Forhandlinger i Odelstinget nr. 4
9. nov. -- Forslag fra repr. Ellingsen, Kvakkestad, Woldseth og Knudsen
om endr. i barnelova
O 2004--2005
2004 45
Møte tirsdag den 9. november kl. 13.25
President: Å g o t V a l l e
D a g s o r d e n (nr. 4):
1. Innstilling fra familie­, kultur­ og administrasjonsko­
miteen om forslag fra stortingsrepresentantene Jan
Arild Ellingsen, André Kvakkestad, Karin S. Wold­
seth og Ulf Erik Knudsen om lov om endringer i lov
8. april 1981 nr. 7 om barn og foreldre (barnelova)
(Innst. O. nr. 5 (2004­2005), jf. Dokument nr. 8:80
(2003­2004))
2. Innstilling fra samferdselskomiteen om lov om inter­
nasjonal jernbanetrafikk og om samtykke til at Norge
tiltrer Protokoll av 3. juni 1999 om endring av Over­
enskomst om internasjonal jernbanetrafikk (COTIF)
av 9. mai 1980 (COTIF­loven)
(Innst. O. nr. 7 (2004­2005), jf. Ot.prp. nr. 93 (2003­
2004))
3. Referat
Valg av settepresident
Presidenten: Presidenten vil foreslå at det velges en
settepresident for Odelstingets møte i dag -- og anser det
som vedtatt.
Presidenten vil foreslå Sigvald Oppebøen Hansen. --
Andre forslag foreligger ikke, og Sigvald Oppebøen
Hansen anses enstemmig valgt som settepresident for
Odelstingets møte i dag.
S t a t s r å d L a i l a D å v ø y overbrakte
11 kgl. proposisjoner (se under Referat).
S a k n r . 1
Innstilling fra familie­, kultur­ og administrasjonsko­
miteen om forslag fra stortingsrepresentantene Jan Arild
Ellingsen, André Kvakkestad, Karin S. Woldseth og Ulf
Erik Knudsen om lov om endringer i lov 8. april 1981
nr. 7 om barn og foreldre (barnelova) (Innst. O. nr. 5
(2004­2005), jf. Dokument nr. 8:80 (2003­2004))
Presidenten: Etter ønske fra familie­, kultur­ og admi­
nistrasjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden
blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe og 5 minutter
til statsråden.
Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning
til inntil tre replikker med svar etter innlegg fra hovedta­
lerne fra hver gruppe og etter innlegg fra medlemmer av
Regjeringen innenfor den fordelte taletid.
Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegne
seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid
på inntil 3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Eirin Faldet (A) [13:24:56] (ordfører for saken):
Først vil jeg gi forslagsstillerne honnør for å ha satt
søkelyset på en så alvorlig sak. Det er slik, som forslags­
stillerne riktig påpeker, at ti menn drepte sine nåværende
eller tidligere partnere i fjor. I flere av disse tilfellene var
det felles barn. Etter dagens lovgivning vil den gjenle­
vende ektefellen, dvs. drapsmannen, automatisk overta
foreldreretten til barnet. Det er ikke vanskelig å si at dette
er helt forferdelig. Intensjonen i forslaget støttes selvføl­
gelig.
Når flertallet i komiteen fatter vedtak om å vedlegge
denne saken protokollen, har det sin bakgrunn i at det
nok kan være riktig å dømme, men man må vite hva man
dømmer. Det kan være noen skjæringspunkter her som
må belyses ytterligere, nemlig selvforsvar, alle de juri­
diske betenkelighetene som vi ønsker å få belyst.
Jeg har ikke tenkt å dra ut denne debatten lenge, men
vil bare understreke at det er en veldig viktig sak. Den er
så viktig at den ikke er egnet til å behandles og fattes en­
delig vedtak om på bakgrunn av bare et Dokument nr. 8­
forslag. Den må belyses juridisk, slik at alle sider kom­
mer fram. I den forbindelse har jeg lyst til å påpeke at sli­
ke saker er særlig ille der det er barn med i bildet. Flertal­
let har gått inn for at denne saken vedlegges protokollen,
og ønsker at den kommer tilbake til Stortinget for en bre­
dere gjennomgang.
S i g v a l d O p p e b ø e n H a n s e n hadde
her teke over presidentplassen.
