1. feb. -- 1) Endringer i rettshjelpsloven m.m.
2) Endring i rettshjelpsloven (i saker om tvangsekteskap)
283
2005
Møte tirsdag den 1. februar kl. 11.41
President: Å g o t V a l l e
D a g s o r d e n (nr. 16):
1. Innstilling fra justiskomiteen om lov om endringer i
lov 13. juni 1980 nr. 35 om fri rettshjelp m.m.
(Innst. O. nr. 43 (2004­2005), jf. Ot.prp. nr. 91 (2003­
2004))
2. Innstilling fra justiskomiteen om forslag fra stor­
tingsrepresentantene Karin Andersen og Heikki
Holmås om lov om endring i lov 13. juni 1980 nr. 35
om fri rettshjelp (i saker om tvangsekteskap)
(Innst. O. nr. 45 (2004­2005), jf. Dokument nr. 8:29
(2004­2005))
3. Innstilling fra justiskomiteen om lov om handheving
av det frie varebyttet innan EØS
(Innst. O. nr. 44 (2004­2005), jf. Ot.prp. nr. 6 (2004­
2005))
4. Referat
Valg av settepresident
Presidenten: Presidenten vil foreslå at det velges en
settepresident for Odelstingets møte i dag -- og anser det
som vedtatt.
Presidenten vil foreslå Heidi Grande Røys. -- Andre
forslag foreligger ikke, og Heidi Grande Røys anses en­
stemmig valgt som settepresident for Odelstingets møte i
dag.
S t a t s r å d O d d E i n a r D ø r u m overbrak­
te 3 kgl. Proposisjoner (se under Referat).
Presidenten: Representanten Øystein Hedstrøm vil
framsette et privat lovforslag.
Øystein Hedstrøm (FrP) [11:42:33]: På vegne av
representantene Per Sandberg, Ulf Erik Knudsen og meg
selv vil jeg sette frem forslag om lov om endring i lov av
5. mars 2004 nr. 12 om konkurranse mellom foretak og
kontroll med foretakssammenslutninger, konkurranselo­
ven, med ny bestemmelse om kontroll og opplysnings­
plikt for viktige aktører i dagligvaremarkedet.
Presidenten: Lovforslaget vil bli behandlet på regle­
mentsmessig måte.
Etter ønske fra justiskomiteen vil presidenten foreslå at
sakene nr. 1 og 2 behandles under ett -- og anser det som
vedtatt.
S a k n r . 1
Innstilling fra justiskomiteen om lov om endringer i
lov 13. juni 1980 nr. 35 om fri rettshjelp m.m. (Innst. O.
nr. 43 (2004­2005), jf. Ot.prp. nr. 91 (2003­2004))
S a k n r . 2
Innstilling fra justiskomiteen om forslag fra stor­
tingsrepresentantene Karin Andersen og Heikki Holmås
om lov om endring i lov 13. juni 1980 nr. 35 om fri retts­
hjelp (i saker om tvangsekteskap) (Innst. O. nr. 45
(2004­2005), jf. Dokument nr. 8:29 (2004­2005))
Presidenten: Etter ønske fra justiskomiteen vil presi­
denten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til
hver gruppe.
Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt anled­
ning til replikker etter de enkelte innlegg, og at de som
måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får en taletid på inntil 3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Gunn Karin Gjul (A) [11:44:42] (ordfører for saken):
Regjeringen fremmer her forslag om endringer i lov om
fri rettshjelp. Hovedformålet med endringene er å gjøre
loven mer oversiktlig og brukervennlig ved at den mer
presist angir vilkårene for fri rettshjelp. Det foreslås også
en rekke endringer som vil medføre en mindre ressurskre­
vende og raskere saksbehandling av rettshjelpssøknader.
Det er vi alle svært fornøyd med. Derimot foreslår Regje­
ringen ingen utvidelser av rettshjelpslovens saklige dek­
ningsområde.
Arbeiderpartiets utgangspunkt er at et godt rettshjelps­
tilbud skal være et redskap i kampen mot fattigdom. Det
er slik at den del av befolkningen som har det største be­
hovet for sosiale ytelser, minst kjenner sine rettigheter.
Det blir i disse dager klart dokumentert av den nye gate­
juristen til Kirkens Bymisjon. De som er lavest på rangsti­
gen i vårt samfunn, vet ikke hvilke rettigheter de har, og
får heller ikke hjelp til å finne ut av det. Vi må bare erkjen­
ne at det offentliges veiledningsplikt i forhold til offentli­
ge ytelser ikke fungerer bra nok overfor denne gruppen.
Vi vet at det udekkede rettshjelpsbehovet i befolknin­
gen i stor grad knytter seg til lovgivning som skal sikre ut­
jevning av forskjellene i samfunnet. Folk får ikke den
hjelp de har behov for og krav på, fordi de ikke kjenner
sine rettigheter.
Regjeringen foreslår, som nevnt, ingen utvidelser av
lovens saklige dekningsområde. Men den lovfester på en
del områder hvor det har utviklet seg en fast liberal prak­
sis, f.eks. bistand til samboere ved samlivsbrudd, i barne­
vernssaker i tiden før saken kommer til fylkesnemdsbe­
handling, og i internasjonale barnebortføringssaker. Dette
får komiteens støtte.
Arbeiderpartiet er også glad for at en samlet komite
støtter forslaget om at ungdom som er på flukt fra tvangs­
ekteskap, skal ha rett til fri rettshjelp. Sommeren 2004
vedtok Stortinget et forslag om å gi ungdom utsatt for
tvangsekteskap rett til bistandsadvokat. Men dette er
dessverre ikke nok. De færreste sakene blir anmeldt og
havner i domstolene, men denne gruppen har likevel et
stort behov for juridisk hjelp. Ungdom som er på flukt fra
tvangsekteskap, har et stort behov både for praktisk hjelp

2005
284 1. feb. -- 1) Endringer i rettshjelpsloven m.m.
2) Endring i rettshjelpsloven (i saker om tvangsekteskap)
og for juridisk bistand. Det gjelder hjelp både til flukt til
ny landsdel, navneendring, adressesperring og volds­
alarm. Jeg vil presisere at det forslaget til ny bestemmelse
som nå blir fremmet i justiskomiteen, vil fange opp slik
bistand som nevnt her.
Arbeiderpartiet og SV mener at rettshjelpsloven frem­
deles utelukker viktige områder som er av stor velferds­
messig betydning for de fattigste i vårt samfunn. Dette
gjelder bl.a. gjeldssaker, familiegjenforeningssaker
-- gjenforening av mann eller barn -- fritt rettsråd samt so­
sial­, trygde­ og skattelovgivning,
Arbeiderpartiet og SV mener det er behov for en gjen­
nomgang av hele rettshjelpsordningen for å forbedre den.
Vi ber derfor Regjeringen legge fram en sak om fri retts­
hjelp som har som siktemål å utvide det saklige deknings­
området og favne en større del av befolkningen.
I forbindelse med forrige revisjon av rettshjelpsloven
ble det flertall for å utrede om inntektsgrensen bør være
høyere enn den ordinære for å motta fri rettshjelp i barne­
fordelingssaker. Bakgrunnen er at det ofte oppstår urime­
ligheter der hvor bare den ene parten får innvilget fri retts­
hjelp. Utgiftene i disse sakene kan ofte bli betydelige og
medføre at den parten som ikke får rettshjelp, ikke tar den
risiko en prosess er, og kapitulerer overfor motpartens
krav. Regjeringen følger ikke opp dette forslaget. Et fler­
tall, Arbeiderpartiet, SV og Fremskrittspartiet, fremmer
derfor et forslag om å endre forskriften, slik at når en part
innrømmes fri sakførsel i en barnefordelingssak, skal
også den annen part ha fri sakførsel såfremt dennes inn­
tekt ikke overstiger inntektsgrensen for fri rettshjelp med
100 000 kr.
Arbeiderpartiet er bekymret for de høye timesatsene på
advokatsalærer. Vi ber derfor Regjeringen om å utrede en
ordning om makspris på timesatser på advokatsalærer og
eventuelt utvide stykkprisordningen for enkelte saksom­
råder hvor behovet for advokathjelp er stort, og hvor van­
lige forbrukere i stor grad utgjør kundegrunnlaget. Det
gjelder forbrukersaker, erstatningssaker, barnefordelings­
saker og saker knyttet til hus og hjem.
Jeg er glad for at vi nå får flertall for flere utvidelser av
rettshjelpsloven. Det er likevel et paradoks å stå her og
være fornøyd med at vi har fått utvidet ordningen, når jeg
samtidig vet hvilken medfart ordningen fikk før jul, da
Regjeringen og Fremskrittspartiet gjeninnførte egenande­
ler på fri rettshjelp. Fri rettshjelp er ikke lenger gratis, og
det går hardest ut over dem som har aller minst, og som
dårligst kjenner sine rettigheter. Dette er et paradoks, og
jeg håper en her kan få en endring ganske snart.
Til slutt vil jeg ta opp mindretallsforslagene fra Ar­
beiderpartiet og SV.
H e i d i G r a n d e R ø y s hadde her teke over
presidentplassen.
Presidenten: Representanten Gunn Karin Gjul har
teke opp dei forslaga ho refererte til.
