Forhandlinger i Odelstinget nr. 13
9. des. -- Endringer i folketrygdloven, permitteringslønnsloven og arbeidsmiljøloven
O 2003--2004
2003 187
Møte tirsdag den 9. desember kl. 14.25
President: Å g o t V a l l e
D a g s o r d e n (nr. 12):
1. Innstilling fra kirke­, utdannings­ og forskningsko­
miteen om lov om endringar i lov 13. juni 1969 nr. 25
om trudomssamfunn og ymist anna og lov 12. juni
1981 nr. 64 om tilskott til livssynssamfunn
(Innst. O. nr. 24 (2003­2004), jf. Ot.prp. nr. 9 (2003­
2004))
2. Innstilling frå kommunalkomiteen om lov om end­
ringer i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd, lov
6. mai 1988 nr. 22 om lønnsplikt under permittering
og lov 4. februar 1977 nr. 4 om arbeidervern og ar­
beidsmiljø mv.
(Innst. O. nr. 34 (2003­2004), jf. Ot.prp. nr. 12 (2003­
2004))
3. Innstilling fra kommunalkomiteen om lov om end­
ringer i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd
(ytelser under yrkesrettet attføring mv.)
(Innst. O. nr. 33 (2003­2004), jf. Ot.prp. nr. 13 (2003­
2004))
4. Referat
S t a t s r å d V a l g e r d S v a r s t a d
H a u g l a n d overbrakte 2 kgl. proposisjoner (se un­
der Referat).
Valg av settepresident
Presidenten: Presidenten vil foreslå at det velges en
settepresident for Odelstingets møter i inneværende uke
samt mandag 15. desember -- og anser det som vedtatt.
Presidenten ber om forslag på settepresident.
Karin Andersen (SV): Jeg foreslår Heidi Grande Røys.
Presidenten: Heidi Grande Røys er foreslått som set­
tepresident. -- Andre forslag foreligger ikke, og Heidi
Grande Røys anses enstemmig valgt som settepresident
for Odelstingets møter i inneværende uke samt mandag
15. desember.
S a k n r . 1
Innstilling fra kirke­, utdannings­ og forskningskomi­
teen om lov om endringar i lov 13. juni 1969 nr. 25 om
trudomssamfunn og ymist anna og lov 12. juni 1981 nr. 64
om tilskott til livssynssamfunn (Innst. O. nr. 24 (2003­
2004), jf. Ot.prp. nr. 9 (2003­2004))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 197)
S a k n r . 2
Innstilling frå kommunalkomiteen om lov om endrin­
ger i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd, lov 6. mai
1988 nr. 22 om lønnsplikt under permittering og lov
4. februar 1977 nr. 4 om arbeidervern og arbeidsmiljø
mv. (Innst. O. nr. 34 (2003­2004), jf. Ot.prp. nr. 12 (2003­
2004))
Presidenten: Etter ønske fra kommunalkomiteen vil
presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til
5 minutter til hver gruppe og 5 minutter til statsråden.
Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning
til replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter
innlegg fra medlemmer av Regjeringen innenfor den for­
delte taletid.
Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegne
seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid
på inntil 3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Sigvald Oppebøen Hansen (A) (ordførar for saka):
Situasjonen på arbeidsmarknaden er framleis svært
bekymringsfull. Det har rett nok vore ein nedgang i talet
på heilt ledige den siste månaden. Det er gledeleg. Men
framleis er det svært mange som står heilt utan arbeid.
Hovudmålet for Arbeidarpartiets økonomiske politikk
er å sikre arbeid til alle. Me vil føre ein politikk for å sik­
re at folk har arbeid, men også at dei som mister arbeidet,
skal ha noko å leve av når dei blir arbeidsledige.
Arbeidarpartiet er imot forslag som gjer at næringsli­
vet mister konkurransekraft og kompetanse. Gjennom
dei framlegga frå Regjeringa som ligg i denne proposi­
sjonen, meiner me at situasjonen blir verre for dei som
har mist arbeidet, for dei som står i fare for å miste ar­
beidet, og for arbeidsgjevarane. Sjeldan har me vel sett
noko framlegg som til dei grader har gjeve opphavet til
krig på alle frontar.
Regjeringa foreslår i sitt framlegg å endre permitte­
ringslova, slik at arbeidsgjevarar som ønskjer å permitte­
re ein tilsett, må betale vedkomande løn i 30 dagar før
den permitterte får trygd. I dag er denne perioden tre da­
gar.
Frå heile landet har me fått signal frå bekymra ar­
beidsgjevarar og arbeidstakarar om at dette vil gje fleire
oppseiingar og kompetansetapping, og at det fører til
svekte konkurransevilkår. Det synest underleg at Regje­
ringa, i ei tid med så vidt store utfordringar i arbeids­
marknaden, vel å take eit slikt grep. Det er lite fornuft i å
velte store kostnader over på næringslivet i ei tid da man­
ge bedrifter slit i motgang.
Regelverket for permitteringar har blitt endra mange
gonger som følgje av variasjonar i arbeidsmarknaden. Eg
har registrert at Arbeidarpartiet har blitt kritisert for at
me i 2001 gjekk inn for å endre regelverket. I 2001 var
arbeidsløysa låg, og då var det rett å redusere permitte­
ringsperioden til 26 veker. Ingen kunne den gongen sjå
for seg at det skulle bli 60 til 70 nye ledige kvar arbeids­
dag under ei ny regjering. Me sa samtidig at ein måtte sjå
fortløpande på situasjonen i arbeidsmarknaden. Situasjo­
nen no er fundamentalt annleis. Derfor meinte Arbeidar­
partiet og fleirtalet på Stortinget i vår at det var rett å gje
høve til eit meir fleksibelt regelverk.
13

9. des. -- Endringer i folketrygdloven, permitteringslønnsloven og arbeidsmiljøloven 2003
188
Me er av den oppfatning at det i ein periode med høg
arbeidsløyse er meir sannsynleg at dei permitterte blir ar­
beidsledige, enn at dei får anna arbeid når permitterings­
tida er slutt. I ein slik situasjon bør ein tillate ein lengre
permitteringsperiode, og ein må sørgje for at personar
med verdifull kompetanse framleis har ei tilknyting til
bedrifta.
Arbeidarpartiet er glad for at me gjennom budsjettfor­
liket med Regjeringa fekk redusert arbeidsgjevarperio­
den ned til ti dagar, og at det framleis blir 42 vekers per­
mitteringstid. Me meiner ikkje dette er godt nok, men det
var det beste me kunne få til ved dette høvet.
Det som har vore ein av haustens mest betente saker,
er utan tvil spørsmålet om mellombelse tilsetjingar. Re­
gjeringa har måtta tåle mykje fortent kritikk for forslaget.
Ho sluttar aldri å forundre meg, den evna Regjeringa har
til å leggje seg ut i konflikt med alt og alle i arbeidsmark­
nadspolitikken.
Hovudargumentet frå Regjeringa er at fleire mellom­
belse tilsetjingar skal gje fleire personar arbeid. I lovfor­
slaget er det likevel ikkje vist til materiale eller undersø­
kingar som skulle underbyggje dette.
Det er derfor ingen grunn til å tru at fleire mellombel­
se tilsetjingar vil gje lågare arbeidsløyse. Fleire mellom­
belse tilsette vil skape større uvisse hos ei stor mengd ar­
beidstakarar og familiane deira. Det ønskjer ikkje Arbei­
darpartiet.
Arbeidslivslovutvalet er i ferd med å sluttføre sitt ar­
beid. No går det altså mot at forslaget blir sendt tilbake til
Regjeringa, for å bli behandla av Arbeidslivslovutvalet.
Det er det einaste fornuftige. For Arbeidarpartiet var det
eit krav -- for at me i det heile skulle setje oss til forhand­
lingsbordet -- at forslaget skulle sendast tilbake.
Regjeringa foreslo store kutt i dagpengeordninga i
statsbudsjettet for 2003, og fekk fleirtal for dette saman
med Framstegspartiet. Som ei følgje av dette blei yting­
ane stramma kraftig inn. I tillegg har langt færre no krav
på dagpengar.
For oss i Arbeidarpartiet er det viktig at arbeidsløysa
ikkje skapar unødvendig store økonomiske problem for
dei som blir råka. I vårt alternative statsbudsjett gjekk me
derfor inn for å reversere alle dei usosiale kutta. Den end­
ringa av regelverket som me diskuterer her i dag, er ei
ytterlegare innstramming av dagpengeordninga som er
uakseptabel. Arbeidarpartiet går derfor imot den foreslåt­
te endringa.
Heilt til slutt vil eg berre rette opp innstillinga under
Tilråding frå komiteen, B II § 3 (1) a), der det står«10 ar­
beidsdager ved hel permittering». Det skal stå «10 ar­
beidsdager ved hel permittering og ved minst 40 pst. re­
duksjon av arbeidstiden».
Presidenten: Rettelsen som saksordføreren kom med,
er notert og vil bli tatt hensyn til ved voteringen.
Kari Lise Holmberg (H): Forandringer har en ten­
dens til å skape støy. Når Regjeringen i denne proposi­
sjonen legger fram forslag om å utvide adgangen til mid­
lertidige ansettelser samtidig som man foreslår å utvide
bedriftenes lønnsplikt under permittering fra tre dager til
30 dager, er et høyt støynivå ingen overraskelse. Det
motsatte ville vært bemerkelsesverdig. Men nå er stor­
men stilnet.
Årets budsjettforlik med Arbeiderpartiet har fått kon­
sekvenser for denne proposisjonen. Bedriftenes lønns­
plikt utvides nå fra tre til ti dager, og det blir også en for­
lengelse av midlertidig utvidelse av permitteringsord­
ningen på 42 uker fram til 1. juli 2004. Forslaget om
midlertidige ansettelser er igjen tilbake hos Arbeidslivs­
lovutvalget. Vi får vente på innstillingen derfra før vi tar
den helt store debatten.
