Trykt 9/3 2005
2005
296 10. feb. -- Lov om lønnsnemndbehandling av arbeidstvisten mellom EL & IT Forbundet
og Tekniske Entreprenørers Landsforening i forbindelse med tariffrevisjonen 2004
Møte torsdag den 10. februar kl. 11.03
President: Å g o t V a l l e
D a g s o r d e n (nr. 17):
1. Innstilling frå kommunalkomiteen om lov om lønns­
nemndbehandling av arbeidstvisten mellom EL & IT
Forbundet og Tekniske Entreprenørers Landsfore­
ning i forbindelse med tariffrevisjonen 2004 (Heis­
overenskomsten)
(Innst. O. nr. 47 (2004­2005), jf. Ot.prp. nr. 45 (2004­
2005))
2. Referat
S a k n r . 1
Innstilling frå kommunalkomiteen om lov om lønns­
nemndbehandling av arbeidstvisten mellom EL & IT For­
bundet og Tekniske Entreprenørers Landsforening i for­
bindelse med tariffrevisjonen 2004 (Heisoverenskom­
sten) (Innst. O. nr. 47 (2004­2005), jf. Ot.prp. nr. 45
(2004­2005))
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) [11:04:23] (leiar i
komiteen og ordførar for saka): Det er eit breitt fleirtal i
komiteen, alle parti unnateke SV, som støttar Regjeringa
sitt forslag i denne saka.
Heile komiteen viser til at Noreg har ratifisert fleire
ILO­konvensjonar som vernar om streikeretten. Vi
ynskjer difor å påpeika at det forpliktar den til kvar tid sit­
jande regjering til å visa stor varsemd med å gripa inn i ein
arbeidskonflikt.
Ifølgje Regjeringa si orientering om arbeidstvisten
mellom EL & IT Forbundet og Tekniske Entreprenørers
Landsforening grunngir Regjeringa sitt forslag med at
konflikten, som no har vart i fem månader, inneber ein
raskt aukande tryggleiksrisiko, slik det blir rapportert ifrå
Statens bygningstekniske etat.
Dei mest openberre sakene om bruk av tvungen lønns­
nemnd som vi har behandla i denne salen, har dreidd seg
om anten fare for liv og helse eller store samfunnskostna­
der. Men det er òg slik at det er lang tradisjon for å leggja
til grunn Regjeringa sine vurderingar når det gjeld spørs­
mål om tvungen lønnsnemnd. Difor støttar altså eit breitt
fleirtal forslaget. Vi ynskjer at denne praksisen skal fort­
setja, at det er Regjeringa sine vurderingar som skal leg­
gjast til grunn.
Så gjer fleirtalet i komiteen det uvanlege å gi uttrykk
for ei uro i høve til kva for konfliktar og påfølgjande sam­
funnskostnader og ulemper som kan oppstå framover,
dersom Regjeringa ikkje tek initiativ til å sikra lønns­ og
arbeidstilhøva på norske arbeidsplassar. Arbeidarpartiet,
SV og Senterpartiet ber Regjeringa leggja fram forslag
mot sosial dumping. Vi har hatt eit breitt engasjement
både før og i samband med EØS­utvidinga, og har påpeikt
det presset som kan oppstå på arbeids­ og tenestemarkna­
den dersom ein ikkje her gjer noko. I samband med ei sak
i fjor vår vart det fremma konkrete forslag både i Stortin­
get og i Odelstinget, konkrete lovforslag som eg meiner
ville sikra norske arbeids­ og lønnstilhøve på ein langt
betre måte enn den tilbakelente haldninga som Regjeringa
då viste, og som Regjeringa framleis dessverre viser.
Vi peiker spesielt på behovet for å implementera ILO­
konvensjon nr. 94. Det vil innebera norske lønns­ og ar­
beidstilhøve i statleg og kommunal verksemd, og det er
altså ein konvensjon som allereie er ratifisert frå norsk si­
de, men som ikkje er implementert. Vi meiner det i seg
sjølv vil gi ein viktig signaleffekt.
