2005 354 4. mars -- Lov om europeiske selskaper ved gjennomføring av EØS­avtalen vedlegg XXII nr. 10a Møte fredag den 4. mars kl. 13.10 President: B e r i t B r ø r b y D a g s o r d e n (nr. 21): 1. Innstilling fra justiskomiteen om lov om europeiske selskaper ved gjennomføring av EØS­avtalen ved­ legg XXII nr. 10a (rådsforordning (EF) nr. 2157/2001) (SE­loven) (Innst. O. nr. 54 (2004­2005), jf. Ot.prp. nr. 17 (2004­ 2005)) 2. Innstilling fra justiskomiteen om lov om endringer i straffeloven og straffeprosessloven og om samtykke til ratifikasjon av Europarådets konvensjon 8. no­ vember 2001 om bekjempelse av kriminalitet som knytter seg til informasjons­ og kommunikasjonstek­ nologi (lovtiltak mot datakriminalitet) (Innst. O. nr. 53 (2004­2005), jf. Ot.prp. nr. 40 (2004­ 2005)) 3. Referat Valg av settepresident Presidenten: Presidenten vil foreslå at det velges en settepresident for Odelstingets møte i dag -- og anser det som vedtatt. Presidenten vil foreslå Sigvald Oppebøen Hansen. -- Andre forslag foreligger ikke, og Sigvald Oppebøen Han­ sen anses enstemmig valgt som settepresident for Odels­ tingets møte i dag. S a k n r . 1 Innstilling fra justiskomiteen om lov om europeiske selskaper ved gjennomføring av EØS­avtalen vedlegg XXII nr. 10a (rådsforordning (EF) nr. 2157/2001) (SE­lo­ ven) (Innst. O. nr. 54 (2004­2005), jf. Ot.prp. nr. 17 (2004­2005)) Presidenten: Etter ønske fra justiskomiteen vil presi­ denten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe. Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt anled­ ning til replikker etter de enkelte innlegg, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter. -- Dette anses vedtatt. Første taler er Jan Arild Ellingsen, som har ordet for sakens ordfører, André Kvakkestad, som ikke er til stede. Jan Arild Ellingsen (FrP) [13:11:45]: Internasjonalt samarbeid er og kan være en utfordring i forhold til et lov­ verk som dekker det man har behov for nasjonalt, men også i forhold til internasjonale føringer for å kunne legge grunnlag for å få det til å fungere, slik sett. Denne saken, som handler om europeiske selskaper, er en naturlig følge av at EØS­avtalen gjør et geografisk om­ råde til en økonomisk enhet. Akkurat som en ser Norge som en enhet der en kan flytte sine bedrifters hovedkon­ torer, medfører den nye selskapsformen det samme innen­ for EØS­området. Man kan jo spørre seg om en trenger en selskapsform for å kunne flytte hovedkontoret. Det vil ikke være utenke­ lig at alle selskaper får denne muligheten i framtiden, uav­ hengig av selskapsform. I dagens regime må en altså over­ føre selskaper for så å flytte midlene utenlands og deretter etablere det på nytt igjen. En annen mulighet er å etablere et selskap for å kjøpe opp det norske selskapet. Uansett er det mye formalia og kreativitet som benyttes. De skattemessige forhold løses gjennom utenlandske datterselskap og eventuell fusjon av selskapene. Da blir datterselskapet et selvstendig selskap med hovedkontor i utlandet. Norge gir mulighet til å stoppe bedrifter som vil flytte ut, begrunnet i offentlige hensyn, men det er viktig å på­ peke at dette kun er hensyn som vil bli anerkjent også in­ ternt i EU av EU­domstolen. Det framkommer klart at det skal mye til for at en flyt­ ting skal ha direkte betydning for krav som betalingssys­ tem, funksjon o.l. En kan vanskelig se at flytting av et en­ kelt selskap vil kunne medføre at vilkårene oppfylles. På denne bakgrunn må unntaket kun anses for å være en sik­ kerhetsventil dersom større grupper av selskaper vil flytte ut samtidig og dette følgelig skaper et særskilt svekket fi­ nansmarked generelt. På bakgrunn av at unntaket neppe kommer til anven­ delse på enkeltbedrifters flytting alene, anser flertallet -- Høyre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet -- at det ikke er noe behov for at enhver flytting skal godkjen­ nes av staten. De samme partiene mener at dette kun vil føre til en unødig byråkratisering, og mener videre at der­ som man kommer i nærheten av at unntakskravet vil bli oppfylt, er det utenkelig at dette vil kunne skje uten at en fra statlig hold får kunnskap om det. Det er først i de til­ fellene der unntaket kan få praktiske konsekvenser, at det er behov for å kunne handle fra statens side. Mindretallet -- Arbeiderpartiet og SV -- mener at alle flyttinger skal godkjennes. Det gir den trygghet at selska­ pene ikke kan flytte uten å informere. Men at flytting skal kunne gå igjennom generalforsamling o.l. uten at noen får vite om det, er vel i utgangspunktet kun en teoretisk øvel­ se. Når det gjelder spørsmålet om hvorvidt det skal være et organ i selskapet der det kreves enstemmighet for om­ danning fra ASA til ES, finner en dette unødvendig. En omdanning krever 2/3 flertall på generalforsamling, på samme måte som flytting av hovedkontor. Reglene for innkalling til generalforsamling samt kvalifisert flertall sikrer den nødvendige saksforberedelsen og gir sikkerhet for den endelige beslutningen. På bakgrunn av dette anbefales flertallsinnstillingen. S i g v a l d O p p e b ø e n H a n s e n hadde her teke over presidentplassen. Knut Storberget (A) [13:15:10]: Jeg tror jeg i det vesentlige kan slutte meg til det Jan Arild Ellingsen nå sa om det forslaget som Odelstinget skal behandle vedrøren­ 4. mars -- Lov om europeiske selskaper ved gjennomføring av EØS­avtalen vedlegg XXII nr. 10a 355 2005 de den nye selskapsformen som nå kommer i norsk rett, europeiske selskaper. Men denne selskapsformen vil nok kunne få en større betydning enn isolert sett for hvor man skal kunne plassere hovedsetet sitt, og spørsmålet om flyt­ ting av sådant. Det er en type selskapsdannelse som nå i stor grad vil være lik i hele Europa. Vi får på mange måter en harmonisering av et regelverk, og vi vil antakelig også få et press for ytterligere harmonisering av de regulerin­ ger som faktisk gjør seg gjeldende i forhold til selskaper. Det er en type harmonisering som for mange forhold fak­ tisk vil være av det gode, og som for så vidt vil gjøre det lettere å drive virksomhet over landegrensene. For Arbeiderpartiets del har det vært to forhold som har vært vanskelige i denne saken. Det ene er spørsmålet om man aktivt skal kreve godkjenningsordning ved flyt­ ting av hovedseter, og om man også skal kunne kreve god­ kjenning og innsigelsesrett når det gjelder stiftelse av sli­ ke selskaper ved fusjon. Der står vi i en situasjon -- og det­ te vil vel i stor grad dreie seg om ganske store virksomhe­ ter -- hvor vi risikerer at hovedsetene ved en slik selskapsdannelse, enten ved sjølve dannelsen av selskapet eller senere, flyttes ut av landet, med den konsekvens det kan få både for arbeidsplasser og for en del andre forhold. Arbeiderpartiet har hele tida ment at her bør man, når man nettopp begir seg inn i en slik internasjonal lovgiv­ ning, bruke de innsigelsesadganger som den samme type internasjonale regelsett åpner opp for. Det er bakgrunnen for det forslaget som foreligger fra Arbeiderpartiet og SV i denne saken, vedrørende godkjenningsordning og innsi­ gelsesrett. Det vil kunne være viktig at denne adgangen også strekker seg utover den sektorlovgivning som vi har, i forhold til særlig finansmarkedet. For Arbeiderpartiets del er det viktig at vi nettopp bruker de innsigelsesadgan­ ger man har i henhold til EØS­regelverket, og at man i hvert fall ikke fraskriver seg adgangen til å komme med innsigelser når man lager nasjonal lovgivning. Derfor me­ ner vi at det nå bør foreslås. Vi