26. nov. -- Skatte­ og avgiftsopplegget 2005 -- lovendringer 2004 121 Møte fredag den 26. november kl. 10.10 President: B e r i t B r ø r b y D a g s o r d e n (nr. 7): 1. Innstilling fra finanskomiteen om skatte­ og avgifts­ opplegget 2005 -- lovendringer (Innst. O. nr. 10 (2004­2005), jf. Ot.prp. nr. 1 (2004­ 2005)) 2. Innstilling fra finanskomiteen om lov om endringer i lov 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap m.v. (regn­ skapsloven) og enkelte andre lover (gjennomføring av EØS­regler om anvendelse av internasjonale regn­ skapsstandarder m.m.) (Innst. O. nr. 17 (2004­2005), jf. Ot.prp. nr. 89 (2003­ 2004)) 3. Referat S a k n r . 1 Innstilling fra finanskomiteen om skatte­ og avgifts­ opplegget 2005 -- lovendringer (Innst. O. nr. 10 (2004­ 2005), jf. Ot.prp. nr. 1 (2004­2005)) Presidenten: Etter ønske fra finanskomiteen vil presi­ denten foreslå at debatten blir begrenset til 1 time og 40 minutter, og at taletiden blir fordelt slik på gruppene: Arbeiderpartiet 25 minutter, Høyre 20 minutter, Frem­ skrittspartiet 15 minutter, Sosialistisk Venstreparti 15 minutter, Kristelig Folkeparti 10 minutter, Senterpar­ tiet 5 minutter, Venstre 5 minutter og Kystpartiet 5 minutter. Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg av hovedtalerne fra hver partigruppe, og fem re­ plikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regje­ ringen innenfor den fordelte taletid. Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter. -- Det anses vedtatt. Tore Nordtun (A) [10:09:53] (ordfører for saken): Arbeiderpartiets skatte­ og avgiftsopplegg for 2005 innebærer om lag en videreføring av nivået vi har i dag. Arbeiderpartiets skatte­ og avgiftsopplegg har en mer rettferdig fordelingsprofil enn det forslaget Regjeringen har lagt fram, og det som nå er kommet ut etter avtalen med Fremskrittspartiet. I stedet for nye skattelettelser vil Arbeiderpartiet prioritere mer midler til velferd. Ar­ beiderpartiet mener at Regjeringens forslag til skatteopp­ legg i budsjettet for 2005 har en usosial profil. Store let­ telser i skatten til dem med de høyeste inntekter finansi­ eres ved hjelp av en momsøkning som alle må betale, og ved fjerning av fradrag som særlig treffer enkelte grup­ per, eksempelvis pendlerne. Det er ikke riktig som Høyres finanspolitiske tals­ mann Jan Tore Sanner hevder, at Arbeiderpartiet går inn for å øke skattenivået. Dersom man holder omleggingen av elavgiften, som ble vedtatt i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett i 2004, utenom, foreslår vi i Arbeider­ partiet faktisk en skattelettelse i forhold til inneværende års nivå. Ser vi så isolert på avgiftsnivået, sørger regjeringspar­ tiene og Fremskrittspartiet for at det nå blir vedtatt en øk­ ning på om lag 4 milliarder kr. Denne økningen går Ar­ beiderpartiet imot. Momsøkningen vil føre til at alle får dyrere varer og tjenester. De økte momsinntektene bru­ kes bl.a. til å finansiere lettelser for dem med høye inn­ tekter og til å redusere formuesskatten for dem som eier aksjer. Budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Frem­ skrittspartiet betyr at en person med inntekt på ca. 200 000 kr får rundt 3 500 kr mindre i inntektsskatt. For en person som tjener 1,2 mill. kr, vil imidlertid lettelsen bli på hele 19 000 kr, og en med en inntekt på 3 mill. kr vil få 91 000 kr mindre i skatt. Arbeiderpartiet har pro­ blemer med å se hvordan avtalepartnerne kan forsvare en slik usosial og urettferdig skatteprofil. Det er ikke riktig at Arbeiderpartiet går imot forslaget om å heve innslagspunktet for toppskatten. Vi går inn for å justere innslagspunktet i trinn 1 til 368 500 kr. Regje­ ringen foreslo at grensen ble satt til 381 000 kr. Samtidig går vi inn for å sette innslagspunktet i trinn 2 til 800 000 kr, som er akkurat det samme som Regjeringen og Fremskrittspartiet er enige om. Videre vil Arbeiderpartiet at minstefradraget settes til 31 pst., og øvre grense til 57 000 kr, noe som kommer de med lave inntekter til gode. Regjeringen begrunner reduksjonen i toppskatten med at dette er nødvendig for å avvikle delingsmodel­ len. Og i debatten i går ble det brukt uttrykk som å åpne en låvedør. Ja, det var en spesiell debatt i går. Vi hørte at statsråd Sponheim roste forliket til de grader. Spe­ sielt angrep han delingsmodellen og uttrykte glede over at den nå blir avviklet, takket være avtalen med Frem­ skrittspartiet. Det er aldeles uriktig, det som ble sagt i går. Regjeringspartiene har en enighet med Arbeider­ partiet når det gjelder næringsbeskatningen og spesielt avviklingen av delingsmodellen. Fremskrittspartiet stil­ te seg helt utenfor når det gjaldt hele opplegget med næringsbeskatningen. For Arbeiderpartiet har det vært viktig å få bort de­ lingsmodellen fordi denne åpner for store tilpasninger. De tilpasningsmulighetene som kan oppstå med vårt for­ slag til toppskatt kombinert med aksjonærmodellen, er små i forhold til dagens problemer. Vi støtter forslaget om å innføre aksjonærmodellen fordi dette betyr en til­ nærming av beskatningen på kapital og arbeid. Den store urettferdigheten i dagens system er at kapitalinntekter, som utbytte og aksjegevinst, beskattes med 28 pst., mens arbeidsinntekt beskattes langt hardere. Vi har derfor fra Arbeiderpartiets side hele tiden vært for en utbytteskatt, og er nå fornøyd med at også Regjeringen går inn for å innføre aksjonærmodellen. Det må også påpekes at selv med Regjeringens forlag til toppskatt vil den høyeste marginalskattesatsen på ar­ beid ligge over skattesatsen på kapital. Dersom man også 26. nov. -- Skatte­ og avgiftsopplegget 2005 -- lovendringer 2004 122 tar med arbeidsgiveravgiften, vil differansen være bety­ delig. Arbeiderpartiet foreslår i finansinnstillingen at grunn­ fondsbevis skal få et påslag på 2 prosentpoeng på skjer­ mingsrenten innenfor aksjonærmodellen. Dette forslaget fikk ikke flertall, men vi merket oss at et flertall i komi­ teen mener det er viktig at grunnfondsbevis fortsatt er et reelt alternativ som finansieringsform for sparebanker, og vi uttaler i innstillingen at det er naturlig at Regjerin­ gen vurderer situasjonen for grunnfondsbevisene etter at aksjonærmodellen nå er innført. Arbeiderpartiet støtter forslaget om innføring av fri­ taksmetoden, som vil forhindre kjedebeskatning innenfor selskapssektoren og løse eventuelle problemer ved da­ gens regler i forhold til EØS­lovgivningen. Arbeiderpar­ tiet vil imidlertid understreke hvor viktig det er at depar­ tementet løpende vurderer behovet for tiltak for å forhind­ re uønskede tilpasninger for å unngå skatt nå når vi inn­ fører disse nye systemene. Arbeiderpartiet vil også peke på at iverksettelsesdatoen, 26. mars 2004, altså samme dag som skattemeldingen ble lagt fram, medfører at en­ kelte selskap kan rammes hardt. Et flertall i finanskomi­ teen mener derfor at selskap som har besluttet en avvik­ lingsprosess før 26. mars 2004, bør få fradragsrett for ta­ pet, selv om realisasjonen ikke har funnet sted innen den­ ne datoen. Det forutsettes at det er uomtvistelig og dokumenterbart at beslutning om avvikling er fattet før 26. mars 2004. Forslaget til overgangsregel B nytt femte ledd nevner ved siden av vedtak om likvidasjon truffet av selskapets generalforsamling også vedtak om oppløsning truffet av tingretten og dom i medhold av bestemmelser i aksjelov­ givningen. Også andre tilfeller hvor det er uomtvistelig og dokumenterbart at man har truffet beslutning om av­ vikling, kan omfattes. De nærmere avgrensninger må foretas av departementet, i den forskrift som det gis hjemmel for på dette området, til utfylling av overgangs­ regelen -- med andre ord: gjøre forskriftene mer uttøm­ mende på dette punkt. Komiteen har i denne innstillingen lagt inn over­ gangsregler for personlig eide aksjer, noe som betyr at personlig eide aksjer kan overføres til nystiftet investe­ ringsselskap uten beskatning. Overgangsregelen begren­ ses i de tilfeller der det nystiftede selskapet får en eierin­ teresse på 90 pst. eller mer i det underliggende selskap. Flere skattytere som sammen eier minst 90 pst. i et sel­ skap, kan anvende regelen. Regjeringen går i sitt budsjett inn for å rydde opp i skattefradragene. Det er da vanskelig å forstå logikken i at de fjerner fradrag knyttet til inntekts ervervelse, som fradraget for daglige arbeidsreiser og kostfradraget for pendlere, mens de går inn for en kraftig økning i fradra­ get for gaver til frivillige organisasjoner. Arbeiderpartiet ønsker å beholde fradragene for pendlerne, fordi vi me­ ner at det er verdifullt at folk velger å bli boende rundt om i landet selv om de jobber i byer og tettsteder. Arbeiderpartiet er glad for at budsjettavtalen omfatter en utvidelse av SkatteFUNN til også å omfatte ulønnet forskningsinnsats. Mange små, nystartede bedrifter base­ rer seg på en periode med ulønnet arbeidsinnsats, og nett­ opp i slike virksomheter er det nødvendig å stimulere til forskning og nyskaping. På vegne av Arbeiderpartiet tar jeg opp forslagene fra Arbeiderpartiet og de forslag der vi er medforslagsstille­ re. Presidenten: Representanten Tore Nordtun har tatt opp de forslagene han refererte til. Det blir replikkordskifte. Jan Tore Sanner (H) [10:19:08]: Gjennom hele denne høsten har Arbeiderpartiet kritisert regjeringsparti­ ene for å gi mest til dem som har mest fra før. Fordi vi senker marginalskatten, gir vi det Arbeiderpartiet kaller for usosiale skattelettelser. Men er ikke det nøyaktig det samme som Arbeiderpartiet selv åpner for i dag? Ved å gå inn for å fjerne delingsmodellen sørger Arbeiderpar­ tiet for at de aller rikeste i Norge, de som har mulighet til å organisere sin virksomhet slik at de kan hente sin inn­ tekt ut som kapitalinntekt, får store skattelettelser. Det vil da være forbeholdt dem som har muligheten til å organi­ sere sin virksomhet slik at de kan hente ut inntekt som kapitalinntekt. Det betyr at Arbeiderpartiet sørger for at det de selv kaller for usosiale skattelettelser, ikke bare blir usosiale, men i tillegg urettferdige, fordi det vil være forbeholdt noen få. Mitt spørsmål til representanten Tore Nordtun er føl­ gende: Synes Arbeiderpartiet det er greit at det kun er noen få, de som har muligheten til å organisere sin virk­ somhet annerledes, som skal ha mulighet til å få store skattelettelser, eller planlegger Arbeiderpartiet å innføre en ekstra kapitalbeskatning i tillegg til aksjonærmodellen for å unngå dette? Tore Nordtun (A) [10:20:54]: Arbeiderpartiet plan­ legger ikke å innføre noen egne trinn for kapitalbeskat­ ning etter at denne modellen er innført. Det er helt uaktu­ elt. Men det som er tilfellet i dag -- og det er derfor vi går inn for aksjonærmodellen nå -- er at den delingsmodellen som man var enige om i 1992, etter 1992 er blitt stadig mer uthulet og pulverisert, slik at skatteunndragelser og smutthull har florert over lang tid. Da mener vi at det systemet som vi nå går over til, aksjonærmodellen, er et mye bedre system. Nå får vi også et bredt flertall for ut­ bytteskatt, noe som Arbeiderpartiet alltid har gått inn for. Det vil også ved dette fortsatt være litt avstand mellom kapitalbeskatning og vanlig beskatning på lønnsinntek­ ter. Det vil det være. Men vi har tatt et stort skritt i riktig retning. Selv med opplegget til Regjeringen og Frem­ skrittspartiet vil det være en viss avstand. Fortsatt vil urettferdigheten være til stede, men den blir mye mindre enn før, og vi får utbytteskatt, noe vi ikke har fått flertall for i denne forsamling tidligere. Gjermund Hagesæter (FrP) [10:22:17]: Represen­ tanten Nordtun hevda at Arbeidarpartiet står for ein meir sosial og rettferdig fordelingsprofil. Eg må innrømme at eg har litt problem med å sjå det. 26. nov. -- Skatte­ og avgiftsopplegget 2005 -- lovendringer 2004 123 For ein som tener 110 000 kr, har Framstegspartiet foreslått ein skattelette på 6 355 kr. Det er ikkje så veldig mykje, men det er noko eg trur dei fleste som tener 110 000 kr, vil vere nokså fornøgde med. Arbeidarpartiet har derimot foreslått ein skattelette for denne inntekts­ gruppa på 363 kr pr. år, altså ei auka kjøpekraft på ca. ei krone pr. dag. Ein som tener 950 000 kr, får derimot frå Arbeidarpartiet ein skattelette på 6 837 kr. Mitt spørsmål til Nordtun er då: Er det dette Arbeidarpartiet meiner med ein rettferdig og sosial fordelingspolitikk, at ein med ei inntekt på 110 000 kr får 363 kr i skattelette? Tore Nordtun (A) [10:23:25]: Jeg tror at represen­ tanten Hagesæter opererer med en gammel tabell, før vi justerte bl.a. minstefradraget. De tabellene vi har, og som jeg tror vi kan si er uomtvistelige, viser f.eks. at en lønns­ mottaker med en inntekt på 200 000 kr med Arbeiderpar­ tiets opplegg vil få en skattelettelse på 3 600 kr. Går vi til en inntekt på 1,2 mill. kr, vil denne lønnsmottakeren med Arbeiderpartiets opplegg få en skatteskjerpelse på 5 100 kr. Det mener vi er rettferdig. Da mener vi at vi omfordeler fra dem med de høyeste inntektene til dem med de laveste inntektene. Når nå Fremskrittspartiet er med Regjeringen på å ta vekk en rekke saker i beskatningssystemet, som fratrekk for pendlerne og for store sykdomsutgifter, ser vi med en gang at her blir fordelingen en helt annen enn det Hage­ sæter nå prøver å framstille det som. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk. Torbjørn Hansen (H) [10:24:54]: I dette forslaget til statsbudsjett blir store deler av Regjeringens forslag til skattereform behandlet og vedtatt. Forslaget er basert på skattemeldingen fra i vår, som igjen var basert på arbei­ det til Skatteutvalget, som var ledet av tidligere finansmi­ nister Arne Skauge. I debatten i vår var det kommentarer knyttet til at dette ikke var et bredt forlik, og at ting var uavklart. Når vi i dag får vedtatt Ot.prp. nr. 1, er mye av usikkerheten er­ stattet med konkrete, forutsigbare vedtak. Forbedring av skattesystemet er en viktig del av Re­ gjeringens økonomiske politikk. Målsettingen er å gjøre dette enklere og mer rettferdig og å stimulere til økt verdiskaping både gjennom forbedringer og gjennom re­ duksjon av skatte­ og avgiftsnivået. Det er også nødven­ dig at skattesystemet er i samsvar med EØS­avtalen. De konkrete elementene i reformen består av -- fjerning av delingsmodellen, fjerning av RISK­syste­ met, fjerning av godtgjørelsessystemet -- utjevning av forskjellen mellom marginalskatt på kapi­ talinntekt og arbeidsinntekt -- å stimulere til økt arbeidsinnsats gjennom reduksjon av marginalskatten på arbeid -- forbedring av kapitalbeskatningen gjennom reduksjon og på sikt fjerning av den særnorske formuesskatten I dag får altså Samarbeidsregjeringen vedtatt -- aksjonærmodellen, som gjelder fra 1. januar 2006 -- fritaksmetoden, som gjelder fra inneværende år -- fjerning av delingsmodellen, RISK­systemet og godt­ gjørelsesreglene fra 1. januar 2006 -- reduksjon av marginalskatten på arbeid, for alle inn­ tektsgrupper -- reduksjon og forbedring av formuesskatten -- fjerning av fordelsbeskatningen av egen bolig -- forenkling av en del fradragsordninger -- forbedring og lettelser i petroleumsskattesystemet -- forbedring og lettelser i rederiskattesystemet -- en rekke andre forslag omtalt i innstillingen Det må understrekes at skattereformen er en helhet som forutsetter at flere tiltak må gjennomføres parallelt. Aksjonærmodellen innebærer at aksjeutbytter og ge­ vinster utover en viss avkastning skattlegges som almin­ nelig inntekt. Modellen bidrar til en mer rettferdig be­ skatning ved at kapital­ og arbeidsinntekter blir beskattet likere. Aksjonærmodellen gjør det mulig å avvikle de­ lingsmodellen, som er urettferdig og definitivt utgått på dato. Men det er to viktige forutsetninger knyttet til ak­ sjonærmodellen. For det første må økningen av marginalskatten på ka­ pital kombineres med en reduksjon av marginalskatten på arbeid. Dersom dette ikke blir gjort, vil konsekvensen være at arbeidstakere kan omgjøre arbeidsinntekt til ka­ pitalinntekt og ta den ut med betydelig lavere skatt. Denne åpenbare systemfeilen er underlig nok å finne i Arbeiderpartiets forslag til reform. Partiet insisterer på å opprettholde en marginalskatt på arbeid på 64,7 pst. Mar­ ginalskatten på kapitalinntekt blir derimot 48,16 pst., og forskjellen i marginalskatt blir da om lag 17 pst. Dette blir en åpen låvedør av tilpasningsmuligheter for høyt­ lønnet arbeidskraft. Det er ingen tvil om at høytlønnede advokater, tannleger, meglere, revisjonspartnere, rådgi­ vere og konsulenter og andre vil benytte seg av denne til­ pasningsmuligheten. Dette er en systemfeil og en gave­ pakke til «de aller rikeste», som Arbeiderpartiet med sin Robin Hood­retorikk pleier å kalle høyinntektsgruppene. For eksempel vil en arbeidstaker som har en inntekt på 3 mill. kr, og dem er det faktisk en del av i Norge, kunne spare 374 000 kr. i skatt ved å ta inntekten ut via et aksjeselskap. Arbeiderpartiets påståtte motstand mot å gi lettelser til de aller rikeste blir sånn sett meningsløs, når partiet velger å fjerne delingsmodellen uten at man gjør noe med marginalskattesatsene. For det andre må aksjonærmodellen kombineres med reduksjon og helst fjerning av formuesskatten. Dette er en forutsetning for å opprettholde et konkurransedyktig skattenivå for kapital. Kapital er en mobil innsatsfaktor for næringslivet. Derfor er det gledelig at Regjeringen al­ lerede i 2005 kutter formuesskatten med 0,5 milliarder kr. Reduksjonen gjøres ved at verdsettelsen av børsnoter­ te aksjer settes ned til 65 pst. av markedsverdi. Systemet bringes også i samsvar med EØS­avtalen. I tillegg blir bunnfradraget økt med 25 pst. i klasse 1 og 20 pst. i klas­ se 2, slik at færre betaler formuesskatt. Den særnorske formuesskatten er et problem for pri­ vat eierskap i Norge. Den svekker incentivene til sparing, og den rammer utelukkende norske eiere. Over tid bidrar formuesskatten til utflagging og svak kapitaltilgang. Den 26. nov. -- Skatte­ og avgiftsopplegget 2005 -- lovendringer Trykt 9/12 2004 2004 124 har sterke vridningseffekter på fordelingen mellom ulike investeringstyper i Norge og er urettferdig for enkelte grupper, f.eks. ved at bankinnskudd skattes mye høyere enn eiendomsinvesteringer. Regjeringen vil redusere og på sikt fjerne formues­ skatten. Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil derimot øke formuesskatten. Dermed blir nivået på kapitalbeskatningen i Norge av­ hengig av valgresultatet i 2005. Det blir, uansett reform eller ikke, økt skatt på kapital dersom flertallet skulle gå over til sosialistisk side. Derfor blir dette valget et skjeb­ nevalg for bedrifter og norsk privat eierskap. Fritaksmetoden innebærer at selskapsaksjonærer fritas for skatt på gevinst og utbytte fra aksjer, samtidig som det ikke gis fradrag for tilsvarende tap. Metoden hindrer kjedebeskatning og gir bedre kapitalmobilitet. Metoden gir forenkling både for selskapene og for ligningsmyn­ dighetene og økt likebehandling av investeringer i Norge og i utlandet. Fritaksmetoden er fullt ut i samsvar med EØS­avtalen. Innføringen av fritaksmetoden er anslått å gi en skattelettelse for næringslivet på en halv milliard kroner. Næringslivet vil altså ha store fordeler av fritaks­ metoden, som har et bredt flertall i innstillingen. Fritaksmetoden gis virkning for utbytte fra 1. januar 2004 og for gevinst og tap fra 26. mars 2004. Denne må­ ten å gjennomføre regelendringen på medfører at sel­ skapsaksjonærer, med enkelte unntak, ikke får fradrag for latente tap pr. denne dato. For noen kan dette virke belastende. På den andre side er det ingen tvil om at til­ pasningene ville blitt meget omfattende dersom man varslet endringen før denne trådte i kraft. De fleste likvi­ de tapsposisjoner på aksjer eid av selskapsaksjonærer ville antakelig blitt realisert dersom det ble gitt mulighet til det. Derfor er det nødvendig å innføre metoden på denne måten. Flertallet støtter Regjeringens forslag til overgangsre­ gel. Flertallet foreslår i tillegg at det skal gis fradrag ved likvidasjon av aksjeselskap dersom dette var endelig vedtatt av selskapets generalforsamling før 26. mars. Etter regjeringspartienes vurdering gir overgangsreglene en rimelig avdemping av ulemper, samtidig som kravet til likebehandling og rettferdighet blir ivaretatt. En viktig målsetting for reformen er at aksjegevinster skal kunne reinvesteres i næring uten at det blir gitt eks­ trabeskatning. Personlige aksjonærer vil i utgangspunktet ikke oppnå en slik skattefri reinvesteringsmulighet. Re­ gjeringen drøftet imidlertid i proposisjonen en over­ gangsregel som sikrer dette. Derfor er det meget positivt at en samlet finanskomite nå foreslår denne overgangsre­ gelen. Dette bedrer kapitalmobiliteten, og det gir skatt­ yter en prinsipielt viktig valgmulighet. Venstresiden argumenterer mot momsøkningen på va­ rer og tjenester, bortsett fra på mat. Men alle inntekts­ grupper får altså redusert skatte­ og avgiftsnivået med Regjeringens opplegg. Det er ingen tvil om at et moderat skifte av beskatning fra arbeid til forbruk er bra for verdi­ skapingen i Norge. En stor andel av forbruket dekkes av importvarer, og inflasjonen er meget lav. Derfor er det god økonomisk politikk å gjennomføre et slikt skifte i beskatningen nå, under den klare forutsetning at midlene blir brukt til å gi lettelser i andre skatter og avgifter. Høyre har i mange år kjempet for at vanlige arbeidsta­ kere ikke skal betale toppskatt. Da Stoltenberg­regjerin­ gen styrte, var det 931 000 vanlige personer som betalte toppskatt, og innslagspunktet var 289 000 kr i bruttoinn­ tekt. Med forslaget som blir vedtatt i dag, er det nesten 250 000 arbeidsfolk som slipper å betale toppskatt i for­ hold til da regjeringen Stoltenberg styrte, og innslags­ punktet er kommet over neste års forventede gjennom­ snittsinntekt for folk i full stilling. Det skulle bare mang­ le, for toppskatten skulle være for de høye inntektene, og jeg er meget godt fornøyd med at vi er kommet langt på dette feltet i denne stortingsperioden. Boligskatten er en annen gjenganger i den norske skattedebatten. Boligskatten er åpenbart urimelig og vil­ kårlig. For mange er det meningsløst å betale skatt av den såkalte fordelen av å bo i egen bolig. Det er ganske inter­ essant at venstresiden ber om retaksering av samtlige bo­ liger i Norge i innstillingen til skattereform fra i vår, og viser til at andre land i Europa har høyere boligskatt. For Regjeringen er dette uaktuelt. Folks hus og hjem er betalt med beskattede midler, og det er et viktig gjennomslag for regjeringspartiene at boligskatten nå blir fjernet helt til neste år. Samarbeidsregjeringen har gitt betydelige skatte­ og avgiftslettelser denne stortingsperioden, i sum nærmere 23 milliarder kr. Halvparten er gitt i form av bedrede rammebetingelser for næringslivet, resten til personlige skattytere. Når vi ser på listen over lettelser, er det ingen tvil om at disse hver for seg og i sum har bidratt til økt aktivitet og økt verdiskaping i Norge. Når vi også får på plass en reform som bedrer syste­ mets virkemåte, skattereformen, er det ingen tvil om at skattepolitikken i denne stortingsperioden har vært me­ get vellykket. Jeg vil med dette ta opp de forslag som er fremmet av regjeringspartiene, enten alene eller sammen med andre. Presidenten: Representanten Torbjørn Hansen har tatt opp de forslagene han refererte til. Det blir replikkordskifte. Ranveig Frøiland (A) [10:34:36]: Dette er ei stor skattereform. Systemet er det mykje bra med, men nivået er Arbeidarpartiet ueinig med Høgre i. For det er ikkje tvil om at Høgre gjev mest skattelette til dei som har my­ kje frå før. Torbjørn Hansen er oppteken av at vanlege arbeidsta­ karar ikkje skal betala toppskatt. Eg er oppteken av van­ lege arbeidstakarar i fleire samanhengar enn det. Og når Høgre er med på å fjerna og stramma inn ein del heilt vanlege frådrag for vanlege arbeidstakarar, som daglege arbeidsreiser for pendlarar som bur i distrikta, og som pendlar inn til sentrale strøk, kostfrådrag for pendlarar, frådrag for store sjukdomsutgifter, fri kost på sokkelen og alt dette som vanlege folk no ikkje får frådrag for len­ ger, då vert det vanskelegare å vera vanleg og fattig -- med dette nye skatteopplegget til Høgre. Forhandlinger i Odelstinget nr. 9 26. nov. -- Skatte­ og avgiftsopplegget 2005 -- lovendringer O 2004--2005 2004 125 (Frøiland) Spørsmålet mitt til Høgre er: Ser ikkje Høgre det uri­ melege i det som dei no er med på å skapa? Torbjørn Hansen (H) [10:35:59]: Jeg synes at re­ presentanten Ranveig Frøiland i måten hun stiller spørs­ målet på, faktisk argumenterer mot sitt eget budskap. For hvis det er slik at vanlige folk, de fleste lønnsmottakere, har disse fradragene som representanten Frøiland viser til, er det jo en selvfølgelighet at disse fradragene bør dekkes av minstefradraget og de generelle fradragsord­ ningene. Fradraget knyttet til daglige arbeidsreiser, f.eks., hvor de som har lengre arbeidsreise enn 19,9 km, fortsatt be­ holder fradraget, mens de som har kortere arbeidsreise, mister det, er en ordning som gjelder for veldig mange. Det at vi da øker minstefradraget, gjør at man fortsatt får fradrag for en lang rekke kostnader, hvorav dette er en del. Når det gjelder kostfradraget for pendlere, som repre­ sentanten Frøiland viser til, er det slik at dette er et fra­ drag som høyinntektsgruppene nyter godt av. De får også redusert toppskatt. Det er også slik at en del av disse fradragene er veldig upresise i forhold til at det gis fradrag for større utgifter enn hva man faktisk har. Så oppryddingen i fradragsord­ ningen som Regjeringen gjør, gjør systemet mer rettfer­ dig, og det gjør at man får bidratt til økt verdiskaping. Gjermund Hagesæter (FrP) [10:37:26]: Eg har eit spørsmål angåande den 26. mars­problematikken som reiser seg i forhold til fritaksmetoden. No er det jo slik at etter den datoen får ein ikkje reali­ sere latente tap. Det betyr at det er ein del bedrifter som også har bokførte framtidige skattefordelar på grunn av latente tap, som dei ikkje får realisert. EDB­konsernet, som har ein eigenkapital på 1,5 milliardar kr, vil då miste 1/3 av denne eigenkapitalen, dersom dette blir vedteke. Revisorforeningen, som var inne på seminar i finansko­ miteen, nemnde at enkelte selskap kan tape opp til 50 pst. av sin bokførte eigenkapital. Mitt spørsmål til represen­ tanten Hansen er: Korleis trur han at f.eks. utanlandske aksjonærar vil reagere når delar av den bokførte eigenka­ pitalen i enkelte selskap blir konfiskerte av staten ved dette grepet? Torbjørn Hansen (H) [10:38:45]: Som jeg sa i mitt innlegg, gjør fritaksmetoden at selskapsaksjonærer fritas for skatt på gevinst mellom aksjeselskap. Det er en bety­ delig forenkling og en betydelig lettelse for næringslivet og en endring som er veldig positivt mottatt av hele næ­ ringslivet. Dette er en endring i skattesystemet som gir en halv milliard i skattelettelser og gjør konkurranseevnen til næringslivet vesentlig bedre. Da er det interessant at Fremskrittspartiet har valgt å stemme imot fritaksmodellen, som er en viktig forbed­ ring av skattesystemet for næringslivet. Når det gjelder innføringen av fritaksmodellen, er det en krevende måte å endre systemet på, fordi tilpasningsmulighetene er vel­ dig store hvis det blir varslet på forhånd. Innføringsmeto­ den her må ses i sammenheng med de betydelige fordeler som næringslivet har ved at fritaksmetoden faktisk blir gjennomført. Mitt inntrykk er at næringslivet er meget, meget positivt til at dette nå blir gjennomført, og jeg un­ dres litt over at Fremskrittspartiet stemmer mot denne forbedringen av skattesystemet. Øystein Djupedal (SV) [10:40:05]: Et av de forhold som norsk økonomi preges av i dag, er at vi har lave in­ vesteringer i fastlandsøkonomien. Dette er en av årsake­ ne til at arbeidsledigheten ikke går mer ned, og en av år­ sakene til at vi ikke har mer optimisme tross alt, selv om det er rally på Oslo Børs. Denne skattemeldingen vil forsterke dette, for her gjør man det paradoksale, nemlig at man gir lettelse i bolig­ skatt, mens man ikke gir lettelse i f.eks. avskrivningssats, som er et helt målrettet virkemiddel for å få opp investe­ ringstakten i næringslivet. Det betyr at hvis man har mye penger, kan man investere i bolig for på den måten å ka­ muflere verdier og på den måten ha passive investeringer som gir trygg avkastning, istedenfor å ta sjansen på å in­ vestere penger i næringsvirksomhet. En lettelse i avskriv­ ningssatsen ville f.eks. stimulere til mer investering i produktiv næringsvirksomhet istedenfor å ha passiv ka­ pital i bolig. Dette er et paradoks. Denne næringslivs­ vennligheten som Høyre flagger rundt seg, er altså ikke riktig hvis man går inn og ser på realiteten i dette. La meg bare spørre Hansen om han ikke synes at det burde vært gjort noe med dette paradokset? Burde man ikke egentlig ha gjort det helt motsatt? Burde man ikke ha gitt lettelse for næringslivet gjennom avskrivningssats, og heller sagt at boligskatten består? Torbjørn Hansen (H) [10:41:26]: Jeg er veldig glad for at representanten Djupedal og Sosialistisk Venstre­ parti etterlyser flere skattelettelser for næringslivet. Hvis de kunne ha fulgt det opp i sin stemmegivning også, had­ de det gjort at det ble lettere å forbedre det norske skatte­ systemet. Det er et paradoks at et parti som går inn for å øke for­ muesskatten -- som kanskje er noe av det mest skadelige for norsk verdiskaping og norsk kapitaltilgang -- nå irrite­ rer seg over at boligskatten blir fjernet. Hvis man ser på helheten i den skattepolitikken som blir ført, med lavere skatt på arbeid, lavere skatt på kapital, hvor man fører en stram budsjettpolitikk og bedrer rammevilkårene for næ­ ringslivet, er det ingen tvil om at denne regjeringen har en helt annen kurs i forhold til verdiskaping og tilrette­ legging for investeringer i næringslivet enn hva f.eks. re­ presentanten Djupedal og Sosialistisk Venstreparti har. Presidenten: Replikkordskiftet er omme. Gjermund Hagesæter (FrP) [10:42:36]: Framstegs­ partiet ønskjer eit lågare skattenivå og eit enklare og meir føreseieleg skattesystem enn det vi har i dag. I vårt alternative statsbudsjett har vi også teke på alvor og lagt vekt på dei utfordringane som Noreg står overfor. Vi 9 26. nov. -- Skatte­ og avgiftsopplegget 2005 -- lovendringer 2004 126 meiner at lågare skatt er ein viktig føresetnad for auka verdiskaping. I vårt alternative budsjett har vi ein total skattelette på nesten 8 milliardar kr. I tillegg til dette kjem det ein av­ giftslette på over 15 milliardar kr og også bompengesal­ dering på nesten 2 milliardar kr. Vi er sjølvsagt glade for dei skattelettane som blei foreslåtte frå Regjeringa, men vi er ueinige i ein del av skjerpingane. Vi meiner også at profilen som var fram­ lagd, var veldig usosial. I det budsjettet som blei lagt fram av Regjeringa, var det desidert mest skattelette til dei rike og minst til dei med dårleg økonomi. Etter vårt alternative statsbudsjett vil f.eks. ein som te­ ner 130 000 kr, få ein skattelette på 7 476 kr, mens han frå Regjeringa si side skulle fått ein skattelette på 1 287 kr. Derimot har Regjeringa for ein som tener 750 000 kr, foreslått ein skattelette på 15 572 kr, mens skatteletten til Framstegspartiet er noko mindre for denne inntektsgrup­ pa og dei høge inntektsgruppene elles. For den som tener 750 000 kr, er skatteletteforslaget frå oss på 9 321 kr. Utgangspunktet vårt var altså det som vi tydeleg har fått fram i vårt alternative statsbudsjett, at det er viktig å fordele skattelettane på alle. Det var også grunnlaget for våre forhandlingar. Det er ein del negative forslag frå Regjeringa, skatte­ skjerpingar som Framstegspartiet er imot i sitt alternative statsbudsjett. Det eine er særfrådrag for store sjukdom­ sutgifter og innskjerpingane der. Vi syntest det var unød­ vendig og uheldig at ein auka minstegrensa frå 6 120 kr til 9 180 kr. Det same gjeld skattefritaket for fri kost for sokkelar­ beidarar og hyretillegg for sjøfolk. Dette er òg noko vi går imot i vårt budsjett. Grunnen til det er at dette er ein del av lønna, og det er veldig uheldig å fjerne det. Avgrensingar i retten til reisefrådrag, som også er foreslått av Regjeringa, og fjerning av frådraget for kost for pendlarar er begge forslag som vi går imot, fordi vi trur dette vil svekkje mobiliteten blant arbeidstakarane, noko som kan vere veldig uheldig og medføre at det blir skort på arbeidskraft i enkelte delar av landet. Oppheving av skattereglane for aksjonærbidrag er også noko som vi har gått imot i vårt alternative statsbudsjett. Når det gjeld utbytteskatt og den såkalla fritaksmeto­ den, meiner vi framleis det same som vi meinte då skatte­ meldinga blei behandla. Desse endringane er for dårleg førebudde. Skjermingsrenta er for låg på aksjekapital, og ho er også for låg på innlån. Den store innvendinga som vi har mot dette, er at vi no rett og slett kan risikere at ut­ bytteskatten blir gjennomført utan at formuesskatten blir fjerna. Sidan ein har eit val mellom det tidspunktet -- i dag -- då ein vedtek å innføre utbytteskatten, og det tids­ punktet då ein ønskjer å fjerne formuesskatten, kan ein risikere at ein har ein heilt annan samansetnad av Stortin­ get enn no, og at ein ikkje får fjerna formuesskatten. Når det gjeld den såkalla fritaksmetoden, konstaterte eg at representanten Torbjørn Hansen gløymde å svare på det spørsmålet eg stilte. Han snakka om ein hel del andre ting, men spørsmålet mitt gløymde han visst i far­ ten. Den 26. mars er ein dato som vil slå veldig vilkårleg ut. Det er selskap som vil miste ein del av den bokførte eigenkapitalen sin på grunn av denne datoen og fordi dei ikkje lenger