13. des. -- Endr. i sprøyteromsloven 2004
232
Møte mandag den 13. desember kl. 17.20
President: Å g o t V a l l e
D a g s o r d e n (nr. 13):
1. Innstilling fra justiskomiteen om lov om endringer i
midlertidig lov 2. juli 2004 nr. 64 om prøveordning
med lokaler for injeksjon av narkotika (sprøyteroms­
ordning) m.m.
(Innst. O. nr. 41 (2004­2005), jf. Ot.prp. nr. 8 (2004­
2005))
2. Innstilling fra justiskomiteen om lov om endring i lov
15. juni 2001 nr. 59 om stiftelser (stiftelsesloven)
(Innst. O. nr. 27 (2004­2005), jf. Ot.prp. nr. 88 (2003­
2004))
3. Innstilling fra justiskomiteen om lov om endring i of­
fentlegheitslova
(Innst. O. nr. 42 (2004­2005), jf. Ot.prp. nr. 16 (2004­
2005))
4. Innstilling fra justiskomiteen om lov om endringer i
lov 17. desember 1982 nr. 86 om rettsgebyr
(Innst. O. nr. 20 (2004­2005), jf. Ot.prp. nr. 23 (2004­
2005))
5. Innstilling fra justiskomiteen om lov om endringar i
lov 13. juni 1980 nr. 35 om fri rettshjelp
(Innst. O. nr. 40 (2004­2005), jf. Ot.prp. nr. 24 (2004­
2005))
6. Innstilling fra justiskomiteen om lov om endringer i
lov 13. august 1915 nr. 5 om domstolene
(Innst. O. nr. 39 (2004­2005), jf. Ot.prp. nr. 25 (2004­
2005))
7. Referat
S t a t s r å d O d d E i n a r D ø r u m over­
brakte 3 kgl. proposisjoner (se under Referat).
S a k n r . 1
Innstilling fra justiskomiteen om lov om endringer i
midlertidig lov 2. juli 2004 nr. 64 om prøveordning med
lokaler for injeksjon av narkotika (sprøyteromsordning)
m.m. (Innst. O. nr. 41 (2004­2005), jf. Ot.prp. nr. 8 (2004­
2005))
Presidenten: Etter ønske fra justiskomiteen vil presi­
denten foreslå at taletida blir begrenset til 5 minutter til
hver gruppe.
Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt an­
ledning til replikker etter de enkelte innlegg, og at de
som måtte tegne seg på talerlista utover den fordelte tale­
tid, får en taletid på inntil 3 minutter.
-- Dette anses vedtatt.
Inga Marte Thorkildsen (SV) [17:20:03] (ordfører
for saken): Dette er annen runde i debatten om sprøyte­
rom, og vi har fra justiskomiteens side som intensjon å
gjøre denne kort, i hvert fall kortere enn sist.
Partiene både i storting og i regjering har de samme
holdningene som forrige gang vi debatterte saken, dvs. at
regjeringspartiene og Senterpartiet går imot forsøk med
sprøyterom, mens SV, Arbeiderpartiet og Fremskritts­
partiet sikrer flertall for saken. Også et flertall av hø­
ringsinstansene var positive til sprøyteromsforsøk da sa­
ken var på høring. Det gjaldt bl.a. Sosial­ og helsedirek­
toratet, Bergen kommune, Oslo kommune, diverse høy­
skoler, Den norske lægeforening, FO, Fransiskushjelpen,
Helseansattes Yrkesforbund, Helse­ og sosialombudet i
Oslo, Kirkens Bymisjon, Kirkens Sosialtjeneste, Norsk
Sykepleierforbund, PRO­senteret og Statens helsetilsyn.
Vi vil fra flertallets side berømme justisministeren for
å ha tatt våre merknader og innsigelser fra forrige runde
til etterretning ved utarbeidelsen av den proposisjonen
som vi nå har til behandling. Det er likevel noen endrin­
ger vi vil ha på plass i forhold til forslaget til lov og for­
skrift som Regjeringa har fremmet.
Flertallet, altså medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Fremskrittspartiet og SV, mener at det skal være helse­
personell i sprøyterommet, og at det i tillegg kan være
sosialfaglig personell. Ansvarlig leder av sprøyterommet
skal etter vårt syn ha helsefaglig bakgrunn minst på høy­
skolenivå.
Flertallet går imot forslaget om adgangskort for bru­
kerne av sprøyterommet. Vi ser det ikke slik at et slikt
adgangskort er nødvendig for gjennomføringen av dette
prosjektet. Det er viktig å forhindre at terskelen for å ta i
bruk sprøyterommet føles høy. Det er dessuten lite trolig
at tungt belastede rusmiddelavhengige personer klarer å
ta vare på slike adgangsbevis, og vi frykter at et slikt kort
kan bli en omsettelig vare på det illegale markedet og
medføre stort ekstraarbeid for personalet i sprøyterom­
mene.
Når det gjelder registrering av opplysninger, mener vi
at et sprøyterom som et helsetiltak kun behøver å regi­
strere brukernes navn, alder og kjønn. I tillegg registreres
bruk av sprøyterom anonymisert i evalueringsøyemed.
Videre mener vi at det helseregisteret som opprettes ved
forsøk med sprøyterom, skal være basert på samtykke fra
den som registrerer seg som bruker av sprøyterommet.
Det bør klargjøres overfor brukeren at det er et forsøk
som gjennomføres, og at bruken av sprøyterommet forut­
setter samtykke fra den det gjelder. Vi fremmer forslag i
tråd med dette.
Flertallet er opptatt av at når et slikt prøveprosjekt
igangsettes, må det være høy kvalitet hele veien. Vi for­
utsetter at dersom kostnadene med forsøksordninga skul­
le bli høyere enn forutsatt, vil Regjeringa komme tilbake
til dette i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for
2005. Dette vil vi gjerne at statsråden bekrefter.
Det siste jeg vil berøre, gjelder hvem som skal ha ad­
gang til sprøyterommene. Her har flertallet delt seg i to
mindretall, med Arbeiderpartiet og SV på den ene sida
og Fremskrittspartiet på den andre. Mens Arbeiderpartiet
og SV ønsker at også blandingsmisbruk skal kunne tilla­
tes i sprøyterommene, vil Fremskrittspartiet begrense
bruken til injisering av heroin. Fremskrittspartiet vil re­
degjøre for sitt syn i den anledning, regner jeg med.
Vi støtter subsidiært at man skal begrense bruken til
heroin, slik at vi sikrer flertall for noe i akkurat den sam­

13. des. -- Endr. i sprøyteromsloven
2004 233
menheng. Men jeg vil kort redegjøre for Arbeiderpartiets
og SVs syn. Våre to partiers utgangspunkt er at det knapt
finnes den tunge rusmiddelmisbruker som kun injiserer
heroin. Dermed blir det meningsløst å si at å tillate blan­
dingsmisbruk i sprøyterommene er å oppfordre til slikt
misbruk. Det vi gjør, er tvert imot å ta utgangspunkt i vir­
keligheten. Regjeringspartiene skriver: «Risikoen for
overdoser øker når inntak av heroin kombineres med
andre rusmidler.» Vi ser dette som et argument for å tilla­
te dette i sprøyterommene, slik at det kommer under mer
kontrollerte former, og slik at dødelig utgang forhåpent­
ligvis kan forhindres i flere tilfeller enn i dag. Å forebyg­
ge overdosedødsfall er jo et viktig mål med selve
sprøyteromsordninga. I tillegg tror vi ikke at det vil bli
mulig for personalet å kontrollere hva som injiseres, og
dermed vil begrensningen kunne ende opp som en teore­
tisk bestemmelse, noe vi ser på som svært uheldig.
Til slutt vil jeg ta opp forslaget til vedtak i innstillin­
ga. Jeg gjør oppmerksom på at det på side 8 ved en inku­
rie, som det heter, har sneket seg inn en feil. § 3 skal lyde
som følger:
«En kommune som etablerer en godkjent sprøyte­
romsordning, kan føre helseregister og behandle helse­
opplysninger som nevnt i helseregisterloven § 2 nr. 1 i
den grad det er nødvendig for å oppfylle reglene gitt i
eller i medhold av loven her.»
Det vil altså si at «uten samtykke fra de registrerte»
skal gå ut av lovteksten, fordi Fremskrittspartiet til slutt
ble med på SVs og Arbeiderpartiets forslag, og dermed
ble det flertall.
H e i d i G r a n d e R ø y s hadde her teke over
presidentplassen.
Presidenten: Presidenten har merka seg dei endring­
ane i forslaget til vedtak som saksordføraren gjorde greie
for.
Jan Arild Ellingsen (FrP) [17:25:21]: Det prinsipi­
elle tok vi forrige gang vi hadde debatten om sprøyterom,
og det er for noen av oss like utfordrende i dag som det
var sist. Jeg ønsker ikke å ta noen omkamp på det på
noen som helst slags måte, for vi har gått opp de grense­
linjene som var nødvendige. Jeg har allikevel behov for å
komme med noen kommentarer i forhold til det lovfor­
slaget som ligger her.
Kort om bakgrunnen også: Dette er gjort ut fra et
ønske og en intensjon hos flertallet om å prøve å gjøre
hverdagen for enkelte av de tunge brukerne bedre. Det
er det viktigste. Men det er klart at dette er et tabuområ­
de for enkelte. Man har også en trussel i forhold til hva
slags signaler man gir utad, men for flertallet har det
vært et klart ønske å prøve å gjøre hverdagen bedre for
dem som er utsatt for dette, og kanskje derigjennom
også å gjøre hverdagen bedre for de pårørende. Det har
vært tilnærmingen vår. Hvordan kan vi så gjøre det? Jo,
gjennom å teste ut nye ting, ting som vi ikke har gjort
før.
Fremskrittspartiet, som saksordføreren var inne på,
har hele tiden hatt den klare oppfatning at dette kun skal
gjelde heroin. Vi kan selvfølgelig ta en drøfting om rea­
lismen i det, men for vår del har det vært klart hele tiden
at det kun skal være heroin vi åpner for. Vi ønsker ikke
en utvidelse, og vi ønsker som sagt å være med på dette
som en prøveordning. Så får vi se hvordan det går, og så
får vi gjennom en evaluering se på hvilke områder Stor­
tinget hadde rett, og hvor Stortinget eventuelt tok feil, og
hvor Stortinget har behov for å gjøre eventuelle endrin­
ger. Men for vår del står vi på at det kun skal gjelde hero­
in i første omgang.
Det andre som vi er veldig bestemt på, er bruk av hel­
sepersonell. Det skal være helsepersonell, og ledelsen i
sprøyterommet skal ha helsefaglig utdanning som minst
tilsvarer høyskolenivå. Formålet er selvfølgelig at man
skal sikre at brukerne får et kvalitativt best mulig tilbud.
Når vi går til det skrittet å gjøre dette, må vi også sikre
oss at kvaliteten blir så god at de faktisk får nytte av det.
Så skal jeg bare bekrefte, som saksordføreren var inne
på, at vi støtter Arbeiderpartiets og SVs forslag til ny § 3
i denne lovteksten.
Finn Kristian Marthinsen (KrF) [17:27:49]:
Kristelig Folkeparti stemte mot oppretting av sprøyte­
rom da Stortinget behandlet Ot.prp. nr. 56 for 2003­2004
i juni i år. Vi mener at et godt utbygd lavterskeltilbud og
tilbud om behandlingsprogram er det viktigste for å sikre
rusmiddelmisbrukere verdighet og mulighet til et rusfritt
liv.
Sprøyterom er etter vår vurdering ikke et egnet virke­
middel for å redusere narkotikamisbruket og for å bedre
helsetilstanden til de rusavhengige. For oss i Kristelig
Folkeparti framstår det som galt å legge forholdene til
rette for misbruk av narkotika ved oppretting av sprøyte­
rom. Men dette har vi debattert for ikke lenge siden, og
jeg skal ikke gjenta argumentene.
Den politiske uenighet under behandlingen av Ot.prp.
nr. 8 har i hovedsak stått om hvilke narkotiske stoffer
som skal tillates i sprøyterommene. Arbeiderpartiet og
SV vil åpne for at også andre stoffer enn heroin kan inji­
seres, mens Fremskrittspartiet vil forbeholde sprøyte­
rommene for injisering av heroin.
Jeg vil berømme Fremskrittspartiet for at de ved sitt
standpunkt forhindrer at sprøyterommene åpner for blan­
dingsmisbruk. Risikoen for overdoser øker når inntak av
heroin kombineres med andre rusmidler. Det vil derfor
være svært uheldig å tillate injisering av andre stoffer
enn heroin i sprøyterommet. Dersom det åpnes for bruk
av andre stoffer enn heroin, vil det dessuten være vanske­
lig å avgrense det straffritt medbrakte rusmiddel til én
brukerdose.
Jeg vil minne om at formålene med sprøyteromsord­
ningen, slik det framholdes av tilhengerne av ordningen,
er flere: Man vil sikre økt verdighet for brukerne, reduse­
re antallet overdoser og bidra til å begrense skader som
følge av sprøytesetting.
Blandingsmisbruk står i motsetning til flere av formå­
lene med sprøyterom -- det er mer risikofylt å blande rus­

