12. feb. -- Lov om finansiell sikkerhetsstillelse 2004 302 Møte torsdag den 12. februar kl. 13.40 President: Å g o t V a l l e D a g s o r d e n (nr. 18): 1. Innstilling fra næringskomiteen om lov om endring i lov 24. juni 1994 nr. 34 om registrering som kjøper i første hånd av råfisk mv. (Innst. O. nr. 49 (2003­2004), jf. Ot.prp. nr. 29 (2003­ 2004)) 2. Innstilling fra finanskomiteen om lov om finansiell sikkerhetsstillelse (Innst. O. nr. 48 (2003­2004), jf. Ot.prp. nr. 22 (2003­ 2004)) 3. Referat S t a t s r å d P e r ­ K r i s t i a n F o s s over­ brakte 1 kgl. proposisjon (se under Referat). Presidenten: Representanten Jan Arild Ellingsen vil framsette et privat forslag. Jan Arild Ellingsen (FrP): På vegne av representan­ ten André Kvakkestad og meg selv har jeg gleden av å legge fram forslag om endring i lov av 13. juni 1969 nr. 26 om skadeserstatning. Presidenten: Forslaget vil bli behandlet på regle­ mentsmessig måte. S a k n r . 1 Innstilling fra næringskomiteen om lov om endring i lov 24. juni 1994 nr. 34 om registrering som kjøper i førs­ te hånd av råfisk mv. (Innst. O. nr. 49 (2003­2004), jf. Ot.prp. nr. 29 (2003­2004)) Presidenten: Ingen har bedt om ordet. (Votering, se side 303) S a k n r . 2 Innstilling fra finanskomiteen om lov om finansiell sikkerhetsstillelse (Innst. O. nr. 48 (2003­2004), jf. Ot.prp. nr. 22 (2003­2004)) Morten Lund (Sp) (ordfører for saken): Lov om fi­ nansiell sikkerhetsstillelse er Regjeringens forslag til gjennomføring av EU­direktivet om avtaler om finansiell sikkerhetsstillelse i norsk rett. En enstemmig komite støtter Regjeringens valg av gjennomføringsmåte med en egen spesiallov. Komiteen har påpekt at en slik lovteknisk løsning kan skape uklar­ heter, særlig dersom den blir valgt i mange tilfeller. En slik mulig uklarhet er påpekt i brev av 30. januar i år fra Finansnæringens Hovedorganisasjon og Spare­ bankforeningen til justiskomiteen, som for tiden har end­ ringer i panteloven til behandling. Finanskomiteen har fått kopi av dette brev etter at innstillingen vår er avgitt. Jeg anser det slik at finansministerens brev til finansko­ miteen datert 20. januar i år gir en tilstrekkelig avklaring på at et legalpant ikke vil gripe inn i sikkerhetsrettigheter som etableres med grunnlag i lov om finansiell sikker­ hetsstillelse. Jeg viser til svar på spørsmål 1 i nevnte brev fra finansministeren. Komiteen støtter de valg departementet har gjort når direktivets minimumsregler på enkelte punkt er fraveket. Nevnt spesielt er at egne aksjer ikke er unntatt fra de fi­ nansielle instrumentene som kan stilles som finansiell sikkerhet, videre at lovens virksomhetsområde er utvidet i forhold til direktivet ved at avtale mellom et finansielt foretak og et ordinært aksjeselskap omfattes, og at sel­ skap regnes som finansiell institusjon når de driver en type virksomhet som medfører utstrakt bruk av finansiell sikkerhetsstillelse over landegrensene. Komiteen har merket seg at Sverige, Danmark og Fin­ land har valgt å utvide virkeområdet ytterligere, slik at også fysiske personer kan være en avtalepart. En slik ut­ videlse med tanke på tilsvarende regler som nabolandene regner jeg med at departementet vil vurdere. Loven og direktivet har som formål bl.a. å avklare en usikker rettstilstand og skape bedre forutberegnelighet. Sikkerhetshaver skal få en bedre beskyttelse i tilfelle be­ talingsproblemer oppstår. På sikt skal dette føre til at risi­ ko reduseres, og at tilgangen på risikokapital blir bedre og til lågere kostnad. Det er positivt. Jeg ønsker at det med de samme siktemål foretas en bredere