Em. 27. nov. -- Endringer i aksjeloven, allmennaksjeloven
og i enkelte andre lover
2003 125
Møte torsdag den 27. november kl. 19.30
President: B e r i t B r ø r b y
D a g s o r d e n (nr. 9):
1. Innstilling fra familie­, kultur­ og administrasjons­
komiteen om lov om endringer i lov 13. juni 1997
nr. 44 om aksjeselskaper, lov 13. juni 1997 nr. 45 om
allmennaksjeselskaper og i enkelte andre lover (like­
stilling i styrer i statsaksjeselskaper, statsforetak, all­
mennaksjeselskaper mv.)
(Innst. O. nr. 13 (2003­2004), jf. Ot.prp. nr. 97 (2002­
2003))
2. Referat
Valg av settepresidenter
Presidenten: Presidenten vil foreslå at det velges to
settepresidenter for Odelstingets møte i kveld -- og anser
det som vedtatt.
Presidenten ber om forslag på settepresidenter.
Ranveig Frøiland (A): Eg vil gjera framlegg om Sig­
vald Oppebøen Hansen og Oddbjørg Ausdal Starrfelt.
Presidenten: Sigvald Oppebøen Hansen og Oddbjørg
Ausdal Starrfelt er foreslått som settepresidenter. -- Andre
forslag foreligger ikke, og Sigvald Oppebøen Hansen og
Oddbjørg Ausdal Starrfelt anses enstemmig valgt som
settepresidenter for Odelstingets møte i kveld.
S a k n r . 1
Innstilling fra familie­, kultur­ og administrasjons­
komiteen om lov om endringer i lov 13. juni 1997 nr. 44
om aksjeselskaper, lov 13. juni 1997 nr. 45 om allmenn­
aksjeselskaper og i enkelte andre lover (likestilling i sty­
rer i statsaksjeselskaper, statsforetak, allmennaksjesel­
skaper mv.) (Innst. O. nr. 13 (2003­2004), jf. Ot.prp. nr.
97 (2002­2003))
Presidenten: Etter ønske fra familie­, kultur­ og admi­
nistrasjonskomiteen vil presidenten foreslå at debatten
blir begrenset til 1 time og 20 minutter, og at taletiden blir
fordelt slik på gruppene.
Arbeiderpartiet 15 minutter, Høyre 15 minutter,
Fremskrittspartiet 10 minutter, Sosialistisk Venstreparti
10 minutter, Kristelig Folkeparti 10 minutter, Senterpar­
tiet 10 minutter, Venstre 5 minutter og Kystpartiet
5 minutter.
Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning
til replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter
innlegg fra medlemmer av Regjeringen innenfor den for­
delte taletid.
Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på
talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på
inntil 3 minutter.
-- Dette anses vedtatt.
Eli Sollied Øveraas (Sp) (ordførar for saka): Ein kan
vel trygt seie at det er litt historisk sus over at Stortinget
akkurat i 2003 behandlar denne lova, som betyr likestil­
ling i styrer i statsaksjeselskap, statsføretak, allmenn­
aksjeselskap mv., då det i år er 90 år sidan kvinnene fekk
stemmerett!
Det er mykje som har skjedd på 90 år, og om ikkje ut­
viklinga i desse 90 åra akkurat har gått jamt og trutt, har
visjonen og målet stått fast: likestilling mellom kvinner
og menn.
Noreg har ofte vore i førarsetet på dette området, og
eg må nemne Gro Harlem Brundtlands første «kvinnere­
gjering» som eit av dei verkeleg store gjennombrota for
likestilling i norsk politikk. Dette vekte internasjonal
oppsikt, og for påfølgjande regjeringar har det vore sjølv­
sagt at likestillingsperspektivet har vore ivareteke.
Den første Bondevik­regjeringa fremja i eit høyrings­
notat i 1999 forslag om endringar i likestillingslova, og
sommaren 2001 sende regjeringa Stoltenberg ut eit høy­
ringsbrev med utkast til lovreglar om kjønnsrepresenta­
sjon i selskapslovgivinga. Det vekte òg -- det kan eg vel
mildt sagt seie -- oppsikt her i landet då Høgres nærings­
minister, Gabrielsen, med sine klare og konsise utsegner,
nærast kravde likestilling og trua med lovendring om så
ikkje skjedde. Likestillingsminister Dåvøy følgde opp
med brev av 7. mars 2002 som formidla vidare Regjerin­
ga si målsetjing om 40 pst. kvinner i styra, og uttalte at
Regjeringa var innstilt på, om nødvendig, å lovregulere
dette. Stortinget behandla endringar i likestillingslova i
Ot.prp. nr. 6 for 2001­2002 den 18. april 2002. Eit stort
mindretal, Arbeidarpartiet, SV og Senterpartiet, bad då
Regjeringa kome tilbake med forslag om lovendringar
for å sikre 40 pst. av begge kjønn i styra til alle stats­
aksjeselskap og statsføretak samt offentleg eigde sær­
lovsselskap.
Bakgrunnen for denne gjennomgangen er å synleggje­
re at det står eit breitt og stort fleirtal bak innstillinga som
vi skal behandle i dag. Alle partia, med unntak av Fram­
stegspartiet, støttar lovendringa. Eg trur -- med rimeleg
stor tryggleik -- at Framstegspartiet sjølv vil gjere greie
for sitt syn.
Fleirtalet er samde i at ein gjennomsnittsandel blant
dei faste styreverva i norske privateigde allmennaksjesel­
skap på berre 7,3 pst. kvinner er altfor låg og uheldig.
Skal ein fremje ei samfunnsutvikling som godkjenner og
gjer seg nytte av både kvinners og menns kompetanse, er
det nødvendig å gripe inn. Det er ofte uforståeleg at ikkje
kvinner i like stor grad som menn vert vurderte når styre­
medlemer skal utnemnast. Frå motstandarar av lovend­
ringa vert det ofte argumentert med at vi skal ha den som
er best og mest kompetent. Men eg vågar den påstanden
at det dessverre ofte berre er i 50 pst. av befolkninga det
vert leita etter den som har mest kompetanse. Dette kan
ha med kultur å gjere -- med kjennskap og nettverk -- og
då vert det etter mi meining altfor lettvint nærast å hevde
at dei som er best kvalifiserte, er i den mannlege delen av
befolkninga.
Fleirtalet er av den meininga at reglar om kjønnsre­
presentasjon vil føre til at kvinner som har ein nærings­

Em. 27. nov. -- Endringer i aksjeloven, allmennaksjeloven
og i enkelte andre lover
Trykt 17/12 2003
2003
126
livsrelevant kompetanse, vil bli utnytta betre, noko som
igjen vil styrkje leiinga i næringslivet. Dette vil igjen føre
til at kvinner får meir innverknad og større moglegheiter
innanfor næringslivet. Fleirtalet sitt mål og sin visjon om
auka likestilling og demokrati vil såleis flytte seg endå
eit steg i rett retning!
Eg vil presisere at målsetjinga om 40 pst. kjønnsrepre­
sentasjon ikkje er eit prosentkrav, men eit krav til kon­
kret tal i høve til storleiken på styra. Endringa inneber òg
at kjønnsrepresentasjon skal reknast ut separat for tilset­
tevalde og eigarvalde representantar.
Likestillingslova sine reglar må presiserast, slik at
kjønnsrepresentasjon skal gjelde når ein kommune, ein
fylkeskommune eller staten oppnemner medlemer til
stiftingar.
Fleirtalet erkjenner at målet om 40 pst. kjønnsrepre­
sentasjon er oppnådd når det gjeld statlege selskap. Men
då det er viktig å synleggjere det viktige prinsippet om
kjønnsrepresentasjon, er det fleirtalet si oppfatning at
dette likevel bør verte lovfesta, i tråd med den proposi­
sjonen som er lagd fram.
Som sagt innleiingsvis, er det stor semje om lovend­
ringa. Sosialistisk Venstreparti har avvikande syn m.a.
når det gjeld om dette òg skal gjelde for styre i private
aksjeselskap. Usemja i komiteen gjeld iverksetjinga av
lovreglane i privateigde allmennaksjeselskap. Arbei­
darpartiet og SV sitt forslag inneber ei iverksetjing av
lova frå 1. januar 2004, med ein overgangsperiode på
to år.
