21. okt. -- Endringer i friskolelova 2004
4
Møte torsdag den 21. oktober kl. 11.55
President: G e i r ­ K e t i l H a n s e n
D a g s o r d e n (nr. 2):
1. Innstilling fra kirke­, utdannings­ og forskningsko­
miteen om lov om endringer i lov 4. juli 2003 nr. 84
om frittståande skolar (friskolelova)
(Innst. O. nr. 1 (2004­2005), jf. Ot.prp. nr. 64 (2003­
2004))
2. Innstilling fra kirke­, utdannings­ og forskningsko­
miteen om lov om endring i lov 20. juni 2003 nr. 56
om fagskoleutdanning
(Innst. O. nr. 2 (2004­2005), jf. Ot.prp. nr. 84 (2003­
2004))
3. Innstilling fra kirke­, utdannings­ og forskningsko­
miteen om lov om endringer i lov 6. desember 2002
nr. 72 om folkehøyskoler
(Innst. O. nr. 3 (2004­2005), jf. Ot.prp. nr. 85 (2003­
2004))
4. Innstilling fra finanskomiteen om lov om bokføring
(bokføringsloven)
(Innst. O. nr. 107 (2003­2004), jf. Ot.prp. nr. 46
(2003­2004))
5. Referat
Valg av settepresident
Presidenten: Presidenten vil foreslå at det velges en
settepresident for Odelstingets møte i dag. -- Det anses
vedtatt.
Presidenten foreslår Heidi Grande Røys. -- Andre for­
slag foreligger ikke, og Heidi Grande Røys anses en­
stemmig valgt som settepresident for Odelstingets møte i
dag.
S a k n r . 1
Innstilling fra kirke­, utdannings­ og forskningskomi­
teen om lov om endringer i lov 4. juli 2003 nr. 84 om fritt­
ståande skolar (friskolelova) (Innst. O. nr. 1 (2004­
2005), jf. Ot.prp. nr. 64 (2003­2004))
Presidenten: Etter ønske fra kirke­, utdannings­ og
forskningskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden
blir begrenset til 10 minutter til Høyre og Fremskrittspar­
tiet og 5 minutter til hver av de øvrige partigruppene samt
representanten Simonsen.
Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning
til tre replikker med svar etter innlegg av hovedtalerne
fra hver av gruppene og fem replikker med svar etter inn­
legg fra medlemmer av Regjeringen innenfor den fordel­
te taletid.
Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegne
seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid
på inntil 3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Arne Sortevik (FrP) [11:56:33] (ordfører for saken):
Som saksordfører takker jeg komiteens medlemmer
for godt arbeid med saken. Den kom sent på våren, og
behandling og avgivelse ble lagt nå til høsten for å sikre
tid til grundig arbeid. Etter mitt syn var det en klok be­
slutning, som har tjent saken.
Jeg gjør også oppmerksom på at det har sneket seg inn
en feil i innstillingen, som har to henvisninger til arbeids­
miljøloven. Den ene henvisningen, i forslag til vedtak til
lov § 4­2 fjerde ledd siste punktum viser korrekt til ar­
beidsmiljøloven § 54D. Det skal også den andre henvis­
ningen, i § 6A­4 siste ledd gjøre. Det skal altså være hen­
visning til arbeidsmiljøloven § 54D begge steder.
Saken gjelder oppfølgning av bestilling fra Stortingets
flertall. Også i denne saken fremvises det flertall og min­
dretall i synet på å legge til rette for enklere etablering av
skoler, slik at foreldre og elever kan velge andre skoler
enn de offentlige.
Partiene som går imot, redegjør selv for sitt syn og for
sin stemmegivning i saken.
Da Stortinget i juni 2003 vedtok ny lov om frittstå­
ende skoler som avløser av den tidligere privatskolelo­
ven, var det bare adgangen til å etablere grunnskoler
som ble utvidet. Videregående skoler ble liggende igjen
med uendret godkjenningsgrunnlag, i hovedsak religiø­
se og etiske grunner eller som et faglig­pedagogisk al­
ternativ.
I samarbeid mellom Fremskrittspartiet og regjerings­
partiene ble det ved behandlingen av den saken bestilt
lovutvidelse for videregående skoler slik at friskoleloven
etter vedtak i dag gjelder for hele grunnutdanningen.
Derfor er dette en viktig sak, og derfor er dette en viktig
dag.
Dette er nok et skritt for å sikre valgfrihet i skoletilbud
og likebehandling av skoler i offentlig eie og skoler i pri­
vat eie, både i lov, i regelverk og i finansiering.
Dette er viktige prinsipper for Fremskrittspartiet i sko­
lepolitikken, prinsipper som er gjennomgripende i Frem­
skrittspartiets utdanningspolitikk, og som derved skiller
Fremskrittspartiets utdanningspolitikk fra de øvrige par­
tienes utdanningspolitikk.
Fremskrittspartiet registrerer likevel at det fortsatt
mangler viktige skritt videre frem til full valgfrihet og
full likebehandling mellom private skoler, eller det som
nå skal hete frittstående skoler, og skoler i offentlig eie,
og derfor har også Fremskrittspartiet flere forslag og
merknader.
Fremskrittspartiet vil redusere vertskommunenes inn­
sigelsesmulighet overfor etablering av frittstående
videregående skoler.
Fremskrittspartiet ønsker at retten til godkjenning
også må gjelde norske frittstående skoler i utlandet, inter­
nasjonale frittstående videregående skoler i Norge og
frittstående videregående skoler opprettet for funksjons­
hemmede.
Fremskrittspartiet mener at frittstående videregående
skoler selv skal kunne utføre realkompetansevurdering.
Vi ønsker ikke fylkeskommunalt monopol.

21. okt. -- Endringer i friskolelova
2004 5
Frittstående skoler får fortsatt bare 85 pst. av drifts­
kostnadene i forhold til tilsvarende offentlig skole. Frem­
skrittspartiet vil øke satsen til 100 pst., og Fremskritts­
partiet vil også at kapitalutgifter skal inngå i tilskudds­
grunnlaget fra og med skoleåret 2005/2006.
Fremskrittspartiet vil også tillate at skolepenger kan
utgjøre mer enn 15 pst. av tilskuddsgrunnlaget for aner­
kjente faglig­pedagogiske alternativ. Fremskrittspartiet
mener at en frittstående skole bør kunne opprette egne
avdelinger uten etablering av selvstendig juridisk enhet
for hver avdeling. Fremskrittspartiet mener også at styret
må få større styringsmyndighet.
Fremskrittspartiet ønsker at elevtelling i privat og i of­
fentlig skole skal baseres på samme tellesystem for ut­
regning av normalsats.
Fremskrittspartiet understreker at forskrifter for fritt­
stående skoler bør klargjøres for å sikre felles forståelse
hos skoler og hos tilsynsmyndighet. Fremskrittspartiet
vil ha tilsyn med alle skoler, også med skoler i offentlig
eie, men reglene må være klare og etterleves også av til­
synsmyndighet. Tilfeldigheter og synsing skal ikke kun­
ne frata en skole godkjenning.
Fremskrittspartiet og regjeringspartiene ber om at
Regjeringen kommer tilbake til Stortinget med en sak
som drøfter voksnes rett til videregående opplæring.
Fremskrittspartiet er opptatt av at den ulike behandlin­
gen av voksne født før og etter 1. januar 1978 snus til li­
kebehandling etter felles regler. Fremskrittspartiet er
derfor glad for at vi sammen med regjeringspartiene har
endret departementets forslag om at friskolene ikke skal
ha anledning til å ta inn voksne søkere uten rett. Flertal­
let sikrer nå at skoler som har den retten, også fortsatt
skal ha en slik rett. På den måten sikrer flertallet under­
visningstilbud til mange voksne elever som ikke finnes i
det offentlige skoletilbudet, og et tilbud som i dag også
har offentlig støtte. Det er i mange tilfeller et tilbud som
sikrer at voksne elever igjen kommer seg ut i arbeids­
livet og blir selvforsørget, altså en god og samfunnsnyt­
tig løsning.
Sammen med regjeringspartiene forutsetter Frem­
skrittspartiet at det skjer en likebehandling av offentlige
og frittstående skoler med hensyn til informasjon og inn­
taksprosedyrer, bl.a. slik at søkere skal kunne få full
oversikt over alle videregående skoler.
I innstillingen ligger det også enstemmighet om utvi­
delse av egen bestemmelse om virksomheten til skolen,
altså slik at en skole som f.eks. driver gartneri i tilknyt­
ning til undervisning i gartnerfaget, faktisk skal få lov til
nettopp det. Og det er jo bra.
Komiteen er også enstemmig i sin sikring av offentlig
tilskudd til videregående skoler for funksjonshemmede.
Endelig er det viktig enighet om følgende, og jeg viser
til innstillingens side 12, kolonne 1, femte avsnitt:
«Komiteen ber departementet legge frem egen sak
for Stortinget i løpet av 2005 med en avklaring av fi­
nansieringsordningen for alle godkjente fagskoler og
med avklaring av forholdet mellom videregående sko­
ler og fagskoler i tråd med komiteens merknader om
disse to forhold.»
Det er, slik komiteen ser det, grunn til å gå en runde
med grenseoppgang. Det gjelder området mellom videre­
gående skole, der det er avklart lovverk og finansierings­
system, og fagskoler som skal bygge på fullført videre­
gående opplæring, og som har avklart lovverk, men som
ikke har avklart finansiering. Det er grunn til å se nærme­
re på om ikke all yrkesrettet utdanning utover videre­
gående opplæring bør forankres i fagskoleloven. Det ber
derfor komiteen om.
Endelig nevner jeg at ikrafttredelse av loven, av komi­
teens flertall, er satt til 1. desember 2004. Skoler har da
mulighet til å søke om å bli godkjent etter ny lov i 2005,
slik at de kan starte opp skoledrift fra starten på skoleåret
2005/2006. Det er godt skolenytt for elever og foreldre
over hele landet. Etter Fremskrittspartiets syn er det også
viktig for å sikre mangfold og konkurranse mellom sko­
ler og derved et incitament til å drive viktig og nødven­
dig kvalitetsutvikling innen skolesektoren, til glede for
elever, foreldre og samfunnet totalt.
Jeg tar opp Fremskrittspartiets egne forslag. Frem­
skrittspartiet vil subsidiært støtte innstillingen.
H e i d i G r a n d e R ø y s hadde her overteke
presidentplassen.
Presidenten: Representanten Arne Sortevik har teke
opp dei forslaga han refererte til.
Det vert replikkordskifte.
Karita Bekkemellem Orheim (A) [12:04:44]: Vi
har i dag en regjering som i stor grad får støtte av Frem­
skrittspartiet til å gjennomføre sin ideologiske politiske
linje. Ikke minst ser vi dette komme veldig klart til ut­
trykk i skolepolitikken. Denne politikken fører etter hvert
til en undergraving av det kommunale selvstyret, ved å
godkjenne privatskoler mot kommunenes ønsker, som vi
nå begynner å se en del eksempler på rundt om i Kom­
mune­Norge.
Vi vet at dagens privatskoler får garantert inntekt via
et statlig tilskudd. Til sammenlikning vet vi at økonomi­
en i mange kommuner er slik at skolen må kjempe mot
andre kommunale oppgaver om et budsjett som ikke
strekker til, for å opprettholde og utvikle standard og
kvalitet i skolen.
Da er mitt spørsmål: Hva blir denne valgfriheten, som
Fremskrittspartiet holder så høyt, verdt? Bekymrer det
overhodet ikke Fremskrittspartiet at denne utviklingen
går ut over folk flest i Norge?
Arne Sortevik (FrP) [12:05:54]: Nå skal jeg ikke
svare på det som dreier seg om forholdet for folk flest,
men jeg skal svare på det som dreier seg om skolepoli­
tikk, og det som dreier seg om å gi elever og foreldre en
valgmulighet.
Det er faktisk en betydelig forskjell på Arbeiderpartiet
og Fremskrittspartiet i synet på skolepolitikk og den vekt
vi i Fremskrittspartiet i forhold til Arbeiderpartiet legger
på at foreldre og elever kan velge. Vi synes det er vikti­
gere enn å vektlegge lokalpolitiske forhold og hvordan

21. okt. -- Endringer i friskolelova 2004
6
kommunestyrer legger avgjørende vekt på hvordan man
bruker skoleressursene. Det er også dessverre slik etter at
vi fikk lov om frittstående skoler, at vi har fått et grunn­
lag for å utbetale ikke garantert inntekt, men 85 pst. av
den inntekten som brukes i offentlig skole, til dem som
velger privatskoler. De 85 pst. varierer også fra kommu­
ne til kommune etter som kommunestyret i vedkommen­
de kommune har prioritert.
Rolf Reikvam (SV) [12:07:19]: Valgundersøkelsen
fra 2001 viser bl.a. at av Fremskrittspartiets velgere er
det nesten 30 pst. som kun har grunnskoleutdanning. Tar
vi med de av Fremskrittspartiets velgere som har grunn­
skole og videregående skole, er vi oppe i nesten 90 pst.
Mellom 35 og 40 pst. er definert som velgere med lav
inntekt. Tar vi med lav og middels inntekt, er det mellom
70 og 80 pst. av Fremskrittspartiets velgere som har det.
En god offentlig skole var grunnlaget for å utvikle det
velferdssamfunnet som vi har, og folk fra arbeiderklas­
sen, som Fremskrittspartiet nå tydeligvis representerer,
fikk mulighet til å få utdanning.
Så mitt spørsmål til Fremskrittspartiets representant
blir: Med en svekkelse av den offentlige skole som dette
kan innebære, ved at vi etablerer private skoler i konkur­
ranse med det offentlige utdanningssystemet, føler Frem­
skrittspartiet at dette er i velgernes interesse, når vi ser på
hvem som stemmer på Fremskrittspartiet, og hvilken
bakgrunn de har?
Arne Sortevik (FrP) [12:08:36]: Jeg kunne jo forsø­
ke å svare med en dybdeanalyse av SVs velgergrunnlag,
men jeg skal avstå fra den fristelsen og heller forsøke å
svare mer på det som kanskje implisitt er spørsmålet.
Igjen er det slik at forskjellen mellom SV og Frem­
skrittspartiet i synet på skolepolitikk bl.a. avtegner seg i
det saksfeltet vi behandler i denne saken. Fremskrittspar­
tiet legger vekt på at foreldre og elever skal få velge.
Fremskrittspartiet går de skrittene vi kan gå, sammen
med andre partier, på vei mot full likebehandling. Vi
kommer litt nærmere det med denne saken. For Frem­
skrittspartiet betyr full likebehandling at vi har fri etable­
ring innenfor et nasjonalt godkjenningssystem. Det be­
gynner vi nå å få på plass. Men vi skal også ha full øko­
nomisk likebehandling, så det ikke forblir slik som Ar­
beiderpartiet og SV faktisk bidrar til, at det er
lommeboken som er med og avgjør om elever som har
muligheten til det, faktisk har råd til å velge en privat
eller en frittstående skole.
Rolf Reikvam (SV) [12:09:58]: Vi har i dag et ut­
danningssystem som er slik at den offentlige utdannin­
gen er gratis. Hele grunnpilaren i vårt velferdssamfunn er
at utdanning er gratis fra grunnskole til og med høyere
utdanning. Det har vært grunnpilaren i samfunnet, slik at
de gruppene som tidligere ikke fikk utdanning, nå har fått
muligheten. Det er vi stolte og glade over at vi har fått til
i dette samfunnet.
De velgerne som stemmer på Fremskrittspartiet, re­
presenterer ifølge valgundersøkelsen nettopp dem som
sannsynligvis er helt avhengige av et gratis utdannings­
system. Det er de som har dårligst inntekt, og de som har
lavest utdanning, som stemmer på Fremskrittspartiet,
ifølge valgundersøkelsen fra 2001. Da er mitt grunn­
leggende og prinsipielle spørsmål til representanten fra
Fremskrittspartiet følgende: Er det i fremskrittsparti­
velgernes interesse å etablere konkurranse i utdannings­
systemet, som vil svekke det offentlige utdanningssys­
tem?
Arne Sortevik (FrP) [12:11:16]: Jeg er på vegne av
Fremskrittspartiet overbevist om at våre velgere også
kjenner vårt program. Jeg tror ikke at vi i Fremskrittspar­
tiet har klart å lure velgere i 30 år med en skolepolitikk
de egentlig ikke vil ha. Jeg tror derimot at velgerne opp­
fatter hva de får av skolepolitikk med Fremskrittspartiet,
at de fortsatt vil få gratis grunnopplæring. Jeg tror også at
våre velgere oppfatter at det vil de bare delvis, i det min­
ste, få med SVs politikk, og de vil da få en bestemt og
bastant avvisning av at de kan få velge en annen skole
enn en skole som er eid av det offentlige. For det er jo
slik at ikke bare er SV imot lovutvidelsen her i dag, men
de har faktisk også programfestet at det offentlige skal
overta eksisterende private skoler. Det kaller andre for
tvang og ensretting. Det er altså SVs skolepolitikk.
Presidenten: Replikkordskiftet er avslutta.
Karita Bekkemellem Orheim (A) [12:12:39]: På
tross av en grunnleggende politisk uenighet i denne sa­
ken, vil jeg likevel takke saksordføreren for et godt styk­
ke arbeid i denne saken. Vi har jobbet godt i komiteen,
selv om de politiske motpolene har stått veldig tydelig
mot hverandre.
Det blir i dag vedtatt en ny lov om frittstående skoler,
og det beklager Arbeiderpartiet. Når vi i dag stemmer
imot denne loven, er det fordi vi mener det er feil å gi
private videregående skoler rett til godkjenning og stats­
tilskudd uavhengig av hva deres formål for opplæringen
er.
Sist gang lov om privatskoler ble behandlet, var våren
2003. Da vedtok regjeringspartiene, med Fremskrittspar­
tiets velsignelse, en lovendring for frittstående skoler på
grunntrinnet. Hva Arbeiderpartiet sa i den forbindelse,
bør være kjent. Jeg går ikke inn på alle enkeltdelene i det,
men jeg synes det er grunn til å si til Høyre­statsråd Kris­
tin Clemet at hun gjør en god jobb, rett og slett fordi i
denne samarbeidsregjeringen er det Høyres skolepolitikk
som får fullt gjennomslag. Det kan faktisk Arbeiderpar­
tiet glatt gratulere med.
I dag blir det vedtatt en lov som åpenbart har to
hovedhensikter. Det ene er at det skal bli enklere å opp­
rette flere private skoler, og det andre er at vi skal få et
større innslag av private skoler i Norge. Dette vil gi noen
konsekvenser for hvordan Skole­Norge vil komme til å
se ut om noen år. Sist gang lov om frittstående skoler ble
behandlet, brukte regjeringspartiene mye tid på å forklare
at det ikke kom til å bli de store endringene. Samtidig
mente de veldig klart at den nye loven var historisk. Jeg

21. okt. -- Endringer i friskolelova
2004 7
tror heller ikke at vi på kort sikt vil se en oppblomstring
av private skoler, men med denne loven, som med den
forrige, har vi åpnet for en gradvis endring av det norske
skolesystemet, en gradvis segregering som vi i Arbeider­
partiet er imot, og en del kommuner begynner å merke
dette klart. Uansett hva vi i denne salen sier, så er det noe
annet med virkelighetsforståelsen ute i kommunene enn
hva vi står her og priser gjennom valgfriheten. Gjennom
denne regjeringen har bedriftsøkonomiske termer blitt
dominerende i skolen. Troen på at konkurranse mellom
private og offentlige skoler vil heve kvaliteten til et nes­
ten helt utrolig nivå, er like enkel som den er helt fri for
empiriske eksempler.
Sist gang vi hadde denne diskusjonen her i salen, stilte
vi regjeringspartiene spørsmålet om hva som hadde vært
drivkraften bak engasjementet for å gjøre det lettere å
opprette private skoler. Foreldreretten, fikk vi da til svar.
Samtidig ble Arbeiderpartiet angrepet, bl.a. fra Høyre,
for å vise en grunnleggende mistillit til foreldre og til den
offentlige skolen. Begge deler er helt feil. At foreldre
skal få lov til å velge hva slags skole deres barn går på, er
én ting, noe helt annet er den situasjonen og de konse­
kvensene vi får av de lovvedtakene Stortinget nå har fat­
tet. For det vi ser, er jo at dette får konsekvenser. Det er
nok å se i kommuneproposisjonen for i år som Regjerin­
gen har lagt fram. Det blir kutt i overføringene til kom­
muner og fylker. Og vi ser ute i Kommune­Norge at
kommunene sliter med å få på plass et skikkelig tilbud til
flertallet av barna våre. Vi ser at det gradvis blir lagt ned
offentlige skoler her i landet, mens private skoler kom­
mer til. Det er kanskje ikke de store dramatiske endringe­
ne, men det er en langsiktig negativ trend. Jeg har lyst til
å si at loven som i dag blir vedtatt, vil bidra ytterligere til
denne trenden.
Så kan vi også godt begynne å se litt på tall. Det er
slik at nå får privatskolene i Norge litt over 2 milliarder kr.
Dette er faktisk en økning. De har fått nye ca. 700 mill.
kr i løpet av disse årene, med det som nå legges fram i
statsbudsjettet, og da vet vi hva konsekvensene er ute --
for skolefritidsordninger, for leirskoler, for skolebøker --
der kommunene er i en desperat situasjon for å klare å
finne penger til det mest nødvendige. Jeg lærte da jeg be­
gynte med politikk, at politikk, er å velge, og det har i
hvert fall regjeringspartiene, med velsignelse av Frem­
skrittspartiet, gjort her i dag, ved at vi vil komme til å få
et mye sterkere marked for etablering av private skoler
gjennom at vi også nå bevisst har undergravd offentlig
sektor i altfor mange år.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Søren Fredrik Voie (H) [12:17:58]: Arbeiderpartiet
er bekymret. De er bekymret for at den offentlige felles­
skolen, etter deres syn, kan bli svekket. De er bekymret
for at formålskravet til private videregående skoler nå
blir fjernet.
Jeg synes ikke det er noen grunn til å være bekymret
for noe av dette. Jeg er mer bekymret for at Arbeiderpar­
tiet kun støtter opp om de sære og spesielle skolene. For
dersom jeg søker om godkjenning av en privat videre­
gående skole med idrettslinje, så vil jeg med Arbeider­
partiets holdning automatisk få avslag. Hvis jeg derimot
søker om godkjenning av en muslimsk eller kristen
videregående skole med idrettslinje, så vil jeg automa­
tisk, etter Arbeiderpartiets holdning, få godkjenning. Til­
legger overhodet ikke Arbeiderpartiet kriterier som kva­
litet, relevans og innhold noen som helst betydning når
man skal godkjenne en videregående skole? Og hva er
logikken i at det bare er de sære og spesielle skolene som
skal få godkjenning fra Arbeiderpartiet?
Karita Bekkemellem Orheim (A) [12:19:18]: Nå er
det slik at Arbeiderpartiet står på den gamle loven. Men
var det slik som representanten Voie nå prøvde å fram­
stille det som, at vi kun gikk inn for de sære og spesielle
skolene, da hadde vi faktisk heller ikke stått på den loven
som har vært gjeldende fram til nå. For sannheten er at
med det systemet vi har hatt for inntil en viss tid tilbake,
kunne vi si nei til en del av de ekstreme private skolene
som nettopp Høyre har ønsket, som vi har ment har vært
diskriminerende, og som har en del synspunkt som gjel­
der barn og kvinner som vi ikke kunne ha stått oppreist
og forsvart. Jeg mener at den framstillingen Voie har, er
feil.
Når det gjelder kvalitet og innhold i opplæringen vår
generelt sett, så vet representanten utmerket godt at Ar­
beiderpartiet er opptatt av kvalitet. Det har vi demonst­
rert bl.a. ved å sette ned Kvalitetsutvalget, og ved å få
med Høyre på en utvidelse av timetallet i grunnskolen
vår.
Arne Sortevik (FrP) [12:20:35]: Bakteppet her er
bl.a. at Arbeiderpartiet overhodet ikke har noe til overs
for elevenes og foreldrenes valgmulighet og valgfrihet.
Det er altså viktigere for Arbeiderpartiet å sikre dem som
fortsatt velger offentlig skole, enn å åpne for likebehand­
ling, valgfrihet og valgmulighet hos dem som burde være
sentrale i skolesammenheng, nemlig elevene og foreldre­
ne.
Det er vel også slik, kan man spørre representanten
Bekkemellem Orheim om, at hun er klar over at det i for­
hold til offentlig skole er 85 pst. av det offentlige tilskud­
det de private skolene tar med seg, og det er det som mø­
ter de elevene som likevel velger en privat drevet skole.
Jeg går ut fra at representanten også er kjent med at til
tross for det er det faktisk en høyere andel med lave inn­
tekter i friskolenes elevgrunnlag enn det vi finner i of­
fentlig skole.
Karita Bekkemellem Orheim (A) [12:22:01]: Det er
jo slik at det er konsekvensene av denne valgfriheten
som bekymrer Arbeiderpartiet. For selv om vi mange
ganger skulle tro det, så er det ikke slik at landet vårt fly­
ter over av melk og honning. Situasjonen ute i Kommu­
ne­Norge er dramatisk. Vi har jo gang på gang prøvd å
påpeke at det vi vedtar på dette feltet, sakte, men sikkert
får konsekvenser for de mer enn 98 pst. av barna som går
i den offentlige skolen. Og da kan en med letthet si at ja,

