25. nov. -- Dagsorden 2003 104 M�te tirsdag den 25. november kl. 14.55 President: B e r i t B r � r b y D a g s o r d e n (nr. 8): 1. Innstilling fra energi� og milj�komiteen om lov om endringer i lov 29. juni 1990 nr. 50 om produksjon, omforming, overf�ring, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m. (energiloven) (Innst. O. nr. 21 (2003�2004), jf. Ot.prp. nr. 8 (2003� 2004)) 2. Innstilling fra sosialkomiteen om lov om endringer i lov om sosiale tjenester m.v. og lov om helsetjenes� ten i kommunene (rettssikkerhet ved bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utvik� lingshemning) (Innst. O. nr. 14 (2003�2004), jf. Ot.prp. nr. 55 (2002� 2003)) 3. Innstilling fr� n�ringskomiteen om lov om endringer i patentloven og planteforedlerloven (gjennomf�ring av EUs patentdirektiv i norsk rett mv.) (Innst. O. nr. 22 (2003�2004), jf. Ot.prp. nr. 86 (2002� 2003)) 4. Referat Valg av settepresidenter Presidenten: Presidenten vil foresl� at det velges to settepresidenter for Odelstingets m�te i dag -- og anser det som vedtatt. Presidenten ber om forslag p� settepresidenter. Ranveig Fr�iland (A): Eg vil foresl� Sigvald Oppe� b�en Hansen og Grethe Fossli. Presidenten: Sigvald Oppeb�en Hansen og Grethe Fossli er foresl�tt som settepresidenter. -- Andre forslag foreligger ikke, og Sigvald Oppeb�en Hansen og Grethe Fossli anses enstemmig valgt som settepresidenter for Odelstingets m�te i dag. I og med at klokken nesten er 15, vil presidenten fore� sl� at m�tet n� avbrytes, og at vi starter behandlingen av sakene p� dagens kart kl. 18. -- Det anses vedtatt. M�tet hevet kl. 15. Em. 25. nov. -- Endringer i energiloven 2003 105 M�te tirsdag den 25. november kl. 18 President: B e r i t B r � r b y D a g s o r d e n : Sakene p� dagens kart (8): S t a t s r � d E i n a r S t e e n s n � s overbrak� te 3 kgl. proposisjoner (se under Referat). S a k n r . 1 Innstilling fra energi� og milj�komiteen om lov om endringer i lov 29. juni 1990 nr. 50 om produksjon, om� forming, overf�ring, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m. (energiloven) (Innst. O. nr. 21 (2003�2004), jf. Ot.prp. nr. 8 (2003�2004)) Presidenten: Etter �nske fra energi� og milj�komiteen vil presidenten foresl� at taletiden blir begrenset til 5 mi� nutter til hver partigruppe. Videre vil presidenten foresl� at det ikke gis anled� ning til replikker etter de enkelte innlegg, og at de som m�tte tegne seg p� talerlisten utover den fordelte taletid, f�r en taletid p� inntil 3 minutter. -- Det anses vedtatt. �ivind Vaksdal (FrP) (ordf�rer for saken): Da det i denne saken foreligger en enstemmig innstilling fra ko� miteen, skal jeg ikke bruke s� lang tid. Dette lovforslaget begrunnes med behovet for en klar� gj�ring av hjemmelen til � delegere myndighet utover de ordin�re rammer i forbindelse med gjennomf�ring av str�mrasjoneringstiltak. Regjeringen foresl�r at man i til� legg innf�rer s�rskilt hjemmel for at rasjoneringsmyn� digheten kan delegere myndighet til Kraftforsyningens beredskapsorganisasjon. Lovendringsforslaget har v�rt ute p� h�ring i en rekke instanser, og h�ringsinstansenes syn er gjort kjent for ko� miteen. Som jeg sa innledningsvis, st�ttes lovendringen av en enstemmig komite. Den situasjonen vi hadde sist vinter, hvor vi s� vidt unngikk rasjoneringstiltak, viste hvor s�rbart ogs� det norske forsyningssystemet er. Den situasjonen vi hadde, m� imidlertid ikke v�re noen overraskelse for noen, da det gjennom mange �r har kommet advarsler fra den fremste ekspertisen vi har p� omr�det, nemlig fra b�de Statnett og NVE, om at det stadig �kende gapet mellom tilbud og ettersp�rsel p� kraft fort kunne bringe oss i en kritisk situasjon. N�r jeg selv og andre fra Fremskritts� partiet gjennom en �rrekke har advart mot det samme fra denne talerstol, har vi �penbart talt for d�ve �rer. Lite og ingenting er dessverre blitt gjort for � �ke pro� duksjonen og bedre kraftbalansen. Regjeringer og stor� tingsflertall har isteden gjennom mange �r grepet aktivt inn i kraftmarkedet og hindret en n�dvendig �kning i kraftproduksjonen. En slik energipolitikk, eller rettere sagt manglende energipolitikk, er den direkte �rsaken til den eksplosjonsartede utviklingen vi har hatt i str�mpri� sene, i tillegg til den risiko vi har for en utkopling og ra� sjonering. Jeg vil bare til slutt tilf�ye at det er meg komplett ube� gripelig at en energistormakt som Norge, som n�rmest flommer over av energi, har klart � rote det til for seg p� denne m�ten. Statsr�d Einar Steensn�s: Regjeringens forslag om endringer i energiloven representerer n�dvendige juste� ringer av energilovens regler for gjennomf�ring av rasjo� nering. Behovet for endringene ble avdekket under den anstrengte kraftsituasjonen sist vinter. F�r jeg g�r n�rmere inn p� enkelte punkter i forslaget, vil jeg presisere at forslagene ikke inneb�rer endringer i reglene for n�r det vil v�re aktuelt � innf�re rasjonering. Forslaget klargj�r derimot lovhjemmelen for � kunne de� legere myndighet til Kraftforsyningens beredskapsorga� nisasjon, KBO, i forbindelse med gjennomf�ringen av rasjonering. Jeg har hatt som utgangspunkt for forslaget hvor viktig det er at de konkrete beslutningene om rasjo� nering skal tas p� lokalt niv�, der problemene kjennes best. KBO omfatter alle de enheter som forest�r produk� sjon med tilh�rende vassdragsregulering, overf�ring og distribusjon av elektrisk energi og fjernvarme etter ener� giloven. Alt i alt omfatter dette 200 selskaper. KBO er hierarkisk organisert, med kraftforsyningens sentrale le� delse, kraftforsyningens regionssjefer, kraftforsyningens distriktssjefer og �vrige enheter, slik som vassdragsre� gulanter, kraftprodusenter og nettselskaper. Den sentrale ledelsen best�r av beredskapsmyndigheten, alts� NVE, og systemansvarlig, alts� Statnett. Kraftforsyningens re� gionssjefer og distriktssjefer er statens representanter n�r de i henhold til gjeldende lov og forskrifter ut�ver sitt ansvar og sin oppgave. De administrative og operati� ve systemene som kan h�ndtere en eventuell rasjone� ringssituasjon i regionale og lokale omr�der, er bygd opp i KBO. Jeg vil understreke at det er de som st�r n�r utfordrin� gene, som har best lokalkunnskap, faglig innsikt og for� utsetninger for � finne de samfunnsmessig riktige l�snin� gene p� kortest mulig tid, i tr�d med det planverket som allerede foreligger. For � kunne gjennomf�re en effektiv kriseh�ndtering er det derfor n�dvendig � kunne delegere rasjoneringsmyndighet til � fatte n�dvendige vedtak, knyttet til gjennomf�ring av KBO. Det er etter mitt syn meget viktig at det i denne forbindelse ikke hersker tvil om p� hvilket rettslig grunnlag KBO eventuelt griper inn i kraftforsyningen. Samtidig har det v�rt n�dvendig for departementet � s�rge for � effektivisere gjennomf�ringen av en eventuell rasjonering. I proposisjonen legges det opp til at reglene om klager og omgj�ring i forvaltningsloven ikke skal gjelde for enkeltvedtak truffet av rasjoneringsmyndighe� ten eller KBO i forbindelse med gjennomf�ringen av ra� sjonering. Dersom det i en eventuell krisesituasjon skulle bli n�dvendig med rasjonering, ville det lamme beslutnings� apparatet dersom rasjoneringsmyndighetene f�rst skulle Em. 25. nov. -- Endringer i sosialtjenesteloven og kommunehelsetjenesteloven 2003 106 behandle klager p� enkeltvedtak knyttet til den operative gjennomf�ringen. Som ledd i en slik effektivisering av gjennomf�ring av rasjonering er det ogs� forslag om � innf�re overtre� delsesgebyr ved brudd p� reglene om rasjonering. De endringene av energiloven som Odelstinget i dag vedtar, vil gi det n�dvendige verkt�y for � kunne f� til en effek� tiv gjennomf�ring av kraftrasjonering dersom vi skulle komme i en slik situasjon. Vi m� selvf�lgelig v�re forbe� redt p� det verste, men vi f�r h�pe p� det beste. S i g v a l d O p p e b � e n H a n s e n hadde her teke over presidentplassen. Presidenten: Fleire har ikkje bede om ordet til sak nr. 1. (Votering, sj� side 115) S a k n r . 2 Innstilling fra sosialkomiteen om lov om endringer i lov om sosiale tjenester m.v. og lov om helsetjenesten i kommunene (rettssikkerhet ved bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemning) (Innst. O. nr. 14 (2003�2004), jf. Ot.prp. nr. 55 (2002� 2003)) Presidenten: Etter �nske fr� sosialkomiteen vil presi� denten foresl� at debatten blir avgrensa til 1 time og 15 minutt, og at taletida blir fordelt slik p� gruppene: Arbeidarpartiet 15 minutt, H�gre 15 minutt, Framstegs� partiet 10 minutt, Sosialistisk Venstreparti 10 minutt, Kristeleg Folkeparti 10 minutt, Senterpartiet 5 minutt, Venstre 5 minutt og Kystpartiet 5 minutt. Vidare vil presidenten foresl� at det blir gitt h�ve til replikkordskifte p� inntil fem replikkar med svar etter innlegg fr� medlemer av Regjeringa innanfor den fordel� te taletida. Vidare blir det foresl�tt at dei som m�tte teikne seg p� talarlista utover den fordelte taletida, f�r ei taletid p� inn� til 3 minutt. -- Presidenten ser det som vedteke. Representanten Heidi S�rensen talar p� vegner av ordf�rar for saka, som er medlem av Lagtinget. Heidi S�rensen (SV): P� vegne av sakens ordf�rer, Sigbj�rn Molvik, vil jeg legge fram innstilling fra sosial� komiteen om lov om endringer i lov om sosiale tjenester mv. og lov om helsetjenesten i kommunene (rettssikker� het ved bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemming). Det fremmes i proposisjonen forslag om at sosialtje� nesteloven kapittel 6A i hovedsak videref�res i et nytt og permanent regelverk -- sosialtjenesteloven kapittel 4A. Komiteen erkjenner at det i enkelte tilfeller kan v�re behov for � ut�ve tvang og makt i den kommunale pleie� og omsorgstjenesten overfor enkelte personer med psy� kisk utviklingshemming. Komiteen erkjenner videre at sp�rsm�let inneholder mange dilemmaer b�de av etisk art og i forhold til sp�rsm�let om menneskeverd, men� neskerettigheter og den enkeltes rettssikkerhet. Nettopp av slike �rsaker er komiteens flertall, alle unntatt Frem� skrittspartiet, av den oppfatning at det er n�dvendig med lov og regelverk som regulerer bruk av tvang og makt i de tilfeller der slik bruk er ansett som n�dvendig. Flertal� let st�tter derfor departementets forslag om at sosialtje� nesteloven kapittel 6A i hovedsak videref�res i et nytt og permanent regelverk, sosialtjenesteloven kapittel 4A. Jeg regner med at representantene fra Fremskrittspartiet vil redegj�re for sine standpunkter. N�r det gjelder erfaringer med sosialtjenesteloven ka� pittel 6A, viser komiteen til at Norge siden 1999 har hatt en midlertidig lov som regulerer bruk av tvang og makt. I denne perioden har en r�dgivende gruppe, omtalt som R�det, fulgt med i praktiseringen av loven. Komiteens flertall, alle unntatt Fremskrittspartiet, registrerer med tilfredshet at alle som har uttalt seg om virkningen av gjeldende regelverk, uttaler at dette har virket positivt og har f�rt til redusert bruk av tvang. Flertallet er ogs� for� n�yd med at fylkesmennene gir uttrykk for at regelverket har bidratt til � sette fokus p� andre tiltak enn bruk av tvang og makt. N�r det gjelder andre tiltak for � redusere bruken av tvang og makt, vil komiteen understreke at en h�y kvali� tet p� det tilbudet den enkelte utviklingshemmede f�r, vil v�re av avgj�rende betydning for behovet for bruk av tvang og makt. Komiteen vil i den sammenheng peke p� at b�de kompetanseheving og �kt ressurstilgang p� kom� munalt niv� vil v�re avgj�rende for kvaliteten p� det til� budet som kan gis i framtiden. N�r det gjelder forholdet til menneskerettighetene, er komiteen opptatt av at lovregler som �pner adgang til � bruke tvang og makt overfor enkelte grupper, krever spe� siell �rv�kenhet, for � redusere risikoen for at loven i for� hold til den enkelte bruker anvendes p� en m�te som krenker den enkeltes menneskeverd og menneskerettig� heter. Komiteen viser til at Norge har p�tatt seg klare for� pliktelser i en slik sammenheng, bl.a. ved at Den euro� peiske menneskerettighetskonvensjonen er inkorporert i norsk lovverk. N�r det gjelder forholdet til annet regelverk, mener komiteens flertall, alle unntatt Fremskrittspartiet og Sen� terpartiet, at det er behov for � f� regelverk som regulerer bruken av tvang og makt for andre grupper enn psykisk utviklingshemmede. Flertallet viser i denne sammenheng til at det arbeides med en lov som regulerer bruk av tvang mv. overfor personer med demens. Flertallet mener like� vel det er riktig � utrede videre sp�rsm�let om felles re� gelverk f�r en beslutning om et eventuelt felles regelverk tas. Et annet flertall, som ogs� inkluderer Senterpartiet, vil ogs� understreke behovet for � regulere bruken av tvang for � gjennomf�re medisinsk unders�kelse og behand� ling, herunder tannbehandling. Dette flertallet er av den oppfatning at det er behov for en bedre harmonisering av den kommunale helse� og sosiallovgivningen, og at det b�r v�re et langsiktig m�l � komme fram til �n felles lov Em. 25. nov. -- Endringer i sosialtjenesteloven og kommunehelsetjenesteloven 2003 107 som regulerer bruken av tvang og makt overfor ulike grupper som av ulike grunner ikke kan gi sitt samtykke. N�r det gjelder lovgivningen i de andre nordiske land, viser komiteen til at det er ulik rettstilstand i de nordiske land n�r det gjelder lovgivning som regulerer bruk av tvang og makt. Mens Sverige ikke har denne type lovgiv� ning, har Danmark regler som ligner de norske, mens Finland vurderer � innf�re slik lovregulering. N�r det gjelder selve lovforslaget, st�tter komiteens flertall, alle unntatt Fremskrittspartiet, forslagene i pro� posisjonen med hensyn til den gjeldende lovgivning som videref�res i den nye loven. Flertallet viser til at et solid flertall av h�ringsinstansene ogs� er enige i dette. Flertal� let vil likevel understreke at bruk av makt og tvang bare skal brukes i n�dssituasjoner, der det er helt n�dvendig for � hindre eller begrense vesentlig skade. Flertallet vil ogs� sterkt understreke at alle andre tiltak skal v�re ut� pr�vd f�r tvang eller makt blir tatt i bruk. Det m� ikke bli slik at adgangen til � bruke tvang f�rer til redusert innsats for � bedre kvaliteten og omfanget av det omsorgstilbu� det som gis til den enkelte psykisk utviklingshemmede. Flertallet viser til at bruk av tvang og makt i atferdsend� rende tiltak ikke videref�res som eget grunnlag. Uttalel� sene fra h�ringsinstansene spriker p� dette punktet. Men ut fra en samlet vurdering vil flertallet st�tte forslaget i proposisjonen om ikke � videref�re atferdsendrende til� tak som eget grunnlag, og viser bl.a. til h�ringsuttalelsen fra Norsk Forbund for Utviklingshemmede, hvor det he� ter: �Erfaringer har vist at slik behandling ikke har den effekt man hadde h�pet, og i ekstreme tilfeller g�r langt over lovens uttalte verdigrunnlag og forsvarlig� hetsnormer for akseptabel behandling.