Ingjerd Schou (H) [11:50:14]: Denne saken handler
om en enklere lov om fri rettshjelp for dem som har be­
hov for slik rettshjelp i en vanskelig situasjon. Samar­
beidsregjeringen har siden den tiltrådte, hatt som mål å
modernisere og forenkle lover og forskrifter for å gjøre
det enklere for den enkelte bruker. Dette er også formålet
med endringene i loven om fri rettshjelp, nemlig å gjøre
rettshjelpsloven lettere tilgjengelig for folk flest, øke for­
utsigbarheten og ikke minst forenkle saksbehandlingen,
dernest å få et mer oversiktlig regelverk, mer presis og
samlet angivelse av vilkårene som må være oppfylt for å
kunne få fri rettshjelp -- og mindre behov for skjønnsmes­
sige avgjørelser. Slik blir behandlingen av søknadene en­
klere, og dermed vil folk også kunne få en raskere saksbe­
handling.
En enstemmig komite slutter seg til å forenkle regel­
verket. Komiteen går i tillegg inn for å utvide deknings­
området utover det som departementet har foreslått i pro­
posisjonen. Ofre for tvangsekteskap har i dag rett til bi­
standsadvokat når de anmelder et slikt forhold. Det kan
imidlertid være vanskelig å anmelde foreldre eller nære
slektninger. De som er utsatt for en trussel om tvangsek­
teskap, vil som regel ha behov for både praktisk og juri­
disk bistand også før de eventuelt velger å gå til en anmel­
delse. Ofrene er ofte unge jenter i en veldig sårbar og
vanskelig situasjon, og komiteen mener disse har et særlig
behov for hjelp til å finne frem i et offentlig hjelpetilbud.
Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti ber Regje­
ringen vurdere å innføre maksimalpris for advokaters ti­
mehonorar i utvalgte saker. La det ikke være noen tvil om
Høyres syn: Det er mye som tyder på at markedet ikke
fungerer tilfredsstillende på dette området. Problemet er
ofte at klientene ikke vet hva de trenger, eller hva de til sy­
vende og sist betaler for. I denne delen av markedet kan
enhver advokat øke inntektene ved å trekke saker ut i det
vide og det brede, uten at klientene har mulighet til å kon­
trollere det.
Arbeiderpartiets løsning er som vanlig å foreslå nye re­
guleringer. Deres grunnleggende holdning er at dersom
det er noe vi ikke liker, vedtar vi bare en regulering eller
en ny lov, så blir problemet løst.
Regjeringen er i gang med et arbeid som vil senke ter­
skelen for å komme inn i markedet som tilbyr rettshjelp.
Dette er etter vårt syn en mye bedre løsning, som vil bidra
til å senke prisene på slike tjenester, bl.a. ved å gi retts­
hjelpere større adgang til å gi rettslig bistand.
Jan Arild Ellingsen (FrP) [11:53:22]: Av og til er
debatten i stortingssalen mer interessant enn andre gan­
ger. Dette er et tema som i hvert fall jeg finner interessant,
ut fra at det handler om en sikkerhetsventil slik at folk
med svak økonomi skal ha adgang til å ivareta egen retts­
sikkerhet. Således er det vel et av de bærende elementene
i et åpent og velfungerende demokrati, som vi liker å
framstille landet vårt som. Derfor er et også viktig at man
fokuserer på denne typen saker. Det føler jeg at både ko­
miteen og Stortinget har gjort. Selv om det selvfølgelig er
et politisk skille når det gjelder hva man synes er viktigst,
er i hvert fall jeg godt fornøyd med at man fokuserer svært
mye på de problemstillingene som blir berørt i denne ty­
pen saker.

1. feb. -- 1) Endringer i rettshjelpsloven m.m.
2) Endring i rettshjelpsloven (i saker om tvangsekteskap)
285
2005
Etter å ha hørt på saksordføreren kunne man kanskje
tro at det stod veldig dårlig til -- men det gjør det vel ikke.
Det aller meste av det som ligger i innstillingen, er vi fak­
tisk enige om, selv om det ifølge mindretallet er noen be­
tydelige punkter hvor det burde sett helt annerledes ut.
Men det regner jeg med at flere kommer til å berøre un­
derveis. Når jeg ser det som ligger her, føler jeg at vi har
dekket opp ganske bra i forhold til det vi ønsker oss.
Så burde det vel også være et tankekors, eller et apro­
pos: Hva ønsker vi egentlig? Burde alle ha kommet inn
under ordningen, eller er ikke dette nettopp tenkt å være
en ordning for dem som trenger det aller mest? Da blir det
den politiske debatten som skal avklare hvor høy terske­
len skal være. Det er der politikken må ligge. Ingen av oss
ønsker at dette skal være et ensidig statlig ansvar, for i så
fall tror jeg at de utfordringene vi allerede i dag har i for­
hold til domstolene når det gjelder kø og saksmengde, vil­
le ha blitt uoversiktlige og uoverskuelige i lang, lang tid
framover. Så vi ønsker ikke det. Da blir vi nødt til å ta inn­
over oss at vi må gå opp noen grenseganger, og så må vi
ta noen politiske avveininger. Så får vi stå for det vi mener
er rett, med de følgene det har for dem som blir berørt av
det, på godt og på vondt. Det er egentlig politikk i et nøt­
teskall, etter mitt skjønn.
Videre har det vært en debatt om hvorvidt den ordnin­
gen som foreslås her, er god nok. Der har komiteen, med
litt ulik tilnærming, overfor Regjeringen pekt på at man
skulle se på den finske modellen. Der har flertallet sagt
noe i merknads form, og mindretallet har også vært veldig
tydelig på at man ønsker at man skal på den finske model­
len, som tar for seg en bredere tilnærming når det gjelder
hvordan man skal beregne egenandeler. Hvis formålet for
en samlet komite er å gjøre det, er vel det ut fra at vi ser at
det kan bli enda bedre. Det er en respekt vi må ha for hver­
andre -- det kan og skal bli bedre, men vi er kanskje nødt
til å lytte til flere innspill for å finne den løsningen som vi
til syvende og sist støtter opp om. Det ligger altså i kor­
tene her at dette ønsker en samlet komite å gjøre -- med litt
ulik tilnærming.
Et annet moment som saksordføreren var inne på, var
barnefordelingssaker. Noe av det vanskeligste i forhold til
domstolsbehandling, gjelder foreldreretten. Det er klart at
det har nok vært urimelig for enkelte, som har følt at den
andre parten stadig har kunnet anke gjennom fri retts­
hjelp. Det er ganske urimelig, for da blir det slik at barna
blir et middel i en maktkamp mellom de voksne. Det bør
de i utgangspunktet ikke være. Så jeg er iallfall godt for­
nøyd med at vi nå ønsker å gjøre noe med det, og at vi he­
ver inntektsgrensen for den ene, slik at man får en viss
jevnbyrdighet i forhold til det som er utgangspunktet,
nemlig rettssikkerhet for begge parter. Det er i hvert fall
jeg veldig godt fornøyd med at vi får til.
Saksordføreren var også inne på det med advokattje­
nester og prisen på disse. Ja, det er betimelig å påpeke det
også, selv om noen av oss kanskje er litt skeptiske til den
tilnærmingen som ligger her. Jeg tør minne saksordføre­
ren på at Fremskrittspartiet har fremmet forslag om å fjer­
ne momsen på advokattjenester i denne sammenhengen,
men det avviste bl.a. Arbeiderpartiet med brask og bram
som ikke interessant den gangen. Det er vel igjen politik­
ken i dette som kommer fram, ut fra at vi har en ulik til­
nærming til ting.
Det er også interessant å høre det man sier når man
snakker om egenandeler. Arbeiderpartiet var budsjettpart­
ner i 2004, og i hvert fall så ikke jeg at man gjorde noe ve­
sentlig for å gjøre noe med egenandelene da man forhand­
let om disse. Det er selvfølgelig mulig at jeg tar feil, men
i så fall vil sikkert saksordføreren, som også er leder for
Arbeiderpartiets justisfraksjon, korrigere meg. Man had­
de altså muligheter da man forhandlet med Regjeringen,
men det var tydeligvis ikke viktig nok den gangen.
Inga Marte Thorkildsen (SV) [11:58:26]: Det er med
litt blandede følelser både representantene fra Arbeider­
partiet, tror jeg, og SV står på denne talerstolen i dag, for­
di på den ene sida foretas det noen endringer i rettshjelps­
loven i positiv retning, særlig når det gjelder mennesker
som er i en tvangsekteskapelig situasjon, og på noen and­
re felter, og på den andre sida har våre partier gjeninnfø­
ring av egenandelene friskt in mente.
