14. juni -- Midlertidig lov om prøveordning med lokaler
for injeksjon av narkotika
2004 595
Møte mandag den 14. juni kl. 22.50
President: Å g o t V a l l e
D a g s o r d e n (nr. 41):
1. Innstilling fra næringskomiteen om lov om omorga­
nisering av Statkraft SF
(Innst. O. nr. 99 (2003­2004), jf. Ot.prp. nr. 63 (2003­
2004))
2. Innstilling fra energi­ og miljøkomiteen om lov om
endringer i lov 14. desember 1917 nr. 16 om erverv
av vannfall, bergverk og annen fast eiendom m.v. og
lov 14. desember 1917 nr. 17 om vasdragsregulerin­
ger
(Innst. O. nr. 100 (2003­2004), jf. Ot.prp. nr. 73
(2003­2004))
3. Innstilling fra justiskomiteen om midlertidig lov om
prøveordning med lokaler for injeksjon av narkotika
(Innst. O. nr. 104 (2003­2004), jf. Ot.prp. nr. 56
(2003­2004))
4. Innstilling fra justiskomiteen om lov om endringer i
lov 17. desember 1982 nr. 86 om rettsgebyr
(Innst. O. nr. 102 (2003­2004), jf. Ot.prp. nr. 75
(2003­2004))
5. Innstilling fra justiskomiteen om forslag fra stor­
tingsrepresentantene Gunn Karin Gjul, Carsten
Dybevig, Jan Arild Ellingsen, Inga Marte Thor­
kildsen, Finn Kristian Marthinsen og Trine Skei
Grande om endring i lov av 22. mai 1981 nr. 25 om
rettergangsmåten i straffesaker (Straffeprosesslo­
ven). (Ofre for tvangsekteskap gis rett til bistands­
advokat)
(Innst. O. nr. 101 (2003­2004), jf. Dokument nr. 8:77
(2003­2004))
6. Innstilling fra sosialkomiteen om forslag fra stor­
tingsrepresentantene John I. Alvheim og Harald T.
Nesvik om lov om endring i lov 15. juni 2001 nr. 53
om erstatning ved pasientskader mv. (pasientskade­
loven) (Domstolsprøving)
(Innst. O. nr. 97 (2003­2004), jf. Dokument nr. 8:48
(2003­2004))
7. Innstilling fra sosialkomiteen om lov om endringer i
lov 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten i
kommunene og lov 5. august 1994 nr. 55 om vern
mot smittsomme sykdommer (delegering av myndig­
het til interkommunale organer)
(Innst. O. nr. 96 (2003­2004), jf. Ot.prp. nr. 72 (2003­
2004))
8. Innstilling fra kommunalkomiteen om lov om end­
ringer i arbeidsmiljøloven, ligningsloven, utlendings­
loven og allmenngjøringsloven
(Innst. O. nr. 103 (2003­2004), jf. Ot.prp. nr. 77
(2003­2004))
9. Referat
S t a t s r å d O d d E i n a r D ø r u m over­
brakte 6 kgl. proposisjoner (se under Referat).
S a k n r . 1
Innstilling fra næringskomiteen om lov om omorga­
nisering av Statkraft SF (Innst. O. nr. 99 (2003­2004), jf.
Ot.prp. nr. 63 (2003­2004))
Grethe Fossli (A) [22:50:30]: Veldig kort -- for de­
batten har gått i Stortinget tidligere i dag.
Jeg skal bare ta opp forslaget fra Arbeiderpartiet og
Senterpartiet om lovendring når det gjelder utdeling av
utbytte.
Presidenten: Representanten Grethe Fossli har tatt
opp det forslaget hun refererte til.
Olaf Gjedrem (KrF) [22:50:59] (ordførar for saka):
Eg tek med dette opp det forslaget som er fremma av
eit mindretall i næringskomiteen, Høgre, Framstegspar­
tiet og Kristeleg Folkeparti.
Presidenten: Representanten Olaf Gjedrem har tatt
opp det forslaget han refererte til.
Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.
(Votering, se side 617)
S a k n r . 2
Innstilling fra energi­ og miljøkomiteen om lov om
endringer i lov 14. desember 1917 nr. 16 om erverv av
vannfall, bergverk og annen fast eiendom m.v. og lov
14. desember 1917 nr. 17 om vasdragsreguleringer (Innst.
O. nr. 100 (2003­2004), jf. Ot.prp. nr. 73 (2003­2004))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 617)
S a k n r . 3
Innstilling fra justiskomiteen om midlertidig lov om
prøveordning med lokaler for injeksjon av narkotika
(Innst. O. nr. 104 (2003­2004), jf. Ot.prp. nr. 56 (2003­
2004))
Presidenten: Etter ønske fra justiskomiteen vil presi­
denten foreslå at debatten blir begrenset til 1 time og 15
minutter, og at taletiden blir fordelt slik på gruppene: Ar­
beiderpartiet og Høyre 15 minutter, Fremskrittspartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti 10 mi­
nutter og Senterpartiet, Venstre og Kystpartiet 5 minutter.
Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning
til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter
innlegg av hovedtalerne fra hver partigruppe og etter inn­
legg fra medlemmer av Regjeringen innenfor den fordel­
te taletid.
Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på
talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på
inntil 3 minutter.
-- Det anses vedtatt.

14. juni -- Midlertidig lov om prøveordning med lokaler
for injeksjon av narkotika
Trykt 7/7 2004
2004
596
Inga Marte Thorkildsen (SV) [22:53:11] (ordfører
for saken): Det er med glede og en viss spenning jeg står
her som saksordfører for Innst. O. nr. 104 for 2003­2004
om sprøyterom.
Dette har vært en lang prosess. Det har vært mange
innvendinger -- noen fornuftige og noen etter vårt syn
mindre fornuftige. Men nå har altså flertallet, bestående
av SV, Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet, gitt Regje­
ringa marsjordre. Norske kommuner skal kunne søke om
å starte forsøk med sprøyterom fra og med 1. januar
2005, og staten skal spytte inn minimum 50 pst. av drifts­
og etableringskostnadene. I tillegg vil vi se forslaget til
forskrifter før loven trer i kraft.
Flertallet har klare meninger om hvordan sprøyterom­
mene skal se ut. Det eneste som skiller oss, er spørsmålet
om hvorvidt man i sprøyterommene skal kunne injisere
andre typer stoffer enn heroin. SV og Arbeiderpartiet
mener det avgjørende her ikke er hva man har i sprøyta,
men at man faktisk velger å injisere stoffet. De aller fles­
te, kanskje alle, er blandingsmisbrukere, og for våre to
partier er det viktigste at injiserende misbrukere skal ha
muligheten til å sette sprøyte under tilsyn, uten stress og i
hygieniske omgivelser. Hva de har i sprøyta, blir dermed
underordnet. For Fremskrittspartiet har det vært viktig å
avgrense det til heroin, men uten å være helt firkantet
-- hvis jeg kan bruke et slikt uttrykk.
Våre tre partier er imidlertid klinkende klare når det
gjelder bemanning, hva personalets oppgaver skal være,
åpningstider, utforming av rommene, brukermedvirkning
og finansiering. Vi fremmer tre viktige forslag i vår inn­
stilling som jeg tar opp på vegne av flertallet. Det gjelder
forslag om finansiering, om gjennomsyn av forskriften
og at sprøyterommene skal kunne tas i bruk fra 1. januar
2005. Det vil si at alt må være på plass innen den tid, slik
at kommuner som ønsker det, skal kunne etablere sprøy­
terom med tilskudd fra staten.
Vi vil ha en klar tilbakemelding fra justisministeren
om at han akter å følge opp disse forslagene. Vi registre­
rer at statsråden mener det er behov for ytterligere lov­
endringer etter at flertallet har fastslått at helsepersonell
skal bemanne sprøyterommene, samt at vi mener det skal
være tillatt for brukere å assistere hverandre med sprøy­
tesettingen, noe de for øvrig ofte gjør i dag. At statsråden
velger å komme med dette etter at saken er avgitt, er noe
merkelig. Vi velger imidlertid å fokusere på det positive i
dette, som er at Justisdepartementet langt på vei har gjort
jobben for å få alle biter på plass. Dermed bør det være
en enkel sak å følge opp Stortingets vedtak om at sprøy­
terommene, slik vi mener disse skal se ut, skal kunne tas
i bruk fra og med 1. januar 2005.
Flertallet mener at sprøyterommene, slik våre partier
har bestemt at de skal utformes, vil kunne ha en viktig
betydning for de mest slitne rusavhengige menneskene i
Norge. Dette er mennesker som ofte sliter med store hel­
seproblemer. Som regel har de ikke noe fast sted å bo, og
de nås i liten grad av det ordinære hjelpetilbudet. De
sprøyteromsansatte vil for mange av de framtidige bru­
kerne av sprøyterommene være de eneste rusfrie men­
neskene disse kommer i kontakt med i løpet av en dag.
Det Lisboa­baserte European Monitoring Centre for
Drugs and Drug Addiction, et av 15 desentraliserte EU­
kontorer, foretok i 2002 og 2003 en undersøkelse av
sprøyterom som konkluderte med at sprøyterommene når
den gruppen de var ment å skulle nå, nemlig slitne rusav­
hengige med ulike helseproblemer og sosiale problemer.
Sprøyterommene tilbyr hygieniske omgivelser og
minsker sannsynligheten for smitte av infeksjonssyk­
dommer, iallfall for regelmessige brukere. De bidrar til
en nedgang i risikoatferd blant brukerne og øker tilgan­
gen til helse­, velferds­ og rusbehandlingstiltak for spesi­
fikke grupper av rusavhengige, som det ellers er vanske­
lig å nå. De sørger for umiddelbar hjelp ved overdoser og
kan bidra til reduksjon av antall overdosedødsfall. Sjøl
for denne vanskelige gruppen har sprøyterommene bi­
dratt til bedret helse, tilgang til rådgivning og andre tera­
peutiske muligheter. Mange har blitt henvist videre til
helsetjenester, i noen tilfeller også til rusbehandling.
Dette er ikke bagateller, dette er viktige effekter for de
menneskene det angår. Men det er viktig at sprøyterom­
mene blir et supplement til andre lavterskeltiltak og til
behandlingstilbudet for rusavhengige -- og ikke en erstat­
ning for noe av dette. Rusavhengige er like mye individer
som oss såkalt normale borgere, og tilbudet må derfor
være variert. At brukerne må tas med på råd, er viktig,
nettopp fordi deres behov er varierte.
Et flertall av høringsinstansene var positive til sprøy­
terom. Det gjaldt Barneombudet, Helsetilsynet i Oslo og
Akershus, Sosial­ og helsedirektoratet, Fylkesmannen i
Hordaland, Bergen kommune, Oslo kommune, Høgsko­
len i Bodø, Høgskolen i Oslo, Høgskolen i Stavanger,
Universitetet i Bergen, Brukerforeningen, Den norske
Lægeforening, FO, Fransiskushjelpen, Helseansattes Yr­
kesforbund, Helse­ og sosialombudet i Oslo, Kirkens By­
misjon, Kirkens Sosialtjeneste, Kriminalomsorgen regi­
on sørvest, Kriminalomsorgen region vest, Norsk fore­
ning for kriminalreform, Norsk Sykepleierforbund, Pro­
senteret, Statens helsetilsyn, Straffedes organisasjon i
Norge og Tyrilistiftelsen. Jeg kunne legge til at Oslos av­
deling av Landsforbundet Mot Stoffmisbruk, LMS, le­
verte en positiv høringsuttalelse, men at denne ikke ble
tatt med. For øvrig er ingen politiinstanser for. Men jeg
kjenner i hvert fall personlig politifolk som er for. De
jobber ofte i førstelinjen, ofte i Oslo.
Da forslaget fra Regjeringa ble kjent, ble veldig man­
ge veldig skuffet over at det ikke var blitt foreslått at hel­
sepersonell skulle bemanne sprøyterommene. Både Hel­
se­ og sosialombudet i Oslo, Norsk Sykepleierforbund,
Legeforeningen, Helseansattes Yrkesforbund og Statens
helsetilsyn mener dette er svært viktig. Helse­ og sosial­
ombudet skriver i sin høringsuttalelse at de ikke kan se at
det finnes noen bestemmelser i helsepersonelloven som
hindrer helsepersonell i å arbeide i sprøyterom. Helsean­
sattes Yrkesforbund mener det er uforsvarlig å bemanne
sprøyterommene kun med sosialfaglig personell. Lege­
foreningen skriver at de syns det er vanskelig å forstå at
departementet ikke mener det er nødvendig med helse­
personell til stede i slike akutte situasjoner, og da henvi­
ser de til eventuelle allergiske reaksjoner av injisering,

Forhandlinger i Odelstinget nr. 41
14. juni -- Midlertidig lov om prøveordning med lokaler
for injeksjon av narkotika
O 2003--2004
2004 597
(Thorkildsen)
overdoser, feilinjeksjon, blødninger etc. Helsetilsynet
skriver at dersom man ønsker at de uttrykte helsemessige
formålene skal ivaretas fullt ut, bør sprøyterommene
være bemannet med helsepersonell. Og dette ønsker fler­
tallet.
Flertallet forutsetter at sprøyterom der det blir eta­
blert, bemannes med både helsefaglig og sosialfaglig
personell. Vi er sterkt uenig med departementet, som på
side 24 i proposisjonen skriver følgende:
«Et sprøyterom vil ikke være et egnet sted eller et
egnet tiltak for individuell behandling av rusmiddel­
misbrukeres helseproblemer.»
Videre står det:
«Det skal etter departementets syn ikke være en
oppgave for personalet å gi konkret, individuell råd­
givning til den enkelte bruker i forbindelse med selve
injiseringen, for eksempel å finne forsvarlig injek­
sjonssted.»
Vi mener tvert imot. Flertallet er her sterkt på kolli­
sjonskurs med departementet og helt på linje med Norsk
Sykepleierforbund, som skriver følgende i sin høringsut­
talelse:
«Det å håndtere hygieniske prinsipper og gi veiled­
ning på riktig sprøytesetting, finne forsvarlig injek­
sjonssted og forebygge komplikasjoner som lymfebe­
tennelser, sår, blodpropp, hepatitt og HIV er kanskje
det viktigste personalet kan bistå med».
I tillegg mener flertallet at de ansatte har en viktig
oppgave i å bygge tillit og relasjoner og å gi sosialfaglige
råd og veiledning, slik at noen også kan finne veien vide­
re inn i det øvrige hjelpeapparatet.
Vi som utgjør flertallet i justiskomiteen, er opptatt av
at alle, også slitne rusavhengige, har krav på et verdig liv.
Hva som er verdig, og hva som er uverdig, er vanskelig å
definere klart, fordi opplevelsen av verdighet er subjek­
tiv. Men det bør i alle fall være rimelig klart at det å ha
mulighet til å injisere heroinen i et hygienisk lokale som
er skjermet for stress og folks nysgjerrige og fordøm­
mende blikk, hvor det er helsepersonell og sosialfaglig
personell som både har tid til å snakke med deg og kom­
petanse til å oppdage komplikasjoner og eventuelle over­
doser, innebærer en bedre og mer verdig hverdag enn den
dagens rusavhengige må ta til takke med. Slik sett vil ett
av formålene bli oppnådd allerede ved etableringen av
tiltaket.
Flertallet er opptatt av at sprøyterommene skal være
mest mulig tilgjengelige. Det er viktig å gjøre ordningen
minst mulig byråkratisk og å begrense adgangskriteriene
til et minimum. Registrering av brukerne må kun ha til
formål å lette forskernes evalueringsarbeid, hvor det også
kan være aktuelt med sammenligninger med andre lav­
terskeltiltak, med noenlunde samme målgruppe.
Til slutt vil vi fra flertallets side understreke viktig­
heten av at brukerne av sprøyterommene tas med på råd
i hele prosessen med etablering, utforming og evalue­
ring av sprøyteromstiltakene. Respekt for brukerne
gjennom tro på deres evne til å delta og ta ansvar øker
muligheten for at tiltaket blir vellykket. Mennesker som
møtes med respekt og et positivt menneskesyn, viser
seg oftere enn motsatt å være tilliten verdig. Dette gjel­
der også for slitne rusavhengige mennesker. Dessuten
er det et viktig poeng at disse menneskene mest sann­
synlig vil gjøre mye for at dette tiltaket vil bli vellykket.
Vi er enige med departementet når de på side 31 skriver
følgende:
«Departementet vil tro at brukerne vil være tilbake­
holdne med handlinger som vil skade tiltaket og der­
med også dem selv.»
Jeg vil på vegne av flertallet anbefale de forslagene til
vedtak som vi har i innstillinga. Jeg vil også be om at
statsråden svarer positivt, svarer ja på at han vil følge opp
de forslagene som Stortinget i kveld vedtar.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Beate Heieren Hundhammer (H) [23:02:33]: Med
en blanding av ansvarsfraskrivelse og naivitet begrunner
representanten Thorkildsen mye av sitt engasjement for
sprøyterom med at rusmisbrukere har rett til verdighet
når de setter sprøyte, og at sprøyterom skal være et helse­
tilbud for narkomane.
Regjeringen har brukt mye ressurser på nettopp et
bedre helsetilbud til rusmisbrukere, gjennom å bygge ut
såkalte lavterskel helsetilbud, et tilbud som gjør at rus­
misbrukere har kommet et skritt nærmere å få det helse­
tilbudet som vi andre tar som en selvfølge. I tillegg er an­
tall personer som får legemiddelbasert rehabilitering,
mangedoblet de siste årene.
Hvorfor vil ikke SV heller bruke ressurser på dette
istedenfor på sprøyterom? Hva er det som gjør at SV me­
ner at det er bedre å gi helsetilbud i sprøyterom enn in­
nenfor lavterskel helsetilbud? Og hvilken verdighet vil
SV gi de narkomane som ønsker helsehjelp, når slik hjelp
gis side om side med narkomane som setter sine heroin­
skudd?
Inga Marte Thorkildsen (SV) [23:03:45]: Jeg tror
verken representanten Heieren Hundhammer eller jeg
skal definere hva som er et verdig liv for en rusavhengig.
Verdighet er, som jeg sa, subjektivt, og det vil i mange
sammenhenger også være relativt. Det vil for rusavhen­
gige sannsynligvis være mer verdig å sette sprøyta i et
sprøyterom under tilsyn, uten at de må stresse, og hvor
de slipper å sette sprøyta under påsyn av folk rundt, enn å
gjøre det ute i det offentlige rom.
Men det jeg ikke kan forstå, er at et sprøyterom nød­
vendigvis må utelukke andre typer helsetiltak. SV har
vært i front når det gjelder å kjempe fram både feltarbeid
og andre typer tiltak som skal nå rusavhengige. Men det­
te er en veldig spesiell gruppe, slik det også er blitt på­
pekt av EU­organet som har evaluert dette. Dette er en
gruppe som sjelden nås av de øvrige tiltakene, og det er
nettopp derfor man har foreslått et forsøk med sprøyte­
rom, for å se om vi kan nå den gruppa som man ellers
aldri når.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
41

