20. nov. -- Endringer i straffeprosessloven
(ny organisering av et eget etterforskingsorgan for politiet og påtalemyndigheten)
2003 91
Møte torsdag den 20. november kl. 18
President: A s m u n d K r i s t o f f e r s e n
D a g s o r d e n (nr. 7):
1. Innstilling fra justiskomiteen om lov om endringer i
straffeprosessloven (ny organisering av et eget etter­
forskingsorgan for politiet og påtalemyndigheten)
(Innst. O. nr. 15 (2003­2004), jf. Ot.prp. nr. 96 (2002­
2003))
2. Innstilling fra justiskomiteen om lov om endringer i
straffeprosessloven (utvidelse av politijuristenes på­
talekompetanse mv.)
(Innst. O. nr. 18 (2003­2004), jf. Ot.prp. nr. 98 (2002­
2003))
3. Innstilling fra justiskomiteen om lov om endringer i
lov 13. august 1915 nr. 6 om rettergangsmåten for
tvistemål (ankesum)
(Innst. O. nr. 6 (2003­2004), jf. Ot.prp. nr. 99 (2002­
2003))
4. Innstilling fra justiskomiteen om lov om endringar i
lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket
betaling m.m. (gjennomføring av direktiv 2000/35/
EF av 29. juni 2000 om kamp mot forseinka betaling
i handelshøve)
(Innst. O. nr. 5 (2003­2004), jf. Ot.prp. nr. 3 (2003­
2004))
5. Referat
S a k n r . 1
Innstilling fra justiskomiteen om lov om endringer i
straffeprosessloven (ny organisering av et eget etterfor­
skingsorgan for politiet og påtalemyndigheten) (Innst. O.
nr. 15 (2003­2004), jf. Ot.prp. nr. 96 (2002­2003))
Presidenten: Etter ønske fra justiskomiteen vil presi­
denten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til
hver gruppe.
Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt an­
ledning til replikker etter de enkelte innlegg, og at de
som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte ta­
letid, får en taletid på inntil 3 minutter.
-- Dette anses vedtatt.
Knut Storberget (A) (ordfører for saken): Det lov­
vedtak som Odelstinget er invitert til å fatte i kveld, er et
veldig viktig lovvedtak. Som saksordfører har jeg lyst til
å gi både Justisdepartementet, Regjeringa og ikke minst
komiteen honnør for det arbeidet som er gjort i forbindel­
se med dette lovforslaget. Det kan man jo gjerne si ofte
er en runde man tar når man føler at man har samlet seg
om viktige prinsipper. Det er det for så vidt også i denne
saken, men den har ett tilleggsmoment, og det er at vi
klarer å vedta et nytt etterforskningsorgan for politiet og
påtalemyndigheten, i stor grad enstemmig, og hvor man
fra komiteens hold er enig om hva slags linjer og hva
slags føringer som skal ligge til grunn for det hele. Det er
viktig, ikke bare ut fra at man har hatt en grei prosess
rundt det, men det er også viktig i forhold til det som er
hovedhensynet bak lovendringsforslaget og behovet for
lovendring.
Det bringer meg over på det første hovedpunktet i for­
hold til det som begrunner den lovsaken vi står overfor i
dag. Det er først og fremst at man har behov for å øke til­
liten til det organet som skal etterforske anklager om
straffbare forhold utøvd av politi og påtalemyndighet.
Med dette lovforslaget vil det nok ikke bli noen særlig
endring i forhold til hvor mange saker av denne art som
henlegges. Vi vet at det er et særdeles høyt antall saker,
over 90 pst. av sakene som gjelder anmeldelse mot politi
og påtalemyndighet, som henlegges. Det som har vært
problemet, har jo vært at en slik høy henleggelsesprosent
utfordrer oss til å ha en ordning som i stor grad er sikret
høy legitimitet ute i befolkningen. Jeg tror ikke at hen­
leggelsesprosenten vil endre seg noe særlig, men med
denne nye ordningen tror jeg man har gjort de nødvendi­
ge grep. Den prosessen som har vært her i Stortinget så
langt, vil også bidra til at denne ordningen i stor grad vil
få tilslutning fra det brede flertall, ikke bare partipolitisk,
men den bør også ha det ute i befolkningen.
Hvorfor er det slik at dette er viktig? Jo, for oss som
mener at vi er avhengige av et sterkt og handlekraftig po­
liti, et politi som også i framtida vil bli invitert til å ta i
bruk antakelig nye metoder, og som mange mennesker
opplever som et politi som har forholdsvis store tvangs­
hjemler å bruke, og som ved enkelte anledninger også er
nødt til å bruke disse tvangshjemlene, er det desto vikti­
gere, for å sikre en effektiv polititjeneste, at man har et
effektivt kontrollorgan. Et kontrollorgans effektivitet
måles faktisk på flere måter enn ved å se utelukkende på
oppklaringsprosent og hvordan det ligger an med henleg­
gelser. Der kommer spørsmålet om folkets tillit inn. Den
følelsen som mange har hatt av at det har vært et system
som har etterforsket systemet, personer som nærmest har
etterforsket seg sjøl, har ikke bidratt til å styrke tilliten til
den etterforskninga som er gjort av det eksisterende
SEFO.
Med de grep som er foretatt, det etter min mening
grundige arbeid som også er foretatt i Justisdepartemen­
tet, og de føringer som nå er lagt av justiskomiteen, har
vi sikret at man får et sterkt, sentralt og landsdekkende
etterforskningsorgan for disse politisakene. Man har etter
min mening også sikret at man har fått den nødvendige
uavhengigheten som dette arbeidet fordrer. Man har også
sikret at utøvende myndighet i dette landet, Regjeringa,
har tilstrekkelige fullmakter, som man har i de fleste sa­
ker, til å utvikle denne etterforskningsenheten slik Regje­
ringa finner det hensiktsmessig, særlig i forhold til hvor­
dan man ønsker å organisere eventuelle kontorer lokalt
og regionalt.
Så vil jeg bare si til slutt: Når det gjelder spørsmålet
om klagebehandling, er det slik at 30 pst. av de henven­
delser som kommer inn til SEFO i dag, er å betrakte som
rene klager. Her har komiteen påpekt at man ønsker seg
større grad av grundighet, og at man ønsker seg en ord­
ning hvor man i hvert fall ser for seg at man kan sluse ut

20. nov. -- Endringer i straffeprosessloven
(ny organisering av et eget etterforskingsorgan for politiet og påtalemyndigheten)
2003
92
det som er rene klager, til en effektiv og grundig klagebe­
handling, og vi imøteser Regjeringas forslag rundt dette.
S i g v a l d O p p e b ø e n H a n s e n hadde
her teke over presidentplassen.
Linda Cathrine Hofstad (H): Ved behandlingen av
Ot.prp. nr. 96 er vi fra regjeringspartienes side veldig
glad for at vi har hatt en så god prosess i komiteen, og vi
er veldig fornøyd med resultatet i en så viktig sak. Jeg
må også få lov til å si at saksordfører her har gjort et vel­
dig godt arbeid.
Den nye organiseringen av kontrollen med politiets og
påtalemyndighetens tjenesteutøvelse var nå nødvendig,
og jeg er glad for at en enstemmig komite står bak opp­
rettelsen av et nytt sentralt organ som skal ha ansvaret for
etterforskningen av anmeldelser av ansatte i politiet og
hos påtalemyndigheten.
Politiet arbeider innenfor alle samfunnslag, med ulike
etniske grupper og på ulike steder i landet. De er tildelt
kompliserte og mangfoldige oppgaver, og det stilles store
forventninger og krav til de tjenestene som ytes. Politiets
arbeid skal derfor alltid være i henhold til gjeldende reg­
ler. Politiet har i dag stor tillit i befolkningen, og slik må
det også være i framtiden. Det at politiet nå har fått nye
eller utvidede metoder, og ikke minst nye maktmidler,
gjør også at den endringen som Odelstinget skal vedta nå
i kveld, betyr at vi kan være enda sikrere på at når politi­
ets arbeid etterforskes, gjøres det av uavhengige og under
tillitskapende forhold. Derfor er det helt nødvendig at vi i
dag foretar denne endringen, fordi det den siste tiden har
kommet en del innvendinger mot kvaliteten av og tilliten
til det etterforskningsarbeidet som gjøres av SEFO.
Dette forslaget innebærer altså at det opprettes et sen­
tralt organ med regionale kontorer. I tillegg til opprettel­
se av det sentrale organet med heltidsansatte er jeg glad
for at det er blitt flertall for at det blir etablert regionale
kontorer. Det er veldig positivt at Regjeringen får mulig­
het til å vurdere hvor det er mest hensiktsmessig å etab­
lere kontorer, på bakgrunn av hvor det statistisk sett er
flest saker, og på bakgrunn av hvilke typer saker det er.
Disse regionale enhetene må gjøres helt uavhengige
av arbeidet i politi og påtalemyndighet. Den sentrale en­
heten og de eventuelle regionale kontorene vil til
sammen kunne nå målet om en effektiv, uavhengig og
tillitvekkende kontroll med tjenesteutøvelsen. Høyre me­
ner at det er veldig viktig at Spesialenheten for politisa­
ker gis påtalekompetanse for alle saker der statsadvoka­
ten i dag har påtalekompetanse. Det er helt naturlig at på­
talekompetansen tillegges lederen av det sentrale orga­
net, der lederen har juridisk bakgrunn.
