8. des. -- Endringar i lønnsgarantilova 2004 203 Møte onsdag den 8. desember kl. 15 President: Å g o t V a l l e D a g s o r d e n (nr. 11): 1. Innstilling frå kommunalkomiteen om lov om end­ ringar i lønnsgarantilova (Innst. O. nr. 24 (2004­2005), jf. Ot.prp. nr. 9 (2004­ 2005) Del II) 2. Innstilling fra kommunalkomiteen om forslag fra stortingsrepresentantene Morten Lund og Magnhild Meltveit Kleppa om lov om endring i lov 29. april 1988 nr. 21 om ferie (5. ferieuke) (Innst. O. nr. 30 (2004­2005), jf. Dokument nr. 8:60 (2003­2004)) 3. Innstilling fra kommunalkomiteen om lov om end­ ring i lov 6. mai 1988 nr. 22 om lønnsplikt under per­ mittering (Innst. O. nr. 28 (2004­2005), jf. Ot.prp. nr. 26 (2004­ 2005)) 4. Innstilling fra energi­ og miljøkomiteen om lov om kvoteplikt og handel med kvoter for utslipp av klima­ gasser (klimakvoteloven) (Innst. O. nr. 33 (2004­2005), jf. Ot.prp. nr. 13 (2004­ 2005)) 5. Referat S a k n r . 1 Innstilling frå kommunalkomiteen om lov om endrin­ gar i lønnsgarantilova (Innst. O. nr. 24 (2004­2005), jf. Ot.prp. nr. 9 (2004­2005) Del II) Presidenten: Presidenten gjør oppmerksom på at det tidligere er vedtatt at Odelstinget skal fortsette helt til da­ gens sakskart er ferdigbehandlet. Det går jeg ut fra at re­ presentantene er oppmerksomme på. Anita Apelthun Sæle (KrF) [15:00:14] (ordførar for saka): Sidan 1974 har lønnsgarantilova sikra arbeidsta­ karane m.a. lønn og feriepengar sjølv om arbeidsplassen er konkurs og insolvent. Velferdssamfunnet verkar. Men som dei fleste andre velferdsytingar har også denne auka kraftig i omfang. Føresetnadene i 1974 var at ordninga skulle vera ein eigen post på statsbudsjettet og dekkjast av arbeidsgjevaravgifta. Det siste har ikkje skjedd -- iall­ fall i svært avgrensa grad. Lønnsgarantien har vorte ei stønadsordning, rett og slett. Gjennomsnittleg utbetaling til dei som har trong for ordninga, var 55 000 kr i 2003. No foreslår Regjeringa at maksimal utbetaling skal reduserast frå 3 G, som er ca. 176 000 kr, til 2 G, som er ca. 117 000 kr. Nokon vil na­ turlegvis tapa på det, men det vil i størst grad ramma dei som i utgangspunktet hadde god lønn og store krav, og ikkje majoriteten av dei som har gjort seg nytte av denne lova. Det er ille å verta arbeidslaus. Det er urovekkjande mange konkursar, men dei med høg lønn har som oftast også størst moglegheit til å manøvrera i situasjonen. Det er eit stort fleirtal, alle utanom SV, som stør inn­ stillinga, som eg hermed tilrår. G e i r ­ K e t i l H a n s e n hadde her overtatt pre­ sidentplassen. Sigvald Oppebøen Hansen (A) [15:02:09]: Det er vik­ tig å ha ei lønsgarantiordning, ikkje minst fordi det vil tryggje arbeidstakarane økonomisk i ein situasjon der be­ drifter går konkurs. Sjølv om det har blitt ei stønadsord­ ning, som saksordførar var inne på, så er det ein vel så viktig fordel. Ei endring som Regjeringa no foreslår, frå 3 G til 2 G, kan verke dramatisk i utgangspunktet, og kanskje er det det òg. Når Arbeidarpartiet likevel vel å følgje forslaget frå Regjeringa i denne saka, er ikkje det utan ei viss be­ kymring. Ein kan sjølvsagt få uheldige utslag ved ei slik endring, og det vil ikkje vere bra. Derfor vil me innsten­ dig be om at Regjeringa følgjer nøye med, slik at det ik­ kje skjer. Eg vil melde om at Arbeidarpartiet snart vil kome tilbake igjen til denne saka dersom ordninga skulle vise seg å ikkje fungere etter formålet. Torbjørn Andersen (FrP) [15:03:39]: Jeg ber bare om ordet til en kort redegjørelse fra Fremskrittspartiets side vedrørende denne sak. Innledningsvis vil jeg få vise til at Fremskrittspartiet slutter seg til Regjeringens forslag til endring i lønnsga­ rantiloven. De foreslåtte endringene i lønnsgarantiloven innebærer at maksimal dekning gjennom lønnsgaranti­ ordningen ved konkurs blir redusert fra gjeldende 3 G, altså ca. 176 000 kr til 2 G, ca. 117 000 kr. Jeg vil nevne at de aller fleste som vil bli omfattet av denne loven i framtiden, trolig vil merke lite til de end­ ringene som er foreslått, og som vil bli vedtatt med støtte av alle partier her i salen, unntatt SV. Det viktigste er at det fortsatt opprettholdes en ordning som gir en forsvar­ lig dekning av arbeidstakeres utestående lønnskrav ved konkurs hos arbeidsgiver. Det er grunn til å merke seg at statens utgifter til lønnsgarantiordningen har økt til dels betydelig de senere årene. Det er av den grunn nødvendig å iverksette tiltak for å begrense veksten i utbetalingen gjennom lønnsga­ rantiordningen når det gjelder lønn, feriepenger og en del andre ytelser som arbeidstakere ikke får dekket av ar­ beidsgiver på grunn av konkurs. Den årlige innsparingen for staten er beregnet til i overkant av 50 mill. kr, ca. 53 mill. kr. Den gjennom­ snittlige utbetalingen pr. arbeidstaker som ble omfattet av denne ordningen i 2003, var rundt 55 000 kr. Som ar­ beidstaker vil man, selv etter at den foreslåtte reduksjo­ nen blir innført, fortsatt få dekket inntil 2 G, rundt ca. 117 000 kr, altså over det dobbelte av hva gjennomsnittet var for disse utbetalingene i 2003. Fremskrittspartiet mener på denne bakgrunn at de lønnsmessige og økonomiske kravene fra majoriteten av arbeidstakere som er ansatt ved bedrifter som går kon­ kurs, blir forsvarlig ivaretatt også etter denne lovendrin­ gen, og at de fleste arbeidstakere fortsatt vil få dekket 8. des. -- Forslag fra repr. Lund og Meltveit Kleppa om endring i ferieloven (5. ferieuke) Trykt 6/1 2005 2004 204 sine utestående lønnskrav på en god måte gjennom lønns­ garantiordningen ved en eventuell konkurs. Jeg vil bare avslutningsvis også få vise til at Norge gjennom EØS­avtalen er forpliktet til å ha en garantiin­ stitusjon som sikrer arbeidstakere lønn ved konkurs hos arbeidsgiver, og at Norge selv etter denne lovendringen fortsatt vil ha en tilfredsstillende ordning for å ivareta ar­ beidstakeres lønnskrav ved konkurs hos arbeidsgiver -- også sett i forhold til tilsvarende ordninger man har på dette området i de fleste andre land i Europa. Karin Andersen (SV) [15:06:53]: SV er som eneste parti imot å kutte i lønnsgarantiordningen ved konkurs fra 3 G til 2 G. Vi er litt forundret over det. Saksordfører sier at velferdsordninger virker. Ja, de gjør det, og det skal vi være glad for. Denne saken dreier seg altså om personer som er i en ganske dramatisk situasjon. De har jobbet i en bedrift som har gått konkurs, og de pengene de skulle hatt i lønn, har gått med i sluket. Det er jo det dette dreier seg om. Jeg registrerer at de som går inn for dette kuttet, argu­ menterer med at det er de med best råd som blir rammet. Jeg har ikke sett et eneste bevis på at dette er tilfellet. Tvert imot er det jo de som har store krav her, som be­ driften kanskje skylder mest, som taper. Det er en årlig innsparing på 53 mill. kr, og de penge­ ne er det altså folk som har mistet jobben og som har mistet lønnen de har inntjent, som skal bære tapet av. Jeg må si at SV ikke synes dette er noen god løsning, når sta­ ten ikke akkurat er i en meget trengt økonomisk situa­ sjon, for å si det slik. Ingen kan påstå at staten er det i dag. Jeg er glad for at Arbeiderpartiet innser at dette kan slå dramatisk ut, og at de er villig til å revurdere sin posi­ sjon hvis så skulle skje. Jeg vil også oppfordre statsrå­ den, så godt det lar seg gjøre, om å se på virkningene av disse endringene, for det kan være dramatisk -- det tror jeg de fleste av oss kan forestille seg -- å miste en såpass stor sum penger som 1 G utgjør. Sjøl med vår lønn tror jeg det ville merkes at en slik sum forsvinner ut av de inntektene man har regnet med skal komme inn. Noen her har henvist til gjennomsnittet -- og det kan være greit -- men ingen lever sitt liv i et slags gjennom­ snitt. De aller fleste lever faktisk av de pengene de har i lønningsposen sin, og når pengene forsvinner, er det ikke gjennomsnittet som har noen betydning. Det har jo betydning om man faktisk får dekket den lønnen man har tapt, eller ikke. Det er det denne saken dreier seg om. Med de argumentene jeg har framført nå, vil SV gå imot denne endringen, en innstramming overfor folk som har vært uheldige og mistet jobben. Vi synes ikke at det er noen politisk gode grunner for å gjøre en slik endring i dag. Statsråd Dagfinn Høybråten [15:09:51]: Regjerin­ gen har foreslått å redusere maksimalgrensen for lønns­ garantiutbetalinger fra 3 G til 2 G, dvs. fra 176 334 kr til 117 556 kr. Det innebærer at arbeidstakernes utbetaling i det enkelte tilfellet vil bli begrenset til et beløp som til­ svarer to ganger folketrygdens grunnbeløp. Bakgrunnen for forslaget er at statens utgifter i til­ knytning til lønnsgarantiutbetalinger har økt de senere år. Antall lønnsgarantisaker har steget hvert år fra 2000, og antall saker i 2003 var det høyeste siden 1993. Dette skyldes bl.a. en stor økning i antall konkurser. Tallene for 2004 viser en nedgang i forhold til 2003, men det er fremdeles behov for å redusere utgiftene knyttet til ord­ ningen. Flertallet i kommunalkomiteen støtter Regjeringens forslag og mener at endringene ikke gir vesentlig dårlige­ re vilkår for flertallet av arbeidstakerne som rammes av konkurs. Flertallet i komiteen ber Regjeringen følge med på hvordan lønnsgarantiordningen utvikler seg, for å sik­ re at den fremdeles fungerer etter formålet. Jeg kan for­ sikre at vi vil følge nøye med på dette, og gjøre vårt beste for å ivareta hensynet til arbeidstakerne. Mindretallet i komiteen mener at forslaget i praksis innebærer at de som har det største behovet for økono­ misk bistand, blir rammet hardest. Det kan jeg ikke si meg enig i. Den gjennomsnittlige utbetaling pr. arbeids­ taker lå i 2003 på 55 000 kr, dvs. et godt stykke under den foreslåtte nye maksimalgrensen. Bare 13 pst. av ar­ beidstakerne som i 2003 fikk utbetalt lønnsgarantidek­ ning, fikk utbetalt mer enn 120 000 kr. Jeg antar derfor at relativt få arbeidstakere vil bli berørt av forslaget, og at det først og fremst vil få noe å si for arbeidstakere med relativt høye opptjente krav. Jeg vil også si at arbeidstakere som ikke er i arbeid etter konkursåpning, normalt vil ha krav på arbeidsledig­ hetstrygd. Dette vil avhjelpe den økonomiske situasjonen for arbeidstakere som rammes av konkurs. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1. (Votering, se side 224) S a k n r . 2 Innstilling fra kommunalkomiteen om forslag fra stortingsrepresentantene Morten Lund og Magnhild Mel­ tveit Kleppa om lov om endring i lov 29. april 1988 nr. 21 om ferie (5. ferieuke) (Innst. O. nr. 30 (2004­2005), jf. Dokument nr. 8:60 (2003­2004)) Presidenten: Etter ønske fra kommunalkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minut­ ter til hver gruppe og 5 minutter til statsråden. Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt an­ ledning til replikker etter de enkelte innlegg, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte ta­ letid, får en taletid på inntil 3 minutter. -- Det anses vedtatt. Heikki Holmås (SV) [15:12:26] (ordfører for saken): Hvis man var på ferie i USA og ble spurt om hvor mange ferieuker man har i Norge, er jeg sikker på at man hadde svart fem. Og så hadde man vel kanskje lagt til at det fak­ tisk er noen som har enda mer ferie. For eksempel har læ­ Forhandlinger i Odelstinget nr. 14 8. des. -- Forslag fra repr. Lund og Meltveit Kleppa om endring i ferieloven (5. ferieuke) O 2004--2005 2004 205 (Holmås) rerne fri i åtte uker, og vi som sitter på Stortinget, har møtefri fra juni til oktober -- men det er altså ikke fri. (Munterhet i salen) Man hadde garantert aldri tenkt at det finnes noen her i landet som ikke har den femte ferie­ uken, men det er det faktisk. Det er det Senterpartiet har ønsket å gjøre noe med, gjennom det lovforslaget vi be­ handler nå. Nesten alle har fem ferieuker. I et brev av 12. november til SV gir statsråd Høybråten oss tallene som viser at 74 pst. har tariffestet rett til en femte ferie­ uke. Dette er alle i offentlig sektor, som utgjør omtrent 35 pst. av landets 2,1 millioner arbeidstakere. I tillegg kommer alle organiserte med tariffavtaler i privat sektor -- 810 000 arbeidstakere, om lag 53 pst. av dem i privat sektor -- og alle de som jobber i bedrifter og bransjer som følger tariff. Med disse arbeidstakerne er det sannsynlig at det er ca. 90 pst. som har en femte ferieuke. Alle burde ha fem ukers ferie. Det mener et flertall i komiteen -- Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet. Resten av komiteen -- regjeringspartiene og Fremskrittspartiet -- mener ikke det. De mener det er for dyrt, og at det kan ramme kostnadsnivået i konkurranseutsatt næringsliv. Dermed viser de at de faktisk ikke har satt seg inn i hvor­ dan forholdene i arbeidslivet er. Når 90 pst. har en femte ferieuke, har så å si alle i konkurranseutsatt næringsliv en femte ferieuke. De som ikke har det, er de som jobber i hotell­ og restaurantsektoren, de som jobber i handel og kontor­sektoren, de som er midlertidig ansatt, og de som ikke er i forhandlingsposisjon. Kort sagt: De som ikke har en femte ferieuke, er de som har svakest tilknytning til arbeidslivet, de med dårligst betalte jobber, og de som har de dårligste arbeidsforholdene. Vi har i Norge lang tradisjon for at først kjemper fag­ bevegelsen fram goder, velferdsordninger, og deretter gjøres det til lov som gjelder alle. 40­timersuken er et ek­ sempel på det. Andre deler av arbeidsmiljøloven gjaldt først i deler av næringslivet og deretter i hele, da det ble lovfestet. Trygderettigheter har vi, og vi har det forslaget som fagbevegelsen fremmet i forbindelse med siste lønnsoppgjør, nemlig at vi skulle ha tjenestepensjoner til alle, noe i og for seg Regjeringen sluttet opp om. Så dette er en bred tradisjon, og det er en lang tradisjon vi har hatt i Norge. Det er to forhold som vi kan trekke fram, som ikke ennå er lovfestet. Det er 37,5 timers uke. Vi regner med at vi i Norge har 37,5 timers uke, men fortsatt står det i arbeidsmiljøloven at vi har 40 timers uke. En annen ting er det vi diskuterer nå, en femte ferie­ uke, som vi ennå ikke har i loven. Vi er for at folk skal få en femte ferieuke, men vi stemmer imot i dag. Grunnen til det er at vi mener at det i utgangspunktet må være fag­ bevegelsen selv som fremmer kravet og sier at nå mener vi at det som vi har kjempet fram, skal gjelde alle ar­ beidstakere. Det er en grunn til at vi stemmer imot i dag. Jeg mer­ ket meg med glede -- får jeg vel si -- at statsråden i brevet til oss av 12. november skriver at departementet i løpet av våren vil gå igjennom loven, høre partene i arbeids­ livet og vurdere om loven skal endres. Det synes jeg er bra. Men fra flertallets side mener vi statsråden må kom­ me tilbake til Stortinget etter at han har foretatt denne vurderingen, med en oversikt over hvor mange det er som i dag ikke omfattes av en femte ferieuke. Jeg har merket meg at regjeringspartiene ikke har vært med på dette. Derfor vil jeg avslutte innlegget mitt med å be statsråden i sitt innlegg gjøre rede for om man tenker å komme tilbake igjen til Stortinget. Det synes vi hadde vært bra, for vi håper fagbevegelsen tar oppfordringen om å fremme dette kravet på vegne av dem som i dag ikke er omfattet av en femte ferieuke. Så skal vi gjøre vårt her i Stortinget for å sørge for at dette blir noe som gjelder alle i Norge. Hans Kristian Hogsnes (H) [15:17:32]: Regjerings­ partiene finner, i likhet med et stort flertall i kommunal­ komiteen, ikke å ville anbefale at vi nå lovfester en femte ferieuke i Norge. Bakgrunnen for dette er helt kort at for­ handlinger om lønn, ferie, arbeidstid eller andre goder handler om prioriteringer. Jeg mener Stortinget bør utvi­ se stor varsomhet med å lovregulere forhold som blir av­ gjort av partene i arbeidslivet. Når enkelte grupper prioriterer ferie framfor lønn, fin­ ner flertallet i denne saken det ikke riktig automatisk å utvide lovfesting av rett til en femte ferieuke. De parter som har fremforhandlet en slik løsning, eventuelt på be­ kostning av andre goder, vil ha god grunn til å finne det svært urimelig at myndighetene umiddelbart skal gi til­ svarende rettigheter til de øvrige arbeidstakerne. Det andre poenget er kostnadene. Konsekvensene av en slik lovfesting kan bli meget store, spesielt innenfor deler av privat sektor. Kostnadsnivået i konkurranseutsatt næ­ ringsliv er allerede høyt i forhold til land det er naturlig å sammenligne seg med, spesielt når det gjelder prisen på arbeidskraft. Derfor er det et riktig prinsipp at vi fortsatt overlater til partene å avtale innføring av en eventuell femukers ferie. Torbjørn Andersen (FrP) [15:19:05]: Fremskritts­ partiet er uenig i forslaget fra Senterpartiet. Fremskritts­ partiet kan ikke se at det under behandlingen av denne saken er framkommet noen avgjørende argumenter som sterkt taler for å innføre lovfesting av en femte ferieuke. Fremskrittspartiet kan heller ikke se at det er avdekket noen viktige samfunnsmessige anliggender som tilsier at det er behov for å lovfeste en femte ferieuke i tråd med det forslagsstillerne ønsket i Dokument nr. 8:60. Fremskrittspartiet mener primært at det ikke er hen­ siktsmessig å lovfeste retten til en femte ferieuke, fordi dette er et spørsmål som bør avgjøres av partene i ar­ beidslivet selv, og ikke av Stortinget som lovgivende myndighet. Hvorvidt alle arbeidstakere i framtiden skal ha rett til en femte ferieuke, bør derfor etter mitt syn ikke engang være gjenstand for noen vurdering fra Stortingets og Regjeringens side, men slike vurderinger bør i sin hel­ het overlates suverent til partene i arbeidslivet selv. Det er altså et faktum i dag at partene i arbeidslivet selv har sørget for at de aller fleste arbeidstakere i Norge 14 8. des. -- Forslag fra repr. Lund og Meltveit Kleppa om endring i ferieloven (5. ferieuke) 2004 206 allerede har fått rett til en femte ferieuke, selv om en femte ferieuke ikke er direkte regulert gjennom norsk lovgivning. Så når det i dokumentet pekes på at de fleste arbeidstakere i dag allerede har rett til en femte ferieuke, er det selvsagt helt riktig. Det synes imidlertid allikevel å være noe vanskelig å tallfeste helt nøyaktig hvor stor andel av norske arbeids­ takere som faktisk har rett til en femte ferieuke. De øko­ nomiske konsekvensene av å lovfeste en femte ferieuke for næringslivet og samfunnet er derfor såpass usikre at man av den grunn bør være tilbakeholden med en lovfes­ ting slik forslagsstillerne ønsker. Forslagsstillerne fra Senterpartiet vil altså over natta, nærmest ved et lyngrep, endre ferieloven uten i det hele tatt å be om en eneste utredning av de konsekvenser en slik endring eventuelt vil medføre for norsk næringsliv og norske arbeidsplasser. En slik forhastet saksbehand­ ling synes verken akseptabel eller særlig fornuftig, av flere årsaker. I den form forslaget er utarbeidet, som et konkret lovendringsforslag, uten noen utredning på for­ hånd, sier det seg selv at det er vanskelig å slutte seg til innholdet i forslaget. Fremskrittspartiet viser for øvrig til innstillingen, der det klart framgår at vi ikke kan gi vår støtte til dette for­ slaget, men at vi ikke prinsipielt motsetter oss en femte ferieuke for alle arbeidstakere dersom partene selv, be­ driftenes ansatte og arbeidsgiverne, i samarbeid og gjennom forhandlinger måtte bli enige om dette for­ hold. I denne sak må en også merke seg at alle partier, unn­ tatt forslagsstillerne fra Senterpartiet, mener at det bør ut­ vises varsomhet med å lovregulere forhold som bør bli avgjort mellom partene i arbeidslivet. Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) [15:22:33]: Når Senterpartiet fremmer forslag om å lovfesta ei femte fe­ rieveke, er det ut frå ein situasjon der det er ei gjengs oppfatning at ein har rett på fem ferieveker i Noreg. Vi har òg registrert at alt i 1988 blei det i lova gitt op­ ning for å gi ferie «inntil 5 virkedager utover feriefritiden etter § 5». Ved tariffoppgjeret 2000--2001 var det mange som fekk ei femte ferieveke. Statsråden har, på svar til saksordførar, gitt utfyllande opplysningar som ytterlegare skulle styrka moglegheita for lovfesting fordi statsråden har sagt for det fyrste at heile offentleg sektor har ei femte ferieveke, for det andre at innan NHO sitt område er delen verksemder som enten har tariffavtale eller som fylgjer tariffavtalen, så høg som 85 pst., og HSH har opplyst at i varehandelen er det van­ leg at verksemdene følgjer tariffavtalane, sjølv om dei ik­ kje er avtalemessig forplikta av dei. Eg vil understreka at vi frå Senterpartiet er nøgde med at statsråden har varsla at han vil sjå nærare på dette i samband med gjennomgangen av ferielova. Vi synest faktisk det er unødvendig, når det her er heilt tydeleg at det er nokre få som står att. Det er viktig å få ei femte veke på plass for desse få som dette gjeld, og som ein kan finna i hotell­ og restaurantsektoren og i nokre små bedrifter. Arbeidarpartiet og SV støttar opp om det statsråden seier. Dei vil be om både ei oversikt over kor mange som eigentleg ikkje er omfatta pr. dato, og dei vil be om ei vurdering av lovfesting. Det er vi òg nøgde med. Men eg må seia at eg er overraska over Høgre, Kristeleg Folke­ parti og Framstegspartiet si tilnærming. Dei malar ut nok­ re svære omkostningar ved eit slikt vedtak, og framstiller det som om alt som gjeld rettar innan arbeidsmiljø, skal framforhandlast mellom partane. Eg finn grunn til å minna om at Stortinget jamleg vedtek endringar som både gjeld arbeidsmiljølovverket og trygderettar, der det er slik at oftast arbeidstakarorganisasjonane, men lat oss seia partane i arbeidslivet saman har funne fram til og blitt einige om endringar i forhandlingar. Så følgjer ein opp med lovfesting frå Stortingets side når det har gått ei tid, for at dette skal gjelda alle. Eg synest det blir heilt feil å framstilla dette som om det skulle vera noko nytt å fremma eit forslag som dette. Det som sjølvsagt ikkje er så vanleg, er at dette blir frem­ ma frå Stortingets side, at det ikkje er Regjeringa som kjem med det. Men eg må seia at kanskje er det eit lyspunkt å spora i merknadene frå Framstegspartiet, Kristeleg Folkeparti og Høgre. Det er for meg noko uventa at dei legg vekt på det som skjer i forhandlingar mellom partane i arbeids­ livet. Det ser til og med faktisk ut som dei i denne saka skuvar arbeidstakarorganisasjonane framfor seg, og viser til det som dei har kjempa fram. Då opnar det seg nye, interessante moglegheiter, både i forhold til dei syns­ punkta som no kjem, dei oppmodingane som kjem i for­ hold til tiltak mot sosial dumping, og dei høyringsutseg­ nene som blir utarbeidde når det gjeld Arbeidslivlovut­ valets innstilling. Viss denne runden kunne føra til at desse partia vert meir lydhøre i ein slik samanheng, har faktisk dette for­ slaget i alle fall medført noko, fordi dei har prøvd å ta standpunkt i forhold til arbeidstakarorganisasjonane sine synspunkt. Til slutt tar eg opp Senterpartiets forslag. Presidenten: Representanten Magnhild Meltveit Kleppa har tatt opp det forslaget hun refererte til. Statsråd Dagfinn Høybråten [15:27:59]: Jeg skal ikke bidra til å forlenge debatten ved å gjenta kloke ting som er sagt om begrunnelsen fra flertallets side for ikke å gå inn for dette forslaget. Jeg tror det er viktig at en utvi­ ser varsomhet og tilbakeholdenhet med å lovregulere for­ hold som avgjøres mellom partene i arbeidslivet. En utvi­ delse av ferie utover lovbestemte minstekrav er etter mitt syn et typisk velferdsgode som naturlig vil være forhand­ lingstema mellom partene i lønnsoppgjørene. Med det har jeg ikke sagt at enhver forbedring i for­ hold til arbeidsmiljøspørsmål først skal forhandles fram mellom partene og deretter lovfestes. Det er en holdning som verken Regjeringen eller -- jeg tror jeg trygt kan si -- det flertall som står bak å avvise dette forslaget, har. Men en tilbakeholdenhet overfor dette ligger til grunn for det 8. des. -- Klimakvoteloven 2004 207 synet som er framkommet i innstillingen fra flertallet, og som jeg er enig i. Jeg skal kort kommentere spørsmålet om gjennom­ gangen av ferieloven som er nevnt i brevet til komiteen. Det er et tiltak som vi vil følge opp. Vi vil innhente syns­ punkter fra partene i arbeidslivet. Det er for øvrig ikke noe spesielt at vi gjør det. Det gjør vi på alle områder hvor vi arbeider med spørsmål som berører de interesser som partene er satt til å forvalte. På det grunnlaget vil Regjeringen vurdere om det er behov for å gjøre endrin­ ger, og vi vil sørge for å holde Stortinget orientert om våre vurderinger. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2. (Votering, se side 224) S a k n r . 3 Innstilling fra kommunalkomiteen om lov om endring i lov 6. mai 1988 nr. 22 om lønnsplikt under permittering (Innst. O. nr. 28 (2004­2005), jf. Ot.prp. nr. 26 (2004­ 2005)) Presidenten: Ingen har bedt om ordet. (Votering, se side 224) S a k n r . 4 Innstilling fra energi­ og miljøkomiteen om lov om kvoteplikt og handel med kvoter for utslipp av klimagas­ ser (klimakvoteloven) (Innst. O. nr. 33 (2004­2005), jf. Ot.prp. nr. 13 (2004­2005)) Presidenten: Etter ønske fra energi­ og miljøkomiteen vil presidenten foreslå at debatten blir begrenset til 1 time og 20 minutter, og at taletiden blir fordelt slik på gruppe­ ne: Arbeiderpartiet 20 minutter, Høyre 15 minutter, Fremskrittspartiet 10 minutter, Sosialistisk Venstreparti 10 minutter, Kristelig Folkeparti 10 minutter, Senterpar­ tiet 5 minutter, Venstre 5 minutter og Kystpartiet 5 mi­ nutter. Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg av hovedtalerne fra hver gruppe og fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen in­ nenfor den fordelte taletid. Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter. -- Det anses vedtatt. Hallgeir H. Langeland (SV) [15:31:32] (ordførar for saka): Lat meg starta med å ta opp SV sine forslag. Lat meg så halda fram med å takka for samarbeidet i komiteen. Det blei ikkje så mykje samarbeid av det, må eg riktignok innrømma, for etter at SV hadde invitert til samarbeid, forsvann Regjeringa, som me hadde samar­ beidd med i 2002, over til Arbeidarpartiet og klimakame­ ratane der. I den samanheng var det jo litt rart å sjå Jon Lilletun skriva i Nationen på måndag om den miljømølja som vil oppstå i samband med eit samarbeid mellom Arbeidarpartiet og SV på miljøfronten. Men no er det alt­ så Kristeleg Folkeparti sjølv som lagar denne mølja, i samarbeid med Arbeidarpartiet. Eit par ord som saksordførar: Eg registrerer at komi­ teen er einig om dei reduksjonsmåla som er sette opp, og den tidshorisonten som dei er sette opp i forhold til. Ko­ miteen er òg einig om at lova berre er eitt av fleire verke­ middel for å nå Kyoto­forpliktingane, som eg minnar om er + 1 pst. i forhold til 1990­nivået. No ligg Noreg på ca. 10 pst., så utfordringa er stor. Komiteen, minus Framstegspartiet, er òg einig i at det framlagde forslaget kan gje kunnskap og kompetanse til ei eventuell innlemming av eit internasjonalt kvotesys­ tem i Kyoto­perioden 2008--2012. Vår nye miljøvernminister sa ved tiltredinga at klima­ politikken er den viktigaste saka hans. Det gav håp for SV, for SV er einig i det. Det kan me sjå rundt om i verda blant fattige land, i Bangladesh og andre stader, der folk mistar livet på grunn av at ein ikkje tek klimaproblemet på alvor og gjer noko med det. Tusenvis av menneske omkjem i fattige land på grunn av klimagassutslepp. Men no merkar ein òg meir til dette i Noreg. Dei siste vekene har ein fått meir flaum og ras og øydeleggjande vêr i Noreg -- meir vêr, kan ein seia -- som ein illustrasjon på at klimaproblemet flytter seg også hit. Dessutan blei det ny­ leg lagt fram ein rapport om Arktis. Nedsmeltinga der går no raskare. Det uroa både miljøvernministeren og Langeland, som var til stades då denne rapporten blei lagd fram. Med denne kunnskapen og klimaet som viktigaste sak blir dagens vedtak eit tilbakeskritt og er ikkje i samsvar med det klimaforliket som SV hadde med Regjeringa i 2002. Regjeringa bryt altså samarbeidet med SV og går til Arbeidarpartiet. Eg hugsar godt den 9. mars 2000, då Bondevik I­regjeringa stod på sitt. Statsministeren nekta då å svekkja forureiningslova og gjera det enklare å byg­ gja sterkt forureinande gasskraftverk. Det ville han ikkje. SV og ei samla miljørørsle støtta han og viste respekt for den handlinga som då blei gjord, fordi ein tok klimapro­ blema på alvor. No, fire år seinare, byggjer altså den same statsministeren, med det same namnet, no i Bonde­ vik II­regjeringa, sterkt forureinande gasskraftverk på Snøhvit. Han kan risikera å bli entreprenør og grunn­ steinsnedleggjar for to--tre gasskraftverk til i Noreg. Så kan Kristeleg Folkeparti seia: Det har andre bestemt, så det må han berre gjera. Ja, men sist gong andre bestemte det, tok han altså klimapolitikken alvorlegare enn sin ei­ gen posisjon og gjekk av, den 9. mars 2000. SV ønskjer å halda fram med klimasamarbeidet med Regjeringa. Me inviterte til det. Me hadde samtalar om det. Me ønskjer å ta det miljøvernministeren sa, på alvor, at klimapolitikken er det viktigaste. Men det var tydeleg­ vis ikkje nok. Kristeleg Folkeparti og Venstre var tyde­ legvis ikkje tunge nok i Regjeringa. Dermed fekk ein til­ bake det samarbeidet ein hadde den 9. mars 2000. Høgre og Arbeidarpartiet stod igjen saman om klimapolitikken, 8. des. -- Klimakvoteloven 2004 208 ein klimapolitikk som har same mål som i 2000: å byggja fleire gasskraftverk. SV står ved det ambisjonsnivået som me hadde i 2002 saman med regjeringspartia. Me må gjera jobben vår hei­ me. Det er det viktig for SV å få fram. Me ønskte å bidra til at det ikkje blei fleire sterkt forureinande gasskraft­ verk. Me ønskte å gje gasskraftverket på Snøhvit ei CO 2 ­ avgift i samsvar med det dei har offshore, som kunne pressa Statoil nettopp til å foreta ei CO 2 ­handtering slik at me kunne bruka CO 2 bl.a. til å pressa ut meir olje off­ shore, altså auka oljeutvinninga. Dette ønskte me å dis­ kutera. Eg konstaterer at ein framleis ikkje har bestemt kva slags regime ein skal ha på Snøhvit. På Snøhvit veit ein altså at det like ved skal byggjast ein såkalla CO 2 ­pi­ lot, der ein nettopp skal reinsa CO 2 . Så korfor kan me ik­ kje gjera det fullskala på Snøhvit, slik som SV ønskjer å samarbeida med regjeringspartia om? Det ville vore of­ fensivt. Men det vil altså ikkje Høgre og Arbeidarpartiet, så det blir det ikkje noko av. Det kunne vore freistande å seia at den CO 2 ­handteringa kunne ein lagt inn i dei 11 milliardane ein har i overskridingar, så var det ingen som merka det. Men det vil sjølvsagt ikkje SV anbefala. Alle sektorar må sterkt bidra til reduksjonar. Det krev ei omlegging av politikken, ikkje berre eit kvoteregime. Me treng ein energipolitikk som har andre svar enn det oljeindustrien, PIL, LO og Arbeidarpartiet seier. Me treng ein energipolitikk som faktisk bidreg til å redusera utsleppa og bidreg til å redusera veksten. Der har SV eit alternativ som seier at me skal skaffa 20 TWh ny forny­ bar kraft innan 2010, utan å byggja gasskraftverk. Og kva må me gjera på transportsektoren? Jo, me må sjølvsagt inn med konkrete tiltak for å få ned biltrafik­ ken, for å få ned godstrafikken på veg og få meir over på kollektivtransport og jernbane. Det er forslag som mon­ nar. Når det gjeld industrien, har SV hatt som politikk at me faktisk ønskjer å gje industrien eit kraftregime som dei kan leva med, og som er langsiktig. I 1998 foreslo me 12,5 øre, men me stilte krav. Det gjer me framleis. Me vil jobba for eit industrikraftregime som kan gje industrien i Noreg langsiktigheit. Føresetnaden er altså at ein får ei skikkeleg satsing på enøk, og får ei skikkeleg satsing på å få ned klimagassutsleppa. Det ønskjer me òg å samarbei­ da med Regjeringa om, men det vil dei ikkje. Når det gjeld offshore, kunne ein òg gjort mykje. No blei det ikkje noko der i første runde. Men kva om ein i sterkare grad gjorde det som SV har jobba for i mange år, og som me òg har fått regjeringspartia med på å greia ut, kva om ein klarte å fasa ut ein del av dei gasskraftverka som sviv offshore? Då ville ein ved den elektrifiseringa plutseleg fått ein betydeleg CO 2 ­reduksjon. Her er det mange ting me kan gjera, men det er lite som blir gjort. SV peiker her no på konkrete ting som ville innebera at ein faktisk tok klimaproblema på alvor. SV sin invitasjon til fortsett klimapolitisk forlik med Bondevik blei avslått. Høgre, Kristeleg Folkeparti og Venstre gjekk til Arbeidarpartiet. Arbeidarpartiet og Høgre har funne igjen tonen frå mars 2000. Då ville altså ikkje Bondevik ta ansvaret for ein klimapolitikk som auka utsleppa ved bygging av gasskraftverk. No veit me mykje meir, og noko må gjerast for å få ned klimagassut­ sleppa. Og det er ikkje å byggja gasskraftverk. Heilt til slutt: Kristeleg Folkeparti og Venstre fekk mykje skryt av miljørørsla den 9. mars 2000. No får Kristeleg Folkeparti og Venstre svært mykje skryt av NHO, LO, PIL, OLF, Industrikraft Midt­Norge, Natur­ kraft og Norsk Petroleumsinstitutt. Nye venner er ikkje alltid dei beste å ha. Å g o t V a l l e hadde her gjeninntatt president­ plassen. Presidenten: Representanten Hallgeir H. Langeland har tatt opp de forslag han refererte til. Det blir replikkordskifte. Leif Frode Onarheim (H) [15:42:02]: Det er alltid spennende å høre på Hallgeir H. Langeland, han sparer ikke på konfekten. Det er alltid hyggelig med invitasjoner, men i denne saken fant vi raskt ut at vi hadde en ganske god dialog med Arbeiderpartiet, og vi kom frem til gode løsninger. Det er slik -- som vi var enige om da vi hadde forlik -- at vi ønsket å få et godt system. Det er kommet. Det er litt smalere, men man har nå virkemidler på alle sektorer. Synes ikke Hallgeir H. Langeland at det egentlig er bra at delvis får man nå erfaring for hva man kan gjøre i et bre­ dere kvotesystem, at man har opprettholdt de virkemidle­ ne man har hatt, og at man har fått til en avtale slik at man får industrien til virkelig å satse på å oppfylle de kravene som de står foran? Hallgeir H. Langeland (SV) [15:43:06]: Som eg sa i mitt innlegg, får ein altså no eit system -- og det var berre Framstegspartiet som var ueinig i det -- som gjer at ein kan skaffa seg kunnskap og kompetanse for å vera meir operativ til å bli innlemma i eit internasjonalt system i 2008. Faktisk er det noko av det SV òg har peikt på som eit positivt element. Men poenget er nettopp det som Onarheim sjølv tok opp, nemleg at ein lagar eit system som er mykje smalare enn det ein la opp til i forliket med SV, og som har mykje mindre ambisjonar. I ei verd der ein altså kan sjå at dette går feil veg, har regjeringspartia -- og då Høgre -- redusert sine ambisjonar i forhold til det ambisjonsnivået dei hadde saman med SV. Der ligg pro­ blemet til Onarheim. Dei har altså ikkje dei ambisjonane som eg og Onarheim hadde våren 2002. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk. Synnøve Konglevoll (A) [15:44:37]: Drivhuseffek­ ten er en av de aller største utfordringene menneskeheten står overfor. Siden den industrielle revolusjonen har kon­ sentrasjonen i atmosfæren av de viktigste klimagassene, CO 2 , metan og lystgass, som er et nitrogenoksid, økt med henholdsvis 30, 150 og 17 pst. Fram til da hadde konsentrasjonene vært relativt stabile. 