14. juni -- Midlertidig lov om prøveordning med lokaler
for injeksjon av narkotika
2004
598
Knut Storberget (A) [23:05:09]: Denne debatten og
dette tiltaket kommer i grevens tid, særlig når man ser det
som skjer i Oslo for tida. Det er jo nesten ikke grenser for
hva slags maktmidler og hva slags tiltak man gjerne både
fra politiets og fra andres side faktisk vil iverksette mot
stoffmisbrukere, tiltak som ikke gagner dem i det hele
tatt, og hvor man i stor grad ikke stiller noen prinsipielle
spørsmål rundt det samfunnet faktisk gjør. Jeg tenker på
den tømminga av Plata som nå skjer, og som har skjedd,
hvor man etter våre begreper nærmest uten mål og me­
ning i forhold til denne gruppa, som sliter såpass mye
som de gjør ute i byen, faktisk på mange måter gjør pro­
blemet bare større for dem som blir tatt av politiet og
også av andre.
Denne debatten handler i stor grad egentlig om at man
nå kanskje i større grad skal begynne å stille spørsmål
om ikke bare hvor man skal jage stoffmisbrukerne fra,
men rett og slett hvor man skal henvise dem til. Og det er
all grunn til å peke på at et flertall i denne salen i lang tid
har vært ivrige etter å få gjennomført et slikt forsøkspro­
sjekt. Jeg viser til regjeringa Stoltenbergs høringsuttalel­
se og forslag om dette allerede i 2001. Det synes på man­
ge måter som om flertallet, argumentene, enigheten rundt
dette i de forskjellige rundene av behandlinga i Stortinget
har vært bare stødigere og stødigere, mens gjennomfø­
ringsiveren og gjennomføringsviljen kan synes å ha svik­
tet desto mer. Derfor er det Arbeiderpartiets håp at vi ved
denne anledning fra Stortingets side faktisk klarer å få
markert at man helt klart mener alvor, og at man også
ønsker fortgang i prosessen.
Saksordføreren var inne på det forslaget til vedtak
som foreligger i forhold til tidsplanen. Det synes nå på
mange måter å utgjøre det viktigste av vedtaket for å få
dette igangsatt.
Så litt om bakgrunnen for dette tiltaket. Jeg har lyst til
å si med en gang for mitt eget partis vedkommende, og
jeg tror også det gjelder de andre partiene som støtter
dette forslaget, at dette er jo ikke noe enkelt tiltak og
noen enkel avgjørelse å falle ned på. Det henger ikke
nødvendigvis sammen med at samfunnet nå ønsker å
flytte på en aktivitet -- bruk av stoff -- som man i lang tid
faktisk politimessig har valgt å se mellom fingrene på og
i så måte avkriminalisere, ved å flytte det innendørs. Det
er ikke nødvendigvis det som utgjør problemet i saken.
Problemet er jo at det å håndtere stoffproblemer blant
både yngre og eldre mennesker er ingen lett oppgave. Og
det løses ikke av politiske vedtak i denne salen. Men vi
kan bidra, og vi kan bidra til å gjøre det lettere, og i så
måte er dette et verdifullt forsøk på dette.
Det er nevnt argumenter rundt spørsmålet om verdig­
het -- det at dette er mennesker som lever i dag, men som
har en massiv problematikk hvilende over seg, og som
faktisk har behov for å få en større grad av verdighet
rundt sin egen situasjon. Det er jo ikke bare fordi at disse
vil føle det godt, men det er også slik at det å kunne rette
ryggen i en slik situasjon kan bidra til å gjøre det lettere å
komme seg videre inn i rehabilitering og videre fram på
en vei hvor man opplever å få et bedre liv, og faktisk
også i retning av det å være rusfri.
Så er det også gledelig å se at man i løpet av de siste
årene faktisk har klart å redusere antall overdosedødsfall,
selv om vi i mai bl.a. her i byen har hatt dårlige erfarin­
ger i forhold til overdose. Dette er et tiltak som kan gjøre
innsatsen mot overdosedødsfallene mer aktiv.
Jeg vil også peke på at de argumentene som nå kom­
mer i forhold til både signaleffekt og spørsmålet om le­
galisering, etter Arbeiderpartiets mening har mindre
vekt. Det er ingen grunn til å tro at man nå sender ut sig­
naler til yngre mennesker om at stoffmisbruk er noe mer
akseptabelt enn det var før vi fikk denne type rom. Dette
vil vi i så måte kunne komme tilbake til.
Til slutt vil jeg også peke på at når det gjelder spørs­
målet om sprøyterom, er det fra vår side ikke pekt på det­
te som et tiltak alene. Vi mener at det i høy grad er behov
for styrking både av feltbasert tjeneste og av det rusgift­
forebyggende arbeidet generelt.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Trond Helleland (H) [23:10:33]: Representanten
Knut Storberget har i mange år før han havnet på Stortin­
get, vært kjent som en sterkt engasjert avholdsmann, som
har hatt mange debatter om dette med en restriktiv rus­
middelpolitikk. Nå går han inn for et forslag der han bl.a.
vil la personer som går på legemiddelassistert rehabilite­
ring, få tilgang til sprøyterom. Som det står, det er ikke
personalets jobb å sjekke hvem som kommer inn i sprøyte­
rommet.
Litt av poenget med legemiddelassistert rehabilite­
ring er å unngå blandingsmisbruk eller å unngå side­
misbruk. Her åpnes det altså opp for den type bruk, og
ingen skal kontrollere stoffmengden osv. Det er en rek­
ke avholdsorganisasjoner som har gått imot dette for­
slaget, og mitt spørsmål til representanten Knut Stor­
berget er: Hvordan kan han forsvare å uthule ordningen
med metadonbruk på denne måten, ved å åpne for slik
adgang i sprøyterom?
Knut Storberget (A) [23:11:42]: Jeg oppfatter ikke
at dette forslaget i det hele tatt åpner for det som repre­
sentanten Helleland spør om. Det dette forslaget utford­
rer oss på, er hvor kontrollen skal ligge i forhold til den
type blandingsmisbruk som han her peker på. Der har
flertallet hatt en klar formening om at selve sprøyterom­
met ikke er noe klart sted å drive denne kontrollvirksom­
heten. Men jeg ser ikke at dette lovforslaget skulle rokke
ved de vilkårene som nå foreligger i forhold til legemid­
delassistert rehabilitering. Så det mener jeg faktisk står
fast.
Når det gjelder spørsmålet om min bakgrunn, i den
grad det kan være av noen interesse, har jeg lyst til å si at
de som har vært aktive i forhold til rusgiftfeltet, har en
ganske delt oppfatning i forhold til dette spørsmålet. Det
er helt på det rene. Det synes jeg er perifert. Det som er
viktig for mange av oss som har vært aktive i forhold til
rusgiftfeltet, er faktisk at det også er i solidaritet med
dem som er rusgiftskadde. Det er mange av oss som
gjennom årene har slåss mot at disse skal forfølges av

14. juni -- Midlertidig lov om prøveordning med lokaler
for injeksjon av narkotika
2004 599
politiet og straffes, mens de heller bør ha hjelp og om­
sorg.
Per Steinar Osmundnes (KrF) [23:13:01]: Repre­
sentanten Knut Storberget avfeia at dette forslaget kunne
ha noka som helst betydning for barn og unge. Då føler
eg at representanten hoppar glatt over den effekten som
vi ofte kallar signaleffekten. Eg ønskjer å stille eit spørs­
mål i forhold til dei signala vi sender til barn og unge når
vi gir eit offentleg godkjenningsstempel på dette. Vi har
tidlegare sagt: Denne handlinga ønskjer ikkje vi at barn
og unge skal drive på med. Men no vel altså Arbeidarpar­
tiet å setje eit offentleg godkjenningsstempel på dette. Og
i forhold til motivasjon for å bli rusfri, korleis kan ein
forvente at rusmisbrukarar skal få motivasjon til å bli
rusfrie, når vi aksepterer dette gjennom å lage offentlege
sprøyterom? Då kan ein stille seg spørsmålet om kven si
verdigheit ein til slutt snakkar om. Er det vår eiga, eller
er det rusmisbrukarane si verdigheit vi set i fokus?
Knut Storberget (A) [23:14:00]: Jeg tror at både all­
mennprevensjonen og signaleffekten i forhold til de til­
tak som samfunnet sender ut via den øvrige politikken,
står godt på egne ben, og at den faktisk ikke er avhengig
av at politiet både forfølger og hundser og til syvende og
sist også straffedømmer dem som måtte bruke stoff inne
på disse rommene.
Norsk ungdom er betydelig rusrestriktiv i forhold til
illegale stoffer. Over 90 pst. av norsk ungdom velger å
ikke bruke sterkere stoffer enn hasjisj -- vi snakker om at
70--80 pst. av dem ikke bruker hasjisj engang -- og det
kommer jo ikke av at vi har straffelovgivning rettet mot
stoffmisbrukerne. Det er jo nok av filmer og opplevelser
i hverdagen som viser at det er et liv vi ikke ønsker oss.
Jeg er overbevist om at norsk ungdom ikke er avhengige
av at vi skal straffeforfølge de mest utslitte i Oslo sen­
trum. Hvor har Kristelig Folkeparti vært hen i forhold til
utdeling av sprøyter? Politiet nekter å forfølge dem.
Ola D. Gløtvold (Sp) [23:15:19]: Jeg er opptatt av
den signaleffekt som dette vil gi, spesielt i forhold til det
som antas å være de internasjonale spillereglene her.
Blant annet FNs kontrollorgan for gjennomføring av
Narkotikakonvensjonen har uttalt at innføring av sprøyte­
rom vil være i strid med Narkotikakonvensjonen, og en
stiftelse som er sterkt engasjert i rusproblematikken, stif­
telsen Rusnett, sier det samme og er prinsipielt imot den­
ne forsøksordningen. For å sitere deres høringsnotat:
«Vi anser dette forslaget som en ren legalisering av
heroinbruk. Hvorfor skal Norge som første nordiske
land innføre et slikt tiltak?»
Det er også mitt spørsmål her. Det er mange andre til­
tak som bør settes i verk før man går til det skritt å etab­
lere sprøyterom, etter Senterpartiets mening.
Knut Storberget (A) [23:16:27]: Jeg tror det er livs­
farlig å ha en debatt om forebygging og behandling av
rusproblemer og nærmest bare ha en tanke i hodet om
gangen. Det er den debatten som jeg oftest er med på, og
jeg mener faktisk at det er den vanskeligste debatten i
forhold til at vi må holde flere tanker i hodet på en gang.
Det er en masse tiltak, og noen kan virke litt motstriden­
de. Det er ikke snakk om at man skal glemme det som er
den restriktive ruspolitikken, forebygging osv. Jeg tror
nemlig at hvis vi skal klare å opprettholde en såpass rest­
riktiv både alkohol­ og narkotikapolitikk i Norge, er vi
faktisk avhengige av å skape legitimitet rundt den poli­
tikken, og det innebærer at den ikke rammer de svakeste
og mest utstøtte for hardt. Hvis vi fortsetter den linja, vil
det ramme den generelle restriktive ruspolitikken totalt
sett. Det synes jeg bl.a. representantene fra Senterpartiet
og Kristelig Folkeparti bør bite seg merke i.
Når det gjelder spørsmålet om de internasjonale for­
pliktelser som Norge står tilsluttet i forhold til dette tilta­
ket, synes jeg departementet og proposisjonen har en vel­
dig god drøftelse av det. Den tiltrer Arbeiderpartiet fullt
ut, det er ikke i strid med de forpliktelser vi står overfor.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Linda Cathrine Hofstad (H) [23:17:56]: Høyre
stemte imot da Stortinget i juni 2003 påla Regjeringen å
fremme forslag til lovendringer som åpner for sprøyte­
rom. Når Stortinget nå behandler forslaget om en for­
søksordning med sprøyterom, vil Høyre heller ikke i
årets behandling støtte opprettelse av sprøyterom. Høyre
støtter heller ikke stortingsflertallet som liberaliserer for­
slaget fra Regjeringen på kritiske områder.
Hvilke virkemidler skal samfunnet sette inn for å re­
dusere narkotikaforbruket og bedre helsetilstanden for
rusmiddelavhengige? På dette spørsmålet svarer dessver­
re et flertall på Stortinget at løsningen er å innføre sprøy­
terom. Opprettelse av sprøyterom reiser en rekke etiske
og samfunnsmessige spørsmål som man i dag ikke ser
rekkevidden av. På prinsipielt grunnlag mener Høyre at
det gir et galt signal at myndighetene på denne måten vi­
ser aksept for bruk av ulovlige og sterkt helseskadelige
stoffer.
Vi må ikke gi opp ambisjonen om å hjelpe de tyngste
misbrukerne over i et annet liv. Derfor ble jeg en smule
overrasket da representanten Storberget fra talerstolen i
sted påstod at politiet forfølger og hundser rusmisbruke­
re. Politiet gjør etter min oppfatning jobben sin. De hånd­
hever norsk lov, en lov som vi har vedtatt her i Stortin­
get.
Ingen av de nordiske land har sprøyterom, men det er
gjort forsøk i andre europeiske land. Effekten av disse
forsøkene er vanskelig å måle, og forskningen på områ­
det gir ingen klare konklusjoner om at det kan påvises
noen tydelig effekt på sykelighet og dødelighet blant bru­
kerne av sprøyterom. Det kan synes som om flertallet
skyver de narkomane foran seg i iveren etter å gjennom­
føre sitt eget politiske eksperiment.
Representanten Bjarne Håkon Hanssen sier i Stortin­
get 21. juni 2002:
«Arbeiderpartiet ønsker å få mer kunnskap om
hvorvidt sprøyterom som ett av flere lavterskeltiltak
kan bidra til økt menneskeverd for de narkomane. Vi

14. juni -- Midlertidig lov om prøveordning med lokaler
for injeksjon av narkotika
2004
600
er klar over at dette ikke er en enkel sak, og det er man­
ge argumenter imot å tillate sprøyterom. En helhetlig
betraktning tilsier likevel at vi må høste erfaring med
sprøyterom. Det må vi gjøre gjennom noen få, velorga­
niserte og velfunderte forsøk.»
Flertallet snakker om verdighet, men hvilken verdig­
het er man egentlig opptatt av, de narkomanes eller de
forbipasserendes?
De etiske betenkelighetene blir enda større i og med at
stortingsflertallet legger opp til en statlig delfinansiering
av sprøyterom. Hvordan kan Arbeiderpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Fremskrittspartiet forsvare at staten skal
finansiere drift av lokaler der det legges til rette for bruk
av stoffer den samme staten håndhever forbud mot?
En evalueringsrapport fra et forsøksprosjekt med
sprøyterom i Australia konkluderer med at sprøyterom­
met ikke hadde noen effekt på overdosetallene i området.
Nedgangen i overdosene i Australia tilskrives i all ho­
vedsak redusert tilbud av heroin. Sprøyterommet hadde
ingen effekt på antallet tilfeller av hiv, hepatitt B eller C­
virus i området.
Opprettelsen av sprøyterom skal gjennomføres som et
prøveprosjekt. Men hva er kriteriene for at man skal kun­
ne betegne forsøket som vellykket? Høyre er overbevist
om at opprettelse av sprøyterom ikke er et egnet virke­
middel for å redusere narkotikaforbruket og bedre helse­
tilstanden for rusmiddelavhengige, men at det tvert imot
kan være med på å opprettholde misbruket.
I stedet må hovedstrategien være å tilby behandling
som kan føre til rusfrihet, og å tilby lavterskel helsetilbud
som har som hovedmål å redusere skadevirkningene ved
rusmiddelmisbruk.
Gjennom rusmiddelreformen har Regjeringen sikret
rusmiddelmisbrukere bedre tilgang til nødvendige helse­
tjenester. Opprettelse av lavterskel helsetilbud har hatt
stor betydning for rusmiddelmisbrukernes livssituasjon
og bidratt til at overdosedødsfallene er halvert de siste to
årene. Regjeringen har også styrket satsingen på lege­
middelassistert rehabilitering. Ytterligere utvidelse av
disse tilbudene, sammen med større behandlingskapasitet
og rehabilitering, er etter Høyres mening den beste måten
å hjelpe de tunge rusmiddelmisbrukerne på.
Selv tilhengere av sprøyterom har grunn til å bli
skremt av opposisjonspartienes standpunkter i denne sa­
ken. Blant annet sier Arbeiderpartiet og Sosialistisk Ven­
streparti nei til å begrense bruken av sprøyterom til inji­
sering av heroin. Dersom det åpnes for bruk av flere ty­
per narkotiske stoffer og for blandingsmisbruk, vil det
bety at andre grupper brukere enn de mest utslåtte narko­
mane blir brukere av sprøyterommet. Dessuten vil en åp­
ning for bruk av flere typer narkotiske stoffer i sprøyte­
rom representere en større helserisiko for brukerne.
Arbeiderpartiet, SV og Fremskrittspartiet vil videre
stille krav om at det er helsepersonell til stede i sprøyte­
rommet. Umiddelbart skulle man kanskje tro at dette vil­
le gi et bedre helsetilbud til rusmiddelmisbrukerne. I vir­
keligheten er det det motsatte som er tilfellet.
Regjeringen har i sitt forslag til Stortinget lagt opp til
en samlokalisering av sprøyterom og lavterskel helsetil­
tak. Individuell helsehjelp skal gis ved dette lavterskel
helsetiltaket. Et hovedhensyn bak dette er å sørge for
kontaktetablering og motivasjon for behandling. Hvis
kravet om samlokalisering med lavterskel helsetiltak skal
erstattes av et krav om at personell i sprøyterom skal ha
helsefaglig utdanning, blir tilbudet for brukerne klart dår­
ligere enn det Regjeringens forslag legger opp til.
For Høyre er det helt avgjørende at vi ikke ødelegger
det målrettede arbeidet som er satt i gang for å styrke rus­
omsorgen, og som gir tydelige resultater. Opprettelsen av
sprøyterom er dessverre et skritt i feil retning. I stedet bør
vi fortsette styrkingen av behandlingstilbud, rehabilite­
ring og lavterskel helsetilbud for rusmiddelmisbrukere.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Bjarne Håkon Hanssen (A) [23:25:41]: Det som
gjorde at jeg fikk lyst til å stille et spørsmål til represen­
tanten, er at man nå forsøker å trekke opp noen etiske
grenser. Det virker som at man nå påstår at flertallet er
ute på det etiske skråplan, når vi nå åpner for denne type
sprøyterom, at det er en dramatisk forskjell mellom det vi
nå åpner for, og det som er situasjonen i dag. Det er sær­
lig det at staten skal yte tilskudd, som visstnok skal være
så veldig ille.
Hvem er det som gir tilskudd til dem som i dag deler
ut gratis sprøyter? Er ikke det staten? Hvem er det som
gir tilskudd til helsetjenestene som gir veiledning om
hvordan sprøytene skal settes? Hvem er det som eier
grunnen der sprøytene settes i dag? Regjeringen har i
prinsippet gått inn for sprøyterom, altså tillate at et ulov­
lig stoff settes lovlig. Det er greit så lenge det er en sosio­
nom som er leder, men hvis det er en sykepleier, blir det
riktig galt.
Hvor går de finstilte etiske grensene for Høyre i denne
saken?
Linda Cathrine Hofstad (H) [23:27:08]: Det er ikke
et hovedpoeng for meg at staten ikke skal gå inn med
midler. Det som er viktig for meg, er faktisk at staten
bruker ressursene på noe som vi vet virker. Det er vikti­
gere for meg at vi bruker penger på gode lavterskeltilbud,
at vi gir gode rehabiliteringstilbud, og at narkomane har
en mulighet til å komme ut av en hverdag der rus domi­
nerer hele livet.
Jeg er mot at staten skal gå inn med ressurser til
sprøyterom, der rusmiddelmisbrukere skal sitte og se på
at andre rusmiddelmisbrukere setter sprøyter. Jeg vil hel­
ler at vi skal bruke pengene våre på å gi rusmiddelmis­
brukere et verdig liv og en mulighet til å komme ut av
rusmiddelmisbruket sitt.
Jan Arild Ellingsen (FrP) [23:28:22]: Markering av
egne standpunkt er viktig for en politiker. Der gjør repre­
sentanten Hofstad en særdeles god jobb. Om morgenen
fredag den 4. juni var hun ute på TV 2­nyhetene og la
fram Høyres mening i forhold til det som skjer når det
gjelder sprøyterom. Det som er interessant, er at det hun
uttalte på TV 2­nyhetene, ikke er tatt med i innstillingen

14. juni -- Midlertidig lov om prøveordning med lokaler
for injeksjon av narkotika
2004 601
fra mindretallet i komiteen. Høyre har altså forfektet to
forskjellige syn.
Det representanten Hofstad sa på nyhetene på TV 2
den 4. juni, var bl.a. at opprettelsen av sprøyterom var i
strid med FNs narkotikakonvensjoner. Hvis det er det re­
presentanten Hofstad og Høyre mener, hvorfor har man
ikke skrevet det i merknads form? Er det noe som man
kun går ut med i media, slik at man har ett standpunkt
der, og så har man et helt annet standpunkt når det kom­
mer til realitetene i Stortinget?
Linda Cathrine Hofstad (H) [23:29:29]: Jeg tror re­
presentanten Ellingsen må følge bedre med på TV 2­ny­
hetene ved en senere anledning, for det han sier her,
medfører ikke riktighet.
Det jeg kommenterte, var det radikale og liberale for­
slaget som nå ligger til grunn, og som et flertall, nemlig
Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Fremskritts­
partiet støtter. Det er et radikalt forslag som er veldig
langt fra det Regjeringen foreslår. Jeg sa at dette kunne
være i strid med FNs narkotikakonvensjon, og det ser jeg
fram til å få se konklusjonene på. Jeg ville i større grad
satset på gode lavterskeltilbud og en bedre rehabilitering
enn å bruke ressursene på sprøyterom, som vi nå gjør.
Inga Marte Thorkildsen (SV) [21:08:11]: Repre­
sentanten Linda Cathrine Hofstad spør hvordan vi skal
kunne håndheve forbudet mot å ruse seg på narkotika,
når vi samtidig foreslår at staten skal delfinansiere sprøy­
terommene.
Da må jeg spørre representanten Hofstad: Er Høyre
imot utdeling av sprøyter? Er Høyre imot å gi råd om do­
sering når heroinen blir renere? Hva i all verden mente
Høyre da tidligere statssekretær Jørn Holme i Aftenpos­
ten den 17. januar 2003 gav klar beskjed, nesten en ord­
re, til politiet om å ligge unna de slitne rusmiddelmisbru­
kerne, fordi dette helt åpenbart hadde motsatt effekt på
dem og ikke kunne bidra til å hjelpe dem? Er Høyre vir­
kelig så rene og ranke som det representanten Linda
Cathrine Hofstad gir uttrykk for her? Eller ser også
Høyre at det kan være en fordel å tilnærme seg dette på
en noe mer pragmatisk måte?
Linda Cathrine Hofstad (H) [21:09:22]: I Høyre
har vi en prinsipiell tilnærming til denne saken, men vi
har også vært pragmatiske i vår tilnærming til saken.
Det det handler om for oss, er at når det er opp til bru­
kerne selv å definere brukerdose, lar man i realiteten
sprøyterommet bli et fristed der man sette doser når man
vil, man kan sette det stoffet man vil, og det tar vi sterkt
avstand fra. Det er faktisk også veldig langt fra det Re­
gjeringen la opp til, nemlig at det kun skulle dreie seg om
heroin, og at det kun skulle dreie seg om én brukerdose.
Derfor er det et helt annet forslag flertallet nå går inn for;
brukerne skal få lov til å definere og ha med seg det stof­
fet de selv vil, inn i sprøyterommet, og sette den dosen de
vil.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Jan Arild Ellingsen (FrP) [21:10:51]: Spørsmålet
om å innføre en treårig forsøksordning med sprøyterom
har for mange av oss vært en vanskelig sak -- kanskje
ikke minst i Fremskrittspartiet. Men til sjuende og sist
handler dette om hvordan man kan ivareta menneskever­
det for noen av dem som har det vanskeligst i samfunnet,
nemlig de tunge heroinmisbrukerne.
Det vi gjør, er rett og slett å erkjenne at vi har et sam­
funnsmessig problem -- et problem som ingen av oss kan
late som ikke eksisterer. Så lenge vi spaserer ute i denne
byen eller andre steder, ser vi at problemet eksisterer.
Ikke minst har Plata vært et tydelig kjennetegn på de
samfunnsmessige problemene vi har når det gjelder
heroinmisbrukere og andre som bruker stoff. De vil sette
sine skudd, uavhengig av hvor vi ønsker de skal gjøre
det, om de gjør det i full offentlighet, i portrom, på skole,
universitet eller liknende steder. De av oss som har gått
forbi Plata, må vel egentlig erkjenne at det som skjer der,
ikke er bra. Det tar seg ikke bra ut, og det er ikke bra for
dem som er berørt heller. Således har vi et felles ansvar
for å gjøre noe med det.
Det må vel dessverre også erkjennes, tror jeg, at det er
utopi å tro at vi greier å få et samfunn uten stoffproble­
mer. Det er dessverre en realitet. Selv om mange av oss
til de grader er motstandere av stoff, tror jeg vi må ta inn­
over oss virkeligheten. Jobben vår er å bekjempe det på
lovlige måter, men som sagt tror jeg ikke at vi er i stand
til å stoppe det.
Vi ser problemet i fengslene, som kanskje er noen av
de mest kontrollerbare institusjonene vi har. Selv der
har vi overdosedødsfall, og det sier vel en del om hvor
utfordrende og vanskelig det er å håndtere denne type
problemer. Det er vel også slik at mange av heroinmis­
brukerne både er ofre og gjerningsmenn selv. De er
gjerningsmenn fordi de forbruker og kjøper narkotika,
men de er også ofre for kyniske bakmenn som profite­
rer på den totale avhengigheten, f.eks. av heroin. Selv
om man kan si at dette i stor grad er selvpåført, er det
vel også slik at f.eks. et heroinmisbruk over tid utvikler
seg til å bli en sykdom.
Og da blir spørsmålet etter mitt skjønn: Skal man ikke
gi disse menneskene en verdighet, så fremt det er mulig?
Skal det være slik at disse menneskene må blottlegge
hele sin sykdom fordi samfunnet ikke vil akseptere det
og ikke vil gjøre noe med det.
Det samme gjelder for andre rusmiddelproblemer.
Når det gjelder f.eks. alkohol og den slags, oppfatter i
hvert fall jeg at man der har en større anerkjennelse og en
større vilje til å ta det innover seg og søke å gjøre noe
med det. Så da ender jeg opp igjen med spørsmålet:
Hvorfor skal vi la heroinisten ligge på gaten? For oss blir
det viktig å søke å få til en løsning hvor man i større grad
praktiserer et likeverd.
Et av de andre forholdene i denne saken er at man skal
kunne bruke sprøyterommet som en port til andre hjelpe­
ordninger og helsetilbud som samfunnet bør og skal tilby
denne gruppen. Selv om det er behov for flere behand­
lingsplasser enkelte steder, finnes det faktisk en del. Og
så er det vel også slik at disse misbrukerne har krav på