13. des. -- Endr. i sprøyteromsloven 2004
234
midler enn utelukkende å bruke heroin. Jeg må derfor
medgi at det er vanskelig for meg å forstå at Arbeiderpar­
tiet og SV ønsker å åpne for blandingsmisbruk i sprøyte­
rommene. Men fordi Kristelig Folkeparti er imot ordnin­
gen med sprøyterom, vil vi også stemme mot forslagene i
innstillingen.
Linda Cathrine Hofstad (H) [17:30:16]: I Ot.prp.
nr. 8 legger Regjeringen fram forslag til endringer i mid­
lertidig lov om sprøyteromsordning og i kommunehelse­
tjenesteloven. Dette er nødvendig for å gjennomføre de
endringer som Stortingets flertall, bestående av Arbei­
derpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstrepar­
ti, gikk inn for ved vedtakelsen av sprøyteromsloven.
Det er bare å konstatere at Arbeiderpartiet og Sosialis­
tisk Venstreparti nå åpner for at sprøyterommene også
skal være åpne for injeksjon av andre stoffer en heroin.
Saksordføreren uttalte nettopp fra talerstolen at det var
meningsløst å være imot et slikt forslag. Da vil jeg bare
minne om at dette er i strid med anbefalingene fra fag­
miljøene. Og begrunnelsen for at Regjeringen i Ot.prp.
nr. 56 for 2003­2004 foreslo å begrense ordningen til kun
å gjelde heroin, er nettopp at Regjeringen ikke ønsker å
oppfordre til blandingsmisbruk.
Høyre og Kristelig Folkeparti mener at dersom man
tillater injisering av andre stoffer enn heroin i sprøyte­
rommet, vil det være å legge til rette for en praksis med
blandingsmisbruk. Risikoen for overdoser øker når innta­
ket av heroin kombineres med andre rusmidler, og det vil
derfor være veldig uheldig å tillate injisering av andre
stoffer enn heroin i sprøyterommet.
Det er også viktig for Høyre å påpeke at det vil være
best i samsvar med våre konvensjonsforpliktelser å for­
beholde sprøyterommet kun for injeksjon av heroin.
Jeg vil avslutte med å si at Høyre og Kristelig Folke­
parti i vår gikk imot etablering av sprøyterom. Vårt
standpunkt står fast, og vi vil på den bakgrunn stemme
imot loven under dagens behandling.
Ola D. Gløtvold (Sp) [17:32:27]: En kort begrunnel­
se fra Senterpartiet: Først vil jeg bemerke at vi ikke er re­
presentert i Stortingets justiskomite. Med bakgrunn i det
var det også slik at vi forrige gang, i innstillingen og ved
behandlingen av Ot.prp. nr. 56 for 2003­2004, støttet ko­
miteens mindretall bestående av Høyre og Kristelig Fol­
keparti, ved at vi da sa nei til et forslag om prøveordning
med sprøyterom. Vi står fortsatt for det standpunktet og
har derfor også nå støttet mindretallet i justiskomiteen,
bestående av Høyre og Kristelig Folkeparti, og vil stem­
me imot loven i dag.
Vi viser bl.a. til det brevet som kom fra justisministe­
ren, der han hadde innhentet uttalelser fra Helsedeparte­
mentet i forrige runde når det gjaldt de konsekvenser det
vil få, hvis man anser sprøyterom som en helsetjeneste.
Videre har jeg lyst til å kommentere dette med injise­
ring av ulike stoffer og ikke bare heroin. Jeg er glad for
at Fremskrittspartiet i dag sikrer at det blir et flertall slik
at det i hvert fall bare blir injisering av heroin. Hvis en
skulle hatt noe annet, ville det ha blitt et blandingsmis­
bruk som fagmiljøene mildt sagt synes å være sterkt
skeptiske til.
For øvrig tufter Senterpartiet i stor grad sin holdning
på FNs uttalelse og råd i dette narkotikaspørsmålet, der
FN har sagt nei til sprøyterom ut fra bl.a. den enkle be­
grunnelse at det er en legalisering av ulovlig rusmiddel i
offentlig regi. Jeg synes det er viktig å understreke det.
Videre har jeg lyst til å si at Senterpartiets politikk
overfor disse tunge rusmisbrukerne må være lavterskel­
tilbud når det gjelder helsebehandling og helsemessig
omsorg, det må være en rehabiliteringsordning og et godt
tilbud der, som bl.a. innholder psykososiale tilbud, botil­
bud, utdanning, arbeid og oppbygging av et sosialt nett­
verk. Det må være viktig å prøve optimalt å få de rusmis­
brukere som det er mulig å få rusfrie, over i en slik hver­
dag. Jeg synes at det er ganske betenkelig at vi går inn
for denne sprøyteromsordningen nå, med de vidtrekken­
de konsekvenser det har, i hvert fall hvis det hadde blitt
flertall for Arbeiderpartiets og Sosialistisk Venstrepartis
forslag her i dag.
Med disse ord vil jeg signalisere at vi stemmer imot
loven.
Statsråd Odd Einar Dørum [17:35:22]: Under be­
handlingen av Ot.prp. nr. 56 i juni i år ble det klart at
flertallet i Stortinget ønsket en annen utforming av prø­
veordningen med sprøyterom enn den Regjeringen hadde
foreslått. Justiskomiteens innstilling og den etterfølgende
debatten i Odelstinget viste at flertallet bl.a. ønsker at
sprøyteromsordningen skal bemannes med både sosial­
og helsefaglig personell, at brukerne av sprøyterommene
skal gis tilbud om individuell helsehjelp, at personalet
skal gi konkret og individuell veiledning til brukerne i
forbindelse med selve sprøytesettingen, og at det ikke
skal være et vilkår for lovlig adgang at brukerne er med i
legemiddelassistert rehabiliteringstiltak, LAR.
For å kunne gjennomføre flertallets ønsker om endrin­
ger i prøveordningen er det nødvendig å endre sprøyte­
romsloven og utkastet til forskrift om den nærmere utfor­
mingen av ordningen. Regjeringen ble derfor bedt om å
sørge for de nødvendige endringer i lov og utkast til for­
skrift. Stortinget bad også om å bli informert om forskrif­
ten før den trer i kraft. Dette har Regjeringen fulgt opp
ved framleggelsen av Ot.prp. nr. 8. Stortinget bad også
Regjeringen om å fremme forslag i neste års statsbudsjett
om delfinansiering av sprøyterom. Dette er fulgt opp ved
at Helse­ og omsorgsdepartementet på sitt budsjett har
foreslått avsatt midler til formålet.
Regjeringen foreslår å opprettholde avgrensingen av
straffunntaket når det gjelder type narkotikum, til bare å
omfatte injisering av heroin. Kriteriet «tungt belastet he­
roinmisbruker» som vilkår for å få lovlig adgang til
sprøyteromstjenesten foreslås også videreført. Samtidig
presiserer Regjeringen i proposisjonen at dette ikke inne­
bærer at heroinmisbrukere som også misbruker andre
stoffer, ikke kan gis tilgang til tjenesten så lenge ved­
kommende bare injiserer heroin i sprøyterommene. Jeg
er glad for at Regjeringen her får tilslutning fra et flertall
i komiteen.

13. des. -- Endr. i stiftelsesloven
2004 235
Jeg registrerer at et flertall i komiteen går inn for en
endring av loven, slik at det kreves samtykke fra brukerne
før de kan registreres som brukere av sprøyteromstjenes­
ten. Straffunntaket for besittelse og bruk av heroin i sprøyte­
romstjenesten er betinget av at personen har lovlig adgang.
Lovlig adgang får en person idet vedkommende blir re­
gistrert som bruker av tjenesten. Et krav om samtykke for
registrering innebærer derfor at personer som nekter regis­
trering, heller ikke vil kunne benytte seg av sprøyteroms­
tjenesten. I tillegg til de nødvendige endringene i loven
som er foreslått av flertallet i komiteen for å innføre et
krav om samtykke, vil jeg sørge for at kravet om samtykke
også framgår klart av forskriften til loven.
Av innstillingen til Ot.prp. nr. 8 framgår det at flertallet i
komiteen ikke ønsker en ordning med adgangskort. Etter
Regjeringens forslag var det anledning for kommunen til å
benytte en slik ordning dersom den ønsket det. Adgangskort
var ment som en mulig ordning for å forenkle adgangskon­
trollen. Adgangskort er imidlertid ikke nødvendig for å kun­
ne gjennomføre prøveordningen, og jeg vil sørge for at fler­
tallets ønske følges opp når forskriften skal fastsettes.
For å kunne gjennomføre en mer effektiv evaluering
av sprøyteromsordningen foreslo Regjeringen å registre­
re tidspunktene for den enkeltes bruk av sprøyteromme­
ne. Jeg er tilfreds med at flertallet i justiskomiteen er enig
med Regjeringen på dette punktet.
Regjeringen vil følge opp flertallets ønske om at sprøyte­
romstjenesten skal bemannes med helse­ og sosialfaglig
personell og ledes av en person med helsefaglig bakgrunn,
ved fastsettelsen av forskriften. Regjeringen vil også sørge
for at føringene fra komiteens flertall når det gjelder bru­
ken av ufaglært personell, ivaretas i forbindelse med utste­
delse av godkjenning av den enkelte prøveordning.
Jeg har merket meg at komiteens flertall forutsetter at
dersom kostnadene ved forsøksordningen skulle bli høy­
ere enn forutsatt, skal Regjeringen komme tilbake til det­
te i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2005.
Til slutt vil jeg si at Regjeringen vil sørge for å foreta
de justeringer i utkastet til forskriften om sprøyteroms­
ordningens nærmere utforming som kreves for å følge
opp flertallets syn, slik det framkommer i innstillingen
og under denne debatten. Det vil ikke bli foretatt noen
andre endringer i utkastet til forskrift utover dette, før
ordningen er satt i kraft. Forskriften vil bli vedtatt og satt
i kraft så snart saken er ferdigbehandlet i Stortinget.
Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til
sak nr. 1.
(Votering, sjå side 244)
S a k n r . 2
Innstilling fra justiskomiteen om lov om endring i lov
15. juni 2001 nr. 59 om stiftelser (stiftelsesloven) (Innst.
O. nr. 27 (2004­2005), jf. Ot.prp. nr. 88 (2003­2004))
Presidenten: Etter ynske frå justiskomiteen vil presi­
denten foreslå at taletida blir avgrensa til 5 minutt til kvar
gruppe.
Vidare vil presidenten foreslå at det ikkje vert gitt
høve til replikkar etter dei enkelte innlegga, og at dei som
måtte teikne seg på talarlista utover den fordelte taletida,
får ei taletid på inntil 3 minutt.
-- Det er å sjå på som vedteke.
André Kvakkestad (FrP) [17:40:04] (ordfører for
saken): Det som nå framlegges av forslag til lovendring,
har en enstemmig komite stilt seg bak. Man ønsker å få
til et sentralt tilsyn, et helhetlig og samhørig tilsyns­ og
serviceorgan for alle landets stiftelser. Fram til nå har
dette blitt ivaretatt av det enkelte fylkesmannsembetet,
og man mener at man kan få både store driftsfordeler og
faglig bedre kvalitet ved å ha ett tilsyn. Som sagt, dette
synet deler komiteen.
Der komiteen er mer uenig -- eller der hvor Frem­
skrittspartiet ikke er enig med resten av komiteen -- er i
spørsmålet om avgiftsinndragningen. Vi er alle enige om
at man skal ha muligheten til å ta inn en årlig avgift, også
en avgift ved etablering av stiftelsen. Spørsmålet er hvor
mye man skal betale, og på hvilken måte dette skal gjø­
res.
Flertallet ønsker at man skal ha et trappetrinnsgebyr
både ved etablering og ved betaling av den årlige avgif­
ten. Fremskrittspartiet mener at man nok kan foreta en
ikke uvesentlig grad av forenkling ved å bruke flate sat­
ser. Dette vil også medføre at man slipper spekulasjon i
om man registrerer stiftelsen som næringsstiftelse inn­
under Foretaksregisteret, eller om man velger å registrere
det som en stiftelse i Stiftelsesregisteret. Det er også slik
at når man velger å si at dette er frivillig i 2005, men på­
lagt etter 2006, betyr det i og for seg at man på grunn av
den måten gebyrene er lagt på, ber stiftelsene om ikke å
melde seg inn før i siste liten. Det betyr at de budsjett­
messige utslagene for 2005 i beste fall vil være minima­
le.
Det som Fremskrittspartiet mener vil være hensikts­
messig i forhold til en flat sats, er at man slipper en del
mulig uheldige tilpasningsmanøvrer ved at man ikke til­
passer stiftelseskapitalen etter en gebyrsats. Det vil være
omtrent det samme som at offentlige gebyrer til aksjesel­
skap ble vurdert ut fra aksjekapitalens størrelse. Jeg tror
de fleste i denne sal vet at aksjekapitalen og et selskaps
inntekter, eller et selskaps soliditet, har svært lite med
hverandre å gjøre. Men her mener man altså at stiftelses­
kapital og stiftelsesstabilitet og økonomisk grunnlag er
ett og det samme.
Hvis man senere gjør som Regjeringen drøfter, og tar
utgangspunkt i forvaltningskapitalen, vil det medføre en
ikke ubetydelig administrativ utgift for både dem som i
forkant skal vurdere hva man skal betale, og dem som et­
terpå skal vurdere sluttregnskapet i forhold til hva som
var det riktige resultatet, og eventuelt motregne/tilbake­
føre tilleggsinnkrevingsgebyrer.
Derfor har Fremskrittspartiet foreslått dette med flate
satser, og at staten selv bør ta kostnadene ved å frita
2 500 stiftelser for stiftelsesavgift. Regjeringen påpeker
helt riktig at man ikke må ha avgifter som gjør at stiftel­
ser ikke har mulighet til å utføre sine oppgaver. Men det