lovgjennomgang for å gjøre det tryggere og mindre uforutsigbart å bidra med risikokapital til næ­ ringslivet. Behovet for en slik lovgjennomgang ser vi ty­ delig. Tallet på private aksjeeiere på Oslo Børs er redu­ sert med 30 000 på et par år. Det er et tydelig uttrykk for at småaksjonærene er blitt skremt av uforutsigbarhet og høg risiko. Situasjonen for de tvangsinnløste aksjonærene i Aker Kværner­systemet er et trist eksempel. De aller fleste av dem er små og opplever bl.a. at de aksjene de har fått pant i etter å ha vunnet i retten, er blitt gjort stemmeretts­ løse av pantegiver mens en anke venter på å bli behand­ let. Det vil medføre at verdien av pantet er redusert. Det er sterkt ønskelig at Regjeringen tar initiativ til å få på plass de endringer i lovverket som den pågående konflikten har vist mangler. Finansministeren har i sitt brev, som allerede nevnt, pekt på at det er den alminne­ lige pantelovgivningen som er det rette sted. Jeg oppfat­ ter det slik at den loven vi vedtar i dag, ikke er til hinder for å bedre minoritetsaksjonærenes situasjon i forhold til en stor eier og i forhold til de dominerende kreditor­ ene. Det må gå an å forbedre lovverket uten at EU pålegger oss det. Jeg forventer at Regjeringen gir et signal om at dette vil skje. De siste synspunktene, om å få en lovgjennomgang, støttes også av SV og Kystpartiet. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2. (Votering, se side 303) 12. feb. -- Voteringer 2004 303 Etter at det var ringt til votering i 5 minutter, uttalte presidenten: Odelstinget skulle da være klar til å votere over sakene på dagens kart. Votering i sak nr. 1 Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt vedtak til l o v om endring i lov 24. juni 1994 nr. 34 om registrering som kjøper i første hånd av råfisk m.v. I I lov 24. juni 1994 nr 34 om registrering som kjøper i første hånd av råfisk m.v. skal § 3 første ledd lyde: Ved registrering kan det stilles vilkår om at kjøper må eie eller disponere et godkjent anlegg i henhold til be­ stemmelsene i matloven. II Loven trer i kraft straks. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og lo­ ven i sin helhet. V o t e r i n g : Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstem­ mig. Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget. Votering i sak nr. 2 Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt vedtak til l o v om finansiell sikkerhetsstillelse § 1 Virkeområde og formål Lovens formål er å styrke det finansielle markedet og ivareta hensynet til finansiell stabilitet ved å bidra til sik­ ker, ordnet og effektiv finansiell sikkerhetsstillelse. Loven gjelder avtaler om finansiell sikkerhetsstillelse. Loven kommer til anvendelse når både sikkerhetsstil­ ler og sikkerhetshaver tilhører en av følgende kategorier: a) offentlige myndigheter, herunder myndigheter som er ansvarlig for eller medvirker til forvaltning av offent­ lig gjeld eller fører konti for kunder, b) sentralbanker, Den Europeiske Sentralbank, Den In­ ternasjonale Betalingsbank, Det internasjonale Valuta­ fond, Den Europeiske Investeringsbank, Den interna­ sjonale bank for gjenoppbygging og utvikling, Det in­ ternasjonale finansieringsinstitutt, Den interameri­ kanske utviklingsbank, Den asiatiske utviklingsbank, Den afrikanske utviklingsbank, Europarådets boset­ tingsfond, Den nordiske investeringsbank, Den kari­ biske utviklingsbank, Den europeiske bank for gjen­ oppbygging og utvikling, Det europeiske investe­ ringsfond og Det interamerikanske investeringssel­ skap, c) finansinstitusjoner, pensjonskasser, verdipapirfore­ tak, verdipapirfond