Høgre, Kristeleg Folkeparti og Senterpartiet har lagt
vekt på at den beste løysinga er om ein oppnår eit frivil­
lig resultat. Dersom den ønskte kjønnsrepresentasjonen
er oppnådd innan 1. juli 2005, ser ikkje Høgre, Kristeleg
Folkeparti og Senterpartiet det som nødvendig å innføre
lovreglar. Ein ventar at departementet følgjer utviklinga
nøye, og at relevant informasjon vert formidla vidare til
Stortinget. Dersom den ønskte verknaden ikkje er opp­
nådd innan 1. juli 2005, er det ein føresetnad at lovregla­
ne vert sette i verk snarast råd etter 1. september 2005.
Mi oppmoding til dei selskapa det gjeld, er at dei tek
denne utfordringa og kjem Stortingets intensjon til mø­
tes.
Mykje kunne ha vore sagt om likestillingsvegen
vidare, men eg skal nøye meg med å peike på at ifølgje
Aftenposten den 13. november 2003 bryt 14 statsrådar li­
kestillingslova. Det gjeld kravet om å gjere greie for like­
stilling i årsrekneskapen. Det synest eg er nedslåande, og
eg oppmodar likestillingsministeren til å følgje dette tett.
Eg synest òg det ville vere rimeleg om Stortinget vart in­
formert, t.d. gjennom dei årlege budsjettproposisjonane,
om situasjonen i dei ulike departementa.
Senterpartiet ser det som særs positivt at denne lov­
endringa kjem. Det vil verte både spennande og interes­
sant å følgje utviklinga vidare. Eg trur vår neste store ut­
fordring innan likestillingspolitikken vert å sjå på det
forskar Øystein Gullvåg Holter ifølgje Dagbladet 29.
september 2003 peika på:
«Det er arbeidsmønstret til menn som antakelig er
den største hindringen for likestillingen i Norge i dag.»
For det er ein tankekross -- med tanke på løn og pen­
sjonar -- at så mange kvinner jobbar deltid, medan menn
ifølgje denne forskaren jobbar altfor mykje.
Til slutt vil eg tilrå innstillinga.
I innstillinga på side 12 er det teke inn eit forslag
nr. 1, frå Høgre, Kristeleg Folkeparti og Senterpartiet.
Det er det same som XII. Derfor tek eg ikkje opp det for­
slaget, i og med at det ligg føre i innstillinga.
Presidenten: Det er notert og vil bli tatt hensyn til ved
voteringen.
Eirin Faldet (A): Det høres ut som en historie fra
steinalderen, men da Arbeiderpartiet innførte kjønnskvo­
tering -- det er faktisk ikke lenger siden -- ble vi kalt for
rødstrømper og det som verre var. Fortsatt er det faktisk
slik at det er enkelte partier som setter kjønnskvotering
opp mot dyktighet. Men vi som har levd en stund, har
faktisk oppdaget at det er forferdelig mange dyktige
kvinner. De må vi ha gleden av å få med i næringslivet
og i styrer, råd og utvalg.
Arbeiderpartiet er veldig glad for at vi nå har denne
saken til behandling. Vi mener det er viktig at problema­
tikken rundt det at det er for få kvinner i styrer i selska­
per, blir tatt på alvor.
Arbeiderpartiet ønsker at det skal innføres lovregler
om kjønnsrepresentasjon på minst 40 pst. av hvert kjønn
for allmennaksjeselskaper og offentlige selskaper. Vi øns­
ker at det skal tre i kraft allerede fra 1. januar 2004. Dette
mener vi fordi det bare er ca. 7--8 pst. kvinner i styrene i
privateide allmennaksjeselskap. Vi mener, i motsetning
til regjeringspartiene, at det ikke lar seg gjøre å nå mål­
settingen på 40 pst. representasjon av hvert kjønn i styre­
ne frivillig innen 1. juli 2005, noe som kommer til å bety
at reglene må innføres fra september 2005. Forslaget fra
Regjeringen bidrar i realiteten til å forsinke innføringen
av disse reglene med to år. Denne uthalingen er vi i Ar­
beiderpartiet uenig i. Vi har dessverre liten tro på at dette
kommer til å ordne seg av seg selv. Derfor velger vi å
være realistiske, og derfor går vi inn for at kvoteringen
skal gjelde fra nyttår, med en overgangsperiode på to år.
Jeg vil understreke at både kvinner og menn i like stor
grad kan fylle styrevervene, og at kvinnenes utdanning
og kompetanse ikke står tilbake for mennenes.
I høringene vi har hatt i forkant av behandlingen i
Stortinget, er det heller ikke kommet fram opplysninger
som går på at det vil bli vanskelig å finne egnede kvinner
til styrevervene. Dette er en viktig sak, som jeg personlig
og Arbeiderpartiet håper blir vedtatt i kveld.
Jeg tar hermed opp forslaget fra Arbeiderpartiet og
SV.
Presidenten: Representanten Eirin Faldet har tatt opp
det forslaget hun refererte til.
Sonja Irene Sjøli (H): (komiteens leder): Jeg vil inn­
ledningsvis takke saksordføreren for et grundig arbeid og
for en ryddig og god fremleggelse av saken. Jeg har ikke
behov for å gjenta sakens innhold. Det har saksordføre­

Forhandlinger i Odelstinget nr. 9
Em. 27. nov. -- Endringer i aksjeloven, allmennaksjeloven
og i enkelte andre lover
O 2003--2004
2003 127
(Sjøli)
ren redegjort for på en forbilledlig måte. Jeg bare konsta­
terer med tilfredshet at det er flertall for Regjeringens
forslag.
Som saksordføreren var inne på, er det i år 90 år siden
kvinner fikk stemmerett. Utrolig mye har skjedd på like­
stillingsområdet på 90 år. Mange ser ut til å leve i den tro
at vi i 2003 har et likestilt samfunn, der kvinner og menn
har de samme rettigheter og de samme muligheter.
Jeg har i de siste ukene med stor interesse lest en del
fra debattene i Stortinget fra 1900 til 1913, om kvinne­
stemmeretten. Følgende ble sagt i debatten -- enten man
tror det eller ei -- fra Høyre­representanten Malm:
«At give kvinderne stemmeret og valgbarhed og
gjennemføre dette systemet i praksis etter dets konse­
kvenser vil simpelthen være at begaa nationalt selv­
mord.»
Men for å rette opp dette inntrykket vil jeg samtidig få
nevne at den første kvinnen på Stortinget, Anna Rogstad,
var fra Høyre. Den andre kvinnen var også fra Høyre.
Landet har definitivt ikke gått til grunne. Familiene
består, og kvinners talestrøm har ikke fortrengt mennene
i Stortinget. Det var nemlig dette motstanderne av kvin­
nestemmeretten trodde skulle skje.
Vi har altså hatt stemmerett i 90 år, men spørsmålet er
om vi er likestilt. Det er mange forhold som tyder på at
det er langt igjen før kvinner har like stor makt og innfly­
telse som menn. I politikken utgjør kvinnene 36 pst. av
representantene her på Stortinget, 42 pst. i Regjeringen
og 34 pst. i kommunestyrene. Denne utviklingen har ikke
gått av seg selv.
Et sentralt element i arbeidet for likestilling har vært
-- og er -- lovgivningen. Vi fikk vår første likestillingslov
i 1978, etter en til dels opprivende debatt. Likestilling og
innflytelse er ikke noe kvinnene har fått gratis. Det er noe
de har kjempet for i generasjoner, og det gjenstår fremde­
les mye. Bare 14 pst. av ordførerne i kommunene er
kvinner. Menn besitter 84 pst. av maktposisjonene i
norsk samfunnsliv, og i styrerommene dominerer menn
totalt, foreløpig.
Den lave kvinneandelen i styrene i norske selskaper er
uheldig, og det er derfor nødvendig at det tas noen grep
for å fremme en samfunnsutvikling som anerkjenner og
tar i bruk den kompetansen både kvinner og menn har.
Nå har det ikke vært noe problem med menns representa­
sjon i maktposisjoner, for å si det mildt. Det som er helt
klart, er at kvinners utdanningsnivå og kompetanse minst
er på nivå med menns. Det vil være sløsing med ressurser
ikke å utnytte kvinners kompetanse. Det er fortsatt for få
kvinner i ledende stillinger i næringslivet. Jeg er overbe­
vist om at regler for kjønnsrepresentasjon vil bidra til at
kvinners kompetanse -- det gjelder lederskaps­ og næ­
ringslivskompetanse -- vil bli synliggjort og bedre utnyt­
tet. Styreverv er viktig, men det er kanskje enda viktigere
at kvinners kompetanse tas i bruk i selskapenes daglige
ledelse.