21. okt. -- Endringer i friskolelova 2004
8
jeg erkjenner at høyrepartienes hjerte banker for det lille
mindretallet som går i de private skolene.
Men vi i Arbeiderpartiet og SV står faktisk oppreist på
at vi mener at vi må ha en offensiv satsing på den offent­
lige fellesskolen vår, for det som skjer på skolesiden ute i
Kommune­Norge, er dramatisk. Det får vi tilbakemeldin­
ger om hver eneste dag.
Arne Lyngstad (KrF) [12:23:23]: Representanten
Bekkemellem Orheim var veldig opptatt av å fortelle
hvor sterkt Arbeiderpartiet var imot loven, og argumen­
terte med at vi nå får et utdanningsmarked. Hvis det betyr
at foreldre skal få velge etter egen overbevisning, og at
dét er et marked, ja så forsvarer jo også Arbeiderpartiet et
slikt marked, når de vil ha den gamle privatskoleloven.
Jeg tror at et demokrati kjennetegnes av hvordan en
behandler minoritetene, og hvordan en ivaretar deres ret­
tigheter. Derfor blir det helt grunnleggende for Kristelig
Folkeparti at foreldreretten har gjennomslag. Vi ønsker
en sterk offentlig skole, men det er ikke friskolene som
utgjør trusselen mot den.
Mitt spørsmål til Arbeiderpartiet er -- og det tror jeg vi
må ha et klart svar på: Dersom Arbeiderpartiet kommer
inn i regjeringskontorene, vil de da oppheve friskolelo­
ven? Det er et viktig spørsmål, og en politisk avklaring
tror jeg vi må få i dag.
Karita Bekkemellem Orheim (A) [12:24:43]: Én
ting er den såkalte retten til å velge på vegne av sine
barn, en rett som foreldre har. Noe helt annet er hvordan
den norske stat -- gjennom fellesskapets ressurser -- skal
opptre overfor denne gruppen.
Med en debatt de siste årene der vi har sett av stats­
budsjettene at det sakte, men sikkert er blitt en vridning
fra offentlige til private skoler, vil det fort bli en ny de­
batt om hva som skal være statens ansvar overfor dem
som får muligheten til å etablere en slik skole. Det er en
diskusjon vi gjerne kan ta i tiden som kommer.
Det er helt klart at Arbeiderpartiet vil følge denne ut­
viklingen meget nøye, og nøye lytte til hva lederne ute i
Kommune­Norge sier.
Presidenten: Før representanten forlèt talarstolen, vil
ho kanskje ta opp forslag?
Karita Bekkemellem Orheim (A) [12:25:47]: Ja,
jeg tar opp forslaget fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk
Venstreparti.
Så vil jeg som stemmeforklaring si at vi vil stemme
imot loven.
Presidenten: Representanten Karita Bekkemellem
Orheim har teke opp det forslaget ho refererte til.
Replikkordskiftet er avslutta.
Ine Marie Eriksen (H) [12:26:18]: Først vil jeg få
takke saksordføreren for en godt utført jobb.
Lovforslagene som berører frittstående videregående
skoler, følger den omlegginga som ble gjort i forbindelse
med de frittstående grunnskolene. Grunnlaget for god­
kjenning endres fra formålsbetraktninger til kvalitetsbe­
traktninger. Frittstående videregående skoler skal etter
endringene kunne godkjennes uavhengig av formålet,
f.eks. at skolen er et religiøst eller et pedagogisk alterna­
tiv til den offentlige skolen. Kravet for godkjenning blir i
stedet at skolen oppfyller fastsatte krav til innhold og
kvalitet.
For Høyre og de andre regjeringspartiene er det svært
viktig å sikre at den norske skolen er god, uansett om den
er offentlig eller frittstående. Fortsatt er det -- og vil sann­
synligvis også være i all overskuelig framtid -- en liten
andel av elevene som velger frittstående skoler. I dag er
andelen i underkant av 2 pst. Men det viktige er ikke om
det er 2 pst. eller 20 pst. som velger noe annet. Det vik­
tigste er at de som ønsker alternativer, sikres et forutsig­
bart og kvalitativt godt tilbud, akkurat på samme måte
som det er viktig at den store andelen som velger offent­
lig skole, får et kvalitetsmessig godt tilbud.
For regjeringspartiene har det under komitebehandlin­
ga vært viktig å understreke særlig tre forhold. For det
første: Mangfold er noe som må tilstrebes, ikke under­
trykkes. For det andre: Mangfoldet skal ikke bare finnes
innenfor politisk bestemte formålsrammer, men også
utenfor disse rammene -- så lenge kvaliteten på opplærin­
ga er god. Og for det tredje: Foreldres rett til å velge un­
dervisning for sine barn gjøres reell ved at det er alterna­
tiver å velge mellom.
Det er et mye større mangfold innenfor den offentli­
ge skolen i dag enn det noensinne har vært. Regjeringa
har de tre siste åra ført en bevisst politikk for å øke fri­
heten i den offentlige skolen -- og dermed også mang­
foldet. Men mangfoldet kan ikke begrenses til å gjelde
innenfor den rammen som politikerne til enhver tid fin­
ner det for godt å tillate. Mangfoldet skapes ikke av po­
litiske vedtak, men kan få mer eller mindre gode leve­
kår gjennom dem.
Det er nettopp denne erkjennelsen som gjør at fokuset
på friskoler nå endres. Tidligere kunne bare skoler som
representerte et religiøst eller et pedagogisk alternativ, få
godkjenning. Nå kan alle skoler som oppfyller kravene
til opplæring jamngodt med den i den offentlige skole, få
klarsignal til å drive -- uavhengig av hva slags alternativ
de representerer.
Jeg mener det er viktig som politiker å godta ikke bare
et bestemt mangfold -- f.eks. det mangfoldet jeg sjøl liker.
Begrunnelsen for det er enkel: Et stort mangfold er viktig
for å kunne ivareta minoritetsrettigheter.
Av samme grunn har det vært viktig for regjeringspar­
tiene å videreføre prinsippet om at godkjenninga flyttes
fra departementet til Utdanningsdirektoratet. Friskolene
skal være sikret mot at et eventuelt annet politisk flertall
som ikke ønsker andre friskoler enn religiøse og pedago­
giske alternativer, skal kunne la være å gi godkjenning
basert på politiske og ikke rent faglige motiver.
En av de viktigste målsettingene med å åpne for et økt
mangfold er at det er tilgjengelig for alle. Det betyr at det
også for videregående skole legges en begrensning på
egenbetalinga. Skolene får 85 pst. statstilskudd og kan

21. okt. -- Endringer i friskolelova
2004 9
ikke ta høyere egenbetaling enn inntil 15 pst. av det til­
skuddsgrunnlaget Stortinget fastsetter.
Tall fra Statistisk sentralbyrå tyder på at det er små
forskjeller i inntekten til foreldre som har barn i hen­
holdsvis frittstående skoler og offentlige skoler. Jevnt
over har friskoleforeldrene litt lavere inntekt, men de slår
sterkere ut på høyere utdanning enn foreldre med barn i
offentlig skole.
Når vi debatterer frittstående videregående skoler i
Norge, kan det være nyttig å skue til utviklinga i Sverige.
Den siste store oppsummeringa som ble gjort av det
svenske skoleverket, publisert i Nordisk Administrativt
Tidsskrift, nr. 2/2004, er særlig tydelig på ett punkt: Det
hersker ikke tvil om at valgfriheten har bidratt til pedago­
gisk fornyelse og til utvikling av faglige og pedagogiske
profiler. Valgfriheten har stimulert hele det svenske sko­
lesystemet. Oppsummeringen viser videre at foreldrenes
engasjement og innflytelse påvirkes positivt av mulighe­
ten til å velge en alternativ skole. Det samme gjør lærer­
nes engasjement.
Demokratiet i skolen øker som følge av mer lydhøre
utdanningsmyndigheter. I Sverige går tendensen klart i
retning av at foreldre velger seg til skoler, ikke bort fra
skoler. Skoleverket skriver at valget av skole styres
mindre av misnøye og mer av forventninger.
Jeg mener lovendringa vi foretar i dag, vil bidra til å
skape en bedre skole for alle elever i Norge, ikke bare for
dem som velger noe annet enn den offentlige skolen.
Alle skoler stimuleres av økt fokus på kvalitet, og kvali­
tet er kjernen i en god skole.
Presidenten: Det vert replikkordskifte.
Eva M. Nielsen (A) [12:31:47]: Vi hørte her i repre­
sentanten Eriksens innlegg at hun brukte ordet demokra­
ti. I denne saken gjør departementet og også Høyre det til
et poeng at dagens lovendring bidrar til at norsk skole nå
blir i tråd med de folkerettslige forpliktende avtaler som
Norge er bundet av, og likeledes sier man i Høyre at da­
gens lovendring er en demokratisering av norsk skole.
Det er interessant!
Kan representanten Ine Marie Eriksen gi konkrete ek­
sempler på områder der norsk skole før frisleppet med
friskolene har vært i strid med våre folkerettslige forplik­
tende avtaler? Og er det slik at vårt tidligere skolesystem
var direkte udemokratisk? Etablering av privatskoler er
jo ikke noe nytt. Det har vi hatt i mange, mange år.
Ine Marie Eriksen (H) [12:33:05]: Som jeg rede­
gjorde for også i mitt innlegg, er en viktig side av demo­
kratiet i en skole faktisk at foreldrene aktivt engasjerer
seg, og at de har en mulighet til det. Undersøkelsen i
Sverige har tydelig vist at jo mer mangfold man har, jo
større blir deltakelsen og demokratiet, og utdannings­
myndighetene er mer lydhøre overfor de krav og fore­
spørsler foreldre har, enn man ellers er.
Men spørsmålet om konvensjoner og demokratisering
er også et spørsmål om man bare skal la mangfoldet vir­
ke innenfor et politisk bestemt avgrenset område, eller
om man faktisk skal gjøre valgfriheten og muligheten re­
ell for alle, også for dem som ønsker å velge noe annet
enn det politikerne har fastsatt som et greit alternativ,
nemlig pedagogiske og religiøse alternativer.
Rolf Reikvam (SV) [12:34:04]: Opplæringsloven og
privatskoleloven har ulik definisjon av begrepet «videre­
gående opplæring». Det har også utviklet seg en praksis
der en etter privatskoleloven får støtte for elever som
ikke har rett til videregående opplæring. De har eksem­
pelvis gjennomført videregående opplæring -- fått sin rett --
og så får de lov til å gå videre på en privatskole, de får
prøve seg på nytt. Vi kan godt være med og diskutere det
og si at det skal gjelde, at folk bør få en ny sjanse. Men
det grunnleggende spørsmålet her er: Skal det være en
offentlig oppgave, før vi har avklart det prinsipielle, å fi­
nansiere private skoler som tar inn elever uten rett?
Statsråden har gjort et godt forsøk på å rydde opp her.
Det skal hun ha ros for. Hun har faktisk prøvd å rydde
opp i disse begrepene og få en avklaring. Her har Høyre
på Stortinget overprøvd statsråden og sagt at oppryd­
ningsforsøket fra statsråden var et dårlig forsøk. Føler
Høyre seg her på Stortinget bekvem med å overkjøre
statsråden på denne måten?
Ine Marie Eriksen (H) [12:35:26]: Jeg kan bekrefte
at verken Høyres stortingsgruppe, regjeringspartiene
eller statsråden har opplevd en overkjøring som har med­
ført konsekvenser for vårt forhold.
For regjeringspartiene har det vært viktig å videreføre
noen av de utdanningene som finnes, og som har en vel­
dig stor andel voksne elever uten rett. Det gjelder bl.a.
gartnerutdanning, og det gjelder en del små og vernever­
dige fag. Vi syns ikke det var riktig i denne fasen å rive
beina under disse utdanningene og sørge for at de blir
lagt ned med umiddelbar virkning. Men vi har selvfølge­
lig også sagt i innstillinga at vi avventer den gjennom­
gangen som departementet nå er i gang med, om f.eks.
problematikken rundt voksne med og uten rett, om gren­
sa for voksne født etter 1978.
Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til replikk.
Rolf Reikvam (SV) [12:36:43] (komiteens leder): I
løpet av det siste året har vi tydeligere fått avdekket hvor
de politiske skillelinjene går i utdanningspolitikken. Kro­
nikken i VG i dag er også med på å understreke hvor
skillelinjene går.
Vi har i løpet av de siste årene fått en ny privatskole­
lov, som har skiftet navn til friskolelov, som gjør at det er
fritt fram å etablere private skoler. Selvsagt skal de være
innenfor de rammene som politikerne setter, innenfor de
rammene som regelverket setter, så det er jo politisk sty­
ring fortsatt, tross alt.
Flere private skoler er begrunnet med økt konkurran­
se, og økt konkurranse skal skape en bedre kvalitet. Vi
har behandlet stortingsmeldingen «Kultur for læring», og
der ser vi også at skillelinjene er blitt tydeligere. Det går

21. okt. -- Endringer i friskolelova 2004
10
på kunnskapssynet, der vi går fra et bredt kunnskapssyn
etter dagens læreplaner, med mer vekt på ferdigheter og
tradisjonelle akademiske kunnskaper. Vi ser også på hva
slags utvikling som har skjedd når det gjelder kvalitet.
For fem år siden hadde vi en stortingsmelding,
St.meld. nr. 28 for 1998­1999, som ble framlagt av Jon
Lilletun, der kvalitet og kvalitetsarbeid var satt i fokus.
Med stortingsmeldingen «Kultur for læring» ser vi en ut­
vikling der vi istedenfor å tenke kvalitet på den enkelte
skole, å lage strukturer, istedenfor organisering, å trekke
med brukeren, osv., snur dette på hodet og sier at kvalitet
nå skal skje gjennom kontroll, og at det skal etableres et
nytt kontrollregime gjennom tester osv. Alt dette viser
hvor de politiske skillelinjene går i utdanningspolitikken.
Vi tar til etterretning at det er et flertall her i Stortinget
for å endre privatskoleloven. Det er Fremskrittspartiet,
som støtter regjeringspartiene, som gjør at vi får gjen­
nomført en ny privatskolelov, en ny friskolelov, der det
er fritt fram. Jeg hadde likevel håpet at regjeringspartiene
hadde gått inn i og diskutert noen av de grunnleggende
spørsmålene. For det første burde en i opplæringsloven
og i friskoleloven definere den videregående skole på
samme måte. Det burde vi kunne klare. I opplæringslo­
ven har vi en entydig og klar definisjon av hva videre­
gående skole er. I friskoleloven har vi en vesentlig videre
definisjon som medfører at det offentlige bruker for­
holdsvis mange hundre millioner kroner på å finansiere
videregående skoletilbud som pr. i dag ikke ville ha vært
godkjent innenfor det offentlige utdanningssystemet. Her
går en altså mye videre med hensyn til å definere hva en
videregående skole er. Det minste vi kunne klare -- og det
minste jeg hadde forventet -- var at vi iallfall kunne defi­
nere den videregående skole på den samme måten i opp­
læringsloven og i friskoleloven når vi skal lage en fri­
skolelov for den videregående skole.
Jeg hadde også håpet at vi kunne ha greid å definere
-- det er vi enige om -- det som går på elever med og uten
rett. Vi kan godt diskutere hvor mange sjanser elever skal
få, men innenfor det offentlige utdanningssystem har vi
definert elever med rett, og det er de som får statlig finan­
siering. Det er de som er lagt inn i rammeoverføringene
til kommunene, og det er på denne måten staten finansi­
erer videregående opplæring. Men når det gjelder private
skoler, finansierer staten også det som gjelder elever uten
rett ved private skoler. Ikke nok med at staten finansierer
det, det er faktisk fylkeskommunene som finansierer det
selv, fordi fylkeskommunene blir trukket i statstilskud­
det. Fylkeskommunene blir trukket i statstilskuddet for
elever som ikke har rett, og disse pengene blir overført til
private skoler. Og som jeg også sa i replikken til Ine Ma­
rie Eriksen, prøvde statsråden å rydde opp. Statsråden
gjorde et heltemodig -- vil jeg nesten kalle det -- forsøk på
å rydde opp i dette, slik at vi iallfall fikk et enhetlig sys­
tem. Det har flertallet, regjeringspartiene sammen med
Fremskrittspartiet, slått bena under, slik at dagens system
blir opprettholdt. Det betyr at fylkeskommunene blir
trukket for elever som går i private skoler. En skiller ikke
mellom elever med og uten rett. Alt blir trukket inn, og
så blir det fordelt ut. Så det er fylkeskommunen som be­
taler gildet. Og ikke nok med det: Fylkeskommunen må
betale det av midler som de ikke har fått fra staten, nett­
opp fordi dette ikke er lagt inn i rammetilskuddet. Det er
slike ting jeg hadde håpet at vi hadde greid å rydde opp i,
men som regjeringspartiene overhodet ikke er interessert
i å prøve å rydde opp i.
Presidenten: Det vert replikkordskifte.
Jan Olav Olsen (H) [12:41:55]: Det var mye i repre­
sentanten Reikvams innlegg som det kunne vært interes­
sant å utdype, og mye av det som han ikke sa, hadde også
vært interessant, men det sies i innstillingen.
Jeg vil gjerne konsentrere meg litt om dette med elev­
er uten rett. Ser ikke representanten Reikvam det som
viktig at de utdanningene som i stor grad nå har elever
uten rett som sine elever, fortsatt kan eksistere? Vi vet at
når det f.eks. gjelder gartnerutdanningen, er det 75 pst.
av gartnerne som utdannes på private skoler, og av disse
er nesten 70 pst. voksne elever uten rett. Skulle vi ha ført
videre det som -- slik vi kan tolke det -- står i proposisjo­
nen, nemlig at frittstående skoler ikke skal kunne ta opp
voksne elever uten rett, ville det betydd døden for skole­
ne. Det er kanskje ikke så viktig, men det ville vært dø­
den for den utdanningen som fører til at vi har kompeten­
te gartnere i Norge. Og det samme gjelder en rekke små
og verneverdige fag.
Rolf Reikvam (SV) [12:43:10]: Jeg kunne gjort dette
veldig enkelt og bare sendt spørsmålet videre til statsrå­
den, for statsråden foreslår nøyaktig det samme som SV
foreslår; at vi skal rydde opp i dette forholdet.
Det er jo litt interessant at Jan Olav Olsen spør meg,
når han egentlig kunne ha spurt sin egen statsråd om
statsråden tror at dette ville bety en ødeleggelse av en del
utdanningstilbud. Jeg tror ikke noe særlig på det.
Det ble gjort et poeng av dette med gartnerutdannin­
gen. Vi har vel én privat gartnerskole som tar opp elever
uten rett. Statstilskuddet til dem er på litt over 1 mill. kr.
Men det er fryktelig mange andre skoler som tar opp
elever uten rett, elever som har gjennomført den videre­
gående skole. Vi bruker over 100 mill. kr på eksempelvis
bibelskolene. Det går både på elever som ikke har rett, og
det går på skoler som ikke har paralleller i det offentlige.
Så vi bruker fryktelig mye offentlige penger som fylkes­
kommunene betaler, og det burde vi ha klart å rydde opp
i.
Arne Sortevik (FrP) [12:44:26]: Representanten
Rolf Reikvam pekte selv på at vi i den senere tid har fått
frem skillelinjene i skolepolitikken. I sitt program om ut­
danning heter det hos SV:
«SV vil i perioden arbeide for at private skoler i
størst mulig grad overtas av det offentlige.»
Hvorfor fremmer ikke SV forslag om dette i denne sa­
ken og i lignende saker? Er det slik at dette er en av de
programpostene hos SV som ikke er alvorlig ment?
Det er også slik at SV bruker som slagord for denne
stortingsperioden «folkemakt mot pengemakt». Men er