og forvaltningsselskaper for ver­ dipapirfond, d) avregningssentraler og sentrale motparter, oppgjørs­ sentraler og lignende lovregulerte institusjoner som handler med finansielle instrumenter som nevnt i ver­ dipapirhandelloven § 1­2 annet ledd nr. 4 til 8, eller ju­ ridiske personer som handler i egenskap av formues­ forvalter eller etter fullmakt fra en eller flere personer, for eksempel tillitsmenn for obligasjonseiere i obliga­ sjonsmarkedet eller spesialforetak opprettet i forbin­ delse med verdipapirisering. Loven kommer også til anvendelse på avtaler om fi­ nansiell sikkerhetsstillelse som er inngått mellom enhver juridisk person og en institusjon som nevnt i tredje ledd. Kongen kan bestemme at loven helt eller delvis skal gjelde for Svalbard og Jan Mayen. § 2 Definisjoner mv. I denne lov menes med: a) avtale om finansiell sikkerhetsstillelse: avtale om overdragelse av eiendomsrett til finansiell sikkerhet, herunder gjenkjøpsavtale, og avtale om pantsettelse av finansiell sikkerhet, med det formål å sikre oppfyl­ lelsen av finansielle forpliktelser, b) finansiell forpliktelse: forpliktelse som omfattes av avtalen om finansiell sikkerhetsstillelse, og som gir rett til kontant avregning eller levering av finansielle instrumenter, c) finansiell sikkerhet: kontante innskudd og finansielle instrumenter, d) kontante innskudd: innskudd i kredittinstitusjon og lignende kontante fordringer i enhver valuta, herunder pengemarkedsinnskudd, e) sikkerhetsstiller: den som overdrar eller pantsetter fi­ nansiell sikkerhet til sikkerhet for finansielle forplik­ telser, f) sikkerhetshaver: den som erverver eiendomsrett til eller panterett i finansiell sikkerhet til sikkerhet for fi­ nansielle forpliktelser. Etter denne lov anses sikkerhet ikke som stilt før retts­ vern er etablert. § 3 Overdragelse av eiendomsrett Det er adgang til å avtale finansiell sikkerhetsstillelse i form av overdragelse av eiendomsrett til finansiell sik­ kerhet. § 4 Bruksrett til pantsatt finansiell sikkerhet Det kan avtales at sikkerhetshaver skal ha bruksrett til stilt finansiell sikkerhet. Avtalen kan gi rett til utlån, pantsettelse, salg eller annen gjenbruk av sikkerheten. 12. feb. -- Referat 2004 304 Ved å utøve bruksrett får sikkerhetshaver en plikt til å overføre tilsvarende sikkerhet til sikkerhetsstiller senest på forfallstidspunktet for sikkerhetsstillers finansielle forpliktelser. Det kan avtales at plikten til å overføre til­ svarende sikkerhet kan oppfylles på annen måte, her­ under ved at verdien av den tilsvarende sikkerhet i de fi­ nansielle forpliktelser motregnes. Sikkerhetshaver beva­ rer det opprinnelige rettsvern i forhold til tilsvarende sik­ kerhet som er overført i samsvar med første punktum. Med tilsvarende sikkerhet menes: a) når sikkerheten består av kontant innskudd: betaling av samme beløp i samme valuta, og b) når sikkerheten består av finansielle instrumenter: fi­ nansielle instrumenter som er en del av samme utste­ delse eller klasse, som er utstedt på samme nominelle beløp og i samme valuta og som ellers er av samme beskaffenhet som sikkerheten, eller andre aktiva der­ som avtalen gir rett til å overføre slike ved en hendelse som påvirker de aktuelle finansielle instrumentene. § 5 Felles gjeldsforfølgning Avtale om finansiell sikkerhetsstillelse kan inngås, fi­ nansiell sikkerhet kan stilles, og finansiell forpliktelse kan oppstå frem til tidspunktet for åpning av felles gjeldsforfølgning mot sikkerhetsstilleren. Er avtale inn­ gått, sikkerhet stilt eller finansiell forpliktelse oppstått på dagen for, men etter tidspunktet for åpning