14. juni -- Midlertidig lov om prøveordning med lokaler
for injeksjon av narkotika
2004
602
helsehjelp og annen hjelp som oss andre, og som vi andre
har.
Selv om rusmiddelmisbrukerne kanskje ofte ikke er i
stand til å kreve sin rett, så har de retten. Derfor synes vi
i Fremskrittspartiet at vi nå er nødt til å prøve å bidra til
det gjennom denne forsøksordningen. Vi tror at et sprøyte­
rom kan være et sted hvor man kan komme i kontakt med
det offentlige hjelpeapparatet, ikke bare politiet -- et sted
hvor de kanskje kan få nok selvrespekt tilbake og kan­
skje gjennom dette tiltaket få lyst til å prøve å bryte ut av
det narkotikahelvetet de faktisk er i. Greier vi der­
igjennom å redusere antall overdosedødsfall, har tiltaket
hatt sin misjon og uansett gjort en jobb for oss. Vi har
hatt, og det tror jeg vi alle er enige om, altfor mange
overdosedødsfall i det siste. Derfor plikter vi å gripe inn
og søke å gjøre endringer der det vil være tjenlig -- for
dem det gjelder, for de pårørende og for samfunnet som
helhet. Det er altså en plikt å søke å hjelpe disse mennes­
kene. Noe annet vil være for kynisk.
Dette er en prøveordning, og den skal evalueres. At
enkelte partier ikke engang vil prøve dette, er jeg skuffet
over. Jeg respekterer synet deres, og jeg respekterer at
man er uenig i dette, men Fremskrittspartiet er iallfall
kommet fram til at vi er nødt til å prøve. Når vi ser de
problemene som ellers foreligger, må vi erkjenne at da­
gens narkotikapolitikk ikke er god nok. Når de tiltakene
vi har, ikke er gode nok, mener jeg at vi er forpliktet til å
prøve ut andre.
Det er bl.a. på basis av dette at vi ønsker at sprøyte­
rommene skal bemannes med helsefaglig personell som
skal kunne bistå, og ikke bare med sosionomer eller and­
re yrkesgrupper.
Så er det enkelte som sier at en sprøyteromsordning er
en aksept eller legalisering av narkotika. Det mener iall­
fall ikke undertegnede. Sprøyterom er kun et sted der
man ikke skal kunne straffeforfølges. Å bruke narkotika
er og skal fortsatt være en straffbar handling, og det vil
faktisk også være en straffbar handling i sprøyterommet,
men forskjellen er at her vil man ikke kunne bli straffe­
forfulgt om man gjør det.
For meg er det viktig å poengtere akkurat dette. Det er
gjennom å bestemme hva som er en straffbar handling, at
samfunnet gir et signal, eller utviser sin holdning og viser
hva man ønsker og ikke ønsker. Derfor er det viktig for
oss at det skal ligge en straffrihet i forhold til dette.
Når vi så ser på det som tidligere foregikk på Plata, er
det kanskje heller ikke et spørsmål om det var slik at man
hadde en større aksept for heroinmisbruk, for der har
man jo i lengre tid hatt det. De partiene som i dag ikke
går inn for dette, har over lang tid kunnet gått forbi og
sett på det som skjer der nede. Spørsmålet kan kanskje
være retorisk, men likevel: Kan det bli noe verre enn det
var der?
Dette har også vært en debatt om hva slags type stoff
man skal akseptere i sprøyterommene. Hvis noen har
vært eller er i tvil om hvor Fremskrittspartiet der står, har
vi sagt at det skal gjelde rene heroinmisbrukere. Samtidig
har vi også sagt at dersom en person begår en glipp og
bruker en blandingsrus, betyr ikke det at vedkommende
skal ekskluderes automatisk. Det er vel slik at disse per­
sonene sliter nok som de gjør. Og hvis de ønsker en bi­
stand til å søke å komme ut av det, så har vi en forpliktel­
se til å gi dem det. Og da å ekskludere dem automatisk
synes vi vil være å ha et dårlig menneskesyn, og det vil
ikke være i tråd med intensjonen i dette. Derfor må man
ha en praktisk tilnæring til det.
Så har det vært debatter før i dag i denne salen, hvor
vi har diskutert kriminalforebyggende tiltak. Der har bl.a.
Fremskrittspartiet fremmet et omfattende Dokument
nr. 8­forslag om å bekjempe gjengangerkriminalitet. I til­
legg var et av de andre punktene vi foreslo der, at man i
større grad skulle benytte tvangsbehandling overfor mis­
brukere som også er vanekriminelle, og det gjelder vel
dessverre de fleste av dem. For det er vel slik at mange av
disse strengt tatt ønsker å komme ut av problemet, men
ser det som vanskelig ut fra at man faktisk sitter låst i en
livssituasjon som man selv ikke evner å bryte ut av. Da
tror vi at det kanskje burde være slik at man i større grad
overfor enkelte bør kunne bruke tvang som inngrep, for i
det hele tatt å starte en prosess hvor man søker å hjelpe
dem ut av det helvetet som narkotikamisbruk er. Men
som sagt, når det gjelder den biten, blir vi stående alene.
Avslutningsvis skal jeg bare presisere Fremskrittspar­
tiets syn. Saksordføreren var helt tydelig inne på det: For
flertallet i komiteen, som Fremskrittspartiet er en del av,
er det en forutsetning at ministeren sørger for å ivareta
den innstillingen som flertallet står for, slik at denne ord­
ningen kan iverksettes fra 1. januar 2005.
Å s a E l v i k hadde her teke over presidentplas­
sen.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Linda Cathrine Hofstad (H) [23:41:50]: Det er vel­
dig bra at Fremskrittspartiet ikke går med på å legge opp
til at det skal tillates med blandingsmisbruk i sprøyterom.
Det er Høyre veldig glad for. Men det jeg er overrasket
over, er at Fremskrittspartiet går med på at misbrukerne
selv skal kunne ta med seg så mye stoff man ønsker i
sprøyterommet, og at sprøyterommet nå blir et fristed for
bruk av narkotika. Det overrasker meg fryktelig at Frem­
skrittspartiet går inn for det, og videre at Fremskrittspar­
tiet hemmer politiet i å gjøre sitt arbeid, og i å bekjempe
kriminalitet.
Jan Arild Ellingsen (FrP) [23:42:49]: Det er slik at
denne saken nok har utfordret flere partier enn vårt i for­
hold til det vi har debattert i kveld.
Når det gjelder dette med å ta med doser og hva man
selv har bruk for, er det vel slik for de fleste av oss at
man selv vet best og kan erkjenne og vurdere hva man
selv trenger. Når representanten Hofstad skal på fest på
Klæbu, regner jeg med at hun selv er i stand til å vurdere
hva hun skal ha med seg. På samme måte tror jeg faktisk
at de som er i denne fasen av livet og med den problema­
tikken de står overfor, selv er de beste til å vurdere hva
de trenger for på en måte å kunne leve igjennom en dag

14. juni -- Midlertidig lov om prøveordning med lokaler
for injeksjon av narkotika
2004 603
til. Og slik er det kanskje med flere av oss, uten å nevne
navn. Jeg tror at dette skal vi overlate til den som kjenner
det best, og så får vi ta ting i etterkant.
Men jeg håper virkelig ikke at det er slik at represen­
tanten Hofstad er fornøyd med dagens situasjon. Jeg er
overrasket over at Høyre ikke vil bidra til å forsøke i det
minste å bedre den.
Per Steinar Osmundnes (KrF) [23:44:02]: I dag går
altså fleirtalet i denne salen inn for ei treårig forsøksord­
ning i forhold til sprøyterom. Representanten Ellingsen
understreka at det var ei forsøksordning, og at denne for­
søksordninga skulle evaluerast.
Når det gjeld det at det på alle dei områda og felta som
representanten trekte fram i sitt innlegg, og det som er
blitt trekt fram frå fleirtalet i denne salen, vil ha ein posi­
tiv effekt dersom ein etablerer sprøyterom, så har det vist
seg ikkje å slå til i dei forsøksordningane vi kjenner frå
Europa og Australia. Rapporten frå Australia viser at det
var 329 overdosedødsfall inne på sprøyterommet. Det
vart ikkje reduksjon i hiv­tilfella, og ein kunne heller ik­
kje sjå nokon effekt i forhold til hepatitt B­ eller hepatitt
C­virus. Då lurar eg på kva slags kriterium denne for­
søksordninga skal evaluerast etter. Kva slags kriterium er
det som er mogleg å måle, og som denne ordninga skal
evaluerast etter?
Jan Arild Ellingsen (FrP) [23:45:00]: Jeg er selv­
følgelig glad for Kristelig Folkepartis bekymring for
Fremskrittspartiets kunnskaper og egenskaper. Den tar
jeg gjerne med meg.
Man stiller spørsmål ved den positive effekten og at
det er feilslått av Fremskrittspartiet å støtte opp om det.
Ja, med all mulig respekt er det mulig at det er det. Men
vi har altså ikke råd til å la være å prøve det ut, for når
jeg går på Karl Johan -- og når jeg tidligere gikk forbi
Plata -- og ser en del av dem som ligger der, er jeg ikke
spesielt imponert over den eksisterende praksisen på det­
te området. Hvis Kristelig Folkeparti er fornøyd, så
skjønner jeg godt at man står der man står. Men Frem­
skrittspartiet er altså ikke fornøyd, og vi har tatt innover
oss at ting ikke fungerer godt nok, og da har vi en for­
pliktelse, ikke minst basert på respekten for dem dette
gjelder, til å forsøke nye løsninger, nye alternativer. Men
det skal gjøres i offentlig regi, under offentlig kontroll.
Og vi håper og tror at når helsepersonell er til stede, noe
flertallet har presisert skal være der, at det vil kunne gi en
positiv effekt.
Bent Høie (H) [23:46:15]: En kan selvfølgelig ikke
ha noe annet enn respekt for Fremskrittspartiets ønske
om å forsøke nye ting i forhold til både bekjempelse av
narkotika og det å gjøre situasjonen lettere for narkotika­
misbrukerne. Men det som er oppsiktsvekkende i denne
saken, er jo at en glemmer å se at dette eksperimentet
faktisk er gjennomført i noen andre europeiske land og i
Australia, og erfaringene derfra tilsier at det ikke er nød­
vendig å utsette norske rusmiddelmisbrukere for det
samme eksperimentet. Vi burde heller brukt disse ressur­
sene for å gjøre det som virker.
Men det som er spørsmålet mitt, er: Hvordan kan
Fremskrittspartiet åpne opp for at så lenge brukerne selv
får definere brukerdosen, blir dette i realiteten et fristed
for omsetning av narkotika, der politiet ikke har den sam­
me muligheten som i dag til å bekjempe narkotika, som
Fremskrittspartiet har vært opptatt av på samme måte
som Høyre, og at dette er et viktig bidrag i forhold til å
finansiere alvorlig kriminalitet?
Jan Arild Ellingsen (FrP) [23:47:32]: Jeg takker på
nytt for utfordringen. Man skal ikke si nei takk til en god
utfordring.
Representanten Høie sier at dette er prøvd ut. Ja, det
er helt sant, og det har vært en variabel tilbakemelding
erfaringsmessig. På samme tid tror jeg at man skal se ting
i en lokal og en nasjonal sammenheng, og jeg tror ikke at
erfaringene fra et annet land automatisk er overførbart
hit. Det tror jeg ikke. Og da regner jeg også med sam­
mensetningen av hva slags regime man laget rundt en
forsøksordning. Så jeg er ikke så bekymret for dette. Jeg
tror bl.a. at ved å ha helsepersonell til stede, så vil det
kunne være med og gjøre dette forhåpentligvis til et godt
tiltak.
Når det gjelder å bekjempe dette med narkotika og
dose osv., så registrerer jeg at det er et problem i dag. Det
kommer til å være et problem i morgen. Det er muligens
et problem om to år også. Men Fremskrittspartiet har alt­
så konkludert med at vi er villig til å ta det ansvaret som
ligger i å prøve dette ut, i motsetning til Høyre, som tyde­
ligvis er fornøyd med dagens situasjon.
Presidenten: Replikkordskiftet er avslutta.
Finn Kristian Marthinsen (KrF) [23:48:52]: De­
batten om sprøyterom bør ikke føres med skråsikkerhet.
Det er utallige motstridende, men like fullt velmenen­
de og oppriktige hensyn som gjør seg gjeldende. Ønske
om verdighet for de rusavhengige brukes f.eks. i debatten
så langt både av motstandere og tilhengere av sprøyte­
rom. Jeg er ikke et øyeblikk i tvil om at alle som deltar i
diskusjonen, er oppriktige i sitt ønske om å gjøre noe
godt for de tyngste rusmiddelmisbrukerne. Derfor vil jeg
mane til alvor og respekt for ulikt syn i spørsmålet om
sprøyterom.
Jeg er imot etableringen av sprøyterom. Det er også
Kristelig Folkeparti. Det er et standpunkt som jeg har
tvilt meg fram til, men som jeg likevel mener er det rette.
Jeg er overbevist om at et godt utbygd lavterskeltilbud
samt behandlingsprogram er det viktigste tilbud for å sik­
re misbrukere et verdig liv og mulighet til å komme ut av
rusmiddelmisbruk. Sprøyterom er etter min vurdering
ikke et egnet virkemiddel for å redusere narkotikamis­
bruket og bedre helsetilstanden til de rusmiddelavhengi­
ge.
Samfunnet bør tilby behandling som kan føre til rus­
frihet, og tilby lavterskel helsetilbud som har som hoved­
mål å redusere skadevirkninger ved rusmiddelmisbruk.

14. juni -- Midlertidig lov om prøveordning med lokaler
for injeksjon av narkotika
2004
604
Sprøyterom vil ikke være et målrettet tiltak for å bedre
helsetilstanden hos rusmiddelmisbrukere, men vil tvert
imot kunne bidra til å opprettholde misbruket. Etter
Kristelig Folkepartis syn er det galt å legge forholdene til
rette for misbruk av narkotika ved oppretting av sprøyte­
rom.
Sprøyterom innebærer i realiteten en viss legalisering
av narkotikamisbruk, og sender signaler om at samfunnet
aksepterer rusmiddelmisbruk ved å tilrettelegge for slik
misbruk. Jeg er redd for at dette kan bidra til å rekruttere
flere til rusmiljøene.
Kristelig Folkeparti er også bekymret over hvilke sig­
naler sprøyterom sender til de narkomane. Jeg tror sam­
funnet gjennom etablering av sprøyterom tydeliggjør at
vi er i ferd med å gi opp å hjelpe de tyngste rusmiddel­
misbrukerne, at vi er i ferd med å bli likegyldige, og det
verste man kan gjøre mot et medmenneske, er å vise like­
gyldighet.
Jeg er også bekymret over å iverksette en prøveord­
ning med sprøyterom når det ikke finnes noen dokumen­
tasjon som tilsier at sprøyterom har noen positiv effekt.
Det finnes dessuten liten dokumentasjon på hvilke virk­
ninger sprøyterom gir. Flertallet har heller ikke angitt
hvilke målekriterier prøveprosjektet skal evalueres opp
mot.
Jeg er redd for at flertallet, gjennom oppretting av
sprøyterom, driver forsøk med samfunnets svakeste som
innsats. Dette er alvorlig og svært bekymringsfullt.
Regjeringen fremmer i Ot.prp. nr. 56 for 2003­2004,
etter krav fra Stortinget, et forslag til en moderat modell
for etablering av sprøyterom. Jeg vil rose justisministe­
ren og hans stab for å ha utformet den best mulige modell
for etablering av sprøyterom, gitt forutsetningene.
Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og SV går imidler­
tid i sin flertallsinnstilling betydelig lenger. Arbeiderpar­
tiet og SV går bort fra forslaget om at sprøyterom skal
forbeholdes dem som injiserer heroin, og vil tillate blan­
dingsmisbruk i sprøyterommene. Ved dette etableres en
sprøyteromsordning som må kunne sies å virke ødeleg­
gende på et behandlingsopplegg.
Arbeiderpartiet og SV vil at rommet skal være åpent
for alle over 18 år som selv definerer seg som «tungt be­
lastet rusavhengig», og man ønsker ikke å avgrense tillatt
mengde narkotika i sprøyterommet til én brukerdose.
Gjennom et slikt radikalisert opplegg er jeg redd for at
sprøyterommet vil kunne bli et sted for omsetning av
narkotika.
Man ønsker dessuten å bemanne sprøyterommet med
helsepersonell og gi disse fullmakt til å veilede ved selve
injiseringen av narkotika. Det skal være tillatt for de nar­
komane å hjelpe hverandre ved selve injiseringen. Jeg er
dypt bekymret over de etiske problemstillinger som føl­
ger av at helsepersonell skal kunne veilede ved selve inji­
seringen. Jeg tror at den helsemessige oppfølging av de
narkomane best kan skje i et lavterskel helsetilbud lokali­
sert i så fall vegg i vegg med sprøyterommet.
Det er imidlertid viktig at motstandere av og forkjem­
pere for sprøyterom er enige om hovedsaken, slik også
representanten Storberget har nevnt tidligere i kveld.
Sprøyterom skal ikke være en erstatning for rusbehand­
lingstiltak eller andre lavterskeltilbud.
En slik felles plattform forplikter til fortsatt satsing på
tilbud som kan føre til uavhengighet av narkotika og et
liv i «frihet» for tidligere narkomane. Jeg håper at vi i
framtiden kan stå sammen for å styrke tiltak som virker
forebyggende og behandlende.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Harald T. Nesvik (FrP) [23:54:36]: Denne saken er
i ferd med å ta en underlig vending. Man viser til at man
er imot sprøyterom, samtidig som det er ingen i denne sa­
len som vil anta at politiet aksjonerer nede på Plata mot
en tung heroinmisbruker som setter sprøyte. Vi har i rea­
liteten en situasjon der rusmiddelmisbrukerne setter
skuddene sine uten at samfunnet reagerer på det, og der­
med har vi også egentlig akseptert det.
Det er viktig å ha helsepersonell på disse sprøyterom­
mene, for dersom så galt skulle skje at man setter en for
sterk dose og uhellet er ute, eller at en rusmiddelmisbru­
ker som kommer inn, er i en slik helsetilstand at han både
trenger veiledning og hjelp fra helsevesenet, så har vi en
arena som virkelig er lavterskel for disse personene og
der de faktisk kan få veiledning. Dette er viktig.
Spørsmålet mitt til representanten Marthinsen gjelder
brukerdoser og størrelsen på brukerdoser: Hvordan kan
man styre og fortelle hvor stor den enkeltes brukerdose
skal være? Det avhenger nemlig av historikken på rus­
misbruket.
Finn Kristian Marthinsen (KrF) [23:56:13]: Dette
innlegget vitnet jo om den usikkerheten som nettopp nå
forbindes med sprøyterommene. Representanten fra
Fremskrittspartiet er selv med på å understreke hvor pro­
blematisk det egentlig er å operere med at den enkelte
selv skal definere dette, eller er det Fremskrittspartiets
mening at det er helsepersonellet som skal foreskrive
hvor stor brukerdosen skal være. Med andre ord: Skal det
overlates til samfunnet å fortelle hvor stor brukerdose du
får lov til å sette?
Problemstillingen, slik jeg oppfatter den, er jo nettopp
den at ved å lage til sprøyterom, hvor også flere misbru­
kere skal kunne være sammen for å hjelpe hverandre, åp­
ner man nettopp for det individuelle skjønn og den ille­
galitet som vi ønsker å forhindre.
Fremskrittspartiets forslag dekker ikke opp dette.
Olav Gunnar Ballo (SV) [23:57:35]: Vi vet at det er
ulike injeksjonskulturer fra sted til sted, men det er også
forskjellige typer injeksjoner blant rusmiddelmisbrukere
i Oslo. Det injiseres heroin, men det injiseres også amfe­
tamin. Noen injiserer Diacepampreparater som de knu­
ser, andre Flunipam eller andre preparater. Noen av disse
preparatene innebærer også at du får stans i åndedrettet
hvis dosen er for høy, og det er vanskelig å kontrollere
dosene.
Kan Marthinsen forklare oss her logikken i at man
mener at hvis man skal komme til et slikt rom, skal det

