6. mai -- Forslag fra repr. Hedstrøm, Knudsen og Hagesæter
om endring i eigedomsskattelova
2004
434
Møte torsdag den 6. mai kl. 11.34
President: B e r i t B r ø r b y
D a g s o r d e n (nr. 28)
1. Innstilling fra finanskomiteen om lov om endringer i
lov 25. juni 1999 nr. 46 om finansavtaler og finans­
oppdrag mv. (gjennomføring av forordning (EF)
2560/2001 om betalinger på tvers av landegrensene i
euro (euroforordningen) m.m.)
(Innst. O. nr. 69 (2003­2004), jf. Ot.prp. nr. 52 (2003­
2004))
2. Innstilling fra finanskomiteen om forslag fra stor­
tingsrepresentantene Øystein Hedstrøm, Ulf Erik
Knudsen og Gjermund Hagesæter om lov om endring
i lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommu­
nane (Unntak fra eiendomsskatt for telekominstalla­
sjon)
(Innst. O. nr. 68 (2003­2004), jf. Dokument nr. 8:49
(2003­2004))
3. Referat
Valg av settepresident
Presidenten: Presidenten vil foreslå at det velges en
settepresident for Odelstingets møter 11. og 13. mai -- og
anser det som vedtatt.
Presidenten ber om forslag på settepresident.
Ranveig Frøiland (A) (frå salen): Eg vil foreslå Sig­
vald Oppebøen Hansen.
Presidenten: Sigvald Oppebøen Hansen er foreslått
som settepresident. -- Andre forslag foreligger ikke, og
Sigvald Oppebøen Hansen anses enstemmig valgt som
settepresident for Odelstingets møter 11. og 13. mai.
S t a t s r å d P e r ­ K r i s t i a n F o s s over­
brakte 2 kgl. proposisjoner (se under Referat).
S a k n r . 1
Innstilling fra finanskomiteen om lov om endringer i
lov 25. juni 1999 nr. 46 om finansavtaler og finansopp­
drag mv. (gjennomføring av forordning (EF) 2560/2001
om betalinger på tvers av landegrensene i euro (eurofor­
ordningen) m.m.) (Innst. O. nr. 69 (2003­2004), jf.
Ot.prp. nr. 52 (2003­2004))
Torbjørn Hansen (H) [11:35:27] (ordfører for sa­
ken): Ot.prp. nr. 52 for 2003­2004 fremmer forslag om
gjennomføring av Europaparlaments­ og Rådsforordning
nr. 2560/2001 om betalinger på tvers av landegrensene i
euro, den såkalte euroforordningen. Forordningens
hovedformål er å regulere gebyr for betalinger på tvers
av landegrensene i valutaen euro. Forordningen innehol­
der også bestemmelser om informasjonsplikt knyttet til
gebyr for innenlandsk og grensekryssende betalinger
samt bestemmelser om innrapporteringsplikt.
Hensikten med forordningen er å sikre at det indre
markedet fungerer tilfredsstillende, samt å styrke tilliten
til valutaen euro. Forordningen fastsetter at gebyrene på
grensekryssende eurotransaksjoner ikke kan være høyere
enn gebyrene for betalinger i euro innenfor et medlems­
land. Forordningen foreslås gjennomført i finansavtalelo­
ven.
Forordningen åpner for at dette regelverket også kan
gjøres gjeldende for et lands nasjonale valuta, dersom et
medlemsland ønsker det. Regjeringen foreslår ikke dette,
begrunnet i å unngå kryssubsidiering mellom transaksjo­
ner innen landet og over landegrensen i norske kroner.
Det er et godt prinsipp at gebyr skal dekke faktiske kost­
nader, og det er i tillegg et moment at ulike banker kan
ha ulike kostnader knyttet til grensekryssende transaksjo­
ner i norske kroner.
