27. april -- Endringar i skattelovgivinga mv.
2004 423
Møte tirsdag den 27. april kl. 13.10
President: Å g o t V a l l e
D a g s o r d e n (nr. 27):
1. Innstilling fra finanskomiteen om lov om endringar i
skattelovgivinga mv.
(Innst. O. nr. 60 (2003­2004), jf. Ot.prp. nr. 34 (2003­
2004))
2. Innstilling fra finanskomiteen om lov om register
over opplysninger om valutaveksling og overføring
av betalingsmidler inn og ut av Norge (valutaregis­
terloven)
(Innst. O. nr. 61 (2003­2004), jf. Ot.prp. nr. 35 (2003­
2004))
3. Innstilling fra utenrikskomiteen om lov om endring
av EØS­loven m.m. som følge av EØS­utvidelsesav­
talen
(Innst. O. nr. 67 (2003­2004), jf. Ot.prp. nr. 42 (2003­
2004))
4. Referat
S t a t s r å d P e r ­ K r i s t i a n F o s s over­
brakte 1 kgl. proposisjon (se under Referat).
S a k n r . 1
Innstilling fra finanskomiteen om lov om endringar i
skattelovgivinga mv. (Innst. O. nr. 60 (2003­2004), jf.
Ot.prp. nr. 34 (2003­2004))
Presidenten: Etter ønske fra finanskomiteen vil presi­
denten foreslå at taletida blir begrenset til 5 minutter til
hver gruppe og 5 minutter til statsråden.
Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning
til tre replikker med svar etter innlegg av hovedtalerne fra
hver partigruppe og fem replikker med svar etter innlegg
fra medlemmer av Regjeringa innenfor den fordelte taletid.
Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegne
seg på talerlista utover den fordelte taletida, får en taletid
på inntil 3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Bjørg Tørresdal (KrF) [13:10:33] (ordfører for sa­
ken): Finanskomiteen har behandlet Ot.prp. nr. 34, som
er en samleproposisjon med fem ulike skatteendringer
foreslått av Regjeringen:
-- offentliggjøring av skattelister
-- mulighet for lignings­ og avgiftsmyndighetene til å
kreve kontrollopplysninger fra banker
-- nye regler i skattebetalingsloven om innhenting av
kontrollopplysninger fra tredjepersoner
-- endringer i plikten til å betale arbeidsgiveravgift for
humanitært arbeid i utlandet
-- endringer i artistskatteloven.
Det er slik at Regjeringen har fått flertall for alle sine
forslag til endringer. Jeg vil trekke fram og kommentere
to av sakene.
Først til offentliggjøring av skattelistene. Komiteens
flertall går inn for å begrense mulighetene til offentlig­
gjøring. Det skal fortsatt være offentlige skattelister
som er åpne for innsyn, men ordningen med masseutle­
vering og distribusjon skal opphøre. Skattelistene skal
altså fortsatt være tilgjengelige, men de skal bare inne­
holde opplysninger om navn, poststed, fødselsår, for­
mue, inntekt og utlignet skatt. Opplysninger om fød­
selsdato, gateadresse og skatteklasse blir fjernet. Liste­
ne skal ikke inneholde opplysninger om personer med
sperret adresse. Det blir nå færre opplysninger i listene,
og de blir liggende på nettet bare i tre uker. Vi vil få en
god balanse mellom åpenhet og innsyn på den ene siden
og hensynet til personvern og faren for misbruk på den
andre siden.
Den andre saken jeg vil trekke fram, er saken om ar­
beidsgiveravgift for ansatte i misjonsorganisasjoner og
humanitære organisasjoner som arbeider ute. Bakgrun­
nen for forslaget til lovendring var at det ble avdekket at
den praksis som misjonsorganisasjonene hadde fulgt,
ikke har hatt klar juridisk forankring, og at forskriftene
på dette området har vært uklare.
Da den såkalte ettårsregelen, som bl.a. omfatter skat­
teplikt for nordmenn i utlandet, ble behandlet våren
2002, ble også saken om arbeidsgiveravgift omtalt. I inn­
stillingen fra finanskomiteen sa en samlet komite:
«Komiteen viser til at de uklare forskriftsbestem­
melsene kan ha bidratt til å skape usikkerhet knyttet til
omfanget av plikten til å betale arbeidsavgift o.l. og at
praktiseringen av reglene dermed kan ha blitt uensar­
tet. Komiteen forutsetter at de aktuelle uklarhetene
fjernes, og at avgiftspliktige og skattytere ikke blir lid­
ende urimelig under at myndighetene har laget uklare
regler.»
I behandling av denne saken har et bredt flertall,
bestående av alle partier utenom SV, vist at Stortinget
ikke ønsker noen endring i avgiftsberegningen i forhold
til det som har vært praksis i årevis. Lovendringen gir
tydelige og klare regler. Den brede politiske tilslutnin­
gen viser en bred politisk vilje til å gi gode og forutsig­
bare rammevilkår. Denne lovendringen gir en tydelig
støtte til den praksis som har vært. Det har aldri vært
meningen at misjonsorganisasjonene skulle betale ar­
beidsgiveravgift for sine misjonærer. Det har ikke vært
meningen, og det skal heller ikke bli meningen fra lov­
givers side. Eller sagt på en annen måte: Ja, det var, og
det er, meningen å gi fritak for arbeidsgiveravgift til or­
ganisasjonene.
Fritaket for å betale arbeidsgiveravgift for personer
som arbeider ute i humanitært og filantropisk arbeid, gjø­
res generelt og likebehandler misjonsorganisasjoner og
humanitære organisasjoner. Det vil si at det i tillegg til å
gjelde misjonsorganisasjonene også skal utvides til å
gjelde alle frivillige organisasjoner som har arbeidere ut­
stasjonert i mer enn to år for å drive humanitært og filan­
tropisk arbeid. Det er riktig å behandle alle organisasjo­
ner likt.
Jeg vil til slutt anbefale komiteens innstilling.

27. april -- Endringar i skattelovgivinga mv. 2004
424
Tore Nordtun (A) [13:15:06]: Som det går fram av
innstillingen, slutter vi i Arbeiderpartiet oss til Regjerin­
gen og flertallet i komiteen på de fleste punktene.
På ett punkt er Arbeiderpartiet klare, og det gjelder
begrenset offentliggjøring av skattelistene. Åpenhet og
offentlighet om inntekts­ og formuesforhold i lignings­
sammenheng har en lang og solid tradisjon i Norge. Da­
gens ordning representerer en form for samfunnskontroll
med styresmaktene. For å sikre innsyn i skattesystemets
virkemåter og resultatmessige utslag er det nemlig også
viktig å få det offentliggjort fullt ut. Historisk har det
også vist seg at utlagte skattelister har avdekket flere
skjevheter og urimeligheter, som i neste omgang har dan­
net grunnlaget for samfunnsdebatter og justeringer i vårt
skattesystem.
Fra Arbeiderpartiets side har det ikke vært aktuelt å
begrense offentliggjøring av skattelister noen gang tidli­
gere. Åpenhet gir også et tilfang, synes vi, av informa­
sjon om inntekts­ og skattemessige forhold som er vikti­
ge i samfunnsdebatten. Men det forhindrer ikke at Ar­
beiderpartiet også er klart kritisk til et akselererende inn­
slag av kjendisorientering og kommersialisering av
skattelisteopplysningene gjennom videresalg. Problemet
er imidlertid at innføring av et forbud ikke gir noen løs­
ning her. Fullstendig hemmeligholdelse -- det er ikke det
som er foreslått, jeg vil bare understreke det -- vil og kan
også gi grunnlag for spekulasjoner og formidling av se­
lektive forvrengte tallstørrelser uten at allmennheten
kunne kontrollert om opplysningene var korrekte.
