3. juni -- Endringer i folketrygdloven 2004
490
M�te torsdag den 3. juni kl. 14.43
President: � s a E l v i k
D a g s o r d e n (nr. 35):
1. Innstilling fra samferdselskomiteen om lov om end�
ringer i lov 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart
(Innst. O. nr. 79 (2003�2004), jf. Ot.prp. nr. 65 (2003�
2004))
2. Innstilling fra energi� og milj�komiteen om midlerti�
dig lov om fortrinnsrett og ventel�nn for arbeidstake�
re i Statens kartverk som g�r over til privat akt�r
(Innst. O. nr. 77 (2003�2004), jf. Ot.prp. nr. 67 (2003�
2004))
3. Innstilling fra sosialkomiteen om lov om endringer i
folketrygdloven
(Innst. O. nr. 80 (2003�2004), jf. Ot.prp. nr. 57 (2003�
2004))
4. Referat
S a k n r . 1
Innstilling fra samferdselskomiteen om lov om end�
ringer i lov 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart (Innst. O.
nr. 79 (2003�2004), jf. Ot.prp. nr. 65 (2003�2004))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, sj� side 492)
S a k n r . 2
Innstilling fra energi� og milj�komiteen om midlerti�
dig lov om fortrinnsrett og ventel�nn for arbeidstakere i
Statens kartverk som g�r over til privat akt�r (Innst. O.
nr. 77 (2003�2004), jf. Ot.prp. nr. 67 (2003�2004))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, sj� side 493)
S a k n r . 3
Innstilling fra sosialkomiteen om lov om endringer i
folketrygdloven (Innst. O. nr. 80 (2003�2004), jf. Ot.prp.
nr. 57 (2003�2004))
Presidenten: Etter �nske fr� sosialkomiteen vil presi�
denten foresl� at debatten blir avgrensa til 5 minutt til
kvar gruppe og 5 minutt til statsr�den.
Vidare vil presidenten foresl� at det blir gitt h�ve til
tre replikkar med svar etter innlegg fr� medlemmer av
Regjeringa innanfor den fordelte taletida.
Vidare blir det foresl�tt at dei som m�tte teikne seg p�
talarlista utover den fordelte taletida, f�r ei taletid p� inn�
til 3 minutt.
-- Det blir sett p� som vedteke.
Harald T. Nesvik (FrP) [14:45:37] (ordf�rer for sa�
ken): De forslag til endringer som framkommer i Ot. prp.
nr. 57 for 2003�2004, som vi n� har til behandling, m�
vel i all hovedsak sies � v�re av teknisk karakter, eller
endringer som f�lge av tidligere fattede vedtak i storting
eller odelsting. Det er heller ikke de store uenighetene i
innstillingen som foreligger fra komiteens side, bortsett
fra p� et par mindre omr�der. Jeg vil derfor bare g� igjen�
nom noen av de forslag til endringer i folketrygdloven
som er fremmet i proposisjonen.
I forbindelse med at man endret opptjeningstiden for �
kunne f� rett til sykepenger fra to til fire uker, ble ikke
folketrygdloven � 8�24 tredje ledd, som omhandler retten
til egenmelding, endret tilsvarende. Dette foresl�s n� en�
dret. Dette skjer som en konsekvens av at flertallet, be�
st�ende av Arbeiderpartiet, H�yre, Kristelig Folkeparti
og Venstre, endret opptjeningstiden fra to til fire uker
ved behandlingen av Ot. prp. nr. 10 for 2003�2004.
Fremskrittspartiet var sterkt imot denne utvidelsen av
opptjeningsperioden da dette var til behandling i Stortin�
get, men m� bare akseptere at Arbeiderpartiet gjennom
sitt samarbeid med regjeringspartiene s�rget for at dette
fikk flertall.
Jeg vil heller ikke sette i gang en ny debatt om dette
temaet p� det n�v�rende tidspunkt, da saken allerede er
tapt gjennom de vedtak som er fattet.