Den europeiske banknæringen etablerer nå et system
for grensekryssende transaksjoner i euro som vil reduse­
re kostnadene ved slike transaksjoner. Dette systemet vil
imidlertid ikke kunne bidra når det gjelder grensekrys­
sende transaksjoner i norske kroner, og det er også av
den grunn lite hensiktsmessig å gjøre forordningen gjel­
dende for norske kroner. Forordningen gjør imidlertid at
norske banker kan delta i systemet for overføring av eu­
ro. Dette vil over tid kunne redusere kostnadene knyttet
til slike overføringer. En samlet finanskomite slutter seg
til forslaget om Regjeringens gjennomføring av eurofor­
ordningen.
Regjeringen fremmer i proposisjonen også forslag om
endring av sparebankloven og forretningsbankloven
knyttet til banksjefers adgang til å inneha verv i nærings­
livets styrer. Forslaget innbærer at det någjeldende for­
bud mot styreverv i næringsvirksomhet bare gjelder i den
grad virksomheten har et kundeforhold eller annet forret­
ningsmessig forhold til banken.
Forslaget følger opp en del av innstillingen i Banklov­
kommisjonens utredning nr. 4. Vurderingen er at forsla­
get ivaretar de nødvendige habilitetshensyn, og at forsla­
get videre kan gjøre flere kvalifiserte personer tilgjenge­
lige for styreverv. Særlig vil dette kunne føre til økt re­
kruttering av kvinnelige styremedlemmer, ettersom flere
kvinner i dag har ledende stillinger i banker, men har
vært forhindret fra å ta slike styreverv i næringslivet.
I tillegg til ovennevnte forslag foreslås også å opphe­
ve kravet om at medlemmer av sparebankenes forstan­
derskap må være bosatt i kommunen. Endringen anses
nødvendig som følge av Norges forpliktelser etter EØS­
avtalen. Utviklingen de senere år i banknæringen gjør
heller ikke at det er naturlig -- i lovs form -- å kreve lokal
representasjon i bankenes organer.
Også disse forslag støttes av en samlet finanskomite.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.
(Votering, se side 436)
S a k n r . 2
Innstilling fra finanskomiteen om forslag fra stor­
tingsrepresentantene Øystein Hedstrøm, Ulf Erik Knud­

6. mai -- Forslag fra repr. Hedstrøm, Knudsen og Hagesæter
om endring i eigedomsskattelova
2004 435
sen og Gjermund Hagesæter om lov om endring i lov
6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunane (Unn­
tak fra eiendomsskatt for telekominstallasjon) (Innst. O.
nr. 68 (2003­2004), jf. Dokument nr. 8:49 (2003­2004))
Presidenten: Da sakens ordfører er medlem av Lag­
tinget, vil Heidi Grande Røys ha ordet på vegne av saks­
ordføreren.
Heidi Grande Røys (SV) [11:39:00]: Odelstinget
handsamar i dag eit dokumentforslag frå Framstegsparti­
et, Dokument nr. 8:49, om å gi unntak for eigedomsskatt
for telekominstallasjonar. Fleirtalet i komiteen tilrår å av­
vise forslaget, og eg skal i det vidare argumentere for det
synet, og eg går ut frå at Framstegspartiet, som er min­
dretalet, vil argumentere for sitt.
Den historiske grunngivinga for at telekominstallasjo­
nar vart fritekne for eigedomsskatt tidlegare, var at dei
var eigde av staten og rekna som allmennyttige føremål. I
dag er desse derimot eigde av ulike teleselskap som driv
på rein kommersiell basis og følgjeleg ikkje kan forvente
ein slik føremon. Dette har då Høgsterett slege fast gjen­
nom sin dom av 23. januar 2002 i ei sak mellom Nesset
kommune og Telenor Telecom Solutions AS.
