13. nov. -- Endring i endringslov til statsforetaksloven mv.
2003 37
Møte torsdag den 13. november kl. 11.55
President: B e r i t B r ø r b y
D a g s o r d e n (nr. 5):
1. Innstilling fra familie­, kultur­ og administrasjonsko­
miteen om lov om endring i lov 20. desember 2002
nr. 88 om endringer i lov 30. august 1991 nr. 71 om
statsforetak mv.
(Innst. O. nr. 8 (2003­2004), jf. Ot.prp. nr. 101 (2002­
2003))
2. Innstilling fra finanskomiteen om lov om statleg vare­
krigsforsikring
(Innst. O. nr. 1 (2003­2004), jf. Ot.prp. nr. 102 (2002­
2003))
3. Innstilling fra næringskomiteen om lov om konse­
sjon ved erverv av fast eiendom (konsesjonsloven)
mv.
(Innst. O. nr. 11 (2003­2004), jf. Ot.prp. nr. 79 (2002­
2003))
4. Innstilling fra næringskomiteen om lov om regule­
ring av svine­ og fjørfeproduksjonen
(Innst. O. nr. 12 (2003­2004), jf. Ot.prp. nr. 94 (2002­
2003))
5. Referat
S a k n r . 1
Innstilling fra familie­, kultur­ og administrasjonsko­
miteen om lov om endring i lov 20. desember 2002 nr. 88
om endringer i lov 30. august 1991 nr. 71 om statsforetak
mv. (Innst. O. nr. 8 (2003­2004), jf. Ot.prp. nr. 101 (2002­
2003))
Presidenten: Etter ønske fra familie­, kultur­ og admi­
nistrasjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden
blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe og 5 minutter
til statsråden.
Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt an­
ledning til replikker etter de enkelte innlegg, og at de
som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte ta­
letid, får en taletid på inntil 3 minutter.
-- Dette anses vedtatt.
Ola T. Lånke (KrF) (ordfører for saken): Med bak­
grunn bl.a. i henvendelse fra EFTAs overvåkingsorgan,
ESA, fremmet Regjeringen ved Arbeids­ og administra­
sjonsdepartementet i fjor en proposisjon med forslag til
endring i statsforetaksloven. Loven ble vedtatt av Stor­
tinget 19. desember 2002 og trådte i kraft 1. januar 2003.
Foranledningen var EØS­avtalens artikkel 61, som for­
byr støtte gitt av statsmidler i enhver form som vrir eller
truer med å vri konkurransen ved å begunstige enkelte
foretak, forutsatt at den påvirker samhandelen mellom
avtalepartene. Endringene i statsforetaksloven fjernet
støtteelementet for forpliktelser oppstått etter 1. januar
2003.
Når det så gjelder overgangsordningene for de for­
pliktelsene som eksisterte før 1. januar 2003, har ESA
henvendt seg til norske myndigheter og uttrykt tvil om
disse i tilstrekkelig grad er i samsvar med statsstøtte­
reglene i EØS­avtalens artikkel 61. ESA har etter dette
fremmet forslag til formålstjenlige tiltak overfor Norge.
ESA gav Norge en frist til 31. juli 2003 for å endre stats­
foretakslovens overgangsbestemmelser, slik at det statli­
ge garantiansvaret for andre forpliktelser enn konkrete
låneavtaler oppheves. Norge har akseptert forslaget til
formålstjenlige tiltak overfor ESA. Norge har også ak­
septert fristen for å foreta de nødvendige endringene i
statsforetaksloven, men har tatt et forbehold i forhold til
når saken vil bli behandlet her i Odelstinget.
Eierdepartementene til de statsforetak som har lån
med statsgaranti, har vurdert ESAs krav om at det må be­
regnes en garantipremie for hvert enkelt lån, og ikke sja­
blonmessig for hvert selskaps låneportefølje. Eierdepar­
tementene er kommet til at det i forhold til konkrete låne­
avtaler, herunder derivatkontrakter, er praktisk mulig å
beregne en markedspremie for hvert enkelt lån. Det ble i
revidert nasjonalbudsjett for 2003 lagt fram konkrete for­
slag til beregning av garantipremien knyttet til det enkel­
te statsforetaks lån, gjeldende fra 1. januar 2003.
Regjeringen foreslår videre å endre overgangsbestem­
melsene slik at det gis eksplisitt uttrykk for at staten ikke
er ansvarlig for forpliktelser som gjelder annet enn kon­
krete låneavtaler, herunder derivatkontrakter knyttet til
konkrete låneavtaler, selv om disse er inngått før loven
trer i kraft.
De nye retningslinjene innebærer at det er nødvendig
å foreta endringer i den norske statsforetaksloven. Et av
formålene med bestemmelsene om statsstøtte er å sikre at
enkelte foretak ikke oppnår særskilte konkurransefor­
trinn i forhold til andre aktører. Norske myndigheter har
bekreftet overfor ESA at forslag til formålstjenlige tiltak
aksepteres, og at det er redegjort for hvilke forslag som
vil bli fremmet for å bringe loven i samsvar med EØS­
avtalens bestemmelser om statsstøtte.
Det er på denne bakgrunn Regjeringen foreslår å end­
re overgangsbestemmelsene slik at det gis eksplisitt ut­
trykk for at staten ikke er ansvarlig for forpliktelser som
gjelder annet enn konkrete låneavtaler, herunder derivat­
kontrakter knyttet til konkrete låneavtaler, selv om disse
er inngått før loven trer i kraft. En er tilfreds med at et
bredt flertall i komiteen, med unntak av Sosialistisk Ven­
streparti og Senterpartiet, har sluttet seg til dette forsla­
get.
Magnar Lund Bergo (SV): Bakgrunnen for lovend­
ringen som Stortinget vedtar i dag, er ESAs syn om at
statsforetaksloven innebærer en generell statsstøtteord­
ning i strid med EØS­avtalen. Regjeringen har på dette
grunnlaget foreslått -- og kommer til å få flertall for -- en
lovendring om statsforetak.
Etter SVs mening snakker vi her om politikk og ikke
om formaliteter. Det er, slik vi ser det, aldri dokumen­
tert noen nødvendig sammenheng mellom ESAs hen­
vendelse på den ene siden og en lovendring på den an­
dre. Derfor er begrunnelsen noe tynn, for å si det forsik­
tig. Jeg mener at ESAs henvendelse for alle praktiske

13. nov. -- Lov om statleg varekrigsforsikring 2003
38
og juridiske formål må i mye større grad enn det Regje­
ringen legger opp til, veies opp mot et engasjement for
den særstillingen som statsforetakene har i dag. Derfor
støtter vi ikke de lovendringene som det i dag skal
stemmes over.
Lovendringen er verken etterlengtet, nødvendig
eller konsekvent. Hvis Regjeringen har et brennende
engasjement i forhold til statsstøtteordninger, er det til­
strekkelig å peke på at den samme regjering med rund
hånd har innført generelle statsstøtter, som enten med
eller uten ESAs godkjenning har blitt gjennomført. Det
er nok å nevne spesielle avskrivningsregler for oljein­
dustrien i forbindelse med Snøhvit­utbyggingen. Der­
for er det ikke konsekvent av Regjeringen å vise til
ESA når de kjører harde kamper med ESA på andre
områder, bare det lukter penger, eller skulle jeg si olje,
på kort sikt.
Det som skjer, er at Regjeringen her skyver ESA for­
an seg i en sak som er et ledd i en langsiktig prosess som
dreier seg om å gjøre statsbedrifter mer lik regulære pri­
vate foretak. Det dreier seg, som sagt tidligere, om poli­
tikk, ikke om formaliteter. Det er sterke krefter i sving.
Prosessen rundt privatiseringen av Statkraft understreker
dette med all mulig tydelighet. De siste årene har vi sett
at statlig infrastruktur, som sykehus, Posten, NSB, er
blitt aksjeselskap. Universitetene er gått fra å være for­
valtningsorgan til å bli særlovselskap, og statsråd Clemet
vurderer å tvinge dem over en selskapsform. Flere stats­
eide selskaper skal selges helt eller delvis ut, som en del
av overenskomsten mellom Regjeringen og Fremskritts­
partiet ved behandlingen av eierskapsmeldingen våren
2002.
Det er noe som heter å hoppe når man får beskjed. Det
er også noen som hopper uten at de får beskjed. Tidvis er
Stortinget en hopparena fullt på høyde med Holmenkol­
len, og når det gjelder å hoppe for saker som EØS­avta­
len påtvinger oss, tenker jeg på barnematdirektiv, ervervs­
loven osv. I denne saken mener jeg det bør settes et
solid telemarksnedslag ved å si nei til det framlagte for­
slaget.
Marit Arnstad (Sp): Dagens forslag til lovendring er
en videreføring av de endringene som ble gjort i stats­
foretaksloven i fjor, der man også tilpasser statsforetaks­
loven til ESAs betingelser. Lovendringen vil bety at
statsforetak i enda større grad blir lik statlige aksjesel­
skap. Det blir derfor i enda mindre grad enn tidligere be­
grunnet hvorfor man egentlig har et statsforetak i stedet
for et statlig aksjeselskap.
Statsforetaksloven ble jo nedfelt i 1991 i forbindelse
med omdanningen av Statkraft og Statnett fra forvalt­
ningsbedrifter til statsforetak. Det er klart at da valgte
man en form som på en måte skulle gi mer avstand til det
offentlige og til staten, men som samtidig skulle sikre de
samfunnsmessige hensyn som begge selskap skulle iva­
reta. I tiåret etterpå har flere statlige bedrifter blitt organi­
sert som statsforetak, nettopp med den begrunnelse at de
skulle få en viss frihet, samtidig som staten skulle ivareta
de samfunnsmessige oppgavene knyttet til virksomheten,
f.eks. i Statskog, i Enova SF og også i SIVA. Det vi nå
gjør med de endringene som foreslås i dag, er å viske ut
det skillet som er mellom statsforetakene og statlige ak­
sjeselskap. Det anser Senterpartiet som uheldig. Vi me­
ner, i likhet med Sosialistisk Venstreparti, at dette er en
unødvendig lovendring, og at det er en uheldig lovend­
ring all den tid vi ønsker en organisering av statlig eier­
skap som skal være tettere opp mot samfunnsmessige
oppgaver og det statlige ansvaret enn det et statlig aksje­
selskap bør kunne være.
Senterpartiet mener derfor at denne saken egentlig
bør foranledige en debatt om statsforetak som eierform
for staten i årene framover. Vi mener at hvis den typen
statsinstitusjoner det her er snakk om, ikke i realiteten
kan organiseres gjennom statsforetak og det i realiteten
ikke er noen særlig forskjell i forhold til statlig aksje­
selskap, burde man ha en gjennomgang av om det statli­
ge eierskapet burde organiseres på en annen måte. Det
er mulig at man også i den sammenhengen bør vurdere
å gå tilbake til det som er den tradisjonelle eierformen
knyttet til statlig eierskap, nemlig en forvaltningsbedrift,
som er den vanlige og tradisjonsrike eierformen i for­
hold til statlig virksomhet som har klare samfunnsmes­
sige mål. Det må man jo si at både Statskog, Enova,
SIVA og Statnett har.
Vårt forslag i dagens sak har derfor bakgrunn i et øns­
ke om å få en bredere debatt om hvilken type framtidig
organisering man bør ha av den typen statlig virksomhet
som det her er snakk om. Man bør også få en debatt som
går på noe mer enn bare å tilpasse seg en stadig liberali­
sering av reglene knyttet til statsforetak fra ESA, altså en
bredere debatt om vi fortsatt ser oss tjent med å organise­
re disse virksomhetene som statsforetak, eller om de bør
organiseres på annen måte.
Med disse ordene vil jeg gjerne få ta opp Senterparti­
ets forslag i innstillingen, og også anbefale Senterpartiet
å gå imot forslaget til innstilling.
Presidenten: Representanten Arnstad har tatt opp det
forslaget hun refererte til.
Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.
(Votering, se side 54)
S a k n r . 2
Innstilling fra finanskomiteen om lov om statleg vare­
krigsforsikring (Innst. O. nr. 1 (2003­2004), jf. Ot.prp.
nr. 102 (2002­2003))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 54)
Odelstinget er da klar til behandling av sak nr. 3 på
dagsordenen. Innstillingen i den saken har ikke ligget ute
i den reglementsmessige tid, dvs. 48 timer. Med hjemmel
i forretningsordenens § 32 vil presidenten foreslå at
Odelstinget likevel behandler den saken nå.
-- Ingen innvendinger er kommet mot presidentens
forslag, og det anses vedtatt.

13. nov. -- Konsesjonsloven mv.
2003 39
S a k n r . 3
Innstilling fra næringskomiteen om lov om konsesjon
ved erverv av fast eiendom (konsesjonsloven) mv. (Innst.
O. nr. 11 (2003­2004), jf. Ot.prp. nr. 79 (2002­2003))
Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil pre­
sidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 10 minutter
til Senterpartiet og 5 minutter til hver av de øvrige grup­
pene.
Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning
til 3 replikker med svar etter innlegg fra hovedtalerne for
hver gruppe og etter innlegg fra medlemmer av Regjerin­
gen innenfor den fordelte taletid.
Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegne
seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid
på inntil 3 minutter. -- Dette anses vedtatt.
Odd Roger Enoksen (Sp) (ordfører for saken):
Odelstinget har i dag til behandling forslag til lov om
konsesjon ved erverv av fast eiendom.
Loven erstatter gjeldende lov av 31. mai 1974 nr 19,
som da oppheves.
Under komiteens behandling ble det den 23. september
avsagt dom ved EU­domstolen i saken C­452/01 Ospelt
og Weissenberg. Komiteen sendte 13. oktober brev til
statsråd Sponheim med ønske om vurderinger av konse­
kvensene for Norge av EU­dommen. Brevet med statsråd
Sponheims vurderinger av konsekvensene for det norske
systemet for boplikt ligger vedlagt innstillingen.
Hovedtrekkene i Regjeringens forslag til ny lov er
1 at hensynet til miljøet og framtidige generasjoners
behov skal framgå av § 1, formålsbestemmelsen
2 at erverv av bebygd eiendom kan skje uten konsesjon
dersom eiendommen ikke er større enn 100 dekar, og
ikke mer enn 20 dekar er fulldyrket.
3 at utlendinger kan erverve eiendom til fritidsformål
uten konsesjon
4 at erverv av ubebygde enkelttomter til bolig­ eller fri­
tidshus kan skje uten konsesjon dersom tomta enten
ligger i område som i kommuneplan, reguleringsplan
eller bebyggelsesplan etter plan­ og bygningsloven er
utlagt til byggeområde, og hvor tomteinndelingen er
foretatt eller godkjent av bygningsmyndighetene, eller
dersom tomta ikke er større enn 2 dekar. Departemen­
tet foreslår at konsesjonsfriheten ved slike erverv skal
være betinget av at tomta bebygges innen fem år
5 at erverv av andre ubebygde eiendommer kan skje uten
konsesjon dersom eiendommen ligger i område som i
reguleringsplan er regulert til annet enn landbruksom­
råde, eller den ligger i område som i kommuneplanen
er lagt ut til byggeområde. Departementet foreslår at
konsesjonsfriheten ved slike erverv skal være betinget
av at erververen ikke foretar bruksendring i strid med
plan
6 at boplikten ved erverv fra nær slekt endres tilsva­
rende ny grense i tråd med den nye arealgrensen
7 at spekulasjonsbestemmelsen i gjeldende lov § 7 ikke
foreslås videreført
8 at priskontrollen oppheves for alt annet enn land­
brukseiendommer
Kommunene skal imidlertid fortsatt kunne sette kon­
sesjonsgrense null.
Regjeringen foreslår også å oppheve kravet til jord­
og skogbruksfaglig kompetanse, slik det framkommer i
jordloven og lov om skogbruk og skogvern.
Det er etter min oppfatning interessant at det i innstil­
lingen er et flertall mot to prinsipielt viktige punkter i
Regjeringens forslag. Senterpartiet har sammen med Ar­
beiderpartiet og SV avvist forslaget om arealgrense på
100 dekar, hvorav ikke mer enn 20 dekar må være full­
dyrket, og forslaget om å oppheve kravet overfor kom­
munene om jord­ og skogbruksfaglig kompetanse.
Dessverre har disse partiene flertall kun i næringsko­
miteen, ikke i Stortinget, så mye tyder på at Regjeringen
vil komme til å få flertall i salen i dag sammen med
Fremskrittspartiet.
Det er oppsiktsvekkende at departementet uten noen
form for konsekvensanalyse av forrige endring, allerede
nå foreslår å heve konsesjonsgrensen så vidt kraftig.
Ved behandlingen av landbruksmeldingen, som ble
framlagt av sentrumsregjeringen ved Kristelig Folkepar­
tis landbruksminister Kåre Gjønnes, var det flertall for å
heve konsesjonsgrensen fra 5 dekar til 20 dekar. Vedta­
ket ble satt i kraft fra 1. januar 2001. Mindretallet ble da
utgjort av Høyre og Fremskrittspartiet. Høyre foreslo å
heve konsesjonsgrensen til 50 dekar.
Jeg finner grunn til å minne om at det verken i hø­
ringsnotatet eller i proposisjonen er gjort forsøk på å an­
slå hvor mange eiendommer som nå vil bli konsesjons­
frie. Tall som Norges Bondelag har hentet fra SSB, viser
at over 25 500 landbrukseiendommer vil bli konsesjons­
frie med departementets forslag.
Jeg er glad for at et stort flertall i komiteen er med på å
påpeke den mulighet kommunene har til å sette konse­
sjonsgrense null. Det er vesentlig for utøvelsen av lokalde­
mokratiet at denne retten opprettholdes. Jeg legger til
grunn at de kommuner som velger å sette konsesjonsgren­
se 0, blir respektert, og at kommunenes vedtak ikke under­
graves ved en liberal fortolkning av unntaksreglene på det­
te punktet, noe et stort flertall i komiteen har påpekt.
Departementet har foreslått å fjerne kravet til at det
skal være jord­ og skogbruksfaglig kompetanse i kom­
munene. Forslaget framstår som uheldig når det skjer
samtidig med at departementet vil legge avgjørelsesmyn­
dighet i alle konsesjonssaker og delingssaker til kommu­
nene.
Det er viktig at kommunene som forvaltere av flere
økonomiske og juridiske virkemidler besitter jord­ og
skogsbruksfaglig kompetanse -- for det første fordi land­
brukskommunene nå er tiltenkt stadig større overføringer
til kommunal landbruksforvaltning for å skape grunnlag
for ny næringsutvikling og attraktive bosteder, dernest
fordi lav kompetanse sannsynligvis vil føre til flere kla­
ger og dårligere rettssikkerhet, noe som igjen fører til
lengre saksbehandlingstid og behov for større kapasitet
og mer kompetanse på fylkesnivå. Samfunnskostnadene
ved en slik utvikling vil fort kunne bli store.