For å sikre en rettssikker og ensartet behandling av de
klagene som kommer mot ansatte i politi eller påtale­
myndighet, er det behov for en annen ordning. Det kan
være klager som gjelder annet enn lovbrudd, f.eks. urett­
messig opptreden fra politiets side. Denne klageadgan­
gen er viktig for å bevare tilliten til etaten, og det er også
viktig at de som klager, får en uhildet behandling av slike
saker. For Høyre og Regjeringen er det avgjørende at vi
får en klagebehandling som gjør det lettere å behandle
klager på tjenesteutøvelsen, og også å reagere dersom
overtramp har funnet sted.
Folk som føler seg dårlig behandlet, må ha mulighet
til å gå et sted med sin kritikk. Derfor er politimestrenes
arbeidsgiveransvar veldig viktig. Det er de som best kan
følge opp de kritikkverdige forhold, og jeg ber derfor Re­
gjeringen ta hensyn til det når de kommer tilbake til
spørsmålet om klageordning når det gjelder kritikkverdi­
ge forhold, som vi på et senere tidspunkt skal ta stilling
til i Stortinget.
Høyre ønsker seg en ordning som i utgangspunktet
gjør terskelen lav for den som klager, og dersom det er
hold i klagen, bør det selvfølgelig få konsekvenser for de
ansatte i politiet og påtalemyndigheten.
Jan Arild Ellingsen (FrP): Som andre har vært inne
på før i kveld, handler denne saken i all hovedsak om til­
lit. Den handler om enkeltborgere, den handler om of­
fentlige etater, og den handler om storting og regjering
og alle oss som er en del av samfunnet, vår tillit til poli­
tiet og politiets samfunnsrolle.
Som andre også har vært inne på før, står politiet i en
særstilling i forhold til å kunne utøve makt og å påse at
vedtatte regler og lovverk overholdes. Således står de i
en særstilling. Denne retten har de, og den skal de ha.
Samtidig må man ha et rammeverktøy som gjør at de
som ikke overholder spillereglene, har mulighet til å bli
sett i kortene og om nødvendig få den straff de har for­
tjent. Det er altså overordnet i alle sammenhenger at tillit
ligger i bunnen, tvers igjennom systemet.
Det å klage på politiet tror jeg nok mange kan oppleve
som svært vanskelig. Nettopp fordi politiet har den rollen
de har, føles nok barrieren for å kunne gripe inn og få
gjort noe, veldig vanskelig. Det er heller ikke nødvendig­
vis slik at politiet er noe verre enn andre, tvert imot, hå­
per jeg. Samtidig har det vært en forholdsvis stor andel
saker hvor politiet har vært anmeldt for ulike forhold.
Som min kjære kollega representanten Hofstad var inne
på i stad, vil det være slik at man må ha mulighet til å gå
inn i dette og kontrollere det. Da må vi ha et system som
sikrer det. En uhildethet er nødt til å være til stede. Hvis
ikke kommer vi ikke videre. Intensjonen med dette for­
slaget er å skape større tillit.
Den nye ordningen vil rendyrke muligheten for kon­
troll og etterforskning av politifolk som er under mistan­
ke for å ha gjort noe. Det er helt avgjørende at systemet
framstår som uhildet. Selv om det at det er mange hen­
leggelser, som representanten Storberget var inne på, på
ingen måte betyr at politifolk er verre enn andre, må det
være slik at systemet er tillitvekkende og stabilt.
For vår del har vi i Fremskrittspartiet et avvikende syn
på ett punkt her. Det går på at vi ønsker oss en landsdek­
kende enhet som betjener hele landet. Vi har således gått
imot den regionale forankringen som det øvrige flertallet
har gått inn for. Vi mener at den beste måten å sikre et
enhetlig ansvar på er å ha ett landsdekkende organ. Vi
tror at med en gang man sprer det, har man også mulig­
het for avvik i forhold til hvordan man oppfatter at ting

20. nov. -- Endringer i straffeprosessloven
(ny organisering av et eget etterforskingsorgan for politiet og påtalemyndigheten)
2003 93
skal gjøres, og man pulveriserer også deler av tjeneste­
rekken og muligheten for utydelighet i det. Derfor har vi
sagt at vi ønsker en landsdekkende enhet, og jeg tar opp
Fremskrittspartiets forslag med det samme.
Klageordningen, som Regjeringen skal komme tilba­
ke til, er vel antakelig på sett og vis det viktigste i dette.
Det oppfatter i hvert fall jeg at er det som skal sluse kla­
gene fra vanlige folk inn i systemet. Da vil det være flere
muligheter. Det kan være at man rett og slett finner kla­
gen grunnløs, vil jeg tro. Det kan være at klagen er av et
slikt kaliber at det blir et arbeidsgiveransvar, og den
håndteres på det viset, eller at man ser at alvorlighetsgra­
den er av en slik karakter at man må videre inn og etter­
forske saken. Det betyr iallfall, slik som jeg ser det, at
man dekker opp de fleste av eventualitetene som er til
stede. Det er jo det som er styrken med alt dette, nemlig
at vi skal unngå enhver form for mistillit til politiet. Det
har vi ikke råd til.
Presidenten: Representanten Jan Arild Ellingsen har
teke opp det forslaget han refererte til.
Inga Marte Thorkildsen (SV): Jeg skal ikke bruke
veldig lang tid.
Jeg slutter meg til alt som er sagt fra saksordførers
side og fra flere her, bl.a. Linda Hofstad, om hva som er
flertallsinnstillinga. SV er veldig glad for at vi nå kom­
mer til å få en endring som gjør at vi forhåpentligvis vil
få bedre tillit til hvordan straffbare forhold håndteres
framover.
Det jeg ønsker å fokusere litt på, er klagebehandling.
Jeg oppfatter det slik at det er noe av det aller, aller vik­
tigste som kommer til å skje framover, fordi mye av den
mistilliten som har vært mot dagens SEFO, nok har sin
grunn i at veldig mange klager på kritikkverdige, men
ikke straffbare, forhold. Derfor har disse sakene blitt
henlagt. Fra SVs side tror vi at det vil være fornuftig å
legge klagebehandlingen til den nye Spesialenheten, og
at man klager både på kritikkverdige og på straffbare for­
hold til ett sted. Jeg tror i hvert fall foreløpig at det vil
være fornuftig, rett og slett fordi publikum vil ha proble­
mer med å skille mellom hva som er et kritikkverdig for­
hold, og hva som er et straffbart forhold. Jeg tror at hvis
vi skal klare å opprette en bedre tillit til den nye Spesial­
enheten enn det SEFO har hatt, er det nødvendig å klar­
gjøre dette, at det legges til ett sted, og at også publikum
får det inntrykk at når de klager på noe som de har opp­
levd som et overtramp, får det en konsekvens. Jeg tror at
vi ikke kan nøye oss med å legge dette kun til politietaten
sjøl, men at dette må være noe som legges til noen uten­
forstående. Jeg tror altså at det bør samles inn i den nye
Spesialenheten.
Einar Holstad (KrF): Politiet er den eneste myndig­
het som i fredstid har lov til å utøve makt. Politiets full­
makter er nødvendige og begrunnet i behovet for sam­
funnstrygghet og beskyttelse mot kriminalitet. I Norge
har vi et meget kompetent politi. Etaten nyter stor tillit i
befolkningen, og mange tjenestemenn gjør en innsats
langt utover det vi kan forvente. Dette må vi huske på når
vi i dag diskuterer hvordan vi skal behandle anmeldelser
og klager mot politi og påtalemyndighet.
Også ansatte i politi og påtalemyndighet kan trå feil.
Vi har sett eksempler på grov uforstand i tjenesten og
uaktsomt drap under utøvelse av politiarbeid. Overgrep
av en slik karakter må det reageres raskt og klart mot.
Det er svært viktig at etterforskning og tiltale mot ansatte
i politi­ og påtalemyndighet skjer på en tillitvekkende
måte.
Det særskilte etterforskningsorganet for etterforsk­
ning og påtalevedtak mot embets­ og tjenestemenn i poli­
tiet har gjennom en årrekke vært utsatt for sterk kritikk.
Kritikken har vært begrunnet med at det ikke har vært til­
strekkelig avstand mellom SEFOs medlemmer og den
eller dem som etterforskes. Kritikk har dessuten vært ret­
tet mot kvaliteten på det arbeidet som utføres av SEFO, i
og med at henleggelsesprosenten er meget høy.
Politiet er gitt stadig flere metoder for å oppklare kri­
minalitet og har fått større mulighet for å anvende
tvangs­ og maktmidler. Framtidens kriminalitetsutvik­
ling kan kreve ytterligere metoder og maktmidler for å
kunne demme opp for kriminalitet. Dette nødvendiggjør
imidlertid at vi har et effektivt, uavhengig og tillitvek­
kende apparat som fører kontroll med politiets virksom­
het. Et effektivt kontrollapparat vil i seg selv være en
viktig faktor for å styrke politiets rolle.
Dersom den nye Spesialenheten for politisaker skal få
folks tillit, må den arbeide uavhengig av politiet. I
Kristelig Folkeparti mener vi derfor at de som tilknyttes
spesialenheten, ikke skal ha sitt daglige virke i politiet.
Tillit avhenger også av at man ser en rask reaksjon mot
mulige straffbare forhold fra politiets side. Behov for
rask etterforskning tilsier trolig at det opprettes regionale
avdelinger i Spesialenheten. I Kristelig Folkeparti har vi
tillit til at Justisdepartementet vil lokalisere Spesialenhe­
ten på en hensiktsmessig måte for å oppnå målene om en
effektiv, uavhengig og tillitvekkende kontroll med politi­
ets tjenesteutøvelse.
Det framgår av proposisjonen at departementet vil
komme tilbake til Stortinget med et forslag til behandling
av klager mot ansatte i politi og påtalemyndighet. Det er
behov for en strukturert og publikumsvennlig modell for
behandling av politiklager.