� Flertallet mener derimot at det fortsatt b�r v�re ad� gang til bruk av tvang i oppl�rings� og treningstiltak, men kun begrenset til de situasjoner der det er n�dvendig for � dekke tjenestemottakerens grunnleggende behov for mat, p�kledning, hvile, s�vn, hygiene og personlig trygghet. Flertallet viser til at et flertall i R�det anbefaler at det �pnes for bruk av tvang og makt, basert p� samtyk� ke fra tjenestemottaker over 16 �r, og at det kan inng�s avtaler med den eller de som har foreldreansvar, om bruk av tvang eller makt overfor barn under 16 �r. Dette for� slaget f�lges ikke opp i proposisjonen. Komiteens flertall, alle unntatt Fremskrittspartiet, vil ut fra en samlet vurdering si seg enig i departementets vurderinger og st�tter forslaget om at det ikke �pnes for bruk av tvang basert p� samtykke fra tjenestemottaker eller avtaler med foresatte for barn under 16 �r. Flertallet viser til at departementet foresl�r � myke opp kravet om at to tjenesteytere skal v�re til stede ved gjennomf�rin� gen av planlagte skadeavvergende tiltak og tiltak for � dekke tjenestemottakerens grunnleggende behov p� en slik m�te at dette kan fravikes dersom det �er til ugunst for tjenestemottakeren�. Flertallet finner dette rimelig og st�tter derfor forslaget. Flertallet registrerer videre at det foresl�s � sl�yfe da� gens utdanningskrav til den andre av de to tjenesteyterne. Flertallet st�tter dette forslaget, men vil peke p� at det gjennom h�ringene i komiteen er uttrykt bekymringer for den dispensasjonspraksis som i dag ut�ves n�r det gjel� der utdanningskrav. Flertallet er sterkt opptatt av at det m� f�res et godt og effektivt tilsyn med bruk av tvang og makt i pleiesektoren. For � sikre dette mener flertallet at det er n�dvendig at fylkesmannen i tillegg til systemret� tet tilsyn ogs� m� ha plikt til � f�re stedlig tilsyn. Flertal� let fremmer derfor bl.a. f�lgende forslag: �I lov 13. desember 1991 nr. 81 om sosiale tjenester skal � 2�6 f�rste ledd nytt annet punktum lyde: Ved tiltak etter � 4A�5 tredje ledd bokstavene b og c skal det ogs� f�res stedlig tilsyn.� Komiteen viser til at det i forbindelse med behand� lingen av Ot.prp. nr. 54 for 2002�2003, Rusreform II, ble foretatt endringer som inneb�rer enkelte justeringer i proposisjonen. Komiteen er ogs� gjort kjent med at det i proposisjonens lovforslag er en uriktig henvisning i � 2�6 tredje ledd, og at ordene �og drikke� ved en feil er falt ut av forslaget til � 4A�5 tredje ledd bokstav c. Komiteen fremmer p� denne bakgrunn forslag i sam� svar med dette. Til slutt vil jeg anbefale komiteens flertallsinnstilling. Gunn Olsen (A): Sj�l om sakens ordf�rer for be� handlingen av Ot.prp. nr. 55 for 2002�2003 ikke sitter i Odelstinget, vil Arbeiderpartiet likevel benytte anlednin� gen til � gi ros til saksordf�rer. Hele innstillingen b�rer preg av et solid flertall for de holdninger som saksordf�� rer har lagt til grunn i saken. N�r Odelstinget i dag behandler en sak som omhand� ler rettssikkerhet ved bruk av tvang og makt overfor en� kelte personer med psykisk utviklingshemming, har en samlet komite erkjent at menneskeverd, menneskerettig� heter og den enkeltes rettssikkerhet st�r sentralt. I dette sp�rsm�let vil man kunne st� overfor mange vanskelige utfordringer. Fordi dette er s� vanskelig, mener vi at det er n�dvendig med et lov� og regelverk som regulerer bruk av tvang og makt, og som komiteens flertall uttryk� ker det: �i de tilfeller der slik bruk er ansett som n�dven� dig�. For Arbeiderpartiet har det v�rt viktig � lytte til dem som har uttalt seg om virkningen av gjeldende lov� og re� gelverk. Det vises til at det har f�rt til mindre bruk av tvang, og ikke minst er det viktig at regelverket har bi� dratt til � fokusere p� andre tiltak. Vi er overbevist om at god kvalitet og generelt flere ressurser til hver enkelt utviklingshemmet, vil redusere behovet for bruk av tvang og makt, slik ogs� representan� ten Heidi S�rensen var inne p� i sitt innlegg. At kommu� nene f�r �kt ressurstilgang, vil v�re avgj�rende for den kvalitet som skal leveres p� dette omr�det. Kvalitet m� v�re en uttalt m�lsetting for oss. Vi m� v�re opptatt av at lovregler som �pner adgang til � bruke makt og tvang overfor enkelte grupper, krever at vi f�lger ekstra godt med for at loven anvendes p� en slik m�te at den ikke krenker den enkeltes menneske� verd. Det er et sterkt flertall som deler departementets syn p� at det foreliggende forslag til endring ikke vil medf�re endring p� dette punktet. Em. 25. nov. -- Endringer i sosialtjenesteloven og kommunehelsetjenesteloven 2003 108 Under behandlingen av saken er det blitt synliggjort at flertallet i komiteen ser behovet for � f� regelverk for bruk av makt og tvang ogs� for andre grupper enn psy� kisk utviklingshemmede. Vi ser vel at vi st�r overfor noen av de samme utfordringene n�r det f.eks. gjelder demenspasienter. Likevel synes vi at det vil tjene saken � f� utredet om vi b�r ha et felles regelverk. Dette er en omfattende sak som krever behandling med stor respekt overfor de menneskene dette i framtida vil ber�re. Til slutt vil jeg nevne: Vi er forn�yd med at den mid� lertidige loven som har regulert bruk av tvang og makt, n� gj�res permanent. Men som flertallet er enig om, m� vi f�lge utviklingen n�ye her, og derfor �nsker vi en eva� luering av lovens virkning etter tre �r. Beate Heieren Hundhammer (H): Bruk av tvang og makt overfor enkeltmennesker ber�rer grunnleggende etiske og politiske sp�rsm�l. Det har derfor v�rt n�dven� dig � foreta en sv�rt grundig behandling av det forelig� gende lovforslaget. Det midlertidige regelverket ble grundig utredet og debattert i Stortinget, med s�rlig fokus p� forholdet til menneskerettighetene. Praksisen med regelverket er n�ye overv�ket og evaluert. Regjeringens lovforslag f�r n� bred tilslutning i Stortinget, blant interesseorganisa� sjoner og i fagmilj�er. Bakgrunnen for den brede oppslutningen om lovfor� slaget er de positive erfaringene med det midlertidige re� gelverket. Erfaringene viser redusert bruk av tvang og makt, �kt fokus p� brukerens integritet og styrket retts� sikkerhet for den enkelte. Ot.prp. nr. 55 for 2002�2003 dreier seg om den van� skelige avveiningen mellom respekt for den enkeltes in� tegritet og selvbestemmelse p� den ene siden, og samfun� nets plikt til � ivareta dem som ikke kan dra omsorg for seg selv, p� den andre. Tidligere var disse avveiningene overlatt til omsorgspersonalet alene. Gjennom det fore� liggende lovforslaget har vi som politikere tatt ansvaret for � sette klare, restriktive rammer for myndighetsut� �velse overfor en s�rbar gruppe. Det er nettopp behovet for � beskytte de psykisk utvik� lingshemmede som er hovedgrunnen til at Norsk For� bund for Utviklingshemmede har v�rt en p�driver for en lovregulering p� dette omr�det. N�r tjenestemottakernes egen interesseorganisasjon bad om et slikt regelverk, var det i erkjennelsen av at makt og tvang tidligere ble brukt i utstrakt grad. Det var et �penbart behov for � begrense denne hverdagstvangen, ivareta brukernes rettigheter og styrke rettssikkerheten betydelig. Til grunn for forslaget til nytt kapittel 4A i lov om so� siale tjenester ligger erkjennelsen av at bruk av tvang og makt i enkelte unntakstilfeller er helt n�dvendig for � be� skytte den enkelte tjenestemottaker eller andre fra ve� sentlig skade. Slik myndighetsut�velse kan ogs� v�re helt n�dvendig for � sikre dekning av grunnleggende be� hov for hygiene, mat og hvile. For denne s�rbare gruppen kan frihet fra tvang bli ensbetydende med en rett til � g� til grunne. Jeg er glad for at det er enighet om samfun� nets plikt til � yte omsorg og beskyttelse overfor psykisk utviklingshemmede. Samtidig gir jeg min tilslutning til Regjeringens restriktive linje for adgang til bruk av tvang. Det permanente regelverket innsnevrer adgangen til maktbruk i forhold til det midlertidige regelverket. Bruk av tvang og makt som ledd i atferdsendrende tiltak skal ikke lenger v�re tillatt. I denne sammenheng er hen� synet til brukerens integritet tillagt avgj�rende vekt. En viktig �rsak til redusert maktbruk er �penbart �kt fokusering p� faglig utvikling av alternative metoder. Det strenge kravet om at andre tiltak skal fors�kes f�r tvang iverksettes, har bidratt i positiv retning. Erfaringen viser at den fysiske tilretteleggelsen av en bolig kan ha betydning for graden av utfordrende atferd. Vektlegging av samhandling og kommunikasjon p� tjenestemottake� rens premisser er ogs� viktig. Det samme gjelder kvalite� ten p� tjenestetilbudet. Samarbeidet mellom den kommu� nale sosialtjenesten og spesialisthelsetjenesten er sentralt for � sikre tjenester av h�y kvalitet. Arbeidet for � be� grense bruk av tvang og makt forutsetter gode fagfolk, som m� l�se dagliglivets utfordringer p� dette omr�det. Tjenesteyternes kompetanse og holdninger er avgj�rende for at respekten for brukernes integritet ivaretas i praksis. Jeg vil ber�mme det arbeidet disse yrkesut�verne har gjort gjennom praktiseringen av kapittel 6A, som har vist s� positive resultater for brukerne. Da Fremskrittspartiet stemte mot det midlertidige re� gelverket p� dette omr�det, bemerket de: �Dette medlem mener imidlertid at den h�yverdige m�lsetningen departementet har satt seg, ikke kan opp� n�s ved det forslag til tvangsregulering som ligger i Ot.prp. nr. 58 (1994�95).� Fremskrittspartiet tok heldigvis feil. Erfaringen viser at bruk av tvang er redusert og kommet inn i kontrollerte former, rettssikkerheten er styrket, og det er �kt fokus p� bruk av alternative metoder som fremmer respekten for brukerne. N�r Fremskrittspartiet foresl�r � oppheve lo� ven, er ikke alternativet en situasjon uten tvang og makt overfor denne brukergruppen. Alternativet er en situa� sjon uten rettssikkerhet, ved at maktbruk foreg�r i lukke� de rom og overlates til tjenesteut�veren alene uten inn� syn og kontroll. Dette er heldigvis ikke en situasjon stor� tingsflertallet �nsker seg tilbake til. Vi skal imidlertid ikke sl� oss til ro, men fortsette � ha et kritisk blikk p� lo� ven og dens praktisering. John I. Alvheim (FrP) (komiteens leder): At en skal kunne redusere bruk av tvang og makt overfor psykisk utviklingshemmede ved � gj�re denne maktbruken lov� lig, er for meg like uforst�elig i dag som det var den gan� gen den midlertidige loven ble vedtatt. Det er heller ikke i denne innstillingen eller i proposisjonen dokumentert at det er mindre maktut�velse overfor psykisk utvik� lingshemmede i dag enn tidligere. Jeg setter personlig et stort sp�rsm�lstegn ved den evalueringen som foreligger fra et departementalt oppnevnt r�d, som har evaluert bru� ken av tvang i henhold til lovverket. Dette r�det var sam� mensatt kun av personer som gikk inn for tvangsloven. Jeg registrerer imidlertid med tilfredshet at den forelig� gende reviderte lov har lagt ned forbud mot atferdstera� Em. 25. nov. -- Endringer i sosialtjenesteloven og kommunehelsetjenesteloven 2003 109 pibehandling. Det var ogs� den type behandling som var mest grotesk f�r vi i det hele tatt fikk noen lovregule� ring. Selv i den tid hvor loven n� har v�rt i virksomhet, har vi sett grove overgrep fra den s�kalte atferdsekspertisen, som med rette mer kan kalles overgrep enn behandling av spesielle pasienter innen denne omsorgen. All tidlige� re erfaring, ogs� mens loven har v�rt i virksomhet, viser at der man har et tilstrekkelig antall personale med gode kvalifikasjoner, reduseres behovet for tvang av ulikt slag ganske radikalt. Det er alts� langt viktigere etter min me� ning � satse p� faglig god bemanning enn � tillate bruk av tvang og makt i denne omsorgen. Praktiseringen av loven har s� langt medf�rt et kost� bart byr�krati og har ikke l�st de mest dagligdagse pro� blemene, nemlig situasjoner som oppst�r der og da, i �ye� blikket. Det er slike situasjoner som er mest alminnelig, og det er der man m� ha fagpersonell til � rydde opp p� en skikkelig, god m�te. Jeg synes i denne sammenheng at det er oppsiktsvekkende at det i proposisjonen legges opp til � redusere kravet til kompetanse og personell i forbindelse med gjennomf�ringen av tvangstiltak. Mer oppsiktsvekkende er det at flertallet i komiteen st�tter dette, som etter min mening utelukkende m� v�re be� grunnet i �konomi -- noe som selvf�lgelig ikke sies i pro� posisjonen. P� vegne av Fremskrittspartiet m� jeg gi uttrykk for stor skuffelse over at flertallet i komiteen i den forelig� gende innstilling gir uttrykk for at man n�rmest hilser med glede en lignende tvangslov overfor senildemente, som er annonsert fra departementets side. � vedta en tvangslov overfor senildemente, kanskje de svakeste av de svake av v�re pasientgrupper, gir meg assosiasjoner til samfunnssystemer jeg trodde vi for lengst hadde lagt vekk. Dette landet har og vil fortsatt ha en �konomisk situa� sjon som gj�r det mulig med menneskelig omsorg iste� denfor teknisk/elektronisk omsorg og tvangsbruk. Fremskrittspartiet vil ogs� denne gangen stemme imot lovforslaget. Per Steinar Osmundnes (KrF): Kristeleg Folkeparti erkjenner saman med eit klart fleirtal i komiteen at det i enkelte