21. okt. -- Endringer i friskolelova
2004 11
det ikke nettopp folkemakt når elever og foreldre som
ønsker å velge skole, også får lov til det?
Rolf Reikvam (SV) [12:45:33]: Det er ikke slik at
alle formuleringene som vi har i vårt program, kan tas
opp som forslag i Stortinget. At jeg skulle fremme for­
slag her i Stortinget om at eksempelvis Nesodden kom­
mune skulle ta over Steinerskolen Nesodden, er en helt
uaktuell problemstilling, for dette ligger egentlig utenfor
Stortingets kompetanse. Det ligger masse formuleringer i
vårt program som ikke kan tas opp som konkrete forslag
i Stortinget.
Men jeg vet at det har vært diskusjoner mellom priva­
te skoler og kommuner for å se om det kunne være inter­
essant om dette kunne bli kommunale skoler. Jeg håper
at en del spennende private skoler -- som er pedagogiske
alternativ, og som har fått godkjenning som et pedago­
gisk alternativ -- kunne gå i en dialog med kommunene,
med sikte på sammenslåing, med sikte på at dette kunne
bli en del av det kommunale utdanningssystemet. En del
av Steinerskolene og en del andre pedagogiske alternativ
representerer spennende skoler -- det må det for all del
ikke være tvil om.
Arne Lyngstad (KrF) [12:47:03]: Representanten
Reikvam var veldig opptatt av at en skulle ha like defini­
sjoner og like forhold. Det er klart at det er et synspunkt
som jeg på mange måter kan dele, men jeg får problemer
ett sted. Det gjelder logikken omkring voksne uten rett.
Det er ingenting i lovverket som ville forby fylkene å gi
tilbud til voksne uten rett. Mens i Regjeringens forslag til
friskolelov ligger det faktisk et forbud. Men vi har sagt at
vi ønsker at de som har det i dag, skal få videreføre det,
ganske enkelt fordi de gir et godt tilbud. Dagens omfang
skal fortsette.
Hvis representanten Reikvam var opptatt av at det
skulle være likt, måtte han i opplæringsloven innføre et
forbud mot at fylkene skal gi tilbud til voksne uten rett.
Rolf Reikvam (SV) [12:48:23]: Det er en liten logisk
brist i det Arne Lyngstad tar opp. Poenget er følgende:
Som jeg sa i innledningen, kan vi godt diskutere om vi
skal utvide retten, på den måten at folk skal få en ny sjan­
se selv om de har fullført videregående skole -- det kan vi
godt diskutere. Hvis vi gjør det i det offentlige skolever­
ket, må vi selvsagt gjøre det samme her. Det har jeg ikke
noen problemer med å være med på.
Men det som faktisk er forholdet i dag, er at fylkes­
kommunene får finansiering, det er lagt inn i rammeover­
føringene til fylkeskommunene, til 16--19­åringene pluss
de andre som har rett, det er lagt inn i finansieringen. Det
er finansiering vi snakker om. At fylkeskommunene tar
opp elever fordi de tilfeldigvis har ledig plass og ellers
prøver å fylle opp, er bra, men det er ikke staten som fi­
nansierer det. Men i dette tilfellet er det staten som skal
finansiere det gjennom å trekke fylkeskommunene. Det
er det vi prøver å rydde opp i. Dette går på økonomi og
på finansiering av elever uten rett.
Presidenten: Replikkordskiftet er avslutta.
Arne Lyngstad (KrF) [12:49:56]: Først vil jeg takke
saksordføreren for en ryddig prosess i komitearbeidet.
Kristelig Folkeparti mener ansvaret for oppdragelse
og opplæring av barn ligger hos foreldrene. Dette gir for­
eldrene rett til å velge innholdet i oppdragelsen. Det er
statens oppgave å støtte foreldrene i dette arbeidet. Den­
ne tenkning om foreldreansvar og foreldrerett har vært
Kristelig Folkepartis utgangspunkt i utformingen av det
norske skolesystemet. I den offentlige skolen har samar­
beidet hjem­skole og en opplæring bygd på samfunnets
verdigrunnlag stått sentralt for oss. Samtidig har vi kjem­
pet for foreldrenes rett til å velge alternative skoler og for
at disse skolene skal få statlig finansiering for å gjøre for­
eldreretten reell for alle foreldre uavhengig av økonomisk
bakgrunn. Tenkningen om foreldreretten finner også
gjenklang i internasjonale konvensjoner. Kristelig Folke­
parti mener derfor det ikke er noen motsetning mellom å
arbeide for en sterk offentlig skole og å sikre foreldrene
rett til å velge en annen opplæring for sine barn, i tråd
med egne idealer. Vi ser denne retten som en viktig de­
mokratisk rett. Friskoleloven verner om minoritetenes
rettigheter og er derfor en demokratisering av skolen.
Odelstinget har tidligere vedtatt en friskolelov som
legger vekt på innhold og kvalitet ved godkjennelse av
grunnskoler. Dagens forslag til lov gjennomfører dette
også for videregående opplæring. Når Kristelig Folke­
parti støtter denne loven, er det i erkjennelse av at den
gamle tilnærming basert på formål viser seg vanskelig å
praktisere, spesielt begrepet ''faglig­pedagogisk alterna­
tiv''. Vi mener dessuten lovforslaget gir større rettssik­
kerhet og forutsigbarhet for foreldre og skoleeiere.
For Kristelig Folkeparti er det en historisk sammen­
heng mellom dagens vedtak og den første kampen for en
friskolelov. Det var bl.a. kampen for å gi statsstøtte til
flere landbruksskoler på 1950­tallet som ledet fram til en
tenkning om en egen friskolelov. Også i arbeidet med da­
gens lov har naturbruksskolene stilt oss overfor særskilte
utfordringer. Flere av disse skolene driver en virksomhet
som er svært spesialisert og i fremste rekke faglig sett.
For Kristelig Folkeparti er det viktig å ta vare på mang­
foldet i Friskole­Norge. I iveren etter å lage systemer og
sikre rettigheter står vi i fare for å ødelegge for utdan­
ningstilbud som det er bruk for i vårt samfunn, og som
fyller et behov. Det er derfor viktig at de som i dag gir
tilbud om opplæring, får lov til å fortsette med sin virk­
somhet. Vi tror mange av friskolene kan utvikle opplæ­
ringstilbud for nye utdanninger, mer tilpasset både den
enkelte elev og arbeidslivets behov. Jeg er derfor glad for
at også friskoleloven nå får en bestemmelse som åpner
for å drive forsøk av pedagogisk eller organisatorisk art.
Det er også viktig at friskolene får drive en virksom­
het som gir spennende og moderne læringsmiljø for opp­
læringen. Friskolene skal derfor kunne drive virksomhe­
ter som er knyttet til opplæringen, uten at man lager egne
rettssubjekter og unødvendig byråkrati. Dette gjelder
f.eks. Gjennestad med gartnerutdanning og Val videregå­
ende skole med fiskeoppdrett. Friskolenes formål er å gi

21. okt. -- Endringer i friskolelova 2004
12
opplæring, og statstilskuddet skal gå til dette formålet.
Det må kunne skje i et læringsmiljø som er moderne og
realistisk for vedkommende virksomhet.
Noen friskoler gir i dag tilbud til voksne elever som
ikke har rett til videregående opplæring. I Kristelig
Folkeparti ser vi behovet for en drøfting av voksnes opp­
læringsbehov sett i lys av endringene i arbeidslivet og
samfunnet. Regjeringen varslet i St.meld. nr. 30 for
2003­2004, Kultur for læring, en slik gjennomgang. Ut
fra dette er det rimelig at friskoler får fortsette å gi opp­
læring til voksne uten rett og motta tilskudd med ut­
gangspunkt i dagens elevomfang. Jeg er glad for at fler­
tallet går inn for et eget vedtak som tydeliggjør dette. Be­
grepet «godkjenning» i vedtaket forstår vi som utbetalt
tilskudd. Flere skoler vil dermed fortsette sin virksomhet,
bl.a. Aglo videregående skole i Stjørdal. Det er imidlertid
viktig å presisere at friskolene er pliktige til å prioritere
elever med rett til videregående opplæring framfor elever
uten rett.
I arbeidet med lovforslaget har det kommet opp en
diskusjon om grenseflatene mellom friskoleloven og fag­
skoleloven. Det er en samlet komite som ber departe­
mentet arbeide videre med dette og vurdere om all yrkes­
rettet utdanning utover videregående opplæring bør for­
ankres i fagskoleloven. Kristelig Folkeparti går inn i den­
ne debatten med sikte på å gi dagens skoler, som f.eks.
kunstskoler og bibelskoler, fortsatt økonomisk sikkerhet
for sin opplæring og å gjøre fagskolene i stand til å møte
utfordringene i et moderne arbeidsliv.
Med dette vil Kristelig Folkeparti stemme for innstil­
lingen til komiteen.
Presidenten: Det vert replikkordskifte.
Karita Bekkemellem Orheim (A) [12:54:45]:
Kristelig Folkeparti har tradisjonelt sett hatt et veldig
sterkt engasjement for den offentlige fellesskolen. Men
etter regjeringsdeltakelsen med Høyre denne gang må
jeg si at engasjementet og viljen til initiativ, som vi så
forrige periode, faktisk har forsvunnet litt.
Vi vet at Kristelig Folkeparti er for at vi skal ha spesi­
elle private skoler. Vi hørte òg at representanten Lyng­
stad i sitt innlegg veldig kraftig trakk fram foreldrenes
rett til å velge. Vi har de senere årene hatt eksempler på
en del ekstreme private skoler, som mange faktisk mener
har hatt en policy som har ført til at elevene på disse sko­
lene rett og slett har blitt diskriminert og oppdratt på en
måte som kan være uheldig på sikt.
Jeg har lyst til å spørre representanten Lyngstad: Ser
han ikke noen konsekvenser av et fullstendig frislipp?
Og mener han at denne valgfriheten på sikt ikke vil gå ut
over barna?
Arne Lyngstad (KrF) [12:56:11]: Representanten
Bekkemellem Orheim har rett i at Kristelig Folkeparti
har et sterkt engasjement for den offentlige skolen. Jeg
mener at vi har vist det i denne stortingsperioden også,
sist i stortingsmeldingen «Kultur for læring», som ble
lagt fram, og som jeg opplevde at Arbeiderpartiet ikke
hadde noen sterke innvendinger mot.
Kristelig Folkeparti har også vært en forkjemper for at
kommunene skal ha rammer slik at de kan opprettholde
skoler. Det vi ser av utviklingen nå, er at en del grende­
skoler klart har problemer. Det kan hende at det er noe i
lovgivningen som hindrer interkommunalt samarbeid om
skoletilbud, også på grunnskolenivå, i tillegg til, selvføl­
gelig, at det er stramme økonomiske rammer i kommune­
ne. Vi følger den situasjonen med årvåkenhet.
Jeg har tillit til at foreldrene har omsorg for sine barn
og ønsker det beste for barnas framtid, også når de velger
hvilke skoler barna skal gå på.
Rolf Reikvam (SV) [12:57:32]: Vi har blitt et mindre
homogent samfunn. Sekulariseringen har god fart, og vi
ser ulike religiøse grupperinger som ønsker å etablere
private skoler.
For en tid siden så jeg -- det var vel i en dansk avis -- at
10 pst. av de barna som var muslimer, gikk i private sko­
ler, etablert av de ulike moskeene. Hvis vi får en tilsva­
rende utvikling i Norge -- la oss reflektere litt rundt det,
og jeg vil her utfordre Kristelig Folkeparti -- ikke bare
når det gjelder muslimer, men andre religiøse grupperin­
ger også, er det da ønskelig med en utvikling der barn fra
ulike religiøse samfunn går på ulike skoler, altså at man
svekker det fellesskapet som den offentlige skolen er
som en møteplass der man utfordrer, osv. Er dette en ut­
vikling som bekymrer Kristelig Folkeparti, hvis det kom­
mer til å skje? -- jeg sier hvis. Kanskje Lyngstad vil re­
flektere litt rundt det.
Arne Lyngstad (KrF) [12:58:56]: Det er jo en spen­
nende utfordring som representanten Reikvam gir meg i
forhold til det flerkulturelle samfunnet og hvilke konse­
kvenser vi skal trekke av det.
Jeg tror at det da blir viktig med god kunnskap om
hverandres religion, livssyn, tradisjoner, historie­ og kul­
turbakgrunn. Den beste måten vi kan fremme respekt og
kunnskap på, er at disse får lov til å framstå med sin
egenart. Vi har i den offentlige skolen fremmet KRL­fa­
get. Jeg frykter ikke at livssynsskolene, de religiøse sko­
lene, skal ta dette mindre alvorlig enn det den offentlige
skolen gjør. Det som kan være en utfordring i det flerkul­
turelle samfunnet, er ikke de religiøse skolene, men det
er hvis det oppstår etniske skoler. Det er noe annet enn
religiøse skoler. Da må vi antakeligvis bruke andre virke­
midler for å hindre det enn å gå inn og lovregulere fram­
veksten av slike skoler. Det er ikke de religiøse skolene
som er trusselen, det er kanskje de etniske skolene.
Presidenten: Fleire har ikkje bedt om replikk.
Eli Sollied Øveraas (Sp) [13:00:26]: Regjeringa
foreslår i proposisjonen at private vidaregåande skular
skal godkjennast uavhengig av formål. Regjeringa argu­
menterer med at lovendringa vil føre til større valfridom
både for foreldre og elevar. Senterpartiet gjekk imot lov
om frittståande grunnskular i 2003 og går imot lovend­

21. okt. -- Endringer i friskolelova
2004 13
ringa som skal behandlast i dag. I respekt for elevar og
foreldre sin rett til å velje opplæringstilbod ut frå eiga
overtyding, ønskjer Senterpartiet å halde fast ved reglane
i privatskulelova når det gjeld vidaregåande opplæring
der nettopp kravet til formål er nedfelt. Vi meiner at for­
eldra sin rett vert tilfredsstillande vareteken i noverande
privatskulelov, og meiner at lova også er i samsvar med
Noregs plikter i forhold til internasjonale konvensjonar.
Senterpartiet meiner at fråsegn frå fylkeskommunen
skal tilleggjast avgjerande vekt ved søknad om etablering
av frittståande vidaregåande skular. Bakgrunnen for dette
er at det er fylkeskommunen som har det heilskaplege
ansvaret for skulestruktur, tilbod og planlegging av vida­
regåande opplæring. Etablering av private tilbod vil kun­
ne true eksistensen til andre vidaregåande skular.
Vi meiner vidare at private skuleeigarar har eit ansvar
for å gi elevane eit fullverdig opplæringstilbod, også
elevar som vel yrkesfagleg studieretning med læreplass
og fagbrev som sluttkompetanse. Det inneber etter vårt
syn at desse skulane også har ansvar for å skaffe lære­
plassar for elevane sine, slik fylkeskommunen har ansvar
for sine elevar.
Når det gjeld skulepengar, meiner Senterpartiet saman
med regjeringspartia at skulepengane ikkje skal utgjere
meir enn 15 pst. av tilskottsgrunnlaget, men opnar sam­
stundes for at det kan bli gitt søskenmoderasjon. Det
inneber at skulen samla sett ikkje kan ta inn meir enn
15 pst. av tilskottsgrunnlaget.
Regjeringa foreslår at private vidaregåande skular ik­
kje lenger skal få tilskott for vaksne elevar utan rett. Der­
som det forslaget hadde blitt vedteke, ville det fått store
konsekvensar for nokre skular og viktige fagmiljø. Eit
eksempel er Gjennestad Gartnerskole, som utdannar om
lag 50 pst. av gartnarane i landet. Eit anna er Tomb Jord­
bruksskole.
Vi synest det er bra at regjeringspartia går imot Regje­
ringa, og at dei saman med Senterpartiet og Framstegs­
partiet fremmar forslag om at frittståande vidaregåande
skular som i dag tek inn vaksne utan rett, framleis kan
gjere dette basert på elevtal for skuleåret 2004/2005.
Samstundes er Senterpartiet positiv til ein varsla gjen­
nomgang av vaksne sin rett til vidaregåande opplæring,
og ber departementet komme tilbake til Stortinget med ei
sak om dette.
G e i r ­ K e t i l H a n s e n hadde her gjeninntatt
presidentplassen.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Søren Fredrik Voie (H) [13:03:56]: I denne debat­
ten er det faktisk tendenser til at vi får fram noen ideolo­
giske skillelinjer. I denne sammenhengen er det jo litt in­
teressant å konstatere at Senterpartiet også i denne saken
plasserer seg godt på den sosialistiske side i nært samar­
beid, på de aller fleste områder, med sine nyvunne kame­
rater i Arbeiderpartiet og SV.
Senterpartiets representant presiserer her bl.a. at fyl­
keskommunens uttalelser skal tillegges avgjørende vekt
dersom etablering av private videregående skoletilbud
vil medføre negative konsekvenser for fylkeskommunen.
Altså: Hvis det medfører negative konsekvenser for fyl­
keskommunen, så skal det tillegges avgjørende vekt. Er
det slik at fylkeskommunen er viktigere for Senterpartiet
enn hensynet til den enkelte elev, foreldrenes og elevenes
frie valg og mulighetene til å velge det tilbud som elever
og foreldre synes er best?
Eli Sollied Øveraas (Sp) [13:05:16]: Først vil eg gi
uttrykk for at det er veldig interessant at ein representant
frå regjeringspartia viser interesse for og er veldig opp­
merksam på kva både Senterpartiet og andre parti gjer,
og at ein stadig peikar mot eit eventuelt samarbeid etter
neste val. Det tyder på at ein følgjer godt med, særleg i
forhold til ein politikk.
Dagens ordning er slik at det er fylkeskommunen som
har det heilskaplege ansvaret for tilbodet. Dersom vi får
ei utvikling der fylkeskommunen misser oversikta, kan
det igjen føre til eit redusert tilbod til elevane, og det er i
strid med vår intensjon om at elevane skal ha eit godt til­
bod, anten dei bor i eit fylke nord i landet eller sør i lan­
det. Stikkordet her er at det er fylkeskommunen som har
det overordna ansvaret for det vidaregåande skuletilbo­
det til barna våre.
Trine Skei Grande (V) [13:06:45]: Jeg ser at Senter­
partiet tar sjumilssteg for å finne litt grønnere gress på
rød side.
Når jeg drar rundt i landet og besøker skoler som vi
snakker om i denne saken, møter jeg mange aktive sen­
terpartipolitikere, mange politikere som er opptatt av små
skoler med små fagmiljø, små verneverdige fag og fag
som er nært knyttet opp mot bygdenæringen og fagmiljø­
et på små lokale plasser. Derfor er jeg glad for at Senter­
partiet i hvert fall har sett at dette er veldig viktig når det
gjelder de voksne søkerne.
Spørsmålet mitt til Senterpartiet er: Når Senterpartiet
skal i regjering sammen med SV og Arbeiderpartiet, og
de gjerne vil forandre denne loven, tror dere at Senterpar­
tiet får gjennomslag overfor SV og Arbeiderpartiet for at
disse skolene, disse fagmiljøene og disse lokalmiljøene
fortsatt skal leve videre?
Eli Sollied Øveraas (Sp) [13:07:47]: Igjen registre­
rer eg med interesse at det er representantar frå regje­
ringspartia som peikar på eit eventuelt regjeringssamar­
beid mellom Senterpartiet, Arbeidarpartiet og SV. Så vi­
ser representanten til ulikskapar mellom desse tre partia i
innstillinga og stiller eit retorisk spørsmål, om eg trur at
Senterpartiet vil få gjennomslag for dette. Både represen­
tanten Trine Skei Grande og andre som har erfaring med
regjeringssamarbeid, veit at vi ikkje går ut og proklame­
rer eit resultat før vi eventuelt har sett oss til forhand­
lingsbordet. Dersom vi kunne gå inn på ein del av det
Venstre sa i valkampen til inneverande stortingsperiode,
ville vi nok finne ei rekkje saker der vi ser at Venstre har
måtta setje seg saman med Høgre og Kristeleg Folkeparti
og forhandle fram eit resultat dei alle tre er einige i.

