11. april -- Endringer i forsikringsavtaleloven mv. 433 2005 Møte mandag den 11. april kl. 13.56 President: Å g o t V a l l e D a g s o r d e n (nr. 26): 1. Innstilling fra justiskomiteen om lov om endringer i lov 16. juni 1989 nr. 69 om forsikringsavtaler mv. (automatisk fornyelse og flytting av forsikringer mv.) (Innst. O. nr. 64 (2004­2005), jf. Ot.prp. nr. 29 (2004­ 2005)) 2. Innstilling fra justiskomiteen om lov om endringer i lov 11. juni 1976 nr. 79 om kontroll med produkter og forbrukertjenester (produktkontrolloven) (Innst. O. nr. 65 (2004­2005), jf. Ot.prp. nr. 32 (2004­ 2005)) 3. Innstilling fra justiskomiteen om lov om endringar i straffelova (eige straffebod om kjønnslege skildrin­ gar som gjer bruk av barn) (Innst. O. nr. 66 (2004­2005), jf. Ot.prp. nr. 37 (2004­ 2005)) 4. Innstilling fra justiskomiteen om lov om straff (straf­ feloven) (Innst. O. nr. 72 (2004­2005), jf. Ot.prp. nr. 90 (2003­ 2004)) 5. Referat Valg av settepresident Presidenten: Presidenten vil foreslå at det velges en settepresident for Odelstingets møte i dag -- og anser det som vedtatt. Presidenten foreslår Heidi Grande Røys. -- Andre for­ slag foreligger ikke, og Heidi Grande Røys anses enstem­ mig valgt som settepresident for Odelstingets møte i dag. S t a t s r å d O d d E i n a r D ø r u m overbrak­ te 2 kgl. proposisjoner (se under Referat). S a k n r . 1 Innstilling fra justiskomiteen om lov om endringer i lov 16. juni 1989 nr. 69 om forsikringsavtaler mv. (auto­ matisk fornyelse og flytting av forsikringer mv.) (Innst. O. nr. 64 (2004­2005), jf. Ot.prp. nr. 29 (2004­2005)) President: Etter ønske fra justiskomiteen vil presiden­ ten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe. Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt anled­ ning til replikker etter de enkelte innlegg, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter. -- Det anses vedtatt. André Kvakkestad (FrP) [13:58:01] (ordfører for saken): Justiskomiteen er samlet når det gjelder hoved­ punktene i denne saken. Den gjelder automatisk fornyelse og flytting av forsikringer. Det er viktig for den enkelte å ha sikkerhet for at en ikke blir stående uten forsikringsdekning fordi forsikrin­ gen har opphørt uten at man har blitt gjort tilstrekkelig oppmerksom på dette og følgelig har muligheten for å gjøre noe med sin egen forsikringsdekning. Å stå uten forsikringsdekning kan få store konsekven­ ser for den det gjelder. Derfor er det viktig at en forsikring gir dekning fram til det gjøres klart at den skal opphøre. Dersom en forsikring skal være tidsbegrenset, må dette komme svært klart fram, slik at det ikke er rom for å over­ se dette. Når det gjelder muligheten for å kunne flytte sin for­ sikring, bør denne utvides. Dette er viktig for at konkur­ ransen skal kunne fungere optimalt. Dersom en kan flytte sine forsikringer, vil det også være naturlig at en blir mer prisbevisst mellom hovedforfallene. Det å kreve at kunder som ikke ønsker der, skal tvinges til å fortsette sitt kunde­ forhold, framstår som uheldig. Spesielt uheldig er det der­ som det ikke lenger er tillit mellom partene. Fremskrittspartiet mener det er viktig å verne forbru­ kerne og deres rettigheter til å kunne flytte sine forsikrin­ ger. En ren deklaratorisk regel ville i forbrukerforhold raskt kunne bli illusorisk i det store omfang standardavta­ ler benyttes i forsikringssammenheng. Derfor vil vi sammen med de andre partiene støtte en preseptorisk reg­ el vedrørende forbrukere. Et spørsmål der komiteen ikke er samlet, er hvorvidt en bør gi avtalefrihet for næringsdrivende eller ikke når det gjelder muligheten til å avtale at en forsikring skal gjelde en hel og avgrenset periode. Denne avtalefriheten er det kun Fremskrittspartiet som ønsker å gi de næringsdriven­ de. Dette har å gjøre med at den enkelte næringsdrivende her bør ha mulighet til å avtale seg fram til hva en finner mest hensiktsmessig. Vi vil også vise til at å hindre norske næringsdrivende i å avtale bindende perioder med norske forsikringsselskaper vil kunne medføre en større bruk av utenlandske forsikringer. En bør i denne sammenheng merke seg at det vil være relativt enkelt for næringsdri­ vende å benytte seg av forsikringsmegling, og slik sett forsikringer i utlandet. Et annet poeng er at slike forsikrin­ ger også kan gis av et filialkontor som et norsk forsik­ ringsselskap etablerer f.eks. i et annet EØS­land. Fremskrittspartiet hadde foretrukket at forsikringene i størst mulig grad ble kjøpt i Norge, og at avtalene skulle avgjøres etter norsk rett. Uansett vil de nye reglene om flytting av forsikringer i løpet av en periode ha innvirk­ ning på avtaler som inngås etter nåværende regler, men som også skal gjelde i tid etter at ny lov har trådt i kraft. Ikke minst vil en ved en del ulykkesforsikringer se at det er sesongmessige svingninger med tanke på risikovurde­ ringer. Et eksempel kan være bilforsikringer, da det åpen­ bart er mer risiko for kollisjoner i enkelte deler av året enn andre. For at forsikringsavtalene skal ta opp i seg det nye lov­ regimet vedrørende bytte av forsikring i en ellers avtalt periode, mener flertallet i komiteen at det er viktig at en klargjør ikrafttredelsesdato på et så tidlig tidspunkt at en i avtalene kan innrette seg på de nye reglene. Dette er ikke 2005 434 11. april -- Endringer i forsikringsavtaleloven mv. minst viktig for avtaler som skal ha en løpetid som omfat­ ter både nåværende og framtidig regelverk. Jeg tar opp våre forslag i innstillingen. H e i d i G r a n d e R ø y s hadde her teke over presidentplassen. Presidenten: Representanten André Kvakkestad har teke opp dei forslaga han refererte til. Knut Storberget (A) [14:02:16]: Jeg skal bare kort kommentere det spørsmålet som går på flytting av forsik­ ringer. Arbeiderpartiet oppfatter det slik at man står overfor ganske store forbrukerpolitiske utfordringer når det gjel­ der bl.a. bank og forsikringer i Norge, og hvis man vir­ kelig skal la forbrukerne få nytte av en økt konkurranse på dette feltet, er det viktig bl.a. å åpne opp for at man nå kan flytte forsikring i perioden. Det som har vist seg, er at det at man blir henvist til hovedforfall for forsikrin­ gen, i stor grad har bremset den muligheten som forbru­ keren har til å utøve kontroll med hva forsikringen kos­ ter, hvordan vilkårene fungerer, og ikke minst ta konse­ kvensen av det hvis man føler seg misfornøyd med et selskap og vil over i et annet. Jeg vil våge den påstanden at mange av de reglene som vi har hatt til nå, faktisk har bidratt til å bremse mange av de fordelene som forbru­ kerne ville hatt ved at en hadde gitt den frie konkurran­ sen et reelt innhold. Derfor er jeg glad for Regjeringas forslag, og syns at det er bra, også at man går så langt ikke bare i forhold til forbrukere, men også overfor næ­ ringsdrivende når det gjelder det å kunne bytte forsik­ ring. Det er litt underlig at her er det altså Fremskrittspartiet som bidrar til å skape opposisjon i forhold til et nærmest enstemmig forslag om at dette skal gjelde over hele fjøla. Det er viktig at også næringsdrivende får denne retten, jeg holdt på å si særlig de små næringsdrivende, som nå prø­ ver å spare utgifter over de fleste deler av sitt eget utgifts­ budsjett, og da nettopp kan utøve den kontrollen og den effektiviteten som ligger i å se hvem som har rimeligst til­ bud. Det er jo svært overraskende at det altså er Frem­ skrittspartiet som nå på mange måter velger å si at her be­ skytter vi de store, kommersielle aktører og lar de fortrinn som man faktisk har av konkurranse, ikke komme til syne. Det syns til og med vi i Arbeiderpartiet i forhold til denne saken er trist, fordi vi mener at denne ordningen faktisk vil bidra til å styrke forbrukervernet. Det er jo også slik at for noen grupperinger vil det være vanskelig å trekke grenser mellom hva som er en ren forbruker og en næ­ ringsdrivende, særlig når næringsdrivende blir såpass små, slik at her sparer vi oss også for den debatten i for­ hold til behovet for å trekke en slik grense. Og så er det min oppfatning -- og Arbeiderpartiets oppfatning -- at det at vi nå bidrar til å gjøre dette regelsettet allment med hen­ syn til muligheten for å bytte forsikring i perioden, i seg sjøl vil skape et ekstra press i bransjen for å gjøre vilkåre­ ne bedre for alle. Trond Helleland (H) [14:05:31] (komiteens leder): Formålet med lovendringene i Ot.prp. nr. 29 er å styrke forbrukervernet og å legge til rette for økt konkurranse i forsikringsmarkedet. Høyre ønsker skjerpet konkurranse velkommen og mener det vil være til gunst for forbruker­ ne. En fungerende konkurranse i forsikringsmarkedet er avhengig av flere forhold -- ett av disse er kundenes ad­ gang til å bytte leverandør i forsikringstiden. Dette har særlig betydning for langvarige forsikringsavtaler som livsforsikringskontrakter. En liberalisering som gir forbrukerne økt fleksibilitet, er i tråd med den linjen Regjeringen har fulgt på en rekke områder gjennom hele denne fireårsperioden. Vi er opp­ tatt av at forbrukerne skal ha gode, rimelige og fleksible løsninger som dekker deres behov på en tilfredsstillende måte. Det er viktig for konkurransen i forsikringsmarkedet at kundene er mobile. I sin høringsuttalelse sier også Kon­ kurransetilsynet at handlinger eller vilkår som gjør det vanskelig for kundene å bytte selskap, kan hemme kon­ kurransen. I et marked som domineres av fem store aktø­ rer, er det viktig at lovverket gir kundene reell valgfrihet, at kunden får tilbakebetalt en forholdsmessig andel av premien i forhold til den gjenstående forsikringstiden, og at selskapene ikke får anledning til å ta gebyr for flytting av forsikring. Dette er ivaretatt på en god måte i lovforsla­ get. Fremskrittspartiet ønsker å forbeholde retten til å flytte en forsikring i forsikringstiden til forbrukerforhold. Høyre ser at ikke alle næringsdrivende har samme behov for vern gjennom lovverket som forbrukere. På den annen side finnes det et utall små bedrifter -- som også represen­ tanten Storberget var innom -- som dersom Fremskritts­ partiets forslag hadde fått flertall, hadde kommet dårlige­ re ut. Når disse rettighetene også vil komme næringsdri­ vende til gode, vil dette også ha en større konkurranse­ messig effekt, som resulterer i lavere premier for både forbrukere og bedrifter. Høyre støtter derfor proposisjonen og er glad for at et bredt flertall støtter Regjeringens opplegg, som vil gi økt konkurranse og større beskyttelse for forbrukerne. Einar Holstad (KrF) [14:07:51]: Dersom en kunde ønsker å bytte forsikringsselskap, f.eks. fordi en ny aktør i markedet gir et gunstigere tilbud, må vedkommende i dag vente til den eksisterende forsikringsavtalen går ut, eller velge dobbeltdekning i en periode. Forsikringskunder får imidlertid nå mulighet til å bytte forsikringsselskap i avtaleperioden. Det skal forhindre at kunder unødig blir bundet til et bestemt selskap ved kjøp av forsikringstjenester. En samlet justiskomite ønsker at det skal bli lettere å skifte forsikringsselskap dersom for­ brukeren ønsker det. Dette gir et forsterket forbrukervern. Ved flytting skal forsikringstakeren som hovedregel få tilbakebetalt en forholdsmessig andel av premien i for­ hold til den gjenstående forsikringstiden. Ved beregning av tilbakebetalingsbeløpet skal det kun tas hensyn til risi­ kosvingninger dersom dette er fastsatt i forsikringsvilkå­ 11. april -- Endringer i forsikringsavtaleloven mv. 435 2005 rene. Forsikringsselskapene har ikke anledning til å kreve gebyr ved flytting av forsikring. Forsikringsbransjen preges i dag av noen få store aktø­ rer. De endringene som nå gjøres i forsikringsavtaleloven, tilrettelegger ikke minst for økt konkurranse i forsikrings­ bransjen. Økt konkurranse vil trolig medføre økt kostnadseffek­ tivisering i bransjen. Over tid vil det kunne medføre lave­ re forsikringspremier og dermed komme alle brukere av forsikringstjenester til gode. Derfor er det viktig at forsik­ ringskundene nå benytter muligheten til å si opp avtaler dersom de er misfornøyde med selskapene. Vi vet at for­ brukerne har stor makt om de reagerer i flokk. Fremskrittspartiet ønsker å forbeholde retten til å flytte en forsikring i forsikringstiden til forbrukerforhold. Kristelig Folkeparti mener at hensynene som ligger bak retten til å flytte en forsikring i forsikringstiden, tilsier at denne retten skal være generell og ufravikelig i samme utstrekning som loven for øvrig. Vi vet at det finnes mange små og mellomstore næ­ ringsdrivende med forsikringsbehov som de facto ikke står i en sterkere stilling overfor forsikringsselskapene enn ressurssterke forbrukere. Dette underbygger flertal­ lets standpunkt om å gjøre flytteretten generell. Kristelig Folkeparti har forståelse for at forsikrings­ bransjen er skeptisk til den rett kunden nå får til å flytte forsikringer. Det ligger nærmest i sakens natur at den som mister et privilegium, gjerne vil bevare status quo. Vi tror imidlertid at bransjen er tjent med den tilnær­ ming til kundens behov som følger av lovendringen. End­ ringen er i takt med tidsånden og etter Kristelig Folkepar­ tis mening nødvendig for at forsikringsbransjen skal be­ vare tillit i kundegruppen. Jeg ber imidlertid departementet ta hensyn til bran­ sjens behov for tid til omstilling ved fastsetting av lovend­ ringens iverksettelsesdato. Et annet viktig forslag i Ot.prp. nr. 29 omhandler rett til oppsigelse av forsikringsavtale. I dag må en forsikring sies opp innen en måned før pre­ mievarsel er sendt, og selskapene er ikke pålagt å infor­ mere om muligheten for oppsigelse. Forsikringsselskape­ ne pålegges nå en plikt til å informere forsikringskundene om at forsikringsforholdet automatisk blir fornyet dersom ikke kunden varsler oppsigelse innen utløpet av avtalepe­ rioden. Også dette innebærer en betydelig forbedring av forsikringskundenes rettigheter. Ot.prp. nr. 29 er et viktig element i Regjeringens inn­ sats for å styrke forbrukernes rettigheter i Norge. Statsråd Odd Einar Dørum [14:11:35]: Jeg er glad for at Odelstinget nå har til behandling forslaget om end­ ringer i bl.a. forsikringsavtaleloven. Med dette forslaget legges det til rette for å styrke forsikringskundens stilling og å øke konkurransen i forsikringsmarkedet. I dag er hovedregelen at en kunde bare kan si opp for­ sikringen når den utløper. Ved nå å åpne for at forsikrin­ gen kan flyttes til et annet forsikringsselskap, vil en kunde fritt kunne benytte seg av et tilbud hos et annet selskap. Dette vil bidra til å styrke kundenes forhandlingsposisjon og stimulere til økt konkurranse mellom forsikringssel­ skapene. Jeg registrerer at Fremskrittspartiets komitemedlem­ mer mener at adgangen til å flytte forsikringen i forsik­ ringstiden bare skal gjelde for kunder som er forbrukere. Det vil i praksis si at små og mellomstore bedrifter ikke får denne flytteretten og må forhandle særskilt med forsik­ ringsselskapene om dette. En typisk representant for den­ ne gruppen har ikke en så omfattende organisasjon eller så store økonomiske ressurser at de vil utgjøre en likeverdig forhandlingsmotpart til en aktør i et marked som domine­ res av fem forsikringsselskaper. Det er derfor med glede jeg ser at alle de andre partienes komitemedlemmer støt­ ter departementets forslag om flytterett også for små og mellomstore bedrifter. Jeg har merket meg at medlemmene fra Fremskritts­ partiet viser til at skillet mellom næringsdrivende og for­ brukere er et velkjent skille i andre lover. Det relevante poenget i denne sammenheng er imidlertid at forsikrings­ avtaleloven er en lov som i stedet bygger på et skille mellom store næringsdrivende mv. og andre forsikrings­ kunder. Jeg har svært vanskelig for å se hvordan man nett­ opp i forhold til denne bestemmelsen om flytterett skulle ha behov for å bruke et annet skille enn det som følger av systemet i forsikringsavtaleloven ellers. En slik tilnær­ mingsmåte ville ikke skape en enkel og oversiktlig lov. Et annet viktig punkt i lovforslaget er pålegget til for­ sikringsselskapene om å informere forsikringskundene om at forsikringsforholdet fornyes automatisk dersom kundene ikke varsler selskapet innen avtalens utløp. Jeg konstaterer med tilfredshet at en samlet komite støtter det­ te. Jeg registrerer at et flertall av komiteens medlemmer går inn for at iverksettelsesdatoen klargjøres på et så tidlig tidspunkt som mulig. Både forsikringsselskapene og kun­ dene har behov for å kunne innrette seg i tråd med de foreslåtte endringene i forsikringsloven. Jeg tar sikte på at lovendringene bør kunne tre i kraft 1. januar 2006, i tråd med den alminnelige retningslinje at lovgivning av betyd­ ning for næringslivet fortrinnsvis bør settes i kraft ved et årsskifte. Jeg vil sørge for at dette blir formelt avklart og gjort kjent i god tid på forhånd. Presidenten: Dei talarane som heretter får ordet, har ei taletid på inntil 3 minutt. André Kvakkestad (FrP) [14:14:17]: Jeg tror i og for seg det kan være et poeng med en liten klargjøring. Forsikringer er en frivillig avtale mellom et forsikrings­ selskap og en kunde. Her kan de avtale det de måtte øn­ ske, med tanke på tiden en forsikring skal gjelde. De kan også avtale muligheten for en tidligere oppsigelse. Det er altså ingenting i veien for i dagens lov å avtale at man kan si opp i løpet av perioden. Det flertallet nå gjør, er å nekte næringsdrivende å av­ tale å binde seg til et spesielt tidsrom, fordi loven ikke gir rom for å kunne avtale at man f.eks. ønsker å forsikre sin bilpark for et helt år, uten å kunne si den opp i dette ene året. Altså er det ikke Fremskrittspartiet som hindrer noen 2005 436 11. april -- Endringer i produktkontrolloven i å avtale noe. Det er flertallet som nekter næringsdriven­ de å avtale noe annet enn det som loven nå sier. Det er mange som kan undre seg over de forskjellige partiers synspunkter og handlemåte. Jeg undrer meg vel i og for seg noe over at Høyre ønsker å nekte næringsdri­ vende å inngå de avtaler de næringsdrivende selv finner mest hensiktsmessig. Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 1. (Votering, sjå side 457) S a k n r . 2 Innstilling fra justiskomiteen om lov om endringer i lov 11. juni 1976 nr. 79 om kontroll med produkter og for­ brukertjenester (produktkontrolloven) (Innst. O. nr. 65 (2004­2005), jf. Ot.prp. nr. 32 (2004­2005)) Presidenten: Etter ynske frå justiskomiteen vil presi­ denten foreslå at taletida vert avgrensa til 5 minutt til kvar gruppe. Vidare vil presidenten foreslå at det ikkje vert gitt høve til replikkar etter dei enkelte innlegga, og at dei som måtte teikne seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt. -- Det er å sjå på som vedteke. Inga Marte Thorkildsen (SV) [14:16:47] (ordfører for saken): I dag behandler vi endringer i lov av 11. juni 1976 om kontroll med produkter og forbrukertjenester, altså den såkalte produktkontrolloven. Bakgrunnen for endringene er EU­parlamentets og Ministerrådets direktiv om alminnelig produktsikkerhet. Hensikten med endringene er å sikre norske næringsaktø­ rer og forbrukere tilsvarende rammebetingelser og be­ skyttelse som i resten av EØS­området. Dette mener vi er gjort med den loven som i dag ligger til behandling. Men ettersom den norske loven og EU­direktivet er noe for­ skjellige i det de omfatter, vil jeg knytte noen kommenta­ rer til dette. Den norske produktkontrolloven er videre i sitt anven­ delsesområde enn direktivet. Dette gjelder bl.a. hvilke produkter som omfattes av loven og direktivet. Direktivet omfatter også kun sikring mot helseskadelige virkninger, mens produktkontrolloven omfatter både helseskade og miljøforstyrrelse. Jeg vil i det følgende redegjøre for min­ dretallets syn, som er SVs og Arbeiderpartiets syn. Når vi gjør endringer i norsk lov som følge av EU­di­ rektiver, er det viktig at vi ikke svekker verken lovens bokstav eller intensjon. I dette tilfellet ligger norsk lov foran EU, og en tilpasning til EU­direktivet innebærer derfor i våre øyne en reell mulighet for at intensjonen i produktkontrolloven svekkes. Vi har registrert at departe­ mentet har tatt hensyn til innsigelser fra miljømyndighe­ tene og har foreslått endringer som langt på vei går innsi­ gelsene i møte. På ett punkt mener vi imidlertid at man ikke har gått langt nok, og det gjelder informasjonsplikten. Vi har nylig endret produktkontrolloven §§ 9 og 10 som følge av den nye miljøinformasjonsloven. Disse sier at enhver på fore­ spørsel har rett til å få informasjon om produkters risiko for miljøforstyrrelse. Samtidig lovfester informasjons­ plikten informasjon om et produkts eller en tjenestes eventuelle fare for helseskade. Dette kan etter vår mening skape tvil om hvilke regler som gjelder for informasjon om miljøforstyrrende virkninger, og det kan gi et inntrykk av en nedprioritering av plikten til å informere om miljø­ effekter av produkter og tjenester. Dette mener vi i så fall vil være svært uheldig. Vi tror at dette kan løses ved at in­ formasjonsplikten om miljøforstyrrende virkninger utlø­ ses ved meldeplikt om det samme. Dette har ikke våre to partier fått flertall for i merknadene, men vi har registrert at flertallet ber departementet utrede nærmere hvordan dette kan implementeres i loven på et senere tidspunkt, og vi imøteser derfor en videre utvikling av informasjons­ plikten om mulig miljøskade senere. Utover dette har vi ingen kommentarer. Ingjerd Schou (H) [14:19:45]: Denne proposisjonen inneholder forslag til endringer i produktkontrolloven. Endringene gjennomfører Europaparlamentets og Rådets direktiv 2001/95/EF om alminnelig produktsikkerhet. Endringene vil sikre norske næringsaktører og forbrukere tilsvarende rammebetingelser og beskyttelse som i resten av EØS­området. En ny formålsbestemmelse gjør det klart at produkt­ kontrolloven har som formål å forebygge helseskade og miljøforstyrrelse. Det stilles krav til at de som har befat­ ning med forbrukerprodukter og forbrukertjenester, på­ legges en aktsomhetsplikt og en plikt til å treffe forebyg­ gende tiltak for å forhindre helseskade og/eller miljøfor­ styrrelser. Produsenter og importører av forbrukerprodukter og eiere og ledere av virksomhet som tilbyr forbrukertjenes­ ter, pålegges å gi forbrukerne relevante opplysninger som setter dem i stand til å vurdere og sikre seg mot helseska­ delige virkninger som er forbundet med produktet. Det foreslås å innføre en adgang for myndighetene til å ned­ legge eksportforbud for forbrukertjenester som utgjør en uakseptabel risiko for helseskade. Terskelen for når meldeplikten til myndighetene inn­ trer, foreslås senket fra der produktet medfører en betyde­ lig risiko for helseskade og miljøforstyrrelse, til der det foreligger en uakseptabel risiko for en slik virkning. EU­direktivet omfatter kun produkters helseskadelige virkning og ikke eventuelle negative miljømessige effek­ ter. Som en følge av dette er forslaget til ny bestemmelse om kriterier for vurdering av sikkerheten ved forbruker­ produkter og forbrukertjenester tilsvarende begrenset. Det samme er forslaget til ny bestemmelse om informa­ sjonsplikt. Sosialistisk Venstreparti og Arbeiderpartiet ønsker å utvide disse bestemmelsene til også å omfatte produkters og tjenesters eventuelle negative miljømessige effekt. Høyre er enig i at det er et behov for dette. Når Regjerin­ gen ikke har fremmet forslag om dette i denne omgang, skyldes det at dette reiser en rekke spørsmål som må utre­ 11. april -- Endringar i straffelova 437 2005 des nærmere. Flertallet ber imidlertid departementet om å utrede dette, og ber departementet komme tilbake til Stor­ tinget med et forslag til lovbestemmelse så raskt som mu­ lig. Negative miljømessige effekter kan ramme på tvers av landegrensene. Av den grunn hadde det vært ønskelig at dette var omfattet av direktivet, slik at hele EU­området ble omfattet av en slik informasjonsplikt. Når Sosialistisk Venstreparti i flere saker som omhandler gjennomføring av EU­direktiver, har innsigelser, finner jeg grunn til å på­ peke at det er synd at Sosialistisk Venstreparti fremdeles ikke ønsker å bli medlem av EU, som jo vil være den sik­ reste måten å få være med og påvirke reguleringer som har konsekvenser for alle europeiske land, på. Med dette anbefaler jeg flertallsinnstillingen. Statsråd Odd Einar Dørum [14:23:16]: På det norske markedet finnes det som kjent flere hundre tusen ulike produkttyper og forbrukertjenester. Forbrukerne forventer at disse produktene og tjenestene har et aksep­ tabelt sikkerhetsnivå. I Regjeringens lovforslag presiseres pliktene som på­ ligger næringsaktørene. Dette gjelder informasjonsplik­ ten overfor brukere og mottakere av forbrukerprodukter og forbrukertjenester, samt plikten til å melde fra til myn­ dighetene om farlige produkter og forbrukertjenester. Samtidig innføres helt nye plikter knyttet til meldeplikt for tiltak som næringsaktørene selv har iverksatt for å forebygge eller begrense at et forbrukerprodukt eller en forbrukertjeneste medfører risiko for forbruker. Det fore­ slås også krav om oppbevaring av dokumenter for sporing av forbrukerprodukter. Endringene i produktkontrolloven gjennomfører EUs direktiv om alminnelig produktsikkerhet i norsk rett. De nye kravene i loven er således et resultat av Norges EØS­ forpliktelser. Sentralt i lovforslaget står hensynet til forbrukeren og dennes tillit til at frambudte produkter og tjenester inne­ har et akseptabelt sikkerhetsnivå. Samtidig skal loven be­ virke at næringsaktørene gjøres kjent med hvordan dette sikkerhetsnivået kan oppnås. I lovforslaget legges det opp til at forbrukerprodukter skal anses å være sikre mot hel­ seskadelige virkninger dersom de oppfyller kravene i har­ moniserte standarder. Standardene gjør det lettere for næ­ ringsaktørene å bedømme om sikkerhetskravene i pro­ duktkontrolloven er oppfylt. En bedrift som legger har­ moniserte standarder til grunn for produksjonen, er sikret markedsadgang i hele EØS­området. Standardene vil alt­ så være et viktig hjelpemiddel ved framstilling av forbru­ kerprodukter, samtidig som de er med på å sikre at pro­ duktene har et akseptabelt sikkerhetsnivå. At et forbrukerprodukt er produsert i henhold til har­ moniserte standarder, utgjør ikke, og kan heller aldri ut­ gjøre, noen garanti for at produktet er sikkert. Det kan f.eks. vise seg at standardene inneholder feil. For å ta høy­ de for slike situasjoner foreslås det derfor en bestemmelse som gir myndighetene anledning til å gripe inn med regu­ lerende tiltak, til tross for at et produkt er utført i henhold til harmonisert standard. Jeg anser denne sikkerhetsklau­ sulen som svært viktig for å sikre at fagmyndighetene fortsatt skal ha anledning til å foreta en konkret vurdering av sikkerheten ved forbrukerprodukter. Når det gjelder produkter, legger forslaget til endringer i produktkontrolloven opp til en direkte gjennomføring av direktivet om alminnelig produktsikkerhet. Forebyggelse av miljøforstyrrelser omfattes ikke av de nye bestemmel­ sene. Miljøvernmyndighetene har vurdert at hensynet til miljøet allerede er godt ivaretatt gjennom dagens regel­ verk. En ytterligere vurdering av spørsmålet har for øvrig heller ikke vært mulig i lys av gjennomføringsfristen for direktivet. Jeg har merket meg at justiskomiteen ønsker at pro­ duktkontrollovens formål om å forebygge skade på helse og miljø videreføres så langt det er mulig. Jeg har også merket meg at komiteen ber om at departementet snarest mulig kommer tilbake til Stortinget med et forslag til ny lovbestemmelse om aktiv informasjonsplikt som også omfatter miljøhensyn. Det er et mål at forbrukere og andre skal kunne gjøre bevisste og informerte valg, med hensyn til både et pro­ dukts risiko for helseskade og dets miljøforstyrrende egenskaper. Miljøverndepartementet, som har ansvar for å ivareta miljøhensynene i loven, stiller seg i utgangs­ punktet positivt til komiteens anmodning om å utvide be­ stemmelsen om aktiv informasjonsplikt og vil foreta nød­ vendige utredninger og vurderinger av dette spørsmålet. Miljøverndepartementet vil også vurdere om melde­ plikten for selvregulerende tiltak også skal gjøres gjelden­ de ved melding av produkter som medfører risiko for mil­ jøet. Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 2. (Votering, sjå side 460) S a k n r . 3 Innstilling fra justiskomiteen om lov om endringar i straffelova (eige straffebod om kjønnslege skildringar som gjer bruk av barn) (Innst. O. nr. 66 (2004­2005), jf. Ot.prp. nr. 37 (2004­2005)) Presidenten: Etter ynske frå justiskomiteen vil presi­ denten foreslå at taletida vert avgrensa til 5 minutt til kvar gruppe. Vidare vil presidenten foreslå at det ikkje vert gitt høve til replikkar etter dei enkelte innlegga, og at dei som måtte teikne seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt. -- Det er å sjå på som vedteke. Fyrste talar er Knut Storberget -- for ordføraren for sa­ ka, som er Gunn Karin Gjul. Knut Storberget (A) [14:27:40]: Det er med glede en enstemmig komite har samlet seg om det forslaget som med stor sannsynlighet vil bli vedtatt i dag, på dette vikti­ ge feltet. På vegne av saksordføreren vil jeg få presisere at seksuelle overgrep mot barn er en særdeles alvorlig for­ 2005 438 11. april -- Endringar i straffelova brytelse. På dette området står vi overfor to utfordringer. Vi må for det første tydeliggjøre og forbedre lovverket mot overgrep mot barn, og for det andre -- og det er kan­ skje det viktigste -- sette i verk tiltak som har effekt når det gjelder å bekjempe disse overgrepene. Dette er jo en type virksomhet vi aldri kan vedta oss bort fra med mer eller mindre gode lovtekster. Mye av spredningen og omsetningen av pornografi foregår på Internett. Som del av dette finner man en øken­ de mengde barnepornografisk materiale. Økt etterspørsel etter denne typen overgrepsbilder på nettet bidrar til at stadig flere barn blir utsatt for overgrep, og til at seksuelt misbruk av barn alminneliggjøres. Derfor er det viktig å ha klare regler på dette feltet. En samlet komite legger til grunn at ethvert bilde av barnepornografisk karakter er et overgrep mot barn. Ko­ miteen mener derfor at en egen lovhjemmel, slik forslaget legger opp til, bedre tydeliggjør et forbud mot overgreps­ bilder. Den bidrar til å beskytte barn mot seksuelt misbruk og markerer at barn har et særskilt og utvidet vern. En egen lovhjemmel sier også klart fra om at all befatning med et slikt materiale medvirker til overgrepene ved å opprettholde et marked og må anses som et alvorlig lov­ brudd også av den grunn. Komiteen mener begrepet «kjønnslige skildringer» er lite klargjørende i forhold til alvoret i den typen handling det er rettet mot. For ofrene handler det om overgrep og rettighetsbrudd som har lite med kjønnslige skildringer å gjøre. Selv i tilfeller der bildet viser barn som ikke er ut­ satt for seksuelt misbruk, er selve poseringen og ekspone­ ringen krenkende for den enkelte. Komiteen mener selve lovteksten bedre må få fram at man her taler om doku­ mentasjon på overgrep mot barn. Komiteen er dessuten enig med departementet i at det også skal foreligge straffansvar for den som anskaffer og planmessig gjør seg kjent med denne type framstillinger. Så over til det som vel må være av det viktigste i denne kampen som samfunnet stadig prøver å føre mot barne­ pornografi og lignende materiale: Hvordan skal vi klare praktisk å sette i verk tiltak for å stanse det? Telenor har i samarbeid med Kripos og Redd Barna ut­ viklet et filter for å stenge tilgang til nettsteder som inne­ holder barnepornografisk materiale. Nettsteder som bi­ drar til å gjøre barnepornografisk materiale tilgjengelig for interesserte, skaper nyrekruttering til dette markedet og fungerer som inngangsportaler til sider med alvorlig materiale og bidrar til økt spredning. Vi vet at et filter vil kunne stenge tilgangen til nettstedene og ikke vesentlig bidra til å begrense spredning gjennom andre kanaler. Likevel vil dette virke begrensende på tilgangen, spesielt for nye interesserte. Derfor er vi glad for at komiteen nå har samlet seg om at alle internettilbydere i Norge egent­ lig bør ha et slikt filter, og av den grunn ber vi Regjeringa om å sørge for et samarbeid med bransjen for å få et slikt. Det er dessuten viktig i dette arbeidet at Nye Kripos' tipstjeneste for å melde fra om seksuelle overgrep mot barn på Internett gjøres bedre tilgjengelig og bedre kjent. Som et tredje tiltak: Ved formidling av barnepornogra­ fisk materiale betales det ofte med kredittkort, både ved anskaffelsen av slikt materiale gjennom digitale nettverk og på annen måte. Komiteen ber Regjeringa vurdere å ut­ rede mulighetene for å stoppe bruk av kredittkort på nett­ steder som tilbyr barnepornografisk materiale, og melde tilbake til Stortinget på egnet måte. Dette vil kunne gjøres i samarbeid med kredittkortselskapene. Til slutt: Det avgjørende for om vi skal komme i mål i et slikt viktig arbeid er ikke først og fremst det lovteknis­ ke, men at arbeidet mot seksuelle overgrep mot dem som minst kan forsvare seg, intensiveres. Lovteksten blir i så fall og i dette tilfellet et godt grunnlag. Linda Cathrine Hofstad (H) [14:32:40]: I denne sa­ ken følger Regjeringen opp et vedtak gjort av Stortinget i 2003, der Stortinget ber om at det innføres et eget straffe­ bud mot barnepornografi. Dagens pornografibestemmelse har et helt annet formål enn en barnepornografibestem­ melse. Når vi nå får en egen bestemmelse om dette, vil det bidra til å sikre barn beskyttelse mot seksuelle overgrep, og det fordi barn trenger et særlig vern. En egen lovhjemmel vil også markere at all befatning med slikt materiale er et alvorlig lovbrudd. Internett har gjort verden mindre, og Internett har gitt oss uante mulig­ heter til informasjonsutveksling og til underholdning. Men dessverre har Internett også mange negative sider, og spredning av barneporno er en av de mest alvorlige. Det er ingenting annet enn overgrep mot barn. Økt etterspør­ sel etter slikt materiale fører også til at flere barn blir ut­ satt for overgrep og misbruk. Alle krefter må derfor settes inn for å forhindre at barn blir ofre for overgrep og fram­ stilles som seksuelle objekter. Et klart og tydelig lovverk kommer nå på plass, men bruken av Internett er dessverre en inngangsport som gjør at slikt materiale blir tilgjenge­ lig for mange. Som representanten Storberget nevnte i sitt innlegg, er det derfor gledelig at Telenor, som en stor in­ ternettilbyder, har vært seg sitt ansvar som leverandør be­ visst og utviklet et filter for å stenge tilgangen til nettste­ der som tilbyr barnepornografisk materiale. Høyre er der­ for fornøyd med at en samlet komite i dag oppfordrer alle internettilbydere til å ha et slikt filter, og vi ber Regjerin­ gen om å komme med konkrete tiltak dersom utviklingen ikke går i ønsket retning. Barn har et særlig behov for vern. Gjennom en klar og tydelig lovbestemmelse er barnas vern styrket. Men vi har dessverre ennå en lang vei å gå før vi kan føle oss trygg på at barn får være barn, og at vi unngår at barn får sine liv ødelagt av overgrep. Inga Marte Thorkildsen (SV) [14:35:50]: Vi er fra SVs side veldig glad for at vi nå får gjennomslag for et standpunkt som SV og Arbeiderpartiet har hatt lenge, som vi har forsøkt en stund uten hell å få gjennomslag for, men som vi til slutt nå har fått på plass. Det er at begrepet «bar­ nepornografi» skal ut av norsk lovverk, og at det nå skal gå klart fram at det handler om framstilling av seksuelle overgrep mot barn og slik sett er fryktelig alvorlig. Det be­ tyr at den som planmessig gjør seg kjent med slike over­ grep, har et medansvar for at overgrepene faktisk skjer. 