23. nov. -- Endringer i EØS­konkurranseloven og konkurranseloven
2004 89
Møte tirsdag den 23. november kl. 12.25
President: B e r i t B r ø r b y
D a g s o r d e n (nr. 6):
1. Innstilling fra familie­, kultur­ og administrasjonsko­
miteen om lov om endringer i EØS­konkurranselo­
ven og konkurranseloven
(Innst. O. nr. 16 (2004­2005), jf. Ot.prp. nr. 94 (2003­
2004))
2. Innstilling fra næringskomiteen om lov om endringer
i lov 26. mars 1999 nr. 15 om retten til å delta i fiske
og fangst (deltakerloven) mv.
(Innst. O. nr. 8 (2004­2005), jf. Ot.prp. nr. 70 (2003­
2004))
3. Innstilling frå næringskomiteen om lov om endringer
i lov 3. juni 1994 nr. 15 om Enhetsregisteret, lov
21. juni 1985 nr. 78 om registrering av foretak og i
enkelte andre lover
(Innst. O. nr. 14 (2004­2005), jf. Ot.prp. nr. 80 (2003­
2004))
4. Innstilling fra næringskomiteen om lov om europeisk
meldeplikt for tekniske regler (EØS­høringsloven)
(Innst. O. nr. 15 (2004­2005), jf. Ot.prp. nr. 95 (2003­
2004))
5. Innstilling fra kommunalkomiteen om lov om end­
ringer i introduksjonsloven mv.
(Innst. O. nr. 18 (2004­2005), jf. Ot.prp. nr. 50 (2003­
2004))
6. Referat
Valg av settepresident
Presidenten: Presidenten vil foreslå at det velges en
settepresident for Odelstingets møte i dag -- og anser det
som vedtatt.
Presidenten vil foreslå Sigvald Oppebøen Hansen.
-- Andre forslag foreligger ikke, og Sigvald Oppebøen
Hansen anses enstemmig valgt som settepresident for
Odelstingets møte i dag.
S t a t s r å d S v e i n L u d v i g s e n over­
brakte 3 kgl. proposisjoner (se under Referat).
S a k n r . 1
Innstilling fra familie­, kultur­ og administrasjonsko­
miteen om lov om endringer i EØS­konkurranseloven og
konkurranseloven (Innst. O. nr. 16 (2004­2005), jf.
Ot.prp. nr. 94 (2003­2004))
Presidenten: Etter ønske fra familie­, kultur­ og admi­
nistrasjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden
blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe og 5 minutter
til statsråden.
Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning
til tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av
Regjeringen innenfor den fordelte taletid.
Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på
talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på
inntil 3 minutter.
-- Dette anses vedtatt.
Ulf Erik Knudsen (FrP) [12:27:46] (ordfører for sa­
ken): Jeg har gleden av å være ordfører for denne saken,
og jeg var også saksordfører for forløperen i vår, nemlig
Ot.prp. nr. 6 og Innst. O. nr. 50 for 2003­2004, da om
konkurranseloven og EØS­konkurranseloven.
Forholdet er at konkurranseloven trådte i kraft 1. mai,
mens EØS­konkurranseloven foreløpig ikke er på plass.
Sistnevnte har pr. september 2004 ikke trådt i kraft, og er
bl.a. omtalt i St.prp. nr. 3 for 2004­2005, som ble be­
handlet av Stortinget for litt siden i dag.
Det er to grunner til at vi har saken til behandling. For
det første har EU vedtatt en ny fusjonsforordning, den
20. januar 2004, og for det annet er det ved vedtaket som
ble gjort i vårsesjonen, heftet enkelte mindre svakheter, i
hovedsak av teknisk karakter. Da er dette et greit tids­
punkt å rette opp disse på. Etter Fremskrittspartiets og
Regjeringens syn er det i hovedsak kun tale om rene re­
daksjonelle endringer, dog med unntak av enkelte faktis­
ke, innholdsmessige forhold, som det er bred enighet om.
Det er foretatt en grundig høring om denne saken, og
høringsinstansene har i hovedsak vært positive til det
som er lagt frem i proposisjonen. Det har også komiteen
vært når man har laget sin innstilling.
Eirin Faldet (A) [12:29:48]: Da vi behandlet kon­
kurranseloven tidligere i år, gikk Arbeiderpartiet inn for
å utsette behandlingen av lovforslagene til forslagene fra
Regjeringen var nærmere utredet. Vi mente og mener
fortsatt at Regjeringen på flere punkter avvek fra det
bredt sammensatte Konkurranselovutvalget. Dette gjør at
det er vanskelig å se hvilke konsekvenser enkelte forslag
har. Dette er kritikk som også bl.a. NHO har vært inne
på. Ethvert lov­ eller reguleringsvedtak og enhver end­
ring må i utgangspunktet ha et klart definert, begrunnet
behov. Hvis ikke risikerer vi unødig forvirring, komplek­
sitet, byråkrati, ineffektivitet og i verste fall undergra­
ving av rettssikkerheten og respekten for lov og regler -- i
dette tilfellet for næringslivet. Det at saken igjen kommer
til behandling med innholdsendringer, mener jeg viser at
Regjeringen gikk for fort fram i arbeidet med loven. Inn­
holdsendringene burde framkommet under den ordinære
behandlingen, spesielt der Regjeringen endrer holdning.
Jeg skal ikke gjenta alle de innvendinger og spørsmål
vi tok opp under forrige behandling, men understreke
vårt primære syn når det gjelder konkurranse. Arbeider­
partiets vurdering er at ikke alle områder er egnet for
konkurranse. Det gjelder f.eks. områder som helse, ut­
danning og omsorg. På disse områdene må samfunns­
messige hensyn være overordnet konkurranse og bli be­
stemt ut fra politiske valg. Denne politiske styringen må
beholdes og utvikles, ikke reduseres. Et slikt unntak vil
ikke være i strid med EØS­forpliktelsene våre. Et kon­
kret eksempel er prinsippet om anbudsutlysing for tje­

23. nov. -- Endringer i EØS­konkurranseloven og konkurranseloven 2004
90
nesteproduksjon, hvor det er unntak for helse­ og sosial­
sektoren.
Når det gjelder de enkelte forslag, støtter Arbeiderpar­
tiet disse. Arbeiderpartiet mener primært at et system
med generell meldeplikt for bedriftservervelse er byrå­
kratisk for både bedrifter og tilsyn. Vi foreslo derfor et
system med meldeplikt for større foretakssammenslut­
ninger og frivillig meldeplikt for resten. Vi konstaterer
imidlertid at flertallet ønsker generell meldeplikt. Ved
innføring av slik meldeplikt bør Konkurransetilsynet ha
mulighet til å lempe på kravene til alminnelig melding.
Vi støtter Advokatforeningens vurdering av at det i forar­
beidene til loven ikke går klart fram at minoritetserverv
er omfattet av gjennomføringsforbudet. Disse medlem­
mer støtter imidlertid det framlagte forslaget til endring
av § 19.
May Hansen (SV) [12:33:04]: Regjeringas og Frem­
skrittspartiets syn i denne saken er at hovedinnholdet i
proposisjonen er redaksjonelle eller tekniske endringer.
Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet er enig i at dette er
politikk like mye som det er teknikk.
Jeg vil si litt om politikken i denne saken vi i dag be­
handler. Først må jeg si at det er gledelig, kanskje spe­
sielt med debatten om konkurranseloven i februar i år i
tankene, at vi i media har kunnet lese at vi har fått en
statsråd som er mindre dogmatisk i sitt syn på konkurran­
se, og mer åpen for andre synspunkter. Det syns jeg er
bra. Men jeg registrerer at verken flertallet eller statsrå­
den tenker kritisk rundt selve konkurransekonseptet og
hvorvidt konkurranse alltid er ensbetydende med økono­
misk utvikling.
Asplan Viak har tidligere i høst levert Regjeringen en
rapport som viser at økt konkurranse på offentlige inn­
kjøp ikke har ført til prisreduksjoner, og at de administra­
tive kostnader for innkjøpere og leverandører har økt.
Dette kan man lese i Aftenposten 3. juli 2004. Statsråden
uttalte i den anledning at han av disse årsakene vurderte
nettopp å heve terskelverdien. Vi har tatt statsråden på
ordet og fremmer derfor, slik vi gjorde under behandlin­
gen av konkurranseloven, følgende forslag:
«Stortinget ber Regjeringa vurdere å heve terskelen
for anbudsinnkjøp til det maksimale av hva EØS­avtalen
tillater.»
Jeg har til tross for at det stadig kommer inn eksemp­
ler på at økt konkurranse ikke gir de effektene den var
ment å gi -- jeg kunne også nevnt apotekmarkedet -- re­
gistrert at verken Fremskrittspartiet eller Regjeringa øns­
ker å gå nærmere inn i denne problemstillingen.
Jeg viser til fellesmerknaden fra Senterpartiet og SV
om at det i bunnen av konkurransemyndighetenes inngri­
pen, enten det er på norsk eller europeisk nivå, ligger en
innforståelse av at enkeltprodusenter av et produkt ikke
skal dominere et marked. Etter min oppfatning burde be­
grepet «marked» vært bedre og videre definert enn det
som i dag legges til grunn, både med tanke på produkt og
geografisk nedslagsområde. Dette er problematisk, fordi
vi ser at dette får betydning i store, konkrete næringspoli­
tiske saker.
Den mest alvorlige saken vi har hatt de senere årene,
er at Konkurransetilsynet tvinger en statlig aktør -- Stat­
kraft -- til å selge seg ned på grunn av sin størrelse, noe
som i seg selv forteller mye om hvilket syn på kraftsekto­
ren Konkurransetilsynet legger til grunn. Det mest slåen­
de i Statkraft­saken er at Konkurransetilsynet gjør en
vurdering av selskapets størrelse i Norge, samtidig som
det fra stadig flere hold påpekes at det er et nordisk kraft­
marked.
Til slutt vil jeg vise til SVs merknader om at det i rap­
porteringen om ervervets art også bør avkreves ervervets
intensjon. Det er SVs syn at man ved å avkreve oppkjø­
pets intensjon kan stoppe oppkjøp hvor intensjonen er å
legge ned lønnsomme bedrifter, eller at man har sanksjo­
ner å gjennomføre om nye eiere skulle ha skiftet mening
i forhold til de intensjoner de oppgav da de ervervet en
bedrift, slik den tidligere ervervsloven hadde.
Jeg tar med dette opp SVs og Senterpartiets forslag.
Presidenten: Representanten May Hansen har tatt opp
det forslag hun refererte.
Statsråd Morten Andreas Meyer [12:37:02]: Jeg
registrerer at komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet er kritiske til at
det er behov for å foreta endringer i konkurranseloven og
EØS­konkurranseloven så kort tid etter at disse ble ved­
tatt. Jeg vil bare understreke at vi allerede ved vedtakel­
sen gjorde oppmerksom på at det ville bli behov for snar­
lige endringer. Dette er en følge av at EU vedtok en ny
fusjonsforordning, som ved innlemmelse i EØS­avtalen
krever endringer i norsk konkurranselovgivning. Dette er
den viktigste bakgrunnen for de lovforslagene som nå
ligger til behandling.
Når loven uansett måtte endres, var det naturlig å bru­
ke anledningen til å rette opp svakhetene av teknisk ka­
rakter som hefter ved lovene. I tillegg gjøres det endrin­
ger i regelen om melding om foretakssammenslutninger
og gjennomføringsforbud for minoritetserverv. Bakgrun­
nen for å endre reglene for hva en alminnelig melding av
foretakssammenslutninger skal inneholde, er ønsket om å
sikre at Konkurransetilsynet raskt får tilgang til de opp­
lysninger de trenger for å kunne foreta en vurdering.
Samtidig sikrer vi at næringslivet ikke pålegges å gi opp­
lysninger som Konkurransetilsynet ikke trenger, eller
som allerede er offentlig tilgjengelige, f.eks. gjennom
Brønnøysundregistrene.
Det er et viktig ledd i mitt arbeid for å skape en enkle­
re hverdag for borgere og næringsliv at det offentlige
ikke pålegger unødvendige byrder og rapporteringsplik­
ter. Hvis informasjonen allerede er offentlig tilgjengelig,
skal ikke virksomheter trenge å rapportere på nytt.
Meldinger Konkurransetilsynet har mottatt i tiden
etter konkurranselovens ikrafttredelse, har vist at det er
ønskelig å gjøre endringer i kravene til innholdet i almin­
nelig melding. For å gjøre meldeplikten minst mulig res­
surskrevende for næringslivet foreslår vi å gi Konkurran­
setilsynet mulighet til å lempe på kravene til innholdet i
den alminnelige meldingen. Vi har også foreslått å gå

23. nov. -- Endringer i deltakerloven mv.
2004 91
bort fra automatisk gjennomføringsforbud for minoritets­
erverv, siden det her vil være mindre behov for et slikt
forbud.
Når det gjelder endringene i konkurranseloven og
EØS­konkurranseloven som følge av innlemmelsen av
den nye fusjonsforordningen i EU, må det bero på en
misforståelse når medlemmene fra Sosialistisk Venstre­
parti hevder at endringene medfører en skjerpelse av reg­
lene for kontroll med foretakssammenslutninger i for­
hold til gjeldende konkurranselovgivning. Endringene
medfører ingen endringer i inngrepsvilkårene.
Forslaget til ny § 7a i EØS­konkurranseloven gjør at
Konkurransetilsynet kan slutte seg til en anmodning fra
én eller flere EU­stater om å overføre en sak om en fore­
takssammenslutning til kommisjonen for vurdering.
Overføring vil bare være aktuelt der en foretakssammen­
slutning kan behandles av flere nasjonale konkurranse­
myndigheter. Bestemmelsen er ment å forenkle og effek­
tivisere behandlingen av slike foretakssammenslutnin­
ger. Når det gjelder bekymringen for at adgangen til
overføring vil gjøre at behandlingen av slike saker vil ta
lengre tid, vil jeg presisere at konkurranselovens frister
vil begynne å løpe igjen fra det øyeblikket Konkurranse­
tilsynet meddeler at de ikke ønsker å slutte seg til en
overføring. Overføring til kommisjonen vil bare være ak­
tuelt i et begrenset antall saker, så endringen innebærer
ingen endringer i fristene for det store antall foretaks­
sammenslutninger.
Jeg vil også knytte noen kommentarer til påstanden
om at konkurranseloven er basert på en teori om at kon­
kurranse, og bare konkurranse, fører til økonomisk utvik­
ling. Det framgår uttrykkelig av konkurranselovens for­
målsbestemmelse at konkurranse er et virkemiddel for å
oppnå effektiv bruk av samfunnets ressurser. Det er selv­
følgelig ingen motsetning mellom konkurranse og sat­
sing på forskning og utvikling, innovasjon, læring og
kompetanseutvikling, slik som Sosialistisk Venstrepartis
representanter synes å mene. Tvert imot vil en effektiv
konkurranse gi økte incentiver for å satse på nettopp
forskning, utvikling og innovasjon. Satsing innenfor dis­
se områdene er spesielt viktig for et lite land som Norge.
Til slutt vil jeg framheve at de endringene som er
foreslått, utover de som er nødvendige for å oppfylle
Norges forpliktelser etter EØS­avtalen, er beskjedne. De
er likevel begrunnet i ønsket om å ha en mest mulig ef­
fektiv konkurranselovgivning til samfunnets og forbru­
kernes beste, samtidig som vi ønsker å unngå at nærings­
livet får unødvendige byrder. Når vi har innført melde­
plikt for foretakssammenslutninger, er det viktig at regle­
ne er så enkle og ubyråkratiske som mulig, samtidig som
de sikrer at Konkurransetilsynet raskest mulig får tilgang
til de opplysninger som er nødvendige for å vurdere sa­
ken innenfor de saksbehandlingsfrister loven setter. Slik
sikrer vi en sunn konkurranse.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
May Hansen (SV) [12:42:27]: Jeg skal ikke ta debat­
ten om konkurranseloven om igjen. Den tok vi da vi vur­
derte den. Men jeg har lyst til å utfordre nåværende stats­
råd på én ting, og det er: Da han fikk denne rapporten fra
Asplan Viak, sa han til Aftenposten at han av disse årsa­
ker nettopp vurderte å heve terskelverdien. Vi lurer da på
om statsråden ser muligheten for å gjøre det, og om det
er hensiktsmessig, i og med at han uttalte seg slik etter at
vi fikk en rapport som klart viser at konkurranse i det of­
fentlige ikke alltid er i tråd med det Høyres statsråd har
sagt om konkurranse i forbindelse med konkurranselo­
ven og gjennomgangen av den.
Statsråd Morten Andreas Meyer [12:43:23]: Jeg
har tatt initiativet til en grundig gjennomgang av det of­
fentlige innkjøpsregelverket. Det har to hensikter. Vi
skal forenkle for å gjøre regelverket enda tydeligere og
gjøre det enklere for offentlige innkjøpere å forholde seg
til et strengt, gjennomsiktig regelverk som skal styrke
konkurransen og styrke tilliten til det offentlige som inn­
kjøper. I tilknytning til det vurderer vi også terskelverdi­
en. Men det er også viktig å få fram at i Asplan Viak­rap­
porten understrekes det at til tross for økte administrative
byrder ved en lav terskelverdi har det strenge nye inn­
kjøpsregelverket skapt en langt mer profesjonell offent­
lig innkjøpsfunksjon, som stiller leverandørene overfor
tøffere krav, og som sikrer at offentlige ressurser blir
brukt bedre.
Når terskelverdien skal settes, er det mange hensyn å
ta. Ikke minst skal vi ta hensyn til at norsk næringsliv i
hovedsak består av små og mellomstore bedrifter. Med
det offentliges innkjøpskraft er det svært viktig at disse
bedriftene får tilgang til det store offentlige markedet, og
det innebærer at terskelverdien, slik den er i EØS­avta­
len, neppe er særlig egnet for norske forhold, selv om jeg
vil være tilhenger av å øke den i forhold til dagens nivå.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.
(Votering, se side 107)
S a k n r . 2
Innstilling fra næringskomiteen om lov om endringer
i lov 26. mars 1999 nr. 15 om retten til å delta i fiske og
fangst (deltakerloven) mv. (Innst. O. nr. 8 (2004­2005),
jf. Ot.prp. nr. 70 (2003­2004))
Odd Roger Enoksen (Sp) [12:45:28] (ordfører for
saken): Jeg vil gjerne gi en kort redegjørelse for hoved­
punktene i komiteens innstilling.
Det er en enstemmig komite som slutter seg til endrin­
gene i kapittel 3, hvor det foreslås at dagens regler om
tildeling av midlertidig ervervstillatelse for fiskefartøy
ved arv også utvides til å gjelde ved generasjonsskifte, og
da etter en skjønnsmessig vurdering.
At midlertidig ervervstillatelse også utvides til å gjel­
de gjenlevende ektefelle som sitter i uskiftet bo, er posi­
tivt og får også tilslutning fra en enstemmig komite. Det
er også en enstemmig komite som slutter seg til de øvrige
forslag i proposisjonen, med unntak av forslag fremmet i
§ 9, der flertallet ikke ønsker å endre dagens lov, hvor det

23. nov. -- Endringer i deltakerloven mv.
Trykt 9/12 2004
2004
92
kreves forhåndsgodkjenning ved alle eierendringer. De­
partementet foreslår at det kun skal være meldeplikt ved
slike endringer.
Flertallet deler fullt ut de innvendingene som Fiskeri­
direktoratet har mot å erstatte dagens regler med melde­
plikt. En meldeplikt vil komme til å gjøre det vanskelige­
re å ha oversikt over hvem som reelt er eier av et fiske­
fartøy over tid, og det vil også bli langt vanskeligere å
stille nødvendige krav ved et eierskifte, krav som vil
være en fordel både for næringen og for forvaltningen,
bl.a. når det gjelder forutberegnelighet, slik Fiskeridirek­
toratet påpeker i sin høringsuttalelse.
I realiteten innebærer de endringene som nå foreslås,
med meldeplikt som erstatning for forhåndsgodkjenning,
en start på det man kan kalle en sterk svekkelse av da­
gens ordning med en fiskereid flåte. Det blir lettere å
være passiv eier, og det blir enklere for kapitalen å kjøpe
seg inn i fiskeflåten enn med dagens ordning. Derfor går
flertallet i komiteen mot denne endringen. Jeg forutsetter
at mindretallet vil begrunne sitt standpunkt.
Olav Akselsen (A) [12:47:58] (leiar i komiteen):
Det er ikkje så ofte eg siterer Høgre­folk for å under­
byggja eigne standpunkt, men eg tenkte eg skulle gjera
eit unntak i dag. Jan P. Syse sa ein gong -- lett omskrive
til Stord­dialekt -- at det som er i orden, treng ein ikkje
reparera.
Eg vil påstå at dei endringane som Regjeringa foreslår
i dag når det gjeld eigarendringar i fiskeflåten, er unød­
vendige, og dei vil heller ikkje gje dei forbetringane som
blir påståtte, eller for å seia det på ein annan måte: Da­
gens ordningar er i orden, og ein treng derfor ikkje repa­
rera dei.
Arbeidarpartiet held fast på prinsippet om at fiskeflå­
ten som hovudregel skal eigast av aktive fiskarar. Med
dagens godkjenningsordning ved eigarskifte kan ein kon­
trollera at dette prinsippet blir følgt opp og står ved lag.
Styresmaktene har høve til å styra vilkåra for overtaking.
Ved å erstatta dagens ordning med meldeplikt blir denne
moglegheita redusert.
Endringane som Regjeringa her foreslår, er etter mitt
syn av svært prinsipiell karakter. Derfor må eg seia at eg
er veldig overraska over at dei vel å gjera dette ved hjelp
av ei forskriftsendring og ikkje ved å endra lova. Det må
vera tillate å spørja seg: Gjer ein dette fordi ei forskrifts­
endring er ein mindre omfattande prosess, der det m.a. er
mindre moglegheiter til å komma med innvendingar i
høyringsrundar osv.? Ei forskriftsendring fører til mindre
offentleg debatt enn om ein vedtar å endra ei lov.
Eg er òg kritisk til at ein her vel ein glidande over­
gang, at ein altså skal ha eit parallelt regelverk som fun­
gerer på same tid. Ved ei gradvis innføring av ei ny ord­
ning blir det skapt uvisse og uføreseieleg regelverk. Etter
mitt syn burde denne endringa ikkje skje, men når ein
først vel å gjennomføra ho, burde det i demokratiets
namn iallfall skje i form av ei lovendring.
Ivar Kristiansen (H) [12:50:28]: På vegne av Høy­
re, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti tar jeg opp
det mindretallsforslaget som er inntatt i innstillingen.
Samtidig vil jeg advare mot å trekke de slutningene ut av
dette relativt beskjedne mindretallsforslaget, som får
flertall i salen, som saksordføreren og representanten Ak­
selsen gjør et forsøk på her. Den beskjedne endringen
som foreslås, er gjort i tråd med den praksis som har ek­
sistert over tid: at de aller fleste får ja på sine søknader.
Dette er en forenkling. Man unngår byråkratisk saksbe­
handling og en tidvis langtekkelig saksgang. Når vi går
inn for dette, er det vel vitende om at det grunnleggende
fortsatt står fast, nemlig at deltakerloven og intensjonen i
den står fast, slik den har gjort og fortsatt skal gjøre.
Presidenten: Representanten Ivar Kristiansen har tatt
opp det forslaget han refererte til.
Øystein Hedstrøm (FrP) [12:52:10]: Saken dreier
seg om en justering av lovverket og mulighet til endrin­
ger via forskrifter. Fremskrittspartiets syn er at man gjør
det hele mer praktisk anvendelig, at man i større grad kan
likebehandle arv og generasjonsskifte med hensyn til er­
vervstillatelse.
Jeg vil nevne at komiteen er delt på ett eneste punkt,
og det gjelder § 9 nytt annet ledd, om eierendringer til
merkeregistrert fartøy. Forslaget innebærer, slik vi har
lest det, en gradvis gjennomføring av en meldingsord­
ning som vi mener på sikt vil innebære en forenkling i
tillegg til større forutsigbarhet for næringen. Dette anser
vi som positivt.
Hensynet til kontroll er det argumentet man fører i
marken for ikke å støtte innføring av en meldingsord­
ning. Siden forslaget innebærer at vi får en gradvis innfø­
ring, mener vi at alle hensyn, også når det gjelder kon­
troll, kan ivaretas på en tilfredsstillende måte. Vi har
valgt å ha et positivt utgangspunkt til dette initiativet fra
Regjeringen fordi vi mener at vi på sikt vil få enklere
regler og mindre byråkrati.
Åsa Elvik (SV) [12:53:54]: Eg hadde eigentleg ikkje
tenkt å ta ordet, berre slutte meg til innlegga frå represen­
tantane frå Arbeidarpartiet og Senterpartiet. Men når Ivar
Kristiansen seier at dette framfor alt er ei forenkling, vil
eg berre vise til Fiskeridirektoratets høringsutsegn knytt
til spørsmålet om eigarendringar. Dei set spørsmålsteikn
ved om dette i særleg grad vil vere ei ressursinnsparing
for forvaltninga, fordi meldinga vil måtte underleggjast
kontroll, og fordi det vil krevje mykje tid å rettleie nærin­
ga. Å slå så kategorisk fast at dette er ei forenkling, som
representanten Kristiansen gjorde, har eg lita forståing
for. I tillegg er eg einig i dei prinsipielle innvendingane
som representantar frå Arbeidarpartiet og Senterpartiet
har komme med, og som Fiskeridirektoratet også kom
med i høyringsrunden til denne saka. Dei spør seg om
dette gjer det mogleg å føre den nødvendige kontrollen
med eigarforholda i fiskeflåten. Dei viser til at ein i me­
dia stadig har diskusjonar om reelle eigarforhold i fiske­
flåten, og direktoratet reknar med at dette ikkje vil betre
seg ved ei meldingsordning.