vil få frådrag for latente tap. Det trur vi vil bli oppfatta som veldig uheldig. Eg nemde i spørsmålet mitt i stad EDB­konsernet, som kan miste ein tredel av den bokførte eigenkapitalen sin når dette blir vedteke. Eg trur at veldig mange av dei 5 000 tilsette der vil ha vans­ keleg for å forstå at arbeidsplassane deira skal bli meir utrygge fordi eigenkapitalen blir redusert på grunn av eit vedtak som blir gjort i Stortinget. Eg trur også det er ein del utanlandske eigarar og aksjonærar som vil ha pro­ blem med å forstå det. Dette vil gi dårlege signal til både tilsette og eigarar. Her burde ein få til overgangsordnin­ gar som hadde gjort at i alle fall den bokførte eigenkapi­ talen blei halden ved lag. Aksjonærar som eig aksjar di­ rekte, kjem dårlegare ut enn dei som eig dei via selskap. Her burde det også ha vore vurdert betre overgangsord­ ningar enn det ein har fått til så langt. Derfor vil eg igjen understreke at Framstegspartiet går imot både aksjonær­ modellen og fritaksmetoden, også i vår subsidiære stem­ megiving. Men no er det noko som er positivt i Regjeringa sitt forslag til statsbudsjett. Til og med før Framstegspartiet sat i forhandlingar med regjeringspartia, var det positive ting å lese. Det gjeld m.a. oppheving av skattlegginga av fordelen ved eigen bustad og fritidsbustad. Det er positi­ ve forslag, som vi sjølvsagt støttar fullt ut. Dette er ein veldig ulogisk skatt, og det er på tide at han blir fjerna. Forbetringar i reiarlagsskattlegginga, slik at reiarlaga blir meir konkurransedyktige internasjonalt, er riktig, og det støttar vi. Forbetringar i skattlegginga av firmabil og yrkesbil er eit steg i riktig retning, og vi vil følgje det vidare for å sjå om dette er tilstrekkeleg, eller om det er behov for ytterlegare forbetringar. Maksgrensa for frå­ frag for gåver til frivillige organisasjonar er foreslått auka frå 6 000 kr til 12 000 kr . Det er også eit forslag vi synest er bra, og som vi vil støtte. Andre skattelettar som Framstegspartiet har i sitt al­ ternative budsjett, er m.a. at avskrivingssatsane for mas­ kinar i gruppe d blir auka frå 20 pst. til 25 pst. Vi har foreslått at SkatteFUNNordninga skal utvidast til reelt å omfatte ulønna gründerinnsats i enkeltpersonsføretak og AS. Det har vi også fått gjennomslag for i forhandling­ ane. Vi er veldig glade for at dei nøysame gründerane som ikkje tek ut eigarlønn i startfasen, skal få nyte godt av skattefrådraget. Vi går også inn for at frikortgrensa blir auka til 40 000 kr , og for at særfrådraget for alder og uførleik blir auka frå 18 360 kr til 20 360 kr. Vårt alternative statsbudsjett har derfor ein langt betre sosial skatteprofil enn Regjeringa sitt forslag. Budsjettet vårt ville også ha lagt betre til rette for økonomisk vekst enn dei andre budsjetta som er framlagde. Men no er vi i den situasjonen at løysingane i vårt al­ ternative statsbudsjett, trass i dei gode kvalitetane i det, ikkje vil få fleirtal. Derfor vil vi subsidiært slutte oss til det forbetra budsjettframlegget og endringane frå regje­ ringspartia. Etter forhandlingsrundane med Framstegs­ partiet utgjer dette framlegget nemleg endringar som på 26. nov. -- Skatte­ og avgiftsopplegget 2005 -- lovendringer 2004 127 dei fleste felt trass i alt går i riktig retning sett frå Fram­ stegspartiet sin ståstad. I dette forliket er også Regjeringa sine skattelettar haldne ved lag. Vi har fått ein auke i samla skatte­ og av­ giftslettar, og vi har fått ein langt betre sosial profil enn det som var foreslått. Slik som vi vurderer det, er det bet­ re med eit lite steg i riktig retning enn eit langt steg i feil retning, noko som fort kunne blitt resultatet dersom Framstegspartiet og regjeringspartia ikkje hadde blitt ei­ nige. Men eg vil gjenta: Vi er mot innføringa av utbytte­ skatten og også fritaksmetoden, også i vår subsidiære stemmegiving. Til slutt vil eg ta opp Framstegspartiet sine forslag. Presidenten: Representanten Gjermund Hagesæter har tatt opp de forslag han refererte til. Det blir replikkordskifte. Torstein Rudihagen (A) [10:52:43]: Uansett kva Hagesæter og Framstegspartiet måtte seie, må ein jo kon­ statere at under stemmegivinga her i dag sviktar Fram­ stegspartiet pendlarane, men det er kanskje det som er «subsidiært å utvise en konstruktiv holdning». Det er eit uttrykk som Framstegspartiet bruker. I ein omtale av fri­ taksmodellen, der dei går imot fritaksmodellen, står det at dei ønskjer «subsidiært å utvise en konstruktiv hold­ ning». Underforstått: Primært ønskjer dei ikkje å vere så konstruktive. Det som blir veldig forvirrande, er at Fram­ stegspartiet går imot fritaksmodellen, men samtidig støt­ tar dei ein overgangsregel til ein modell som dei er imot. Kvar er logikken, og kva er det eigentleg Framstegspar­ tiet her meiner? Elles har eg konstatert både her i dag tidlegare i debat­ ten og i går at det har vore referert til ein skattetabell som viser konsekvensane av Arbeidarpartiet sitt skatteopp­ legg, som skal vere så usosialt. Det vart faktisk påstått at med ei inntekt på 110 000 kr fekk ein 363 kr i skattelette. Det er direkte feil. Ein får 2 500 kr i skattelette etter våre tabellar. Dersom ein skal bruke våre tabellar, må ein i alle fall vere rettferdig. Gjermund Hagesæter (FrP) [10:54:13]: Framstegs­ partiet har sjølvsagt eit alternativt statsbudsjett, der vi har våre primære prioriteringar, og så har vi altså gått i for­ handlingar ut frå det. Då har vi fått til ein del forbetrin­ gar, men vi har sjølvsagt ikkje fått til alt som vi ville. Men vi har i alle fall sikra ein langt meir sosial skattepro­ fil enn det som det var lagt opp til frå Regjeringas side. Vi har ein skattelette, spesielt til dei låge inntektsgruppe­ ne, som er betydeleg betre enn Regjeringas forslag. Det har til ein viss grad gått på kostnad av at dei med høge inntekter har fått noko mindre skattelette. Det gjer at sjølv om ein er pendlar, vil ein i dei aller fleste tilfella komme ut med ein betydeleg skattelette. Det er vi glade for. Alternativt, dersom det hadde blitt forhandlingar med Arbeidarpartiet, trur eg resultatet hadde blitt det motsette, at det hadde blitt skatteskjerpingar for store grupper. Heidi Larssen (H) [10:55:37]: Det er ikke alltid man skjønner seg på Fremskrittspartiets politikk, og det er ikke alltid like lett å følge med på hva de til enhver tid mener. I stortingsvalgprogrammet deres for denne perio­ den står det at Fremskrittspartiet vil ha et lavest mulig to­ talt skattetrykk, og en meget stor del av skattekapitlet er viet progressiv beskatning, som ifølge dem er spesielt urettferdig, samfunnsøkonomisk uheldig, hemmer ar­ beidslyst og fører til store lønnsøkninger. Nå, derimot, opplever vi at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett ikke reduserer satsene i toppskatten. At Fremskrittspar­ tiet ønsker en høyere toppskatt og større progressivitet enn det som ligger i Regjeringens forslag, er nytt. Jeg tror representanten Hagesæter må forklare meg hva som egentlig har skjedd med Fremskrittspartiet. Gjelder ikke programmet for hele perioden? Kan man ikke lenger stole på Fremskrittspartiet i skattespørsmål? Er ikke Fremskrittspartiet lenger et skatteletteparti for al­ le? Gjermund Hagesæter (FrP) [10:56:51]: Framstegs­ partiet er skattelettepartiet nr. 1 i norsk politikk. Det har vi også vist i vårt alternative statsbudsjett. Der har vi alt­ så ein skatte­ og avgiftelette på 25 milliardar kr meir enn det Regjeringa har foreslått. Men no er det faktisk slik at vi er opptekne av at alle skal få skattelette, ikkje berre dei med veldig høge inntekter. Derfor har vi ein litt annan profil på våre skattelettar. Vi har også avgiftslettar som ligg inne. Vi er opptekne av grensehandel. Vi er opp­ tekne av at alle saman skal komme betre ut. Derfor var vi nøydde til å gi noko mindre skattelettar i dei absolutt høgste inntektene, enn det Høgre hadde foreslått. Men alle grupper, både låginntektsgrupper og høginntekts­ grupper, har fått betydelege skattelettar med Framstegs­ partiets opplegg. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk. Øystein Djupedal (SV) [10:58:12]: SVs skatteopp­ legg har tre hovedfokus. Det er mer rettferdig fordeling, det er skatteveksling til fordel for miljøet, og det er ikke minst bedre verdiskaping. Dette er tre helt avgjørende bærebjelker for et rettferdig og framtidsrettet skattesys­ tem. Det er dette fokuset SV har for å lykkes med dette. Det betyr at vi hovedsakelig omfordeler. Vi omfordeler betydelig gjennom skatt til fordel for dem som har minst, og til fordel for miljøet. Men vi har også videreført skat­ tenivået fra i fjor, om lag på dette nivået. Det betyr at vi gir skattelettelser til dem som har personinntekt opp til ca. 381 000 kr. Derfra og opp til 10 G, som er ca. 587 000 kr, gir vi moderate skatteskjerpelser. De over det får skatteskjerpelser med SVs opplegg. For SV er det også viktig at vi har et levedyktig og konkurransedyktig næringsliv. Det betyr at vi gjør mange riktige grep for næringslivet som gjør at næringslivet kan gå framover, ikke minst ved at vi går inn for bedre av­ skrivingssats og lavere arbeidsgiveravgift, som er to vik­ tige mål for å få investeringslyst og få ansatt mennesker. Dette kombinerer vi med ulike miljøtiltak som gjør at vi 26. nov. -- Skatte­ og avgiftsopplegget 2005 -- lovendringer 2004 128 får en omveksling i miljøretning, i tillegg til en generell økning av skattesatsen på 1/2 prosentpoeng. Dette er viktig, for vi må ha et skattesystem som ser framover -- og ikke bakover. Det viktigste er ikke nød­ vendigvis lavest mulig skatt. All empiri viser at det å ha en velferdsstat med et høyt skattenivå i seg selv er konkur­ ransefremmende. Så skattesystemet må bidra til effektivi­ tet, men også bidra til å finansiere velferdsstaten. Den konkurransen som enkelte partier i denne sal har, først og fremst om lavest mulig skatt, nærmest formålsløst lav skatt, er etter SVs mening en helt meningsløs konkurran­ se. For all erfaring viser at de mest levedyktige samfun­ nene er de samfunnene som har et høyt fellesforbruk. Og skal vi ha et høyt fellesforbruk, er vi nødt til å ha skatt. Mange av de forslagene som var debattert i salen i går i forbindelse med budsjettet, er det som ligger materialis­ ert i forslag her. Det er mange usosiale forslag, som etter SVs mening går i helt feil retning, og som også etter SVs mening ikke er spesielt -- skal vi si -- framtidsrettet eller næringslivsvennlig. La meg bare gå igjennom noen av dem. Det første er at man gir lettelse i formuesskatten for verdifastsettelse av aksjer og verdipapirfondsandeler. Det er etter SVs mening en helt meningsløs skattelettelse på hele 350 mill. kr. Det gir altså 350 mill. kr i skattelet­ telse til Norges desidert rikeste mennesker, helt uten mål og mening. Dette er skatt som f.eks. en mann som Rimi­ Hagen vil sette stor pris på, for han har organisert sin sel­ skapsstruktur slik at det er i denne type selskap han har lagt alle sine penger. Det betyr at han ikke lenger trenger å skattlegges av verdien av alle sine aksjer, han skal bare skattlegges av 65 pst. av dem, med andre ord en ren ga­ vepakke. Dette begrunnes fra Regjeringens side og fra flertallets side som et EØS­krav, nemlig at det må være likebehandling av utenlandske og innenlandske aksjonæ­ rer. Det ville da i så fall være en naturlig konsekvens av dette at man hevet de utenlandske aksjonærene opp på 100 pst. av verdifastsettelse. For etter SVs mening fins det ingen logisk begrunnelse for hvorfor aksjonærer skal få en rabatt i beskatning for det å eie aksjer. Etter SVs mening er dette et veldig godt eksempel på hvordan man gir en meningsløs skattelettelse til dem som overhodet ikke har bruk for det. 350 mill. kr i skattelettelse kunne med fordel ha vært brukt enten til skattelettelse for dem som har minst, eller på fellesforbruket innenfor de mange ulike sektorer som åpenbart har bruk for pengene. La meg nevne en annen skattelettelse som etter SVs mening også er uheldig, og det er fjerning av boligskat­ ten. Det viktigste her hadde etter SVs mening vært å lage et rettferdig takstsystem, slik at man kunne sørge for at de som har vanlig bolig, slipper skatt, mens de som har store boliger, bidrar til fellesskapet. Det vi nå ser, er at kommunene tvinges til høyere eiendomsskatt simpelthen fordi det må tyte ut en eller annen plass. Og når man har en situasjon hvor kommunene har svært dårlig råd, så ser man at det er stor kreativitet for å skaffe inntekter til fel­ lesforbruket. Det man gjør her, er etter SVs mening ren skattepopulisme. Det klokeste hadde vært å beholde det nivået vi har, og sørge for et rettferdig takstsystem, slik at boliger i utgangspunktet fikk en lik verdifastsettelse, uavhengig av hvor i Norge de ligger. Det paradoksale i dette er også at dette vil gjøre bolig­ prisene i Norge enda dyrere. Det vil bety at det vil være lettere å investere i bolig som en ren pengeplassering, og på den måten unndra seg beskatning, i stedet for at de som har penger, kan bruke dem til å investere i produk­ tivt næringsliv, som også skaper arbeidsplasser, vekst og framgang. Det paradoksale er også at Regjeringen i skattemel­ dingen antyder at man ønsker en utvidelse av dokument­ avgiften til også å gjelde borettslagsleiligheter, som igjen vil gjøre det dyrere for ungdom å komme inn i boligmar­ kedet. SV går i motsatt retning. Vi ønsker å fjerne doku­ mentavgiften for ungdom, simpelthen fordi det er nød­ vendig for ungdom å komme inn i boligmarkedet. Det er en av de store flaskehalsene for ungdom i dag. De store endringene i denne innstillingen er hovedsa­ kelig knyttet til aksjonærmodellen og alle ulike skatte­ endringer som knyttes til denne modellen. Aksjonærmo­ dellen er bedre enn det å ikke ha skatt av aksjeutbytte. Og jeg må tillate meg å si at det er med litt tilfredsstillelse jeg registrerer at Høyre, og særlig finansminister Foss, som gjennom mange år har vært den som har raljert mest over det å innføre skatt på aksjeutbytte, nå er den som tvinges til å innføre det. Skatt på aksjeutbytte er åpenbart sosialt og åpenbart rettferdig. Hvis man ser på hvordan aksjeutbyttet er fordelt gjennom de siste årene, så vil jeg si at det her har vært en låvedør av muligheter til å slippe unna for dem som har mye penger. I 2002 ble det utbetalt 42 546 milliarder kr i aksjeutbytte som ikke kom til be­ skatning. Dette hadde gått opp fra året før, da det var skatt på aksjeutbytte, fra 13 milliarder kr. 2002 er det sis­ te året man har tall fra for hele året. Men det er all mulig grunn til å tro at for 2003 var tallet enda høyere. Det det­ te betyr, er at vi nå får skatt på aksjeutbytte, som etter SVs mening er et riktig og rimelig krav. Men den model­ len som her er valgt, er vanskelig, og også lett å komme seg rundt. Det er særlig knyttet til dette forholdet som he­ ter skjerming, som etter SVs mening er det problematis­ ke. Vi har ønsket en modell som i større grad tar hensyn til at fastsettelse med hensyn til ulike kapitalobjekter må være noenlunde lik, og også at man har en annen modell, som sørger for at man ikke har dette skjermingsfradraget. Vi har ønsket en modell som er mer i tråd med det Skau­ ge­utvalget opprinnelig foreslo, for denne modellen som her foreslås, er altså ikke i tråd med det Skauge­utvalget foreslo. Vi ønsker å innføre aksjeutbyttebeskatning, men vi ønsker en annen modell enn det som her foreslås. SVs modell vil kreve noe mer utredning, noe som betyr at vi i denne innstillingen foreslår skatt på aksjeutbytte, tradi­ sjonell beskatning av aksjeutbytte, i tråd med den model­ len Stortinget tidligere har gått inn for. La meg også nevne at SV går inn for lettelser i av­ skrivningsregelen, og det har jeg berørt flere ganger, men la meg ta dette, for dette er et viktig punkt. Norge har et høyt kostnadsnivå, med en høy produkti­ vitet. Hvis vi skal bidra til at den høye produktiviteten vi­ 26. nov. -- Skatte­ og avgiftsopplegget 2005 -- lovendringer 2004 129 dereføres, som gjør at norsk industri og næringsliv blir konkurransedyktig, må vi tillate større investeringstakt enn man har i dag. Det at vi har lav investeringstakt i Fastlands­Norge, er et hovedproblem for norsk industri. Det å gi et stimuli gjennom økt avskrivning vil bety at man kan investere i mer produktivt utstyr, som gjør at vi i større grad kan opprettholde et konkurransedyktig næ­ ringsliv. Jeg er veldig forbauset over at den såkalte nærings­ livsvennlige Regjeringen velger å se bort fra denne typen lettelser i beskatning, som er målrettet og treffsikker, og i stedet gjør mange andre ting som overhodet ikke er treff­ sikre, som f.eks. lettelse i formuesskatt for Rimi­Hagen og hans like. Dette er en formålsløs og meningsløs skat­ telettelse i forhold til en treffsikker skattelettelse som promoterer næringslivsvennlighet, slik SV ønsker det. Vi har i denne innstillingen en rekke avvikende for­ slag, og jeg fremmer dem herved. Vi vil også stemme imot store deler av den innstillingen som foreligger her. Presidenten: Representanten Øystein Djupedal har tatt opp de forslag han refererte til. Det blir replikkordskifte. Torbjørn Hansen (H) [11:07:12]: Regjeringspartie­ ne fjerner boligskatten fordi boligene er kjøpt med allere­ de beskattede midler. Vi fjerner boligskatten fordi den er vilkårlig og urettferdig på grunn av ulike ligningsverdier, og fordi den kreves inn uavhengig av betalingsevne og inntektsnivå. Folk oppfatter det som en ganske urimelig beskatning. Sosialistisk Venstreparti, derimot, skriver at de er imot fjerning av boligskatten. De mener at boligskatt, formuesskatt og eiendomsskatt «må ses i sammenheng», som de så kryptisk skriver. I forbindelse med skattereformen bad de sosialistiske partiene om et nytt takseringsgrunnlag for boliger. Man rigger altså til et boligskattesystem for kraftige skatte­ skjerpelser. Man viste også til at det å øke boligskatten og eiendomsskatten ville bringe det norske systemet på linje med nivået i EU. Mitt spørsmål er: Kan representan­ ten Djupedal si noe om hvilket bakholdsangrep norske boligeiere kan forvente dersom de sosialistiske partiene skulle få anledning til å gjøre dette? Øystein Djupedal (SV) [11:08:25]: Gjennom man­ ge år i denne sal har SV -- og også andre partier -- vært opptatt av å få et takseringssystem som er rettferdig. Vi holdt nesten på å lykkes i Bondevik I­regjeringens tid. Da var vi i ferd med å få til et system som gjorde det mu­ lig for ca. halvparten av alle boligeiere å slippe bolig­ skatt. Jeg tror omtrent 20 pst. var på dagens nivå, mens de med de største boligene fikk noe økt boligskatt. Poen­ get er i utgangspunktet at man ønsker et rettferdig takse­ ringssystem -- for å skape et rettferdig skattesystem. Høyre har hele tiden motsatt seg dette. Det har de selvfølgelig gjort fordi de ønsker å bruke dette som et ek­ sempel på hvor urettferdig boligskatt er. Men boligskatt er en rettferdig form for skatt. Den er en del av det som gjør at de som har mest, bidrar mest, og en del av den samfunnskontrakten vi har, at de som har mest, bidrar til fellesskapet. Høyre ønsker systematisk å undergrave hele den fellesskapstankegangen som ligger til grunn for et rettferdig skattesystem, som er det SV ønsker å ivareta. Høyre er for øvrig helt i utakt med sine søsterpartier i alle land i verden. Der er bolig det største takseringsob­ jektet -- langt over alle andre tenkelige skatteobjekter. Høyre er et særsyn internasjonalt når det gjelder dette. Vi ønsker først og fremst et rettferdig takseringssys­ tem, slik at vi kan få en rettferdig beskatning. Gjermund Hagesæter (FrP) [11:09:58]: Det er jo ein kjend melodi at ein i SV ønskjer skatteskjerpingar for store grupper. Ein ønskjer skatt på aksjeutbytte og å be­ halde formuesskatten, som gjer det billegare å eige norsk næringsliv frå utlandet enn frå Noreg. Ein ønskjer m.a. også at ein skal skattleggje reiarane langt hardare enn det konkurrentane deira i konkurrerande land blir. Spørsmålet mitt er: Trur ikkje representanten Djupe­ dal at ein skattepolitikk med denne haldninga ville ha ført til utflagging av norske bedrifter og tap av norske ar­ beidsplassar, dersom han hadde blitt gjennomført? Øystein Djupedal (SV) [11:10:57]: La meg bare få korrigere Hagesæter: Han kan ikke ha lest innstillingen. Mesteparten av det han sa om SVs forslag, var feil. La meg fastslå: Vi ønsker et skattesystem der man øker skattene med 2,2 milliarder kr, bokført. Hovedgre­ pene vi gjør, gjelder omfordeling. Det betyr at de som har sterkest rygg, må bære en større del av byrden, mens de som sitter nederst ved bordet, bør få skattelettelser. I personskatten gir vi lettelser opp til 381 000 kr, som er innslagspunktet for toppskatt, men vi ønsker ikke moms­ økninger -- noe Regjeringen og regjeringspartienes alli­ ansepartner, Fremskrittspartiet, gjør -- som innebærer en skattelettelse på 1 700 kr for alle inntektsgrupper over dette. Det betyr at man må tjene over 400 000 kr før man etter SVs forslag får skatteskjerpelse. De som tjener mer enn dette, bør etter SVs mening betale mer til fellesska­ pet og slik bidra til skole, utdanning, barnehager -- dvs. alt som er viktig. Næringslivet gir vi skattelettelser totalt sett. De får en annen type skatt, som promoterer miljø og framtidsrettet investering, og som promoterer arbeid, som er det vik­ tigste i dette landet. Vi må ivareta arbeidskraften, og det antar jeg at Fremskrittspartiet i utgangspunktet vil være enig i. Bjørg Tørresdal (KrF) [11:12:16]: I et replikkord­ skifte under trontaledebatten spurte jeg representanten Kristin Halvorsen om SV i et eventuelt regjeringssamar­ beid til høsten ville reversere alle de skattelettelser som de har kritisert Kristelig Folkeparti for å ha vært med på. Ville SV, hvis de kom i regjering, foreslå å reversere alle de skattelettelsene som de har stilt oss i Kristelig Folke­ parti til ansvar for å ha vært med på? På dette svarte re­ presentanten Halvorsen at det var irreversibelt -- hun brukte det ordet. 26. nov. -- Skatte­ og avgiftsopplegget 2005 -- lovendringer 2004 130 Jeg opplever noe av det samme nå. Vi får ikke et skik­ kelig svar. Vil SV foreslå å gjeninnføre boligbeskatnin­ gen hvis de kommer i regjering til høsten? Øystein Djupedal (SV) [11:13:14]: For det første tror jeg Kristelig Folkeparti må ta ansvar for det de selv gjør i regjering. Jeg synes dette var et typisk eksempel på å prøve å skylde på opposisjonen for de feil og mangler partiet selv har. At Kristelig Folkeparti smertes over den dypt usosiale politikken som høyreregjeringen har påført landet gjennom lang tid, skjønner jeg godt. Vi ser at også Kristelig Folkepartis grunnfjell smertes over dette. Det er kanskje derfor Kristelig Folkeparti er blitt mindre enn det var da de kom i regjering. SV alternative budsjett ser slik ut. Det ligger på nettet, tilgjengelig for alle som måtte ønske å lese det. Her står alt vi ønsker å gjøre. Dette er det SV vil gå til valg på når det gjelder skatt. Hvis velgerne vil, er det mulig at vi kan danne regje­ ring neste høst. Da vil det være flere partier som må sitte sammen rundt et bord og bli enige om hva den regjerin­ gen skal mene om skatt. SVs utgangspunkt når det gjel­ der skatt, er at vi vil ta med oss dette til det bordet -- gitt at velgerne gir oss mulighet. Vi er ganske ydmyke i for­ hold til dette. Først skal vi gjennomføre et valg. Men vi skammer oss ikke over å si at SV er for et rettferdig skat­ tesystem. Og vi skammer oss ikke over å si at vi ikke lo­ ver formålsløse skattelettelser til dem som har mest, noe Kristelig Folkeparti dessverre har vært med på gjennom flere år nå. Presidenten: Replikkordskiftet er omme. Bjørg Tørresdal (KrF) [11:14:45]: Innledningsvis vil jeg svare igjen på det som var temaet i forrige replikk. Kristelig Folkeparti er glad for at boligskatten faller bort. Det er en skatt som rammer folk flest, og vi er stolte av å ha programfestet å gjennomføre at vi tar bort skatt på vanlige folks hus og hjem. Debatten i dag er en oppfølging og en konsekvens av debatten og vedtakene i Stortinget i går. Odelstinget skal gjennomføre de lovendringene som er nødvendige for å følge opp det vedtatte budsjettet. Av de lovendringene vi har til behandling i dag, er det spesielt tre områder det er viktig for Kristelig Folkeparti å omtale: -- de skritt som tas i forhold til en ny skattereform -- utvidelse av ordningen med skattefradrag for gaver til frivillige organisasjoner -- gevinstbeskatning for overdragelse av landbrukseien­ dommer Skattesystemets viktigste oppgaver er å skaffe inntek­ ter til samfunnets fellesutgifter. Måten dette skjer på, er ikke uvesentlig. Skal en betale inn til samfunnets felles­ kasse, er det en rimelig forventning hos folk at det må skje på en rettferdig måte. Et av de største problemene i dag er at skattesystemet ikke er rettferdig, og dermed undergraver det skattesyste­ mets legitimitet. I vår behandlet Stortinget skattemeldin­ gen, og i statsbudsjettet for 2005 tas de første skritt for å følge opp denne. Målet med skattereformen er et bedre og mer rettferdig skattesystem og et redusert skatte­ og avgiftsnivå. Dette bidrar til økt verdiskaping og en sik­ ring av velferden. Skattereformen er en helhetlig reform. Det er en sys­ temreform og ikke en à la carte­meny som en kan plukke fritt fra. Det er en reform som henger sammen. Noen av endringene gir skatteøkninger, andre gir skatteletter. Summen er et mer rettferdig, forutsigbart og nærings­ vennlig skattesystem. Det er viktig for verdiskapingen, og det er viktig for legitimiteten i skattesystemet for folk flest. I Lund kommune i Rogaland er det en liten bedrift med tolv ansatte som lager tresko. Det er viktige arbeids­ plasser i Distrikts­Norge. Den lille bedriften, Eik Tresko­ fabrikk, har ligget på om lag 7 mill. kr i omsetning. Be­ driften har bygd seg opp over år og har i sommer gjort stor suksess med fargede norske tresko. Men de har en klar utfordring til meg: Fjern delingsmodellen. Vi har klart å gå med et overskudd som vi ønsker å la stå i be­ driften til nye investeringer, og vi skjønner ikke at noe av dette skal beskattes som lønn. Delingsmodellen, som skulle skille ut lønnsinntekt fra næringsinntekt, fungerer ikke slik man hadde tenkt, og Regjeringen la fram forslag om å innføre nye modeller, blant dem aksjonærmodellen, som skal ta vare på de in­ tensjonene. Det er positivt at det er flertall for forslaget om å innføre aksjonærmodellen. Den innebærer at aksje­ utbytter og gevinst utover en viss avkastning skattlegges som alminnelig inntekt. Denne modellen bidrar til en mer rettferdig beskatning. Arbeidsinntekter og kapitalinntek­ ter vil bli beskattet mer likt. Det betyr at i det øyeblikk en tar ut inntekt til privat forbruk, skal en betale skatt tilnær­ met likt det en gjør for lønnsinntekter. Bruker en pengene til å utvikle bedriften eller investere i andre bedrifter og er med på å skape arbeidsplasser, skal en fortsatt bare be­ tale 28 pst. skatt. Å innføre aksjonærmodellen alene vil være å innføre en netto skatteskjerpelse. Det er ikke hensikten med skattereformen. For Kristelig Folkeparti er det viktig å se hele skattereformen i sammenheng. Kristelig Folke­ parti er positiv til innføring av fritaksmetoden som hindrer at aksjeinntekter blir beskattet flere ganger i en eierkjede med norske selskaper. Med denne nyordnin­ gen faller også retten til å kreve fradrag for aksjeeier­ kostnader bort. Det er derfor behov for overgangsregler for hvor selskaper kan kreve fradrag for tap ved realisa­ sjon av aksjer etter 26. mars, dersom det kan dokumen­ teres at avviklingsprosess var besluttet iverksatt før 26. mars. I forslaget til overgangsregler blir det vist til at det ved siden av likvidasjon truffet av selskapets ge­ neralforsamling også kan brukes vedtak om oppløsning av tingretten. Dom i medhold av bestemmelser i aksje­ loven kan også være grunnlag for et slikt fradrag. Her er det viktig at det i forskriften blir gjort klart at dersom det også på andre måter kan dokumenteres at man har tatt sikte på avvikling, skal det omfattes av overgangs­ bestemmelsene. 26. nov. -- Skatte­ og avgiftsopplegget 2005 -- lovendringer 2004 131 Skattereformen innebærer også en gjennomgang av fradragsordningene. Noen fradrag kan det være riktig å fjerne mot et høyere generelt minstefradrag. De frivillige organisasjonene gjør en uvurderlig inn­ sats for barn og unge, ja, de gjør en uvurderlig velferds­ innsats for hele samfunnet. Sammen med gode velferds­ ordninger bidrar de frivillige organisasjonene til innsats og dugnadsånd i lokalsamfunnet og til økt livskvalitet, og Norge er et godt land å bo i. Gjennom frivillig innsats og engasjement får mange også bruke andre sider av seg selv enn de gjør på jobb eller i skolen. For Kristelig Folkeparti er det viktig at de frivillige organisasjonene har stabile og gode økonomiske betin­ gelser for sitt samfunnsarbeid. Vi er derfor svært glad for at det er flertall for å følge opp målsettingen i Sem­er­ klæringen om en ytterligere styrking av de frivillige or­ ganisasjonene. Den maksimale fradragsgrensen for gaver til frivillige organisasjoner vil derfor bli utvidet fra 6 000 kr til 12 000 kr. Det er med undring jeg registrerer at Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti ønsker å ta bort hele ordnin­ gen, og at Sosialistisk Venstreparti ser gaver med skatte­ fradragsordning som en trussel mot offentlige inntekter. Gaver med skattefradrag er ingen trussel mot, men et po­ sitivt supplement til, de offentlige støtteordningene. La oss håpe givergleden til de frivillige organisasjonene øker kraftig. De reduserte skatteinntektene er vel anvend­ te penger. Det er god samfunnsøkonomi å gi de frivillige organisasjonene romslige vilkår. Til sist vil jeg si noen ord om gevinstbeskatning ved realisasjon av landbrukseiendom. I dag kan salg av land­ brukseiendom skje uten gevinstbeskatning når eieren har hatt eiendommen i mer enn ti år. Denne regelen foreslås opphevet. Flertallet i komiteen går inn for å unnta fami­ lieoverdragelser av landbrukseiendommer fra gevinstbe­ skatning, dvs. å videreføre tiårsregelen for familieoverta­ kelser, slik at generasjonsskifter fortsatt kan skje på ikke­ kommersielle vilkår, og innføre skatt på gevinst ved and­ re overdragelser. Selger man en gård ut av slekta, bør man betale skatt på gevinsten. For Kristelig Folkeparti er det viktig at det fortsatt skal være rimelige skifter innad i familien. Det har vært en tradisjon at staten ikke skal tje­ ne på familieoverdragelser innenfor landbruket. Kristelig Folkeparti er opptatt av et rettferdig, forut­ sigbart og næringsvennlig skattesystem. Vi er glad for økt fradrag for gaver til frivillige organisasjoner. Og vi ønsker gode rammevilkår for landbruket. A s m u n d K r i s t o f f e r s e n hadde her over­ tatt presidentplassen. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Tore Nordtun (A) [11:22:58]: Det har også i denne innstillingen fra finanskomiteen vært drøftet grunnfonds­ bevisenes stilling, altså med andre ord finansieringskil­ dene for sparebanksystemet i Norge. Kristelig Folkeparti har tidligere stått sammen med et flertall her i Stortinget om at grunnfondsbevisene skulle fortsette. Selv om sparebankene nå hadde mulighet for å omorganisere seg, skulle grunnfondsbevisene ha en trygg og god stilling, og vi skulle videreføre dem. Det har kommet til uttrykk både i skattemeldingen og i kreditt­ meldingen, og nå i innstillingen har bl.a. Arbeiderpartiet og Senterpartiet en merknad som understreker at dette må videreføres. Men jeg registrerer at Kristelig Folkeparti ikke er med på det. Betyr det at Kristelig Folkeparti nå deler departe­ mentets syn i denne saken, som bl.a. sier at grunnfonds­ bevisene ikke trenger en ekstra skjerming i aksjonærmo­ dellen når den blir innført fra 1. januar 2006? Bjørg Tørresdal (KrF) [11:24:11]: Kristelig Folke­ parti er opptatt av grunnfondsbevisenes stilling. Grunn­ fondsbevis er en viktig kilde til egenkapitalfinansiering for sparebankene. Grunnfondsbevisene skal fortsatt ha en sterk og selvstendig stilling. For at grunnfondsbevisene fortsatt skal være et reelt alternativ, er det naturlig at Re­ gjeringen, som en samlet komite sier i innstillingen, vur­ derer situasjonen for grunnfondsbevisene når aksjonær­ modellen innføres i 2006. Da vil en komme tilbake til dette. Gjermund Hagesæter (FrP) [11:25:01]: Represen­ tanten Bjørg Tørresdal seier at skattereformen er ei heil­ skapleg reform, der nokre taper og nokre tener. Det er nok riktig. Eg vil komme inn på det same spørsmålet som eg prøvde å stille til Torbjørn Hansen om 26. mars­proble­ matikken, som fører til at latente tap ikkje kan realiserast etter dette tidspunktet i år med tilbakeverkande kraft. Det betyr altså at dei selskapa som har ein bokført framtidig skattefordel på grunn av dette, ikkje får behalde han meir. Det betyr at den bokførte eigenkapitalen blir redu­ sert. Det kan vere inntil 50 pst. av eigenkapitalen som blir konfiskert på denne måten av staten. Mitt spørsmål til representanten Tørresdal er om ikkje ho trur at dette kan oppfattast som sterkt urimeleg både av aksjonærar og av tilsette, når staten altså konfiskerer inntil 50 pst. av den bokførte eigenkapitalen til enkelte selskap ved denne ordninga. Bjørg Tørresdal (KrF) [11:26:24]: Det er rett som representanten Gjermund Hagesæter sier, at dette er en helhetlig reform, og det er viktig at vi får en skattereform som er rettferdig, og som oppleves rettferdig. Med overgang til et nytt system er det riktig at mulig­ heten til fradrag blir endret, og overgangsreglene skal ivareta for noen av dem som rammes hardest ved innfø­ ringen av den nye modellen. Men tilbake til helheten i modellen: Som det òg ble sagt av representanten Hansen, så er det helheten og rett­ ferdigheten for selskapene som skal ivaretas her. Heidi Grande Røys (SV) [11:27:15]: Bjørg Tørres­ dal var oppteken av at frivillige lag og organisasjonar skal ha stabile økonomiske vilkår. Får ein det når ein er avhengig av enkeltmenneske si givarglede frå år til år? 26. nov. -- Skatte­ og avgiftsopplegget 2005 -- lovendringer 2004 132 Den som er best til å lobbe for bygdas velståande per­ sonars gunst og lommebok, blir tilgodesett. Eitt år kan det vere idrettslaget, neste år Frelsesarmeen og det tredje året kan det vere 4H. Er det stabile økonomiske vilkår for den jobben som lag og organisasjonar skal gjere? SV var med i det fleirtalet som endra tippenøkkelen. Frivillige lag og organisasjonar skulle få større del av tip­ penøkkelen, nettopp for å gi frivillige lag og organisasjo­ nar stabilitet og føreseielegheit. Vi aukar i SVs alternati­ ve budsjett tippenøkkelen og opptrappinga av han med 56 mill. kr. I tillegg har vi 20 mill. kr til frivillige lag og organisasjonar over Miljøverndepartementet sitt budsjett. 