Forhandlinger i Odelstinget nr. 63 12. juni -- Forslag fra repr. Hedstrøm om endring i konkurranseloven O 2002--2003 2003 923 Møte torsdag den 12. juni kl. 10.30 President: Å g o t V a l l e D a g s o r d e n (nr. 39): 1. Innstilling fra familie­, kultur­ og administrasjonsko­ miteen om forslag fra stortingsrepresentant Øystein Hedstrøm om lov om endring i lov 11. juni 1993 nr. 65 om konkurranse i ervervsvirksomhet (konkur­ ranseloven) (ny § 3­12) (Innst. O. nr. 109 (2002­2003), jf. Dokument nr. 8:99 (2002­2003)) 2. Innstilling fra familie­, kultur og administrasjonsko­ miteen om lov om endringer i pengespill­ og lotteri­ lovgivningen (Innst. O. nr. 124 (2002­2003), jf. Ot.prp. nr. 44 (2002­2003)) 3. Innstilling fra næringskomiteen om lov om endringar i rettsgebyrloven mv. og i selskapslovgivinga (kunn­ gjeringsreglar) (Innst. O. nr. 119 (2002­2003), jf. Ot.prp. nr. 61 (2002­2003)) 4. Innstilling fra næringskomiteen om lov om endringer i lov 9. juni 1903 nr. 7 om Statskontrol med Skibes Sjø­ dygtighed m.v. og Sjømannslov 30. mai 1975 nr. 18 (Innst. O. nr. 112 (2002­2003), jf. Ot.prp. nr. 73 (2002­2003)) 5. Innstilling fra næringskomiteen om lov om overta­ kelse av formuesposisjoner mv. ved endret ansvars­ fordeling i matforvaltningen (Innst. O. nr. 120 (2002­2003), jf. Ot.prp. nr. 90 (2002­2003)) 6. Innstilling fra kirke­, utdannings­ og forskningsko­ miteen om lov om endringer i lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova). Om større lokal handlefridom i grunnopplæringa (Innst. O. nr. 126 (2002­2003), jf. Ot.prp. nr. 67 (2002­2003)) 7. Innstilling fra kirke­, utdannings­ og forskningsko­ miteen om tillegg til Ot.prp. nr. 33 (2002­2003) om lov om frittståande skolar (friskolelova) (Innst. O. nr. 127 (2002­2003), jf. Ot.prp. nr. 80 (2002­2003)) 8. Innstilling fra energi­ og miljøkomiteen om lov om endringer i lov 29. november 1996 nr. 72 om petrole­ umsvirksomhet (Innst. O. nr. 116 (2002­2003), jf. Ot.prp. nr. 46 (2002­2003)) 9. Referat S a k n r . 1 Innstilling fra familie­, kultur­ og administrasjonsko­ miteen om forslag fra stortingsrepresentant Øystein Hed­ strøm om lov om endring i lov 11. juni 1993 nr. 65 om konkurranse i ervervsvirksomhet (konkurranseloven) (ny § 3­12) (Innst. O. nr. 109 (2002­2003), jf. Dokument nr. 8:99 (2002­2003)) Presidenten: Etter ønske fra familie­, kultur­ og admi­ nistrasjonskomiteen vil presidenten foreslå at debatten blir begrenset til 1 time og 15 minutter, og at taletida blir fordelt slik på gruppene: Arbeiderpartiet 15 minutter, Høyre 15 minutter, Fremskrittspartiet 10 minutter, Sosia­ listisk Venstreparti 10 minutter, Kristelig Folkeparti 10 minutter, Senterpartiet 5 minutter, Venstre 5 minutter og Kystpartiet 5 minutter. Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringa innenfor den for­ delte taletid. Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter. -- Dette anses vedtatt. Eli Sollied Øveraas (Sp) (ordførar for saka): Repre­ sentanten Øystein Hedstrøm peikar i Dokument nr. 8­for­ slaget på at då Noreg er eit lite land, vert norske og norsk­ kontrollerte bedrifter oppkjøpte av eller fusjonerte med større internasjonale konsern, og at på grunn av privat ka­ pitalmangel kan ikkje norsk eigarskap i store selskap som har stor betydning for vekst og utvikling i Noreg, sikrast. Det vert vidare vist til at norske bedrifter vanlegvis er ein del av ein innanlandsk marknad, men at dei også er ein del av ein nordisk og ein europeisk marknad. Forslagsstillaren peikar på den endringa og den om­ struktureringa som har skjedd innanfor den norske kraft­ bransjen, og at Statkraft som den desidert største aktøren i den norske marknaden er svært liten sett i nordisk og europeisk samanheng. Forslagsstillaren meiner at Noreg må kunne utviklast til å bli det han karakteriserer som «energistormakten i Europa», sett på bakgrunn av dei naturgitte føresetnade­ ne vi har innanfor energi. Dagens konkurranselov set grenser for at Statkraft kan føreta vidare oppkjøp, dersom det ikkje vert selt unna andre verksemder. Forslagsstillaren meiner Statkraft må få høve til å byggje seg opp til å verte ein stor nordisk eller europeisk aktør i energibransjen, og meiner at konkurranselova der­ for må endrast, slik at norske bedrifter før høve til å byg­ gje seg opp som norskkontrollerte aktørar i desse mark­ nadene. Fleirtalet i komiteen, Arbeidarpartiet, Framstegsparti­ et, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, stør forsla­ get frå representanten Hedstrøm. Eg går ut frå at mindre­ talet vil leggje fram sitt syn. Debatten kring Oslo kommune sitt planlagde sal av Hafslund­aksjar har aktualisert problematikken kring na­ sjonal eigarskap i energisektoren. Fleirtalet er samde i at å regulere Statkraft med utgangspunkt berre i den norske marknaden vert for snevert, og meiner at Statkraft må få større olbogerom for å kunne vekse i den norske markna­ den. Skal dette kunne verte ein realitet, må dagens kon­ kurranselov endrast. Komitefleirtalet stør derfor forslaget til lovendring og gir òg uttrykk for at lovendringa skal tre i kraft straks. 63 12. juni -- Forslag fra repr. Hedstrøm om endring i konkurranseloven 2003 924 Konsekvensen av lovendringa vil verte at Konkurranse­ tilsynet ikkje skal gripe inn dersom det ligg føre ein vel­ fungerande nordisk eller europeisk marknad. Det er derfor med undring eg les Finansavisen av 6. juni 2003. Med atterhald om at alle intervjua er rett si­ terte, vil eg seie at det verkar som om dette er ei ikkje­ sak for departementet og Konkurransetilsynet. Statsråd Ansgar Gabrielsen uttalar ifølgje avisa at ei eventuell endring i lova må takast opp med konkurransemyndig­ heitene. Ifølgje same avisa uttalar informasjonssjef i Konkurransetilsynet, Kleven, at det er statsråd Victor D. Norman, ikkje Stortinget, som skal instruere Konkurran­ setilsynet. Eg ventar at når Stortinget gjer eit vedtak, vert vedta­ ket følgt opp. Etter voteringa i dag er konkurranselova endra, og Konkurransetilsynet si oppgåve vert å handle i tråd med det som er vedteke. Sylvia Brustad (A): Jeg er glad for at det er et flertall her i dag som gir et klart signal om at vi ønsker et sterkt og robust Statkraft, og at vi ikke lenger skal la konkur­ ransemyndighetene styre energi­ og kraftpolitikken, slik vi nå har sett eksempler på. Jeg må også slutte meg til det saksordføreren sa om Regjeringa og regjeringspartienes spesielle opptreden i denne saken. Jeg mener at Regjeringa her driver en ut­ strakt seigpining av Statkraft ved at for det første næ­ ringsministeren, ifølge Dagens Næringsliv, ikke svarer på brev -- og det har gått seks måneder -- om spørsmålet om økt tilførsel av egenkapital, og for det andre at stats­ råd Victor D. Norman, ifølge Dagens Næringsliv, gjør det han kan ved hjelp av et advokatfirma her i Oslo, etter­ som jeg skjønner, for å trenere det et flertall i Stortinget faktisk vil. Jeg har også hørt fra representanter fra regjeringspar­ tiene at dette vedtaket vil føre til høyere strømpriser. Det mener jeg er fullstendig feil, for vi har ikke et norsk kraftmarked, vi har et nordisk, og vi har snart et nord­ europeisk kraftmarked. Jeg vil også si at hadde jeg tilhørt denne regjeringa, ville jeg gått meget stille i dørene i for­ hold til å snakke om økte strømpriser, når en har gjort så lite for å gjøre noe med det som er hovedproblemet, nem­ lig å sørge for at vi får mer kraft. Regjeringa må, som saksordføreren påpekte, ta inn­ over seg at det er et flertall her i Stortinget som faktisk ikke ønsker at Norge skal bli et filialland også innenfor energisektoren. Vi må prøve å beholde det vi kan på norske hender, og da må Statkraft få lov til å vokse. Vi mente fra Arbeiderpartiets side det var helt feil når Regjeringa lot Konkurransetilsynet få bestemme at for at Statkraft skulle få kjøpe seg opp i Agder Energi, måtte de kvitte seg med Hedmark Energi, Trondheim Energiverk og E­CO i Oslo. Det blir feil så lenge vi har et nordisk og et nordeuropeisk kraftmarked, og ikke et norsk, slik som Regjeringa og konkurransemyndighetene later som at vi har. Hele utviklinga innenfor kraftsektoren handler om å spise eller å bli spist. Derfor er det viktig at Statkraft får vokse, bli mer robust og mer konkurransedyktig i forhold til kraftselskaper i andre land. Når Arbeiderpartiet selvfølgelig støtter det vi her gjør, er det selvfølgelig fordi vi mener at det er avgjørende vik­ tig at vi greier å bevare mest mulig på norske hender. Det gjelder Hafslund. Det betyr også at de prosesser som er i gang i forhold til Hedmark Energi, Trondheim Energiverk og E­CO, nå bør reverseres, fordi konkurranseloven i løpet av kvelden kommer til å bli endret, og fordi at vi gjennom det kan hindre at deler av disse havner på utenlandske hen­ der, hvilket sannsynligvis hadde vært tilfellet, i hvert fall for deler av Hedmark Energi. For vi vet at det er betydelig fare for at det ikke er så mye norsk kapital tilgjengelig in­ nenfor kraftsektoren til å kjøpe disse eierandelene. Etter mitt syn er Regjeringas pålegg først og fremst et uttrykk for at Regjeringa ønsker å svekke Statkraft, øns­ ker å svekke det offentlige eierskapet i kraftsektoren. Det er ikke overraskende, når vi vet at Regjeringa mener at staten skal eie minst mulig -- men det er ikke å være en aktiv eier. Med det vedtaket Odelstinget kommer til å gjøre sene­ re i kveld, bør Regjeringa omgjøre det vedtaket. Jeg me­ ner det er en klar selvfølge at når et flertall i Stortinget har talt, må vi regne med, og forvente, at Regjeringa fak­ tisk følger opp det, og ikke fortsetter den seigpining av Statkraft som vi så langt har sett. Sonja Irene Sjøli (H) (komiteens leder): At Dokument nr. 8­forslaget fra Øystein Hedstrøm og Fremskrittspartiet får flertall, er en svært dårlig nyhet. Det er en dårlig nyhet for forbrukerne, det er en dårlig nyhet for norsk næringsliv, og det er en dårlig nyhet for Stortinget. Det eneste man kan glede seg over med dette forslaget, er at det er så dårlig utformet og så lite gjen­ nomtenkt at det kan ende opp med ikke å ha den effekten som Fremskrittspartiet hadde tenkt seg. Forslaget forutsetter at det nordiske kraftmarkedet er velfungerende. Men det vet vi jo at det ikke er i store de­ ler av året, på grunn av flaskehalser i kraftoverføringen. Når Fremskrittspartiet da vil la Statkraft få lov til å vokse til å bli en dominerende aktør, kan forbrukerne begynne å forberede seg på høyere kraftpriser, ikke minst gjelder det strømkundene i de områdene som er rammet inn av flaskehalser, som f.eks. deler av Sørlandet. Jeg kan vans­ kelig se for meg at denne kraftsosialismen og høyere pri­ ser fra Fremskrittspartiets side vil bli særlig festlig å for­ svare for partiets representanter fra Agder­fylkene til vinteren. Forslaget er også triste nyheter for næringslivet. Næ­ ringslivet er selvsagt også forbrukere av strøm, og Frem­ skrittspartiet vil gi næringslivet dyrere strøm og dårligere rammebetingelser. Det som likevel er verre for norsk næ­ ringsliv, er at utenlandske investorer naturligvis vil mer­ ke seg hva slags syn et flertall i Stortinget dessverre har på utenlandske investeringer og utenlandsk næringsliv i Norge. Og de vil nok også merke seg hvordan Stortinget skalter og valter med lovgivningen og med rammebetin­ gelsene for næringslivet for å sikre kortsiktig politisk ge­ vinst. Resultatet blir at utenlandske investorer vil opple­ ve terskelen for å satse på norsk næringsliv og arbeids­ plasser i Norge som enda høyere. 12. juni -- Forslag fra repr. Hedstrøm om endring i konkurranseloven 2003 925 Selv om dette forslaget kun omhandler Statkraft, så er det jo en generell lovendring et flertall vil foreta her i dag. Og det vil jo gjelde for alle markedsområder -- ikke bare for strøm. Dessuten sies det i lovteksten: «aktører på det norske marked». Det kan jo like godt være uten­ landsk eid. Hva om Vattenfall kjøper seg opp i Norge? Skal be­ stemmelsen også gjelde for dem? La meg avslutte med å si at jeg synes det er dårlige nyheter for Stortinget og norsk politikk at dette forslaget får flertall. «Med lov skal land bygges, og ikke med ulov ødes», heter det i våre gamle skrifter. Jeg synes derfor det er trist at et flertall i Stortinget med viten og vilje vel­ ger å overse at det allerede er lagt fram en NOU om ny konkurranselov, og at Regjeringen har varslet at den vil fremme en proposisjon om en helt ny konkurranselov over sommeren. Jeg synes det er trist at Stortingets fler­ tall velger å bryte sin egen utredningsinstruks, og at op­ posisjonen nok en gang vedtar en lovendring rett over bordet, uten utredning av konsekvensene for forbruker­ ne, for familiene og næringslivet, og uten at forslaget har vært ute på offentlig høring i det samfunnet som loven er til for å bygge opp. Jeg synes det er trist at Arbeiderpartiet nok en gang er med på en slik lemfeldig behandling av norsk lov, men finner en viss trøst i at dette nok skyldes at Arbeiderparti­ ets mangel på seriøsitet betyr at de åpenbart har gitt opp tanken på regjeringsmakt for lang, lang tid framover. For dette hadde Arbeiderpartiet aldri vært med på hvis de hadde hatt regjeringsmakt eller vært i nærheten av det. Presidenten: Presidenten forstår det slik at det skal tas opp et forslag. Sonja Irene Sjøli (H): Jeg vil ta opp det forslaget som er inntatt i innstillingen. Presidenten: Representanten Sonja Irene Sjøli har tatt opp det forslaget hun har referert til. Øystein Hedstrøm (FrP): Først noen kommentarer til representanten Sjøli, som tilhører det såkalte nærings­ vennlige Høyre. Den sittende regjering, med Høyre, er snart den eneste vestlige regjeringen som ikke har oppfattet at ved siden av gode, generelle rammebetingelser må man ha en aktiv næringspolitikk. Og jo mer Regjeringen fortsetter på denne måten, jo mer riktig blir det å betegne den som næringsfiendtlig og partiet Høyre som et næringsfiendt­ lig parti. Vi opplever i økende grad at norske bedrifter sakker akterut i forhold til virksomheter i konkurrerende land. Selv i bransjer hvor Norge har et naturlig fortrinn, mang­ ler nødvendige utviklingsmuligheter. Et slikt område er kraftsektoren med de store muligheter særlig vannkraften i form av fornybar energi kan gi oss. En av utfordringene er å møte den situasjonen som nå er aktuell. Vi har i dag mer enn hundre enheter i denne bransjen hovedsakelig med offentlige eiere, hvor mange vurderer salg. Utenlandske aktører er på banen, mens få norske henger med i oppkjøpskonkurransen på grunn av svak lønnsomhet og mangel på kapital. I denne alvorlige og viktige situasjonen for energisektoren domineres debat­ ten av Statkrafts størrelse i forhold til markedet, mens vi kommer på defensiven nasjonalt. Fremskrittspartiet ønsker at energibransjen fortsatt skal være et av de solide fundamentene i norsk nærings­ liv som kan gi velstand til fremtidige generasjoner nord­ menn, slik tilfellet har vært for dagens nordmenn. For at vi skal ha mulighet til å utvikle vår egen fremtid gjennom å gi muligheter for et betydelig norsk innslag i energibransjen, er det helt nødvendig at vi har noen store selskaper som kan måle seg med store nordiske og euro­ peiske selskaper. Ved konkurranse i det samme marked blir det feil at norske selskaper skal pålegges begrensnin­ ger som deres konkurrenter i det samme marked ikke har, og når i tillegg konkurrentenes hjemlige myndigheter ofte fører en aktiv næringspolitikk, mens vi har en regje­ ring som kun ønsker å sitte på gjerdet, sier det seg selv at vi lett kan tape i denne konkurransen. De endringer vi har foreslått i konkurranselovgivnin­ gen, og fått med et flertall på, betyr at konkurransemyn­ dighetene fortsatt skal overvåke konkurransen i det nors­ ke markedet, men det skal legges et større geografisk område til grunn når markedsforholdene vurderes. Det er derfor vi har foreslått denne endringen. Lovendringen vil være et skritt på veien for å nå målet om å realisere det potensialet Norge har innen energisektoren i internasjo­ nalt marked. Både Konkurransetilsynet, Forbrukerrådet og kraft­ krevende industri har vært skeptiske til forslaget, med noe ulik begrunnelse. Men de er enige i at uten bedre kraftnett blir det dyrere strøm. Jeg vil understreke at forutsetningen i forslaget er at det skal foreligge en fungerende konkurranse i nordisk sammenheng. Videre er det selvfølgelig et mål å redusere problemene med flaskehalser til et minimum, gjennom å utvikle et mer kostnadseffektivt kraftnett. Det som er det famøse, er at praksisen innen konkurranselovgivningen og den særnorske flaskehalsdebatten har vokst helt ut av proporsjon til de faktiske utfordringer i kraftsektoren. Jeg vil komme inn på dette noe mer detaljert. Uenig­ heten mellom Statkraft og Konkurransetilsynet i sakene med Agder Energi og Trondheim Energiverk gikk ikke på hyppigheten av flaskehalser mellom Norge og utlan­ det. Uenigheten bestod i synet på hvordan det nordiske markedet fungerer i perioder med flaskehalser. Eksisten­ sen av disse flaskehalsene betyr i seg selv ikke at marke­ det ikke fungerer, men bare at man bør se nærmere på fundamentale tilbuds­ og etterspørselsforhold. Det er på­ vist at i nærmere tre fjerdedeler av tiden med flaskehalser var forbruket i Norge så lavt at andre nordiske produsen­ ter og import lett kunne ha dekket etterspørselen i Norge, uten bidrag fra Statkrafts produksjon. De øvrige flaske­ halssituasjoner var heller ikke preget av særlig knapphet. Konkurransetilsynet har hele tiden stått steilt på at alle flaskehalser nærmest er ensbetydende med at markedet ikke fungerer. Tilsynet har gjennom et teoretisk regne­ 12. juni -- Forslag fra repr. Hedstrøm om endring i konkurranseloven 2003 926 eksempel forsøkt å vise at dette er problematisk for kon­ kurransen. Problemet med dette eksempelet er imidlertid at en kombinasjon av markedsandel for Statkraft og pris­ forskjell til utlandet, som kunne føre til svekket konkur­ ranse, forekommer uhyre sjelden i praksis. Statistikken viser at dette har skjedd i bare 1 promille av tiden. Denne typen lettvint argumentasjon er altså blitt avgjørende for vår konkurransepolitikk i kraftsektoren, og det skjer uten at man tar hensyn til hva det betyr for den samlede nors­ ke verdiskaping at vi faktisk har aktører som kan hevde seg i internasjonal energihandel. Mens man i øvrige europeiske land er opptatt av å ut­ vikle konkurransekraftige nasjonale energiselskaper, er det Statkrafts størrelse som dominerer debatten her hjem­ me. Til orientering har Statkraft en energiproduksjon som er om lag en sjettedel av franske EDF, en tredjedel av tyske RWE og E.ON, en tredjedel av italienske Enel og svenske Vattenfall og litt mindre enn finske Fortum. Det er også verdt å merke seg at alle disse selskapene har langt større andeler av produksjonskapasiteten innenfor egne nasjonale grenser. Så vidt jeg har brakt i erfaring, fylte Statkraft ellers sin rolle til punkt og prikke under vinterens turbulente markedsforhold. Foretaket hadde langt høyere magasin­ fylling ved inngangen til tørkeperioden enn de fleste and­ re norske produsenter hadde, noe som muliggjorde svært høy produksjon i vinter, da markedet og nasjonen faktisk trengte det. Uten Statkrafts velfylte magasiner og høye produksjon i vinter ville det ha blitt betydelig høyere pri­ ser. Selskapet har opptrådt ansvarlig og har utnyttet sitt produksjonsapparat på en måte som tjener både marke­ dets, eiernes og forbrukernes interesser. Ellers skjer det svært mye når det gjelder krafthandel også øst og sør for Svinesund. Den paneuropeiske handel med kraft vokser med ca. 6 pst. hvert år. Markedsbasert krafthandel og nye kraftbørser er under utvikling overalt. I Norden alene utgjør denne handelen 3 000 TWh pr. år. Rundt 300 aktører fra tolv forskjellig land handler på den nordiske kraftbørsen om en samlet «turnover» på mer enn 400 milliarder kr. I fjor var dette en større omsetning på Nord Pool enn på Oslo Børs. Nord Pool har full inn­ sikt, betydelig kompetanse og et utmerket apparat for markedsovervåking. Dette apparatet vil sørge for at Stat­ kraft, Vattenfall, Sydkraft, Fortum eller andre aktører ubønnhørlig vil bli avslørt ved en utilbørlig atferd eller ved forsøk på manipulasjon i kraftmarkedet. I Norge er det Statkrafts størrelse som har vært i fo­ kus, og ikke mulighetene vi har som nasjon til å realisere det potensialet energisektoren har i et internasjonalt mar­ ked. I denne debatten må vi spørre oss om Norge er tjent med en fragmentert nasjonal energiforsyning, hvor kom­ petanse og ressurser smøres tynt ut over en rekke mindre selskaper i et gradvis mer internasjonalt integrert og kon­ kurranseutsatt energimarked. Vi bør ta et oppgjør med dagens industrielle logikk for kraftsektoren, hvor de næ­ ringspolitiske aspektene drukner i snevre, akademiske øvelser rundt virkelige og innbilte flaskehalser i det nors­ ke nettet, og hvor perioder med marginale forskjeller i områdepriser får uforholdsmessig mye oppmerksomhet. Ola T. Lånke (KrF): Det er en spesiell sak vi har til behandling i dag. Sjelden har jeg i min stortingstid sett en liknende saksbehandling av et lovforslag. Mangelen på forarbeid til denne innstillingen er jo nærmest skri­ kende. Jeg mener også det vil være tvil om hvorvidt sa­ ken kan sies å ha vært underlagt lovteknisk vurdering i departementet, slik som vanlig praksis er når det kommer private lovforslag fra representantene. På bakgrunn av dette vil jeg også si at hadde en slik sak kommet fra Re­ gjeringen, måtte vi ha sendt den tilbake. Det er uforståe­ lig at seriøse partier vil være med på en slik hastebehand­ ling av en så viktig sak, særlig når vi vet at det rundt hjørnet kommer en proposisjon til Stortinget om konkur­ ranseloven. Det er god grunn til å kalle dette forslaget til lovend­ ring «lex Hafslund». Det kunne vel også ha vært kalt «lex Hedstrøm», men la gå. Flertallet i komiteen argu­ menterer også med dette i sine merknader i innstillingen: «Komiteens flertall ... viser til at debatten om å sik­ re nasjonalt eierskap i kraftproduksjonen er blitt aktua­ lisert gjennom Oslo kommunes planlagte salg av sine aksjer i energiselskapet Hafslund. Den siste tids debatt viser at det er sterk politisk vilje til å sikre nasjonalt ei­ erskap i kraftproduksjonen.» Jeg vil ikke kalle dette private lovforslaget for forsøk på panikklovgivning, men jeg mener det er overilt. Jeg synes forslagsstilleren beskriver behovet for en god konkurranselovgivning i bakgrunnsomtalen av lov­ forslaget: «Når en stor dominerende aktør har kontroll på sto­ re deler av markedet, betyr dette også vanligvis at den­ ne aktøren kan ta ut en større del i avkastning enn hva man kan gjøre i et marked hvor det fungerer en tøff konkurranse mellom aktørene.» Det er etter denne intensjonen dagens konkurranse­ lovgivning fungerer. Det er også derfor Konkurransetil­ synet har pålagt Statkraft å selge seg ut av to kraftpro­ duksjonsselskap etter at de kjøpte seg inn i Agder Energi. Statkraft kontrollerer i dag, med oppkjøpte andeler i and­ re selskap, 40 pst. av norsk kraftproduksjon. Mener vir­ kelig forslagsstillerne, i lys av sin egen argumentasjon, at Statkraft skal bli større? Og hvis formålet med denne lovendringen er å hindre at Hafslund havner på finske hender, hvorfor vil man da lage en lov som åpenbart fa­ voriserer Statkraft? Vi vet jo f.eks. at det er andre nasjo­ nale interessenter inne i bildet som kjøpere av kraftpro­ duksjonsdelen av Hafslund. Jeg mener det ville være klargjørende hvis flertallet i komiteen avklarte om formålet med lovendringen er en styrking av Statkraft eller om det er nasjonalt eierskap som er formålet. Kristelig Folkeparti er nemlig interes­ sert i en størst mulig grad av nasjonal kontroll over kraft­ produksjonen, men vi ser det ikke som noe hovedpoeng at Statkraft skal bli så mye større enn det er i dag. Det er oppsiktsvekkende at forslagsstillerne foreslår en endring i konkurranselovgivningen som vil innskren­ ke konkurransen, noe som i sin tur vil gå ut over norske forbrukere gjennom faren for økte strømpriser. Det er in­ gen garanti for at norsk eierskap i kraftsektoren fører til 12. juni -- Forslag fra repr. Hedstrøm om endring i konkurranseloven 2003 927 lavere strømpriser. Dette er en stor misforståelse, og det må bygge på en manglende forståelse for hvordan kraft­ markedet fungerer. Selve lovforslaget er i seg selv også så selvmotsigen­ de at det sannsynligvis ikke vil få noen betydning for hvordan Konkurransetilsynet vil se på Statkraft og deres dominerende markedsposisjon i enkelte områder. Vi har ikke i dag et velfungerende marked som gjør at vi kan se på Norden som ett marked. Som også representanten Sjø­ li nevnte, er det i perioder flaskehalser i nettet som inn­ skrenker både produksjon og omsetning av kraft. Det gjør at vi til tider kan oppleve at enkelte aktører, som Statkraft, blir for dominerende i markedet og vil få mu­ lighet til å opptre som en monopolist. Dette vil gå ut over kundene, som får en for høy strømpris. Det kan ikke være flertallets intensjon. Det beste konkurransefrem­ mende virkemidlet er å samarbeide med de andre nordis­ ke landene om å bygge ned disse flaskehalsene. Inntil vi har gjort det, er det etter Kristelig Folkepartis mening galt å vedta en slik lovendring som vil gå ut over kunde­ ne. Vi er opptatt av å sikre mest mulig nasjonalt eierskap i kraftsektoren. Dette sikres ikke gjennom denne lovend­ ringen som nærmest vedtas over bordet, men gjennom et bredt politisk samarbeid for å skape rammevilkår som gjør norsk kraftsektor interessant for norske investorer. Vi er gjerne med på en slik prosess. Statsråd Victor D. Norman: Jeg skal være relativt kort. Det forslaget til tillegg til konkurranseloven som Odelstinget i dag har til behandling, er så forstemmende at det hadde vært morsomt hvis det ikke hadde vært al­ vorlig ment. For det første er selve lovarbeidet mildt sagt mangel­ fullt. Hvis dette tillegget til loven vedtas, vil det plutselig midt i loven bli brukt uttrykk og begreper, som f.eks. «dominerende» stilling og «velfungerende» marked, som ikke er definert, som ikke har forankring i loven for øv­ rig, og som står i et uklart forhold til lovens øvrige begre­ per. Dette vil gjøre både lovfortolkning og lovanvendelse vanskelig. For det andre er lovforslaget så tvetydig og så selv­ motsigende at hvis det leses alene, må det karakteriseres som meningsløst. Slik det er formulert, sier forslaget at Konkurransetilsynet ikke skal gripe inn mot et konkur­ ransehemmende oppkjøp dersom oppkjøpet ikke er kon­ kurransehemmende og derfor ikke har skadelige virknin­ ger for norske forbrukere. Men hvis det er tilfellet, har ikke Konkurransetilsynet hjemmel til å gripe inn i dag heller. I beste fall er lovforslaget derfor et overflødig til­ legg til dagens lov, noe jeg gjorde komiteen oppmerksom på i mitt brev om saken. Om forslaget i seg selv er tvetydig -- og det er mitt tredje og viktigste poeng -- er til gjengjeld premissene, slik de kommer til uttrykk i flertallsmerknadene fra ko­ miteen, helt utvetydige. De innebærer at norske kraft­ kunder skal salderes bort til fordel for økt markedsmakt for Statkraft, og de innebærer samtidig at Statkraft skal fortrinnsbehandles i forhold til andre norske og uten­ landske kraftprodusenter. I klartekst betyr det at komite­ flertallet vil ha staten til å bruke sin lovgivende myndig­ het til å gi sitt eget selskap fordeler på andre selskapers og forbrukernes bekostning. Dette er klart i strid med alle gode prinsipper for ryddighet i måten det offentlige skal opptre på. Det er etter stor sannsynlighet også i strid med diskrimineringsreglene i EØS­avtalen, og det kan også reises spørsmål om forholdet til statsstøttereglene i EØS­ avtalen. Jeg håper i det lengste at Odelstinget ikke vil vedta et lovforslag som er så dårlig forbredt, så tvetydig, og så tvilsomt når det gjelder premissene som tilfellet er her. Skulle forslaget allikevel bli lov, er det Regjeringens og Konkurransetilsynets plikt å tolke loven i tråd med dens ordlyd, forarbeider og de internasjonale rettsforplik­ telser Norge har. Jeg går ut fra som en selvfølge at det ikke vil være Odelstingets intensjon at norske myndighe­ ter skal handle i strid med EØS­avtalen. Slik jeg vurderer det, innebærer det at loven må forstås ut fra sin ordlyd, mens man på grunn av EØS­avtalens bestemmelser må se bort fra de føringene som ligger i komiteens flertalls­ merknader hva angår Konkurransetilsynets atferd i for­ hold til Statkraft. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Sylvia Brustad (A): Jeg synes det er ganske opp­ siktsvekkende at statsråd Norman ennå ikke ser ut til å ha tatt innover seg hva et flertall i Stortinget faktisk ønsker, mener og kommer til å vedta i kveld. Jeg forventer fak­ tisk at statsråden sørger for at dette vedtaket blir satt ut i livet, etter Odelstingets vilje. Det tror jeg ikke det bør herske noen som helst tvil om. Så har jeg lyst til å si til argumentene både fra statsråd Norman og fra Sonja Irene Sjøli når det gjelder dette med skremselspropagandaen i forhold til høye strømpriser, at det er en teoretisk tilnærming hvis vi hadde hatt et norsk marked. Men det har vi ikke. Vi har et nordisk og snart et nordeuropeisk marked. Det er også slik at de flaskehalser som av og til oppstår, må løses uansett. Spørsmålet er om vi ønsker å ha et Statkraft som kan konkurrere, og om vi ønsker å beholde mest mulig på norske hender. Mitt spørsmål er ganske enkelt: Kan vi nå være sikre på at statsråden faktisk sørger for at det Odelstinget ved­ tar i kveld, blir fulgt opp og satt ut i livet? Statsråd Victor D. Norman: Ut fra representanten Brustads replikk kunne man nesten bli fristet til å tro at hun mente at konkurranselovgivningen burde avskaffes, fordi konkurranse øyensynlig ikke har noen betydning for prisene. Det kunne også ut fra representanten Bru­ stads spørsmål virke som om hun mente at Konkurranse­ tilsynet burde nedlegges, siden representanten Brustad åpenbart har bedre kunnskaper om markedsavgrensning og markedsanalyse enn det man har i Konkurransetilsy­ net. Jeg tar det til orientering. Når det gjelder det konkrete spørsmålet, vil Regjerin­ gen selvfølgelig sørge for at lover som vedtas, blir gjen­ 12. juni -- Forslag fra repr. Hedstrøm om endring i konkurranseloven 2003 928 nomført i tråd med lovens innhold, forarbeider og de in­ ternasjonale rettsforpliktelser Norge har påtatt seg. Det betyr -- med mindre Stortinget vedtar at vi skal bryte EØS­avtalen -- at vi også må ta hensyn til de begrensnin­ gene som ligger der, i tråd med det jeg sa i mitt hoved­ innlegg. Øystein Hedstrøm (FrP): Statsråden har forberedt seg godt til denne debatten, så jeg hadde i grunnen ventet et lengre og mer ildfullt innlegg. Han har brukt egne res­ surser i departementet i svarbrevet til komiteen. Han har nå også fått en hasteutredning, leser jeg i Dagens Næ­ ringsliv av i dag, for å kunne være ekstra godt forberedt, og jeg føler at kanskje noe av hensikten er å bryte ned dette forslaget og dermed undergrave intensjonen som stortingsflertallet har, nemlig at norsk industri­ og næ­ ringslivspolitikk skal være konkurransedyktig fremover. Jeg vil gripe fatt i noe i brevet. Der står det i svaret fra statsråden at lovparagrafen -- altså den vi behandler -- ikke ville hatt betydning i forhold til Statkrafts erverv av Trondheim Energiverk og Agder Energi. Betyr det at statsråden, i likhet med hva representanten Brustad sa, vil unnlate å endre praksis i tråd med intensjonen fra Stortingets flertall? Statsråd Victor D. Norman: Som jeg sa i mitt ho­ vedinnlegg: Slik jeg vurderer det, innebærer de forplik­ telsene vi har under EØS­avtalen, at man må se bort fra de føringene som ligger i komiteens flertallmerknader hva angår Konkurransetilsynets atferd i forhold til Stat­ kraft. Vi skal selvfølgelig sørge for at loven blir gjen­ nomført. Loven sier, slik jeg tolker den, at Konkurranse­ tilsynet ikke skal gripe inn mot fusjoner og oppkjøp der­ som Konkurransetilsynet ikke ville ha grepet inn før den­ ne paragrafen kom. Og det skal jeg sørge for