Regjeringen foresl�r videre at trygdekontorene skal
gis hjemmel til � kunne fatte vedtak om rehabiliterings�
penger i ventetiden i forbindelse med at det fremmes
krav om yrkesrettet attf�ring. Dette st�ttes av en en�
stemmig komite. Det foresl�s videre en presisering i
� 12�12 andre ledd f�rste punktum for � tydeliggj�re at
ventetiden for rett til friinntekt ogs� gjelder ved innvil�
gelse av h�yere uf�regrad. Dette m� etter komiteens
flertalls mening anses � v�re en presisering av gjelden�
de praksis og ikke ny politikk. I den forbindelse er det
grunn til � vise til det som framkommer i forbindelse
med behandlingen av Ot. prp. nr. 102 for 2001�2002 ka�
pittel 6.3, Regler for revurdering/fastsetting av ny uf��
regrad, der det st�r:
�Fra f�rste mai 1997 ble friinntektsbel�pet hevet
fra et halvt til et helt grunnbel�p. Det m� ha g�tt ett �r
fra innvilgelse til pensjonisten kan ha inntekt p� inntil
ett grunnbel�p uten at uf�regraden blir revurdert. Det
inntrer en ny ventetid p� ett �r hver gang det blir fattet
vedtak om endring (revurdering) av uf�regraden.�
Komiteens flertall, best�ende av Arbeiderpartiet,
Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til
at hensikten med friinntektsordningen er � stimulere til,
samt � legge til rette for, aktivitet og bibehold av ar�
beidstilknytningen for uf�retrygdede. Dette flertallet
viser til at en gjennom en rekke henvendelser er blitt
gjort kjent med at praktiseringen av friinntektsordnin�
gen synes � v�re komplisert og basert p� uoversiktlig
regelverk. Flertallet fremmer derfor forslag om � be Re�
gjeringen gjennomg� og legge fram en oversikt over en
evaluering av regelverket for friinntektsordningene
knyttet til de ulike trygde� og st�nadsordningene basert
p� folketrygden.
Senterpartiet varsler i innstillingen at de vil stemme
imot endringen i � 12�12, og begrunnelsen for dette antar
jeg at de selv vil frambringe.

3. juni -- Endringer i folketrygdloven
2004 491
Afshan Rafiq (H) [14:49:20]: Jeg synes det er glede�
lig at et flertall slutter seg til de lovendringene som er
foresl�tt i denne odelstingsproposisjonen. Endringene
inneb�rer at vi f�r en n�dvendig klargj�ring og forenk�
ling av regelverket. Jeg finner imidlertid grunn til � kom�
mentere to punkter i innstillingen.
Jeg vil f�rst vise til den begrunnelse Regjeringen gav i
Ot. prp. nr 10 for 2003�2004 for � utvide opptjeningsti�
den for rett til sykepenger fra to uker til fire uker:
�Med bare to ukers opptjeningstid, og med syke�
pengerettigheter i inntil tre m�neders avbrekk fra ar�
beidet, omfattes ogs� mange med svak og sporadisk
tilknytning til arbeidslivet av sykepengeordningen.
Riktignok er det et vilk�r at arbeidsuf�rheten m� ha
medf�rt tap av pensjonsgivende inntekt, men uten ster�
ke holdepunkter for det motsatte vil man som oftest
m�tte legge til grunn at dette kravet er oppfylt. Depar�
tementet mener at det b�r stilles krav om en noe ster�
kere tilknytning til arbeidslivet for � falle inn under sy�
kepengeordningen. Det foresl�s derfor � �ke opptjen�
ingstiden fra to uker til fire uker.�
Det er ingen grunn til � se p� dette som et brudd p�
avtalen om et inkluderende arbeidsliv. Dette er sm� og ri�
melige endringer. Disse sm� endringene er med p� � bi�
dra til at vi kan opprettholde verdens beste sykel�nnsord�
ning, med full l�nn fra f�rste dag.