Personer som mener seg urettmessig behandlet av po­
litiet, har sjelden noen klar oppfatning av om politiet har
brutt straffeloven eller kun opptrådt på en kritikkverdig
måte. De vil påpeke urett, og om de velger å kalle det
klage eller anmeldelse, er ofte tilfeldig. I slike tilfeller er
det en fordel om det er én instans som behandler saker
om klanderverdig opptreden fra politiets og påtalemyn­
dighetens side.
Dersom man har én instans som behandler påstander
om brudd på straffeloven, og en annen som behandler til­
feller av klanderverdig opptreden som ikke rammes av
straffeloven, vil den som mener seg forurettet, bli forvir­
ret og ofte kontakte advokat. Man vil dessuten ha to eta­
ter med oppgaver som i betydelig grad overlapper hver­
andre. Det er viktig at departementet vurderer flere mo­

20. nov. -- Endringer i straffeprosessloven
(ny organisering av et eget etterforskingsorgan for politiet og påtalemyndigheten)
Trykt 17/12 2003
2003
94
deller for behandling av politiklager, slik at Stortinget på
bredt grunnlag kan ta stilling til hvilken ordning som er
mest tjenlig.
Urettmessig opptreden fra ansatte i politi og påtale­
myndighet må vurderes både ut fra straffelovens bestem­
melser og ut fra de etiske krav som må stilles til politi­
folk. Politietatens ledere må være seg sitt arbeidsgiveran­
svar bevisst og reagere tjenesterettslig når det er utvist
dårlig skjønn fra en ansatt. Det gjelder selv om straffelo­
ven ikke er brutt. Men det er klart: Ansatte i politi og på­
talemyndighet skal ikke ha dårligere rettssikkerhet enn
det som gjelder andre yrkesgrupper i dette landet.
Hensynet til de mange politifolk som utfører sitt ar­
beid på en utmerket måte, tilsier klare reaksjoner på dår­
lig oppførsel. Politiets behov for tillit i alle grupper av
befolkningen tilsier det samme. Det er viktig at vi nå får
en spesialenhet for politisaker som vekker tillit.
Statsråd Odd Einar Dørum: Regjeringen har fore­
slått ny organisering av et eget etterforskningsorgan for
politiet og påtalemyndigheten. Hensikten med forslaget
er å sikre allmennhetens tillit til at etterforskning og påta­
levedtak mot embets­ og tjenestemenn i politiet og påta­
lemyndigheten skjer på en mest mulig uhildet og uavhen­
gig måte. Endringene som foreslås, vil sikre en mer retts­
sikker og mer ensartet behandling av dem som vil anmel­
de ansatte i politiet eller påtalemyndigheten. Ordningen
vil dessuten bedre rettssikkerheten for ansatte i politiet
eller påtalemyndigheten som blir beskyldt for ulovlige
handlinger. Et eget nasjonalt etterforskningsorgan vil
også styrke etterforskningens kvalitet.
Dagens ordning med særskilte etterforskningsorganer,
SEFO, har vært kritisert fra ulikt hold. Politiet og påtale­
myndigheten er avhengig av at publikum har full tillit til
hvordan de utfører sine oppgaver. Derfor må vi også sør­
ge for at kontrollen av politiets og påtalemyndighetens
virksomhet har legitimitet. Dagens SEFO synes å mangle
den nødvendige tillit og legitimitet blant publikum. Re­
gjeringen er opptatt av å etablere en ordning som har høy
grad av tillit og bred oppslutning, og har derfor foreslått
større endringer i organiseringen av etterforskningen av
anmeldelser mot ansatte i politiet og påtalemyndigheten.
Forslaget innebærer at det opprettes et nytt sentralt or­
gan som skal ha ansvaret for etterforskningen av anmel­
delser mot ansatte i politiet og påtalemyndigheten. Det
foreslås videre at dette organet gis påtalekompetanse for
alle sakene der statsadvokaten etter straffeprosessloven
§ 67 sjette ledd har påtalekompetanse i dag. Videre fore­
slås at det nye organet får regionale enheter som vil kun­
ne forestå etterforskningen i sine regioner der sakens ka­
rakter og omfang ikke tilsier at hovedavdelingen på Øst­
landet overtar saken. Dette er Regjeringens framlegg, og
jeg kommer tilbake til komiteens behandling.
Rønneberg­utvalget konkluderte bl.a. med at kvalite­
ten på SEFOs arbeid var tilfredsstillende. Det er derfor
av betydning at den framtidige ordning viderefører posi­
tive elementer knyttet til kompetanse, sammensetning og
tilstedeværelse i alle deler av landet ved opprettelse av
regionale avdelinger. Samtidig mener jeg en overføring
av påtalekompetanse vil klargjøre og understreke orga­
nets selvstendige stilling, og overføringen vil trolig sam­
svare godt med publikums oppfatning av det nye orga­
nets funksjoner. Dessuten sikrer den nye ordningen med
et sentralt organ den nødvendige koordinering og likebe­
handling, og jeg mener ordningen vil gi publikum en bed­
ret innsikt i og kontroll med behandlingen og resultatet
av etterforskningen gjennom økt tilgjengelighet og infor­
masjonsformidling. Jeg kan slutte meg til den beskrivelse
av saksforløpet som sakens ordfører, representanten
Storberget, har gitt. Både Regjeringens forslag og komi­
teens arbeid vil gi oss et godt resultat.
Jeg er derfor glad for at komiteen støtter opprettelsen
av et nytt sentralt landsdekkende organ som skal ha an­
svaret for etterforskningen av anmeldelser mot ansatte i
politiet og påtalemyndigheten. Samtidig har jeg merket
meg at komiteen vil lovfeste at etterforskningen av ansat­
te i politiet og påtalemyndigheten skal ledes av et eget
sentralt organ.
Jeg finner det positivt at komiteens flertall går inn for
at det kan opprettes regionale kontorer underlagt den
sentrale enheten, og at flertallet finner at det ligger innen­
for Regjeringens myndighet å organisere de regionale
enhetene slik den finner mest hensiktsmessig for å oppnå
målet om en mest mulig tillitvekkende og uavhengig
kontroll med politiets og påtalemyndighetens tjenesteut­
øvelse.
I tilknytning til lovforslaget uttrykte Regjeringen be­
hov for å gå nærmere inn på hvordan klager på politiets
tjenesteutøvelse blir behandlet i politietaten. Klagesaks­
behandlingen er sentral for å sikre borgernes tillit til tje­
nesteutøvelsen i etaten. Komiteen viser til at det er viktig
at klager på urettmessig opptreden mot ansatte i politiet
og påtalemyndigheten får en mer grundig behandling enn
tilfellet er i dag, og komiteen ber Regjeringen om snarest
mulig å komme tilbake til Stortinget med forslag til end­
ret modell for behandlingen av slike klager. Jeg har vide­
re merket meg komiteens understrekning av at også and­
re modeller for klagebehandlingen enn et eget klage­ og
tilsynsorgan bør utredes av departementet, og jeg vil
komme tilbake til saken så raskt som mulig.
Jeg er enig med de representanter som har understre­
ket at klagebehandlingen er sentral for tilliten, og jeg er
også glad for at komiteen på dette punkt understreker at
man i tillegg til den saksbehandling som alltid må skje,
og som understreker hvor viktig arbeidsgivers oppgaver
er, også må ha noe mer for at det skal kunne være fyllest­
gjørende tillit til stede mellom allmennheten og politiet.
Jeg er derfor glad for den brede tilslutning som Regje­
ringens forslag har fått. Den videreutvikling på enkelte
punkter som har skjedd i komiteen, er av en slik karakter
at jeg kan slutte meg til det og vil arbeide med utgangs­
punkt i den flertallsinnstilling som komiteen har lagt til
grunn for denne saken. Vi kan da gratulere hverandre
med at vi får et organ som er viktig for styrket tillit til po­
litiets livsviktige arbeid i landet vårt.
Trond Helleland (H) (komiteens leder): Denne sa­
ken har jo et spesielt utgangspunkt, nemlig at den yrkes­

Forhandlinger i Odelstinget nr. 7
20. nov. -- Endringer i straffeprosessloven
(utvidelse av politijuristenes påtalekompetanse mv.)
O 2003--2004
2003 95
(Helleland)
gruppen i landet som nyter størst tillit, er politifolk. Sam­
tidig vet vi at det etterforskningsorganet der politifolk og
andre etterforsker politifolk, har lav tillit. Derfor er jeg
glad for at det nå er et bredt flertall for en omorganise­
ring av arbeidet med å etterforske ansatte innen politiet
og påtalemyndigheten.
Det ble nedsatt et utvalg, Rønneberg­utvalget, som
skulle undersøke kvaliteten og saksbehandlingen i SEFO.
De konkluderte med at kvaliteten på SEFO­organenes et­
terforskning var tilfredsstillende. Men som utvalget sa,
det avdekket også «til dels påfallende ulikheter mellom
de forskjellige organene». Dette gjaldt både i forhold til
iverksetting av etterforskning, saksbehandlingstid og et­
terforskningskvalitet. På bakgrunn av det og den kritikk
som har vært framført mot SEFO i media, har departe­
mentet funnet behov for å foreta en vurdering av organi­
seringen av ordningen med det særskilte etterforsknings­
organet.
