7. des. -- Lov om omdanning av Jernbaneverkets forretningsenhet BaneService til aksjeselskap 2004 198 Møte tirsdag den 7. desember kl. 18.30 President: Å g o t V a l l e D a g s o r d e n (nr. 10): 1. Innstilling fra samferdselskomiteen om lov om om­ danning av Jernbaneverkets forretningsenhet Bane­ Service til aksjeselskap (Innst. O. nr. 29 (2004­2005), jf. Ot.prp. nr. 15 (2004­ 2005)) 2. Innstilling fra samferdselskomiteen om lov om om­ danning av Kystverkets produksjonsvirksomhet til statsaksjeselskap (Innst. O. nr. 25 (2004­2005), jf. Ot.prp. nr. 20 (2004­ 2005)) 3. Referat Presidenten: Representanten Karin Andersen vil framsette et privat lovforslag. Karin Andersen (SV) [18:31:10]: På vegne av re­ presentanten Heikki Holmås og meg selv vil jeg sette fram forslag til lov om endringer i lov av 13. juni 1980 nr. 35, rettshjelpsloven, i saker om tvangsekteskap. Presidenten: Lovforslaget vil bli behandlet på regle­ mentsmessig måte. S a k n r . 1 Innstilling fra samferdselskomiteen om lov om omdan­ ning av Jernbaneverkets forretningsenhet BaneService til aksjeselskap (Innst. O. nr. 29 (2004­2005), jf. Ot.prp. nr. 15 (2004­2005)) Presidenten: Etter ønske fra samferdselskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe. Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen innenfor den fordelte taletid. Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter. -- Det anses vedtatt. Kenneth Svendsen (FrP) [18:32:36] (ordfører for sa­ ken): Regjeringen legger i proposisjonen fram forslag til lov om omdanning av Jernbaneverkets forretningsenhet BaneService til aksjeselskap. Lovutkastet er en oppfølging av forslaget fremmet i St. prp. nr. 1 Tillegg nr. 2. Det er en debatt vi har hatt tidligere i dag, så jeg vil bare anbefale komiteens forslag til vedtak som ligger her. Anne Berit Andersen (H) [18:33:25]: Denne saken er, som saksordfører sa, diskutert bredt tidligere i dag, men jeg har lyst til å knytte noen kommentarer til den. Denne regjering satser på bred front på jernbanesekto­ ren. Det gjelder både organisering og bevilgningsnivå. Det er åpenbart en del misforståelser ute og går hva an­ går denne omstillingsprosessen som nå skal skje i Jern­ baneverket. La det være helt klart at Jernbaneverket ikke skal pri­ vatiseres. Det skal skje en gradvis omstilling, der det åp­ nes for konkurranse på enkelte avgrensede områder. Det­ te gjelder produksjon og tungt vedlikehold. Det gjelder ikke forvaltning. Omstillingen vil vi gjennomføre for å gi de reisende et enda bedre tilbud. Men det røres ikke ved det statlige eierskapet til jernbanenettet her i landet, slik jeg ser enkelte har prøvd å framstille det. Eierskapet, ansvaret for drift, kontroll og inspeksjon, skal fortsatt være hos Jernbaneverket, som nå vil få en klarere definert oppgave, klarere fokus. Sikkerheten vil altså fortsatt ligge hos Jernbaneverket. Det er dessuten en forutsetning for den omstillingen som skal skje, at den skjer under overvåking fra Jernbanetilsynet. Det har aldri vært bevilget mer til jernbane enn i den­ ne stortingsperioden. Det gjelder både investeringer i in­ frastruktur og rutetilbud. Ny skinnegang, flere traseer med dobbeltspor og nytt togradiosystem er bare noe av det som samlet sett bidrar til å bedre sikkerheten, rutetil­ budet og informasjonen til de reisende. Det satses også millionbeløp for å bedre framkommeligheten for beve­ gelseshemmede. Det skjer med andre ord et betydelig løft. Det har vært en økning på godt over 1 milliard kr på kjøp av persontransport med tog, drift og vedlikehold og investeringer i jernbanens infrastruktur siden 2001. Om­ stillingsprosessen som nå skal skje i Jernbaneverket, vil føre til en ytterligere forbedring, til glede for de reisende. Geir­Ketil Hansen (SV) [18:35:58]: Jeg skal ikke gjenta debatten fra tidligere i dag om konkurranseutset­ ting av Jernbaneverkets drift og vedlikehold, men slik som det framgår klart og