1. feb. -- 1) Endringer i rettshjelpsloven m.m. 2) Endring i rettshjelpsloven (i saker om tvangsekteskap) 283 2005 M�te tirsdag den 1. februar kl. 11.41 President: � g o t V a l l e D a g s o r d e n (nr. 16): 1. Innstilling fra justiskomiteen om lov om endringer i lov 13. juni 1980 nr. 35 om fri rettshjelp m.m. (Innst. O. nr. 43 (2004�2005), jf. Ot.prp. nr. 91 (2003� 2004)) 2. Innstilling fra justiskomiteen om forslag fra stor� tingsrepresentantene Karin Andersen og Heikki Holm�s om lov om endring i lov 13. juni 1980 nr. 35 om fri rettshjelp (i saker om tvangsekteskap) (Innst. O. nr. 45 (2004�2005), jf. Dokument nr. 8:29 (2004�2005)) 3. Innstilling fra justiskomiteen om lov om handheving av det frie varebyttet innan E�S (Innst. O. nr. 44 (2004�2005), jf. Ot.prp. nr. 6 (2004� 2005)) 4. Referat Valg av settepresident Presidenten: Presidenten vil foresl� at det velges en settepresident for Odelstingets m�te i dag -- og anser det som vedtatt. Presidenten vil foresl� Heidi Grande R�ys. -- Andre forslag foreligger ikke, og Heidi Grande R�ys anses en� stemmig valgt som settepresident for Odelstingets m�te i dag. S t a t s r � d O d d E i n a r D � r u m overbrak� te 3 kgl. Proposisjoner (se under Referat). Presidenten: Representanten �ystein Hedstr�m vil framsette et privat lovforslag. �ystein Hedstr�m (FrP) [11:42:33]: P� vegne av representantene Per Sandberg, Ulf Erik Knudsen og meg selv vil jeg sette frem forslag om lov om endring i lov av 5. mars 2004 nr. 12 om konkurranse mellom foretak og kontroll med foretakssammenslutninger, konkurranselo� ven, med ny bestemmelse om kontroll og opplysnings� plikt for viktige akt�rer i dagligvaremarkedet. Presidenten: Lovforslaget vil bli behandlet p� regle� mentsmessig m�te. Etter �nske fra justiskomiteen vil presidenten foresl� at sakene nr. 1 og 2 behandles under ett -- og anser det som vedtatt. S a k n r . 1 Innstilling fra justiskomiteen om lov om endringer i lov 13. juni 1980 nr. 35 om fri rettshjelp m.m. (Innst. O. nr. 43 (2004�2005), jf. Ot.prp. nr. 91 (2003�2004)) S a k n r . 2 Innstilling fra justiskomiteen om forslag fra stor� tingsrepresentantene Karin Andersen og Heikki Holm�s om lov om endring i lov 13. juni 1980 nr. 35 om fri retts� hjelp (i saker om tvangsekteskap) (Innst. O. nr. 45 (2004�2005), jf. Dokument nr. 8:29 (2004�2005)) Presidenten: Etter �nske fra justiskomiteen vil presi� denten foresl� at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe. Videre vil presidenten foresl� at det ikke blir gitt anled� ning til replikker etter de enkelte innlegg, og at de som m�tte tegne seg p� talerlisten utover den fordelte taletid, f�r en taletid p� inntil 3 minutter. -- Det anses vedtatt. Gunn Karin Gjul (A) [11:44:42] (ordf�rer for saken): Regjeringen fremmer her forslag om endringer i lov om fri rettshjelp. Hovedform�let med endringene er � gj�re loven mer oversiktlig og brukervennlig ved at den mer presist angir vilk�rene for fri rettshjelp. Det foresl�s ogs� en rekke endringer som vil medf�re en mindre ressurskre� vende og raskere saksbehandling av rettshjelpss�knader. Det er vi alle sv�rt forn�yd med. Derimot foresl�r Regje� ringen ingen utvidelser av rettshjelpslovens saklige dek� ningsomr�de. Arbeiderpartiets utgangspunkt er at et godt rettshjelps� tilbud skal v�re et redskap i kampen mot fattigdom. Det er slik at den del av befolkningen som har det st�rste be� hovet for sosiale ytelser, minst kjenner sine rettigheter. Det blir i disse dager klart dokumentert av den nye gate� juristen til Kirkens Bymisjon. De som er lavest p� rangsti� gen i v�rt samfunn, vet ikke hvilke rettigheter de har, og f�r heller ikke hjelp til � finne ut av det. Vi m� bare erkjen� ne at det offentliges veiledningsplikt i forhold til offentli� ge ytelser ikke fungerer bra nok overfor denne gruppen. Vi vet at det udekkede rettshjelpsbehovet i befolknin� gen i stor grad knytter seg til lovgivning som skal sikre ut� jevning av forskjellene i samfunnet. Folk f�r ikke den hjelp de har behov for og krav p�, fordi de ikke kjenner sine rettigheter. Regjeringen foresl�r, som nevnt, ingen utvidelser av lovens saklige dekningsomr�de. Men den lovfester p� en del omr�der hvor det har utviklet seg en fast liberal prak� sis, f.eks. bistand til samboere ved samlivsbrudd, i barne� vernssaker i tiden f�r saken kommer til fylkesnemdsbe� handling, og i internasjonale barnebortf�ringssaker. Dette f�r komiteens st�tte. Arbeiderpartiet er ogs� glad for at en samlet komite st�tter forslaget om at ungdom som er p� flukt fra tvangs� ekteskap, skal ha rett til fri rettshjelp. Sommeren 2004 vedtok Stortinget et forslag om � gi ungdom utsatt for tvangsekteskap rett til bistandsadvokat. Men dette er dessverre ikke nok. De f�rreste sakene blir anmeldt og havner i domstolene, men denne gruppen har likevel et stort behov for juridisk hjelp. Ungdom som er p� flukt fra tvangsekteskap, har et stort behov b�de for praktisk hjelp 2005 284 1. feb. -- 1) Endringer i rettshjelpsloven m.m. 2) Endring i rettshjelpsloven (i saker om tvangsekteskap) og for juridisk bistand. Det gjelder hjelp b�de til flukt til ny landsdel, navneendring, adressesperring og volds� alarm. Jeg vil presisere at det forslaget til ny bestemmelse som n� blir fremmet i justiskomiteen, vil fange opp slik bistand som nevnt her. Arbeiderpartiet og SV mener at rettshjelpsloven frem� deles utelukker viktige omr�der som er av stor velferds� messig betydning for de fattigste i v�rt samfunn. Dette gjelder bl.a. gjeldssaker, familiegjenforeningssaker -- gjenforening av mann eller barn -- fritt rettsr�d samt so� sial�, trygde� og skattelovgivning, Arbeiderpartiet og SV mener det er behov for en gjen� nomgang av hele rettshjelpsordningen for � forbedre den. Vi ber derfor Regjeringen legge fram en sak om fri retts� hjelp som har som siktem�l � utvide det saklige deknings� omr�det og favne en st�rre del av befolkningen. I forbindelse med forrige revisjon av rettshjelpsloven ble det flertall for � utrede om inntektsgrensen b�r v�re h�yere enn den ordin�re for � motta fri rettshjelp i barne� fordelingssaker. Bakgrunnen er at det ofte oppst�r urime� ligheter der hvor bare den ene parten f�r innvilget fri retts� hjelp. Utgiftene i disse sakene kan ofte bli betydelige og medf�re at den parten som ikke f�r rettshjelp, ikke tar den risiko en prosess er, og kapitulerer overfor motpartens krav. Regjeringen f�lger ikke opp dette forslaget. Et fler� tall, Arbeiderpartiet, SV og Fremskrittspartiet, fremmer derfor et forslag om � endre forskriften, slik at n�r en part innr�mmes fri sakf�rsel i en barnefordelingssak, skal ogs� den annen part ha fri sakf�rsel s�fremt dennes inn� tekt ikke overstiger inntektsgrensen for fri rettshjelp med 100 000 kr. Arbeiderpartiet er bekymret for de h�ye timesatsene p� advokatsal�rer. Vi ber derfor Regjeringen om � utrede en ordning om makspris p� timesatser p� advokatsal�rer og eventuelt utvide stykkprisordningen for enkelte saksom� r�der hvor behovet for advokathjelp er stort, og hvor van� lige forbrukere i stor grad utgj�r kundegrunnlaget. Det gjelder forbrukersaker, erstatningssaker, barnefordelings� saker og saker knyttet til hus og hjem. Jeg er glad for at vi n� f�r flertall for flere utvidelser av rettshjelpsloven. Det er likevel et paradoks � st� her og v�re forn�yd med at vi har f�tt utvidet ordningen, n�r jeg samtidig vet hvilken medfart ordningen fikk f�r jul, da Regjeringen og Fremskrittspartiet gjeninnf�rte egenande� ler p� fri rettshjelp. Fri rettshjelp er ikke lenger gratis, og det g�r hardest ut over dem som har aller minst, og som d�rligst kjenner sine rettigheter. Dette er et paradoks, og jeg h�per en her kan f� en endring ganske snart. Til slutt vil jeg ta opp mindretallsforslagene fra Ar� beiderpartiet og SV. H e i d i G r a n d e R � y s hadde her teke over presidentplassen. Presidenten: Representanten Gunn Karin Gjul har teke opp dei forslaga ho refererte til. Ingjerd Schou (H) [11:50:14]: Denne saken handler om en enklere lov om fri rettshjelp for dem som har be� hov for slik rettshjelp i en vanskelig situasjon. Samar� beidsregjeringen har siden den tiltr�dte, hatt som m�l � modernisere og forenkle