11. april -- Endringar i straffelova 439 2005 Det mener vi det var fryktelig viktig å få signalisert gjen­ nom loven. Så vil jeg trekke fram Redd Barnas arbeid for å få end­ ret loven på dette området. Det er mye Redd Barnas for­ tjeneste at vi får disse endringene i dag, og at vi også får høyere prioritet på arbeidet mot det som er framstillinger av overgrep mot barn. Saksordfører Gunn Karin Gjul har tatt hensyn til Redd Barnas innvendinger mot forslaget som departementet kom med, etter at Stortinget hadde bedt departementet komme med nye forslag, og SV er for­ nøyd med resultatet -- et resultat som altså hele komiteen nå stiller seg bak. Som Storberget påpekte på vegne av saksordføreren, er det aller viktigst å sørge for at arbeidet mot utnytting av barn intensiveres. SV slutter seg til redegjørelsen som ble holdt på vegne av saksordføreren. Det er grunn til å være stolt av det arbeidet som nå er blitt gjort, og av at vi nå får endret loven på et punkt som gir en viktig signaleffekt ut. Unni Hennum Lie (KrF) [14:38:04]: Bilder av bar­ nepornografisk karakter er dokumentasjon på seksuelt overgrep mot barn. Lite er mer straffverdig enn overgrep mot våre minste. Det er derfor svært viktig at denne for­ men for særlig alvorlig kriminalitet reguleres gjennom et eget straffebud. Straffeloven § 204 omhandler i dag både pornografi som gjør bruk av barn, og annen pornografi. Dette inne­ bærer at bestemmelsen gjelder et materiale som på flere måter skiller seg fra hverandre. Pornografiske bilder av barn er noe annet og langt alvorligere enn tilsvarende bil­ der av og med voksne mennesker. Derfor mener Kristelig Folkeparti at det er positivt at vi nå får en egen bestem­ melse som både rammer framstilling av seksuelle over­ grep mot barn og framstillinger som seksualiserer barn. En samlet justiskomite mener at begrepet «kjønnslige skildringer», som Regjeringen foreslår brukt i den nye lovbestemmelsen, ikke fullt ut dekker den type handlinger som vi her snakker om. For offeret selv handler det om overgrep og rettsbrudd, der kjønnslige skildringer utgjør en stor, men ikke dekkende beskrivelse av handlingene. Vi ønsker i stedet begrepet «framstilling av seksuelle overgrep mot barn» eller «framstilling som seksualiserer barn» inntatt i lovteksten. Dette skyldes at vi mener dette begrep er mer dekkende for den kriminalitet og det over­ grep som dokumenteres gjennom bilder, tekst og lydfiler. Det er likevel grunn til å påpeke at komiteens forslag til lovformulering ikke innebærer noen substansiell forskjell fra Regjeringens lovforslag. Vi er helt enige i sak, og jeg vil gi justisministeren honnør for å ha samarbeidet med komiteen om en forbedret lovformulering. Jeg vil også takke statsråden for å ha fremmet forslag om endring i straffeloven § 204 til tross for at man i de­ partementet arbeider med en helt ny straffelov og kunne ha avventet framleggelsen av forslaget om ny spesiell del i straffeloven. Departementets fleksibilitet viser tydelig at man tar barns rettigheter på alvor, og det er Kristelig Folkeparti veldig glad for. Vi er også tilfreds med at lovbestemmel­ sen vil ramme dem som anskaffer og planmessig gjør seg kjent med barnepornografisk materiale. Dette innebærer at man kan straffeforfølge og dømme langt flere brukere av materiale som framstiller seksuelle overgrep mot barn, enn tilfellet er i dag. Telenor er internettilbyder med base i Norge og har i den forbindelse utviklet et filter for å stenge tilgangen til nettsteder som inneholder barnepornografisk materiale. Filteret stopper nettsidene som Kripos vil skal filtreres bort. Komiteen mener at det bør etableres en ordning med felles oversikt over nettsteder som det skal nektes tilgang til når internettilbyderen er norsk. Vi tror at dette vil forhindre nyrekruttering til dette markedet. Nettste­ dene som omfattes av et slikt filter som Telenor i dag til­ byr, er ofte inngangsportaler til mer alvorlig barneporno­ grafisk materiale. På denne måten bidrar filteret hos norske internettilbydere til redusert spredning av barne­ pornografi. Justiskomiteen ber Regjeringen følge utviklingen i in­ ternettbransjen nøye. Dersom ikke internettilbydere i Norge har et filter som stenger internettilgangen til nett­ steder som inneholder barnepornografisk materiale, innen utgangen av 2006, vil vi at Regjeringen skal fremme for­ slag for Stortinget som påbyr dette. Det formidles mye barnepornografi via Internett, og ofte betaler kjøperen for materialet med kredittkort. Den­ ne kunnskapen har medført at justiskomiteen i innstillin­ gen ber Regjeringen utrede muligheten for å stoppe bruk av kredittkort på nettsteder som tilbyr barnepornografisk materiale. Kristelig Folkeparti har likevel en bekymring i forhold til denne bestillingen. Vi vet at Kripos og Politiet for øvrig følger pengesporet for å avsløre formidlere og kjøpere av barnepornografisk materiale. Dersom myndig­ hetene finner ordninger som umuliggjør betaling med kredittkort, vil det for det første kunne bli vanskeligere å avsløre dem som er i besittelse av framstillinger av seksu­ elle overgrep. For det andre er vi i Kristelig Folkeparti usikre på om hinderet for bruk av kredittkort vil utgjøre en reell hindring hva gjelder utbredelse av barnepornogra­ fisk materiale. Kristelig Folkeparti har likevel valgt å støt­ te forslaget om en utredning av denne problemstillingen og ser fram til å få Regjeringens vurdering til Stortinget for endelig behandling. Stortingets beslutning om et eget straffebud mot skild­ ringer av seksuelle overgrep mot barn er viktig for å styr­ ke barns rettssikkerhet og for å bekjempe økende produk­ sjon og spredning av slikt materiale. Jan Arild Ellingsen (FrP) [14:43:03]: Det er heldig­ vis slik at en saks viktighet ikke er avhengig av volum og størrelsen på det som legges fram for Stortinget. Denne saken er et godt eksempel på det. Dette er tvert imot en sak som viser at selv om den er liten av volum, berører den et av de viktigste elementene i samfunnet vårt, nemlig barna som går ute, og deres vern mot å bli utsatt for sek­ suelle overgrep. Således er det en særdeles viktig sak. Her gir en samlet komite og et samlet odelsting et klart signal om at det må en skjerpelse til, og jeg støtter fullt ut funge­ rende saksordførers gjennomgang av saken, som han framførte på en særdeles bra måte. 2005 440 11. april -- Endringar i straffelova Grunnen til at dette er så viktig, er at barn har et helt klart krav på prioritet, og barn er også avhengig av å ha noen voksne som stiller opp og gjør den jobben som må gjøres, siden det er forskjell på voksenrollen og rollen barn skal ha. Derfor er man helt avhengig av at man poli­ tisk går inn i dette og tar tak i det. Jeg støtter også fullt ut det som representanten Thorkildsen var inne på, om Redd Barna og den innsatsen som er gjort derfra. Til sjuende og sist er det slik at kanskje den viktigste måten å bekjempe dette på er en kombinasjon av en straf­ fereaksjon og et holdningsmessig arbeid. Vi kan selvføl­ gelig forby mange ting, og vi kan straffe for mange ting, men jeg tror likevel det er slik at man også må bekjempe det holdningsmessig, dersom man skal gjøre noe med det, selv om en del av dette garantert er vanskelig å bekjempe. Så ønsker jeg å vise til det brevet som justiskomiteen sendte til statsråden om unntak i loven. Det er også slik at når loven nå endres, er det mulighet for å straffe noen som man kanskje strengt tatt ikke burde straffe. Derfor er det viktig at man har poengtert det gjennom eksemp­ ler og viser til det, slik at lovanvendelsen i etterkant blir korrekt. Avslutningsvis tenkte jeg at jeg skulle ta sjansen og kommentere innlegget fra representanten fra Kristelig Folkeparti, som gav ros til statsråden. Det slutter jeg meg i utgangspunktet til. Men jeg er kanskje litt overrasket over tilbakemeldingene om at statsråden kunne ha avven­ tet den spesifikke delen av straffeloven. Det er vel kanskje avhengig av hva flertallet i denne salen ønsker. Statsråd Odd Einar Dørum [14:45:49]: Jeg er glad for at justiskomiteen støtter hovedtrekkene i departemen­ tets forslag til ny § 204 a i straffeloven. Det er viktig at vi står samlet i kampen mot seksuelt misbruk og utnyttelse av barn. Det er gledelig at vi nå får et eget straffebud, og at vi alle er enig i at begrepet «barnepornografi» gir gale assosiasjoner og derfor ikke skal brukes. Komiteen er enig med departementet i at den nye be­ stemmelsen også bør ramme det å «anskaffe» og «plan­ messig gjør seg kjent med» skildringer som seksualiserer barn. Dette er praktisk viktige utvidelser av bestemmel­ sens anvendelsesområde og effektive virkemidler i be­ kjempelsen av spredning og omsetning av slikt materiale via Internett. Jeg registrerer at komiteen har valgt en annen ordlyd enn den departementet opprinnelig foreslo for den nye be­ stemmelsen. Komiteen ønsker at lovteksten skal gi ut­ trykk for at skildringer som seksualiserer barn, er over­ grep mot barn. Den ønsker derfor å betegne det straffbare materialet som «fremstilling av seksuelle overgrep mot barn eller fremstilling som seksualiserer barn» framfor «kjønnslige skildringer som gjør bruk av barn», slik de­ partementet foreslo. Jeg er enig med komiteen i at skildringer som seksua­ liserer barn, i mange tilfeller dokumenterer overgrep mot barn. Også selve framstillingen kan oppleves som et over­ grep for dem som rammes. All befatning med materiale som seksualiserer barn, representerer en seksuell utnyttel­ se av barn. Etterspørselen etter slikt materiale legger også grunnlag for nye overgrep. Når departementet ikke brukte en kobling til overgrep i selve lovteksten, var dette ut fra en bekymring for at domstolene i praksis kunne tolke dette som et tilleggsvil­ kår for anvendelse av bestemmelsen. For øvrig er det også slik at selve overgrepshandlinge­ ne vil rammes av andre og strengere straffebud, f.eks. voldtekt, incest eller seksuell omgang med mindreårige. Straffebestemmelsen i § 204 a er ment å rette seg mot and­ re sider ved seksuell utnyttelse av barn, nemlig det å be­ fatte seg med materiale som skildrer barn på en seksuali­ sert måte. Det er imidlertid ingen innholdsmessig forskjell mellom departementets og komiteens forslag på dette punkt. Komiteen har da også slått fast i innstillingen at det ikke er meningen at færre tilfeller enn etter gjeldende rett skal være omfattet av den nye bestemmelsen. Jeg vil understreke at vi i mål og intensjoner er samlet i denne saken. Den nye straffebestemmelsen betyr en styr­ king av vernet mot seksuelle overgrep mot barn. Bestem­ melsen skal bli et effektivt middel i kampen mot misbruk og utnyttelse av barn. I den forbindelse setter jeg pris på at komiteen har merket seg det initiativet jeg tok i samar­ beid med Kripos, Redd Barna og Telenor, for å få utviklet et filter som stenger tilgangen til internettsteder som inne­ holder skildringer som seksualiserer barn. Jeg skal også kommentere dette ytterligere, for det går rett i kjernen av det komiteen ber om. Det som er poenget her, er at dette initiativet resulterte i at jeg rett og slett samlet ti norske borgere rundt et bord to ganger. De ti norske borgerne hadde det til felles at de representerte mobilselskaper, kortselskaper, internettleverandører, og de sitter i fellesskap nettopp på dette kopisystemet som Internett er, dette distribusjonssystemet som Internett er, og de betalingsformer som knytter seg til kort, og den tek­ nologi som knytter seg både til Internett og til mobil. Men de har også en annen ting til felles, og det er at de alle sammen er borgere i dette landet, og de er pårørende til barn. Enten er de det direkte, eller så kjenner de noen som er det. Det som jo er styrken i Norge når man samler men­ nesker på denne måten, er nettopp å gjøre det komiteen gir uttrykk for, nemlig å mobilisere borgere til å ta ansvar. Fordi dette forumet, etter å ha møttes en gang, slo fast -- skal vi si -- de etiske spillereglene for hva man ikke god­ tok, og neste gang kom tilbake og fortalte hva de hadde gjennomført av praktiske tiltak, bl.a. dette filteret, skal jeg selvfølgelig gjøre det jeg allerede hadde tenkt, men som komiteen kommer med et sterkt oppmuntrende tilrop til, nemlig fortsette å samle forumet for å diskutere ytterlige­ re praktiske tiltak, og da med den grunninnstilling som komiteen har, at vi trenger straffebud, men vi trenger også en mobilisering av ansvarlige borgere. Jeg er også enig med komiteen i at en slik mobilisering av ansvarlige borgere er det jo Redd Barna som har stått for, både nasjonalt og internasjonalt på tvers av lande­ grensene, for at man skal kunne tore å si fra om det som er galt. 11. april -- Straffeloven 441 2005 Det er også slik at her skal man være vitne på vegne av dem som er de svakeste av alle, og som nettopp blir van­ vittig sårbare når voksne misbruker tillit og det som verre er. Så selve den grunnholdningen som komiteen her gir uttrykk for, tror jeg på, og jeg har ved praktisk livserfaring konstatert at den gir resultat, og jeg tror at den vil fortsette å gjøre det. Jeg har også merket meg at komiteen på en saklig måte har reist en rekke andre problemstillinger som vi skal se på, og jeg skal gjøre det med et åpent sinn, for jeg føler at vi har en felles intensjon om å gjøre det vi kan gjennom holdningsmobilisering og bruk av loven og straffeloven på en klok måte, for å sørge for at ingen skal utnytte barn seksuelt. Her står vi bredt samlet, og det er bra at vi kan gjøre det slik i et lite land. Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 3. (Votering, sjå side 462) S a k n r . 4 Innstilling fra justiskomiteen om lov om straff (straf­ feloven) (Innst. O. nr. 72 (2004­2005), jf. Ot.prp. nr. 90 (2003­2004)) Presidenten: Etter ynske frå justiskomiteen vil presi­ denten foreslå at debatten vert avgrensa til 1 time og 15 minutt, og at taletida vert fordelt slik på gruppene: Arbeidarpartiet 15 minutt, Høgre 15 minutt, Fram­ stegspartiet 10 minutt, Sosialistisk Venstreparti 10 minutt, Kristeleg Folkeparti 10 minutt, Senterpartiet 5 minutt, Venstre 5 minutt og Kystpartiet 5 minutt. Vidare vil presidenten foreslå at det vert gitt høve til re­ plikkordskifte på inntil tre replikkar med svar etter inn­ legg av hovudtalarane frå kvar partigruppe og etter inn­ legg frå medlemmer av Regjeringa innanfor den fordelte taletida. Vidare vil presidenten foreslå at dei som måtte teikne seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt. -- Det er å sjå på som vedteke. Einar Holstad (KrF) [14:52:13] (ordfører for sa­ ken): Trygghet og rettssikkerhet er sentrale verdier i et de­ mokratisk samfunn. Nettopp derfor er det så viktig at vi har en straffelov som gjør kriminalitetsbekjempelsen ef­ fektiv, og som bidrar til beskyttelse av samfunnet og av den enkelte. Straffelovgivningen har de siste hundre år blitt endret gjentatte ganger. Bakgrunnen for dette har vært samfun­ nets behov for et regelverk tilpasset stadig nye utfordrin­ ger. Det er derfor naturlig at forslaget til ny generell del i straffeloven i noen grad bærer preg av opprydding og for­ enkling. Jeg vil likevel påpeke at lovforslaget inneholder viktige nye og framtidsrettede elementer. Synet på hva som bør belegges med straff, hvordan reak­ sjonen skal være, og hvor strengt det skal reageres, f.eks., har endret seg betydelig fra straffeloven ble vedtatt i 1902. Utforming av en ny straffelov innebærer at Stortinget tar stilling til hva som skal kriminaliseres, og legger retnings­ linjer for hvor streng straffen skal være. Dette er meget vik­ tige og svært prinsipielle spørsmål, som utvilsomt vil ha stor betydning for vårt samfunn i årene som ligger foran oss. En sentral problemstilling under justiskomiteens be­ handling av Ot.prp. nr. 90 for 2003­2004 har vært spørs­ målet om hvilken straff den enkelte lovbryter skal ha. En riktig reaksjon på et konkret lovbrudd kan ikke fast­ settes av verken regjering eller storting. Den konkrete straffen må fastsettes av domstolene i det enkelte tilfellet. Men signalene om straffenivået som gis under den politis­ ke behandlingen av loven, skal tillegges større vekt ved straffeutmålingen enn domstolenes tidligere praksis. I dag kan det imidlertid synes som om domstolene legger større vekt på egen praksis enn på Stortingets uttrykte ønske. Det er uheldig. Straffelovkommisjonen uttalte i NOU 2002:4: «Kommisjonen er generelt skeptisk til at lovgiver skal styre straffutmålingen for å sikre tilstrekkelig strenge straffer på bestemte områder.» Denne uttalelsen og andre uttalelser som framkommer i NOU­en, er oppsiktsvekkende og klart i strid med Grunnlovens maktfordelingsprinsipp. Det er Stortingets rolle å være lovgiver, også på strafferettens område. Kristelig Folkeparti ønsker ikke at en ny straffelov ge­ nerelt skal føre til et høyere straffenivå i Norge. Men vi ønsker heller ikke på generelt grunnlag å redusere straffe­ nivået eller å nedskrive strafferammene. Det er f.eks. vik­ tig at strafferammene tar høyde for kriminalitet som ennå ikke er reflektert gjennom rettspraksis. Det er et viktig prinsipp at straffen skal stå i forhold til den kriminalitet som er begått. Kristelig Folkeparti -- og et samlet storting -- har gjentatte ganger uttalt at straffenivået i saker som gjelder overgrep mot barn, er for lavt. En straff på mellom ett og to år for overgrep mot flere barn samsvarer ikke med forbrytelsens alvor. Vi har også sagt at straffenivået i voldtektssaker spe­ sielt og i sedelighetssaker generelt bør heves. Likevel ser vi lite som tyder på endring i domstolenes praksis. En enstemmig justiskomite skriver uttrykkelig klart i innstillingen at straffenivået i drapssaker, i saker som gjel­ der seksuelle overgrep, og i voldssaker må heves. Det er domstolenes plikt å påse at så skjer. Regjeringspartiene synes ikke domstolene har vært til­ strekkelig lydhøre overfor lovgivers uttalelser om straffe­ nivået i de sakstypene jeg nå har nevnt. Derfor inneholder innstillingen betydelig kritikk av dagens straffeutmå­ lingspraksis og klare føringer for hva vi forventer av dom­ stolene generelt og av Høyesterett spesielt. Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet ønsker å heve minstestraffen for voldtekt og drap til henholdsvis tre år og åtte år. Kristelig Folkeparti, Høyre og SV er enig i må­ let om høyere straffenivå for slike forbrytelser, men vi støtter ikke forslaget om en heving av minstestraffen. Det er flere årsaker til det: -- Vi forutsetter at domstolene følger opp de klare signa­ lene om heving av straffenivået som ligger i innstillin­ gen. 2005 442 11. april -- Straffeloven -- Vi mener at dersom kritikken mot domstolenes straf­ feutmålingspraksis suppleres med en heving av mins­ testraffene, vil dette innebære en total mistillit fra lovgiver til rettsvesenet. -- Vi ønsker å gi domstolene en siste sjanse til å heve straffenivået. Men dersom signalene i innstillingen ikke følges av endret domstolspraksis, vil også Kriste­ lig Folkeparti kunne støtte forslaget om en heving av minstestraffen for voldtekt og drap. -- Vi frykter dessuten at en heving av minstestraffen for voldtekt og drap vil kunne føre til uriktige frifinnelser, eller til at gjerningspersonen dømmes for et mindre alvorlig forhold. Regjeringen foreslår i proposisjonen en helt ny ord­ ning, kalt straffutmålingsfrafall. Straffutmålingsfrafall innebærer at man dømmes for et lovbrudd, men fordi handlingen er unnskyldelig, utmåles ingen straff. For å ty­ deliggjøre at denne ordningen kun skal benyttes i helt spe­ sielle unntakssituasjoner, går regjeringspartiene og Frem­ skrittspartiet inn for en noe annen utforming av § 61 enn det Regjeringen har foreslått. Ordningen med straffutmålingsfrafall tar særlig sikte på uaktsomme handlinger hvor resultatet har rammet gjerningspersonen meget hardt. Straffutmålingsfrafall kan f.eks. tenkes brukt i et tilfelle der gjerningspersonen ved et øyeblikks uoppmerksomhet har rygget over og drept sitt barn. En straffereaksjon overfor gjerningsperso­ nen vil i et slikt tilfelle ikke ha noen preventiv virkning ut­ over det handlingens tragiske resultat allerede har prentet inn. Men hensynet til å gi gjerningspersonen en rettferdig reaksjon er ikke det eneste hensynet som bærer straffen og straffeforfølgningen. Selv om man vil mene at utmåling av straff vil virke som en urimelig tilleggsbelastning for lovbryteren, er det et krav for å anvende straffutmålings­ frafall at heller ikke hensynet til allmennprevensjonen eller straffens evne til å opprettholde den sosiale ro tilsier at det må utmåles en reaksjon. Flertallet presiserer også i innstillingen at straffutmå­ lingsfrafall ikke skal benyttes i saker som gjelder overlagt drap. Drap i form av aktiv dødshjelp og/eller barmhjertig­ hetsdrap er ikke rettmessig. Derfor skal det i framtiden også reageres mot slike handlinger. For Kristelig Folke­ parti er det svært viktig at den nye straffeloven oppretthol­ der vern om livet. Livet er samfunnets høyeste rettsgode. Den nye straffeloven skal reflektere det. I morgen skal min interpellasjon til justisministeren om barn i fengsel behandles i Stortinget. For ikke å for­ skuttere den debatten vil jeg i dag kun kort omtale pro­ blemstillingene knyttet til fengsling og varetektsfengsling av personer under 18 år. En samlet justiskomite framhever i innstillingen at fengsling av unge under 18 år bare bør skje unntaksvis. Dette er i tråd med gjeldende praksis. Straffelovkommi­ sjonens flertall foreslår imidlertid en maksimumsgrense på åtte års fengsel for lovbrytere som ikke har fylt 18 år på gjerningstidspunktet. Det samme flertallet foreslår også forbud mot pågripelse og varetektsfengsling av unge under 16 år. Kristelig Folkeparti har vurdert disse forslagene meget grundig. Når vi ikke har funnet å kunne støtte noen av for­ slagene, skyldes det i hovedsak tre forhold: 1. Unge under 18 år idømmes sjelden fengselsstraff. 2. Personer under 18 år kan gjøre seg skyldig i så alvor­ lige, straffbare handlinger at en straff på åtte års feng­ sel vil kunne være for lav, både når man ser hen til gjerningspersonens alder, hensynet til offeret og hen­ synet til den sosiale ro. 3. Domstolene bør etter Kristelig Folkepartis vurdering ikke fratas muligheten til i helt spesielle tilfeller å benytte en lengre straff enn åtte år også for lovbrytere som ikke har fylt 18 år. Kristelig Folkeparti mener dessuten at en svært mild strafferamme for ungdom under 18 år vil kunne svekke straffens forebyggende virkning og være til ulempe for den unge selv. Ved gjengkriminalitet kan f.eks. de yngste medlemmene av gjengen bli presset til å begå alvorlig kri­ minalitet fordi de risikerer kortere fengselsstraff enn eldre gjengmedlemmer. Justispolitikk handler ikke bare om dom og straff. Jus­ tispolitikk handler også -- om å hjelpe lovbrytere på rett kjøl igjen -- om å hjelpe ofre for kriminalitet til å legge overgrep bak seg -- om å sikre folks trygghetsfølelse -- og ikke minst om å sikre rettssikkerhet både for dem som tiltales, og for dem som utsettes for kriminalitet Jeg vil gjerne minne om dette på en dag da Stortinget vedtar en ny generell del i straffeloven. Straffeloven er en meget viktig brikke i justispolitikken. Men uten politiets forebyggende arbeid, helsevesenets offeromsorg og kri­ minalomsorgens rehabiliterende arbeid framstår straffelo­ ven som lite human og helhetlig. Jeg anbefaler med dette innstillingen. Presidenten: Den reglementsmessige tida for føre­ middagsmøtet er no over. Presidenten vil anta at det er fornuftig å avvikle replikkordskiftet etter representanten Holstads innlegg før vi hevar føremiddagens møte, og ser det som vedteke. Det vert replikkordskifte. Knut Storberget (A) [15:02:23]: Det var med spen­ ning vi så fram til å lese Kristelig Folkepartis innstilling til denne saken, og det er med desto større skuffelse vi ser at de ganske harde utfall som bl.a. har kommet i media fra saksordføreren om straffeloven, nå ikke følges opp. Det er skuffende å oppleve at Kristelig Folkeparti ikke følger opp bl.a. i forhold til å støtte Arbeiderpartiets ønske om å heve minstestraffen for grov voldtekt og forsettlig drap. Det er faktisk underlig. Einar Holstad uttaler i Dagbladet 16. februar under overskriften «For lav straff for overgrep» at «det er på tide at Stortinget tar makta tilbake». Merknader og politiske utsagn holder ikke, sier Holstad. Han sier at Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet vil «ta et oppgjør med domstolene». Han sier videre at her vil «KrFs mann få 11. april -- Straffeloven 443 2005 støtte fra Frp i et kraftig oppgjør med domstolene». Hvor ligger oppgjøret? Einar Holstad (KrF) [15:03:46]: Oppgjøret er langt mer enn å heve grensen for minstestraff. Oppgjøret er framfor alt å forvente en helhetlig forståelse av hva slags signaler dette huset sender ut. Som jeg også var inne på i min innledende tale her, er respekten for det behov og det krav folket har vist i denne sak, noe mer enn akkurat det å heve en minstestraff. Det er et stort sprang fra to eller tre år, som er nedre ramme for voldtekt, og opp til ti år. Dom­ stolene burde ha rimelig rom for å kunne følge opp Stor­ tingets anbefalinger. Jan Arild Ellingsen (FrP) [15:05:08]: Det var inter­ essant å høre saksordføreren redegjøre for sine vurderin­ ger av straffeloven. Det som kanskje var blant det mest in­ teressante, var den kritikken som ble reist mot den straf­ feutmålingen som foretas av domstolene i dag. Jeg mener representanten Holstad sa noe slikt som at man vil vurde­ re dette på nytt dersom domstolene ikke følger opp lovgi­ vers vedtak. «En siste sjanse», tror jeg var begrepet som ble brukt i den forbindelse. Jeg synes det står i en viss kontrast til kritikken som framkommer, at man skal gi noen en ny sjanse hvis man mener at det man gjør i dag, er feil. Er ikke representanten Holstad bekymret for reak­ sjonen fra og det følelsesmessige for dem som er offer for denne typen kriminalitet, når man på den ene siden sier at man skulle gjort noe med det, men vil ta sjansen på å ven­ te litt til? Einar Holstad (KrF) [15:06:13]: Jeg vil gjøre et nytt forsøk på å prøve å nyansere bildet av minstestraff i for­ hold til den mulighet domstolene har hatt i lang tid. Hvis det er slik at domstolene konsekvent skal legge seg på minstestraff, kunne vi ha gjort en forenklet behandling av våre rammer til domstolene ved å si at minstestraff skal være sånn og slik, og vi forventer at det følges. Men det er altså et mye større spenn, en mye større forventning fra denne sal, tror jeg, i forhold til å bruke en mye større del av det strafferegisteret som er stilt til rådighet. Det er ikke minst av hensyn til alle dem som forventer en straff på noe mer enn to eller tre år for en voldtekt. Inga Marte Thorkildsen (SV) [15:07:30]: Som re­ presentanten Storberget var inne på, har representanten Holstad holdt en relativt høy profil i media ved behandlin­ ga av straffeloven, og et av de områdene som han sjøl var inne på i sitt innlegg, handler om barn og unge. Nå er det slik i innstillinga at det er Arbeiderpartiet og SV som sammen har tatt anbefalingene fra et flertall i Straffelovkommisjonen til følge, og som har tatt de store grepene for å forsøke å forhindre at barn blir fengslet og også satt i forvaring. Fra SVs side er vi skuffet over at Kristelig Folkeparti har vist en så liten villighet til å gå inn i disse problemstillingene, all den tid vi tror at Kristelig Folkeparti er enig med oss i at fengsel er særlig skadelig når det brukes overfor barn, og at det dessuten ikke hjel­ per. Det er også sagt at fengsling av unge under 18 år bare bør skje unntaksvis, det bør skje en nedtrapping i takt med opptrappinga av tiltak for barn og unge. Det ble sagt i og med ratifiseringa av Barnekonvensjonen. Hva har Kristelig Folkeparti gjort for å følge opp denne merknaden fra komiteen? Einar Holstad (KrF) [15:08:54]: Når det gjelder barn og unge, er det klart det trengs noe mer enn bekym­ ringer. Det er jeg fullt ut enig i. Verden er dessverre slik at noen barn -- eller noen under 18 år -- faktisk må sitte i fengsel, som er det alternativet samfunnet har tilgjengelig. Når jeg personlig har gått ut og hevdet at vi eksempelvis som en forsøksordning kan etablere avdelinger ved et par norske fengsler, er det fra min side alvorlig ment, ut fra at jeg er alvorlig bekymret for de miljøer vi gir de få under 18 år som faktisk må sitte i norske fengsler. Jeg ønsker fortsatt å søke å finne løsnin­ ger som går i retning av at alle under 18 år som av en eller annen grunn må i fengsel, faktisk skal få et tilbud som er bedre enn det vi har i dag. Presidenten: Då er replikkordskiftet over. Då tek Odelstinget pause i handsaminga av sak nr. 4. Første talar på kveldsmøtet er Knut Storberget. Møtet slutt kl. 15.10. 2005 444 Em. 11. april -- Straffeloven Møte mandag den 11. april kl. 18 President: Å g o t V a l l e D a g s o r d e n : Sakene på dagens kart (nr. 26) Man fortsatte behandlingen av s a k n r . 4 Innstilling fra justiskomiteen om lov om straff (straf­ feloven) (Innst. O. nr. 72 (2004­2005), jf. Ot.prp. nr. 90 (2003­2004)) Knut Storberget (A) [18:04:15]: Stortinget er invi­ tert til å vedta det vi vil kalle kriminalitetsbekjempelsens grunnlov -- straffeloven. For første gang på over hundre år har Stortinget en stor mulighet til nettopp å ta en gjen­ nomgripende gjennomgang, men også en politisk priori­ tering, av hva som skal være viktig i forhold til kriminali­ tetsbekjempelse. Når det gjelder det første, den tekniske gjennomgangen, har jeg lyst til å gi ros til Regjeringen for forslaget, både i forhold til hvordan det er organisert, og i spørsmålet om hvordan det tekniske lovarbeidet faktisk er bygd opp. Jeg tror vi får en enklere straffelov, og vi får en straffelov som også blir lettere å bruke, både for aktører og for dem som måtte rammes av den, enten man er offer eller tiltalt. Det som etter Arbeiderpartiets mening allikevel utgjør mangelen i lovarbeidet og mangelen i den diskusjonen som er ført, er at både lovarbeidet, innholdet i loven som er foreslått, og den debatten som er reist om denne, er pre­ get av å være uten faktisk visjon -- faktisk visjon i forhold til at vi nå står overfor tre typer kriser i forhold til straffe­ retten. For det første oppdager vi for lite kriminalitet. Mye av vinningskriminaliteten, mye av den økonomiske krimi­ naliteten, mye av den integritetskrenkende kriminaliteten -- som f.eks. voldtekt -- forblir uoppdaget i dagens sam­ funn. Det er derfor ganske uinteressant i lengden bare å snakke om strengere straffer, når vi vet at f.eks. over 90 pst. av de jentene som i dag utsettes for voldtekt, aldri opp­ lever noen dom overhodet. Når man skal vedta en ny straf­ felov, kommer vi derfor ikke utenom diskusjonen: Hva skal til for at vi skal kunne oppdage og oppklare mer kriminalitet, og hva slags type kriminalitet er det vi fak­ tisk ønsker å trekke inn i strafferettsapparatet? Det er den første og store utfordringen. Den andre er at vi har en ubalanse i strafferettskjeden som vi har slitt med i hvert fall de siste fire årene. Den har Regjeringen ikke klart å få bukt med. Vi har hatt kø, et for­ holdsvis stort tilløp til kø, i forhold til domstolene. Men vi har ikke minst en stor og vedvarende kø for dem som skal inn og sone i norske fengsler. Dette har vært en politisk villet situasjon, i den forstand at man her i huset har hatt aktører som faktisk har villet prioritere å gjøre noe med soningskøen -- kanskje på bekostning av andre deler av strafferettskjeden, men nettopp for å få den nødvendige balansen som skal til. Det er en utfordring som også bør gi noen signaler i forhold til hvordan vi innretter oss når vi nå skal vedta en ny straffelov. Hvilke grupper mennesker, hvilken type kri­ minalitet er det vi ønsker å prioritere i en tid da ressursene faktisk er knappe? Hva ønsker vi å prioritere? Hvor mye straff skal vi porsjonere ut? Og hva skal vi bruke ressur­ sene til, med den knappheten av ressurser som vi står overfor? Det siste spørsmålet Arbeiderpartiet er opptatt av, se­ nest på vårt landsmøte nå i helgen, er: Når først reaksjo­ nen kommer, og plassen er der, enten det er fengsel, sam­ funnsstraff eller hva det måtte være, hvor godt virker re­ aksjonen? Etter Arbeiderpartiets mening står vi overfor store utfordringer når det gjelder effekten av den reaksjo­ nen som er utmålt. Det ser vi f.eks. på det antall rusmid­ delmisbrukere som i dag soner i norske fengsler. 60--70 pst. av de som sitter inne, har betydelige rusmid­ delproblemer. Vi ser det på gjengangerprosenten, i den forstand at over halvparten kommer igjen. Når det gjelder vinningsforbrytelser og dem som har stoffproblemer, er vel gjengangerkriminaliteten oppe i 60--70 pst. Når reak­ sjonen først kommer, er den av en slik art at den faktisk ikke virker. Det er nettopp på disse tre felt, spørsmålet om å opp­ dage mer kriminalitet, spørsmålet om å rette opp ubalan­ sen og spørsmålet om å få tiltak som faktisk hjelper, at Ar­ beiderpartiet har hatt stor forventning til en ny straffelov og stor forventning til at Regjeringa skal gripe fatt i nett­ opp dette nå. Vi opplever det slik at det i stedet er blitt en teknisk revisjon av straffeloven med mange gode endrin­ ger og korrigeringer, men ikke en reell og nødvendig re­ form for å møte de utfordringene vi faktisk står overfor. Jeg har lyst til å sitere Eivind Findreng på 86 år, som i Dagbladet på søndag står fram med både bilde og navn. Han «forsvarer sin overfallsmann», står det. Han ble utsatt for grovt overfall, truet på livet med hagle, og han sier føl­ gende om gjerningsmannen: «Han bør settes i arbeid. Noe han kan trives med. Da kan han bli en skikkelig kar. Det vil samfunnet også tjene på.» 86 år gammel drister han seg til å kaste inn en slik fak­ kel i en kriminalpolitisk debatt som i stor grad har dreid seg om et kappløp om hvem som foreslår de strengeste fengselsreaksjoner. Arbeiderpartiet sier ikke at Findrengs gjerningsmann ikke skal straffes med fengsel -- til det er handlingen antakelig altfor grov. Men det at et offer i en slik situasjon nettopp kan tenke i den retning som han gjør, få ham til folkelig talt å bli «en skikkelig kar», at han bør settes i arbeid, bør være en kime for alle oss som skal diskutere kampen mot kriminalitet og ny straffelov, til at vi er nødt til også å anstrenge oss for å tenke noe annerle­ des for å hjelpe både samfunnet og de ofrene som utsettes for kriminalitet, inn i en bedre tid med mindre kriminali­ tet. Vi har store utfordringer. Vi vet, som jeg sa i sted, at minst 60 pst. av dem som sitter i norske fengsler, har be­ tydelige rusmiddelproblemer. 70 pst. var arbeidsløse da de ble fengslet. Over 40 pst. har grunnskolen som høyeste fullførte utdanning. 