Et av momentene som jeg har merket meg, og som
komiteen har merket seg, er at 30 pst. av anmeldelsene
som ble inngitt til SEFO, i realiteten var klager over kri­
tikkverdige, men ikke straffbare, forhold. Det har også
andre vært inne på. Det er med andre ord en del mangel
på kunnskap om hva som er et straffbart forhold, og hva
som er et kritikkverdig forhold. Dette kan skyldes at de
som klager, ikke har full innsikt i loven, eller det kan
skyldes at advokaten som opptrer på vegne av en klient,
er ivrig etter å benytte seg av SEFO, når det egentlig
skulle ha vært en klage på ordinært politiarbeid.
Jeg må si at det som blir veldig viktig nå på denne gle­
dens dag, når dette blir vedtatt, er at man får et organ som
også kan gi god informasjon ut om hva som faktisk er
kritikkverdige forhold som må tas opp som en arbeidsgi­
ver­/arbeidstakersak, altså et ansvar for politimesteren,
og hva som er et straffbart forhold. Jeg tror det er nød­
vendig å få klarere fram distinksjonene her for å kunne få
det organet vi nå etterspør, nemlig et organ med bred til­
lit. Jeg er veldig glad for at det er så bred enighet i denne
saken. Vi trenger et nytt sentralt organ, og det har andre
sagt mye bra om. Men jeg er veldig opptatt av at denne
informasjonen må være patent. Den må komme ut, slik at
organet raskt klarer å gi publikum, media ikke minst,
tabloidpresse og andre, klar informasjon om hva som er
kritikkverdige forhold, og hva som er straffbare forhold.
Da tror jeg man hadde kommet mye lenger, og da tror jeg
også at politimesteren på en bedre måte kan utøve sitt ar­
beidsgiveransvar.
Presidenten: Fleire har ikkje bede om ordet til sak
nr. 1.
(Votering, sjå side 100)
S a k n r . 2
Innstilling fra justiskomiteen om lov om endringer i
straffeprosessloven (utvidelse av politijuristenes påtale­
kompetanse mv.) (Innst. O. nr. 18 (2003­2004), jf. Ot.prp.
nr. 98 (2002­2003))
Presidenten: Etter ønske frå justiskomiteen vil presi­
denten foreslå at taletida blir avgrensa til 5 minutt til kvar
gruppe.
Vidare vil presidenten foreslå at det ikkje blir gjeve
høve til replikkar etter dei enkelte innlegga, og at dei som
måtte teikne seg på talarlista utover den fordelte taletida,
får ei taletid på inntil 3 minutt.
-- Det er å sjå på som vedteke.
Carsten Dybevig (H) (ordfører for saken): Vi har i
dag en ordning der kompetansen til å ta ut tiltale i straffe­
saker er delt mellom henholdsvis politi, statsadvokat og
riksadvokat, avhengig av straffebudets art og strafferam­
me.
Justiskomiteen har denne høsten behandlet endringer i
straffeprosessloven som betyr at politijuristers påtale­
kompetanse utvides.
Regjeringen foreslår som ny hovedregel å gi politiet
påtalekompetanse i alle saker om forbrytelser som ikke
kan medføre fengsel i mer enn ett år. Regjeringen går inn
for å videreføre politiets påtalekompetanse i sakstyper
med høyere strafferamme enn ett år, hvor politiet har
kompetansen allerede i dag. Til slutt foreslår Regjeringen
å gi politiet påtalekompetanse i ytterligere noen saker,
som f.eks. saker om grove og grovt uaktsomme bedrage­
rier og enkelte narkotika­ og dopingforbrytelser. Det blir
også nødvendig å endre straffeprosessloven for å gi poli­
tiet ankekompetanse i saker om forbrytelser som ikke
kan medføre fengsel i mer enn ett år.
For ikke å svekke tilliten til politiets uavhengighet er
forbrytelser mot den offentlige myndighet for fremtiden
også tillagt statsadvokaten.
Målsettingen med omleggingen er at saksbehandlings­
tiden i straffesakskjeden skal reduseres der politijuristene
utferdiger tiltale. Samlet sett vil dette utgjøre et forholds­
vis stort antall saker. Ordningen vil også til en viss grad
avlaste statsadvokatene. Gjennomføringen skjer etter en
nøye gjennomgang av den høyere påtalemyndighetens
organisasjon og arbeidsoppgaver.
Det kan ikke utelukkes at det etter at reglene har vir­
ket en stund, kan vise seg å være behov for å gjøre ytter­
ligere utvidelser i grensedragningen mellom politiets og
statsadvokatenes påtalekompetanse. Dette avhenger selv­
følgelig av om den nye utvidelsen blir vellykket, og om
målene om forbedret effektivitet i straffereaksjonskjeden
oppfylles.
Høringsinstansene som støtter forslaget om å utvide
politiets påtalekompetanse, har delte synspunkter på hvor
langt man bør gå.
Komiteen går dog enstemmig inn for det minst vidt­
rekkende forslaget om utvidelse av påtalekompetanse til
politijuristene. Det vil si forslaget om å gi politiet påtale­
kompetanse i saker om forbrytelser som ikke kan medfø­
re straff av fengsel i mer enn ett år. Det har vært sterk
motstand i den høyere påtalemyndighet mot å utvide po­
litiets påtalekompetanse. Denne motstanden tilsier at
man bør gå skrittvis frem.
Forslaget reduserer statsadvokatembetets involvering
i en rekke saker. Målsettingen er at rettssikkerheten styr­
7

20. nov. -- Endringer i straffeprosessloven
(utvidelse av politijuristenes påtalekompetanse mv.)
2003
96
kes ved at mistenkte og tiltalte raskere skal få sine saker
opp for retten. Mange saker går nærmest uforandret fra
politiet via statsadvokaten til tingretten. Det finnes heller
ingen bastante indikasjoner på at politijuristenes vurde­
ringer og kompetanse har vært mangelfulle og blitt sådd
tvil om.
Jeg vil oppfordre Riksadvokaten med sin bekymring
til eventuelt å bistå politijuristene med adekvat rådgiv­
ning og støtte.
Politijuristene, som ofte jobber nært med etterforskere
og kriminalteknikere, har antakelig langt bedre første­
håndskjennskap til saken enn hva statsadvokaten vil ha.
Det vil da også være en klar fordel at politiet også prosede­
rer saken for tingretten, fordi denne kunnskapen ville kun­
ne gi saken en grundigere behandling. Forsinkelser og
unødig tidstap i saksbehandlingen vil også være faktorer
som påvirker eventuelle mistenkte eller tiltaltes rettsvern.
En utvidet påtalekompetanse til politiet vil i mange
tilfeller redusere tiden fra gjerningstidspunktet til doms­
avsigelse. Lang saksbehandlingstid vil svekke omdøm­
met til aktørene i straffereaksjonskjeden.
Ofte er det hensiktsmessig at den som har tatt ut tilta­
le, også fører saken for tingretten. Det er grunn til å tro at
en slik løsning ofte vil tjene både effektiviteten og kvali­
teten i saksbehandlingen. Men dette kan lett skape prak­
tiske komplikasjoner og hindre nyansatte i å aktorere sa­
ker. Det kreves derfor ikke at den samme tjenestemannen
som tar ut tiltale, skal aktorere saken.
Omleggingen vil bidra til en bedre ressursutnyttelse i
straffesakskjeden, og dessuten være viktig for å opprett­
holde tilliten til sanksjonssystemet. En rask reaksjon
styrker virkningen av straffen.
Flere av høringsinstansene støtter forslaget om å utvi­
de politiets påtalekompetanse. Dette gjelder bl.a. ting­
rettene i Oslo og Trondheim, Domstolsadministrasjonen,
Politidirektoratet, Økokrim, Den Norske Advokatfore­
ning og Den norske Dommerforening.
Dagens lovhjemmel for politijuristers kompetanse i
straffeprosessloven, kombinert med en utfyllende for­
skrift, kan i praksis oppfattes som noe uryddig og lite
oversiktlig. Politiets påtalekompetanse skal fremgå di­
rekte av loven. For å sikre kvaliteten på de tiltaler som
tas ut i forbrytelsessaker, bør dette tilkomme de mer kva­
lifiserte politijurister etter eget delegasjonsvedtak.
Det bør vurderes en ytterligere utvidelse av politiets
påtalekompetanse med bakgrunn i de erfaringer som gjø­
res etter denne lovendring, og da eventuelt etter den eva­
luering ordningen blir gjenstand for.
Knut Storberget (A): Arbeiderpartiet støtter forsla­
gene og er en del av flertallet i denne saken. Men jeg har
lyst til å bemerke at vi tar innsigelsene i forhold til spørs­
målet om rettssikkerhet på alvor. De innsigelsene som
har kommet, både fra Riksadvokaten og øvrig påtale­
myndighet, er av en slik art at det er grunnlag for å stop­
pe opp og dvele ved om ikke det er riktig, som saksord­
føreren var inne på i sitt innlegg, at vi nå skal signalisere
utad at det er viktig å gå «skrittvis» fram, som han sa.
Det er et veldig viktig prinsipp at det å ta ut tiltale, og
også for så vidt det å vurdere anke, blir underlagt en vel­
dig grundig vurdering.
Når det gjelder spørsmålet om tiltale, er det helt åpen­
bart at det i domstolene og i straffesakskjeden skjer noe
veldig viktig når tiltale blir tatt ut. Da får saken på en
måte en egen dynamikk, og man løfter saken og bevislig­
heten på mange måter over en terskel som mange av ak­
tørene, enten bevisst eller ubevisst, forholder seg til med
i hvert fall en viss grad av ro, i den forstand at man ten­
ker som så at det nå er tatt ut tiltale, og da er bevisene
vurdert skikkelig i saken. Og av den grunn har det vært
og er det veldig viktig at de alvorligste straffesakene blir
vurdert to ganger.
