Forhandlinger i Odelstinget nr. 34
4. juni -- Endringer i straffeloven mv. (forbrytelser i gjeldsforhold)
O 2003--2004
2004 495
Møte fredag den 4. juni kl. 11.02
President: Å g o t V a l l e
D a g s o r d e n (nr. 36):
1. Innstilling fra justiskomiteen om lov om endringer i
straffeloven mv. (forbrytelser i gjeldsforhold)
(Innst. O. nr. 73 (2003­2004), jf. Ot.prp. nr. 37 (2003­
2004))
2. Innstilling frå justiskomiteen om lov om endringar i
lov 18. mai 1979 nr. 18 om foreldelse av fordringer
og finansavtalelova m.m.
(Innst. O. nr. 74 (2003­2004), jf. Ot.prp. nr. 38 (2003­
2004))
3. Innstilling fra justiskomiteen om lov om endringer i
straffeloven, straffeprosessloven og sjøloven mv.
(fast promillegrense og avholdspliktregler for større
skip, et eget straffebud mot tortur, forklaringsplikt
for ansatte i finansinstitusjoner mv.)
(Innst. O. nr. 87 (2003­2004), jf. Ot.prp. nr. 59 (2003­
2004))
4. Innstilling fra justiskomiteen om lov om endringer i
politiloven (vurdering av helsetilstanden ved innset­
ting i arrest, politimyndighet, Politihøgskolen mv.)
(Innst. O. nr. 86 (2003­2004), jf. Ot.prp. nr. 61 (2003­
2004))
5. Referat
Presidenten: Representanten Jan Arild Ellingsen vil
framsette et privat lovforslag.
Jan Arild Ellingsen (FrP) [11:02:14]: På vegne av
representantene André Kvakkestad, Karin S. Woldseth,
Ulf Erik Knudsen og meg selv ønsker jeg å legge fram
forslag om endring i lov 8. april 1981 nr. 7 om barn og
foreldre -- for å forhindre at en forelder, dersom forelde­
ren tar livet av den andre forelderen, automatisk får for­
eldreretten til felles barn.
Presidenten: Lovforslaget vil bli behandlet på regle­
mentsmessig måte.
S a k n r . 1
Innstilling fra justiskomiteen om lov om endringer i
straffeloven mv. (forbrytelser i gjeldsforhold) (Innst. O.
nr. 73 (2003­2004), jf. Ot.prp. nr. 37 (2003­2004))
Presidenten: Etter ønske fra justiskomiteen vil presi­
denten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til
hver gruppe.
Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt an­
ledning til replikker etter de enkelte innlegg, og at de
som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte ta­
letid, får en taletid på inntil 3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Einar Holstad (KrF) [11:03:41] (ordfører for saken):
I dag henlegger politiet svært mange saker om kon­
kurskriminalitet fordi reglene i straffeloven er kompliser­
te og byr på tolkningsproblemer. Dette er bekymrings­
fullt.
Å berike seg på kreditorenes bekostning er uaksepta­
belt og innebærer en konkurransevridning som ikke kan
godtas. Endringene i straffelovens kapittel 27 om forbry­
telser i gjeldsforhold tar sikte på å gjøre regelverket enk­
lere å praktisere og derved bidra til mer effektiv bekjem­
pelse av økonomisk kriminalitet.
Det har også vært et mål å gjøre reglene i kapittel 27
mer forståelige for dem bestemmelsene retter seg mot.
Også dette begrunner en lovmessig forenkling og klar­
gjøring.
Grensene for hvilke gjeldsforbrytelser som er straff­
bare, videreføres stort sett i tråd med gjeldende rett. Men
det foretas enkelte viktige justeringer i straffelovens ka­
pittel 27.
Flere av bestemmelsene har i dag vilkår om at skyld­
neren er insolvent. Nå skal det imidlertid ikke lenger
oppstilles krav om insolvens når en kreditorskadelig dis­
posisjon foretas. Det vil etter lovendringen være tilstrek­
kelig at vedkommende debitor står i påtakelig fare for å
bli insolvent ved handlingen.
Enkelte høringsinstanser har uttrykt bekymring for at
vilkåret «påtakelig fare for å bli insolvent» vil kunne
ramme disposisjoner som på handlingstidspunktet frem­
stod som fornuftige, men som i ettertid viser seg uheldi­
ge. Det er i den forbindelse viktig for meg som saksord­
fører å presisere at det er skyldnerens framtidsutsikter på
disposisjonstidspunktet som skal være avgjørende for
den strafferettslige behandlingen.
Straff kan etter lovendringen ilegges dersom debitor
grovt uaktsomt eller forsettlig har overtrådt regnskapsbe­
stemmelser. Denne endringen vil typisk ramme skyldne­
re som kaster regnskapet for å vanskeliggjøre rettsfor­
følgning, og reflekterer etter Kristelig Folkepartis oppfat­
ning en helt nødvendig tilnærming til dagens konkurs­
kriminalitet.
Forbrytelser i gjeldsforhold avdekkes gjennomgående
på et sent stadium av fellesforfølgningen. Dette skyldes
ofte at den straffbare handlingen er forsøkt tildekket
gjennom overtredelser av regnskapslovgivningen.
Foreldelsesfristen for straffbare handlinger skal på
denne bakgrunn ikke lenger løpe under konkurs og
gjeldsforhandlinger etter loven. Det innføres en foreldel­
sesrettslig suspensjonsregel som begrenses til å gjelde
for overtredelse av straffelovens kapittel 27 og regnskaps­
loven § 8­5 første ledd. Den absolutte tidsfrist for sus­
pensjon settes til fem år.
En samlet komite ber i innstillingen departementet om
å vurdere om også andre straffebud som gjelder økono­
misk kriminalitet, skal omfattes av nevnte suspensjonsre­
gel.
Det oppstilles heller ikke som et krav at handlingen
rammer kreditorfellesskapet. Det vil nå være tilstrekkelig
for straffansvar at handlingen rammer én enkelt kreditor.
34

4. juni -- Endringer i straffeloven mv. (forbrytelser i gjeldsforhold) 2004
496
På den annen side innsnevres det strafferettslige ansvaret
i kapittel 27 noe.
Til forskjell fra den gjeldende straffeloven § 285 førs­
te ledd innføres det et vilkår om at kreditorenes tap må
være betydelige for at et vågelig foretakende skal være
straffbart. Videre reduseres kreditorenes medvirknings­
ansvar. Det å motta oppgjør for uforfalt gjeld skal dess­
uten bare være straffbart dersom kreditor har brukt util­
børlige virkemidler for å oppnå fordelen.
Komiteen har i sin behandling av proposisjonen sær­
lig lagt vekt på at beviskravene i straffelovens kapittel 27
må forenkles. Mørketallene er store når det gjelder øko­
nomisk kriminalitet. Senere denne måneden vil Regjerin­
gen legge fram en egen handlingsplan mot økonomisk
kriminalitet. Den vil utgjøre et sentralt element i kampen
mot denne form for kriminalitet. Det er et mål for Kriste­
lig Folkeparti å styrke innsatsen mot bl.a. konkurskrimi­
nalitet.
Etter min vurdering vil de endringer som nå gjøres i
straffeloven, og de endringer som Stortinget gjorde i
konkurslovgivningen gjennom Besl. O. nr. 64 for 2003­
2004, samlet medføre en betydelig forbedring i samfun­
nets muligheter til å avdekke og sanksjonere mot kon­
kurskriminalitet.
Med dette som bakgrunn vil jeg anbefale Odelstinget
å støtte justiskomiteens innstilling.
Trond Helleland (H) [11:08:37] (komiteens leder):
Regjeringen inviterer Stortinget til å ta nye grep i
kampen mot økonomisk kriminalitet, og Stortinget følger
opp. Denne gangen gjelder det endringer av straffeloven
vedrørende forbrytelser i gjeldsforhold. Det er enstem­
mighet om alt i denne proposisjonen, og saksordføreren
har på en svært god måte gjort rede for de foreslåtte end­
ringene -- derfor bare noen få og korte merknader fra min
side.
Kampen mot økonomisk kriminalitet blir stadig vikti­
gere, og storting og regjering legger stor vekt på dette ar­
beidet, noe som ikke minst gjenspeiles i at det snart leg­
ges fram en handlingsplan mot økonomisk kriminalitet.
Undersøkelsene har vist at det i så mye som to av tre
næringslivskonkurser foreligger mistanke om konkurs­
kriminalitet. Ofte blir disse sakene henlagt. Grunnen er at
straffebudene i straffelovens kapittel 27 er kompliserte
og reiser tolkningsproblemer og bevistvil, slik Straffe­
lovrådet har pekt på i sin utredning.
Dette gjøres det nå noe med. Vi foretar en rekke lov­
endringer som vil gjøre det lettere å følge opp slike kon­
kurssaker. Det foreslås også skjerpede strafferammer på
flere områder i straffelovens kapittel 27.
Økonomisk kriminalitet er alvorlig i seg selv, og sta­
dig oftere ser vi at sammenhengen mellom økonomisk
kriminalitet, organiserte kriminelle grupper og, i ytterste
fall, terrorister er til stede. Høyre hilser derfor forenk­
lingene og straffeskjerpelsene velkommen.
Statsråd Odd Einar Dørum [11:10:19]: Jeg er glad
for at komiteen støtter Regjeringens forslag i
Ot.prp. nr. 37 for 2003­2004 om endringer av reglene i
straffelovens kapittel 27 om forbrytelser i gjeldsforhold.
Dagens bestemmelser om konkurskriminalitet i
kapittel 27 er kompliserte og vanskelig utformet.
Formålet med endringene er å gjøre reglene mer ef­
fektive og enklere å praktisere. Dette er et ledd i Regje­
ringens innsats mot økonomisk kriminalitet. I dag blir
mange anmeldelser for brudd på reglene om forbrytelser
i gjeldsforhold henlagt, bl.a. fordi reglene er kompliserte
og byr på tolkningsproblemer og bevistvil. Samtidig vet
vi at det foreligger mistanke om straffbare forhold i et
stort antall av næringslivskonkursene.
For å forenkle bevisføringen har departementet fore­
slått et prinsipp om at det skal være tilstrekkelig at skyld­
neren står i påtakelig fare for å bli insolvent ved en hand­
ling, i de straffebudene der insolvens i dag er et straffbar­
hetsvilkår. Det vil ofte være vanskelig å bevise at en per­
son eller et selskap har vært insolvent på et bestemt
tidspunkt tilbake i tid. Som komiteen også har påpekt, er
det i prinsippet en tilfeldig fordel for en skyldner som er i
påtakelig fare for å bli insolvent ved en handling, at in­
solvens likevel ikke inntreffer. Straffverdigheten av en
kreditorskadelig handling er dermed den samme i slike
tilfeller som når skyldneren faktisk er insolvent.
Viktig er også forslaget til endring i
straffeloven § 283 om formuesforringelse ved insolvens,
om at det skal være en presumsjon for insolvens ved for­
settlig eller grovt uaktsom tilsidesettelse av regnskaps­
plikten. Dersom skyldneren f.eks. har ødelagt regnskape­
ne slik at det ikke lar seg gjøre å fastslå om han var insol­
vent, på handlingstidspunktet, skal det legges til grunn at
han var insolvent, hvis ikke det motsatte kan bevises.
Dette vil innebære en betydelig bevismessig forenkling i
slike tilfeller.
Jeg vil også framheve forslaget om at foreldelsesfris­
ten for straffbare handlinger som omfattes av kapitlet om
forbrytelser i gjeldsforhold, og for overtredelser av regn­
skapsloven ikke skal løpe så lenge skyldnerens bo er un­
der konkurs eller gjeldsforhandling. Straffbare forhold
som rammer kreditorene, blir ofte avdekket på et sent
stadium av konkursbehandlingen. Uten en forlengelse av
foreldelsesfristen kan man risikere at forholdene er forel­
det før konkursbehandlingen er ferdig. Samtidig er det av
rettssikkerhetshensyn inntatt en maksimal grense på fem
år for hvor lenge fristen kan utvides. Jeg har merket meg
at komiteen ber departementet i forbindelse med arbeidet
med ny straffelov vurdere om det samme prinsippet skal
gjelde for andre straffebud som gjelder økonomisk kri­
minalitet.
Jeg har også merket meg at komiteen støtter departe­
mentets forslag om at simpel uaktsomhet ikke skal være
tilstrekkelig for at noen kan ilegges straff etter gjelds­
kapitlet. Det er den illojale opptreden overfor kreditorene
som søkes rammet ved straffelovens kapittel 27. Retts­
sikkerhetshensyn tilsier at simpel uaktsomhet ikke skal
være tilstrekkelig for å straffe for slike lovbrudd.
De forslagene som Odelstinget behandler i dag, må
ses i sammenheng med endringene i konkurslovgivnin­
gen om midler til bobehandlingen som ble vedtatt gjen­