lover og forskrifter for � gj�re det enklere for den enkelte bruker. Dette er ogs� form�let med endringene i loven om fri rettshjelp, nemlig � gj�re rettshjelpsloven lettere tilgjengelig for folk flest, �ke for� utsigbarheten og ikke minst forenkle saksbehandlingen, dernest � f� et mer oversiktlig regelverk, mer presis og samlet angivelse av vilk�rene som m� v�re oppfylt for � kunne f� fri rettshjelp -- og mindre behov for skj�nnsmes� sige avgj�relser. Slik blir behandlingen av s�knadene en� klere, og dermed vil folk ogs� kunne f� en raskere saksbe� handling. En enstemmig komite slutter seg til � forenkle regel� verket. Komiteen g�r i tillegg inn for � utvide deknings� omr�det utover det som departementet har foresl�tt i pro� posisjonen. Ofre for tvangsekteskap har i dag rett til bi� standsadvokat n�r de anmelder et slikt forhold. Det kan imidlertid v�re vanskelig � anmelde foreldre eller n�re slektninger. De som er utsatt for en trussel om tvangsek� teskap, vil som regel ha behov for b�de praktisk og juri� disk bistand ogs� f�r de eventuelt velger � g� til en anmel� delse. Ofrene er ofte unge jenter i en veldig s�rbar og vanskelig situasjon, og komiteen mener disse har et s�rlig behov for hjelp til � finne frem i et offentlig hjelpetilbud. Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti ber Regje� ringen vurdere � innf�re maksimalpris for advokaters ti� mehonorar i utvalgte saker. La det ikke v�re noen tvil om H�yres syn: Det er mye som tyder p� at markedet ikke fungerer tilfredsstillende p� dette omr�det. Problemet er ofte at klientene ikke vet hva de trenger, eller hva de til sy� vende og sist betaler for. I denne delen av markedet kan enhver advokat �ke inntektene ved � trekke saker ut i det vide og det brede, uten at klientene har mulighet til � kon� trollere det. Arbeiderpartiets l�sning er som vanlig � foresl� nye re� guleringer. Deres grunnleggende holdning er at dersom det er noe vi ikke liker, vedtar vi bare en regulering eller en ny lov, s� blir problemet l�st. Regjeringen er i gang med et arbeid som vil senke ter� skelen for � komme inn i markedet som tilbyr rettshjelp. Dette er etter v�rt syn en mye bedre l�sning, som vil bidra til � senke prisene p� slike tjenester, bl.a. ved � gi retts� hjelpere st�rre adgang til � gi rettslig bistand. Jan Arild Ellingsen (FrP) [11:53:22]: Av og til er debatten i stortingssalen mer interessant enn andre gan� ger. Dette er et tema som i hvert fall jeg finner interessant, ut fra at det handler om en sikkerhetsventil slik at folk med svak �konomi skal ha adgang til � ivareta egen retts� sikkerhet. S�ledes er det vel et av de b�rende elementene i et �pent og velfungerende demokrati, som vi liker � framstille landet v�rt som. Derfor er et ogs� viktig at man fokuserer p� denne typen saker. Det f�ler jeg at b�de ko� miteen og Stortinget har gjort. Selv om det selvf�lgelig er et politisk skille n�r det gjelder hva man synes er viktigst, er i hvert fall jeg godt forn�yd med at man fokuserer sv�rt mye p� de problemstillingene som blir ber�rt i denne ty� pen saker. 1. feb. -- 1) Endringer i rettshjelpsloven m.m. 2) Endring i rettshjelpsloven (i saker om tvangsekteskap) 285 2005 Etter � ha h�rt p� saksordf�reren kunne man kanskje tro at det stod veldig d�rlig til -- men det gj�r det vel ikke. Det aller meste av det som ligger i innstillingen, er vi fak� tisk enige om, selv om det if�lge mindretallet er noen be� tydelige punkter hvor det burde sett helt annerledes ut. Men det regner jeg med at flere kommer til � ber�re un� derveis. N�r jeg ser det som ligger her, f�ler jeg at vi har dekket opp ganske bra i forhold til det vi �nsker oss. S� burde det vel ogs� v�re et tankekors, eller et apro� pos: Hva �nsker vi egentlig? Burde alle ha kommet inn under ordningen, eller er ikke dette nettopp tenkt � v�re en ordning for dem som trenger det aller mest? Da blir det den politiske debatten som skal avklare hvor h�y terske� len skal v�re. Det er der politikken m� ligge. Ingen av oss �nsker at dette skal v�re et ensidig statlig ansvar, for i s� fall tror jeg at de utfordringene vi allerede i dag har i for� hold til domstolene n�r det gjelder k� og saksmengde, vil� le ha blitt uoversiktlige og uoverskuelige i lang, lang tid framover. S� vi �nsker ikke det. Da blir vi n�dt til � ta inn� over oss at vi m� g� opp noen grenseganger, og s� m� vi ta noen politiske avveininger. S� f�r vi st� for det vi mener er rett, med de f�lgene det har for dem som blir ber�rt av det, p� godt og p� vondt. Det er egentlig politikk i et n�t� teskall, etter mitt skj�nn. Videre har det v�rt en debatt om hvorvidt den ordnin� gen som foresl�s her, er god nok. Der har komiteen, med litt ulik tiln�rming, overfor Regjeringen pekt p� at man skulle se p� den finske modellen. Der har flertallet sagt noe i merknads form, og mindretallet har ogs� v�rt veldig tydelig p� at man �nsker at man skal p� den finske model� len, som tar for seg en bredere tiln�rming n�r det gjelder hvordan man skal beregne egenandeler. Hvis form�let for en samlet komite er � gj�re det, er vel det ut fra at vi ser at det kan bli enda bedre. Det er en respekt vi m� ha for hver� andre -- det kan og skal bli bedre, men vi er kanskje n�dt til � lytte til flere innspill for � finne den l�sningen som vi til syvende og sist st�tter opp om. Det ligger alts� i kor� tene her at dette �nsker en samlet komite � gj�re -- med litt ulik tiln�rming. Et annet moment som saksordf�reren var inne p�, var barnefordelingssaker. Noe av det vanskeligste i forhold til domstolsbehandling, gjelder foreldreretten. Det er klart at det har nok v�rt urimelig for enkelte, som har f�lt at den andre parten stadig har kunnet anke gjennom fri retts� hjelp. Det er ganske urimelig, for da blir det slik at barna blir et middel i en maktkamp mellom de voksne. Det b�r de i utgangspunktet ikke v�re. S� jeg er iallfall godt for� n�yd med at vi n� �nsker � gj�re noe med det, og at vi he� ver inntektsgrensen for den ene, slik at man f�r en viss jevnbyrdighet i forhold til det som er utgangspunktet, nemlig rettssikkerhet for begge parter. Det er i hvert fall jeg veldig godt forn�yd med at vi f�r til. Saksordf�reren var ogs� inne p� det med advokattje� nester og prisen p� disse. Ja, det er betimelig � p�peke det ogs�, selv om noen av oss kanskje er litt skeptiske til den tiln�rmingen som ligger her. Jeg t�r minne saksordf�re� ren p� at Fremskrittspartiet har fremmet forslag om � fjer� ne momsen p� advokattjenester i denne sammenhengen, men det avviste bl.a. Arbeiderpartiet med brask og bram som ikke interessant den gangen. Det er vel igjen politik� ken i dette som kommer fram, ut fra at vi har en ulik til� n�rming til ting. Det er ogs� interessant � h�re det man sier n�r man snakker om egenandeler. Arbeiderpartiet var budsjettpart� ner i 2004, og i hvert fall s� ikke jeg at man gjorde noe ve� sentlig for � gj�re noe med egenandelene da man forhand� let om disse. Det er selvf�lgelig mulig at jeg tar feil, men i s� fall vil sikkert saksordf�reren, som ogs� er leder for Arbeiderpartiets justisfraksjon, korrigere meg. Man had� de alts� muligheter da man forhandlet med Regjeringen, men det var tydeligvis ikke viktig nok den gangen. Inga Marte Thorkildsen (SV) [11:58:26]: Det er med litt blandede f�lelser b�de representantene fra Arbeider� partiet, tror jeg, og SV st�r p� denne talerstolen i dag, for� di p� den ene sida foretas det noen endringer i rettshjelps� loven i positiv retning, s�rlig n�r det gjelder mennesker som er i en tvangsekteskapelig situasjon, og p� noen and� re felter, og p� den andre sida har v�re partier gjeninnf�� ring av egenandelene friskt in mente. SVs m�l er likhet for loven. I dag er situasjonen den at de som har mye penger, ogs� har god tilgang til rettsappa� ratet, mens de som har lite, ofte ikke har r�d til � f� pr�vd sin sak. I l�pet av den perioden som n� snart har g�tt, har SV v�rt med p� � tvinge Regjeringa til � heve inntekts� grensa for � motta fri rettshjelp til 230 000 kr. Jeg er stolt av at vi bidrog til � tvinge fram fjerning av egenandelene p� fri rettshjelp, selv om disse alts� dessverre ble gjeninn� f�rt i et sm�lig forlik mellom regjeringspartiene og Frem� skrittspartiet. Framover vil vi fra SVs side konsentrere oss om � f� lagt om hele fri rettshjelp�systemet, i retning av den finske ordninga, i tr�d med anbefalingene fra bl.a. Juss� Buss. Den finske ordninga dekker omkring 75 pst. av hus� holdningene, og det opereres ikke med begrensninger i for� hold til det saklige dekningsomr�det. Her betaler mottaker, med unntak av dem med de laveste inntektene, en egenan� del som st�r i forhold til nettoinntekt. Til tross for nettobe� regninger er ikke prosessen spesielt tidkrevende eller byr� kratisk. Vi registrerer at flertallet vil n�ye seg med � si at denne ordningen b�r vurderes, uten � stemme for SVs og Arbeiderpartiets forslag, men vi h�per at det betyr mer enn det i praksis. De vil heller ikke at Regjeringa skal legge fram en egen sak om fri rettshjelp i 2005 med sikte p� � ut� vide det saklige dekningsomr�det og favne en st�rre del av befolkningen. Det kan bare bety at flertallet syns at Regje� ringas analyse i budsjettet for 2005 ikke b�r f� noen konse� kvenser i praktisk politikk. I budsjettinnstillinga stod det: �Flere forskningsprosjekter viser at det eksisterer et udekket rettshjelpsbehov i befolkningen.