Forhandlinger i Odelstinget nr. 7
23. nov. -- Endringer i deltakerloven mv.
O 2004--2005
2004 93
Statsråd Svein Ludvigsen [12:55:23]: Hovedprin­
sippet i deltakerloven er at drift av fiskefartøy skal forbe­
holdes aktive fiskere. Det står fast også etter forslaget
som Regjeringen har lagt fram.
Forslaget vedrørende arv og generasjonsskifte i § 7 er
i stor grad en presisering og lovregulering av praksis, slik
det også er hevdet tidligere i dag. Fartøy og konsesjon ut­
gjør relativt høye verdier og vil erfaringsmessig kunne
skape vansker ved arv og generasjonsskifte. Den nye be­
stemmelsen om generasjonsskifte skal derfor sikre like­
behandling og gi et godt grunnlag for å planlegge for
framtiden.
Innføring av en meldingsordning i § 9, i stedet for en
forhåndsgodkjenning av endringer i eiersammensetning i
selskap som eier fiskefartøy, går flertallet i næringskomi­
teen imot, slik det ble redegjort for av saksordføreren.
Formålet med en meldingsordning og etterfølgende kon­
troll er, slik flere talere har påpekt, å oppnå en forenk­
ling. Meldingsordningen vil innebære en administrativ
besparelse både for forvaltningen og ikke minst for næ­
ringen. Men jeg registrerer at både Arbeiderpartiet og
SV, så vel som Senterpartiet, er imot at man skal forenk­
le og gjøre hverdagen lettere for fiskere. Det synes jeg er
beklagelig, men vi får ta det med i betraktningen.
En melding om eierendring som er uproblematisk, vil
bli ansett som godkjent innen en fastsatt frist. Viser det
seg at eierendringen får utilsiktede virkninger, som f.eks.
tap av deltakeradgang eller konsesjon, skal Fiskeridirek­
toratet selvsagt sende vedkommende tilbakemelding om
dette. Så det som hevdes både fra saksordføreren og fra
komitelederen, at dette vil svekke hovedprinsippet om en
fiskereid flåte, er ikke riktig. En meldingsordning vil ver­
ken skape uforutsigbarhet eller komplisere dagens sys­
tem. Derfor er det en riktig oppfatning som mindretallet,
representert ved Ivar Kristiansen og Øystein Hedstrøm,
har påpekt tidligere. Er det behov for å behandle en mel­
ding som en ordinær søknad, vil det bli gjort på basis av
meldingen, og således heller ikke gi en lengre eller van­
skeligere saksbehandling. Jeg håper derfor at stortings­
flertallet vil snu i forhold til komiteens innstilling. I så
fall vil departementet utarbeide nye forskrifter som foku­
serer på de motforestillinger som er kommet til uttrykk i
næringskomiteens innstilling. Meldingsordningen skal
ikke bare innebære en forenkling, men også en forbed­
ring av de rammevilkårene som næringen må forholde
seg til. For å sikre kontroll med utviklingen vil vi gradvis
innføre meldingsordningen i enkle, uproblematiske tilfel­
ler.
Som svar på komitelederens spørsmål, kan jeg opply­
se at vi har valgt forskriftsveien i denne saken fordi det
ikke legges til rette for at hovedprinsippet om en fisker­
eid flåte skal svekkes. Derfor er lovendring ikke nødven­
dig utover det som er formulert i forslaget.
Det mest omfattende forslaget i proposisjonen er for­
slagene i de nye §§ 28 og 29, om å innføre overtredelses­
gebyr og tvangsmulkt ved overtredelse av deltakerlovens
bestemmelser, som Regjeringen foreslo så tidlig som
14. mai i år som en konsekvens av at Regjeringen har
strammet inn leveringsbetingelsene i mai 2003. Det viste
seg å virke i riktig retning, men vi mener at vi har behov
for sterke virkemidler når og hvis noen forsøker å bryte
det nye regelverket.
Det er med stor tilfredshet jeg konstaterer at Stortinget
støtter de forslagene og de vurderingene som departe­
mentet har gjort med hensyn til de nye sanksjonsreglene.
Fiskerimyndighetene får dermed gode administrative
sanksjonsordninger og et godt verktøy for å håndtere re­
gelverket. Departementet ser -- det er i praksis tydelig­
gjort -- alvorlig på alle typer omgåelser av deltakerloven
og bestemmelser eller vilkår som er gitt i medhold av lo­
ven. Et viktig virkemiddel for å stanse overtredelsene er
at det finnes reaksjonsmuligheter som gjør det mulig for
myndighetene å reagere både fort og effektivt. Mulighe­
ten for å ilegge overtredelsesgebyr og tvangsmulkt kan
øke antallet reaksjoner og dermed på sikt også øke opp­
slutningen rundt lovens regler. I mange tilfeller vil det å
ilegge et gebyr være mindre inngripende enn tilbakekal­
lelse av tillatelser, eller straff. Reglene er praktisk anven­
delige og er utformet slik at man kan reagere på en pas­
sende og effektiv måte i forhold til overtredelsen.
Det er departementets intensjon at det først og fremst
skal reageres med administrative sanksjoner ved brudd
på deltakerloven. Samtidig må man ikke glemme at for­
målet med bestemmelsene er å hindre at overtredelser i
det hele tatt finner sted. Sanksjonsbestemmelsene skal
også gi en økt preventiv effekt.
I mai 2003 ble det vedtatt nye forskrifter om leve­
ringsbetingelser for torsketrålere. I tillegg til disse mener
jeg at et viktig bidrag for å få ordningen med leverings­
vilkårene til å fungere enda bedre enn de har gjort tidli­
gere, er at omgåelser kan bli møtt med egnede reaksjons­
måter. Inndragning av konsesjon og ervervstillatelse set­
ter en effektiv stopper for fartøydrift, men det har den si­
deeffekt at det samtidig påvirker råstofftilførselen til den
enkelte tilgodesette bedriften. De nye administrative
sanksjonene rammer fartøyeierne direkte. Manglende
oppfølging av en pålagt leveringsplikt vil først kunne
møtes med et overtredelsesgebyr for brudd på konse­
sjonsvilkåret. Dernest vil fartøyeier få en tvangsmulkt for
å tvinge fram oppfyllelse av leveringsvilkåret. Det er
både brudd på konsesjonsvilkår og oppfyllelse av leve­
ringsvilkår som blir ivaretatt på denne måten.
Så vil jeg gjerne få presisere at ileggelse av overtre­
delsesgebyr og dermed en tvangsmulkt ikke rammes av
forbudet mot dobbeltstraff. Overtredelsesgebyret er en
sanksjon rettet mot den overtredelse som har funnet sted,
mens tvangsmulkt er et middel for å framtvinge en etter­
levelse av regelverket. Målet er imidlertid at forholdet
rettes opp uten at tvangsmulkt blir nødvendig å iverkset­
te.
Jeg mener at vi nå har skapt en mulighet for å få en
balansert løsning, hvor man på den ene siden tar i be­
traktning det forvaltningsmessige behov for effektive
sanksjoner og på den andre siden ser behovet for å ivare­
ta rettssikkerhetsmessige hensyn. Jeg registrerer at det
fra enkelte politiske hold blir kritisert at dette ikke er
kommet på plass tidligere. Jeg minner om at Regjeringen
i 2003 strammet inn leveringsbetingelsene etter at skif­
7

23. nov. -- Endringer i introduksjonsloven mv. 2004
94
tende fiskeriministre og regjeringer ikke hadde påsett at
oppfyllelsen var god nok. Vi fremmet forslag i mai i år til
Stortinget, og jeg er glad for at vi i dag får dette på plass.
Det er ikke én dag for tidlig.
Einar Steensnæs (KrF) [13:03:07]: Deltakerloven
slår fast viktige prinsipper som sikrer at det er en god
sammenheng mellom det å delta i fiske og det å eie red­
skap og båter i fiske. Det er hovedprinsipper som det er
all mulig grunn til å kjempe for og slå ring om. Disse ho­
vedprinsippene er det bred enighet om i Stortinget, og
Kristelig Folkeparti vil også melde seg på og kjempe for
dem. Men det er ikke dette som står på dagsordenen nå.
Når enkelte partier blåser i trompeter og basuner for å
få i gang en debatt om dette, så vil jeg minne om at det er
å flytte fokus fra viktige sider ved deltakerloven som nå
Odelstinget innbys til å gjøre endringer i, og som fiskeri­
ministeren har gjort rede for.
Det går selvfølgelig an å være uenige om endringen
når det gjelder meldeplikten, § 9, om det innebærer en
forenkling og en ressursbesparelse. Men det er langt der­
ifra; å vurdere det noe ulikt, og til å slå til lyd for en de­
batt som går på selve hovedprinsippene i deltakerloven.
Det er det overhodet ikke noe grunnlag for. Etter Kriste­
lig Folkepartis mening er dette en forenkling som vil tje­
ne næringen, og som vil sørge for at fiskerne, de aktive
deltakerne, kan gjennomføre enkle forretningsmessige
transaksjoner uten forsinkende og byråkratiske prosesser.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.
(Votering, se side 109)
S a k n r . 3
Innstilling frå næringskomiteen om lov om endringer
i lov 3. juni 1994 nr. 15 om Enhetsregisteret, lov 21. juni
1985 nr. 78 om registrering av foretak og i enkelte andre
lover (Innst. O. nr. 14 (2004­2005), jf. Ot.prp. nr. 80
(2003­2004))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 111)
S a k n r . 4
Innstilling fra næringskomiteen om lov om europeisk
meldeplikt for tekniske regler (EØS­høringsloven) (Innst.
O. nr. 15 (2004­2005), jf. Ot.prp. nr. 95 (2003­2004))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 113)
S a k n r . 5
Innstilling fra kommunalkomiteen om lov om endrin­
ger i introduksjonsloven mv. (Innst. O. nr. 18 (2004­
2005), jf. Ot.prp. nr. 50 (2003­2004))
Presidenten: Etter ønske fra kommunalkomiteen vil
presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 10 minut­
ter til Arbeiderpartiet, 5 minutter til hver av de øvrige
gruppene og 5 minutter til statsråden.
Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning
til tre replikker med svar etter innlegg av hovedtalerne
fra hver gruppe og fem replikker med svar etter innlegg
fra medlemmer av Regjeringen innenfor den fordelte ta­
letid.
Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegne
seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid
på inntil 3 minutter.
-- Dette anses vedtatt.
Per Sandberg (FrP) [13:06:58] (ordfører for saken):
Ot.prp. nr. 50 for 2003­2004 dreier seg i hovedsak om
arbeidet med å lovfeste en egen ordning med opplæring i
norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere.
Formålet med ordningen som er foreslått, er å styrke
innvandreres forutsetninger for å kunne delta aktivt i ar­
beids­ og samfunnslivet, en målsetting som selvfølgelig
hele komiteen deler.
Jeg formoder at de enkelte partier redegjør grundig for
sine merknader og forslag i sine egne innlegg.
Komiteen er samstemt i sin lille misnøye med at det
fram til nå har vært en sterk vekst i norskopplæringens
omfang og kostnader, og at det ikke har gitt resultater i
form av økt gjennomstrømming. Komiteen er av den kla­
re oppfatning at disse erfaringene må legges til grunn når
man nå utvider og foreslår nye tiltak for å få flere til å
fullføre denne type opplæring. I denne sammenheng er
det viktig for komiteen å påpeke at man samtidig må sik­
re resultatoppnåelse som tilfredsstiller de krav som stilles
i de foreslåtte lovendringene. Det er betryggende at
komiteen også er enig om at innvandrerne selv har en
klar plikt til å ta ansvar for å gjennomføre dette oppleg­
get.
Komiteen vil vise til at programmet er i tråd med de
internasjonale konvensjonene som Norge har bundet seg
til. De samme internasjonale konvensjonene vil heller
ikke legge begrensninger ved eventuell opptrapping av
dette programmet.
Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti i ko­
miteen mener at staten primært må prioritere å inkludere
dem som har klare utsikter til varig opphold, i et slikt til­
bud. Det kan ikke være formålstjenlig å gi personer en
forventer skal sendes ut av landet om kort tid, kostbar og
ressurskrevende opplæring, som naturligvis vil måtte
skje på bekostning av dem som sannsynligvis vil ha et
langvarig opphold i Norge.
En samlet komite er fornøyd med at det for å fremme
en bedre integrering innføres plikt og rett til å delta i
norskundervisning. Likevel påpeker komiteen at dette
programmet alene ikke gir en vellykket integrering, men
at individuelt initiativ og engasjement fremdeles vil være
avgjørende for dette. I denne sammenheng erkjenner ko­
miteen at det undervisningsopplegget som er foreslått i
programmet, ikke nødvendigvis er tilstrekkelig for å gi
personen et godt, grunnleggende kunnskapsnivå i norsk

23. nov. -- Endringer i introduksjonsloven mv.
2004 95
språk og samfunnsfag. Det kreves derfor at personen selv
tar ansvar for å videreutvikle kunnskapen sin.
Selv om komiteen understreker viktigheten av at alle
deltar i programmet, ser man at det i enkelte tilfeller hvor
det er strenge krav som skal innfris, må være rom for
unntak.
Mindretallet i komiteen, Fremskrittspartiet, Høyre og
Kristelig Folkeparti, er fornøyd med at Regjeringen har
lagt opp til at man har rett og plikt til 300 timer norsk­
opplæring, og at dette kan utvides til opptil 3 000 timer
-- hvis det skulle være behov for det. I denne sammen­
heng har det samme mindretallet sett det som riktig å gi
kommunene adgang til språktesting for å kunne fastslå
behovet for videre undervisning utover de 300 timene.
Dette mindretallet er redd for at en ytterligere økning av
nivået på 300 timer plikt/rett vil være kostbart for ar­
beidsinnvandrere som har plikt til deltakelse, men som
ikke får kostnadene dekket av staten.
Fremskrittspartiet står alene i komiteen om å mene at
staten bør benytte seg av enkle språktester -- som kan dif­
ferensieres og tilrettelegges ut fra individuelle forutset­
ninger -- som et grunnlag for en eventuell behandling av
søknad om statsborgerskap. En slik ordning vil kunne re­
sultere i økt motivasjon og vilje til å få tilstrekkelig ut av
undervisningen. I forbindelse med søknad om statsbor­
gerskap er Fremskrittspartiet også av den formening at
de som ikke viser et betydelig initiativ og en konkret vil­
je til å integreres i samfunnet, heller ikke bør få statsbor­
gerskap.
Når det gjelder finansieringen, viser komiteen til -- og
støtter -- at det i revidert nasjonalbudsjett framlegges for­
slag om ny finansieringsordning. Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti understreker imidlertid at
det i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett bør legges
opp til en tilskuddsordning -- fra øremerking over til
stykkprisfinansiering.
For øvrig tar jeg opp de forslagene i innstillingen som
Fremskrittspartiet har alene eller sammen med andre.
Samtidig vil jeg gjøre oppmerksom på at på side 15 i
innstillingen under forslag nr. 1, fra Høyre, Fremskritts­
partiet og Kristelig Folkeparti, skal forslaget til § 17 fjer­
de ledd annet punktum utgå, da det er identisk med Re­
gjeringens forslag i proposisjonen. Dette støttes av Høy­
re, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, som i dette
tilfellet utgjør den største fraksjonen i komiteen.
Jeg vil også bare signalisere at Fremskrittspartiet øns­
ker å støtte Arbeiderpartiets forslag, nr. 4.
Presidenten: Representanten Per Sandberg har tatt
opp de forslagene han viste til.
Det blir replikkordskifte.
Signe Øye (A) [13:12:29]: Det var bra at represen­
tanten Sandberg sa at han skulle støtte vårt forslag, for
jeg hadde tenkt å be om replikk til det. Men jeg skal da ta
replikk til noe annet.
En av målsettingene for denne reformen er at kvinner
skal få en selvstendig rett og plikt til norskopplæring.
Samtidig vet vi at noen kvinner nektes av sine menn å
delta i språkundervisning. Av bl.a. denne grunn mener
Arbeiderpartiet at det er riktig å ha 500 timer -- og ikke
300 -- obligatorisk undervisning. Hvis ikke kan resultatet
bli at kvinner kun gjennomfører de 300 obligatoriske ti­
mene og deretter tas ut av undervisningen av sine fami­
liemedlemmer.
Fremskrittspartiet påpeker selv at 300 timer ikke er
tilstrekkelig til å lære seg norsk. Hvordan har Frem­
skrittspartiet tenkt å sikre at disse kvinnene får nødven­
dig undervisning?
Per Sandberg (FrP) [13:13:41]: Jeg vil vise til
Fremskrittspartiets, saksordførerens, forslag -- som fak­
tisk har blitt en enstemmig komites -- nederst på side 17 i
innstillingen, der det står:
«I særlige tilfeller kan rett og plikt til deltakelse inn­
tre fra det tidspunktet krav om opplæring settes fram.
Departementet kan i forskrift gi utfyllende regler om
hva som her skal være å anse som særlige tilfeller.»
Jeg regner med at også Regjeringen er innforstått med
at særlig en rekke kvinner er i en situasjon der de kan bli
satt utenfor denne type opplæring.
Jeg skal villig innrømme at 300 timer ikke er tilstrek­
kelig for å kunne lære seg norsk grundig nok, og heller
ikke for å få nok kunnskap om det norske samfunn. Men
vi må også legge noe ansvar på den enkelte selv -- og i så
henseende selvfølgelig også herboende ektefelle. Det kan
ikke være slik at staten helt og fullt skal ha alt ansvar. En
samlet komite påpeker at det påligger det enkelte individ
et ansvar -- også i denne type saker.
Heikki Holmås (SV) [13:15:06]: I innstillingen slut­
ter Fremskrittspartiet opp om forslaget fra Regjeringen
om å gjøre tilskuddet til norskopplæring, riktignok etter
en overgangsperiode, om til en per capita­basert støtte,
med andre ord støtte pr. person som får norskopplæring.
Ser ikke Fremskrittspartiet at dette kommer til å føre til
at kommuner vil vegre seg mot å ta imot språksvake
mennesker som flyktninger til kommunene, rett og slett
på grunn av at kommunen vil få akkurat like mye betalt
enten de får et menneske som kan rimelig godt norsk,
eller et menneske som kan svært dårlig norsk, og som
kanskje i utgangspunktet er analfabet? Ser ikke Frem­
skrittspartiet at vi nå er i ferd med å tre nok en reform,
som kommer til å være underfinansiert, ned over hodet
på kommunene?
Per Sandberg (FrP) [13:16:15]: Slett ikke! Når vi
snakker om den typen finansiering, som vi liker å kalle
stykkprisfinansiering, er det viktig å prøve å ha to tanker
i hodet samtidig. Selv om man har en stykkpris, går det
selvfølgelig an å differensiere stykkprisen ut fra behovet
det enkelte individ har, bl.a. i forhold til opplæring.
Vi er veldig opptatt av -- det er for øvrig også SV i
innstillingen, har jeg registrert -- at ikke disse midlene
skal komme i konkurranse med andre oppgaver som
kommunene har, bl.a. innenfor eldreomsorg, skole osv.
Vi er enige om at det ikke skal være i rammen, men jeg
forstår det slik at øremerking skal være bedre. Men vi ser