Når proposisjonen blir fremmet fra Regjeringen, er det
med en helt klar hensikt, å redusere arbeidsledigheten, få
flere ut i arbeidslivet raskere og gjøre arbeidsmarkedet
mer fleksibelt og bedre tilpasset bedriftenes behov. De
grep som foreslås i proposisjonen, ville bidratt til å opp­
fylle disse målsettingene.
Tilbake til støynivået som alltid oppstår når saker som
endrer tilvante regler eller rettigheter, blir lagt fram. Det
hadde vært så enkelt hvis det bare var ett hensyn å ta
-- hensynet til den ansatte eller hensynet til den enkelte
bedrift isolert sett. Politisk må imidlertid ulike hensyn
balanseres mot hverandre, veies og måles før konklusjoner
tas. I dette tilfellet fremmes forslag som skal spare of­
fentlige kroner samt medvirke til å bevare og utvikle lan­
dets næringsliv, noe som igjen vil bevare velferdsstaten,
redusere arbeidsledigheten og skape framtidige nye ar­
beidsplasser. Det blir for enkelt som Arbeiderpartiet og
Sosialistisk Venstreparti ofte gjør, å stå helt og fullt på den
ene partens side -- jeg kunne vel like gjerne si LOs side.
Budsjettforhandlingene har ført til at arbeidsgiverperi­
oden øker fra tre til ti arbeidsdager. Økningen vil bidra til
å motvirke et uønsket høyt omfang av permitteringer,
samtidig som man kan oppnå en ønsket reduksjon i tryg­
deutbetalingene. Dagens ordning med en arbeidsgiverpe­
riode på tre dager velter for mye av bedriftens lønnskost­
nader over på det offentlige. Det er dessuten mye som ty­
der på at permitteringer brukes i for stor grad.
Det er imidlertid verdt å merke seg at heretter vil ar­
beidsgiverperioden falle helt bort dersom permittering
skyldes brann, ulykker eller visse naturomstendigheter.
Dette er nye momenter i proposisjonen.
Forslaget om midlertidige ansettelser er fremmet i
proposisjonen for å gi bedriftene større fleksibilitet i for­
hold til å ta unna arbeidstopper, å kunne si ja til oppdrag i
perioder hvor bedriftene har mye å gjøre og å være i
stand til å øke arbeidsstyrken for en viss periode. Dette
vil gjøre det lettere for arbeidstakere som står uten jobb
og uten jobberfaring å komme inn på arbeidsmarkedet.
Ikke minst vil det gi ungdom og innvandrere en god mu­
lighet til å få innpass i arbeidslivet.
Erfaringer både fra Norge og fra andre land viser at
midlertidige ansettelser letter inngangen til arbeidsmar­
kedet for nykommere og grupper med svak tilknytning til
arbeidsmarkedet. En undersøkelse gjort av Fafo i 2002
viser at om lag 2/3 av de midlertidige ansatte var i jobb
etter to år. Det er verdt å merke seg at regelverket vil bli
mer likt det regelverket en lenge har hatt i staten.

9. des. -- Endringer i folketrygdloven, permitteringslønnsloven og arbeidsmiljøloven
2003 189
Fra mange hold har det blitt etterlyst tiltak mot ar­
beidsledigheten. Forslaget om midlertidige ansettelser er
nettopp et svar på dette. I en begynnende oppgangsfase i
økonomien, som vi nå heldigvis ser klare tegn på, er en
fleksibel adgang til midlertidig ansettelse spesielt viktig
fordi det vil være en viss usikkerhet knyttet til de endrede
konjunkturene.
Men dette var innholdet i proposisjonen. Midlertidige
ansettelser er sendt tilbake til Arbeidslivslovutvalget, og
den store debatten kommer vi nok tilbake til når utvalget
har lagt fram sin innstilling.
Presidenten: Jeg går ut fra at representanten Holm­
berg vil ta opp et forslag?
Kari Lise Holmberg (H): Det gjør representanten
-- forslag nr. 1.
Presidenten: Da har representanten Kari Lise Holm­
berg tatt opp det forslaget hun refererte til.
Per Sandberg (FrP): Jeg må si meg veldig enig i de
betraktningene som representanten Holmberg gav i sitt
innlegg. Jeg føler likevel at det blir litt merkelig at repre­
sentanten Holmberg nå faktisk står og kritiserer sin for­
likspartner. Representanten Holmberg burde heller ha
skrytt Arbeiderpartiet opp og ned, fordi de nå har blitt
med på å svekke næringslivets muligheter framover gjen­
nom å øke lønnsplikten. Det registrerer jeg at representan­
ten Holmberg ikke gjør, men det er jo det som er det fak­
tiske forhold. Jeg føler for å si at dette er en omkamp fra
Regjeringen. Jeg skal ikke kritisere verken statsråd eller
regjering fordi en ønsker omkamp, for det gjør vi alle en
gang i blant, men dette er en sak som kommer tilbake
gang på gang. Jeg vil også minne om at da den debatten
pågikk -- og det høye støynivået som representanten
Holmberg gav uttrykk for -- var statsråden raskt på banen
og konkluderte med at økt lønnsplikt for næringslivet
skulle kompenseres med bl.a. midlertidige ansettelser. Nå
er det slik at denne regjeringen har forhandlet seg bort fra
kompensasjon for næringslivet, dermed midlertidige an­
settelser, men fortsatt øker lønnsplikten for næringslivet.
Det harmonerer dårlig i forhold til det som ble sagt fra
Regjeringen og statsråden på et tidligere tidspunkt.
Når det gjelder midlertidige ansettelser, har Frem­
skrittspartiet gitt uttrykk for at det er helt i tråd med de
ønsker vi har om et fleksibelt arbeidsmarked. Men vi ak­
septerer selvfølgelig at forliket har gitt det resultat at sa­
ken sendes tilbake til utvalget, og det skal bli interessant
å se hvordan forlikspartene forholder seg når utvalgets
konklusjon kommer. Jeg har en liten magefølelse for at
utvalget forhåpentligvis vil konkludere med at midlerti­
dig ansettelse kanskje er fornuftig. Da skal det bli inter­
essant å se om vi får dette til behandling i neste runde.
Det er klart at midlertidige ansettelser er et virkelig
godt grep i det norske arbeidsmarkedet, i særdeleshet når
vi ser hva som skal skje neste år, etter 1. mai, i forhold til
utvidelsen av EU. Da tror jeg at dette vil bli presset
igjennom av arbeidstakere fra andre land, og da må også
norske arbeidstakere få mulighet til å benytte seg av det.
Jeg synes også det er merkelig, som representanten
Holmberg påpekte, at vi skal ha et skille i arbeidsmarke­
det når det gjelder offentlig og privat sektor, og når det
gjelder muligheten til å ha fleksibilitet i arbeidsmarkedet.
Til slutt vil jeg presisere at vi vil stemme mot innstil­
lingens § 3 (1) første ledd. Jeg vil vise til hva vi gjorde da
vi behandlet Ot.prp. nr. 5 for 2003­2004. For øvrig har
jeg ikke noe mer å si i debatten, annet enn at jeg fremmer
forslaget som ligger i innstillingen.
Presidenten: Representanten Per Sandberg har tatt
opp det forslaget han refererte til.
Karin Andersen (SV): Først vil jeg ta opp SVs for­
slag i innstillingen.
Hensikten med forslagene, sier Regjeringen, er å bed­
re situasjonen på arbeidsmarkedet for bedriftene og for
de ansatte. SV vurderer forslagene slik at de virker stikk
motsatt for begge parter. SV velger å stå på bedriftenes
side i denne saken, og vi mener at de endringene i per­
mitteringsloven som Regjeringen forslo, var altfor ster­
ke, og kom på -- om mulig -- det verste tidspunktet de
kunne ha kommet på. SV har vært med på å stramme inn
på disse reglene i situasjoner der hjulene har svingt mye
fortere og det har gått mye bedre i norsk økonomi. I som­
mer og i høst strammet det seg til. Vi mistet svært mange
arbeidsplasser, og veldig mange bedrifter hadde behov
for å permittere over kortere eller lengre perioder. Det
var derfor et ekstremt uheldig tidspunkt Regjeringen
valgte å fremme dette forslaget på.
SV er derfor glad for at det har blitt et bedre forslag
enn det det var i utgangspunktet, men vi mener fremdeles
at flertallsforslaget legger en for stor belastning på be­
driftene i en situasjon der de trenger å permittere. Det er
veldig viktig at en del av de småbedriftene som Norge
har, og som er veldig sårbare i en konkurransesituasjon,
har mulighet til å permittere i perioder der ordretilgangen
svinger, og at de dermed kan beholde den lokale kompe­
tansen på stedet der den er, slik at den ikke blir brutt opp.
Da ville nemlig disse bedriftene kunne bli lagt ned, de
ville ikke ha noen mulighet til å gjenoppstå den dagen en
ordre skulle komme inn, for da er arbeidskraften allerede
borte. SV er innstilt på å ha et fleksibelt system som vi
kan bruke til å hjelpe bedriftene i situasjoner hvor det er
vanskelig, slik som nå.
Når det dreier seg om midlertidig ansatte, er vi svært
fornøyd med at det forslaget nå har blitt sendt tilbake dit
det hører hjemme, nemlig til Arbeidslivslovutvalget. SV
er sterkt uenig i forslaget. Vi hører at Regjeringen argu­
menterer for at dette er til fordel for dem som står utenfor
arbeidslivet, og vi mener at de tar feil i det. De arbeidsle­
dige sjøl betakker seg jo veldig sterkt for å bli tatt til inn­
tekt for et slikt forslag. Det er riktig at Fafo har påpekt at
de aller fleste som har vært på midlertidig ansettelse, har
fått arbeid, men det er jo fordi regelverket i dag er slik at
det sikrer og forutsetter at de som er i slike arbeidsfor­
hold, får fast ansettelse. Når man da har et regelverk som
sikrer det, ja, da kan man ha en midlertidig ansettelse, og

9. des. -- Endringer i folketrygdloven, permitteringslønnsloven og arbeidsmiljøloven 2003
190
så får de fleste fast jobb. Poenget med det er jo at fast
jobb gir trygghet. Det gir f.eks. mulighet til å ta opp lån,
som svært mange trenger for å skaffe seg en bolig, og det
gir trygghet for inntekt. Vår påstand er at det blir ikke
flere jobber av å ha større åpning for midlertidig ansatte
-- det blir bare flere som er midlertidig ansatt og derved
har en større utrygghet i sin arbeidssituasjon enn det vi
mener er riktig. Derfor er vi som sagt glad for at dette
ikke blir gjennomført nå, slik som Regjeringen har satt
seg fore, men vi hører jo at det er et flertall i denne salen
som ser ut til å mene at dette er en riktig politikk. Vi vil
derfor si at kampen om denne saken på langt nær er av­
blåst. Det blir en av de viktige sakene framover å få stop­
pet dette forslaget. Det er behov for et arbeidsliv som tar
bedre vare på de ansatte, i stedet for et arbeidsliv som blir
enda tøffere.