Karin S. Woldseth (FrP) [13:28:00]: Det er akkurat
dét -- det er barn det handler om. Det er på bakgrunn av
det og at det dessverre ser ut til å være en økende tendens
til at en av foreldrene dreper den andre, at Fremskritts­
partiet har valgt å fremme dette forslaget om endring i
barneloven slik at man, samtidig som man dømmer en
drapsmann, også tar fra ham retten til omsorgen for barna
sine. Nå mener jeg altså ikke, og jeg må presisere det, å
si at det bare er fedre som dreper mødre. Jeg lette etter en
bedre egnet betegnelse, men det ble veldig lange og van­
skelige formuleringer.
Det er flere grunner til at dette burde vært en naturlig
konsekvens av et drap. Den aller viktigste grunnen er
selvsagt barnet, som vet at det skal tilbake og leve og bo
sammen med den av foreldrene som har drept den andre.
Dette kan bli et stort press på det barnet eller den ung­
dommen som venter på at den gjenlevende av foreldrene
skal løslates. Det skaper stor utrygghet og uro enten bar­
net er 7 eller 17 år. Jeg kjenner til en jente som like før
løslatelsen av sin far rømte flere hundre mil unna Norge,
for hun orket ikke tanken på å skulle leve sammen med
drapsmannen til moren. For oss i Fremskrittspartiet er det
svært viktig at barn kan vokse opp i trygge og forutsigba­
re omgivelser.
Den andre grunnen til at vi fremmer forslaget, er at
det burde vært fullstendig unødvendig at besteforeldre
som ønsker å overta omsorgen for et barn etter et drap, er
nødt til å kjempe mot en morder for å få det. Det er både
en opprivende og sikkert vond opplevelse for dem det
angår. Når det finnes besteforeldre som ønsker å gi barna
trygge og gode oppvekstvilkår, er det både belastende,
4

9. nov. -- Forslag fra repr. Ellingsen, Kvakkestad, Woldseth og Knudsen
om endr. i barnelova
2004
46
vondt og meningsløst å møte morderen i retten og kjem­
pe om omsorgen.
Vi ser av svaret fra Dåvøy at Regjeringen holder på
med en sak om denne problemstillingen. Vi har også hørt
at Dåvøy støtter selve forslaget, men vil komme med en
egen proposisjon. Det er flott, men jeg kan likevel ikke
begripe hvorfor man ikke isteden kunne slutte seg til vårt
forslag, som er både gjennomarbeidet og velfundert. Da
hadde vi sluppet at saken hadde trukket ut i tid. Det er
faktisk flere saker av denne typen som skal opp i doms­
apparatet i den nærmeste framtid, og da hadde det vært
fint om man hadde hatt denne lovendringen på plass. Det
er ikke en sak som trenger så veldig mange høringsrun­
der. Det handler nok i første rekke om hva som er best
for barnet, og hva som er allmenn rettsoppfatning, og da
tror jeg svaret gir seg selv.
Jeg vil med dette fremme vårt forslag til endring av
barneloven.
Presidenten: Representanten Karin S. Woldseth har
sett fram det forslaget ho refererte til.
Neste talar er Jan Arild Ellingsen. Nei, statsråd Laila
Dåvøy får ordet. Presidenten beklagar forvirringa.
Statsråd Laila Dåvøy [13:31:41]: Jeg vil først ut­
trykke min glede over at Stortinget er engasjert i de pro­
blemstillinger som dette Dokument nr. 8­forslaget reiser.
Flere tragiske familiekonflikter har i den senere tid
endt med drap, og oppmerksomheten er med rette blitt
rettet mot den situasjonen at en forelder som har forårsa­
ket den andre forelderens død, automatisk får foreldrean­
svaret for barna. Det føles ikke riktig at pårørende i en al­
lerede tragisk situasjon må gå rettens vei for at den gjen­
levende av foreldrene skal frakjennes foreldreansvaret.
Barneloven § 38 regulerer i dag to forskjellige situa­
sjoner. I den ene situasjonen har gjenlevende hatt del i
foreldreansvaret før dødsfallet og vil dermed også opp­
rettholde det alene ved den andres død. Det andre tilfellet
omhandler den situasjonen der begge foreldrene bodde
sammen med barnet før dødsfallet, men bare avdøde had­
de foreldreansvaret. Gjenlevende vil da automatisk få
overført foreldreansvaret til seg. Det er denne problem­
stillingen Fremskrittspartiet tar opp, slik jeg har forstått
det.