35 pst. av fengselsklientellet var bo­ Em. 11. april -- Straffeloven 445 2005 stedsløse da de ble satt inn. Det er anslått at nærmere 40 pst. lever under en fastsatt fattigdomsgrense. Mange har en oppvekst som er tydelig preget av alvorlige proble­ mer, og mange har vært i kontakt med barnevernet før de fylte 16 år. Over halvparten sliter antakelig med kroniske psykiske problemer. Derfor tar Arbeiderpartiet ved denne etableringen av en ny straffelov egentlig ganske kraftig avstand fra de tanker som bl.a. Fremskrittspartiet gjør seg til talspersoner for, hvor vi skal begynne å rubrisere og multiplisere og gjøre straff og reaksjon til regnestykker og ikke til individuelle reaksjoner. Vi ser det som helt irrele­ vant i forhold til de utfordringene vi i dag står overfor, at f.eks. en 17­åring som for tredje gang dirker seg inn i na­ boens kjeller, skal, hvis vi skal følge Fremskrittspartiets forslag nr. 12, om straffeutmåling, få seks års fengsels­ straff. Det er uegnet! Og det er ikke bare et uegnet tiltak overfor en 17­åring, men det er også ødsling med samfun­ nets ressurser. Og det er i stor grad heller ikke i samsvar med folks rettsfølelse, i hvert fall ikke hvis man spør Fremskrittspartiets egne legdommere i tingrettene rundt omkring. De som møter både dem som begår kriminalitet, og dem som utsettes for kriminalitet, har faktisk ofte et langt mer nyansert syn på typen reaksjon, slik bl.a. Eivind Findreng gir uttrykk for i Dagbladet på søndag. Derfor mener Arbeiderpartiet at vi ved denne etableringen av en ny straffelov skal ta noen hovedgrep, bl.a. ved å porsjone­ re ut straff på en annen måte enn det vi faktisk gjør i dag. Når det gjelder spørsmålet om barn og unge, er jeg glad for at komiteen langt på vei slutter seg til de tanker som bl.a. Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti har anført, sjøl om vi ikke får følge helt til mål. Men når det gjelder barn og unge, må vi klart kunne si i dette årtusenet at fengselsstraff i stor grad er et uegnet virkemiddel. Det bidrar faktisk til mer kriminalitet. Der er vi kategoriske. Vi prøver å stramme inn når det gjelder muligheten for på­ gripelse og fengsling. Vi sier klart fra i forhold til straffe­ rammene. Vi sier klart fra i spørsmålet om forvaring av folk under 18 år, vi sier klart fra at dette er et område der vi mener det er mye mer hensiktsmessig ikke bare for lov­ bryterne, men også for eventuelle ofre, å bruke alternative reaksjoner. Der ønsker vi ikke å tenke sjablong og gange­ tabell. Vi tror for øvrig ikke, som Fremskrittspartiet gjør, at vinningskriminalitet i hjemmene skal løses og bekjem­ pes med mer kniv, balltre og skytevåpen, slik de faktisk tar til orde for i innstillingen. Det andre feltet hvor vi ønsker oss en reform, og hvor vi venter, gjelder rus. Det er åpenbart at en debatt om kri­ minalitet og straff inviterer oss til først og fremst å tenke på hva slags reaksjon vi skal ha overfor lovbrytere som har et betydelig rusmiddelproblem. Men det bør også in­ vitere oss til å ha i bakhodet at på dette feltet har vi alle ansvar for å forebygge. For meg og Arbeiderpartiet har det alltid vært et paradoks at de ivrigste kriminalitetsbe­ kjemperne, særlig i Fremskrittspartiet, kanskje er de som er de første til å rive ned forebyggende arbeid på rusfeltet. Men nå er tida overmoden for handling når det gjelder en annerledes reaksjon overfor dem som har rusmiddelpro­ blemer, og som i dag blir puttet inn i norske fengsler. Vi venter på Regjeringa i forhold til et dommerledet pro­ gram, i forhold til en annerledes reaksjon overfor rusmid­ delmisbrukerne, og tida er mer enn moden! Det er jo dette vi burde hatt i sammenheng med en ny straffelov. Det siste feltet hvor vi ønsker å få en klarere tale enn det vi opplever at vi får fra Regjeringas side, og fra regje­ ringspartiene i Stortinget, er når det gjelder spørsmålet om straffenivået. Arbeiderpartiet foreslo å heve minste­ straffen både for forsettlig drap og for grov voldtekt. Det at man vil heve den med ett eller to år, er ikke en dyp mis­ tillit til norske domstoler, det har vi vondt for å se, men det er et klart signal. Det hadde vi trodd at nettopp Kristelig Folkeparti, som har kritisert domstolene ganske iherdig for ikke å høre på de vanlige politiske signalene, faktisk nå ville være med på å gi, gjennom å gi oss støtte på dette feltet. Vi mener i utgangspunktet at mye av det lovarbei­ det som er gjort tidligere, har fått gjennomslag i norske domstoler. Det er årsaken til at straffenivået når det gjel­ der voldtekt, nærmest er blitt fordoblet. Vi mener at vi må videre. Et kraftig signal her er min­ stestrafforslaget fra Arbeiderpartiet, hvor jeg beklager at vi bare får støtte fra Fremskrittspartiet. Derfor er denne straffeloven som nå skal vedtas, en invitasjon til også å tenke smartere, ikke nødvendigvis bare strengere i enhver sammenheng, men å kunne utporsjonere straff der hvor vi faktisk føler det er viktigst. Fra Arbeiderpartiets side har vi sagt at tida er inne for å slakke på bruken av fengsels­ straff når det gjelder folk som har rusmiddelproblemer, de som er de yngste av oss, og stramme til i forhold til dem som begår alvorlig integritetskrenkelse, som bl.a. drap og voldtekt. Det handler om å ha to tanker i hodet på én gang, og det er helt nødvendig hvis vi skal kunne redusere norsk kriminalitet. 86 år gamle Eivind Findreng sa det egentlig veldig smart i Dagbladet på søndag: «Jeg synes vi skal tilgi hverandre og gi folk en sjan­ se. Men for hardkokte forbrytere som har holdt på i mange år, er det ingen annen utvei enn fengsel.» Sjøl når man rammes så grovt av en kriminell handling som vedkommende har blitt, evner han likevel å se at det går an å ha to tanker i hodet på én gang og reagere på for­ skjellige måter overfor ulike handlinger og forbrytere. Det er det viktig å ha med seg. Jeg tar opp de forslagene hvor Arbeiderpartiet er med­ forslagsstiller. Presidenten: Representanten Knut Storberget har tatt opp de forslagene han refererte til. Det blir replikkordskifte. Linda Cathrine Hofstad (H) [18:18:16]: Represen­ tanten Storberget hadde en fin innledning med fokus på det historiske i den saken vi nå behandler. Dessverre rotet representanten seg inn i en budsjettdebatt. Det er synd at han bruker mulighetene i denne viktige saken til å snakke om budsjett. Høyre synes det er oppsiktsvekkende at Arbeiderpar­ tiet åpner for samfunnsstraff som reaksjon på grove volds­ forbrytelser og sedelighetsforbrytelser. Jeg synes det vit­ ner om en total mangel på forståelse for hvilken skade Trykt 11/5 2005 2005 446 Em. 11. april -- Straffeloven overgriperne påfører ofrene. Problemet til Arbeiderpartiet er at de har vanskeligheter med å bestemme seg for om de ønsker å være tøffe eller myke når det gjelder kriminalpo­ litikk. Et annet sted i innstillingen går Arbeiderpartiet inn for å heve nivået på minstestraffer når det gjelder grove vold­ tektssaker og drap. Det er nok et eksempel på en inkonse­ kvent kriminalpolitikk fra Arbeiderpartiets side. Derfor må jeg spørre representanten Storberget: Er det slik at Ar­ beiderpartiets iver for minstestraffer er et tegn på at de ikke tror domstolene tar lovgivers signal på alvor? Knut Storberget (A) [18:19:36]: Vi ønsker jo nett­ opp å sende et signal til domstolene om at vi mener at straffenivået for voldtekt er for lavt. Det gjør vi med vårt forslag, og vi regner med at det blir tatt like mye på alvor som man gjorde det da man for noen år siden vedtok min­ stestraffer og kriminaliserte bl.a. uaktsom voldtekt. Så sier representanten Hofstad at det er vanskelig å be­ stemme seg for om man vil være tøff eller mild. Det skal ikke være slik at man enten må være tøff eller mild. Jeg vil si som en herværende justisminister har uttalt flere ganger, at man skal være tøff mot de tøffe -- og antakelig mild mot de milde! Det er ikke nødvendig å bestemme seg for det, har jeg lært. Når det gjelder spørsmålet om sedelighetsforbrytelser og samfunnsstraff, vil jeg si: I Norge reagerer man med betinget straff overfor yngre lovbrytere, 15--16­åringer, som begår sedelighetsforbrytelser -- altså ingen reaksjon. Høyesterett avsa en dom, bl.a., 15. desember i fjor, over­ for en 26­åring som hadde begått en sedelighetsforbrytel­ se. Han fikk betinget. Mener Høyre virkelig at det er bed­ re at han ikke fikk noen reaksjon, enn at han i det tilfellet kanskje kunne fått samfunnsstraff kombinert med be­ handling? Jan Arild Ellingsen (FrP) [18:21:00]: Det er be­ standig interessant å høre på representanten Storberget når han drar seg selv og Arbeiderpartiets justispolitikk til de store høyder. Når en vis mann snakker, skal vi andre lytte andektig, men med et par forbehold går jeg ut fra. Det har i alle fall jeg lært meg å gjøre. Siden representanten var opptatt av dette at man må være visjonær og kunne ha et bredt handlingsmønster, hadde det vært interessant å høre hvor det er i forslaget fra Arbeiderpartiet. Jeg ser ikke noe spesielt nykonstruktivt fra Arbeiderpartiets side. Det er greit at de tar opp en del ting som Straffelovkommisjonen kom med, men jeg ser ikke noe spesielt som er sugd av Arbeiderpartiets eget bryst. Men jeg regner med at representanten Storberget vil være i stand til å avklare dette på en grei og kurant måte. Knut Storberget (A) [18:21:56]: Jeg skal si det to ganger, slik at representanten fra Fremskrittspartiet får det med seg. Jeg vet at når det gjelder kriminalitetsbekjempelse, har man evnen til å tenke bare ett virkemiddel: strengere straf­ fer. Jeg brukte jo store deler av mitt innlegg på nettopp å si at nå kunne vi ta det store grepet i forhold til barn og unge, få dem ut av norske fengsler og reagere annerledes. Det er flere forslag som gjelder barn og unge og begrens­ ningene i mulighetene til å benytte både politiets tvangs­ midler, fengselsliknende tiltak og også bevaring, i forhold til barn og unge. Og så er spørsmålet også nå å gjøre et grep i forhold til rus. Jeg mener det ville være banebryten­ de i norsk strafferett hvis man kunne tilby alle de tusen fangene som faktisk har rusmiddelproblemer, et annet til­ bud. Det vil være en stor reform. Det tredje er selvfølgelig at vi nå foretar en reell vur­ dering i forhold til hva vi ønsker å straffe strengere, og hva vi ønsker å slakke på. Det syns jeg er en ærlig sak. Jeg oppfatter også dette som greie og konstruktive forslag, som viser at vi faktisk har en visjon i forhold til dette. Einar Holstad (KrF) [18:23:17]: Representanten Storberget startet innlegget sitt med en raus og romslig omtale av det arbeidet vi har hatt til behandling på Stortin­ get, men så sporer han mer eller mindre totalt av, og ender opp med en form for budsjettinnlegg hvor han tar tak i en rekke mangler ved det politiske lederskap i dagens Norge. Jeg vil tilbake igjen til dette med strafferammer og minstestraff. Jeg opplever fortsatt at representanten Stor­ berget ikke har tillit til at domstolene følger opp klare fø­ ringer fra Stortinget, og han har av den grunn foreslått å heve minstestraffen. Han sier også at tiden er inne til å tenke smartere, og hvordan skal da en heving av minste­ straffen opp til ti år øke bruken av den totale strafferam­ men for voldtekt? Knut Storberget (A) [18:24:35]: Jeg leser både i aviser og i budsjettinnstillingen at Kristelig Folkeparti har vært svært skeptisk til domstolene. Arbeiderpartiet har prøvd å gi uttrykk for det motsatte, at vi faktisk har hatt tillit til domstolene, og at vi mener at domstolene har vært lydhøre. Jeg sier dette for andre gang. Når det gjelder voldtekt, mener vi at domstolene har lyttet og bl.a. nærmest doblet straffenivået de siste årene. Så mener vi at det ikke er tilstrekkelig. Vi mener at det er nødvendig med ytterligere signaler i forhold til domstole­ ne. Det klareste signalet vi mener vi kan gi, er å heve min­ stestraffen for grove voldtekter fra to til tre år. Det er klart at det vil ha en betydning i forhold til straffutmålingsnivå­ et all den tid dommene nå ligger på mellom to og tre år. Jeg mener at er det virkelig et politisk signal som er klart, som er behandlet i sin helhet og satt inn i en kontekst når man vedtar en helt ny straffelov, så er det nettopp det. Og det er det jeg tror domstolene etterlyser når en sier at en ikke hører på budsjettkommentarer og desslike. Presidenten: Replikkordskiftet er avsluttet. Trond Helleland (H) [18:26:03] (komiteens leder): Dagens debatt er historisk. For første gang siden straf­ feloven ble vedtatt i 1902, har vi på bordet en helhetlig gjennomgang av en ny straffelov. Loven har naturligvis vært endret et utall ganger siden 1902, men dette er første anledning til en helhetlig gjennomgang av de prinsipper vi legger til grunn for utmåling av straff her i landet. 447 Em. 11. april -- Straffeloven O 2004--2005 2005 (Helleland) I Ot.prp. nr. 90 for 2003­2004 har Regjeringen foreslått en ny generell del i straffeloven. Forslaget til spesiell del, som omhandler de konkrete straffbare handlinger og strafferammer for disse, kommer senere. Nå kan det synes som om noen har tatt den saken litt på forskudd, men etter hvert skal vi få full anledning til å gå gjennom hver enkelt paragraf og strafferammen knyttet til det. Saken er svært omfattende og inneholder flere prinsipielle elementer. En viktig målsetting med den nye loven er å gjøre den enklere og mer oversiktlig for brukerne. Når det gjelder Høyres innlegg i denne debatten, deler vi dem på tre. Fordi det er så mange temaer her, velger vi å bruke tre ulike innlegg til å belyse dem, men vi kunne hatt mange flere debattanter med for å belyse alle de vik­ tige prinsippene som blir tatt opp i denne saken. Å ta stilling til hva som skal kriminaliseres, og legge retningslinjer for hvor strengt det skal reageres, er en sent­ ral politisk oppgave. Det er i proposisjonen lagt opp til en bred gjennomgang av ulike prinsipielle spørsmål som vil ha betydning også for utformingen av straffelovens spesi­ elle del. Samfunnsforholdene har endret seg mye på 100 år. Spørsmålet om hva som er skadelig, og som bør beleg­ ges med straff etter det såkalte skadefølgeprinsippet, er i stor grad et verdispørsmål. Komiteen har sluttet seg til de betraktninger Straffelovkommisjonen og departementet har lagt til grunn, nemlig at straff bør brukes når andre sanksjoner ikke finnes eller ikke er tilstrekkelige. Den nye straffeloven vil sørge for at straffelovgivnin­ gen gir samfunnet og den enkelte effektiv beskyttelse, særlig mot alvorlig kriminalitet, som grove angrep på li­ vet, den seksuelle integritet og rettsstaten samt gjentatt og organisert kriminalitet. Regjeringen går inn for 30 års straff for folkemord, krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten. To viktige forhold taler for dette: For det første er disse lov­ bruddene ekstra straffverdige fordi de angriper selve grunnlaget for et sivilisert og humant samfunn. For det andre hører slike forbrytelser under Den internasjonale straffedomstolen, som Norge har vært en aktiv pådriver for å få til. Dersom slike forbrytelser ikke skulle kunne straffes så strengt i Norge, og en slik sak kom opp her, er det en fare for at det norske rettssystemet ville blitt ansett som utilstrekkelig, slik at Den internasjonale straffedom­ stolen måtte overtatt straffeforfølgingen og begjære lov­ bryteren utlevert. Et slikt resultat ville vært lite heldig, fordi den enkelte stat har et primæransvar for selv å for­ følge slike handlinger. Forslag om 30 års straff for slike forbrytelser fikk også bred støtte under høringen, og jeg er glad for at komiteen har sluttet seg til dette. Flertallet, alle unntatt SV, mener også at de mest alvorlige terrorhandlin­ ger bør ha en strafferamme på inntil 30 år, og ber Regje­ ringen komme tilbake til dette. Et annet viktig prinsipp som blir slått fast, er at 21 års fengselsstraff ved mord skal være en reell fengselsstraff. Det betyr at vi da strammer inn på reglene for prøveløsla­ telse, og at det skal være en reell soning av 21 år. Et annet tema som har vært debattert, og som har vært oppe i dag, er minstestraffene. Det er slik at gjennom de 103 årene straffeloven har eksistert, har det vært en stadig hang til å utmeisle nye minstestraffer, så nå har vi kommet opp i 39. Regjeringen foreslår å redusere dette til seks for­ skjellige minstestraffer, og det er voldtekt, grove seksuel­ le overgrep mot barn, drap, mordbrann, grove narkotika­ forbrytelser og grove angrep på rettsstatens tjenere. Det blir spennende å se hvor mange minstestraffer Stortinget har vedtatt i år 2108 når den nye loven har virket like len­ ge som dagens lov. Jeg håper det ikke blir like mange som dagens 39 minstestraffer. Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet danner en noe uventet konstellasjon når de går inn for å heve minste­ straffen i drapssaker og voldtektssaker. Regjeringspartie­ ne mener dette er et uttrykk for mistillit til at domstolene tar hensyn til lovgivers vilje, og vil derfor ikke støtte for­ slaget nå. Men vi vil presisere at det er nødvendig å følge utviklingen nøye, og vi vil gi et klart signal til domstolene om at utviklingen i straffenivået blir fulgt nøye. Dersom det viser seg at straffenivået forblir uendret, ber vi om at departementet fremmer forslag om innføring av minste­ straff i forbindelse med ny spesiell del, for det er ingen tvil om at det i denne sak er et bredt flertall som mener at straffenivået i f.eks. voldtektssaker er for lavt. Det er ikke strafferammene vi angriper, men det lave straffenivået som utmåles i voldtektssaker. Her må domstolene ta i bruk hele skalaen og ikke ligge så lavt som i dag. I dag fatter vi et historisk vedtak. Straffeloven av 1902 erstattes av straffeloven av 2005, en lov som er tilpasset vår tid, våre prinsipper og vår rettstilstand. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Knut Storberget (A) [18:31:22]: Jeg vil benytte an­ ledningen til å gi Høyre og regjeringspartiene noe honnør for den nedslakting av minstestraffer som nå er foretatt. Det vil også Arbeiderpartiet støtte fullt ut, og det har vi diskutert før. Men spørsmålet er: Når man nå beholder noen få minstestraffer, og vi vet at det er sagt fra alle par­ tier i dette hus at straffenivået når det gjelder vold, vold­ tekt og drap, ligger for lavt, hva er da egentlig årsaken til at Høyre ikke kan støtte det forslaget -- når man først skal ha minstestraff? Det kan ikke være sånn at to års minste­ straff, slik det er i dag for voldtekt, er uttrykk for tillit til domstolene, mens tre års minstestraff er uttrykk for mis­ tillit, slik Høyres representant nå sa. Så mitt spørsmål er egentlig: Er det ikke en god sjanse nå for Høyre til å mar­ kere sitt verdikonservative standpunkt og skjerpe straffe­ ne på disse to viktige områdene? Trond Helleland (H) [18:32:33]: Representanten Storberget slutter aldri å forundre en. Fra i denne perioden å ha vært tilhenger av lavere straff, mer samfunnsstraff, mindre fengsel, mer human behandling osv., har han nå slått over på en ny plate, nemlig økte minstestraffer. Jeg har sagt det i mitt innlegg, og jeg gjentar det, vi skal ha en spesiell del av straffeloven, som skal behandles. Det er mulig at Storberget ikke hadde tid til å vente på den -- i på­ vente av valget -- men når det er sagt, vil vi i regjerings­ partiene forholde oss til at nå sender vi et klart signal. Forhandlinger i Odelstinget nr. 30 30 2005 448 Em. 11. april -- Straffeloven Høyesterett, bl.a., har bedt om det i møte med oss og sagt at dersom vi har klare signal til domstolene, skal det frem­ mes gjennom lovarbeidene knyttet til den enkelte sak. Og dette er altså den enkelte sak -- det er en stor sak, det er straffeloven. Vi kommer tilbake til spesiell del. Hvis ikke domstolene har fulgt opp da, så kan Storberget være sik­ ker på at Høyre vil foreslå økte minstestraffer på disse områdene. Jan Arild Ellingsen (FrP) [18:33:51]: Det var inter­ essant å høre komiteens leder og Høyres representant Hel­ leland redegjøre for Høyres synspunkter i denne saken. Høyre har jo tidligere iallfall vært kjent for å være rimelig tøff og klar, eller for å si som justisministeren: hard mot de harde og mild mot de milde og soft mot de softe. Men nå synes jeg at de til dels har sviktet her. Det som er inter­ essant, er at justiskomiteen veldig lenge har påpekt dette med gjengangerkriminalitet og offerets rolle, og på bak­ grunn av det er jeg overrasket over at Høyre ikke ønsker at hver enkelt kriminell handling skal straffes individuelt. Det er jo det som jeg synes er det prinsipielt interessante i dette. Jeg kunne tenke meg å høre fra representanten Helleland om hva som er årsaken til at Høyre ikke ønsker at hver enkelt kriminell handling skal straffes individuelt, men at de som bedriver kriminalitet i stor skala, faktisk skal ha en form for rabatt. Trond Helleland (H) [18:35:00]: Det er interessant å høre på representanten Ellingsen, som har bidratt veldig positivt til at denne loven har kommet i havn. Den honnø­ ren vil jeg også gi til de øvrige partiene, det er jo en stor tilslutning til Regjeringens prinsipper og holdninger som kommer for dagen her. Representanten Ellingsen vil da bruke den lille, eller store, gangetabell for å fastsette straff, men vi har et mer helhetlig og gjennomtenkt syn på bekjempelsen av kriminalitet, der også det å bringe folk tilbake til samfunnet, der det å bryte spiralen ved å få folk tilbake i normal virksomhet og ikke kriminell virksomhet, er et viktig element, og derfor ønsker ikke vi en multipli­ kator som automatisk fastslår straffenivået. Vi ønsker rik­ tignok -- og her er jeg langt på vei enig med Ellingsen -- strengere straffer for gjengangerkriminelle. Det har vi også bidratt til i denne perioden gjennom andre lovbe­ handlinger i dette storting. Så Ellingsen kan være trygg: Høyre er tøff mot de tøffe. Inga Marte Thorkildsen (SV) [18:36:18]: Jeg har et spørsmål til Høyre, for som innbygger i Norge er jeg svært opptatt av at den som slipper ut av fengsel, blir fulgt opp -- det er tross alt mulig at vedkommende ender opp med å bli min nye nabo, i og med at jeg ikke bor i et av de mest fasjonable strøkene i Oslo. Man vurderer å forhindre prøveløslatelse for dem som er idømt 21 års fengsel, og dermed muligheten til gradvis tilbakeføring til frihet un­ der ulike vilkår og med krav til oppfølging. Jeg er opptatt av følgende: Hvordan skal Høyre sikre oppfølging av den­ ne gruppa, slik at vi ikke slipper tikkende bomber rett ut på gata? Hvordan skal ettervernet sikres? Hvordan skal Høyre sørge for at ikke fengslene blir langt tøffere i fram­ tida, når det gis færre goder for god oppførsel? Jeg syns det er merkelig at ikke flertallet har berørt disse problem­ stillingene når en nå gir sin tilslutning til såpass dramatis­ ke endringsforslag fra Regjeringa. Trond Helleland (H) [18:37:19]: Det er viktige pro­ blemstillinger representanten Thorkildsen tar opp. Nå ble det jo nevnt både av Holstad og Hofstad i stad at dette ikke er en generell budsjettdebatt om alle sider ved kriminali­ tetsbekjempelsen og rehabiliteringen -- dette er straffelo­ ven, generell del. Representanten Thorkildsen skal være trygg på at Re­ gjeringen og regjeringspartiene jobber aktivt med å forbe­ dre ettervernet, med å forbedre tilbakeføringen til sam­ funnet, og vi vil komme tilbake til det i andre saker. Men det er ikke slik at den generelle delen av straffeloven skal løse alle utfordringer vi stilles overfor, den generelle de­ len av straffeloven skal legge prinsipper til grunn for hvordan straff skal idømmes her i landet. Det har vi gjort, og det er vi stort sett enige om i komiteen. Det er jeg glad for. Så kan representanten Thorkildsen være trygg på at vi også vil gripe fatt i de problemstillingene hun tar opp. Det har vi gjort allerede, og vi vil fortsette det arbeidet. Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme. Jan Arild Ellingsen (FrP) [18:38:44]: Dette har vært, og er, en særdeles interessant debatt, og det har vært en interessant dag. Det er, som andre har vært inne på før, en historisk begivenhet i forhold til at vi faktisk skal vedta en ny straffelov. Den vi har hatt til nå, er som sagt over hundre år gammel, og det er vel på tide at vi reviderer den, selv om det har vært inngrep i forhold til enkelte deler der. Med andre ord er det vår første egne, reelle straffelov. Så er det vel også slik at straffeloven på en måte er en av grunnsteinene i demokratiet vårt. Den trekker opp noen klare skillelinjer mellom hvilke straffereaksjoner man skal få i forhold til ulik kriminalitet som begås, og gjen­ nom de politiske behandlingene som skjer i Stortinget, sies en del om verdier og holdninger. Slik sett er dette utvilsomt en av de viktigste sakene vi har, og loven er som sagt en av viktigste når det gjelder grunnleggende verdier i samfunnet vårt. Kanskje noe av det aller beste ved denne behandlingen er at komiteen har endt opp med en stor grad av enighet. Det er selvfølgelig nyanser. Det er nyan­ ser hvor Fremskrittspartiet står alene, det er nyanser hvor SV står alene, og det er også andre partier som tilkjenne­ gir sine særegne syn. Det skal man selvfølgelig gjøre, for dette er en politisk prosess. Men styrken i behandlingen er at komiteen er enig om veldig, veldig mye. Etter mitt skjønn gir det et veldig godt fundament for den jobben som er gjort. Det sier noe om den prosessen komiteen har stått for, og verdien i den loven som nå legges fram. Så kan man selvfølgelig også spørre seg: Hva er, poli­ tisk sett, målet med straffeloven? Etter mitt skjønn er det helt klart et politisk manifest i forhold til hvordan de en­ kelte partiene ønsker at strafferegimet skal være. Siden in­ gen her har et klart flertall, må det en del kompromisser til for å skaffe flertallsdannelser. Slik er den også et klart Em. 11. april -- Straffeloven 449 2005 lovpolitisk verktøy. Det er vel viktig at man i så måte har en stor bredde på det. Det har allerede vært en del replikk­ ordskifter som har gått ut på å henge ut den ene eller den andre fra ulike partier som ensidig. Jeg oppfatter ikke ko­ miteen som ensidig. Jeg oppfatter at det er en ganske stor grad av mangfold i straffereaksjoner innenfor straffelo­ ven. Siden de ulike kriminelle handlingene har et slikt mangfold i seg, må reaksjonsformene være tilsvarende brede. Samtidig er det hevet over enhver tvil at straffeloven er et verktøy for korrigering av atferd og for kriminalitetsbe­ kjempelse. I det ligger det selvfølgelig også at den er et signal til dem som vurderer å begå kriminalitet, om hva slags risiko de utsetter seg for. Spørsmålet er: Er resultatet av det vi gjør i dag, avskrekkende? Vil man få en reaksjon ute blant de kriminelle? Ja, kanskje hos noen, hos andre ikke i det hele tatt -- det er jeg rimelig sikker på. Men alli­ kevel er ikke dette til forkleinelse for den jobben som Stortinget har gjort. I så måte er jeg godt fornøyd med det vi gjør. En annen ting vi gjør her, er jo å gå opp en grensegang mellom hva vi anser som moralsk forkastelig og på den måten uakseptabelt og opp mot det straffverdige. Det er også en viktig og grunnleggende debatt i et godt og åpent demokrati som vårt. Det er mange ting man ikke liker, som man likevel ikke skal gjøre straffbart på grunn av livssyn, antipatier eller andre forhold som den enkelte far­ ges av. For Fremskrittspartiets del er det et moment som jeg er glad for at vi har tatt med her, og det er offerets rolle i for­ hold til det som går på straff og straffereaksjoner. Vi me­ ner at det i altfor lang tid har vært tatt for lite hensyn til hvordan ofrene for kriminalitet har opplevd å bli ivaretatt, både ved straffeutmåling og ved andre forordninger rundt det å være offer. Der er vi nødt til å gjøre en bedre jobb. For Fremskrittspartiets del er det viktig at vi i stor grad fo­ kuserer på dette. En annen ting som jeg er glad for at komiteen har vært inne på, er forholdet mellom mennesker som er psykisk syke, og utført kriminalitet. Dette er et område som komi­ teen og enkeltpersoner i komiteen har fokusert på i lang tid, bl.a. er det tatt opp i spørretimen som spørsmål til jus­ tisministeren mer enn en gang. Jeg synes fremdeles ikke vi har kommet langt nok. Årsaken til at dette er viktig, er at syke mennesker ikke skal være i fengsel. Det er ikke der de hører hjemme. Her har statsråden, etter mitt skjønn, et spesifikt ansvar sammen med resten av regjeringsmed­ lemmene for å finne gode løsninger som ivaretar de enkel­ te som begår disse handlingene, samfunnets behov for sikkerhet og ikke minst de pårørende, som jeg tror tidvis har det veldig vanskelig. Et annet viktig moment er at vi nå tydeliggjør Stortin­ gets rolle som lovgiver, og ikke minst forholdet mellom lovgiver og domstol. Det er vel ikke tvil om at flertallet, iallfall i justiskomiteen, har påpekt at man tidvis opplever at domstolene ikke i stor nok grad tar innover seg det som lovgiver ønsker og gir beskjed om. Der har flertallet i ko­ miteen tydeliggjort sine holdninger, og det forventes på en måte at det nå følges opp. Så kan man kanskje snu dette og si: Hva med domstolenes oppfatning av lovgiver? Det skal jo være uavhengighet, men hvor stor skal uavhengig­ heten være? Skal domstolene kunne gjøre hva de vil, uav­ hengig av signaler fra lovgiver, eller skal lovgiver forven­ te at det følges lojalt opp? For vår del forventer vi helt klart at domstolene forholder seg til den strafferamme som lovgiver trekker opp, uavhengig av om de er enig eller uenig i det. Så litt om straff. Innenfor det vi kaller straff, har vi et bredt spekter av ulike tiltak. Formålet skal selvfølgelig være å korrigere en atferd og gjenopprette et forhold som et offer er utsatt for, så langt det lar seg gjøre. Innlednings­ vis var jeg inne på at det er et stort spekter og ulike mulig­ heter innenfor det som kalles straff -- slik skal det være, og slik må det være -- fra det mest ytterliggående, som å sette folk i fengsel, til å ha andre typer straff som samfunns­ straff, åpen soning, ulike programtiltak, f.eks. promille­ program, og noe som komiteen nå har sagt at man ønsker at Regjeringen ser videre på, muligheten for å lage et pro­ gram for unge fartsovertredere når det er snakk om store overtredelser i forhold til hastighet. For det kan jo være slik at det er andre tiltak som er vel så bra som fengsel. Mangfoldet av reaksjoner er det som er styrken i straffe­ loven vår. Når det gjelder straffeutmåling, er det slik at Regjerin­ gen innenfor noen spesifikke, få områder foreslår å sette strafferammen til 30 år. Fremskrittspartiet ønsker å løfte den fra 21 til 30 år for de groveste kriminelle handlingene. Grunnen gir seg selv: Vi synes at straffeutmålingen og strafferammen i dag er for lav, og mener at den bør heves til 30 år. Minstestraff er også et tema som man har vært inne på her, og det videreføres på en del områder. I tillegg ønsker Fremskrittspartiet å fremme forslag om minste­ straff for utøvelse av vold mot offentlige tjenestemenn. I et klima som blir tøffere og tøffere, bl.a. utenfor dette huset, er vi nødt til å vise at vi gir dem som står i første­ linjen, altså politifolk, den nødvendige sikkerheten. Da må vi bl.a. ha et lovverk som ivaretar dem i forhold til den oppgaven de skal gjøre. Vi hadde kanskje ønsket og forventet at flere ble med på det, men vi registrerer at der står vi alene. Vi ønsker også en progressiv og kumulativ straffeut­ måling, fordi vi synes det er litt rart at man skal gi dem som bedriver profesjonell kriminalitet, særordninger og rabattordninger som ingen andre får. Det er et system som ikke vi ønsker oss. Det skal selvfølgelig være oppad be­ grenset til den maksimale straffeutmålingen på 30 år. Når det gjelder prøveløslatelser, er vi skeptiske til en del av de forordningene som ligger der i dag, og vi ønsker en innskjerping ved å linke det opp mot strafferammen og grovheten ved den kriminaliteten som er begått. Så må jeg få lov til å påpeke at ved en inkurie er det blitt en liten feil i innstillingen under punkt 27.2.2, i merk­ naden fra oss. Der står det at vi vil stemme imot forslaget til § 96 om foreldelse av idømt straff. Der skal det stå § 93, for å være pinlig korrekt, etter det jeg har oppfattet. Med det tar jeg opp de forslagene fra oss som ligger i innstillingen. 