76 mill. kr -- er det ei nedprioritering av frivillige lag og organisasjonar? Bjørg Tørresdal (KrF) [11:28:35]: Når det gjelder støtten til frivillige lag og organisasjoner, er det ikke snakk om et enten -- eller, det er snakk om et både -- og. I likhet med representanten fra Sosialistisk Venstreparti ønsker Kristelig Folkeparti å gi økte overføringer eller kanalisere veldig mye av velferdsmidlene gjennom de frivillige organisasjonene, både i eget land og til bistands­ organisasjoner ute. Her er det snakk om offentlige overføringer. En er glad for å sikre økonomien og stabiliteten i økonomien og i tillegg kunne øke økonomien -- ikke bare sikre, men å kunne øke den. Når en gradvis har økt gavefradraget, har det vist seg at inntekten til frivillige organisasjoner har økt. Det er en positiv form for stabilitet at gaveinn­ tektene øker og bedrer økonomien. Hver krone som in­ vesteres i frivillige organisasjoner, er en krone investert til innsats og til dugnadsånd. Presidenten: Replikkordskiftet er omme. Morten Lund (Sp) [11:29:59]: En skattereform bør ha bred oppslutning og få en helhetlig og samlet gjen­ nomføring. Det er naturlig at næringslivet, som har mest behov for langsiktighet og forutsigbarhet, har slike for­ ventninger til en skattereform. Det er synd at vi da får en bitvis drøfting og gjennomføring av denne skatterefor­ men. Innenfor næringslivet mener jeg det er særlig de små og mellomstore bedriftene som har behov for endringer og forbedringer. Svært mange av dem er familiebedrifter. De fleste i denne gruppen er ikke omfattet av de omleg­ gingene som vi drøfter i dag. De senere år er det gjennomført betydelige skattelet­ telser og systemendringer, mens en skattereform har vært forberedt. Over 20 milliarder kr i årlige skattelettelser er gigantiske overføringer. Vi har beregnet at denne årlige summen, hvis den hadde vært satt inn på et fond, ville ha utgjort et pensjonsfond på 1 270 milliarder kr i 2050, med en rentesats så lav som 1,5 pst. De bebudede inn­ strammingene i folketrygden kunne da ha blitt betydelig redusert, hvis det valget hadde blitt tatt. Senterpartiet er sterkt uenig i Regjeringens skattelette­ profil i dette og i tidligere budsjett. Det er urettferdig for­ di det gir større forskjeller. Det er likestillingsfiendtlig, og det er distriktsfiendtlig. Senterpartiet er glad for at det nå er bred enighet om å fjerne delingsmodellen og RISK­systemet og innføre inntektsskatt på aksjeinntekter for personer som eier ak­ sjer. Senterpartiet har lenge ment at skattefritt aksjeutbyt­ te og muligheten til å omgjøre arbeidsinntekt til kapital­ inntekt har vært den største urettferdigheten i vårt skatte­ system. Det er synd at den midlertidige utbytteskatten fra Plaza­forliket i 2000 ble opphevet etter ett år og ikke ble beholdt til et nytt system var på plass, slik avtalen den gangen var. Opphevelse har gitt enorme skattelettelser, i strid med Senterpartiets syn på hva som er et rettferdig skattesystem. Svært mye av bedriftenes egenkapital er blitt betalt ut, utover det som ellers ville ha skjedd. Senterpartiet skulle gjerne hatt en ny utbytteskatt fra 1. januar 2005, men aksepterer at det ikke er gjennomfør­ bart. Senterpartiet vil ha et skattesystem som stimulerer til aktivt privat og langsiktig eierskap. Vi anser at den fore­ slåtte aksjonærmodellen vil være et egnet virkemiddel for å få til det. Senterpartiet er fornøyd med at skjermingsrenten i ak­ sjonærmodellen fastsettes, som det ble foreslått i skatte­ meldingen i vår, etter skatteverdien av årsgjennomsnittet av statsobligasjoner med fem års løpetid i inntektsåret. Sparebankenes grunnfondsbevis vil bli omfattet av aksjonærmodellen. Senterpartiet hadde forventet at Re­ gjeringen ville foreslå en høyere skjermingsrente for grunnfondsbevis ut fra de argumentene som ble lagt fram for finanskomiteen i vår. Senterpartiet fastholder at skjer­ mingsrenten for grunnfondsbevis settes 2 pst. høyere enn for aksjer, for at grunnfondsbevisenes stilling ikke skal svekkes av reformen. Senterpartiet er ikke enig i at marginalskattesatsene på lønn må settes ned betydelig for å unngå uheldige tilpas­ ninger. Vi mener at det mest effektive for å øke arbeids­ tilbudet er å redusere skatter for midlere og lavere inn­ tekter. All logikk og erfaring viser at de med inntekt over innslagspunkt to i toppskatten arbeider full dag og vel så det og vil ikke bli stimulert til å arbeide mer av lavere marginalskatt. Senterpartiet mener det ikke er behov for direkte kom­ pensasjon til dem som har kunnet ta ut aksjeutbytte skat­ tefritt i form av redusert toppskatt, redusert formuesskatt og bortfall av boligskatten. Det er næringslivet og de med lave og middels inntekter som Senterpartiet ønsker å gi lettelser. Senterpartiet støtter også innføringen av fritaksmeto­ den for aksjer som eies av selskap. Fritaksmetoden hind­ rer såkalt kjedebeskatning. Senterpartiet mener de over­ gangsordningene som vi nå får, er nødvendige og fornuf­ tige. Så vil jeg samtidig understreke at det er viktig at de ulike delene av skattereformen blir evaluert kontinuerlig fra dag én, for å forhindre uønskede tilpasninger. Det har vært svært mange advarsler om at slikt kan komme til å skje i den prosessen vi har hatt. 26. nov. -- Skatte­ og avgiftsopplegget 2005 -- lovendringer 2004 133 Det er beklagelig at det fortsatt ikke foreligger noen anbefalt modell for beskatning av flertallet av virksom­ heter, de som er eid helt privat, eller som er deltakerlig­ net. Det er viktig med en rask avklaring for den selskaps­ gruppen, der vi finner de mange små og nystartede be­ driftene. Typisk for disse er at eierrisikoen er større enn i et AS, der kun aksjekapitalen kan tapes. Denne økte risi­ koen må gjenspeiles i lavere utbytteskatt. Til slutt vil jeg få sette fram det forslaget som Senter­ partiet har i innstillingen. Presidenten: Representanten Morten Lund har tatt opp det forslag han selv viste til. May Britt Vihovde (V) [11:35:19]: Samarbeidsre­ gjeringa gjer to viktige grep i forslaget til statsbudsjett for 2005: 1. redusert skatt på inntekt og auka skatt på forbruk 2. lik skatt på arbeids­ og kapitalinntekter og dermed ei fjerning av delingsmodellen Begge er viktige Venstre­gjennomslag. Venstre vil ha ein flatare skatt og eit meir effektivt, enklare og meir miljøvennleg skattesystem. Venstre øn­ skjer likevel ikkje ei generell avgifts­ og skatteskjerping. Difor er Venstre tilfreds med at ein auke på 1 pst. i mom­ sen blir brukt til å gi skattelette for dei med lågast inntekt gjennom auka minstefrådrag og frikortsgrense og til ein lågare toppskatt. I Samarbeidsregjeringa si skattereform er det to skat­ temessige prinsipp som står sentralt: 1. redusert marginalskatt 2. like inntekter må skattleggjast likt Lågare marginalskatt er særs viktig for dei med låge inntekter og dei som jobbar deltid. I praksis inneber ein lågare marginalskatt at ein sit igjen med meir etter skatt på den siste krona ein tener. Med andre ord gir lågare marginalskatt klare incentiv til auka arbeidsinnsats, og samtidig gjer ein det enklare å arbeida seg ut av t.d. eit økonomisk uføre. Gjennom å auka satsen for minstefrå­ draget og å heva den øvre grensa reduserer vi marginal­ skatten for dei med låge og middels inntekter. Med for­ slaget frå Regjeringa fekk 325 000 nordmenn med ar­ beidsinntekt på mellom 100 000 og 200 000 kr skattelet­ te. Mange deltidstilsette får no eit sterkare incentiv til å jobba ekstra. For elevar og studentar er frikortet viktig. Det er difor gledeleg at vi har fått gjennomslag for å auka frikortgren­ sa til 30 000 kr. Den største urettferda i dagens skattesystem er for­ skjellsbehandlinga når det gjeld skattlegging av kapital og arbeidsinntekter. I eit rettferdig skattesystem må like inntekter skattleggjast likt, uavhengig av korleis vi tener dei. Denne urettferda manifesterer seg i delingsmodellen. Venstre har kjempa mot delingsmodellen i tolv år, frå den dagen han blei innført, og i dag blir delingsmodellen fjerna. Dette ser vi på som ein stor siger. Når Regjeringa no foreslår å senka toppskattesatsane, må dette grepet sjåast i samanheng med innføringa av ak­ sjonærmodellen. Ved å senka toppskattesatsane og auka marginalskatten på høge utbytte til privat forbruk vil ein langt på veg oppnå målet om ei likare skattlegging. Vanlege folk i fullt arbeid, med heilt ordinære inntek­ ter, skal ikkje betala toppskatt. Snittinntekta for heiltids­ tilsette i Noreg ligg i dag på 355 000 kr, og då seier det seg sjølv at eit innslagspunkt på 354 300 kr er urimeleg. Venstre er tilfreds med at Samarbeidsregjeringa har fått gjennomslag for å auka innslagspunktet til 381 000 kr, og eg vil understreka at i den tida Samarbeidsregjeringa har regjert, har heile 235 000 nordmenn med vanleg inn­ tekt betalt mindre toppskatt. Eg er glad for at Arbeidarpartiet støttar innføringa av aksjonærmodellen, men representanten Nordtun reagerte på at statsråd Sponheim i går sa at det var takk vera avta­ len med Framstegspartiet at delingsmodellen blir fjerna. Han har rett på eitt punkt. Arbeidarpartiet støttar innfø­ ringa av denne aksjonærmodellen, men Arbeidarpartiet støttar ikkje å redusera skatt på vanlege inntekter. Arbei­ darpartiet opnar for at dei rike, som kan gjera om inntek­ ta si til kapital, skal få betala mindre til fellesskapet enn dei som ikkje har den moglegheita. Difor har statsråd Sponheim rett i det han sa, at Arbeidarpartiet støttar fjer­ ning av delingsmodellen, men dei set ikkje i verk dei til­ taka som skal til for at dette skal skje. Det er positivt at den enkelte byggjer opp formue, og dette gir tryggleik for den enkelte og gjer det mogleg å byggja opp kapital som kan setjast inn i produktiv verk­ semd. Skattesystemet skal medverka til gode rammevil­ kår for privat eigarskap og stimulera til nyskaping og in­ vesteringar. Den særnorske formuesskatten har fleire al­ vorlege svakheiter som ikkje er i samsvar med denne målsetjinga, samstundes som han forfordeler enkelte for­ muesobjekt framføre andre. Venstre er tilfreds med at vi no har fått gjennomslag for fjerninga av fordelsskattlegging av eigen bustad. Vi ønskjer ikkje at heimen skal vera eit skatteobjekt. Vi er fornøgde med at Regjeringa i vår la fram ei skat­ tereform som gir lågare marginalskatt til folk flest, fjer­ nar delingsmodellen, aukar botnfrådraget, sikrar at det ikkje blir betalt toppskatt av vanlege inntekter, innfører utbytteskatt på høge utbytte til privat forbruk, fjernar for­ delsskattlegginga på eigen bustad og har ein avviklings­ plan for den særnorske formuesskatten. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Tore Nordtun (A) [11:40:31]: May Britt Vihovde var inne på et innlegg som jeg hadde tidligere i dag, og gårsdagens innlegg av statsråd Sponheim, om delings­ modellen og hvilken støtte den har. Jeg skal i senere inn­ legg komme tilbake til forholdet mellom kapital og ar­ beidsinntekt og beskatning av dette. Men for Arbeiderpartiet var det viktig å få til et be­ skatningssystem for bedrifter og næringer som hadde holdbarhet over tid, og som lå fast med stort flertall. Venstre lovpriste i debatten i går Fremskrittspartiets støt­ te til innføring av aksjonærmodellen. Men Hagesæter, re­ presentanten fra Fremskrittspartiet, sa helt klart i sitt inn­ legg i dag at aksjonærmodellen var de helt imot. Er det 26. nov. -- Skatte­ og avgiftsopplegget 2005 -- lovendringer 2004 134 fortsatt i Fremskrittspartiet Venstre skal søke støtte for innføring av aksjonærmodellen? May Britt Vihovde (V) [11:41:55]: Eg håper inder­ leg ikkje at Arbeidarpartiet har tenkt å ombestemma seg til voteringa i dag. Eg oppfattar det slik at Arbeidarpartiet støttar Regjeringa i innføringa av aksjonærmodellen. Framstegspartiet er imot fordi dei ser dette i saman­ heng med redusert formuesskatt. Regjeringa vår, og Ven­ stre, ønskjer innføring av aksjonærmodellen, men samti­ dig ønskjer vi òg å fjerna formuesskatten, og det signali­ serer ikkje Arbeidarpartiet at dei ønskjer. Men vi får fak­ tisk gjennomslag for skattereforma vår, med litt støtte frå Arbeidarpartiet til nokre grep og litt støtte frå Framstegs­ partiet til nokre grep. Då får vi gjennomført ei skattere­ form med ein heilskap, og det trur eg er til det beste for folk flest og for norsk næringsliv. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk. Steinar Bastesen (Kp) [11:43:12]: Kystpartiet øns­ ker å bidra til at skatte­ og avgiftsopplegget for 2005 får en verdikonservativ sentrumsprofil. Kystpartiet vil peke på den samfunnsøkonomiske be­ tydningen av å sikre trygg og billig mat. Skatten på mat bør avvikles. Det vil gi grunnlag for lavere lønnskrav og dermed bedre norsk næringslivs konkurransekraft. En avvikling av matmomsen vil kunne begrense handelslekkasje. Kystpartiet foreslår derfor å fjerne matmomsen. Kystpartiet vil peke på at det i høykostlandet Norge er spesielt viktig for sysselsettingen at norsk arbeidskraft ikke er for sterkt belastet med skatter og avgifter. Ved økte minstefradrag og lavere arbeidsgiveravgift vil ar­ beidsplassene kunne trygges, og flere kan komme i ar­ beid. Ved at flere kommer i arbeid, og ved at arbeidstakerne får mer igjen i disponibel lønn, vil det kunne ligge til ret­ te for gode forhandlingsløsninger mellom partene i ar­ beidslivet. En forutsetning for en slik løsning er at man tar i bruk de eksisterende arbeidskraftressursene i Norge framfor å satse på import av arbeidskraft fra utlandet. Kystpartiet går inn for å redusere arbeidsgivers perio­ de med lønnsplikt fra ti til fem dager. Vi støtter også Ar­ beiderpartiets forslag om å redusere tallet på ventedager for dagpenger fra fem til tre dager, og vil redusere kravet til minsteinntekt fra 1,5 G til 1,25 G. Jeg viser for øvrig til Innst. O. nr. 10, kapitlene 35.7 og 35.8, og varsler her­ ved at jeg vil stemme for disse forslagene. Jeg tar herved opp Kystpartiets forslag i denne innstil­ lingen. For øvrig er Kystpartiet imot at Norge selges bit for bit. Presidenten: Representanten Steinar Bastesen har tatt opp det forslag han refererte til. Statsråd Per­Kristian Foss [11:46:04]: Jeg skal prø­ ve å holde meg til det Odelstinget har til behandling, og så vidt jeg vet, foreligger det ikke noe forslag om salg av Norge verken bit for bit eller samlet. Det foreligger derimot et forslag til en skattereform, og fra Regjeringens side er vi godt fornøyd med å ha fått flertall både for skattereformen og for skatteopplegget for 2005 -- i går. Dermed er hovedpilarene for skattere­ formen på plass. Arbeidet med skattereformen er likevel ikke sluttført. Det er nødvendig med ytterligere reduk­ sjon i skattesatsene på lønn, lavere formuesskatt og for­ enkling av skattereglene. Dette vil sikre likebehandling og gi bedre rammebetingelser for nyskaping og investe­ ringer i Norge. Med et flertall i storting og odelsting for skatterefor­ men er grunnlaget lagt for et mer rettferdig skattesystem og et lavere skatte­ og avgiftsnivå. Skatten for vanlige lønnstakere vil bli redusert. Reduserte marginalskatter på arbeid vil gjøre det mer lønnsomt å jobbe. Skatterefor­ men vil gjøre skattesystemet mer robust, også overfor økt internasjonalisering, som vi uomgjengelig står overfor, uavhengig av stortingsflertall og regjering. Et allment akseptert skattesystem forutsetter at ar­ beidsinntekter likebehandles skattemessig, uavhengig av om det er opptjent av en lønnstaker, aktiv eier eller per­ sonlig næringsdrivende. Det er urettferdig når to perso­ ner beskattes helt forskjellig for samme arbeidsinnsats og samme inntektsnivå. Den urettferdigheten er vi nå i ferd med å fjerne. Delingsmodellen, som skulle sørge for likebehand­ ling, fungerer ikke lenger etter hensikten. Det er blitt for lett og for lønnsomt å kamuflere reelle arbeidsinntekter som utbytte. Dette svekker folks generelle tillit til skatte­ systemet. Reformen innebærer at forskjellen i marginal­ skatten på arbeidsinntekt og aksjeinntekt reduseres kraf­ tig, slik at delingsmodellen kan fjernes. Marginalskatten på høy aksjeavkastning økes, og marginalskatten på ar­ beidsinntekt reduseres. Regjeringen ønsker å gi nærings­ livet forutsigbarhet, og fremmet derfor lovforslag om ak­ sjonærmodellen og avvikling av delingsmodellen allere­ de nå, med iverksetting fra 2006. Med flertall for disse pilarene sikres forutsigbarhet for næringslivet i Norge. Et vesentlig hensyn bak reformforslagene er å oppfyl­ le Norges forpliktelser etter EØS­avtalen. Regjeringens aksjonærmodell og fritaksmetode, som stortingsflertallet nå har sluttet seg til, vil redusere den usikkerhet som rå­ der rundt dagens beskatning av aksjeinntekter i forhold til EØS­avtalen. De partier som med andre ord stemmer mot både aksjonærmodell og fritaksmodell, står uten svar på de utfordringer som EØS­avtalen stiller oss overfor. I forhold til de siste dagers medieoppslag om kilde­ skatt og EFTA­domstolens uttalelse er det grunn til å minne om at fritaktsmetoden i selskapssektoren inne­ bærer likebehandling av utbytteutdelinger mellom Norge og resten av EØS fra og med 2004. For selskapsaksjonæ­ rer er regelverket som vedtas her i dag, dermed allerede i samsvar med EØS­avtalen. For utbytte til personlige ak­ sjonærer har vi, som varslet i skattemeldingen og i Ot. prp. nr. 1, avventet EFTA­domstolens rådgivende uttalel­ se. Den ble avgitt 23. november. Domstolen konkluderer med at de norske reglene slik de nå gjelder for personlige 26. nov. -- Skatte­ og avgiftsopplegget 2005 -- lovendringer 2004 135 aksjonærer, er i strid med EØS­avtalens artikkel 40 om fri flyt av kapital. Grunnlaget for dette er at kildeskatten innebærer en økonomisk dobbeltbeskatning av uten­ landske aksjonærer, mens dette hindres for norske aksjo­ nærer gjennom godtgjørelsesreglene. EFTA­domstolens rådgivende uttalelse gir grunnlag for ny fremdrift både i enkeltsakene for norske domstoler og for den siden av skattereformen som gjelder kildeskatt på utbytte til per­ sonlige aksjonærer i EØS. Det arbeides nå med tilpasninger av kildeskatten for slike aksjonærer innen EØS i lys av aksjonærmodellen og EFTA­domstolens uttalelse, med tanke på aksjonær­ modellens ikraftsetting i 2006. I denne sammenheng vil jeg på bakgrunn av EFTA­domstolens uttalelse vurdere å fremme forslag for Stortinget om tilpasninger i kildeskat­ ten for personlige aksjonærer bosatt i EØS­land også for inntektsåret 2005. Jeg vil også vurdere å foreslå en lov­ endring som for 2005 gir personlige norske aksjonærer i selskaper innen EØS rett til godtgjørelse på utbytte, slik at også de unngår økonomisk dobbeltbeskatning. Hvor­ vidt utviklingen i EØS­retten skal ha virkning for saker fra tidligere år, må vurderes. Dette vil jeg ta nærmere stilling til i løpet av kort tid når det gjelder de konkrete sakene som verserer. Regjeringen mener at økt skatt på aksjeutbytte gjen­ nom innføring av aksjonærmodellen bør kombineres med lavere formuesskatt. Ved gradvis å trappe ned for­ muesskatten nærmer Norge seg de fleste landene i Euro­ pa. Det er viktig at endringer i skatte­ og overføringssys­ temet bidrar til økt arbeidsinnsats. Regjeringen ønsker derfor å redusere skatten på arbeid. For 2005 innebærer budsjettavtalen med Fremskrittspartiet nye netto skatte­ lettelser på 4,5 milliarder kr påløpt. Samtidig skjer det en viss forskyving av skattebyrden fra arbeid til forbruk ved at momssatsen økes fra 24 pst. til 25 pst. Vi reduserer toppskattesatsene og hever innslagspunktet til 381 000 kr. I 2005 anslås det at 235 000 færre skattytere vil betale toppskatt, sammenlignet med utgangspunktet da denne regjering tiltrådte i 2001. Minstefradraget økes for lønns­ inntekter ved at satsen økes fra 24 pst. til 31 pst., og øvre grense økes til 57 400 kr. Nedtrapping av formuesskatten starter allerede i 2005. Dette gjøres ved å innføre en fel­ les verdsettingstakst for alle aksjer, også børsnoterte, og andeler i verdipapirfond. Vi øker også innslagspunktet for formuesskatten. Fordelsskatten på egen bolig oppleves av mange som urettferdig og uforståelig. Regjeringen er derfor glad for å ha fått gjennomslag for å fjerne denne skatten helt. Jeg har også notert meg med interesse at representanter for opposisjonen bekrefter at dersom det blir et endret stor­ tingsflertall etter valget i 2005, vil boligskatten bli gjen­ innført etter det forslag som ligger fra SV og Arbeider­ partiet. Det er iallfall en grei avklaring. Jeg er også tilfreds med tilslutningen til et nytt system for beskatning av firmabil og yrkesbil. Den aldersgrader­ te prosentligningsmodellen som nå blir vedtatt, vil bidra til et enklere og mer robust regelverk. Omleggingen vil gi redusert beskatning av rimelige biler og økt beskat­ ning av dyrere biler i forhold til gjeldende regler. Regjeringen har fått gjennomslag for å øke fradraget for gaver til frivillige organisasjoner, fra 6 000 kr til 12 000 kr. Dette vil stimulere til innsats gjennom mang­ foldet av frivillige organisasjoner. Videre økes den nedre grensen for å betale trygdeavgift, fra 23 000 kr til 29 600 kr, slik at den såkalte frikortgrensen blir 30 000 kr. For å forenkle skattesystemet foreslo Regjeringen en­ kelte innstramminger i særfradrag og andre fradrags­ og fritaksordninger. Gjennomføringen av disse endringene vil bidra til forenkling og større grad av skattemessig li­ kebehandling av skattytere med lik reell inntekt. Gjennom de lovvedtakene som Odelstinget vil gjøre i dag, får vi et enklere og mer fremtidsrettet skattesystem, som styrker grunnlaget for vekst og velferd. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Tore Nordtun (A) [11:53:50]: Finansministeren sa at arbeidet med skattereformen ikke er sluttført -- det er vel lite i denne sal som er sluttført, også når det gjelder skatt. I Sem­erklæringen sa man at skatten skulle ned med 31 milliarder kr. I skattemeldingen som vi hadde til be­ handling på forsommeren, annonserte Regjeringen 16 milliarder kr, og finansministeren sa nå at budsjettav­ talen for 2005 innebærer 4,5 milliarder kr i skattelettelser -- altså gjenstår det ca. 12 milliarder kr. Da er mitt spørs­ mål til finansministeren: Hvilken innretning vil de nye kuttene ha i skattesystemet for igjen å finansiere skatte­ lettelse til de aller rikeste? Er det ved økt moms, eller er det på fradragsordninger for dem som har store sykdoms­ utgifter osv., slik vi nå ser eksempler på? Er det her inn­ slagene skal komme for å oppnå de 12 milliardene som nå gjenstår? Statsråd Per­Kristian Foss [11:55:07]: Nei, arbei­ det med skattelettelsene er ikke sluttført. Vi vil fortsette med en reduksjon av marginalskatten og en kraftig re­ duksjon av formuesskatten i tilknytning til innføring av den utbytteskattmodell som ligger i aksjonærmodell kombinert med fritaksmetode. Men jeg registrerte i representanten Nordtuns innlegg et meget interessant poeng; han varsler hva Arbeiderpar­ tiet vil gjøre i neste periode. Han sa om delingsmodellen og skattesatsene, som skal nærme seg hverandre, at det vil være en viss avstand, men han bekreftet at det man nå gjør, likevel er «et stort skritt i riktig retning». Da må jeg spørre hvilket skritt det neste Arbeiderpartiet vil gjen­ nomføre, er, hvis vi skal unngå at fjerning av delingsreg­ lene, altså av delingsmodellen, blir en låvedør av tilpas­ ningsmuligheter for dem med kapitalinntekter som kan ta ut reell arbeidsinntekt til laveste skattesats. Det er umulig å leve med slike store forskjeller dersom vi skal ha rett­ ferdighet mellom skattytere. Men jeg var meget oppløftet over uttrykket «et stort skritt i riktig retning», så spørs­ 26. nov. -- Skatte­ og avgiftsopplegget 2005 -- lovendringer 2004 136 målet til Arbeiderpartiet for et senere innlegg eller i re­ plikkordskifte blir: Hva blir det neste skrittet? Gjermund Hagesæter (FrP) [11:56:34]: Eg vil først kommentere det som finansministeren var inne på når det gjeld kjeldeskatt, at dei som ikkje går inn for aksjonær­ modellen, har inga løysing på dette problemet. Det er ik­ kje riktig. Denne dobbeltskattlegginga kan godt fjernast utan at ein innfører utbytteskatt i Noreg, og dette har òg Framstegspartiet teke til orde for tidlegare. No sa finansminister Per­Kristian Foss at arbeidet med skattereforma enno ikkje er sluttført, og det er heilt korrekt. Ein får no vedteke utbytteskatten, men skatte­ lettane har ein altså ikkje fått på plass. Ein innfører skjerpingane før ein innfører lettane, som fjerning av for­ muesskatten. Det gjer at mange næringsdrivande no er bekymra for at dette er eit skritt i feil retning, og at ein får utbytteskatt utan at formuesskatten er fjerna. Kva vil finansministeren seie i forhold til denne bekymringa, bortsett frå at det sjølvsagt er viktig med eit borgerleg fleirtal også etter valet neste år? Statsråd Per­Kristian Foss [11:57:50]: Til disse be­ kymringene vil jeg gjerne røpe en liten hemmelighet fra budsjettforhandlingene. Fremskrittspartiet ivret ikke vel­ dig for å ned formuesskatten ytterligere. Men Frem­ skrittspartiet er velkommen til å ivre ytterligere i forbin­ delse med budsjettet for 2006 og for 2007. Regjeringen har forpliktet seg til å trappe ned formuesskatten med sikte på å fjerne den, så hvis det for en gangs skyld står høyt på Fremskrittspartiets agenda, har vi et flertall for det med den nåværende stortingssammensetning. Representanten må ha misforstått hva som er i strid med EU­reglene, for det er ikke dobbeltbeskatning som her er problemet, problemet ligger i at dersom vi ikke hadde fått vedtatt aksjonærmodell og fritaksmodell, som Fremskrittspartiet jo ikke medvirker til, ville da­ gens system ha fortsatt med en godtgjøringsmetode, og den godtgjøringsmetoden er det etter dommer som er falt innenfor EU­systemet, grunn til å anta ikke er i pakt med de felles regler som også gjelder innenfor EØS­ området. Det er problemet, men jeg venter jo i spenning til Fremskrittspartiets alternative skattereform kommer på plass. Øystein Djupedal (SV) [11:59:17]: På tross av at skatt og avgift ikke er en del av EØS­avtalen, ser vi at EØS­avtalen i stigende grad griper inn i det som har vært det norske skatte­ og avgiftssystemet. Vi så det først i forhold til arbeidsgiveravgiften, der vi fikk forsikringer om at dette kunne videreføres. Det kunne det ikke. Og nå ser vi det på to områder: Vi ser det på verdifastsetting av aksjer, og vi ser det i forhold til kildebeskatning, altså ak­ sjonærbeskatning. Dette er en veldig urovekkende utvik­ ling, fordi hele utgangspunktet for EØS­avtalen har vært at skatt og avgift ikke var en del av det systemet som vi sluttet oss til gjennom EØS­avtalen. Men det betyr at i stigende grad ser vi nå at ESA prosederer saker mot Nor­ ge, som Norge taper, som gjør at vi må endre vår lovgiv­ ning, skattelovgivning og avgiftslovgivning, uten at man egentlig har diskutert om det er dette man ønsker. Dette er ganske urovekkende, for det betyr at da er det mange ulike felt innenfor vår skattelovgivning som kan stå for tur neste gang. Og mitt spørsmål til statsråden gjelder f.eks. oljeskatten. Vi har 50 pst. høyere oljeskatt enn våre naboland. Hva skulle egentlig hindre ESA i å prosedere på at dette er konkurransevridende? Statsråd Per­Kristian Foss [12:00:46]: Jeg skjøn­ ner at representanten for SV stiller seg et par spørsmål om EØS­avtalen, men det er vel et faktum at også SV i regjeringsposisjon må regne med å regjere på grunnlag av EØS­avtalen og den dynamikk som ligger i den. Det er ikke spesielt ESAs tolkninger, men det er dom­ stolsavgjørelser innenfor EU, med virkninger basert på regelen om fri flyt av kapital, som har gjort at deler av skatte­ og avgiftssystemet har kommet under press også fra EU. Jeg er ikke kjent med at det gjelder noen del av vår beskatning av kontinentalsokkelen. Heller ikke det faktum at vi har en meget høy CO 2 ­avgift på sokkelen, er omstridt i forbindelse med den siste tids diskusjon om hvorvidt vi skal godta EØS­direktivet for klimagasser eller ei. Vi kan altså fortsette, og gjerne, hvis vi ønsker det, ha både kvoter og avgift, men for Regjeringen er jo ikke det en aktuell kombinasjon. Men det er et eksempel på at EU i og for seg ikke setter krav til skattenivå eller avgiftsnivå, men likebehandling av like tilfeller i Norge og i forhold til utlandet. Morten Lund (Sp) [12:02:23]: Ifølge Regjeringens skisse i skattemeldingen skulle det deles ut 15 milliar­ der kr i brutto skattelette på lønnsinntekt i forbindelse med reformen. Menn skulle få 11 milliarder av disse, kvinner måtte nøye seg med 4 milliarder. Det er bereg­ ninger utført av departementet som sier dette. Av dem som ville ha fått over 10 000 kr i skattelette, ville det være 300 000 menn og 60 000 kvinner. Forskjellen i inn­ tekt etter skatt ville øke med 4 000 kr i gjennomsnitt, og det skjer i en situasjon der kvinners lønn utgjør 66 pst. av menns lønn. Pensjonskommisjonen har anslått at lønnsandelen kommer til å øke til 71 pst. i løpet av 50 år, hvis det går like sakte framover. Så vil Regjeringen at dette skal ta et byks bakover, tilsvarende 15 års forsinkelse. Og det er lettelsene i toppskatten som utgjør det meste av dette. Er det nødvendig å betale den likestillingsfiendtlige prisen for å lukke den låvedøra som Høyre og finansmi­ nisteren nå snakker om i forbindelse med skatterefor­ men? Statsråd Per­Kristian Foss [12:03:38]: Hvis jeg skulle svare i samme likestillingskontekst som replikan­ ten er inne på, ville jeg svare: ja, fordi det er menn som kommer til å benytte seg av den omgåelsesmuligheten. Det er menn som i hopetall kommer til å gå gjennom den «låvedøra». Men det er ikke mitt synspunkt. Mitt syns­ punkt er at uavhengig av om det er menn eller kvinner, skal rettferdighet skje fyllest i et skattesystem. 