beklager for så vidt at et flertall i Stortinget ikke følger opp det å gi en adgang til å komme med innsigelser ved flytting av hovedseter i slike selskaper, og at man ved en stiftelse av slike selskaper ved fusjon ikke tar vare på en adgang til å reagere, og for så vidt også kontrollere, når man mener at offentlige interes­ ser er truet. Det tror jeg ville vært viktig, for for det første finnes det viktige områder som antakelig sektorlovgivnin­ gen ikke fanger opp -- vi har nevnt f.eks. sikkerhet, finans­ system, kraftressurser, naturressurser -- og for alt vi vet, bør vi sikre oss i denne type lovgivning at vi nettopp har innsigelsesadgang også av hensyn til det vi i framtida vil kunne si er offentlige interesser. Det er i så måte litt un­ derlig at man ikke fra regjeringspartiene og heller ikke fra Fremskrittspartiet denne gang bidrar til at man tar vare på den muligheten man faktisk har til å gripe inn. Vi vil fast­ holde det forslaget, og jeg tar opp forslaget fra Arbeider­ partiet og SV. Dessuten har det for Arbeiderpartiets del også vært viktig og avgjørende at arbeidstakeren er sikret de samme rettigheter som man ellers har. I den forbindelse er det foreslått fra SV at det skal utarbeides en veiledning -- ret­ ningslinjer, eller mer et hjelpedokument -- til forskriften, med hjemmel i SE­loven § 3. Jeg ser at regjeringspartiene har foreslått en noe mildere ordning, og jeg varsler med dette at Arbeiderpartiet vil komme til å støtte det forslaget som ble lagt fram fra Høyre og Kristelig Folkeparti i dag tidlig. Presidenten: Representanten Knut Storberget har teke opp det forslaget han refererte til. Ingjerd Schou (H) [13:20:02]: Norge er sterkt inte­ grert i alt som skjer i EU på nær sagt alle områder. I svært stor grad får derfor de vedtak EU fatter, betydning også for Norge. Særlig gjelder det de beslutninger som gjen­ nom EØS­avtalen får gyldighet også for vårt land. Denne proposisjonen er en gjennomføring av en råds­ forordning som fører til at det europeiske selskap blir en ny selskapsform i norsk rett. Forordningen inneholder særskilte regler om oppret­ telse og organisering av europeiske selskaper, forkortet til SE­selskaper. For øvrig skal nasjonale regler som gjelder for allmennaksjeselskaper, gjelde tilsvarende for SE­sel­ skaper. Den viktigste fordelen ved å velge å organisere et sel­ skap som et SE­selskap er muligheten til å flytte hoved­ kontoret til en annen EØS­stat uten å måtte gå veien om oppløsning og nystiftelse. Denne nye selskapsformen er således først og fremst et tilbud til selskaper som ser flere enn én EØS­stat som sitt marked, slik at deres muligheter til å drive virksomhet på tvers av nasjonale grenser nett­ opp blir lettere. Slik situasjonen er i dag, må et norsk selskap som øns­ ker å flytte hovedkontoret til en annen stat, gå veien om oppløsning i Norge og nystiftelse i den nye staten etter denne statens selskapslovgivning. Dette vil også være til­ fellet dersom et selskap fra et annet europeisk land ønsker å flytte sitt hovedkontor til Norge. Sosialistisk Venstreparti er, ikke uventet, kritisk til for­ ordningen. Vi har greid oss godt økonomisk i Norge i de elleve årene som har gått siden folkeavstemningen om EU­medlemskap i 1994. Men det ville neppe gått så bra uten EØS­avtalen. EØS­avtalen gir oss tilgang til nettopp EUs indre marked med nesten 500 millioner forbrukere. Over 70 pst. av norsk eksport går til EU. Det er en kjent sak at Sosialistisk Venstreparti vil melde Norge ut av den­ ne avtalen, som er helt nødvendig for norsk næringsliv og norske arbeidsplasser. Nå skal ikke denne debatten om innføring av europeis­ ke selskaper i norsk rett gå over til å bli en EU­debatt. So­ sialistisk Venstreparti uttrykker bekymring for at det skal bli en flukt av norske selskaper til andre land -- EU­land -- med gunstigere rammevilkår, som igjen vil føre til tapte arbeidsplasser og skatteinntekter for staten. I løpet av den perioden Samarbeidsregjeringen har styrt landet, har alle piler pekt oppover. Rammevilkårene til norske bedrifter er dramatisk forbedret, og sysselsettin­ gen og nyetableringene øker. Norge skal være et land der det lønner seg å investere, og ikke bare det, det skal lønne seg å etablere selskaper og arbeidsplasser. Gjennom forordningen blir det enklere å Trykt 1/4 2005 2005 356 4. mars -- Lov om europeiske selskaper ved gjennomføring av EØS­avtalen vedlegg XXII nr. 10a flytte selskaper over landegrensene. Da er det desto vikti­ gere at vi ikke fører en næringsfiendtlig politikk. Dersom det skulle bli en sosialistisk regjering etter valget, vil dessverre det kunne bli en realitet. Inga Marte Thorkildsen (SV) [13:23:38]: Forordning­ en om europeiske selskap inngår som et sentralt virkemid­ del i utviklinga av den form for indre marked som SV prinsipielt tok avstand fra under behandlinga av EØS­av­ talen i 1992. Hensikten med forordningen er å gjøre det enklest mulig å flytte økonomisk virksomhet og arbeids­ plasser på tvers av de nasjonale grensene i EU­ og EØS­ området. Samtidig får selskapene full frihet til å slå seg ned i det landet som gir dem de gunstigste rammevilkåre­ ne. Det trengs ingen godkjenning og ingen kompliserte skatteoppgjør ved avvikling i ett land og etablering i et an­ net. Det blir juridisk sett like enkelt å flytte økonomisk virksomhet fra Norge til Italia som fra Asker til Bærum. Men når hovedkontor flytter fra Asker til Bærum, endres ikke selskapsskatten. Den kan derimot endre seg vesentlig når hovedkontor flyttes til et annet land. LO er bekymret for at forordningen kan medføre store skattetap for Norge, at den kan føre til dårligere posisjon for ansatte i selskapene, og at viktige norske naturressur­ ser kommer i utenlandsk eie og ut av norsk styring. SV deler, i motsetning til f.eks. representanten Schou fra Høyre, disse bekymringene, og mener det er sterkt be­ kymringsfullt at ikke denne forordningen har vakt opp­ merksomhet og debatt i norske medier -- at det er tatt så lett på. SE­loven vil medføre en vesentlig og beklagelig end­ ring i styrkeforholdet mellom eiere og ansatte i arbeidsli­ vet. Norske selskap kan i stadig større grad bli filialer uten egne styringsorgan. Dette er ekstra betenkelig i en situa­ sjon der ansatte i bedrifter i ulike europeiske land spilles ut mot hverandre med krav om å avstå fra lønnskrav og godta lengre arbeidstid for å unngå at virksomheten flyt­ tes til andre land. Denne endringa i styrkeforhold og for­ handlingsposisjon forsterkes av det direktiv om medbe­ stemmelse som er knyttet til denne forordningen. SV mener at dette er så alvorlig at Norge må bruke sin reservasjonsrett i EØS­avtalen. Vi vil stemme imot hele loven. Subsidiært fremmer vi et forslag sammen med Ar­ beiderpartiet, og vi fremmer også et forslag alene. Vi me­ ner at det ved flere tilfeller av fusjonering eller ved flyt­ ting av hovedsete kan være flere særskilte hensyn som ak­ tualiserer inngripen fra myndighetene. Hensynet til f.eks. et lands sikkerhet, finanssystem, kraftforsyning eller for­ valtning av naturressurser kan tilsi at staten bør ha adgang til å hindre flytting av hovedsete og fusjon for et europeisk selskap. Vi mener at staten bør ha adgang til å komme med innsigelser mot flytting av hovedsete og fusjonering, og at det gis en slik åpning i loven. SV er kritisk til at departementet ikke har en videre forståelse av hva som er allmenne hensyn, i og med at for­ ordningen gir norske myndigheter adgang til å ta i bruk en innsigelse som kan hindre at hovedkontor