Jeg vil i denne sammenheng benytte anledningen til å
gratulere næringsminister Gabrielsen, hvis han nå hører
etter, med Od@­prisen for sin innsats for å fremme kvin­
ners posisjoner i styrer og i ledelse innen IT­bransjen.
Jeg kan ikke huske at noen tidligere næringsminister har
fått en slik anerkjennelse. Siden han også er Høyre­stats­
råd, er jeg selvsagt svært tilfreds. Oppfordringen til næ­
ringsministeren nå er at han ikke må hvile på sine laur­
bær, men at han fortsetter sitt engasjement med å styrke
innsatsen når det gjelder å fremme kvinners posisjoner,
også på andre områder innen næringslivet. Klarer han
det, kan det bli flere priser!
I Norge er det høy andel kvinner i politiske verv.
Blant kvinner er det høyt utdanningsnivå og høy yrkes­
deltakelse, og vi har godt utbygde velferdsordninger. Til
tross for dette har vi ikke full likestilling mellom kvinner
og menn. Målet om likestilling innenfor politikken er
ikke langt unna. På andre områder derimot er det store
forskjeller. Både på arbeidsmarkedet og i hjemmene rå­
der fortsatt tradisjonelle kjønnsrollemønster. Kvinner har
hovedansvaret, både for det betalte og det ubetalte om­
sorgsarbeidet.
I de høyere maktposisjonene i næringslivet dominerer
menn totalt. Dette betyr at den likestilling og innflytelse
som er mulig innen politikken og i vår demokratiske sfæ­
re, begrenses av at menn dominerer innenfor det økono­
miske området, et område som er svært viktig. Derfor er
lovforslaget som Regjeringen har lagt fram, og som vi i
dag skal vedta, et viktig skritt på veien mot likestilling
mellom kvinner og menn. Jeg er svært tilfreds med at vi
har en regjering, og statsråder, som tar likestilling på alvor.
Det er et viktig mål for Regjeringen å øke kvinners
deltakelse i besluttende organer og ledelse i næringslivet.
Store bedrifter har en sentral betydning for økonomi, for
samfunn og for velferd. Derfor er det et viktig demokra­
tisk prinsipp at både kvinner og menn er representert der
viktige beslutninger tas. Jeg er overbevist om at en bedre
og jevnere kjønnsbalanse vil bidra til økt verdiskapning,
fordi halvparten av de som skal bruke tjenestene og kjø­
pe varene, faktisk er kvinner.
I et moderne likestilt samfunn skal begge kjønn ha
like muligheter til å bidra med både kunnskap og kompe­
tanse, og få en likeverdig del av godene. Derfor må både
menns og kvinners ressurser tas i bruk i de styrende orga­
ner, ikke bare i politikken -- ikke bare i den offentlige for­
valtningen, men også i det private næringslivet.
Når begge kjønn er representert, vil det bidra til at det
blir tilført bredere erfaringer og dermed et bredere og
bedre beslutningsgrunnlag i styrearbeidet. Økt mangfold
vil i tillegg gjøre styrearbeidet -- og virksomheten -- mer
strategisk og kreativt og sikre god kvalitet på de beslut­
ninger som styret gjør. En del prosjekter har vist at be­
drifter som har kvinner i styrene, har bedre inntjening
enn andre bedrifter. En mulig årsak er at disse bedriftene
har en annen kultur i positiv forstand. Dette er bedrifter
som søker etter de beste medarbeiderne. De velger blant
de kompetente menneskene -- ikke bare blant halvparten --
og de er dyktige til å se ressursene både hos kvinner og
menn.
Jeg tror det nytter med et bevisst og målrettet arbeid,
også når det gjelder å øke andelen kvinnelige ledere. Det
er et stort misforhold mellom den kompetansen kvinner
9

Em. 27. nov. -- Endringer i aksjeloven, allmennaksjeloven
og i enkelte andre lover
2003
128
har, og kvinners deltakelse både i besluttende organer og
i besluttende stillinger. Den lave kvinneandelen må bety
at næringslivet ikke nyttiggjør seg verdifull kompetanse.
Veien til suksess, til å lykkes som bedrift, ligger i mang­
fold. Den bedrift og den arbeidsplass som består av bare
det ene kjønnet, skaper «enfold». Det vi trenger i ar­
beidslivet, er mangfold -- vi trenger både kvinner og
menn på alle arbeidsplasser. Det er en kvalitetssikring
når begge kjønn får bidra med sine erfaringer, med sitt
perspektiv og sin kompetanse.
I et lite land som Norge har vi ikke råd til å la være å
likestille. Det har de heller ikke i næringslivet. I styrerom
fattes det viktige beslutninger, og et styreverv gir grunn­
lag for makt og innflytelse. Den lave kvinneandelen både
i styrer og ledelse viser at kvinner og menn ikke har de
samme utviklingsmuligheter og karrieremuligheter i ar­
beidslivet. Derfor er den loven vi skal behandle i dag,
viktig. Jeg er tilfreds med at det er flertall for Regjerin­
gens forslag.
Lovgivning kan selvsagt ikke være det eneste tiltaket.
Det må arbeides med å endre holdninger i bedriftene, og i
styrene må de endre sin kultur. Ja, i det hele tatt må det
arbeides for å endre forhold som hindrer kvinners tilgang
til styrerommene. Her gjøres det allerede mye godt ar­
beid.
Ulf Erik Knudsen (FrP): Det er trist å se at stor­
tingsflertallet tviholder på en likestillingspolitikk som er
fundert på at man har en «kamp» mellom to poler. Man
ser ut til å være låst fast i likestillingskampen fra 1970­
tallet og tidlig 1980­tall.
Fremskrittspartiet synes det er meningsløst at det of­
fentlige skal bruke store ressurser og et stadig mer omfat­
tende og detaljert lovverk på å ivareta friske, voksne, intel­
ligente, velutdannede menneskers rettigheter. Vi synes
dette er en direkte nedvurdering av det enkelte menneske.
Vi i Fremskrittspartiet har full tiltro til menneskenes
egen evne til å klare dette, tiltro til at kvinner og menn
kjenner sine behov og rettigheter og tiltro til at de selv
kan ivareta disse. All annen tankegang er etter Frem­
skrittspartiets syn en krenkelse av det enkelte individs in­
tegritet og evne til å ta egne beslutninger.
Vi i Fremskrittspartiet er sterke tilhengere av likestil­
ling, men mener at denne skal komme som følge av en
naturlig utvikling, ikke som følge av byråkratiske detalj­
regler og vedtak i denne sal. Derfor har vi også en rekke
ganger i denne sal foreslått avvikling av statlige bevilg­
ninger til likestillingsforskning og til kompetansesenter
for likestilling, vi har foreslått nedlegging av Likestil­
lingsombudet osv. Vi har foreslått en liberalisering av li­
kestillingsloven og at andre instanser, herunder domsto­
lene og Arbeidstilsynet, kan håndheve de sentrale be­
stemmelser i loven.
Vi mener at selv om man kutter i bevilgninger og fjer­
ner ombud, kan enkeltindividets rettigheter fortsatt opp­
rettholdes med et «slankere» regelverk i likestillingslo­
ven, arbeidsmiljøloven og avtaler som er inngått mellom
arbeidstaker og arbeidstakerorganisasjoner.
I tillegg til dette er det en rekke frivillige organisasjo­
ner og politiske partier som har likestilling som et sen­
tralt varemerke, som arbeider aktivt på dette området, og
som fungerer utmerket som vaktbikkjer i forbindelse
med likestilling.