SVs mål er likhet for loven. I dag er situasjonen den at
de som har mye penger, også har god tilgang til rettsappa­
ratet, mens de som har lite, ofte ikke har råd til å få prøvd
sin sak. I løpet av den perioden som nå snart har gått, har
SV vært med på å tvinge Regjeringa til å heve inntekts­
grensa for å motta fri rettshjelp til 230 000 kr. Jeg er stolt
av at vi bidrog til å tvinge fram fjerning av egenandelene
på fri rettshjelp, selv om disse altså dessverre ble gjeninn­
ført i et smålig forlik mellom regjeringspartiene og Frem­
skrittspartiet. Framover vil vi fra SVs side konsentrere oss
om å få lagt om hele fri rettshjelp­systemet, i retning av den
finske ordninga, i tråd med anbefalingene fra bl.a. Juss­
Buss. Den finske ordninga dekker omkring 75 pst. av hus­
holdningene, og det opereres ikke med begrensninger i for­
hold til det saklige dekningsområdet. Her betaler mottaker,
med unntak av dem med de laveste inntektene, en egenan­
del som står i forhold til nettoinntekt. Til tross for nettobe­
regninger er ikke prosessen spesielt tidkrevende eller byrå­
kratisk. Vi registrerer at flertallet vil nøye seg med å si at
denne ordningen bør vurderes, uten å stemme for SVs og
Arbeiderpartiets forslag, men vi håper at det betyr mer enn
det i praksis. De vil heller ikke at Regjeringa skal legge
fram en egen sak om fri rettshjelp i 2005 med sikte på å ut­
vide det saklige dekningsområdet og favne en større del av
befolkningen. Det kan bare bety at flertallet syns at Regje­
ringas analyse i budsjettet for 2005 ikke bør få noen konse­
kvenser i praktisk politikk. I budsjettinnstillinga stod det:
«Flere forskningsprosjekter viser at det eksisterer et
udekket rettshjelpsbehov i befolkningen.»...«Spesielt
foruroligende er det at det udekkede rettshjelpsbehovet
øker når de sosiale og økonomiske ressursene avtar.
Det er en utfordring å styre ressursene mot de som
trenger det mest. Behovet er størst hos dem med de la­
veste inntektene.»
SV tok konsekvensen av Regjeringas egen analyse i
høst da vi stemte imot forslaget om å gjeninnføre egenan­
delene. I tillegg går vi altså inn for å legge om hele syste­
met i en mer sosial retning.

2005
286 1. feb. -- 1) Endringer i rettshjelpsloven m.m.
2) Endring i rettshjelpsloven (i saker om tvangsekteskap)
Vi er glad for at en hel komite går inn for at det skal gis
fri rettshjelp og fri sakførsel til personer som er i en
tvangsekteskapelig situasjon. Dette er en fryktelig viktig
endring for dem dette angår. Representantene Heikki
Holmås og Karin Andersen fra SV har på den måten fått
gjennomslag for intensjonen i Dokument nr. 8:29, i og
med at hele komiteen nå går inn for dette i innstillingen.
Vi er også glad for at SV sammen med Arbeiderpartiet
og Fremskrittspartiet sikrer at Regjeringa nå må endre
forskriften om fri rettshjelp slik at når en part innrømmes
fri sakførsel i en barnefordelingssak, skal også den andre
parten ha fri sakførsel, såframt dennes inntekt ikke over­
stiger inntektsgrensen for fri rettshjelp med 100 000 kro­
ner.
Vi hadde i tillegg ønsket at vi hadde fått flertall for at
Regjeringa måtte vurdere en makspris på timehonorarer
for advokater i utvalgte saker, som f.eks. barnefordelings­
saker, saker vedrørende hus og eiendom, forbrukersaker,
erstatningssaker og saker som gjelder sosiale rettigheter
-- altså få en vurdering av dette, ikke ensidig si at det er
dette vi ønsker å gå for. Vi vet også at det fins andre mu­
lige veier fram til målet om å få ned disse honorarene,
men det må vi altså diskutere videre framover. Det er jeg
i hvert fall sikker på at vi kommer til å gjøre.
Finn Kristian Marthinsen (KrF) [12:02:33]: La meg
innledningsvis få lov til å gi uttrykk for en viss undring og
forbauselse over språkbruken til representanten Thorkild­
sen, for ved å ha samtaler og skape flertall tvinger man vel
ikke noe på noen. Er ikke det vanlig politisk forhandlings­
måte? Enhver regjering vet jo at hvis den får et flertall mot
seg, tvinges man ikke til å gjøre noe, men man retter seg
etter det som Stortinget sier, og så kan det være mer eller
mindre klokskap i de flertallsvedtakene som gjøres.
Men det er altså en helt annen sak vi debatterer.
Vi er tverrpolitisk enige om målsettingen med retts­
hjelpstilbudet. For det første skal ingen lide rettstap på
grunn av dårlige økonomiske evner eller mangelfulle opp­
lysninger om sine rettigheter. For det andre skal retts­
hjelpstilbudet være et godt redskap i kampen mot fattig­
dom.
I Ot.prp. nr. 91 for 2003­2004 er hovedformålet å gjøre
loven om fri rettshjelp mer oversiktlig og brukervennlig,
samtidig som endringene vil medføre mindre bruk av res­
surser og raskere saksbehandling av søknader om retts­
hjelp. Det ligger ikke i Ot.prp. nr. 91 noen utvidelse av
dekningsområdet for loven om rettshjelp. Grunnen til det
er at inntektsgrensene for fri rettshjelp er hevet betydelig
den senere tid. Nå faller mer enn halvparten av landets be­
folkning innunder inntektsgrensene for fri rettshjelp.
Når det gjelder formålsbestemmelsen, mener Kristelig
Folkeparti at det utvilsomt må være riktig å karakterisere
fri rettshjelp som en sosial støtteordning. Det er hensikten
med ordningen som begrunner det, ikke omfanget av hvor
mange som har mulighet for å få denne hjelpen.
Når jeg sa at det ikke ligger noen nye dekningsområder
for loven i Ot.prp. nr. 91, må jeg legge til at også Kristelig
Folkeparti støtter komiteens forslag med bakgrunn i den
endring Stortinget gjorde i straffeprosessloven § 107 a for
et godt halvår siden. Det er riktig å ta konsekvensene av
den endringen inn i rettshjelpsloven, slik komiteen fore­
slår.
Kristelig Folkeparti står sammen med Høyre i et min­
dretall i spørsmålet om det skal føres en svært liberal
praksis for å dispensere fra inntektsgrensen når det gjelder
saker om barnefordeling. Vi er ikke motstandere av jevn­
byrdighet i rettshjelp, men vi mener man bør avvente virk­
ningene av de nye reglene om behandling av barneforde­
lingssaker og de nye inntektsgrensene før man eventuelt
vedtar en heving av inntektsgrensene i slike saker.
Angående egenandeler for fri rettshjelp: Vi debatterte
dette i desember, og jeg ser ingen grunn til å gjenta vår ar­
gumentasjon etter så kort tid. Jeg kan forsikre: Vi mener
det samme i dag, også i forhold til vurdering av innføring
av prinsippene i den finske modellen.
Når det gjelder spørsmålet om folk skal kjøpe seg ussel
og arm på nødvendig advokatbistand, ber vi departemen­
tet vurdere aktuelle problemstillinger i arbeidet med å føl­
ge opp Tvistemålsutvalgets innstilling og Advokatkon­
kurranseutvalgets innstilling.
Marit Arnstad (Sp) [12:06:24]: Senterpartiet støtter
en rekke av de merknader komiteen kommer med i den
foreliggende innstillingen, og mener at innstillingen vil
bidra til en lov om fri rettshjelp som innebærer klare for­
bedringer.
Når det gjelder enkelte av de spørsmålene som er drøf­
tet her i dag, om formål og saklig dekningsområde og
også spørsmål om maksimalpris, støtter Senterpartiet for­
slaget fra mindretallet om at man her ikke ser det som
nødvendig å påpeke at dette dreier seg om en sosial støt­
teordning. Det går uansett fram av formålsparagrafen at
dette er en lov som har som siktemål å sikre juridisk bi­
stand til folk som ikke har økonomiske forutsetninger for
sjøl å kunne ivareta behovet for rettshjelp. Å ta inn ordet
«sosial» skulle dermed i grunnen være ganske unødven­
dig. Men det er i og for seg også et poeng at man ved å
fjerne ordet «sosial» utvider formålsparagrafen en smule.
Senterpartiet deler også mindretallets oppfatning i de­
res forslag nr. 2 om å legge fram en sak knyttet til spørs­
målet om å utvide det saklige dekningsområdet. Vi ser det
som viktig at en vurderer om sosial­ og trygdesaker bør
kunne komme innunder ordningen, og også om en kunne
favne en større del av befolkningen.
Når det så gjelder spørsmålet om maksimalpris på ad­
vokaters timehonorarer, er det et ganske vanskelig spørs­
mål. Det er ingen tvil om at en i dag ser tilfeller av time­
honorarer som er utenfor det som en må karakterisere som
rimelige salærer, i en rekke saker. Om det å innføre mak­
simalpris alene kommer til å løse den problematikken, er
Senterpartiet usikker på. Vi har imidlertid valgt å støtte
forslag nr. 3, fordi forslaget legger opp til at Regjeringen
skal foreta en vurdering nettopp av de spørsmålene. Vi
mener at en slik vurdering nettopp burde gå gjennom ar­
gumenter for og imot en mulig maksimalpris, og at det
dermed ville være naturlig at Regjeringen kom tilbake til
Stortinget i en egnet form med det. Ut fra de forutsetnin­
gene velger Senterpartiet å støtte forslag nr. 3. Men vi sy­

1. feb. -- 1) Endringer i rettshjelpsloven m.m.
2) Endring i rettshjelpsloven (i saker om tvangsekteskap)
287
2005
nes det er viktig at en ikke i forkant trekker en konklusjon
ut av den vurderingen en faktisk ber Regjeringen om å
komme med.