flyttes ut av Norge hvis det trengs for å sikre allmenne hensyn. Hvis innsigelsen tas i bruk, kan Regjeringa innen en frist på to måneder nekte utflytting av hovedkontoret. Adgangen til innsigelse begrenses av departementet til «der sektorlov­ givningen inneholder en slik ordning i dag». Dette er en sektorlovgivning som ble til i en situasjon der selskap ikke kunne flytte hovedkontor så enkelt som europeiske selskap vil kunne gjøre. Dette fører til at innsigelsen i praksis bare kan tas i bruk overfor banker og andre finans­ foretak. Vi mener at innsigelsen også må kunne omfatte bransjer som i dag er regulert gjennom konsesjoner eller andre regler om eierskap, f.eks. petroleumsvirksomheten eller oppdrettsnæringa. Når det gjelder kraftbransjen, er det uheldig å binde opp handlefriheten på dette området før spørsmålet om hjemfallsretten er avklart av Stortinget. Dette er altså store og viktige endringer, som burde vært grundig diskutert i Norge. Vi registrerer at det ikke skjer, at det er svært få som har stilt noe særlig spørsmål ved hva dette i praksis innebærer, og heller ikke lyttet til de rådene som LO har gitt, bl.a. når det gjelder selskaps­ skatt, når det gjelder ansattes arbeidsvilkår, og når det gjelder norsk råderett over egne naturressurser. Jeg tar opp det forslaget SV har fremmet i innstillinga. Subsidiært ønsker vi å støtte forslaget fra Høyre og Kristelig Folkeparti. Presidenten: Representanten Inga Marte Thorkildsen har teke opp det forslaget ho refererte til. Einar Holstad (KrF) [13:28:15]: Lovforslaget gjen­ nomfører EUs forordning om vedtektene for det europeis­ ke selskap i norsk rett. Forordningen ble bindende for Norge ved EØS­komiteens beslutning av 25. juni 2002. Økonomien innenfor EØS­området blir stadig mer in­ tegrert. Det er derfor naturlig at også større selskaper ser EØS­området mer som en enhet økonomisk sett. Kristelig Folkeparti mener det er nødvendig at også Norge legger til rette for at bedriftene kan tilpasse sin virksomhet til det europeiske markedet. Vi tror at Norge, bl.a. gjennom den teknologiske ekspertise som finnes i til­ knytning til vår oljeindustri, vil framstå som et mer attrak­ tivt land å etablere virksomhet i etter vedtakelse av SE­lo­ ven. Rådsforordningen inneholder to bestemmelser som åpner for innsigelser basert på «offentlige interesser». Det åpnes for det første for innsigelse ved fusjon. Kristelig Folkeparti mener det vil være uhensiktsmessig å innta innsigelsesadgang ved stiftelse av et europeisk sel­ skap ved fusjon. Bakgrunnen for dette er at de inngreps­ hjemler som ellers gjelder ved fusjon, også vil komme til anvendelse ved stiftelse av et SE­selskap ved fusjon. Vi mener derfor at en innsigelsesadgang ved fusjon her vil være overflødig. For det annet åpnes det for innsigelse ved flytting av hovedkontor. Det å flytte en bedrift ut av Norge vil i gitte situasjoner kunne ha store konsekvenser. Derfor støtter Kristelig Folkeparti å lovfeste en innsigelsesadgang i sli­ ke situasjoner. Regjeringen bør kunne nedlegge forbud mot at et europeisk selskap flytter, dersom det strider mot offentlige interesser. Det skal imidlertid forholdsvis mye til for at myndighetene kan nekte et europeisk selskap å 357 4. mars -- Lov om europeiske selskaper ved gjennomføring av EØS­avtalen vedlegg XXII nr. 10a O 2004--2005 2005 (Holstad) flytte. Men der man er bekymret for markedets funksjon, bør muligheten klart være til stede. Rådsdirektiv om arbeidstakernes medbestemmelse i europeiske selskap gjennomføres i norsk rett som en for­ skrift til SE­loven § 3. Flere høringsinstanser, bl.a. LO og Finansforbundet, har framhevet at den foreliggende for­ skriften er svært komplisert. Det er behov for en veiled­ ning til forskriften. I innstillingen fremmer SV forslag om at Regjeringen skal utarbeide en slik veiledning til forskriften hjemlet i SE­loven § 3. Kristelig Folkeparti og de øvrige regje­ ringspartiene har kommet til at vi vil støtte et forslag om at Regjeringen skal utarbeide en slik veiledning. Vi mener imidlertid at det ikke er behov for å utarbeide en veiledning til § 3 før det faktisk er opprettet europeiske selskaper i Norge. Ennå er det høyst usikkert hvor mange selskaper som vil benytte seg av denne selskapsformen. På vegne av regjeringspartiene fremmer jeg med dette følgende forslag: «Stortinget ber Regjeringen fortløpende vurdere behovet for å utarbeide en veiledning til forskriften hjemlet i SE­loven § 3, og utarbeide en slik veiledning dersom det opprettes tre eller flere europeiske selska­ per i Norge.» Ifølge de signaler som allerede er gitt, håper jeg at det­ te forslaget får bred støtte i salen. Presidenten: Representanten Einar Holstad har teke opp det forslaget han refererte, og som er omdelt på repre­ sentantanes plassar i salen. Odd Roger Enoksen (Sp) [13:31:59]: Den saken vi har til behandling her, er en sak som har fått betydelig mindre oppmerksomhet og har vært gjenstand for vesent­ lig dårligere saksbehandling enn det den fortjener, noe som dessverre har etablert seg som et mønster ved be­ handling av EU­saker i Norge. Hvorvidt dette skyldes at flertallet ikke ønsker fokus på EU­tilpasningen, eller fordi flertallet er fornøyd med de endringer som skjer, er ikke alltid like lett å forstå. Jeg tror det sannsynligvis kan være litt av begge deler. Senterpartiet advarte allerede da denne saken var til behandling i Stortingets EØS­utvalg i 2002, mot konse­ kvensene av å godta et slikt omfattende EU­regelverk. Regjeringen lovte å komme tilbake til Stortinget med en vurdering av saken i sin fulle bredde. Proposisjonen er imidlertid svært overfladisk i sin drøfting av hvilke kon­ sekvenser SE­forordningen vil få. Regjeringen har heller ikke vært interessert i å benytte de muligheter som faktisk ligger i forordningen, for å sikre en viss nasjonal styring og kontroll. Norge har mulighet -- innenfor rammen av direktivet -- til å vedta særskilte nasjonale regler knyttet til omdanning til SE­selskap og ved utflytting av SE­selskap. Dette er en mulighet som Regjeringen ikke har ønsket å gjøre seg nyt­ te av. Senterpartiet registrerer at en samlet komite, inklu­ siv saksordføreren fra Fremskrittspartiet, ønsker å stram­ me inn Regjeringens forslag og etablere en innsigelsesrett dersom utflagging av hovedkontor til et SE­selskap stri­ der mot offentlige interesser. Dette er bra, men det er på ingen måte tilstrekkelig. Senterpartiet ser ikke behovet for europeisk selskap som selskapsform i Norge. Derimot ser vi klare argumen­ ter imot. Senterpartiet er enig i vurderingen til mindretal­ let i komiteen og LOs vurdering av at forordningen vil gjøre det uhyre enkelt for store selskap å flytte hovedkon­ tor ut av landet, at slik utflytting kan føre til store skatte­ tap for Norge, og at viktige norske naturressurser kan komme i utenlandsk eie og ut av norsk styring. Senterpar­ tiet vil ut fra dette støtte SVs forslag om bruk av reserva­ sjonsretten i denne saken. Senterpartiet registrerer at det kommer til å bli flertall for å implementere SE­forordningen i norsk rett. Senter­ partiet er positivt innstilt til alle forslag som kan begrense forordningens omfang og skadevirkninger. Senterpartiet støtter forslaget fra Arbeiderpartiet og SV om at en even­ tuell flytting av hovedkontor må godkjennes av Regjerin­ gen. Dermed sikrer man en mer aktiv vurdering av den en­ kelte sak enn om man kun legger opp til at Regjeringen skal kunne komme med innsigelse. Senterpartiet vil ut fra samme begrunnelse støtte