23. nov. -- Endringer i introduksjonsloven mv. 2004
96
at der vi har øremerkede midler i kommunesektoren,
kommer disse automatisk i konkurranse med andre opp­
gaver som kommunene primært har og skal løse, som el­
dreomsorg, skole, helse osv. Derfor er det viktig for oss å
få stykkpris og en solid øremerking av disse midlene, slik
at de når fram til individet som skal ha norskopplæring
og samfunnsopplæring, og ikke kommer i konkurranse
med andre oppgaver. Da slipper vi i hvert fall den debat­
ten i kommunesektoren.
Heikki Holmås (SV) [13:17:33]: Med all respekt
handler stykkprisfinansieringssystemer først og fremst
om å prøve å finne ut hvor mange penger som skal følge
ett menneske. Dagens system går ut på at kommunene får
penger så lenge det er behov for å gi opplæring til disse
menneskene, mens kommunene med Per Sandbergs sys­
tem får en viss sum penger. Og, hvis det er riktig som Per
Sandberg sier, nemlig at disse tingene ikke skal komme i
konkurranse med andre behov, risikerer man å måtte av­
slutte norskopplæringen av mennesker før de har kom­
met opp på det nivået som hele Stortinget ønsker at de
skal komme opp på.
Ser ikke Per Sandberg at det er en inkonsekvens i det
systemet han legger opp til?
Per Sandberg (FrP) [13:18:30]: Jeg skjønner godt at
representanten Holmås har vanskeligheter med å forstå
denne typen finansiering, rett og slett fordi den prinsipi­
elt er langt fra det som SV ønsker seg. SV ønsker jo i
større grad å styre midlene, ut fra å være politiker, uten å
tenke på hvilke behov som måtte være ute i kommunene.
Det er klart at en stykkprisfinansiering vil kunne dif­
ferensieres ut fra det behovet som eksisterer ute i kom­
munene, og ut fra hvor mange som måtte ha behov for
dette tilbudet.
En annen ting: Hvis man har lik stykkpris, vil den
sannsynligvis bli for høy for enkelte som kanskje ikke
har så store behov, og så vil den kanskje bli for lav for
andre som har større behov. Så snittprisen vil kanskje
være riktig uansett, hvis en velger det. Men man står fritt
til å velge hvilken differensiering en ønsker på den
stykkprisen. Det er det som er Per Sandbergs modell,
som Heikki Holmås viser til, at vi i større grad differensi­
erer ut fra hvilket behov det enkelte individ har. Da tref­
fer du også innertieren hver eneste gang, i stedet for å
pøse ut midler i det vide og det brede uten at behovet blir
dekt.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Signe Øye (A) [13:19:57]: Arbeiderpartiet vil arbei­
de for et tolerant, flerkulturelt samfunn og mot rasisme.
Alle skal ha de samme rettigheter, plikter og muligheter,
uavhengig av etnisk bakgrunn, kjønn, religion eller sek­
suell legning. Med andre ord: Gjør din plikt, krev din
rett.
Vi mener at den største utfordringen for å lykkes i in­
tegreringspolitikken er å løfte innvandrere som gruppe
opp på alle plan, både sosialt, politisk, økonomisk og
kulturelt. Men vi ser nå at det er det motsatte som skjer.
Det norske samfunnet er i ferd med å få en klassedeling
på etnisk grunnlag. Store deler av innvandringsbefolk­
ningen deltar ikke i det politiske systemet, veldig mange
har arbeid innen lavlønnsyrker, og arbeidsledigheten
blant innvandrere er tre ganger så høy som ellers. Dette
er sterke signaler om at vi er i ferd med å utvikle et A­ og
et B­samfunn.
En forutsetning for å skape seg en framtid i Norge, er
at man lærer seg språket, at man lærer seg norsk. Det er
helt avgjørende for en vellykket integrering at alle kan
snakke norsk. Språkbeherskelsen er nøkkelen til inklude­
ring og deltakelse. Det er det ingen tvil om. Derfor er det
også så viktig.
Arbeiderpartiet mener at vi må tilrettelegge for språk­
undervisning for den enkelte. Norskopplæring må være
obligatorisk, en rett og en plikt, og gjennomføres umid­
delbart etter ankomst til Norge. Derfor blir det feil å ikke
starte med norskopplæring allerede i mottakene, slik Re­
gjeringen og Fremskrittspartiet går inn for. Arbeiderpar­
tiet vil gjeninnføre norskopplæring i mottakene for dem
som sannsynligvis skal bli her i landet, og har gått inn for
det i budsjettet for 2005.
Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet mener at en ram­
me på 300 timer, slik Regjeringen og Fremskrittspartiet
går inn for, i svært mange tilfeller ikke vil være tilstrek­
kelig for å nå et funksjonelt nivå. Dette ble også påpekt
av så å si alle høringsinstansene. Flertallet mener det er
nødvendig å opprettholde dagens ramme på 500 timer.
Vi er forundret over at Fremskrittspartiet ikke støtter det­
te etter den høye profilen dette partiet har holdt gjennom
mange år i forhold til at alle skal lære seg norsk.
I dag er det slik at den største innvandrergruppen
kommer gjennom familiegjenforening og således ikke er
omfattet av det obligatoriske introduksjonsprogrammet.
Derfor er en rett og en plikt til norskopplæring og sam­
funnskunnskap, slik Ot.prp. nr. 50 omhandler, viktig. I
budsjettet for neste år kan vi lese at 30 000 vil bli omfat­
tet av en rett og en plikt til norskundervisning til neste år.
Arbeiderpartiet mener at en rett til språkopplæring
også må innebære noen plikter. Og det må ha noen kon­
sekvenser for den enkelte hvis ikke språkopplæringen
gjennomføres som forutsatt. At flere land praktiserer
krav om gjennomført språkkurs som forutsetning for per­
manent oppholdstillatelse og statsborgerskap, er kjent.
Arbeiderpartiet er enig i at man benytter slike sanksjoner,
og går inn for det. Men vi mener at forslagene i proposi­
sjonen ikke er tilstrekkelig. Arbeiderpartiet ønsker derfor
en mer konkret og praktisk tilnærming, som kan supplere
de mer langsiktige virkemidlene som bosettingstillatelse
og statsborgerskap er. Vi finner det rimelig at når perso­
ner ikke møter opp til den obligatoriske språkundervis­
ningen, må det få noen økonomiske konsekvenser.
Undervisningen koster. For neste år er det ført opp
1,2 milliarder kr i budsjettet. Når det norske samfunnet
bruker så store ressurser på språkopplæring, er det ikke
urimelig at det skal ha direkte konsekvenser for den en­
kelte som har ugyldig fravær. Dette kan gjøres på for­
skjellige måter. Arbeiderpartiet ber derfor Regjeringen

23. nov. -- Endringer i introduksjonsloven mv.
2004 97
om å utrede forskjellige modeller. Men det får vi ikke
flertall for. Nå har Fremskrittspartiet signalisert at de vil
støtte dette forslaget, men fortsatt er det langt igjen til å
få flertall her i dag. Det er beklagelig.
Mange som har bodd her i landet i lang tid, har fortsatt
manglende norskkunnskaper. Om det er på grunn av
manglende sanksjoner, vites ikke. Men det viser at langt
opphold i landet dessverre ikke automatisk gjør at det er
god språkbeherskelse og samfunnsforståelse i alle grup­
per. Derfor mener Arbeiderpartiet at loven må inneholde
en bestemmelse som gir åpning for unntak for noen grup­
per. Dette vil i stor grad være personer med omsorgsan­
svar. Vi ber Regjeringen gi noen forskrifter til utfyllende
regler om hva som skal være slike særlige tilfeller. Det er
ikke snakk om å lage en stor, vid åpning for at alle skal få
unntak, men i noen tilfeller mener vi det er helt nødven­
dig.
Vi mener også at overføringene til kommunene for å
gjennomføre en rett og en plikt til norskopplæring fort­
satt må være i form av et øremerket tilskudd. Det er vik­
tig at vi nå ikke tar noen grep her i denne sal som svekker
det initiativet kommunene har til å få til gode opplæ­
ringstiltak, og at innvandrerne lærer seg norsk.
Jeg tar herved opp forslagene nr. 3 og 4 i innstillingen.
Presidenten: Representanten Signe Øye har tatt opp
de forslagene hun refererte til.
Det blir replikkordskifte.
Kari Lise Holmberg (H) [13:26:15]: Det å kunne
språket og kunne bruke språket er helt grunnleggende for
integrering. Det offentlige har ansvar, men Høyre mener
at det først og fremst faktisk er innvandreren selv som
har et personlig og individuelt ansvar for at dette skjer.
Her er det en nyanse ute og går som jeg stusser litt
over. Arbeiderpartiet sier i sin merknad at de mener at
«innvandrerne selv også har et ansvar for integrering og
deltaking». Da spør jeg: Hvorfor denne unnfallenheten i
forhold til å markere at det nettopp er enkeltmennesket
som har et stort personlig ansvar?
Signe Øye (A) [13:27:14]: Det er slik at dette kravet
til innvandrerne må være et både -- og. Det er veldig vik­
tig at storsamfunnet legger til rette for at innvandrerne
kan lære seg norsk. Derfor mener Arbeiderpartiet at det
ikke er et spørsmål om først og fremst, men om at inn­
vandrerne også skal ha et klart ansvar. Det mener jeg
også vi gjennom hele innstillingen legger opp til, bl.a.
når det gjelder strengere sanksjoner enn Regjeringen leg­
ger opp til, og med hensyn til at også dette skal skje i
form av et øremerket tilskudd ute i kommunene, slik at
ikke kommunene kan ha noen grunn til å kutte i det tilbu­
det som innvandrerne nå skal få, på grunn av veldig dår­
lig kommuneøkonomi. Så det er ikke et spørsmål om
først og fremst, men det er et spørsmål om både -- og, og
innvandrerne selv har selvfølgelig et stort ansvar for at
de lærer seg norsk.
Per Sandberg (FrP) [13:28:39]: Det er jo litt mor­
somt å lytte til Arbeiderpartiet nå. Gjennom mange år har
Fremskrittspartiet blitt kritisert for å ha fokusert på å kre­
ve norskopplæring av innvandrere og å kreve samfunns­
opplæring av innvandrere. Og nå har vi i løpet av to--tre
år fått det slik. Fremskrittspartiet har fått gjennomslag,
og så blir vi nå kritisert for at vi ikke går langt nok med
hensyn til at staten skal kreve mer av innvandrerne. Det
er -- på en måte -- å stigmatisere en gruppe. Det er som å
si at de ikke har noe ansvar; dette ansvaret tar staten, så
bare ta det helt rolig! Og når det gjelder sanksjoner eller
gulrøtter, kan en si hva en vil om det, men Arbeiderpar­
tiet etterlyser Fremskrittspartiets krav i denne sammen­
hengen, og i innstillingen ligger en hel masse sanksjoner
-- og gulrøtter. Men på det store området, der en faktisk
krever en test for å få norsk statsborgerskap, der svikter
Arbeiderpartiet. Og det burde jo vært av stor interesse for
Arbeiderpartiet å følge Fremskrittspartiet på det forsla­
get, hvis det var slik at en mente noe med at den enkelte
innvandrer har plikt til å lære seg norsk og lære om nors­
ke samfunnsforhold.
Signe Øye (A) [13:30:06]: Fremskrittspartiet er litt
store i kjeften av og til. Det har de vært også i forhold til
at de har gått veldig høyt på banen når det gjelder norsk­
opplæring for innvandrere. Men dette koster penger, og
når man kommer til budsjettbehandling og skal bevilge
penger, er ikke viljen like stor lenger. Derfor mener jeg
at Fremskrittspartiet i denne innstillingen ikke har gjort
det de har lovet gjennom ganske mange år.
Når det gjelder test for å få statsborgerskap, er det jo
slik at Norge tar imot veldig mange innvandrere som
også kommer fra u­land, der de ikke har gått på skole i
det hele tatt. Derfor er det ikke enkelt å få gjennomført
norskopplæring, slik at man kan få tatt en test. Det ville
bety -- med Fremskrittspartiets forslag -- at noen ikke fikk
lov til å være her i landet.
Heikki Holmås (SV) [13:31:31]: Arbeiderpartiet, SV,
Senterpartiet og Fremskrittspartiet stod sammen om en
rekke tiltak i forbindelse med utvidelsen av EØS­områ­
det den 1. mai i år. En av de viktigste grunnene til dette
var at vi var opptatt av å bekjempe sosial dumping. Spe­
sielt SV, Arbeiderpartiet og Senterpartiet så en rekke be­
hov for at fagbevegelsen måtte gå sterkere inn og organi­
sere arbeidstakere fra de nye EØS­landene. Det er om­
trent 20 000 mennesker som i år kommer til å søke om en
EØS­oppholdstillatelse -- de fleste riktignok sesongarbei­
dere, men la oss si at mellom 5 000 og 7 000 mennesker
vil søke om EØS­oppholdstillatelse. Det betyr at de kan
bo her, men de får ikke norskopplæring. Hvis de skal or­
ganiseres av fagbevegelsen, er den beste måten å sørge
for å unngå sosial dumping på å gi dem muligheten til å
lære seg norsk.
Hvorfor vil ikke Signe Øye og Arbeiderpartiet gi gra­
tis norskopplæring til disse arbeidstakerne, slik at de kan
være med i kampen mot sosial dumping?

23. nov. -- Endringer i introduksjonsloven mv. 2004
98
Signe Øye (A) [13:32:55]: Arbeiderpartiet har sagt ja
til arbeidsinnvandring, nei til sosial dumping. Men det
betyr ikke at vi har sagt at arbeidsinnvandrere fra EØS­
området skal ha gratis norskopplæring. Vi må også kun­
ne kreve noe fra de arbeidsgiverne som skal ansette disse
arbeidstakerne. Vi mener at den oppgaven må tilligge de
arbeidsgiverne som har behov for disse arbeidstakerne.
Derfor går vi imot at de skal ha de samme rettene til gra­
tis norskopplæring som folk utenfor EØS­området.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Kari Lise Holmberg (H) [13:34:12]: Evnen til å
bruke språket skriftlig og muntlig er en av de viktigste
forutsetningene for å delta og posisjonere seg i samfun­
net. Høyre, som Regjeringen, mener utgangspunktet må
være at det først og fremst er den enkelte innvandrer selv
som har ansvaret for å delta aktivt i samfunnslivet. Men
samfunnet må selvfølgelig på sin side på en hensiktsmes­
sig måte legge forholdene til rette for at dette faktisk skal
bli mulig. Det er et avhengighetsforhold mellom to par­
ter, samfunnet og innvandrerne, men ansvaret må først
og fremst ligge hos den enkelte innvandrer. Med dette
lovforslaget om rett og plikt til norskopplæring som vi
behandler nå i dag, mener vi at sjansene for å delta og
finne seg godt til rette i det norske samfunnet vil bedres
betraktelig.
Både regjering og storting har tatt tak i integrerings­
politikken. Fra og med 1. september i år er samtlige kom­
muner pålagt å gi nyankomne flyktninger og innvandrere
et individuelt tilrettelagt introduksjonsprogram. I løpet
av to år skal deltakerne lære norsk og samfunnskunnskap
og få yrkesrettet trening, eventuelt annen utdanning.
Dagens forslag om rett og plikt til norskopplæring
skal fange opp dem som faller utenfor og ikke kommer
inn under introduksjonsprogrammet. Tilbudet i dagens
forslag er 300 timer undervisning, hvorav 250 timer er til
norskopplæring og 50 timer til samfunnskunnskap. I til­
legg skal det være mulig, etter individuelle behov, å få til
en utvidelse til i alt 3 000 timer.
Jeg er sikker på at vi med dette legger forholdene
svært godt til rette for en mye bedre integrering i det
norske samfunnet enn den praksisen vi har hatt til i dag.
Undervisningen er gratis, med unntak for enkelte grup­
per. Det må være rimelig å forutsette at arbeidsinnvand­
rere og deres familier selv tar ansvaret for å delta og in­
kludere seg i samfunnet, også i forhold til å lære språket.
Det er heller ikke mye forlangt at arbeidsgivere tar et an­
svar for dette og legger forholdene til rette for det. Også
EØS­borgerne holdes utenom, men det er i henhold til
kriterier etter EØS­regelverket.
Så har det vært diskusjoner og ulike oppfatninger når
det gjelder sanksjoner og krav. I introduksjonsordningen
ligger det økonomiske sanksjoner for dem som ikke del­
tar fullt, så det har den enkelte kommune myndighet til å
gå inn med.
Når det gjelder rett og plikt til norskopplæring, snak­
ker vi her om en helt annen gruppe enn dem som deltar i
introduksjonsordningen. Forutsetningen er at man ikke
skal få statsborgerskap eller bosettingstillatelse før man
har deltatt i de 300 timene. Her ligger kravet.
Det er også en tilleggsmulighet, kommunene har fak­
tisk muligheter til å gå inn og se på sanksjoner i forhold
til den enkelte via sosialtjenesteloven. Vi mener det er
tilstrekkelig, og er noe forundret over at Arbeiderpartiet
setter økonomiske krav til disse svake gruppene.
For oss er målretting og oppfølging viktig i dette. Vi
er tilfreds med at kommunene nå skal ha et system hvor
de skal registrere deltakertimer i norskopplæringen, og
hvor det skal være orden når det gjelder fraværsregler og
permisjon. Dette er det etter forslaget opp til Regjeringen
å forskriftsfeste. Det vil altså bli muligheter for en helt
klar oppfølging på kommunenivå.
Så har jeg lyst til å si litt om aldersbegrensningen. I
forslaget er det en plikt til å delta for dem som er i alde­
ren 16 til 55 år. De opp til 55 år har en plikt til å delta,
men en har faktisk en rett til å delta fram til man er 67 år,
altså det samme som vår pensjonsalder. Så har komiteen
gått et skritt lenger, og sier at i enkelte tilfeller ønsker vi
faktisk å åpne for muligheten til norskopplæring også til
personer over 67 år. Det ligger i et av forslagene som
kommer fra komiteen, at Regjeringen skal forskriftsfeste
denne muligheten.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Sigvald Oppebøen Hansen (A) [13:39:36]: I mot­
setning til Arbeidarpartiet foreslår Høgre ingen direkte
økonomiske sanksjonar overfor personar som ikkje føl­
gjer opp si plikt til å delta i opplæringa. Arbeidarpartiet
meiner altså at me skal ta i bruk økonomiske sanksjonar i
tillegg. Høgres forslag til sanksjonar ligg langt fram i tid,
og vil ikkje nødvendigvis ha den ønskte effekten på kort
sikt. Det må vere rimeleg at òg ektefellar som bur her,
må ta sin del av ansvaret dersom ektefellen kjem gjen­
nom familiegjenforeining.
Kan representanten Holmberg utdjupe korleis dei har
tenkt å handtere dei tilfella der vedkomande har ei open­
berr interesse i å hindre at ektefellen får busetjingsløyve,
og dermed nektar vedkomande i å delta på språkopplæ­
ring?
Kari Lise Holmberg (H) [13:40:47]: Høyre har tillit
til enkeltmenneskene, men vi gir også enkeltmennesker
stort ansvar. Det er også derfor vi sier helt klart i denne
saken at det største ansvaret for norskopplæring ligger
hos enkeltmennesket selv. Vi ser ikke at det er nødvendig
med de økonomiske sanksjonene som opposisjonen øn­
sker. Dette går ut over svakere grupper.
Arbeiderpartiet har jo også et forslag om at timetallet
skal utvides til 500. Dette forverrer også den økonomiske
situasjonen for dem som må betale norskopplæringen
selv, og da tenker jeg på arbeidsinnvandrerne. Dette har
Arbeiderpartiet ikke tatt hensyn til når det gjelder denne
gruppen.
Vi refererer også til sosialtjenesteloven. Det har oppo­
sisjonen overhodet ikke tatt med i sin betraktning. Kom­
munen har i dag full mulighet til å gå inn i sosialtjeneste­

23. nov. -- Endringer i introduksjonsloven mv.
2004 99
loven og foreta reguleringer i forhold til den enkelte per­
son.
Per Sandberg (FrP) [13:42:05]: Høyre og Kristelig
Folkeparti står sammen med Fremskrittspartiet når det
gjelder å legge noen føringer i forhold til en ny finansier­
ingsordning: stykkpris. Vi har allerede i løpet av debatten
hørt at noen stiller seg kritisk til det, og man frykter at
kommunesektoren kan komme i skvis med den type fi­
nansieringsordning.
Jeg vil gjerne utfordre representanten Holmberg i for­
hold til dette. Som jeg sa i en tidligere replikkrunde her,
er det fullt mulig å differensiere og garantere fullfinan­
siering av disse ordningene gjennom en stykkpris. Det er
viktig for Fremskrittspartiet at kommunene ikke skal
rammes økonomisk av en finansieringsordning, men at
Stortinget fullt ut sørger for en ordning som er fullfinan­
sierende for kommunesektoren.
Min utfordring til representanten Holmberg er: Når vi
står sammen her, er det også muligheter for at vi skal fin­
ne en løsning der vi garanterer 100 pst. for at kommune­
sektoren skal få finansiert de oppdrag de får fra Stortin­
get?
Kari Lise Holmberg (H) [13:43:32]: Det må være
en målsetting at kommunene skal få refundert sine utgif­
ter etter de vedtak som Stortinget gjør. Vi har altfor ofte
sett at Stortinget vedtar reformer som ikke er fullfinan­
siert. Det må være en helt klar målsetting.
Når det gjelder den nye finansieringsordningen, kom­
mer vi tilbake til den i forbindelse med revidert, og da får
vi ta et endelig standpunkt. Så langt jeg kan se, er stykk­
pris en ordning som også Regjeringen foreslår. Vi får ta
debatten når vi kommer til revidert, men jeg er ganske
sikker på at vi har nokså felles oppfatning av finansier­
ingsordningen.
Heikki Holmås (SV) [13:44:22]: Jeg tror aldri at re­
presentanter fra regjeringspartiene har gjort noe annet
enn å stå her og si at man har en målsetting om at kom­
munene skal få dekket sine utgifter, hver gang vi har
gjennomført reformer. Faktum er at veldig ofte er det jo
ikke det som skjer.
Dette har vært solgt som en svær reform for å styrke
og løfte norskopplæringen rundt omkring i kommunene.
Det er klart at det å gi en rett er en av de tingene som fak­
tisk bidrar til det. Men hvis en ser litt bak tallene, er det
altså slik at vi svekker utgangspunktet på 850 timer, som
er det man kan få i dag. Nå får man rett til 300 timer,
samtidig som man endrer hele finansieringssystemet ved
å omlegge fra et system der man gir kommunene for den
tiden de gir undervisning, til isteden bare å gi en sum pr.
hode.
Jeg vil anta at Kari Lise Holmberg som tidligere ord­
fører er veldig opptatt av å sørge for å få systemer som
gjør at man faktisk får dekket de utgiftene man har. Ser
ikke Kari Lise Holmberg at dette kan føre til at det vil
være gulrøtter for kommunene å gi mindre opplæring, og
at mange innvandrere dermed kommer dårligere ut?
Kari Lise Holmberg (H) [13:45:42]: Jeg deler ikke
SVs iver etter statlig å detaljstyre kommunene fordi de
ikke har tillit til at kommunene har intensjoner om å gjø­
re det beste ut fra både retten og plikten til norskopplæ­
ring. Så stor tiltro har jeg til kommunene. Men jeg er
enig i at det vi her pålegger fra statens side, det skal vi
gjennomføre på en god måte, slik at også finansene står i
forhold til det. Den ordningen som nå legges fram, med
300 timer pluss individuelle behov opp til 3 000 timer,
det må være en meget god ordning. Og med den målret­
tingen og med det systemet som vi nå innfører i forhold
til å følge opp på kommunenivå, er jeg ganske sikker på
at dette må være et godt grunnlag for kommunene til nå å
kunne skape en fin plattform i forhold til integrering.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Heikki Holmås (SV) [13:46:45]: Det viktigste for at
innvandrere skal lære seg norsk, er at de får en norskopp­
læring som er tilpasset den enkelte, og som er av god
kvalitet. Det er grunnleggende viktig. Hovedutfordringen
i forbindelse med at vi nå reformerer hele vårt opplegg
for norskopplæring i forhold til rett og plikt, er bare del­
vis berørt her i denne odelstingsproposisjonen, nemlig
hvordan hele systemet for norskopplæring kommer til å
bli utformet. Og da har vi en vei å gå, men dette er ikke
kommunalministerens ansvar først og fremst, det tillig­
ger utdanningsministeren å legge opp dette. Men jeg sier
at det er hele utgangspunktet. Hvis vi ikke klarer å tilby
en god norskopplæring, kan vi heller ikke forvente at
mennesker føler seg motiverte for å gå på norskopplæ­
ring, og vi kan heller ikke forvente at folk lærer noe sær­
lig.
Likevel mener vi at vi har behov for å innføre som en
retningsgivende plikt at for å kunne bosette seg i Norge
skal folk lære seg norsk. Det har vi rett og slett gjort av
flere grunner. Den ene grunnen som gjør dette viktig, er
at det å kunne norsk er helt fundamentalt for å kunne del­
ta i den norske samfunnsdebatten, for å kunne orientere
seg i samfunnet, for å kunne delta i arbeidslivet på lik
linje med andre, for å unngå å bli utnyttet og unngå å bli
offer for sosial dumping, slik mennesker med utenlandsk
opprinnelse oftere er i en risikosone for å oppleve.
Det andre er at vi ved å si at man har en plikt til å gjø­
re dette, og kombinerer det med en rett for alle til en
skikkelig norskopplæring, gir hver enkelt innvandrer,
helt uavhengig av hva slags situasjon vedkommende er i,
en mulighet til å lære seg norsk.
Det er grunnleggende å kunne norsk for å orientere
seg i Norge. Dette er det den enkelte som må ha ansvar
for. Men det er slik at det er umulig å gi den enkelte et
ansvar for å lære seg norsk hvis vi ikke samtidig legger
til rette for det fra det offentliges side. Svært få her i lan­
det hadde fått niårig grunnskoleopplæring hvis ikke det
offentlige hadde lagt til rette for at niårig grunnskoleopp­
læring skulle finne sted. Derfor mener vi det er veldig
viktig å si at dette er et delt ansvar, der det offentlige har
et ansvar og den enkelte har et ansvar. Dette gir seg ut­
slag i at f.eks. vi som sitter i opposisjon, foreslår at det