8. des. -- Klimakvoteloven 2004 209 Nylig har vi fått en rapport fra Arktisk Råd som un­ derstreker alvoret. Rapporten fastslår at den gjennom­ snittlige årstemperaturen i Arktis har økt. Det er regionale variasjoner, men en av trendene er at vintertemperatu­ rene har økt mer enn sommertemperaturene. Oppvarmin­ ga av Arktis fører bl.a. til at isbreene smelter og havnivå­ et stiger. Rapporten bekrefter det som det nå er bred vitenska­ pelig enighet om: Det er de økte utslippene av klimagas­ ser, bl.a. CO 2 fra kull, olje og gass, som er årsaken til det meste av den globale oppvarminga. Opp mot dette veldige bakteppet er det enkelte som si­ er: Betyr det noen forskjell hva vi i lille Norge gjør? Men for å bruke et annet bilde: I den store sammen­ hengen betyr det ikke så mye om lille Per stjeler en sjo­ kolade i butikken. Men det betyr ikke at det er greit. Hvis alle fritt skulle forsyne seg av varene i butikken, ville det blitt kaotiske tilstander. På samme måte kan vi ikke ture fritt fram når det gjelder utslipp av klimagasser. Norge har, som alle andre land, et ansvar. Som et av verdens rikeste land har vi også de beste forutsetningene for å kunne ta det ansvaret. I dag sørger flertallet i Stortinget for at vi tar et lite skritt i retning av å få ned utslippene. For så ærlig skal vi være: Det er ikke slik at vi nå kan slå oss på brystet og si at nå har vi vedtatt et tidlig kvotesystem, så nå kan vi slappe av. Men vi har kommet et lite skritt nærmere må­ let, og det er positivt. Arbeiderpartiet har altså inngått forlik med regjerings­ partiene. Sakens ordfører, SVs representant Hallgeir H. Langeland, var skuffet over at regjeringspartiene har inn­ gått forlik med oss. Årsaken til at Arbeiderpartiet har inngått dette forliket, er jo klar, det er at Regjeringa har foretatt en helomvending og lagt seg veldig nær det opp­ legget som Arbeiderpartiet foreslo i siste runde. Da Regjeringa tiltrådte høsten 1997, slaktet Regjerin­ ga, med daværende miljøvernminister Børge Brende i spissen, Stoltenberg­regjeringas forslag i St.meld. nr. 54 for 2000­2001 om en avtale med prosessindustrien. For­ slaget om et særnorsk kvotesystem i perioden 2005--2008 ble fremmet med brask og bram. To år etter at Børge Brende stod på talerstolen og sa at Arbeiderpartiet har valgt å melde seg ut av prosessen, drive et spill og opptre som i «Keiserens nye klær», som er ganske sterke ord fra en statsråd, var den samme Børge Brende 26. mars i år veldig stolt over å ha fått til en avtale med PIL, altså nøy­ aktig det vi argumenterte for den gang. Hovedpoenget til Arbeiderpartiet er at vi skal ha en ambisiøs klimapolitikk, vi skal overholde forpliktelsene i Kyoto­avtalen, men samtidig gir det ingen global gevinst om industrien i Norge, som er en av de minst forurensen­ de i verden, legges ned eller flyttes til andre land. Derfor var det og er det viktig for Arbeiderpartiet at industrien ikke får dårligere konkurransevilkår enn industrien i land det er naturlig å sammenligne seg med. Nå har Regjeringa gått inn for en avtale og for et kvote­ system som ligger nær opptil EUs kvotesystem. Det syns vi er positivt, og det støtter vi. Samtidig har Arbeiderpar­ tiet fått gjennomslag for at Regjeringa skal komme tilbake til nærmere vurderinger når det gjelder treforedlingsin­ dustrien, og når det gjelder såkalte cracker­anlegg, som brukes til å videreforedle våtgass. Gjennom å innlemme også disse i kvotesystemet vil disse aktørene i noe sterkere grad bli oppmuntret til å redusere sine klimagassutslipp. Som sagt ligger forslaget tett opptil EUs kvotedirek­ tiv. Vi har gitt støtte til Regjeringas opplegg med en bila­ teral avtale med EU, men forutsetter at om det ikke går, så må Regjeringa så raskt som mulig komme tilbake til Stortinget på en egnet måte. Med det anbefaler jeg Arbeiderpartiets medlemmer å støtte innstillinga. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Øyvind Vaksdal (FrP) [15:49:25]: Representanter fra Arbeiderpartiet har etter hvert utviklet en slags spesi­ alitet, og det er å dobbeltkommunisere når det gjelder kli­ mapolitikk, utslippskrav og muligheten for å bygge gass­ kraftverk. Går man på miljøkonferanser, får man høre at disse ønsker å innføre strenge utslippskrav og si nei til gasskraft, men når man treffer dem på energi­ og gass­ konferanser, er det bokstavelig talt «full gass». Dette kommer også til uttrykk i dag, ved at Arbeider­ partiet ikke støtter Fremskrittspartiets krav i innstillingen om samme utslippskrav som i andre land innen EØS­om­ rådet, mens man i morgen under budsjettbehandlingen står sammen med Fremskrittspartiet om nøyaktig det samme. Er det ikke snart på tide at Arbeiderpartiet avklarer hva de egentlig skal mene i disse spørsmålene? Synnøve Konglevoll (A) [15:50:38]: Det er slettes ikke slik at Arbeiderpartiet driver dobbeltkommunika­ sjon, for det er ikke noen motsetning mellom det å kunne stille miljøkrav til norsk industri og det å samtidig legge til rette for å ha like konkurransevilkår -- at vi ikke skal ha vanskeligere vilkår for norsk industri enn det er i land det er naturlig å sammenligne seg med. Men hvis det er noen som ofte har dobbeltkommuni­ kasjon, er det Fremskrittspartiet, som bl.a. i denne inn­ stillinga på den ene sida er imot kvotesystemet, men på den andre sida har forslag om å innlemme deler som in­ dustrien ønsker å få inn. Hallgeir H. Langeland (SV) [15:51:25]: Eg er for så vidt einig med representanten Konglevoll i at framlegg­ inga av innhaldet i klimakvoteproposisjonen var ein invi­ tasjon til Arbeidarpartiet, men likevel valde SV å gjera eit forsøk, ut ifrå at me hadde hatt eit forlik med Regjeringa tidlegare. Mi utfordring er: No skal jo Arbeidarpartiet og SV laga regjering, så då går alt greitt, men dersom ein skal filosofera eller tenkja litt i forhold til det faktum at det no er blitt lettare å byggja gasskraftverk, og at denne kvote­ proposisjonen faktisk gjer det lettare å byggja for­ ureinande gasskraftverk -- og representanten er kjend med at SV har ein energipakke f.eks. på 20 TWh som ikkje for­ 8. des. -- Klimakvoteloven 2004 210 ureinar -- innan 2010, kva for eit av dei alternativa meiner representanten det er mest fornuftig å satsa på? Synnøve Konglevoll (A) [15:52:39]: Jeg er helt enig i målsettinga om å danne regjering, men vi må nå vinne valget først, og ta utgangspunkt i hva velgerne sier. Når det gjelder gasskraftverk, mener jeg at SV over­ driver betydningen dette kvotesystemet, som skal vare i tre år, har for beslutninger når det gjelder gasskraftverk. De som skal ta de beslutningene, må jo ta hensyn til et perspektiv på i hvert fall 30 år, om ikke mer. Så jeg me­ ner at SV overdriver det. I tillegg er det slik at man i dette kvotesystemet vil ha en hjemmel i forurensningsloven for å stille teknologi­ krav. Det synes vi i Arbeiderpartiet er positivt, og vi støt­ ter det i den innstillinga som ligger til behandling i dag. Siri A. Meling (H) [15:53:38]: Jeg ble litt inspirert av Hallgeir Langeland, som snakket om det å danne re­ gjering sammen. I denne saken som vi har til behandling i dag, står Ar­ beiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti unektelig gans­ ke langt fra hverandre, selv om representanten Kongle­ voll prøver å tone ned betydningen av denne tidlige kvo­ teperioden. Jeg har lyst til å spørre representanten Kong­ levoll om hun tror at det vil være problematisk å skulle samarbeide med SV i et eventuelt regjeringssamarbeid. Arbeiderpartiet er jo tradisjonelt opptatt av industriens rammebetingelser. Det kunne være interessant å få noen kommentarer på det. Synnøve Konglevoll (A) [15:54:31]: Jeg kan godt gi mange kommentarer til det, men det jeg kan si i denne omgang, er at representanten Siri Meling faktisk repre­ senterer et parti som er i regjeringssamarbeid med to andre partier som har et syn motsatt det Høyre har på gasskraftverk. Disse partiene har jo klart å komme fram til en enighet, og det burde borge for at det vil være mu­ lig å komme fram til enighet, om det blir slik at det blir et flertall av Arbeiderpartiet, SV og kanskje Senterpartiet -- kanskje til og med Kristelig Folkeparti kan være med i den nye regjeringa. Det vil det som sagt først og fremst være velgerne som avgjør, og eventuelle forhandlinger etterpå. Presidenten: Presidenten registrerer at regjeringsfor­ handlinger er i gang her i salen. Replikkordskiftet er omme. Siri A. Meling (H) [15:55:33]: Trusselen om globa­ le, menneskeskapte klimaendringer er kanskje den mest alvorlige globale miljøtrusselen vår klode står overfor i dag. Stadig nye forskningsresultater publiseres som un­ derbygger dette, senest den såkalte ACIA­rapporten, som påpeker at isen ved polene smelter raskere enn tidligere antatt. Selv om det fortsatt hersker betydelig usikkerhet på dette feltet, er det all grunn til å ta klimautfordringene på alvor og være føre var. Klimatrusselen er en global miljøutfordring. Klima­ gasser kjenner ingen landegrenser. I tillegg er klimatrus­ selen også et fattig­rik­problem. Klimaendringer medfø­ rer utfordringer for de områder og land som rammes. Forskjellen er at de fattige land ikke har de samme res­ sursene til å møte disse. På denne måten kan vi si at de rike lands forurensingsproblemer rammer de fattige land ekstra hardt. Dette medfører at vi også kan si at klimaut­ fordringen er en moralsk utfordring. Et globalt problem må finne sine globale løsninger, og det er nettopp det som er tanken bak Kyotoprotokollen, som er en internasjonalt forpliktende avtale landene imellom. Landene som har ratifisert avtalen, har forplik­ tet seg til å redusere sine klimagassutslipp vesentlig i perio­ den 2008--2012. Et bredt flertall her på Stortinget gav i mai 2002 sin tilslutning til at Norge ratifiserte Kyotopro­ tokollen. Kyotoprotokollen trer i kraft når land som til sammen står for minst 55 pst. av klimagassutslippene, har ratifisert avtalen. Denne målsettingen ble nådd for kort tid siden, da Russland valgte å ratifisere avtalen, og dermed trer Kyotoprotokollen i kraft fra 16. februar 2005. Kyotoprotokollen legger opp til et internasjonalt kvote­ system for klimagasser. Dette er Høyre godt fornøyd med. Høyre har i sitt program for inneværende stortings­ periode slått fast at vi vil ta i bruk kvotehandel som miljøpolitisk virkemiddel både nasjonalt og internasjo­ nalt for å løse klimagassutslippene. Et slikt system vil sik­ re at vi får mest mulig miljøeffekt ut av de kronene som investeres, og gjøre det mulig å komme lenger i kampen mot klimatrusselen. Det baserer seg også på at forurenser skal betale. Odelstingsproposisjonen som nå foreligger til behand­ ling, tar for seg opprettelsen av et nasjonalt kvotesystem for perioden 2005--2007 før Kyotoprotokollen trer i kraft. Jeg er svært fornøyd med at regjeringspartiene har et gjennomgående flertallssamarbeid med Arbeiderpartiet i denne saken. Et slikt bredt flertall sikrer politisk forutsig­ barhet, noe som er viktig for aktørene i næringslivet. Ambisjonsnivået for denne tidlige kvoteperioden har vært at Norge skal redusere våre utslipp av klimagasser tilsvarende en reduksjon på 20 pst. i forhold til 1990­ni­ vået. Dette ble varslet i tilleggsmeldingen til klimamel­ dingen, som ble behandlet her på Stortinget våren 2002, og det ambisjonsnivået er fulgt opp i denne odelstings­ proposisjonen. Jeg har lyst til å nevne tre andre grunnleggende prin­ sipper som ble slått fast i tilleggsmeldingen, og som har vært førende for behandlingen av dette lovforslaget: For det første var det viktig for oss å etablere et tidlig kvotesystem mest mulig likt det systemet som EU legger opp til, av hensyn til konkurranselikhet for norske bedrif­ ter i forhold til sine konkurrenter i EU. For det andre var det viktig å utforme et system som sikrer at bedrifter vil være levedyktige etter at Kyotopro­ tokollen trer i kraft i 2008, at de ikke vil få økonomiske problemer og i verste fall må innstille sin aktivitet i peri­ oden med det nasjonale kvotesystemet på grunn av sær­ norske regler i denne perioden. 8. des. -- Klimakvoteloven 2004 211 For det tredje var det ikke minst et førende prinsipp når det gjaldt spørsmål om gasskraftverk, at disse ikke skulle få dårligere rammebetingelser når det gjelder klima­ gassutslipp, enn det som er vanlig for gasskraftprodusen­ ter i andre EØS­land. Høyre er fornøyd med at alle disse prinsippene synes ivaretatt på en god måte i den odelstingsproposisjonen som nå ligger til behandling. For å nå vårt ambisjonsnivå er det nasjonale kvotesys­ temet for perioden 2005--2007 bygd opp rundt to hoved­ pilarer som til dels avviker noe i forhold til føringene som ble lagt i tilleggsmeldingen, men som ivaretar det viktigste, nemlig resultatet i form av reduserte klima­ gassutslipp i forhold til å oppnå vårt ambisjonsnivå. End­ ringene er i hovedsak en konsekvens av å tilpasse vårt kvotesystem til det systemet EU legger opp til. Den ene hovedpilaren er at bedrifter som i dag ikke har CO 2 ­avgift, skal få CO 2 ­virkemidler gjennom å bli en del av det tidlige kvotesystemet. Dette er bedrifter som i dag ikke har noen incentiver til å redusere sine kli­ magassutslipp, og Høyre er fornøyd med at disse nå tas inn i det tidlige kvotesystemet. Bedrifter som i dag har CO 2 ­avgift, enten den er hel eller halv, er foreslått holdt utenfor kvotesystemet i den­ ne perioden. Tanken bak dette ligger i at bedriftene alle­ rede har et incentiv gjennom avgiften til å redusere sine utslipp, og at vi ved å innlemme disse i kvotesystemet ville redusere deres incentiver i forhold til denne type til­ tak. Imidlertid er det viktig ut fra hensynet til konkurran­ sedyktighet at det ikke medfører store ulemper å stå uten­ for kvotesystemet. Treforedlingsindustrien har påpekt ulempen med å stå utenfor kvotesystemet, mens deres konkurrenter i EU er innenfor kvotesystemet. Jeg er der­ for glad for den enigheten som er oppnådd i forhold til at denne problemstillingen vil bli belyst ved at Regjeringen vil rapportere tilbake om dette i revidert nasjonalbudsjett til våren. Den andre hovedpilaren proposisjonen bygger på, er en forpliktende avtale mellom Miljøverndepartementet og Prosessindustriens Landsforening, PIL, om en reduk­ sjon på 20 pst. i disse bedriftenes klimagassutslipp i for­ hold til 1990­nivå. Årsaken til at disse bedriftene ikke inngår i det tidlige kvotesystemet er at tilsvarende bedrif­ ter i EU er holdt utenfor i denne perioden. For å sikre at konkurranseevnen ikke forringes som følge av det tidlige kvotesystemet, samtidig som målsettingen om reduserte klimagassutslipp fra behandlingen av tilleggsmeldingen ligger fast, har Regjeringen i stedet valgt å inngå en egen avtale med dem om reduksjon i deres utslipp av klima­ gasser. Når det gjelder tildeling av utslippskvoter i denne tid­ lige kvoteperioden, er prinsippet om gratis kvoter valgt -- og ikke salg eller auksjonering, selv om dette kunne gitt staten inntekter. Vi stiller oss bak prinsippet om tildeling av gratiskvoter fordi det viktigste denne perioden er å få en læringseffekt i forhold til systemet som sådant. Ho­ vedtilnærmingen vil være at den enkelte bedrift får tildelt 95 pst. av kvotene gratis, og at de resterende 5 pst. må dekkes inn enten ved klimagassreduserende tiltak i egen bedrift, kjøp av kvoter eller bruk av de andre mekanisme­ ne i Kyotoprotokollen. Det må i denne sammenheng understrekes at tildelin­ gen av gratiskvoter skal være gjenstand for en individuell behandling, hvor hensynet til mulighetene den enkelte bedrift har for klimagassreduserende tiltak, vurderes, og tilsvarende kostnadsnivået ved denne type tiltak. Dette er spesielt viktig når det gjelder de såkalte crackerne, og derfor har vi også understreket nettopp det poenget i vår innstilling til Odelstinget. Jeg er glad for denne presise­ ringen siden ulike land innen EU har valgt en ulik tilnær­ ming til hvorvidt crackerne er innenfor eller utenfor det tidlige kvotesystemet. Hensynet til konkurranselikhet gjør det derfor nødvendig å ha et våkent øye med akkurat denne kategori bedrifter. Vi har lenge hatt fokus på forsyningssikkerhet og energibalansen i Norge, og de aller fleste er enige i at vi er sårbare som følge av at elektrisitetsforsyningen vår i all hovedsak er basert på vannkraft. Selv om vi denne høsten har hatt rikelig med nedbør, forandres ikke det faktum at vi er utsatt ved nedbørsfattige perioder. Derfor er det gledelig at Naturkraft har varslet at de ønsker å be­ nytte konsesjonen til å bygge et gasskraftverk på Kårstø. For denne bransjen er forutsigbarhet viktig, og derfor er det meget positivt at Regjeringen har foreslått å innlem­ me denne type bedrifter i kvotesystemet, på lik linje med det som skjer med tilsvarende energiverk innenfor EU. Denne føringen ble også lagt i tilleggsmeldingen. Regjeringen har lagt opp til at Norge knytter seg opp til EUs kvotesystem gjennom en bilateral avtale. Miljø­ vernministeren tok initiativ til en slik avtale tidligere i høst. Selv om det har vært noe ulike signaler om mulig­ heten til å gjøre dette, synes det som om Norge vil få ak­ sept for denne tilnærmingen. Ved å ha en bilateral avtale vil Norge stå friere til utformingen av våre klimavirke­ midler. Hvordan tilnærmingen til EU etter 2008 skal væ­ re, sies det ikke noe om i denne proposisjonen. Uansett tilknytningsform er det viktig å sikre konkurranselikhet for norske bedrifter med bedrifter i land innenfor EU. Dette lå som en føring for denne proposisjonen, og dette prinsipp må også være førende i det videre arbeidet fram­ over. Norge har under ulike regjeringer hatt en aktiv hold­ ning til å bekjempe klimagassproblematikken. Denne ak­ tive holdningen er videreført i denne odelstingsproposi­ sjonen. Avslutningsvis vil jeg takke Arbeiderpartiet for et konstruktivt samarbeid om denne saken. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Ranveig Frøiland (A) [16:04:38]: Høgres Børge Brende begynte jo på denne seansen. Han skulle visa både sitt miljøengasjement og ulike ting i forhold til det, og gjekk i forhandlingar med SV og klarte å få det til. Eg veit ikkje om Høgre likte det, men i alle fall klarte Regje­ ringa å få til eit samarbeid med SV. Kristeleg Folkeparti 8. des. -- Klimakvoteloven 2004 212 og den nye miljøvernministeren måtte rydda opp i dette og få til noko for alle praktiske formål. Eg skal ikkje spørja om Høgre synest det er greitt å vera i kompaniskap med Arbeidarpartiet, for det synest eg er litt uinteressant. Det eg synest er meir interessant, er korleis Høgre ser på forholdet til industrien og konkur­ ransekrafta som dei på ein måte vinglar sånn i forhold til. Er dette føreseieleg slik som Høgre i regjering har vore med og lagt opp til, først å gå til SV og så til Arbei­ darpartiet? Siri A. Meling (H) [16:05:57]: Det som er viktig for Høyre, er at vi får gjennomslag for Regjeringens poli­ tikk. Det gjorde vi ved behandlingen av tilleggsmeldin­ gen i samarbeid med Sosialistisk Venstreparti. Vi fant ikke grunnlag for å gjøre det ved behandlingen av denne odelstingsproposisjonen. Jeg konstaterer at vi hadde en noe ulik tilnærming til problemet ved behandlingen av tilleggsmeldingen, men det skyldes at det var viktig for Regjeringen å ha et bredt kvotesystem, men det var også viktig å legge seg mest mulig opptil EUs system. Når EU nå har valgt å holde deler av sin industri ute, følger vi opp vår politikk i til­ leggsmeldingen ved å gjøre tilsvarende i den tidlige peri­ oden. At Arbeiderpartiet kanskje var noe vonbroten over å bli stående utenfor ved behandlingen av tilleggsmeldin­ gen, får være så sin sak, for oss er det viktigste at Regje­ ringen får gjennomslag for sin politikk. Hallgeir H. Langeland (SV) [16:07:16]: Mindretals­ regjeringar veit me ikkje kvar me har -- det har me erfart. Me hadde eit klimapolitisk forlik med eit litt motvillig Høgre, men me hadde i alle fall det i 2002, og det offen­ sivt. Det me veit, er at SV er det partiet som tek klimapro­ blemet alvorleg og satsar på å gjera noko med det. Det er føreseieleg også i dag. Eg har to spørsmål til Høgre. Eg trur Høgre har ein veldig god dag i dag -- det trur eg. No har ein på ein måte fått gjennomslag for det ein ønskte å få gjennomslag for då ein sparka ut Bondevik i 2000. No blir det lettare å byggja gasskraftverk. Er ikkje det korrekt, at no blir det meir fart i sakene, no blir det gasskraftverk? Det andre spørsmålet er knytt opp til industrikraftregi­ met. SV ønskjer å behalda industrien i Noreg, me ønskjer eit regime som gjer at ein får billeg straum om industrien gjer noko med klimagassutsleppa sine og enøk. Kva mei­ ner Høgre om det? Siri A. Meling (H) [16:08:35]: Igjen: Høyre har en god dag når vi får gjennomslag for Regjeringens politikk, og det får vi i dag. Så til beskyldningene som Hallgeir Langeland her kommer med i forhold til at vi hadde et samarbeid, og nå er dette samarbeidet brutt, bl.a. når det gjelder gasskraft­ verk. Jeg har lyst til å minne representanten Langeland om at vi stod sammen om at gass brukt til energiformål skulle inntas i kvotesystemet. I denne perioden hadde So­ sialistisk Venstreparti en egen merknad, som ikke var en del av flertallsforliket, hvor de mente at kvotene ikke nødvendigvis skulle tildeles vederlagsfritt. Det var Sosia­ listisk Venstrepartis egen merknad. Det var ikke noe vi stod sammen om ved behandlingen av tilleggsmeldingen. Da blir det fryktelig feil å komme og kritisere oss i etter­ kant for at vi står på det vi har stått på siden tilleggsmel­ dingen ble behandlet. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk. Øyvind Vaksdal (FrP) [16:09:51]: I dag får vi dess­ verre oppleve nok et eksempel på den særnorske, misfor­ ståtte og totalt feilslåtte miljøpolitikken. I dag vil Odelstinget vedta et ensidig nasjonalt kvote­ regime for såkalte klimagasser minst tre år før resten av verden. Nok en gang får vi vise at Norge skal være best i verden, og da spiller det dessverre liten eller ingen rolle om det går noen tusen industriarbeidsplasser med i drag­ suget. Nok en gang ser vi at såkalte miljøvernere med høyt støynivå klarer å overbevise naive politikere til å foreta grep som virker stikk i strid med hensikten. Man glemmer helt at norsk industrivirksomhet agerer i et internasjonalt marked og derfor selvfølgelig trenger rammebetingelser som gjør dem i stand til å konkurrere i et slikt marked. Jeg regner med at de fleste i denne sal vet at vi i Norge har en industri som er helt i verdenstoppen med hensyn til både miljø og energieffektivitet. Da burde man også forstå at det er viktig, også miljømessig, å beholde denne industrien i Norge. Så lenge det er etterspørsel i markedet etter de produkter som i dag produseres i Nor­ ge, vil produksjon bli igangsatt andre steder dersom den­ ne blir nedlagt i Norge. En ting kan vi være helt sikre på, og det er at denne produksjonen dukker opp et sted med helt andre utslippskrav enn det vi har i Norge, og et sted hvor man har helt andre og langt mer forurensende for­ mer for energi enn det vi har. Hva oppnår man med det­ te? Jo, man oppnår at man totalt sett får en negativ miljø­ effekt. Jeg hadde håpet at flertallet i denne sal snart had­ de forstått dette og tatt det innover seg, mens vi ennå har noe industri igjen i dette landet. Fremskrittspartiet var det eneste partiet som stemte imot ratifiseringen av Kyotoprotokollen da saken ble be­ handlet i Stortinget. Vi stiller oss avventende til de bas­ tante konklusjonene fra politisk hold om at man opplever menneskeskapte klimaendringer på kloden. Vi konstate­ rer derimot at forskermiljøene er lite samstemte i sin be­ grunnelse for hvorfor man opplever klimaendringer, og hvilke tiltak verden må sette inn dersom man kan påvirke dem. Mange forskningsmiljøer viser f.eks. til endringer i solaktiviteten som grunnlag for klimaendringer. Klima­ endringer har unektelig vært en del av syklusene på jor­ den i tusener av år, og vi foretrekker derfor at man lærer enda mer om disse utfordringene før industrien må iverk­ sette ekstremt kostbare tiltak med usikker eller negativ miljøeffekt. Regjeringen påstår at man ønsker å sikre prosessin­ dustriens konkurranseevne, og går inn for at utformingen 8. des. -- Klimakvoteloven 2004 213 av det norske kvotesystemet skal ligge nær opp til EUs kvotesystem. Man har bl.a. tatt initiativ til forhandlinger med EU­kommisjonen for å få i stand en bilateral avtale som sikrer at norske bedrifter vil kunne kjøpe og selge kvoter i EUs kvotemarked. Selv om industrien har hatt et etter sigende godt sam­ arbeid med Regjeringen, så frykter hele næringslivet at Regjeringens valg av tilknytningsform er lite forutsigbar og en lite tilfredsstillende løsning for industrien. Det kom klinkende klare signaler fra et samlet næ­ ringsliv under komitehøringen, der man understreket be­ hovet for konkurransedyktige rammebetingelser overfor våre europeiske konkurrenter. Nøyaktig samme signaler kom også fra fagbevegelsen. Samtlige understreket at Norge bør ha likelydende kvotesystemet som EU, noe som trolig oppnås best ved å implementere EUs kvotedi­ rektiv. Det må derfor være en klar forutsetning at et eventuelt norsk kvotesystem må være en del av et stort internasjonalt marked som ikke virker konkurransehem­ mende for norsk industri. Regjeringen legger i proposisjonen opp til at alle ut­ slippskilder skal være dekket av frivillige avtaler, CO 2 ­ avgift eller kvotehandel. Man har bestemt seg for å holde all avgiftsbelagt industri utenfor kvotehandel. PIL og res­ ten av NHO­organisasjonene ønsker en bredest mulig deltakelse i kvotehandelen ved at norske avgiftsbelagte sektorer som faller inn under EUs kvotehandelsdirektiv, også fases inn i det norske systemet. For PIL var det også viktig at treforedlingsindustrien tas inn i kvotehandelen. Med dagens forslag vil f.eks. Norske Skogs bedrifter i EU være omfattet av kvotehandel, mens de fire fabrikke­ ne i Norge ikke er det. Dette er en uheldig forskjellsbe­ handling. Oljeindustrien og treforedlingsindustrien ønsker å in­ kluderes i kvotesystemet, og det begrunnes bl.a. med at kvotesystemet bør være bredest mulig for å sikre likvidi­ teten i kvotehandelen og også fordi aktører antar at kvote­ handel vil være det mest kostnadseffektive virkemiddel for å gjennomføre utslippsreduksjoner. Norsk sokkel er allerede meget miljøvennlig, selv om det kan gjøres betydelige reduksjoner i CO 2 ­utslipp, bl.a. fra lokale gasskraftverk på plattformene. Ifølge OLF har norsk oljeindustri ca. en tredjedel CO 2 ­utslipp pr. produ­ sert enhet i forhold til våre konkurrentland. Statoils CO 2 ­ kostnader på norsk sokkel var 768 mill. kr i 2003, mens Norsk Hydro brukte 351 mill. kr. Prosjektsjef for kvotehandel i Statoil, Nina Koch, har i et intervju med Dagens Næringsliv sagt at «Norge kan innfri sine forpliktelser i Kyotoprotokol­ len ved å inkludere offshoreinstallasjonene. Det gir mye mer miljø for pengene dersom et norsk system knyttes direkte opp til det europeiske kvotedirektivet». Den politiske motstand mot bygging av gasskraftverk i Norge er i stor grad begrunnet i CO 2 ­utslippene fra den­ ne kraftproduksjonen. I det første utkastet til kvoteloven som var ute på hø­ ring, ønsket Regjeringen å holde gasskraftverk utenfor systemet, mens man nå inkluderer gasskraftverk som en del av kvotehandelssystemet. Regjeringen begrunner det­ te med at det norske kvotesystemet dermed blir mer i overensstemmelse med EUs kvotesystem. Den politiske motstand kommer også til uttrykk gjen­ nom leserbrev fra miljøvernministeren, der det understre­ kes at Regjeringen fortsatt kan stille krav til CO 2 ­håndte­ ring i medhold av forurensningsloven. Dette innebærer at Regjeringen fortsatt vil ha mulighet til aktivt å fremskyn­ de etableringen av gasskraftverk med CO 2 ­håndtering gjennom bruk av forurensningsloven eller i realiteten stoppe enhver bygging av gasskraftverk. Dette går også fram i en flertallsmerknad på side 13 i innstillingen. Dermed er man tilbake til utgangspunktet, hvor politi­ kerne ønsker gasskraftverk med CO 2 ­håndtering, selv om slik teknologi ikke er ferdig utviklet kommersielt. Fremskrittspartiet tapte voteringen om ikke å ratifise­ re Kyoto­avtalen. Vi vil imidlertid legge til rette for å bruke de mekanismer som ligger i avtalen, for å begrense skadevirkningene for norsk industri og for å prøve å gi norsk industri de samme rammebetingelser som de land vi konkurrerer med, har. Dessverre står vi i dag helt alene om et slikt syn. Fremskrittspartiet vil ikke være med på de symbolpo­ litiske og kostbare virkemidler som foreslås i proposisjo­ nen, og vi kan ikke være med på særnorske krav til CO 2 ­ håndtering. Vi vil derfor stemme imot denne lov om kvote­ plikt og handel med kvoter for utslipp av såkalte klima­ gasser, i sin helhet. Vi foreslår at Regjeringen avstår fra å innføre et na­ sjonalt tidlig kvoteregime som er konkurransevridende for norsk industrivirksomhet. Vi foreslår også at norsk industri skal ha like krav til utslipp av såkalte klimagasser som det man har i andre land innen EØS­området, og vi foreslår at man vurderer implementering av EUs kvotedirektiv nettopp for å opp­ nå mest mulig like rammebetingelser. Med dette tar jeg opp Fremskrittspartiets forslag i inn­ stillingen. Presidenten: Representanten Øyvind Vaksdal har tatt opp de forslag han refererte til. Det blir replikkordskifte. Bror Yngve Rahm (KrF) [16:19:23]: Representan­ ten Vaksdal gav uttrykk for at Fremskrittspartiet i klima­ og miljøpolitikken er veldig alene. Det gjentok han flere ganger, og det tror jeg vi andre skal være glad for at de faktisk er. Når jeg hører på Vaksdal og andre fra Frem­ skrittspartiet i miljøpolitiske debatter, ser jeg for meg en sjåfør som konsekvent kjører på venstre side mens det kommer møtende trafikk på høyre side. Det er en risiko­ fylt øvelse for Fremskrittspartiet, tror jeg, men ikke minst for oss andre som befinner oss på veien, men da på rett side. Spørsmålet mitt til Øyvind Vaksdal er: Hva skal til for at Fremskrittspartiet faktisk erkjenner at vi har klimaend­ ringer utover det som er naturlige svingninger? ACIA­ rapporten om det som skjer i de arktiske områdene, har en ganske entydig forskningsmessig konklusjon om at de resultatene ser vi aller sterkest der. Er det ingen ting som 8. des. -- Klimakvoteloven 2004 214 etter Øyvind Vaksdals mening tilsier at det er klimaend­ ringer? Dessuten, til slutt, tror Vaksdal at PIL ville godkjent en avtale som innebærer at tusenvis av arbeidsplasser går med i dragsuget? Øyvind Vaksdal (FrP) [16:20:51]: Det ble påpekt at vi var ganske alene her, og det er faktisk tilfellet. Vi er det eneste partiet i dag som forsvarer industriens og fag­ foreningenes interesser. Det ble også nevnt risikosport her. I dag er vel den største risikosporten i Norge å drive industrivirksomhet med det politiske regimet vi har. Så til spørsmålet om vi aksepterer at det er klimaend­ ringer. Selvfølgelig aksepterer vi i Fremskrittspartiet at det er klimaendringer på kloden, men vi aksepterer ikke ennå at disse klimaendringene er menneskeskapt. Det er ikke tilstrekkelig bevist. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk. Bror Ynge Rahm (KrF) [16:22:04] (komiteens le­ der): De vedtak som Odelstinget fatter i dag, er viktige for Norge, og de er viktige for det internasjonale klimaar­ beidet. Opprettelsen av et nasjonalt kvotehandelssystem er et viktig skritt i retning av å nå Norges klimaforpliktel­ ser, slik de er nedfelt i Kyotoprotokollen. Proposisjonen er en direkte oppfølging av hva Regjeringen i tilleggs­ meldingen om klima varslet for å sikre en offensiv kli­ ma­ og miljøpolitikk. Klimautfordringene er store. Selv om enkelte fortsatt tviler på hvilken påvirkning menneskeskapte aktiviteter har på klimaet, kommer det stadig nye bekreftelser på at klimaet er i endring. Menneskeskapte aktiviteter bidrar i stor grad til en forsering av det som måtte være naturlige svingninger i klimaet. Konsekvensene av ikke å gjøre noe kan bli dramatiske for framtidige generasjoner og livsbetingelsene for mennesker, dyr og planter. Når vi legger føre var­prinsippet til grunn, må vi se på klima­ problemene som en sak som stiller en hel verden overfor enorme utfordringer. Regjeringen viser i denne sammenheng vilje til å handle konkret for at våre forpliktelser skal ivaretas. Gjennom et godt samarbeid med Arbeiderpartiet legges det i dag et grunnlag for både miljøgevinster og erfa­ ringsbygging i et tidlig norsk kvotesystem. Regjeringen legger i proposisjonen til grunn at virk­ somheter som ikke har CO 2 ­avgift, skal inngå i det nors­ ke kvotesystemet. Disse virksomhetene representerte i 2003 i underkant av 11 pst. av Norges samlede klima­ gassutslipp. Videre har Regjeringen forhandlet fram en egen avtale med Prosessindustriens Landsforening, som sikrer at den delen av prosessindustrien som ikke omfat­ tes av kvotesystemet, likevel forplikter seg til å redusere utslippene innen utgangen av 2007. I sum vil derfor den samlede effekten av kvoteplikt og avtalen med PIL gi et nødvendig bidrag til våre målsettinger i henhold til Kyoto­ protokollen. Jeg vil uttrykke tillit til at industrien på sin side vil gjøre det den kan for å nå de mål som er nedfelt i avtalen med myndighetene. Kvotesystemet mellom 2005 og 2007 og den forståelsen Regjeringen har med prosess­ industrien om utslippskutt, innebærer at vi holder det samme ambisjonsnivået fra tilleggsmeldingen om klima som ligger til grunn for denne proposisjonen. Arbeiderpartiet har vært med på å arbeide fram en enighet i forhold til den proposisjonen som nå foreligger. Jeg vil uttrykke en takk til Arbeiderpartiet for at de så ak­ tivt har bidratt til å få dette til. Flertallet viser i innstillingen til at de kvotepliktige aktørene innenfor det norske systemet skal kunne handle kvoter internasjonalt, i første omgang med EU og gjen­ nom bruk av Den grønne utviklingsmekanismen. Dette er viktig for at norske bedrifter skal kunne operere i et bre­ dere marked enn det norske vil kunne utgjøre alene. Under komiteens behandling har det framkommet at også andre næringer ønsker å bli innlemmet i kvotesyste­ met. Dette gjelder i særlig grad treforedlingsindustrien. Denne industrien betaler i dag CO 2 ­avgift, og en innlem­ melse i kvotesystemet vil derfor bryte med det skillet Re­ gjeringen har lagt vekt på, skillet mellom de som betaler, og de som ikke betaler avgift. Komiteens flertall har der­ for sagt seg enig i disse vurderingene, men har likevel bedt Regjeringen i forbindelse med revidert statsbudsjett komme tilbake med en generell gjennomgang av denne industriens konkurransekraft og rammebetingelser, og også se på forholdet mellom kvoter og avgifter. Klimaendringene har kommet, og det haster med ef­ fektive tiltak og mekanismer for å snu utviklingen. Den siste tiden har vi blitt gjort oppmerksomme på at utvik­ lingen går raskere enn tidligere antatt. Situasjonen i de arktiske områdene viser med tydelighet behov for tiltak. Polarisen smelter, iskanten kryper raskt tilbake. Den ny­ lig framlagte ACIA­ rapporten etterlater liten tvil om rea­ litetene. Den representerer et omfattende og grundig forskningsarbeid som utfordrer hele verden til innsats for klima og for miljø. Denne rapporten vil ganske sikkert også bli en viktig del av debatten under den kommende forhandlingsrunden om klimakonvensjonen i Argentina. Norge bør i denne sammenheng være en pådriver for det­ te. Jeg er selvsagt glad for at flertallet gir sin tilslutning til de hovedlinjene som nå ligger i Regjeringens forslag til kvotelov. Uavhengig av om noen måtte si at Regjerin­ gen har snudd rundt eller står fast på det den før har sagt, har vi i dag tatt et første viktig skritt for å få et system som bidrar til bedre miljø og reduserte utslipp av klima­ gasser. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Sigvald Oppebøen Hansen (A) [16:26:56]: Både re­ presentanten Rahm og eg representerer eit fylke der den­ ne saka har veldig stor betyding. Det er viktig med brei politisk einigheit, og eg er glad for forliket mellom Arbei­ darpartiet og regjeringspartia. Representanten Langeland minte Kristeleg Folkeparti på kva som skjedde i samband med handsaminga av klima­ meldinga i 2002. Til det er å seie at det er viktig for re­ 8. des. -- Klimakvoteloven 2004 215 gjeringspartia å velje rett sengepartnar i desse spørsmåla. Eg hadde aller helst sett at det hadde vore mogleg å implementere EUs direktiv allereie før 2008. Eg har re­ gistrert at representanten Rahm har uttalt at dette ikkje er ønskjeleg no, fordi Noreg på den måten kan sikre seg moglegheit til framleis å vere eit hestehovud framfor EU i klimaarbeidet, som han uttalte det. Kva er bakgrunnen for ei slik utsegn? Er det ikkje slik at EU ligg langt framfor Noreg i arbeidet med å følgje opp Kyotoprotokollen? Bror Yngve Rahm (KrF) [16:28:19]: Nå er det vel slik at vi fra Kristelig Folkeparti ikke så veldig ofte velger sengepartnere, men vi velger partnere. Det gjør vi ut fra hva som er hensiktsmessig i enhver situasjon. Spørsmålet om hvorvidt EU er lenger framme enn Norge, vil det sikkert kunne være ulike oppfatninger om­ kring. Men jeg opplever det slik at når vi drar i gang et nasjonalt kvotesystem, ligger Norge veldig langt fram­ me, også i forhold til EU og andre land som det er natur­ lig å sammenligne oss med, nettopp fordi det systemet som vi nå legger til rette for, gir oss solid erfaringsbak­ grunn med tanke på at vi på et senere tidspunkt skal inn­ lemme dette i et europeisk system. Sett på bakgrunn av det tror jeg faktisk også at norsk industri, hvis man bru­ ker den erfaring man nå kan bygge opp på en god måte, vil kunne dra nytte av dette i konkurransemessig sam­ menheng når vi i sin tid innlemmes i et EU­kvotesystem. Øyvind Vaksdal (FrP) [16:29:37]: Vi ser at regje­ ringspartiene og Arbeiderpartiet har inngått et slags for­ lik i denne sak om utformingen av et tidlig nasjonalt kvote­ regime for såkalte klimagasser. Men når man hører disse her i dag og leser i avisene, lurer jeg på om de egentlig skjønner hva de er enige om. I Arbeiderpartiet hevdes det at industriens interesser er ivaretatt, og at det åpnes for kraftproduksjon basert på gass, mens man i Nationen i går kunne lese et debattinnlegg fra representanten Rahm som med bred penn slår fast at ny klimakvotelov ikke gjør det lettere å bygge «forurensende gasskraftverk», som han kalte det. Jeg vil derfor spørre: Er det Arbeider­ partiet eller Kristelig Folkeparti som totalt har misforstått hva denne loven innebærer, og hva de egentlig er enige om? Bror Yngve Rahm (KrF) [16:30:47]: Gasskraftdebat­ ten er en forholdsvis gammel debatt etter hvert. Jeg må bare minne representanten Vaksdal om at også Kristelig Folkeparti har akseptert det flertallsvedtak som Stortinget tidligere har gjort når det gjelder de konsesjo­ nene som er gitt. Men samtidig har vi da kommet til en enighet med kollegaene i Høyre og Venstre om at vi skal stille teknologikrav til nye gasskraftkonsesjoner som eventuelt gis i forhold til å behandle CO 2 . Jeg synes i grunnen svaret på spørsmålet fra Øyvind