Når det gjelder spørsmålet om barnefordelingssaker,
støtter vi flertallsforslaget om at begge parter skal gis rett
til fri rettshjelp når det innvilges for den ene parten, sjøl­
sagt forutsatt at de begge to er under den økonomiske
grensen for fri rettshjelp.
Statsråd Odd Einar Dørum [12:09:20]: Det er bred
politisk enighet om at ingen skal lide rettstap på grunn av
manglende økonomisk evne. Lov om fri rettshjelp har
som formål å være en sosial støtteordning som skal sikre
nødvendig juridisk bistand til personer som ikke selv har
økonomiske forutsetninger for å kunne ivareta sine retts­
lige interesser i saker av stor personlig og velferdsmessig
betydning.
Viktige siktemål med endringsforslagene har vært å ut­
forme loven slik at den mer presist angir vilkårene for fri
rettshjelp, og å gjøre saksbehandlingen av retthjelpssøk­
nader mindre ressurskrevende og dermed raskere.
Jeg har merket meg de forslag som foreligger vedrø­
rende rettshjelp til personer som er utsatt for tvangsekte­
skap, eller forsøk på tvangsekteskap, og mener dette vil
kunne være et nyttig og viktig supplement til de allerede
eksisterende hjelpeordninger. Jeg vil vurdere om det er
mulig å sette disse endringene i kraft fra et tidligere tids­
punkt enn resten av loven. Jeg har for øvrig også merket
meg at Stortinget ønsker at stykkprissatsen i disse sakene
skal økes til 12 timer.
De fleste rettslige konflikter blir løst utenfor domstole­
ne. Jo tidligere i prosessen konflikten løses, desto mindre
blir den økonomiske og mellommenneskelige belastnin­
gen for partene. Et dempet konfliktnivå partene imellom
er særlig viktig der partene må forholde seg til hverandre
også i framtiden. Vi må vokte oss for at ordningen med fri
rettshjelp bidrar til å kanalisere saker inn for domstolene,
med den økonomiske og personlige belastningen det
innebærer, framfor at saken kan finne sin løsning på et tid­
ligere stadium. Vi har svært gode erfaringer med det of­
fentlige tilbudet om gratis meklingsbistand gjennom fa­
milievernkontor, konfliktråd o.l.
Jeg har for øvrig merket meg stortingsflertallets ønske
om en forskriftsendring med hensyn til inntektsgrensen
for den part som ellers ikke får fri sakførsel i en barnefor­
delingssak.
Regjeringen vil legge forholdene best mulig til rette for
at det skal bli enklere for folk selv å løse konflikter. Det
er en viktig utfordring å utvikle gode og rimelige måter å
løse konflikter på. Departementets arbeid med Tviste­
målsutvalgets utredning, «Rett på sak», og Advokatkon­
kurranseutvalgets innstilling, «Rett til rett», er viktig i
denne sammenhengen.
Jeg vil også nevne at departementet har fått foretatt en
evaluering av dagens stykkprisordning. Denne inneholder
en vurdering av om dagens stykkprissatser treffer riktig,
og om det kan være grunn til å innføre stykkprisbetaling i
flere typer saker. Rapporten sendes på høring i disse da­
ger, med tre måneders maksimalfrist.
Når det gjelder spørsmålet om maksimalpris, som har
vært fremmet i dag, men også tidligere i den offentlige de­
batt, må jeg innrømme at det er en tilnærming til å løse si­
tuasjonen innenfor rettshjelpsmarkedet som jeg har svært
liten tro på. Jeg er også glad for at det ikke er noe flertall
i Stortinget som mener at det er en riktig vei å gå.
Regjeringen har også som målsetting å videreutvikle
veilednings­ og retthjelpstilbudet ved de offentlige servi­
cekontorene. Evalueringen av prøveordningen viser at bi­
stand som ytes her, har klart å fange opp den ønskede mål­
gruppen både med tanke på inntekt og hvilke saksområder
som er mest etterspurt. Det er ønskelig at dette tilbudet
gradvis kan utbygges og være tilgjengelig i alle landets
kommuner. Jeg vil også framheve den rettshjelp som ytes
av de ulike studentrettshjelpstiltakene. Dette er gratis og
god hjelp til mange som ikke ellers ville ha oppsøkt advo­
kat, samtidig som det gir studentene verdifull erfaring.
Justisdepartementet vil også foreta en mer helhetlig
gjennomgang av borgernes muligheter for å ivareta egne
rettslige interesser. Ett tiltak i denne forbindelse vil være
å vurdere en gradert rettshjelpsordning etter modell fra
Finland og Sverige. Dette er for øvrig i samsvar med de
synspunkter som lå i flertallsinnstillingen i budsjettet for
inneværende år. Jeg kommenterte dette på en positiv måte
den gangen, og jeg bekrefter det selvfølgelig på nytt i dag.
En slik ordning som jeg her har vist til, fra andre land, gir
flere rett til subsidiert juridisk bistand, samtidig som ad­
vokatbistand totalt sett blir rimeligere ved at advokatsalæ­
ret beregnes etter en offentlig salærsats, og ved at det of­
fentlige dekker deler av utgiftene. Jeg vil komme tilbake
til Stortinget med en slik gjennomgang i løpet av året.
Når det gjelder rettshjelp, er det grunn til å komme
med noen tilleggsbetraktninger, og jeg skal gjøre det kort:
Den gode hensikt å sørge for at de som er avhengige av
rettshjelp, får det på en god måte, må ikke utvikles på en
slik måte at det å løse tvister rettslig blir bedre enn å løse
dem på en annen måte. I alle situasjoner hvor man kan
unngå en rettslig løsning, vil det være å foretrekke. Jeg
har tidligere i innlegget mitt vist til de ordninger vi har i
vårt norske samfunn på dette området. Det er ordninger vi
skal være glade for. Men strekker ikke de til, er det også
Regjeringens siktemål at rettshjelpsordningene skal være
gode, og at de skal være slik at man ikke skal lide rettstap
på grunn av manglende økonomiske evner.
Presidenten: Dei talarane som heretter får ordet, har ei
taletid på inntil tre minutt.
Jan Arild Ellingsen (FrP) [12:14:25]: Det er mulig
at hukommelsen ikke bestandig er så god som den burde
ha vært, men det var en del av innlegget fra representanten
Thorkildsen som gjorde at jeg måtte ta ordet for å prøve å
få avklart noe.
Hvis ikke jeg hørte feil, sa representanten nå at SV har
fått gjennomslag for sitt forslag om fri rettshjelp i saken
om tvangsekteskap. Det er mulig at jeg husker feil, men
jeg tror da visselig at komiteen allerede har gitt et klarsig­
nal om dette. I så fall er det faktisk SV som kommer etter
Stortinget, og ikke omvendt.

2005
288 1. feb. -- 1) Endringer i rettshjelpsloven m.m.
2) Endring i rettshjelpsloven (i saker om tvangsekteskap)
Gunn Karin Gjul (A) [12:15:13]: Jeg følte behov for
å ta ordet etter representanten Ellingsens første innlegg,
hvor han framstilte det som om saksordfører drev en form
for svartmaling av dagens rettshjelpsordning.
Det er bra at vi har en rettshjelpsordning, og på mange
områder er den veldig bra. Men Arbeiderpartiet mener
fremdeles at det er store mangler i rettshjelpsordningen,
og at det også blir dokumentert i de rettshjelpsundersøkel­
sene som har vært de siste årene, og også gjennom den
jobben som gatejuristen til Kirkens Bymisjon nå gjør. Un­
dersøkelsene viser at de som er lavest på rangstigen, ikke
kjenner sine rettigheter og heller ikke får hjelp til å finne
fram i den jungelen av rettigheter som de har i en velferds­
stat. Vi er nødt til å finne ordninger, enten gjennom retts­
hjelpsloven eller på andre måter, som gjør at de som er la­
vest på rangstigen, får den hjelpen de trenger. Det kan
være gjennom å gi en gratis time rettshjelp til landets be­
folkning. Det kan være gjennom å ha rettshjelpsordninger
ved offentlige servicekontorer eller andre lavterskeltil­
bud, som bl.a. Juss­Buss og det som Kirkens Bymisjons
gatejurist nå tilbyr. Men jeg vil poengtere at dagens ord­
ning på ingen måte er god nok. Arbeiderpartiet og SV har
fremmet forslag om en full gjennomgang av rettshjelps­
ordningen med sikte på å få den bedre.
Så tok representanten Ellingsen også opp noe som jeg
syntes var litt underlig, for han begynte å nevne egenan­
deler og vårt budsjettsamarbeid med regjeringspartiene
høsten 2003. Det var aldri aktuelt å diskutere egenandeler
for vår del, for det var ikke egenandeler på fri rettshjelp på
det tidspunktet. Egenandelene ble gjeninnført da Frem­
skrittspartiet ble budsjettpartner med Regjeringen. Det
som vi ser når det gjelder egenandeler, er at det er blitt dy­
rere å få rett, og vi mener at folk som har rett, skal ha råd
til å få rett. Når vi nå ser at stadig flere samfunnsområder
blir rettsliggjort, er det en utfordring å gi folk muligheter
til juridisk bistand gratis. Med den gjeninnføring av egen­
andeler som vi nå får, kan vi for fri rettergang få egenan­
deler opp i 25 pst. av de totale kostnader som foreligger.