13. des. -- Endr. i stiftelsesloven
Trykt 6/1 2005
2004
236
blir ikke nødvendigvis bedre av at de avgiftene som fri­
tatte stiftelser skulle betalt, blir lempet over på andre stif­
telser, med kanskje samme eller vel så godt grunnlag for
sin eksistens. Derfor tar jeg opp vårt forslag, som lyder:
«Stortinget ber Regjeringen innrette avgiftene for
Stiftelsestilsynet som flate satser, og med den forutset­
ning at staten selv dekker de mindreinntektene som
oppstår ved at enkelte stiftelser fritas for gebyrer.»
Presidenten: Representanten André Kvakkestad har
teke opp det forslaget han refererte.
Trond Helleland (H) [17:45:03]: Saksordfører
Kvakkestad har gått igjennom innstillingen på en grei
måte. Jeg har bare lyst til å legge til én ting: Når dette
stiftelsestilsynet nå skal etableres i Førde, er det naturlig­
vis avhengig av inntekter. Samtidig er flertallet opptatt
av at de større stiftelsene, med en grunnkapital på over
100 000 kr, skal finansiere de mindre stiftelsenes delta­
kelse i registeret. For å minske belastningen på disse har
flertallet -- alle unntatt Fremskrittspartiet -- bedt departe­
ment gjennomgå og fremme forslag om at personer og
næringsdrivende som ber om opplysninger fra tilsynet,
skal betale for dette. Det er på samme måte som hvis
man går inn i Enhetsregisteret og Brønnøysundregistrene;
man må betale dersom en ønsker å hente ut opplysninger.
Jeg synes det er rimelig at dette også skal gjelde Stiftel­
sesregisteret og Stiftelsestilsynets tjenester. Så når det
forslaget kommer på plass, vil merbelastningen for de
større stiftelsene forhåpentligvis bli minimal, og vi vil få
et register som dekker alle større og mindre stiftelser i
Norge.
Finn Kristian Marthinsen (KrF) [17:46:46]: Det
finnes ca. 9 000 stiftelser her i landet. Stiftelsene driver
for en stor del frivillig, allmennyttig arbeid. Kristelig
Folkeparti mener det er viktig å stimulere flere private til
å bidra til samfunnet på denne måten.
Stiftelsene er selveiende, og det er derfor ingen som
i kraft av eierposisjoner fører kontroll med at de blir
forvaltet i samsvar med formålet. Dette er bakgrunnen
for at det er offentlig tilsyn med stiftelsene. I dag er det
fylkesmennene som har tilsyn med stiftelsene. Det er
bred enighet om at kontrollen med stiftelsene må bli
bedre og mer systematisk enn tilfellet er i dag. Dette er
årsaken til at Stortinget i 2001 besluttet å etablere et
eget tilsyn for å føre kontroll med og holde oversikt
over stiftelsene.
Stiftelsesloven ble vedtatt i denne sal 15. juni 2001.
For at loven skal kunne tre i kraft, må Stiftelsestilsynet
være på plass. I Ot.prp. nr. 88 fremmes det forslag om fi­
nansieringsordning for tilsynet -- finansiering er en forut­
setning for etablering av tilsynet.
I Ot.prp. nr. 15 for 2000­2001 ble det foreslått at stif­
telsene selv, helt eller delvis, skulle finansiere Stiftelses­
tilsynet gjennom gebyr for registrering. Dette forslaget
sluttet Stortinget seg til ved behandlingen av proposisjo­
nen. Regjeringen foreslår nå at Stiftelsestilsynet fullt ut
skal finansieres gjennom betaling fra stiftelsene selv. Det
skal innføres en årlig avgift for stiftelsene, i tillegg til ge­
byr for førstegangsregistrering.
Gebyrnivået baseres på grunnkapitalen til stiftelsene.
Det legges opp til at de 2 600 stiftelsene som har en
grunnkapital på under 100 000 kr, ikke skal betale noen
årlig avgift. Kristelig Folkeparti mener det er riktig og
nødvendig å skjerme de minste stiftelsene mot innbeta­
ling av årlige gebyrer.
Stiftelsestilsynet skal lokaliseres sammen med Lotte­
ritilsynet i Førde og vil kreve ca. ti årsverk. Det stipule­
res i proposisjonen at de årlige driftskostnadene vil ut­
gjøre rundt 9 mill. kr.
På vegne av Kristelig Folkeparti vil jeg presisere at vi
forventer at Stiftelsestilsynet drives så rasjonelt og kost­
nadseffektivt som overhodet mulig.
Tilsynet må selvsagt ha tilstrekkelige ressurser til å
gjennomføre den ønskede kontroll med stiftelsene, men
utover dette må det legges til rette for minimalt byråkrati.
Dersom kostnadene med drift av Stiftelsestilsynet kan
gjøres lavere enn forespeilet, vil det kunne komme stif­
telsene til gode gjennom reduserte gebyrer. En slik løs­
ning vil -- for å si det med et understatement -- slett ikke
være uheldig. Det er videre viktig at Stiftelsestilsynet bi­
drar til å holde utgiftene nede ved å være åpne for andre
inntektskilder enn avgifter og gebyrer betalt av stiftelse­
ne.
Det er etter Kristelig Folkepartis oppfatning gledelig
at flertallet i komiteen, alle unntatt Fremskrittspartiet, har
utfordret departement til å fremme forslag om at perso­
ner og næringsdrivende som ber om opplysninger fra til­
synet, skal betale for det. Slike inntekter skal gå til fra­
drag i den økte belastningen som de større stiftelsene får
som en følge av at de minste stiftelsene med en grunnka­
pital på under 100 000 kr fritas for den årlige avgiften.
Jeg vil utfordre Stiftelsestilsynet til å være kreative i sin
drift og gjerne komme med forslag til andre inntektskil­
der som kan redusere belastningen for stiftelsene.
På vegne av Kristelig Folkeparti vil jeg gi min tilslut­
ning til forslagene i Ot.prp. nr. 88.
Knut Storberget (A) [17:50:24]: Jeg har bare lyst til
å gi noen betraktninger som har vært motiverende i for­
hold til Arbeiderpartiets stillingtaken i denne saken.
Aller først synes jeg det er grunnlag for å gi Regjerin­
ga ros for framlegget, som jeg syns er balansert i forhold
til hvordan man tenker seg institusjonen, og også i stor
grad i forhold til hvordan man tenker seg finansieringen
av dette.
Jeg vil si til representanten Marthinsen at når det gjel­
der spørsmålet om å etablere stiftelser, bør det ikke være
noen selvfølge at det liksom er noe som tilligger enhver
veldedig aksjon eller enhver veldedig tanke. Problemet
ute i Lokal­Norge i dag er jo først og fremst at vi har alt­
for mange veldedige stiftelser, som driver i det skjulte,
og som i stor grad ville hatt behov for endring og sam­
menslåing. Mange kommuner driver et ganske godt ar­
beid i forhold til det.
Når man nå vedtar å opprette et tilsyn, skulle jeg øns­
ke at stiftelsene også fikk til en slags motivasjon til å gå i

