28. okt. -- Endringer i forsikringsvirksomhetsloven m.m.
2004 35
Møte torsdag den 28. oktober kl. 13.05
President: G e i r ­ K e t i l H a n s e n
D a g s o r d e n (nr. 3):
1. Innstilling fra finanskomiteen om lov om endringer i
forsikringsvirksomhetsloven m.m. (livsforsikrings­
virksomhet)
(Innst. O. nr. 4 (2004­2005), jf. Ot.prp. nr. 74 (2003­
2004))
2. Referat
S t a t s r å d P e r ­ K r i s t i a n F o s s over­
brakte 1 kgl. proposisjon (se under Referat).
S a k n r . 1
Innstilling fra finanskomiteen om lov om endringer i
forsikringsvirksomhetsloven m.m. (livsforsikringsvirk­
somhet) (Innst. O. nr. 4 (2004­2005), jf. Ot.prp. nr. 74
(2003­2004))
Presidenten: Etter ønske fra finanskomiteen vil presi­
denten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til
hver gruppe og 5 minutter til statsråden.
Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt an­
ledning til replikkordskifte etter de enkelte innlegg, og at
de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte
taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Heidi Larssen (H) [13:05:20] (ordfører for saken):
Flere land har opplevd betydelig turbulens i forhold til
organisering av sine pensjonssystemer. Komiteen er for­
nøyd med at de norske reglene om livsforsikring legger
stor vekt på soliditet og trygghet for kundene, og at for­
pliktelsene er fullt ut fondert og sikret mot reduksjon,
bortsett fra i de tilfeller hvor kunden selv velger det an­
nerledes.
De endringene i forsikringvirksomhetsloven som nå
foreslås, og som et bredt flertall i komiteen stiller seg
bak, vil føre til større konkurranse mellom selskapene
om livsforsikring, samtidig som prising av forsikrings­
produktene blir mer oversiktlig for kundene. På sikt kan
dette føre til lavere kostnader og høyere avkastning for
kundene.
Forslaget fører til at det blir et klarere skille mellom
de forsikredes midler og selskapenes, klarere fordeling
av risiko mellom kunde og selskap, forhåndsprising av
forsikringsprodukter og opphevelse av kravet om at livs­
og fondsforsikring skal holdes i atskilte selskaper.
Det var hovedlinjene, så noen enkeltheter.
En omlegging av pris­ og fortjenestemodellen fra da­
gens system med overskuddsdeling til et system med for­
håndsprising er kundevennlig ved at prisingen blir mer
synlig og det blir lettere å vurdere ulike tilbud opp mot
hverandre. Flertallet støtter derfor ikke en etterskuddsvis
innkreving av deler av premien, slik Fremskrittspartiet
tar til orde for, da det i realiteten vil være en form for del­
vis overskuddsdeling og være i strid med sentrale prin­
sipper i det nye forslaget.
Selskapene beregner premier på grunnlag av pristarif­
fer. Disse kan selvfølgelig endres. Men det har vært reist
spørsmål om adgang til prisregulering, med virkning
også for allerede opparbeidede rettigheter. For å klargjø­
re har flertallet uttalt at dersom selskapene endrer bereg­
ningsrenten, skal bare premier for forpliktelser som opp­
står etter endringen, beregnes på grunnlag av den nye be­
regningsrenten, dvs. at allerede opparbeidede rettigheter
er betalt med endelig virkning og derfor ikke kan endres i
ettertid.
For å øke konkurransen, særlig i markedet for fripoli­
ser og andre individuelle forsikringer, har flertallet -- alle
unntatt Fremskrittspartiet -- bedt departementet sørge for
at forskriftene om kursreguleringsfond utformes slik at
de ikke fører til innelåsing av kundene og dermed virker
begrensende på flytteretten. Ved å gjøre det lettere å flyt­
te, bl.a. fripoliser, håper flertallet å oppnå større konkur­
ranse i markedet, bedre oppfølging av kundene og høyere
avkastning av pensjonskapitalen.
Kredittilsynet har i høringsrunden til forslaget fore­
slått en alternativ modell med risikodeling. Hensikten
med modellen er å legge forholdene til rette for å kunne
investere pensjonsmidlene i mer risikofylte instrumenter,
for dermed å bedre muligheten for høyere avkastning
over tid. Dette vil gi et større produktspekter tilpasset
kundenes behov. Finansdepartementet har etter samråd
med Banklovkommisjonen avklart at en slik modell lar
seg gjennomføre innenfor de rammer som lovforslaget
innebærer, og det er komiteen fornøyd med.
Det er en utfordring for selskapene å tilpasse seg nytt
regelverk. Komiteen har derfor forsikret seg om at depar­
tementet vil lage fornuftige overgangsregler og gi selska­
pene relativt romslige frister for innføring av de nye reg­
lene med forskrifter.
Til slutt: Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti
har i egne merknader bedt om at departementet ber
Banklovkommisjonen utarbeide regler for felles pen­
sjonsordninger for flere foretak. Regjeringspartiene og
Fremskrittspartiet ser ingen grunn til å be om dette nå,
ikke minst fordi det ikke er noen grunn til å løsrive det
fra oppfølgingen av Pensjonskommisjonen, en sak som
snart kommer til Stortinget, og for det andre at både fore­
takspensjonsloven og innskuddspensjonsloven bygger på
en struktur der den enkelte bedrift selv avgjør om man vil
ha pensjonsordning for sine ansatte eller ikke. Åpner
man for en felles pensjonsordning, mister den enkelte be­
drift innflytelse over pensjonsordningen. Jeg er ikke sik­
ker på om det er klokt.
Fremskrittspartiet har også et par avvikende forslag,
som jeg går ut fra at de selv vil redegjøre for.
Med dette anbefaler jeg innstillingen.
Ranveig Frøiland (A) [13:10:20]: Gjennom dagens
handsaming av Ot.prp. nr. 74 om livsforsikringsverk­
semd vil vi få ei meir moderne lov. Denne lova regulerer
utforminga av både tenestepensjonsordningar og indivi­

28. okt. -- Endringer i forsikringsvirksomhetsloven m.m. 2004
36
duelle pensjonsordningar. Det er mange tusen personar
som har slike pensjonsordningar, og difor er lova viktig.
Dei fleste av forslaga i lova har vorte slik som Regje­
ringa føreslo, men på nokre punkt vil eg seia at vi gjen­
nom komiteen si handsaming har fått til forbetringar, og
her har saksordføraren vore med og påverka. Det skal ho
ha ros for. Vi har bl.a. fått til betre reglar for kursregule­
ringsfondet og ei presisering av reglane for endring av
pristariffen. Med presiseringa av reglane for prisendrin­
gar er det no heilt klårt at moglegheita til prisregulering
ikkje gjeld opparbeidde rettar og dei forpliktingane sel­
skapet har til framtidige avsetningar som er knytte til al­
lereie opparbeidde rettar.
Arbeidarpartiet er oppteke av å styrkja dei ytingsba­
serte tenestepensjonsordningane. Kredittilsynet har lagt
fram eit framlegg til ei alternativ ordning for risikodeling
som bedriftene og selskapa skal kunna inngå ein avtale
om å bruka. Meininga med ordninga er å leggja forholda
til rette for at selskapa kan ta større risiko og dermed få
høgare avkastning over tid. Det vil igjen få betyding for
kor høge kostnader bedriftene får til tenestepensjon, og
dermed kor gode pensjonsordningar dei kan tilby sine til­
sette.