at Konkurransetilsynet fortsetter å gjøre. Trond Giske (A): Enhver lovtekst må tolkes. Statsrå­ den sier at denne lovteksten kan tolkes på ulike måter. Hans tolkning er at den ikke endrer Konkurransetilsynets praksis. Men, sier han, hvis en leser forarbeidene, nemlig det Dokument nr. 8­forslaget og innstillingen fra komi­ teen som ligger til grunn for lovendringen, må praksis tolkes dit hen at det må endres. Så sier statsråden at han velger å se bort fra det forar­ beidet. Det må jeg si er en oppsiktsvekkende uttalelse fra en statsråd. Selvsagt skal det forarbeidet, den innstillin­ gen som ligger til grunn, den meningen Stortinget har med denne lovendringen, være det som ligger til grunn for tolkningen framover. Så henviser statsråden til EØS. EØS er ikke et overna­ sjonalt system som endrer norske lover. Vi innarbeider EØS­regelverket i norsk lov. Det er norsk lov, det Stor­ tinget har ment med norsk lov, som ligger til grunn for tolkning og praksis, og jeg ønsker at statsråden bekrefter at det også blir fulgt opp. Statsråd Victor D. Norman: Som jeg sa i mitt hoved­ innlegg, går jeg ut fra at det ikke er Odelstingets inten­ sjon at Regjeringen og embetsverket skal bryte EØS­av­ talen. Selvfølgelig, hvis det skulle være slik at represen­ tanten Giske eller Arbeiderpartiet eller andre i Stortinget skulle ønske at vi skulle bryte EØS­avtalen, og gir klart uttrykk for det gjennom et flertallsvedtak i dertil egnede fora i Stortinget, er det klart Regjeringen vil bøye seg for det. Men så lenge det ikke er Stortingets intensjon at vi skal bryte EØS­avtalen, må vi tolke lovene innenfor ram­ men av de internasjonale rettsforpliktelser som Norge har påtatt seg, og de internasjonale rettsforpliktelsene innebærer at vi ikke kan fortrinnsbehandle et enkelt sel­ skap. Og det betyr at de føringene som ligger i komite­ merknadene, ikke kan legges til grunn ved tolkning og anvendelse av loven. Carl I. Hagen (FrP): Noen korte spørsmål til statsrå­ den: Medfører det riktighet at statsråden har hyret advokat­ firmaet Wiersholm, Mellbye & Bech til å komme med en utredning? Hvis svaret er ja, hva kostet den utredningen? Og hvorfor ble ikke Justisdepartementets lovavdeling, som normalt brukes, benyttet til dette? Et annet spørsmål: Når ble ESA fratatt myndigheten til å sørge for at EØS­avtalens bestemmelser blir over­ holdt? Jeg trodde det var ESA som hadde det oppdraget, og at en norsk statsråd følger norsk lov og respekterer de klare -- skal vi si -- føringer som kommer fra lovgiver, når det gjelder hvordan en lov skal forstås. Her er det et Do­ kument nr. 8­forslag med tekst, her er det en innstilling, hvor flertallets tekst selvsagt er det avgjørende, og det er fra denne talerstolen innlegg fra flertallet, som egentlig gir de retningslinjer statsråden skal følge. Vil han følge disse? Statsråd Victor D. Norman: Det er ikke politiet som har ansvaret for at jeg etterlever norsk lov når jeg går på gaten eller kjører i trafikken; det er jeg som har ansvaret for det. Politiet har ansvar for å gripe inn hvis jeg ikke følger reglene. På samme måte er det Norges ansvar å følge de internasjonale rettsforpliktelsene som vi har, men vi har organer som har ansvar for å gripe inn dersom vi ikke gjør det. Det fratar ikke Norge plikten til å etterle­ ve på egenhånd og på eget initiativ de internasjonale rettsforpliktelser vi har påtatt oss. Så reiste det seg et vanskelig spørsmål i forbindelse med dette lovforslaget. Det var spesielt forholdet til EØS­avtalen. Jeg brukte på vanlig måte embetsverket til å vurdere spørsmålet om hvordan forarbeidene til dette lovforslaget stod i forhold til EØS­avtalen. Deres kon­ klusjon var krystallklar: Dette var i strid med EØS­avta­ len. For å være på den sikre siden før jeg skulle gi til kjenne noe syn i Stortinget, mente jeg det var riktig også å innhente en uavhengig vurdering fra de kompetanse­ miljøer i Norge som faktisk også finnes utenfor offentlig sektor. Det finnes en del kompetanse i Norge i næringsli­ vet, noe flere i Stortinget har sagt. Derfor innhentet jeg en betenkning fra et uavhengig advokatfirma som repre­ senterer den fremste konkurransekompetanse utenfor sta­ ten i Norge. 12. juni -- Forslag fra repr. Hedstrøm om endring i konkurranseloven 2003 929 Trond Giske (A): Statsråden sa i sitt opprinnelige innlegg at han håpet at Odelstinget ikke ville vedta denne loven, med de forarbeidene som foreligger. Jeg antar at Odelstinget kommer til å vedta denne loven med de for­ arbeidene som foreligger. Det betyr at statsråden ikke har fått det som han ønsket -- Odelstinget får det som vi vil. Da er det selvsagt de forarbeidene som ligger til grunn. Så kan vi være uenige om hvorvidt det er i strid med EØS­avtalen. Statsråden snakker om forskjellsbehand­ ling. Vi snakker ikke om at dette bare skal gjelde norske selskap. Dette vil gjelde alle selskap som opererer i Nor­ ge. Hvis det var Vattenfall som hadde tilsvarende posi­ sjon i Norge, og som opererte i et nordisk marked som var velfungerende, ville samme lovhjemmel komme til anvendelse. Selvsagt må dette bety at bl.a. den saken som gjaldt Trondheim Energiverk og Statkraft, må vurderes på nytt i lys av den nye lovbestemmelsen og de forarbei­ dene som foreligger. Så får vi se om det er noen som kla­ ger saken inn for ESA, om det blir en omgjørelse der. Det mener Odelstinget at det ikke er noe grunnlag for. Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og SV, som står bak dette forslaget, utgjør flertall i denne salen, og det er det som gjelder. Statsråd Victor D. Norman: Jeg må minne repre­ sentanten Giske på at det i komitemerknadene står at det­ te «tilsier endret adferd fra Konkurransetilsynet når det gjelder oppkjøp som Statkraft foretar». Det er ikke noen referanse til andre selskaper. Det er en klar diskrimine­ ring som vi ikke kan følge opp. Men vi skal selvfølgelig sørge for at loven gjennomføres, gitt de forarbeider som finnes, og gitt de internasjonale rettsforpliktelser som finnes. Det skal vi selvfølgelig gjøre, noe annet ville være veldig rart. Selv dårlige lover har vi ansvaret for at blir gjennomført. Men vi må gjennomføre dem innenfor de rammer som gjelder for lovanvendelser generelt, her­ under de internasjonale forpliktelsene vi har. Presidenten: Replikkordskiftet er avsluttet. Trond Giske får ordet til en åpenbar misforståelse. Trond Giske (A): Bare kort til en åpenbar misforstå­ else. Når statsråden henviser til det som står om Stat­ kraft, er det et eksempel på en sak. Det ville selvsagt også komme til anvendelse i tilsvarende saker for andre sel­ skap. Statsråd Victor D. Norman: Det står ingenting om noe eksempel. Det står utelukkende om Statkraft, og det står uttrykkelig at Konkurransetilsynet skal endre sin at­ ferd når det gjelder Statkraft, ikke når det gjelder Stat­ kraft eller andre selskaper. Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter. Carl I. Hagen (FrP): Igjen litt om forarbeider. Det virker som om statsråden ikke følger alle de regler som alle andre i dette hus alltid har gjort. Når man vurde­ rer forarbeider til en lov, er det lovforslaget og teksten der -- det er i dette tilfellet Dokument nr. 8­forslaget. For det annet er det innstillingen, og da er det alltid innstillin­ gen bak lovforslaget, ikke synspunktene til mindretallet som er imot lovforslaget. Lovgiver er de som stemmer for forslaget -- det er altså flertallsinnstillingen i denne sak. Det neste i forarbeider er innlegg i odelsting og lag­ ting fra talspersoner som støtter lovforslaget, det er ikke fra dem som er uenig i lovforslaget. Når det klargjøres at statsråden tar feil når han leser innstillingen, hvor Statkraft er nevnt som et eksempel, og det opplyses at det er et eksempel, da bør statsråden leg­ ge det til grunn. Dette lovforslaget gjelder ikke bare ener­ gimarkedet. Det er et generelt lovforslag som gjelder alle bransjer, alle selskaper, der markedet er -- statsråden prøvde å gjøre narr av ordet -- velfungerende. De fleste som kan norsk, skjønner hva velfungerende er. Selvsagt skal det i de enkelte tilfeller vurderes av de relevante myndigheter, som ikke er statsråden eller departementet, men som i første omgang er Konkurransetilsynet, og se­ nere, etter dagens system, departementet, og så eventuelt en domstol -- som selvsagt kan benyttes. Hvis det blir uenighet mellom selskaper i en bransje, hvor de mener at det er adgang til eventuelt å kjøpe seg opp, fordi det er et velfungerende nordisk marked, selv om de da får en do­ minerende posisjon i Norge -- så lenge det er åpent for nyetableringer og åpent for konkurranse og det altså er et velfungerende nordisk marked -- da vil det være domsto­ lene som avgjør dette til slutt. Jeg synes det er merkverdig at mindretallet kritiserer saksbehandlingen -- hastverk og slike ting -- istedenfor innholdet. Når det er et velfungerende nordisk marked i en bransje, er det da virkelig mindretallets mening at man allikevel skal hindre et norsk selskap i å kunne få en stør­ relse som gjør at det kan delta i dette nordiske markedet? Er det slik at man fra mindretallets side synes det er helt greit at Norge skal bli et filialland, at vi skal late som om ikke globaliseringen skjer, at vi ikke skal tilpasse oss vir­ kelighetens verden, men tro at Norge er omtrent det enes­ te landet i verden? Jeg er forundret over mindretallets ar­ gumentasjon. Berit Brørby (A): For snart et år siden tok jeg i Nor­ disk Råd opp med de nordiske samarbeidsministrene hvilke tanker de hadde gjort seg omkring Fortum, Vatten­ fall og Statkraft, og muligheter for å f.eks. lage en nor­ disk gigant på energisektoren som motvekt til den struk­ turtilpasningen som skjer på det europeiske markedet for øvrig. Jeg fikk ikke noe svar. Det var for så vidt ikke så overraskende, men allikevel. I motsetning til regjeringspartienes representanter har altså de svenske og finske politikerne en bevisst holdning til sine energiselskap. De ser det som en nødvendighet å ha store aktører. Statseide og statsdominerte Vattenfall eier store deler av det svenske kraftmarkedet, men man kan ikke hevde, synes jeg, at fordi den svenske stat eier Vattenfall, er energiprisen for høy i Sverige og til ugunst for forbrukerne. Mens her i Norge skremmes det altså med at om Statkraft får mulighet til å hevde seg bedre i 12. juni -- Forslag fra repr. Hedstrøm om endring i konkurranseloven 2003 930 den nordiske og europeiske konkurransen, er det til ugunst for forbrukerne. Det er mildt sagt sterkt villeden­ de å si til forbrukerne at dersom vi får et mindre Stat­ kraft, går strømprisen ned. Skal man følge det resonne­ mentet, kan man si at fordi Statoil er stort i Norge -- lite i verden som selskap, men stort i Norge -- er oljeprisen høy, og bensinprisen er høy, og at dersom vi gjorde Stat­ oil mindre, ville oljeprisen gå ned og bensinprisen gå ned. Dette er resonnementer som ikke henger sammen. Alle vet at en høy strømpris skyldes stor unnfallenhet fra Stortinget gjennom flere år, nemlig at vi ikke har bygd ut ny og nok energi, at vi har for lite energi produ­ sert, og at vi bruker for mye. Det går ikke an å skylde på at det er fordi Statkraft er stort i Norge at vi har flaske­ halser i strømforsyningen. Flaskehalsene må jo fjernes uavhengig av hvem som eier produksjonsselskapene. Det burde være klart for noen og enhver. For meg og for mange andre i denne salen, og heldig­ vis også for flertallet, handler dette nå verken om pris eller flaskehalser. Dette handler rett og slett om at et fler­ tall av oss ønsker å ta statens eierinteresser på alvor og sørge for at vi i Norge, energinasjonen Norge, også kan ha et stort energiselskap, som kan hevde seg i den nordis­ ke og den europeiske konkurransen. Det er rett og slett det det handler om, om vi skal ha et stort energiselskap som vi skal være stolte av å videreutvikle, eller om vi skal gjøre som Regjeringen vil, gjøre det mindre og mindre og til slutt ubetydelig. Statsråd Victor D. Norman: Jeg har lyst til å rette opp en åpenbar misforståelse. Det er ingen som vil hevde at vi har flaskehalser i det nordiske kraftmarked fordi Statkraft er stort. Derimot sier Konkurransetilsynet at det er grenser for hvor stort et selskap kan være i det norske marked så lenge vi har flas­ kehalser. Det er heller ingen som mener at det er noe galt at et selskap blir stort i seg selv. I mange sammenhenger kan det være veldig bra at selskaper blir store, men det er ikke bra hvis de blir store i et avsondret marked, med det resultat at vi får tilnærmet monopol. Jeg er veldig over­ rasket, jeg, over at så mange i salen synes å gi uttrykk for at monopoler ikke er skadelige. Jeg er ikke så sikker på at norske forbrukere deler det synet. Men jeg tar til oriente­ ring at mange her i salen synes å se det som helt greit at forbrukerne er prisgitt bedrifter som har betydelig mar­ kedsmakt. Jeg er i så fall glad for at vi fremdeles har en konkurranselovgivning, slik at det synet ikke er det jeg som forbruker skal være underlagt. En annen sak jeg har lyst til å peke på, er: Represen­ tanten Hagen sa at alle vet jo hva et velfungerende mar­ ked er. Ja, i vanlig språkbruk vet man selvfølgelig det. Men de vanlige krav til en lovtekst er at man er litt mer presis og litt klarere i sin ordbruk. Det er de manglende forarbeidene til denne loven som gjør at i tillegg til inten­ sjonen, og i tillegg til de merkelige formuleringene gene­ relt, er denne saken forstemmende. Carl I. Hagen (FrP): Når jeg hører statsråden, må jeg si at det eneste som mangler omtrent i hans argumen­ tasjon, er det formelle kabinettsspørsmålet. Jeg får et be­ klemmende inntrykk av at statsråden i realiteten overfor Odelstinget sier at dette -- unnskyld uttrykket, men det er det jeg legger i det statsråden sier totalt -- dette makkver­ ket av et lovvedtak som Odelstinget sannsynligvis vil treffe senere i dag, det vil ikke få noen betydning. Jeg får inntrykk av at statsråden nærmest formidler et budskap til Konkurransetilsynet om ikke å endre praksis og ikke ta dette alvorlig. Det må bety at statsråden etter Lagtingets behandling og etter at sanksjoneringen er skjedd og lovforslaget er blitt lov, ikke akter å følge det. Han prøver faktisk å gi inntrykk av at han har tenkt å sabotere lovvedtaket. Det blir ganske oppsiktsvekkende overfor lovgiver fra en statsråds side. Jeg skulle derfor ønske at statsråden av­ klarte sin egen posisjon ved å klargjøre at han akter -- som enhver statsråd har plikt til å gjøre -- å sørge for at et lovvedtak blir satt ut i livet, og at i hvert fall ikke stats­ råden gjør noe for å hindre at relevante norske myndig­ heter innretter seg etter lovvedtaket. Jeg skjønner at statsråden er uenig. Det aksepterer jeg. Det skjer mange ganger. Men det skjer ikke mange ganger at en statsråd på en måte saboterer lovvedtak, slik som han nå gir inntrykk av, for det er, slik som jeg har sagt -- jeg kunne spørre om statsråden er enig i det -- Dokument nr. 8­forslagets tekst, det er flertallets inn­ stilling, og det er det flertallets talspersoner har sagt fra denne talerstol, som er forarbeidene. Er statsråden inn­ forstått med det? Og vil han legge disse utsagnene også til grunn for sin egen holdning til loven når den er ved­ tatt? Sylvia Brustad (A): Først må jeg få gjenta det som må være en åpenbar misforståelse, det statsråd Norman flere ganger nå har sagt, både i andre sammenhenger og fra denne talerstolen i dag, at vi har et norsk kraftmarked. Nei, vi har ikke det. Vi har et nordisk kraftmarked, og vi har snart et nordeuropeisk kraftmarked. Dette er i end­ ring hele tida, og det er jo derfor flertallet mener at det blir feil med den tolkinga som Konkurransetilsynet og Regjeringa har foretatt i forhold til å nekte Statkraft å få lov til å vokse. Det er som representanten Hagen sa veldig klart, me­ get overraskende at statsråden ennå ikke ser ut til å ha tatt innover seg hva flertallet i denne salen vil. Jeg mener det må være helt klart hvor vi vil, og hva vi vil, og da må vi altså kunne forvente at statsråden følger opp Odelstingets vilje og også formidler det til Konkurransetilsynet. I det ligger det også, fordi dette ikke bare dreier seg om Stat­ kraft og Hafslund, men også om de selskapene som Kon­ kurransetilsynet og Regjeringa påla Statkraft å selge seg ut av, Hedmark Energi, Trondheim Energi og E­Co, at de prosessene nå kan reverseres med denne endringen, for de står også i fare for å havne på utenlandske hender. Det er det denne saken dreier seg om. Jeg forventer, i likhet med representanten Hagen, at vi nå kan få et klart signal om at statsråden vil følge dette opp og ikke fortsette med bortforklaringer som ikke hø­ rer hjemme i denne saken. 