�...�Spesielt foruroligende er det at det udekkede rettshjelpsbehovet �ker n�r de sosiale og �konomiske ressursene avtar. Det er en utfordring � styre ressursene mot de som trenger det mest. Behovet er st�rst hos dem med de la� veste inntektene.� SV tok konsekvensen av Regjeringas egen analyse i h�st da vi stemte imot forslaget om � gjeninnf�re egenan� delene. I tillegg g�r vi alts� inn for � legge om hele syste� met i en mer sosial retning. 2005 286 1. feb. -- 1) Endringer i rettshjelpsloven m.m. 2) Endring i rettshjelpsloven (i saker om tvangsekteskap) Vi er glad for at en hel komite g�r inn for at det skal gis fri rettshjelp og fri sakf�rsel til personer som er i en tvangsekteskapelig situasjon. Dette er en fryktelig viktig endring for dem dette ang�r. Representantene Heikki Holm�s og Karin Andersen fra SV har p� den m�ten f�tt gjennomslag for intensjonen i Dokument nr. 8:29, i og med at hele komiteen n� g�r inn for dette i innstillingen. Vi er ogs� glad for at SV sammen med Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet sikrer at Regjeringa n� m� endre forskriften om fri rettshjelp slik at n�r en part innr�mmes fri sakf�rsel i en barnefordelingssak, skal ogs� den andre parten ha fri sakf�rsel, s�framt dennes inntekt ikke over� stiger inntektsgrensen for fri rettshjelp med 100 000 kro� ner. Vi hadde i tillegg �nsket at vi hadde f�tt flertall for at Regjeringa m�tte vurdere en makspris p� timehonorarer for advokater i utvalgte saker, som f.eks. barnefordelings� saker, saker vedr�rende hus og eiendom, forbrukersaker, erstatningssaker og saker som gjelder sosiale rettigheter -- alts� f� en vurdering av dette, ikke ensidig si at det er dette vi �nsker � g� for. Vi vet ogs� at det fins andre mu� lige veier fram til m�let om � f� ned disse honorarene, men det m� vi alts� diskutere videre framover. Det er jeg i hvert fall sikker p� at vi kommer til � gj�re. Finn Kristian Marthinsen (KrF) [12:02:33]: La meg innledningsvis f� lov til � gi uttrykk for en viss undring og forbauselse over spr�kbruken til representanten Thorkild� sen, for ved � ha samtaler og skape flertall tvinger man vel ikke noe p� noen. Er ikke det vanlig politisk forhandlings� m�te? Enhver regjering vet jo at hvis den f�r et flertall mot seg, tvinges man ikke til � gj�re noe, men man retter seg etter det som Stortinget sier, og s� kan det v�re mer eller mindre klokskap i de flertallsvedtakene som gj�res. Men det er alts� en helt annen sak vi debatterer. Vi er tverrpolitisk enige om m�lsettingen med retts� hjelpstilbudet. For det f�rste skal ingen lide rettstap p� grunn av d�rlige �konomiske evner eller mangelfulle opp� lysninger om sine rettigheter. For det andre skal retts� hjelpstilbudet v�re et godt redskap i kampen mot fattig� dom. I Ot.prp. nr. 91 for 2003�2004 er hovedform�let � gj�re loven om fri rettshjelp mer oversiktlig og brukervennlig, samtidig som endringene vil medf�re mindre bruk av res� surser og raskere saksbehandling av s�knader om retts� hjelp. Det ligger ikke i Ot.prp. nr. 91 noen utvidelse av dekningsomr�det for loven om rettshjelp. Grunnen til det er at inntektsgrensene for fri rettshjelp er hevet betydelig den senere tid. N� faller mer enn halvparten av landets be� folkning innunder inntektsgrensene for fri rettshjelp. N�r det gjelder form�lsbestemmelsen, mener Kristelig Folkeparti at det utvilsomt m� v�re riktig � karakterisere fri rettshjelp som en sosial st�tteordning. Det er hensikten med ordningen som begrunner det, ikke omfanget av hvor mange som har mulighet for � f� denne hjelpen. N�r jeg sa at det ikke ligger noen nye dekningsomr�der for loven i Ot.prp. nr. 91, m� jeg legge til at ogs� Kristelig Folkeparti st�tter komiteens forslag med bakgrunn i den endring Stortinget gjorde i straffeprosessloven � 107 a for et godt halv�r siden. Det er riktig � ta konsekvensene av den endringen inn i rettshjelpsloven, slik komiteen fore� sl�r. Kristelig Folkeparti st�r sammen med H�yre i et min� dretall i sp�rsm�let om det skal f�res en sv�rt liberal praksis for � dispensere fra inntektsgrensen n�r det gjelder saker om barnefordeling. Vi er ikke motstandere av jevn� byrdighet i rettshjelp, men vi mener man b�r avvente virk� ningene av de nye reglene om behandling av barneforde� lingssaker og de nye inntektsgrensene f�r man eventuelt vedtar en heving av inntektsgrensene i slike saker. Ang�ende egenandeler for fri rettshjelp: Vi debatterte dette i desember, og jeg ser ingen grunn til � gjenta v�r ar� gumentasjon etter s� kort tid. Jeg kan forsikre: Vi mener det samme i dag, ogs� i forhold til vurdering av innf�ring av prinsippene i den finske modellen. N�r det gjelder sp�rsm�let om folk skal kj�pe seg ussel og arm p� n�dvendig advokatbistand, ber vi departemen� tet vurdere aktuelle problemstillinger i arbeidet med � f�l� ge opp Tvistem�lsutvalgets innstilling og Advokatkon� kurranseutvalgets innstilling. Marit Arnstad (Sp) [12:06:24]: Senterpartiet st�tter en rekke av de merknader komiteen kommer med i den foreliggende innstillingen, og mener at innstillingen vil bidra til en lov om fri rettshjelp som inneb�rer klare for� bedringer. N�r det gjelder enkelte av de sp�rsm�lene som er dr�f� tet her i dag, om form�l og saklig dekningsomr�de og ogs� sp�rsm�l om maksimalpris, st�tter Senterpartiet for� slaget fra mindretallet om at man her ikke ser det som n�dvendig � p�peke at dette dreier seg om en sosial st�t� teordning. Det g�r uansett fram av form�lsparagrafen at dette er en lov som har som siktem�l � sikre juridisk bi� stand til folk som ikke har �konomiske forutsetninger for sj�l � kunne ivareta behovet for rettshjelp. � ta inn ordet �sosial� skulle dermed i grunnen v�re ganske un�dven� dig. Men det er i og for seg ogs� et poeng at man ved � fjerne ordet �sosial� utvider form�lsparagrafen en smule. Senterpartiet deler ogs� mindretallets oppfatning i de� res forslag nr. 2 om � legge fram en sak knyttet til sp�rs� m�let om � utvide det saklige dekningsomr�det. Vi ser det som viktig at en vurderer om sosial� og trygdesaker b�r kunne komme innunder ordningen, og ogs� om en kunne favne en st�rre del av befolkningen. N�r det s� gjelder sp�rsm�let om maksimalpris p� ad� vokaters timehonorarer, er det et ganske vanskelig sp�rs� m�l. Det er ingen tvil om at en i dag ser tilfeller av time� honorarer som er utenfor det som en m� karakterisere som rimelige sal�rer, i en rekke saker. Om det � innf�re mak� simalpris alene kommer til � l�se den problematikken, er Senterpartiet usikker p�. Vi har imidlertid valgt � st�tte forslag nr. 3, fordi forslaget legger opp til at Regjeringen skal foreta en vurdering nettopp av de sp�rsm�lene. Vi mener at en slik vurdering nettopp burde g� gjennom ar� gumenter for og imot en mulig maksimalpris, og at det dermed ville v�re naturlig at Regjeringen kom tilbake til Stortinget i en egnet form med det. Ut fra de forutsetnin� gene velger Senterpartiet � st�tte forslag nr. 3. Men vi sy� 1. feb. -- 