26. nov. -- Skatte­ og avgiftsopplegget 2005 -- lovendringer 2004 137 I Norge har vi aldri hatt beskatning avhengig av kjønn. Beskatning knytter seg til lønnsevne og skatteev­ ne. Det faktum at det fortsatt er forskjell på menns og kvinners inntekt, selv om utviklingen har gått i riktig ret­ ning, er ikke noe skattesystemet kan ta hensyn til. Om vi skulle legge an et skattesystem basert på kjønn, ville det virke likestillingsfiendtlig i den forstand at utvikling i likhet mellom kvinner og menn da ville bli motvirket av skattesystemet. Det er kanskje også et lite tankekors. Til slutt vil jeg si at en tilsvarende analyse av jord­ brukssubsidiene nok også ville gi ganske dramatiske li­ kestillingsmessige utslag. Øystein Djupedal (SV) [12:05:07]: Det som gjør meg bekymret, er at vi har hørt de samme forsikringer mange ganger før om hvordan EØS­avtalen er å forstå. Vi har fått forsikringer både fra denne regjeringen og fra tidligere regjeringer om at f.eks. arbeidsgiveravgiften kunne videreføres. Det var ikke noe problem, for dette var en avgift vi bestemte selv. Jeg tror at det i utgangspunktet er slik som finansmi­ nisteren nå sier: Det finnes mange avgifter som er for­ skjellige i ulike land innenfor dette området, og som i ut­ gangspunktet er ikke­diskriminerende. Det betyr at det er en nasjonal beslutning. Men hvis man ser på hva som nå endres -- som i utgangspunktet også er en nasjonal beslut­ ning -- og sier at det er konkurransevridende eller ulikt diskriminerende, trekkes dette lenger og lenger bort fra det som er utgangspunktet for avtalen, nemlig at skatt og avgift ikke er en del av denne. Den bekymringen må jeg si at jeg deler, når jeg ser ESAs appetitt på stadig vekk å blande seg inn i ting de saklig sett overhodet ikke burde blande seg inn i. De to siste eksemplene som statsråden redegjorde for i dag, er bare eksempler på akkurat det samme, ting vi i utgangs­ punktet tok for gitt at vi kunne ha en nasjonal forståelse av og lovgivning på. Dette er en problemstilling jeg tror finansministeren og hans kabinett bør tenke nøyere igjennom --hvordan man skal klare å møte disse utford­ ringene og sørge for at vi har en nasjonal lovgivning in­ nenfor skatte­ og avgiftsområdet. Statsråd Per­Kristian Foss [12:06:33]: Jeg kan for­ sikre Djupedal om at det han kalte mitt «kabinett», den politiske ledelse i Finansdepartementet og Regjeringen, er opptatt av å sikre skattefundamentet i landet på nasjo­ nalt grunnlag. Jeg har lyst til å legge til at EU også gjør en innsats i den retning ved å sikre skattefundamentene i medlems­ landene. Både EU og OECD gjør en innsats mot skatte­ paradiser -- både innenfor egne rekker og utenfor egne rekker. Hva EU har gjort for å presse f.eks. Sveits til stør­ re grad av åpenhet i sin banksekretesse og for å kunne ut­ vide skattegrunnlaget til det som er reelle formuer, er uvurderlig. Men det gjenstår fortsatt et betydelig arbeid, tror jeg, i forhold til en del medlemsland, som Storbritan­ nia og Luxembourg, når det gjelder lovgivning som skju­ ler formuer, enten det er gjennom truster eller det er gjen­ nom annen type lovgivning. Der støtter vi EUs arbeid fullt og helt, og jeg tror også det har bred støtte i dette storting. På en del områder opplever vi at dynamikken i tolk­ ningen av EUs regelverk er slik at det også omfatter deler av norsk skatte­ og avgiftslovgivning -- da ikke som et tak, men basert på likebehandling. Presidenten: Replikkordskiftet er omme. Per Erik Monsen (FrP) [12:08:17]: Innstillingen inneholder noen forslag på toll­ og avgiftssiden som jeg gjerne vil kommentere litt. Regjeringen varslet i revidert nasjonalbudsjett at det ville komme forslag om å åpne for tax­free­salg ved an­ komst til Norge. Dette skulle bedre økonomien ved nors­ ke flyplasser, samtidig som det også var fordelaktig for de reisende. Det er mange gode grunner og mange gode argumenter for en slik ordning, men etter Fremskrittspar­ tiets syn er det også riktig å ta hensyn til de flyselskapene som flyr charter, som har en del av sine inntekter fra tax­ free­salg om bord, og sørge for at de får anledning til å fortsette denne virksomheten ved ankomst og på den må­ ten slippe å frakte en stor mengde flasker om bord. Dette har et sikkerhetsaspekt, og det vil også styrke konkurran­ sen til fordel for brukerne. Regjeringen omtalte også i revidert nasjonalbudsjett en momskompensasjonsordning for helseforetakene. Fremskrittspartiet forutsatte da at ordningen ikke skulle medføre konkurransevridninger i disfavør av private pro­ dusenter av helsetjenester, verken de som får offentlig tilskudd, eller de som opererer uten offentlig tilskudd. Vi synes det er skuffende at Regjeringen ikke har greid å komme fram til en ordning som kan iverksettes fra 1. januar 2005. Fremskrittspartiet mener at det bør innføres merver­ diavgift også på infrastrukturtjenester knyttet til offent­ lige havner fra 1. januar 2005, fordi drift, vedlikehold og investeringer i trafikkhavnene hovedsakelig finansi­ eres ved brukerbetaling. Havnene er viktige knutepunkt i transportkjeden, og transport av varer og tjenester er for øvrig avgiftspliktig virksomhet. Havnevesenets virksomhet utgjør det eneste ledd i transportkjeden som ikke fullt ut er avgiftspliktig, og får således ikke fradrag for inngående avgifter. Konsekvensen er at det oppstår en kumulasjon av avgifter, og at merverdiavgiften blir en ekstra omkostning for de varer som passerer havne­ ne. Fremskrittspartiet mener at norsk næringsliv vil bli mer konkurransedyktig på eksportmarkedene dersom man tar havneavgiftene inn under avgiftsområdet, fordi kostnadene reduseres. Videre vil tilbøyeligheten til å be­ nytte sjøtransport, som er mer miljøvennlig, bli større. Det er også slik at offentlige havner forskjellesbehandles i forhold til private havner. Det forundrer meg at ikke fle­ re ser dette. Heidi Grande Røys (SV) [12:11:04]: Representan­ ten Djupedal har gjort greie for hovuddelen av vårt skat­ teopplegg og vårt syn på skattereforma, så eg skal berre 26. nov. -- Skatte­ og avgiftsopplegget 2005 -- lovendringer 2004 138 ta for meg nokre av enkeltsakene som er omtalte i innstil­ linga. Fyrst til ordninga med skattefrådrag for frivillige or­ ganisasjonar, som vi for så vidt allereie har vore inne på i ei replikkordveksling tidlegare. Regjeringa foreslår altså å auke maksimumsgrensa for skattefrådraget frå 6 000 kr til 12 000 kr. SV er imot forslaget. Å bruke fellesskapet sine midlar til å støtte frivillige organisasjonar er fornuftig. Det gir organisasjonane moglegheit til å bruke tid og krefter på formålet sitt, og ikkje på å samle inn pengar. Dette var ein viktig del av grunngivinga for å endre tippenøkkelen, som sikra ein sterk auke i tilskottet til dei frivillige organisasjonane. Det var eit solid lyft som regjeringspartia var imot -- eit lyft som sikra stabilitet og var føreseielege for organisa­ sjonane sin økonomi. I staden har altså Regjeringa meint at støtte til frivillige organisasjonar skal sikrast gjennom skattefrådrag for gåver. Vi har det prinsippielle synet at bruk av fellesskapet sine pengar skal avgjerast politisk, av fleire årsaker. For det fyrste er det viktig at ei slik støtte vert vurdert opp mot andre viktige saker gjennom ein prioriteringspro­ sess, som budsjettbehandlinga er. For det andre bør støtta fordelast rettferdig mellom organisasjonane ut frå objek­ tive kriterium, som t.d. talet på medlemmer og lokallag. Med ei ordning som skattefrådrag vert støttenivået til den einskilde organisasjonen avgjort av kor store gåver ein klarer å lokke ut av givarane. Lite tyder på at det gir ei fordeling mellom organisasjonane som er rettferdig, ik­ kje er det stabilt og føreseieleg, og spesielt demokratisk kan ein heller ikkje seie at det er. Så vil eg seie litt om forslaget om å avvikle ordninga med frådrag for avsetjingar til fellesått andelskapital i samvirkeføretak. Samvirke er ei føretaksform som er særprega av medlemseige, medlemsstyre og medlems­ nytte. Medlemskapen er open for alle som kan dra nytte av verksemda til føretaket. Sidan formålet er brukarnytte og ikkje kapitalavkast­ ning, kan ikkje eit samvirkeføretak hente inn eigenkapi­ tal gjennom investorar som har som formål avkastning på kapitalinnsatsen. Samvirkeføretak er derfor avhengige av å byggje opp eigenkapitalen gjennom overskott i drifta. Ei skatteskjerping som den Regjeringa foreslår, vil motivere medlemmene til å ta ut større del av overskottet kvart år og såleis svekkje eigenkapitalen i samvirket -- ein eigenkapital som er avgjerande for utviklingsmog­ legheiter og omstilling. SV går imot forslaget frå Regje­ ringa. SV går òg imot å endre skattereglane for bustadbyg­ gjelag. På same måten som for samvirke, er desse åtte av medlemmene og vert drivne non­profit. Dei har som ei­ naste føremål å tene medlemmene og dermed samfunnet sine interesser. Ei skatteskjerping, som vert foreslått her, vil føre til bygging av 150--200 færre bustader. Det svekkjar dermed handlekrafta og deltakinga i bustadbyg­ ging og utviklinga i lokalsamfunna. Til slutt vil eg seie litt om forslaget om endring i land­ bruksskattlegginga. Her er det fleire forslag, og SV går imot alle. No har regjeringspartia og Framstegspartiet endra til det betre det forslaget som kanskje ville hatt størst negativ konsekvens, nemleg gevinstskattlegging ved realisasjon av landbrukseigedommar, der ein no ser bort frå familieoverdragingar og vidarefører tiårsregelen vi har i dag. Det synest vi er klokt. Men forslaget vil like­ vel ha fleire uheldige sider. Forslaget vil m.a. ramme erstatning for skogvern. Både Naturvernforbundet, Natur og Ungdom og Noregs Skogeigarforbund har peikt på at det er avgjerande for konfliktnivået rundt vern at erstatningane ved vern av skog vert oppfatta som rimeleg akseptable. Verknaden av forslaga er at frivillig vern vert økonomisk mindre inter­ essant enn tidlegare for skogeigarane. Resultatet kan ver­ te at arbeidet med frivillig vern vert undergrave, og at konfliktnivået i skogvernarbeidet igjen aukar. Dette vil vere veldig uheldig, og i strid med dei klåre signala som både storting og regjering tidlegare har gitt om satsing på frivillig vern og trongen for konfliktdemping. Det er frykteleg synd at både Venstre og Kristeleg Folkeparti har gått inn for ein slik type innskjerping for skogvernet, og det er synd av forslaget dermed får fleirtal ved hjelp av Framstegspartiet ved avstemminga i dag. Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter. Heidi Larssen (H) [12:16:15]: Den skattereformen flertallet i dag vedtar, sikrer at de norske skattereglene kommer i samsvar med våre EØS­forpliktelser. Representanten Djupedal er bekymret for EØS­regle­ ne som påvirker Norge. Ja, vi blir påvirket, og en naturlig konsekvens av det burde være at vi blir fullt medlem av Det europeiske fellesskap og dermed har full medbe­ stemmelse, og ikke bare er passiv mottaker. Jeg vil be re­ presentanten Djupedal tenke nøye igjennom det. Jeg ser at representanter for Fremskrittspartiet har vært ute og lurt på hva som kan gjøres for å bøte på dom­ men fra EFTA­domstolen om at det norske godtgjørel­ sessystemet ved aksjeutbytte er i strid med EØS­retten. Svaret kom jo her i dag: den skattereformen som Regje­ ringen har foreslått, og som vi nå behandler, sammen med noen andre tilpasninger, som finansministeren be­ skrev i sitt innlegg. Aksjonærmodellen og fritaksmeto­ den i selskapssektoren innebærer at dagens RISK­ og godtgjørelsesmetode kan oppheves. Forskjellsbehandlin­ gen av norske og utenlandske aksjonærer er over, og sys­ temet er i tråd med EØS­retten. Den usikkerhet som har rådet rundt dagens system på dette punktet, blir dermed borte. Ved gradvis å fjerne formuesskatten, innføre ut­ bytteskatt og redusere skatt på arbeid bringes Norge på linje med de fleste andre land i Europa. Det jeg lurer på, er om en representant fra Frem­ skrittspartiet kan svare meg på om ikke dette burde tilsi at de støttet den skattereformen som ligger til behandling i dag, eller om de har andre forslag som vil bringe norsk rett i samsvar med EØS­retten. Jeg har ikke sett slike for­ slag, og lurer på om det skulle dukke opp noen nå i siste øyeblikk. 26. nov. -- Skatte­ og avgiftsopplegget 2005 -- lovendringer 2004 139 Tore Nordtun (A) [12:18:22]: Jeg tok ordet til et tre­ minuttersinnlegg fordi finansministeren brukte mye av sitt svar til meg til å spørre meg på nytt om forskjellen mellom skatt på kapital og skatt på arbeid. Jeg beklager, men jeg finner grunn til da å gå litt i detalj. Avstanden til Regjeringens opplegg er betydelig. Vi er enige om at skatt på kapital og skatt på arbeid må nær­ me seg hverandre. Men hvis vi tar Regjeringens opplegg trinn 2, alminnelig skatt, pluss trygdeavgift, toppskatt og arbeidsgiveravgift, dreier det seg om ca. 65,3. Hvis vi tar Arbeiderpartiets opplegg trinn 2, alminnelig skatt og trygdeavgift ca. 35,8, toppskatt 19,5 og arbeidsgiveravgift 14,1, blir det 69.3. Forskjellen er altså ca. 4 pst. i forhold til skatt på utbytte, som blir 48,16 pst. i dag. Da er jo ikke avstanden på dette punktet så stor som regjeringspartiene og finansministeren vil ha det til, og som de prøver å framstille det som. Vi er også enig i at det bør nærme seg, slik at vi ikke får disse skattesmutthullene, selvfølgelig ikke. Men jeg synes man skal moderere seg når man snakker om at det er åpent som en stor låvedør. Det var før, med delings­ modellen. Etter uthulingen fra de borgerlige partienes side av den modellen som vi var enige om i 1992, har det blitt en stor låvedør, som vi ikke kan leve med. Dette er nå i ferd med å tette seg ganske bra, og vi får nå utbytte­ skatt i tillegg. B e r i t B r ø r b y hadde her gjeninntatt presi­ dentplassen. Gjermund Hagesæter (FrP) [12:20:13]: Finansmi­ nister Per­Kristian Foss hevda her at vi hadde misforstått dette med den ulovlege dobbeltskattlegginga av utan­ landske aksjonærar, og at det var godtgjeringsreglane som her var problemet. Det siste, at det er godtgjerings­ reglane, er for så vidt riktig, men eg trur ikkje at vi har misforstått dette. På bakgrunn av den informasjonen som vi har fått frå Regjeringa i denne saka, meiner eg framleis at det er fullt mogleg å fjerne den ulovlege dobbeltskatt­ legginga av utanlandske aksjonærar utan at ein treng å innføre utbytteskatt i Noreg. Heidi Larssen etterlyste at vi skulle ha løysinga på dette klart. Viss ho meiner og trur at eg har eit ferdig lov­ utkast på innerlomma som eg er klar til å leggje fram, må eg seie at det har eg rett og slett ikkje. Det er noko som vi må sjå litt på og spele ut i forhold til Regjeringa, så det har vi ikkje klart. Men vi meiner framleis at det er fullt mogleg. No kom finansministeren og røpte frå dei interne for­ handlingane. Finansministeren var ikkje til stades under desse forhandlingane, men han seier at han kan røpe at Framstegspartiet ikkje hadde kjempa hardt for å fjerne formuesskatten. No er det slik at når vi går i forhandlin­ gar, kjem vi ikkje med heile vårt alternative statsbudsjett som eit utgangspunkt. Vi prioriterer faktisk våre krav. Det som var viktig for oss i denne omgangen, var å få ein sosial profil på skattelettane og å få meir skattelette for dei med lågast inntekt. Vi har greidd å skyve dette i ei positiv retning, og å få ein meir sosial profil. Men vi kon­ staterer sjølvsagt at finansministeren meiner at problemet med Framstegspartiet no er at vi ikkje kjem med nok krav til regjeringspartia i forhandlingane. Han meiner også at vi er for medgjerlege i forhandlingane, at vi ikkje står hardt nok på dei krava som vi har. Det skal vi sjølv­ sagt notere oss, og vi skal komme sterkare tilbake ved seinare høve. Jan Tore Sanner (H) [12:22:44]: Jeg kan berolige Gjermund Hagesæter med at jeg som forhandlingsleder mener at Fremskrittspartiet kommer med mer enn nok av krav og også står mer enn hardt nok på de kravene de har! Det er klart at fra vårt politiske ståsted skulle vi gjer­ ne sett at de kom et litt annet sted, men det er kanskje en annen diskusjon. Det er interessant at Tore Nordtun erkjenner at Arbei­ derpartiets skatteopplegg har smutthull, at han erkjenner at man med Arbeiderpartiets opplegg, hvor man fjerner delingsmodellen, men ikke reduserer marginalskatten, åpner for tilpasningsmuligheter. Så kan vi diskutere om det skaper en låvedør eller om det skaper en vanlig ut­ gangsdør, men det er i hvert fall betydelige tilpasnings­ muligheter i Arbeiderpartiets opplegg. Arbeiderpartiet har hele denne høsten kritisert regje­ ringspartiene for å gi mest skattelette til dem som har mest fra før, og sagt at det er usosialt at noen skal få re­ dusert sin marginalskatt ned mot 50 pst., men Arbeider­ partiet åpner for nøyaktig det samme i og med at det her blir mulig for mange av de virkelig rike i Norge å organi­ sere seg slik at de kan hente ut sin inntekt som kapital­ inntekt i stedet for som arbeidsinntekt og dermed få redu­ sert sin marginalskatt. Det betyr at de skattelettelsene som Arbeiderpartiet har karakterisert som usosiale, ikke bare blir usosiale, men de blir også urettferdige. De som kan organisere seg, som kan tilpasse seg, vil få store skattelettelser, mens de som ikke har mulighet til å orga­ nisere seg annerledes, de får ikke de samme skattelettel­ sene. Arbeiderpartiet aksepterer åpenbart at de som har mest fra før, skal få betydelige skattelettelser så fremt de kan organisere seg annerledes -- og det er åpenbart en side av systemet som Arbeiderpartiet aksepterer. Statsråd Per­Kristian Foss [12:25:11]: Jeg vil bare for ordens skyld bekrefte at jeg synes i og for seg også at Fremskrittspartiet fremmer nok krav, men jeg var litt overrasket over at Fremskrittspartiet f.eks. prioriterte å sette ned matvaremomsen, som de jo har stemt mot å re­ dusere fra 24 pst., fremfor å gjøre noe med formuesskat­ ten, f.eks. Men det er Fremskrittspartiets egen priorite­ ring, og jeg bare registrerer det. Så til Arbeiderpartiet. Jeg registrerer at representanten Nordtun sier at det også blir avstand med Regjeringens opplegg. Ja, det blir det, men den skal reduseres ytterli­ gere neste år -- det er poenget. Jeg etterlyste fra Arbeider­ partiet hva de mener med at det bare er et første skritt. Jeg kan understreke det ytterligere nå ved å spørre: Hva mener representanten Nordtun med å si at han er enig i at skattesatsene «bør nærme seg»? Er de nær nok nå med 26. nov. -- Endringer i regnskapsloven og enkelte andre lover Trykt 9/12 2004 2004 140 Regjeringens opplegg som blir vedtatt, eller skal de enda «nærmere»? Hvis det er slik at Arbeiderpartiet ikke vil være med på å sette ned marginalskatten også i 2006, står de med det faktum at avstanden er stor. Da er Arbeider­ partiets opplegg et skatteopplegg som gir mer skattelet­ telser til dem som har nok fra før, bare det blir et AS av det! Jeg må si at det sannelig også er en invitasjon til kre­ ativitet. Det er jo en del mennesker i dette samfunnet som i praksis har evne til å lage et aksjeselskap av sin egen lønnsinntekt. For disse er Arbeiderpartiets opplegg virke­ lig en invitasjon til å tilpasse seg på laveste skattesats. Det er derfor jeg etterlyser fra Arbeiderpartiet: Hva vil de gjøre med skattesatsene når delingsreglene nå blir fjernet fra 2006? Hill­Marta Solberg (A) [12:27:12]: For det første håper jeg virkelig at finansministeren ber om ordet enda en gang, slik at vi kan få høre enda flere interessante his­ torier om hva som egentlig har foregått i forhandlingene mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet. Jeg sy­ nes det kommer fram en del interessante vurderinger fra finansministerens side om hvor han mente at Frem­ skrittspartiet skulle ha fremmet sine krav. Når jeg ber om ordet, er det først og fremst fordi re­ presentanten Sanner underslår fullstendig i sin argumen­ tasjon mot Arbeiderpartiet det faktum at i det skatteopp­ legget som han og hans regjering går inn for, er det fort­ satt en avstand mellom skatt på kapital og skatt på inn­ tekt. Hele argumentasjonen til Jan Tore Sanner og flere i dag har gitt det inntrykk at det problemet er løst, og så kaller man den forskjellen på 4 pst. mellom det regje­ ringspartiene nå går inn for, og det Arbeiderpartiet går inn for, en låvedør i skattessystemet. Hvis det er riktig å si at i Arbeiderpartiets opplegg er det en låvedør, er det jammen en annen dør også i Regjeringens opplegg. Fi­ nansministeren var i hvert fall redelig nok i sitt innlegg i sted til å erkjenne at det er en forskjell mellom skatt på arbeid og skatt på kapital også i Regjeringens forslag. Jeg synes det var nødvendig å presisere dette, for hø­ rer man på Jan Tore Sanner, får man inntrykk av at det problemet ikke eksisterer med regjeringspartienes skatte­ opplegg. Jan Tore Sanner (H) [12:29:05]: Hvis det kan gle­ de representanten Hill­Marta Solberg, kan jeg godt er­ kjenne at det fortsatt er en forskjell i vårt opplegg også når det gjelder skatt på arbeid og skatt på kapital. Men det er som finansministeren understreket: Den forskjel­ len ønsker vi å gjøre enda mindre. Det betyr at de tilpas­ ningsmulighetene vil bli meget, meget begrenset i vårt opplegg. Vi erkjenner også at marginalskatten på arbeid skal ned. Vi er stolte over at vi nå er i ferd med å få til en lavere marginalskatt som gjør at ingen skal betale mer enn halvparten av siste krone i skatt. Det er nøyaktig det samme som Arbeiderpartiet jobbet for på begynnelsen av 1990­tallet, med andre ord at ingen skal betale mer enn halvparten. Men det var for så vidt ikke det som var mitt hovedpo­ eng. Mitt hovedpoeng var at Arbeiderpartiet har kritisert regjeringspartiene for å gi store skattelettelser til dem som har mest fra før, og at det i Arbeiderpartiets opplegg vil være en mulighet for alle som kan tilpasse seg, til å oppnå nøyaktig de samme skattelettelsene -- faktisk stør­ re mulighet enn det vi har åpnet for i vårt opplegg. Der­ med har jeg konkludert med at Arbeiderpartiets opplegg ikke bare blir usosialt, hvis man ønsker å sette det ordet på det, men det blir også urettferdig, fordi det vil være begrenset til dem som faktisk kan tilpasse seg et nytt sys­ tem. Statsråd Per­Kristian Foss [12:30:50]: Jeg må skuf­ fe representanten Solberg med å si at jeg har nok ikke rø­ pet noen hemmeligheter, for alt dette med krav om momsreduksjon o.l. har jo stått i avisene. Så det er på en måte ingen hemmelighet at Fremskrittspartiet har krevd redusert matmoms og fått gjennomslag for det. Men da må jeg si at det er atskillig mer spennende å høre hva Ar­ beiderpartiet faktisk mener, fordi vi nå har hørt i ukevis at vi gir skattelettelser til dem som har nok fra før. Så er mitt spørsmål: Er det også Arbeiderpartiets opplegg -- vel å merke dersom man organiserer sin arbeidsinnsats som et aksjeselskap? Er det mulig å få et svar på det, hadde det vært meget avklarende. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1. (Votering, se side 143) S a k n r . 2 Innstilling fra finanskomiteen om lov om endringer i lov 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap m.v. (regnskaps­ loven) og enkelte andre lover (gjennomføring av EØS­reg­ ler om anvendelse av internasjonale regnskapsstandar­ der m.m.) (Innst. O. nr. 17 (2004­2005), jf. Ot.prp. nr. 89 (2003­2004)) Presidenten: Etter ønske fra finanskomiteen vil presi­ denten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe og 5 minutter til statsråden. Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter. -- Det anses vedtatt. Torbjørn Hansen (H) [12:32:52] (ordfører for sa­ ken): For en liten, åpen og globalisert økonomi som Norge er det viktig å tilpasse seg utviklingen internasjo­ nalt. Særlig viktig er dette for næringslivet, hvor aktivite­ ten mot utenlandske aktører er meget omfattende gjen­ nom eksport, import, investeringer, drift av datterselska­ per utenlands, oppkjøp av bedrifter over landegrensene, opptak av lån i utenlandske finansinstitusjoner, innhen­ ting av egenkapital i det internasjonale kapitalmarkedet og mye mer. I mange av de ovennevnte aktiviteter blir det gjort vurderinger av selskapenes regnskap, drift og soliditet. Da bør den informasjonen man mottar, være pålitelig, forståelig og sammenlignbar. Og det er minst like viktig Forhandlinger i Odelstinget nr. 10 26. nov. -- Endringer i regnskapsloven og enkelte andre lover O 2004--2005 2004 141 (Torbjørn Hansen) at den informasjonen norske selskaper gir fra seg, har disse egenskapene. Praktiseringen av ulike regnskaps­ prinsipper landene imellom skaper betydelige problemer og ekstraarbeid, og derfor er arbeidet med å harmonisere regnskapslovgivningen internasjonalt positivt for norsk næringsliv. Regjeringen fremmer i proposisjonen endringer i regnskapsloven som sikrer internasjonalt sammenlignbar regnskapsinformasjon av høy kvalitet med særlig vekt på de børsnoterte foretakenes rapportering. Forslagene gjen­ nomfører EØS­regler og europeiske anbefalinger på om­ rådet og medfører at så godt som samtlige børsnoterte foretak tar i bruk den internasjonale regnskapsstandarden IFRS fra 2005. For de børsnoterte foretakene er gjennomføringen av IFRS obligatorisk. For de fleste selskaper notert på Oslo Børs er gjennomføringen av IFRS en ubetinget fordel, fordi innslaget av utenlandsk eierskap er høyt i Norge. Nærmere en tredjedel av selskapene på Oslo Børs er eid av utenlandske aksjonærer, og det er sentralt for kapital­ tilgangen at norske bedrifter oppfattes som å ha god regnskapsinformasjon. Regjeringen foreslår i tillegg at Norge benytter seg av adgangen til å tillate IFRS brukt i konsernregnskap også i ikke­børsnoterte foretak, og i selskapsregnskapene. Den­ ne valgfriheten er viktig, fordi Norge har mange bedrifter som ikke er børsnotert, men som har utstrakt virksomhet rettet mot utlandet. Disse har også behov for at uten­ landske aktører kan oppfatte regnskapsinformasjonen som tilgjengelig og pålitelig. At dette er valgfritt og ikke obligatorisk, er også fornuftig av hensyn til de bedrifter som ikke har det samme behovet for IFRS, og som ikke bør påføres den ekstrakostnaden dette innebærer nå. De høringsinstanser som representerer næringslivet, brukerne, produsentene og kontrollørene av norsk regn­ skapsinformasjon, har uttalt seg klart positivt til hoved­ linjene i Regjeringens forslag til gjennomføring av IFRS i Norge. Jeg er derfor glad for at flertallet i finanskomite­ en, alle bortsett fra Sosialistisk Venstreparti og Senter­ partiet, støtter en bredere anvendelse av IFRS i Norge enn det som er minimumskravet. Regnskapsregler er viktig i kampen mot økonomisk kriminalitet og for å unngå såkalte finansskandaler. Mar­ kedet må kunne ha tillit til at reglene blir fulgt. Regjerin­ gen foreslår at det etableres et særskilt håndhevingsorgan for børsnoterte foretaks finansielle rapportering, og leg­ ger dette til Kredittilsynet. Det etableres samtidig en sær­ skilt klagenemnd for behandling av klager i enkeltved­ tak. Mange av høringsinstansene i saken har pekt på at eventuelle vedtak om brudd på IFRS­regelverket vil kun­ ne ha konsekvenser for verdien på børsnoterte selskaper og være markedssensitivt. Derfor har mange bedt om et eget, faglig selvstendig og uavhengig ekspertutvalg for å kvalitetssikre gjennomføringen av IFRS i Norge. En samlet finanskomite deler denne oppfatningen og legger til grunn at det nedsettes et slikt rådgivende eks­ pertutvalg etter de prinsipper som departementet skisse­ rer i brev til komiteen 8. november. Komiteen legger til grunn at det er Finansdepartementet som står for utnev­ nelsen av utvalget. Forholdene bør også ligge til rette for at utvalget kan være rådgivende organ i IFRS­relaterte spørsmål for prospektkontrollen ved Oslo Børs. Aksjebasert betaling kan i mange tilfeller være et ut­ merket tiltak, men denne formen for betaling innebærer også en økt kostnad gjennom utvanning av aksjonærenes eierandeler i selskapene. Praktiseringen i norsk nærings­ liv er varierende. Regjeringen foreslår på denne bak­ grunn at kravet til kostnadsføring av aksjebasert betaling skal skje til virkelig verdi, og at dette blir presisert i regn­ skapsloven. Regjeringen foreslår videre å heve terskelverdiene for små foretak, som innebærer at flere bedrifter får anled­ ning til å anvende forenklingsreglene. Flertallet i komite­ en, også denne gang med unntak av Sosialistisk Venstre­ parti, slutter seg til denne forenklingen for norske bedrif­ ter. For øvrig inneholder proposisjonen forslag til en end­ ring av regelverket for sammensetning av forstanderska­ pet i sparebankene. Forslaget innebærer bl.a. at minst tre fjerdedeler av medlemmene skal være personer som ikke er ansatt i foretaket. Flertallet, bestående av regjerings­ partiene og Fremskrittspartiet, går i tillegg inn for at da­ gens krav i sparebankloven om at ett av styremedlemme­ ne skal være offentlig oppnevnt, blir opphevet. Modernisering av det norske regnskapsregelverket er et positivt tiltak som bedrer konkurranseevnen til norsk næringsliv. Måten dette gjennomføres på, øker kvaliteten på norske regnskap og gjør samtidig regelverket mer fleksibelt overfor ulike typer bedrifter og hindrer unød­ vendig ressursbruk. Jeg vil hermed anbefale komiteens innstilling. Torstein Rudihagen (A) [12:38:24]: Arbeidarparti­ et står i hop med fleirtalet i denne innstillinga, så eg kan stort sett vise til saksordføraren sin gjennomgang. Denne saka har reist ein del problemstillingar som vi har fått utgreidd, ikkje minst gjennom mange førespurna­ der og høringar. Det har òg vore ulike syn når det gjeld spørsmålet om andre enn børsnoterte konsern skal få til­ gang til å følgje dei nye rekneskapsreglane, IFRS. Det har vore spørsmål om det operative ansvaret for handhevinga av regelverket skal leggjast til Kredittilsynet eller børsen. Det har vore spørsmål om det skal opprettast eit ekspert­ utval. Det har også vore ein del innspel når det gjeld ut­ trykket «et rettvisende bilde», om ein ikkje burde supple­ re det, slik at det òg tek omsyn til god rekneskapsskikk. I konklusjonen står vi som sagt i hop med fleirtalet og det som saksordføraren har gjort greie for her. Eg skal ik­ kje dra opp att argumentasjonar for eller imot, men eg ser éi problemstilling, og det er spørsmålet om å vente med å opne for at andre enn børsnoterte konsern kan ta i bruk IFRS. Det har Arbeidarpartiet vurdert litt att og fram, for det skal fremmast ein ny odelstingsproposisjon, som alle­ reie er varsla, og som også skal omfatte desse endringane i rekneskapslova. Spørsmålet er om det ikkje er nyttig å sjå dette under eitt. Men konklusjonen vår er at vi følgjer Regjeringas opplegg i det som er foreslått her. 10 26. nov. -- Endringer i regnskapsloven og enkelte andre lover 2004 142 Eg vil berre understreke to punkt som ikkje går på rek­ neskapslova, men som går på endringar av sparebanklo­ va. Det har jo vore ein banklovkommisjon i gang, som bl.a. har komme med eit forslag om å forby at dagleg lei­ ar skal vere styremedlem i banken. Dette har Regjeringa omtalt i proposisjonen, men har ikkje følgt det opp. Eg må berre understreke at det er behov for at Regjeringa tek ein ny runde på det og følgjer det opp så fort som råd er. Det andre gjeld endringar i regelverket for saman­ setjing av forstandarskapet. Der har det i noverande re­ gelverk vore eit krav om at ein fjerdedel av forstandar­ skapet skulle bestå av tilsette i banken. Det er foreslått oppheva. Men vi må understreke at dette må bli prakti­ sert på ein slik måte at dei tilsette iallfall får vidareført deltaking i forstandarskapet på ein rimeleg og rettmessig god måte. Per Erik Monsen (FrP) [12:41:51]: Et regnskap ut­ gjør et grunnlag for en beslutningstaker som skal foreta økonomiske beslutninger. Et regnskap skal gi et riktig bilde av et selskaps stilling og drift, og regnskap bør ide­ elt sett være sammenlignbare over landegrensene dersom man skal legge til rette for kapitalens mobilitet. Det er derfor gledelig at det internasjonale standardiseringsar­ beidet har kommet så langt på vei som det nå har. Det er likeledes fornuftig at man i norsk lovgivning legger til rette for bruk av IFRS. Manglende internasjonal tilpas­ ning var en svakhet ved regnskapslovens opprinnelige utforming. Fremskrittspartiet har merket seg at Regjeringen ikke har fulgt opp Evalueringsutvalgets forslag om å åpne for bruk av ulik prinsippanvendelse i selskapsregnskapet og konsernregnskapet. Anvender man IFRS i konsernregn­ skapet, må man, slik loven nå blir, også gjøre dette i sel­ skapsregnskapet. En fornuftig løsning ville være omar­ beidelse av selskapsregnskapene til IFRS i forbindelse med konsernregnskapsavleggelsen. Flere høringsinstan­ ser har omtalt dette som en inkurie, og vi regner med at dette blir rettet opp i neste runde. Jeg har for øvrig merket meg SVs motvilje mot å gi norske selskap muligheten til å benytte IFRS. Motfore­ stillingen bunner ut i frykt for svekket sammenlignbarhet og frykt for svekket informasjon til skatteformål. IFRS er et tiltak for bedre sammenlignbarhet på verdensbasis. Kapital flyter over landegrensene, og man kan ikke be­ trakte Norge isolert. Følger man SVs logikk i merknade­ ne, skjønner man jo også at SV etter hvert er blitt mot reglene for små foretak, selv om de inngikk i flertallet i kapitlet for små foretak i innstillingen til regnskapsloven. Holdningen stemmer godt med SVs holdning til norsk næringsliv. Det burde ikke være vanskelig å skjønne at det er forskjell på Norsk Hydro og en pølsebod, og at in­ formasjonsbehovet for regnskapsbruk i disse to tilfellene er forskjellig. Når det gjelder informasjonen til skatteformål, er det slik at man har et ligningsskjema som viser forskjeller mellom regnskapsmessige tall og skattemessige tall -- RF 1217 Spesifikasjon av forskjeller mellom regn­ skapsmessige og skattemessige verdier. Frykten for det er derfor ubegrunnet. Opprettelse av et IFRS­ekspertutvalg mener Frem­ skrittspartiet er et godt og nødvendig initiativ. Det å leg­ ge et slikt utvalg under Kredittilsynet var gjennom hørin­ gen gjenstand for en del kritikk. Fremskrittspartiet mener mange undervurderer kompetansen som ligger hos Kre­ dittilsynet, og finner delegeringen dit fornuftig. Fremskrittspartiet er av den oppfatning at årsberetnin­ gen bør være konsentrert om forhold som har betydning for forståelsen av foretakets utvikling, resultat, finansiel­ le stilling og risiko. Fremskrittspartiet valgte derfor å fremme egne forslag. Det er uansett meningsløst at man skal pålegge små foretak samme detaljerte informasjons­ nivå som store. Jeg er imidlertid glad for at man har avklart at man legger til grunn at regler for små foretak fortsatt skal gjelde, selv om man legger inn krav om rettvisende bilde i loven. Jeg mener ellers at Ot.prp. nr. 89 for 2003­2004 inne­ holder fornuftige justeringer, og er ikke enig i den til dels krasse kritikken som kom fra enkelte høringsinstanser. Jeg vil ta opp forslagene fra Fremskrittspartiet i inn­ stillingen. Presidenten: Representanten Per Erik Monsen har tatt opp de forslagene han refererte til. Øystein Djupedal (SV) [12:45:29]: Arbeidet med ny regnskapslov er et arbeid SV legger stor vekt på. Denne loven er et verktøy som skal hjelpe oss til å unngå nye fi­ nansskandaler og til å skape gode og oversiktlige vilkår for næringsdrivende, ansatte og skattemyndigheter. Nettopp på denne bakgrunn er vi forundret over at Re­ gjeringen har valgt å splitte opp behandlingen av forsla­ gene fra Regnskapslovutvalget i to proposisjoner. Vi me­ ner det er avgjørende å se disse forslagene i sammen­ heng. Regjeringen har dessuten unødvendig hastverk. Det er bare i forhold til børsnoterte selskaps konsern­ regnskap at EU krever at rapporteringsplikt er vedtatt in­ nen 1. januar 2005. De øvrige forslag vi behandler i dag, kunne ha ventet til den neste proposisjonen kommer, og SV fremmer derfor et utsettelsesforslag for disse i dag. Regjeringen har valgt å gå inn for en stor grad av valgfrihet i adgangen til å bruke ulike regnskapsformer. Det såkalte IFRS­systemet skal kunne brukes i både kon­ sern­ og selskapsregnskap. Samtidig skal det fortsatt være adgang til å avlegge regnskap i henhold til den ek­ sisterende regnskapsloven. SV mener det er uheldig at det skal være ulike måter å avlegge regnskap på for sam­ me type selskap. Det kan føre til mindre oversiktlighet og større tilpasningsmuligheter. Med tanke på hvor viktig informasjon regnskapene inneholder, er det klart fordel­ aktig om de regnskapspliktige får en enhetlig praksis å forholde seg til. SV foreslår derfor at det skal bli plikt til å benytte IFRS i alle konsernregnskap, mens selskaps­ regnskap fortsatt skal avlegges i henhold til regnskapslo­ ven. Det er på denne bakgrunn litt uforståelig, det Frem­ skrittspartiets representant sa i det foregående innlegg. 