IV. Livsforsikring
Kapittel 9. Kollektiv og individuell livsforsikring
§ 9­1 Virkeområde og definisjoner
Bestemmelsene i dette kapittel gjelder for selskaper
som yter kollektiv livsforsikring, individuell livsforsik­

Em. 24. mai -- Voteringer 657
2005
ring eller begge deler, med mindre annet følger av reglene
om kommunale pensjonsordninger i kapittel 10.
Som kollektiv livsforsikring regnes kollektive pen­
sjonsordninger etablert i samsvar med foretakspensjons­
loven eller innskuddspensjonsloven, kommunale pen­
sjonsordninger, samt kollektive livrenteforsikringer,
gruppelivsforsikringer og andre kollektive livsforsikrin­
ger.
Som individuell livsforsikring regnes livsforsikring
som ikke er kollektiv livsforsikring.
Kongen kan gi nærmere regler til utfylling og avgrens­
ning av bestemmelsene i kapitlet her, herunder nærmere
regler for hva som skal regnes som henholdsvis kollektiv
livsforsikring, kommunale pensjonsordninger, individuell
livsforsikring, fripoliser, pensjonskapitalbevis, fortsettel­
sesforsikringer, engangsbetalte forsikringer, kontraktfast­
satte forpliktelser og forpliktelser knyttet til verdien av
særskilt investeringsportefølje.
§ 9­2 Skille mellom virksomhetsregler
Dersom et selskap som driver kollektiv livsforsikrings­
virksomhet, også driver individuell livsforsikringsvirk­
somhet, gjelder reglene i dette kapittel med tilhørende
forskrifter for den samlede virksomhet i selskapet, med
mindre annet følger av annet ledd.
Kongen kan fastsette nærmere regler som skal gjelde
for selskapets virksomhet knyttet til individuelle livsforsik­
ringskontrakter med kontraktfastsatte forpliktelser som er
inngått før det tidspunkt bestemmelsene i kapitlet her trer
i kraft, og som selskapet har skilt ut som egen portefølje.
Selskapet skal i så fall føre eget regnskap for denne porte­
føljen.
Første og annet ledd gjelder tilsvarende for et selskap
som bare driver individuell livsforsikringsvirksomhet.
§ 9­3 Pristariffer
Selskapet skal til enhver tid ha pristariffer for bereg­
ning av premie for samtlige av de produkter eller produkt­
kombinasjoner som selskapet tilbyr. Pristariffene skal
angi hvilket samlet vederlag selskapet beregner seg for å
overta de ulike typer av risiko som er knyttet til, og for å
yte de ulike typer av tjenester som inngår i, de forskjellige
produktene og produktkombinasjonene.
Selskapet skal ved fastsettelsen av pristariffer skille
mellom:
a) pris for dekning av risiko knyttet til person,
b) pris for forvaltning av midler knyttet til forsikrings­
kontraktene, herunder selskapets risiko for avkast­
ningsresultatet,
c) pris for forvaltning av midler i særskilte investerings­
porteføljer med investeringsvalg, og i tilfelle vederlag
for avkastningsgaranti knyttet til porteføljene, og
d) pris for administrative tjenester.
Pristariffene kan fastsette at forsikringstaker, i tillegg
til beregnet premie for den enkelte kontrakt, skal betale et
kontraktsgebyr ved begynnelsen av forsikringsforholdet,
og et avbruddsgebyr dersom forsikringstaker avslutter
forsikringsforholdet før forsikringstiden er utløpt. Kongen
kan gi nærmere regler om størrelsen på slike gebyrer, og
gjøre unntak for regelen i første punktum for kollektive
livsforsikringer. Utover dette kan selskapet ikke kreve til­
legg til premie beregnet etter gjeldende pristariffer.
For fripoliser og pensjonskapitalbevis som forvaltes
med investeringsvalg kan selskapet hvert år kreve veder­
lag for administrative tjenester etter egen pristariff. For
fortsettelsesforsikringer basert på fripoliser eller pen­
sjonskapitalbevis skal pristariffer for personrisiko og for
forvaltning svare til de pristariffer som ligger til grunn
for den aktuelle fripolisen eller pensjonskapitalbeviset.
Kongen kan gi nærmere regler om pristariffer for fortset­
telsesforsikringer, herunder unntak fra regelen i annet
punktum.
Ved utformingen av pristariffene skal selskapet sørge
for at:
a) selskapets premier vil stå i rimelig forhold til den
risiko som overtas og de tjenester som ytes,
b) selskapets premier vil være tilstrekkelige til å gi sik­
kerhet for at forpliktelsene etter inngåtte kontrakter
blir oppfylt, og vil være betryggende ut fra selskapets
økonomi, og
c) det ikke vil skje urimelig forskjellsbehandling mellom
produkter, produktkombinasjoner eller kundegrupper.
Kongen kan gi nærmere regler om pristariffer. Kongen
kan også gi nærmere regler om rentesatser og andre be­
regningselementer som selskapet kan benytte ved utfor­
mingen av pristariffene.
§ 9­4 Endring av pristariffer
Selskapet kan endre sine pristariffer, og skal i så fall
fastsette fra hvilket tidspunkt de nye tariffene skal gjelde.
I forhold til inngåtte kontrakter kan selskapet ikke gjø­
re endringen gjeldende før første ordinære premieforfall
minst fire måneder etter at forsikringstakeren har mottatt
underretning om den fastsatte endringen.
§ 9­5 Beregning av premier mv.
Ved beregning av premier skal selskapet benytte de til
enhver tid gjeldende pristariffer, med mindre annet følger
av § 9­4 annet ledd. Krav om betaling av premie skal angi
hvilke poster som inngår i beregningen, og forhold av be­
tydning for premieberegningen.
Premien skal beregnes for ett år av gangen, og betales
forskuddsvis hvert år med mindre det er avtalt terminvis
innbetaling i løpet av året.
Kongen kan fastsette særlige regler for beregning og
betaling av premie for engangsbetalte forsikringer.
§ 9­6 Meldeplikt og tilsyn med pristariffer
Selskapet skal gi melding til Kredittilsynet om fastsat­
te pristariffer og prinsippene for utformingen av tariffene.
Det samme gjelder ved endring av pristariffer. Kongen
kan gi nærmere regler om meldeplikten.
Kredittilsynet skal føre kontroll for å påse at de prista­
riffer som benyttes er i samsvar med reglene gitt i eller i
medhold av §§ 9­3 og 9­4, og at premieberegningen skjer
i samsvar med reglene i § 9­5.
Kredittilsynet kan forby bruk av pristariffer som Kre­
dittilsynet finner er ubetryggende eller urimelige.

2005
658 Em. 24. mai -- Voteringer
§ 9­7 Inndeling av forvaltningskapitalen
Selskapets forvaltningskapital skal deles inn i kollek­
tivporteføljen, investeringsvalgporteføljen og selskaps­
porteføljen. Hver av porteføljene kan deles inn i flere un­
derporteføljer.
Kollektivporteføljen skal bestå av eiendeler som mot­
svarer de forsikringsmessige avsetninger til dekning av
kontraktfastsatte forpliktelser. Som kontraktfastsatte for­
pliktelser regnes forpliktelser som ikke er knyttet til ver­
dien av særskilt investeringsportefølje. Eiendeler som
motsvarer erstatningsavsetning etter § 9­21 og risikout­
jevningsfond etter § 9­22 skal også forvaltes i kollektiv­
porteføljen.
Investeringsvalgporteføljen skal bestå av eiendeler
som motsvarer de forsikringsmessige avsetninger til dek­
ning av forpliktelser knyttet til verdien av særskilt inves­
teringsportefølje. Eiendeler som motsvarer supplerende
avsetning etter § 9­18 tredje ledd til dekning av særskilt
avkastningsgaranti knyttet til kontrakter i investerings­
valgporteføljen og avsetning etter § 9­18 fjerde ledd til
dekning av selskapets forpliktelse etter foretakspensjons­
loven § 11­1 fjerde ledd, inngår likevel i kollektivporte­
føljen.
Eiendeler som motsvarer de forsikringsmessige avset­
ninger til dekning av kontraktfastsatte uføre­ og etterlatte­
forpliktelser skal inngå i kollektivporteføljen selv om
midler knyttet til alderspensjonsytelser er plassert i sær­
skilt investeringsvalgportefølje. Dette gjelder likevel ikke
når midlene knyttet til kontraktfastsatte uføre­ og etterlat­
teforpliktelser forvaltes i investeringsvalgporteføljen etter
reglene i foretakspensjonsloven § 11­1.
Selskapsporteføljen skal bestå av eiendeler som mot­
svarer selskapets ansvarlige kapital og eventuell annen
gjeld enn forsikringsforpliktelsene.
Premiefond, innskuddsfond og pensjonsregulerings­
fond anses her som del av den portefølje de øvrige midler
knyttet til kontrakten inngår i, med mindre det følger av
kontrakten at midlene i fondet skal plasseres på annen
måte.
Ved valg av eiendeler til de forskjellige porteføljer, og
ved endring av sammensetningen av porteføljer, skal sel­
skapet overholde krav til god forretningsskikk og sørge
for at det ikke skjer urimelig forskjellsbehandling av kun­
der. Selskapet skal ha retningslinjer for valg av eiendeler
og endring av porteføljer for å unngå at det oppstår inte­
ressekonflikter mellom kunder og kundegrupper eller
mellom kunder og selskapet. I tilfelle av interessekonflikt
mellom kunder og selskapet, skal hensynet til kundene gå
foran.
Selskapet skal opprette et system for registrering av
hvilke eiendeler som til enhver tid inngår i de ulike porte­
føljer.
Reglene i paragrafen her er ikke til hinder for at selska­
pet etablerer en ordning for samlet kapitalforvaltning.
Kredittilsynet kan, i samsvar med bestemmelsene i
denne paragrafen, treffe avgjørelse om hvilken portefølje
en kontrakt, og midler som motsvarer en avsetning, skal
inngå i.
§ 9­8 Forvaltning av porteføljene
Midlene i kollektivporteføljen kan forvaltes i atskilte
deler fastsatt ut fra selskapets risiko for avkastningsresul­
tatet. De kvantitative begrensninger for plassering av mid­
lene som følger av forskrift gitt med hjemmel i § 6­6 annet
ledd gjelder for kollektivporteføljen i sin helhet.
Midlene i investeringsvalgporteføljen skal plasseres i
særskilte investeringsporteføljer for hver kontrakt i inves­
teringsvalgporteføljen i samsvar med de krav som følger
av kontrakten mellom selskapet og forsikringstakeren og
i samsvar med regler gitt i eller i medhold av lov.
Midlene i selskapsporteføljen skal forvaltes forsvarlig.
Selskapet bestemmer utover dette hvordan midlene i sel­
skapsporteføljen skal forvaltes.
§ 9­9 Tilordning av avkastning, overskudd
Avkastning ved forvaltning av midler plassert i kollek­
tivporteføljen skal årlig fordeles mellom de kontrakter
som omfattes. Fordelingen foretas etter forholdet mellom
de forsikringsmessige avsetninger som er knyttet til hver
av kontraktene. Avkastning tilordnet en kontrakt skal etter
fradrag av avsetning etter beregningsgrunnlaget for kon­
trakten og i tilfelle tilleggsavsetning etter § 9­17, tilordnes
kontrakten som overskudd på avkastningsresultatet. Til­
svarende gjelder tilordning av avkastning av midler som
svarer til premiefond, innskuddsfond eller pensjonsregu­
leringsfond. Avkastning av midler som svarer til erstat­
ningsavsetning, risikoutjevningsfond og supplerende av­
setning etter § 9­18 tredje og fjerde ledd forvaltet i kollek­
tivporteføljen skal tilordnes disse avsetningene og fond.
Avkastning ved forvaltning av midler plassert i sær­
skilt investeringsportefølje skal årlig tilordnes den kon­
trakt porteføljen er knyttet til. Er det knyttet avkastnings­
garanti til en investeringsportefølje, skal garantert avkast­
ning som ikke dekkes av oppnådd avkastning, dekkes av
supplerende avsetning eller av selskapet. Tilsvarende
gjelder tilordning av avkastning av midler i premiefond,
innskuddsfond eller pensjonsreguleringsfond forvaltet i
særskilt investeringsportefølje.
Avkastning ved forvaltning av midler plassert i sel­
skapsporteføljen skal årlig tilordnes selskapet.
§ 9­10 Overskudd på risikoresultat
Selskapet skal hvert år beregne risikoresultatet særskilt
for hver gruppe av pensjonsordninger, andre kollektivord­
ninger eller kontrakter, og individuelle kontrakter inklu­
dert fripoliser og pensjonskapitalbevis.
Som overskudd regnes de på forhånd beregnede risiko­
premier for en gruppe med fradrag for de faktiske risiko­
kostnader for gruppen. Det skal ved beregningen ses bort
fra den fortjeneste for selskapet som er bygget inn i pris­
tariffene for risiko knyttet til person.
Overskudd på risikoresultatet skal årlig fordeles
mellom de enkelte kontrakter i hver gruppe etter forholdet
mellom de risikopremier som er betalt for den enkelte
kontrakt. Selskapet kan likevel bestemme at inntil halv­
parten av årets samlede overskudd på risikoresultatet skal
avsettes til risikoutjevningsfondet.