Jeg mener vi m� ha lov til � stille krav til at det er et
rimelig forhold mellom det man yter, og det man f�r
igjen. Jeg mener ogs� at utvidelsen av opptjeningstiden
er et fornuftig tiltak med tanke p� de utfordringer det er
pekt p� i forhold til velferdsordninger som f�lge av E�S�
utvidelsen. Det er ogs� grunn til � p�peke at endringene
samlet antas � medf�re �rlige besparelser for folketryg�
den p� om lag 90 mill. kr.
Jeg vil videre kort kommentere flertallets forslag om
� p�legge Regjeringen � evaluere regelverket for friinn�
tektsordningene. Forslaget bygger etter mitt syn p� feil�
aktige premisser. Friinntekten er ikke, slik flertallet
hevder, begrunnet i hensynet til � beholde tilknytningen
til arbeidslivet. Den er derimot � betrakte som et �tole�
ransebel�p� for � unng� at uf�regraden m� justeres for
ofte.
Flertallet skriver i sine merknader at praktiseringen av
friinntektsordningen �synes � v�re komplisert og basert
p� et uoversiktlig regelverk�.
Med de lovendringene som n� vedtas, fjernes de
uklarheter som m�tte v�re til stede i regelverket, og jeg
er glad for at en samlet komite st�tter opp om dette.
�se Gunhild Woie Duesund (KrF) [14:52:20]: Da�
gens lovendringer er en fortsettelse av Regjeringens ar�
beid med � klargj�re og forenkle folketrygdloven.
Kristelig Folkeparti slutter seg til denne m�lsettingen
og de konkrete forslagene i samleproposisjonen.
Under behandlingen av Ot.prp. nr. 10 for 2003�2004
ble opptjeningstiden for rett til sykepenger utvidet fra to
til fire uker, for � m�lrette sykepengeordningen bedre
mot personer som har en stabil tilknytning til arbeidsli�
vet.
Det gis full kompensasjon fra f�rste dag. Ordningen
er en justering av kriteriene, men ikke en svekkelse av
sykel�nnsordningen.
Retten til egenmelding i � 8�24 b�r f�lge de samme
tidsfrister, og endringen blir derfor en konsekvens av at
opptjeningstiden for rett til sykepenger ble vedtatt utvi�
det fra to til fire uker.
SV og Senterpartiet mener denne utvidelsen er en inn�
stramming i sykel�nnsordningen, og viser til intensjons�
avtalen om et mer inkluderende arbeidsliv, IA�avtalen.
Det er viktig � understreke at Regjeringen og partene i
arbeidslivet er enige om � videref�re IA�avtalen ut den
avtalte perioden, til utgangen av 2005.
Selv om en kan se positive trender i enkelte IA�bedrif�
ter, er det en kjensgjerning at en ikke har n�dd m�lsettin�
gen om en reduksjon p� 20 pst. Sykefrav�ret har �kt
med over 10 pst. Dette bekymrer Kristelig Folkeparti, og
vi vil i en senere sak stille sterkere krav til b�de arbeids�
taker, arbeidsgiver og lege.
En samlet komite st�tter forslaget om at det kan gis
rehabiliteringspenger i ventetiden som kan oppst� fra det
tidspunkt det er framsatt et krav i Aetat om yrkesrettet
attf�ring. Kristelig Folkeparti mener det er sv�rt viktig at
det ikke oppst�r stans i ytelsene mens en venter p� andre
ytelser.
Kristelig Folkeparti er forn�yd med at sosialministe�
ren i et brev til Rikstrygdeverket er opptatt av at flere
grupper ikke skal f� un�dig stans i sine ytelser. Jeg site�
rer fra brevet av 28. april i �r:
�Dersom det er personer som var omfattet av over�
gangsreglene som fortsatt ikke har f�tt krav om yrkes�
rettet attf�ring, tidsbegrenset uf�rest�nad eller uf�re�
pensjon, m� disse sakene ferdigbehandles umiddel�
bart.�
N�r det gjelder � 12�12 andre ledd f�rste punktum, er
det en tydeliggj�ring av at ventetiden for rett til friinntekt
ogs� gjelder ved innvilgelse av h�yere uf�regrad. Der�
som en person f�r h�yere uf�reprosent, er det fordi han
ikke klarer � arbeide s� mye som tidligere.
