6. des. -- Endr. i alkoholloven og enkelte andre lover og forslag fra repr. Nesvik
og Hedstrøm om endr. i alkoholloven
2004
174
Møte mandag den 6. desember kl. 13.40
President: Å g o t V a l l e
D a g s o r d e n (nr. 9):
1. Innstilling fra sosialkomiteen om lov om endringer i
lov 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholhol­
dig drikk m.v. og enkelte andre lover og forslag fra
stortingsrepresentantene Harald T. Nesvik og Øy­
stein Hedstrøm om lov om endring i lov 2. juni 1989
nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk m.v.
(Innst. O. nr. 19 (2004­2005), jf. Ot.prp. nr. 86 (2003­
2004) og Dokument nr. 8:79 (2003­2004))
2. Innstilling frå sosialkomiteen om framlegg frå stor­
tingsrepresentantane Magnhild Meltveit Kleppa og
Per Sandberg om lov om endring i lov 13. desember
1991 nr. 81 om sosiale tjenester m.v. (sosialtjeneste­
loven) (§ 10­3) og lov om endring i lov 17. juli 1992
nr. 100 om barneverntjenester (§ 8­3)
(Innst. O. nr. 23 (2004­2005), jf. Dokument nr. 8:78
(2003­2004))
3. Innstilling fra næringskomiteen om lov om endringer
i lov 24. juni 1994 nr. 39 om sjøfarten (sjøloven) og
enkelte andre lover
(Innst. O. nr. 26 (2004­2005), jf. Ot.prp. nr. 78 (2003­
2004))
4. Referat
Valg av settepresidenter
Presidenten: Presidenten vil foreslå at det velges to
settepresidenter for Odelstingets møter i inneværende uke
samt mandag og tirsdag i kommende uke -- og anser det
som vedtatt.
Presidenten foreslår Åsa Elvik og Heidi Grande Røys.
-- Andre forslag foreligger ikke, og Åsa Elvik og Heidi
Grande Røys anses enstemmig valgt som settepresiden­
ter for Odelstingets møter i inneværende uke samt man­
dag og tirsdag i kommende uke.
S a k n r . 1
Innstilling fra sosialkomiteen om lov om endringer i
lov 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig
drikk m.v. og enkelte andre lover og forslag fra stortings­
representantene Harald T. Nesvik og Øystein Hedstrøm
om lov om endring i lov 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning
av alkoholholdig drikk m.v. (Innst. O. nr. 19 (2004­
2005), jf. Ot.prp. nr. 86 (2003­2004) og Dokument nr.
8:79 (2003­2004))
Presidenten: Etter ønske fra sosialkomiteen vil presi­
denten foreslå at taletiden blir begrenset til 10 minutter til
Kristelig Folkeparti og 5 minutter til hver av de øvrige
gruppene.
Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning
til tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av
Regjeringen innenfor den fordelte taletid.
Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegne
seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid
på inntil 3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Per Steinar Osmundnes (KrF) [13:39:58] (ordførar
for saka): I Ot.prp. nr. 86 for 2004­2005 tek Regjeringa
ein gjennomgang av alkohollova og kjem med sin revi­
sjon. Ein samla komite er positiv til ein slik revisjon på
bakgrunn av den generelle samfunnsdebatten vi har, nya­
re forskingsrapportar og også vårt forhold til EØS­avta­
len.
Gjennomgåande i heile innstillinga er det eit stort
fleirtal, beståande av Arbeidarpartiet, Høgre, Sosialistisk
Venstreparti, Kristeleg Folkeparti og Senterpartiet, som
stiller seg bak dei aller fleste endringane. Dersom det er
eit anna fleirtal som står bak, vil eg presisere det under­
vegs. Eg reknar med at Framstegspartiet vil kommentere
sine eigne forslag.
Eit fleirtal i komiteen meiner at målet for norsk rus­
middelpolitikk må vere ein betydeleg reduksjon i dei so­
siale og helsemessige skadane av alkohol. Dei stiller seg
derfor bak dei måla som Regjeringa trekkjer fram i pro­
posisjonen.
Komiteens fleirtal understrekar at det er eit sentralt
mål å redusere totalkonsumet av alkohol, og meiner at
norsk alkoholpolitikk har vore effektiv. I behandlinga av
denne proposisjonen har det frå komiteen si side vore
heilt avgjerande at modernisering og oppdatering av den­
ne alkohollova resulterer i at lova framleis skal fungere
som eit godt styringsverktøy for kommunane.
Komiteen er oppteken av at den kommunale alkohol­
politikken skal vere politisk styrt og følgje nasjonale mål.
Derfor meiner komiteen at det framleis er ei kommunal
plikt å utarbeide alkoholpolitiske handlingsplanar. Komi­
teens fleirtal meiner at det er behov for å gjere vandels­
vedtaket meir effektivt, og stiller seg bak endringane på
dette området. Fleirtalet er også positivt til at det blir lagt
til rette for ein meir effektiv, målretta og heilskapleg
kontroll med sals­ og skjenkeløyva. Komiteens fleirtal
meiner at ein må kjempe mot utestadsdiskriminering, og
støttar derfor den foreslåtte presiseringa i § 1­8 om at
gjenteken utestadsdiskriminering skal vere inndragings­
grunn.
Regjeringa foreslår at inndelinga av alkoholhaldig
drikk i kategoriane øl, vin og brennevin i hovudsak skal
bli erstatta av ei kategorisering etter alkoholinnhald. For­
slaget gir eit enklare lovverk samtidig som det tilfreds­
stiller EØS­avtalens krav, og komiteen stiller seg også
bak dette.
Komiteen meiner at det må vere dei same reglane for
aldersgrense for sal og skjenking av alkohol. Komiteen
finn det lite føremålstenleg dersom Vinmonopolet og ein
skjenkestad må rette seg etter ulike grenser.
Komiteen meiner at Regjeringa har funne ei god løy­
sing når det blir foreslått å erstatte løyvingsordninga for
import og engrossal av alkoholhaldig drikk med ei regis­
treringsordning som skal vere administrert av toll­ og av­
giftsstyresmaktene.

6. des. -- Endr. i alkoholloven og enkelte andre lover og forslag fra repr. Nesvik
og Hedstrøm om endr. i alkoholloven
2004 175
Komiteens fleirtal stiller seg også bak forslaget om ei
oppbygging av registreringsordninga som framleis skal
sikre ein heilskapleg og forsvarleg kontroll.
Komiteens fleirtal er oppteke av å halde ved lag da­
gens forbod mot reklame for alkohol. Det same fleirtalet
understrekar at eit forbod mot indirekte reklame for alko­
holhaldig drikk er heilt nødvendig for å klare å effektivi­
sere forbodet mot direkte reklame.
Komiteens fleirtal meiner at den statlege vinmonopol­
ordninga er eit svært viktig element i norsk alkoholpoli­
tikk, ei ordning som på ein god måte held dei privatøko­
nomiske interessene utanfor handelen med alkohol. Vin­
monopolordninga gir også gode moglegheiter for regule­
ring og kontroll.
Komiteens fleirtal, medlemmene frå Arbeidarpartiet,
Høgre, Framstegspartiet og Kristeleg Folkeparti, støttar
også forslaget om at ordninga med landsplan skal avvik­
last.
Komiteens fleirtal meiner at kommunane skal ha
moglegheit til å uttale seg om etablering av nye vinmo­
nopolbutikkar i sin kommune. Dette fleirtalet legg derfor
til grunn at departementet sikrar at Vinmonopolet etable­
rer ein slik høyringspraksis.
Komiteens fleirtal ønskjer å bevare ei brei saman­
setjing av bedriftsforsamlinga i Vinmonopolet. Komiteen
meiner at ei brei samansetjing sikrar regional representa­
sjon samtidig som det kan bidra til meir tilslutning til
vinmonopolordninga.
Komiteens fleirtal ønskjer ikkje at øl skal prisast for
lågt og brukast som lokkevare. Fleirtalet er redd for at
prising av ulike rabattilbod også vil kunne komme til å
utfordre det reklameforbodet vi har når det gjeld alkohol,
ytterlegare.
Fleirtalet meiner derfor at Dokument nr. 8:79 bør av­
visast.
Kristeleg Folkeparti er glad for at vi, når vi no revide­
rer alkohollova, kan klare å ha så stor einigheit og byggje
ein så brei allianse i sosialkomiteen. Vi håpar at denne al­
liansen kan vere med på å fokusere på og setje dei pilar­
ane vi treng for å halde ved lag den gode og restriktive
alkoholpolitikken vi har hatt.
Bjarne Håkon Hanssen (A) [13:45:26]: Jeg er enig
med saksordføreren i at dagens innstilling først og fremst
viser at det er bred enighet om hovedlinjene i norsk alko­
holpolitikk i de spørsmålene som kommer til uttrykk
gjennom denne proposisjonen. Stort sett er det bare
Fremskrittspartiet som står på sidelinjen. Det betyr at
Fremskrittspartiet ikke har innflytelse på norsk alkohol­
politikk, og det er bra for norsk alkoholpolitikk.
I all hovedsak vil jeg slutte meg til de vurderingene
som saksordføreren nå har kommet med. Jeg synes han
hadde en god gjennomgang av både innstillingen og be­
grunnelsen fra flertallet for å stå for den innstillingen vi
står for. Derfor skal jeg konsentrere meg om et punkt
hvor det har vært en debatt i komiteen -- det går også
fram av innstillingen -- nemlig spørsmålet om å bruke al­
koholloven som virkemiddel i arbeidet med å sikre funk­
sjonshemmedes rettigheter.
Jeg tror ikke det hersker noen som helst tvil om at
funksjonshemmede diskrimineres på skjenkesteder, ser­
veringssteder, i alle fall på to måter. For det første diskri­
mineres de funksjonshemmede gjennom de holdningene
som de møtes med. Det er en kjent sak at f.eks. dørvakter
avviser funksjonshemmede fordi de kanskje ser annerle­
des ut, de går kanskje annerledes, og de snakker kanskje
annerledes. De avvises altså ikke fordi de ikke fysisk har
tilgjengelighet til lokalet, men rett og slett fordi de møter
folk i døren som har holdninger til funksjonshemmede
som gjør at de nettopp som følge av sin funksjonshem­
ning avvises. I tillegg er det selvfølgelig den mer kjente
form for diskriminering av funksjonshemmede, at lokalet
rett og slett ikke er tilgjengelig for dem.
Når det gjelder den første problemstillingen, den som
gjelder holdninger, viser flertallet -- hvor da Arbeiderpar­
tiet ikke er med -- til det arbeidet som skjer i et eget lov­
utvalg som arbeider med det rettslige vernet mot diskri­
minering av funksjonshemmede i kjølvannet av Manne­
råk­uvalgets innstilling, i kjølvannet av kravet om en
egen antidiskrimineringslov. Jeg forstår den argumenta­
sjonen at vi først må få denne fulle lovgjennomgangen
før vi går løs på enkelte særlover, men jeg er veldig redd
for at vi nå i Stortinget i lang tid skal leve med en situa­
sjon der det beste blir det godes fiende. Vi kunne ha gjort
endringer allerede nå.
Jeg har forstått det slik at det er representanter i Stor­
tinget som jobber med et Dokument nr. 8­forslag knyttet
til dette spørsmålet. Jeg vil bare si at Arbeiderpartiet
sterkt vil vurdere å støtte et slikt forslag, dersom det
fremmes.
Det er kommunene som gir bevilling til salg og skjen­
king av alkohol, og det går klart fram av loven, slik som
vi vedtar den nå, at kommunene i den sammenhengen må
vurdere helheten. Jeg må si at jeg faktisk er skuffet over
at ikke flertallet i dag kan være med og støtte forslaget
om en lovpresisering av § 1­7a, om at kommunene i sin
helhetsvurdering også skal kunne legge vekt på tilgjen­
gelighet for personer med nedsatt funksjonsevne. Kom­
munene skal legge vekt på mange forhold når bevilling
skal vurderes gitt, og at flertallet ikke ønsker at det også
skal kunne legges vekt på tilgjengelighet for personer
med nedsatt funksjonsevne, må jeg si at jeg opplever mer
som vrang vilje enn som et særlig godt politisk argument.
Det beklager jeg.
Med det vil jeg ta opp de forslag som Arbeiderpartiet
er med på.
Presidenten: Representanten Bjarne Håkon Hanssen
har tatt opp de forslagene han refererte til.
Bent Høie (H) [13:50:43]: Jeg vil innledningsvis
bare vise til det som saksordføreren sa om flertallsinnstil­
lingen, og slutte meg til det. Jeg vil også benytte anled­
ningen til å takke saksordføreren for en god jobb med sa­
ken. Den er i all hovedsak en sak som er en forenkling og
modernisering av alkoholloven, der en tilpasser loven til
dagens virkelighet.

6. des. -- Endr. i alkoholloven og enkelte andre lover og forslag fra repr. Nesvik
og Hedstrøm om endr. i alkoholloven
2004
176
Jeg vil imidlertid komme inn på noen forhold, og da
spesielt det samme punktet som representanten Bjarne
Håkon Hanssen var inne på. Det kan i utgangspunktet
virke rart at en ikke støtter de gode intensjonene som er
bakgrunnen for forslaget fra Arbeiderpartiet, men årsa­
ken til at en ikke gjør dette, er -- som også representanten
Hanssen var inne på -- at det her pågår et bredt arbeid i
tilknytning til en endring av lovverket.
Da er en i den situasjonen at alkoholloven regulerer én
enkelt bransje på en veldig sterk måte. Det skyldes ikke
at denne bransjen som sådan trenger en sterkere regule­
ring enn andre bransjer, men at det produktet som den
selger, har en slik betydning at en har valgt å ha en stren­
gere regulering av det enn av andre produkter. Da kan det
være veldig lett for oss som folkevalgte å falle for den
fristelsen å pålegge denne bransjen mye strengere krav
enn det en pålegger annen næringsvirksomhet, og knytte
det til forhold som ikke har med skjenking av alkohol å
gjøre. Man ser at det av og til skjer i dette huset, og ikke
minst ser man at det av og til skjer rundt omkring i enkel­
te kommuner, nettopp fordi den sanksjonsmuligheten
som man har gjennom alkoholloven, enten ved ikke å gi
bevilling eller ved å frata en bevilling, er så absolutt når
det gjelder denne bransjen, og så mye sterkere enn når
det gjelder nesten alle andre bransjer som en kan sam­
menlikne med. Derfor mener vi at det vil være feil å fore­
ta denne type regulering knyttet til denne bransjen spesi­
elt, men at denne bransjen må få de samme pålegg og re­
guleringer som andre typer bransjer. Det ville være vel­
dig spesielt om vi valgte å ha sterkere krav til
tilgjengelighet for funksjonshemmede til skjenkesteder
enn det man f.eks. har til kommunens kulturhus, noe som
kanskje ville være en av konsekvensene av det forslaget
som Arbeiderpartiet har fremmet.
Vi tror på tilgjengelighet, og det har Regjeringen vist
gjennom den handlingsplanen som nettopp ble framlagt.
Vi håper at dette blir et viktig tema når vi skal behandle
denne saken i sin bredde, men å gå inn og regulere ett om­
råde knyttet til alkohol i forhold til dette vil være feil. Pa­
ragraf 1­7a, som Bjarne Håkon Hanssen refererte til, dreier
seg i all hovedsak om forhold som kommunen kan legge
vekt på, og som alle har betydning når det gjelder skjen­
king av alkohol. Det må en også ta med i dette bildet.
En har også foretatt noen endringer i Vinmonopolets
virksomhet. Jeg er glad for at en gjennom dette har fått
avviklet ordningen med landsplan. Men komiteen har
vært tydelig på at Vinmonopolet selvfølgelig også i
framtiden må være i dialog med kommunene der en øns­
ker å etablere seg, der man har planer om å etablere vin­
monopol, og hører på kommunens synspunkter. Men
kommunen skal selvfølgelig heller ikke i framtiden ha
vetorett når det gjelder f.eks. lokalisering av pol. Kom­
munen har andre virkemidler i forhold til hvor nærings­
virksomheten skal foregå, bl.a. de ordinære regulerings­
planene.
Harald T. Nesvik (FrP) [13:55:08]: Nå er vel den
gode stemningen brutt, nå skal vi snakke om alkoholpoli­
tikk også i Fremskrittspartiet!
Regjeringen foreslår i Ot.prp. nr. 86 en rekke endrin­
ger i alkoholloven og i vinmonopolloven. Noen av disse
endringene gjøres for å bedre tilpasningen av norsk alko­
holpolitikk i forhold til EØS­avtalen, men flere endringer
er i rekken av ytterligere innstramminger innenfor norsk
alkoholpolitikk. Det foreslås riktignok også flere rent
fornuftige og praktisk endringer, bl.a. når det gjelder mu­
ligheten til å kunne delegere i saker på bevillingsfronten.
Fremskrittspartiet står foreløpig alene om å foreslå at
hele kapittel 9 i alkoholloven skal oppheves. Dette dreier
seg om hvorvidt det skal åpnes for alkoholreklame i
Norge eller ikke. Fremskrittspartiet ønsker å oppheve
dette forbudet, slik at det skal kunne bli tillatt å informere
om sine produkter selv om disse inneholder alkohol, slik
det er i de aller fleste land innenfor EØS­området.
Fremskrittspartiet ønsker en alkoholpolitikk som er
mer lik den som gjelder i Europa for øvrig. Det er også
grunn til å stille seg spørsmålet hvor lenge Norge får be­
holde sitt forbud mot reklame, all den tid at de fleste, og
dermed EØS­området, fører en annen politikk. I den for­
bindelse er det interessant å lese hva Einar Bull i EFTAs
overvåkningsorgan, ESA, uttaler til Handelsbladet FK
tirsdag 5. oktober 2004:
«Alkoholreklame blir tillatt i Norge i løpet av et
halvt til ett år. Vinmonopolet kommer til å forsvinne
på lenger sikt -- og monopolet på spilleautomater kan
godt komme til å bli stoppet.»
Dette er ingen hvem som helst som mener, og som ut­
taler, men en person som jobber med disse problemstil­
lingene til daglig. Vi vet jo allerede hva som er i ferd
med å skje i automatsaken.
Når vi nå er inne på problemstillingen omkring Vin­
monopolet og dets videre eksistens, er det ikke noen tvil
om at Fremskrittspartiet bl.a. ønsker at salg av vin skal
kunne skje i dagligvarehandelen, og vi vil fremme for­
slag om det på et senere tidspunkt i håp om at det snart
kan bli et flertall for dette, slik som det er ute i den nors­
ke befolkningen. Undersøkelser som er gjort, viser nett­
opp et flertall som går i den retning. Grunnen til at for­
slag ikke fremmes nå, er at slik flertallet nå er sammen­
satt i denne større saken, ville selv Høyre åpenbart stemt
mot sitt eget partiprogram, der dette partiet faktisk sier at
de er for salg av vin i dagligvarehandelen.
Det som jeg imidlertid finner meget merkelig fra fler­
tallets side, er at en ikke ønsker å gi Vinmonopolet mu­
ligheten til å kunne drive informasjon om sine produkter
i kombinasjon med mat gjennom såkalt publikumsprø­
ving utenom butikkens åpningstid. Dette er meget forun­
derlig, for selv om en er opptatt av polets eksistens, går
en mot et tiltak som nettopp ville kunne være med på å
bygge opp under tilliten til Vinmonopolet. Samtidig ville
de som virkelig ønsker å lære mer om vin, bl.a. i kombi­
nasjon med mat, kunne høste av de store kunnskapene de
ansatte ved Vinmonopolet har på dette feltet.
Myndighetene innførte for en tid siden i realiteten en
minstepris på øl i landets dagligvarebutikker med henvis­
ning til § 8­12. Fremskrittspartiet er av den mening at bu­
tikkeierne selv er i stand til å vurdere sin forretningssitu­
asjon uten inngripen fra myndighetene, og at norske for­