Em. 24. mai -- Voteringer 659
2005
Kongen kan gi nærmere regler om at visse typer kon­
trakter kan unntas fra bestemmelsene i første til tredje
ledd.
§ 9­11 Styrking av premiereserve
Selskapet kan, med samtykke fra Kredittilsynet, be­
slutte at hele eller en del av årets overskudd etter § 9­9
første ledd og § 9­10 skal benyttes til nødvendig styrking
av premiereserve for forsikringsforpliktelser knyttet til de
kontrakter det gjelder.
Når hensynet til selskapets soliditet tilsier det, kan
Kredittilsynet gi selskapet pålegg om å benytte hele eller
en del av overskuddet som angitt i første ledd.
§ 9­12 Overskudd tilordnet fripoliser og pensjonskapital­
bevis med kontraktfastsatte forpliktelser
Bestemmelsene i paragrafen her gjelder anvendelsen
av overskudd etter § 9­9 første ledd tilordnet fripoliser og
pensjonskapitalbevis med kontraktfastsatte forpliktelser.
Kongen kan i forskrift fastsette at bestemmelsene i para­
grafen her også skal gjelde for andre typer kontrakter.
Er selskapets risikoresultat negativt for en gruppe av
kontrakter, kan kontraktens andel av risikoresultatet dek­
kes ved fradrag i overskudd på avkastningsresultatet til­
ordnet kontrakten.
Selskapet har rett til inntil 20 prosent av det overskudd
på avkastningsresultatet som er tilordnet kontrakten, i til­
felle etter fradrag for andel av negativt risikoresultat i
samsvar med annet ledd. Selskapet skal fastsette i vedtek­
tene hvor høy prosentsats det skal benytte. Det er, innen­
for begrensningen i første punktum, adgang til å fastsette
forskjellige fordelingsnøkler ut fra selskapets risiko for
avkastningsresultatet. Kongen kan gi nærmere regler for
slik overskuddsdeling.
§ 9­13 Negativt risikoresultat for fripoliser og pensjons­
kapitalbevis med investeringsvalg
Bestemmelsene i paragrafen her gjelder fripoliser og
pensjonskapitalbevis tilordnet egen investeringsportefølje
med investeringsvalg. Kongen kan i forskrift fastsette at
bestemmelsene i paragrafen her også skal gjelde for andre
typer kontrakter.
Er selskapets risikoresultat negativt for en gruppe av
kontrakter, kan kontraktens andel av risikoresultatet dek­
kes ved fradrag i avkastning tilordnet kontrakten etter
§ 9­9 annet ledd eller i verdien av investeringsporteføljen
tilordnet kontrakten.
§ 9­14 Anvendelse av overskudd tilordnet kontrakten
Når annet ikke følger av §§ 9­11, 9­12 eller 9­13, gjel­
der følgende:
a) Overskudd etter § 9­9 første og annet ledd og § 9­10
tilordnet kontrakter som er regulert av foretakspen­
sjonsloven eller innskuddspensjonsloven skal fordeles
etter reglene om fordeling av avkastning i disse
lovene.
b) Overskudd tilordnet andre kontrakter skal anvendes i
samsvar med det som er bestemt i kontrakten mellom
selskapet og forsikringstakeren.
§ 9­15 Minstekrav til forsikringsmessige avsetninger
Selskapet skal i sin årsbalanse føre opp forsikrings­
messige avsetninger. Forsikringsmessige avsetninger er
avsetninger til dekning av:
a) selskapets forpliktelser under kontrakter med kon­
traktfastsatte forpliktelser, beregnet etter reglene i
§§ 9­16, 9­17 og 9­21,
b) selskapets forpliktelser knyttet til verdien av særskilt
investeringsportefølje, beregnet etter reglene i §§ 9­18
og 9­21,
c) selskapets forpliktelser knyttet til premiefond, inn­
skuddsfond og pensjonsreguleringsfond, beregnet
etter reglene i § 9­19, og
d) selskapets øvrige forsikringsmessige forpliktelser.
Forsikringsmessige avsetninger til dekning av forplik­
telser under kontrakter med kontraktfastsatte forpliktel­
ser, som angitt i første ledd bokstav a, omfatter premie­
reserve, tilleggsavsetninger, kursreguleringsfond, erstat­
ningsavsetning, risikoutjevningsfond og andre tekniske
avsetninger. Dette gjelder også avsetninger til dekning av
uføre­ og etterlatteytelser selv om midler som motsvarer
avsetning til dekning av alderspensjon er plassert i sær­
skilt investeringsportefølje.
Forsikringsmessige avsetninger til dekning av forplik­
telser knyttet til verdien av særskilt investeringsportefølje,
som angitt i første ledd bokstav b, omfatter premiereser­
ve, supplerende avsetning for garantiforpliktelser, erstat­
ningsavsetning, risikoutjevningsfond og andre tekniske
avsetninger. Avsetningene til dekning av alders­, uføre­
og etterlatteytelser knyttet til særskilt investeringsporte­
følje etter reglene i foretakspensjonsloven § 11­1 kan
også omfatte tilleggsavsetninger.
Kongen kan gi nærmere regler om forsikringsmessige
avsetninger. Det kan gjøres fradrag for gjenforsikret risi­
ko etter regler gitt av Kredittilsynet.
§ 9­16 Premiereserve for kontraktfastsatte forpliktelser
Avsetninger til premiereserve for kontraktfastsatte for­
pliktelser skal minst utgjøre forskjellen mellom kapital­
verdien av selskapets fremtidige forpliktelser og kapital­
verdien av de fremtidige nettopremier (prospektiv bereg­
ningsmetode). Tilleggsytelser som følge av tilført over­
skudd medregnes. Nettopremier er premie beregnet som
angitt i § 9­5, med fradrag for pris for administrative tje­
nester og pris for forvaltning.
Kongen fastsetter nærmere regler for hvilken rentesats
som skal benyttes ved beregning av minstekravene til ka­
pitalverdiene. Endres beregningsrenten, beregnes avset­
ningene for forpliktelser som oppstår etter endringen, på
grunnlag av den nye beregningsrenten.
Det årlige kravet til avsetning til premiereserve be­
regnes med utgangspunkt i sparedelen av årets premie,
årlig avkastning i samsvar med beregningsrenten, og
det beløpet som etter beregningsgrunnlaget årlig skal
tilføres premiereserven som følge av at selskapets for­
pliktelse overfor forsikrede som er død i løpet av året,
er bortfalt. Årlig krav til avsetning skal også omfatte det
overskudd som etter § 9­14 skal tilføres premiereser­
ven.

2005
660 Em. 24. mai -- Voteringer
Avsetninger til premiereserve skal tilordnes de enkelte
kontrakter og de forsikrede på grunnlag av selskapets for­
pliktelser.
Dersom det i løpet av året inntrer forsikringstilfeller
som gir rett til utbetaling av uføreytelser eller ytelser til
etterlatte, skal avsetningen til premiereserve fullt ut til­
svare kapitalverdien av selskapets fremtidige forpliktel­
ser.
§ 9­17 Tilleggsavsetninger
For å sikre sine forpliktelser under kontrakter med
kontraktfastsatte forpliktelser, kan selskapet ved utgangen
av det enkelte år foreta tilleggsavsetninger ut over minste­
kravet til premiereserve. Kredittilsynet kan, når det finner
at soliditetshensyn tilsier det, pålegge selskapet å foreta
tilleggsavsetninger.
Selskapets tilleggsavsetninger skal være fordelt på de
enkelte kontraktene. Selskapet fastsetter årets tilleggsav­
setninger, jf. § 9­9 første ledd, i prosent av premiereserven
knyttet til den enkelte kontrakt. Kongen kan gi forskrift
om adgang til å bruke en høyere prosentsats for kontrakter
med høy beregningsrente eller lave tilleggsavsetninger.
Dersom avkastningen tilordnet en kontrakt etter § 9­9
første ledd i et år ikke er stor nok til å dekke det årlige av­
setningskravet etter § 9­16 tredje ledd, kan avsetningskra­
vet oppfylles ved overføring av tilleggsavsetninger tilord­
net kontrakten.
Fører tilleggsavsetninger tildelt en kontrakt et år til at
de samlede tilleggsavsetninger overstiger et beløp som til­
svarer 12 prosent av premiereserven knyttet til kontrak­
ten, skal det overskytende beløpet tilordnes kontrakten
som overskudd. Summen av premiereserve og tilleggsav­
setninger knyttet til en kontrakt med kontraktfastsatte for­
pliktelser kan ellers ikke reduseres på annen måte enn ved
utbetaling til forsikrede.
§ 9­18 Avsetninger for forpliktelser knyttet til særskilt in­
vesteringsportefølje
De forsikringsmessige avsetninger til dekning av for­
pliktelser knyttet til verdien av særskilt investeringsporte­
følje skal til enhver tid motsvare verdien av den investe­
ringsportefølje som er tilordnet kontrakten. Andelen av
overskudd på risikoresultatet medregnes.
Dersom en pensjonsordning eller kontrakt uten kon­
traktfastsatte alderspensjonsytelser gir rett til kontrakt­
fastsatte uføre­ eller etterlatteytelser, skal det foretas av­
setninger til dekning av slike forpliktelser etter reglene i
§§ 9­16 og 9­17. Dersom midler til dekning av uføre­ og
etterlatteytelsene forvaltes i en særskilt investeringsporte­
følje etter reglene i foretakspensjonsloven § 11­1, skal det
foretas supplerende avsetning etter fjerde ledd.
Har selskapet knyttet avkastningsgaranti til en særskilt
investeringsportefølje, skal selskapet også foreta supple­
rende avsetning til dekning av garantiforpliktelsen.
Kongen kan gi nærmere regler om beregningen av avset­
ningens størrelse.
Supplerende avsetning til dekning av selskapets for­
pliktelse etter foretakspensjonsloven § 11­1 fjerde ledd
skal tilsvare forskjellen mellom kapitalverdien av selska­
pets forpliktelser overfor de forsikrede beregnet etter
§ 9­16 og verdien av investeringsporteføljen.
§ 9­19 Premie­, innskudds­ og pensjonsreguleringsfond
De forsikringsmessige avsetninger for forpliktelser
knyttet til premiefond, innskuddsfond og pensjonsregule­
ringsfond skal tilsvare fondets verdi til enhver tid.
§ 9­17 gjelder tilsvarende for slike fond i den grad de
skal tilføres avkastning i samsvar med regelen i § 9­9 førs­
te ledd.
Er midler som motsvarer slike fond plassert i særskilt
investeringsportefølje med avkastningsgaranti, gjelder
§ 9­18 tredje ledd tilsvarende.
§ 9­20 Kursreguleringsfond
Kursreguleringsfondet skal tilsvare summen av ureali­
serte gevinster på finansielle omløpsmidler som inngår i
kollektivporteføljen, jf. § 9­7 annet ledd.
Kursreguleringsfondet skal ikke tilordnes kontraktene
i kollektivporteføljen.
Kongen kan gi nærmere regler om kursreguleringsfon­
det.
§ 9­21 Erstatningsavsetning
Erstatningsavsetningen skal dekke selskapets forven­
tede erstatningsutbetalinger for forsikringstilfeller som
ved regnskapsårets utgang ikke er oppgjort av eller meldt
til selskapet. Erstatningsavsetningen skal bare tilsvare
midler som ville ha kommet til utbetaling i regnskapsåret
dersom erstatningstilfellet var ferdigbehandlet.
Erstatningsavsetningen skal ikke fordeles på de enkel­
te kontrakter.
Kongen kan gi nærmere regler om erstatningsavsetnin­
gen.
§ 9­22 Risikoutjevningsfond
Risikoutjevningsfondet kan bare benyttes til å styrke
avsetningen til premiereserve vedrørende risiko knyttet til
person.
Risikoutjevningsfondet skal ikke fordeles på de enkel­
te kontrakter.
Kongen kan gi nærmere regler om risikoutjevnings­
fondet.
§ 9­23 Kontoføring. Kontoutskrift
I livs­ og pensjonsforsikring skal selskapet opprette og
føre en konto for hver forsikring, som skal inneholde
regnskap for forsikringen og status pr. 31. desember det
enkelte året. Selskapet skal hvert år sende forsikringstake­
ren utskrift av kontoen.
Kredittilsynet gir nærmere regler om dette.
§ 9­24 Aktuar
Et livsforsikringsselskap skal ha en aktuar til å foreta
de nødvendige forsikringstekniske beregninger og under­
søkelser. Aktuaren skal godkjennes av Kredittilsynet.
Kongen kan gi nærmere regler om vilkår for godkjen­
nelse av aktuar og om aktuarens ansvar, rettigheter og

Em. 24. mai -- Voteringer 661
2005
plikter, samt om adgangen til å bruke juridisk person som
aktuar.
§ 9­25 Endringer i avsetningsgrunnlaget
Endrer selskapet grunnlaget for beregning av kapital­
verdiene slik at selskapet må foreta forhøyede avsetninger
for tidligere overtatte forsikringer, kan Kredittilsynet gi
selskapet frist til å oppfylle et nytt avsetningskrav.
Forhøyelse av avsetningene skal foretas etter en plan
meddelt Kredittilsynet.
§ 9­26 Livsforsikringsytelser i krig
Hvis Norge kommer i krig, kan Kongen bestemme at
ytelser etter livsforsikringsavtaler bare skal utbetales del­
vis. Kongen kan også gjøre andre nødvendige endringer i
livsforsikringsavtalene for å dekke underskudd i et livs­
forsikringsselskap som følge av krig.
Kapittel 10. Kommunale pensjonsordninger
§ 10­1 Virkeområde
Bestemmelsene i dette kapittel gjelder:
a) pensjonsordninger med ytelsesbasert pensjon oppret­
tet i livsforsikringsselskap eller i pensjonskasse av
kommunal arbeidsgiver som er bundet av hovedtariff­
avtale inngått mellom arbeidsgiver­ og arbeidstaker­
organisasjonene i kommunal sektor, eller av
tariffavtale med tilsvarende krav til pensjonsordning
for kommunal arbeidsgiver,
b) tilsvarende pensjonsordninger for statlige helseforetak
og andre statlige foretak,
c) tilsvarende pensjonsordninger for foretak hvor en
kommune har den bestemmende innflytelse eller har
eller har hatt en kommunal eierandel, eller som har
nær tilknytning til en kommune.
Som kommunal pensjonsordning regnes her pensjons­
ordning som omfattes av første ledd.
Departementet kan fastsette nærmere regler til utfyl­
ling og avgrensning av bestemmelsene i kapitlet her.
§ 10­2 Kommunale konsernlignende forhold
En kommune og ett eller flere foretak hvor kommunen
har bestemmende innflytelse, eller flere slike foretak, kan
opprette felles pensjonsordning. Foretak som kommunen
har eller har hatt en eierandel i, eller som har nær tilknyt­
ning til kommunen, kan inngå i en slik felles pensjonsord­
ning.
Pensjonsordningen kan i samsvar med bestemmelsene
i § 10­6 anses som fellesordning for premieberegning. For
øvrig gjelder foretakspensjonsloven §§ 12­3 og 12­4 til­
svarende så langt det passer.
Ved opphør av tilknytningen til konsernforholdet gjel­
der foretakspensjonsloven §§ 12­5 til 12­7 tilsvarende.
§ 10­3 Kommunal bransje
Et livsforsikringsselskap som driver virksomhet knyt­
tet til både kommunale og andre kollektive pensjonsord­
ninger, skal behandle de kommunale pensjonsordningene
som egen bransje. Det skal føres eget regnskap for bran­
sjen.
§ 10­4 Årets premier
Årlig premie for en pensjonsordning skal tilsvare sum­
men av ordinær årspremie, reguleringspremie og særskil­
te engangspremier for ytelser som ikke kan premiesettes
på forhånd.
Premier beregnes etter reglene i § 10­5, jf. §§ 10­ 7 og
10­8, for så vidt annet ikke følger av reglene i § 10­6 om
fellesordning for premieberegning.
§ 10­5 Premieberegning
Pensjonsordningen skal årlig tilføres en premie som
etter beregningsgrunnlaget for ordningen er tilstrekkelig
til å sikre den rett til pensjon som medlemmene vil opp­
tjene i løpet av året, med tillegg av årets risikopremier og
kostnader for tjenester (ordinær årspremie). Premie for
hvert år beregnes ved årets begynnelse og senere i året i
takt med lønnsutviklingen.
Pensjonsordningen skal i tillegg hvert år tilføres pre­
mie til dekning av oppreguleringen i løpet av året av opp­
tjente pensjonsrettigheter og løpende pensjoner (regule­
ringspremie). Reguleringspremie beregnes på tidspunktet
for oppreguleringen ut fra lønnsutviklingen i løpet av året
og reguleringen av pensjoner under utbetaling og opptjent
rett til pensjon til medlemmer som har fratrådt sin stilling
uten rett til utbetaling av pensjon, i samsvar med endrin­
gen av folketrygdens grunnbeløp.
Pensjonsordningen skal også hvert år tilføres premie til
dekning av andre pensjonsrettigheter som medlemmene i
tilfelle får i løpet av året, og som ikke kan premiesettes på
forhånd ut fra forsikringstekniske beregninger. Slik pre­
mie beregnes på det tidspunktet pensjonsrettighetene opp­
står.
Ved beregninger av premie etter reglene i paragrafen
her skal det gjøres fradrag i pensjonsytelsene for de ytel­
ser som, ut fra de til enhver tid gjeldende regler for folke­
trygden, kan antas å bli utbetalt fra folketrygden (beregnet
folketrygd). Departementet kan gi nærmere regler om
fastsettelse av beregnet folketrygd.
§ 10­6 Fellesordning for premieberegning
Bestemmelsene i § 10­5 er ikke til hinder for at det
opprettes fellesordninger som består av flere pensjonsord­
ninger, for at premie for de enkelte pensjonsordninger
som inngår i en fellesordning, skal bli fastsatt ved bereg­
ning basert på prinsipper som vil motvirke at pensjons­
kostnadene for de enkelte medlemmene for tilsvarende
pensjonsrettigheter vil variere med medlemmenes kjønn
og alder.
En fellesordning opprettet i henhold til første ledd, skal
hvert år tilføres premier tilsvarende summen av ordinær
årspremie fastsatt etter forsikringstekniske beregninger
for samtlige pensjonsordninger som inngår i fellesordnin­
gen. Den enkelte pensjonsordnings andel av samlet ordi­
nær årspremie til fellesordningen beregnes ut fra forhol­
det mellom samlet pensjonsgrunnlag for medlemmene i
hver av pensjonsordningene, med mindre det er fastsatt i