Forhandlinger i Odelstinget nr. 16
13. des. -- Endr. i stiftelsesloven
O 2004--2005
2004 237
(Storberget)
seg sjøl og se på mulighetene for å gjøre stiftelsene
-- man har tusentalls -- mer rasjonelle. Det er også noe av
motivet for vår stemmegivning i denne saken. Arbeider­
partiet mener det er helt riktig, slik Regjeringa foreslår,
at dette tilsynet finansieres av stiftelsene sjøl. Og til
Fremskrittspartiets representant: Hvorfor skulle felles­
skapet og skattebetalerne måtte sitte med regningen for å
finansiere en helt nødvendig kontroll av disse stiftelsene?
Det er for meg helt uforståelig. Så det er helt riktig at det­
te er et finansieringsspørsmål som i stor grad bør tilligge
stiftelsene sjøl. Dessuten er det åpenbart at den praksisen
som har utviklet seg ganske så forskjellig fra fylkes­
mannsembete til fylkesmannsembete, faktisk viser at
kontrollsiden ved stiftelsene i dag ikke fungerer godt
nok. Det er absolutt grunn til å underlegge flere stiftelser
kontroll, både i forhold til om man anvender midlene
etter formålet, men også i forhold til mer allmennrettslige
og for så vidt forvaltningsrettslige regler som omgir
rettssubjekter av en slik art. Så da er det også et håp om
at man her virkelig får fart i kontrollen og får bidra til at
stiftelser også kommer inn under vanlige, normale regler
som andre gjør.
Så må det være et håp at når man da etablerer et slikt
stiftelsestilsyn, hvor man bl.a. blir avkrevd enten årlig
avgift eller innmeldingsavgift og får en byrde i så måte,
skal det bidra til at man nettopp får ryddet opp lokalt i
forhold til særlig de små stiftelsene, som fint kunne tjene
på å kunne slå seg sammen og slik bli endret. Fra Arbei­
derpartiets side har det også vært motiverende i forhold
til det forslaget som nå foreligger, og vi støtter da dette.
Vi ser også behovet for å vurdere spørsmålet om det er
naturlig å ta betaling for de som krever innsyn, men ser
vel at det antakelig i realiteten vil bli en ganske mager
inntektskilde for Stiftelsestilsynet. Det blir jo spennende
å se hvordan departementet eventuelt vurderer dette. Det­
te er bakgrunnen for at Arbeiderpartiet støtter det fram­
lagte forslaget.
Statsråd Odd Einar Dørum [17:54:11]: Bakgrun­
nen for at det er et offentlig tilsyn med stiftelser, er først
og fremst at stiftelsene er selveiende institusjoner som
ikke er underlagt den aktive eierkontroll, slik situasjonen
er f.eks. for selskaper. Stiftelsen er heller ikke medlem­
mer, slik som foreningene, som kan gjøre demokratiske
rettigheter gjeldende i forhold til forvaltningen av sam­
menslutningen.
Den nye stiftelsesloven ble vedtatt som lov 15. juni
2001 nr. 59. Loven fastsetter at det skal opprettes et sen­
tralt tilsyn med stiftelsene, Stiftelsestilsynet, som overtar
fylkesmennenes funksjoner etter stiftelsesloven av 1980.
Tilsynet skal føre et sentralt register, Stiftelsesregisteret.
Registeret avløser fylkesmennenes stiftelsesregister.
Opprettelsen av et sentralt tilsyn har sin hovedbegrunnel­
se i at tilsynet med stiftelsene skal gjennomføres best
mulig faglig sett. Dette vil skape større trygghet rundt
stiftelsene som organisasjonsform og bidra til å gi bedre
service og veiledning fra det offentlige overfor stiftelse­
ne. Stiftelsestilsynet skal føre et sentralt register over alle
stiftelser i landet.
I Ot.prp. nr. 15 for 2000­2001 om stiftelser -- stiftelses­
loven -- ble det foreslått at stiftelsene selv skulle finansi­
ere Stiftelsestilsynet helt eller delvis gjennom gebyr for
registreringer. Justiskomiteen var enig i dette, jf. Innst.
O. nr. 74 for 2000­2001. Regjeringen foreslår nå at Stif­
telsestilsynet fullt ut skal finansieres av stiftelsene selv.
Av stiftelsesloven § 7 tredje ledd framgår det at det kan
kreves gebyr for registrering av stiftelser i Stiftelsesre­
gisteret.
Når Regjeringen nå foreslår å innføre en årlig avgift i
tillegg til gebyr for registrering i Stiftelsesregisteret, er
det for å spre kostnadene på stiftelsene, slik at det ikke
truer deres evne til å realisere sine formål. Det er det
samme motivet som ligger bak forslaget om at de minste
stiftelsene ikke skal bidra til finansieringen av Stiftelses­
tilsynet. La meg også tilføye at stiftelsene sammen med
Lotteritilsynet i Førde i sum faktisk vil representere en
type kompetansesenter for det sivile samfunn i Norge.
Svært mange av stiftelsene er allmennyttige stiftelser.
Ved at man nå på ett sted faktisk samler juridisk kompe­
tanse som både gjennom lotteridrift og stiftelsesvirksom­
het tar sikte på å respektere noe av det gode ved det sivile
samfunn, bygges det altså opp en kompetanse for denne
delen av norsk samfunnsliv som jo ellers i mange sam­
menhenger er under et betydelig press. Det vet enhver
som er i nærheten av frivillig arbeid.
Så vil jeg knytte noen korte kommentarer til det repre­
sentanten Marthinsen sa. Jeg deler nok hans anliggende,
at man skal være så nøktern som mulig. Men ni stillinger
på ca. 9 000 stiftelser er vel neppe i utgangspunktet å
overdrive, tror jeg. Og skulle det være slik at det inntraff
noen gledesytringer av typen kvalitet kan sikres og sam­
tidig redusere noe, så skal vi selvfølgelig følge med på
det. Og kjenner jeg også de som driver Lotteritilsynet,
som skal samordne seg med Stiftelsestilsynet, rett, så vil
nok den type betraktninger være der. Men det viktigste
synes jeg er at det nå blir tilført stillingsressurser som
kan sørge for at stiftelsene faktisk blir registrert og be­
handlet på en skikkelig og god måte.
Jeg har merket meg at komiteen har en merknad om at
også andre brukere av registeret enn stiftelsene skal kun­
ne medvirke til finansieringen av tilsynet gjennom pris­
ing av ulike registerforretninger. Til dette er å tilføye at
så snart Stiftelsestilsynet får et visst erfaringsmateriale å
bygge på, vil dette bli gjennomgått og fulgt opp, slik ko­
miteen gir uttrykk for.
Presidenten: Dei talarane som heretter får ordet, får ei
taletid på inntil 3 minutt.
Jan Arild Ellingsen (FrP) [17:58:09]: Kun en presi­
sering, på sett og vis, i forhold til vårt alternative forslag
når det gjelder finansiering:
Det er slik at å være rundhåndet på vegne av andre,
som det ligger an til her i loven, er vi skeptiske til. Og jeg
er helt sikker på at hvis man gikk inn på en annen modell
16

13. des. -- Endringer i rettsgebyrloven 2004
238
og var bekymret for finansieringen for Fremskrittsparti­
ets del, så skulle vi håndtert det ganske greit.
Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak
nr. 2.
(Votering, sjå side 245)
S a k n r . 3
Innstilling fra justiskomiteen om lov om endring i of­
fentlegheitslova (Innst. O. nr. 42 (2004­2005), jf. Ot.prp.
nr. 16 (2004­2005))
Presidenten: Etter ynske frå justiskomiteen vil presi­
denten foreslå at taletida vert avgrensa til 5 minutt til kvar
gruppe.
Vidare vil presidenten foreslå at det ikkje vert gitt høve
til replikkar etter dei enkelte innlegga, og at dei som måtte
teikne seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei
taletid på inntil 3 minutt. -- Det er å sjå på som vedteke.
Jan Arild Ellingsen (FrP) [17:59:36]: Jeg skal på
vegne av meg selv og representanten Thorkildsen si noen
ord om hvorfor vi går imot dette.
Det bør ikke være noen overraskelse at Fremskritts­
partiet og SV stemmer imot. Det er i tråd med det som
ble gjort i kontroll­ og konstitusjonskomiteen, hvor man
uttrykker skepsis til å legge begrensninger i innsynet i of­
fentlige dokumenter.
Mindretallet mener at den lovendringen som foreslås
her, vil legge føringer og kan føre til at man ikke får til­
flyt av den informasjon som man kunne ha behov for for
å få en fullverdig saksbehandling i Riksrevisjonen.
På bakgrunn av dette kommer vi til å stemme mot det
framlagte forslaget til lov.
Martin Engeset (H) [18:00:40]: Realitetene i denne
saken tok Odelstinget stilling til da det behandlet ny lov
og instruks for Riksrevisjonen. Det er derfor ingen grunn
til å gå inn i noen omkamp om sakens innhold som så­
dant, så jeg skal i grunnen bare begrense meg til å gi jus­
tisministeren honnør for at han så vidt raskt kom tilbake
til Stortinget med saken og fulgte opp det som flertallet i
Odelstinget bad om i juni.
I tillegg er jeg også veldig glad for at justisministe­
ren -- ved den måten han har kommet tilbake med sa­
ken til Odelstinget på -- skar igjennom alt byråkratisk
og juridisk snikksnakk som kunne bidratt til å under­
grave Stortingets intensjon med det man besluttet i ju­
ni. Det som ligger her, er en fullgod oppfølging av det
flertallet i Odelstinget sluttet seg til, og det er jeg til­
freds med.
Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak
nr. 3.
(Votering, sjå side 245)
S a k n r . 4
Innstilling fra justiskomiteen om lov om endringer i lov
17. desember 1982 nr. 86 om rettsgebyr (Innst. O. nr. 20
(2004­2005), jf. Ot.prp. nr. 23 (2004­2005))
Presidenten: Etter ynske frå justiskomiteen vil presi­
denten foreslå at taletida vert avgrensa til 5 minutt til kvar
gruppe.
Vidare vil presidenten foreslå at det ikkje vert gitt
høve til replikkar etter dei enkelte innlegga, og at dei som
måtte teikne seg på talarlista utover den fordelte taletida,
får ei taletid på inntil 3 minutt.
-- Det er å sjå på som vedteke.
Trond Helleland (H) [18:02:37] (komiteens leder og
ordfører for saken): Helt kort: Forslagene til lovendrin­
ger er i samsvar med Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1
for 2004­2005 for Justisdepartementet. De økonomiske
konsekvensene av lovendringene er innarbeidet i bud­
sjettet og går ut på å heve multiplikatoren i rettsgebyrlo­
ven. Komiteen er samstemt, med unntak av SV, som går
imot.
Inga Marte Thorkildsen (SV) [18:03:22]: SV vil gå
imot det økte gebyret på fattigdom, som Regjeringas for­
slag til rettsgebyr i praksis vil bety.
Forslaget til statlig gebyr på en inkassosak der det tas
utlegg, utgjør 4 817 kr, som er mer enn en måneds sosial­
hjelp de fleste steder. Dette gebyret vil i mange sammen­
henger langt overstige selve kravet som det springer ut
fra. Et så høyt gebyr ved tvangsinndrivelser vil føre til at
de som har gjeld og dårlig råd, vil ha enda vanskeligere
for å gjøre opp for seg. I ytterste konsekvens kan dette
føre til at kreditorer velger å gå til andre, mer useriøse
gjeldsinndrivere enn namsmannen.
Halvparten av dem som skylder penger, tjener mindre
enn 150 000 kr. Hvis staten øker inkassogebyrene, ram­
mes de fattigste. Dette bør smake dårlig i Kristelig Folke­
parti. Jeg vet at det smaker dårlig i Fremskrittspartiet,
som dessverre har valgt å støtte Regjeringa, i og med for­
liket.
Forslaget innebærer at fattige som tjener mindre enn
150 000 kr i året, vil betale ca. 260 mill. kr i inkassoge­
byrer til staten neste år, ifølge en beregning fra inkasso­
byrået Lindorff. Det er mer enn de 250 mill. kr som Re­
gjeringa vil øke den såkalte fattidomssatsinga med neste
år.
SV mener at Regjeringa med denne økningen i retts­
gebyret velter en del av regninga for skattelettelsene over
på de aller fattigste -- og det på det verst tenkelige tids­
punkt. Vi har hatt en bratt stigning i antall gjeldsforhand­
linger så langt i år. Regjeringa har med andre ord bud­
sjettert med å tjene penger på at det blir flere gjeldsofre.
SV mener at dette er uholdbart, og vi stemmer derfor mot
Regjeringas forslag.