Det er også et annet punkt jeg er meget kritisk til. Det
er at Regjeringen foreslår at offentliggjøringen nå skal
reguleres gjennom ligningsloven, og at offentlighetslo­
ven ikke skal gjelde krav om innsyn i disse sakene. Jeg
mener at innsyn i offentlige dokumenter i størst mulig
grad bør forankres i offentlighetsloven, slik at flest muli­
ge unntak bør kunne leses ut av denne. Jo flere spesial­
lover som tilsidesetter offentlighetsloven, jo mer uthules
hele offentlighetsprinsippet. Nok om det -- begrenset of­
fentliggjøring har vi vært og er vi kritiske til, noe som
også kommer fram i den merknad vi har sammen med
SV i innstillingen.
Jeg regner med at voteringen, bl.a. over § 8­8 Skatte­
liste, punkt 2, blir lagt opp slik at vi og SV får stemme
for punkt 2, som går på det spesielle forholdet knyttet til
enkelte skattyteres navn og poststed og problemer med
det. Det punktet vil vi stemme for. De øvrige punktene
stemmer vi imot.
Heidi Larssen (H) [13:18:44]: Saksordføreren har
redegjort for saken og flertallets standpunkt, som også er
Regjeringens forslag. Saken avstedkommer derfor bare
noen få kommentarer fra Høyres side.
Norsk forvaltning er jo bygd på offentlighet og inn­
syn. Det skal hindre maktmisbruk og legge til rette for
samfunnsmessig kontroll. Utlegging av skattelister er en
del av dette, og ordningen har vart lenge. Men det at ord­
ningen har vart lenge, kan jo ikke være et hovedargument
for å fortsette med samme praksis som nå med offentlig­
gjøring av listene og med utlegging av søkbare, landsom­
fattende lister på Internett. Det har skjedd mye siden
1863, ikke minst på teknologi­ og samfunnskontrollsi­
den. Det kan da ikke være et verneverdig formål at alle
og enhver til enhver tid skal kunne kose seg med andre
personers inntekts­ og formuesforhold og også en rad av
andre personopplysninger, opplysninger som kan kobles
og systematiseres til helt andre formål enn samfunnsmes­
sig kontroll. Personvernhensyn tilsier at det strammes
noe inn.
Man forbyr altså ikke offentliggjøring. Skattelistene
skal fortsatt være offentlige. Det foreslås imidlertid en
del tiltak som går på omfanget av opplysningene som blir
tatt inn i skattelistene, og på måten ligningsmyndighete­
ne kan gjøre opplysningene kjent på. Endringene har,
som sagt, til formål å styrke personvernet. De går ut på,
som de andre har vært inne på, at listene ikke skal ha fød­
selsdag, adresse og skatteklasse, og at de bare blir lagt ut
tre uker på Internett. Ellers må man gå til ligningsmyn­
dighetene. Masseutlevering blir avviklet, og listene blir
bare lagt ut én gang. Det tilfredsstiller det kontrollbeho­
vet som måtte finnes, mens den fråtsing, hvis det er et
parlamentarisk uttrykk, som nå av og til foregår, blir van­
skeliggjort. Som et virkemiddel mot økonomisk krimina­
litet foreslås det at banker og finansinstitusjoner får til­
gang til disse andre opplysningene.
Ellers er Høyre tilfreds med at reglene for betaling
eller ikke betaling, som er det denne saken handler om,
av arbeidsgiveravgift for arbeid i utlandet nå er blitt klare
og entydige. Likebehandling av religiøse og humanitære
organisasjoner på dette feltet er fornuftig. At forslaget fø­
rer til en bedring av de humanitære organisasjonenes
økonomi, kan ikke skade noen, snarere tvert imot.
Gjermund Hagesæter (FrP) [13:21:37]: Framstegs­
partiet sluttar seg til saksordføraren sine utsegner på dei
fleste områda, men vi har også nokre eigne merknader
som eg ønskjer å utdjupe nærmare.
Når det gjeld forslaget om endringar i reglane om of­
fentleggjering av skattelistene, er dette ei sak Framstegs­
partiet tidlegare har arbeidd for, og som vi også har frem­
ma eit Dokument nr. 8­forslag om. Forslaget frå Regje­
ringa i denne saka, og fleirtalsinnstillinga, er derfor eit
skritt i riktig retning, men likevel er det ikkje så langt
som vi tidlegare har gått inn for. Vi meiner nemleg i ut­
gangspunktet at det ikkje er noko stort behov for at skat­
telistene skal vere offentlege, og vi meiner også at ulem­
pene ved ei slik offentleggjering er større enn fordelane.
Vi har også tillit til skattestyresmaktene, at dei greier
å foreta den kontrollen som er nødvendig, utan at det er
avgjerande at vi har noka offentleggjering og ein slags
nabokontroll for å sikre riktig skatteinngang. Spesielt ut­
legging av listene på Internett kan medføre misbruk. Vi
har likevel merka oss formuleringa i forslaget til ny § 8­8
punkt 3 andre ledd i likningsloven, der det blir slått fast:
«Skattedirektoratet kan gjøre skattelisten tilgjenge­
lig på Internett i den perioden listen er lagt ut på lig­
ningskontoret.»
Når fleirtalet brukar ordet «kan» i staden for ordet
«skal», bør det også kunne opne opp for at denne praksi­

27. april -- Endringar i skattelovgivinga mv.
2004 425
sen kan revurderast utan at det trengst ei lovendring. På
bakgrunn av dette, og på bakgrunn av at det ikkje er poli­
tisk fleirtal, iallfall ikkje førebels, for ei ytterlegare inn­
stramming, sluttar Framstegspartiet seg til innstillinga på
dette punktet.
Når det gjeld forslaget om endringar i høvet for lik­
nings­ og avgiftsstyresmaktene til å krevje kontrollopp­
lysningar frå bankar m.m., støttar vi forslaget om at det
skal vere ein slik rett, og at liknings­ og avgiftsstyres­
maktene kan krevje desse kontrollopplysningane frå
bankane. Men når det gjeld kostnadene, for dette er jo
også eit kostnadsspørsmål, er vi av den oppfatninga at for
dei opplysningane som ikkje er elektronisk arkiverte,
skal bankane få betalt for sine utgifter etter eit sjølvkost­
prinsipp. Vi synest det er eit riktig og fornuftig utgangs­
punkt at dei som krev opplysningane, også betaler dei
kostnadene framskaffing av slike opplysningar påfører
den enkelte kredittinstitusjonen.
Det siste punktet eg ønskjer å kommentere, er forsla­
get om endringar i reglane om arbeidsgivaravgift for hu­
manitære organisasjonar. Vi er einig i at det var og er be­
hov for ei avklaring, og støttar derfor forslaget om fritak
for arbeidsgivaravgift for misjonsorganisasjonar og hu­
manitære organisasjonar. Vi er likevel av den oppfatnin­
ga at eit slikt fritak også bør vurderast for alle andre som
har arbeidsopphald i meir enn to år i utlandet. Vi frem­
mar også eit forslag om at dette blir vurdert.