1) Endringer i rettshjelpsloven m.m. 2) Endring i rettshjelpsloven (i saker om tvangsekteskap) 287 2005 nes det er viktig at en ikke i forkant trekker en konklusjon ut av den vurderingen en faktisk ber Regjeringen om � komme med. N�r det gjelder sp�rsm�let om barnefordelingssaker, st�tter vi flertallsforslaget om at begge parter skal gis rett til fri rettshjelp n�r det innvilges for den ene parten, sj�l� sagt forutsatt at de begge to er under den �konomiske grensen for fri rettshjelp. Statsr�d Odd Einar D�rum [12:09:20]: Det er bred politisk enighet om at ingen skal lide rettstap p� grunn av manglende �konomisk evne. Lov om fri rettshjelp har som form�l � v�re en sosial st�tteordning som skal sikre n�dvendig juridisk bistand til personer som ikke selv har �konomiske forutsetninger for � kunne ivareta sine retts� lige interesser i saker av stor personlig og velferdsmessig betydning. Viktige siktem�l med endringsforslagene har v�rt � ut� forme loven slik at den mer presist angir vilk�rene for fri rettshjelp, og � gj�re saksbehandlingen av retthjelpss�k� nader mindre ressurskrevende og dermed raskere. Jeg har merket meg de forslag som foreligger vedr�� rende rettshjelp til personer som er utsatt for tvangsekte� skap, eller fors�k p� tvangsekteskap, og mener dette vil kunne v�re et nyttig og viktig supplement til de allerede eksisterende hjelpeordninger. Jeg vil vurdere om det er mulig � sette disse endringene i kraft fra et tidligere tids� punkt enn resten av loven. Jeg har for �vrig ogs� merket meg at Stortinget �nsker at stykkprissatsen i disse sakene skal �kes til 12 timer. De fleste rettslige konflikter blir l�st utenfor domstole� ne. Jo tidligere i prosessen konflikten l�ses, desto mindre blir den �konomiske og mellommenneskelige belastnin� gen for partene. Et dempet konfliktniv� partene imellom er s�rlig viktig der partene m� forholde seg til hverandre ogs� i framtiden. Vi m� vokte oss for at ordningen med fri rettshjelp bidrar til � kanalisere saker inn for domstolene, med den �konomiske og personlige belastningen det inneb�rer, framfor at saken kan finne sin l�sning p� et tid� ligere stadium. Vi har sv�rt gode erfaringer med det of� fentlige tilbudet om gratis meklingsbistand gjennom fa� milievernkontor, konfliktr�d o.l. Jeg har for �vrig merket meg stortingsflertallets �nske om en forskriftsendring med hensyn til inntektsgrensen for den part som ellers ikke f�r fri sakf�rsel i en barnefor� delingssak. Regjeringen vil legge forholdene best mulig til rette for at det skal bli enklere for folk selv � l�se konflikter. Det er en viktig utfordring � utvikle gode og rimelige m�ter � l�se konflikter p�. Departementets arbeid med Tviste� m�lsutvalgets utredning, �Rett p� sak�, og Advokatkon� kurranseutvalgets innstilling, �Rett til rett�, er viktig i denne sammenhengen. Jeg vil ogs� nevne at departementet har f�tt foretatt en evaluering av dagens stykkprisordning. Denne inneholder en vurdering av om dagens stykkprissatser treffer riktig, og om det kan v�re grunn til � innf�re stykkprisbetaling i flere typer saker. Rapporten sendes p� h�ring i disse da� ger, med tre m�neders maksimalfrist. N�r det gjelder sp�rsm�let om maksimalpris, som har v�rt fremmet i dag, men ogs� tidligere i den offentlige de� batt, m� jeg innr�mme at det er en tiln�rming til � l�se si� tuasjonen innenfor rettshjelpsmarkedet som jeg har sv�rt liten tro p�. Jeg er ogs� glad for at det ikke er noe flertall i Stortinget som mener at det er en riktig vei � g�. Regjeringen har ogs� som m�lsetting � videreutvikle veilednings� og retthjelpstilbudet ved de offentlige servi� cekontorene. Evalueringen av pr�veordningen viser at bi� stand som ytes her, har klart � fange opp den �nskede m�l� gruppen b�de med tanke p� inntekt og hvilke saksomr�der som er mest etterspurt. Det er �nskelig at dette tilbudet gradvis kan utbygges og v�re tilgjengelig i alle landets kommuner. Jeg vil ogs� framheve den rettshjelp som ytes av de ulike studentrettshjelpstiltakene. Dette er gratis og god hjelp til mange som ikke ellers ville ha opps�kt advo� kat, samtidig som det gir studentene verdifull erfaring. Justisdepartementet vil ogs� foreta en mer helhetlig gjennomgang av borgernes muligheter for � ivareta egne rettslige interesser. Ett tiltak i denne forbindelse vil v�re � vurdere en gradert rettshjelpsordning etter modell fra Finland og Sverige. Dette er for �vrig i samsvar med de synspunkter som l� i flertallsinnstillingen i budsjettet for innev�rende �r. Jeg kommenterte dette p� en positiv m�te den gangen, og jeg bekrefter det selvf�lgelig p� nytt i dag. En slik ordning som jeg her har vist til, fra andre land, gir flere rett til subsidiert juridisk bistand, samtidig som ad� vokatbistand totalt sett blir rimeligere ved at advokatsal� ret beregnes etter en offentlig sal�rsats, og ved at det of� fentlige dekker deler av utgiftene. Jeg vil komme tilbake til Stortinget med en slik gjennomgang i l�pet av �ret. N�r det gjelder rettshjelp, er det grunn til � komme med noen tilleggsbetraktninger, og jeg skal gj�re det kort: Den gode hensikt � s�rge for at de som er avhengige av rettshjelp, f�r det p� en god m�te, m� ikke utvikles p� en slik m�te at det � l�se tvister rettslig blir bedre enn � l�se dem p� en annen m�te. I alle situasjoner hvor man kan unng� en rettslig l�sning, vil det v�re � foretrekke. Jeg har tidligere i innlegget mitt vist til de ordninger vi har i v�rt norske samfunn p� dette omr�det. Det er ordninger vi skal v�re glade for. Men strekker ikke de til, er det ogs� Regjeringens siktem�l at rettshjelpsordningene skal v�re gode, og at de skal v�re slik at man ikke skal lide rettstap p� grunn av manglende �konomiske evner. Presidenten: Dei talarane som heretter f�r ordet, har ei taletid p� inntil tre minutt. Jan Arild Ellingsen (FrP) [12:14:25]: Det er mulig at hukommelsen ikke bestandig er s� god som den burde ha v�rt, men det var en del av innlegget fra representanten Thorkildsen som gjorde at jeg m�tte ta ordet for � pr�ve � f� avklart noe. Hvis ikke jeg h�rte feil, sa representanten n� at SV har f�tt gjennomslag for sitt forslag om fri rettshjelp i saken om tvangsekteskap. Det er mulig at jeg husker feil, men jeg tror da visselig at komiteen allerede har gitt et klarsig� nal om dette. I s� fall er det faktisk SV som kommer etter Stortinget, og ikke omvendt. 2005 288 1. feb. -- 1) Endringer i rettshjelpsloven m.m. 2) Endring i rettshjelpsloven (i saker om tvangsekteskap) Gunn Karin Gjul (A) [12:15:13]: Jeg f�lte behov for � ta ordet etter representanten Ellingsens f�rste innlegg, hvor han framstilte det som om saksordf�rer drev en form for svartmaling av dagens rettshjelpsordning. Det er bra at vi har en rettshjelpsordning, og p� mange omr�der er den veldig bra. Men Arbeiderpartiet mener fremdeles at det er store mangler i rettshjelpsordningen, og at det ogs� blir dokumentert i de rettshjelpsunders�kel� sene som har v�rt de siste �rene, og ogs� gjennom den jobben som gatejuristen til Kirkens Bymisjon n� gj�r. Un� ders�kelsene viser at de som er lavest p� rangstigen, ikke kjenner sine rettigheter og heller ikke f�r hjelp til � finne fram i den jungelen av rettigheter som de har i en velferds� stat. Vi er n�dt til � finne ordninger, enten gjennom retts� hjelpsloven eller p� andre m�ter, som gj�r at de som er la� vest p� rangstigen, f�r den hjelpen de trenger. Det kan v�re gjennom � gi en gratis time rettshjelp til landets be� folkning. Det kan v�re gjennom � ha rettshjelpsordninger ved offentlige servicekontorer eller andre lavterskeltil� bud, som bl.a. Juss�Buss og det som Kirkens Bymisjons gatejurist n� tilbyr. Men jeg vil poengtere at dagens ord� ning p� ingen m�te er god nok. Arbeiderpartiet og SV har fremmet forslag om en full gjennomgang av rettshjelps� ordningen med sikte p� � f� den bedre. S� tok representanten Ellingsen ogs� opp noe som jeg syntes var litt underlig, for han begynte � nevne egenan� deler og v�rt budsjettsamarbeid med regjeringspartiene h�sten 2003. Det var aldri aktuelt � diskutere egenandeler for v�r del, for det var ikke egenandeler p� fri rettshjelp p� det tidspunktet. Egenandelene ble gjeninnf�rt da