tydelig av saken her, er Bane­ Service i dag en forretningsenhet innenfor forvaltningen av Jernbaneverket som driver med jernbanetekniske en­ trepriser, investeringer og større jernbaneteknisk vedlike­ hold, og denne virksomheten har om lag 250 ansatte. I debatten i dag og etterpå er det blitt forklart av både statsråden og representanter for regjeringspartiene at Ba­ neService nå kan være den virksomheten innenfor Jern­ baneverket som kan overta de ansatte i Jernbaneverket som vil bli oppsagt, og som kan overta all drift og vedli­ kehold av jernbanen, som Jernbaneverket i framtiden ikke skal drive med. Det ville vært interessant når statsrå­ den får ordet senere i dag, å få en klargjøring av om det er en annen mening med BaneService i tiden framover enn det som framgår av saken. For øvrig vil jeg vise til flertallsmerknaden fra Arbei­ derpartiet, SV og Senterpartiet om at når man nå lager AS av BaneService, så forutsetter vi at det legges til grunn at «BaneService vil videreføre medlemskap i Sta­ tens Pensjonskasse i 5 år med mindre et samlet styre be­ slutter noe annet». I merknaden er det lagt til grunn det samme som det som gjelder for Kystverket, som vi skal 7. des. -- Lov om omdanning av Jernbaneverkets forretningsenhet BaneService til aksjeselskap 2004 199 behandle i neste sak. Jeg beklager at ikke et flertall i Stortinget kunne være med på akkurat den merknaden. Oddbjørg Ausdal Starrfelt (A) [18:37:59]: Eg skal ikkje gjenta debatten frå tidlegare, sjølv om eg har vorte meir og meir forvirra når det gjeld kva BaneService ei­ gentleg skal gjera -- akkurat som representanten frå SV. Eg vil gjerne be statsråden gjera greie for kva slags opp­ gåver BaneService AS skal ha. Tidlegare har dei vore ein prosjektorganisasjon med store investerings­ og vedlike­ haldsoppgåver. Dei har ikkje hatt ansvaret for noko av den daglege drifta. I dag har det vore peikt på i ulike samanhenger -- ikkje så mykje i denne salen, men utanfor -- at BaneService òg skal kunna ha driftsoppgåver. Er det det dei skal? Det hadde vore ganske greitt at Stortinget visste om det, for det som står i stortingsproposisjonen, er at BaneService skal nedbemanna frå 250 til 220. Då slit eg med å få plass til 1 000 som skal seiast opp i Jernbaneverket Drift. Tidlegare i dag tok eg opp ei problemstilling som er meir relevant for denne odelstingsproposisjonen, og som eg vil be statsråden kommentera: I stortingsproposisjo­ nen om omdaning av Kystverket til AS står det at pen­ sjonsrettane skal vidareførast i fem år med mindre eit samla styre godtek noko anna. I Samferdsledepartemen­ tet sin St.prp. nr. 1 Tillegg nr.2 står det «forutsatt at styret ikke bestemmer noe annet». Dette er ganske vesensfor­ skjellig. I Kystverket kan då dei tilsette stoppe dette, det kan dei ikkje i Samferdsledepartementet. Eg vonar at desse to statsrådane samordnar seg og står for det same, og at statsråden kan oppklara at det er eit samla styre som òg gjeld for BaneService AS. Jan Sahl (KrF) [18:39:59]: Mye er sagt i denne sa­ ken i løpet av dagens debatt i Stortinget. Når jeg tar or­ det, er det for å presisere at bak forslaget om å skille ut Jernbaneverkets produksjonsenhet i et uavhengig pro­ duksjonsselskap ligger det fra Kristelig Folkepartis side en intensjon om at det skal komme passasjerene og andre transportbrukere til gode. Forslaget er ikke reist for å kaste penger ut av vinduet eller for å skade flest mulig, som det er blitt hevdet i debatten fra opposisjonen. Virksomheten i BaneService har dessuten vært kon­ kurranseutsatt lenge. Dette forslaget går ut på å skille ut enheter fra Jernbaneverket og gjøre det om til et fullt ut statlig aksjeselskap. Det vil gi et ryddigere forhold til konkurrentene ved at Jernbaneverket ikke lenger både ut­ lyser oppdrag og selv deltar i konkurransen om disse oppdragene. Jorunn Ringstad (Sp) [18:41:11]: Departementet forklarar at omdanninga av BaneService