23. nov. -- Endringer i introduksjonsloven mv. 2004
100
skal være gratis barnetilsyn for kvinner -- og også for
menn -- i den perioden man deltar i språkopplæring. Det­
te er også helt fundamentalt. Hvis vi ikke klarer å få dette
til fra kommunenes side, hvis vi ikke legger skikkelig til
rette for norskopplæringen, så blir det å snakke om at alle
skal delta, store ord uten skikkelig innhold. Vi mener fra
opposisjonens side at man burde ha rett til 500 timer. Vi
mener at det ikke først og fremst burde fokuseres på ti­
metall, men på at man nådde et bestemt kvalitetsnivå. Og
vi tror at det at vi nå gir rett til 300 timer, men samtidig
gir kommunene en plikt, er for svakt for den enkelte når
dette kombineres med et stykkprisfinansieringssystem,
slik man gjør. Stykkprisfinansieringsystemet får vi ta en
debatt på seinere. Men hvis vi har et stykkprisfinansier­
ingssystem som skal følge en eller annen slags form for
snitt ut fra den tanke at dette i sum skal gå opp, sånn som
Fremskrittspartiet la opp til, er det jo ikke noen tvil om at
de kommunene som må gi 3 000 timer opplæring til et
menneske, ikke vil få betalt for dette i utgangspunktet.
Slik vil det være. Så kan man snu og vende på det, men
det er det som er hele vitsen ved stykkprisfinansiering,
og det ser vi veldig godt i helsesektoren i dag.
Svekkelsen av timetall som finner sted når man legger
dette ned mot 300 timer, savner, som vi ser det, faglig
begrunnelse i proposisjonen. Det er ingen faglig gode ar­
gumenter for å slå fast at timetallet skal være 300. Det
fører til en argumentasjon om at plikten ikke bør være
mer -- vel, her er man uenige. Men dersom man ønsket å
slå fast et lavere timetall for plikt enn for rett, så kunne
man ha gjort noen enkle grep i proposisjonen. Det har
Regjeringen valgt å la være å gjøre.
I SV mener vi i tillegg at det er vesentlig å utvide den
gruppen som omfattes her. Vi mener at EØS­borgere bør
være med. Vi mener -- og det er det et flertall som mener --
at man skal gjøre det mulig å forskriftsfeste at flere skal
kunne få denne opplæringen: personer opptil 67 år, kvin­
ner og ungdom. Vi har derfor foreslått en evaluering av
denne ordningen når den har virket i fem år, la oss si i
2010, slik at vi kan få en vurdering av om denne rammen
er for snever, eller om den bør utvides.
Så vil jeg ta opp våre forslag som vi har enten alene
eller sammen med Senterpartiet.
Presidenten: Representanten Heikki Holmås har tatt
opp de forslagene han refererte til.
Det blir replikkordskifte.
Per Sandberg (FrP) [13:52:55]: Jeg må si at det er
nesten morsomt å lytte til representanten Holmås fra SV.
Han sier noe slikt som at det er fundamentalt viktig at
mennesker lærer seg norsk for å fungere i det norske
samfunnet. Videre sier representanten Holmås at det er
meget viktig at det innføres en plikt for disse menneske­
ne til å lære seg norsk.
Enn om SV kunne ha hatt den samme innstillingen i
1996, 1993, 1987 og 1982, da SV faktisk var den største
opponenten og motstanderen av den type plikt til å lære
seg norsk, og var fundamentalt uenig i at mennesker måt­
te lære seg norsk for å fungere i det norske samfunnet.
Så mitt spørsmål til SV er: Hva er det i de siste fem--
seks årene som har endret SVs oppfatning i disse spørs­
målene, og som gjør at SV nå nesten ordrett gjentar det
Fremskrittspartiet har sagt i atskillige debatter tidligere i
forhold til å få innført obligatorisk norsk og samfunns­
trening for innvandrere i Norge?
Heikki Holmås (SV) [13:54:14]: Jeg synes kanskje
ikke at representanten Sandberg må holde meg ansvarlig
for det SV mente i 1982. Det blir litt for voldsomt.
Men jeg tror det er riktig å si at fra 1999, den siste
gangen vi behandlet dette, da det var et enstemmig stor­
ting som gikk inn for at man skulle innføre en rett og en
plikt til norskopplæring, har dette vært noe hele Stortin­
get har vært med på. Det er riktig at Fremskrittspartiet sa
dette så langt tilbake som i 1982. Fremskrittspartiet sa
også mye annet tilbake i 1982. Men i forhold til denne
saken er vi alle sammen enige i dag. Det er på en måte
bare å erkjenne at slik er det.
Kari Lise Holmberg (H) [13:55:17]: Jeg registrerer
at SV også sier i denne saken at det ikke skal være kon­
kurranseutsetting av norskopplæringen. Vi vet jo at det
også er andre enn det tradisjonelle skoleverket som øns­
ker å komme inn på dette feltet. Vi vet også at det er be­
hov for større fleksibilitet og andre rammer i forhold til å
gi muligheter for norskopplæring for innvandrere. Blant
annet har dataprogram vært svært så vellykket.
Jeg er jo vant til at Arbeiderpartiet forholder seg til det
LO sier. Er det nå også blitt slik at SV følger fagforenin­
gene og derfor ikke tør åpne for noen konkurranseutset­
ting på dette feltet?
Heikki Holmås (SV) [13:56:25]: Nå er det vel ikke
akkurat slik at SV har brent etter å gjennomføre konkur­
ranseutsetting av opplæring og så har LO plutselig be­
gynt å diskutere dette med oss.
Det grunnleggende er at dette gjelder grunnutdanning.
Det er også slik at den enkelte kommune vil ha et behov
for å opprettholde og tilfredsstille den plikten som ligger
der til å gi opplæring utover et visst nivå. Vi mener da at
grunnleggende tjenester i den enkelte kommune, slik
som grunnopplæring og helse­ og pleietjenester, er ting
som det offentlige har et så dypt ansvar for, og som hen­
ger så godt sammen med de grunnleggende oppgaver
man gir på alle mulige andre områder, at det er nødven­
dig at dette foregår som en offentlig tjeneste. Det er også
vårt utgangspunkt i forhold til norskopplæringen.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
Anita Apelthun Sæle (KrF) [13:57:41]: Introduk­
sjonslova er eit av dei viktigaste og mest positive grep
som er gjorde når det gjeld mogleigheita for integrering
og deltaking i det norske samfunnet. Årsaka til dette er at
lova har fokus på både rettar og plikter.
Eg må seia at det er svært tilfredsstillande å stå her i
dag. Eg meiner at det må vera ti år sidan eg var med på å
be om ei slik ordning som vi innfører i dag, og det vart

23. nov. -- Endringer i introduksjonsloven mv.
2004 101
den gongen møtt med stor motstand og mange avisopp­
slag. Eg hugsar at Bergens Tidende hadde ei heilside om
meg, der det stod at eg vart innkalla på teppet. Det pålite­
lege når det gjaldt avisoppslaga den gongen var ikkje
betre enn i dag. Men eit krav den gongen var uhørt og
rasistisk, i dag er alle einige. På nokre område kan vi då
konstatera at verda har gått framover.
Å ha rettar er ikkje nok, og å ha plikter er heller ikkje
alltid nok, men kombinasjonen av rett og plikt trur vi er
nøkkelen til å læra seg norsk, til å læra det norske sam­
funnet å kjenna, noko som er veldig viktig, og delta i ar­
beidstrening og opplæring der det er nødvendig. Det å ha
denne basiskunnskapen er ein føresetnad for deltaking og
posisjon i samfunnet, og det dannar grunnlaget for å ver­
ta sjølvforsørgd gjennom arbeid, noko som er positivt
både for den enkelte og ikkje minst for samfunnet.
Målet for styresmaktene må vera rask busetjing av
alle flyktningar som får opphald i Noreg. På same måten
er det viktig å leggja til rette for ein rask overgang til ar­
beidslivet og auka samfunnsdeltaking. Men integreringa
er ein tovegs prosess, og derfor kan ikkje integreringa
lykkast gjennom lovgjeving eller styresmaktene si tilret­
telegging åleine. Like viktig, ja kanskje vel så viktig, er
individuelle initiativ og engasjement frå innvandrarane
sjølve. Berre då kan vi få ei heilskapleg og vellykka inte­
grering.
Det har vore ein sterk auke i omfanget av norskopplæ­
ringa og kostnadene dei siste åra. Samtidig har gjennom­
strøyminga vore veldig låg. Det er sjølvsagt ikkje til­
fredsstillande. Eg har hatt mange telefonar frå ganske
fortvilte norsklærarar som plutseleg ikkje har elevar. Dei
har begynt med ein heil klasse og har mindre enn ein
halv klasse når dei sluttar -- og av og til ingen. Derfor må
det takast nye grep for å få fleire til å fullføra opplæringa.
Dette har gjeldt både kvinner og menn, ifølgje dei tele­
fonane som eg har hatt, så det er ikkje heilt stigmatiserte
grupper dette gjeld. Dette lovforslaget legg opp til ei bet­
re moglegheit for ei fullføring.
Vi er einige med Regjeringa i at staten primært skal
gje personar som har klare utsikter til varig opphald,
moglegheiter til å delta i introduksjonsprogrammet. Det
er etter vår meining å konsentrera tilgjengelege ressursar
om dei som vil ha behov for dette i integreringsproses­
sen, samtidig som vi ikkje gjev falske forhåpningar til dei
som har mindre, eller kanskje vi skal seia minimale, ut­
sikter til eit varig opphald i landet.
Kristeleg Folkeparti er einig i at det skal gjevast rett
og plikt til 300 timar norskopplæring gratis, men at ein
etter vurdering kan få inntil 3 000 timar ved behov. For å
sikra gjennomføring før det har gått altfor lang tid, mei­
ner vi at det er riktig å setja ein tidsfrist for gjennomfø­
ringa.
Dei som deltek i norskopplæringa, vil ha svært ulik
bakgrunn og ulike føresetnader for læring. Derfor skal
opplæringa tilpassast den enkelte. Men vi trur ikkje at det
vil vera riktig å krevja ferdigattest for å få busetjingsløy­
ve eller norsk statsborgarskap, slik Framstegspartiet fore­
slår. Vi forstår motivet for forslaget, det vil eg understre­
ka, men vi meiner at det vil kunna ekskludera personar
på ein urimeleg måte. Vi står derfor fast på at det er del­
taking på norskopplæringa som skal vera kravet for å få
innvilga norsk statsborgarskap.
Kristeleg Folkeparti er einig med Regjeringa -- inga
overrasking, skulle eg meina -- i at tilskottsordninga til
norskopplæringa bør reviderast og tilpassast eit nytt opp­
læringssystem. Vi har merka oss at Regjeringa vil kom­
ma tilbake til finansieringa i revidert nasjonalbudsjett for
2005. I ein situasjon der kommunane har store økono­
miske utfordringar, vil vi understreka at ei ny tilskotts­
ordning må organiserast slik at finansieringa ikkje kjem i
konkurranse med andre, grunnleggjande velferdstilbod i
kommunen. Det er viktig for velferdstilbodet, men det er
òg viktig for å sikra ei rask og god busetjing av alle flykt­
ningar som har fått opphald i landet.
A s m u n d K r i s t o f f e r s e n hadde her over­
tatt presidentplassen.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Signe Øye (A) [14:02:48]: Representanten Apelthun
Sæle sa at integrering er en toveisprosess. Det er Ar­
beiderpartiet helt enig i. Vi mener selvfølgelig at vi skal
stille krav til innvandrerne selv, men vi mener også at det
norske samfunnet har et ansvar for å tilrettelegge slik at
integrering faktisk er mulig.
Derfor blir det med forundring at Arbeiderpartiet re­
gistrerer at Kristelig Folkeparti i denne saken ser ut til å
nærme seg Fremskrittspartiets prinsipielle utgangspunkt,
hvor alt ansvaret skyves over på den enkelte innvandrer.
Blant annet har Kristelig Folkeparti sluttet seg til en
merknad om at
«norsk integreringspolitikk har vært mangelfull pga.
manglende krav til flyktninger».
Mitt spørsmål til representanten Sæle blir: Hvorfor
mener Kristelig Folkeparti at flyktningen selv må bære
hele ansvaret for at norsk integreringspolitikk har vært
mangelfull?
Anita Apelthun Sæle (KrF) [14:04:05]: Eg er glad
for at Arbeidarpartiet no er med på å understreka både
rettar og plikter.
Det er heilt misforstått dersom nokon i denne salen
skulle tru at vi vil leggja heile ansvaret på innvandraren.
Tvert om, det er gratis tilbod på 300 timar til den enkelte
frå samfunnet. Det er eit godt tilbod, og vi stiller krav om
at det skal vera eit godt og tilpassa tilbod til den enkelte.
Det er klart at det vil vera med på å gje innvandrarane
moglegheit til å fullføra sine plikter. Eg begrip ikkje at
det skulle vera forstått som om vi legg alt ansvaret på den
enkelte.
Men så må eg seia at vi har inga moglegheit til å inte­
grera nokon som ikkje vil integrerast. Derfor er hovudan­
svaret på den enkelte. Samfunnet kan ikkje seia: Du skal
integrerast! -- og så tru at vi lykkast på den måten.
Heikki Holmås (SV) [14:05:23]: Samtidig er det å si
til Anita Apelthun Sæle at det tilsvarende gjelder andre

23. nov. -- Endringer i introduksjonsloven mv. 2004
102
veien. Hvis en innvandrer kommer og sier: Jeg vil inte­
greres! Jeg vil delta! Jeg vil lære norsk! -- og det ikke er
noe som helst lagt til rette for dette, er det helt umulig å
gjennomføre. Det er derfor det brede flertallet i komiteen
sier at dette helt klart er et ansvar som må være delt, og
som er det helt naturlig.
Så over til en av de tingene som jeg aldri har skjønt
med Kristelig Folkepartis politikk etter at de havnet i re­
gjering, og det er at de mener -- det ble sågar sagt av siste
taler her nå -- at man ikke skal gi norskopplæring til men­
nesker som har veldig liten sjanse for å få opphold i
Norge og for å få bosette seg i Norge. Da snakker vi om
asylsøkere som sitter i mottak. Etter den endringen som
hele Stortinget var enig i, som gikk ut på at man innførte
en egen prosedyre for de menneskene som man antok
ikke hadde begrunnede søknader, har andelen av dem
som får opphold, gått opp. Det var ønsket, og det var vil­
let. Når da andelen går opp, hvorfor vil ikke Anita Apel­
thun Sæle innføre norskopplæring, slik at folk er godt på
vei ut i samfunnet når de får opphold?
Anita Apelthun Sæle (KrF) [14:06:57]: Når ein inn­
vandrar seier: Eg vil integrerast! -- ja, då har han verkeleg
sjansen til å lykkast. Ikkje minst i det norske samfunnet
har han verkeleg sjansen til å lykkast. Eg trur faktisk at
dei fleste som går på med den holdninga, vil lykkast.
Og vi skal jo leggja til rette! Eg oppfattar denne saka
som akkurat det at samfunnet skal leggja til rette, ikkje
minst for dei som seier at dei vil lykkast. Så har vi nokre
sanksjonar eller nokre krav overfor dei som kanskje ikkje
er så ivrige, og dette er då nytt og betre enn det som har
vore før.
Så til dei asylsøkjarane som sit i mottak, og som ikkje
får norskopplæring.
Det er klart at dette har vore ei vanskeleg sak for
Kristeleg Folkeparti og ei vanskeleg sak for Regjeringa.
Samtidig er norsk eit veldig lite språkområde.
At asylsøkjarane må aktiviserast når dei sit i mottak,
er klart. At dei bør sitja kort tid i mottak utan ei avkla­
ring, er også klart, og den tida har vi søkt å få ned. Om
ein person sit i mottak for lenge og ikkje får norskopplæ­
ring, men likevel skal vera i det norske samfunnet, er det
klart at vi har gjort ein feil i forhold til den enkeltperso­
nen.
Per Sandberg (FrP) [14:08:16]: La meg først få lov
til å kommentere representanten Øye, som påstår at
Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Høyre legger
alt ansvaret på den enkelte innvandreren. Det er som å
tolke det som står i innstillingen, som en viss mann leser
Bibelen. Det vi sier, er at i første rekke er det innvandre­
ren som har ansvaret for å lære seg norsk.
Så til representanten Apelthun Sæle.
Jeg lyttet til innlegget hennes, og jeg forstod det slik
at representanten Apelthun Sæle forstod Fremskrittspar­
tiets motiver og intensjonen med forslag nr. 6. Men så
sier representanten Apelthun Sæle at Kristelig Folkeparti
ikke kan stemme for det, for det vil ekskludere noen fra å
få norsk statsborgerskap. Min utfordring til representan­
ten Apelthun Sæle er: Hvor i merknadene eller i forslaget
står det at noen skal ekskluderes, selv om en skal opp til
en særskilt test i norsk eller skal dokumentere tilstrekke­
lige kunnskaper i norsk? Slike tester kan være differensi­
erte og basert på enkeltindividets kompetanse i det øye­
blikket en går opp til en test.
Presidenten: Presidenten vil bare minne representan­
ten Sandberg om at replikken entydig skal rettes til siste
taler.
Anita Apelthun Sæle (KrF) [14:09:39]: Ja, det er
greitt at ein understrekar det som eg har sagt. Og på eitt
punkt var vi jo einige.
Jo, vi forstår intensjonen, for vi forstår at det kan vera
folk som misbrukar sine rettar, der ein kunne trenga nok­
re sanksjonar. Vi forstår også at ein kan stilla krav om at
dei fleste bør kunna eit visst minimum når dei har gjen­
nomført 300 timar norskopplæring, og ikkje minst om
dei har fått 3 000 timar. Samtidig vil eg seia: Eg lærer ik­
kje andre språk like fort no som eg gjorde då eg var heilt
ung. Og det finst folk som kanskje ikkje har evna til å
fylla krava, som må vera på eit visst nivå dersom ein skal
gå ut til alle med dei. Om ein i tillegg skal differensiera
krava, skjønnar ikkje eg vitsen med det.
Konklusjonen er at vi står fast på det vi har meint.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) [14:11:12] (leiar
for komiteen): Det er vel fem år sidan utjamningsmel­
dinga vart lagd fram frå Bondevik I, der fokus bl.a. vart
sett på den overrepresentasjonen av arbeidsløyse som er
blant ikkje­vestlege innvandrarar, og der fokus vart sett
på behovet for ei styrkt integrering. Det vart varsla eit ut­
val som skulle vurdera ein eigen introduksjonsstønad, og
det vart òg varsla ei supplerande stønadsordning for per­
sonar som hadde budd for kort tid i Noreg til at dei hadde
tent opp fulle rettar etter folketrygdlova.
Når vi no i dag gjer vedtak om introduksjonslova, og
når vi etter jul gjer vedtak om ei supplerande stønadsord­
ning, er dette med og fortel at ting tek tid. Når det gjeld
introduksjonsprogram, har det rett nok allereie vore visse
førebuande vedtak frå Stortinget si side.
Eg trur alle som har vore borte i saker som har med
feltet integrering å gjera, er samde om at språkopplæring,
norskopplæring, er ein viktig bit, ja faktisk ein viktig fø­
resetnad for raskare inkludering og integrering.
Frå Senterpartiet si side er vi difor overraska over at
Regjeringa vel å redusera timetalet i forhold til det som
regjeringspartia tidlegare har stått for. Vi er òg overraska
over at regjeringspartia vel å ekskludera nokon som til no
har hatt norskopplæring. Då Stortinget vedtok introduk­
sjonslova i 2003, vart det lagt vekt på at alle som fekk fa­
miliesameining med ein som hadde fått opphald på hu­
manitært grunnlag, skulle inkluderast i det obligatoriske
introduksjonsprogrammet.
Frå Senterpartiet si side må eg berre seia at det er
komplett uforståeleg for oss kvifor ein her skal sortera