Så til slutt: Forslaget om kutt i dagpengene går SV
også mot. Forslaget angriper rettighetene til dem som har
de minste stillingene, og da antar man på en måte at de
som har minst lønning, er de som trenger pengene minst
når de blir ledige. Det mener SV er en total feilslutning,
og vi går derfor mot forslaget slik det var framlagt fra
Regjeringen.
Presidenten: Representanten Karin Andersen har tatt
opp det forslaget hun refererte til.
Anita Apelthun Sæle (KrF): Det er svært mange ar­
beidstakarar som i løpet av eitt år vert permitterte i kort­
are eller lengre tid. Det er naturlegvis uheldig. I 2002 var
det heile 29 000 som opplevde å vera utan arbeid, men
framleis tilsette. Kven skal betala? Det er det som er
spørsmålet. Er det fellesskapet, eller er det bedrifter som
har ansvar for sine arbeidstakarar når dei framleis er til­
sette? Eller er det slik at belastninga bør fordelast på ein
rimeleg måte? Dersom arbeidsgjevarperioden er for kort,
kan permittering verta for lett å ty til, og dersom han er
for lang, fungerer han ikkje for dei verksemdene som
treng arbeidskrafta, men som ikkje kan skaffa arbeid i
enkelte periodar.
EØS­avtalen krev likebehandling av alle næringar.
Skal nokre få dagpengar utover 26 veker, må alle få det.
Det som vi diskuterer i dag, er innstillinga til Odelstin­
get. Ho er basert på forliket mellom Arbeidarpartiet og
regjeringspartia, og då snakkar vi om ein lønnspliktperio­
de på ti dagar for arbeidsgjevar. Fram til 1. juli kan ein
også utvida permitteringsordninga frå 26 til 42 veker. Er
dette så urimeleg? Knappast. Opposisjonen seier drama­
tisk at dette er å velta kostnader over på næringslivet.
Vel, dette næringslivet har berre i Hordaland -- eg kan ta
det -- fått 800 mill. kr i skattelettar frå sentrumsregjerin­
ga, og eg trur at dei føretrekkjer å styra unna, så langt
som det er mogleg, ein del permitteringar og behalda
meir av det dei tener. Med ti dagars lønnsplikt er det
sannsynleg at få, eller kanskje ingen, vil gå inn og ut av
permitteringar, iallfall -- det vert færre som vert reserve­
arbeidskraft på fellesskapets kostnad. For vi må hugsa at
det skal betalast. I 2002 kosta permitteringar samfunnet
vel 1 milliard kr.
Kristeleg Folkeparti vil understreka at permisjonar på
grunn av ulukker eller naturkatastrofar ikkje vert belasta
bedriftene.
Bedriftene har fått betydelege forbetringar i sine ram­
mevilkår dei to siste åra. Skattelette, rentenedgang og
lågare kronekurs gjer at mange er optimistar, og eg trur at
ti dagars lønnsplikt ved permittering neppe er det som no
vil sløkkja lyset.
Mange bedrifter er bekymra fordi dei heller ikkje no
får høve til mellombels tilsetjing. Kristeleg Folkeparti
trur at det kunne vore gunstig med ein lågare terskel for
dei som slit med å koma inn på arbeidsmarknaden, og
derfor fremjar Regjeringa eit slikt forslag. Vi har ein
budsjettavtale med Arbeidarpartiet, og den inneber at
dette spørsmålet no vert vurdert av Arbeidslivslovutvalet
i ei heilskapleg innstilling. Det er OK.
Regjeringa sin politikk går ut på å få folk i arbeid. In­
gen har godt av å gå ledig i årevis -- ingen vert rik av det
heller. Dette er ein siger for arbeidslinja.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) (leiar for komiteen):
Senterpartiet reagerte med undring då Regjeringa
fremja forslaget om endringar i arbeidsmiljølova når det
gjeld mellombels tilsetjing. Det einaste rette etter vår
vurdering er at det utvalet som no ser på lovverket, altså
Arbeidslivslovutvalet, held fram med sitt arbeid og vur­
derer òg dette spørsmålet, og vi er fornøgde med at den
delen av saka går tilbake til Regjeringa.
Så til permitteringsreglane. Senterpartiet er djupt
usamd i Regjeringa sine forslag til innstramming. Vi
meiner det er viktig for ei bedrift å ha moglegheiter til å
ta vare på kompetansen i ein vanskeleg fase. Det er òg
viktig å gi dei arbeidstakarane det gjeld, økonomisk
tryggleik. Vi er djupt usamde i at bedriftene skal ha stør­
re kostnader ved permittering i 2004 enn i 2003. Regje­
ringa sitt forslag var jo dramatisk, å gå frå tre til 30 da­
gar. Forliket har vorte noko betre, frå tre til ti dagar, men
vi er usamde òg i det, og kjem til å stemma mot fleirtalet
sitt forslag.
Arbeidarpartiet har jo ei viss fortid når det gjeld inn­
strammingar i permitteringsreglane. Eg finn grunn til å
understreka at då regjeringa Stoltenberg i samband med
budsjettet i 2002 la fram sitt forslag om å redusera perio­
den for dagpengar frå 52 til 26 veker, var det ei noko
anna tid når det gjeld arbeidsløyse. Og då Bondevik II
heldt fast ved dette forslaget, og komiteen samrøystes
gav det sin støtte, var det med ei understreking av at Re­
gjeringa skulle følgja utviklinga nøye og vurdera nærma­
re konsekvensane for ulike bransjar, og om nødvendig
føreslå endringar i lova dersom endringane ville få store
negative konsekvensar for arbeidstakarane, eller at ar­
beidsløysa skulle verta vesentleg større.
Vi finn det underleg at Regjeringa ikkje følgjer opp på
dette punktet og ikkje synest å følgja utviklinga så nøye
som Stortinget har bedt om. Det er faktisk Arbeidarparti­
et, Framstegspartiet, SV og Senterpartiet, eit fleirtal her i
Stortinget, som i runde etter runde har måtta gjennomfø­
ra nødvendige endringar i eit regelverk som Regjeringa
uavlateleg er oppteken av å stramma inn. Det skjedde

9. des. -- Endringer i folketrygdloven (ytelser under yrkesrettet attføring mv.)
2003 191
fyrst i forhold til overgangsordninga, det skjedde òg i
budsjettet for 2003, og det skjedde i revidert nasjonal­
budsjett no i år.
Senterpartiet ynskjer å utvida permitteringsreglane
slik at maksimalgrensa vert utvida frå 42 til 52 veker for
bestemte næringar. Det er fordi vi meiner det skal takast
omsyn til dei mange arbeidsfolka som risikerer permitte­
ring, det skal takast omsyn til dei mange lokalmiljøa som
ynskjer å ta vare på folk som har ei spesiell utdanning
eller erfaring, ved å sikra desse økonomisk basis i ein
vanskeleg periode. Og eg vil seia: Lat oss læra av 1999.
Då var det ein felles dugnad mellom kommunar, fylkes­
kommunar, bedrifter og Aetat som gjorde at m.a. verfts­
industrien i ein svært vanskeleg periode fekk høve til å ta
vare på sine tilsette. Det ville vera tragisk om nokre av
dei skulle forsvinne no fordi Regjeringa ikkje følgjer
nøye nok med på situasjonen.
Så vil eg seia til slutt at når det gjeld den innstram­
minga som skjer i dagpengeordninga, skjer ho i regi av ei
regjering som i annan samanheng flaggar høgt ei fattig­
domspakke som ho er veldig godt fornøgd med. Det er
altså denne regjeringa som snører inn moglegheitene til
dagpengar for dei som har mindre tilknyting til arbeidsli­
vet, dei snører inn når det gjeld nedre inntektsgrense. Vi
kjem òg til å stemma imot det. Vi ynskjer å ta vare på da­
gens regelverk, og det skulle gå fram av innstillinga på
kva for punkt Senterpartiet stemmer imot det forslaget
som ligg føre i dag.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.
(Votering, se side 197)
Den reglementsmessige tid er snart omme. Presiden­
ten vil foreslå at formiddagsmøtet fortsetter utover den
reglementsmessige tid, kl. 15, til dagens kart er ferdigbe­
handlet.
-- Det anses vedtatt.
S a k n r . 3
Innstilling fra kommunalkomiteen om lov om endrin­
ger i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (ytelser
under yrkesrettet attføring mv.) (Innst. O. nr. 33 (2003­
2004), jf. Ot.prp. nr. 13 (2003­2004))
Presidenten: Etter ønske fra kommunalkomiteen vil
presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minut­
ter til hver gruppe og 5 minutter til statsråden.
Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning
til fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer
av Regjeringen innenfor den fordelte taletid.
Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på
talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på
inntil 3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Karin Andersen (SV) (ordfører for saken): I Ot.prp.
nr. 13 er det foreslått en rekke innstramninger i regelver­
ket som gjelder dem som trenger yrkesrettet attføring.