2005 450 Em. 11. april -- Straffeloven Presidenten: Representanten Jan Arild Ellingsen har tatt opp de forslagene han refererte til. Feilen som representanten viste til, vil det bli tatt hen­ syn til. Det blir replikkordskifte. Knut Storberget (A) [18:47:44]: Det er veldig posi­ tivt at det er et så stort tverrpolitisk flertall i dette hus for alternative straffereaksjoner. Det har vært en viktig sak for denne justiskomiteens arbeid at man har klart å enes om det. Jeg hører hva representanten fra Fremskrittspartiet nå sier om samfunnsstraff og andre reaksjoner. Dette er reak­ sjoner som faktisk virker, og som bidrar til å redusere kri­ minaliteten! Mitt spørsmål er: Hva er da årsaken til at Fremskrittspartiet ved denne runden faktisk ønsker å be­ grense bruken av samfunnsstraff, i motsetning til det øv­ rige flertall? I den grad man kan klare å svare i løpet av et minutt, er mitt andre spørsmål: Er det heldig, med en så progressiv og kumulativ straffeutmålingsregel som Fremskrittspar­ tiet nå foreslår, at en 17­åring som begår innbrudd i nabo­ ens kjellerbod tre ganger, skal dømmes til seks års feng­ sel? Er det, etter Fremskrittspartiets mening, en hensikts­ messig og riktig bruk av samfunnets ressurser? Jan Arild Ellingsen (FrP) [18:49:00]: Fremskritts­ partiet støtter bruk av samfunnsstraff i gitte sammenhen­ ger, samtidig som vi er ganske klare på hvor vi ikke øns­ ker å ha det. Til representanten Storbergets siste spørsmål, om han som begår innbrudd for tredje gang hos naboen: Jeg synes faktisk ikke at han skal gjøre det! Det er liksom det som er forutsetningen her. Jeg ser ingen grunn til at når man gjør det én gang, en andre gang og en tredje gang, skal man særbehandles på en mild måte. Da har man, etter mitt skjønn, utvist en holdning som jeg synes man skal gjøre noe med, ikke gjøre det motsatte. En må hele tiden ha fokus på de kriminelle. Men nå har nå jeg og representan­ ten Storberget diskutert det holdningsmessige, hvem som er de kriminelles beste venn, og hvem som ikke er det, så det skal jeg la ligge. Når det gjelder kritikk av samfunnsstraff, er det klart at vi har reagert på saker hvor det har vært begått væpnet ran, og hvor man har fått samfunnsstraff. Det har også vært begått seksuelle overgrep hvor man er blitt idømt samfunnsstraff. Det synes ikke vi harmonerer med det som er rettmessig og i tråd med folks rettsoppfatning. Derfor ønsker vi en innskjerping når det gjelder bruk av samfunnsstraff. Ingjerd Schou (H) [18:50:20]: Fremskrittspartiet øns­ ker å etablere ungdomsfengsler. Høyre ønsker ikke egne fengsler for de yngste lovbryterne. Det å flytte barn og unge langt unna familie og nærmiljø for at de skal sone i et eget ungdomsfengsel, vil også bl.a. redusere mulighe­ ten for rehabilitering, det å komme i gang med en ny start på livet. Er ikke Fremskrittspartiet opptatt av rehabiliterings­ muligheten? Hvordan vurderer Fremskrittspartiet de ver­ diene som nettopp ligger i at man skal tilbake til hjemmet sitt, til familien og til nærmiljøet, og som er viktige fakto­ rer i et rehabiliteringsopplegg? Det er få steder som på landsbasis ville være aktuelle for det Fremskrittspartiet foreslår, egne ungdomsfengsler. Landet vårt er langstrakt, og slik sett ville de aller fleste uansett være langt hjemmefra i forhold til rehabiliterings­ biten. Helt avslutningsvis må jeg si at det vel er Fantomet som sier «hard mot de harde og myk mot de myke» -- men det tror jeg justisministeren er vel kjent med. (Munterhet i salen) Jan Arild Ellingsen (FrP) [18:51:32]: I så fall må jeg muligens få lov til å si at i denne salen sidestilles jus­ tisministeren med Fantomet (munterhet i salen) -- uten å rakke ned på verken den ene eller den andre av de to nevn­ te herrer. Tilbake til spørsmålet: For Fremskrittspartiets del har vi ingen absolutte verken nei­ eller ja­krav til ting. Hvis det er slik at vi havner i en situasjon hvor det vil være tjen­ lig med ungdomsfengsler, skal det være en åpning for det. Det er et paradoks for meg at representanten fra Høyre er så bekymret for dette. Vi har også sagt at man ikke skal ha unge førstegangskriminelle som soner sammen med profesjonelle kriminelle. Vi har sett oppslag i avisene nå i vår om at promilledømte ungdommer soner sammen med folk som er dømt for folkemord. Jeg synes ikke det er noe særlig bedre i så måte. Når det gjelder rehabilitering, tror jeg faktisk at Høyre ikke går noe særlig lenger enn oss i denne saken. Inga Marte Thorkildsen (SV) [18:52:46]: På flere områder minner Fremskrittspartiet om det amerikanske republikanske partiet, og ett av de områdene syns jeg de sjøl gav uttrykk for i svaret til representanten Storberget. I forhold til privatdrevne fengsler har de også en veldig amerikansk holdning. Men det er et felt til som vitner om en ganske amerikansk holdning til hvordan man håndterer kriminalpolitikken: «Min frihet stopper der din begyn­ ner», er et godt utgangspunkt for kriminalisering, skriver Fremskrittspartiet. Som eksempel på hva partiet mener skal være lov, siteres Tony Blair: -- Ikke vær i noen som helst tvil: Du er berettiget til å forsvare deg selv. Det er bare under de mest ekstreme om­ stendigheter at noen vil bli saksøkt for å angripe eller dre­ pe en tyv i eget hjem. Dette er rett og slett skremmende lesning. Jeg må spørre representanten Ellingsen om følgende: Når ble retten til liv underordnet friheten fra innbrudd for Fremskrittspartiet? Jan Arild Ellingsen (FrP) [18:53:59]: Jeg takker for utfordringen fra representanten fra SV. Det føyer seg inn i rekken av det som vanligvis kommer fra SV. SV har et ensidig fokus på å forstå de kriminelle, og det er det enes­ te saliggjørende her. Em. 11. april -- Straffeloven 451 2005 Så må man selvfølgelig gjerne kritisere oss for å gjøre ting som SV ikke setter pris på. Men sånn er det, det er po­ litikken i dette. For oss handler det om å gjøre en del ting som andre ikke tør gjøre. Det har vi gjort før, og det skal vi fortsette med å gjøre. Så får de som ønsker det, fortsette med å ha fokus på de kriminelles ve og vel, og så får vi andre tenke på hvordan ofrene har det. Presidenten: Replikkordskiftet er avsluttet. Inga Marte Thorkildsen (SV) [18:54:57]: Først vil jeg gi honnør til saksordføreren for at han har klart å lose denne omfattende saken gjennom en relativt presset ko­ mite. Så til innholdet. SV slutter seg til de hovedprinsippene for bruk av straff som er skissert i proposisjonen. Vi mener, som re­ sten av komiteen, at det er grunn til å vise tilbakeholden­ het med dette virkemiddelet. Samtidig ser vi at bruken av straff i form av soning i lukket fengsel er omfattende i vårt samfunn. Fengslene er fullere enn på svært lenge, og det til tross for at det er grundig påvist at fengslene ofte er mer til skade enn til gagn. Sånn sett er det faktisk ofte et in­ teressefellesskap mellom dem som begår kriminalitet, og samfunnet for øvrig, og ikke slik som representanten El­ lingsen framstilte det i stad, at det er direkte interessemot­ setninger hele tida. Blant annet derfor er det kanskje så mye som 70 pst. gjengangere i dette systemet. SV mener det er særlig viktig å unngå fengselsstraff når det er unge lovbrytere og førstegangskriminelle som dømmes, mens vi er kritiske til at voldtekt, vold i hjemmet og overgrep mot barn i mange tilfeller har blitt møtt med for milde reaksjoner. Vi er derfor fornøyd med at vi har fått med oss komiteen på å vurdere et eget straffebud om vold i nære relasjoner, og at vi har fått igjennom at det skal vurderes å gjøre det straffskjerpende å bruke vold der barn er vitne. SV erkjenner at det er nødvendig å skjerme samfunnet fra en del mennesker. Men mange av dem som i dag sitter i lukkede fengsler, burde fått tilbud om alternative reak­ sjoner. Dette ville vi som samfunn også være tjent med. Eksempler på fanger som i langt større grad burde hatt al­ ternative tilbud, er rusmiddelavhengige, psykisk syke og mennesker med utilregnelighetsnære tilstander. Sistnevn­ te gruppe ønsker vi at retten skal ha mulighet til skjønns­ messig å frifinne, men da under forutsetning av at vi klar­ gjør ansvaret for dem, slik at vi ikke ender opp med at det ikke reageres i det hele tatt. SV er også opptatt av at vi må bruke åpen soning over­ for langt flere. Dette er langt mindre skadelig enn lukket fengsel, i tillegg er det langt billigere -- og det er svært få rømninger og unnvikelser. Vi mener derfor at det bør være en hovedregel at hvis du ikke er farligere enn at du kan settes i soningskø, bør du kunne settes direkte inn i åpen soning. SV støtter opp om ønsket om å fjerne de fleste mins­ testraffene. Samtidig støtter vi, under tvil, og under forut­ setning av at man ikke får en smitteeffekt over i resten av straffeskalaen, utvidelsen til 30 års fengsel for tre helt spesielle typer forbrytelser: forbrytelser mot menneske­ heten, krigsforbrytelser og folkemord. Begrunnelsen er internasjonal harmonisering og rettsenhet, slik at man ikke skal kunne spekulere i ulikheter landene imellom. For SV er det avgjørende å ivareta ofre for grov krimi­ nalitet. Vi har lenge arbeidet for en helhetlig offer­ og på­ rørendeomsorg, og har kjempet for voldtektsmottak, kri­ sesentre, incestsentre og for at ofrene skal bli hørt. Vi tror ikke at det eneste svaret ofre for kriminalitet kan aksepte­ re, er stadig strengere straffer. Men vi tror det er desto vik­ tigere at deres lidelser ikke overses -- at gjerningsmannen blir forstått og unnskyldt, mens de selv ikke får hjelp til å takle livet. SV er for partsrettigheter. Straffens lengde kan selvsagt også ha betydning, men andre ganger kan en utsatt ha behov for å møte gjernings­ personen, konfrontere ham/henne og få svar på spørsmål, ting de lurer på. Noen ganger virker faktisk selve rettssa­ ken mot sin hensikt -- frontene skjerpes, og det kommer få innrømmelser. Det tøffeste for et offer kan noen ganger være at gjerningspersonen nekter å innrømme skyld. Det­ te er altså ikke så enkelt som Fremskrittspartiet vil ha det til. Det er heller ikke gitt at fengsel alltid er det strengeste virkemiddelet vi har, men det framstilles konsekvent på den måten. Det mener vi er synd, fordi det dekker over det faktum at det som virkelig krever noe av et menneske, er når det stilles krav om å gjøre noe aktivt for å forandre seg. For SV er det også et hovedmål å forhindre nye ofre. Da bør systemet legges om, slik at vi får brutt gjenganger­ mønsteret som har satt seg i den norske strafferettspleien. I noen tilfeller mener vi det kan være riktig å bruke samfunnsstraff ved alvorlige forbrytelser, som f.eks. volds­ eller sedelighetsforbrytelser, men da i saker med unge lovbrytere. Vi mener det i slike tilfeller må vurderes om man anser sannsynligheten for endring som større med en slik reaksjonsform enn med fengselsstraff, og at en form for behandling inngår som en del av straffen. Det­ te vil f.eks. kunne være aktuelt hvis lovbryteren er inne i en positiv prosess som vil settes tilbake ved bruk av ube­ tinget fengselsstraff. Hvis målet er å unngå nye ofre, er vi nødt til tørre å ta noen upopulære standpunkt. SV vil advare mot en tendens som går i retning av å løslate flere tett opptil full tids soning. Dette vil bety dår­ ligere oppfølging av den enkelte, og det vil frata oss for­ delene med å gi mennesker friheten gradvis tilbake, under vilkår. Fra SVs side tror vi dette vil kunne føre til farligere mennesker, tøffere forhold i fengslene, flere gjengangere i systemet og enda flere ofre. Vi har likevel stor forståelse for at mange, særlig ofre og pårørende, reagerer på at ikke straffens fulle lengde skal sones automatisk, men vi me­ ner det er viktig av hensyn til samfunnets sikkerhet at til­ bakeføringen til frihet blir gradvis og kontrollert, med en prøvetid med tett oppfølging til slutt. Den løslatte har ofte behov for mye bistand etter et langt institusjonsopphold som kan ha fratatt ham/henne både nettverk og sosial kompetanse. Det er i samfunnets interesse at fangene ikke slippes mer eller mindre direkte ut fra lukket anstalt. Imidlertid mener vi at domstolene aktivt må vurdere å ta i bruk det som nå blir kontaktforbud i straffeloven, og her 2005 452 Em. 11. april -- Straffeloven vil jeg gjerne få rose statsråden for at han har tatt dette in­ itiativet. Slik kan ofre og etterlatte slippe å møte gjer­ ningspersonen etter endt soning eller ved permisjoner. Det må også bli bedre kvalitet på vurderingene knyttet til både permisjoner og prøveløslatelser, og oppfølgingen etter løslatelse må styrkes betraktelig. Ettervernet er dess­ verre et svart kapittel i norsk kriminalpolitikk. SV mener det er helt vanvittig at fanger som slippes ut på full tid fra forvaring, ikke har rett til en form for oppfølging og etter­ vern. Vi er fornøyd med å ha fått gjennomslag for at dette nå skal gjennomgås av departementet. Noe av det mest kritikkverdige med dagens fengsels­ system er at så få tilbys behandling og hjelp for sin rusav­ hengighet mens de soner straffen sin. Minst 60 pst. av fan­ gene har omfattende rusproblemer, men bare mellom 5 og 10 pst. av disse får tilbud om hjelp i løpet av soningstida. §12­soning i institusjon må bli en mulighet de fleste vur­ deres i forhold til. SV ønsker også å bygge ut Stifinner'n­ tilbudet og vurdere muligheten for å etablere «mini­stifin­ nere» rundt i landet, hvor også fanger med korte dommer kan starte på en rusbehandling mens de soner. Stifinner'n Junior må styrkes, spesielt med tanke på ressurser og tverrfaglig kompetanse. Litt om barn og unge til slutt. Vi mener at det er altfor mange barn som i dag ikke fanges opp av det offentlige, og som til slutt havner i fengsel fordi ingen tok ansvar. Det gjøres ikke nok for å bygge opp alternativer til fengslene og følge opp Stortingets eget mål om å bruke fengsel i mindre grad overfor barn og unge. Blant annet derfor har jo Barneombudet tatt initiativ som vi virkelig ikke burde være stolte av. Man er hos Barneombudet veldig kritisk til at vi ikke har gjort mer for å bygge opp alternativer til fengslene. SV og Arbeiderpartiet tar konsekvensen av Stortingets egne målformuleringer fra den gangen man undertegnet FNs barnekonvensjon, og vi foreslår derfor begrensninger i lovverket når det gjelder bruk av fengsel overfor barn under 18 år. I tillegg går vi inn for økt bruk av samfunns­ straff og konfliktråd, ungdomskontrakter og utredning av alternative institusjoner som kan fungere som varetekts­ surrogater eller §12­institusjoner for unge. Vi mener at lovverket må klargjøres med tanke på hvem som har an­ svaret når barn begår kriminelle handlinger. Barn må få flere rettigheter når det gjelder behandling og hjelp, og det må stilles krav til helhetlig innsats overfor barn med problemer. Det er god forebygging å motvirke privatisering og konkurranseutsetting, fordi dette hindrer kontinuitet, langsiktighet og helhetstenkning. SV vil end­ re flere av profesjonsutdanningene, slik at utviklingspsy­ kologi, kunnskap om vold og overgrep, vitnepsykologi osv. blir sentralt i utdanningen og opplæringen av dem som skal arbeide med barn. SV mener at det er et mål på sikt å bryte med den kriminelle lavalder slik vi kjenner den i dag, og i stedet sørge for et større spekter av virke­ midler overfor barn og unge under 18 år, slik at reaksjo­ nene i større grad tilpasses de folkerettslige forpliktelsene vi faktisk har. I dag er skillet mellom en 14­åring og en 15­åring for skarpt. Mange barn som begår kriminelle handlinger, opplever at det ikke kommer reaksjoner. Særlig gjelder dette hvis de er under 15 år. Det paradoksale er at mange til slutt havner i fengsel, fordi dette er det eneste vi klarer å «tilby» dem. SV mener at dette er uholdbart. Vi hadde håpet at regjeringspartiene og spesielt Kriste­ lig Folkeparti, som pleier å markere seg som et veldig fa­ milie­ og barnevennlig parti, hadde tatt disse utfordringe­ ne i større grad innover seg og tatt hensyn til de varskuene som bl.a. Barneombudet har gått ut med i media. H e i d i G r a n d e R ø y s hadde her teke over presidentplassen. Presidenten: Det vert replikkordskifte. Jan Arild Ellingsen (FrP) [18:56:29]: Man kan si mye om representanten Thorkildsens innlegg, men enga­ sjementet i forhold til å kjempe for det hun står for, er det ingen som kan ta fra henne. Det er en god ting. Det jeg likevel kunne tenke meg å spørre representan­ ten Thorkildsen om, er begrunnelsen for ikke å være med på en økning av minstestraffen når det gjelder grov vold­ tekt. Her sier representanten Thorkildsen bl.a. at man er redd for at en høyning av minstestraffen til noe som i ut­ gangspunktet er et mer akseptabelt nivå, kan få uforutsette følger som at flere frikjennes. Betyr det at representanten Thorkildsen mener at domstolen, hvis den finner klare be­ viser mot en person med basis i strafferammen, kommer til å frikjenne han? Er det det som er problemstillingen til representanten Thorkildsen? Inga Marte Thorkildsen (SV) [18:57:30]: Jeg skul­ le ønske at Fremskrittspartiet hadde brukt like mye energi på ivaretakelsen av dem som blir utsatt for voldtekt, som de bruker på å prøve å få til en høyning av straffenivået. Fra SVs side er det likevel slik når det gjelder voldtekt, at vi klarer å ha to tanker i hodet på en gang. Vi ønsker både en ivaretakelse av dem som er blitt utsatt for vold­ tekt, og jobber veldig aktivt for det, og vi ønsker en høy­ ning av straffenivået, fordi det oppleves som fryktelig urettferdig at noe som er så integritetskrenkende, en så forferdelig forbrytelse, kan straffes så mildt som det til ti­ der har vært gjort. Det har også vært et uttrykk for et syn på kvinner som er helt uholdbart i vårt samfunn. Grunnen til at vi ikke går med på forslaget fra Frem­ skrittspartiet og Arbeiderpartiet, er at vi frykter at det kan få noen konsekvenser som vi ikke er tjent med, og som i hvert fall ikke den voldtektsutsatte er tjent med. Det kan bl.a. ende i at man blir dømt for grovt uaktsom voldtekt i stedet for voldtekt, fordi man ser at det i den konkrete sa­ ken vil være dypt urimelig å ha et straffenivå der man leg­ ger seg på minstestraffen. Det er ganske bred enighet i Stortinget om at det er en reell mulighet. Einar Holstad (KrF) [18:58:53]: SV går imot 30 års strafferamme for grove terrorhandlinger. Dette betyr at en hendelse tilsvarende den som skjedde i New York 11. sep­ tember 2001, ville ha medført en formell maksimalstraff på 21 års fengsel, med en reell soningstid på 14 år. Man Em. 11. april -- Straffeloven 453 2005 kan spørre seg da: Er dette rettferdig? Står det i forhold til den grufulle handlingen som er begått? Vil SV at Norge skal være et paradis for terrorister? Inga Marte Thorkildsen (SV) [19:07:22]: Jeg tviler vel på at representanten Holstad regner med å få et svar på akkurat det spørsmålet. Sjølsagt mener vi ikke at Norge skal være et paradis for terrorister, og det viktigste vi kan gjøre, er sannsynligvis å gå etter pengestrømmene og prø­ ve å få gjort noe for å hindre skatteparadiser osv. Grunnen til at vi ikke har ønsket en strafferamme på 30 år når det gjelder terrorhandlinger, er rett og slett den van­ skeligheten som ligger i å definere hva som er terrorhand­ linger, og få en oppslutning om dette også menneskeretts­ lig. Amnesty var jo ute og advarte veldig kraftig da vi ved­ tok de nye bestemmelsene om terror, og var nettopp be­ kymret for at vi vedtok en politisert bestemmelse som kan misbrukes internasjonalt. Vi må se dette i et internasjonalt perspektiv. Så det handler overhodet ikke om det, men det er rett og slett en konsekvens av at vi tidligere gikk imot å definere terror, fordi det var vanskelig å definere. Men vi tror at hvis vi kommer opp i en situasjon der man får grove terrorhandlinger rettet mot Norge, og resultatet vil være at veldig mange menneskeliv går tapt, vil man kunne døm­ mes for forbrytelser mot menneskeheten og sånn sett få 30 år. Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til replikk. Marit Arnstad (Sp) [19:08:51]: Senterpartiet er ikke representert i justiskomiteen og har derfor ikke hatt mu­ lighet til å gå i dybden når det gjelder komiteens behand­ ling av den innstillingen vi i dag har foran oss. Men vi konstaterer at det er et omfattende lovarbeid som nå er sluttført, og at vi har fått en lov som tross alt gir et mer dekkende bilde av rettstilstanden. Det har også gitt en opprydding og bidratt til en helhetlig gjennomgang av straffelovsbestemmelsene i Norge, og det synes vi er bra. Det er også bra at det har vært en såpass bred enighet, med unntak av Fremskrittspartiet. Jeg vil nesten si det slik at i et så omfattende lovarbeid skulle det bare mangle om det ikke var en del ulike synspunkter, og at det kom fram delte meninger. En debatt om ny straffelov skal sjølsagt være en debatt om straffeansvaret. Det skal være en debatt om de ulike straffereaksjonene, om straffens utforming og også om straffens lengde. Det er naturlig, og debatten her i dag har jo i stor grad handlet om akkurat det. Jeg synes imidlertid også, i likhet med enkelte andre talere, at det er grunn til å påpeke at lovbrudd i dette lan­ det fortsatt er sterkt knyttet til sosiale forhold, og at det er et bakteppe for kriminalitet i Norge som aldri kan ignore­ res. Det tilsier at det forebyggende kriminalitetsarbeidet bestandig vil være viktig, men det handler også om hvilke andre tiltak enn fengselsstraff som kan være aktuelle, og om straffens proporsjoner. I forlengelsen av debatten om ny straffelov, og når et nytt lovverk knyttet til straff og reaksjon fra samfunnet nå blir vedtatt, er det særlig to områder der det er viktig å føre debatten videre. Det ene gjelder kriminalitet og rusmid­ delmisbruk. Jeg er enig i at her er det en vesentlig jobb som gjenstår. Kriminalitet og psykiatri er også et område der man i forlengelsen av dagens behandling bør ha en sterkere debatt om lovverket knyttet til dette og straffens utforming, og om hvorvidt straff som reaksjon er fornuf­ tig og hensiktsmessig. Jeg synes nok også at man her kunne kommentere at når rettsapparatet i Norge er preget av tross alt knappe res­ surser, kommer man heller ikke utenom at det betyr en viss prioritering i straffesakskjeden, og at dette gir seg ut­ slag i det praktiske liv, dog kanskje ikke når det gjelder de mer prinsipielle sidene som vi diskuterer i denne sal. Senterpartiet synes det er positivt at vi får en straffelov som i større grad differensierer reaksjonsformen særlig i forhold til unge lovbrytere. Vi ønsker å bidra til ytterligere å differensiere det i forhold til flertallsinnstillingen, og støtter derfor forslagene nr. 2 og 4, fra SV og Arbeiderpar­ tiet, når det gjelder ubetinget straff og bruk av samfunns­ straff. Derimot har vi ikke grunnlag knyttet til vårt pro­ gram til å gå så langt som det Arbeiderpartiet og SV gjør når det gjelder å fraskrive seg muligheten til forvaring av personer under 18 år, og heller ikke når det gjelder spørs­ målet om tvungen overføring til konfliktråd. Senterpartiet støtter også forslag nr. 1, fra Arbeiderpar­ tiet og SV, fordi vi mener at det lovteknisk ville være en fordel om man fikk en slik bestemmelse. Vi velger også å støtte to av de verbale forslagene, forslag nr. 8, fra Frem­ skrittspartiet og SV, og forslag nr. 19, fra Fremskrittspar­ tiet. Statsråd Odd Einar Dørum [19:13:00]: Det er et historisk sus over debatten i Odelstinget i dag. Den gjel­ dende straffeloven ble vedtatt i 1902 og satt i kraft i 1905. Den har således vært den sentrale lov på strafferettens område i hele den unionsfrie 100­årsperiode vi feirer i år. Min grunnleggende målsetting med lovforslaget har vært å bevare og utvikle et strafferettslig system som både er egnet til å beskytte befolkningen og samfunnet mot kri­ minalitet, og gir de rammede og befolkningen en opple­ velse av og tillit til at de blir beskyttet og tatt hånd om, samtidig som gjerningspersonenes krav på rettssikkerhet og en human tilpasset reaksjon ivaretas. Det har vært en hovedmålsetting for Regjeringen at forslaget til ny straffelov skal sikre at det kan reageres strengt overfor den som begår alvorlig eller omfattende kriminalitet, samtidig som man åpner for alternative re­ aksjonsformer og flere ulike håndhevingskanaler for dem som begår mindre alvorlig kriminalitet. Dette er på folkelig norsk å være hard mot de harde og myk mot de myke. Vernet om livet, den seksuelle integritet og rettsstaten er styrket i forslaget til den generelle del av straffeloven. Dette kommer bl.a. til syne gjennom at jeg har valgt å be­ holde minstestraffer for drap, voldtekt og grove seksuelle overgrep mot barn, samt å foreslå en ny minstestraff for de mest graverende tilfeller av motarbeiding av rettsvesenet, f.eks. bruk av skytevåpen mot politiet. 2005 454 Em. 11. april -- Straffeloven Jeg har merket meg at Arbeiderpartiet og Fremskritts­ partiet ønsker å heve minstestraffene for voldtekt og drap. Jeg har over lang tid signalisert at straffenivået i voldtekts­ og drapssaker må heves. Når Stortinget nå i behandlingen av ny straffelov på bred og prinsipiell grunn også gir ut­ trykk for dette, har jeg tillit til at signalene følges opp. Det er i erkjennelsen av at det finnes handlinger som er mer straffverdige enn selv dobbelt­ og trippeldrap, at Re­ gjeringen har foreslått 30 års strafferamme for krigsfor­ brytelser, folkemord og forbrytelser mot menneskeheten. At justiskomiteen har føyd til «de mest alvorlige terror­ handlinger», forskutterer et forslag Regjeringen hadde til hensikt å fremme sammen med proposisjonen om straffe­ lovens spesielle del. Når det gjelder dette forslaget, må jeg si følgende: Det er selvfølgelig ikke personer som sprer mel og utgir det for miltbrann på postkontoret på Hamar, vi sikter til. Vi sikter -- bank i bordet -- til en norsk utgave av Madrid. Jeg synes at komiteen har trukket en logisk linje på dette punktet, og departementet skal nok være i stand til å frem­ me en strafferettslig avgrensning som gjør at vi kommer skikkelig og ordentlig tilbake på dette punktet. For andre grove lovbrudd ønsker Regjeringen å behol­ de den lengste straffen på 21 år, men åpner for en ordning hvor fengsel i 21 år sones fullt ut. Videre har denne regje­ ringen skjerpet straffen for gjengangerkriminelle og orga­ nisert kriminalitet. Samfunnsstraffens hovedmålgruppe er unge kriminel­ le som samfunnet ønsker å berge fra en kriminell løpeba­ ne. Samfunnsstraff skal ikke brukes i saker med grov vold eller seksuelle overgrep. Jeg er tilfreds med at Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag om unntaksvis å åpne for at samfunnsstraff skal kunne idømmes ved grove nar­ kotikalovbrudd hvor det foreligger en rehabiliteringssitu­ asjon. I forlengelse av dette bør det nevnes at bruken av konfliktråd øker, og Regjeringen satser tungt på etatssam­ arbeid for å skape en vei ut av et liv som kriminell. Straffeloven av 1902 ble til i en periode da Norge for­ beredte seg på å bli en fri og uavhengig nasjon. Utfordrin­ gen nå er å ta stilling til hvilke krav Norges rolle som ak­ tør og troverdig samarbeidspartner på den internasjonale justisarena stiller til straffelovgivningens utforming. På kriminalitetsområder som menneskehandel, rasisme, tor­ tur, terrorisme, korrupsjon og hvitvasking har internasjo­ nale krav og standarder allerede øvet betydelig innflytelse på utformingen av norsk strafferett. Trenden vil neppe av­ ta. Når vi nå står på terskelen til det andre hundreår som moderne og uavhengig nasjon, må vi ta innover oss at den tid er forbi da strafferetten var et rent nasjonalt anliggen­ de! Og så: Det blir hevdet at det ikke er visjoner over dette forslaget. Ja vel, i en tid da noen mener at vi skal følge amerikanske sheriffmetoder og bruke gangetabell, ja til og med eksponentialligning -- selv om ikke det er foreslått i Norge -- og noen at vi må være så myke, fordi det å opp­ søke det liberale dilemmaet er så vondt og vanskelig at vi prøver å unngå det, er det vel sannelig en visjon å legge fram en straffelov som beholder de strenge reaksjonene for de mest alvorlige situasjonene, og som beholder hu­ maniteten i strafferett og ­gjennomføring i de fleste situa­ sjonene, bruker «restorative justice» og satser på sam­ funnsstraff og konfliktråd. Det er vel en visjon! Det er da et valg av en politisk linje! Og for dem som følger med i den norske samfunnsdebatten, finnes det andre linjer man prinsipielt kan velge. Så er det veldig fint at det også føres budsjettdebatt rundt en straffelovsdebatt. Det er jo veldig inspirerende! Men den må jo ikke føres som om denne regjeringen ikke har handlingsplaner rettet mot barn og ungdom som nett­ opp skal videreføres, at vi ikke har handlingsplaner mot vold i nære relasjoner, at vi ikke har handlingsplaner mot trafficking, at vi ikke har handlingsplaner i forbindelse med rus, og at vi ikke aktivt gjør det vi skal gjøre når det gjelder å bedre situasjonen for rusede folk, bl.a. gjennom å lage et dommerledet narkotikaprogram. Det å tegne et slikt bilde blir en grov fortegnelse. La meg slutte med Gudmund Hernes' uttalelse. Han sa det slik: Når man står nærmest hverandre i politikken, blir man skarpest mot hverandre i polemikken! Presidenten: Det vert replikkordskifte. Knut Storberget (A) [19:18:27]: Når jeg hører hvor­ dan justisministeren avslutter sitt innlegg, skjønner jeg at vi har truffet blink. Mitt spørsmål og min utfordring gikk jo nettopp på hva vi gjør med barn og unge, og hva vi gjør i forhold til dem med rusproblemer i norske fengsler. Det er klart at Stortinget her begynner å bli utålmodig. Dette dommerledede narkotikaprogrammet har vi jo snakket om i svært lang tid. Min klare utfordring og mitt spørsmål til ministeren ved denne anledning er: Kan han nå rede­ gjøre for Stortinget om hvor langt man har kommet i ar­ beidet, og når det kommer til Stortinget? Vi mener at det er en viktig del av en ny straffelovgivning, og ikke først og fremst et budsjettspørsmål. Når det gjelder spørsmålet om hvordan vi skal håndte­ re barn og unge, er det blitt reist både i forhold til pågri­ pelse av barn og unge og i forhold til når barn og unge skal få en reaksjon, og hva slags arbeid som skal settes inn, både i ettertid og i forkant. Mener justisministeren at vi der har et tilstrekkelig lovverk, slik at Barnevernet er i stand til bl.a. å kunne bruke tvang mot barn som begår kri­ minalitet, eller trengs det også der et nytt arbeid? Statsråd Odd Einar Dørum [19:19:39]: For å holde seg til det billedlige språk: Det skulle blott mangle at man ikke treffer blink når man bruker hagle mot en såpass i en­ hver henseende tydelig person som meg, og i tillegg mot en person som har et så høyt aktivitetsnivå på så mange områder. Det er fint, det! Men det betyr jo ikke at om man treffer blinken, treffer man nødvendigvis målet! Repre­ sentanten Storberget prøver å framstille det som det nær­ mest er kjekt og greit og enkelt å løse svære problemer i forbindelse med å forebygge barne­ og ungdomskrimina­ litet. Det er en svær jobb, det. Det er en seig jobb, som kan starte svært tidlig. Alle må jo vite at vi har startet det ar­ beidet, bl.a. ved å lage et godt etatssamarbeid. Det å drive politikk på den måten skaper jo ikke de store overskrifte­ Em. 11. april -- Straffeloven 455 2005 ne, men du verden hvor nødvendig det er å jobbe slik! På samme måte skal vi ha skikkelige høringer om hvordan vi får domstoler og andre til å samarbeide for å lage bedre samarbeidsformer som gjør livssituasjonen bedre. Det er jo et kvantesprang -- det tror jeg representanten er enig med meg i -- når det norske politiet ved politimester Gjen­ gedal sier: Det er ikke vår viktigste oppgave å grave i lom­ mene og jage slitne narkomane. Vi skal gå etter dem som står bak det hele. Men gratulerer med god blink! Hagle må treffe noen. Jan Arild Ellingsen (FrP) [19:21:00]: Jeg ønsker å høre synspunkter fra statsråden når det gjelder uavhengig­ het og forholdet mellom domstol og lovgiver. For kort tid siden deltok undertegnede og statsråden i en debatt der temaet bl.a. var hvordan man får domstoler til å følge opp lovgivers vedtak. Der uttrykte bl.a. Riksad­ vokaten en klar bekymring i forhold til saker som vi øns­ ket å få ført for Høyesterett for å få endret dagens praksis. Han sa bl.a. at han slet med å komme gjennom i forhold til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Hvis det er slik at dette er bekymringsfullt fra Riksad­ vokatens side, blir mitt spørsmål: Deler statsråden Riks­ advokatens bekymring? Hva må vi i så fall gjøre for å komme i en bedre dialog og sørge for at domstolene tar med seg de signalene og vedtakene som lovgiver faktisk fatter? Statsråd Odd Einar Dørum [19:21:57]: Spørsmålet er betimelig. Vi skal gjøre det som er konstitusjonelt rik­ tig. I forbindelse med den generelle del av straffeloven skal vi legge klare og tydelige premisser for viktige straf­ ferettslige prinsipper som gir uttrykk for hva man mener. Da er det lovgiver som gir uttrykk for dette. Det er en måte å tale på som jeg antar at Høyesterett har ment er utrolig mye sterkere enn kommentarer i en budsjettsammenheng. Man er lovgiver ved den generelle del av straffeloven. Så skal det lages en katalog som skal hete: Den spesielle del av straffeloven. Da har man mulighet til å justere seg inn på alle mulige områder. Jeg våger å påstå at Stortinget -- det er skiftende flertall her, men Regjeringen har jo fått gjennomslag på de viktigste punktene -- gir veldig klare signaler om at vern av livet og vern av den seksuelle inte­ gritet skal forsterkes. Det må bety i klar tekst f.eks. at man mener at straffeutmålingen for forsettlig drap er for lav. Så skal ikke jeg gå inn i andre sider ved det, men jeg føler at lovgiver har gjort det man forventer at man skal gjøre, ved denne komiteinnstillingen. Inga Marte Thorkildsen (SV) [19:23:09]: Skulle man fulgt Dørums og Hernes' logikk, skulle Arbeiderpar­ tiet og SV vært bitre fiender. Tvert imot, så milde som vi er mot hverandre, betyr det ikke annet enn at vi er helt eni­ ge om det aller meste i denne saken. I likhet med Storberget skal jeg ta opp dette spørsmålet om barn og unge, for vi er veldig bekymret for akkurat det spørsmålet. Nå kommer snart FNs torturkomite på nytt til Norge og skal vurdere forholdene. Barneombudet har sagt at han kommer til å ta opp akkurat denne saken med tor­ turkomiteen. I fjor satt det 48 mindreårige i vanlig vare­ tektsfengsel i Norge, med de skadene det påfører disse barna. Så erkjenner vi selvfølgelig at det i mange sammen­ henger vil være nødvendig å beskytte samfunnet også mot barn. Men da må vi bygge opp alternativer til fengslene. Og da lurer jeg på hva det nå er departementet sitter og ku­ kelurer på som de kan bringe som tilsvar hvis vi får kritikk fra FNs torturkomite på akkurat dette området -- som jeg regner med -- og som gjør at man har kunnet avvise alle de forslagene som Arbeiderpartiet og SV har hatt. Statsråd Odd Einar Dørum [19:24:23]: Det går an å svare på det. En av de tre klare prioriteringene i politi­ budsjettet for inneværende år var at man skulle forebygge blant barn og unge. Og det at politiet deltar i dette sammen med gode krefter, er svært viktig. Noe av det vik­ tige er nettopp at man reagerer så tidlig i livet at det aldri blir en kriminell karriere. Vel, da er vi borti slike sammen­ satte spørsmål som hva slags ernæring driver du med, hvordan forebygger vi ADHD, vi er borti samarbeid med barnevernet. Og vi kukelurer slett ikke, vi driver et tverr­ departementalt arbeid for å fornye handlingsplanen mot barne­ og ungdomskriminalitet, hvor vi følger det prin­ sipp at justispolitikken må springe etter barne­ og familie­ politikken for å sørge for at vi får praktiske tiltak. Det rek­ ker jeg ikke å ta i en kort kommentar, men det er selvføl­ gelig hele det virkeområdet som vi er opptatt av. Og her deler representanten Thorkildsen og jeg verdiene, det er ingen tvil om det. Dette er et av de punktene hvor vi skal være myke mot de myke og kloke på alle mulige måter. Når det så gjelder forskjellen mellom partiene, skal jeg ikke kommentere det, det kan det være interessant å gjøre senere, bl.a. fordi jeg merket meg at SVs partisekretær mente at kriminalpolitikk ikke var det enkleste for SV å ta debatt på. Det finnes elementer også i denne komiteinn­ stillingen som gir uttrykk for det, men det er bortenfor barn og unge. Presidenten: Replikkordskiftet er slutt. Linda Cathrine Hofstad (H) [19:25:46]: Dette har vært en god debatt, og det er jo spesielt gledelig for meg å se at Regjeringen har fått gjennomslag for sine hoved­ prinsipp. Det har de senere årene skjedd en utvikling i de straf­ ferettslige reaksjonene som skal møte de nye utfordringe­ ne vi står overfor, og sørge for en bedre rehabilitering av straffedømte. Samfunnsstraffen ble innført i 2001. I tillegg er det nå mulig å sone i behandlingsinstitusjoner, og det er etablert flere behandlingstilbud til innsatte, som f.eks. sinnemest­ ringsprogram. Erfaringen med samfunnsstraff er god, og Regjeringen har derfor foreslått å utvide samfunnsstraf­ fens virkeområde. For det er viktig at domstolene har til­ strekkelige fullmakter til å kunne utmåle en hensiktsmes­ sig straff i det enkelte tilfellet. I dag går grensen for å kun­ ne utmåle samfunnsstraff ved seks års strafferamme. Re­ gjeringens forslag om å la den konkrete straffeutmålingen 2005 456 Em. 11. april -- Straffeloven være retningsgivende i stedet gir økt mulighet for indivi­ duelt tilpasset reaksjon. Særlig viktig er det at denne lov­ endringen nå vil åpne for samfunnsstraff ved narkotika­ forbrytelser dersom gjerningspersonen er i en rehabilite­ ringssituasjon. For Høyre er det viktig å balansere ulike hensyn når man tar stilling til de strafferettslige reaksjonsformene. Hensynet til ofrene for kriminalitet, deres pårørende og samfunnet for øvrig tilsier at man ikke skal dra anvendel­ sesområdet for samfunnsstraff for langt. Derfor må jeg gjenta at jeg synes det er oppsiktsvekkende at Arbeider­ partiet, og for så vidt også Sosialistisk Venstreparti, vil åpne for samfunnsstraff som reaksjon ved grove voldsfor­ brytelser og