Som Stortinget er kjent med, har en arbeidsgruppe
lagt fram en rapport med forslag til tiltak for å beskytte
barn mot overgrep. Ett forslag i rapporten omhandler
endring i barneloven angående foreldreansvar i de tilfel­
ler hvor den ene av foreldrene forvolder den annens død.
Der den ene av to samboende og biologiske foreldre ikke
har foreldreansvar og samtidig er siktet for den annens
død, går arbeidsgruppen inn for å fjerne dagens bestem­
melse om automatisk overtakelse av foreldreretten. For­
slaget går ut på å snu søksmålsbyrden, slik at den gjenle­
vende forelderen i slike tilfeler må gå til sak for å kunne
overta foreldreansvaret. Dette er jeg enig i.
I de tilfellene der gjenlevende forelder har del i foreld­
reansvaret før dødsfallet, ønsket ikke arbeidsgruppen å
foreslå endringer. Arbeidsgruppen har vist til at det er en
vesentlig forskjell mellom det å frata noen en rett de alle­
rede har, og det å la være å tilkjenne en ny rett. Etter ar­
beidsgruppens vurdering vil det være et for inngripende
tiltak å ta fra en forelder foreldreansvar han eller hun al­
lerede har del i, uten rettssak og dom.
Etter min mening er det behov for å se nøyere også på
denne situasjonen. Det må vurderes om gjenlevende for­
elder som har hatt del i foreldreansvaret, kan fratas det på
en enklere måte enn tilfellet er i dag, dersom vedkom­
mende har drept den andre forelderen. Det skal imidlertid
ikke underslås at det dreier seg om kompliserte problem­
stillinger og forskjelligartede situasjoner.
Det kan f.eks. tenkes at den som er siktet for drapet,
blir frifunnet på grunn av nødverge, at avdøde har utsatt
gjenlevende for årelang mishandling, eller at drapet er et
«ulykkestilfelle». Hensynet til barnet må få avgjørende
betydning.
Det kan slå ulikt ut i forskjellige situasjoner. Vi må
unngå å lage et nytt regelverk som skaper nye urimelige
situasjoner som kan skade barnet.
Arbeidsgruppens rapport og høringsuttalelsene vil
danne grunnlaget for det videre lovutviklingsarbeidet.
Jeg ønsker å legge fram et lovforslag som best mulig
ivaretar barnets interesser, og som samtidig tar hensyn til
at de pårørende ikke utsettes for urimelige påkjenninger
som er i strid med den alminnelige rettsfølelsen i sam­
funnet. Jeg mener det er viktig å følge de vanlige fasene i
lovarbeidet før endelig konklusjon.
Jeg er derfor glad for at komiteens flertall vil avvente
departementets odelstingsproposisjon om endringer i
barneloven før Stortinget foretar en lovendring i regel­
verket om foreldreansvar etter dødsfall. Forslaget vil
komme Stortinget i hende før påske.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Nei -- Jan Arild Ellingsen får ordet.
Jan Arild Ellingsen (FrP) [13:35:51]: Intensjonen
var ikke å forvirre presidenten ytterligere, men å prøve å
få et innlegg.
Jeg skal først takke saksordfører for honnør i forhold
til intensjonen, så slipper vi i hvert fall å være uenige
om den. Det setter jeg stor pris på. Det som er paradok­
set i dagens lovgivning, er at vi i ytterste konsekvens
faktisk honorerer den groveste kriminaliteten vi har,
nemlig at den ene av foreldrene tar livet av den andre
og som en bonus, hvis jeg kan si det slik, får overta for­
eldreretten. Det er paradokset i dagens lovgivning, etter
mitt skjønn.
Så har jeg med stor tilfredshet sett at statsråd Dåvøy
skal gripe tak i dette og vise handlekraft. Da synes jeg
det er trist å høre på statsråden når hun står her og sier at
det er mange problemstillinger som må hensyntas, så vi
må vente på proposisjonen. Etter mitt skjønn kunne man
allerede ha gjort noe med det. Man kunne ha grepet tak i
dagens lovgivning. Man kunne ha vedtatt det forslaget
som ligger her, og så kunne komiteen ha sagt noe om
sine forbehold og betenkeligheter, som man kunne tatt
med i forskrifts form.