2005
662 Em. 24. mai -- Voteringer
forsikringsvilkårene for pensjonsordningene i fellesord­
ningen at beregningen i stedet skal foretas ut fra brutto al­
derspensjonsytelse fratrukket beregnet ytelse fra folke­
trygden for samtlige medlemmer i hver av pensjonsord­
ningene. Kostnader for tjenester kan beregnes og belastes
særskilt for hver pensjonsordning.
Opptas en arbeidstaker som medlem av en pensjons­
ordning i løpet av et forsikringsår, belastes pensjonsord­
ningen med en tilleggspremie for den delen av året som da
gjenstår. Tillegget skal beregnes ut fra pensjonsordnin­
gens andel av samlet ordinær årspremie til fellesordnin­
gen og den prosentvise økningen av pensjonsordningens
samlede grunnlag for beregning av premie etter annet
ledd annet punktum som det nye medlemmet represente­
rer. Avvik fra forsikringsteknisk beregnet premie inngår
ved beregningen av ordinær årspremie til fellesordningen
i det etterfølgende året.
Dersom det i løpet av et forsikringsår opptas en ny pen­
sjonsordning i en fellesordning, skal den ordinære årspre­
mie for pensjonsordningen for resten av året beregnes ut
fra den samlede ordinære årspremie til fellesordningen
som er beregnet for dette året, og den prosentvise øknin­
gen av det samlede grunnlaget for beregning av premie
etter annet ledd annet punktum som pensjonsordningen
medfører.
Det skal fastsettes i forsikringsavtalen om regulerings­
premie som nevnt i § 10­5 annet ledd skal beregnes sær­
skilt for hver pensjonsordning eller helt eller delvis ved
gjennomsnittsberegning. Ved særskilt beregning skal re­
guleringspremien beregnes for hver pensjonsordning i
fellesordningen ut fra den prosentvise økningen av premie­
reserven for pensjonsordningen som er påkrevd som følge
av oppregulering av medlemmenes opptjente pensjonsret­
tigheter ut fra lønnsutviklingen. Reguleringspremien for
oppregulering av pensjoner under utbetaling og av opp­
tjent rett til arbeidstakere som har fratrådt sin stilling uten
rett til utbetaling av pensjon, skal beregnes i forhold til
den del av premiereserven som sikrer slike pensjonsrettig­
heter. Ved gjennomsnittsberegning skal fellesordningen
hvert år tilføres reguleringspremier tilsvarende summen
av årlige reguleringspremier etter § 10­5 annet ledd for
samtlige pensjonsordninger som inngår i fellesordningen.
Den enkelte pensjonsordnings andel av samlet regule­
ringspremie til fellesordningen beregnes ut fra forholdet
mellom samlet premiereserve for hver av pensjonsordnin­
gene på tidspunktet for oppregulering av pensjonsrettig­
hetene. Kostnader for tjenester kan beregnes og belastes
særskilt for hver pensjonsordning.
Det skal fastsettes i forsikringsavtalen om premier som
nevnt i § 10­5 tredje ledd skal beregnes særskilt for hver
pensjonsordning eller helt eller delvis ved gjennomsnitts­
beregning som nevnt i annet ledd.
Departementet kan fastsette nærmere regler om felles­
ordninger for premieberegning.
§ 10­7 Premieberegning ut fra lineær opptjening mv.
Ved beregning av pensjonsordningenes premier skal
det legges til grunn at medlemmenes rett til pensjon opp­
tjenes lineært fra tidspunktet for medlemskap i pensjons­
ordningen og frem til en pensjonsalder på 67 år eller an­
nen særaldersgrense. Skal tidligere tjenestetid fra statlig
eller annen kommunal pensjonsordning medregnes, reg­
nes tidspunktet for medlemskap fra et tilsvarende tidlige­
re tidspunkt.
Foretakspensjonsloven § 9­3 gjelder tilsvarende.
Dersom et medlem gjør bruk av rett til å fratre med rett
til utbetaling av pensjon før nådd pensjonsalder, skal det
kreves tilleggspremie som nevnt i § 10­5 tredje ledd.
§ 10­8 Endring i forutsetningene for det forsikringsteknis­
ke beregningsgrunnlaget
Viser det seg at fradraget i pensjonsytelsene for ytelser
utbetalt av folketrygden blir mindre enn lagt til grunn ved
premieberegningen, skal det beregnes tilleggspremie etter
§ 10­5 tredje ledd til dekning av differansen. Det gjelder
også dersom årsaken er endring i regelverket for folke­
trygden som medfører at ytelsene fra folketrygden redu­
seres eller vil bli redusert. Blir fradraget for ytelser fra fol­
ketrygden større enn lagt til grunn ved premieberegnin­
gen, skal overskytende premiereserve tilføres premiefon­
det.
Viser det seg ellers at vesentlige forutsetninger for be­
regningsgrunnlag som er benyttet ved beregning av pre­
mier i tidligere år svikter, skal det fastsettes nytt bereg­
ningsgrunnlag og i tilfelle endrede vilkår for pensjonsord­
ningen. Forbehold om rett til endring av premie i slike til­
feller skal fremgå av vilkårene for pensjonsordningen.
Foretakspensjonsloven § 9­5 første og annet ledd gjel­
der tilsvarende.
§ 10­9 Innbetaling av premie
Blir premie for et forsikringsår ikke innbetalt ved årets
utgang eller ved utløpet av annen frist fastsatt i nytt pre­
mievarsel etter forsikringsavtaleloven § 14­2, bortfaller
den økning av forsikringsforpliktelsene som den ikke inn­
betalte premien skulle dekke. Medlemmene i pensjons­
ordningen eller pensjonsordningene skal i tilfelle varsles
om dette. Det kan likevel ikke som følge av slikt bortfall
kreves tilbakebetaling av for meget utbetalt pensjon.
Departementet kan fastsette nærmere regler om innbe­
taling av premie.
§ 10­10 Minstekrav til premiereserve
Premiereserven for pensjonsordningen skal til enhver
tid være så stor at den etter det forsikringstekniske bereg­
ningsgrunnlaget for ordningen er tilstrekkelig til å sikre
rett til opptjent pensjon for medlemmene, herunder rett til
uførepensjon og etterlattepensjon.
Premiereserven for en pensjonsordning skal minst til­
svare summen av de premiereserver som trengs for å sikre
retten til opptjent pensjon for hvert enkelt medlem i pen­
sjonsordningen, herunder premiereserve opptjent av ar­
beidstakere som har fratrådt sin stilling. Dette gjelder
likevel ikke premiereserve for fratrådt arbeidstaker som
får medregnet tjenestetiden i annen ordning dersom tilhø­
rende premiereserve er overført. For et medlem som har
fått medregnet tjenestetid fra en annen pensjonsordning,
jf. § 10­7 første ledd, uten overføring av tilhørende premie­

Em. 24. mai -- Voteringer 663
2005
reserve, skal det gjøres fradrag tilsvarende den premie­
reserve som vil være tilstrekkelig for å sikre rett til pen­
sjon opptjent ved slik medregnet tjenestetid.
Ved beregningen av premiereserve skal det gjøres fra­
drag i pensjonsytelsene for de ytelser som, ut fra de til en­
hver tid gjeldende regler for folketrygden, kan antas å bli
utbetalt av folketrygden, jf. § 10­5 fjerde ledd.
Ved beregningen av premiereserve skal det også gjøres
fradrag for forsikringsforpliktelser som er bortfalt etter
§ 10­9.
§ 10­11 Pensjonsordningens midler
En kommunal pensjonsordnings midler tilsvarer pre­
miereserve til sikring av opptjent pensjon til enhver tid,
samt tilleggsavsetninger, kursreserve og premiefond.
§ 10­12 Rådighet over pensjonsordningens midler
Pensjonsordningens midler skal holdes atskilt fra for­
sikringstakerens midler. Midlene hefter ikke for forsik­
ringstakerens forpliktelser og kan ikke ved pantsettelse
eller på annen måte benyttes til å sikre eller å dekke den­
nes kreditorer.
Midlene kan ikke benyttes til å utbetale pensjoner eller
andre ytelser til arbeidstakere som ikke er opptatt som
medlem.
For premiefond knyttet til pensjonsordningen gjelder
foretakspensjonsloven §§ 10­2 til 10­4 tilsvarende så
langt de passer
§ 10­13 Kapitalforvaltningen
Pensjonsordningens midler skal forvaltes i samsvar
med de regler for kapitalforvaltningen i livsforsikrings­
selskaper og pensjonskasser som gjelder til enhver tid,
med mindre annet følger av § 10­15.
Renten for lån til forsikringstaker eller medlemmer
skal settes lik vanlig markedsrente for tilsvarende lån.
Lånevilkårene skal gi adgang til å endre renten i samsvar
med utviklingen av markedsrenten.
Avkastning av midler knyttet til premiefond skal årlig
tilføres premiefondet.
§ 10­14 Overskudd
Overskudd tilført pensjonsordningen skal godskrives
forsikringstakeren og overføres til pensjonsordningens
premiefond.
Overskudd på premiereserve knyttet til pensjon under
utbetaling eller knyttet til oppsatt pensjonsrettighet til fra­
trådt arbeidstaker skal likevel tilføres premiereserven der­
som pensjonsytelsen eller pensjonsrettigheten ikke blir
regulert i samsvar med årlig endring av grunnbeløpet i
folketrygden.
§ 10­15 Egen investeringsportefølje
Forsikringstakeren kan i samsvar med bestemmelser i
regelverket for pensjonsordningen avtale at midler tilsva­
rende pensjonsordningens premiereserve skal forvaltes
som en investeringsportefølje tilordnet pensjonsordnin­
gen. Avtalen skal angi hvordan porteføljen skal sammen­
settes og hvilken adgang det er til å endre sammensetnin­
gen, samt den avkastningsgaranti som i tilfelle er knyttet
til porteføljen.
Avkastning ut over det som er lagt til grunn i pensjons­
ordningens beregningsgrunnlag overføres til premiefon­
det.
Er avkastningen på investeringsporteføljen i en regn­
skapsperiode ikke så stor som forutsatt i beregnings­
grunnlaget for pensjonsordningen, skal differansen kre­
ves dekket ved overføring fra premiefondet eller tilskudd
fra forsikringstakeren. Pensjonsinnretningen svarer over­
for de forsikrede for at differansen blir dekket.
Foretakspensjonsloven §§ 11­3 til 11­5 gjelder tilsva­
rende.
§ 10­16 Pensjonsinnretningens opplysningsplikt
Pensjonsinnretningen skal opprette og føre egen konto
for hver pensjonsordning. Kontoen skal inneholde regn­
skap og status pr. 31. desember for det enkelte år. Nærme­
re regler fastsettes av Kredittilsynet.
Pensjonsinnretningen skal hvert år sende forsikrings­
takeren utskrift av kontoen for pensjonsordningen
sammen med opplysninger som vil være av vesentlig be­
tydning for forsikringstakerens vurdering av forsikrings­
forholdet. Kredittilsynet gir nærmere regler om dette.
Pensjonsinnretningen skal utstede et pensjonsbevis til
arbeidstakere som fratrer sin stilling uten rett til straks be­
gynnende pensjon. Pensjonsbeviset skal opplyse hvilke
pensjonsrettigheter vedkommende har opptjent (oppsatte
rettigheter) på fratredelsestidspunktet. Pensjonsinnretnin­
gen skal senere på forespørsel fra innehaveren av pen­
sjonsbeviset gi oppdatert informasjon. Ved flytting av
pensjonsordningen som omfatter den oppsatte rettighet i
medhold av § 11­11, skal pensjonsinnretningen som pen­
sjonsordningen flyttes fra, informere den fratrådte ar­
beidstaker.
§ 10­17 Flytting av pensjonsordning
Pensjonsordningen og dens midler kan flyttes til annen
pensjonsinnretning etter reglene i kapittel 11.
§ 10­18 Opphør av pensjonsordningen
Dersom et foretak med kommunal pensjonsordning
går konkurs eller det er truffet vedtak om at foretaket eller
dets virksomhet skal avvikles, skal pensjonsordningen
opphøre. Det samme gjelder om foretaket slutter å betale
premie til pensjonsordningen og premien ikke kan dekkes
av midler i premiefondet.
Når en pensjonsordning opphører, skal pensjonsord­
ningens midler fordeles mellom medlemmene, pensjonis­
tene og arbeidstakere som har fratrådt sine stillinger på
grunnlag av premiereserven knyttet til opptjente pen­
sjonsrettigheter til hver enkelt person, og benyttes til å
sikre deres rett til pensjon i pensjonsinnretningen.
Kapittel 11. Flytting
§ 11­1 Virkeområde og flytterett
Bestemmelsene i dette kapittel gjelder flytting mellom
pensjonsinnretninger av:

2005
664 Em. 24. mai -- Voteringer
a) pensjonsordninger i henhold til foretakspensjons­
loven,
b) pensjonsordninger i henhold til innskuddspensjons­
loven,
c) pensjonsordninger som omfattes av kapittel 10,
d) andre kollektive pensjonsordninger,
e) fripoliser, pensjonskapitalbevis og tilsvarende indivi­
duelle pensjonsrettigheter utgått fra kollektive pen­
sjonsordninger,
f) individuelle pensjonsavtaler (pensjonsforsikrings­ og
livrentekontrakter, og andre pensjonsavtaler),
g) andre livsforsikringskontrakter.
Kontrakt som nevnt i første ledd bokstav a til g kan
flyttes til annen pensjonsinnretning. Med flytting menes
oppsigelse av kontrakten for overføring av tilhørende
midler til en tilsvarende kontrakt opprettet i en annen pen­
sjonsinnretning.
Som pensjonsinnretning regnes her forsikringsselskap,
pensjonsforetak, bank og forvaltningsselskap for verdipa­
pirfond.
Omdanning, sammenslåing og deling av pensjonsord­
ning i forbindelse med flytting kan foretas i henhold til el­
lers gjeldende regler. Tilsvarende gjelder for sammenslå­
ing og omdanning av fripoliser, pensjonskapitalbevis og
andre individuelle pensjonsrettigheter utgått fra kollekti­
ve pensjonsordninger.
Departementet kan gi nærmere regler til utfylling,
gjennomføring og avgrensning av reglene i kapitlet her.
§ 11­2 Flytting av kollektive pensjonsordninger
For foretak som flytter pensjonsordning som nevnt i
§ 11­1 første ledd bokstav a til c eller en kollektiv livren­
teordning, gjelder reglene i §§ 11­2 til 11­10. Som foretak
regnes her også kommune eller foretak som har kommu­
nal pensjonsordning.
Flytting må omfatte hele pensjonsordningen. Ved flyt­
ting av kommunal pensjonsordning omfattes også oppsat­
te pensjonsrettigheter og midler knyttet til slike rettighe­
ter.
Gjelder flyttingen et foretak som har felles pensjons­
ordning med ett eller flere andre foretak, skal foretaket og
dets gruppe av medlemmer med tilhørende del av midlene
i pensjonsordningen skilles ut fra den felles pensjonsord­
ningen.
§ 11­3 Rettigheter i den nye pensjonsordningen
Arbeidstakernes og pensjonistenes rettigheter etter
flyttingen skal fastsettes i regelverket for den nye pen­
sjonsordningen.
Det nye regelverket kan ikke inneholde bestemmelser
som innebærer reduksjon av arbeidstakeres rett til opp­
tjent pensjon med tilhørende premiereserve eller til opp­
tjent pensjonskapital. Pensjonister skal sikres pensjons­
ytelser med tilhørende premiereserve eller pensjonskapi­
tal som minst tilsvarer den rett til ytelser som gjaldt før
flyttingen.
Bestemmelsene i paragrafen her er ikke til hinder for at
regelverket for pensjonsordningen endres etter ellers gjel­
dende regler med virkning for opptjening av pensjon ved
tjenestetid etter flyttingen, og heller ikke for at pensjons­
ordningens midler etter flyttingen forvaltes helt eller del­
vis som egen investeringsportefølje etter ellers gjeldende
regler.
§ 11­4 Medlemmenes uttalerett mv.
Før foretaket flytter pensjonsordningen, skal det sørge
for at medlemmene mottar fullstendige opplysninger om
flyttingen av pensjonsordningen og hvilke rettigheter de
vil få i den nye pensjonsordningen. Avgivende og motta­
kende pensjonsinnretning plikter å påse at foretakets in­
formasjon er korrekt og utfyllende.
Spørsmålet om flytting av pensjonsordningen skal
forelegges styringsgruppen for pensjonsordningen til ut­
talelse.
Medlemmer i pensjonsordningen skal også gis anled­
ning til å uttale seg. For øvrig kan en arbeidstakerorgani­
sasjon uttale seg på vegne av sine medlemmer. Annet kan
fastsettes i tariffavtale.
§ 11­5 Oppsigelse. Flyttegebyr
Kontrakt om pensjonsordning kan sies opp med en frist
på to måneder. Oppsigelse skal skje skriftlig. Kravet om
skriftlighet er ikke til hinder for at oppsigelse kan over­
sendes elektronisk, dersom det er benyttet en betryggende
metode som autentiserer avsender og sikrer meldingens
innhold.
Første ledd er ikke til hinder for at det avtales at oppsi­
gelsesfristen ikke skal utløpe før ved første kvartalsskifte,
halvårsskifte eller årsskifte for pensjonsordninger med
årspremie beregnet etter reglene i § 10­6.
Ved utløpet av fristen for oppsigelse går risiko knyttet
til medlemmer og pensjonister i pensjonsordningen over
på den pensjonsinnretning pensjonsordningen flyttes til.
Foretaket skal betale et flyttegebyr til dekning av kost­
nader som pensjonsinnretningen har ved å avslutte kon­
trakten og overføre pensjonsordningens midler til annen
pensjonsinnretning. Departementet kan gi nærmere regler
om flyttegebyr.
§ 11­6 Oppgjørsfrist
Ved oppsigelsesfristens utløp skal pensjonsinnretnin­
gen overføre pensjonsordningens midler til den nye pen­
sjonsinnretningen. Oppgjørsfristen er likevel to måneder
etter utløpet av oppsigelsesfristen når pensjonsordningens
midler overstiger NOK 300 mill.
Pensjonsinnretningene kan ved avtale fastsette annen
frist for etteroppgjør enn det som følger av første ledd.
§ 11­7 Beregning av pensjonsordningens midler
En ytelsesbasert pensjonsordnings midler omfatter
premiereserve til sikring av opptjent pensjon, herunder
premiereserve for uføre­ og etterlatteytelser, samt til­
leggsavsetninger, pensjonistenes overskuddsfond og pre­
miefondet. Pensjonsordningens andel av overskudd i flyt­
teåret omfattes også.
I pensjonsordninger med innskuddspensjon omfatter
pensjonsordningens midler pensjonskapitalen og inn­

Em. 24. mai -- Voteringer 665
2005
skuddsfondet, samt pensjonsordningens andel av over­
skudd i flytteåret.
Pensjonsordningens midler skal tilsvare forsikrings­
teknisk beregnet verdi på tidspunktet for oppsigelsesfris­
tens utløp. Ved beregningen kan det tas utgangspunkt i
kontoutskriften for siste regnskapsår og senere endringer
i tiden fram til utløpet av oppsigelsesfristen. Pensjonsord­
ningens andel av årets overskudd beregnes med utgangs­
punkt i den dato oppsigelsesfristen utløper.
Forvaltes pensjonsordningens midler i egen eller egne
investeringsporteføljer, legges markedsverdien av porte­
føljen ved utløpet av oppsigelsesfristen til grunn ved ver­
diberegningen. Dette gjelder også avkastnings­ og verdi­
sikringsgarantier knyttet til porteføljene. Foretakspen­
sjonsloven § 11­1 fjerde ledd gjelder tilsvarende.
§ 11­8 Premiereserve for uføreytelser
Premiereserve for uføreytelser til medlemmer som er
blitt uføre før utløpet av oppsigelsesfristen, skal tilsvare
kravet til full avsetning beregnet etter det beregnings­
grunnlag som gjaldt for pensjonsordningen ved utløpet av
oppsigelsesfristen. Fastsatt uføregrad legges til grunn selv
om uføregraden blir fastsatt etter dette tidspunktet.
Medlem som er sykmeldt ved utløpet av oppsigelses­
fristen, skal her anses som ufør dersom den sykdom som
da var konstatert, har gitt rett til rehabiliterings­ og attfø­
ringspenger eller uføreytelser innen ett år etter utløpet av
oppsigelsesfristen.
Tidsfristen i annet ledd kan fravikes ved avtale mellom
pensjonsinnretningene. Slik avtale berører ikke foretakets
eller de forsikredes rettigheter overfor avgivende pen­
sjonsinnretning etter annet ledd med mindre foretaket
samtykker til at forpliktelsene overtas av mottakende pen­
sjonsinnretning.
§ 11­9 Oppgjørsmåte
Pensjonsordningens midler beregnet etter reglene i
§§ 11­7 og 11­8 skal overføres i penger. Det kan avtales
mellom pensjonsinnretningene at oppgjør for midler plas­
sert i egen investeringsportefølje skal skje ved overføring
av porteføljen.
Ved overføring av midler etter utløpet av oppsigelses­
fristen skal det svares avkastning av midlene fra utløpet
av oppsigelsesfristen og frem til den dag midlene blir
overført. Avkastningen beregnes etter renten på folio­
innskudd i Norges Bank tillagt to prosentenheter, med
mindre en høyere rente avtales mellom pensjonsinnret­
ningene.
§ 11­10 Anvendelse av overførte midler
Overført premiereserve skal anvendes til sikring av
medlemmenes og pensjonistenes rettigheter i samsvar
med det nye regelverket for pensjonsordningen og det be­
regningsgrunnlag som dette bygger på.
Tilleggsavsetninger, pensjonistenes overskuddsfond
og premiefond skal etter overføringen fortsatt være en del
av pensjonsordningens midler og anvendes etter ellers
gjeldende regler.
Er overført premiereserve ikke tilstrekkelig til å sikre
rettighetene til de enkelte medlemmer eller pensjonister,
skal manglende premiereserve tilføres fra premiefondet.
Resten dekkes i tilfelle ved overførte tilleggsavsetninger
eller ved overføringer fra foretaket.
Er overført premiereserve knyttet til medlemmenes og
pensjonistenes rett til opptjent pensjon større enn nødven­
dig for å sikre deres rettigheter, skal overskytende premi­
ereserve benyttes til engangspremie for tillegg til pen­
sjonsytelsene. I kommunale pensjonsordninger skal over­
skytende premiereserve overføres til premiefondet.
Pensjonskapital og innskuddsfond i pensjonsordning
med innskuddspensjon skal etter overføringen forvaltes i
samsvar med det nye regelverket for pensjonsordningen
og det beregningsgrunnlag dette i tilfelle bygger på.
§ 11­11 Flytting av pensjonsrettigheter utgått fra kollekti­
ve pensjonsordninger
Ved flytting av en kommunal pensjonsordning skal
oppsatte pensjonsrettigheter i pensjonsordningen med til­
hørende midler, samtidig overføres til den nye pensjons­
innretningen. Bestemmelsene i § 11­3, § 11­5 tredje og
fjerde ledd, § 11­7 første, tredje og fjerde ledd, § 11­8,
§ 11­9 og § 11­10 første til fjerde ledd gjelder tilsvarende.
Ved flytting av andre pensjonsordninger overføres ikke
pensjonsrettigheter knyttet til fripoliser eller pensjonska­
pitalbevis til den nye pensjonsinnretningen, med mindre
den som har rett til fripolisen eller pensjonskapitalbeviset
krever det etter reglene i § 11­ 13.
§ 11­12 Flytting ved medregning av tidligere tjenestetid
Blir en arbeidstaker medlem av pensjonsordning med
foretakspensjon som har bestemmelser om medregning
av tjenestetid, gjelder reglene i foretakspensjonsloven
§§ 4­11 til 4­13. Ved beregningen av de midler som skal
overføres, gjelder § 11­7 første, tredje og fjerde ledd til­
svarende. For øvrig gjelder § 11­5 fjerde ledd, § 11­9 og
§ 11­10 første til fjerde ledd tilsvarende så langt de passer.
§ 11­13 Flytting av fripolise og pensjonskapitalbevis
Den som har rett til pensjonsrettigheter knyttet til fri­
polise eller pensjonskapitalbevis, kan flytte kontrakten til
en annen pensjonsinnretning.
Bestemmelsene om oppsigelsesfrist, risikoovergang
og flyttegebyr i § 11­5 første, tredje og fjerde ledd, samt
oppgjørsfrist i § 11­6 gjelder tilsvarende.
Ved beregning, oppgjør og anvendelse av de midler
som skal overføres, gjelder bestemmelsene i §§ 11­7,
11­8, 11­9 og § 11­10 første, andre og femte ledd tilsva­
rende.
§ 11­14 Flytting av individuelle pensjonsavtaler
Den som har en individuell pensjonsavtale, eller en in­
dividuell livrenteforsikring, kan flytte kontrakten til en
annen pensjonsinnretning.
Bestemmelsene om oppsigelsesfrist, risikoovergang
og flyttegebyr i § 11­5 første, tredje og fjerde ledd, samt
oppgjørsfrist i § 11­6, gjelder tilsvarende.