21. okt. -- Endringer i friskolelova 2004
14
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
Trine Skei Grande (V) [13:09:15]: Jeg vil først også
få takke saksordføreren for et veldig grundig arbeid. Sa­
ken her viser vel egentlig at det nå nærmer seg valg, og i
skolepolitikken er det jo bred enighet om det aller, aller
meste. Derfor blir det noen viktige symbolsaker igjen, og
dette er en av dem.
Ellers merker jeg meg at Arbeiderpartiet har et spe­
sielt syn på regjeringssamarbeid. Det går ut på at man
skal vinne over samarbeidspartner. Det er ikke det sam­
arbeidsklimaet vi har i denne regjeringa, men det gir
spennende perspektiv for regjeringsalternativet.
Denne debatten er egentlig en frihetsdebatt, en debatt
om retten til å velge, retten til å utvikle noe nytt, retten til
å være annerledes og retten til å bygge opp lokalsamfunn
på andre måter. Det lille mindretallet det snakkes om
som i dag går i private skoler, og som bruker den frihe­
ten, truer på ingen måte andres frihet.
Jeg har vært skolebyråd i Oslo, som er en av de kom­
munene som har flest private skoler. De private skolene
her beriker det offentlige. Oslo sparer faktisk penger på å
ha disse skolene, og Oslo får faktisk mer penger i overfø­
ringer fordi man har disse skolene.
Venstre kommer alltid til å være mest opptatt av den
offentlige skolen, og selvfølgelig ønsker vi også at man
skal få mest mulig penger til den offentlige skolen. Vi
husker at det også har vært opprør over kommuneøkono­
mien under andre regjeringer. Da Bekkemellem Orheim
var statsråd, var det opprør i Finnmark, ikke engang re­
gissert av noen av de andre partienes sentralstyrer.
Det er ingen motsetning mellom det å arbeide for en
sterk offentlig skole og det å sikre foreldres rett til å velge
en annen opplæring for sine barn i tråd med andre idealer.
Venstre har i behandlingen av denne loven vært særlig
opptatt av å sikre tilbudet til utdanning innenfor små og
verneverdige fag. For de frittstående skolene som tilbyr
en sånn utdanning, har det særlig vært viktig å sikre voks­
ne retten til å kunne tas opp som elever. Jeg er derfor vel­
dig glad for at et flertall i komiteen «ber Regjeringen leg­
ge til grunn at eksisterende frittstående videregående sko­
ler som etter sin godkjenning pr. 2004 kan ta inn voksne
søkere uten rett til videregående opplæring, fortsatt kan
gjøre dette». Det sikrer at vi i Norge fortsatt kan ha et sko­
letilbud på alt fra kostymesyere til buntmakere. Et Norge
blir kulturelt sett fattigere uten slike skoletilbud. For meg
var det en sterk opplevelse å besøke f.eks. treskjærermil­
jøet på Dovre, som nå har muligheten til å utvikle et fag­
miljø, utvikle kulturarbeidere, utvikle næring og utvikle
mange småbedrifter knyttet til sin skole.
Rolf Reikvam snakket om et bredt kunnskapssyn
-- bredt, men ikke lov til å velge. Retten, som vi også har
snakket om, utvikler seg mer og mer. Vi i Venstre var
skeptiske da retten ble innført, og nå ser vi at den retten
mer og mer utvikler seg til en ekskludering i stedet for en
sikring. Det er ikke opp til politikere bare å rydde, men
også å legge grunnlag for å skape. Her tror jeg at vi nå
klarer å lage en politikk som gir muligheter for å skape
også innenfor dette utdanningsopplegget.
Mange ser for seg friskoler som skoler med strenge
prester med lærpisk. De har ikke besøkt disse skolene
spesielt mye. Dette er sydende og levende fagmiljøer.
Det er kunstutdanning, det er småfag, og det er alle de
ting som gjør landet vårt rikere.
Statsråd Kristin Clemet [13:13:25]: I denne debat­
ten, som i andre, tilsvarende debatter, har det vært sagt at
nå blir det fritt frem for å etablere friskoler eller private
skoler. I den forbindelse kan det kanskje være grunn til å
minne om at det vi behandler i dag, er en tilskuddslov.
Det er fritt frem for å etablere private skoler i Norge. Det
skal svært lite til for å få godkjent etablering av privat­
skole. Men det er skoler som da må finansieres privat,
hvor man følgelig må ta meget høye skolepenger. Det vi
nå behandler, er spørsmålet om noen flere av disse skole­
ne skal få anledning til å få støtte på visse vilkår fra sta­
ten, slik at de kan ta lave skolepenger, og slik at disse
skolene kan bli tilgjengelige for alle.
Jeg legger også merke til at det tross alt var en mer
opphetet debatt da vi diskuterte den første revisjonen av
friskoleloven. Da ble det fremsatt en rekke skremmebil­
der om frislipp, om store klasseskiller i norsk skole, om
at det ville svekke den offentlige skolen. Den gangen
mente jeg det var grunnlag for et visst forsøk på realitets­
orientering, og jeg sa da at jeg mente at
«det er en prinsipielt viktig reform, men en reform
som neppe vil føre til at et stort antall foreldre vil vel­
ge en friskole for sine barn.»
Det mener jeg at jeg har fått rett i.
Det er prinsipielt viktig, ikke fordi vi begrunner det
slik Rolf Reikvam påstår, med økt konkurranse, men vi
begrunner det med tre--fire viktige ting:
For det første styrker dette de grunnleggende rettighe­
tene til å velge en alternativ skole for sine barn eller til å
velge det selv når man selv er blitt et eldre barn, og at det
å styrke denne respekten for mindretallet og ikke bare
den delen av mindretallet som har en velfylt lommebok,
er å demokratisere.
For det andre ønsker vi å styrke valgfriheten. Jeg er
enig med Ine Marie Eriksen i at det først og fremst dreier
seg om valgfriheten til å velge seg til noe, men jeg mener
at det er avgjørende viktig at det også er mulig i visse til­
feller å velge seg fra noe. Det kan være veldig viktig for
enkelte barn og for enkelte elever.
For det tredje ønsker vi et større mangfold av tilbudet,
og jeg må legge til at valgfrihet og mangfold tror jeg le­
der til økt kvalitet samlet sett for norsk skole.
Den fjerde begrunnelsen, som er mindre prinsipiell,
men veldig praktisk, er at vi forenkler praktiseringen av
loven, skaper større forutsigbarhet og rettssikkerhet, og
det har jo også et prinsipielt tilsnitt.
De viktigste grunnene til at vi ikke har fått -- eller ikke
får -- noe frislipp, slik sosialistene fremstiller det, er jo at
langt de fleste er fornøyd med den offentlige skolen i
Norge. Det håper jeg at stadig flere skal bli etter som vi
gjennomfører våre reformer i den offentlige skolen. For
det andre er det svært krevende å etablere friskoler --
strenge krav og hardt arbeid, og det ligger ikke noen øko­

21. okt. -- Endringer i friskolelova
2004 15
nomiske incentiver i vår lov i motsetning til f.eks. den
svenske. Derfor er det slik at det fortsatt bare er 1,9 pst.
av elevene som går i friskoler på grunnskolenivå og
4,7 pst. av elevene på videregående nivå. Hittil er det ti
nye skoler som er godkjent som ikke kunne ha vært god­
kjent etter den gamle privatskoleloven.
Det ble også sett spøkelser ved høylys dag når det
gjelder segregeringen som skulle komme som en følge
av friskoleloven. Det preger også innstillingen denne
gangen fra mindretallet, og jeg må si at det er et argu­
ment, hvis mindretallet hadde hatt rett, som jeg hadde
vært veldig opptatt av og bekymret for. Men det viser seg
heller ikke er tilfellet. Det har ikke skjedd. Det kan ikke
påvises, slik mindretallet påstår. For det første må det jo
sies at de store prestasjonsmessige forskjellene i norsk
skole eksisterer ikke mellom skoler, men innad i skolene
og innad i den enkelte klasse. Dessuten er det slik at den
sosiale og etniske segregeringen i norsk skole allerede er
sterk som følge av bostedssegregeringen, og da blir
spørsmålet om et antall friskoler eller fritt skolevalg øker
eller reduserer denne segregeringen. Det er ingen tegn til
at det øker segregeringen. Snarere kan det være slik at
den bidrar til å redusere den. Motivene hos foreldre som
velger friskolen for sine barn, er at de ønsker et mer hete­
rogent elevmiljø enn de ville få ved å gå på den ordinære
nærskolen.
Det er heller ingen økonomisk segregering i dette
friskolesystemet. Det er 2--3 pst. flere med høyere inn­
tekter i friskolen enn det er i den offentlige skolen, og det
er 2--3 pst. med lavere inntekter enn det er i den offentli­
ge skolen. Så hvis formålet for Fremskrittspartiet skulle
være å imøtekomme egne velgere her, gjør man faktisk
det, hvis det er sant det Rolf Reikvam sa, om at de har la­
vere inntekter enn andre og også lavere utdanningsnivå
enn andre.
Det tredje argumentet om at man stjeler midler fra
den offentlige skolen, er heller ikke riktig. Elevene tar
med seg en del av de midlene man bruker i den offentli­
ge skolen, og når midlene til friskolen øker, er jo det en
konsekvens av at utgiftene til den offentlige skolen har
økt. Det må jo også bety at private barnehager stjeler
midler fra de offentlige barnehagene. Man kunne spørre
SV: Har dere tenkt å overta eller kjøpe opp de private
barnehagene under det perspektivet at det er å stjele
midler fra de offentlige barnehagene? Slik er det selv­
følgelig ikke.
Alle snakker i dag om at vi trenger økt mangfold i den
norske skolen. Noen vil ha et statlig definert mangfold, et
mangfold som skal defineres ovenfra, der privat sektor
og det sivile samfunn nærmest betraktes som en avdeling
i staten. Vi ser det annerledes. Vi mener at de er likever­
dig aktører i det norske samfunn.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Sverre Myrli (A) [13:19:05]: Regjeringa prater
varmt om mangfold og om konkurranse mellom offentli­
ge og private skoler. Men er det ønsket om større mang­
fold som er drivkrafta bak forslaget til lovendring? I pro­
posisjonen sier Regjeringa at den gamle loven viser seg
vanskelig å håndheve:
«Med det mangfoldet som nå preger den offentlige
skolen, er begrepet «faglig­pedagogisk alternativ» blitt
svært vanskelig å definere.»
Jaså, det er et stort mangfold i den offentlige skolen i
dag. Altså står vi igjen med den samme gamle leksa om
at det er konkurranse som er begrunnelsen, og det er det
som er det overordnede uansett hvilket område vi snak­
ker om, kan det virke som.
Kan statsråden forklare, gjennom eksempler, helst,
hvordan konkurranse mellom offentlige og private skoler
fører til en kvalitetsheving av undervisninga?
Statsråd Kristin Clemet [13:20:13]: Jeg tror ikke
jeg har brukt ordet konkurranse en eneste gang. Jeg tror
ikke det står nevnt i proposisjonen en eneste gang. Jeg
tror jeg har hørt at representanten fra Fremskrittspartiet
brukte det uttrykket. Dette er jo bare et påfunn, noe
opposisjonen finner på.
Vi snakker om mangfold. Det er riktig, det ønsker vi
oss. Det er helt riktig at det er vanskelig å praktisere den
gamle loven. Montessori­pedagogikken i dag er til for­
veksling lik den pedagogikken som brukes i mange of­
fentlige skoler. Så en sosialistisk statsråd som ikke øns­
ket seg friskoler, kunne med den begrunnelsen nekte eta­
blering av en Montessori­skole. Derfor ønsker vi å endre
loven.
Når det er et stort mangfold i offentlig skoler, trenger
vi da noen private alternativer som kunne vise frem enda
større mangfold? Er det mulig? Ja, jeg tror faktisk ikke at
all skaperkraft sitter i staten og i offentlige kontorer. Jeg
tror det er noe skaperkraft også der ute blant folk flest.
Arne Sortevik (FrP) [13:21:14]: Når vi nå får rime­
lig fri adgang til etablering innenfor et nasjonalt godkjen­
ningssystem, er det også viktig at vi vekter inn betydelig
aktivitet på tilsynssiden. Det er viktig for Fremskrittspar­
tiet. Slipper vi opp i etableringen, vekter vi med tilsyn.
Det er også viktig -- og jeg håper derfor at statsråden
kan bekrefte det -- at man vil arbeide systematisk med ut­
vikling av forskrifter som er entydige og klargjørende
både for dem som skal etterleve forskriftene, og ikke
minst for dem som skal utøve tilsynet med at forskriftene
blir fulgt.
Når jeg peker på det, er det fordi vi har ferske tilfeller
i sektoren hvor man har tvist og uenighet om hvordan
man gjør noe så enkelt som å telle elever og registrere
elever, slik at man følger opp lovens intensjon og er på
riktig side når det gjelder å få de økonomiske midler som
følger med skolens virksomhet. Jeg vil gjerne be statsrå­
den bekrefte at dette vil man forsøke å klargjøre.
Statsråd Kristin Clemet [13:22:31]: Dette er viktig.
Regjeringen har jo gjennom denne friskolereformen sagt
at vi ønsker å legge økt vekt på innhold og kvalitet. Vi
ønsker også at alt skal foregå i ordnede former, at det
skal være mulig å føre tilsyn med det. Det er viktig av
hensyn til legitimiteten når det gjelder friskolene og

21. okt. -- Endringer i friskolelova
Trykt 10/11 2004
2004
16
friskoleloven og av hensyn til skolene selv, men det er
selvfølgelig også viktig fordi man forvalter offentlige
midler.
Det har sikkert vært registrert gjennom mediene at det
nå er enkelte som har vært gått nærmere etter i sømmene.
Det er vel første gangen det skjer, at en regjering gjør
det. Det betyr at vi legger vekt på det. De fleste tilfellene
som nå har vært omtalt i mediene som vanskelige tilfel­
ler, er tilfeller som har vært godkjent av tidligere regje­
ringer, spesielt av arbeiderpartistatsråder.
Rolf Reikvam (SV) [13:23:32]: Ordet «konkurran­
se» er ikke noe som vi har funnet på. Det er brukt i denne
debatten av første innleder som står bak dette forslaget,
som en begrunnelse for å gjøre det lettere å etablere pri­
vate skoler.
Så har jeg lyst til å ta fatt i noe som jeg har tatt opp
flere ganger før, nemlig det som gjelder finansiering og
trekk fra tilskuddet til fylkeskommunene, slik at det
egentlig er fylkeskommunene som betaler de private sko­
lene. Statsråden ble ikke overkjørt, det har hun understre­
ket, men hun fikk ikke gjennomslag for forslaget sitt, slik
som SV og Arbeiderpartiet hadde ønsket, for å få ryddet
opp i dette forholdet med rett/ikke rett.
I og med at statsråden ikke nådde fram, vil statsråden
da vurdere denne måten å finansiere på, om det er riktig å
trekke inn tilskudd fra fylkeskommunene for elever som
ikke har rett, fordi fylkeskommunen ikke har fått betaling
for disse elevene fra staten?
Statsråd Kristin Clemet [13:24:40]: Først til dette
med konkurranse: Så vidt jeg vet, var det representanten
Sortevik som talte først. Han er fra Fremskrittspartiet og
ikke medlem av Regjeringen, og så vidt jeg vet, har han
også et annet prinsipalt forslag.
Når det er sagt, synes jeg det er litt rart i en sak som
betegnes som stor, prinsipiell og ideologisk, at man vel­
ger å oppholde seg ved dette lille spørsmålet, om voksne
uten rett, i de fleste innleggene. Når det er gjort, er det
vel to grunner til det. Man ønsker å rydde opp i lovver­
ket, og det har jeg sympati for. Men dette er et eksempel
på at det ikke alltid er lett å tilpasse menneskene til syste­
met, at systemet av og til må tilpasse seg menneskene og
virkeligheten. Når det gjelder økonomien, kan jeg beroli­
ge Reikvam med at fylkene bare trekkes for veksten i
elevtall. Ettersom det flertallet går inn for her, er en opp­
rettholdelse av status, altså en opprettholdelse av kvantu­
met, antallet elever, vil ikke dette bli noen økonomisk
endring for fylkene. Det er altså status quo, og det er in­
gen revolusjon.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
Jan Olav Olsen (H) [13:25:48]: Ot.prp. nr. 64 og
innstillingen som vi behandler i dag, må glede alle som
er opptatt av kvalitet i skolen og av reell valgfrihet for
elever også i videregående opplæring. Vi får nå en lov
som gir samme muligheter i videregående opplæring
som i grunnskolen. Det har vært etterlyst av mange, ikke
minst av elever. Nå kommer det. Innhold og kvalitet skal
være godkjenningsgrunnlag uavhengig av formål. Det er
en fornuftig endring. Det vil helt klart åpne for et bredere
spekter, og det vil gi økt valgfrihet.
Lovforslaget er blitt godt mottatt i friskolekretser og
blant mange foreldre og elever, og det er gledelig at pro­
posisjonen i all hovedsak blir vedtatt i dag. For Høyre og
regjeringspartiene har det likevel vært nødvendig å presi­
sere noen punkter, og jeg skal få kommentere noen av
disse.
For det første -- igjen -- voksne elever uten rett: På
noen skoler og innenfor noen fag er det i dag i hovedsak
voksne elever uten rett. Det kunne være en reell fare for
at utdanningen innen noen viktige fagområder ikke ville
ha nok elever til å kunne fortsette virksomheten hvis ord­
lyden i proposisjonen ble tolket slik som den kunne leses,
nemlig at friskolene ikke kunne ta opp voksne uten rett.
Flertallet i komiteen legger til grunn at denne endringen
ikke skal gjelde eksisterende skoler som i dag etter sin
godkjenning kan ta inn voksne elever uten rett. Flertallet
legger også til grunn det faktiske antallet elever i innevæ­
rende skoleår. For Høyre har dette vært en viktig presise­
ring. Uten denne kunne gartnerutdanningen, bl.a. ved
Gjennestad Gartnerskole, ha stått i fare. Det samme gjel­
der utdanningen innenfor en del små og verneverdige
fag, som i hovedsak har elever i godt voksen alder. Be­
grensningen til dagens skoler og dagens elevtall må selv­
sagt ikke være til hinder for at andre skoler kan søke de­
partementet om dispensasjon fra den generelle regelen
hvis behovet kan dokumenteres.
Det er også gjort en endring i § 1­4 som gjelder adgang
for skolene til å drive annen virksomhet. Vi har ment at det
er viktig at skolene skal få adgang til å drive slik virksom­
het uten å måtte opprette et eget rettssubjekt. Det er selv­
sagt en forutsetning at denne «annen virksomhet» er nært
knyttet til skolevirksomheten, og at det er skolevirksomhe­
ten som utgjør den større del av den totale virksomheten.
Vi vet at for en del skoler er slik virksomhet -- det kan
være hagesenter, oppdrett, praksisopplæring og andre
ting -- en viktig del av det totale læringsmiljøet. Jeg vil tro
at dette er en viktig presisering i loven.
Flertallet har også gjennom en merknad funnet det
nødvendig å presisere paragrafene om skolepenger. Det
er en del skoler, bl.a. Montessoriskoler i Oslo­området,
som i dag har dispensasjon fra bestemmelsen om at sko­
lepengene ikke kan utgjøre mer enn 15 pst. av tilskudds­
grunnlaget, fordi det pedagogiske opplegget i seg selv er
fordyrende. Selv om disse skolene ikke har et motstykke
i tilsvarende offentlig skole i nærmiljøet, er det en selv­
følge at også disse skolene må kunne søke departementet
om dispensasjon fra bestemmelsen. Jeg oppfatter det som
selvsagt at disse skolene, som altså i dag har dispensa­
sjon, også vil få det når det nå søkes i henhold til denne
nye loven.
Arne Sortevik (FrP) [13:28:59]: Jeg vil gjenta at
dette er en viktig dag for elever og foreldre, når vi får
mer fri etablering innenfor et nasjonalt godkjenningssys­
tem gjennom hele grunnutdanningen.

Forhandlinger i Odelstinget nr. 2
21. okt. -- Endringer i friskolelova
O 2004--2005
2004 17
(Sortevik)
Norge kommer mer på linje med våre to skandinavis­
ke naboland, Sverige og Danmark. Ingenting derfra tyder
på at privat skoleetablering og elevers rett til fritt skole­
valg er politisk sterkt omstridt. Tvert imot, det synes å
være bred aksept fra mange ulike politiske hold i de to
nabolandene.
Jeg tar også med meg at når det gjelder fritt skolevalg
innenfor fylkesgrensene i Norge, er det heller ikke uenig­
het alle steder. Jeg mener å ha registrert at i Rogaland går
til og med Arbeiderpartiet inn for å opprettholde det frie
skolevalget i videregående skole. Det bør kanskje Arbei­
derpartiets fraksjon i denne komiteen studere litt nærme­
re.
Valgfrihet for elever medfører ikke masseflukt fra of­
fentlig skole. Valgfriheten er fortsatt en frihet med sterke
rammer og begrensninger. Det er Fremskrittspartiet lite
fornøyd med. Det er altså slik at man tar med seg 85 pst.
av det som ligger i offentlig skole, og 85 pst. er og blir
85 pst. -- det blir ikke mer. En rettferdig valgfrihet uten
konsekvenser for de gjenværende -- for det er jo det re­
presentantene fra partiene SV og Arbeiderpartiet synes å
være så opptatt av -- ville være å gjøre noe med ressurs­
fordelingen. Det ville være å feste ressursfordelingen til
den enkelte elev, slik at ikke valg av skole påvirker res­
sursfordelingen. Det har Fremskrittspartiet en modell for.
Vi har mange ganger i Stortinget foreslått at den statlige
finansiering for elever som skal gå i skole, følger eleven.
Men det har alle de andre partiene så langt avvist.
Hvilke alternativer som fremviser noen skiller, står vi
i igjen med i den politiske debatten? Vi står igjen med et
SV som tror de skal arbeide for at private skoler i størst
mulig grad overtas av det offentlige. Alt annet skal altså
vekk. Arbeiderpartiet vil ha den gamle privatskoleloven,
altså ingen penger. Det skal altså være mulig å velge seg
en privat skole, men man skal neimen ikke få med seg
noen offentlige penger på veien. Det er dette som står
igjen mot det alternativet som blir vedtatt her i dag, at det
blir mulig å etablere nye skoler som ikke er i offentlig
eie, så sant de kan dokumentere at de driver en kvalitets­
messig god undervisning og er blitt vurdert av vårt god­
kjenningsorgan.
En annen beskrivelse av alternativene fra de to oppo­
sisjonspartiene ville være ensretting. Ja, en ville faktisk
også kunne bruke uttrykket «forakt for elever og forel­
dre», som av og til fremviser større forventninger enn det
den offentlige skolen i nærheten er i stand til å imøte­
komme.
Søren Fredrik Voie (H) [13:32:09]: I forhold til svar
fra Karita Bekkemellem Orheim tidligere i debatten om
mulighetene til å gi avslag på søknader som ikke er i tråd
med norsk lovgivning, enten det gjelder likestillingslov,
grunnskolelov eller annen type lovgivning som Stortin­
get måtte ha vedtatt, føler jeg behov for å presisere at det
selvfølgelig er fullt mulig, og det skal også gjøres i hen­
hold til den loven som nå blir vedtatt. På det punktet
skjer det ingen endring. Men det som kanskje er nytt, er
at det kommer til å bli en annen praksis hvis denne regje­
ringen får lov til å fortsette med det nye systemet. I alle
de tilfellene som nå kommer opp, hvor det er grunnlag
for å stille betimelige spørsmål om måten en del skoler
driver på, både pedagogisk og til dels også økonomisk,
ser vi at de har fått godkjenning etter tidligere lovgivning
gitt av en arbeiderpartistatsråd.
Det ble også nevnt at det var en stor økning i tilskud­
dene til de private skolene. Alle disse økningene er en
konsekvens av stortingsvedtak, hvor Stortinget har ved­
tatt at de såkalte KOSTRA­tallene skal legges til grunn
når de private skolene får tilskuddene sine utbetalt. Når
det da er en økning i bruken av ressurser til den offentli­
ge delen av skolesystemet, som blir rapportert inn, vil det
også automatisk skje en tilskuddsøkning til det private
skolesystemet. Det ville også ha skjedd om det hadde
vært en arbeiderpartistatsråd.
Ellers synes jeg det er interessant at Arbeiderpartiet
ikke presiserte og svarte på spørsmålet fra Arne Lyng­
stad om at de, hvis så galt skulle skje at de kommer i re­
gjeringsposisjon en gang i framtiden, ville oppheve den
loven som i dag blir vedtatt. Det må enten bety at de ikke
vet hva de vil, eller at de argumenterer på én måte i dag
og har tenkt å gjøre noe helt annet i framtiden. Det synes
jeg både Stortinget og ikke minst de som er avhengige av
de vedtakene vi gjør her, har krav på å få vite. Jeg håper
Arbeiderpartiet er i stand til å presisere om de vil følge
de lovvedtak som Stortinget i dag gjør, også i framtiden,
eller om det vil bli noe av det første som blir endret.
Jeg har også lyst til å presisere, siden konkurransebe­
grepet har blitt dradd mye inn her, at begrunnelsen for
friskolene først og fremst er mangfold og valgfrihet. Det
er jo slik at når noen finner på noe nytt og gjør ting på en
ny og bedre måte, er det ofte til inspirasjon for andre. Av
og til skjer dette i det offentlige skoleverket -- til inspira­
sjon for de private, og av og til skjer det innovasjon, ny­
skaping, i det private systemet som også er til glede for
det offentlige skoleverket, slik at det blir bedre og kvali­
teten i skolene i sum blir større enn summen av to pluss
to er lik fire.
Karita Bekkemellem Orheim (A) [13:35:31]: Dette er
kun et kort svar til representanten Voie.
Siden han utfordret meg helt konkret om hva politik­
ken til en eventuelt ny regjering vil være på dette punk­
tet, kan jeg si at det ikke er jeg som skal stå for forhand­
lingene eller bli statsminister i den nye regjeringen. Voie
har god erfaring med hvordan dette foregår, siden han
selv har sittet og deltatt i det arbeidet. Men det jeg kan
forsikre representanten om, er at det skal komme veldig
klare svar på det spørsmålet fra de tre partiene, der alle
vil komme til å stå veldig klart sammen om den politik­
ken som blir ført.
Arbeiderpartiet har i denne debatten gitt et veldig klart
svar på hva som er vår holdning til denne saken. Vi står
på dagens lov. Vi sier også veldig klart at med den poli­
tikken og den utviklingen denne regjeringen står for, blir
det en utarming av den offentlige skolen, og vi ser en øk­
ning av budsjettene til den private skolen. Om Voie liker
det eller ikke, er det en økning på nesten 1 milliard kr i
2