Fleirtalet i komiteen, der Arbeidarpartiet er med, legg
til grunn at det er mogleg å utvikla Kredittilsynet si ord­
ning innafor den lova vi no handsamar. Men det kan ver­
ta trong for andre lovendringar, og vi går ut frå at Regje­
ringa kjem attende med forslag om nødvendige endringar
for at ordninga med risikodeling skal kunna fungera
godt.
Når den nye ordninga har fungert ei stund, reknar
Arbeidarpartiet med at Finansdepartementet vil evaluera
ho og vurdera om det er behov for å vidareutvikla ord­
ninga for å styrkja dei ytingsbaserte tenestepensjonsord­
ningane.
Med dagens lovverk er det ikkje mogleg for fleire fø­
retak å oppretta ei felles pensjonsordning dersom dei ik­
kje er del av same konsern. Det er mykje som taler for at
både pensjonskassar og forsikringsselskap bør kunna til­
by felles pensjonsordningar for fleire føretak. Éin grunn
er at det er rimelegare å forvalta store pensjonsordningar
enn små, og at små føretak difor kan tena på å slå seg
saman. Ein annan grunn er at med fellesordningar for
fleire føretak i same bransje vil tilsette som byter jobb,
kunna halda oppe medlemskapen sin i pensjonsordninga.
Det vil føra til at den enkelte sine pensjonsrettar vil verta
meir oversiktlege, og at samanhengen mellom løn og
pensjon vil verta klårare. Ein tredje grunn er at store fel­
lesordningar legg til rette for kjønns­ og aldersnøytrale
premiar.
Finansdepartementet har bedt Banklovkommisjonen
om å vurdera om det bør opnast for interkommunale pen­
sjonskassar og felles pensjonskassar for fleire føretak i
privat sektor. I eit brev til Banklovkommisjonen den
23. september innskrenkar likevel departementet kommi­
sjonen sitt mandat til berre å gjelda interkommunale pen­
sjonskassar. Bakgrunnen for dette er at det har vorte reist
spørsmål om mandatet som vart gjeve, opnar for å vur­
dera felles pensjonsordningar for enkelte yrkesgrupper
eller tariffområde, i strid med eit hovudkrav i føretaks­
pensjonslova og innskuddspensjonslova om at ei pen­
sjonsordning i hovudsak skal omfatta alle tilsette.
Arbeidarpartiet og SV ønskjer at Banklovkommisjo­
nen skal vurdera felles pensjonsordningar for fleire føre­
tak også i privat sektor, og har bedt Regjeringa om å gje
dette mandatet til Banklovkommisjonen. Vi meiner at det
er mogleg å oppretta pensjonsordningar som dekkjer flei­
re føretak, utan å bryta med hovudprinsippet om at alle
tilsette i eit føretak skal vera medlem i same pensjons­
ordning.
Dessverre fekk vi ikkje med oss fleirtalet på dette for­
slaget. Det er synd, særleg med tanke på at Regjeringa
har varsla at ein i stortingsmeldinga om oppfølging av
Pensjonskommisjonen, som vil verta lagd fram seinare i
haust, vil fremja forslag om å etablera pensjonar i ar­
beidsforhold for dei som ikkje allereie har det.
Eg høyrde at saksordføraren argumenterte mot eit
slikt forslag. Det viktigaste for oss hadde vore å få Bank­
lovkommisjonen til å vurdera og greia ut dette, og så kan
vi koma tilbake til innhaldet i det.
Gjermund Hagesæter (FrP) [13:15:43]: Framstegs­
partiet er einig i at forslaga i proposisjonen vil føre til ei
modernisering av lovgivinga og leggje til rette for betre
konkurranse. Det er bra. Framstegspartiet meiner sjølv at
vi synleggjorde ein del forbetringsmoglegheiter som det
er leitt at komiteen ikkje såg viktigheita av, og som vi
dessverre derfor heller ikkje fekk fleirtal for.
Framstegspartiet er einig i at fastsetjing av prisane på
førehand er viktig for at kunden skal kunne ha mogleg­
heit til å vurdere selskapa mot kvarandre i konkurransen.
Men ein sunn konkurranse er ikkje avhengig av at heile
prisen for forvalting blir kravd inn på førehand, så lenge
kunden lett kan vurdere kva prisen er. Under t.d. ulike ut­
fall av avkastninga meiner vi at kunden har eit godt nok
beslutningsgrunnlag.
Framstegspartiet meiner avkastninga selskapa oppnår,
er viktig for kundane, fordi ho gir eit direkte bidrag til
finansieringa av pensjonskostnadene. Kundane har der­
for interesse av at selskapa har så gode incentiv som mog­
leg for å oppnå god avkastning. I tillegg til eit fastbeløp
som blir kravd inn på førehand, kunne prisen også ha
inneheldt eit element som relaterte seg til eventuell meir­
avkastning utover berekningsrenta. Dette ville ha gitt sel­
skapa ekstra motivasjon til å oppnå god avkastning. Ein
slik pris for forvaltinga ville vore lett forståeleg for kun­
dane. Så lenge satsen er fastsett på førehand, ville ei slik
form for prising gitt god føreseielegheit og ikkje minst ei
fordelaktig pensjonsoppsparing.
Det er særdeles viktig for kundane at selskapa forval­
tar pensjonsmidlane deira på ein langsiktig og god måte.
Dagens reglar og forslaget om å lovfeste at tilleggsavset­
ningar ikkje kan nyttast til å dekkje negativ avkastning,
kan hindre ei fornuftig langsiktig forvalting. Kredittilsy­
net har også poengtert dette. Poenget er særleg relevant
sett i lys av dagens låge rentenivå.
Fordelinga av risiko mellom selskap og kunde blir ikkje
påverka til gunst for kunden ved å avgrense bruken av

28. okt. -- Endringer i forsikringsvirksomhetsloven m.m.
2004 37
tilleggsavsetningar. Konsekvensen av å avgrense bruken
av tilleggsavsetningar vil først og fremst vere at selskapa
blir tvinga til å avgrense sin risiko på annan måte. Dette
vil i praksis bety at dei tilpassar forvaltinga av kundane
sine midlar slik at dei på kort sikt unngår negativ avkast­
ning som eksponerer eigenkapitalen for å dekkje opp
rentegarantien.
Alle selskap, også livsforsikringsselskap, vil til kvar
tid søkje å innrette seg slik at eigenkapitalen ikkje går
tapt. Ei negativ avkastning på 1--2 prosentpoeng som må
dekkjast av eigenkapitalen, betyr at mellom 25 pst. og
50 pst. av eigenkapitalen går tapt i eit slikt tilfelle.
Selskapa vil så plassere midlane annleis enn om om­
synet til kunden si avkastning på lang sikt var det einaste
omsynet å ta. Selskapa vil tendere til å kjøpe aksjar dyrt
og selje billeg. Det er innlysande at dette ikkje gir best
mogleg avkastning på den enkelte sine pensjonsmidlar.