6. des. -- Endr. i alkoholloven og enkelte andre lover og forslag fra repr. Nesvik
og Hedstrøm om endr. i alkoholloven
2004 177
brukere også må kunne få glede av den konkurransen
som kan oppstå også på dette området, med lavere priser
som resultat.
Fremskrittspartiet står i dag alene om å myke opp noe
i den meget strenge norske alkoholpolitikken. Men selv
om flertallet sørger for en ytterligere innstramming i dag,
er det grunn til å tro at vårt syn vil vinne fram gjennom
EØS­systemet i framtiden.
Til slutt vil jeg ta opp Fremskrittspartiets forslag, som
er tatt inn i innstillingen.
Helt til slutt vil jeg bare få si et par ord om utesteds­
diskriminering.
Man sier det er beklagelig at Fremskrittspartiet ikke er
med på det forslaget om utestedsdiskriminering som lig­
ger her. Årsaken til at Fremskrittspartiet går imot det for­
slaget som ligger i proposisjonen, er problemstillingen
rundt dobbeltstraff. Fremskrittspartiet mener helt klart at
diskriminering også ved utesteder rammes av straffelo­
ven og skal dømmes deretter. Men inndraging av skjen­
kebevilling er etter Fremskrittspartiets mening å anse
som en dobbeltstraff, og bør dermed ikke linkes opp mot
denne særloven om alkohol.
Presidenten: Representanten Harald T. Nesvik har
tatt opp de forslagene som han refererte til.
Olav Gunnar Ballo (SV) [14:00:18]: Debatt om­
kring alkohol og norsk alkoholpolitikk vekker ofte sterke
følelser. Likevel er det i sterk grad underkommunisert at
norsk alkoholpolitikk faktisk har virket. Det er slik at
Norge, sammenlignet med de fleste land det vil være na­
turlig å sammenligne seg med, kommer godt ut med tan­
ke på mulige skader som en konsekvens av alkoholkon­
sum. Det viser seg at personer fra land nedover i Europa
gjennom daglig inntak av alkohol, ofte fra unge år, og
som en del av kulturen, har utviklet skader som belaster
helsevesenet i langt sterkere grad enn det vi kjenner til i
Norge. Man ser også at tiltak for å motvirke abstinens
kan gi seg utslag i at man må ha tilgang på alkohol også
innenfor helseinstitusjonene, rett og slett for å unngå at
det oppstår abstinens for innlagte pasienter. Det er en vir­
kelighet som vi i liten grad kjenner til i Norge pr. dato.
Ofte sier man at kontinentale drikkevaner represente­
rer en type kvalitet som vi bør stimulere til i Norge. Det
er nettopp som en konsekvens av den typen drikkevaner
at man har fått så store skadevirkninger at det kanskje er
det største helseproblemet i mange deler av Europa.
Det er også i Norge en utvikling som er bekymrings­
full. Ut fra departementets egne tall var totalforbruket av
alkohol i den norske befolkning i 1993 4,55 liter ren al­
kohol pr. innbygger over 14 år, mens det i 2003 hadde
økt til drøye 6 liter. Og det er slik at 10 pst. av befolknin­
gen står for ca. 50 pst. av konsumet. Spesielt urovekken­
de har utviklingen vært i aldersgruppen mellom 15 og 20
år, der man ser at mens gjennomsnittlig alkoholforbruk
på 1990­tallet var 3 liter ren alkohol pr. år, var det økt til
5,6 liter ren alkohol i 2003.
Det som er positivt, er at et så klart flertall i Stortinget
slår ring om vinmonopolordningen, som har hatt effekt.
Det har også hatt effekt at prisnivået i Norge har vært
høyt, og at tilgangen på alkohol ikke har vært på døgn­
kontinuerlig basis, men innenfor normale åpningstider.
Effektene av dette har nettopp vært at konsumet tross alt
har holdt seg lavere i Norge.
Det vi hører Fremskrittspartiet gi uttrykk for her, vil
nettopp være virkemidler som forsterker problemene
knyttet til alkohol. Ikke minst vil man se i statistikker
omkring kriminalitet at bruk av rusmidler kan inngå som
en del av problemet som er med på å øke kriminaliteten.
SV støtter opp om den innstillingen som flertallet står
bak med svært få unntak. Vi har, på samme måte som
Arbeiderpartiet har gitt uttrykk for, vært opptatt av at
man må ivareta funksjonshemmedes rettigheter også når
det gjelder tilgang til utesteder. Vi ser at det kan være
vanskelig å stille et krav om at man på kort sikt skal ut­
vikle alle utesteder slik at man har fysisk tilgang, eksem­
pelvis for rullestolbrukere. Men det er klart det må øves
påtrykk for at flere over tid skal utvikle den typen tilgjen­
gelighet.
Så er det en problemstilling som er kommet opp under
behandlingen av saken, men som nok ikke er fanget godt
nok opp i dokumentet, heller ikke fra oss i SV, nemlig at
en del har funksjonshemninger som kan gi seg utslag i at
man har en noe annerledes atferd -- det kan være personer
som har cerebral parese eksempelvis -- som kan medføre
at man rett og slett ikke får adgang til utesteder. Man må
ha en viss terskel, en viss forståelse for at det kan oppstå
den misforståelsen at folk er beruset. Men når det er av­
klart at dét ikke er årsaken, er det ingen grunn til at man
skal diskriminere folk fra å kunne komme inn. Det er
viktig, her som ellers, at man sikrer mot diskriminering
også personer som har en funksjonshemning. For SV vil
det være viktig å komme tilbake til denne saken. Vi har
under forberedelse et forslag som skal ta hensyn til det,
og som vi senere ønsker å fremme i Stortinget.
Jeg hører at flere har gitt uttrykk for at man skal av­
vikle ordningen med landsplan for Vinmonopolet. SV
har sett det som en styrke at man har hatt en slik ordning
som ledd i å oppnå mest mulig likeverdig fordeling også
når det gjelder tilgangen til vinmonopol, fordi alkohol
også er en handelsvare som er lovlig å omsette. Derfor er
det et poeng å styre den utviklingen, ikke ut fra rene næ­
ringspolitiske hensyn, men av hensyn til tilgangen for be­
folkningen, og at man får alkohol omsatt på en lovlig må­
te. Vi har derfor et ønske om å videreføre den ordningen,
og fremmer herved det forslaget som ligger i innstillin­
gen.
Presidenten: Representanten Olav Gunnar Ballo har
fremmet det forslaget han refererte til.
Ola D. Gløtvold (Sp) [14:05:37]: Det er grunn til å
slå fast at målet for norsk rusmiddelpolitikk må være en
betydelig reduksjon i de sosiale og helsemessige skadene
av rusmiddelbruk. I den sammenheng stiller vi oss bak
Regjeringens mål i denne proposisjonen.
Det er et sentralt mål å redusere totalkonsumet av al­
kohol i forhold til de problemer en har i denne sammen­

6. des. -- Endr. i alkoholloven og enkelte andre lover og forslag fra repr. Nesvik
og Hedstrøm om endr. i alkoholloven
2004
178
hengen. Det er vel også grunn til å slå fast innledningsvis
at det finnes faglig belegg for å mene at norsk alkoholpo­
litikk har vært effektiv i forhold til å begrense totalkon­
sumet, og det ønsker vi å fortsette med.
Det er viktig at alkoholloven fungerer som det loven
er tenkt å være, et effektivt alkoholpolitisk redskap. Det
er derfor riktig at man prøver å modernisere og oppdatere
lovverket, slik at det resulterer i at det fortsatt fungerer
som et godt styringsverktøy i denne sammenhengen.
Da EØS­avtalen ble vedtatt her i Stortinget, bedyret
tilhengerne av denne avtalen at man skulle kunne ha en
egen, nasjonal og upåvirket alkoholpolitikk i forhold til
EØS­avtalen. Slik har det dessverre ikke blitt. Det er en
av årsakene til at vi har denne revideringen av loven i
dag. Når Fremskrittspartiets representant på talerstolen i
dag sier at EØS­avtalen vil flytte norsk alkoholpolitikk i
retning av Fremskrittspartiets politikk og gjøre at Frem­
skrittspartiets holdninger etter hvert vil bli oppfylt, er det
skremmende for meg, med mitt syn når det gjelder alko­
holpolitikken. Jeg ville tro at ingen i flertallet vil være
spesielt glad for dette, hvis de da vedstår seg det som er
skrevet ned i denne innstillingen.
Det kan, som jeg sa, være nødvendig med en viss revi­
sjon. Men revisjonen må da komme ut fra egne ønsker og
nasjonale behov for å modernisere og oppdatere alkohol­
loven. I de fleste vesentlige spørsmål er det stort flertall
for å ha en samlet alkoholpolitikk og bl.a. få en mer ef­
fektiv og målrettet kontroll omkring omsetning og salg.
Det er også enighet om at man bør ha samme aldersgren­
se for salg og skjenking av alkohol.
Så har vi et punkt som det har vært mye diskusjon om
i komiteen, og det gjelder tilgjengelighet for personer
med nedsatt funksjonsevne i forhold til skjenkesteder.
Det er litt forunderlig at ikke flere kunne være med på
det forslaget som her fremmes av Arbeiderpartiet, SV og
Senterpartiet, spesielt når det gjelder § 1­7a første ledd,
om at man der skulle kunne ha med når det gjelder å gi
bevilling, at det er god og tilstrekkelig tilgjengelighet for
personer med nedsatt funksjonsevne. Det må, som repre­
sentanten Hanssen fra Arbeiderpartiet sa, være litt vrang
vilje når man ikke kan ta inn dette, og det må kun være
det som ligger til grunn når vi skal ha dette med ikke­dis­
kriminering inn i loven som en vesentlig del av lovverket
i forhold til skjenking og salg.
Så har jeg lyst til å ta opp et par andre forhold. Det ene
gjelder Dokument nr. 8­forslaget som vi også behandler i
denne sammenhengen, der Fremskrittspartiet ønsker å ha
en meget liberal prispolitikk når det gjelder salg av alko­
hol, spesielt øl, og at det skal kunne prises slik at man
skal kunne ha det som en tilbudsvare og en lokkevare.
Jeg er glad for at de resterende partier i komiteen verken
ønsker at øl skal prises slik, eller at det skal kunne brukes
som lokkevare. Slik må det i hvert fall kunne være i en
bevisst alkoholpolitikk i Norge.
Samtidig vil jeg, i tråd med det som flertallet sier i
innstillingen, si at en slik rabattordning for alkoholvarer
vil òg kunne utfordre reklameforbudet ytterligere. Vi har
et ganske spesielt reklameregime for alkohol i Norge. Vi
har diskutert om det burde oppmykes noe, i den gode
hensikt at bryggeriene skal kunne reklamere for alkohol­
svak vare og ikke­alkoholholdig vare, men når vi har
valgt å være med på det som Regjeringen her foreslår, er
det ut fra at man ikke ønsker å gi en lillefinger her, slik at
det kan settes spørsmålstegn ved den reklamepolitikken
som vi skal ha.
Så til slutt litt om dette med landsplan og Vinmonopo­
lets rolle. Vi mener at kommunene skal ha mulighet til å
uttale seg om butikketablering når det etableres nye vin­
monopol rundt om. Jeg er veldig glad for at det er et fler­
tall her, bestående av alle partier unntatt Fremskrittsparti­
et, som sier at departementet skal sikre dette med hø­
ringspraksis.
Statsråd Dagfinn Høybråten [14:11:09]: Regjerin­
gens mål for rusmiddelpolitikken er en betydelig reduk­
sjon i de sosiale og helsemessige skadene av rusmiddel­
bruk. Et sentralt mål for alkoholpolitikken er å redusere
totalforbruket av alkohol gjennom tiltak rettet mot hele
befolkningen. Sammenhengen mellom det totale alko­
holkonsumet og skadeomfanget er meget godt dokumen­
tert.
Den gjeldende alkoholloven trådte i kraft i 1998. I lø­
pet av de årene som er gått siden ikrafttredelsen, har de­
partementet fått innspill fra kommuner, frivillige organi­
sasjoner og næringsdrivende på hvordan lovverket fun­
gerer i praksis. I 2003 kom publikasjonene NOU 2003:4
Forskning på rusmiddelfeltet og den store internasjonale
kunnskapsoppsummeringen «Alcohol: no ordinary com­
modity». Disse bidrog til økt kunnskap om den doku­
menterbare effekten av de ulike alkoholpolitiske virke­
midlene. Forholdet til EØS­avtalen har også bidratt til
behovet for en vurdering av enkelte bestemmelser i alko­
holloven. Samlet sett har dette gitt grunnlag for en gene­
rell gjennomgang av lovverket.
Regjeringens hovedmål for revisjonen av alkohollo­
ven er
-- å videreføre alkoholloven som et sentralt virkemiddel
i norsk alkoholpolitikk
-- at alkoholloven skal bidra til å nå målene om å reduse­
re de samfunnsmessige og helsemessige skadene av
rusmiddelbruk, og til å redusere totalkonsumet av al­
kohol
-- å forenkle regelverket og fjerne unødvendige bestem­
melser
-- at alkoholloven skal være et effektivt verktøy for kom­
munenes kontroll med salg og skjenking av alkohol
-- å gi kommunene større frihet til å organisere sitt alko­
holpolitiske arbeid på en hensiktsmessig måte
Hvordan sikres oppnåelse av disse målene? I arbei­
det med revisjonen av alkoholloven har det vært viktig
for Regjeringen å se de ulike endringsbehovene i sam­
menheng. Slik sikres en helhetlig alkoholpolitikk, hvor
de ulike tiltakene virker i et samspill. Forslagene i
odelstingsproposisjonen kan oppsummeres på følgende
måte:
Regjeringen vil at lovens inndeling av alkoholholdig
drikk i kategoriene øl, vin og brennevin i hovedsak er­
stattes av kategorisering etter alkoholinnhold. Forslaget