26. nov. -- Voteringer 2004 143 SV reagerer også på at Regjeringen med dette forsla­ get lar flere aksjeselskap benytte seg av forenklede regn­ skapsregler. En sånn endring kan svekke informasjons­ verdien av regnskapene. Det store flertall av norske AS­ er er allerede underlagt forenklet regelverk. SV slutter seg også til det Rudihagen sa knyttet til sparebankene og sparebankenes styre. Jeg tar opp de forslag SV står bak. Presidenten: Representanten Øystein Djupedal har tatt opp de forslag han viste til. Statsråd Per­Kristian Foss [12:47:51]: Jeg merket meg at representanten Djupedal innledningsvis sa at dette regelverket innføres for å hindre fremtidige skan­ daler. Det kan være en del av begrunnelsen for det. Det er et regelverk som skal sikre at regnskap gir korrekt, åpen opplysning, og at de er sammenlignbare over grenser. Jeg har merket meg at representanten sier at Regjeringen går for fort frem. Det gjør vi ikke etter Re­ gjeringens oppfatning, og det er viktig at vi på dette området faktisk går ganske fort frem. Vi skal ligge i første rekke når det gjelder å ha et godt regelverk for regnskap og for åpenhet. Jeg har bare lyst til å svare direkte på det spørsmålet som kom fra representanten Rudihagen vedrørende spa­ rebanker, den daglige leder i styret, forstanderskaps­ sammensetning osv. Det er riktig at Banklovkommisjo­ nen har hatt innstilling på dette, men kommisjonen har samtidig bedt om å få lov til å oppsummere en del for­ slag som ennå ikke er behandlet av regjering og stor­ ting, og gi dem en prioritering i en rapport som skal komme senere. Det er altså Banklovkommisjonen selv som har bedt oss om ikke å fremme enkeltforslag nå, men å se dem i en sammenheng. Det har gått noe tid si­ den en del av forslagene ble fremmet, og i lys av den ut­ viklingen vil Banklovkommisjonen selv gjennomgå dem på nytt. Jeg kan love at når kommisjonens innstil­ ling kommer, skal dette uten unødige forsinkelser kom­ me til Stortinget. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2. (Votering, se side 166) Etter at det var ringt til votering i 5 minutter, uttalte presidenten: Odelstinget skal da votere i sakene nr. 1 og 2. Votering i sak nr. 1 Presidenten: Før vi starter -- det blir en veldig lang vo­ tering -- vil presidenten opplyse om at vi har rasjonalisert voteringen i sak nr. 1 med over 40 voteringer, men det står likevel igjen 40. Derfor skal presidenten veilede så godt hun kan, veldig sakte. Under debatten er det satt fram 21 forslag. Det er -- forslag nr. 1, fra Tore Nordtun på vegne av Arbeider­ partiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet -- forslag nr. 2, fra Tore Nordtun på vegne av Arbeider­ partiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet -- forslagene nr. 3 og 4, fra Tore Nordtun på vegne av Ar­ beiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti -- forslag nr. 5, fra Gjermund Hagesæter på vegne av Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kyst­ partiet -- forslag nr. 6, fra Tore Nordtun på vegne av Arbeider­ partiet og Kystpartiet -- forslagene nr. 7--9, fra Tore Nordtun på vegne av Ar­ beiderpartiet -- forslagene nr. 10--12, fra Gjermund Hagesæter på veg­ ne av Fremskrittspartiet og Kystpartiet -- forslagene nr. 13 og 14, fra Gjermund Hagesæter på vegne av Fremskrittspartiet -- forslagene nr. 15--17, fra Øystein Djupedal på vegne av Sosialistisk Venstreparti -- forslag nr. 18, fra Morten Lund på vegne av Senterpar­ tiet og Kystpartiet -- forslagene nr. 19--21, fra Steinar Bastesen på vegne av Kystpartiet Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slike vedtak til lover: A . L o v om endringer i skatte­ og avgiftslovgivningen mv. I I lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter gjøres føl­ gende endringer: § 1 nytt annet punktum skal lyde: Gjelder særavgiften etanol til teknisk bruk, fastsetter departementet forskrifter om forbud, produksjon, innfør­ sel, utførsel og omsetning. Nåværende annet punktum blir nytt tredje punktum. § 2 annet ledd skal lyde: Når en overtredelse av første ledd er særlig grov, er straffen bøter eller fengsel inntil 2 år, men fengsel inntil 6 år ved forsettlig eller grovt uaktsom overtredelse. § 2 nytt tredje ledd skal lyde: Ved avgjørelsen av om en overtredelse skal regnes som særlig grov, legges vekt på om overtredelsen har et stort omfang, om inn­ og utførsel eller bruk er forbudt eller underlagt særlige vilkår, om de varer overtredelsen gjelder var bestemt til å omsettes av lovovertrederen, om denne tidligere er dømt for overtredelse av avgiftslovgiv­ ningen eller om det foreligger andre omstendigheter av særlig skjerpende art. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. 26. nov. -- Voteringer 2004 144 Videre var innstillet: II I lov 21. november 1952 nr. 1 om betaling og innkre­ ving av skatt (skattebetalingsloven) gjøres følgende end­ ringer: § 44 nr. 1 første punktum skal lyde: Innbetalt skatt fra etterskottspliktige skattytere for et inntektsår blir å fordele mellom staten, det felleskommu­ nale skattefondet, fylkeskommunen og kommunen på grunnlag av den samlede utlikning av skatt til staten, skatt til det felleskommunale skattefondet, skatt til fylkes­ kommunen og skatt til kommunen for vedkommende inntektsår på etterskottspliktige skattytere. § 44 nr. 1 nytt tredje punktum skal lyde: Stortinget fastsetter fordelingen mellom kommunene av den skatt som er tilført det felleskommunale skattefon­ det. Presidenten: Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstrepar­ ti og Senterpartiet har varslet at de går imot. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes med 43 mot 33 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 13.00.37) Videre var innstillet: III Lov 4. juni 1954 nr. 2 om sprit, brennevin, vin og iso­ propanol til teknisk og vitenskapelig bruk mv. oppheves. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Videre var innstillet: IV I lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse ga­ ver gjøres følgende endringer: Presidenten: Presidenten vil la votere over forslag nr. 19, fra Kystpartiet. Forslaget lyder: «I Lov av 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og vis­ se gaver oppheves. II Endringen trer i kraft fra 1. oktober 2005.» V o t e r i n g : Forslaget fra Kystpartiet ble mot 1 stemme ikke bifalt. Videre var innstillet: § 3 annet ledd første punktum skal lyde: Hvor et selskap, stiftelse eller annen formuesmasse er avgiftspliktig, jfr. § 2, første ledds bokstav e), f) og annet ledd, og det vesentlige av midlene antas å skulle tilfalle høyst fire personer, skal midlene regnes å være ervervet av disse. Presidenten: Kystpartiet ønsker å gå imot. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes mot 1 stemme. Videre var innstillet: § 14 nytt femte ledd skal lyde: Når et dødsbo, arving eller gavemottaker trer inn i arvelaters eller givers inngangsverdi, skjermingsgrunn­ lag, ubenyttet skjermingsfradrag og øvrige skattemessige posisjoner tilknyttet aksje eller andel etter reglene i skat­ teloven § 10­33, skal det ved verdsettelsen av aksjen eller andelen gjøres et tillegg med et beløp som tilsvarer 20 prosent av latent tapsfradrag ved realisasjon av ak­ sjen eller andelen. § 15 nytt sjette ledd skal lyde: Når et dødsbo, arving eller gavemottaker trer inn i arvelaters eller givers inngangsverdi, skjermingsgrunn­ lag, ubenyttet skjermingsfradrag og øvrige skattemessige posisjoner tilknyttet aksje eller andel etter reglene i skat­ teloven § 10­33, skal det ved verdsettelsen av aksjen eller andelen gjøres et fradrag med et beløp som tilsvarer 20 prosent av latent gevinst ved realisasjon av aksjen eller andelen. Presidenten: Her ønsker Fremskrittspartiet, Sosialis­ tisk Venstreparti og Senterpartiet å gå imot. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes med 49 mot 27 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 13.01.52) Videre var innstillet: V I lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift gjøres følgende endringer: § 5 første ledd nr. 1 bokstav c skal lyde: Museer, teatre, arrangører av utstillinger, konserter og stevner, av kataloger, programmer, prospektkort og suvenirer. § 5 første ledd nr. 1 ny bokstav e skal lyde: Veldedige og allmennyttige organisasjoner, av varer fra bruktbutikker når overskuddet helt ut anvendes til veldedige eller allmennyttige formål. Det er en forutset­ ning at butikkene kun omsetter brukte varer som er mot­ 26. nov. -- Voteringer 2004 145 tatt vederlagsfritt, og at det benyttes frivillig, ulønnet ar­ beidskraft. § 5 første ledd nr. 2 oppheves. § 5 første ledd nr. 3 blir ny nr. 2. § 5 a annet ledd nr. 7 og ny nr. 8 skal lyde: 7. omsetning av rett til å ta ut jord, stein og andre natura­ lier av grunn, samt rett til jakt og fiske, 8. omsetning av rett til å disponere lufthavn for luftfartøy, § 5 a annet ledd ny nr. 9 skal lyde: omsetning av rett til å disponere jernbanenettet til transport. § 5 b første ledd nr. 5 skal lyde: Tjenester i form av rett til å overvære teater­, opera­, ballett­ og sirkusforestillinger, konsert­ og idrettsarran­ gementer, utstillinger i gallerier og museer, samt adgang til fornøyelsesparker og opplevelsessentra. Unntaket om­ fatter også formidling av slike tjenester. § 16 første ledd ny nr. 15 skal lyde: Alkoholholdige drikkevarer, tobakkvarer, sjokolade­ og sukkervarer, parfymer, kosmetikk og toalettprepara­ ter i transitthall ved lufthavn. VI I lov 16. januar 1970 nr. 1 om folkeregistrering gjøres følgende endringer: § 14 nytt annet ledd skal lyde: I overenskomst med fremmed stat kan det bestemmes at det kan gis opplysninger til denne stats offentlige myn­ digheter uten hinder av taushetsplikten etter § 13. Nåværende annet og tredje ledd blir nytt tredje og fjerde ledd. VII I lov 12. desember 1975 nr. 59 om dokumentavgift gjøres følgende endringer: § 2 bokstav e og ny bokstav f skal lyde: e. betaling av renter av avgift som blir erlagt for sent og rentegodtgjørelse ved tilbakebetaling av avgift, f. innbetalingsordningen og om bankers plikt til å avvise betalingsoppdrag med mangelfulle opplysninger. § 5 skal lyde: Krav på avgift og tilleggsavgift er tvangsgrunnlag for utlegg. Når Statens innkrevingssentral er pålagt å innkreve avgift, tilleggsavgift og renter, kan den inndrive kravene ved trekk i lønn og lignende ytelser etter reglene i dek­ ningsloven § 2­7. Innkrevingssentralen kan også inndri­ ve kravene ved å stifte utleggspant for kravet dersom panteretten kan gis rettsvern ved registrering i et register eller ved underretning til en tredjeperson, jf. panteloven kapittel 5, og utleggsforretningen kan holdes på Innkre­ vingssentralens kontor etter tvangsfullbyrdelsesloven § 7­9 første ledd. § 6 skal lyde: Avgiftsplikten inntrer ved tinglysingen av dokumen­ tet. Erververen av grunnbokshjemmel og meglerforetak som bistår med oppgaver som nevnt i lov 16. juni 1989 nr. 53 om eiendomsmegling § 3­9 første ledd nr. 1, 2 eller 4, er i forhold til avgiftsmyndigheten ansvarlig for at riktig avgift, tilleggsavgift og renter blir betalt. Det samme gjelder andre som på vegne av erververen av grunnbokshjemmel begjærer et dokument tinglyst. Ar­ beidstakere hos erververen av grunnbokshjemmelen eller hos et foretak som på vegne av erververen begjærer ting­ lysing, har ikke slikt ansvar. Avgiftskravet sendes først til den av de ansvarlige som har begjært dokumentet ting­ lyst. Den som er ansvarlig for betaling av avgift etter annet ledd er også ansvarlig for betaling av etterberegnet av­ gift. Ansvar for etterberegnet avgift for andre enn erver­ veren av grunnbokshjemmelen, er likevel begrenset til de tilfeller hvor vedkommende visste eller burde visst at opplysningene for fastsettelsen av avgiften var mangel­ fulle eller feilaktige. Erververen av grunnbokshjemmelen har i forhold til avgiftsmyndigheten krav på eventuell avgiftsrefusjon. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Videre var innstillet: VIII I lov 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning (lig­ ningsloven) gjøres følgende endringer: § 3A -- 1 nr. 1 skal lyde: 1. Skattedirektoratet og ligningskontorene kan på anmodning fra en skattyter avgi bindende forhåndsut­ talelse om de skattemessige virkningene av en konkret planlagt disposisjon før den igangsettes. Dette gjelder bare når det er av vesentlig betydning for skattyter å få klarlagt virkningene før igangsetting eller spørsmålet er av allmenn interesse. § 3A -- 3 nr. 1 skal lyde: 1. Skattedirektoratets og ligningskontorenes avgjørelse om ikke å avgi bindende forhåndsuttalelse kan ikke påklages. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. 26. nov. -- Voteringer 2004 146 Videre var innstillet: § 6­4 nr. 5 skal lyde: Aksjeselskap, allmennaksjeselskap samt likestilte sel­ skap og sammenslutninger som nevnt i skatteloven § 10­ 1, med gjeld til personlig skattyter, plikter å gi opplys­ ninger om gjeld og rentebetalinger, spesifisert slik at lå­ nesaldo ved inngangen til hver kalendermåned fremgår. Bestemmelsen gjelder ikke for lån knyttet til mengde­ gjeldsbrev. Departementet kan gi forskrift om utfylling og gjennomføring av opplysningsplikten. § 6­5 nr. 3 skal lyde: Verdipapirregistre skal ukrevet gi ligningsmyndighe­ tene oppgave over forhold som kan få betydning for skattleggingen av den enkelte investor ved utdeling av utbytte fra, og realisasjon av, aksjer. Likt med aksje reg­ nes grunnfondsbevis, medlemskap og andre andeler i sel­ skap og sammenslutning som omfattes av skatteloven § 10­1. Det skal blant annet gis opplysninger om erverv og avganger i løpet av inntektsåret, om utdelt utbytte og om beholdning ved utgangen av inntektsåret. Departe­ mentet kan gi forskrift om utfylling og gjennomføring av denne bestemmelsen, herunder bestemme at det skal gis opplysninger om forhold som nevnt for tidligere år. Presidenten: Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstre­ parti og Kystpartiet ønsker å gå imot. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes med 53 mot 23 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 13.02.45) Videre var innstillet: § 6­6 bokstav g skal lyde: g. selskaper, stiftelser, sammenslutninger og registre­ ringsenheter som nevnt i skatteloven § 6­50 gi oppga­ ve til ligningsmyndighetene over gaver som gir give­ ren rett til fradrag etter nevnte bestemmelse, med opp­ lysning om giverens navn, fødselsnummer/ organisasjonsnummer. Presidenten: Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstre­ parti vil gå imot. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes med 47 mot 29 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 13.03.13) Videre var innstillet: § 6­10 nr. 1 skal lyde: Næringsdrivende og offentlig organ som har gitt noen et oppdrag eller ansettelse i riket eller på kontinentalsok­ kelen, skal ukrevet gi ligningsmyndighetene følgende opplysninger om oppdraget eller ansettelsesforholdet og om enhver oppdragstaker og arbeidstaker som i tilknyt­ ning til hovedoppdraget eller underoppdrag utfører opp­ drag innen riket eller på kontinentalsokkelen: a. oppdragstakernes navn, adresse, eventuelt arbeidsgi­ vernummer, tidspunkt da oppdragene forutsettes påbe­ gynt og avsluttet, stedet der oppdraget skal utføres, samt kontraktsbeløpet i kontrakter oppdragsgiveren har inngått, b. arbeidstakernes navn, fødselsdata og eventuelt per­ sonnummer, adresse, nasjonalitet, sivilstand, tidspunkt for arbeidets begynnelse og antatte avslutning samt ar­ beidsgiverens navn og arbeidsgivernummer. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Videre var innstillet: § 6­11 nr. 1 bokstav b skal lyde: b. eiere av aksjer pr. 1. januar i ligningsåret, identifisert ved fødselsnummer, organisasjonsnummer eller D­ nummer, endringer av aksjonærsammensetningen i lø­ pet av inntektsåret, utdelt utbytte, og øvrige opplysnin­ ger som kan få betydning for skattleggingen av den en­ kelte aksjonær ved realisasjon av aksjer. § 6­11 nr. 4 skal lyde: 4. Bestemmelsene i nr. 1­3 gjelder tilsvarende for spare­ banker, gjensidige forsikringsselskaper, kreditt­ og hypotekforeninger og selveiende finansieringsforetak som har utstedt grunnfondsbevis, jf. sparebankloven § 2 annet ledd, lov om forsikringsvirksomhet § 4­2 annet ledd og lov om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner og for selskaper og sammenslutnin­ ger der medlemmene har begrenset ansvar og som noen eier formuesandeler i eller mottar inntektsandeler fra, unntatt boligselskaper hvor andelshaverne lignes etter skatteloven § 7­3. Presidenten: Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstre­ parti og Kystpartiet vil gå imot. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes med 53 mot 23 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 13.03.49) Videre var innstillet: § 6­11 nr. 4 bokstav b skal lyde: b. boligselskaper hvor andelshaverne lignes etter skatte­ loven § 7­3. § 6­16 bokstav c skal lyde: c. i forskrift bestemme at følgende oppgaver skal leveres i maskinlesbar form: Lønnsoppgaver mv. etter § 6­2, saldo­ og renteoppgaver ved årsskifte eller ved opp­ gjør av konti i løpet av det siste inntektsår etter § 6­4 26. nov. -- Voteringer 2004 147 og § 6­13 nr. 2 d, kontrolloppgaver etter § 6­3 nr. 5, kontrolloppgaver fra verdipapirregistre etter § 6­5, livsforsikringspremie, pensjonsforsikringspremie, innskudd etter innskuddspensjonsloven og innskudd i individuell pensjonsavtale (IPA) mv., spare­ og fonds­ innskudd, tilskudd til forskningsinstitutter mv. og be­ taling for pass og stell av barn mv. og gaver til selska­ per, stiftelser, sammenslutninger eller registreringsen­ heter etter § 6­6, utbetalinger mv. fra forsikringssel­ skaper, banker og forvaltningsselskaper for verdipa­ pirfond etter § 6­7, aksjonæroppgaver etter § 6­11, oppgaver fra Trygdeetatens innkrevingssentral og Sta­ tens innkrevingssentral etter § 6­13 nr. 4, fordeling­ soppgaver over inntekter, kostnader og formue i bolig­ selskap som omfattes av skatteloven § 7­3, samt tilsva­ rende fordelingsoppgaver fra boligsameier, jf. skatte­ loven § 7­11. Presidenten: Her går Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet imot. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes med 42 mot 33 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 13.04.17) Videre var innstillet: § 9­6 nr. 5 bokstav c og d skal lyde: c. at spørsmål om endring som følge av en domstolsav­ gjørelse tas opp innen ett år etter at avgjørelsen ble rettskraftig eller d. at spørsmål om endring tas opp som følge av uttalelse fra Stortingets ombudsmann for forvaltningen, i sak der skattyteren er part. § 10­1 nr. 1 bokstav d skal lyde: d. 2 pst. av nettoinntekten når forsinkelsen er over tre måneder regnet fra de leveringsfrister som følger av § 4­7 og svalbardskatteloven § 4­4. For skattyter som leverer forhåndsutfylt selvangivelse gjelder tilsvaren­ de når forsinkelsen er over fire måneder regnet fra le­ veringsfristen i § 4­7 nr. 2. IX I lov 17. desember 1982 nr. 86 om rettsgebyr gjøres følgende endringer: § 2 tredje ledd skal lyde: Er en forretning begjært av en person eller myndighet på vegne av en annen, blir begge ansvarlige for gebyret. Ved tinglysing av skjøte og andre dokumenter som har sammenheng med salg av fast eiendom er meglerforetak som bistår avtalepartene med oppgaver som nevnt i lov 16. juni 1989 nr. 53 om eiendomsmegling § 3­9 første ledd nr. 1, 2 eller 4, også ansvarlig for gebyret uavhen­ gig av om meglerforetaket har begjært forretningen. Har staten begjært en forretning på vegne av noen, kan staten kreve refusjon av denne med mindre noe annet følger av lov. § 3 nytt fjerde ledd skal lyde: Når Statens innkrevingssentral er pålagt å innkreve tinglysingsgebyr under Statens kartverk, kan den inndri­ ve kravene ved trekk i lønn og lignende ytelser etter reg­ lene i dekningsloven § 2­7. Innkrevingssentralen kan også inndrive kravene ved å stifte utleggspant for kravet dersom panteretten kan gis rettsvern ved registrering i et register eller ved en underretning til en tredjeperson, jf. panteloven kapittel 5, og utleggsforretningen kan holdes på Innkrevingssentralens kontor etter tvangsfullbyrdel­ sesloven § 7­ 9 første ledd. Nåværende § 3 fjerde ledd blir nytt femte ledd. X I lov 16. juni 1989 nr. 53 om eiendomsmegling gjøres følgende endring: § 3­9 nytt annet ledd skal lyde: (2) Meglerforetak som bistår med oppgaver som nevnt i første ledd nr. 1, 2 eller 4 er etter lov 12. desember 1975 nr. 59 om dokumentavgift og lov 17. desember 1982 nr. 86 om rettsgebyr, ansvarlig for at avgifter, ge­ byrer og renter knyttet til tinglysing av skjøte og andre dokumenter som har sammenheng med salget, blir betalt. XI I lov 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholhol­ dig drikk m.v. gjøres følgende endring: § 8­5 skal lyde: Forbud mot apparater for tilvirking av brennevin m.v. Uten tillatelse av departementet er det forbudt å ha i besittelse, innføre eller omsette apparater, herunder deler og utstyr, som er bestemt for eller som finnes tjenlige for tilvirking eller omdestillering av sprit eller brennevin. XII I lov 20. juli 1991 nr. 54 om endringer i lov 18. august 1911 nr. 8 om skatt på formue og inntekt gjøres følgende endring: VI. Overgangsregler til § 42 tolvte ledd skal lyde: I den utstrekning skattyteren har mottatt Statens grunnkjøpsobligasjoner for et beløp tilsvarende gevins­ ten og blir sittende med obligasjonene til forfallstid. Fri­ tak for skattelegging etter foregående punktum gjelder også dersom skattyter innløser grunnkjøpsobligasjonene innen 31. desember 2004 selv om den avtalte forfallstid fortsatt løper. Skal det etter lånevilkårene betales avdrag på obligasjonene og skattyteren krever innløsning før alle avdrag er betalt, innrømmes skattefrihet for den del av gevinsten som svarer til de betalte avdrag. For øvrig blir ved innløsning den del av gevinsten som svarer til de innløste obligasjoner å medregne ved inntektsligningen for det år innløsningen skjer. Foretas innløsning etter ei­ erens død av dødsbo, arving eller ektefelle, skal gevins­ 26. nov. -- Voteringer 2004 148 ten på tilsvarende måte regnes som inntekt for innløse­ ren. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Videre var innstillet: XIII I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folke­ trygdloven) gjøres følgende endringer: Presidenten: Det voteres her over forslag nr. 9, fra Ar­ beiderpartiet. Forslaget lyder: «I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folke­ trygdloven) gjøres følgende endringer: § 4­4 punkt a) og b) skal lyde: For å få rett til dagpenger må medlemmet a) i det siste avsluttede kalenderåret før det søkes om stønad ha hatt utbetalt en arbeidsinntekt som minst svarer til 1,25 ganger grunnbeløpet på søk­ nadstidspunktet, eller b) i løpet av de siste tre avsluttede kalenderårene før det søkes om stønad ha hatt utbetalt en arbeidsinntekt som minst svarer til 3 ganger grunnbeløpet på søknadstidspunktet. § 4­9 skal lyde: Det kan ytes dagpenger når medlemmet har vært ar­ beidsløs og stått tilmeldt Aetat som reell arbeidssøker (se § 4­5) i minst tre av de siste femten dager. Lørdag og søndag regnes ikke med. Dagpengene løper fra da­ gen etter at ventetiden etter første punktum er avsluttet. Dagpenger ytes likevel ikke fra et tidligere tidspunkt enn søknadstidspunktet.» V o t e r i n g : Forslaget fra Arbeiderpartiet ble med 57 mot 19 stem­ mer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 13.04.59) Presidenten: Så voteres det over forslag nr. 14, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder: «I folketrygdloven gjøres følgende endring: I § 19­6 tredje ledd nytt første punktum skal lyde: Alderspensjonen skal ikke reduseres selv om al­ derspensjonisten har pensjonsgivende årsinntekt i til­ legg til pensjonen. II Endring under I trer i kraft straks og med virkning fra og med inntektsåret 2005.» V o t e r i n g : Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 64 mot 12 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 13.05.24) Videre var innstillet: § 23­3 annet ledd nr. 2 bokstav f oppheves. Presidenten: Fremskrittspartiet vil gå imot. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes med 64 mot 12 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 13.05.52) Videre var innstillet: § 23­3 fjerde ledd skal lyde: Det skal ikke betales avgift når inntekten er inntil 29 600 kroner. Avgiften må ikke utgjøre mer enn 25 pst av den del av inntekten som overstiger 29 000 kroner. Presidenten: Her foreligger det to avvikende forslag. Det er forslag nr. 10, fra Fremskrittspartiet og Kystparti­ et, og forslag nr. 15, fra Sosialistisk Venstreparti. Det voteres først over forslag nr. 10, fra Fremskritts­ partiet og Kystpartiet. Forslaget lyder: «I folketrygdloven gjøres følgende endring: I § 23­3 nytt fjerde ledd skal lyde: Det skal ikke betales avgift når inntekten er mindre enn 40 000 kroner. Avgiften må ikke utgjøre mer enn 25 pst. av den del av inntekten som overstiger 40 000 kroner. II Endring under I trer i kraft straks og med virkning fra og med inntektsåret 2005.» V o t e r i n g : Forslaget fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet ble med 63 mot 13 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 13.06.33) Presidenten: Så voteres det alternativt mellom komi­ teens innstilling og forslag nr. 15, fra Sosialistisk Ven­ streparti. Forslaget lyder: «I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd gjøres følgende endring: I § 23­3 fjerde ledd skal lyde: Det skal ikke betales avgift når inntekten er mindre enn 34 600 kroner. Avgiften må ikke utgjøre mer enn 25 pst. av den del av inntekten som overstiger 34 600 kroner. II Endringene under I trer i kraft straks og med virk­ ning fra og med inntektsåret 2005.» Presidenten antar at Fremskrittspartiet og Kystpartiet nå vil støtte forslaget subsidiært. 26. nov. -- Voteringer 2004 149 V o t e r i n g : Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Sosialistisk Venstreparti bifaltes innstil­ lingen med 64 mot 12 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 13.07.11) Presidenten: Det skal så voteres over XIV, som gjel­ der skatteloven. Komiteen hadde innstillet: XIV I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inn­ tekt (skatteloven) gjøres følgende endringer: § 1­2 tredje ledd skal lyde: (3) Stortinget pålegger skatt til staten og det felles­ kommunale skattefondet. § 2­30 første ledd bokstav k nr. 1 og 2 skal lyde: k. følgende sikringsfond m.v.: 1. Bankenes sikringsfond 2. ­ -- ­ Ny § 2­38 skal lyde: § 2­38. Skattefritak for visse selskaper mv. for inntekt på aksjer og andre eierandeler (1) Følgende skattytere er fritatt for skatteplikt av inn­ tekt og har ikke fradragsrett for tap etter bestemmelsene i denne paragraf: a. selskap mv. som nevnt i § 2­2 første ledd a til d, b. aksjefond, c. interkommunalt selskap, d. selskap mv. som er heleid av staten, e. forening, f. stiftelse, g. kommune og fylkeskommune, h. konkurs­ og administrasjonsbo etter debitor som om­ fattes av dette ledd, i. utenlandske selskaper mv. som tilsvarer selskaper mv. som omfattes av dette ledd. (2) Inntekter og tap som omfattes av første ledd er: a. gevinst eller tap ved realisasjon eller uttak av eieran­ del i selskap mv. som nevnt i første ledd a til c eller til­ svarende utenlandsk selskap mv., samt lovlig utdelt ut­ bytte som nevnt i § 10­11 annet ledd, jf. tredje ledd på slik eierandel, b. gevinst eller tap ved realisasjon eller uttak av finansi­ elt instrument med eierandel i selskap mv. som nevnt i dette ledd a som underliggende objekt. (3) Følgende inntekter og tap er likevel ikke omfattet av første ledd: a. inntekt eller tap på eierandel i selskap mv. hjemmehø­ rende i lavskatteland utenfor EØS, jf. § 10­ 63, og fi­ nansielt instrument med slik eierandel som underlig­ gende objekt, b. gevinst på eierandel i selskap mv. hjemmehørende i land utenfor EØS eller finansielt instrument med slik eierandel som underliggende objekt, dersom skattyte­ ren ikke sammenhengende de to siste årene frem til innvinningstidspunktet har eid minst 10 prosent av ka­ pitalen og hatt minst 10 prosent av stemmene som kan avgis på generalforsamlingen i selskapet mv., c. tap på eierandel i selskap mv. hjemmehørende i land utenfor EØS eller finansielt instrument med slik eier­ andel som underliggende objekt, dersom skattyteren og hans nærstående til sammen ikke på noe tidspunkt de to siste årene frem til oppofrelsestidspunktet har eid 10 prosent eller mer av kapitalen eller hatt 10 prosent eller mer av stemmene som kan avgis på generalfor­ samlingen i selskapet mv., d. utbytte på eierandel i selskap mv. hjemmehørende i land utenfor EØS, dersom skattyteren ikke sammen­ hengende i en periode på to år som omfatter innvin­ ningstidspunktet eier minst 10 prosent av kapitalen og har minst 10 prosent av stemmene som kan avgis på generalforsamlingen i selskapet mv. (4) Som nærstående etter tredje ledd c regnes: a. selskap mv. som skattyteren har en betydelig direkte eller indirekte eierinteresse i, b. person eller selskap mv. som har en betydelig direkte eller indirekte eierinteresse i skattyteren, c. selskap mv. som nærstående etter b har en betydelig direkte eller indirekte eierinteresse i, d. nærstående person etter b sine foreldre, søsken, barn, barnebarn, ektefelle, samboer, ektefelles foreldre og samboers foreldre, samt selskap mv. som disse har betydelig eierinteresse i, og e. selskap mv. som nærstående etter d har en betydelig direkte eller indirekte eierinteresse i. Betydelig eierinteresse foreligger ved eie av minst 10 prosent av kapitalen eller innehavelse av minst 10 pro­ sent av stemmene som kan avgis på generalforsamlingen i selskapet mv. (5) Første ledd fritar ikke skattytere hjemmehørende i land utenfor EØS for skatteplikt etter § 10­13. (6) Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjen­ nomføring av reglene i tredje og fjerde ledd. § 4­12 første ledd skal lyde: Børsnotert aksje verdsettes i alminnelighet til 65 pro­ sent av kursverdien 1. januar i ligningsåret. § 4­12 annet ledd oppheves. Nåværende tredje til sjet­ te ledd blir nytt annet til femte ledd. Nåværende § 4­12 sjuende ledd blir nytt sjette ledd og skal lyde: Andel i verdipapirfond verdsettes til 65 prosent av an­ delsverdien 1. januar i ligningsåret. § 5­1 nytt tredje ledd skal lyde: Som skattepliktig inntekt anses underkurs som långi­ ver godtgjør låntaker ved førtidig innfrielse av fastrente­ lån. § 5­2 nytt annet ledd skal lyde: Skatteplikten etter første ledd gjelder ikke gave hvor mottaker trer inn i givers inngangsverdi, skjermings­ 26. nov. -- Voteringer 2004 150 grunnlag, ubenyttet skjermingsfradrag og øvrige skatte­ messige posisjoner tilknyttet aksjen eller andelen etter reglene i § 10­33. § 5­13 første og annet ledd skal lyde: (1) Fordel ved privat bruk av arbeidsgivers bil fastset­ tes til 30 prosent av bilens listepris som ny inntil 235 000 kroner og 20 prosent av overskytende listepris. For biler eldre enn 3 år pr. 1. januar i inntektsåret, regnes det bare med 75 prosent av bilens listepris. Vederlag for bruk av arbeidsgivers bil påvirker ikke fordelsfastsettel­ sen. Tilsvarende gjelder når arbeidstaker selv dekker bil­ kostnader. (2) Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av første ledd. Herunder kan det gis for­ skrift om særregler for biler med særlig omfattende yr­ keskjøring og for el­biler. § 5­15 første ledd bokstav e nr. 1 skal lyde: 1. inntekt om bord på skip i form av -- verdien av fritt opphold om bord, med unntak for fri kost på sokkelinnretning -- ekstrahyre, effektgodtgjørelse og annen godtgjørel­ se ved forlis -- krigsrisikotillegg opptjent under fart i erklært krigs­ sone, § Ny § 5­22 skal lyde: § 5­22 Skattlegging av renteinntekter på lån fra per­ sonlig skattyter til selskaper mv. (1) Bestemmelsene i denne paragraf gjelder for renter på lån fra personlig skattyter til aksjeselskap og all­ mennaksjeselskap, samt likestilt selskap og sammenslut­ ning etter § 10­1, og tilsvarende utenlandsk selskap. Be­ stemmelsene gjelder ikke for lån knyttet til mengde­ gjeldsbrev. Beskatning etter denne bestemmelsen kom­ mer i tillegg til den alminnelige beskatning av renteinntekter, jf. § 5­20. (2) Renteinntekter som omfattes av denne bestemmel­ sen, regnes som skattepliktig inntekt for mottaker. Skatte­ pliktig renteinntekt settes til 72 prosent av faktisk påløpte renter, etter fradrag for skjerming. Nærmere bestemmel­ ser om beregning av skjerming og skattepliktig renteinn­ tekt etter denne paragraf, fastsettes av departementet i forskrift. § 6­3 fjerde ledd annet punktum skal lyde: Foreldrefradrag etter § 6­48 og særfradrag etter §§ 6­ 81 til 6­85 tas ikke i betraktning ved fastsettelse av un­ derskudd til fremføring. § 6­11 skal lyde: Det gis fradrag for kostnad til vedlikehold og forsik­ ring av hus samt lignende kostnad for skip, fiskebåt og annet driftsmiddel. Det gis ikke fradrag ved skattefri bruk av egen bolig eller fritidsbolig, jf. kapittel 7. § 6­12 annet ledd skal lyde: (2) Reduksjon etter første ledd skal ikke overstige 75 prosent av de beregnede samlede kostnadene ved bil­ holdet. Kostnadene fastsettes til driftskostnader med et tillegg for verdiforringelse beregnet ut fra 17 prosent år­ lige saldoavskrivninger med utgangspunkt i bilens liste­ pris som ny. § 6­13 første ledd skal lyde: (1) Skattyter som av hensyn til arbeidet må bo utenfor hjemmet, gis fradrag for merkostnader på grunn av fra­ været. Det gis ikke fradrag for kost ved pendleropphold. Fradrag gis etter satser som fastsettes av departementet. Dersom skattyter godtgjør å ha hatt større kostnader, kan det kreves fradrag for disse. Skattyter som ikke legitime­ rer arten av bosted slik departementet har bestemt, gis fradrag etter laveste sats. Fradrag for reisekostnader ved besøk i hjemmet gis etter § 6­44. § 6­15 skal lyde: Det gis fradrag for skatt og avgift på fast eiendom eller særskilt virksomhet eller yrke. Det gis ikke fradrag ved skattefri bruk av egen bolig eller fritidsbolig, jf. ka­ pittel 7. § 6­32 første ledd skal lyde: (1) Minstefradraget fastsettes til et beløp som svarer til 31 prosent av summen av inntekt som omfattes av § 6­ 31 første ledd a, c eller d eller annet ledd (lønnsinntekt). Minstefradraget fastsettes til et beløp som svarer til 24 prosent av summen av inntekt som omfattes av § 6­31 første ledd b (pensjonsinntekt). Beregningsgrunnlag av­ rundes nedover til nærmeste tall som kan deles med 100. Stortinget fastsetter den nedre og øvre grense for minste­ fradrag. Stortinget kan fastsette en særskilt nedre grense for minstefradrag som kun beregnes av og gis i inntekt som omfattes av § 6­31 første ledd a, c eller d eller annet ledd. Skattyter som både har inntekt som omfattes av § 6­ 31 første ledd a, c eller d eller annet ledd og inntekt som omfattes av § 6­31 første ledd b, gis det høyeste av a) minstefradrag beregnet med særskilt nedre grense, men uten at minstefradraget beregnes av inntekt om­ fattet av § 6­31 første ledd b, eller b) minstefradrag beregnet etter både første og annet punktum, men uten at særskilt nedre grense etter femte punktum kommer til anvendelse. § 6­44 første ledd annet punktum skal lyde: Fradraget er begrenset til den del av beløpet som over­ stiger 12 800 kroner. § 6­46 nytt fjerde ledd skal lyde: (4) Fradrag etter første, annet og tredje ledd gis bare hvis arbeidsgiver har avtale med det selskapet mv. der pensjonsordningen er tegnet, om at dette ukrevet innbe­ retter opplysninger om ubetalinger fra pensjonsordnin­ gen til ligningsmyndighetene i henhold til ligningsloven. 