Frem� skrittspartiet ble budsjettpartner med Regjeringen. Det som vi ser n�r det gjelder egenandeler, er at det er blitt dy� rere � f� rett, og vi mener at folk som har rett, skal ha r�d til � f� rett. N�r vi n� ser at stadig flere samfunnsomr�der blir rettsliggjort, er det en utfordring � gi folk muligheter til juridisk bistand gratis. Med den gjeninnf�ring av egen� andeler som vi n� f�r, kan vi for fri rettergang f� egenan� deler opp i 25 pst. av de totale kostnader som foreligger. Regjeringen og Fremskrittspartiet har alts� med sitt uso� siale budsjett fjernet en veldig viktig ordning for alle dem som skal f� sin rettssikkerhet ivaretatt. Det har �kt terske� len for � f� juridisk hjelp. Arbeiderpartiet mener at det er b�de urettferdig, usosialt og uklokt. Inga Marte Thorkildsen (SV) [12:18:24]: Jeg pr�ver ikke � snike til meg en seier p� vegne av SV i saken om tvangsekteskap. Det som var viktig for meg � f� sagt, var at den intensjonen Heikki Holm�s og Karin Andersen fra SV hadde med Dokument nr. 8�forslaget, ble ivaretatt i og med komiteens innstilling, som er enstemmig. Dermed er det ikke noen vits i � g� videre med dette Dokument nr. 8� forslaget. Grunnen til at vi fikk en innstilling som den vi fikk, var bl.a. at dette Dokument nr. 8�forslaget ble lagt fram, for det betydde at vi i v�r komitebehandling tok hensyn til de innspillene. Det var bare det jeg fors�kte � si. N�r det gjelder hvorvidt vi har tvunget Regjeringa eller ikke, som representanten Marthinsen var innom, vil jeg bare minne om hvordan debatten forl�p den gangen vi hadde dette oppe til diskusjon, da Arbeiderpartiet, SV og Fremskrittspartiet vitterlig tvang Regjeringa til � gjen� nomf�re det vi �nsket, nemlig � heve inntektstaket og fjer� ne egenandelene, riktignok, skulle det vise seg, bare for en stakket stund. Jeg tror dette var i 2002. Jeg husker det ikke akkurat i �yeblikket. Men i hvert fall husker jeg at jeg var i en debatt p� P3 med representanten Linda Cathrine Hofstad fra H�yre, som sa at H�yre ikke �nsket � fjerne egenandelene fordi de heller ville prioritere � heve inn� tektsgrensen i fri rettshjelp�saker. Men samtidig stemte de ogs� mot forslaget om � heve denne grensen til 230 000 kr, som alts� var det forslaget som disse tre partiene fremmet. Jeg registrerer at de ikke har foresl�tt noen ytterligere he� ving av grensen ved noen av de andre korsveier der vi har diskutert fri rettshjelp�ordningen. S� sp�rsm�let er om ikke dette var et vikarierende argument den gangen. Hel� leland p� sin side mente at tilgangen til fri rettshjelp m�tte begrenses. H�yre har alts� f�tt gjennomslag i Regjeringa, slik vi ser det fra SVs side. Det virker ikke troverdig n�r man i innstillinga til budsjettet for 2005, alts� i �r, som be� grunnelse for gjeninnf�ringen av egenandelene bl.a. skri� ver at �moderat bruk av egenandeler ved behovspr�vd fri rettshjelp ikke vil medf�re at personer vil lide rettstap som f�lge av manglende �konomisk evne�. Vi er enig med statsr�den i at det er et poeng � pr�ve � f� folk til � bli enige p� utsiden av domstolsapparatet i den grad det er mulig. Men det vi er fryktelig opptatt av, er at det skal v�re lik tilgang til rettsapparatet, at det ikke skal v�re slik at fordi du har d�rlig �konomi, fordi du er fattig, skal du ikke f� pr�vd saken din, skal du ikke f� rett, som representanten Gunn Karin Gjul sa. Det er ikke aksepta� belt. Da har vi et urettferdig system. Fra SVs side er vi hellig overbevist om at vi kommer til � se ganske grelle utslag av de endringene som n� dess� verre er blitt gjennomf�rt i det forliket som ble inng�tt. Vi har allerede f�tt innspill, bl.a. fra leieboerforeninger rundt omkring, som forteller at deres medlemmer, folk med d�r� lig r�d, ikke har r�d til � betale den egenandelen for� skuddsvis som de skal, og s�nn sett ikke f�r muligheten til � f� pr�vd om de faktisk har rettigheter. Presidenten: Representanten Jan Arild Ellingsen har hatt ordet to gonger f�r og f�r no ordet til ein kort merk� nad, avgrensa til 1 minutt. Jan Arild Ellingsen (FrP) [12:21:41]: Kun en kort kommentar til saksordf�rer, representanten Gjul, som sier at ting er for d�rlig. Ja, det er vi skj�nt enige om, og det skal vi gj�re noe med i fellesskap, regner jeg med. Samti� dig registrerer jeg at representanten er opptatt av egenan� deler, og det er det flere av oss som er. Som en kommentar i forlengelsen av det igjen hadde det v�rt fristende � f� h�re hva slags krav Arbeiderpartiet fremmet da de satt og forhandlet med Regjeringen om budsjettet for 2004, om f.eks. � �ke innslagspunktet for n�r man kunne f� fri retts� hjelp. Jeg har ikke registrert at s� skjedde. Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet, og debat� ten i sakene nr. 1 og 2 er med det over. (Votering, sj� side 289) 1. feb. -- Voteringer 289 2005 S a k n r . 3 Innstilling fra justiskomiteen om lov om handheving av det frie varebyttet innan E�S (Innst. O. nr. 44 (2004� 2005), jf. Ot.prp. nr. 6 (2004�2005)) Presidenten: Ingen har bede om ordet. (Votering, sj� side 294) � g o t V a l l e gjeninntok her presidentplassen. Etter at det var ringt til votering i 5 minutter, uttalte presidenten: Odelstinget skal da votere i sakene nr. 1--3. Votering i sak nr. 1 Presidenten: Under debatten har Gunn Karin Gjul p� vegne av Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti satt fram forslagene nr. 1--3. Forslag nr. 2 lyder: �Stortinget ber Regjeringen legge fram en egen sak om fri rettshjelp i 2005, med sikte p� � utvide det sak� lige dekningsomr�det og favne en st�rre del av befolk� ningen. Den finske modellen vurderes s�rskilt.� Forslag nr. 3 lyder: �Stortinget ber Regjeringen vurdere om det skal innf�res maksimalpris for advokaters timehonorar i ut� valgte saker som ber�rer vanlige forbrukere i for ek� sempel barnefordelingssaker, saker vedr�rende hus og eiendom, forbrukersaker, erstatningssaker og saker vedr�rende sosiale rettigheter, og komme tilbake til Stortinget i egnet form med dette.� Disse forslagene blir i samsvar med forretningsorde� nens � 30 fjerde ledd � sende Stortinget. Komiteen hadde innstillet til Odelstinget � gj�re slike vedtak: A . L o v om endringer i lov 13. juni 1980 nr. 35 om fri rettshjelp m.m. I I lov 28. november 1889 nr. 3 om umyndiggj�relse gj�res f�lgende endring: � 2 tredje ledd tredje punktum skal lyde: Fastsettingen kan p�kj�res til lagmannsretten etter reg� lene i rettshjelpsloven � 27. II I lov 21. juli 1916 nr. 2 om vidners og sakkyndiges godtgj�relse m.v. gj�res f�lgende endringer: � 12 f�rste ledd nr. 1 f�rste punktum skal lyde: Avgj�relser truffet av en domstol kan p�kj�res til over� ordnet domstol etter reglene i rettshjelpsloven � 27. � 12 f�rste ledd nr. 2 skal lyde: Avgj�relser truffet av Trygderetten kan p�kj�res til Borgarting lagmannsrett etter reglene i rettshjelpsloven � 27. III I lov 1. juni 1917 nr. 1 om skj�nn og ekspropriasjons� saker gj�res f�lgende endring: � 20 a f�rste ledd tredje punktum skal lyde: Ved skj�nn som holdes av en domstol kan fastsettingen p�kj�res etter reglene i rettshjelpsloven � 27. IV I lov 21. mars 1975 nr. 9 om nordisk vitneplikt gj�res f�lgende endring: � 7 femte ledd skal lyde: Fastsetting av godtgjersle etter denne lova kan p�kj�r� ast til h�gare domstol etter reglane i rettshjelpsloven �27. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Videre var innstillet: V I lov 13. juni 1980 nr. 35 om fri rettshjelp gj�res f�l� gende endringer: Overskriften til kapittel I skal lyde: Kapittel I. Alminnelige bestemmelser V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Videre var innstillet: � 1 skal lyde: � 1 Lovens form�l. Fri rettshjelp etter denne lov er en sosial st�tteordning med form�l � sikre n�dvendig juridisk bistand til perso� ner som ikke selv har �konomiske forutsetninger for � kunne ivareta et rettshjelpsbehov av stor personlig og vel� ferdsmessig betydning. Fri rettshjelp etter denne lov betales helt eller delvis av staten og gis som fritt rettsr�d, fri sakf�rsel eller fritak for rettsgebyr, jf. kapittel II, III og IV. Presidenten: Til f�rste ledd foreligger et avvikende forslag. Det er forslag nr. 1, fra Arbeiderpartiet og Sosia� listisk Venstreparti. Forslaget lyder: �I lov 13. juni 1980 nr. 35 om fri rettshjelp m.m. gj�res f�lgende endring: Ny � 1 skal lyde: 2005 290 1. feb. -- Voteringer Fri rettshjelp etter denne lov er en st�tteordning med form�l � sikre n�dvendig juridisk bistand til per� soner som ikke selv har �konomiske forutsetninger for � kunne ivareta et rettshjelpsbehov av personlig og vel� ferdsmessig betydning.