Framstegspartiet er generelt oppteke av at det blir lagt
til rette for at norske arbeidstakarar skal få internasjonal
erfaring ved å ta arbeid i utlandet. Vi trur at det vil gagne
både Noreg og norsk industri på sikt, og vi meiner at det
er veldig viktig at styresmaktene også legg til rette for
det. I den samanhengen er det sjølvsagt viktig at vi har
eit konkurransedyktig skattesystem for nordmenn som
tek arbeid i utlandet, og vi ønskjer ei utgreiing av om det
skattesystemet vi har i dag, er konkurransedyktig når det
gjeld desse, eller om det bør forbetringar til.
Til slutt vil eg ta opp Framstegspartiet sine forslag i
innstillinga frå finanskomiteen.
Presidenten: Representanten Gjermund Hagesæter
har tatt opp de forslag han refererte til.
Heidi Grande Røys (SV) [13:26:00]: Eg skal kom­
mentere to forhold i forslaget der SV dessverre er i min­
dretal og går imot tilrådinga frå komiteen.
Fyrst til innstrammingane i reglane om offentleggje­
ring av skattelistene. Fleirtalet sitt forslag vil føre til at
offentlegheitslova ikkje skal gjelde krav om informasjon
om inntekts­ og skattemessige forhold. SV er sjølvsagt
ueinig i det. Det skal vere openheit rundt skattelistene,
meiner vi. Det å ha eit ope samfunn med opplysningar
som er tilgjengelege, og journalistar som brukar openhei­
ta slik ein journalistisk sett ynskjer det, kan sjølvsagt
vere ei belastning for enkeltpersonar. Men prisen for ik­
kje å ha openheit er mykje større. Stortinget skal ikkje re­
digere verken nettaviser eller papiraviser. Det er det re­
daktøren som skal. Det er eit redaksjonelt ansvar å be­
handle dei opplysningane som ligg der, på ein god måte,
i tråd med pressa sitt eige etiske regelverk. Vi har kvart
år mange gode oppslag som set søkjelyset på skeiv forde­
ling av inntekt og formue i samfunnet vårt, som set sø­
kjelys på at forskjellane aukar, og som set søkjelys på
svake sider ved skattesystemet. No innskrenkar fleirtalet
pressa si moglegheit til å lage slike analysar og samanlik­
nande artiklar. Det gjer nok livet noko meir behageleg
for dei skattytarane som måtte ha noko å skjule, og det
gjer òg livet kanskje meir behageleg for ei regjering som
har ein skattepolitikk som aukar forskjellane i samfunnet.
No slepp dei avslørande oppslag i avisene, som f.eks. frå
Verdens Gang 5. februar i år, «Vest øker mest», inntekts­
forskjellane i Oslo vert større, 29. februar i år, «Forskjel­
lene i Oslo vil øke», skriv VG, og Aftenposten 13. okto­
ber i fjor: «Kvinners inntekt sakker akterut». Det er re­
daksjonelle oppslag laga med grunnlag i elektronisk til­
gjengelege skattelister, oppslag som vert umoglege med
det nye regelverket.
Så til det andre forslaget som SV går imot, fritak for
arbeidsgivaravgift for misjonsselskap og humanitære or­
ganisasjonar. Saksordføraren uttalte med fynd her i stad
at det aldri har vore meininga at misjonsorganisasjonane
skulle betale arbeidsgivaravgift. Finansminister Foss sa
noko anna for to år sidan. Då Stortinget behandla Ot.prp.
nr. 50 for 2001­2002, uttalte departementet i eit brev un­
derskrive av statsråd Foss:
«Departementet mener det for fremtiden ikke bør
gis et særskilt fritak fra arbeidsgiveravgiften for mis­
jonsvirksomhet.» Og: «Departementet vil derfor ikke
anbefale at det vedtas et særskilt fritak for misjonær­
virksomhet i utlandet.»
Saksordføraren påstod noko anna. Dessverre er ikkje
departementet på linje med seg sjølv lenger, men påstår
at det er med bakgrunn i komiteens merknad den gongen.
SV var med på den merknaden, men har tolka han heilt
annleis. SV tek ansvar for at vi som styresmakter har
operert med uklare reglar, og meiner det er ei problem­
stilling for fortida. Lovforslaget som vert behandla i dag,
og som dessverre får fleirtal, har altså framtida for seg.
Ein behandlar ikkje det som har vore frå 1967 til 1998,
men tek altså for seg eit fritak som gjeld for framtida. Vi
endra altså dei uklare reglane i 2002. Misjonsorganisa­
sjonane fekk beskjed i 1998 om at det var ingen grunn i
reglane eller forskriftene til å unndra seg arbeidsgivarav­
gift, og då meiner vi at skal ein støtte det viktige humani­
tære arbeidet som desse organisasjonane driv med, skal
ein gjere det over statsbudsjettet og ikkje gjennom å hòle
ut skatte­ og avgiftsreglane. Det sa jo òg fleirtalet seinast
for eit par månader sidan, då vi behandla eit anna forslag
om å hòle ut. Då var det momsregelverket vi snakka om.
Forslaget i dag meiner eg ikkje er målretta. Det er
tvert imot ei premiering av ein organisasjon som har late
vere å betale det dei har vorte pålagde og fortalde at dei
skulle betale frå 1998. Då kan ein jo nesten lure på om
Regjeringa har tenkt å behandle andre som, uavhengig av
formål, har valt ikkje å halde seg til dei reglane som vi
har sagt skal gjelde for alle i dette samfunnet.
Eg må seie at eg beklagar at fleirtalet ikkje er meir
prinsipielt i forhold til den komitemerknaden som vi had­

27. april -- Endringar i skattelovgivinga mv. 2004
426
de. Med bakgrunn nettopp i dei veldig klåre skriva som
vi fekk frå departementet for to år sidan, kan eg ikkje for­
stå at ein skal kunne påstå at ein tek ansvar for å frita dei
for framtida, når poenget heller var å hjelpe dei med den
belastninga som måtte kome når ein er ferdig med saka i
rettssystemet, og hjelpe dei med å betale det som har
vore i fortida.
Morten Lund (Sp) [13:31:07]: Skattelistene er vel
den mest leste offentlige publikasjonen i Norge.
Det er to prinsipper som er viktige for Senterpartiet,
og som jeg vil nevne i dag. For det første: Skattelistene
skal være offentlige. Og for det andre: Skattelistene skal
gi korrekte opplysninger. Listene er i dag et virkemiddel
for å kamuflere hvem som har meget god råd, men som
likevel er gratispassasjerer i velferdssamfunnet.
Senterpartiet er enig i at det er på tide med nærmere
kjøreregler for publisering av skattelistene på Internett.
Senterpartiet mener at departementet har kommet fram
til hensiktsmessige avgrensninger når det gjelder søkbar­
het i de utlagte listene, begrensning i tidsperioden for ut­
legging samt i masseutlevering av listene.
Offentlighet om skattelistene er et viktig prinsipp, og
medienes avdekning av skjevheter i skattesystemet ba­
sert på korrekte opplysninger i skattelistene må ikke hin­
dres. Erfaringene med de reglene som nå vedtas, vil vise
om reglene blir for strenge, slik presseorganisasjonene
påstår. Senterpartiet vil være villig til å vurdere enkelte
sider av regelverket på nytt, om det viser seg at kritikken
er berettiget.