4. juni -- Endringar i foreldelsesloven m.m.
2004 497
nom Besl. O. nr. 64 for 2003­2004. En styrket bobehand­
ling og klarere og enklere regler om forbrytelser i gjelds­
forhold vil samlet forhåpentligvis bidra til at det ikke
skal lønne seg å gå konkurs.
Denne regjeringen vil styrke innsatsen mot økono­
misk kriminalitet på ulike måter. Om få dager vil jeg
sammen med finansministeren presentere Regjeringens
nye handlingsplan mot økonomisk kriminalitet.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.
(Votering, se side 506)
S a k n r . 2
Innstilling frå justiskomiteen om lov om endringar i
lov 18. mai 1979 nr. 18 om foreldelse av fordringer og fi­
nansavtalelova m.m. (Innst. O. nr. 74 (2003­2004), jf.
Ot.prp. nr. 38 (2003­2004))
Presidenten: Etter ønske fra justiskomiteen vil presi­
denten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til
hver gruppe.
Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt an­
ledning til replikker etter de enkelte innlegg, og at de
som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte ta­
letid, får en taletid på inntil 3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
André Kvakkestad (FrP) [11:14:48] (ordfører for
saken): Endringene i finansavtaleloven gjelder spørsmå­
let om å likestille lånealternativ, uavhengig av om man
låner av en kommune direkte, låner fra Husbanken eller
låner fra Husbanken via en kommune. Som forbruker har
man det samme behov for vern, uavhengig av om man
har brukt første, andre eller tredje lånealternativ.
Komiteen er enstemmig på dette punket og på de and­
re punktene i innstillingen. I den sammenheng vil jeg
vise til at det har sneket seg inn en feil på side 4 i innstil­
lingen, hvor det heter at alle, «unntatt medlemmene fra
Fremskrittspartiet, støtter endringen av foreldelsesloven
§§ 10 og 17». Det er ikke riktig. Det skal være en en­
stemmig innstilling i denne sak.
Når det gjelder foreldelsesloven, foreslås tre materiel­
le endringer. Den ene er at man avbryter foreldelsesfris­
ten når en sak er fremmet for Stortingets ombudsmann
for forvaltningen. Det er et ønske om at man skal benytte
seg av ombudsmannens tjenester der hvor dette er hen­
siktsmessig. Da vil det være uheldig om man enten risi­
kerer at kravet blir foreldet under behandlingstiden hos
ombudsmannen, eller at man samtidig med saksbehand­
lingen hos ombudsmannen må føre en rettssak for å opp­
rettholde fristen for å unngå foreldelse. Derfor er det nå
foreslått at man avbryter fristen når saken er fremmet for
Sivilombudsmannen, og at man får en ny 3­årsfrist hvis
Sivilombudsmannen finner noe kritikkverdig, og en 1­
årsfrist hvis han ikke finner noe kritikkverdig.
Den andre endringen er knyttet til problemet med
skyldnere som har valgt å bosette seg i utlandet etter at
de har fått et krav mot seg i Norge. Norge har avtaler
med en del land i spørsmålet om tvangsfullbyrdelse, og
det er naturlig at Norge, på samme måte som de andre
landene, effektuerer denne avtalen. Dette vil jo i det alt
vesentlige være en fordel for norske fordringshavere.
En tredje endring gjelder erstatning for personskade,
hvor man nå setter den absolutte foreldelsesfristen til
20 år. Dette vil være spesielt viktig i forhold til senskader
og skader som blir påført barn og unge, og som først vi­
ser seg, eller man blir klar over, på en langt senere tids­
punkt.
Der det har vært en liten uenighet, er i spørsmålet om
å fjerne den maksimale foreldelsesfristen. I proposisjo­
nen stod det at departementet ikke ønsket å fjerne den
maksimale foreldelsesfristen uten en bred høring. Vi fra
Fremskrittspartiet kunne godt tenke oss å ha denne hørin­
gen, ikke nødvendigvis fordi vi ville hoppe til den kon­
klusjonen at vi vil fjerne en maksimal foreldelsesfrist,
men vi kunne godt tenke oss å se hvordan dette ville bli
mottatt spesielt i forhold til personskader, herunder ska­
der som er påført mindreårige.
Jeg har forstått det slik at flertallet begrunner sine
merknader ut fra en muntlig tilbakemelding fra departe­
mentet. Men det kan også være greit å få en utdyping av
dette direkte fra statsråden.
Unni Hennum Lie (KrF) [11:19:36]: I Ot.prp. nr. 38
for 2003­2004 foreslår Regjeringen i hovedsak fire end­
ringer i eksisterende lovverk. Det foreslås for det første
at foreldelsesfristen avbrytes når krav mot forvaltningen
blir fremmet for Sivilombudsmannen. Foreldelsesfristen
forlenges med fra 1 til 3 år, avhengig av om ombudsman­
nen uttaler kritikk mot forvaltningen eller ikke. Dette vil
gi den enkelte rimelig tid til å forholde seg til avgjørelsen
uten å måtte foreta unødvendige og muligens parallelle
prosesser. Denne utsettelsen gjelder imidlertid ikke der­
som saken omhandler et forhold mellom to private par­
ter. Det er viktig at Sivilombudsmannen framstår som en
hensiktsmessig instans for personer som mener seg utsatt
for kritikkverdige forhold fra forvaltningen. I dag stanser
ikke foreldelsesfristen ved at en sak bringes inn for om­
budsmannen. Man kan derfor risikere at et krav mot for­
valtningen blir foreldet mens Sivilombudsmannen har
det til vurdering. En konsekvens av dagens foreldelsesre­
gel kan være at en sak må bringes inn for domstolen
mens den ennå er til behandling hos ombudsmannen, for
å stoppe foreldelsesfristen. Dette er uheldig.
Kristelig Folkeparti synes det er gledelig at foreldel­
sesfristen suspenderes når en sak er til behandling hos
Stortingets ombudsmann for forvaltningen.
Regjeringen foreslår for det andre at man skal kunne
avbryte foreldelsesfristen ved å sette fram krav om
tvangsfullbyrding mot riktig myndighet i fremmed stat.
En forutsetning for dette er at Norge har en avtale med
denne staten om godkjenning og fullbyrding av slike
krav. I dag er regelen slik at en må gå til særskilt søksmål
i den stat der kravet skal fullbyrdes, for å avbryte forel­
delsesfristen. I de tilfeller hvor vi ikke har en godkjen­
nings­ og fullbyrdelsesavtale, foreslår Regjeringen en
regel om tilleggsfrist som et alternativ til å måtte gå til

4. juni -- Endringer i straffeloven, straffeprosessloven og sjøloven mv. 2004
498
søksmål i vedkommende stat. Formålet med dette er å
bedre dekningsutsiktene for fordringshavere som har sitt
tilgodehavende i utlandet.
Regjeringen foreslår videre et unntak fra den absolutte
foreldelsesfristen på 20 år. Unntaket skal gjelde for per­
sonskade som ble påført mens personen var mindreårig.
Formålet er å hindre at slike krav er foreldet når skade­
lidte blir klar over skaden og muligheten til å kreve er­
statning. Unntaket fra den absolutte foreldelsesfristen på
20 år er en styrking av den erstatningsrettslige stillingen
til personer som har senskader etter overgrep som de har
vært utsatt for i barndommen. Flere av dem som har vært
utsatt for alvorlige overgrep, eller som har lidt urimelig
overlast i unge år, kan trenge lang tid før de makter å stil­
le den eller de ansvarlige til ansvar. Et viktig hensyn bak
foreldelsesregelen er at den ansvarlige på et gitt tids­
punkt skal kunne anse seg ferdig med saken. Men over­
grep mot barn og unge er så alvorlig at hensynet til disse
etter min klare oppfatning må veie tyngre når foreldel­
sesfristens lengde skal fastsettes. Kristelig Folkeparti sy­
nes derfor det er riktig og meget viktig at foreldelsesfris­
ten i foreldelsesloven § 9 endres for bedre å ivareta den
gruppen.
Det foreslås dessuten i proposisjonen at finansavtale­
loven kapittel 3 om låneavtaler og kapittel 4 om kausjon
skal gjelde fullt ut når en kommune eller en fylkeskom­
mune er långiver eller konkurskreditor. For den enkelte
forbruker er behovet for å bli ivaretatt på en god måte
like viktig uavhengig av hvem som er ens kreditor. Det er
derfor ingen grunn til å operere med ulikt regelverk av­
hengig av om lån er gitt gjennom en kommune, som for­
midlingslån gjennom en kommune eller direkte fra en
kredittinstitusjon som gir mulighet for formidlingslån
gjennom en kommune.
På vegne av Kristelig Folkeparti vil jeg råde Odelstin­
get til å støtte justiskomiteens innstilling slik den forelig­
ger.
Statsråd Odd Einar Dørum [11:24:08]: Jeg er me­
get glad for at Odelstinget nå har til behandling Regjerin­
gens forslag som bl.a. vil styrke barns erstatningsrettslige
stilling og forbrukervernet for personer med sosiallån og
andre typer kommunale lån.
I dag er den absolutte foreledelsesfristen for person­
skade 20 år. Det betyr at kravet er foreldet selv om ska­
delidte først etter at denne fristen er utløpt, blir klar over
skaden og muligheten til å fremme erstatningskrav. Re­
gjeringen foreslår at denne fristen ikke skal gjelde der­
som skadelidte på skadetidspunktet var under 18 år og
skadevolderen eller noen denne hefter for, kjente eller
burde kjenne til at handlingen kunne føre til fare for liv
eller alvorlig helseskade. Dette vil typisk ha betydning
for senskader, som f.eks. etter mobbing på skolen.
I høringsrunden fikk dette forslaget bred støtte. Det er
med tilfredshet jeg kan konstatere at en samlet justisko­
mite er enig. Jeg er videre tilfreds med at en samlet jus­
tiskomite stiller seg bak forslaget som har til hensikt å
hindre at krav mot forvaltningen foreldes mens de er til
behandling hos Sivilombudsmannen. I dag kan situasjo­
nen være slik at en må gå til søksmål for å avbryte forel­
delse av en sak selv om saken egner seg for behandling
hos Sivilombudsmannen. Dette undergraver hensikten
med sivilombudsmannsordningen og bør derfor endres.
Det er også gledelig at justiskomiteen støtter Regje­
ringens forslag om å endre reglene om foreldelse av krav
som skal fullbyrdes i utlandet. Etter forslaget skal ikke
lenger et krav kunne foreldes i Norge mens det søkes
fullbyrdet i en annen stat i henhold til avtale mellom
Norge og den aktuelle staten. Foreligger ikke slik avtale,
skal saksøker ha krav på tilleggsfrist.
Endelig er jeg glad for at justiskomiteen støtter Regje­
ringens forslag om å lovfeste at finansavtalelovens regler
om lån og kausjon skal gjelde fullt ut også for kommuna­
le lån. Dette vil innebære både et styrket forbrukervern
og en klargjøring av rettstilstanden. De låntakerne som
får lån fra kommunen, f.eks. sosiallån, har ofte et særlig
behov for informasjon og forbrukervern. Lovforslaget vil
bl.a. få virkning for folk som har dårlig råd, og det er
spesielt gledelig å kunne bidra til å styrke forbrukerver­
net for denne gruppen.
Når det gjelder bemerkningen fra André Kvakkestad
om en maksimal foreldelsesfrist generelt, er det riktig at
vi har sagt at det vil vi ha ute til høring. Vi vil selvfølge­
lig komme tilbake til saken når den er gjennomført.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.
(Votering, se side 507)
S a k n r . 3
Innstilling fra justiskomiteen om lov om endringer i
straffeloven, straffeprosessloven og sjøloven mv. (fast
promillegrense og avholdspliktregler for større skip, et
eget straffebud mot tortur, forklaringsplikt for ansatte i fi­
nansinstitusjoner mv.) (Innst. O. nr. 87 (2003­2004), jf.
Ot.prp. nr. 59 (2003­2004))
Presidenten: Etter ønske fra justiskomiteen vil presi­
denten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til
hver gruppe.
Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt an­
ledning til replikker etter de enkelte innlegg, og at de
som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte ta­
letid, får en taletid på inntil 3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Knut Storberget (A) [11:27:24] (ordfører for saken):
Odelstinget inviteres i dag til å fatte vedtak i forskjel­
lige typer saker i en samleproposisjon. Det er med glede
jeg som saksordfører konstaterer at vi har samlet oss om
det meste. Det er få uenigheter når det gjelder disse tre
hovedsakene som ligger i denne samleproposisjonen, og
jeg antar at mindretallet vil redegjøre for det sjøl.
Jeg skal være veldig kort. Når det gjelder spørsmålet
om promillegrensen for personell på større skip, samler
et flertall i justiskomiteen seg om en promillegrense på
0,2 promille for et utvalg personell på større skip. Man
innfører på mange måter en ny sonetenkning i forhold til