23. nov. -- Endringer i introduksjonsloven mv.
2004 103
folk som har fått asyl, som har fått opphald på grunn av
behov for vern, og personar som har fått opphald på hu­
manitært grunnlag -- med mindre ein ynskjer å spara pen­
gar. Vi trur at dette er ei investering til innsparing på
andre område.
For det andre er vi djupt ueinige i den innstramminga
som Regjeringa har føreteke når det gjeld norskopplæ­
ring i asylmottak. Med den, vil eg seia, prisverdige inn­
satsen som Regjeringa har føreteke i høve til folk med
openbert grunnlause asylsøknader, skulle ein tru at dei
som no held til i mottak, har større grunn til å håpa på
opphald her i landet. Desto viktigare er det at dei kjem i
gang med norskopplæring. Uansett er norsk viktig både
som ein aktivitet og som eit felles kommunikasjonsmid­
del på tvers av ulike morsmål.
Så har eg lyst til å gjera merksam på den heimelen
som blir føreslått i § 17 sjette ledd, som understrekar at
departementet kan gi forskrift om utfyllande reglar om
kva som skal vera å sjå på som særlege tilfelle, altså der
ein gjer unntak frå hovudregelen når det gjeld alder og
andre forhold.
I Senterpartiet har vi sans for det prinsippet som dei
har i Sverige når det gjeld svenskopplæring, at så lenge
ein person viser progresjon og er motivert, skal han få
opplæring. Vi trur at det er ei god investering å sikra
breiare deltaking, jf. side 10 i innstillinga, i forhold til det
som Regjeringa føreslår.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Heikki Holmås (SV) [14:16:35]: Det er bare én ting i
denne saken vi og Senterpartiet er uenige om, og det er
akkurat synet på om EØS­borgere skal få norskopplæ­
ring eller ikke. Da er spørsmålet mitt til Magnhild Mel­
tveit Kleppa rett og slett: I forhold til EØS­borgere, er det
slik at vi kan forvente at Senterpartiet kommer til å gå
inn for norskopplæring for EØS­borgere? Det er jo ellers
slik at Senterpartiet er veldig opptatt av å ivareta norsk
kultur, og språket er en viktig del av kulturen. Norge er et
lite land med et lite språk, og med mye penger. Hvorfor
er det slik at Senterpartiet ikke stormer til torgs og kjem­
per for at også de menneskene som ønsker å bosette seg
her fra andre EØS­land, skal få lov til å lære norsk hvis
de har lyst til det?
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) [14:17:50]: Eg er
litt overraska over framstillinga. Det høyrest ut som om
Senterpartiet her vil nekta folk frå andre EØS­land som
kjem og buset seg i Noreg, høve til norskopplæring. Det
er på ingen måte tilfellet. Det er tvert imot slik at vi står
bak ei utviding av retten til gratis norskopplæring i for­
hold til det Regjeringa føreslår. Så er det i tillegg slik at
vi sjølvsagt gjerne ser at så mange som mogleg deltek i
norskundervisning. Vi fører ein argumentasjon for dét,
men vi synest ikkje det er urimeleg når folk kjem her for
å søkja seg arbeid -- til og med folk som kommunane av
og til engasjerer seg for å få hit -- at dei sjølve, arbeidsgi­
varane, kommunane eller alle tre i fellesskap, sørgjer for
økonomien i slike opplegg.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
Statsråd Erna Solberg [14:19:22]: Jeg er glad for at
vi i dag kommer i havn med en stor og viktig reform i
forbindelse med helhetlig integreringsarbeid. Den er en
del av flere reformer som gjennomføres, og vi er glad for
at vi gjør det med bred enighet. Det høres nesten ut som
om det skulle være uenighet om saken, særlig i debatten,
men hvis man går inn og ser i innstillingen, har hoved­
prinsippene og det som vedtas i dag, bred oppslutning.
Det er i og for seg riktig at det har det vært siden
2001, da det store linjeskiftet kom. Det vi vedtar i dag, er
helt identisk med et forslag som daværende partileder i
Høyre, Jan Petersen, tok opp i en tale på Høyres lands­
møte i 1996, og som brakte allmenn buing fra alle bedre­
vitere, knyttet til integreringspolitikk. Det var lederartik­
ler om det, og det var også representanter i denne sal, fra
ulike partier, som i dag kommer til å stemme for det, som
mente at dette var helt urimelig.
Vi kan selvfølgelig dra alle rundene våre om når og
hvor og hva, men det er noe med å se at det faktisk har
skjedd en klimaendring i forhold til integreringspolitik­
ken, hvor vi nå er mer opptatt av å sikre at alle deltar i
vårt samfunn, og det innebærer også at vi påfører noen
noe mer plikter.
Dette er da en del av en større reform. Det er nemlig
slik at vi nå har gjennomført noe vi har jobbet mye med,
og fått et registreringssystem. Det lages en helt ny lære­
plan. Det har blitt utviklet nye læremidler over lengre tid.
Vi har denne loven her som går inn på lovfestet rett og
plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Og så
har vi vært opptatt av at vi gjennom det finansieringssys­
temet som kommunene har for dette, skal stimulere til at
man får til gode læringsformer på et område som må
være mer individuelt tilpasset enn det er i dag. Dagens
form for finansiering innebærer at man får refusjon for
klassetimer. Det at man får refusjon, penger, på bakgrunn
av klassetimer, er et system som har gitt oss en norskopp­
læring med dårlige resultater og dårlig gjennomstrøm­
ming. Det brukes i enkelte grupper mye som sysselset­
ting, og man har ikke hatt oversikt over om det er progre­
sjon i det hele tatt hos gruppene.
Vi prøver en annen finansieringsform fremover. Det
er ikke en stykkprisfinansiering, men det er et per capi­
ta­tilskudd, som selvfølgelig kan justeres i forhold til
om det er personer som er i A­ eller B­løpet, om de har
850­timersrettighet eller 3 000­timersrettighet. Det er
fullt mulig å justere innenfor dette systemet. Det er bl.a.
for å gi frihet til å skape gode og bedre løsninger knyt­
tet til selve undervisningsformene. Når vi mener at det
også er andre aktører enn kommunene som kan bidra, er
det fordi mennesker som er i full jobb, også skal ha
denne plikten. De må kanskje ha et tilbud som er indivi­
duelt tilpasset til deres liv, hvor det kan være brevkurs
kombinert med helgvise samtalegrupper. Den samme
individtilpassingen som trengs i tilbud for alle andre i
voksen alder, skal også gjelde i dette, og da må vi ha et
kreativt tilfang med hensyn til hva slags type lærings­
former det skal være.

23. nov. -- Endringer i introduksjonsloven mv. 2004
104
Det er viktig å understreke at når vi stiller dette kravet
på 300 timer, betyr ikke det at det er mindre mulighet for
andre til å få annen type undervisning. Det er slik at det
er 850 timer for dem som er på et A­løp, og 3 000 timer
for dem som er på et B­løp, i forhold til tidligere utdan­
ning. Det vil det fortsatt være. Det gjøres altså ingen end­
ringer på det i forhold til dagens system. Så kan man
selvfølgelig spekulere over at kommunene kanskje ikke
vil bruke penger på dette eller andre områder, men det er
altså ikke noen endring i forhold til hva man kan få. End­
ringen er i hva man har rett til, og hva man har plikt til.
Vi stiller altså dette kravet overfor absolutt alle som
skal ha permanent bosettingstillatelse i Norge, hvis de er
under 55 år. Det innebærer at det også har vært viktig for
Regjeringen å forsøke å finne et balansert punkt i antallet
timer. Vi har ment at 300 timer da er tilstrekkelig, fordi
dette er et krav som skal stilles både til dem som trenger
mye opplæring, og til dem som trenger mindre opplæ­
ring, som kanskje er i full jobb og allerede er integrert.
Den nyutdannede amerikanske sykepleieren får dette
kravet på lik linje med den som aldri har gått på skole, og
som kommer fra et annet land. Det er også grunnen til at
vi har valgt den typen sanksjoner vi har valgt her. Vi har
valgt dem i forhold til de rettighetene vi skal gi. Vi har et
sterkt sanksjonsapparat for dem som måtte ha dette som
en del av sin arbeidsmarkedspolitikk, og vi har et sank­
sjonsapparat etter lov om sosial omsorg overfor dem som
har støtte til livsopphold fra kommunene. Det kan kom­
munene bruke der man mener at folk skulker unna, f. eks.
sosialytelsesmottakere. Men jeg må si at å iverksette
økonomiske sanksjoner når man har alternativer, bl.a. vi­
ser at man har gode nok norskkunnskaper til å ta en test,
uavhengig av deltakelse, synes å være vel mye overstyr­
ing for noe som skal gjelde alle. (Presidenten klubber.)
Presidenten: Det blir nok muligheter til ytterligere ut­
dyping.
Det blir replikkordskifte.
Signe Øye (A) [14:25:08]: Alle høringsinstanser har
påpekt at norsk språk er meget komplekst å lære. I for­
hold til dagens undervisningsmetoder samt krav til fer­
dighetsnivå vet man at bare særlig talentfulle studenter
vil klare et tilfredsstillende nivå innenfor 300 timer.
Likevel foreslår Regjeringen rett og plikt til kun 300 ti­
mer norskopplæring. Arbeiderpartiet mener resultatet
kan bli at denne reformen bidrar til at innvandrerne får
mindre opplæring, ikke mer. Det mente faktisk også
Høyre for noen år siden, da de gikk inn for et høyere
antall timer. Men nå har det endret seg, og da vil jeg
spørre statsråden: Hvordan vil statsråden sikre at så ikke
skjer?
Statsråd Erna Solberg [14:26:20]: Norsk språk er
komplisert. De fleste andre lands språk er komplisert. Og
det er individuelt hvor komplisert det er å lære et annet
språk, avhengig av hvor man kommer fra. Derfor er vi
opptatt av at det skal være individtilpasset, og derfor har
vi altså 850 timer og 3 000 timer i et A­ og et B­løp. Det
er det som ligger i bunnen her -- ikke 300 timer. Det er
850 timer og 3 000 timer som ligger i bunnen, men den
obligatoriske plikten som alle skal ha, med mindre man
kan vise til et tilsvarende kunnskapsnivå, den er på 300
timer. Jeg håper at de 300 timene bidrar til at når man
først har fått personer ut av hjemmene, f.eks. når det gjel­
der en del innvandrerkvinner, og inn på skolebenken, så
vil det gi mersmak til å fortsette med videreutdanning.
Det viktigste med denne ordningen er faktisk å få fatt i
dem som i dag ikke møter opp og deltar i det hele tatt. Nå
har de altså den muligheten at de må delta på dette, og så
vil de få smaken på det og få lyst til å lære mer for å fun­
gere på en bedre måte. Jeg har tro på enkeltindividets lyst
til å lære norsk, hvis de bare får lov å begynne.
Per Sandberg (FrP) [14:27:40]: Jeg må først få lov
til å si meg helt enig med statsråden i at det har skjedd et
vesentlig klimaskifte i det politiske miljøet vedrørende
synet på krav og plikt når det gjelder integrering av inn­
vandrere i Norge. Det er Fremskrittspartiet meget for­
nøyd med, og vi håper selvfølgelig at det klimaskiftet
som nå skjer på integreringssiden, sprer seg, slik at vi får
tilslutning til vår politikk på andre områder som gjelder
innvandring.
Jeg vil gjerne utfordre statsråden på en vesentlig
ting, og det er Fremskrittspartiets forslag, nr. 6, der vi i
større grad enn resten av partiene ønsker større krav og
flere tester i forhold til å få norsk statsborgerskap.
Statsråden og flertallet i Stortinget stiller jo faktisk stør­
re krav til den enkelte i forhold til å få oppholdstillatel­
se enn til å få statsborgerskap. For meg er det en liten
logisk brist, så jeg håper at statsråden har en logisk for­
klaring på det.
Statsråd Erna Solberg [14:29:00]: Det er ikke slik
at man stiller svakere krav til statsborgerskap enn til per­
manent bosettingstillatelse, man stiller det samme kravet
til permanent bosettingstillatelse som til statsborgerskap.
Så er jeg enig i at tester er viktig, men jeg tror ikke at
en test for et statsborgerskap nå vil være bra, for jeg tror
faktisk at vi ville måtte lage så store unntak for grupper
som ikke vil være i stand til å lære seg norsk -- det kan
f.eks. være statsløse, det kan være personer over 55 år,
som altså ikke er målgruppe for dette, og en rekke andre
-- at det vil virke uthulende på selve ordningen.
Men derimot er jeg veldig for tester. Derfor kommer
vi til å legge inn tester i ulike deler av denne planen, tes­
ter som kan dokumentere at dette kan man. Det er tester
som kan brukes i arbeidslivet, tester som altså er på ulike
nivåer, og som gjør at man får progresjon, at man har et
mål å nå. Blant annet må vi innføre en test for dem som
ikke deltar på obligatorisk norskopplæring, altså har rett
og plikt til norskopplæring, men som har skaffet seg
gode nok kunnskaper på egen hånd, for å kunne doku­
mentere det.
Heikki Holmås (SV) [14:30:24]: Statsråden sier at
dette ikke er noen svekking av norskopplæringen. Det er
bra at statsråden mener at det skal være slik.

23. nov. -- Endringer i introduksjonsloven mv.
2004 105
Det jeg imidlertid er veldig usikker på, er hvorfor ikke
Regjeringen støtter opp om forslaget fra flertallet i komi­
teen om at man i hovedsak må fokusere på å sørge for å
gi folk en rett opp til et visst nivå. Da hadde man hatt
mulighet til å fokusere på det som er det viktige, nemlig
at man lærer norsk så bra som man ønsker. Så kan man
sette plikten til å delta på 300 timer eller 500 timer. Men
det man gjør nå, sammen med det økonomiske opplegget
som statsråden legger opp til, er at man sier at vedkom­
mende har rett til 300 timer, og deretter har kommunene
plikt til å gi dem opplæring opp til det nivået som vi her
fastsetter nærmere. Men hvis man virkelig ønsker å styr­
ke denne retten for innvandrerne, fordi de skal ha rett til å
lære seg norsk i tråd med det man ønsker, hvorfor vil
ikke statsråden støtte vårt forslag om rett opp til et visst
nivå?
Statsråd Erna Solberg [14:31:45]: Jeg tror at hvis
Heikki Holmås leser innlegget sitt etterpå og ser hva han
sier, vil han oppdage at han egentlig har svart på spørs­
målet.
Vi gir altså kommunene en plikt til å yte opp til 850
og 3 000 timer til dem som har progresjon og nytte av
undervisningen videre. Det ligger altså i systemet. Det er
spørsmål om marginer når det gjelder å ha en individuell
rett. Det som er viktig for oss, er at det er progresjon. Det
er god dokumentasjon på at norskopplæringskursene
brukes uten at det blir progresjon. Det innebærer at hvis
det f.eks. er en person som det brukes penger på å gi et
tilbud til, etter 300 timer bare har kommet halvparten av
gangene, kan man si: Du har ikke nok progresjon. Vi har
ikke tenkt å investere mer i deg hvis ikke du investerer
mer i å være til stede og faktisk bruker dette. Dermed har
vi egentlig svart på spørsmålet. Kommunene har en plikt
til å gi et tilbud så lenge det er progresjon i utviklingen,
og så lenge man er til stede. Men man har ikke en rett til
å kunne gå inn og ut og bruke det som et sykurs, eller
komme igjen om tre år.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) [14:33:10]: Eg vil
spørja statsråden om ho synest at det er eit problem at det
pr. dato er ueinigheit mellom Regjeringa og KS om kost­
nadene med introduksjonsprogrammet. Eg synest det er
særleg aktuelt sidan det er vel kjent at mange kommunar
elles har svært stramme rammer å halda seg til neste år.
Eg vil òg spørja om statsråden kan gå nærare inn i det
forholdet at det er nokre deltakarar som vil ha spesielle
utgifter til barnetilsyn og til skyss. Kan statsråden sjå
nærare på statleg medverknad til dekking av slike utgif­
ter?
Så har nokre kommunar ei heilt spesiell utfordring,
nemleg å sikra betre nynorskmateriell enn tilfellet er no.
Kan statsråden engasjera seg på det feltet?
Statsråd Erna Solberg [14:34:27]: Jeg tror det er
viktig å skille mellom introduksjonsprogrammet, altså
introduksjonsordningen og introduksjonsstønaden, og
rett og plikt til norskopplæring, selv om det er hjemlet i
samme loven. Den ene delen har vi ikke til behandling
her. Den kommer i budsjettet. På ett minutt konsentrerer
jeg meg om å svare på det andre spørsmålet, nemlig det
om barnetilsyn.
Hoveddelen av dem som kommer til å delta i forbin­
delse med rett og plikt til norskopplæring, er familiegjen­
forente i Norge. Det betyr at de har familie her. Jeg me­
ner rett og slett at det ikke er det offentliges oppgave all­
tid å stille opp med barnetilsyn. Nå er det faktisk slik at
mannen, om det er en innvandrermann, kan passe sine
egne barn. Det er faktisk slik at den svigermoren som al­
lerede er i landet, kan passe barna slik at den nye sviger­
datteren kan delta. Det er faktisk slik at vi har et nærmil­
jø som kan gjøre det, på samme måte som alle vil forven­
te at jeg, hvis det er kveldsmøte i Stortinget, ordner med
barnetilsyn til mine barn fordi Stortinget ikke dekker
noen barnetilsynsordning, verken for stortingsrepresen­
tanter eller for statsråder. Dette er en rett og en plikt, men
vi må samtidig sørge for at innvandrere lærer seg de sam­
me arbeidsformene som resten av oss må. Da får vi ordne
litt barnetilsyn selv av og til.
Presidenten: Hvis vi går utover taletiden, er det fare
for kveldsmøte! Holder vi oss til taletiden, blir det ikke
kveldsmøte.
Sigvald Oppebøen Hansen (A) [14:36:07]: Det er
kjent at det er mange innvandrarkvinner som trass i lang
butid i Noreg ikkje har tilstrekkelege norskkunnskapar.
Den gamle ordninga er foreslått avvikla over fem år.
Arbeidarpartiet er bekymra for at det kan bety at det vil
finnast enkelte kvinner som på grunn av store omsorgs­
oppgåver eller andre forhold ikkje vil få anledning til å ta
ut norskopplæringstimane innanfor ramma på fem år.
Samtidig veit me at fleire av kvinnene har ei nøkkelrolle
i forhold til sine barns moglegheiter for ein god skule­
kvardag. Eg kan forstå at ei tidsramme på fem år kan mo­
tivere til at lengebuande innvandrarar utan norskkunn­
skapar no tek ut timane. Men me meiner likevel at det
bør gjerast unntak for kvinner med store omsorgsoppgå­
ver. Spørsmålet mitt blir: Meiner statsråden at det vil
innebere store negative konsekvensar å gje slike unntak?
Statsråd Erna Solberg [14:37:14]: Jeg er enig i at
det er god grunn til å være bekymret for dem som har
vært lenge i landet, en av grunnene til at vi altså har lan­
sert et program som heter «Ny sjanse». Det ligger
10 mill. kr inne i budsjettet særlig øremerket innvandrer­
kvinner som har vært her lenge, for å få dem mer ut i
samfunnet.
Jeg er veldig opptatt av at vi nå må ha et konsistent og
klart press for at man skal delta og ta ut sine norskopplæ­
ringstimer. Jeg mener at det er et av de klare kravene vi
må sette, og de signalene vi er nødt til å sende ut til inn­
vandrermiljøene. Det er nå man må gå inn og ta det. Hvis
det bare skal utsettes og utsettes, kommer disse kvinnene
på norskopplæring etter at barna er ferdig på skolen. Hvis
de skal vente til de er ferdige med omsorgsoppgavene si­
ne, innebærer det at barna er blitt tenåringer. Da er kan­
skje et av hovedformålene, nemlig at mødrene skal kun­

23. nov. -- Endringer i introduksjonsloven mv. 2004
106
ne delta i skolearbeidet og stimulere barnas språkutvik­
ling, forsvunnet, fordi de får muligheten til å vente til
barna er blitt for store.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
De talerne som heretter får ordet, har en taletid på inn­
til 3 minutter.
Karin Andersen (SV) [14:38:52]: I det siste innleg­
get som statsråden holdt nå, understreket hun viktighe­
ten av at kvinner får delta på denne opplæringen. Jeg er
helt enig i at det ikke er noe godt system hvis man har
mulighet til å trekke dette ut over veldig lang tid, for da
lærer man lite. Men da er det jo så utrolig avslørende
det innlegget som statsråden hadde som dreide seg om
barnetilsyn. Der avdekket hun på en måte at hun ikke
skjønner at mange innvandrerkvinner faktisk er i en helt
annen situasjon enn hun og jeg og alle andre er. Hvem
har råd til å betale barnetilsyn privat utenom? Jeg
skjønner at statsråden har det. Jeg hadde sikkert hatt
det. Svært mange innvandrerkvinner og innvandrere har
det ikke.
Så skisserer statsråden også en annen veldig tradisjo­
nell modell: at det skal finnes en svigermor som er hjem­
me og passer barna, eller at man skal ta denne kampen
med en mann som kanskje ikke engang vil at kvinnen
skal få norskopplæring, og at han til overmål skal være
hjemme for å passe barna! Det er greit at vi kan diskutere
dette her, men det blir meningsløst. Hvis vi vil at dette
skal fungere ordentlig, og hvis vi vil sikre disse kvinnene
en mulighet til å komme på denne norskopplæringen, må
vi sikre barnetilsyn.
Jeg har lyst til å peke på det opplegget som Quo Vadis
har, som har vært veldig velfungerende lenge. De har
møtt de kvinnelige analfabetene som har hatt kanskje
mest problemer med å kunne lære seg norsk og komme
ut i arbeidslivet. De har lyktes, men de har kombinert
dette med barnetilsyn, som gjør at man kan være trygg på
at noen tar godt hånd om barna mens man går på dette
opplegget. Det er veldig viktig at den som tradisjonelt
sett har hatt en veldig tung rolle og et stort ansvar i for­
hold til å ta vare på barna, er helt trygg på at barna har
det godt, og at noen passer på dem mens man går på
norskopplæring. Her mener jeg faktisk at statsråden er
forferdelig gammeldags og bør revurdere sin argumenta­
sjon.
Heikki Holmås (SV) [14:41:09]: Jeg vil bare si litt
rundt det jeg opplever som hovedproblemet i en disku­
sjon som denne, som jeg av og til blir litt matt av. Det er
ikke sånn at hovedutfordringen for nyankomne innvand­
rere er at det er altfor lite plikt i samfunnet. Hovedutford­
ringen for veldig mange er at de ikke har jobb, men de
vil ha jobb. Poenget er at mange av dem ønsker å lære
norsk. Det er ikke mange årene siden det var flere hundre
mennesker som stod i kø på Rosenhoff for å få den opp­
læringen de ønsket. De seneste undersøkelsene på bolig­
markedet viser helt klart -- det er det ingen tvil om -- at
mange føler seg diskriminert, og det er mange mennesker
som ikke har den boligstandarden som vi mener er nød­
vendig.
Derfor er det å innføre retten til norskopplæring viktig
-- både denne retten og det å få på plass rettigheter med
hensyn til de grunnleggende velferdsgodene som vi me­
ner er selvsagte, sånn som arbeid. Du skal ut i arbeid, du
skal ut i arbeid, sier vi hele tiden til folk. Men vi klarer
altså ikke å sørge for at arbeidsløsheten blant minoriteter
og blant innvandrere går drastisk ned. Derfor synes jeg
det er viktig å si i denne diskusjonen at det er ikke det at
vi nå endelig har revolusjonert hele opplegget ved å inn­
føre tvang. Hele greia er at vi nå får på plass noen rettig­
heter, og da er vi på vei framover mot å skape bedre inte­
grering.
Det er en ting som er viktig å understreke, og det er at
tvang fungerer kun hvis det er et godt tilbud -- kun. Det
sier alle de Fafo­rapportene hvor man har jobbet med
disse tingene: kun hvis det er et godt tilbud. Derfor er det
så viktig, som Karin Andersen tok opp i innlegget rett før
meg nå, å sørge for at det er et tilbud som er tilgjengelig.
Når jeg snakker med folk fra minoritetsmiljøet i par­
tiet mitt og utenfor, er det ingen tvil om at veldig mange
synes det uttrykkes en enorm dobbelthet i den holdnin­
gen som møter dem. Den ene tingen er at vi sier hele ti­
den at dere må lære norsk, dere må lære norsk, og så sit­
ter folk på asylmottak og har lyst til å lære norsk for å
starte integreringen, men sitter i snitt ett år før de kom­
mer ut og får et positivt vedtak. I løpet av den perioden
kunne de vært med og bidratt selv. I tillegg er det sånn at
vi sier at det er veldig flott at unger går i barnehage, slik
at de kan delta og lære seg norsk, men så betaler vi altså
folk for å være hjemme med kontantstøtte istedenfor.
Hele denne dobbeltheten som finnes her, er noe som
mennesker med minoritetsbakgrunn, og innvandrerne
spesielt, føler -- de som ikke har noe særlig penger, ikke
får delta i introduksjonsprogram, de som er familiegjen­
forente og, som SV ønsket, ikke får delta på disse tinge­
ne. Men samtidig får de et knallhardt pålegg om å bli
integrert så fort som mulig. Denne dobbeltheten er en
kjempeutfordring for å møte denne debatten på en god
måte.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) [14:44:33]: Når eg
høyrer statsråden sitt svar på spørsmålet mitt om barne­
tilsyn, må eg i grunnen undra meg over at ho i det heile
har forståing for at det er nødvendig med barnehagar i
dette landet. Heldigvis har ho det. Kanskje er det òg slik
at ho uttrykte seg vel sterkt i høve til det ho eigentleg
meiner -- eg vil håpa det. Eg vil minna ho om at det fak­
tisk er veldig stor forskjell på folk som er vel etablerte,
anten det er i eit tillitsverv eller i eit yrkesforhold, stor
forskjell på slike grupper og enkeltpersonar og ein som
kjem til Noreg, er nyleg kommen eller har vore her ei lita
stund, som kan vera motivert for norskopplæring, men
har praktiske problem fordi ein ektefelle er på arbeid pa­
rallelt med at undervisninga føregår, eller attpåtil er ålei­
ne, ein har ingen som kan passa dette barnet. Då kan det
vera eit ekstra dilemma, og då synest eg det er for lettvint
å skuva dette over på den enkelte og på kommunane. Eg