13. nov. -- Konsesjonsloven mv. 2003
40
På denne bakgrunn går Senterpartiet, sammen med
Arbeiderpartiet og SV, mot forslaget om å fjerne kravet
til jord­ og skogbruksfaglig kompetanse.
Graden av offentlig kontroll ved omsetning av fast
eiendom er selvsagt et viktig spørsmål, både fordi det be­
rører den enkeltes råderett over egen eiendom og fordi en
slik kontroll på den annen side er viktig for å nå sentrale
politiske målsettinger.
Jeg har selv bodd store deler av mitt liv i ei bygd hvor
det over tid har blitt stadig flere ubebodde hus og nedlag­
te gårdsbruk. Dette er dessverre situasjonen i altfor man­
ge bygdesamfunn. Å legge til rette for at eiendommer
blir bebodd av mennesker som har lyst å bo på landsbyg­
da, må derfor være sentralt i vår politikkutforming. Men
det er ikke uten videre gitt at dagens konsesjonslov er et
hinder i så måte. Dagens lov er selvsagt ikke uten svak­
heter, svakheter som kan og må bøtes på, bl.a. ved å end­
re praktiseringen av den. Jeg mener det er god grunn til å
åpne for større bruk av dispensasjon fra boplikt i områder
hvor det åpenbart ikke finnes alternativ til fritidsbruk.
Det ser vi ganske mange eksempler på. Det er utvilsomt
bedre at eiendommene blir brukt til fritidsformål, enn at
de står ubebodd og forfaller.
Det bør også i større grad åpnes for fradeling av byg­
ningsmasse på eiendommer der det er etterspørsel etter
tilleggsjord fra nærliggende gårdsbruk. Bygningene på
disse eiendommene kan da omsettes enten som heltids­
boliger eller fritidsboliger, dersom dette er alternativet.
Det er to justeringer innenfor dagens regelverk som jeg
tror vil komme til å forbedre situasjonen betydelig i man­
ge sammenhenger.
Det forslag Regjeringen fremmer i dag, og som ser ut
til å få tilslutning i Stortinget, reiser en rekke problem­
stillinger. Det er ikke tvil om, slik det også framkommer
i høringsuttalelsene, at det å heve konsesjonsgrensen til
100 dekar vil komme til å føre til et prispress også på
landbrukseiendommer. Betydelig flere eiendommer unn­
dras priskontroll. Når eiendommer opp til 100 dekar er
fritatt fra priskontroll fra myndighetene, vil dette uvilkår­
lig over tid føre til et prispress på eiendommer over
100 dekar. Det vil også vanskeliggjøre tilgangen på til­
leggsjord, i og med at prisen på mange av disse eiendom­
mene sannsynligvis kommer til å bli høy, og det vil bli
vanskelig for aktive gårdbrukere å konkurrere prismessig
i forhold til dem som ønsker eiendommen til andre for­
mål enn å drive landbruk. Det vil derfor komme til å bli
vanskeligere for næringsutøvere å få tilgang på nødven­
dig tilleggsjord. Jeg tror dette vil komme til å åpne for en
utstrakt omsetning til fritidsformål, ikke minst i de
attraktive områdene rundt Oslofjorden og på sørlands­
kysten. Når også svært mange av gårdene på Vestlandet,
med den størrelsen mange av disse har, vil bli konse­
sjonsfrie, tror jeg vi kommer til å se en betydelig økning i
fritidseiendomsmarkedet.
Dette er ingen god utvikling i områder hvor det utvil­
somt er mulig å få til fulltidsbosetting på eiendommene,
og hvor det bør legges til rette for at folk skal kunne bo
på full tid.
Jeg tror Regjeringen ville ha stått seg på å ha brukt
noe mer tid på å evaluere den loven som trådte i kraft i
2001, hvor man foretok en betydelig heving av areal­
grensen for konsesjonspliktige eiendommer, fra 5 dekar
til 20 dekar. Grensen på 5 dekar hadde stått fast fra 1974.
Når man for så kort tid siden som to år hevet grensen så­
pass kraftig, tror jeg man ville stått seg på å ha brukt noe
mer tid før man vurderte å ta nye skritt.
Jeg vil til slutt anbefale komiteens innstilling.
Aud Gaundal (A): Saksordføreren har her tatt for seg
hovedområdene i behandlingen av denne saken. Jeg vil
derfor konsentrere meg om Arbeiderpartiets syn.
Siste gang denne saken ble behandlet, var i 2000. Da
var det Bondevik I­regjeringa som mente at en burde
heve grensa fra 5 til 15 mål, mens Arbeiderpartiet, Høyre
og Fremskrittspartiet mente at en kunne heve grensa fra 5
til 20 mål. Dette ble så vedtatt.
Vi mener det er viktig å sørge for at landets knappe
jordbruksareal holdes i hevd. Det er i denne sammenheng
riktig å vise til hva som står i St.prp. nr. 1 for 2003­2004,
Landbruksdepartementets budsjett:
«Etter at departementet no har tatt i bruk nye me­
todar for registrering av areal som er bygd ned viser
det seg at nedbygginga av dyrka mark er mykje større
enn det departementet har lagt til grunn dei siste åra.
Sjølv om politikken og retningslinjene knytt til jord­
vern er klare, er utviklinga når det gjeld nedbygging
urovekkjande. Om utviklinga ikkje snur vil grunnla­
get for nasjonal matforsyning på lang sikt bli sterkt
svekka.»
Departementet skriver at de tar sikte på å arrangere en
nasjonal konferanse om jordvern i 2004.
Arbeiderpartiets medlemmer mener at effekten av den
reguleringen som ble gjort gjeldende fra 1. januar i 2001,
er vanskelig å slå fast, da den kun har vært gjeldende i
vel to år.
I brev av 22. oktober 2003 fra landbruksministeren til
komiteen heter det:
«Jeg mener det er for tidlig å trekke konklusjoner
om hvilken langsiktig betydning endringene har fått
eller vil få for eierstruktur og bosettingsmønster. Virk­
ningene for prisnivået på eiendommer under areal­
grensen er imidlertid en umiddelbar følge som må an­
tas å slå betydelig sterkere ut i tettstednære områder
enn i områder der avstanden til tettsteder er stor.»
Vår bekymring er både jordareal og pris. Vi ønsker at
jorda skal drives helst av den som eier jorda. Det er be­
kymringsfullt at 30­40 pst. av arealene som i dag drives,
drives av andre enn dem som eier jorda. Alle vet at jorda
blir bedre holdt ved like når arealene eies av driveren.
Prisen på jordareal har betydning for dem som kjøper
jorda. Det er, slik statsråden sier i sitt brev, helt klart at
særlig i pressa områder, gjerne med god jord, vil prisen
øke når gårdbrukere ønsker å kjøpe mer jord. I et land­
bruk som presses til større og større enheter, er det viktig
at matjord ikke gror igjen fordi eiendommer blir fritids­
boliger.

13. nov. -- Konsesjonsloven mv.
2003 41
Vi mener derfor, slik det står i innstillinga, at det er
naturlig at en kommer tilbake til spørsmålet om endrede
konsesjonsgrenser i forbindelse med behandlinga av
odelsloven. I NOU 2003:26 Om odels­ og åsetesretten er
også arealgrensene for odel berørt. Da har en fått mer tid
til å se på effekten av reguleringen i 2001, og det kan
være fornuftig at arealgrensene for odel ses i sammen­
heng med konsesjonsgrensene.
Det nye i Regjeringas forslag som vedtas her i dag, er
at en skiller mellom dyrka og udyrka areal. Slik Ar­
beiderpartiet ser det, vil dette kunne føre til at enkelte lar
jorda gro til, slik at en kan hevde at en kommer under
grensa på 20 mål. En annen utfordring er å få likhet i be­
handlinga av slike saker. Det vil etter vår mening være
stor fare for at noen kommuner vurderer dyrka areal an­
nerledes enn andre gjør. Mens konsesjonsloven for svin­
og fjørfeproduksjon har som formål å redusere behovet
for skjønnsutøvelse og fremme likebehandling, gjør en
her etter vår mening det stikk motsatte. Jeg tror at kom­
munene vil måtte ha mer ressurser til forvaltning av de
brukene som nå kommer innenfor en arealgrense på
100 mål.
Vi mener at en ikke skal bygge opp mer byråkrati i til­
knytning til landbruket. I en tid der et stort antall bruk
som går ut av drift, og hvor enhetene blir større og større,
må byråkratiet heller krympes. Men da må en krympe på
det riktige forvaltningsnivå.
I en pressemelding fra Landbruksdepartementet
8. oktober 2003 heter det at kommunene får større inn­
flytelse over landbrukspolitikken. Jeg siterer fra presse­
meldingen fra Landbruksdepartementet:
«Regjeringen vil iverksette tiltak som gir kommu­
nene økt ansvar og handlingsrom i landbrukspolitik­
ken. Dette skal bidra til sterkere integrering mellom
landbruk, annen næringsutvikling og miljøtiltak.»
Videre:
«I budsjettforslaget understrekes behovet for at ver­
difulle landbruksareal får et bedre vern mot omdispo­
nering ...»
Det er dette som gjør at det fra Arbeiderpartiets syns­
punkt er rett å si at kommunene må ha landbruksfaglig
kompetanse. Vi er ikke tjent med at det blir flere klager
og dårligere rettssikkerhet, noe som fører til lengre saks­
behandling med behov for større kapasitet og mer kom­
petanse på fylkesnivå.
Det er de som er nærmest eierne av jorda, og de som
driver aktivt jordbruk, som også kan finne de beste løs­
ningene når problemene kommer til behandling i kom­
munene.
Ivar Kristiansen (H): Jeg tar opp mindretallsforsla­
get fra regjeringspartiene i innstillingen.
Jeg tror man gjør landsbygda og Bygde­Norge en for­
midabel bjørnetjeneste hvis man ikke evner å se at dette i
virkeligheten er en gladdag for Bygde­Norge. Men de
som ikke ønsker endring, de som ønsker å si nei til mu­
ligheten for milliardinvesteringer i Bygde­Norge, kan
bare fortsette å stikke hodet i sanden og la utviklingen få
skje i samme tempo som nå, der fraflyttingen fra bygda
er større enn vi har sett på mange, mange år.
Vi vet at det er anslagsvis 25 000 bruk som nå vil unn­
tas fra gjeldende konsesjonslov. Vi ser interessen for å
komme inn og overta, restaurere, sette i stand, tenne lys i
hus i fjerne og fraflyttede bygder -- en fraflytting som
igjen har resultert i nedlagte skoler, butikker osv. Vi ser
at det nå gjennom Sem­erklæringen og gjennom at land­
bruksministeren har tatt fatt på et nødvendig restaure­
ringsarbeid arvet fra hans forgjengere, åpnes en mulighet
til at vi kan fjerne billigsalgsstempelet på landsbygda, at
vi gjennom dagens vedtak, som innebærer en lovendring,
kan gi en mulighet for dem som ønsker innovasjon, ny­
skaping og alternativ virksomhet på landbygda. Da nytter
det ikke, som jeg registrerer at saksordfører gjør -- og
som jeg med enda større grad av skuffelse registrerer at
Arbeiderpartiet er med på -- å blande sammen det som
går på muligheten for inntekt og inntektsøkning for bon­
den, og det som skjer gjennom dagens meget fremtidsret­
tede reformvedtak. Vil man ha liv, aktivitet, innovasjon
og nyskaping på landsbygda, er man nødt til å foreta en
endring.
Man etterlyser mer dokumentasjon. Vi har altså kilo­
metervis med dokumentasjon på bordet som viser at da­
gens tvangspolitikk, som man har knyttet sammen, stått
bak og kjempet med nebb og klør for, ikke har gitt annet
enn stagnasjon på bygda som resultat. Jeg tror ikke vi
trenger mer dokumentasjon. Det vi trenger, er handling.
Vi trenger å vitalisere og gi Bygde­Norge en mulighet,
og den muligheten åpnes det for i dag.
Når jeg sier at jeg er skuffet over Arbeiderpartiet, me­
ner jeg å huske at for noen år tilbake, da Arbeiderpartiet
satt i Landbruksdepartementet, tenkte man faktisk noen
nye tanker og var i noen situasjoner villig til å tenke
høyt, og man var da inne på å vurdere en arealgrense på
50 dekar. Men jeg ser at nå har man falt tilbake i senter­
partifold, som innebærer at man igjen skal kjøre videre
med rød lapp­systemet, billigsalgsvignetten, på lands­
bygda, i tillegg til at man ikke ønsker å se på de mulighe­
ter som må tas i bruk for å få vitalisert bygda. Og man
sier samtidig nei til den muligheten som man nå åpner
for, som også innebærer valgfrihet med hensyn til hvor­
dan vi kan bidra til å utvikle landsbygda.
Jeg tror også man bruker vikarierende argumenter når
man ser dette i en landbrukspolitisk kontekst, at man er
redd for at tilleggsjord og arealbruk til landbruksformål
skal bli redusert gjennom denne nødvendige og viktige
reformen vi nå kommer til å vedta. Man later som om det
er mulig i norsk landbruk i dag å leve av et bruk på 50­
100 dekar. Trenger vi mer dokumentasjon på at det i dag
ikke er mulig å eksistere med disse arealgrensene med et
aktivt, robust og levende landbruk? Landbruksministeren
har nå faktisk tatt alvorlig fatt på oppgaven med å gi den
profesjonelle, utøvende og aktive bonden en mulighet til
å vitalisere virksomheten, sørge for mer nyskaping, og
fremfor alt en mulighet til også å skaffe seg større inntek­
ter og et større grunnlag for å leve av sine eiendommer
på landsbygda.

13. nov. -- Konsesjonsloven mv. 2003
42
Presidenten: Representanten har tatt opp det forslaget
han refererte til.
Det blir replikkordskifte.
Aud Gaundal (A): Jeg bruker ikke å si at folk ikke
har skjønt hva vi holder på med, men noen ganger får jeg
lyst til å si det likevel.
Representanten Kristiansen sier at vi hevder at det går
an å leve av et jordbruk på mellom 50 og 100 mål. Det
har vi aldri hevdet. Denne saken dreier seg om jordvern,
å ta vare på de jordbruksarealene vi har.
Når representanten også sier at vi med denne flertalls­
beslutningen vil fjerne billigsalgsstemplet på bygdene,
lurer jeg på hvor mye mer representanten synes det er
riktig at bøndene skal betale for jordbruksareal som de
ønsker å kjøpe. Ettersom vi nå skal fjerne billigsalgs­
stemplet, må det jo bli en betydelig prisøkning for de
bøndene som ønsker å kjøpe jord til å dyrke mat på.
Ivar Kristiansen (H): Det er jo en velkjent variant å
hevde at andre ikke skjønner hva man holder på med. Jeg
tror det er nokså mange hundretusener rundt om på byg­
da som faktisk ikke skjønner hva norske politikere har
holdt på med i flere titalls år, der man har sørget for at
flyttelassene går én vei, nemlig fra Bygde­Norge og inn
til sentrum. Det er ingen som tar initiativ til å overstyre,
priskontrollere, hvis en sønn eller datter fra bygda flytter
inn og skal kjøpe seg en leilighet i bymessige strøk, om
prisen blir 1, 2 eller 3 mill. kr for noen få kvadratmeter.
Det er man mindre bekymret for enn for at man skal dri­
ve med dagens variant av priskontroll, offentlig fastsatte
priser, som gjør at man ikke får omsetning, som gjør at vi
har en mangelfull omsetning av eiendommer, at vi har
dødsbo som er store eiendomsbesittere på bygda, fordi
det ikke finnes interesse for, incitament eller motivasjon
til å foreta omsetning og vitalisering. Dette må vi gjøre
noe med.
Inge Ryan (SV): Representanten Kristiansen sa at det
var en gladdag for ham i dag. Og som et varmt og godt
menneske er jeg glad for at Kristiansen og Høyre har en
gladdag, for det er det veldig lenge siden de har hatt. Så
det er godt å se.
Men jeg har et spørsmål når man nå øker konsesjons­
grensene først fra 20 og så opp til 100 mål. Når kommer
neste økning fra Høyre, som er det største partiet i Regje­
ringa? Når får vi en konsesjonsgrense på 500 mål eller på
1 000 mål?
Ivar Kristiansen (H): Jeg har svært mange gladdager
her i dette forum, og en av disse blir definitivt dagen i
dag.
Jeg tror Ryan må se at det egentlig er et formidabelt
sprang i riktig retning vi vedtar i dag. Først får vi satt en
maksimalgrense på 100 dekar. Hvis vi går tilbake i tid,
ser vi hvor radikalt denne grensen er økt. Samtidig vil jeg
si: Husk også at grensen på dyrket mark ikke er på
100 dekar. Den er satt til 20 dekar. Og det er det vel verdt
å ha med seg -- hvis man ikke har fått det med seg -- vide­
re på ferden. Ikke la det bli inntrykket som hefter ved
denne debatten, at dette er et attentat mot norske bønder,
mot skjøtsel av dyrket mark, osv., for det er det stikk
motsatte. Når vi vet at det kanskje står tusener i kø som
ønsker å investere penger i bygda, er jeg sikker på at når
Ryan får tenkt seg om, vil han også innerst inne føle
sterk glede når køen kanskje snur det andre veien.
Odd Roger Enoksen (Sp): Det er for det første inter­
essant å høre at Ivar Kristiansen ikke deler den blomst­
rende beskrivelsen som landbruksministeren gav så sent
som i går av situasjonen på landsbygda, hvor vi fortsatt,
ifølge landbruksministeren, har 180 000 gårdsbruk, og
det er lys i de aller fleste av dem, det er bare svært mange
som har sluttet å søke produksjonstilskudd. Det var det
man nærmest kunne få inntrykk av av måten landbruks­
ministeren formulerte seg på for et døgns tid siden. Den
oppfatningen deles åpenbart ikke av Ivar Kristiansen.
Det er altså ikke slik at man på andre eiendommer enn
der man driver intensiv produksjon, lever av et areal på
50--100 dekar, det er ikke det det er snakk om i denne sa­
ken. Det det er et spørsmål om, er hvordan man tror pris­
dannelsen kommer til å bli på eiendommer når eiendom­
mer inntil 100 dekar blir fritatt fra konsesjon. Mange av
disse eiendommene er det nødvendig for aktive gårdbru­
kere å prøve å få hånd om som tilleggsjord. Ikke minst
med Høyres landbrukspolitikk er det nødvendig at gårde­
ne blir større, og at man dermed får tilgang på tilleggs­
jord. Det er hevet over tvil at prisnivået vil øke.
Mitt spørsmål til Ivar Kristiansen er: Hvordan skal
man sørge for at prisnivået på jord blir slik at Høyres mål
om at norsk matproduksjon skal konkurrere med andre
lands, skal kunne gjennomføres, når prisene på jord vil
stige?
Ivar Kristiansen (H): Dette beskriver jo på mange
måter Senterpartiets genuine, innebygde frykt for at folk
ikke er i stand til å ivareta sine egne interesser og fremme
sine egne krav. Man har tillit til og en genuin tro på at de
som er best i stand til å ivareta interessene til bygdefolk,
er norske politikere og norske byråkrater. Jeg mener at nå
har vi tilstrekkelig med dokumentasjon på bordet til å
forstå at den tvang som Enoksen var inne på i sitt hoved­
innlegg, med fraflyttede bygder, fraflyttede hus osv. som
konsekvens, ikke har gitt den vekst og tilføring av aktivi­
tet i Bygde­Norge som vi alle sammen ønsker og går inn
for. Jeg tror dette kommer til å regulere seg utmerket av
seg selv. Det som representerer frykten til Enoksen, tror
jeg vi i løpet av kort tid kommer til å se som en formida­
bel suksess, med milliardinvesteringer i de deler av lan­
det der vi aller mest ønsker økt aktivitet.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Øystein Hedstrøm (FrP): Det er positivt at Regjerin­
gen foreslår lettelser i konsesjonsplikten ved kjøp og salg
av landbrukseiendommer. Mange saker som tidligere har
krevd konsesjonsbehandling, faller bort, og vi får friere
bosetting med mulighet for ny aktivitet i norske bygder.