6. des. -- Endr. i alkoholloven og enkelte andre lover og forslag fra repr. Nesvik
og Hedstrøm om endr. i alkoholloven
2004 179
gir et mer logisk, ryddigere og enklere lovverk, samtidig
som det tilfredsstiller EØS­avtalens krav.
Regjeringen foreslår å erstatte bevillingsordningen for
import og engrossalg av alkoholholdig drikk med en re­
gistreringsordning administrert av toll­ og avgiftsmyn­
dighetene. Også dette forslaget bør tilfredsstille våre in­
ternasjonale forpliktelser. Kontrollbehovet sikres ved at
nærmere regler om registreringsplikt og kontroll skal gis
i særavgiftsforskriften, og at det opprettes et register over
bevillingshavere og virksomheter med rett til engrossalg.
Videre foreslår vi en rekke endringer knyttet til kom­
munal styring, saksbehandling og kontroll. Vi har lagt
vekt på at det kommunale bevillingssystemet for salg og
skjenking av alkoholholdig drikk må være utformet slik
at det bidrar til å oppnå de nasjonale mål som er satt for
alkoholpolitikken, herunder å redusere totalforbruket og
heve debutalderen. Samtidig må kommunene sikres nød­
vendig handlingsrom for lokal tilpasning. I tillegg må lo­
vens system ses i sammenheng; hvert tiltak og hver
hjemmel kan ikke ses isolert. Forslagene ivaretar balan­
sen mellom disse hensynene.
Regjeringen har også foreslått noen endringer knyttet
til rammebetingelsene for Vinmonopolets virksomhet,
bl.a. foreslås ordningen med landsplan opphevet. Kon­
trollbehovet ivaretas ved at departementets hjemmel til å
fastsette høyeste antall bevillinger og geografisk forde­
ling av disse opprettholdes.
I odelstingsproposisjonen har Regjeringen også fore­
tatt en grundig drøfting av forbudet mot reklame for al­
koholholdig drikk. Regjeringen foreslår ingen endringer i
reklameforbudet, men konkluderer derimot med at da­
gens forbud er nødvendig og hensiktsmessig som en del
av det norske alkoholpolitiske systemet, og at reklame­
forbudet som helhet er legitimt og forholdsmessig også i
forhold til EØS­avtalen. For å sikre at forbudet er effek­
tivt, er det også nødvendig å opprettholde forbudet mot
indirekte reklame.
Jeg mener at de framlagte forslagene til sammen inne­
bærer en revisjon av alkoholloven som moderniserer den,
som forenkler den, og som samtidig ser den i en helhet,
slik at loven fortsatt kan være et viktig og virkningsfullt
alkoholpolitisk instrument.
For meg er det gledelig å kunne konstatere at flertallet
i sosialkomiteen i all hovedsak synes å være enig med
meg i synet på alkohollovens rolle. Det er en bredde poli­
tisk sett bak innstillingen i dag, og dermed bak synet på
alkoholloven og dens rolle i alkoholpolitikken, som er et
politisk viktig fundament for arbeidet videre. Jeg vil tak­
ke sosialkomiteen og saksordføreren for vel utført arbeid
i så måte. De endringer som i forståelse med Regjeringen
framkommer fra flertallet i innstillingen, styrker og un­
derbygger etter mitt syn dette.
La meg avslutningsvis kort kommentere det spørsmål
som går på utestedsdiskriminering i forhold til funk­
sjonshemmede. Den utredningen som flertallet viser til
når det i denne omgang ikke går inn for de forslag som
mindretallet står bak, regner jeg med vil komme i april
neste år, og vi vil i forbindelse med den vurdere de spørs­
mål som er tatt opp i innstillingen når det gjelder det som
går på tilgjengelighet for funksjonshemmede, som er et
svært viktig spørsmål også i utelivsbransjen.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Bjarne Håkon Hanssen (A) [14:16:24]: Til det siste
statsråden var inne på: Jeg har sagt i mitt hovedinnlegg at
jeg har forståelse for at man velger å argumentere med at
man først vil ha den generelle gjennomgangen av lovver­
ket for diskriminering av funksjonshemmede, før man
går på særlover. Men jeg synes at det blir en noe søkt ar­
gumentasjon i forhold til § 1­7a første ledd, som det er
fremmet et konkret forslag om, som jo går direkte på hva
vi mener at det er rett at kommunene kan legge vekt på i
forbindelse med spørsmålet om bevilling. Vi behøver
ikke å avvente en stor lovutredning før vi i forbindelse
med alkoholloven sier noe om hva kommunene skal kun­
ne legge vekt på. Man skal altså kunne legge vekt på an­
tallet salgs­ og skjenkesteder, stedets karakter, beliggen­
het, målgruppe, trafikk­ og ordensmessige forhold, næ­
ringspolitiske hensyn og hensynet til lokalmiljøet for øv­
rig, men ikke spørsmålet om tilgjengelighet for
funksjonshemmede. Jeg ber om statsrådens begrunnelse
for denne noe firkantede holdning.
Statsråd Dagfinn Høybråten [14:17:46]: Når det
gjelder begrunnelsen for den holdning som flertallet i ko­
miteen har inntatt til dette forslag, som altså er reist un­
der komiteens behandling, viser jeg til det som er sagt fra
talspersoner for flertallet i denne salen.
Fra departementets side vil jeg si at vi er generelt opp­
tatt av å styrke rettsvernet for funksjonshemmede, og vi
ønsker å vurdere dette også i forhold til alkoholloven.
Men vi mener at det er et prinsipielt skritt å ta når man
skal ta inn i alkoholloven denne typen bestemmelser, en­
ten det gjelder den ene eller den andre paragrafen. Derfor
mener vi, når vi har en slik utredning i full bredde rett
rundt hjørnet, at det er saklig vel begrunnet å vente på
den utredningen, før man eventuelt tar et slikt prinsipielt
skritt i en særlov.
Harald T. Nesvik (FrP) [14:19:07]: Nå har under­
tegnede møtt arbeids­ og sosialministeren i såpass mange
sammenhenger der vi har diskutert alkoholpolitikk, at å
stille spørsmål om hvorfor han mener akkurat det om den
paragrafen i alkoholloven, har jeg ikke tenkt å gjøre.
Men jeg ønsker å stille statsråden spørsmål om følgende:
Vi så for en stund siden at flere butikker hadde varie­
rende priser ved salg av øl i dagligvarehandelen. Så grep
man da inn fra myndighetenes side og sa at prisen er for
lav, dere får skru opp prisen. I den forbindelse har vi hatt
debatten om hvor lite man har lov til å selge en flaske øl
for i dagligvarehandelen. Jeg stiller da følgende spørsmål
til statsråden: Hva er det som skal legges til grunn for å
beregne hva som er den laveste prisen en butikk har lov
til å selge en flaske øl for? Det kan være veldig greit å
vite når man skal ta stilling til hvor lavt man kan sette
prisen.

6. des. -- Endr. i alkoholloven og enkelte andre lover og forslag fra repr. Nesvik
og Hedstrøm om endr. i alkoholloven
2004
180
Statsråd Dagfinn Høybråten [14:20:18]: Jeg har
merket meg at Fremskrittspartiet i denne innstillingen og
i denne debatten har parkert seg ytterst ute i det liberalis­
tiske hjørnet i norsk alkoholpolitikk. Det beklager jeg for
så vidt, fordi den politikken Fremskrittspartiet legger opp
til, vil innebære økt tilgjengelighet og økt forbruk og der­
med økte skadevirkninger av alkohol. Det synes jeg er
det viktigste å diskutere i forhold til Fremskrittspartiets
politikk.
Når det gjelder priskrig på øl, er utgangspunktet at al­
koholloven setter bom for å bruke alkoholdige varer som
et lokkemiddel for å få folk inn i butikker som ellers sel­
ger dagligvarer. Jeg vil vise til den forvaltning av regel­
verket som Sosial­ og helsedirektoratet har gjort i så må­
te. Det er en forvaltning også når det gjelder vurderingen
av prisnivået, som jeg stiller meg helt bak.
Olav Gunnar Ballo (SV) [14:21:28]: I forbindelse
med behandlingen av alkoholloven har det vært en god
del kontakt med funksjonshemmedes organisasjoner
knyttet til diskriminering av funksjonshemmede. Den
ene problemstillingen har sosialkomiteen berørt, at man
skal forsøke å få til også tilrettelagt atkomst. Den andre
problemstillingen går på at man, på linje med andre, kan
bli diskriminert ikke fordi lokalet ikke skulle være egnet
til å ta imot dem, men rett og slett fordi den som kanskje
står ved døra på et utested, finner at han ikke liker ved­
kommende på grunn av en litt annerledes atferd. Og så
diskrimineres man ut fra det. Ser ikke statsråden at det
kan være behov for å presisere at den typen diskrimine­
ring ikke skal finne sted, på samme måte som man ikke
skal diskrimineres ut fra rase, religion eller kanskje sek­
suell legning, altså at det på mange måter må sidestilles
med det man ellers har trukket fram i forhold til ikke­dis­
kriminering av denne gruppen?
Statsråd Dagfinn Høybråten [14:23:07]: Jeg vil
svare ja på spørsmålet fra representanten Ballo. Det er all
grunn til både å ta avstand fra og markere sin protest mot
enhver form for diskriminering av funksjonshemmede i
utelivet, det være seg det som gjelder fysisk tilgjengelig­
het, eller det som gjelder formidling av diskriminerende
holdninger overfor enkeltpersoner på grunn av deres
funksjonshemning. Det er nettopp den helhetlige tilnær­
mingen som utvalget som nå gjennomgår rettsvernet for
funksjonshemmede, har i sitt arbeid, og vi vil se til, når
vi følger opp det utredningsarbeidet, at vi har et lovverk
som i tilstrekkelig grad tar høyde for dette.
Presidenten: Replikkordskiftet er over.
De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil
3 minutter.
Per Steinar Osmundnes (KrF) [14:24:22]: Det som
gjorde at eg tok ordet igjen, var representanten Nesvik
sitt innlegg der han snakka om alkoholreklame, og der
han seier at vi må komme meir på linje med Europa. Eg
òg synest det kan vere interessant, det blir jo presisert
både i komiteinnstillinga og i proposisjonen at Frankrike
i si alkohollov har forbod mot reklame for alkohol og to­
bakk på TV, kino og radio, den irske regjeringa har lova
innstrammingar i forhold til alkoholreklame på TV, den
britiske legeforeininga er no i ein dialog for å prøve å få
inn det same der, og den latviske regjeringa vurderer for­
bod. Vi veit også at den 10. november vedtok Riksdagen
i Sverige endringar i forhold til indirekte reklame, for å
nærme seg det som vi har her i Noreg. Då synest eg det
blir rart at representanten Nesvik her skal framstille det
som om det er vi som er så sære, når det no viser seg at
Europa faktisk går i vår retning.
Så synest eg det er spennande med den rørande om­
sorga for dette, ved å vise til sitat frå personar som er
redde for at det skal forsvinne, når ein på den eine sida
ønskjer å ta det vekk, og så viser omsorg fordi ein er redd
for at det skal bli borte, og dermed foreslår med ein gong
å fjerne det.
Ein samla komite skriv i si innstilling at ein ønskjer å
heve debutalderen for alkoholbruk. Ser ikkje represen­
tanten Nesvik at slik han legg det fram, vil dette faktisk
gå i stikk motsett retning? Vi vil få ei total liberalisering,
vi vil bevege oss vekk frå det som faktisk skjer i Europa.
Derfor er eg svært glad for at fleirtalet i komiteen så ty­
deleg tek avstand frå Framstegpartiet sin argumentasjon.
Harald T. Nesvik (FrP) [14:26:16]: Representanten
Osmundnes viser til en del land som vurderer å gjøre
endringer i sine lover og regler på området. Hvis man får
et Europa der alle land som vi sammenligner oss med og
handler med, går i den retning, vil vi selvfølgelig alle
sammen vurdere det. Men virkeligheten viser noe helt
annet. Virkeligheten i dag er faktisk at man, når man
skrur på og ser fotballkamper fra Champions League,
setter seg ned og leser utenlandske tidsskrifter, går om
bord i danskebåten, møter reklamen hele tiden. Vi mener
faktisk at norske borgere ikke er mer sarte enn de som
bor i utlandet, vi tror det norske folk vil kunne tåle den
type informasjon som der framkommer.
Når det gjelder å senke debutalderen for alkoholbruk,
tror jeg ikke at man får det store problemet rundt den bi­
ten. Ungdom i dag er utsatt for disse reklamekampanjene
i -- jeg holdt på å si alle -- etermedia, Internett, tidsskrif­
ter, når de tar en tur på danskebåten, reiser en tur til Sy­
den, så jeg tror faktisk ikke det blir det store problemet
som Osmundnes her viser til.
Men la oss sende utfordringen tilbake til Osmundnes:
Her er det et flertall som ønsker å opprettholde vinmono­
polordningen som den er i dag. Det samme flertallet
stemmer da ned et ønske fra Vinmonopolet om å ha pu­
blikumsprøving i sine lokaler. Her snakker vi om perso­
ner som har veldig høy fagkompetanse når det gjelder
vin. De har faktisk fått så høy kompetanse på vin at jeg
til og med har problemer, holdt jeg på å si, når det gjelder
våre forslag om hvordan vi skal se på dette når det gjel­
der Vinmonopolets eksistens, for det er et veldig godt til­
bud i dag i vinmonopolbutikkene. Men kan ikke da re­
presentanten Osmundnes se for seg at de kan få bruke
kompetansen utover det å stå og ekspedere kunder, nett­
opp til å kunne informere?

6. des. -- Framlegg frå repr. Meltveit Kleppa og Sandberg om endr. i
sosialtjenesteloven og barnevernsloven
2004 181
Per Steinar Osmundnes (KrF) [14:28:27]: I for­
hold til det som går på publikumsprøving og prøvesmak­
ing, synest eg igjen det er interessant at ein har ei rørande
omsorg frå Framstegpartiet si side for å byggje opp om
Vinmonopolet, når ein samtidig ønskjer å leggje det ned.
Men det er ikkje noko problem for meg å forsvare korfor
Kristeleg Folkeparti har gått imot prøvesmaking. Dersom
ein opnar for prøvesmaking, må ein opne for at Vinmono­
polet skal få skjenkebevilling. Det stiller ein del problema­
tiske spørsmål. Vinmonopolet skal også vere ikkje­diskri­
minerande, altså såkalla nøytralt, og korleis skal ein få til
det dersom ein skal ha vinsmaking der? Ein er nøydd til å
velje ut kva for vinar ein skal ha prøvesmaking på. Då vil
ein prioritere nokre merke framfor andre og bryte med den
ikkje­diskriminerande rolla som Vinmonopolet skal ha.
Ola D. Gløtvold (Sp) [14:29:21]: Det ble litt kort tid
til å ta opp Vinmonopolet spesielt i innlegget mitt, og der­
for har jeg lyst til å gjøre det nå, når det først ble brakt på
bane igjen. Vinmonopolet gjør en meget god jobb og er
en meget bra butikk, ikke bare for statskassa, men for å
praktisere den alkoholpolitikken som vi ønsker i Norge i
dag. Det er stor oppslutning i befolkningen rundt vinmo­
nopolordningen. På mange måter -- og personlig -- skulle
jeg gjerne ha sett at en kunne «modernisere» Vinmonopo­
let, slik at de kunne drive med smaksprøving og følge opp
det som har vært temaet nå mellom representanten fra
Fremskrittspartiet og representanten fra Kristelig Folke­
parti. Men jeg er veldig enig i det som saksordføreren, re­
presentanten Per Steinar Osmundnes fra Kristelig Folke­
parti, sa nå til slutt, om at Vinmonopolets nøytrale rolle er
så viktig at vi der må holde tunga beint i munnen. Og da
kan det hende at vi ikke kan imøtekomme alt som vi kan­
skje skulle ønske kunne foregå i Vinmonopolets regi.
Så til slutt litt om dette med planen og framtidsutsiktene
for vinmonopolordningen. Jeg synes det er litt synd at vi nå
går vekk fra en landsplan. Jeg hadde håpet på at flere kunne
være med på et forslag om at vi skulle ha en forenklet fireå­
rig landsplan for utviklingen av Vinmonopolets salgsnett.
Jeg tror det er riktig og viktig, slik at Vinmonopolet gjen­
nom folkevalgt styringsnivå får en pekepinn om at man
ønsker å spre disse utsalgene på en slik måte at Vinmono­
polet maksimalt ivaretar sin rett og plikt til å gi lik tilgjen­
gelighet, og slik at ikke Vinmonopolet kan beskyldes for å
ta markeds­ og profitthensyn i framtidig etablering av nye
utsalg. En slik beskyldning kan undergrave ønsket om å
opprettholde Vinmonopolet som et alkoholpolitisk redskap.
Ved siden av det er det viktig at man får dette spredt
utover på en slik måte at oppslutningen og den konsensus
som en har om vinmonopolordningen i dag, kan bestå.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.
(Votering, se side 184)
S a k n r . 2
Innstilling frå sosialkomiteen om framlegg frå stor­
tingsrepresentantane Magnhild Meltveit Kleppa og Per
Sandberg om lov om endring i lov 13. desember 1991
nr. 81 om sosiale tjenester m.v. (sosialtjenesteloven) (§ 10­3)
og lov om endring i lov 17. juli 1992 nr. 100 om barne­
verntjenester (§ 8­3) (Innst. O. nr. 23 (2004­2005), jf.
Dokument nr. 8:78 (2003­2004))
Presidenten: Etter ønske fra sosialkomiteen vil presi­
denten foreslå at taletiden blir begrenset til 10 minutter til
Kristelig Folkeparti og 5 minutter til hver av de øvrige
gruppene.
Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt an­
ledning til replikker etter de enkelte innlegg, og at de
som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte ta­
letid, får en taletid på inntil 3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Olav Gunnar Ballo (SV) [14:33:02] (ordfører for sa­
ken): I forslaget fra representantene Magnhild Meltveit
Kleppa og Per Sandberg tar forslagsstillerne opp det for­
hold at kommunene ikke kan få overprøvd avgjørelser
fra fylkesmannen om refusjonsplikt gjennom å anke av­
gjørelsene inn for rettsapparatet.
Det dreier seg altså om kostnader som enkeltkommu­
ner kan ha for særlig ressurskrevende brukere. Og at de
kostnadene kan bli høye, vet vi. Jeg kjenner til et tilfelle i
min egen hjemkommune der det var snakk om flere mil­
lioner kroner.
Forslagsstillerne angir fem grunner som tilsier at
domstolene skal kunne prøve avgjørelsene fra fylkes­
mannen. Den ene er at avgjørelser fra fylkesmannen ikke
kan overprøves overfor høyere forvaltningsorgan, og
uten ankeadgang til domstolene vil avgjørelsen være en­
delig. Forslagsstillerne angir også at likhet for loven tilsi­
er at vedtaket bør kunne overprøves, da det ellers vil kun­
ne oppstå ulikheter i grunnlaget for avgjørelsene mellom
de ulike fylkesmennene. Videre anføres at kommunene
ikke bør stå svakere overfor staten enn det andre retts­
subjekter gjør. Et fjerde element er at prinsippet om det
kommunale selvstyret tilsier at avgjørelsene fra fylkes­
mannen skal kunne prøves for domstolene. Og endelig
sier forslagsstillerne at det trolig vil være i strid med kon­
vensjonen om lokalt selvstyre at kommunene ikke får
prøve slike statlige avgjørelser rettslig.
Komiteen har ikke gitt støtte til forslagsstillerne. Be­
grunnelsen for det er at når det gjelder ankeadgang for en­
keltpersoner, der man skal ivareta deres interesser, må det
være helt åpenbart at det skal være en ankeadgang. Men
de sakene vi her snakker om, er ikke å anse for behandling
av enkeltsaker. Det vil jo ikke være slik at de enkeltperso­
ner som her er berørt, nødvendigvis vil ha sterk interesse
av at det skal være den ene eller den andre kommunen
som skal bære det økonomiske ansvaret. Det sentrale vil
være at deres interesser skal ivaretas, slik som det er be­
skrevet både i sosialtjenesteloven og i barnevernsloven. I
noen tilfeller angår det begge lovgivninger på en gang.
Konsekvensene av at man når fylkesmannen har fattet
en avgjørelse, skal anke den inn for rettsapparatet, kan
være flere. Det man ikke skal se bort fra, er at det ikke er
så rent lite stigmatiserende for en enkeltbruker som på