tilfelle kan vere behov for � ut�ve tvang og makt i den kommunale pleie� og omsorgstenesta overfor per� sonar med psykisk utviklingshemming. Det er ut fr� denne erkjenninga at Kristeleg Folkeparti meiner at det trengst eit lovverk som regulerer bruk av tvang og makt i dei til� fella der slik bruk blir sett p� som n�dvendig. Kristeleg Folkeparti st�ttar derfor departementet sitt forslag om at sosialtenestelova kapittel 6A i hovudsak blir vidaref�rt i eit nytt permanent regelverk. R�det som gav sin sluttrapport 11. juni 2002, konklu� derte med at den mellombelse lova har bidrege til � betre kontroll med bruk av tvang og makt under tenesteut� �ving, h�gare erkjenning av tenestemottakaren sin inte� gritet og sj�lvbestemming og redusert bruk av tvang i tenesteut�vinga. Denne utviklinga ser Kristeleg Folke� parti p� som positiv. Kristeleg Folkeparti er tilfreds med at r�det og andre som har uttala seg om verknaden av gjeldande regelverk, har uttala at det verkar positivt, og at bruken av tvang er redusert. For Kristeleg Folkeparti er det eit m�l � redusere bru� ken av tvang og makt. Ei lov som regulerer bruk av tvang og makt overfor enkelte personar med psykisk utvik� lingshemming inneheld mange dilemma, og det erkjen� ner Kristeleg Folkeparti. Eg vil i f�rste rekkje peike p� dilemma av etisk art og dilemma i forhold til sp�rsm�let knytt til menneskeverd og menneskerettar og den enkelte sin rettstryggleik. Kristeleg Folkeparti har likevel klart falle ned p� at det er n�dvendig � f� ei slik lov perma� nent. Kristeleg Folkeparti understrekar at f�rem�let med ei slik lov er � avgrense og kontrollere eventuell n�dven� dig bruk av tvang og makt, og at andre tiltak av frivillig og positiv art skal vere pr�vde ut f�rst. For Kristeleg Folkeparti er det avgjerande at bruk av tvang og makt aldri m� skje p� grunn av eit mangelfullt eller utilfreds� stillande omsorgstilbod. Kristeleg Folkeparti meiner at kompetanseheving p� kommunalt niv� er det mest sentrale verkemidlet i arbei� det med � betre tenestetilbodet til den aktuelle brukar� gruppa. Kristeleg Folkeparti understrekar at h�g kvalitet p� tilbodet er avgjerande for � redusere behovet for bruk av tvang og makt. Ei anna erfaring som er gjord i perioden med den mellombelse lova, er dei mange dispensasjonane fr� dei utdanningskrava som lova stiller. Kristeleg Folke� parti er bekymra for at ein slik dispensasjonspraksis kan bidra til � svekkje rettstryggleiken for tenestemot� takarane. Kristeleg Folkeparti meiner derfor at det er viktig at ein f�lgjer n�ye med i utviklinga av dispensa� sjonspraksisen. Komiteens fleirtal, der ogs� Kristeleg Folkeparti inn� g�r, meiner at det er behov for � f� eit regelverk som re� gulerer bruken av tvang og makt for andre grupper enn psykisk utviklingshemma. Fleirtalet viser i komiteinnstil� linga til at det vert arbeidd med ei lov som regulerer bru� ken av tvang mv. overfor personar med demens. Kriste� leg Folkeparti meiner at problemstillingane knytte til bruk av tvang overfor desse to gruppene langt p� veg er dei same. Vi meiner likevel at det er riktig � greie ut den� ne problemstillinga vidare og sj� p� sp�rsm�l om felles regelverk f�r avgjerda om eit eventuelt felles regelverk vert teken. Ola D. Gl�tvold (Sp): Senterpartiet var sv�rt skep� tisk til det f�rste lovutkastet som kom n�r det gjaldt bruk av makt og tvang overfor personer med psykisk utvik� lingshemming. Dette lovutkastet ble da ogs� sendt tilbake til regjeringen av sosialkomiteen den gang. Jeg vil understreke at hensikten med et slikt lovverk som det vi behandler n�, m� v�re � begrense og kontrol� lere eventuell bruk av makt og tvang, og at alle andre til� tak av frivillig og positiv art skal v�re pr�vd f�rst. Vide� re m� bruk av makt og tvang aldri skje p� grunn av et mangelfullt og utilfredsstillende omsorgstilbud. Det er veldig viktig at kvaliteten p� omsorgen -- pleie, stell og omgivelser -- er av en slik karakter at en ikke provoserer fram vanskelig oppf�rsel. Em. 25. nov. -- Endringer i sosialtjenesteloven og kommunehelsetjenesteloven Trykt 17/12 2003 2003 110 Jeg er i dag imidlertid tilfreds med at det som ble ut� formet i sosialloven kapittel 6A, har disse grunnhold� ningene i seg, at en n� ser at en har bedre kontroll med bruk av makt og tvang, og at antall tilfeller av bruk av makt og tvang ser ut til � g� ned etter de registreringer som er gjort. Skal vi opprettholde og utvikle et samfunn der enkeltmenneskets ukrenkelighet og samfunnets om� sorgsetikk blir ivaretatt og praktisert p� en forsvarlig m� te, m� loven og retningslinjene ha et slikt klart og restrik� tivt utgangspunkt. Samfunnets ansvar i forhold til men� neskeverd og rettigheter overfor enkeltmennesker er sv�rt viktig hvis vi �nsker � ha et samfunn der vi skal ta vare p� respekten for den enkelte. Det er ogs� viktig at Norge har et skikkelig forhold til internasjonale menneske� rettigheter og konvensjoner som vi har forpliktet oss til gjennom � underskrive disse. Vi merker oss at departementet arbeider med et lov� grunnlag for bruk av tvang overfor personer med de� mens. Vi vil understreke at det er stor ulikhet mellom disse to brukergruppene, og at utviklet atferd og livsf�r� sel i st�rst mulig grad m� respekteres og aksepteres uan� sett hvilken brukergruppe det gjelder. Det g�r jo ogs� bl.a. p� det som andre har v�rt inne p� her, at vi n� har f�tt vekk at det skal v�re lov � bruke makt og tvang i for� hold til atferdsterapi. Vi er sv�rt skeptiske til � bruke tvang og makt overfor tilvent atferd og livsf�rsel som fors�k p� � rehabilitere og endre enkeltpersoners m�te � opptre p�. Vi ser imidlertid at det i spesielle situasjoner, f.eks. ved medisinske unders�kelser og medisinsk be� handling, kan v�re behov for et regelverk i de tilfeller hvor en m� bruke en form for makt eller tvang overfor ulike personer og grupper som av forskjellige �rsaker ikke kan gi sitt samtykke. Det er viktig at en har et godt tilbud til alle som tren� ger pleie og omsorg, og at tilbudet skal v�re slik at man ikke skal bruke tvang og makt for at folk skal kunne f� sine daglige behov dekket. Det er videre viktig at det i dette tilbudet er kompetanse hos tjenesteyterne, slik at en vet at kvaliteten er best mulig. Det er derfor grunn til � understreke at disse forholdene som denne loven tar opp i seg, kommer inn i oppl�ringssammenheng og i videre� utdanning av personell, slik at folk er klar over hvordan man skal opptre og hvordan et best mulig tjenestetilbud skal v�re. Vi er veldig glad for at Regjeringen har fore� sl�tt ikke � videref�re at atferdsendrede tiltak skal kunne v�re grunnlag for bruk av makt og tvang. Jeg vil ogs� p�peke to--tre andre ting som vi har sett p� i forbindelse med loven, bl.a. gjelder det forholdet til at tjenestemottaker selv skal kunne gi samtykke til avtale om bruk av makt og tvang. Vi mener at det er riktig at man ikke inng�r en slik samtykkeavtale, og at heller ikke foresatte skal kunne gj�re det. Vi er ogs� klar over at det er s� mye alvor forbundet med denne loven at den b�r f�lges n�ye, og at man f�r en grundig erfarings� og forsk� ningsbasert evaluering. Vi �nsker at man skal ta opp igjen en debatt om denne loven om tre �r. Statsr�d Ingjerd Schou: I enkelte unntakstilfeller er det n�dvendig � bruke tvang og makt i omsorgen overfor personer med psykisk utviklingshemming. Det er ikke �nskelig med omfattende bruk av tvang og makt, men i enkelte tilfeller kan det dessverre v�re n�dvendig. Dette er ogs� bakgrunnen for at vi fra 1. januar 1999 har hatt regler om rettigheter for og begrensning og kontroll med bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psy� kisk utviklingshemming. Form�let med disse reglene har ikke v�rt � �pne opp for bruk av tvang, men tvert imot � forebygge og begrense bruk av tvang og makt s� langt som mulig. I tillegg har form�let v�rt � f� kontroll p� den tvangen som er n�dvendig. Gjeldende regler i sosialtjenesteloven kapittel 6A har en lang forhistorie. Lovforslaget ble vedtatt i juli 1996, etter flere endringer og tilf�yelser under stortingsbehand� lingen. Det ble bl.a. bestemt at en r�dgivende gruppe skulle f�lge med i praktiseringen av reglene og vurdere praksis i forhold til rettssikkerhetssp�rsm�l og den fagli� ge utviklingen. I tillegg ble det bestemt at reglene skulle ha en tidsavgrenset varighet p� tre �r fra ikrafttredelsen. Stortinget bad ogs� Regjeringen legge frem en stor� tingsmelding om retningslinjer for praktiseringen av reg� lene og hovedinnhold i forskriftene f�r reglene skulle tre i kraft. Stortingsmelding om dette ble fremmet i 1998, og reglene tr�dte i kraft 1. januar 1999. I april 2001 ble det foresl�tt at virketiden for sosialtjenesteloven kapittel 6A skulle forlenges med to �r, frem til 31. desember 2003, og at r�dets funksjonstid skulle forlenges med et halvt �r, frem til 1. juli 2002. Disse forslagene ble etter tilr�ding fra r�det fremmet i Ot.prp. nr. 62 for 2000�2001, og ble vedtatt av Stortinget i juni 2001. Lovforslaget som vi behandler i dag, er i all hovedsak en videref�ring av dagens midlertidige regler. De fleste foresl�tte endringene er strukturelle endringer og forenk� linger. Hovedvilk�rene for bruk av tvang og makt fore� sl�s videref�rt, slik at tiltakene bare kan brukes for � hindre eller begrense vesentlig skade. Det er ogs� presi� sert at andre l�sninger enn bruk av tvang eller makt alltid skal v�re pr�vd f�rst. Tvang og makt skal alts� ikke v�re f�rste utvei, men siste. Atferdsendrende tiltak er ogs� foresl�tt sl�yfet som egen kategori. Dette er ogs� i samsvar med forslag fra r�det. Fylkesmennene har i sine �rsrapporter vist til at regel� verket har bidratt til � sette fokus p� andre tiltak enn bruk av tvang eller makt. R�det har konkludert med at reglene har bidratt til bedre kontroll med bruk av tvang og makt under tjenesteut�velsen, h�yere erkjennelse av tjeneste� mottakerens rett til respekt for sin integritet og selvbe� stemmelsesrett og redusert bruk av tvang i tjenesteut� �velsen. R�det har p� denne bakgrunn tilr�dd at et nytt regelverk b�r etterf�lge sosialtjenesteloven kapittel 6A. Jeg er glad for at de som har uttalt seg om virkningene av gjeldende regelverk, uttaler at det har virket i tr�d med intensjonene og f�rt til redusert bruk av tvang. Jeg er ogs� forn�yd med at fylkesmennene har vist til at reglene har bidratt til at fokus settes p� andre tiltak enn bruk av tvang og makt. Det er nettopp det som ogs� har v�rt po� enget, at vi klarer � redusere bruken av tvang og makt, at vi styrker rettssikkerheten til den enkelte, og at vi har et regelverk som �ker kunnskapen om og bevisstheten Forhandlinger i Odelstinget nr. 8 Em. 25. nov. -- Endringer i patentloven og planteforedlerloven O 2003--2004 2003 111 (Statsr�d Schou) rundt andre tiltak enn de som g�r p� tvang og makt. V�rt fokus m� g� utover dette. En annen erfaring med loven er at det er gitt mange dispensasjoner fra de utdanningskrav som loven stiller. Dette forutsetter at vi f�lger n�ye med i utviklingen av dispensasjonspraksisen fremover. Det er fortsatt behov for � bedre kompetansen hos de ansatte og dermed ogs� kvaliteten p� tilbudet til de psykisk utviklingshemmede i kommunene. Det vil fortsatt v�re viktig med et n�rt og godt samarbeid mellom kommunene og habiliteringstje� nesten. Jeg merker meg at det i all hovedsak er stor tverrpoli� tisk enighet i Stortinget om de forslagene Regjeringen har fremmet. Det er jeg glad for. Jeg vil slutte med � si at jeg ser det som positivt at de midlertidige reglene som har virket i fem �r, n� avl�ses av et regelverk som ikke gis tidsbegrenset varighet. Det betyr imidlertid ikke at vi ikke skal f�lge godt med frem� over. Det skal vi gj�re. I proposisjonen er det lagt vekt p� at det m� sikres en grundig evaluering av de nye reglene og praktiseringen av dem. Jeg har merket meg at flertal� let i sosialkomiteen har bedt om en grundig erfarings� og forskningsbasert evaluering etter at reglene har virket i tre �r. En slik evaluering vil bli satt i gang. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Heidi S�rensen (SV): Flertallet har i sine merknader uttrykt bekymring for den dispensasjonspraksis som i dag ut�ves n�r det gjelder utdanningskrav til tjenesteut� �ver. N�r det n� bare skal stilles utdanningskrav til den ene av tjenesteut�verne, hva har statsr�den tenkt � gj�re for � stramme inn den relativt liberale dispensasjonspraksisen som har v�rt p� omr�det? Statsr�d Ingjerd Schou: Det er viktig b�de for retts� sikkerheten og hensynet til de psykisk utviklingshemme� de at tjenesteut�verne har kompetanse av en slik karakter at vi kan v�re trygge p� at de faktisk f�r den beste tjenes� ten. Oppf�lgingen n�r det gjelder tilsyn av fylkesmennene -- det at en skal ha b�de et systemisk og et stedlig tilsyn -- vil v�re viktig. Det er ogs� viktig � ha oppmerksomhet rettet mot kompetansen til de �vrige tjenesteut�verne. I tillegg setter vi i gang en evaluering n�, som vi skal se p� etter tre �r. Presidenten: Fleire har ikkje bede om ordet til sak nr. 2. (Votering, sj� side 116) S a k n r . 