26. nov. -- Voteringer 2004 151 § 6­50 annet ledd nytt tredje punktum skal lyde: Trossamfunn som mottar offentlig støtte etter lov 13. juni 1969 nr. 25 om trudomssamfunn og ymist anna og livssynssamfunn som mottar offentlig støtte etter lov 12. juni 1981 nr. 64 om tilskott til livssynssamfunn, som ikke omfattes av første og annet punktum, må være til­ knyttet og registrere gavene i en registreringsenhet. § 6­50 fjerde ledd annet punktum skal lyde: Det gis maksimalt fradrag for gaver etter denne para­ graf med til sammen 12 000 kroner årlig. § 6­50 sjette ledd skal lyde: (6) Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av denne paragraf, og kan herunder gi reg­ ler om krav til vedtekter, regnskap, revisjon, registrering i Enhetsregisteret, maskinell innberetning og særlige krav til registreringsenhet for gaver til organisasjoner som nevnt i annet ledd tredje punktum, herunder særlige krav til organisasjoner nevnt i annet ledd tredje punk­ tum. § 6­80 oppheves. § 6­83 første ledd skal lyde: (1) Skattyter som i inntektsåret har hatt usedvanlig store kostnader på grunn av egen eller forsørget persons sykdom eller annen varig svakhet, gis særfradrag i almin­ nelig inntekt så langt kostnadene kan dokumenteres og minst utgjør seks ganger månedsfradraget etter § 6­81 første ledd bokstav a. Kravet til minste kostnads­ og fra­ dragsnivå gjelder ikke tilsynskostnader på grunn av for­ sørget barns sykdom eller annen varig svakhet. § 6­90 første ledd bokstav c skal lyde: c. Særfradrag etter §§ 6­81 til 6­83, Kapittel 7 skal lyde: Kapittel 7. Særregler om inntekt fra egen bolig eller fritidsbolig Skattefri fordel ved bruk av egen bolig eller fritidsbo­ lig § 7­1 Skattefritak for egen bruk (1) Fordel ved at eier helt eller delvis bruker eiendom som egen bolig er ikke skattepliktig. Fritaket omfatter: a. selveid enebolig, to­ eller flermannsbolig, rekkehus, leilighet, mv., b. boenhet i boligselskap, jf. § 7­3, c. våningshus på gårdsbruk. (2) Fordel ved at eier helt eller delvis bruker fritids­ bolig selv er ikke skattepliktig. § 7­2 Utleieinntekt mv. (1) Utleieinntekt fra egen bolig er skattepliktig, unn­ tatt når a. eieren benytter minst halvparten av boligen til egen bruk, regnet etter utleieverdien. b. eiendommen er tomannsbolig og eieren oppfyller vil­ kårene i a for den ene leiligheten. c. hele eller en større del av boligen leies ut mindre enn halve inntektsåret. (2) Bruk i eierens ervervsvirksomhet regnes ikke som skattepliktig inntekt når eieren benytter minst halvparten av boligen til egen bruk, regnet etter utleieverdien. Det gis fradrag for ervervsbruken etter regler som fastsettes av departementet. (3) Dersom boligen leies ut mv. i større utstrekning enn det som følger av første og annet ledd, er leieinntek­ tene mv. skattepliktige. (4) For fritidseiendom som har vært delvis utleid eller utleid i deler av året, regnes 85 prosent av utleieinntek­ ten som overstiger 10 000 kroner, som inntekt. Forrige punktum gjelder ikke for utleiehytter. § 7­3 Andelshavere i boligselskaper (1) Boligselskaper lignes ikke som selskaper. I stedet lignes andelshaverne etter denne paragraf. (2) Boligselskap (borettslag og boligaksjeselskap) er selskap med delt eller begrenset ansvar og med hoved­ formål å gi andelshaverne bolig i hus eid av selskapet. (3) Bestemmelsene i denne paragraf gjelder for bolig­ selskap hvor enten a. minst 85 prosent av leieinntektene kommer fra -- andelshavere eller aksjonærer, eller -- elever og studenter som er tildelt bolig gjennom elev­ eller studentsamskipnad, eller -- leietakere i boligselskap opprettet som ledd i orga­ nisert fornyelse av tettbygde strøk. b. en kommune -- sammen med personer som har bolig i vedkommen­ de eiendom, innehar minst 85 prosent av andelska­ pitalen, eller -- alene innehar over 50 prosent av andelskapitalen. (4) Bestemmelsene i denne paragraf gjelder selv om vilkårene i tredje ledd ikke er oppfylt, når ligningsmyn­ dighetene finner at dette vil gi et resultat som stemmer bedre med det virkelige forhold enn ordinær ligning etter regnskap ville gjøre. Departementet kan gi nærmere re­ gler om gjennomføring av forrige punktum, herunder gi nærmere regler om beregning av leieinntekt. (5) Inntekt fastsettes på den enkelte andelshavers hånd, med skattefritak for egen bruk etter § 7­1 første ledd b. Den skattepliktige inntekten beregnes slik: a. Bruttoinntekt fastsettes til summen av andel av -- selskapets renteinntekter -- andre inntekter som ikke har tilknytning til selve eiendommen -- gevinst ved realisasjon av selskapets eiendommer. b. Til fradrag i inntekt kommer andel av -- selskapets rentekostnader -- tilskudd til privat tjenestepensjonsordning for an­ satte i hovedstilling i selskapet -- selskapets kostnader som ikke har tilknytning til selve eiendommen -- tap ved realisasjon av selskapets eiendommer. c. Departementet gir nærmere regler om hvordan den enkelte andelshavers andel av selskapets inntekter og kostnader fastsettes. 26. nov. -- Voteringer 2004 152 d. Fordeling av inntekt etter a til c foretas fra og med det inntektsåret da halvparten av leilighetene er ferdigstilt pr. 1. januar. For tidligere inntektsår skal inntekter og kostnader som nevnt summeres og senere fordeles til skattlegging hos andelshaverne over fire år, med en fjerdedel hvert år. Byggelånsrenter behandles på sam­ me måte. e. I tillegg til inntekt som nevnt foran, skattlegges andels­ haverne for netto utleieinntekt mv. av egen boenhet når inntekten ikke er fritatt for skatt etter § 7­2. Forskjellige bestemmelser § 7­10 Fradrag for kostnad etter endret ligningsmåte Ved overgang fra skattefritak til skatteplikt for leie­ inntekter mv., jf. § 7­2, gis det fullt fradrag for vedlike­ holdskostnader inntil 10 000 kroner. Fradrag for over­ skytende beløp reduseres med ti prosent for hvert år ut­ leieinntekt har vært fritatt for beskatning. § 7­11 Forskrift Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjen­ nomføring av bestemmelsene i dette kapittel, herunder om skattlegging i boligsameier og levering av lignings­ oppgaver fra slike. § 8­1 tredje ledd siste punktum skal lyde: Overstiger fradragsberettigede kostnader til planering 10 000 kroner, skal fradraget fordeles etter § 14­82. § 8­1 fjerde ledd oppheves. Nåværende § 8­1 femte til niende ledd blir nytt fjerde til åttende ledd. § 8­1 nytt niende ledd skal lyde: Den kapitaliserte verdi av føderådsytelser anses ikke som en del av kostprisen ved erverv av fast eiendom og eiendeler knyttet til denne ved fordeling av inngangsver­ di på de enkelte eiendeler som følger overdragelsen. § 8­3 annet ledd første punktum skal lyde: Avsetningsbeløpet kan for det enkelte år sammen med andre fradragsberettigede fondsavsetninger utgjøre høyst 80 prosent av det beløp inntekten av reindrift eventuelt ved gjennomsnittsligning etter § 14­81 blir fastsatt til. § 8­3 femte ledd første punktum skal lyde: Beløp som det er gitt fradrag for etter bestemmelsene foran, skal legges til skattyterens inntekt -- eventuelt ved gjennomsnittsligning etter § 14­81 -- for det året eller de årene midlene på bankkontoen heves. § 8­15 annet ledd første punktum skal lyde: Renteinntekter, gevinster ved realisasjon av aksjer, gevinster som følge av kurssvingninger på valuta og and­ re finansielle inntekter er skattepliktige, med mindre skattefritak følger av § 2­38. § 8­15 annet ledd tredje punktum skal lyde: Skatteplikten eller fradragsretten gjelder likevel ikke gevinst eller tap ved realisasjon av aksje eller andel som nevnt i § 8­11 første ledd d­g. § 8­15 annet ledd nytt fjerde, femte og sjette punktum skal lyde: En andel av gevinster som følge av kurssvingninger på fordringer og gjeld i utenlandsk valuta tilsvarende forholdet mellom selskapets balanseførte finanskapital og totalkapital er skattepliktig. En tilsvarende andel kostnader og tap som følge av kurssvingninger på ford­ ringer og gjeld i utenlandsk valuta er fradragsberettiget. Ved beregningen skal eiendelenes verdi fastsettes til gjennomsnittet av verdien ved inntektsårets begynnelse og verdien ved inntektsårets avslutning. Nåværende § 8­15 annet ledd fjerde til syvende punk­ tum blir § 8­15 annet ledd nytt syvende til tiende punk­ tum. § 8­15 tredje ledd femte og nytt sjette punktum skal lyde: Konto for skattlagt inntekt skal reguleres med finans­ inntekter og ­tap som er unntatt fra beskatning eller fra­ dragsføring etter § 2­38, jf. annet ledd. Kontoen skal vi­ dere reguleres med gevinst eller tap ved realisasjon av aksje som nevnt i § 8­11 første ledd g. § 8­15 tredje ledd nytt syvende til niende punktum skal ly­ de: Gevinst ved overføring til nærstående skal ikke med­ regnes ved regulering etter femte og sjette punktum. Som nærstående regnes person eller selskap med direkte eller indirekte eierinteresse i det overdragende selskapet, samt slik persons foreldre, søsken, barn, barnebarn, ek­ tefelle, samboer, ektefelles foreldre og samboers forel­ dre. Videre medregnes selskaper som selskaper og per­ soner som nevnt i forrige punktum har direkte eller indi­ rekte eierinteresse i. § 8­15 tredje ledd nytt tiende punktum skal lyde: Ved beregning av gevinst eller tap etter sjette punk­ tum skal utgangsverdien reduseres med aksjens andel av netto konsernbidrag bestående av ubeskattet inntekt, som underliggende selskap har mottatt for de to siste regn­ skapsårene. § 8­15 syvende ledd første punktum skal lyde: Dersom selskap som nevnt i § 8­10 har en egenkapi­ talandel som utgjør mer enn 70 prosent av summen av gjeld og egenkapital i henhold til balansen ved det regn­ skapsmessige årsoppgjør, skal den delen av egenkapita­ len som overstiger 70 prosent, multiplisert med en norm­ rente, anses som skattepliktig inntekt etter annet ledd første punktum. § 8­17 annet ledd annet og tredje punktum skal lyde: Utgangsverdien ved dette inntektsoppgjøret fastsettes til summen av kostpris for selskapets finansielle eiende­ ler som ville vært fritatt fra beskatning ved realisasjon 26. nov. -- Voteringer 2004 153 etter § 2­38, jf. § 8­15 annet ledd, kostpris av selskapets aksjer som nevnt i § 8­11 første ledd g og markedsverdi­ en av selskapets øvrige eiendeler, fratrukket gjeld. Inn­ gangsverdien fastsettes til saldoen på kontoen for tilba­ keholdt skattlagt inntekt i selskapet ved uttredelsesårets begynnelse, tillagt tidligere innbetalt aksjekapital og overkurs. § 8­17 tredje ledd skal lyde: Selskapet anses ikke trådt ut etter første ledd b dersom brudd på vilkårene etter § 8­11, § 8­12 og § 8­13 første og annet ledd rettes innen to måneder etter at bruddet oppsto. Dersom bruddet er uvesentlig eller skyldes for­ hold utenfor selskapets kontroll, anses ikke selskapet trådt ut av ordningen dersom bruddet rettes innen to må­ neder etter det tidspunktet selskapet burde ha oppdaget bruddet. Ligningskontoret kan forlenge fristen for retting dersom selskapet godtgjør at det vil medføre særlige ulemper å rette bruddet innen fristen. Første og annet punktum gjelder ikke ved gjentatt brudd på vilkår i § 8­ 12 og § 8­ 13 første og annet ledd innen tre år regnet fra det tidspunktet forrige brudd ble rettet. Denne bestem­ melse forlenger ikke fristene etter § 8­11 fjerde og femte ledd. § 8­18 annet ledd oppheves. Nåværende tredje og fjerde ledd blir nytt annet og tredje ledd. § 8­19 oppheves. § 9­3 annet ledd innledningen skal lyde: Gevinst ved realisasjon av boligeiendom, herunder våningshus på gårdsbruk, selveierleilighet, andelsleilig­ het, aksjeleilighet og obligasjon med tilhørende borett, er unntatt fra skatteplikt når følgende betingelser er oppfylt: § 9­3 sjette ledd første punktum skal lyde: Gevinst ved realisasjon av alminnelig gårdsbruk eller skogbruk til personer som er arveberettiget etter lov av 3. mars 1972 nr. 5 om arv m.m. kapittel 1 eller 2, er fri­ tatt for skatteplikt når vederlaget ikke overstiger tre fjer­ dedeler av antatt salgsverdi, og eieren har eid eiendom­ men i minst ti år når realisasjonen finner sted eller avta­ les. § 10­10 første ledd første punktum skal lyde: (1) Bestemmelsene i §§ 10­11 til 10­13 gjelder for ak­ sjonærer og deltakere i likestilt selskap og sammenslut­ ning etter § 10­1, samt i tilsvarende utenlandske selska­ per mv. § 10­12 skal lyde: § 10­12 Fradrag for skjerming (1) Personlig skattyter som har alminnelig skatteplikt til Norge for mottatt utbytte, gis fradrag for skjerming i alminnelig inntekt. Dette gjelder bare dersom utbyttet er lovlig utdelt fra selskapet. Fradraget kan ikke overstige aksjonærens utbytte for det aktuelle år, knyttet til den en­ kelte aksje. Dersom skjermingen overstiger årets utbytte, kan ubenyttet skjerming fremføres til fradrag i senere års utbytte på samme aksje. Fremføringsretten omfatter ikke skjermingsfradrag som ikke er benyttet som følge av at utbyttet er fritatt for skatteplikt etter § 10­11 syvende ledd. Utdeling fra obligasjonsfond gir ikke rett til fra­ drag for skjerming. (2) Skjermingen beregnes for den enkelte aksje, og settes til aksjens skjermingsgrunnlag multiplisert med en skjermingsrente. Skjermingsgrunnlaget settes til aksjens inngangsverdi, jf. § 10­32 annet ledd, tillagt aksjens ube­ nyttede skjermingsfradrag fra tidligere år. Skjermings­ renten fastsettes av departementet i forskrift. Skjermin­ gen tilordnes eier av aksjen 31. desember i inntektsåret. (3) Første ledd gjelder tilsvarende for dødsbo, samt for konkursbo der konkursdebitor er en fysisk person. (4) Departementet kan ved forskrift bestemme at an­ delskapital i samvirkeforetak under en viss beløpsgrense, ikke kan danne grunnlag for skjerming etter denne be­ stemmelsens første og annet ledd. §§ 10­20 til og med 10­25 oppheves. § 10­30 skal lyde: (1) Bestemmelsene i §§ 10­31 til 10­37 gjelder for ak­ sjer i aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper. Likt med aksje regnes grunnfondsbevis, medlemskap og andre an­ deler i selskap og sammenslutning som omfattes av § 10­ 1, samt i tilsvarende utenlandske selskaper mv. Bestem­ melsen gjelder ikke for aksje i boligselskap som nevnt i § 7­3. (2) Bestemmelsene i § 10­31 og § 10­32 første ledd får anvendelse på fortrinnsrett til tegning av aksje og til­ delingsbevis. § 10­30 tredje ledd oppheves. Nåværende fjerde ledd blir tredje ledd. § 10­31 første ledd skal lyde: (1) Gevinst ved realisasjon av aksje regnes som skat­ tepliktig inntekt, jf. §§ 5­20, 5­30 og kapittel 9. Ubenyttet skjerming, jf. § 10­12, kan føres til fradrag i gevinst ved realisasjon av aksjen. § 10­31 tredje ledd oppheves. § 10­32 annet ledd skal lyde: (2) Dersom ikke annet er bestemt, settes aksjens inn­ gangsverdi til det beløp skattyter har betalt for aksjen, tillagt eventuelle kostnader som skattyter har hatt til mekler eller lignende ved anskaffelse av aksjen. § 10­32 fjerde, femte og sjette ledd oppheves. Ny § 10­33 skal lyde: § 10­33 Skattemessig kontinuitet ved arv og gave av visse aksjer og andeler (1) Ved arv eller gave av aksje og andel i selskap som nevnt i § 10­10, jf. § 10­1, fra person omfattet av § 10­12 til arving eller gavemottaker som omfattes av § 10­12, trer arvingen eller gavemottakeren inn i arvelaters eller givers inngangsverdi, skjermingsgrunnlag, ubenyttet skjermingsfradrag og øvrige skattemessige posisjoner tilknyttet aksjen eller andelen. 26. nov. -- Voteringer 2004 154 (2) Dødsbo skal tre inn i arvelaters inngangsverdi, skjermingsgrunnlag, ubenyttet skjermingsfradrag og øv­ rige skattemessige posisjoner tilknyttet aksjen eller ande­ len. Det samme gjelder for gjenlevende ektefelle som overtar boet uskiftet, i den utstrekning aksjene eller an­ delene skal anses som arvet. Den som erverver aksje eller andel ved utlodning av dødsbo, trer inn i inngangs­ verdi, skjermingsgrunnlag, ubenyttet skjermingsfradrag og øvrige skattemessige posisjoner tilknyttet aksjen eller andelen som gjaldt for dødsboet. (3) Gevinst på givers hånd som følge av gavesalg til mottaker, legges til den inngangsverdi mottaker trer inn i etter reglene i første og annet ledd. § 10­34 annet ledd annet punktum skal lyde: Endringen settes til årets skattepliktige inntekt før mottatt konsernbidrag som er skattepliktig etter § 10­3 første ledd første punktum, fratrukket avsatt utbytte, utlignet skatt på selskapets alminnelige inntekt etter fradrag av utlignet skatt som faller på mottatt skatte­ pliktig konsernbidrag, godtgjørelse etter § 10­12, refu­ sjon etter § 16­50, utlignet skatt på grunnrenteinntekt etter § 18­3 og utlignet skatt etter petroleumsskattelo­ ven § 5. § 10­34 annet ledd femte til syvende punktum opphe­ ves. § 10­34 sjette ledd skal lyde: Departementet kan gi forskrift om at inngangsverdien på fondsandeler i nærmere fastsatte tilfeller skal regule­ res med endring i skattlagt kapital også i aksjeselskaper eller allmennaksjeselskaper som fondet eier aksjer i. § 10­34 skal lyde: (1) Den enkelte aksjes kostpris og ubenyttet skjerming fra tidligere år skal endres i følgende tilfeller: a. ved fondsemisjon med økning av antall aksjer i selska­ pet, b. når antall aksjer i selskapet økes ved at den enkelte ak­ sje splittes i flere aksjer, c. når antall aksjer i selskapet reduseres ved at et antall aksjer gjøres om til en ny aksje, d. ved skattefri fusjon for så vidt gjelder kostpris og skjer­ ming for aksjene i det overdragende selskapet, som skal omfordeles på vederlag i form av aksjer i det over­ takende selskap eller i det overtakende selskaps mor­ selskap, e. ved skattefri fisjon for så vidt gjelder kostpris og skjerming for innløste aksjer i det overdragende (fi­ sjonerende) selskapet, som skal omfordeles på veder­ lag i form av aksjer i det eller de overtakende (utfi­ sjonerte) selskap eller i overtakende selskaps morsel­ skap, f. for skattefri fisjon som gjennomføres uten innløsning av aksjer, for så vidt gjelder kostpris og skjerming for aksjene i det overdragende selskap som skal omfor­ deles på vederlag i form av aksjer i det eller de over­ takende selskap eller i overtakende selskaps morsel­ skap. (2) Når det har skjedd en slik omfordeling, skal sel­ skapet uten ugrunnet opphold, og senest ved utgangen av omfordelingsåret, sende melding om omfordelingen til ligningskontoret for selskapets kontorkommune. Dette gjelder likevel ikke selskap som omfattes av ligningslo­ ven § 6­11 nr. 1­3. Selskaper som er vedtatt overført til sentral ligning, skal sende melding om omfordelingen til Sentralskattekontoret for storbedrifter. Departementet kan gi nærmere regler om omfordelingsmelding etter denne bestemmelse. (3) Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om omfordeling av aksjers kostpris og ubenyttet skjer­ ming fra tidligere år. Overskriften i § 10­50 skal lyde: Bonus fra samvirkeforetak § 10­50 første ledd annet punktum oppheves. Nåvæ­ rende tredje og fjerde punktum blir nytt annet og tredje punktum. § 10­51 oppheves. § 10­67 første ledd skal lyde: For deltaker som ikke omfattes av § 10­12 første og tredje ledd, er mottatt utbytte ikke skattepliktig i den ut­ strekning det samlede utbyttet ligger innenfor den samle­ de inntekten som er skattlagt i medhold av § 10­65. § 10­67 nytt annet ledd skal lyde: For deltaker som nevnt i § 10­12 første og tredje ledd, skal 72 prosent av mottatt utbytte, etter at utbyttet er økt med den andel av aksjonærens fradrag etter § 16­20 an­ net ledd som vedrører utbyttet, legges til grunn som ut­ bytte ved beskatningen. § 10­68 første ledd første punktum skal lyde: (1) Ved realisasjon av aksje skal aksjens inngangsver­ di opp­ eller nedreguleres med endring i selskapets be­ skattede inntekt gjennom deltakerens eiertid. § 10­68 nytt annet ledd skal lyde: (2) Første ledd gjelder ikke deltaker som nevnt i § 10­ 12 første og tredje ledd. § 11­7 fjerde ledd oppheves. Nåværende femte ledd blir fjerde ledd. § 11­8 annet ledd annet punktum skal lyde: Det samme gjelder tillegg til fradragsramme i henhold til overgangsregler til skattereformen, fremførbart under­ skudd etter oppfylt fradragsramme i kommandittselska­ pet, jf. § 10­43 fjerde ledd, differansesaldoer knyttet til driftsmidler som nevnt i § 14­ 41 første ledd a­d og diffe­ ranse som nevnt i § 11­7 fjerde ledd første punktum. § 12­12 annet ledd bokstav d skal lyde: d. avgitt fradragsberettiget konsernbidrag, 26. nov. -- Voteringer 2004 155 § 12­12 tredje ledd bokstav d skal lyde: d. mottatt skattepliktig konsernbidrag, § 14­6 første ledd siste punktum oppheves. § 14­6 femte ledd oppheves. § 14­7 tredje ledd oppheves. § 14­81 oppheves. Nåværende § 14­82 og § 14­83 blir § 14­81 og § 14­ 82. Ny § 14­90 med deloverskrift skal lyde: Generelle skatteposisjoner og skattemotiverte trans­ aksjoner § 14­90. Bortfall eller oppgjør av generelle skatteposisjo­ ner ved skattemotiverte transaksjoner Denne paragraf gjelder selskap eller sammenslutning som nevnt i § 2­2 første ledd a­e og som har skatteposisjon uten tilknytning til eiendel eller gjelds­ post. Når slikt selskap mv. er part i fusjon eller fisjon eller får endret eierforhold som følge av fusjon, fisjon el­ ler annen transaksjon, og det er sannsynlig at utnyttelse av den generelle skatteposisjonen er det overveiende mo­ tiv for transaksjonen, skal posisjonen a. falle bort dersom den representerer en skattefordel, el­ ler b. inntektsføres uten rett til avregning mot underskudd dersom den representerer en skatteforpliktelse. § 15­2 nytt annet ledd skal lyde: (2) Stortinget fastsetter hvert år satsen for skatt til det felleskommunale skattefondet. § 16­10 femte ledd nytt tredje punktum skal lyde: Ved sparing på boligsparekonto i annen EØS­ stat gis fradrag på grunnlag av dokumentasjon fra skattyter. § 16­30 første ledd siste punktum skal lyde: Eier­ og stemmekravet må være oppfylt sammenheng­ ende i en periode på to år som omfatter tidspunktet mor­ selskapet innvinner utbytte fra datterselskapet. § 18­3 fjerde ledd annet punktum skal lyde: Differansen fremføres med rente fastsatt av departe­ mentet i forskrift. Presidenten: Presidenten vil først la votere over samt­ lige mindretallsforslag som gjelder skatteloven, og be­ gynner med forslagene fra de minste fraksjonene. Det voteres over forslagene nr. 20 og 21, fra Kystpar­ tiet. Forslag nr. 20 lyder: «I lov av 26. mars 1999 nr. 14 om skatt på formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer: § 7­11 første ledd bokstav d første punktum skal ly­ de: Ved beregning av nettoinntekt etter bokstav a skal det gjøres et fradrag på 200 000 kroner i ligningsverdi­ en. Endringene trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2005.» Forslag nr. 21 lyder: «I lov om skatt av formue og inntekt av 26. mars 1999 nr. 14 gjøres følgende endring: Ny § 8­7 skal lyde: § 8­7 Fondsavsetning for eiere av fiskefartøy: Skattyter som driver fiskerivirksomhet med eget fiskefartøy, eller som leier ut slikt fartøy til andre som benytter fartøyet i fiskerivirksomhet, kan kreve fra­ drag i alminnelig inntekt for avsetning til fond etter reglene i denne bestemmelse. Avsetningen er begrenset oppad til 30 pst. av årets alminnelig inntekt av virksomhet som nevnt i foregå­ ende ledd. Krav om avsetning må fremmes innen utløpet av selvangivelsesfristen. Beløp som det er gitt fradrag for etter bestemmelse­ ne foran, skal legges til skattyterens inntekt for det året midlene dispenseres, og senest ved ligningen for det femte året etter at det ble gitt fradrag for beløpet. Departementet gir forskrift til utfylling og gjen­ nomføring av denne bestemmelsen. Endringene trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2005.» V o t e r i n g : Forslagene fra Kystpartiet ble mot 1 stemme ikke bi­ falt. Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 18, fra Senterpartiet og Kystpartiet. Forslaget lyder: «I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring: § 16­1 skal lyde: § 16­1 Fradrag i skatt for enslige (1) Enslig personlig skattyter som ikke bor i hus­ standsfellesskap med andre, gis fradrag i skatt og tryg­ deavgift når alminnelig inntekt ikke overstiger et beløp på 180 000 kroner. (2) Fradrag som nevnt i forrige ledd skal være 1 000 kroner. (3) Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av denne paragraf. Når særlige hensyn tilsier det, kan departementet utvide eller begrense kretsen av personer som har krav på fradrag etter den­ ne paragraf.» V o t e r i n g : Forslaget fra Senterpartiet og Kystpartiet ble mot 5 stemmer ikke bifalt. Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 16 og 17, fra Sosialistisk Venstreparti. Forslag nr. 16 lyder: «I lov 26. mai 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring: 26. nov. -- Voteringer Trykt 9/12 2004 2004 156 § 6­32 første ledd første punktum skal lyde: Minstefradraget fastsettes til et beløp som svarer til 29 pst. av summen av inntekt som omfattes av § 6­ 31.» Forslag nr. 17 lyder: «I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt på formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring: § 10­12 første ledd og nytt annet ledd skal lyde: (1) Godtgjørelse fastsettes til mottatt utbytte multi­ plisert med 11/28 av aksjonærens skattesats for almin­ nelig inntekt. (2) I følgende tilfeller fastsettes likevel godtgjørel­ sen til mottatt utbytte multiplisert med aksjonærens skattesats: c. Mottaker av utbytte er et aksjeselskap eller likestilt selskap etter § 10­1 første ledd. d. Mottatt utbytte til aktiv aksjonær, så langt utbyttet ikke overstiger den beregnede personinntekt som tilordnes aksjonæren fra selskapet i det inntektsår utbytte utdeles. Nåværende annet, tredje og fjerde ledd blir hen­ holdsvis tredje, fjerde og femte ledd. § 10­32 annet ledd skal lyde: (2) Inngangsverdien settes til anskaffelsesverdien, eventuelt med opp­ eller nedregulering med et beløp fastsatt etter § 10­34 eller § 10­35. Er beløp fastsatt etter § 10­34 positivt, skal inngangsverdien ved reali­ sasjon som nevnt i § 10­37, og realisasjon ved overfø­ ring av aksje til selskapet som har utstedt aksjen, regu­ leres med 11/28 av beløpet. Forrige punktum får ikke anvendelse for realisasjon foretatt av aksjeselskap eller likestilt selskap etter § 10­1 første ledd, for realisasjon av andel i verdipapirfond, eller ved realisasjon som nevnt i § 2­5 første ledd bokstav b og annet ledd bok­ stav a. Anskaffelsesverdien settes til det beløp skatt­ yter har betalt for aksjen dersom ikke annet er bestemt. II Endringene under I trer i kraft straks og med virk­ ning fra og med 10. november 2004.» V o t e r i n g : Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti ble med 65 mot 10 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 13.08.21) Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 13, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder: «I skatteloven gjøres følgende endring: I § 6­20 oppheves. II Endring under I trer i kraft straks og med virkning fra og med inntektsåret 2005.» V o t e r i n g s t a v l e n e viste at det var avgitt 13 stemmer for forslaget og 62 stemmer mot. (Voteringsutskrift kl. 13.08.43) May­Helen Molvær Grimstad (KrF) (fra salen): Eg stemde feil. Eg skulle ha stemt imot. Presidenten: Forslaget fra Fremskrittspartiet er da med 63 mot 12 stemmer ikke bifalt. Det voteres over forslagene nr. 11 og 12, fra Frem­ skrittspartiet og Kystpartiet. Forslag nr. 11 lyder: «I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt gjøres følgende endring: I § 6­32 nytt første ledd skal lyde: (1) Minstefradraget fastsettes til et beløp som svarer til 44 pst. av summen av inntekt som omfattes av § 6­ 31. Beregningsgrunnlag avrundes nedover til nærmes­ te tall som kan deles med 100. Stortinget fastsetter den nedre og øvre grense for minstefradrag. Stortinget kan fastsette en særskilt nedre grense for minstefradrag som beregnes av og gis i inntekt som omfattes av § 6­ 31 første ledd a, c eller d eller annet ledd. Skattyter som både har inntekt som nevnt i foregående punktum og inntekt som omfattes av § 6­31 første ledd b, gis det høyeste av a) minstefradrag beregnet med særskilt nedre grense, men uten at minstefradrag beregnes av inntekt omfattet av § 6­31 første ledd b, eller b) minstefradrag beregnet av samlet inntekt, men uten at særskilt nedre grense kommer til anvendelse. II Endring under I trer i kraft straks og med virkning fra og med inntektsåret 2005.» Forslag nr. 12 lyder: «I skatteloven gjøres følgende endring: I § 6­81 skal lyde: § 6­81. Særfradrag for alder og uførhet m.v. (2) Særfradrag for alder gis etter følgende regler: Fra og med den måned skattyter fyller 70 år, gis det et særfradrag i alminnelig inntekt på 1 697 kroner pr. påbegynt måned. Ektefeller har til sammen rett til sam­ me særfradrag som en enslig. Bestemmelsen i a gjelder tilsvarende når skattyter etter fylte 67 år tar ut alderspensjon etter § 19­6 i folke­ trygdloven. Tar skattyteren bare ut en del av full alders­ pensjon, reduseres særfradraget tilsvarende. Tar begge ektefeller ut deler av full alderspensjon, er den høyeste pensjonsandelen avgjørende for denne reduksjonen. Dersom begge ektefeller har alderspensjon fra fol­ ketrygden, fordeles særfradraget med en halvpart på hver. (2) Fra og med den måned skattyter mottar forelø­ pig uførestønad etter folketrygdloven § 12­16 eller uførepensjon fordi ervervsevnen er satt ned med minst 2/3, gis det et særfradrag i alminnelig inntekt på 1 697 kroner pr. påbegynt måned. (3) Andre skattytere enn nevnt i første og annet ledd som har mottatt rehabiliteringspenger, foreløpig uføre­ Forhandlinger i Odelstinget nr. 11 26. nov. -- Voteringer O 2004--2005 2004 157 stønad eller attføringspenger etter folketrygdloven eller uførepensjon etter nevnte lov eller andre lover, skal for hver påbegynt måned slike ytelser er mottatt ha et særfradrag lik halvparten av månedsfradraget etter første ledd a første punktum. (4) Reglene om ektefeller i denne paragraf gjelder tilsvarende for samboere som omfattes av § 2­16. (5) Departementet kan gi forskrift om fordelingen av særfradrag etter denne paragraf. II Endring under I trer i kraft straks og med virkning fra og med inntektsåret 2005.» V o t e r i n g : Forslagene fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet ble med 62 mot 13 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 13.09.23) Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 7 og 8, fra Arbeiderpartiet. Forslag nr. 7 lyder: I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer: I § 10­12 første ledd og nytt andre ledd skal lyde: (1) Godtgjørelse fastsettes til mottatt utbytte multi­ plisert med 12/28 av aksjonærens skattesats for almin­ nelig inntekt. (2) I følgende tilfeller fastsettes likevel godtgjørel­ sen til mottatt utbytte multiplisert med aksjonærens skattesats: a) Mottaker av utbyttet er et aksjeselskap eller likestilt selskap etter § 10­1 første ledd. b) Mottatt utbytte til aktiv aksjonær, så langt utbyttet ikke overstiger den beregnede personinntekt som tilordnes aksjonæren fra selskapet i det inntektsår utbyttet utdeles. c) For den del av samlet utbytte til aksjonæren som ikke overstiger 10 000 kroner (bunnfradrag). Nåværende annet, tredje og fjerde ledd blir hen­ holdsvis tredje, fjerde og femte ledd. § 10­32 annet ledd skal lyde: (2) Inngangsverdien settes til anskaffelsesverdien, eventuelt med opp­ eller nedregulering med et beløp fastsatt etter § 10­34 eller § 10­35. Er beløp fastsatt etter § 10­34 positivt, skal inngangsverdien ved rea­ lisasjon som nevnt i § 10­37, og realisasjon ved over­ føring av aksje til selskapet som har utstedt aksjen, reguleres med 12/28 av beløpet. Forrige punktum får ikke anvendelse på realisasjon foretatt av aksjesel­ skap og likestilt selskap etter § 10­1 første ledd, ved realisasjon av andel i verdipapirfond, eller ved reali­ sasjon som nevnt i § 2­5 første ledd