13. des. -- Endr. i rettshjelploven
2004 239
Statsråd Odd Einar Dørum [18:05:10]: Jeg skal
ikke gå nærmere inn på saken -- utover det som framgår
av den -- men knytte noen små kommentarer til gebyrene.
Jeg vil vise til følgende forhold, nemlig at vi i 2002
løsrev inkassosalæret fra rettsgebyret, slik at det nå er
blitt redusert fra 670 kr -- som det var den gangen -- til
530 kr, at vi satte ned forsinkelsesrentene, som var høye,
til 8,75 pst., som følge av den generelt lave renten, og at
Stortinget nettopp har behandlet forslaget om endringer i
den sivile rettspleie på grunnplanet, hvor det også var et
forslag om direkte tvangsinndrivelse av uimotsagte krav.
En slik tvangsinndrivelse av de uimotsagte krav vil spare
partene for kostnader og styrke skyldnernes reelle retts­
sikkerhet. Jeg synes det er riktig at også disse sidene ved
saken kommer med i helhetsbildet.
Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak
nr. 4.
(Votering, sjå side 246)
S a k n r . 5
Innstilling fra justiskomiteen om lov om endringar i
lov 13. juni 1980 nr. 35 om fri rettshjelp (Innst. O. nr. 40
(2004­2005), jf. Ot.prp. nr. 24 (2004­2005))
Presidenten: Etter ynske frå justiskomiteen vil presi­
denten foreslå at taletida vert avgrensa til 5 minutt til kvar
gruppe.
Vidare vil presidenten foreslå at det ikkje vert gitt
høve til replikkar etter dei enkelte innlegga, og at dei som
måtte teikne seg på talarlista utover den fordelte taletida,
får ei taletid på inntil 3 minutt.
-- Det er å sjå på som vedteke.
Første talar er Knut Storberget -- for ordføraren for sa­
ka.
Knut Storberget (A) [18:06:57]: På vegne av repre­
sentanten Gjul, som har sykefravær i dag, vil jeg legge
fram denne saken, som dreier seg om å gjeninnføre egen­
andel på fri rettshjelp.
Kort fortalt om komiteens arbeid: Komiteen er svært
delt i dette spørsmålet. Fra å være en samlet komite to år
tilbake i spørsmålet om egenandeler på fri rettshjelp, har
regjeringspartiene, denne gangen med støtte fra Frem­
skrittspartiet, valgt å gå til det skritt å foreslå å innføre
egenandeler igjen, som vi skal votere over i dag, mens
SV og Arbeiderpartiet vil stemme imot å innføre egenan­
deler på fri rettshjelp.
Jeg har lyst til å ta utgangspunkt i det maktutrederne
fant ut om situasjonen for mange i Norge i dag når det
gjelder å få hevdet sine rettigheter. En av hovedkonklu­
sjonene til maktutrederne var nettopp at i motsetning til
tidligere må folk i dag i større grad gå til domstolene for
å få sin rett. Det hjelper ikke bare å ha rett, man må også
få rett. Det er derfor med beklagelse vi ser at Regjeringa,
med støtte fra Fremskrittspartiet, i denne runden faktisk
er med på å heve terskelen for dem som har aller dårligst
råd, når det gjelder å få sin rett og å få den rettshjelpen de
har behov for. Man kan gjerne i det vide og det brede dis­
kutere spørsmålet om berettigelsen av at vi henviser
mange flere samfunnsområder til det rettslige rom og til
domstolene for løsning der, men situasjonen er slik, en­
ten det er spørsmål om rett til bolig eller tomt, spørsmål
om rett til trygd, spørsmål om barnefordeling, spørsmål
om erstatning, spørsmål av vital sosialpolitisk interesse
for mange mennesker som har svært lite penger. Slike sa­
ker blir i dag henvist til rettsapparatet for å finne sin løs­
ning. Og det sier seg sjøl at med den situasjonen vi har
rundt retthjelp i dag, er det nærmest umulig for de fleste
vanlige lønnstakere å basere det å få sin rett på å gå til
domstolene, hvis man ikke får bistand fra det offentlige i
forhold til fri retthjelp. Det er derfor etter Arbeiderparti­
ets mening slik at man faktisk burde gjøre skranken lave­
re for å få fri rettshjelp og for å kunne få hjelp fra dom­
stolene. Skranken er høy nok. Folk i dag er i utgangs­
punktet redde for i det hele tatt å bruke domstolene; man
har hørt mye om hvordan det er, man blir ilagt saksom­
kostninger, og -- for ikke å forglemme -- i den grad man
må betale saksomkostninger sjøl, bl.a. advokatsalærer,
kan enhver bli skremt fra å reise en sak, selv om det var
svært nødvendig.
Dessuten er det slik at mange i utgangspunktet kvier
seg for å kontakte advokat, og ikke bare ut fra økonomis­
ke interesser. Slik sett blir innføringen av egenandelen
ved denne runden en ny belastning på en gruppe som
kanskje aller minst trenger en slik belastning. Jeg syns
det er et paradoks at en regjering som smykker seg med å
være en bekjemper av fattigdom og bevilger mellom
200 mill. og 300 mill. kr til fattigdomsbekjempelse, sam­
tidig velger igjen å ta fra de aller fattigste 50--60 mill. kr,
som man mener å spare inn ved et slikt grep. Etter min
mening er det tvilsomt om man i det hele tatt sparer noe
med dette, om man ikke faktisk bidrar til at konfliktene
blir uløste, blir mer kompliserte og forårsaker mer ulem­
pe for dem som har konfliktene rundt seg til daglig. Dette
er etter Arbeiderpartiets mening å spare seg til fant.
Dessuten mener Arbeiderpartiet at man ved denne run­
den faktisk burde ha stått fast ved den linjen som et samlet
storting fastslo for bare to år siden, da man nettopp fjernet
disse egenandelene etter initiativ fra Arbeiderpartiet og
SV. Jeg kan ikke se at det er noen som helst grunner til at
man skal innføre dette nå, som ikke var til stede på det
tidspunktet dette ble fjernet, bare kort tid tilbake.
Man burde derimot fokusert på å utvide rettshjelps­
ordningen i Norge, hjelpe dem som står i den såkalte
rettshjelpsklemma, hvor den ene parten, f.eks. i en barne­
fordelingssak, har fri rettshjelp, og den andre ikke har
det. Der burde det vært en utvidelse. Man burde i større
grad sett på anvendelsesområder, og man burde også sett
på spørsmålet om inntektsgrenser.
Dette er lite forutsigbar politikk, som i stor grad ram­
mer de svakeste av de svake. Og det er i så måte fattig­
domsbekjempelse i revers.
Inga Marte Thorkildsen (SV) [18:12:17]: SV slut­
ter seg til det som Knut Storberget nå nettopp sa i det
som vi mener var et glitrende innlegg.

13. des. -- Endr. i rettshjelploven 2004
240
Sist vi debatterte loven, sa jeg at dette var en fantas­
tisk dag for alle som ellers i framtida ville ha fått sjokk
fordi det de trodde var fri rettshjelp, overhodet ikke var
det. Jeg er stolt av å være en av dem som har bidratt til at
mennesker som har problemer, skal få gratis hjelp, slik at
vi kan få en større grad av likhet i dette landet. Den da­
gen stod SV, Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet
sammen om å fjerne egenandelene på fri rettshjelp. Nå
står Fremskrittspartiet sammen med regjeringspartiene
om å gjeninnføre dem. Altså er det grunn til å si at dette
er en trist dag, fordi flertallet i dag går inn for en retts­
hjelpsordning som vil frata de aller minst bemidlede mu­
ligheter til å forfølge sine rettigheter via rettsapparatet.
Forrige gang denne saken var oppe, sa jeg også at jeg
ikke skjønte hvordan Regjeringa kunne gå inn for en ord­
ning hvor advokatene skulle stå for innkreving av egen­
andeler, når så mange høringsinstanser advarte mot det
og sa at det bare ville føre til én ting, at færre advokater
ville ta på seg fri rettshjelp­saker, altså mindre likhet for
loven. Den gangen ble forslaget avvist av SV, Arbeider­
partiet og Fremskrittspartiet. Nå sikrer altså Fremskritts­
partiet flertall for at dette skal skje. Det er fryktelig trist.
Forrige gang saken ble debattert, deltok jeg i en debatt
på P3 med representanten Hofstad. Hun sa at Høyre
-- eller var det Regjeringa? -- ikke ønsker å fjerne egenan­
delene fordi de heller ville prioritere å heve inntektsgren­
sen i fri rettshjelp­saker. Samtidig stemte de imot forsla­
get om å heve denne grensen til 230 000 kr, som altså
både SV, Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet sikret, og
jeg registrerer at de ikke har foreslått noen ytterligere he­
ving av grensen ved denne korsveien heller.
Komiteleder Helleland mente på sin side at tilgangen
til fri rettshjelp måtte begrenses. I så måte har Høyre nå
fått sin holdning igjennom i Regjeringa. Dermed virker
det ikke troverdig når man i innstillinga til budsjettet for
neste år som begrunnelse for gjeninnføringa av egenan­
deler bl.a. skriver at
«moderat bruk av egenandeler ved behovsprøvd fri
rettshjelp ikke vil medføre at personer vil lide rettstap
som følge av manglende økonomisk evne».
Hvordan kan man være så sikker på det? Hvis hensik­
ten er å begrense bruken av ordninga, risikerer man jo
definitivt at folk som burde fått tilgang til fri rettshjelp,
ikke får det. Særlig gjelder dette når inngangsbilletten er
på hele 770 kr, som skal forskuddsbetales.
«Klientstrømmen vil synke fra flere tusen til nærmere
null. Til en dråpe i havet», sier advokat Jacob Aars­Ryn­
ning til Klassekampen. Han har 80 pst. av sitt virke ved
Kontoret for fri rettshjelp i Oslo. Han tar en tenkt hr.
Hansen som eksempel, en mann som mener han har fått
for lite sosialhjelp. «Han har jo ikke råd til å betale
770 kroner for å få lov til å begynne å snakke med meg»,
sier advokat Aars­Rynning. «En egenandel av denne
størrelsen vil rett og slett være en uoverstigelig barriere.»
Inntil 1. september 2003 -- da våre tre partier fant
sammen -- var egenandelen ved fri rettshjelp kr 300. Vi
fant sammen før dette, men dette ble altså utsatt. Men
den skulle ikke betales forskuddsvis, den ble innkrevd et­
terskuddsvis av Statens innkrevingssentral. Man kunne
også søke om å få den fullstendig ettergitt. Nå må altså
770 kr ligge på bordet før klienten får en advokat i tale.
Om problemet er at man ligger etter med husleia fordi
man ikke har penger, går man da ikke rett inn på et kon­
tor og legger 770 kr på bordet.
Helt til slutt: Jeg vil vise til hva Regjeringa sjøl sier i
forslaget til statsbudsjett for 2005:
«Flere forskningsprosjekter viser at det eksisterer et
udekket rettshjelpsbehov i befolkningen.»...«Spesielt
foruroligende er det at det udekkede rettshjelpsbehovet
øker når de sosiale og økonomiske ressursene avtar.
Det er en utfordring å styre ressursene mot de som
trenger det mest. Behovet er størst hos dem med de la­
veste inntektene.»
SV tar konsekvensen av Regjeringas egen analyse og
stemmer derfor imot forslaget fra Regjeringa.
Finn Kristian Marthinsen (KrF) [18:16:47]: Lov
om fri rettshjelp er en sentral del av velferdsstaten. Det
kan være avgjørende viktig for enkeltmennesker å få
kompetent juridisk hjelp til å ivareta rettigheter som ut­
fordres av andre. Nettopp derfor må retten til fri retts­
hjelp omfatte alle dem som ellers ikke vil ha mulighet til
å ivareta sine juridiske interesser. Ordningen må dess­
uten omfatte de sakstyper som har størst betydning for
den enkelte.
Temaet for dagens debatt er innføring av egenandeler
på fri rettshjelp. Egenandelsordningen i lov om fri retts­
hjelp falt bort 1. september 2003. Personer som har en
brutto årsinntekt på under 230 000 kr, kan pr. i dag, uten
selv å bli påført kostnader, få fri rettshjelp i saker som
hører inn under rettshjelpsordningen.
Fri rettshjelp skiller seg altså i dag fra mange andre
velferdsordninger, som f.eks. helsetjenester, ved at bru­
kerne ikke betaler en mindre egenandel.
Utgiftene til behovsprøvd fri rettshjelp har økt med
om lag 25 pst. etter at egenandelsbetalingen bortfalt.
Det eksisterer et behov for å prioritere knappe ressur­
ser og for å få større kontroll med utviklingen av utgifte­
ne. Kristelig Folkeparti støtter derfor Regjeringens for­
slag om å innføre egenandeler på den delen av fri retts­
hjelp som er behovsprøvd.
I saker som ikke går for domstolene, skal egenandelen
tilsvare den offentlige salærsatsen, som pr. i dag utgjør
770 kr. I saker som går for domstolene, utgjør egenande­
len 25 pst. av kostnadene i saken, men begrenses oppad
til fem ganger den offentlige salærsatsen, pr. i dag 3 850 kr.
De som har en inntekt under 100 000 kr pr. år, skal imid­
lertid ikke betale egenandel.
En ordning med egenandeler kan gjøre det mulig å gi
fri rettshjelp til en større gruppe i befolkningen. Dette er
avgjørende for meg og for Kristelig Folkeparti.
Man kan tenke seg en mer gradert rettshjelpsordning
enn det forslagene i proposisjonen legger opp til. Man
kan f.eks. tilrettelegge for at en større gruppe enn i dag
kommer under inntektsgrensen i loven, men slik at det
offentlige dekker en større del av utgiftene til dem med
lavest inntekt. Ved en slik gradert ordning vil flere kom­
me inn under ordningen, og advokatbistanden vil totalt