Jeg har flere ganger tatt opp det forhold at skatteliste­
ne inneholder grove feil. I listene for personlige skattyte­
re er det tatt med en beregnet skatt på aksjeutbytte på
28 pst., som ikke kreves inn. For 2002 oppgis det i skat­
telistene at de personene som mottar aksjeutbytte -- og
mange av dem er svært velstående -- betaler
11,7 milliarder kr mer i skatt enn det de faktisk gjør. Jeg
er meget forundret og skuffet over at det ikke har vært
mulig å få flertall for at skattelistene skal gi korrekte
opplysninger på det punktet.
Ingen som leser disse listene, har mulighet til å se
hvem som er oppført med altfor høye bidrag til fellesska­
pet, mens de i realiteten kan være gratispassasjerer i vel­
ferdssamfunnet. Hvis jeg oppfatter Regjeringen rett, øns­
ker den å videreføre i enda tre år at denne mest leste of­
fentlige publikasjonen inneholder så grove og villedende
feil.
Jeg er også forundret over at media bringer disse feile­
ne kritikkløst videre. Men de kan unnskyldes med at det
skal svært stor fantasi til for å mistenke Skattedirektoratet
og skattelistene for å oppgi feil skattetall for så mange.
Statsråd Per­Kristian Foss [13:33:51]: La meg først
få oppklare den åpenbare misforståelsen som siste taler
gjorde seg skyld i ved å si at skattelistene inneholder
«grove» feil. Representanten sikter til den såkalte godt­
gjøringsmetoden for betaling av skatt på aksjeutbytte.
Dette er i henhold til dagens regler, for øvrig et regelverk
fastsatt ved skattereformen av 1992, med sterk og entusi­
astisk tilslutning fra Senterpartiet. Nå har riktignok EU
tatt opp at dagens godtgjørelsesmetode, fordi den ikke li­
kebehandler innlendinger og utlendinger, må endres. Jeg
takker for Senterpartiets støtte til denne åpenbare EU­til­
pasning av regelverket, men dette har intet å gjøre med
skattelister. Man endrer altså ikke skatteregler ved of­
fentliggjøring av skattelister. Det er det ganske funda­
mentalt å ha for seg i Stortinget.
Så til debatten om saken i dag, nemlig skattelister. Det
skal fortsatt være åpenhet om skattelistene. Regjeringen
foreslår en del innstramninger i reglene om offentliggjø­
ring av skattelistene og får bred tilslutning til det. Hoved­
formålet er å styrke personvernet. Skattelistene skal fort­
satt være offentlige, som jeg sa, men opplysninger om
fødselsdato, gateadresse og skatteklasse fjernes fra skat­
telistene, slik at bare skattyters navn, poststed, fødselsår,
formue, inntekt og utliknet skatt fremgår. Personer med
sperret adresse foreslås også fjernet fra skattelistene. Det
får for øvrig også enda bredere tilslutning.
I tillegg til at skattelistene legges ut i papirversjon på
ligningskontorene på tradisjonell måte, vil skattelistene
bli lagt ut på skatteetatens hjemmeside på Internett med
strenge søkerbegrensninger. Utleggsperioden begrenses
til tre uker for begge typer utlegging. Det foreslås at det
ikke skal være tillatt med elektronisk avlesning av papir­
listene, og ordningen med at hele eller deler av skattelis­
tene utleveres f.eks. til media for videre salg, eller til
markedsføringsbedrifter, foreslås avviklet. Banker og
kredittopplysningsforetak skal likevel fortsatt få skatte­
listene utlevert til kontrollformål. Disse skal også gis til­
gang til skattyterens personnummer. Det foreslås at skat­
telistene bare skal legges ut om høsten, slik at ordningen
med «vårutlegg» i juni opphører. Det siste er ganske nød­
vendig, fordi «vårutlegget» jo representerer et forslag til
ligning som helt åpenbart vil måtte inneholde en del feil
systematisk, fordi en del krav, f.eks. om deling av gjeld
mellom ektefeller/samboere, ikke nødvendigvis vil være
tatt med. Krav om skatteklasse 2 er eksempel på andre
ting som ikke vil være tatt med. Så det er åpenbart misvi­
sende, og det vet alle. Det er en del av systemet med au­
tomatisk ligning, som er en fordel, men som vil innehol­
de noen feil.
Så til spørsmålet om pressens arbeidsforhold. Repre­
sentanten Grande Røys var opptatt av at pressen heretter
ikke ville få arbeid. Jeg har faktisk den tillit til pressen at
en tre ukers utlegging faktisk skulle være mulig for våk­
ne journalister å få tak i. Vi har jo eksempler på kortere
utlegg enn det, som pressen absolutt får tak i hvis det er
interesse for og kompetanse til å vite hva man skal lete
etter. Men da må man vite hva man skal lete etter, og da
må bl.a. journalister forstå forskjellen på brutto­ og net­
toinntekt. Det er jo ikke så dumt, for det er ganske store
forskjeller som presenteres når man offentliggjør dette.
Representanten Grande Røys nevnte også at man ikke
lenger vil få vite forskjell på kvinners og menns lønns­
inntekt. Det er jo helt galt. Den statistikken er i dag til­
gjengelig for representanten og alle andre på Statistisk
sentralbyrås statistikk. Man får riktignok spørsmål til Fi­
nansdepartementet, senest fra representanten Lund, om

27. april -- Valutaregisterloven
2004 427
dette, men vi henter våre tall fra Statistisk sentralbyrå, og
det kan jo enhver gjøre. Det er åpent på nettet døgnet
rundt. Der kan man hente den statistikken. Man behøver
ikke ligningsutlegg for å få vite noe om det.
For øvrig er jeg absolutt interessert i at skatteforhold
skal granskes og åpenbare skjevheter ses på. Men jeg tror
nok at man overdriver skattelistenes grunnlag for den
type forskning, for å si det slik. Og de som forsker, har jo
heller ikke i vesentlig grad bare brukt skattelister til det,
for de inneholder en del systematiske feilkilder, som
igjen er hjemlet i lovverket.
Så til spørsmålet om å betale arbeidsgiveravgift for ar­
beid i utlandet. Regjeringen foreslår å endre reglene for
plikten til å betale arbeidsgiveravgift for humanitært ar­
beid i utlandet. Forslaget innebærer at det ikke skal beta­
les arbeidsgiveravgift for personer som er sendt til utlan­
det av et misjonsselskap, menighet eller humanitær orga­
nisasjon for å drive -- og det er en viktig ytterligere
presisering -- religiøst, humanitært eller filantropisk ar­
beid der i minst to år. Det er altså en del begrensninger,
som jeg nå har vært inne på. Forslaget omfatter ikke fri­
tak for organisasjoners næringsvirksomhet eller arbeid
innenlands. Disse regelendringene har selvfølgelig ingen
tilbakevirkning, men gjelder herfra og fremover.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Morten Lund (Sp) [13:39:33]: Det stemmer ikke at
det jeg sa om feil i skattelistene, var noen åpenbar mis­
forståelse. Enten det nå finnes en godtgjøringsmetode
eller ikke, har det neppe vært Stortingets intensjon at de
som leser skattelistene, skal være nødt til å undersøke
både her og der for å finne ut at det som står som oppgitt
skatt, ikke er det samme som den skatten som betales av
dem som mottar aksjeutbytte.