Det er framtidige pensjonistar som først og fremst ta­
per gjennom lågare langsiktig avkastning, som følgje av at
tilleggsavsetningar ikkje kan nyttast ved negativ avkast­
ning. Derfor foreslo Framstegspartiet endring på dette
området, og vi var ikkje aleine. Både NHO, LO, Kredit­
tilsynet, Norges Bank, Pensjonskasseforeningen og FNH
har gitt uttrykk for at ei slik endring ville vere av inter­
esse for kundane.
På bakgrunn av dette vil eg til slutt ta opp Framstegs­
partiet sine forslag frå finanskomiteen.
Presidenten: Representanten Gjermund Hagesæter
har tatt opp de forslag han refererte til.
Heidi Grande Røys (SV) [13:20:27]: Eg vil starte
med å gi ros til saksordføraren for handteringa av denne
saka. Det er ikkje lett tilgjengeleg stoff vi har arbeidd
med, og eg meiner at ho har hatt komiteen med seg i det
arbeidet ho har gjort, og som har gjort at ein no har fått ei
tydelegare sak, noko enklare å forstå, forhåpentleg.
Mellom anna har ein altså retta opp nokre forslag som vi
fekk tilbakemelding på kunne forståast på fleire måtar.
Det er viktig at den innstillinga vi leverer frå oss, er til å
forstå på éin måte, og det har saksordføraren og komiteen
klart.
Forslaget legg altså opp til eit klårare skilje mellom
dei forsikra sine midlar og selskapa sine midlar, slik at
det vert ei tydelegare og klårare fordeling av risiko
mellom kunde og selskap. Prisinga av livsforsikringspro­
dukt vert meir oversiktleg og gjennomsiktig, noko som er
svært viktig for at den enkelte bedrift eller person skal
kunne følgje med forsikringa si.
Norske livsforsikringsselskap forvaltar til saman over
400 milliardar kr. Dei forvaltar meir enn 50 milliardar kr
relatert til anslagsvis 600 000 fripolisar etter føretakspen­
sjonslova. Det å modernisere regelverket no, slik forsla­
get legg opp til, er difor av betydning for veldig mange,
sjølv om det er ei utfordring å folkeleggjere kva innhal­
det i den moderniseringa går ut på.
I den siste tida har mange land opplevd uro kring or­
ganisering av pensjonssystem, slik også saksordføraren
var inne på. Vi har dessverre sett at mange plassar er det
kundane som har tapt. SV er difor godt nøgd med at dei
norske reglane legg stor vekt på soliditet og tryggleik for
kundane sine krav på framtidige pensjonar. Forsikrings­
selskapa sine forpliktingar skal vere fullt ut fonderte, og
kundane sine midlar skal vere sikra mot reduksjon, med
unntak av der kunden sjølv har valt investeringsporteføl­
je utan garanti. Difor støttar vi òg forslaget om at til­
leggsavsetningar i selskapa berre skal nyttast til å dekkje
manglande positiv avkastning. Fleire høyringsinstansar,
og Framstegspartiet, ynskjer at tilleggsavsetningar òg
skal kunne dekkje negativ avkastning. Vi meiner det vil
føre til ei sterkare skjerming av selskapet sin ansvarlege
kapital og vil gi ei uynskt favorisering av selskapet på
kostnad av kundane. Vi merkar oss kva side Framstegs­
partiet vel i denne avveginga.
Ei sak som komiteen har brukt tid på, er reglane om
endring av pristariffar. Vi fekk informasjon om at reg­
lane ikkje vart oppfatta eintydig, og at det var usikkert
om tilgjenge til prisregulering òg skulle gjelde oppar­
beidde rettar og dei forpliktingane selskapa har til fram­
tidig avsetning knytt til slike opparbeidde rettar, som
det allereie er betalt full premie for etter dagens reglar.
Fleirtalet i komiteen slår klinkande klårt fast at det ik­
kje skal skje. Dersom selskapa endrar berekningsrenta,
skal berre premiar for forpliktingar som oppstår etter
endringa, bereknast på grunnlag av den nye bereknings­
renta. Premiar som er knytte til allereie opparbeidde
rettar, er betalte med endeleg verknad og kan difor ik­
kje endrast i ettertid.
Som representanten Frøiland var inne på, har SV og
Arbeidarpartiet nytta forslaget til å peike på moglegheita
av å opprette pensjonsordningar som dekkjer fleire føre­
tak, utan at det bryt med hovudprinsippet om at alle til­
sette i eit føretak skal vere medlem i same pensjonsforei­
ning.
Det er aukande mobilitet i arbeidsmarknaden, og for
arbeidstakarar er det ei ulempe å skifte jobb innan privat
sektor og mellom offentleg og privat sektor i forhold til
opparbeidde pensjonsrettar. Fellesordningar for fleire fø­
retak i same bransje vil gi arbeidstakaren moglegheit til å
oppretthalde medlemskapen sin i pensjonsordninga. Den
enkelte sine pensjonsrettar vil òg verte meir oversiktlege,
og samanhengen mellom lønn og pensjon vil kunne verte
klårare. Vi skulle gjerne sett at Banklovkommisjonen
kunne ha fått eit mandat til å greie ut reglar som opnar
for at pensjonskasser og livsforsikringsverksemder kan
etablere felles pensjonsordningar i fleire føretak. Vi får
berre erkjenne at vi ikkje fekk fleirtal denne gongen.
Men det kan jo endre seg!
Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [13:24:51]: Hovudføre­
målet med denne saka er å modernisera lovgjevinga for
livsforsikring, slik at det vert eit klårare skilje mellom
forsikringstakar sine midlar og selskapa sine midlar, ei
klårare fordeling av risiko mellom kunde og selskap og
ei meir oversiktleg prising av livsforsikringsprodukt.
Dette er i seg sjølv viktig med omsyn til forholdet
mellom kunde og selskap. Men det er òg viktig for kon­
kurransen i livsforsikringsmarknaden.

28. okt. -- Voteringer 2004
38
Forslaga frå Regjeringa er i stor grad i tråd med for­
slaga frå Banklovkommisjonen, med justeringar føre­
tekne etter innspel som har kome fram i høyringsrunden.
Dagens norske reglar legg stor vekt på soliditet og
tryggleik for kunden sine krav på framtidige pensjonar.
Regelverket som tek vare på dette omsynet, er ikkje
svekt.
Eit viktig punkt i saka er at livselskapa i framtida må
basera seg på førehandsbetaling av forvaltingsjobben.
Det vil gje større grad av oversikt, betre kontrollmogleg­
heit og større konkurransemoglegheit i marknaden.
Alt i alt er Kristeleg Folkeparti si vurdering av dei fø­
religgjande forslaga at dei vil tena forsikringstakarane
sine interesser, samstundes som dei òg vil skapa ryddig­
are forhold for selskapa.
Statsråd Per­Kristian Foss [13:26:35]: Innstillingen
innebærer en bred tilslutning til Regjeringens forslag, med
enkelte klargjøringer på noen punkter, som har funnet sted
i samråd med departementet. Jeg skal derfor ikke gå nær­
mere inn på enkeltdeler, men vil vise til saksordførerens
innlegg og for den saks skyld til de innlegg som er holdt
etterpå, og som støtter opp om flertallssynet.