Når Arbeiderpartiet likevel finner grunn til å støtte
Regjeringens framlegg på dette feltet, er det først og
fremst fordi dette i stor grad innebærer en lovfesting av
det som har vært gjeldende praksis. For det andre er hen­
synet til en rask straffesaksbehandling særdeles viktig.
Det å få en rask reaksjon er ofte viktigere enn å få en
streng reaksjon. Og endelig er hele den strukturendringen
og strukturdiskusjonen vi har hatt i strafferettskjeden i
løpet av de siste årene, av en slik art at det også inviterer
til å foreta disse endringene. Da vil jeg særlig nevne det
man har gjort i forhold til norsk politi. Man har fått flere
politijurister samlet på færre steder og bygd opp kompe­
tansemiljøer som faktisk i seg sjøl fører til en sosial og
faglig kontroll utover hva man hadde tidligere, da enkelte
jurister satt helt alene og måtte innstille på tiltaler, og i
enkelte tilfeller også ta ut tiltaler. Man har med andre ord
fått større fagmiljøer. Og så har man endelig fått to­in­
stansordningen i domstolene, som sikrer at man behand­
ler saken to ganger, og som også for så vidt inviterer til å
gjøre som Odelstinget i dag gjør, å lempe noe på proses­
sen når det gjelder det å ta ut tiltale og det å vurdere
spørsmålet om anke.
For Arbeiderpartiet er det dessuten viktig, og vi mener
det er veldig bra, at vi har fått inn et enstemmig forslag
om at dette må evalueres nærmere i forhold til kapasitet,
og i aller høyeste grad også ut fra rettssikkerhetsbetrakt­
ninger.
André Kvakkestad (FrP): Fra Fremskrittspartiets
ståsted er utvidelsen av politijuristenes påtalekompetanse
en effektivisering der en slipper en del dobbeltarbeid. En
slipper på en del avgrensede områder at politijuristen
skal foreta arbeid som så skal sendes videre til en ytterli­
gere vurdering av avgjørelsen.
Som saksordføreren påpekte, vil også politijuristens
nærhet til saksforløpet fram til eventuell påtale kunne
være hensiktsmessig. Også ved prosedering i tingretten
vil denne nære kjennskapen kunne ha positive effekter.
Det er riktig at arbeidsoppgaver og kompetanse følges
ad, og det er en forutsetning at en sikrer seg at den nød­
vendige kompetanse foreligger der det gis økt påtale­
kompetanse. Uansett vil det naturligvis fortsatt være klage­
adgang ved politijuristenes avgjørelser, oppover i syste­
met.
Fremskrittspartiet mener det er mye å hente ved å bru­
ke kompetansen der den er å hente. Vi er av den oppfat­

20. nov. -- Endringer i straffeprosessloven
(utvidelse av politijuristenes påtalekompetanse mv.)
2003 97
ning at det nok ville være rom for ytterligere delegering
og kompetanseoverføring. Likevel ser vi behovet for en
god evaluering, der en går igjennom de effekter denne
kompetanseoverføringen har. En kan da gå igjennom det­
te og se hva som kan gjøres bedre, hvor eventuelle res­
surser bør settes inn for å få økt effekt, hva som må gjø­
res, og eventuelt hvor en kan øke kompetansen for politi­
juristene, for å få en naturlig og god avklaring.
Det som bør være en god effekt av denne utvidelsen
av påtalekompetansen, er at en kan få en raskere avkla­
ring av hvorvidt det blir tatt ut påtale eller ikke. Man har
snakket mye her i denne salen om behovet for raske reak­
sjoner på lovbrudd, spesielt blant unge førstegangsfor­
brytere, og nå vil man altså kunne få en raskere avklaring
på spørsmålet om tiltale, og det vil i hvert fall bidra posi­
tivt i så måte.
Finn Kristian Marthinsen (KrF): I dag tar politiet
ut tiltale og avgjør andre påtalespørsmål i saker om for­
seelser og i saker om nærmere bestemte forbrytelser. Po­
litiet har i dag f.eks. påtalekompetanse i saker som om­
handler tyveri og legemsfornærmelser.
I proposisjonen foreslår Regjeringen at politiet som
hovedregel skal ha påtalekompetanse i alle saker som
ikke kan medføre fengsel i mer enn ett år. Fra denne re­
gelen foreslås det gjort unntak. For eksempel foreslås det
at forbrytelser mot offentlig tjenestemann skal unntas fra
politiets påtalekompetanse. Dette er etter Kristelig Folke­
partis oppfatning en fornuftig avgrensning. Påtalekompe­
tansen i saker hvor polititjenestemenn er fornærmet, bør
etter vår oppfatning ikke ligge hos politijuristene, av hen­
syn til objektivitet og tillit til den påtalemessige beslut­
ningen.
I proposisjonen foreslås det også å gi politijuristene
påtalekompetanse i noen saker hvor strafferammen over­
stiger ett år. Dette gjelder f.eks. i saker om narkotikafor­
brytelser. Etter Kristelig Folkepartis vurdering er dette
klokt, ikke minst fordi det er behov for en raskere straffe­
saksavvikling.
Effektivitet i straffesaksbehandlingen må alltid veies
opp mot kvalitet og den enkeltes rettssikkerhet. Det
framgår av proposisjonen at enkelte høringsinstanser me­
ner politijuristenes arbeid ikke er av en slik kvalitet at ut­
videt påtalekompetanse er forsvarlig. Andre, f.eks. Dom­
stolsadministrasjonen, Dommerforeningen og Advokat­
foreningen, er uenige og mener politijuristene er fullt ut
kvalifisert til å inneha den påtalekompetanse som fore­
slås i proposisjonen.
At vi har mange svært dyktige politijurister, er det in­
gen tvil om. Men det er viktig at vi sikrer kvaliteten på
det påtalemessige arbeidet i påtalemyndigheten gjennom
rekruttering og opplæring. Vi må imidlertid være noe
varsomme, slik at ikke kampen om makt mellom de ulike
nivåene i påtalemyndigheten resulterer i at politijuristene
får et dårligere rykte enn de fortjener.
Når Stortinget skal behandle forslag til ny straffelov,
vil det være naturlig å vurdere påtalekompetansen på ny,
med bakgrunn i de erfaringer vi da har med kompetanse­
fordelingen innen påtalemyndigheten. I Kristelig Folke­
parti er vi ikke fremmede for en ytterligere utvidelse av
politijuristenes påtalekompetanse. Men det forutsetter at
vi høster gode erfaringer med de lovendringer som Stor­
tinget gjør i dag.
Av hensyn til den enkeltes rettssikkerhet skal vi gå
forsiktig fram hva gjelder utvidelse av politijuristenes
påtalekompetanse. Det gjør vi gjennom de foreslåtte lov­
endringer. Framtiden vil vise om det er forsvarlig med
ytterligere utvidelse av kompetansen. Vi må være åpne
for alle tiltak som bidrar til bedre flyt i straffesakskjeden
-- men vi må aldri gå på akkord med rettssikkerheten!
Statsråd Odd Einar Dørum: Odelstinget behandler i
dag et lovforslag om å gi politijuristene større påtale­
kompetanse. Politijuristene skal få myndighet til å ta ut
tiltale for flere typer forbrytelser enn i dag. Utgangs­
punktet blir at politiet foruten å ta ut tiltale i saker om
forseelser nå også kan ta ut tiltale i saker om forbrytelser
som ikke kan medføre straff av fengsel i mer enn ett år. I
tillegg skal politiet ha kompetanse til å ta ut tiltale for en
del særskilt oppregnede forbrytelser som kan medføre
lengre fengselsstraffer.
Med dette lovforslaget følger Regjeringen opp Stor­
tingets vedtak av 5. desember 2002, der Stortinget anmo­
det Regjeringen om å fremme lovforslag om utvidet på­
talekompetanse til politiet. I tillegg inneholder odelstings­
proposisjonen forslag om en viss utvidelse av politijurist­
enes ankekompetanse, mindre endringer i reglene om
delegasjon av politimesterens ankekompetanse og en
klargjøring av reglene om hvem som skal føre aktoratet i
straffesaker. Endringene kommer som et ledd i Regjerin­
gens arbeid med å effektivisere og forbedre straffesaks­
avviklingen.
I forslaget, som ble sendt på høring, la Justisdeparte­
mentet fram to alternative forslag til utvidelse av politiju­
ristenes påtalekompetanse. Det ene forslaget var mer
vidtrekkende enn det andre. Et flertall av høringsinstan­
sene sluttet seg til utgangspunktet om at politiets påtale­
kompetanse burde utvides, men det var delte synspunkter
på hvor vidtrekkende en endring burde være. Enkelte hø­
ringsinstanser gikk inn for en mer omfattende utvidelse
enn det som var foreslått. Men samtidig ble det fra noen,
særlig fra statsadvokatene og Riksadvokatens side, rettet
innvendinger mot å flytte mer av påtalekompetansen fra
statsadvokatene til politiet. De kritiske synspunktene fra
statsadvokatene og Riksadvokaten bidrog til at Regje­
rings lovforslag baserer seg på det minst vidtrekkende av
forslagene som departementet la fram i høringsnotatet.
Jeg mener at det foreliggende lovforslaget på en god
måte avveier de til dels kryssende hensynene som gjør
seg gjeldende på dette området, og som ble understreket
under høringen.