9. nov. -- Voteringer
2004 47
Så er statsråden også bekymret for at det kan finnes
særtilfeller. Det kan være mishandling eller andre for­
hold som gjør at man ikke kan trekke en bastant konklu­
sjon. Da er det slik at enten har ikke statsråden tillit til
domstolsapparatet, eller så har vi en uenighet om forstå­
elsen. Jeg trodde nemlig at det var slik at når Stortinget
vedtok en lov, var det opp til domstolen å utvise skjønn
gjennom sin forståelse og gjennom fortolkning av den
lovhjemmel man anvendte. Det er helt klart at dersom det
ligger særlige grunner bak, er det mulig å fravike en lov­
hjemmel. Det er derfor domstolen er der og skal utvise
sitt skjønn. Så det burde ikke ha vært noe problem.
En annen ting som jeg synes er litt trist i forhold til
denne saken, er at dette på nytt viser Stortingets mang­
lende evne til å handle i pakt med det som man mener
utenfor her. Jeg tror folk flest blir provosert over den
saken som nå behandles i Bergen. Jeg tror de stusser
fælt over at en bestefar må gå igjennom en domstolsbe­
handling for å få beholde foreldreretten framfor ved­
kommende som drepte datteren og moren til barnet. Jeg
tror folk sliter med å se logikken i at Stortinget ikke kan
vise handlekraft og si at det skal ikke være sånn, for
dette er urimelig. Men det gjør vi ikke. Vi venter, vi ser,
og vi venter. Da skjønner iallfall jeg godt at folk blir
provosert.
Det hadde vært fristende å si at kanskje er det sånn at
dette nå er i ferd med å bli et slags politisk spill hvor det
viktigste er å ta ut en politisk gevinst, ikke innholdet i sa­
ken. Jeg håper ikke at det er sånn. Jeg håper at det er
statsrådens overordnede intensjon å gjøre en best mulig
jobb, ikke at Kristelig Folkeparti skal score et poeng i en
tid som ellers er tøff for noen hver av oss. Til det er sa­
ken altfor alvorlig.
Statsråd Laila Dåvøy [13:38:57]: Det er tydelig at
foregående taler ikke kjenner saksgangen i denne saken.
En arbeidsgruppe har hatt dette som mandat, gitt av Bar­
ne­ og familiedepartementet, nettopp med den intensjon
å gjøre noe i forhold til disse sakene.
Men det dreier seg om to forskjellige forhold. I det
ene tilfellet som Fremskrittspartiet tar opp her i dag, gjel­
der det at man ikke ønsker at en forelder skal få overta et
foreldreansvar som man ikke tidligere har hatt, ofte i for­
bindelse med et samboerskap. Min intensjon er å fram­
legge en lov som også ivaretar den andre biten, nemlig at
hvis en forelder har foreldreansvaret i dag og forvolder
den annens død, kan vi ikke automatisk frata denne per­
sonen noe han allerede har. Det er noe mer komplisert
ifølge juristene som har jobbet med dette.
Også arbeidsgruppen som har jobbet med denne sa­
ken, har sagt at det er en vesensforskjell, og de kom til
den konklusjon at det var et for inngripende tiltak å frata
en forelder det foreldreansvaret han allerede har del i,
uten rettssak og dom. Dette er jeg uenig i. Derfor ønsker
jeg også å gjøre noe med denne saken, og kommer altså
tilbake til Stortinget med forslag.
Så jeg blir litt opprørt. Vi har satt i gang et arbeid fra
departementets side for lang tid tilbake. Forslagene kom­
mer.
Eirin Faldet (A) [13:40:43]: Jeg har bare lyst til å
presisere noe, for det må ikke henge igjen et inntrykk av
at flertallet ikke ønsker å gjøre noe. Men ta et tenkt tilfel­
le: Den ene forelderen handler i selvforsvar, men det en­
der med drap. Skal den forelderen som har handlet i selv­
forsvar, ikke ha retten til barna sine? Det er ett eksempel.