13. nov. -- Konsesjonsloven mv.
2003 43
Selv om Fremskrittspartiet går langt lenger enn Regjerin­
gen og de øvrige partier og vil oppheve selve konsesjons­
loven fordi vi ikke ønsker omfattende regulering ved ei­
endomsomsetning, hadde vi likevel håpet at Regjeringen
hadde beveget seg noe lenger og gitt noe mer frihet til
eiendomsbesitterne.
Det er grunn til å understreke at det er flere tiår siden
20 dekar hadde noen betydning i jordbrukssammenheng.
På samme måte er det lenge siden 100 dekar skog og ut­
mark genererte verdier av større betydning. Selv om end­
ringen som foreslås, sannsynligvis medfører at mange
småbruk vil komme ut på markedet, vil det ha svært liten
betydning for landbruket som næring. Ved fortsatt lave
grenser vil eiendommer som kunne vært omsatt, heller
bli liggende og forfalle i store deler av landet. Ved at ei­
endommer med lite areal fortsatt skal konsesjonsbehand­
les, opprettholdes betydelige saksbehandlingskostnader
for arealer som ofte kan ha forholdsvis liten verdi. Vi har
mange eksempler på at små arealer har vært behandlet
flere ganger lokalt, for så å ende opp som klagesak hos
Statens landbruksforvaltning. Dette har slett ikke vært
med på å bidra til et enklere Norge.
Selv om Regjeringen foreslår en liberalisering, som
vil få Fremskrittspartiets subsidiære støtte, vil lovgivnin­
gen fortsatt være meget restriktiv og en direkte trussel
mot den enkeltes rett til å eie og råde over egen eiendom.
Skal den enkelte gårdbruker få den nødvendige frihet til
å bestemme utnyttelsen av egen jord og skog og foreta
investeringer deretter, må de fleste restriksjoner ved om­
setning av eiendom avskaffes, slik man stort sett har gjort
i alle andre vestlige land. Det samme gjelder bo­ og dri­
vepliktsbestemmelsene og prisreguleringen.
Konsesjonsloven nærmer seg 30 år, og mye har forand­
ret seg i samfunnet. Vi har sett at reguleringene har med­
ført lavere priser og forgubbing i eierskapet til norske
landbrukseiendommer. Slik er det blitt fordi det koster
lite å sitte med eiendommene, men man får lite igjen ved
å selge dem, på grunn av prisreguleringen. Veier, byg­
ninger og tekniske anlegg settes ikke i stand når man
ikke får igjen kapitalen som investeres. Det er svært
uheldig, mener vi i Fremskrittspartiet. Derfor mener vi at
denne loven må oppheves, slik at lav pris og forgubbing i
eierskapet kan avløses av muligheter til høyere priser,
mer effektiv ressursbruk og flere bosatte på landet. Vi
forstår ikke at det skal være så vanskelig å komme lenger
på dette området. Og hvorfor kan ikke kjøper og selger
selv få bestemme prisen ved omsetning av landbruksei­
endommer? Vi trenger ikke et prisforstanderskap til å av­
gjøre det spørsmålet. Slik er det når man kjøper en bil,
bolig eller bedrift både i distriktene og i sentrale strøk.
Derfor bør markedsprisen legges til grunn også for land­
brukseiendommer over hele landet.
Det er også lite som tyder på at konsesjonsloven vil
være et tjenlig redskap til å fremme fornuftig ressursut­
nyttelse i en helhetlig landbrukspolitikk. Enten vi liker
det eller ikke, de selvstendig næringsdrivende i land­
brukssektoren vil i tiden fremover bli tvunget til å ta et
større ansvar for egen inntekt. Derfor burde forholdene
legges til rette fremfor å tviholde på et lite hensiktsmes­
sig regelverk. Dette kan gjøres gjennom å redusere om­
fanget av de reguleringer som hindrer landbruket i å være
rasjonelt og effektivt, og konsesjonsloven står sentralt i
dette.
Man kan faktisk være fristet til å spørre: Burde det
ikke være slik at ethvert demokratisk land skulle utvise
respekt for den private eiendomsretten, samt la innbyg­
gerne selv få lov til å bestemme fritt hvor de vil bo eller
eie en bolig i dette landet? I denne saken er det bare
Fremskrittspartiet som i praksis viser respekt for det som
burde være helt selvfølgelige demokratiske rettigheter og
friheter.
Jeg vil ta opp Fremskrittspartiets forslag som er inn­
tatt i innstillingen.
Presidenten: Øystein Hedstrøm har tatt opp det for­
slaget han refererte til.
Inge Ryan (SV): Dette er en av de aller viktigste dis­
triktspolitiske sakene vi har til behandling i denne perio­
den.
Når vi i SV er sterkt kritisk til det som skjer, føyer det
seg nemlig inn i rekken av mange områder der vi ser at
distriktene taper. Og så kan vi spørre oss: Hvorfor taper
så distriktene? Det har en meget sammensatt forklaring.
Men en viktig årsak er at vi har frikoplet mer og mer av
samfunnet fra politisk styring. Vi har valgt å legge oss på
en bit for bit­tenking, der ulike aktører, foretak, aksjesel­
skap, ulike instanser, får lov til å drive sin politikk og fat­
te sine vedtak uten at de blir sett i sammenheng. Da ser vi
at landsbygda på en måte blir taper, og derfor har vi bety­
delig fraflytting fra den norske landsbygda. Vi tror at
med dette vedtaket, som føyer seg inn i rekken av mange
andre, vil det faktisk også bli situasjonen når man hever
konsesjonsgrensen til 20 mål, eller 100 mål totalt, som
det nå er lagt opp til.
For hva skjer? Jo, det som vil skje, tror vi, er at mange
av disse eiendommene, som er flotte eiendommer for
mange å bosette seg på, blir lagt ut for salg, og da blir det
de som har godt med penger, som har råd til å kjøpe dem.
Det kan selvsagt være noen i bygda som har godt med
penger, for all del, og som har tenkt å bo der fast, men
jeg ser en stor fare i at mange av disse eiendommene går
til godt bemidlede folk som ikke har tenkt å bo der fast,
men som har tenkt å ha det som en plass der man rekre­
erer eller har ferie. Man kan si at det at man har et fint fe­
riested som man bruker både i påska og i sommerferien, i
seg sjøl ikke er noe galt. Men det er et problem for ei lita
landsbygd hvis veldig mange av husene der blir brukt til
det formålet. For da blir det døde landsbygder, med de
virkninger det får. Hvis man ser lys i husene kun i påske­
helga og i sommerferien, og det er mørkt ellers i året, da
blir det langsomt å bo der, for man har ikke naboer å gå
til, man har ikke noen å samhandle med. Representanten
Kristiansen var inne på at man skal være så innovativ i
disse bygdene. Da må man ha noen å samhandle med
som kan bidra til det, og som ikke bare er der og koser
seg i påskehelga med konjakk og skiturer.

13. nov. -- Konsesjonsloven mv. 2003
44
Det største problemet er at vi antakelig får mange fri­
tidsboliger på landsbygda etter at vi har gjort dette vedta­
ket, som faktisk stenger ute folk som har tenkt å være
fastboende, fordi de ganske enkelt ikke har råd til å beta­
le den prisen som blir når det blir fri pris på denne type
eiendommer.
Det andre jeg har lyst til å ta opp, og det håper jeg
kommunene nå benytter seg av, er dette med nullkonse­
sjon. Det er enkelte kommuner som har tatt det i bruk i
dag. Jeg tror det er ca. 50. Det vil si at man legger alle ei­
endomsoverdragelser ut til konsesjonsbehandling. Jeg vil
sterkt oppfordre til at kommunene nå tar en diskusjon på
om man ikke bør gjøre det, for på en måte å motvirke noe
av det jeg tok opp i første del av innlegget mitt.
Så til slutt til dette med jordbruksfaglig og skogbruks­
faglig kompetanse. Vi er for lokalt sjølstyre -- absolutt.
Og vi har tro på at vettet er like godt i kommunene som
det er i Stortinget, og at man bør få bestemme en del sli­
ke ting sjøl. Men i og med at Stortinget nå overfører så­
pass mye makt til kommunene på dette området, syns vi
faktisk vi må sende med en beskjed om at jordbruksfag­
lig og skogbruksfaglig kompetanse er nødvendig, og at
det er et pålegg om det.
Så kan man si at det er veldig mange små kommuner
der det er urimelig å kreve at de skal sitte med den kom­
petansen, fordi de har så liten administrasjon. Ja, det er
jeg enig i. Men da må det gå an å samarbeide mellom fle­
re kommuner. Jeg har sjøl vært ordfører i en liten kom­
mune der vi hadde jordbrukssjefen og nabokommunen
hadde skogbrukssjefen. Det går an at både tre, fire og
fem kommuner samarbeider, at man gjennom interkom­
munalt samarbeid sørger for at man får til den nødvendi­
ge kompetansen, slik at denne saken får en fullgod be­
handling.
Jeg vil avslutte med følgende: Jeg syns som sagt dette
er et steg i feil retning i forhold til bosetting, fordi jeg er
redd vi får langt flere fritidshus, og at landsbygda i stedet
for å være en levende bygd blir en turistbygd.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Ivar Kristiansen (H): Spørsmålet til representanten
Ryan etter hans innlegg må jo være om han synes det er
verre for bygda å se en istandsatt, vedlikeholdt ferie­ og
fritidsbolig enn å se et fraflyttet, tomt, urestaurert hus.
Det var det ene.
Nå beklager representanten Ryan seg over frikopling
fra politisk styring. Synes representanten Ryan at dette
området som angår konsesjonslov og konsesjonsgrenser,
som mest av alt i dette landet er preget av politisk sty­
ring, representerer en vellykket politisk styring?
Helt til slutt vil jeg fraråde representanten Ryans kom­
binasjon av konjakk og skiturer.
Presidenten: Presidenten kan også anbefale vin.
Inge Ryan (SV): Jeg har ikke de erfaringene med
konjakk og skitur som representanten Kristiansen har,
men jeg skal ta det med meg.
Jeg har lyst til å si følgende: Det er klart jeg syns det
er bra at man setter i stand husene på landsbygda. Jeg
syns ikke det er feil. Det er flott hvis det blir gjort -- både
av folk utenfra og av folk lokalt som har kapital til å gjø­
re det. Men jeg syns det viktigste er at det bor folk der.
Jeg vil heller komme til et hus som er noe umalt og litt
lite vedlikeholdt, der det er voksne og barn å snakke
med, enn å se et flott palass som på en måte står og skin­
ner elleve måneder i året, og der det kommer noen Mer­
cedes­er svingende opp én gang hvert år.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
Olaf Gjedrem (KrF): Kristeleg Folkeparti stiller seg
bak og er glad for den endringa av konsesjonsloven som
Stortinget kjem til gjera i dag, der me hevar grensa for
konsesjonspliktig omsetning av jordbruksareal til
100 dekar. Kjernepunktet er inntil 20 dekar dyrka mark.
Endringa er etter vår meining eit framsteg som gjer at ein
kan få meir reell pris for desse eigedomane, som då i nes­
te omgang gjer det meir truleg at ein vil få selt mange ei­
gedomar som i dag ligg passive.
Denne nye gruppa utgjer ca. 25 000 eigedomar. Me er
klar over at det eigentleg er kort tid sidan me heva konse­
sjonsgrensa sist gong. Derfor forventar eg at departemen­
tet no vil vera merksamt når det gjeld det som skjer, og
gje tilbakemelding til Stortinget på eigna måte om kva
desse lovendringane fører til. Det er viktig at me får
kunnskap om kva som skjer, slik at me eventuelt kan taka
nye grep i tilfelle det skulle visa seg aktuelt.
Kort sagt: Lokaldemokratiet har fått ei ny moglegheit
til å få ei reell omsetning av desse eigedomane, få meir
buglede og få eigarar som har interesse av å overtaka, og
ikkje, som i dag, at folk i stor grad sit passive som eigarar
og ser på at eigedomen forfell og gror igjen, og at kultur­
landskapet blir svekt.
Grunnen til at Kristeleg Folkeparti støttar at spørsmå­
let om jordbruksfagleg kompetanse skal falla bort som
eit sentralt krav, er at kommunane sjølve vil koma fram
til den konklusjonen. Kristeleg Folkeparti har som
grunnhaldning at fornufta i stor grad òg finst lokalt. Der­
for må Stortinget i større grad avgrensa pålegga sine
overfor eit lokaldemokrati som aukar sin kompetanse.
Dette er noko kommunane sjølve vil finna ut av, og gje
sine tilsette dei nødvendige vilkåra, slik at dei kan be­
handla desse viktige sakene og òg andre saker som dei no
vil få delegert frå fylkesmannen.
Eg vil håpa at kommunane ser på dette som ei mog­
legheit til å skapa ein ny vekst i landbrukspolitikken sin.
Eg vil hevda at kommunane nok i for liten grad tek om­
syn til landbruket i kommuneplanlegginga og i andre
planleggingsoppdrag dei utfører. Når ein no får så stort
tal på eigedomar som kan nyttast meir offensivt og meir
aktivt, forventar eg at kommunane tek denne utfordringa
og diskuterer korleis dei kan møta ho på ein best mogleg
måte -- til meir å finna fram til folk som ynskjer å overta­
ka desse eigedomane, og å oppmuntra eigarar som i dag
ikkje har interesse av å bu på eller driva dei, til å få dei
omsett. I dei lovendringane me gjer i dag, ligg det jo eit

13. nov. -- Konsesjonsloven mv.
2003 45
veldig klart incitament i ei prisdanning som gjer at nove­
rande eigarar vil sjå meir meining i å omsetja desse eige­
domane.
Elles konstaterer eg at ein har gjeve kommunane ein
reiskap til å kunna kontrollera busetjinga. Mange kom­
munar vil setja som vilkår at dei eigedomane som blir
omsette, skal ha fast busetjing. Det er eit lovvedtak som
er uendra etter dagens debatt og vedtak, og eg reknar
med at kommunane vil bruka dette slik at mange nye ei­
garar kan få draumeeigedomen sin, kan få skjøtta kultur­
landskap og kan få gode oppvekstvilkår. Då er denne re­
gelendringa faktisk ei gåvepakke til dei som no blir i kjø­
peposisjon, men òg til kommunane, som kan få bruka
desse mindre eigedomane som har avgrensa jordbruks­
messig verdi, men som oppfordrar til og styrkjer ei lokal
busetjing. Kommunane må kort sagt ha ein meir aktiv
politikk på dette området.
Det er viktig at jorda blir driven. Det er jo sagt i sam­
band med desse regelendringane at eigedomar som er på
meir enn 20 dekar dyrka jord, ikkje kan konsesjonsfritt
omsetjast. Derfor er det viktig at kommunane ser til at òg
denne jorda som no fritt kan omsetjast, blir driven og for­
valta på ein fornuftig og rett måte. Det er heimel for det i
den eksisterande jordloven, og det forventar eg at kom­
munane følgjer opp.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Inge Ryan (SV): Jeg har lyst til å stille representan­
ten Gjedrem et spørsmål.
I den forrige regjeringa som Kristelig Folkeparti var
med i, var det Kåre Gjønnes fra samme parti som var
landbruksminister. Den gangen gikk man inn for å øke
arealgrensa fra 5 til 20 dekar. Så har man nå -- relativt få
år etterpå -- plutselig gått opp til 100 dekar. Hva er årsa­
ken til at man så kort tid etter at man la fram et forslag
om en økning, nå øker det igjen såpass dramatisk? Har
det skjedd ting i løpet av disse tre årene som gjør at det er
naturlig å foreta en såpass rask økning av arealgrensene?
Olaf Gjedrem (KrF): Me vedkjenner oss sjølvsagt
vår dyktige tidlegare landbruksminister sitt initiativ og
det vedtaket som Stortinget følgde opp med i forhold til
ei utviding til 20 dekar når det gjaldt konsesjonsfridom.
Som eg sa i innlegget mitt, er det eit krav om at det ik­
kje må vera meir enn 20 dekar dyrka jord dersom ein i
framtida skal kunna omsetja konsesjonsfritt. Så er det 80
dekar som er anna areal, altså mindre produktivt areal.
Så er spørsmålet kvifor me i løpet av så kort tid støttar
ei såpass radikal utviding av ei fri omsetjing. Noko av
grunnen til at eg bad om at Landbruksdepartementet
skulle innhenta opplysningar frå kommunane om kva
som skjer med denne lovendringa -- me veit litt lite, det
innrømmer eg -- er at me har ein følelse av at det er altfor
mange eigedomar som i dag ligg passive; det er kjøparar,
men dei får ikkje lov til å kjøpa. Me får mange spørsmål
-- eg fekk seinast i dag tidleg ein mail der ein bad om
hjelp for å få ein slik eigedom omsett. Eg håpar og trur at
dette kan bli eit steg i positiv retning.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
Statsråd Lars Sponheim: Lov om konsesjon ved er­
verv av fast eiendom gjelder bruk, vern og fordeling av
arealressursene. Loven har derfor stor betydning for are­
albruken i landet vårt. Jeg er glad for at Regjeringen i dag
får støtte til en ny lov som fører til betydelige forenklin­
ger i forhold til gjeldende regler, støtte til en lov som bi­
drar til å åpne markedet for omsetning av mindre land­
brukseiendommer, som mange steder ligger øde og for­
latt, og en lov som legger til rette for et lokalt handlings­
rom ved vurdering av arealbruken.
Forslaget inneholder forenklinger som vil føre til at
ca. en tredel av alle konsesjonssakene nå faller bort. Fra
årsskiftet er det også slik at kommunene avgjør alle kon­
sesjonssaker. Samlet innebærer disse to endringene at be­
handlingstiden ved avgjørelse av konsesjon kan reduse­
res med flere måneder, til glede for både selger og kjøper
av disse eiendommene. Den nye loven innebærer at kon­
sesjonsordningen i hovedsak får betydning ved erverv av
større landsbrukseiendommer. Endringene bidrar på den­
ne måten til mindre byråkrati og mer målrettet virkemid­
delbruk, samtidig som det legges til rette for lokal styring
og innvirkning på viktige lokalpolitiske spørsmål som
bl.a. gjelder bruksstruktur og bosetting.
Det er jevn nedgang i antall aktive driftsenheter i
landbruket. Årsakene til det er flere, og det var senest i
går en diskusjon om disse spørsmålene i forbindelse med
spontanspørretimen, hvor undertegnede deltok. Det som
er sikkert, er at utviklingen mot færre og større driftsen­
heter også vil fortsette i tiden som kommer, slik det har
vært i alle år etter andre verdenskrig. Den tradisjonelle
landbruksdriften vil dermed ikke alene kunne oppretthol­
de bosettingen på bygdene framover. Vi ser samtidig at
selv om antall gårdsbruk som søker om produksjonstil­
skudd, blir stadig færre, har antall gårdsbruk eller eien­
dommer gjennom mange år ligget relativt stabilt på rundt
180 000. Et flertall av disse eiendommene har først og
fremst en funksjon som bosted og som ramme for livs­
miljø i arbeid og i fritid. Det er på høy tid at vi utvikler
en politikk også for disse eiendommene. Vi må ha en po­
litikk for bolyst, ikke bare for boplikt.
I Sem­erklæringen la Regjeringen til grunn at konse­
sjonsgrensen heves til 20 dekar fulldyrket mark og 80 de­
kar annet areal. En sentral del av lovforslaget er oppføl­
gingen av dette. Det er en økende etterspørsel etter mind­
re landbrukseiendommer, og samfunnet bør imøtekom­
me etterspørselen gjennom en friere omsetning av slike
eiendommer. Internasjonale trender viser også at stadig
flere mennesker -- og særlig unge mennesker i etable­
ringsfasen -- søker ut fra de store bykjernene og til mer
landlige omgivelser med litt albuerom. Det lovforslaget
vi i dag diskuterer, er nettopp et virkemiddel for å møte
denne trenden her hjemme. Og det må være grunnleg­
gende bra for alle lokalsamfunn som opplever at det er
mennesker som søker dit av bolyst, og ikke nødvendigvis
bare for å drive tradisjonell landbruksdrift. Det er min
påstand at det vil være berikende for alle lokalsamfunn å
få en bredere sammensetning både hva gjelder nærings­