Vaksdal er ty­ delig i innlegget til Synnøve Kongevoll, hvor hun presi­ serte akkurat den samme forståelsen som den jeg har gitt uttrykk for, nemlig at vi skal kunne stille teknologikrav til nye konsesjoner, og at det som er konklusjonen i dag, ikke representerer noen lettere adgang til å bygge gass­ kraftverk, slik det har framstått. Jeg tror Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti i denne sammenheng har en gans­ ke felles forståelse, iallfall her i salen i dag. Hallgeir H. Langeland (SV) [16:32:01]: Eg synest Kristeleg Folkeparti beskriv verkelegheita godt, knytt opp mot klimaproblema. Men det er når ein skal gjera noko, at problema melder seg -- det er jo ikkje noko nytt i politikken. Eg synest likevel det er interessant at Jon Lille­ tun i Nationen på måndag synest det er heilt «ubegripe­ leg» korleis SV kan få sett sin eigen miljøpolitikk ut i li­ vet når ein skal samarbeida med Arbeidarpartiet. No er det altså Kristeleg Folkeparti sjølv som samarbeider med Arbeidarpartiet, og har det blitt ein offensiv Kristeleg Folkeparti­prega miljøpolitikk ut av det samarbeidet med Arbeidarpartiet? Punkt 2: Den 9. mars 2000 jubla miljørørsla for Bonde­ vik, som tok miljøansvar. I dag jublar LO, PIL, OLF, Industrikraft Midt­Norge og Naturkraft, mens miljørørsla seier at Kristeleg Folkeparti er ei miljøsinke. Opplever ein det som om Kristeleg Folkeparti har fått gjennomslag for miljøpolitikken sin i salen i dag? Bror Yngve Rahm (KrF) [16:33:29]: Svaret på det siste spørsmålet er ja, og det er fordi Kristelig Folkeparti sammen med Høyre, Venstre og Arbeiderpartiet i dag bi­ drar til å få på plass et system som dels gir miljøgevinster og dels gir oss erfaringsbakgrunn for hva som skal skje videre. For første gang får vi satt i et system tiltak og virke­ midler til beste for miljøet. Det skjer uten SVs støtte. Når jeg hører på Hallgeir H. Langeland, både hans hovedinn­ legg og i replikkordskifter, kan jeg få inntrykk av at virkemidlene er viktigere enn målet. For oss er målet og resultatet det viktigste, og sett i lys av det føler jeg at vi har fått et godt resultat ut av det som ligger på bordet i dag. Når det gjelder forholdet mellom Kristelig Folkeparti og Arbeiderpartiet, er det greit så lenge vi kan bli enige. Men jeg tror, som jeg har sagt tidligere også, at utfordrin­ gen for Hallgeir H. Langeland kommer til å bli langt stør­ re dersom vi ser denne rød­grønne alliansen etter neste stortingsvalg. Presidenten: Replikkordskiftet er over. Odd Roger Enoksen (Sp) [16:34:55]: Da Stortin­ get behandlet klimameldingen med tilleggsmelding i 2002, gikk Senterpartiet imot å etablere et særnorsk, smalt kvotesystem for perioden 2005--2007. Vi mente at det ville være mer hensiktsmessig å inngå avtaler med prosessindustrien for perioden før 2008. Dette ville gi større utslippsreduksjoner og bidra mer til teknologiut­ vikling. Nå kan vi fastslå at Regjeringen i stor grad har valgt å basere seg på avtaler med industrien. Miljøverndeparte­ mentet og Prosessindustriens Landsforening har kommet fram til et tosporet system med klimavirkemidler for sek­ toren. Departementet og PIL har forhandlet fram en over­ 8. des. -- Klimakvoteloven 2004 216 enskomst som omfatter om lag 15 pst. av Norges samle­ de klimagassutslipp, mens det foreslåtte kvotesystemet omfatter i underkant av 11 pst. av de samlede klimagass­ utslippene. I forståelse med PIL er det fastsatt utslippstak både for bedrifter som inngår i det tidlige kvotesystemet, og for prosessindustri som faller utenfor dette kvotesys­ temet. Senterpartiet er tilfreds med at Miljøverndepartemen­ tet har hatt en nær dialog med industrien, og at Regjerin­ gen på bakgrunn av denne dialogen og utviklingen av et kvotesystem i EU har funnet det nødvendig å foreslå fle­ re endringer i forhold til det kvotesystemet som var skis­ sert i tilleggsmeldingen om klima. Kombinasjonen av kvotesystem og overenskomst betyr at nesten alle norske klimagassutslipp vil bli omfattet av klimavirkemidler. Dette tosporete systemet fører til at en unngår utilsik­ tede negative virkninger for prosessindustriens konkur­ ranseevne, samtidig som de miljømessige resultatene er forventet å bli minst like gode som ved det kvotesyste­ met som var skissert i tilleggsmeldingen om klima. Senterpartiet var i 2002 opptatt av at utslippskravene skulle utformes på en slik måte at de ikke skulle påskyn­ de nedlegging eller utflagging av eksisterende prosessin­ dustri. Det synes nå å bli ivaretatt. Men det er ett stort problem med Regjeringens opp­ legg: Regjeringen vil tildele gasskraftverk gratis ut­ slippskvoter. Det vil øke sannsynligheten for at de tre gasskraftverkene som har fått konsesjon, blir bygd uten CO 2 ­rensing. Det betyr nye utslipp på over 4 mill. tonn CO 2 pr. år. Dette er svært problematisk både for Norges klimaforpliktelser og for det globale miljøet. Senterpar­ tiet mener at teknologi for rensing og deponering av CO 2 må være på plass før det bygges gasskraftverk i Norge. Alle mener jo at denne teknologien vil være klar i løpet av få år. Vi må derfor utforme klimavirkemidler som medvirker til at rensing og deponering av CO 2 fra gass­ kraftverk blir realisert. Senterpartiet går inn for at gass­ kraftverk skal henvises til å kjøpe kvoter i markedet. På denne måten stimuleres det til å bygge gasskraftverk med lavest mulig utslipp. Det er rimelig at gasskraftverk blir omfattet av kvote­ systemet, siden EUs kvotesystem omfatter gasskraftverk. Vi er derimot helt uenig i at gasskraftverk skal få tildelt kvoter gratis. Gasskraftverk er å regne for en ny sektor i Norge. Denne sektoren har ikke historiske utslipp å vise til, slik som prosessindustrien. Hvis vi skal bygge gass­ kraftverk i Norge, mener Senterpartiet at energiutnyt­ tingsgraden må være høy, og at klimagassutslippene må renses. For å oppnå dette mener vi at gasskraftverk må kjøpe utslippskvoter i stedet for å få kvotene tildelt gratis. Jeg vil til slutt ta opp Senterpartiets forslag om å endre § 7 i lovteksten. Å s a E l v i k hadde her overteke presidentplas­ sen. Presidenten: Representanten Odd Roger Enoksen har teke opp det forslaget han refererte til. May Britt Vihovde (V) [16:38:56]: Venstre er til­ freds med at ein no får på plass ytterlegare eit verkemid­ del for å redusera CO 2 ­utsleppa. Venstre vil at all industri som slepper ut CO 2 , skal vera omfatta av eit klimaverke­ middel der CO 2 ­utsleppa kostar. Venstre vil understreka at ein europeisk kvotemark­ nad berre skal vera eit supplement til nasjonale tiltak. Venstre er klar på at minst halvparten av utsleppsreduk­ sjonane som Kyoto­forpliktingane no inneber, skal takast nasjonalt. Globalt står verda overfor store miljøutfordringar knytte til utslepp av klimagassar. Noreg har ei utfordring fordi desse utsleppa i så stor grad er knytte opp til vår velstandsutvikling, basert på utvinning og forbrenning av kol, olje og gass. Venstre meiner at Noreg bør gå i front for å utvikla nullutsleppsteknologi. Som oljeprodusent har vi ei spesi­ ell moglegheit til å handtera utslepp frå olje­ og gasspro­ duksjon. Venstre trur kombinasjonen av strenge ut­ sleppskrav gjennom forureiningslova, støtte til teknologi­ utvikling samt CO 2 ­avgift er dei mest effektive verke­ midla for å få dette til. Derfor meiner Venstre av prinsipp at alle gasskraftverk, på sokkelen så vel som på fastlan­ det, skal betala CO 2 ­avgift. I Sem­erklæringa har Regjeringa teke innover seg at det er blitt gitt tre konsesjonar til bygging av gasskraft­ verk. Sem­erklæringa stadfestar at desse verka ikkje skal få dårlegare rammevilkår enn tilsvarande verk i EU. Der­ for aksepterer Venstre at dei tre gasskraftverka som har fått konsesjon, men ikkje har bygt, blir lagde inn i kvote­ systemet. Eg vil i same andedrag nok ein gong understreka at Regjeringa står fast på Sem­erklæringa. Det vil ikkje bli gitt fleire konsesjonar til gammaldagse forureinande gasskraftverk. Venstre er tilfreds med at Snøhvit­prosjektet blir hal­ de utanfor kvotesystemet, slik det blei lova i Sem­erklæ­ ringa. Transportsektoren står for ca. 25 pst. av klimagassut­ sleppa i Noreg. Denne sektoren er nøkkelen til å nå for­ pliktingane Noreg har etter Kyoto­avtalen. Venstre vil ha ei storsatsing på fornybart og utsleppsfritt drivstoff. Der­ for er Venstre oppteke av hydrogen og biodrivstoff. I dag er det berre hydrogen som kan produserast i så store mengder at det kan erstatta fossilt drivstoff, og som samtidig tilfredsstiller krav til rekkevidd, komfort og nullutslepp av alle uønskte forureinande stoff. For å få nullutslepp i transportsektoren vil Venstre ut­ arbeida ein strategi for raskast mogleg overgang til hy­ drogen som drivstoff. Venstre er tilfreds med at Regjeringa har gitt avgifts­ fritak for hydrogenbilar med nullutslepp på linje med da­ gens fritak for elbilar. Venstre meiner Noreg bør ta mål av seg til å vera det første landet i verda der hydrogen­ kjøretøy blir eit reelt alternativ for vanlege bilbrukarar. På vegen mot hydrogensamfunnet vil Venstre satsa på biodrivstoff. Venstre har ei målsetjing om at all bensin og diesel som blir seld i Noreg, skal innehalda minst 5 pst. biodrivstoff innan 2007. Noreg har ved ei massiv 8. des. -- Klimakvoteloven 2004 217 satsing på rein utsleppsfri bioenergi gått i front interna­ sjonalt for å stoppa den globale oppvarminga. Innblan­ ding av ein mindre del biodrivstoff, f.eks. 5 pst., i dagens bensin og diesel kan gjerast utan at det krev ombygging av kjøretøyparken. Bilane merkar rett og slett ingen for­ skjell. I tillegg til reinare miljø kan bioenergi skapa tusenvis av nye arbeidsplassar i framtidsretta miljøvennleg indu­ stri over heile Noreg, særleg i distrikta. Venstres forslag om bioenergi står dermed i klar kontrast til planane om gammaldagse gasskraftverk som gir eit ureint miljø og få arbeidsplassar. Venstre­statsrådane Lars Sponheim og Torild Skogs­ holm har allereie gått i spissen for å leggja til rette for meir bruk av biodrivstoff samt forsking på nullutslepps­ teknologi med hydrogen som energiberar. Venstre er eit miljøparti fordi vi vil sikra livsgrunnla­ get for kommande generasjonar. Miljøpolitikk er å ta omsyn til langsiktige effektar på miljøet, sjølv om for­ ureining og overutnytting av ressursar kan gi kortsiktige økonomiske gevinstar. Venstre skal vera det leiande miljøpartiet. Vi er partiet som arbeider for ein ny og framtidsretta miljøpolitikk. Venstre vil at Noreg skal vera eit miljøpolitisk føre­ gangsland. Noreg skal gå frå å vera ein del av problemet til å bli ein del av løysinga. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Synnøve Konglevoll (A) [16:43:56]: Grunnen til at jeg tegner meg til replikk, er at representanten fra Venst­ re i sitt innlegg understreket behovet for å gjennomføre også andre nasjonale tiltak i tillegg til den avtalen og det kvotesystemet som vi vedtar i dag. Det er Arbeiderpartiet enig i. Stoltenberg­regjeringa la fram St.meld. nr. 54 for 2000­2001, Norsk klimapolitikk. Her hadde vi en gjen­ nomgang av en rekke sektorer og tiltak som kunne gjen­ nomføres. Da Bondevik­regjeringa tiltrådte, brukte den store ord, at klimapolitikken til nå hadde vært altfor de­ fensiv, og at den skulle foreslå en langt mer offensiv kli­ mapolitikk. Men bortsett fra avgiftsfritak for hydrogen­ kjøretøy og noen få andre tiltak som representanten Vi­ hovde omtalte i sitt innlegg, har omtrent all energien til denne regjeringa blitt brukt på først å foreslå et kvotesys­ tem, for så å gå masse omveger og ende opp med noe helt annet enn det den opprinnelig foreslo. Dessverre har den brukt altfor lite energi på å foreslå nye tiltak. Mitt spørsmål er: Er Venstre fornøyd med Regjeringas klima­ politikk? May Britt Vihovde (V) [16:45:14]: Lat meg starta med det siste. Jo, eg er veldig fornøgd med Regjeringa sin miljøpoli­ tikk. Vi har fått auka satsing på kollektivtiltak og verne­ område. Vi har ei massiv satsing på forsking, både på bioenergi og på hydrogenteknologi. For Venstre er det viktig å sjå litt langsiktig og satsa på forsking på alterna­ tive energiformer som gjer at vi kan sleppa forureinande gasskraftverk. I Noreg i dag har vi faktisk ikkje mangel på energi, men vi har mangel på vasskraft, og det å satsa på fornybar energi, som vasskrafta er, ser vi positivt på. Vi ser faktisk på Kyotoprotokollen som det første ste­ get. Alt det som låg i tilleggsmeldinga, støttar faktisk Venstre. Så vi er veldig godt fornøgde med Regjeringa sin klimapolitikk, men vi ønskjer sjølvsagt å sitja i regje­ ring for å gå vidare og møta framtidas utfordringar. Hallgeir H. Langeland (SV) [16:46:29]: SV ønskte å samarbeida vidare med Regjeringa, inklusive Venstre, slik me gjorde i samband med klimaforliket, fordi me såg at det var den beste alliansen for å få til ein god klimapo­ litikk som gjer noko med klimaproblemet. Det gjorde me altså i 2002. I dag vedtek ein i samarbeid med Arbeidarpartiet ein klimapolitikk som alle som forureinar, jublar for. Dei som jobbar mot forureining, miljørørsla, seier det er noko av det verste dei har vore med på. Likevel står altså representanten Vihovde her og seier at Venstre er eit lei­ ande miljøparti, når ein legg ned grunnsteinen for nye, forureinande gasskraftsverk. Ein byggjer forureinande gasskraftverk på Snøhvit. Er dette miljøpolitikk? Kan Venstre gje SV eit råd om korleis ein, når SV kjem i re­ gjering, skal unngå å få så svarte hender som Venstre? May Britt Vihovde (V) [16:47:49]: Eg har ved flei­ re høve delteke i replikkordskifte med representanten Langeland der han påstår at Venstre ikkje går langt nok. Då har eg alltid sagt -- og det meiner eg faktisk -- at Venstre er med og leverer på miljøpolitikk. Vi leverer re­ sultat. Det kan jo vera interessant å sjå kva slags ambisjons­ nivå representanten Hallgeir L. Langeland har når han skal inn i eit regjeringssamarbeid ved neste krossveg. Då trur eg faktisk at Sosialistisk Venstreparti kan vera glad for at Venstre har vore der. Venstre har fått både Høgre og Arbeidarpartiet med seg på viktige miljøtiltak. Vi har eit ambisjonsnivå, kanskje i fellesskap med So­ sialistisk Venstreparti. Det er ikkje eit brott med det som ligg der i dag, men vi brukar kanskje andre verkemiddel, både kvotesystem og PIL­avtalen. Det kan eg lova repre­ sentanten Langeland, at dersom PIL­avtalen ikkje blir følgd opp, dersom industrien ikkje oppfyller sine plikter, må vi sjå på andre verkemiddel. Men totaliteten i det som ligg her, viser at ein oppnår det ambisjonsnivået som vi har vore einige med Sosialistisk Venstreparti om. Hallgeir H. Langeland (SV) [16:49:07]: Represen­ tanten Vihovde frå Venstre seier at ja, me leverer resultat i Venstre. Ja, i dag leverer ein altså resultat i form av gasskraftverk som forureinar. Det er resultatet av dagens opplegg frå Venstre. Så seier ein i tillegg at dette er god miljø­ og klimapolitikk. Ja, korfor klagar miljørørsla på Venstre og Kristeleg Folkeparti då? Korfor skrytte miljø­ rørsla av Kristeleg Folkeparti og Venstre då dei gjekk av på ein offensiv klimapolitikk? Dette heng ikkje på greip. Representanten frå Venstre er heilt einig i at SV sann­ synlegvis har noko å læra av Venstre, slik at me ikkje 8. des. -- Klimakvoteloven 2004 218 hamnar i same mølja som Venstre har gjort, slik at me faktisk kan føra ein offensiv miljøpolitikk. Det trur eg me må gjera gjennom å gjera eit godt val og på den måten få gode miljøresultat. Men kva råd vil Venstre gje til SV for at me skal unngå å komma i same situasjonen som dei? May Britt Vihovde (V) [16:50:23]: Så vidt eg hugsar, stod vi vel saman med Sosialistisk Venstreparti om at gasskraftverk skulle inn i kvotesystemet. Det er feil, det som representanten Langeland påstår når han seier at ein no opnar for forureinande gasskraftverk. Vi brukar for­ ureiningslova, og vi stiller strenge teknologikrav både til kvotesystem og til det vi gjer i forhold til desse gasskraft­ verka. Sjølvsagt, dersom vi skulle fått vårt høgste ønske oppfylt, ville vi kanskje ikkje hatt dei. Vi ville hatt ein nullutsleppsteknologi med ein gong. Men det blir stilt krav som gjer at det er eit rett steg i rett retning når det gjeld miljø. Så seier representanten Langeland at miljøorganisa­ sjonane ikkje er einige med oss. Nei, vi er ikkje alltid heilt einige med miljøorganisasjonane, men vi leverer. Mitt inntrykk er faktisk at miljøorganisasjonane i Noreg er veldig glade for at Venstre er med i regjering, og at Venstre syter for god miljøpolitikk på alle dei områda der vi har satsa og fått gjennomslag. Eg håpar at dei framleis ser at vi tek store skritt på den rette vegen. Presidenten: Replikkordskiftet er omme. Ranveig Frøiland (A) [16:51:50]: Det er ikkje første gongen vi diskuterer klimautfordringar og klimapolitikk i denne salen. Det har vi gjort mange gonger før. I alle debattar har det vore eit breitt fleirtal som tek klimautford­ ringane på alvor. Det er eg glad for. Med det er det lagt eit viktig grunnlag for å gå vidare i arbeidet med å redu­ sera klimautsleppa. For Arbeidarpartiet er det heilt sjølvsagt at Noreg skal stå ved alle internasjonale miljøavtalar vi har inngått. Det er ingen tvil om at vi tek Klimakonvensjonen og Kyoto­ avtalen på alvor. Arbeidarpartiet ser på Kyoto­avtalen som eit godt verkemiddel for å redusera utsleppa av kli­ magassar. Avtalen opnar for såkalla fleksible gjennomfø­ ringsmekanismar, som kvotehandel på tvers av lande­ grensene. På denne måten kan dei tiltaka som i ein inter­ nasjonal samanheng er mest kostnadseffektive å gjen­ nomføra, verta gjennomførte først. I tillegg til dette må landa gjennomføra nasjonale tiltak, og Arbeidarpartiet meiner Noreg sjølvsagt skal ta ein del av sin reduksjon nasjonalt. Steget som vi tek i dag, er berre eit lite steg på veg mot målet om ein langsiktig reduksjon av klimagassut­ sleppa. Systemet er smalt, og det omfattar berre ein liten del av dei norske utsleppa. Ein stor sektor som t.d offsho­ re­sektoren, er utelaten. Det er òg usikkert korleis kvote­ handelen med EU vert. Når Arbeidarpartiet likevel har valt å stø Regjeringa i denne saka, er det fordi Regjeringa har føreteke ein u­sving i sin klimapolitikk. Slik Arbe­ idarpartiet ser det, er det ein fordel for miljøet, og det er ein fordel for industrien. Då klimameldinga var til behandling i Stortinget for vel to år sidan, ønskte Arbeidarpartiet ei avtaleløysing med industrien. Vi såg alt då at eit tidleg nasjonalt kvote­ system ikkje var eit godt nok verkemiddel. At Regjeringa langt på veg har valt å følgja Arbeidarpartiet ved å ha inngått ein avtale med industrien, er difor ein av hovud­ grunnane