6. des. -- Framlegg frå repr. Meltveit Kleppa og Sandberg om endr. i
sosialtjenesteloven og barnevernsloven
2004
182
grunn av en type funksjonshemning -- vi kjenner til en
del slike på grunn av klientreformen, som kom inn under
HVPU­begrepet tidligere -- skal oppleve at rettsapparatet
skal avgjøre hvilken kommune de er å anse som bosatt i,
eller som skal ha forpliktelser overfor dem. Fortrinnsvis
vil argumentasjonen dreie seg om ikke å måtte bære det
ansvaret selv. Det er relativt stigmatiserende for den en­
kelte og vil kunne oppleves som en betydelig belastning.
Det komiteen også har vektlagt, er at det sentrale for
kommunene må være å få dekket de reelle merkostnader
det er snakk om. Det sentrale må ikke være om det er den
ene eller den andre kommunen som har ansvaret, men at
man faktisk har en ordning som ivaretar dette på en god
måte. Derfor har også komiteen fremmet to ulike forslag.
Det ene forslaget lyder slik:
«Stortinget ber om at Regjeringen gjennomgår ret­
ningslinjene for tilståelse av kompensasjon til kommu­
nene for merutgifter til særlig ressurskrevende brukere
ut fra målsettingen om redusert tid fra erkjent behov til
kompensasjon og legger fram resultatet av gjennom­
gangen for Stortinget som del av kommuneøkonomi­
proposisjonen for 2006.»
Dette forslaget ivaretar også en del av intensjonene til
forslagsstillerne, nemlig at man sikrer at man har rutiner
for kompensasjonen, slik at det ikke påfører kommunene
urimelige utgifter.
Et annet forhold som forslagsstillerne har tatt opp, er
at det kan utvikle seg ulik praksis i ulike fylkesmannsem­
beter når man ikke har ankeadgang. Det har også komi­
teen tatt tak i gjennom følgende forslag:
«Stortinget ber Regjeringen om å tilrettelegge for
rutiner for registrering og evaluering av kommunenes
tvistesaker for ressurskrevende brukere som behandles
av fylkesmannen, og presentere hvordan en slik tilret­
telegging bør finne sted, overfor Stortinget som del av
kommuneøkonomiproposisjonen for 2006.»
På den måten har flertallet i komiteen tatt tak i viktige
elementer i forslaget, men har altså ikke støttet forslaget
helt ut, i og med at man fortsatt ikke åpner for ankead­
gang til domstolene. Vi håper likevel at dette kan sikre at
ikke minst klientene ivaretas på en god måte. Hvis jeg får
legge til noe for min egen del, vil jeg si at jeg synes nok
at forslaget i veldig stor grad fokuserer på kommunene
og i veldig liten grad på de personene dette berører, som
det tross alt er det sentrale å ivareta interessene til -- det
gjelder både klientene og deres pårørende.
G e i r ­ K e t i l H a n s e n hadde her overtatt
presidentplassen
Harald T. Nesvik (FrP) [14:38:19]: Jeg synes repre­
sentanten Ballo holdt et godt innlegg som innledning,
hvor han forklarer selve forslaget og bakgrunnen for det.
Det støtter jeg, og jeg vil dermed på vegne av Frem­
skrittspartiet og Senterpartiet bare fremme det forslaget
som er inntatt i innstillingen.
Presidenten: Representanten Harald T. Nesvik har
tatt opp det forslaget han refererte til.
Ola D. Gløtvold (Sp) [14:38:59]: Saksordfører Olav
Gunnar Ballo har redegjort for forslaget fra forslagsstil­
lerne Magnhild Meltveit Kleppa og Per Sandberg, så jeg
skal ikke gjøre det en gang til.
Jeg synes på vegne av forslagsstillerne at det er posi­
tivt at vi i hvert fall har fått enighet i komiteen om to for­
slag, nemlig at Regjeringen må gjennomgå «retningslin­
jene for tilståelse av kompensasjon til kommunene for
merutgifter til særlig ressurskrevende brukere», slik at
dette fører til reduksjon i den tiden som går fra en har er­
kjent at det er behov for kompensasjon, og til dette blir
kompensert. Videre er det også viktig, i hvert fall når
flertallet ikke går lenger enn de gjør, at Regjeringen går
igjennom rutinene for evaluering av tvistesakene for res­
surskrevende brukere på en slik måte at det blir lik prak­
sis, og at en får en oversikt over hvordan dette håndteres.
Jeg er skuffet over at flertallet ikke kunne være med
lenger i forhold til det som tas opp i Dokument nr. 8­for­
slaget, slik at en i enkelte tilfeller kan få prøvd fylkes­
mannens avgjørelse for domstolene i forhold til sosialtje­
nesteloven og lov om barnevernstjenester. Det er lagt inn
en lang merknad her fra Fremskrittspartiet og Senterpar­
tiet som jeg viser til, som tar tak i dette med at kommu­
nene ikke bør stå svakere når det gjelder muligheter til å
anke til domstolene enn andre instanser, og at fylkesman­
nens avgjørelse, når den ikke kan behandles videre i et
klagesystem offentlig, burde kunne være grunn for prø­
ving i domstolene. Det vises også i den sammenheng til
internasjonale bestemmelser som kan ha betydning her,
og som gjør at en burde kunne gå noe lenger. Det opple­
ves nok som veldig frustrerende i mange kommuner at en
nærmest står uten muligheter, og dermed føler seg retts­
løs i forhold til å få endret vedtak som en mener er feilak­
tig gjort hos fylkesmannen.
Det som også er viktig her, er at en får disse sakene
raskt behandlet. Flertallet i komiteen sier at pengene skal
brukes til klienten og til beboerne i kommunen. Det er vi
enig i, også i mindretallet. Vi mener faktisk at det ikke er
et godt nok argument at en sier at når staten kompenserer
for ressurskrevende brukere, spiller det ingen rolle hvil­
ken kommune brukeren sorterer under, og hvilken kom­
mune som har ansvaret. Det er ikke riktig, for det er like­
vel store uttellinger som må til her før statens kompensa­
sjonsnivå og ordninger slår inn. Som saksordfører Olav
Gunnar Ballo sa, dreier det seg her om veldig store sum­
mer for enkeltklienter.
Jeg mener at muligheten for å anke til domstolene
ikke skal gå ut over klienten. Det er det også klare be­
stemmelser for. Den kommunen som vedkommende kli­
ent bor i, skal selvsagt ha ansvaret. Men det er et spørs­
mål om å få avklart hvem som har det økonomiske an­
svaret, og som må ta det for framtiden. Det er helt klart at
dette ikke skal være en ordning som skal gå ut over den
enkelte bruker.
Det er grunn til å merke seg at helse­ og omsorgsmi­
nisteren i brev til komiteen av 10. november viser til
Bernt­utvalget, og at en ikke der vil videreføre bestem­
melsene om tvistesaker. Utvalget mener at nåværende
regler ikke er gode nok. Bernt­utvalget kommer med and­

6. des. -- Endringer i sjøloven og enkelte andre lover
2004 183
re løsninger på dette. Kommunenes ansvar skal fastsettes
i forskrift, og dette kan med henvisning til forskriftene
muligens prøves for domstolene. Det ville da etter vår
mening ha vært riktig å få tatt en runde på dette og fått av­
klart det allerede nå, slik at kommunene ikke behøver å ha
det regimet som er, og som en del kommuner mener er
veldig ufullstendig. Vi vet jo at det pågår saker også i dag
på dette nivået, og det er nok en del kommuner som nett­
opp av den grunn etterspør en avklaring snarest mulig.
Uten at vi skal gripe inn i det som er tvistespørsmåle­
ne i hver enkelt sak konkret, hadde jeg håpet på at Stor­
tinget kunne avklare denne saken gjennom dette
Dokument nr. 8­forslaget.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.
(Votering, se side 193)
S a k n r . 3
Innstilling fra næringskomiteen om lov om endringer
i lov 24. juni 1994 nr. 39 om sjøfarten (sjøloven) og en­
kelte andre lover (Innst. O. nr. 26 (2004­2005), jf. Ot.prp.
nr. 78 (2003­2004))
Grethe Fossli (A) [14:44:43] (ordfører for saken):
Den 12. juni 1997 bad Stortinget Regjeringen om å
vurdere behovet for endringer i Sjøforklaringsinstituttet.
Forslaget til vedtak fra næringskomiteen bifaltes enstem­
mig av Stortinget. Det ble fremmet som et flertallsforslag
for å bedre sikkerheten til sjøs. Flertallet i komiteen uttal­
te bl.a. at
«med bakgrunn i den spesielle karakter og kompetan­
sebehov sjømannsyrket har, er det viktig at sjøkyndige
personer deltar i første instans i klarleggingen av årsa­
ken til ulykker til sjøs. En ser imidlertid ikke bort fra
at sjøforklaringene i dag ikke er utviklet i takt med de
utfordringer utviklingen i næringen og ulykkesfre­
kvensen for skip, stiller myndighetene overfor. Fler­
tallet vil på denne bakgrunn be Regjeringen vurdere
behovet for endringer i Sjøforklaringsinstituttet».
Mellom dette vedtaket og dagen i dag ligger et godt
stykke arbeid utført av flere, bl.a. av en komite som
fikk i oppdrag å utarbeide en NOU. Det ble NOU
1999:30 Undersøkelse av Sjøulykker. Det er derfor med
tilfredshet komiteen i dag understreker at det er en en­
stemmig innstilling som legges fram. Vi støtter både
det arbeidet som er gjort i NOU 1999:30, og det arbei­
det som Regjeringen har gjort når det gjelder å endre
Sjøforklaringsinstituttet.
Forslaget innebærer at en legger ned den gamle ord­
ningen med sjøforklaring i forbindelse med ulykker til
sjøs og oppretter en fast undersøkelsesmyndighet, som
det heter i lovforslaget.
De endringene som foreslås i sjøloven, er en oppføl­
ging av de forslag som en finner i NOU 1999:30.
I tillegg til endringer i sjøloven foretas det også noen
mindre endringer i lov om domstoler, sjømannsloven,
lov om rettergangsmåten i straffesaker og lov om petro­
leumsvirksomhet.
De endringene vi har behandlet i sjøloven, medfører
at vi nå får en fast undersøkelsesmyndighet. Bakgrunnen
er at en ikke syntes at ordningen med Sjøforklaringsinsti­
tuttet fungerte hensiktsmessig. Sjølovkomiteen mente at
kombinasjonen av ulykkesundersøkelser og plassering
av sivilrettslig og strafferettslig ansvar, som de någjel­
dende reglene legger opp til, prinsipielt er uheldig og lite
formålstjenelig.
En foreslår derfor at spørsmålet om sivilrettslig og
strafferettslig ansvar bør behandles som på andre områ­
der i livet. Dette betyr at den viktigste oppgaven til den
nye faste undersøkelsesmyndigheten består i å jobbe med
sjøsikkerhet.
Lovendringene sier ikke noe om hvilket organ den
faste undersøkelsesmyndigheten skal legges til, men Re­
gjeringen foreslår å legge den til en felles havarikommi­
sjon for ulykker innen luftfart, jernbane og sjøfart. Det
vil si at de utvider dagens havarikommisjon for sivil luft­
fart og jernbane. Dette synes komiteen er et fornuftig for­
slag. Det er ennå ikke foreslått i lovs form i proposisjo­
nen. Regjeringen vil først, som den sier, samle erfaring
med håndtering av de ulike transportområdene i samme
kommisjon, før den utarbeider et lovforslag som samler
reglene om dette i en felles lov.
Den største endringen som den nye loven vil medføre,
er at vi nå vil få en fast havarikommisjon for sjøulykker
som skal ha som oppgave å foreta undersøkelser av sjø­
ulykker ved å kartlegge hendelsesforløp og årsaksfakto­
rer, og å utrede forhold av betydning for å forebygge sjø­
ulykker og bedre sjøsikkerheten. Dette er det viktig å un­
derstreke. Undersøkelsen skal munne ut i en rapport med
konklusjoner og tilrådinger om tiltak som bør gjennom­
føres for å bedre sjøsikkerheten i Norge. Når denne rap­
porten er avgitt, er Havarikommisjonens oppgave avsluttet.
Kartlegging av strafferettslig ansvar i forbindelse med
en ulykke skal være en oppgave for politi­ og påtalemyn­
digheter, mens privatrettslige spørsmål på tilsvarende
måte skal være en oppgave for de berørte private parter.
Dette er ryddig og klargjør oppgave­ og ansvarsfordeling
på en mye bedre måte enn ordningen med sjøforklaring,
som vi har i dag.
Det er også viktig å understreke at den nye undersø­
kelsesmyndigheten skal ha en frittstående og uavhengig
stilling, og at dette er viktig for at den skal oppnå tillit og
respekt for sitt arbeid.
Siden dette er en enstemmig komiteinnstilling, skal
jeg ikke gå i detalj inn på de enkelte paragrafer i lovend­
ringene. Men jeg har lyst til å vise til de henvendelsene
vi har fått fra bl.a. Stiftelsen Skagerrak, i behandlingen
av denne odelstingsproposisjonen. De innspill de har gitt
oss, og den korrespondanse vi har hatt med justisministe­
ren, har vært nyttige for å klargjøre et par sider ved lov­
forslaget.
Blant annet har vi sjekket nærmere mulighetene for
norske myndigheter til å undersøke alle sjøulykker hvor
norske interesser er sterkt berørt, men hvor skipet seiler
under fremmed flagg. Her er det ikke mulig å følge opp
de ønsker vi har fått fra høringsinstansene, da dette stri­
der mot folkeretten.

6. des. -- Voteringer 2004
184
For øvrig er dette et lovforslag som får full støtte både
fra høringsinstanser og fra næringskomiteen.
Statsråd Odd Einar Dørum [14:50:00]: Av hensyn
til helse, miljø og sikkerhet er det viktig at vi har så god
sikkerhet til sjøs som mulig. Vi har i Norge en kystlinje
hvor mange lever av å høste av naturen eller av turisme,
og hvor naturen er sårbar.
Svært mange nordmenn er også jevnlig passasjerer
om bord på skip, enten som daglige fergepassasjerer til
og fra jobb, eller som fritidsreisende. Og ikke minst har
vi sjøfolkene om bord på skipene å tenke på.
Sikkerheten til sjøs er derfor av grunnleggende betyd­
ning for Norge, og i mitt arbeid med sjøloven er jeg opp­
tatt av å fokusere på at regelverket bør bidra til å videre­
utvikle, sikre og befeste denne sikkerheten så langt som
mulig.
Grundige undersøkelser av årsaksforholdene bak en
sjøulykke er i denne sammenheng svært viktig, fordi
det gir oss anledning til å lære av hva som gikk galt og
førte til en sjøulykke, slik at vi kan forebygge for fram­
tiden.
Det gleder meg derfor meget at komiteen har gitt sin
enstemmige tilslutning til forslaget til nye regler om un­
dersøkelse av sjøulykker i en felles havarikommisjon
for transportulykker. Jeg mener at denne revisjonen,
med et helt nytt system for undersøkelse av sjøulykker,
vil gi en betydelig forbedring av vår innsikt i hvorfor
sjøulykker skjer, slik at vi bedre kan forebygge slike
ulykker.
Når undersøkelser av sjøulykker blir lagt inn i en fel­
les havarikommisjon for transportsektoren, vil sjøulyk­
kene bli undersøkt etter samme lest som man i dag un­
dersøker luftfartsulykker. Det vil være snakk om grundi­
ge undersøkelser foretatt av eksperter på feltet, i en uav­
hengig kommisjon og i en sammenheng hvor vitner kan
føle seg trygge. Undersøkelsene vil dreie seg om årsaks­
forholdene bak ulykken. Spørsmål om skyld og ansvar
holdes helt utenfor.
Dette er en undersøkelsesform som er egnet til å brin­
ge fram alle de relevante fakta knyttet til ulykken. Da­
gens system fungerer ikke godt nok i så måte.
I tillegg til denne betydelige forbedringen i selve un­
dersøkelsesmekanismen vil jeg framheve at forslaget
også innebærer at det vil bli fokusert mer på undersøkel­
se av nestenulykker med passasjerskip. Nestenulykker
med passasjerskip, hvor det ikke skjer noen skade, men
hvor det likevel var en betydelig fare for en alvorlig
ulykke, blir ikke nødvendigvis undersøkt etter sjøloven i
dag. Dette mener jeg det er viktig å endre på.
Av hensyn til det forebyggende sjøsikkerhetsarbeidet
knyttet til passasjerskip tror jeg det er veldig mye å hente
gjennom å undersøke nestenulykkene. Jeg har derfor
foreslått en ny ordning som innebærer at alle nestenulyk­
ker med norske passasjerskip skal undersøkes, og jeg er
glad for at komiteen har sluttet seg til dette.
Videre vil jeg også framheve at den nye havarikom­
misjonen vil foreta undersøkelser av flere ulike typer
ulykker med fiskebåter enn det som er tilfellet under da­
gens system, med en særskilt undersøkelseskommisjon
for visse ulykker innen fiskeflåten. Erfaringer fra disse
undersøkelsene vil på sikt kunne bidra til økt sikkerhet
innenfor denne næringen, som er så viktig langs kysten
vår.
Til slutt vil jeg framheve de nye reglene om undersø­
kelser av ulykker i Norge med fremmede skip. I dag er
det et krav etter loven at norske myndigheter bare har rett
til å foreta undersøkelser av ulykker med fremmede skip
i Norge når skipet ligger i norsk havn. Det er ingen grunn
til å opprettholde denne begrensningen.
I proposisjonen foreslår jeg derfor regler som inne­
bærer at norske myndigheter skal ha rett til å foreta un­
dersøkelser av alle sjøulykker med fremmede skip i nors­
ke farvann, slik som f.eks. ulykken med «Rocknes».
Etter de nye reglene vil Havarikommisjonen, om den
ønsker det, ha rett til å undersøke alle sjøulykker med
skip under fremmed flagg som inntreffer i Norge.
La meg bare slutte med å si at jeg tror at dette lovfor­
slaget vil føre til en forbedring av kompetansen i Norge
når det gjelder innsikt i hvilke faktorer som er de mest
sentrale for å hindre ulykker til sjøs. Det vil derfor være
en milepæl for det generelle sjøsikkerhetsarbeidet i Norge
når den nye havarikommisjonen kommer opp og går.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.
(Votering, se side 193)
Å g o t V a l l e gjeninntok her presidentplassen.
Etter at det var ringt til votering i 5 minutter, uttalte
presidenten: Odelstinget skulle da være klare til å gå
til votering.
Den reglementsmessige tiden for formiddagens møte
er over. Men presidenten antar at det er greit for alle at vi
gjør unna voteringen før vi avslutter møtet. -- Det nikkes.
Votering i sak nr. 1
Presidenten: Under debatten er det satt fram seks for­
slag. Det er
-- forslagene nr. 1 og 2, fra Bjarne Håkon Hanssen på
vegne av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og
Senterpartiet
-- forslag nr. 3, fra Olav Gunnar Ballo på vegne av Sosia­
listisk Venstreparti og Senterpartiet
-- forslagene nr. 4--6, fra Harald T. Nesvik på vegne av
Fremskrittspartiet
Presidenten tar først for seg forslagene nr. 2, 3 og 6.
Forslag nr. 2, fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, lyder:
«Stortinget ber Regjeringen om å gjennomgå gjel­
dende lovverk som ledd i å sikre funksjonshemmede
adkomst til utesteder og sikre funksjonshemmede mot
diskriminering på utesteder. Stortinget ber om at resul­
tatet av gjennomgangen forelegges Stortinget.»
Forslag nr. 3, fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
lyder:

6. des. -- Voteringer
2004 185
«Stortinget ber Regjeringen sørge for at Vinmono­
polet AS utarbeider en 4­årig landsplan for utvikling
av Vinmonopolets salgsnett. Målet med planen skal
være å sikre større likhet i tilgjengelighet innen total­
antallet utsalg på landsbasis. Landsplanen skal sendes
på høring til kommunene.»
Forslag nr. 6, fra Fremskrittspartiet, lyder:
«Stortinget ber Regjeringen sørge for at Vinmono­
polet iverksetter et forsøksprosjekt med publikums­
prøving av Vinmonopolets produkter. »
Disse forslagene blir i samsvar med forretningsorden­
ens § 30 fjerde ledd å sende Stortinget.
Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slike
vedtak:
A .
L o v
om endringer i lov 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av
alkoholholdig drikk m.v. og enkelte andre lover
I
I lov 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig
drikk m.v. gjøres følgende endringer:
Presidenten: Presidenten vil først la votere over for­
slag nr. 1, fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og
Senterpartiet. Forslaget lyder:
«I lov 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkohol­
holdig drikk mv. gjøres følgende endringer:
§ 1­7a første ledd skal lyde:
Ved vurderingen av om bevilling bør gis, kan kom­
munen blant annet legge vekt på antallet salgs­ og
skjenkesteder, stedets karakter, beliggenhet, målgrup­
pe, tilgjengelighet for personer med nedsatt funksjons­
evne, trafikk­ og ordensmessige forhold, næringspoli­
tiske hensyn og hensynet til lokalmiljøet for øvrig. Det
skal også legges vekt på om bevillingssøker, styrer,
stedfortreder og personer som nevnt i § 1­7b første
ledd, er egnet til å ha og/eller utøve bevilling.
§ 3­2 nytt annet punktum skal lyde:
Det kan også settes vilkår om at salgsstedet skal
overholde de krav til tilgjengelighet for personer med
nedsatt funksjonsevne som er påbudt i lovverket.
§ 4­3 nytt annet punktum skal lyde:
Det kan også settes vilkår om at skjenkestedet skal
overholde de krav til tilgjengelighet for personer med
nedsatt funksjonsevne som er påbudt i lovverket.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet ble med 44 mot 33 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 15.01.51)
Videre var innstillet:
Lovens tittel skal lyde:
Lov 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholhol­
dig drikk m.v. (alkoholloven)
§ 1­3 skal lyde:
§ 1­3. Definisjon av alkoholholdig drikk
I denne lov brukes alkoholholdig drikk som fellesbe­
tegnelse på drikker som inneholder mer enn 2,5 volum­
prosent alkohol, likevel slik at aldersgrensebestemmel­
sen i § 1­5 også får anvendelse på drikk mellom 0,7 og
2,5 volumprosent alkohol.
Med brennevin forstås drikk som inneholder tilvirket
alkohol ublandet eller i blanding med andre produkter.
Enhver drikk som inneholder 22 volumprosent alkohol
eller mer, regnes som brennevin.
Som alkoholholdig drikk etter denne lov regnes ikke
væsker som ved denaturering eller av andre grunner er
uhensiktsmessig som berusningsmiddel og heller ikke
væsker som bare er tilsatt den mengde alkohol som er
nødvendig for oppløsning eller holdbarhet.
Bestemmelsene i denne lov gjelder ikke alkohol som i
medhold av annen lov selges, kjøpes, utleveres eller sen­
des til medisinsk eller teknisk eller vitenskapelig bruk,
eller sprit til desinfeksjonsbruk.
Departementet kan gi forskrifter om hvilke alkohol­
holdige produkter som skal regnes som alkoholholdig
drikk, og om hvilke alkoholholdige drikker som skal reg­
nes som brennevin. I tvilstilfelle kan departementet av­
gjøre spørsmålene med bindende virkning.
§ 1­4a skal lyde:
§ 1­4a. Bevillingsplikt
Salg, skjenking og tilvirkning av alkoholholdig drikk
kan bare skje på grunnlag av bevilling etter denne lov.
Ny § 1­4c skal lyde:
§ 1­4c. Registreringsplikt -- engrossalg av alkoholhol­
dig drikk
Engrossalg av alkoholholdig drikk kan bare skje på
grunnlag av registrering som avgiftspliktig virksomhet
hos toll­ og avgiftsetaten. Engrossalg med varer som det
er betalt særavgift for kan likevel skje på grunnlag av re­
gistrering etter denne lov i samsvar med forskrifter gitt
av departementet.
Engrossalg av alkoholholdig drikk som ikke skjer til
kjøper i utlandet kan bare skje til den som har bevilling
til detaljsalg, skjenking eller tilvirkning av vedkommende
drikk, eller som kan drive engrossalg. Engrossalg kan
likevel ikke skje til den som bare har bevilling til salg
eller skjenking for en enkelt bestemt anledning eller en
ambulerende skjenkebevilling. Selgeren plikter å forvisse
seg om at kjøperen har nødvendig bevilling eller kan dri­
ve engrossalg.
Departementet kan gi forskrifter om adgang for den
som driver engrossalg til å benytte alkoholholdig drikk
som gave, lønn eller utbytte, samt å selge alkohol til an­
satte til eget bruk.
Engrossalg skal utøves på en slik måte at de vilkår
som er nevnt i denne lov og i bestemmelser gitt i medhold
av loven til enhver tid er oppfylt, og for øvrig på en for­
svarlig måte. Departementet kan gi forskrifter om inn­
holdet i plikten til å sikre at virksomheten utøves i hen­
hold til bestemmelser gitt i eller i medhold av loven.

6. des. -- Voteringer 2004
186
Kontroll med utøvelsen av engrossalg tilligger toll­ og
avgiftsetaten.
§ 1­5 skal lyde:
§ 1­5. Aldersgrense
Salg, skjenking eller utlevering av alkoholholdig
drikk med 22 volumprosent alkohol eller mer må ikke
skje til noen som er under 20 år.
Salg, skjenking eller utlevering av alkoholholdig
drikk med lavere alkoholinnhold enn 22 volumprosent
må ikke skje til noen som er under 18 år.
Den som selger eller skjenker alkoholholdig drikk
med 22 volumprosent alkohol eller mer, må ha fylt 20 år,
og den som selger eller skjenker annen alkoholholdig
drikk, må ha fylt 18 år. Dette gjelder likevel ikke servitør
med kokk­ eller servitørfagbrev, eller ved salg av drikk
som inneholder mellom 0,7 og 2,5 volumprosent alkohol
når en person over 18 år har daglig tilsyn med salget. De­
partementet kan gi forskrifter om unntak fra aldersgren­
sebestemmelsene for lærlinger og andre under opplæ­
ring.
Departementet kan gi forskrifter om aldersgrensen for
innførsel av alkoholholdig drikk.
§ 1­6 skal lyde:
§ 1­6. Bevillingsperioden
Kommunal bevilling til salg av alkoholholdig drikk
med høyere alkoholinnhold enn 4,7 volumprosent kan gis
for 4 år av gangen, og med opphør senest 30. juni året
etter at nytt kommunestyre tiltrer.
Kommunal bevilling til salg av annen alkoholholdig
drikk enn nevnt i første ledd og til skjenking av alkohol­
holdig drikk kan gis for perioder inntil 4 år, og med opp­
hør senest 30. juni året etter at nytt kommunestyre tiltrer.
Slike bevillinger kan dessuten gis for en bestemt del av
året, og for en enkelt bestemt anledning.
Statlige skjenkebevillinger gis inntil videre.
Statlige tilvirkningsbevillinger gis inntil videre, men
kan dersom særlige forhold tilsier det gis for en bestemt
periode.
Dersom spørsmålet om fornyelse av gitt bevilling ikke
er endelig avgjort innen bevillingsperiodens utløp, er be­
villingen fortsatt gyldig inntil utgangen av den måned
hvor endelig vedtak om ny bevilling er truffet, likevel
ikke utover 3 måneder fra begynnelsen av den nye bevil­
lingsperioden.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Videre var innstillet:
§ 1­7 tredje ledd skal lyde:
Kommunen kan pålegge søkeren å dokumentere de
opplysninger som er nødvendige for å kunne ta stilling til
om kravene i §§ 1­7b og 1­7c er oppfylt, herunder ved
behov pålegge søkeren å legge frem finansieringsplan,
driftsbudsjett og likviditetsbudsjett for virksomheten.
§ 1­7 nytt femte ledd skal lyde:
Kommunen kan delegere bevillingsmyndigheten til en
interkommunal sammenslutning. Avgjørelser fattet av
den interkommunale sammenslutningen kan påklages til
vertskommunens klageorgan.
§ 1­7b skal lyde:
§ 1­7b. Krav til vandel
Bevillingshaver og personer som har vesentlig innfly­
telse på virksomheten, må ha utvist uklanderlig vandel i
forhold til alkohollovgivningen og bestemmelser i annen
lovgivning som har sammenheng med alkohollovens for­
mål, samt skatte­ og avgifts­ og regnskapslovgivningen.
Person som eier en vesentlig del av virksomheten eller
av et selskap som driver virksomheten, som oppebærer
en vesentlig del av dens avkastning eller som i kraft av
sin stilling som leder har vesentlig innflytelse på den, vil
alltid anses å ha vesentlig innflytelse på virksomheten.
I vurderingen av om en person har vesentlig innflytel­
se på virksomheten, kan det også tas hensyn til personens
nærståendes innflytelse på virksomheten. Med nærståen­
de menes
1) ektefelle eller person som vedkommende bor sammen
med i ekteskapslignende forhold
2) slektninger i rett oppstigende eller nedstigende linje,
samt søsken
3) Ved vurderingen av bevillingshavers og andre perso­
ners vandel etter første ledd kan det ikke tas hensyn til
forhold som er eldre enn 10 år.
Departementet kan gi forskrifter om innholdet i og do­
kumentasjon av vandelskravene.
Vandelskravene gjelder ikke for bevilling til AS Vin­
monopolet, for adgang til å drive engrossalg etter § 1­
4c, eller for bevilling etter § 5­3 og kapittel 6.
§ 1­7c skal lyde:
§ 1­7c. Styrer og stedfortreder
For hver bevilling skal det utpekes en styrer med sted­
fortreder som må godkjennes av bevillingsmyndigheten.
Det kan gjøres unntak fra kravet om stedfortreder når det
vil virke urimelig bl.a. av hensyn til salgs­ eller skjenke­
stedets størrelse. Kravet om styrer og stedfortreder gjel­
der ikke for bevilling til AS Vinmonopolet og for statlig
bevilling etter kapittel 6.
Styrer og stedfortreder må være ansatt på salgs­ eller
skjenkestedet eller arbeide i virksomheten i kraft av eier­
stilling. Som styrer kan bare utpekes den som har sty­
ringsrett over salg eller skjenking, herunder ansvar for å
føre tilsyn med utøvelsen av bevillingen. I styrers fravær
påhviler styrers plikter stedfortreder. Bevillingshaver må
straks søke om godkjenning av ny styrer dersom styrer
slutter.
Styrer og stedfortreder må være over 20 år og ha do­
kumentert kunnskap om alkoholloven og bestemmelser
gitt i medhold av den. Dokumentasjonskravet gjelder
ikke ved tildeling av bevilling for en enkelt bestemt an­
ledning etter § 1­6 annet ledd og ambulerende bevilling
etter § 4­5.

6. des. -- Voteringer
2004 187
Styrer og stedfortreder må ha utvist uklanderlig van­
del i forhold til alkohollovgivningen og bestemmelser i
annen lovgivning som har sammenheng med alkohollov­
ens formål.
Ved vurderingen av styrers og stedfortreders vandel
etter fjerde ledd, kan det ikke tas hensyn til forhold som
er eldre enn 10 år.
På anmodning fra bevillingsmyndigheten har styrer
og stedfortreder plikt til å legitimere seg.
Departementet kan gi forskrifter om innholdet i og do­
kumentasjon av vandels­ og kvalifikasjonskravene, her­
under om betaling for avleggelse av prøve. Departemen­
tet kan gi forskrifter om det nærmere innholdet i styrers
og stedfortreders plikt til å sikre at bevillingen utøves i
henhold til bestemmelser gitt i medhold av denne lov.
§ 1­8 tredje ledd skal lyde:
En bevilling kan også inndras dersom det skjer gjen­
tatt narkotikaomsetning på skjenkestedet, eller dersom
det ved skjenkestedet skjer gjentatt diskriminering av
grunner som nevnt i straffeloven § 349a.
Presidenten: Fremskrittspartiet har varslet at de går
imot §§ 1­7 tredje ledd, 1­7 b og 1­8 tredje ledd.
V o t e r i n g :
1. Komiteens innstilling til §§ 1­7 tredje ledd, 1­7b og 1­
8 tredje ledd bifaltes med 62 mot 15 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 15.02.38)
2. Komiteens innstilling til §§ 1­7 nytt femte ledd og 1­
7c bifaltes enstemmig.
Videre var innstillet:
§ 1­9 skal lyde:
§ 1­9. Kontroll med salgs­ og skjenkebevillinger
Kontroll med utøvelsen av kommunal bevilling til
skjenking av alkoholholdig drikk, salg av alkoholholdig
drikk med høyst 4,7 volumprosent alkohol og statlig be­
villing etter § 5­3 første ledd tilligger kommunen.
Kontroll med utøvelsen av statlig bevilling etter §§ 5­
2 og 5­3 annet ledd tilligger departementet.
Bevillingsmyndigheten kan når som helst kreve til­
gang til salgs­ og skjenkestedets lokaler og regnskaper,
herunder kreve å få nødvendige opplysninger om regn­
skap og drift fra bevillingshaver. Bevillingshaver plikter
uten erstatning eller vederlag å utlevere nødvendige va­
reprøver til bevillingsmyndigheten.
Departementet kan gi forskrifter om kontroll med salg
og skjenking og om utøvelsen av kontrollen.
Departementet kan gi forskrifter om internkontroll for
å sikre at krav fastsatt i eller i medhold av denne lov
overholdes.
§ 1­10 første ledd skal lyde:
Bevillingen faller bort ved overdragelse av virksom­
heten. Det samme gjelder ved overdragelse av alle eller
en dominerende andel av aksjene eller andelene i et sel­
skap som eier slik virksomhet. Virksomheten kan likevel
fortsette på den tidligere bevilling i inntil tre måneder, så
fremt bevillingsmyndigheten er underrettet om dette og
det søkes om ny bevilling uten ugrunnet opphold, og se­
nest innen 30 dager, etter overdragelsen. Dersom søknad
om ny bevilling ikke er endelig avgjort av kommunen in­
nen tre måneder, kan kommunen gi tillatelse til at det
drives videre på den tidligere bevilling i inntil ytterligere
en måned. Alkoholholdig drikk som inngår i varebehold­
ningen, kan overdras sammen med virksomheten etter
forskrifter gitt av departementet.
Presidenten: Til disse paragrafene foreligger et avvi­
kende forslag, nr. 4, fra Fremskrittspartiet. Forslaget ly­
der:
«I lov 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkohol­
holdig drikk m.v. gjøres følgende endringer:
§ 1­9 nytt tredje ledd skal lyde:
Bevillingsmyndigheten kan når som helst kreve til­
gang til salgs­ og skjenkestedets lokaler, herunder kre­
ve å få nødvendige opplysninger om drift fra bevilling­
sinnehaver. Bevillingsinnehaver plikter uten erstat­
ning eller vederlag å utlevere nødvendige vareprøver
til bevillingsmyndigheten.
§ 1­10 første ledd nytt fjerde punktum skal lyde:
Dersom søknad om ny bevilling ikke er endelig av­
gjort av kommunen innen tre måneder, skal kommu­
nen gi tillatelse til at det drives videre på den tidligere
bevilling inntil endelig behandling har funnet sted i
kommunen.
Fjerde punktum blir femte punktum.»
Det voteres alternativt mellom de respektive paragra­
fene i innstillingen og forslaget fra Fremskrittspartiet.
V o t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
og forslaget fra Fremskrittspartiet bifaltes innstillingen
med 63 mot 14 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 15.03.19)
Presidenten: Det voteres over øvrige ledd og punk­
tum i paragrafene.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Videre var innstillet:
§ 1­12 oppheves.
§ 1­13 oppheves.
§ 1­14 skal lyde:
§ 1­14. Opplysninger til statistiske formål mv
Departementet kan gi forskrifter om plikt for bevil­
lingshaver og den som driver engrossalg til å avgi opp­
lysninger til statistiske formål.
Det skal føres et register med opplysninger om inne­
havere av bevillinger etter denne lov, og over de som kan