Jeg vil gjerne bare kommentere ett spørsmål, spørs­
målet om å be Banklovkommisjonen om en ny utredning
om økt adgang til å søke etablert pensjonsordninger
mellom ulike foretak. I dag er det altså en slik rett innen­
for konsern. Det ble sagt av representanten Grande Røys
at ting kan endre seg -- ja -- men spørsmålet var ikke oppe
så sent som da revisjon av lov om foretakspensjon ble
behandlet i Stortinget. Og jeg må innrømme at jeg ikke
helt kan se hva som har forandret seg dramatisk siden
den gang. Det er viktig at bedriftene har innflytelse over
sin pensjonsordning. Bedrifter kan utvikle seg ulikt, og
det kan jo lede til vanskelige situasjoner om pensjonsut­
gifter øker også i bedrifter som sliter økonomisk.
Arbeidstakers økte muligheter til å flytte på seg -- mo­
bilitet -- er jeg en sterk tilhenger av, og jeg er glad for at
det nå understrekes så sterkt av SV. Det er klart at vi
kommer til å se økt mobilitet også i arbeidslivet, men om
etablerte pensjonsordninger kommer til å styre mobilite­
ten, er jeg noe mer i tvil om. Det er litt vanskelig å tenke
seg at man skal fange opp nåværende arbeidstakeres
fremtidige arbeidsplasser gjennom å etablere felles pen­
sjonsordninger, så verdien av det i den sammenheng til­
later jeg meg å betvile noe. Og skulle man tenke seg å
etablere felles ordninger for arbeidstakere, vil det jo opp­
stå et betydelig styringsproblem i forhold til den betaling
som også arbeidsgiver i bedriften her skal stå for.
Men viktigst tror jeg på mange måter er spørsmålet
om en pensjonsreform vil avklare hva slags supplerende
pensjonsordning -- som partene i arbeidslivet har bedt om --
Stortinget vil gå inn for. I den pensjonsmeldingen som
legges frem i høst, vil vi skissere ulike opplegg, slik at
Stortinget får anledning til å velge mellom ferdig utre­
dede modeller et stykke på vei. Det er klart at valg av
modeller er viktig å ha på plass før et eventuelt mandat til
Banklovkommisjonen om å se på endringer av nåværen­
de lovverk kan utformes, rett og slett. Vi må vite hva det
er man skal bruke, før man i så fall skulle be Banklov­
kommisjonen om å utrede endringer i lov om innskudds­
pensjon, ytelsesbasert pensjon, i ulike utgaver.
Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en
taletid på inntil 3 minutter.
Heidi Larssen (H) [13:30:08]: Det var Fremskritts­
partiets innlegg som fikk meg til å ta ordet, for Frem­
skrittspartiet har foreslått å endre gjeldende rett, slik at
selskapenes tilleggsavsetninger også kan dekke tap i av­
kastningen. Det er et godt forslag for selskapene, men
ikke for kundene.
Forslaget vil altså innebære en uønsket favorisering
av selskapet og dets eiere på bekostning av selskapets
kunder. Det er ikke vi enig i, og jeg er litt forundret over
Fremskrittspartiet på dette punktet. Vi skal huske på at
tilleggsavsetningene inngår som en del av forsikrings­
fondet, og summen av premiereserve og tilleggsavsetnin­
ger skal ikke kunne reduseres på annen måte enn gjen­
nom utbetaling til kundene.
Tilleggsavsetningene er også, i motsetning til selska­
pets ansvarlige kapital, ubeskattede midler. Så en forut­
setning for gunstig skattemessig behandling av tilleggs­
avsetninger er at de ikke overtar rollen til selskapets an­
svarlige kapital. Fremskrittspartiets forslag vil gjøre det,
og det er helt klart et selskapsmotivert forslag.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.
(Votering, se nedenfor)
Etter at det var ringt til votering i 5 minutter, uttalte
presidenten: Odelstinget er da klar til å votere i sak
nr. 1.
Votering i sak nr. 1
Presidenten: Under debatten har Gjermund Hagesæ­
ter på vegne av Fremskrittspartiet satt fram forslagene
nr. 1 og 2.
Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt
vedtak til
l o v
om endringer i forsikringsvirksomhetsloven m.m.
(livsforsikringsvirksomhet)
I
I lov 10. juni 1988 nr. 39 om forsikringsvirksomhet
gjøres følgende endringer:
§ 1­1 nytt siste ledd skal lyde:
Kongen kan gi nærmere regler om takseringstjenester
i skadeforsikringsselskaper.
§ 2­1 nytt annet ledd skal lyde:
Tillatelse skal nektes dersom styremedlemmene, ad­
ministrerende direktør eller annen person som faktisk le­
der virksomheten:

28. okt. -- Voteringer
2004 39
1. ikke kan antas å ha den nødvendige erfaring til å
utøve stillingen eller vervet,
2. er dømt for et straffbart forhold, og det utviste forhold
gir grunn til å anta at vedkommende ikke vil kunne
ivareta stillingen eller vervet på en forsvarlig måte,
eller
3. i stilling eller ved utøvelsen av andre verv har utvist
en slik adferd at det er grunn til å anta at vedkom­
mende ikke vil kunne ivareta stillingen eller vervet på
forsvarlig måte.
Nåværende annet til fjerde ledd blir nytt tredje til fem­
te ledd.
§ 8­4 skal lyde:
§ 8­4. (gjenforsikring)
Et livsforsikringsselskap skal til enhver tid ha gjenfor­
sikring som er betryggende sett i forhold til selskapets ri­
sikoeksponering og dets økonomiske stilling.
Styret skal sørge for at det foreligger oppdaterte ret­
ningslinjer for arten og omfanget av selskapets gjenfor­
sikringer og for at disse blir fulgt opp.
Nytt kapittel 8a skal lyde:
Kapittel 8a. Kollektiv og individuell livsforsikring
A. Innledende bestemmelser
§ 8a­1. (virkeområde og definisjoner)
Bestemmelsene i dette kapittel gjelder for selskaper
som yter kollektiv livsforsikring, individuell livsforsik­
ring eller begge deler, med mindre annet følger av regle­
ne om kommunale pensjonsordninger i kapittel 8b. Be­
stemmelsene i §§ 7­5, 7­6, 8­1 og 8­2 gjelder ikke for
livsforsikringsvirksomhet etter reglene i dette kapittel.
Som kollektiv livsforsikring regnes kollektive pen­
sjonsordninger etablert i samsvar med foretakspensjons­
loven eller innskuddspensjonsloven, kommunale pen­
sjonsordninger, samt kollektive livrenteforsikringer,
gruppelivsforsikringer og andre kollektive livsforsikrin­
ger.
Som individuell livsforsikring regnes livsforsikring
som ikke er kollektiv livsforsikring.
Kongen kan gi nærmere regler til utfylling og av­
grensning av bestemmelsene i kapitlet her, herunder
nærmere regler for hva som skal regnes som henholdsvis
kollektiv livsforsikring, kommunale pensjonsordninger,
individuell livsforsikring, fripoliser, pensjonskapitalbe­
vis, fortsettelsesforsikringer, engangsbetalte forsikrin­
ger, kontraktfastsatte forpliktelser og forpliktelser knyttet
til verdien av særskilt investeringsportefølje.