23. nov. -- Voteringer
2004 107
vil innstendig oppfordra statsråden om å følgja med på
korleis dette går, og eventuelt komma tilbake i høve til ei
statleg medverking.
Så er det altså eit faktum at det er nokre kommunar
som etterspør betre materiell, dei ynskjer at deira eigne
innbyggjarar skal bli meir integrerte. Dei har noko ny­
norsk materiell å halda seg til, men for lite, og det gjeld
ein del kommunar som tek på alvor det å ta godt imot dei
som nyleg er komne. Mitt enkle spørsmål er berre: Kan
ho tenkja seg å følgja det opp overfor det departementet
som eigentleg har ansvaret for opplæring?
Statsråd Erna Solberg [14:46:49]: Introduksjons­
ordningen er basert på at man ikke skal venne innvandre­
re til å gå på sosialhjelp. Den er basert på at man skal be­
tale skatt, man skal delta i det norske samfunnet og under
de samme betingelsene som nordmenn, for å bli kjent
med det norske samfunnet slik som det er. Selvfølgelig
skal enslige mødre som ikke har noen andre, få hjelp av
en kommune. Det får man på individuelt grunnlag, slik
som enslige norske mødre får barnetilsyn for å kunne
gjøre ting. Det finnes egne ordninger for barnetilsyn for
enslige mødre. Men jeg mener faktisk at man skal være
under de samme ordningene som andre er. Så er det et
håp om at vi klarer å få til fleksible løsninger på norsk­
opplæring som kanskje gjør at en noen ganger kan ta det
på ettermiddagen, noe som innebærer at mannen kanskje
kan være hjemme fra jobb. Jeg gjør dette til et poeng,
fordi jeg synes på en måte vi bidrar til å si at de skal være
annerledes enn oss. Nei, de er ikke annerledes enn oss, de
skal leve i dette samfunnet, og da må det ikke være en
nødvendighet at man skal stille opp med særskilte tilbud
fordi de er innvandrere. Mange av dem kommer til å kla­
re å organisere dette helt fint, fordi de kommer faktisk til
store familier hvor det er mulig å finne gode organisa­
sjonsløsninger på dette. Men skaper vi en forventning om
at det skal være et offentlig barnetilsyn til stede for at de
skal delta, skaper vi også feil forventninger om hvordan
det norske samfunnet er bygd opp. Derfor bruker jeg tid
på å understreke det, og jeg er glad for at flertallet, tror
jeg, er enig i min holdning til dette. Vi bør altså forsøke å
gjøre det mest mulig likt det som gjelder for andre.
Så er det slik at de fleste kommuner organiserer nå i
forbindelse med norskopplæringen en barnetilsynsord­
ning, fordi hovedtyngden av dem som går på dette, vil
være personer som går på den ordinære fulltidsintroduk­
sjonsordningen, hvor man altså vil legge inn barnetilsyn
eller barnehagetilbud som en hjelp, og vi bygger ut flere
åpne barnehager i tilknytning til dette. Men de som fak­
tisk er best til å se hvilket behov som eksisterer, er altså
kommunene, som har ansvar for å arbeide med enslige
forsørgere, som har ansvar for å arbeide med tilbud knyt­
tet til personer på sosialhjelp, og som har muligheten til å
følge opp barn som er i faresonen. Her er det også natur­
lig at de gjør den individuelle vurderingen, om det trengs
barnetilsyn til enkelte for at de kan bidra og komme inn i
samfunnet vårt på en bedre måte. Men jeg synes at Heik­
ki Holmås, som vanligvis står på barrikadene for menns
rettigheter og plikter i det norske samfunnet -- og noen
ganger går lenger enn jeg mener man burde gå når det
gjelder valgfrihet for enkeltfamilier -- faktisk burde ment
at vi skulle stille de samme krav til deltakelse fra innvand­
rermenn som vi altså skal gjøre overfor norske menn i
denne debatten.
Så til spørsmålet om læremiddelutforming: Ja, vi ser
på spørsmålet om hvordan vi skal bidra til mer læremid­
delutforming. Det er et behov for å lage bedre og fleksi­
ble løsninger, og nynorsk bør vi ta med i det.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.
(Votering, se side 115)
Etter at det var ringt til votering i 5 minutter, uttalte
presidenten: Odelstinget skal da votere i sakene
nr. 1--5.
Det kan bli nødvendig å gå noen minutter utover den
reglementsmessige tid for formiddagsmøtet, men presi­
denten antar at det er greit for Odelstinget. -- Det anses
vedtatt.
Votering i sak nr. 1
Presidenten: Under debatten har May Hansen satt
fram et forslag på vegne av SV og Senterpartiet. Forslaget
lyder:
«Stortinget ber Regjeringa vurdere å heve terskelen
for anbudsinnkjøp til det maksimale av hva EØS­ av­
talen tillater.»
Dette forslaget blir i samsvar med forretningsorden­
ens § 30 fjerde ledd å sende Stortinget.
Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt
vedtak til
l o v
om endringer i EØS­konkurranseloven og
konkurranseloven
I
I lov 5. mars 2004 nr. 11 om gjennomføring og kon­
troll av EØS­avtalens konkurranseregler mv. (EØS­kon­
kurranseloven) gjøres følgende endringer:
§ 3 annet ledd skal lyde:
Når tingretten prøver en begjæring om bevissikring
etter konkurranseloven § 25 annet ledd, er rettens prøvel­
sesrett regulert av reglene i tredje til syvende ledd.
§ 3 tredje og fjerde ledd oppheves.
§ 3 nye tredje til syvende ledd skal lyde:
Ved begjæring om bevissikring som gjelder adgang til
lokaler, eiendommer og transportmidler som tilhører
foretak eller sammenslutninger av foretak, prøver retten
om EFTAs overvåkningsorgans vedtak er autentisk og at
de planlagte tvangsmidlene verken er vilkårlige eller går
for langt i forhold til kontrollens gjenstand.
Når retten ved begjæring om bevissikring ved mistan­
ke om overtredelse av EØS­avtalen artikkel 53 eller ar­

23. nov. -- Voteringer
Trykt 9/12 2004
2004
108
tikkel 54 prøver om tvangsmidlene er forholdsmessige,
kan den direkte eller gjennom Konkurransetilsynet an­
mode EFTAs overvåkningsorgan om nærmere forklarin­
ger, særlig om hvilke grunner EFTAs overvåkningsorgan
har til å mistenke at det foreligger en overtredelse av
EØS­avtalen artikkel 53 eller artikkel 54, hvor alvorlig
den antatte overtredelsen er og på hvilken måte det be­
rørte foretaket har medvirket.
Ved begjæring om bevissikring ved mistanke om over­
tredelse av EØS­avtalen artikkel 53 eller artikkel 54 som
gjelder adgang til andre lokaler, eiendommer og trans­
portmidler enn nevnt i tredje ledd, herunder private
hjem, prøver retten om vedtaket fra EFTAs overvåk­
ningsorgan er autentisk og at de planlagte tvangsmidle­
ne verken er vilkårlige eller går for langt, særlig i for­
hold til hvor alvorlig den antatte overtredelsen er, betyd­
ningen av det ønskede bevismaterialet, det berørte fore­
takets medvirkning og den rimelige sannsynligheten for
at bøker og forretningsdokumenter som gjelder kontroll­
ens gjenstand, oppbevares i lokalene det er anmodet om
tillatelse for. Retten kan direkte eller gjennom Konkur­
ransetilsynet anmode EFTAs overvåkningsorgan om
nærmere forklaringer om de forhold den må ha kjenn­
skap til for at den skal kunne prøve om de planlagte
tvangsmidlene er forholdsmessige.
Når retten ved begjæring om bevissikring etter EØS­
avtalens bestemmelser om fusjonskontroll prøver om
tvangsmidlene er forholdsmessige, kan den direkte eller
gjennom Konkurransetilsynet anmode EFTAs overvåk­
ningsorgan om nærmere forklaringer om kontrollens
gjenstand. Retten kan likevel etter tredje til sjette ledd
verken prøve nødvendigheten av kontrollen eller kreve å
få de opplysninger som finnes i EFTAs overvåkningsorg­
ans saksdokumenter. Det er EFTA­domstolens oppgave å
prøve lovligheten av vedtaket fra EFTAs overvåknings­
organ.
§ 3 femte og sjette ledd blir nye åttende og niende
ledd.
Ny § 7a skal lyde:
Overføring av saker om foretakssammenslutninger til
Kommisjonen
Konkurransetilsynet kan overføre behandlingen av en
sak om foretakssammenslutning til Kommisjonen etter
reglene i EØS­avtalen protokoll 24.
§ 8 første punktum skal lyde:
Når domstolene treffer avgjørelser i henhold til EØS­
avtalen artikkel 53 eller 54 om avtaler, beslutninger eller
opptreden som allerede er gjenstand for en beslutning fra
EFTAs overvåkningsorgan, kan de ikke treffe avgjørel­
ser som er i strid med den beslutning som EFTAs over­
våkningsorgan har truffet.
II
I lov 5. mars 2004 nr. 12 om konkurranse mellom
foretak og kontroll med foretakssammenslutninger (kon­
kurranseloven) gjøres følgende endringer:
§ 12 første ledd første punktum skal lyde:
Konkurransetilsynet kan pålegge foretak eller sam­
menslutninger av foretak som overtrer forbudene i § 10
eller § 11, å bringe overtredelsen til opphør.
§ 12 fjerde ledd bokstav a skal lyde:
a) rimelig grunn til å anta at § 10 eller § 11 er overtrådt og
§ 13 første og annet punktum skal lyde:
I saker av prinsipiell eller stor samfunnsmessig betyd­
ning kan Kongen i statsråd tillate atferd i strid med for­
budet i § 10 eller § 11, gi pålegg etter § 12 og omgjøre
Konkurransetilsynets vedtak etter § 12. En tillatelse til
atferd i strid med § 10 eller § 11 har ingen virkning i for­
hold til overtredelser av lovens forbud eller vedtak truffet
i medhold av loven før tillatelsen blir gitt.
§ 16 sjette ledd skal lyde:
Begrensninger som er direkte knyttet til en foretaks­
sammenslutning eller et erverv som nevnt i annet ledd, er
ikke i strid med § 10 eller § 11 dersom de er nødvendige
for gjennomføring av foretakssammenslutningen eller er­
vervet, og foretakssammenslutningen eller ervervet
sammen med de tilknyttede begrensningene ikke fører til
eller forsterker en vesentlig begrensning av konkurran­
sen i strid med lovens formål.
§ 18 annet ledd skal lyde:
Meldingen skal inneholde
a) navn og adresse på partene i fusjonen eller den eller de
som overtar kontroll,
b) opplysninger om foretakssammenslutningens art,
c) beskrivelse av de involverte foretakene og foretak i
samme konsern,
d) beskrivelse av markeder i Norge, eller som Norge er
en del av, hvor de involverte foretakene og foretak i
samme konsern får en markedsandel på over 20 pro­
sent som følge av foretakssammenslutningen,
e) navn på de fem viktigste konkurrenter, kunder og leve­
randører i hvert av markedene beskrevet under bok­
stav d, og
f) årsberetning og årsregnskap for de involverte foreta­
kene og foretak i samme konsern, dersom disse ikke er
offentlig tilgjengelige.
Ved erverv av kontroll skal det bare gis opplysninger
om foretak i samme konsern som det eller de foretakene
som overtar kontroll.
§ 18 nytt sjette ledd skal lyde:
Konkurransetilsynet kan i den enkelte sak lempe kra­
vene til alminnelig melding etter denne bestemmelsen.
§ 19 tredje ledd skal lyde:
Konkurransetilsynet kan gi pålegg om midlertidig
gjennomføringsforbud og andre tiltak dersom det er
a) rimelig grunn til å anta at foretakssammenslutningen
eller erverv som nevnt i § 16 annet ledd kan lede til
eller forsterke en vesentlig begrensning av konkurran­
sen og

Forhandlinger i Odelstinget nr. 8
23. nov. -- Voteringer
O 2004--2005
2004 109
b) nødvendig med et midlertidig forbud for å sikre gjen­
nomføringen av eventuelle inngrep etter § 16.
§ 21 annet ledd første punktum skal lyde:
Dersom vilkårene i § 16 første eller annet ledd er opp­
fylt, kan Kongen i statsråd i saker av prinsipiell eller stor
samfunnsmessig betydning, treffe vedtak etter §§ 16, 18
og 19.
Ny § 21a skal lyde:
Forholdet til EØS­konkurranseloven
Reglene i dette kapittelet gjelder med de begrensnin­
ger som følger av EØS­konkurranseloven § 7a og for­
skrifter gitt i medhold av EØS­konkurranseloven.
§ 23 første punktum skal lyde:
Konkurransetilsynet kan, dersom det er nødvendig for
å fremme konkurransen, pålegge foretak å merke, ha
oppslag om eller gi annen underretning om pris, forret­
ningsvilkår og kvalitet ved salg av varer og tjenester.
§ 27 annet ledd første punktum skal lyde:
Enhver med rettslig interesse kan kreve innsyn i doku­
menter hos konkurransemyndighetene i en avsluttet sak
om overtredelse av § 10, § 11 eller pålegg etter § 12.
§ 29 første ledd skal lyde:
Et foretak eller en sammenslutning av foretak kan
ilegges overtredelsesgebyr dersom foretaket eller sam­
menslutningen av foretak eller noen som handler på de­
res vegne, forsettlig eller uaktsomt
a) overtrer §§ 10, 11, 18 første ledd eller 19 første ledd,
b) overtrer vedtak etter §§ 12, 16, 19 tredje ledd eller 23,
c) unnlater å etterkomme pålegg etter § 24 eller § 25,
d) gir uriktige eller ufullstendige opplysninger til konkur­
ransemyndighetene,
e) bryter forsegling foretatt i medhold av § 25,
f) overtrer forskrift i medhold av § 14 eller § 23, eller
g) medvirker til overtredelser av bokstav a til f.
§ 29 annet ledd skal lyde:
Gebyr kommer ikke til anvendelse ved overtredelse
av pålegg etter § 18 tredje ledd.
§ 29 femte ledd skal lyde:
Adgangen til å ilegge gebyr foreldes etter 10 år ved
overtredelse av § 10 eller § 11 i denne loven. Andre over­
tredelser foreldes etter 5 år. Fristen avbrytes ved at Kon­
kurransetilsynet tar skritt til sikring av bevis etter lovens
§ 25 eller meddeler et foretak at det er mistenkt for over­
tredelse av loven eller et vedtak truffet i medhold av lo­
ven.
§ 29 sjette ledd skal lyde:
Kongen kan ved forskrift gi nærmere regler om utmå­
ling av overtredelsesgebyr.
§ 30 første ledd bokstav c skal lyde:
c) unnlater å etterkomme pålegg etter § 24 eller § 25,
III
Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Kon­
gen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til for­
skjellig tid.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og lo­
ven i sin helhet.
V o t e r i n g :
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstem­
mig.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Votering i sak nr. 2
Presidenten: Under debatten har Ivar Kristiansen satt
fram et forslag på vegne av Høyre, Fremskrittspartiet og
Kristelig Folkeparti.
Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt
vedtak til
l o v
om endringer i lov 26. mars 1999 nr. 15 om retten til å
delta i fiske og fangst (deltakerloven) mv.
I
I lov 26. mars 1999 nr. 15 om retten til å delta i fiske
og fangst (deltakerloven) gjøres følgende endringer:
§ 7 annet og tredje ledd skal lyde:
Når et fartøy overtas ved arv etter reglene i lov
3. mars 1972 nr. 5 om arv m.m. kapittel I eller II, skal
den nye eieren gis tidsbegrenset ervervstillatelse i inntil
fem år inntil aktivitetskravet i § 6 første ledd er oppfylt.
Slik tidsbegrenset ervervstillatelse kan også gis ved over­
føring av fartøyet som ledd i generasjonsskifte til fordel
for personer som kan få arverett etter arveloven kapittel
I. Gjenlevende ektefelle i uskiftet bo, jf. arveloven kapit­
tel III, kan gis en tidsubegrenset ervervstillatelse så len­
ge uskifteboet består.
Kongen kan ved forskrift gi nærmere bestemmelser
om tildeling av ervervstillatelse ved erverv av fartøy i til­
feller som nevnt i foregående ledd, ved tvangssalg og
konkurs, og om fremgangsmåten ved tvangssalg av fis­
kefartøy der det er en ervervstillatelse knyttet til fartøyet.
§ 8 første ledd nytt annet punktum skal lyde:
Kongen kan ved forskrift gi regler om krav til fartøyet,
herunder regler om at fartøyet ikke kan føres inn i regis­
teret over norske fiskefartøy dersom det ikke oppfyller de
krav som stilles av sjøfartsmyndighetene eller andre
myndigheter.
8

23. nov. -- Voteringer 2004
110
§ 9 skal lyde:
Overdragelse av aksjer, eierandeler m.v.
Aksje eller part i selskap eller sammenslutning som
direkte eller indirekte eier merkeregistrert fartøy, må
ikke overdras til annen eier uten at departementet på for­
hånd har gitt tillatelse til endring i eiersammensetningen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Presidenten: Presidenten vil her la votere over forsla­
get fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti.
Forslaget lyder:
«I lov 26. mars 1999 nr. 15 om retten til å delta i fis­
ke og fangst (deltakerloven) mv. gjøres følgende end­
ringer:
§ 9 nytt annet ledd skal lyde:
Kongen kan ved forskrift gi regler om meldeplikt
ved eierendringer. Når det er innført slik meldeplikt,
gjelder ikke forbudet mot overdragelse før det er gitt
tillatelse. Reglene om meldeplikt kan likevel innehol­
de forbud mot overdragelse før en viss frist etter at
meldingen er sendt.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig
Folkeparti til § 9 annet ledd bifaltes med 43 mot 33 stem­
mer.
(Voteringsutskrift kl. 14.58.18)
Videre var innstillet:
§ 22 skal lyde:
Registrering av fartøy
Fartøy som det er gitt ervervstillatelse for etter § 4,
skal føres inn i et register over norske fiskefartøy. Regis­
trering kan ikke foretas før det foreligger ervervstillatel­
se.
Departementet kan gi bestemmelser om hvilke register
som skal føres over norske fiskefartøy, hvilke opplysnin­
ger som skal registreres om det enkelte fartøyet samt be­
stemmelser om hvilke opplysninger som skal gis i forbin­
delse med søknad om ervervstillatelse og spesiell tillatel­
se. Departementet kan også fastsette bestemmelser om
administrasjonen av registrene.
Ny § 28 skal lyde:
Overtredelsesgebyr
Ved forsettlig eller uaktsom overtredelse av bestem­
melsene gitt i eller i medhold av denne lov eller annen
fiskerilovgivning, kan det ilegges et overtredelsesgebyr.
Gebyret skal stå i forhold til den fortjeneste som den an­
svarlige har hatt av overtredelsen. Det kan tas hensyn til
de ekstra kostnader som kontrolltiltak og behandling av
saken har medført.
Endelig vedtak om overtredelsesgebyr er tvangs­
grunnlag for utlegg.
Kongen kan gi forskrift med nærmere regler om fast­
settelse av overtredelsesgebyr, herunder bestemmelser
om rente og tilleggsgebyr dersom overtredelsesgebyret
ikke blir betalt ved forfall.
Ny § 29 skal lyde:
Tvangsmulkt
For å sikre at reglene gitt i eller i medhold av denne
lov, eller plikt fastsatt i eller i medhold av denne lov blir
oppfylt, kan det ilegges tvangsmulkt.
Tvangsmulkten fastsettes som en løpende mulkt, og
skal begynne å løpe fra en særskilt fastsatt frist for opp­
fyllelse av pålegget dersom denne fristen er utløpt uten at
plikten er oppfylt.
Endelig vedtak om ileggelse av tvangsmulkt er tvangs­
grunnlag for utlegg.
Fiskeridepartementet kan i særlige tilfeller redusere
eller frafalle påløpt mulkt.
Kongen kan gi forskrift med nærmere regler om fast­
settelse og varighet av tvangsmulkt, herunder bestem­
melser om rente og tilleggsgebyr dersom tvangsmulkten
ikke blir betalt ved forfall.
I kapittel VI blir nåværende §§ 28 og 29 nye §§ 30 og
31. I kapittel VII blir nåværende § 30 ny § 32.
II
I lov 3. juni 1983 nr. 40 om saltvannfiske mv. skal § 45
første ledd lyde:
Fiskeridirektoratet skal føre kontroll med at bestem­
melsen i loven her og i lov 26. mars 1999 nr. 15 om
retten til å delta i fiske og fangst (deltakerloven), lov
17. desember 1976 nr. 91 om Norges økonomiske sone
§ 3, § 4 og § 7 bokstav b, lov 17. juni 1966 nr. 19 om for­
bud mot at utlendinger driver fiske mv. i Norges territo­
rialfarvann, lov 14. desember 1951 nr. 3 om omsetning
av råfisk og lov 24. juni 1994 nr. 34 om registrering som
kjøper i første hånd av råfisk m.v., samt forskrifter gitt i
medhold av disse lovene, blir overholdt.
III
Denne lov trer i kraft straks.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og lo­
ven i sin helhet.
V o t e r i n g :
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstem­
mig.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.