4. juni -- Endringer i straffeloven, straffeprosessloven og sjøloven mv.
2004 499
rusmidler, som jo er en viktig strategi i forhold til det
rusforebyggende og skadeforebyggende arbeidet som man
har drevet i Norge i lang tid. Det å bygge ut soner og ikke
snakke om totale forbud, hvor man faktisk ikke bruker
alkohol, synes et flertall av befolkningen og et flertall i
dette hus er akseptabelt. Fører eller annet personell som
er knyttet til sikkerhet på større skip, skal nå undergis en
slik promillegrense. Det er med glede jeg ser at et samlet
storting er enig om at det skal være en promillegrense,
sjøl om man er noe uenig om hvor grensen skal gå. Et
stort flertall har valgt, med unntak av Fremskrittspartiet,
å samle seg rundt 0,2. Det er også samlet et flertall rundt
de avholdspliktsregler som skisseres, så det går jeg ikke
nærmere inn på.
Samleproposisjonen inneholder også regler og forslag
vedrørende forklarings­ og utleveringsplikt overfor poli­
tiet for ansatte i finansinstitusjoner. Jeg er glad for at vi
har samlet et bredt flertall rundt det. Det henger sammen
med en satsing som alle partier ønsker mot økonomisk
kriminalitet. Jeg vil gi støtte til det justiskomiteens leder,
Trond Helleland, sa i en tidligere sak i forhold til viktig­
heten av å få tak på etterforskningen av økonomisk kri­
minalitet ved at politiet kommer i bedre posisjon til å
skaffe seg opplysninger. Dette er et skritt i en slik ret­
ning. Vi snakker ikke bare om såkalte tradisjonelle hvit­
snippforbrytere. Vi vet at mye av den organiserte krimi­
naliteten, mye av bakmannskriminaliteten, nettopp for­
ankrer mye av utbyttet sitt også i finansinstitusjoner, slik
at det er relevant i så måte. For egen del vil jeg gjerne til­
føye at rettsvernet og rettsvernsbehovet for folks penger
etter min mening bør ligge lavere enn rettsvernsbehovet i
forhold til menneskers egen menneskelige og kroppslige
integritet.
Så inneholder jo også denne proposisjonen et forslag
om et straffebud mot tortur. Det er en samlet komite som
slutter seg til det, og som foreslår å øke strafferammen
for grov og alvorlig tortur med døden til følge til 21 år.
Dette kan jo synes som å være en rimelig akademisk sak
for oss her i Norge. Jeg må jo si at når man ser på nyheter
og ser hva som skjer i verden og spesielt i Irak, og jeg vil
også vise til det som skjer på Guantanamobasen på Cuba,
så er det slik at selv det vi oppfatter som rimelig siviliser­
te befolkninger, raskt kan komme farlig nær grensen vi
oppfatter i forhold til tortur. Derfor er en slik samling
rundt et straffebud i aller høyeste grad nødvendig, ikke
bare for å oppfylle FNs torturkommisjons krav mot Nor­
ge, men også for vår egen bevissthet, og jeg tror det også
er nødvendig for å få fokus der hvor fokus bør settes i
forhold til tortur. Jeg er glad for at komiteen også samler
seg rundt ønsket om at man her ikke bare må vedta et
straffeforbud, men at man også må bygge opp kompetan­
se i Norge. Jeg viser bl.a. til det som skjer på Høgskolen i
Hedmark i forhold til utdanning av Telemarkbataljonen,
og den intensjon og det ønsket komiteen har om at det
må vurderes å gjøre den utdanningen obligatorisk.
Endelig er jeg også glad for at en samlet justiskomite
har pekt på at det er behov for utvidelse av internasjonal
strafferettspleie med henblikk på både etterretning, etter­
forskning, påtale og dom. Det vil ikke hjelpe med bare
nasjonale straffebud hvis vi ikke har nasjonale og inter­
nasjonale organer som kan iretteføre denne type vanske­
lige saker.
Carsten Dybevig (H) [11:32:52]: Promillegrensen
for personer som tjenestegjør på større skip, er i dag ut­
formet som en generell, skjønnsmessig norm. Det avgjø­
rende er om personen er beruset eller ikke. Etter Høyres
syn er dette en altfor uklar bestemmelse. Mye er overlatt
til en skjønnsmessig vurdering i hvert enkelt tilfelle. Be­
rusede personer kan tilsynelatende opptre forskjellig,
mens dømmekraften og evnen til å fatte riktige beslutnin­
ger er kraftig nedsatt. I praksis har det utviklet seg en vei­
ledende grense på 1,5 promille her til lands, eller mer rik­
tig, til vanns. Høyre støtter det nye forslaget om å innføre
en fast promillegrense på 0,2 promille. Dette vil være i
harmoni med promillegrensen til lands. Det kan sikkert
diskuteres om 0,2 promille er en riktig grense. Slik den
har vært håndhevet her til lands, har det avstedkommet få
diskusjoner.
Det nye forslaget utvider også avholdsplikten til nå
også å gjelde på alle skip som brukes i næring, samt på
småbåter som brukes til passasjertransport i næring. I
Østfold, på Hvaler, har bruk av alkohol faktisk vært et
tema for småbåter som driver med passasjertrafikk. En
klargjøring av regelverket vil hindre at gråsoner oppstår,
og politiets håndhevelse vil bli enklere for fremtiden.
Norge har blitt kritisert av FNs torturkomite for ikke å
ha noe særskilt straffebud mot tortur i samsvar med defi­
nisjonen i Torturkonvensjonens artikkel nr. 1. Forslaget
til ny bestemmelse retter seg mot offentlig tjenestemann
som påfører andre skade eller alvorlig fysisk eller psy­
kisk smerte, med forsett om å oppnå opplysninger eller
om å avstraffe, true eller tvinge noen.
En enstemmig komite foreslår at straffen skal være
fengsel i inntil 21 år.
Jeg håper ikke og tror heller ikke at denne bestemmel­
sen vil bli brukt i Norge. Men det er essensielt at Norge
er en forkjemper mot undertrykkelse internasjonalt, og at
vi gjennom vår egen lovgivning tilkjennegir at Tortur­
konvensjonen blir inkorporert i norsk lovverk. Å heve
seg over internasjonale konvensjoner fordi tortur, sett
med norske øyne, er totalt fremmed og ikke eksisterende
her til lands, vil kunne bli oppfattet som arrogant og lite
respektfullt overfor de stater som etter beste evne prøver
å bekjempe tortur. Norges rolle må være et eksempelets
veiviser i kampen mot tortur.
I dag er det nøyaktig 15 år siden den kinesiske hæren
dundret inn på Den himmelske freds plass, tungt bevæp­
net med pansrede kjøretøyer og stridsvogner for å slå ned
på studentopprøret. Over 1 000 unge kinesere mistet den
gang livet bare i de aksjoner hæren og det hemmelige po­
litiet gjennomførte. Hvor mange som senere ble torturert
til døde, er ukjent. Tusenvis ble sendt til arbeidsleire og
fengsler over hele Kina. Internasjonale menneskerettig­
hetsorganisasjoner har ikke oversikt over hvor mange
mennesker som totalt mistet livet den gang. Mange måtte
rømme til det demokratiske Taiwan. Forestillingen på
Den himmelske freds plass ble kringkastet over hele ver­

4. juni -- Endringer i straffeloven, straffeprosessloven og sjøloven mv. 2004
500
den som en av de største og første virkelig store interna­
sjonale direkte TV­overførte begivenheter. Den globalis­
erte medieverden tok igjen Kina, noe som skremte de
kommunistiske lederne i partiledelsen. Representanter
for det offisielle Kina uttrykker i sine kommentarer i dag
til denne blodige massakren utrolig nok at historien taler
for seg selv. Handlingen forsvares fordi Kina har gjort
store fremskritt både sosialt, politisk og økonomisk, og
bak det hele står i dag et samlet kommunistparti.
Målet må aldri helliggjøre middelet. Den eneste far­
bare veien er å ha dialog med eget folk og ikke legge
lokk på en åpen demokratisk debatt. Jeg skal ikke gå inn
på omfanget av tortur i Kina, men nevne Kinas åpenbare
truende forhold til nabostater som Tibet og Taiwan.
Ytringsfriheten og demokratisk fungerende institusjoner
er en stor mangelvare. Det er beklagelig at det eksisterer
vilkårlige fengslinger, straffeforfølgelser og henrettelser
som også omfatter tortur, uten det helt store engasjemen­
tet mot det fra den frie verden.
Den åpenheten Kina opplever i den økonomiske sam­
handelen med andre land, opplever ikke Kinas egne inn­
byggere. Brudd på menneskerettigheter skjules bak den
vellykkede økonomiske fremgangen de siste årene.
Norge skal være konsekvent i sin kamp mot tortur,
enten det gjelder allierte eller andre. Ikke å innta en
prinsipiell holdning vil for Norges del virke lite overbe­
visende internasjonalt i kampen mot tortur. USAs hånd­
tering av fanger i Abu Ghraib­fengselet i Bagdad er
spesielt nevnt av komiteen. Nevnes kan også dommen
fra Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg der tyr­
kiske myndigheter fikk 2,5 mill. kr i bot fordi landets
sikkerhetspoliti torturerte 15 medlemmer av det forbud­
te kommunistpartiet i Tyrkia under en aksjon for åtte år
siden.
Internasjonale strafferettsdomstoler vil bare spille den
rollen det internasjonale samfunnet tillater den å spille.
Det er derfor av umåtelig interesse i kampen mot terror,
tortur og andre brudd på menneskerettighetene at flest
mulige land slutter seg til denne domstolen. Internasjona­
le konvensjoner à la Torturkonvensjonen får ingen kraft
uten bred internasjonal anerkjennelse, også bl.a. fra
USA.
André Kvakkestad (FrP) [11:37:57]: Når det gjel­
der straffebestemmelsen mot tortur, er den i første rekke
innført for å imøtekomme ønsket fra FNs torturkomite.
Som det er redegjort for i proposisjonen, er det ikke nød­
vendigvis en realitetsendring i seg selv, det at man innfø­
rer et slikt straffebud. I Norge ville man uansett ha over­
trådt andre straffebud ved å utføre tortur. Jeg synes like­
vel det er positivt å klargjøre dette, slik at det ikke blir
noen misforståelse som kan tydes slik at Norge ikke for­
byr tortur. I den sammenheng kan jeg ikke se noen skade
i det å ha et slikt straffebud, selv om det kanskje ikke er
uttrykkelig nødvendig.
Når det gjelder strafferammen, er jeg veldig glad for
at komiteen har kommet til at det for grov tortur med dø­
den til følge bør være en strafferamme på 21 år. Det å ut­
føre grov tortur som medfører død, burde i visse sam­
menhenger i og for seg nok kunne likestilles med over­
lagt drap.
Når det gjelder spørsmålet om promillegrensen til
sjøs, er Fremskrittspartiet av den oppfatning at berusel­
seskriteriet i forbindelse med føring av større skip er be­
skrevet relativt vagt. Det gjør også sitt til at en for de per­
sonene som er involvert, strengt tatt ikke helt vet hvor
grensen går. Det er også slik at med den type last som
fraktes, passasjerer ikke minst, vil det være veldig greit å
vite hvor grensen for hva som er akseptabelt, går.
Fremskrittspartiet er av den oppfatning at promille­
grensen bør settes til 0,5. Det har sammenheng med vårt
synspunkt i forhold til de reglene som vi ønsker oss på
vegsektoren. Vi hadde gjerne sett en likestilling på disse
områdene. Samtidig er det slik at for småbåter er promil­
legrensen 0,8. Men uansett er det viktigste ikke nødven­
digvis hvorvidt man bestemmer seg for en promillegren­
se på 0,8, 0,5 eller 0,2. Det viktigste er reglene om plikt­
messig avhold. I prinsippet skal man altså være helt pro­
millefri, men vi fra vårt ståsted ønsker en liten
buffersituasjon for tilfeller der man skulle ha fått i seg
noe som man egentlig ikke hadde påregnet.
Jeg vil ta opp Fremskrittspartiets forslag.
Presidenten: Representanten André Kvakkestad har
tatt opp det forslaget han refererte til.
Einar Holstad (KrF) [11:41:32]: Regjeringen fore­
slår i Ot.prp. nr. 59 en fast promillegrense på 0,2 for stør­
re skip. Dette gjør promillegrensen like streng på sjøen
som på veien og i luften.
Det er etter Kristelig Folkepartis oppfatning svært gle­
delig at man gjennom dette sikrer seg bedre mot ulykkes­
situasjoner til sjøs. En promillegrense på 0,2 vil nå om­
fatte alle skip som er 15 meter eller lengre. Forbudet skal
gjelde for skipsfører, for los og for andre som utøver tje­
neste av vesentlig betydning for sikkerheten til sjøs.
Det er også positivt at Regjeringen, i tillegg til en pro­
millegrense på 0,2, foreslår en utvidet regel om avholds­
plikt. Forbudet mot å nyte alkohol i tjenestetiden skal nå
gjelde om bord på alle større skip i næring. Det skal også
gjelde for småbåter som brukes til passasjertransport.
Forbudet mot å nyte alkohol gjelder både mens tjenesten
utføres og inntil åtte timer før tjenestetiden begynner, og
skal gjelde for de samme personene som promillegrensen
gjelder for.
Jeg må si at det er intet mindre enn oppsiktsvekkende
at Fremskrittspartiet -- som det eneste partiet på Stortin­
get -- går imot å innføre en promillegrense på 0,2 for stør­
re skip. En slik grense vil utvilsomt bidra til økt sikkerhet
til sjøs og vil kunne forhindre ulykker med skader og tap
av menneskeliv. Men Fremskrittspartiet synes ikke å
vektlegge dette.
Norge har blitt kritisert av FNs torturkomite for ikke å
ha noe særskilt straffebud mot tortur i lovgivningen, slik
Torturkonvensjonen krever. I Norge har vi fram til nå an­
sett det som tilstrekkelig å ha andre, mer generelle straf­
febud som også omfatter tortur. Regjeringen foreslår
imidlertid, i tråd med FNs anbefaling, nå en ny bestem­