§ 8a­2. (skille mellom virksomhetsregler)
Dersom et selskap som driver kollektiv livsforsik­
ringsvirksomhet, også driver individuell livsforsikrings­
virksomhet, gjelder reglene i dette kapittel med tilhøren­
de forskrifter for den samlede virksomhet i selskapet,
med mindre annet følger av annet ledd.
Virksomhetsreglene i kapittel 7 og 8 med tilhørende
forskrifter gjelder likevel for selskapets virksomhet knyt­
tet til individuelle livsforsikringskontrakter med kon­
traktfastsatte forpliktelser som er inngått før det tids­
punkt bestemmelsene i kapitlet her trer i kraft, og som
selskapet har skilt ut som egen portefølje. Selskapet skal i
så fall føre eget regnskap for denne porteføljen.
Første og annet ledd gjelder tilsvarende for et selskap
som bare driver individuell livsforsikringsvirksomhet.
B. Pristariffer og premieberegning
§ 8a­3. (pristariffer)
Selskapet skal til enhver tid ha pristariffer for bereg­
ning av premie for samtlige av de produkter eller pro­
duktkombinasjoner som selskapet tilbyr. Pristariffene
skal angi hvilket samlet vederlag selskapet beregner seg
for å overta de ulike typer av risiko som er knyttet til, og
for å yte de ulike typer av tjenester som inngår i, de for­
skjellige produktene og produktkombinasjonene.
Selskapet skal ved fastsettelsen av pristariffer skille
mellom:
a) pris for dekning av risiko knyttet til person,
b) pris for forvaltning av midler knyttet til forsikrings­
kontraktene, herunder selskapets risiko for avkast­
ningsresultatet,
c) pris for forvaltning av midler i særskilte investerings­
porteføljer med investeringsvalg, og i tilfelle vederlag
for avkastningsgaranti knyttet til porteføljene, og
d) pris for administrative tjenester.
Pristariffene kan fastsette at forsikringstaker, i tillegg
til beregnet premie for den enkelte kontrakt, skal betale
et kontraktsgebyr ved begynnelsen av forsikringsforhol­
det, og et avbruddsgebyr dersom forsikringstaker avslut­
ter forsikringsforholdet før forsikringstiden er utløpt.
Kongen kan gi nærmere regler om størrelsen på slike ge­
byrer, og gjøre unntak for regelen i første punktum for
kollektive livsforsikringer. Utover dette kan selskapet
ikke kreve tillegg til premie beregnet etter gjeldende
pristariffer.
For fripoliser og pensjonskapitalbevis som forvaltes
med investeringsvalg kan selskapet hvert år kreve veder­
lag for administrative tjenester etter egen pristariff. For
fortsettelsesforsikringer basert på fripoliser eller pen­
sjonskapitalbevis skal pristariffer for personrisiko og for
forvaltning svare til de pristariffer som ligger til grunn
for den aktuelle fripolisen eller pensjonskapitalbeviset.
Kongen kan gi nærmere regler om pristariffer for fortset­
telsesforsikringer, herunder unntak fra regelen i annet
punktum.
Ved utformingen av pristariffene skal selskapet sørge
for at:
a) selskapets premier vil stå i rimelig forhold til den risi­
ko som overtas og de tjenester som ytes,
b) selskapets premier vil være tilstrekkelige til å gi sik­
kerhet for at forpliktelsene etter inngåtte kontrakter
blir oppfylt, og vil være betryggende ut fra selskapets
økonomi, og

28. okt. -- Voteringer 2004
40
c) det ikke vil skje urimelig forskjellsbehandling mellom
produkter, produktkombinasjoner eller kundegrupper.
Kongen kan gi nærmere regler om pristariffer. Kon­
gen kan også gi nærmere regler om rentesatser og andre
beregningselementer som selskapet kan benytte ved ut­
formingen av pristariffene.
§ 8a­4. (endring av pristariffer)
Selskapet kan endre sine pristariffer, og skal i så fall
fastsette fra hvilket tidspunkt de nye tariffene skal gjelde.
I forhold til inngåtte kontrakter kan selskapet ikke
gjøre endringen gjeldende før første ordinære premiefor­
fall minst fire måneder etter at forsikringstakeren har
mottatt underretning om den fastsatte endringen.
§ 8a­5. (beregning av premier mv.)
Ved beregning av premier skal selskapet benytte de til
enhver tid gjeldende pristariffer, med mindre annet føl­
ger av § 8a­4 annet ledd. Krav om betaling av premie
skal angi hvilke poster som inngår i beregningen, og for­
hold av betydning for premieberegningen.
Premien skal beregnes for ett år av gangen, og beta­
les forskuddsvis hvert år med mindre det er avtalt ter­
minvis innbetaling i løpet av året.
Kongen kan fastsette særlige regler for beregning og
betaling av premie for engangsbetalte forsikringer.
§ 8a­6. (meldeplikt og tilsyn med pristariffer)
Selskapet skal gi melding til Kredittilsynet om fastsat­
te pristariffer og prinsippene for utformingen av tariffe­
ne. Det samme gjelder ved endring av pristariffer. Kon­
gen kan gi nærmere regler om meldeplikten.
Kredittilsynet skal føre kontroll for å påse at de pris­
tariffer som benyttes er i samsvar med reglene gitt i eller
i medhold av §§ 8a­3 og 8a­4, og at premieberegningen
skjer i samsvar med reglene i § 8a­5.
Kredittilsynet kan forby bruk av pristariffer som Kre­
dittilsynet finner er ubetryggende eller urimelige.
C. Kapitalforvaltning og tilordning av avkastning
§ 8a­7. (inndeling av forvaltningskapitalen)
Selskapets forvaltningskapital skal deles inn i kollek­
tivporteføljen, investeringsvalgporteføljen og selskaps­
porteføljen. Hver av porteføljene kan deles inn i flere un­
derporteføljer.
Kollektivporteføljen skal bestå av eiendeler som mot­
svarer de forsikringsmessige avsetninger til dekning av
kontraktfastsatte forpliktelser. Som kontraktfastsatte for­
pliktelser regnes forpliktelser som ikke er knyttet til ver­
dien av særskilt investeringsportefølje. Eiendeler som
motsvarer erstatningsavsetning etter § 8a­21 og risikout­
jevningsfond etter § 8a­22 skal også forvaltes i kollektiv­
porteføljen.
Investeringsvalgporteføljen skal bestå av eiendeler som
motsvarer de forsikringsmessige avsetninger til dekning
av forpliktelser knyttet til verdien av særskilt investerings­
portefølje. Eiendeler som motsvarer supplerende avset­
ning etter § 8a­18 tredje ledd til dekning av særskilt av­
kastningsgaranti knyttet til kontrakter i investeringsvalg­
porteføljen og avsetning etter § 8a­18 fjerde ledd til dek­
ning av selskapets forpliktelse etter foretakspensjonsloven
§ 11­1 fjerde ledd, inngår likevel i kollektivporteføljen.
Eiendeler som motsvarer de forsikringsmessige avset­
ninger til dekning av kontraktfastsatte uføre­ og etterlat­
teforpliktelser skal inngå i kollektivporteføljen selv om
midler knyttet til alderspensjonsytelser er plassert i sær­
skilt investeringsvalgportefølje. Dette gjelder likevel ikke
når midlene knyttet til kontraktfastsatte uføre­ og etter­
latteforpliktelser forvaltes i investeringsvalgporteføljen
etter reglene i foretakspensjonsloven § 11­1.