Fremskrittspartiet mener at Ot.prp. nr. 97 viser at det
er betydelige krefter i det norske samfunnet som ønsker å
videreføre gårsdagens likestillingspolitikk. Man har en
fundamentalistisk tro på kjønnskvotering. Fremskritts­
partiet mener at det er åpenbart at et individ som har fått
et arbeid eller en posisjon på grunn av sitt kjønn og ikke
på grunn av sine kvalifikasjoner, nedvurderes av samfun­
net. Kjønnskvotering er derfor i sin natur svært diskrimi­
nerende. Det må være krenkende for en kvinne å vite at
når hun skal ha en plass i et styre, er det kjønnet det kom­
mer mest an på og ikke kompetanse og egnethet. Det kan
virke som om stortingsflertallet mener at kvinner ikke
greier å skaffe seg styreplasser på egenhånd, men må ha
hjelp av lovregulering. Dette er etter vårt syn en nedvur­
dering av alle kvinner.
Ot.prp. nr. 97 er et skritt i feil retning. Man bør heller
sørge for at alle virksomheter, både offentlige og private,
får levelige kår til verdiskaping, og la dem slippe mer pa­
pirarbeid for å tilfredsstille byråkratiske regler.
Det kunne være fristende å gå i en diskusjon med ko­
miteens leder, som representerer Høyre. Jeg ville jo trodd
at det ikke var gjennom kvoteringsregler og ytterligere
byråkratisk papirmølle Høyre ville at næringslivet skulle
styres. Men jeg har åpenbart tatt feil av Høyre.
Jeg kunne også godt tenke meg å legge til at ønsket
om å få kvinner inn i lederposisjoner i bedrifter, er noe
som vil løse seg selv om vi tar tiden til hjelp.
Da jeg tok utdanning i økonomi og ledelse i siste halv­
del av 1980­tallet, mener jeg å huske at kvinneandelen
ved disse studiene var på 20--30 pst. Pr. i dag er dette ve­
sentlig endret. Hvis vi ser på de høyere studiene, som er
rekrutteringsbasen for dem som i fremtiden skal lede
norsk næringsliv og norsk samfunnsliv, er andelen kvin­
ner faktisk blitt dominerende. Over 55 pst. av studentene
ved universitetene, og over 65 pst. ved høyskolene, er
kvinner. Det er disse som er morgendagens ledere. Så
problematikken vil uten kvoteringsregler løse seg selv
hvis vi tar tiden til hjelp.
For øvrig har jeg tatt en liten gallup blant mine venner
og kjente. Interessant nok var det ingen mannlige be­
driftsledere blant dem, men det var tre kvinnelige. Jeg
studerte litt på hvordan de hadde kommet seg til de plas­
sene og de posisjonene de hadde, som dyktige og flinke
ledere av mellomstore og større bedrifter. Ingen av dem
var kvotert inn. De var kommet dit gjennom utdanning,
gjennom sine kvaliteter og gjennom hardt arbeid. Da ble
de faktisk også respektert av sine medarbeidere, enten
det var kvinner eller menn.
Til slutt vil jeg be om at voteringen legges opp slik at
Fremskrittspartiet kan stemme mot innstillingen og mot
de forslag som foreligger fra de andre partiene.
Presidenten: Det skal presidenten ta hensyn til.

Em. 27. nov. -- Endringer i aksjeloven, allmennaksjeloven
og i enkelte andre lover
2003 129
May Hansen (SV): Det er fristende å innlede med en
reaksjon på innlegget her fra Fremskrittspartiet. Jeg skal
ikke si veldig mye, men jeg skal si én ting. Flere kvinner
enn menn tar i dag høyere utdanning. Med andre ord har
vi en kvinneandel i Norge som er høyt utdannet. Da blir
det ganske spesielt at det kun er 7,3 pst. av dem som sit­
ter i landets styrer. Det spørs da, hvis man skal følge re­
sonnementet til Fremskrittspartiet, om det er menn som
er underkvalifisert for å sitte der.
Vi har i år feiret at kvinner har hatt stemmerett i 90 år.
Det var en flott feiring her i Stortinget, og det var en flott
festforestilling i Rådhuset i Oslo. 2003 er altså et histo­
risk år for kvinner, og forslaget som behandles her i dag,
er også et viktig, nytt skritt i riktig retning som betyr mye
for likestilling og kvinner.
Sosialistisk Venstreparti er glad for at dette lovforsla­
get nå fremmes, selv om vi foreslår å gå lenger enn dette
forslaget. Vi ønsker også, som Arbeiderpartiet, at det
skal iverksettes fra 1. januar 2004.
Dette er et helt nødvendig lovforslag for å få kvinner
inn i styrerommene. Det har dessverre ikke vært noen
ønsket utvikling med en økning i kvinneandelen i det
tempo vi håpet da vi behandlet den nye likestillingslo­
ven.
Det norske næringsliv trenger kvinner som styrerepre­
sentanter. Vi trenger nytenking og kreativitet i norsk næ­
ringsliv, og jeg mener kvinners kompetanse må brukes
mer enn i dag. Kvinner sitter nå på en kompetanse og har
et utdanningsnivå som næringslivet i Norge trenger.
SV fremmer et forslag om at lovendringen også skal
gjelde for styrer i privat eide aksjeselskap med over 30
ansatte. Jeg har ingen forståelse for at disse selskapene
ikke skal ha de samme reglene. SV er heller ikke enig
med Regjeringa i at det skal være andre regler for repre­
sentasjon av kjønn for styremedlemmer og varamedlem­
mer valgt blant de ansatte enn for andre valgte styremed­
lemmer. Hvor mange prosent hvert av kjønnene utgjør av
samlet antall ansatte, bør ikke ha noe med styresammen­
setningen å gjøre. Det som er viktig med denne lovend­
ringen, er at begge kjønn skal være representert som be­
skrevet i lovendringen. SV fremmer forslag nr. 4, om at
loven endres i tråd med dette.
Sosialistisk Venstreparti mener altså at lovendringen
skal gjelde fra 1. januar 2004. Det er nå en kvinneandel i
selskapsstyrene på 7,3 pst., og det er ingen realitet i håpet
om at man skal nå en målsetting om 40 pst. frivillig. Det
er ingen grunn til å vente med å innføre denne lovendrin­
gen til 1. juli 2005 med to års overgangstid. Vi har som
sagt ikke sett en ønsket utvikling, og vi er uenig i depar­
tementets vurdering, at det skal gis en ytterligere frist for
frivillighet. Vi foreslår sammen med Arbeiderpartiet at
loven iverksettes fra 1. januar 2004 med en overgangstid
på to år. Som jeg har sagt, frivillighet har vist seg ikke å
slå til, og det er ingen grunn til å tro at frivillighet vil vir­
ke framover.
Jeg syns det er trist at ikke komiteen kunne slutte seg
til forslaget fra Arbeiderpartiet og SV. Det er, som jeg
har sagt, et forslag som gir en overgangstid på to år. Det
betyr at vi er i mål i 2006.
SV er glad for dette skrittet -- et viktig skritt -- mot et
mer likestilt styrerom og et mer likestilt samfunn. Det er
langt igjen, men dette er som sagt et skritt i riktig retning.
Jeg gleder meg til å følge utviklingen framover. Og et
slagord til slutt: Et mer likestilt Norge er et bedre Norge
for alle!
Jeg tar opp SVs forslag, og vi støtter subsidiært inn­
stillingen.
Presidenten: Representanten May Hansen har tatt opp
de forslag hun viste til.
Ola T. Lånke (KrF): Komiteen har behandlet regler
om kjønnsrepresentasjon i alle styrene i offentlig eide
selskaper og privat eide allmennaksjeselskap. Kristelig
Folkeparti mener vi har kommet fram til en framtidsrettet
og god konklusjon. Min påstand er: Menn har blitt kvo­
tert inn i ledelse og styrer lenge nok. Nå er det dyktige
kvinners tur!
Kjønnskvotering kan bety at middelmådige menn blir
erstattet av velkvalifiserte kvinner. Selv om virkemidlene
vi i dag vedtar, er uønsket av en del, er min påstand at
både menn og kvinner har vært tålmodige lenge nok.
Samfunnet trenger menn og kvinner på alle nivåer. Først
da vil vi ha et optimalt likestilt samfunn. Vi har rett og
slett ikke råd til å utelukke halvparten av befolkningen på
arenaer der beslutningene treffes.
Det er ikke slik at ukvalifiserte kvinner nå skal inn i
verv de egentlig ikke fyller. Saken er at menn for lenge
har blitt kvotert, men kvoteringen har ikke vært åpen. Nå
vedtar vi åpenhet og forutsigbarhet omkring kvotering,
og det skaper naturligvis debatt.