3 Innstilling fr� n�ringskomiteen om lov om endringer i patentloven og planteforedlerloven (gjennomf�ring av EUs patentdirektiv i norsk rett mv.) (Innst. O. nr. 22 (2003�2004), jf. Ot.prp. nr. 86 (2002�2003)) Presidenten: Etter �nske fr� n�ringskomiteen vil pre� sidenten foresl� at taletida blir avgrensa til 5 minutt til kvar gruppe. Vidare vil presidenten foresl� at det blir gjeve anled� ning til tre replikkar med svar etter innlegg fr� medlem� mer av Regjeringa, innanfor den fordelte taletida. Vidare vil presidenten foresl� at dei som m�tte teikne seg p� talarlista utover den fordelte taletida, f�r ei taletid p� inntil 3 minutt. -- Det er vedteke. Olav Akselsen (A) (leiar av komiteen og ordf�rar for saka): Den saka me behandlar i dag, er eit resultat av at Stortinget i v�r vedtok � innlemma patentdirektivet i E�S�avtalen. Forslaget fr� Regjeringa til endringar i pa� tentlova og planteforedlarlova er ei oppf�lging av det vedtaket. Det burde i dag ikkje vera nokon grunn til � ta opp att diskusjonen om om vedtaket i v�r var rett eller ikkje. Men eg vil likevel p� eit generelt grunnlag hevda at det er betre � lovregulera eit omr�de enn berre � overlata til dei sterkaste akt�rane � definera kva som skal vera gjel� dande praksis p� omr�det. S�rleg gjeld dette omr�de som har store kommersielle verdiar, og der multinasjona� le selskap kan tura fram, t.d. overfor land i den tredje verda. Det er sj�lvsagt slik at n�r eit land skal implementera eit EU�direktiv, finst det eit visst rom for tolkingar av p� kva m�te dette skal skje. Slik er det �g med patentdirekti� vet. Eg er veldig glad for at Regjeringa har valt � leggja seg p� ei restriktiv tolking n�r det gjeld gjennomf�ringa av EUs patentdirektiv i norsk rett. Heile komiteen st�ttar ei slik restriktiv linje. I behandlinga av denne saka har det vore ein del skriftleg kommunikasjon mellom komiteen og Justisde� partementet. Denne kommunikasjonen viser etter mitt syn at Regjeringas forslag varetek og mogleggjer det �nsket Regjeringa og Stortinget har om ei restriktiv handheving av direktivet i norsk rett. Her vil det sj�lv� sagt vera ei konkret vurdering i kvar enkelt sak av kva som er restriktivt. Den vurderinga er det Patentstyret som m� f�reta, p� same m�ten som det f�retar slike vurderin� gar i dag. Men eg kjenner meg sikker p� at styret her vil f�lgja opp �nsket fr� Regjeringa og Stortinget. Dette direktivet har vore omdiskutert b�de i Noreg og i ein del EU�land. Eitt av dei ankepunkta som har vore reist mot direktivet, er at det i liten grad varetek u�landas rettar til � verna om eigne genressursar. Til det er det � seia at desse landa sj�lve kan regulera slike sp�rsm�l i eiga lovgjeving. Fr� Arbeidarpartiet si side vil me likevel be Regjeringa om at ein i dei internasjonale forhandling� ane eller p� andre omr�de der ein deltek internasjonalt, bidreg til � st�tta det behovet som u�landa har for � verna om eigne interesser. Ei av dei mest spesielle sidene ved denne saka er at ein del av Regjeringa, med statsministeren i spissen, har valt � ta dissens mot Regjeringas eigen politikk. Dette har kanskje ei viktig indremedisinsk betydning, men har inga reell betydning her i dag. Realiteten er at mindreta� 8 Em. 25. nov. -- Endringer i patentloven og planteforedlerloven 2003 112 let i Regjeringa har gambla p� og rekna med at Arbeidar� partiet og Framstegspartiet skulle s�rgja for at Regjerin� ga sin politikk gjekk gjennom her i salen. Eg m� innr�m� ma at eg synest det er ei lite �rerik �tferd, og eg kjenner at eit sitat fr� Peer Gynt er noks� beskrivande for det som mindretalet i Regjeringa, representantane fr� Kristeleg Folkeparti og Venstre, har gjort, nemleg: �Jeg faar vel f�lge Dem paa F�rden, --/men protes� terer for Alverden.� Med det anbefaler eg innstillinga fr� komiteen. Ivar Kristiansen (H): La meg f�rst innledningsvis bare sl� fast at fra H�yres side f�lger vi store deler av det resonnementet og det arbeidet som saksordf�reren har nedlagt i denne saken. Den store debatten om implementeringen av EUs pa� tentdirektiv gjorde vi oss ferdige med i v�r, og det som denne saken f�rst og fremst handler om, er forslag til endringer i patentloven og i planteforedlerloven for � gjennomf�re patentdirektivet i norsk rett. Dette dreier seg f�rst og fremst om � f� p� plass forslag om avb�tende tiltak, for � ta h�yde for eventuelle uforutsette bivirknin� ger som f�lge av direktivet. Det er ogs� som f�lge av im� plementeringen av direktivet at departementet foresl�r � gjennomf�re patentdirektivets bestemmelser i patentlo� ven framfor gjennom en egen s�rlov om patentering av bioteknologiske oppfinnelser. Patentdirektivet inneb�rer ikke som s�dan en harmo� nisering av norsk lovgivning n�r det gjelder de alminne� lige vilk�r for � f� patent, men jeg f�ler at det i veldig stor grad er enighet i denne saken. Man konkluderer for� skjellig, men jeg tror en hel komit� st�r bak �nsket om � ivareta en restriktiv tolkning av EUs patentdirektiv, og man understreker p� nytt at man legger seg p� en streng praktisering p� linje med den strengeste praksis vi finner i EUs medlemsland. Dette viser ogs� at Regjeringen f�l� ger opp vedtaket om implementering av patentdirektivet som forutsatt, og det er, tror jeg, hele Stortinget tilfreds med. Jeg tror ogs� det er viktig � understreke at det i denne saken selvf�lgelig er noen som pr�ver � mane frem de potensielle ulemper som ligger rundt implementeringen av direktivet. Jeg tror det er all grunn til � konsentrere seg om de mange fordeler patentdirektivet kommer til � inneb�re for norsk bioteknologin�ring. Jeg er ganske sikker p� at et unisont milj� i Norge hilser implemente� ringen og gjennomf�ringen hjertelig velkommen, ogs� n�r det gjelder det vedtaket som Stortinget kommer til � fatte i dag. Til slutt: Det er vel knapt ukjent for noen at dette var den eneste saken i Sem�erkl�ringen der det var dissens. At regjeringspartiene i denne saken, som den eneste sa� ken hittil og sannsynligvis i fire�rsperioden, skiller lag, er i det hele tatt heller ikke egnet til � vekke oppsikt. N�r saksordf�rer bruker begrep som at en del av Regjeringen har �gambla� med at man fra Regjeringens side f�r ma� joritet i salen i dag med st�tte fra Arbeiderpartiet, er ikke dette, sett fra v�r side, i n�rheten av en rettferdiggj�ring av ordet �gambling�. Det skulle sannelig bare mangle at ikke Arbeiderpartiet fortsatt skulle mene det samme som de gjorde i v�r i denne saken. Men jeg f�ler at ogs� den� ne saken f�r en lykkelig slutt. G r e t h e F o s s l i hadde her overtatt president� plassen. �ystein Hedstr�m (FrP): Fremskrittspartiet st�ttet forslaget om � innlemme patentdirektivet i norsk rett f�rst og fremst fordi det st�tter opp om en utvikling som gir oss bedre muligheter til � kurere sykdommer og fors� ke frem bedre velferd og livskvalitet. Vi ser helt klart at det kan reises prinsipielle argumen� ter mot dette direktivet. Derfor er det sentralt at myndig� hetene har en viktig rolle fremover ved � p�se at de etiske og prinsipielle forhold knyttet til sentrale problemstillin� ger blir tilstrekkelig ivaretatt. � s�rge for dette vil v�re et l�pende tilsynsarbeid som myndighetene m� f�lge opp i de kommende �r. Det er god grunn til � tro at ogs� myn� dighetene i EU vil bidra til � sikre strenge rammer rundt ut�velsen av dette direktivet. Bioteknologi blir regnet for � v�re et av de n�rings� omr�dene i fremtiden som vil ha det st�rste potensialet for verdiskaping. Derfor er det viktig at Norge f�lger med i denne utviklingen, og at norske bedrifter sikres tiln�rmet like konkurransevilk�r med dem som er v�re viktigste handelspartnere, og at dette gjenspeiler seg i lovgivningen ved implementeringen av direktivet i norsk rett. Utviklingen i legemiddelbransjen g�r raskt, og de land som har et antall st�rre og hurtigvoksende bedrifter innenfor bransjen, er ofte land med betydelig �konomisk vekst, og som dermed sikrer solide bedrifter og arbeidsplasser. Norge har muligheter for � spille en rolle innenfor denne bransjen hvis forholdene legges til rette for det. En samlet komite er enig i at det m� legges en restrik� tiv tolkning til grunn n�r patentdirektivet skal innlemmes i norsk rett innenfor det handlingsrom som foreligger. Det har v�rt fokusert p� mulighetene for dette knyttet til kravene om oppfinnelsesh�yde og �bredde n�r det gjel� der naturlig forekommende materiale. Ang�ende oppfin� nelsesh�yde er det riktig med strenge krav for � f� patent, og at man m� over en viss terskel for � f� det innvilget. Enkelte av de patenter som har blitt mest kritisert inter� nasjonalt, har blitt opphevet fordi de ikke har oppfylt kra� vet til oppfinnelsesh�yde. Kravet har blitt strengere prak� tisert i Europa enn i USA, som n� nylig har strammet inn sine retningslinjer. Det er viktig at Regjeringen tar hensyn til problemstil� linger knyttet til oppfinnelsesh�yde ved gjennomf�rin� gen av patentdirektivet i norsk rett. Det samme gjelder oppfinnelsens bredde eller omfang, hvor det m� legges opp til en hensiktsmessig balanse mellom eneretten til kommersiell utnyttelse og hensynet til andre interesser eller akt�rer, f.eks. innenfor forskning og utvikling. Etter en h�ring i komiteen med representanter fra Fridtjof Nansens Institutt har Justisdepartementet vurdert synspunkter og uttalelser fra instituttet. Fremskrittspar� tiet sier seg enig i de kommentarer og vurderinger departe� Em. 25. nov. -- Endringer i patentloven og planteforedlerloven 2003 113 mentet gj�r n�r det gjelder de problemstillinger som rei� ses, og som knytter seg til lovforslaget. �sa Elvik (SV): Fordi patentdirektivet ikkje harmo� niserer gjeldande patentrett, er ikkje behandlinga i dag ein omkamp om patentdirektivet i seg sj�lv. Dei al� minnelege vilk�ra for � f� patent -- krav til nyheit, oppfin� ningsh�gd og industriell nytte -- skal framleis regulerast av nasjonal rett. Vi har derfor eit visst handlingsrom i im� plementeringa av direktivet i norsk rett. Men direktivet er og har vore kontroversielt fordi motstridande omsyn, som n�ringsutvikling, forsking og globale ressurs� og fordelingssp�rsm�l har st�tt mot kvarandre. Vi har derfor lagt ned ein del arbeid i imple� menteringa i norsk rett, og vi har hatt ein del kommenta� rar og endringsforslag til det framlagde lovutkastet. Dei enkelte tinga g�r fram av merknadene v�re. Vi kommen� terer korleis vi meiner at den etiske nemnda skal funge� re. Vi seier litt om fristar for � komme med innvendin� gar til eit patent. Vi kommenterer ogs� h�vet til � p�leg� gje gebyr for innvendingar som er leverte innan fristen. Eg skal ikkje kommentere dette n�rare i innlegget mitt, det g�r fram av merknadene v�re i komiteen. Eg skal heller bruke tida mi til � snakke om dei vanskelege sp�rsm�la. Eg finn grunn til � presisere at komiteen seier at vi �n� skjer at Noreg skal ha ein restriktiv praksis i forhold til patentering av biologisk materiale. Det er ikkje slik at n�ringslivet n�dvendigvis er tent med ei liberal praktise� ring av patentkrava. Ogs� fr� eit n�ringsperspektiv er det eit poeng at patentsystemet balanserer ulike omsyn. For breie patent er ikkje ein god ting, heller ikkje for n� ringslivet. Dette gir spesielle utfordringar i forhold til pa� tentering av planter og dyr. M�lsetjinga med patentsystemet er at oppfinnaren skal f� ein eksklusiv rett til den oppfinninga han har gjort -- verken meir eller mindre. Det er b�de i samfunnets og i den enkelte n�ringsdrivandes interesse at patentkravet dekkjer det nye i oppfinninga s� godt og s� presist som mogleg. Det er dette vi har jobba litt med. Vi foresl�r at ein ved utforminga av patentkrav knytt til naturleg f�rekommande materiale, skal leggje til grunn ein streng praksis ut fr� intensjonen om at patenta ikkje skal vere breiare enn det som kan tilskrivast oppfin� ninga. Utforminga av patentkravet bestemmer kva som blir omfatta av den kommersielle eineretten som oppfinnaren f�r. Derfor er det s� viktig at dette blir regulert i kravet og ikkje berre i den generelle s�knaden. Vi har derfor foresl�tt ei konkret endring av lovteksten p� dette punk� tet. Vi foresl�r at ein skal ta inn i patentkravet kva som er det nye i den patenterte oppfinninga, og vidare kva i opp� finninga som har tilstrekkeleg oppfinningsh�gd til � bli verna av eit patent. Vi har �g konsentrert oss om at Noreg gjennom Kon� vensjonen om biologisk mangfald har forplikta seg til � ta omsyn ogs� til fordelingssp�rsm�l og milj�effektar av immaterielle eigedomsrettar. Dette er eit vanskeleg sp�rsm�l internasjonalt. Etter Biodiversitetskonvensjonen har det landet som leverer genressursane, krav p� del av utbyttet ved utnyt� tinga av materialet. Patentdirektivet stiller ingen krav om � gi slike opplysningar om leverand�r eller opphavsland for det genetiske materialet, men presiserer tvert imot at det ikkje skal ha noko � seie for handsaminga av s�kna� den eller for om patentet er gyldig, om det er gitt rette opplysningar om opphavsstad for det biologiske materia� let. Dette kan derfor ikkje gjerast til vilk�r for � f� patent i nasjonal rett, men, som Regjeringa har funne ut, det kan gjerast straffbart � ikkje gi opplysningar. Regjeringa har derfor foresl�tt at patents�kjar skal kunne straffast i sam� svar med straffeloven � 166 ved manglande opplysningar om kvar det genetiske materialet er henta fr�. Korrespondansen mellom departementet og komiteen er grunnlaget for at vi har foresl�tt at dette i staden skal regulerast som ein eigen paragraf i patentloven. Og vi er sikre p� at det kanskje vil vere ei meir treffsikker f�re� segn. Vi har ogs� foresl�tt at opplysningsplikta skal omfatte at oppfinnaren skal leggje fram ein avtale om overf�ring av ein del av sitt overskot til den som har levert eller er opphavsland for materialet, eller kan dokumentere korfor det ikkje ligg f�re ein slik avtale, om det ikkje gjer det. Dette vil etter v�r meining vere eit godt verkemiddel for � n� m�lsetjinga i Konvensjonen om biologisk mangfald. Ved � krevje dokumentasjon av ein slik avtale gjer vi oss sj�lve betre i stand til � n� dei m�la som vi har for� plikta oss internasjonalt til � f�lgje. Lat meg til slutt seie at eg trur ikkje SV og Senterpar� tiets endringsforslag er ein f�resetnad for ei streng prak� tisering. Eg set pris p� det som er sagt tidlegare om at Stortinget �nskjer ein streng praksis i forhold til patentdi� rektivet. Eg tek opp dei forslaga eg har vist til. Presidenten: Representanten �sa Elvik har tatt opp de forslag hun har referert til. Olaf Gjedrem (KrF): I v�r behandla me patentdirek� tivet -- ei sak som Kristeleg Folkeparti i mange �r har hatt prinsipielle og grunnleggjande etiske innvendingar mot, og som �g Venstre og Kristeleg Folkeparti hadde eit eige atterhald mot i samband med Sem�erkl�ringa. Me gav no i v�r sterke ytringar for desse innvendingane i v�re inn� spel her i Stortinget, samtidig som Kristeleg Folkeparti og Venstres