sedelighetsforbrytelser. Høyre mener at i sli­ ke saker må det settes klare grenser, og jeg er redd for at en slik regel vil svekke tilliten til lovverket og rettsappa­ ratet. Det er også oppsiktsvekkende at Arbeiderpartiet sene­ re i innstillingen samtidig går inn for minstestraffer i gro­ ve voldtektssaker. Men det er jo interessant å se hvordan særlig Arbeiderpartiet fører sin politikk på kriminalitets­ området. Vi var tidligere i debatten inne på det å være tøff og det å være myk. Storberget sa i sted at han er noe midt imellom, men det er tydelig at det er ulike meninger i uli­ ke fraksjoner i Arbeiderpartiet. Derfor er man litt tøff noen steder, og så er man litt myk noen steder, og så blir det veldig fram og tilbake, veldig hopp og sprett, lite hel­ hetlig og lite gjennomtenkt i kriminalpolitikken, dessver­ re. Den nye straffeloven vil sørge for at straffelovgivnin­ gen gir samfunnet og den enkelte en effektiv beskyttelse, særlig mot alvorlig, grov kriminalitet som grove angrep på liv og på rettsstaten og gjentatt organisert kriminalitet. Ingjerd Schou (H) [19:29:59]: Kampen mot barne­ og ungdomskriminalitet er et høyt prioritert felt for Regje­ ringen. På replikkordskiftet etter statsrådens innlegg kan det virke som om dette har gått noen hus forbi. Det er et prioritert felt særlig fordi samfunnet må beskytte seg mot kriminelle handlinger, men ikke minst for å hindre utvik­ ling av en lang kriminell løpebane -- til skade for ungdom­ men selv, de nærmeste og omgivelsene. Skal vi kunne effektivt bekjempe denne kriminaliteten, er vi utvilsomt nødt til å bruke andre metoder enn dem vi bruker overfor drevne kriminelle. Barn og unge skal ikke behandles som garvede kriminelle, de har helt andre be­ hov enn en 30­åring. Og det vil være lettere å snu barn og unge vekk fra en kriminell løpebane dersom man møter dem på en god og riktig måte. Det er viktig at samfunnet har andre reaksjonsformer overfor kriminell ungdom enn det verst tenkelige, nemlig fengselsstraff. Høyre er overbevist om at dersom vi har fengsel som en hovedlinje overfor ungdom som har begått lovbrudd, så har vi ikke løst problemet. Det er en kjens­ gjerning at en ileggelse av fengselsstraff for unge lovbry­ tere i mange tilfeller kan bety starten på en tyngre krimi­ nell løpebane, ved at en ung innsatt identifiserer seg med andre kriminelle, etablerer nettverk og lærer metoder. Høyre mener derfor det er viktig at vi har andre virkemid­ ler enn fengsel å ty til før ungdommene får et langt rulle­ blad -- virkemidler som kan få dem på rett kjøl igjen. Barn og unge som befinner seg i en risikosone for å ut­ vikle lovstridig atferd, risikerer, slik som dagens lovverk og praksis er, å bli kasteballer i sitt lokalmiljø mellom po­ litiet, barnevernet, rusomsorgen, helsevesenet og skole­ systemet. Det er viktig å sikre en klar ansvarsplassering mellom de ulike instanser som møter mindreåriges lov­ brudd. Høyre ønsker et forpliktende grunnlag for samar­ beid mellom rettshåndhevere, hjelpeapparatet, foreldre og den unge selv. Alle lovbrytere skal oppleve en reaksjon på sine lovbrudd som bidrar til ansvarliggjøring av den unge selv, men også et tilbud som gir mulighet for en mer posi­ tiv utvikling. Også her handler det om skreddersøm og om individuell rehabilitering. Samfunnsstraffen har fått en sentral plass i det norske rettssystemet, og vil bl.a. være et godt alternativ til fengsel for nettopp denne gruppen. Norge har inkorporert FNs barnekonvensjon. Den fast­ slår at fengsling av barn og unge under 18 år bare skal be­ nyttes som en siste utvei og for et kortest mulig tidsrom. Tallene viser at det blir stadig mindre vanlig å sperre unge mellom 15 og 18 år inne i fengsler. Antallet har også gått ned de siste fire årene, fra 99 i 2000 til 56 ved utgan­ gen av 2004. Dette viser at politiet, påtalemyndigheten og domstolene er mer tilbakeholdne med å sette barn i feng­ sel, og utviklingen går i riktig retning. På den annen side er det dessverre slik at barn mellom 15 og 18 år i enkelte tilfeller begår gjentatt alvorlig krimi­ nalitet eller enkeltstående handlinger av så grov karakter at samfunnet har behov for beskyttelse. Vi mener derfor det er riktig å vurdere etablering av flere lukkede ordnin­ ger for barn under 18 år som begår kriminalitet. En samlet komite er enig om at det bør være mulig for domstolen å gi ubetingede dommer med betingelse om opphold i insti­ tusjon for unge lovbrytere. Her må det etableres et godt hjelpeapparat som kan gi ungdommene mulighet til å gjø­ re opp for seg, hjelpe dem med å snu en kriminell atferd og gi dem håp for den fremtiden som ligger foran dem, og bidra nettopp til en positiv utvikling for dem som har kommet skjevt ut i ung alder. Presidenten: Dei talarane som heretter får ordet, har ei taletid på inntil 3 minutt. Knut Storberget (A) [19:34:21]: Det var represen­ tanten Hofstad som fikk meg til å gripe ordet nå på tam­ pen, først og fremst fordi denne debatten om å være tøff eller myk og spørsmålet om vi er midt imellom eller hvor vi er, på mange måter blir helt meningsløs all den tid de fleste partier i denne sal har sagt at det er flere typer kri­ minalitet vi ønsker å reagere veldig strengt på, samtidig som det er en annen type kriminalitet vi er villig til å se langt mykere på. Dette ble veldig godt beskrevet nå fra ta­ lerstolen av representanten Schou, som etter min mening holdt et glitrende innlegg om hvordan vi skal møte barn og unge. Derfor er denne diskusjonen om hvorvidt man er myk eller hard, eller om man befinner seg midt imellom, som representanten Hofstad har dvelt ved i løpet av hele debatten, ganske så uinteressant. Em. 11. april -- Voteringer 457 2005 Utfordringen i forhold til strafferetten er nettopp at vi må evne å ha flere tanker i hodet på en gang og se at det er mennesker det dreier seg om, og at vi er nødt til å sette i verk forskjellige typer virkemidler. Det har vært Arbei­ derpartiets anliggende, som heldigvis flere partier også har tatt til orde for. Vi ønsker ikke å multiplisere oss inn i fengslene. Det ville være en katastrofe for norsk straffe­ rett. En av grunnene til at Norge har lav kriminalitet i for­ hold til andre land, er at vi har lang tradisjon for å gjøre det motsatte. Fremskrittspartiets linje ville antakelig med­ føre betydelig økning i kriminalitetsfrekvensen i Norge, hvis vi skulle begynne å behandle folk på den måten, tatt med også måten de vil forebygge på. Jeg er også glad for at man sjøl i Høyre nå er både myk og hard om hinannen, og at man fra denne talerstolen gir sin støtte i forhold til innstillinga og aksepterer at sjøl overfor grove narkotikaforbrytelser skal man i visse tilfel­ ler kunne bruke samfunnsstraff. Veldig bra! Så står vi altså igjen med det som har vært en kime til debatt, spørsmålet om sedelighet. En 15­16­åring vil tra­ disjonelt sett i Norge få betinget reaksjon -- dvs. ingen re­ aksjon, bare et vilkår om ikke å begå nye forbrytelser -- for å ha gjort et eller annet av en eller annen grad mot f.eks. en mindreårig. Og da er vårt spørsmål, som Arbeiderpar­ tiet har tatt under grundig overveielse: Ville det skade om man reagerte litt mer og sa at vi i tillegg kan ha anledning til å gi samfunnsstraff der vi finner det hensiktsmessig, særlig koblet opp mot at man kan gi en type behandling i kombinasjon? Kan det skade å ha et slikt fleksibelt reak­ sjonsmønster overfor mindreårige? Nei. Verre er det ikke. Vi oppfatter det som å være særdeles gjennomtenkt at man nettopp har den åpningen i domstolene. Og som jeg har sagt før i dag: Arbeiderpartiet har den tilliten til dom­ stolene at man kan bruke både omfanget og innholdet. Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 4. (Votering, sjå side 462) Å g o t V a l l e gjeninntok her presidentplassen. Etter at det var ringt til votering i 5 minutter, uttalte presidenten: Odelstinget skal da votere i sakene nr. 1--4. Votering i sak nr. 1 Presidenten: Under debatten har André Kvakkestad satt fram et forslag på vegne av Fremskrittspartiet. Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt vedtak til l o v om endringer i lov 16. juni 1989 nr. 69 om forsikringsavtaler mv. (automatisk fornyelse og flytting av forsikringer mv.) I I lov 16. juni 1989 nr. 69 om forsikringsavtaler gjøres følgende endringer: § 2­1 første ledd nytt tredje punktum skal lyde: Gjelder tegningen flere forsikringer, skal det opplyses om premien for hver av forsikringene. § 2­3 oppheves. Nåværende § 2­4 blir ny § 2­3. § 3­2 til § 3­6 skal lyde: § 3­2 (automatisk fornyelse) Gjelder forsikringen for et bestemt tidsrom på ett år eller mer, fornyes forsikringen automatisk for ett år ved utløpet av forsikringstiden, hvis ikke forsikringstakeren eller selskapet varsler om at forsikringen ikke skal forny­ es etter reglene i §§ 3­4 og 3­5. Er det uttrykkelig avtalt at forsikringen skal opphøre ved utløpet av forsikringstiden, gjelder ikke første ledd om automatisk fornyelse. § 3­3 (informasjon ved fornyelse av forsikring mv.) Ved fornyelse av forsikringen skal selskapet sende in­ formasjon som nevnt i § 2­1 til forsikringstakeren senest en måned før forsikringstidens utløp. Selskapet skal også minne om eventuelle særlige bruksbegrensninger eller sikkerhetsforskrifter som det har innført etter at forsikrin­ gen ble tegnet eller senest fornyet. Selskapet skal på en ty­ delig måte opplyse forsikringstakeren skriftlig om når fristen løper ut for å gi varsel som nevnt i § 3­4. Vil selskapet endre forsikringsavtalen i forbindelse med fornyelse, skal det sammen med premievarslet for den nye forsikringsperioden gi forsikringstakeren de nye vilkårene med en redegjørelse for de endringer som er gjort. En endring som det ikke er redegjort for på denne måten, kan selskapet ikke påberope. § 3­4 (varsel fra forsikringstakeren om at forsikringen ikke skal fornyes) Vil ikke forsikringstakeren at forsikringen skal fornyes automatisk, må han eller hun varsle selskapet innen for­ sikringstidens utløp. § 3­5 (varsel fra selskapet om at forsikringen ikke skal fornyes) Vil ikke selskapet at forsikringen skal fornyes automa­ tisk, må det varsle forsikringstakeren om dette senest to måneder før forsikringstidens utløp. Varslet skal være skriftlig og grunngitt. I motsatt fall fornyes forsikringsfor­ holdet for ett år. Selskapet kan bare unnlate å fornye en forsikring etter første ledd når det foreligger særlige grunner som gjør det rimelig å avbryte forsikringsforholdet. Selskapet skal i varslet orientere om adgangen til å kreve nemndbehand­ ling etter § 20­1, eventuelt om andre muligheter for å få prøvd om selskapet har rett til å unnlate fornyelse. 2005 458 Em. 11. april -- Voteringer V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Videre var innstillet: § 3­6 (forsikringstakerens rett til å avbryte forsikringsfor­ holdet) Forsikringstakeren kan i forsikringstiden si opp en lø­ pende forsikring dersom forsikringsbehovet faller bort eller det foreligger andre særlige grunner, eller for flyt­ ting av forsikringen til et annet selskap. Forsikringstakeren skal varsle selskapet med en frist på minst en måned. Ved flytting skal det i varslet opplyses om hvilket selskap forsikringen flyttes til og om tidspunk­ tet for flyttingen. Ved kollektiv forsikring kan bestemmelsen i første ledd fravikes i forsikringsavtalen. Nåværende § 3­3 og § 3­4 blir nye § 3­7 og § 3­8. Nåværende § 3­5 blir ny § 3­9. Nytt annet og tredje ledd skal lyde: Premien som skal godskrives forsikringstakeren, skal utgjøre en forholdsmessig andel av premien som den gjenstående forsikringstiden utgjør i antall hele måneder i forhold til den samlede forsikringstiden. Er risikoen ve­ sentlig ujevnt fordelt i forsikringstiden, kan det fastsettes i vilkårene at det ved beregningen av premien som skal godskrives forsikringstakeren, skal tas hensyn til slike svingninger i risikoen. Kongen kan i forskrift gi regler om når det kan fastsettes vilkår som nevnt i annet punktum, og om innholdet av slike vilkår. Selskapet kan ikke kreve gebyr for kostnader ved at forsikringen opphører i forsikringstiden. § 4­3 annet punktum skal lyde: § 3­7 annet ledd får tilsvarende anvendelse. § 8­1 tredje ledd annet punktum skal lyde: § 3­7 annet ledd første, annet og fjerde punktum gjelder tilsvarende. § 11­1 annet ledd nytt fjerde punktum skal lyde: Gjelder tegningen flere forsikringer, skal det opplyses om premien for hver av forsikringene. § 12­3 annet til fjerde ledd skal lyde: Forsikringstakeren kan i forsikringstiden si opp en lø­ pende ulykkes­ eller sykeforsikring dersom forsikrings­ behovet faller bort eller det foreligger andre særlige grun­ ner, eller for flytting av forsikringen til et annet selskap. Selskapet skal varsles om oppsigelse av en ulykkes­ eller sykeforsikring med en frist på minst en måned. Ved flytting skal det i varslet opplyses om hvilket selskap for­ sikringen flyttes til og om tidspunktet for flyttingen. Ved kollektiv forsikring kan bestemmelsene i første og annet ledd fravikes i forsikringsavtalen. § 12­5 annet ledd blir nytt tredje punktum i første ledd. Nytt annet og tredje ledd skal lyde: Premien som skal godskrives forsikringstakeren, skal utgjøre en forholdsmessig andel av premien som den gjenstående forsikringstiden utgjør i antall hele måneder i forhold til den samlede forsikringstiden. Er risikoen ve­ sentlig ujevnt fordelt i forsikringstiden, kan det fastsettes i vilkårene at det ved beregningen av premien som skal godskrives forsikringstakeren, skal tas hensyn til slike svingninger i risikoen. Kongen kan i forskrift gi regler om når det kan fastsettes vilkår som nevnt i annet punktum, og om innholdet av slike vilkår. Selskapet kan ikke kreve gebyr for kostnader ved at forsikringen opphører i forsikringstiden. I § 12­7 skal paragrafoverskriften og første og annet ledd lyde: § 12­7 (automatisk fornyelse av ulykkes­ og sykeforsik­ ring og endring av vilkårene) Gjelder en ulykkes­ eller sykeforsikring for et bestemt tidsrom på ett år eller mer, fornyes forsikringen automa­ tisk for ett år ved utløpet av forsikringstiden, hvis ikke for­ sikringstakeren eller selskapet varsler om at forsikringen ikke skal fornyes etter reglene i §§ 12­8 og 12­9. Ved for­ nyelse skal selskapet i nødvendig utstrekning sende infor­ masjon som nevnt i § 11­1 til forsikringstakeren senest en måned før forsikringstidens utløp. Selskapet skal på en ty­ delig måte opplyse forsikringstakeren skriftlig om når fristen løper ut for å gi varsel som nevnt i § 12­8. Er det uttrykkelig avtalt at forsikringen skal opphøre ved utløpet av forsikringstiden, gjelder ikke første ledd om automatisk fornyelse. § 12­8 skal lyde: § 12­8 (varsel fra forsikringstakeren om at forsikringen ikke skal fornyes) Vil ikke forsikringstakeren at forsikringen skal fornyes automatisk, må han eller hun varsle selskapet innen for­ sikringstidens utløp. § 12­9 skal lyde: § 12­9 (varsel fra selskapet om at forsikringen ikke skal fornyes) Vil ikke selskapet at forsikringen skal fornyes automa­ tisk, må det varsle forsikringstakeren om dette senest to måneder før forsikringstidens utløp. Varslet skal være skriftlig og grunngitt. I motsatt fall fornyes forsikringsfor­ holdet for ett år. Selskapet kan bare unnlate å fornye en forsikring etter første ledd når det foreligger særlige grunner som gjør det rimelig å avbryte forsikringsforholdet. Selskapet skal i varslet orientere om adgangen til å kreve nemndbehand­ ling etter § 20­1, eventuelt om andre muligheter for å få prøvd om selskapet har rett til å unnlate fornyelse. Em. 11. april -- Voteringer 459 2005 Nåværende § 12­8 og § 12­9 blir nye § 12­10 og § 12­ 11. § 14­3 annet punktum skal lyde: Dersom forsikringens gjenkjøpsverdi er utbetalt, må også gjenkjøpsverdien betales tilbake til selskapet innen samme frist, jf likevel § 12­10 første ledd. II I lov 13. juni 1997 nr. 44 om aksjeselskaper (aksjelo­ ven) gjøres følgende endringer: § 3­6 tredje ledd skal lyde: (3) Når bestemmelser i denne loven setter beløpsmessige begrensninger for adgangen til utdeling fra selskapet, er det en eiendels balanseførte verdi som er bestemmende ved vur­ deringen av om verdien ligger innenfor begrensningene. Nåværende tredje ledd blir nytt fjerde ledd. III I lov 13. juni 1997 nr. 45 om allmennaksjeselskaper (allmennaksjeloven) gjøres følgende endringer: § 3­6 tredje ledd skal lyde: (3) Når bestemmelser i denne loven setter beløpsmessige begrensninger for adgangen til utdeling fra selskapet, er det en eiendels balanseførte verdi som er bestemmende ved vur­ deringen av om verdien ligger innenfor begrensningene. Nåværende tredje ledd blir nytt fjerde ledd. IV I lov 15. juni 2001 nr. 59 om stiftelser gjøres følgende endringer i § 62: Nr. 1 oppheves. Nr. 3 oppheves. I nr. 4 skal endringen av lov 21. juni 1985 nr. 78 om re­ gistrering av foretak § 4­4 bokstav a lyde: a) Bekreftet gjenpart av stiftelsesdokument og bekreftet utskrift av protokollen fra generalforsamlinger som viser meldte opplysninger i aksjeselskap, allmennak­ sjeselskap, annet selskap med begrenset ansvar, fore­ ning og annen innretning; selskapsavtalen for ansvarlig selskap, kommandittselskap og europeisk økonomisk foretaksgruppe, selskapsavtalen for inter­ kommunalt selskap, for stiftelser stiftelsesdokumentet eller den disposisjonen som ellers danner grunnlaget for stiftelsen, og bekreftet gjenpart av vedtak om opp­ rettelse av regionalt helseforetak og helseforetak. I nr. 4 skal endringen av lov 21. juni 1985 nr. 78 om re­ gistrering av foretak § 4­4 bokstav e annet punktum lyde: I tilfelle også dokumenter som nevnt i aksjeloven § 2­4 annet ledd, § 2­5 annet ledd, § 2­6, § 2­8, § 10­ 2, § 13­10, § 14­4 tredje ledd, jf. § 13­10, og § 15­1 annet ledd annet punktum og allmennaksjeloven § 2­ 4 annet ledd, § 2­5 an­ net ledd, § 2­6, § 2­8, § 10­2, § 13­10 og § 14­4 tredje ledd, jf. § 13­10, samt erklæring som nevnt i selskapsloven § 3­3 tredje ledd tredje punktum og stiftelsesloven § 12 første ledd bokstav d og annet ledd og § 23 annet punktum. I nr. 5 oppheves endringen av § 2­22 tredje ledd i lov 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet og fi­ nansinstitusjoner. I nr. 9 om endringer i lov 17. juli 1998 nr. 56 om års­ regnskap mv. (regnskapsloven) skal innledningen til end­ ringen av § 9­1 tredje ledd lyde: § 10­1 tredje ledd skal lyde: V Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid. Endringene i avsnitt IV trer likevel i kraft straks. Endringene i avsnitt II og III gjelder når beslutningen om utdeling treffes etter at loven har trådt i kraft. Presidenten: Til §§ 3--6 og 12--3 foreligger et avvi­ kende forslag fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder: «I lov 16. juni 1989 nr. 69 om forsikringsavtaler gjøres følgende endringer: § 3­6 første ledd skal lyde: Forsikringstakeren kan i forsikringstiden si opp en lø­ pende forsikring dersom forsikringsbehovet faller bort eller det foreligger andre særlige grunner, eller i forbru­ kerforhold for flytting av forsikringen til et annet selskap. § 12­3 annet ledd skal lyde: Forsikringstakeren kan i forsikringstiden si opp en løpende ulykkes­ eller sykeforsikring dersom forsik­ ringsbehovet faller bort eller det foreligger andre sær­ lige grunner, eller i forbrukerforhold for flytting av for­ sikringen til et annet selskap.» V o t e r i n g : 1. Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling til § 3­6 første ledd og forslaget fra Fremskrittspartiet bifaltes innstillingen med 56 mot 12 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 19.46.55) 2. Komiteens innstilling til øvrige ledd i § 3­6 og videre til og med § 11­1 bifaltes enstemmig. 3. Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling til § 12­3 annet ledd og forslaget fra Fremskrittspar­ tiet bifaltes innstillingen med 55 mot 12 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 19.47.31) 4. Komiteens innstilling til øvrige ledd i § 12­3, § 12­5 til og med § 14­3 samt romertallene II, III, IV og V bifaltes enstemmig. Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og lo­ ven i sin helhet. V o t e r i n g : Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstem­ mig. Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget. 2005 460 Em. 11. april -- Voteringer Votering i sak nr. 2 Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt vedtak til l o v om endringer i lov 11. juni 1976 nr. 79 om kontroll med produkter og forbrukertjenester (produktkontrolloven) I I lov 11. juni 1976 nr. 79 om kontroll med produkter og forbrukertjenester (produktkontrolloven) gjøres følgende endringer: §§ 1 til 3 skal lyde: § 1 Lovens formål Denne lov har til formål å: a) forebygge at produkter og forbrukertjenester medfø­ rer helseskade, herunder sørge for at forbrukerpro­ dukter og forbrukertjenester er sikre, b) forebygge at produkter medfører miljøforstyrrelse, bl.a. i form av forstyrrelse av økosystemer, forurens­ ning, avfall, støy og lignende, c) forebygge miljøforstyrrelse ved å fremme effektiv bruk av energi i produkter. § 2 Lovens saklige virkeområde Denne lov kommer til anvendelse på produksjon, her­ under utprøving, innførsel, omsetning, bruk og annen be­ handling av produkt og forbrukertjenester. Kongen kan ved forskrift eller enkeltvedtak bestemme at produkt eller forbrukertjeneste helt eller delvis skal være unntatt fra lovens virkeområde. § 2 a Definisjoner Med produkt menes råvare, hjelpestoff, halvfabrikat og ferdig vare av ethvert slag. Med forbruker menes en fysisk person som ikke hoved­ sakelig handler som ledd i næringsvirksomhet. Med forbrukerprodukt menes ethvert produkt som er beregnet på forbrukere eller som med rimelighet kan for­ ventes brukt av forbrukere. Med sikkert forbrukerprodukt menes et forbrukerpro­ dukt som med utgangspunkt i normale bruksvilkår eller bruksvilkår som med rimelighet kan forventes, ikke med­ fører en uakseptabel risiko for helseskade, som ikke er i samsvar med et høyt vernenivå for menneskers helse og sikkerhet. Med forbrukertjenester menes tjenester som tilbys fysiske personer hovedsakelig utenfor næringsvirk­ somhet. Med sikker forbrukertjeneste menes en tjeneste som med utgangspunkt i normale vilkår for gjennomføring eller vilkår for gjennomføring som med rimelighet kan forventes, ikke medfører en uakseptabel risiko for helse­ skade, som ikke er i samsvar med et høyt vernenivå for menneskers helse og sikkerhet. Med harmonisert standard menes europeisk standard som er utarbeidet i overensstemmelse med mandat fra EU­kommisjonen og EFTA, og som er offentliggjort i EF­ tidende og i EØS­tillegget til disse. § 3 Aktsomhetsplikt m.v. Den som produserer, innfører, omsetter, bruker eller på annen måte behandler produkt som kan medføre virk­ ning som nevnt i § 1, skal vise aktsomhet og treffe rime­ lige tiltak for å forebygge og begrense slik virkning. Den som eier eller leder virksomhet som tilbyr forbru­ kertjenester, eller utfører arbeid i slik virksomhet, skal vise aktsomhet og treffe rimelige tiltak for å forebygge at forbrukertjenesten medfører helseskade. Mottaker av for­ brukertjeneste skal vise aktsomhet ved benyttelse av tje­ nesten. Den som produserer eller innfører produkt plikter å skaffe seg slik kunnskap som er nødvendig for å vurdere om det kan medføre virkning som nevnt i § 1. Den som eier eller leder virksomhet som tilbyr forbru­ kertjenester, plikter å skaffe seg slik kunnskap som er nødvendig for å kunne vurdere faren for helseskade. Personer som nevnt i tredje og fjerde ledd plikter å gi bruker av forbrukerprodukt og mottaker av en forbruker­ tjeneste tilstrekkelig og relevant informasjon slik at disse settes i stand til å vurdere sikkerheten ved disse og even­ tuelt sikre seg mot fare, med mindre dette klart fremgår uten slik informasjon. Informasjonen skal være tydelig, lett tilgjengelig og tilpasset brukerens og mottakerens be­ hov. Slike opplysninger medfører ikke fritak fra lovens øv­ rige krav. Denne paragraf gjelder ikke for et produkts energief­ fektivitet. Ny § 3 b skal lyde: § 3 b Kriterier for vurdering av sikkerheten ved forbru­ kerprodukter og forbrukertjenester Dersom annet ikke følger av fjerde ledd, skal forbru­ kerprodukter anses å være sikre, jf. § 2 a fjerde ledd, når de er i overensstemmelse med nasjonal standard som oppfyller kravene i harmonisert standard. Dersom harmonisert standard som nevnt i første ledd ikke foreligger, eller der denne ikke er dekkende for det aktuelle produkt, skal produktets sikkerhet vurderes ved særlig å ta hensyn til: a) Nasjonale standarder som ikke er nevnt i første ledd. b) Kommisjonsrekommandasjoner som angir retnings­ linjer for produktsikkerhetsvurderingen. c) Regler for god praksis for produktsikkerhet som gjel­ der på det aktuelle området. d) Det gjeldende tekniske utviklingsnivå. e) Det sikkerhetsnivå som med rimelighet kan forventes av brukeren. Første og annet ledd gjelder tilsvarende ved vurdering av om forbrukertjenester anses å være sikre, jf. § 2 a sjette ledd. Bestemmelsene i denne paragraf er ikke til hinder for at det fattes vedtak etter §§ 4, 6 og 6 a i tilfeller der det Em. 11. april -- Voteringer 461 2005 viser seg at forbrukerproduktet eller forbrukertjenesten, til tross for overensstemmelse med kriteriene oppstilt i første og annet ledd, ikke er sikker. § 4 første ledd skal lyde: Når det finnes påkrevet for å forebygge at produkt medfører virkning som nevnt i § 1, kan Kongen treffe ved­ tak om: a) produksjon, innførsel, omsetning, merking, bruk og annen behandling av produkt, b) retur­ og panteordninger, gjenvinning og avfallsbe­ handling m.v. av produkt, c) hvordan produkt skal være innrettet eller sammensatt, og maksimalgrenser for støy og utslipp av foruren­ sende stoffer fra produkt, d) at produkt ikke kan produseres, innføres eller omset­ tes uten godkjenning, e) forbud mot produksjon, innførsel, omsetning og bruk av produkt. § 4 a første ledd bokstav b) skal lyde: b) produksjon og omsetning av produkt; § 5 annet og tredje ledd skal lyde: Kongen kan kreve at den som produserer eller innfører produkt fremlegger representativ prøve av produktet eller iverksetter undersøkelser som finnes nødvendig for å vur­ dere et produkts egenskaper og virkninger. Kostnadene ved undersøkelser som nevnt i første punktum bæres av vedkommende produsent eller importør, med mindre Kongen bestemmer at kostnadene helt eller delvis skal dekkes av det offentlige. Kongen kan selv iverksette slike undersøkelser, og kan når det finnes rimelig pålegge produsent eller importør å bære kostnadene ved undersøkelsen. Kostnadene er tvangsgrunnlag for utlegg. Ny § 5 a skal lyde: § 5 a Oppbevaring av dokumenter for sporing av forbru­ kerprodukter Enhver som distribuerer forbrukerprodukter skal ha tilgjengelig opplysninger som er nødvendig for å kunne spesifisere og spore produktenes opprinnelse. Opplysnin­ gene skal holdes tilgjengelig for kontroll i 5 år fra utgan­ gen av det året de mottas. § 6 første ledd første punktum skal lyde: Kongen kan når særlige grunner foreligger nedlegge midlertidig forbud mot produksjon, innførsel, omsetning, bruk eller annen behandling av produkt, eller mot å tilby forbrukertjeneste, inntil tilstrekkelige opplysninger er fremlagt i overensstemmelse med § 5. § 6 a annet ledd skal lyde: Vedtak kan gå ut på at det gis pålegg til den som pro­ duserer, innfører, bearbeider, omsetter, bruker eller på an­ nen måte behandler produkt om å treffe tiltak, alene eller i samarbeid, for å redusere risikoen ved produktet, her­ under: a) Offentliggjøre advarselsinformasjon e.l. til distributør eller brukere av produktet. b) Tilbakekalle produktet fra brukere eller distributører. c) Uskadeliggjøre produktet. § 6 a fjerde ledd første punktum skal lyde: Det kan videre treffes vedtak om forbud mot eksport av produkter og forbrukertjenester som utgjør en uaksepta­ bel risiko som nevnt i første ledd. § 6 b skal lyde: § 6 b Meldeplikt Produsent, importør eller distributør som vet eller bur­ de vite at produkt vedkommende har gjort tilgjengelig for bruker utgjør en uakseptabel risiko for virkning som nevnt i § 1, skal straks informere tilsynsmyndighetene om dette. Ved melding av forbrukerprodukter som ikke er sikre, skal informasjonen til tilsynsmyndighetene også innehol­ de opplysninger om de tiltak som er iverksatt for å forhin­ dre at produktet medfører en uakseptabel risiko for for­ bruker. Kongen kan gi nærmere regler om krav til meldeplik­ ten og om når det kan gjøres unntak fra denne. Meldeplikten etter første og annet ledd gjelder tilsva­ rende for den som eier eller leder virksomhet som tilbyr forbrukertjenester og som vet eller burde vite at denne ut­ gjør en uakseptabel risiko for helseskade. Tittel på § 10 skal lyde: § 10 Rett til informasjon om produkter fra produsent, im­ portør, bearbeider, omsetter eller bruker av produkt § 10 første ledd bokstav e) skal lyde: e) hvem som er produsent eller importør av produktet. § 10 annet ledd skal lyde: Informasjon etter første ledd kan kreves fra produsent, importør, bearbeider, omsetter eller bruker av produktet. § 10 sjuende ledd skal lyde: Produsent, importør, bearbeider og omsetter av pro­ dukter skal gi informasjon som omfattes av denne para­ grafen, til etterfølgende salgsledd. II Loven trer i kraft fra det tidspunkt Kongen fastsetter. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og lo­ ven i sin helhet. Trykt 11/5 2005 2005 462 Em. 11. april -- Voteringer V o t e r i n g : Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstem­ mig. Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget. Votering i sak nr. 3 Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt vedtak til l o v om endringar i straffelova (eige straffebod om kjønnslege skildringar som gjer bruk av barn) I I straffelova 22. mai 1902 nr. 10 vert det gjort følgjande endringar: § 204 skal lyde: Den som a. utgir, selger eller på annen måte søker å utbre porno­ grafi, b. innfører pornografi med sikte på utbredelse, c. overlater pornografi til personer under 18 år, eller d. holder offentlig foredrag eller istandbringer offentlig forestilling eller utstilling med pornografisk innhold, straffes med bøter eller med fengsel inntil 3 år. Med pornografi menes i denne paragrafen kjønnslige skildringer som virker støtende eller på annen måte er egnet til å virke menneskelig nedverdigende eller forrående, her­ under kjønnslige skildringer hvor det gjøres bruk av lik, dyr, vold og tvang. Som pornografi regnes ikke kjønnslige skildringer som må anses forsvarlige ut fra et kunstnerisk, vitenskapelig, informativt eller lignende formål. Den som uaktsomt foretar handling som nevnt i første ledd, straffes med bøter eller med fengsel inntil 6 måne­ der. På samme måte straffes den innehaver eller overord­ nede som forsettlig eller uaktsomt unnlater å hindre at det i en virksomhet blir foretatt handling som nevnt i første ledd. Paragrafen gjelder ikke for film eller videogram som Medietilsynet ved forhåndskontroll har godkjent til er­ vervsmessig fremvisning eller omsetning. Ny § 204a skal lyde: Den som a. produserer, anskaffer, innfører, besitter, overlater til en annen eller mot vederlag eller planmessig gjør seg kjent med fremstilling av seksuelle overgrep mot barn eller fremstilling som seksualiserer barn, b. befatter seg med fremstillinger av seksuelle overgrep mot barn eller fremstillinger som seksualiserer barn, på annen måte som nevnt i § 204 første ledd, eller c. forleder noen under 18 år til å la seg avbilde som ledd i kommersiell fremstilling av rørlige og urørlige bilder med seksuelt innhold, eller produserer slike fremstil­ linger hvor noen under 18 år er avbildet, straffes med bøter eller med fengsel inntil 3 år. Med barn menes i denne paragrafen personer som er eller fremstår som under 18 år. Den som uaktsomt foretar handling som nevnt i første ledd, straffes med bøter eller med fengsel inntil 6 måneder. På samme måte straffes den innehaver eller overordnede som forsettlig eller uaktsomt unnlater å hindre at det i en virksomhet blir foretatt handling som nevnt i første ledd. Straffen kan falle bort for den som tar og besitter et bil­ de av en person mellom 16 og 18 år, dersom denne har gitt sitt samtykke og de to er omtrent jevnbyrdige i alder og utvikling. § 204 annet ledd annet punktum og fjerde ledd gjelder tilsvarende. II Lova trer i kraft straks. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og lo­ ven i sin helhet. V o t e r i n g : Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstem­ mig. Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget. Votering i sak nr. 4 Presidenten: Under debatten er det framsatt 20 for­ slag. Det er -- forslagene nr. 1--7, fra Knut Storberget på vegne av Ar­ beiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti -- forslag nr. 8, fra Jan Arild Ellingsen på vegne av Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti -- forslagene nr. 9--20, fra Jan Arild Ellingsen på vegne av Fremskrittspartiet Forslag nr. 7, fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Ven­ streparti, lyder: «Stortinget ber Regjeringen utarbeide forslag til tvungen overføring til Konfliktråd i saker der barn un­ der 18 år har begått en kriminell handling. Det gjøres unntak for sedelighetssaker.» Forslag nr. 8, fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, lyder: «Stortinget ber Regjeringen fremme lovendrings­ forslag som sikrer at den som et oppholdsforbud er satt til å beskytte blir hørt når det er snakk om å oppheve eller forlenge et oppholdsforbud.» Forslag nr. 15, fra Fremskrittspartiet, lyder: «Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om at strafferammen høynes til fengsel i 30 år der hvor den etter dagens lov er angitt til inntil 21 år.» 463 Em. 11. april -- Voteringer O 2004--2005 2005 Forslag nr. 16, fra Fremskrittspartiet, lyder: «Stortinget ber Regjeringen utrede forskjellige for­ slag til ordninger med egne ungdomsdomstoler eller ordninger hvor retten settes som en ungdomsdomstol, samt hvilke virkemidler og reaksjonsformer en slik domstol bør kunne ha.» Forslag nr. 17, fra Fremskrittspartiet, lyder: «Stortinget ber Regjeringen fremme forslag til end­ ringer i straffegjennomføringsloven hvor det for over­ tredelser av bestemmelser med en strafferamme fra 3 år og oppover ikke skal kunne gis åpen soning og/eller prøveløslatelse før fire femdeler av straffen er sonet, og hvor det ikke skal kunne gis åpen soning og/eller prøveløslatelse i gjentagelsestilfeller.» Forslag nr. 18, fra Fremskrittspartiet, lyder: «Stortinget ber Regjeringen fremme lovendrings­ forslag i overensstemmelse med forslaget fra flertallet i Straffelovkommisjonen med hensyn til hvem som skal kunne idømmes særreaksjonene overføring til tvungent psykisk helsevern og tvungen omsorg. » Forslag nr. 19, fra Fremskrittspartiet, lyder: «Stortinget ber Regjeringen legge til rette for en statlig delfinansiering utover kommunens ansvar for grunnleggende kommunale tilbud, i tilfeller hvor en person er dømt til psykiatrisk behandling grunnet psy­ kose.» Forslag nr. 20, fra Fremskrittspartiet, lyder: «Stortinget ber Regjeringen utrede og fremme for­ slag til en ordning med «plea bargain».» Disse forslagene blir i samsvar med forretningsorde­ nens § 30 fjerde ledd å sende Stortinget. Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slike vedtak: A . L o v om straff (straffeloven) Første del. Alminnelige bestemmelser Kapittel 1. Straffelovgivningens virkeområde § 1. Virkeområdet for de alminnelige bestemmelsene Bestemmelsene i første del gjelder for alle straffbare handlinger når ikke annet er bestemt i eller i medhold av lov eller følger av tolking. § 2. Folkerettslige begrensninger Straffelovgivningen gjelder med de begrensninger som følger av overenskomster med fremmede stater eller av folkeretten for øvrig. § 3. Straffelovgivningens virkeområde i tid Straffelovgivningen på handlingstidspunktet anven­ des. Likevel anvendes lovgivningen på tidspunktet for av­ gjørelsen når dette fører til et gunstigere resultat for den siktede og lovendringen skyldes et endret syn på hvilke handlinger som bør straffes, eller på bruken av straffe­ rettslige reaksjoner. Når et sammenhengende straffbart forhold fortsetter etter at en lovendring i skjerpende retning har trådt i kraft, anvendes handlingstidspunktets lov på de deler av forhol­ det som faller på hver sin side av tidspunktet for ikrafttre­ delsen. Er noen siktet, jf. straffeprosessloven § 82, tas det ikke hensyn til at påtalen ville ha vært foreldet etter en nyere lov, eller at den ikke lenger er ubetinget. Er fullbyrdingen av en reaksjon begynt, tas det ikke hensyn til at adgangen til å fullbyrde ville ha vært foreldet etter en nyere lov. Ved domfellelse etter gjenopptakelse anvendes samme lovgivning som ved den opprinnelige avgjørelsen. § 4. Straffelovgivningens anvendelse på handlinger i Norge og på norske jurisdiksjonsområder mv. Straffelovgivningen gjelder for handlinger foretatt i Norge, herunder på Svalbard, Jan Mayen og i de norske bilandene, jf. lov 27. februar 1930 nr. 3. Straffelovgivningen gjelder også for handlinger fore­ tatt a) på innretninger på norsk kontinentalsokkel for under­ søkelse etter eller utnytting eller lagring av under­ sjøiske naturforekomster og på rørledninger og andre faste transportanlegg tilknyttet slike innretninger også når de ligger utenfor norsk kontinentalsokkel, b) i jurisdiksjonsområde etablert i medhold av lov 17. desember 1976 nr. 91 om Norges økonomiske sone, på handlinger som krenker interesser som den norske jurisdiksjon skal ivareta, og c) på norsk fartøy, herunder luftfartøy, og boreplattform eller liknende flyttbar innretning. Oppholder fartøyet eller innretningen seg på eller over en annen stats ter­ ritorium, gjelder straffelovgivningen bare en handling foretatt av en person som følger med fartøyet eller innretningen. § 5. Straffelovgivningens anvendelse på handlinger i ut­ landet Utenfor virkeområdet etter § 4 gjelder straffelovgiv­ ningen for handlinger foretatt a) av en norsk statsborger, b) av en person med bosted i Norge, eller c) på vegne av et foretak registrert i Norge, når handlingene: 1. er straffbare også etter loven i landet der de er foretatt, 2. anses som krigsforbrytelse, folkemord eller forbry­ telse mot menneskeheten, 3. anses som brudd på krigens folkerett, 4. anses som barneekteskap eller tvangsekteskap, 5. anses som kjønnslemlestelse, 6. er rettet mot den norske stat eller norsk statsmyndig­ het, eller 7. er foretatt utenfor området for noen stats høyhetsrett og kan straffes med fengsel. Første ledd gjelder tilsvarende for handlinger foretatt Forhandlinger i Odelstinget nr. 31 31 2005 464 Em. 11. april -- Voteringer a) av en person som etter handlingstidspunktet er blitt norsk statsborger eller har fått bosted i Norge, b) av en person som er eller etter handlingen er blitt statsborger i eller bosatt i et annet nordisk land, og som oppholder seg i Norge, eller c) på vegne av et utenlandsk foretak som etter handlings­ tidspunktet har overført sin samlede virksomhet til et foretak registrert i Norge. Første ledd nr. 1, 2, 5 og 6 gjelder tilsvarende for hand­ linger foretatt av andre personer enn dem som omfattes av første og annet ledd, når personen oppholder seg i Norge, og handlingen har en lengstestraff på fengsel i mer enn 1 år. Ved strafforfølgning etter denne paragraf kan straffen ikke overstige høyeste lovbestemte straff for tilsvarende handling i det landet der den er foretatt. Påtale etter denne paragraf reises bare når allmenne hensyn tilsier det. § 6. Særlig folkerettslig grunnlag til å strafforfølge Utenfor virkeområdet etter §§ 4 og 5 gjelder straffelov­ givningen også for handlinger som Norge etter overens­ komster med fremmede stater eller etter folkeretten for øvrig har rett eller plikt til å strafforfølge. § 5 femte ledd gjelder tilsvarende. § 7. Handling som anses foretatt på flere steder Når straffbarheten av en handling avhenger eller påvir­ kes av en inntrådt eller tilsiktet virkning, anses handlingen foretatt også der virkningen er inntrådt eller tilsiktet frem­ kalt. § 8. Adgangen til å strafforfølge forhold som er pådømt i utlandet Når det i utlandet er avsagt endelig dom som går inn under a) lov 25. mars 1977 nr. 22 om overføring av straffefor­ følging fra eller til annet europeisk land, b) lov 20. juli 1991 nr. 67 om overføring av domfelte, eller c) internasjonal avtale innenfor Schengensamarbeidet, kan ikke straffesak reises eller straffedom avsies i Norge for samme straffbare forhold, når 1. vedkommende ble frifunnet eller funnet skyldig uten at det ble fastsatt noen reaksjon, eller 2. den idømte reaksjonen er helt fullbyrdet, er under full­ byrding eller er bortfalt etter domslandets regler. Dersom strafforfølgningen i domslandet ikke har skjedd etter krav fra norske myndigheter, kan forfølgning i Norge skje for saker som nevnt i første ledd bokstav a og b, når a) handlingen er foretatt i et område som nevnt i § 4, jf. § 7, b) lovbryteren på handlingstidspunktet hadde bosted i Norge eller var norsk statsborger, og allmenne hensyn tilsier forfølgning, c) handlingen var rettet mot en person med norsk offent­ lig verv, eller mot en offentlig institusjon eller annet som er av offentlig karakter i Norge, eller lovbryteren selv hadde norsk offentlig verv, eller d) Norge har folkerettslig rett eller plikt til strafforfølg­ ning. Dersom strafforfølgningen i domslandet ikke har skjedd etter krav fra norske myndigheter, kan forfølgning i Norge skje for saker som nevnt i første ledd bokstav c, når a) handlingen helt eller delvis ble foretatt i Norge. Ble handlingen bare delvis foretatt i Norge, gjelder unnta­ ket likevel ikke dersom handlingen delvis ble foretatt på territoriet til den konvensjonspart som avsa dom­ men, b) handlingen er straffbar i Norge som krigsforbry­ telse, folkemord, lovbrudd mot statens selvstendig­ het og sikkerhet, lovbrudd mot statsforfatningen og det politiske system, eller som kapring, sabotasje mot infrastrukturen, grovt narkotikalovbrudd, ulov­ lig befatning med plutonium og uran, eller grov brannstiftelse eller annen særlig farlig ødeleggelse, eller c) handlingen ble foretatt av en norsk tjenestemann og var et brudd på vedkommendes tjenesteplikter. Kapittel 2. Legaldefinisjoner mv. § 9. De nærmeste Med de nærmeste menes a) ektefelle, b) slektninger i direkte linje og søsken, og deres ektefel­ ler, c) ektefellens slektninger i direkte linje og søsken, og deres ektefeller, d) stesøsken og deres ektefeller, e) fosterforeldre og deres foreldre, fosterbarn og foster­ søsken, og f) forlovede. Det som er bestemt om ektefeller, gjelder også fraskil­ te. Besvogrede regnes likevel bare som de nærmeste for forhold som har skjedd før oppløsningen av ekteskapet. Det som er bestemt om besvogrede i annet punktum, gjel­ der også for forlovede etter at forlovelsen er hevet. Svogerskap anses fortsatt å bestå når ekteskapet som begrunnet det, er opphørt ved død. Likestilt med ekteskap er partnerskap registrert etter lov 30. april 1993 nr. 40 og andre tilfeller når to personer bor fast sammen under ekteskapsliknende forhold. § 10. Offentlig sted og offentlig handling Med offentlig sted menes et sted bestemt for alminne­ lig ferdsel eller et sted der allmennheten ferdes. En handling er offentlig når den er foretatt i nærvær av et større antall personer, eller når den lett kunne iakttas og er iakttatt fra et offentlig sted. Består handlingen i frem­ settelse av et budskap, er den også offentlig når budskapet er fremsatt på en måte som gjør det egnet til å nå et større antall personer. Em. 11. april -- Voteringer 465 2005 § 11. Betydelig skade på legeme og helse Med betydelig skade på legeme og helse menes tap eller vesentlig svekkelse av en sans, et viktig organ eller en viktig legemsdel, vansirethet, livsfarlig eller langvarig sykdom, eller alvorlig psykisk skade. Betydelig skade er det også når et foster dør eller ska­ des som følge av en straffbar handling. § 12. Gjenstand Med gjenstand menes også elektrisk energi eller annen energi. § 13. Beregning av lovbestemte frister Domstolloven § 148 annet ledd og § 149 første ledd får anvendelse ved beregning av lovbestemte frister. Kapittel 3. Grunnvilkår for straffansvar § 14. Krav om lovhjemmel Strafferettslige reaksjoner, jf. §§ 29 og 30, kan bare ilegges med hjemmel i lov. § 15. Medvirkning Et straffebud rammer også den som medvirker til at straffebudet brytes, når ikke annet er bestemt. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Videre var innstillet: § 16. Forsøk Den som har forsett om å fullbyrde et lovbrudd som kan medføre fengsel i 1 år eller mer, og som foretar noe som er ment å lede direkte til utføringen, straffes for for­ søk, når ikke annet er bestemt. Presidenten: Her foreligger et alternativt forslag, nr. 9, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder: «Straffeloven § 16 første ledd skal lyde: Den som har forsett om å fullbyrde et lovbrudd som kan medføre fengsel i 3 måneder eller mer, og som foretar seg noe som er ment å lede direkte til utførin­ gen, straffes for forsøk, når ikke annet er bestemt.» V o t e r i n g : Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling til § 16 første ledd og forslaget fra Fremskrittspartiet bi­ faltes innstillingen med 56 mot 12 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 19.50.13) Videre var innstillet: Den som frivillig avstår fra å fullbyrde lovbruddet eller avverger at det blir fullbyrdet, straffes likevel ikke for for­ søk. § 17. Nødrett En handling som ellers ville være straffbar, er lovlig når a) den blir foretatt for å redde liv, helse, eiendom eller en annen interesse fra en fare for skade som ikke kan avverges på annen rimelig måte, og b) denne skaderisikoen er langt større enn skaderisikoen ved handlingen. § 18. Nødverge En handling som ellers ville være straffbar, er lovlig når den a) blir foretatt for å avverge et ulovlig angrep, b) ikke går lenger enn nødvendig, og c) ikke går åpenbart ut over hva som er forsvarlig under hensyn til hvor farlig angrepet er, hva slags interesse som angrepet krenker, og angriperens skyld. Regelen i første ledd gjelder tilsvarende for den som iverksetter en lovlig pågripelse eller søker å hindre at noen unndrar seg varetektsfengsling eller gjennomføring av frihetsstraff. Utøving av offentlig myndighet kan bare møtes med nødverge når myndighetsutøvingen er ulovlig, og den som gjennomfører den, opptrer forsettlig eller grovt uakt­ somt. § 19. Selvtekt En handling som ellers ville være straffbar, er lovlig når den som har retten, handler for å gjenopprette en ulov­ lig endret tilstand, og det ville være urimelig å måtte vente på myndighetenes bistand. Makt mot en person kan bare brukes når rettskrenkelsen er åpenbar, og må ikke gå len­ ger enn forsvarlig. § 20. Tilregnelighet For å kunne straffes må lovbryteren være tilregnelig på handlingstidspunktet. Lovbryteren er ikke tilregnelig der­ som han på handlingstidspunktet er a) under 15 år, b) psykotisk, c) psykisk utviklingshemmet i høy grad, eller d) har en sterk bevissthetsforstyrrelse. Bevissthetsforstyrrelse som er en følge av selvfor­ skyldt rus, fritar ikke for straff. § 21. Skyldkravet Straffelovgivningen rammer bare forsettlige lovbrudd med mindre annet er bestemt. § 22. Forsett Forsett foreligger når noen a) handler med hensikt om å oppfylle gjerningsbeskri­ velsen i et straffebud, b) handler med bevissthet om at handlingen sikkert eller mest sannsynlig oppfyller gjerningsbeskrivelsen i et straffebud, eller c) regner det som mulig at handlingen oppfyller gjer­ ningsbeskrivelsen i et straffebud, og bestemmer seg for å foreta handlingen selv om gjerningsbeskrivelsen med sikkerhet eller mest sannsynlig skulle bli oppfylt. 2005 466 Em. 11. april -- Voteringer Forsett foreligger selv om lovbryteren ikke er kjent med at handlingen er ulovlig, jf. § 26. § 23. Uaktsomhet Den som handler i strid med kravet til forsvarlig opp­ treden på et område, og som ut fra sine personlige forut­ setninger kan bebreides, er uaktsom. Uaktsomheten er grov dersom handlingen er svært klanderverdig og det er grunnlag for sterk bebreidelse. § 24. Uforsettlig følge En uforsettlig følge inngår i vurderingen av om et lov­ brudd er grovt dersom lovbryteren har opptrådt uaktsomt i forhold til følgen eller unnlatt etter evne å avverge følgen etter å ha blitt oppmerksom på at den kunne inntre. § 25. Faktisk uvitenhet Enhver skal bedømmes etter sin oppfatning av den fak­ tiske situasjonen på handlingstidspunktet. Er uvitenheten uaktsom, straffes handlingen når uakt­ somt lovbrudd er straffbart. Det ses bort fra uvitenhet som følge av selvforskyldt rus. I slike tilfeller bedømmes lovbryteren som om han hadde vært edru. § 26. Rettsuvitenhet Den som på handlingstidspunktet på grunn av uviten­ het om rettsregler er ukjent med at handlingen er ulovlig, straffes når uvitenheten er uaktsom. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 1, fra Ar­ beiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, til ny § 26a. Forslaget lyder: «Ny § 26a i straffeloven skal lyde: §26a. Innskrenkende tolking Selv om ingen lovfestet straffrihetsgrunn foreligger, kan særegne omstendigheter medføre at et straffebud ikke skal anvendes på en handling som dekkes av ord­ lyden.» Senterpartiet har signalisert at de støtter forslaget. V o t e r i n g : Forslaget fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstre­ parti til ny § 26a ble med 40 mot 28 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 19.50.57) Videre var innstillet: Kapittel 4. Foretaksstraff § 27. Straff for foretak Når et straffebud er overtrådt av noen som har handlet på vegne av et foretak, kan foretaket straffes. Det gjelder selv om ingen enkeltperson har utvist skyld eller oppfylt vilkåret om tilregnelighet, jf. § 20. Med foretak menes selskap, forening eller annen sam­ menslutning, enkeltpersonforetak, stiftelse, bo eller of­ fentlig virksomhet. Straffen er bot. Foretaket kan også fradømmes retten til å utøve virksomheten eller forbys å utøve den i visse former, jf. § 56, og ilegges inndragning, jf. ka­ pittel 13. § 28. Momenter ved avgjørelsen om et foretak skal ileg­ ges straff Ved avgjørelsen om et foretak skal straffes etter § 27, og ved utmålingen av straffen, skal det blant annet tas hensyn til a) straffens preventive virkning, b) lovbruddets grovhet, c) om foretaket ved retningslinjer, instruksjon, opplæ­ ring, kontroll eller andre tiltak kunne ha forebygget lovbruddet, d) om lovbruddet er begått for å fremme foretakets inter­ esser, e) om foretaket har hatt eller kunne ha oppnådd noen fordel ved lovbruddet, f) foretakets økonomiske evne, g) om andre reaksjoner som følge av lovbruddet blir ilagt foretaket eller noen som har handlet på vegne av det, blant annet om noen enkeltperson blir ilagt straff, og h) om overenskomst med fremmed stat forutsetter bruk av foretaksstraff. Kapittel 5. Oversikt over de strafferettslige reaksjonene § 29. Straffene Straffene er a) fengsel, jf. kapittel 6, b) forvaring, jf. kapittel 7, c) samfunnsstraff, jf. kapittel 8, d) bot, jf. kapittel 9, og e) rettighetstap, jf. kapittel 10. § 30. Andre strafferettslige reaksjoner Andre strafferettslige reaksjoner er a) straffutmålingsutsettelse, jf. § 60, b) straffutmålingsfrafall, jf. § 61, c) overføring til tvungent psykisk helsevern, jf. § 62, d) overføring til tvungen omsorg, jf. § 63, e) inndragning, jf. kapittel 13, f) påtaleunnlatelse, jf. straffeprosessloven §§ 69 og 70, g) overføring av saken til megling i konfliktråd, jf. straf­ feprosessloven § 71 a, jf. konfliktrådsloven, og h) tap av retten til å føre motorvogn mv., jf. vegtrafikklo­ ven § 24 a annet ledd, § 33 nr. 1 og 2, jf. nr. 6, og § 35 første ledd og tap av retten til å drive persontransport mot vederlag (kjøreseddel), jf. yrkestransportloven § 37 f annet ledd. Em. 11. april -- Voteringer 467 2005 Kapittel 6. Fengselsstraff § 31. Fastsetting av fengselsstraff Fengselsstraff kan idømmes når dette er bestemt i straffebudet. Minstestraffen er 14 dager når ikke annet er bestemt i loven. Fengselsstraff idømmes for en fastsatt tid. Fengsels­ straff til og med 120 dager fastsettes i dager. Fengsels­ straff over 4 måneder fastsettes i måneder og år. § 32. Forening av fengselsstraff med andre straffer Sammen med fengselsstraff kan det idømmes a) samfunnsstraff på vilkår som angitt i § 51 bokstav a, b) bot, jf. § 54 første punktum bokstav a, jf. annet punk­ tum, eller c) rettighetstap, jf. § 59 bokstav a. Adgangen etter første ledd til å ilegge andre straffer sammen med fengselsstraff er uten betydning for bestem­ melser som tillegger strafferammen rettslig virkning. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Videre var innstillet: § 33.Begrenset bruk av fengselsstraff overfor unge lov­ brytere Den som var under 18 år på handlingstidspunktet, kan bare idømmes ubetinget fengselsstraff når det er særlig påkrevd. Fengselsstraffen kan ikke overstige 15 år selv om straffebudet gir adgang til å idømme strengere straff. Presidenten: Her foreligger det et avvikende forslag, nr. 2, fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti. For­ slaget lyder: «Straffeloven § 33 skal lyde: § 33. Begrenset bruk av fengselsstraff overfor unge lovbrytere Den som var under 18 år på handlingstidspunktet, kan bare idømmes ubetinget fengselsstraff når det er særlig påkrevd. Fengselsstraffen kan ikke overstige 8 år.» Dette forslaget støttes av Senterpartiet. V o t e r i n g : Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling til § 33 og forslaget fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti bifaltes innstillingen med 41 mot 27 stem­ mer. (Voteringsutskrift kl. 19.51.43) Videre var innstillet: § 34. Fullbyrdingsutsettelse (betinget fengsel) I dom på fengselsstraff kan retten bestemme at fullbyr­ dingen helt eller delvis utsettes i en prøvetid. Utsettes full­ byrdingen av deler av straffen (dels betinget, dels ubetin­ get fengsel), kan den ubetingede delen ikke settes lavere enn 14 dager. Presidenten: Det foreligger her et avvikende forslag, nr. 10, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder: «Straffeloven § 34 første ledd skal lyde: I dom på fengselsstraff kan retten bestemme at full­ byrdingen helt eller delvis utsettes i en prøvetid. Utset­ tes fullbyrdingen av deler av straffen (dels betinget, dels ubetinget), kan den ubetingede delen ikke settes lavere enn 14 dager. Kommer § 79 bokstav b til anven­ delse, eller gjelder dommen lovbrudd med en særskilt minstestraff, kan det ikke bestemmes at fullbyrdingen utsettes helt eller delvis.» V o t e r i n g : Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling til § 34 første ledd og forslaget fra Fremskrittspartiet bi­ faltes innstillingen med 56 mot 12 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 19.52.10) Videre var innstillet: Prøvetiden skal i alminnelighet være 2 år. Når vilkåre­ ne for straffskjerpelse ved gjentakelse er oppfylt, og i and­ re særlige tilfeller, kan det settes en lengre prøvetid, men ikke over 5 år. Prøvetiden regnes fra den dagen endelig dom er avsagt. Fullbyrdingsutsettelse gis på det grunnvilkår at den domfelte ikke begår en ny straffbar handling i prøvetiden. I tillegg kan retten fastsette særvilkår etter §§ 35 til 37. Den siktede skal så vidt mulig få uttale seg om særvilkår før de fastsettes. § 35. Særvilkår om erstatning og oppreisning Som særvilkår for fullbyrdingsutsettelse skal retten på­ legge den domfelte å yte slik erstatning og oppreisning som den fornærmede eller en annen skadelidt har rett til og gjør krav på, og som den domfelte har evne til å betale. Er tapet tilstrekkelig klargjort, kan retten også av eget til­ tak sette vilkår om erstatning. § 36. Særvilkår om meldeplikt Som særvilkår for fullbyrdingsutsettelse kan retten på­ legge den domfelte å melde seg for politiet til bestemte ti­ der. Perioden for meldeplikten er 1 år når ikke retten be­ stemmer noe annet. Meldeplikten løper fra den dag dom­ men er rettskraftig. Gjelder dommen en straffbar handling som den domfelte har tilstått, kan det bestemmes i dom­ men at meldeplikten skal settes i verk straks. § 37. Andre særvilkår Som særvilkår for fullbyrdingsutsettelse kan retten på­ legge den domfelte å a) overholde bestemmelser om bosted, oppholdssted, arbeid eller opplæring, b) unngå kontakt med bestemte personer, 2005 468 Em. 11. april -- Voteringer c) tåle innskrenkninger i rådigheten over inntekt og for­ mue og oppfylle økonomiske forpliktelser, som å betale pliktige underholdsbidrag, d) avstå fra å bruke alkohol eller andre berusende eller bedøvende midler, e) gjennomgå behandling for å motvirke misbruk av alkohol eller andre berusende eller bedøvende midler, om nødvendig i institusjon, f) gjennomføre promilleprogram, g) gjennomgå psykiatrisk behandling, om nødvendig i institusjon, h) ta opphold i hjem eller institusjon for inntil 1 år, i) møte til mekling i konfliktrådet og oppfylle eventuelle avtaler som inngås i meklingsmøte, forutsatt at både fornærmede og domfelte har samtykket til mekling i konfliktrådet, eller j) oppfylle andre særvilkår som retten finner hensikts­ messig. § 38. Forskrift om særvilkår Kongen kan gi forskrift om gjennomføringen av sær­ vilkår for fullbyrdingsutsettelse. § 39. Brudd på vilkår for fullbyrdingsutsettelse mv. Når den domfeltes forhold gir grunn til det, kan tin­ gretten ved kjennelse i prøvetiden oppheve eller endre fastsatte særvilkår og sette nye særvilkår. Finner retten det påkrevd, kan den også forlenge prøvetiden, men ikke til mer enn 5 år i alt. Den domfelte skal så vidt mulig få uttale seg om særvilkår og forlengelse av prøvetiden. Når den domfelte alvorlig eller gjentatt bryter fastsatte særvilkår, kan tingretten ved dom bestemme at straff helt eller delvis skal fullbyrdes, eller sette en ny prøvetid og nye særvilkår. Påtalemyndighetens begjæring om slik dom må være brakt inn for retten innen 3 måneder etter utløpet av prøvetiden. Første ledd tredje punktum gjelder tilsvarende. Ved delvis fullbyrding av dommen gjelder ikke § 31 annet ledd. Begår den domfelte en straffbar handling i prøvetiden, og tiltale blir reist eller saken begjært pådømt ved tilståel­ sesdom innen 6 måneder etter utløpet av prøvetiden, kan retten avsi en samlet dom for begge handlingene eller sær­ skilt dom for den nye handlingen. Blir det avsagt særskilt dom for den nye handlingen, kan retten i dommen også endre den tidligere betingede dommen som bestemt i førs­ te ledd. Kapittel 7. Forvaring § 40 Vilkår for å idømme forvaring Når fengselsstraff ikke anses tilstrekkelig til å verne andres liv, helse eller frihet, kan forvaring i anstalt under kriminalomsorgen idømmes når lovbryteren finnes skyl­ dig i å ha begått eller forsøkt å begå et voldslovbrudd, et seksuallovbrudd, en frihetsberøvelse, en ildspåsettelse eller et annet lovbrudd som krenket andres liv, helse eller frihet, eller utsatte disse rettsgodene for fare og vilkårene i annet eller tredje ledd er oppfylt. Var lovbruddet av alvorlig art, må det være en nærlig­ gende fare for at lovbryteren på nytt vil begå et alvorlig lovbrudd som nevnt i første ledd. Var lovbruddet av mindre alvorlig art, må a) lovbryteren tidligere ha begått eller forsøkt å begå et alvorlig lovbrudd som nevnt i første ledd, b) det må antas å være en nær sammenheng mellom det tidligere og det nå begåtte lovbruddet, og c) faren for tilbakefall til et nytt alvorlig lovbrudd som nevnt i første ledd, må være særlig nærliggende. Ved vurderingen av faren for tilbakefall etter annet og tredje ledd skal det legges vekt på det begåtte lovbruddet sammenholdt særlig med lovbryterens atferd og sosiale og personlige funksjonsevne. For saker som nevnt i annet ledd skal det særlig legges vekt på om lovbryteren tidlige­ re har begått eller forsøkt å begå et alvorlig lovbrudd som nevnt i første ledd. Før dom på forvaring avsies, skal det foretas personun­ dersøkelse av den siktede. Retten kan bestemme at den siktede skal underkastes rettspsykiatrisk undersøkelse i stedet for eller i tillegg til personundersøkelsen. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 3, fra Ar­ beiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, til nytt siste ledd i § 40. Forslaget lyder: «Straffeloven § 40 nytt siste ledd skal lyde: Den som var under 18 år på handlingstidspunktene, kan ikke idømmes forvaring.» V o t e r i n g : Forslaget fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstre­ parti ble med 44 mot 24 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 19.52.54) Videre var innstillet: § 41. Forening av forvaring med andre straffer Sammen med forvaring kan det idømmes rettighetstap, jf. § 59 bokstav d. § 42.Bortfall av idømt fengselsstraff og samfunnsstraff Tidligere idømt fengselsstraff og samfunnsstraff faller bort når forvaring idømmes. § 43. Varigheten av forvaringen I dom på forvaring fastsettes en tidsramme som vanlig­ vis ikke bør overstige 15 år, og som ikke kan overstige 21 år. Var den domfelte under 18 år på handlingstidspunktet, bør tidsrammen vanligvis ikke overstige 10 år, og den kan ikke overstige 15 år. Etter begjæring fra påtalemyndighe­ ten kan retten ved dom forlenge den fastsatte rammen med inntil 5 år om gangen. Sak om forlengelse reises ved tingretten senest 3 måneder før utløpet av forvaringstiden. Em. 11. april -- Voteringer 469 2005 Retten bør også fastsette en minstetid for forvaringen som ikke må overstige 10 år. § 44. Prøveløslatelse Den domfelte kan løslates på prøve før utløpet av for­ varingstiden. Er det fastsatt minstetid, kan den domfelte ikke løslates på prøve før minstetiden er utløpt. Prøveti­ den skal være fra 1 til 5 år. Når den domfelte eller kriminalomsorgen begjærer løslatelse på prøve, fremmer påtalemyndigheten saken for tingretten, som avgjør den ved dom. Når påtalemyndighe­ ten samtykker i prøveløslatelse, kan slik løslatelse likevel besluttes av kriminalomsorgen. Behandlingen av en sak om prøveløslatelse skal på­ skyndes. Den domfelte kan ikke begjære prøveløslatelse før 1 år etter at forvaringsdommen eller en dom som nekter prø­ veløslatelse, er endelig. § 45. Vilkår ved prøveløslatelse Retten kan sette følgende vilkår ved prøveløslatelse: a) vilkår som ved betinget dom, jf. §§ 35­37, b) vilkår om at den prøveløslatte skal følges opp av kri­ minalomsorgen, eller c) vilkår om at den prøveløslatte skal ha opphold i insti­ tusjon eller kommunal boenhet ut over ettårsfristen i § 37 bokstav h. Slikt vilkår kan bare settes dersom særlige grunner tilsier det og institusjonen eller kom­ munen har samtykket. Retten kan bestemme at den prøveløslatte skal kunne holdes tilbake i institusjonen eller den kommunale boenheten mot sin vilje og hen­ tes tilbake ved unnvikelse, om nødvendig med tvang og med bistand fra offentlig myndighet. Kriminalomsorgen kan ved prøveløslatelse sette vilkår som nevnt i første ledd bokstav a og b, unntatt slike vilkår som nevnt i § 37 bokstav j (andre særvilkår som retten fin­ ner hensiktsmessig). Den domfelte skal få uttale seg om vilkårene. Det sam­ me gjelder kriminalomsorgen når vilkårene fastsettes av retten. Om endring av fastsatte vilkår og forlengelse av prøve­ tid gjelder § 39 første ledd tilsvarende. Den prøveløslatte kan begjære at tingretten treffer kjennelse om at vilkår som nevnt i første ledd bokstav c skal oppheves eller endres, jf. § 39 første ledd. Slik begjæ­ ring kan tidligst fremmes 1 år etter at dommen om prøve­ løslatelse eller tingrettens siste kjennelse er endelig. § 46. Brudd på vilkår for forvaring mv. Etter begjæring kan tingretten ved dom bestemme at den prøveløslatte skal gjeninnsettes i forvaring, eller sette en ny prøvetid og nye vilkår dersom a) den prøveløslatte i prøvetiden alvorlig eller gjentatt bryter fastsatte vilkår, b) den prøveløslatte begår en ny straffbar handling i prø­ vetiden, eller c) særlige grunner ikke lenger tilsier prøveløslatelse i medhold av § 45 første ledd bokstav c. Påtalemyndighetens begjæring om slik dom må være brakt inn for retten innen 3 måneder etter at prøvetiden gikk ut. Er den prøveløslatte blitt fulgt opp av kriminal­ omsorgen, skal kriminalomsorgen gi uttalelse før det blir avsagt dom. Den domfelte skal så vidt mulig få uttale seg. I saker etter første ledd bokstav b kan retten avsi samlet dom for begge handlingene eller særskilt dom for den nye handlingen. Dersom institusjonen eller kommunen trekker tilbake sitt samtykke etter § 45 første ledd bokstav c, gjeninnset­ tes den løslatte. § 47. Forskrift om forvaring og prøveløslatelse fra forva­ ring Kongen kan gi forskrift om gjennomføringen av forva­ ring og prøveløslatelse fra forvaring. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Videre var innstillet: Kapittel 8. Samfunnsstraff § 48. Vilkår for å idømme samfunnsstraff Samfunnsstraff kan idømmes i stedet for fengselsstraff når a) det ellers ikke ville ha blitt idømt strengere straff enn fengsel i 1 år, b) hensynet til straffens formål ikke taler mot en reak­ sjon i frihet, og c) lovbryteren samtykker og har bosted i Norge. Første ledd bokstav a kan fravikes når den straff som ellers ville ha blitt idømt, helt eller delvis ville ha vært be­ tinget, og ellers når sterke grunner taler for at samfunns­ straff idømmes. § 49. Timetall, subsidiær fengselsstraff og gjennomfø­ ringstid I dom på samfunnsstraff skal retten fastsette a) et timetall som skal være fra 30 til 420 timer, b) en subsidiær fengselsstraff, som skal svare til den fengselsstraff som ville ha blitt idømt uten samfunns­ straff, og c) en gjennomføringstid, som normalt skal svare til den subsidiære fengselsstraffen. Er den subsidiære feng­ selsstraffen kortere enn 120 dager, kan det likevel fastsettes en gjennomføringstid på inntil 120 dager. Ved fastsetting av gjennomføringstid og subsidiær fengselsstraff, gjelder § 31 tredje ledd annet og tredje punktum tilsvarende. Presidenten: Her foreligger det to avvikende forslag. Det er forslag nr. 4, fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, som er til § 48 andre ledd. Forslaget lyder: «Straffeloven § 48 andre ledd skal lyde: 2005 470 Em. 11. april -- Voteringer Første ledd bokstav a kan fravikes når den straff som ellers ville ha blitt idømt, helt eller delvis ville ha vært betinget, og ellers når sterke grunner taler for at samfunnsstraff idømmes, herunder at lovbryteren var under 18 år på gjerningstidspunktet.» Dette forslaget støttes av Senterpartiet. Så er det forslag nr. 11, fra Fremskrittspartiet, til hele § 48 og hele § 49. Forslaget lyder: «Straffeloven § 48 skal lyde: § 48. Vilkår for å idømme samfunnsstraff Samfunnstraff kan idømmes i stedet for fengsels­ straff når a) det ellers ikke ville ha blitt idømt strengere straff enn fengsel i 1 år, b) handlingen ikke har en strafferamme på mer enn 3 år, c) hensynet til straffens formål og offer ikke taler mot en reaksjon i frihet, og aldri for lovbrudd omhandlet i lovens kapittel 27 og 28, og d) lovbryteren samtykker og har bosted i Norge. Straffeloven § 49 skal lyde: § 49. Timetall, subsidiær fengselsstraff og gjennom­ føringstid I dom på samfunnsstraff skal retten fastsette a) et timetall, som skal være fra 110 timer, og hvor 8 timer svarer til fengsel i 1 dag, b) en subsidiær fengselsstraff, som skal svare til den fengselsstraff som ville ha blitt idømt uten sam­ funnsstraff, og c) en gjennomføringstid, som normalt skal svare til den subsidiære fengselsstraffen.» V o t e r i n g : 1. Forslaget fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstre­ parti til § 48 andre ledd ble med 40 mot 28 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 19.54.09) 2. Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling til §§ 48 og 49 og forslaget fra Fremskrittspartiet bifal­ tes innstillingen med 56 mot 12 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 19.54.41) Videre var innstillet: § 50. Adgang til å fastsette vilkår I dom på samfunnsstraff kan retten bestemme at den domfelte i gjennomføringstiden a) skal overholde bestemmelser gitt av kriminalomsor­ gen om bosted, oppholdssted, arbeid, opplæring eller behandling, eller b) forbys kontakt med bestemte personer. § 51. Forening av samfunnsstraff med andre straffer Sammen med samfunnsstraff kan det idømmes a) ubetinget fengselsstraff på inntil 30 dager når særlige grunner tilsier det, jf. § 32 første ledd bokstav a, b) bot, jf. § 54 første punktum bokstav b, jf. annet punk­ tum, eller c) rettighetstap, jf. § 59 bokstav a. § 52. Brudd på vilkår for samfunnsstraff Etter begjæring kan tingretten ved dom bestemme at hele eller deler av den subsidiære fengselsstraffen skal fullbyrdes når den domfelte a) bryter bestemmelser gitt i eller i medhold av straffe­ gjennomføringsloven § 54 første og annet ledd, § 55 eller § 58 første ledd bokstav a til d, eller b) begår en ny straffbar handling før utløpet av gjennom­ føringstiden. Ved omgjøringen skal retten ta hensyn til samfunns­ straff som allerede er gjennomført. Dersom den subsidiæ­ re fengselsstraffen ikke skal fullbyrdes i sin helhet, kan retten forlenge gjennomføringstiden med inntil 6 måne­ der. Ved omgjøring etter første ledd bokstav b kan retten avsi samlet dom for begge handlingene eller særskilt dom for den nye handlingen. Begjæring etter første ledd bokstav a fremmes av kri­ minalomsorgen eller påtalemyndigheten. Begjæring etter første ledd bokstav b fremmes av påtalemyndigheten. Be­ gjæringen må være brakt inn for retten innen 3 måneder etter utløpet av gjennomføringstiden. Reglene om varsling i straffeprosessloven § 243 gjel­ der tilsvarende for rettsmøter om omgjøring. Kriminal­ omsorgen skal varsles etter de samme regler som påtale­ myndigheten. Kapittel 9. Bot § 53. Ilegging av bot Bot kan ilegges som eneste straff når dette er bestemt i straffebudet. Ved utmåling av bot skal det ved siden av slike forhold som i alminnelighet tillegges vekt ved straffutmålingen, legges vekt på lovbryterens inntekt, formue, forsørgelses­ byrde, gjeldsbyrde og andre forhold som påvirker den økonomiske evnen. Ved utmåling av bot overfor et foretak gjelder § 28. Boten tilfaller staten når ikke annet er bestemt. § 54. Forening av bot med andre straffer Bot kan ilegges sammen med a) fengselsstraff, jf. § 32 bokstav b, b) samfunnsstraff, jf. § 51 bokstav b, eller c) rettighetstap, jf. § 59 bokstav c. Dette gjelder selv om bot ikke er fastsatt som straff for lovbruddet. § 55. Subsidiær fengselsstraff Når bot ilegges, fastsettes en subsidiær fengselsstraff fra 1 til 120 dager. Den subsidiære straffen kan fullbyrdes når vilkårene i straffeprosessloven § 456 fjerde ledd annet punktum er oppfylt. Subsidiær fengselsstraff faller bort ved full betaling av boten. Betales en del av boten, nedsettes fengselsstraffen forholdsmessig, regnet i hele dager. Er bot ilagt et foretak etter § 27, fastsettes ikke feng­ selsstraff etter første ledd. Em. 11. april -- Voteringer 471 2005 Kapittel 10. Rettighetstap § 56. Tap av retten til å ha en stilling eller utøve en virk­ somhet eller aktivitet Den som har begått en straffbar handling som viser at vedkommende er uskikket til eller kan misbruke en stil­ ling, virksomhet eller aktivitet, kan, når allmenne hensyn tilsier det, a) fratas stillingen, eller b) fratas retten til for fremtiden å ha en stilling eller utøve en virksomhet eller aktivitet. Rettighetstapet kan begrenses til forbud mot å utøve visse funksjoner som ligger til stillingen eller virksomhe­ ten, eller til påbud om å utøve virksomheten eller aktivi­ teten på bestemte vilkår. Den som er fratatt retten til å utøve en virksomhet, kan heller ikke forestå slik virksomhet for andre eller la andre forestå slik virksomhet for seg. Den skyldige kan pålegges å gi fra seg et dokument eller en annen gjenstand som har tjent som bevis for den tapte rettigheten. Rettighetstap etter bestemmelsen her kan ilegges som eneste straff hvis det ikke er fastsatt en minstestraff på fengsel i 1 år eller mer for handlingen. § 57. Forbud mot kontakt Den som har begått en straffbar handling, kan ilegges kontaktforbud når det er grunn til å tro at vedkommende ellers vil a) begå en straffbar handling overfor en annen person, b) forfølge en annen person, eller c) på annet vis krenke en annens fred. Kontaktforbudet kan gå ut på at den forbudet retter seg mot, forbys a) å oppholde seg i bestemte områder, eller b) å forfølge, besøke eller på annet vis kontakte en annen person. Er det nærliggende fare for en handling som nevnt i første ledd bokstav a, kan den skyldige forbys å oppholde seg i sitt eget hjem. Kontaktforbudet kan begrenses på nærmere angitte vil­ kår. Rettighetstap etter bestemmelsen her kan ilegges som eneste straff hvis det ikke er fastsatt en minstestraff på fengsel i 1 år eller mer for handlingen. § 58. Varigheten av rettighetstapet Et rettighetstap trer i kraft den dag dommen eller fore­ legget er endelig. Rettighetstap etter § 56 første ledd bokstav b og § 57 ilegges for en bestemt tid inntil 5 år, eller når særlige grunner tilsier det, på ubestemt tid. Verv som medlem av kommunestyre, fylkesting eller Stortinget kan likevel bare fratas for valgperioden. Forbud mot opphold i eget hjem, jf. § 57 tredje ledd, kan bare ilegges for en bestemt tid inntil 1 år. Rettighetstap som nevnt i annet ledd kan etter 3 år prø­ ves på ny av tingretten. Begjæringen fremsettes for påta­ lemyndigheten, som forbereder saken for retten. Rettens avgjørelse treffes ved kjennelse. Opprettholdes rettighets­ tapet helt eller delvis, kan saken ikke prøves på ny før etter 3 år. Fristen for rettighetstapet og for adgangen til å begjære ny prøving etter tredje ledd løper ikke i den tiden lovbry­ teren soner frihetsstraff eller unndrar seg fullbyrdingen av slik straff. § 59. Forening av rettighetstap med andre straffer Rettighetstap kan ilegges sammen med a) fengselsstraff, jf. § 32 første ledd bokstav c, b) samfunnsstraff, jf. § 51 bokstav c, c) bot, jf. § 54 første punktum bokstav c, jf. annet punk­ tum, eller d) forvaring, jf. § 41. Kapittel 11. Straffutmålingsutsettelse og straffut­ målingsfrafall § 60. Straffutmålingsutsettelse Selv om straffeskyld anses bevist, kan retten utsette å utmåle straff i en prøvetid. Når en lovbryter har begått flere lovbrudd og det skal idømmes en felles straff, jf. § 79 bokstav a, kan straffut­ målingsutsettelse kombineres med a) delvis ubetinget fengsel som ikke kan settes lavere enn 14 dager, eller b) bot, selv om bot ikke er fastsatt som straff for lov­ bruddene. Reglene i § 34 annet og tredje ledd og §§ 35 til 39 gjel­ der tilsvarende så langt de passer. § 39 annet ledd fjerde punktum får likevel ikke anvendelse. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Videre var innstillet: § 61. Straffutmålingsfrafall Selv om straffeskyld anses bevist, kan retten, når helt særlige grunner tilsier det, frafalle å utmåle straff. Ved avgjørelsen om det foreligger helt særlige grunner skal det spesielt legges vekt på om utmåling av straff vil virke som en urimelig tilleggsbelastning for lovbryteren, og heller ikke hensynet til straffens formål og virkninger for øvrig tilsier at det utmåles en reaksjon. § 60 annet ledd gjelder tilsvarende. Presidenten: Det foreligger her et avvikende forslag, nr. 5, fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti. For­ slaget lyder: «Straffeloven § 61 skal lyde: § 61. Straffutmålingsfrafall Selv om straffeskyld anses bevist, kan retten, når helt særlige grunner tilsier det, frafalle å utmåle straff. § 60 annet ledd gjelder tilsvarende.» 2005 472 Em. 11. april -- Voteringer V o t e r i n g : Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstre­ parti bifaltes innstillingen med 44 mot 24 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 19.55.21) Videre var innstillet: Kapittel 12. Overføring til tvungent psykisk helsevern og tvungen omsorg § 62.Vilkår for å idømme overføring til tvungent psykisk helsevern Når det anses nødvendig for å verne andres liv, helse eller frihet, kan en lovbryter som er straffri etter § 20 bokstav b eller bokstav d, ved dom overføres til tvun­ gent psykisk helsevern, jf. psykisk helsevernloven ka­ pittel 5, når han har begått eller forsøkt å begå et voldslovbrudd, et seksuallovbrudd, en frihetsberøvelse, en ildspåsettelse eller et annet lovbrudd som krenket an­ dres liv, helse eller frihet, eller kunne utsette disse retts­ godene for fare og vilkårene i annet eller tredje ledd er oppfylt. Var lovbruddet av alvorlig art, må det være en nærlig­ gende fare for at lovbryteren på nytt vil begå et alvorlig lovbrudd som krenker eller utsetter for fare andres liv, hel­ se eller frihet. Var lovbruddet av mindre alvorlig art må a) lovbryteren tidligere ha begått eller forsøkt å begå et alvorlig lovbrudd som krenket eller utsatte for fare andres liv, helse eller frihet, b) det antas å være en nær sammenheng mellom det tidli­ gere og det nå begåtte lovbruddet, og c) faren for tilbakefall til et nytt alvorlig lovbrudd som nevnt i bokstav a, være særlig nærliggende. Ved vurderingen av faren for tilbakefall etter bestem­ melsen her skal det legges vekt på det begåtte lovbruddet sammenholdt særlig med lovbryterens atferd, sykdomsut­ vikling og psykiske funksjonsevne. § 63 Vilkår for å idømme tvungen omsorg for psykisk ut­ viklingshemmede i høy grad mv. På vilkår som nevnt i § 62 kan den som er straffri etter § 20 bokstav c, idømmes tvungen omsorg. Tvungen omsorg skal utholdes i en fagenhet innenfor spesialisthelsetjenesten som er innrettet for formålet. Når hensynet til den domfelte tilsier det og sikkerhetshensyn ikke taler imot, kan fagenheten etter nærmere forskrift som Kongen gir, inngå avtale om gjennomføring av om­ sorgen utenfor fagenheten. Den domfelte kan holdes tilbake mot sin vilje og hen­ tes tilbake ved unnvikelse, om nødvendig med tvang og med bistand fra offentlig myndighet. Fagenheten har det overordnede ansvar for gjennomføringen av tvungen om­ sorg, også når særreaksjonen gjennomføres utenfor fa­ genheten. § 64. Nærmere regler om gjennomføringen av tvungen omsorg Ved gjennomføring av dom på tvungen omsorg gjelder følgende bestemmelser i psykisk helsevernloven tilsva­ rende så langt de passer: a) kapittel 1, kapittel 4 med unntak av §§ 4­5 annet ledd, 4­9 og 4­10, og kapittel 6 med forskrifter når særreak­ sjonen gjennomføres i fagenheten. Bestemmelsen i § 4­4 annet ledd annet punktum gjelder likevel bare i den utstrekning det er fastsatt i forskrift gitt av Kongen; b) kapittel 1 og kapittel 6 når særreaksjonen gjennomfø­ res utenfor fagenheten. Kongen kan gi forskrift om at sosialtjenesteloven ka­ pittel 4 A skal gjelde tilsvarende. Kongen kan gi særlige regler om saksbehandlingen. Kongen gir forskrift med nærmere bestemmelser om gjennomføringen av tvungen omsorg, herunder bestem­ melser om hvilke vedtak som kan overprøves etter reglene i tvistemålsloven kapittel 33. § 65. Opphør av reaksjonene Tvungent psykisk helsevern etter § 62 og tvungen om­ sorg etter § 63 kan bare opprettholdes når vilkåret om gjentakelsesfare i § 62 fortsatt er oppfylt. Den domfelte, hans nærmeste og den faglig ansvarlige ved den institusjon som har behandlingsansvaret for den domfelte, kan begjære opphør av reaksjonen. Hvem som er den domfeltes nærmeste, avgjøres etter psykisk helse­ vernloven § 1­3 annet ledd. Påtalemyndigheten fremmer saken for tingretten, som treffer avgjørelsen ved dom. Be­ handlingen av saken skal påskyndes. Opphør av reaksjonen kan ikke begjæres før 1 år etter at overføringsdommen eller en dom som nekter opphør, er endelig. Påtalemyndigheten kan til enhver tid beslutte opphør av reaksjonen. Senest 3 år etter siste rettskraftige dom skal påtalemyndigheten enten beslutte opphør av reaksjo­ nen eller bringe saken inn for tingretten, som avgjør ved dom om reaksjonen skal opprettholdes. Kapittel 13. Inndragning § 66. Forening av inndragning med straff og andre straf­ ferettslige reaksjoner Inndragning etter dette kapittel kan ilegges alene eller sammen med straff eller andre strafferettslige reaksjoner. § 67. Inndragning av utbytte Utbytte av en straffbar handling skal inndras. Isteden­ for utbyttet kan hele eller deler av utbyttets verdi inndras. Inndragning foretas selv om lovbryteren var utilregnelig, jf. § 20, eller ikke utviste skyld. Ansvaret etter bestem­ melsen her kan reduseres eller falle bort i den grad inn­ dragning vil være klart urimelig. Som utbytte regnes også formuesgode som trer iste­ denfor utbytte, avkastning og andre fordeler av utbytte. Utgifter kommer ikke til fradrag. Kan størrelsen av utbyt­ tet ikke godtgjøres, fastsettes beløpet skjønnsmessig. Em. 11. april -- Voteringer 473 2005 Retten -- eller påtalemyndigheten i forelegg om inn­ dragning -- kan fastsette at inndragningsbeløpet skal redu­ seres med et beløp som tilsvarer erstatning som lovbryte­ ren eller en ansvarlig for skaden har betalt til skadelidte, og som helt eller delvis svarer til utbyttet. Det samme gjelder når lovbryteren har oppfylt en forpliktelse som den strafferettslige forfølgning gjelder. Ved verdiinndragning, jf. første ledd annet punktum, kan det bestemmes at formuesgodet hefter til sikkerhet for inndragningsbeløpet. § 68. Utvidet inndragning Utvidet inndragning kan foretas når lovbryteren finnes skyldig i straffbar handling som etter sin art kan gi bety­ delig utbytte, og lovbryteren har foretatt a) en eller flere straffbare handlinger som samlet kan medføre straff av fengsel i 6 år eller mer, b) minst én straffbar handling som kan medføre straff av fengsel i 2 år eller mer, og lovbryteren de siste 5 år før handlingen ble begått, er ilagt straff for en handling av en slik art at den kan gi betydelig utbytte, eller c) forsøk på handling som nevnt i bokstav a eller b. Forhøyelse av strafferammen etter § 79 kommer ikke i betraktning. Ved utvidet inndragning kan alle formuesgoder som tilhører lovbryteren, inndras hvis lovbryteren ikke sann­ synliggjør at formuesgodene er ervervet på lovlig måte. § 67 første ledd annet punktum og fjerde ledd gjelder til­ svarende. Ved utvidet inndragning overfor lovbryteren kan også verdien av alle formuesgoder som tilhører lovbryterens nåværende eller tidligere ektefelle, inndras hvis ikke a) de er ervervet før ekteskapet ble inngått eller etter at ekteskapet ble oppløst, b) de er ervervet minst 5 år før den straffbare handlingen som gir grunnlag for utvidet inndragning, eller c) lovbryteren sannsynliggjør at formuesgodene er ervervet på annen måte enn ved straffbare handlinger som lovbryteren selv har begått. Når to personer bor fast sammen under ekteskapsliknende forhold, likestilles det med ekteskap. § 69.Inndragning av produktet av, gjenstanden for og red­ skapet til en straffbar handling Ting som a) er frembrakt ved, b) har vært gjenstand for, eller c) har vært brukt eller bestemt til bruk ved en straffbar handling, kan inndras. Istedenfor tingen kan hele eller deler av tingens verdi inndras. § 67 første ledd tredje punktum og fjerde ledd gjelder tilsvarende. Som ting regnes også rettigheter, fordringer og elektro­ nisk lagret informasjon. Ved avgjørelsen av om inndragning skal foretas, og hvilket omfang inndragningen skal ha, skal det særlig leg­ ges vekt på om inndragning er påkrevd av hensyn til en ef­ fektiv håndheving av straffebudet, og om den er forholds­ messig. Når forholdsmessigheten vurderes, skal det blant annet legges vekt på andre reaksjoner som ilegges, og konsekvensene for den som inndragningen rettes mot. § 70. Forebyggende inndragning En ting kan inndras når det på grunn av tingens art og forholdene for øvrig er en nærliggende fare for at den vil bli gjort til gjenstand for eller brukt ved en straffbar hand­ ling. Er tingen egnet til bruk ved legemskrenkelser, er det tilstrekkelig at det er fare for slik bruk. Inndragning av en informasjonsbærer, jf. § 76, kan bare foretas når det er fare for uopprettelig skade. Istedenfor å inndra tingen kan det påbys tiltak for å forebygge at tingen blir brukt til lovovertredelser. § 69 annet ledd gjelder tilsvarende. Inndragning etter første ledd kan foretas uansett hvem som er eier. § 71. Hvem inndragning kan skje overfor Inndragning av utbytte etter § 67 foretas overfor den utbyttet er tilfalt direkte ved handlingen. Det skal legges til grunn at utbyttet er tilfalt lovbryteren, med mindre lov­ bryteren sannsynliggjør at det er tilfalt en annen. Utvidet inndragning etter § 68 foretas overfor lovbry­ teren. Inndragning etter § 69 foretas overfor lovbryteren eller den lovbryteren handlet på vegne av. Inndragning som nevnt i § 69 første ledd bokstav c eller av beløp som helt eller delvis svarer til dens verdi, kan alternativt foretas overfor en eier som har eller burde ha forstått at tingen skulle brukes ved en straffbar handling. Inndragning etter § 70 foretas overfor den som besitter eller eier gjenstanden. § 72. Forholdet til erververe Er utbytte, jf. § 67, eller ting som nevnt i § 69, etter handlingstidspunktet overdratt fra noen som det kan fore­ tas inndragning overfor, kan det overdratte eller verdien av det inndras overfor mottakeren dersom overdragelsen har skjedd som gave eller mottakeren forsto eller burde ha forstått sammenhengen mellom den straffbare handlingen og det overdratte. Kan det foretas utvidet inndragning etter § 68, og lov­ bryteren har overdratt et formuesgode til en av sine nær­ meste, kan formuesgodet eller verdien av det inndras overfor mottakeren hvis påtalemyndigheten sannsynlig­ gjør at det er ervervet ved at lovbryteren har begått et lov­ brudd. Dette gjelder likevel ikke for formuesgoder som ble overdratt mer enn 5 år før den handling som danner grunnlag for inndragningen, ble begått, eller formuesgo­ der som er mottatt til vanlig underhold fra en som plikter å yte slikt underhold. Er det ved inndragning overfor lovbryteren regnet med formue som tilhører noen som nevnt i § 68 tredje ledd, og som innfrir sitt ansvar etter paragrafen her, reduseres lov­ bryterens ansvar tilsvarende. Har lovbryteren innfridd sitt ansvar etter § 68 annet ledd, fører ytterligere innfrielse fra lovbryteren til at mottakerens ansvar reduseres tilsvaren­ de. 2005 474 Em. 11. april -- Voteringer Annet ledd gjelder tilsvarende ved overdragelse til et foretak dersom lovbryteren a) alene eller sammen med noen som er nevnt i annet ledd, eier en vesentlig del av foretaket, b) oppebærer en betydelig del av foretakets inntekt, eller c) i kraft av sin stilling som leder har vesentlig innfly­ telse over det. Tilsvarende gjelder for rettighet som etter handlings­ tidspunktet er stiftet i tingen av noen som det kan foretas inndragning overfor når rettigheten ikke er stiftet ved ut­ leggspant, arrest eller legalpant. § 73. Forholdet til rettighetshavere En rettighet som er rettsgyldig sikret i et formuesgode som inndras, kan helt eller delvis besluttes bortfalt overfor en rettighetshaver a) som selv har foretatt den straffbare handlingen, b) som lovbryteren har handlet på vegne av, eller c) som da rettigheten ble rettsgyldig sikret på annen måte enn ved utleggspant, arrest eller legalpant, forsto eller burde ha forstått at tingen skulle brukes ved en straffbar handling, eller at den kunne inndras. § 67 første ledd tredje punktum gjelder tilsvarende. § 74. Fellesregler om inndragning av utbytte og ting som ikke tilhører lovbryteren Kreves inndragning av beslaglagt utbytte, jf. §§ 67 og 68, eller ting, jf. §§ 69 og 70, som ikke tilhører lovbryte­ ren, reises kravet mot eieren eller rettighetshaveren. Det samme gjelder når det kreves inndragning av verdien av ting som er beslaglagt, eller som mot sikkerhetsstillelse er fritatt for beslag. Er eieren eller rettighetshaveren ukjent eller uten kjent oppholdssted i Norge, kan inndragning foretas i sak mot lovbryteren eller den som var besitter ved beslaget, så­ fremt det finnes rimelig av hensyn til eieren. Eieren skal så vidt mulig gis varsel om saken. Har verken lovbryteren eller besitteren kjent oppholds­ sted i Norge, kan tingretten beslutte inndragning på de vil­ kår som er nevnt i annet ledd, uten at noen er gjort til sak­ søkt. Disse regler gjelder tilsvarende ved inndragning av ret­ tigheter etter § 72 femte ledd og § 73. § 75. Hvem inndragning kan skje til fordel for Inndragning skjer til fordel for statskassen når ikke an­ net er bestemt. I dommen eller ved en senere kjennelse av den tingret­ ten som avgjorde spørsmålet om inndragning, kan retten bestemme at det inndratte skal anvendes til dekning av er­ statningskrav fra den skadelidte. Departementet kan bestemme at det inndratte skal deles mellom den norske stat og en eller flere andre stater. Ved avgjørelsen skal det blant annet legges vekt på hvilke utgifter som har påløpt i statene, og i hvilke land skadevirkninger har oppstått og utbytte er opp­ nådd. Deling etter leddet her kan ikke føre til at dek­ ning av den skadelidtes erstatningskrav etter annet ledd reduseres. § 76. Særregler for inndragning av en informasjonsbærer Med informasjonsbærer menes i denne bestemmelse trykt skrift eller annet som formidler en skriftlig, visuell, auditiv eller elektronisk lagret informasjon. Ved inndragning av en informasjonsbærer skal det an­ gis hvilke deler av innholdet som begrunner inndragnin­ gen. Den som må tåle inndragningen, kan mot å dekke ut­ giftene kreve informasjonsbæreren tilbakelevert etter at det ulovlige innholdet er fjernet. Kapittel 14. Fellesregler for reaksjonsfastsettelsen § 77. Formildende omstendigheter Har siktede avgitt en uforbeholden tilståelse, skal retten ta dette i betraktning ved straffutmålingen. § 78. § 79. Fastsetting av straff ut over lengstestraffen (flere lovbrudd, gjentakelse, organisert kriminalitet) Foreligger en eller flere av situasjonene i bokstav a til c, kan fengselsstraffen forhøyes inntil det dobbelte, men ikke i noe tilfelle med mer enn 6 år og aldri ut over 21 år, og for personer som var under 18 år på handlingstids­ punktet, ikke ut over 15 år: a) når en lovbryter ved én eller flere handlinger har begått flere lovbrudd, og det skal idømmes en felles straff. Forhøyelse av fengselsstraffen regnes av leng­ stestraffen i det strengeste straffebudet. Straffen etter denne bokstav kan aldri bli lenger enn summen av lengstestraffene. Forhøyelse av lengstestraffen etter denne bokstav får bare betydning i forhold til lovbe­ stemmelser som har bestemt at den forhøyde leng­ stestraff skal tillegges rettslig virkning. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Videre var innstillet: b) når en tidligere domfelt person på ny har begått en straffbar handling av samme art som han tidligere er dømt for her i riket eller i utlandet, hvis ikke straffe­ budet selv bestemmer noe annet. Forhøyelse av leng­ stestraffen etter denne bokstav får bare betydning i forhold til lovbestemmelser som har bestemt at den forhøyde lengstestraffen skal tillegges rettslig virk­ ning. Første ledd i denne bokstav gjelder bare når den domfelte hadde fylt 18 år på tidspunktet for den tidli­ gere straffbare handlingen, og har begått den nye handlingen etter at straffen for den tidligere handlin­ gen helt eller delvis er fullbyrdet. Har den nye straff­ bare handlingen en strafferamme på mer enn 1 år, gjelder første ledd ikke hvis den nye handlingen er begått senere enn 6 år etter at fullbyrdelsen av den tid­ ligere straffen er avsluttet, når ikke annet er bestemt. Har den nye straffbare handlingen en strafferamme på Em. 11. april -- Voteringer 475 2005 1 år eller mindre, kan det ikke ha gått mer enn 2 år fra fullbyrdingen er avsluttet. Presidenten: Det foreligger her et avvikende forslag, nr. 12, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder: «Straffeloven § 79 første ledd bokstav b) skal lyde: b) når en tidligere domfelt person på ny har begått en forsettlig straffbar handling av samme art eller hvor strafferammen er fengsel i mer enn 6 år, som han tidligere er dømt for her i riket eller i utlandet, kan straffen ikke settes lavere enn halvparten av straffebudets ordinære strafferamme hvis ikke straffebudet selv bestemmer noe annet. Er perso­ nen domfelt for forsettlige handlinger av samme art eller hvor strafferammen er fengsel i mer enn 6 år, mer enn én gang tidligere, kan fengselsstraf­ fen forhøyes med inntil det dobbelte og skal ikke fastsettes lavere enn straffebudets ordinære mak­ simale straff. Fengselsstraffen etter foregående punktum kan ikke forhøyes ut over 30 år. Første ledd i denne bokstav gjelder ikke der­ som det er gått mer enn 10 år etter endt fullbyr­ delse av den tidligere dom.» V o t e r i n g : Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling til § 79 første ledd b og forslaget fra Fremskrittspartiet bi­ faltes innstillingen med 56 mot 12 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 19.56.04) Videre var innstillet: c) når en straffbar handling er utøvet som ledd i virk­ somheten til en organisert kriminell gruppe. Med organisert kriminell gruppe menes en organi­ sert gruppe på tre eller flere personer som har som et hovedformål å begå en handling som kan straffes med fengsel i minst 3 år, eller hvor en vesentlig del av virksomheten består i å begå slike handlinger. Forhøyelse av lengstestraffen etter bestemmelsen her får anvendelse i forhold til lovbestemmelser som tillegger strafferammen rettslig virkning, når ikke annet er bestemt. § 80. Fastsetting av straff under minstestraffen eller til en mildere straffart Straffen kan settes under minstestraffen i straffebudet eller til en mildere straffart når lovbryteren a) 1. uten å vite at han er mistenkt i vesentlig grad har forebygget eller gjenopprettet skaden ved lovbrud­ det, eller 2. har avlagt en uforbeholden tilståelse, b) dømmes for forsøk, c) 1. har handlet på grunn av avhengighetsforhold til en annen deltaker, eller 2. har deltatt bare i liten grad, d) har overskredet grensene for 1. nødrett (jf. § 17), 2. nødverge (jf. § 18), eller 3. selvtekt (jf. § 19), e) har handlet i berettiget harme, under tvang eller under overhengende fare, f) på handlingstidspunktet har en alvorlig psykisk lidelse med en betydelig svekket evne til realistisk å vurdere sitt forhold til omverdenen, men ikke er psykotisk, g) på handlingstidspunktet er psykisk utviklingshemmet i lettere grad, h) på handlingstidspunktet har en noe mindre sterk bevissthetsforstyrrelse enn den som fritar for straff etter § 20 bokstav d. Er bevissthetsforstyrrelsen en følge av selvforskyldt rus, gjelder dette likevel bare når særdeles formildende omstendigheter tilsier det, i) på handlingstidspunktet er under 18 år, eller j) har handlet i uaktsom rettsuvitenhet ved overtredelse av straffebud som krever forsett. § 81. Forhold som kan føre til straffritak Retten kan frifinne den som a) uten å vite at han er mistenkt, i vesentlig grad har forebygget eller gjenopprettet skaden ved et lovbrudd som kan straffes med bot, eller b) har overskredet grensene for 1. nødrett (jf. § 17), 2. nødverge (jf. § 18), eller 3. selvtekt (jf. § 19), og særlige grunner tilsier frifinnelse. § 82 Etterskuddsdom Ved domfellelse for forhold begått før dommen i en annen sak avsies det tilleggsdom for disse forholdene når alle forholdene kunne vært pådømt samtidig. § 31 annet ledd og tredje ledd annet og tredje punktum gjel­ der ikke. Ved straffutmålingen gjelder § 79 tilsvarende. Det skal tas hensyn til hva en passende straff ville vært ved samti­ dig pådømmelse, og den samlede straffen må ikke være strengere enn om alle forholdene hadde vært pådømt sam­ tidig. Ved domfellelse for forhold begått dels før og dels etter dommen i en annen sak avsies det i alminnelighet felles­ dom for alle forholdene. Annet ledd annet punktum gjel­ der tilsvarende for de forholdene som ble begått forut for den første dommen. Når det er grunn til det, kan det også ellers avsies fel­ lesdom. Annet ledd gjelder tilsvarende. Avsies det fellesdom som omfatter en tidligere dom på straff som er helt eller delvis fullbyrdet, gis det fradrag for utholdt straff. Det skal gå frem av dommen om den er en tilleggsdom eller en fellesdom. § 83. Varetektsfradrag Den tiden den siktede har vært berøvet friheten i anled­ ning av saken, kommer til fradrag i straffen etter reglene i denne paragraf. Dette gjelder også frihetsberøvelse i ut­ landet eller i anledning av forhold i saken som den siktede frifinnes for, eller som er henlagt. 2005 476 Em. 11. april -- Voteringer Det gis 1 dag fradrag for antallet påbegynte døgn fri­ hetsberøvelsen har vart utover 4 timer regnet fra tidspunk­ tet for pågripelsen. Ved frihetsberøvelse i fullstendig iso­ lasjon utover 4 timer skal det gis ytterligere fradrag som svarer til 1 dag for hvert påbegynte tidsrom av 2 døgn som den dømte har vært underlagt fullstendig isolasjon. Vare­ tektsfradraget fastsettes i dommen eller i forelegget. Selv om frihetsberøvelsen har vart noe kortere enn den fastsat­ te straffen, kan straffen anses utholdt i sin helhet. Ved idømming av delvis betinget fengselsstraff gis va­ retektsfradraget først i den ubetingede delen av straffen. Ved idømming av fengselsstraff og bot gis varetekts­ fradraget først i fengselsstraffen. Ved idømming av forvaring gis varetektsfradraget fullt ut både i minstetiden og i tidsrammen. Ved ilegging av bot gis varetektsfradraget i den subsi­ diære fengselsstraffen samtidig som boten reduseres for­ holdsmessig. Ved idømming av samfunnsstraff gis varetektsfradraget i den subsidiære fengselsstraffen samtidig som antallet timer samfunnsstraff og gjennomføringstiden reduseres forholds­ messig. Er samfunnsstraff idømt sammen med ubetinget fengselsstraff, gjøres fradraget først i fengselsstraffen. Ved straffutmålingsutsettelse skal det i dommen an­ merkes hvorvidt den siktede har vært undergitt frihetsbe­ røvelse i anledning av saken og eventuelt hvor lenge. § 84. Fradrag for fullbyrdet strafferettslig reaksjon ilagt i utlandet Fullbyrdet strafferettslig reaksjon ilagt i utlandet for en handling som også blir pådømt i Norge, skal så vidt mulig trekkes fra i den norske dommen. Kapittel 15. Foreldelse mv. § 85. Opphør av straffansvar ved foreldelse En handling kan ikke straffes når foreldelse er inntrådt etter §§ 86 til 89. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Videre var innstillet: § 86. Foreldelsesfristen Fristen for foreldelse av straffansvar er a) 2 år når den høyeste lovbestemte straffen er bot eller fengsel inntil 1 år, b) 5 år når den høyeste lovbestemte straffen er fengsel inntil 3 år, c) 10 år når den høyeste lovbestemte straffen er fengsel inntil 10 år, d) 15 år når den høyeste lovbestemte straffen er fengsel inntil 15 år, e) 25 år når den høyeste lovbestemte straffen er fengsel inntil 21 år. Ved beregningen av fristen er det uten betydning at en an­ nen straff kan idømmes ved siden av bot eller fengselsstraff. Har noen i samme handling begått flere lovbrudd som etter første ledd skulle foreldes til forskjellig tid, gjelder den lengste fristen for alle lovbruddene. Presidenten: Det foreligger her et avvikende forslag, nr. 13, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder: «Straffeloven § 86 skal lyde: § 86. Foreldelsesfristen Fristen for foreldelse av straffeansvar er a) 10 år når den høyeste lovbestemte straff er bot eller fengsel i inntil 6 år, b) 30 år når den høyeste lovbestemte straff er bot eller fengsel i mer enn 6 år. Hvor lovens strengeste straff er fengsel i inntil 30 år inntrer ingen foreldelse.» V o t e r i n g : Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Fremskrittspartiet bifaltes innstillingen med 56 mot 12 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 19.56.48) Videre var innstillet: § 87. Utgangspunktet for foreldelsesfristen Fristen for foreldelse av straffansvar regnes fra den dag det straffbare forholdet opphørte. Ved overtredelse av lo­ vens bestemmelser om seksuell omgang med barn under henholdsvis 14 år og 16 år skal fristen likevel regnes fra den dag den fornærmede fyller 18 år. Når straffbarheten avhenger eller påvirkes av en inn­ trådt virkning, regnes fristen først fra den dag virkningen inntrådte. Er den straffbare handlingen forøvd på et norsk skip utenfor riket, regnes fristen fra den dag skipet kom til norsk havn. Utgangspunktet for fristen kan likevel ikke forskyves med mer enn 1 år etter dette leddet. § 88. Avbrytelse av foreldelsesfristen Fristen etter § 86 avbrytes ved at den mistenkte får stil­ ling som siktet, jf. straffeprosessloven § 82. Skjer siktel­ sen ved utferdigelse av utenrettslig erklæring eller av forelegg, avbrytes fristen når den siktede meddeles siktel­ sen. For slik meddelelse gjelder domstolloven § 146 annet ledd tilsvarende. Fristavbrytelsen taper sin virkning når forfølgningen innstilles uten at beslutningen omgjøres av overordnet på­ talemyndighet innen fristen i straffeprosessloven § 75 an­ net ledd. Det samme gjelder når forfølgningen blir stanset på ubestemt tid. Ved beregningen av om foreldelse er inn­ trådt, skal forfølgningstiden regnes med. Dette gjelder likevel ikke dersom forfølgningen er stanset fordi den sik­ tede har unndratt seg forfølgningen. § 89. Foreldelse av straffansvar for foretak Fristen for foreldelse av straffansvaret for foretak be­ regnes ut fra strafferammen for enkeltpersoner i det straf­ febud som er overtrådt. Em. 11. april -- Voteringer 477 2005 Avbrytes fristen overfor noen som har handlet på veg­ ne av et foretak, gjelder avbrytelsen også overfor foreta­ ket. § 90. Suspensjon av foreldelse under konkurs og gjelds­ forhandling Foreldelsesfristen for overtredelse av lovens bestem­ melser om forbrytelser i gjeldsforhold løper ikke under konkurs eller gjeldsforhandling etter loven. Fristen kan likevel ikke forlenges med mer enn 5 år etter denne para­ graf. § 91. Straffansvar som ikke foreldes Straffansvaret for terrorhandlinger, krigsforbrytelser, fol­ kemord og forbrytelser mot menneskeheten foreldes ikke. § 92. Foreldelsesfristen for inndragningsansvar For foreldelse av inndragningsansvar gjelder foreldel­ sesfristene i § 86, men fristen skal ikke være kortere enn 5 år. For inndragning etter §§ 67 og 68 skal fristen ikke være kortere enn 10 år. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Videre var innstillet: § 93. Foreldelsesfristen for idømt frihetsstraff og sam­ funnsstraff Idømt fengselsstraff faller bort ved foreldelse etter føl­ gende frister: a) 5 år for fengsel inntil 1 år, b) 10 år for fengsel i mer enn 1 år og inntil 4 år, c) 15 år for fengsel i mer enn 4 år og inntil 8 år, d) 20 år for fengsel i mer enn 8 år og inntil 20 år, e) 30 år for fengsel i mer enn 20 år. Er fullbyrding av fengselsstraff delvis utsatt etter § 34 første ledd første punktum, regnes fristen særskilt for den betingede og den ubetingede delen av straffen. Idømt forvaring foreldes etter reglene i første ledd på grunnlag av den fastsatte lengstetiden som forvaringen ikke må overstige, jf. § 43 første ledd første og annet punktum. Idømt samfunnsstraff foreldes etter reglene i første ledd på grunnlag av den subsidiære fengselsstraffen som er fastsatt, jf. § 49 første ledd bokstav b. Ved løslatelse på prøve fra frihetsstraff beregnes fristen for reststraffen på grunnlag av den gjenstående straffeti­ den. Tilsvarende gjelder når fullbyrdingen avbrytes på an­ nen måte og ved avbrutt samfunnsstraff. Presidenten: Fremskrittspartiet har varslet at de går imot. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes med 56 mot 12 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 19.57.17) Videre var innstillet: § 94. Utgangspunktet for foreldelsesfristen etter § 93 Foreldelsesfristen for idømt frihetsstraff regnes fra den dag dommen er endelig. Det løper ingen foreldelsesfrist så lenge fullbyrdingen ikke kan settes i verk fordi den domfelte utholder annen frihetsberøvelse i medhold av dom eller samfunnsstraff. Er det truffet avgjørelse om gjeninnsetting på reststraff etter en prøveløslatelse, regnes foreldelsesfristen for rest­ straffen fra den dag avgjørelsen om gjeninnsetting er en­ delig. Avbrytes fullbyrdingen på annen måte enn ved prø­ veløslatelse, regnes fristen fra avbrytelsen. Foreldelsesfristen for samfunnsstraff regnes fra den dag dommen er endelig. Annet ledd og tredje ledd annet punktum gjelder tilsvarende. Det samme gjelder § 97 tredje ledd. Er det ved betinget dom eller benådning gitt utsettelse med fullbyrdingen av straffen, løper ingen foreldelsesfrist i prøvetiden. § 95. Avbrytelse av foreldelsesfristen etter § 93 Fristen etter § 93 avbrytes ved at fullbyrding av straf­ fen blir påbegynt, eller ved at den domfelte blir pågrepet for å sikre fullbyrdingen. § 96. Idømt straff som ikke foreldes Idømt straff for terrorhandlinger, krigsforbrytelser, fol­ kemord og forbrytelser mot menneskeheten foreldes ikke. § 97. Foreldelse av ilagt bot Ilagt bot faller bort 10 år etter at forelegget eller dom­ men ble endelig. Foreldelse av boten er uten betydning for utleggspant, utleggstrekk eller annen sikkerhet som er stiftet innen fristens utløp. Fengselsstraff idømt etter § 55 faller bort når ikke full­ byrding av straffen er påbegynt innen 5 år etter at dom­ men er endelig. Det løper ingen foreldelsesfrist så lenge fullbyrdingen ikke kan settes i verk fordi den domfelte ut­ holder annen frihetsberøvelse i medhold av dom eller samfunnsstraff. § 98. Foreldelse av idømt særreaksjon for utilregnelige Idømt særreaksjon for utilregnelige, jf. §§ 62 og 63, faller bort ved foreldelse etter 20 år. Reglene i §§ 94 og 95 gjelder tilsvarende så langt de passer. § 99. Foreldelse av ilagt inndragning Ilagt inndragning faller bort 5 år etter at forelegget eller dommen ble endelig. For inndragning av utbytte, herunder inndragning etter § 68, er fristen likevel 10 år. Foreldelse av inndragningen er uten betydning for ut­ leggspant, utleggstrekk eller annen sikkerhet som er stif­ tet innen fristens utløp. § 100. Bortfall av straff­ og inndragningsansvar mv. ved den skyldiges eller ansvarliges død Straffansvar faller bort ved den skyldiges død. Trykt 11/5 2005 2005 478 Em. 11. april -- Voteringer Inndragningsansvar faller bort ved den ansvarliges død. Gjelder det inndragning av utbytte, herunder inn­ dragning etter § 68 og § 72 annet ledd, kan sak likevel fremmes, og ilagt inndragning kan fullbyrdes dersom det blir besluttet ved kjennelse av den retten som har pådømt saken i første instans, eller av den tingrett som saken hører under etter straffeprosessloven § 12 når inndragningen er vedtatt ved forelegg. Retten kan beslutte inndragning av et beløp istedenfor en ting. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Videre var innstillet: Annen del Presidenten: Presidenten vil her gjøre oppmerksom på at forslag til denne delen vil bli fremmet i egen propo­ sisjon senere. Videre var innstillet: Tredje del. Sluttbestemmelser § 101 Ikraftsetting Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Kon­ gen kan sette forskjellige bestemmelser i loven i kraft til ulik tid. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Videre var innstillet: § 102 Endringer i andre lover Fra den tid Kongen bestemmer, gjøres følgende end­ ringer i annen lovgivning: 1. I Almindelig borgerlig Straffelov 22. mai 1902 nr. 11 gjøres følgende endringer: § 15 skal lyde: De alminnelige straffer er: fengsel, forvaring, hefte, samfunnsstraff, bøter og rettighetstap som nevnt i §§ 29 og 33. § 16 oppheves. § 28 a skal lyde: Samfunnsstraff kan idømmes i stedet for fengselsstraff når a) det ellers ikke ville ha blitt idømt strengere straff enn fengsel i 1 år, b) hensynet til straffens formål ikke taler mot en reaksjon i frihet, og c) lovbryteren samtykker og har bosted i Norge. Første ledd bokstav a kan fravikes når den straff som ellers ville ha blitt idømt, helt eller delvis ville ha vært be­ tinget, og ellers når sterke grunner taler for at samfunns­ straff idømmes. I dom på samfunnsstraff skal retten fastsette a) et timetall som skal være fra 30 til 420 timer, b) en subsidiær fengselsstraff, som skal svare til den fengselsstraff som ville ha blitt idømt uten samfunns­ straff, og c) en gjennomføringstid, som normalt skal svare til den subsidiære fengselsstraffen. Er den subsidiære feng­ selsstraffen kortere enn 120 dager, kan det likevel fastsettes en gjennomføringstid på inntil 120 dager. Ved fastsetting av gjennomføringstid og subsidiær fengselsstraff gjelder § 25 tilsvarende. I dom på samfunnsstraff kan retten bestemme at den domfelte i gjennomføringstiden a) skal overholde bestemmelser gitt av kriminalomsor­ gen om bosted, oppholdssted, arbeid, opplæring eller behandling, eller b) forbys kontakt med bestemte personer. Når særlige grunner tilsier det, kan ubetinget fengsels­ straff på inntil 30 dager idømmes sammen med samfunns­ straffen. Når en dom på samfunnsstraff blir lest opp eller for­ kynt for den domfelte, skal han gjøres nærmere kjent med hva dommen går ut på, og med følgene av brudd på be­ stemmelsene gitt i eller i medhold av straffegjennomfø­ ringsloven, og av at det begås en ny straffbar handling før utløpet av gjennomføringstiden. § 28 b skal lyde: Etter begjæring kan tingretten ved dom bestemme at hele eller deler av den subsidiære fengselsstraffen skal fullbyrdes når den domfelte har a) brutt bestemmelser gitt i eller i medhold av straffe­ gjennomføringsloven § 54 første og annet ledd, § 55 eller § 58 første ledd bokstav a til d, eller b) begått en ny straffbar handling før utløpet av gjen­ nomføringstiden. Ved omgjøringen skal retten ta hensyn til samfunns­ straff som allerede er gjennomført. Dersom den subsidi­ ære fengselsstraffen ikke skal fullbyrdes i sin helhet, kan retten forlenge gjennomføringstiden med inntil 6 måne­ der. Ved omgjøring etter første ledd bokstav b kan retten avsi samlet dom for begge handlinger eller særskilt dom for den nye handlingen. Begjæring etter første ledd bokstav a fremmes av kri­ minalomsorgen eller påtalemyndigheten. Begjæring etter første ledd bokstav b fremmes av påtalemyndigheten. Be­ gjæringen må være brakt inn for retten innen 3 måneder etter utløpet av gjennomføringstiden. Reglene om forsvarer og om pågripelse og varetekts­ fengsel i straffeprosessloven § 100 og kapittel 14 gjelder tilsvarende. Reglene om varsling i straffeprosessloven 479 Em. 11. april -- Voteringer O 2004--2005 2005 § 243 gjelder tilsvarende for rettsmøter om omgjøring. Kriminalomsorgen skal varsles etter de samme regler som påtalemyndigheten. § 29 skal lyde: Den som har begått en straffbar handling som viser at vedkommende er uskikket til eller kan misbruke en stil­ ling, virksomhet eller aktivitet, kan, når allmenne hensyn tilsier det, a) fratas stillingen, eller b) fratas retten til for fremtiden å ha en stilling eller utøve en virksomhet eller aktivitet. Rettighetstapet kan begrenses til forbud mot å utøve visse funksjoner som ligger til stillingen eller virksomhe­ ten, eller til påbud om å utøve virksomheten eller aktivi­ teten på bestemte vilkår. Den som er fratatt retten til å utøve en virksomhet, kan heller ikke forestå slik virksomhet for andre eller la andre forestå slik virksomhet for seg. Den skyldige kan pålegges å gi fra seg et dokument eller en annen gjenstand som har tjent som bevis for den tapte rettigheten. Rettighetstap etter bestemmelsen her kan ilegges som eneste straff hvis det ikke er fastsatt en minstestraff på fengsel i 1 år eller mer for handlingen. §§ 30 til 32 oppheves. § 33 skal lyde: Den som har begått en straffbar handling, kan ilegges kontaktforbud når det er grunn til å tro at vedkommende ellers vil a) begå en straffbar handling overfor en annen person, b) forfølge en annen person, eller c) på annet vis krenke en annens fred. Kontaktforbudet kan gå ut på at den forbudet retter seg mot, forbys a) å oppholde seg i bestemte områder, eller b) å forfølge, besøke eller på annet vis kontakte en annen person. Er det nærliggende fare for en handling som nevnt i første ledd bokstav a, kan den skyldige forbys å oppholde seg i sitt eget hjem. Kontaktforbudet kan begrenses på nærmere angitte vilkår. Rettighetstap etter bestemmelsen her kan ilegges som eneste straff hvis det ikke er fastsatt en minstestraff på fengsel i 1 år eller mer for handlingen. Ny § 33 a skal lyde: Et rettighetstap trer i kraft fra den dagen dommen eller forelegget er endelig. Rettighetstap etter § 29 første ledd bokstav b og § 33 ilegges for en bestemt tid inntil 5 år, eller når særlige grunner tilsier det, på ubestemt tid. Verv som medlem av kommunestyre, fylkesting eller Stortinget kan likevel bare fratas for valgperioden. Forbud mot opphold i eget hjem, jf. § 33 tredje ledd, kan bare ilegges for en bestemt tid inn­ til 1 år. Rettighetstap som nevnt i annet ledd, kan etter 3 år prøves på ny av tingretten. Begjæringen fremsettes for påtalemyndigheten, som forbereder saken for retten. Ret­ tens avgjørelse treffes ved kjennelse. Opprettholdes ret­ tighetstapet helt eller delvis, kan saken ikke prøves på ny før etter 3 år. Fristen for rettighetstapet og for adgangen til å begjæ­ re ny prøving etter tredje ledd løper ikke i den tiden lov­ bryteren soner frihetsstraff eller unndrar seg fullbyrdin­ gen av slik straff. § 37 a annet ledd første punktum skal lyde: Kan det foretas utvidet inndragning etter § 34 a og lovbryteren har overdratt et formuesgode til en av sine nærmeste, kan formuesgodet eller dets verdi inndras hos mottageren hvis påtalemyndigheten sannsynliggjør at det er ervervet ved at lovbryteren har begått et lov­ brudd. § 37 d skal lyde: Inndragning skjer til fordel for statskassen når ikke an­ net er bestemt. I dommen eller ved en senere kjennelse av den tingrett som avgjorde spørsmålet om inndragning, kan retten be­ stemme at det inndratte skal anvendes til dekning av er­ statningskrav fra den skadelidte. Departementet kan bestemme at det inndratte skal de­ les mellom den norske stat og en eller flere andre stater. Ved avgjørelsen skal det blant annet legges vekt på hvilke utgifter som har påløpt i statene, og i hvilke land skade­ virkninger har oppstått og utbytte er oppnådd. Deling etter leddet her kan ikke føre til at dekning av den skade­ lidtes erstatningskrav etter annet ledd reduseres. Når utbytte er inndratt etter § 34, og domfelte eller noen som er ansvarlig for skaden, etter pådømmelsesti­ den har betalt erstatning til fornærmede, kan retten etter krav fra domfelte bestemme at inndragningsbeløpet blir å nedsette tilsvarende. Det samme gjelder dersom dom­ felte betaler skatt eller avgift som tilsvarer inndragnin­ gen. Krav etter leddet her må framsettes for retten se­ nest ett år etter at avgjørelsen om inndragning ble retts­ kraftig. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 14, fra Fremskrittspartiet, til § 127 første ledd. Forslaget lyder: «I lov 22. mai nr. 10 1902 Almindelig borgerlig Straffelov skal § 127 første ledd lyde: Den, som ved Vold søger at formaa en offentlig Tje­ nestemand til at foretage eller undlade en Tjeneste­ handling eller at hindre ham under en saadan, eller som medvirker hertil, straffes med Fængsel i mindst 1 år og indtil 6 Aar, men indtil 15 Aar, naar han udfører For­ brydelsen i Forening med nogen anden.» Forhandlinger i Odelstinget nr. 32 32 2005 480 Em. 11. april -- Voteringer V o t e r i n g : Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 54 mot 14 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 19.58.17) Videre var innstillet: § 342 første ledd bokstav b skal lyde: b) ved dom er forvist til eller fra bestemte deler av riket og som rettsstridig igjen oppholder seg på et sted der dette er forbudt for vedkommende, eller som på annen måte bryter kontaktforbud i medhold av straffe­ loven § 33, eller 2. I lov om fullbyrding av nordiske dommer på straff mv. 15. november 1963 gjøres følgende endringer: § 7 bokstav b skal lyde: b) dom på samfunnsstraff eller en liknende reaksjon. § 8 skal lyde: Blir det satt i verk tilsyn etter § 7 bokstav a, gjelder reglene om meldeplikt i straffeloven § 53 nr. 2. Blir det satt i verk tilsyn etter § 7 bokstav b, gjelder reglene om samfunnsstraff så langt de passer. De særvilkår som er fastsatt i den betingede dom, og de forutsetninger som gjelder for samfunnsstraffen eller den liknende reaksjonen, får virkning her i riket så langt de passer. Departementet kan i samband med at det treffes avgjørelse etter § 17, foreta endring til så vidt mulig til­ svarende vilkår eller forutsetninger. Bestemmelsene i straffeloven §§ 28 b og 54 gjelder til­ svarende. Treffer retten avgjørelse om fullbyrding av en betinget frihetsstraff eller subsidiær frihetsstraff, skal denne fullbyrdes som fengselsstraff, jf. § 4. Hvis det i dommen ikke er fastsatt frihetsstraff, kan retten fastsette straffen eller overlate avgjørelsen til vedkommende myn­ dighet i domslandet etter siste ledd. Dersom omstendighetene taler for det, kan departe­ mentet eller retten overlate til vedkommende myndighet i domslandet å treffe avgjørelser hvor det etter reglene i tredje ledd er spørsmål om å endre en betinget dom eller å fullbyrde frihetsstraff. § 9 skal lyde: Når en person som i Danmark, Finland, Island eller Sverige har fått en betinget dom eller dom på samfunns­ straff eller en liknende reaksjon, her i riket blir funnet skyldig i en straffbar handling, kan retten, selv om det ikke er satt i verk tilsyn etter § 7, fastsette en samlet straff for begge handlinger i samsvar med reglene om dette i straffeloven § 54 nr. 3 eller § 28 b tredje ledd. § 10 skal lyde: Til myndighetene i Danmark, Finland, Island eller Sverige kan det settes frem en begjæring om at det der set­ tes i verk tilsyn og andre tiltak som det er truffet bestem­ melse om i en betinget dom eller dom på samfunnsstraff, avsagt her i riket. Er tilsyn med en betinget domfelt eller med sam­ funnsstraff i medhold av første ledd overført til myndig­ hetene i Danmark, Finland, Island eller Sverige, gjelder bestemmelsene i straffeloven og straffegjennomførings­ loven om betinget dom eller samfunnsstraff bare dersom domfelte her i riket kjennes skyldig i en straffbar hand­ ling, eller myndighetene i vedkommende land overlater til domstol her i riket å treffe avgjørelse om endring av den betingede dom eller fullbyrdelse av subsidiær fri­ hetsstraff. Dersom myndighetene i det land som tilsynet eller et liknende tiltak er overført til, treffer bestemmelse om for­ lengelse av prøvetiden eller om endring av særlige vilkår i den betingede dom eller for en dom på samfunnsstraff, har denne bestemmelse virkning her i riket. § 11 skal lyde: Treffes det i Danmark, Finland, Island eller Sverige beslutning om fullbyrding av straff for en handling som det her i riket er gitt betinget dom eller samfunnsstraff for, har denne beslutning samme virkning som en avgjørelse truffet etter reglene i straffeloven § 54 eller § 28 b. Blir en person som her i riket har fått betinget dom eller dom på samfunnsstraff, i Danmark, Finland, Island eller Sverige dømt for en straffbar handling begått i prø­ vetiden eller gjennomføringstiden uten at den nye dom­ men avgjør spørsmålet om endring av den betingede dom eller fullbyrdelse av subsidiær frihetsstraff, kan spørsmå­ let om den betingede dommen eller den subsidiære fri­ hetsstraffen skal fullbyrdes, bringes inn for tingretten til avgjørelse. § 17 skal lyde: Vedtak om fullbyrding av straff mv. eller om iverkset­ ting av tilsyn eller et liknende tiltak her i riket i medhold av reglene i denne lov gjøres av departementet etter at det er satt fram begjæring om det fra rette myndighet i ved­ kommende land. Departementet prøver om begjæringen fyller lovens krav og om den i det enkelte tilfelle bør et­ terkommes. Lyder dommen på frihetsstraff eller sam­ funnsstraff eller en liknende reaksjon, skal den dømte i al­ minnelighet gis anledning til å uttale seg før vedtak gjø­ res. § 19 første og annet ledd skal lyde: Spørsmålet om norske myndigheter har hjemmel i den­ ne lov til å gjøre vedtak om fullbyrding eller iverksetting av tilsyn eller liknende tiltak, kan prøves av tingretten. Sa­ ken behandles etter straffeprosesslovens regler. Lyder dommen på frihetsstraff eller samfunnsstraff eller en lik­ nende reaksjon, skal det oppnevnes offentlig forsvarer for den domfelte. Begjæring om rettslig prøving kan settes fram av den som rammes av avgjørelsen. Begjæring om rettslig prøving er ikke til hinder for fullbyrding eller iverksetting av tilsyn eller et liknende til­ tak, med mindre retten bestemmer det. 3. Med virkning frem til ny straffelov trer i kraft skal det i lov 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten i straf­ fesaker gjøres følgende endringer: Em. 11. april -- Voteringer 481 2005 § 76 femte ledd skal lyde: Ved rettsmøter i tingretten om fullbyrding av subsidiær fengselsstraff etter straffeloven § 28 b første ledd bokstav a eller av reststraff etter prøveløslatelse etter straffegjen­ nomføringsloven § 44 annet ledd, kan tilsatte i kriminal­ omsorgen møte. § 100 b nytt annet ledd skal lyde: Første ledd gjelder tilsvarende når en sak om kontakt­ forbud i eget hjem, jf. straffeloven § 33 tredje ledd, brin­ ges inn for retten. § 107 a første og annet ledd skal lyde: I saker om overtredelse av straffeloven §§ 192­197, 199, 200 tredje ledd, § 342 første ledd bokstav b, jf. § 33 og § 342 første ledd bokstav c, jf. straffeprosessloven § 222 a, har fornærmede rett til hjelp fra advokat dersom fornærmede ønsker det. I andre saker kan retten på begjæ­ ring oppnevne advokat for fornærmede hvis det er grunn til å tro at fornærmede som følge av handlingen får bety­ delig skade på legeme eller helbred og det anses å være behov for advokat. Når en sak om besøksforbud i eget hjem, jf. § 222 a annet ledd annet punktum, eller kontaktsforbud i eget hjem, jf. straffeloven § 33 tredje ledd, bringes inn for retten, har den som forbudet skal beskytte, rett til advo­ kat. Reglene i kapitlet her gjelder tilsvarende så langt de passer. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Videre var innstillet: 4. Med virkning fra den nye straffeloven trer i kraft, gjø­ res det i lov 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten i straffesaker følgende endringer: § 40 annet ledd nytt tredje punktum skal lyde: Det skal opplyses i domsgrunnene om hvorvidt straffe­ loven § 77 er anvendt, og det bør angis hvilken betydning tilståelsen har hatt for straffutmålingen. Ny § 43 a skal lyde: Når en dom blir lest opp eller forkynt, skal den domfel­ te gjøres kjent med a) hva dommen går ut på, b) eventuelle vilkår for dommen, og c) mulige følger av brudd på vilkårene, herunder følger av at den domfelte begår en ny straffbar handling før utløpet av en prøve­ eller gjennomføringstid. Dommeren kan gi advarsel og formaning, eventuelt i et særskilt rettsmøte. Hvis den domfelte skal følges opp av kriminalomsor­ gen, og kriminalomsorgen ikke var til stede da dommen ble avsagt, underretter påtalemyndigheten straks krimi­ nalomsorgen om dommen. § 51 første ledd nytt annet punktum: Reises ny sak om et krav som er avgjort ved rettskraftig dom, skal retten avvise saken av eget tiltak. Det samme gjelder i tilfeller som nevnt i straffeloven § 8. § 51 annet ledd nytt tredje og fjerde punktum skal lyde: Inndragningssak etter dette ledd kan bare fremmes dersom tiltalte varsles om at slik sak vil bli fremmet senest når hovedforhandlingen i straffesaken starter, før tilstå­ elsesdom avsies eller før forelegg vedtas. Straffedommens avgjørelse av skyldspørsmålet legges uprøvd til grunn i den senere inndragningssaken i den utstrekning den er avgjørende for spørsmålet om inndragning. Ny § 62 a skal lyde: Den offentlige påtalemyndighet skal påtale straffbare handlinger når ikke annet er bestemt ved lov. For overtredelse av straffebud med en strafferamme på 2 år eller lavere kan påtale unnlates hvis ikke allmenne hen­ syn tilsier påtale. Ved vurderingen av om allmenne hensyn foreligger, legges det blant annet vekt på overtredelsens grovhet, hensynet til den alminnelig lovlydighet og om den fornærmede, en annen som har lidt skade ved overtredelsen, eller vedkommende berørte myndighet ønsker påtale. § 65 nytt nr. 4 skal lyde: 4. sak mot utlending som ikke er bosatt i Norge, jf. straf­ feloven § 5 tredje ledd. Dette gjelder likevel ikke når strafforfølgning her i landet finner sted i samsvar med overenskomst med fremmed stat om overføring av straffesaker. § 69 skal lyde: Selv om straffeskyld anses bevist, kan påtalemyndig­ heten når helt særlige grunner tilsier det, unnlate å påtale handlingen. Påtaleunnlatelse kan gis på vilkår av at siktede i prø­ vetiden ikke gjør seg skyldig i noen ny straffbar handling. Prøvetiden er 2 år fra den dag det blir besluttet å unnlate påtale, men ikke lenger enn foreldelsesfristen for adgan­ gen til å reise straffesak for handlingen. Påtaleunnlatelse kan også gis på vilkår som nevnt i straffeloven §§ 35, 36 og 37 bokstavene a til i. Gir sikte­ des forhold grunn til det, kan påtalemyndigheten i prøve­ tiden oppheve eller endre fastsatte vilkår og sette nye vil­ kår. Den siktede skal så vidt mulig få uttale seg om vilkå­ rene før de fastsettes. § 76 femte ledd skal lyde: Ved rettsmøter i tingretten om fullbyrding av subsidiær fengselsstraff etter straffeloven § 52 første ledd bokstav a eller av reststraff etter prøveløslatelse etter straffegjen­ nomføringsloven § 44 annet ledd, kan tilsatte i kriminal­ omsorgen møte. § 98 nytt fjerde ledd skal lyde: Bestemmelsene om rett til forsvarer i paragrafen her gjelder tilsvarende i saker om pågripelse eller varetekts­ fengsling etter § 173 a, jf. § 184 annet ledd. 2005 482 Em. 11. april -- Voteringer § 100 b nytt annet ledd skal lyde: Første ledd gjelder tilsvarende når en sak om kontakt­ forbud i eget hjem, jf. straffeloven § 57 tredje ledd, brin­ ges inn for retten. Ny § 100 c skal lyde: Med mindre retten på grunnlag av sakens art og for­ holdene ellers finner det ubetenkelig at den domfelte er uten forsvarer, skal den oppnevne offentlig forsvarer når det er spørsmål om å fastsette eller fullbyrde ubetinget frihetsstraff i mer enn 6 måneder etter brudd på vilkårene for a) straffutmålingsutsettelse, jf. straffeloven § 60 tredje ledd, jf. § 39 annet ledd, b) fullbyrdingsutsettelse, jf. straffeloven § 39 annet ledd, c) løslatelse på prøve fra fengselsstraff, jf. straffegjen­ nomføringsloven § 44 annet ledd, d) løslatelse på prøve fra forvaring, jf. straffeloven § 46 første ledd, eller e) samfunnsstraff, jf. straffeloven § 52 første ledd bok­ stav a. Er det aktuelt å fastsette eller fullbyrde en mildere straff, kan retten oppnevne offentlig forsvarer for den domfelte når særlige grunner taler for det. Den domfelte skal ha offentlig forsvarer i saker om opphevelse eller endring av vilkår for prøveløslatelse fra forvaring etter straffeloven § 45 femte ledd. I andre saker om endring av vilkår eller forlengelse av prøvetid, jf. straffeloven §§ 39 første ledd, 45 fjerde ledd og 60 tredje ledd, kan retten oppnevne offentlig forsvarer for den dom­ felte når særlige grunner taler for det. § 107 a første og annet ledd skal lyde: I saker om overtredelse av straffeloven §§ 192­197, 199, 200 tredje ledd, § 342 første ledd bokstav b, jf. § 57 og § 342 første ledd bokstav c, jf. straffeprosessloven § 222 a, har fornærmede rett til hjelp fra advokat dersom fornærmede ønsker det. I andre saker kan retten på begjæ­ ring oppnevne advokat for fornærmede hvis det er grunn til å tro at fornærmede som følge av handlingen får bety­ delig skade på legeme eller helbred og det anses å være behov for advokat. Når en sak om besøksforbud i eget hjem, jf. § 222 a an­ net ledd annet punktum, eller kontaktsforbud i eget hjem, jf. straffeloven § 57 tredje ledd, bringes inn for retten, har den som forbudet skal beskytte, rett til advokat. Reglene i kapitlet her gjelder tilsvarende så langt de passer. § 173 a skal lyde: Den som med skjellig grunn mistenkes for vilkårs­ brudd som nevnt i straffeloven §§ 39 annet ledd, 46 første ledd eller 52 første ledd bokstav a, jf. straffegjennomfø­ ringsloven § 44 annet ledd annet punktum, kan pågripes når: a) det er grunn til å frykte for at han vil unndra seg full­ byrdingen av straff eller andre forholdsregler, b) det antas påkrevd for å hindre nye vilkårsbrudd, eller c) han selv begjærer det av grunner som finnes fyldest­ gjørende. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Presidenten: Presidenten antar at vi her kan votere over forslag nr. 6, fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Ven­ streparti, til § 174 nytt første ledd. Forslaget lyder: «I lov 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten i straffesaker skal § 174 nytt første ledd lyde: Personer under 16 år kan ikke pågripes.» V o t e r i n g : Forslaget fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstre­ parti ble med 44 mot 24 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 19.59.10) Videre var innstillet: § 184 annet ledd skal lyde: Fengsling kan besluttes dersom vilkårene etter §§ 171, 172, 173 annet ledd eller 173 a er oppfylt og formålet ikke kan oppnås ved tiltak etter § 188. Reglene i § 174 gjelder tilsvarende. Kjennelsen skal angi lovhjemmelen, kortfat­ tet nevne hvorfor det antas å foreligge skjellig grunn til mistanke, og for øvrig gjøre rede for grunnen til fengslin­ gen. Det skal også gå frem av kjennelsen at fengslingen ikke er et uforholdsmessig inngrep. Ny § 214 a skal lyde: Påtalemyndigheten kan beslutte inndratt beslaglagte gjenstander som er egnet til bruk ved legemskrenkelse, og beslaglagte etterlikninger av våpen dersom gjenstandene kan inndras etter straffeloven §§ 69 første ledd bokstav c eller 70 første ledd annet punktum. Beslutningen skal være skriftlig og begrunnet. Når påtalemyndigheten ut­ ferdiger forelegg, begjærer saken pådømt ved tilståelses­ dom eller reiser tiltale med påstand om straff, skal inn­ dragningskravet likevel tas med i saken. Eieren eller besitteren av en beslaglagt ting skal så vidt mulig gis skriftlig underretning om påtalemyndighe­ tens beslutning om inndragning ved kopi av beslutningen, med mindre tingen er av ubetydelig verdi. Saken kan kre­ ves forelagt for retten innen 1 måned etter at underretnin­ gen er kommet frem. Har underretning ikke vært gitt, er fristen for å kreve saken inn for retten 6 måneder fra be­ slaget ble foretatt. Et krav som er fremsatt etter at fristen er utløpt, kan likevel tas til følge når oversittelsen ikke bør legges den til last som har fremsatt kravet, eller når sær­ lige omstendigheter ellers tilsier det. Ny § 214 b skal lyde: Påtalemyndigheten kan beslutte inndragning av en beslaglagt ting dersom inndragning kan skje etter straf­ feloven § 74 og verken eieren, lovbryteren eller besitte­ ren er kjent. Beslutningen skal være skriftlig og begrun­ net. Eieren eller besitteren kan kreve saken forelagt for retten innen 6 måneder etter at vedtak om inndragning er fattet. Em. 11. april -- Voteringer 483 2005 § 255 skal lyde: Finner påtalemyndigheten at en sak bør avgjøres med bot, inndragning eller rettighetstap, kan den utferdige forelegg i stedet for å reise tiltale. Reaksjoner som nevnt i § 2 nr. 4 kan også avgjøres ved forelegg og kan også ileg­ ges sammen med reaksjoner som nevnt i første punktum. Rettighetstap som avgjøres ved forelegg, kan bare gjelde for inntil 3 år og kan ikke gjelde tap av stilling, retten til å inneha stilling eller tap av retten til å utøve næ­ ringsvirksomhet, med unntak for binæring. § 256 nytt første ledd nr. 4 og annet ledd skal lyde: 4) fastsetting av den bot og i tilfelle den inndragning og det rettighetstap som kreves, Dersom den siktede har vært berøvet friheten i anled­ ning av saken, og det ved fastsettingen av boten ikke er gitt fullt fradrag for frihetsberøvelsen, jf. straffeloven § 83 annet ledd, skal det anmerkes i forelegget hvor man­ ge dager som har kommet til fradrag. Nåværende annet ledd i § 256 blir nytt tredje ledd. § 456 fjerde ledd annet punktum skal lyde: Bot som ikke betales eller lar seg inndrive ved lønns­ trekk eller annen tvangsfullbyrding, skal fullbyrdes ved so­ ning av den subsidiære fengselsstraffen når den botlagte har evne til å betale boten eller allmenne hensyn tilsier det. 5. I lov 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholhol­ dig drikk m.v. skal § 10­3 lyde: Dersom vilkårene for inndragning etter straffeloven er oppfylt, kan påtalemyndigheten beslutte at brennevin og gjærende eller gjæret udestillert væske tilintetgjøres. Det samme gjelder annen alkoholholdig drikk når den er skjenket i glass eller finnes i opptrukket flaske. Beslutning om inndragning av lovlig tilvirket brennevin skal være skriftlig og begrunnet. Eieren eller besitteren skal så vidt mulig underrettes om påtalemyndighetens beslutning ved kopi av beslutningen og kan kreve saken forelagt for retten innen 1 måned etter at beslaget ble foretatt. 6. I lov 4. desember 1992 nr. 132 om legemidler gjøres følgende endringer: § 32 nytt første ledd skal lyde: Dersom vilkårene for inndragning etter straffeloven er oppfylt, kan påtalemyndigheten beslutte at beslaglagte stoffer som er oppført på narkotikalisten, inndras. Beslut­ ningen skal være skriftlig og begrunnet. Eieren eller be­ sitteren skal så vidt mulig underrettes om påtalemyndig­ hetens beslutning og kan kreve saken forelagt for retten innen 1 måned etter at beslaget ble foretatt. Nåværende første og annet ledd blir nye annet og tred­ je ledd. 7. Med virkning frem til ny straffelov trer i kraft skal det i straffegjennomføringsloven 18. mai 2001 nr. 21 gjø­ res følgende endringer: § 44 annet ledd skal lyde: Hvis den prøveløslatte etter at kriminalomsorgen har holdt innskjerpingssamtale eller fastsatt vilkår etter første ledd, på nytt bryter vilkår, kan regionalt nivå bringe saken inn for tingretten med begjæring om gjeninnsettelse i fengsel for hel eller delvis fullbyrding av reststraffen. Be­ stemmelsene om omgjøring av dom på samfunnsstraff etter straffeloven § 28 b første ledd bokstav a gis tilsva­ rende anvendelse på saker om gjeninnsettelse for fullbyr­ delse av reststraff etter prøveløslatelse. § 45 skal lyde: Begår den prøveløslatte en ny straffbar handling i prø­ vetiden, gjelder bestemmelsene om omgjøring av dom på samfunnsstraff etter straffeloven § 28 b første ledd bok­ stav b tilsvarende. Det er likevel tilstrekkelig om tiltale blir reist eller saken blir begjært pådømt innen 6 måneder etter at prøvetiden gikk ut. Dersom den prøveløslatte er siktet for en straffbar handling som kan føre til gjeninnsettelse for fullbyrdelse av reststraffen etter straffeloven § 28 b første ledd bokstav b, kan gjennomføringen av straffen avbrytes. § 54 første ledd bokstav d skal lyde: overholde vilkårene som domstolen har fastsatt etter straffeloven § 28 a femte ledd, og § 54 tredje ledd skal lyde: Den domfelte skal ikke begå en ny straffbar handling før utløpet av gjennomføringstiden. § 56 første ledd første punktum skal lyde: Hvis retten har satt vilkår etter straffeloven § 28 a fem­ te ledd eller kriminalomsorgen etter § 55 eller § 58 første ledd har forbudt den domfelte å bruke berusende eller be­ døvende midler, skal kriminalomsorgen undersøke om vilkåret eller forbudet blir overholdt. § 58 annet ledd skal lyde: Hvis den domfelte etter at kriminalomsorgen har holdt innskjerpingssamtale eller fastsatt vilkår etter første ledd, på nytt bryter kravene eller vilkår fastsatt etter første ledd bokstav a til d, bør regionalt nivå bringe saken inn for retten med begjæring om at den subsidiære fengselsstraf­ fen skal fullbyrdes helt eller delvis i medhold av straffelo­ ven § 28 b første ledd bokstav a. § 59 skal lyde: Begår den domfelte en ny straffbar handling før utløpet av gjennomføringstiden, kan påtalemyndigheten bringe saken inn for retten med begjæring om at den subsidiære fengselsstraffen skal fullbyrdes helt eller delvis i medhold av straffeloven § 28 b første ledd bokstav b. Dersom den domfelte er siktet for en straffbar handling som kan føre til fullbyrding av den subsidiære fengsels­ straffen etter straffeloven § 28 b første ledd bokstav b, kan gjennomføringen av straffen avbrytes. Når påtalemyndig­ heten beslutter å bringe saken inn for retten, avbrytes gjennomføringen av straffen fra det tidspunktet begjærin­ gen er oversendt retten. 8. Med virkning fra den tid ny straffelov trer i kraft skal det i straffegjennomføringsloven 18. mai 2001 nr. 21 gjøres følgende endringer: 2005 484 Em. 11. april -- Referat § 44 annet ledd skal lyde: Hvis den prøveløslatte etter at kriminalomsorgen har holdt innskjerpingssamtale eller fastsatt vilkår etter første ledd, på nytt bryter vilkår, kan regionalt nivå bringe saken inn for tingretten med begjæring om gjeninnsettelse i fengsel for hel eller delvis fullbyrding av reststraffen. Be­ stemmelsene om omgjøring av dom på samfunnsstraff etter straffeloven § 52 første ledd bokstav a gis tilsvarende anvendelse på saker om gjeninnsettelse for fullbyrdelse av reststraff etter prøveløslatelse. § 45 skal lyde: Begår den prøveløslatte en ny straffbar handling i prø­ vetiden, gjelder bestemmelsene om omgjøring av dom på samfunnsstraff etter straffeloven § 52 første ledd bokstav b tilsvarende. Det er likevel tilstrekkelig om tiltale blir reist eller saken blir begjært pådømt innen 6 måneder etter at prøvetiden gikk ut. Dersom den prøveløslatte er siktet for en straffbar handling som kan føre til gjeninnsettelse for fullbyrdelse av reststraffen etter straffeloven § 52 første ledd bokstav b, kan gjennomføringen av straffen avbrytes. § 53 første ledd skal lyde: De idømte timene samfunnsstraff etter straffeloven § 49 første ledd bokstav a skal gå ut på a) samfunnsnyttig tjeneste, b) program, eller c) andre tiltak som er egnet til å motvirke ny kriminali­ tet. § 54 første ledd bokstav d skal lyde: overholde vilkårene som domstolen har fastsatt etter straffeloven § 50, og § 54 tredje ledd skal lyde: Den domfelte skal ikke begå en ny straffbar handling før utløpet av gjennomføringstiden. § 56 første ledd første punktum skal lyde: Hvis retten har satt vilkår etter straffeloven § 50 eller kriminalomsorgen etter § 55 eller § 58 første ledd har for­ budt den domfelte å bruke berusende eller bedøvende midler, skal kriminalomsorgen undersøke om vilkåret eller forbudet blir overholdt. § 58 annet ledd skal lyde: Hvis den domfelte etter at kriminalomsorgen har holdt innskjerpingssamtale eller fastsatt vilkår etter første ledd, på nytt bryter kravene eller vilkår fastsatt etter første ledd bokstav a til d, bør regionalt nivå bringe saken inn for retten med begjæring om at den subsidiære fengselsstraf­ fen skal fullbyrdes helt eller delvis i medhold av straffelo­ ven § 52 første ledd bokstav a. § 59 skal lyde: Begår den domfelte en ny straffbar handling før utløpet av gjennomføringstiden, kan påtalemyndigheten bringe saken inn for retten med begjæring om at den subsidiære fengselsstraffen skal fullbyrdes helt eller delvis i medhold av straffeloven § 52 første ledd bokstav b. Dersom den domfelte er siktet for en straffbar handling som kan føre til fullbyrding av den subsidiære fengsels­ straffen etter straffeloven § 52 første ledd bokstav b, kan gjennomføringen av straffen avbrytes. Når påtalemyndig­ heten beslutter å bringe saken inn for retten, avbrytes gjennomføringen av straffen fra det tidspunkt begjærin­ gen er oversendt retten. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Presidenten: Da mener presidenten at vi har vært igjennom hele loven. Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet. V o t e r i n g : Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstem­ mig. Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget. Videre var innstillet: B. Stortinget ber Regjeringen vurdere å foreslå at det i straffeloven inntas en bestemmelse om at det skal være straffeskjerpende å bruke vold når barn er vitne. C. Stortinget ber Regjeringen vurdere å inngå avtaler med attførings­ og rehabiliteringsinstitusjoner til gjennomfø­ ring av tvungen omsorg, tvungent psykisk helsevern og § 12­soning. D. Stortinget ber Regjeringen utarbeide en straffebestem­ melse om vold i nære relasjoner. Presidenten: B, C og D blir i samsvar med forret­ ningsordenens § 30 fjerde ledd å sende Stortinget. S a k n r . 5 Referat 1. (98) Statsministerens kontor melder at lov om endringer i straffeloven og straffeprosesslo­ ven og om samtykke til ratifikasjon av Europarådets konvensjon 8. november 2001 om bekjempelse av kriminalitet som knytter seg til informasjons­ og kommunikasjonsteknologi (lovtiltak mot datakrimi­ nalitet) (Besl. O. nr. 48 (2004­2005)) -- er sanksjonert under 8. april 2005 Enst.: Vedlegges protokollen. Em. 11. april -- Referat 485 2005 2. (99) Lov om barnehager (barnehageloven) (Ot.prp. nr. 72 (2004­2005)) 3. (100) Lov om endringar i lov 6. juni 1891 nr. 2 om Guld­, Sølv­ og Platinavarers Finhed og Stempling mv. (Ot.prp. nr. 73 (2004­2005)) Enst.: Nr. 2 og 3 sendes familie­, kultur­ og admi­ nistrasjonskomiteen. Møtet hevet kl. 20.01.