Det kan finnes flere.
Jeg er ikke jurist, så jeg kan ikke uttale meg om dette.
Derfor er det så uendelig viktig at vi nå får dette skikke­
lig belyst. Jeg mistenker ingen i denne sal for ikke å ville
gjøre noe av hensyn til barna, som jo alltid blir ofre. Vi
vil det, vi ønsker å gjøre noe, men vi må gjøre det riktig,
sånn at vi ikke nå trår galt og rammer uten at vi har tenkt
vel igjennom dette. Jeg har tillit til at statsråd Dåvøy og
statsråd Dørum nå setter seg sammen og finner ut en
måte og så kommer tilbake til Stortinget med en bred
gjennomgang av dette saksfeltet, slik at vi får et resultat
som vi kan stå oppreist med, og som faktisk skjermer de
barna som uforskyldt havner oppi en sånn situasjon.
Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak
nr. 1.
(Votering, sjå nedanfor)
S a k n r . 2
Innstilling fra samferdselskomiteen om lov om inter­
nasjonal jernbanetrafikk og om samtykke til at Norge til­
trer Protokoll av 3. juni 1999 om endring av Overens­
komst om internasjonal jernbanetrafikk (COTIF) av
9. mai 1980 (COTIF­loven) (Innst. O. nr. 7 (2004­2005),
jf. Ot.prp. nr. 93 (2003­2004))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, sjå side 48)
Etter at det var ringt til votering i 5 minutt, sa
presidenten: Odelstinget skal då votere i sakene nr. 1
og 2.
Votering i sak nr. 1
Presidenten: Under debatten har Karin S. Woldseth
sett fram eit forslag på vegner av Framstegspartiet. For­
slaget lyder:
« V e d t a k t i l l o v
om endringer i lov 8. april 1981 nr. 7 om barn og
foreldre (barnelova)
I
I lov 8. april 1981 nr. 7 om barn og foreldre (barne­
lova) gjøres følgende endringer:
§ 38 nytt tredje ledd skal lyde:
Dersom den eine av foreldra er sikta, tiltalt eller dømt
for å ha forvoldt den andres død etter straffeloven § 228,
legemsfornærmelse med døden til følge, straffeloven
§ 229 og § 231, legemsbeskadigelse med døden til følge,
eller straffeloven § 233, forsettlig eller overlagt drap, får

9. nov. -- Voteringer 2004
48
attlevande som ikkje har del i foreldreansvaret ikkje for­
eldreansvaret etter annet stykke. Tingretten skal i forbin­
delse med straffesaken fatte midlertidig vedtak om forel­
dreansvar etter loven § 63. Attlevande eller andre nær­
stående, kan reise ny sak om å få foreldreansvar etter
§ 63, etter at dom i straffesaken er rettskraftig. Dersom
ingen reiser ny sak etter loven § 63 innen tre måneder
etter at dom i straffesak er rettskraftig, vil tingrettens av­
gjørelse om foreldreansvar bli å anse som endelig.
Nåværende tredje, fjerde og femte ledd blir fjerde,
femte og nytt sjette ledd.
§ 63 nytt tredje ledd skal lyde:
Dersom den som krever foreldreansvaret er siktet, til­
talt eller dømt for å ha forvoldt den andre av foreldrenes
død etter straffeloven § 228, legemsfornærmelse med dø­
den til følge, straffeloven § 229 og § 231, legemsbeskadi­
gelse med døden til følge, eller straffeloven § 233, for­
settlig eller overlagt drap, skal retten berre gå med på
kravet dersom dette utvilsomt er til barnet sitt beste.
Nåværende tredje, fjerde, femte, sjette, syvende og åt­
tende ledd blir fjerde, femte, sjette, syvende, åttende og
nytt niende ledd.
II
Denne lov trer i kraft straks.»
Det vil bli votert alternativt mellom dette forslaget og
tilrådinga frå komiteen.
Komiteen hadde rådd Odelstinget til å gjere slikt ved­
tak:
Dokument nr. 8:80 (2003­2004) -- forslag fra stor­
tingsrepresentantene Jan Arild Ellingsen, André Kvakke­
stad, Karin S. Woldseth og Ulf Erik Knudsen om lov om
endringer i lov 8. april 1981 nr. 7 om barn og foreldre
(barnelova) -- vedlegges protokollen.