� Senterpartiet st�tter dette forslaget. V o t e r i n g : 1. Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling til � 1 f�rste ledd og forslaget fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti bifaltes innstillingen med 40 mot 32 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 12.31.26) 2. Komiteens innstilling til � 1 annet ledd bifaltes en� stemmig. Videre var innstillet: � 2 annet ledd skal lyde: Praktiserende advokat og andre som kan yte fri retts� hjelp etter denne lov, har plikt til � orientere klientene om muligheten for � s�ke fri rettshjelp i tilfelle hvor de kan tenkes � ha rett til slik bistand. � 3 nytt tredje og fjerde ledd skal lyde: I saker for domstolene betaler ikke det offentlige mer� utgifter som f�lge av at det er valgt advokat med kontor utenfor rettskretsen. I andre saker betaler ikke det offent� lige merutgifter som f�lge av at det er valgt advokat eller rettshjelper utenfor rimelig n�rhet av rettshjelpsmottage� rens bosted eller oppholdssted. Departementet kan i forskrift gi regler om unntak fra tredje ledd. � 4 skal lyde: � 4 Hvem kan f� fri rettshjelp. Hvilken bistand kan dek� kes. Fri rettshjelp gis til fysiske personer. N�r s�rlige grun� ner taler for det, kan fri rettshjelp ogs� gis til ideelle sam� menslutninger. Rettshjelpen m� gjelde oppdrag som det er naturlig at advokat her i riket utf�rer. Rettshjelp som nevnt i kapittel III Fri sakf�rsel, kan likevel bare gis for saker som be� handles av norsk domstol eller forvaltningsorgan. Unn� taksvis kan det innvilges fritt rettsr�d til bistand ved uten� landsk domstol eller forvaltningsorgan etter reglene i � 12. N�v�rende � 5 blir � 6. Ny � 5 skal lyde: � 5 Lovens subsidi�re karakter. Fri rettshjelp omfatter ikke bistand som dekkes av and� re ordninger eller som kan erstattes p� annen m�te, her� under gjennom: -- oppnevning av forsvarer eller bistandsadvokat i straf� fesaker etter straffeprosessloven, -- private forsikringer som omfatter rettshjelp, -- forvaltningsloven � 36 om dekning av saksomkostnin� ger, -- etablerte offentlige service� og r�dgivningskontorer, -- det offentliges opplysnings� og veiledningsplikt, jf. bl.a. forvaltningsloven � 11, -- medlemskap i foreninger og lag, -- private eller offentlige rettshjelpsordninger i andre land. Utgifter utover det som kan dekkes eller erstattes av andre ordninger, kan s�kes dekket etter denne lov. N�v�rende � 6 f�rste ledd oppheves. N�v�rende � 6 annet ledd blir � 7 nytt tredje ledd. N�v�rende � 8 oppheves. N�v�rende � 10 oppheves. N�v�rende � 11 blir � 8 som skal lyde: � 8 Refusjon av det offentliges utgifter. F�r noen sin �konomiske stilling vesentlig bedret gjen� nom bistand gitt etter denne lov, skal den offentlige in� stans som har innvilget fri rettshjelp, kreve det offentliges utgifter i forbindelse med rettshjelpen refundert, dersom ikke s�rlige forhold gj�r det urimelig. Har en advokat eller rettshjelper innvilget fri rettshjelp, skal departemen� tet kreve refusjon. Kravet er tvangsgrunnlag for utlegg. Krav som nevnt i f�rste ledd innkreves av Statens Inn� krevingssentral. Innkrevingssentralen kan inndrive kravet ved trekk i l�nn eller andre lignende ytelser etter reglene i dekningsloven � 2�7. Innkrevingssentralen kan ogs� inn� drive kravet ved � stifte utleggspant for kravet dersom panteretten kan gis rettsvern ved registrering i et register eller ved underretning til en tredjeperson, jf. panteloven kapittel 5, og utleggsforretningen kan holdes p� Innkre� vingssentralens kontor etter tvangsfullbyrdelsesloven � 7� 9 f�rste ledd. N�v�rende � 11a blir � 9 som skal lyde: � 9 Adgang til � trekke tilbake bevilling til fri rettshjelp. Bevilling til bistand etter denne lov som innvilges etter �konomisk behovspr�ving kan trekkes tilbake dersom det er gitt ufullstendige eller uriktige opplysninger om s�ke� rens �konomiske situasjon, eller dersom s�kerens �kono� miske situasjon er vesentlig bedret f�r rettshjelpen er av� sluttet. Utbetalt sal�r som etter vedtak i henhold til denne pa� ragraf kreves refundert, er tvangsgrunnlag for utlegg. � 8 annet ledd gjelder tilsvarende. N�v�rende kapittel III blir kapittel II og skal ha over� skriften: Kapittel II. Fritt rettsr�d. N�v�rende � 12 blir � 10 som skal lyde: � 10 Reglenes virkeomr�de. 1. feb. -- Voteringer 291 2005 Fri rettshjelp som ikke omfattes av � 15, gis som fritt rettsr�d, herunder behandling for forliksr�det, skj�nn som styres av lensmann og voldgiftsaker. N�v�rende � 13 blir � 11 som skal lyde � 11 Vilk�r for fritt rettsr�d. S�knad om fritt rettsr�d kan innvilges uten behovspr�� ving i f�lgende tilfeller: 1 for utlending som har rett til fri rettshjelp etter utlen� dingsloven � 42 tredje ledd og fjerde ledd. 2 a) for den som er part i sak hvor barnevernet har fattet vedtak som nevnt i lov om barnevern� tjenester � 7�2 bokstav g), men hvor vedtaket ikke blir etterfulgt av at barnevernet starter forbere� delse til sak som skal behandles av fylkesnemnda etter kapittel 7 i lov om barneverntjenester. b) for den som er part i sak hvor barnevernet har startet forberedelse til sak som skal behandles av fylkesnemnda etter kapittel 7 i lov om barneverntjenester, men hvor saken likevel ikke blir oversendt fylkesnemnda. 3 for siktede som reiser krav om erstatning for urett� messig straffeforf�lgning etter straffeprosessloven kapittel 31. 4 til voldsofre i erstatningssak mot gjerningspersonen. 5 til vernepliktige i f�rstegangstjeneste i saker som nevnt i annet ledd. 6 til kvinner som har v�rt utsatt for mishandling fra n�rst�ende, i forbindelse med straffesak mot gjer� ningspersonen. 7 til den som er utsatt for tvangsekteskap eller fors�k p� s�dan som nevnt i straffeloven � 222 annet ledd, jf. straffeloven � 49, men hvor saken ikke er anmeldt og den n�dvendige bistand er av samme art som nevnt i straffeprosessloven � 107c eller annen relevant bistand. S�knad om fritt rettsr�d kan innvilges til den som har inntekt og formue under bestemte grenser fastsatt av de� partementet, i f�lgende tilfeller: 1 i saker etter ekteskapsloven, skifteloven annen del, jf. kap. 4 eller barneloven kap. 5, 6 og 7, herunder saker om tvangsfullbyrdelse og midlertidig sikring. 2 i saker etter lov 4. juli 1991 nr. 45 om rett til felles bolig og innbo n�r husstandsfellesskap opph�rer. 3 for den skadede eller etterlatte i sak om erstatning for personskade eller tap av fors�rger. 4 for leietaker i sak etter husleieloven � 9�8 og tvangs� fullbyrdelsesloven � 13�2 tredje ledd bokstav c n�r saken gjelder bolig som leietaker bebor. 5 for arbeidstaker i sak etter arbeidsmilj�loven �� 61� 66. 6 for den skadede ved s�knad eller klage i sak om volds� offererstatning. 7 i klagesaker til fylkestrygdekontoret eller Rikstrygde� verket etter folketrygdloven � 21�12. 