13. nov. -- Konsesjonsloven mv. 2003
46
aktivitet og mennesketyper. Nøkkelen for å få levedykti­
ge lokalsamfunn spredt over hele landet er nettopp et mer
variert og dermed mer robust næringsliv og en mindre
homogen innbyggermasse.
Regjeringens forslag legger nettopp til rette for nye ei­
ere som vil utnytte plussfaktorene i areal og bebyggelse
til andre formål enn tradisjonelt landbruk. Det kan føre til
at bygdene tilføres nytt blod og nye ideer, og det kan der­
med bidra til økt lokal aktivitet.
Det er en stor misforståelse i mange miljøer at Regje­
ringen med dette forslaget avskaffer boplikt og omgjør
25 000 tradisjonelle landbrukseiendommer til fritidsboli­
ger. Det er riktig at de nasjonale bopliktbestemmelsene
som reguleres av konsesjonsloven, forsvinner med den
lovendringen som gjøres i dag, men kommunene skal
etter forslaget beholde adgang til å fastsette nedsatt kon­
sesjonsgrense, slik som i dag. Dette innebærer at kom­
munene kan sette konsesjonsfriheten ut av kraft for eien­
dommer som er eller har vært brukt som helårsboliger. I
dag er det om lag 70 kommuner som praktiserer denne
ordningen -- mange av de kommunene er nettopp kom­
muner som har mange små gårdsbruk som vil falle inn
under de nye konsesjonsbestemmelsene, f.eks. en rekke
kommuner i Hallingdal.
Sammen med en generell heving av arealgrensen ved
erverv av bebygd eiendom legger Regjeringen med disse
endringene til rette for at kommunene gis handlingsrom
og selv vurderer hvilke løsninger som er best lokalt.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Aud Gaundal (A): Både Arbeiderpartiet og Regje­
ringa er bekymret for en gjengroing og for at jordbruks­
arealet går ned. Vi deler også statsrådens bekymring i
forhold til en nedgang i antall bruk. Det er noen som hev­
der at sjølforsyningsgraden nå er under 50 pst. Jeg vet
ikke om det er riktig. Det hadde vært greit hvis statsråden
også hadde en mening om det.
Men spørsmålet mitt er: Hvorfor er det nå så riktig, og
hvorfor forsvarer man med slik glød det som står i Sem­
erklæringa, når Venstre for bare noen år siden mente noe
helt annet, for da mente de 15 mål?
Statsråd Lars Sponheim: Det er dette Venstre har
ment hele tiden. Nå satt vi i regjering og lagde et politisk
dokument som det var mulig å fremme som forslag. Det
er det nye. Det er jo ikke riktig å røpe for mye fra det ind­
re liv i andre regjeringer, men Venstre var heller ikke i
den forrige regjering alene om å mene at dette var en for­
nuftig posisjon når det gjelder hva som bør løftes ut av
konsesjonsloven. Det var et kompromiss.
I dag blir det som er Sem­erklæringens ønske, vedtatt,
og det er mange av oss glade for, fordi det nå gir en mu­
lighet til å få omsetning på disse eiendommene. Det er et
kjempeproblem, det representanten Ryan gav uttrykk for,
at det ligger mange eiendommer som det ikke bor folk
på, og som ikke er i bruk. Hva gjør man da? Fortsetter
man som i dag og lar dem ligge der, eller prøver man å
gjøre det slik at det er interessant å selge til noen som har
lyst til å bo der -- kanskje noen unge mennesker? Vi vet
at de som jobber med å få omsetning av små eiendommer
for unge mennesker som har lyst til å bo der, møter veg­
gen. Eierne sier at de får for lav pris, da er det bedre å be­
holde bestefars fødeplass lenger.
Det er det denne lovendringen fører til.
Øystein Hedstrøm (FrP): Jeg vil henlede oppmerk­
somheten på et forslag i innstillingen som skal oversen­
des Stortinget, og som jeg skal lese opp. Der står:
«Stortinget ber Regjeringen gjennomføre en uav­
hengig undersøkelse av bopliktens faktiske betydning
for bosettingen, annen aktivitet og utvikling i distrikte­
ne.»
Det har aldri noen gang vært seriøst dokumentert hvil­
ken reell betydning boplikten har, og jeg er sikker på at
Sponheim som liberaler erkjenner at det er en betydelig
frihetsberøvelse å bestemme over enkeltmennesker hvor
de skal bo hen. Da bør det jo ikke være slik som flertallet
her sier, at det er en tilsiktet virkning. Det må jo være en
faktisk virkning, at boplikten har en praktisk betydning
og er noe i realiteten. Flere undersøkelser sier nemlig at
det er ikke det. Statistisk sentralbyrå har koblet land­
bruksregisteret og personregisteret. Aanesland og Holm
er kjent, og de konkluderer med at boplikten har liten be­
tydning.
Så det jeg spør statsråden om, er: Bør man ikke ha en
skikkelig, seriøs utredning på at boplikten faktisk har en
betydning, før man pålegger mennesker dette stavnsbån­
det, som er en frihetsberøvelse?
Statsråd Lars Sponheim: Det jeg i alle fall kan love
representanten Hedstrøm, er at bopliktbestemmelsene
kommer til å bli gjenstand for hyppig debatt i det norske
samfunn i årene framover. Ikke minst har det sammen­
heng med hele Odelslovsutvalgets innstilling og behand­
lingen av det, og vi vet vi har kanskje de strengeste regler
for boplikt og personlig boplikt. Det er jo det regelverket
som de fleste fanges av, fordi det er så mange av land­
brukseiendommene som selges innenfor familiene.
Når man har eid eiendommen en stund, faller boplik­
ten bort. Om jeg skal være litt personlig, var det slik at
jeg overtok den gården jeg eier, i 1981, og i 1986 falt min
boplikt bort. Like fullt har jeg valgt å bo der i mange år
etterpå. Så jeg tror nok at boplikt fungerer i mange tilfel­
ler. Men det er klart at vi får en debatt om dette, og ikke
minst forholdet mellom en personlig boplikt og en uper­
sonlig boplikt, som vi vet at en EU­dom som ligger til
grunn for behandlingen i dag, også har satt under debatt.
Vi tror vi har funnet en god juridisk måte å gå videre med
det på, men jeg kan si at vi trenger debatten. Vi trenger
også å legge mer vekt på bolyst, at folk har lyst til å flytte
til bygdene og drive aktivitet, enn å løfte fingeren så vel­
dig mye og snakke om plikten de har til å bo der.
Inge Ryan (SV): Jeg har lyst til å stille statsråden et
spørsmål.
Hvis vi ser fem år fram i tid: Når vi har gjennomført
de nye konsesjonsreglene, og det viser seg at det har ført

13. nov. -- Konsesjonsloven mv.
2003 47
til betydelig omsetning av eiendommer på landsbygda,
og det har ført til at de fleste av disse eiendommene har
blitt tatt i bruk til fritidsformål, er da statsråden fornøyd
med det vedtaket som er gjort? Eller for å være mer pre­
sis: Er statsråden fornøyd dersom man får slik omset­
ning, selv om det går til fritidsboliger?
Statsråd Lars Sponheim: Det er i alle fall én ting jeg
er sikker på, og det er at hvis vi lar fem år gå med de
gamle virkemidlene vi til nå har hatt, uten at noe skjer,
kommer stillheten og mørket til å senke seg over veldig
mange norske bygder, ikke minst i Innlands­Norge. Så
noe må skje. Jeg tror på dette virkemiddelet, at dette vil
bidra til at flere eiendommer kommer til salg. Unge men­
nesker flytter også til bygdene i dag, men de er altså
dømt til å bygge på en utsprengt tomt på et lite mål, mens
de egentlig flytter til bygda for å få litt livsrom rundt seg.
Og det å ha en mulighet til å lage boplasser ut av disse
småbrukene, tror jeg på.
Regjeringen og partiene i Regjeringen tror veldig på
lokaldemokrati, og at folk må ta tak i sin egen utvikling
lokalt. Derfor tror vi at det er nødvendig at man har vir­
kemidler å bruke. Derfor anbefaler også jeg dem jeg
snakker med mange steder, å ta i bruk den mulighet det
er til å bruke lokal boplikt. Dette er et skritt framover, og
ikke et skritt i feil retning, som Inge Ryan sa. I så fall er
hans skritt bakover.
S i g v a l d O p p e b ø e n H a n s e n hadde
her teke over presidentplassen.
Presidenten: Replikkordskiftet er dermed slutt.
Dei talarane som heretter får ordet, har ei taletid på
inntil 3 minutt.
Aud Gaundal (A): Vi erkjenner at det blir et flertall i
denne saken. Da blir det viktig å se hva som er erfaringa,
både fra det som var i 2001, og det som nå begynner å
skje.
Vi kan ha litt høgttenkning omkring det, ikke minst
med bakgrunn i at også Regjeringa er veldig klar når det
gjelder at gjengroinga av areal er et stort problem, at kul­
turlandskapet også gjengros. Hvordan skal vi da få gjort
noe med f.eks. det at 30--40 pst. av arealet vårt drives av
andre enn den som eier jorda? Vi vet at folk ikke grøfter,
de kalker ikke -- arealets kvalitet går altså ned. Ønsket må
være at de som driver, får eie jorda til slutt. Representan­
ten Enoksen sa at en ser for seg en større mulighet til at
det som er dyrket areal, må selges. Det er vanskelig på
grunn av eiendomsrettene. Men vi kan ha noen tanker om
hvordan vi skal dreie det mer mot at de som driver jorda,
også får eie den, og se for oss en mulighet til at de som
eier og ikke driver, men leier bort, selger.
Jeg vet at det er en vanskelig problemstilling, men det
hadde vært greit om statsråden hadde hatt en mening om
hvordan vi skal se dette i framtida.
Odd Roger Enoksen (Sp): Det er riktig som statsrå­
den røpet fra Bondevik I's indre liv, at det den gang var
ulike oppfatninger av hvor konsesjonsgrensen burde set­
tes, og han har gitt et nytt eksempel på konsekvensen av
at Senterpartiet ble skiftet ut med Høyre i Bondevik II.
Jeg er stolt av at Senterpartiet i mange sammenhenger
har vært en buffer mot den nesegruse beundringen av li­
beralismens velsignelse som mange bekjenner seg til, og
det er kanskje på sin plass å påpeke at det å være liberal
er noe annet enn å være liberalist.
Jeg vil også legge til at i den forrige regjering gjorde
undertegnede seg til talsmann for å tillate fradeling av
betydelig større tomter enn det som har vært vanlig, tom­
ter på både 10 og 15 dekar, noe for øvrig den forrige re­
gjering også la til rette for. Jeg tror det langt på vei ville
ha imøtekommet de ønsker som statsråden gav uttrykk for.
For det er én ting jeg er hjertens enig med statsråden i, og
det er at de som har lyst til å bo på landsbygda, bør gis en
mulighet til det. Det bør legges til rette for at det skal
være mulig. Men samtidig må et slikt ønske kunne gå
hånd i hånd med ønsket om å ivareta hensynet til norsk
landbruk og de andre hensyn som vi som politikere skal
ivareta. Jeg tror også, som jeg også har gjort meg til tals­
mann for i flere år, at én vei å gå kan være i enkelte tilfel­
ler å dele opp større bruk i mange små, slik at de som
ønsker å bo, på den måten skal få mulighet til det.
Men jeg har et ønske om at statsråden kommenterer
en sak. Priskontroll oppheves nå for alt annet enn land­
brukseiendom, og i praksis vil vel det stort sett innebære
at eiendommer som er konsesjonsfrie, ikke blir underlagt
priskontroll. Jeg vil utfordre statsråden til å gi en vurde­
ring av dette opp mot den adgang som kommunene har
nå til å sette arealgrense null for konsesjon.
Når jeg spør om dette, er det selvsagt med en ikke
ukjent sak fra Sørlandet friskt i minne, den velkjente Lil­
lesand­saken. Hvordan vil statsråden håndtere en anke
fra en selger som ikke er fornøyd med den pris han får fra
en potensiell kjøper som har til hensikt å oppfylle kom­
munens krav om boplikt på eiendommen, i forhold til
den kjøper som vil benytte eiendommen til fritidsformål,
og byr et langt høyere beløp? Ville statsråden, som i Lil­
lesandsaken, la pris veie tyngre enn lokale vedtak som
blir gjort, og dermed på den måten bidra til å undergrave
kommunenes mulighet til å sette konsesjonsgrense null?
Statsråd Lars Sponheim: Aud Gaundal reiser spørs­
målet om gjengroing. Det er en utfordring. Jeg tror noen
av de største gjengroingsutfordringene og ­problemene
vi har i dag, nettopp er de mange minstebruk som ikke er
bebodd, der bruket kanskje har en eier som gjennom arv
må ha dette, men som har et mindre engasjement for eien­
dommen.
Jeg tror de fleste av oss kjenner mange slike eiendom­
mer, og det foregår en aktivitet i mange kommuner for
nettopp å kartlegge den type eiendommer og prøve å
oppsøke eiere og få dem til å selge. Det er et betydelig
engasjement fra idealistiske småbrukarlagkretser, jeg ser
SV­representanter er engasjert, og det er mange prosjek­
ter. Det holdes konferanser om hvordan vi kan få la folk
som vil ha et lite småbruk, få tak i det. De møter veggen
fordi det ikke er mulig å få en pris som gjør at det er noe