14. juni -- Midlertidig lov om prøveordning med lokaler
for injeksjon av narkotika
2004 605
være heroin og det som innholdsstoff som skal definere
at man skulle kunne bruke rommet -- ikke andre stoffer,
og, som vi vet, de fleste kan bruke ett stoff en gang og et
annet en annen gang. Hva er logikken i det? Og hva er
logikken i at man mener at man ikke skal ha tilgang på
helsepersonell der og da, når man vet at en del av disse
injeksjonene nettopp kan føre til at man får åndedretts­
stans der og da når man har injisert seg?
Finn Kristian Marthinsen (KrF) [23:58:54]: Lo­
gikken ligger jo nettopp i at Kristelig Folkeparti går imot
etablering av sprøyterom, fordi det er nettopp disse pro­
blemstillingene vi synes er vanskelige, og som vi mener
at vi ikke skal bidra til å legitimere. Jeg er fullstendig
klar over at man bruker ulike typer narkotika, og at man
gjør dette på ulikt vis.
For Kristelig Folkeparti er det viktig at tilbudet vårt til
de narkomane ikke består i å gi dem enda bedre mulighe­
ter til å bli værende i sitt misbruk, men at vi har lavter­
skeltilbud som kan hjelpe dem ut av rusmiddelmisbruket.
Det har vi kjempet for så langt, og vi vil kjempe for det i
framtiden. I det håper jeg at vi også kan ha med oss SV.
Logikken ligger ikke i at vi forsvarer at man skal få sette
heroin, vi går imot bruk at sprøyterom.
Inga Marte Thorkildsen (SV) [00:00:13]: Senest i
dag var jeg nede hos Kirkens Bymisjon på Møteplassen
og hos Rusmiddeletaten, og hadde samtaler med såkalte
slitne rusavhengige der i forbindelse med at det var bløt­
kakeutdeling på grunn av at vi nå skal vedta å etablere
sprøyterom. Det de fortalte der, var at innenfor et sprøy­
terom har man den fordelen at man kan teste ut mindre
brukerdoser enn det man bruker til vanlig, fordi man
nettopp kan sette dem uten det stresset og det presset som
man vanligvis opplever ute i det offentlige rom, der man
er redd for at politiet eller andre rusavhengige skal ta fra
en resten. Man kan altså teste ut mindre brukerdoser, og
det må jo være en fordel.
Representanten Marthinsen og Kristelig Folkeparti er
ikke logiske i sin argumentasjon, i hvert fall ikke hvis det
er slik at Kristelig Folkeparti også f.eks. er for utdeling
av rene sprøyter, og hvis Kristelig Folkeparti også er for
utdeling av kondomer, for jeg vet at Kristelig Folkeparti
ønsker å kriminalisere horekunder. Mener Kristelig
Folkeparti at det er galt? Skal man være helt prinsipiell,
eller skal man stikke fingeren i jorda og se hvordan ver­
den er der ute?
Finn Kristian Marthinsen (KrF) [00:01:35]: Fri­
modigheten til representanten Thorkildsen er det i hvert
fall ikke noe i veien med. Jeg tviler ikke et øyeblikk på at
hun har snakket med sterkt rusavhengige.
Personlig har jeg i ni år arbeidet i en av de største or­
ganisasjonene i Norge som arbeider med rusmiddelmis­
brukere, med både alkoholmisbruk, blandingsmisbruk og
narkotikamisbruk, så jeg tillater meg faktisk å tro at jeg
har noe kompetanse på dette området selv. Det betyr,
som jeg sa innledningsvis, at jeg synes ikke det er lett å
ta stilling i denne saken, fordi jeg føler omsorg for disse
menneskene! Mange av dem er mine venner, jeg bryr
meg om dem! Og Kristelig Folkeparti bryr seg om dem!
Men vi tror altså ikke at denne løsningen som her legges
på bordet, er løsningen på deres problem, og vi tror ikke
at dette øker deres verdighet.
For øvrig synes jeg ikke noe særlig om den sammen­
blandingen av regimentene som representanten Thorkild­
sen gjorde.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Ola D. Gløtvold (Sp) [00:02:59]: Senterpartiet har
ikke noe medlem i justiskomiteen, og dermed er vi ikke
med i innstillingen fra komiteen, men vi har levert våre
merknader som uttalelse fra sosialkomiteen. Vi viser der
til at vi støtter justiskomiteens medlemmer fra Høyre og
Kristelig Folkeparti i denne innstillingen, og at vi vil
stemme imot forslaget om en prøveordning med sprøyte­
rom.
Det er riktig, som bl.a. representanten Marthinsen var
inne på, at debatten om sprøyterom ikke må føres med
skråsikkerhet. I særdeleshet må ikke debatten om rus­
middelmisbruk og behandling av slikt misbruk føres med
skråsikkerhet. Jeg er relativt sikker, på vegne av Senter­
partiet, i forhold til sprøyterom. Erfaringene fra andre
land i Europa, og også fra Australia, viser at sprøyterom
ikke er noe sesam, sesam, og at -- som det ble advart litt
mot i den høringen sosialkomiteen hadde om sprøyte­
rom, metadonbehandling, osv. -- vi kan være med på å
forlenge et misbruk og faktisk stadfeste et misbruk med
en del av disse åpningene.
Jeg er også ganske sikker på at det som FNs kontroll­
organ for gjennomføring av Narkotikakonvensjonen sier,
er noe vi bør lytte til i denne omgangen. Sprøyterom vil
være i strid med Narkotikakonvensjonen, og vil -- slik
som en del av brukerorganisasjonene i hvert fall har på­
pekt, og også bl.a. justissiden -- kunne bli oppfattet som
en ren legalisering av narkotikabruk. Den signaleffekten
er jeg veldig redd for.
Rusmiddelmisbrukerne sliter, og de må hjelpes og
ikke hundses, som det har vært sagt i debatten her før.
Det er helt riktig. Staten skal ta sitt ansvar, plikter å ta sitt
ansvar og bruke ressurser på å hjelpe rusmiddelmisbru­
kerne. Men rusfrihet må være det ideelle målet! Helse­
hjelp gjennom lavterskeltilbud, behandlingsgaranti som
er lik det andre syke har, og rehabiliteringshjelp må rus­
middelmisbrukerne ha. Innenfor området rehabiliterings­
hjelp må også legemiddelassistert rehabilitering ligge,
men ikke minst må man ha bra og skikkelig troverdige
tilbud når det gjelder bolig, utdanning, arbeid, sosial støt­
te og nettverk. Nettverksbygging og ressurser er viktig
for å få vekk rusmiddelmisbruket.
Jeg er redd for signaleffekten også i forhold til at
sprøyterommet kan bli oppfattet som et fristed i forhold
til bruk og misbruk. Staten skal ta sitt ansvar, og rusmid­
delmisbrukeromsorgen er ikke god nok i Norge i dag.
Den fungerer på ingen måte bra nok, og da er det kanskje
de tre komiteområdene som er samlet her i dag, som har
det største ansvaret, nemlig justis, sosial og helse.

14. juni -- Midlertidig lov om prøveordning med lokaler
for injeksjon av narkotika
2004
606
Vi må være villige til å satse mer bl.a. innenfor LAR,
det trengs mer ressurser der. Og når det gjelder Rusre­
form II, som ganske nylig er vedtatt i Stortinget, må den
justeres kraftig i forhold til den gråsoneproblematikken
som er skapt, og ressursmangelen både i stat og i kom­
mune på grunn av kommunenes dårlige økonomi. Jeg er
ganske sikker på at et lavterskel helsetilbud med lege­
middelassistert rehabilitering og en del av disse tingene
som på sikt bør føre til mindre rusmiddelbruk, er det vik­
tigste. Jeg er veldig skeptisk til det som nå skjer, at helse­
lovgivningen får full virkning inne i sprøyterommene.
Jeg må til slutt bare minne om det brevet som justis­
ministeren sendte den 3. juni, der han bl.a. sier:
«Med den korte tiden som har stått til rådighet, har
ikke Justisdepartementet kunnet gå inn i spørsmålene
som Helsedepartementet her reiser. Den foreslåtte ord­
ning med helsefaglig personell synes imidlertid å være
så komplisert at jeg sterkt fraråder en utforming i tråd
med forslaget i Dokument nr. 8:18 (2003­2004).»
Det dokumentet er behandlet i Stortinget i dag, og har
gått igjennom her.
Jeg vil advare mot dette, for det gir så mange kom­
plekse forhold og også så mange juridiske situasjoner at
det er meget betenkelig.
May Britt Vihovde (V) [00:08:23]: Eg har lyst til å
starta mitt innlegg med å gå litt tilbake i tid.
I juni 1999 støtta Venstre eit oppmodingsvedtak frå
Arbeidarpartiet og Framstegspartiet om å greia ut spørs­
målet om sprøyterom. Vi visste at våre dåverande regje­
ringspartnarar, Kristeleg Folkeparti og Senterpartiet, var
imot.
Arbeidarpartiet overtok regjeringsansvaret i mars
2000. Men det skjedde ingenting med denne saka.
Då året 2000 var omme, viste kald statistikk at 327
menneske var døde av overdose. Våren 2001 fremja difor
Venstre forslag om eit kriseprogram mot overdoseepide­
mien. Eit av dei tiltaka vi fremja, var oppretting av
sprøyterom.
Framstegspartiet var det einaste partiet som heilhjarta
støtta oss. Dåverande sosialminister Guri Ingebrigtsen
uttalte at saka var til behandling i departementet med sik­
te på ferdigbehandling den sommaren. Sosialistisk Ven­
streparti signaliserte sterke motførestellingar mot dette
forslaget.
Venstre hadde hastverk. Vi bestemte oss for at dersom
vi igjen skulle koma i regjering etter valet i 2001, skulle
rusomsorga prioriterast. Arbeidarpartiet var fornøgd med
sin innsats. Vi fekk plussa på 16 mill. kr i revidert nasjo­
nalbudsjett for 2001.
Då Samarbeidsregjeringa la fram sitt første budsjett,
budsjettet for 2002, som var ein slags revisjon av det re­
gjeringa Stoltenberg la fram i oktober 2001, plussa vi på
ytterlegare 71,5 mill. kr. Og at det var behov for auka
innsats, ja, det syner talet på overdosedødsfall, som auka
frå 337 i 2000 til rekordhøge 338 i 2001. Både i budsjet­
tet for 2003 og 2004 har Samarbeidsregjeringa auka inn­
satsen for at våre rusmiddelmisbrukarar skal få den hjel­
pa dei treng. Innsatsen når det gjeld lågterskeltiltak, auka
frå 8 mill. kr i budsjettet til Jens Stoltenberg til
43,4 mill. kr i 2004.
Omorganisering av rusomsorga, pasientrettar og
retten til individuell plan er òg tiltak som skal hjelpa.
Har det så vist resultat? Ja, talet på overdosedødsfall
er nesten halvert. I 2003 var det 172 overdosedødsfall.
Venstre sitt mål er sjølvsagt ingen døde, og samstun­
des meiner vi at ingen skal stå i kø for å få hjelp til å
koma seg ut av sitt rusmiddelmisbruk. Vi skal ha eit
hjelpeapparat der du skal få hjelp straks.
Så til den saka vi i dag handsamar.
Eg har sjeldan sett merknader som så detaljert fortel
kva innhaldet i eit sprøyterom skal vera. Med all respekt
for justiskomiteen, men det var slik at eg faktisk leita
etter om Stortinget skulle ha ei meining om gardinvalet.
For Venstre har omgrepet «sprøyterom» hatt følgjan­
de innhald: Ein stad der våre mest slitne narkomane skal
kunna koma inn og få sett sine sprøyter. Eit hjelpetilbod i
samband med andre lågterskeltilbod, som ei varmestove,
eit helsesenter, ein stad som du kunne venda deg til for å
få hjelp til det du måtte ha behov for.
Mange av våre mest slitne narkomane har lita tiltru
til hjelpeapparatet, etter at dei i mange år er blitt møtte
med krav og stigmatisering. Eit sprøyterom kan vera
det tilbodet som igjen kan gi dei tillit, ein stad der dei
kan få stell av sår og kanskje eit tilbod som for første
gong gir dei tillit til hjelpeapparatet og motivasjon til å
søkja om hjelp til å koma seg ut av sitt rusmiddelmis­
bruk. Difor meiner Venstre at dette skal vera eit tilbod
til våre mest slitne narkomane. I og med at vi så å seia
ønskjer sprøyteromma samlokaliserte til lågterskel hel­
setilbod, så meiner vi at behovet for tilgang til helseper­
sonell blir dekt ved at dette personellet vil opphalda seg
i naboromma.
Når eg no har lese fleirtalsmerknadene, blir eg ganske
overraska over det eg kallar mangel på tanke for ulike
konsekvensar og ulike dilemma.
Eit fleirtal ønskjer at ein kan ta med seg den mengda
stoff vedkomande sjølv forventar å nytta under besøket i
sprøyterommet. Ein ønskjer heller ikkje å utelukka del­
takarar i LAR.
Dette kan faktisk vera med og auka risikoen for over­
dose i sprøyteromma. Fleirtalet meiner samstundes at
den rusavhengige kan få konkret, individuell rådgiving
også i samband med sjølve sprøytesetjinga. Om det opp­
står eit tilfelle av overdose, kanskje med døden som ut­
gang, skal då personellet stillast til ansvar for dette? Og
når ein meiner at brukarane skal ha lov til å hjelpa kvar­
andre med sjølve sprøytesetjinga, kan den eine bli an­
svarleg for helseskadar som den andre får?
Eg registrerer at eit fleirtal meiner dette, men at dei ik­
kje har fremja forslag om konkrete lovendringar som av­
klarar ansvarsforhold.
Representanten Thorkildsen uttalte at det er underord­
na kva dei har i sprøyta. Det er stor forskjell på det og det
som representanten Ballo uttalte i debatten 5. juni i 2001
om SV sitt syn i denne saka.
Venstre vil stemma imot forslaga B og C i innstillin­
ga, men for forslag D.

14. juni -- Midlertidig lov om prøveordning med lokaler
for injeksjon av narkotika
2004 607
Vi støttar regjeringa sine framlegg til lovendringar.
Denne regjeringa treng ingen marsjordre for å hjelpa
våre tunge rusmiddelmisbrukarar. Denne regjeringa viser
at det prioriterer dei.
Presidenten: Det vert replikkordskifte.
Inga Marte Thorkildsen (SV) [00:13:51]: Sjølsagt
skal ikke det helsepersonellet som skal bemanne sprøyte­
rommet, stå til ansvar dersom en bruker tar overdose.
Brukerne må sjøl ta ansvar for at de injiserer heroin, som
det da blir etter flertallets ønske. Men alle helseorganisa­
sjonene som har vært berørt av høringen, har vært veldig
klare på at de ønsker å gi konkret veiledning og konkrete
råd. De mener faktisk at det ville være uhørt ikke å gjøre
dette.
Er det slik at Venstre mener at dersom en som jobber i
dette sprøyterommet ser at en misbruker er i ferd med å
injisere totalt feil, slik at det må føre til en abscess, at
vedkommende f.eks. er i ferd med å sette det muskulært,
skal man ikke gripe inn og gi andre typer råd? Hva er det
med Venstre som gjør at partiet kan heve seg så til de
grader over alle de faglige rådene som er kommet i for­
bindelse med denne behandlingen?
May Britt Vihovde (V) [21:52:39]: Representanten
Thorkildsen seier no at sjølvsagt skal helsepersonell vera
der, og dei skal gi råd. Ja, men helsepersonell har òg sine
rettar. Då går ein over på ei anna lovgiving. Då synest eg
faktisk at justiskomiteen burde bede om å få ei utgreiing
og lagt fram forslag til lovendring som gjer ansvarsfor­
holdet klårt; at helsepersonell faktisk ikkje vil bli stilt til
ansvar om dei er med og gir råd og rettleiing dersom dei
ser at nokon som er der, tek ein overdose.
For oss er det ikkje viktig om det er helsepersonell til
stades i det rommet. For oss er det viktig at det er helse­
personell til stades i dette lågterskeltilbodet, og som kan
rettleia og hjelpa våre narkomane.
I komiteinnstillinga blir det sagt at det skal vera lyse
rom, det skal vera helsepersonell til stades, og ein skal ha
samtalegrupper. Vi ser faktisk for oss eit lågterskeltilbod
med eit rom der det er mogleg å setja sprøyter, men alt
det andre er faktisk i nærleiken og det gir eit heilskapleg
tilbod.
Presidenten: Fleire har ikkje bede om ordet til replikk.
Bjarne Håkon Hanssen (A) [21:54:07]: Det er en
tid for alt. Av og til er det en tid for å dyrke uenigheten,
men det kan også være en tid for å reflektere over hva vi
faktisk er enige og uenige om. Jeg synes at så langt i den­
ne debatten overdriver vi uenigheten. Det hevdes at
Odelstinget i dag vil gå betydelig lenger enn det Regje­
ringen har foreslått. Jeg har lyst til å reflektere litt over
det.
Det viktigste er at både Regjeringen og flertallet er
enige om at vi skal etablere et lovlig rom der det skal
kunne settes et ulovlig stoff. Jeg tviler ikke på at en del
av regjeringspartiene er veldig skeptiske til å gå så langt,
men Regjeringen har i hvert fall valgt å fremme dette,
etter et mildt påtrykk fra Stortinget. Dette er den virkelig
tunge, prinsipielle biten av det hele. Og vi er enige om at
vi skal etablere et lovlig rom for et ulovlig stoff.
Så er det en debatt om hva slags stoff man skal ha lov
til å injisere i sprøyterommet. Der er det en uenighet,
men faktum er at flertallet støtter Regjeringen. På det
området går ikke Odelstinget betydelig lenger enn det
Regjeringen har foreslått. Flertallet i Odelstinget støtter
Regjeringen. Dog sier Fremskrittspartiet at her er det
mye blandingsmisbruk, og man ber Regjeringen ha en
praktisk tilnærming. Det har jeg tiltro til at Regjeringen
vil ha.
Så sies det at det er stor uenighet om brukerdose, om
hvor mye stoff de narkomane kan ta med seg inn. Der
sier flertallet:
«Flertallet mener at den enkelte bruker bør kunne ta
med seg den mengde stoff vedkommende selv forven­
ter å benytte under besøket.»
Mindretallet er bekymret over det, og mener at dette
«etter disse medlemmers syn kunne legge til rette for
salg».
Jeg tror ikke vi er spesielt uenige om dette heller. Det
jeg tror er viktig for flertallet å understreke, er at det er
veldig vanskelig å sette dette til et bestemt antall gram, å
si at en brukerdose er lik så og så mange gram. Men det
som helt klart er poenget fra flertallet, er at hvor mye
hver enkelt bruker har behov for å sette, varierer. Det må
det tas hensyn til, og det tror jeg ikke er særlig langt fra
det Regjeringen også har tenkt.
Det sies at det er veldig stor uenighet om LAR. Jeg
mener faktisk at det er det ikke der heller. Spørsmålet er
hvor kontrollen skal skje. Det er slik at alle som er en del
av LAR, jevnlig kontrolleres så de ikke tar stoff mens de
går på Metadon, Subutex eller liknende medisiner. De
må jevnlig avlevere urinprøve, i oppstartfasen er det vel
snakk om daglig, tror jeg, men også etter hvert må de
jevnlig avlevere urinprøve. Og hvis en person blir tatt
med stoff samtidig som han er en del av LAR, blir han
kastet ut av LAR. Der er regelverket i LAR krystallklart.
Kontrollen bør etter flertallets mening skje i LAR. Her
synes jeg heller ikke det er noen stor og dramatisk for­
skjell.
Det jeg føler det hele koker ned til, og hvor det er en
klar og tydelig uenighet, er spørsmålet knyttet til helse­
personell, og at sprøyterommet bør ledes av en person
med helsefaglig utdanning. Også der er vi enige om ett
veldig viktig prinsipp, nemlig at helsepersonellet ikke
skal medvirke til sprøytesetting. Det sier også flertallet,
helsepersonellet skal ikke medvirke.
Det sies at det er forferdelig vanskelig å lage et lovfor­
slag i tråd med det flertallet ønsker, men faktum er at
Helsedepartementet har etter min mening laget et svært
godt utkast til lover for hvordan helsepersonell skal kun­
ne bekle rollen som leder av sprøyterommet. Jeg mener
at her er vi langt på vei enige. Hvis man har noen praktis­
ke øyne i det videre arbeid, tror jeg at vi fullt ut skal være
i stand til å få på plass et forsøk som både flertallet og
Regjeringen fint kan leve med.