Det er et flertall i komiteen, bestående av regjeringsparti­
ene og Arbeiderpartiet, som støtter forslagene. SV og
Senterpartiet går imot endringene, og Fremskrittspartiet
har verken i denne innstillingen eller i innstillingen til fi­
nanskomiteen, som de viser til, tilkjennegitt noe syns­
punkt. Jeg regner derfor med at de vil tilkjennegi sine
synspunkter i debatten. Flertallet vil -- regner jeg med --
argumentere for sine synspunkter. Jeg skal nøye meg
med å ta opp ett av dem, som behandles i en annen odels­
tingsproposisjon, nr. 10, men er nevnt her, og som dreier
seg om samling av vedtaksmyndighet i saker om yrkes­
rettet attføring i Aetat. Komiteen er enig i at dette kan
være hensiktsmessig, og slutter seg til det. Stortinget slut­
tet seg også til det under behandlingen av Ot.prp. nr. 10,
men komiteen ber om at man får tilbake en oversikt over
de ressurser som er nødvendig, både i trygdeetaten og i
Aetat, for å ivareta det som er hensikten med en slik end­
ring, nemlig at man skal sikre en raskere behandling av
sakene. Det kan jo tenkes at en flytting utgjør en for­
skjell, men det må være ressurser og personale på plass,
slik at dette faktisk slår ut i praksis.
Så til endringene: Det er 20 000 færre funksjonshem­
mede som deltar i arbeidslivet i år enn i fjor. Det blir alt­
så færre av dem med problemer, som makter å stå i ar­
beid. Utstøtingen fra arbeidslivet øker, uføretrygdingen
øker. Vi har inngått en avtale om inkluderende arbeids­
liv. På tross av dette blir det flere og flere som ryker ut av
arbeidslivet av helsemessige årsaker. Da sier Regjerin­
gen at den ønsker å skreddersy og individrette tiltakene,
men i praksis gjør den altså det stikk motsatte. Den lager
flere regler, som gjør det vanskeligere for dem som er
utenfor arbeidslivet, å gjøre seg nytte av de tiltakene som
Aetat kan tilby. Dette gjelder flere områder. For eksem­
pel foreslår Regjeringen i denne proposisjonen en varig­
hetsbegrensning på skolegang som attføringstiltak. Alle
undersøkelser viser at hvis en har en funksjonshemming
eller yrkeshemming, er det som hjelper en, at en har en
utdanning som er over gjennomsnittet. For man konkur­
rerer i hovedsak ikke med de ufaglærte, man konkurrerer
i et arbeidsmarked med høyt kvalifiserte. Veldig mange
av dem som er yrkeshemmede, trenger lengre skolegang
for å komme seg i arbeid. Noen må jo også begynne
ganske langt nede på utdanningsstigen sin. En slik be­
grensning som man legger nå, vil være en summarisk
ordning som blir hemmende for mange av dem som tren­
ger lengre skolegang. Det vil være hensiktsmessig hvis vi
ønsker å få flere i arbeid, at vurderingen av om man tren­
ger tre måneder eller fire år, bør ligge i Aetat og i det
vedtaket som dreier seg om om man skal få attføring
eller ikke.
Like ens fremmer Regjeringen forslag om heving av
aldersgrensen for skolegang som attføring fra 22 til
26 år, med argumentasjonen om at alle som er under
26 år, bør gjøre slik andre gjør, og ta utgiftene sjøl. Ja,
det er veldig mange som f.eks. ikke har fått grunnleggen­
de, ordentlig, lese­ og skriveopplæring i grunnskolen og
videregående skole, fordi de har lese­ og skrivevansker.
Veldig mange av dem er på Aetat. Mange av dem er ung­
dommer. Dessverre sitter en del av dem også i fengsel.

9. des. -- Endringer i folketrygdloven (ytelser under yrkesrettet attføring mv.) 2003
192
Det er vanskelig å motivere disse ungdommene til å gå
inn i et vanlig utdanningsløp. Men de kan kanskje greie
det hvis de får det som yrkesrettet attføring.
SV mener at det er veldig kortsiktig innsparing å lage
slike regler som nå bare skal gjøre unntak for de aller, al­
ler mest funksjonshemmede. Vi mener at den vurderin­
gen bør ligge i Aetat. Vi mener at Aetat skal få lov til å
individrette og skreddersy tilbudene sine innenfor et vidt
regelverk. Vi er overbevist om at det er det som vil bidra
til at flere kommer i arbeid.
Sigvald Oppebøen Hansen (A): For kort tid sidan las
eg i Sarpsborg Arbeiderblad om Runar Bjørnstad. Han
ønskjer mest av alt å føle at han gjer nytte for seg, og ein
fast jobb står veldig høgt på ønskelista hans. Men på
grunn av at han sit i rullestol, får han ikkje vist kva han
duger til. I staden blir han møtt med fordommar hos flei­
re arbeidsgjevarar.
Til avisa seier han:
«Funksjonshemmede stiller så langt bak i ledighets­
køen som overhodet mulig. Jeg kjenner mange som går
på uføretrygd, men som er motivert og ønsker å jobbe.
Problemet er at de ikke får muligheten i arbeidslivet».
Så forklarer han vidare:
«Det betyr mye for meg å kunne stå opp hver dag,
dra på jobb, utrette noe og ikke minst treffe andre men­
nesker. Jeg har vært mye hjemme, levd på uføretrygd.
Det var aldri snakk om omskolering den gangen jeg ble
skadet».
Dette seier mykje om behovet for å kunne gje eit til­
bod som er samansett og fleksibelt til dei som er i Bjørn­
stads og liknande livssituasjon. Me må ha eit system som
gjev folk moglegheit til å bruke sine evner og ikkje minst
si arbeidsevne.
Det er i dag altfor mange som står utanfor arbeids­
marknaden. Det er det mange ulike grunnar til. Men det
er eit faktum at me er i ferd med å nærme oss verdstop­
pen i talet på uføretrygda.
Auken i arbeidsløysa har vore dramatisk dei siste to
åra. Men særleg ser ein at det er mange yrkeshemma som
slit tungt i arbeidsmarknaden. Ved utgangen av novem­
ber var det registrert 80 300 yrkeshemma ved Aetat. Det­
te er første gongen Aetat har registrert meir enn 80 000
yrkeshemma arbeidssøkjarar. Talet på yrkeshemma har
auka med meir enn 25 000 i løpet av dei siste fire åra. I
løpet av det siste året er det 20 000 færre funksjonshem­
ma som deltek i arbeidslivet. Hittil i 2003 er det registrert
ein auke på om lag 9 pst. samanlikna med 2002. Det til­
seier at det må til ein langt kraftigare innsats for å få flei­
re hender i arbeid.
Arbeidarpartiet vil ha eit meir inkluderande arbeids­
liv, der det er rom for alle. Det er god arbeidsmarknads­
politikk, god familiepolitikk, god helsepolitikk og ikkje
minst god sosialpolitikk. Arbeidarpartiet vil ha eit mind­
re stressande, eit varmare og eit friskare arbeidsliv.
Derfor vil me ha ein langt meir offensiv politikk for å
få folk i arbeid og for å byggje opp kompetanse hos dei
som er arbeidslause. Særleg gjeld dette for dei som er
funksjonshemma.
Arbeidarpartiet er kritisk til utsegner der det blir hev­
da at låg stønad vil medverke til at fleire får seg arbeid
når dette er mogleg, framfor å søkje om trygd.
Det skal ikkje vere slik at ytingane skal vere så små
som mogleg, slik at økonomisk fattigdom tvingar folk ut
i dårleg betalte og usikre jobbar. Det er ikkje ei utvikling
som gjev ein betre arbeidsmarknad for usette grupper.
Dette er det same prinsippet som Regjeringa la til grunn
for å redusere dagpengeytingane. Det er me sterkt kritis­
ke til. Å presse menneske til å arbeide i ein periode der
dei ikkje burde jobbe, kan derimot føre til at fleire mis­
lykkast og hamnar i varig uføretrygd, altså det stikk mot­
sette av kva som er føremålet.
Arbeidarpartiet er positivt til at vedtak om attføring
blir flytta til Aetat frå 1. juli 2004. I dag vurderer trygde­
etaten om behovet for yrkesretta attføring er til stades,
mens Aetat er ansvarleg for å utforme sjølve attførings­
opplegget.
Arbeidarpartiet meiner at intensjonen med endringa er
god. Tilbodet som blir gjeve, må bli meir skreddarsydd
og tilpassa den enkelte sine behov og moglegheiter. Dette
tilseier behov for større fleksibilitet i handteringa av regel­
verket for lengda på og innhaldet i ein attføringsprosess.
Derfor støttar Arbeidarpartiet denne endringa.
Me vil understreke at det er viktig at personalmessige
og økonomiske ressursar er på plass så fort som mogleg,
slik at dette kan lykkast. Det er av stor verdi at kartleg­
ginga av ressursmessige endringar i Aetat og trygdeeta­
ten som Regjeringa varslar, blir gjort raskt, og at Regje­
ringa melder endra behov tilbake til Stortinget i revidert
nasjonalbudsjett 2004.
Som ei følgje av budsjettforliket vil Arbeidarpartiet
stemme for endringar av regelverket som vil vere ei inn­
stramming i forhold til dagens praksis. Dei endringane
som no blir gjennomførde, må bli underlagde grundig
vurdering. Me kjem til å følgje utviklinga og utslaga vel­
dig nøye i framtida.
Hans Kristian Hogsnes (H): Fra Høyres side er det
viktig å understreke at denne proposisjonen viser til at
det er et mål at flest mulig skal få delta i arbeidslivet
fremfor å være passive trygdemottakere. Det er god do­
kumentasjon for å hevde at jo lengre tid man er ute av ar­
beidslivet, desto vanskeligere er det å komme tilbake.
Den samlede trygdeperioden for personer som står i fare
for å falle ut av arbeidslivet, bør kortes ned.
Høyre er tilfreds med at Regjeringens politikk, også
historisk sett, har brukt kort tid på å angripe hovedårsa­
kene til stigende ledighet. Økningen i arbeidsledigheten
har sitt utspring i den svake internasjonale konjunkturen
og den særnorske hovedutfordringen de senere årene
som følge av dyre lønnsoppgjør, høy rente og sterk kro­
nekurs. Vi har merket oss at det nå er en gryende opti­
misme i næringslivet, og at de siste tallene fra Statistisk
sentralbyrå allerede nå viser en nedgang i arbeidsledig­
heten. Likevel er det verdt å merke seg at det i løpet av
de siste årene har vært en betydelig økning i antall perso­
ner som mottar attføringsytelser. Utgiftene til attførings­
ytelser har relativt sett økt sterkere enn antall yrkeshem­

9. des. -- Endringer i folketrygdloven (ytelser under yrkesrettet attføring mv.)