medlemer i Regjeringa tok dissens i denne saka. Dissensen var grunngjeven ut fr� etiske innvendingar, omsynet til det biologiske mangfaldet og omsynet til ut� viklingslandas moglegheiter for utnytting av eigne gen� ressursar. Det som er viktig for Kristeleg Folkeparti n�r det like� vel er eit fleirtal b�de i regjering og storting for patentdi� rektivet, er at ein legg til grunn ei mest mogleg restriktiv praktisering av dette direktivet i tr�d med tidlegare prak� sis. Derfor har me inng�tt i fleirtalet for den odelstings� proposisjonen som me behandlar her i dag -- om gjen� nomf�ring av EUs patentdirektiv i norsk rett. I denne Em. 25. nov. -- Endringer i patentloven og planteforedlerloven 2003 114 saka er det heilt klart at me ynskjer � p�verka for � av� grensa praksis. H�yringsinstansane er einige om at det er viktig � unng� ei liberal praktisering av patenteringsvilk�ra, sj�lv om det er noko meir uklart kor restriktivt dei meiner at patenteringspraksisen b�r vera. Me meiner den b�r vera s� restriktiv som mogleg innanfor dei rammene som er gjevne. Me m� utnytta det handlingsrommet me trass i alt har, og finn det derfor fornuftig at departementet foresl�r at Patentstyret blir lagt p� line med myndigheitene i dei mest restriktive EU�landa. Kristeleg Folkeparti finn det b�de logisk og f�rem�lstenleg at den internasjonale ut� viklinga g�r i retning av eit meir kritisk syn p� kva for nyvinningar p� bioteknologiomr�det som ein b�r gje pa� tentvern og p� omfanget av vernet. Det er f�rem�lstenleg at �g Konkurransetilsynet b�r f� moglegheit til � gje tvangslisens i tillegg til domstol� ane, slik at saker om tvangslisens d� kan bli avgjorde raskare og billegare enn ved domstolsbehandling. Me er einige om at det vil bli lettare � kontrollera om genressursane er innhenta i samsvar med nasjonale reglar om samtykke dersom patents�kjar opplyser om leveran� d�rland. Kristeleg Folkeparti er einig i at ein b�r synleggjera og st�tta opp om prinsippet om at ein sj�lv skal r� over eigen lekam. At Patentstyret skal kunna r�df�ra seg med ei etisk nemnd i forhold til vurderinga av om ei oppfinning strir mot f�resegner om offentleg orden eller moral, synest me er sv�rt f�rem�lstenleg. Det er ikkje tvil om at dette vil gje eit betre avgjerdsgrunnlag og styrkja saksopplysning� ane i sakene dette styret har til behandling. H�yringsinstansane viste at det er delte oppfatningar om om klagefristen b�r utvidast. Me er einige med de� partementet i at ein utvida klagerett vil gjera det enklare og billegare � angripa patent som strir mot f�resegnene om offentleg orden eller moral, og at dette blir st�ande i patentregisteret. Me i Kristeleg Folkeparti sluttar oss til forslaget om at gardbrukarar ikkje skal betala eige vederlag for bruk av patentverna formeringsmateriale fr� dyr i samsvar med landbruksunntaket. Me st�ttar �g opp under ei harmoni� sering av regelverket, jf. patentsamarbeidskonvensjonen som patentlova byggjer p�, slik at den generelle fristen for � be om at ein internasjonal patents�knad skal gjelde i Noreg, blir utvida fr� 20 m�nader til 31 m�nader, tilsva� rande dei andre nordiske landa. Til slutt: For Kristeleg Folkeparti er den internasjona� le utviklinga, med til dels strenge fortolkingar og restrik� sjonar i praktiseringa av patentdirektivet, sv�rt positiv, og me f�ler �g at v�re standpunkt og argument s� abso� lutt har verdi og betyding. Dernest er det av verdi for oss at me er med p� � p�verka den praktiseringa som dette f�r i norsk lov, p�verka i internasjonale fora og elles setja etiske, milj�messige og u�landsmessige omsyn p� den politiske dagsordenen. Odd Roger Enoksen (Sp): Senterpartiet var mot Stortingets beslutning om � akseptere patentdirektivet da det ble behandlet i v�r. Senterpartiets holdning er basert p� det etisk betenkelige i at direktivet gjennom patenter� ing gir enerett p� levende materiale. Vi kunne selvsagt ha gjentatt debatten fra i v�r, men det er n� engang slik at flertallet har vedtatt patentdirektivet, og loven er for s� vidt en konsekvens av det. Det inneb�rer alts� at man i dag lovregulerer patentdirektivet. Jeg registrerer at Arbeiderpartiet skyver ansvaret over p� Regjeringen i en s� viktig sak som dette, og bare for� utsetter at Regjeringen st�r for en restriktiv praktisering. Det er bra at det er et samlet storting som legger det til grunn, og jeg tror faktisk ogs� justisminister D�rum vil komme til � legge til rette for en slik restriktiv praktise� ring. Men jeg ser ogs� at s�kalt sikre kilder i Venstre �nsker Odd Einar D�rum over i et annet departement. Uansett kommer vel ikke D�rum til � v�re justisminister for evig tid. Det � overlate til Regjeringen � st� for prak� tiseringen av en s� viktig lov som dette, mener jeg Stor� tinget faktisk ikke burde ha gjort. Vi hadde muligheten til � stramme inn, slik som Senterpartiet og SV har foresl�tt i fellesskap p� en del viktige omr�der. Med den prinsipielle holdning som Senterpartiet har til patentdirektivet, var det slett ingen opplagt sak at vi ville g� inn i konkrete lovendringer, slik vi har gjort sammen med SV. Det er gjort i et �rlig fors�k p� � ut� nytte det handlingsrom som tross alt finnes. Disse for� slagene ser dessverre ut til kun � f� Senterpartiets og SVs stemmer, og jeg vil derfor be om at voteringen blir lagt opp slik at de forslagene blir tatt opp til votering f�rst. N�r de faller, vil Senterpartiet stemme mot hele loven. Statsr�d Odd Einar D�rum: Saken om EUs patent� direktiv har v�rt vanskelig for Regjeringen. Som det framg�r av stortingsproposisjonen som ble fremmet i januar, gikk Regjeringens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre mot at direktivet skulle innlem� mes i E�S�avtalen. At regjeringspartiene hadde ulikt syn p� saken, ble avklart allerede under Sem�forhand� lingene. Flertallet i Regjeringen og Stortinget har kommet til at Norge b�r godta patentdirektivet som en del av E�S�av� talen. Det tar jeg til etterretning. Det er imidlertid viktig at det handlingsrommet som direktivet gir, utnyttes for � ivareta motforestillinger p� en best mulig m�te. Odels� tingsproposisjonen inneholder derfor ikke bare forslag til teknisk gjennomf�ring av patentdirektivets bestemmel� ser. Den inneholder ogs� forslag som bl.a. skal ivareta hensynet til etikk og fordeling innenfor de rammene som direktivet setter. Regjeringen st�r samlet bak disse forsla� gene. Jeg er tilfreds med at n�ringskomiteen har videref�rt forslagene i proposisjonen og uttrykkelig st�tter en rest� riktiv linje ved gjennomf�ringen av direktivet. Jeg har samtidig stor sympati for synspunktene som ligger til grunn for endringsforslagene fra komiteens mindretall. Patentbeskyttelsen m� ikke strekkes lenger enn den opp� finneriske innsatsen tilsier. Man m� dessuten unng� at det blir gitt patent p� noe som er en ren oppdagelse. Det� Em. 25. nov. -- Voteringer 2003 115 te kan begrunnes i b�de etiske og fordelingsmessige hen� syn. Det handlingsrommet direktivet gir, er s�kt utnyttet ved utformingen av proposisjonen. Proposisjonen under� streker bl.a. at praksisen skal v�re restriktiv for � motvir� ke at det blir for enkelt � f� patent, og at patentbeskyttel� sen strekkes for langt. Jeg tror dette vil v�re b�de i n� ringslivets og samfunnets interesse. Jeg mener derfor at lovforslaget er tilstrekkelig til � sikre en restriktiv praksis innenfor de rammene direktivet setter. B�de sakens ordf�rer og komiteens mindretall fram� hever at det er viktig � ivareta utviklingslandenes inter� esser p� omr�det. Jeg er enig i dette. Norges brobygger� rolle mellom OECD�landene og utviklingslandene p� omr�det skal derfor videref�res. Dette er understreket i stortingsproposisjonen om patentdirektivet og ligger til grunn for Regjeringens politikk. Norge har f.eks. tatt til orde for at det skal bli mulig � kreve angivelse av opp� rinnelsen til genmaterialet i internasjonale patents�kna� der. Norge deltar ogs� aktivt i arbeidet med � utvikle in� ternasjonale ordninger som kan sikre en rettferdig for� deling av utbyttet fra utnyttelsen av genressurser. Et krav om � oppgi opprinnelsesland vil st�tte opp under dette. Biomangfoldlovutvalget utreder p� bred basis tiltak som kan ivareta biodiversitetskonvensjonens m�lsettin� ger om bl.a. r�dighet over egne genressurser og en rett� ferdig utbyttefordeling. Regjeringen vil f�lge opp dette arbeidet. Etiske og fordelingsmessige hensyn er ogs� s�kt ivare� tatt ved andre forslag i proposisjonen, som er videref�rt av komiteen. Forslagene kan kort oppsummeres slik: -- B�nder skal ha rett til � bruke avlsdyr til egne land� bruksform�l, uten � betale vederlag til patenthaveren. -- Det skal bli enklere � gripe inn mot misbruk av paten� ter, f.eks. hvis prisen presses urimelig h�yt. Blant an� net f�r Konkurransetilsynet adgang etter patentloven til � gripe inn mot misbruk av patenter. -- Det skal bli enklere � oppheve patenter som viser seg � kollidere med grunnleggende etiske prinsipper, f.eks. visse patenter som gjelder biologisk materiale fra mennesker. -- Det skal opprettes en etisk nemnd som Patentstyret kan r�df�re seg med. Dette vil gi et bedre grunnlag for � vurdere om en oppfinnelse strider mot grunnleggen� de etiske prinsipper, slik at patent skal avsl�s. Det er mitt h�p at disse forslagene samlet sett vil bidra til en etisk og fordelingsmessig forsvarlig patentpraksis innenfor de rammene patentdirektivet setter. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3. (Votering, se side 119) B e r i t B r � r b y gjeninntok her presidentplas� sen. Etter at det var ringt til votering i 5 minutter, uttalte presidenten: Odelstinget skal votere i sakene nr. 1--3. Votering i sak nr. 1 Komiteen hadde innstillet til Odelstinget � gj�re slikt vedtak til l o v om endringer i lov 29. juni 1990 nr. 50 om produksjon, omforming, overf�ring, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m. (energiloven) I I lov 29. juni 1990 nr. 50 om produksjon, omforming, overf�ring, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m. (energiloven) gj�res f�lgende endringer: � 5A�2 nytt tredje ledd skal lyde: Rasjoneringsmyndigheten kan delegere myndighet til � treffe vedtak i forbindelse med gjennomf�ring av rasjo� nering til Kraftforsyningens beredskapsorganisasjon (KBO). Kapittel VI om klage og omgj�ring i lov 10. feb� ruar 1967 om behandlingsm�ten i forvaltningssaker (for� valtningsloven) gjelder ikke for enkeltvedtak som er truf� fet av rasjoneringsmyndigheten eller KBO i forbindelse med gjennomf�ring av rasjonering. For saker som be� handles av KBO gjelder heller ikke forvaltningsloven ka� pittel II om ugildhet. Saker skal likevel forberedes og av� gj�res etter en forsvarlig, saklig og n�ytral saksbehand� ling. Gjeldende � 5A�2 tredje ledd blir nytt fjerde ledd. Ny � 7�7 skal lyde: � 7 �7. (Overtredelsesgebyr) Departementet kan ilegge den som uaktsomt eller for� settlig overtrer � 5A�2 i denne lov, overtredelsesgebyr. Det samme gjelder ved slik overtredelse av bestemmelser eller p�legg gitt i medhold av � 5A�2 der adgang til � ilegge overtredelsesgebyr er s�rskilt bestemt. Ilagt gebyr er tvangsgrunnlag for utlegg. Krav p� ge� byr innkreves av Statens innkrevingssentral. Innkre� vingssentralen kan inndrive kravet ved trekk i l�nn og andre lignende ytelser etter reglene i dekningsloven � 2�7. Innkrevingssentralen kan ogs� inndrive kravet ved � stifte utleggspant for kravet dersom panteretten kan gis rettsvern ved registrering i et register eller ved underret� ning til tredjeperson, jf. panteloven kapittel 5, og ut� leggsforretningen kan holdes p� Innkrevingssentralens kontor etter tvangsfullbyrdelsesloven � 7�9 f�rste ledd. Ny � 7�8 skal lyde: � 7�8. (Foretak) N�r en overtredelse som kan medf�re overtredelses� gebyr etter � 7�7 er beg�tt av noen som har handlet p� vegne av et foretak, kan overtredelsesgebyr ilegges fore� taket. Dette gjelder selv om overtredelsesgebyr ikke kan ilegges noen enkeltperson. Med foretak menes her sel� skap, enkeltpersonforetak, stiftelse, forening eller annen sammenslutning, bo eller offentlig virksomhet. Em. 25. nov. -- Voteringer 2003 116 Ved avgj�relsen av om et foretak skal ilegges overtre� delsesgebyr og ved utm�ling av sanksjonen skal det s�r� lig legges vekt p� a) overtredelsens grovhet, b) om foretaket ved retningslinjer, instruksjon, oppl� ring, kontroll eller andre tiltak kunne forebygget over� tredelsen, c) om overtredelsen er beg�tt for � fremme foretakets in� teresser, d) om foretaket har hatt eller kunne oppn�dd noen fordel ved overtredelsen, e) om det foreligger gjentakelse, f) foretakets �konomiske evne. II Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og lo� ven i sin helhet. V o t e r i n g : Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstem� mig. Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget. Votering i sak nr. 2 Komiteen hadde innstillet til Odelstinget � gj�re slikt vedtak til l o v om endringer i lov om sosiale tjenester m.v. og lov om helsetjenesten i kommunene (rettssikkerhet ved bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemning) I I lov 13. desember 1991 nr. 81 om sosiale tjenester m.v. gj�res f�lgende endringer: � 2�1 annet ledd skal lyde: Kommunen skal f�re internkontroll for � sikre at virk� somhet og tjenester etter kapitlene 4, 4A, 6 og 7 er i sam� svar med krav fastsatt i eller i medhold av lov eller for� skrift. Kommunen m� kunne gj�re rede for hvordan den oppfyller denne plikten. � 2�4 skal lyde: Det regionale helseforetakets ansvar Regionalt helseforetak er ansvarlig for at de oppgaver som spesialisthelsetjenestene er p�lagt etter kapittel 4A, blir utf�rt. � 2�6 skal lyde: � 2�6 Fylkesmannens tilsynsvirksomhet Fylkesmannen plikter � f�re tilsyn med kommunens virksomhet etter kapitlene 4, 4A, 6 og 7 og skal p�se at virksomheten drives i samsvar med loven og forskriftene til loven. Ved tiltak etter � 4A�5 tredje ledd bokstavene b og c skal det ogs� f�res stedlig tilsyn. Kongen kan gi forskrifter med n�rmere bestemmelser om tilsynet. Fylkesmannen kan uten hinder av taushetsplikt kreve innsyn i de opplysninger som er n�dvendige for at fyl� kesmannen kan utf�re sine oppgaver etter f�rste ledd. I forbindelse med tiltak etter kapittel 4A kan tilsynet gjen� nomf�re tilsynsbes�k uten beboerens samtykke. Fylkes� mannen skal f�re tilsyn med tiltak der spesialisthelsetje� nestene har truffet vedtak etter � 4A�13 annet ledd. Hvis virksomhet etter kapitlene 4, 4A, 6 eller 7 drives p� en m�te som kan ha skadelige f�lger for tjenestemot� taker eller p� annen m�te er uheldig eller uforsvarlig, kan fylkesmannen gi p�legg om � rette opp forholdet. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Videre var innstillet: Nytt kapittel 4A skal lyde: Kapittel 4A. Rettssikkerhet ved bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utvik� lingshemning � 4A�1 Form�l Form�let med reglene i dette kapitlet er � hindre at personer med psykisk utviklingshemning utsetter seg selv eller andre for vesentlig skade og forebygge og begrense bruk av tvang og makt. Tjenestetilbudet skal tilrettelegges med respekt for den enkeltes fysiske og psykiske integritet, og s� langt som mulig i overensstemmelse med tjenestemottakerens selvbestemmelsesrett. Ingen skal behandles p� en nedverdigende eller kren� kende m�te. � 4A�2 Virkeomr�de Reglene i dette kapitlet gjelder bruk av tvang og makt som ledd i tjenester etter � 4�2 bokstavene a til d til per� soner med psykisk utviklingshemning. Som bruk av tvang eller makt etter reglene i dette ka� pitlet regnes tiltak som tjenestemottakeren motsetter seg eller tiltak som er s� inngripende at de uansett motstand m� regnes som bruk av tvang eller makt. Bruk av inngri� pende varslingssystemer med tekniske innretninger skal alltid regnes som bruk av tvang eller makt etter reglene i dette kapitlet. Alminnelige oppfordringer og ledelse med h�nden eller andre fysiske p�virkninger av liknende art anses ikke som bruk av tvang eller makt. Em. 25. nov. -- Voteringer 2003 117 � 4A�3 Rett til medvirkning og informasjon Tjenestetilbudet skal s� langt som mulig tilrettelegges og gjennomf�res i samarbeid med tjenestemottakeren, jf. � 8�4. Tjenestemottakeren, p�r�rende og verge eller hjelpe� verge skal h�res f�r det treffes vedtak om bruk av tvang og makt etter reglene i dette kapitlet og gis informasjon om adgangen til � uttale seg i saker som skal overpr�ves, klageadgang og adgangen til � bringe vedtaket inn for tilsynsmyndighet og tingretten. Dersom verge eller hjelpeverge ikke allerede er opp� nevnt der kommunen anser det aktuelt � fatte vedtak om bruk av tvang og makt etter reglene i dette kapitlet, skal hjelpeverge oppnevnes. Kommunen skal begj�re opp� nevning av hjelpeverge dersom ikke oppnevning er be� gj�rt av andre som kan framsette slik begj�ring, jf. ver� gem�lsloven � 90 a. Opplysninger om personlige forhold som hjelpevergen mottar, kan bare gis videre dersom det er n�dvendig for � utf�re hjelpevergeoppdraget. Som p�r�rende regnes ektefelle, samboer, myndige barn, foreldre, myndige s�sken og besteforeldre. Det gjelder et prioritetsforhold i den rekkef�lgen som er an� gitt, med mindre s�rlige grunner foreligger. � 4A�4 Krav til forebygging Kommunen plikter � s�rge for at forholdene legges til rette for minst mulig bruk av tvang og makt. I tillegg til � tilrettelegge tjenestetilbudet i overensstemmelse med reglene i � 4A�1 annet ledd, jf. ogs� � 4A�5 f�rste ledd, plikter kommunen � gi n�dvendig oppl�ring etter � 2�3, herunder faglig veiledning og oppf�lging i gjennomf�� ring av tiltak etter dette kapitlet. � 4A�5 Vilk�r for bruk av tvang og makt Andre l�sninger enn bruk av tvang eller makt skal v�re pr�vd f�r tiltak etter dette kapitlet settes i verk. Kravet kan bare fravikes i s�rlige tilfeller, og det skal i s� fall gis en begrunnelse. Tvang og makt kan bare brukes n�r det er faglig og etisk forsvarlig. I vurderingen skal det legges s�rlig vekt p� hvor inngripende tiltaket er for den enkelte tjeneste� mottaker. Tiltakene m� ikke g� lenger enn det som er n�dvendig for form�let, og m� st� i forhold til det form� let som skal ivaretas. Tvang og makt kan bare brukes for � hindre eller begrense vesentlig skade. Det kan anvendes tvang og makt i f�lgende tilfeller: a) skadeavvergende tiltak i n�dsituasjoner, b) planlagte skadeavvergende tiltak i gjentatte n�dsitua� sjoner, eller c) tiltak for � dekke tjenestemottakerens grunnleggende behov for mat og drikke, p�kledning, hvile, s�vn, hy� giene og personlig trygghet, herunder oppl�rings� og treningstiltak. � 4A�6 S�rlige grenser for bruk av enkelte tiltak Mekaniske tvangsmidler som hindrer tjenestemottake� rens bevegelsesfrihet, herunder belter, remmer, skade� forebyggende spesialkl�r og liknende kan bare brukes for � gi n�dvendig st�tte for fysiske funksjonshemninger, for � hindre fall og for � hindre at tjenestemottakeren skader seg selv. I alle tilfeller m� vilk�rene i � 4A�5 v�re oppfylt. Dersom en n�dsituasjon etter � 4A�5 annet ledd bok� stavene a og b gj�r det n�dvendig � skjerme tjenestemot� takeren fra andre personer, skal skjermingen foreg� i et ordin�rt beboelsesrom med ul�st d�r. Sikkerhetsmessige hensyn kan unntaksvis tilsi at d�ren l�ses. Vedkommende skal i alle tilfeller holdes under oppsyn, og skjermingen skal avbrytes straks situasjonen er brakt under kontroll. Det er ikke tillatt med oppl�rings� og treningstiltak etter � 4A�5 tredje ledd bokstav c som p�f�rer tjeneste� mottakeren smerte eller psykisk eller fysisk skade, her� under all form for fysisk refselse, eller som inneb�rer be� tydelig fysiske og psykiske anstrengelser for tjenestemot� takeren eller medf�rer fysisk isolering. � 4A�7 Kommunens saksbehandling Beslutning om bruk av tvang og makt etter � 4A� 5 tredje ledd bokstav a treffes av den som har det daglige ansvaret for tjenesten, eller -- dersom det ikke er tid til dette -- av tjenesteyteren. Beslutningen skal nedtegnes straks etter at tiltaket er gjennomf�rt. Reglene i tredje ledd bokstavene a til e og bokstav i om hva som skal ned� tegnes, gjelder tilsvarende. Det skal straks sendes mel� ding om beslutningen til den faglig ansvarlige for tjenes� ten, Fylkesmannen, verge eller hjelpeverge og p�r�ren� de, eller p� den m�ten Fylkesmannen beslutter. Meldin� gen skal opplyse om adgangen til � klage etter � 4A�11 f�rste ledd. Vedtak i medhold av � 4A�5 tredje ledd bokstavene b og c treffes av den som har det overordnete faglige an� svaret for tjenesten. Vedtak kan treffes for inntil tolv m� neder om gangen. De spesialisthelsetjenestene som de regionale helseforetakene skal s�rge for, skal bist� ved utformingen av tiltakene. Vedtaket skal settes opp skriftlig og inneholde: a) tjenestemottakerens navn og tid og sted for vedtaket, b) beskrivelse av tjenestemottakerens situasjon og en faglig vurdering av denne, c) beskrivelse av de tiltakene som skal settes i verk og den faglige begrunnelsen for disse, d) fastsettelse av tidsramme for tiltakene, e) bekreftelse p� at vilk�rene i kapitlet er oppfylt, her� under begrunnelse etter � 4A�5 f�rste ledd annet punktum, f) opplysning om hvilken holdning tjenestemottakeren og dennes representant har til tiltaket, g) angivelse av faglig ansvarlig for gjennomf�ringen av tiltaket, h) opplysning om Fylkesmannens overpr�vingsmyndig� het og adgang til � uttale seg i saker som skal overpr�� ves etter � 4A�8, og i) opplysning om tilsynsmyndighet. Vedtaket skal sendes Fylkesmannen til overpr�ving etter � 4A�8. Vedtaket skal samtidig sendes spesialisthelse� tjenestene, verge eller hjelpeverge og p�r�rende som kan avgi uttalelse til Fylkesmannen. Frist for � avgi slik ut� talelse er en uke fra vedtaket er mottatt. Vedtaket kan Em. 25. nov. -- Voteringer 2003 118 ikke iverksettes f�r det er godkjent av Fylkesmannen. Dersom vedtaket er p�klaget etter � 4A�11 annet ledd, kan vedtaket ikke iverksettes f�r fylkesnemnda for sosiale saker har godkjent vedtaket. � 4A�8 Fylkesmannens overpr�ving Fylkesmannen skal overpr�ve vedtak etter � 4A�5 tredje ledd bokstavene b og c, jf. � 4A�7 fjerde ledd. Fyl� kesmannen skal pr�ve alle sider av saken. Fylkesmannen skal gi vergen eller hjelpevergen og p�r�rende opplysning om klageadgangen etter � 4A�11 annet ledd. � 4A�9 Krav til gjennomf�ring og evaluering De spesialisthelsetjenestene som de regionale helse� foretakene skal s�rge for, skal bist� ved gjennomf�ringen av tiltak etter � 4A�5 tredje ledd bokstavene b og c. Tjenestemottakeren har rett til kvalifisert personale ved gjennomf�ringen av tiltak etter � 4A�5 tredje ledd bokstavene b og c. Ved gjennomf�ringen av disse tiltake� ne skal det v�re to tjenesteytere til stede dersom dette ikke er til ugunst for tjenestemottakeren. N�r tiltak etter � 4A�5 tredje ledd bokstav b gjennom� f�res, skal den ene av de to tjenesteyterne minst ha be� st�tt utdanning i helse�, sosial� eller pedagogiske fag p� h�gskoleniv�. N�r tiltak etter � 4A�5 tredje ledd bokstav c gjennomf�res, skal den ene av de to tjenesteyterne minst ha best�tt avsluttende eksamen i studieretning for helse� og sosialfag i videreg�ende oppl�ring. Fylkes� mannen kan i s�rlige tilfeller gi dispensasjon fra utdan� ningskravet. Tiltaket skal vurderes kontinuerlig, og avbrytes straks, dersom vilk�rene for vedtaket ikke lenger er til stede eller det viser seg ikke � ha de forutsatte konse� kvenser eller � ha uforutsette, negative virkninger. � 4A�10 Plikt til � f�re journal Reglene i helsepersonelloven kapittel 8 om dokumen� tasjonsplikt og forskrift om pasientjournal gjelder s� langt de passer. � 4A�11 Klage Beslutning etter � 4A�5 tredje ledd bokstav a kan p� klages av tjenestemottakeren, verge eller hjelpeverge og p�r�rende til Fylkesmannen. Fylkesmannen skal pr�ve alle sider av saken. Vedtak etter � 4A�5 tredje ledd bokstavene b og c som er overpr�vd av Fylkesmannen etter � 4A�8, kan p�kla� ges av tjenestemottakeren, vergen eller hjelpevergen og p�r�rende til fylkesnemnda for sosiale saker. Klagead� gangen gjelder ogs� hvis Fylkesmannen har nektet � godkjenne kommunens vedtak, forutsatt at kommunen fortsatt �nsker � gjennomf�re tiltaket. Fylkesnemnda skal pr�ve alle sider av saken. Det kan oppnevnes et eget utvalg av sakkyndige for saker som etter reglene i dette kapitlet skal behandles av fylkesnemnda. For �vrig gjelder reglene i denne lovens � 9�2 og �� 9�5 til 9�9. Kongen kan gi forskrift om at disse reglene skal gjelde helt eller delvis. Klagesaken skal forberedes av Fylkesmannen etter bestemmelsene i forvaltningsloven � 33 f�rste til fjerde ledd. Fylkesmannen skal redegj�re for de omstendighe� ter som ligger til grunn for vedtaket. De skriftlige uttalel� ser og forklaringer som vedtaket bygger p�, skal vedleg� ges. Det skal opplyses om hvilke personer som skal gi forklaring for fylkesnemnda. Klagefristen er tre uker fra vedtaket eller melding om beslutning er kommet fram til den som har klagerett etter f�rste og annet ledd. � 4A�12 Overpr�ving i tingretten Vedtak i klagesak etter � 4A�11 annet ledd kan brin� ges inn for tingretten, jf. tvistem�lsloven � 474. S�ks� m�lsadgangen gjelder ikke hvis fylkesnemnda for sosiale saker har nektet � godkjenne kommunens vedtak. Saks�ker er den som tvangsinngrepet er rettet mot. Vedkommende kan reise sak p� egen h�nd dersom han har evne til � forst� hva saken gjelder. S�ksm�l kan ogs� reises av p�r�rende, verge eller hjelpeverge. Om adgan� gen for et barn til � reise s�ksm�l gjelder � 8�3 annet ledd. Fristen til � reise s�ksm�l er to m�neder fra den dag den som har rett til � reise s�ksm�l, fikk melding om ved� taket. Tingretten settes med to meddommere oppnevnt av dommeren. Med de s�rregler som er gitt her, gjelder tvistem�ls� loven kapittel 33 ved overpr�ving av disse sakene. � 4A�13 Spesialisthelsetjenestene Reglene i dette kapitlet gjelder tilsvarende for de spe� sialisthelsetjenestene som de regionale helseforetakene skal s�rge for, n�r de deltar i tiltak etter kommunale ved� tak etter � 4A�7. Som ledd i spesialisthelsetjenestenes utf�relse av opp� gaver etter �� 4A�7 og 4A�9, kan det treffes vedtak om bruk av tvang og makt i medhold av reglene i dette kapit� let. Saksbehandlingsreglene i dette kapitlet gjelder s� langt de passer. Regionalt helseforetak plikter � s�rge for at spesia� listhelsetjenestene har den kompetansen og bemannin� gen som er n�dvendig for � yte forsvarlig bistand til kommunene ved tiltak etter reglene i dette kapitlet. � 4A�14 Forskrift Kongen kan gi forskrift til utfylling og gjennomf�ring av reglene i dette kapitlet. II I lov 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten i kommunene skal � 6�10 lyde: � 6�10 (Rettssikkerhet ved bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemning) N�r kommunen yter pleie og omsorg i hjemmesyke� pleie eller under opphold i sykehjem eller boform for hel� d�gns omsorg og pleie etter � 1�3 f�rste ledd nr. 4, jf. an� net ledd nr. 4 og nr. 6 i denne loven, gjelder kapittel 4A i Em. 25. nov. -- Voteringer 2003 119 lov 13. desember 1991 nr. 81 om sosiale tjenester m.v. tilsvarende. III Loven gjelder fra 1. januar 2004. Presidenten: Fremskrittspartiet har varslet at de �ns� ker � g� imot. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes med 63 mot 11 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 19.30.56) Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og lo� ven i sin helhet. Presidenten regner ogs� her med at Fremskrittspartiet vil g� imot. V o t e r i n g : Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes med 62 mot 11 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 19.31.20) Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget. Votering i sak nr. 3 Presidenten: Under debatten har �sa Elvik p� vegne av Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet satt fram to forslag, forslagene nr. 1 og 2. Komiteen hadde innstillet til Odelstinget � gj�re slikt vedtak til l o v om endringer i patentloven og planteforedler� loven (gjennomf�ring av EUs patentdirektiv i norsk rett mv.) Presidenten: Presidenten har forst�tt det slik at Sosia� listisk Venstreparti og Senterpartiet �nsker at det voteres f�rst over deres forslag. Forslag nr. 1 lyder: �I patentloven gj�res f�lgende endringer: � 8 nytt fjerde ledd skal lyde: For oppfinnelser som gjelder eller anvender biolo� gisk materiale, skal patentkravet bare omfatte det bio� logiske materialet som er n�dvendig for den industri� elle anvendelsen som er angitt i s�knaden. Patentkra� vene skal v�re klare og kortfattede og st�ttet av beskri� velsen. Det skal fremg� tydelig av patents�knaden p� hvilken m�te det biologiske materialet kan utnyttes in� dustrielt. N�v�rende � 8 fjerde til sjette ledd blir femte til sjuande ledd.