8 i klagesaker til Aetat Arbeidsdirektoratet etter folke� trygdloven kapittel 4 og 11 og etter sysselsettingslo� ven �� 35 og 36 om st�nad etter folketrygdloven. I andre saker kan det unntaksvis innvilges fritt rettsr�d dersom det �konomiske vilk�ret etter annet ledd er oppfylt og saken objektivt sett ber�rer s�ker i s�rlig sterk grad. Ved vurderingen skal det legges vekt p� om saken har lik� hetstrekk med saksfeltene i f�rste og annet ledd. I saker som nevnt i annet og tredje ledd, kan det innvil� ges fritt rettsr�d selv om de �konomiske vilk�r i annet ledd ikke er oppfylt dersom utgiftene til juridisk bistand blir betydelige i forhold til s�kerens �konomiske situa� sjon. Ny � 12 skal lyde: � 12 Fritt rettsr�d ved utenlandsk domstol eller forvalt� ningsorgan. S�knad om fritt rettsr�d kan innvilges helt eller delvis til den som har inntekt og formue under bestemte grenser fastsatt av departementet, i f�lgende tilfeller: 1 for den som er part i sak som er tatt til behandling av Den europeiske menneskerettighetsdomstol, 2 for den som har f�tt sitt barn ulovlig bortf�rt fra Norge, jf. barnebortf�ringskonvensjonen av 25. okto� ber 1980 art 3. I andre saker for utenlandsk domstol eller forvalt� ningsorgan kan det unntaksvis innvilges helt eller delvis fritt rettsr�d dersom de �konomiske vilk�r i f�rste ledd er oppfylt og s�rlige grunner taler for det. I saker som nevnt i f�rste og annet ledd, kan det innvil� ges fritt rettsr�d selv om de �konomiske vilk�r i f�rste ledd ikke er oppfylt dersom utgiftene til juridisk bistand blir betydelige i forhold til s�kerens �konomiske situa� sjon. Det innvilges ikke fritt rettsr�d etter f�rste til tredje ledd dersom det er urimelig at det offentlige betaler for bistanden. N�v�rende � 14 blir � 13 som skal lyde: � 13 Hvem avgj�r s�knad om fritt rettsr�d. S�knad om fritt rettsr�d avgj�res av departementet. Departementet kan i forskrift gi bestemmelser om ad� vokaters adgang til selv � innvilge fritt rettsr�d i saker som nevnt i � 11 f�rste og annet ledd. N�v�rende � 15 blir � 14 som skal lyde: � 14 Hva et fritt rettsr�d kan omfatte. Fritt rettsr�d omfatter n�dvendige utgifter til r�dgiv� ning og bistand fra advokat i anledning et aktuelt pro� blem. Departementet kan samtykke i at s�kerens egne vesent� lige og n�dvendige utgifter i tilknytning til fritt rettsr�d dekkes helt eller delvis, herunder utgifter til medisinsk eller annen sakkyndig bistand. N�r s�rlige grunner fore� ligger og det er n�dvendig med medisinsk eller annen sakkyndig bistand for � bringe p� det rene om det er be� hov for fri rettshjelp, kan departementet samtykke i at fritt rettsr�d skal dekke vesentlige og n�dvendige utgifter til slik sakkyndig hjelp. 2005 292 1. feb. -- Voteringer Etter s�rskilt s�knad kan departementet utvide et fritt rettsr�d til � gjelde bistand til � gj�re myndighetene opp� merksom p� generelle forhold som m�tte ligge til grunn for s�kerens aktuelle problem, samt foresl� endringer og forbedringer av lovregler eller forvaltningspraksis. Departementet fastsetter godtgj�ring for bistand etter denne paragrafen. N�v�rende kapittel IV blir kapittel III og skal ha over� skriften: Kapittel III. Fri sakf�rsel. N�v�rende � 16 blir � 15 som skal lyde: � 15 Reglenes virkeomr�de. Fri rettshjelp i sivile saker for de alminnelige domsto� ler (unntatt forliksr�det) og s�rdomstolene samt i forvalt� ningssaker etter � 17, gis som fri sakf�rsel eller fritak for rettsgebyr, jf. kapittel IV. Som s�rdomstoler regnes de domstoler som er nevnt i domstolloven � 2, samt arbeids� rett. Ny � 16 skal lyde: � 16 Vilk�r for fri sakf�rsel. Fri sakf�rsel innvilges uten behovspr�ving i saker som nevnt i � 11 f�rste ledd nr. 4, 5 og 7, samt i f�lgende til� feller: 1 for den vernepliktige i milit�rnektersaker etter lov 19. mars 1965 nr. 3 om fritaking for milit�rtjeneste av overbevisningsgrunner. 2 for den et tvangstiltak retter seg mot i saker om over� pr�ving av administrative tvangsinngrep etter tviste� m�lsloven kap. 33. 3 for den private part i saker hvor s�ksm�l er anbefalt av Stortingets ombudsmann for forvaltningen. 4 for utlending i tilfeller som nevnt i utlendingsloven � 42 f�rste ledd. 5 til den som er begj�rt umyndiggjort eller som begj� rer et vergem�l opphevet etter umyndiggj�relseslo� ven. 6 til den det oppnevnes advokat for i medhold av barne� loven � 61 f�rste ledd nr. 5. S�knad om fri sakf�rsel kan innvilges til den som har inntekt og formue under bestemte grenser fastsatt av departementet, i saker som nevnt i � 11 annet ledd nr. 1�5. I andre saker kan det unntaksvis innvilges fri sakf�rsel dersom det �konomiske vilk�ret etter annet ledd er oppfylt og saken objektivt sett ber�rer s�ker i s�rlig sterk grad. Ved vurderingen skal det legges vekt p� om saken har lik� hetstrekk med saksfeltene i f�rste og annet ledd. I saker som nevnt i annet og tredje ledd, kan det innvil� ges fri sakf�rsel selv om de �konomiske vilk�r i annet ledd ikke er oppfylt dersom utgiftene til juridisk bistand blir betydelige i forhold til s�kerens �konomiske situasjon. Det innvilges ikke fri sakf�rsel etter annet til fjerde ledd dersom det er urimelig at det offentlige betaler for bistanden. N�v�rende �� 17 til 20 oppheves. N�v�rende � 22 blir � 17 som skal lyde: � 17 Fri sakf�rsel for visse forvaltningsorganer Fri sakf�rsel kan innvilges i ankesaker etter lov 16. de� sember 1966 nr. 9 om anke til Trygderetten dersom de �konomiske vilk�r i � 16 annet eller fjerde ledd er oppfylt. Fri sakf�rsel etter f�rste ledd gis ikke dersom det er urimelig at det offentlige betaler for bistanden. Fri sakf�rsel innvilges uten behovspr�ving i f�lgende saker: 1 saker som skal behandles av fylkesnemnda etter kap. 9 i lov om sosiale tjenester mv. 2 saker som skal behandles av fylkesnemnda etter kap. 7 i lov om barneverntjenester. 3 saker for kontrollkommisjonen etter lov 2. juli 1999 nr. 62 om etablering og gjennomf�ring av psykisk helsevern (psykisk helsevernloven) � 6�4. 4 saker som skal behandles etter kapittel 5 i lov 5. au� gust 1994 nr. 55 om vern mot smittsomme sykdom� mer. N�v�rende � 21a blir � 18 som skal lyde: � 18 Utvidet myndighet for H�yesterett til � innvilge fri sakf�rsel. N�r en sivil sak er henvist til behandling i H�yesterett, kan retten gi bevilling til fri sakf�rsel selv om en part ikke fyller de �konomiske vilk�r i � 16, hvis den finner det ri� melig ut fra sakens prinsipielle interesse. Hvis s�rlige grunner foreligger, kan retten innvilge fri sakf�rsel for andre enn fysiske personer. Ny � 19 skal lyde: � 19 Hvem kan innvilge fri sakf�rsel. Fri sakf�rsel etter � 16 f�rste ledd og � 17 innvilges av eget tiltak av den rett eller det forvaltningsorgan som har saken til behandling. I andre tilfeller avgj�res s�knad om fri sakf�rsel av departementet. Departementet kan i forskrift legge avgj�relseskompe� tansen i saker som nevnt i � 16, til andre enn bestemt i f�rste ledd og herunder bestemme at den domstol som har saken til behandling, eller partens advokat skal kunne innvilge fri sakf�rsel. N�v�rende � 21 blir � 20 som skal lyde: � 20 Oppnevning av prosessfullmektig i ekteskaps� og familiesaker. I ekteskaps� og familiesaker etter � 16 annet ledd jf. � 11 annet ledd nr. 1 kan domstolen, dersom den finner det n�dvendig, oppnevne prosessfullmektig for saks�kt som er uteblitt eller ikke har gitt tilsvar under saksforbe� redelsen, eller er uteblitt fra hovedforhandlingen. Opp� nevning kan skje selv om saks�kte ikke fyller de �kono� miske vilk�r i � 16. Saks�kte plikter � erstatte det offent� 1. feb. -- Voteringer 293 2005 liges utlegg til prosessfullmektigen. Bel�pet er tvangs� grunnlag for utlegg. N�v�rende � 23 blir � 21 som skal lyde: � 21 Oppnevning av prosessfullmektig. I henhold til bevilling til fri sakf�rsel oppnevner ved� kommende domstol eller forvaltningsorgan prosessfull� mektig for parten. Ved oppnevning av prosessfullmektig skal partens �nske v�re avgj�rende. N�v�rende � 24 blir � 22 som skal lyde: � 22 Hva fri sakf�rsel omfatter. Fri sakf�rsel omfatter hel eller delvis dekning av sal�r til prosessfullmektig. Dessuten dekkes gebyr og sideut� gifter ved saken etter bestemmelsene om fritak for retts� gebyr i kapittel IV. Den rett som har saken til behandling, avgj�r om bevilling til fri sakf�rsel ogs� skal omfatte ret� tergangsskritt ved annen domstol. Den domstol eller det forvaltningsorgan som har sa� ken til behandling, kan samtykke i at partenes egne ve� sentlige og n�dvendige utgifter i anledning saken dekkes helt eller delvis. Det samme gjelder partenes utgifter til bistand fra sakkyndige som ikke er oppnevnt av retten. En bevilling til fri sakf�rsel omfatter ogs� sakens be� handling i h�yere rettsinstanser dersom selvstendig anke bare er innbrakt av motparten, og den part som har fri sakf�rsel helt eller delvis har f�tt medhold i foreg�ende instans. Departementet kan etter s�knad fra den som har bevil� ling til fri sakf�rsel, i s�rlige tilfeller helt eller delvis dek� ke saksomkostningsansvar overfor motparten. Etter s�rskilt s�knad til departementet kan bevillingen utvides til � gjelde bistand til � gj�re myndighetene opp� merksom p� generelle forhold som m�tte ligge til grunn for saken, samt