13. nov. -- Konsesjonsloven mv.
Trykt 26/11 2003
2003
48
poeng for eieren å selge det. Jeg tror blod ofte er tjukkere
enn et lavt beløp.
En prisutvikling som gjør at det er mulig å få en for­
nuftig pris, fem­seks­sju­åtte­ni hundre tusen, kanskje
over millionen, for mennesker som er vant til å kjøpe et
rekkehus rundt Oslo til et par millioner kroner, nettopp
kan være en mulighet. Ved at en betaler litt for det, vil en
også ha et engasjement for eiendommen. Da har en ikke
råd til eller interesse av å snu ryggen til eiendommen
eller la den gro igjen. Da finner en kanskje en løsning
med naboen i å drive jorda, hvis det da er en fornuftig
løsning. Jeg håper mange velger å drive det selv. Selv om
en ikke driver tradisjonelt landbruk, går det an å ha mye
godt liv med 20 dekar jord og en hobbyhest og andre
ting. Det vil faktisk berike landbruket og bygdene hvis vi
kan oppnå at vi får flere av dem som lever for gården, og
ikke bare av dem som skal leve av gården -- og stadig
større gårder. Vi vil ikke ha noen virkemidler til å tvinge
dem eller få dem på annet vis til å selge disse eiendom­
mene. Jeg håper de skal drive dem selv, de inntil 20 de­
karene de måtte ha, og jeg tror mange vil komme fram til
gode og fornuftige løsninger med sine naboer for å få en
grei drift.
Jordloven kommer til å gjelde for disse eiendommene
også. Jordvernreglene våre kommer til å være like stren­
ge for disse eiendommene som de er for andre eiendom­
mer. Jord skal holdes i hevd i dette landet, enten man
kjøper lite jord eller man eier mye jord.
Så til Enoksens utfordring til meg. La meg først få lov
til å si at jeg oppfatter ikke at forskjellen mellom liberal
og liberalisme ligger mellom 20 og 100 dekar, det er nok
et atskillig mer komplisert resonnement som må til. Men
reglene er fortsatt slik at pålegges man boplikt gjennom
kommunens regelverk, så skal ikke det være det samme
som at en tar penger fra noen. En skal få den prisen det
koster å kjøpe en eiendom som noen ønsker å bo på.
Jeg håper det kan bli omsatt så mye av denne typen ei­
endommer at kommunene får erfaring med hva som er
det rette prisleie for et småbruk med boplikt. Da har en
også på et vis krav på å få en pris som ikke ligger altfor
langt fra det nivået. Det var det Lillesand­saken handlet
om, det var ikke mulig å få en pris som for andre eien­
dommer brukt til helårsbolig. Da inntreffer regelverket
vårt.
Odd Roger Enoksen (Sp): Jeg er også hjertens enig
med statsråden i at de som vil bo på et småbruk på
20 dekar og ikke være gårdbruker, men leve det gode liv
på bygda, drive med hest eller hva det måtte være, og
høste av jorda selv, er en velsignelse for landsbygda.
Også på det punktet er vi hjertens enige. Det er noe jeg
har gjort meg til talsmann for i flere år.
Men det er altså flere måter å nå dette målet på. Jeg
tror faktisk ikke vi er uenige om målet i det hele tatt, men
vi er uenige om virkemidlene, ikke minst summen av vir­
kemidler som skal til for å nå disse målsettingene. Jeg vil
minne om at det etter et initiativ fra den forrige Bonde­
vik­regjeringen ble opprettet en nettportal, bl.a. i Tele­
mark, hvor man frambyr småbruk til salgs -- et tiltak som
har vært særdeles virkningsfullt, og hvor mange småbruk
har kommet i salg, nettopp fordi man har funnet fram til
en organisert måte å gjøre dette på og lagt til rette for at
det skal være mulig å få tak i slike bruk. Det er et samar­
beid mellom ulike organisasjoner og fylket som har vært
vellykket.
Men det var ikke det som var grunnen til at jeg bad
om ordet igjen. Jeg kan ikke oppfatte statsråden på noen
annen måte i det svaret han gav meg, enn at dersom en
kjøper som ønsker å bruke en eiendom til fritidsformål,
gir et bud som ligger vesentlig over de bud som har kom­
met fra kjøpere som vil benytte eiendommen til helårsbo­
lig, vil pris gjelde framfor kommunens krav om å oppfyl­
le boplikten. Jeg er ikke i stand til å oppfatte statsråden
på noen annen måte. Statsråden gjør dette til et spørsmål
om pris, og hvis prisforskjellen er stor nok, vil en anke­
sak medføre at den som har gitt den høyeste prisen og
ikke vil oppfylle boplikten, får medhold. Er det slik å for­
stå? Og hvis det er tilfellet, er det en sterk undergraving
av den kommunale selvråderett, som man bør legge til
rette for i denne sammenheng. Det gir god grunn til å
frykte at vi, spesielt i de attraktive områdene i nærheten
av de store byene i østlandsområdet og ikke minst langs
sørlandskysten, vil få et ganske formidabelt prispress på
disse eiendommene, ikke bare til boligformål, men også i
aller høyeste grad til fritidsformål.
Statsråd Lars Sponheim: Nei, det er slik at i en
kommune som vedtar boplikt, skal det være boplikt på
den eiendommen. Men da må det også være mulig for
den som selger, å finne en kjøper som vil opprettholde
boplikten, og som er villig til å betale en pris på en slik
eiendom som samsvarer med prisen på en helårsbolig i
området.
Det er alltid farlig å bruke talleksempler, men jeg skal
prøve meg med noen enkle tall. La oss si at den type
småbruk vi her snakker om, etablerer seg på et prisnivå
på rundt 1 mill. kr som helårsbolig. Man har eksempler
på at det er solgt tre­fire­fem slike de siste årene. Så
kommer det en slik eiendom for salg, men av ulike grun­
ner er det ingen som er villig til å by mer enn et par hund­
re tusen, kanskje under det, for akkurat den eiendommen
for å bo der fast, mens det er mange hyttekjøpere som er
villige til å by 2 mill. kr for eiendommen. Kan man da
vise at helårsboligprisen for den type småbruk ligger på
1 mill. kr, opererer vi med et parallelt tilfelle som gjør at
man må vurdere om man da kan pålegge vedkommende
å gi bort eiendommen for 200 000 kr, hvis man ikke er i
stand til å finne en kjøper som er villig til å bruke den
som helårsbolig. Det er på en måte en rettssikkerhet som
den enkelte eier har til ikke å måtte så å si gi bort en eien­
dom. Men det vil etter mitt skjønn være å oppfatte som
en slags sikkerhetsventil og skal ikke undergrave boplik­
ten på noe vis.
Her er det meningen at kommunenes anledning til å
bruke boplikt definitivt skal gjelde og være et effektivt
virkemiddel. Jeg tok selv initiativ til det virkemiddelet i
min egen kommune i sin tid, fordi jeg mener det skal
være et aktivt og positivt virkemiddel å bruke for kom­

Forhandlinger i Odelstinget nr. 4
13. nov. -- Lov om regulering av svine­ og fjørfeproduksjonen
O 2003--2004
2003 49
(Statsråd Sponheim)
munene, for å sikre at småbruk blir helårsboliger. Det skal
være min oppfordring gjennom det partiet jeg har gleden
av å lede, at våre folk rundt omkring skal prøve å ta i bruk
dette virkemiddelet for å sikre at det blir helårsboliger på
de mange små bruk.
Odd Roger Enoksen (Sp): Jeg vil bare takke statsrå­
den for den presiseringen, for det er en særdeles viktig
presisering i forhold til kommunenes muligheter til å
opprettholde en reell konsesjonsgrense null. Med det
som Stortinget gjør i dag, er det særdeles viktig at den
konsesjonsgrensen blir opprettholdt, og at den blir re­
spektert. Det er klart at når definisjonen går på at prisleiet
skal ligge i tråd med det som er markedspris i området
for helårsboliger, vil det være avgjørende for behandlin­
gen av disse sakene. Om da -- som i landbruksministerens
eksempel -- en som har en eiendom med en markedsverdi
på 1 mill. kr, får et bud på 10 mill. kr som fritidseien­
dom, og det er en som vil innfri boplikten, som vil betale
1 mill. kr, altså betale markedspris, vil det budet bli re­
spektert, og konsesjonsgrensen bli respektert, selv om eie­
ren kan risikere et tap, i dette tilfellet på 9 mill. kr? Jeg
ser at landbruksministeren nikker, og det er en svært vik­
tig avklaring i forhold til denne saken.
Presidenten: Fleire har ikkje bede om ordet til sak
nr. 3.
(Votering, sjå side 55)
Odelstinget har no kome til behandlinga av sak nr. 4
på dagsordenen. Saka som her ligg til behandling, har
ikkje lege ute i den reglementsmessige tida, dvs. 48 timar.
Men heimel i forretningsordenens § 32 vil presidenten
foreslå at Odelstinget likevel behandlar denne saka no.
-- Ingen innvendingar har kome mot presidentens for­
slag, og det er vedteke.
S a k n r . 4
Innstilling fra næringskomiteen om lov om regule­
ring av svine­ og fjørfeproduksjonen (Innst. O. nr. 12
(2003­2004), jf. Ot.prp. nr. 94 (2002­2003))
Presidenten: Etter ønske frå næringskomiteen vil pre­
sidenten foreslå at taletida blir avgrensa til 10 minutt til
Arbeidarpartiet og 5 minutt til kvar av dei andre gruppene.
Vidare vil presidenten foreslå at det blir gjeve anled­
ning til tre replikkar med svar etter innlegg frå hovudta­
larane for kvar gruppe og etter innlegg frå medlemer av
Regjeringa innanfor den fordelte taletida.
Vidare vil presidenten foreslå at dei som måtte teikne
seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid
på inntil 3 minutt.
-- Det er vedteke.
Aud Gaundal (A) (ordfører for saken): Denne saken
gjelder behandling av en ny lov om regulering av svine­
og fjørfeproduksjonen, Ot.prp. nr. 94 for 2002­2003, som
skal erstatte lov av 13. juni 1975 om regulering av er­
vervsmessig husdyrhold.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra
Fremskrittspartiet, har merket seg at Regjeringa ønsker å
gjøre regelverket mer oversiktlig. Komiteen er enig i vur­
deringene -- bl.a. ved å redusere behovet for utøvelse av
skjønn vil man fremme likebehandling samt redusere
forvaltningens ressursbruk.
Hensikten med loven er å regulere strukturen i svine­
og fjørfeproduksjonen. Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet, er enig i dette og un­
derstreker at uten konsesjon ville en fått en situasjon
hvor produksjonen ville bli samlet på få og store enheter.
Jeg antar at Fremskrittspartiet vil redegjøre for sitt syn i
saken.
Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senter­
partiet går imot Regjeringas forslag om å fjerne «den
geografiske spredning av produksjonen» fra lovens for­
målsangivelse. Vi er klare over at begrunnelsen er at det
ikke lenger skal være mulig å søke dispensasjon om økt
produksjon utover konsesjonsgrensene. Flere av hørings­
instansene er også negative til at dette fjernes.
Etter Arbeiderpartiets, Sosialistisk Venstrepartis og
Senterpartiets syn er det å fjerne denne intensjonen fra
formålsparagrafen et signal fra Regjeringa om at kanali­
seringspolitikken i norsk landbruk nå står for fall. Vi me­
ner det er viktig at en fortsatt står på at det skal være
landbruk over hele landet, og at en, slik det har vært til
nå, har en bevisst strategi om hvor det er ønskelig at de
forskjellige produksjonene skal være. Det er mange ord­
ninger i norsk landbrukspolitikk som gjør at en kan på­
virke hvor produksjonen skal være. Derfor må ikke «den
geografiske spredning av produksjonen» fjernes fra for­
målsparagrafen.
Vi i Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og
Senterpartiet vet at Regjeringa får flertall i lag med
Fremskrittspatiet i denne saken. Det beklager vi, ikke
minst skulle vi ønsket at Kristelig Folkeparti fortsatt kun­
ne vært på vår side i norsk landbrukspolitikk. Dette fler­
tallet fremmer derfor forslag om at det i formålsparagra­
fen fortsatt skal stå «den geografiske spredning av pro­
duksjonen».
Når det gjelder regulering av forskriften av 11. april
dette år, tar komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Fremskrittspartiet, endringene til orientering.
Det har vært høg aktivitet mot Stortinget fra næringa,
særlig innen svine­ og kyllingproduksjon, for at Stortin­
get skulle øke produksjonen også for produsenter over
konsesjonsgrensen. Komiteens flertall er enig med Re­
gjeringa i at disse produsentene gjennom mange år har
hatt en konkurransefordel.
Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Frem­
skrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til erfaringene fra forrige gang konsesjonsgrensene
ble økt. Slik Regjeringa påpeker i proposisjonen, kan det
oppstå en viss overproduksjon og prisfall, men prisene
blir antakelig mer stabile på sikt.
Dette flertallet understreker også, slik statsråden skri­
ver i sitt brev til komiteen av 27. oktober 2003, at loven
4

13. nov. -- Lov om regulering av svine­ og fjørfeproduksjonen 2003
50
ikke har som formål å regulere produksjonen i forhold til
markedet, men skal være et grunnlag for regulering av
strukturen.
Dette flertallet er også kjent med at det i høringene er
framkommet ønske om at konsesjonsgrensene skal bli
hjemlet i loven. Vi forstår synspunktene, men mener at
loven regulerer strukturen, og at den ikke skal inneha be­
stemmelser om konsesjonsgrensene. Dette flertallet slut­
ter seg således til Regjeringas framlegg på dette punkt.
Et flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskritts­
partiet og SV, er også enig i Regjeringas framlegg om at
konsesjonsregelverket ikke skal anvendes som sank­
sjonsmiddel overfor brudd på dyrevernsregelverket. Vi
understreker at Stortinget har behandlet St.meld. nr. 12
for 2002­2003 om dyrehold og dyrevelferd.
Dette flertallet vil sterkt understreke at dyretragedier
skal unngås, og viser til at Regjeringa nå skal ha en hel­
hetlig gjennomgang av dyrevernsloven, bl.a. med sikte
på å unngå dyretragedier. På denne bakgrunn slutter vi
oss til Regjeringas vurderinger.
Dette flertallet viser også til brev av 12. juni 2003 fra
landbruksministeren, hvor det framkommer at lovforsla­
get til § 3 første ledd andre punktum er utformet feil. Fei­
lene er rettet opp i forslag til vedtak til lov.
Jeg anbefaler til slutt komiteens tilråding.
Erlend Nornes (H): Dette framlegget til ny lov om
regulering av svine­ og fjørfeproduksjonen er eit lov­
framlegg som Høgre helsar velkome, og som ein følgje­
leg stiller seg bak. Det er i tråd med Sem­erklæringa, og
det samsvarer med Regjeringa sitt arbeid for eit enklare
regelverk og gjer samstundes regelverket meir oversikt­
leg. Det føyer seg også inn i statsråden og Landbruksde­
partementet sitt arbeid dei siste to åra for å gjera norsk
landbruk meir framtidsretta og meir robust. Sjølv om vi
har hatt ei utvikling dei to siste tiåra der overføringane til
jordbruket, målt i prosent av statsbudsjettet, har vorte re­
duserte frå om lag 7 pst. til om lag 2 pst., er det framleis
naudsynt med ei utvikling mot eit meir robust norsk
landbruk. Framlegget til ny lov om regulering av svine­
og fjørfeproduksjonen vil medverka til dette.
Det er også grunn til å peika på det positive i at det i
den nye forskrifta for regulering av svine­ og fjørfepro­
duksjonen er føreslege å gå over frå å regulera talet på
innsette dyr til å regulera talet på omsette og slakta slak­
tedyr. Dette gjer det enklare for produsentane, og det re­
duserer ressursbruken i samband med fylkesmennene sin
kontroll med regelverket.
For Høgre har det vore eit poeng i seg sjølv å vurdera
om det i det heile er trong for å regulera svine­ og fjørfe­
produksjonen. Det er stordriftsfordelar i det kraftfôrba­
serte husdyrhaldet. Utan konsesjonsregulering ville sann­
synlegvis produksjonen bli samla på få og store einingar,
noko som reint økonomisk ville gje ein gevinst. Potensi­
elle kostnadsreduksjonar er likevel avgrensa, då prisen
på kraftfôr grunna norsk kornpolitikk er avgjerande for
kostnadsnivået. Sjølv om norsk landbruk i tida som
kjem, vil vera under press, m.a. grunna WTO­forhandlin­
gar og grensehandel, meiner Høgre at dei føreslåtte til­
passingane av konsesjonsgrenser langt på veg er tilstrek­
keleg i denne omgang. Det beste må ikkje bli det godes
fiende.
Frå enkelte produsentar med produksjon over konse­
sjonsgrensa er det kome ynske om at også desse skal få
høve til å utvida produksjonen. Høgre har vurdert desse
innspela nøye. Ut frå ei heilskapleg vurdering, og ut frå
eit ynske om å sikra eit breitt fleirtal for denne endringa i
svine­ og fjørfeproduksjonen, har vi falle ned på at det
ikkje ville vera fornuftig å auka desse produsentane sin
produksjon no. Ein kan også peika på at desse produsent­
ane i fleire år har hatt ein konkurransefordel i høve til
andre produsentar.
Eit fleirtal i komiteen beståande av Arbeidarpartiet,
SV og Senterpartiet er negative til at føremålet om ei
geografisk spreiing av produksjonen er teke ut av lov­
framlegget. Som Regjeringa vil Høgre peika på at føre­
målet med lova er å regulera strukturen i svine­ og fjørfe­
produksjonen. I praksis har det ikkje vorte teke omsyn til
geografi i vurderinga om tildeling av konsesjon. Både i
høve til gjeldande forvaltningspraksis og i høve til forsla­
get til ny lov medfører ikkje endringsforslaget noka end­
ring i praksis. Dessutan er denne typen produksjon rela­
tivt geografisk konsentrert, med Rogaland, Østfold og
Nord­Trøndelag som dei viktigaste produksjonsfylka.
Med unnatak av Nord­Trøndelag er såleis ikkje dette ut­
prega distriktsproduksjon.
Avslutningsvis vil eg seia at Høgre sine medlemmer
for sin del vil vona at statsråden vil halda fram med ar­
beidet med å gjera norsk landbruk meir konkurransedyk­
tig. Elles vil eg på vegner av mindretalet i komiteen ta
opp forslaget frå regjeringspartia Høgre og Kristeleg Folke­
parti.
Presidenten: Representanten Erlend Nornes har teke
opp det forslaget han refererte til.
Øystein Hedstrøm (FrP): Regjeringens forslag om
en ny lov som skal erstatte gjeldende lov om regulering
av svine­ og fjørfeproduksjonen, er et skritt i riktig ret­
ning mot en mer effektiv og rasjonell drift. Forslaget om
å oppheve reguleringen av anleggskapasiteten er et for­
nuftig bidrag til forenkling, fordi nye produksjonssyste­
mer er i ferd med å vinne frem. Videre vil forskriften om
en økning av konsesjonsgrensene med ca. 50 pst. for alle
de aktuelle dyreslagene være positivt.
Oppmykingen av konsesjonsreglene vil være et viktig
bidrag til å redusere kostnadene ved svine­ og fjørfepro­
duksjonen. Ved å åpne for større besetninger kan man
legge grunnlag for en mer effektiv ressursutnyttelse. Det­
te kan i neste omgang bidra til lavere råvarekostnader for
foredlingsindustrien og gjøre denne mer konkurranse­
kraftig. Det vil forhåpentlig også komme forbrukerne til
gode i form av lavere matvarepriser.
Når det er sagt: Vi hadde likevel håpet at Regjeringen
ville gått lenger i sine forslag. Det er selvfølgelig positivt
med en økning på 50 pst. av konsesjonsgrensene, men
samtidig gjøres det en stor urett mot dem som i dag har
konsesjon, men som ikke får mulighet til å øke sin pro­