til aksjeselskap er ei følgje av auka konkurranseutsetjing av produksjons­ verksemda i Jernbaneverket. Det er òg gjort klart at Sam­ ferdsledepartementet ikkje legg opp til å vere ein lang­ siktig eigar av BaneService AS. Vedtaket som eit fleirtal kjem til å gjere seinare i dag, er altså berre første steg fram mot privatisering. Departementet peikar på at formålet med den auka konkurranseutsetjinga skal vere å effektivisere produk­ sjonen, slik at staten får meir igjen for dei midlane som blir løyvde til jernbaneinfrastruktur. Det er det same som vi har høyrt i dei andre sakene der vi har føreteke omdan­ ningar til AS. Så viser departementet òg til at det er vanskeleg å fast­ setje effektiviseringsgevinsten, men det blir vist til at konkurranseutsetjinga i Statens vegvesen har gitt kon­ traktar som ligg ca. 10--15 pst. lågare i pris enn før kon­ kurranseutsetjing. Då er det litt interessant å merke seg at det er ikkje så mange månadene sidan at forkjemparane for konkurranseutsetjing snakka om ei innsparing på 20-- 30 pst. No er vi altså nede på 10--15 pst. Det er ei halve­ ring. Spørsmålet er berre kva resultatet blir til sjuande og sist -- om det blir nokon gevinst igjen. Departementet peikar på at ei utskiljing av BaneSer­ vice vil skape ein ryddigare situasjon om rollene i mark­ naden. Etter mitt syn må det vere minst like viktig å ha ei organisering som gir den beste tryggleiken for jernbane­ drift. Jernbaneverket har, og vil òg i framtida ha, totalan­ svaret for jernbanenettet sin kvalitet og standard. Etter mitt syn hadde det vore ein klar fordel om det i forkant av Regjeringa sitt forslag om omstrukturering hadde vore gjort analysar i tråd med § 5­1 i jernbanelova. Dette kun­ ne ha utelukka mange spørsmål ved tryggleiken som mange no stiller. Når eit fleirtal på Stortinget i dag gjer vedtak om å omdanne BaneService til aksjeselskap, vil det få konse­ kvensar for dei tilsette. Dei tilsette i BaneService skal få tilbod om å vere med over i det nye selskapet, men det blir samtidig lagt opp til ein reduksjon av tilsette på om lag 30 personar. Tidlegpensjonering, sluttpakkar og and­ re omstillingsverkemiddel skal takast i bruk. Det blir eit paradoks at samtidig som folk i yrkeslivet blir oppfordra til å stå lenger i arbeid, reduserer statlege selskap talet på tilsette ved tidlegpensjonering og sluttpakkar. Så vil eg òg vise til dei ulike formuleringane som er brukte når det gjeld pensjonsordninga for BaneService­ tilsette og det som gjeld for Kystverket. Eg håper òg det blir rydda opp i dei forholda. Senterpartiet er imot å gjere BaneService om til aksjeselskap, og vi vil difor gå imot forslaget til lov slik det er lagt fram i denne saka. Statsråd Torild Skogsholm [18:44:38]: Når det gjel­ der spørsmålet om konkurranseutsetting av Jernbanever­ kets produksjonsvirksomhet, vil jeg også vise til mitt inn­ legg i debatten i Stortinget tidligere i dag. Omdanningen av BaneService til aksjeselskap er en viktig sak og en del av Regjeringens arbeid med å effek­ tivisere driften og vedlikeholdet av jernbaneinfrastruktu­ ren. Omstillingen skal gjennomføres på en slik måte, som mange har vært inne på før i dag, at sikkerheten blir ivaretatt og kan videreutvikles. Sikkerheten skal ikke konkurranseutsettes. Det betyr at Jernbaneverket fortsatt skal ha ansvaret for sikkerheten knyttet til infrastruktur og trafikkavvikling på det norske jernbanenettet. Omdanningen av BaneService til aksjeselskap vil gi virksomheten en større fleksibilitet og økonomisk hand­ 7. des. -- Lov om omdanning av Jernbaneverkets forretningsenhet BaneService til aksjeselskap 2004 200 lefrihet i forhold til å delta i konkurransen i dette marke­ det. BaneService vil virke i jernbanemarkedet på samme måte som Mesta gjør etter utskilling fra Statens vegve­ sen. Når det gjelder driftsoppgavene som man har tenkt å legge ut på anbud etter 2007, har vi skilt gjennomførin­ gen