til at Arbeidarpartiet no vel å samarbeida med regjeringspartia. Arbeidarpartiet ønskjer at vi skal ha ein livskraftig in­ dustri i Noreg. Ein heilt klår føresetnad for dette er at vår industri har om lag same rammevilkår som industrien elles i EU. Difor er det også viktig at det kvotesystemet vi i dag vedtek, i så stor grad som mogleg harmoniserer med EU sitt kvotedirektiv. Dette er tilfellet eit stykke på veg. No er det opp til Regjeringa å få til gode nok avtalar med EU, slik at norsk industri fullt ut kan få delta i kvo­ tehandelen i EU. Her er mykje uklårt, og eg vil minna om at industrien har sett som ein heilt klår føresetnad at dei må få vera fullverdige deltakarar i EUs kvotehandel der­ som dei skal stå ved avtalen som er inngått med Miljø­ verndepartementet. Ein annan føresetnad for å vidareutvikla norsk indu­ stri er at ein har tilgang til nok kraft. Difor har vi i Arbei­ darpartiet vore heilt klåre på at vi ønskjer å ta noko av naturgassen vår i bruk til kraftproduksjon, og at gass­ kraftverk i Noreg skal ha same vilkår som elles i EU. At Regjeringa no tek inn gasskraftverk i kvotesystemet, slik dei også gjer i EU, er eit viktig signal til dei som har fått konsesjon, har søkt konsesjon eller har planar om å søkja konsesjon. Det er likevel viktig å ha klårt for seg at kvo­ tesystemet vi drøftar i dag, berre skal gjelda i tre år. I lø­ pet av desse åra er det forutan kraftverket på Snøhvit kanskje berre gasskraftverket på Kårstø som vil koma i drift. Men det viktigaste ved at gasskraftverk er tekne med i kvotesystemet no, er dei føringane dette legg frå 2008 og utover. I arbeidet med denne saka har Arbeidarpartiet vore oppteke av treforedlingsindustrien. Regjeringa har valt å halda denne industrien utanfor kvotesystemet, sjølv om same type industri er med i EU sitt kvotesystem. Vi mei­ ner det beste hadde vore om treforedlinga var med i det norske systemet. Likevel aksepterer Arbeidarpartiet det regjeringspartia på Stortinget har kome fram til, at dei har kome oss i møte og pålagt Regjeringa å koma tilbake til dette spørsmålet i revidert nasjonalbudsjett for 2005. Så får vi sjå kva det då endar opp med. Leif Frode Onarheim (H) [16:56:44]: Representan­ ten Langeland var i sitt innlegg forbauset over at regje­ ringspartiene ikke tok imot hans invitasjon til samarbeid. Han burde ikke være så forbauset. Jeg viser litt spøkefullt til hva hans partileder sa da vi debatterte tilleggsmeldin­ gen til klimameldingen. Jeg refererer litt fritt etter hu­ kommelsen: «SV er glad for det gode samarbeidet om klimameldingen, men jeg kan se på kroppsspråket til re­ presentanten Onarheim at det ikke er av kjærlighet.» Norge har ratifisert Kyoto­avtalen. Det medfører strenge krav til våre klimautslipp. Kyoto­avtalen anviser flere mekanismer for å nå utslippsmål. Ett av disse er han­ 8. des. -- Klimakvoteloven 2004 219 del med klimakvoter. Prinsippet som ligger bak, er at de mest kostnadseffektive tiltak innenfor kvoteområdet skal settes inn først. For å sikre at dette skjer der det er bil­ ligst, uansett hvor utslippet måtte være lokalisert, etable­ res et system hvor industrien kan kjøpe og selge kvoter. Siden Kyoto­avtalen først får virkning fra 2008, vil Regjeringen sette i gang et nasjonalt kvotesystem for en del bransjer. Prinsippet som Regjeringen har benyttet, er at alle virksomheter skal være omfattet av et klimapoli­ tisk virkemiddel. For prosessindustrien har Miljøverndepartementet inngått en avtale med Prosessindustriens Landsforening om reduksjon på ca. 20 pst. av bedriftenes utslipp, med basis i 1990­utslippene. For flere områder, inklusiv pe­ troleumsvirksomheten, er CO 2 ­avgift det viktigste klima­ gassvirkemiddel. De virksomheter som har CO 2 ­avgift, kommer derfor ikke med i kvotesystemet i denne om­ gang. Skal vårt nasjonale kvotesystem virke, må det knyttes opp mot EUs system. Det vil gjøre det geografis­ ke marked for kvoter større enn om det skulle ha vært et isolert norsk system. I klimameldingen og tilleggsmeldingen til klimamel­ dingen skisserte Regjeringen et bredere kvotesystem. Et flertall i komiteen samlet seg den gang om en merknad om at kvotesystemet måtte utvikles i nært samarbeid med de industrier som blir mest berørt. Høyre synes det er gledelig å konstatere at dette er fulgt opp, bl.a. gjennom den avtalen som jeg nevnte som er inngått med prosess­ industrien. Videre er Høyre godt fornøyd med beslutnin­ gen om at kvotesystemet må legges tett opp til EUs sys­ tem for kvotehandel. Høyre er kjent med at det er disku­ sjon om hvorvidt kvotehandel er en del av EU­direktivet, og vi regner med at dette blir avklart i nær fremtid. Det er industrigrener som gjerne hadde sett at de kun­ ne delta i kvotesystemet. Dette gjelder bl.a. treforedlings­ industrien. Denne industri er sterkt konkurranseutsatt, og f.eks. Norske Skog har en bred internasjonal virksomhet. Selv om denne industri bare har halv CO 2 ­avgift, blir den ikke omfattet i denne omgang. Et bredt flertall ber i den­ ne forbindelse Regjeringen komme tilbake til Stortinget med en vurdering av treforedlingsindustriens generelle rammebetingelser, herunder kvoter og CO 2 ­avgift, i for­ hold til europeiske konkurrenter. Det foreslåtte kvotesystemet i perioden 2005--2007 vil dekke noe over 10 pst. av klimagassutslippene og blir dermed noe smalere enn det systemet som ble skissert i tilleggsmeldingen om klima. Jeg synes dette er greit, for­ di vi i tillegg har departementets avtale med prosessin­ dustrien, som vil gi ca. 20 pst. reduksjon fra denne indus­ trien, basert på nivået i 1990. Det er også svært gledelig at gasskraftverkene kommer inn under kvotesystemet. Det avklarer på en god måte rammebetingelsene for de gasskraftverk som har konsesjon. Kraftverket på Melk­ øya i forbindelse med Snøhvit blir imidlertid behandlet som avtalt i Sem­erklæringen. Høyre støtter forslaget om at departementet vil tildele industrien vederlagsfritt en kvotemengde som tilsvarer ca. 95 pst. av de kvotepliktige bedriftenes utslipp. Det er viktig, slik at de foreslåtte tiltak for utslippsreduksjoner ikke setter vår industri i en dårligere konkurransemessig situasjon enn konkurrentene i Europa. Et sentralt politisk spørsmål har vært om bedrifter som omfattes av kvoteplikt, også skal være underlagt vanlige rutiner for utslippstillatelse. Regjeringen har foreslått at de ansvarlige for kvotepliktige utslipp av CO 2 vil få utslippstillatelse. Det vil imidlertid fortsatt være anledning for myndighetene til å stille effektivi­ tetskrav og teknologikrav i en utslippstillatelse for å be­ grense utslipp. En viktig grunn til at Høyre støtter den foreslåtte kvotelov er bedriftenes muligheter til å skaffe seg erfaring med kjøp og salg av kvoter. Dette vil lette overgangen til Kyoto­avtalens brede kvotesystem fra 2008. Det er dog viktig at Regjeringen så snart som mu­ lig klargjør forutsetninger og tilknytningsform til syste­ met fra 2008. Forutsigbarhet er viktig for bedriftene. At Fremskrittspartiet ikke trenger noe kvotesystem, er ganske naturlig, når de egentlig hilser klimagassene velkommen. Det er gledelig at det er etablert et bredt flertall i den­ ne sak. Klimagassutslippene må reduseres, og det benyt­ tes med denne lov en rekke virkemidler for å få dette til. Det er ambisiøse mål i denne innstillingen. Samtidig er flertallet enig i at vi må påse at de tiltak som gjennomfø­ res, tar hensyn til bedriftenes overlevelsesevne. Flertal­ let, med Arbeiderpartiet og regjeringspartiene, sikrer den nødvendige forutsigbarhet for industrien. Statsråd Knut Arild Hareide [17:02:04]: Klimapro­ blemet er globalt sett den største miljøutfordringa vi står overfor. Endringane i klimaet er seinast solid dokumen­ terte i ein ny forskingsrapport, med fokus på Arktis. Rap­ porten viser at temperaturen i Arktis stig så raskt at det vil få alvorlege konsekvensar for planter, dyr og mennes­ ke. Den dramatiske temperaturauken i nordområda vil i sin tur påverka det globale miljøet. Klimaendringane kjem i stor grad av menneskelege aktivitetar. I samband med behandlinga av tilleggsmeldinga om klima sommaren 2002 gav Stortinget tilslutning til å ut­ vikla eit system for kvotehandel med klimagassar frå 2005. Det er gledeleg at stortingsfleirtalet no sluttar seg til Regjeringa sitt lovforslag til klimakvotelov. Lovforslaget er ei viktig brikke i Regjeringa sin offen­ sive klimapolitikk. Kvotesystemet vil i perioden 2005-- 2007 omfatta CO 2 ­utslepp frå industri som i dag i liten grad har incentiv til å avgrensa desse utsleppa. Med kvo­ tesystemet på plass vil Noreg vera eit av dei få landa som har eit tilnærma heildekkjande system for reduksjon av klimagassutslepp. Gjennom kvotesystem og ei forståing mellom Miljø­ verndepartementet og Prosessindustriens Landsforening, PIL, vil vi få synberre reduksjonar i utsleppa. Dei kvote­ pliktige verksemdene vil samla få tildelt færre kvotar enn dei vil trenga for å dekkja utsleppa sine. Verksemdene må derfor anten gjennomføra utsleppsreduserande tiltak eller kjøpa kvotar på marknaden. Forståinga med PIL sikrar også at den delen av prosessindustrien som ikkje blir teken med i kvotesystemet i denne omgangen, vil re­ dusera utsleppa av klimagassar. 8. des. -- Klimakvoteloven Trykt 6/1 2005 2004 220 PIL har forplikta seg til at utsleppa frå prosessindust­ rien, utanom gassraffineri og ilandføringsterminalar for olje og gass, skal reduserast med 20 pst. i 2007 samanlik­ na med 1990­nivå. Gassraffineri og ilandføringstermina­ lar har hatt ein sterk vekst i utsleppa som følgje av auka aktivitet. I tråd med tilleggsmeldinga skal det takast om­ syn til denne veksten ved fastsetjinga av samla kvote­ mengd. Med det føreslegne kvotesystemet og forståinga med PIL oppfyller Regjeringa ambisjonsnivået i tilleggsmel­ dinga. Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet synest å gløyma at stortingsfleirtalet ved framlegginga av til­ leggsmeldinga var einig om at den samla tildelinga skul­ le justerast i forhold til utvidingar og nedleggingar av produksjonen i kvotepliktige verksemder. Det er rekna ut at kvotesystemet, saman med forståin­ ga med PIL, vil redusera klimagassutsleppa i Noreg med vel 1 mill. tonn CO 2 ­ekvivalentar i 2007 samanlikna med utsleppsframskrivingar utan nye tiltak. Denne reduksjo­ nen tilsvarar gjennomsnittleg utsleppa frå om lag 400 000 personbilar. Etablering av eit tidleg kvotesystem vil dessutan gi oss viktig erfaring med eit verkemiddel som vil bli sentralt i det vidare arbeidet med å redusera utslepp av klimagassar, både nasjonalt og globalt. Klimakvotelova vil ikkje gjera det lettare å byggja ureine gasskraftverk, slik enkelte har hevda. På same må­ ten som i dag vil det kunna stillast teknologikrav i form av krav om CO 2 ­handtering i utsleppsløyve til nye gass­ kraftverk. Teknologikrav er eit like effektivt verkemiddel for å hindra etablering av ureine gasskraftverk som gren­ severdiar i utsleppsløyve. Kvotesystmet er i tråd med Stortinget sine føresetna­ der frå 2002 utvikla i nær dialog med industrien. Regjeringa ønskjer at norske bedrifter skal kunna delta fullt ut i ein europeisk kvotemarknad. Eg har der­ for teke initiativ til forhandlingar med Europakommi­ sjonen med sikte på å få i stand ein bilateral avtale for perioden 2005--2007 om gjensidig godkjenning av kvo­ tar mellom Noregs og EUs kvotesystem. Kommisjonen har svart positivt på den norske førespurnaden. Kommi­ sjonen har samtidig gitt uttrykk for at ein ønskjer at kvotedirektivet blir teke inn i EØS­avtalen på lengre sikt, helst frå 2008. Det tyder godt at kommisjonen og den norske regjeringa er einige om at det er ønskjeleg med ei kopling mellom dei to systema. Regjeringa fører ein offensiv klimapolitikk som i tillegg til utsleppsredu­ serande tiltak inkluderer utvikling av ny teknologi, end­ ring av produksjons­ og forbruksmønster og ei pådri­ varrolle i internasjonale forhandlingar. Med klimakvote­ lova innfører vi eit nytt verkemiddel i klimapolitikken. Samtidig beheld vi høvet til å stilla krav etter forurein­ ingslova. Samla gir dette ei styrking av klimaverkemidla og klimapolitikken. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Ranveig Frøiland (A) [17:07:28]: Kristeleg Folke­ parti liker visst ikkje å skifta partnar så ofte, så eg skal ikkje spørja om det. Men eg vil spørja litt om industrien. Ein vil jo både kjøpa og selja kvotar på den europeiske kvotemarknaden, på lik linje med det som EU­industrien vil gjera frå neste år. Kan statsråden stadfesta at det vil verta slik? I motsett fall -- dersom dette ikkje skulle vera tilfellet -- korleis ser statsråden på dette, dersom avtalen med PIL ryk? Kva slags alternativ har statsråden og Regjeringa i forhold til det? Statsråd Knut Arild Hareide [17:08:19]: Som eg kom inn på i innlegget mitt, ønskjer Regjeringa sterkt eit samarbeid i forhold til EUs kvotesystem. Den dialogen som me har hatt med EU­kommisjonen, tyder på at dei òg ønskjer eit samarbeid frå 2005 til 2007. Det ligg føringar frå EU­kommisjonen som går på at dei ønskjer at me skal implementera EU­direktivet frå 2008. Det har den norske regjeringa ikkje sagt seg einig i. Slik eg ser det, ligg alt til rette for eit samarbeid i perio­ den framover, men Regjeringa står ved sin politikk, at me ikkje ønskjer å implementera EU­direktivet. Det er fordi me ønskjer å ha ei moglegheit til å føra ein nasjonal klimapolitikk som er tilpassa våre forhold. Det vil òg vera det beste for miljøet. Øyvind Vaksdal (FrP) [17:09:35]: Ved framleggel­ sen av lovproposisjonen om å innføre et tidlig nasjonalt kvoteregime for såkalte klimagasser viser Regjeringen sitt sanne ansikt i miljøpolitikken. Det spiller åpenbart ingen rolle om det totale utslippet av disse gassene blir redusert. Det som er viktig og altoverskyggende, er at vi i Norge igjen skal være best i klassen -- koste hva det koste vil. Jeg vil derfor spørre statsråden om han ikke ser i hvert fall den miljømessige verdien av å beholde industrien i Norge, og hvorfor han med fullt overlegg nå skaper enda større problemer for industrien med sine særnorske ut­ slippskrav -- som setter tusenvis av norske industriar­ beidsplasser i fare. Statsråd Knut Arild Hareide [17:10:31]: Me skal vera blant dei beste i klassen i miljøpolitikken. Dette er eit problem: Klimautfordringa er laga av dei rike, vestlege landa. Det er derfor heilt naturleg at desse landa òg er med og tek det ansvaret som dette inneber. Kven vil vera dei største taparane om me ikkje maktar å gripa fatt i klimautfordringa? Jo, det vil på nytt vera dei fattigaste landa. På nytt vil dei afrikanske landa bli tapa­ rane. Derfor skal me vera aktive i forhold til denne politik­ ken. Me har eit system som tek vare på industrien, men Noreg skal vera leiande. Me har framfor oss klimafor­ handlingar i Buenos Aires. Der skal Noreg vera eit av dei landa som går føre og viser veg i klimapolitikken. Hallgeir H. Langeland (SV) [17:11:42]: Eg er glad for at miljøvernministeren tek opp det solidariske, dei so­ lidariske verdiane -- det sakna eg litt i innlegget. Det er nettopp dette me snakkar om når det dreiar seg om kli­ magassutslepp: Det er dei fattige som nok ein gong taper Forhandlinger i Odelstinget nr. 15 8. des. -- Klimakvoteloven O 2004--2005 2004 221 (Langeland) dersom ein ikkje gjer nok. Nettopp derfor er det viktig at ein òg handlar heime. Nettopp derfor er det viktig at ein gjer noko aktivt sjølv. Det er her Kristeleg Folkeparti no har skifta partnar og gått med Arbeidarpartiet. Kristeleg Folkeparti har vore bekymra for at SV skal bli ein miljøgissel for Arbeidar­ partiet og LO i ei ny regjering. Då er det jo freistande for meg å spørja om ikkje statsråd Hareide kan dela erfaring­ ane sine med SV når det gjeld korleis det er å vera denne gisselen, slik at me ikkje treng gjera dei same erfaring­ ane. Det andre som eg trur det er viktig å få presisert -- for det er ein del forvirring ute og går -- er at SV ønskjer å hjelpa til for å unngå at det blir bygt fleire sterkt foru­ reinande gasskraftverk enn det på Snøhvit. Men det er vel slik -- eg spør miljøvernministeren -- at ein no kan ri­ sikera å måtta leggja ned grunnsteinen for eit sterkt foru­ reinande gasskraftverk på Kårstø? Statsråd Knut Arild Hareide [17:13:04]: Det er rett som representanten Langeland her seier, at me i denne saka har skifta samarbeidspartnar. Men me står for den same politikken. Dei føringane som blei lagde i tilleggs­ meldinga, står fast. Me har eit ambisjonsnivå som blei lagt fram i tilleggsmeldinga. Det legg me føringar for no, i proposisjonen om klimakvotelova. Det er slik at den nye klimakvotelova ikkje gjer det lettare å byggja gasskraftverk med gammal teknologi. Derfor er det med stor glede ei samla regjering legg fram denne lova, ei lov som tek vare på miljøet på beste måte. Me stiller tydelege krav gjennom forureiningslova. Me kjem med eit nytt verkemiddel i klimapolitikken. Samla sett styrkjer dette klimapolitikken. Hallgeir H. Langeland (SV) [17:14:13]: Eg takkar statsråden for svaret. Sjølv om det ikkje er tilfredsstillan­ de, sett med SV sine auge, er det visse positive element -- som eg òg sa i mitt hovudinnlegg som saksordførar -- knytte til det at ein vil få prøvd ut eit internasjonalt sys­ tem som ein då kan komma med i frå 2008. Men eg forstår ikkje heilt at ein kan vera så veldig for­ nøgd -- når ein no er i den motsette situasjonen av det ein var i våren 2000. Då viste miljørørsla og SV stor respekt for ei regjering som gjekk av fordi ho meinte at det å gå inn for å byggja gasskraftverk var så alvorleg at ho ikkje ville vera med på det. No er ein altså entreprenør for eit sterkt forureinande gasskraftverk på Snøhvit og kan ikkje setja foten ned for forureinande gasskraftverk på Kårstø. Eller tek eg feil? Er det ikkje slik at miljøvernministeren faktisk kan bli den som får bygd Kårstø­anlegget? Statsråd Knut Arild Hareide [17:15:18]: Eg må minna representanten Langeland om at hans regjerings­ partnar Arbeidarpartiet gav konsesjonen på Kårstø. Re­ gjeringa avklarte tydeleg i tiltredingserklæringa at ho vil­ le at dei konsesjonane som var gitt av arbeidarpartiregje­ ringa, skulle stå. Men debatten tilbake i 2001 gjekk på om ein ville vera med og svekkja forureiningslova, og det ville ikkje me vera med på. Me innfører altså i dag eit nytt verkemiddel i klimapo­ litikken. Me får eit kvotesystem, og me svekkjer ikkje forureiningslova. Det vil gjera at me samla sett har ei styrking av klimapolitikken, og det er viktig for Regje­ ringa. Me hadde gjerne sett fram til eit samarbeid med SV. Derfor la me fram dei same føringane som i