Å fjerne retten til å påleggje eigedomsskatt på akkurat
desse installasjonane vil vere å favorisere ei bestemt næ­
ring. Det kan ein sjølvsagt gjere, men då må ein ha ei god
og næringspolitisk grunngiving. Fleirtalet kan altså ikkje
sjå at Framstegspartiet har tilstrekkeleg argumentasjon
for forslaget.
Forslagsstillarane argumenterer for at eigedoms­
skatt ikkje bør kunne krevjast inn på slike installasjo­
nar, fordi eigedomsskatt vanlegvis skal vere ei form for
kompensasjon som kommunane mottek for kommunale
utgifter. Poenget er, som òg finansministeren skriv i sitt
brev til komiteen, at eigedomsskatt har ikkje berre den­
ne grunngivinga. Omsynet til å skaffe kommunen inn­
tekter generelt er i dag ei vel så anvend grunngiving
som den fyrste.
Forslagsstillarane meiner vidare at eigedomsskatt på
slike installasjonar kan bremse breibandbygginga i di­
strikta. Til det er å seie at kostnadene ved å betale kom­
munal eigedomsskatt er relativt marginale. Dessutan kan
jo kommunar som meiner at dette er eit viktig omsyn ak­
kurat i sin kommune, fritt la vere å skrive ut slik skatt på
verk og bruk. Men då er det altså kommunane si avgjerd,
og ikkje Stortinget si.
Fleire av organisasjonane som har skrive brev til ko­
miteen i denne saka, har vist til ein komitemerknad frå
næringskomiteen i samband med den såkalla breiband­
meldinga. Men eg vil jo seie at det er ein forskjell på det
komiteen seier i den merknaden, nemleg at dei «savner
en vurdering av» forskjellige typar hinder, og nemner
denne eigedomsskatten som eitt av hindra, og på den
andre sida å støtte eit forslag utan den vurderinga som
næringskomiteen har sagt at han «savner». Å bruke den
merknaden til inntekt for Framstegspartiets forslag vil ik­
kje eg vere med på. Då har ein på ein måte òg frykta
minst interesse frå kommersielle aktørar i distrikta. Der
er òg inntektene frå eigedomsskatten minst. IKT­Norge
skriv i sitt brev til komiteen:
«Det er samtidig klart at det hovedsaklig er de store
bykommunene som vil få inntekter av betydning. I de
grisgrendte strøkene vil inntektene være mer beskjed­
ne.»
Det er klart at dersom nokre kommunar har beskjedne
inntekter, er det òg nokre selskap som har beskjedne ut­
gifter. Så å bruke dette som ein distriktspolitisk argumen­
tasjon er ikkje vi med på.
Eigedomsskatten er ein viktig del av lokaldemokrati­
et. Det er opp til kommunale og fylkeskommunale sty­
resmakter å avgjere om dei vil ha slike inntekter, og vi
bør ikkje blande oss borti det, med fritak for verken det
eine eller det andre. For éin ting er iallfall sikkert: Hadde
vi opna opp for dette, er det mange gode formål som står
i kø for å sleppe eigedomsskatt. Dermed vil over tid inn­
tektsgrunnlaget i kommunesektoren smuldre bort. Truleg
vil ikkje Framstegspartiet vere så lei seg for det, for
skattar er no eingong ein uting i Framstegspartiet sine au­
ge. Men det er iallfall ikkje ei retning som vi ynskjer å
støtte.
Med dette vil eg anbefale komiteen si tilråding i saka.
Gjermund Hagesæter (FrP) [11:43:23]: Framstegs­
partiet er ueinig med fleirtalet og også ueinig i det meste
av det saksordføraren nettopp no presenterte. Vi synest
det hadde vore viktig å få til eit fleirtal for å fjerne retten
til å krevje eigedomsskatt på teleanlegg. Vi er av den
oppfatninga at det er viktig å leggje forholda best mogleg
til rette for utbygging av mobilanlegg, breiband og annan
relatert infrastruktur. Det er openbert at dette er ein eks­
tra kostnad, og det vil også vere ei konkurranseulempe,
som kan medføre at vi får manglande utbygging.