Trykt 8/6 2005
2005
666 Em. 24. mai -- Voteringer
Ved beregningen av de midler som skal overføres, gjel­
der bestemmelsene i §§ 11­7 og 11­8. Oppgjør foretas
etter reglene i § 11­9.
Overførte midler skal anvendes til å sikre rettighetene
etter den nye pensjonsavtalen etter reglene i § 11­10 første
og annet ledd. Er premiereserve for pensjonsforsikring
ikke tilstrekkelig til å sikre rettighetene etter den nye kon­
trakten, kan resten dekkes ved overføring fra premiefon­
det eller i tilfelle fra tilleggsavsetninger knyttet til forsik­
ringen. Overskytende premiereserve benyttes til å øke
ytelsene, med mindre forsikringstakeren krever at midle­
ne skal overføres til premiefond.
Person som er oppnevnt som begunstiget under pen­
sjonsavtalen, skal underrettes om flyttingen.
For individuelle pensjonsavtaler kan avgivende pen­
sjonsinnretning ta forbehold om at det skal beregnes et
fradrag i premiereserven (seleksjonsfradrag). Slikt fra­
drag kan bare kreves dersom den pensjonsinnretningen
kontrakten flyttes til, legger til grunn ny helseprøving av
forsikrede. Departementet kan gi nærmere regler.
Del V. Skadeforsikring
Kapittel 12. Premier, krav til avsetninger mv.
§ 12­1 Premier
Et skadeforsikringsselskap skal benytte premier som
står i rimelig forhold til den risiko som overtas og de tje­
nester som ytes.
Selskapets premier skal være tilstrekkelige til å gi
sikkerhet for at forpliktelsene etter inngåtte kontrakter
blir oppfylt og skal være betryggende ut fra selskapets
økonomi.
Selskapet skal påse at premietariffene utformes slik
at det ikke vil skje urimelig forskjellsbehandling
mellom produkter, produktkombinasjoner eller kunde­
grupper.
Kredittilsynet skal føre kontroll for å påse at de premi­
er som benyttes er i samsvar med reglene i første til tredje
ledd. Kongen kan forby bruk av premier som Kongen fin­
ner er ubetryggende eller urimelige.
§ 12­2 Forsikringstekniske avsetninger
Et skadeforsikringsselskap skal til enhver tid ha for­
svarlige forsikringstekniske avsetninger til sikring av sine
forsikringsforpliktelser.
Kongen gir nærmere regler om beregningen av avset­
ningskravene, herunder om sikkerhetsavsetninger og and­
re avsetninger til dekning av risikofaktorer avledet av for­
sikringsvirksomheten.
§ 12­3 Aktuar­ og takseringstjenester
Kongen kan gi regler om aktuarkompetanse i skadefor­
sikringsselskaper. § 9­24 gjelder tilsvarende.
Kongen kan gi nærmere regler om takseringstjenester
i skadeforsikringsselskap.
Del VI. Forskjellige bestemmelser
Kapittel 13. Avvikling mv.
§ 13­1 Avvikling av forsikringsselskap
Vedtak om avvikling, oppløsning eller flytting av for­
sikringsselskap må godkjennes av Kongen. Dette gjelder
ikke hvis selskapets konsesjon trekkes tilbake. I så fall
plikter styret straks å iverksette avvikling.
Før vedtak som nevnt i første ledd kan godkjennes,
skal selskapet godtgjøre at følgende er gjennomført til be­
skyttelse av forsikringstakerne og de sikrede:
1. Selskapet skal gi forsikringstakerne skriftlig informa­
sjon om vedtaket og om hva vedtaket innebærer for
forsikringstakerne og de sikredes rettigheter og sik­
kerhet.
2. Dersom vedtaket innebærer endringer av betydning
for forsikringstakerne eller de sikredes rettigheter
eller for sikkerheten for deres krav, har forsikringsta­
kerne rett til å si opp forsikringsavtalen uten kostna­
der. Selskapet skal gi forsikringstakerne skriftlig
varsel om denne retten samt fastsette en rimelig frist
for når oppsigelsen må være foretatt.
Etter at vedtak om avvikling eller oppløsning er god­
kjent, må tegning av nye og fornyelse av eldre forsikrin­
ger ikke finne sted.
Kredittilsynet trer i tingrettens sted ved anvendelsen av
reglene i aksjeloven og allmennaksjeloven kapittel 16.
Aksjeloven kapittel 16 får tilsvarende anvendelse på gjen­
sidige selskaper.
§ 13­2 Plikt til å avvikle gjensidig selskap
Synker forsikringsbestanden i et gjensidig forsikrings­
selskap under det som er vedtektsfestet etter § 4­3 bokstav
c, plikter styret straks og med høyst 14 dagers varsel å
sammenkalle det selskapsorganet som har myndighet til å
vedta avvikling av selskapet.
Blir avvikling ikke vedtatt, og er bestanden fortsatt for
lav tre måneder etter at selskapsorganet holdt sitt møte,
plikter styret å iverksette avvikling. Tegning av nye og
fornyelse av eldre forsikringer må ikke finne sted etter at
avvikling er vedtatt eller iverksatt.
§ 13­3 Overdragelse av forsikringsbestanden
Avviklingsstyret kan inngå avtale med annet forsik­
ringsselskap om overføring av hele forsikringsbestanden.
Avtalen må godkjennes av Kredittilsynet.
§ 13­4 Omdanning til annen selskapsform
Kontrakter inngått med forsikringsselskap før omdan­
ning til annen selskapsform er også etter omdanningen
bindende for forsikringsselskapet og dets medkontrahen­
ter.
§ 13­5 Fusjon og fisjon
Et gjensidig forsikringsselskap kan overdra eiendeler,
rettigheter og forpliktelser i sin helhet til et annet gjensi­
dig forsikringsselskap mot at medlemmene blir medlem­
mer i det overtakende selskapet.

667
Em. 24. mai -- Voteringer
O 2004--2005
2005
Kredittilsynet trer i tingrettens sted ved utøvelse av
myndighet som nevnt i aksjeloven § 13­15 og § 14­7, jf.
§ 13­15. Reglene i aksjeloven kapitlene 13 og 14 og § 4­26
gjelder tilsvarende for gjensidige forsikringsselskaper.
Kapittel 14. Utenlandske forsikringsselskapers virk­
somhet i Norge
§ 14­1 Filial av utenlandsk selskap
Utenlandsk forsikringsselskap kan drive forsikrings­
virksomhet i Norge gjennom filial. Bestemmelsene i ka­
pittel 4, 5 og 13 og §§ 6­3, 6­4, 6­5 og 11­2 gjelder ikke
for filialer av utenlandske selskaper.
Tillatelse etter første ledd kan kun gis utenlandsk for­
sikringsselskap som har tillatelse i sitt hjemland til å drive
forsikringsvirksomhet og som er underlagt betryggende
tilsyn der. Før forsikringsselskapet starter sin virksomhet
i Norge gjennom filial, skal det være etablert et tilfreds­
stillende samarbeid om tilsyn mellom tilsynsmyndighete­
ne i forsikringsselskapets hjemland og Kredittilsynet.
Et utenlandsk selskap som i sitt hjemland ikke oppfyl­
ler kravene i § 1­3, kan opprette flere filialer i Norge i
samsvar med § 1­3. Disse må hver for seg oppfylle vilkå­
rene i §§ 14­2 til 14­8. Selskap som har sitt hovedsete i en
annen stat som omfattes av Det europeiske økonomiske
samarbeidsområde og som driver virksomhet i Norge som
skadeforsikringsselskap, kan også overta kredittforsikrin­
ger.
§ 14­2 Generalagent
Selskapet skal utpeke en fullmektig (generalagent) til
å lede filialen her i riket. Generalagenten representerer
selskapet utad, og har fullmakt til å forplikte selskapet
overfor tredjemann, og til å motta søksmål på selskapets
vegne. Generalagenten skal være bosatt her i riket.
Et selskap må kun ha én generalagent innenfor hver av
de forsikringsbransjer som etter § 1­3, jf. § 14­1 tredje
ledd, må drives i separate filialer. En generalagent kan
imidlertid benytte underagenter.
Et norsk selskap med begrenset ansvar kan være gene­
ralagent hvis samtlige styremedlemmer er bosatt her i ri­
ket. Et selskap av en annen art kan være generalagent hvis
alle ansvarlige deltakere er bosatt her i riket.
§ 14­3 Norsk rett
Dersom ikke annet er bestemt i eller i medhold av lov,
skal det utenlandske selskapet i alle rettsforhold som
springer ut av filialens virksomhet, være underkastet
norsk rett og norske domstolers avgjørelser. Selskapet har
verneting der filialen har forretningssted.
§ 14­4 Kapitalkrav i skadeforsikring
Et utenlandsk skadeforsikringsselskap med filial i
Norge skal her i riket være i besittelse av en kapital be­
stemt etter regler gitt av Kongen.
§ 14­5 Kapitalkrav i livsforsikring
Et utenlandsk livsforsikringsselskap med filial i Norge
skal her i riket være i besittelse av en kapital beregnet etter
reglene i §§ 9­15, 9­16 og 9­25. Kongen kan gi regler om
minstekrav til kapital her i riket.
§ 14­6 Deponering, offentlig administrasjon, avvikling
Den kapital som et utenlandsk forsikringsselskap etter
§§ 14­4 og 14­5 skal ha her i riket, skal deponeres i norsk
bank og forvaltes etter de regler som gjelder for tilsvaren­
de norsk forsikringsselskap. Vedkommende bank er an­
svarlig for at kapitalen ikke frigis eller utbetales uten Kre­
dittilsynets samtykke.
Dersom det utenlandske selskap kommer under insol­
vensbehandling i sitt hjemland, eller dersom Kredittilsy­
net ellers har grunn til å tro at selskapet ikke vil komme til
å oppfylle sine forpliktelser etter forsikringsavtaler inn­
gått gjennom filialen i Norge etter hvert som de forfaller,
gjelder lov 6. desember 1996 nr. 75 om sikringsordninger
for banker og offentlig administrasjon m.v. av finansinsti­
tusjoner kapitlene 3 og 4 tilsvarende så langt de passer for
selskapets kapital her i riket.
Ved nedleggelse av filialen kan det deponerte beløp
ikke frigis før selskapet har dekket alle sine kjente forplik­
telser etter forsikringsavtaler inngått gjennom filialen.
Før beløpet frigis, skal det innrykkes i Brønnøysundregis­
trenes elektroniske kunngjøringspublikasjon en oppfor­
dring til mulige rettighetshavere om å melde seg innen en
av Kredittilsynet fastsatt frist.
Reglene i denne paragrafen gjelder ikke for selskap
som har sitt hovedsete i en annen stat som omfattes av Det
europeiske økonomiske samarbeidsområde. Kongen kan
gi nærmere regler om deponering, om nedleggelse av fili­
al og om fremgangsmåten ved insolvensbehandling fra
selskap med hovedsete i en annen stat som omfattes av
Det europeiske økonomiske samarbeidsområde som utø­
ver virksomhet gjennom filial i Norge.
§ 14­7 Konsesjonssøknad
I tillegg til det som følger av kapittel 2, skal konse­
sjonssøknaden for en utenlandsk filial være bilagt:
a) Bevis for at den valgte representant er i besittelse av
de i § 14­2 nevnte egenskaper.
b) Offisiell bekreftelse på at selskapet er lovlig stiftet i
sitt hjemland med opplysninger om hvor lenge det har
drevet den anmeldte virksomhet i sitt hjemland, og
om hjemlandets tilsynsmyndigheter i de siste tre år
har hatt bemerkninger til den måte forsikringsvirk­
somheten er utøvet.
c) Selskapets regnskaper og årsberetninger for de tre
siste regnskapsår.
d) En erklæring fra selskapets øverste organ om at det
forplikter seg til å underkaste seg norsk rett og norske
domstolers avgjørelser for de rettsforhold som oppstår
av forsikringsvirksomheten i Norge.
e) Den originale fullmakt for generalagenten. I fullmak­
ten skal det stå at generalagenten er rette vedkom­
mende også til å motta søksmål for norske domstoler.
f) Et eksemplar av selskapets vedtekter.
g) En fortegnelse over selskapets styremedlemmer.
h) Erklæring om at selskapet er villig til å oppfylle kapi­
talkravene.
Forhandlinger i Odelstinget nr. 44
44

2005
668 Em. 24. mai -- Voteringer
Ovennevnte bilag kan av Kredittilsynet kreves oversatt
til norsk av godkjent translatør.
Filialen skal meldes til Foretaksregisteret etter reglene
som gjelder for anmeldelse av utenlandsk foretak.
Kongen kan i forskrift fastsette i hvilken utstrekning
bestemmelsene i denne paragrafen og bestemmelsene i
kapittel 2 skal gjelde for selskap som har sitt hovedsete i
en annen stat innenfor Det europeiske økonomiske samar­
beidsområde, og fastsette nærmere regler for slike selska­
pers virksomhet i Norge.
§ 14­8 Oppnevnelse av ny generalagent
Taper generalagenten noen av de i § 14­2 foreskrevne
egenskaper, eller blir han av noen grunn ute av stand til å
utøve sitt verv, eller opphører han å fungere som general­
agent, skal Kredittilsynet utpeke en annen til på selska­
pets vegne å motta søksmål, og for øvrig lovlig represen­
tere selskapet med hensyn til allerede inngåtte forpliktel­
ser. Denne fungerer inntil hindringen for representanten
er opphørt, eller Kredittilsynet har godkjent en annen re­
presentant. Kredittilsynet sørger for å kunngjøre dette i
Norsk Lysingsblad. Inntil dette er kunngjort, skal enhver
forsikringstaker ha rett til å betale forfalt forsikringspre­
mie til Kredittilsynet.
Kapittel 15. Unntaksbestemmelser
§ 15­1 Stat
Denne lovens bestemmelser kommer ikke til anvendel­
se på ordninger som styres av staten. Kongen kan likevel
fastsette at denne lov helt eller delvis skal gjelde for Nor­
ges Banks pensjonskasse.
§ 15­2 Husdyrforsikring
Med unntak av § 2­1 kommer denne lovens bestem­
melser ikke til anvendelse på forsikring av husdyr admi­
nistrert av slakterier eller meierier. De skal imidlertid år­
lig sende inn oppgave over virksomheten til Kredittilsy­
net. Kredittilsynet kan, hvis det er påkrevet av hensyn til
forsikringstakerne, bestemme at også disse ordninger skal
være undergitt denne lov helt eller delvis.
§ 15­3 Begravelseskasser og hjelpekasser
Denne lovens bestemmelser kommer ikke til anvendel­
se på begravelseskasser og hjelpekasser som yter en mak­
simumsstøtte lik folketrygdens grunnbeløp. Disse innret­
ninger kan imidlertid av Kredittilsynet pålegges å sende
oppgave om sin virksomhet til Kredittilsynet. Kredittilsy­
net kan, hvis det er påkrevet av hensyn til de berettigede
til ytelsene, bestemme at også disse ordninger skal være
undergitt denne lov helt eller delvis.
§ 15­4 Mindre gjensidige forsikringsselskaper
Kongen kan gjøre helt eller delvis unntak fra denne lo­
vens bestemmelser for mindre gjensidige forsikringssel­
skaper.
§ 15­5 Sjøtrygdelag
Denne lovens bestemmelser kommer ikke til anvendel­
se på forsikringsforeninger som går inn under lov 3. juli
1953 nr. 2 om sjøtrygdelag.
§ 15­6 Gjenforsikring
Kongen kan gjøre helt eller delvis unntak fra denne lo­
vens bestemmelser for selskaper som bare driver gjenfor­
sikringsvirksomhet.
§ 15­7 Krigsrisiko til sjøs
Kongen kan gjøre helt eller delvis unntak fra denne lo­
vens bestemmelser for selskaper som bare driver forsik­
ring av krigsrisiko til sjøs.
§ 15­8 Andre unntak
Bestemmelsene i § 3­5 og § 5­1 første ledd gjelder ikke
for forsikringsselskaper som ifølge sine vedtekter bare
kan overta direkte forsikring for en nærmere angitt krets
av forsikringstakere, og eventuelt gjenforsikring i tillegg.
Kongen kan for slike selskaper gjøre unntak også fra and­
re av lovens bestemmelser.
Kredittilsynet avgjør i tvilstilfelle om et selskap faller
inn under første ledd.
Også ellers kan Kongen unnta enkelte selskaper fra de­
ler av loven når særlige hensyn gjør seg gjeldende.
Kapittel 16. Straffebestemmelser
§ 16­1 Straffeansvar
Tillits­ eller tjenestemenn i institusjoner som er under­
lagt denne lov og som forsettlig eller uaktsomt overtrer lo­
ven eller bestemmelse eller pålegg gitt med hjemmel i lo­
ven eller som overtrer ellers gjeldende regelverk for virk­
somheten eller som medvirker til dette, straffes med bøter,
eller under særlig skjerpende omstendigheter med fengsel
inntil 1 år, dersom forholdet ikke går inn under noen
strengere straffebestemmelse.
Hvis et pålegg av tilsynet ikke blir etterkommet, kan
vedkommende departement bestemme at de personer og/
eller den institusjon, institusjonens morselskap eller mor­
selskapet i det konsern institusjonen er en del av, som skal
oppfylle pålegget, skal betale en daglig løpende mulkt til
forholdet er rettet. Pålegg om mulkt er tvangsgrunnlag for
utlegg.
Kapittel 17. Ikrafttredelses­ og overgangsregler
§ 17­1 Ikrafttredelse
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kongen
kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig
tid.
Fra den tid loven trer i kraft oppheves lov 10. juni 1988
nr. 39 om forsikringsvirksomhet.
Foretak som driver virksomhet som omfattes av loevn
her når den trer i kraft, må oppfylle lovens krav innen ett
år etter ikrafttredelsen. Eksisterende pensjonskasser må
søke om konsesjon innen den nevnte fristen. Det samme
gjelder for unntak fra lovens bestemmelser.