Regjeringen og Fremskrittspartiet har altså med sitt uso­
siale budsjett fjernet en veldig viktig ordning for alle dem
som skal få sin rettssikkerhet ivaretatt. Det har økt terske­
len for å få juridisk hjelp. Arbeiderpartiet mener at det er
både urettferdig, usosialt og uklokt.
Inga Marte Thorkildsen (SV) [12:18:24]: Jeg prøver
ikke å snike til meg en seier på vegne av SV i saken om
tvangsekteskap. Det som var viktig for meg å få sagt, var
at den intensjonen Heikki Holmås og Karin Andersen fra
SV hadde med Dokument nr. 8­forslaget, ble ivaretatt i og
med komiteens innstilling, som er enstemmig. Dermed er
det ikke noen vits i å gå videre med dette Dokument nr. 8­
forslaget. Grunnen til at vi fikk en innstilling som den vi
fikk, var bl.a. at dette Dokument nr. 8­forslaget ble lagt
fram, for det betydde at vi i vår komitebehandling tok
hensyn til de innspillene. Det var bare det jeg forsøkte å si.
Når det gjelder hvorvidt vi har tvunget Regjeringa eller
ikke, som representanten Marthinsen var innom, vil jeg
bare minne om hvordan debatten forløp den gangen vi
hadde dette oppe til diskusjon, da Arbeiderpartiet, SV og
Fremskrittspartiet vitterlig tvang Regjeringa til å gjen­
nomføre det vi ønsket, nemlig å heve inntektstaket og fjer­
ne egenandelene, riktignok, skulle det vise seg, bare for
en stakket stund. Jeg tror dette var i 2002. Jeg husker det
ikke akkurat i øyeblikket. Men i hvert fall husker jeg at jeg
var i en debatt på P3 med representanten Linda Cathrine
Hofstad fra Høyre, som sa at Høyre ikke ønsket å fjerne
egenandelene fordi de heller ville prioritere å heve inn­
tektsgrensen i fri rettshjelp­saker. Men samtidig stemte de
også mot forslaget om å heve denne grensen til 230 000 kr,
som altså var det forslaget som disse tre partiene fremmet.
Jeg registrerer at de ikke har foreslått noen ytterligere he­
ving av grensen ved noen av de andre korsveier der vi har
diskutert fri rettshjelp­ordningen. Så spørsmålet er om
ikke dette var et vikarierende argument den gangen. Hel­
leland på sin side mente at tilgangen til fri rettshjelp måtte
begrenses. Høyre har altså fått gjennomslag i Regjeringa,
slik vi ser det fra SVs side. Det virker ikke troverdig når
man i innstillinga til budsjettet for 2005, altså i år, som be­
grunnelse for gjeninnføringen av egenandelene bl.a. skri­
ver at «moderat bruk av egenandeler ved behovsprøvd fri
rettshjelp ikke vil medføre at personer vil lide rettstap
som følge av manglende økonomisk evne».
Vi er enig med statsråden i at det er et poeng å prøve å
få folk til å bli enige på utsiden av domstolsapparatet i den
grad det er mulig. Men det vi er fryktelig opptatt av, er at
det skal være lik tilgang til rettsapparatet, at det ikke skal
være slik at fordi du har dårlig økonomi, fordi du er fattig,
skal du ikke få prøvd saken din, skal du ikke få rett, som
representanten Gunn Karin Gjul sa. Det er ikke aksepta­
belt. Da har vi et urettferdig system.
Fra SVs side er vi hellig overbevist om at vi kommer
til å se ganske grelle utslag av de endringene som nå dess­
verre er blitt gjennomført i det forliket som ble inngått. Vi
har allerede fått innspill, bl.a. fra leieboerforeninger rundt
omkring, som forteller at deres medlemmer, folk med dår­
lig råd, ikke har råd til å betale den egenandelen for­
skuddsvis som de skal, og sånn sett ikke får muligheten til
å få prøvd om de faktisk har rettigheter.
Presidenten: Representanten Jan Arild Ellingsen har
hatt ordet to gonger før og får no ordet til ein kort merk­
nad, avgrensa til 1 minutt.
Jan Arild Ellingsen (FrP) [12:21:41]: Kun en kort
kommentar til saksordfører, representanten Gjul, som sier
at ting er for dårlig. Ja, det er vi skjønt enige om, og det
skal vi gjøre noe med i fellesskap, regner jeg med. Samti­
dig registrerer jeg at representanten er opptatt av egenan­
deler, og det er det flere av oss som er. Som en kommentar
i forlengelsen av det igjen hadde det vært fristende å få
høre hva slags krav Arbeiderpartiet fremmet da de satt og
forhandlet med Regjeringen om budsjettet for 2004, om
f.eks. å øke innslagspunktet for når man kunne få fri retts­
hjelp. Jeg har ikke registrert at så skjedde.
Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet, og debat­
ten i sakene nr. 1 og 2 er med det over.
(Votering, sjå side 289)

1. feb. -- Voteringer 289
2005
S a k n r . 3
Innstilling fra justiskomiteen om lov om handheving
av det frie varebyttet innan EØS (Innst. O. nr. 44 (2004­
2005), jf. Ot.prp. nr. 6 (2004­2005))
Presidenten: Ingen har bede om ordet.
(Votering, sjå side 294)
Å g o t V a l l e gjeninntok her presidentplassen.
Etter at det var ringt til votering i 5 minutter, uttalte
presidenten: Odelstinget skal da votere i sakene nr. 1--3.
Votering i sak nr. 1
Presidenten: Under debatten har Gunn Karin Gjul på
vegne av Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti satt
fram forslagene nr. 1--3.
Forslag nr. 2 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge fram en egen sak
om fri rettshjelp i 2005, med sikte på å utvide det sak­
lige dekningsområdet og favne en større del av befolk­
ningen. Den finske modellen vurderes særskilt.»
Forslag nr. 3 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen vurdere om det skal
innføres maksimalpris for advokaters timehonorar i ut­
valgte saker som berører vanlige forbrukere i for ek­
sempel barnefordelingssaker, saker vedrørende hus og
eiendom, forbrukersaker, erstatningssaker og saker
vedrørende sosiale rettigheter, og komme tilbake til
Stortinget i egnet form med dette.»
Disse forslagene blir i samsvar med forretningsorde­
nens § 30 fjerde ledd å sende Stortinget.
Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slike
vedtak:
A .
L o v
om endringer i lov 13. juni 1980 nr. 35
om fri rettshjelp m.m.
I
I lov 28. november 1889 nr. 3 om umyndiggjørelse
gjøres følgende endring:
§ 2 tredje ledd tredje punktum skal lyde:
Fastsettingen kan påkjæres til lagmannsretten etter reg­
lene i rettshjelpsloven § 27.
II
I lov 21. juli 1916 nr. 2 om vidners og sakkyndiges
godtgjørelse m.v. gjøres følgende endringer:
§ 12 første ledd nr. 1 første punktum skal lyde:
Avgjørelser truffet av en domstol kan påkjæres til over­
ordnet domstol etter reglene i rettshjelpsloven § 27.
§ 12 første ledd nr. 2 skal lyde:
Avgjørelser truffet av Trygderetten kan påkjæres til
Borgarting lagmannsrett etter reglene i rettshjelpsloven
§ 27.
III
I lov 1. juni 1917 nr. 1 om skjønn og ekspropriasjons­
saker gjøres følgende endring:
§ 20 a første ledd tredje punktum skal lyde:
Ved skjønn som holdes av en domstol kan fastsettingen
påkjæres etter reglene i rettshjelpsloven § 27.
IV
I lov 21. mars 1975 nr. 9 om nordisk vitneplikt gjøres
følgende endring:
§ 7 femte ledd skal lyde:
Fastsetting av godtgjersle etter denne lova kan påkjær­
ast til høgare domstol etter reglane i rettshjelpsloven §27.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Videre var innstillet:
V
I lov 13. juni 1980 nr. 35 om fri rettshjelp gjøres føl­
gende endringer:
Overskriften til kapittel I skal lyde:
Kapittel I. Alminnelige bestemmelser
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Videre var innstillet:
§ 1 skal lyde:
§ 1 Lovens formål.
Fri rettshjelp etter denne lov er en sosial støtteordning
med formål å sikre nødvendig juridisk bistand til perso­
ner som ikke selv har økonomiske forutsetninger for å
kunne ivareta et rettshjelpsbehov av stor personlig og vel­
ferdsmessig betydning.
Fri rettshjelp etter denne lov betales helt eller delvis av
staten og gis som fritt rettsråd, fri sakførsel eller fritak for
rettsgebyr, jf. kapittel II, III og IV.
Presidenten: Til første ledd foreligger et avvikende
forslag. Det er forslag nr. 1, fra Arbeiderpartiet og Sosia­
listisk Venstreparti. Forslaget lyder:
«I lov 13. juni 1980 nr. 35 om fri rettshjelp m.m.
gjøres følgende endring:
Ny § 1 skal lyde:

2005
290 1. feb. -- Voteringer
Fri rettshjelp etter denne lov er en støtteordning
med formål å sikre nødvendig juridisk bistand til per­
soner som ikke selv har økonomiske forutsetninger for
å kunne ivareta et rettshjelpsbehov av personlig og vel­
ferdsmessig betydning.»
Senterpartiet støtter dette forslaget.