De skattetallene som står i skattelistene, er feil for en
rekke personer. Summen av personskatt i listene for 2002
er 11,7 milliarder for stor. Enten en er journalist eller
«vanlig» person, bør en få opplyst det gjennom å lese
skattelistene. Det er det jeg har tatt opp i Stortinget. Stor­
tingets flertall har ikke vært enig i å instruere finansmi­
nisteren og departementet om å forandre dette. Jeg måtte
for min del ha flere henvendelser til Skattedirektoratet
for å treffe den rette personen som kunne bekrefte at sånn
er det, de feilene i skattelistene er faktisk der.
Statsråd Per­Kristian Foss [13:40:52]: Det kan
ikke utelukkes at det er feil i skattelister. Det er jo derfor
man har innsyn, det er derfor man har klagerett, osv. Men
ordet «feil», som representanten også utstyrer med adjek­
tivet «grove», er ikke dekkende, fordi de måter som man
oppgir betalt skatt på aksjeutbytte på, er hjemlet i en lov
som Det norske storting har vedtatt. Da er det ikke dek­
kende å kalle det «feil», når Skattedirektoratet forholder
seg til lovvedtak.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
Flere har heller ikke bedt om ordet til sak nr. 1.
(Votering, se side 428)
S a k n r . 2
Innstilling fra finanskomiteen om lov om register
over opplysninger om valutaveksling og overføring av be­
talingsmidler inn og ut av Norge (valutaregisterloven)
(Innst. O. nr. 61 (2003­2004), jf. Ot.prp. nr. 35 (2003­
2004))
Gjermund Hagesæter (FrP) [13:42:13] (ordfører
for saken): Forslaget til valutaregisterlov innebærer at
det blir opprettet et nytt valutaregister som skal erstatte
dagens BRAVO­register. Valutaregisteret skal inneha
opplysninger om valutaveksling og overføring av beta­
lingsmidler inn og ut av Norge. For beløp over 25 000 kr
skal det rapporteres enkelttransaksjoner, mens det for
mindre transaksjoner bare skal rapporteres aggregerte
summer pr. måned pr. land.
Det er en enstemmig komite som innstiller til Stortin­
get i denne saken, men komiteen har foretatt en liten end­
ring i lovteksten og har også noen merknader i forhold til
forslaget fra departementet.
Dette nye registeret vil være mer omfattende enn
BRAVO­registeret og skal inneholde både personnum­
mer for enkeltpersoner og organisasjonsnummer for be­
drifter, noe BRAVO­registeret ikke inneholder.
Komiteen tar dette til etterretning, men understreker i
merknads form at finansnæringen ikke må pålegges uri­
melige kostnader i oppstartfasen. En slik utvidelse av
dette registeret vil medføre ekstra kostnader, og det er
komiteens intensjon og ønske å få til en mest mulig smi­
dig overgang, slik at kostnadene både for finansinstitu­
sjonene og deretter for kundene til bankene ikke blir uri­
melige.
Når det gjelder tilgangen til dette nye registeret, er det
også foretatt en utvidelse. Dette gjelder bl.a. at politiets
tilgang ikke lenger skal begrenses til at bare Økokrim har
tilgang. En samlet komite tar også dette til etterretning,
men understreker at denne tilgangen ikke må bli mis­
brukt, og at departementet må påse at bare personer som
har behov for tilgang, får det. Det skal altså ikke være
mulig at man for moro skyld går inn og sjekker f.eks.
hvor mye naboen har brukt på ferie i Syden o.l. Det er
kun de personene som har et reelt behov for innsyn i re­
gisteret, som får det.
Komiteen er også glad for at departementet har slått
fast at denne loven ikke medfører at det blir rapporte­
ringsplikt for transaksjoner utført av nordmenn bosatt på
Svalbard.
Når det gjelder forslaget til formålsparagraf, er komi­
teen enig i vurderingene av behovet for en slik formåls­
paragraf. Komiteen er imidlertid av den oppfatning at be­
tegnelsen «profittmotivert kriminalitet og annen alvorlig
kriminalitet» er unødvendig lang og derfor med fordel
kan erstattes med den noe enklere betegnelsen «krimina­
litet». Dermed vil man på en klar og tydelig måte slå fast
at lovens formål er å forebygge og bekjempe all krimina­
litet, uavhengig av om kriminaliteten er profittmotivert
eller ikke. Vi antar imidlertid at denne endringen ikke vil
ha noen stor praktisk betydning, siden kriminalitet som

27. april -- Voteringer 2004
428
kan forebygges og bekjempes ved hjelp av opplysninge­
ne i valutaregisteret, i de aller fleste tilfeller også vil være
profittmotivert. Unntaket som er blitt nevnt, er terror­
virksomhet, men dette ville nok også antakelig i utgangs­
punktet gått inn under begrepet «annen alvorlig krimina­
litet».
Utover denne endring blir lovteksten vedtatt slik Re­
gjeringen har innstilt. Alle vedtak ser altså ut til å bli en­
stemmige.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.
(Votering, se side 431)
S a k n r . 3
Innstilling fra utenrikskomiteen om lov om endring
av EØS­loven m.m. som følge av EØS­utvidelsesavtalen
(Innst. O. nr. 67 (2003­2004), jf. Ot.prp. nr. 42 (2003­
2004))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 432)
Etter at det var ringt til votering i 5 minutter, uttalte
presidenten: Odelstinget skulle da være klar til å vo­
tere i sakene nr. 1--3.
Votering i sak nr. 1
Presidenten: Under debatten har Gjermund Hage­
sæter på vegne av Fremskrittspartiet satt fram tre forslag.
Forslag nr. 1 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen sørge for at liknings­
og avgiftsmyndighetene betaler et gebyr tilsvarende
selvkost ved innhenting av opplysninger som ikke er
elektronisk arkivert. »
Forslag nr. 2 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge fram en vurde­
ring om innføring av fritak for arbeidsgiveravgift for
alle som har arbeidsopphold på mer enn 2 år i utlan­
det.»
Forslag nr. 3 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge fram en gjen­
nomgang av hvor konkurransedyktig skattesystemet er
for nordmenn som tar arbeid i utlandet.»
Disse forslagene blir i samsvar med forretningsorden­
ens § 30 fjerde ledd å sende Stortinget.
Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slike
vedtak til lover:
A .
L o v
om endringar i lov 21. november 1952 nr. 2 om
betaling og innkreving av skatt
I lov av 21. november 1952 nr. 2 om betaling og inn­
kreving av skatt gjer ein desse endringane:
I
Ny § 47a skal lyde:
§ 47a
1. Ved utførelsen av arbeidsgiverkontrollen etter § 47,
plikter banker etter krav fra skatteoppkreveren, å gi
opplysninger om navngitt arbeidsgivers skattetrekk­
konto, samt eventuell bankgaranti etter § 11 nr. 4. På
samme vilkår har
a. finansinstitusjoner (jf. lov av 10. juni 1988 nr. 40
om finansieringsvirksomhet § 1­3) og andre som
driver utlånsvirksomhet eller låneformidling som
næring,
b. verdipapirforetak (jf. lov av 19. juni 1997 nr. 79
om verdipapirhandel § 1­4) og andre som har pen­
ger til forvaltning, og
c. pensjonskasser
plikt til å gi opplysninger om innskudds­ og gjelds­
konti som navngitt person, bo, selskap eller innret­
ning har eller disponerer i vedkommende institu­
sjon. Ved innhenting av opplysninger etter første
og andre punktum plikter de å gi opplysninger om
underbilag og transaksjoner, herunder hvem som
er parter i transaksjonene.