Jeg vil også minne om at vi i fjor vedtok endringer i
likestillingsloven, der vi forpliktet oss til å arbeide for li­
kestilling på alle nivåer i samfunnet og skjerping av for­
budet mot forskjellsbehandling på grunn av kjønn.
Likestillingsloven er både en ikke­diskrimineringslov
og en lov som skal legge til rette for likestilling mellom
kjønnene. Jeg har lenge ment at vi må legge økt vekt på
det siste aspektet. Det vi vedtar i dag, peker i den retnin­
gen. Det er Kristelig Folkeparti også svært fornøyd med.
En del sterke røster i næringslivet har hevdet med
tyngde at det finnes bedre virkemidler for å få kvinner
inn i ledelse og styrearbeid enn kvotering. Da er det na­
turlig å spørre: Hvorfor har man ikke da allerede benyttet
seg av disse andre virkemidlene i sterkere grad? For
situasjonen i arbeidslivet er nedslående etter så mange år
med likestillingsarbeid.
Dette lovforslaget er et resultat av langsiktig arbeid.
Regjeringen har siden våren 2002 arbeidet for å bedre
kjønnsrepresentasjonen i selskapers styrer. Den gjen­
nomsnittlige kvinneandelen blant de faste styrevervene i
norske privat eide allmennaksjeselskaper er kun på
7,3 pst. I heleide statlige virksomheter er målet om
40 pst. nådd. Her er kvinneandelen nå på 45,7 pst.
Spiller det da egentlig noen rolle om kvinnene kom­
mer sterkere med i bedriftsstyrene? Samme type spørs­
mål ble også stilt da kvinnene i sin tid ble kvotert inn i
politikken og regjeringen. Etter min mening handler ikke

Em. 27. nov. -- Endringer i aksjeloven, allmennaksjeloven
og i enkelte andre lover
2003
130
dette om kjønnskamp, det handler like mye om å sikre
bredden i rekrutteringen. Hvis man etterlyser større erfa­
ringsbredde i ledelse og styrer generelt, vil det naturlig
bli plass til flere kvinner.
Saken vi behandler i dag, føyer seg med andre ord inn
i rekken av tiltak som skal sørge for en bedre balanse når
det gjelder bakgrunn på alle nivåer i samfunnet. Dette
handler også om viktige demokratiske prinsipper for vårt
samfunn.
Kristelig Folkeparti mener at en økt andel av kvinner i
styrene vil føre til en styrking av ledelsen i næringslivet
og bedriftenes konkurransekraft. Vi ønsker at næringsli­
vet får et større register for å ta de beste beslutningene
både for samfunnet og bedriften.
La det være klart: Kristelig Folkeparti vil ha større
mangfold i norske bedrifters styrer. Vi vil ha minst
40 pst. av begge kjønn i bedriftenes styrer.
Nærings­ og arbeidslivets organisasjoner er invitert til
en samarbeidsavtale med sikte på en opptrapping av
kvinnerepresentasjonen i de privat eide allmennaksjesel­
skapenes styrer. Dette har sammenheng med Regjerin­
gens beslutning om at lovregler for disse selskapene ikke
skal tre i kraft om målsettingen om kjønnsrepresentasjon
oppnås frivillig. Næringslivet har nå en frist på vel to år
til å få kvinner på plass i styrene.
Så skal det sies: Dette gjelder privat eide allmenn­
aksjeselskaper. Det foreslås ikke regler om kjønnsrepre­
sentasjon for privat eide aksjeselskaper. Grunnen til dette
er at de fleste aksjeselskaper i Norge er små familiebe­
drifter hvor eierne er fysiske personer som selv sitter per­
sonlig i styret. For slike bedrifter vil lovregler om
kjønnsrepresentasjon kanskje ikke være et egnet virke­
middel. I allmennaksjeselskapene derimot er det normalt
med en større spredning av aksjene og et mindre person­
lig preg over ledelsen av selskapet.
Det har vært stor oppmerksomhet knyttet til kvinnere­
presentasjon i styrer de siste årene. Og, som tidligere
sagt, det er viktig med flere kvinner i bedriftsstyrer. Men
la oss ikke glemme at det er minst like viktig at likestil­
lingsloven følges opp slik at man arbeider målrettet for
også å få flere kvinner i ledelse. Her har vi ennå en lang
vei å gå.
Statsråd Ansgar Gabrielsen: Regjeringen er opptatt
av å legge forholdene til rette for økt verdiskaping i næ­
ringslivet, og i den forbindelse er mangfold i styrene vik­
tig. Tall fra Brønnøysundregistrene har vist oss at kvin­
neandelen i styrene er langt lavere enn kvinneandelen i
næringslivet generelt. Det er tegn på dårlig utnyttelse av
ressurser og kompetanse. Jeg er derfor glad for at komi­
teens flertall ser dette problemet og behovet for å treffe
tiltak.
Lovregulering av styresammensetning kan synes som
et kraftig virkemiddel, hvilket det også er. Imidlertid har
det sin begrunnelse i at arbeidet i forhold til næringsli­
vets ambisjoner, som har stått fast, har gått i sneglefart.
Næringslivet sa i 1995: Gi oss ti år, og vi skal ordne opp
i dette. Men Regjeringen bestemte seg, den 7. mars 2002,
for at man var innstilt på å hjelpe næringslivet, og vi var
også innstilt på å lovregulere hvis det var nødvendig. Si­
den den gang har dette kommet på dagsordenen, og vi
har definitivt sett fremgang. Jeg vil si at denne debatten
og den innstillingen vi i dag har til behandling, er et ver­
dig punktum for den prosessen i så måte.
Parallelt med utarbeidelsen av dette lovforslaget som
behandles i dag, har vi i samarbeid med nærings­ og ar­
beidstakerorganisasjonene arbeidet med andre tiltak som
forhåpentligvis vil gjøre ikrafttredelse av loven unødven­
dig. Vi arrangerer nå halvårlige møter med organisasjo­
ner hvor status for styresammensetning presenteres og
nye tiltak og nye ideer diskuteres. Et eksempel er NHOs
prosjekt Female Future, hvor medlemsbedriftene gjen­
nom en intensjonsavtale med NHO får adgang til å nomi­
nere egne kvinnelige kandidater til et nasjonalt nettverk,
der bedriftene også kan søke etter kvinnelige kandidater
til egne styrer. Blant NHOs medlemmer, som er allmenn­
aksjeselskaper, økte faktisk kvinneandelen i styrene fra
6,3 pst. til 14,5 pst. fra juni 2002 til 2003. Dette viser at
arbeidet nytter, og jeg har fortsatt håp om å nå målet om
en kvinneandel på 40 pst. innen 2005. Staten har for øv­
rig gått foran med et godt eksempel, og i de statlige sel­
skapene har vi, som det tidligere har vært sagt, allerede
nådd kravene hva gjelder kjønnsrepresentasjon.
Jeg har merket meg at komiteens medlemmer fra Ar­
beiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at regle­
ne bør settes i kraft fra 1. januar 2004, fordi målsettingen
om frivillig oppnåelse gjennom alternative tiltak ikke vil
nås. Et så lite skår i gleden kan jeg leve med.
Den 7. mars 2002 gav Regjeringen næringslivet mu­
ligheten til innen 2005 å vise at lovregulering var et
unødvendig virkemiddel for å oppnå større mangfold i
styrene i allmennaksjeselskapene. Det vil etter mitt
skjønn være uheldig og lite forutsigbart å ta fra dem den
muligheten.
Mitt engasjement i denne saken har utgangspunkt
først og fremst i det jeg vil kalle for viktigheten av mang­
fold i styrer i sin alminnelighet, og, som jeg pleier å si,
herunder kvinneperspektivet. Det er mange perspektiver
i forbindelse med styresammensetning som ikke er til­
strekkelig ivaretatt. Etter mitt skjønn er det slik at kom­
petanse, utdanning, alder, erfaringsbakgrunn, geografi
gjerne, har betydning for den totale kompetansen i et sty­
re. Mitt utgangspunkt er at store samfunnsressurser ikke
var tatt i bruk ved at kvinneandelen i styrer var kun 6--
7 pst.
Jeg tror det er ganske viktig å understreke det komite­
ens leder sa knyttet til at det å jobbe med holdninger i
denne sammenheng, er viktig. Det tror jeg faktisk også
vil ha betydning -- det vet jeg definitivt at det vil ha -- for
de selskapene som ikke er omfattet av loven, nemlig de
alminnelige aksjeselskapene.