Em. 24. mai -- Voteringer 669
2005
§ 17­2 Overgangsregler
Departementet kan gi nærmere overgangsregler for
foretak som driver virksomhet som omfattes av loven her
når den trer i kraft.
Forskrifter gitt i medhold av lov 10. juni 1988 nr. 39
om forsikringsvirksomhet gjelder inntil noe annet er be­
stemt.
§ 17­3 Endringer i andre lover
Fra den tid loven trer i kraft gjøres følgende endringer
i andre lover:
1. I lov 3. juli 1953 nr. 2 om om sjøtrygdelag skal § 2
annet ledd første punktum lyde:
Kongen kan fastsetja at eit ymsesidig sjøtrygdelag skal
gå inn under forsikringsloven når det trengst etter den
verksemd laget driv.
2. I lov 17. juli 1953 nr. 2 om erstatning for krigsskade
på eiendom og interesse gjøres følgende endringer:
§ 25 første ledd annet punktum skal lyde:
Om og på hvilke betingelser den tvungne trygd skal
gjelde bygninger som er brannforsikret i utenlandsk forsi­
kringsinnretning som ikke har rett til å drive forsikrings­
virksomhet her i riket etter forsikringsloven, bestemmes i
vedtektene.
§ 30 første ledd annet punktum skal lyde:
Om og på hvilke betingelser den tvungne trygd skal
gjelde løsøre som er brannforsikret i utenlandsk forsi­
kringsinnretning som ikke har rett til å drive forsikrings­
virksomhet her i riket etter forsikringsloven, bestemmes i
vedtektene.
3. I lov 7. desember 1956 nr. 1 om tilsynet for kredittin­
stitusjoner, forsikringsselskaper og verdipapirhandel
m.v. (kredittilsynsloven) gjøres følgende endringer:
§ 1 første ledd nytt nr. 16 skal lyde:
16. innskuddspensjonsforetak,
Nåværende nr. 16 blir nytt nr. 17.
§ 9 femte ledd skal lyde:
De bekjentgjørelser som Kredittilsynet innsender til
Norsk Lysingsblad i medhold av forsikringsloven, betales
av vedkommende forsikringsselskap.
4. I lov 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning (lig­
ningsloven) gjøres følgende endringer:
§ 3­13 nr. 6 første punktum skal lyde:
6. Taushetsplikten er ikke til hinder for at opplysninger
om fødselsnummer for personlig skattyter eller organi­
sasjonsnummer for upersonlig skattyter, navn, adresse,
den fastsatte nettoformue og nettoinntekt, skatter og
avgifter kan gis til finansinstitusjoner (jf. finansierings­
virksomhetsloven), forsikringsvirksomhet (jf. forsik­
ringsloven) og kredittopplysningsvirksomhet.
§ 6­11 nr. 4 første punktum skal lyde:
4. Bestemmelsene i nr. 1­3 gjelder tilsvarende for spare­
banker, gjensidige forsikringsselskaper, kreditt­ og
hypotekforeninger og selveiende finansieringsforetak
som har utstedt grunnfondsbevis, jf. sparebankloven
§ 2 annet ledd, forsikringsloven § 4­2 annet ledd og
finansieringsvirksomhetsloven og for selskaper og
sammenslutninger der medlemmene har begrenset
ansvar og som noen eier formuesandeler i eller mottar
inntektsandeler fra, unntatt
a) forbruksforeninger og andre foreninger og lag som
skattlegges etter skatteloven §§ 10­ 50 og 10­51 og
b) boligselskaper hvor andelshaverne lignes etter
skatteloven § 7­3.
5. I lov 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten i straf­
fesaker (Straffeprosessloven) skal § 230 annet ledd
første punktum lyde:
Vitner som har taushetsplikt etter sparebankloven § 21,
forretningsbankloven § 18, forsikringsloven § 1­6, finan­
sieringsvirksomhetsloven § 3­14, verdipapirhandelloven
§ 9­8 eller verdipapirregisterloven § 8­1, plikter å gi for­
klaring til politiet om forhold som omfattes av taushets­
plikten eller taushetsplikt etter avtale.
6. I lov 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet
og finansinstitusjoner (finansieringsvirksomhetslo­
ven) gjøres følgende endringer:
§ 1­4 første ledd nr. 2 skal lyde:
2. selskap eller annen institusjon som omfattes av forsik­
ringsloven,
§ 2a­17 annet til fjerde ledd skal lyde:
Konsernstyret står for forvaltningen av de foretak som
inngår i konserngruppen. Konsernstyret skal velges ved
likelydende vedtak fattet av de organer som velger styre i
de enkelte foretakene. Konsernstyret skal sammensettes i
samsvar med sparebankloven § 14 og forsikringsloven
§ 5­1. Konsernstyret skal ha den kompetansen og det an­
svar som tilligger styret etter sparebankloven, forsikrings­
loven og annet regelverk. Reglene om styrets saksbehand­
ling i både sparebankloven og forsikringsloven får anven­
delse. Det skal føres egen styreprotokoll for hvert av de
foretak som inngår i konserngruppen.
Sparebank og gjensidig forsikringsselskap som inngår
i konserngruppe skal ha et virksomhetsstyre på minst tre
medlemmer. Virksomhetsstyret har til formål å bidra til at
forvaltningen av konserngruppen ikke utøves slik at den
kommer i strid med vedkommende foretaks interesser.
Virksomhetsstyret velges av det organ som etter spare­
bankloven og forsikringsloven velger styre. I saker av ve­
sentlig betydning for det enkelte foretak skal konsernsty­
ret innhente virksomhetsstyrets uttalelse før konsernstyret
treffer en beslutning. Virksomhetsstyret kan uttale seg om
andre saker av betydning for foretaket. Konsernstyret skal
utarbeide forslag til instruks, herunder delegasjon, til
virksomhetsstyrene. Instruksen skal vedtas av det organ
som velger styret og godkjennes av Kredittilsynet.
Konsernsjefen ansettes av konsernstyret og skal ha den
kompetanse og det ansvar i hvert enkelt foretak som tillig­
ger daglig leder etter sparebankloven, forsikringsloven og
annet regelverk. Sparebankloven § 17 første ledd nr. 2
gjelder ikke.

2005
670 Em. 24. mai -- Voteringer
§ 2­20 fjerde ledd skal lyde:
Selskap som opprettes ved omdannelse av et gjensidig
forsikringsselskap betraktes som forsikringsaksjeselskap
eller som forsikringsallmennaksjeselskap i forhold til for­
sikringsloven.
§ 3­1 annet ledd nr. 2 skal lyde:
2. selskap eller annen institusjon som omfattes av forsik­
ringsloven,
7. I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inn­
tekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:
§ 5­30 fjerde ledd skal lyde:
(4) Som inntekt vunnet ved virksomhet regnes også
midler overført fra premiefond i medhold av lov om fore­
takspensjon §§ 10­4 og 15­3 tredje ledd siste punktum og
midler overført fra innskuddsfond i medhold av innskudds­
pensjonsloven §§ 9­4 og 13­3 annet ledd. Tilsvarende gjel­
der for midler overført fra premiefond i en kommunal pen­
sjonsordning i medhold av forsikringsloven § 10­12.
§ 6­40 femte ledd bokstav a skal lyde:
a. renter som sparebank og gjensidige forsikringssel­
skap, kreditt­ og hypotekforening og selveiende finan­
sieringsforetak har utbetalt på grunnfondsbevis, jf. lov
om sparebanker § 2 annet ledd, forsikringsloven § 4­2
annet ledd og finansieringsvirksomhetsloven,
8. I lov 25. juni 1999 nr. 46 om finansavtaler og finans­
oppdrag (finansavtaleloven) skal § 1 annet ledd bok­
stav e) lyde:
e) pensjonsinnretning som omfattes av forsikringsloven.
9. I lov 24. mars 2000 nr. 16 om foretakspensjon (fore­
takspensjonsloven) gjøres følgende endringer:
§ 2­2 annet ledd første punktum skal lyde:
(2) Pensjonsordning kan også opprettes i pensjonskas­
se som er i samsvar med bestemmelser gitt i eller i med­
hold av forsikringsloven.
§ 3­4 annet ledd skal lyde:
(2) Forsikringsloven kapittel 11 gjelder ved flytting til
pensjonsordningen av premiereserve og andre midler
knyttet til fripolise for opptjent pensjon.
§ 4­9 femte ledd første punktum skal lyde:
(5) Midlene knyttet til en fripolise kan overføres til an­
net livsforsikringsselskap eller pensjonskasse etter regle­
ne i forsikringsloven kapittel 11.
§ 4­11 tredje ledd skal lyde:
(3) I regelverket for en pensjonsordning som har regler
om medregning, skal det fastsettes som vilkår for medreg­
ning at midler knyttet til pensjon opptjent på grunnlag av
tidligere tjenestetid i annet foretak blir overført til
pensjonsordningen etter reglene i forsikringsloven
kapittel 11.
10. I lov 24. november 2000 nr. 81 om innskuddspensjon
i arbeidsforhold (innskuddspensjonsloven) skal § 2­2
første ledd lyde:
(1) Pensjonsordning etter loven her kan opprettes ved
avtale med institusjon som har tillatelse til å drive virk­
somhet her i riket som bank, livsforsikringsselskap, pen­
sjonskasse, innskuddspensjonsforetak eller forvaltnings­
selskap for verdipapirfond.
11. I lov ... om europeiske selskaper skal § 7 annet ledd
annet punktum bokstav c lyde:
c) forsikringsloven § 3­6 første ledd,
B .
L o v
om endringer i lov 24. november 2000 nr. 81
om innskuddspensjon i arbeidsforhold
(innskuddspensjonsloven) og i andre lover
I
I lov 24. november 2000 nr. 81 om innskuddspensjon i
arbeidsforhold (innskuddspensjonsloven) gjøres følgende
endringer:
§ 1­2 bokstav f skal lyde:
f. Innskuddsplan: den del av regelverket som fastsetter
de innskudd som skal foretas for å sikre medlemmene
alderspensjon.
§ 2­1 annet ledd første punktum skal lyde:
Retten til alderspensjon skal sikres ved årlige innskudd
i samsvar med innskuddsplanen fastsatt i regelverket.
§ 3­5 første ledd første punktum skal lyde:
Et medlem i en ordning med alminnelig forvaltning av
pensjonskapitalen har til enhver tid en pensjonskapital til­
svarende summen av de innskudd som er innbetalt for
medlemmet, og en forholdsmessig del av avkastning til­
ført pensjonsordningen i medlemskapsperioden.
§ 3­5 annet ledd første punktum skal lyde:
Et medlem i en pensjonsordning som forvalter pen­
sjonskapitalen med investeringsvalg har til enhver tid
opptjent en pensjonskapital lik summen av de innskudd
som er innbetalt for medlemmet med tillegg og fradrag
for medlemmets avkastning og tap.
§ 5­1 nytt tredje ledd skal lyde:
Det kan i innskuddsplanen fastsettes at medlemmene
skal betale innskudd til pensjonsordningen etter § 5­6.
Gjeldende tredje ledd blir nytt fjerde ledd.
Ny § 5­6 skal lyde:
§ 5­6 Innskudd fra medlemmene
Det årlige innskuddet medlemmene i pensjonsordnin­
gen skal betale i henhold til innskuddsplanen, kan for
hvert medlem ikke settes høyere enn 4 prosent av medlem­
mets lønn beregnet etter § 5­5. Innskudd fra et medlem
skal ikke overstige innskuddet foretaket innbetaler for
vedkommende medlem i henhold til innskuddsplanen. Det
skal i innskuddsplanen fastsettes hvordan innskudd fra
medlemmene skal betales.