2003 193
mede. Det er litt av bakgrunnen for de forslag som i den­
ne saken fremmes som endringer i folketrygdlovens kap.
11 og 21. Forslagene innebærer at aldersgrensen for å få
skolegang som attføringstiltak heves fra 22 år til 26 år.
Det innføres varighetsbegrensning på tre år på skolegang
som attføringstiltak. Retten til enkelte stønader for yrkes­
hemmede som har ordinær lønn eller lønn under sykdom,
begrenses. Dessuten blir vedtaksmyndigheten når det
gjelder innvilgelse av attføring i henhold til folketrygdlo­
ven, flyttet fra trygdeetaten til Aetat.
Det er grunn til å understreke at samlet sett vil forsla­
gene som fremmes i denne proposisjonen, motvirke at
ordinær utdanning finansieres ved folketrygdens midler,
og øke incentivene for rask overgang til arbeid. Disse til­
takene er også en del av budsjettavtalen mellom regje­
ringspartiene og Arbeiderpartiet, og fra Høyres side er vi
glad for at det i denne saken foreligger en anbefaling fra
et solid flertall i kommunalkomiteen til Odelstinget om å
vedta de foreslåtte lovendringer.
Per Sandberg (FrP): La meg først få lov til å bekla­
ge at Fremskrittspartiet har vært litt uklar. Det har tyde­
ligvis vært koordineringsproblemer innad i partiet
mellom forskjellige fraksjoner. La meg bare si med en
gang at Fremskrittspartiet støtter proposisjonen, det skul­
le ikke være noen tvil om det, selv om vi i en slik prosess
som dette når det gjelder innstramning og endringer i re­
gelverk for enkelte grupper som kanskje har problemer
nok fra før i forhold til arbeidsmarkedet, blir litt i tvil når
vi får framlagt denne type proposisjoner i sammenheng
med budsjettet. Vi hadde helst sett at denne type proposi­
sjoner ble framlagt på et tidligere tidspunkt, slik at Stor­
tinget fikk bedre grunnlag for å behandle denne type sa­
ker. Vi hadde helst sett at en slik proposisjon hadde kom­
met på vårparten, slik at vi hadde fått behandlet den da,
med eventuell iverksettelse påfølgende år. Men det er
klart det er riktig at man også ser på den type arbeidsta­
kere, og hvilke tiltak en skal sette inn for at disse i større
grad skal få innpass i arbeidslivet. Nå har vi faktisk en
negativ utvikling, og da er det klart at vi har et bestående
regelverk som ikke er godt nok. Det er et vitnesbyrd om
dette. Når dagens regelverk sørger for at det blir flere og
flere som faller utenom, må vi gjøre noen endringer. Så
kan en gjerne diskutere hvorvidt det er riktige endringer
som foretas her, men vi får se i ettertid om det får negati­
ve konsekvenser eller positive konsekvenser. Slike saker
har Stortinget behandlet tidligere, og Stortinget har fak­
tisk reversert endringer fordi det har fått negative virk­
ninger. Så jeg vil prøve å gi uttrykk for at det er under
sterk tvil Fremskrittspartiet støtter proposisjonen.
Jeg vil også nevne en sak som ikke er omtalt i propo­
sisjonen. Det gjelder begrensning av rett til attførings­
penger i ventetid på høvelig arbeid. Det har Fremskritts­
partiet sagt at vi ønsker vi å utsette. Vi vil gjerne ha en
større sak på det i revidert. Det har vi lagt inn i vårt alter­
native budsjett. Vi ser at det er det som er den største og
tyngste posten, og vi er veldig skeptiske til at det blir inn­
ført så raskt i forbindelse med et budsjett.
Jeg vil bare til slutt si at det er viktig i en situasjon der
en tror at konjunkturene er i ferd med å snu, og der en
tror at arbeidsmarkedet vil bli mer åpent i framtiden, at
en ikke mister fokuseringen på de menneskene vi snak­
ker om her, og heller ikke mister fokuseringen på den ut­
viklingen som skjer på det norske arbeidsmarkedet i for­
hold til utvidelsen av EU, osv. Jeg hadde ønsket at ikke
bare storting, men også regjering hadde fokusert like
mye på den arbeidskraftreserven som ligger her, som på
det å hente arbeidskraft innenfor utvidelsen av EU og
også hente ufaglært arbeidskraft utenfor EØS­området.
Vi har så mange mennesker med arbeidskraftressurser
gående i Norge som det er viktig å få ut i arbeid. Derfor
hadde jeg ønsket en sterkere fokusering på det også fra
Regjeringens side.
Anita Apelthun Sæle (KrF): Det er eit problem og ei
utfordring for oss alle når kvar femte nordmann i ar­
beidsfør alder lever på ei eller anna slags yting frå stor­
samfunnet. Det skal vera svært høgt i forhold til alle land
vi kan eller vil samanlikna oss med.
Norske kvinner og menn har rett nok ei høgare yrkes­
deltaking enn andre land også. Men er vi verkeleg så my­
kje meir sjuke og uføre? Det er urovekkjande når talet på
personar som tek imot attføringsytingar, aukar med
33 pst. frå 1999 til 2001.
Poenget med denne saka er endringar som skal bidra
til at personar som fell ut av arbeidslivet, raskare skal
kunna koma tilbake igjen i jobb. Vi kan ikkje slå oss til
ro med at halvparten av dei ledige eller sjukmelde må
venta i tre år før attføringsløpet er starta. Det vert ofte for
seint. Folk vert arbeidsudyktige av å verta parkerte slik,
og det vil altså Regjeringa ta tak i.
Sjølvsagt er det også gunstig at raskare overgang til
arbeid har verknad både for privatøkonomien og sam­
funnsøkonomien. Og vi har større arbeidsløyse enn det vi
likar. Derfor har Regjeringa adressert dette, og det på ein
effektiv måte. Vi har angripe årsaka, ikkje berre sørgt for
å minimalisera konsekvensane for den einskilde som vert
ramma. Over 4 pst. rentenedgang og svakare kronekurs
saman med eit moderat lønnsoppgjer har ført til ein gry­
ande optimisme i næringslivet, og heldigvis er det teikn
til nedgang i arbeidsløysa.
Eg skal ikkje gå inn på dei konkrete enkeltforslaga,
det har andre gjort greie for. Men fleirtalet vert i denne
saka danna av regjeringspartia saman med Arbeidarparti­
et, og no har også Framstegspartiet slutta seg til.
Utstøyting frå arbeidslivet er for omfattande, og det er
absolutt negativt. Derfor er Regjeringa sin politikk om å
skreddarsy og laga individuelle opplegg for den enkelte
riktig politikk. Det at vi også satsar meir på Aetat, er ein
riktig politikk som ein må føra vidare.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) (leiar for komiteen):
Vi kjempar for dei som har det tøffast, heitte det i ei
SMS­melding som vart presentert i Dagbladet i septem­
ber, og det var Kristeleg Folkeparti sin leiar som gjorde
ho kjend.

9. des. -- Endringer i folketrygdloven (ytelser under yrkesrettet attføring mv.) 2003
194
Senterpartiet vedkjenner seg ei slik prioritering. Men
vi synest til tider det er vanskeleg å sjå Kristeleg Folke­
parti på den linja for tida. Dersom vi skal kjempa for dei
som har det tøffast, må vi sikra at fleire får arbeid, vi må
sikra ei meir sosial bustadbygging, vi må sikra eit meir
finmaska sosialt tryggleiksnett, vi må sikra betre offent­
lege tenester, men vi må faktisk òg sikra midlar til ei om­
fordeling. Og midlane ligg der i eit meir rettferdig skatte­
system. Det vil Senterpartiet prioritera framfor å stram­
ma inn overfor dei som på mange måtar har det tøffast.
Det ligg føre tal i denne innstillinga som viser at talet
på uføre har auka med 3,2 pst. frå i fjor, og at 20 000 flei­
re funksjonshemma er ute av arbeid enn året før. Frå
Senterpartiet si side vil eg streka under at vi støttar for­
slaget om at yrkesretta attføring skal vurderast så tidleg
som mogleg. Vi trur det er svært viktig å intensivera inn­
satsen i forhold til attføring for at fleire skal ha mogleg­
heit til å bruka den delen av seg sjølv som er disponibel
for arbeid. Men vi er svært urolege for at vi samtidig som
dette skjer, opplever forslag som gjer at det vert vanske­
legare å takla kvardagen reint økonomisk for dei som då
prøver ut attføring. Difor er vi ueinig i fleire av dei for­
slaga som ligg her. Vi vil altså behalda dagens ordning
for rett til attføringspengar i vente på høveleg arbeid. Vi
ynskjer å oppheva taket på kostnadar for attføringsopp­
legg, og vi synest dei erfaringane som er presenterte for
komiteen så langt, og som gjeld dei som tek IT­utdan­
ning, på den eine sida viser at nokre har langt kortare og
billegare opplegg, og det er bra, men det viser òg at det er
nokre som både treng meir tid og som skulle hatt mogleg­
heit til ei lengre utdanning som altså kostar over 50 000 kr.
Så føreslår Regjeringa å endra aldersgrensa for skule­
gang frå 22 til 26 år i samband med attføringstiltak. For
vår del ser vi at det går an å diskutera den grensa, men vi
tykkjer ikkje Regjeringa har lagt fram eit godt nok
grunnlag. Vi er litt skremde, for å seia det slik, i forhold
til det som skjedde når det gjaldt fjerning av taket på att­
føringstiltak på 50 000 kr. Der vart det svært sterkt streka
under at det skulle vera så mange unntak. I praksis forstår
eg det er vanskeleg å koma inn under dei unntaka. Vårt
råd til Regjeringa når dei no ser på aldersgrensa i forhold
til skulegang, vil vera at dei ser nøyare på kven som kan
ha moglegheit til å koma inn under eit unntak. Difor
stemmer vi mot forslaget slik det ligg no.