Arbeiderpartiet og SVs forslag om at stiftelse av SE­selskap ved fusjon også må godkjen­ nes av Regjeringen. Senterpartiet vil også stemme for SVs forslag om utarbeidelse av en veiledning til forskriften hjemlet i SE­loven § 3, og subsidiært også for det forslag som Høyre og Kristelig Folkeparti har framsatt i dag. Statsråd Odd Einar Dørum [13:35:05]: Jeg er glad for at Odelstinget nå har til behandling forslaget om en ny lov om europeiske selskaper. Med dette lovforslaget leg­ ges det til rette for at selskaper som ser mer enn én EØS­ stat som sitt marked, lettere skal kunne drive grenseover­ skridende virksomhet. Samtidig oppfyller Norge sin for­ pliktelse i henhold til EØS­avtalen ved å gjennomføre for­ ordningen om europeiske selskap i norsk rett. Europeiske selskap skal organiseres som allmenn­ aksjeselskaper og som hovedregel være underlagt de sam­ me reglene. Det gjelder så vel selskapsrettslige regler som regler som regulerer den virksomheten selskapet driver, f.eks. krav til konsesjon. Hovedregelen er at myndighete­ ne har samme mulighet til å lovregulere virksomheten i europeiske selskaper som i allmennaksjeselskaper. For­ ordningen inneholder imidlertid en begrensning i kravet til likebehandling med allmennaksjeselskaper. Flytting og sammenslåing over landegrensene byr på utfordringer i forhold til regler om bedriftsdemokrati. Jeg er derfor glad for at forordningen ledsages av et di­ rektiv som skal sikre arbeidstakernes innflytelse i euro­ peiske selskap. Dette er tenkt gjennomført i norsk rett i form av en forskrift til loven. Jeg mener at det forslag som er fremmet fra regjeringspartienes side for å følge utviklingen på dette området, vil være en praktisk måte å sørge for at vi ivaretar det hensynet som jeg her gir ut­ trykk for, på. Justiskomiteens flertall har foreslått en generell inn­ grepshjemmel ved flytting av europeiske selskaper. Jeg har forståelse for dette ønsket om å gi myndighetene en Forhandlinger i Odelstinget nr. 24 24 2005 358 4. mars -- Endringer i straffeloven og straffeprosessloven og samtykke til ratifikasjon av konvensjon om bekjempelse av kriminalitet som knytter seg til informasjons­ og kommunikasjonsteknologi generell adgang til å forhindre flytting der det anses nød­ vendig av hensyn til offentlighetens interesser. Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 1. (Votering, sjå side 360) S a k n r . 2 Innstilling fra justiskomiteen om lov om endringer i straffeloven og straffeprosessloven og om samtykke til ra­ tifikasjon av Europarådets konvensjon 8. november 2001 om bekjempelse av kriminalitet som knytter seg til infor­ masjons­ og kommunikasjonsteknologi (lovtiltak mot data­ kriminalitet) (Innst. O. nr. 53 (2004­2005), jf. Ot.prp. nr. 40 (2004­2005)) Presidenten: Etter ønske frå justiskomiteen vil presi­ denten foreslå at taletida blir avgrensa til 5 minutt til kvar gruppe. Vidare vil presidenten foreslå at det ikkje blir gjeve høve til replikkar etter dei enkelte innlegga, og at dei som måtte teikne seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt. -- Det er å sjå på som vedteke. Jan Arild Ellingsen (FrP) [13:37:50] (ordfører for saken): Både Stortinget og Odelstinget har i dag behand­ let mange viktig og interessante saker -- og denne saken slutter seg i så måte til den kategorien. Den omhandler vel kanskje en av de hovedutfordringene vi har i dag, nemlig å ha et lovverk som tar høyde for den teknologiutviklin­ gen som skjer. Det er en utfordring, for her går utviklin­ gen veldig fort, og spørsmålet er om vi greier å henge med lovmessig. Bakgrunnen for dette lovforslaget er et internasjonalt samarbeid og Europarådets konvensjon for i større grad å slå inn mot datakriminalitet. Det er i all hovedsak to te­ maer som komiteen har drøftet og tatt innover seg. Det ene er i hvor stor grad man må kreve at ting skal ha et beskyttelsesbrudd før man kan gripe inn mot det. Det andre er det å ha tilgjengelig hackerverktøy og andre ting, og adgangen til å bruke det -- eller misbruke er kan­ skje et bedre ord. Komiteen har etter drøfting fram og tilbake konkludert med at man ønsker å fjerne kravet om vilkår om beskyt­ telsesbrudd i straffeloven §145 a annet ledd. Grunnen er ganske enkelt den at man her må ha et strafferettslig vern om data, i alle fall på lik linje med det man har for gjen­ stander. Vi ønsker ikke at det her skal ligge et særskilt krav, men at det skal være en generell adgang til å ha lov­ verk i forhold til det. Når det gjelder det med å ha tilgjengelige hackerverk­ tøy eller andre ting for å kunne misbruke datainforma­ sjon, har det også vært en diskusjon om det. Den bør i ut­ gangspunktet være veldig prinsipiell, om det bør være straffbart å ha det, eller om det er det å benytte slikt verk­ tøy som skal være det straffbare. Her har komiteen delt seg. Flertallet mener at det ikke skal være forbudt å ha det, mens mindretallet mener at det skal være det. Det er ulike begrunnelser for det. Men flertallet har kommet fram til at det er gjerningen som er straffbar, ikke tilgjengeligheten. Man kan finne flere eksempler på det, både i forhold til våpen og andre ting. Det er bestandig resultatet av en per­ sons gjerning som avgjør om den er skadelig eller ikke -- ellers er det kun en ting som ligger der. Med det anbefaler jeg flertallets innstilling. Ingjerd Schou (H) [13:40:44]: Den økte bruken av datateknologi de siste tiårene har ført til at samfunnet har møtt nye utfordringer og nye former for kriminalitet. Data­ kriminalitet har gjort viktige samfunnsinteresser, bedrif­ ter og privatpersoner mer sårbare enn tidligere. Regjeringen har i proposisjonen bl.a. foreslått nye reg­ ler om foreløpig sikring av elektronisk lagrede data. Det vil medføre at politiet i den enkelte sak kan pålegge den som tilbyr tjenesten, og andre å sikre data i inntil 90 dager om gangen, dette for å sikre at viktige bevis ikke går tapt under etterforskningen i en straffesak. Det foreslås også at politiet, under ransaking av data­ system, skal kunne pålegge hver enkelt å gi de opplysnin­ gene som er nødvendige for å få tilgang til selve datasys­ temet. Regjeringen foreslår videre at Norge bør slutte seg til Europarådets konvensjon av 8. november 2001 om kamp mot kriminalitet knyttet til informasjons­ og kommunika­ sjonsteknologi. Konvensjonen inneholder regler både om straff, om etterforskningen og om gjensidig bistand i straffesaker. Komiteen mener det ikke lenger bør være et vilkår for straff at det foreligger et beskyttelsesbrudd. I proposisjo­ nen er det foreslått at dette spørsmålet skal vurderes i en bredere sammenheng gjennom Datakrimutvalgets arbeid, bl.a. fordi høringsrunden ikke avdekket noe stort behov for endringer på det nåværende tidspunkt. Høyre har likevel valgt å slutte seg til flertallet i komi­ teen på dette punktet. Et viktig argument for å støtte dette er at også privatpersoner som ikke beskytter sine data, har behov for strafferettslig vern. Den kraftige økningen i bruk av datasystemer til kommunikasjon gjør dessuten at muligheten for å skaffe seg uberettiget tilgang til data er mye større nå enn det som var tilfellet i 1985, da dette sist ble vurdert. Komiteens flertall, Arbeiderpartiet, Sosialistisk Ven­ streparti og Fremskrittspartiet, går dessverre inn for at Norge benytter seg av konvensjonens reservasjonsadgang når det gjelder innføring av et nytt straffebud, som vil ramme den som ulovlig sitter inne med eller sprer datavi­ rus, hackerverktøy og andre innretninger som er særlig egnet til å utføre straffbare handlinger. Høyre er enig i at man skal være tilbakeholden med å kriminalisere forberedelseshandlinger. Dette er også grundig drøftet i proposisjonen. Etter vårt syn taler det be­ tydelige skadepotensialet, hensynet til tilliten til elektro­ nisk kommunikasjon som kommunikasjonsform og også den tilsynelatende lave oppdagelsesrisikoen for at det likevel bør være straffbart å besitte hackerverktøy og til­ svarende innretninger. 