4. juni -- Endringer i straffeloven, straffeprosessloven og sjøloven mv.
2004 501
melse mot tortur, i straffeloven § 117 a. Forslaget til be­
stemmelse vil fange opp nordmenns og utlendingers del­
takelse i torturhandlinger i utlandet.
Kristelig Folkeparti støtter fullt opp om dette forslaget
og mener at den klargjøring av rettstilstanden som et for­
bud mot tortur innebærer, er både riktig og viktig. I Am­
nesty Internationals årsrapport for 2004 dokumenteres
det at hele 130 stater har brukt tortur eller utøvd mis­
handling.
Det er viktig for meg å presisere at verken sikkerhet
eller rettferdighet kan begrunne torturhandlinger. Etter
Kristelig Folkepartis mening er den beste garantien for
rettferdighet og enkeltmenneskets sikkerhet at mennes­
kerettighetene respekteres. De skal både beskytte mot
overgrep og i økende grad brukes for å stille overgripere
til ansvar for sine forbrytelser. Etter vår oppfatning er det
et økende behov for debatt knyttet til spørsmål om tortur
og annen umenneskelig behandling.
Regjeringen har konsekvent kritisert andre lands
brudd på menneskerettighetene. Kritikken har vært kon­
sekvent, uavhengig av om den har rammet våre nærmeste
allierte. Et eksempel på dette er diskusjonene rundt situa­
sjonen for irakiske fanger i Irak og situasjonen for fange­
ne på Guantanamobasen på Cuba. En slik konsekvent
linje er den eneste rette!
Ansatte i banker og andre finansinstitusjoner har i
dag lovbestemt taushetsplikt om forhold som de får
kjennskap til gjennom sitt arbeid. Taushetsplikten gjel­
der overfor politiet, men ikke overfor retten. Dette inne­
bærer at politiet må innhente rettens bistand dersom det
er ønskelig å innhente informasjon fra vitner med taus­
hetsplikt etter forretningsbankloven, sparebankloven,
forsikringsvirksomhetsloven, verdipapirregisterloven,
finansieringsvirksomhetsloven eller verdipapirhandel­
loven.
Hensikten med den endringen i straffeprosessloven
som foreslås i proposisjonen, er å gjøre det mulig for po­
litiet å innhente opplysninger også fra disse uten å være
tvunget til å innhente rettens samtykke. Plikten skal gjel­
de i straffesaker og i andre saker hvor sterke allmenne
hensyn tilsier at opplysninger bør gis. Forslaget vil fri­
gjøre ressurser og gjøre etterforskningen mer effektiv.
G e i r ­ K e t i l H a n s e n hadde her overtatt
presidentplassen.
Statsråd Odd Einar Dørum [11:46:22]: Det er med
glede jeg konstaterer at justiskomiteen praktisk talt gir
sin fulle støtte til den lovsaken som nå er til behandling.
Hovedformålet med å innføre en fast -- og lavere --
promillegrense for større skip er å bedre sikkerheten til
sjøs. Jeg er glad for at en samlet justiskomite deler Re­
gjeringens syn på at det også for større skip bør være en
fast promillegrense, og at flertallet mener at grensen bør
settes ved 0,2. Denne grensen står i et godt forhold både
til det skadepotensialet større skip representerer, og til
den grensen som gjelder for vei­ og lufttransport.
Dagens promilleregel for større skip regner uttøm­
mende opp hvem som skal omfattes. Oppregningen angir
dels for mange, dels for få personer. For meg har det vært
sentralt at regelen skal gjelde for alle som utfører tjeneste
av vesentlig betydning for sikkerheten til sjøs.
Etter mitt syn er de foreslåtte endringene i reglene om
avholdsplikt et verdifullt supplement til promilleregelen.
Avholdsplikten gjelder i dag i hovedsak bare passasjer­
skip med mer enn 12 passasjerer. Hensynet til økt sikker­
het til sjøs taler for at bestemmelsens anvendelsesområde
utvides til å gjelde alle større skip. Eksisterende regler
vitner likevel om at det er et særskilt sikkerhetsbehov i
forbindelse med passasjerbefordring. Det er bakgrunnen
for forslaget om at avholdsplikten også er foreslått å gjel­
de for en rekke småbåter som frakter passasjerer i næ­
ring.
Det har til nå ikke vært ansett som særlig problema­
tisk at norsk straffelovgivning ikke har noe eget straffe­
bud som retter seg mot tortur. Torturhandlinger rammes
av mer generelle straffebud om bl.a. legemskrenkelser,
frihetsberøvelse, tvang, trusler og misbruk av offentlig
myndighet. Slike straffebud ble da også brukt ved retts­
oppgjøret etter annen verdenskrig overfor personer som
var tiltalt for torturhandlinger i Norge. Det er vanskelig å
tenke seg en torturhandling som ikke allerede er straffbar
etter gjeldende rett. Heller ikke de øvrige nordiske land
har egne straffebud mot tortur.
Norge har likevel blitt kritisert av FNs torturkomité
for ikke å ha noe eget straffebud mot tortur som bygger
på en torturdefinisjon i samsvar med torturkonvensjonen
artikkel 1, senest i komiteens rapport 27. mai 1998. Inter­
nasjonalt vil det være uheldig om Norge ikke følger tor­
turkomiteens anbefalinger. Dette vil bl.a. være et dårlig
signal i forhold til land hvor behovet er mer påtrengende
for et sterkt og tydelig forbud mot tortur. Et uttrykkelig
straffebud mot tortur vil markere i klartekst at man i
Norge tar sterk avstand fra de aktuelle handlinger.
Et annet argument for å innføre et slikt særskilt straf­
febud er at mange andre land har egne straffebud som
retter seg spesifikt mot de aktuelle handlinger, og at en
tilsvarende bestemmelse i Norge kan bidra til å legge
bedre til rette for justis­ og politisamarbeid over lande­
grensene.
Forslaget om å innføre et særskilt straffebud fikk full
støtte under høringen, og det er en viktig politisk marke­
ring at også en samlet justiskomite støtter forslaget.
Komiteen foreslår å skjerpe straffen fra 15 til 21 års
fengsel ved grov og alvorlig tortur med døden til følge. I
proposisjonen ble spørsmålet vurdert, men skjerpet straff
ble ikke foreslått, fordi en tilsvarende høy ramme for
grov legemsbeskadigelse er svært lite brukt. Jeg har
imidlertid ingen innvendinger mot forslaget.
Regjeringen er svært opptatt av å effektivisere og for­
enkle politiets arbeid i forbindelse med etterforskning av
straffesaker, så sant dette kan skje uten at det går ut over
viktige rettssikkerhetsgarantier. Det er derfor med til­
fredshet jeg registrerer sterk støtte for forslaget om å inn­
føre en forklarings­ og utleveringsplikt overfor politiet
for ansatte i finansinstitusjoner mv. Lovtiltaket vil bidra
til økt hurtighet og effektivitet i etterforskningen, særlig
av økonomiske straffesaker.

4. juni -- Endringer i straffeloven, straffeprosessloven og sjøloven mv. 2004
502
Dagens ordning, hvor ansatte i banker og andre fi­
nansinstitusjoner ikke kan gi opplysninger til politiet
uten å bryte taushetsplikten etter lov eller avtale, er tung­
vint og lite hensiktsmessig. Politiet tvinges til å begjære
og gjennomføre rettslige avhør om de ønsker muntlig
forklaring fra slike vitner, selv om vitnet selv skulle øns­
ke å forklare seg. Ordningen legger beslag på tid og res­
surser, både i politiet og i domstolene. Jeg har også lagt
vekt på at finansnæringen selv ønsker regler om forkla­
ringsplikt. De foreslåtte lovtiltakene antas derfor å ha en
positiv effekt på tempoet og effektiviteten både i etter­
forskningsfasen og i andre ledd av straffesakskjeden. I
tillegg til den rettsøkonomiske gevinsten som ligger i at
det frigjøres ressurser i politiet, påtalemyndigheten og
domstolene, vil lovtiltakene sette politiet i stand til raske­
re å innhente informasjon.
Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en
taletid på inntil 3 minutter.
André Kvakkestad (FrP) [11:50:48]: Representan­
ten Holstad hadde noen utlegninger om promillegrensen
som nærmest fikk det til å høres ut som om Fremskritts­
partiet var imot en promillegrense. Som sagt går vi inn
for en fast grense, men vi ønsker altså at den skal være på
0,5.
Representanten Holstad mener mange liv ville gått tapt
med en så høy grense som 0,5. Jeg kunne godt ha tenkt
meg at han utdypet dette noe mer. Hvor mange liv mener
Kristelig Folkeparti ville gått tapt med en grense på 0,5 i
stedet for 0,2, spesielt med bakgrunn i at en ikke har re­
gistrert dødsfall med dagens grense, som faktisk ligger
på 1,5 for større skip? Spesielt underlig er dette sett i
sammenheng med at småbåter har en grense på 0,8 også
dersom de frakter personer utenfor næring. Jeg kan ikke
se at Kristelig Folkeparti har fremmet noe forslag i den
sammenheng.
Presidenten: Neste taler er Inga Marte Thorkildsen,
som har en taletid på inntil 3 minutter.
Inga Marte Thorkildsen (SV) [11:52:27]: Har jeg
ikke 5 minutter? Jeg har ikke hatt noe innlegg tidligere.
Presidenten: Da korrigerer vi taletiden til 5 minutter,
siden det er representanten Thorkildsens første innlegg.
Inga Marte Thorkildsen (SV) [11:52:34]: SV me­
ner det er bra at vi nå får en egen bestemmelse om tortur.
På den måten sender Norge signaler internasjonalt om at
vi tar på oss vår del av ansvaret, til tross for at Norge
ikke er det landet som har de største problemene på ak­
kurat dette feltet.
Samtidig må vi også huske på at vi ikke har helt rent
mel i posen sjøl heller, og vi har heller ikke hatt det. Vi
har gjentatte ganger blitt kritisert av internasjonale orga­
ner og torturkomiteer som har vært i Norge på befaring,
bl.a. når det gjelder norsk praktisering av varetektsbe­
stemmelser. Her har det skjedd en opprydning, men dette
har etter SVs mening tatt for lang tid.
Det må være klinkende klart at vi i Norge ikke aksep­
terer tortur, og at vi vil beskytte og forsvare menneske­
rettighetene uansett. Det kan innebære ganske store krav
til oss i Norge, for det innebærer også at utlendinger som
begår kriminalitet i Norge, også grov kriminalitet, har
krav på beskyttelse mot tortur og andre umenneskelige
handlinger og mot menneskerettighetsbrudd. Det inne­
bærer bl.a. at også Fremskrittspartiet må akseptere at kri­
minelle som har begått grove overgrep mot borgere i
Norge, må få lov til å bli i Norge hvis det er fare for at de
blir utsatt for tortur eller andre menneskerettighetsbrudd
hvis de blir sendt ut. Dette er ganske krevende når en
kommer opp i helt konkrete saker der det har blitt begått
stor urett mot andre, til og med drap.
Blant annet er Sverige nå i hardt vær fordi de har
sendt ut to utlendinger som var mistenkt for terror, til
Egypt, og de skal ha vært utsatt for grov tortur i Egypt.
Menneskerettighetsaktivister og politikere internasjonalt
har reagert veldig skarpt på det, fordi de mener at Sverige
har satt seg sjøl i et veldig dårlig lys og mistet sin posi­
sjon som et foregangsland for å få bukt med tortur og
brudd på menneskerettighetene.
Det er også et annet aspekt som jeg har lyst til å trekke
fram når vi nå berører tortur. Det handler om kvinneper­
spektivet. Internasjonalt har det vært vanskelig å få ak­
sept for at kvinner skal beskyttes av nøyaktig de samme
bestemmelsene og få den samme beskyttelsen i praksis
som det menn får. Helt konkret har FNs kvinnekomite
vært veldig bekymret for at ikke FNs torturkomite har
tatt dette nok på alvor, nettopp fordi man har sett på
menn som torturerer, ikke som torturister, men som
menn. Dersom mannen bl.a. har begått voldtekt mot sitt
torturoffer, har han plutselig bare vært «mann» -- det har
ikke vært i «embets medfør». Når departementet på side
5 i innstillingen skriver at «det er tilstrekkelig å nevne i
motivene at handlingen, for å omfattes av torturdefinisjo­
nen, må skje i tilknytning til arbeidet eller tjenesten», må
vi holde tunga rett i munnen. Jeg tror også at justisminis­
teren internasjonalt må holde fast på at vi ikke må skille
mellom «tjenestemann» og «mann», for å si det på den
måten. I praksis har dette mange steder betydd at kvinner
ikke har fått beskyttelse mot tortur, fordi det rett og slett
har blitt sett på som en privatsak.
Helt til slutt vil jeg bare berøre situasjonen i forhold til
Irak og USA og også terrorproblematikken. Det er klart
at vi nå er i en sitasjon der et av verdens største demokra­
tier begår grove overgrep og brudd på menneskerettighe­
tene mot mennesker som de definerer ut fra medborger­
skapet, ved å si at terrorister ikke skal ha de samme men­
neskerettighetene som andre. Det gjelder helt uavhengig
av om de er dømt og det faktisk er bevist at de er terroris­
ter. Dette setter oss alle i en veldig farlig situasjon. Vi
kan aldri akseptere det. Uansett hvem det er som begår
overgrep, kan vi aldri akseptere det. Når det da til alt
overmål også gjelder en demokratisk stat, blir det veldig
alvorlig. Dette må Norge fronte mye kraftigere når man
er ute og treffer amerikanske embetsmenn og politikere.

4. juni -- Endringer i politiloven
2004 503
Einar Holstad (KrF) [11:58:03]: Representanten
Kvakkestad bad om en begrunnelse med tall. Når det
gjelder forskjellen mellom 0,5 og 0,2 hva gjelder promil­
legrense til sjøs, tror jeg det for mitt vedkommende ikke
er mulig å framskaffe disse tallene her og nå. Men med
henvisning til de mange erfaringer og de mange doku­
mentasjoner som er gjort gjeldende i forhold til bilkjø­
ring, tror jeg det er dokumentert at det er en vesentlig for­
skjell på en bilfører med 0,2 i promille og en med 0,5 i
promille med hensyn til å kunne oppføre seg trafikksik­
kert på veien. Det samme vil også gjelde for ferdsel til
sjøs. Jeg har mang en gang undret meg over hvorfor vi
fortsatt skal tviholde på en grense på 0,8 for småbåtføre­
re. Det har allerede fram til i dag havarert en rekke små­
båter langs vår langstrakte kyst, med til dels tragiske ut­
fall. Det er også dessverre dokumentert at alkohol har
vært en vesentlig årsak til hendelsesforløpet. Dette i seg
selv dokumenterer vel også at båter med en lengde på un­
der 15 meter burde vært håndtert på samme måte som det
vi nå i dag legger til rette for for båter med en lengde på
over 15 meter.
Jeg tror det er avgjørende viktig at vi fokuserer på det­
te, og at vi kanskje i neste runde går et skritt videre og ut
fra det jeg viste til, også vurderer behovet for å se på pro­
millegrensen for båter med en lengde på under 15 meter,
altså for småbåter.
Carsten Dybevig (H) [12:00:42]: Dette kan jo være
en veldig forvirrende debatt for dem som hører på den,
for her handler det både om alkohol og promillegrenser
til sjøs, og det handler også om innlemmelse av Tortur­
kommisjonen i norsk lov.
Det som er litt skremmende her, er faktisk SVs syn på
tortur. Det virker som om tortur som utføres i demokra­
tiske stater, er mye mer alvorlig enn tortur som skjer i
diktaturer, og det synes jeg er en skremmende tanke. Det
finnes altså diktaturer i verden som skjuler tortur, og da
er det på en måte, slik som SV ordlegger seg i denne sa­
len, en akseptabel handling, mens når den begås av alli­
erte, noe som er like uakseptabelt for Høyre, så er det et
stort problem. Jeg synes det faller godt inn i det mønste­
ret som SV har vist i den politiske debatten når det gjel­
der politisk tilknytning, nemlig at de er veldig «softe»
overfor de regimer som står dem nært politisk, men at de
tar sterkt avstand fra regimer som står langt fra dem poli­
tisk. For Høyre er det viktig å ta sterkt avstand fra tortur
uansett alliansetilknytning, uansett hvilke regimer som
utfører torturen. Det er det viktig å understreke.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.
(Votering, se side 509)
S a k n r . 4
Innstilling fra justiskomiteen om lov om endringer i
politiloven (vurdering av helsetilstanden ved innsetting i
arrest, politimyndighet, Politihøgskolen mv.) (Innst. O.
nr. 86 (2003­2004), jf. Ot.prp. nr. 61 (2003­2004))
Presidenten: Etter ønske fra justiskomiteen vil presi­
denten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til
hver gruppe.
Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt an­
ledning til replikker etter de enkelte innlegg, og at de
som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte ta­
letid, får en taletid på inntil 3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Gunn Karin Gjul (A) [12:03:01] (ordfører for saken):
Komiteen gir i hovedsak full tilslutning til Regjerin­
gens forslag til endringer i politiloven.
Proposisjonen fremmer nå den nødvendige endringen
for å gi innsatte i politiarrest bedre legekontroll. Dette
har bl.a. bakgrunn i Stortingets behandling av Dokument
nr. 8:105 for 2001­2002, hvor en enstemmig komite bad
Regjeringen fremme endringer i politiloven som sikrer at
nødvendig helsepersonell involveres ved innbringelse av
svært berusede personer i politiarresten.
I løpet av de siste ti årene har 38 personer dødd i nors­
ke politiarrester som følge av alkoholforgiftning. Komi­
teen mener det derfor er helt avgjørende å få bedre lege­
tilsyn, slik at antall dødsfall kan reduseres. Det er ikke
nødvendig at alle berusede personer som innbringes til
varetekt, skal legeundersøkes. Så lenge vedkommende
kan gjøre rede for seg og ta vare på seg selv, vil det i ut­
gangspunktet ikke være nødvendig å tilkalle lege.
Ifølge Politiarrestprosjektet innbringes ca. halvparten
av de berusede på grunn av ordensforstyrrelse, ikke på
grunn av beruselsen i seg selv. Det er derfor opplagt at
det her er nødvendig med en skjønnsmessig vurdering
hos politiet av behovet for å tilkalle lege. Samtidig vil vi
understreke at siden det nå ligger et skjønnsmessig as­
pekt til grunn, er det særdeles viktig at terskelen for å til­
kalle lege er svært lav.
Komiteen gir sin tilslutning til at det nå ryddes opp i
stillingsbetegnelsene i politiet, og at tilsettingsformene
harmoniseres mellom Politidirektoratet og etaten for øv­
rig. Flertallet i komiteen, regjeringspartiene og Arbeider­
partiet, er enig med Regjeringen i at det som et generelt
prinsipp er et mål å begrense bruken av midlertidige an­
settelser i staten. Vi er likevel enig i at direktøren for Po­
litidirektoratet og sjefene for særorganene bør ansettes på
åremål.
Det blir også foreslått en del endringer i loven om Po­
litihøgskolens virksomhet. Dette er en naturlig oppføl­
ging av at politiutdanningen har gått over fra å være en
etatsutdanning til å bli en høyskoleutdanning.
Men på ett punkt er komiteen uenig i forslaget fra Re­
gjeringen, nemlig i spørsmålet om studentenes mulighet
til å ha bierverv under utdanningen. Departementet fore­
slår at studentene ikke skal ha mulighet til dette. En en­
stemmig komite mener det er urimelig. Det kan ikke
være slik at politistudenter skal nektes å ha sommerjobb
og andre strøjobber for å finansiere studiene sine. Dette
var naturlig så lenge utdanningen var en lønnet etatsut­
danning, men et studium som finansieres med studielån
fordelt på ti måneder, tvinger politihøyskolestudenter på