Elles trur eg at det går fram av innstillinga korleis
Senterpartiet røyster.
Lat meg òg seia at det dessverre er ein del innstram­
ingsforslag som får fleirtal i dag. For vår del kjem vi òg
til å følgja utviklinga svært nøye. Eg sluttar meg elles,
når det gjeld dei andre tema, til det som saksordføraren
her presenterte. Det er betryggjande for komiteen at det
er Karin Andersen som er saksordførar for desse kapitla,
og for lovforslag som dette.
Statsråd Victor D. Norman: La meg begynne med
den trivielle observasjonen at politikk handler om å ska­
pe flertall. Og det er viktig å være med på å skape flertall
for ting som kan hjelpe i forhold til de overordnede måle­
ne man ønsker å nå.
Regjeringens overordnede mål er å gi flere mulighet
til å klare seg i arbeidslivet, skape flere jobber og derved
skape et økonomisk grunnlag for det norske samfunn. Ut
fra det skal vi være veldig glad for at det har vært mulig å
få et budsjettforlik som gir en budsjettpolitikk som leg­
ger til rette for at den oppgangen i norsk økonomi som nå
har startet, kan fortsette uten at vi derved får unødig press
i økonomien. Det er den eneste måten vi kan skape vari­
ge arbeidsplasser på, både for de funksjonsfriske og for
alle de andre gruppene i det norske samfunn som fortje­
ner å slippe til i arbeidslivet.
Ut fra det kom Regjeringen til at det var en del tiltak
på arbeidsmarkedssiden som selv om de var viktige, ikke
var så viktige som den grunnleggende økonomiske poli­
tikken som skulle skape grunnlag for flere arbeidsplasser
i Norge. Derved inngikk vi et forlik som Regjeringen er
veldig godt fornøyd med.
Men det er én side vi har vært så opptatt av i den for­
bindelse at vi neppe hadde inngått forlik hvis vi ikke had­
de fått oppslutning om det. Det er reformer som gjør at
flere på attføring og flere yrkeshemmede kan få en reell
sjanse til å klare seg i arbeidslivet. Som mange her har
påpekt, er det svært viktig at alle de som er på uføre­
trygd, eller som står i fare for å komme på uføretrygd,
faktisk får en sjanse til å slippe til og får den oppfølging
og den opplæring som er nødvendig for at det skal skje.
Når Stortinget i dag etter all sannsynlighet gir sin til­
slutning til en reform som innebærer at de som skal på
attføring, faktisk får attføring før de har gått så lenge pas­
sive at de aldri vil kunne slippe til i arbeidsmarkedet, er
det en reform av større rekkevidde og av større betydning
for folk i Norge med sykdom eller skader enn jeg tror vi
overskuer i dag. Vi har veldig mange på attføring i Nor­
ge, men mange av dem som er på attføring, har gått så
lenge og ventet før de har sluppet til på attføring at de i
praksis er blitt uføre av å vente, ikke av sin skade eller av
sin funksjonshemning. At vi nå får bred oppslutning i
Stortinget om at attføring skal inn på et tidligere tids­
punkt, at Aetat skal ha rett til å avgjøre når man skal på
attføring, er viktigere enn vi her i salen kanskje aner i
dag.
Samtidig er det viktig at vi i forhold til attføringsar­
beidet har klart for oss at også på dette området er fore­
byggende arbeid bedre enn arbeid i ettertid. I Norge bru­
ker vi i dag uforholdsmessig mye på opplæring av folk
som er kommet i en posisjon hvor de ikke har kunnet
fortsette i sitt gamle arbeid, og vi bruker uforholdsmessig
lite på etter­ og videreutdanning som kan forhindre at
folk kommer i den situasjonen. Skal vi ha mulighet til et
mer aktivt forebyggende etter­ og videreutdanningsar­
beid, må vi gå igjennom med lupe de ordningene vi har
for støtte til folk som er på attføring, for å luke ut de de­
lene av systemet som ikke treffer de gruppene vi ønsker å
prioritere.
Det er bakgrunnen for at Regjeringen mener at det
skal innføres et tak på tre år på attføringsløp, og at alders­
grensen skal heves. Det er ikke for at vi ikke skal ha et
godt tilbud til dem som trenger det, men for at vi skal
målrette tiltakene og gjennom det få handlingsrom for

9. des. -- Endringer i folketrygdloven (ytelser under yrkesrettet attføring mv.)
2003 195
kanskje å drive et bedre forebyggende etter­ og videreut­
danningsarbeid.
I den forbindelse har jeg lyst til å presisere at Regje­
ringens forslag altså ikke har de konsekvensene som re­
presentanten Karin Andersen var inne på. Funksjons­
hemmede er skjermet når det gjelder aldersgrensen, og
de som har behov for et særlig utdanningsløp på grunn av
sykdom, skade eller lyte, er skjermet fra treårsgrensen.
Vi er opptatt av at vi skal ha et svært godt tilbud til dem
som har behov for tilrettelagt opplæring som del av sitt
attføringsløp. Men samtidig må vi være villige til å bruke
også prioriteringskriterier på attføringsutgiftene, hvis vi
skal ha mulighet til å drive en kombinasjon av forebyg­
gende og kurativt arbeid på dette området -- som vi er til­
hengere av å ha også på andre områder.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Sigvald Oppebøen Hansen (A): 10,3 pst. av alle nord­
menn mellom 18 og 67 år er no uføretrygda. Det er ein
auke på 3,2 pst. frå september 2002. Når me veit at det i
tillegg er 232 600 som heilt eller delvis er sette utanfor
arbeidsmarknaden, og som søkjer arbeid gjennom Aetat,
ser me kor alvorleg denne situasjonen faktisk er.
I sommar behandla Odelstinget Ot.prp. nr. 102 for
2001­2002, og der skriv Regjeringa:
«Generelt vil lav stønad kunne medvirke til at flere
fortsetter i arbeid når dette er mulig framfor å søke om
trygd.»
Spørsmålet mitt til statsråden blir da: Meiner statsrå­
den at talet på uføre ville ha vore lågare dersom stønade­
ne hadde vore lågare?
Statsråd Victor D. Norman: Det er alltid interessant
å ta sitater ut av en sammenheng og bruke dem for andre
formål.
Denne regjeringen har et klart syn på at ytelsene til
uføretrygdede og andre i Norge ikke er for lave. Vi har
intet ønske om å gjøre dem lavere. Derimot har vi sagt
veldig klart i andre sammenhenger at vi er opptatt av at
vi skal gjøre det lønnsomt for folk å arbeide hvis de har
mulighet til det. En av måtene vi ønsker å gjøre det mer
lønnsomt å arbeide på, er ved å senke personskattene. Jeg
håper Oppebøen Hansens syn også er at det skal være
lønnsomt å arbeide, at han kan gi støtte til det synet.
Den setningen som Oppebøen Hansen refererte, er fra
en drøfting hvor man bl.a. gikk inn på at også økonomis­
ke incitamenter kan virke. Men Regjeringens syn er altså
at uføretrygdede i Norge ikke har det for dårlig. Vi har
intet ønske om å gjøre det verre for dem, men vi skulle
gjerne gjøre det bedre for dem som jobber.
Karin Andersen (SV): SV er ikke forundret over at
Regjeringen velger å legge byrdene på folk med dårlig
helse og dem som er uten jobb, og skjerme skatteletten til
dem som har millioner i arbeidsfrie inntekter. Men jeg er
ganske forundret over at Regjeringen, som sier at den er
for skreddersøm og individuelle opplegg, ser seg tjent
med å lage flere regler, som de så må ha noen unntak fra,
og som er så stramme at man må være meget funksjons­
hemmet for å komme igjennom nåløyet. De stoler ikke
på at Aetat når de gjør et vedtak om et attføringsopplegg,
er best egnet til å vurdere om man skal ta tre måneders
utdanning, eller f.eks. sju års utdanning, hvis man har
lyst til å bli prest. Jeg kjenner ei jente som sitter i rulle­
stol som har lyst til det, men som allerede med de reglene
vi har i dag, har fått begrensninger i forhold til det. Hva
er grunnen til det? Hvorfor stoler ikke statsråden på at
Aetat er best egnet til å gjøre slike vurderinger og finne
det attføringsopplegget som gjør at folk faktisk kommer i
jobb?
Statsråd Victor D. Norman: Selvfølgelig stoler vi på
Aetats skjønn. Jeg har ved flere anledninger fra denne ta­
lerstolen understreket at vi ønsker å gi Aetat større mu­
ligheter til skjønnsutøvelse enn det Karin Andersen og
andre i denne salen har tatt til orde for. Men det at Aetat
skal utføre et skjønn, fratar jo ikke regjering og storting
plikten til å fastsette innenfor hvilke rammer det skjønnet
skal utøves.
Det vi sier nå veldig klart, og som et flertall i Stortin­
get synes å slutte seg til, er altså at når det gjelder yrkes­
rettet attføring for personer under den nye aldersgrensen,
skal det skjønnet utøves ut fra det kriteriet at det normalt
ikke skal gis støtte til yrkesrettet attføring i den alders­
gruppen, men at det skal gjøres unntak for ungdom som
på grunn av «sykdom, skade eller lyte» er i en situasjon
hvor de trenger en spesiell behandling. Det gjelder unge
uføre, det gjelder trafikkskadde, og det gjelder andre i
samme kategori.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Slik som regelver­
ket no vert sjåande ut, er det særleg viktig å få definert
noko nærare kven det skal gjelda for. Kven er det desse
unnataka skal gjelda for? Eg ber statsråden nemna ek­
sempel på det han kallar for «sykdom, skade eller lyte»,
og seia kven som skal ha moglegheit til å koma inn under
unnataket og få moglegheit til å bruka meir enn tre år på
si utdaning.