V o t e r i n g :
1. Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
til § 1 første ledd og forslaget fra Arbeiderpartiet og
Sosialistisk Venstreparti bifaltes innstillingen med 40
mot 32 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 12.31.26)
2. Komiteens innstilling til § 1 annet ledd bifaltes en­
stemmig.
Videre var innstillet:
§ 2 annet ledd skal lyde:
Praktiserende advokat og andre som kan yte fri retts­
hjelp etter denne lov, har plikt til å orientere klientene om
muligheten for å søke fri rettshjelp i tilfelle hvor de kan
tenkes å ha rett til slik bistand.
§ 3 nytt tredje og fjerde ledd skal lyde:
I saker for domstolene betaler ikke det offentlige mer­
utgifter som følge av at det er valgt advokat med kontor
utenfor rettskretsen. I andre saker betaler ikke det offent­
lige merutgifter som følge av at det er valgt advokat eller
rettshjelper utenfor rimelig nærhet av rettshjelpsmottage­
rens bosted eller oppholdssted.
Departementet kan i forskrift gi regler om unntak fra
tredje ledd.
§ 4 skal lyde:
§ 4 Hvem kan få fri rettshjelp. Hvilken bistand kan dek­
kes.
Fri rettshjelp gis til fysiske personer. Når særlige grun­
ner taler for det, kan fri rettshjelp også gis til ideelle sam­
menslutninger.
Rettshjelpen må gjelde oppdrag som det er naturlig at
advokat her i riket utfører. Rettshjelp som nevnt i kapittel
III Fri sakførsel, kan likevel bare gis for saker som be­
handles av norsk domstol eller forvaltningsorgan. Unn­
taksvis kan det innvilges fritt rettsråd til bistand ved uten­
landsk domstol eller forvaltningsorgan etter reglene i
§ 12.
Nåværende § 5 blir § 6.
Ny § 5 skal lyde:
§ 5 Lovens subsidiære karakter.
Fri rettshjelp omfatter ikke bistand som dekkes av and­
re ordninger eller som kan erstattes på annen måte, her­
under gjennom:
-- oppnevning av forsvarer eller bistandsadvokat i straf­
fesaker etter straffeprosessloven,
-- private forsikringer som omfatter rettshjelp,
-- forvaltningsloven § 36 om dekning av saksomkostnin­
ger,
-- etablerte offentlige service­ og rådgivningskontorer,
-- det offentliges opplysnings­ og veiledningsplikt, jf.
bl.a. forvaltningsloven § 11,
-- medlemskap i foreninger og lag,
-- private eller offentlige rettshjelpsordninger i andre
land.
Utgifter utover det som kan dekkes eller erstattes av
andre ordninger, kan søkes dekket etter denne lov.
Nåværende § 6 første ledd oppheves.
Nåværende § 6 annet ledd blir § 7 nytt tredje ledd.
Nåværende § 8 oppheves.
Nåværende § 10 oppheves.
Nåværende § 11 blir § 8 som skal lyde:
§ 8 Refusjon av det offentliges utgifter.
Får noen sin økonomiske stilling vesentlig bedret gjen­
nom bistand gitt etter denne lov, skal den offentlige in­
stans som har innvilget fri rettshjelp, kreve det offentliges
utgifter i forbindelse med rettshjelpen refundert, dersom
ikke særlige forhold gjør det urimelig. Har en advokat
eller rettshjelper innvilget fri rettshjelp, skal departemen­
tet kreve refusjon. Kravet er tvangsgrunnlag for utlegg.
Krav som nevnt i første ledd innkreves av Statens Inn­
krevingssentral. Innkrevingssentralen kan inndrive kravet
ved trekk i lønn eller andre lignende ytelser etter reglene
i dekningsloven § 2­7. Innkrevingssentralen kan også inn­
drive kravet ved å stifte utleggspant for kravet dersom
panteretten kan gis rettsvern ved registrering i et register
eller ved underretning til en tredjeperson, jf. panteloven
kapittel 5, og utleggsforretningen kan holdes på Innkre­
vingssentralens kontor etter tvangsfullbyrdelsesloven § 7­
9 første ledd.
Nåværende § 11a blir § 9 som skal lyde:
§ 9 Adgang til å trekke tilbake bevilling til fri rettshjelp.
Bevilling til bistand etter denne lov som innvilges etter
økonomisk behovsprøving kan trekkes tilbake dersom det
er gitt ufullstendige eller uriktige opplysninger om søke­
rens økonomiske situasjon, eller dersom søkerens økono­
miske situasjon er vesentlig bedret før rettshjelpen er av­
sluttet.
Utbetalt salær som etter vedtak i henhold til denne pa­
ragraf kreves refundert, er tvangsgrunnlag for utlegg. § 8
annet ledd gjelder tilsvarende.
Nåværende kapittel III blir kapittel II og skal ha over­
skriften:
Kapittel II. Fritt rettsråd.
Nåværende § 12 blir § 10 som skal lyde:
§ 10 Reglenes virkeområde.

1. feb. -- Voteringer 291
2005
Fri rettshjelp som ikke omfattes av § 15, gis som fritt
rettsråd, herunder behandling for forliksrådet, skjønn som
styres av lensmann og voldgiftsaker.
Nåværende § 13 blir § 11 som skal lyde
§ 11 Vilkår for fritt rettsråd.
Søknad om fritt rettsråd kan innvilges uten behovsprø­
ving i følgende tilfeller:
1 for utlending som har rett til fri rettshjelp etter utlen­
dingsloven § 42 tredje ledd og fjerde ledd.
2 a) for den som er part i sak hvor barnevernet har
fattet vedtak som nevnt i lov om barnevern­
tjenester § 7­2 bokstav g), men hvor vedtaket ikke
blir etterfulgt av at barnevernet starter forbere­
delse til sak som skal behandles av fylkesnemnda
etter kapittel 7 i lov om barneverntjenester.
b) for den som er part i sak hvor barnevernet har
startet forberedelse til sak som skal behandles av
fylkesnemnda etter kapittel 7 i lov om
barneverntjenester, men hvor saken likevel ikke
blir oversendt fylkesnemnda.
3 for siktede som reiser krav om erstatning for urett­
messig straffeforfølgning etter straffeprosessloven
kapittel 31.
4 til voldsofre i erstatningssak mot gjerningspersonen.
5 til vernepliktige i førstegangstjeneste i saker som
nevnt i annet ledd.
6 til kvinner som har vært utsatt for mishandling fra
nærstående, i forbindelse med straffesak mot gjer­
ningspersonen.
7 til den som er utsatt for tvangsekteskap eller forsøk på
sådan som nevnt i straffeloven § 222 annet ledd, jf.
straffeloven § 49, men hvor saken ikke er anmeldt og
den nødvendige bistand er av samme art som nevnt i
straffeprosessloven § 107c eller annen relevant
bistand.
Søknad om fritt rettsråd kan innvilges til den som har
inntekt og formue under bestemte grenser fastsatt av de­
partementet, i følgende tilfeller:
1 i saker etter ekteskapsloven, skifteloven annen del, jf.
kap. 4 eller barneloven kap. 5, 6 og 7, herunder saker
om tvangsfullbyrdelse og midlertidig sikring.
2 i saker etter lov 4. juli 1991 nr. 45 om rett til felles
bolig og innbo når husstandsfellesskap opphører.
3 for den skadede eller etterlatte i sak om erstatning for
personskade eller tap av forsørger.
4 for leietaker i sak etter husleieloven § 9­8 og tvangs­
fullbyrdelsesloven § 13­2 tredje ledd bokstav c når
saken gjelder bolig som leietaker bebor.
5 for arbeidstaker i sak etter arbeidsmiljøloven §§ 61­
66.
6 for den skadede ved søknad eller klage i sak om volds­
offererstatning.
7 i klagesaker til fylkestrygdekontoret eller Rikstrygde­
verket etter folketrygdloven § 21­12.
8 i klagesaker til Aetat Arbeidsdirektoratet etter folke­
trygdloven kapittel 4 og 11 og etter sysselsettingslo­
ven §§ 35 og 36 om stønad etter folketrygdloven.
I andre saker kan det unntaksvis innvilges fritt rettsråd
dersom det økonomiske vilkåret etter annet ledd er oppfylt
og saken objektivt sett berører søker i særlig sterk grad.
Ved vurderingen skal det legges vekt på om saken har lik­
hetstrekk med saksfeltene i første og annet ledd.
I saker som nevnt i annet og tredje ledd, kan det innvil­
ges fritt rettsråd selv om de økonomiske vilkår i annet
ledd ikke er oppfylt dersom utgiftene til juridisk bistand
blir betydelige i forhold til søkerens økonomiske situa­
sjon.
Ny § 12 skal lyde:
§ 12 Fritt rettsråd ved utenlandsk domstol eller forvalt­
ningsorgan.
Søknad om fritt rettsråd kan innvilges helt eller delvis
til den som har inntekt og formue under bestemte grenser
fastsatt av departementet, i følgende tilfeller:
1 for den som er part i sak som er tatt til behandling av
Den europeiske menneskerettighetsdomstol,
2 for den som har fått sitt barn ulovlig bortført fra
Norge, jf. barnebortføringskonvensjonen av 25. okto­
ber 1980 art 3.
I andre saker for utenlandsk domstol eller forvalt­
ningsorgan kan det unntaksvis innvilges helt eller delvis
fritt rettsråd dersom de økonomiske vilkår i første ledd er
oppfylt og særlige grunner taler for det.