4. juni -- Endringer i politiloven 2004
504
lik linje med alle andre studenter til å finansiere sommer­
månedene på annen måte.
Komiteen foreslår derfor en endring av
politiloven § 24d som gjør det mulig å ha bijobber med
unntak av i praksisåret.
Trond Helleland (H) [12:06:32]: Vi foretar i dag en
del endringer i politiloven. Jeg vil kort berøre to av en­
dringsforslagene.
Når det nå slås fast i § 9 i politiloven at det er politiets
ansvar å sørge for at nødvendig helsepersonell involveres
når personer som innbringes til politiarrest, med rimelig
grunn kan antas å få alvorlige helsemessige skader på
grunn av rus, sykdom og/eller kroppsskader, er det en
viktig bestemmelse som også vil være til stor hjelp for
politiet. Med bakgrunn i dagens russituasjon er det ofte
vanskelig for politiet å vurdere en arrestants helsetil­
stand. Alkoholmisbruk er lett å avsløre, men pillemis­
bruk, narkotika­ og blandingsmisbruk kan ofte være en
alvorlig trussel mot helsen, for virkningen kan komme
brått, og politiet kan oppleve at arrestanter som ser ut til
å være i god forfatning, plutselig får alvorlig forverret
helsetilstand. Justiskomiteen er fornøyd med at Regjerin­
gen følger opp med lovforslag etter at komiteen 19. juni
2002 bad Regjeringen sørge for at nødvendig helseperso­
nell skulle involveres ved innbringelse av svært berusede
personer i politiarresten.
38 personer har dødd i politiarrest de siste ti årene, og
man kan selv tenke seg hvilken belastning dette har vært
-- for familiene og også for de polititjenestemenn og
­kvinner som har hatt ansvaret. Det er viktig at terskelen
for å tilkalle lege er lav, slik at risikoen for feilvurderin­
ger reduseres mest mulig. Så lenge en arrestant kan gjøre
rede for seg og ta vare på seg selv, vil det normalt ikke
være behov for legehjelp.
Komiteen gjør også en endring i forhold til departe­
mentets forslag når det gjelder politihøgskolestudentenes
rett til å jobbe ved siden av studiene. Departementet fore­
slår at politiloven § 24d om bierverv, taushetsplikt og
edruelighet skal gjelde for politihøyskolestudenter på lik
linje med ansatte tjenestemenn. Komiteen er enig i dette
hva angår edruelighet og taushetsplikt, men mener re­
striksjoner på bierverv vil være en for alvorlig inngripen
overfor politistudentene. Komiteen vil vise til at politi­
studentene etter overgang fra etatsutdannelse til høysko­
lestudier må finansiere sine studier gjennom studielån, på
samme måte som alle andre. Loven vil hindre politistu­
denter i å ha sommerjobb og strøjobber for å finansiere
sine studier, slik andre studenter har. Etter komiteens
oppfatning skal studentene gi melding til Politihøgskolen
om hvilke bierverv de har. Det er viktig at studenter ved
Politihøgskolen, som ikke lenger har lønn under utdan­
ning, gis mulighet til å spe på studielånet. Jeg er derfor
glad for at det har blitt enighet om at vi endrer på dette og
gir politistudentene den muligheten.
Når det gjelder de øvrige lovendringer som er foreslått
i denne proposisjonen, er det bred enighet om disse, og
det er godt redegjort for av sakens ordfører.
André Kvakkestad (FrP) [12:09:36]: De dødsfall
som har forekommet i norske varetektsfengsler grunnet
beruselse er tragiske. Det mener vi alle. I den sammen­
heng er jeg glad for at man nå sterkere får fokusert på po­
litiets behov for å innkalle helsepersonell for å sjekke
hvordan tilstanden til de innsatte er.
Komiteen er i og for seg samlet når det gjelder politi­
ets vurdering, nemlig at det skal være lav terskel for poli­
tiet for å tilkalle lege, og at man bør være på den sikre si­
den og heller tilkalle lege dersom man er usikker. En noe
større uenighet er det med hensyn til situasjoner der den
innsatte selv føler behov for å få tilkalt lege for å få un­
dersøkt sin helsesituasjon. I en slik situasjon mener med­
lemmene fra Fremskrittspartiet og SV at det skal mye til
for å ikke tilkalle lege dersom den innsatte selv ber om
dette. Vi ser at i noen tilfeller kan slike krav brukes ute­
lukkende som en trenering og til og med forhindre at po­
litiet utfører sitt arbeid. Men i det alt vesentlige bør man
ta en persons ønske om og behov for legehjelp seriøst.
Selv om det er politiet som har størst kunnskap om kri­
minalitetsbekjempelse, er det strengt tatt hver enkelt per­
son som har den beste kunnskap om, og som er ekspert
på, egen kropp og egen tilstand.
Man tar også opp spørsmålet om åremålsansettelser
for ledelsen i politiet. Igjen er det Fremskrittspartiet og
Sosialistisk Venstreparti som står sammen, all den tid vi
mener det er hensiktsmessig at ledelsen i politiet i stor ut­
strekning ansettes på åremål. Disse stillingene har et spe­
sielt behov for å ha en fortløpende fornyelse, og vi tror
det også i framtiden vil være store endringer i forutset­
ningene for politiet og politiledelsen. Det er interessant å
merke seg at partiet Høyre ikke ønsker at ledelsen i poli­
tiet i stor utstrekning skal ansettes på åremål. At Ar­
beiderpartiet ikke ønsker det, er i og for seg ikke så over­
raskende, men at Høyre anser åremål for uegnet for poli­
tiet, samtidig som de har vært en stor forkjemper for det
på alle andre områder som har med offentlige og an­
svarsfulle stillinger å gjøre, framstår som nokså uforståe­
lig.
Til slutt vil også jeg komme innom muligheten politi­
studentene har for bierverv. Vi støtter at politistudentene
gis denne muligheten, og at det ikke gis noe yrkesforbud
under studietiden. Politistudentenes økonomi kan ikke
anses for å være noe bedre enn andre studenters økono­
mi. Og da kan ikke vi se at det skal være noe særlig be­
hov for å forby dem å jobbe ved siden av studiene. Det er
klart at med en gang man får et bierverv innenfor politi­
ets egne rekker, er de regler som der gjelder, også gjel­
dende for politistudentene.
Det er også veldig viktig å merke seg at studentene
skal gi melding til Politihøgskolen om hvilke bierverv de
har. Det er altså ikke spørsmål om en godkjenning, eller
forhåndsgodkjenning, av hvilke verv man kan ha, men
det gir høyskolen mulighet til å reagere dersom det viser
seg at studentene har bierverv som ikke kan ses å være
forenlig med å gå på politihøyskolen. Jeg går ut fra at Po­
litihøgskolen i den sammenheng vil ha en hensiktsmessig
og forsiktig håndhevelse all den tid man ser at der det

4. juni -- Endringer i politiloven
2004 505
ikke er tvingende nødvendig eller skader ens renommé,
er det heller ikke nevneverdig grunn til å gripe inn.
Einar Holstad (KrF) [12:14:37]: I løpet av de siste ti
årene har 38 personer dødd i norske politiarrester. En
lovendring er også etter Kristelig Folkepartis mening
nødvendig for å redusere antall dødsfall. I den forbindel­
se er det viktig å sikre at nødvendig helsepersonell invol­
veres ved innbringelse av svært berusede personer i poli­
tiarresten.
Det er etter vårt syn riktig at politiet foretar en
skjønnsmessig vurdering når det gjelder behovet for å til­
kalle lege, og ikke som i Danmark, hvor legeundersøkel­
sen er obligatorisk. Når man velger denne løsningen, er
det særdeles viktig at terskelen for å tilkalle lege legges
så lavt at risikoen for feilvurderinger reduseres mest mu­
lig. Det skal med andre ord mye til for å nekte å tilkalle
lege dersom den innsatte ber om det. Dette er da også
inntatt i lovforslaget § 9 sjuende ledd.
Med hjemmel i politiloven § 19 fjerde og femte ledd
er åremålstilsettinger etter hvert tatt i bruk i stor utstrek­
ning i politi­ og lensmannsetaten. De hensyn som be­
grunner bruk av åremål for politimestrene, gjør seg også
gjeldende for sjefene for politiets særorganer. Etter
Kristelig Folkepartis syn er det gode grunner for at også
disse stillingene besettes på åremål. Dette vil bl.a. bidra
til å sikre nødvendige fornyelser, resultatorientering og
effektivitet. Det samme gjelder for utnevnelse av sjefene
for politiets særorganer. Når det gjelder Økokrim, som er
en del av den høyere påtalemyndighet, er vår mening at
tilsettingsformen må være som for resten av lederne for
statsadvokatembetene.
Departementet foreslår også endringer i reglene for
tjenestemenns legitimasjonsplikt i politiloven § 20. Det
bør likevel av hensyn til dagens kriminalitetsbilde være
legitimt at uniformerte tjenestemenn i enkelte situasjoner
ikke ønsker å oppgi navnet sitt. Departementets tilføyel­
se, «eller tjenestenummer», i bestemmelsen er etter mitt
syn riktig. Tjenestemennene plikter etter dette, så langt
forholdene på stedet tillater, å oppgi navn eller tjeneste­
nummer.
Jeg har merket meg at departementet vil arbeide vide­
re med spørsmålet om innføring av synlig tjenestenum­
mer på uniformene. Det er også fra Kristelig Folkepartis
side et ønske at man så raskt det er praktisk mulig, gjen­
nomfører ordningen med synlig tjenestenummer på poli­
tiets uniformer.
Departementet foreslår at politiloven § 24d om bi­
erverv, taushetsplikt og edruelighet skal gjelde for politi­
høyskolestudenter på lik linje med ansatte tjenestemenn.
Jeg vil peke på at restriksjoner på bierverv vil være en for
alvorlig inngripen overfor politistudenter. Etter overgang
fra etatsutdannelse til høyskolestudier må politistudente­
ne finansiere sine studier gjennom studielån, på samme
måte som alle andre. Loven vil hindre politistudenter i å
ha sommerjobb og strøjobber for å finansiere sine studi­
er, slik andre studenter har. Den endringen som er fore­
slått, vil gi politistudentene muligheter på linje med and­
re studenter.
Inga Marte Thorkildsen (SV) [12:18:43]: SV er
veldig glad for at vi nå får en endring i politiloven som
gjør at risikoen for å foreta feilvurderinger er blitt mye
mindre. Vi viser til vårt Dokument nr. 8­forslag, som vi
la inn den 21. mars 2002, hvor vi på bakgrunn av flere
saker som var omtalt i media, fremmet forslag om at man
måtte endre loven, slik at vi minsket sannsynligheten for
at mennesker som er innbrakt i arresten på grunn av be­
ruselse, eller som er innbrakt fordi de både er beruset og
har begått ordensforstyrrelser, skal tas godt vare på.
De siste ti årene har 38 personer dødd i norske politi­
arrester. Derfor har det vært helt nødvendig å foreta end­
ringer i politiloven som i større grad gjør at lege blir til­
kalt når berusede mennesker blir tatt inn av politiet.
Egentlig skulle SV ønsket at vi hadde avrusingsstasjoner
flere steder i landet, fordi erfaringene med dette i Oslo
har vært veldig gode.
At disse dødsfallene har skjedd, har i mange tilfeller
vært helt unødvendig. Hvis polititjenestemennene hadde
vurdert det slik at det var nødvendig med legetilsyn, kun­
ne livet til noen av disse personene vært reddet. Det kan
vi selvfølgelig ikke sitte og se på.
Samtidig er det også ganske brutalt, på mange måter,
at polititjenestemennene skal sitte med det ansvaret og
foreta de vurderingene, siden de i mange situasjoner ikke
har forutsetninger for å kunne foreta de rette vurderinger.
De blir da sittende igjen med svarteper, fordi de føler at
det er deres ansvar at ikke arrestanten har fått det legetil­
synet som var nødvendig, mens dette ansvaret egentlig
ligger på et lovverk som i for liten grad sørger for at lege
blir tilkalt, at terskelen for å tilkalle lege blir lavest mu­
lig. Derfor er vi fornøyd med at det nå skjer endringer på
bakgrunn av at flere SV­ere og medlemmer i Arbeider­
partiet har fremmet dette forslaget, bl.a. jeg og represen­
tanten Anne Helen Rui, som også sitter i justiskomiteen.
Jeg skal også så vidt berøre dette med «midlertidig­
het» når det gjelder stillinger, som flertallet omtaler det
som, og som vi er opptatt av å omtale som åremålsstillin­
ger. Vi mener at det er stor forskjell på midlertidige stil­
linger, som handler om vanlige arbeidstakeres vern, og
det å snakke om ledere i offentlige etater. SV og Frem­
skrittspartiet mener at det er hensiktsmessig at ledelsen i
politiet i stor grad er ansatt på åremål, slik at det lettere
skal være mulig å bytte ut ledere som åpenbart ikke gjør
jobben sin godt, og at det også skal være mulig i forhold
til raskt endrede forutsetninger som stiller krav til andre
typer kompetanse hos lederne. Da mener vi at diskusjo­
nen om midlertidighet og den debatten som har vært i
forbindelse med bl.a. tidligere statsråd Victor D. Nor­
mans initiativ for å liberalisere arbeidslivet, ikke blir så
relevant akkurat i denne saken.
Helt til slutt til dette med synlig tjenestenummer. Vi
er litt usikre på hva Justisdepartementet har ment når de
viser til at det skal være tilstrekkelig at tjenestemenn kun
oppgir sitt tjenestenummer. Er det en referanse også til
saken om politikvitteringer? Justiskomiteen mener helt
klart at tjenestenummeret skal være synlig på uniformen.
Det skal ikke være sånn at borgerne skal måtte be om å få
polititjenestemannens tjenestenummer. Men jeg antar