Det same gjeld i forhold til dette med å heva alders­
grensa frå 22 til 26 år. Kven er desse gruppene? Kven er
det som på grunn av sjukdom, skade eller lyte er i ein ve­
sentleg annan situasjon, som gjer at dei skal kunna koma
inn under unnataket?
Statsråd Victor D. Norman: Unntaksbestemmelsen er
den samme som den som gjelder i folketrygdloven gene­
relt, altså for personer som på grunn av «sykdom, skade
eller lyte» er i en vesentlig annen situasjon enn andre.
Der skal det utøves et skjønn.
Når det gjelder aldersgrensen, er det i proposisjonen
gitt eksempler. Eksemplene som er nevnt, er yrkeshem­
mede i gruppen unge uføre, ungdom som er født uføre,
personer som er blitt uføre f.eks. etter alvorlige trafikk­
skader, og personer med alvorlige og langvarige sykdom­
mer. Så skal nettopp Aetat utøve et skjønn innenfor disse
rammene som representanten Karin Andersen etterlyste
tidligere. Men det er altså ikke et skjønn som skal utøves

9. des. -- Endringer i folketrygdloven (ytelser under yrkesrettet attføring mv.) 2003
196
innenfor noen andre rammer enn de begrepene som alle­
rede gjelder i folketrygden.
Sigvald Oppebøen Hansen (A): I samband med be­
handlinga av statsbudsjettet for 2003 blei det vedteke å
gjere kutt i ordningane til funksjonshemma og yrkeshem­
ma. Regjeringa blei då bedt om å greie ut kva slags effekt
desse kutta ville ha på økonomien og livssituasjonen til
brukarane.
Mitt spørsmål blir då: Vil me kunne forvente at Regje­
ringa snart og snarleg gjer ein total gjennomgang av livs­
situasjonen og den økonomiske situasjonen for desse
gruppene, slik at me her i huset kan vurdere i ein total
samanheng kvar me skal kunne rette innsatsen?
Statsråd Victor D. Norman: Jeg kan ikke erindre
-- men jeg må ta forbehold om at jeg kan huske feil -- at
Stortinget har bedt oss om å foreta en total vurdering av
situasjonen for alle som er på attføring eller i en tilsva­
rende situasjon. Vi skal selvfølgelig følge opp alle de an­
modninger som kommer fra Stortinget, og det gjør vi
fortløpende. Stortinget får rapport om det.
Når det gjelder Oppebøen Hansens mer generelle
spørsmål, er det helt klart at Regjeringen løpende i for­
bindelse med utforming av alle støtteordninger, alle stø­
nadsordninger og alle trygdeordninger vurderer hvordan
livssituasjonen til ulike grupper påvirkes. Det er nettopp
ut fra det Regjeringen fremmer de forslagene som den
fremmer.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil
3 minutter.
Karin Andersen (SV): SV forstår at Arbeiderpartiet
har en tung dag i dag. Det forstår vi fordi statsråden i sitt
innlegg understreket hvor viktig denne saken er for dem.
De ville ikke ha inngått et forlik hvis ikke denne saken
hadde vært på plass. Det sier litt om hvor viktige disse
endringene som gjøres nå, er, og hvor hardt de rammer.
Fra SVs side mener vi at disse endringene burde vært
like viktige for Arbeiderpartiet som de er for Regjerin­
gen. Det burde vært et ultimat krav at man ikke hadde
gått med på dette, for dette rammer dem som trenger vår
hjelp mest.
Det er ikke veldig oppsiktsvekkende når Høyre mener
at man blir motivert av å få dårlig råd, mindre utdanning
og større gjeld. Det gjelder vel å merke dem som har dår­
lig helse, dem som står utenfor arbeidslivet og dem som
har dårlig råd, mens folk i den andre enden av inntekts­
skalaen som kjent motiveres best ved å få store skattelet­
telser. SV er dypt uenig i dette og mener at noe av det
viktigste vi kunne gjøre, både for å sikre at flere folk
kommer i jobb og for å utvikle samfunnet i en mer men­
neskevennlig retning, ville være å sørge for at folk som
har dårlig helse, og som står utenfor arbeidslivet, kunne
komme i jobb. Derfor må jeg si at vi er ganske opprørt
over at flertallet går inn for dette, over at Fremskrittspar­
tiet, som i veldig mange sammenhenger mener at de skal
være de svakes talspersoner, gjør det, og at noen kan
mene at flere yrkeshemmede kommer i jobb ved at det
blir kortet inn på muligheten til å få utdanning. Vi vet at
dét er nøkkelen som yrkeshemmede og funksjonshem­
mede har til arbeidslivet.
At ventetida i forkant av å få attføring blir kuttet ned,
er veldig bra. Men i ettertid kan det hende at man ikke får
jobb umiddelbart, for vi vet jo at det er slik at man nesten
må slå inn dørene hos arbeidsgiverne og bære folk inn
hvis de er funksjonshemmede eller innvandrere, for å
overbevise arbeidsgiverne om at det er lurt, her er det en
arbeidstaker som det er bra å ansette. Derfor kan det ta
lengre tid, og derfor mener SV at det er viktig at denne
gruppen har denne inntektssikringen som de nå mister.
Og vi er uenig i -- hva skal jeg si -- den tanken som ser ut
til å ligge bak, om at det er folk her som spekulerer i å
ligge hjemme på sofaen ett år til, med stønad fra det of­
fentlige. Vi mener at det er feil.
Så dette er en tung dag. Jeg er glad for at det ikke er
noen funksjonshemmede som sitter og hører på denne
debatten. De hadde vært fryktelig skuffet i dag.
Statsråd Victor D. Norman: Jeg synes ikke innleg­
get til representanten Andersen kan stå uimotsagt. Funk­
sjonshemmede er skjermet i de kuttene som er foretatt.
Hvis noen sier noe annet, har de ikke lest forslaget og
proposisjonen.
For øvrig har jeg lyst til å presisere at da jeg sa at den­
ne saken var så viktig at vi ikke ville inngått budsjettfor­
lik hvis vi ikke hadde fått den med, var det ikke kuttene
jeg snakket om, men å få satt inn tiltak for folk som har
skade eller sykdom, så tidlig at de faktisk har en mulighet
til å ha utbytte av et attføringsløp. Jeg er veldig glad for
at det er bred enighet i Stortinget om denne saken, og jeg
er fryktelig glad for at vi har støtte fra Arbeiderpartiet i
denne saken. Jeg vil på det sterkeste si fra Regjeringens
side at vi ikke har betraktet Arbeiderpartiets støtte til inn­
stramningene i ordningene som det sentrale i saken, men
støtten til at folk som har krav på attføring, får det tidlig.
Karin Andersen (SV): Det var en interessant opplys­
ning om hva det var som var viktig å få til i budsjettforli­
ket. Men jeg vil bare gjøre oppmerksom på at de funk­
sjonshemmedes organisasjoner har erfaring med hvordan
slike unntaksregler blir praktisert, f.eks. nå i forhold til
kostnadstaket. Det er ingen gode erfaringer.
Funksjonshemmedes organisasjoner har lest framleg­
get, de har kommet med sine bemerkninger til Stortinget,
og de er entydig negative. De har ingen gode erfaringer
med slike innstramninger. Tvert imot peker de på under­
søkelse etter undersøkelse som viser at lang utdanning er
det eneste som kompenserer for funksjonshemming og
yrkeshemming. Det er realiteten. Det kan ikke statsråden
se bort fra. Det betyr at disse innstramningene vil virke
negativt for folk med dårlig helse som står uten arbeid.
Derfor er det også viktig at man går gjennom dette områ­
det nøye hvert år, og det kommer også Stortinget til å på­
legge Regjeringen å gjøre framover, slik at vi får en total

9. des. -- Voteringer
2003 197
oversikt og kan se utviklingen på dette området i årene
framover.
Presidenten: Debatten i sak nr. 3 er dermed avsluttet.
(Votering, se side 199)
Etter at det var ringt til votering i 5 minutter, uttalte
presidenten: Odelstinget skal da votere i sakene nr. 1--3.
Votering i sak nr. 1
Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt
vedtak til
l o v
om endringar i lov 13. juni 1969 nr. 25 om
trudomssamfunn og ymist anna og lov 12. juni 1981
nr. 64 om tilskott til livssynssamfunn
I
I lov 13. juni 1969 nr. 25 om trudomssamfunn og ymist
anna skal ny § 19b lyde:
Departementet kan gjeva føresegner om plikt til å
opplysa om fødselsnummer for kvar einskild medlem og
organisasjonsnummer for trudomssamfunnet til bruk i
saker om tilskot etter §§ 19 og 19 a. Desse opplysning­
ane kan jamførast med opplysningar frå Det sentrale fol­
keregisteret, andre trudoms­ og livssynssamfunn og med­
lemsregisteret til Den norske kyrkja så langt dette er
teneleg for å kontrollera at vilkåra for tilskot er oppfylde.
Lov 16. juni 1989 nr. 54 om offisiell statistikk og Sta­
tistisk sentralbyrå § 2­2 gjeld ikkje for opplysningar som
er gjevne etter føresegner med heimel i første leddet.
II
I lov 12. juni 1981 nr. 64 om tilskott til livssynssamfunn
skal § 5 nytt tredje og fjerde ledd lyde:
Departementet kan gjeva føresegner om plikt til å
opplysa om fødselsnummer for kvar einskild medlem og
organisasjonsnummer for livssynssamfunnet til bruk i sa­
ker om tilskot etter første ledd. Desse opplysningane kan
jamførast med opplysningar frå Det sentrale folkeregis­
teret, andre trudoms­ og livssynssamfunn og medlemsre­
gisteret til Den norske kyrkja så langt dette er teneleg for
å kontrollera at vilkåra for tilskot er oppfylde.
Lov 16. juni 1989 nr. 54 om offisiell statistikk og Sta­
tistisk sentralbyrå § 2­2 gjeld ikkje for opplysningar som
er gjevne etter føresegner med heimel i tredje leddet.
III
Lova gjeld frå den tid Kongen fastset.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og lo­
ven i sin helhet.