Som også justiskomiteen peker på i sin innstilling, vil
omleggingen bidra til en bedre ressursutnyttelse i straffe­
sakskjeden. Utvidelsen av politijuristenes påtalekompe­
tanse legger forholdene til rette for en mer hensiktsmes­
sig og effektiv straffesaksavvikling. I denne sammenhen­
gen synes jeg også -- på samme måte som justiskomiteen --
at det er viktig å framheve den betydningen en rask reak­

20. nov. -- Endringer i tvistemålsloven (ankesum) 2003
98
sjon i mange saker vil ha for virkningen av straffen. At
systemet evner å gi en rask reaksjon, vil også generelt
sett bidra til å opprettholde publikums tillit til politiet,
påtalemyndigheten og domstolene. Lang saksbehand­
lingstid kan i verste fall svekke straffesaksapparatets om­
dømme og dermed folks tillit til det offentliges rettshånd­
hevelse. I forhold til offeret vil lovendringen også sikre
en raskere saksbehandling.
Samtidig er det av stor betydning å opprettholde en
meget høy kvalitet i påtaleavgjørelsene. Rettssikkerheten
for den siktede og for de fornærmede i saken må opprett­
holdes. Det framlagte lovforslaget ivaretar dette hensy­
net. Jeg vil særlig framheve at statsadvokaten også i
framtiden skal ha ansvar for faglig ledelse av politijuris­
tene i deres arbeid med påtalespørsmål, og at det også i
framtiden skal ligge godt til rette for statsadvokatenes ut­
øvelse av denne fagledelsen. Det vil i tillegg bli sørget
for målrettet utdanning av politijuristene.
Jeg har merket meg at det er en enstemmig justisko­
mite som gir sin tilslutning til de vurderingene Regjerin­
gen på disse punktene har gitt uttrykk for i odelstingspro­
posisjonen. Jeg har også merket meg at en enstemmig
komite gir sin tilslutning til de konkrete endringsforsla­
gene i proposisjonen. Dette velger jeg å se som et godt
tegn på at det er tverrpolitisk vilje til å arbeide for en mer
hensiktsmessig og effektiv straffesaksavvikling.
Videre har jeg merket meg at komiteen vil be departe­
mentet vurdere en ytterligere utvidelse av politiets påta­
lekompetanse med bakgrunn i de erfaringer som gjøres
etter disse lovendringene. Departementet vil vurdere den
nærmere grensedragningen mellom politiets og statsad­
vokatenes påtalekompetanse i forbindelse med arbeidet
med ny straffelov. Og jeg har selvfølgelig også merket
meg komiteens understreking av det positive i alltid å
evaluere det man gjør, både for å lære og for å kunne ut­
vikle bedre innsikt og klokskap i de endringer man ved­
tar.
Jeg har godt håp om at intensjonene med lovendrin­
gene vil bli oppfylt, og at vi med dette yter et bidrag til
en bedre og mer effektiv strafferettspleie.
Inga Marte Thorkildsen (SV): Jeg føler behov for å
knytte en liten merknad til denne behandlingen.
Fra SVs side var vi veldig usikre på hvor vi skulle lan­
de, fordi det har vært gode innvendinger mot å skulle ut­
vide politijuristenes påtalekompetanse, fra den høyere
påtalemyndighets side spesielt, som flere har vært inne
på. Det som gjorde utslaget for vår del, var at vi fikk
gjennomslag for at det skal foretas en evaluering i etter­
kant, hvor man også skal vurdere om man skal reversere
dette. Dersom det viser seg at effektivitet går på bekost­
ning av kvalitet, eller at det ikke er effektivt i det hele tatt
på grunn av manglende kapasitet f.eks., mener vi det må
være mulig å gå tilbake på noe vi har gjort, hvis det viser
seg å ikke fungere etter hensikten. Så dette er vi veldig
glade for.
Det er en skrivefeil på side 5 i innstillingen, hvor det
står «Dette medlem fremmer følgende forslag». Det skal
stå «Komiteen fremmer følgende forslag».
Presidenten: Fleire har ikkje bede om ordet til sak
nr. 2.
(Votering, sjå side 101)
S a k n r . 3
Innstilling fra justiskomiteen om lov om endringer i
lov 13. august 1915 nr. 6 om rettergangsmåten for tviste­
mål (ankesum) (Innst. O. nr. 6 (2003­2004), jf. Ot.prp.
nr. 99 (2002­2003))
Presidenten: Etter ønske frå justiskomiteen vil presi­
denten foreslå at taletida blir avgrensa til 5 minutt til kvar
gruppe.
Vidare vil presidenten foreslå at det ikkje blir gjeve
anledning til replikkar etter dei enkelte innlegga, og at
dei som måtte teikne seg på talarlista utover den fordelte
taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.
-- Det blir sett på som vedteke.
Finn Kristian Marthinsen (KrF) (ordfører for sa­
ken): Regjeringen foreslår i Ot.prp. nr. 99 for 2002­2003
å heve kravet til ankesum for anker til lagmannsretten fra
20 000 kr til 50 000 kr.
En sak som gjelder et beløp under 50 000 kr, kan ha
stor betydning for dem det gjelder. Men for disse vil også
prosessrisikoen ha stor betydning ved vurderingen av om
en sak skal ankes. Saksomkostningene ved ankebehand­
ling kan bli omfattende. Det gjelder også for saker som
omhandler begrensede verdier.
Justiskomiteen har i sin vurdering av Regjeringens
forslag om heving av ankesum lagt betydelig vekt på at
tvistemålsloven § 359 åpner for ankebehandling uavhen­
gig av tvistegjenstandens verdi. Dersom avgjørelsen av
en sak antas å ha betydning utover selve saken, eller når
saken har stor betydning for den ankende part, kan saken
fremmes selv om den gjelder et lavere beløp enn
50 000 kr.
Komiteen har også lagt vekt på hensynet til en fornuf­
tig bruk av domstolsressursene. Domstolsbehandling er
dyrt for partene og for samfunnet. Det må derfor være et
rimelig forhold mellom de ressursene partene og samfun­
net bruker på prosessen, og betydningen av tvistene res­
sursene brukes på.
Fremskrittspartiet støtter ikke forslaget om heving av
ankesummen. Man begrunner dette med manglende stati­
stikk over lagmannsrettssaker som omhandler verdier
mellom 20 000 kr og 50 000 kr.
Denne begrunnelsen er underlig. Når man skal ta stil­
ling til om ankesummen skal heves, må hensynet til om­
kostningene ved domstolsbehandlingen for alle impliser­
te parter veie tungt. Det må også vissheten om at prinsi­
pielt viktige saker uansett kan tas opp til behandling med
hjemmel i tvistemålsloven § 359. Når så Fremskrittspar­
tiet gjennom sin motstand mot forslaget i realiteten kre­
ver at domstolene skal ha statistisk oversikt over alle be­
handlede saker, viser det at man har manglende forståel­
se for hvilken arbeidsbelastning domstolene står overfor.

20. nov. -- Endringer i tvistemålsloven (ankesum)
2003 99
Våre domstoler har en arbeidsbyrde som ligger i gren­
selandet mot det uforsvarlige ut fra kapasiteten. Det er
uforsvarlig å pålegge dem oppgaver som ikke er produk­
tive. Når vi nå hever ankesummen, er det grunn til å tro
at dette vil redusere arbeidsbyrden i lagmannsrettene
noe, og det er bra, men viktigst er det at hevingen skjer ut
fra en fornuftig avveining av rettssikkerhetshensyn og
hensynet til partenes økonomi.
Kristelig Folkeparti støtter Regjeringens forslag fordi
vi tror det er rett både i forhold til samfunnet og i forhold
til sakens parter.
G r e t h e F o s s l i hadde her overtatt president­
plassen.
André Kvakkestad (FrP): Fremskrittspartiet ser det
som en klar fordel at flest mulig saker løses utenfor dom­
stolene. Erfaringsmessig ser man at man likevel har be­
hov for domstolene som tvisteløser. Det finnes flere må­
ter å redusere arbeidspresset for domstolene på. Den ene
muligheten er å øke kapasiteten, den andre muligheten er
struping av saksmengden. Slik jeg har forstått flertallet,
er det den siste løsningen som man forsøker å arbeide
for.
Spørsmålet er altså om man skal heve ankesummen
fra 20 000 kr til 50 000 kr. Da burde man i og for seg stilt
seg spørsmål om hvilken effekt dette får, spesielt tatt i
betraktning at det er summen som svært mange av de
mer dyre forbruksvarer ligger på. Hvis man er opptatt av
å sikre forbrukerne muligheter til å prøve sin sak, burde
man her være ganske forsiktig.
Man stilte spørsmål til departementet om å få en over­
sikt over hvilken effekt dette ville få. Da måtte man vite:
Hvor mange saker dreier det seg om? Og vil det ha noen
effekt om en del av disse sakene har fått endret sitt resul­
tat ved en anke? Dette var det altså relativt vanskelig å få
noe som helst svar på.
Det er ikke riktig, som representanten Marthinsen
prøver å gi inntrykk av, at vi ønsker at domstolene skal
bruke sine ressurser på å føre statistikk over sine saker.
Det eneste vi ønsket, var at statsråden kunne redegjøre
for konsekvensen av forslag han fremmet for Stortinget.
Jeg merker meg at flertallet i Stortinget ikke syntes det
var like viktig.
Når vi da ikke egentlig har fått med oss hvordan dette
vil slå ut, spesielt i forbrukssaker, ønsker Fremskrittspar­
tiet å gå imot dette forslaget.
Carsten Dybevig (H): Vårt rettssystem tillater det
enkelte mennesket å få prøvd sin sak i flere instanser.
Vår rettstradisjon og menneskerettighetene tilsier at det
skal være slik. Det er jeg glad for.