foresl� endringer og forbedringer av lov� regler eller forvaltningspraksis. Den domstol eller det forvaltningsorgan som har sa� ken til behandling, fastsetter godtgj�ring til prosessfull� mektig og eventuelle sakkyndige. N�v�rende � 25 blir � 23 som skal lyde: � 23 Saksomkostninger til det offentlige Dersom en part som har fri rettshjelp, vinner saken, skal saksomkostninger etter tvistem�lsloven kap. 13 i til� felle tilkjennes det offentlige i den utstrekning det er n�d� vendig for � dekke utgiftene til fri rettshjelp. Hvor det er grunn til det, kan retten samtykke i at en part som har fri rettshjelp, begj�rer saken hevet som for� likt uten � nedlegge p�stand om saksomkostninger til det offentlige. N�v�rende kapittel V blir kapittel IV og skal ha over� skriften: Kapittel IV. Fritak for rettsgebyr. N�v�rende � 26 blir � 24. N�v�rende � 27 blir � 25 som skal lyde: � 25 Vilk�r for fritak mv. Fritak for rettsgebyr kan gis som del av bevilling til fri sakf�rsel etter � 22 etter de samme regler som gjelder for slik bevilling. Den som ikke har krav p� fri sakf�rsel, kan gis fritak for rettsgebyr dersom de �konomiske vilk�r i � 16 annet eller fjerde ledd er oppfylt. Fritak gis av den som har myn� dighet til � gi bevilling til fri sakf�rsel i saken. I skiftesaker kan domstolen gi fritak for rettsgebyr, dersom de �konomiske vilk�r i � 16 annet eller fjerde ledd er oppfylt. S�knad om fritak for rettsgebyr kan avsl�s n�r det ikke er rimelig at det offentlige gir slik st�tte. N�v�rende kapittel VI blir kapittel V og skal ha over� skriften: Kapittel V. Klageregler m.v. N�v�rende � 28 blir � 26 som skal lyde: � 26 Klage. Vedtak etter denne lov, unntatt de avgj�relser som nevnt i � 27, kan p�klages til departementet etter reglene i forvaltningsloven. Departementet kan bestemme i hvil� ken utstrekning forvaltningsloven skal gjelde for domsto� lenes og Trygderettens behandling av saker etter denne lov. Departementets vedtak etter denne lov kan ikke p�kla� ges. N�v�rende � 28a blir � 27 som skal lyde: � 27 Kj�rem�l i saker behandlet av domstolene og Trygderetten. Avgj�relser etter denne lov som er truffet av en dom� stol, kan p�kj�res til overordnet domstol. Avgj�relser truffet av Arbeidsretten kan ikke p�kj�res. Avgj�relser truffet av Trygderetten kan p�kj�res til Borgarting lag� mannsrett. For kj�rem�l etter f�rste ledd gjelder reglene i tviste� m�lsloven og domstolloven dersom ikke annet f�lger av paragrafen her. For den som har f�tt underretning om avgj�relsen, er fristen for � erkl�re kj�rem�l �n m�ned fra den dag ved� kommende mottok underretningen. For andre er fristen �n m�ned fra den dag da vedkommende har f�tt eller burde ha skaffet seg kjennskap til avgj�relsen, men likevel ikke utover tre m�neder fra det tidspunkt avgj�relsen ble truf� fet. Domstolen skal tilrettelegge saken for kj�rem�lsretten og gi slik redegj�relse for saken som er n�dvendig for kj�rem�lsretten. Om dekning av sakskostnader av det offentlige gjelder forvaltningsloven � 36 f�rste ledd og tredje ledd f�rste og annet punktum tilsvarende. 2005 294 1. feb. -- Voteringer N�v�rende kapittel VII blir kapittel VI og skal ha overskriften: Kapittel VI. Ikrafttredelse. N�v�rende � 29 blir � 28. VI I lov 8. april 1981 nr. 7 om barn og foreldre gj�res f�l� gende endring: � 61 annet ledd tredje punktum skal lyde: Dersom det skal oppnemnast ein advokat for barnet etter f�rste stykket nr. 5, har barnet rett p� fri sakf�rsel utan behovspr�ving jf. rettshjelpsloven � 16 f�rste ledd nr. 6. VII I lov 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsm�ten i straf� fesaker (straffeprosessloven) gj�res f�lgende endringer: � 78 annet ledd annet punktum skal lyde: Rettens fastsetting kan p�kj�res etter reglene i retts� hjelpslovens � 27. � 450 f�rste ledd skal lyde: I sak om erstatning eller oppreisning etter straffor� f�lgning har siktede rett til fritt rettsr�d uten behovspr�� ving etter reglene i rettshjelpsloven � 11. VIII I lov 17. desember 1982 nr. 86 om rettsgebyr gj�res f�lgende endringer: � 8 syvende ledd nytt femte punktum skal lyde: For kj�rem�l over avgj�relser om avslag p� fri sak� f�rsel etter lov om fri rettshjelp � 27 betales ikke gebyr. � 10 f�rste ledd nr. 12 skal lyde: sak etter tvistem�lslovens kapittel 33 om overpr�ving av administrative vedtak om frihetstap og andre tvangsinn� grep, jfr. ogs� lov om fri rettshjelp � 16 f�rste ledd nr. 2. � 27a f�rste ledd nr. 1 skal lyde: kj�rem�l etter rettshjelpsloven � 27 eller etter bestem� melser som viser til rettshjelpsloven � 27. IX I lov 24. juni 1994 nr. 39 om sj�farten (sj�loven) gj�res f�lgende endring: � 476 fjerde ledd tredje punktum skal lyde: Fastsettelsen kan p�kj�res til lagmannsretten etter reg� lene i rettshjelpsloven � 27. X Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Departementet kan gi overgangsregler. V o t e r i n g : Komiteens innstilling til de �vrige paragrafer under ro� mertall V samt romertallene VI--X bifaltes enstemmig. Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og lo� ven i sin helhet. V o t e r i n g : Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstem� mig. Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget. Videre var innstillet: B . Stortinget ber Regjeringen endre forskrift om stykk� prissats i saker som omhandler tvangsekteskap slik at det gis en stykkprissats p� inntil 12 timer. C . Stortinget ber Regjeringen endre forskriften om fri rettshjelp slik at n�r en part innr�mmes fri sakf�rsel i en barnefordelingssak, skal ogs� den annen part ha fri sak� f�rsel s�fremt dennes inntekt ikke overstiger inntekts� grensen for fri rettshjelp med 100 000 kroner. Forskriften gj�res gjeldende fra 1. januar 2006. Presidenten: Komiteens innstilling til B og C blir i samsvar med forretningsordenens � 30 fjerde ledd � sende Stortinget. Votering i sak nr. 2 Komiteen hadde innstillet: Dokument nr. 8:29 (2004�2005) -- forslag fra stortings� representantene Karin Andersen og Heikki Holm�s om lov om endring i lov 13. juni 1980 nr. 35 om fri rettshjelp (i saker om tvangsekteskap) -- vedlegges protokollen. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Votering i sak nr. 3 Komiteen hadde innstillet til Odelstinget � gj�re slikt vedtak til l o v om handheving av det frie varebyttet innan E�S 1. feb. -- Referat 295 2005 � 1 Lova gjeld tiltak mot alvorlege faktiske hindringar av den frie r�rsla av varer mellom Noreg og andre E�S�sta� tar, til d�mes blokadar og �ydeleggingar, og utveksling av informasjon om slike hindringar. Lova gjeld ikkje for Svalbard. � 2 E�S�avtalen vedlegg II kapittel XX punkt 1 (forord� ning (EF) nr. 2679/98) om verkem�ten til den indre mark� naden med omsyn til det frie varebyttet mellom E�S�sta� tane gjeld som norsk lov med dei tilpassingane som f�l� gjer av vedlegg II og protokoll 1 til avtalen og avtalen el� les. � 3 Lova vert sett i verk straks. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og lo� ven i sin helhet. V o t e r i n g : Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstem� mig. Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget. S a k n r . 4 Referat 1. (58) Statsministerens kontor melder at 1. lov om endring i offentlighetsloven (Besl. O. nr. 29 (2004�2005)) � er sanksjonert under 14. januar 2005 2. (59) Statsministerens kontor melder at 1. lov om endringar i lov 16. juni 1972 nr. 47 om kontroll med markedsf�ring og avtalevilk�r (mar� kedsf�ringsloven) (Besl. O. nr. 26 (2004�2005)) � er sanksjonert under 21. januar 2005 Enst.: Nr. 1 og 2 vedlegges protokollen. 3. (60) Lov om endring i lov 13. juni 1969 nr. 25 om trudomssamfunn og ymist anna (Ot.prp. nr. 43 (2004� 2005)) Enst.: Sendes kirke�, utdannings� og forskningsko� miteen. 4. (61) Lov om endringar i lov 28. juni 2002 nr. 57 om valg til Stortinget, fylkesting og kommunestyrer (valgloven) (Ot.prp. nr. 44 (2004�2005)) Enst.: Sendes kontroll� og konstitusjonskomiteen. 5. (62) Lov om l�nnsnemndbehandling av arbeidstvis� ten mellom EL & IT Forbundet og Tekniske Entre� pren�rers Landsforening i forbindelse med tariffrevi� sjonen 2004 (Heisoverenskomsten) (Ot.prp. nr. 45 (2004�2005)) Enst.: Sendes kommunalkomiteen. M�tet hevet kl. 12.35.