av konkurranseutsettingen i to faser. Når det gjelder de funksjonskontraktene, som jeg snakket om, etter 2007, vil det selvfølgelig også være slik at BaneService kan være med i konkurransen om disse. Litt av poenget med omdanningen av BaneService til aksjeselskap er at det skal være en fristilt aktør i markedet. Det er ikke vi eller andre som skal legge føringer for hva BaneService skal kunne legge inn tilbud på. Her ligger det tung jernbane­ kompetanse, som man må få lov til både å videreutvikle og ta i bruk. Det vil videre være opp til BaneService i hvert enkelt tilfelle om de vil legge inn tilbud på prosjek­ ter. Det vil også være opp til BaneService om de ønsker å ta inn enda flere i sin virksomhet, f.eks. ansatte i Jernba­ neverket Drift i dag, og også om ansatte i dagens Jernba­ ne Drift ønsker å gå over til andre aktører i markedet, lig­ ger mulighetene der. Det er ingenting som hindrer Bane­ Service i å ta kompetanse fra dagens Jernbaneverket inn i sin virksomhet. Jeg har merket meg at Arbeiderpartiet, SV og Senter­ partiet forutsetter at det legges til grunn at også BaneSer­ vice AS viderefører medlemskap i Statens Pensjonskasse i fem år, med mindre et samlet styre beslutter noe annet. Ved omdanningen av BaneService til aksjeselskap er det en forutsetning at selskapet vil opprettholde medlemskap i Statens Pensjonskasse i fem år. Selskapet vil motta til­ skudd til merkostnadene ved medlemskapet. Dersom sel­ skapets styre i perioden skulle vedta utmelding fra Sta­ tens Pensjonskasse, vil en forholdsmessig andel av dette tilskuddet bli trukket tilbake. Selskapet vil derfor ha ster­ ke incentiver til å opprettholde medlemskapet i Statens Pensjonskasse i minimum fem år. Jeg legger videre til grunn at en eventuell beslutning i styret om utmelding fra Statens Pensjonskasse kun vil være aktuelt etter nærmere drøftinger mellom styret og fagforeningene i selskapet. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Oddbjørg Ausdal Starrfelt (A) [18:49:13]: Eg mer­ ka meg at statsråden brukte omgrepet «drøftinger». Drøf­ ting er ikkje det same som semje. Eit samla styre, står det, i Kystverket. Kvifor vil kollega Ludvigsen ta meir omsyn til dei tilsette sitt syn i denne saka enn statsråd Skogsholm? Betyr det eit samla styre, eller betyr det ik­ kje eit samla styre? Så vil eg utfordra statsråden ein gong til, ikkje på det at ein ynskjer å laga aksjeselskap og rydda i roller, i og for seg -- det er gale nok -- men på det at det skjer så my­ kje samtidig. No skal ein altså konkurranseutsetja drifts­ oppgåvene for jernbanen. Ein skal konkurranseutsetja jernbanetekniske entreprenør­ og vedlikehaldstenester av høg kvalitet, som det står at Bane Service skal driva med, og ein skal konkurranseutsetja persontransporten. Alt dette skjer samtidig. Har ikkje statsråden lært noko av luftfarten, der det skjer så mange og vanskelege proses­ sar samtidig at det kan gå ut over tryggleiken? Statsråd Torild Skogsholm [18:50:30]: Konkurran­ seutsetting vil stille klare krav til dokumentasjon av til­ standen på nettet. Det er en viktig forutsetning for kon­ kurranseutsettingen. Det mener jeg, i likhet med Jernba­ neverket, isolert sett er en styrking av sikkerheten på jernbanen. Derfor vil både krav til dokumentasjon av til­ standen og krav til de oppdrag som skal utføres når det gjelder sikkerhet, bidra til å gjøre alt bedre. I tillegg har vi Statens Jernbanetilsyn, som fører tilsyn med at både de krav som blir satt av Jernbaneverket, og det som blir ut­ ført av aktører i markedet, tilfredsstiller generelle sikker­ hetskrav. Tilbake til medlemskap i Statens Pensjonskasse: Vi har lagt rimelig sterke føringer for at det skal være med­ lemskap i Statens Pensjonskasse. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk. Flere har heller ikke bedt om ordet til sak nr. 1. (Votering, se side 201) S a k n r . 