I saker som nevnt i første og annet ledd, kan det innvil­
ges fritt rettsråd selv om de økonomiske vilkår i første
ledd ikke er oppfylt dersom utgiftene til juridisk bistand
blir betydelige i forhold til søkerens økonomiske situa­
sjon.
Det innvilges ikke fritt rettsråd etter første til tredje
ledd dersom det er urimelig at det offentlige betaler for
bistanden.
Nåværende § 14 blir § 13 som skal lyde:
§ 13 Hvem avgjør søknad om fritt rettsråd.
Søknad om fritt rettsråd avgjøres av departementet.
Departementet kan i forskrift gi bestemmelser om ad­
vokaters adgang til selv å innvilge fritt rettsråd i saker som
nevnt i § 11 første og annet ledd.
Nåværende § 15 blir § 14 som skal lyde:
§ 14 Hva et fritt rettsråd kan omfatte.
Fritt rettsråd omfatter nødvendige utgifter til rådgiv­
ning og bistand fra advokat i anledning et aktuelt pro­
blem.
Departementet kan samtykke i at søkerens egne vesent­
lige og nødvendige utgifter i tilknytning til fritt rettsråd
dekkes helt eller delvis, herunder utgifter til medisinsk
eller annen sakkyndig bistand. Når særlige grunner fore­
ligger og det er nødvendig med medisinsk eller annen
sakkyndig bistand for å bringe på det rene om det er be­
hov for fri rettshjelp, kan departementet samtykke i at fritt
rettsråd skal dekke vesentlige og nødvendige utgifter til
slik sakkyndig hjelp.

2005
292 1. feb. -- Voteringer
Etter særskilt søknad kan departementet utvide et fritt
rettsråd til å gjelde bistand til å gjøre myndighetene opp­
merksom på generelle forhold som måtte ligge til grunn
for søkerens aktuelle problem, samt foreslå endringer og
forbedringer av lovregler eller forvaltningspraksis.
Departementet fastsetter godtgjøring for bistand etter
denne paragrafen.
Nåværende kapittel IV blir kapittel III og skal ha over­
skriften:
Kapittel III. Fri sakførsel.
Nåværende § 16 blir § 15 som skal lyde:
§ 15 Reglenes virkeområde.
Fri rettshjelp i sivile saker for de alminnelige domsto­
ler (unntatt forliksrådet) og særdomstolene samt i forvalt­
ningssaker etter § 17, gis som fri sakførsel eller fritak for
rettsgebyr, jf. kapittel IV. Som særdomstoler regnes de
domstoler som er nevnt i domstolloven § 2, samt arbeids­
rett.
Ny § 16 skal lyde:
§ 16 Vilkår for fri sakførsel.
Fri sakførsel innvilges uten behovsprøving i saker som
nevnt i § 11 første ledd nr. 4, 5 og 7, samt i følgende til­
feller:
1 for den vernepliktige i militærnektersaker etter lov
19. mars 1965 nr. 3 om fritaking for militærtjeneste
av overbevisningsgrunner.
2 for den et tvangstiltak retter seg mot i saker om over­
prøving av administrative tvangsinngrep etter tviste­
målsloven kap. 33.
3 for den private part i saker hvor søksmål er anbefalt
av Stortingets ombudsmann for forvaltningen.
4 for utlending i tilfeller som nevnt i utlendingsloven
§ 42 første ledd.
5 til den som er begjært umyndiggjort eller som begjæ­
rer et vergemål opphevet etter umyndiggjørelseslo­
ven.
6 til den det oppnevnes advokat for i medhold av barne­
loven § 61 første ledd nr. 5.
Søknad om fri sakførsel kan innvilges til den som har
inntekt og formue under bestemte grenser fastsatt av
departementet, i saker som nevnt i § 11 annet ledd
nr. 1­5.
I andre saker kan det unntaksvis innvilges fri sakførsel
dersom det økonomiske vilkåret etter annet ledd er oppfylt
og saken objektivt sett berører søker i særlig sterk grad.
Ved vurderingen skal det legges vekt på om saken har lik­
hetstrekk med saksfeltene i første og annet ledd.
I saker som nevnt i annet og tredje ledd, kan det innvil­
ges fri sakførsel selv om de økonomiske vilkår i annet ledd
ikke er oppfylt dersom utgiftene til juridisk bistand blir
betydelige i forhold til søkerens økonomiske situasjon.
Det innvilges ikke fri sakførsel etter annet til fjerde
ledd dersom det er urimelig at det offentlige betaler for
bistanden.
Nåværende §§ 17 til 20 oppheves.
Nåværende § 22 blir § 17 som skal lyde:
§ 17 Fri sakførsel for visse forvaltningsorganer
Fri sakførsel kan innvilges i ankesaker etter lov 16. de­
sember 1966 nr. 9 om anke til Trygderetten dersom de
økonomiske vilkår i § 16 annet eller fjerde ledd er oppfylt.
Fri sakførsel etter første ledd gis ikke dersom det er
urimelig at det offentlige betaler for bistanden.
Fri sakførsel innvilges uten behovsprøving i følgende
saker:
1 saker som skal behandles av fylkesnemnda etter
kap. 9 i lov om sosiale tjenester mv.
2 saker som skal behandles av fylkesnemnda etter
kap. 7 i lov om barneverntjenester.
3 saker for kontrollkommisjonen etter lov 2. juli 1999
nr. 62 om etablering og gjennomføring av psykisk
helsevern (psykisk helsevernloven) § 6­4.
4 saker som skal behandles etter kapittel 5 i lov 5. au­
gust 1994 nr. 55 om vern mot smittsomme sykdom­
mer.
Nåværende § 21a blir § 18 som skal lyde:
§ 18 Utvidet myndighet for Høyesterett til å innvilge fri
sakførsel.
Når en sivil sak er henvist til behandling i Høyesterett,
kan retten gi bevilling til fri sakførsel selv om en part ikke
fyller de økonomiske vilkår i § 16, hvis den finner det ri­
melig ut fra sakens prinsipielle interesse. Hvis særlige
grunner foreligger, kan retten innvilge fri sakførsel for
andre enn fysiske personer.
Ny § 19 skal lyde:
§ 19 Hvem kan innvilge fri sakførsel.
Fri sakførsel etter § 16 første ledd og § 17 innvilges av
eget tiltak av den rett eller det forvaltningsorgan som har
saken til behandling. I andre tilfeller avgjøres søknad om
fri sakførsel av departementet.
Departementet kan i forskrift legge avgjørelseskompe­
tansen i saker som nevnt i § 16, til andre enn bestemt i
første ledd og herunder bestemme at den domstol som har
saken til behandling, eller partens advokat skal kunne
innvilge fri sakførsel.
Nåværende § 21 blir § 20 som skal lyde:
§ 20 Oppnevning av prosessfullmektig i ekteskaps­ og
familiesaker.
I ekteskaps­ og familiesaker etter § 16 annet ledd jf.
§ 11 annet ledd nr. 1 kan domstolen, dersom den finner
det nødvendig, oppnevne prosessfullmektig for saksøkt
som er uteblitt eller ikke har gitt tilsvar under saksforbe­
redelsen, eller er uteblitt fra hovedforhandlingen. Opp­
nevning kan skje selv om saksøkte ikke fyller de økono­
miske vilkår i § 16. Saksøkte plikter å erstatte det offent­

1. feb. -- Voteringer 293
2005
liges utlegg til prosessfullmektigen. Beløpet er tvangs­
grunnlag for utlegg.
Nåværende § 23 blir § 21 som skal lyde:
§ 21 Oppnevning av prosessfullmektig.
I henhold til bevilling til fri sakførsel oppnevner ved­
kommende domstol eller forvaltningsorgan prosessfull­
mektig for parten. Ved oppnevning av prosessfullmektig
skal partens ønske være avgjørende.
Nåværende § 24 blir § 22 som skal lyde:
§ 22 Hva fri sakførsel omfatter.
Fri sakførsel omfatter hel eller delvis dekning av salær
til prosessfullmektig. Dessuten dekkes gebyr og sideut­
gifter ved saken etter bestemmelsene om fritak for retts­
gebyr i kapittel IV. Den rett som har saken til behandling,
avgjør om bevilling til fri sakførsel også skal omfatte ret­
tergangsskritt ved annen domstol.
Den domstol eller det forvaltningsorgan som har sa­
ken til behandling, kan samtykke i at partenes egne ve­
sentlige og nødvendige utgifter i anledning saken dekkes
helt eller delvis. Det samme gjelder partenes utgifter til
bistand fra sakkyndige som ikke er oppnevnt av retten.
En bevilling til fri sakførsel omfatter også sakens be­
handling i høyere rettsinstanser dersom selvstendig anke
bare er innbrakt av motparten, og den part som har fri
sakførsel helt eller delvis har fått medhold i foregående
instans.
Departementet kan etter søknad fra den som har bevil­
ling til fri sakførsel, i særlige tilfeller helt eller delvis dek­
ke saksomkostningsansvar overfor motparten.
Etter særskilt søknad til departementet kan bevillingen
utvides til å gjelde bistand til å gjøre myndighetene opp­
merksom på generelle forhold som måtte ligge til grunn
for saken, samt foreslå endringer og forbedringer av lov­
regler eller forvaltningspraksis.