13. des. -- Endr. i rettshjelploven
2004 241
sett bli billigere for en større gruppe enn i dag, fordi sa­
læret i fri rettshjelp­saker blir fastsatt etter den offentlige
salærsatsen, og fordi det offentlige dekker deler av utgif­
tene.
Kristelig Folkeparti ønsker på sikt en dreining av
rettshjelpsordningen i tråd med dette. Slik ordningen er i
dag, må de med inntekt over 230 000 kr dekke hele advo­
katregningen selv og betale den ordinære timesatsen som
advokaten tar. Dette er ikke uproblematisk.
Det er vanskelig å skjønne hvorfor inndriving av
egenandel ved fri rettshjelp skal stå i en annen stilling
enn inndriving av salær generelt. Kristelig Folkeparti
støtter derfor Regjeringens forslag om at advokatene inn­
driver egenandelen.
Kristelig Folkeparti, Høyre og Fremskrittspartiet er i
budsjettinnstillingen enige om at det er behov for en
gjenomgang av hele rettshjelpsordningen med sikte på å
bedre rettshjelpstilbudet. Vi ønsker særlig at Regjeringen
skal vurdere en omlegging til en modell for gradert egen­
betaling, slik praksis er i Finland.
På vegne av Kristelig Folkeparti ser jeg fram til at
Stortinget skal behandle lov om fri rettshjelp i sin fulle
bredde.
Jan Arild Ellingsen (FrP) [18:20:30]: Å drive med
politikk har tidvis en pris som er uønsket. Denne saken er
et eksempel på det for Fremskrittspartiets del. Dette er en
sak som jeg gjerne kunne ha tenkt meg ikke å være en del
av. Samtidig er det slik at i et budsjettforlik kan en ikke
kun ta med de gode sidene. En må ta med det andre også.
Så lenge et parti alene ikke har et rent flertall i denne
salen, er vel de fleste av oss tidvis nødt til å inngå kompro­
miss om noe vi ikke ønsker, jf. debatten om sprøyterom,
hvor f.eks. Arbeiderpartiet og SV sa at de primært ønsket
at ingen brukte heroin, men de så at for å få en løsning, var
de nødt til å akseptere en ordning med sprøyterom.
Politikk er ofte et middel for å oppnå et mellommål.
Man oppnår ikke det optimale, men man oppnår en løs­
ning man kan leve med. Slik er det også for oss i denne
saken. Jeg hadde ønsket at dette ikke var en problemstil­
ling, men det er det.
Når Regjeringen finansierer mye av styrkingen av
budsjettet gjennom denne typen tiltak og vi ikke greier å
finansiere det på annet vis, er det en realitet. Men det må
være helt klart at jeg ikke gjør dette med noen spesiell
glede. Dette er ubehagelig, for å si det mildt. Samtidig
har vi tatt til orde for at man også må kunne se på andre
løsninger, at vi nå får en gjennomgang av lovverket og
ikke minst ser henimot den finske modellen, om den kan
være et bidrag til at ting blir enklere og bedre i fremtiden.
Så er det vel sånn -- hvis jeg kan få lov til å si det til
representanten Storberget, som var oppe på talerstolen
før meg -- at dette er sannsynligvis like komfortabelt for
oss som det var for ham å jogge rundt i Stortinget og
kjempe for Bruvoll i fjor. Det er vel på samme måte like
ubekvemt for SV, som har stemt imot en styrking av fa­
milievoldprosjektet i Vestfold. Og ikke minst gjelder det
den saken vi hadde oppe for to år siden, da Arbeiderpar­
tiet og Fremskrittspartiet stod sammen om å øke inn­
slagspunktet for fri rettshjelp i barnefordelingssaker, noe
SV den gang var imot. Det er slik at hvis man skal oppnå
noe, må man gi noe. Tidvis er det mer ubehagelig enn
andre ganger. Denne gangen er det ubehagelig.
Å g o t V a l l e hadde her gjeninntatt president­
plassen.
Statsråd Odd Einar Dørum [18:22:57]: Jeg tror det
er bred enighet i Stortinget om at det kan være grunn til å
vurdere om den rettshjelpsordningen vi har i dag, er den
beste. Jeg merket meg f.eks. det flertallet sa om dette for­
holdet i budsjettdebatten og budsjettinnstillingen. Det
stemmer med det Regjeringen la fram, hvor vi sa at vi
ønsker å gjennomgå rettshjelpsordningen for å se om vi
kan bedre det totale rettshjelpstilbudet. I den sammen­
hengen bad et flertall i Stortinget, i forbindelse med bud­
sjettinnstillingen for Justisdepartementet, om at man ser
på den finske ordningen. Har vi en slik ordning, vil vi
være nødt til å vurdere -- og det skal vi gjøre -- en gradert
rettshjelpsordning hvor det offentlige dekker en for­
holdsvis større del av utgiftene for dem med lavest inn­
tekt. Det vil føre til at de som det gjelder, får rett til en
subsidiert juridisk bistand.
En slik gradering vil også i Norge kunne føre til at en
større del av befolkningen kommer inn under ordningen.
I dag er det slik at i våre nordiske naboland kommer en
mye større del av befolkningen inn under rettshjelpsord­
ningen, men etter en gradering, mens i Norge er det ca.
halvparten som kommer inn under ordningen på grunn
av inntektsgrensen på 230 000.
Det blir, med all respekt for alles utgangspunkt her,
galt om man unnlater å nevne fra denne talerstol at de
som har en inntekt under 100 000, ikke betaler noe, at det
finnes ordninger som ikke behovsprøves, og som skal ha
fri rettshjelp.
Men det er også slik som representanten Storberget
gikk inn på, at vi lever i et samfunn som stadig rettslig­
gjøres. Er det et gode at vi nærmest fra fødselen skal få
utdelt en fast advokat, i fødselsgave, for at advokaten
skal være helt sikkert på at vi kommer oss igjennom i
samfunnet? Eller er det slik at vi kanskje skal styrke and­
re fornuftige ordninger i dette landet -- som f.eks. forliks­
råd, konfliktråd -- i en rekke situasjoner hvor det er svært
viktig at folk kan få ordne opp for seg uten at saken ender
i retten, altså at det løses på en mer minnelig og enklere
måte. Er det ikke slik at vi også i hverdagslivet er tjent
med at f.eks. en rekke av de gode ombudsordningene vi
har, når det gjelder sosialhjelp, bl.a. i denne byen, fører
til at vi får en politisk debatt om hvordan disse ordninge­
ne skal være?
Jeg konstaterer f.eks. at en slik debatt ved siste bud­
sjettforlik her i hovedstaden førte til at sosialhjelpssatse­
ne i et forlik mellom et byråd fra Høyre, Fremskrittsparti­
et, Kristelig Folkeparti og Venstre ble forbedret fordi
man ville at de som stilte svakest, skulle få en bedre sjan­
se. Det er mange måter å nærme seg det på, som jeg føler
er et felles anliggende for alle i denne sal, heldigvis,
nemlig at man vil prøve å nå de svakest stilte.

13. des. -- Endr. i rettshjelploven 2004
242
Jeg kan nesten ikke dy meg, men sist Arbeiderpartiet
satt med regjeringsmakt, det er ikke lenger siden enn
2001, fremmet faktisk Arbeiderpartiet forslag om en
egenandelsordning, som Bondevik II nå har moderert.
Da foreslo man en inntektsgrense som var lavere enn den
vi nå foreslår, og det var også slik at man foreslo at de
som gikk over inntektsgrensen, skulle betale ti ganger
den offentlige salærsats. I vårt forslag har vi gjort dette
annerledes.
Mon tro om vi ikke står oppe i en sak hvor det kan­
skje, jeg sier kanskje, er lettere å ha pengene når man er i
opposisjon enn i posisjon? Men muligens er det også en
sak som skal føre til den refleksjon, som jeg skal gi re­
presentanten Storberget ros for, at vi skal tenke på andre
virkemidler. Jeg har valgt å ta dette innlegget for å peke
på de virkemidlene som går bortenfor og utenfor retts­
salen. Det må ikke bli slik i det norske samfunnet at en
nærmest må rettsliggjøre alt og være helt avhengig av en
advokat. Stortinget må i mange sammenhenger tenke
over hvordan samfunnets minnelige ordninger kan løse
problemer i hverdagslivet. Jeg har nevnt noen av dem:
forliksråd, konfliktråd -- en rekke av disse gode tradisjo­
nene i det norske samfunnet er blitt tatt vare på.
Jeg mener selv at for å være helt sikker på at man når
dem som skal ha mest krav på hjelp, er jeg svært åpen for
å vurdere om den ordningen vi har, i det hele tatt er best.
Det har jeg signalisert i budsjettproposisjonen, og derfor
har jeg også gitt uttrykk for tilfredshet med den merkna­
den flertallet gav da budsjettet for Justisdepartementet
ble vedtatt. Jeg legger merke til at også andre har vært
inne på det, bl.a. representanten Storberget, hvis jeg for­
står han helt rett. Jeg er åpen for å gjøre en slik vurde­
ring, nettopp for å være helt sikker på at vi når dem som
man her kaller de svakeste, på den best mulige måten.
Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en
taletid på inntil 3 minutter.
Karin Andersen (SV) [18:27:56]: Det er med både
forbauselse og ikke så lite ubehag jeg hører på argumen­
tasjonen fra Regjeringen i denne saken.
Man sier at man er redd for en rettsliggjøring av sam­
funnet, og peker på ordninger med forliksråd, f.eks. Da
vil jeg spørre: Hvem er det i så fall grunn til å heve peke­
fingeren overfor i slike sammenhenger? Skal vi kanskje
heve pekefingeren overfor dem som faktisk overforbru­
ker rettssystemet? Eller skal vi heve pekefingeren over­
for dem som underforbruker rettssystemet, og henvise
dem til slike ordninger som jeg er helt enig i er gode, og
som bør brukes mer?
Vi vet hvem som overforbruker, det er de som har sto­
re ressurser og som 770 kr bare er lommerusk og ikke vil
bety noen verdens ting for. Mens for noen som må betale
denne egenandelen, er 770 kr veldig mye penger, og det
er dem dette rammer. Det savner jeg faktisk respekt for
blant dem som uttaler seg om denne saken. Det er en rea­
litet. Fremskrittspartiet har i hvert fall hatt skamvett til å
skjønne at det er galt, og de sier at dette skulle de helst ha
sluppet å være med på. Men Regjeringen forsvarer det,
Kristelig Folkeparti forsvarer det. Det er klart at dette er
en innstramming, og at det rammer noen, det rammer
dem som har lite penger. I tillegg skal de altså legge pen­
gene på bordet før de får rettshjelp. Det er vanskelig å
forstå.
Statsråden sier at han er villig til å se på ordningen,
om den faktisk er god nok. Det er bra. Men hadde det
ikke vært bedre at man hadde beholdt de ordningene som
hadde skjermet dem vi vet trenger dette mest, og som
forbruker dette viktige godet i samfunnet minst? Så kun­
ne man sett på hva som er den beste ordningen. Men man
gjør motsatt, og det er ganske fantastisk at denne regje­
ringen er så målrettet. De er utrolig målrettet i veldig
mye av det de gjør. De er målrettet når det gjelder å an­
gripe de ordningene som skal hjelpe dem som har minst i
samfunnet, enten det gjelder trygdeordninger, dagpenger
eller sosialhjelp. Og nå gjelder det rettshjelpen. Jeg synes
at det er ille at vi skal behøve å oppleve dette, når vi ser
at det på andre områder deles ut penger til folk som har
store inntekter. Jeg skulle i hvert fall ønske at Kristelig
Folkeparti hadde vært litt mer ydmyk i forhold til dem
som har lite i denne saken, at de her hadde vært åpne og
ærlige og sett problemene. Da hadde det kanskje vært
mulig å få tilgivelse for det.
Knut Storberget (A) [18:31:07]: Justisministerens
innlegg gjorde det nødvendig for meg å ta ordet, for jeg
har sjelden hørt så mange dårlige argumenter for å innfø­
re egenandel på fri rettshjelp som det vi der fikk presen­
tert, for å være helt ærlig.
Hvis et argument i denne saken overfor politiske mot­
standere i Stortinget skulle være at det er lettere å drive
opposisjon enn posisjon når det gjelder dette spørsmålet,
må jeg be justisministeren om å gå inn og se hva Ar­
beiderpartiet faktisk har foretatt seg i denne sakens an­
ledning i løpet av de to siste årene. Vi har fremmet for­
slag i Stortinget om at man skal fjerne egenandelene, fått
med oss et flertall på det, bakt det inn i budsjettet for i
fjor, og bakt det inn i budsjettet også for i år. De pengene
som vi har måttet ha for å fjerne egenandelene, har vi tatt
fra andre gode formål. Argumentet om at det er lettere å
sitte i Stortinget og styre enn å sitte i regjering, er ikke
holdbart i denne sammenhengen i det hele tatt. Det er
bare et bevis på at her er Regjeringen ute på et felt hvor
man antakelig ikke engang stoler på sin egen argumenta­
sjon, som man, etter min mening, burde ha fremmet på
en annen måte i dagens debatt i forhold til dette spørsmå­
let. For det er jo slik som representanten Marthinsen sier,
at dette handler om avgjørende viktige saker. Da kan
man ikke bruke det i en stor rettspolitisk debatt, som jus­
tisministeren nå forsøkte seg på, og si at med en gang
man innfører egenandeler, får man kanskje et anslag mot
rettsliggjøringen av samfunnet. Jeg holdt på å si: Er det
slik at det er de aller svakeste, de som har minst penger,
som skal rette opp igjen den rettsliggjøringen som mange
av oss syns er uheldig? Nei, snarere tvert imot. Det er vel
kanskje først og fremst en liberal, markedsstyrt politikk
som inviterer selv de svakeste til å måtte løse sine saker i
domstolene. Hvis det er de som tjener mellom 100 000