4. mars -- Endringer i straffeloven og straffeprosessloven og samtykke til ratifikasjon av konvensjon om bekjempelse av kriminalitet som knytter seg til informasjons­ og kommunikasjonsteknologi 359 2005 Dersom Norge benytter reservasjonsadgangen, vil det etter Høyres syn kunne innebære at man i realiteten ikke vil kunne straffe en som gjør hackerverktøy tilgjengelig for andre på nettet, selv om man med sikkerhet kan si at dette verktøyet vil bli brukt til å begå ulike straffbare handlinger med lav oppdagelsesrisiko. Lovtiltakene vil føre til at Norge oppfyller pliktene i konvensjonen. Ved å ratifisere konvensjonen bidrar Norge til å styrke det internasjonale samarbeidet i denne typen saker. Det er helt sentralt at arbeidet med å bekjempe den­ ne formen for kriminalitet foregår på tvers av landegren­ sene. Jeg tar opp forslaget fra regjeringspartiene. Presidenten: Representanten Ingjerd Schou har teke opp det forslaget som ho refererte til. Einar Holstad (KrF) [13:45:18]: Bruk av datatek­ nologi gjør samfunnet mer sårbart enn før. Den teknolo­ giske utviklingen skjer meget hurtig, og mulighetene for misbruk er til stede. Datakriminalitet kan ramme vesent­ lige samfunnsinteresser. Derfor er det viktig at lovverket tilpasses de sikkerhetsutfordringer vi nå står overfor. Denne konvensjonen er allerede ratifisert av de fleste land i Europa samt USA, Canada og Japan. For å bekjem­ pe slik grenseoverskridende kriminalitet som datakrimi­ nalitet ofte vil være, er det viktig at det norske regelverket er harmonisert med tilsvarende regelverk i andre land. Økokrim påpekte under departementets høringsrunde at de har registrert en økning i henvendelser som gjelder «tyveri» av informasjon ved hjelp av datamaskin. I mange av disse sakene har kravet om beskyttelsesbrudd som stil­ les i straffeloven § 145 annet ledd, ikke vært oppfylt, og den som uberettiget har videreforemidlet informasjon, har verken blitt straffeforfulgt eller dømt. Kristelig Folkeparti mener at når f.eks. en utro tjener i en bedrift uberettiget kopierer informasjon og viderefor­ midler dette til en konkurrent, er handlingen straffverdig. I en tid hvor man tillegger IKT­tjenester stadig større ver­ di, bør det strafferettslige vernet om data tilsvare vernet man har for gjenstander. Derfor støtter vi forslaget fra saksordfører André Kvakkestad om å fjerne vilkåret om beskyttelsesbrudd, straffeloven § 145 annet ledd. Vi mener at beskyttelsesbrudd for framtiden ikke bør være et vilkår for straff, men en straffeskjerpende omsten­ dighet. Regjeringen har foreslått å innføre en ny bestemmelse i straffeloven som vil ramme den som ulovlig sitter inne med eller sprer datavirus, hackerverktøy og andre innret­ ninger som er særlig egnet til å utføre straffbare handlin­ ger. Forbudet var ment å ramme også den som ulovlig sit­ ter inne med eller sprer passord som tilhører andre. Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og SV ønsker imid­ lertid ikke å kriminalisere forberedelseshandlinger og vil at Norge skal reservere seg mot deler av Europarådets data­ krimkonvensjon artikkel 6. Kristelig Folkeparti beklager dette. Kristelig Folkeparti er enig med flertallet i at det skal sterke grunner til for å kriminalisere forberedelseshand­ linger. Vi mener imidlertid at det foreligger tungtveiende hensyn for her å forby forberedelse. Datavirus, hacker­ verktøy og andre innretninger som er særlig egnet for å ut­ føre datakriminalitet, har for det første et begrenset lovlig bruksområde. For det andre kan slike ting brukes til å begå alvorlige straffbare handlinger som kan volde bety­ delig skade og kostnader for samfunnet. Hackerverktøy o.l. gjør det mulig å skaffe seg opplysninger av betydning for rikets sikkerhet og å krenke viktige private og sam­ funnsmessige interesser. Dersom Norge benytter reservasjonsretten, slik flertal­ let altså vil at vi skal gjøre, betyr dette f.eks. at man ikke vil kunne straffe en som gjør hackerverktøy tilgjengelig for andre på nettet. Når hackerverktøy gjøres tilgjengelig på Internett, kan man med stor grad av sannsynlighet si at det vil bli brukt til å begå ulike straffbare handlinger med lav oppdagelsesrisiko. Med bakgrunn i det jeg nå har sagt, mener Kristelig Folkeparti at det bør være straffbart å være i besittelse av passord og hackerverktøy, samt å gjøre slike innretninger tilgjengelige for andre. Selv om vi ikke får flertallets støtte til Regjeringens forslag til ny § 145 b i straffeloven, er innstillingen ellers enstemmig, og det er bra. Lovvernet mot datakriminalitet styrkes bl.a. gjennom nye regler om foreløpig sikring av elektronisk lagrede data og ved at politiet under ransaking av et datasystem skal kunne pålegge hver enkelt å gi de opplysninger som er nødvendige for å få tilgang til datasystemet. Statsråd Odd Einar Dørum [13:50:00]: Samfunnet blir gradvis mer avhengig av datateknologi. Dette gjør oss sårbare for nye former for kriminalitet. Datainnbrudd er et godt eksempel på det. Utviklingen åpner også for at gamle former for kriminalitet kan begås på nye måter. På Inter­ nett spres det eksempelvis daglig sterkt krenkende kjønnslige skildringer med bruk av barn, noe som i sin tur kan lede til nye overgrep. Felles for de ulike formene for datakriminalitet er at de kan volde stor skade, samtidig som oppdagelsesrisi­ koen er lav. Dette stiller samfunnet overfor nye utford­ ringer, og det er viktig at lovverket er tilpasset tidens krav. De lovforslagene som Regjeringen har fremmet, og som springer ut av Europarådets konvensjon om be­ kjempelse av datakriminalitet, utgjør etter mitt syn et viktig bidrag i den forbindelse. Jeg er derfor glad for at justiskomiteen i hovedsak har sluttet seg til forslagene i proposisjonen. Men et godt lovverk er ikke i seg selv tilstrekkelig. Er­ faring viser at datakriminalitet ofte er grenseoverskriden­ de, samtidig som den nasjonale rettshåndhevelsen er bun­ det til statsterritoriet. Ved etterforskning av slike saker kan det derfor være nødvendig å samarbeide med andre land. Slikt samarbeid kan være vanskelig av flere grunner, og tar gjerne lang tid. Disse vanskelighetene forsterkes når flere land er involvert. At Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag om til­ slutning til Europarådets datakrimkonvensjon, vil legge forholdene til rette for et tettere internasjonalt samarbeid. 2005 360 4. mars -- Voteringer Dette vil ha stor betydning for bekjempelsen av ulike for­ mer for datakriminalitet. Jeg merket meg at justiskomiteen på to punkter fore­ slår endringer i forhold til lovforslaget i proposisjonen. For det første foreslår komiteen at den som uberetti­ get har skaffet seg adgang til data, skal kunne straffes for datainnbrudd uavhengig av om vedkommende har brutt en beskyttelse. Dette innebærer en ikke ubetydelig utvidelse av straffansvaret i forhold til Regjeringens forslag. For det annet foreslår komiteen at Norge i størst mulig utstrekning bør reservere seg mot forpliktelsene i artikkel 6, som bl.a. pålegger statene å kriminalisere ulike former for ulovlig befatning med andres passord eller andre tilsva­ rende tilgangsdata. Komiteens forslag er mindre vidtrek­ kende enn det Regjeringen gikk inn for. Jeg er enig med komiteen i at man må utvise varsomhet ved kriminalise­ ring av forberedelseshandlinger, og nøyer meg for øvrig med å konstatere at vi ser ulikt på behovet for å kunne gri­ pe inn overfor spredning av datavirus og datainnbrudds­ verktøy. Kampen mot datakriminalitet er en løpende prosess. Vedtakelsen av det foreliggende lovforslaget er et viktig bidrag, men arbeidet er på ingen måte sluttført. Datakrim­ utvalget vil derfor vurdere om utviklingen gjør det nød­ vendig å foreta ytterligere endringer i straffeloven eller straffeprosessloven. Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 2. (Votering, sjå side 363) Etter at det var ringt til votering i 5 minutt, sa presidenten: Odelstinget skal då votere i sakene nr. 1 og 2. Votering i sak nr. 1 Presidenten: Under debatten er det sett fram tre for­ slag. Det er -- forslag nr. 1, frå Knut Storberget på vegner av Arbei­ darpartiet og Sosialistisk Venstreparti -- forslag nr. 2, frå Inga Marte Thorkildsen på vegner av Sosialistisk Venstreparti -- forslag nr. 3, frå Einar Holstad på vegner av Høgre og Kristeleg Folkeparti Forslag nr. 2, frå Sosialistisk Venstreparti, lyder: «Stortinget ber Regjeringen utarbeide en veiledning til forskriften hjemlet i SE­loven § 3.» Forslag nr. 3, frå Høgre og Kristeleg Folkeparti, lyder: «Stortinget ber Regjeringen fortløpende vurdere behovet for å utarbeide en veiledning til forskriften hjemlet i SE­loven § 3, og utarbeide en slik veiledning dersom det opprettes tre eller flere europeiske selska­ per i Norge.» Desse forslaga blir i samsvar med forretningsordenens § 30 fjerde ledd å sende Stortinget. Komiteen hadde rådd Odelstinget til å gjere slikt ved­ tak til l o v om europeiske selskaper ved gjennomføring av EØS­ avtalen vedlegg XXII nr. 10a (rådsforordning (EF) nr. 2157/2001) (SE­loven) § 1 SE­forordningen EØS­avtalens vedlegg XXII nr. 10a (rådsforordning (EF) nr. 2157/2001 av 8. oktober 2001 om vedtektene for det europeiske selskap (SE)) (SE­forordningen) gjelder som lov med den tilpasning som følger av vedlegg XXII protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig. § 2 Forholdet til annen norsk lovgivning For et europeisk selskap med forretningskontor i Norge gjelder reglene i allmennaksjeloven tilsvarende så langt de passer, og såfremt ikke noe annet følger av SE­ forordningen, vedtekter gitt i medhold av SE­forordnin­ gen eller loven her. På samme måte gjelder øvrige regler gitt i eller i medhold av lov som gjelder for allmennaksje­ selskaper generelt, eller som gjelder for den virksomheten selskapet driver. Et krav i lovgivningen om organisering som allmennaksjeselskap er ikke til hinder for organise­ ring som europeisk selskap. Ved tvil om forholdet mellom SE­forordningen, loven her og annen lovgivning kan Kongen gi forskrift som av­ klarer dette. Kongen kan også gi forskrift om ledelsesor­ ganene i europeiske selskaper som driver virksomhet etter sparebankloven, forretningsbankloven, forsikringsvirk­ somhetsloven og finansieringsvirksomhetsloven, og kan i en slik forskrift gjøre unntak fra bestemmelser i disse lo­ vene i den utstrekning dette innebærer nødvendige tilpas­ ninger til SE­forordningen og direktivet om arbeidstaker­ nes innflytelse nevnt i forordningen artikkel 1 nr. 4. § 3 Arbeidstakernes innflytelse Kongen gir i forskrift nærmere regler om arbeidstaker­ nes innflytelse i et europeisk selskap, jf. SE­forordningen artikkel 1 nr. 4, herunder om avgjørelse av tvister. Reglene i forskriften gjelder i stedet for tilsvarende regler i all­ mennaksjeloven eller annen lovgivning om arbeidstaker­ nes rett til representasjon i styrende organer. § 4 Selskaper utenfor EØS som kan delta i stiftelsen av et europeisk selskap Et selskap som ikke har sitt hovedkontor i en EØS­stat, kan delta i stiftelsen av et europeisk selskap etter de regler som følger av SE­forordningen artikkel 2 nr. 5. Presidenten: Presidenten har grunn til å tru at Sosia­ listisk Venstreparti og Senterpartiet går imot. V o t e r i n g : Tilrådinga frå komiteen blei vedteken med 55 mot 14 røyster. (Voteringsutskrift kl. 14.01.03) 4. mars -- Voteringer 361 2005 Vidare var tilrådd: § 5 Stiftelse ved fusjon Ved stiftelse av et europeisk selskap ved fusjon etter SE­forordningen artikkel 2 nr. 1, jf. artikkel 17 til 31, gjel­ der regler om stiftelse av et norsk allmennaksjeselskap ved fusjon, tilsvarende så langt de passer, jf. SE­forord­ ningen artikkel 18. Foretaksregisteret er kompetent myndighet til å utstede attesten som nevnt i SE­forordningen artikkel 25 nr. 2, og til å kontrollere lovligheten av fusjonen etter SE­forord­ ningen artikkel 26. § 6 Stiftelse ved omdanning Ved omdanning av et allmennaksjeselskap til et euro­ peisk selskap etter SE­forordningen artikkel 2 nr. 4, jf. ar­ tikkel 37, gjelder reglene i allmennaksjeloven kapittel 15 tilsvarende så langt de passer. Presidenten: Til § 5 ligg det føre eit forslag til første ledd andre og tredje punktum. Det er forslag nr. 1, frå Ar­ beidarpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder: «I SE­loven skal følgende bestemmelse lyde: § 5 første ledd annet og tredje punktum skal lyde: Vedtak om stiftelse av et europeisk selskap ved fu­ sjon må godkjennes av Kongen. Slik godkjennelse kan bare nektes hvis dette er nødvendig av hensyn til of­ fentlige interesser, jf. SE­forordningen artikkel 19.» Vi voterer først over dette forslaget. V o t e r i n g : Forslaget frå Arbeidarpartiet og Sosialistisk Venstre­ parti til § 5 første ledd andre og tredje punktum blei med 37 mot 32 røyster ikkje vedteke. (Voteringsutskrift kl. 14.01.42) Presidenten: Vi voterer så over tilrådinga frå komi­ teen til §§ 5 og 6. Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har varsla at dei går imot. V o t e r i n g : Tilrådinga frå komiteen til §§ 5 og 6 blei vedteken med 55 mot 14 røyster. (Voteringsutskrift kl. 14.02.16) Vidare var tilrådd: § 7 Flytting av et europeisk selskap Når flytting er besluttet etter SE­forordningen artikkel 8, skal et europeisk selskap ved sitt foretaksnavn på brev, kunngjøringer og andre dokumenter tilføye ordene «un­ der flytting». Ved flytting av et europeisk selskap gjelder reglene i allmennaksjeloven §§ 13­14 til 13­17 om gjennomføring av fusjon tilsvarende så langt de passer. Kongen kan ned­ legge forbud mot at europeisk selskap flytter dersom det strider mot offentlige interesser, jf. SE­forordningen ar­ tikkel 8 nr. 14. For selskaper som driver virksomhet som faller inn under de lover som er nevnt i bokstav a til f, gjel­ der i tillegg krav om godkjennelse eller tillatelse etter føl­ gende bestemmelser: a) lov 24. mai 1961 nr. 1 om sparebanker § 47, b) lov 24. mai 1961 nr. 2 om forretningsbanker § 31, c) lov 10. juni 1988 nr. 39 om forsikringsvirksomhet § 3­ 6 første ledd, d) lov 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner §§ 2a­14 og 3­6, e) lov 17. november 2000 nr. 80 om børsvirksomhet m.m. § 2­4, f) lov 13. desember 2002 nr. 74 om e­pengeforetak § 7­1. Foretaksregisteret er kompetent myndighet til å utstede attesten som nevnt i SE­forordningen artikkel 8 nr. 8. Presidenten: Til andre ledd andre og tredje punktum ligg det føre eit avvikande forslag. Det er forslag nr. 1, frå Arbeidarpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget ly­ der: «§ 7 annet ledd annet og tredje punktum skal lyde: Vedtak om flytting av europeisk selskap må god­ kjennes av Kongen. Slik godkjennelse kan bare nektes hvis dette er nødvendig av hensyn til offentlige interes­ ser, jf. SE­forordningen artikkel 8 nr. 14.» V o t e r i n g : Ved alternativ votering mellom tilrådinga frå komiteen og forslaget frå Arbeidarpartiet og Sosialistisk Venstre­ parti blei tilrådinga vedteken med 38 mot 31 røyster. (Voteringsutskrift kl. 14.02.56) Presidenten: Det blir votert over dei andre ledd og punktum i paragrafen. Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har varsla at dei går imot. V o t e r i n g : Tilrådinga frå komiteen til dei andre ledd og punktum i paragrafen blei vedteken med 55 mot 14 røyster. (Voteringsutskrift kl. 14.03.27) Vidare var tilrådd: § 8 Manglende oppfyllelse av krav til forretningskonto­ rets og hovedkontorets plassering Når et europeisk selskap ikke lenger oppfyller kravene i SE­forordningen artikkel 7, gjelder reglene i allmennak­ sjeloven §§ 16­15 til 16­18 om oppløsning og avvikling etter kjennelse fra tingretten tilsvarende så langt de passer. Et kjæremål over kjennelse om oppløsning når et euro­ peisk selskap ikke lenger oppfyller kravene i SE­ forord­ ningen artikkel 7, har oppsettende virkning. Foretaksregisteret skal foreta slike underretninger som er nevnt i SE­forordningen artikkel 64 nr. 4. 2005 362 4. mars -- Voteringer § 9 Organiseringen av et europeisk selskap etter to­ nivåsystemet For et europeisk selskap som er organisert etter to­ni­ våsystemet etter SE­forordningen artikkel 39 til 42, gjel­ der reglene i allmennaksjeloven kapittel 6 og andre regler i allmennaksjeloven om selskapets ledelse så langt de pas­ ser, og såfremt noe annet ikke følger av SE­forordningen. For ledelsesorganet gjelder allmennaksjelovens regler om styret tilsvarende så langt de passer, og for kontrollorga­ net gjelder allmennaksjelovens regler om bedriftsforsam­ lingen tilsvarende så langt de passer. Selskapet skal ha en daglig leder. For den daglige lederen gjelder allmennak­ sjelovens regler om daglig leder tilsvarende så langt de passer. Kontrollorganet skal ha minst fem medlemmer. Med­ lemmene velges av generalforsamlingen etter SE­forord­ ningen artikkel 40 nr. 2, hvis ikke noe annet følger av for­ skrift etter § 3 i loven her. Hvert av medlemmene av kontrollorganet kan kreve opplysninger om selskapets drift etter regelen i allmenn­ aksjeloven § 6­37 annet ledd annet punktum. Et medlem av kontrollorganet som ivaretar vervet til et medlem av le­ delsesorganet etter SE­forordningen artikkel 39 nr. 3, kan gjøre dette for en tidsperiode som ikke må være lenger enn to måneder. Ledelsesorganet skal ha minst tre medlemmer. § 10 Organiseringen av et europeisk selskap etter ett­ nivåsystemet For et europeisk selskap som er organisert etter ett­ni­ våsystemet etter SE­forordningen artikkel 43 til 45, gjel­ der reglene i allmennaksjeloven kapittel 6 og andre regler i allmennaksjeloven om selskapets ledelse så langt de pas­ ser, og såfremt noe annet ikke følger av SE­forordningen. For administrasjonsorganet gjelder allmennaksjelovens regler om styret tilsvarende så langt de passer. Selskapet skal ha en daglig leder. For den daglige lede­ ren gjelder allmennaksjelovens regler om daglig leder til­ svarende så langt de passer. Administrasjonsorganet skal ha minst tre medlemmer. Medlemmene velges av generalforsamlingen etter SE­ forordningen artikkel 43 nr. 3, hvis ikke noe annet følger av forskrift etter § 3 i loven her. § 11 Innkalling til generalforsamling Tingretten er kompetent myndighet til å innkalle gene­ ralforsamlingen etter SE­forordningen artikkel 54 nr. 2 og artikkel 55 nr. 3. Aksjeeiere som representerer minst en tjuedel av ak­ sjekapitalen, kan kreve at det innkalles til ekstraordinær generalforsamling etter reglene i allmennaksjeloven § 5­7 annet ledd. For aksjeeiernes rett til å få saker behandlet på general­ forsamlingen gjelder allmennaksjeloven § 5­11. § 12 Valuta Et europeisk selskap kan fastsette sin aksjekapital i norske kroner. § 13 Ikraftsetting Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. § 14 Endringer i andre lover Fra den tid loven trer i kraft gjøres følgende endringer i andre lover: 1. I lov 5. mai 1927 nr. 1 om arbeidstvister skal § 7 nr. 2 annet ledd nytt tredje punktum lyde: Tvister som knytter seg til tariffavtaler inngått etter be­ stemmelser gitt i eller i medhold av SE­loven § 3 om ar­ beidstakernes innflytelse i et europeisk selskap, behand­ les etter bestemmelser gitt i eller i medhold av SE­loven. 2. I lov 24. mai 1961 nr. 1 om sparebanker gjøres føl­ gende endringer: § 47 første ledd første punktum skal lyde: Vedtak om at en sparebank skal avvikle sin virksom­ het, eller at den skal sluttes sammen med eller overdras til en annen bank eller flyttes, skal gjøres etter de regler som er fastsatt i § 5. § 47 nytt annet og tredje ledd skal lyde: Før vedtak som nevnt i første ledd kan godkjennes, skal banken godtgjøre at følgende er gjennomført til be­ skyttelse av bankens innskytere: 1. Banken skal gi innskyterne skriftlig informasjon om vedtaket og om hva vedtaket innebærer for innskyter­ nes rettigheter og sikkerhet. 2. Dersom vedtaket innebærer endringer av betydning for innskyternes rettigheter eller for sikkerheten for innskyternes krav, har innskyterne rett til å si opp kontoen uten kostnader. Banken skal gi innskyterne skriftlig varsel om denne retten, samt fastsette en rimelig frist for når oppsigelsen må være foretatt. Vedtak som nevnt i første ledd skal meldes til Foretaks­ registeret og kunngjøres i Brønnøysundregistrenes elek­ troniske kunngjøringspublikasjon og to ganger i de aviser som er vanlig lest i distriktet. Nåværende annet til femte ledd blir nye fjerde til sju­ ende ledd. § 48 annet ledd skal lyde: Når godkjenning av en sparebanks vedtekter er tatt til­ bake, skal bankens virksomhet avvikles som fastsatt i § 47 femte ledd. 3. I lov 24. mai 1961 nr. 2 om forretningsbanker skal § 31 lyde: Vedtak om at en forretningsbank skal avvikle virksom­ heten, sluttes sammen med eller overdras til en annen bank eller om å erverve en annen bank eller flyttes, må godkjennes av Kongen. Før et slikt vedtak blir godkjent, skal fylkestinget -- i Oslo kommunestyret -- i det fylket banken har sitt hovedkontor, ha hatt anledning til å uttale seg. Før slikt vedtak kan godkjennes, skal banken godtgjø­ re at følgende er gjennomført til beskyttelse av bankens innskytere: 4. mars -- Voteringer 363 2005 1. Banken skal gi innskyterne skriftlig informasjon om vedtaket og om hva vedtaket innebærer for innskyter­ nes rettigheter og sikkerhet. 2. Dersom vedtaket innebærer endringer av betydning for innskyternes rettigheter eller for sikkerheten for innskyternes krav, har innskyterne rett til å si opp kontoen uten kostnader. Banken skal gi innskyterne skriftlig varsel om denne retten, samt fastsette en rimelig frist for når oppsigelsen må være foretatt. 