Justisdepartementet jobber nå med en ny tvistemåls­
lov som skal avløse dagens tvistemålslov av 13. august
1915. Vi skal altså om en stund behandle hele systemet
av regler for rettsprosessen i sivile tvistesaker. Det Stor­
tinget nå skal behandle, er altså en liten lovendring. Selv
om jeg ser frem til en gjennomgang av hele tvistemålslo­
ven, synes jeg det er praktisk at vi kan gjennomføre en
endring i tvistemålloven § 356 om ankesum allerede nå.
I en sivil sak vil man som hovedregel gå veien først til
forliksrådet, dernest til tingretten, og noen ønsker også å
anke sin sak videre til de to høyeste domstoler. Vårt sivi­
le rettssystem befatter seg med alt fra små til omfattende
tvister. I dag er det slik at man må ha lagmannsrettens
samtykke dersom man vil fremme en anke som gjelder
formuesverdi på under 20 000 kr. Dette beløpet ble sist
endret i 1991, altså for tolv år siden. Det har vært en viss
prisstigning siden den gang.
Lovfremlegget vi diskuterer i dag, innebærer at vi he­
ver denne summen til 50 000 kr. Etter min mening vil det
å heve ankesum for lagmannsretten være et bidrag for å
effektivisere saksbehandlingen, for vi må stille oss spørs­
målet om hvordan vi bruker domstolsressursene mest
mulig fornuftig. Etter min mening bør det være et rimelig
forhold mellom de ressurser partene og samfunnet bruker
på tvisten, og den økonomiske verdien som det strides
om. Dagens kostnader til advokater og domstolens utgif­
ter tilsier at en tvist om også 50 000 kr på det tidspunktet
den er anket til lagmannsretten, allerede har medført
saksomkostninger som er langt høyere. Jeg ønsker altså å
redusere saksmengden til lagmannsretten, men jeg vil på
ingen måte innskrenke den lille manns mulighet til nå
frem med anke i saker som er avgjørende for ham. Med
lovendringen kan man også i fremtiden anke saker der
tvisten er om verdier under 50 000 kr, slik det er i dag for
saker under 20 000 kr. Det viktige er hvilken betydning
saken har for den som anker. Jeg mener derfor at det å
heve ankesummen for lagmannsretten på ingen måte er
en trussel mot den vanlige manns rettigheter.
Fremskrittspartiet har som eneste parti gått imot lov­
endringen. Det finner jeg noe inkonsekvent med tanke på
deres fokusering på saksbehandlingstid i andre saker.
Fremskrittspartiet sier bl.a. i sitt forslag til alternativt
statsbudsjett for 2004 noe om at det må bli bedre flyt i
straffesakskjeden, og henviser til at domstolene sliter
med å holde Stortingets fastsatte frister for saksbehand­
ling. Men Fremskrittspartiet sier altså ikke noe om flyten
innen de sivile saker i sitt alternative budsjett, men jeg
regner med at de er opptatt av også ventetiden for sivile
saker.
Det er i dag store restanser på sivile saker ved domsto­
lene. Som jeg nevnte, vil altså viktige saker uansett kun­
ne ankes med hjemmel i tvistemålsloven § 359. For folk
flest er dermed ankemuligheten sikret i saker av betyd­
ning for dem.
Statsråd Odd Einar Dørum: Jeg skal bare knytte
noen korte kommentarer til denne saken.
Tvistemålsutvalget har i sin utredning, NOU 2001:32,
Rett på sak, lov om tvisteløsning (tvisteloven), foreslått å
heve ankesummen til to ganger folketrygdens grunnbe­
løp. Det tas sikte på fra Regjeringens side å få en samlet
oppfølging av Tvistemålsutvalgets utredning senere. Re­
gjeringen finner det likevel hensiktsmessig at ankesum­
men heves til 50 000 kr allerede nå, fordi:

20. nov. -- Endringar i forsinkelsesrenteloven m.m. 2003
100
-- Det bør være et rimelig forhold mellom de ressursene
som partene og samfunnet bruker på tvisten, og den
økonomiske verdien av tvistegjenstanden.
-- Grensen på 20 000 kr er ikke endret siden 1991 og er
unaturlig lav sett i forhold til pengeverdien og pro­
sesskostnader.
-- Vi er opptatt av økt effektivitet i domstolene.
Lagmannsretten kan gi samtykke til å fremme anker
under ankesummen i enkelttilfeller, jf. tvistemålsloven
§ 359, når avgjørelsen har betydning utenfor den forelig­
gende sak, eller når saken har stor betydning for den ank­
ende part. Reglene om ankesum gjelder bare i saker med
økonomiske interesser og ikke i saker med ikke­økono­
miske eller ideelle verdier.
Under høringen gikk flertallet av høringsinstansene
positivt inn for at ankesummen kunne heves i forhold til
dagens nivå. Men høringsinstansene var ikke enige om
hvor mye ankesummen bør heves til. Denne uenigheten
refererte seg til beløp over 50 000 kr. Jeg er glad for at
flertallet i komiteen støtter Regjeringens forslag.
Jeg har også merket meg argumenter som mindretallet
bruker. Her er noen korte kommentarer: Hensynet til for­
nuftig bruk av domstolenes ressurser og hensynet til ef­
fektivitet i domstolene må veie tyngre enn hensynet til at
enkelte forbrukersaker skal kunne føres for lagmannsret­
ten. Her vil jeg vise til at det nettopp for forbrukersaker
finnes flere alternative tvisteløsningsorganer, bl.a. For­
brukerrådet og Forbrukertvistutvalget. Jeg legger til
grunn at lagmannsrettens arbeidsbyrde vil bli noe redu­
sert, og at dette også igjen vil kunne innebære kortere
saksbehandlingstid.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.
(Votering, se side 102)
S a k n r . 4
Innstilling fra justiskomiteen om lov om endringar i
lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket
betaling m.m. (gjennomføring av direktiv 2000/35/EF av
29. juni 2000 om kamp mot forseinka betaling i handels­
høve) (Innst. O. nr. 5 (2003­2004), jf. Ot.prp. nr. 3 (2003­
2004))
Finn Kristian Marthinsen (KrF) (ordfører for saken):
Forslagene i Ot.prp. nr. 3 for 2003­2004 er som nevnt
en oppfølging av EU­direktiv 2000/35/EF. Regjeringen
foreslår i proposisjonen flere endringer i forsinkelsesren­
teloven.
Månedsfristen i lovens § 2 endres til en 30 dagers
frist. Dette vil gi en praktisk og rettferdig regel. Beta­
lingsfristens lengde vil med dette bli lik for alle skyldne­
re.
Man foreslår dessuten endringer i måten forsinkelses­
renten fastsettes på. Nå skal renten fastsettes av Finans­
departementet to ganger pr. år, etter nærmere angivelser i
loven. Enkelte høringsinstanser mener at å fastsette ren­
ten to ganger pr. år vil kunne skape vanskeligheter for
mindre bedrifter ved innkassering av forfalte krav. Justis­
komiteen har i den forbindelse lagt avgjørende vekt på at
direktivet ikke gir Norge valgfrihet med hensyn til hvor­
dan renten skal fastsettes.
Det tilføyes videre en ny prosessregel i loven. Den
innebærer at organisasjoner som representerer små og
mellomstore bedrifter, kan reise søksmål for å få prøvd
om vilkårene i standardavtaler om betalingstid eller føl­
gene av forsinket betaling vil virke urimelig overfor kre­
ditor.
Ulike undersøkelser viser at forsinket betaling er et
stort problem for virksomheter i Europa. Problemet er
særlig stort for små og mellomstore bedrifter. Det er vik­
tig at betaling skjer til rett tid. En samlet justiskomite
mener derfor det er positivt at det utvikles et internasjo­
nalt regelverk som bidrar til nettopp det.
De endringer som Stortinget i dag gjør i forsinkelses­
renteloven, vil bidra til mer punktlig betaling i handels­
forhold. Erfaring viser at lovendringene er nødvendige.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.
(Votering, se side 103)
A s m u n d K r i s t o f f e r s e n gjeninntok her
presidentplassen.
Etter at det var ringt til votering i 5 minutter, uttalte
presidenten: Odelstinget skal votere i sakene nr. 1--4.
Votering i sak nr. 1
Presidenten: Under debatten har Jan Arild Ellingsen
på vegne av Fremskrittspartiet satt fram følgende forslag:
«Det opprettes et sentralt landsdekkende organ som
skal ha ansvaret for etterforskning av anmeldelser mot
ansatte i politiet og påtalemyndigheten.»
Dette forslaget blir i samsvar med forretningsorden­
ens § 30 fjerde ledd å sende Stortinget.
Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slike
vedtak:
A .
L o v
om endringer i straffeprosessloven (ny organisering
av et eget etterforskingsorgan for politiet og
påtalemyndigheten)
I
I straffeprosessloven 22. mai 1981 nr. 25 gjøres føl­
gende endringer:
§ 59 a første ledd skal lyde:
Følgende vedtak av påtalemyndigheten kan med de
begrensninger som følger av annet ledd, påklages til nær­
meste overordnet påtalemyndighet:
1. henleggelse,
2. påtaleunnlatelse,
3. utferdigelse av forelegg,
4. utferdigelse av tiltalebeslutning,

20. nov. -- Voteringer
2003 101
5. vedtak etter § 459 (soningsutsettelse).