Jeg føler meg ganske sikker på at ingen kvinne skal
behøve å få et snev av den tanken som representanten
Knudsen var inne på, at det liksom er diskriminerende,
nedverdigende og krenkende. Jeg er ganske sikker på at
den nyvalgte styreformannen i Statoil, som altså er en
mann, ikke føler det slik når, som alle vet, staten selv har
en ambisjon om 40 pst. og følgelig må ta hensyn til dette.

Em. 27. nov. -- Endringer i aksjeloven, allmennaksjeloven
og i enkelte andre lover
2003 131
Nå er det ikke tillatt å si at slike uttalelser er det rene
sprøyt. Men hadde det vært det, hadde jeg brukt ordet.
Presidenten: Vel, vel.
Det blir replikkordskifte.
Karin S. Woldseth (FrP): Vi hører at kvinnerepre­
sentasjonen i styrer er på 7,3 pst., og dette skyldes ikke
ene og alene den konservative holdningen hos dem som
skal oppnevne styrerepresentanter. Jeg kunne tenke meg
å spørre statsråden: Hvordan har han tenkt å endre hold­
ningene hos de kvinnene som vegrer seg for å ta på seg
slike verv?
Statsråd Ansgar Gabrielsen: Det å endre holdninger
hos mennesker er ingen enkel sak. Men det jeg i hvert
fall har erfart, er at det har overhodet ikke vært noe pro­
blem med å få ja fra de kompetente kvinnene jeg har
forespurt, til de styreverv jeg utpeker så mange av. Som
næringsminister utnevner jeg til ca. 150 styreverv.
Når jeg sitter på kontoret om kvelden med et forslag
til en styresammensetning og det er noe jeg ikke er for­
nøyd med, eller selv om jeg er fornøyd, pleier jeg ofte å
ringe selv, og det er veldig sjelden jeg får nei. Jeg opple­
ver ikke at det er denne vegringen. Dette dreier seg om,
med utgangspunkt i Skriftens ord, at den som leter, vil
finne. Det er klart at hvis man ikke leter, finner man ikke.
I løpet av de 25 siste år er mer enn 50 pst. av dem med
høyere utdanning kvinner, og de har vært i jobb. Kompe­
tansen er til stede. Det er ingen problemer med å oppfylle
dette kravet. Det dreier seg faktisk om mindre enn 1 000
verv i hele landet til sammen.
May Hansen (SV): Statsråden og jeg deltok sammen
i en debatt på radioen for ca. halvannet år siden. Da lovte
han egentlig at det skulle være 40 pst. kvinner på plass
allerede nå. Jeg er enig i at holdningsskapende arbeid er
viktig. Men hva er det som får statsråden til å tro at mål­
settingen om 40 pst. representasjon av begge kjønn skal
oppnås i 2005, når vi ikke har oppnådd noe i løpet av
halvannet år etter at vi hadde den debatten? Hvilken
kompetanse sitter statsråden på som ingen andre i dette
rommet har?
S i g v a l d O p p e b ø e n H a n s e n hadde
her teke over presidentplassen.
Statsråd Ansgar Gabrielsen: Til det siste må jeg
bare si at det har jeg også lurt på.
Representanten Hansen henviste til en radiodebatt
hvor jeg skulle ha lovt at det skulle være 40 pst. kvinner
på plass nå. La meg si det slik at i denne saken har det i
hvert fall ikke vært noe sporskifte hos meg. Mitt syn på
dette var utmeislet, slik at det var ganske tindrende klart
den 7. mars 2002, og jeg har i grunnen ikke flyttet meg
en millimeter verken til høyre eller til venstre eller fram­
over eller bakover. Det jeg har vært opptatt av, har vært
at i de selskapene som staten selv eier, skal vi ta fatt i
dette øyeblikkelig, for der trenger vi ingen lovregulering
for å gjøre det.
Hva er det som gjør at statsråden tror at han skal ha
dette på plass i 2005? Det viktigste for meg har vært at vi
har laget et opplegg som innebærer at næringslivet har et
incitament til å gå ut og få tak i de beste raskest mulig.
Næringslivet vet hva som vil bli konsekvensen hvis man
ikke når dette målet. Det betyr at de har en egeninteresse
i å gjøre dette.
Jeg opplever en veldig vårløsning og føler meg veldig
trygg på at vi skal være temmelig nær dette målet. Som
sagt, næringslivet vet hva som skjer hvis de ikke selv
sørger for å nå målet.
Presidenten: Fleire har ikkje bede om ordet til replikk.
Statsråd Laila Dåvøy: Odelstinget behandler i dag et
forslag om endringer i selskapslovgivningens regler om
styresammensetning for offentlig eide foretak og all­
mennaksjeselskaper med private eiere.
Regjeringen er opptatt av å legge forholdene til rette
for økt verdiskaping i næringslivet. Problemet i dag er
ikke at det ikke finnes kompetente og egnede kvinner.
Problemet er å sikre at den kompetansen kvinner har, blir
benyttet. Det er dette reglene om kjønnsrepresentasjon
skal gjøre noe med. Økt mangfold i styrerommene kan
bidra til bedre strategiske valg, mer innovasjon, raskere
omstillinger og dermed bedre lønnsomhet. Å øke kvinne­
andelen i styrene gir økt mangfold. Reglene om kjønns­
representasjon innebærer også økt likestilling og økt de­
mokrati.
Jeg er svært glad for at komiteens flertall er enig i at
den lave kvinneandelen er uheldig, og at det er helt nød­
vendig å gripe inn med tiltak for å fremme bruk av begge
kjønns kompetanse.
Regjeringen mener at reglene om kjønnsrepresenta­
sjon for de privat eide allmennaksjeselskapenes del ikke
skal settes i kraft dersom den ønskede kjønnsrepresenta­
sjon oppnås frivillig innen 1. juli 2005. Er målet oppfylt
frivillig, vil vi vurdere om bestemmelsen bør oppheves,
eller om den bør bli stående en stund uten å være i kraft,
slik at den kan ikraftsettes på et senere tidspunkt hvis det
er behov for det. Dersom målsettingen om kjønnsrepre­
sentasjon ikke er oppfylt pr. 1. juli 2005, vedtar Regjerin­
gen ikrafttredelse på vanlig måte.
Om loven settes i kraft for de privat eide allmenn­
aksjeselskapene, foreslår vi, som tidligere sagt, en over­
gangsperiode på to år fra ikrafttredelsen. Slik sett vil dis­
se reglene om kjønnsrepresentasjon ikke bli bindende før
i 2007 for selskaper som er registrert før ikrafttredelsen i
2005. For selskaper som registreres etter at reglene trer i
kraft, må kravene til kjønnsrepresentasjon være oppfylt
fra registreringsdatoen.
Jeg har merket meg at komiteens medlemmer fra Ar­
beiderpartiet og SV mener at reglene om kjønnsrepresen­
tasjon for allmennaksjeselskaper skal tre i kraft allerede
1. januar 2004. De mener at det ikke er mulig å nå mål­
settingen om 40 pst. kvinneandel frivillig, og at det der­
for ikke er grunn til å vente med å innføre disse reglene.

Em. 27. nov. -- Voteringer 2003
132
Jeg tror det er uheldig å innføre krav om kjønnsrepresen­
tasjon allerede fra årsskiftet og vil minne om at selskape­
ne nå har avholdt årets generalforsamlinger. Å vente til
etter generalforsamlingene i 2005 vil gi selskapene tid og
mulighet til å oppfylle kravet om 40 pst. kjønnsrepresen­
tasjon.
Regjeringen har gitt det jeg vil kalle et politisk løfte
til -- eller gjort avtale med -- næringslivet om at loven
ikke skal tre i kraft hvis kravene oppfylles frivillig. Dette
har næringslivet innrettet seg etter, noe som bl.a. har ført
til at det er blitt igangsatt en rekke viktige tiltak for å øke
kvinneandelen. Kan hende er Arbeiderpartiet og Sosialis­
tisk Venstreparti vel pessimistiske. Selv tror jeg derimot
at det er mulig å nå målet om 40 pst. kvinneandel innen
sommeren 2005. Staten har jo klart det! I styrene i de
statlige selskapene er kvinneandelen allerede på 45,7 pst.