14. juni -- Midlertidig lov om prøveordning med lokaler
for injeksjon av narkotika
2004
608
H e i d i G r a n d e R ø y s hadde her teke over
presidentplassen.
Statsråd Odd Einar Dørum [00:22:13]: Det er re­
sultatet av en langvarig prosess for å etablere en prøve­
ordning med sprøyterom som i dag foreligger til behand­
ling i Odelstinget.
Det er flere formål med å opprette sprøyterom. Jeg vil
særlig framheve formålet om økt verdighet for en gruppe
mennesker som er ekstremt sårbare som følge av sosial
ekskludering og dårlig helse, og som nærmest i alle rela­
sjoner befinner seg på siden av samfunnet. Selv om opp­
levelsen av verdighet vil være subjektiv og vanskelig å
evaluere, er jeg glad for at komiteens flertall ser det slik
at formålet oppnås allerede ved etableringen av ordnin­
gen. Sprøyteromsordningen skal likevel ikke erstatte,
men være et supplement til, allerede eksisterende tiltak
for de tungt belastede rusmiddelmisbrukerne.
De tunge rusmiddelmisbrukerne har et stort behov for
helsehjelp. Både regjering og storting er opptatt av at
sprøyteromsordningen skal bidra til bedret helse for bru­
kerne og være et bindeledd mellom brukerne og eksiste­
rende hjelpetiltak. Regjeringen mener dette best kan gjø­
res gjennom et krav om at sprøyteromsordningen skal
være samlokalisert med lavterskel helsetiltak. Et slikt
krav til samlokalisering sikrer den nødvendige nærhet og
tilknytning til rask helsehjelp. Jeg har merket meg at ko­
miteens flertall i tillegg ønsker at sprøyterommet skal
være bemannet med helsepersonell. Sosialkomiteens
flertall ønsker at lederen skal ha helsefaglig bakgrunn.
Jeg har også merket meg at Stortinget ber Regjeringen
sørge for at nødvendige lovendringer og forskrifter kom­
mer på plass, slik at sprøyterommet kan tas i bruk fra
1. januar 2005.
Regjeringens forslag om en førstegangsregistrering
har hatt som utgangspunkt et ønske om å lette adgangsre­
guleringen for personalet og brukerne av sprøyterommet.
Brukerne skal slippe å bli vurdert og måtte gi opplysnin­
ger ved hvert besøk. Gjennomføring av adgangskontrol­
len bør derfor være et formål med registreringen og dan­
ne et utmerket utgangspunkt for en viktig evaluering.
Jeg registrerer at komiteens flertall vil gi adgang for
brukere som deltar i LAR. Etter mitt syn vil dette gi en
uheldig signaleffekt. I Regjeringens forslag foreslås ikke
at personalet skal sjekke misbrukernes identitet mot et
LAR­register, men kun spørre om vedkommende deltar i
LAR og opplyse om at han eller hun i så fall ikke har ad­
gang til sprøyterommet. Eventuelt sidemisbruk til LAR­
deltakelse skal fortsatt være behandlingsapparatets og
LAR­tiltakenes ansvar å avdekke. Regjeringens poeng er
imidlertid å gi et signal, ikke bare overfor den enkelte
bruker, men også sosialpolitisk, om at sprøyterom og
LAR er to tilbud som er innbyrdes uforenlige.
Det er en viktig side ved forslaget at straffrihet for be­
sittelse og bruk av narkotika i sprøyterommet gis i form
av en unnskyldningsgrunn. Handlingen vil fortsatt være
ulovlig, men skal ikke strafforfølges. Dette er ment å gi
et signal om at bruk av narkotika fortsatt er uønsket. All
bruk og besittelse utenfor sprøyterommet og enhver bruk
og besittelse av mer enn én brukerdose i sprøyterommet,
skal fortsatt være straffbart. Jeg har merket meg at med­
lemmene fra Fremskrittspartiet
«mener at forsøksordningen som nå skal gjennomfø­
res, kun skal rettes mot de tunge heroinmisbrukerne.
Selv om dette skal være et tilbud rettet mot rene hero­
inmisbrukere, ser en problemet rundt blandingsmis­
bruk. Disse medlemmer ber Regjeringen sørge for en
praktisk tilnærming slik at et eventuelt blandingsmis­
bruk ikke fører til at en bruker automatisk faller ut av
tiltaket. Disse medlemmer vil likevel påpeke at ord­
ningen ikke må uthules slik at man åpner for nye bru­
kergrupper».
Jeg har også merket meg at dette var synspunkter i re­
presentanten Ellingsens innlegg.
Jeg vil peke på betydningen av at straffriheten begren­
ser seg til den mengde heroin som man med rimelighet
kan forvente at denne brukergruppen skal benytte til eget
bruk. Selv om mengden som utgjør én brukerdose, vil
variere fra person til person og fra gang til gang, er det
viktig at det går en grense ved den mengde som klart re­
presenterer en spredningsfare i sprøyterommet. Jeg har i
denne sammenheng merket meg de synspunkter som ble
framført av representanten Bjarne Håkon Hanssen. For­
slaget som Regjeringen legger fram, har søkt å balansere
i forhold til Norges internasjonale forpliktelser.
Etter Regjeringens forslag er det ikke tillatt for bru­
kerne å hjelpe hverandre med sprøytesettingen. Jeg mer­
ker meg at komiteens flertall går inn for å endre dette.
Det er mitt syn at en slik regel vil kunne forringe tilbudet
for brukerne. For det første er det ikke ukjent at brukere i
dag kjøper hjelp til sprøytesetting i form av salg av nar­
kotika. Sprøyterommet bør ikke legge til rette for en slik
risiko. Videre er det noe helt annet å skade andres helse
enn å ødelegge sin egen. Regelverket bør beskytte bru­
kergruppen mot å bli brukt i en slik sammenheng, hvor
de kanskje under press settes til å injisere sprøyter som er
helseskadelige, og hvor de kan få sanksjoner i miljøet
dersom de ikke er hjelpsomme. Dette er et spørsmål om
etiske standarder i samværet mellom mennesker. Jeg ser
ingen grunn til at det skal være en annen etisk standard i
samværet mellom brukerne av sprøyterommet enn i sam­
været mellom oss andre. Men jeg har merket meg de
synspunkter som komiteens flertall har anført på dette
punkt.
Jeg har også merket meg at Stortinget ber Regjeringen
fremme forslag om delfinansiering av sprøyterom i for­
bindelse med statsbudsjettet for 2005, og at den statlige
andelen minst tilsvarer halvparten av kostnadene for eta­
blering og drift av sprøyterom.
La meg si til slutt at saksordføreren bemerket at svaret
fra Justisdepartementet kom lovlig sent. Svaret kom den
10. juni, etter at vi fikk spørsmålet den 8. juni. Det er helt
klart at en statsråd står til rådighet for de spørsmål som
en komite stiller, og har selvfølgelig ikke noe imot at
spørsmål blir stilt, slik at man sørger for at en stortings­
komite gjør en best mulig jobb.
Presidenten: Det vert replikkordskifte.

14. juni -- Midlertidig lov om prøveordning med lokaler
for injeksjon av narkotika
2004 609
Gunn Karin Gjul (A) [00:27:21]: Etter representan­
ten May Britt Vihovdes innlegg registrerer jeg at det
også i denne saken er intern uenighet blant regjeringspar­
tiene, og at det store skillet ikke går mellom Regjerin­
gens forslag og flertallet i denne sal, men faktisk mellom
statsråden og Regjeringens forslag og regjeringspartiene,
anført her av Kristelig Folkeparti og Høyre.
Justisministeren og hans parti støtter en forsøksord­
ning med sprøyterom, mens Høyre og Kristelig Folke­
parti altså er imot. Jeg ser et mønster i at de som jobber
tettest opp mot de tyngste rusmiddelmisbrukerne, er de
som mest ihuga støtter sprøyterom. Jeg antar at det også
er statsrådens tidligere yrke som sosialarbeider som gjør
at han og hans parti mener at sprøyterom er et verdig til­
bud til noen av dem som sliter mest i samfunnet vårt.
Statsråden sier at han har merket seg at flertallet øns­
ker nødvendige bevilgninger i statsbudsjettet, og han har
også merket seg at vi ønsker at lovendringen blir frem­
met for Stortinget til høsten. Jeg vil derfor stille spørsmål
til statsråden om han vil følge opp dette, slik at det blir
mulig fra 1. januar 2005 å gjennomføre dette forslaget.
Statsråd Odd Einar Dørum [00:28:41]: En regje­
ring har plikt til å forholde seg til Stortingets vedtak. Det
har denne statsråden gjort på vegne av Regjeringen.
Spenningene som ligger i saken, er vel kjent, og de ble
kanskje best framført av representanten Ellingsen. Jeg
synes de er kommet ærlig til uttrykk her. Det er ingen
grunn til å tilsløre det. Det synes jeg har kommet fram
helt klart og greit. Når jeg har merket meg det, betyr det
selvfølgelig at jeg følger opp. Men det er klart -- for å si
det rett ut -- at det hadde lettet mitt arbeid hvis jeg hadde
fått spørsmål om nødvendige lovendringer på et tidligere
tidspunkt, og at komiteen hadde tatt det med. Men det er
ikke et argument for at jeg ikke skal gjøre mitt ytterste
for at det som er framført, og som jeg synes representan­
ten Bjarne Håkon Hanssen ryddet ganske skikkelig opp i,
får et målrettet og praktisk resultat.
Bent Høie (H) [00:29:38]: Jeg regner med at statsrå­
den, på samme måte som jeg, er glad for at representan­
ten Bjarne Håkon Hanssen i sitt innlegg dempet motset­
ningsforholdet mellom Regjeringens forslag og flertal­
lets merknader i denne saken. Jeg regner med at statsrå­
den òg kan bekrefte at det eventuelt vil få konsekvenser i
forhold til oppfølgingen av saken. Jeg er veldig glad for
at statsråden i sitt innlegg understreket at dette var et for­
søksprosjekt. I den debatten vi hadde tidligere i kveld,
var det poenget kanskje litt fraværende.
Mitt spørsmål til statsråden er hvordan han vil sørge
for at dette forsøksprosjektet får en grundig evaluering ut
fra gitte kriterier, slik at vi kan få en konklusjon når for­
søksprosjektet er over, om hvorvidt dette har vært vel­
lykket eller ikke i forhold til de kriteriene som lå til
grunn.
Statsråd Odd Einar Dørum [00:30:46]: Jeg oppfat­
ter ikke at det er uenighet om at en skal prøve dette og
evaluere det hvis flertallets innstilling fører fram. Da er
poenget å gjøre det så godt som overhodet mulig når det
gjelder sprøyterommet, men også, som jeg registrerer at
en del andre representanter har tatt opp, i sammenheng
med en hjelpekjede. Det er jo det som er poengtert. Jeg
får plundre med hvordan jeg skal gjøre det bra, men det
er klart jeg legger til grunn at en skal evaluere det.
Det er ingen tvil om, og det vil jeg gjerne gi som en
saksopplysning, at sprøyterom, slik forslaget er fremmet
av Regjeringen, kanskje har en noe annen personalmes­
sig soliditet enn en del av de sprøyterommene som eksis­
terer utenfor Norge. Vi har aldri ment at dette skal være
et tungt og kaldt rom alene. Det var heller ikke Regjerin­
gens opplegg, men synspunktene om hva som er forskjel­
len her, er framført.
Jeg er også enig med representanten Høie i at repre­
sentanten Bjarne Håkon Hanssens innlegg bidrog til å
gjøre min jobb lettere.
Jan Arild Ellingsen (FrP) [00:31:59]: Jeg skal starte
med å gi statsråden honnør for måten han har redegjort
for saken på. Jeg synes òg at jeg skal gi statsråden hon­
nør for holdningen i denne saken. Det har også vært gjen­
nomgående at når vi har hatt saker her som statsråden har
vært spesielt opptatt av, har det kommet ganske tydelig
fram. Jeg synes òg statsråden hadde et mer nyansert syn i
denne saken i kveld, enn det de øvrige regjeringspartiene
har hatt, med unntak av Venstre.
Samtidig er det slik at statsråden representerer et kol­
legium av en trepartiregjering. Det betyr at man er kol­
lektivt samlet i forhold til ansvarlighet, i hvert fall på
vegne av Regjeringen. I den anledning har jeg lyst til å
utfordre statsråden på følgende: Representanten Marthin­
sen sa i stad at ved å opprette sprøyterom, var det større
mulighet for å bli værende i sitt misbruk. Er statsråden
enig i en slik vurdering fra representanten Marthinsen?
Statsråd Odd Einar Dørum [00:33:01]: Det er sent
på kveld, men la oss være enige om at dette er en spesiell
sak.
Representanten Vihovde siterte partiet SVs ferd fra ett
synspunkt til et annet. Representanten Ellingsen skildret
sitt eget strev med denne saken. Da tror jeg man skal ha
respekt for de tre regjeringspartiene, som faktisk på for­
hånd var enige om at de var uenige om dette. Venstre har
som regjeringsparti faktisk fått lov av de andre til å stem­
me for en ordning, og da er det helt selvsagt at når man
først følger noe må Høyre og Kristelig Folkeparti kunne
følge sitt eget syn. Gitt Stortingets holdning har Regje­
ringen prøvd å legge fram et syn som vi mener er saklig
ut fra verdighet, og ut fra det å finne balansegang mellom
skikkelig jus og sosial ordentlighet. Det er slik med jusen
at du «stunter» ikke. Driver man «stunting» med jus, en­
der man i uoversiktlige situasjoner. Det er det faktisk min
oppgave som justisminister å rydde i, derfor setter jeg
pris på alle innlegg i salen som bidrar til det, slik at jeg
ikke driver jus i fristil.
Presidenten: Replikkordskiftet er over.

14. juni -- Midlertidig lov om prøveordning med lokaler
for injeksjon av narkotika
2004
610
Elisabeth Røbekk Nørve (H) [00:34:28]: Det å ek­
sperimentere med sprøyterom reiser en rekke etiske og
samfunnsmessige spørsmål som man i dag ikke ser rek­
kevidden av. Verken Sverige, Danmark eller Finland har
sprøyterom. Det er derfor skremmende at mens Danmark
velger å stramme inn sin narkotikapolitikk, går Norge
lengst i Norden i retning av en liberalisering. Sverige,
som har den mest restriktive narkotikapolitikken, er det
landet i Norden som har minst narkotikaproblemer. Fin­
land kan vise til gode resultater av tilbudet i helserådgiv­
ningsstasjoner, der brukerne får sårstell, vaksinasjon,
motivering og henvisning til behandling.
EURAD har nylig gjennom en rapport presentert fak­
taopplysninger om at flere land i Europa som i dag har
sprøyterom, vil stenge disse, nettopp fordi tilbudet ikke
oppfyller intensjonene om mindre hiv og hepatitt, og at
bruken av sprøyterom heller ikke fører til motivasjon for
behandling. Det er god grunn til å bli skremt over at op­
posisjonen i en slik situasjon vil gjennomføre dette ek­
sperimentet i Norge.
Når Arbeiderpartiet og SV i tillegg vil åpne for bruk
av flere typer narkotiske stoff og for blandingsmisbruk,
vil det kunne føre til at andre grupper brukere enn de
mest utslåtte narkomane vil kunne bli brukere av sprøyte­
rommet. Med det risikerer vi at Norge etablerer sprøyte­
rom som frisoner for omsetting av narkotika. Høyre me­
ner det gir et galt signal at myndighetene på denne måten
viser aksept for bruk av ulovlige og sterkt helseskadelige
narkotiske stoff.
Det etisk betenkelige blir ikke mindre ved at stortings­
flertallet i tillegg legger opp til en statlig delfinansiering
av sprøyterommene. Jeg stiller meg derfor følgende
spørsmål: Hvordan kan Arbeiderpartiet, SV og Frem­
skrittspartiet forsvare at staten skal finansiere drift av lo­
kaler der det legges til rette for bruk av narkotiske stoffer
-- den samme staten som håndhever forbud mot det?
Høyre er overbevist om at opprettelse av sprøyterom
ikke er et egnet virkemiddel for å redusere narkotikafor­
bruket og bedre helsetilstanden for rusmiddelavhengige.
Høyre mener at å ta i bruk sprøyterom, tvert imot vil
være med på å opprettholde misbruket og svekke allere­
de igangsatte gode tiltak innen forebygging og rehabilite­
ring. Et godt utbygd lavterskeltilbud samt behandlings­
program er de viktigste tiltakene for å sikre misbrukere et
verdig liv og mulighet til å komme ut av rusmiddelmis­
bruket. Det snakkes så mye om verdighet. Hva legger
egentlig opposisjonen i begrepet «verdighet»? Jeg ser in­
gen form for verdighet i det å sette sprøyter med illegal
narkotika i årene mens andre ser på, enten det skjer i et
sprøyterom eller det skjer på Plata. Er det virkelig ver­
digheten til de narkomane flertallet er opptatt av, eller er
det verdigheten for de forbipasserende det her er snakk
om? Jeg frykter det siste. Jeg frykter at den enkleste løs­
ningen blir å plassere de sprøytenarkomane i et sprøyte­
rom, slik at vi andre skal slippe å se og dermed kan glem­
me at de eksisterer.
Det er oppfølging og helsetjenester de narkomane
trenger. Gjennom rusreformen har Regjeringen sikret
rusmiddelmisbrukere bedre tilgang til nødvendige helse­
tjenester. Regjeringen har styrket satsingen på legemid­
delassistert rehabilitering og opprettet lavterskel helsetil­
bud. Disse tilbudene har hatt stor betydning for rusmid­
delmisbrukernes livssituasjon og bidratt til at antallet
overdosedødsfall er halvert de to siste årene. Høyre me­
ner at den beste måten å hjelpe de tunge rusmiddelmis­
brukerne på i framtiden, vil være å satse på en styrking
av disse tilbudene, sammen med større behandlingskapa­
sitet og rehabilitering.
Regjeringen har i sitt forslag til Stortinget lagt opp til
en samlokalisering mellom sprøyterom og lavterskel helse­
tiltak. Et hovedhensyn bak forslaget er å sørge for kon­
taktetablering, motivere til behandling og sikre individu­
ell helsehjelp. Dersom kravet om samlokalisering med
lavterskel helsetiltak gjennom flertallets forslag erstattes
av et krav om at personellet i sprøyterommet skal ha
helsefaglig utdanning, mener vi i Høyre at tilbudet for
brukerne blir klart dårligere enn Regjeringens forslag.
For Høyre er det avgjørende at vi unngår å ødelegge
det målrettede arbeidet som er igangsatt for å styrke rus­
omsorgen.
Per Steinar Osmundnes (KrF) [00:39:48]: Kriste­
leg Folkeparti trur ikkje at oppretting av sprøyterom er
eit eigna verkemiddel for å redusere narkotikaforbruket
og betre helsetilstanden for rusmiddelavhengige. Vi trur
tvert imot at dette eksperimentet vil vere med på å halde
oppe det misbruket vi i dag ser.
I staden for å utsetje rusmiddelmisbrukarar for eit slikt
eksperiment burde vi sette fokus på behandling som kan
føre til rusfridom, og tilby lågterskel helsetilbod som har
som hovudmål å redusere skadeverknadene av rusmid­
delmisbruk. Oppretting av lågterskel helsetilbod har hatt
stor betydning for rusmiddelmisbrukarane sin livssitua­
sjon og har bidrege til at overdosedødsfalla har vorte
halverte dei siste to åra. Regjeringa har samtidig styrkt
satsinga på legemiddelassistert rehabilitering. Utviding
av dette tilbodet i lag med større behandlingskapasitet og
rehabilitering er etter Kristeleg Folkeparti si meining den
beste måten å hjelpe dei tunge rusmiddelmisbrukarane
på.
Vi fryktar at sprøyterom dessverre berre hjelper mis­
brukaren til å halde fram med misbruket sitt, og at dette
derfor vil vere med på å halde rusmiddelmisbrukarane
nede. Jon Storaas er leiar i ein organisasjon for tidlegare
rusmiddelmisbrukarar. Han er sterkt imot sprøyterom, og
i eit intervju med TV 2 den 4. juni seier han:
«Jeg tror man bare vil vedlikeholde sprøytemisbru­
ket ved at man tilrettelegger for brukerne. Veien ut av
problemet blir lenger.»
Sprøyterom er eit heilt klart signal om at vi har gitt
opp å hjelpe dei tyngste misbrukarane over i eit anna liv.
Narkotikamisbruk har enorme negative konsekvensar i
samfunnet vårt, og det er i dag meir enn 700 000 perso­
nar i Noreg som dette problemet på ein eller annan måte
vedrører. Mykje av kriminaliteten vi opplever, har også
samanheng med narkotikamisbruk. At samfunnet skal gi
opp kampen mot eit så stort problem, som faktisk om­
fattar så mange, kan ikkje Kristeleg Folkeparti akseptere.