4. I lov 21. juni 1985 nr. 78 om registrering av foretak gjøres følgende endringer: § 2­1 første ledd nytt nr. 2 skal lyde: 2. Allmennaksjeselskaper og europeiske selskaper Ny § 3­1b skal lyde: § 3­1b. (europeiske selskaper) For et europeisk selskap skal registeret i tillegg til opplysninger som nevnt i § 3­1a, inneholde opplysninger som er registreringspliktige etter rådsforordning (EF) nr. 2157/2001. Registeret skal også inneholde opplysning om hvor selskapet har sitt hovedkontor. § 6­2 nytt annet ledd skal lyde: Registerfører skal i tillegg påse at opplysninger om et europeisk selskap som skal offentliggjøres i De Europeis­ ke Fellesskaps Tidendes EØS­avdeling etter rådsforord­ ning (EF) nr. 2157/2001 artikkel 14, oversendes Kontoret for europeiske fellesskaps offisielle publikasjoner innen en måned etter offentliggjøringen i Brønnøysundregistre­ nes elektroniske kunngjøringspublikasjon. Nåværende annet til femte ledd blir nye tredje til sjette ledd. 5. I lov 21. juni 1985 nr. 79 om enerett til foretaksnavn og andre forretningskjennetegn mv. § 2­2 skal nytt sjette ledd lyde: Foretaksnavn for europeisk selskap skal inneholde or­ dene europeisk selskap eller forkortelsen SE. Nåværende sjette til tolvte ledd blir nye sjuende til tret­ tende ledd. 6. I lov 10. juni 1988 nr. 39 om forsikringsvirksomhet gjøres følgende endringer: § 3­6 første ledd nytt fjerde punktum skal lyde: § 10­1 annet ledd første punktum gjelder tilsvarende. § 10­1 første ledd første punktum skal lyde: Vedtak om avvikling, oppløsning eller flytting av forsik­ ringsselskap må godkjennes av Kongen. § 10­1 annet ledd skal lyde: Før vedtak som nevnt i første ledd kan godkjennes, skal selskapet godtgjøre at følgende er gjennomført til be­ skyttelse av forsikringstakerne og de sikrede: 1. Selskapet skal gi forsikringstakerne skriftlig informa­ sjon om vedtaket og om hva vedtaket innebærer for forsikringstakerne og de sikredes rettigheter og sik­ kerhet. 2. Dersom vedtaket innebærer endringer av betydning for forsikringstakerne eller de sikredes rettigheter eller for sikkerheten for deres krav, har forsikringsta­ kerne rett til å si opp forsikringsavtalen uten kostna­ der. Selskapet skal gi forsikringstakerne skriftlig varsel om denne retten, samt fastsette en rimelig frist for når oppsigelsen må være foretatt. Etter at vedtak om avvikling eller oppløsning er god­ kjent, må tegning av nye og fornyelse av eldre forsikrin­ ger ikke finne sted. Presidenten: Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har varsla at dei går imot. V o t e r i n g : Tilrådinga frå komiteen blei vedteken med 55 mot 14 røyster. (Voteringsutskrift kl. 14.03.54) Presidenten: Det blir votert over overskrifta til lova og lova i det heile. Presidenten går ut frå at Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet går imot. V o t e r i n g : Overskrifta til lova og lova i det heile blei vedteken med 55 mot 14 røyster. (Voteringsutskrift kl. 14.04.20) Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget. Votering i sak nr. 2 Presidenten: Under debatten har Ingjerd Schou sett fram eit forslag på vegner av Høgre og Kristeleg Folke­ parti. Komiteen hadde rådd Odelstinget til å gjere slikt ved­ tak til l o v om endringer i straffeloven og straffeprosessloven og om samtykke til ratifikasjon av Europarådets konvensjon 8. november 2001 om bekjempelse av kriminalitet som knytter seg til informasjons­ og kommunikasjonsteknologi (lovtiltak mot datakriminalitet) I Lov 22. mai 1902 nr. 10 Almindelig borgerlig Straffe­ lov (straffeloven) endres slik: I § 12 første ledd nr. 3 bokstav a føyes §§ 145 annet ledd og 145b til i opplistingen. § 145 første ledd skal lyde: Den som uberettiget bryter brev eller annet lukket skrift eller på liknende måte skaffer seg adgang til innhol­ 2005 364 4. mars -- Voteringer det, eller baner seg adgang til en annens låste gjemmer, straffes med bøter eller med fengsel inntil 6 måneder eller begge deler. § 145 annet ledd skal lyde: Det samme gjelder den som uberettiget skaffer seg ad­ gang til data eller programutrustning som er lagret eller som overføres ved elektroniske eller andre tekniske hjelpe­ midler. V o t e r i n g : Tilrådinga frå komiteen blei samrøystes vedteken. Vidare var tilrådd: Ny § 145b skal lyde: Den som uberettiget gjør tilgjengelig for andre pass­ ord eller andre data som kan gi tilgang til et datasystem, straffes for spredning av tilgangsdata med bøter eller fengsel inntil 6 måneder eller begge deler. Grov spredning av tilgangsdata straffes med fengsel inntil 2 år. Ved avgjørelsen av om spredningen er grov, skal det særlig legges vekt på om dataene kan gi tilgang til sensitive opplysninger, om spredningen er omfattende og om handlingen for øvrig skaper fare for betydelig ska­ de. Medvirkning straffes på samme måte. Presidenten: Her ligg det føre eit avvikande forslag frå Høgre og Kristeleg Folkeparti. Forslaget lyder: «Ny § 145b skal lyde: Den som uberettiget fremstiller, anskaffer, besitter eller gjør tilgjengelig for andre a) passord eller andre data som kan gi tilgang til et datasystem, eller b) dataprogrammer eller andre innretninger som er særlig egnet til å begå straffbare handlinger som retter seg mot data eller datasystemer straffes med bøter eller fengsel inntil 6 måneder eller begge deler. Grove overtredelser straffes med fengsel inntil 2 år. Ved avgjørelsen av om overtredelsen er grov, skal det blant annet legges vekt på om dataene kan gi til­ gang til sensitive opplysninger, om spredningen er omfattende og om handlingen skaper fare for betyde­ lig skade. Medvirkning straffes på samme måte.» Det blir votert alternativt mellom innstillinga og dette forslaget. V o t e r i n g : Ved alternativ votering mellom tilrådinga frå komiteen og forslaget frå Høgre og Kristeleg Folkeparti blei tilrå­ dinga vedteken med 43 mot 26 røyster. (Voteringsutskrift kl. 14.05.42) Vidare var tilrådd: II Lov 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten i straffe­ saker (straffeprosessloven) endres slik: Ny § 199a skal lyde: Ved ransaking av et datasystem kan politiet pålegge enhver som har befatning med datasystemet å gi nødven­ dige opplysninger for å gi tilgang til datasystemet. Brudd på opplysningsplikten som begås av andre enn den siktede, straffes etter straffeloven § 339 nr. 1. Ny § 215a skal lyde: Påtalemyndigheten kan som ledd i etterforskning gi pålegg om sikring av elektronisk lagrede data som antas å ha betydning som bevis. Pålegg om sikring av data i en sending som besittes av en tilbyder av tilgang til elektroniske kommunikasjonsnett eller elektronisk kommunikasjonstjeneste, kan bare gis dersom vilkårene i første ledd er oppfylt og det er grunn til å tro at det er begått en straffbar handling. Den som har rådigheten over de data som omfattes av sikringspålegget, skal underrettes om pålegget. En mis­ tenkt skal underrettes straks dataene er sikret og han får status som siktet i saken. For øvrig skal underretning gis straks dataene er sikret. Sikringspålegget gjelder for et bestemt tidsrom, som ikke må være lenger enn nødvendig og høyst 90 dager om gangen. Dersom sikringspålegget gis etter anmodning fra fremmed stat, gjelder pålegget for minst 60 dager. § 197 tredje ledd, § 208 første og tredje ledd og § 216 i gjelder tilsvarende. Den pålegget retter seg mot, skal etter begjæring utle­ vere de trafikkdata som er nødvendige for å spore hvor dataene som omfattes av sikringspålegget kom fra og hvor de eventuelt ble sendt til. III Samtykke til ratifikasjon Stortinget samtykker til ratifikasjon av Europarådets konvensjon 8. november 2001 om bekjempelse av krimi­ nalitet som knytter seg til informasjons­ og kommunika­ sjonsteknologi. IV Ikraftsetting Loven trer i kraft straks. V o t e r i n g : Tilrådinga frå komiteen blei samrøystes vedteken. Presidenten: Det blir votert over overskrifta til lova og lova i det heile. 4. mars -- Referat 365 2005 V o t e r i n g : Overskrifta til lova og lova i det heile blei samrøystes vedteken. Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget. S a k n r . 3 Referat Presidenten: Det ligg ikkje føre noko referat. Møtet slutt kl. 14.10.