12. juni -- Forslag fra repr. Hedstrøm om endring i konkurranseloven 2003 931 Eli Sollied Øveraas (Sp): Som ordførar for saka må eg seie at det er med undring eg har følgt delar av denne debatten. Eg trudde at det var vanleg kutyme at statsrådar, same kven som sit i regjering, følgde innstillinga frå Stortinget og Odelstinget, samstundes som det vart lytta til innlegg som kom frå fleirtalet i salen. Det som står i innstillinga frå fleirtalet når det gjeld dagens konkurranselovgiving, er: «Hensikten har vært å sikre nasjonalt eierskap til slike selskap. Statkraft er imidlertid nå pålagt av Kon­ kurransetilsynet å selge seg ned fordi selskapet er blitt for dominerende i det norske markedet.» Og så seier dokumentet ganske konkret at vi skal end­ re lova slik at lova vert tilpassa situasjonar der det ligg føre ein velfungerande nordisk eller europeisk marknad. Statsråden er i sin fulle rett til å meine at sjølve lovfor­ muleringa kan vere uklar, men slik som eg har oppfatta innlegga frå fleirtalet i salen, er det ingen tvil om kva fleirtalet ønskjer. Eg må spørje statsråden: Er ikkje stats­ råden og departementet villige til å følgje det synet som fleirtalet i Odelstinget har i denne saka? Statsråd Victor D. Norman: Først vil jeg minne re­ presentanten Brustad om at Konkurransetilsynet mener at vi ikke har et fullintegrert, velfungerende nordisk mar­ ked hele tiden, og det har vært avgjørende for Konkur­ ransetilsynets holdning i sakene. Så til spørsmålet om jeg stiller kabinettsspørsmål. Nei, det gjør jeg selvfølgelig ikke! Jeg har gitt uttrykk for at jeg synes dette er et tåpelig og dumt lovforslag. Men jeg har samtidig sagt -- la meg bare gjenta det helt uttryk­ kelig -- at skulle forslaget bli lov, er det Regjeringens og Konkurransetilsynets plikt å tolke loven i tråd med dens ordlyd, forarbeider og de internasjonale rettsforpliktelser Norge har. Det vil vi selvfølgelig gjøre. Vi har i tillegg gjort Stortinget oppmerksom på vår vurdering av hva noen av de internasjonale rettsforplik­ telsene setter av begrensninger. Og så har jeg sagt at hvis Stortinget ønsker at vi skal bryte disse, får Stortinget gi oss beskjed om å gjøre det, og så skal vi selvfølgelig gjø­ re det også. Men da må Stortinget be oss om å bryte EØS­avtalen. Presidenten: Presidenten vil bemerke at å omtale Odelstingets vilje som «tåpelig» neppe er i tråd med god parlamentarisk språkbruk. Øystein Hedstrøm (FrP): Jeg har vært i dette stor­ ting i noen år, og vi har behandlet en del eierskapsmel­ dinger. Så vidt jeg husker, var det to--tre stykker på 1990­ tallet, og så hadde vi én i fjor vår. I de fleste av disse mel­ dingene konkluderer regjeringen og stortingspartiene med at vi må satse på de områdene der Norge har naturli­ ge fortrinn, f.eks. energisektoren, biomarin sektor og andre sektorer der dette er mulig. Men jeg får liksom i denne debatten inntrykk av at Regjeringen nå heller føler presset fra at Statkraft vokser, og at dette markedet ikke fungerer på grunn av flaske­ halsproblematikk og annen problematikk, noe som er det motsatte av hva de fleste andre vestlige land gjør på ener­ gisektoren og innenfor andre sektorer. Jeg ble veldig overrasket her om dagen da jeg så at konkurransedirektø­ ren var ute i mediene og foreslo at man skulle splitte opp Statkraft i mindre enheter, altså at Norge skulle gå i helt motsatt retning av hva andre vestlige land gjør. Mitt spørsmål til statsråden blir derfor: Er dette et syn som departementet deler, at vi skal fragmentere det pro­ fesjonelle Statkraft til å bli en lilleputt i europeisk sam­ menheng? Berit Brørby (A): Statsråden har nå fått en rekke mu­ ligheter til å bekrefte -- si ja eller nei -- om han vil følge opp Odelstingets vilje og vedtak i denne saken. Og jeg spør igjen: Vil statsråden legge til grunn det som er flertallets vilje, som er nedfelt i flertallsmerkna­ dene i denne innstillingen, i det framlagte dokumentet og i forslaget til endringer av lov? Kan statsråden nå svare ja eller nei på dette spørsmålet. Vil han følge opp Stortin­ gets vilje? Statsråd Victor D. Norman: Selvfølgelig vil jeg føl­ ge opp Stortingets vilje. Vedtas dette som lov -- selv om jeg har gitt uttrykk for at jeg ikke er begeistret for den, for å si det slik -- vil jeg, som jeg har sagt flere ganger, selvfølgelig sørge for at den blir satt ut i livet og etter­ levd. Men det jeg har presisert, er at Stortingets vilje omfat­ ter flere ting. Den omfatter lovteksten, den omfatter det som er nedfelt i komitemerknadene, men den omfatter også det faktum at det i dette stortinget er et stort flertall for at vi skal etterleve EØS­avtalen. Inntil jeg eventuelt får beskjed om det motsatte, må Regjeringen, Konkur­ ransetilsynet og jeg tolke loven i tråd med alle disse tin­ gene. Og så har jeg gitt uttrykk for hva det innebærer når det gjelder tolkningen. Dette går ikke på spørsmålet om vilje eller uvilje til å gjennomføre Stortingets ønsker, og de synspunkter som er kommet til uttrykk i Stortinget, men det går på at vi skal etterleve alle de ønsker og syns­ punkter som Stortinget gir uttrykk for. Det er derfor jeg har sagt at inntil Stortinget eventuelt sier at vi her skal bryte EØS­avtalen, kan ikke jeg gå inn for å bryte EØS­ avtalen på dette området. Oddvard Nilsen (H): Det er en del ting i denne de­ batten jeg gjerne vil kommentere. Representanten Hedstrøm hadde et innlegg knyttet til en negativ omtale av Høyres næringspolitikk. Det må stå representanten Hedstrøm fritt å ha det, men samtidig vil jeg understreke at både representanten Hagen og repre­ sentanten Hedstrøm gav uttrykk for at vi lever i en globa­ lisert verden. Ja, det gjør vi så absolutt. Det betyr at Norge som investeringsland er viktig, på den måten at vi må legge forholdene til rette for at investorer fra andre land vil være interessert i å komme til vårt land og inves­ tere her. For å få dette til, må det ligge forutsigbarhet i vårt rammeverk. 12. juni -- Endringer i pengespill­ og lotterilovgivningen 2003 932 Når det gjelder prosessen i akkurat denne saken, synes jeg det er viktig å understreke nettopp denne delen. Det at vi -- som normalt -- ikke har hatt høringsprosesser for næringslivsinteresser og det som måtte være, slik at de kan melde tilbake sine synspunkter, slik at vi sitter inne med de nødvendige prosessene og forutsigbarheten som skal til før vi foretar oss slike ting som her, må jeg si jeg synes er uheldig. Man burde hatt en prosess når det gjel­ der dette, av den enkle grunn at man da ville ha skapt for­ utsigbarhet, man ville ha fått normale prosesser på plass, og vi ville vært ganske sikre på at det vi nå gjør, er kor­ rekt. Nettopp av den grunn vil jeg understreke at det vi snakker om her, er forutsigbarhet for andre nasjoner og andre investorer som ønsker å komme til Norge. De må være sikre på at norske rammebetingelser er forutsigbare og holdbare over tid, og at det ligger «normale» proses­ ser til grunn for noe så vesentlig som konkurranselovgiv­ ning. Presidenten: Carl I. Hagen har hatt ordet to ganger i denne debatten og får nå ordet til en kort merknad. Carl I. Hagen (FrP): I og med at statsråden ikke har skjønt det vi har sagt, så la meg være helt klinkende klar. Det er ikke vårt syn i hvert fall at det gjeldende lovfor­ slag som vi regner med blir lov, er i strid med Norges in­ ternasjonale forpliktelser i EØS­avtalen. Vi har en annen vurdering enn statsråden, som han heller ikke har doku­ mentert overfor Stortinget. Vi mener at denne loven ikke på noen måte vil være i strid med EØS­avtalen, og vi regner med at statsråden legger flertallet hos lovgiveren til grunn for sin atferd fremover. Jeg vil gjerne også der ha en bekreftelse. Men i og med at han utfordrer Stortinget: Vi mener dette ikke er i strid med EØS­avtalen. Det er dette lov­ vedtaket som skal legges til grunn for statsrådens videre arbeid, ikke noe annet. Presidenten: Sylvia Brustad har også hatt ordet to ganger i denne debatten og får nå ordet til en kort merk­ nad. Sylvia Brustad (A): Jeg hører også fortsatt en stats­ råd som sier: Ja, men ... Jeg vil bare slutte meg til det representanten Hagen sa. Det er heller ikke vår oppfatning at dette er i strid med EØS­avtalen, og derfor legger vi til grunn at statsråden, som vi nå har sagt det utallige ganger, følger opp Stortin­ gets og Odelstingets vilje. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1. (Votering, se side 984) S a k n r . 2 Innstilling fra familie­, kultur­ og administrasjonsko­ miteen om lov om endringer i pengespill­ og lotterilovgiv­ ningen (Innst. O. nr. 124 (2002­2003), jf. Ot.prp. nr. 44 (2002­2003)) Presidenten: Etter ønske fra familie­, kultur­ og admi­ nistrasjonskomiteen vil presidenten forslå at debatten blir begrenset til 1 time og 15 minutter, og at taletiden blir for­ delt slik på gruppene: Arbeiderpartiet 15 minutter, Høyre 15 minutter, Fremskrittspartiet 10 minutter, Sosialistisk Venstreparti 10 minutter, Kristelig Folkeparti 10 minutter, Senterpar­ tiet 5 minutter, Venstre 5 minutter og Kystpartiet 5 mi­ nutter. Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg fra hovedtalerne fra partigruppene og fem replik­ ker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjerin­ gen innenfor den fordelte taletid. Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter. -- Det anses vedtatt. Karin S. Woldseth (FrP) (ordfører for saken): Det var unektelig ganske spennende å følge den debatten som gikk forut for denne, for de to sakene berører svært man­ ge av de samme punktene. Det skal jeg komme tilbake til i innlegget mitt. I dag skal vi behandle endringer i pengespill­ og lotte­ riloven, en lov som med de endringer som er foreslått, innfører enerett på gevinstautomater i Norge, som gir de ti store humanitære organisasjonene en sikker inntekt i framtiden. Det blir også mer forskning på spillavhengig­ het, for å nevne noe. Jeg skulle ønske at jeg som saksordfører hadde følt meg litt mer sikker på at den saken vi skal behandle her, hadde vært tilstrekkelig opplyst, og at vi hadde hatt en bedre saksbehandling, som jeg kunne stått inne for og kalt forsvarlig. Men så er dessverre ikke tilfellet. Først vil jeg gi en liten orientering om datoene for denne hastesaken i komiteen. For at dette er en hastesak, kan det neppe være tvil om. Jeg spør meg selv: hvorfor? Innføringen av eneretten skal, etter hva som står i propo­ sisjonen, ikke fullstendig innføres før 2006. Allikevel er Norsk Tipping godt i gang med planleggingen og gjen­ nomføringen. Eneretten skal gradvis innfases fra 2004, men alle som har konsesjon i dag, og som må fornye denne konsesjonen i 2004, kan neppe forvente fornyelse. Hvorfor skulle ellers Norsk Tipping allerede være i gang med kjøp av automater? Når vi i tillegg vet at prosjektav­ delingen på Hamar allerede er på rundt 20 mann, og det før vi engang har vedtatt lovendringen, så må det være lov å stille seg spørsmålet: Hvorfor haster det slik? Men altså: Den 18. mars la Regjeringen saken fram for Stortinget. Den 3. april ble saken av en enstemmig -- og, president, jeg ber presidenten merke seg enstemmig -- komité vedtatt utsatt til høsten. Så var det ikke noe møte i komiteen før den 29. april, hvor en ny framdriftsplan ble vedtatt, mot Fremskrittspartiets stemmer, hvor saken ble besluttet avgitt 5. juni. Men det må legges til at statsrå­ den i mellomtiden hadde drevet en aktiv lobbyisme og ringt rundt til medlemmer av komiteen for å få saken rea­ litetsbehandlet i vårsesjonen. I tillegg ble jeg syk, og var 12. juni -- Endringer i pengespill­ og lotterilovgivningen 2003 933 sykmeldt i to uker, noe som på nytt gjorde at jeg fremmet et utsettelsesforslag, men det var nok en gang bare Frem­ skrittspartiet som støttet utsettelsen. Vi hadde planlagt et besøk til Sverige og Danmark for å se på ulike former for løsninger på eierskap innen gevinstautomater. I Sverige har man innført monopol, og i Danmark har man innført en delt løsning. Reisen ble avlyst på grunn av tidsman­ gel. Dette er ingen liten sak. Det handler om en næring med ca. 15 milliarder kr i omsetning. Det handler om å innføre monopol og frata en hel bransje livets rett med et pennestrøk. Og kanskje ikke minst så handler det om vår anseelse internasjonalt. Vi hørte debatten her tidligere, hvor statsråd Victor Norman sa noe om at det var viktig å få utenlandske in­ vestorer til Norge. Ja, men hvordan i himmelens navn skal vi få investorer, som vi så sårt trenger, til et land uten forutsigbare rammebetingelser, hvor verken investe­ ringer eller arbeidsplasser tilsynelatende betyr noen ver­ dens ting? Vi snakker om å avvikle 900 arbeidsplasser, noe som i seg selv er en skandale, i hvert fall når vi vet hvordan arbeidsledigheten brer seg i landet. I tillegg skulle det vært framlagt en brukerundersøkel­ se fra SIRUS der man sier noe om spill og spilleavhen­ gighet i Norge. Men komiteen hadde ikke engang tid til å vente til den kom den 10. juni. Så det vi fikk, var bare en foreløpig konklusjon, som gav oss kjennskap til noen av de tingene som brukes som virkemidler for å sette i verk tiltak bl.a. for å bekjempe spilleavhengighet. Det har vært så vanskelig å være saksordfører i denne saken at jeg faktisk flere ganger har vurdert seriøst å kas­ te inn håndkleet. Når jeg allikevel står her som saksord­ fører i dag, er det fordi jeg synes det er på sin plass at Stortinget blir kjent med den måten denne saken har vært behandlet på. Det skulle ikke være vanskelig å forstå at etter min oppfatning som saksordfører har dette resultert i at denne saken ikke har fått den tiden den hadde trengt. Jeg vet at toget er gått nå, men la meg likevel få påpe­ ke et par ting: Det har underveis i behandlingen i komi­ teen kommet fram stadig nye momenter som enten direk­ te eller indirekte har gitt komiteen indikasjoner på at den­ ne saken hadde trengt en grundigere behandling. Det har framkommet strateginotater fra Norsk Tipping som viser at de hadde tenkt å doble antallet spillere fra 500 000 til én million. Reelle anbudsrunder har ikke vært avholdt, til tross for at det her er snakk om å kjøpe utstyr på tett opp til 1 milliard kr. ESA har varslet at de vil se på saken så snart vedtak er fattet. Og til tross for at det samme depar­ tementet, den samme regjeringen og den samme statsrå­ den som nå legger fram forslag om en enerett for Norsk Tipping, har pålagt bransjen i forskrift å bytte ut maskine­ ne sine, har ikke bransjen blitt lovet full kompensasjon for de utleggene de har hatt i forbindelse med utskiftingen. De frivillige lag og organisasjoner vet lite om hva framtiden vil bringe, med unntak kanskje av de ti store humanitære organisasjonene, som gjennom dette grepet får en trygg og sikker inntekt. Men jeg tror jeg kan si at aldri i hele min politiske karriere har jeg fått flere hen­ vendelser i en sak enn i denne. Jeg hadde tenkt å ta med meg trallen med alle dokumentene, men jeg regner med at jeg ville blitt stoppet før jeg kom til døra. Jeg kan ikke vise hvor mye det egentlig er, men jeg kan fortelle det. Over 2 000 frivillige lag og organisasjoner har sendt meg mail og brev! Mange andre, flere hundre, har ringt meg og bedt om hjelp -- og da tar jeg forsiktig i. Grunnen er usikkerheten og tvilen om konsekvensene av de endrin­ gene som det i dag legges opp til at man skal gjøre i lotte­ riloven. Så til realitetene i saken. Fremskrittspartiet er enig i at spilleavhengighet