Det hadde vi allerede i mars i år.
På mitt og landbruksministerens initiativ har også
landbrukssamvirkene startet et konkret og målrettet ar­
beid for å øke kvinneandelen i samvirkeforetakenes sty­
rer. De har bl.a. utarbeidet en detaljert handlingsplan som
er godt forankret på toppnivå. Dette viser at det lar seg
gjennomføre dersom det er tilstrekkelig vilje til det.
Odelstingets beslutning her i dag vil være et nytt og vik­
tig skritt på veien mot større kvinnerepresentasjon og
bedre kjønnsbalanse i næringslivet.
Til slutt: Jeg vil ikke kalle dette kjønnskvotering. Det
er mangfold vi snakker om, mangfold i styrerommene.
Og her kan bedriftene velge blant 50 pst. av den voksne
befolkningen.
Presidenten: Fleire har ikkje bede om ordet til sak
nr. 1.
(Votering, sjå nedanfor )
B e r i t B r ø r b y hadde her gjeninntatt presi­
dentplassen.
Etter at det var ringt til votering i 5 minutter, uttalte
presidenten: Da skal Odelstinget votere i sak nr. 1.
Votering i sak nr. 1
Presidenten: Under debatten er det satt fram tre for­
slag. Det er
-- forslag nr. 2, fra Eirin Faldet på vegne av Arbeiderpar­
tiet og Sosialistisk Venstreparti
-- forslagene nr. 3 og 4, fra May Hansen på vegne av So­
sialistisk Venstreparti
Forslag nr. 1, fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Sen­
terpartiet, er ved en feil tatt inn i innstillingen som for­
slag, men det er likelydende med vedtakets romertall
XII nr. 2.
Forslag nr. 3, fra Sosialistisk Venstreparti lyder:
«Stortinget ber Regjeringen endre lov om aksjesel­
skap og lov om allmennaksjeselskap og annet lovverk
som regulerer bedriftenes styresammensetting, slik at
likestillingslovens regler om representasjon også skal
gjelde for styrer i aksjeselskaper, privat eide aksjesel­
skaper, selskaper med offentlig eierandel og børsno­
terte selskaper. Selskaper med over 30 ansatte skal ha
minst 40 pst. av hvert kjønn i sine styrer.»
Dette forslaget blir i samsvar med forretningsorden­
ens § 30 fjerde ledd å sende Stortinget.
Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt
vedtak til
l o v
om endringer i lov 13. juni 1997 nr. 44 om aksje­
selskaper, lov 13. juni 1997 nr. 45 om allmennaksje­
selskaper og i enkelte andre lover (likestilling
i styrer i statsaksjeselskaper, statsforetak,
allmennaksjeselskaper mv.)
Presidenten: Presidenten vil her først la votere over
forslag nr. 4, fra Sosialistisk Venstreparti, til I og II.
Forslaget lyder:
«I
I lov 13. juni 1997 nr. 44 om aksjeselskap gjøres
følgende endring:
§ 20­6 nr. 5 skal lyde:
5. Reglene i nr. 1 til 4 gjelder tilsvarende ved valg
av varamedlemmer og styremedlemmer som skal vel­
ges blant de ansatte.
II
I lov 13. juni 1997 nr. 45 om allmennaksjeselskaper
gjøres følgende endringer:
Ny § 6­11a nr. 5 skal lyde:
5. Reglene i nr. 1­4 gjelder tilsvarende ved valg av
varamedlemmer og styremedlemmer som skal velges
blant de ansatte.
Ny § 20­6 nr. 5 skal lyde:
5. Reglene i nr. 1­4 gjelder tilsvarende ved valg av
varamedlemmer og styremedlemmer som skal velges
blant de ansatte.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble med 58 mot
9 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 20.32.06)
Videre var innstillet:
I
I lov 13. juni 1997 nr. 44 om aksjeselskaper gjøres
følgende endringer:
§ 20­6 skal lyde:
§ 20­6 Representasjon av begge kjønn i styret i statsak­
sjeselskaper
(1) I styret i statsaksjeselskap skal begge kjønn være
representert på følgende måte:
1. Har styret to eller tre medlemmer, skal begge kjønn
være representert.
2. Har styret fire eller fem medlemmer, skal hvert kjønn
være representert med minst to.

Em. 27. nov. -- Voteringer
2003 133
3. Har styret seks til åtte medlemmer, skal hvert kjønn
være representert med minst tre.
4. Har styret ni medlemmer, skal hvert kjønn være repre­
sentert med minst fire, og har styret flere medlemmer,
skal hvert kjønn være representert med minst 40 pro­
sent.
5. Reglene i nr. 1 til 4 gjelder tilsvarende ved valg av
varamedlemmer.
(2) Første ledd gjelder ikke styremedlemmer som skal
velges blant de ansatte etter § 6­4 eller § 6­35 jf. all­
mennaksjeloven § 6­37 første ledd. Når det skal velges to
eller flere styremedlemmer som nevnt i første punktum,
skal begge kjønn være representert. Det samme gjelder
for varamedlemmer. Annet og tredje punktum gjelder
ikke dersom et av kjønnene utgjør mindre enn 20 prosent
av samlet antall ansatte i selskapet på det tidspunkt val­
get skjer.
(3) Første og annet ledd gjelder tilsvarende for aksje­
selskap som er heleid datterselskap til statsaksjeselskap
eller statsallmennaksjeselskap, eller til statsforetak.
Nåværende § 20­6 blir ny § 20­7.
II
I lov 13. juni 1997 nr. 45 om allmennaksjeselskaper
gjøres følgende endringer:
Ny § 6­11 a skal lyde:
§ 6­11 a Krav om representasjon av begge kjønn i styret
(1) I styret i allmennaksjeselskap skal begge kjønn
være representert på følgende måte:
1. Har styret to eller tre medlemmer, skal begge kjønn
være representert.
2. Har styret fire eller fem medlemmer, skal hvert kjønn
være representert med minst to.
3. Har styret seks til åtte medlemmer, skal hvert kjønn
være representert med minst tre.
4. Har styret ni medlemmer, skal hvert kjønn være repre­
sentert med minst fire, og har styret flere medlemmer,
skal hvert kjønn være representert med minst 40 pro­
sent.
5. Reglene i nr. 1 til 4 gjelder tilsvarende ved valg av
varamedlemmer.
(2) Første ledd omfatter ikke styremedlemmer som
skal velges blant de ansatte etter § 6­4 eller § 6­37 første
ledd. Når det skal velges to eller flere styremedlemmer
som nevnt i første punktum, skal begge kjønn være repre­
sentert. Det samme gjelder for varamedlemmer. Annet
og tredje punktum gjelder ikke dersom et av kjønnene ut­
gjør mindre enn 20 prosent av samlet antall ansatte i sel­
skapet på det tidspunkt valget skjer.
Ny § 20­6 skal lyde:
§ 20­6 Representasjon av begge kjønn i styret i statsall­
mennaksjeselskaper
(1) I styret i statsallmennaksjeselskap skal begge
kjønn være representert på følgende måte:
1. Har styret to eller tre medlemmer, skal begge kjønn
være representert.
2. Har styret fire eller fem medlemmer, skal hvert kjønn
være representert med minst to.
3. Har styret seks til åtte medlemmer, skal hvert kjønn
være representert med minst tre.
4. Har styret ni medlemmer, skal hvert kjønn være repre­
sentert med minst fire, og har styret flere medlemmer,
skal hvert kjønn være representert med minst 40 pro­
sent.
5. Reglene i nr. 1 til 4 gjelder tilsvarende ved valg av
varamedlemmer.
(2) Første ledd omfatter ikke styremedlemmer som
skal velges blant de ansatte etter § 6­4 eller § 6­37 første
ledd. Når det skal velges to eller flere styremedlemmer
som nevnt i første punktum, skal begge kjønn være repre­
sentert. Det samme gjelder for varamedlemmer. Annet
og tredje punktum gjelder ikke dersom et av kjønnene ut­
gjør mindre enn 20 prosent av samlet antall ansatte i sel­
skapet på det tidspunkt valget skjer.
(3) Første og annet ledd gjelder tilsvarende for all­
mennaksjeselskap som er heleid datterselskap til stats­
aksjeselskap eller statsallmennaksjeselskap, eller til stats­
foretak.