2. Enhver som utfører eller har utført arbeid eller opp­
drag for arbeidsgiveren, plikter på samme vilkår som
i nr. 1 første punktum å gi opplysninger om sitt tjenes­
teforhold eller oppdrag knyttet til arbeidsgiveren.
3. Næringsdrivende plikter på samme vilkår som i nr. 1
første punktum å gi opplysninger om ethvert økono­
misk mellomværende som vedkommende har eller har
hatt med arbeidsgiveren, når opplysningene knytter
seg til begge parters virksomhet. Det kan kreves opp­
lysning om og spesifisert oppgave over varelevering
og ­kjøp, tjenester, vederlag og andre forhold som
knytter seg til mellomværendet og oppgjøret for dette
(dette gjelder også omsetning som er skjedd gjennom
mellommann).
4. Også skattefogden og den som har fått fullmakt fra
skattefogden eller skatteoppkreveren til å foreta bok­
ettersyn etter § 47, kan kreve opplysninger etter nr. 1,
nr. 2 og nr. 3 i denne bestemmelsen.
Ny § 47b skal lyde:
§ 47b
1. Den som får pålegg om å gi opplysninger etter § 47a,
kan klage over pålegget dersom vedkommende mener
at han ikke har plikt eller lovlig adgang til å etter­
komme pålegget.
2. Klage, som kan være muntlig, må fremsettes straks
når den pålegget angår er til stede, og ellers innen tre
dager.
3. Den som har gitt pålegget, skal enten omgjøre det,
eller snarest mulig legge klagen frem for nærmeste
overordnede forvaltningsorgan til avgjørelse.
4. Ligningsloven §§ 3­6 nr. 4 og 3­7 gjelder tilsvarende.

27. april -- Voteringer
2004 429
Ny § 47c skal lyde:
§ 47c
1. Skattedirektoratet og skattefogden kan pålegge den
som ikke har etterkommet plikten til å gi opplysninger
etter § 47a, å oppfylle sin plikt under en daglig
løpende tvangsmulkt.
2. Pålegg til selskap, forening, innretning eller organi­
sasjon rettes til styret, og sendes hvert medlem i
rekommandert brev. Tvangsmulkten kan inndrives så
vel hos medlemmene av styret som hos selskapet, for­
eningen, innretningen eller organisasjonen.
3. Pålegget kan påklages til Skattedirektoratet innen
3 uker.
4. Mulkten tilfaller statskassen.
5. Skattebetalingsloven § 33 gjelder ved inndriving av
tvangsmulkt ilagt etter denne bestemmelsen.
6. Departementet, eller den det gir fullmakt, kan i sær­
lige tilfeller ettergi påløpt mulkt.
II
Endringane under I trer i kraft straks.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Videre var innstillet:
B .
L o v
om endringar i lov 19. juni 1969 nr. 66 om
merverdiavgift
I lov av 19. juni 1969 om merverdiavgift gjer ein
desse endringane:
I
§ 48 første ledd skal lyde:
Finansinstitusjoner (jf. lov 10. juni 1988 nr. 40 om fi­
nansieringsvirksomhet § 1­3) og andre som driver ut­
lånsvirksomhet eller låneformidling som næring, verdi­
papirforetak (jf. lov 19. juni 1997 nr. 79 om verdipapir­
handel § 1­4) og andre som har penger til forvaltning og
pensjonskasser plikter på avgiftsmyndighetenes forlan­
gende å gi opplysning om navngitt næringsdrivendes
midler som has til forvaltning og om avkastning av disse,
om innskudds­ og gjeldskonti, deposita og andre økono­
miske mellomværende med navngitt næringsdrivende.
Opplysningsplikten etter første punktum omfatter også
opplysninger om underbilag og annen dokumentasjon til
transaksjoner, herunder hvem som er parter i transaksjo­
nene. Postoperatører plikter på avgiftsmyndighetenes
forlangende å gi opplysninger om pengeforsendelse ved
verdibrev for navngitt person, bo, selskap eller innret­
ning.
§ 63 første ledd første punktum skal lyde:
Det skal ikke betales avgift ved innførsel av varer som
nevnt i § 5 første ledd nr. 3, § 5 b første ledd nr. 4 bok­
stav d, § 16 første ledd nr. 7, 8 og 14 og § 17 første ledd
nr. 1.
II
Endringane under I tek til å gjelde straks.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Videre var innstillet:
C .
L o v
om endringar i lov 13. juni 1980 nr. 24 om
ligningsforvaltning (ligningsloven)
I lov av 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning
(ligningsloven) gjer ein desse endringane:
I
§ 3­13 ny nr. 6 skal lyde:
6. Taushetsplikten er ikke til hinder for at opplysninger
om fødselsnummer for personlig skattyter eller orga­
nisasjonsnummer for upersonlig skattyter, navn,
adresse, den fastsatte nettoformue og nettoinntekt,
skatter og avgifter kan gis til finansinstitusjoner (jf.
lov 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet),
forsikringsvirksomhet (jf. lov 10. juni 1988 nr. 39 om
forsikringsvirksomhet) og kredittopplysningsvirksom­
het. Med kredittopplysningsvirksomhet menes virk­
somhet som består i å gi meddelelse som belyser kre­
dittverdighet og økonomisk vederheftighet. Disse virk­
somhetenes bruk av opplysningene skal følge reglene
i lov 14. april 2000 nr. 31 om behandling av person­
opplysninger. Departementet kan gi forskrift til utfyl­
ling av denne bestemmelsen.
Likningslova § 3­13 nr. 6 blir nytt nr. 7.
§ 6­4 skal lyde:
§ 6­4 Om fordringer og gjeld m.v.
1. Enhver skyldner eller fordringshaver plikter etter krav
fra ligningsmyndighetene å gi opplysninger om tilgo­
dehavende og gjeld som navngitt person, bo, selskap
eller innretning har, og om renter, provisjoner mv.
som knytter seg til fordringen eller gjelden.
2. Plikt til å gi oppgave over innskuddskonti og lånekonti
har:
a. finansinstitusjoner (jf. lov 10. juni 1988 nr. 40 om
finansieringsvirksomhet § 1­3), og andre som dri­
ver utlånsvirksomhet eller låneformidling som
næring,
b. verdipapirforetak (jf. lov 19. juni 1997 nr. 79 om
verdipapirhandel § 1­4) og andre som har penger
til forvaltning og
c. pensjonskasser.
Oppgavene skal gis ukrevet og skal vise den
enkelte kundes innestående og utestående beløp

27. april -- Voteringer 2004
430
for hver konto pr. 1. januar eller ved oppgjør av
kontoen i løpet av foregående år. Oppgaven skal
også vise renter påløpt siste år, jf. skatteloven
§ 14­2, jf. § 14­20. Departementet kan ved for­
skrift begrense oppgaveplikten og gi nærmere
bestemmelser om oppgavenes innhold, hvordan de
skal gis og innleveringsfrist.
3. Institusjoner som nevnt i nr. 2, plikter etter krav fra
ligningsmyndighetene å gi opplysning om midler som
de har til forvaltning for navngitt person, bo, selskap
eller innretning og om avkastning av midlene. De
plikter også å gi opplysning om innskudds­ og gjelds­
konti, deposita, formidling og andre mellomværender.