bokstav b og an­ net ledd bokstav a. Anskaffelsesverdien settes til det beløp skattyter har betalt for aksjen dersom ikke an­ net er bestemt. II Endringene under I trer i kraft straks med virkning for realisasjon og for utbytte besluttet utdelt fra og med 2. november 2004.» Forslag nr 8 lyder: «I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer: I § 12­16 andre ledd oppheves. Nåværende tredje ledd blir nytt andre ledd. § 12­17 oppheves. II Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2005.» V o t e r i n g : Forslagene fra Arbeiderpartiet ble med 57 mot 19 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 13.09.48) Presidenten: Det voteres over forslag nr 6, fra Ar­ beiderpartiet og Kystpartiet. Forslaget lyder: «I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer: I § 6­20 fjerde ledd annet punktum skal lyde: Fradrag kan samlet gis med inntil 2 200 kroner eller med en forholdsmessig del av dette beløpet når fra­ dragsberettiget kontingent er betalt for bare en del av inntektsåret. II Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2005.» V o t e r i n g : Forslaget fra Arbeiderpartiet og Kystpartiet ble med 56 mot 20 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 13.10.09) Presidenten: Det voteres over forslag nr. 5, fra Frem­ skrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet. Forslaget lyder: «I skatteloven gjøres følgende endring: I § 14­43 første ledd litra d. skal lyde: d. personbiler, traktorer, maskiner, redskap, instru­ menter, inventar mv. -- 25 pst. II Endring under I trer i kraft straks og med virkning fra og med inntektsåret 2005.» V o t e r i n g : Forslaget fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstre­ parti og Kystpartiet ble med 53 mot 23 stemmer ikke bi­ falt. (Voteringsutskrift kl. 13.10.34) 11 26. nov. -- Voteringer 2004 158 Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 3 og 4, fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslag nr. 3 lyder: «I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring: I § 6­50 oppheves. II Endringen under I trer i kraft straks med virkning f.o.m. inntektsåret 2005.» Forslag nr. 4 lyder: «I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer: I § 4­12 andre, tredje, fjerde og sjette ledd skal lyde: (2) Aksje notert på SMB­listen ved Oslo Børs verd­ settes til kursverdien 1. januar i ligningsåret. (3) Ikke børsnotert aksje verdsettes til aksjens for­ holdsmessige andel av aksjeselskapets eller allmenn­ aksjeselskapets samlede skattemessige formuesverdi 1. januar året før ligningsåret fordelt etter pålydende. (4) Ikke­børsnotert aksje i utenlandsk selskap verd­ settes til aksjens antatte salgsverdi 1. januar i lignings­ året. Aksjen skal verdsettes etter tredje ledd når skatt­ yteren krever dette og kan sannsynliggjøre selskapets skattemessige fomuesverdi. (6) Grunnfondsbevis i sparebank, gjensidig forsi­ kringsselskap, kreditt­ og hypotekforening og selv­ eiende finansieringsforetak verdsettes til kursverdien 1. januar i ligningsåret. Er kursen ikke notert eller kjent, settes verdien til den antatte salgsverdi. § 4­13 første ledd skal lyde: (1) For aksjeselskap eller allmennaksjeselskap som er stiftet året før ligningsåret, settes aksjeverdien til summen av aksjenes pålydende beløp og overkurs. Er stiftelsen skjedd ved overgang fra personlig firma til aksjeselskap eller allmennaksjeselskap, legges verdien 1. januar i ligningsåret til grunn, fastsatt i samsvar med § 4­12 tredje ledd. II Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2005.» V o t e r i n g : Forslagene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstre­ parti ble med 47 mot 27 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 13.10.56) Presidenten: Det voteres over forslag nr. 2, fra Arbei­ derpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet. For­ slaget lyder: «I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring: I § 5­15 andre ledd fjerde punktum oppheves. II Endringene under trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2005.» V o t e r i n g : Forslagene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstre­ parti og Senterpartiet ble med 43 mot 33 stemmer ikke bi­ falt. (Voteringsutskrift kl. 13.11.21) Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Arbei­ derpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet. Forslaget lyder: «I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring: § 6­83 første ledd nytt 3. puktum skal lyde: Kravet til minste kostnads­ og fradragsnivå gjelder ikke tilsynskostnader på grunn av forsørget barns syk­ dom eller annen varig svakhet.» V o t e r i n g : Forslaget fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstrepar­ ti, Senterpartiet og Kystpartiet ble med 42 mot 34 stem­ mer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 13.11.48) Presidenten: Vi skal så over til votering over innstil­ lingen under skatteloven. Her står det forskjellige fraksjo­ ner bak nesten annenhver paragraf. For å redusere antallet voteringer vil presidenten la votere samlet over de para­ grafer som samme fraksjon ønsker å gå imot. Vi begynner med de paragrafer osv. som den største fraksjonen, Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet, går imot. Det er § 5­15 førs­ te ledd e nr. 1, § 6­83 første ledd, § 8­1 tredje ledd siste punktum og nytt niende ledd, § 8­3 annet ledd første punktum og femte ledd første punktum, § 9­3 annet ledd og sjette ledd første punktum, § 10­50 første ledd annet punktum, § 10­51, § 14­6 første ledd siste punktum og femte ledd, § 14­7 tredje ledd og § 14­81. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes med 42 mot 34 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 13.13.11) Presidenten: Det voteres så over de paragrafer osv. som Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senter­ partiet går imot. Det er § 1­2 tredje ledd, § 4­12 første, an­ net og sjuende ledd, § 6­11, Kapittel 7, §§ 7­1, 7­2, 7­3, 7­ 10 og 7­11, § 8­1 fjerde ledd og § 15­2 nytt annet ledd. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes med 43 mot 33 stemmer. (Votering kl. 13.13.55) Presidenten: Det voteres over en paragraf som Arbei­ derpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet går imot. Det er § 6­15. 26. nov. -- Voteringer 2004 159 V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes med 46 mot 30 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 13.14.24) Presidenten: Det voteres så over § 6­50 annet ledd nytt tredje punktum, fjerde ledd annet punktum og sjette ledd. Her vil Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti gå imot. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes med 47 mot 29 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 13.14.53) Presidenten: Det voteres over § 6­13 og § 6­44. Her går Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kystpartiet imot. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes med 51 mot 24 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 13.15.28) Presidenten: Det voteres så over de paragrafene som Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kystparti­ et går imot. Det er § 5­2, Ny § 5­22, § 10­10, § 10­12, § 10­30, § 10­31, § 10­32, Ny § 10­33, § 10­34, § 10­67 og § 10­68. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes med 52 mot 23 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 13.16.17) Presidenten: Det voteres over de paragrafer som Fremskrittspartiet og Kystpartiet er imot. Det er Ny § 2­ 38, § 8­15 annet ledd første og tredje punktum, § 8­ 15 tredje ledd femte til tiende punktum, § 8­17 annet ledd, § 8­18, § 8­19, §§ 10­20 til 10­25, § 10­34 annet og sjette ledd, § 11­8, § 12­12, § 14­90 og § 16­30. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes med 63 mot 13 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 13.17.09) Presidenten: Til slutt voteres det over de paragrafer som SV går imot. Det er § 5­13, § 6­12, § 8­15 annet ledd nytt fjerde, femte og sjette punktum, § 8­15 syvende ledd og § 8­17 tredje ledd. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes med 64 mot 11 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 13.17.43) Presidenten: Det voteres over de paragrafer osv. un­ der XIV som det nå ikke er votert over. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Videre var innstillet: XV I lov 24. mars 2000 nr. 16 om foretakspensjon gjøres følgende endring: § 1­1 annet ledd skal lyde: (2) Pensjonsordning etter loven her kan opprettes ved avtale med a. selskap som har tillatelse fra norske myndigheter til å drive virksomhet her i riket som livsforsikringsselskap, b. selskap som er hjemmehørende i en annen stat innen­ for EØS­området og som har adgang til å drive livsfor­ sikringsvirksomhet i Norge, c. pensjonskasse som er forsikringsteknisk oppbygget og godkjent av Kredittilsynet, d. pensjonskasse etablert i annen stat innenfor EØS­om­ rådet etter nærmere bestemmelser gitt av Kongen. XVI I lov 24. november 2000 nr. 84 om innskuddspensjon i arbeidsforhold (innskuddspensjonsloven) gjøres følgen­ de endring: § 2­2 skal lyde: Pensjonsordning etter loven her kan opprettes ved av­ tale med a. institusjon som har tillatelse fra norske myndigheter til å drive virksomhet her i riket som bank, livsforsik­ ringsselskap, pensjonskasse eller forvaltningsselskap for verdipapirfond, b. kredittinstitusjon, livsforsikringsselskap eller forvalt­ ningsselskap for verdipapirfond som er hjemmehøren­ de i en annen stat innenfor EØS­ området og som har adgang til å drive tilsvarende virksomhet som nevnt i bokstav a her i riket, c. pensjonskasse etablert i annen stat innenfor EØS­om­ rådet etter nærmere bestemmelser gitt av Kongen. XVII I lov 12. desember 2003 nr. 108 om kompensasjon for merverdiavgift til kommuner, fylkeskommuner mv. gjø­ res følgende endringer: § 3 annet ledd skal lyde: Det ytes også kompensasjon for merverdiavgift betalt ved innførsel av varer fra utlandet, Svalbard og Jan May­ en og for merverdiavgift ved kjøp av tjenester fra utlan­ det, Svalbard og Jan Mayen. § 9 skal lyde: Kompensasjon etter denne lov skal utbetales innen 3 uker etter at fristen etter § 7 for å sende inn oppgave er utløpt. Dersom kompensasjonsoppgaven mottas etter ut­ løpet av fristen i § 7 skal kravet avvises. Med de begrens­ 26. nov. -- Voteringer 2004 160 ninger som følger av § 10 kan kravet tas med i oppgaven for en senere periode. For krav som tas med i oppgaven for en senere periode, skal kompensasjon utbetales innen 3 uker etter at fristen for denne perioden er utløpt. § 10 tredje ledd skal lyde: For virksomheter som nevnt i § 2 bokstav a er forel­ delsesfristen sammenfallende med fristen for å sende inn oppgave for neste periode. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Videre var innstillet: XVIII Ikrafttredelse Endringene under VIII § 9­6 nr. 5 bokstav c og d trer i kraft straks med virkning for klagesaker som Sivilom­ budsmannen har avgitt uttalelse i fra og med 1. januar 2000. Endringene under XIV § 8­15 annet ledd første punk­ tum og tredje punktum, § 8­17 annet ledd annet og tredje punktum, § 8­19, § 10­34 annet ledd annet punktum og femte punktum og sjette ledd, trer i kraft straks med virk­ ning fra og med inntektsåret 2004. Endringene under XIV § 10­34 annet ledd sjette og syvende punktum trer i kraft straks med virkning for re­ alisasjoner som skjer fra og med 26. mars 2004. Endringene under XIV ny § 2­38 og § 8­15 tredje ledd femte punktum og nytt sjette punktum trer i kraft straks med virkning for utbytte som innvinnes fra og med inn­ tektsåret 2004 og gevinster og tap som realiseres fra og med 26. mars 2004. Endringene under XIV § 8­15 tredje ledd nytt syvende til tiende punktum, § 11­7 fjerde ledd, § 11­8 annet ledd annet punktum og ny § 14­90 trer i kraft straks med virk­ ning fra og med 6. oktober 2004. Endringene under IV § 3 annet ledd første punktum, VI, VIII § 6­6 bokstav g, XII, XIV § 2­30 første ledd bokstav k nr. 1 og 2 trer i kraft straks. Endringene under VIII § 6­11 nr. 1 bokstav b og nr. 4 bokstav b og § 6­16 bokstav c, XIII, XIV § 4­12, § 5­13 første og annet ledd, § 5­15 første ledd bokstav e nr. 1, § 6­3 fjerde ledd annet punktum, § 6­11, § 6­12 annet ledd, § 6­13 første ledd, § 6­15, § 6­32 første ledd, § 6­44 første ledd annet punktum, § 6­50 annet ledd nytt tredje punktum, fjerde ledd annet punktum og sjette ledd, § 6­ 80, § 6­83 første ledd, § 6­90 første ledd bokstav c, kapit­ tel 7, § 8­1 tredje ledd siste punktum, fjerde ledd og nytt niende ledd, § 8­3 annet ledd først punktum og femte ledd første punktum, § 8­15 annet ledd nytt fjerde, femte og sjette punktum og syvende ledd første punktum, § 8­ 17 tredje ledd, § 8­18 annet ledd, § 9­3 annet ledd innled­ ningen og sjette ledd, §§ 10­20 -- 10­25, § 10­50, § 10­ 51, § 12­12 annet ledd bokstav d og tredje ledd bokstav d, § 14­6 første ledd siste punktum og femte ledd, § 14­7 tredje ledd, § 14­81, § 16­10 femte ledd nytt tredje punk­ tum, § 16­30 første ledd siste punktum og § 18­3 fjerde ledd annet punktum trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2005. Endringene under II, XIV § 1­2 tredje ledd og § 15­2 nytt annet ledd trer i kraft straks med virkning for skatt fra og med inntektsåret 2005. Endringene under V § 5 første ledd nr. 1 bokstav c og ny bokstav e, nr. 2 og nr. 3, § 5 a annet ledd nr. 7, ny nr. 8 og ny nr. 9, § 5 b første ledd nr. 5, VIII § 10­1 nr. 1 bok­ stav d, XIV § 5­1 nytt tredje ledd og XVII trer i kraft straks med virkning fra 1. januar 2005. Endringene under I, III, V § 16 første ledd ny nr. 15, VII, VIII § 6­10 nr.1, IX, X, XI, XIV § 6­46 nytt fjerde ledd, XV og XVI gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Endringene under VIII § 3A­1 nr. 1 og § 3A­3 nr. 1 trer i kraft fra den tid departementet bestemmer. Endringene under VIII § 6­4 nr. 5, § 6­5 nr. 3, § 6­11 nr. 4, XIV § 5­2 nytt annet ledd, ny § 5­22, § 10­10 første ledd første punktum, § 10­12, § 10­30, § 10­31, § 10­32 annet, fjerde, femte og sjette ledd, ny § 10­33, § 10­34, § 10­67 første ledd og nytt annet ledd, § 10­68 første punktum og § 10­68 nytt annet ledd trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2006. Endringene under IV § 14 nytt femte ledd og § 15 nytt sjette ledd trer i kraft straks, med virkning for arv og gave hvor rådigheten, jf. arveavgiftsloven §§ 9 og 10, går over 1. januar 2006 eller senere. Presidenten: Det voteres først over XVIII tredje, fjer­ de og femte ledd. Her har Fremskrittspartiet og Kystpar­ tiet varslet et de går imot. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes med 63 mot 13 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 13.18.34) Presidenten: Det voteres så over de øvrige ledd under XVIII. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Videre var innstillet: XIX Overgangsregler Ved ikrafttredelse av endringer under XIV § 2­38 gjelder følgende overgangsregler: Overgangsregel A: For inntekt som innvinnes og tap som oppofres i tids­ rommet fra 6. oktober 2004 til 6. oktober 2006, skal peri­ oden for måling av kapital­ og stemmeandel etter § 2­38 tredje ledd b til d strekke seg fra 6. oktober 2004 til tids­ punktet for innvinningen eller oppofrelsen. For inntekt som innvinnes eller tap som oppofres før 6. oktober 2004, skal kapital­ og stemmeandelen på tidspunktet for innvinning eller oppofrelse være avgjørende. Denne 26. nov. -- Voteringer 2004 161 overgangsregelen skal bare anvendes dersom det er til gunst for skattyter. Overgangsregel B: (1) Selskap som nevnt i skatteloven § 2­38 første ledd kan kreve å få fastsatt skattepliktig gevinst for inntekts­ året 2004 på aksjer og andre eiendeler som omfattes av skatteloven § 2­38 annet ledd, etter en nettoberegning slik at skattepliktig gevinst settes lik netto gevinst fra­ trukket netto tap beregnet som angitt i a og b nedenfor. a. Selskapets netto gevinst fremkommer ved beregning av selskapets samlede gevinst innvunnet i perioden 1. ja­ nuar til 26. mars 2004 med fradrag for samlede tap ved realisasjon i samme periode av aksjer mv. som om­ fattes av skatteloven § 2­38 annet ledd. b. Selskapets netto tap fremkommer ved beregning av selskapets samlede tap ved realisasjon i perioden 26. mars til 31. desember 2004 av aksjer mv. som omfattes av skatteloven § 2­38 annet ledd som selskapet eide 25. mars 2004, med fradrag for sel­ skapets samlede gevinst innvunnet i perioden 26. mars til 31. desember 2004 av aksjer mv. som om­ fattes av skatteloven § 2­38 annet ledd som selska­ pet eide 25. mars 2004. Netto tap som nevnt i forrige punktum beregnes etter de regler som gjaldt 25. mars 2004. (2) Netto tap etter første ledd b kan ikke trekkes fra i andre inntektskilder enn netto gevinst etter første ledd a. Netto tap som overstiger netto gevinst etter første ledd faller bort med mindre det benyttes etter reglene i tredje ledd. (3) Netto tap som overstiger netto gevinst ved bereg­ ning av skattepliktig gevinst etter første ledd, kan trekkes fra i mottatt konsernbidrag med beløp tilsvarende skatte­ pliktig gevinst beregnet etter første ledd hos giverselska­ pet. Anvendelse av reglene i dette ledd er betinget av at giver og mottaker pr. 1. januar 2004 tilhørte samme kon­ sern, jf. skatteloven § 10­4. (4) Tap som nevnt i første ledd b som skyldes overfø­ ring mellom selskap som på realisasjonstidspunktet til­ hører samme konsern, jf. skatteloven § 10­ 4, skal ikke tas i betraktning ved beregning av skattepliktig gevinst etter disse regler. Retten til å ta hensyn til tap som nevnt i første ledd b ved beregning av skattepliktig gevinst etter første ledd, er betinget av at selskapet ikke innen 31. de­ sember 2005 erverver aksjer eller andre eiendeler som omfattes av skatteloven § 2­38 annet ledd i det selskap den tapsutløsende realisasjon gjelder. Erverv som nevnt i foregående punktum skal medføre omberegning av skat­ tepliktig gevinst etter første og tredje ledd, med virkning for inntektsåret 2005. (5) Selskap mv. som nevnt i skatteloven § 2­38 første ledd kan kreve fradrag for tap på aksjer som er realisert i perioden 26. mars 2004 til 31. desember 2005 ved likvi­ dasjon av aksjeselskap, allmennaksjeselskap eller tilsva­ rende selskap hjemmehørende i andre EØS­land, dersom likvidasjonen var vedtatt av det likviderende selskapets generalforsamling, jf. aksjeloven og allmennaksjeloven §§ 16­1, før 26. mars 2004. Likestilt med generalforsam­ lingsvedtak i forrige punktum er beslutning om oppløs­ ning fattet av tingretten etter aksjeloven og allmennak­ sjeloven §§ 16­15 og dom i medhold av aksjeloven og allmennaksjeloven §§ 16­19. Tap ved likvidasjon etter første punktum, jf. annet punktum, som realiseres i perio­ den 26. mars til 31. desember 2004 inngår i eventuell be­ regning av netto tap etter første ledd bokstav b. I den ut­ strekning tap ved likvidasjon etter første punktum, jf. an­ net punktum, ikke kommer til fradrag i netto gevinst etter første ledd bokstav a, kan tapet føres til fradrag etter skattelovens alminnelige regler. (6) Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjen­ nomføring av denne overgangsregel. Overgangsregel C: (1) Aksjeselskap og allmennaksjeselskap som har al­ minnelig skatteplikt til Norge, skal foreta inntektsføring i 2005 etter denne overgangsregel når selskapets general­ forsamling i dette inntektsåret har truffet beslutning om utdeling av ubeskattet inntekt, som nedenfor bestemt. Overgangsregelen skal, så langt den passer, også gjelde for likestilt selskap og sammenslutning som nevnt i skat­ teloven § 2­2 første ledd b­e. (2) Inntektsføring skal foretas når det oppstår under­ dekning ved at selskapets egenkapital i henhold til balan­ sen i årsoppgjøret for 2004 er lavere enn summen av: a. innbetalt aksjekapital, herunder overkurs, og en be­ regnet egenkapitalandel av netto positive midlertidige forskjeller mellom de verdiene som fremkommer i ba­ lansen i årsoppgjøret og selskapets skattemessige ver­ dier. Ved beregningen etter første punktum gjelder an­ net til fjerde punktum i skatteloven § 10­5 annet ledd og overgangsregel D tilsvarende. b. netto gevinst, etter fradrag for tap, som er innvunnet etter 25. mars 2004 og som ville vært skattepliktig etter de regler som gjaldt 25. mars 2004, i den ut­ strekning gevinst ikke skattlegges og tap ikke kommer til fradrag etter skatteloven § 2­38. Netto gevinst etter første punktum beregnes etter de regler som gjaldt 25. mars 2004. Beløpet som fastsettes etter første og annet punktum skal reduseres med skatten på det beløpet som er inntektsført etter denne over­ gangsregel. (3) Inntektsføring skal bare foretas så langt underdek­ ningen skyldes at: a. selskapet har avsatt til utbytte i selskapets årsoppgjør for 2004, eller b. selskapet har gitt konsernbidrag med virkning for inn­ tektsåret 2004, som overstiger selskapets alminnelige inntekt i 2004, eller c. selskapet i 2005 har besluttet å dele ut utbytte, jf. skat­ teloven § 10­11, som overstiger avsetningen til utbytte i årsregnskapet for 2004, eller d. selskapet i 2005 har besluttet å dele ut mer enn aksjens forholdsmessige andel av innbetalt aksjekapital, her­ under overkurs, ved nedsettelse av aksjekapitalen med innløsning av enkeltaksje. (4) Inntekten settes til et bruttobeløp som, etter at be­ regnet skatt av bruttobeløpet er trukket fra, tilsvarer det utbyttet eller konsernbidraget som er avsatt eller utdelt ut over grensen etter annet ledd, jf. tredje ledd. Inntekten 26. nov. -- Voteringer 2004 162 skal likevel settes ned i samsvar med bestemmelsene i femte og sjette ledd. (5) Inntekten reduseres med korreksjonsinntekt som selskapet må inntektsføre i 2004 og 2005 på grunn av ut­ delinger som selskapets generalforsamling har besluttet i 2005. (6) Inntekten som fremkommer etter fjerde og femte ledd, reduseres forholdsmessig med andelen av den sam­ lede utdeling, jf. tredje ledd, som tilfaller aksjonærer som ikke har rett til godtgjørelse etter skatteloven § 10­12 for det mottatte beløp. Det skal likevel ikke foretas inntekts­ reduksjon ved utdeling til aksjonær som nevnt i foregå­ ende punktum, i den utstrekning slik aksjonær lar inntek­ ten strømme gjennom ett eller flere ledd i en eierkjede, og inntekten i 2005 innvinnes som utbytte av aksjonærer som har rett til godtgjørelse etter skatteloven § 10­12 for det mottatte beløp. (7) Departementet kan i forskrift gi nærmere regler til utfylling og gjennomføring av denne overgangsregel. Overgangsregel D: For inntektsårene 2004 og 2005 skal følgende gjelde for selskap mv. som er omfattet av skatteloven § 10­5: (1) Differansen mellom regnskapsmessig og skatte­ messig verdi på aksjer og andre eiendeler som omfattes av skatteloven § 2­38 annet ledd, og som er i behold i selskapet ved utløpet av inntektsåret, skal anses som en midlertidig forskjell mellom regnskapsmessig og skatte­ messig verdi i forhold til skatteloven § 10­5 annet ledd. Skattemessig verdi etter første punktum beregnes etter de regler som gjaldt 25. mars 2004. (2) Ved anvendelse av skatteloven § 10­5 annet ledd annet punktum, skal det ved beregning av egenkapitalan­ delen av slike midlertidige forskjeller som omfattes av første ledd, ikke gjøres fradrag for en beregnet skattefor­ pliktelse knyttet til differansen mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier. (3) Departementet kan i forskrift gi nærmere regler til utfylling og gjennomføring av denne overgangsregel. Overgangsregel E: (1) Det skal ikke foretas realisasjonsoppgjør når per­ sonlig skattyter etter denne overgangsregel overfører samtlige av sine aksjer i samme selskap mot vederlag i aksjer i nystiftet aksjeselskap, allmennaksjeselskap eller tilsvarende selskap i andre EØS­ land, når det i henhold til stiftelsesdokumentet skjer en overføring av aksjene til dekning av hele eller deler av aksjekapitalen. Selskapet kan bare stiftes med innskudd av aksjer og kontanter. Ved stiftelsen må det mottakende selskap bli eier av minst 90 prosent av aksjekapitalen i de overførte selskaper. (2) Skattemessig inngangsverdi på overdragende skattyters vederlag i aksjer settes lik skattyters inngangs­ verdi på de overførte aksjer med tillegg av eventuelt kon­ tantinnskudd. Overdragende skattyters øvrige skatteposi­ sjoner knyttet til de overførte aksjer, herunder ervervs­ tidspunkt og skattemessig innbetalt aksjekapital, her­ under overkurs, videreføres på vederlagsaksjene. Mottakende selskap må videreføre overdragende aksjo­ nærers skattemessige inngangsverdier og ervervstids­ punkt knyttet til de overførte aksjer. (3) Denne overgangsregel kommer bare til anvendel­ se ved overføring av aksje hvor mottakende selskap er stiftet og melding om dette er sendt Foretaksregisteret innen 31. desember 2005. (4) Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av denne overgangsregel. Ved ikrafttredelse av endringene under XIV § 10­10 første ledd første punktum, § 10­12, § 10­30, § 10­31 første og tredje ledd og § 10­32 annet ledd gjelder føl­ gende overgangsregler: Avvikling av reglene om beregnet personinntekt for aksjonærer Bestemmelsene i skatteloven §§ 12­10 til 12­17 om beregnet personinntekt, får ikke anvendelse for aksjonær i aksjeselskap, herunder allmennaksjeselskap. Rett til fremføring av ubenyttet godtgjørelse Godtgjørelse som er opptjent før 1. januar 2006, men som ikke er kommet til fradrag i utlignet skatt av almin­ nelig inntekt, kan fremføres til fradrag i skatt av alminne­ lig inntekt i ti år etter at godtgjørelsen er opptjent. Følgende overgangsregel til de samme endringene trer i kraft straks, med virkning fra 1. januar 2005: Fastsettelse av aksjens skjermingsgrunnlag (1) Aksjens skjermingsgrunnlag etter §§ 10­12 og 10­ 31, jf. § 10­32, settes til aksjens historiske kostpris tillagt eventuelle RISK­beløp fra det tidsrommet aksjonæren har eid aksjen. (2) For aksjer med samlet negativt RISK­beløp som overstiger aksjens opprinnelige kostpris (negativ inn­ gangsverdi), settes aksjens skjermingsgrunnlag lik ak­ sjens negative inngangsverdi. Det skal ikke beregnes skjerming av negativt skjermingsgrunnlag. (3) For ikke­børsnoterte aksjer hvor inngangsverdi­ en er oppregulert med hjemmel i den tidligere sel­ skapsskatteloven 20. juli 1991 nr. 65 § 10­2 nr. 4 annet og tredje ledd, settes aksjens skjermingsgrunnlag til aksjens opprinnelige kostpris tillagt eventuelle RISK­ beløp knyttet til aksjen, eller til aksjens forholdsmessi­ ge andel av selskapets samlede skattemessige formues­ verdi pr. 1. januar 1992 tillagt eventuelle RISK­beløp knyttet til aksjen. Fordelingen av selskapets formues­ verdi foretas etter aksjenes pålydende beløp. Ved rea­ lisasjon av ikke­børsnoterte aksjer hvor inngangsver­ dien er oppregulert med hjemmel i den tidligere sel­ skapsskatteloven 20. juli 1991 nr. 65 § 10­2 nr. 4 annet og tredje ledd, kan aksjens takstverdi pr. 1. januar 1992, eller aksjens forholdsmessige andel av selska­ pets regnskapsmessige egenkapital pr. 1. januar 1992, likevel benyttes som inngangsverdi ved gevinstbereg­ ningen. (4) For børsnoterte aksjer hvor inngangsverdien er oppregulert med hjemmel i den tidligere selskapsskatte­ loven 20. juli 1991 nr. 65 § 10­2 nr. 2 eller 3, settes aks­ jens skjermingsgrunnlag til aksjens oppregulerte verdi tillagt eventuelle RISK­beløp knyttet til aksjen, eller til aksjens opprinnelige kostpris tillagt eventuelle RISK­be­ løp knyttet til aksjen. (5) Skattyter som eier aksjer i aksjeselskap eller all­ mennaksjeselskap, plikter å gi opplysninger om aksjens 26. nov. -- Voteringer 2004 163 inngangsverdi i ligningsårene 2005 og 2006. Likt med aksje regnes grunnfondsbevis, medlemskap og andre an­ deler i selskap og sammenslutning som omfattes av skat­ teloven § 10­1. Departementet kan i forskrift unnta en­ kelte grupper fra opplysningsplikten, og gi nærmere reg­ ler om gjennomføringen av plikten. Ved ikrafttredelse av endringen under XIV § 6­12 an­ net ledd gjelder følgende overgangsregel: Til § 6­12 annet ledd: Saldoavskrivningsgrunnlag pr. 1. januar 2005 for bi­ ler registrert første gang før dette tidspunkt, settes til det beløp saldo hadde vært dersom listeprisen som ny hadde vært avskrevet med 17 % årlig saldoavskrivning fra re­ gistreringstidspunkt. Ved ikrafttredelse av endringen under XIV § 8­15 tredje ledd femte punktum og nytt sjette punktum gjelder følgende overgangsregler: Overgangsregel A: Ved beregning av aksjegevinst eller aksjetap som reali­ seres i perioden fra og med 26. mars 2004 til og med 31. desember 2005, og som skal føres på konto for skattlagt kapital, skal aksjens inngangsverdi ikke reguleres i medhold av skatteloven § 10­32 fjerde og femte ledd eller § 10­34. Overgangsregel B: (1) Selskap innenfor ordningen skal foreta inntektsfø­ ring i 2005 etter denne overgangsregel, når selskapets generalforsamling i dette inntektsåret har besluttet utde­ ling av utbytte eller konsernbidrag som nedenfor be­ stemt. (2) Inntektsføring skal foretas ved utdeling av netto gevinst, etter fradrag for tap, som er tillagt selskapets konto for skattlagt inntekt etter skatteloven § 8­15 tredje ledd femte og sjette punktum, når netto gevinst også er korrigert for reguleringsbeløp som ikke tas i betraktning etter overgangsregel A. Ved utdeling fra selskapets konto for skattlagt inntekt, skal annen skattlagt inntekt anses utdelt før inntekt som nevnt i første punktum. (3) Inntekten settes til et bruttobeløp som, etter at be­ regnet skatt av bruttobeløpet er trukket fra, svarer til ut­ deling som nevnt i annet ledd første punktum. (4) Inntekten som fremkommer etter tredje ledd, redu­ seres forholdsmessig med andelen av den samlede utde­ ling, jf. annet ledd første punktum, som tilfaller aksjonæ­ rer som ikke har rett til godtgjørelse etter skatteloven § 10­12 for det mottatte beløp. Det skal likevel ikke fore­ tas inntektsreduksjon ved utdeling til aksjonær som nevnt i foregående punktum, i den utstrekning slik aksjonær lar inntekten strømme gjennom ett eller flere ledd i en eier­ kjede, og inntekten i 2005 innvinnes som utbytte av ak­ sjonærer som har rett til godtgjørelse etter skatteloven § 10­12 for det mottatte beløp. (5) Inntekt etter denne overgangsregel skal ikke leg­ ges til selskapets konto for skattlagt inntekt etter skatte­ loven § 8­15 tredje ledd tredje punktum. (6) Departementet kan i forskrift gi nærmere regler til utfylling og gjennomføring av denne overgangsregel. Ved ikrafttredelse av endringen under XIV § 8­15 tredje ledd nytt tiende punktum gjelder følgende over­ gangsregel: Konsernbidrag som er besluttet før 6. oktober 2004 skal ikke tas i betraktning ved anvendelsen av skattelo­ ven § 8­15 tredje ledd tiende punktum. Ved ikrafttredelse av endringen under XIV § 8­ 18 an­ net ledd, §§ 10­20 -- 10­25, § 12­12 annet ledd bokstav d, § 12­12 tredje ledd bokstav d gjelder følgende over­ gangsregel: a) 30 prosent av innrømmede fradrag for aksjonærbidrag tilbakeføres til skattlegging dersom en aksjonær over­ drar aksjer eller tar bopel utenfor riket innen tre år etter utløpet av det siste året da fradrag er innrømmet, eller selskapet fusjonerer eller fisjonerer i etablerings­ perioden eller innen tre år etter utløpet av etablerings­ perioden. b) Overdras bare en del av en aksjepost, tilbakeføres en forholdsmessig andel av innrømmede fradrag svaren­ de til de aksjene som er overdratt. c) Tilbakeførte beløp skattlegges som inntekt i det året da overdragelse, utflytting, fusjon eller fisjon fant sted. Ved ikrafttredelse av endringen under XIV § 9­3 sjet­ te ledd og § 14­81 gjelder følgende overgangsregler: a) Til § 9­3 sjette ledd: Ved realisasjon i 2005 eller senere av alminnelig gårdsbruk eller skogbruk fastsettes skattyters inngangs­ verdi med utgangspunkt i historisk kostpris med tillegg av senere aktiverte kostnader og fradrag for foretatte av­ skrivninger. Den del av kostpris og tillegg som etter for­ deling ikke faller på avskrivbare driftsmidler eller vå­ ningshus, oppreguleres etter prisstigningen i eiertiden etter regler og satser som fastsettes av departementet. b) Til § 14­81: Dersom summen av de inntil fire siste års skattlagte skogbruksinntekter etter gjennomsnittsligning overstiger summen av de faktiske skogbruksinntekter i samme peri­ ode, skal dette gjennomsnittsoverheng komme til fradrag i skogbruksinntekten for 2005. Dersom summen av de inntil fire siste års skattlagte skogbruksinntekter etter gjennomsnittsligning er lavere enn summen av de faktis­ ke skogbruksinntekter i samme periode, skal dette gjen­ nomsnittsunderheng tas til inntekt for inntektsåret 2005. Ved ikrafttredelse av endringen under XIV § 16­30 første ledd siste punktum gjelder følgende overgangsre­ gel: For utbytte som innvinnes i tidsrommet fra 1. januar 2005 til 6. oktober 2006, skal perioden for måling av ka­ pital­ og stemmeandel strekke seg fra 6. oktober 2004 til tidspunktet for innvinningen. Denne overgangsregelen skal bare anvendes dersom det er til gunst for skattyter. Presidenten: Det voteres først over overgangsreglene A, B, C og D til § 2­38. Her går Fremskrittspartiet og Kystpartiet imot. 26. nov. -- Voteringer 2004 164 V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes med 60 mot 13 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 13.19.13) Presidenten: Det voteres over overgangsregel E til § 2­38. Siv Jensen (FrP) (fra salen): President! Fremskritts­ partiet har varslet at vi går imot. Presidenten: Presidenten har fått opplyst at hele ko­ miteen står bak. Siv Jensen (FrP) (fra salen): Det er litt vanskelig å holde oversikten med det nye voteringsopplegget, men for ordens skyld stemmer vi imot. Presidenten: Det voteres da over overgangsregel E. Som dere har hørt, ønsker Fremskrittspartiet å stemme imot. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes med 61 mot 13 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 13.20.19) Presidenten: Det voteres videre over overgangsregle­ ne til § 10­10 osv. fram til § 6­12. Her har Fremskrittspar­ tiet, Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet varslet at de vil stemme imot. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes med 53 mot 23 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 13.20.49) Presidenten: Det voteres så over overgangsregelen til § 6­12. Sosialistisk Venstreparti vil her gå imot. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes med 64 mot 10 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 13.21.13) Presidenten: Det skal nå voteres over overgangsregle­ ne til § 8­15 osv. fram til § 9­3. Her vil Fremskrittspartiet og Kystpartiet gå imot. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes med 61 mot 13 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 13.21.39) Presidenten: Det voteres over overgangsreglene til § 9­3 og § 14­81. Her vil Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet gå imot. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes med 42 mot 34 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 13.22.11) Presidenten: Overgangsregelen til § 16­30 tas opp til votering. Fremskrittspartiet og Kystpartiet har varslet at de vil gå imot. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes med 62 mot 13 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 13.22.38) Videre var innstillet: B . L o v om endringer i lov 13. juni 1975 nr. 35 om skattleg­ ging av undersjøiske petroleumsforekomster mv. I lov 13. juni 1975 nr. 35 om skattlegging av under­ sjøiske petroleumsforekomster mv. gjøres følgende end­ ringer: I. § 3 bokstav c femte ledd skal lyde: Den skattepliktige kan kreve utbetalt fra staten skatte­ verdien av direkte og indirekte utgifter (med unntak av fi­ nansutgifter) til undersøkelse etter petroleumsforekoms­ ter, for så vidt beløpet ikke overstiger årets underskudd i henholdsvis alminnelig inntekt i sokkeldistriktet og grunnlaget for særskatt. Skatteverdien av undersøkelses­ utgiftene fastsettes ved å multiplisere de fradragsberetti­ gede utgiftene i alminnelig inntekt og i særskattegrunnla­ get med gjeldende skattesatser for året da undersøkelses­ utgiftene er pådratt. Beløpet fastsettes av ligningsmyn­ dighetene ved ligningen for det aktuelle inntektsår. Når skatteverdien av undersøkelsesutgifter kreves utbetalt etter dette ledd, skal utgiftene ikke inngå i underskudd som behandles etter andre bestemmelser i § 3 c. II. § 3 bokstav c sjette og syvende ledd oppheves. § 3 bokstav c åttende ledd blir § 3 bokstav c sjette ledd. § 3 bokstav f nytt femte ledd skal lyde: Gjenværende kostpris for driftsmiddel som mister sin bruksverdi ved avslutning av produksjon fra petroleums­ forekomst, kan føres til fradrag i avslutningsåret. § 5 første ledd annet punktum oppheves. § 5 første ledd tredje og fjerde punktum blir § 5 annet og tredje punktum. § 5 femte ledd nytt niende punktum skal lyde: Friinntekt beregnes ikke av gjenværende kostpris som fradragsføres etter § 3 f femte ledd. 26. nov. -- Voteringer 2004 165 § 5 syvende og åttende ledd blir § 5 åttende og nytt ni­ ende ledd. III. § 3 bokstav c fjerde ledd skal lyde: Når det ved opphør av særskattepliktig virksomhet foreligger et udekket underskudd, kan den skattepliktige kreve utbetalt fra staten skatteverdien av slikt under­ skudd. Skatteverdien fastsettes ved å multiplisere udekket underskudd i alminnelig inntekt i sokkeldistriktet og i grunnlaget for særskatt med gjeldende satser på opp­ hørstidspunktet. Beløpet fastsettes av ligningsmyndighe­ tene ved ligningen for det året den særskattepliktige virk­ somheten opphører. § 5 syvende ledd skal lyde: Når det ved opphør av særskattepliktig virksomhet foreligger overskytende friinntekt, kan den skattepliktige kreve utbetalt fra staten skatteverdien av slik friinntekt. Skatteverdien fastsettes ved å multiplisere overskytende friinntekt med gjeldende sats for særskatt på opphørs­ tidspunktet. Beløpet fastsettes av ligningsmyndighetene ved ligningen for det året den særskattepliktige virksom­ heten opphører. IV. § 5 fjerde ledd skal lyde: Friinntekten settes til 7,5 % av kostpris for driftsmid­ del som nevnt i § 3 b. Kostprisen for driftsmidlet med­ regnes ved beregning av skattbar inntekt etter annet ledd i 4 år fra og med det året det er påbegynt avskrevet. Fri­ inntekten fradragsføres ved beregning av særskatt. § 5 femte ledd første til syvende punktum og nytt åttende punktum skal lyde: Ved realisasjon av driftsmiddel som nevnt i § 3 b, skal skattyter beregne friinntekt som tas til inntekt eller føres til fradrag ved beregning av særskatt. Grunnlaget for be­ regning av friinntekt ved realisasjon settes lik realisa­ sjonsvederlaget fratrukket historisk kostpris multiplisert med en justeringsfaktor. Justeringsfaktoren settes til for­ holdet mellom gjenværende friinntektsperiode og samlet friinntektsperiode, jf fjerde ledd. Friinntekten settes til 7,5 % av beregningsgrunnlaget, og medregnes i 4 år fra og med realisasjonsåret. Hvis beregningsgrunnlaget er negativt, skal friinntekten fradragsføres ved beregning av særskatt. Uttak av driftsmiddel som nevnt fra særskat­ tepliktig virksomhet, jf § 3 f, likestilles med realisasjon etter bestemmelsene i foregående punktum. Tilsvarende gjelder når driftsmidlet ikke lenger kvalifiserer til av­ skrivninger etter § 3 b. Ved anvendelsen av bestemmel­ sen i sjette og syvende punktum, settes realisasjonsveder­ laget på uttakstidspunktet til omsetningsverdi. V Ikrafttredelse Endringen under I trer i kraft straks med virkning for undersøkelsesutgifter som pådras fra og med inntektsåret 2005. Endringene under II trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2005. Endringene under III trer i kraft straks med virkning for udekket underskudd og overskytende friinntekt opp­ stått fra og med inntektsåret 2002 i særskattepliktig virk­ somhet som opphører 1. januar 2005 eller senere. Endringene under IV trer i kraft straks med virkning for utgifter pådratt fra og med 1. januar 2005. VI Overgangsbestemmelse Endringene under IV gjelder ikke for utgifter pådratt i inntektsårene 2005 til 2007 i henhold til plan eller tilla­ telse etter petroleumsloven §§ 4­2 og 4­3 som er god­ kjent av Stortinget i 2004. Videre omfatter endringene under IV ikke utgifter som omfattes av petroleumsskatte­ loven § 3 b tredje punktum, og som er pådratt i inntekts­ årene 2005 og 2006. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Videre var innstillet: C . L o v om endring i lov 6. mai 1988 nr. 22 om lønnsplikt under permittering I lov 6. mai 1988 nr. 22 om lønnsplikt under permitte­ ring gjøres følgende endring: I § 3 første ledd skal lyde: (1) (Arbeidsgiverperiode) Arbeidstaker har krav på lønn og annet arbeidsveder­ lag fra arbeidsgiver i en arbeidsgiverperiode den første tid etter at permittering er iverksatt. Arbeidsgiverperio­ den løper fra og med den første arbeidsdag permitterin­ gen omfatter. Arbeidsgiverperiodens lengde er a) 5 arbeidsdager ved hel permittering og ved minst 40 pst. reduksjon av arbeidstiden b) 15 arbeidsdager ved mindre enn 40 pst. reduksjon av arbeidstiden, Skyldes permitteringen brann, ulykker eller naturom­ stendigheter, gjelder ingen arbeidsgiverperiode. II Endring under I trer i kraft straks med virkning fra og med 1. januar 2005. Presidenten: Senterpartiet har varslet at de går imot. 26. nov. -- Voteringer 2004 166 V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes mot 4 stemmer. Presidenten: Det voteres over lovenes overskrifter og lovene i sin helhet. V o t e r i n g : Lovenes overskrifter og lovene i sin helhet bifaltes en­ stemmig. Presidenten: Lovvedtakene vil bli sendt Lagtinget. Så da har vi fått en ny skattelov. Siv Jensen har bedt om ordet. Siv Jensen (FrP) [13:24:03]: Jeg skal på ingen måte kritisere Presidentskapet for å gjøre voteringene enklere. Men med så omfattende voteringer som vi har hatt nå, ville det vært en fordel om det voteringsopplegget kunne omdeles i forkant, for det er altså ikke mulig å følge med gjennom innstillingen. Og jeg aner faktisk ikke nå om vi har stemt riktig på hver eneste paragraf, rett og slett fordi det gikk veldig fort. Så jeg vil i hvert fall be om at det skjer, hvis man skal fortsette denne nyvendingen frem­ over, eller så vet man faktisk ikke, og det føles litt ubeha­ gelig. Presidenten: Det skal presidenten selvfølgelig etter­ komme. Men presidenten tror at med det voteringsopp­ legget som vi nå har valgt, er alle partienes primærstandpunkter og sekundære standpunkter ivaretatt på en ordentlig måte. Men presidenten skal etterkomme henstillingen om at voteringsoppleggene omdeles på for­ hånd når det er så lange voteringer. Da er vi klare til å votere i sak nr. 2. Votering i sak nr. 2 Presidenten: Under debatten er det satt fram seks for­ slag. Det er -- forslag nr. 1, fra Øystein Djupedal på vegne av Sosia­ listisk Venstreparti og Senterpartiet -- forslagene nr. 2--5, fra Per Erik Monsen på vegne av Fremskrittspartiet -- forslag nr. 6, fra Øystein Djupedal på vegne av Sosia­ listisk Venstreparti Før Odelstinget går til votering over innstillingen, vil presidenten ta opp til votering forslag nr. 1, fra Sosialis­ tisk Venstreparti og Senterpartiet. Forslaget lyder: «Behandlingen av de forslag i Ot.prp. nr. 89 (2003­ 2004) som ikke berøres av krav om implementering in­ nen 1. januar 2005, utsettes. Forslagene behandles i sammenheng med framleggelsen av den kommende proposisjonen med ytterligere forslag til endringer i regnskapsloven.» V o t e r i n g : Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ble med 62 mot 14 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 13.25.46) Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt vedtak til l o v om endringer i lov 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap m.v. (regnskapsloven) og enkelte andre lover (gjennom­ føring av EØS­regler om anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder m.m.) I I lov 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap m.v. (regn­ skapsloven) gjøres følgende endringer: § 1­5 nr. 2 skal lyde: 2. regnskapspliktige hvis aksjer, andeler, grunnfondsbe­ vis eller obligasjoner noteres på børs, autorisert mar­ kedsplass eller tilsvarende regulert marked i utlandet, eller § 1­6 første ledd og nye annet og tredje ledd skal lyde: Som små foretak regnes regnskapspliktige som ikke faller inn under § 1­5 og som på balansedagen ikke over­ skrider grensene for to av følgende tre vilkår: 1. salgsinntekt: 60 millioner kroner, 2. balansesum: 30 millioner kroner, 3. gjennomsnittlig antall ansatte i regnskapsåret: 50 års­ verk. Regnskapspliktige som ikke er omfattet av første ledd men som var omfattet av første ledd på foregående ba­ lansedag, regnes likevel som små foretak. Regnskapspliktige som er omfattet av første ledd men som ikke var omfattet av første eller annet ledd på fore­ gående balansedag, regnes likevel ikke som små foretak. Nåværende annet ledd blir nytt fjerde ledd som skal lyde: Morselskaper regnes likevel bare som små foretak dersom vilkårene i første til tredje ledd er oppfylt for konsernet sett som en enhet. Presidenten: Sosialistisk Venstreparti har varslet at de vil gå imot. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes med 65 mot 10 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 13.26.28) Videre var innstillet: § 3­1 nytt tredje ledd skal lyde: For konsernregnskap eller selskapsregnskap utarbei­ det i samsvar med § 3­9, gjelder ikke bestemmelsene i denne lov § 1­4, § 1­9, § 3­2 første, annet og fjerde ledd samt tredje ledd annet og tredje punktum, § 3­2a, § 3­4, 26. nov. -- Voteringer 2004 167 § 3­6, § 3­8, kapittel 4, kapittel 5, kapittel 6, §§ 7­1 til 7­ 14, § 7­15 fjerde ledd, § 7­16, § 7­17, §§ 7­19 til 7­25, § 7­28, § 7­29, § 7­33, § 7­ 34, § 7­35, § 7­36 fjerde til åttende ledd og §§ 7­37 til 7­41. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Videre var innstillet: § 3­2 fjerde ledd nytt annet punktum skal lyde: Dette gjelder ikke dersom et av selskapene i konsernet har aksjer, andeler, grunnfondsbevis eller obligasjoner notert på børs, autorisert markedsplass eller tilsvarende regulert marked i utlandet. Presidenten: Sosialistisk Venstreparti har varslet at de vil gå imot. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes med 65 mot 10 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 13.27.01) Videre var innstillet: Ny § 3­2a skal lyde: § 3­2a. Rettvisende bilde Årsregnskapet skal gi et rettvisende bilde av den regn­ skapspliktiges og konsernets eiendeler og gjeld, finansi­ elle stilling og resultat. Hvis anvendelsen av en bestemmelse i kapittel 4 til 7 i særlige unntakstilfeller er uforenlig med plikten etter første ledd, skal bestemmelsen fravikes for å gi et rettvis­ ende bilde som fastsatt i første ledd. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Videre var innstillet: Ny § 3­3 skal lyde: § 3­3. Årsberetningens innhold for små foretak I årsberetningen skal det gis opplysninger om arten av virksomheten og hvor virksomheten drives, inkludert opplysning om eventuelle filialer. Årsberetningen skal minst omfatte en rettvisende oversikt over utviklingen og resultatet av den regnskaps­ pliktiges virksomhet og av dens stilling. I årsberetningen skal det gis følgende opplysninger om forutsetningen om fortsatt drift, jf. § 4­5: 1. Dersom forutsetning om fortsatt drift legges til grunn for årsregnskapet, skal det bekreftes at forutsetningen er til stede. 2. Dersom det er tvil om den regnskapspliktige kan fort­ sette virksomheten, skal det redegjøres for usikkerhe­ ten. 3. Dersom styrets handleplikt ved tap av egenkapital har inntrådt i henhold til aksjeloven eller allmennaksjelo­ ven § 3­5, skal det opplyses om det er besluttet eller satt i verk tiltak for å sikre selskapets drift, eventuelt å oppløse selskapet. 4. Dersom det er sannsynlig at virksomheten vil bli avvik­ let, skal det redegjøres for hvordan virkelig verdi ved avvikling er beregnet dersom dette ikke framgår i note til årsregnskapet. Årsberetningen skal inneholde forslag til anvendelse av overskudd eller dekning av tap dersom dette ikke framgår av årsregnskapet. Det skal gis opplysninger om arbeidsmiljøet og en oversikt over iverksatte tiltak som har betydning for ar­ beidsmiljøet. Det skal opplyses særskilt om skader og ulykker. Regnskapspliktig som i regnskapsåret har sys­ selsatt minst 5 årsverk, skal i tillegg opplyse særskilt om sykefravær. Det skal redegjøres for den faktiske tilstanden når det gjelder likestilling i virksomheten. Det skal også redegjø­ res for tiltak som er iverksatt og tiltak som planlegges iverksatt for å fremme likestilling og for å forhindre for­ skjellsbehandling i strid med lov om likestilling mellom kjønnene. Det skal gis opplysninger om forhold ved virksomhe­ ten, herunder dens innsatsfaktorer og produkter, som kan medføre en ikke ubetydelig påvirkning av det ytre miljø. Det skal opplyses hvilke miljøvirkninger de enkelte forhold ved virksomheten gir eller kan gi, samt hvilke til­ tak som er eller planlegges iverksatt for å forhindre eller redusere negative miljøvirkninger. For små foretak som utarbeider konsernregnskap, skal årsberetningen også dekke virksomheten i konser­ net. Presidenten: Her foreligger et avvikende forslag, nr. 2, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder: «I regnskapsloven gjøres følgende endring: § 3­3 femte ledd skal lyde: I den grad det er nødvendig for å forstå foretakets utvikling, finansielle stilling, resultat og risiko skal årsberetningen inneholde en redegjørelse om ikke­fi­ nansielle forhold som er relevante for det enkelte fore­ tak.» Fremskrittspartiet ønsker dessuten å gå imot sjette og sjuende ledd. Det voteres derfor alternativt mellom innstillingens femte, sjette og sjuende ledd og forslaget fra Fremskritts­ partiet. V o t e r i n g : Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Fremskrittspartiet bifaltes innstillingen med 62 mot 12 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 13.27.51) 26. nov. -- Voteringer 2004 168 Presidenten: Paragrafens øvrige ledd tas opp til vote­ ring. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Videre var innstillet: Nåværende § 3­3 blir ny § 3­3a som skal lyde: § 3­3a. Årsberetningens innhold for regnskapspliktige som ikke er små foretak I årsberetningen skal det gis opplysninger om arten av virksomheten og hvor virksomheten drives, inkludert opplysning om eventuelle filialer. Årsberetningen skal minst omfatte en rettvisende oversikt over utviklingen og resultatet av den regnskaps­ pliktiges virksomhet og av dens stilling, sammen med en beskrivelse av de mest sentrale risikoer og usikkerhets­ faktorer den regnskapspliktige står overfor. Oversikten skal være en balansert og fyllestgjørende analyse av ut­ viklingen og resultatet av den regnskapspliktiges virk­ somhet og av dens stilling, hensyntatt virksomhetens størrelse og kompleksitet. I den grad det er nødvendig for å forstå den regn­ skapspliktiges utvikling, resultat eller stilling, skal analy­ sen nevnt i annet ledd inneholde både finansielle og, der det passer, ikke­finansielle sentrale resultatindikatorer relevante for den aktuelle virksomheten, inkludert opp­ lysninger om miljø­ og personalsaker. I sin analyse skal årsberetningen, der det passer, inneholde henvisninger og tilleggsforklaringer til beløp oppført i årsregnskapet. Det skal gis en redegjørelse i årsberetningen som gir grunnlag for å vurdere den regnskapspliktiges framtidi­ ge utvikling. Regnskapspliktig som i foregående årsbe­ retning eller årsregnskap har angitt resultatmål eller gitt andre opplysninger om forventet utvikling, skal opplyse om forventningene er i samsvar med årets resultat og be­ grunne eventuelle avvik. Det skal gis opplysninger om finansiell risiko som er av betydning for å bedømme foretakets eiendeler, gjeld, finansiell stilling og resultat. Opplysningene skal omfatte mål og strategier som er fastsatt for styring av finansiell risiko, herunder strategien for sikring av hver hovedtype av planlagte transaksjoner der sikringsvurdering er be­ nyttet. Det skal gjøres rede for foretakets eksponering mot markedsrisiko, kredittrisiko og likviditetsrisiko. I årsberetningen skal det gis følgende opplysninger om forutsetningen om fortsatt drift, jf. § 4­5: 1. Dersom forutsetning om fortsatt drift legges til grunn for årsregnskapet, skal det bekreftes at forutsetningen er til stede. 2. Dersom det er tvil om den regnskapspliktige kan fort­ sette virksomheten, skal det redegjøres for usikkerhe­ ten. 3. Dersom styrets handleplikt ved tap av egenkapital har inntrådt i henhold til aksjeloven eller allmennaksjelo­ ven § 3­5, skal det opplyses om det er besluttet eller satt i verk tiltak for å sikre selskapets drift, eventuelt å oppløse selskapet. 4. Dersom det er sannsynlig at virksomheten vil bli avvi­ klet, skal det redegjøres for hvordan virkelig verdi ved avvikling er beregnet dersom dette ikke framgår i note til årsregnskapet. Årsberetningen skal inneholde forslag til anvendelse av overskudd eller dekning av tap dersom dette ikke framgår av årsregnskapet. Det skal gis opplysninger om arbeidsmiljøet og en oversikt over iverksatte tiltak som har betydning for ar­ beidsmiljøet. Det skal opplyses særskilt om skader og ulykker. Regnskapspliktig som i regnskapsåret har sys­ selsatt minst 5 årsverk, skal i tillegg opplyse særskilt om sykefravær. Det skal redegjøres for den faktiske tilstanden når det gjelder likestilling i virksomheten. Det skal også redegjø­ res for tiltak som er iverksatt og tiltak som planlegges iverksatt for å fremme likestilling og for å forhindre for­ skjellsbehandling i strid med lov om likestilling mellom kjønnene. Det skal gis opplysninger om forhold ved virksomhe­ ten, herunder dens innsatsfaktorer og produkter, som kan medføre en ikke ubetydelig påvirkning av det ytre miljø. Det skal opplyses hvilke miljøvirkninger de enkelte for­ hold ved virksomheten gir eller kan gi, samt hvilke tiltak som er eller planlegges iverksatt for å forhindre eller re­ dusere negative miljøvirkninger. For regnskapspliktig som utarbeider konsernregn­ skap, skal årsberetningen også dekke virksomheten i konsernet. Presidenten: Her foreligger et avvikende forslag, nr. 3, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder: «I regnskapsloven gjøres følgende endring: I nåværende § 3­3 som blir ny § 3­3a strykes nien­ de, tiende og ellevte ledd. Nytt niende ledd skal lyde: I den grad det er nødvendig for å forstå foretakets utvikling, finansielle stilling, resultat og risiko skal årsberetningen inneholde en redegjørelse om ikke­fi­ nansielle forhold som er relevante for det enkelte fore­ tak.» Det voteres alternativt mellom de respektive paragra­ fer i innstillingen og dette forslaget. V o t e r i n g : Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Fremskrittpartiet bifaltes innstillingen med 61 mot 12 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 13.28.37) Presidenten: Paragrafens øvrige ledd tas opp til vote­ ring. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. 26. nov. -- Voteringer 2004 169 Presidenten: Presidenten vil nå ta opp til votering for­ slagene nr. 4 og 5, fra Fremskrittspartiet. Forslag nr. 4 lyder: «I regnskapsloven gjøres følgende endring: § 3­6 andre ledd skal lyde: Selskapsregnskaper som ikke er avlagt i samsvar med anvendte prinsipper i konsernregnskapet, skal for konsolideringsformål omarbeides i samsvar med de prinsipper som er anvendt i konsernregnskapet.» Forslag nr. 5 lyder: «I regnskapsloven gjøres følgende endring: § 4­4 skal lyde: Årsregnskapet skal utarbeides etter ensartede prin­ sipper, som skal anvendes konsistent over tid. Prin­ sippanvendelsen i konsernregnskap og selskapsregn­ skap kan likevel være forskjellig.» V o t e r i n g : Forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 64 mot 12 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 13.29.09) Videre var innstillet: Ny § 3­9 skal lyde: § 3­9. Anvendelse av internasjonale regnskapsstan­ darder EØS­avtalen vedlegg XXII punkt 10b (forordning (EF) nr. 1606/2002 om anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder med tilpasninger til EØS­avtalen) gjelder som lov med de endringer og tillegg som følger av protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig. Departementet fastsetter forskrifter om gjennomfø­ ring av EØS­regler som svarer til kommisjonsforordnin­ ger fastsatt i medhold av forordning (EF) nr. 1606/2002 artikkel 3. Regnskapspliktig som omfattes av forordning (EF) nr. 1606/2002 artikkel 4, har anledning til også å utar­ beide selskapsregnskap i samsvar med de internasjonale regnskapsstandardene som er vedtatt etter annet ledd, jf. forordningen artikkel 5 bokstav a. Regnskapspliktig som ikke omfattes av forordning (EF) nr. 1606/2002 artikkel 4, har anledning til å utar­ beide konsernregnskap i samsvar med de internasjonale regnskapsstandardene som er vedtatt etter annet ledd, jf. forordningen artikkel 5 bokstav b. Slik regnskapspliktig har anledning til å utarbeide selskapsregnskap på sam­ me måte, jf. forordningen artikkel 5 bokstav b. Presidenten: Her foreligger et avvikende forslag, nr. 6, fra Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder: «I lovforslagets del I (regnskapsloven) ny § 3­9 tas tredje og fjerde ledd ut. Nytt tredje ledd skal lyde: Konsernregnskapspliktig som ikke omfattes av for­ ordning (EF) nr. 1606/2002 artikkel 4, skal utarbeide konsernregnskap i samsvar med de internasjonale regnskapsstandardene som er vedtatt etter annet ledd, jf. forordningen artikkel 5 bokstav b.» Det voteres alternativt mellom de respektive paragra­ fer i innstillingen og dette forslaget. V o t e r i n g : Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Sosialistisk Venstreparti bifaltes innstil­ lingen med 66 mot 10 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 13.29.45) Presidenten: Paragrafens øvrige ledd tas opp til vote­ ring. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Videre var innstillet: Ny § 5­9a skal lyde: § 5­9a. Aksjebasert betaling Aksjebasert betaling skal regnskapsføres til virkelig verdi på transaksjonstidspunktet. Små foretak kan unnlate å kostnadsføre aksjebasert avlønning. § 7­1 nye fjerde og femte ledd skal lyde: Hvis anvendelsen av bestemmelsene i denne lov ikke er tilstrekkelig for å gi et rettvisende bilde som nevnt i § 3­2a første ledd, skal det gis tilleggsopplysninger. Ethvert fravik som nevnt i § 3­2 a annet ledd skal an­ gis. Fraviket skal begrunnes konkret og fullstendig med opplysning om betydningen fraviket har for den regn­ skapspliktiges og konsernets eiendeler og gjeld, finansi­ elle stilling og resultat. Ny § 7­11a skal lyde: § 7­11a. Aksjebasert betaling Det skal redegjøres for bruken av aksjebasert beta­ ling. Det skal opplyses om kostnadsført aksjebasert beta­ ling minst spesifisert på de aktuelle postene i resultat­ regnskapet. Det skal opplyses hvordan kostnadene er be­ regnet, herunder de forutsetningene som er lagt til grunn for beregningen. II I lov 7. desember 1956 nr. 1 om tilsynet for kreditt­ institusjoner, forsikringsselskaper og verdipapirhandel m.v. (kredittilsynsloven) gjøres følgende endringer: § 1 første ledd nr. 9 skal lyde: 9. revisorer og revisjonsselskaper som er godkjent etter revisorloven. 26. nov. -- Voteringer 2004 170 § 9 første ledd nye femte og sjette punktum skal lyde: Kredittilsynets utgifter til kontroll etter lov 19. juni 1997 nr. 79 om verdipapirhandel § 12­1 tredje ledd og til klagenemnd etter samme lov § 12­7 tredje ledd skal utlik­ nes på børser og autoriserte markedsplasser. Kredittilsy­ nets utgifter til klagenemnd etter revisorloven § 9­2a tredje ledd skal utlignes på revisorer og revisjonsselska­ per. III I lov 24. mai 1961 nr. 1 om sparebanker gjøres følgen­ de endringer: § 8 annet ledd skal lyde: Forstanderskapet sammensettes, og medlemmene velges, etter nærmere bestemmelser i vedtektene. Minst tre fjerdedeler av medlemmene skal være personer som ikke er ansatt i sparebanken. Det skal legges vekt på at de valgte medlemmer til sammen avspeiler spareban­ kens kundestruktur og andre interessegrupper samt samfunnsfunksjonen. I sparebank som har utstedt om­ settelige grunnfondsbevis, jfr. § 2 annet ledd velges minst en femdel og ikke mer enn to femdeler av for­ standerskapets medlemmer og varamedlemmer av eier­ ne av grunnfondsbevisene etter nærmere bestemmelser i vedtektene. § 14 første ledd annet og tredje punktum oppheves. Nåværende fjerde til åttende punktum blir annet til sjuen­ de punktum. Sjette punktum skal lyde: Samtidig med valg av styremedlemmer velges minst tre varamedlemmer, hvorav -- dersom banken har 15 an­ satte eller flere -- minst ett blant de ansatte i banken. IV I lov 12. juni 1981 nr. 52 om verdipapirfond gjøres følgende endringer § 4­8 annet ledd nr. 2, 3 og nytt nr. 4 skal lyde: 2. 10 prosent av fondets eiendeler dersom den samlede verdi av plasseringer som nevnt i dette punktum ikke overstiger 40 prosent av fondets eiendeler, 3. 35 prosent av fondets eiendeler dersom de omsettelige verdipapirene eller pengemarkedsinstrumentene er utstedt eller garantert av en stat som er part i EØS­ avtalen, dennes lokale offentlige myndigheter eller av internasjonale statlige organisasjoner der en eller flere av statene som er part i EØS­avtalen deltar, eller 4. 25 prosent av fondets eiendeler dersom verdipapirene er obligasjonslån med pantesikkerhet i utlånsporte­ følje utstedt av foretak hjemmehørende i en EØS­stat etter bestemmelsene i finansieringsvirksomhetsloven kapittel 2 del IV. § 4­8 fjerde ledd første og annet punktum skal lyde: Et verdipapirfonds plasseringer i henhold til annet ledd nr. 1 til 4, syvende ledd tredje punktum og niende ledd, kan ikke anvendes samtidig for så vidt gjelder inn­ skudd eller finansielle instrumenter utstedt av samme selskap. Likevel tillates kumulasjon av plasseringer i henhold til annet ledd nr. 1 til 4 som samlet ikke oversti­ ger 20 prosent av fondets eiendeler for så vidt de finansi­ elle instrumentene er utstedt av selskaper i samme kon­ sern som angitt i femte ledd. V I lov 13. juni 1997 nr. 44 om aksjeselskaper (aksje­ loven) gjøres følgende endringer: I § 3­6 skal paragrafoverskriften lyde: § 3­6. Utdeling fra selskapet mv. § 3­6 nytt tredje ledd skal lyde: (3) Departementet kan i forskrift gi regler om bereg­ ning av fri og bundet egenkapital når årsregnskapdet er ført i en annen valuta enn norske kroner. VI I lov 13. juni 1997 nr. 45 om allmennaksjeselskaper (allmennaksjeloven) gjøres følgende endringer: I § 3­6 skal paragrafoverskriften lyde: § 3­6. Utdeling fra selskapet mv. § 3­6 nytt tredje ledd skal lyde: (3) Departementet kan i forskrift gi regler om bereg­ ning av fri og bundet egenkapital når årsregnskapet er ført i en annen valuta enn norske kroner. VII I lov 19. juni 1997 nr. 79 om verdipapirhandel gjøres følgende endringer: § 12­1 nytt tredje ledd skal lyde: Kredittilsynet fører kontroll med at årsregnskap, års­ beretning, delårsregnskap og annen finansiell rapporte­ ring fra norske utstedere av omsettelige verdipapirer som er eller søkes notert på børs, autorisert markeds­ plass eller regulert marked i en annen EØS­stat, er i samsvar med lov og forskrifter. Departementet kan fast­ sette forskrifter om slik kontroll og tiltak for å sikre at det blir gitt korrekt informasjon i tilfeller der den finansielle rapporteringen ikke er i samsvar med lov eller forskrif­ ter. Departementet kan også delegere Kredittilsynets myndighet etter dette ledd eller bestemmelser fastsatt i medhold av dette ledd til børs. Nåværende tredje ledd blir nytt fjerde ledd. § 12­2 nytt åttende ledd skal lyde: Utstedere som nevnt i § 12­1 tredje ledd samt deres tillitsvalgte, ansatte og revisor plikter å gi Kredittilsynet de opplysninger om utsteders forhold som tilsynet krever til gjennomføring av kontroll etter § 12­1 tredje ledd. Ut­ stedere som nevnt, deres tillitsvalgte, ledende ansatte og revisor skal gi melding til Kredittilsynet om finansiell rapportering fra utstederen som de anser ikke gir et rett­ Trykt 9/12 2004 26. nov. -- Referat 2004 171 visende bilde i overensstemmelse med det relevante re­ gelverket for finansiell rapportering. Opplysnings­ og meldeplikt etter dette ledd gjelder uten hinder av taus­ hetsplikt. Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler om opplysnings­ og meldeplikt etter dette ledd, og kan herunder delegere Kredittilsynets myndighet etter første punktum til børs og fastsette at opplysnings­ og meldeplikt etter dette ledd skal oppfylles overfor børs. Nåværende åttende ledd blir nytt niende ledd. § 12­4 nytt femte ledd skal lyde: Kredittilsynet kan gi pålegg om å oppfylle opplys­ nings­ og meldeplikt etter § 12­2 åttende ledd. Kredittil­ synsloven § 10 annet ledd gjelder tilsvarende. Ny § 12­7 skal lyde: § 12­7. Klagenemnd Departementet kan i forskrift fastsette at en klage­ nemnd skal avgjøre klager på vedtak etter bestemmelser gitt i medhold av § 12­1 tredje ledd. Forvaltningsloven kommer til anvendelse for klage­ nemndens virksomhet. Departementet kan fastsette nær­ mere regler om frister, innholdet av klage, tilsvar og muntlig forhandling og om klagenemndens sammenset­ ning og virksomhet. Klagenemndens utgifter til klagebehandling etter første ledd dekkes av Kredittilsynet og utliknes på børser og autoriserte markedsplasser etter kredittilsynsloven § 9. Departementet fastsetter medlemmenes godtgjørelse. Det kan kreves gebyr for behandling av klage som an­ gitt i første ledd. Departementet kan gi nærmere regler om når gebyr skal kreves, om gebyrenes størrelse og om innkrevingen. VIII I lov 15. januar 1999 nr. 2 om revisjon og revisorer (revisorloven) skal ny § 9­2a lyde: § 9­2a. Klagenemnd Departementet kan i forskrift fastsette at en klage­ nemnd skal avgjøre klager på vedtak etter §§ 9­1 og 9­2. Departementet kan i forskrift fastsette at klagenemnden skal avgjøre klager også på andre vedtak etter denne lov. Forvaltningsloven kommer til anvendelse for klage­ nemndens virksomhet. Departementet kan fastsette nær­ mere regler om frister, innholdet av klage, tilsvar og muntlig forhandling og om klagenemndens sammenset­ ning og virksomhet. Klagenemndens utgifter til klagebehandling etter første ledd dekkes av Kredittilsynet og utliknes etter kre­ dittilsynsloven § 9 på revisorer og revisjonsselskaper som er godkjent etter kapittel 3. Departementet fastsetter medlemmenes godtgjørelse. Det kan kreves gebyr for behandling av klage som an­ gitt i første ledd. Departementet kan gi nærmere regler om når gebyr skal kreves, om gebyrenes størrelse og om innkrevingen. IX 1. Ikrafttredelse Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. De enkelte bestemmelsene i loven kan settes i kraft til ulik tid. Kongen fastsetter virkningstidspunkt for bestemmel­ sene i loven del I. 2. Overgangsbestemmelser For selskaper som nevnt i europaparlaments­ og råds­ forordning (EF) nr. 1606/2002 om anvendelse av interna­ sjonale regnskapsstandarder artikkel 9, får kravene i for­ ordningen artikkel 4 anvendelse først for regnskapsår som starter i januar 2007. Slike selskaper kan unnlate å benytte denne overgangsbestemmelsen. Kongen kan fastsette andre overgangsbestemmelser. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og lo­ ven i sin helhet. V o t e r i n g : Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstem­ mig. Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget. S a k n r . 3 Referat Presidenten: Det foreligger ikke noe referat. Møtet hevet kl. 13.31.