14. juni -- Midlertidig lov om prøveordning med lokaler
for injeksjon av narkotika
2004 611
Vi er nøydde til å våge å stille oss spørsmål om effek­
ten av sprøyterom. Ein evalueringsrapport frå eit forsøks­
prosjekt med sprøyterom i Australia, nærmare bestemt i
Sydney, viste at sprøyterom ikkje hadde nokon effekt på
overdosetala i området. Det var 329 overdosar inne i
sprøyterommet, og sprøyterommet hadde heller ingen ef­
fekt på talet tilfelle av hiv, hepatitt B­ eller C­virus.
Vi må heller ikkje gløyme signaleffekten. Eg har
høyrt i dag at fleire representantar har sagt at ein ikkje er
redd for signaleffekten. Men eg er redd for kva signal vi
sender til barn og unge, når vi set eit offentleg godkjen­
ningsstempel på ei handling som vi i neste omgang ber
ungdomane halde seg langt vekk frå.
Eit ord som har gått igjen i denne debatten, er «ver­
dighet». Men verdigheit for dei tyngste brukargruppene
handlar ikkje først og fremst om kvar ein skal setje
sprøytene, men meir om tap av verdigheit på grunn av
dei konsekvensane misbruket har. Og medan vi her i
denne salen kan krevje eit verdig liv, skal dei som er
nedst på rangstigen, vere nøgde med at dei øydelegg li­
vet sitt innanfor verdige rammer. Det er framleis slik at
dei fleste misbrukarane ønskjer å kome seg ut av den
tragiske situasjonen dei er hamna i. Dei har ein draum
om eit verdig liv. Har vi då i denne salen rett til å knuse
denne draumen ved å etablere statlege sprøyterom? Vår
oppgåve burde heller vere å skape håp. Kristeleg Folke­
parti er redd for at sprøyterom kan vere å renovere
stoffbrukarane vekk frå gatene, slik at vi slepp å sjå dei,
for å betre vårt eige samvit. Kven si verdigheit er det då
vi snakkar om?
Sprøyterom er ikkje ein eigna stad eller eit eigna til­
tak for å gi individuell behandling av rusmiddelmisbru­
karen sine helseproblem. Etter Kristeleg Folkeparti si
oppfatning skal det ikkje vere ei oppgåve for helseper­
sonell verken å setje sprøyter for brukarar eller å gi
konkret individuell rådgiving til den enkelte brukaren i
samband med injisering. Kristeleg Folkeparti meiner at
både innhald og formål tilseier at ordninga med sprøyte­
rom ikkje bør sjåast på som ei helseteneste. Det er der­
for heller ikkje naturleg å tilby helsehjelp i eit sprøyte­
rom.
Regjeringa har i sitt forslag til Stortinget lagt opp til ei
samlokalisering mellom sprøyterom og lågterskel helse­
tiltak. Individuell helsehjelp skal givast ved dette lågter­
skel helsetiltaket. Dette vert gjort for å skape kontakteta­
blering og motivasjon for behandling. Dersom kravet om
samlokalisering med lågterskel helsetiltak skal erstattast
av eit krav om at personellet i sprøyterom skal ha helse­
fagleg utdanning, vert dette tilbodet for brukarene klart
dårlegare enn Regjeringa sitt forslag.
Statens helsetilsyn og Helsetilsynet i fylka har etter
tilsynslova ansvar for å føre tilsyn med heile helsetenes­
ta. Dersom ordninga med sprøyterom vert sett på som ei
helseteneste, vil tilsynsansvaret derfor omfatte tilsyn
med heile tenesta og ikkje berre med det som helseperso­
nellet utfører. Dette viser at ei eventuell avgjerd om å be­
manne sprøyterom med helsepersonell har vidtrekkande
lovmessige implikasjonar, og det er derfor underleg at
ein vel ikkje å greie ut desse forslaga.
Presidenten: Dei talarane som heretter får ordet, har ei
taletid på inntil 3 minutt.
Carsten Dybevig (H) [00:45:04]: Det har blitt sagt
flere ganger i debatten, bl.a. av Inga Marte Thorkildsen,
at vi som går imot sprøyterom, må stikke fingeren i jorda
og se på virkeligheten. Flertallet, bestående av Arbeider­
partiet, Sosialistisk Venstreparti og Fremskrittspartiet,
støtter etableringen av sprøyterom for injiserende rus­
misbrukere. Her skal tunge rusmisbrukere komme og få
satt sine sprøyter, ikke nødvendigvis av helsepersonell,
men av hverandre.
Forslaget skal gi slitne rusmisbrukere et verdig liv. Er
det et mer verdig liv å være heroinmisbruker under stat­
lig oppsyn? Skal det bedre livskvaliteten og redusere
skadene for den enkelte om sprøyter settes i offentlig
godkjente lokaler i stedet for i private lokaler?
I tillegg skal disse tunge rusmisbrukerne registreres
med det formål å sammenligne dette tiltaket med andre
lavterskeltiltak. For å oppnå et vellykket resultat må vi
bruke de rette virkemidlene. Et sprøyterom er ikke et
slikt tiltak, verken i bekjempelsen eller forebyggingen av
narkotikamisbruk. I dag finnes det tiltak som varmestuer
og overnattingstilbud, hvor det ikke er tillatt å bruke rus­
midler, mens dette tiltaket tillater det.
Hva slags verdighet er det å få offentlig dokumentert
sine rusvaner på denne systematiske måten? Hvor ble det
av de fagre ord om retten til et personvern også for
sprøytemisbrukere? Jeg bare spør. Tidligere har vi be­
handlet politiets mulighet til å kreve legitimasjon av per­
soner med uvanlig adferd på offentlige steder med mot­
stand fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og
Fremskrittspartiet. Tidligere har de samme partiene ved­
tatt å kreve politiattest for ansettelser i skolevesenet. Jeg
registrerer at det ikke finnes en grense for hvor langt inn­
grepet i den enkeltes personvern går, så også her.
Jeg synes hele denne saken viser hvor galt det har
blitt, og hvor hjelpeløse Arbeiderpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og ikke minst Fremskrittspartiet har blitt i
kampen mot rusmidler og da særlig tunge rusmidler.
Storberget, som nå og tidligere har kjempet en utrettelig
kamp mot spredning av alkoholbevillinger til beverter­
næringen og utsalgssteder i en årrekke, går nå med friskt
sinn inn for å etablere et fristed for sprøytenarkomane.
Det mest skremmende blir at Norge -- i motsetning til
alle andre nordiske land -- nærmest blir å betrakte som et
foregangsland i Norden med sin nye liberale narkotika­
politikk. Danmark med historisk liberal narkopolitikk
stenger nå fristaden Christiania. Finland har satset på
rådgivingsstasjoner for å styrke helsen og motivere den
enkelte narkomane til avrusning. Sverige har den mest
restriktive narkotikapolitikk i Norden og, ikke overras­
kende, det minste narkotikaproblemet av de nordiske lan­
dene.
Den verdighet som flertallet øyensynlig forventer skal
inntreffe for den enkelte narkomane, kommer ikke gjen­
nom offentlig godkjente sprøyterom, men gjennom å gi
de slitne narkomane en mulighet til en rusfri hverdag, en
mulighet til avrusning. Sprøyteromsdebatten her i dag vi­

14. juni -- Midlertidig lov om prøveordning med lokaler
for injeksjon av narkotika
Trykt 7/7 2004
2004
612
ser med all tydelighet at flertallet har mistet grepet i kam­
pen mot rusmidler og den elendighet som kommer i kjøl­
vannet av den.
Olav Gunnar Ballo (SV) [00:48:11]: For en drøy
måned siden gikk kona og jeg nedover langs Sentralsta­
sjonen og prøvde å krysse Europaveien for å nå havna og
se på utbyggingen av operaen. Idet vi gikk der, så vi at
det lå et menneske innunder veien. Jeg krøp under, og
ganske riktig, der lå det en som helt åpenbart var en tyng­
re rusmiddelmisbruker. Han lå i en haug med sprøyte­
spisser, og det var klart at han måtte ha vært der flere
ganger og ikke bare denne ene, eller så hadde det vært
mange andre der også. Det gikk ganske lang tid før vi
klarte å riste liv i ham, for han hadde tydeligvis satt en
sprøyte og var langt nede. Dit hadde han tydeligvis gått
stadig vekk, kanskje gjennom vinteren også, for det var
noe lunere der enn om han hadde vært ute. Etter hvert
våknet han såpass mye til at vi klarte å geleide ham over
vegen og på den andre siden, men det var jo trafikk, så
han kunne fort ha blitt påkjørt. Det er altså tydelig at ikke
bare oppholder en rekke seg på Plata, men noen lever
også under slike forhold. Han hadde en plastpose med de
mest nødtørftige gjenstander.
Jeg har også vært nede på Plata en gang og diskutert
litt med en del av dem som buker rusmidler, både lettere
og tyngre, og det som slår en, er at dette er forskjellige
personer, som både har forskjellig utdannelse, forskjellig
syn på livet, forskjellig syn på bruk av narkotiske stoffer
og også forskjellige oppfatninger om sprøyterom. Men
det mange av dem beskriver, er at de har et ønske om å få
behandling, men de får det ikke. En del har ventet lenge.
De mangler behandlingstilbud, og tilbudet kommer ikke,
heller ikke om de er motivert for det.
Det vi ser, er at man trenger en rekke tiltak. Man tren­
ger tiltak som legemiddelassistert rehabilitering for noen,
man trenger tilbud som går på full rusfrihet for noen, og
man trenger en type tilbud for noen, som ikke nødven­
digvis handler om full rusfrihet, men som handler om å ta
vare på de mest forhutlede, slik som han som lå under
den brua, for rett og slett å kunne tilby ham noe annet.
Kanskje er ambisjonen om at den konkrete personen
en dag helt skal slutte med sprøyter, en urealistisk ambi­
sjon. Men det man i hvert fall kan bistå med, er å hindre
at vedkommende får infeksjoner. Kanskje kan man bistå
i en kontakt med Frelsesarmeen, rett og slett bistå med en
medmenneskelig atferd som gjør at man sikrer en type
støtteordninger som ikke er der i dag.
Det er relativt drøyt når vi både fra Kristelig Folke­
parti og Høyre hører at flertallet skulle ha et ønske om å
skjule folk inne på et sprøyterom i den hensikt at man
skal slippe å se dem ute. Det er en relativt absurd på­
stand. For er det noe sprøyterommet nettopp gir mulighet
for, er det en individuell tilnærming til den enkelte, ut fra
de behov man blir kjent med når man kommer dit. Men
ingen blir kjent med behovet til en person under ei bru på
E6 hvis man ikke kan nå vedkommende, hvis denne per­
sonen er utilgjengelig og usynlig.
Inga Marte Thorkildsen (SV) [00:51:36]: Når jeg
hører på representantene særlig fra Kristelig Folkeparti,
men også til dels fra Høyre, merker jeg at jeg blir litt
skremt. For det man kan få inntrykk av, er at hvis man
bare gjør det verst mulig for disse menneskene, tar de
kanskje til vettet og blir gode medborgere.
Hele tida er det fokus på rusfrihet. Det er fokus på at
man ikke kan oppnå verdighet overhodet som rusavhen­
gig. Jeg mener at det er snakk om grader av verdighet, og
det er snakk om at det er subjektivt. Vi kan ikke definere
hva som er verdig for andre mennesker. Det må faktisk
hvert enkelt individ finne ut av sjøl. Det er i hvert fall
helt klart -- og det skal det ikke være noen tvil om -- at
flertallet, som altså går inn for sprøyterom, ikke ønsker
noen renovasjonspolitikk. Dette er ikke et renoveringstil­
tak. Det som skjer i Oslo nå, bærer derimot, i hvert fall
etter mitt syn, preg av renovasjon. Rydding av Plata og
fjerning av tiggere bærer preg av at vi, besteborgerne,
ikke ønsker å se elendigheten i ansiktet og innse at også
den norske velferdsstaten, som vi gjerne liker å skryte
mye av, har sine mangler og problemer.
I dag, da jeg var på besøk hos Kirkens Bymisjon og
Rusmiddeletaten, fortalte de at det nå er blitt en desentra­
lisering av rusmisbruket rundt i bydelene. Misbrukerne
er spredt mer, de er mindre synlige. Blant annet frykter
de en økt fare for overdoser, for Plata har bl.a. betydd at
man har kunnet rykke ut fort når man har oppdaget over­
doser, fordi det har vært synlig. Nå gjemmer man seg
mer rundt i portrom og innendørs, og det betyr at det kan
bli vanskeligere å oppdage overdoser.
Vi tror -- vi er ikke sikre, men vi tror -- at etablering av
sprøyterom vil kunne bidra til å forhindre noen overdo­
ser. Slik tenker i hvert fall jeg: Hvis vi har helseperso­
nell, som vi skal få -- for det har vi sagt at vi skal -- be­
mannet på disse sprøyterommene hele tiden, vil det være
innlysende og rimelig logisk at sjansen for at man oppda­
ger overdoser, blir større når man blir overvåket hele vei­
en. Da skjønner jeg ikke helt den motstanden som bl.a.
representanter fra Venstre har hatt, mot at de som jobber
der, skal kunne bistå med råd og veiledning når det gjel­
der injiseringen, slik at man kan unngå abscesser, infek­
sjonssykdommer osv. Det må jo være et veldig viktig bi­
drag. Selv om dette bare blir ett av flere bidrag innenfor
en helhetlig rusomsorg, kan det bidra til å nå en gruppe
mennesker som ellers ikke blir nådd. Og det mener vi er
positivt.
Finn Kristian Marthinsen (KrF) [00:55:00]: Jeg
skal ikke bruke tre minutter, men den arrogante måten
som representanten Thorkildsen opptrer på, og den for­
tegningen hun gjør av andre representanter og deres par­
tier i denne sal, fortjener en tilbakemelding.
Jeg synes man bør holde seg til et minimum av objek­
tiv gjengivelse av andre partiers standpunkter når man
står på Stortingets talerstol. Den bedreviten og selvgod­
heten som lyser av representantens innlegg, er ikke egnet
til å skape allianser. Den har jo bare ett formål, nemlig å
framstille andre som dem som ikke ønsker å hjelpe, mens

Forhandlinger i Odelstinget nr. 42
14. juni -- Endringer i rettsgebyrloven
O 2003--2004
2004 613
(Marthinsen)
SVs hensikt er å hjelpe. Den måten å snakke på fra Stor­
tingets talerstol, synes jeg man bør holde seg for god til.
Beate Heieren Hundhammer (H) [00:56:08]: Det
flertallet gjør i dag, er å vedta en forsøksordning med
sprøyterom, som er et sterkt signal om at det samme fler­
tallet på mange måter har gitt opp de tyngste rusmisbru­
kerne. Da gjør det vel godt for samvittigheten til Frem­
skrittspartiet, Arbeiderpartiet og SV å tilby denne grup­
pen de har sviktet, et pent og rent lokale hvor de kan sette
sine sprøyter i ro og fred.
Det er ikke lett å hjelpe de tyngste misbrukerne. Men
det at det er vanskelig, er ingen unnskyldning for å utset­
te rusmisbrukere for et eksperiment. Rusmisbrukerne,
som på de fleste områder står nederst på rangstigen i
folks bevissthet, fortjener det beste helsetilbudet og det
beste rehabiliteringstilbudet, og ikke tiltak som vanskelig
kan tolkes som noe annet enn et desperat forsøk på å vise
såkalt handlekraft overfor denne gruppen.
Det er også vanskelig å forstå gjennomføringen av et
slikt eksperiment når vi ser på erfaringene som er gjort i
andre land. I de landene som har åpnet slike frisoner for
rusmisbrukere, er det ingenting som tilsier at helsetilbu­
det og helsetilstanden til rusmisbrukerne bedres. Likele­
des er det ikke påvist færre overdosedødsfall. Det er kan­
skje ikke så rart når gjennomsnittlig tid fra injeksjonen
settes til overdosen inntreffer, er lengre enn den tiden
man regner med at rusmisbrukeren oppholder seg i
sprøyterommet.
For å få bukt med et så stort problem som rusmisbruk
er både for enkeltpersoner og for samfunnet, plikter vi
alle å tenke nytt og å prøve nye tiltak og metoder. Men
egne rom for injeksjon av narkotiske stoffer har ingen­
ting å gjøre med å tenke nytt. Det å gi et eget rom for det­
te formål fremmer verken målet om bedre helse til tunge
rusmisbrukere, målet om at flere kan leve et rusfritt liv,
eller at flere kan leve et verdig liv ved hjelp av legemid­
delassistert behandling. Det er ikke noe framtidsrettet
ved et sprøyterom. Rusavhengigheten, utstøtingen fra
samfunnet, umuliggjøringen av å leve et normalt eller til­
nærmet normalt liv er uforandret.
Å gi rusmisbrukerne et helsetilbud er brukt som et ar­
gument for sprøyterom. Det er ingen grunn til å opprette
sprøyterom for å kunne gi narkomane et godt helsetilbud.
Satsingen på lavterskeltilbud gir et helsetilbud som når
rusmisbrukeren, et tilbud hvor de ikke blir møtt av fastle­
ger som vegrer seg for å ha dem på pasientlisten sin.
At alle som ønsker å komme seg ut av tungt rusmis­
bruk, skal bli rusfrie, er urealistisk. Derfor er satsingen
på legemiddelassistert rehabilitering viktig. Selv om
svært mye har skjedd på dette området, er målet ennå
ikke nådd. Både storting og regjering har gitt uttrykk for
at her skal det satses ytterligere. Målet om at LAR­køen
skal være avviklet innen utgangen av 2004, står fast. Det
er underlig at ikke et samlet odelsting vil bruke alle til­
gjengelige ressurser til lavterskel helsetilbud, legemid­
delbasert rehabilitering og behandling for et rusfritt liv,
istedenfor å rote seg inn på et blindspor, som sprøyterom
er.
For meg blir sprøyterom politisk avlat. Det er et for­
søk på å vedta seg ut av den synlige elendigheten, gi det
en pen innpakning og gjemme det bort.
Olav Gunnar Ballo (SV) [00:59:32]: Både Høyre og
Kristelig Folkeparti har framsatt en rekke interessante
hypoteser her i kveld som de til dels relativt kraftfullt har
framført. Man vil jo i referats form kunne få utprøvd dis­
se hypotesene på en hensiktsmessig måte, nemlig ved rett
og slett å prøve dem ut i praksis gjennom et forsøk. Og
det er det flertallet har foreslått. La oss gjennomføre et
forsøk for å se om de påstandene som her er framført, er
korrekte, eller om det kan tenkes at forsøket bringer oss
fram til andre resultater.
Da er det jo lurt for mindretallet å ta innover seg at et
flertall vil gjennomføre det forsøket, og at man gjør det
på en måte som kan gi best mulig resultater. Jeg synes
det er interessant å merke seg hvor forskjellig Venstres
tilnærming -- statsrådens tilnærming, har vært, og Høyres
og Kristelig Folkepartis tilnærming. Men det er klart at
uansett vil man få testet ut om det Marthinsen sier, er
korrekt, eller om Heieren Hundhammers teori er korrekt,
ved at forsøket blir gjennomført. Så kan vi i ettertid dis­
kutere om såpass vidtfavnende påstander hadde hold
eller ikke. Det vil vi jo få se om to år.
Takk for oppmerksomheten.
Presidenten: Fleire har ikkje bede om ordet til sak
nr. 3.
(Votering, sjå side 618)
S a k n r . 4
Innstilling fra justiskomiteen om lov om endringer i
lov 17. desember 1982 nr. 86 om rettsgebyr (Innst. O.
nr. 102 (2003­2004), jf. Ot.prp. nr. 75 (2003­2004))
André Kvakkestad (FrP) [01:01:25]: En økning av
rettsgebyret på over 14 pst. er en dramatisk økning. Spe­
sielt underlig er det at denne økningen er en del av en
budsjettrevidering og ikke en del av en helhetlig vurde­
ring. Effekten av å øke kostnaden ved å benytte det of­
fentlige avgjørelsessystemet, som domstolene er, er at
man setter som en forutsetning at man har en relativt god
økonomisk evne, dersom man skal hevde sin rett i et
norsk rettssystem.
14 pst. økning har intet med prisstigningen å gjøre.
Jeg velger å håpe at dette kun er en dårlig løsning for å
skaffe penger og ikke en bevisst vanskeliggjøring for
personer til å kunne benytte offentlige tjenester. Uansett
flertallets motivasjon ser ikke Fremskrittspartiet behovet
for en slik dramatisk økning. Utslagene er også så uheldi­
ge at vi vil gå mot forslagene, både til økningen av geby­
ret og til multiplikatoren.
Inga Marte Thorkildsen (SV) [01:02:54]: SV fant
ikke rom for å nulle ut forslaget fra Regjeringa om å øke
42