Så har Høgre, Framstegspartiet og Kristeleg Folkeparti
ein merknad der dei reagerer på at fleirtalet kjem med
denne oppfordringa til Regjeringa. Dei viser til den same
saksbehandlinga som fleirtalet i komiteen viser til, nem­
leg dei merknadene og forslaga som ligg i Innst. S. nr. 149
for 2002­2003 og Innst. O. nr. 64 for 2003­2004.
Eg vil berre nok ein gong nytta høvet til å oppfordra
både statsråd Høybråten og Regjeringa til at dei tek den
utviklinga som vi no ser i norsk arbeidsliv, på alvor, og at
dei gjer meir enn det dei har gjort så langt, for å sikra nors­
ke lønns­ og arbeidsvilkår.
Karin Andersen (SV) [11:09:47]: SV går imot inn­
stillingen fra komiteen og tilrådingen fra Regjeringen om
å bruke tvungen lønnsnemnd i denne konflikten. Det gjør
vi ved å svare på det spørsmålet som Stortinget har blitt
stilt: Vilkåret for tvungen lønnsnemnd er ikke til stede.
Vilkåret for tvungen lønnsnemnd er at liv og helse er i fa­
re, eller at så store samfunnsinteresser står på spill at det
ikke er tilrådelig at konflikten fortsetter. Ingen av delene
har Regjeringen lagt på bordet. Derfor er vilkåret ikke til
stede. Det er trist at Arbeiderpartiet og Senterpartiet da fø­
ler seg mer forpliktet av en tradisjon i Stortinget til å følge
Regjeringen enn at de ser på det oppdraget de faktisk har,
nemlig å se om liv og helse er i fare eller at store sam­
funnsinteresser står på spill.
Stortinget skal ikke ta stilling til innholdet i konflikten,
men som politiske partier er det lov å mene noe om inn­
holdet i konflikten. Det tror jeg regjeringspartiene gjør,
det tror jeg Regjeringen gjør, og det er vel det vi har sett
et resultat av når loven kom på det tidspunktet som den
gjorde. Det at man tar avstand fra at man mener noe om
innholdet i konflikten, synes jeg er litt søkt.
SV har hatt et klart standpunkt i denne saken lenge,
fordi vi støtter kampen mot sosial dumping. Sosial dum­
ping er ikke noe som kom inn i norsk arbeidsliv med po­
lakkene. Det kom før, det har vært der før, og det er altså
i ferd med å bre seg en situasjon i norsk arbeidsliv der
lønnsforhold og arbeidsforhold er truet. Men ikke nok
med det: Det er i ferd med å bli en uoversiktlig situasjon
der det også kan utvikle seg slik at seriøse bedrifter blir ut­
konkurrert av bedrifter som ikke følger spillereglene. Det
er ganske alvorlig. Det er mulig å gjøre noe med det.
Etter min vurdering kunne denne konflikten ha vært
løst på et langt tidligere tidspunkt hvis Regjeringen hadde
fulgt opp det de sier de er enige om, nemlig at de er imot
sosial dumping i Norge, med å forsterke regelverket, med
å implementere ILO­konvensjonen og med å gi fagbeve­
gelsen innsyn i lønns­ og arbeidsvilkår, slik at det hadde
vært mulig å kontrollere at man faktisk gjør det man sier.

297
10. feb. -- Lov om lønnsnemndbehandling av arbeidstvisten mellom EL & IT Forbundet
og Tekniske Entreprenørers Landsforening i forbindelse med tariffrevisjonen 2004
O 2004--2005
2005
(Karin Andersen)
Så lenge man velger ikke å gjøre det, er det et klart signal
om at det at det skal være norske lønns­ og arbeidsvilkår,
bare er et politisk utsagn som man ikke har tenkt å følge
opp i praksis, mens man -- for å si det sånn -- lar det skli ut
ved at lønningene blir presset ned, at arbeidsvilkårene blir
dårligere. For å si det slik: Det regelverket som skulle gjø­
re det trygt på norske arbeidsplasser, smuldrer opp. Det
signalet har nok blitt oppfattet. Jeg tror vi kommer til å se
saker på dette området som de fleste vil føle er en utvik­
ling som man ikke ønsker i Norge.