V o t e r i n g :
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstem­
mig.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Votering i sak nr. 2
Presidenten: Under debatten er det satt fram to for­
slag. Det er
-- forslag nr. 1, fra Kari Lise Holmberg på vegne av
Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti
-- forslag nr. 2, fra Karin Andersen på vegne av Sosialis­
tisk Venstreparti
Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slike
v e d t a k :
A .
Ot.prp. nr. 12 (2003­2004) når det gjeld lov 4. februar
1977 nr. 4 om arbeidervern og arbeidsmiljø m.v. § 58 A
nr. 1 og nr. 2, vert sendt tilbake til Regjeringa for vurde­
ring i Arbeidslivslovutvalet som ein del av utvalet si heil­
skaplege innstilling.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Videre var innstillet:
B .
L o v
om endringer i lov 28. februar 1997 nr. 19 om
folketrygd, lov 6. mai 1988 nr. 22 om lønnsplikt
under permittering og lov 4. februar 1977 nr. 4 om
arbeidervern og arbeidsmiljø m.v.
I
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folke­
trygdloven) gjøres følgende endring:
§ 4­7 annet ledd skal lyde:
Dagpenger kan ytes i inntil 26 uker i løpet av en perio­
de på 18 måneder ved hel eller delvis permittering hos
samme arbeidsgiver. Departementet kan gi forskrift om
adgang til å forlenge perioden med rett til dagpenger.
Presidenten: Fremskrittspartiet og Senterpartiet har
varslet at de går imot.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes med 57 mot 16 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 15.50.30)
Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 1, fra
Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti.

9. des. -- Voteringer 2003
198
Forslaget lyder:
«I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folke­
trygdloven) gjøres følgende endringer:
§ 4­15 første ledd annet punktum skal lyde:
Dersom inntekten har vært lavere enn to ganger
grunnbeløpet, utgjør full stønadsperiode 52 uker.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig
Folkeparti bifaltes med 41 mot 31 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 15.50.54)
Videre var innstillet:
II
I lov 6. mai 1988 nr. 22 om lønnsplikt under permitte­
ring gjøres følgende endringer:
§ 3 (1) første ledd skal lyde:
Arbeidstaker har krav på lønn og annet arbeidsveder­
lag fra arbeidsgiver i en arbeidsgiverperiode den første
tid etter at permittering er iverksatt. Arbeidsgiverperio­
den løper fra og med den første arbeidsdag permitterin­
gen omfatter. Arbeidsgiverperiodens lengde er
a) 10 arbeidsdager ved hel permittering
b) 15 arbeidsdager ved mindre enn 40 pst. reduksjon av
arbeidstiden
Skyldes permitteringen brann, ulykker eller naturom­
stendigheter, gjelder ingen arbeidsgiverperiode.
Presidenten: Presidenten vil her gjøre oppmerksom
på at sakens ordfører har rettet første ledd bokstav a) til å
skulle lyde:
«10 arbeidsdager ved hel permittering og ved minst
40 pst. reduksjon av arbeidstiden»
Det voteres først over forslag nr. 2, fra Sosialistisk
Venstreparti.
Forslaget lyder:
«I lov 6. mai 1988 nr. 22 om lønnsplikt under per­
mittering gjøres følgende endring:
§ 3 (1) første ledd skal lyde:
Arbeidstaker har krav på lønn og annet arbeidsved­
erlag fra arbeidsgiver i en arbeidsgiverperiode den førs­
te tid etter at permittering er iverksatt. Arbeidsgiverpe­
rioden løper fra og med den første arbeidsdag permitte­
ringen omfatter. Arbeidsgiverperiodens lengde er
a) 5 arbeidsdager ved hel permittering og ved minst
50 pst. reduksjon av arbeidstiden
b) 10 arbeidsdager ved mindre enn 50 pst. reduksjon
av arbeidstiden
Skyldes permitteringen brann, ulykker eller natur­
omstendigheter, gjelder ingen arbeidsgiverperiode.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble med 62 mot
11 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 15.51.47)
Presidenten: Det voteres så over den rettede innstil­
lingen.
Fremskrittspartiet og Senterpartiet har varslet at de
går imot.
V o t e r i n g : *
Komiteens innstilling til § 3 (1) -- med den foretatte
rettelse -- bifaltes med 63 mot 6 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 15.52.08.)
Videre var innstillet:
§ 3 (2) første ledd skal lyde:
Arbeidstakere som i løpet av de siste 18 måneder har
vært helt eller delvis permittert uten lønn i 26 uker til
sammen, har krav på lønn og annet arbeidsvederlag fra
arbeidsgiver for den overskytende permitteringstid. De­
partementet kan gi forskrift om adgang til å forlenge pe­
rioden på 26 uker før arbeidsgivers lønnsplikt gjeninn­
trer. Tid hvor arbeidstakeren har vært permittert som føl­
ge av arbeidskamp, regnes ikke med ved beregning av
permitteringstid etter dette ledd.
Presidenten: Senterpartiet har varslet at de går imot.
V o t e r i n g s t a v l e n e viste at det ble avgitt 59
stemmer for innstillingen og 8 stemmer mot.
(Voteringsutskrift kl. 15.52.48)
Per Sandberg (FrP) (fra salen):Beklager, men det er
grunn til å ta voteringen om igjen.
Presidenten: Da tar vi voteringen om igjen.
Senterpartiet har altså varslet at de går imot.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling til § 3 (2) bifaltes mot 4 stemmer.
Per Sandberg (Frp) (fra salen): Jeg beklager, men kan
vi gå tilbake og ta voteringen over § 3(1) på nytt også.
Presidenten: Representanten Sandberg mener at vote­
ringstemaet under § 3 (1) ikke var tydelig nok.
Vi går da tilbake til § 3 (1). Her har vi først stemt over
forslaget fra Sosialistisk Venstreparti, og det voteres nå
på nytt over innstillingen. Som presidenten også sa i sted,
har Fremskrittspartiet og Senterpartiet varslet at de går
imot.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling til § 3 (1) -- med den foretatte
rettelse -- bifaltes med 57 mot 16 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 15.54.23)
* Ny votering, se nedenfor

9. des. -- Voteringer
2003 199
Videre var innstillet:
III
I lov 4. februar 1977 nr. 4 om arbeidervern og arbeids­
miljø m.v. gjøres følgende endring:
§ 74 nr. 1 første ledd nytt femte punktum skal lyde:
Kongen kan bestemme at annen offentlig myndighet
enn Arbeidstilsynet kan føre tilsyn med at bestemmelsene
gitt i eller i medhold av denne loven blir overholdt.
IV
Ikrafttredelses­ og overgangsregler
Loven trer i kraft fra det tidspunkt Kongen bestem­
mer.
Departementet kan fastsette forskrift om overgangs­
regler.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og lo­
ven i sin helhet.
V o t e r i n g :
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstem­
mig.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Votering i sak nr. 3
Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt
vedtak til
l o v
om endringer i lov 28. februar 1997 nr. 19 om
folketrygd (ytelser under yrkesrettet attføring mv.)
I
§ 11­4 tredje ledd skal lyde:
Ytelser til skolegang for ungdom under 26 år kan bare
gis til et medlem som på grunn av sykdom, skade eller
lyte er i en utdanningssituasjon som avviker vesentlig fra
den som gjelder for annen ungdom.
§ 11­6 nytt tredje ledd skal lyde:
Ytelser i forbindelse med utdanning gis i inntil tre år.
Det kan gjøres unntak fra begrensningen i foregående
punktum dersom medlemmet på grunn av sykdom, skade
eller lyte ikke kan gjennomføre en nødvendig og hen­
siktsmessig utdanning i løpet av tre år og er i en utdan­
ningssituasjon som avviker vesentlig fra den som gjelder
for andre.
§ 11­8 skal lyde:
§ 11­8 Attføringsstønad
Til medlem som gjennomfører et yrkesrettet attfø­
ringstiltak ytes attføringsstønad i form av tilskudd til
a) opplæring,
b) trening og arbeidstilvenning i bedrifter o.l. og
c) fadder og praktisk hjelp.
Medlem som gjennomfører et yrkesrettet attføringstil­
tak og ikke har ordinær lønn gjennom tiltaksdeltakelsen
eller mottar sykepenger etter kapittel 8 i denne lov, kan i
tillegg ytes attføringsstønad i form av tilskudd til
a) reise og flytting i forbindelse med attføring og nytt ar­
beid,
b) dekning av utgifter til barnetilsyn og
c) nødvendige ekstrautgifter til bolig på attføringsstedet.
Departementet gir forskrifter om stønad etter bestem­
melsene i denne paragrafen.
Presidenten: Sosialistisk Venstreparti og Senterpar­
tiet har varslet at de går imot.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes med 57 mot 15 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 15.55.44)
Videre var innstillet:
§ 21­14 annet ledd bokstavene a­c oppheves. Nåværende
bokstav d og e blir bokstav a og b.
II
Ikrafttredelses­ og overgangsregler
Loven trer i kraft fra det tidspunkt Kongen bestem­
mer.
Endringene gjelder bare for krav om ytelser under yr­
kesrettet attføring som settes frem etter ikrafttredelsesda­
toen.
Departementet kan gi forskrift om overgangsregler.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og lo­
ven i sin helhet.
V o t e r i n g :
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstem­
mig.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.

9. des. -- Referat 2003
200
S a k n r . 4
Referat
1. (30) Statsministerens kontor melder at
1. lov om humanmedisinsk bruk av bioteknologi
m.m. (bioteknologiloven) (Besl. O. nr. 10 (2003­
2004))
­ er sanksjonert under 5. desember 2003
Enst.: Vedlegges protokollen.
2. (31) Lov om endring i passloven (økt passgebyr for
barn) (Ot.prp. nr. 25 (2003­2004))
Enst.: Sendes justiskomiteen.
3. (32) Lov om endringer i lov 18. juni 1965 nr. 4 om
vegtrafikk (førerkort og trafikkopplæring) (Ot.prp.
nr. 24 (2003­2004))
Enst.: Sendes samferdselskomiteen.
Møtet hevet kl. 16.