14. juni -- Forslag fra repr. Gjul, Dybevig, Ellingsen, Thorkildsen, Marthinsen
og Skei Grande om endr. i straffeprosessloven
2004
614
rettsgebyret til 800 kr, men vi støtter ikke forslaget som
kom i forliket mellom regjeringspartiene og Arbeiderpar­
tiet i Stortinget om å øke rettsgebyret ytterligere til
845 kr. Derfor vil jeg ta opp SVs forslag.
Å s a E l v i k hadde her teke over presidentplas­
sen.
Presidenten: Representanten Inga Marte Thorkildsen
har teke opp det forslaget ho refererte til.
Fleire har ikkje bede om ordet til sak nr. 4.
(Votering, sjå side 619)
S a k n r . 5
Innstilling fra justiskomiteen om forslag fra stor­
tingsrepresentantene Gunn Karin Gjul, Carsten Dybevig,
Jan Arild Ellingsen, Inga Marte Thorkildsen, Finn Kris­
tian Marthinsen og Trine Skei Grande om endring i lov av
22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten i straffesaker
(Straffeprosessloven). (Ofre for tvangsekteskap gis rett til
bistandsadvokat) (Innst. O. nr. 101 (2003­2004), jf. Do­
kument nr. 8:77 (2003­2004))
Presidenten: Etter ønske frå justiskomiteen vil presi­
denten foreslå at taletida blir avgrensa til 5 minutt til kvar
gruppe.
Vidare vil presidenten foreslå at det ikkje blir gitt
høve til replikkar etter dei enkelte innlegga, og at dei som
måtte teikne seg på talarlista utover den fordelte taletida,
får ei taletid på inntil 3 minutt.
-- Det er vedteke.
Finn Kristian Marthinsen (KrF) [01:04:34] (ordfø­
rer for saken): Det skal være frivillig å inngå avtale om
ekteskap. Muligheten til selv å velge om en vil gifte seg,
og med hvem, er en grunnlegende menneskerettighet.
Prinsippet er bl.a. nedfelt i FNs verdenserklæring om
menneskerettigheter artikkel 16.
Like fullt vet vi at flere norske ungdommer med mi­
noritetsbakgrunn opplever å bli giftet bort mot sin vilje.
Dette er overgrep som samfunnet må adressere på flere
ulike måter.
Da justiskomiteen behandlet Ot.prp. nr. 51 for 2002­
2003, ble det bl.a. vedtatt et eget straffebud mot tvangs­
ekteskap. Stortinget ville gjennom dette sende et klart
signal om at tvang i relasjon til ekteskap er helt uaksepta­
belt og dessuten straffbart.
Rettssikkerheten til ungdommer som tvinges til å inn­
gå ekteskap, må styrkes. Under behandlingen av Doku­
ment nr. 8:25 for 2003­2004 uttrykte en samlet komite et
ønske om at ofre for tvangsekteskap skal gis rett til bi­
standsadvokat. Forslaget som nå behandles, er en oppføl­
ging av dette.
Ofre for tvangsekteskap er i en spesielt vanskelig situ­
asjon. De som motsetter seg ekteskap, må ofte bryte med
sin familie og nære venner. I en slik situasjon er det av­
gjørende for ofrene at det offentlige kan yte den bistand
som er nødvendig.
Vi ønsker derfor å endre straffeprosessloven § 107 a,
slik at det uttrykkelig framgår at ofre for tvangsekteskap
har rett til å få oppnevnt bistandsadvokat på det offentli­
ges regning. En bistandsadvokat vil kunne
-- gi informasjon til den unge
-- følge opp en eventuell anmeldelse og politiets etter­
forskning og
-- bistå med praktiske gjøremål rundt eventuell flytting
Bistandsadvokaten kan ha en viktig funksjon bl.a. for
å unngå at ny identitet blir kjent for familien og andre,
noe som kan medføre fare for offeret. Advokaten vil også
kunne bistå i sivilrettslige problemstillinger som annulle­
ring av allerede inngått tvangsekteskap, erstatningskrav,
økonomisk skifte og eventuelt barnefordeling.
Det er viktig at retten til bistandsadvokat ikke bare
gjelder der tvangsekteskap er inngått. Retten må også
omfatte tilfeller der tvangsekteskap ikke er gjennomført,
men der en person er på flukt fra et tvangsekteskap under
planlegging.
Flere tvangsekteskap inngås i sommerhalvåret. Det er
derfor viktig at retten til bistandsadvokat blir en realitet
før sommerferien. I innstillingen ber komiteen Regjerin­
gen sørge for at endringen i straffeprosessloven trer i
kraft umiddelbart.
Kristelig Folkeparti mener også det er grunn til å vur­
dere andre utvidelser av bistandsadvokatordningen. Man
bør f.eks. vurdere rett til bistandsadvokat i saker vedrø­
rende mishandling av kvinner og eldre og i saker som
omhandler menneskehandel.
Regjeringen vil med det første nedsette et utvalg som
skal utrede fornærmedes stilling i straffeprosessen. Dette
utvalget vil bli bedt om å foreslå tiltak som kan styrke
fornærmedes stilling i straffeprosessen. Det er viktig at
dette arbeidet prioriteres, slik at Stortinget så fort det lar
seg gjøre, kan vurdere bistandsadvokatordningen som så­
dan.
Jeg ser fram til å få Regjeringens vurderinger på dette
punkt forelagt Stortinget.
For øvrig anbefaler jeg den enstemmige innstillingen i
det foreliggende dokument.
Carsten Dybevig (H) [01:08:26]: Tvangsekteskap er
en stor belastning for dem som utsettes for det, fordi for­
brytelsen begås av ens nærmeste familie.
Årsaken til tvangsekteskap forklares å være et resultat
av kultur, tradisjon og/eller religion. Muligheten til selv å
velge frivillig den man vil gifte seg med, er en grunnleg­
gende menneskerettighet.
En av grunnene til at denne saken kommer opp, er at
tvangsekteskap i Norge er mer utbredt enn det vi tidlige­
re var klar over. Dagens berettigede lovforslag som Stor­
tinget vil vedta, vil styrke rettsstillingen til dem som ram­
mes av tvang. Retten til bistandsadvokat vil gjøre det let­
tere for ofrene å komme seg ut av sin åpenbare håpløse
og vanskelige situasjon.
Tidligere har vi vedtatt at det på en eller annen måte å
utøve tvang i relasjon til ekteskapsinngåelse er en straff­
bar handling. Straff alene vil aldri hjelpe dem som er
rammet av overgrepet. Regjeringen har derfor iverksatt

14. juni -- Forslag fra repr. Alvheim og Nesvik
om endring i pasientskadeloven
2004 615
en plan på hele 30 tiltak mot tvangsekteskap. Dagens
vedtak om rett til bistandsadvokat er bare ett tiltak blant
mange.
Det er viktig å skille mellom tvangsekteskap og arran­
gerte ekteskap. Strafferettslig avgjørende om det forelig­
ger tvang ved arrangerte ekteskap, blir om forslaget til
ektemake gir reelt hver enkelt en mulighet til å takke nei.
Et problem er at den som tvinger noen til å gifte seg,
også vil ha det i sin makt å tvinge vedkommende til ikke
å anmelde forholdet. Det finnes klare eksempler på drap
og trusler om drap på unge jenter som følge av ønske om
skilsmisse eller skilsmisse i seg selv. Tvangsekteskap er
et meget alvorlig brudd på menneskerettighetene.
En bistandsadvokat vil tilrettelegge for livet etter en
skilsmisse, som f.eks. annullering av ekteskapet, eventu­
elle erstatningskrav, krav rundt barnefordeling, økono­
misk skifte og eventuelt å sikre ny identitet.
Jeg har tidligere, i spørretimen, reist spørsmålet om
rett til bistandsadvokat ved straffesaker i utlandet. Dette
vil omfatte en håndfull personer. Å gi den enkelte som er
truet inn i et ekteskap, retten til bistandsadvokat er ingen
stor økonomisk utfordring for staten, men ofte livsviktig
for offeret.
André Kvakkestad (FrP) [01:10:41]: Jeg vil bare
kort legge til at justiskomiteen i denne saken har vist
handlekraft.
Komiteen er samlet i synet på at ofre for tvangsekte­
skap bør ha rett til bistandsadvokat betalt av det offentli­
ge. Som det går fram av innstillingen, er dette en konse­
kvens av et privat forslag fra fire fremskrittspartirepre­
sentanter.
Det viser at det nytter å ta initiativ og fremme private
forslag for storting og odelsting, og jeg er glad for at dette
forslaget også ble ekspedert på en effektiv og god måte.
Statsråd Odd Einar Dørum [01:11:35]: I Doku­
ment nr. 8:77 for 2003­2004, side 1, uttaler forslagsstil­
lerne at det er naturlig å vurdere rett til bistandsadvokat i
saker der tvangsekteskapet ikke er gjennomført, men der
en person er på flukt fra en situasjon der tvangsekteskap
er under planlegging.
Jeg vil understreke at det er retten som må avgjøre om
en sak gjelder en overtredelse av straffeloven § 222 annet
ledd (tvangsekteskap). Også forsøk på de handlingene
som er nevnt i straffeprosessloven § 107a om bistandsad­
vokat, gir rett til slik advokatbistand. Retten må i det
konkrete tilfellet avgjøre om en fluktsituasjon ligger in­
nenfor strafferettslig forsøk. For øvrig antar jeg at annen
bistand kan være vel så viktig i en slik akutt fluktfase,
f.eks. politibistand.
Komiteen tilrår at lovendringen trer i kraft straks.
Jeg vil sørge for sanksjon av loven så snart lovvedta­
ket er fattet.
Presidenten: Fleire har ikkje bede om ordet til sak
nr. 5.
(Votering, sjå side 620)
S a k n r . 6
Innstilling fra sosialkomiteen om forslag fra stor­
tingsrepresentantene John I. Alvheim og Harald T. Nes­
vik om lov om endring i lov 15. juni 2001 nr. 53 om erstat­
ning ved pasientskader mv. (pasientskadeloven) (Dom­
stolsprøving) (Innst. O. nr. 97 (2003­2004), jf. Dokument
nr. 8:48 (2003­2004))
Presidenten: Etter ønske frå sosialkomiteen vil presi­
denten foreslå at taletida blir avgrensa til 10 minutt til
Kristeleg Folkeparti og 5 minutt til kvar av dei andre
gruppene.
Vidare vil presidenten foreslå at det blir gitt høve til
tre replikkar med svar etter innlegg frå medlemmer av
Regjeringa innafor den fordelte taletida.
Vidare vil presidenten foreslå at dei som måtte teikne
seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid
på inntil 3 minutt.
-- Det er vedteke.
Bjarne Håkon Hanssen (A) [01:13:48]: Saksordfø­
reren er på reise, men jeg skal forsøke å redegjøre for det
saksordføreren har ønsket å framføre.
Som bakgrunn for forslaget vi nå behandler, viser for­
slagsstillerne til en endring i pasientskadeloven § 18 som
trådte i kraft 1. januar 2004. Endringene innebærer at når
en pasient velger å gå til søksmål, må pasienten saksøke
Pasientskadenemnda for å få rett til erstatning etter pasi­
entskadeloven.
Da pasientskadeloven trådte i kraft 1. januar 2003, var
Norsk Pasientskadeerstatning, NPE, ansvarlig for erstat­
ningen, altså prosessmotpart.
Forslagsstillerne mener at loven av hensyn til pasi­
enten bør tilbakeføres slik den var da den trådte i kraft
1. januar 2003, og slik at pasienten ved søksmål kan
forholde seg til NPE som prosessmotpart og erstat­
ningsansvarlig.
Samtlige partier i komiteen, med unntak av Frem­
skrittspartiet, foreslår at forslaget i Dokument nr. 8:48
for 2003­2004 vedlegges protokollen. Komiteens med­
lemmer fra Fremskrittspartiet mener at någjeldende be­
stemmelser fører til at pasienter, når disse søker erstat­
ning, først må bevise at klaginstansens vedtak er ugyldig.
Dermed mister en fokuseringen på at det faktisk er pasi­
entens krav som skal prøves, og ikke klageinstansens
vedtak. Jeg går ut fra at Fremskrittspartiet selv vil utdype
sitt syn, dersom de mener det er nødvendig.
Komiteens flertall viser til svarbrev av 25. mai 2004
fra helseministeren til Arbeiderpartiets stortingsgruppe,
der det blir vist til at pasientskadeloven § 18 innebærer at
søksmålsgjenstanden er pasientens krav på erstatning og
ikke gyldigheten av Pasientskadenemndas vedtak. Fler­
tallet legger denne forståelsen til grunn. Flertallet ber
imidlertid departementet følge nøye med på at endringe­
ne ikke får utilsiktede virkninger for pasienter som søker
erstatning. Hvis så er tilfellet, ber flertallet om at saken
forelegges Stortinget på nytt.

14. juni -- Endringer i arbeidsmiljøloven, ligningsloven, utlendingsloven
og allmenngjøringsloven
2004
616
Harald T. Nesvik (FrP) [01:16:43]: 1. januar i år
trådte en endring i pasientskadeloven § 18 i kraft. Dette
innebærer at dersom en pasient velger å gå til søksmål,
må pasienten saksøke Pasientskadenemnda for å få rett
til erstatning etter pasientskadeloven. Tidligere var det
Norsk Pasientskadeerstatning som var ansvarlig for er­
statningen, og som også var prosessmotpart.
Slik ordningen nå er blitt, skapes det en stor usikker­
het i systemet om hvordan denne endringen skal forstås,
og ikke minst hva som egentlig skal kunne prøves, særlig
så lenge en faktisk ikke får møte den reelle motparten i
rettssalen.
Det er heller ingen logikk i at det skapes et kunstig
skille mellom offentlige og private helseforetak, dersom
en skal gå til sak mot disse. Dersom en pasient saksøker
et privat helseforetak, møter en dette foretakets forsik­
ringsselskap som også er den part som er direkte ansvar­
lig for erstatningsutbetalingen.
Komiteens flertall, alle unntatt Fremskrittspartiet, viser
til brev av 25. mai fra helseministeren, der det vises til det
faktum at det at det er Pasientskadenemnda som saksøkes,
ikke skal ha betydning for domstolens prøvingskompetan­
se. Jeg stiller ikke spørsmål ved dette brevets innhold, og
jeg stiller heller ikke spørsmål ved hvordan loven skal for­
stås. Problemet er bare at en del av de tilbakemeldinger
som blir gitt, viser at denne endringen som er foretatt, har
skapt usikkerhet og problemer når det gjelder forståelse.
Fremskrittspartiet fremmer derfor forslag om å endre lo­
ven tilbake til slik den var før 1. januar.
Jeg tar herved opp det forslaget som er inntatt i inn­
stillingen.
Presidenten: Representanten Harald T. Nesvik har
teke opp det forslaget han refererte til.
Fleire har ikkje bede om ordet til sak nr. 6.
(Votering, sjå side 620)
S a k n r . 7
Innstilling fra sosialkomiteen om lov om endringer i
lov 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten i kommu­
nene og lov 5. august 1994 nr. 55 om vern mot smittsom­
me sykdommer (delegering av myndighet til interkommu­
nale organer) (Innst. O. nr. 96 (2003­2004), jf. Ot.prp. nr.
72 (2003­2004))
Presidenten: Ingen har bede om ordet.
(Votering, sjå side 620)
S a k n r . 8
Innstilling fra kommunalkomiteen om lov om endrin­
ger i arbeidsmiljøloven, ligningsloven, utlendingsloven
og allmenngjøringsloven (Innst. O. nr. 103 (2003­2004),
jf. Ot.prp. nr. 77 (2003­2004))
Presidenten: Etter ønske frå kommunalkomiteen vil
presidenten foreslå at taletida blir avgrensa til 5 minutt til
kvar gruppe og 5 minutt til statsråden.
Vidare vil presidenten foreslå at det ikkje blir gitt
høve til replikkar etter dei enkelte innlegga, og at dei som
måtte teikne seg på talarlista utover den fordelte taletida,
får ei taletid på inntil 3 minutt.
-- Det er vedteke.
Karl Eirik Schjøtt­Pedersen (A) [01:19:56] (ordfø­
rer for saken): Jeg tror debatten kan avgrenses til to inn­
legg.
Jeg tillater meg å vise til Innst. S. nr. 149 for 2003­
2004 og debatten til den, Innst. O. nr. 64 for 2003­2004
og debatten til den og dagens innstilling, hvor de ulike
partiene redegjør for sine synspunkter.
La meg bare utover dette kort peke på ett forhold. Et
flertall i komiteen, Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, ser det som
viktig for etterlevelse av reglene om arbeidstillatelse mv.
at det reageres strengere enn i dag på slike overtredelser.
Det betyr også at nivået på bøtene må økes. Vi har i inn­
stillingen bedt om at dette tas opp med Riksadvokaten,
som vil kunne gi direktiver til påtalemyndigheten om
strengere reaksjonsmønster. Jeg understreker også de
klare synspunkter som har kommet fra komiteen i for­
hold til ulovlig arbeid, både i forhold til den som tar ar­
beid, og i forhold til den som gir slikt arbeid.
Gjennom pressen har det kommet fram at politiet har
gitt uttrykk for at de ikke nødvendigvis ser dette som en
prioritert arbeidsoppgave. Dette er etter mitt syn helt
uakseptabelt. Det er ikke akseptabelt at politiet skulle
velge ikke å prioritere denne typen anmeldelser. Tvert
imot dreier det seg om særs viktige samfunnsmessige
forhold, som skal gis prioritet av politiet. Jeg tillater meg
derfor å be statsråden bekrefte at Regjeringen vil se til at
denne typen saker vil bli prioritert av politiet.
For øvrig anbefaler jeg komiteens flertallsinnstilling.
Statsråd Erna Solberg [01:21:54]: Jeg skal bare
svare på spørsmålet. Ja, vi skal følge opp og sørge for at
politiet har annen prioritering av dette.
Men det er klart at selv for den enkelte arbeidstaker
som måtte jobbe ulovlig i Norge, er det noen konsekven­
ser av EØS­avtalen som gjør at de virkemidlene man har
i dag for å bortvise med én gang, er svekket. Men ved
gjentatte tilfeller er det fullt mulig. Vi må være klar over
at EØS­avtalen har noen konsekvenser på akkurat det
området.
Når det gjelder det som jeg har oppfattet har vært ho­
vedformålet med komiteens innstilling, både i forrige
runde og nå, er det en sterkere fokusering på å straffefor­
følge og bøtelegge dem som ansetter. Det er klart at det
er det fullt mulig å gjøre, og det bør gjøres i sterkere
grad. Det er også Regjeringens oppfatning at vi bør gjøre
det. Vi vil sikre at det har prioritet i det arbeidet som skal
gjøres, ikke minst fordi det viktigste vil være å gjøre noe
med holdningene til svart arbeid i Norge for å forhindre
at svart arbeid brer seg, og at vi får et arbeidsmarked som
er basert på at folk verken betaler skatt eller annet. For
overholdelse av det må vi også være med på at politiet
må prioritere disse områdene. Men når det akkurat gjel­

14. juni -- Voteringer
2004 617
der saksordførerens betraktninger om enkeltpersoner, he­
ver EØS­bestemmelsene terskelen noe for det som heter
tradisjonell bortvisning, altså utsendelse med en gang.
Presidenten: Fleire har ikkje bede om ordet til sak
nr. 8.
(Votering, sjå side 621)
Å g o t V a l l e gjeninntok her presidentplassen.
Etter at det var ringt til votering i 5 minutter, uttalte
presidenten: Odelstinget skal da votere i sakene
nr. 1--8.
Votering i sak nr. 1
Presidenten: Under debatten er det satt fram tre for­
slag. Det er
-- forslag nr. 1, fra Olaf Gjedrem på vegne av Høyre,
Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti
-- forslagene nr. 2 og 3, fra Grethe Fossli på vegne av
Arbeiderpartiet og Senterpartiet
Presidenten foreslår at det voteres først alternativt
mellom innstillingen og forslag nr. 1, fra Høyre, Frem­
skrittspartiet og Kristelig Folkeparti, og deretter over for­
slagene nr. 2 og 3, fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet.
Forslaget fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig
Folkeparti lyder:
«Vedtak til lov
om omorganisering av Statkraft SF
I
§ 1 Formål
Formålet med loven er å regulere enkelte forhold
som oppstår ved overføring av Statkraft SFs virksom­
het til et underliggende aksjeselskap med datterselska­
per.
§ 2 Overføring av eiendeler, forpliktelser mv.
Overføring av forpliktelser fra Statkraft SF til sel­
skaper som nevnt i § 1 i forbindelse med overføring av
Statkrafts virksomhet skjer med frigjørende virkning
for Statkraft SF. De overførte forpliktelsene kan heller
ikke gjøres gjeldende mot staten. Fordringshavere og
andre rettighetshavere kan ikke motsette seg overfø­
ringen og kan ikke gjøre gjeldende at overføringen ut­
gjør en bortfallsgrunn for rettsforholdet.
Første ledd gjelder ikke for lån som faller inn under
statens ansvar etter avsnitt III nr. 2 i lov 20. desember
2002 nr. 88 om endringer i lov 30. august 1991 nr. 71
om statsforetak mv.
§ 3 Ikrafttredelse
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.»
Komiteen hadde innstillet:
Ot.prp. nr. 63 (2003­2004) -- om lov om omorganise­
ring av Statkraft SF -- bifalles ikke.
V o t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
og forslaget fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig
Folkeparti bifaltes forslaget med 40 mot 32 stemmer.
(Voteringsutskrift, kl. 01.30.43)
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og lo­
ven i sin helhet. Presidenten antar at Arbeiderpartiet, So­
sialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil gå imot.
V o t e r i n g :
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes med 40
mot 32 stemmer.
(Voteringsutskrift, kl. 01.31.16)
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Det voteres så over forslagene nr. 2 og 3, fra Ar­
beiderpartiet og Senterpartiet. Fremskrittspartiet støtter
forslagene.
Forslag nr. 2 lyder:
«Vedtak til lov
om endring i lov 30. august 1991 nr. 71 om
statsforetak
I
I lov 30. august 1991 nr. 71 om statsforetak gjøres
følgende endring:
§ 17 nytt fjerde ledd skal lyde:
For Statkraft SF gjelder i stedet aksjelovens nor­
malregler om utdeling av utbytte, jf. aksjeloven kapit­
tel 8.
II
Endringen trer i kraft straks.»
Forslag nr. 3 lyder:
«Vedtak til lov
om endring i lov 13. juni 1997 nr. 44 om aksjeselskap
I
I lov 13. juni 1997 nr. 44 om aksjeselskap gjøres
følgende endring:
§ 20­4 pkt. 4 nytt andre punktum skal lyde:
For Statkraft AS gjelder i stedet aksjelovens nor­
malregler om utdeling av utbytte, jf. aksjeloven kapit­
tel 8.
II
Endringen trer i kraft straks.»
V o t e r i n g :
Forslagene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet ble
med 39 mot 33 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 01.31.46)
Votering i sak nr. 2
Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt
vedtak til