SV kommer til å stemme imot loven. Men jeg har en
oppfordring til både Arbeiderpartiet og Senterpartiet, men
kanskje spesielt til Regjeringen, om å gjøre alvor av sine
utsagn om at det skal være norske lønns­ og arbeidsvilkår
i norsk arbeidsliv.
Steinar Bastesen (Kp) [11:13:52]: Kystpartiet vil
arbeide for at import av utenlandsk arbeidskraft ikke skal
brukes til å presse lønninger og arbeidsmiljø i Norge. En
brutal konkurranse mellom nordmenn og utlendinger om
arbeid og velferd vil kunne skape konflikter mellom ulike
folkegrupper i Norge. Vårt land bør derfor melde seg ut av
EØS, som innebærer et felles arbeidsmarked med hele
EU­området. Innvandringsstoppen bør gjeninnføres over­
for hele EU­området.
Konflikten mellom NHO og heismontørene gjelder et
av de grunnleggende prinsipper som etter Kystpartiets
oppfatning også bør gjelde som et ufravikelig vilkår når
man først har en tilknytning til EU gjennom vår EØS­av­
tale, nemlig at alle som arbeider eller utfører tjenester her
i landet, skal lønnes i samsvar med norske lønns­ og tariff­
avtaler og ikke vertslandets.
Åpner man for at arbeidere og tjenesteytere skal kunne
arbeide og operere her i landet på utenlandske lønns­ og
arbeidsvilkår, vil dette utvilsomt svekke de hardt oppar­
beidede rettighetene som den norske fagrørsla og andre
faglige organisasjoner innenfor fiske og landbruk har ar­
beidet fram.
Det har vært en viktig forutsetning for dagens samfunn
at vi har hatt sterke organisasjoner. Jeg vil vise til at de
samme kreftene som ønsker å åpne for sosial dumping,
også ønsker å fjerne fagrørsla og de faglige organisasjo­
nene innenfor fiske og landbruk. Jeg vil her nevne fjorår­
ets oppsigelse av Hovedavtalen for fiskerinæringen.
Kystpartiet ønsker ikke å støtte en politikk som svek­
ker organisasjonene, tvert imot. Kystpartiet har i alle år
støttet opp under fagforeningsfradraget nettopp på grunn
av at medlemmene i de faglige organisasjonene, som er
med på å opprettholde disse, skal få kompensert for sine
utgifter med å holde oppe sterke faglige organisasjoner
som viser ansvar overfor både medlemmer og samfunn.
Kystpartiet har vært svært kritisk til den utbredte bru­
ken av tvungen lønnsnemnd, fordi den svekker nærings­
aktørenes ansvar for å finne løsninger som både de og
samfunnet kan leve med.
Det er imidlertid innenfor det norske systemet et vilkår
for tvungen lønnsnemnd at liv og helse er satt i fare. Kyst­
partiet kan ikke se at det er lagt fram dokumentasjon på at
denne konflikten har satt liv og helse i fare, selv om man
som tredjepart naturligvis blir rammet av denne konflik­
ten.
Man bør også være oppmerksom på at dagens lønns­
nemndordning ikke vil kunne gå inn på de prinsipielle si­
dene ved EU­arbeidernes lønns­ og arbeidsvilkår, noe
som er konfliktens kjernepunkt.
Kystpartiet vil på bakgrunn av disse momentene gå
imot lovforslaget om tvungen lønnsnemnd i konflikten
mellom NHO og heismontørene.
For øvrig er vi imot at Norge skal selges bit for bit!
Statsråd Dagfinn Høybråten [11:17:58]: Det er
partene i arbeidslivet som har ansvaret for inntektsopp­
gjørene og for arbeidsfreden. Samfunnet må normalt tåle
de ulemper en lovlig arbeidskonflikt fører med seg. Det er
likevel allment akseptert at det er grenser for hvor store
konsekvenser en arbeidskamp skal ha for samfunnet, og
når denne grensen nås, har regjering og storting rett og
plikt til å gripe inn.