Rett til friinntekt blir som f�r, da det er viktig, ikke
minst av sosiale grunner, at en har en viss tilknytning til
arbeidslivet.
Ola D. Gl�tvold (Sp) [14:55:36]: Noen korte merk�
nader til dette med � utvide retten til sykel�nnsordning
ved � stramme inn fra to til fire uker n�r det gjelder yr�
kestilknytning. Vi mente at dette br�t med intensjonene i
IA�avtalen, og stemte derfor imot dette p� et tidligere
tidspunkt, og vi er fortsatt av den oppfatning at dette ikke
burde ha v�rt gjort p� denne m�ten.
S� noen ord til � 12�12 andre ledd f�rste punktum,
som vi �nsker � stemme imot. Intensjonen med friinn�
tektsordningen har v�rt og b�r fortsatt v�re � stimulere
til og legge til rette for aktivitet og bibehold av arbeidstil�
knytning for uf�retrygdede. Slik en n� f�r endringen i
� 12�12, s� blir det en presisering og en lovfesting av en
praksis som vi ikke �nsker � st�tte. Vi ber da sammen
med et flertall, her best�ende av Arbeiderpartiet, Frem�
skrittspartiet og SV, om at Regjeringen gjennomg�r og

3. juni -- Voteringer 2004
492
legger fram en oversikt over og en evaluering av regel�
verket for friinntektsordningene knyttet til de ulike tryg�
de� og st�nadsordninger som er basert p� folketrygden.
Vi mener at en slik gjennomgang er n�dvendig, og at
en da i innledningen til dette ikke b�r st�tte en ordning
som g�r p� at en ved for h�y uf�regrad mister muligheten
til kontakt med arbeidslivet i et helt �r. Vi mener at det
b�r v�re en kontinuitet i dette, og dersom det skulle v�re
en begrensning f�rste �ret etter forh�yelse av uf�regrad,
s� b�r dette begrense seg til en differanse mellom grunn�
bel�pet og det forh�yelsen av uf�retrygden representerer.
Vi vil derfor, som sagt, stemme imot den endringen som
er foresl�tt i � 12�12 andre ledd f�rste punktum.
Presidenten: Dei talarane som heretter f�r ordet, har ei
taletid p� inntil 3 minutt.
Harald T. Nesvik (FrP) [14:57:35]: Jeg skal v�re
veldig kort. Grunnen til at jeg tar ordet, er representanten
Afshan Rafiqs p�stand om at friinntektsbel�pet er et �to�
leransebel�p�. Det er det alts� ikke, ut fra flere partiers
innlegg i denne sal gjennom tidene. Friinntektsbel�pet
har vi nettopp fordi man skal kunne ha en viss tilknyt�
ning til arbeidslivet, slik at man raskere skal kunne kom�
me tilbake igjen. S� det ses ikke som et toleransebel�p, i
hvert fall ikke fra Fremskrittspartiets side, men som nett�
opp en mulighet til � komme tilbake igjen i jobb. Det var
for en tid tilbake foresl�tt opprettet et toleransebel�p p�
10 pst. av grunnbel�pet i folketrygden. Det stemte Stor�
tinget ned, og man opprettholdt fribel�pet.
Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak
nr. 3.
(Votering, sj� side 493)
G e i r � K e t i l H a n s e n overtok her president�
plassen.
Etter at det var ringt til votering i 5 minutter, uttalte
presidenten: Odelstinget skal votere i sakene nr. 1--3.
Votering i sak nr. 1
Komiteen hadde innstillet til Odelstinget � gj�re slikt
vedtak til
l o v
om endringer i lov 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart
I
I lov 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart (luftfartsloven)
gj�res f�lgende endringer:
� 3�1 annet ledd skal lyde:
Det skal betales gebyr for registrering i luftfart�y�
registeret. Departementet gir forskrifter om fastsettelse
av gebyrene.