21. okt. -- Endringer i friskolelova 2004
18
løpet av denne perioden, hvis dette budsjettet nå blir ved­
tatt, og det vil komme til å få noen konsekvenser som vi
selvfølgelig vil ta debatten om og ha muligheten til å
synliggjøre i mange ulike fora.
Arne Lyngstad (KrF) [13:37:03]: Det innlegget som
Karita Bekkemellem Orheim hadde nå, var på mange
måter veldig oppklarende i forhold til hva som er Arbei­
derpartiets holdning. Jeg kan ikke se det annerledes enn
at Arbeiderpartiet vil oppheve denne loven hvis de kom­
mer i regjeringsposisjon etter valget. Det forteller også
selvfølgelig at den friheten som tilligger foreldre som
ønsker å opprette et eget alternativ, vil Arbeiderpartiet
begrense i framtiden.
Jeg legger også merke til at representanten Bekkemel­
lem Orheim argumenterer med kostnader. Det er klart at
de kostnadene som friskolene får, gjenspeiler bare den
innsatsen som det offentlige bruker i fylkene og i kom­
munene. Det er en nær sammenheng her. Det er det som
er årsaken til økningen, og man får denne sammenlignin­
gen.
Jeg opplever det ikke slik at utfordringen for den of­
fentlige skolen er den økonomi som friskolen får. Det
som er utfordringen for offentlig sektor, er selvfølgelig
hvordan den klarer å finansiere velferdsgodene våre.
Derfor trenger vi -- jeg vil si det i og med at finansminis­
teren har kommet inn i salen -- å legge til rette for at det
er en verdiskaping i dette landet som kan finansiere of­
fentlig sektor. Det blir utfordringen vår framover, å tenke
litt mer makroøkonomi i stedet for bare å betrakte ett ka­
pittel i budsjettet.
Statsråd Kristin Clemet [13:39:03]: Jeg vil nødig
bidra til å forlenge debatten, men nå har representanten
Bekkemellem Orheim så mange ganger sagt at disse fri­
skolene bidrar til å utarme de offentlige skolene, at jeg
må gripe til ordet. Det er meget tilslørende, det som ble
sagt.
Så til utgiftsveksten i den offentlige skolen. De siste
tallene vi har å holde oss til, stammer fra 2003 og gjel­
der da utgiftsveksten fra 2002. Det er utgiftene pr. elev
man må se på. I grunnskolen økte utgiftene pr. elev i
denne perioden, dette året, fra 59 000 kr til ca.
63 500 kr. I videregående skole økte de fra ca.
80 000 kr til ca. 86 500 kr. Det gjaldt allmennfag. I
videregående på yrkesfag økte de fra 99 500 kr til vel
107 000 kr. Det er økningen i utgiftene pr. elev i den of­
fentlige skolen.
Det som skjer hvis en elev slutter i den offentlige sko­
len og begynner på en friskole, er at da tar denne eleven
med seg en liten del, 85 pst. av driftsutgiftene, over i fri­
skolen. Hvis det var slik sosialistene her fremstiller det,
skjønner jeg ikke hvordan man kan forsvare overhodet å
likebehandle private og offentlige barnehager. Det må da
bety at barna i de private barnehagene stjeler midler fra
barna som går i de offentlige barnehagene. Slik er det
selvfølgelig ikke. Når barnet eller eleven forsvinner, for­
svinner også utgiftene. Man tar altså bare med seg en del
av dette. Det som brukes på friskolene, er en konsekvens
av en regelstyrt ordning og en konsekvens av det som
skjer i den offentlige skolen, hvor utgiftene har økt.
For øvrig må jeg si -- det har jeg vel sagt før og tillater
meg å si igjen -- at Arbeiderpartiet har ikke akkurat impo­
nert med sin skolepolitikk i denne perioden. Det har vært
mye SFO og litt timer etter at Høyre på 1990­tallet har
kjempet for å øke timetallet.
Jeg hørte i dag at representanten Bekkemellem Or­
heim mente at Fremskrittspartiet var Regjeringens vik­
tigste støttespiller i skolepolitikken, og hun gav meg ros
fordi det er Høyres skolepolitikk som får gjennomslag i
Regjeringen. Det står i en viss kontrast til det den forrige
utdanningsministeren, Trond Giske, sa i en debatt med
meg i går eller forgårs. Etter at jeg hadde redegjort for
hele skolepolitikken til Regjeringen, sa han at han støttet
99 pst. av den, og at det skyldtes at Høyre ikke hadde fått
gjennomslag for sin skolepolitikk i Regjeringen. Den ene
prosenten som var igjen, tror jeg var ressursspørsmålet,
som representanten Bekkemellem Orheim bidrar til å
forvirre om her, og for øvrig disse friskolelovene. Vi må
vel tolke svaret til Bekkemellem Orheim her i sted slik at
man vil fjerne friskoleloven og gjeninnføre den gamle
privatskoleloven, hvilket er i samsvar med det opposisjo­
nen har sagt tidligere.
Søren Fredrik Voie (H) [13:41:47]: Jeg må få lov til
å forsikre representanten Bekkemellem Orheim om at fra
Høyres side er vi glad for den veksten som har skjedd i til­
skuddet til de private skolene. Det er et lite steg på veien
for å likestille private og offentlige skoler. Den samme
veksten i kostnader ville ha skjedd, slik statsråden rede­
gjorde for nå, om vi hadde hatt en annen statsråd, sågar ut­
gått fra Arbeiderpartiet, i regjeringskontorene.
Så vil jeg også få lov til å presisere at med kun 85 pst.
tilskudd til de private skolene må disse skolene selv sør­
ge for gjennom innsamlinger, gjennom bidrag fra forel­
dre, gjennom tilskudd fra annet hold, hvor de nå enn kan
hente pengene, å finansiere de øvrige 15 pst. Det medfø­
rer i sum at de pengene som blir til disposisjon for skole­
samfunnet som helhet, blir større. Det må man også ta
med når man diskuterer kostnadsaspektet for de private
og de offentlige skolene til sammen.
Rolf Reikvam (SV) [13:43:08]: Hva som vil skje
etter valget hvis vi får muligheten til å justere noe av det­
te, vet man foreløpig ikke. Vår stemmegivning blir slik at
vi stemmer for den gamle loven, altså dagens lov, fordi
vi rett og slett ikke har muligheten til å snekre et eget al­
ternativ. Det er en ganske komplisert prosess å snekre et
fullstendig alternativt lovforslag her på Stortinget. Vår
stemmegivning innebærer jo, i og med at vi stemmer mot
disse endringene, at vi da støtter dagens lovgivning.
Det er klart at når vi skal gå igjennom hele privatskole­
loven etter valget, blir det en diskusjon mellom dem som
da utgjør et eventuelt flertall etter valget. Så vi får se hva
det ender med. Jeg tror ikke det er mulig å komme noe
særlig lenger enn det. Men stemmegivningen her i dag
innebærer at vi står på dagens lovgivning, nettopp fordi det
ikke er praktisk mulig å gjøre det på noen andre måter.

21. okt. -- 1) Endring i lov om fagskoleutdanning
2) Endringer i folkehøyskoleloven
2004 19
Så har jeg lyst til å komme litt inn på kostnadene. Vi
bruker 2 milliarder kr, og 2 milliarder kr er ganske mye
på privatskoler. Det som er det alvorlige, er måten vi fi­
nansierer dette på, at vi trekker fra dem som har ansvaret
for de offentlige skolene, i dette tilfellet kommunene og
fylkeskommunene. Så kan man si at det trekket som blir
foretatt fra kommunene og fylkeskommunene, er noe la­
vere enn det privatskolene får, i og med at man opererer
med en lavere trekksats. Men problemet her er jo at mar­
ginalkostnadene er ulik gjennomsnittskostnadene ved å
drive en skole. Når et fylke -- la oss bruke Akershus fyl­
keskommune som eksempel -- blir trukket for et visst an­
tall elever, er det ikke marginalkostnadene for disse elev­
ene. Marginalkostnadene for disse elevene kunne kan­
skje vært null, sannsynligvis, nesten null iallfall, i og
med at de tilhørte en gruppe, og de ville ikke medføre
noen økning i antall ansatte lærere, i og med at dette for­
deler seg på mange skoler. Så de som kommer dårligst ut
med dette systemet, er de som disse pengene blir trukket
fra -- i dette tilfellet fylkeskommunen -- når vi snakker
om lov om videregående skoler.
Jeg er ikke sikker på om det er en optimal ressursut­
nyttelse sånn som vi nå gjør det, ved å trekke fra fylkes­
kommunenes utdanningssystem og legge det inn i et pri­
vat utdanningssystem. Jeg er altså ikke sikker på om vi
på den måten får en optimal ressursutnyttelse. Jeg føler
meg rimelig sikker på at vi ikke får det. Hvis vi bare gjør
økonomiske betraktninger, er jeg også ganske overbevist
om at dette ikke er noen særlig god måte å organisere
vårt utdanningssystem på.
Presidenten: Arne Sortevik har en taletid på inntil
3 minutter.
Arne Sortevik (FrP) [13:46:11]: Det må vel kanskje
være 1 minutt til en oppklaring, men la gå.
Nå har vi fra sistnevnte taler fått et slags svar fra en av
de erklærte regjeringspartnerne. Det svaret som represen­
tanten Bekkemellem Orheim ikke gav, var på sin måte
også et talende svar.
Det som fikk meg til å ta ordet, var de 85 pst. Prosent­
regning kan være vanskelig, men det er faktisk enda van­
skeligere å få 85 pst. til å bli mer enn 85 pst. Det er det
elever som velger seg vekk fra offentlig skole, tar med
seg. Det er også slik at etter den lovendringen vi hadde i
2003, er de 85 pst. festet til den kommunen hvor den
frittstående skolen ligger. Så det er en klar og tydelig
linking mellom ressursene. Men det blir fortsatt bare
85 pst. Hvis det er bekymringen til Arbeiderpartiet, bur­
de de jo være med på Fremskrittspartiets løsning, nemlig
å sørge for at alle elever får det samme beløpet uten at lo­
kalpolitikere på veien bruker pengene til en del andre
gode formål, eller at fylkespolitikere på veien bruker
pengene til andre formål de er opptatt av.
Hvis det var elevens og foreldrenes interesser Ar­
beiderpartiet virkelig var opptatt av, ville de velge en slik
finansieringsløsning, men det er ikke det Arbeiderpartiet
er opptatt av. De er opptatt av å ta vare på administrasjo­
nen og det politiske system, og de er opptatt av å sørge
for at færrest mulige elever skal gå i noe annet enn en
skole som det offentlige eier. Det er der skillelinjene går,
og den fremviste bekymringen for ressursene er en
skinnbekymring. De politiske skillelinjene går på helt
andre ting.
Presidenten: Karita Bekkemellem Orheim har hatt or­
det to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, be­
grenset til 1 minutt.
Karita Bekkemellem Orheim (A) [13:48:21]: Da
skal jeg prøve å være kort, av hensyn til tiden.
Først har jeg lyst til å si til representanten Voie som et
svar på det han spurte meg om, at én ting er det som Ar­
beiderpartiet hevder i denne salen, men jeg anbefaler at
man leser siste Kommunal Rapport, der det er mange
som reagerer og hevder nettopp det samme som Ar­
beiderpartiet gjør, selv om statsråden og Høyre har en an­
nen oppfatning.
Så til statsråden: Hun kan godt harselere med engasje­
mentet for skolefritidsordningen, for leirskoler og for re­
klame i skolebøkene hvis hun ønsker det. Men situasjo­
nen er jo faktisk den at Høyre ikke har lagt fram et eneste
budsjett med en utvidelse av skoledagen og det store løf­
tet for fellesskolen som vi har hørt om.
Så har vi behandlet St. meld. nr. 30 for 2003­2004, der
det ble et bredt flertall, men så langt har vi jo sett at pen­
gene har gått til helt andre ting enn den offentlige felles­
skolen. Når det gjelder barnehagene, er det en helt annen
situasjon, for det handler om å bygge opp et tilbud som
ikke har vært der til alle barna i Norge, og det er noe helt
annet enn skolesituasjonen i Norge.
Presidenten: Jan Olav Olsen har en taletid på inntil
3 minutter.
Jan Olav Olsen (H) [13:49:36]: Jeg skal bruke at­
skillig kortere tid.
Når Karita Bekkemellem Orheim sier at vi ikke har
lagt fram noe budsjett der vi har økt skoledagen, er det
positivt feil. I det første budsjettet som denne regjeringen
la fram, var det en økning på tre timer, og også i innevæ­
rende budsjett er det en økning av timetallet i skolen. Så
det er positivt feil når man sier at det ikke er kommet noe
forslag om økning av timetallet.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.
(Votering, se side 23)
Etter ønske fra kirke­, utdannings­ og forskningsko­
miteen vil presidenten foreslå at sakene nr. 2 og 3 be­
handles under ett.
-- Det anses vedtatt.
S a k n r . 2
Innstilling fra kirke­, utdannings­ og forskningskomi­
teen om lov om endring i lov 20. juni 2003 nr. 56 om fag­
skoleutdanning (Innst. O. nr. 2 (2004­2005), jf. Ot.prp.
nr. 84 (2003­2004))

21. okt. -- Bokføringsloven 2004
20
S a k n r . 3
Innstilling fra kirke­, utdannings­ og forskningskomi­
teen om lov om endringer i lov 6. desember 2002 nr. 72
om folkehøyskoler (Innst. O. nr. 3 (2004­2005), jf. Ot.prp.
nr. 85 (2003­2004))
Ursula Evje (FrP) [13:50:44]: De to sakene er det i
utgangspunktet meget stor enighet om, så det er ikke noe
behov for å bruke tid. Men det er ett uavklart, prinsipielt
meget viktig spørsmål i disse to sakene. Stortinget har
vedtatt at elever og studenter skal ha et godt arbeidsmiljø,
og at tilsynet skal utføres av et kompetent organ, nemlig
Arbeidstilsynet. Det betyr at når tilsynsorganet skal føre
tilsyn -- vi skal bruke kapittel 13 i arbeidsmiljøloven, som
omtales i saken -- vil § 83, som er bekreftet av statsråden i
brev til meg, komme til anvendelse. Denne § 83 sier:
«Nærmere regler om avgifter/gebyrer fastsettes av
Kongen. Avgiftene/gebyrene er tvangsgrunnlag for ut­
legg.»
Her er det vi får en prinsipielt viktig diskusjon. For
«tvangsgrunnlag» fører oss over i tvangsfullbyrdelseslo­
ven som i sin § 1­2 sier:
«Krav mot staten, fylkeskommuner, kommuner, in­
terkommunale selskaper, regionale helseforetak og
helseforetak.
Krav mot staten kan ikke tvangsfullbyrdes. Penge­
krav mot staten kan heller ikke sikres etter kapittel 14.
Pengekrav mot en kommune, fylkeskommune, et in­
terkommunalt selskap, regionalt helseforetak eller hel­
seforetak kan ikke tvangsfullbyrdes etter kapittel 7
eller sikres etter kapittel 14, jf. kommuneloven § 52».
Når denne § 83 kommer til anvendelse og vi skal ha et
utvidet tilsyn både med private og offentlige institusjo­
ner, kommer vi i den merkverdige situasjon at de private
institusjonene ligger åpne i forhold til tvangsfullbyrdel­
sesloven, mens de offentlige ikke gjør det. Likebehand­
lingen skaper en meget stor ulikhet, som faktisk kan være
et mye mer effektivt våpen for å kvitte seg med alle pri­
vate institusjoner enn det vi har brukt mye tid på å disku­
tere her i dag.
Jeg vil bare be statsråden i den anledning, i hvert fall
når det gjelder den universitets­ og høyskoleloven som vi
skal behandle senere, om å få klargjort dette spørsmålet
på en forsvarlig måte, slik at ikke det kuriøse skjer at en
Høyre­statsråd gir våpenet til å nedlegge alle private ut­
danningsinstitusjoner.
For øvrig vil Fremskrittspartiet forholde seg til de en­
stemmigheter som foreligger.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sakene
nr. 2 og 3.
(Votering, se sidene 29 og 30)
S a k n r . 4
Innstilling fra finanskomiteen om lov om bokføring
(bokføringsloven) (Innst. O. nr. 107 (2003­2004), jf.
Ot.prp. nr. 46 (2003­2004))
Presidenten: Etter ønske fra finanskomiteen vil presi­
denten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til
hver gruppe og 5 minutter til statsråden.
Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt an­
ledning til replikker etter de enkelte innlegg, og at de
som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte tale­
tid, får en taletid på inntil 3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Torbjørn Hansen (H) [13:54:41] (ordfører for saken):
Bokføring er en grunnleggende og viktig funksjon i
vårt økonomiske system, både for bedriftene, for bedrif­
tenes eiere, for investorer, kreditorer, ansatte og også for
offentlige myndigheter, særlig i forhold til skatte­ og av­
giftskontroll.
Bokføring danner grunnlaget for å lage årsregnskap,
ligningsoppgaver, næringsoppgaver og omsetningsopp­
gaver og er derfor av stor interesse for en lang rekke ek­
sterne kilder. Dette gjør at reglene for bokføring må sikre
en tilfredsstillende registrering og dokumentasjon av de
enkelte transaksjoner.
Samtidig er det ingen tvil om at arbeidet med bokfø­
ring er omfattende for landets tusenvis av bedrifter og
medfører kostnader både ved utarbeidelse og ved oppbe­
varing.
Departementet fremmer i proposisjonen forslag til en
egen lov om bokføring som erstatter kapittel 2 i regn­
skapsloven av 1998. Lovforslaget er basert på en utred­
ning fra Bokføringsutvalget. Bokføringsarbeidet i næ­
ringslivet er omfattende og av stor betydning for en lang
rekke instanser i samfunnet. En samlet finanskomite ser
derfor positivt på at det foreslås at man vedtar en egen
lov om det.
Det har vært mange innspill fra næringslivet i denne
saken, særlig knyttet til de betydelige kostnader ved opp­
bevaring av regnskapsinformasjon. Regjeringen har på
denne bakgrunn foreslått flere tiltak i loven som reduse­
rer kostnadene ved oppbevaring.
Loven medfører at det skilles mellom primær og se­
kundær regnskapsinformasjon. Mens primær regnskaps­
informasjon fortsatt vil ha en oppbevaringstid på ti år,
som i dag, vil sekundær regnskapsinformasjon kun måtte
oppbevares i tre år og seks måneder. Bokføringspliktige
kan også som hovedregel velge fritt oppbevaringsmedi­
um, herunder elektronisk oppbevaring. Dette gjør hver­
dagen enklere for mange bedrifter.
Komiteen understreker i merknadene til innstillingen
at nytteverdien av en oppbevaringstid på ti år bør vurde­
res opp mot de samlede samfunnsøkonomiske kostnader
ved en slik oppbevaringstid. Denne vurderingen må også
omfatte forholdet til skatte­ og ligningslovgivningen
samt straffebestemmelser og foreldelsestid. Komiteen
finner det naturlig at Regjeringen kommer tilbake til
Stortinget med en orientering om dette på egnet måte.
Komiteen mener også at dispensasjonsadgangen ved
forskrift eller enkeltvedtak fra bestemmelsene om oppbe­
varingssted, oppbevaringstid og elektronisk tilgjengelig­
het bør brukes aktivt, med utgangspunkt i en fortløpende
vurdering av samfunnsmessig kost­nytte.