Konflikten mellom heismontørene og heisbedriftene
startet 24. august 2004 i forbindelse med revisjon av
Overenskomsten for heisfaget.
Partene forhandlet og var til mekling i mai og juni. Da
meklingen ble avsluttet 29. juni uten at det var oppnådd
noe resultat, ble det ikke iverksatt arbeidskamp umiddel­
bart. Partene besluttet i stedet å møtes igjen etter ferien,
og ny mekling ble gjennomført 23. august. Men heller
ikke denne gangen lyktes det å oppnå enighet, og konflik­
ten var et faktum den 24. samme måned.
Til å begynne med ble 90 heismontører tatt ut i streik,
konsentrert om virksomheter i Oslo og Bergen. Heistje­
nesten AS, heismontørenes eget «streikefirma», ble satt i
drift samtidig med at streiken ble iverksatt. Under skiften­
de navn har dette firmaet vært i aktivitet siden første gang
det var konflikt om heisoverenskomsten i 1937--1938.
Konflikten ble deretter gradvis utvidet, først ved at
TELFO 13. september 2004 iverksatte lockout for 137
heismontører. 25. oktober ble 21 heismontører tatt ut i
streik, 23. november ble lockouten utvidet ved at ytterli­
gere 225 heismontører ble utestengt, og 1. desember ble
ytterligere åtte arbeidstakere tatt ut i streik. På dette tids­
punktet var 481 av 608 heismontører ute i konflikt, 119 i
streik og 362 i lockout.
De mest akutte konsekvensene av konflikten ble for en
stor del avverget ved hjelp av Heistjenesten AS og ved
dispensasjoner fra arbeidsgiversiden. Etter utvidelsen i
november fikk imidlertid konflikten et større omfang, og
konsekvensene for enkeltpersoner og andre utenforståen­
de ble mer merkbare. Jeg innkalte partene til møte 21. de­
sember og fikk en orientering om konflikten. Under hen­
visning til de etter hvert betydelige ulempene som kon­
flikten medførte for alle som er avhengig av heis, oppfor­
dret jeg partene på det sterkeste om å komme fram til en
løsning. Også Riksmeklingsmannen sonderte situasjonen
ved flere anledninger, men uten å finne grunnlag for ny
mekling.
Fordi konflikten varte så lenge, ble det to sider i for­
hold til liv og helse som måtte vurderes: Fare for liv og
Forhandlinger i Odelstinget nr. 20
20

2005
298 10. feb. -- Lov om lønnsnemndbehandling av arbeidstvisten mellom EL & IT Forbundet
og Tekniske Entreprenørers Landsforening i forbindelse med tariffrevisjonen 2004
helse på grunn av heiser som stanset, og sikkerhetsrisiko­
en ved heiser som fortsatt gikk på tross av manglende ved­
likehold og tilsyn. Farlige heisanlegg representerer en økt
ulykkesrisiko og dermed fare for liv og helse. De daglige
rapportene fra Statens helsetilsyn gav ikke indikasjoner
på fare for liv og helse på grunn av heiser som stod, selv
om rapportene påpekte de økende ulempene konflikten
hadde for bevegelseshemmede.
I brev av 22. desember mente Statens bygningsteknis­
ke etat, som er ansvarlig myndighet i forhold til sikkerhe­
ten ved heisanlegg, at det nok ikke forelå noen akutt per­
sonfare på grunn av manglende vedlikehold, men at det på
lang sikt ville bety en forringelse av kvaliteten på heisan­
legg.
Utover i januar gikk Heiskontrollen ut og advarte mot
konsekvensene av det manglende vedlikeholdet og faren
for at heiser ble igangsatt etter driftsstopp uten nødvendig
ettersyn. Den 20. januar mottok departementet et nytt
brev fra Bygningstekniske etat som gjorde meg svært be­
kymret. I brevet meldte Bygningstekniske etat om en uav­
klart og alvorlig sikkerhetssituasjon, bl.a. på grunnlag av
den akselererende sikkerhetsmessige effekten av mang­
lende vedlikehold og service, sikkerhetsrisikoen ved at
heiser som burde vært stanset, «skrangler og går», og fa­
ren for et permanent redusert sikkerhetsnivå ved norske
heisanlegg. -- Å sitte med et slikt brev hvis det skulle skje
en ulykke, er et stort ansvar å bære.