2 Innstilling fra samferdselskomiteen om lov om om­ danning av Kystverkets produksjonsvirksomhet til stats­ aksjeselskap (Innst. O. nr. 25 (2004­2005), jf. Ot.prp. nr. 20 (2004­2005)) Presidenten: Etter ønske fra samferdselskomiteen vil presidenten foreslå at taletida blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe og 5 minutter til statsråden. Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringa innenfor den fordelte taletid. Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegne seg på talerlista utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter. -- Dette anses vedtatt. Bjørgulv Froyn (A) [18:52:58] (ordfører for saken): Samferdselskomiteen legger fram sin innstilling om lov om omdanning av Kystverkets produksjonsvirksom­ het til statsaksjeselskap. Bakgrunnen er det vedtak Stor­ tinget allerede har gjort. Det er vedtatt med et flertall i Stortinget at denne omdanningen skal finne sted, og det kreves altså da en lovtekst som regulerer overgangs­ spørsmål og overgangsbestemmelser for de ansatte. Komiteen har delt seg på samme måten som den gjor­ de i selve den politiske saken: Flertallet som gikk inn for omdanning, står også bak forslaget om vedtak til lov. Mindretallet, som gikk imot denne omdanningen, går også imot innstillingen til denne loven. Statsråd Svein Ludvigsen [18:54:02]: Kystverket Produksjon vil etter at Stortinget tidligere i dag vedtok å omdanne det til et statlig aksjeselskap fra 1. januar, bli 7. des. -- Voteringer 2004 201 satt i stand til å konkurrere om oppdrag fra Kystverket, som nå skal konkurranseutsettes. Kystverkets ansatte står for en kompetanse og en inn­ sikt i havneutbygging og farledsutbygging så vel som na­ vigasjonsinstallasjoner som jeg synes det er grunn til i dag, når man står overfor et vendepunkt i Kystverkets ak­ tivitet, å understreke. De ansatte står for en kompetanse og vil møte den utfordringen som nå er, på en offensiv måte -- det føler jeg meg ganske trygg på. Det er nettopp en anerkjennelse av de ansattes kompetanse som gjør at vi med stor trygghet nå konkurranseutsetter gjennom et statlig aksjeselskap. Kystverket har i generasjoner vært en viktig aktør i bygging av infrastruktur på kysten, og Kystverkets ansat­ te har kunnskap og en standing i kystbefolkningen som det står all mulig respekt av. Jeg vil gjerne benytte anled­ ningen til å takke for den innsatsen som er gjort, og un­ derstreke at jeg, når vi står overfor nye utfordringer som krever ny organisering, har full tillit til at de ansatte og styret også skal lykkes med det. Med den lovteksten som vedtas i dag, ligger det til rette for at vi fra 1. januar har et oppegående statlig aksjeselskap som ivaretar de opp­ gavene som Kystverket Produksjon hittil har utført. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2. (Votering, se nedenfor) Etter at det var ringt til votering i 5 minutter, uttalte presidenten: Odelstinget skal da votere i sakene nr. 1 og 2. Votering i sak nr. 1 Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt vedtak til l o v om omdanning av Jernbaneverkets forretningsenhet BaneService til aksjeselskap § 1 Formål Formålet med denne loven er å regulere visse over­ gangsspørsmål i forbindelse med omdanning av Jernba­ neverkets forretningsenhet BaneService til aksjeselskap. § 2 Overføring av privatrettslige forpliktelser Overføring til aksjeselskapet av forpliktelser knyttet til de deler av Jernbaneverkets produksjonsvirksomhet som omdanningen gjelder, har frigjørende virkning for staten. Fordringshavere og andre rettighetshavere kan ikke motsette seg overføringen eller gjøre gjeldende at over­ føringen utgjør en bortfallsgrunn for rettsforholdet. § 3 Overføring av offentlige rettigheter, konsesjoner, tillatelser mv. Offentlige rettigheter, konsesjoner, tillatelser med vi­ dere som gjelder den virksomhet som skal overføres, blir fra omdanningstidspunktet overført til aksjeselskapet. Omregistrering i grunnboken og andre offentlige re­ gistre i forbindelse med omdanningen skjer ved navne­ endring. § 4 Overgangsbestemmelser for de ansattes rettigheter Bestemmelsen i denne paragraf gjelder ansatte i Jern­ baneverkets forretningsenhet BaneService som ved ut­ skillingen av BaneService til eget aksjeselskap, blir an­ satt i selskapet. Lov 4. mars 1983 nr. 3 om statens tjenestemenn m.m. (tjenestemannsloven) § 13 nr. 2 til nr. 5 om fortrinnsrett til annen statsstilling skal i tilfelle som nevnt i første ledd fremdeles gjelde for arbeidstakere som blir oppsagt av grunner som nevnt i tjenestemannsloven § 13 nr. 1 bok­ stavene a, b og c, og som var omfattet av disse bestem­ melsene før overgangen. Fortrinnsretten til annen stats­ stilling etter forrige punktum gjelder i tre år etter anset­ telse i aksjeselskapet. § 5 Ikrafttredelse Loven trer i kraft straks. Presidenten: Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstrepar­ ti og Senterpartiet har varslet at de går imot. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes med 39 mot 32 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 19.02.25) Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og lo­ ven i sin helhet. Presidenten regner med at Arbeiderparti­ et, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil gå imot. V o t e r i n g : Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes med 39 mot 32 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 19.02.52) Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget. Votering i sak nr. 2 Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt vedtak til l o v om omdanning av Kystverkets produksjonsvirksomhet til statsaksjeselskap § 1 Formål Formålet med denne loven er å regulere visse over­ gangsspørsmål i forbindelse med omdanning av Kystver­ kets produksjonsvirksomhet til aksjeselskap. § 2 Overføring av forpliktelser Overføring til aksjeselskapet av forpliktelser knyttet til Kystverkets produksjonsvirksomhet har frigjørende virkning for staten. 7. des. -- Referat 2004 202 Fordringshavere og andre rettighetshavere kan ikke motsette seg overføringen eller gjøre gjeldende at over­ føringen utgjør en bortfallsgrunn for rettsforholdet. § 3 Overføring av offentlige rettigheter, konsesjoner, til­ latelser m.. Offentlige rettigheter, konsesjoner, tillatelser med vi­ dere som gjelder den virksomhet som skal omdannes, blir fra omdanningstidspunktet overført til aksjeselska­ pet. § 4 Overgangsbestemmelser for de ansattes rettigheter Bestemmelsen i denne paragraf gjelder ansatte i Kyst­ verkets produksjonsvirksomhet som ved omdanningen av Kystverkets produksjonsvirksomhet til eget aksjesel­ skap, blir ansatt i selskapet. Lov 4. mars 1983 nr. 3 om statens tjenestemenn m.m. (tjenestemannsloven) § 13 nr. 2 til nr. 5 om fortrinnsrett til annen statsstilling skal i tilfelle som nevnt i første ledd, fremdeles gjelde for arbeidstakere som blir oppsagt av grunner som nevnt i tjenestemannsloven § 13 nr. 1 bokstavene a, b og c, og som var omfattet av disse be­ stemmelsene før overgangen. Fortrinnsretten til annen statsstilling etter forrige punktum gjelder i tre år etter an­ settelse i selskapet. § 5 Ikrafttredelse Loven trer i kraft straks. Presidenten: Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstrepar­ ti og Senterpartiet har varslet at de går imot. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes med 39 mot 32 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 19.03.29) Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og lo­ ven i sin helhet. Presidenten regner med at Arbeiderparti­ et, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil gå imot. V o t e r i n g : Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes med 39 mot 32 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 19.03.53) Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget. S a k n r . 3 Referat Presidenten: Det foreligger ikke noe referat. Møtet hevet kl. 19.05.