Opplysningsplikten etter første og annet punktum
omfatter også opplysninger om underbilag og annen
dokumentasjon til transaksjonene, herunder opplys­
ninger om hvem som er parter i transaksjonene. Post­
operatører plikter etter krav fra ligningsmyndighe­
tene å gi opplysninger om pengeforsendelse ved ver­
dibrev vedkommende navngitt person, bo, selskap
eller innretning.
4. Skattedirektoratet eller den direktoratet gir fullmakt,
kan kreve opplysninger som nevnt i nr. 2 og 3 om ikke
navngitt person mv.
5. Oppgavepliktige som nevnt i nr. 2 og 3 plikter etter
nærmere spesifikasjoner fra Skattedirektoratet ukre­
vet å gi opplysninger om kontonummer som er aktu­
elle for overføring av eventuelle tilgodebeløp etter
skatteavregning.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Videre var innstillet:
Likningslova § 8­8 om skatteliste skal lyde:
§ 8­8 Skatteliste
1. Når ligningen er ferdig, utarbeides det en liste for
hver kommune over alle som det er foretatt lignings­
fastsettelser for. Det kan gis innsyn i og utskrift av
opplysninger i listen så langt det følger av bestemmel­
sen her. Offentlighetsloven får ikke anvendelse ved
begjæring om innsyn i slike lister.
2. Skattelisten skal inneholde den enkelte skattyters
navn, poststed, fødselsår for personlig skattyter, orga­
nisasjonsnummer for upersonlig skattyter, den fast­
satte nettoformue og nettoinntekt, skatter og avgifter.
Skattelisten skal ikke inneholde opplysninger om per­
soner med adresse som er sperret i henhold til bestem­
melse gitt i eller i medhold av lov om folkeregistrering
av 16. januar 1970 nr. 1. Personlig skattyter og slik
skattyters bo skal bare tas med i listen for den kom­
mune hvor vedkommende er skattepliktig etter skatte­
loven § 3­1 eller § 3­4.
Liste over personlige og upersonlige skattytere kan
legges ut til forskjellig tidspunkt.
For skattyter som lignes etter § 2­4, skal vedkom­
mende sentralskattekontor legge ut en liste over alle
som det er foretatt ligningsfastsettelser for.
3. Skattelisten legges ut på ligningskontoret til alminne­
lig ettersyn i tre uker. Ligningssjefen kan bestemme at
skattelisten også skal legges ut på annet kontor hvor
ligningskontoret er representert. Utlegging av skatte­
liste kunngjøres. Det er ikke tillatt å kopiere, fotogra­
fere eller å benytte elektroniske hjelpemidler for å
avlese opplysninger i den utlagte skattelisten.
Skattedirektoratet kan gjøre skattelisten tilgjenge­
lig på Internett i den perioden listen er lagt ut på lig­
ningskontoret. Søk i denne listen kan bare gjennomfø­
res når skattyters navn og poststed oppgis. Skattedi­
rektoratet gir nærmere retningslinjer om hvordan slik
publisering skal skje.
På anmodning skal opplysninger fra skattelisten
om den enkelte skattyter gis skriftlig til ham selv, ekte­
felle, dødsbo, konkursbo eller domstol. Slike opplys­
ninger kan også i rimelig utstrekning gis skriftlig til
andre. Den som ønsker opplysninger, må oppgi ska­
ttyters navn og poststed. Skattedirektoratet kan gi
nærmere retningslinjer om utlevering av slike opplys­
ninger.
4. Departementet kan gi forskrifter til utfylling av
bestemmelsene her.
Presidenten: Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstre­
parti har varslet at de går imot nr. 1, 3 og 4, og det voteres
først over disse. Deretter voteres det over nr. 2.
V o t e r i n g :
1. Komiteens innstilling til § 8­8 nr.1, 3 og 4 bifaltes med
41 mot 29 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 13.54.40)
2. Komiteens innstilling til § 8­8 nr. 2 bifaltes enstem­
mig.
Videre var innstillet:
II
Endringane under I tek til å gjelde straks.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Videre var innstillet:
D .
L o v
om endring i lov 13. desember 1996 nr. 87 om skatt på
honorar til utenlandske artister m.v.
I lov av 13. desember 1996 nr. 87 om skatt på honorar
til utenlandske artister m.v. gjer ein denne endringa:

27. april -- Voteringer
2004 431
I
§ 1 andre ledd skal lyde:
Skatteplikt etter denne lov faller bort, og avløses av
skatteplikt etter skatteloven, når vilkårene i skatteloven
§ 2­1 annet ledd for å anses som bosatt, er oppfylt. Truk­
ket skatt etter denne lov § 7 omgjøres da til forskudd på
skatt etter skattebetalingsloven, men bare for så vidt gjel­
der trukket skatt i det inntektsåret artisten blir ansett som
bosatt i riket. Trukket skatt etter § 7 i inntektsår før artis­
ten ble skattemessig bosatt i riket, anses som endelig
skatt uten ligning.
II
Endringa under I trer i kraft straks, med verknad frå
og med inntektsåret 2004.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Videre var innstillet:
E .
L o v
om endring i lov 28. februar 1997 nr. 19
om folketrygd (folketrygdloven)
I lov av 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folke­
trygdloven) gjer ein denne endringa:
I
§ 23­2 niande ledd skal lyde:
Det skal ikke betales arbeidsgiveravgift av godtgjø­
relse for arbeid i utlandet når arbeidet er utført av en
utenlandsk arbeidstaker som ikke er medlem i trygden.
Det skal heller ikke betales arbeidsgiveravgift av godt­
gjørelse for religiøst, humanitært eller filantropisk ar­
beid utført av person utstasjonert i utlandet av mi­
sjonsselskap, menighet eller humanitær organisasjon,
når oppholdet i utlandet varer i minst to år. Departe­
mentet kan i forskrift avgrense avgiftsfritaket etter
andre punktum og gi regler til utfylling og gjennomfø­
ring av det.
II
Endringa under I trer i kraft straks, med verknad frå
og med 1. januar 2004.
Presidenten: Sosialistisk Venstreparti har varslet at de
går imot.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes med 60 mot 10 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 13.55.39)
Presidenten: Det voteres over lovenes overskrifter og
lovene i sin helhet.
V o t e r i n g :
Lovenes overskrifter og lovene i sin helhet bifaltes en­
stemmig.
Presidenten: Lovvedtakene vil bli sendt Lagtinget.
Votering i sak nr. 2
Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt
vedtak til
l o v
om register over opplysninger om valutaveksling og
overføring av betalingsmidler inn og ut av Norge
(valutaregisterloven)
§ 1 Formål
Formålet med loven er å forebygge og bekjempe kri­
minalitet og å bidra til riktig skatte­ og avgiftsbetaling,
ved at kontroll­ og etterforskningsorganene får tilgang til
opplysninger om valutavekslinger og fysisk eller elektro­
nisk overføringer av betalingsmidler inn og ut av Norge.
Opplysningene i registeret skal også kunne brukes til
ivaretakelse av Norges Banks oppgaver etter sentral­
bankloven, Kredittilsynets oppgaver etter kredittilsynslo­
ven og i forbindelse med kontroll av gjennomføring av
bindende vedtak av De Forente Nasjoners sikkerhetsråd,
jf. lov 7. juni 1968 nr. 4.