No blir det sagt at dei største kostnadene ved eige­
domsskatt på teleanlegg vil vere i tettbygde strøk. Det er
nok riktig. Men problemet er ikkje manglande utbygging
i tettbygde strøk. Her vil nok ikkje eigedomsskatten
hindre utbygging. Men derimot i grisgrendte strøk ute i
Distrikts­Noreg, der ein har marginal lønsemd i utgangs­
punktet, kan dette vere det som medfører at ein ikkje får
utbygging. Det vil ikkje Framstegspartiet vere med på.
Det blir også sagt av saksordføraren at kommunane
kan velje å la vere å ta eigedomsskatt på verk og bruk,
dersom dei meiner det. Det kan dei sjølvsagt. Men her er
vi i den situasjonen at kommunen finn ut at det kan vere
føremålstenleg for kommunen å leggje eigedomsskatt på
verk og bruk, samtidig som dette kan vere negativt for
Noreg totalt sett. Derfor meiner vi at retten til å krevje ei­
gedomsskatt på teleanlegg må fjernast, ved ei lovendring
i Stortinget.
Vi viser også til breibandmeldinga, som saksordføra­
ren så vidt også tok opp, St.meld. nr. 49 for 2002­2003.
Der sa ein det klart at hinder for utbygging av breiband
måtte fjernast. Innanfor bransjen har ein oppfatta dette
slik at dette var eit klart signal om at det også gjaldt øko­
nomiske hinder som eigedomsskatt på teleanlegg.
Eg synest det er dumt at fleirtalet ikkje sluttar seg til
dette utmerkte forslaget frå Framstegspartiet. No er det

6. mai -- Referat 2004
436
for så vidt ikkje for seint å snu enno, men eg trur vel ik­
kje det er så stor von om det. Men eg vil uansett til slutt
ta opp forslaget frå Framstegspartiet.
Presidenten: Representanten Gjermund Hagesæter
har tatt opp det forslaget han omtalte.
Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.
(Votering, se nedenfor)
Etter at det var ringt til votering i 5 minutter, uttalte
presidenten: Odelstinget skal votere i sakene nr. 1
og 2.
Votering i sak nr. 1
Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt
vedtak til
l o v
om endringer i lov 25. juni 1999 nr. 46 om
finansavtaler og finansoppdrag mv.
(gjennomføring av forordning (EF) 2560/2001
om betalinger på tvers av landegrensene
i euro (euroforordningen) m.m.)
I
I lov 25. juni 1999 nr. 46 om finansavtaler og finans­
oppdrag skal § 9 tredje ledd nye annet og tredje punktum
lyde:
EØS­avtalen vedlegg XII nr. 3 (forordning (EF)
nr. 2560/2001) om grensekryssende betalinger i euro
gjelder som lov med de tilpasninger som følger av ved­
legg XII, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig. De­
partementet kan gi forskrift om at disse reglene også
gjelder for annen valuta.
II
I lov 24. mai 1961 nr. 1 om sparebanker gjøres følgen­
de endringer:
§ 8 sjette ledd skal lyde:
Til medlemmer og varamedlemmer kan bare velges
myndige personer.
§ 19 første ledd skal lyde:
Ledende ansatt i en sparebank kan ikke være ansatt i
eller medlem av styret i foretak som har et kundeforhold
til eller annet forretningsforhold til banken.
III
I lov 24. mai 1961 nr. 2 om forretningsbanker skal
§ 10 første ledd lyde:
Ledende ansatt i en forretningsbank kan ikke være an­
satt i eller medlem av styret i foretak som har et kunde­
forhold til eller annet forretningsforhold til banken.
IV
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.
Kongen kan gi overgangsregler.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og lo­
ven i sin helhet.