14. juni -- Voteringer 2004
618
l o v
om endringer i lov 14. desember 1917 nr. 16 om
erverv av vannfall, bergverk og annen fast eiendom
m.v. og lov 14. desember 1917 nr. 17 om vasdrags­
reguleringer
I
I lov 14. desember 1917 nr. 16 om erverv av vannfall,
bergverk og annen fast eiendom m.v. skal § 2 fjerde ledd
post 12 sjette ledd lyde:
Prisen på kraften fastsettes basert på gjennomsnittlig
selvkost for et representativt antall vannkraftverk i hele
landet. Skatter beregnet av kraftproduksjonens over­
skudd ut over normalavkastningen inngår ikke i selv­
kostberegningen. Departementet skal hvert år fastsette
prisen på kraften levert kraftstasjonens apparatanlegg
for utgående ledninger. Bestemmelsene i første og tred­
je punktum gjelder ikke for konsesjoner gitt etter be­
stemmelser gjeldende før lov av 10. april 1959 nr. 2
trådte i kraft.
II
I lov 14. desember 1917 nr. 17 om vasdragsregulerin­
ger skal § 12 nr. 15 femte ledd lyde:
Prisen på kraften fastsettes basert på gjennomsnittlig
selvkost for et representativt antall vannkraftverk i hele
landet. Skatter beregnet av kraftproduksjonens over­
skudd ut over normalavkastningen inngår ikke i selv­
kostberegningen. Departementet skal hvert år fastsette
prisen på kraften levert kraftstasjonens apparatanlegg
for utgående ledninger. Bestemmelsene i første og tred­
je punktum gjelder ikke for konsesjoner gitt etter be­
stemmelser gjeldende før lov av 10. april 1959 nr. 2
trådte i kraft.
III
Ikrafttredelses­ og overgangsbestemmelser
1. Loven trer i kraft straks.
2. Endringene får anvendelse på samtlige meddelte kon­
sesjoner hvor det er fastsatt vilkår om konsesjonskraft.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og lo­
ven i sin helhet.
V o t e r i n g :
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstem­
mig.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Votering i sak nr. 3
Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slike
vedtak:
A .
M i d l e r t i d i g l o v
om prøveordning med lokaler for injeksjon av
narkotika (sprøyteromsordning)
§ 1
Kongen kan som en prøveordning bestemme at det
kan etableres lokaler for injeksjon av narkotika (sprøyte­
romsordning).
§ 2
Den som med lovlig adgang til sprøyterommet
a) injiserer narkotika i et godkjent sprøyterom, eller
b) besitter en brukerdose narkotika til eget bruk i et god­
kjent sprøyterom eller tilstøtende venterom eller sam­
talerom, kan ikke straffes for dette etter legemiddello­
ven § 31, jf. § 24 første ledd.
§ 3
En kommune som etablerer en godkjent sprøyteroms­
ordning, kan føre register og behandle personopplysnin­
ger som nevnt i personopplysningsloven
§ 2 nr. 1 og 8 i den grad det er nødvendig for å oppfyl­
le reglene gitt i eller i medhold av loven her.
§ 4
En avgjørelse om adgang til bruk av sprøyteromsloka­
lene er ikke enkeltvedtak etter forvaltningsloven.
Har politiet mistanke om straffbar besittelse eller bruk
av narkotika i sprøyteromslokalene, skal personalet uten
hinder av taushetsplikten i forvaltningsloven §§ 13 til 13 e
og på begjæring gi politiet opplysning om hvorvidt en
identifisert person er registrert bruker av sprøyterommet
eller ikke.
§ 5
Fylkesmannen skal føre tilsyn med kommunens
virksomhet etter denne loven og påse at virksomheten
drives i samsvar med reglene gitt i eller i medhold av
loven her.
§ 6
Kongen kan gi nærmere bestemmelser om gjennom­
føringen av ordningen med sprøyterom, og kan blant an­
net bestemme
a) hvem ordningen skal gjelde for,
b) ordninger for adgangsregulering,
c) type og mengde narkotika som straffriheten skal om­
fatte,
d) ordninger for kontroll av type og mengde narkotika en
person har med seg inn i sprøyteromslokalene,
e) hvilken adgang politiet skal ha til sprøyteromslokale­
ne,
f) krav til personalet som har ansvar for sprøyteromslo­
kalene,
g) hvordan personopplysninger i registeret kan behand­
les,
h) krav for å bli godkjent kommune for ordningen,
i) krav til internkontroll med ordningen,

14. juni -- Voteringer
2004 619
j) plikt for kommunen til å avgi opplysninger av betyd­
ning for evalueringen av ordningen.
§ 7
Denne lov trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer,
og gjelder i tre år fra ikrafttredelsen.
Presidenten: Høyre, Kristelig Folkeparti og Senter­
partiet har varslet at de går imot.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes med 37 mot 33 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 01.33.05)
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og lo­
ven i sin helhet. Presidenten antar at Høyre,Kristelig
Folkeparti og Senterpartiet vil gå imot.
V o t e r i n g :
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes med 38
mot 33 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 01.33.33)
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Videre var innstillet:
B.
Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om delfi­
nansiering av sprøyterom i forbindelse med statsbudsjet­
tet for 2005, der den statlige andelen minst tilsvarer halv­
parten av kostnadene for etablering og drift av sprøyte­
rom.
C.
Stortinget ber Regjeringen om å bli orientert på egnet
måte om forskrift om sprøyterom før de trer i kraft.
D.
Stortinget ber Regjeringen sørge for at nødvendige
lovendringer og forskrifter kommer på plass slik at
sprøyterommene kan tas i bruk fra 1. januar 2005.
Presidenten: B, C og D blir i samsvar med forret­
ningsordenens § 30 fjerde ledd å sende Stortinget.
Votering i sak nr. 4
Presidenten: Under debatten har Inga Marte Thor­
kildsen på vegne av Sosialistisk Venstreparti satt fram et
forslag.
Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre føl­
gende vedtak til
l o v
om endringer i lov 17. desember 1982 nr. 86 om
rettsgebyr
I
I lov 17. desember 1982 nr. 86 om rettsgebyr gjøres
følgende endringer:
§ 1 andre ledd skal lyde:
Gebyret beregnes med utgangspunkt i et grunngebyr
kalt rettsgebyret. Dette utgjør kr 845.
Presidenten: Her foreligger et avvikende forslag fra
Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:
«Lov 17. desember 1982 nr 86 om rettsgebyr § 1
andre ledd skal lyde:
Gebyret beregnes med utgangspunkt i et grunnge­
byr kalt rettsgebyret. Dette utgjør kr 800.»
Fremskrittspartiet og Senterpartiet ønsker å gå imot.
Det voteres derfor først over forslaget fra Sosialistisk
Venstreparti.
V o t e r i n g :
Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble med 59 mot
11 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 01.34.36)
Presidenten: Det voteres så over innstillingen. Frem­
skrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet
har varslet at de går imot.
V o t e r i n g s t a v l e n e viste at det var avgitt 48
stemmer for innstillingen og 23 stemmer imot.
(Voteringsutskrift kl. 01.35.01)
Per Sandberg (FrP) (fra salen): President, jeg stemte
feil. Jeg skulle ha stemt imot.
Presidenten: Da rettes stemmetallene, og innstillin­
gen er dermed bifalt med 47 mot 24 stemmer.
Videre var innstillet:
§ 14 første ledd første punktum skal lyde:
For begjæring om tvangsfullbyrdelse betales 2 ganger
rettsgebyret, selv om begjæringen senere blir trukket til­
bake eller avvist.
Presidenten: Fremskrittspartiet har varslet at de øns­
ker å gå imot.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes med 58 mot 12 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 01.35.46)
Videre var innstillet:
II
Loven trer i kraft 1. juli 2004.

14. juni -- Voteringer 2004
620
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og lo­
ven i sin helhet.
Fremskrittspartiet ønsker her å gå imot.
V o t e r i n g :
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes med 58
mot 12 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 01.36.12)
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Votering i sak nr. 5
Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt
vedtak til
l o v
om endring i lov 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangs­
måten i straffesaker (Straffeprosessloven)
I
I lov av 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten i
straffesaker (Straffeprosessloven) gjøres følgende end­
ring:
§ 107 a skal lyde:
I saker om overtredelse av straffeloven §§ 192 -- 197,
199, 200 tredje ledd, § 222 annet ledd og § 342 første
ledd bokstav c, jf. Straffeprosesslovens § 222a, har for­
nærmede rett til hjelp fra advokat dersom fornærmede
ønsker det. I andre saker kan retten på begjæring oppnev­
ne advokat for fornærmede hvis det er grunn til å tro at
fornærmede som følge av handlingen får betydelig skade
på legeme eller helbred og det anses å være behov for ad­
vokat.
Når en sak om besøksforbud i eget hjem, jf. § 222a
annet ledd annet punktum, bringes inn for retten, har den
som forbudet skal beskytte, rett til advokat. Reglene i ka­
pitlet her gjelder tilsvarende så langt de passer.
Fornærmedes advokat skal ha godtgjørelse av staten
etter reglene i § 107d.
Politiet skal gjøre fornærmede kjent med retten til ad­
vokat ved anmeldelsen av forholdet.
II
Denne lov trer i kraft straks.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og
loven i sin helhet.
V o t e r i n g :
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstem­
mig.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Votering i sak nr. 6
Presidenten: Under debatten har Harald T. Nesvik på
vegne av Fremskrittspartiet satt fram et forslag, som ly­
der:
«I
I lov 15. juni 2001 nr. 53 om erstatning ved pasient­
skader mv. (pasientskadeloven) gjøres følgende end­
ring:
§ 18 fjerde ledd første punktum skal lyde:
Søksmål etter første ledd første punktum reises mot
den ansvarlige etter § 6 eller dennes forsikringsgiver
etter § 8.
II
Denne lov trer i kraft fra den tid Kongen bestem­
mer.»
Det voteres først over dette forslaget.
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 59 mot 11
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 01.37.10)
Komiteen hadde innstillet:
Dokument nr. 8:48 (2003­2004) -- forslag fra stor­
tingsrepresentantene John I. Alvheim og Harald T. Nes­
vik om lov om endring i lov 15. juni 2001 nr. 53 om er­
statning ved pasientskader mv. (pasientskadeloven)
(Domstolsprøving) -- vedlegges protokollen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 7
Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt
vedtak til
l o v
om endringer i lov 19. november 1982 nr. 66 om
helsetjenesten i kommunene og lov 5. august 1994 nr. 55
om vern mot smittsomme sykdommer (delegering av
myndighet til interkommunale organer)
I
I lov 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten i
kommunene gjøres følgende endringer:
§ 4a­3 Overskriften skal lyde:
(Delegering av myndighet)

14. juni -- Voteringer
2004 621
§ 4a­3 første og annet ledd skal lyde:
Myndighet og gjøremål innen miljørettet helsevern
som i denne lov er lagt til kommunestyret, kan med unn­
tak av den myndighet som er nevnt i § 4a­11 tredje ledd,
delegeres etter reglene i kommuneloven, til et interkom­
munalt organ eller til en annen kommune. Når kommu­
nen har delegert myndighet til en annen kommune, skal
vedtak fattet av denne stadfestes av kommunen der saken
har sin opprinnelse.
Kommunestyrets myndighet eller myndighet delegert
etter første ledd kan utøves av kommunelegen, dersom
dette på grunn av tidsnød er nødvendig for at styrets opp­
gaver etter denne lov skal kunne utføres. Når kommune­
styret har lagt oppgavene innen miljørettet helsevern
etter denne lov til et interkommunalt organ, kan myndig­
het etter denne bestemmelse utøves av en eller flere leger
ansatt i dette organet.
§ 4a­12 første ledd skal lyde:
Fylkesmannen avgjør klager over vedtak truffet av
kommunestyret, kommunelegen eller interkommunalt
organ etter dette kapittel.
II
I lov 5. august 1994 nr. 55 om vern mot smittsomme
sykdommer gjøres følgende endringer:
§ 7­1 nytt sjette ledd skal lyde:
Kommunens myndighet etter denne lov kan delegeres
etter reglene i kommuneloven, til et interkommunalt or­
gan eller til en annen kommune. Når kommunen har de­
legert myndighet til en annen kommune, skal vedtak fat­
tet av denne stadfestes av kommunen der saken har sin
opprinnelse.
§ 7­2 nytt fjerde ledd skal lyde:
Når kommunen har lagt smittevernoppgavene til et in­
terkommunalt organ, jf. § 7­1 sjette ledd, kan kommune­
styret delegere kommunelegens myndighet etter denne
lov til en eller flere leger ansatt i dette organet.
§ 8­3 første ledd skal lyde:
Fylkesmannen avgjør klage over kommunalt eller in­
terkommunalt vedtak såfremt ikke noe annet er bestemt i
loven.
III
Loven trer i kraft straks.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og lo­
ven i sin helhet.
V o t e r i n g :
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstem­
mig.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Votering i sak nr. 8
Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt
vedtak til
l o v
om endringer i arbeidsmiljøloven, ligningsloven,
utlendingsloven og allmenngjøringsloven
I
I lov 4. februar 1977 nr. 4 om arbeidervern og arbeids­
miljø m.v. skal ny § 15 a lyde:
§ 15 a Identitetskort og oversiktslister
§ 15 a. Departementet kan gi forskrift som pålegger
bruk av identitetskort for arbeidstakere innenfor bran­
sjer der det er nødvendig eller hensiktsmessig for å
ivareta arbeidstakernes helse­, miljø og sikkerhet. Det
samme gjelder oversiktslister over ansatte som til enhver
tid har rett til å oppholde seg på arbeidsplassen.
II
I lov 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning gjø­
res følgende endringer:
§ 6­10 overskriften skal lyde:
Om rapportering av oppdrag, arbeidstakere og sjø­
folk m.m.
§ 6­10 nr. 1 skal lyde:
Næringsdrivende og offentlig organ som har gitt noen
et oppdrag i riket eller på kontinentalsokkelen, skal ukre­
vet gi ligningsmyndighetene følgende opplysninger om
oppdraget og om enhver oppdragstaker som i tilknytning
til hovedoppdraget eller underoppdrag utfører oppdrag
innen riket eller på kontinentalsokkelen:
a. oppdragstakernes navn, adresse, eventuelt arbeidsgi­
vernummer, tidspunkt da oppdragene forutsettes på­
begynt og avsluttet, stedet der oppdraget skal utføres,
samt kontraktsbeløpet i kontrakter oppdragsgiveren
har inngått,
b. arbeidstakere tilknyttet oppdraget, deres navn, fød­
selsdata og eventuelt personnummer, adresse, nasjo­
nalitet, sivilstand, tidspunkt for arbeidets begynnelse
og antatte avslutning samt arbeidsgiverens navn og ar­
beidsgivernummer.
III
I lov 24. juni 1988 nr. 64 om utlendingers adgang til
riket og deres opphold her gjøres følgende endringer:
Ny § 11 a skal lyde:

14. juni -- Referat 2004
622
§ 11 a Tilsyn med at vilkår for tillatelser følges
Arbeidstilsynet fører tilsyn med at vilkårene for ar­
beidstillatelse når det gjelder lønns­ og arbeidsvilkår og
stillingens omfang, følges i virksomhetene. Likeledes fø­
res tilsyn med at vilkårene for oppholdstillatelse for ar­
beidstaker som nevnt i § 51 første ledd bokstav a og § 58 a
følges. Enhver som er underlagt tilsyn etter bestemmel­
sen skal, når Arbeidstilsynet krever det og uten hinder av
taushetsplikt, fremlegge opplysninger som anses nødven­
dige for utøvelsen av tilsynet. Ved mistanke om overtre­
delse av vilkårene, eller at utlendingen ikke har nødven­
dig arbeids­ eller oppholdstillatelse, skal Arbeidstilsynet
varsle utlendingsmyndighetene.
Petroleumstilsynet har tilsvarende tilsynsansvar in­
nenfor sitt myndighetsområde.
§ 47 sjuende ledd skal lyde:
Utlendingsdirektoratet skal, når allmenne hensyn kre­
ver det, anmelde forholdet når det er grunn til å tro at
det er skjedd en overtredelse av
c) første ledd bokstav a som gjelder bruk av arbeidskraf­
ten til en utlending som ikke har nødvendig tillatelse
etter loven, eller
d) annet ledd bokstav a.
Någjeldende sjuende ledd blir nytt åttende ledd.
IV
I lov 4. juni 1993 nr. 58 om allmenngjøring av tariff­
avtaler m.v. gjøres følgende endringer:
§ 8 skal lyde:
§ 8 Tilsyn med lønns­ og arbeidsvilkår
Arbeidstilsynet fører tilsyn med at lønns­ og arbeids­
vilkår som følger av vedtak om allmenngjøring etter § 3,
blir overholdt. Enhver som er underlagt tilsyn etter be­
stemmelsen skal, når Arbeidstilsynet krever det og uten
hinder av taushetsplikt, fremlegge opplysninger som an­
ses nødvendige for utøvelsen av tilsynet. Arbeidstilsynet
kan anmelde overtredelser til politiet. Petroleumstilsynet
har tilsvarende tilsynsansvar innenfor sitt myndighets­
område.
Någjeldende §§ 8 og 9 blir §§ 9 og 10.
V
1. Endringene i ligningsloven trer i kraft 1. oktober
2004.
2. For øvrig gjelder endringene fra den tid Kongen fast­
setter. De enkelte endringer kan settes i kraft til for­
skjellig tid.
Presidenten: Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre
har varslet at de går imot.
V o t e r i n g :
Innstillingen bifaltes med 37 mot 29 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 01.38.52)
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og lo­
ven i sin helhet.
Presidenten antar at Høyre, Kristelig Folkeparti og
Venstre vil gå imot.
V o t e r i n g :
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes med 41
mot 27 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 01.39.19)
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
S a k n r . 9
Referat
1. (124) Lagtingets presidentskap melder at Lagtinget
har antatt Odelstingets vedtak til
1. lov om endringer i lov 14. desember 1917 nr. 16
om erverv av vannfall, bergverk og annen fast
eiendom m.v. og lov 14. desember 1917 nr. 17
om vasdragsreguleringer (Besl. O. nr. 80 (2003­
2004))
2. lov om endringer i lov 18. juni 1965 nr. 4 om
vegtrafikk (Besl. O. nr. 81 (2003­2004))
3. lov om endring i straffelova (avgrensa rett til of­
fentleg framsyning av grove valdsskildringar
utanfor næring) (Besl. O. nr. 82 (2003­2004))
4. lov om endringer i tvistemålsloven (bevisopptak
utenfor rettssak) (Besl. O. nr. 83 (2003­2004))
5. lov om endringer i lov 11. juni 1993 nr. 101 om
luftfart (Besl. O. nr. 84 (2003­2004))
6. midlertidig lov om fortrinnsrett og ventelønn for
arbeidstakere i Statens kartverk som går over til
privat aktør (Besl. O. nr. 85 (2003­2004))
7. lov om endringer i folketrygdloven (Besl. O.
nr. 86 (2003­2004))
8. lov om endringer i straffeloven mv. (forbrytelser
i gjeldsforhold) (Besl. O. nr. 87 (2003­2004))
9. lov om endringar i lov 18. mai 1979 nr. 18 om
foreldelse av fordringer og finansavtalelova
m.m. (Besl. O. nr. 88 (2003­2004))
10. endringer i straffeloven, straffeprosessloven og
sjøloven mv. (fast promillegrense og avholds­
pliktregler for større skip, et eget straffebud mot
tortur, forklaringsplikt for ansatte i finansinstitu­
sjoner mv.) (Besl. O. nr. 89 (2003­2004))
11. lov om endringer i politiloven (vurdering av hel­
setilstanden ved innsetting i arrest, politimyn­
dighet, Politihøgskolen mv.) (Besl. O. nr. 90
(2003­2004))
­ og at lovvedtakene er sendt Kongen.
2. (125) Statsministerens kontor melder at
1. lov om endringer i lov 11. juni 1993 nr. 101 om
luftfart (Besl. O. nr. 84 (2003­2004))
2. lov om endringer i folketrygdloven (Besl. O.
nr. 86 (2003­2004))

14. juni -- Referat
2004 623
­ er sanksjonert under 11. juni 2004
Enst.: Nr. 1 og 2 vedlegges protokollen.
3. (126) Lov om endringer i barneloven (felles forel­
dreansvar for samboende foreldre) (Ot.prp. nr. 82
(2003­2004))
4. (127) Lov om oppheving av lov 18. juni1971 nr. 79
om Norsk Språkråd (Ot.prp. nr. 83 (2003­2004))
Enst.: Nr. 3 og 4 sendes familie­, kultur og admi­
nistrasjonskomiteen.
5. (128) Lov om endringer i passloven (økt passgebyr)
(Ot.prp. nr. 87 (2003­2004))
Enst.: Sendes justiskomiteeen.
6. (129) Lov om endringer i lov 20. juni 2003 nr. 56 om
fagskoleutdanning (Ot.prp. nr. 84 (2003­2004))
7. (130) Lov om endringer i lov 6. desember 2002
nr. 72 om folkehøyskoler (Ot.prp. nr. 85 (2003­
2004))
Enst.: Nr. 6 og 7 sendes kirke­, utdannings­ og
forskningskomiteen.
8. (131) Lov om endringer i lov 2. juni 1989 nr. 27 om
omsetning av alkoholholdig drikk mv. og enkelte
andre lover (Ot.prp. nr. 86 (2003­2004))
Enst.: Sendes sosialkomiteen.
Møtet hevet kl. 01.40.