23. nov. -- Voteringer
2004 111
Votering i sak nr. 3
Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt
vedtak til
l o v
om endringer i lov 3. juni 1994 nr. 15 om Enhets­
registeret, lov 21. juni 1985 nr. 78 om registrering av
foretak og i enkelte andre lover
I
I lov 3. juni 1994 nr. 15 om Enhetsregisteret skal det
gjerast desse endringane:
§ 1 andre ledd nytt tredje punktum skal lyde:
Offentlige organer og registre som ikke er tilknyttede
registre, plikter, der det er praktisk mulig, å benytte opp­
lysninger fra Enhetsregisteret.
§ 4 første ledd bokstav b skal lyde:
b) Selskaper, foreninger, stiftelser, verdipapirfond, bo og
andre juridiske personer. Dødsbo og felleseiebo som
identifiseres ved fødselsnummer, og indre selskaper,
er likevel ikke registreringspliktige.
§ 4 nytt tredje ledd skal lyde:
Krav om registrering i Enhetsregisteret kan også føl­
ge av særskilt bestemmelse gitt i eller i medhold av lov.
Noverande tredje og fjerde ledd blir til fjerde og femte
ledd.
§ 5 andre ledd bokstav c skal lyde:
c) Organisasjonsform.
§ 6 første ledd bokstav b skal lyde:
b) Sameiere. Dette gjelder ikke for sameier som er seksjo­
nert etter eierseksjonsloven.
§ 8 skal lyde:
§ 8 Dokumentasjon av opplysningene
Det kreves skriftlig erklæring fra daglig leder, forret­
ningsfører, innehaver eller tilsvarende kontaktperson om
at de opplysninger som meldes, er riktige.
Registerfører kan kreve fremlagt den dokumentasjon
han finner nødvendig for å vurdere om det som meldes,
er riktig. Ved førstegangsregistrering av enheter som
ikke er enkeltpersoner eller enkeltpersonforetak, skal det
fremlegges stiftelsesdokument dersom det finnes, og el­
lers annen dokumentasjon for at enheten eksisterer. Ved
første gangs registrering av slike enheter skal det i til­
legg vedlegges vedtekter dersom slike finnes.
Registerfører kan bestemme at andre ledd ikke skal
gjelde for enheter hjemmehørende i utlandet som ved re­
gistrering i Enhetsregisteret fremlegger bekreftet utskrift
fra offentlig registreringsmyndighet i hjemlandet som vi­
ser at enheten er stiftet eller opprettet i henhold til hjem­
landets lover. I den grad en slik utskrift inneholder opp­
lysninger som nevnt i § 6, kan registerfører bestemme at
den legges til grunn som dokumentasjon for også regis­
trering av disse opplysningene.
Hvis enheten ikke skal registreres i Foretaksregiste­
ret, må dessuten følgende dokumentasjon vedlegges mel­
dingen dersom slike opplysninger meldes:
a) protokoll som viser valg av styre
b) erklæring fra revisor om at han påtar seg oppdraget
c) erklæring fra regnskapsfører om at han påtar seg opp­
draget
d) protokoll fra kompetent organ eller vedtekter som vi­
ser tildeling av signatur
e) protokoll eller erklæring som viser tildeling av proku­
ra.
Erklæring fra revisor og regnskapsfører kan fremgå
av meldingsblanketten.
Kravet til vedlegg gjelder både ved førstegangsregis­
trering og ved senere endringer, i den grad det meldes
opplysninger som betinger vedlagt dokumentasjon.
Ny § 15a skal lyde:
§ 15a. Endringsmeldinger fra andre
I andre enheter enn enkeltpersonforetak og registrerte
enkeltpersoner kan en rolleinnehaver som har trådt ut av
registreringsenheten, selv gi melding om dette.
Den som har ervervet dom om forhold som er eller
skulle ha vært meldt til Enhetsregisteret, kan forlange
opplysningene endret i samsvar med domsresultatet.
Domstolene og andre offentlige organer gir Enhetsre­
gisteret melding om forhold vedrørende registrerte enhe­
ter når det i særlovgivningen er gitt bestemmelser om
dette.
På bakgrunn av dom, kjennelse eller annen rettslig
beslutning kan domstolene begjære opplysninger om inn­
førte enheter inntatt i registeret.
§ 17 første ledd nytt andre punktum skal lyde:
Ved kontroll av om enheten er en registreringsenhet
etter § 4, samt om en innmeldt rolleinnehaver kan regis­
treres i registeret, kan registerføreren også prøve om opp­
lysningene er i samsvar med andre lover og forskrifter.
§ 17 første ledd noverande andre punktum blir tredje
punktum.
§ 20 nytt andre ledd skal lyde:
Opplysninger som er registrert i andre registre enn de
tilknyttede registrene, kan innhentes og registreres i En­
hetsregisteret når registerfører mener det ikke er beten­
kelig.
§ 22 andre ledd første punktum skal lyde:
Enhver har rett til å få tilgang til og utskrift av opplys­
ninger registrert i Enhetsregisteret.
§ 23 Dokumentopplysninger skal lyde:
En registreringsenhets brev og forretningsdokumenter
skal inneholde enhetens organisasjonsnummer og navn.
Dette gjelder ikke for enkeltpersoner som ikke er inneha­
ver av enkeltpersonforetak. For enheter registrert i Mer­
verdiavgiftsmantallet skal salgsdokumenter i tillegg

23. nov. -- Voteringer 2004
112
inneholde bokstavene MVA plassert bak organisasjons­
nummeret.
§ 25 nytt tredje ledd skal lyde:
Dersom det er uklart hvordan feilen skal rettes, eller
den av andre grunner ikke kan rettes uten etter ny mel­
ding fra enheten, kan registerføreren ta inn en opplys­
ning om feilen i registeret. Samtidig skal han pålegge en­
heten å gi ny melding innen en bestemt frist.
§ 26 Sletting av opphørte enheter skal lyde:
Dersom registerføreren har grunn til å tro at en enhet
er opphørt, skal han varsle enheten eller den meldeplikti­
ge kontaktperson om at enheten kan bli slettet dersom det
ikke innen en nærmere angitt frist fremkommer opplys­
ninger som gjør det sannsynlig at den fortsatt består.
Har Enhetsregisteret mottatt melding etter konkurslo­
ven § 138 andre ledd om at bobehandlingen er avsluttet i
medhold av konkursloven § 128 eller § 135 i registrert
foretak med ubegrenset ansvar, skal registerføreren gi de
registreringspliktige varsel om at dersom de ikke innen
ett år gir opplysninger om at enheten fortsatt består, vil
enheten bli slettet. Gis det ikke slike opplysninger innen
fristen, skal enheten slettes av registeret.
Bestemmelsene i første og andre ledd gjelder ikke
dersom et tilknyttet register etter særlovgivningen er til­
lagt ansvar for sletting av opphørte enheter.
II
I lov 21. juni 1985 nr. 78 om registrering av foretak
skal det gjerast desse endringane:
§ 3­2 andre ledd nr. 2 skal lyde:
2. Selskapets forretningskommune
§ 3­2 andre ledd noverande nr. 2­7 blir nr. 3­8.
§ 4­3 (underskrift) skal lyde:
Melding til registeret etter § 4­1 skal være underskre­
vet av samtlige meldepliktige eller av signaturberettiget.
§ 4­4 første ledd bokstav f skal lyde:
f) Dersom meldingen gjelder nyregistrering eller endrin­
ger som berører deltakerforholdet, skal det vedlegges
erklæring fra ansvarlige deltakere som ikke har under­
skrevet meldingen, om at meldingen skjer med deres
samtykke. Tilsvarende erklæring skal gis av ansvarlig
deltaker som er trådt ut av selskapet når det inngis mel­
ding fra foretaket om uttredenen.
§ 6­2 andre ledd andre punktum skal lyde:
Registerføreren skal videre påse at opplysningene
som skal offentliggjøres i De Europeiske Fellesskaps Ti­
dendes EØS­avdeling, jfr. forordningens artikkel 11,
oversendes Kontoret for De europeiske fellesskaps offi­
sielle publikasjoner innen en måned etter kunngjøring i
Brønnøysundregistrenes elektroniske kunngjøringspubli­
kasjon.
§ 7­3 første ledd andre punktum skal lyde:
Dersom det ikke kommer svar innen fristen, skal til­
svarende varsel også kunngjøres i Brønnøysundregistre­
nes elektroniske kunngjøringspublikasjon og i en avis
som er alminnelig lest der foretaket ifølge registeret har
sitt forretningskontor.
§ 7­3 andre ledd blir oppheva. Noverande tredje, fjer­
de og femte ledd blir andre, tredje og fjerde ledd.
§ 10­2 (dokumentopplysninger) skal lyde:
Et foretaks brev, kunngjøringer og andre dokumenter
skal inneholde foretakets organisasjonsnummer og fore­
taksnavn. For foretak som er registrert i Merverdiav­
giftsmanntallet, skal salgsdokumenter i tillegg inneholde
bokstavene MVA plassert bak organisasjonsnummeret.
Et aksjeselskaps og et allmennaksjeselskaps brev,
kunngjøringer og andre dokumenter skal i tillegg angi
det register der selskapet er registrert, selskapsform, ho­
vedkontor og eventuelt at selskapet er under avvikling.
Er aksjekapitalen angitt på disse dokumenter, skal den
tegnede og innbetalte aksjekapital angis.
For filial av utenlandsk foretak, jf. § 3­8, skal filialens
brev, kunngjøringer og andre dokumenter i tillegg angi
det register filialen er registrert i. I tillegg skal det angis
opplysninger om hovedforetaket som nevnt i andre ledd.
Dersom et foretaks dokumenter ikke inneholder opp­
lysninger som pålagt i første, andre og tredje ledd, kan
registerfører ilegge foretaket og de som har meldeplikt
etter § 4­2 første ledd løpende tvangsmulkt inntil doku­
mentene er i samsvar med denne bestemmelsen. Det sam­
me gjelder opplysninger som nevnt i forordning (EØF)
nr. 2137/85 art. 25, jfr. EØFG­loven § 1. Departementet
kan gi regler om fastsettelse og beregning av tvangs­
mulkt og om ettergivelse av ilagt mulkt. Vedtak om
tvangsmulkt er tvangsgrunnlag for utlegg.
§ 10­6 (lovens anvendelse på Svalbard og Jan Mayen)
skal lyde:
Kongen kan i forskrift bestemme om loven helt eller
delvis skal gjøres gjeldende på Svalbard og kan fastsette
særlige regler av hensyn til de stedlige forhold.
III
I lov 8. juni 1984 nr. 58 om gjeldsforhandling og kon­
kurs skal det gjerast desse endringane:
§ 79 andre ledd nr. 2 skal lyde:
2) Enhetsregisteret, dersom skyldnerens virksomhet er
innført der,
§ 79 andre ledd noverande nr. 2 og 3 blir nr. 3 og 4.
§ 138 andre ledd første punktum skal lyde:
Føreren av Konkursregisteret sørger for at avsluttet
bobehandling blir meldt til de registre som er nevnt i § 79
annet ledd nr. 1, 2, 3 og 4.
§ 138 andre ledd tredje punktum skal lyde:
Er skyldneren en stiftelse eller en sammenslutning
med begrenset ansvar, og bobehandlingen er endelig av­

23. nov. -- Voteringer
2004 113
sluttet i henhold til §§ 128 og 135, skal føreren av Kon­
kursregisteret samtidig anmode om sletting av sammen­
slutningen i Enhetsregisteret og Foretaksregisteret.
IV
I lov 8. juni 1984 nr. 59 om fordringshavernes dek­
ningsrett skal § 1­3 andre ledd første punktum lyde:
Fristdagen ved tvangsoppløsning etter konkurslovens
regler av aksjeselskaper i medhold av aksjeloven § 16­
15, jf § 16­18, og av allmennaksjeselskaper i medhold av
allmennaksjeloven § 16­15, jf § 16­18, er dagen da kunn­
gjøring som nevnt i aksjeloven § 16­16 annet ledd eller
allmennaksjeloven § 16­16 annet ledd for vedkommende
selskap ble kunngjort i Brønnøysundregistrenes elektro­
niske kunngjøringspublikasjon.
V
Ikraftsetjings­ og overgangsreglar
1. Lova gjeld frå den tid Kongen fastset. Kongen kan
setje i kraft dei ulike føresegnene til ulik tid.
2. Einingar eller føretak som er registrerte før endringane
i einingsregisterlova § 23 første ledd første punktum
og føretaksregisterlova § 10­2 første ledd første punk­
tum blir sette i kraft, må oppfylle dei nye krava om kva
dokument, brev og kunngjeringar skal innehalde innan
to år etter at lova har teke til å gjelde.
3. Føretak som er stifta før endringane i føretaksregister­
lova § 3­2 andre ledd blir sette i kraft, skal endra ved­
tektene sine i samsvar med lova innan to år etter at lova
har teke til å gjelde.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og lo­
ven i sin helhet.
V o t e r i n g :
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstem­
mig.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Votering i sak nr. 4
Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt
vedtak til
l o v
om europeisk meldeplikt for tekniske regler
(EØS­ høringsloven)
Kapitel I Alminnelige bestemmelser
§ 1 Formål
Loven skal motvirke ulovlige handelshindringer og
bidra til fri bevegelighet i EØS’ indre marked for varer
og informasjonssamfunnstjenester, og etableringer av sli­
ke tjenester, gjennom et system for europeisk meldeplikt
(EØS­høring) for forslag til tekniske regler.
§ 2 Saklig og stedlig virkeområde
Loven gjelder for statlige forvaltningsorganers utar­
beidelse og vedtakelse av tekniske regler. Loven gjelder
likevel ikke for tekniske regler som
a) gjennomfører bindende bestemmelser i EØS­ rettsak­
ter, herunder rettsakter på området elektronisk kom­
munikasjon,
b) utelukkende bygger på beskyttelsesklausuler i binden­
de EØS­rettsakter,
c) utelukkende gjennomfører en dom avsagt av EFTA­
domstolen eller EF­domstolen,
d) utelukkende endrer en teknisk regel i samsvar med en
anmodning fra EFTAs overvåkningsorgan,
e) utelukkende oppfyller forpliktelser etter internasjonale
avtaler som fører til felles regler i EØS,
f) utelukkende gjelder produkter innen landbruks­ og fis­
kerisektoren, så langt disse sektorene ikke er omfattet
av EØS­avtalen,
g) er meldt til EFTAs overvåkingsorgan gjennom melde­
systemet for forbrukerprodukter som utgjør en alvorlig
risiko (RAPEX), jf. direktiv 2001/95/EF artikkel 12
nr. 1.
Bortsett fra § 13 gjelder loven heller ikke tekniske reg­
ler om investeringstjenester i forbindelse med verdipapi­
rer, som etter sitt innhold er identiske med direktiv
93/22/EØF, eller om markeder eller organer som utfører
oppgaver i forbindelse med oppgjør for slike markeder.
Departementet kan ved forskrift gjøre ytterligere unn­
tak fra lovens saklige virkeområde, så langt det er foren­
lig med EØS­avtalen.
Kongen kan i forskrift bestemme at loven skal gjelde
for Svalbard og Jan Mayen, og kan fastsette særlige reg­
ler under hensyn til de stedlige forhold.
§ 3 Definisjoner
1. Med tekniske regler menes i denne lov:
a) tekniske spesifikasjoner eller andre krav, herunder
instrukser, som rettslig eller faktisk må følges for å
kunne bringe i omsetning eller bruke et produkt i
hele eller en større del av Norge,
b) krav til informasjonssamfunnstjenester, herunder
instrukser, som rettslig eller faktisk må følges for å
kunne yte, omsette, etablere eller bruke slike tjenes­
ter i hele eller en større del av Norge,
c) regler som forbyr produksjon, import, omsetning
eller bruk av et produkt,
d) regler som forbyr ytelse, omsetning, etablering eller
bruk av en informasjonssamfunnstjeneste.
Som tekniske regler regnes også vilkår i avtaler med
det offentlige om overholdelse av tekniske spesifika­
sjoner eller andre krav, med unntak av anbudsgrunnlag
ved offentlige innkjøp, og regler om økonomiske tiltak
som påvirker forbruket av produkter eller informa­
sjonssamfunnstjenester ved å motivere til å følge slike
krav.

23. nov. -- Voteringer 2004
114
2. Med tekniske spesifikasjoner menes krav til et pro­
dukts egenskaper, for eksempel med hensyn til kvali­
tet, yteevne, sikkerhet eller dimensjoner, samt krav til
produktet som gjelder betegnelse, terminologi, symbo­
ler, testing og testingsmetoder, pakking, merking og
etikettering og fremgangsmåter for samsvarsvurder­
ing. Som tekniske spesifikasjoner regnes også krav til
produksjonsmetoder for:
a) produkter beregnet på konsum, fôrvarer samt lege­
midler som definert i legemiddelloven § 2, og
b) andre produkter når kravene påvirker produktenes
egenskaper.
3. Med andre krav menes krav som ikke er tekniske spe­
sifikasjoner, og som påvirker produktets levetid etter
at det er brakt på markedet, for eksempel krav til bruk,
resirkulering eller gjenbruk, dersom slike krav i bety­
delig grad kan påvirke produktets sammensetning,
egenskaper eller omsetning.
4. Med produkt menes industriprodukter og landbruks­
produkter som omfattes av EØS­avtalen.
5. Med informasjonssamfunnstjenester menes enhver tje­
neste som vanligvis ytes mot vederlag og som formid­
les elektronisk over avstand og etter individuell
anmodning fra en tjenestemottaker, jf. den veiledende
listen i direktiv 98/48/EF vedlegg V.
6. Med regler om informasjonssamfunnstjenester menes
regler som helt eller delvis har som direkte formål å
regulere tilgangen til informasjonssamfunnstjenester
og ytelse av slike tjenester, særlig bestemmelser som
gjelder tjenesteyteren, mottakeren av tjenester og tje­
nestene som sådanne.
Kapittel II Meldeplikt
§ 4 Meldeplikt for tekniske regler
Forslag til tekniske regler skal meldes til EFTAs over­
våkingsorgan gjennom departementet.
Det skal gis ny melding etter første ledd dersom det
gjøres endringer som i vesentlig grad
a) endrer virkeområdet,
b) forkorter tidsplanen for gjennomføring, eller
c) innfører nye eller strengere krav.
§ 5 Krav til meldingens innhold mv.
Meldingen skal inneholde forslaget til tekniske regler
på norsk og engelsk. Dersom det ikke fremgår av regel­
forslaget, skal meldingen begrunne hvorfor reglene anses
som nødvendige.
Så fremt det ikke er åpenbart unødvendig for forståel­
sen av de tekniske reglene, skal også andre relevante de­
ler av regelverket tas med i meldingen. Dersom det gjø­
res endringer i tekniske regler som tidligere har vært
meldt til EFTAs overvåkingsorgan, er det tilstrekkelig at
meldingen inneholder endringene.
Når forslaget utelukkende bygger på en internasjonal
eller europeisk standard, er det tilstrekkelig at meldingen
viser til den aktuelle standarden.
Dersom forslaget særlig tar sikte på å begrense omset­
ning eller anvendelse av et kjemisk stoff, preparat eller
produkt for å beskytte folkehelsen, miljøet eller forbru­
kerne, skal meldingen også gi opplysninger som nevnt i
direktiv 98/34/EF artikkel 8 nr. 1 fjerde ledd.
Kapittel III Stillstandsplikt
§ 6 Stillstandsplikt
Forslag til tekniske regler som skal meldes etter § 4,
kan ikke vedtas før tre måneder etter det tidspunkt
EFTAs overvåkingsorgan mottar melding etter kapittel
II, såfremt ikke annet følger av tredje ledd i paragrafen
her eller §§ 7 og 8.
Dersom en EØS­stat, Sveits, EFTAs overvåkingsor­
gan eller Europakommisjonen gir kommentarer til et for­
slag til teknisk regel, skal det så langt det er mulig tas
hensyn til disse.
Dersom departementet innen tre måneder regnet fra
det tidspunkt EFTAs overvåkingsorgan mottar meldin­
gen, mottar en utførlig uttalelse fra en EØS EFTA­stat,
Sveits eller EFTAs overvåkingsorgan om at det planlagte
tiltaket kan skape hindringer for den frie bevegeligheten
av varer eller informasjonssamfunnstjenester, eller for
etablering av slike tjenester, skal vedtakelsen utsettes
med ytterligere
a) en måned for forslag til regler om informasjonssam­
funnstjenester og for forslag til vilkår i avtaler som
nevnt i § 3 nr. 1 annet ledd, og
b) tre måneder for andre forslag til tekniske regler.
§ 7 Unntak fra stillstandsplikten ved behov for umiddel­
bar vedtakelse
Stillstandsplikten etter § 6 får ikke anvendelse når tek­
niske regler må utarbeides på kort tid og vedtas umiddel­
bart på grunn av en alvorlig og uforutsigbar situasjon
knyttet til
a) vern av folkehelsen, dyrs helse eller plantelivet,
b) offentlig sikkerhet, eller
c) offentlig orden når det gjelder regler om informasjons­
samfunnstjenester, herunder særlig regler til vern av
mindreårige.
Stillstandsplikten etter § 6 får heller ikke anvendelse
når regler om finansielle tjenester må vedtas og settes i
kraft umiddelbart på grunn av en alvorlig situasjon knyt­
tet til det økonomiske systems sikkerhet og integritet,
herunder særlig regler til vern av innskytere, investorer
og forsikrede.
Meldingen etter kapittel II skal angi grunnen til at
umiddelbar vedtakelse anses nødvendig.
§ 8 Andre unntak fra stillstandsplikten
Stillstandsplikten etter § 6 kommer ikke til anvendelse
på
a) tekniske regler som forbyr produksjon uten å hindre
den frie bevegeligheten av varer, og