V o t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom tilrådinga frå komiteen
og forslaget frå Framstegspartiet blei tilrådinga vedteken
med 62 mot 12 røyster.
(Voteringsutskrift kl. 13.50.46)
Votering i sak nr. 2
Komiteen hadde rådd Odelstinget til å gjere slikt ved­
tak til
l o v
om internasjonal jernbanetrafikk og om samtykke til
at Norge tiltrer Protokoll av 3. juni 1999 om endring
av Overenskomst om internasjonal jernbanetrafikk
(COTIF) av 9. mai 1980 (COTIF­loven)
§ 1 Overenskomst om internasjonal jernbanetrafikk
Loven gjennomfører Protokoll av 3. juni 1999 om
endring av Overenskomst om internasjonal jernbanetra­
fikk (COTIF) av 9. mai 1980 (Protokoll 1999) med ved­
legg som nevnt i § 2 samt Protokoll om privilegier og im­
munitet for Den mellomstatlige organisasjon for interna­
sjonal jernbanetrafikk (OTIF).
Overenskomsten skal gjelde som norsk lov.
§ 2 Virkeområde
a) Enhetlige rettsregler for avtale om internasjonal
transport av reisende på jernbanene (CIV -- Bilag A
til overenskomsten) gjelder for all betalt og gratis
transport av reisende på jernbane når avreisestedet
befinner seg i Norge og bestemmelsesstedet befinner
seg i annen konvensjonsstat eller omvendt, med de
presiseringer og forbehold som er nevnt i Artikkel 1 i
CIV,
b) Enhetlige rettsregler for avtale om internasjonal trans­
port av gods på jernbanene (CIM -- Bilag B til overens­
komsten) gjelder for alle kontrakter om transport av
gods på jernbane mot vederlag når stedet for innleve­
ring av godset befinner seg i Norge og utlevering av
godset befinner seg i annen konvensjonsstat eller om­
vendt, med de presiseringer og forbehold som er nevnt
i Artikkel 1 i CIM,
c) Regler for internasjonal jernbanetransport av farlig
gods (RID -- Bilag C til overenskomsten), gjelder for
all internasjonal jernbanetransport av farlig gods i
Norge i henhold til Artikkel 1 i RID, med de unntak og
begrensninger som nevnt i Artikkel 2 og 3 i RID,
d) Enhetlige rettsregler for avtale om bruk av vogner i in­
ternasjonal jernbanetrafikk (CUV -- Bilag D til over­
enskomsten) gjelder for bi­ og multilaterale avtaler om
bruk av jernbanevogner som transportmiddel for å ut­
føre transporter etter De enhetlige rettsregler CIV og
De enhetlige rettsregler CIM i henhold til Artikkel 1 i
CUV,
e) Enhetlige rettsregler for avtale om bruk av infrastruk­
tur i internasjonal jernbanetrafikk (CUI -- Bilag E til
overenskomsten), gjelder for enhver avtale om bruk av
infrastruktur for internasjonal transport som omfattes
av De enhetlige rettsregler CIV og De enhetlige retts­
regler CIM, med de presiseringer og forbehold som
nevnt i Artikkel 1 i CUI,
f) Enhetlige rettsregler om godkjenning av tekniske stan­
darder og innføring av enhetlige tekniske bestemmel­
ser for jernbanemateriell som skal nyttes i internasjo­
nal trafikk (APTU -- Bilag F til overenskomsten), fast­
setter den fremgangsmåten som skal følges ved
godkjenning av tekniske standarder og innføring av
enhetlige tekniske bestemmelser for jernbanemateriell
som skal nyttes i internasjonal trafikk i henhold til Ar­
tikkel 1 i APTU,
g) Enhetlige rettsregler om teknisk godkjenning av jern­
banemateriell som skal nyttes i internasjonal trafikk
(ATMF -- Bilag G til overenskomsten) fastsetter den
fremgangsmåte som skal følges ved godkjenning av
rullende materiell og annet jernbanemateriell for inter­
nasjonal trafikk i henhold til Artikkel 1 i ATMF.