� Forslag nr. 2 lyder: �I patentloven gj�res f�lgende endringer: Ny � 8b skal lyde: Dersom en oppfinnelse gjelder eller anvender bio� logisk materiale, skal det i patents�knaden oppgis hvem og hvilket land oppfinneren mottok eller hentet materialet fra (leverand�rland). Hvis nasjonal rett i le� verand�rlandet krever at det innhentes samtykke for uttak av biologisk materiale, skal det opplyses i s�kna� den om slikt samtykke er innhentet. Det skal p� samme vilk�r opplyses om det skal foretas en utbyttefordeling. Hvis leverand�rlandet er et annet land enn opprin� nelseslandet for det biologiske materialet, skal ogs� opprinnelseslandet oppgis. Med opprinnelsesland me� nes det landet der materialet ble hentet ut fra sine na� turlige omgivelser. Hvis nasjonal rett i opprinnelses� landet krever at det innhentes samtykke for uttak av biologisk materiale, skal det opplyses i s�knaden om slikt samtykke er innhentet. Det skal p� samme vilk�r opplyses om det skal foretas en utbyttefordeling. Hvis opplysningene etter dette leddet ikke er kjent, skal s�� keren opplyse om dette. Opplysningsplikten etter f�rste og annet ledd gjel� der selv om oppfinneren har endret strukturen i det mottatte materialet. Opplysningsplikten gjelder ikke for biologisk materiale fra mennesker. Opplysningsplikten ber�rer ikke behandlingen av patents�knaden eller gyldigheten av patentet. Ny � 61a skal lyde: Den som forsettlig gir uriktige opplysninger eller unnlater � gi opplysninger om forhold nevnt i �� 8b og 8c, straffes med b�ter eller fengsel inntil 2 �r eller beg� ge deler. Medvirkning straffes p� samme m�te. � 8c annet ledd f�rste punktum utg�r.� V o t e r i n g : Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpar� tiet ble med 59 mot 15 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 19.32.25) Videre var innstillet: I I lov 15. desember 1967 nr. 9 om patenter gj�res f�l� gende endringer: � 1 skal lyde: Den som har gjort en oppfinnelse som kan utnyttes in� dustrielt, eller den som oppfinnerens rett er g�tt over til, har i overensstemmelse med denne lov rett til etter s�k� nad � f� patent p� oppfinnelsen og derved oppn� enerett til � utnytte den i n�rings� eller drifts�yemed. Som oppfinnelser anses ikke noe som bare utgj�r: 1. oppdagelser, vitenskapelige teorier og matematiske metoder, 2. kunstneriske frembringelser, 3. planer, regler eller metoder for ut�velse av intellektu� ell virksomhet, for spill eller forretningsvirksomhet, eller programmer for datamaskiner, 4. fremleggelse av informasjon. Em. 25. nov. -- Voteringer 2003 120 Som oppfinnelser anses heller ikke fremgangsm�ter for kirurgisk behandling, terapi eller diagnostisering, som foretas p� mennesker eller dyr. Denne bestemmelse er ikke til hinder for meddelelse av patent p� produkter, herunder stoffer eller stoffblandinger, til bruk i slike fremgangsm�ter. Oppfinnelser kan patenteres ogs� n�r de gjelder et produkt som best�r av eller inneholder biologisk materi� ale, eller en fremgangsm�te for � fremstille, behandle eller anvende biologisk materiale. Biologisk materiale som er isolert fra sitt naturlige milj� eller fremstilt ved hjelp av en teknisk fremgangsm�te, kan v�re gjenstand for en oppfinnelse selv om det allerede forekommer i na� turen. Med biologisk materiale forst�s i denne lov mate� riale som inneholder genetisk informasjon, og som kan formere seg selv eller kan formeres i et biologisk system. Patent meddeles ikke p� plantesorter eller dyreraser. Oppfinnelser som gjelder planter eller dyr, kan derimot patenteres hvis ut�velsen av oppfinnelsen ikke er teknisk begrenset til en bestemt plantesort eller dyrerase. Kon� gen kan i forskrift fastsette hva som skal regnes som plantesort eller dyrerase. Patent meddeles heller ikke p� vesentlig biologiske fremgangsm�ter for fremstilling av planter eller dyr. Med vesentlig biologisk fremgangsm�te forst�s i denne lov en fremgangsm�te som i sin helhet beror p� naturlige fenomener som krysning eller utvelging. Patent kan der� imot meddeles p� mikrobiologiske fremgangsm�ter eller andre tekniske fremgangsm�ter eller et produkt som er fremstilt ved slike fremgangsm�ter. Med mikrobiologisk fremgangsm�te forst�s i denne lov enhver fremgangsm� te som anvender, utf�res p� eller fremstiller et mikrobio� logisk materiale. Ny � 1a skal lyde: Menneskekroppen p� alle dens tilblivelses� og utvik� lingsstadier samt den rene oppdagelse av en av dens be� standdeler, herunder en sekvens eller en delsekvens av et gen, kan ikke patenteres. En bestanddel som er isolert fra menneskekroppen eller som p� annet vis er fremstilt ved en teknisk frem� gangsm�te, herunder en sekvens eller en delsekvens av et gen, kan utgj�re en patenterbar oppfinnelse, selv om be� standdelen i sin struktur er identisk med strukturen i en naturlig bestanddel. Ny � 1b skal lyde: Patent meddeles ikke hvis kommersiell utnyttelse av oppfinnelsen ville stride mot offentlig orden eller moral. Utnyttelse av en oppfinnelse skal ikke anses for � stri� de mot offentlig orden eller moral bare fordi den er for� budt ved lov eller forskrift. P� grunnlag av f�rste ledd kan det blant annet ikke meddeles patent p� 1. fremgangsm�ter for kloning av mennesker, 2. fremgangsm�ter for � endre den genetiske identiteten til menneskers kj�nnsceller, 3. anvendelse av menneskelige embryoer for industrielle eller kommersielle form�l, og 4. fremgangsm�ter for � endre den genetiske identiteten til dyr som kan p�f�re dem lidelser uten at det medf�� rer noen vesentlig medisinsk nytte for mennesker eller dyr, samt dyr som er fremstilt ved slike fremgangsm� ter. Ny � 3a skal lyde: Patentvernet for et biologisk materiale som har be� stemte egenskaper p� grunn av oppfinnelsen, omfatter et� hvert biologisk materiale som er fremstilt fra dette biolo� giske materialet ved formering eller oppformering i iden� tisk eller avvikende form, og som har de samme egenska� pene. Patentvernet for en fremgangsm�te som gj�r det mu� lig � fremstille et biologisk materiale som har bestemte egenskaper p� grunn av oppfinnelsen, omfatter det biolo� giske materialet som er fremstilt direkte ved denne frem� gangsm�ten, og ethvert annet biologisk materiale som er fremstilt fra det direkte fremstilte biologiske materialet ved formering eller oppformering i identisk eller avvi� kende form, og som har de samme egenskapene. S� langt ikke annet f�lger av � 1 a f�rste ledd, omfat� ter patentvernet for et produkt som inneholder eller be� st�r av genetisk informasjon, ethvert materiale som pro� duktet er innsatt i, og der den genetiske informasjonen inng�r og uttrykker sin funksjon. Patentvernet etter f�rste til tredje ledd omfatter ikke biologisk materiale som er fremstilt ved formering eller oppformering av et biologisk materiale som er brakt i omsetning innenfor E�S av patenthaveren eller med dennes samtykke, hvis formeringen eller oppformeringen er et n�dvendig ledd i den anvendelsen materialet ble brakt i omsetning for, og forutsatt at det fremstilte mate� rialet ikke senere brukes til annen formering eller opp� formering. Ny � 3b skal lyde: Hvis planteformeringsmateriale med patenthaverens samtykke selges eller overdras p� annen m�te til en g�rdbruker for landbruksform�l, har g�rdbrukeren rett til � anvende avlingen sin til formering eller oppformer� ing i egen driftsenhet uten hinder av � 3 a f�rste til tredje ledd. Hvis avlsdyr eller annet animalsk formeringsmateria� le med patenthaverens samtykke selges eller overdras p� annen m�te til en g�rdbruker, har g�rdbrukeren rett til � anvende det beskyttede dyret eller formeringsmaterialet til landbruksform�l i egen landbruksvirksomhet uten hin� der av � 3 a f�rste til tredje ledd. Forrige punktum gir ikke rett til � selge materialet som ledd i eller med sikte p� kommersiell formeringsvirksomhet. Kongen kan gi forskrift om vilk�rene for og omfanget av g�rdbrukerens rett etter paragrafen her. Ny � 3c skal lyde: Patentvernet for biologisk materiale som allerede forekommer i naturen, omfatter bare den delen av mate� rialet som er n�dvendig for den industrielle anvendelse som er angitt i patents�knaden. Det skal fremg� tydelig Em. 25. nov. -- Voteringer 2003 121 av patents�knaden p� hvilken m�te det biologiske mate� rialet kan utnyttes industrielt. � 8 annet ledd skal lyde: S�knaden skal inneholde en beskrivelse av oppfinnel� sen, innbefattet tegninger n�r slike er n�dvendige, samt en bestemt angivelse av hva som s�kes beskyttet ved pa� tentet (patentkrav). Den omstendighet at oppfinnelsen gjelder en kjemisk forbindelse, medf�rer ikke at en be� stemt anvendelse m� angis i patentkravet. Beskrivelsen skal v�re s� tydelig at en fagmann p� grunnlag av denne skal kunne ut�ve oppfinnelsen. En oppfinnelse som gjel� der eller anvender biologisk materiale, skal i de tilfelle som omhandles i � 8 a, bare anses tilstrekkelig tydelig angitt s�fremt ogs� vilk�rene i � 8 a er oppfylt. � 8a skal lyde: Skal det ved ut�velsen av en oppfinnelse anvendes biologisk materiale som verken er allment tilgjengelig eller kan beskrives slik i s�knadsdokumentene at en fag� mann p� grunnlag av disse kan ut�ve oppfinnelsen, skal en pr�ve av det biologiske materialet deponeres senest den dag s�knaden inngis. Pr�ven skal deretter fortl�pen� de v�re deponert slik at den som i henhold til denne lov har rett til � f� utlevert en pr�ve, kan f� pr�ven utlevert i Norge. Kongen fastsetter hvor deponeringer kan foretas. Opph�rer en deponert pr�ve � v�re levedyktig eller kan en pr�ve av andre grunner ikke utleveres, kan den er� stattes med en ny pr�ve av det samme biologiske materi� alet innen den frist og p� de �vrige vilk�r som Kongen fastsetter. I s� fall skal den nye deponering anses foretatt allerede den dag da den tidligere deponering ble foretatt. Ny � 8b skal lyde: Dersom en oppfinnelse gjelder eller anvender biolo� gisk materiale, skal det i patents�knaden oppgis hvilket land oppfinneren mottok eller hentet materialet fra (leve� rand�rland). Hvis nasjonal rett i leverand�rlandet kre� ver at det innhentes samtykke for uttak av biologisk ma� teriale, skal det opplyses i s�knaden om slikt samtykke er innhentet. Hvis leverand�rlandet er et annet land enn opprinnel� seslandet for det biologiske materialet, skal ogs� opprin� nelseslandet oppgis. Med opprinnelsesland menes det landet der materialet ble hentet ut fra sine naturlige om� givelser. Hvis nasjonal rett i opprinnelseslandet krever at det innhentes samtykke for uttak av biologisk materia� le, skal det opplyses i s�knaden om slikt samtykke er inn� hentet. Hvis opplysningene etter dette leddet ikke er kjent, skal s�keren opplyse om dette. Opplysningsplikten etter f�rste og annet ledd gjelder selv om oppfinneren har endret strukturen i det mottatte materialet. Opplysningsplikten gjelder ikke for biologisk materiale fra mennesker. Brudd p� opplysningsplikten er straffbart s� langt det f�lger av straffeloven � 166. Opplysningsplikten ber�rer ikke behandlingen av patents�knaden eller gyldigheten av patentet. Ny � 8c skal lyde: Dersom en oppfinnelse gjelder eller anvender biolo� gisk materiale fra mennesker, skal det fremg� av patent� s�knaden om personen som materialet stammer fra, har samtykket i den aktuelle anvendelsen av materialet i samsvar med lov 21. februar 2003 nr. 12 om biobanker. Brudd p� opplysningsplikten er straffbart s� langt det f�lger av straffeloven � 166. Opplysningsplikten ber�rer ikke behandlingen av patents�knaden eller gyldigheten av patentet. Ny � 15a skal lyde: Er Patentstyret i tvil om � 1 b er til hinder for � im�te� komme s�knaden, skal Patentstyret innhente en r�dgi� vende uttalelse fra en etisk nemnd oppnevnt av Kongen f�r s�knaden avgj�res. Nemnda skal avgi sin uttalelse in� nen tre m�neder etter foreleggelsen. Kongen kan ved for� skrift gi n�rmere regler om saksbehandlingen i nemnda. � 22 sjuende og �ttende ledd skal lyde: Er en pr�ve av biologisk materiale deponert etter � 8 a, har enhver rett til � f� utlevert en pr�ve av materialet n�r dokumentene i saken er blitt tilgjengelige etter f�rste, annet eller tredje ledd. Etter at patent er meddelt, kan ut� levering skje til enhver som ber om det, uansett om pa� tentet er opph�rt eller kjent ugyldig. Dette inneb�rer likevel ikke at pr�ve skal utleveres til noen som i hen� hold til lov eller forskrift ikke har rett til � ha befatning med det deponerte materialet. Bestemmelsen i f�rste punktum medf�rer heller ikke at pr�ve skal utleveres til noen hvis befatning med den m� antas � v�re forbundet med betydelig risiko p� grunn av materialets skadevold� ende egenskaper. Med virkning for tiden f�r patent er meddelt eller s�knaden er endelig avgjort uten at patent er meddelt, kan s�keren uansett syvende ledd kreve at pr�ve bare utleveres til en s�rlig sakkyndig. Hvis patents�knaden er avsl�tt eller trukket tilbake, gjelder det samme i en periode p� 20 �r fra patents�knaden ble inngitt. Kon� gen fastsetter en frist for � sette frem krav om utleve� ringsbegrensning og fastsetter hvem som kan nyttes som sakkyndig. � 24 f�rste og nytt annet ledd skal lyde: Enhver kan fremsette innsigelse mot et meddelt pa� tent. En innsigelse skal fremsettes skriftlig, v�re begrun� net og kommet inn til Patentstyret innen ni m�neder fra den dag patentet ble meddelt. I s�rlige tilfeller kan Pa� tentstyret etter begj�ring