På bakgrunn av disse alvorlige forholdene, sett i sam­
menheng med de store ulempene konflikten hadde for be­
vegelseshemmede og andre som er avhengig av heis, og at
den allerede svært langvarige konflikten virket helt fast­
låst, besluttet Regjeringen å fremme forslag om tvungen
lønnsnemnd. Det er mitt syn at inngrepet, med så alvorli­
ge sikkerhetsmessige konsekvenser, som kunne medføre
en fare for liv og helse, ligger innenfor rammen av de fol­
kerettslige konvensjoner vi er bundet av.
Jeg registrerer at komiteen i innstillingen understreker
at de vanligvis ikke tar stilling til verken grunnlaget for en
konflikt eller til hvordan selve konfliktsituasjonen hånd­
teres av partene. Etter mitt syn er det ikke grunnlag for å
gjøre det i denne saken heller. Et inngrep i en lovlig ar­
beidskamp kan aldri begrunnes i hvilket syn man har på
grunnlaget for konflikten. Regjeringens forslag om tvun­
gen lønnsnemnd er utelukkende basert på de alvorlige
konsekvensene arbeidskonflikten fikk og kunne få. Jeg
finner det derfor ikke riktig, i tilknytning til saken vi nå
behandler, å gå inn i en diskusjon om Regjeringens hold­
ning til problemstillingene rundt sosial dumping. Det er
spørsmål som vi i høyeste grad vil komme tilbake til i en
annen sammenheng, og som jeg som statsråd akter å ha et
aktivt forhold til.
Per Sandberg (FrP) [11:23:09]: Denne type konflik­
ter er komplisert. Fremskrittspartiet har også i denne saken
vært i tvil om hvorvidt det ville være riktig å gripe inn med
tvungen lønnsnemnd. Men de påstandene som kom fra SVs
representant om at flertallet i komiteen gjør dette bare med
bakgrunn i tradisjon, blir jo litt misvisende.
Statsråden redegjorde for grunnlaget for at flertallet i
komiteen også denne gangen støtter tvungen lønnsnemnd,
selv om det kanskje kan betegnes som noe betenkelig å
gjøre det i denne situasjonen. Når det er sagt, vil jeg også
få lov til å utdype litt det som mindretallet i komiteen,
men som sannsynligvis da er et flertall i salen, sier i sine
merknader i innstillingen. Vi finner det rett og slett ikke
nødvendig, og rett og slett uakseptabelt, at den politiske
vinklingen skal brukes som et argument i denne typen
innstilling.
Men jeg registrerer at det er noen som i denne sam­
menhengen prøver å framstille det som om noen partier er
fraværende i kampen mot sosial dumping. Det synes jeg
er beklagelig, særlig ut fra de lange debattene og de tunge
sakene som vi hadde til behandling i 2004. Da hadde alle
partiene anledning og mulighet til å fremme -- og gjorde
det -- sine synspunkter og sine forslag. Da fikk vi en av­
klaring i Stortinget i forhold til utvidelsen av EØS.
Så kan man si at noen andre partier heller ikke nådde
fram med sine hovedprioriteringer i forhold til den type
utfordringer. Fremskrittspartiet tapte også på en rekke
områder der, men vi ser ikke noe grunnlag for å ta det opp
i forbindelse med en slik sak som denne. Hvis vi skulle
gjort det, ville vi sannsynligvis bedt Regjeringen fremme
en egen sak om det som går på sosial dumping. Og kan­
skje er det nødvendig snart, for jeg vil gjerne få mange
partier til å definere hva som er sosial dumping. Det er
kanskje her den store uenigheten er.