§ 3 Definisjoner
I denne lov menes med:

9. nov. -- Voteringer
2004 49
a) Overenskomsten -- Protokoll av 3. juni 1999 om end­
ring av Overenskomst om internasjonal jernbanetra­
fikk (COTIF) av 9. mai 1980 (Protokoll 1999) med
vedlegg som nevnt i § 2, og protokoll om immunitet
som nevnt i § 1,
b) Passasjertransportør i CIV -- Den avtalefestede trans­
portøren som den reisende har inngått transportavtale
med i henhold til De enhetlige rettsregler (CIV), eller
en etterfølgende transportør som er ansvarlig etter
CIV,
c) Godstransportør i CIM -- Den avtalefestede transpor­
tøren som senderen har inngått fraktavtale med i hen­
hold til De enhetlige rettsregler (CIM), eller en etter­
følgende transportør som er ansvarlig etter CIM.
§ 4 Anerkjennelse og fullbyrdelse av utenlandske dom­
mer
Dommer, uteblivelsesdommer og rettsforlik, som er
avsagt av en kompetent domstol i en konvensjonsstat
med grunnlag i overenskomsten, og som etter konven­
sjonsstatens rett gir adgang til tvangsfullbyrdelse, kan
fullbyrdes her i riket. Begjæring om fullbyrding rettes til
Oslo byfogdembete. Retten prøver ikke riktigheten av
konvensjonsstatens dom.
Bestemmelsen i første ledd kommer ikke til anvendel­
se på avgjørelser som bare har foreløpig tvangskraft,
eller på dommer som pålegger saksøkeren å betale en
skadeserstatning utover saksomkostningene fordi den­
nes søksmål avvises.
§ 5 Fremgangsmåte ved regress
Rettmessigheten av den utbetaling som er foretatt av
den transportøren som utøver en av de regresser som er
fastsatt i CIV og CIM, kan ikke bestrides av den trans­
portør det er søkt regress hos når erstatningen er fastsatt
rettslig og når sistnevnte transportør, korrekt stevnet, er
gitt anledning til å intervenere i rettssaken. Domstolen i
hovedsøksmålet bestemmer fristene for forkynnelse av
stevningen og for intervensjonen.
Den regressøkende transportør skal for en og samme
rett fremme sitt krav mot alle de transportører som den
ikke har kommet fram til en minnelig ordning med. I
motsatt fall tapes retten til regress hos dem som ikke er
stevnet. Domstolen avgjør i en og samme dom alle de re­
gressaker som er forelagt den.
Enhver transportør som ønsker å gjøre sin regressrett
gjeldende kan reise søksmål ved domstol i Norge om en
av transportørene som har deltatt i transporten har hjem­
ting i Norge.
Når søksmål skal reises mot flere transportører som
har hjemting i Norge, har den regressøkende transportør
rett til å velge i hvilken av disse kretser den vil anlegge
saken.
§ 6 Utlegg, arrest mv.
Har et transportforetak som følge av en transport som
er underlagt De enhetlige rettsregler CIV eller CIM,
fordringer på et utenlandsk transportforetak, kan det bare
tas utlegg eller arrest her i riket når det skjer i henhold til
en dom avsagt av en domstol i den konvensjonsstat det
utenlandske transportforetaket tilhører.
Ved fordringer som følger av en kontrakt underlagt De
enhetlige rettsregler CUV eller CUI kan det bare tas utlegg
eller arrest etter dom avsagt av domstol i den stat som det
utenlandske foretaket som er fordringshaver tilhører.
For innehaver av jernbanevogner som ikke har sitt ho­
vedkontor i Norge, kan jernbanevogner bare tas som ut­
legg, arrest og/eller i konkursbeslag her i riket etter dom
avsagt av domstol i den stat der innehaver har sitt hoved­
kontor. Innehaver betyr den som på permanent vis står
for den økonomiske driften av en jernbanevogn som
transportmiddel, enten at vedkommende eier den eller
har råderetten over den.
§ 7 Forskrifter
Departementet kan gi nærmere forskrifter til utfylling
og gjennomføring av loven.
§ 8 Ratifikasjon
Stortinget samtykker til at Norge ratifiserer Protokoll
av 3. juni 1999 om endring av Overenskomst om interna­
sjonal jernbanetrafikk (COTIF) av 9. mai 1980 (Proto­
koll 1999).