21. okt. -- Bokføringsloven
2004 21
Bokføringsloven trer i kraft 1. januar 2005. Komiteen
viser til at nye regler vil kreve systemendringer i data­
applikasjoner og innretning av nye rutiner, investeringer
mv. hos den regnskapspliktige. Implementeringstiden
kan bli knapp for enkelte virksomheter, og komiteen ber
derfor Regjeringen sørge for at de gjeldende bokførings­
regler må kunne brukes i ett år parallelt med den nye
bokføringsloven. Dermed sikres en smidig overgang til
nytt regelverk.
Når det gjelder kravet fra enkelte hold om å unnta kas­
saruller fra oppbevaringsplikt i ti år, har flertallet ikke
gått inn på dette. Dokumentasjon av den enkelte transak­
sjon er faktisk grunnlaget for dokumentasjon av virk­
somhetenes omsetning og resultat og dermed en helt
sentral og viktig regnskapsinformasjon. Mulighetene for
elektronisk oppbevaring og dispensasjonsadgangen som
er gitt, vil imidlertid kunne bidra til at kostnadene ved
oppbevaring av denne type dokumentasjon ikke blir uri­
melig høye for næringslivet.
Både Regjeringen og finanskomiteen har lagt stor
vekt på balansen mellom nytteverdien av regnskapsinfor­
masjonen og kostnadene ved bokføring i næringslivet.
Bokføringsloven innebærer en klar forenkling og forbed­
ring for bedriftene og sikrer høy kvalitet på en sentral og
viktig informasjon om næringslivet i Norge.
På denne bakgrunn vil jeg anbefale innstillingen.
Heidi Grande Røys (SV) [13:58:35]: Saksordføra­
ren har gjort greie for innhaldet i saka og komiteens be­
handling av ho, så eg skal konsentrere meg om dei punk­
ta som har vore viktige for SV i saka.
Målsetjinga til bokføringslova er å sikre tilfredsstil­
lande registrering og dokumentasjon av dei enkelte trans­
aksjonar gjennom reknskapsåret, og med det sikre ulike
interessegrupper påliteleg informasjon som kan etterkon­
trollerast.
Bokføringsreglane er m.a. sentrale i styresmaktenes
skatte­ og avgiftskontroll, og bokføringa bør difor kunne
kontrollerast og verte kontrollert. I andre tilfelle kan det
vere trong for innsyn, t.d. ved bubehandling og ved etter­
forsking av økonomisk kriminalitet.
For SV er det difor viktig at desse reglane legg til rette
for innsyn og kontroll, og vi meiner at Regjeringa har ba­
lansert bra i avveginga mellom omsynet til å gi eksterne
grupper informasjon og høve til å førebyggje økonomisk
kriminalitet, opp mot dei plikter som vert pålagde den
enkelte bokføringsansvarlege og dei kostnader som kra­
vet til bokføring gir næringslivet.
Utgangspunktet til SV er at bokføringsreglane må
vere tydelege og strenge nok til å sikre oss gode reiska­
par til å hindre økonomisk kriminalitet, og difor er vi òg
positive til forslaget frå Regjeringa.
Vi registrerer at NHO og ein del andre har hatt inn­
vendingar mot forslaget, og då særleg punktet om oppbe­
varingstid på ti år for rekneskapsmateriale. Ein rekkje
høyringsinstansar har peika på at dette ikkje har vore til­
strekkeleg greidd ut, og dei meiner difor at det er naud­
synt å få ein nærare gjennomgang av nytta ved ei slik for­
lengd oppbevaringstid. SV forstår at lengre oppbeva­
ringstid kan vere ei utfordring for ein del næringsdrivan­
de, både når det gjeld administrasjon og lagringsplass. Vi
har difor støtta kravet om ein ny gjennomgang av dette
punktet -- det står heile komiteen bak, som saksordføra­
ren gjorde greie for, ved å be Regjeringa komme tilbake
til Stortinget med ei slik orientering. Vi vil likevel streke
under at vi er positive til eit regelverk som sikrar best
mogleg utgangspunkt for moglegheitene til å førebyggje
og avsløre økonomisk kriminalitet. Om ti års oppbeva­
ringstid styrkjer dette, vil forslaget stå seg, sjølv etter ein
slik gjennomgang.
Til slutt vil eg berre minne om, sidan komiteen er
midt i budsjettarbeidet, at det å sikre skatteetaten auka
ressursar til å føreta kontrollar er ei anna side av det vik­
tige arbeidet i kampen mot økonomisk kriminalitet. Vi i
SV har styrkt etaten i dei alternative budsjetta våre i
mange år, og då er det kanskje på tide å be andre parti
vurdere det same forslaget i tida som kjem.
Per Erik Monsen (FrP) [14:01:44]: Bokføringslo­
ven bygger på kontinuitet med tidligere regelverk. Lov­
forslaget er utformet i nært samarbeid med næringslivet
og i tilknytning til Norsk RegnskapsStiftelse. Slik sett
kan man si at man har fått en bokføringslov som regn­
skapsprofesjonen i stor grad har kvalitetssikret. Dette er
også viktig for en lov som berører så mange personer og
økonomiske enheter i Norge. Dette er en viktig lov for
bedriftenes interne kontroll, for regnskapsbrukere, for re­
visorstanden og for skatte­ og avgiftsmyndighetene. Lo­
ven er også viktig med sikte på å avdekke og bekjempe
økonomisk kriminalitet.
Resultatet av prosessen er blitt en lovtekst og en lov­
struktur der næringslivets behov for videreføring nok er
mer iøynefallende enn kontrollmyndighetenes behov,
men her spiller selvsagt forskriftene en viktig rolle. Videre­
føringen representerer kjente mekanismer og kjente kon­
trolltiltak.
Under behandlingen av bokføringsloven la Frem­
skrittspartiet vekt på følgende punkter:
-- kostnadsnivået hos næringsdrivende
-- evne til å tilrettelegge for tillitskapende kutymer i næ­
ringslivet
-- tilpasning til digitalisering
-- kontrollmuligheter
-- tilpasning internasjonalt
Jeg vil framheve et par områder hvor jeg mener man
kunne funnet bedre løsninger.
Flere av høringsinstansene tok til orde for redusert
oppbevaringsplikt, men dette ble ikke tatt til følge, bl.a.
fordi dette griper inn i både skatte­ og avgiftslovgivnin­
gen og mulighetene for etterkontroll. Fremskrittspartiet
ønsket en gjennomgang med sikte på å redusere oppbe­
varingsplikten ned mot seks til åtte år, men flertallet, be­
stående av regjeringspartiene, Arbeiderpartiet og SV, øns­
ket kun en vurdering og orientering fra Regjeringens si­
de. Fremskrittspartiet ønsker å prioritere og hensynta de
merkostnader og det merarbeid lang oppbevaringstid
innebærer for næringslivet. Oppbevaringsplikten er tyn­
gende for bedrifter generelt, og jeg tror ikke en reduksjon

21. okt. -- Bokføringsloven 2004
22
i antall år man lagrer opplysningene ville redusert kon­
trollmulighetene nevneverdig.
Et annet omdiskutert punkt er hvorvidt ulike spesifi­
kasjoner skal utarbeides løpende eller skal kunne utarbei­
des på forespørsel. Etter finanskomiteens behandling blir
utarbeidelse av slike spesifikasjoner en plikt. Vi ønsket
en valgadgang som gav den enkelte bedrift muligheten til
å velge den løsningen som passet best. For store bedrifter
vil det bli snakk om en så stor datamengde at ferdiglagde
pliktige spesifikasjoner vil bli uoversiktlige. Dette vil
dessuten være snakk om «døde» data, som en eventuell
kontrollinstans ikke kan sortere eller gjøre utvalg fra.
Derfor ville et skal­kunne­krav vært mer hensiktsmessig
for både bedriftene og kontrollmyndighetene og ved en
eventuell etterforskning.
Bokføring er et område der man framover vil møte be­
tydelige utfordringer ettersom stadig mer dokumentflyt
elektroniseres. Et fleksibelt regelverk er en forutsetning
for å holde tritt med utviklingen. Likevel synes jeg for­
skriftsadgangen ble noe vid. Jeg frykter at kost­nytte­be­
traktninger kan bli fullstendig tilsidesatt av skattemyn­
dighetenes kontrollbehov.
Til slutt vil jeg ta opp Fremskrittspartiets forslag i inn­
stillingen.
Presidenten: Representanten Per Erik Monsen har tatt
opp de forslag han refererte til.
Karin Galaaen (Sp) [14:05:47]: Bokføringsutvalget
har enstemmig bedt departementet om å utrede spørsmå­
let om oppbevaringstid for regnskapsmateriale. Denne
utredningen er ikke foretatt. Utvalget og samtlige hørings­
instanser har påpekt at en slik forenkling ville gitt store
fordeler og kostnadsbesparelser for næringslivet.
Uavhengig av om vi har fått denne utredningen vil
Senterpartiet foreslå at vi innfører fem års oppbevarings­
tid for primærmateriale, likevel slik at departementet ved
forskrift kan fastsette inntil ti års oppbevaringstid for be­
drifter og bransjer der det anses å være et særlig behov ut
fra kontrollhensyn. I Danmark har en praktisert fem års
oppbevaringstid i mange år. Kontrollmyndighetene satte
ikke fram noe ønske om forlengelse ved siste lovendring
i 1999.
Ved å sette ned oppbevaringstiden til fem år gjør en
alvor av ønsket fra næringslivet om forenklinger. Med
dette forslaget gjør en det enklere for det store flertallet
som driver lovlig og seriøst. En må heller skjerpe betin­
gelser og kontroll der det er mistanke om juks. Senterpar­
tiet har foreslått betydelig styrking av skatteetaten ved de
senere års budsjettbehandlinger, og vi mener at en slik
styrking ville gitt stor økonomisk gevinst for samfunnet.
Det ser ut til at en samlet komite vil gi dispensasjoner når
det gjelder oppbevaringstid. Hvorfor ikke da heller gå
inn for en endring fra ti til fem år?
Etter det vi har fått opplyst, er det veldig sjelden at en
går lenger tilbake enn fem år ved bokettersyn, og det er
sjelden at ulovligheter over lengre perioder enn fem år
gir seg utslag i den utmålte straff.
Jeg vil sette fram følgende forslag:
«Lov om bokføring § 13 andre ledd første punktum
skal lyde:
Regnskapsmateriale som nevnt i første ledd nr. 1 til
4 skal oppbevares i Norge i fem år etter regnskapsårets
slutt.»
Presidenten: Representanten Karin Galaaen har tatt
opp det forslaget hun refererte.
May Britt Vihovde (V) [14:08:12]: Forslaget til ny
bokføringslov er Venstre veldig fornøgd med. Vi har
vore opptekne av å få til ei monaleg forenkling for næ­
ringslivet, få redusert kostnadene for næringslivet, og det
har vi fått. Men likevel må ein ha to tankar i hovudet
samtidig og sjå dei forenklingane ein gjer, opp imot andre
lovvedtak knytte opp til det som fleire har vore inne på:
omsynet til økonomisk kriminalitet og det å kunna sjekka
f.eks. skatt, moms og andre ting.
Vi er veldig glade for at eit samla storting nå går inn
for å få dette vurdert skikkeleg, få vurdert alle desse lov­
vedtaka opp mot kvarandre. Eg reknar med at hovudmål­
setjinga først og fremst er forenkling og kostnadsreduk­
sjon for næringslivet, men òg å ta omsyn til at vi har ein
stadig aukande økonomisk kriminalitet, og sjå det i
samanheng. I motsetning til Framstegspartiet stoler fak­
tisk Venstre på Regjeringa, stoler på at ho gjer det som
Stortinget no ber ho om.
Så blir eg litt forundra over Senterpartiet, for i den
førre regjeringa som Venstre var med i, var Gudmund
Restad oppteken av ei monaleg innskjerping av tiårsre­
gelen, og han var ikkje til å rikka når deg galdt å gå len­
ger enn det. Så når Senterpartiet no går inn for fem år,
er eg veldig glad for at dei er på glid, og at vi då får ei
monaleg forenkling av rekneskapslova, slik at ein òg
kan få kostnadsreduksjon og forenkling for næringsli­
vet.
Torstein Rudihagen (A) [14:10:19]: Eg kan sikkert
stort sett vise til innlegget til saksordføraren, da Arbei­
darpartiet står i hop med regjeringspartia i denne innstil­
linga. Men at vi har funne i hop i innstillinga, er på grunn
av at innstillinga varetek nokre område på ein langt betre
måte enn det som var gjort i proposisjonen frå Regje­
ringa.
For det første er det eit pålegg om at Regjeringa vur­
derer nytteverdien av ei oppbevaringstid på ti år mot dei
samla samfunnsmessige kostnadene ved ei slik oppbeva­
ringstid, og at Stortinget blir orientert om denne vurde­
ringa.
Vidare bør høvet til dispensasjon frå vedtaket om opp­
bevaringstid og elektronisk tilgjengelegheit brukast ak­
tivt.
Det tredje punktet er at den så vidt vide forskriftskom­
petansen som her ligg, blir brukt varsamt, iallfall i for­
hold til å stille krav som ytterlegare aukar byrdene for
bedriftene, for næringslivet.
Til slutt, det fjerde punktet er at ein opnar for at gjel­
dande reglar kan nyttast parallelt med ny bokføringslov i
eitt år framover.

21. okt. -- Voteringer
2004 23
Eg ser det som sjølvsagt at Regjeringa følgjer opp
desse punkta.
Grunngivinga for ønsket om overgangsordning er at
det kostar, og at det tek tid å leggje om system og rutinar
for å tilfredsstille nye krav.
Dei andre punkta er sjølvsagt eit uttrykk for eit ønske
om å avgrense kostnad og arbeid -- i det heile ressursbru­
ken -- for næringslivet så mykje som mogleg. Når eg
seier «så mykje som mogleg», er det ut frå at ein ikkje på
nokon måte må ta frå skatte­ og likningsmyndigheitene
kontrollmoglegheiter og eventuelt heller ikkje politiet et­
terforskingsmoglegheiter. Derfor må ei vurdering nød­
vendigvis vege omsyna opp mot einannan, og må, som
òg andre har peikt på her, sjåast i samanheng med skatte­
og likningslovgiving, straffeføresegner og foreldingstid.
Så eg har ikkje problem med å sjå dei ulike omsyna som
Regjeringa her må ta med, og at det er vanskelege av­
vegingar som her må gjerast.
Statsråd Per­Kristian Foss [14:13:06]: Jeg er glad
for den brede enighet som er bak innstillingen om ny
bokføringslov. Det er en lov som forenkler. I tillegg til at
teknologien også i betydelig grad forenkles, gjør loven
også teknologien mulig. Men det er en lov som skal ta
ulike hensyn. Og når kontrollhensyn er fremhevet, er
ikke det bare av hensyn til statlige kontrollinstanser, men
det er også av hensyn til kunder, underleverandører og
andre som ønsker at regnskapet gir en korrekt innsikt.
Det har noe med risiko for mange små og mellomstore
virksomheter å gjøre at regnskapet skal være korrekt. Vi
har jo nok av saker som viser at det ikke alltid har vært
slik. Og det er altså private som også taper stort hvis ikke
regnskap og bokføring er korrekt. På dette området er
også de internasjonale bestemmelser i stadig økende
grad, ikke minst gjennom EU, forpliktende for oss, og
det er bra, for da er innsikten også til stede i forhold til
om man handler med utlandet og vice versa.
Jeg kan forsikre at vi vil følge opp de anmodninger
som komiteen har gitt, i tråd med enhver konstitusjonell
praksis. Den tilbakemelding man ønsker i forhold til opp­
bevaringstid, må selvfølgelig også ha et visst antall år
som basis. Og skal man veie kostnader og oppbevaring
mot andre hensyn, må man også ha en viss erfaring for
hva de kostnadene eventuelt utgjør. Jeg minner om at
kassarullenes tid snart er forbi. Man ser for seg vold­
somme mengder her i ti år i en dagligvarevirksomhet
f.eks., men det er nå ikke helt slik lenger. Dataen er litt
mer oversiktlig og er mindre plasskrevende. Så vi skal
følge dette opp og komme tilbake til Stortinget, som sagt.
Jeg kan også forsikre at forskrifter ikke skal utarbei­
des av underliggende etater, men av Finansdepartemen­
tet, hvor ulike interesser selvfølgelig skal avveies.
Jeg har lyst til å kommentere to konkrete forslag som
er tatt opp, fra partier som allerede har konkludert. Sær­
lig Senterpartiets merknader er underlige. Her gir man
altså departementet en fullmakt til å utpeke enkeltbran­
sjer der kontrollhensyn ikke er så viktig, iallfall skal opp­
bevaring bare skje i fem år. De bransjer som da måtte bli
igjen, må jo da være en slags kriminell utgave av enkelt­
bransjer og ­bedrifter. For å si det sånn: En sånn fullmakt
til å utpeke potensielle kjeltringer vil jeg ikke ha. Jeg und­
rer meg over at man vil gi en slik fullmakt til et departe­
ment uavhengig av regjering.
Fremskrittspartiet har også konkludert med at kassa­
ruller ikke er primærdokumentasjon. Det er også basert
på, må jeg si, mangel på innsikt. Den tidligere finansmi­
nister Gudmund Restad fra Senterpartiet hadde en viss
innsikt her -- jeg vil si en ganske betydelig innsikt -- som
tidligere lensmann. Jeg tror han hadde en viss erfaring
for faktisk å mene at kassaruller ikke var så dumt å kunne
bruke for å sjekke mulig økonomisk kriminalitet, enten
det var bedrageri i forhold til eier eller bedrageri i for­
hold til offentlig myndighet ved unndragelse av moms
f.eks. Så kassaruller -- ikke i ordets nødvendigvis boksta­
velige forstand, men som dokumentasjon på hva som er
slått inn på kassa -- er sannelig en primærdokumentasjon.
Jeg behøver ikke å bruke eksempler her, men for å si det
sånn: Fra en del av Oslos og andre byers og andre steders
utesteder, også kalt puber, er faktisk det å kunne sjekke
at det stemmer med telleapparatet på tapperiet en ganske
viktig måte å kontrollere det daglige på, enten det er i
forhold til eier, eller det er i forhold til offentlige myn­
digheter. Så denne type konklusjoner hvor man flytter
kassaruller fra primær­ til sekundærdokumentasjon, vil
jeg si faktisk svekker muligheten for samfunnsmessig
kontroll og for eierkontroll, hvilket for Fremskrittsparti­
et, antar jeg, er like viktig.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.
(Votering, se side 30)
Etter at det var ringt til votering i 5 minutter, uttalte
presidenten: Odelstinget skal da votere i sakene
nr. 1--4.
Votering i sak nr. 1
Presidenten: Under debatten er det satt fram ni for­
slag. Det er
-- forslag nr. 1, fra Karita Bekkemellem Orheim på veg­
ne av Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti
-- forslagene nr. 2--9, fra Arne Sortevik, på vegne av
Fremskrittspartiet og representanten Jan Simonsen
Forslag nr. 1, fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Ven­
streparti, lyder:
«Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med
forslag der videregående opplæring i friskoleloven de­
fineres på samme måte som i opplæringsloven.»
Forslag nr. 9, fra Fremskrittspartiet og representanten
Jan Simonsen, lyder:
«Stortinget ber Regjeringen utvide tilskuddsgrunn­
laget til frittstående skoler til også å omfatte kapitalut­
gifter fra og med skoleåret 2005/2006.»
Disse forslag blir i samsvar med forretningsordenens
§ 30 fjerde ledd å sende Stortinget.
Før vi går til votering over innstillingen, vil presiden­
ten gjøre oppmerksom på to rettelser: I ny § 1­5 skal «av­

21. okt. -- Voteringer 2004
24
vikt» rettes til «avvik», og i § 6 A­4 siste ledd skal «ka­
pitla 10A og 10B» rettes til «§ 54D».
Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slike
vedtak:
A .
L o v
om endringer i lov 4. juli 2003 nr. 84 om
frittståande skolar
I
I lov 4. juli 2003 nr. 84 om frittståande skolar (fri­
skolelova) blir det gjort følgende endringer:
Presidenten: Presidenten vil først la votere over for­
slagene nr. 2--8, fra Fremskrittspartiet og representanten
Jan Simonsen.
Forslag nr. 2 lyder:
«§ 2­1 andre ledd skal lyde:
Vertskommunen kan gi fråsegn før departementet
gjer vedtak i saka.
§ 2­2 andre ledd skal lyde:
Vertsfylket kan gi fråsegn før departementet gjer
vedtak i saka.»
Forslag nr. 3 lyder:
«§ 2­2 tredje ledd skal lyde:
Retten til godkjenning, jf. første og andre ledd,
gjeld også norske frittståande vidaregåande skolar i ut­
landet, internasjonale frittståande vidaregåande skolar
i Noreg og frittståande vidaregåande skolar oppretta
for funksjonshemma. Skolar oppretta for vaksne kan
etter søknad godkjennast særskilt etter ei samla vurde­
ring. Før ein internasjonal frittstående vidaregåande
skole, ein vidaregåande skole for funksjonshemma
eller skolar for vaksne blir godkjend, kan vertsfylket gi
fråsagn i saka.
§ 2­2 nytt femte ledd skal lyde:
Eksisterande skolar godkjende og drevne for vaksne
både med og utan rett kan oppretthaldast med tilskot ut
fra den godkjenninga dei har.
Nåværende femte, sjette og syvende ledd blir sjette,
syvende og nytt åttende ledd.
§ 3­1 andre ledd skal lyde:
Ved inntak til frittståande vidaregåande skolar skal
ungdom med rett til vidaregåande opplæring etter opp­
læringslova § 3­1 prioriterast føre vaksne søkjarar med
rett til vidaregåande opplæring etter opplæringslovas
§ 4­3. Vaksne utan rett til opplæring etter opplærings­
lova kan takast inn, men prioriterast etter vaksne med
rett til vidaregåande opplæring. Skolar for funksjons­
hemma og skolar godkjende for vaksne kan også ta inn
vaksne søkjarar utan rett. Den frittståande skolen skal
vurdere realkompetansen til ein vaksen søkjar før han
eller ho kan takast inn som elev. Den frittståande sko­
len skal også kunne delta i yrkesprøvingsarbeidet inna­
for dei studieretningane som skolen er godkjend for.
Norske frittståande vidaregåande skolar i utlandet kan
ikkje ta inn vaksne.»
Forslag nr. 4 lyder:
«§ 3­3 fjerde ledd skal lyde:
Opplæringsloven § 3­1 fjerde ledd om omval gjeld
tilsvarande for elevar i vidaregåande skolar som er
godkjende etter denne lova.»
Forslag nr. 5 lyder:
«§ 5­1 første ledd nytt andre og tredje punktum skal
lyde:
Styret er valt av eigaren, som fastset kor mange
medlemmer og varamedlemmer styret skal ha. Med
samtykke frå departementet kan to eller fleire skolar
har sams styre.
Nåværende andre punktum blir nytt fjerde punk­
tum.»
Forslag nr. 6 lyder:
«§ 6­2 tredje ledd nytt femte punktum skal lyde:
Det same gjeld for skolar som har eit anerkjent fag­
leg­pedagogisk alternativ med dokumenterte meir­
kostnader ut frå dette.
Nåværende femte punktum blir nytt sjette punk­
tum.»
Forslag nr. 7 lyder:
«I § 6­1 endres samtlige tilskuddssatser til frittstå­
ende grunnskoler fra 85 % til 100 %.
§ 6­3 andre ledd nr. 1 første punktum skal lyde:
For vidaregåande skolar som er godkjende etter § 2­
2, blir 100 % av dei utgiftene som kjem inn under til­
skotsgrunnlaget, dekte ved statstilskot.
§ 6A­8 første ledd første punktum skal lyde:
For skolar godkjende etter § 6A­1 blir 100 % av dei
driftsutgiftene som kjem inn under tilskotsgrunnlaget,
dekte ved statstilskot.»
Forslag nr. 8 lyder:
«§ 6A­3 nytt første og andre ledd skal lyde:
Skolane skal ha heile landet som inntaksområde. Dei
skal stå opne for dei som fyller vilkåra for inntak. Desse
vilkåra skal framgå av inntaksreglementet til skolen.
Andre vilkår for inntak enn dei som gjeld i offentlege vi­
daregåande skolar, kan setjast for å sikre at elevane kan
gjere seg nytte av den yrkesretta opplæringa skolen gir.
Skolane kan også ta inn vaksne søkjarar utan rett til
vidaregåande opplæring.
§ 6A­3 tredje ledd første punktum skal lyde:
Skolane skal ha eit inntaksreglement som viser vil­
kåra for inntak og prioriteringa av søkjarane, dersom
søkinga er større enn kapasiteten til skolen.»
V o t e r i n g :
Forslagene fra Fremskrittspartiet og representanten
Jan Simonsen ble med 59 mot 11 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 14.24.59)