23. nov. -- Voteringer
2004 115
b) tekniske regler om økonomiske tiltak som nevnt i § 3
nr. 1 annet ledd.
Kapittel IV Rettsvirkninger ved brudd på loven
§ 9 Uanvendelighet
Tekniske regler som er vedtatt uten behandling i sam­
svar med kapittel II og III, kan ikke anvendes eller påbe­
ropes overfor den enkelte før de er behandlet i samsvar
med § 10, så langt anvendelse eller påberopelse vil kunne
hindre eller vanskeliggjøre
a) produksjon, import, omsetning eller bruk av et pro­
dukt, eller
b) ytelse, omsetning, etablering eller bruk av informa­
sjonssamfunnstjenester.
§ 10 Melding og stadfestelse etter vedtakelse
Tekniske regler som er vedtatt uten behandling i sam­
svar med kapittel II og III, skal umiddelbart meldes til
EFTAs overvåkingsorgan etter §§ 4 og 5 som forslag til
tekniske regler.
Dersom de vedtatte tekniske reglene ikke endres etter
at de er behandlet i samsvar med kapittel II og III, skal
reglene stadfestes. Tekniske regler som er vedtatt ved
lov, stadfestes av Kongen. Tekniske regler som er vedtatt
ved forskrift, stadfestes av det organ som har vedtatt for­
skriften.
§ 11 Kunngjøring i Norsk Lovtidend
Samtidig med at melding etter § 10 første ledd sendes
til EFTAs overvåkningsorgan, skal opplysning om mel­
dingen sendes til kunngjøring i Norsk Lovtidend.
Stadfestelse etter § 10 annet ledd skal kunngjøres i
Norsk Lovtidend.
Ved kunngjøring i henhold til denne paragrafen gjel­
der kravene i § 12.
Kapittel V Forskjellige bestemmelser
§ 12 Henvisning til denne loven
Tekniske regler som kunngjøres, skal inneholde en
henvisning til direktiv 98/34/EF, som endret ved direktiv
98/48/EF, og denne loven.
§ 13 Informasjon til EFTAs overvåkingsorgan
Tekniske regler som har vært meldt til EFTAs overvå­
kingsorgan etter loven her og har trådt i kraft, skal sendes
til EFTAs overvåkingsorgan gjennom departementet.
§ 14 Meldeplikt m.m. for standarder
Departementet kan ved forskrift gi regler om melde­
plikt m.m. ved nasjonal utarbeidelse av standarder.
§ 15 Forskrifter til loven
Departementet kan ved forskrift gi nærmere regler om
utforming og kunngjøring av meldinger og om utførlige
uttalelser eller kommentarer til andre staters forslag til
tekniske regler.
Kapittel VI Sluttbestemmelser
§ 16 Ikrafttredelse og overgangsbestemmelse
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.
Loven gjelder ikke for tekniske regler vedtatt før lo­
vens ikrafttredelse.
§ 17 Andre lovendringer
Fra den tid loven trer i kraft gjøres følgende endring i
lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvalt­
ningssaker § 38 første ledd bokstav a:
inneholde en utrykkelig henvisning til den eller de be­
stemmelser som gir forvaltningsorganet hjemmel til å ut­
ferdige forskriften, og en henvisning i samsvar med EØS­
høringsloven § 12 hvis forskriften inneholder tekniske
regler i henhold til nevnte lov.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og lo­
ven i sin helhet.
V o t e r i n g :
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstem­
mig.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Votering i sak nr. 5
Presidenten: Under debatten er det satt fram åtte for­
slag. Det er
-- forslagene nr. 1 og 2, fra Per Sandberg på vegne av
Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti
-- forslag nr. 3, fra Signe Øye på vegne av Arbeiderpar­
tiet og Senterpartiet
-- forslag nr. 4, fra Signe Øye på vegne av Arbeiderpar­
tiet
-- forslag nr. 5, fra Heikki Holmås på vegne av Sosialis­
tisk Venstreparti og Senterpartiet
-- forslag nr 6, fra Per Sandberg på vegne av Fremskritts­
partiet
-- forslagene nr. 7 og 8, fra Heikki Holmås på vegne av
Sosialistisk Venstreparti
Presidenten vil gjøre oppmerksom på at § 17 fjerde
ledd annet punktum i forslag nr. 1 går ut, da dette er like­
lydende med innstillingen.
Forslag nr. 4, fra Arbeiderpartiet, lyder:
«Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med
sak om innføring av økonomiske sanksjoner ved ugyl­
dig fravær fra den obligatoriske norskopplæringen for
personkretser som ikke er omfattet av introduksjons­
programmet.»
Forslag nr. 8, fra Sosialistisk Venstreparti, lyder:

23. nov. -- Voteringer 2004
116
«Stortinget ber Regjeringen våren 2010 fremlegge
en vurdering for Stortinget av om retten til norskopp­
læring for bosatte og norske statsborgere skal utvides.»
Disse forslagene blir i samsvar med forretningsorden­
ens § 30 fjerde ledd å sende Stortinget.
Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slike
vedtak:
A .
L o v
om endringer i introduksjonsloven mv.
I
I lov 4. juli 2003 nr. 80 om introduksjonsordning for
nyankomne innvandrere gjøres følgende endringer:
Lovens tittel skal lyde:
Lov om introduksjonsordning og norskopplæring for
nyankomne innvandrere (introduksjonsloven)
Overskriften til kapittel 1 skal lyde:
Kapittel 1. Innledning
Mellom §§ 1 og 2 skal ny kapitteloverskrift lyde:
Kapittel 2. Introduksjonsprogram
§ 2 tredje ledd skal lyde:
Nordiske borgere og utlendinger som omfattes av Av­
tale om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde
(EØS­avtalen), omfattes ikke av paragrafen her.
§ 3 overskriften og første og annet ledd skal lyde:
Kommunens ansvar for introduksjonsprogram
Kommunen sørger for introduksjonsprogram etter
dette kapittel til nyankomne innvandrere som er bosatt i
kommunen.
Kommunen skal så snart som mulig og innen tre må­
neder etter bosetting i kommunen eller etter at krav om
deltakelse blir framsatt, tilrettelegge introduksjonspro­
gram i henhold til dette kapittel til person som omfattes
av § 2. Kommunens plikt gjelder ikke personer som har
avbrutt eller avvist deltakelse i introduksjonsprogram.
Kapitteloverskriften mellom §§ 3 og 4 oppheves.
§ 4 overskriften skal lyde:
Introduksjonsprogrammet
Overskriften til kapittel 3 skal lyde:
Kapittel 3. Introduksjonsstønad
§ 8 overskriften skal lyde:
Rett til introduksjonsstønad
Nytt kapittel 4 med §§ 17 til 20 skal lyde:
Kapittel 4. Opplæring i norsk og samfunnskunnskap
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Videre var innstillet:
§ 17 Rett og plikt til deltakelse i opplæring i norsk og
samfunnskunnskap
Rett og plikt til deltakelse i gratis opplæring i norsk
og samfunnskunnskap i til sammen 500 timer gjelder for
utlending mellom 16 og 55 år som har fått
a) oppholds­ eller arbeidstillatelse etter utlendingsloven
som danner grunnlag for bosettingstillatelse, eller
b) kollektiv beskyttelse i massefluktsituasjon etter utlen­
dingsloven § 8 a.
Utlending mellom 55 og 67 år med oppholdsgrunnlag
som nevnt i bokstav a eller b har rett, men ikke plikt, til å
delta i opplæring som nevnt i første ledd.
Alle som omfattes av rett og plikt til opplæring, skal
ha rett til det timetall som er nødvendig for å nå et nær­
mere fastsatt ferdighetsnivå. Alle som er nevnt i første
punktum, har rett til 500 timer opplæring selv om de når
dette ferdighetsnivået med færre timer. Ingen har rett til
mer enn 3 000 timer opplæring.
Rett til deltakelse etter første og annet ledd gjelder
ikke for utlending med oppholds­ eller arbeidstillatelse
etter utlendingsloven § 8 første ledd og deres familie­
medlemmer med tillatelse etter utlendingsloven § 9 eller
§ 8 annet ledd. Utlending mellom 16 og 55 år med tilla­
telse som nevnt i første punktum som danner grunnlag
for bosettingstillatelse, har plikt til deltakelse i opplæ­
ring i norsk og samfunnskunnskap i til sammen 300 ti­
mer, jf. § 18 første ledd annet punktum.
Rett eller plikt til deltakelse i opplæring i norsk og
samfunnskunnskap foreligger ikke dersom det dokumen­
teres at vedkommende har tilstrekkelige kunnskaper i
norsk. Plikt til deltakelse foreligger ikke dersom det do­
kumenteres at vedkommende har tilstrekkelige kunnska­
per i samisk. Dersom særlige helsemessige eller andre
tungtveiende årsaker tilsier det, kan kommunen frita den
enkelte fra plikt til deltakelse.
Rett eller plikt til deltakelse etter første til tredje ledd
inntrer ved innvilgelse av første gangs tillatelse etter ut­
lendingsloven, eller fra ankomst til riket for utlending
som har fått slik tillatelse før innreise. For personer som
omfattes av første ledd bokstav b, inntrer rett og plikt til
deltakelse fra det tidspunkt vedkommende blir bosatt i
kommunen i henhold til særskilt avtale mellom utlen­
dingsmyndighetene og kommunen. Rett til deltakelse
etter første og annet ledd gjelder i tre år. I særlige tilfel­
ler kan rett og plikt til deltakelse inntre fra det tidspunk­
tet krav om opplæring settes fram. Departementet kan i
forskrift gi utfyllende regler om hva som her skal være å
anse som særlige tilfeller.
§ 18 Kommunens ansvar for opplæring i norsk og sam­
funnskunnskap
Kommunen skal så snart som mulig og innen tre må­
neder etter at krav eller søknad om deltakelse blir fram­
satt, sørge for opplæring i norsk og samfunnskunnskap i
henhold til § 17 for personer som er bosatt i kommunen
eller bor midlertidig på asylmottak i kommunen. Kom­

23. nov. -- Voteringer
2004 117
munen kan kreve at personer som omfattes av § 17 tredje
ledd betaler for opplæringen.
Kommunen skal så snart som mulig og innen tre må­
neder etter at søknad om deltakelse blir framsatt, sørge
for tilbud om ytterligere gratis opplæring i norsk til per­
soner som omfattes av § 17 første og annet ledd innenfor
rammen av 2 500 timer, dersom vedkommende har behov
for det. Kommunen kan kreve at vedkommende gjennom­
fører tester for å fastslå om det er behov for slik opplæ­
ring. Kommunens plikt etter dette leddet gjelder i fem år
fra det tidspunkt rett eller plikt til deltakelse i opplæring i
norsk og samfunnskunnskap inntrer, jf. § 17 femte ledd.
Opplæringen skal gis av kommunen eller av andre
som kommunen godkjenner.
Presidenten: Til disse paragrafene forligger fire avvi­
kende forslag.
Til § 17 annet ledd, § 17 femte ledd første punktum
og § 17 sjette ledd første punktum foreligger et forslag,
nr. 7, fra Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:
«I introduksjonsloven gjøres følgende endringer:
§ 17 annet ledd skal lyde:
Utlending mellom 55 og 67 år med oppholdsgrunn­
lag som nevnt i bokstav a eller b, samt utlending med
tillatelse etter utlendingsloven kapittel 8 om særlige
regler for utlendinger som omfattes av Avtalen om Det
europeiske økonomiske samarbeidsområde (EØS­av­
talen) og Konvensjonen om opprettelse av Det euro­
peiske Frihandelsforbund (EFTA­ avtalen) med opp­
holdstillatelse som er gitt for fem år, jf. utlendingslo­
ven § 51, jf. § 54, har rett, men ikke plikt, til å delta i
opplæring som nevnt i første ledd.
§ 17 femte ledd første punktum skal lyde:
Rett og plikt til deltakelse i opplæring i norsk og sam­
funnskunnskap foreligger ikke dersom det dokumenteres
at vedkommende har tilstrekkelige kunnskaper i norsk.
§ 17 sjette ledd første punktum skal lyde:
Rett og plikt til deltakelse ut fra første og annet ledd
inntrer ved innvilgelse av første gangs tillatelse etter
utlendingsloven, eller fra ankomst til riket for utlen­
ding som har fått slik tillatelse for innreise.»
V o t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
til de respektive ledd og punktum under § 17 og forslaget
fra Sosialistisk Venstreparti bifaltes innstillingen med 65
mot 11 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 15.01.37)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 5, fra Sosia­
listisk Venstreparti og Senterpartiet. Forslaget lyder:
«I introduksjonsloven gjøres følgende endringer:
§ 18 tredje ledd skal lyde:
Kommunen skal sørge for gratis barnetilsyn i un­
dervisningstiden for deltakere som omfattes av rett og
plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap, som
trenger det for å oppfylle sin plikt til læring.
Lovforslagets tredje ledd blir fjerde ledd.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet
ble med 62 mot 14 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 15.02.05)
Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 3, fra Ar­
beiderpartiet og Senterpartiet. Forslaget lyder:
«I introduksjonsloven gjøres følgende endringer:
§ 17 fjerde ledd annet punktum skal lyde:
Utlending mellom 16 og 55 år med tillatelse som
nevnt i første punktum som danner grunnlag for boset­
tingstillatelse, har plikt til deltakelse i opplæring i
norsk og samfunnskunnskap i til sammen 500 timer, jf.
§ 18 første ledd annet punktum
§ 18 første ledd siste punktum skal lyde:
Kommunen kan kreve at personer som omfattes av
§ 17 fjerde ledd betaler for opplæringen.
§ 18 annet ledd siste punktum skal lyde:
Kommunens plikt etter dette leddet gjelder i fem år
fra det tidspunkt rett eller plikt til deltakelse i opplæ­
ring i norsk og samfunnskunnskap inntrer, jf. § 17 sjet­
te ledd.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet ble med
50 mot 26 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 15.02.31)
Presidenten: Til § 17 første ledd og § 18 annet ledd
første punktum foreligger et alternativt forslag, nr. 1, fra
Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti. Forsla­
get lyder:
«I introduksjonsloven gjøres følgende endringer:
§ 17 første ledd skal lyde:
Rett og plikt til deltakelse i gratis opplæring i norsk
og samfunnskunnskap i til sammen 300 timer gjelder
for utlending mellom 16 og 55 år som har fått
a) oppholds­ eller arbeidstillatelse etter utlendings­
loven som danner grunnlag for bosettingstillatelse,
eller
b) kollektiv beskyttelse i massefluktsituasjon etter
utlendingsloven § 8 a.
§ 18 annet ledd første punktum skal lyde:
Kommunen skal så snart som mulig og innen tre
måneder etter at søknad om deltakelse blir framsatt,
sørge for tilbud om ytterligere gratis opplæring i norsk
til personer som omfattes av § 17 første og annet ledd
innenfor rammen av 2 700 timer, dersom vedkommen­
de har behov for det.»
V o t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
til de respektive ledd og punktum under §§ 17 og 18 og
forslaget fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folke­
parti bifaltes forslaget med 42 mot 34 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 15.03.06)

23. nov. -- Voteringer 2004
118
Presidenten: Det voteres over § 17 tredje ledd.
Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti øns­
ker å gå imot.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling til § 17 tredje ledd ble med 42
mot 34 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 15.03.40)
Presidenten: Det voteres over § 17 fjerde ledd samt
§ 18 første ledd siste punktum.
Sosialistisk Venstreparti har varslet at de vil gå imot.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling til § 17 fjerde ledd og § 18 første
ledd siste punktum bifaltes med 66 mot 10 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 15.04.06)
Presidenten: Det voteres over de ledd og punktum i
§§ 17 og 18 som det nå ikke er votert over.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling til de gjenstående ledd og punk­
tum under §§ 17 og 18 bifaltes enstemmig.
Videre var innstillet:
§ 19 Gjennomføring av opplæring i norsk og samfunns­
kunnskap
Det skal utarbeides en individuell plan for den som
skal delta i opplæring i norsk og samfunnskunnskap. § 6
gjelder tilsvarende.
Den som skal undervise i norsk og samfunnskunnskap
skal som hovedregel ha faglig og pedagogisk kompetan­
se.
Kommunen kan stanse opplæringen for den enkelte
dersom det er saklig begrunnet i den enkeltes forhold.
Ved gjennomført eller avbrutt opplæring skal det ut­
stedes et deltakerbevis.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Videre var innstillet:
§ 20 Forskrifter
Departementet kan ved forskrift gi nærmere bestem­
melser til utfylling og gjennomføring av kapittelet her,
herunder bestemmelser om fastsatt ferdighetsnivå, om
målene for opplæringen og om fravær og permisjon.
Presidenten: Her foreligger et avvikende forslag,
nr. 1, fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkepar­
ti. Forslaget lyder:
Ǥ 20 skal lyde:
Departementet kan ved forskrift gi nærmere be­
stemmelser til utfylling og gjennomføring av kapittelet
her, herunder bestemmelser om målene for opplæring
og om fravær og permisjon.»
V o t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
og forslaget fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig
Folkeparti bifaltes forslaget med 42 mot 34 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 15.04.51)
Videre var innstillet:
Nåværende kapittel 4 med §§ 17 til 20 blir nytt kapit­
tel 5 med §§ 21 til 24.
Overskriften til nytt kapittel 5 skal lyde:
Kapittel 5. Saksbehandlingsregler m.m.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Videre var innstillet:
Ny § 21 annet ledd skal lyde:
Som enkeltvedtak etter denne lov regnes avgjørelser
om
a) tildeling av introduksjonsprogram, introduksjonsstø­
nad og opplæring i norsk og samfunnskunnskap,
b) opplæring ut over den pliktige opplæringen,
c) vesentlig endring av individuell plan,
d) stansning av introduksjonsprogrammet eller opplæ­
ring i norsk og samfunnskunnskap for den enkelte,
e) permisjon,
f) trekk i introduksjonsstønaden med 50 prosent eller
mer av en enkelt utbetaling, og som minst tilsvarer
1/12 av folketrygdens grunnbeløp.
Presidenten: Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig
Folkeparti ønsker å gå imot b, og det voteres først over
denne.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling til ny § 21 annet ledd b ble med
41 mot 34 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 15.05.34)
Presidenten: Det voteres så over ny § 21 annet ledd a
samt c til f, som da blir b til e.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.

23. nov. -- Voteringer
2004 119
Videre var innstillet:
Ny § 23 nytt tredje og fjerde ledd skal lyde:
Opplysninger som er nødvendige for gjennomføring,
oppfølging og evaluering av ordningene i loven her, kan
samles inn, brukes og lagres i et nasjonalt register. Avgi­
verne kan pålegges å avlevere opplysningene slik som
departementet bestemmer. Departementet fastsetter
hvordan kommunen eller andre virksomheter som gjen­
nomfører introduksjonsprogram eller opplæring i norsk
og samfunnskunnskap skal avgi opplysninger.
Opplysninger fra registeret som nevnt i tredje ledd
kan utleveres til offentlige organer som har behov for
dem i forbindelse med gjennomføring, oppfølging og
evaluering av ordningene. Opplysningene skal bare
leveres ut i statistisk form eller ved at individualiserende
kjennetegn utelates, dersom dette dekker behovet. De­
partementet kan gi nærmere regler om behandling og
lagring av opplysningene.
Nåværende §§ 21 og 22 blir nye §§ 25 og 26.
Mellom ny § 24 og ny § 25 skal ny kapitteloverskrift lyde:
Kapittel 6. Sluttbestemmelser
II
I lov 24. juni 1988 nr. 64 om utlendingers adgang til
riket og deres opphold her skal § 12 første ledd lyde:
Utlending som de siste tre år har oppholdt seg sam­
menhengende i riket med oppholdstillatelse eller arbeids­
tillatelse uten begrensninger, har etter søknad rett til bo­
settingstillatelse dersom det ikke foreligger forhold som
nevnt i § 29 første ledd. Det er et vilkår at søkeren i til­
legg har gjennomført pliktig norskopplæring i henhold til
introduksjonsloven. Bosettingstillatelse kan også gis i
andre tilfeller etter nærmere regler i forskrift fastsatt av
Kongen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Videre var innstillet:
III
I lov 8. desember 1950 nr. 3 om norsk riksborgarrett
skal § 6 første ledd lyde:
Kongen eller den han gjev fullmakt, kan skriva ut løyve­
brev på norsk borgarrett til utlending som søkjer om det,
såframt søkjaren:
1. er minst 18 år,
2. har hatt fast bustad i riket dei siste 7 åra,
3. har fare sømelegt fram,
4. ikkje har vesentleg bidragsgjeld, og
5. dersom søkjaren er under 55 år, har gjennomført 500
timer godkjent norskopplæring eller kan dokumentere
tilstrekkelege kunnskapar i norsk eller samisk. Vilkå­
ret her gjeld søkjarar som får sin søknad avgjort etter
1. september 2008.
Presidenten: Her foreligger to avvikende forslag.
Det er først forslag nr 2, fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:
«I lov om norsk riksborgarrett skal § 6 første ledd
nr. 5 første punktum lyde:
5. dersom søkjaren er under 55 år, har gjennomført
300 timer godkjent norskopplæring eller kan doku­
mentere tilstrekkelige kunnskapar i norsk eller sa­
misk.»
Og det er forslag nr. 6, fra Fremskrittspartiet. Forsla­
get lyder:
«I lov om norsk riksborgarett skal § 6 første ledd
nytt nr. 5 lyde:
5. dersom søkjaren er under 55 år, har gjennomført
300 timer godkjent norskopplæring eller kan doku­
menter tilstrekkelege kunnskaper i norsk, og bestått
særskilt test i norsk. Vilkåret her gjelder søkjarar som
får sin søknad avgjort etter 1. september 2008.»
Det voteres først over forslaget fra Fremskrittspartiet,
deretter alternativt mellom innstillingens første ledd nr. 5
første punktum og forslaget fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti, og til slutt over den gjenstående
del av innstillingen.
V o t e r i n g :
1. Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 65 mot 11
stemmer ikke vedtatt.
(Voteringsutskrift kl. 15.06.34)
2. Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
til § 6 første ledd nr. 5 første punktum og forslaget fra
Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti bifal­
tes forslaget med 42 mot 34 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 15.07.04)
3. Komiteens innstilling til de gjenstående nummer og
punktum under § 6 første ledd bifaltes enstemmig.
Videre var innstillet:
IV
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og lo­
ven i sin helhet.
V o t e r i n g :
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstem­
mig.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.

23. nov. -- Referat 2004
120
Videre var innstillet:
B.
Stortinget ber Regjeringen sørge for at tilskuddet til
norskopplæring for voksne innvandrere fortsatt skal være
en øremerket bevilgning.
Presidenten: Komiteens innstilling til B blir i samsvar
med forretningsordenens § 30 fjerde ledd å sende Stortin­
get.
S a k n r . 6
Referat
1. (25) Statsministerens kontor melder at
1. lov om bokføring (bokføringsloven) (Besl. O.
nr. 4 (2004­2005))
-- er sanksjonert under 19. november 2004
Enst.: Vedlegges protokollen.
2. (26) Lov om endringer i lov 17. desember 1982
nr. 86 om rettsgebyr (Ot.prp. nr. 23 (2004­2005))
Enst.: Sendes justiskomiteen.
3. (27) Lov om endring i lov 12. juni 1987 nr. 56 om
Sametinget og andre samiske rettsforhold (samelo­
ven) (Ot.prp. nr. 21 (2004­2005))
4. (28) Lov om endringer i plan­ og bygningsloven (ut­
byggingsavtaler) (Ot.prp. nr. 22 (2004­2005))
Enst.: Nr. 3 og 4 sendes kommunalkomiteen.
5. (29) Forslag fra stortingsrepresentantene Olav Ak­
selsen, Øystein Hedstrøm og Odd Roger Enoksen om
lov om endring i lov 30. august 1991 nr. 71 om stats­
foretak (Dokument nr. 8:25 (2004­2005))
Enst.: Sendes næringskomiteen.
Møtet hevet kl. 15.10.