Selskapsporteføljen skal bestå av eiendeler som mot­
svarer selskapets ansvarlige kapital og eventuell annen
gjeld enn forsikringsforpliktelsene.
Premiefond, innskuddsfond og pensjonsregulerings­
fond anses her som del av den portefølje de øvrige midler
knyttet til kontrakten inngår i, med mindre det følger av
kontrakten at midlene i fondet skal plasseres på annen
måte.
Ved valg av eiendeler til de forskjellige porteføljer, og
ved endring av sammensetningen av porteføljer, skal sel­
skapet overholde krav til god forretningsskikk og sørge
for at det ikke skjer urimelig forskjellsbehandling av kun­
der. Selskapet skal ha retningslinjer for valg av eiendeler
og endring av porteføljer for å unngå at det oppstår in­
teressekonflikter mellom kunder og kundegrupper eller
mellom kunder og selskapet. I tilfelle av interessekonflikt
mellom kunder og selskapet, skal hensynet til kundene gå
foran.
Selskapet skal opprette et system for registrering av
hvilke eiendeler som til enhver tid inngår i de ulike porte­
føljer.
Reglene i paragrafen her er ikke til hinder for at sel­
skapet etablerer en ordning for samlet kapitalforvalt­
ning.
Kredittilsynet kan, i samsvar med bestemmelsene i
denne paragrafen, treffe avgjørelse om hvilken portefølje
en kontrakt, og midler som motsvarer en avsetning, skal
inngå i.
§ 8a­8. (forvaltning av porteføljene)
Midlene i kollektivporteføljen kan forvaltes i atskilte
deler fastsatt ut fra selskapets risiko for avkastningsre­
sultatet. De kvantitative begrensninger for plassering av
midlene som følger av forskrift gitt med hjemmel i § 7­4
annet ledd gjelder for kollektivporteføljen i sin helhet.
Midlene i investeringsvalgporteføljen skal plasseres i
særskilte investeringsporteføljer for hver kontrakt i in­
vesteringsvalgporteføljen i samsvar med de krav som føl­
ger av kontrakten mellom selskapet og forsikringstake­
ren og i samsvar med regler gitt i eller i medhold av lov.
Midlene i selskapsporteføljen skal forvaltes forsvar­
lig. Selskapet bestemmer utover dette hvordan midlene i
selskapsporteføljen skal forvaltes.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.

28. okt. -- Voteringer
2004 41
Videre var innstillet:
§ 8a­9. (tilordning av avkastning, overskudd)
Avkastning ved forvaltning av midler plassert i kollek­
tivporteføljen skal årlig fordeles mellom de kontrakter som
omfattes. Fordelingen foretas etter forholdet mellom de
forsikringsmessige avsetninger som er knyttet til hver av
kontraktene. Avkastning tilordnet en kontrakt skal etter
fradrag av avsetning etter beregningsgrunnlaget for kon­
trakten og i tilfelle tilleggsavsetning etter § 8a­17, tilord­
nes kontrakten som overskudd på avkastningsresultatet.
Tilsvarende gjelder tilordning av avkastning av midler
som svarer til premiefond, innskuddsfond eller pensjons­
reguleringsfond. Avkastning av midler som svarer til er­
statningsavsetning, risikoutjevningsfond og supplerende
avsetning etter § 8a­18 tredje og fjerde ledd forvaltet i kol­
lektivporteføljen skal tilordnes disse avsetningene og fond.
Avkastning ved forvaltning av midler plassert i sær­
skilt investeringsportefølje skal årlig tilordnes den kon­
trakt porteføljen er knyttet til. Er det knyttet avkastnings­
garanti til en investeringsportefølje, skal garantert av­
kastning som ikke dekkes av oppnådd avkastning, dekkes
av supplerende avsetning eller av selskapet. Tilsvarende
gjelder tilordning av avkastning av midler i premiefond,
innskuddsfond eller pensjonsreguleringsfond forvaltet i
særskilt investeringsportefølje.
Avkastning ved forvaltning av midler plassert i sel­
skapsporteføljen skal årlig tilordnes selskapet.
Presidenten: Her foreligger et forslag, nr. 1, fra Frem­
skrittspartiet til første ledd nytt fjerde punktum. Forslaget
lyder:
«Forsikringsvirksomhetsloven § 8a­9 første ledd
fjerde punktum skal lyde:
Selskapet kan gjøre fradrag for inntil 10 pst. av av­
kastningen eller avkastningen utover en eventuell ga­
rantert minsteavkastning tilordnet kontrakten.»
V o t e r i n g :
1. Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 63 mot 11
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 13.37.23)
2. Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Videre var innstillet:
D. Beregning av risikoresultat
§ 8a­10. (overskudd på risikoresultat)
Selskapet skal hvert år beregne risikoresultatet sær­
skilt for hver gruppe av pensjonsordninger, andre kollek­
tivordninger eller kontrakter, og individuelle kontrakter
inkludert fripoliser og pensjonskapitalbevis.
Som overskudd regnes de på forhånd beregnede risi­
kopremier for en gruppe med fradrag for de faktiske risi­
kokostnader for gruppen. Det skal ved beregningen ses
bort fra den fortjeneste for selskapet som er bygget inn i
pristariffene for risiko knyttet til person.
Overskudd på risikoresultatet skal årlig fordeles
mellom de enkelte kontrakter i hver gruppe etter forhol­
det mellom de risikopremier som er betalt for den enkelte
kontrakt. Selskapet kan likevel bestemme at inntil halv­
parten av årets samlede overskudd på risikoresultatet
skal avsettes til risikoutjevningsfondet.
Kongen kan gi nærmere regler om at visse typer kon­
trakter kan unntas fra bestemmelsene i første til tredje
ledd.
E. Anvendelse av årlig overskudd
8a­11. (styrking av premiereserve)
Selskapet kan, med samtykke fra Kredittilsynet, be­
slutte at hele eller en del av årets overskudd etter § 8a­9
første ledd og § 8a­10 skal benyttes til nødvendig styr­
king av premiereserve for forsikringsforpliktelser knyttet
til de kontrakter det gjelder.
Når hensynet til selskapets soliditet tilsier det, kan
Kredittilsynet gi selskapet pålegg om å benytte hele eller
en del av overskuddet som angitt i første ledd.
§ 8a­12. (overskudd tilordnet fripoliser og pensjonskapi­
talbevis med kontraktfastsatte forpliktelser)
Bestemmelsene i paragrafen her gjelder anvendelsen
av overskudd etter § 8a­9 første ledd tilordnet fripoliser og
pensjonskapitalbevis med kontraktfastsatte forpliktelser.
Kongen kan i forskrift fastsette at bestemmelsene i para­
grafen her også skal gjelde for andre typer kontrakter.
Er selskapets risikoresultat negativt for en gruppe av
kontrakter, kan kontraktens andel av risikoresultatet dek­
kes ved fradrag i overskudd på avkastningsresultatet til­
ordnet kontrakten.