13. des. -- Endringer i domstolsloven
2004 243
og 250 000 kr, som virkelig skal gjøre noe med det retts­
sosiologiske problemet vi har ved at vi henviser stadig
flere til domstolene, er jeg redd for at vi kommer til å få
skrale kår for mange mennesker framover.
Jeg mener også at det er svært skuffende at Kristelig
Folkeparti nå begir seg inn på den galeien som dette
egentlig innebærer. Ut fra argumentasjonen fra represen­
tanten Marthinsen forstod jeg det også slik at det at de
som har minst ressurser, skal være med og betale egenan­
del, kan bidra til at flere får være med i rettshjelpsordnin­
gen. Hva slags omvendt Robin Hood­politikk er det? Er
det slik vi ønsker å ha det med hensyn til å finansiere det
som mange av oss oppfatter som kanskje en av de vik­
tigste grunnbjelkene når det gjelder nettopp fattigdoms­
bekjempelse -- det at folk som ikke evner å betale for bi­
stand sjøl, skal ha adgang til domstolene i Norge, uav­
hengig av om man er rik eller fattig?
Jeg hadde håpet at Kristelig Folkeparti hadde varslet
noe mer enn en vilje til å gå videre med dette, kanskje
varslet vilje til å snu i forhold til det spørsmålet vi i dag
behandler.
Finn Kristian Marthinsen (KrF) [18:34:34]:
Kristelig Folkeparti har blitt utfordret på en del områ­
der, som går på at vi ønsker å ta fra de fattige og gi til de
rike. Nå har jeg holdt et innlegg hvor jeg har begrunnet
hva jeg har sagt. Jeg tror ikke representanten Karin An­
dersen kan ha hørt hva jeg sa. Hun har i hvert fall ikke
forstått hva jeg sa, for det jeg sa, var at Kristelig Folke­
parti har et ønske om, som en del av det flertallet vi er
med i, å få en full gjennomgang av hele rettshjelpsord­
ningen.
Det er også slik å forstå, tror jeg, at den som skal utde­
le tilgivelser, må vel kanskje først og fremst være den
som i så fall har avsagt dommen. Og hvis det er, slik jeg
forstod representanten Karin Andersen, SV som er den
høyeste domstol i disse spørsmålene, er det klart at jeg
kan være noe usikker på hvorvidt tilgivelsen vil komme
eller ikke, for da må man være enig med SV. Det synes
jeg er et for dårlig argument fra Stortingets talerstol.
Det som er et faktum, er at vi sier at her vil vi ha ord­
ninger som er mest mulig rettferdige. Vi sier at personer
som har mindre enn 100 000 kr i inntekt, ikke skal beta­
le, og så skal man ha en viss gradering av dette. Vi vil
også ha en gjennomgang av hele ordningen. For Kristelig
Folkeparti er ikke dette noe vi ønsker å be noen om unn­
skyldning eller tilgivelse for -- tvert imot. Vi går inn for
en ordning hvor vi mener vi innfører et prinsipp, og går
inn for en framtidig løsning som vil være den beste for
flest mulig.
Statsråd Odd Einar Dørum [18:36:49]: Bare for or­
dens skyld: Jeg har ikke brukt rettsliggjøring som et ar­
gument for å innføre en egenandel. Argumentasjonen er
klart og tydelig framført i proposisjonen og også framført
av meg i dag. Men fordi rettsliggjøring ble tatt opp som
et tema, brukte jeg det som et resonnement for å fortelle
hvorfor jeg vil følge opp det som jeg selv har sagt i pro­
posisjonen, hvorfor jeg vil følge opp det som flertallet
har sagt, nemlig for å se om den ordningen vi i dag har,
er god nok, altså se på en gradering og bl.a. vurdere den
finske ordningen.
Den andre grunnen til at jeg tok opp dette, var for å vi­
se, i en debatt som denne, til de lavterskelordninger vi
faktisk har i det norske samfunnet, slik at det også skal
være en del av debatten på dette området. Det er ikke
ment som noen form for unnskyldning for det som skjer.
Det som Regjeringen har gjort, har den gjort åpent og di­
rekte og framlagt i Stortinget. Men så er det rundt dette
reist en debatt som jeg selv har initiert, og som er beskre­
vet i budsjettproposisjonen, hvor jeg reiser spørsmålet
om hele ordningen vår med gradering er god nok. Og når
jeg reiser det spørsmålet, er det fordi jeg ønsker å gjen­
nomgå ordningen med sikte på å få en bedre gradering.
Jeg vil selvfølgelig vurdere den finske ordningen, slik
som flertallet har bedt meg i innstillingen til budsjettet
for neste år om å gjøre.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.
(Votering, se side 246)
S a k n r . 6
Innstilling fra justiskomiteen om lov om endringer i
lov 13. august 1915 nr. 5 om domstolene (Innst. O. nr. 39
(2004­2005), jf. Ot.prp. nr. 25 (2004­2005))
Presidenten: Etter ønske fra justiskomiteen vil presi­
denten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til
hver gruppe.
Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt an­
ledning til replikker etter de enkelte innlegg, og at de
som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte ta­
letid, får en taletid på inntil 3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
André Kvakkestad (FrP) [18:38:56] (ordfører for
saken): Forslaget fra Regjeringen går ut på å sikre tilsyn
og kontroll med alle advokater og rettshjelpere, uavhen­
gig av hvordan de har organisert sin virksomhet. Det vil
være positivt, og det vil også sikre brukerne, som er det
viktigste. Komiteen har ingen merknader til forslaget.
Det jeg derimot ønsker å si et par ord om, er i og for
seg det hastverk som har vært nødvendig i denne sak. Det
er, sett fra mitt ståsted, lite heldig dersom man anser at
Stortinget skal være et rent sandpåstrøingsorgan for de
forslag som statsråden har signert. Det er altså slik at fra
komiteen fikk saken til det var behov for avgivelse, var
det åtte dager. Nå er saken i og for seg lite kontroversiell,
men jeg går ut fra at statsråden er klar over at det ville
vært nærmest umulig å ta en behandling dersom et parti
hadde funnet noe som var kontroversielt. Det er åpenbart
ikke enkelt å skulle gå igjennom alle saker i forbindelse
med sluttspurten når departementet krever saker avgitt
omtrent før de er levert.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6.
(Votering, se side 247)

13. des. -- Voteringer 2004
244
Etter at det var ringt til votering i 5 minutter, uttalte
presidenten: Vi er klare til å gå til votering i sakene
nr. 1--6.
Votering i sak nr. 1
Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt
vedtak til
l o v
om endringer i midlertidig lov 2. juli 2004 nr. 64 om
prøveordning med lokaler for injeksjon av narkotika
(sprøyteromsordning) m.m.
I
I midlertidig lov 2. juli 2004 nr. 64 om prøveordning
med lokaler for injeksjon av narkotika (sprøyteromsord­
ning) gjøres følgende endringer:
Lovens tittel skal lyde:
Midlertidig lov 2. juli 2004 nr. 64 om prøveordning
med lokaler for injeksjon av narkotika (sprøyteroms­
loven)
§ 2 skal lyde:
Den som med lovlig adgang til sprøyterommet
a) injiserer narkotika i et godkjent sprøyterom, eller
b) besitter en brukerdose narkotika til eget bruk i et
godkjent sprøyterom eller tilstøtende venterom,
samtalerom eller behandlingsrom, kan ikke straffes
for dette etter legemiddelloven § 31, jf. § 24 første
ledd.
Det er tillatt for personalet i sprøyteromsordningen å
gi brukerne individuell og konkret rådgivning i forbin­
delse med injisering av narkotika i sprøyterommet.
§ 3 skal lyde:
En kommune som etablerer en godkjent sprøyteroms­
ordning, kan uten samtykke fra de registrerte, føre helse­
register og behandle helseopplysninger som nevnt i hel­
seregisterloven § 2 nr. 1 i den grad det er nødvendig for å
oppfylle reglene gitt i eller i medhold av loven her.
§ 4 skal lyde:
En avgjørelse om adgang til bruk av sprøyteromsloka­
lene er ikke enkeltvedtak etter forvaltningsloven.
Har politiet mistanke om straffbar besittelse eller bruk
av narkotika i sprøyteromslokalene, skal personalet uten
hinder av taushetsplikten i helsepersonelloven § 21 og
forvaltningsloven §§ 13 til 13 e og på begjæring gi poli­
tiet opplysning om hvorvidt en identifisert person er re­
gistrert bruker av sprøyterommet eller ikke.
Adgang til bruk av sprøyteromslokalene er ikke nød­
vendig helsehjelp etter kommunehelsetjenesteloven § 2­1
første ledd og pasientrettighetsloven § 2­1 annet punk­
tum. Avgjørelse om adgang til bruk av sprøyteromsloka­
lene kan ikke påklages etter kommunehelsetjenesteloven
§ 2­4 eller pasientrettighetsloven § 7­3.
§ 5 skal lyde:
Helsepersonelloven § 4 er ikke til hinder for at helse­
personell kan utføre de oppgaver som etter regler gitt i
eller i medhold av loven her er lagt til personalet i
sprøyteromsordningen.
§ 6 skal lyde:
Kongen kan gi nærmere bestemmelser om gjennom­
føringen av ordningen med sprøyterom, og kan blant an­
net bestemme:
a) hvem ordningen skal gjelde for,
b) ordninger for adgangsregulering,
c) type og mengde narkotika som straffriheten skal om­
fatte,
d) ordninger for kontroll av type og mengde narkotika en
person har med seg inn i sprøyteromslokalene,
e) hvilken adgang politiet skal ha til sprøyteromslokale­
ne,
f) hvilke krav til bemanning av sprøyteromslokalene som
skal gjelde,
g) hvordan helseopplysninger i helseregisteret kan be­
handles, herunder hvilke opplysninger som kan be­
handles og formålet med behandlingen,
h) hvilke krav som skal gjelde for å bli godkjent kommu­
ne for ordningen,
i) at kommunen skal ha plikt til å avgi opplysninger av
betydning for evalueringen av ordningen uten hinder
av taushetsplikt etter forvaltningsloven §§ 13 til 13 e
og helsepersonelloven § 21 og
j) at reglene i helsepersonelloven §§ 39 og 40 helt eller
delvis ikke skal gjelde for helsepersonell som yter
helsehjelp i sprøyteromsordningen.
§ 7 skal lyde:
Denne lov trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer,
og gjelder i tre år fra ikrafttredelsen. Det samme gjelder
endringen i lov 19. november 1982 nr. 66 om helsetje­
nesten i kommunene § 1­3 fjerde ledd nytt annet og tredje
punktum.
II
I lov 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten i
kommunene gjøres følgende endring:
§ 1­3 fjerde ledd nytt annet og tredje punktum skal lyde:
Sprøyteromsordninger som er etablert i medhold av
midlertidig lov 2. juli 2004 nr. 64 om prøveordning med
lokaler for injeksjon av narkotika (sprøyteromsloven) er
å anse som en kommunehelsetjeneste. Det er opp til den
enkelte kommune å avgjøre om den ønsker å søke om å få
etablere en slik tjeneste.
III
Denne lov trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.
Presidenten: Presidenten vil gjøre oppmerksom på en
rettelse: I I § 3 skal «uten samtykke fra de registrerte» ut­
gå. Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre
ønsker å gå imot.