Jeg må innrømme at da vi behandlet disse sakene i
2004, var Fremskrittspartiet og jeg meget betenkt -- meget
betenkt over den eventuelle utviklingen vi måtte få med
økende arbeidsinnvandring fra de nye EU­landene. Sånn
sett må jeg si at det er litt trøst i å se på statistikk og utvik­
ling. Selv om vi altså opplever 40 pst. økning i arbeidsinn­
vandring fra disse landene i løpet av ett år, har de område­
ne i norsk næringsliv som vi kanskje trodde skulle få den
største utfordringen -- bygg, anlegg og teknisk -- hatt en re­
duksjon i arbeidsledigheten på 16 pst. Rapportene sier in­
gen ting om hvordan prisutviklingen har vært i den sam­
me perioden, det kunne det vært interessant å vite. Det
kan kanskje være slik at det har kommet alle forbrukerne
til gode. Det vet vi ingen ting om før vi får et bredere
grunnlag å vurdere det på.
Men hvis vi får rapporter om en enorm utvikling i for­
hold til sosial dumping, i den forstand at norske arbeids­
takere mister arbeidsplassene rett og slett fordi utenlandsk
arbeidskraft konkurrerer dem ut gjennom å jobbe for lave­
re lønn, da må det reageres.
Det er også grunn til å nevne at det finnes verktøy i dag
som faktisk regulerer det som mange omtaler som norske
lønns­ og arbeidsvilkår. Etter min oppfatning er det slik at
hvis man jobber i Norge, så jobber man under norske
lønns­ og arbeidsvilkår. Og vi har lover som regulerer ak­
kurat dette området, hvis arbeidsgivere eller arbeidstakere
bryter disse forutsetningene.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.
(Votering, se side 299)

10. feb. -- Referat 299
2005
Etter at det var ringt til votering i 5 minutter, uttalte
presidenten: Odelstinget går da til votering.
Votering i sak nr. 1
Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt
vedtak til
l o v
om lønnsnemndbehandling av arbeidstvisten
mellom EL & IT Forbundet og Tekniske
Entreprenørers Landsforening i forbindelse med
tariffrevisjonen 2004 (Heisoverenskomsten)
§ 1
Tvisten mellom EL & IT Forbundet og Tekniske En­
treprenørers Landsforening i forbindelse med tariffrevi­
sjonen 2004 (Heisoverenskomsten) skal avgjøres av Riks­
lønnsnemnda.
Reglene i lov 19. desember 1952 nr. 7 om lønnsnemnd
i arbeidstvister får tilsvarende anvendelse.
§ 2
Det er forbudt å iverksette eller opprettholde arbeids­
stans eller blokade til løsning av tvisten.
§ 3
Loven trer i kraft straks.
Loven opphører å gjelde når Rikslønnsnemnda har av­
sagt kjennelse i tvisten.
Presidenten: Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet
har varslet at de går imot.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes med 58 mot 12 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 12.35.29)
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og lo­
ven i sin helhet.
Presidenten regner med at Sosialistisk Venstreparti og
Kystpartiet vil gå imot.
V o t e r i n g s t a v l e n e viste at det var avgitt 53
stemmer for lovens overskrift og loven i sin helhet og 11
stemmer imot.
(Voteringsutskrift kl. 12.35.55)
Steinar Bastesen (Kp) (fra salen): Jeg glemte å
trykke på knappen.
Presidenten: Lovens overskrift og loven i sin helhet er
da bifalt med 53 mot 12 stemmer.
Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
S a k n r . 2
Referat
1. (63) Forslag fra stortingsrepresentantene Øystein
Hedstrøm, Ulf Erik Knudsen og Per Sandberg om lov
om endring i lov 5. mars 2004 nr. 12 om konkurranse
mellom foretak og kontroll med foretakssammenslut­
ninger (konkurranseloven) (Ny bestemmelse om
kontroll og opplysningsplikt for viktige aktører i dag­
ligvaremarkedet) (Dokument nr. 8:40 (2004­2005))
Enst.: Sendes familie­, kultur­ og administrasjons­
komiteen.
Møtet hevet kl. 11.40.