� 4�5 f�rste ledd nytt nr. 4 skal lyde:
4. n�r fart�yet ikke er forsikret i henhold til bestemmel�
sene i luftfartsloven.
� 7�4 tredje ledd skal lyde:
Departementet fastsetter de vilk�r som m� oppfylles
av tjenestegj�rende i flysikringstjenesten, og gi regler om
sertifikat for slik tjeneste. I forskriftene kan det ogs� stil�
les krav til vandel.
� 7�24 f�rste ledd skal lyde:
Departementet kan gi forskrifter om adgangen til og
ferdselen p� landingsplasser og om luftfart�yers opphold
p� disse. I forskriftene kan det ogs� stilles krav til vandel.
� 13�5 oppheves.
Ny � 13�9 skal lyde:
� 13�9 Beredskap
For � sikre n�dvendig nasjonal beredskap i krig, ved
krise, og i andre ekstraordin�re situasjoner, kan depar�
tementet p�legge akt�rer innen luftfarten � yte bistand i
form av
a) beredskapsplanlegging,
b) gjennomf�ring av eller deltagelse i �velser og milit�
re luftoperasjoner,
c) fysisk sikring av viktige installasjoner,
d) transporttjenester i alle ledd av transportkjeden,
e) samarbeid med andre nasjonale, utenlandske eller in�
ternasjonale akt�rer, eller
f) rapportering eller utveksling av informasjon.
Medf�rer et p�legg vesentlige kostnader for den det er
rettet mot, og disse ikke oppveies av motsvarende forde�
ler, skal departementet fastsette et rimelig vederlag for
dette.
Departementet kan gi forskrifter som presiserer blant
annet hvem som i tvilstilfelle skal anses som en akt�r in�
nen luftfarten ved anvendelse av bestemmelsen her, reg�
ler for utm�ling av vederlag og forholdet til beredskaps�
planlegging etter annen lovgivning.
� 15�3 skal lyde:
Departementet bestemmer hvilken myndighet som
skal v�re luftfartsmyndighet etter denne lov.
Departementet kan bestemme at kompetanse til � fatte
enkeltvedtak etter bestemmelser gitt i eller i medhold av
denne lov, kan delegeres til luftfartsforeninger, selskaper
som er direkte eller indirekte heleid av staten, samt pri�
vate sakkyndige. I tilknytning til delegasjon etter f�rste
punktum, skal det samtidig utpekes et organ i den ordi�
n�re luftfartsforvaltningen som er klageinstans for slike
enkeltvedtak.
II
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.

3. juni -- Voteringer
2004 493
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og lo�
ven i sin helhet.
V o t e r i n g :
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstem�
mig.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Votering i sak nr. 2
Komiteen hadde innstillet til Odelstinget � gj�re slikt
vedtak til
m i d l e r t i d i g l o v
om fortrinnsrett og ventel�nn for arbeidstakere i
Statens kartverk som g�r over til
privat akt�r
� 1 Form�l
Form�let med denne loven er � gi overgangsbestem�
melser for arbeidstakernes rettigheter i forbindelse med
virksomhetsoverdragelsen fra Statens kartverk til privat
akt�r.
� 2 Lovens virkeomr�de
Denne loven gjelder for de ansatte i Statens kartverk
som ved virksomhetsoverdragelsen g�r over til privat ak�
t�r.
� 3 Fortrinnsrett til ny stilling i staten. Ventel�nn
Tjenestemannsloven 4. mars 1983 nr. 3 � 13 nr. 2 til
nr. 6 om fortrinnsrett til annen statsstilling og rett til ven�
tel�nn skal gjelde for arbeidstakere som blir oppsagt av
grunner som nevnt i tjenestemannsloven � 13 nr. 1 bok�
stavene a, b og c, og som var omfattet av disse bestem�
melsene f�r overgangen. Eventuelle ventel�nnskostnader
skal dekkes av privat akt�r gjennom refusjonsplikt.
� 4 Ikrafttredelse og opph�r
Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Lo�
ven opph�rer � gjelde tre �r senere.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og lo�
ven i sin helhet.