13. des. -- Voteringer
2004 245
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling, med den foretatte endring under
I § 3, bifaltes med 38 mot 32 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 18.47.52)
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og lo­
ven i sin helhet.
Presidenten regner med at Høyre, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre vil gå imot.
V o t e r i n g :
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes med 38
mot 32 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 18.48.18)
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Votering i sak nr. 2
Presidenten: Under debatten har André Kvakkestad
satt fram et forslag på vegne av Fremskrittspartiet. Forsla­
get lyder:
«Stortinget ber Regjeringen innrette avgiftene for
Stiftelsestilsynet som flate satser, og med den forutset­
ning at staten selv dekker de mindreinntektene som
oppstår ved at enkelte stiftelser fritas for gebyrer.»
Forslaget blir i samsvar med forretningsordenens
§ 30 fjerde ledd å sende Stortinget.
Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt
vedtak til
l o v
om endring i lov 15. juni 2001 nr. 59 om stiftelser
(stiftelsesloven)
I
I lov 15. juni 2001 nr. 59 om stiftelser skal § 7 lyde:
Stiftelsestilsynet fører tilsyn med stiftelser. Stiftelses­
tilsynets oppgaver er:
a) å føre et stiftelsesregister der alle stiftelser skal være
registrert, jf. § 8,
b) å føre tilsyn og kontroll med at forvaltningen av stiftel­
sene skjer i samsvar med stiftelsens vedtekter og denne
lov,
c) å treffe vedtak med hjemmel i denne lov.
Stiftelsen, dens tillitsvalgte og ansatte og stiftelsens
revisor har plikt til å gi Stiftelsestilsynet de opplysninger
og annen bistand som er nødvendig for at Stiftelsestilsy­
net skal kunne gjennomføre sine oppgaver etter loven.
Revisors taushetsplikt gjelder ikke i forhold til Stiftelses­
tilsynet.
Kongen kan gi forskrift om Stiftelsestilsynets organi­
sasjon og virksomhet og om registrering av stiftelser. Det
kan kreves gebyr for registrering av stiftelser i Stiftelses­
registeret, og stiftelsene kan ilegges en årlig avgift. Kon­
gen kan gi forskrift om når gebyr og avgift skal kreves,
om størrelsen og om innkrevingen av disse.
Gebyrene og avgiftene er tvangsgrunnlag for utlegg.
Når Statens Innkrevingssentral er pålagt å innkreve ge­
byrer og avgifter som nevnt i tredje ledd, kan gebyrene
og avgiftene innkreves ved trekk i lønn og andre lignen­
de ytelser etter reglene i dekningsloven § 2­7. Innkre­
vingssentralen kan også innkreve gebyrene og avgifte­
ne ved å stifte utleggspant for kravet dersom panteret­
ten kan gis rettsvern ved registrering i et register eller
ved underretning til tredjeperson, jf. panteloven kapit­
tel 5, og utleggsforretningen kan holdes på Innkre­
vingssentralens kontor etter tvangsfullbyrdelsesloven
§ 7­9 første ledd.
II
Loven gjelder fra den tid lov 15. juni 2001 nr. 59 blir
satt i kraft.
Presidenten: Senterpartiet ønsker å gå imot.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes mot 4 stemmer.
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og lo­
ven i sin helhet.
V o t e r i n g :
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstem­
mig.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Votering i sak nr. 3
Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt
vedtak til
l o v
om endring i offentlighetsloven
I
I lov 19. juni 1970 nr. 69 om offentlighet i forvaltningen
(offentlighetsloven) skal § 4 nytt andre ledd lyde:
For saksdokumenter som er utarbeidet av eller til
Riksrevisjonen i saker som den vurderer å legge frem for
Stortinget som ledd i den konstitusjonelle kontroll, gjel­
der offentlighet først når saken er mottatt i Stortinget
eller Riksrevisjonen har varslet vedkommende forvalt­
ningsorgan om at saken er ferdigbehandlet, jf. lov 7. mai
2004 nr. 21 om Riksrevisjonen § 18 annet ledd.
II
Lova blir sett i verk straks.

13. des. -- Voteringer 2004
246
Presidenten: Fremskrittspartiet og Sosialistisk Ven­
streparti har varslet at de vil gå imot.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes med 45 mot 19 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 18.49.43)
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og lo­
ven i sin helhet.
Presidenten regner med at Fremskrittspartiet og Sosia­
listisk Venstreparti vil gå imot.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes med 48 mot 22 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 18.50.08)
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Votering i sak nr. 4
Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt
vedtak til
l o v
om endringer i lov 17. desember 1982 nr. 86 om
rettsgebyr
I
I lov 17. desember 1982 nr. 86 om rettsgebyr gjøres
følgende endringer:
§ 14 første ledd første punktum skal lyde:
For begjæring om tvangsfullbyrdelse betales 2,1 gan­
ger rettsgebyret, selv om begjæringen senere blir trukket
tilbake eller avvist.
§ 14 første ledd nr. 1 skal lyde:
1. Ved begjæring om utlegg etter tvangsfullbyrdelsesloven
kapittel 7: 2,6 ganger rettsgebyret når utlegg blir tatt.
II
Loven gjelder fra 1. januar 2005.
Presidenten: Sosialistisk Venstreparti har varslet at de
går imot.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes med 59 mot 11 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 18.50.42)
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og lo­
ven i sin helhet.
Presidenten regner med at Sosialistisk Venstreparti vil
gå imot.
V o t e r i n g :
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes med 57
mot 11 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 18.51.05)
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Votering i sak nr. 5
Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt
vedtak til
l o v
om endringer i lov 13. juni 1980 nr. 35 om
fri rettshjelp
I lov 13. juni 1980 nr. 35 om fri rettshjelp blir det gjort
følgende endringer:
I
§ 3 andre ledd skal lyde:
For arbeid som betales av det offentlege skal den som
yter fri rettshjelp kreve inn egenandel fra klienten etter
§ 9. Det kan ikke kreves eller mottas ytterligere vederlag
av klienten.
Ny § 9 skal lyde:
Mottaker av fri rettshjelp i behovsprøvde saker skal
betale en egenandel av utgiftene til bistand etter denne
lov. Egenandelen beregnes ut fra en grunndel tilsvarende
gjeldende salærsats for straffesaker og benefiserte saker.
Ved fritt rettsråd betales en egenandel tilsvarende
grunndelen.
Ved fri sakførsel skal det betales en egenandel på
25 pst. av utgiftene, men ikke mer enn 5 ganger grunnde­
len.
Nærmere bestemmelser for beregning av egenandel
fastsettes i forskrift.
II
Lova tek til å gjelde frå den tid Kongen fastset.
Kongen kan gje nærmare overgangsreglar.
Presidenten: Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstre­
parti har varslet at de går imot.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes med 41 mot 29 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 18.51.42)
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og lo­
ven i sin helhet.
Presidenten regner med at Arbeiderpartiet og Sosialis­
tisk Venstreparti vil gå imot.

13. des. -- Referat
2004 247
V o t e r i n g :
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes med 41
mot 29 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 18.52.03)
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Votering i sak nr. 6
Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt
vedtak til
l o v
om endringer i lov 13. august 1915 nr. 5
om domstolene
I
I lov 13. august 1915 nr. 5 om domstolene gjøres føl­
gende endringer:
§ 219 første ledd tredje punktum skal lyde:
Kongen kan gi forskrift om regnskaps­ og revisjons­
plikt for den som driver rettshjelpsvirksomhet, og om be­
handlingen av betrodde midler.
Nåværende tredje og fjerde punktum blir nye fjerde
og femte punktum.
§ 224 tredje ledd annet punktum, skal lyde:
Kongen kan gi forskrift om regnskaps­ og revisjons­
plikt for den som driver advokatvirksomhet.
Nåværende annet og tredje punktum blir nye tredje og
fjerde punktum.
II
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og lo­
ven i sin helhet.
V o t e r i n g :
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstem­
mig.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
S a k n r . 7
Referat
1. (36) Lagtingets presidentskap melder at Lagtinget
har antatt Odelstingets vedtak til
1. lov om endringer i EØS­konkurranseloven og
konkurranseloven (Besl. O. nr. 11 (2004­2005))
2. lov om endringer i lov 26. mars 1999 nr. 15 om
retten til å delta i fiske og fangst (deltakerloven)
mv. (Besl. O. nr. 12 (2004­2005))
3. lov om endringer i lov 3. juni 1994 nr. 15 om En­
hetsregisteret, lov 21. juni 1985 nr. 78 om regis­
trering av foretak og i enkelte andre lover (Besl.
O. nr. 13 (2004­2005))
4. lov om europeisk meldeplikt for tekniske regler
(EØS­høringsloven) (Besl. O. nr. 14 (2004­2005))
5. lov om endringer i introduksjonsloven mv. (Besl.
O. nr. 15 (2004­2005))
6. lov om endringer i skatte­ og avgiftslovgivningen
mv. (Besl. O. nr. 16 (2004­2005))
7. lov om endringer i lov 13. juni 1975 nr. 35 om
skattlegging av undersjøiske petroleumsfore­
komster mv. (Besl. O. nr. 17 (2004­2005))
8. lov om endring i lov 6. mai 1988 nr. 22 om lønns­
plikt under permittering (Besl. O. nr. 18 (2004­
2005))
9. lov om endringer i lov 17. juli 1998 nr. 56 årsregn­
skap mv. (regnskapsloven) og enkelte andre lover
(gjennomføring av EØS­regler om anvendelse av
internasjonale regnskapsstandarder m.m.) (Besl.
O. nr. 19 (2004­2005))
-- og at lovvedtakene er sendt Kongen.
2. (37) Statsministerens kontor melder at
1. lov om lønnsnemndbehandling av arbeidstvisten
mellom Oljearbeidernes Fellessammenslutning
og Norges Rederiforbund i forbindelse med tariff­
revisjonen 2004 (Besl. O. nr. 10 (2004­2005))
-- er sanksjonert under 3. desember 2004
3. (38) Statsministerens kontor melder at
1. lov om arbeidsmarkedstjenester (arbeidsmarkeds­
loven) (Besl. O. nr. 9 (2004­2005))
2. lov om endringer i skatte­ og avgiftslovgivningen
mv. (Besl. O. nr. 16 (2004­2005))
3. lov om endringer i lov 13. juni 1975 nr. 35 om
skattlegging av undersjøiske petroleumsfore­
komster mv. (Besl. O. nr. 17 (2004­2005))
4. lov om endring i lov 6. mai 1988 nr. 22 om lønns­
plikt under permittering (Besl. O. nr. 18 (2004­
2005))
5. lov om endringer i forsikringsvirksomhetsloven
m.m. (livsforsikringsvirksomhet) (Besl. O. nr. 5
(2004­2005))
6. lov om endringer i lov 17. juli 1998 nr. 56 årsregn­
skap mv. (regnskapsloven) og enkelte andre lover
(gjennomføring av EØS­regler om anvendelse av
internasjonale regnskapsstandarder m.m.) (Besl.
O. nr. 19 (2004­2005))
7. lov om internasjonal jernbanetrafikk og om sam­
tykke til at Norge tiltrer Protokoll av 3. juni 1999
om endring av Overenskomst om internasjonal
jernbanetrafikk (COTIF) av 9. mai 1980 (COTIF­
loven) (Besl. O. nr. 6 (2004­2005))
8. lov om endring i lov 20. juni 2003 nr. 56 om fag­
skoleutdanning (Besl. O. nr. 2 (2004­2005))

2004
248
9. lov om endringer i lov 6. desember 2002 nr. 72 om
folkehøyskoler (Besl. O. nr. 3 (2004­2005))
-- er sanksjonert under 10. desember 2004
Enst.: Nr. 1--3 vedlegges protokollen.
4. (39) Lov om endringer i lov 16. juni 1989 nr. 69 om
forsikringsavtaler mv. (automatisk fornyelse og flyt­
ting av forsikringer mv.) (Ot.prp. nr. 29 (2004­2005))
5. (40) Forslag fra stortingsrepresentantene Karin An­
dersen og Heikki Holmås om lov om endring i lov
13. juni 1980 nr. 35 om fri rettshjelp (I saker om
tvangsekteskap) (Dokument nr. 8:29 (2004­2005))
Enst.: Nr. 4 og 5 sendes justiskomiteen.
6. (41) Lov om endringar i lov 7. juni 1996 nr. 31 om
Den norske kirke (Ot.prp. nr. 30 (2004­2005))
Enst.: Sendes kirke­, utdannings­ og forsknings­
komiteen.
7. (42) Lov om skogbruk (skogbrukslova) (Ot.prp.
nr. 28 (2004­2005))
Enst.: Sendes næringskomiteen.
Møtet hevet kl. 18.55.