Riksadvokatens vedtak kan ikke påklages. Vedtak
som nevnt i § 67 sjette ledd, kan påklages til riksadvoka­
ten.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Videre var innstillet:
§ 67 sjette og nytt syvende ledd skal lyde:
I saker som gjelder anmeldelse av embets­ eller tje­
nestemenn i politiet eller påtalemyndigheten for å ha be­
gått en straffbar handling i tjenesten, skal etterforskingen
foretas og ledes av et eget sentralt organ etter nærmere
fastsatte regler. Det samme gjelder når påtalemyndighe­
ten finner at det foreligger mistanke om straffbar hand­
ling i tjenesten som tilsier at etterforsking igangsettes
mot noen person som nevnt i første punktum eller når en
mistenkt selv begjærer etterforsking. Lederen eller en
annen i organet med juridisk embetseksamen som lede­
ren gir fullmakt i henhold til generelle retningslinjer gitt
av riksadvokaten, avgjør spørsmålet om tiltale når påtale­
spørsmålet ikke hører under Kongen i statsråd eller riks­
advokaten. I saker der organet avgjør spørsmålet om til­
tale, utføres aktoratet av lederen av organet eller av en
annen i organet som lederen gir fullmakt. Riksadvokaten
kan instruere organet.
Kongen kan bestemme at det etableres regionale kon­
torer underlagt den sentrale enheten hvor de som utøver
etterforsking er ansatte i etterforskingsetaten og uavhen­
gig fra politi­ og påtalemyndigheten.
Nåværende syvende og åttende ledd blir åttende og
nytt niende ledd.
II
Ikrafttredelses­ og overgangsbestemmelser
1. Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.
2. Kongen gir nærmere overgangsregler.
Presidenten: Fremskrittspartiet har varslet at de går
imot nytt sjuende ledd.
V o t e r i n g :
1.. Komiteens innstilling til § 67 nytt sjuende ledd bifaltes
med 59 mot 11 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 19.18.43.)
2.. Komiteens innstilling til resten av paragrafen samt ro­
mertall II bifaltes enstemmig.
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og lo­
ven i sin helhet.
V o t e r i n g :
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstem­
mig.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Videre var innstillet:
B.
Stortinget ber Regjeringen gi regler om behandlingen
av klagesaker på embets­ og tjenestemenn i politi og på­
talemyndighet.
Presidenten: B blir i samsvar med forretningsorden­
ens § 30 fjerde ledd å sende Stortinget.
Votering i sak nr. 2
Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slike
vedtak:
A .
L o v
om endringer i straffeprosessloven (utvidelse av
politijuristenes påtalekompetanse mv.)
I
I straffeprosessloven 22. mai 1981 nr. 25 gjøres disse
endringene:
§ 66 skal lyde:
Statsadvokaten avgjør spørsmålet om tiltale i saker
om forbrytelser når det ikke hører under Kongen i stats­
råd, riksadvokaten eller politiet.
§ 67 annet og tredje ledd skal lyde:
Hvis ikke annet er bestemt i loven her, avgjør politiet
spørsmålet om tiltale i saker om
a) forseelser,
b) forbrytelser som etter loven ikke kan medføre straff av
fengsel i mer enn ett år, med unntak av saker etter
straffeloven kapittel 12 og §§ 176 annet ledd, 198 og
237,
c) forbrytelse mot straffeloven §§ 147 annet ledd annet
punktum, jf. tredje ledd, 162 første ledd, jf. fjerde og
femte ledd, 162 b første ledd, jf. tredje og fjerde ledd,
182 til 190, 227 første ledd første punktum, 228 annet
ledd første straffalternativ, jf. 232, 229 første straffal­
ternativ, jf. 232, 255, 257, 258, 260, 270, 271, 271 a,
286, jf. 288, 292 og 317 første, tredje og femte ledd, og
d) forbrytelse mot militær straffelov § 34 annet ledd an­
net straffalternativ, jf. tredje ledd, tolloven § 66, mer­
verdiavgiftsloven § 72, ligningsloven § 12­1, utlen­
dingsloven § 47 annet ledd, jf. femte ledd og regnskaps­
loven § 8­5 første ledd første og tredje punktum, jf.
tredje ledd første punktum.
I saker som nevnt i bokstav b til d, avgjør politimeste­
ren spørsmålet om tiltale. Etter generelle retningslinjer
gitt av riksadvokaten kan politimesteren med skriftlig

20. nov. -- Voteringer 2003
102
samtykke fra førstestatsadvokaten beslutte at også andre
tjenestemenn med juridisk embetseksamen innen påtale­
myndigheten i politiet skal ha slik myndighet. Alle tjenes­
temenn innen påtalemyndigheten i politiet kan likevel ut­
ferdige forelegg i saker som nevnt i annet ledd bokstav b.
§ 68 første til tredje ledd skal lyde:
Den myndighet som har besluttet tiltale, gjør vedtak
om anke.
Fra regelen i første ledd gjelder følgende unntak:
a) riksadvokaten treffer vedtak om anke i saker som
nevnt i § 64 første ledd,
b) statsadvokaten treffer vedtak om anke i saker der po­
litiet har tatt ut tiltale etter § 67 annet ledd bokstav c
eller d, og i så fall også for forhold i saker der politiet
har tatt ut tiltale etter § 67 annet ledd bokstav a eller b.
Politiet kan likevel vedta dommen.
Kongen kan ved forskrift gjøre andre unntak fra rege­
len i første ledd for særskilte straffebestemmelser.
Når politiet treffer vedtak om anke etter regelen i førs­
te ledd, tar politimesteren avgjørelsen. I politimesterens
fravær kan hans eller hennes faste stedfortreder ta av­
gjørelsen. Politimesteren kan, med skriftlig samtykke fra
førstestatsadvokaten, bestemme at også andre tjeneste­
menn med juridisk embetseksamen i ledende stillinger in­
nen påtalemyndigheten i politiet skal ha samme anke­
kompetanse som politimesterens faste stedfortreder.
Nåværende annet og tredje ledd blir nye fjerde og
femte ledd.
§ 76 fjerde ledd skal lyde:
Når politiet har tatt ut tiltale i en sak, skal saken for
tingretten som regel føres av en polititjenestemann som
hører til påtalemyndigheten.
§ 455 første ledd annet punktum skal lyde:
Beslutningen treffes likevel av politiet i sak hvor poli­
tiet har tatt ut tiltale etter § 67 annet ledd bokstav b til d.
II
Loven trer i kraft fra det tidspunktet Kongen bestem­
mer.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og lo­
ven i sin helhet.
V o t e r i n g :
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstem­
mig.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Videre var innstillet:
B.
Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortin­
get på egnet måte med en evaluering av kvaliteten på po­
litijuristenes arbeid etter at lovendringene om utvidelse
av politijuristenes påtalekompetanse har trådt i kraft. Det
skal i denne forbindelse vurderes hvorvidt politijurist­
enes kapasitet er tilfredsstillende.
Presidenten: B blir i samsvar med forretningsorden­
ens § 30 fjerde ledd å sende Stortinget.
Votering i sak nr. 3
Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt
vedtak til
l o v
om endring i lov 13. august 1915 nr. 6 om
rettergangsmåten for tvistemål (ankesum)
I
I lov 13. august 1915 nr. 6 om rettergangsmåten for
tvistemål skal § 356 lyde:
Anke til lagmannsrett kan ikke fremmes uten samtyk­
ke av lagmannsretten når anken gjelder en formuesverdi
under 50 000 kroner. § 166 kommer ikke til anvendelse.
II
1. Loven gjelder fra det tidspunkt Kongen bestemmer.
2. Endringen i lov 13. august 1915 nr. 6 om rettergangs­
måten for tvistemål gjelder for anke over dommer og
rettsavgjørelser som er avsagt etter ikrafttredelsestids­
punktet.
Presidenten: Fremskrittspartiet har varslet at de går
imot.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes med 59 mot 11 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 19.20.29)
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og lo­
ven i sin helhet.
Presidenten regner med at Fremskrittspartiet også her
vil gå imot.
V o t e r i n g :
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes med 59
mot 11 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 19.21.01)
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.

20. nov. -- Referat
2003 103
Votering i sak nr. 4
Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt
vedtak til
l o v
om endringer i lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter
ved forsinket betaling m.m. (gjennomføring av direktiv
2000/35/EF av 29. juni 2000 om kamp mot forseinka
betaling i handelshøve)
I
I lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsin­
ket betaling m.m. gjøres følgende endringer:
§ 2 første ledd andre punktum skal lyde:
Renten løper fra forfallsdag når denne er fastsatt i for­
veien, og ellers fra 30 dager etter at fordringshaveren har
sendt skyldneren skriftlig påkrav med oppfordring om å
betale.
§ 3 første ledd første og andre punktum skal lyde:
Departementet fastsetter hvert halvår størrelsen av
forsinkelsesrenten til en fast prosent årlig rente, som skal
svare til den pengepolitiske styringsrenten slik denne er
fastsatt av Norges Bank per 1. januar og 1. juli det aktu­
elle år tillagt minst sju prosentpoeng. For skyldnere som
er skyldner i egenskap av forbruker, kan departementet
fastsette en lavere forsinkelsesrente.
Ny § 4 a skal lyde:
§ 4 a. Særlige regler om håndheving av urimelige stan­
dardavtaler i næringsforhold
En organisasjon som representerer små eller mellom­
store næringsvirksomheter, kan reise søksmål for å få
prøvd om vilkår i standardavtaler om betalingstid eller
følgene av forsinket betaling vil virke urimelig overfor
kreditor, jf. avtaleloven § 36. Retten kan etter påstand
fastsette at en dom i saken skal gjelde for alle og enhver
som gjør bruk av standardavtalen.
II
Loven trer i kraft 1. januar 2004.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og lo­
ven i sin helhet.
V o t e r i n g :
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstem­
mig.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
S a k n r . 5
Referat
Presidenten: Det foreligger ikke noe referat.
Møtet hevet kl. 19.25.