§ 2 Begreper
I denne lov forstås med:
1 Betalingsmidler:
Norske og utenlandske pengesedler, mynter, veksler,
sjekker og andre anvisninger eller akkreditiver som gir
rett til betaling i norske eller utenlandske pengesedler og
mynter.
2 Valutaveksling:
Kjøp og salg av utenlandske betalingsmidler.
3 Behandlingsansvarlig:
Den enhet som er gitt i ansvar å samle inn opplysnin­
ger samt vedlikeholde og drifte registeret.
4 Norge:
Det norske fastland og alt område innenfor territorial­
grensen.
§ 3 Register over valutaveksling og overføring av beta­
lingsmidler inn og ut av Norge
Det skal føres et sentralt elektronisk register over opp­
lysninger om valutaveksling og overføring av betalings­
midler inn og ut av Norge.
Departementet kan gi forskrifter om registerets orga­
nisasjon og om føringen av registeret.

27. april -- Voteringer
Trykt 1/6 2004
2004
432
§ 4 Rapporteringspliktige
Foretak som kan drive valutavirksomhet etter lov
10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet og fi­
nansinstitusjoner skal rapportere til registeret om valuta­
veksling og om overføring av betalingsmidler inn og ut
av Norge.
Toll­ og avgiftsetaten skal rapportere til registeret de­
klareringspliktig inn­ og utførsel av betalingsmidler.
§ 5 Rapporteringsplikten
Rapport om valutaveksling og om overføring av beta­
lingsmidler inn og ut av Norge skal leveres elektronisk
og inneholde opplysninger som identifiserer person eller
foretak som mottar og sender, eller fører betalingsmidler
inn eller ut av Norge, samt opplysninger om transaksjo­
nen og betalingsmiddelet.
Departementet kan gi forskrifter om rapporterings­
pliktens innhold, herunder fastsette særskilte beløpsgren­
ser for rapportering.
§ 6 Tilgang til opplysningene i registeret
Politiet, skatteetaten, toll­ og avgiftsetaten, Rikstryg­
deverket og Kredittilsynet skal ha elektronisk tilgang til
opplysningene i registeret. Søk i registeret skal kun skje
ut fra disse etatenes behov for opplysninger i forbindelse
med iverksatt etterforskning og kontrollvirksomhet og
tilsyn.
Norges Bank og Utenriksdepartementet skal ha til­
gang til opplysningene i registeret, jf. § 1 annet ledd. Bo­
styrer i konkursbo skal ha tilgang til opplysningene i re­
gisteret for å ivareta sine oppgaver etter konkursloven.
Departementet kan bestemme at andre skal ha tilgang
til opplysninger fra registeret.
Departementet kan gi forskrifter om at bare nærmere
definerte brukergrupper i etatene nevnt i første ledd skal
ha elektronisk tilgang til opplysningene i registeret.
§ 7 Plikt til å slette opplysninger
Opplysninger i registeret skal slettes senest fem år
etter utløpet av registreringsåret.
§ 8 Sanksjoner
Kredittilsynet kan gi rapporteringspliktige pålegg om
at forhold i strid med denne loven eller forskrift gitt i
medhold av loven skal opphøre. Kredittilsynet kan sette
en frist for at forholdene bringes i samsvar med pålegget.
Kredittilsynet kan ilegge den som ikke etterkommer
pålegg etter første ledd tvangsmulkt til staten i form av
engangsmulkt eller løpende mulkt. Pålegg om mulkt er
tvangsgrunnlag for utlegg.
§ 9 Forskrifter
Departementet kan i forskrift fastsette regler til utfyl­
ling og gjennomføring av bestemmelsene i loven. Depar­
tementet kan i forskrift også fastsette unntak fra enkelte
eller flere av bestemmelsene i loven.
§ 10 Ikrafttredelse og overgangsbestemmelser
Loven trer i kraft fra det tidspunkt Kongen bestem­
mer.
Opplysninger fra Kontrolloppgaven fra kortselskape­
ne, BRAVO­registeret og register over inn­ og utførsel
av sedler og mynt innhentet med hjemmel i lov 14. juli
1950 nr. 10 om valutaregulering, kan overføres til regis­
teret som opprettes med hjemmel i denne lov.
§ 11 Endringer i andre lover
Fra den tid loven trer i kraft, gjøres følgende endrin­
ger i andre lover:
1. I lov 10. juni 1966 nr. 5 om toll (tolloven) skal § 8
nr. 2 bokstav b lyde:
til offentlig myndighet for bruk i forbindelse med
håndheving av lovgivningen om inn­ og utførsel av
varer, regnskapsplikt og regnskapsførere, revisjons­
vesen eller aksjeselskaper, eller som reviderer offent­
lig virksomhet,
2. I lov 12. desember 1975 nr. 59 om dokumentavgift
oppheves kapittel V.
3. Lov 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning (lig­
ningsloven) endres slik:
§ 12­1 nr. 1 bokstav c oppheves.
§ 3­13 nr. 2 bokstav b skal lyde:
til offentlig myndighet for bruk i forbindelse med
håndheving av lovgivningen om arbeidsmiljø, regn­
skapsplikt og regnskapsførere, revisjonsvesen eller ak­
sjeselskaper, eller som reviderer offentlig virksomhet,
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og
loven i sin helhet.
V o t e r i n g :
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstem­
mig.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Votering i sak nr. 3
Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt
vedtak til
l o v
om endring av EØS­loven m.m. som følge av
EØS­utvidelsesavtalen.
I
I lov 27. november 1992 nr. 109 om gjennomføring i
norsk rett av hoveddelen i avtale om Det europeiske øko­
nomiske samarbeidsområde (EØS) mv. (EØS­loven) skal
§ 1 lyde:

Forhandlinger i Odelstinget nr. 30
27. april -- Referat
O 2003--2004
2004 433
Bestemmelsene i hoveddelen i avtale om Det euro­
peiske økonomiske samarbeidsområde skal gjelde som
norsk lov, med de endringer som følger av protokoll om
justering av avtalen av 17. mars 1993 og av EØS­utvidel­
sesavtalen av 14. oktober 2003. Det samme gjelder artik­
kel 1 til 3 i avtalens Protokoll 25 om konkurranse innen
kull­ og stålproduksjon.
II
I lov 15. desember 1967 nr. 9 om patenter skal § 3
tredje ledd nr. 2 lyde:
Utnyttelse av patentbeskyttede produkter som av pa­
tenthaveren eller med dennes samtykke er brakt i omset­
ning innenfor EØS, om ikke annet følger av forskrift fast­
satt av Kongen.
III
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes mot 1 stemme.
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og lo­
ven i sin helhet.
V o t e r i n g :
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes mot 1
stemme.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
S a k n r . 4
Referat
1. (94) Statsministerens kontor melder at
1. lov om endringer i lov 8. juni 1984 nr. 58 om
gjeldsforhandling og konkurs og i enkelte andre
lover (Besl. O. nr. 64 (2003­2004))
­ er sanksjonert under 23. april 2004
Enst.: Vedlegges protokollen.
2. (95) Lov om endringer i lov 4. juli 2003 nr. 84 om
frittståande skolar (friskolelova) (Ot.prp. nr. 64
(2003­2004))
Enst.: Sendes kirke­, utdannings­ og forskningsko­
miteen.
Møtet hevet kl. 14.
30