Em. 24. mai -- Voteringer 671
2005
II
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inn­
tekt (skatteloven) skal § 6­47 første ledd bokstav b lyde:
b. den trygdedes tilskudd til pensjonsordning i arbeids­
forhold, som omhandlet i § 6­46 første ledd a og e,
§ 6­46 andre ledd bokstav a og § 6­46 tredje ledd.
III
I lov 24. mars 2000 nr. 16 om foretakspensjon (fore­
takspensjonsloven) skal § 9­6 annet ledd annet punktum
lyde:
§ 9­3 tredje og fjerde ledd og § 9­4 gjelder tilsvarende.
IV
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kongen
kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig
tid.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Presidenten: Det voteres over lovenes overskrifter og
lovene i sin helhet.
V o t e r i n g :
Lovenes overskrifter og lovene i sin helhet bifaltes en­
stemmig.
Presidenten: Lovvedtakene vil bli sendt Lagtinget.
Videre var innstillet:
C.
Stortinget ber Regjeringa snarast fremje lovforslag om
felles pensjonskasse for fleire private verksemder, utan
fellesordning for premieutrekning, etter mønster av ein
interkommunal pensjonskasse.
Presidenten: C blir i samsvar med forretningsorde­
nens § 30 fjerde ledd å sende Stortinget.
Votering i sak nr. 9
Presidenten: Under debatten er det satt fram to for­
slag. Det er
-- forslag nr. 1, fra Gjermund Hagesæter på vegne av
Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kystpartiet
-- forslag nr. 2, fra Morten Lund på vegne av Senterpar­
tiet og Kystpartiet
Forslag nr. 1, fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og
Kystpartiet, lyder:
«Stortinget ber Regjeringen utrede en ordning med
et eget aksjetilsyn for å ivareta prospektkontroll og
andre kontrolloppgaver for å styrke tilliten til aksje­
markedet.»
Dette forslaget blir i samsvar med forretningsordenens
§ 30 fjerde ledd å sende Stortinget.
Komiteen hadde innstillet til Stortinget å gjøre slikt
vedtak til
l o v
om endringer i verdipapirhandelloven mv.
(gjennomføring av prospektdirektivet)
I
I lov 19. juni 1997 nr. 79 om verdipapirhandel gjøres
følgende endringer:
Lovens kapittel 5 skal lyde:
Kapittel 5 Prospektkrav ved offentlige tilbud og opp­
tak til notering
I Definisjoner
§ 5­1. Definisjoner
Med ikke­aksjerelaterte verdipapirer menes i dette ka­
pittelet andre omsettelige verdipapirer enn:
1. aksjer og andre verdipapirer som kan sidestilles med
aksjer som nevnt i § 1­2 tredje ledd nr. 1, og
2. omsettelige verdipapirer som gir rett til å erverve ver­
dipapirer som nevnt i punkt 1, dersom rettighetene er
utstedt av utstedere av det underliggende verdipapiret
eller av et selskap i samme konsern.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Videre var innstillet:
II Prospektplikt
§ 5­2. Prospektplikt ved tilbud om tegning eller kjøp
Ved tilbud om tegning eller kjøp av omsettelige verdi­
papirer som rettes til 100 personer eller flere i det norske
verdipapirmarkedet og gjelder et beløp på minst 100 000
euro beregnet over en periode på 12 måneder, skal det ut­
arbeides prospekt etter reglene i dette kapittelet. Det sam­
me gjelder der en tilbyder hjemmehørende i Norge frem­
setter tilbud i en annen EØS­stat og prospektet skal god­
kjennes etter bestemmelsene i § 5­7.
Presidenten: Her foreligger det et avvikende forslag,
nr. 2, fra Senterpartiet og Kystpartiet. Forslaget lyder:
«I verdipapirhandelloven gjøres følgende endrin­
ger:
§ 5­2 skal lyde:
§ 5­2. Prospektplikt ved tilbud om tegning eller
kjøp
Ved tilbud om tegning eller kjøp av omsettelige ver­
dipapirer som rettes til 100 personer eller flere i det
norske verdipapirmarkedet og gjelder et beløp på
minst 40 000 euro beregnet over en periode på 12 må­
neder, skal det utarbeides prospekt etter reglene i dette

2005
672 Em. 24. mai -- Voteringer
kapittelet. Det samme gjelder der en tilbyder hjemme­
hørende i Norge fremsetter tilbud i en annen EØS­stat
og prospektet skal godkjennes etter bestemmelsene i
§ 5­7.
V o t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
og forslaget fra Senterpartiet og Kystpartiet bifaltes inn­
stillingen med 68 mot 5 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 18.57.57)
Videre var innstillet:
§ 5­3. Prospektplikt ved opptak til notering
Ved opptak til notering av omsettelige verdipapirer på
norsk børs eller autorisert markedsplass, herunder kapi­
talforhøyelser i selskap med noterte aksjer, skal det utar­
beides prospekt etter reglene i dette kapittelet. Det samme
gjelder der en utsteder hjemmehørende i Norge søker
opptak til notering på regulert marked i annen EØS­stat
og prospektet skal godkjennes etter bestemmelsene i
§ 5­7.
§ 5­4. Unntak fra prospektplikt ved tilbud
Bestemmelsen i § 5­2 kommer ikke til anvendelse der­
som:
1. tilbudet gjelder ikke­aksjerelaterte verdipapirer
utstedt av en EØS­stat, EØS­sentralbank eller Den
europeiske sentralbanken,
2. tilbudet gjelder verdipapirer garantert av en EØS­stat,
3. tilbudet gjelder ikke­aksjerelaterte verdipapirer som
utstedes fortløpende eller gjentatte ganger av kreditt­
institusjoner, dersom verdipapirene er dekket av en
innskuddsgarantiordning og oppfyller nærmere krav
fastsatt av departementet i forskrift,
4. tilbudet fremsettes i forbindelse med fusjon, forutsatt
at det foreligger et dokument som gir tilsvarende opp­
lysninger som det som følger av § 5­ 13,
5. tilbudet gjelder bytte av aksjer i samme selskap, forut­
satt at byttet ikke innebærer en forhøyelse av selska­
pets aksjekapital,
6. tilbudet gjelder verdipapirer som tilbys som vederlag
ved oppkjøp, forutsatt at det foreligger et dokument
som gir tilsvarende opplysninger som det som følger
av § 5­13,
7. tilbudet gjelder aksjer som tilbys vederlagsfritt til
eksisterende aksjeeiere, forutsatt at det foreligger et
dokument med opplysninger om aksjeklasse, antall
aksjer samt bakgrunn og vilkår for tilbudet,
8. tilbudet rettes til profesjonelle investorer etter nær­
mere regler fastsatt av departementet i forskrift,
9. tilbudet rettes til nåværende eller tidligere ansatte eller
styremedlemmer fra arbeidsgiveren eller fra annet sel­
skap i samme konsern, forutsatt at vedkommende sel­
skap har verdipapirer som er notert på et regulert
marked og at det foreligger et dokument som innehol­
der opplysninger om type og antall verdipapirer samt
bakgrunn og vilkår for tilbudet,
10. tilbudet gjelder verdipapirer som legges ut i enkelt­
størrelser med pålydende eller krav på vederlag på
minst 50 000 euro.
§ 5­5. Unntak fra prospektplikt ved opptak til notering
Bestemmelsen i § 5­3 kommer ikke til anvendelse ved
opptak til notering som gjelder:
1. kapitalforhøyelser der antall aksjer som utstedes i for­
bindelse med kapitalforhøyelsen utgjør mindre enn 10
prosent av antall aksjer i samme klasse som allerede
er notert, beregnet over en periode på 12 måneder,
2. ikke­aksjerelaterte verdipapirer utstedt av en EØS­stat,
EØS­sentralbank eller Den europeiske sentralbanken,
3. verdipapirer garantert av en EØS­stat,
4. ikke­aksjerelaterte verdipapirer som utstedes fortlø­
pende eller gjentatte ganger av kredittinstitusjoner,
dersom verdipapirene dekkes av en innskuddsgaranti­
ordning og oppfyller nærmere krav fastsatt av depar­
tementet i forskrift,
5. verdipapirer som noteres i forbindelse med fusjon,
forutsatt at det foreligger et dokument som gir tilsva­
rende opplysninger som det som følger av § 5­13,
6. bytte av aksjer i allerede noterte aksjer i samme sel­
skap, forutsatt at byttet ikke innebærer en forhøyelse
av selskapets aksjekapital,
7. verdipapirer som tilbys som vederlag ved oppkjøp,
forutsatt at det foreligger et dokument som gir tilsva­
rende opplysninger som det som følger av § 5­13,
8. aksjer i samme klasse som allerede noterte aksjer, når
aksjene tilbys vederlagsfritt til eksisterende aksjeei­
ere, forutsatt at det foreligger et dokument med opp­
lysninger om aksjeklasse, antall aksjer samt bakgrunn
og vilkår for tilbudet,
9. verdipapirer som tilbys nåværende eller tidligere
ansatte eller styremedlemmer fra arbeidsgiver eller fra
annet selskap i samme konsern, forutsatt at verdipapi­
rer av samme klasse er notert på regulert marked og at
det foreligger et dokument med opplysninger om type
og antall verdipapirer samt bakgrunn og vilkår for til­
budet,
10. aksjer som utstedes ved bruk av rettigheter som nevnt
i § 1­2 tredje ledd nr. 3, der aksjer i samme klasse er
notert på regulert marked,
11. verdipapirer som er notert på et annet regulert mar­
ked og oppfyller nærmere krav fastsatt av departe­
mentet i forskrift.
§ 5­6. Dispensasjon
Prospektmyndigheten kan i forskrift eller ved enkelt­
vedtak gjøre unntak fra reglene i dette kapittelet for tilbud
om og opptak til notering av
1. verdipapirer utstedt av ideelle organisasjoner med
sikte på å innhente midler til allmennyttige formål,
2. obligasjoner utstedt av fylkeskommune eller kom­
mune eller tilsvarende myndigheter i en annen EØS­
stat,
3. verdipapirer garantert av fylkeskommune eller kom­
mune, eller tilsvarende myndigheter i en annen EØS­
stat,

Em. 24. mai -- Voteringer 673
2005
4. ikke­aksjerelaterte verdipapirer utstedt av offentlige
internasjonale organer der én eller flere EØS­stater er
medlem,
5. obligasjoner og pengemarkedsinstrumenter med løpe­
tid på under 12 måneder.
Prospektmyndigheten kan i forskrift eller ved enkelt­
vedtak gjøre unntak fra reglene i dette kapittelet for tilbud
om ikke­aksjerelaterte verdipapirer som utstedes fortlø­
pende eller gjentatte ganger av kredittinstitusjoner, og
som gjelder et totalbeløp på mindre enn 50 000 000 euro
beregnet over en periode på 12 måneder.
III Godkjenning, kontroll, registrering og
gjensidig anerkjennelse
§ 5­7. Godkjenning av EØS­prospekt
Med EØS­prospekt menes i dette kapittelet prospekt
som gjelder:
1. opptak til notering på børs eller autorisert markeds­
plass,
2. tilbud som gjelder beløp på minst 2 500 000 euro
beregnet over en periode på 12 måneder,
3. tilbud eller opptak til notering som nevnt i § 5­4 nr. 1
og 2 og § 5­5 nr. 2 og 3, forutsatt at det er utarbeidet
prospekt etter bestemmelsene i medhold av § 5­13
annet ledd og §§ 5­14 til 5­21,
4. tilbud eller opptak til notering av bostadsobligasjo­
ner etter nærmere bestemmelse fastsatt i forskrift,
forutsatt at det er utarbeidet prospekt etter bestem­
melsene i medhold av § 5­13 annet ledd og §§ 5­14
til 5­21, og
5. tilbud som gjelder beløp under 2 500 000 euro, forut­
satt at det er utarbeidet prospekt etter bestemmelsene i
medhold av § 5­13 annet ledd og §§ 5­14 til 5­21.
EØS­prospekt skal være godkjent før prospektet of­
fentliggjøres.
EØS­prospekt som gjelder tilbud rettet mot det norske
markedet eller opptak til notering på norsk børs eller au­
torisert markedsplass, skal godkjennes av prospektmyn­
digheten, med mindre annet følger av denne paragraf eller
av § 5­9 om gjensidig anerkjennelse av prospekt.
EØS­prospekt utarbeidet av en utsteder med registrert
forretningskontor i Norge skal godkjennes av prospekt­
myndigheten selv om tilbudet bare rettes mot markeder i
en annen EØS­stat eller bare gjelder opptak til notering på
regulert marked i en annen EØS­stat. En tilbyder eller ut­
steder kan likevel velge at myndighetene i den EØS­stat
hvor tilbudet fremsettes eller opptak til notering søkes,
skal godkjenne prospektet dersom prospektet gjelder
ikke­aksjerelaterte verdipapirer som:
1. har minste pålydende på 1 000 euro eller mer, eller
2. gir rett til å kjøpe underliggende verdipapirer eller gir
rett til kontantoppgjør.
Prospektmyndigheten kan godkjenne prospekt utarbei­
det av utstedere med registrert hovedkontor i land utenfor
EØS etter de regler som gjelder i dette landet, forutsatt at
prospektet er utarbeidet etter internasjonale standarder og
opplysningene i prospektet tilsvarer de opplysninger som
etter bestemmelsene i dette kapittlet skal gis i EØS­pro­
spekt.
§ 5­8. Kontroll av prospekt mv.
Prospektmyndigheten skal ved godkjenning av EØS­
prospekt påse at prospektet inneholder de opplysninger
som kreves etter lov eller forskrift.
Departementet kan i forskrift fastsette at prospekter
ved tilbud som ikke faller inn under § 5­7 skal sendes pro­
spektmyndigheten for kontroll før prospektet offentlig­
gjøres.
Kontrollen av prospekt som gjelder verdipapirer av
samme klasse som verdipapirer som er notert på et regu­
lert marked skal avsluttes senest fem arbeidsdager etter at
fullstendig prospekt er mottatt av prospektmyndigheten.
Det samme gjelder kontrollen av prospekt som gjelder
verdipapirer der det tidligere er utarbeidet prospekt etter
reglene om tilbud. I andre tilfeller skal kontrollen avslut­
tes senest ti arbeidsdager etter at fullstendig prospekt er
mottatt av prospektmyndigheten.
Dersom prospektmyndigheten anser det ulovlig å gjen­
nomføre tilbudet etter annen lov eller forskrift, kan den
nedlegge forbud mot at tilbudet gjennomføres.
Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler
om gjennomføring av prospektkontrollen.
Kredittilsynet er prospektmyndighet. Departementet
kan bestemme at hele eller deler av Kredittilsynets myn­
dighet etter dette kapittelet skal utøves av en børs.
Presidenten: Presidenten har forstått det slik at Arbei­
derpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kystpartiet ønsker å stemme imot § 5­8 siste ledd.
V o t e r i n g :
1. Komiteens innstilling til §§ 5­3 til og med 5­8 unntatt
siste ledd bifaltes enstemmig.
2. Komiteens innstilling til § 5­8 siste ledd bifaltes med
43 mot 31 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 18.59.25)
Videre var innstillet:
§ 5­9. Gjensidig anerkjennelse av EØS­prospekt
EØS­prospekt som er godkjent av kontrollmyndighe­
ten i en annen EØS­stat, skal anses godkjent fra det tids­
punktet det foreligger melding fra EØS­staten om at pro­
spektet er utarbeidet i samsvar med direktivet og godkjent
av hjemlandets myndighet.
Tilbydere med EØS­prospekt godkjent av prospekt­
myndigheten som skal rette tilbud mot markeder i annen
EØS­stat, kan be prospektmyndigheten om å gi melding
som nevnt i første ledd til den aktuelle staten. Det samme
gjelder i forhold til opptak til notering i en annen EØS­
stat. Slik melding skal gis innen tre dager etter at anmod­
ning er mottatt.
Bestemmelsene i denne paragrafen gjelder ikke for
obligasjoner og pengemarkedsinstrumenter med løpetid
på under 12 måneder.