4. juni -- Voteringer 2004
506
-- og jeg ser at statsråden nikker -- at det nå skal la seg gjøre
å få dette synlig, i tråd med det justiskomiteen ønsker.
Statsråd Odd Einar Dørum [12:23:40]: Regjerin­
gen fremmer i denne proposisjonen forslag til flere end­
ringer i politiloven. Dette er endringer som er nødvendi­
ge bl.a. som følge av politireformen, opprettelsen av Po­
litidirektoratet og kravet om bedre kontroll med helsetil­
standen til dem som innsettes i politiets arrester. Det er
denne siste bestemmelsen som er av størst betydning for
publikum; de andre forslagene er mer av organisatorisk
og administrativ art.
Vi har i de siste årene opplevd flere tragiske dødsfall i
politiarrestene. Politidirektoratet, og tidligere Justisde­
partementet, har i instrukser til politimestrene understre­
ket og gjentatt kravet om at innsatte skal ha forsvarlig til­
syn. Både Torturovervåkningskomiteen og Sivilombuds­
mannen har imidlertid vært kritiske til vår ordning, og
Stortinget har bedt om at kravet om helsekontroll lovfes­
tes. Regjeringen foreslår derfor endringer i politiloven
§ 9 som skal sikre at personer som settes i politiets arres­
ter, får nødvendig lege­ og helsetilsyn.
Forslaget går ut på at det skal gå klarere fram enn i
dag at politiet har plikt til å sikre helsetilsyn dersom den
innbrakte på grunn av beruselse ikke kan ta vare på seg
selv eller gjøre rede for seg. Politiet skal vurdere å over­
føre vedkommende umiddelbart til sykehus, legevakt
eller avrusningsstasjon. Dersom overføring ikke skjer,
skal personen ha legetilsyn ved innsettelsen i arresten.
Skulle det være grunn til å tro at den innbrakte har hode­
skade, indre skade eller betydelig skade, eller at helsetil­
standen er slik at helsetilsyn anses nødvendig, skal poli­
tiet straks tilkalle lege eller annet helsepersonell. I påven­
te av overføring til sykehus eller gjennomføring av lege­
eller helsetilsyn skal den innbrakte nå ha skjerpet tilsyn
av politiet. Dette innebærer kontinuerlig overvåkning av
den innbrakte.
I proposisjonen foreslås det enkelte endringer i politi­
loven § 18 om politipersonalet -- med hensyn både til
vandelskrav og til kravet om norsk statsborgerskap --
som kun skal gjelde for tilsatte med alminnelig politi­
myndighet.
I proposisjonen foreslås det også endringer i reglene
om tildeling av politimyndighet og legitimasjon. På bak­
grunn av dagens kriminalitetsbilde bør det etter Regjerin­
gens vurdering være legitimt at uniformerte tjeneste­
menn i enkelte situasjoner ikke ønsker å oppgi navnet
sitt. Det foreslås derfor at tjenestemennene kan oppgi tje­
nestenummer i stedet for navn. Jeg har merket meg jus­
tiskomiteens tilråding om at nærmere bestemmelser om
tjenestenummer og den praktiske gjennomføringen utfor­
mes av Regjeringen, og departementet vil prioritere dette
arbeidet. Det er selvsagt at vi i denne sammenheng leg­
ger til grunn det som var konklusjonen i forbindelse med
behandlingen av den såkalte kvitteringsordningssaken.
Regjeringen følger opp dette i samsvar med det som den
gang var Stortingets forutsetninger. Men her går vi inn på
endringer i politiloven som går på den bakenforliggende
lovhjemmel.
Det foreslås også et eget kapitel om Politihøgskolens
virksomhet. Politihøgskolen står i en særstilling sam­
menliknet med andre utdanningsinstitusjoner, idet den er
underlagt Justisdepartementet med Politidirektoratet som
foresatt myndighet. Det er ingen bemerkninger til den
justering komiteen har gjort når det gjelder studentenes
bierverv, opp mot det forhold at man da vil komme i en
annen situasjon hvis man har erverv som kan være i strid
med det å ha politimyndighet.
Både prinsipielle og formelle grunner tilsier at det er
behov for å endre politiloven, slik at sentrale bestemmel­
ser som regulerer Politihøgskolens organisering og virk­
somhet samt studentenes rettigheter og plikter, lovfestes i
politiloven.
Jeg er glad for de vedtak som Stortinget legger opp til
i dag.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.
(Votering, se side 511)
Å g o t V a l l e gjeninntok her presidentplassen.
Etter at det var ringt til votering i 5 minutter, uttalte
presidenten: Odelstinget skal votere i sakene nr. 1--4.
Votering i sak nr. 1
Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt
vedtak til
l o v
om endringer i straffeloven mv.
(forbrytelser i gjeldsforhold)
I
I straffeloven 22. mai 1902 nr. 10 gjøres følgende
endringer:
Ny § 68 a skal lyde:
Foreldelsesfristen for overtredelse av §§ 281 til 287
løper ikke under konkurs eller gjeldsforhandling etter lo­
ven. Fristen kan likevel ikke forlenges med mer enn 5 år
etter denne paragrafen.
§ 281 skal lyde:
Med bøter eller fengsel inntil 2 år straffes en skyldner
som forsettlig eller grovt uaktsomt påfører fordringshav­
erne betydelig tap ved
a) pengespill eller annen risikopreget aktivitet,
b) annen lettsindig atferd,
c) overdrevent forbruk, eller
d) grovt uordentlig forretningsførsel.
§ 282 skal lyde:
Med bøter eller fengsel inntil 2 år straffes en skyldner
som forsettlig eller grovt uaktsomt gir en fordringshaver
oppgjør eller sikkerhet, dersom skyldneren er, blir eller
står i påtakelig fare for å bli insolvent ved handlingen,
og derved forringer fordringshavernes dekningsutsikt i
betydelig grad.

4. juni -- Voteringer
2004 507
§ 283 skal lyde:
Med bøter eller fengsel inntil 3 år straffes en skyldner
som foretar en handling som er egnet til å hindre at et
formuesgode tjener til dekning for en eller flere av ford­
ringshaverne, dersom
a) det pågår tvangsfullbyrdelse eller midlertidig sikring
rettet mot skyldneren, eller
b) skyldneren er, blir, eller står i påtakelig fare for å bli
insolvent ved handlingen, og handlingen er uforsvar­
lig. Det fritar ikke for straff at vilkåret om insolvens
mv. ikke lar seg fastslå, dersom dette skyldes at skyld­
neren forsettlig eller grovt uaktsomt har overtrådt
regnskapsbestemmelser i lov eller forskrift.
Grov overtredelse av første ledd bokstav b straffes
med bøter eller fengsel inntil 6 år. Ved avgjørelsen av om
overtredelsen er grov skal det særlig legges vekt på om
handlingen innebærer en betydelig svekkelse av ford­
ringshavernes utsikt til å få dekning, eller om det forelig­
ger andre særlig skjerpende omstendigheter.
Grovt uaktsom overtredelse av første og annet ledd
straffes med bøter eller fengsel inntil 3 år.
§ 283 a oppheves.
§ 284 skal lyde:
Med bøter eller fengsel inntil 2 år straffes en skyldner
som forsettlig eller grovt uaktsomt unnlater å begjære
åpning av gjeldsforhandling etter konkursloven eller
konkurs, dersom skyldneren er insolvent, og
a) unnlatelsen medfører at en disposisjon eller et utlegg
ikke kan omstøtes, og dette forringer fordringshaver­
nes dekningsutsikt betydelig, eller
b) skyldnerens næringsvirksomhet klart går med tap og
skyldneren må innse at han ikke vil kunne gi ford­
ringshaverne oppgjør innen rimelig tid.
Unnlatelsen av å begjære åpning av gjeldsforhand­
ling eller konkurs er likevel straffri dersom skyldneren
har opptrådt i forståelse med fordringshavere som repre­
senterer en vesentlig del av fordringsmassen med hensyn
til både beløp og antall.
§ 285 skal lyde:
Med bøter eller fengsel inntil 3 år straffes en skyldner
som under konkurs eller gjeldsforhandling etter loven
opptrer slik at det er egnet til å hindre at et formuesgode
tjener til dekning eller utnyttelse for fordringshaverne,
eller uriktig oppgir eller vedkjenner seg forpliktelser.
Grov overtredelse av første ledd straffes med bøter
eller fengsel inntil 6 år. Ved avgjørelsen av om overtre­
delsen er grov skal det særlig legges vekt på om handlin­
gen innebærer en betydelig svekkelse av fordringshaver­
nes utsikt til å få dekning, eller om det foreligger andre
særlig skjerpende omstendigheter.
Grovt uaktsom overtredelse av første og annet ledd
straffes med bøter eller fengsel inntil 3 år.
§ 287 skal lyde:
Den som til fordel for eller på vegne av skyldneren
foretar en handling som nevnt i §§ 281 til 285, straffes
som der bestemt.
Medvirkning til at skyldneren eller noen som nevnt i
første ledd, overtrer §§ 281 til 286, straffes på samme
måte. En fordringshaver kan likevel ikke straffes for å ha
mottatt eller krevd oppfyllelse eller sikkerhet, med mind­
re fordringshaveren har brukt utilbørlige trusler eller
andre utilbørlige midler for å få skyldneren til å oppfylle
eller stille sikkerhet.
§ 288 oppheves.
II
I regnskapsloven 17. juli 1998 nr. 56 gjøres følgende
endring:
§ 8­5 fjerde ledd skal lyde:
Foreldelsesfristen for straffbare forhold som omfattes
av første ledd, løper ikke under konkurs og gjeldsfor­
handling etter loven. Fristen kan likevel ikke forlenges
med mer enn 5 år etter denne bestemmelsen.
III
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og lo­
ven i sin helhet.
V o t e r i n g :
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstem­
mig.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Votering i sak nr. 2
Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt
vedtak til
l o v
om endringar i lov 18. mai 1979 nr. 18 om foreldelse
av fordringer og finansavtalelova m.m.
I
Lov 18. mai 1979 nr. 18 om foreldelse av fordringer
blir endra slik:
Tittelen på lova skal lyde:
Lov om foreldelse av fordringer (foreldelsesloven)