21. okt. -- Voteringer
2004 25
Presidenten: Presidenten har forstått at Fremskritts­
partiet nå når deres egne forslag er falt, vil støtte innstil­
lingen subsidiært.
Videre var innstillet:
§ 1­4 nytt andre ledd skal lyde:
Departementet kan etter søknad gjere unntak frå
første ledd for verksemd som er nært knytta til skoleverk­
semda og som utgjer ein mindre del av den totale verk­
semda.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Videre var innstillet:
Ny § 1­5 Forsøksverksemd skal lyde:
Departementet kan etter søknad frå ein frittståande
skole gi løyve til at det blir gjort avvikt frå lova og for­
skriftene etter lova i samband med tidsavgrensa pedago­
giske eller organisatoriske forsøk.
Presidenten: Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstre­
parti har varslet at de vil stemme imot.
Presidenten minner om at «avvikt» er rettet til «av­
vik».
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling -- med den foretatte rettelse -- bi­
faltes med 42 mot 26 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 14.25.32)
Videre var innstillet:
§ 2­1 nytt sjette ledd skal lyde:
Departementet kan i forskrift fastsetje fristar i sam­
band med søknad om godkjenning av ein frittståande
grunnskole.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Videre var innstillet:
§ 2­2 skal lyde:
§ 2­2 Godkjenning av vidaregåande skolar
Frittståande vidaregåande skolar som oppfyller dei
krava som følgjer av lova, har rett til godkjenning og of­
fentlege tilskot.
Retten til godkjenning gjeld berre dersom etableringa
av skolen ikkje vil medføre vesentlege negative konse­
kvensar for vertsfylket. Vertsfylket skal gi fråsegn før de­
partementet gjer vedtak i saka.
Retten til godkjenning, jf. første og andre ledd, gjeld
ikkje norske frittståande vidaregåande skolar i utlandet,
internasjonale frittståande vidaregåande skolar i Noreg
og frittståande vidaregåande skolar oppretta for funk­
sjonshemma. Departementet kan likevel, etter ei samla
vurdering, godkjenne slike skolar. Før ein internasjonal
frittståande vidaregåande skole eller ein vidaregåande
skole for funksjonshemma blir godkjend, skal vertsfylket
gi fråsegn i saka.
Frittståande skolar som har til formål å gi vidare­
gåande yrkesretta opplæring som ikkje blir gitt ved vidare­
gåande offentlege skolar, kan godkjennast etter reglane i
kapittel 6A.
Skolen må være registrert i Einingsregisteret, jf. lov
3. juni 1994 nr. 15, eller i tilsvarande register.
For skolar som er godkjende etter lov 14. juni 1985
nr. 73 om tilskot til private grunnskular og private skular
som gjev vidaregåande opplæring, tek femte ledd til å
gjelde frå det tidspunktet departementet fastset.
Departementet kan i forskrift fastsetje fristar i sam­
band med søknad om godkjenning av ein frittståande vi­
daregåande skole.
Presidenten: Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstrepar­
ti og Senterpartiet har varslet at de går imot, med unntak
av siste ledd.
V o t e r i n g :
1. Komiteens innstilling til § 2­2 første til sjette ledd
bifaltes med 39 mot 30 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 14.26.05)
2. Komiteens innstilling til § 2­2 siste ledd bifaltes
enstemmig.
Videre var innstillet:
§ 2­3 skal lyde:
§ 2­3 Innhald og vurdering
Skolen skal drive verksemda si etter læreplanar god­
kjende av departementet. Det må gå fram av planen kva
slag vurderingsformer og dokumentasjon skolen skal
nytte. Frittståande skolar skal anten følgje den lærepla­
nen som gjeld for offentlege skolar, eller læreplanar som
på annan måte sikrar elevane jamgod opplæring, jf. opp­
læringslova § 2­1 første ledd og § 3­4 første ledd. Ellers
har skolen sin undervisningsfridom.
Departementet kan gi forskrifter om vurdering av
elevar, klage på vurdering, eksamen og dokumentasjon.
Presidenten: Her har Arbeiderpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Senterpartiet varslet at de går imot.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes med 39 mot 31 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 14.26.40)

21. okt. -- Voteringer 2004
26
Videre var innstillet:
§ 2­4 andre ledd skal lyde:
Opplæringslova kapittel 9A gjeld også for skolar god­
kjende etter lova her. Departementet er klageinstans.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Videre var innstillet:
§ 3­1 skal lyde:
§ 3­1 Inntak av elevar
Dei frittståande skolane skal ha heile landet som inn­
taksområde. Dei skal stå opne for alle som fyller vilkåra
for inntak i offentlege skolar. Dette gjeld òg norske sko­
lar i utlandet og internasjonale skolar i Noreg.
Ved inntak til frittståande vidaregåande skolar skal
ungdom med rett til vidaregåande opplæring etter opp­
læringslova § 3­1 prioriterast føre vaksne søkjarar med
rett til vidaregåande opplæring etter opplæringslova
§ 4A­3. Skolar for funksjonshemma kan også ta inn vaksne
søkjarar utan rett til vidaregåande opplæring. Heimfyl­
ket skal vurdere realkompetansen til ein vaksen søkjar
før han eller ho kan takast inn som elev ved ein frittstå­
ande vidaregåande skole. Norske frittståande vidare­
gåande skolar i utlandet kan ikkje ta inn vaksne.
Skolane skal ha eit inntaksreglement som viser priori­
teringa av søkjarar, dersom søkinga er større enn kapa­
siteten til skolen. Reglementet skal innehalde reglar for
prioritering ut frå saklege omsyn. Inntaksreglementet
skal liggje innanfor den avgrensinga som følgjer av førs­
te og andre ledd. Skolen avgjer i samsvar med reglemen­
tet kven av søkjarane som skal takast inn.
Melding om inntak av elevar i grunnskolar skal sen­
dast til heimkommunen til eleven. Melding om inntak til
vidaregåande skolar skal sendast til heimfylket til eleven.
Skolen skal melde frå til heimfylket om behovet for lære­
plass når eleven er teken inn på vidaregåande kurs I.
Departementet kan gi forskrifter om inntak av vaksne
søkjarar utan rett til vidaregåande opplæring og om inn­
tak av utanlandske søkjarar.
Ved avgjerd etter desse reglane gjeld forvaltningslo­
va. Avgjerd om inntak er enkeltvedtak, jf. forvaltningslo­
va § 2. Departementet er klageinstans.
Når det gjeld skolar for funksjonshemma, kan departe­
mentet gi dispensasjon frå reglane i andre ledd.
Presidenten: Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstre­
parti har varslet at de går mot femte ledd.
V o t e r i n g :
1. Komiteens innstilling til § 3­1 femte ledd bifaltes med
43 mot 27 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 14.27.10)
2. Komiteens innstilling til § 3­1 øvrige ledd bifaltes
enstemmig.
Videre var innstillet:
§ 3­2 andre ledd skal lyde:
Elevar i vidaregåande skolar som er godkjende etter
denne lova, nyttar retten sin til vidaregåande opplæring
etter opplæringslova § 3­1 og § 4A­3.
§ 3­6 femte ledd skal lyde:
Reglane i denne paragrafen gjeld ikkje opplæringstil­
bod som er spesielt organisert for vaksne.
§ 3­7 femte ledd skal lyde:
Reglane i denne paragrafen gjeld ikkje opplæringstil­
bod som er spesielt organisert for vaksne.
§ 4­2 endres slik:
§ 4­2 andre ledd blir § 6A­4 første ledd. Nåværende
tredje og fjerde ledd blir andre og tredje ledd.
§ 4­2 fjerde ledd siste punktum skal lyde:
Ved tilsetjing gjeld arbeidsmiljølova § 54D.
§ 4­4 endres slik:
Siste punktum blir § 6A­5.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Videre var innstillet:
§ 5­1 første ledd skal lyde:
Som øvste ansvarlege organ skal kvar skole ha eit sty­
re. Skolen sitt styre skal oppnemnast i samsvar med det
rettsgrunnlaget skolen blir driven etter. Rett til å vere til
stades på møte i styret, til å seie meininga si og få denne
tilført protokollen, har:
a) ein representant oppnemnd av vertskommunen når det
gjeld ein grunnskole, ein representant oppnemnd av
fylkeskommunen når det gjeld ein vidaregåande sko­
le,
b) ein representant for elevrådet ved skolar som har slikt
råd,
c) ein representant frå foreldrerådet ved skolar som har
slikt råd,
d) ein representant for undervisningspersonalet ved sko­
len,
e) ein representant for andre tilsette ved skolen,
f) dagleg leiar av skolen.
Presidenten: Her har Arbeiderpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Senterpartiet varslet at de går imot andre
punktum.

21. okt. -- Voteringer
2004 27
V o t e r i n g :
1. Komiteens innstilling til § 5­1 første ledd andre punk­
tum bifaltes med 40 mot 30 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 14.27.48)
2. Komiteens innstilling til § 5­1 første ledd øvrige punk­
tum bifaltes enstemmig.
Videre var innstillet:
§ 6­1 første ledd skal lyde:
Frittståande grunnskolar som er godkjende etter § 2­1
får offentleg tilskot etter reglane i denne paragrafen. Det­
te gjeld likevel ikkje skolar oppretta for funksjonshemma,
sjå § 6­6.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Videre var innstillet:
§ 6­2 tredje ledd skal lyde:
Skolar som tek imot offentlege tilskot som ikkje dek­
kjer alle driftsutgifter, kan krevje inn skolepengar. Styret
fastset storleiken på skolepengane. Skolepengane kan ut­
gjere inntil 15 % av det tilskotsgrunnlaget som Stortinget
fastset, jf. § 6­1, med eit beløp fastsett av departementet i
tillegg for dekning av utgifter til husleige/kapitalkostna­
der. Dersom skolen har driftsutgifter som svarer til ut­
giftsnivået ved ein tilsvarande offentleg skole i kommu­
nen det er naturleg å samanlikne seg med, men som ikkje
blir dekte av tilskotsgrunnlaget, kan styret søkje departe­
mentet om å få godkjent høgare skolepengar. Skolen kan
ikkje krevje noka form for betaling frå elevar eller for­
eldre utover det som følgjer av denne føresegna.
Presidenten: Her har Arbeiderpartiet Sosialistisk
Venstreparti og Senterpartiet varslet at de går mot fjerde
punktum.
V o t e r i n g :
1. Komiteens innstilling til § 6­2 tredje ledd fjerde punk­
tum bifaltes med 40 mot 30 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 14.28.21)
2. Komiteens innstilling til § 6­2 tredje ledd øvrige punk­
tum bifaltes enstemmig.
Videre var innstillet:
§ 6­3 skal lyde:
Offentleg tilskot til frittståande vidaregåande skolar
som er godkjende etter § 2­2, får offentleg tilskot etter reg­
lane i denne paragrafen. Dette gjeld likevel ikkje skolar
oppretta for funksjonshemma, sjå § 6­6.
1. For vidaregåande skolar som er godkjende etter § 2­2,
blir 85 % av dei utgiftene som kjem inn under tilskots­
grunnlaget, dekte ved statstilskot. Tilskotet blir rekna
ut frå ein normalsats. Ved utrekninga av normalsatsen
skal dei gjennomsnittlege utgiftene i den offentlege
vidaregåande skolen leggjast til grunn.
2. Godkjende norske vidaregåande skolar i utlandet får
statstilskot med 85 % av ein normalsats pr. elev. Ved
utrekninga av normalsatsen skal dei gjennomsnittlege
utgiftene i den offentlege vidaregåande skolen leg­
gjast til grunn.
Departementet kan gi forskrifter.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Videre var innstillet:
§ 6­4 tredje ledd skal lyde:
Skolar som tek imot offentlege tilskot som ikkje dekk­
jer alle driftsutgifter, kan krevje inn skolepengar. Styret
fastset storleiken på skolepengane. Skolepengane kan ut­
gjere inntil 15 % av det tilskotsgrunnlaget som Stortinget
fastset, jf. § 6­3, med eit beløp fastsett av departementet i
tillegg for dekning av utgifter til husleige/kapitalkostna­
der. Dersom skolen har driftsutgifter som svarer til ut­
giftsnivået ved ein tilsvarande offentleg skole det er na­
turleg å samanlikne seg med, men som ikkje blir dekte av
tilskotsgrunnlaget, kan styret søkje departementet om å
få godkjent høgare skolepengar.
Presidenten: Her har Arbeiderpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Senterpartiet varslet at de går mot fjerde
punktum.
V o t e r i n g :
1. Komiteens innstilling til § 6­4 tredje ledd første, andre
og tredje punktum bifaltes enstemmig.
2. Komiteens innstilling til § 6­4 tredje ledd fjerde punk­
tum bifaltes med 40 mot 30 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 14.29.00)
Videre var innstillet:
Nytt kapittel 6A skal lyde:
Kapittel 6A. Vidaregåande skolar som gir yrkesretta opp­
læring som ikkje blir gitt ved vidaregåande
offentlege skolar
§ 6A­1Godkjenning av skolar som gir yrkesretta opplæ­
ring som ikkje blir gitt ved vidaregåande offentlege
skolar
Departementet kan etter ei samla vurdering godkjen­
ne vidaregåande skolar i Noreg som har til føremål å gi
yrkesretta opplæring som ikkje blir gitt ved vidaregåan­
de offentlege skolar. For skolar godkjende etter paragra­
fen her, gjeld reglane i dette kapitlet.
Departementet kan i forskrift fastsetje fristar i sam­
band med søknad om godkjenning av ein skole etter reg­
lane i denne paragrafen.

21. okt. -- Voteringer 2004
28
§ 6A­2 Innhald og vurdering
Skolen skal drive verksemda si etter læreplanar god­
kjende av departementet. Det må gå fram av planane kva
slag vurderingsformer og dokumentasjon skolen skal
nytte. Skolen skal ha læreplanar som er på nivå med pla­
nar for offentleg vidaregåande opplæring.
Departementet kan gi forskrifter om vurdering av
elevar, klage på vurdering, eksamen og dokumentasjon.
§ 6A­3 Inntak av elevar
Skolane skal ha heile landet som inntaksområde. Dei
skal stå opne for alle som fyller vilkåra for inntak i of­
fentlege skolar.
Ved inntak skal ungdom med rett til vidaregåande
opplæring etter opplæringslova § 3­1 prioriterast føre
vaksne søkjarar med rett til vidaregåande opplæring
etter opplæringslova § 4A­3. Skolane kan også ta inn
vaksne søkjarar utan rett til vidaregåande opplæring.
Skolane skal ha eit inntaksreglement som viser priori­
teringa av søkjarar, dersom søkinga er større enn kapa­
siteten til skolen. Reglementet skal innehalde reglar for
prioritering ut frå saklege omsyn. Inntaksreglementet
skal liggje innanfor den avgrensinga som følgjer av første
og andre ledd. Skolen avgjer i samsvar med reglementet
kven av søkjarane som skal takast inn.
Departementet kan gi forskrifter om inntak av utan­
landske søkjarar.
Ved avgjerd etter desse reglane gjeld forvaltnings­
lova. Avgjerd om inntak er enkeltvedtak, jf. forvaltnings­
lova § 2. Departementet er klageinstans.
Når det gjeld skolar for funksjonshemma, kan depar­
tementet gi dispensasjon frå reglane i andre ledd.
§ 6A­4 Kompetansekrav til undervisningspersonalet
For undervisningspersonalet ved skolar godkjende
etter § 6A­1, fastset styret krav til kompetanse, dersom
departementet i det einskilde tilfellet ikkje har fastsett
noko anna.
Dersom det ikkje er søkjarar som fyller kompetanse­
krava etter første ledd, kan andre tilsetjast mellombels.
Med mindre det er avtalt ein kortare tilsetjingsperiode,
skal tilsetjinga vare til og med 31. juli.
Ved tilsetjing gjeld arbeidsmiljølova kapitla 10A og
10B.
§ 6A­5 Lønns­ og arbeidsvilkår
Ved skolar godkjende etter § 6A­1 fastset styret lønns­
og arbeidsvilkåra.
§ 6A­6 Bortvising
Skolen kan fastsetje i ordensreglementet at elevar som
alvorleg eller fleire gonger bryt reglementet, kan visast
bort frå undervisninga. Elevar kan visast bort i inntil fem
dagar. Den daglege leiaren av skolen vedtek sjølv bort­
vising etter å ha rådført seg med lærarane til eleven.
Når ein elev vedvarande har vist ei framferd som i al­
vorleg grad går ut over orden og arbeidsro på skolen,
eller når ein elev alvorleg forsømmer pliktene sine, kan
eleven etter vedtak av styret visast bort frå resten av det
kurset eleven er teken inn på.
Manglande betaling av skolepengar kan føre til bort­
vising.
Før det blir gjort vedtak om bortvising, skal skolen
vurdere andre hjelpe­ eller refsingstiltak.
Ved avgjerd etter desse reglane gjeld forvaltnings­
lova. Avgjerd om bortvising er enkeltvedtak, jf. forvalt­
ningslova § 2. Departementet er klageinstans.
§ 6A­7 Andre føresegner
For skolar som er godkjende etter § 6A­1 gjeld
§ 1­1 om formålet med lova
§ 1­2 om verkeområdet
§ 1­4 om verksemda til skolen
§ 2­2 femte og sjette ledd om registrering i Einings­
registeret
§ 2­4 om undervisningsrom, utstyr og skolemiljø
§ 3­3 tredje ledd om skolegangen, jf. § 6A­6
§ 3­4 om tilpassa opplæring
§ 3­8 om om helsetilsyn
§ 3­9 om ordensreglement og liknande
§ 3­11 om rådgiving
§ 4­1 om leiing
§ 5­1 om styret, med unntak av bokstavane a) og c)
§ 5­2 om styret sine oppgåver, med unntak av bok­
stavane a) og e)
§ 5­3 om elevråd, med unntak av første ledd første
punktum
§ 7­1 om budsjett, rekneskap og revisjon
§ 7­2 om tilsyn m.m.
§ 7­3 om teieplikt
§ 7­4 om opplysningsplikt til barneverntenesta
§ 7­5 om opplysningsplikt til sosialtenesta
§ 6A­8 Offentleg tilskot
For skolar godkjende etter § 6A­1 blir 75 % av dei
driftsutgiftene som kjem inn under tilskotsgrunnlaget,
dekte ved statstilskot. Tilskotet blir rekna ut frå ein nor­
malsats. Føresetnaden er at elevane får undervisning
som minst svarer til eit halvt skoleår. Skolar for funk­
sjonshemma får tilskot etter § 6­6.
Skolar som tek imot offentlege tilskot som ikkje dek­
kjer alle driftsutgifter, kan krevje inn skolepengar. Styret
fastset storleiken på skolepengane. Skolepengane kan ut­
gjere inntil 25 % av det tilskotsgrunnlaget som Stortinget
fastset, jf. § 6­3, med eit beløp fastsett av departementet i
tillegg for dekning av utgifter til husleige/kapitalkostna­
der. Styret kan søkje departementet om å få godkjend
høgare skolepengar dersom skolen har driftsutgifter som
ikkje blir dekte av tilskotsgrunnlaget.
Departementet kan i forskrift gi nærmare reglar om
offentleg tilskot.
Presidenten: Her har Arbeiderpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Senterpartiet varslet at de går imot.
Presidenten minner om at den refererte rettelse i § 6A­4
siste ledd, hvor det istedenfor «kapitla 10A og 10B» skal
stå «§ 54D».

21. okt. -- Voteringer
2004 29
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling -- med den foretatte rettelse -- bi­
faltes med 39 mot 30 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 14.29.21)
Videre var innstillet:
II
Denne loven trer i kraft 1. desember 2004.
Presidenten: Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstrepar­
ti og Senterpartiet har varslet at de går imot.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes med 40 mot 29 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 14.29.42)
Videre var innstillet:
III
Departementet kan i forskrift fastsette overgangs­
regler for skoler som allerede er godkjent.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og lo­
ven i sin helhet.
Presidenten har forstått at Arbeiderpartiet, SV og
Senterpartiet vil stemme imot.
V o t e r i n g :
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes med 40
mot 30 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 14.30.09)
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Videre var innstillet:
B .
Stortinget ber Regjeringen legge til grunn at eksiste­
rende frittstående videregående skoler som etter sin god­
kjenning pr. 2004 kan ta inn voksne søkere uten rett til
videregående opplæring, fortsatt kan gjøre dette. Det fak­
tiske antallet voksne elever uten rett skoleåret 2004/2005
legges til grunn for inntak og tilskudd.
Presidenten: Komiteens innstilling til B blir i samsvar
med forretningsordenens § 30 fjerde ledd å sende Stortin­
get.
Votering i sak nr. 2
Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt
vedtak til
l o v
om endring i lov 20. juni 2003 nr. 56 om
fagskoleutdanning
I
I lov 20. juni 2003 nr. 56 om fagskoleutdanning gjøres
følgende endring:
Ny § 4a skal lyde:
§ 4a. Læringsmiljø
Styret har det overordnede ansvar for studentenes læ­
ringsmiljø. Styret skal, i samarbeid med studentorgan
dersom et slikt er opprettet i samsvar med § 4, legge for­
holdene til rette for et godt studiemiljø og arbeide for å
bedre studentvelferden på lærestedet.
Styret har ansvar for at læringsmiljøet på institusjo­
nen, herunder det fysiske og psykiske arbeidsmiljø, er
fullt forsvarlig ut fra en samlet vurdering av hensynet til
studentenes helse, sikkerhet og velferd. I utformingen av
det fysiske arbeidsmiljøet skal det, så langt det er mulig
og rimelig, sørges for
a. at lokaler, adkomstveier, trapper mv. er dimensjonert
og innredet for den virksomhet som drives;
b. at lokalene har gode lys­ og lydforhold og forsvarlig
inneklima og luftkvalitet;
c. at lokalene blir vedlikeholdt og er rene og ryddige;
d. at lokalene er innredet slik at uheldige fysiske belast­
ninger for studentene unngås;
e. at virksomheten er planlagt slik at skader og ulykker
forebygges;
f. at tekniske innretninger og utstyr er forsynt med verne­
innretninger og blir vedlikeholdt slik at studentene er
vernet mot skader på liv og helse;
g. at lokaler, adkomstveier, sanitæranlegg og tekniske
innretninger er utformet på en slik måte at funksjons­
hemmede kan studere ved institusjonen;
h. at læringsmiljøet er innrettet for studenter av begge
kjønn;
i. at læringsmiljøet er utformet etter prinsippet om uni­
versell utforming.
Departementet kan gi nærmere forskrift om krav til
læringsmiljøet.
Tilbyder av fagskoleutdanning skal, så langt det er
mulig og rimelig, legge studiesituasjonen til rette for stu­
denter med særskilte behov. Tilretteleggingen må ikke
føre til en reduksjon av de faglige krav som stilles ved det
enkelte studium.
Arbeidstilsynet fører tilsyn med at kravene i annet
ledd overholdes. Arbeidsmiljøloven kapittel XIII om til­
syn og tvangsmidler mv. gjelder tilsvarende så langt det
passer. Departementet kan gi nærmere forskrift om tilsyn
med læringsmiljøet.