13. nov. -- Lov om regulering av svine­ og fjørfeproduksjonen
2003 51
duksjon i henhold til den nye forskriften. Denne gruppen
omfatter 10 pst. av produsentene, men utgjør langt mer i
produksjon.
Fremskrittspartiet finner det ikke rimelig at produk­
sjonseffektive besetninger skal holdes utenfor omleggin­
gen av regelverket. Vi er skuffet over at Regjeringen ikke
legger opp til muligheten for en økning for alle bønder,
både over og under konsesjonsgrensen. Vi hadde også
håpet på at man ville ha åpenhet for driftsfellesskap in­
nenfor svine­ og fjørfeproduksjonen, slik man har fått
dette etablert innenfor melkeproduksjonen. Både Fjørfe­
bransjens Landsforening og Kjøttbransjens Landsfor­
bund har gitt uttrykk for at loven burde åpne for sam­
driftsformer ved produksjonsomfang utenfor konsesjons­
grensen. Dette ville være et viktig bidrag for å øke pro­
fesjonaliseringen og kompetanseoppbyggingen hos
utøverne. Det ville også kunne gjøre det lettere å drive
videre for aktører som ikke ønsker å satse stort, men som
ser samdriftsløsningen som en mulighet til å utnytte ek­
sisterende ressurser og kunnskap på en mer effektiv og
lønnsom måte.
Fremskrittspartiets primære syn er at det ikke skal ek­
sistere produksjonsbegrensende konsesjonsregler. Det er
fordi denne typen konsesjonsordninger kan virke etable­
ringshindrende og hemme effektiv utnyttelse av mulig
produksjonskapasitet. En husdyrproduksjon uten be­
grensninger vil være den mest hensiktsmessige måten å
oppnå en mer konkurransedyktig husdyrproduksjon og
foredlingsindustri på.
Driftige bønder vil ikke lenger kunne hindres i å være
kreative og unytte sin forretningsteft og vilje til ekstra
innsats. Derfor mener Fremskrittspartiet at det ikke er be­
hov for reguleringer av svine­ og fjørfeproduksjonen
som i dagens lovgivning, eller slik det foreslås i ny lov.
Det er ikke behov for andre regler i det kraftfôrbaserte
husdyrholdet enn det som følger av kravene til helse,
miljø og sikkerhet. Disse hensyn, f.eks. vern mot for­
urensning ved husdyrproduksjonen, ivaretas gjennom an­
net regelverk. På denne bakgrunnen er vi uenig i Regje­
ringens forslag, som legger til rette for en spredt produk­
sjon på mange enheter og med begrenset produksjons­
omfang. Vi vil likevel gi forslaget subsidiær støtte, for å
sikre flertall for en økning av konsesjonsgrensene.
Jeg tar opp Fremskrittspartiets forslag, referert i inn­
stillingen.
Presidenten: Representanten Øystein Hedstrøm har
teke opp det forslaget han refererte til.
Inge Ryan (SV): Vi i SV er enig i det som er innhol­
det i denne loven, og vi syns det er bra at vi får de regule­
ringene som det er lagt opp til. Men vi har en del beten­
keligheter i forhold til det som man allerede nå skisserer i
forbindelse med forskriftene, og det gjelder dette med
konsesjonsgrenser.
Vi tror at noe av styrken vi har i Norge, er det at vi fo­
kuserer veldig på trygg mat. Vi har fokus på dette med
småskaladrift, som ikke minst landbruksministeren har
vært eksponent for i de to årene han har sittet i stolen. At
man stadig trekker disse grensene, syns vi er betenkelig
ut fra et dyrevelferdsperspektiv, men også ut fra et mat­
trygghetsperspektiv. Vi tror at når vi får for store beset­
ninger, er det mye lettere for at man får smitte, at man får
sykdommer, og at dette kommer ut av kontroll. Nå sier
ikke jeg at store besetninger er ensbetydende med at de
er mer utsatt for skade, og de små mindre, men det er
vanskeligere å ha oversikt når man får for store besetnin­
ger. På dyrevelferdssiden vet vi at for svin er det i dag
god dyrevelferd. Her har man vært en av de fremste næ­
ringer med hensyn til å utvikle god dyrevelferd for sine
dyr. Men for det andre som vi snakker om her, fjørfe, er
det motsatt. Det var vel et av de områdene der vi i forbin­
delse med behandlingen av dyrevelferdsmeldingen kom
for kort, og hvor vi faktisk kunne ha gjort mye mer i for­
hold til tenkning både rundt løsdrift og rundt andre tiltak
som ville gitt fjørfe en mye bedre dyrevelferd. Det at
man nå øker grensene her, tror vi er med på å gjøre at
man går i motsatt retning av det man skulle ha gjort på
disse områdene. Vi beklager derfor det.
Så til det forslaget som ligger her fra Senterpartiet i
forhold til at Stortinget skal behandle denne forskriften.
Det syns vi er interessant. Vi kom helt i slutten av be­
handlingen inn på det temaet, så vi har ikke vært med på
det forslaget. Men at Stortinget skal ha mulighet til å be­
handle dette, skal vi ta stilling til om vi vil stemme for,
når vi går til votering om noen minutter.
Olaf Gjedrem (KrF): Kristeleg Folkeparti er positivt
til det forslaget som ligg føre i dag, om å stadfesta ein
auke i produksjonsmoglegheit for svin og fjørfe med
50 pst. Dette gjev uttrykk for ei nødvendig tilpassing til
ein marknad i vekst, og er ei positiv utfordring for ca.
8 000 produsentar i norsk landbruk. Det er ein viktig pro­
duksjon som no vil få ei utvida moglegheit til å bli ein
meir lønsam produksjon. På tur rundt i landet får ein inn­
trykk av at det er ein sterk vilje til å utnytta denne mog­
legheita til ein framtidsretta produksjon innan lyst kjøt­
og eggproduksjon. I mange kommunar, f.eks. Finnøy i
Rogaland, blir ein overraska når ein ser alle nybygga som
står og lyser som eit eksempel på ny optimisme i land­
bruket. Ei styrkt produksjonsevne vil koma til syne i dei
komande åra.
Det har vore retta eit relativt sterkt engasjement mot
næringskomiteen frå produsentar som i dag har utvida
konsesjon, til å få utvida sine produksjonsgrenser tilsva­
rande, eller iallfall utvida i forhold til sine noverande
produksjonsløyve. Dette ynsket kan vi nok forstå, men
grunnen til at iallfall Kristeleg Folkeparti meiner at det er
urett å gjera dette, er at ein no får ein utvida produksjons­
kapasitet for den delen av produsentane som treng det
mest.
Når det blir gjeve uttrykk for at det er ein synleg pro­
duksjonsauke på gang, bl.a. med eit auka semintal for
september i svineproduksjonen på 5 pst., er det eit slags
varselsignal om at den auken som kan takast i markna­
den, ikkje er uavgrensa. Derfor har me funne det rett ik­
kje å etterkoma dette ynsket, men me ser at dei som no
har ein utvida konsesjon, framleis vil ha ein fordel i

13. nov. -- Lov om regulering av svine­ og fjørfeproduksjonen 2003
52
framtida med å kunna fordela kostnadene på ei større
produksjonseining, som dei sjølvsagt òg vil få behalda.
Når det gjeld uttrykket «geografisk spredning», om
det skal stå i formålet til loven, meiner me i Kristeleg
Folkeparti at det er heilt unødvendig. I og med at loven
så klart seier at det ikkje skal gjevast fleire konsesjonar,
kan ein heller ikkje tildela dei korkje til sentrale eller dis­
triktsmessige område eller spreia dei. Tanken om at den­
ne produksjonen skal spreiast og koma mange delar av
landet til gode, er rett, og den støttar Kristeleg Folkeparti.
Det skjer òg i praksis. Sjølv om det er ein konsentrasjon i
Rogaland og Nord­Trøndelag spesielt, og òg i andre de­
lar av landet, finn me det nokså meiningslaust å slå fast
ein slik regel i denne konsesjonsloven, i og med at det ik­
kje skal gjevast nye konsesjonar. På denne bakgrunnen
vil Kristeleg Folkeparti berre oppmuntra produsentane til
å nytta høvet til å møta dei nye produksjonsrammene på
ein rett måte og skapa ei ny moglegheit for landbruket til
å oppfylla nye produksjonsmål. Me ser på andre område
som lovendringane i dag ikkje omfattar, at det er visse
problem med å fylla marknadskravet, bl.a. når det gjeld
storfekjøt. Derfor håpar me at landbruket på alle område
der det blir gjeve høve til auka produksjonsmoglegheit,
utnyttar retten, slik at dei norske produsentane skal kun­
na fylla det marknadsbehovet som Noreg i dag har. Dette
er eit godt eksempel på at landbruket kan taka fatt og få
ei auka inntekt innanfor viktige produksjonsområde.
Odd Roger Enoksen (Sp): Formålet med husdyrkon­
sesjonsloven er å opprettholde en differensiert bruks­
struktur gjennom å fordele de kraftfôrbaserte husdyrpro­
duksjonene med basis i familiejordbruket.
Vi har imidlertid -- ikke minst gjennom hele 1990­tal­
let -- sett at det har pågått en betydelig strukturrasjonali­
sering innenfor de kraftfôrbaserte produksjonene. Som
landbruksministeren selv har sagt i ulike sammenhenger:
Markedet for landbruksprodukter er stort sett gitt. Og i
det ligger det at en heving av konsesjonsgrensen automa­
tisk vil føre til at vi vil få en reduksjon i antall bruk over
tid, i og med at markedet er begrenset. Det vil foregå en
betydelig strukturendring innenfor denne næringen.
Når vi også tar med i betraktning det presset ikke
minst Landbrukssamvirket utsettes for, med mer konkur­
ranse fra andre aktører som gjerne etablerer seg i mar­
kedstunge områder, vil dette i sum over tid føre til en yt­
terligere sentralisering i produksjonen av svin og fjørfe.
Det er kanskje verdt å legge merke til at nærmeste slakte­
ri for kylling fra nordnorske produsenter -- meg bekjent --
faktisk ligger i Trondheims­området. Dette tilsier at det
av mange grunner vil være vanskelig å opprettholde en
distriktsbasert produksjon, hvis slakteristrukturen skulle
forsvinne. Svinehold har svært stor betydning for slakte­
ristrukturen, påpeker bl.a. fylkesmannen i Nordland. Og
en ytterligere sentralisering vil sette mange av disse slak­
teriene i fare. Det er altså en betydelig risiko for at stadig
større bruk vil komme til å få konsekvenser også for and­
re deler av norsk landbruksnæring.
Det er derfor god grunn til å være varsom med hva
man foretar seg i forhold til endringer i konsesjonsgren­
sene. Senterpartiet tar de forskriftsendringer som ble
gjort den 11. april 2003, til orientering, men fremmer i
forbindelse med behandlingen av denne saken forslag
om at det gjennom lov skal fastsettes grenser for svine­
og fjørfeproduksjonen, slik at Stortinget i framtiden får
en hånd med på rattet i forbindelse med endringer av dis­
se grensene, i motsetning til det som nå har vært situasjo­
nen. På denne bakgrunn tar jeg opp det forslaget fra
Senterpartiet som er inntatt i innstillingen.
Presidenten: Representanten Odd Roger Enoksen har
teke opp det forslaget han refererte til.
Statsråd Lars Sponheim: Regjeringen har ved
Ot.prp. nr. 94 for 2002­2003 lagt fram et forslag til lov
om regulering av svine­ og fjørfeproduksjonen. Loven
skal erstatte gjeldende lov om regulering av ervervsmes­
sig husdyrhold.
Lovens formål er å fordele de kraftfôrbaserte produk­
sjonene på flere enheter for å opprettholde en differensi­
ert bruksstruktur med basis i familiejordbruket. Dette
skal igjen bidra til å forhindre en utvikling mot en in­
dustrialisert produksjon.
I samsvar med Regjeringens arbeid for et enklere re­
gelverk har det vært et siktemål at loven skal bli forenk­
let og mer oversiktlig. Videre har det vært lagt vekt på at
den nye loven skal bidra til å redusere behovet for ut­
øvelse av skjønn, og derigjennom fremme likebehandling
og redusere forvaltningens ressursbruk.
I forslaget til ny lov foreslås det å oppheve regulerin­
gen av anleggskapasitet. Dette er i tråd med behovet for å
tilpasse regelverket til den utvikling som har funnet sted i
husdyrproduksjonen.
For å gjøre regelverket mer oversiktlig foreslås det å
lovfeste hvilke forhold som skal danne grunnlag for inn­
vilgelse av konsesjon. De nye reglene vil redusere beho­
vet for utøvelse av skjønn, og således bidra til å fremme
likebehandling og redusere ressursbruken i forvaltnin­
gen.
For å legge til rette for at forvaltningen skal kunne av­
dekke samarbeid og eierinteresser i strid med loven fore­
slår vi at produsentene selv må godtgjøre at det ikke fore­
ligger forhold i strid med disse reglene.
Videre fremmes det forslag om at konsesjonsrettighe­
ter skal bortfalle dersom det ikke har vært ervervsmessig
hold av svin eller fjørfe på eiendommen de siste ti årene.
Til slutt foreslår vi at de som produserer utover konse­
sjonsgrensen eller tildelt konsesjon, må betale en stan­
dardisert erstatning for å bøte på skadene. Dette skal bi­
dra til å sikre overholdelse av regelverket.
Jeg har merket meg at komiteens flertall foreslår at det
fortsatt skal stå «geografisk spredning av produksjonen»
i formålsparagrafen, og således går imot Regjeringens
forslag på dette punktet. Jeg fastholder at loven ikke kan
sies å ha en distriktsprofil utover at en strukturregulering
i seg selv bidrar til geografisk spredning ved å fordele
produksjonen på flere enheter. Videre vises det til at vi
har erfaring fra at en slik formulering i lovteksten leder
noen brukere til å tro at en bestemt geografisk lokalise­

13. nov. -- Lov om regulering av svine­ og fjørfeproduksjonen
2003 53
ring av produksjonen kan være et selvstendig grunnlag
for å få konsesjon til å produsere utover konsesjonsgren­
sene. Det vises her til at det ifølge lovforslaget som ho­
vedregel ikke skal innvilges nye konsesjoner. For å hind­
re misforståelser bør man derfor ikke tillegge lovteksten
formål som ikke vil få praktisk betydning.
Jeg er kjent med at noen av de største svineprodusen­
tene her i landet har tatt initiativ overfor komiteen til at
disse skal få øke sin produksjon forholdsmessig like mye
som økningen i konsesjonsgrensen. Jeg er meget tilfreds
med at komiteens flertall her slutter seg til Regjeringens
beslutning om at disse produsentene ikke skal få utvide
sin produksjon ytterligere. Dette er produsenter som
gjennom mange år har hatt en konkurransefordel. Med
hevingen av konsesjonsgrensene har antallet konsesjoner
gått betydelig ned, og det er lagt til rette for større grad
av mer like konkurransevilkår mellom produsentene.
Jeg er også tilfreds med at komiteens flertall opprett­
holder Regjeringens forslag om at konsesjonsgrensene
fortsatt skal fastsettes i forskrift.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Aud Gaundal (A): Vi står i landbrukssammenheng
overfor ganske store utfordringer, WTO er ett område,
EU kan være en annen utfordring. Det er nå åtte år siden
vi sist regulerte konsesjonsgrensene, altså i 1995.
Mitt spørsmål til statsråden blir: Ser landbruksminis­
teren for seg at det kan skje en regulering i nær framtid,
eller er de reguleringene vi nå har foretatt i forkant av
WTO, gode nok -- altså bedre føre var enn etter snar?
Statsråd Lars Sponheim: Landbruksdepartementet har
ingen planer eller andre tall på sitt bord enn de konse­
sjonsgrenser som er kjent gjennom behandlingen i dag.
Jeg tror også det er grunnlag for å tilføye at med de
konsesjonsgrenser og de størrelser som vi kan få på pro­
duksjonen innenfor de konsesjonsgrensene vi nå får, er
det tatt ut betydelige deler av stordriftsfordelene som
måtte være. De gir robuste størrelser. Det som da skiller
oss fra sammenlignbare produsenter, er først og fremst
kraftfôrprisen. Og det er der norsk kanaliseringspolitikk,
som er et bærende element i landbrukspolitikken, gjør at
korn og kraftfôr er om lag dobbelt så dyrt i Norge som i
andre land. Hadde vi med de størrelser vi her snakker om
innenfor konsesjonsgrensene, hatt samme kraftfôrpris
som f.eks. danske produsenter, ville ikke forskjellen på
sluttproduktene vært så veldig stor, fordi vi her står over­
for robuste og proporsjonelle størrelser i både svinepro­
duksjonen og fjørfeproduksjonen.
Øystein Hedstrøm (FrP): Det er nedfelt i proposi­
sjonen at hvis den realiseres, legges et grunnlag for lave­
re priser. Statsråden var i sitt replikksvar inne på at man
nå kan få utviklet robuste enheter. Konsesjonsgrensene
blir høyere, og de som da får muligheten, vil kunne ha en
mer rasjonell og effektiv produksjon. Det er vel grunn til
å tro og grunn til å mene at de også bør ha muligheten til
å få økt sin fortjeneste eller sine inntektsmuligheter. Men
samtidig skal hensynet til lavere matvarepriser tilfreds­
stilles. Hvilke hensyn vil statsråden her ta? Og hvilken
betydning vil de marginundersøkelsene som skal foretas
nå i alle ledd av verdikjeden, ha for å sikre begge disse
hensyn? Lavere matvarepriser må vi jo få på grunn av in­
ternasjonale avtaler nå når EU utvides, med økt prispress
på norske matvarer osv. -- det vil melde seg helt automa­
tisk.
Statsråd Lars Sponheim: Det er ikke tvil om at kost­
nadsforholdene og kostnadene i fjørfeproduksjonen og
svinekjøttproduksjonen er det kanskje mest avgjørende
poenget i forhold til hva sluttprisen vil være, og hvor
konkurransekraftig den vil være i forhold til våre konkur­
rerende land. Hovedkomponenten i kostnadene i disse
produksjonene er kraftfôrkostnaden, og den er veldig
mye høyere i Norge, fordi det har vært politisk ønsket.
Men nettopp fordi det er veldig virksom konkurranse i
leddene over, ser vi at det er mulig å kjøpe svinekjøtt
ikke minst i grenseområdene til ganske lave priser, fordi
konkurransen virker -- som er det andre viktigste virke­
midlet framover. Så er det også hyggelig å kunne si at
selv i en slik situasjon er det svinekjøttprodusentene som
økonomisk har kommet best ut i de siste årene og hatt be­
tydelig inntektsøkning, og som kanskje er noen av de
mest profesjonelle og effektive bøndene vi har. Og det at
vi gir dem disse mulighetene i dag, og også følger med
på konkurransen og marginene, vil bidra til at vi vil kun­
ne klare å få dette til fornuftige priser også framover.
Inge Ryan (SV): Jeg vet at statsråden har vært en på­
driver for dyrevelferd. Og jeg mener at det ble gjort et
veldig godt arbeid da man la fram dyrevernsmeldingen.
I mitt forrige innlegg nevnte jeg at jeg er bekymret for
fjørfe. Hvordan vurderer statsråden de økte konsesjons­
grensene når det gjelder mulighetene for å gjøre dyrevel­
ferden bedre også for fjørfe? Vil disse økte konsesjons­
grensene som blir vedtatt, føre til at dyrevelferden blir
bedre, eller vil de føre til at det blir enda vanskeligere å
ha en god dyrevelferd for denne dyregruppen?
Statsråd Lars Sponheim: Uavhengig av størrelsen
på den enkelte produsent skal dyrevelferden bli bedre
framover som en konsekvens av bl.a. den behandling av
dyrevelferdsmeldingen som ble gjort i dette hus. Her er
det mange tiltak som vil bli iverksatt, og som skal føre til
at dyrevelferden blir bedre.
Jeg er enig med representanten i at vi har viktige ut­
fordringer innenfor fjørfesektoren når det gjelder dyre­
velferd. Man arbeider her med å finne fram til nye drifts­
måter som gjør at vi kan bedre dyrevelferden, og det er
en utfordring. Det er flere produsenter som har sagt til
meg at man ved å kunne bli noe større kan bruke mer av
sin tid til å konsentrere seg enda mer om disse produksjo­
nene, og så å si leve av disse produksjonene alene. Det
gjør at vi kan bruke både mer kapital og investeringer og
også mer menneskelig fokus hos den enkelte produsent
til å bedre dyrevelferden. Det kan godt være mekanismer
som slår inn. I alle fall er det definitivt ikke slik at disse