av felles gjeldsforfølgning, står avtalen, sikkerhetsstillelsen eller kravet seg i forhold til fellesforfølgningen dersom sik­ kerhetshaveren var i aktsom god tro med hensyn til at fellesforfølgning var åpnet. En sikkerhetsstillelse kan ikke omstøtes alene på det grunnlag at den er stilt for en finansiell forpliktelse som allerede er pådratt. Med felles gjeldsforfølgning menes gjeldsforhandling etter konkursloven, konkurs og offentlig administrasjon. § 6 Sluttavregning Finansielle forpliktelser som omfattes av en avtale om finansiell sikkerhetsstillelse kan sluttavregnes på de vil­ kår som følger av skriftlig avtale mellom partene. Avtale om sluttavregning kan gjøres gjeldende uten hinder av dekningsloven §§ 7­3 og 8­1 eller gjeldsbrevloven § 26. Med sluttavregning menes at partenes forpliktelser ved inntreden av en på forhånd avtalt situasjon fastsettes til pengekrav i henhold til avtalte kriterier, og gjøres opp ved motregning. Den part som skylder det største beløpet plikter å betale en nettosum svarende til differansen mellom partenes forpliktelser til den annen part. § 7 Fullbyrdelse av krav Stilt finansiell sikkerhet kan realiseres på den måte og på de vilkår som følger av skriftlig avtale mellom parte­ ne. Foreligger det ikke skriftlig avtale om realisasjon, gjelder reglene i tvangsfullbyrdelsesloven, konkursloven og panteloven. § 8 Kommersielt rimelige vilkår Realisasjon, verdifastsettelse av finansiell sikkerhet, samt beregning av finansielle forpliktelser skal skje på kommersielt rimelige vilkår. § 9 Lovvalg For finansiell sikkerhet i form av registrerte finansiel­ le instrumenter reguleres ethvert spørsmål om sikkerhe­ tens rettslige karakter og de virkninger som kan utledes herav, forholdet til tredjepersoner, herunder sikkerhets­ stillerens konkursbo, og realisasjon av sikkerheten, av retten i staten hvor den relevante kontoen føres. Det skal ikke tas hensyn til lovvalgsregler om tilbakevisning eller viderehenvisning. § 10 Ikrafttredelse Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan gi overgangsregler. § 11 Endringer i andre lover Fra den tid loven trer i kraft, gjøres følgende endrin­ ger i andre lover: 1. Lov 26. juni 1992 nr. 86 om tvangsfullbyrdelse og midlertidig sikring (tvangsfullbyrdelsesloven) § 1­3 annet ledd nytt fjerde punktum skal lyde: For finansiell sikkerhetsstillelse kan det inngås skrift­ lig avtale om realisasjon, jf. lov om finansiell sikkerhets­ stillelse § 7. 2. Lov 6. desember 1996 nr. 75 om sikringsordninger for banker og offentlig administrasjon m.v. av finansinsti­ tusjoner (banksikringsloven) § 4­6 første ledd bok­ stav e skal lyde: e) Dekningsloven og lov om finansiell sikkerhetsstillelse gjelder tilsvarende. Fristdagen er dagen for vedtaket om å sette institusjonen under administrasjon. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og lo­ ven i sin helhet. V o t e r i n g : Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstem­ mig. Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget. S a k n r . 3 Referat 1. (46) Lov om endringer i tvistemålsloven (bevisopp­ tak utenfor rettssak) (Ot.prp. nr. 33 (2003­2004)) Enst.: Sendes justiskomiteen. 2. (47) Forslag fra stortingsrepresentantene Arne Sorte­ vik, Ursula Evje, Karin S. Woldseth og Jan Arild 12. feb. -- Referat 2004 305 Ellingsen om lov om endringer i lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplærin­ ga (opplæringslova). (Politiattest fra personer som søker arbeid i den videregående skolen) (Dokument nr. 8:26 (2003­2004)) Enst.: Sendes kirke­, utdannings­ og forskningsko­ miteen. Møtet hevet kl. 13.55.