6. des. -- Voteringer
Trykt 6/1 2005
2004
188
drive engrossalg. Departementet kan gi forskrifter om fø­
ring og bruk av registeret, og om bevillingsmyndighete­
nes og toll­ og avgiftsetatens plikt til å avgi opplysninger
til registeret.
§ 1­15 tredje ledd skal lyde:
Bestemmelsen gjelder ikke statlige bevillinger etter
kapittel 6.
§ 2­1 skal lyde:
§ 2­1. Retten til innførsel av alkoholholdig drikk
Alkoholholdig drikk kan bare innføres fra utlandet av
den som kan drive engrossalg, har tilvirkningsbevilling,
utvidet salgsbevilling etter § 3­1 tredje ledd eller skjen­
kebevilling utvidet til å gjelde innførsel etter § 4­2 tredje
ledd.
Etter forskrifter gitt av departementet kan alkoholhol­
dig drikk likevel innføres av AS Vinmonopolet uten be­
villing som nevnt i første ledd. Uten slik bevilling kan al­
koholholdig drikk også innføres til personlig bruk og av
fremmede makters representasjoner i Norge for tjeneste­
bruk, når det skjer avgiftsfritt eller etter forskrifter gitt av
departementet.
§ 2­2 skal lyde:
§ 2­2. Retten til utførsel av alkoholholdig drikk
Som ledd i næringsvirksomhet kan alkoholholdig
drikk bare utføres av den som har tilvirkningsbevilling
eller som kan drive engrossalg.
§ 3­1 skal lyde:
§ 3­1. Retten til salg av alkoholholdige drikker
Salg av alkoholholdig drikk med høyere alkoholinn­
hold enn 4,7 volumprosent kan bare foretas av AS Vin­
monopolet på grunnlag av kommunal bevilling.
Salg av annen alkoholholdig drikk enn nevnt i første
ledd kan bare foretas på grunnlag av kommunal bevil­
ling. Det gjelder også der salget skal drives av et selskap
som helt eller delvis eies av kommunen. Bevillingen
gjelder for et bestemt lokale og en bestemt type virksom­
het. Salgsbevilling kan ikke utøves sammen med skjen­
kebevilling i samme lokale.
Bevilling etter annet ledd kan utvides til å omfatte
innførsel av annen alkoholholdig drikk enn nevnt i første
ledd, for salg i egen virksomhet. Bevillinger gitt for en
bestemt del av året eller for en enkelt bestemt anledning,
jf. § 1­6 annet ledd, kan ikke utvides til å omfatte tillatel­
se til innførsel for salg i egen virksomhet. Bestemmelse­
ne i lovens kapittel 1 og 3 får anvendelse så langt de pas­
ser. Bevilling til salg av alkoholholdig drikk med høyere
alkoholinnhold enn 4,7 volumprosent til AS Vinmonopo­
let kan bare gis dersom det også gis bevilling til salg av
annen alkoholholdig drikk i kommunen.
AS Vinmonopolet kan ikke inneha bevilling til salg av
alkoholholdig drikk som ikke omfattes av selskapets ene­
rett etter første ledd eller tilvirkningsbevilling, og kan
ikke drive engrossalg av alkoholholdig drikk.
AS Vinmonopolet skal ikke forskjellsbehandle leve­
randører og produkter på grunnlag av nasjonalitet eller
opprinnelsesland. Departementet kan gi forskrifter om
innkjøp, produktutvalg, leveringsbetingelser og prisfast­
setting.
Det kan bare selges alkoholholdig drikk som er levert
av en som har tilvirknings­ eller salgsbevilling eller som
kan drive engrossalg, eller som er innført med hjemmel i
tredje ledd eller av AS Vinmonopolet med hjemmel i § 2­
1 annet ledd.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Videre var innstillet:
§ 3­3 skal lyde:
§ 3­3. Fastsettelse av antall salgsbevillinger for AS
Vinmonopolet
Departementet kan fastsette høyeste antall salgsbevil­
linger og fordelingen av disse. Kommunestyret fastsetter
det høyeste antall utsalgssteder for AS Vinmonopolet in­
nen kommunen og godkjenner deres beliggenhet. Be­
stemmelsen i § 1­7a første ledd første punktum gjelder
tilsvarende.
§ 3­4 skal lyde:
§ 3­4. Tidsinnskrenkninger for salg fra AS Vinmono­
polets utsalg
Salg fra AS Vinmonopolets utsalg kan skje fra
kl. 08.30 til kl. 18.00. På dagen før søn­ og helligdager
skal salget opphøre kl. 15.00. Dette gjelder ikke dagen
før Kristi Himmelfartsdag. Åpningstiden for AS Vinmo­
nopolets utsalg kan likevel ikke være lengre enn fastsatt
salgstid for annen alkoholholdig drikk i kommunen.
Åpningstiden for AS Vinmonopolets utsalg fastsettes
av departementet. Departementet kan bestemme at salgs­
tiden skal begrenses til ukens 5 første hverdager.
Salg fra AS Vinmonopolets utsalg er forbudt på søn­
og helligdager, 1. og 17. mai, jul­, nyttårs­, påske­ og
pinseaften og på stemmedagene for stortingsvalg, fylkes­
tingsvalg, kommunestyrevalg og på folkeavstemning
vedtatt ved lov.
Presidenten: Til disse paragrafer foreligger det et av­
vikende forslag, nr. 4, fra Fremskrittspartiet. Forslaget ly­
der:
«§ 3­3 annet punktum skal lyde:
Kommunestyret fastsetter det høyeste antall ut­
salgssteder for AS Vinmonopolet innen kommunen.
§ 3­4 første ledd første og annet punktum skal lyde:
Salg fra AS Vinmonopolets utslag kan skje fra
kl. 08.00 til kl. 20.00. På dagen før søn­ og helligdager
skal salget opphøre kl. 18.00.
§ 3­4 tredje ledd skal lyde:
Salg fra AS Vinmonopolets utsalg er forbudt på
søn­ og helligdager, 1. og 17. mai, jul­, nyttårs­, påske­
og pinseaften.»
Det voteres alternativt mellom de respektive paragra­
fer i innstillingen og forslaget fra Fremskrittspartiet.

Forhandlinger i Odelstinget nr. 13
6. des. -- Voteringer
O 2004--2005
2004 189
V o t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
og forslaget fra Fremskrittspartiet bifaltes innstillingen
med 63 mot 14 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 15.04.11)
Presidenten: Det voteres over paragrafenes øvrige
ledd og punktum.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Videre var innstillet:
Overskriften til punkt III i kapittel 3 skal lyde:
III. Salg av alkoholholdig drikk med høyst 4,7 volum­
prosent alkohol
§ 3­7 skal lyde:
§ 3­7.Tidsinnskrenkninger for salg og utlevering av
alkoholholdig drikk med høyst 4,7 volumprosent alkohol
Salg og utlevering av alkoholholdig drikk med høyst
4,7 volumprosent alkohol kan skje fra kl. 08.00 til kl.
18.00. På dager før søn­ og helligdager skal salget opp­
høre kl. 15.00. Dette gjelder ikke dagen før Kristi Him­
melfartsdag.
Kommunestyret kan generelt for kommunen eller for
det enkelte salgssted innskrenke eller utvide tiden for salg
i forhold til det som følger av første ledd. Salg og utleve­
ring av drikk som nevnt i første ledd er likevel forbudt
etter kl. 20.00 på hverdager, og etter kl. 18.00 på dager før
søn­ og helligdager unntatt dagen før Kristi Himmelfarts­
dag. Det kan bestemmes at salg ikke skal finne sted til be­
stemte tider på dagen eller på bestemte ukedager.
Salg og utlevering av drikk som nevnt i første ledd
skal ikke skje på søn­ og helligdager, 1. og 17. mai, og på
stemmedagene for stortingsvalg, fylkestingsvalg, kom­
munestyrevalg og folkeavstemning vedtatt ved lov.
§ 3­8 skal lyde:
§ 3­8. Salgssteder som ikke kan gis bevilling
Departementet kan gi forskrifter om at visse typer
salgssteder ikke skal kunne gis bevilling til salg av alko­
holholdig drikk.
§ 3­9 nytt annet ledd skal lyde:
Departementet kan gi forskrifter som utfyller og presi­
serer innholdet i plikten til å utøve bevillingen i samsvar
med bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov.
Kapittel 3A oppheves.
§ 4­1 skal lyde:
§ 4­1. Skjenking av alkoholholdige drikker
Det kan ikke gis bevilling til salg og skjenking i samme
lokale. Flere skjenkebevillinger til samme lokale kan bare
gis til én bevillingshaver, med mindre det i bevillingene
fastsettes skjenketider som ikke er overlappende, jf. § 4­4.
Det kan bare skjenkes alkoholholdig drikk som er le­
vert av en som har tilvirknings­ eller salgsbevilling eller
som kan drive engrossalg, eller som er tilvirket eller inn­
ført med hjemmel i § 4­2 tredje ledd.
§ 4­2 første ledd skal lyde:
Bevillingen kan gjelde alkoholholdig drikk med høyst
4,7 volumprosent alkohol, alkoholholdig drikk med lave­
re alkoholinnhold enn 22 volumprosent eller all alkohol­
holdig drikk.
§ 4­2 tredje ledd skal lyde:
Bevillingen kan utvides til å omfatte tilvirkning av al­
koholholdig drikk som ikke er brennevin, eller til innfør­
sel av slik alkoholholdig drikk som bevillingen gjelder,
for skjenking i egen virksomhet. Bevillinger gitt for en
bestemt del av året eller for en enkelt bestemt anledning,
jf. § 1­6 annet ledd, kan ikke utvides til å omfatte tillatel­
se til innførsel for skjenking i egen virksomhet. Også
statlige skjenkebevillinger kan utvides til å omfatte slik
innførsel. Bestemmelsene i lovens kapittel 1 og 4 får an­
vendelse så langt de passer.
§ 4­4 skal lyde:
§ 4­4. Tidsinnskrenkninger for skjenking av alkohol­
holdige drikker
Skjenking av alkoholholdig drikk med 22 volumpro­
sent alkohol eller mer kan skje fra kl. 13.00 til 24.00.
Skjenking av annen alkoholholdig drikk kan skje fra kl.
08.00 til 01.00.
Kommunestyret kan generelt for kommunen eller for
det enkelte skjenkested innskrenke eller utvide tiden for
skjenking i forhold til det som følger av første ledd.
Fastsatt skjenketid kan utvides for en enkelt anled­
ning.
Skjenking av alkoholholdig drikk med 22 volumpro­
sent alkohol eller mer er forbudt mellom kl. 03.00 og
13.00. Skjenking av annen alkoholholdig drikk er forbudt
mellom kl. 03.00 og 06.00.
Tiden for skjenking av alkoholholdig drikk med
22 volumprosent alkohol eller mer kan ikke fastsettes ut­
over den tid det kan skjenkes annen alkoholholdig drikk.
Konsum av utskjenket alkoholholdig drikk må opphø­
re senest 30 minutter etter skjenketidens utløp.
På overnattingssteder kan det skjenkes alkoholholdig
drikk med lavere alkoholinnhold enn 22 volumprosent til
overnattingsgjester uten hensyn til begrensningene i den­
ne paragraf.
§ 4­5 siste punktum skal lyde:
En ambulerende bevilling kan ikke utvides til å omfat­
te tilvirkning eller innførsel av alkoholholdig drikk for
skjenking i egen virksomhet.
§ 4­7 nytt annet ledd skal lyde:
Departementet kan gi forskrifter som utfyller og presi­
serer innholdet i plikten til å utøve bevillingen i samsvar
med bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov.
13

6. des. -- Voteringer 2004
190
§ 5­2 første ledd skal lyde:
Departementet kan etter å ha innhentet nødvendige ut­
talelser gi
1. bevilling til å skjenke alkoholholdig drikk med lavere
alkoholinnhold enn 22 volumprosent på tog som er
kollektive transportmidler
2. bevilling til å skjenke alkoholholdig drikk med lavere
alkoholinnhold enn 22 volumprosent om bord i fly på
innenlandske flyvninger
3. bevilling til å skjenke alkoholholdig drikk om bord i
skip som er kollektive transportmidler, og om bord i
cruiseskip på turer av flere dagers varighet
§ 5­2 tredje ledd skal lyde:
Bevilling etter første ledd nr. 3 til skjenking om bord i
skip som er kollektive transportmidler, gir videre bare
rett til å skjenke alkoholholdig drikk med 22 volumpro­
sent alkohol eller mer dersom skipet går i fart mellom
Norge og utlandet eller i kystfart over fire dagers varig­
het.
§ 5­3 første og annet ledd skal lyde:
Befalsmesser som drives i samsvar med retningslinje­
ne for slik virksomhet kan gis bevilling av departementet
til å skjenke alkoholholdig drikk.
Når særlige grunner tilsier det, kan departementet gi
Forsvaret og Direktoratet for samfunnssikkerhet og be­
redskap adgang til å gi skjenkebevilling til befalsmesser
ved anlegg som av hensyn til rikets sikkerhet er sikker­
hetsgradert.
§ 6­1 skal lyde:
§ 6­1. Tilvirkning av alkoholholdig drikk
Tilvirkning av alkoholholdig drikk kan bare skje på
grunnlag av bevilling gitt av departementet, eller tillatel­
se etter § 4­2 tredje ledd. Bevillingen kan omfatte alko­
holholdig drikk som ikke er brennevin, brennevin, eller
all alkoholholdig drikk. Bevillingsplikten gjelder ikke til­
virkning til eget bruk av alkoholholdig drikk som ikke er
brennevin.
Tilvirkningsanlegget skal være innrettet på tilfreds­
stillende måte. Departementet kan gi forskrifter om dette.
Ny § 6­2 skal lyde:
§ 6­2. Vilkår for tildeling av tilvirkningsbevilling
Tilvirkningsbevilling gis dersom følgende vilkår er
oppfylt:
1. Bevillingshaver, og person som eier en vesentlig del av
virksomheten eller av selskap som driver virksomheten
eller oppebærer en vesentlig del av dens inntekter eller
i kraft av sin stilling som leder har vesentlig innflytelse
på den, har utvist uklanderlig vandel i forhold til lov­
givning av betydning for hvordan virksomheten skal
utøves, herunder alkohollovgivningen, tollovgivnin­
gen, skatte­ og avgiftslovgivningen, regnskaps­ og sel­
skapslovgivningen og næringsmiddellovgivningen.
2. Det er stilt tilfredsstillende sikkerhet for oppfyllelse av
krav på alkoholavgift.
3. Varelageret er tilfredsstillende sikret.
4. Bevillingshaver ikke driver annen virksomhet som er
uforenlig med tilvirkning av alkoholholdig drikk.
Departementet kan gi forskrifter til utfylling av denne
paragrafen.
Ny § 6­3 skal lyde:
§ 6­3. Krav til søknaden
Søknaden skal være skriftlig og være ledsaget av et
søknadsgebyr. Søkeren skal i søknaden uoppfordret
fremlegge de opplysninger som er nødvendige for å kun­
ne ta stilling til om lovens krav for å tildele bevilling er
oppfylt. Den skal også inneholde opplysninger om annen
virksomhet søkeren driver.
Departementet kan gi forskrifter om hvilke krav som
skal stilles til søknaden og om søknadsgebyret.
Ny § 6­4 skal lyde:
§ 6­4. Innhenting av uttalelser
Før søknaden avgjøres skal det innhentes uttalelse fra
politiet, avgiftsmyndighetene, skattemyndighetene, toll­
myndighetene og Mattilsynet.
Ny § 6­5 skal lyde:
§ 6­5. Opplysningsplikt
Politiet, avgiftsmyndighetene, skattemyndighetene,
tollmyndighetene og Mattilsynet plikter uten hinder av
taushetsplikt å gi de opplysninger som er nødvendige for
behandlingen av saker etter dette kapittel.
Ny § 6­6 skal lyde:
§ 6­6. Utøvelse av tilvirkningsbevilling
Bevillingen skal utøves på en slik måte at de vilkår
som er nevnt i bevillingsvedtaket, i denne lov og i be­
stemmelser gitt i medhold av loven, til enhver tid er opp­
fylt, og for øvrig på forsvarlig måte. Departementet kan
stille nye vilkår dersom dette er nødvendig for å sikre
gjennomføringen av loven.
Den som har tilvirkningsbevilling har ansvaret for at
distribusjonen av varene skjer i betryggende former og i
samsvar med regler gitt i eller i medhold av denne lov,
fra produksjonsstart eller det tidspunkt varene ankom­
mer til landet og til de er levert annen bevillingshaver.
Dette gjelder selv om distribusjonen er overlatt til andre.
Dersom tapping eller andre deler av virksomheten er
overlatt til andre, har bevillingshaver ansvar for at det
skjer i betryggende former og i samsvar med regler gitt i
eller i medhold av denne lov.
Departementet kan gi forskrifter om distribusjon og
tapping. Departementet kan også gi forskrifter om plikt
for bevillingshaver til å avgi opplysninger til statistiske
formål.
Ny § 6­7 skal lyde:
§ 6­7. Melding og godkjenning
Før bevilling tas i bruk skal melding om dette sendes
departementet. Videre skal det gis melding før virksom­
heten nedlegges eller avbrytes. Det skal gis melding om
etablering eller nedleggelse av lager, om endringer i le­
delsen av virksomheten og om overdragelse av vesentlige