13. nov. -- Voteringer 2003
54
endringene som gjøres i dag, skal dra i negativ retning
når det gjelder bedre dyrevelferd.
Inge Ryan (SV): Jeg skal bare si at SV ønsker å støtte
forslag nr. 3, fra Senterpartiet.
Presidenten: Fleire har ikkje bede om ordet til sak
nr. 4.
(Votering, sjå side 59)
B e r i t B r ø r b y gjeninntok her presidentplas­
sen.
Etter at det var ringt til votering i 5 minutter, uttalte
presidenten: Odelstinget skal votere i sakene nr. 1--4.
Votering i sak nr. 1
Presidenten: Under debatten har Marit Arnstad på
vegne av Senterpartiet satt fram følgende forslag:
«Stortinget ber Regjeringen om en vurdering av en
framtidig organisering for Statsskog SF, SIVA SF,
Statnett SF og ENOVA SF. En slik organisering bør ha
som forutsetning at innholdet i statsforetaksloven § 4
og § 51 og § 53 gjøres gjeldende.»
Dette forslaget blir i samsvar med forretningsorden­
ens § 30 fjerde ledd å sende Stortinget.
Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt
vedtak til
l o v
om endring i lov 20. desember 2002 nr. 88 om endringer
i lov 30. august 1991 nr. 71 om statsforetak mv.
I
I lov 20. desember 2002 nr. 88 om endring i lov
30. august 1991 nr. 71 om statsforetak skal avsnitt III
nr. 2 første ledd lyde:
For konkrete låneforpliktelser som statsforetakene har
pådratt seg før 1. januar 2003, er statens ansvar etter
§ 53 første ledd første punktum, ikke begrenset til det
staten har mottatt ved oppløsningen av foretaket. Staten
hefter også for slike forpliktelser som ikke blir dekket
gjennom en konkurs eller tvangsakkord.
II
Loven trer i kraft straks.
Presidenten: Sosialistisk Venstreparti og Senterpar­
tiet har varslet at de går imot.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes med 60 mot 15 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 14.08.50)
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og lo­
ven i sin helhet.
Presidenten regner med at Sosialistisk Venstreparti og
Senterpartiet her også vil stemme imot -- det nikkes.
V o t e r i n g :
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes med 59
mot 15 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 14.09.19)
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Votering i sak nr. 2
Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt
vedtak til
l o v
om statleg varekrigsforsikring
§ 1 Iverksetjing og avslutting av tilbod om statleg vare­
krigsforsikring
Kongen kan fastsetje at staten skal tilby varetransport­
forsikring mot krig, krigsfare eller ekstraordinære krise­
forhold i Noreg eller utlandet («varekrigsforsikring») for
så vidt det får følgjer for norske interesser og slike om­
stende kan hindre forsyning og varetransport dersom det
private forsikringstilbodet opphøyrer, kan kome til å
opphøyre eller ikkje dekkjer ein slik situasjon.
Kongen kan avslutte tilbodet om statleg varekrigsfor­
sikring dersom dei vilkår som er fastlagde i første ledd
ikkje lenger er til stades.
§ 2 Verkeområde
Staten kan tilby varetransportforsikring ved krig,
krigsfare eller ekstraordinære kriseforhold av:
1. varer som blir sende til, frå eller innafor norsk område,
og når det er norske interesser som blir dekte, også av
varer som blir sende mellom stader i utlandet.
2. norske reiarar og tidsbefraktarar si frakt på reisebasis,
befraktingskommisjon og havaripengar i risiko for
norske forsikringstakarar.
Kongen eller den han gir mynde kan fastsetje at også
andre interesser kan bli dekte.
§ 3 Organisering
Ved iverksetjing av statleg varekrigsforsikring som
fastlagt i § 1 kan Kongen bestemme at det blir oppretta
eit styre med leiar og så mange medlemmer som departe­
mentet fastset. Styret skal ha ansvaret for den daglege
leiinga og drifta av varekrigsforsikringsordninga. Det
skal òg vere eit eige sekretariat.
§ 4 Forskrifter
Kongen kan gi nærare forskrifter om gjennomføring
av denne lova.
§ 5 Oppheving av og endringar i andre lover
Lov av 3. desember 1948 nr. 8 om Statens varekrigs­
forsikring vert oppheva.

13. nov. -- Voteringer
2003 55
Forsikringsavtaler som er inngått etter lov av 3. de­
sember 1948 nr. 8 om Statens varekrigsforsikring gjeld
inntil dei blir terminerte og plikter etter forsikringsavta­
lene er gjort opp.
I lov av 17. juli 1953 nr. 2 om erstatning for krigsska­
de på eigedom og interesser vert § 36 andre ledd nr. 4
oppheva.
§ 6 Iverksetjing
Lova tek til å gjelde frå den tid Kongen fastset.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og lo­
ven i sin helhet.
V o t e r i n g :
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstem­
mig.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Votering i sak nr. 3
Presidenten: Under debatten er det satt fram tre for­
slag. Det er
-- forslag nr. 1, fra Ivar Kristiansen på vegne av Høyre
og Kristelig Folkeparti
-- forslagene nr. 2 og 3, fra Øystein Hedstrøm på vegne
av Fremskrittspartiet
Presidenten tar først for seg forslag nr. 3, fra Frem­
skrittspartiet. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen gjennomføre en uav­
hengig undersøkelse av bopliktens faktiske betydning
for bosettingen, annen aktivitet og utvikling i distrikte­
ne.»
Dette forslaget blir i samsvar med forretningsorden­
ens § 30 fjerde ledd å sende Stortinget.
Presidenten vil da først la votere over forslag nr. 2, fra
Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:
«A
Ot.prp. nr. 79 (2002­2003) -- om lov om konsesjon ved
erverv av fast eiendom (konsesjonsloven) mv. -- bifal­
les ikke.
B
Vedtak til lov
om opphevelse av lov av 31. mai 1974 nr. 19
om konsesjon ved erverv av fast eiendom
(konsesjonsloven).
I
Lov av 31. mai 1974 nr. 19 om konsesjon ved erverv
av fast eiendom (konsesjonsloven) oppheves.
II
Lovvedtaket trer i kraft 1. januar 2004.»
V o t e r i n g s t a v l e n e viste at det ble avgitt 62
stemmer mot forslaget og 12 stemmer for.
(Voteringsutskrift kl. 14.10.42)
Kari Lise Holmberg (H) (fra salen): Jeg stemte feil!
Presidenten: Stemmetallene skal da være 63 mot for­
slaget og 11 for. Med disse tallene er forslaget ikke bifalt.
Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt
vedtak til
l o v
om konsesjon ved erverv av fast eiendom
(konsesjonsloven) mv.
Kapittel 1. Formål og virkemidler
§ 1 (lovens formål)
Loven har til formål å regulere og kontrollere omset­
ningen av fast eiendom for å oppnå et effektivt vern om
landbrukets produksjonsarealer og slike eier­ og bruks­
forhold som er mest gagnlige for samfunnet, bl.a. for å
tilgodese:
1. framtidige generasjoners behov.
2. landbruksnæringen.
3. behovet for utbyggingsgrunn.
4. hensynet til miljøet, allmenne naturverninteresser og
friluftsinteresser.
5. hensynet til bosettingen.
§ 2 (virkemiddel)
Med de unntak som følger av loven, kan fast eiendom
ikke erverves uten tillatelse av Kongen (konsesjon).
Kongens myndighet kan overføres til kommunen.
Loven omfatter ikke erverv som er konsesjonspliktige
etter:
1. lov 3. juli 1914 nr. 5 om erverv av kalkstensforekoms­
ter.
2. lov 14. desember 1917 nr. 16 om erverv av vannfall,
bergverk og annen fast eiendom m.v. kapittel I eller II.
3. lov 17. juni 1949 nr. 3 om erverv av kvartsforekoms­
ter.
4. lov 29. juni 1990 nr. 50 kapittel 3 om produksjon,
omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk
av energi m.m.
Kongen kan ved forskrift gjøre unntak fra konsesjons­
plikten utover det som følger av §§ 4, 5 og 7. Når særlige
hensyn foreligger, kan Kongen også i det enkelte tilfelle
gjøre unntak fra konsesjonsplikt.
Kapittel 2. Disposisjoner som likestilles med erverv
av fast eiendom
§ 3 (særlige rettigheter som omfattes av loven)
Lovens regler om konsesjon gjelder også stiftelse og
overdragelse av leierett og annen lignende bruksrett over
fast eiendom med mindre retten er stiftet for en tid av
høyst 10 år, uten adgang for brukeren til å kreve kon­
traktstiden forlenget ut over dette tidsrom. Det samme

13. nov. -- Voteringer 2003
56
gjelder for andre rettigheter over fast eiendom som inne­
bærer at eierens adgang til å rå over eiendommen eller til
å få det økonomiske utbyttet av den blir vesentlig inn­
skrenket. Stiftelse og overdragelse av utbyggingskon­
trakter av enhver art, herunder avtaler om fortrinnsrett til
å foreta utbygging, medfører konsesjonsplikt uten hen­
syn til varighet.
Fast eiendom kan ikke tas til brukelig pant for lengre
tid enn 3 år uten konsesjon.
Kapittel 3. Overdragelser som ikke trenger konsesjon,
nedsatt konsesjonsgrense mv.
§ 4 (unntak på grunnlag av eiendommens karakter)
Konsesjon er ikke nødvendig ved erverv av:
1. ubebygde enkelttomter for bolig eller fritidshus, der­
som tomten ikke er større enn 2 dekar og er godkjent
fradelt etter plan­ og bygningsloven og jordloven.
2. ubebygde enkelttomter for bolig eller fritidshus som
ligger i et område som i kommuneplanens arealdel,
reguleringsplan eller bebyggelsesplan etter plan­ og
bygningsloven er utlagt til byggeområde, og der
tomteinndeling er foretatt eller godkjent av bygnings­
myndighetene.
3. andre ubebygde arealer, dersom de ligger i et område
som i reguleringsplan er regulert til annet enn land­
bruksområde, eller som i kommuneplanens arealdel er
lagt ut til byggeområde.
4. bebygd eiendom, ikke over 20 dekar.
Konsesjonsfriheten etter første ledd nr. 1 og 2 er be­
tinget av at tomten blir bebygd innen 5 år.
Konsesjonsfriheten etter første ledd nr. 3 er betinget
av at erververen ikke foretar bruksendring i strid med
planen.
I områder som er regulert i reguleringsplan, er konse­
sjonsfriheten etter første ledd nr. 4 betinget av at erverve­
ren ikke foretar bruksendring i strid med planen. Det
samme gjelder når eiendommen i kommuneplanens
arealdel er lagt ut til byggeområde eller til landbruks­,
natur­ og friluftsområde. Konsesjonsfriheten etter første
ledd nr. 4 kan settes ut av kraft ved forskrift etter § 7
første ledd.
§ 5 (unntak på grunnlag av erververens stilling)
Konsesjon er ikke nødvendig når erververen er:
1. eierens ektefelle, eller er i slekt med eieren eller eier­
ens ektefelle i rett oppstigende eller nedstigende linje
eller i eierens eller ektefellens første sidelinje til og
med barn av søsken, eller er i svogerskap med eieren
i rett oppstigende linje, forutsatt at eieren har sitt kon­
sesjonsforhold i orden.
Konsesjonsplikt kan likevel følge av § 7 annet ledd.
2. odelsberettiget til eiendommen.
3. staten.
4. den fylkeskommune eller kommune der eiendommen
ligger, såfremt ervervet gjelder en eiendom i område
som omfattes av kommuneplan, reguleringsplan eller
bebyggelsesplan etter plan­ og bygningsloven, og
eiendommen i planen er utlagt til annet enn landbruks­
område eller ervervet skjer ved ekspropriasjon. Et
kommunalt tomteselskap der vedkommende kom­
mune har minst halvparten av kapitalen og flertallet i
styret, likestilles med kommunen når det gjelder kon­
sesjonsfrihet etter dette nummer.
5. bank eller annen institusjon som Kongen har godkjent
i denne sammenheng, når ervervet skjer gjennom
tvangssalg for å redde en fordring som erververen har
panterett for i eiendommen. Eiendommen må selges
videre innen to år. Fristen regnes fra stadfestingen av
auksjonsbudet og kan forlenges av departementet.
Ved erverv av jord­ og skogbrukseiendommer med et
totalareal på over 20 dekar, er konsesjonsfriheten etter
første ledd nr. 1 betinget av at erververen bosetter seg på
eiendommen innen ett år og selv bebor og driver den i
minst 5 år. Erververen kan oppfylle driveplikten ved å
leie bort jordbruksarealet som tilleggsjord til en annen
landbrukseiendom i minst 10 år. Slik oppfyllelse av dri­
veplikten er betinget av at leieavtalen er skriftlig, og at
den fører til driftsmessig gode løsninger. Avtaler som fø­
rer til driftsmessig uheldige løsninger kan følges opp
som brudd på forutsetningen for konsesjonsfritaket, jf.
§ 17.
Kongen kan lempe på eller helt frita fra bo­ og drive­
plikten etter annet ledd.
§ 6 (bopliktens innhold)
Erverver som etter § 5 annet ledd har boplikt på en
eiendom, skal ta eiendommen som sin reelle bolig. En
eiendom er tatt som reell bolig hvis eieren er registrert
bosatt på eiendommen etter regler fastsatt i eller i med­
hold av lov 16. januar 1970 nr. 1 om folkeregistrering.
En eier som over tid overnatter på eiendommen minst
50 prosent av nettene, men som ikke oppfyller vilkåret
om registrering i folkeregisteret, jf. første ledd, fordi eie­
rens øvrige husstand er bosatt et annet sted, må gi kom­
munen melding om hvordan bosettingsforholdet vil bli
ordnet. Meldingen må sendes skriftlig innen utløpet av
ett år. Departementet avgjør om boplikten kan anses opp­
fylt på den måten eieren har gjort rede for.
§ 7 (nedsatt konsesjonsgrense for bebygd eiendom)
Kongen kan ved forskrift sette konsesjonsfriheten
etter § 4 første ledd nr. 4 ut av kraft for:
1. bebygd eiendom som er eller har vært i bruk som hel­
årsbolig.
2. eiendom med bebyggelse som ikke er tatt i bruk som
helårsbolig, herunder eiendom med bebyggelse under
oppføring, i områder som i reguleringsplan etter plan­
og bygningsloven er regulert til boligformål.
I områder som omfattes av forskrifter etter første ledd,
gjelder konsesjonsfriheten for nærstående etter § 5 første
ledd nr. 1 bare dersom eieren har hatt tinglyst hjemmel til
eiendommen de siste 5 årene forut for overdragelsen. Til
denne eiertiden regnes også den tid andre som faller inn
under § 5 første ledd nr. 1 i forhold til erververen har eid
eiendommen. Dør eieren før 5­års fristen er ute, gjelder
konsesjonsfriheten etter § 5 første ledd nr. 1 fullt ut.

13. nov. -- Voteringer
2003 57
Konsesjonsplikt etter forskrift gitt i medhold av første
ledd, gjelder ikke når erververen forplikter seg til at eien­
dommen skal brukes til helårsbolig i den tiden han eier
eiendommen, enten av ham selv eller andre.
En eiendom er i bruk som helårsbolig etter tredje ledd
når erververen eller andre har tatt eiendommen i bruk
som sin reelle bolig, jf. § 6.
Fristen for bosetting etter tredje ledd er ett år regnet
fra ervervet. Departementet kan etter søknad forlenge
fristen når særlige grunner foreligger.
Forskrifter etter første ledd kan bare fastsettes etter
anmodning fra kommunen, og når det anses nødvendig
for å hindre at eiendommer som bør brukes til helårsbo­
lig blir brukt til fritidsformål.
§ 8 (forskrift om krav til opplysninger etter §§ 4, 5 og 7)
Departementet kan gi forskrifter om hvilke opplysnin­
ger som må foreligge for at et erverv kan sies å gå inn un­
der §§ 4, 5 og 7, og om hva som er fulldyrket jord etter
§ 4 første ledd nr. 4.
Kapittel 4. Forhold av betydning for om konsesjon
skal gis
§ 9 (særlige forhold for landbrukseiendommer)
Ved avgjørelsen av søknad om konsesjon for erverv
av eiendom som skal nyttes til landbruksformål skal det
til fordel for søker legges særlig vekt på
1. om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig
forsvarlig prisutvikling,
2. om erververs formål vil ivareta hensynet til bosettin­
gen i området,
3. om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning, og
4. om erververen anses skikket til å drive eiendommen.
Konsesjon skal i alminnelighet ikke gis dersom det
ved ervervet oppstår sameie i eiendommen, eller antallet
sameiere økes.
Det kan gis konsesjon til selskaper med begrenset an­
svar. Det skal legges vekt på hensynet til dem som har
yrket sitt i landbruket.
§ 9A (alminnelige forhold som taler mot konsesjon)
Konsesjon skal i alminnelighet ikke gis dersom det er
grunn til å anta at erververen først og fremst tar sikte på å
plassere kapital i eiendommen, eller dersom ervervet kan
ses som et ledd i oppsamling av fast eiendom. Det sam­
me gjelder hvis det er grunn til å anta at erververen tar
sikte på å skaffe seg vinning ved å selge eiendommen el­
ler deler av den innen kort tid.
§ 10 (særlige forhold ved avgjørelser av saker etter for­
skrift om nedsatt konsesjonsgrense)
Departementet skal gi konsesjon når det ikke er nød­
vendig å hindre at eiendommen blir brukt til fritidsfor­
mål. Ved denne avgjørelsen kan det blant annet legges
vekt på eiendommens beliggenhet, herunder om det om­
rådet der eiendommen ligger i har karakter av å være et
utpreget fritidsområde, bebyggelsens art og standard,
hvor lang tid det er gått siden eiendommen er brukt som
helårsbolig, hvor lang tid den ble brukt som helårsbolig,
og om det er påregnelig at andre vil kjøpe eiendommen
for å bruke den til helårsbolig.
Konsesjon skal også gis dersom departementet finner
det godtgjort at eiendommen bare kan avhendes som hel­
årsbolig til en pris som er vesentlig lavere enn prisnivået
for tilsvarende helårsboliger i området.
§ 11 (vilkår for konsesjon)
Konsesjon etter loven kan gis på slike vilkår som i
hvert enkelt tilfelle finnes påkrevd av hensyn til de for­
mål loven skal fremme. Det kan lempes på vilkårene
etter søknad.
Kapittel 5. Saksbehandlingen
§ 12 (søknad om konsesjon)
Søknad om konsesjon etter loven skal sendes til ord­
føreren i den kommune der eiendommen ligger. Søkna­
den skal være i samsvar med skjema fastsatt av departe­
mentet. Søknaden skal opplyse om erververen, den eien­
dommen det gjelder og om formålet med og alle vilkå­
rene for ervervet. Gjelder det arv, gave eller gavesalg,
skal eiendommens eller rettighetens verdi oppgis. Kopier
av hjemmelsdokument (skjøte), kontrakt og takst skal
vedlegges hvis slike dokumenter foreligger. Det må gjø­
res rede for forhold som kan ha betydning for spørsmålet
om konsesjon. Eieren og brukeren må finne seg i at det
blir holdt befaring, oppmåling, kartlegging og bonitering
av eiendom og bebyggelse.
Kongen kan gi nærmere regler om hvilke opplysnin­
ger og dokumenter som skal følge med en søknad om
konsesjon, og om at søknaden skal skrives på særskilt
skjema.
§ 13 (frist for søknad om konsesjon)
Søknad etter § 12 skal sendes til ordføreren innen fire
uker etter at avtalen om overdragelsen ble gjort eller er­
ververen fikk rådighet over eiendommen. Ved tvangssalg
regnes fristen fra stadfestelsen av budet. Namsretten skal
sende melding til departementet når den stadfester et bud
fra en kjøper som trenger konsesjon til ervervet.
Overholdes ikke reglene i første ledd, skal Kongen
sette en frist for erververen til å søke om konsesjon.
Kongen kan sette en frist for erververen til å søke
konsesjon dersom:
1. tidsgrensen for tvangsbruk etter § 3 annet ledd over­
skrides.
2. erververen unnlater å bygge innen 5 år i strid med § 4
annet ledd.
3 erververen foretar bruksendring i strid med plan i hen­
hold til § 4 tredje eller fjerde ledd.
4. erverver som nevnt i § 5 første ledd nr. 1 eller 2 ikke
overholder bo­ og driveplikten etter § 5 annet ledd
eller odelsloven § 27.
5. erverver som nevnt i § 5 første ledd nr. 5 ikke overhol­
der fristen for videresalg.
6. kravet til bosetting etter § 7 tredje ledd jf. § 6 ikke
overholdes.