2005
674 Em. 24. mai -- Voteringer
§ 5­10. Registrering av prospekt
Prospekt som ikke skal godkjennes etter § 5­7 skal sen­
des Foretaksregisteret for registrering før det offentliggjø­
res.
§ 5­11. Gebyr
Prospektmyndigheten kan kreve gebyr til dekning av
utgifter ved kontroll som nevnt i § 5­7 og § 5­8 fra den
som utarbeider prospekt.
Foretaksregisteret kan kreve gebyr av tilbyderen til
dekning av utgifter ved registrering som nevnt i § 5­10.
Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler
om beregning og innkreving av gebyr.
§ 5­12. Gyldighet
Et godkjent prospekt kan benyttes i 12 måneder etter
offentliggjøringen, forutsatt at det utarbeides tillegg i
samsvar med § 5­15.
Et godkjent grunnprospekt kan benyttes i inntil 12 må­
neder, eller til perioden for utstedelse av verdipapirene er
utløpt, etter nærmere regler fastsatt av departementet i
forskrift.
Et registreringsdokument kan benyttes i 12 måneder
etter at det er godkjent, forutsatt at det er utarbeidet en
oversikt over offentliggjort informasjon i samsvar med
børsforskriften § 5­2 siste ledd.
IV Utforming av prospekt
§ 5­13. Opplysninger i prospekt
Et prospekt skal inneholde de opplysninger som, blant
annet med hensyn til særlige forhold hos tilbyderen og ar­
ten av de verdipapirene som tilbys, er nødvendige for at
investorene skal kunne foreta en velfundert vurdering av
utsteders og eventuelle garantisters økonomiske stilling
og utsikter og av rettigheter knyttet til de nevnte verdipa­
pirene. Opplysningene i prospekt skal fremstilles i en lett
forståelig og analyserbar form. Departementet kan i for­
skrift fastsette nærmere regler om opplysninger i pro­
spekt.
Departementet kan i forskrift fastsette regler for inn­
holdet i EØS­prospekter.
§ 5­14. Utforming av prospekt
Et prospekt kan utformes som ett eller flere dokumen­
ter. Dersom prospektet utformes som flere separate doku­
menter, skal disse benevnes som registreringsdokument,
verdipapirdokument og sammendrag. Etter nærmere re­
gler fastsatt i forskrift av departementet, kan et prospekt
ved låneprogram utformes som et grunnprospekt.
Opplysninger som er offentliggjort og kontrollert etter
§ 5­7 eller registrert etter § 5­10, kan anses som del av
prospektet ved at det henvises til disse. I så fall må det
foreligge en referanseliste som viser hvor de relevante
opplysningene fremgår. Henvisninger kan ikke gjøres i
prospektets sammendrag.
Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler
om utforming av prospekt.
§ 5­15. Tillegg til prospekt
Enhver ny omstendighet, vesentlig feil, eller unøyak­
tighet som kan få betydning for vurderingen av verdipapi­
rene, og som fremkommer mellom tidspunktet for offent­
liggjøringen av prospektet og tidspunktet for akseptperio­
dens utløp eller opptaket til notering, skal fremgå av et til­
legg til prospektet. Tillegget skal godkjennes i samsvar
med § 5­7 og offentliggjøres uten ugrunnet opphold i
samsvar med § 5­19.
§ 5­16. Utelatelse av visse opplysninger
Prospektmyndigheten kan tillate at enkelte opplysnin­
ger utelates i et prospekt
1. dersom offentliggjøring av opplysningene er i strid
med allmenne hensyn,
2. dersom offentliggjøring av opplysningene fører til at
utstederen blir alvorlig skadelidende, forutsatt at ute­
latelsen ikke vil kunne virke villedende på offentlig­
heten med hensyn til forhold som er av vesentlig
betydning for vurderingen av utstederen, tilbyderen,
eventuelle garantister eller verdipapirene,
3. dersom opplysningene har liten betydning og ikke kan
innvirke på vurderingen av utstederens, tilbyderens og
eventuelle garantisters økonomiske stilling og utsik­
ter,
4. dersom informasjonen ikke er relevant på bakgrunn
av utstederens virksomhet eller juridiske form, eller
de aktuelle verdipapirene, og det ikke finnes tilsva­
rende opplysninger som kan anses relevante på bak­
grunn av virksomheten mv.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Videre var innstillet:
§ 5­17. Språk
Prospekt skal utarbeides på norsk, engelsk, svensk
eller dansk. Prospektmyndigheten kan kreve at sammen­
draget oversettes til norsk.
Presidenten: Her foreligger det et avvikende forslag,
nr. 2, fra Senterpartiet og Kystpartiet. Forslaget lyder:
«§ 5­17 andre punktum skal lyde:
Prospektmyndigheten skal kreve at sammendraget
oversettes til norsk.»
V o t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
og forslaget fra Senterpartiet og Kystpartiet bifaltes inn­
stillingen med 67 mot 5 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 19.00.06)

Em. 24. mai -- Voteringer 675
2005
Videre var innstillet:
V Ansvar og offentliggjøring mv.
§ 5­18. Ansvar
Ved tilbud om tegning eller kjøp av aksjer som frem­
settes av det selskapet som har utstedt aksjene, er selska­
pets styre ansvarlig for at prospektet fyller de krav som er
fastsatt. Tilsvarende gjelder ved opptak til notering på
børs eller autorisert markedsplass.
Det skal fremgå av prospektet hvem som er ansvarlig
for dette.
De som er ansvarlige for prospektet, skal avgi en er­
klæring om at opplysningene i prospektet så langt de
kjenner til er i samsvar med de faktiske forhold, og om
at prospektet ikke inneholder villedende eller ufullsten­
dige opplysninger om forhold som er av betydning ved
bedømmelsen av spørsmålet om å akseptere tilbudet
eller at det i prospektet ikke forekommer utelatelser som
er av en slik art at de kan endre prospektets betydnings­
innhold.
§ 5­19. Offentliggjøring av prospekt mv.
Prospekt skal offentliggjøres senest når tilbudsperio­
den starter eller notering foretas. Ved tilbud om tegning av
aksjer i en aksjeklasse som søkes notert for første gang,
skal prospektet offentliggjøres senest seks arbeidsdager
før tilbudsperiodens utløp.
Prospekt kan offentliggjøres ved at det:
1. innrykkes i minst én riksdekkende avis,
2. stilles vederlagsfritt til disposisjon for allmennheten
på tilbyderens forretningskontor eller på markedsplas­
sens forretningskontor og hos verdipapirforetak som
plasserer tilbudet,
3. gjøres tilgjengelig elektronisk på tilbyderens eller
markedsplassens hjemmeside og på hjemmesiden til
eventuelle verdipapirforetak som plasserer tilbudet,
eller
4. gjøres tilgjengelig på prospektmyndighetens hjemme­
side.
Ved offentliggjøring etter annet ledd nr. 2 til 4, skal det
opplyses i en riksdekkende avis hvor prospektet er tilgjen­
gelig.
Prospekt i papirformat skal kunne innhentes veder­
lagsfritt.
Akseptblankett kan bare gis ut sammen med fullsten­
dig prospekt.
Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler
om offentliggjøring av prospekt.
§ 5­20. Annonser mv.
Dersom det orienteres om tilbud i annonser eller på an­
nen måte, skal det samtidig opplyses at nærmere opplys­
ninger fremgår av prospektet, samt hvor prospektet kan
innhentes. Opplysningene skal være i overensstemmelse
med opplysningene i prospektet.
§ 5­21. Tilbakekall av aksept
Dersom prospektet ikke inneholder opplysninger om
pris eller fremgangsmåten for prisfastsettelsen, kan ak­
sept av tilbudet tilbakekalles innen to dager etter at ende­
lig pris og antall verdipapirer som tilbys er registrert hos
prospektmyndigheten eller i Foretaksregisteret. Departe­
mentet kan i forskrift fastsette regler om slik registrering.
Dersom det offentliggjøres tillegg som nevnt i § 5­15,
kan aksept av tilbudet gjort før tillegget ble offentliggjort
tilbakekalles innen to dager etter slik offentliggjøring.
§ 14­1 nytt fjerde ledd skal lyde:
Ved overtredelse av plikter etter kapittel 5 eller for­
skrifter fastsatt i medhold av kapittel 5, kan prospektmyn­
digheten pålegge overtredelsesgebyr eller daglig mulkt
etter nærmere regler fastsatt av departementet.
§ 14­3 annet ledd nr. 1 skal lyde:
1. overtrer § 2­4, § 2­5, § 2­7, § 2­11, §§ 2a­1 til 2a­ 7,
§ 3­1, § 5­2, § 5­7, § 5­10, § 6­1 første ledd, § 6­5,
§ 7­1, § 7­11, §§ 8­2 til 8­8, §§ 9­3 til 9­8, § 11­3,
§ 12­2, eller § 12­2a, jf. forskrifter gitt i medhold av
disse bestemmelsene,
§ 14­3 annet ledd nr. 3 skal lyde:
3. gir villedende eller uriktige opplysninger i prospekt,
annonser mv. som nevnt i § 5­13 og § 5­15,
II
I lov 17. november 2000 nr. 80 om børsvirksomhet
m.m. (børsloven) gjøres følgende endringer:
§ 5­6 annet ledd oppheves.
§ 6­7 annet ledd oppheves.
III
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.
Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til
forskjellig tid.
Departementet kan gi overgangsregler.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og lo­
ven i sin helhet.
V o t e r i n g :
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstem­
mig.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Votering i sak nr. 10
Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt
vedtak til

2005
676 Em. 24. mai -- Referat
l o v
om endringer i lov 15. juni 2001 nr. 81
om elektronisk signatur og andre lover
I
I lov 15. juni 2001 nr. 81 om elektronisk signatur gjø­
res følgende endringer:
Lovens tittel skal lyde:
Lov 15. juni 2001 nr. 81 om elektronisk signatur
(esignaturloven)
§ 2 første ledd skal lyde:
Loven gjelder for sertifikatutstedere som er etablert i
Norge. Loven regulerer rammebetingelsene for bruk av
kvalifiserte elektroniske signaturer, med unntak av § 6 an­
net punktum, § 7 og § 16 a som gjelder alle elektroniske
signaturer.
§ 3 nr. 10 og ny nr. 11 til 13 skal lyde:
10. sertifikatutsteder: en fysisk eller juridisk person som
utsteder sertifikater eller tilbyr andre tjenester relatert
til elektronisk signatur,
11. sertifiseringsordning: enhver ordning der en tredje­
part skriftlig bekrefter at en sertifikatutsteders pro­
dukter, prosesser eller tjenester oppfyller spesifiserte
krav, og der sertifikatutsteder ikke er berettiget til å
utøve de rettighetene som sertifiseringen gir før ved­
kommende har mottatt tredjeparts bekreftelse,
12. godkjenningsordning: enhver ordning der en tredje­
part gir tillatelse til at en sertifikatutsteders produk­
ter, prosesser eller tjenester markedsføres eller
brukes til nærmere angitte formål eller under angitte
betingelser,
13. selvdeklarasjonsordning: enhver ordning der sertifi­
katutstedere sender inn en selvdeklarasjon til tredje­
part med angivelse av at nærmere angitte krav er
oppfylt.
§ 15 første ledd bokstav b skal lyde:
b) opplysninger om eventuelle frivillige sertifiserings­,
godkjennings­ eller selvdeklarasjonsordninger, og
Nytt kapittel III a skal lyde:
Kapittel III a Frivillige sertifiseringsordninger, godkjen­
ningsordninger eller selvdeklarasjonsord­
ninger
§ 16 a Etablering av frivillige sertifiseringsordninger,
godkjenningsordninger eller selvdeklarasjons­
ordninger
Departementet kan ved forskrift innføre frivillige ser­
tifiserings­, godkjennings­ eller selvdeklarasjonsordnin­
ger med sikte på å høyne nivået for sertifikattjenester for
å øke tilliten til og bruken av slike tjenester.
Departementet kan i forskriften bestemme hvilke krav
som skal stilles for slike ordninger, utpeke ansvarlig or­
gan og bestemme at det skal betales gebyr til organet. Ge­
byrene må ikke overstige kostnadene ved organets virk­
somhet.
For å bringe lovstridig virksomhet til opphør eller sik­
re at pålegg eller vilkår gitt i forskrift med hjemmel i den­
ne bestemmelsen etterkommes, kan organet utpekt etter
annet ledd ilegge løpende tvangsmulkt etter reglene i
§ 20.
§ 25 annet ledd bokstav a skal lyde:
a) utstederen oppfyller kravene i en EØS­stat og har blitt
godkjent i henhold til en frivillig sertifiserings­ eller
godkjenningsordning i den staten,
II
I lov 23. mai 2003 nr. 35 om visse sider av elektronisk
handel og andre informasjonssamfunnstjenester skal § 19
første ledd lyde:
Bestemmelsene i §§ 16 til 18 medfører ikke at tjeneste­
yteren har en generell plikt til å kontrollere eller overvåke
den informasjonen som lagres eller overføres på oppfor­
dring fra en tjenestemottaker, eller en generell plikt til å
undersøke forhold som antyder ulovlig virksomhet.
III
I lov 20. juni 2003 nr. 41 om tiltak mot hvitvasking av
utbytte fra straffbare handlinger mv. skal § 5 første ledd
lyde:
Rapporteringspliktige skal ved etablering av kundefor­
hold kreve gyldig legitimasjon av kunden. Plikten gjelder
også for den rapporteringspliktiges ansatte. Som gyldig
legitimasjon regnes alltid fysisk legitimasjon.
IV
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og lo­
ven i sin helhet.
V o t e r i n g :
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstem­
mig.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
S a k n r . 1 1
Referat
1. (131) Statsministerens kontor melder at
1. lov om straff (straffeloven) (Besl. O. nr. 63 (2004­
2005))
2. lov om endringar i straffelova (eige straffebod om
kjønnslege skildringar som gjer bruk av barn)
(Besl. O. nr. 62 (2004­2005))

Em. 24. mai -- Referat 677
2005
­ er sanksjonert under 20. mai 2005
Enst.: Vedlegges protokollen.
2. (132) Lov om endringer i lov 24. februar 1995 nr. 11
om lotterier m.v. (Ot.prp. nr. 97 (2004­2005))
Enst.: Sendes familie­, kultur­ og administrasjons­
komiteen.
Møtet hevet kl. 19.05.