V o t e r i n g :
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstem�
mig.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Votering i sak nr. 3
Komiteen hadde innstillet til Odelstinget � gj�re slike
vedtak:
A .
L o v
om endringer i folketrygdloven
I
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folke�
trygdloven) gj�res f�lgende endringer:
� 8�24 tredje ledd innledningen skal lyde:
Egenmelding kan likevel nyttes n�r vedkommende
har v�rt i arbeid i fire uker etter avbruddet, dersom av�
bruddet skyldtes
� 10�8 fjerde ledd skal lyde:
Det kan ogs� ytes rehabiliteringspenger i en begrenset
periode fra det tidspunkt det er fremsatt et krav i Aetat
om yrkesrettet attf�ring.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Videre var innstillet:
� 12�12 andre ledd f�rste punktum skal lyde:
N�r det er g�tt ett �r siden ytelsen ble innvilget eller
uf�regraden forh�yet, kan en person ha en �rlig pen�
sjonsgivende inntekt p� opptil grunnbel�pet (friinntekt)
uten at uf�regraden skal revurderes.
Presidenten: Senterpartiet har varslet at de g�r imot.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes mot 5 stemmer.
Videre var innstillet:
� 12�12 tredje ledd innledningen skal lyde:
Mottakere av uf�repensjon beholder retten til ytelsen
selv om den reduseres eller faller helt bort
� 12�13 nr. 1 tredje ledd skal lyde:
Bestemmelsene i � 10�10 tredje ledd, fjerde ledd og
femte ledd f�rste og tredje punktum, �� 10�11, 10�14 og
10�15 kommer tilsvarende til anvendelse p� tidsbegren�
set uf�rest�nad.
I kapittel 22 skal innholdsfortegnelsen strekpunkt 10 opp�
heves.
� 22�12 tredje ledd nytt andre punktum skal lyde:
Det samme gjelder ved utbetaling av tidsbegrenset
uf�rest�nad for perioder hvor medlemmet har mottatt re�
habiliteringspenger eller attf�ringspenger.

3. juni -- Referat
Trykt 28/6 2004
2004
494
I innholdsfortegnelsen til kapittel 25 skal nytt strek�
punkt 11 lyde:
-- opplysningsplikt ved saker etter lov om introduk�
sjonsordning for nyankomne innvandrere st�r i
� 25�10a,
II
Ikrafttredelse. Overgangsbestemmelser
1. Endringene i folketrygdloven �� 8�24, 12�12, 12�13
og 22�12 og endringene i innholdsfortegnelsen til
kapitlene 22 og 25 trer i kraft straks.
2. Endringen i � 10�8 trer i kraft 1. juli 2004. Departe�
mentet fastsetter overgangsregler i forskrift.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og lo�
ven i sin helhet.
V o t e r i n g :
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstem�
mig.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Videre var innstillet:
B.
Stortinget ber Regjeringen gjennomg� og legge frem
en oversikt over og en evaluering av regelverket for fri�
inntektsordningene knyttet til de ulike trygde� og st��
nadsordninger basert p� folketrygden.
Presidenten: Stor bokstav B blir i samsvar med forret�
ningsordenens � 30 fjerde ledd � sende Stortinget.
S a k n r . 4
Referat
1. (115) Framlegg fr� stortingsrepresentantane Magn�
hild Meltveit Kleppa og Per Sandberg om lov om
endring i lov 13. desember 1991 nr. 81 om sosiale tje�
nester m.v. (sosialtjenesteloven) (� 10�3) og lov om
endring i lov 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntje�
nester (� 8�3) (Dokument nr. 8:78 (2003�2004))
2. (116) Forslag fra stortingsrepresentantene Harald T.
Nesvik og �ystein Hedstr�m om lov om endring i lov
2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig
drikk mv. (Dokument nr. 8:79 (2003�2004))
Enst.: Nr. 1 og 2 sendes sosialkomiteen.
M�tet hevet kl. 15.05.