Selskapet har rett til inntil 20 prosent av det over­
skudd på avkastningsresultatet som er tilordnet kontrak­
ten, i tilfelle etter fradrag for andel av negativt risikore­
sultat i samsvar med annet ledd. Selskapet skal fastsette i
vedtektene hvor høy prosentsats det skal benytte. Det er,
innenfor begrensningen i første punktum, adgang til å
fastsette forskjellige fordelingsnøkler ut fra selskapets ri­
siko for avkastningsresultatet. Kongen kan gi nærmere
regler for slik overskuddsdeling.
§ 8a­13. (negativt risikoresultat for fripoliser og pen­
sjonskapitalbevis med investeringsvalg)
Bestemmelsene i paragrafen her gjelder fripoliser og
pensjonskapitalbevis tilordnet egen investeringsporteføl­
je med investeringsvalg. Kongen kan i forskrift fastsette
at bestemmelsene i paragrafen her også skal gjelde for
andre typer kontrakter.
Er selskapets risikoresultat negativt for en gruppe av
kontrakter, kan kontraktens andel av risikoresultatet dek­
kes ved fradrag i avkastning tilordnet kontrakten etter
§ 8a­9 annet ledd eller i verdien av investeringsporteføljen
tilordnet kontrakten.
§ 8a­14. (anvendelse av overskudd tilordnet kontrakten)
Når annet ikke følger av §§ 8a­11, 8a­12 eller 8a­ 13,
gjelder følgende:

28. okt. -- Voteringer 2004
42
a) Overskudd etter § 8a­9 første og annet ledd og § 8a­10
tilordnet kontrakter som er regulert av foretakspen­
sjonsloven eller innskuddspensjonsloven skal fordeles
etter reglene om fordeling av avkastning i disse lo­
vene.
b) Overskudd tilordnet andre kontrakter skal anvendes i
samsvar med det som er bestemt i kontrakten mellom
selskapet og forsikringstakeren.
F. Forsikringsmessige avsetninger
§ 8a­15. (minstekrav til forsikringsmessige avsetninger)
Selskapet skal i sin årsbalanse føre opp forsikrings­
messige avsetninger. Forsikringsmessige avsetninger er
avsetninger til dekning av:
a) selskapets forpliktelser under kontrakter med kon­
traktfastsatte forpliktelser, beregnet etter reglene i
§§ 8a­16, 8a­17 og 8a­21,
b) selskapets forpliktelser knyttet til verdien av særskilt
investeringsportefølje, beregnet etter reglene i §§ 8a­
18 og 8a­21,
c) selskapets forpliktelser knyttet til premiefond, inn­
skuddsfond og pensjonsreguleringsfond, beregnet
etter reglene i § 8a­19, og
d) selskapets øvrige forsikringsmessige forpliktelser.
Forsikringsmessige avsetninger til dekning av forplik­
telser under kontrakter med kontraktfastsatte forpliktel­
ser, som angitt i første ledd bokstav a), omfatter premie­
reserve, tilleggsavsetninger, kursreguleringsfond, erstat­
ningsavsetning, risikoutjevningsfond og andre tekniske
avsetninger. Dette gjelder også avsetninger til dekning
av uføre­ og etterlatteytelser selv om midler som motsva­
rer avsetning til dekning av alderspensjon er plassert i
særskilt investeringsportefølje.
Forsikringsmessige avsetninger til dekning av forplik­
telser knyttet til verdien av særskilt investeringsporteføl­
je, som angitt i første ledd bokstav b), omfatter premiere­
serve, supplerende avsetning for garantiforpliktelser, er­
statningsavsetning, risikoutjevningsfond og andre teknis­
ke avsetninger. Avsetningene til dekning av alders­,
uføre­ og etterlatteytelser knyttet til særskilt investe­
ringsportefølje etter reglene i foretakspensjonsloven
§ 11­1 kan også omfatte tilleggsavsetninger.
Kongen kan gi nærmere regler om forsikringsmessige
avsetninger. Det kan gjøres fradrag for gjenforsikret ri­
siko etter regler gitt av Kredittilsynet.
§ 8a­16. (premiereserve for kontraktfastsatte forpliktel­
ser)
Avsetninger til premiereserve for kontraktfastsatte
forpliktelser skal minst utgjøre forskjellen mellom kapi­
talverdien av selskapets fremtidige forpliktelser og kapi­
talverdien av de fremtidige nettopremier (prospektiv be­
regningsmetode). Tilleggsytelser som følge av tilført
overskudd medregnes. Nettopremier er premie beregnet
som angitt i § 8a­5, med fradrag for pris for administra­
tive tjenester og pris for forvaltning.
Kongen fastsetter nærmere regler for hvilken rente­
sats som skal benyttes ved beregning av minstekravene
til kapitalverdiene. Endres beregningsrenten, beregnes
avsetningene for forpliktelser som oppstår etter endrin­
gen, på grunnlag av den nye beregningsrenten.
Det årlige krav til avsetning til premiereserve bereg­
nes med utgangspunkt i sparedelen av årets premie, årlig
avkastning i samsvar med beregningsrenten, og det be­
løp som etter beregningsgrunnlaget årlig skal tilføres
premiereserven som følge av at selskapets forpliktelse
overfor forsikrede som er død i løpet av året, er bortfalt.
Årlig krav til avsetning skal også omfatte det overskudd
som etter § 8a­14 skal tilføres premiereserven.
Avsetninger til premiereserve skal tilordnes de enkelte
kontrakter og de forsikrede på grunnlag av selskapets
forpliktelser.
Dersom det i løpet av året inntrer forsikringstilfeller
som gir rett til utbetaling av uføreytelser eller ytelser til
etterlatte, skal avsetningen til premiereserve fullt ut til­
svare kapitalverdien av selskapets fremtidige forpliktel­
ser.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Videre var innstillet:
§ 8a­17. (tilleggsavsetninger)
For å sikre sine forpliktelser under kontrakter med
kontraktfastsatte forpliktelser, kan selskapet ved utgan­
gen av det enkelte år foreta tilleggsavsetninger ut over
minstekravet til premiereserve. Kredittilsynet kan, når
Kredittilsynet finner at soliditetshensyn tilsier det, påleg­
ge selskapet å foreta tilleggsavsetninger.
Selskapets tilleggsavsetninger skal være fordelt på de
enkelte kontrakter. Selskapet fastsetter årets tilleggsav­
setninger, jf. § 8a­9 første ledd, i prosent av premiereser­
ven knyttet til den enkelte kontrakt. Kongen kan gi for­
skrift om adgang til å bruke en høyere prosentsats for
kontrakter med høy beregningsrente eller lave tilleggs­
avsetninger.
Dersom avkastningen tilordnet en kontrakt etter § 8a­
9 første ledd i et år ikke er stor nok til å dekke det årlige
avsetningskrav etter 8a­16 tredje ledd, kan avsetnings­
kravet oppfylles ved overføring av tilleggsavsetninger til­
ordnet kontrakten.
Fører tilleggsavsetninger tildelt en kontrakt et år til at
de samlede tilleggsavsetninger overstiger et beløp som
tilsvarer 12 prosent av premiereserven knyttet til kon­
trakten, skal det overskytende beløp tilordnes kontrakten
som overskudd. Summen av premiereserve og tilleggsav­
setninger knyttet til en kontrakt med kontraktfastsatte
forpliktelser kan ellers ikke reduseres på annen måte enn
ved utbetaling til forsikrede.