Den domstol eller det forvaltningsorgan som har sa­
ken til behandling, fastsetter godtgjøring til prosessfull­
mektig og eventuelle sakkyndige.
Nåværende § 25 blir § 23 som skal lyde:
§ 23 Saksomkostninger til det offentlige
Dersom en part som har fri rettshjelp, vinner saken,
skal saksomkostninger etter tvistemålsloven kap. 13 i til­
felle tilkjennes det offentlige i den utstrekning det er nød­
vendig for å dekke utgiftene til fri rettshjelp.
Hvor det er grunn til det, kan retten samtykke i at en
part som har fri rettshjelp, begjærer saken hevet som for­
likt uten å nedlegge påstand om saksomkostninger til det
offentlige.
Nåværende kapittel V blir kapittel IV og skal ha over­
skriften:
Kapittel IV. Fritak for rettsgebyr.
Nåværende § 26 blir § 24.
Nåværende § 27 blir § 25 som skal lyde:
§ 25 Vilkår for fritak mv.
Fritak for rettsgebyr kan gis som del av bevilling til fri
sakførsel etter § 22 etter de samme regler som gjelder for
slik bevilling.
Den som ikke har krav på fri sakførsel, kan gis fritak
for rettsgebyr dersom de økonomiske vilkår i § 16 annet
eller fjerde ledd er oppfylt. Fritak gis av den som har myn­
dighet til å gi bevilling til fri sakførsel i saken.
I skiftesaker kan domstolen gi fritak for rettsgebyr,
dersom de økonomiske vilkår i § 16 annet eller fjerde ledd
er oppfylt.
Søknad om fritak for rettsgebyr kan avslås når det ikke
er rimelig at det offentlige gir slik støtte.
Nåværende kapittel VI blir kapittel V og skal ha over­
skriften:
Kapittel V. Klageregler m.v.
Nåværende § 28 blir § 26 som skal lyde:
§ 26 Klage.
Vedtak etter denne lov, unntatt de avgjørelser som
nevnt i § 27, kan påklages til departementet etter reglene
i forvaltningsloven. Departementet kan bestemme i hvil­
ken utstrekning forvaltningsloven skal gjelde for domsto­
lenes og Trygderettens behandling av saker etter denne
lov.
Departementets vedtak etter denne lov kan ikke påkla­
ges.
Nåværende § 28a blir § 27 som skal lyde:
§ 27 Kjæremål i saker behandlet av domstolene og
Trygderetten.
Avgjørelser etter denne lov som er truffet av en dom­
stol, kan påkjæres til overordnet domstol. Avgjørelser
truffet av Arbeidsretten kan ikke påkjæres. Avgjørelser
truffet av Trygderetten kan påkjæres til Borgarting lag­
mannsrett.
For kjæremål etter første ledd gjelder reglene i tviste­
målsloven og domstolloven dersom ikke annet følger av
paragrafen her.
For den som har fått underretning om avgjørelsen, er
fristen for å erklære kjæremål én måned fra den dag ved­
kommende mottok underretningen. For andre er fristen én
måned fra den dag da vedkommende har fått eller burde
ha skaffet seg kjennskap til avgjørelsen, men likevel ikke
utover tre måneder fra det tidspunkt avgjørelsen ble truf­
fet.
Domstolen skal tilrettelegge saken for kjæremålsretten
og gi slik redegjørelse for saken som er nødvendig for
kjæremålsretten.
Om dekning av sakskostnader av det offentlige gjelder
forvaltningsloven § 36 første ledd og tredje ledd første og
annet punktum tilsvarende.

2005
294 1. feb. -- Voteringer
Nåværende kapittel VII blir kapittel VI og skal ha
overskriften:
Kapittel VI. Ikrafttredelse.
Nåværende § 29 blir § 28.
VI
I lov 8. april 1981 nr. 7 om barn og foreldre gjøres føl­
gende endring:
§ 61 annet ledd tredje punktum skal lyde:
Dersom det skal oppnemnast ein advokat for barnet
etter første stykket nr. 5, har barnet rett på fri sakførsel
utan behovsprøving jf. rettshjelpsloven § 16 første ledd
nr. 6.
VII
I lov 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten i straf­
fesaker (straffeprosessloven) gjøres følgende endringer:
§ 78 annet ledd annet punktum skal lyde:
Rettens fastsetting kan påkjæres etter reglene i retts­
hjelpslovens § 27.
§ 450 første ledd skal lyde:
I sak om erstatning eller oppreisning etter straffor­
følgning har siktede rett til fritt rettsråd uten behovsprø­
ving etter reglene i rettshjelpsloven § 11.
VIII
I lov 17. desember 1982 nr. 86 om rettsgebyr gjøres
følgende endringer:
§ 8 syvende ledd nytt femte punktum skal lyde:
For kjæremål over avgjørelser om avslag på fri sak­
førsel etter lov om fri rettshjelp § 27 betales ikke gebyr.
§ 10 første ledd nr. 12 skal lyde:
sak etter tvistemålslovens kapittel 33 om overprøving
av administrative vedtak om frihetstap og andre tvangsinn­
grep, jfr. også lov om fri rettshjelp § 16 første ledd nr. 2.
§ 27a første ledd nr. 1 skal lyde:
kjæremål etter rettshjelpsloven § 27 eller etter bestem­
melser som viser til rettshjelpsloven § 27.
IX
I lov 24. juni 1994 nr. 39 om sjøfarten (sjøloven) gjøres
følgende endring:
§ 476 fjerde ledd tredje punktum skal lyde:
Fastsettelsen kan påkjæres til lagmannsretten etter reg­
lene i rettshjelpsloven § 27.
X
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.
Departementet kan gi overgangsregler.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling til de øvrige paragrafer under ro­
mertall V samt romertallene VI--X bifaltes enstemmig.
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og lo­
ven i sin helhet.
V o t e r i n g :
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstem­
mig.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Videre var innstillet:
B .
Stortinget ber Regjeringen endre forskrift om stykk­
prissats i saker som omhandler tvangsekteskap slik at det
gis en stykkprissats på inntil 12 timer.
C .
Stortinget ber Regjeringen endre forskriften om fri
rettshjelp slik at når en part innrømmes fri sakførsel i en
barnefordelingssak, skal også den annen part ha fri sak­
førsel såfremt dennes inntekt ikke overstiger inntekts­
grensen for fri rettshjelp med 100 000 kroner. Forskriften
gjøres gjeldende fra 1. januar 2006.
Presidenten: Komiteens innstilling til B og C blir i
samsvar med forretningsordenens § 30 fjerde ledd å sende
Stortinget.
Votering i sak nr. 2
Komiteen hadde innstillet:
Dokument nr. 8:29 (2004­2005) -- forslag fra stortings­
representantene Karin Andersen og Heikki Holmås om
lov om endring i lov 13. juni 1980 nr. 35 om fri rettshjelp
(i saker om tvangsekteskap) -- vedlegges protokollen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 3
Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt
vedtak til
l o v
om handheving av det frie varebyttet innan EØS

1. feb. -- Referat 295
2005
§ 1
Lova gjeld tiltak mot alvorlege faktiske hindringar av
den frie rørsla av varer mellom Noreg og andre EØS­sta­
tar, til dømes blokadar og øydeleggingar, og utveksling av
informasjon om slike hindringar.
Lova gjeld ikkje for Svalbard.
§ 2
EØS­avtalen vedlegg II kapittel XX punkt 1 (forord­
ning (EF) nr. 2679/98) om verkemåten til den indre mark­
naden med omsyn til det frie varebyttet mellom EØS­sta­
tane gjeld som norsk lov med dei tilpassingane som føl­
gjer av vedlegg II og protokoll 1 til avtalen og avtalen el­
les.
§ 3
Lova vert sett i verk straks.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og lo­
ven i sin helhet.
V o t e r i n g :
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstem­
mig.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
S a k n r . 4
Referat
1. (58) Statsministerens kontor melder at
1. lov om endring i offentlighetsloven (Besl. O.
nr. 29 (2004­2005))
­ er sanksjonert under 14. januar 2005
2. (59) Statsministerens kontor melder at
1. lov om endringar i lov 16. juni 1972 nr. 47 om
kontroll med markedsføring og avtalevilkår (mar­
kedsføringsloven) (Besl. O. nr. 26 (2004­2005))
­ er sanksjonert under 21. januar 2005
Enst.: Nr. 1 og 2 vedlegges protokollen.
3. (60) Lov om endring i lov 13. juni 1969 nr. 25 om
trudomssamfunn og ymist anna (Ot.prp. nr. 43 (2004­
2005))
Enst.: Sendes kirke­, utdannings­ og forskningsko­
miteen.
4. (61) Lov om endringar i lov 28. juni 2002 nr. 57 om
valg til Stortinget, fylkesting og kommunestyrer
(valgloven) (Ot.prp. nr. 44 (2004­2005))
Enst.: Sendes kontroll­ og konstitusjonskomiteen.
5. (62) Lov om lønnsnemndbehandling av arbeidstvis­
ten mellom EL & IT Forbundet og Tekniske Entre­
prenørers Landsforening i forbindelse med tariffrevi­
sjonen 2004 (Heisoverenskomsten) (Ot.prp. nr. 45
(2004­2005))
Enst.: Sendes kommunalkomiteen.
Møtet hevet kl. 12.35.