tilleggs­ meldinga. Det takka SV nei til, sjølv om me altså førte vidare nettopp det me var blitt einige om gjennom til­ leggsmeldinga i 2002, i dette lovframlegget. Sigvald Oppebøen Hansen (A) [17:16:35]: Som statsråden sa i sitt innlegg, har han oppmoda EU om for­ handlingar om ei bilateral avtale. Etterpå har det ikkje kome noka konkret avklaring, anna enn at EU har gjort det klart at kvotehandelsdirektivet er EØS­relevant, og at Noreg må implementere direktivet seinast 31. desember 2007. Når det gjeld eventuelle forhandlingar om ei bilateral avtale, har det enno ikkje kome noka avklaring frå EUs side med omsyn til forhandlingsmandatet, framdriftsplan osv. Frå industriens side er det ein føresetnad at fullverdig kvotehandel kan starte i 2005. Kan Regjeringa gje Stor­ tinget forsikringar om at dei bilaterale avtalene vil vere på plass i løpet av første halvår 2005? Statsråd Knut Arild Hareide [17:17:43]: Regjeringa arbeider aktivt med å sikra ein avtale i forhold til EU sitt kvotesystem, og me har hatt ein tett dialog med EU. Eg har òg sjølv hatt møte med formannskapet i EU, som har gitt positive signal for å få til ein avtale mellom EU sitt kvotesystem og det norske kvotesystemet. Alt tyder på at dette vil kunna bli løyst i perioden 2005--2007. Ueinigheita går på kva slags tilknyting det norske kvotesystemet skal ha vidare, om det skal vera gjennom ein bilateral avtale eller ved at Noreg skal slutta seg til kvotedirektivet. Me ønskjer at tilknytinga for det norske systemet framleis skal vera gjennom eit bilateralt samar­ beid med EU. Det trur me vil vera det beste, men eg kan roa representanten Oppebøen Hansen frå Arbeidarpartiet med at alt tyder på at me vil få til ein avtale med EU for perioden 2005--2007. Presidenten: Replikkordskiftet er slutt. Dei talarane som etter dette får ordet, har ei taletid på inntil 3 minutt. Hallgeir H. Langeland (SV) [17:19:16]: Debatten går mot slutten, og som saksordførar -- og som SV­ar, må eg vel òg få lov til å seia -- har eg behov for å oppsummera på eit par punkt. Når det gjeld det som Onarheim sa, knytt opp mot kroppsspråket i 2000, observerte eg òg at det var veldig komplisert for Høgre å samarbeida med miljøpartiet SV. Det var krevjande, men ein klarte det altså då. Eg konsta­ terer at Onarheim har eit heilt anna kroppsspråk i dag, så han trivst betre i det selskapet han er i no. 15 8. des. -- Klimakvoteloven 2004 222 Då er det meir bekymringsfullt -- dersom me skal hal­ da oss i bransjen med kroppsspråk -- at Kristeleg Folke­ parti og Venstre ser ut til å gå rakryggja, trass i at dei har skifta posisjon -- dei har ikkje den same bekymringa som Onarheim hadde i 2000. For det er ikkje tvil om at det som har skjedd, er at Venstre og Kristeleg Folkeparti har flytta posisjon og er betydeleg svekte i truverdet knytt opp mot klimapolitikken. Det viser det faktumet at dei no er saman med det partiet som faktisk ønskte å pressa Bondevik I­regjeringa til å gå av. Det klarte ein. I dag står dei saman med dei partia som gjorde dette, og snak­ kar om at dei har ein offensiv klimapolitikk. Me kan òg observera at gasskraftlobbyen er fornøgd. Dei som representerer NHO, LO, PIL, OLF og andre, har ein god dag i dag, mens miljørørsla ikkje har det -- det motsette av det me hadde den 9. mars 2000, då Bondevik I gjekk av. Så konstaterer eg at me no får eit klimakvotesystem, det blir vedteke. Og SV vil sjølvsagt vera med og jobba for å forbetra det i neste runde, når me no ikkje klarte å forbetra forslaget frå Regjeringa. Me trur at det blir van­ skelegare for SV å vera konstruktive i den posisjonen no, når det partnarskiftet som er gjennomført, så openbert kan føra til ein dårlegare klimapolitikk. Då blir nok den­ ne utfordringa større enn det SV kunne ønskja seg. Det er nemleg ikkje slik som miljøvernministeren sa, at SV ik­ kje ville samarbeida, tvert imot. Me fekk ikkje tilbake­ meldingar på vår invitasjon til samarbeid. Og då braut Regjeringa ut. SV er klar til å gripa dei mange utfordringane som er, framover, ikkje minst på energisektoren, med ein alterna­ tiv, fornybar energipolitikk, og med ein industripolitikk som sørgjer for at industrien er i Noreg, men der ein får rammevilkår som det går an å leva med. Slik sett er det ikkje ein særleg god dag for miljøpolitikk og klimapoli­ tikk i Noreg i dag. Bror Yngve Rahm (KrF) [17:22:40]: Debatten går mot slutten. Bare noen korte kommentarer, særlig i for­ hold til SV og Hallgeir Langeland: Det er helt riktig -- Kristelig Folkeparti er ganske rak­ rygget i dag, i likhet med hva regjeringskollegene Venst­ re og Høyre er. Det er fordi vi faktisk er litt stolte av at denne regjeringen legger på plass et system -- for første gang -- som skaper bedre miljø, gir oss erfaring og samti­ dig sørger for at vi får utslippene av CO 2 ned. Det stiller flertallet seg bak, med unntak av SV, som ikke stiller seg bak dette brede forliket. Det ville ha vært en fordel. Spørsmålet om å bytte partner, som har vært en mer­ kelig del av denne debatten, er relativt lite viktig, sett i forhold til den utfordring vi har i klimapolitikken -- det hadde vært greit om vi kunne ha fokusert på det. Jeg re­ gistrerte at Hallgeir Langeland spurte om råd i forhold til det å være gissel. Da kan vi si: Vi har ingen erfaring i det å være gissel. Men når Hallgeir Langeland ber om råd, må det være et uttrykk for at han forventer å bli det. Jeg tror Hallgeir Langeland vil komme til å oppleve at ver­ den ikke er fullt så enkel eller fullt så svart­hvit som det han kan gi uttrykk for når han står helt alene. I det øye­ blikk han skal ta ansvar, vil han oppleve at bildet er litt mer sammensatt. Det som er viktig å få fram på slutten av debatten fra Kristelig Folkepartis side, er at vi leverer den politikken vi tidligere har sagt at vi står for. Vi opprettholder ambi­ sjonsnivået, vi svekker ikke forurensningsloven, vi gjør det ikke lettere å bygge det som Hallgeir Langeland defi­ nerer som sterkt forurensende gasskraftverk. Vi leverer den varen som vi i tilleggsmeldingen sa at vi ville levere. Vi er glad for at det store flertallet i Stortinget slutter seg til det, uavhengig av hvem som måtte mene hva om hvem som har snudd eller ikke snudd. Det vi registrerer, er at Hallgeir Langeland stiller seg på sidelinjen i et så viktig spørsmål, og ikke er med i dette brede forliket. Det hadde vært en fordel -- for SV -- ikke minst i forhold til den alliansen han ser for seg at han en gang skal gå inn i. Hallgeir H. Langeland (SV) [17:25:22]: Eg hadde ikkje tenkt å ta ordet ein gong til, men når leiaren i komi­ teen bruker 3 minutt på saksordføraren og på SV, må eg nesten replisera litt. Men eg kan gjera det kort. Eg konstaterer at Kristeleg Folkeparti i denne saka var rakryggja i 2000 -- dei stod saman med miljørørsla og vil­ le ikkje svekkja forureiningslova slik at det blei mogleg å byggja gasskraftverk. Eg konstaterer at den 8. desember 2004 står ein saman med LO, Prosessindustriens Lands­ forening og olje­ og gassindustrien, og legg til rette for bygging av gasskraftverk som andre har bestemt -- men ein kjem sjølv til å leggja ned grunnsteinen. For meg er det eit linjeskifte utan like i miljø­ og klimapolitikken, og trass i at ein seier at klimapolitikken er viktig. Derfor er det bekymringsfullt at Kristeleg Folkeparti gjer dette så lett -- at alt no er blitt så flott. For å avslutta og ikkje dryga ut møtet: Eg hørte at eg ikkje fekk noko råd om korleis det var å vera miljøgissel, slik som Kristeleg Folkeparti er no. Det tek eg til etterret­ ning, og reknar med at ein ikkje ønskjer å fortelja korleis dette er, sjølv om det smertar. Presidenten: Bror Yngve Rahm har hatt ordet to gon­ ger tidlegare, og får ordet til ein kort merknad. Bror Yngve Rahm (KrF) [17:27:04]: Til det Lange­ land sa om å være gissel, vil jeg bare replisere: Vi har ikke erfaring med å være gissel, derfor kan vi ikke gi råd. Men jeg registrerer at Hallgeir Langeland likevel ber om det. Det må være fordi han forventer å bli gissel -- men det er ikke vår posisjon i dag. Bak den innstillingen vi med stor frimodighet legger fram i dag, og som får flertall, er det en samlet regjering som stiller seg. Nå har vi tatt noen viktige skritt framover som jeg tror vi kan bygge videre på i forhold til ytterlige­ re utfordringer i klimaspørsmålet. Til spørsmålet om linjeskifte: Det overrasker meg litt at Hallgeir Langeland helt fram til i dag hopper bukk over de vedtak som faktisk ligger i Stortinget fra før, hopper bukk over de konsesjoner som er gitt, og de posisjoner som både Kristelig Folkeparti, Høyre og Venstre har, med utgangspunkt i Sem­erklæringen, på det punktet. Det er 8. des. -- Klimakvoteloven 2004 223 ikke noe nytt i forhold til dette, ut fra hva vi har sagt før, og hva vi har som forankring i Sem­erklæringen. Dette er en videreføring av den politikken som Samar­ beidsregjeringen har stått for hele tiden. Hallgeir H. Langeland (SV) [17:28:28]: Til den ut­ fordringa som SV ser, knytt opp mot ny regjering: Sjølv­ sagt er det ei stor utfordring, veldig stor. Det er veldig stor forskjell på SVs energipolitikk og Arbeidarpartiets energipolitikk. Nettopp derfor tek SV denne utfordringa på alvor. Men eg må seia at eg synest det er veldig lettvint når Kristeleg Folkeparti ikkje innser at dei må sitja som eit gissel. Eg kan nemna sak etter sak der Kristeleg Folke­ parti no meiner noko anna. Barentshavet er eit eksempel, der har ein opna, der har Kristeleg Folkeparti glidd vekk og meiner noko anna. I forhold til gasskraftverk meinte Kristeleg Folkeparti noko anna i Bondevik I -- no meiner dei at det er greitt -- bygg det på Melkeøya. I forhold til satsing på miljøvennleg, alternativ energi, har SV ein klar profil på 20 TWh utan gass. Der var Kristeleg Folke­ parti meir på linje før. I forhold til ei storsatsing på miljø­ vennleg samferdsel har SV ein heilt annan profil enn Kristeleg Folkeparti. Der var vi meir på line før. Eg kan rekna opp ei rekkje saker som går i den retnin­ ga, og som viser at Kristeleg Folkeparti sin miljøprofil er monaleg svekt, ikkje minst i dag. Nettopp derfor får Kristeleg Folkeparti kjeft frå miljørørsla. Éin ting er at det ikkje går inn på dei å få kjeft av SV, og at dei ikkje vil snakka om korleis dette følest, osv. Men eg må jo seia at eg trudde dei tok miljørørsla meir alvorleg, dei fekk kritikk derfrå òg, men dei vel altså berre å kimsa av det og seier at SV er heilt på villspor. Då synest eg at ein be­ veger seg langt frå verkelegheita. Då kan ein berre kikka ut og sjå kva miljørørsla seier om Kristeleg Folkeparti i dag, i forhold til kva dei sa 9. mars 2000. Statsråd Knut Arild Hareide [17:30:32]: Det er blitt framheva frå denne talarstolen -- og ikkje frå nokon re­ presentant frå regjeringspartia -- at Noreg ligg fremst i klimapolitiken. Det vil eg gi mi tilslutning til. No får me eit nytt verkemiddel i klimapolitikken, me får eit kvotesystem. Me har frå før ei CO 2 ­avgift som er av dei høgaste i verda. Me har ein avtale med prosess­ industrien. Me har ei HFK/PFK­avgift, så me får totalt sett eit verkemiddelapparat innan klimapolitikken som er unikt i verdssamanheng. Det skal det vera, fordi me skal vera av dei som frontar klimapolitikken. Det er derfor med stoltheit ei samla regjering er med på å leggja fram dette. Me legg altså fram eit nytt verkemiddelapparat in­ nanfor klimapolitikken. Men me vel å behalda mogleg­ heita til å stilla teknologikrav gjennom forureiningslova. Det er nettopp fordi me vil behalda moglegheita i forhold til nye gasskraftverk. Det er eit viktig miljøpolitisk områ­ de. Det skal stillast krav til dei nye gasskraftverka om CO 2 ­handtering fram til me har eit system som er i tråd med Kyotoprotokollen. Derfor er det med rak rygg repre­ sentantane frå alle regjeringspartia kan stå og fronta miljø­ politikken. Det som for meg blir det paradoksale, er at me la fø­ ringar for denne politikken, saman med SV, i tilleggs­ meldinga. Me beheld ambisjonsnivået om reduserte ut­ slepp, som me òg la fram i tilleggsmeldinga. Me fører ik­ kje ein politikk som opnar for nye gasskraftverk, gjen­ nom den lova me legg fram her. Derfor burde det ha vore veldig enkelt for SV å vera med og støtta denne lova. Eg forstår at representanten Hallgeir H. Langeland er oppteken av at oljeindustrien og ein del andre har sine feiringar. Ja, eg er glad for at òg den delen av industrien ser kor viktig ein restriktiv og god klimapolitikk er. Det er eg glad for. Me treng å byggja miljøalliansar langt ut­ over dei som vanlegvis har fremma miljøpolitikken. Der­ for er det med stor glede eg kan seia at me har fått eit nytt verkemiddel i klimapolitikken som samla sett vil gjera at klimapolitikken blir betre. Synnøve Konglevoll (A) [17:33:39]: Jeg skal heller ikke dra ut debatten. Men jeg tok ordet nå fordi det over­ rasker meg at statsråden på denne måten framstiller Norge med en glorie i klimapolitikken. Mange av oss som har hatt innlegg i dag, har startet med hvor store miljø­ utfordringer vi har. Da synes jeg det er overraskende at statsråden ikke er mer ydmyk når det gjelder å innrømme at dette er et skritt i riktig retning, men det er bare et lite skritt. Det er heller ikke slik at vi ligger veldig langt for­ an alle andre land -- tvert imot. Vi har tilpasset oss et for­ slag fra EU. Når det gjelder registreringsmekanismen, har Storbri­ tannia, f.eks., vært mye lenger foran enn det Norge har vært. Faktum er at Regjeringa har gått en lang omvei, fra det forslaget de opprinnelig la fram, som da var så fantas­ tisk mye bedre, til de har lagt seg inn på omtrent det sam­ me som Arbeiderpartiet foreslo. Så at statsråden skal hol­ de fram Norge og denne regjeringa som så fantastisk mye bedre enn noen andre land og noen andre regjerin­ ger, synes jeg vitner om litt manglende ydmykhet i for­ hold til de utfordringene vi faktisk står overfor. Å g o t V a l l e hadde her gjeninntatt president­ plassen. Hallgeir H. Langeland (SV) [17:35:00]: Eg konsta­ terer at Kristeleg Folkeparti har fått seg nye partnarar, og at dei består av kameratar som ikkje akkurat er kjende for å ta klimatrusselen på alvor. SV står i dag, som i 2000, saman med dei same partnarane som me hadde då. Det gjer altså ikkje Kristeleg Folkeparti. Statsråd Knut Arild Hareide [17:35:32]: Eg skal òg vera veldig kort. Eg vil berre seia at Regjeringa står for den same politikken som da me la fram tilleggsmeldin­ ga, det same ambisjonsnivået, og det er derfor me med stoltheit legg fram denne lova. Eg er glad for den tilslut­ ninga ho har fått, og at Arbeidarpartiet er med på å støtta lova. Eg har lyst til å kommentera det representanten Syn­ nøve Konglevoll tek opp, for det synest eg er viktig. Det er store utfordringar innanfor klimapolitikken. Derfor 8. des. -- Voteringer 2004 224 skal Noreg vera i front. Noreg skal vera eit av dei landa som frontar ein meir ambisiøs klimapolitikk òg interna­ sjonalt. Men eg har òg lyst til å seia at innanfor det ver­ kemiddelapparatet som me har i dag, ligg Noreg heilt i front. Me har eit av dei mest heildekkjande verkemiddel­ apparata. Det har representanten Synnøve Konglevoll i dag vore med på å gjera endå betre gjennom at me får ei kvotelov. Men det er mange steg å gå. Kyoto­avtalen er berre eit første steg på vegen. Me er nøydde til å ta fleire steg for å nå dei langsiktige måla. Kyoto­avtalen inneber ein re­ duksjon på 5 pst. FNs klimapanel anslår at me i framtida er nøydde til å redusera ikkje 5 pst., men 50 pst. Derfor må me òg ta nye steg vidare. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4. (Votering, se side 225) Etter at det var ringt til votering i 5 minutter, uttalte presidenten: Odelstinget skal votere i sakene nr. 1--4. Votering i sak nr. 1 Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt vedtak til l o v om endringar i lønnsgarantilova I I lov 14. desember 1973 nr. 61 om statsgaranti for lønnskrav ved konkurs m.v. skal § 1 tredje leddet første punktum lyde: Kravene dekkes av garantien i den utstrekning de har fortrinnsrett etter kapittel 9 i lov om fordringshavernes dekningsrett, dog begrenset i det enkelte tilfelle til et be­ løp som svarer til to ganger folketrygdens grunnbeløp på fristdagen. II Endringa trer i kraft 1. januar 2005. Endringa gjeld berre for bu der krav om konkurs kjem til skifteretten etter at lova er iverksett, for forsikringssel­ skap og bankar der vedtak om å setje institusjonen under offentleg administrasjon vert gjort etter dette tidspunktet, insolvente dødsbu der dødsfallet skjer etter dette tids­ punktet og insolvente selskap der tvangsavvikling i med­ hold av aksjelova § 16­15 og allmennaksjelova § 16­15 vert bestemt etter dette tidspunktet. Presidenten: Sosialistisk Venstreparti har varslet at de går imot. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes med 60 mot 10 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 17.44.10) Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og lo­ ven i sin helhet. Presidenten regner med at Sosialistisk Venstreparti vil gå imot. V o t e r i n g : Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes med 58 mot 10 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 17.44.33) Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget. Votering i sak nr. 2 Presidenten: Under debatten har Magnhild Meltveit Kleppa satt fram et forslag på vegne av Senterpartiet. For­ slaget lyder: «I I lov 29. april 1988 nr. 21 om ferie gjøres følgende endringer: § 5 (1) skal lyde: Arbeidsgiver skal sørge for at arbeidstaker gis ferie­ fritid på 30 virkedager hvert ferieår. § 10 (2) skal lyde: Arbeidstaker har rett til feriepenger fra arbeidsgiver med 12,3 pst. av feriepengegrunnlaget (jf. nr. 1). § 15 oppheves. II Loven trer i kraft straks.» Det vil bli votert alternativt mellom dette forslaget og innstillingen fra komiteen. Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt vedtak: Dokument nr. 8:60 (2003­2004) -- forslag fra stor­ tingsrepresentantene Morten Lund og Magnhild Meltveit Kleppa om lov om endring i lov 29. april 1988 nr. 21 om ferie (5. ferieuke) -- vedlegges protokollen. V o t e r i n g s t a v l e n e viste at det ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Senterpartiet ble avgitt 67 stemmer for innstillingen og 3 stemmer for forslaget fra Senterpartiet. (Voteringsutskrift kl. 17.45.30) Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) (fra salen): Det skul­ le vera 4 røyster for forslaget. Presidenten: De riktige tallene blir da 66 stemmer for komiteens innstilling og 4 stemmer for forslaget. Votering i sak nr. 3 Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt vedtak: Ot.prp. nr. 26 (2004­2005) om lov om endring i lov 6. mai 1988 nr. 22 om lønnsplikt under permittering -- vedlegges protokollen. 