6. des. -- Voteringer
2004 191
deler av aksjene eller selskapsandeler. Videre skal det
også gis melding dersom virksomhetens omfang endres
vesentlig og om andre forhold som har betydning for
kontrollen med virksomheten.
Nytt lager eller endring av et lagers innretning må
godkjennes av bevillingsmyndigheten før endringen
iverksettes. Tilsvarende gjelder dersom nytt tapperi tas i
bruk, eller et tapperis innretning endres.
Ny § 6­8 skal lyde:
§ 6­8. Kontroll med utøvelsen av tilvirkningsbevillin­
gen
Kontrollen med utøvelsen av tilvirkningsbevilling til­
ligger departementet.
Departementet kan når som helst kreve tilgang til
virksomhetens lokaler og til dens regnskaper. Bevillings­
haver plikter å gi de nødvendige opplysninger om regn­
skap og drift for at kontrollen kan gjennomføres. Bevil­
lingshaver plikter uten erstatning å utlevere nødvendige
vareprøver.
Departementet kan gi forskrifter om kontrollen med
utøvelsen av bevillingen. Departementet kan også gi for­
skrifter om internkontroll og regnskapsførsel for å sikre
at krav fastsatt i eller i medhold av denne lov overholdes.
Ny § 6­9 skal lyde:
§ 6­9. Bevillingsgebyr
For bevilling til tilvirkning av alkoholholdig drikk skal
det betales et årlig gebyr som beregnes på grunnlag av om­
satt mengde av alkoholholdig drikk. Departementet fastset­
ter et minstegebyr som skal innbetales før bevillingen utø­
ves og ikke senere enn 1. februar i de påfølgende år.
Departementet kan gi forskrifter om beregning og
innbetaling av gebyret.
Ny § 6­10 skal lyde:
§ 6­10. Inndragning av bevilling
Departementet kan inndra bevillingen dersom vilkå­
rene som nevnt i § 6­2 ikke lenger er oppfylt eller bevil­
lingshaver for øvrig ikke oppfyller sine forpliktelser etter
denne loven eller ved overtredelse av annen lovgivning
som står i sammenheng med denne lovs formål.
Bevillingen skal inndras hvis den ikke lenger utøves.
Overskriften til kapittel 7 skal lyde:
Kapittel 7. Gebyrer, avgifter og anvendelse av AS
Vinmonopolets overskudd
§ 7­1 første og annet ledd skal lyde:
For bevilling til salg av alkoholholdig drikk med høyst
4,7 volumprosent alkohol og til skjenking av alkoholhol­
dig drikk skal det betales et årlig bevillingsgebyr som be­
regnes i forhold til forventet omsatt mengde alkoholhol­
dig drikk.
Departementet gir forskrifter om gebyrsatser og inn­
betaling av gebyret. For bevilling som gjelder skjenking
ved en enkelt bestemt anledning og ambulerende bevil­
ling, kan departementet bestemme en særskilt gebyrsats.
Bevillingsmyndigheten fastsetter gebyret.
§ 7­2 første ledd skal lyde:
AS Vinmonopolet betaler hvert år en avgift til stats­
kassen.
§ 7­3 skal lyde:
§ 7­3. Statens andel av AS Vinmonopolets overskudd
I forbindelse med statsbudsjettet fastsetter Stortinget
hvert år en andel av AS Vinmonopolets nettooverskudd
som overføres til statskassen.
§ 8­3 første ledd nr. 1 skal lyde:
1. at væsken er bestemt til framstilling av eller er vare
som ikke er brennevin
§ 8­4 overskrift skal lyde:
§ 8­4. Preparater som anvendes til alkoholholdig
drikk
§ 8­8 skal lyde:
§ 8­8. Ulovlig kjøp
Det er forbudt å kjøpe alkoholholdig drikk med 22 vo­
lumprosent alkohol eller mer på vegne av noen som er
under 20 år eller annen alkoholholdig drikk for noen som
er under 18 år.
§ 8­11 skal lyde:
§ 8­11. Forbud mot salg og skjenking til rusmiddelpå­
virkede personer
Det er forbudt å selge eller skjenke alkoholholdig
drikk til personer som er åpenbart påvirket av rusmidler,
eller skjenke alkoholholdig drikk på en slik måte at ved­
kommende må antas å bli åpenbart påvirket.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Presidenten: Presidenten vil her la votere over forslag
nr. 4, fra Fremskrittspartiet, om opphevelse av kapittel 9.
Forslaget lyder:
«Kap. 9 oppheves.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 63 mot 14
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 15.04.52)
Videre var innstillet:
§ 9­2 annet ledd skal lyde:
Departementet gir forskrifter om avgrensing, utfyl­
ling, gjennomføring av og unntak fra bestemmelsene i
første ledd. Departementet kan gjøre ytterligere unntak
fra forbudene når særlige grunner foreligger.
Presidenten: Fremskrittspartiet har varslet at de går
imot.

6. des. -- Voteringer 2004
192
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes med 62 mot 14 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 15.05.16)
Videre var innstillet:
II
I lov 19. juni 1931 nr. 18 om Aktieselskapet Vinmo­
nopolet gjøres følgende endringer:
§ 9 første ledd skal annet punktum lyde:
2/3 av medlemmene med varamedlemmer oppnevnes
av Kongen.
§ 15 skal lyde:
§ 15. Kongen fastsetter godtgjørelsen til styrets, be­
driftsforsamlingens og kontrollkomiteens medlemmer.
Styret fastsetter lønnen til administrerende direktør.
Presidenten: Presidenten vil her la votere over forslag
nr. 5, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:
«I lov 19. juni 1931 nr. 18 om Aktieselskapet Vin­
monopolet gjøres følgende endringer:
§ 9 første ledd første punktum skal lyde:
Selskapet skal ha en bedriftsforsamling på 12 med­
lemmer.
§ 9 tredje ledd første punktum skal lyde:
Bedriftsforsamlingen er beslutningsdyktig når
minst 9 medlemmer er til stede.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 63 mot 14
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 15.05.44)
Presidenten: Det voteres over innstillingens II.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Videre var innstillet:
IV
I lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter gjøres føl­
gende endring:
§ 7 nytt annet ledd skal lyde:
Departementet kan bestemme at politiet, skattemyn­
dighetene og Mattilsynet uten hinder av taushetsplikt
plikter å gi toll­ og avgiftsetaten nødvendige opplysnin­
ger for behandling av søknader om registrering for av­
gift på alkoholholdige drikkevarer.
V
I lov 13. desember 1991 nr. 81 om sosiale tjenester
m.v. gjøres følgende endring:
§ 4A­6 annet ledd skal lyde:
Dersom en nødsituasjon etter § 4A­5 tredje ledd bok­
stavene a og b gjør det nødvendig å skjerme tjenestemot­
takeren fra andre personer, skal skjermingen foregå i et
ordinært beboelsesrom med ulåst dør. Sikkerhetsmessige
hensyn kan unntaksvis tilsi at døren låses. Vedkommen­
de skal i alle tilfeller holdes under oppsyn, og skjermin­
gen skal avbrytes straks situasjonen er brakt under kon­
troll.
VI
Endringen i lov 13. desember 1991 nr. 81 om sosiale
tjenester m.v. trer i kraft straks. For øvrig gjelder loven
fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft
de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid.
VII
1. Kongen kan gi nærmere overgangsbestemmelser.
2. Innehaver av skjenkebevilling som ved lovens ikraft­
tredelse har bevilling til skjenking av øl og sterkøl eller
øl, sterkøl og vin eller øl og vin, kan uten forutgående
søknad skjenke også annen alkoholholdig drikk med
lavere alkoholinnhold enn 22 volumprosent inntil
bevillingen utløper.
3. Innehavere av skjenkebevilling som benytter seg av
adgangen til å skjenke alkoholholdig drikk som ikke er
nevnt i gjeldende bevilling, skal gi melding om slik
utvidelse av virksomheten til bevillingsmyndigheten.
Presidenten: Det som i innstillingen står som IV--VII,
rettes til III--VI.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling -- med den foretatte rettelse -- bi­
faltes enstemmig.
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og lo­
ven i sin helhet.
V o t e r i n g :
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstem­
mig.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Videre var innstillet:
B
Dokument nr. 8:79 (2003­2004) -- forslag fra stor­
tingsrepresentantene Harald T. Nesvik og Øystein Hed­
strøm om lov om endring i lov 2. juni 1989 nr. 27 om
omsetning av alkoholholdig drikk m.v. -- avvises.
Departementet kan gi forskrifter om aldersgrensen for
innførsel av alkoholholdig drikk.
Presidenten: Presidenten vil her gjøre oppmerksom
på enda en rettelse.

6. des. -- Voteringer
2004 193
Annet ledd under B utgår.
Det rettede B refereres:
«Dokument nr. 8:79 (2003­2004) -- forslag fra stor­
tingsrepresentantene Harald T. Nesvik og Øystein
Hedstrøm om lov om endring i lov 2. juni 1989 nr. 27
om omsetning av alkoholholdig drikk m.v. -- avvises.»
Her foreligger et avvikende forslag, nr. 4, fra Frem­
skrittspartiet. Forslaget lyder:
«§ 8­12 oppheves.»
Det voteres alternativt mellom komiteens innstilling
og forslaget fra Fremskrittspartiet.
V o t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
-- med den foretatte rettelse -- og forslaget fra Fremskritts­
partiet bifaltes innstillingen med 64 mot 13 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 15.07.06)
Votering i sak nr. 2
Presidenten: Under debatten har Harald T. Nesvik
satt fram et forslag på vegne av Fremskrittspartiet og Sen­
terpartiet.
Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slike
vedtak:
I
Stortinget ber om at Regjeringen gjennomgår ret­
ningslinjene for tilståelse av kompensasjon til kommune­
ne for merutgifter til særlig ressurskrevende brukere ut
fra målsetningen om redusert tid fra erkjent behov til
kompensasjon og legger fram resultatet av gjennomgan­
gen for Stortinget som del av kommuneøkonomiproposi­
sjonen for 2006.
II
Stortinget ber Regjeringen om å tilrettelegge for ruti­
ner for registrering og evaluering av kommunenes tviste­
saker for ressurskrevende brukere som behandles av fyl­
kesmannen, og presentere hvordan en slik tilrettelegging
bør finne sted, overfor Stortinget som del av kommune­
økonomiproposisjonen for 2006.
Presidenten: Komiteens innstilling til I og II blir i
samsvar med forretningsordenens § 30 fjerde ledd å sen­
de Stortinget.
Videre var innstillet:
III
Dokument nr. 8:78 (2003­2004) -- framlegg frå stor­
tingsrepresentantane Magnhild Meltveit Kleppa og Per
Sandberg om lov om endring i lov 13. desember 1991 nr.
81 om sosiale tjenester m.v. (sosialtjenesteloven) (§ 10­
3) og lov om endring i lov 17. juli 1992 nr. 100 om bar­
neverntjenester (§ 8­3) -- bifalles ikke.
Presidenten: Her vil det bli votert alternativt mellom
komiteens innstilling og forslaget fra Fremskrittspartiet
og Senterpartiet, som lyder:
«I
I lov 13. desember 1991 nr. 81 om sosiale tjenester
m.v. (sosialtjenesteloven) gjøres følgende endring:
Ny § 10­3 andre ledd skal lyde:
Fylkesmannens avgjørelse i tvistesak kan bringes
inn til prøving for domstolene. Alle sider av avgjørel­
sen kan prøves.
II
I lov 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntjenester
gjøres følgende endring:
Ny § 8­3 andre ledd skal lyde:
Fylkesmannens avgjørelse i tvistesak kan bringes
inn til prøving for domstolene. Alle sider av avgjørel­
sen kan prøves.
III
Loven iverksettes straks.»
V o t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
til III og forslaget fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet
bifaltes innstillingen med 59 mot 18 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 15.08.25)
Votering i sak nr. 3
Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt
vedtak til
l o v
om endringer i lov 24. juni 1994 nr. 39 om sjøfarten
(sjøloven) og i enkelte andre lover
I
I lov 24. juni 1994 nr. 39 om sjøfarten (sjøloven) gjø­
res følgende endringer:
Overskriften i kapittel 18 skal lyde:
Undersøkelse av sjøulykker, sjørettsskjønn og skips­
bøker.
Kapittel 18 nytt avsnitt II med § 472 til § 486 skal lyde:
II Undersøkelse av sjøulykker
§ 472 Virkeområde
Bestemmelsene i avsnitt II gjelder, når ikke annet
fremgår av den enkelte bestemmelse, for sjøulykker med:
a) norske skip, herunder fiskefartøy og fritidsbåter,
b) utenlandske skip når ulykken inntreffer i riket, eller
utenfor riket når flaggstaten samtykker eller
det i henhold til folkeretten kan utøves norsk jurisdik­
sjon.
Sjøulykke foreligger når det ved driften av skip er om­
kommet mennesker eller voldt betydelig skade på per­
son, skip, last, eiendom utenfor skipet eller miljø. Som
sjøulykke regnes også hendelse som inntreffer i forbin­
delse med driften av et skip som har medført en umiddel­

6. des. -- Voteringer 2004
194
bar fare for skader som nevnt i første punktum eller for
sjøsikkerheten ellers.
For sjøulykker med roroferger og hurtiggående passa­
sjerfartøy som går i rutetrafikk til eller fra havn i en
EØS­stat, gjelder avsnitt II når ulykken inntreffer utenfor
norsk sjøterritorium dersom Norge var den siste EØS­
staten skipet besøkte før ulykken. For skip som nevnt i
første punktum regnes som sjøulykke tilfelle som nevnt i
annet ledd, samt enhver grunnstøting eller kollisjon som
involverer skip, at et skip forsvinner eller blir forlatt i
sjøen, miljøskade, samt hendelser som har medført umid­
delbar fare for tilfelle som nevnt. Med roroferger menes
her et sjøgående passasjerskip som er utstyrt med innret­
ninger som gjør det mulig å kjøre vei­ eller skinnegående
kjøretøyer på og av skipet, og som kan transportere flere
enn tolv passasjerer. Med hurtiggående passasjerfartøy
menes her et hurtiggående fartøy som definert i regel X/1
i SOLAS­konvensjonen av 1974 som endret pr. 1. mai
1999, og som kan transportere flere enn 12 passasjerer.
Bestemmelsene i avsnitt II gjelder ikke for sjøulykker
som bare involverer militære fartøy.
§ 473 Undersøkelsesmyndigheten
Undersøkelse av sjøulykker skal skje ved den myn­
dighet Kongen bestemmer.
Undersøkelsesmyndigheten skal klarlegge hendelses­
forløp og årsaksfaktorer, utrede forhold av betydning for
å forebygge sjøulykker og bedre sjøsikkerheten, og avgi
og offentliggjøre en rapport med sine eventuelle tilrådin­
ger når undersøkelsen er avsluttet. Undersøkelsesmyn­
digheten skal ikke vurdere sivilrettslig eller strafferettslig
skyld og ansvar.
Kongen kan gi nærmere regler for gjennomføringen
av undersøkelsene og om undersøkelsesmyndighetens
organisasjon og sammensetning.
Kongen kan bestemme at undersøkelser av rene ar­
beidsulykker om bord på skip som har voldt døden eller
betydelig skade på person, skal legges til et annet organ
som undersøkelsesmyndighet, enn det organ som ellers
er undersøkelsesmyndighet i medhold av første ledd.
Kongen kan ved forskrift gi utfyllende bestemmelser om
gjennomføringen av slike undersøkelser.
§ 474 Særlig berørte staters rett til å delta i undersø­
kelsene
Undersøkelsesmyndigheten skal gi særlig berørte
fremmede stater rett til å delta i undersøkelsene.
Med særlig berørt stat forstås en stat:
a) der skipet er registrert,
b) der ulykken skjedde innenfor sjøterritoriet,
c) der miljø eller eiendom er blitt alvorlig skadet eller ut­
satt for fare for alvorlig skade,
d) som har borgere som har omkommet eller kommet be­
tydelig til skade som følge av sjøulykken,
e) som har informasjon som kan være av sentral betyd­
ning for undersøkelsen, eller
f) som på annet vis har vesentlig interesse i undersøkel­
sen.
§ 475 Meldeplikt
Skipsføreren eller rederiet skal straks gi undersøkel­
sesmyndigheten, nærmeste politimyndighet eller Hoved­
redningssentralen melding om sjøulykke. I utlandet kan
melding i stedet gis til nærmeste norske utenriksstasjon.
Det skal også gis slik melding når skipet har grunnstøtt
eller har støtt sammen med et annet skip, selv om tilfellet
ikke er å anse som sjøulykke etter § 472.
Meldeplikt etter første ledd har også enhver som blir
vitne til en sjøulykke, eller som blir oppmerksom på
vrakrester eller andre forhold som gir grunn til å frykte at
det har inntruffet sjøulykke, dersom vedkommende ikke
etter forholdene har grunn til å anta at slik melding er
unødvendig.
Undersøkelsesmyndigheten og politiet skal varsle
hverandre når de mottar melding om sjøulykke eller hen­
delse som nevnt i første ledd. Også annen norsk myndig­
het som mottar melding om sjøulykke etter første ledd
skal straks varsle undersøkelsesmyndigheten.
Ved arbeidsulykke som rammer arbeidstaker om bord
på skipet skal melding i stedet skje etter reglene gitt i og i
medhold av sjømannsloven 30. mai 1975 nr. 18 § 40.
Den myndigheten som mottar melding etter første punk­
tum, skal varsle undersøkelsesmyndigheten om arbeidsu­
lykke som har medført død eller betydelig personskade.
Kongen kan ved forskrift fastsette nærmere regler om
meldeplikten.
§ 476 Iverksetting av undersøkelse
Når undersøkelsesmyndigheten har mottatt melding
om en sjøulykke, skal den straks avgjøre om den skal
foreta undersøkelser av ulykken, og skal i så fall iverk­
sette undersøkelsene så snart som mulig. Undersøkelsen
skal bringes til avslutning uten ugrunnet opphold. Under­
søkelsesmyndigheten avgjør selv omfanget av undersø­
kelsen og hvordan den skal gjennomføres.
Det skal iverksettes undersøkelser ved:
a) sjøulykker med norsk skip der mannskap, skipsfører
eller noen annen som følger med skipet har eller antas
å ha mistet livet eller kommet betydelig til skade,
b) sjøulykker med norsk passasjerskip.
Ved sjøulykke med skip som omfattes av § 472 tredje
ledd kan undersøkelsesmyndigheten etter enighet med
annen særlig berørt stat innenfor EØS­området overlate
ansvaret for undersøkelsene til den staten.
Sjøulykker med fritidsbåter omfattes ikke av annet
ledd. Kongen kan gi forskrift om at visse sjøulykker som
omfattes av annet ledd i stedet skal følge bestemmelsene
i fjerde ledd.
For andre sjøulykker enn dem som omfattes av annet
ledd, avgjør undersøkelsesmyndigheten selv om den vil
foreta undersøkelser. Ved avgjørelsen skal det legges
vekt på behovet for å klarlegge forholdene vedrørende
sjøulykken, hvilket bidrag undersøkelsene kan gi til sjø­
sikkerhetsarbeidet, forventet ressursbruk ved en undersø­
kelse, om nødvendige undersøkelser kan gjennomføres
på annen måte, og om en særlig berørt stat mener under­
søkelser bør skje. Særlig berørte stater bør om mulig gis
anledning til å uttale seg om ulykken bør undersøkes. Det