V o t e r i n g :
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstem­
mig.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Votering i sak nr. 2
Presidenten: Under debatten har Gjermund Hagesæ­
ter på vegne av Fremskrittspartiet satt fram følgende for­
slag:
«Vedtak til lov
om endring i lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedoms­
skatt til kommunane
I
I lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kom­
munane gjøres følgende endring:
§ 4 annet ledd annet punktum skal lyde:
Til verk og bruk vert m.a. rekna fabrikkar, sagbruk,
steinbrot, fiskevær, saltehus, lenser, utbygde vassfall
og vassfallsstykke, demningsverk, losse­ og lasteplas­
ser og liknande arbeids­ og driftsstader, likevel ikkje
anlegg som nyttast til slik verksemd som er omfatta av
lov 4. juli 2003 nr. 83 om elektronisk kommunikasjon.
II
Loven trer i kraft straks og med virkning fra og med
1. juli 2004.»
Det vil bli votert alternativt mellom dette forslaget og
innstillingen fra komiteen.
Komiteen hadde innstillet:
Dokument nr. 8:49 (2003­2004) -- forslag fra stor­
tingsrepresentantene Øystein Hedstrøm, Ulf Erik Knud­
sen og Gjermund Hagesæter om lov om endring i lov
6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunane
(Unntak fra eiendomsskatt for telekominstallasjoner)
-- avvises.
V o t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
og forslaget fra Fremskrittspartiet bifaltes innstillingen
med 56 mot 12 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 11.54.05)
S a k n r . 3
Referat
1. (96) Lagtingets presidentskap melder at Lagtinget
har antatt Odelstingets vedtak til

6. mai -- Referat
2004 437
1. lov om endringer i utlendingsloven (EØS­utvidel­
sen) (Besl. O. nr. 67 (2003­2004))
2. lov om endring i lov 1. mars 1946 nr. 3 om Den
Norske Stats Husbank (husbankloven) (Besl. O.
nr. 68 (2003­2004))
3. lov om endringar i lov 21. november 1952 nr. 2
om betaling og innkreving av skatt (Besl. O. nr. 69
(2003­2004))
4. lov om endringar i lov 19. juni 1969 nr. 66 om
merverdiavgift (Besl. O. nr. 70 (2003­2004))
5. lov om endringar i lov 13. juni 1980 nr. 24 om lig­
ningsforvaltning (ligningsloven) (Besl. O. nr. 71
(2003­2004))
6. lov om endring i lov 13. desember 1996 nr. 87 om
skatt på honorar til utenlandske artister m.v. (Besl.
O. nr. 72 (2003­2004))
7. lov om endring i lov 28. februar 1997 nr. 19 om
folketrygd (folketrygdloven) (Besl. O. nr. 73
(2003­2004))
8. lov om register over opplysninger om valutaveks­
ling og overføring av betalingsmidler inn og ut av
Norge (valutaregisterloven) (Besl. O. nr. 74
(2003­2004))
9. lov om endring av EØS­loven m.m. som følge av
EØS­utvidelsesavtalen (Besl. O. nr. 75 (2003­
2004))
­ og at lovvedtakene er sendt Kongen.
2. (97) Statsministerens kontor melder at
1. lov om endringer i utlendingsloven (EØS­utvidel­
sen) (Besl. O. nr. 67 (2003­2004))
­ er sanksjonert under 30. april 2004
Enst.: Nr. 1 og 2 vedlegges protokollen.
3. (98) Lov om endringer i lov 6. desember 1996 nr. 75
om sikringsordninger for banker og offentlig admi­
nistrasjon m.v. av finansinstitusjoner (Ot.prp. nr. 66
(2003­2004))
Enst.: Sendes finanskomiteen.
4. (99) Lov om endringer i lov 11. juni 1993 nr. 101 om
luftfart (Ot.prp. nr. 65 (2003­2004))
Enst.: Sendes samferdselskomiteen.
Møtet hevet kl. 11.55.