13. nov. -- Voteringer 2003
58
Oversittes fristen for å søke konsesjon kommer § 19
tilsvarende til anvendelse.
§ 14 (forskrift om saksbehandlingen)
Kongen kan gi nærmere forskrifter som supplerer
saksbehandlingsreglene i forvaltningsloven og loven her,
herunder om at den ordinære saksgang skal fravikes for
visse typer saker og om intern arbeidsdeling i fylkesland­
bruksstyret slik at styret kan overlate til administrasjonen
å gi uttalelse eller ta avgjørelser på vegne av styret i nær­
mere bestemte saker.
Kapittel 6. Forskjellige bestemmelser
§ 15 (konsesjon er et vilkår for tinglysing)
Erverv som krever konsesjon etter denne loven, kan
ikke tinglyses med mindre konsesjon er gitt.
§ 16 (overtredelse av konsesjonsvilkår)
For overtredelse av vilkår som er satt for konsesjon i
henhold til denne loven, kan Kongen fastsette en tvangs­
mulkt som påløper inntil forholdet er bragt i orden, eller
som forfaller for hver overtredelse. Pålegg om mulkt er
tvangsgrunnlag for utlegg.
Dersom en konsesjon er gitt på grunnlag av uriktige
eller ufullstendige opplysninger om forhold av vesentlig
betydning, eller erververen overtrer fastsatte vilkår av
vesentlig betydning, kan konsesjonen trekkes tilbake.
Blir konsesjonen trukket tilbake, skal det fastsettes en
frist for innehaveren til å sørge for at eiendommen blir
overdratt til noen som lovlig kan erverve den. Oversittes
fristen, får § 19 tilsvarende anvendelse.
§ 17 (kontroll med at vilkår overholdes m.m.)
Kommunen og fylkesmannen skal føre kontroll med
at vilkår som er satt for konsesjon blir overholdt. Mel­
ding om overtredelse eller brudd på forutsetninger skal
straks sendes til departementet. Det samme gjelder der­
som kommunen eller fylkesmannen får kjennskap til er­
verv som mangler nødvendig konsesjon etter denne lo­
ven.
Kongen kan bestemme at andre sakkyndige organer
skal utføre gjøremålene etter denne paragrafen istedenfor
eller i tillegg til fylkesmannen eller kommunen.
§ 18 (frist til å ordne forholdet når konsesjon ikke er gitt)
Er søknad om konsesjon ikke innsendt innen den fris­
ten som er satt i medhold av § 13 annet eller tredje ledd,
eller er søknaden avslått, skal Kongen sette en frist for
panthaver til å bringe tvangsbruk som strider mot § 3 an­
net ledd til opphør eller sette en frist for erververen til å
sørge for enten at overdragelsen blir omgjort eller at
eiendommen blir overdratt til noen som kan få konsesjon
eller som ikke trenger konsesjon.
§ 19 (oversittelse av fastsatt frist)
Oversittes en frist som er fastsatt etter § 17 for avvik­
ling av eiendomserverv eller panthavers tvangsbruk, kan
departementet uten varsel la eiendommen selge gjennom
namsmyndighetene etter reglene om tvangssalg så langt
de passer. Bestemmelsene i tvangsfullbyrdelsesloven
§ 11­20 om det minste bud som kan stadfestes, gjelder
ikke i slike tilfeller.
Oversittes en frist som er fastsatt etter § 17 når det
gjelder rettigheter som nevnt i § 3 første ledd, kan depar­
tementet enten la rettigheten tvangsselge etter reglene i
første ledd eller med bindende virkning erklære rettighe­
ten for bortfalt.
§ 20 (forbud mot forringelse av eiendommen)
Er et erverv av en fast eiendom betinget av konsesjon
etter denne loven, må det inntil forholdet er bragt i orden
ikke foretas hugst eller noe som forringer eiendommens
verdi. Departementet kan i konkrete tilfeller gjøre unntak
fra dette.
Forsettlig overtredelse av forbudet i første ledd straf­
fes med bøter. Det som er avvirket eller på annen måte
fraskilt eiendommen i strid med forbudet eller verdien av
dette, kan inndras hos den skyldige eller den han har
handlet på vegne av.
§ 21 (ikrafttredelse)
Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.
Fra samme tid oppheves lov 31. mai 1974 nr. 19 om
konsesjon ved erverv av fast eiendom (konsesjonsloven).
§ 22 (overgangsbestemmelser)
Forskrifter fastsatt med hjemmel i lov 31. mai 1974
nr. 19 § 5 tredje ledd skal gjelde til de blir endret eller
opphevet. Forskriftene skal forstås i samsvar med de nye
reglene i § 7 i denne loven, jf. § 4 første ledd nr. 4.
Dersom konsesjonssaken ikke er endelig avgjort når
loven trer i kraft, skal unntakene fra konsesjonsplikt på
grunnlag av eiendommens karakter og erververens stil­
ling i §§ 4 og 5 gjelde selv om ervervet av eiendommen
er skjedd før loven trådte i kraft.
Dersom konsesjonssaken ikke er endelig avgjort når
loven trer i kraft, skal erverv av aksjer eller parter i sel­
skap med begrenset ansvar som omfattes av bestemmel­
sen om konsesjonsplikt etter tidligere konsesjonslov § 4,
følge de nye bestemmelsene selv om ervervet av eien­
dommen er skjedd før loven trådte i kraft.
Konsesjonssaken anses som endelig avgjort i forhold
til annet og tredje ledd dersom klage ikke er mottatt in­
nen klagefristens utløp, eller dersom forvaltningen har
fattet avgjørelse i klagesaken.
Ved lovbestemt bo­ og driveplikt som har oppstått
etter tidligere konsesjonslov § 6 første ledd nr. 1, får den
nye bestemmelsen i § 5 annet ledd anvendelse selv om
eiendommen er ervervet før loven trådte i kraft.
Presidenten: Til noen av paragrafene foreligger et al­
ternativt forslag fra Høyre og Kristelig Folkeparti, forslag
nr. 1. Forslaget lyder:
«§ 4 første ledd nr. 4 skal lyde:
4. bebygd eiendom, ikke over 100 dekar, der ikke mer
enn 20 dekar av arealet er fulldyrket.
§ 5 annet ledd første punktum skal lyde:

13. nov. -- Voteringer
2003 59
Ved erverv av jord­ og skogbrukseiendommer med et
totalareal på over 100 dekar, eller der mer enn 20 de­
kar er fulldyrket, er konsesjonsfriheten etter første
ledd nr. 1 betinget av at erververen bosetter seg på eien­
dommen innen ett år og selv bebor og driver den i
minst fem år.
§ 9 A utgår.
§ 23 (endringer i andre lover) skal lyde:
1. I lov 21. mai 1965 om skogbruk og skogvern gjøres
følgende endringer:
§ 4 tredje ledd oppheves.
Nåværende fjerde ledd blir tredje ledd.
§ 35 annet ledd oppheves.
§ 37 oppheves.
2. I lov 12. mai 1995 nr. 23 om jord oppheves § 4.»
Det voteres først alternativt mellom dette forslaget og
de respektive paragrafer i innstillingen. Presidenten vil
gjøre oppmerksom på at det er Arbeiderpartiet, Sosialis­
tisk Venstreparti og Senterpartiet som står bak innstillin­
gen, mens Fremskrittspartiet har varslet at de vil støtte
forslaget fra Høyre og Kristelig Folkeparti subsidiært.
V o t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom forslaget fra Høyre og
Kristelig Folkeparti og komiteens innstilling bifaltes for­
slaget til de respektive paragrafer med 40 mot 34 stem­
mer.
(Voteringsutskrift kl. 14.11.50)
Presidenten: Fremskrittspartiet har varslet at de nå
subsidiært vil støtte innstillingen for øvrig. Det voteres
over de øvrige paragrafer, ledd og punktum i innstillin­
gen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling til de øvrige paragrafer, ledd og
punktum bifaltes enstemmig.
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og lo­
ven i sin helhet.
V o t e r i n g :
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstem­
mig.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Votering i sak nr. 4
Presidenten: Under debatten er det satt fram tre for­
slag. Det er
-- forslag nr. 1, fra Erlend Nornes på vegne av Høyre og
Kristelig Folkeparti
-- forslag nr. 2, fra Øystein Hedstrøm på vegne av Frem­
skrittspartiet
-- forslag nr. 3, fra Odd Roger Enoksen på vegne av
Senterpartiet
Presidenten vil først la votere over forslag nr. 2, fra
Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:
«A
Ot.prp. nr. 94 (2002­2003) -- om lov om regulering av
svine­ og fjørfeproduksjonen -- bifalles ikke.
B
Vedtak til lov
om opphevelse av lov av 13. juni 1975 nr. 46
om regulering av ervervsmessig husdyrhold
I
Lov av 13. juni 1975 nr. 46 om regulering av ervervs­
messig husdyrhold oppheves.
II
Loven trer i kraft 1. januar 2004.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 62 mot 12
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 14.13.09)
Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt
vedtak til
l o v
om regulering av svine­ og fjørfeproduksjonen
§ 1 Formål
Lovens formål er å legge til rette for spredning av svi­
ne­ og fjørfeproduksjonen på flere enheter og geografisk
spredning av produksjonen ved å regulere produksjons­
omfanget hos den enkelte produsent.
Presidenten: Her foreligger det et avvikende forslag,
nr. 1, fra Høyre og Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:
Ǥ 1 skal lyde:
§ 1 Formål
Lovens formål er å legge til rette for spredning av
svine­ og fjørfeproduksjon på flere enheter ved å regu­
lere produksjonsomfanget hos den enkelte produsent.»
Her er det også slik at Arbeiderpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Senterpartiet står bak innstillingen, mens
Fremskrittspartiet har varslet at de vil støtte forslaget fra
Høyre og Kristelig Folkeparti subsidiært.
V o t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
og forslaget fra Høyre og Kristelig Folkeparti bifaltes for­
slaget med 41 mot 33 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 14.14.02)
Videre var innstillet:
§ 2 Konsesjonsplikt
Uten konsesjon fra departementet kan ingen produse­
re et større antall svin eller fjørfe enn Kongen har be­

13. nov. -- Voteringer 2003
60
stemt. Departementet kan gi forskrift om konsesjons­
pliktens virkeområde, omfang, søknadsprosess og saks­
behandling.
Konsesjoner er tilknyttet en fysisk eller juridisk per­
son og et bestemt gårds­ og bruksnummer. Departemen­
tet kan i særlige tilfeller samtykke i at konsesjonen flyt­
tes til et annet gårds­ og bruksnummer.
Presidenten: Her foreligger det et avvikende forslag,
nr. 3, fra Senterpartiet. Forslaget lyder:
«§ 2 første ledd skal lyde:
Uten konsesjon fra departementet kan ingen produ­
sere et større antall svin eller fjørfe enn Stortinget har
bestemt. Departementet kan gi forskrift om konse­
sjonspliktens virkeområde, søknadsprosess og saksbe­
handling.
§ 2 nytt annet ledd skal lyde:
Konsesjonsgrensen for svin­ og fjørfeproduksjon
settes til:
Slaktekylling: 120 000
Kalkun: 30 000
Høner: 7 500
Avlspurker: 105
Slaktegris: 2 100
§ 2 annet ledd blir nytt tredje ledd.»
Sosialistisk Venstreparti har i debatten gjort oppmerk­
som på at de støtter dette forslaget.
V o t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
og forslaget fra Senterpartiet bifaltes innstillingen med 60
mot 13 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 14.14.52)
Videre var innstillet:
§ 3 Andre forhold som utløser konsesjonsplikt
Dersom to eller flere konsesjonsregulerte produk­
sjoner har felles eierinteresser, inntrer konsesjonsplikt
dersom det samlede produksjonsomfang overstiger gren­
sen for konsesjonsfri drift. Det samme gjelder dersom to
eller flere samarbeider om konsesjonsregulert produk­
sjon i en slik grad at de må anses å ha økonomiske interes­
ser i samme produksjon.
Dersom den samlede produksjonen på samme eien­
dom overskrider grensen for konsesjonsfri drift, inntrer
konsesjonsplikt.
Departementet kan gi nærmere bestemmelser om kon­
sesjonsplikten etter første ledd.
§ 4 Vilkår for å få konsesjon
Konsesjon kan gis dersom søkeren overtar eller leier
anlegg med konsesjonsregulert produksjon, eller etable­
rer purkering. Departementet kan sette vilkår for å gi
konsesjon.
Departementet kan i særlige tilfeller gi konsesjon selv
om vilkårene i første ledd ikke er oppfylt.
Søknad om konsesjon kan avslås dersom søkeren
grovt eller gjentatte ganger har overtrådt bestemmelser i
denne loven eller vedtak gjort i medhold av loven.
§ 5 Bortfall av konsesjon
Dersom det de ti siste årene ikke har vært ervervsmes­
sig produksjon av svin eller fjørfe på det gårds­ og bruks­
nummer som konsesjonen tilligger, bortfaller konsesjo­
nen.
Ved tvil om konsesjonen er bortfalt etter første ledd
kan den som vurderer å benytte konsesjonen kreve at de­
partementet tar bindende stilling til spørsmålet. Departe­
mentets avgjørelse i slike saker regnes som enkeltvedtak.
§ 6 Opplysningsplikt og kontroll
Etter pålegg fra departementet plikter produsenten å
gi de opplysninger og dokumenter som er nødvendige for
å kunne føre kontroll med at loven og vedtak gjort i med­
hold av den, blir overholdt. Departementet kan kreve ad­
gang til anlegg for å føre kontroll med produksjonen.
Produksjonen anses som konsesjonspliktig dersom
produsenten etter pålegg fra departementet ikke kan
godtgjøre at det ikke foreligger forhold som utløser kon­
sesjonsplikt etter § 3.
§ 7 Pålegg og tvangsmulkt
Drives produksjon i strid med loven eller vedtak gjort
i medhold av den, kan departementet gi pålegg om tiltak
for å bringe den ulovlige produksjonen til opphør.
Departementet kan fastsette løpende tvangsmulkt for
hver dag som går etter utløpet av den frist som er satt for
oppfylling av pålegget etter første ledd, inntil pålegget er
oppfylt.
Tvangsmulkt er tvangsgrunnlag for utlegg. Departe­
mentet kan frafalle påløpt tvangsmulkt.
§ 8 Gjennomføring av vedtak
Departementet kan beslutte at vedtak gjort i medhold
av loven kan gjennomføres for den ansvarliges regning.
Vedtaket er tvangsgrunnlag etter tvangsfullbyrdelses­
loven kapittel 13.
§ 9 Tilbaketrekking av konsesjon
Ved grove eller gjentatte overtredelser av loven eller
vedtak gjort i medhold av den, kan departementet helt
eller delvis og varig eller midlertidig, trekke tilbake
konsesjon gitt i medhold av § 2.
§ 10 Standardisert erstatning
Ved produksjon ut over gjeldende konsesjonsgrenser
eller tildelt konsesjon kan departementet pålegge den an­
svarlige å betale en erstatning til Omsetningsrådets fond
for omsetningsavgift for egg, fjørfekjøtt og kjøtt. Ved
fastsettelsen av erstatningen skal departementet ta ut­
gangspunkt i den fortjeneste produsenten har hatt av den
ulovlige produksjonen.
Erstatningen er tvangsgrunnlag for utlegg.

Trykt 26/11 2003
13. nov. -- Referat
2003 61
§ 11 Straff
Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer loven eller
forskrifter gitt i medhold av loven, straffes med bøter.
§ 12 Ikrafttredelse
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Fra
samme tid oppheves lov 13. juni 1975 nr. 46 om regule­
ring av ervervsmessig husdyrhold.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og lo­
ven i sin helhet.
V o t e r i n g :
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstem­
mig.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
S a k n r . 5
Referat
Presidenten: Det foreligger ikke noe referat.
Møtet hevet kl. 14.15.