Presidenten: Til tredje ledd foreligger et avvikende
forslag, nr. 2, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:
«Forsikringsvirksomhetslovens § 8a­17 tredje ledd
skal lyde:

28. okt. -- Voteringer
2004 43
Dersom avkastning tilordnet en kontrakt etter § 8a­9
første ledd i et år ikke er stor nok til å dekke det årlige
avsetningskravet etter § 8a­16 tredje ledd, kan avset­
ningskravet oppfylles ved overføring av tilleggsavset­
ninger tilordnet kontrakten. Det er også adgang til å
anvende tilleggsavsetninger til å dekke tap i avkastnin­
gen (negativ avkastning) tilordnet en kontrakt.»
Fremskrittspartiet har dessuten varslet at de vil stem­
me mot fjerde ledd andre punktum.
Det voteres først alternativt mellom innstillingens for­
slag til tredje ledd og forslaget fra Fremskrittspartiet.
V o t e r i n g s t a v l e n e viste at ved alternativ
votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra
Fremskrittspartiet stemte 60 representanter for innstillin­
gen og 13 representanter for forslaget.
(Voteringsutskrift kl. 13.38.14)
Åse Gunhild Woie Duesund (KrF) (fra salen): Jeg
stemte feil. Jeg skulle ha stemt for innstillingen.
Presidenten: Da er innstillingen bifalt med 61 mot 12
stemmer.
Det voteres så over fjerde ledd andre punktum, som
Fremskrittspartiet går imot.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes med 62 mot 11 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 13.38.48)
Presidenten: Det voteres over paragrafens øvrige ledd
og punktum.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Videre var innstillet:
§ 8a­18. (avsetninger for forpliktelser knyttet til særskilt
investeringsportefølje)
De forsikringsmessige avsetninger til dekning av for­
pliktelser knyttet til verdien av særskilt investeringspor­
tefølje skal til enhver tid motsvare verdien av den inves­
teringsportefølje som er tilordnet kontrakten. Andelen av
overskudd på risikoresultatet medregnes.
Dersom en pensjonsordning eller kontrakt uten kon­
traktfastsatte alderspensjonsytelser gir rett til kontrakt­
fastsatte uføre­ eller etterlatteytelser, skal det foretas av­
setninger til dekning av slike forpliktelser etter reglene i
§§ 8a­16 og 8a­17. Dersom midler til dekning av uføre­
og etterlatteytelsene forvaltes i særskilt investeringspor­
tefølje etter reglene i foretakspensjonsloven § 11­1, skal
det foretas supplerende avsetning etter fjerde ledd.
Har selskapet knyttet avkastningsgaranti til en sær­
skilt investeringsportefølje, skal selskapet også foreta
supplerende avsetning til dekning av garantiforpliktel­
sen. Kongen kan gi nærmere regler om beregning av av­
setningens størrelse.
Supplerende avsetning til dekning av selskapets for­
pliktelse etter foretakspensjonsloven § 11­1 fjerde ledd
skal tilsvare forskjellen mellom kapitalverdien av selska­
pets forpliktelser overfor de forsikrede beregnet etter
§ 8a­16 og verdien av investeringsporteføljen.
§ 8a­19. (premie­, innskudds­ og pensjonsregulerings­
fond)
De forsikringsmessige avsetninger for forpliktelser
knyttet til premiefond, innskuddsfond og pensjonsregule­
ringsfond skal tilsvare fondets verdi til enhver tid.
§ 8a­17 gjelder tilsvarende for slike fond i den grad
de skal tilføres avkastning i samsvar med regelen i § 8a­9
første ledd.
Er midler som motsvarer slike fond plassert i særskilt
investeringsportefølje med avkastningsgaranti, gjelder
§ 8a­18 tredje ledd tilsvarende.
G. Kursreguleringsfond, erstatningsavsetning og
risikoutjevningsfond
§ 8a­20. (kursreguleringsfond)
Kursreguleringsfondet skal tilsvare summen av urea­
liserte gevinster på finansielle omløpsmidler som inngår
i kollektivporteføljen, jf. § 8a­7 annet ledd.
Kursreguleringsfondet skal ikke tilordnes kontraktene
i kollektivporteføljen.
Kongen kan gi nærmere regler om kursregulerings­
fondet.
§ 8a­21. (erstatningsavsetning)
Erstatningsavsetningen skal dekke selskapets forven­
tede erstatningsutbetalinger for forsikringstilfeller som
ved regnskapsårets utgang ikke er oppgjort av eller
meldt til selskapet. Erstatningsavsetningen skal bare til­
svare midler som ville ha kommet til utbetaling i regn­
skapsåret dersom erstatningstilfellet var ferdigbehand­
let.
Erstatningsavsetningen skal ikke fordeles på de enkel­
te kontrakter.
Kongen kan gi nærmere regler om erstatningsavset­
ningen.
§ 8a­22. (risikoutjevningsfond)
Risikoutjevningsfondet kan bare benyttes til å styrke
avsetning til premiereserve vedrørende risiko knyttet til
person.
Risikoutjevningsfondet skal ikke fordeles på de enkel­
te kontrakter.
Kongen kan gi nærmere regler om risikoutjevnings­
fondet.
§ 8c­7 første ledd første punktum skal lyde:
En ytelsesbasert pensjonsordnings midler omfatter
premiereserve til sikring av opptjent pensjon, herunder
premiereserve for uføre­ og etterlatteytelser, samt til­

28. okt. -- Referat
Trykt 10/11 2004
2004
44
leggsavsetninger, pensjonistenes overskuddsfond og pre­
miefondet.
§ 8c­10 annet ledd skal lyde:
Tilleggsavsetninger, pensjonistenes overskuddsfond
og premiefond skal etter overføringen fortsatt være en
del av pensjonsordningens midler og anvendes etter el­
lers gjeldende regler.
II
I lov 24. mars 2000 nr. 16 om foretakspensjon gjøres
følgende endring:
Tittelen skal lyde:
Lov om foretakspensjon (foretakspensjonsloven)
III
I lov 3. juli 1953 nr. 2 om sjøtrygdelag gjøres følgen­
de endring:
§ 1 første ledd skal lyde:
Denne lova gjeld tilsyn med ymsesidige sjøtrygdelag
som etter sine vedtekter har eit geografisk avgrensa vir­
keområde, og som ikkje kan teikna større trygd enn
kr. 25 000 for eiga rekning på ein vågnad, og berre tryg­
dar farty, fiskereiskap, utstyr og fengd, og reiaransvar,
tidstap og andre trygdingar som går inn som eit naturleg
ledd i moderne fiskeridrift. Kredittilsynet kan i serlege
høve godkjenne høgare sum enn kr. 25 000 for eiga rek­
ning på ein vågnad, men ikkje høgare enn kr. 100 000.
IV
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.
Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til
forskjellig tid.
Kongen kan fastsette overgangsregler.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og lo­
ven i sin helhet.
V o t e r i n g :
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstem­
mig.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
S a k n r . 2
Referat
1. (7) Lov om endringer i lov 28. februar 1997 nr. 19
om folketrygd (folketrygdloven) m.m. (Ot.prp. nr. 5
(2004­2005))
Enst.: Sendes sosialkomiteen.
Møtet hevet kl. 13.40.