innr�mme innsigeren en kort tilleggsfrist for � fremskaffe ytterligere dokumentasjon til st�tte for innsigelsen. Fristen for � fremsette innsigelse om at et patent er meddelt i strid med � 1 b, er tre �r fra den dag patentet ble meddelt. Den som fremsetter slik innsigelse mer enn ni m�neder etter nevnte dag, skal betale fastsatt avgift. N�v�rende annet til sjette ledd blir tredje til sjuende ledd. Em. 25. nov. -- Voteringer 2003 122 � 25 f�rste til tredje ledd skal lyde: Patentstyret skal etter innsigelse oppheve et patent dersom 1. det er meddelt til tross for at vilk�rene i �� 1 til 2 ikke er oppfylt, 2. det gjelder en oppfinnelse som ikke er s� tydelig beskrevet at en fagkyndig p� grunnlag av beskrivelsen kan ut�ve den, eller 3. det omfatter noe som ikke fremgikk av s�knaden da den ble inngitt. Dersom innsigeren p�st�r seg berettiget til patentet og i innsigelsen har begj�rt patentet overf�rt til seg, skal Pa� tentstyret overf�re patentet til innsigeren istedenfor � oppheve det dersom det finner at det er innsigeren som etter � 1 er berettiget til patentet. � 53 tredje ledd gjelder tilsvarende. Patentstyret skal forkaste en innsigelse dersom det ikke foreligger hinder som nevnt i f�rste ledd for at pa� tentet opprettholdes. Er Patentstyret i tvil om et patent er meddelt i strid med � 1 b, skal Patentstyret innhente en r�dgivende uttalelse etter � 15 a. � 31 skal lyde: Vil s�keren videref�re en internasjonal patents�knad i Norge, skal han innen 31 m�neder fra den internasjonale inngivelsesdag eller hvis prioritet er begj�rt, den dag som prioritet er begj�rt fra, inngi til Patentstyret en over� setting av den internasjonale s�knad til norsk i den ut� strekning Kongen fastsetter, eller n�r s�knaden er p� norsk, en avskrift av den. S�keren skal betale fastsatt av� gift til Patentstyret. Oversetting eller avskrift kan inngis innen en ytterli� gere frist p� to m�neder mot at det betales en fastsatt til� leggsavgift. Foretar s�keren ikke det som p�ligger ham etter para� grafen her, skal s�knaden anses trukket tilbake for s� vidt ang�r Norge. � 32 oppheves. � 33 f�rste og annet ledd skal lyde: Er en internasjonal patents�knad videref�rt etter � 31, kommer bestemmelsene i kapittel 2 til anvendelse p� s�knaden og dens behandling med de avvik som f�lger av denne paragraf og �� 34�37. S�knaden kan likevel ikke uten s�kerens samtykke opptas til behandling f�r ut� l�pet av den frist som gjelder etter � 31 f�rste ledd. Bestemmelsene i �� 8 b og 8 c gjelder ikke for interna� sjonale patents�knader. Bestemmelsen i � 12 skal gjelde f�rst fra det tidspunkt da Patentstyret kan ta s�knaden opp til behandling. � 39b f�rste ledd skal lyde: Er begj�ringen i foreskrevet stand, unders�ker Pa� tentstyret om patentet i begrenset form vil oppfylle vilk� rene i �� 1 til 2 og gjelde en oppfinnelse som er s� tyde� lig beskrevet at en fagkyndig p� grunnlag av beskrivel� sen kan ut�ve den. � 45 skal lyde: Er tre �r g�tt fra patentets meddelelse og fire �r fra pa� tents�knadens inngivelse uten at oppfinnelsen ut�ves in� nen riket i et rimelig omfang, kan den som vil ut�ve opp� finnelsen her i riket, f� tvangslisens til dette, s�fremt det ikke foreligger rimelig grunn for unnlatelsen. Ved anvendelsen av f�rste ledd skal ut�velse av oppfinnelsen i stater som er part i WTO�avtalen eller E�S�avtalen, likestilles med ut�velse her i riket, s� fremt patentrettighetene ikke hindrer import til riket. Det samme gjelder ut�velse i andre stater i den grad det f�lger av en gjensidig forpliktelse etter en folke� rettslig avtale. Ny � 46a skal lyde: En sortseier som ikke kan oppn� eller utnytte en plante� foredlerrett uten � krenke et eldre patent, kan mot pas� sende vederlag f� tvangslisens til � utnytte oppfinnelsen som er beskyttet av patentet, hvis lisensen er n�dvendig for � kunne utnytte plantesorten. Tvangslisens meddeles bare hvis sortseieren godtgj�r at plantesorten utgj�r et viktig teknisk fremskritt av vesentlig �konomisk betyd� ning i forhold til oppfinnelsen. Hvis en patenthaver har f�tt tvangslisens til � utnytte en beskyttet plantesort etter lov 12. mars 1993 nr. 32 om planteforedlerrett � 28 annet ledd, har sortseieren krav p� tvangslisens til � utnytte den patenterte oppfinnelsen p� rimelige vilk�r. � 47 skal lyde: Den som i n�rings� eller drifts�yemed vil utnytte en oppfinnelse som en annen har patent p�, kan f� tvangsli� sens til dette n�r 1. det finnes p�krevd av hensyn til viktige allmenne interesser. 2. patentrettigheter utnyttes p� en m�te som kan begrense konkurransen vesentlig. � 49 skal lyde: Tvangslisens kan bare meddeles den som har fors�kt � oppn� lisens p� rimelige forretningsmessige vilk�r ved avtale uten � ha oppn�dd dette innen rimelig tid, og som kan antas � v�re i stand til � utnytte oppfinnelsen p� en m�te som er forsvarlig og i samsvar med lisensen. En tvangslisens er ikke til hinder for at patenthaveren selv utnytter oppfinnelsen eller meddeler lisenser. En tvangslisens kan bare g� over til andre i forbindel� se med den virksomheten som den utnyttes i eller tok sik� te p� � skulle utnyttes i. En tvangslisens etter � 46 f�rste ledd kan dessuten bare g� over til andre sammen med det avhengige patentet. For halvlederteknologi kan tvangslisens bare medde� les for offentlig ikke�kommersiell utnyttelse eller p� grunnlag av � 47 nr. 2. En tvangslisens skal gis hovedsakelig med sikte p� forsyning av hjemmemarkedet. Kongen kan ved forskrift fastsette regler som avviker fra dette. Em. 25. nov. -- Voteringer 2003 123 � 50 skal lyde: Tvangslisens meddeles av retten etter denne paragra� fen eller av Konkurransetilsynet etter � 50 a. I dom om tvangslisens fastsettes i hvilket omfang opp� finnelsen kan utnyttes samt vederlaget og de �vrige vil� k�r for lisensen. Vederlaget skal v�re passende i forhold til omstendighetene i det enkelte tilfellet. Ved utm�lingen skal det tas hensyn til den �konomiske verdien av lisen� sen. Dersom forholdene endrer seg vesentlig, kan retten p� begj�ring av hver av partene oppheve lisensen eller fast� sette nye vilk�r for denne. I en dom som meddeler eller utvider en tvangslisens, kan retten fastsette at tvangslisenshaveren skal ha rett til � utnytte oppfinnelsen i samsvar med dommen f�r dom� men er rettskraftig. Tvistem�lsloven � 148 annet ledd gjelder tilsvarende. Oppheves eller innskrenkes tvangsli� sensen som f�lge av at dommen angripes f�r den er retts� kraftig, plikter tvangslisenshaveren � betale erstatning i den utstrekning det finnes rimelig for det tap utnyttelsen har medf�rt. Retten kan i avgj�relse etter f�rste punktum p�legge lisenshaveren � stille sikkerhet for ansvar etter tredje punktum. Angripes en dom som meddeler eller ut� vider en tvangslisens f�r den er rettskraftig, kan den rett dommen bringes inn for, treffe eller omgj�re avgj�relse etter f�rste og fjerde punktum. Avgj�relsen treffes ved kjennelse eller i den dom som avslutter saken, jf. annet punktum. En kjennelse etter sjette punktum kan bare an� gripes i tilslutning til anke over den dom som avslutter saken. Ny � 50a skal lyde: Begj�ring om tvangslisens som fremmes for Konkur� ransetilsynet, skal v�re begrunnet og opplyse om forhold nevnt i � 49 f�rste ledd. Kravet skal herunder angi om� fanget av lisensen og hvilket vederlag og �vrige vilk�r parten anser som rimelige. Det skal betales fastsatt av� gift. Hvis begj�ringen ikke oppfyller disse vilk�rene, skal Konkurransetilsynet gi en rimelig frist for retting. Blir manglene ikke rettet innen utl�pet av fristen, skal begj� ringen avvises hvis ikke Konkurransetilsynet finner at det b�r gis en ny frist for retting. Patentstyret, Plantesortsnemnda eller andre offentli� ge organer skal p� anmodning fra Konkurransetilsynet eller klageorganet gi uttalelse i saken innen seks uker etter anmodningen. Enhver skal gi Konkurransetilsynet eller klageorganet de opplysningene disse myndighetene krever for � kunne opplyse saker om tvangslisens. Konkurransetilsynet kan innkalle partene til muntlige forhandlinger hvis det fin� nes hensiktsmessig. Kongen kan ved forskrift gi n�rmere regler om saksbehandlingen. Bestemmelsen i � 50 tredje ledd gjelder tilsvarende for saker etter paragrafen her, likevel slik at Konkurran� setilsynet eller klageorganet ikke kan oppheve eller end� re en tvangslisens som er gitt eller pr�vet av retten. For iverksetting av forvaltningsvedtak om tvangsli� sens gjelder forvaltningsloven � 42. Hvis tvangslisensen blir opphevet eller innskrenket etter klage eller s�ksm�l fremmet innen to m�neder etter Konkurransetilsynets eller klageorganets vedtak, plikter tvangslisenshaveren � betale erstatning i den utstrekning det finnes rimelig for det tap utnyttelsen har medf�rt. Konkurransetilsynet eller klageorganet kan i vedtak om tvangslisens stille som vilk�r at lisenshaveren stiller sikkerhet for ansvar etter annet punktum. I s�ksm�l kan retten pr�ve alle sider av Konkurranse� tilsynets eller klageorganets vedtak etter paragrafen her. Det kan ikke reises s�ksm�l mot vedtak om � avvise eller avsl� en begj�ring om tvangslisens. S�ksm�l fra patent� haveren om vedtak etter paragrafen her, reises mot tvangslisenshaveren. � 52 f�rste ledd nr. 1 skal lyde: det er meddelt til tross for at vilk�rene i �� 1 til 2 ikke er oppfylt, � 56 f�rste ledd skal lyde: En patents�ker som p�beroper seg s�knaden overfor en annen f�r den er blitt tilgjengelig for enhver, er pliktig til p� begj�ring � gi vedkommende adgang til � gj�re seg kjent med dokumentene i s�knadssaken. Omfatter s�kna� den deponert biologisk materiale som nevnt i � 8 a, skal vedkommende ogs� ha rett til � f� utlevert en pr�ve. Be� stemmelsene i � 22 sjuende ledd tredje og fjerde punk� tum samt �ttende og niende ledd f�r tilsvarende anven� delse. � 63 f�rste ledd nr. 5 skal lyde: s�ksm�l ang�ende tvangslisens, jf. �� 50 og 50 a. II I lov 12. mars 1993 nr. 32 om planteforedlerrett skal � 28 lyde: Unnlater sortseieren � s�rge for at formeringsmateria� le av den beskyttede sorten blir utbudt for salg, eller p� annen m�te tilbudt, p� rimelige vilk�r og i det omfang som er n�dvendig av hensyn til den nasjonale matforsy� ningen eller andre viktige allmenne interesser, kan den som vil utnytte sorten ved s�ksm�l f� tvangslisens til det s�fremt det ikke foreligger rimelig grunn for unnlatelsen. En patenthaver som ikke kan utnytte oppfinnelsen uten � krenke en eldre planteforedlerrett, kan mot pas� sende vederlag f� tvangslisens til � utnytte den beskytte� de plantesorten. Tvangslisens meddeles bare hvis patent� haveren godtgj�r at oppfinnelsen utgj�r et viktig teknisk fremskritt av vesentlig �konomisk betydning i forhold til plantesorten. Hvis en sortseier har f�tt tvangslisens til � utnytte en patentert oppfinnelse etter patentloven � 46 a f�rste ledd, har patenthaveren krav p� tvangslisens til � utnytte den beskyttede plantesorten p� rimelige vilk�r. Patentloven �� 49 til 50 a gjelder tilsvarende for tvangslisens etter paragrafen her. Retten eller Konkur� ransetilsynet kan p�legge sortseieren � utlevere n�dven� dig formeringsmateriale av sorten til tvangslisenshave� ren. Em. 25. nov. -- Referat 2003 124 III Ikraftsettings� og overgangsbestemmelser Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Bestemmelsen i patentloven � 24 annet ledd gjelder bare for patenter som meddeles etter at loven tr�dte i kraft. Bestemmelsene i patentloven �� 8b og 8c gjelder bare for patents�knader som er innlevert etter at loven tr�dte i kraft. �vrige bestemmelser i loven her gjelder ogs� for oppfinnelser som er patentert eller s�kt patentert f�r dette tidspunktet. Presidenten: SV og Senterpartiet har varslet at de �ns� ker � g� imot. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes med 58 mot 15 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 19.32.52) Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og lo� ven i sin helhet. Presidenten antar her at SV, Senterpartiet og Kystpartiet �nsker � stemme imot. -- Det nikkes. V o t e r i n g : Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes med 57 mot 15 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 19.33.24) Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget. S a k n r . 4 Referat 1. (20) Lagtingets presidentskap melder at Lagtinget har antatt Odelstingets vedtak til 1. lov om endringer i lov 17. juli 1992 nr. 99 om frivil� lig og tvungen gjeldsordning for privatpersoner (gjeldsordningsloven) (Besl. O. nr. 1 (2003�2004)) 2. lov om endring i lov 22. juni 1990 nr. 36 om Statens petroleumsfond (Besl. O. nr. 2 (2003�2004)) 3. lov om endringer i folketrygdloven (refusjon for svangerskapskontroll utf�rt av jordmor i privat praksis) (Besl. O. nr. 3 (2003�2004)) 4. lov om endringer i spesialisthelsetjenesteloven m.m. (Finansieringsansvar for syketransport og reise� utgifter for helsepersonell) (Besl. O. nr. 4 (2003� 2004)) 5. lov om endringer i lov 13. desember 1991 nr. 81 om sosiale tjenester m.v. (Besl. O. nr. 5 (2003�2004)) 6. lov om endring i lov 20. desember 2002 nr. 88 om endringer i lov 30. august 1991 nr. 71 om statsfore� tak mv. (Besl. O. nr. 6 (2003�2004)) 7. lov om statleg varekrigsforsikring (Besl. O. nr. 7 (2003�2004)) 8. lov om konsesjon ved erverv av fast eiendom (kon� sesjonsloven) mv. (Besl. O. nr. 8 (2003�2004)) 9. lov om regulering av svine� og fj�rfeproduksjonen (Besl. O. nr. 9 (2003�2004)) -- og at lovvedtakene er sendt Kongen. Enst.: Vedlegges protokollen. 2. (21) Lov om endringer i lov 17. desember 1982 nr. 86 om rettsgebyr (Ot.prp. nr. 19 (2003�2004)) Enst.: Sendes justiskomiteen. 3. (22) Lov om endringar i lov 21. juni 2002 nr. 45 om yrkestransport med motorvogn og fart�y (domstolsbe� handling av tap av retten til � f�re motorvogn ved per� sontransport mot vederlag (Ot.prp. nr. 17 (2003� 2004)) Enst.: Sendes samferdselskomiteen. 4. (23) Lov om endring i lov 27. februar 1930 nr. 3 om Bouvet��ya, Peter I's �y og Dronning Maud Land m.m. (Ot.prp. nr. 18 (2003�2004)) Enst.: Sendes utenrikskomiteen. M�tet hevet kl. 19.35.