Nåværende § 20­6 blir ny § 20­7.
III
I lov 19. juni 1931 nr. 18 om Aktieselskapet Vin­
monopolet skal § 5 første ledd nytt fjerde punktum lyde:
Reglene i aksjeloven § 20­6 om representasjon av
begge kjønn i styret gjelder tilsvarende.
IV
I lov 9. juni 1978 nr. 45 om likestilling mellom kjøn­
nene, gjøres følgende endring:
§ 21 første ledd skal lyde:
Når et offentlig organ oppnevner eller velger utvalg,
styrer, råd, nemnder mv. skal begge kjønn være represen­
tert på følgende måte:
1. Har utvalget to eller tre medlemmer, skal begge kjønn
være representert.
2. Har utvalget fire eller fem medlemmer, skal hvert
kjønn være representert med minst to.
3. Har utvalget seks til åtte medlemmer, skal hvert kjønn
være representert med minst tre.
4. Har utvalget ni medlemmer, skal hvert kjønn være
representert med minst fire, og har utvalget flere med­
lemmer, skal hvert kjønn være representert med minst
40 prosent.
5. Reglene i nr. 1 til 4 gjelder tilsvarende ved valg av
varamedlemmer.
V
I lov 21. juni 1985 nr. 78 om registrering av foretak
gjøres følgende endringer:

Em. 27. nov. -- Voteringer 2003
134
§ 3­1 nytt annet ledd skal lyde:
I selskaper som omfattes av aksjeloven § 20­6 skal re­
gisteret også inneholde opplysninger om styremedlem­
mers og varamedlemmers kjønn, samt opplysninger om
medlemmet er valgt blant de ansatte etter reglene i aksje­
loven § 6­4 og § 6­35 jf. allmennaksjeloven § 6­37 første
ledd.
§ 3­1 a nytt nr. 9 skal lyde:
9. Styremedlemmers og varamedlemmers kjønn, samt
opplysninger om medlemmet er valgt blant de ansatte
etter reglene i allmennaksjeloven § 6­4 og § 6­37
første ledd.
§ 3­4 nytt annet og tredje ledd skal lyde:
I interkommunale selskaper, jf. lov 29. januar 1999
nr. 6 om interkommunale selskaper, skal registeret også
inneholde opplysninger om styremedlemmers og vara­
medlemmers kjønn, samt opplysninger om medlemmet er
valgt blant de ansatte etter lov om interkommunale sel­
skaper § 10 åttende til tiende ledd.
I Aktieselskapet Vinmonopolet, jf. lov 19. juni 1931
nr. 18 om Aktieselskapet Vinmonopolet, skal registeret
også inneholde opplysninger om styremedlemmers og
varamedlemmers kjønn, samt opplysninger om medlem­
met er valgt blant de ansatte etter lov om Aktieselskapet
Vinmonopolet § 5 første ledd.
§ 3­6 nytt fjerde ledd skal lyde:
For stiftelser skal registeret, for styremedlemmer og
varamedlemmer som er oppnevnt av staten, en fylkes­
kommune eller kommune, også inneholde opplysninger
om kjønn.
§ 3­9 første ledd nytt nr. 7 skal lyde:
7. Styremedlemmers og varamedlemmers kjønn, samt
opplysninger om medlemmet er valgt blant de ansatte
etter lov 30. august 1991 nr. 71 om statsforetak § 20
eller lov 15. juni 2001 nr. 93 om helseforetak m.m.
§ 22 og § 23.
VI
I lov 30. august 1991 nr. 71 om statsforetak skal § 19
nytt femte ledd lyde:
Reglene i aksjeloven § 20­6 om representasjon av
begge kjønn i styret gjelder tilsvarende.
VII
I lov 3. juli 1992 nr. 97 om Statens nærings­ og dist­
riktsutviklingsfond skal § 13 første ledd nytt annet punk­
tum lyde:
Reglene i aksjeloven § 20­6 om representasjon av
begge kjønn i styret gjelder tilsvarende.
VIII
I lov 28. august 1992 nr. 103 om pengespill m.v. skal
§ 6 nytt fjerde ledd lyde:
Reglene i aksjeloven § 20­6 om representasjon av
begge kjønn i styret gjelder tilsvarende.
Nåværende fjerde ledd blir nytt femte ledd.
IX
I lov 29. januar 1999 nr. 6 om interkommunale selska­
per skal § 10 første ledd nytt fjerde punktum lyde:
Reglene i aksjeloven § 20­6 om representasjon av
begge kjønn i styret gjelder tilsvarende.
X
I lov 15. juni 2001 nr. 59 om stiftelser skal ny § 27 a
lyde:
§ 27 a Kjønnsrepresentasjon når staten, en fylkeskommu­
ne eller kommune oppnevner medlemmer av styret
Lov 9. juni 1978 nr. 45 om likestilling mellom kjønne­
ne § 21 første, annet og femte ledd gjelder tilsvarende
når staten, en fylkeskommune eller kommune oppnevner
hele styret i en stiftelse. Når staten, en fylkeskommune
eller kommune oppnevner deler av styret i en stiftelse,
gjelder første punktum her tilsvarende i forhold til de sty­
remedlemmene dette gjelder.
XI
I lov 15. juni 2001 nr. 93 om helseforetak m.m. skal
§ 21 første ledd nytt annet punktum lyde:
Reglene i aksjeloven § 20­6 om representasjon av
begge kjønn i styret gjelder tilsvarende.
Presidenten: Fremskrittspartiet har varslet at de går
imot innstillingen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes med 54 mot 11 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 20.32.39)
Videre var innstillet:
XII
1. Loven gjelder fra 1. januar 2004, med mindre annet
følger av nr. 2 og nr. 3 nedenfor.
2. Ny § 6­11 a i lov 13. juni 1997 nr. 45 om allmenn­
aksjeselskaper gjelder fra den tid Kongen bestemmer,
og tidligst fra 1. september 2005.
3. Ny § 27 a i lov 15. juni 2001 nr. 59 om stiftelser (stif­
telsesloven 2001) trer i kraft når stiftelsesloven 2001
settes i kraft.
XIII
1. Med mindre annet følger av nr. 2 og nr. 3 nedenfor,
skal styret i foretak mv. som er registrert i Foretaksre­
gisteret før 1. januar 2004, være sammensatt i samsvar
med loven her innen 1. januar 2006.
2. For allmennaksjeselskaper som er stiftet og registrert
i Foretaksregisteret før ny § 6­11 a i allmennaksjelo­
ven settes i kraft, skal styret være sammensatt i sam­
svar med loven her innen to år etter ikraftsettingsda­
toen.

Em. 27. nov. -- Referat
2003 135
3. For stiftelser som er opprettet før stiftelsesloven 2001
trer i kraft, skal styret være sammensatt i samsvar med
loven her innen to år etter den dato stiftelsesloven
2001 trer i kraft.
Presidenten: Til XII nr. 2 foreligger et avvikende for­
slag, nr. 2, fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstrepar­
ti.
Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet står bak
innstillingen.
Det voteres først over dette forslaget fra Arbeiderpar­
tiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:
«Vedtakets XII pkt. 2 skal lyde:
Ny § 6­11 a i lov 13. juni 1997 nr. 45 om allmenn­
aksjeselskaper iverksettes fra 1. januar 2004 med en
overgangsperiode på to år.
V o t e r i n g :
Forslaget fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstre­
parti ble med 40 mot 27 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 20.33.20)
Presidenten: Det voteres over innstillingen på dette
punktet.
Presidenten har forstått det slik at Arbeiderpartiet og
Sosialistisk Venstreparti nå ønsker å støtte innstillingen
subsidiært. -- Det nikkes.
Fremskrittspartiet går, som sagt, imot.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling til XII, punkt 2, bifaltes med 55
mot 11 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 20.33.59)
Presidenten: Det voteres over innstillingen til XII
nr. 1 og 3 samt XIII.
Fremskrittspartiet går også her imot.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes med 55 mot 11 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 20.34.39)
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og lo­
ven i sin helhet.
Presidenten antar at Fremskrittspartiet også her vil
stemme imot. -- Det nikkes.
V o t e r i n g :
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes med 56
mot 11 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 20.34.58)
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
S a k n r . 2
Referat
Presidenten: Det foreligger ikke noe referat.
Møtet hevet kl. 20.35.