§ 9 Ikrafttredelse og endringer i andre lover
Loven trer i kraft fra det tidspunkt Kongen bestem­
mer. § 8 trer likevel i kraft straks.
Fra den tid loven trer i kraft, gjøres følgende endrin­
ger i andre lover:
1. Lov 15. juni 1984 nr. 74 om befordring av personer og
gods på jernbanene i henhold til Overenskomst av
9. mai 1980 om internasjonal jernbanetrafikk (COTIF)
oppheves.
2. Lov 15. juni 1984 nr. 75 om samtykke i ratifikasjon av
overenskomst av 9. mai 1980 om internasjonal jernba­
netrafikk oppheves.
3. I lov 10. juni 1977 nr. 73 om jernbaneansvar skal § 2
annet ledd lyde:
Fra lovens regler kap. II, jf. kap. IV, unntas befordring
som jernbanen svarer for etter lov ..... om internasjonal
jernbanetrafikk og om samtykke til at Norge tiltrer Pro­
tokoll av 3. juni 1999 om endring av Overenskomst om
internasjonal jernbanetrafikk (COTIF) av 9. mai 1980
(COTIF­loven).
V o t e r i n g :
Tilrådinga frå komiteen blei samrøystes vedteken.
Presidenten: Det blir votert over overskrifta til lova
og lova i det heile.
V o t e r i n g :
Overskrifta til lova og lova i det heile blei samrøystes
vedteken.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.

9. nov. -- Referat 2004
50
S a k n r . 3
Referat
1. (8) Lov om kvoteplikt og handel med kvoter for ut­
slipp av klimagasser (klimakvoteloven) (Ot.prp.
nr. 13 (2004­2005))
Samr.: Blir send energi­ og miljøkomiteen.
2. (9) Lov om endringar i folketrygdlova (rett til lønns­
kompensasjon under fedrekvoten basert på eiga opp­
tening) (Ot.prp. nr. 7 (2004­2005))
Samr.: Blir send familie­, kultur­ og administra­
sjonskomiteen.
3. (10) Lov om endringer i verdipapirhandelloven og
enkelte andre lover (gjennomføring av markedsmis­
bruksdirektivet mv.) (Ot.prp. nr. 12 (2004­2005))
Samr.: Blir send finanskomiteen.
4. (11) Lov om handheving av det frie varebyttet innan
EØS (Ot.prp. nr. 6 (2004­2005))
Samr.: Blir send justiskomiteen.
5. (12) Lov om endringer i midlertidig lov 2. juli 2004
nr. 64 om prøveordning med lokaler for injeksjon av
narkotika (sprøyteromsordning) m.m. (Ot.prp. nr. 8
(2004­2005))
Samr.: Blir send justiskomiteen, som legg føre sitt
utkast til innstilling for sosialkomiteen til fråsegn før
innstilling blir avgjeve.
6. (13) Lov om endringer i utlendingsloven (mennes­
kesmugling m.m.) (Ot.prp. nr. 4 (2004­2005))
7. (14) Lov om lønnsnemndbehandling av arbeidstvis­
ten mellom Oljearbeidernes Fellessammenslutning
og Norges Rederiforbund i forbindelse med tariffre­
visjonen 2004 (Ot.prp. nr. 10 (2004­2005))
8. (15) Lov om endringer i kommuneloven (oppheving
av plikten til å omdanne interkommunale revisjons­
enheter til selskap) (Ot.prp. nr. 11 (2004­2005))
9. (16) Lov om supplerande stønad til personar med
kort butid i Noreg (Ot.prp. nr. 14 (2004­2005))
Samr.: Nr. 6--9 blir sende kommunalkomiteen.
10. (17) Lov om omdanning av Jernbaneverkets forret­
ningsenhet BaneService til aksjeselskap (Ot.prp.
nr. 15 (2004­2005))
Samr.: Blir send samferdselskomiteen.
11. (18) Lov om endringar i folketrygdlova og i enkelte
andre lover (samleproposisjon hausten 2004)
(Ot.prp. nr. 9 (2004­2005))
Samr.: Blir send sosialkomiteen, unnateke Del II,
som blir send kommunalkomiteen.
Møtet slutt kl. 13.55.