8. des. -- Voteringer 2004 225 V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Votering i sak nr. 4 Presidenten: Under debatten er det satt fram 6 forslag. Det er -- forslag nr. 1, fra Hallgeir H. Langeland på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet -- forslagene nr. 2--4, fra Øyvind Vaksdal på vegne av Fremskrittspartiet -- forslag nr. 5, fra Hallgeir H. Langeland på vegne av Sosialistisk Venstreparti -- forslag nr. 6, fra Odd Roger Enoksen på vegne av Senterpartiet Forslag nr. 1, fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, lyder: «Stortinget ber Regjeringen sikre at kvotesystemet ikke svekker forurensningsloven som miljøpolitisk virkemiddel.» Forslag nr. 2, fra Fremskrittspartiet, lyder: «Stortinget ber Regjeringen avstå fra å innføre et nasjonalt tidlig kvoteregime som er konkurransevri­ dende for norsk industrivirksomhet.» Forslag nr. 3, fra Fremskrittspartiet, lyder: «Stortinget ber Regjeringen arbeide for at norsk in­ dustri skal ha like krav til utslipp av såkalte klimagas­ ser som man har i andre land innen EØS­området.» Forslag nr. 4, fra Fremskrittspartiet, lyder: «Stortinget ber Regjeringen vurdere implemente­ ring av EUs kvotedirektiv og fremme sak om dette til Stortinget.» Forslagene blir i samsvar med forretningsordenens § 30 fjerde ledd å sende Stortinget. Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt vedtak til l o v om kvoteplikt og handel med kvoter for utslipp av klimagasser (klimakvoteloven) Presidenten: Det voteres her først over forslag nr. 5, fra Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder: «§ 3 skal lyde: § 3 (utslipp som omfattes av denne loven) Loven gjelder utslipp av CO 2 i forbindelse med: a)raffinering av mineralolje b)produksjon av koks c)produksjon og bearbeiding av jern og stål, her­ under røsting og sintring av jernmalm d)produksjon av sement, kalk, glass, glassfiber og keramiske produkter. Loven gjelder likevel ikke utslipp: a)fra forbrenning av biomasse b)fra forbrenning av farlig avfall og kommunalt av­ fall c)som er avgiftsbelagt etter Stortingets årlige ved­ tak om CO 2 ­avgift. § 8c skal lyde: Dersom utslippene fra virksomhet som nevnt i bok­ stav a etter 1. januar 2001, men før 31. desember 2007, har blitt vesentlig redusert som følge av vesentlige endringer av virksomhetens art eller omfang, skal dette tillegges betydning ved tildelingen. Endringer som medfører økte utslipp vil ikke påvirke tildelingen.» V o t e r i n g : Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble med 63 mot 10 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 17.47.17) Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 6, fra Sen­ terpartiet. Forslaget lyder: «§ 7 skal lyde: § 7 (tildelingsmetode) Kvotene skal for perioden 1. januar 2005 til 31. desember 2007 tildeles vederlagsfritt til de virk­ somhetene som faller inn under lovens § 3 punkt b­e. Virksomheter som faller inn under § 3 punkt a vil ikke få tildelt kvoter vederlagsfritt, men pålegges å kjøpe det nødvendige antall kvoter i markedet.» V o t e r i n g : Forslaget fra Senterpartiet ble mot 4 stemmer ikke bi­ falt. Videre var innstillet: Kapittel 1 Innledende bestemmelser § 1 (lovens formål) Formålet med denne loven er å begrense utslippene av klimagasser på en kostnadseffektiv måte gjennom et sys­ tem med kvoteplikt for utslipp av CO 2 og fritt omsetteli­ ge utslippskvoter. § 2 (lovens stedlige virkeområde) Loven gjelder for utslipp i riket og for utslipp fra virk­ somhet på den norske delen av kontinentalsokkelen, med de begrensningene som følger av folkeretten. Kongen kan gi forskrift med nærmere bestemmelser om lovens stedlige virkeområde, herunder om lovens an­ vendelse på Svalbard. § 3 (utslipp som omfattes av denne loven) Loven gjelder utslipp av CO 2 i forbindelse med: a) energiproduksjon b) raffinering av mineralolje c) produksjon av koks d) produksjon og bearbeiding av jern og stål, herunder røsting og sintring av jernmalm e) produksjon av sement, kalk, glass, glassfiber og kera­ miske produkter. Loven gjelder likevel ikke utslipp: a) fra forbrenning av biomasse 8. des. -- Voteringer 2004 226 b) fra forbrenning av farlig avfall og kommunalt avfall c) som er avgiftsbelagt etter Stortingets årlige vedtak om CO 2 ­avgift. Kongen kan i forskrift gi bestemmelser om at utslipp omfattet av første ledd fra produksjonsenheter med kapa­ sitet under en fastsatt grense skal være unntatt fra denne lov, herunder bestemmelser om at flere produksjonsen­ heter som står i nær driftsmessig eller fysisk sammen­ heng skal vurderes under ett ved beregningen av kapasi­ teten. Kongen kan i forskrift gi bestemmelser om at utslipp av CO 2 fra en produksjonsenhet i sin helhet skal være omfattet av denne lov selv om utslippet bare delvis skyl­ des virksomhet som nevnt i første ledd. § 4 (kvoteplikt) Den som driver virksomhet som nevnt i § 3 er kvote­ pliktig etter denne lov og må innlevere kvoter tilsvarende sine kvotepliktige utslipp i samsvar med bestemmelsene i § 13. I tillegg kreves tillatelse etter forurensningsloven § 11. § 5 (søknad om utslippstillatelse og kvoter) Søknad om utslippstillatelse etter forurensningsloven § 11 må foreligge innen 15. januar 2005 for at virksom­ heten skal komme i betraktning ved tildeling av kvoter etter § 8 for perioden 1. januar 2005 til 31. desember 2007. Søknader som er innlevert innen denne fristen an­ ses samtidig for å være søknader om å få tildelt kvoter i medhold av § 8. Søknaden må inneholde de opplysninge­ ne som er nødvendige for å vurdere hvor mange kvoter som skal tildeles etter § 8. Forurensningsmyndighetene kan i det enkelte tilfellet fastsette hvilke opplysninger eller undersøkelser søkeren må sørge for. Kapittel 2 Fastsettelse av det samlede antallet kvoter og tildeling § 6 (fastsettelse av det samlede antallet kvoter) Kongen fastsetter det samlede antallet kvoter som til­ deles for perioden 1. januar 2005 til 31. desember 2007. Ved fastsettelsen av det samlede antallet kvoter skal Kongen blant annet ta hensyn til Norges internasjonale forpliktelser til å begrense utslippene av klimagasser, den faktiske og forventede utslippsutviklingen i Norge, hvor stor andel av de faktiske og forventede utslippene som omfattes av § 3, å unngå forskjellsbehandling mellom sektorer og bedrifter, og de tekniske og økonomiske mu­ lighetene for å begrense utslipp som omfattes av § 3. § 7 (tildelingsmetode) Kvotene skal for perioden 1. januar 2005 til 31. de­ sember 2007 tildeles vederlagsfritt til de kvotepliktige. § 8 (tildeling av kvoter) Forurensningsmyndighetene treffer vedtak om hvor mange kvoter som skal tildeles den enkelte kvotepliktige for perioden 1. januar 2005 til 31. desember 2007. For tildelingen av kvoter for perioden 1. januar 2005 til 31. desember 2007 skal følgende retningslinjer legges til grunn: a) For virksomhet som er igangsatt senest 1. januar 2001, skal tildelingen ta utgangspunkt i virksomhetens gjen­ nomsnittlige utslipp i basisårene fra og med 1998 til og med 2001. b) Dersom virksomhet som nevnt i bokstav a ikke har vært i drift i alle basisårene eller av andre grunner har atypiske utslipp i ett eller flere av basisårene, kan kvo­ ter tildeles på grunnlag av utslippene i de øvrige årene. c) Dersom utslippene fra virksomhet som nevnt i bokstav a etter 1. januar 2001, men før 31. desember 2007, har blitt eller med rimelig sikkerhet forventes å bli vesent­ lig redusert eller økt som følge av vesentlige endringer av virksomhetens art eller omfang, skal dette tillegges betydning ved tildelingen. Ved endringer som medfø­ rer økte utslipp kan det ved tildelingen legges vekt på mulighetene, herunder de tekniske og økonomiske mulighetene, for å begrense utslipp av CO 2 , særlig ved å ta i bruk de beste tilgjengelige teknikkene. d) For virksomhet som er igangsatt etter 1. januar 2001 eller med rimelig sikkerhet forventes å bli igangsatt før 31. desember 2007, kan det ved tildelingen legges vekt på mulighetene, herunder de tekniske og økonomiske mulighetene, for å begrense utslipp av CO 2 , særlig ved å ta i bruk de beste tilgjengelige teknikkene. Tildelingsvedtaket gjøres betinget av at den kvote­ pliktige ved den årlige utdelingen av kvoter etter § 9, har utslippstillatelse for CO 2 etter forurensningsloven § 11 annet ledd og at virksomhetens art og omfang ikke avvi­ ker vesentlig i forhold til de forutsetningene som tilde­ lingsvedtaket bygger på. I forbindelse med den årlige ut­ delingen av kvoter etter § 9 prøver forurensningsmyndig­ hetene om betingelsene for tildelingsvedtaket er oppfylt. Dersom forurensningsmyndighetene kommer til at dette ikke er tilfellet kan tildelingsvedtaket omgjøres. Omgjø­ ringsvedtaket legges til grunn for kvoteutdelingen etter § 9. Kongen kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om tildeling av kvoter etter denne bestemmelsen. § 9 (utdeling av kvoter) Forurensningsmyndighetene deler hvert år ut det an­ tallet kvoter den enkelte kvotepliktige er berettiget til etter vedtak i medhold av § 8. Utdelingen av kvoter skjer ved at forurensningsmyndighetene innen 1. mars hvert år underretter Det norske registeret for klimakvoter om at et angitt antall kvoter skal overføres til den kvotepliktiges konto i registeret. Utdeling av kvoter for 2005 skal skje innen 15. mars 2005. Dersom den kvotepliktige har fått utdelt et større an­ tall kvoter enn det vedkommende er berettiget til i hen­ hold til vedtak om tildeling av kvoter etter § 8, skal foru­ rensningsmyndighetene underrette Det norske registeret for klimakvoter om at overskytende kvoter skal slettes fra vedkommendes konto. Før forurensningsmyndighete­ ne underretter Det norske registeret for klimakvoter om sletting, skal den kvotepliktige varsles og gis anledning 8. des. -- Voteringer 2004 227 til å uttale seg innen en nærmere angitt frist, med mindre vedkommende allerede på annen måte har hatt rimelig anledning til å uttale seg, varsel av andre grunner må an­ ses åpenbart unødvendig, eller det er grunn til å frykte at det vil vanskeliggjøre slettingen. § 10 (meldeplikt) Den kvotepliktige skal på forhånd gi melding til foru­ rensningsmyndighetene om enhver endring av virksom­ hetens art eller omfang som kan ha betydning for om be­ tingelsene i vedtak etter § 8 er oppfylt. Kapittel 3 Det norske registeret for klimakvoter -- Oppgjør av kvoteplikten § 11 (Det norske registeret for klimakvoter) Det norske registeret for klimakvoter skal inneholde opplysninger om utstedelse, utdeling, beholdning, over­ dragelse, overføring til oppgjør og sletting av kvoter. Kongen utpeker en ansvarlig myndighet for opprettel­ se og drift av registeret. Kongen kan i forskrift gi nærme­ re bestemmelser om utformingen og driften av dette re­ gisteret, herunder bestemmelser om hvilke typer kontoer og opplysninger registeret skal inneholde, hvilke opplys­ ninger som skal være offentlig tilgjengelige og om sam­ arbeid med andre registre. Offentlige myndigheter har rett til å få tilgang til opp­ lysninger fra kvoteregisteret i den utstrekning dette er nøvendig for å fremme deres oppgaver i eller i medhold av lov. § 12 (opprettelse av konto, overføring og sletting av kvoter) Enhver fysisk eller juridisk person har rett til å oppret­ te konto i Det norske registeret for klimakvoter. En kontohaver har rett til å overføre egne kvoter til andre kontohavere. Kongen kan i forskrift gi bestemmel­ ser som innskrenker overføringsadgangen etter denne be­ stemmelsen der dette er nødvendig i henhold til regelver­ ket under Kyotoprotokollen 1997 til FNs rammekonven­ sjon 1992 om klimaendring. En kontohaver kan kreve at kvoter registrert på egen konto slettes. Kongen kan i forskrift gi bestemmelser om betaling av gebyr for opprettelse av konto, mottak av kvoter ut­ stedt av staten og overføring av kvoter i, til eller fra re­ gisteret. § 13 (plikt til å overføre kvoter til oppgjør) Den kvotepliktige skal innen 1. mai hvert år overføre et antall kvoter som svarer til virksomhetens rapporte­ ringspliktige utslipp det foregående året, til en nærmere angitt oppgjørskonto i registeret. Dersom den kvotepliktige ikke innen fristen etter før­ ste ledd har satt inn et tilstrekkelig antall kvoter på opp­ gjørskontoen, skal den kvotepliktige innen 1. mai året etter at oppgjør i medhold av første ledd skulle ha funnet sted, plassere kvoter på den tildelte oppgjørskontoen sva­ rende til underskuddet fra det tidligere året. I tillegg skal det ilegges overtredelsesgebyr etter § 21. Kvoter som er overført til oppgjør etter første og annet ledd for kvoteplikt i perioden 1. januar 2005 til 31. de­ sember 2007 skal slettes. § 14 (godkjenning av kvoter som ikke er utstedt i Det norske registeret for klimakvoter) Kongen kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om hvilke typer kvoter, andre enn de som er utstedt etter § 8, som kan godkjennes i oppgjør i forhold til kvoteplikten, og prosedyrene for dette. § 15 (utstedelse av kvoter på grunnlag av utslipps­ reduserende prosjekter i sektorer innenlands som ikke har kvoteplikt) Kongen kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om utstedelse av kvoter på grunnlag av utslippsreduserende prosjekter i sektorer innenlands som ikke har kvoteplikt. Kapittel 4 Rapportering og kontroll § 16 (rapportering) Den kvotepliktige skal innen 1. mars hvert år rappor­ tere foregående års kvotepliktige utslipp av CO 2 til foru­ rensningsmyndighetene. Kongen kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om rapporteringen, herunder bestemmelser om hva som skal rapporteres og hvordan utslippene skal beregnes eller måles. § 17 (forurensningsmyndighetenes kontroll) Forurensningsmyndighetene kontrollerer og godkjen­ ner den enkelte kvotepliktiges rapportering av CO 2 ­ut­ slipp etter § 16. I særlige tilfeller kan forurensningsmyndighetene gi pålegg om at den kvotepliktiges utslippsrapport skal ve­ rifiseres av en uavhengig tredjepart før innlevering. Kon­ gen kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om krav til og akkreditering av verifikasjonsinstans, herunder om ut­ arbeidelsen og innholdet av verifikasjonserklæringer. Kongen kan i forskrift fastsette at omkostninger i for­ bindelse med forurensningsmyndighetenes kontroll av utslippsrapporter etter denne bestemmelsen skal dekkes av den kvotepliktige. § 18 (pålegg om opplysninger eller undersøkelse) Forurensningsmyndighetene kan pålegge kvoteplikti­ ge å gi opplysninger eller å sørge for eller bekoste under­ søkelser eller lignende tiltak som med rimelighet kan kreves for å fastslå om det er behov for å endre rapporte­ ringsreglene gitt i medhold av § 16. Kapittel 5 Sanksjoner § 19 (suspensjon av retten til å overføre kvoter) Dersom den kvotepliktige ikke innen 1. april det en­ kelte år har rapportert sine utslipp i henhold til bestem­ melsene gitt i eller i medhold av § 16, skal forurensnings­ 8. des. -- Referat 2004 228 myndighetene suspendere vedkommende fra retten til å overføre kvoter i kvoteregisteret fram til tilfredsstillende rapportering foreligger. § 20 (tvangsmulkt) Ved overtredelse av rapporteringsplikten etter § 16 kan forurensningsmyndighetene fatte vedtak om tvangs­ mulkt til staten. Tvangsmulkten begynner å løpe dersom den kvotepliktige oversitter den fristen som forurens­ ningsmyndighetene har fastsatt for å rette forholdet. Tvangsmulkten løper så lenge det ulovlige forholdet va­ rer. Tvangsmulkten ilegges den kvotepliktige etter § 4. Vedtak om tvangsmulkt er tvangsgrunnlag for utlegg. Forurensningsmyndighetene kan frafalle påløpt tvangs­ mulkt. § 21 (overtredelsesgebyr) Dersom den kvotepliktige ikke har overholdt sine for­ pliktelser etter § 13 første ledd, ilegger forurensnings­ myndighetene et overtredelsesgebyr til statskassen. Overtredelsesgebyret skal tilsvare 40 euro på forfalls­ tidspunktet for hvert tonn rapporteringspliktig CO 2 som det ikke er plassert kvoter for på virksomhetens konto i henhold til § 13 første ledd. Gebyret forfaller til betaling 14 dager etter påkrav. Ved forsinket betaling skal det be­ tales renter etter lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m.m. Vedtak om overtredelsesge­ byr er tvangsgrunnlag for utlegg. Kongen kan i forskrift endre størrelsen på overtredelsesgebyret. Informasjon om hvem som er ilagt overtredelsesgebyr og omfanget av overtredelsen skal gjøres tilgjengelig for offentligheten. § 22 (straff) Med bøter eller fengsel inntil 3 måneder eller begge deler straffes den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelsene om rapporteringsplikt gitt i eller i med­ hold av § 16 i denne lov. Kapittel 6 Avsluttende bestemmelser § 23 (endringer i andre lover) I lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensning og om avfall gjøres følgende endringer: § 11 nytt annet ledd skal lyde: Kvotepliktig etter klimakvoteloven § 4 skal etter søk­ nad innvilges tillatelse til kvotepliktige utslipp av CO 2 så fremt han godtgjør at han er i stand til å overvåke og rapportere utslippene på en tilfredsstillende måte. Kon­ gen kan i utslippstillatelsen sette vilkår i medhold av § 16. Det skal ikke settes noen utslippsgrenseverdi i tilla­ telsen. Tillatelsen gjelder så langt det innleveres kvoter i henhold til plikten i klimakvoteloven § 13. Nåværende § 11 annet ledd blir § 11 tredje ledd osv. § 18 nytt annet ledd skal lyde: Tillatelse gitt i medhold av § 11 annet ledd tilbakekal­ les eller endres dersom kvoteplikten etter klimakvotelo­ ven § 4 opphører. Nåværende § 18 annet ledd blir § 18 tredje ledd. Nåværende § 18 tredje ledd blir § 18 nytt fjerde ledd og skal lyde: Ved avgjørelser etter første og tredje ledd skal det tas hensyn til kostnadene en endring eller omgjøring vil på­ føre forurenseren og de fordeler og ulemper endring eller omgjøring for øvrig vil medføre. § 24 (ikrafttredelse) Loven gjelder fra 1. januar 2005. Presidenten: Fremskrittspartiet har varslet at de vil gå imot. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes med 61 mot 11 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 17.48.01) Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og lo­ ven i sin helhet. Presidenten regner med at Fremskrittspartiet vil gå imot. V o t e r i n g : Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes med 60 mot 11 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 17.48.25) Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget. S a k n r . 5 Referat Presidenten: Det foreligger ikke noe referat. Møtet hevet kl. 17.50.