6. des. -- Voteringer
2004 195
skal også legges vekt på at antallet undersøkelser gene­
relt bør være av et slik omfang at det kan gi et tilfredsstil­
lende grunnlagsmateriale for det generelle sjøsikkerhets­
arbeidet.
Undersøkelsesmyndigheten kan uten hensyn til tidli­
gere avgjørelse beslutte å undersøke forhold vedrørende
en eller flere sjøulykker.
Undersøkelsesmyndighetens avgjørelser etter denne
paragraf kan ikke påklages. Når allmenne hensyn tilsier
det, kan departementet gi undersøkelsesmyndigheten på­
legg om å undersøke en sjøulykke.
§ 477 Opplysningsplikt mv.
Enhver plikter på forlangende og uten hensyn til taus­
hetsplikt å gi undersøkelsesmyndigheten de opplysninger
vedkommende sitter inne med om forhold som kan være
av betydning for undersøkelsen av en sjøulykke, og å ut­
levere dokumenter og annet som kan bidra til å klarlegge
de faktiske forhold. Enhver som forklarer seg for under­
søkelsesmyndigheten har rett til å la seg bistå av advokat
eller annen fullmektig.
Skipsføreren eller rederiet skal fremlegge utskrift av
hva skipsbøkene inneholder om sjøulykken, og gi opp­
lysninger om skipets besetning, hvem som antas å kunne
gi opplysninger om sjøulykken og hvilke personer og
foretak som berøres av den, og skal på oppfordring gi en
utfyllende skriftlig redegjørelse for sjøulykken.
Forklaringer som nevnt i første og annet ledd kan bare
brukes til sjøsikkerhetsmessige formål. Opplysninger
fremkommet under forklaringene kan ikke brukes som
bevis mot den som har avgitt forklaringen i en senere
straffesak mot vedkommende.
§ 478 Forbud mot å fjerne vrakrester mv.
Skip som er forulykket, vrakrester, og annet fra skipet
må ikke fjernes eller røres uten samtykke fra undersøkel­
sesmyndigheten eller politiet, med mindre det er nødven­
dig for å avverge fare for person, eiendom eller miljø
eller for å hindre at noe som kan ha betydning for under­
søkelsen går til grunne eller forsvinner.
§ 479 Tiltak for å fremskaffe opplysninger
Undersøkelsesmyndigheten har rett til å nytte privat
grunn og kan kreve å få undersøke og ta i besittelse skip
som er forulykket, vrakrester, dokumenter og andre ting i
den utstrekning den trenger det for å kunne utføre sitt
verv. Den kan påby legeundersøkelse etter reglene i
§ 145. Om nødvendig kan myndigheten kreve hjelp av
politiet.
Vitneforklaringer og annen informasjon innhentes i
slikt omfang og på den måten som undersøkelsesmyn­
digheten selv finner hensiktsmessig.
§ 480 Taushetsplikt
Enhver som utfører tjeneste eller arbeid for undersø­
kelsesmyndigheten har taushetsplikt etter forvaltningslo­
ven om det som de får kjennskap til under utførelse av
sitt arbeid. Når taushetsbelagte opplysninger mottas fra
noen som etter norsk lov har en strengere taushetsplikt
enn det som følger av forvaltningsloven, skal tilsvarende
strenge taushetsplikt gjelde for personer nevnt i første
punktum, med mindre tungtveiende offentlige interesser
tilsier at opplysningene bør kunne gis videre eller opp­
lysningene er nødvendige for å forklare årsakene til ulyk­
ken.
§ 481 Bevisopptak mv.
Undersøkelsesmyndigheten kan kreve bevisopptak
utenfor rettssak etter reglene i tvistemålsloven kapittel
20, uten hensyn til de vilkår som etter tvistemålsloven
§ 267 ellers gjelder for adgangen til å kreve bevisopptak.
Ved sjøulykker med skip som hører hjemme i Dan­
mark, Finland eller Sverige, kan vedkommende lands
myndigheter kreve bevisopptak etter reglene i første
ledd. Er ulykke som nevnt i første punktum inntruffet i
utlandet, kan bevisopptak foretas ved norsk konsulrett
etter reglene i domstolloven § 50.
For skipsføreren, rederen, skadelidte og andre berørte
gjelder tvistemålslovens alminnelige vilkår for bevisopp­
tak utenfor rettssak. Bevisopptak i utlandet kan foretas
ved norsk konsulrett etter reglene i domstolloven § 50.
Begjæring om bevisopptak kan fremsettes for den
tingrett som følger av tvistemålsloven § 268. Begjærin­
gen kan også fremsettes for tingretten for en havn skipet
oppholder seg i eller kommer til, eller tingretten for en
havn mannskapet oppholder seg i.
I Danmark, Finland og Sverige holdes sjøforklaring
for norsk skip for den domstol som er kompetent etter
lovgivningen der.
§ 482 Internasjonale undersøkelser
Skal undersøkelsesmyndigheten undersøke en sjø­
ulykke inntruffet utenfor riket, kan deler av undersøkel­
sen gjennomføres i samarbeid med norsk utenriksstasjon.
Undersøkelsesmyndigheten kan også anmode om bistand
fra utenlandsk undersøkelsesmyndighet.
Ved sjøulykke med norsk skip som inntreffer innenfor
fremmed stats territorium, bør undersøkelsesmyndighe­
ten så langt dette er hensiktsmessig søke å samarbeide
med kyststaten i undersøkelsene. Ved undersøkelser in­
nenfor fremmed stats territorium gjelder bestemmelsene
i avsnitt II bare så langt norske myndigheters kompetan­
se rekker etter folkeretten, og så langt kyststatens lovgiv­
ning ikke er til hinder.
Med mindre undersøkelsesmyndigheten etter § 476
annet ledd eller § 476 sjette ledd annet punktum er plik­
tig til å undersøke en ulykke selv, kan den helt eller del­
vis overlate ansvaret for undersøkelsene til myndighete­
ne i en annen særlig berørt stat. Undersøkelsesmyndighe­
ten kan delta i undersøkelser av sjøulykker utenfor riket
som gjennomføres av utenlandsk undersøkelsesmyndig­
het. Ved sjøulykke som omfattes av § 476 annet ledd,
kan undersøkelsesmyndigheten overlate ansvaret for un­
dersøkelsene til en særskilt kommisjon som er opprettet
av flere berørte stater i fellesskap for å undersøke årsake­
ne til ulykken.

6. des. -- Voteringer 2004
196
Kongen kan fastsette nærmere bestemmelser om un­
dersøkelse av sjøulykker som inntreffer utenfor riket.
§ 483 Sakkyndig bistand mv.
Undersøkelsesmyndigheten kan benytte sakkyndig bi­
stand ved gjennomføringen av undersøkelsen, og kan
også be om bistand fra politiet og andre myndigheter.
§ 484 Rettigheter for dem som saken angår.
Underretning til særlig berørte stater
Når undersøkelsesmyndigheten beslutter å iverksette
undersøkelse, skal den så vidt mulig underrette skipets
eier, rederiet, skipsføreren, brukere og assurandører av
skipet og andre som saken angår om dette. Slik underret­
ning skal gis så snart som mulig, og skal opplyse om ret­
tighetene etter annet ledd i paragrafen her og etter § 485
annet ledd.
Innen undersøkelsen avsluttes, skal de som er nevnt i
første ledd gis adgang til å fremkomme med opplysnin­
ger og synspunkter om sjøulykken og dens årsaksfakto­
rer. De bør også gis adgang til å være til stede ved under­
søkelsene og har rett til å gjøre seg kjent med dokumen­
tene, i den utstrekning undersøkelsesmyndigheten finner
at dette kan skje uten hinder for undersøkelsen. Annet
punktum gjelder med de begrensninger som følger av
taushetsplikten, jf. § 480.
Ved undersøkelse av sjøulykker som omfattes av
§ 472 tredje ledd skal også myndighetene i særlig berørte
stater innenfor EØS­området gis underretning om under­
søkelsene. Ved undersøkelse av andre sjøulykker bør
myndighetene i særlig berørte stater gis underretning om
undersøkelsene. Underretningen skal opplyse om de ret­
tigheter særlig berørte stater har etter § 474 første ledd og
§ 485 annet ledd.
§ 485 Undersøkelsesrapport
Undersøkelsesmyndigheten skal utarbeide en rapport
som redegjør for hendelsesforløpet og inneholder under­
søkelsesmyndighetens uttalelse om årsaksforholdene.
Rapporten skal også inneholde undersøkelsesmyndighe­
tens eventuelle tilrådinger om tiltak som bør treffes eller
vurderes med henblikk på å hindre lignende sjøulykker i
fremtiden.
Før undersøkelsesmyndigheten sluttbehandler rappor­
ten, skal et utkast til rapport etter anmodning forelegges
for dem som er nevnt i § 484 første ledd, samt for særlig
berørte stater, med en rimelig frist for vedkommende til å
gi uttalelse, med mindre særlige forhold tilsier at dette
ikke gjøres. Retten etter første punktum gjelder bare de
delene av utkastet til rapport som vedkommende på
grunn av sin tilknytning til saken eller undersøkelsene
har særlige forutsetninger for å uttale seg om.
Undersøkelsesmyndighetens utkast til rapport er ikke
offentlig.
For sjøulykker som omfattes av § 472 tredje ledd skal
rapporten meddeles EFTAs overvåkingsorgan (ESA).
Undersøkelsesmyndighetens avgjørelser etter denne
paragraf kan ikke påklages.
§ 486 Sjøfartsdirektoratets undersøkelse av sjøulykker
eller andre hendelser
Bestemmelsene i avsnitt II er ikke til hinder for at Sjø­
fartsdirektoratet undersøker sjøulykker som undersøkel­
sesmyndigheten beslutter å ikke undersøke, eller hendel­
ser som faller utenfor undersøkelsesmyndighetens an­
svarsområde.
Ved andre sjøulykker enn dem som omfattes av første
ledd, kan Sjøfartsdirektoratet bare foreta ulykkesundersø­
kelser etter undersøkelsesmyndighetens godkjennelse. Un­
dersøkelsesmyndigheten kan begrense sin godkjennelse til
nærmere spesifiserte tiltak for informasjonsinnhenting.
Kongen kan i forskrift gi nærmere regler om Sjøfarts­
direktoratets undersøkelser av sjøulykker og andre hen­
delser.
Undersøkelsesmyndigheten skal gi Sjøfartsdirektora­
tet melding om alle sjøulykker som inntreffer, samt om
alle grunnstøtinger og sammenstøt, jf. § 475 første ledd
tredje punktum. Så snart undersøkelsesmyndigheten har
avgjort om den vil iverksette undersøkelser av en sjø­
ulykke eller ikke, skal Sjøfartsdirektoratet underrettes
om denne avgjørelsen.
I avsnitt III i sjøloven kapittel 18 skal § 489 lyde:
§ 489 Berammelse og varsling
Skjønnet holdes snarest mulig etter at begjæringen er
mottatt. Skjønnsretten varsler saksøkeren og skipsføreren
og så vidt mulig rederen samt befraktere, lasteeiere, assu­
randører og andre interesserte om berammelsen. Er det
skjellig grunn til mistanke om at reglene om sjødyktighet
eller sikkerhet til sjøs er overtrådt, skal også vedkommen­
de politimester varsles. Skjønnet kan holdes selv om
noen som er eller skulle ha vært varslet, ikke møter.
I avsnitt IV i sjøloven kapittel 18 skal § 493 lyde:
§ 493 Utfyllende forskrifter
Kongen kan gi nærmere forskrifter til utfylling og
gjennomføring av reglene i dette kapittel.
§ 507 annet ledd nr. 5 skal lyde:
Det kan foretas undersøkelser etter reglene i kapittel
18 avsnitt II dersom det ikke er truffet annen bestemmel­
se om undersøkelser i lov eller i medhold av lov.
II
I lov 14. juni 1884 nr. 3 om beskyttelse av undersjøis­
ke kabler og rørledninger utenfor sjøterritoriet oppheves
§ 4 femte og sjette punktum.
III
I almindelig borgerlig Straffelov 22. mai 1902 nr. 10 skal
§ 414 lyde:
Hvis noen overtrer det som i norsk lov eller med hei­
mel i norsk lov er bestemt om legeundersøking og
mønstring av skipsmannskaper, om hyrekontrakt og av­
regningsbok, om anmeldelse, frammøte eller forevisning
av dokumenter for noen myndighet i sjøfartsforhold eller
om plikt til å gi opplysning til slik myndighet, eller om

6. des. -- Referat
2004 197
avholdelse av bevisopptak, straffes han med bøter eller
fengsel inntil 3 måneder.
På samme måte straffes den som unnlater å oppfylle
meldeplikten i sjøloven § 475 første ledd, å fremlegge do­
kumentasjon i samsvar med sjøloven § 477 annet ledd,
eller å etterkomme krav fra undersøkelsesmyndigheten
etter sjøloven § 479 første ledd, eller som fjerner gjen­
stander i strid med sjøloven § 478.
IV
I lov 9. juni 1903 nr. 7 om Statskontrol med Skibes
Sjødygtighed mv. gjøres følgende endringer:
§ 3 tredje ledd skal lyde:
Til å bistå Sjøfartsdirektoratet opprettes et sakkyndig
råd. Rådet skal ha formann og så mange andre medlem­
mer som departementet bestemmer, alle med personlige
varamenn. Formann, medlemmer og varamenn oppnev­
nes av departementet for 3 år om gangen. Departementet
gir nærmere regler om rådet, dets oppgaver, saksbehand­
ling og samarbeidet med myndigheter som undersøker
eller etterforsker arbeidsulykker om bord på skip.
§ 4 første ledd bokstav a oppheves. Nåværende bok­
stav b til g blir nye bokstav a til f.
§ 5 oppheves.
§ 7 første ledd første punktum skal lyde:
Tjenestemenn i Sjøfartsdirektoratet og skipskontrollen
må ikke være interessert i skip som er underlagt deres til­
syn.
Ny § 16 skal lyde:
Sjøfartsdirektoratet kan foreta undersøkelse av sjø­
ulykker og andre hendelser i samsvar med bestemmelse­
ne i sjøloven § 486.
§§ 17 til 23 oppheves.
V
I lov 13. august 1915 nr. 5 om domstolene skal § 51 annet
ledd lyde:
Til rettsmøter tilkalles et rettsvitne. Det kan tilkalles
ett eller to sakkyndige rettsvitner når særskilt kyndighet
finnes påkrevd.
VI
I sjømannsloven 30. mai 1975 nr. 18 gjøres følgende
endringer:
§ 10 annet ledd skal lyde:
Skal sjøulykken undersøkes av undersøkelsesmyndig­
heten, jf. sjøloven § 473, plikter sjømannen, mot hyre og
underhold, å møte for undersøkelsesmyndigheten.
§ 18 første ledd skal lyde:
Når skipet går tapt ved sjøulykke, eller når det etter
sjøulykke blir uistandsettelig, plikter sjømannen å ta del i
bergningen. Skal sjøulykken undersøkes av undersøkel­
sesmyndigheten jf. sjøloven § 473, plikter sjømannen,
mot hyre og underhold, å møte for undersøkelsesmyndig­
heten.
§ 30 tredje ledd skal lyde:
Undersøkelser i anledning av dødsfallet holdes etter
reglene i sjøloven § 472 til 486.
VII
I lov 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten i
straffesaker skal § 55 første ledd nr. 4 lyde:
4) lensmennene og sjøfartsinspektørene.
VIII
I lov 29. november 1996 nr. 72 om petroleumsvirk­
somhet skal § 10­10 siste ledd lyde:
Reglene i sjøloven om undersøkelse av sjøulykker og
forskrifter gitt med hjemmel i sjøloven kapittel 18 II gjel­
der tilsvarende så langt de passer.
IX
Ikrafttredelse
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og lo­
ven i sin helhet.
V o t e r i n g :
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstem­
mig.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
S a k n r . 4
Referat
Presidenten: Det foreligger ikke noe referat.
Møtet hevet kl. 15.10.