4. juni -- Voteringer 2004
508
§ 9 nr. 2 andre punktum bokstav a skal lyde:
(a) skaden er voldt i ervervsvirksomhet eller dermed like­
stilt virksomhet, eller er voldt mens skadelidte er un­
der 18 år.
§ 10 ny nr. 3 skal lyde:
3. Dersom skyldneren har forlatt landet etter at fordrin­
gen oppsto, og fordringshaveren bare kan avbryte for­
eldelse ved skritt etter § 23, inntrer foreldelse tidligst
1 år etter den dag da fordringshaveren fikk eller burde
ha skaffet seg kunnskap om at skyldneren igjen har
hjemting her i riket, eller om at foreldelsen kan avbry­
tes ved andre skritt enn etter § 23.
Noverande nr. 3 blir ny nr. 4.
§ 16 nr. 2 skal lyde:
2. Reglene i nr. 1 gjelder tilsvarende for:
a) tvist om krav som bringes inn for en klage­ eller
reklamasjonsnemnd som er opprettet av skyldne­
ren eller bransjeorganisasjon han er tilsluttet eller
under deres medvirkning. Det samme gjelder hvis
vedtektene for nemnda er offentlig godkjent etter
særskilt lovbestemmelse eller hvis skyldneren
godtar at tvist om kravet bringes inn for en oppret­
tet klage­ eller reklamasjonsnemnd.
b) tvist om krav mot den offentlige forvaltning som
bringes inn for Stortingets ombudsmann for for­
valtningen.
§ 17 nr. 3 skal lyde:
3. For krav som skal inndrives i fremmed stat, avbrytes
foreldelse ved at det settes fram begjæring om inndri­
velse overfor vedkommende myndighet her i riket
eller i den fremmede stat i samsvar med lov eller over­
enskomst mellom statene om inndrivelse i den frem­
mede staten.
§ 21 nr. 2 nytt tredje punktum skal lyde:
Det samme gjelder tvist om krav mot den offentlige
forvaltning som bringes inn for Stortingets ombudsmann
for forvaltningen, om ombudsmannen uttaler kritikk etter
lov 22. juni 1962 nr. 8 om Stortingets ombudsmann for
forvaltningen § 10 annet ledd og ber forvaltningsorganet
behandle saken på ny.
Noverande § 21 nr. 2 tredje punktum blir nytt fjerde punk­
tum.
§ 21 nr. 3 tredje punktum skal lyde:
Nr. 2 fjerde punktum gjelder tilsvarende.
II
I lov 13. mai 1988 nr. 26 om inkassovirksomhet og
annen inndriving av forfalte pengekrav (inkassoloven)
skal § 26 første punktum lyde:
Foreldelse avbrytes etter foreldelsesloven § 16 nr. 2
bokstav a når tvist om krav som nemnda har myndighet
til å behandle (jf. § 22 første ledd), bringes inn til avgjø­
relse for nemnda.
III
Lov 16. juni 1989 nr. 69 om forsikringsavtaler (forsik­
ringsavtalelova) blir endra slik:
§ 8­5 andre ledd tredje punktum skal lyde:
Foreldelsesloven 18. mai 1979 nr. 18 § 10 nr. 2 og 4
gjelder tilsvarende.
§ 18­5 andre ledd tredje punktum skal lyde:
Foreldelsesloven 18. mai 1979 nr. 18 § 10 nr. 2 og 4
gjelder tilsvarende.
IV
Lov 25. juni 1999 nr. 46 om finansavtaler og finans­
oppdrag (finansavtaleloven) blir endra slik:
§ 1 nytt fjerde ledd skal lyde:
(4) For lån der långiveren er en kommune eller en fyl­
keskommune, gjelder kapittel 3 i loven. Kapittel 4 i loven
gjelder for kausjoner for slike lån.
Noverande fjerde ledd blir nytt femte ledd.
§ 44 første ledd nytt andre punktum skal lyde:
Kapitlet gjelder også for avtaler om lån hvor kommu­
ner eller fylkeskommuner er långiver.
§ 57 første ledd første punktum skal lyde:
Dette kapitlet gjelder når en finansinstitusjon, en lig­
nende institusjon som nevnt i § 1 annet ledd, eller en
kommune eller fylkeskommune er kreditor etter kausjon
stilt for lån eller annen kreditt.
V
1. Lova gjeld frå den tid Kongen fastset. Dei ulike
reglane kan setjast i verk frå ulik tid.
2. Endringane i lov 18. mai 1979 nr. 18 om foreldelse av
fordringer gjeld også for fordringar som ikkje er for­
elda når lova tek til å gjelde.
3. Endringane i lov 25. juni 1999 nr. 46 om finansavtaler
og finansoppdrag gjeld også for avtalar som er inngått
før lova tek til å gjelde, med dei særreglane som er
fastsett i andre ledd eller i forskrift i medhald av num­
mer 4. For eldre avtalar som er inngått med andre enn
ein forbrukar, gjeld lova berre så langt ikkje anna føl­
gjer av avtalen.
For eldre avtalar gjeld følgjande særreglar:
a) § 3 gjeld berre så langt ikkje anna uttrykkjeleg føl­
gjer av avtalen.
b) § 5 gjeld ikkje.
c) § 45 første ledd, § 45 andre ledd andre punktum,
§ 49 første ledd og § 50 gjeld berre for avtalar med
forbrukarar.
d) § 48, § 53 andre ledd tredje punktum, § 54 første
ledd andre punktum og § 54 tredje ledd gjeld ikkje.

4. juni -- Voteringer
2004 509
e) § 53 første ledd gjeld berre så langt ikkje noko
anna følger av avtalen.
f) § 58 andre punktum gjeld berre når kausjonisten er
forbrukar.
g) § 61, § 66 tredje ledd og § 67 fjerde ledd gjeld
ikkje.
h) §§ 62 til 66 gjeld berre når kausjonisten er forbru­
kar.
i) § 67 andre ledd, jf. tredje ledd, gjeld berre når kau­
sjonisten er forbrukar og berre i forhold til nedbe­
taling som etter låneavtalen skal skje etter at lova
er sett i verk.
j) § 71 gjeld berre når kausjonisten er forbrukar. Fø­
resegna gjeld ikkje dersom det er retta krav mot
kausjonisten før lova er sett i verk.
k) §§ 72 og 73 gjeld berre når kausjonisten er forbru­
kar. Føresegnene gjeld ikkje for renter og kostna­
der som er påløypt før lova er sett i verk.
l) § 74 gjeld berre når kausjonisten er forbrukar.
4. Kongen kan gi ytterlegare overgangsreglar i forskrift.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og lo­
ven i sin helhet.
V o t e r i n g :
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstem­
mig.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Votering i sak nr. 3
Presidenten: Under debatten har André Kvakkestad
satt fram et forslag på vegne av Fremskrittspartiet.
Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt
vedtak til
l o v
om endringer i straffeloven, straffeprosessloven og
sjøloven mv. (fast promillegrense og avholdspliktregler
for større skip, et eget straffebud mot tortur, forklarings­
plikt for ansatte i finansinstitusjoner mv.)
I
I straffeloven gjøres følgende endringer:
Ny § 117 a skal lyde:
Den som begår tortur, straffes med fengsel i inntil 15
år. Ved grov og alvorlig tortur med døden til følge, kan
fengsel inntil 21 år anvendes. Medvirkning straffes på
samme måte.
Med tortur menes at en offentlig tjenestemann påfører
en annen person skade eller alvorlig fysisk eller psykisk
smerte,
a) med forsett om å oppnå opplysninger eller en tilståel­
se,
b) med forsett om å avstraffe, true, eller tvinge noen,
eller
c) på grunn av personens trosbekjennelse, rase, hudfar­
ge, kjønn, homofil legning, leveform eller orientering
eller nasjonale eller etniske opprinnelse.
Med offentlig tjenestemann menes i denne bestemmel­
sen enhver som
a) utøver offentlig myndighet på vegne av stat eller kom­
mune, eller
b) utfører tjeneste eller arbeid som stat eller kommune i
medhold av lov eller forskrift skal oppnevne noen for
å utføre eller helt eller delvis skal betale for.
Det regnes også som tortur at handlinger som nevnt i
annet ledd, begås av en person som handler etter oppford­
ring eller med uttrykkelig eller underforstått samtykke
fra en offentlig tjenestemann.
§ 152 b annet ledd nr. 2 skal lyde:
(2) påfører betydelig skade på et område som er fredet
ved vedtak med hjemmel i naturvernloven kapittel II,
viltloven § 7, svalbardmiljøloven kapittel III, lov om
Jan Mayen § 2 eller lov om Bouvet­øya, Peter I's øy
og Dronning Maud Land m.m. § 2, eller
§ 422 annet ledd oppheves.
§ 426første ledd nr. 4 oppheves. Gjeldende første ledd
nr. 5 til 9 blir nr. 4 til nr. 8.
II
I lov 16. juli 1936 nr. 2 om pliktmessig avhold for
personer i visse stillinger fra nytelse av alkohol eller an­
net berusende eller bedøvende middel oppheves § 9.
III
I lov 13. juni 1975 nr. 39 om utlevering av lovbrytere
m.v. gjøres følgende endring:
§ 16 nr. 2 tredje punktum skal lyde:
For innstevning av vitner gjelder likevel reglene i
straffeprosessloven § 275 femte ledd tilsvarende.
IV
I straffeprosessloven gjøres følgende endringer:
§ 210 annet, tredje og fjerde ledd skal lyde:
Dersom det ved opphold er fare for at etterforsknin­
gen vil lide, kan ordre fra påtalemyndigheten tre isteden­
for kjennelse av retten. Påtalemyndighetens beslutning
skal snarest mulig forelegges retten for godkjennelse.
Påtalemyndigheten kan pålegge vitner som nevnt i
§ 230 annet ledd, å utlevere dokumenter eller andre ting
som antas å ha betydning som bevis, og som omfattes av
forklaringsplikten for politiet. Dersom sterke allmenne
hensyn tilsier at utlevering skjer, kan pålegg om utleve­
ring gis uten hensyn til om det er åpnet etterforskning i
straffesak.

4. juni -- Voteringer
Trykt 28/6 2004
2004
510
For beslutninger etter annet eller tredje ledd gjelder
§ 197 tredje ledd tilsvarende.
§ 230 nytt annet ledd skal lyde:
Vitner som har taushetsplikt etter sparebankloven
§ 21, forretningsbankloven § 18, forsikringsvirksomhets­
loven § 1­3, finansieringsvirksomhetsloven § 3­14, verdi­
papirhandelloven § 9­8 eller verdipapirregisterloven
§ 8­1, plikter å gi forklaring til politiet om forhold som
omfattes av taushetsplikten eller taushetsplikt etter avtale.
Dersom sterke allmenne hensyn tilsier at forklaring gis,
gjelder forklaringsplikten uten hensyn til om det er åpnet
etterforskning i straffesak.
Nåværende annet ledd blir nytt tredje ledd og skal lyde:
Selv om et vitne ikke har forklaringsplikt etter første
eller annet ledd, plikter vitnet etter innkalling å møte på
politistasjon eller lensmannskontor i det politidistrikt
hvor han bor eller oppholder seg for å avklare om han er
villig til å forklare seg for politiet. Det samme gjelder for
mistenkte. §§ 110, 112, 113 og 114 gjelder tilsvarende så
langt de passer. Påtalemyndigheten kan beslutte at en
mistenkt eller et vitne skal avhentes for straks å fremstil­
les dersom den mistenkte eller vitnet har fått innkallin­
gen lovlig forkynt for seg eller på annen måte har fått
kjennskap til innkallingen, og har uteblitt uten gyldig for­
fall.
Nåværende tredje, fjerde og femte ledd blir nye fjerde,
femte og sjette ledd.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Videre var innstillet:
V
I sjøloven skal nytt kapittel 6 A lyde:
Kapittel 6 A. Alkoholpåvirkning, pliktmessig avhold m.m.
§ 143. Alkoholpåvirkning m.m.
Ingen må føre eller forsøke å føre skip som har en
største lengde på 15 meter eller mer,
1. med en alkoholkonsentrasjon i blodet som er større
enn 0,2 promille, eller en alkoholmengde i kroppen
som kan føre til så stor alkoholkonsentrasjon i blodet,
2. med en større alkoholkonsentrasjon i utåndingsluft
enn 0,1 milligram per liter luft, eller
3. under påvirkning av et annet berusende eller bedø­
vende middel enn alkohol.
Villfarelse med hensyn til alkoholkonsentrasjonens
størrelse fritar ikke for straff. Forbudet gjelder tilsvaren­
de for den som utfører eller forsøker å utføre tjeneste
som er av vesentlig betydning for sikkerheten til sjøs,
herunder som los.
Den som forbudet i første ledd gjelder for, må ikke
nyte alkohol eller ta annet berusende eller bedøvende
middel i de første seks timer etter at tjenesten er avslut­
tet, når vedkommende forstår eller må forstå at det kan
bli politietterforskning på grunn av utførelsen av tjenes­
ten. Dette forbudet gjelder likevel ikke etter at blodprøve
eller utåndingsprøve er tatt, eller politiet har avgjort at
slik prøve ikke skal tas.
Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer denne be­
stemmelsen, straffes med bøter eller med fengsel inntil
1 år. Overtredelse er forseelse.
§ 144. Pliktmessig avhold
Den som fører
1. skip som har en største lengde på 15 meter eller mer
og som brukes i næring, eller
2. en småbåt som omfattes av forbudet i lov 26. juni 1998
nr. 47 om fritids­ og småbåter § 33 første ledd og som
brukes til passasjertransport i næring, må i tjeneste­
tiden ikke nyte alkohol eller annet berusende eller
bedøvende middel. Forbudet gjelder tilsvarende for
den som utfører eller forsøker å utføre tjeneste som er
av vesentlig betydning for sikkerheten til sjøs, her­
under los.
Forbudet gjelder også i et tidsrom av 8 timer før tje­
nesten begynner.
Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer denne be­
stemmelsen, straffes med bøter eller med fengsel inntil
1 år. Overtredelse er forseelse.
§ 145. Alkotest, utåndingsprøve, blodprøve
Politiet kan ta alkotest (foreløpig blåseprøve) av en
person
1. som det er grunn til å tro at har overtrådt bestemmel­
sene i §§ 143 og 144;
2. som med eller uten egen skyld er innblandet i en
ulykke;
3. når det blir krevd som ledd i kontroll av skipstrafik­
ken.
Dersom resultatet av alkotesten eller andre forhold
gir grunn til å tro at bestemmelsene i §§ 143 eller 144 er
overtrådt, kan politiet fremstille vedkommende for utån­
dingsprøve, blodprøve og klinisk legeundersøkelse for å
søke å fastslå påvirkningen. Slik fremstilling skal i almin­
nelighet finne sted for den som nekter å medvirke til al­
kotest.
Utåndingsprøve tas av politiet. Blodprøve kan tas av
lege, offentlig godkjent sykepleier eller bioingeniør. Kli­
nisk legeundersøkelse foretas når det er mistanke om på­
virkning av andre midler enn alkohol eller når andre
særlige grunner taler for det.
Kongen gir nærmere bestemmelser om undersøkelser
som nevnt i paragrafen her.
Presidenten: Til § 143 første ledd nr. 1 og 2 foreligger
det et avvikende forslag fra Fremskrittspartiet. Forslaget
lyder:
««I sjøloven § 143 første ledd nr. 1, skal»... 0,2
promille ... «endres til»... 0,5 promille ... «og i § 143