21. okt. -- Voteringer 2004
30
II
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og lo­
ven i sin helhet.
V o t e r i n g :
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstem­
mig.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Votering i sak nr. 3
Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt
vedtak til
l o v
om endringer i lov 6. desember 2002 nr. 72 om
folkehøyskoler
I
I lov 6. desember 2002 nr. 72 om folkehøyskoler gjø­
res følgende endringer:
Ny § 5a skal lyde:
§ 5a. Læringsmiljø
Styret har det overordnede ansvar for elevenes læ­
ringsmiljø. Skolen skal, i samarbeid med elevrådet, legge
forholdene til rette for et godt læringsmiljø og arbeide
for å bedre velferden på lærestedet. Skolen skal, så langt
det er mulig og rimelig, legge læringsmiljøet til rette for
elever med særskilte behov.
Styret har ansvar for at læringsmiljøet på skolen, her­
under det fysiske og psykiske arbeidsmiljø, er fullt for­
svarlig ut fra en samlet vurdering av hensynet til eleve­
nes helse, sikkerhet og velferd. I utformingen av det fysis­
ke arbeidsmiljøet skal det, så langt det er mulig og rime­
lig, sørges for
a. at lokaler, adkomstveier, trapper mv. er dimensjonert
og innredet for den virksomhet som drives;
b. at lokalene har gode lys­ og lydforhold og forsvarlig
inneklima og luftkvalitet;
c. at lokalene blir vedlikeholdt og er rene og ryddige;
d. at lokalene er innredet slik at uheldige fysiske belast­
ninger for elevene unngås;
e. at virksomheten er planlagt slik at skader og ulykker
forebygges;
f. at tekniske innretninger og utstyr er forsynt med verne­
innretninger og blir vedlikeholdt slik at elevene er
vernet mot skader på liv og helse;
g. at lokaler, adkomstveier, sanitæranlegg og tekniske
innretninger er utformet på en slik måte at funksjons­
hemmede kan studere ved skolen;
h. at læringsmiljøet er innrettet for elever av begge
kjønn;
i. at læringsmiljøet er utformet etter prinsippet om uni­
versell utforming.
Arbeidstilsynet fører tilsyn med at kravene i annet
ledd overholdes. Arbeidsmiljøloven kapittel XIII om til­
syn og tvangsmidler mv. gjelder tilsvarende så langt det
passer.
§ 6 skal lyde:
§ 6 Forskrifter
Departementet kan gi nærmere forskrifter om kurs­
ordning, internat, kvalifikasjonskrav for undervisnings­
personalet, kontroll og læringsmiljø.
II
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og lo­
ven i sin helhet.
V o t e r i n g :
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstem­
mig.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Votering i sak nr. 4
Presidenten: Under debatten er det satt fram fem for­
slag. Det er
-- forslagene nr. 1--4, fra Per Erik Monsen på vegne av
Fremskrittspartiet
-- forslag nr. 5, fra Karin Galaaen, på vegne av Senter­
partiet og Kystpartiet
Presidenten gjør oppmerksom på at forslag nr. 7 i inn­
stillingen skal være nr. 5.
Forslag nr. 2, fra Fremskrittspartiet, lyder:
«Stortinget ber Regjeringen snarest utrede mulighe­
tene for å innføre en generell kortere oppbevarings­
tid.»
Dette forslag blir i samsvar med forretningsordenens
§ 30 fjerde ledd å sende Stortinget.
Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt
vedtak til
l o v
om bokføring (bokføringsloven)
§ 1 Lovens virkeområde
Loven gjelder bokføringspliktige som nevnt i § 2.
Kongen fastsetter regler om denne lovs anvendelse for
Norges økonomiske sone og for Svalbard, Jan Mayen og

21. okt. -- Voteringer
2004 31
bilandene og kan fastsette særlige regler under hensyn til
forholdene der.
§ 2 Bokføringspliktige
Enhver som har regnskapsplikt etter lov 17. juli 1998
nr. 56 om årsregnskap m.v. har bokføringsplikt etter den­
ne loven.
Enhver som har plikt til å levere næringsoppgave etter
ligningsloven eller omsetningsoppgave etter merverdiav­
giftsloven har bokføringsplikt etter denne loven for den
virksomhet som drives.
Ligningskontoret, fylkesskattekontoret eller sentral­
skattekontoret kan i enkelttilfelle pålegge den som antas
å drive næringsvirksomhet bokføringsplikt etter denne
loven for den virksomhet som drives. Slikt pålegg kan
begrenses til å gjelde enkelte bestemmelser i loven. På­
legget kan bare gis for to år av gangen.
For bokføringspliktige etter annet ledd kan departe­
mentet i forskrift gjøre unntak for særlige tilfeller fra be­
stemmelsene i denne loven.
§ 3 Pliktig regnskapsrapportering
Med pliktig regnskapsrapportering menes i denne lo­
ven årsregnskap og annen rapportering av historiske
regnskapsopplysninger til eksterne parter, gitt i skriftlig
form til fastsatt tidspunkt og med et forhåndsdefinert inn­
hold, og som er fastsatt i eller med hjemmel i lov. Depar­
tementet fastsetter i forskrift hva som er pliktig regn­
skapsrapportering etter denne loven.
§ 4 Grunnleggende bokføringsprinsipper
Bokføring, spesifikasjon, dokumentasjon og oppbeva­
ring av regnskapsopplysninger skal skje i samsvar med
følgende grunnleggende prinsipper:
1. Regnskapssystem: Det skal foreligge et ordentlig og
oversiktlig regnskapssystem som muliggjør produk­
sjon av pliktig regnskapsrapportering og spesifikasjo­
ner, og som er innrettet slik at opplysningsplikten kan
ivaretas.
2. Fullstendighet: Alle transaksjoner og andre regn­
skapsmessige disposisjoner skal bokføres på en full­
stendig måte i regnskapssystemet.
3. Realitet: Bokførte opplysninger skal være resultat av
faktisk inntrufne hendelser eller regnskapsmessige
vurderinger og skal gjelde den bokføringspliktige
virksomheten.
4. Nøyaktighet: Opplysninger skal bokføres og spesifi­
seres korrekt og nøyaktig.
5. Ajourhold: Opplysninger skal bokføres og spesifise­
res så ofte som opplysningenes karakter og den bokfø­
ringspliktige virksomhetens art og omfang tilsier.
6. Dokumentasjon av bokførte opplysninger: Bokførte
opplysninger skal være dokumentert på en måte som
viser deres berettigelse.
7. Sporbarhet: Det skal foreligge toveis kontrollspor
mellom dokumentasjon, spesifikasjoner og pliktig
regnskapsrapportering.
8. Oppbevaring: Dokumentasjon, spesifikasjoner og
pliktig regnskapsrapportering skal oppbevares så
lenge det er saklig behov for å kontrollere pliktig regn­
skapsrapportering. Oppbevaring skal skje i en form
som opprettholder muligheten for å lese materialet.
9. Sikring: Regnskapsmaterialet skal på en forsvarlig
måte sikres mot urettmessig endring, sletting eller tap.
10. God bokføringsskikk: Bokføring, spesifikasjon,
dokumentasjon og oppbevaring av regnskapsopplys­
ninger skal skje i samsvar med god bokføringsskikk.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Videre var innstillet:
§ 5 Spesifikasjoner av pliktig regnskapsrapportering
For hver periode med pliktig regnskapsrapportering,
og ikke sjeldnere enn hver fjerde måned, skal det utarbei­
des:
1. bokføringsspesifikasjon,
2. kontospesifikasjon,
3. kundespesifikasjon,
4. leverandørspesifikasjon,
5. spesifikasjon av uttak til eiere, deltakere og egen virk­
somhet,
6. spesifikasjon av salg til eiere og deltakere,
7. spesifikasjon av salg og andre ytelser til ledende
ansatte.
For hver periode med pliktig regnskapsrapportering
skal det i tillegg utarbeides:
1. spesifikasjon av merverdiavgift,
2. spesifikasjon av lønnsoppgavepliktige ytelser.
Departementet gir i forskrift nærmere regler om inn­
holdet i spesifikasjoner som nevnt i første og annet ledd.
Presidenten: Til første og andre ledd foreligger et av­
vikende forslag, nr. 1, fra Fremskrittspartiet. Forslaget ly­
der:
«Lov om bokføring § 5 første og andre ledd skal ly­
de:
For hver periode med pliktig regnskapsrapporte­
ring, og ikke sjeldnere enn hver fjerde måned skal det,
dersom det ikke er utarbeidet løpende, kunne utarbei­
des:
1. bokføringsspesifikasjon,
2. kontospesifikasjon,
3. kundespesifikasjon,
4. leverandørspesifikasjon,
5. spesifikasjon av uttak til eiere, deltakere og egen
virksomhet,
6. spesifikasjon av salg til eiere og deltakere,
7. spesifikasjon av salg og andre ytelser til ledende
ansatte.
For hver periode med pliktig regnskapsrapportering
skal det i tillegg, dersom det ikke er utarbeidet løpen­
de, kunne utarbeides:
1. spesifikasjon av merverdiavgift,
2. spesifikasjon av lønnsoppgavepliktige ytelser.»

21. okt. -- Voteringer
Trykt 10/11 2004
2004
32
V o t e r i n g :
1. Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
til første og andre ledd og forslaget fra Fremskrittspar­
tiet bifaltes innstillingen med 56 mot 11 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 14.32.11)
2. Komiteens innstilling til § 5 tredje ledd bifaltes en­
stemmig.
Videre var innstillet:
§ 6 Regnskapssystem mv.
Regnskapssystemet skal kunne gjengi spesifikasjoner
av pliktig regnskapsrapportering som nevnt i § 5 på pa­
pir. Departementet kan i forskrift fastsette krav til annen
gjengivelse.
Det skal foreligge dokumentasjon av regnskapssyste­
met som beskriver kontrollmulighet og hvordan system­
genererte poster kan etterprøves, herunder aktuelle koder
og faste data, dersom det er nødvendig for å kontrollere
bokførte opplysninger. Departementet kan i forskrift fast­
sette krav til dokumentasjon av elektroniske forsystem.
§ 7 Bokføring og ajourhold
Bokføringspliktige skal bokføre alle opplysninger
som er nødvendige for å kunne utarbeide spesifikasjoner
av pliktig regnskapsrapportering som nevnt i § 5 og plik­
tig regnskapsrapportering.
Bokføring skal skje så ofte som virksomhetens og
transaksjonenes art og omfang tilsier. Bokføringen skal
være à jour innen fristene for pliktig regnskapsrapporte­
ring og ikke sjeldnere enn hver fjerde måned. Departe­
mentet kan i forskrift gjøre unntak fra kravet om ajourfø­
ring hver fjerde måned for bokføringspliktige med få
transaksjoner.
Kontanttransaksjoner skal registreres daglig, med
mindre det benyttes fast kasse.
§ 8 Bokføringsvaluta
Bokføringen skal skje i norske kroner, med mindre
departementet i forskrift bestemmer noe annet.
§ 9 Retting av bokførte opplysninger
Bokførte opplysninger skal ikke endres eller slettes
etter at fristene som nevnt i § 7 annet ledd er utløpt. Etter
at disse fristene er utløpt, skal retting skje med ny, doku­
mentert postering. Slike korreksjoner skal skje ved at den
opprinnelige posteringen i sin helhet reverseres.
Når opplysninger slettes, skal dette fremgå av doku­
mentasjonen eller spesifikasjonen.
§ 10 Dokumentasjon av bokførte opplysninger
Bokførte opplysninger skal være dokumentert. Doku­
mentasjonen skal utstedes med et korrekt og fullstendig
innhold og vise de bokførte opplysningenes berettigelse.
Dokumentasjonen skal ikke endres etter utstedelse. Der­
som dokumentasjonen består av flere dokumenter, skal
det være referanse fra primærdokumentet til øvrige do­
kumenter.
Bokførte opplysninger skal lett kunne følges fra doku­
mentasjon via spesifikasjoner frem til pliktig regnskaps­
rapportering. Det skal likeledes på en lett kontrollerbar
måte være mulig med utgangspunkt i pliktig regnskaps­
rapportering å kunne finne tilbake til dokumentasjonen
for de enkelte bokførte opplysningene. Dokumentasjo­
nen skal være systematisert på en måte som gjør det mu­
lig å kontrollere at den er fullstendig.
Departementet kan i forskrift fastsette krav til doku­
mentasjonens format.
§ 11 Dokumentasjon av balansen
Ved utarbeidelse av årsregnskap skal det foreligge do­
kumentasjon for alle balanseposter med mindre de er
ubetydelige.
For bokføringspliktige etter § 2 annet ledd gjelder be­
stemmelsen tilsvarende for balansepostene i næringsopp­
gaven.
Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler
om dokumentasjon av de enkelte balansepostene.
§ 12 Krav til språk
Spesifikasjoner av pliktig regnskapsrapportering som
nevnt i § 5 og dokumentasjon av regnskapssystemet skal
være på norsk, svensk, dansk eller engelsk, med mindre
departementet i forskrift eller ved enkeltvedtak bestem­
mer noe annet.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Videre var innstillet:
§ 13 Oppbevaring
Som oppbevaringspliktig regnskapsmateriale regnes:
1. årsregnskap og annen pliktig regnskapsrapportering,
årsberetning og revisjonsberetning,
2. spesifikasjoner av pliktig regnskapsrapportering som
nevnt i § 5,
3. dokumentasjon av bokførte og slettede opplysninger,
dokumentasjon av regnskapssystemet mv. og doku­
mentasjon av balansen,
4. nummererte brev fra revisor,
5. avtaler som gjelder virksomheten, med unntak av
avtaler av mindre betydning,
6. korrespondanse som gir vesentlig tilleggsinformasjon
i tilknytning til en bokført opplysning,
7. utgående pakksedler eller tilsvarende dokumentasjon
som foreligger på papir på leveringstidspunktet,
8. prisoversikter som kreves utarbeidet ifølge lov eller
forskrift.
Regnskapsmateriale som nevnt i første ledd nr. 1 til 4
skal oppbevares i Norge i ti år etter regnskapsårets slutt.
Regnskapsmateriale som nevnt i første ledd nr. 5 til 8
skal oppbevares i Norge i tre år og seks måneder etter
regnskapsårets slutt. Bokførte opplysninger som i ut­
gangspunktet er tilgjengelig elektronisk, skal være til­

Forhandlinger i Odelstinget nr. 3
21. okt. -- Voteringer
O 2004--2005
2004 33
gjengelig elektronisk i tre år og seks måneder etter regn­
skapsårets slutt.
Oppbevaringspliktig regnskapsmateriale skal oppbe­
vares ordnet og være betryggende sikret mot ødeleggel­
se, tap og endring. Regnskapsmaterialet skal kunne frem­
legges for offentlig kontrollmyndighet i hele oppbeva­
ringstiden i en form som muliggjør etterkontroll.
Regnskapsmaterialet skal være tilgjengelig i lesbar
form og skal kunne skrives ut på papir i hele oppbeva­
ringsperioden.
Departementet kan i forskrift eller ved enkeltvedtak
gjøre unntak fra bestemmelsene i annet ledd om oppbe­
varingssted, oppbevaringstid og elektronisk tilgjengelig­
het.
Presidenten: Til § 13 forligger to avvikende forslag.
Det er forslag nr. 3, fra Fremskrittspartiet, og forslag
nr. 5, fra Senterpartiet og Kystpartiet.
Forslag nr 1, fra Fremskrittspartiet, lyder:
«Lov om bokføring § 13 punkt 9 skal lyde:
9. kasseruller, sladderuller eller andre typer gjenpar­
ter av kontantsalg fra kasseapparatet.»
Forslag nr. 5, fra Senterpartiet og Kystpartiet, lyder:
«Lov om bokføring § 13 andre ledd første punktum
skal lyde:
Regnskapsmateriale som nevnt i første ledd nr. 1 til
4 skal oppbevares i Norge i fem år etter regnskapsårets
slutt.»
V o t e r i n g :
1. Forslaget fra Fremskrittspartiet til første ledd nytt
punkt 9 ble med 54 mot 16 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 14.32.59)
2. Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
og forslaget fra Senterpartiet og Kystpartiet til andre
ledd første punktum bifaltes innstillingen mot 4 stem­
mer.
3. Komiteens innstilling til paragrafens øvrige ledd og
punktum bifaltes enstemmig.
Videre var innstillet:
§ 14 Bistand og informasjon til kontrollmyndighet
Bokføringspliktige skal gi offentlige kontrollmyndig­
heter nødvendig bistand til innsyn i regnskapssystemet
og regnskapsmaterialet og stille til disposisjon utstyr og
programvare for dette.
Dersom den bokføringspliktige helt eller delvis har
overlatt til en annen å foreta bokføring og oppbevaring
av regnskapsmateriale etter denne lov, gjelder pliktene
etter første ledd også for den dette er overlatt til.
§ 15 Straff
Den som forsettlig eller uaktsomt vesentlig overtrer
denne lov eller forskrift gitt i medhold av loven, straffes
med bøter eller fengsel inntil tre år. Foreligger det særlig
skjerpende omstendigheter, kan fengsel inntil seks år
idømmes. Medvirkning straffes på samme måte.
Den som for øvrig forsettlig eller uaktsomt overtrer
denne lov eller forskrift gitt i medhold av loven, straffes
med bøter eller fengsel inntil tre måneder. Medvirkning
straffes på samme måte.
Har den som dømmes etter første ledd tidligere vært
straffet for tilsvarende forhold, kan straffen forhøyes
med inntil det halve. Har den som dømmes etter annet
ledd tidligere vært straffet for tilsvarende forhold, kan
straffen forhøyes til fengsel inntil seks måneder.
Foreldelsesfristen for straffbare forhold som omfattes
av første ledd, løper ikke under konkurs­ og gjeldsfor­
handling etter loven. Fristen kan likevel ikke forlenges
med mer enn 5 år etter denne bestemmelsen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Videre var innstillet:
§ 16 Forskriftshjemmel
Departementet kan gi forskrifter som utfyller bestem­
melsene i denne lov og fastsette ytterligere krav, når det
finnes nødvendig av hensyn til pliktig regnskapsrappor­
tering eller skatte­ og avgiftskontroll.
Presidenten: Her foreligger et avvikende forslag,
nr. 4, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:
«Lov om bokføring § 16 første ledd skal lyde:
Departementet kan gi forskrifter som utfyller be­
stemmelsene i denne lov. Dersom særlige forhold i til­
knytning til skatte­ og avgiftskontroll i enkelte bran­
sjer eller næringer gjør det særskilt nødvendig, kan de­
partementet fastsette ytterligere krav.»
Det voteres alternativt mellom innstillingen og forsla­
get fra Fremskrittspartiet.
V o t e r i n g s t a v l e n e viste at det var avgitt 55
stemmer for innstillingen og 11 stemmer for forslaget fra
Fremskrittspartiet.
(Voteringsutskrift kl. 14.34.23)
Steinar Bastesen (Kp) (fra salen): Jeg fikk ikke stemt.
Jeg skulle ha stemt for innstillingen.
Presidenten: Da blir det 56 stemmer for innstillingen
og 11 stemmer for forslaget.
Videre var innstillet:
§ 17 Ikrafttredelse
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kongen
kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig
tid. Kongen kan gi overgangsregler.
§ 18 Endringer i andre lover
Fra den tid loven trer ikraft gjøres følgende endringer
i andre lover:
3

21. okt. -- Referat 2004
34
1. I lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift skal § 32
første ledd lyde:
Beløp som nevnt i § 29 medtas i oppgaven for den ter­
min de er bokført i regnskapssystemet etter bestemmelse­
ne i bokføringsloven eller i medhold av loven, med mind­
re annet bestemmes av departementet.
2. I lov 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap m.v. gjøres
følgende endringer:
Følgende bestemmelser oppheves:
§ 1­2 annet og tredje ledd.
Kapittel 2 (kapitteloverskriften og §§ 2­1 til 2­8).
§ 10­1 første og annet ledd.
§ 10­2 annet og tredje punktum.
§ 10­3 syvende ledd.
§ 4­6 skal lyde:
Utarbeidelse av årsregnskap skal foretas i samsvar
med god regnskapsskikk.
3. I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inn­
tekt gjøres følgende endringer:
§ 4­31 annet og tredje ledd skal lyde:
(2) Regnskapspliktig skattyter gis ikke fradrag for
gjeld som svarer til forholdet mellom verdien av fast
eiendom og eiendeler i virksomhet som nevnt i første
ledd og verdien av skattyters samlede eiendeler, basert på
bokført verdi i regnskap oppgjort i samsvar med regn­
skapsloven.
(3) Skattyter som har bokføringsplikt, men ikke regn­
skapsplikt, gis ikke fradrag for gjeld som svarer til for­
holdet mellom verdien av fast eiendom og eiendeler i
virksomhet som nevnt i første ledd og verdien av skatt­
yters samlede eiendeler, basert på ligningsmessig verdi.
§ 6­91 annet og tredje ledd skal lyde:
(2) Regnskapspliktig skattyter gis ikke fradrag for
gjeldsrenter som svarer til forholdet mellom verdien av
fast eiendom og eiendeler i virksomhet som nevnt i første
ledd og verdien av skattyters samlede eiendeler, basert på
bokført verdi i regnskap oppgjort i samsvar med regn­
skapsloven
(3) Skattyter som har bokføringsplikt, men ikke regn­
skapsplikt, gis ikke fradrag for gjeldsrenter som svarer til
forholdet mellom verdien av fast eiendom og eiendeler i
virksomhet som nevnt i første ledd og verdien av skatt­
yters samlede eiendeler, basert på ligningsmessig verdi.
§ 14­4 første ledd skal lyde:
(1) Denne paragraf gjelder for virksomhet som det er
fastsatt bokføringsplikt for i lov eller med hjemmel i lov.
Bestemmelsene i annet og tredje ledd gjelder likevel
bare for skattyter med regnskapsplikt.
§ 14­5 første ledd skal lyde:
(1) Denne paragraf gjelder for virksomhet som det er
fastsatt bokføringsplikt for i lov eller med hjemmel i lov.
§ 14­5 sjette ledd skal lyde:
(6) Departementet kan gi forskrift om at grupper av
skattytere uavhengig av regnskapsloven og bokføringslo­
ven skal ta hensyn til endringer i varebeholdning, utestå­
ende fordringer og gjeld.
§ 14­20 første ledd skal lyde:
(1) Denne paragraf gjelder ikke for virksomhet som
det er fastsatt bokføringsplikt for i lov eller med hjemmel
i lov.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og lo­
ven i sin helhet.
V o t e r i n g :
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstem­
mig.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
S a k n r . 5
Referat
Presidenten: Det foreligger ikke noe referat.
Møtet hevet kl. 14.40.