Forhandlinger i Odelstinget nr. 35
4. juni -- Voteringer
O 2003--2004
2004 511
første ledd nr. 2, skal»... 0,1 milligram ... «endres
til»... 0,25 milligram ...»
V o t e r i n g :
1. Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
til § 143 første ledd nr. 1 og 2 og forslaget fra Frem­
skrittspartiet bifaltes innstillingen med 58 mot 13
stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 12.35.51)
2. Komiteens innstilling til resten av V bifaltes enstem­
mig.
Videre var innstillet:
VI
I kystvaktloven skal § 12 første ledd bokstav i og ny
bokstav j lyde:
i) lov 26. juni 1998 nr. 47 om fritids­ og småbåter kapit­
tel 3, og
j) lov 24. juni 1994 nr. 39 om sjøfarten kapittel 6 A. Po­
litiets kompetanse etter sjøloven § 145 og regler gitt i
medhold av den, gjelder tilsvarende for Kystvakten.
VII
I lov 26. juni 1998 nr. 47 om fritids­ og småbåter gjø­
res følgende endringer:
§ 33 skal lyde:
Under påvirkning av alkohol eller annet berusende
eller bedøvende middel må ingen føre eller forsøke å føre
en småbåt som har:
1. motor som fremdriftsmiddel,
2. seil som fremdriftsmiddel og en største lengde på 4,5
meter eller mer, eller
3. brukes til passasjertransport i næring.
Føreren av en småbåt som nevnt i første ledd regnes
alltid som påvirket når han eller hun:
1. har en alkoholkonsentrasjon i blodet som er større enn
0,8 promille eller en alkoholmengde i kroppen som
kan føre til så stor alkoholkonsentrasjon i blodet, eller
2. har en større alkoholkonsentrasjon i utåndingsluft enn
0,4 milligram per liter luft.
Villfarelse med hensyn til alkoholkonsentrasjonens
størrelse fritar ikke for straff.
En båtfører som forstår eller må forstå at det kan bli
politietterforskning på grunn av føringen, må ikke nyte
alkohol eller ta annet berusende eller bedøvende middel i
de første seks timene etter at føringen er avsluttet. Dette
forbudet gjelder likevel ikke etter at blodprøve eller utån­
dingsprøve er tatt, eller politiet har avgjort at slik prøve
ikke skal tas.
Om bord på småbåter som brukes til passasjertrans­
port i næring, gjelder bestemmelsen her også for andre
som utfører eller forsøker å utføre tjeneste som er av ve­
sentlig betydning for sikkerheten til sjøs. Sjøloven § 144
har regler om pliktmessig avhold om bord på slike båter.
§ 36 skal lyde:
§ 36. Alkotest, utåndingsprøve, blodprøve
Politiet kan ta alkotest (foreløpig blåseprøve) av en
båtfører når:
1. det er grunn til å tro at båtføreren har overtrådt
bestemmelsene i § 33,
2. båtføreren med eller uten egen skyld er innblandet i en
ulykke, eller
3. båtføreren er blitt stanset som ledd i kontroll av båttra­
fikken.
Dersom resultatet av alkotesten eller andre forhold gir
grunn til å tro at båtføreren har overtrådt bestemmelsene
i § 33, kan politiet fremstille båtføreren for utåndings­
prøve, blodprøve og klinisk legeundersøkelse for å søke å
fastslå påvirkningen. Slik fremstilling skal i alminnelig­
het finne sted når føreren nekter å medvirke til alkotest.
Utåndingsprøve tas av politiet. Blodprøve kan tas av
lege, offentlig godkjent sykepleier eller bioingeniør. Kli­
nisk legeundersøkelse foretas når det er mistanke om på­
virkning av andre midler enn alkohol eller når andre sær­
lige grunner taler for det.
Kongen gir nærmere bestemmelser om undersøkelser
som nevnt i paragrafen her.
§ 37 tredje punktum oppheves.
VIII
1. Straffeloven ny § 117 a og endringene i straffeloven
§ 152 b, lov 13. juni 1975 nr. 39 om utlevering av lov­
brytere m.v. § 16, straffeprosessloven §§ 210 og 230
og lov 26. juni 1998 nr. 47 om fritids­ og småbåter
§ 36 trer i kraft straks.
2. Loven gjelder for øvrig fra den tid Kongen bestem­
mer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmel­
sene til forskjellig tid.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og lo­
ven i sin helhet.
V o t e r i n g :
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstem­
mig.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Votering i sak nr. 4
Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt
vedtak til
l o v
om endringer i politiloven (vurdering av
helsetilstanden ved innsetting i arrest,
politimyndighet, Politihøgskolen mv.)
35

4. juni -- Voteringer 2004
512
I
I lov 4. august 1995 nr. 53 om politiet gjøres følgende
endringer:
§ 9 nytt fjerde, femte, sjette ledd og syvende ledd skal
lyde:
Dersom den innbrakte på grunn av beruselsen er ute
av stand til å ta vare på seg selv eller å gjøre rede for
seg, skal politiet straks vurdere umiddelbart å overføre
vedkommende til sykehus, legevakt eller avrusingssta­
sjon. Dersom slik overføring ikke finner sted, skal ved­
kommende ha legetilsyn ved innsettelsen i arresten.
Dersom det er grunn til å tro at den innbrakte har ho­
deskade, indre skade eller betydelig kroppsskade, eller
helsetilstanden for øvrig er slik at helsetilsyn anses nød­
vendig, skal politiet straks tilkalle lege eller annet helse­
personell.
I påvente av overføring til sykehus mv. eller gjennom­
føring av lege­ eller helsetilsyn etter fjerde eller femte
ledd, skal den innbrakte ha skjerpet tilsyn av politiet.
Dersom den innbrakte ber om det, skal politiet for­
midle kontakt med lege eller annet helsepersonell.
Nåværende femte ledd blir nytt åttende ledd.
Nytt kapittel III A skal lyde:
Kapittel III A. Politiets sikkerhetstjeneste. Organisering
og oppgaver
§ 17a, § 17b og § 17c samles i nytt kapittel III A.
§ 18 skal lyde:
§ 18 Politipersonalet
Den som skal tilsettes i politi­ og lensmannsetaten,
herunder i Politidirektoratet, må ha plettfri vandel. Til­
satte med alminnelig politimyndighet må være norske
statsborgere.
Departementet fastsetter krav for tilsetting i stillinger
tillagt alminnelig politimyndighet.
§ 19 overskriften skal lyde:
§ 19 Tilsetting mv.
§ 19 annet til sjette ledd skal lyde:
Assisterende politidirektører i Politidirektoratet be­
skikkes av Kongen på åremål for inntil 6 år og politimes­
tere i politidistrikter utnevnes som embetsmenn på åre­
mål for inntil 6 år. Etter utlysning kan en åremålstilset­
ting gjentas med ytterligere en periode på 6 år. Visepoli­
timestrene i politidistriktene utnevnes som embetsmenn.
Sjefene for politiets særorganer beskikkes av Kongen
på åremål for inntil 6 år. Etter utlysning kan en åremåls­
tilsetting gjentas med ytterligere en periode på 6 år. Sje­
fen for ØKOKRIM utnevnes likevel som embetsmann.
Den som beskikkes som sjef for Politiets sikkerhetstje­
neste, kan uten oppsigelsesfrist sies opp av Kongen og
har i så fall krav på lønn i inntil 6 måneder. Dette lønns­
kravet faller bort i den utstrekning vedkommende får ut­
betalt lønn i annen statsstilling.
Kongen kan fastsette nærmere bestemmelser om va­
righet, fornyelse og opphør for åremål etter paragrafen
her.
Departementet kan bestemme at tilsetting i andre stil­
linger i Politidirektoratet skal skje ved beskikkelse og at
andre stillinger i Politiets sikkerhetstjeneste skal være
åremålsstillinger.
I § 20 slik den lyder etter endring ved lov 15. juni
2001 nr. 52 gjøres følgende endringer:
§ 20 Politimyndighet, legitimasjon og grader
§ 20 første og annet ledd skal lyde:
Direktøren for Politidirektoratet, embetsmenn og tje­
nestemenn med politigrader og lensmenn har politimyn­
dighet i hele riket i kraft av sin stilling. Departementet
kan gjøre unntak for bestemte stillinger.
Departementet bestemmer hvilke andre ledere og til­
satte i Politidirektoratet og sjefer for politiets særorganer
som har politimyndighet, og gir bestemmelse om tilde­
ling av politimyndighet til studenter ved Politihøgskolen
og personell i politireserven. Det samme gjelder for tilde­
ling av politimyndighet til leder og tilsatte i spesialenhe­
ten for politisaker og påtalemyndigheten.
§ 20 femte og sjette ledd skal lyde:
Den som har politimyndighet, skal under utøvelse av
myndigheten ha politilegitimasjon med seg. Begrensnin­
ger i politimyndigheten skal fremgå av legitimasjonen.
Tjenestemannen plikter, så langt tjenesteforholdene på
stedet tillater, å oppgi navn eller tjenestenummer og grad
eller stilling når dette forlanges av den som tjenestehand­
lingen direkte angår. Den som ikke er i politiuniform,
skal på forlangende fremvise politilegitimasjon såfremt
han ikke er kjent av den som forlanger det.
Departementet bestemmer hvilke grader det skal være
i politiet og kan gi nærmere regler om uniform og politi­
legitimasjon.
§ 24a oppheves.
Nytt kapittel IV A skal lyde:
Kapittel IV A. Politihøgskolen. Organisasjon, oppgaver,
opptak, utvisning mv.
§ 24a Organisasjon og oppgaver
Politihøgskolen er den sentrale utdanningsinstitusjon
for politiet. Politihøgskolen er underlagt Justisdeparte­
mentet og har et styre som øverste organ. Departementet
oppnevner medlemmer til styret. Sjefen for Politihøgsko­
len har på styrets vegne det overordnede ansvar for og
ledelse av høgskolens virksomhet. Departementet gir
nærmere regler om styrets oppnevning, sammensetning
og oppgaver, og om høgskolens oppgaver, organisering
og virksomhet.

4. juni -- Referat
2004 513
§ 24b Opptak
Opptak av studenter til Politihøgskolens grunnutdan­
ning foretas av en opptaksnemnd oppnevnt av styret.
Opptak forutsetter at søkeren har plettfri vandel, oppfyl­
ler fastsatte formelle krav og fremstår som skikket for tje­
neste i politi­ og lensmannsetaten. Søkerne må fremlegge
uttømmende politiattest. Det kan også innhentes opplys­
ninger om henlagte straffesaker eller andre forhold som
kan ha betydning for søkerens skikkethet. Departementet
gir nærmere regler om opptaksnemndas sammensetning,
saksbehandling, spesielle opptakskrav, opptaksprøve og
nærmere kriterier for opptak og rangering av søkere.
Opptak til videreutdanning og høyere grads studier
foretas av Politihøgskolen. Departementet gir nærmere
regler om saksbehandling og opptakskrav, herunder do­
kumentasjon av kompetanse.
Vedtak om avslag på søknad om opptak kan påklages
til Politihøgskolens styre eller til en klagenemnd opp­
nevnt av styret. Klagen behandles etter reglene i forvalt­
ningsloven. Tildeling av studiested er ikke gjenstand for
klage.
§ 24c Utvisning, bortvisning og utestengning
Gjennom studiet skal Politihøgskolen vurdere om den
enkelte student i grunnutdanningen er skikket for tjeneste
i politiet. Styret oppnevner en egen skikkethetsnemnd og
kan etter innstilling fra denne nemnda vedta å utvise en
student som er funnet uskikket. I særlig alvorlige tilfelle
kan sjefen for Politihøgskolen treffe vedtak om midlerti­
dig utvisning. Slikt midlertidig vedtak skal uten unødig
opphold forelegges for styret. Etter særlig vurdering kan
styret gi en student som er vurdert som uskikket, anled­
ning til å fullføre siste studieår. Departementet gir nær­
mere regler om skikkethetsnemndas sammensetning og
saksbehandling, og om skikkethetsvurderingen.
Studenter i videreutdanning eller i høyere grads studi­
er, som tross skriftlig advarsel fra styret igjen opptrer
grovt forstyrrende for medstudenters arbeid eller for
virksomheten ved institusjonen ellers, kan etter vedtak av
styret bortvises fra studiet for inntil ett år. En student kan
etter vedtak av styret utestenges for inntil tre år ved grov
klanderverdig adferd som skaper fare for liv eller helse
for personer som studenten kommer i kontakt med i un­
dervisningen, eller ved grove brudd på taushetsplikt.
Studenter som gjør seg skyldig i fusk eller forsøk på
fusk, kan utvises eller bortvises for inntil ett år.
Studentene plikter å avlegge dopingprøve etter nær­
mere regler gitt av departementet. Bruk av ulovlige do­
pingmidler eller nektelse av å medvirke til dopingkon­
troll kan føre til utvisning eller utestegning for inntil tre
år.
Vedtak om utvisning, bortvisning eller utestegning
kan påklages til departementet etter reglene i forvalt­
ningsloven. Studenten har rett til å la seg bistå av advo­
kat eller annen medhjelper fra skikkethetssak eller sak
om bortvisning eller utestegning er reist, eventuelt etter
at advarsel etter annet ledd er gitt.
§ 24d Alminnelige tjenesteregler, edruelighet,bierverv
og taushetsplikt
Bestemmelsene i alminnelig tjenesteinstruks for poli­
tiet gitt i medhold av § 29 gjelder for studenter ved Poli­
tihøgskolen så langt de passer. Tilsvarende gjelder den­
ne lovs bestemmelser om edruelighet og taushetsplikt.
Når politimyndighet er tildelt av stedlig politimester, kan
politimesteren nekte studenten bierverv som åpenbart er
uforenlig med utøvelsen av politimyndighet.
§ 25 skal lyde:
§ 25 Særlig politioppsyn ved allment tilgjengelige arran­
gementer
Når det av ordensmessige grunner er påkrevd med
særlig polititilsyn ved allment tilgjengelige sammenkom­
ster eller tilstelninger, for eksempel offentlig dans, fester,
konserter, festivaler, forestillinger, idrettsstevner og lig­
nende, kan arrangøren pålegges helt eller delvis å dekke
utgiftene til dette oppsynet. Det kan kun kreves dekning
for utgifter til særskilt politioppsyn som utføres i umid­
delbar tilknytning til arrangementet og som tidsmessig
står i direkte forbindelse med avviklingen av arrange­
mentet.
II
Denne lov trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og lo­
ven i sin helhet.
V o t e r i n g :
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstem­
mig.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
S a k n r . 5
Referat
Presidenten: Det foreligger ikke noe referat.
Møtet hevet kl. 12.40.