ikke er av det gode. Derfor ønsker vi bedre og mer forskning på området. Men å tilpasse et helt samfunn etter det svakeste leddet, blir nokså uholdbart. Hvis man skulle legge seg på den malen når det gjelder andre ting i samfunnet, ville vi måtte tilpasset ganske mye. Vi ville bl.a. ha måttet kjøpe ølet vårt på polet, osv. Vi ønsker selvsagt kontroll med at den allerede innførte 18­års grensen overholdes. Vi ønsker ikke at mindreårige verken gjennom gevinstautomater, Oddsen eller andre spill skal utvikle spilleavhengighet. Men her er forskjel­ len mellom Fremskrittspartiet og de andre partiene på Stortinget: Fremskrittspartiet er nemlig overbevist om at bransjen hadde greid å gjennomføre de tiltak som var nødvendige, gjennom forskrifter, og gjennom at Lotteri­ tilsynet hadde utført det nødvendige tilsynet bransjen trenger. Å innføre enerett for ett statseid selskap i 2003 kan virke som en noe gammeldags måte å løse utfordringer på. Men dette føyer seg pent inn i rekken av andre forbud og reguleringer som kommer fra denne regjeringen. Det­ te gir svært uheldige signaler til utenlandske investorer som ønsker å investere i Norge. De vet ikke når eller om Regjeringen også for andre bransjer kan finne påskudd for å innføre monopol. Men det som bekymrer oss aller mest, er de tusenvis av frivillige lag og organisasjoner som får inntektsgrunnlaget sitt revet bort -- dagsentra i regi av lokale lag som ikke lenger vet om de kan drive, og idrettslag som ikke lenger vet om de kan betale en tre­ ner eller om de må tilbake til ulønnet idealisme. Jeg er ikke ferdig, så jeg ber om å få tegne meg til en treminutter. Jeg tar opp de forslag Fremskrittspartiet er alene om, og det forslag vi er medforslagsstiller til. Ellers kommer vi til å stemme imot innstillingen. Presidenten: Representanten Karin S. Woldseth har tatt opp de forslag hun refererte til. Det blir replikkordskifte. Magnar Lund Bergo (SV): Det er tydelig hvem sa­ kens ordfører, representanten Woldseth, er bekymret for, nemlig dem som driver næring og de tusen organisasjo­ nene. Det som er bakgrunnen for våre forslag i innstillingen, er nettopp de spilleavhengige. Det er der fokuset bør væ­ re. Og det forundrer meg ganske mye at saksordføreren, etter å ha satt seg inn i denne saken, lest bunkevis med dokumenter og gått gjennom denne innstillingen, klarer å 12. juni -- Endringer i pengespill­ og lotterilovgivningen 2003 934 bruke ti minutter på talerstolen uten å fokusere på de spilleavhengige overhodet. Karin S. Woldseth (FrP): Da har ikke representan­ ten Lund Bergo hørt så veldig godt etter. Representanten vet like godt som meg at vi faktisk er med på et forslag om en økning, fra 0,5 til 1 pst., til forskning når det gjel­ der spilleavhengighet. I tillegg til det: Vi er bekymret for de spillavhengige. Det er 50 000 mennesker som er eller har vært spilleavhengige i Norge. Siden jeg synes det var så mye som manglet av andre ting, foretrakk jeg altså å fokusere først på saksbehand­ lingen. Men selvsagt er de spilleavhengige viktige. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk. Eirin Faldet (A): Gjennom flere hundre år har spill med penger vært forbudt ifølge norsk lov, men det har likevel blitt åpnet for avgrensede tillatelser for å skaffe midler til samfunnsnyttige formål. I 2001 spilte nord­ menn for 22 milliarder kr. Veksten i pengespillaktivite­ ten har vært særlig stor for de såkalte gevinstautomater. I 2001 var det ca. 19 000 gevinstautomater oppstilt rundt omkring i hele Norge. Oppstillingsplassene har vært på kjøpesenter, kafeer, bussholdeplasser og alle tenkelige offentlige steder der det ferdes mange mennesker, ja, der hvor vi alle ferdes. Automatene kombinerer lyd, bilde og premieutbetaling, som gjør at mange trekkes mot auto­ matene for å prøve lykken. Mange barn og unge er flitti­ ge brukere av gevinstautomatene, og erfaring viser at det er vanskelig å overholde aldersgrensen for spill på disse automatene. Jeg vil nå gi Regjeringen og statsråd Svarstad Haug­ land ros for å ha fremmet denne proposisjonen. Regjerin­ gens hovedbegrunnelse for forslaget er å få ryddet opp i et automatmarked som snart er uten kontroll, og bekjem­ pe spilleavhengighet og forebygge kriminalitet. Penge­ spill kan forårsake problemer, ja tragedier, for mange mennesker -- ikke bare for den enkelte som rammes, men for hele familien. Jeg tenker først og fremst på barna. En jeg snakket med her om dagen, sa det slik: Jeg tar med meg penger for å kjøpe mat til helgen, men når jeg kom­ mer i matbutikken, står det noen blinkende djevler som roper imot meg, og jeg blir viljeløst dratt mot automaten og spiller bort alt jeg har med meg. Slik har jeg mistet fa­ milien, huset og jobben. Hjelp meg -- fjern i det minste automatene fra matbutikken min! Odelstinget gjør noe med dette i dag. Når det er sagt, vil jeg påpeke at det er nødvendig å finne en balanse mellom ansvarlighet og sikker kontroll og finansiering av gode formål. Arbeiderpartiet er opptatt av at mest mulig av spille­ inntektene skal gå til gode formål og ikke i lommen på private aktører. Stortinget har vedtatt endringer av tippenøkkelen. Fordelingen av inntektene fra spilleautomatene vil fra 2006 fordeles med 45,5 pst. til idretten og 36,5 pst. til kulturformål. Samfunnsnyttige og humanitære formål får de resterende 18 pst., som fordeles på ti nasjonale huma­ nitære organisasjoner og til lag og foreninger som kom­ pensasjon for bortfall av inntekter fra spilleautomater. Når Norsk Tipping nå overtar ansvaret for automatene, vil f.eks. idretten få 314 mill. kr fra automatoverskuddet. Disse pengene skal gå til aktiviteter for barn og ungdom på lokalt nivå. Og disse pengene kommer i tillegg til pen­ ger fra tippenøkkelen. Det betyr at nå går midlene til gode formål til beste for fellesskapet og ikke til private aktører. Nå kan enda flere barn og unge få mulighet til idrettsglede og kulturelle aktiviteter. Arbeiderpartiet mener at det økende antall spilleauto­ mater har kommet helt ut av kontroll de siste årene. Jeg er glad for at Norsk Tipping nå får kontrollen, og vil få mulighet til å knytte alle automatene sammen i et nett­ verk slik at man får full kontroll med pengestrømmen. Når nå 9 000 automater skal fjernes, må det skje med ef­ fektiv kontroll når oppstillingstillatelsene opphører. Det­ te er meget viktig for å unngå at de gamle automatene havner på det illegale markedet. Dette pålegger Lotteri­ tilsynet et stort ansvar. Jeg er trygg på at Norsk Tipping vil klare den nye oppgaven meget bra. Mennesker har ulikt behov for spenning, og Arbeiderpartiet er positive til de tiltak som foreslås og mener dette er et skritt i riktig retning for å få bukt med problemene som pengespill forårsaker. Jeg er glad for at et flertall i komiteen, alle partier bortsett fra Fremskrittspartiet, har uttrykt følgende: « Flertallet mener Norge har god erfaring med Norsk Tipping AS som spilleoperatør, og at Norsk Tipping AS vil kunne ha en oversiktlig styring av ge­ vinstautomatene.» Da står det igjen å ønske Norsk Tipping lykke til med oppgaven. G e i r ­ K e t i l H a n s e n hadde her overtatt presidentplassen. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Karin S. Woldseth (FrP): Det var påfallende, og jeg begriper det ikke, men Arbeiderpartiet, som har stått på denne talerstolen og kritisert Regjeringen for avvikling av arbeidsplasser, var ikke i nærheten av å nevne dette i det hele tatt. Arbeiderpartiet går nå med åpne øyne inn for å avvikle og nedlegge 900 arbeidsplasser. Det står i merknadene, med bakgrunn i det som kom fram i hørin­ gen, at Norsk Tipping skulle vurdere å ta vare på 41 ar­ beidsplasser på Fagernes. Da må jeg med all respekt spørre representanten fra Arbeiderpartiet: Tror hun at det er mulig å instruere et AS? Tror virkelig Arbeiderpartiet at arbeidsplassene på Fagernes er reddet, og hva med de minst 850 andre? Eirin Faldet (A): Jeg er sannelig svært glad for at Fremskrittspartiets representant er opptatt av arbeids­ plasser. Og jeg må jo si at hvis Fremskrittspartiets repre­ sentant hadde engasjert seg i arbeidsplasser generelt el­ lers i budsjettsammenheng, hadde jeg vært veldig glad for det. 12. juni -- Endringer i pengespill­ og lotterilovgivningen 2003 935 Når det er sagt: Disse arbeidsplassene har skutt i været på bakgrunn av at veksten i antall automater har kommet helt ut av kontroll. Vi er bekymret for arbeidsplasser og ikke minst distriktsarbeidsplasser. Nettopp derfor har vi også en merknad spesielt når det gjelder Fagernes, men -- det er helt riktig -- vi kan ikke instruere en bedrift i de­ talj om hvordan den skal styre. Det trodde jeg Frem­ skrittspartiet var veldig enig med meg i. Når det gjelder arbeidsplasser, må vi sikre disse, men vi må foreta en av­ veining, for bakgrunnen for hele proposisjonen er jo red­ selen for at det skal bli enda flere spilleavhengige. Karin S. Woldseth (FrP): Jeg hørte representanten fra Arbeiderpartiet nå si at automatmarkedet er helt ute av kontroll. Det er vel ikke helt riktig, for det må jo gis konsesjon for å få automater, så automatmarkedet er nep­ pe ute av kontroll. Så til en annen ting: Vet representanten hvor mye idretten får fra automatene i dag, siden hun kommer med dette tallet på ca. 315 mill. kr? Vet hun hvor mye de får i dag? Når man reduserer -- ikke med 7 000, men med 9 000 automater -- er de tallene som representanten kom med, tall etter reduksjonen eller er det ut fra dagens mar­ ked? Eirin Faldet (A): Det er godt mulig at jeg ikke er noen pedagog, i hvert fall ikke noen filolog. Men når jeg sier at det har gått fullstendig av skaftet når det gjelder kontrollen på dette, er det i erkjennelse av at det har duk­ ket opp så mange spilleautomater -- riktignok får de kon­ sesjon, men det har vært lett å få konsesjon. Det vi vet, er at det blir stadig flere spilleavhengige, og vi vet også at det er mange private aktører som stikker pengene i egen kasse. Er det ikke veldig flott hvis vi nå får et system som gjør at dette går til felles gode formål? Det trodde jeg faktisk at også representanten Wold­ seth var interessert i. Hun var jo blant dem som sammen med Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti var med og fikk endret tippenøkkelen, som også er et bidrag til fellesskapet for ikke minst å oppmuntre barn og unge til enda bedre fritidsaktiviteter. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk. Sonja Irene Sjøli (H) (komiteens leder): Først har jeg lyst til å si at jeg er dypt uenig i at denne saken ikke har blitt grundig nok behandlet. Saken har vært behandlet på vanlig måte på grunnlag av en forsvarlig utredning hvor alle relevante fakta er blitt lagt fram for Stortinget. Alle partier, unntatt Fremskrittspartiet, er enig i at beslut­ ningsgrunnlaget er godt og forsvarlig, og det er betryg­ gende. En utsettelse av saken nå ville ha vært et signal om at vi ikke tar utfordringene om spilleavhengighet på alvor, for det ville føre til at den eksplosive utviklingen innen området ville kunne fortsette uten en forsvarlig kontroll. En utsettelse ville ha vært alvorlig sett i lys av at de tiltak som vi nå foreslår, likevel ikke kunne gjen­ nomføres med full effekt før fra 2006. I dette lovendringsforslaget tar Regjeringen fatt i et viktig og alvorlig problem som har utviklet seg i vårt land. Lovendringsforslaget er motivert av et sterkt følt behov for å få kontroll over spilleautomatene. Dette markedet har gjennom de siste årene vist en eks­ plosiv utvikling i negativ retning. Skremmende rapporter om dramatisk økning i spilleavhengighet og en omfatten­ de bruk at spilleautomater blant barn og unge har vist at det nå er nødvendig å sette i verk innskjerpende tiltak. Det viktigste tiltaket Regjeringen har foreslått, er å gi Norsk Tipping AS enerett til drifting av spilleautomater. Nå er det slik at Høyre tradisjonelt er lite tilhenger av monopoldannelser. Hensynet til kontroll, ikke bare av spillene som sådanne, men også av utviklingen innenfor markedet, tilsier imidlertid at dette er en akseptabel løs­ ning i denne konkrete sammenhengen. Spilleautomatmarkedet bringes gjennom eneretten inn i et selskap der staten har full kontroll. Den til enhver tid sittende statsråd vil på en enkel måte kunne følge med i utviklingen og gripe inn dersom utviklingen viser at det er nødvendig. Høyre er ikke tilhenger av en forbudslinje når det gjel­ der spill. Vi lever i en åpen verden der spill er godt eta­ blert, både i andre land og her hjemme. Forbud fører lett til ulovlig virksomhet, ikke minst er spillområdet særlig utsatt for dette. Internasjonalisering og nye spill basert på Internett legger verden åpen for spillentreprenørene. I lys av denne utviklingen mener Høyre det må være riktig at kontrollerbare norske aktører slipper til for å demme opp mot presset utenfra. Lovforslaget, og særlig spørsmålet om innføring av enerett, har vakt til dels sterke reaksjoner fra mange hold. Spill er store penger, det er arbeidsplasser, ikke minst, det er viktige økonomiske bidrag til hele den frivillige sektor og til de humanitære organisasjonene. De foreslåt­ te omlegginger fører naturlig nok til usikkerhet blant mange av disse. Slik forslaget nå ligger, mener Høyre at Regjeringen har funnet fram til et akseptabelt balansepunkt mellom de motstridende hensyn som her gjør seg gjeldende. Selv med de betydelige innskjerpinger som er foreslått, vil det også i framtiden bli store beløp til fordeling mellom dem som til nå har hatt spilleinntekter. At disse tilskuddene for framtiden legges inn som en andel av tippenøkkelen, betyr også et mer robust grunnlag for inntektene. La det være klart at Høyre har stor forståelse for at denne omleggingen som det nå legges opp til, fører til usikkerhet. Høyre støtter derfor komitemerknaden fra flertallet der det legges opp til en evaluering etter fem år. Vi vil da vite mer om hvordan økonomien under de nye premissene har satt seg, og dermed ha et bedre grunnlag for å gjøre en helhetlig vurdering av dette. Det er gledelig at Regjeringen har fått bred tilslutning til hovedpunktene i sitt opplegg. Alle partier, unntatt Fremskrittspartiet, slutter opp om de grep Regjeringen har valgt for å ta kontroll med spillmarkedet. Jeg legger ikke skjul på at dette har vært en vanskelig sak der vikti­ ge hensyn skulle avveies, men jeg mener Regjeringen og komiteflertallet har funnet fram til en løsning som ivare­ 12. juni -- Endringer i pengespill­ og lotterilovgivningen 2003 936 tar et akseptabelt balansepunkt mellom de ulike hensyn. Jeg vil gi statsråden honnør for at hun har hatt mot -- og handlekraft -- til å ta fatt i denne utfordringen, og jeg øns­ ker lykke til med gjennomføringen. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Karin S. Woldseth (FrP): Det flyr så mange påstan­ der i luften her at jeg kunne godt tenke meg å få vite hvor representanten Sonja Sjøli har «en eksplosiv utvikling» i spilleavhengighet fra. Men jeg har også et annet spørsmål. Representanten fra Høyre er medlem av et parti som tradisjonelt har hatt liten tro på offentlig næringsvirksomhet og monopoler. Med unntak av Fremskrittspartiet har knapt noe parti markert seg som en sterkere tilhenger av markedsbaserte løsninger på samfunnets utfordringer. Senest i en artikkel i april i år argumenterer statsråd Per­Kristian Foss på Høyres nettside for markedets fortreffelighet. Han tar et oppgjør med troen på at statlige løsninger skal være bed­ re enn private. Hvordan kan da Høyre gå inn for en stat­ lig monopolisering av et privat drevet marked? Sonja Irene Sjøli (H): Det virker underlig på meg at de undersøkelsene som har blitt gjort i forbindelse med spilleavhengighet, og de inntektene som har kommet fram, ikke har nådd fram til representanten Woldseth. Hun har jo vært saksordfører og har hatt like mye tilgang til denne informasjonen som noen annen av oss som sit­ ter i komiteen. Jeg kan bare henvise til NOVA, SIRUS osv., og ikke minst til summen det dreier seg om. Jeg les­ te i proposisjonen at ungdom under 18 år spiller for mer enn 170 mill. kr pr. år. Det er riktig, som representanten Woldseth påpeker, at Høyre tradisjonelt ikke er tilhenger av monopoldan­ nelse -- det var jeg også inne på i mitt innlegg -- men ikke bare hensynet til kontroll av spillene, også utviklingen innenfor spillmarkedet gjør at vi ser det som en aksepta­ bel løsning i denne konkrete sammenhengen. Karin S. Woldseth (FrP): Den undersøkelsen som er gjort av SIRUS, som representanten Sjøli bl.a. viste til, har egentlig bare kommet med en foreløpig konklusjon, som sier noe om at det er rundt 50 000 spilleavhengige, og at utviklingen ikke har vært så eksplosiv som man trodde. Men jeg må spørre representanten fra Høyre om en annen ting. I en merknad som gjelder bingo, sier flertallet at man synes bingoen er et sosialt treffpunkt og et under­ holdningssted. Likevel sier de at «Norsk Tipping AS overtar oppstillingen av automater dersom større deler av inntektene enn det som normalt vil være for en ordinær oppstillingsplass, går til de lokale foreninger som bingo­ en spiller til inntekt for». Hva med de bingohallene som har normal inntekt? Og hva mener egentlig flertallet med denne merknaden? Sonja Irene Sjøli (H): Vi mener det som står der. Vi mener at bingo på mange måter er et viktig sosialt møte­ sted, og at erfaring fra andre land tyder på at bingospill vil utvikle seg også i framtiden og være et sosialt treff­ punkt til underholdning for mange. Det aksepterer vi selvsagt. For de frivillige organisasjonene ligger det her også betydelig inntektspotensial i tillegg til automatene. Vi aksepterer at Norsk Tipping overtar oppstillingen av automatene dersom en større del av inntektene går til lokale foreninger som bingoen spiller til inntekt for. Den­ ne andelen bør være slik at bingo totalt sett kommer ut med inntekter på 2001­nivå. Vi er innforstått med at et regelverk i tråd med dette vil kunne føre til flere automa­ ter enn de 10 000 Regjeringen har lagt opp til. Men vi mener allikevel at vi nå ser en utvikling som krever mo­ dernisering av de vilkår som gjelder for den tradisjonelle bingovirksomheten, og at det blir en større fleksibilitet i forhold til sidespillene. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk. Magnar Lund Bergo (SV): For et drøyt år siden had­ de vi her i salen en debatt om pengespill og avhengighet med utgangspunkt i et forslag fra SV. Debatten den gan­ gen viste at det ikke var noe flertall på Stortinget for å gjøre omfattende endringer på spillmarkedet, med bak­ grunn i at det da var varslet en samlet gjennomgang av spill og lotterier. Vi valgte å vente og bli med på det. Det vi har fått, er etter min mening ikke en samlet gjennom­ gang av spill og lotterier -- som kunne vært ønskelig, men den kan komme senere -- men en god gjennomgang av det som har med de såkalte gevinstautomatene å gjøre, eller kanskje et riktigere navn ville være «tapsautomate­ ne», for det er jo det de er for dem som spiller på dem. Det som har skjedd det siste året, er at det har vært en stor endring i opinionen. Fokus i aviser og media har vist oss hva spilleavhengighet og problemer i den forbindel­ se, særlig med automater, fører til av personlige tragedi­ er. Derfor er jeg nå meget godt fornøyd med den innstil­ lingen som foreligger. Bortimot alle de forslagene som vi hadde i Stortinget i fjor, samler denne gangen flertall i salen. Jeg vil i den sammenhengen berømme Høyre, som er med på en løsning med et statlig monopol. En trenger ikke engang være SV­er for å skjønne at det koster. Men nettopp det at Høyre har fått innsikt og tatt innover seg undersøkelsene og de kunnskapene vi har fått det siste året som fører til en slik konklusjon, gjør at jeg skulle ønske det var andre som også hadde evne til å suge til seg opplysninger på samme måten. Riktignok ønsker vi i SV å gå lenger på noen punkter, og det skal jeg komme tilba­ ke til senere. Jeg vil berømme statsråd Svarstad Haugland for å ha gjort en god jobb. Statsråden har vist at hun tar problemet med spilleavhengighet på alvor, og at løsningene som er valgt, etter vår mening viser både stor kreativitet og god innsikt. For å komme problemene til livs er det noen ting som er helt nødvendige. For det første, kontroll med markedet. Her er løsnin­ gen med Norsk Tipping og statlig monopol helt korrekt. Når forskningen fortsetter og vi får ny og bedre innsikt, 12. juni -- Endringer i pengespill­ og lotterilovgivningen 2003 937 vil det også gjøre det mye enklere å kunne gjøre nye end­ ringer raskere. Vi får færre automater. Riktignok ville vi gå noe lenger, men det er klart at en halvering av antall automater i Norge er et riktig grep. Å få automatene vekk fra butikker og handlesentre og der ungdom og folk flest ferdes, er et helt korrekt og riktig grep. Det er i tråd med SVs linje å innføre en 18­årsgrense som virker. Vi har 18­årsgrense, men den har ikke virket. Nå er det snakk om å få den effektiv, og det er veldig bra. Det som også har skjedd, som ikke er med nå, er opp­ rettelsen av en kontakttelefon for dem som sliter med spill. Det er flott, og helt i tråd med tidligere forslag fra oss. Det er viktig at det sørges for at dette følges opp med muligheter for behandling. Det er jeg trygg på kommer til å skje. Vi har bak oss to større undersøkelser, fra NOVA og SIRUS, som viser hvor omfattende dette problemet er. Særlig den som gjelder ungdom, synes jeg er skremmen­ de. Den viser at mellom 11 000 og 20 000 ungdommer i Norge under 19 år sliter med spilleavhengighet. 6 000 av disse kan kobles mot forskjellig typer kriminalitet. Om det er pengespill som fører til kriminalitet, eller krimina­ litet som gjør at de fristes til pengespill, det er høna og egget, men det henger i hvert fall sammen. Hele 3 000 av disse ungdommene har vurdert selvmord som en løsning. Når en sitter inne med slike tall, må den innsikten få kon­ sekvenser, og det må gjøres noe med dette markedet. Har vi løst problemene? Nei, men vi er et godt stykke på vei. Det viktigste, mener jeg, er forståelsen som nå ligger til grunn. Slik jeg ser det, betyr det at et flertall i Stortinget vil følge utviklingen videre nøye. Forskningen på området må fortsette, og jeg har god tro på at man vil ta ytterligere grep om dette hvis det viser seg nødvendig. Som det står i innstillingen: «Flertallet» -- alle unntatt Fremskrittspartiet -- «me­ ner at dette er skritt i riktig retning for å få bukt med problemene som pengespill forårsaker.» Og videre: «Flertallet mener likevel dette må sees på som et første skritt». Dette lover bra for framtiden! Vi i SV mener likevel det er grunn til å sette spørs­ målstegn ved denne formen for finansiering til gode for­ mål, og da snakker vi om lotteri­ og spillvirksomhet. I ut­ gangspunktet er det forbudt, og det er unntak fra loven som gjør dette mulig. Pengespill blir noen ganger omtalt som frivillig skatt. Ja, hvor frivillig er det nå egentlig? Et annet skattepolitiske prinsipp er at de som har bredest skuldre, skal bære den tyngste børen. Vi vet at i forbin­ delse med pengespill er dette en statlig pengeinnsam­ lingsmåte der vanlige folk betaler en høyere prosentandel enn rike. Det er de med små inntekter som bruker en uforholdsmessig mye større del av lønnen sin på penge­ spill enn de som tjener godt. Norge vil etter de endringene som kommer til å skje her i dag, fortsatt være en versting. Norge er fremdeles meget liberalt når det gjelder pengespill. Vi er fremdeles verre enn de aller fleste andre vi kunne ha lyst til å sam­ menligne oss med. Vi har fremdeles altfor mange auto­ mater, de er altfor hissige, de gir for store gevinster. For eksempel i Danmark og Finland gir automatene en ge­ vinst på 300 kr. I Norge kan du vinne 2 000 kr, på noen maskiner mer. Vi ønsker også en vurdering av aldersgrenser. Vi kunne ønske at det ble vurdert en generell aldersgrense på 18 år, med unntak for kontrollerte spill. Der har vi ikke noe konkret forslag, men vi mener at det bør i hvert fall utredes og vurderes. Vi har hatt en slik grense tidligere. Vi ville vel heller ha som en regel at det var en streng grense, og at vi åpnet for de spillene som vi vet ikke trigger avhengighet. Med den forskningen som nå er mulig å framskaffe, bør det være mulig å finne sli­ ke typer spill. Så har vi Internett, og det var nevnt tidligere. Når det gjelder det som ligger i innstillingen, lar jeg meg forund­ re over at da ser det ut som om innsikten hos Høyre og andre glipper, fordi de vil åpne for spill på Internett. In­ ternasjonale undersøkelser viser at Internett er noe av det som trigger spilleavhengighet hardest. Det ble sagt at det flommer innover oss. Vi må sørge for at norske aktører kommer på banen. Nå er det slik at den beste løsningen ville være ikke å ha pengespill på Internett. Så er det antydet at det er umulig. Vi ønsker en utredning av om det faktisk er mu­ lig. Vi vet at slike lovforslag ligger på bordet i USA. Det er riktignok ikke blitt vedtatt, men lovforslaget er der. I utgangspunktet er det forbudt med spill på Internett i USA. I Australia er det det samme. Der er det forbudt for australiere å spille, men australske selskaper spiller på Internett mot andre, f.eks. Norge. Jeg synes vi må bruke ressurser på å finne ut om det faktisk er mulig å skjerme oss fra dette, for ved siden av automatene er det å spille på Internett sannsynligvis, viser forskning, den verste måten å spille på. Jeg mener også vi bør stille spørsmål ved om inntek­ tene til organisasjoner og gode formål skal oppretthol­ des på det nivået det er i dag. Hvis vi ønsker det, og det kan vi godt bli med på, mener vi at vi må sannsynligvis se oss om etter andre finansieringsmåter. Det å øke an­ tall spill, slik som f.eks. Norsk Tipping foreslår -- de mener at de kan få enda flere til å spille spill på en ufar­ lig måte -- vil jeg nå tygge litt på først. Da tror jeg vi må ta i bruk litt forskning for å se om det faktisk er mulig. Er det mulig, skal jeg bli med på det. Jeg mener ellers at vi kanskje må se på andre finansieringsformer. Kanskje må vi se på om noe av dette skal finansieres over skatte­ seddelen. Vi burde sette opp et samfunnsregnskap over spilleav­ hengighet. Hva koster det å ha 50 000 spilleavhengige? Hva koster rekrutteringen til kriminalitet? Hva koster oppløste familier? Hvis vi setter opp et samfunnsregn­ skap over det, som selvfølgelig er umulig å gjøre, er jeg usikker på om den ca. 1 milliard kr som i dag går til gode formål, strekker til. Det bør vi gjøre når vi skal bestemme om det er penger til spill som skal finansiere dette. Det er viktig i framtiden at Norsk Tipping blir fulgt med argusøyne, samtidig som de må få tillit til å gjøre den jobben de skal gjøre, og at vi har en løpende dialog. 12. juni -- Endringer i pengespill­ og lotterilovgivningen Trykt 1/7 2003 2003 938 Jeg velger å avslutte med SVs utgangspunkt og grunn­ holdning til dette: Vi kan ikke samle inn penger til gode formål på en måte som skader andre mennesker. Jeg tar opp SVs forslag. Presidenten: Representanten Magnar Lund Bergo har tatt opp de forslag han refererte til. Det blir replikkordskifte. Karin S. Woldseth (FrP): Representanten fra SV ønsker ikke automater. For ham er søkelyset rettet mot de spilleavhengige. Det forstår jeg, og det er jeg kjent med. Men hvordan kan det ha seg at han da støtter at Norsk Tipping skal få eneretten på drift av 10 000 gevinstauto­ mater, når de gang på gang under denne saksbehandlin­ gen har vist at de er svært aggressive aktører? De har pla­ ner om f.eks. å doble antall spillere. Og selv om det ikke heter det, går de også inn for spill på kreditt. Det heter ikke det, men «cashless», som likevel i realiteten er spill på kreditt. Hvordan kan SV gå inn for dette, med tanke på at man prøver å ivareta 50 000, mens Norsk Tipping i sine strategier hadde 1 million spillere? Magnar Lund Bergo (SV): Hvis representanten Ka­ rin S. Woldseth tar seg tid til å lese gjennom innstillin­ gen, vil hun se at vi har ganske mange kritiske kommen­ tarer til Norsk Tipping. Som jeg sa, er vi kritiske også til Norsk Tipping. Men i forhold til dem som Karin S. Woldseth vil ha på banen -- ja ... Karin S. Woldseth (FrP): Jeg skal ikke bruke opp replikken min på å kommentere den aller siste setningen som ble hengende i luften etter SV, men det burde ikke komme fra denne talerstolen. Jeg vil henlede oppmerksomheten på et annet forhold. Representanten fra SV viser til at det er en dramatisk øk­ ning i antallet spilleavhengige. Han viser til forskning. Han viser til utredninger som er gjort. Da vil jeg spørre om det er slik at det faktisk holder med én undersøkelse. Holder det at vi har én, nemlig Fekjær, som har skrevet noe som støtter Magnar Lund Bergos syn? Er det nok? Eller synes Lund Bergo at det er på tide at vi får flere vinklinger på ting, og at det blir reell forskning, ikke bare det som foreligger nå, fire empiriske undersøkelser fra Norge? Magnar Lund Bergo (SV): Den forskningen som kan overbevise Fremskrittspartiet til å endre standpunkt i denne saken, tror jeg ikke det er mulig å framskaffe. Vi hadde en runde på dette i fjor også. Det er klart at vi og alle andre partier, unntatt Fremskrittspartiet, på Stortin­ get var i fjor klar over at det finnes masse kunnskap og forskning om dette, som gjør det lett å gå inn for de en­ dringsforslagene som er foreslått. Det er klart at et parti som så sent som i 1999 omtalte dette som «dette såkalte problemet», som påpekte viktigheten av at voksne men­ nesker tar et selvstendig ansvar for egne liv, som «stiller seg tvilende til» karakteristikken «uten at det foreligger en troverdig utredning, undersøkelse eller analyse av det­ te såkalte problemet», et parti som for to år siden ikke ville ha noen aldersgrense, ikke ville ha noe tak på antall automater og som ville åpne for kasinovirksomhet i Nor­ ge, har ingen troverdighet. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk. Ola T. Lånke (KrF): Vi kjenner alle begrepet «det lekende menneske» eller «homo ludens». Slik begrepet ofte blir brukt, beskriver det lysten til å drive med spill og lek som en slags nedarvet tilbøyelighet hos mennes­ kene. Det er neppe en fruktbar tilnærming å prøve å un­ derkjenne disse mer underliggende behovene i livet, som om det i utgangspunktet er noe negativt eller mindrever­ dig. Det antas å være med dette som med svært mye an­ net, at dersom man ikke klarer å utøve det innenfor kon­ trollerte rammer, kan det gå galt, svært galt. Det er ikke tvil om at når det gjelder utviklingen på pengespillmarkedet, er det det som har skjedd. Det er nok å vise til at spillmarkedet på bare ett år, fra 2001 til 2002, økte i brutto omsetning med ca. 32 pst. Det vil si at nordmenn økte sin spilleaktivitet totalt sett fra ca. 22 milliarder kr til ca. 29 milliarder kr på ett år, og av denne økningen står de såkalte gevinstautomatene for hele 6 milliarder kr eller 67 pst. Skadevirkningene av dette har etter alt å dømme heller ikke uteblitt. Etter denne nærmest eksplosjonsartede økning i omsetningen på spilleautomater er også antall spilleavhen­ gige personer blitt langt større. Det synes derfor å være en dokumenterbar sammenheng mellom økning i utplasserte aggressive spilleautomater og antallet ulykkelige mennes­ ker og familier som blir rammet av spilleavhengighet. Fra institusjoner som tilbyr behandling til spilleavhen­ gige, rapporteres det om økt pågang av personer som ønsker å gjøre noe med sin spilleatferd. Dette stemmer også med internasjonal forskning som tyder på at auto­ matene har en større tiltrekning på problemspillere enn andre spill. På denne bakgrunn er det på høy tid at det tas et effek­ tivt grep for å tvinge spilleautomatvirksomheten inn i sunnere former. Kulturministeren og departementet for­ tjener stor honnør for å ha vist både politisk mot og krea­ tivitet for å finne fram til en hensiktsmessig modell. Det er gledelig at den også har fått oppslutning fra alle poli­ tiske partier i komiteen, unntatt Fremskrittspartiet. Honnør skal også de store humanitære organisasjone­ ne, med Røde Kors og Redningsselskapet i spissen, ha som har innsett nødvendigheten av å ta dette grepet. Dis­ se organisasjoner har basert store deler av sin drift på inntekter fra spill lenge før det ble utviklet aggressive, problemskapende automater av den type vi har sett i de senere årene. Kristelig Folkeparti har tro på at vi med etableringen av en enerettsmodell, slik våre naboland Sverige og Fin­ land har gjort, skulle ha håp om å snu en svært negativ utvikling. Med Norsk Tipping som ansvarlig operatør og Lotteritilsynet som overvåkende instans vil kontrollen med denne utviklingen kunne håndteres på en forsvarlig måte. Forhandlinger i Odelstinget nr. 64 12. juni -- Endringer i pengespill­ og lotterilovgivningen O 2002--2003 2003 939 (Lånke) På tross av dette er det all grunn til å følge utviklingen både på spill­ og lotterimarkedet for øvrig med argusøy­ ne. Etter alt å dømme bidrar også andre spilleformer enn automatspillene til spilleavhengighet. Allerede har vi konstatert at Norsk Tipping har truffet tiltak for å reduse­ re eventuelle negative konsekvenser når det gjelder Odd­ sen. Det er ikke minst også viktig å holde et våkent øye med bruken av reklame for spill og ikke minst framskaf­ fe mer kunnskap om reklamens virkning i denne sam­ menheng. I Norge er det etter loven kun én forutsetning for å kunne drive med spill og lotteri. Det er at overskuddet går til humanitære og samfunnsnyttige formål. Fra Kristelig Folkepartis side har vi i alle år vært svært opp­ tatt av rammevilkårene for det frivillige arbeidet i lag, foreninger og organisasjoner. Vi kan vise til at vi har fremmet en rekke saker for å hjelpe det frivillige arbeidet til bedre kår. Noe av det siste i så måte var skattefritak for gaver til frivillige organisasjoner. I denne sammenheng må vi imidlertid erkjenne at vi har sett det nødvendig å stramme inn betraktelig for å imøtekomme dem som er kommet, eller vil kunne kom­ me i en svært ulykkelig situasjon fordi de ikke lenger kan kontrollere sin spilleaktivitet. Vi er for øvrig overbevist om at de ordninger som det nå legges til rette for, fortsatt vil bidra til at frivillige lag og organisasjoner kan motta svært betydelige ressurser til sitt arbeid. Likevel kan ikke alle regne med å få beholde inntekter på det nivået de hadde det aller siste året. Strømmen av protestbrev som har kommet til oss fra ulike foreninger og klubber som er engstelige for å miste sine inntekter, har vært enorm. På en måte er jo det forståelig. Men svært mange av disse er slike som i første rekke fikk en kraftig økning i sine inntekter etter at markedet begynte å ta helt av. Vi håper og tror likevel at de som steller med frivillig arbeid utover landet, etter hvert vil innse nød­ vendigheten av det grep som nå blir tatt. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Karin S. Woldseth (FrP): Det kan virke som om jeg er møteplager, men jeg er altså alene fra Fremskrittspar­ tiet i komiteen akkurat nå og er den som kan denne sa­ ken. Derfor blir det jeg som går opp og ned hele tiden. Jeg må likevel få lov til å spørre representanten fra Kristelig Folkeparti om noe som jeg faktisk lurer på. I Sem­erklæringen står det at dere støtter tredje sektor. Vi hørte selv at representanten Lånke sa fra talerstolen at frivillige organisasjoner og lag, både samfunnsnyttige og humanitære, var Kristelig Folkepartis hjertebarn. Hvor­ dan kan dere da forsvare at de mister inntektsgrunnlaget sitt? Og jeg lurer på: Er det slik at dere går inn for dette og lar Norsk Tipping få monopol fordi det har noe å gjø­ re med at det er synd å spille på pengespill? Ola T. Lånke (KrF): Det er riktig som representan­ ten Woldseth sa, at Sem­erklæringen understreker at vi ønsker å støtte frivillig arbeid i stor utstrekning. Men det er også en motsetning i at frivillige organisasjoner på en måte skal skumme fløten av et spillmarked som har tatt av på de ulykkelige, spilleavhengige menneskers bekost­ ning. Det er det som er problemet. I en tid da omsetningen på spillmarkedet har tatt helt av, har også veldig mange frivillige lag og foreninger ut­ over landet blitt spilleavhengige. Det er nettopp det vi må innse, at det går grenser for hvor langt vi kan strekke oss i forhold til de frivillige organisasjonene når det går ut over andre svake mennesker. Når det gjelder synd og bruk av Norsk Tipping, for å ta det til slutt, tror ikke jeg det har noe med synd å gjøre. Vi har valgt en enerettsmodell med Norsk Tipping fordi vi tror at det gir størst mulighet til å kontrollere dette, få ned omsetningen og få den inn i sunne former, ikke fordi det er synd, men fordi det er synd på mange mennesker. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk. Eli Sollied Øveraas (Sp): Det er vel knapt noko land som har hatt ein så liberal speleautomatpolitikk som vi har hatt i Noreg. Cirka 19 000 automatar i eit land med omtrent 4,5 millionar innbyggjarar er eit høgt tal. Eg vil særleg peike på ein viktig grunn for å endre da­ gens lov som går på det som fleire har vore innom, føre­ bygging og hindring av speleavhengigheit. Den nye modellen som Regjeringa legg fram, inneber ein reduksjon frå om lag 19 000 til omtrent 10 000 auto­ matar. Oppstillingspolitikken vert endra, slik at alders­ grensa på 18 år vert lettare å overhalde. Automatane vert mindre aggressive, og dei vert knytte saman i eit datanett som skal gi kontroll over pengestraumen. Så kan ein stil­ le spørsmålet: Har vi nokon vinnar med den nye model­ len? Intensjonen til fleirtalet i Odelstinget er at dei speleav­ hengige og ikkje minst familiane deira skal verte vinnarane. Gjennom høyringar har vi vorte vitne til tra­ giske historier som nok har skaka dei fleste av medlem­ ene i komiteen. Det gjer djupt inntrykk på mange av oss når det ein kan kalle ansvarlege familieforsørgjarar, på veg til helgas handletur lèt seg stoppe av ein lokkande og aggressiv automat, og dei pengane som skulle nyttast til innkjøp av daglegvarer, i staden forsvinn gjennom auto­ maten. Eg har eit presseklipp frå Sarpsborg Arbeiderblad den 31. mai framfor meg, der det står om yngstemann, ein ni­ åring, som har søkt hjelp for speleavhengigheit. Han er så langt den yngste som vi veit om, som har søkt hjelp på krisetelefonen. Det er ein nystarta telefon, og den får meir enn 30 førespurnader i døgnet, der skakande lagna­ der vert avdekte. Det vert omsett for om lag 30 mill. kr i året på spel to­ talt. I Sunnmørsposten onsdag den 11. mai viser ein til to ferske rapportar som syner at omtrent 11 000 tenåringar er det vi kan kalle avhengige. Cirka 49 000 nordmenn har vore avhengige. Det kan også skjule seg ei rekkje mørketal der, fordi ikkje alle har svart på undersøkinga. Rapportane viser vidare til at det gjerne startar med at ungane «låner» pengar av foreldra før dei går laus på 64 12. juni -- Endringer i pengespill­ og lotterilovgivningen 2003 940 bankkontiane, og nokre er så smarte at dei tømmer Visa­ kontiane. Nokre ungdommar spelar opp studielåna sine og jobbar ved sidan av skulegangen for å finansiere spel. Ifølgje omtalen i Sunnmørsposten den 11. juni har vi også eksempelet med to unge herrar som reiser landet rundt, tek inn på hotell og fyller døgnet med å knekkje automatar. Så brukar dei gevinsten på å spele vidare. Eg vil gi ros til statsråden for at ho har vist mot og vil­ je til å gjere noko med det automatsystemet vi har i dag. Gjennom mange år har automatinntektene gått til gode formål. Millionar av kroner har gått til humanitært og samfunnsnyttig arbeid. Dei tre såkalla store organisa­ sjonane, Røde Kors, Redningsselskapet og Norsk Handi­ kapforbund, vil framleis få øyremerkte tilskot. Det er mange som oppfattar dette som urimeleg og urettferdig, særleg i høve til dei sju andre store, men lat oss ikkje gløyme at dei tre nemnde organisasjonane har drive med automatar sidan 1960­tallet -- Redningsselskapet starta vel opp i 1935 -- og at om lag 70 pst. av bruttoinntekta deira i dag kjem frå automatane. Lat meg understreke at det også er viktig at dei sju andre vert sikra ein føreseie­ leg økonomi. Når det gjeld resten av fordelinga, har Senterpartiet vore oppteke av å ta vare på dei mange små lokale lag og foreiningar som kan kome til å falle ut av fordelinga. Vi er difor nøgde med at eit breitt fleirtal har samla seg om innstillingas B, der Regjeringa vert beden om å utarbeide forskrifter som sikrar desse kompensasjon. Vi er også nøgde med at det same fleirtalet ber Regjeringa om å vurdere å sjå på tildelingsordninga for lag og organisa­ sjonar som ikkje har drive med automatspel. Det er bra å få ei evaluering etter fem år. Det negative som gir grunn til uro, er at mellom 700 og 900 arbeidsplassar kan kome til å forsvinne. Når det gjeld den kompetansen ein sit inne med på Fagernes, ventar eg at det blir lagt vekt på å forsøkje å sikre dei ar­ beidsplassane i størst mogleg grad. Så ei stemmeforklaring: Senterpartiet støttar innstil­ linga og vil stemme mot alle forslaga frå mindretalet. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Karin S. Woldseth (FrP): Senterpartiet støtter også innføringen av enerett til Norsk Tipping -- dette til tross for at mange av de 900 arbeidsplassene som blir borte, ligger i distriktene, og til tross for at det er svært mange samfunnsnyttige og humanitære lag og organisasjoner som holder til i distriktene, og som ikke har annet inn­ tektsgrunnlag enn gevinstautomater i distriktene sine. Synes Senterpartiet dette er god distriktspolitikk? Vet Senterpartiet hvor stor prosent av den norske befolkning som er spilleavhengig? Eli Sollied Øveraas (Sp): Eg deler fullt ut represen­ tanten Woldseth si uro når det gjeld dei mange hundre ar­ beidsplassane. Når vi snakkar om speleavhengigheit og set det opp mot dei 700­800­900 arbeidsplassane det er snakk om, er det ei avveging som har gått i favør av dei speleavhengige. Så får vi heller finne andre tiltak som gjer at vi får behalde og får nye arbeidsplassar rundt om i distrikta. Når det gjeld prosentdelen som speleavhengige utgjer, kan eg ikkje svare representanten. Men dei to heilt ferske rapportane som vart lagde fram på ein konferanse i Førde tysdag den 10. juni, fortel om dei 11 000 avhengige ten­ åringane og om dei totalt 49 000 nordmennene som er eller har vore avhengige. Det er høge tal for meg, og om ikkje eg kan gjengi dei i prosent, synest eg at dei tala er så høge at dei isolert sett talar for seg. Karin S. Woldseth (FrP): Det er faktisk ikke lov for mindreårige å spille på automater. Hadde man sørget for at man hadde full kontroll med de automatene som ble drevet, hadde ikke de 11 000 vært der. I tillegg er de im­ plementert i de 49 000 som er eller har vært spilleavhen­ gige, og det utgjør ca. 0,6 pst. av den norske befolkning. Eli Sollied Øveraas (Sp): At mindreårige ikkje har lov til å spele, men at dei likevel gjer det, er det som er problemet for oss. Om det er mindreårige eller om det er personar over 18 år, 16­åringar, 18­åringar, 20­åringar -- saka er den at det er mange som er ute å køyre. Om det er 0,6 pst. eller 1,6 pst. -- eg synest ikkje det er så viktig. At vi brukar 30 milliardar kr i året, og at det er fleire tusen som er avhengige, og av desse er det veldig mange barn og unge under 18 år, synest eg er eit stort nok problem. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk. Trine Skei Grande (V): Det er slik at de fleste par­ tiene er enige om at Regjeringa har gjort en god jobb i forhold til å ta grep på dette området. Jeg er veldig glad for å ha en statsråd som er så oppriktig engasjert i forhold til spilleavhengighet, og som har vært villig til å gjøre noe med det. Spilleavhengighet vet vi er et stort problem, og vi ser nå at det også holder på å bli et problem for barn. Det har vært et samfunnsproblem fra tidenes mor­ gen, vil jeg tro. Jeg vil også påpeke at det nok ikke kan bevises at det bare er automatene som utgjør et problem. Det kan også reises en debatt om reklame knyttet til spill, og statsråden åpner for en debatt knyttet til det. Vi ser i dag en meget offensiv reklame knyttet til spill, som ikke er knyttet til de idealistiske formålene, men gjerne til at lottomillionærer ikke er som andre millionærer. Vi ser i dag at man har funnet en ordning med at Norsk Tipping overtar automatvirksomheten. Vi i Venst­ re er ikke skeptisk til statlig monopol, i hvert fall ikke når det gjelder slike ting. I dag er kanskje Norsk Tipping den eneste som kan ivareta en slik rolle på så kort tid. Vi øns­ ker likevel å bemerke at det gir Norsk Tipping en enormt viktig og stor rolle som samfunnsaktør, som de må ta på alvor. Når dette skal evalueres, ber vi om at statsråden kikker på modeller som er i Finland, der man har delt dette i ulike statlige selskap, der spilleautomatene har et eget, for å unngå at én aktør får så stor påvirkning på en så viktig ting i samfunnet. Så er jeg veldig glad for at Regjeringen og statsråden har åpnet for mange andre små spill i tillegg, for jeg deler 12. juni -- Endringer i pengespill­ og lotterilovgivningen 2003 941 nok ikke SVs grunnleggende negative syn på alle typer spill. Jeg tror det er veldig mange småjenter som har gått fra dør til dør med loddbok, som har bidratt med mye po­ sitivt for lokalsamfunnet sitt, og at det ikke bare er nega­ tivt. Jeg er veldig glad for at Regjeringen går inn for at den type smålotteri -- med tenåringer og loddbok -- fort­ satt kan skje på en enkel og grei måte. Jeg er også veldig glad for merknadene komiteen har i forhold til bingodrift, for spilleautomater griper også inn der. Bingo er en type aktivitet som i stor grad går på de lokale organisasjonenes drift, og jeg er veldig glad for at komiteen har funnet en god løsning i forhold til det. Så må jeg bare ha en liten bemerkning til slutt i for­ hold til SVs syn på spill. Jeg er enig i at vi fokuserer på spilleavhengighet, noe vel alle har tatt opp i innleggene sine, og at det er veldig viktig. Men i vår fokusering på å gjøre noe med det, må vi ikke miste det de små lotteriene har ført til. Jeg vil avslutte med at jeg en gang vurderte en 4H­ oppgave fra en tiåring som hadde vært på fisketur med pappa. Han hadde laget regnskap for turen. Der stod det: Ny sluk 50 kr, ferjebillett 15 kr, inntekt fra knipsekassa på ferja 18 kr -- sum for tur 47 kr. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Karin S. Woldseth (FrP): Det forbauser meg ikke at Venstre også er med på dette forslaget. Jeg håper at de kan støtte oss i det forslaget vi har om å endre § 3, så man i hvert fall sikrer at ikke også lotterier av annen type blir pålagt avgift. Det ser ut som om vi faktisk endrer lov om pengespill og lotteri av hensyn til 0,6 pst. av den norske befolkning. Det synes jeg er oppsiktsvekkende. Jeg må da få spørre Venstre, siden det er langt flere som plages av biltrafikk, og som er konstant syke på grunn av det, enten i form av astma eller andre åndedrettsproblemer, om vi nå kan ven­ te at Venstre følger opp med å forby biltrafikk også? Trine Skei Grande (V): Jeg er glad for at Frem­ skrittspartiet ikke er forundret over Venstres stemmegiv­ ning, og at vi her er forutsigbare. Det er vel i og for seg Fremskrittspartiet også, som ikke har ønsket noen be­ grensninger på dette, og som, bortsett fra en liten 0,5 pst. i dag, ikke har hatt noe engasjement i forhold til de pro­ blemene dette fører til. Vi ønsker å gå inn for dette, også fordi det lager modeller og strukturer som sørger for at markedet ikke blir for kreativt i forhold til å få inn pen­ ger. Vi i Venstre syns, som jeg sa, at Regjeringen har gjort en bra jobb i forhold til småspillene. Jeg tror det er akkurat de smågrepene i forhold til de lokale foreningene som virkelig betyr noe. Og der er vi veldig glad for at Regjeringen gjør det riktige. Magnar Lund Bergo (SV): Representanten Skei Grande får det til å høres ut som om jeg representerer gledesdreperpartiet. Det gjør jeg på ingen måte. Vi har som et av våre gamle mottoer: Del godene. Og en del av det å dele godene er også å dele gledene. Vi ønsker selv­ følgelig at folk skal kunne få lov å spille. Ikke minst det som Skei Grande er mest opptatt av, lotterier og den type virksomhet, har det aldri vært i våre tanker å forby. Men pengespill er i utgangspunktet forbudt, og det er det gode grunner til. Det gjelder ikke bare i Norge, men i de aller fleste land. Så fins det regler for unntak, og det som er viktig, er at vi må vite hva vi gjør når vi gjør disse unnta­ kene. Vi må kontrollere, slik at de spillene som vi tillater, ikke har negative konsekvenser. Trine Skei Grande (V): Jeg er absolutt enig i det sis­ te innlegget, så egentlig klarte jeg kanskje med mitt inn­ legg å framprovosere litt mer klarhet fra SV, for jeg syns det var veldig dystert. Jeg vet at SV også arrangerer lotte­ ri, jeg har personlig vunnet en heks i et lotteri fra SV. Så det er sikkert at vi har et felles engasjement her. Men vi må ikke nødvendigvis se på alle lotterier som grunnleg­ gende negative. Jeg tror at både det å ha lotterier, små­ gevinster og de inntektene som lotteriene fører til, også har brakt mye glede. Magnar Lund Bergo (SV): Ja, det var jo hyggelig at vi fikk rettet opp det meste. Ellers håper jeg at Skei Grande er enig i at når det gjelder de såkalte gode formå­ lene, er det tvilsomt om vi kan putte de politiske partiene inn i den båsen. Meg bekjent er SV det eneste partiet som ikke har automater stående ute til inntekt for seg selv ved et lokallag. Jeg håper at Skei Grande er enig i at partier ikke bør ha slike inntekter. Trine Skei Grande (V): Jeg mener at partier også er idealistiske organisasjoner, med idealistiske mennesker som bruker fritida si på dette. Jeg har som sagt personlig kjøpt lodd av SV -- Namsos SV gjør en bra jobb mange ganger, så jeg syns de fortjente de kronene. Og jeg syns det er helt greit at de kan gjøre det. Jeg mener at politiske partier ikke bør være de mest aggressive på dette, men å drive smålotteri på markeder for å finansiere en bod der man leverer partiinformasjon, syns jeg var helt rett av Namsos SV å gjøre. Presidenten: Replikkordskiftet er omme. Trond Giske (A): Det er nok riktig som det er sagt i ganske mange replikker her tidligere i dag, at spillegal­ skap er et begrenset problem. Det er få i Norge som er rammet av det, heldigvis, kanskje ikke flere enn stemme­ tallet til foregående talers parti. Men likevel er det et al­ vorlig problem for dem som rammes, på samme måte som det er et alvorlig problem når folk får astma eller al­ lergi eller blir overkjørt i trafikken. Og akkurat som vi prøver å lage begrensninger og regler som hjelper dem, er det selvsagt at vi bør gjøre alt vi kan for å hjelpe dem som rammes av spillegalskap, og unngå at flere rammes av det. Det er klart at med mange titalls, ja kanskje hundre forskjellige aktører i et spillemarked, blir det veldig vanskelig å få oversikt over det, og det blir vanskelig å kontrollere det. Det systemet som komiteen går inn for i 12. juni -- Endringer i pengespill­ og lotterilovgivningen 2003 942 sin innstilling, vil bli et ryddigere system. Så kan man være enig eller uenig i om det hadde vært mulig å få et like ryddig system med et privat spillmarked, men det er i hvert fall helt sikkert at det systemet som nå foreslås, vil bidra vesentlig til en opprydding. Dette betyr selvsagt at de som har hatt dette som sin virksomhet i ulike private bedrifter, må omstille seg og finne andre arbeidsområder. Nå har en del av disse be­ driftene andre arbeidsområder allerede. Her vil jeg fra Arbeiderpartiets side bestemt si at det vesentligste er å få rimelige overgangsordninger, slik at de investeringene som er gjort i veldig mange selskaper, gir en rimelig av­ kastning i en overgangsfase, og at man får utfaset de uli­ ke maskinene og konsesjonene på en sånn måte at det ikke virker urimelig for dem det rammer. Da får man også den tiden man trenger til å omstille sin virksomhet, så dette ikke får uheldige utslag for arbeidsplassene og arbeidstakerne. Vi har også vært særlig opptatt av de arbeidsplassene som er i Valdres. Det er mange arbeidsplasser i en liten bygd. Hvis man sammenligner med en by som Oslo, had­ de det blitt mange tusen arbeidsplasser i forhold til inn­ byggertallet. Vi hadde nettopp en svær diskusjon om noen tilsyn som skulle flyttes, og de 900 arbeidsplassene i Oslo vi var opptatt av i den forbindelse. Nå gjør vi nye vedtak, som har påvirkning på arbeidsplasser i en liten kommune. Her har vi kommet fram til gode formuleringer i inn­ stillingen, at Norsk Tipping skal bruke det miljøet og den kompetansen som fins på Fagernes. Det forutsetter jeg at statsråden som generalforsamling i Norsk Tipping sørger for blir gjennomført. Så er vi også opptatt av bingoautomater. Det har vært en spesiell sak, fordi det her ikke egentlig er det normale automatmarkedet vi snakker om. Vi snakker om den samme aktiviteten som foregår i lokale bingoer, bare at istedenfor at den foregår på papirlapper og med opprop, foregår den på automater. Det skulle la seg gjøre å få en avtale mellom Norsk Tipping og de ulike bingoarrangø­ rene som sørger for at en vesentlig del av formålspenge­ ne fra disse automatene tilfaller det formålet som bingo­ en opererer for. Det er klart at Norsk Tipping, som skal ha disse automatene og operere dem, må ha betalt for det og kanskje også ha en avanse på det, men det må sørges for at det vesentlige av formålspengene faktisk tilfaller det lokale bingoformålet. Alternativet vil sannsynligvis være at det ikke blir noen bingoautomater, men at all bin­ go foregår på gamlemåten, for å si det sånn. Det har ikke noen praktisk betydning verken for samfunnet eller Norsk Tipping, annet enn at de får litt mindre mulighet til å spille bingo i det lokalet. Så det forutsetter vi løses. Også de ulike bingoarrangørene må få en rimelig tid, fram til 2005, med å avvikle og utfase de eksisterende maskiner. Det er gjort store investeringer, og det er både samfunnsøkonomisk nyttig og lønnsomt og også praktisk for oss at det skjer på en sånn måte at det gis rimelig flek­ sibilitet i utfasingen. Så til slutt noen ord om forskning. Det skal settes av mye penger til forskning. Jeg forutsetter at statsråden bruker de gode forskningsmiljøene som fins i Norge. Vi hørte på en konferanse om spill det miljøet som er i Trondheim i forhold til dette, som har internasjonal kom­ petanse på det. Det er viktig at det i debatten er flere go­ de, dyktige forskningsmiljøer som kommer med rappor­ ter. Det bør ikke være såpass ensidig forskningsmateriale som media har fokusert på, fra kanskje ett miljø, men vi må få flere gode internasjonalt kvalifiserte miljøer på forskningssiden. Vi skal bruke mye penger på dette, og det er viktig at pengene brukes riktig. Statsråd Valgerd Svarstad Haugland: Innstillinga frå komiteen og debatten i Odelstinget i dag er veldig gledeleg. Ein samla komite med unntak av Framstegspar­ tiet har stilt seg bak Regjeringa sitt forslag om at Norsk Tipping bør ha ansvaret for drifta av gevinstautomatane. Fleirtalet har med det valt å prioritera dei menneskelege og sosiale omsyna i spelepolitikken framfor dei reint næ­ ringsmessige og økonomiske omsyna. Når ein veit kor sterke motkreftene har vore, er eg spesielt glad for at fleirtalet no sluttar seg til ei historisk innstramming, som tek speleproblema på alvor. Som leiar for eit parti der dei varige verdiane og respekten for det enkelte mennesket står i sentrum, meiner eg dette ein stor siger, ikkje berre for mitt parti og for den regjeringa som eg er med i, men òg for Stortinget og heile det politiske systemet. Prosessen fram til den politiske støtta vi får i dag, har vore lang og komplisert. Bondevik I­regjeringa gjorde i si tid innstrammingar i reglane for gevinstautomatar, som seinare vart omgjorde etter pålegg frå justiskomiteen på Stortinget. Justiskomiteen si grunngiving for å gå imot innstrammingane bygde den gongen på omsynet til orga­ nisasjonane sine inntekter. Dei siste åra har vi sett nokre alvorlege konsekvensar av vedtaket. Omsetninga på gevinstautomatar spesielt har eksplodert. Utrekningar viser at slike automatar om­ sette for 15 milliardar kr i fjor. Dette er i så fall ein auke på 67 pst. samanlikna med Lotteritilsynet sine tal for 2001. Vi spelar årleg på automatar tilsvarande tre--fire kulturbudsjett. Konkurransen mellom ulike operatørar har gitt ein uheldig kamp om å laga automatar med høgast mogleg inntening, og det har ført til ein uheldig kamp om dei beste oppstillingsplassane. Dette har ført gale av stad. Det forslaget som no har fått støtte frå nesten heile ko­ miteen, tek omsyn til denne utviklinga. Forslaget er blitt til ved ei grundig utgreiing og gjennom eit godt samar­ beid mellom departementet og dei største samfunnsnytti­ ge og humanitære organisasjonane. Motstanden frå dei reint kommersielle interessene i spelemarknaden har likevel vore stor heile vegen, og han er kanskje ikkje over, trass i at Stortinget no stiller seg bak forslaget. Flei­ re av aktørane ville tent fleire hundre millionar kroner på ei utsetjing av saka, og milliardar på ei avvising av saka. Eg vil takka komiteen for at dei har handsama saka på ein god måte utan å lata seg pressa utanfrå. Fleire av ak­ tørane i dagens marknad har alt signalisert at dei vil brin­ ga saka inn for rettsapparatet. Alt no ligg det to klagar over forslaget frå marknadsaktørane til handsaming hos 12. juni -- Endringer i pengespill­ og lotterilovgivningen 2003 943 EFTAs kontrollorgan, ESA, i Brussel. ESA vil handsama klagane når Stortinget har gjort sine vedtak. Både eg og Regjeringa sine ekspertar er likevel overtydde om at for­ slaget ligg innafor det rommet for nasjonal sjølvråderett som EØS­avtalen opnar for. Regjeringa meiner einerettsmodellen er ein føresetnad for ei mest mogleg forsvarleg innretting av speleauto­ matmarknaden i Noreg. Einerett for Norsk Tipping vil gi optimal kontroll og gjer at automatane sin funksjon raskt kan bli endra etter kvart som kunnskapen aukar om kva for faktorar som gir auka risiko for speleproblem. Dette gjer oss i stand til å gjera endringar for å ta speleavhen­ gigheit på alvor mykje raskare enn i nokon annan modell. Såleis vil ein einerettsmodell på ein betre måte førebyg­ gja skadeverknader. Denne modellen vil også gi rasjona­ liseringsgevinstar som kan sikra Regjeringa si målsetjing om reduksjon av talet på automatar frå 18 000--19 000 til 10 000, og sikra ein vesentleg nedgang i den totale om­ setninga i automatane, samstundes som overskotet til dei samfunnsnyttige og humanitære formåla framleis kan haldast på 2001­nivå. Personleg må eg seia at det varmar hjarta mitt når det no vil bli mogleg å gjera ei slik innstramming. I lang tid har eg nærast dagleg motteke brev og e­post frå speleav­ hengige eller pårørande som er i ein tragisk livssituasjon på grunn av økonomiske tap og gjeld i samband med pengespel. Diskusjonar kring speleproblema kan fort bli ein diskusjon om talet på avhengige. Men bak tala finn vi enkeltmenneske og pårørande med store økonomiske og personlege problem. Eg er glad for at vi no kan gi desse mange eit svar som eg trur på. Sjølv om problema ikkje er løyste med dette, vil vi no få automatane bort frå dag­ legvarebutikkane og dei opne romma i kjøpesentra. Det vil også vera staten sjølv som er direkte ansvarleg for dei spela som ligg ute på desse automatane. I det trur eg det for mange ligg eit håp om ei moderert og meir forsvarleg utvikling i tida som kjem. Eg kan lova at eg iallfall vil gjera mitt for at vi no får ei heilt anna utvikling i denne marknaden. For organisasjonane inneber einerettsmodellen at inn­ tektene frå automatane vil liggja på eit stabilt nivå tilsva­ rande nivået frå 2001. Frå 2006 vil desse inntektene koma via det samla speleoverskotet til Norsk Tipping. At automatinntekta og overskotet frå Norsk Tipping sine andre spel blir samla i éin pott, vil etter mi meining visa seg som ein stor fordel i åra som kjem. I proposisjonen er det gjort framlegg om at Raudekrossen, Redningsselska­ pet og Norges Handikapforbund skal få ein fast del av overskotet. Eg har òg merka meg at komitefleirtalet ynskjer å sikra også dei sju andre største humanitære or­ ganisasjonane ei form for tryggleik i tildeling av midlar. Den nye ordninga inneber at dei samfunnsnyttige og humanitære organisasjonane i framtida ikkje vil vera så knytte opp til lotteriinntekter frå automatar som dei har vore til no. Dette vil både for Norsk Tipping og dei poli­ tiske styresmaktene gjera det enklare å utvikla det samla speletilbodet i ei ansvarleg retning, fordi spel med store skadeverknader lettare kan byggjast ned og bli erstatta av spel med lågare risiko, utan at dei samla inntektene blir reduserte. Det er nemleg ikkje slik i den norske penge­ speltradisjonen at det til kvar tid skal givast løyve til dei mest innbringande pengespela, snarare tvert imot. Etter norsk lov er spel om pengar forbode. Dette har vore eit prinsipp i norsk lovgiving i fleire hundre år. Dei penge­ spela og lotteria som samfunnet opnar for, er difor unn­ tak frå hovudprinsippet. Heilt frå Stortinget vedtok ei lov om lotteri og lukkespel i 1851, har dei moralske omsyna vore berande i lovgivinga for spel og lotteri. Det har sei­ nare vore brei politisk semje om at spelelysta best kan kanaliserast gjennom eit offentleg selskap, fordi dette gir full offentleg kontroll og innsyn. I motsetnad til private kommersielle selskap kan eit statleg non­profit­selskap også spela ei betre rolle i høve til å førebyggja og i høve til å unngå dei pengespela som gir dei mest uheldige so­ siale konsekvensane. Slik framstår Norsk Tipping som eit spelepolitisk instrument i gjennomføringa av ein spele­ politikk som vi er samde om. Desse særlege omsyna blir også spegla i grunngivinga for at pengespel delvis er unnatekne frå prinsippa om fri konkurranse innafor EU/EØS­området. Organisering av pengespel gjennom offentlege selskap er difor også ho­ vudmodellen i ei rekkje europeiske land. Departementet vil no i tråd med merknadene frå komitefleirtalet og i samarbeid med Norsk Tipping og Lotteritilsynet gå laus på arbeidet med å gjennomføra dette i Noreg. I dette ar­ beidet vil vi ta omsyn til dei mange lokale lotteritilboda som gir inntekt til ideelle lag og organisasjonar. Eg er di­ for glad for det ekstra fokuset som komiteen har sett m.a. på bingo som eit sosialt treffpunkt og underhaldningstil­ bod. Det vil bli lagt vekt på at dei laga og organisasjon­ ane som har inntekter frå bingoverksemd, også skal kun­ na halda desse oppe på 2001­nivå. I høve til gjennomføringa av einerettsmodellen kan eg også leggja til, på bakgrunn av spekulasjonar i media i den siste tida, at Norsk Tipping sine innkjøp av auto­ matar og anna utstyr vil skje i samsvar med gjeldande reglar for offentlege innkjøp. Delar av Norsk Tipping si automatverksemd vil også bli lagde til Fagernes, med håp om at ein kan dra nytte av delar av den kompetansen ein finn der i samband med Norsk Lotteridrift si eksiste­ rande verksemd. Eg må også leggja til at trykket frå ko­ miteen har kome særleg frå regjeringspartia og SV i den­ ne saka, og ikkje frå Arbeidarpartiet, sjølv om det var dei som trekte det fram i innlegget. Dei vedtaka Stortinget er i ferd med å gjera om pen­ gespel, gjeld ikkje berre automatar og bingoverksemd. E­ handel med pengespel har skapt nye utfordringar for dei nasjonale pengespelmarknadene i heile Europa. ikkje noko land har til no funne eit effektivt vern mot kommer­ sielle tilbod på Internett. Teknologisk utvikling og bruk av Internett har endra distribusjonen av spel og lotteri og utviklinga av dei. Bruk av Internett og digitalteknologi opnar for interaktive spel, som særleg appellerer til kom­ mande generasjonar spelarar. Ei meiningsmåling som Lotteritilsynet fekk laga i desember 2002, viste at 4 pst. av dei spurde over 18 år svara at dei i løpet av siste året hadde delteke i pengespel på Internett. 4 pst. av be­ folkninga over 18 år utgjer ca. 140 000 personar. I tillegg 12. juni -- Endringer i pengespill­ og lotterilovgivningen 2003 944 svara om lag like mange at det er sannsynleg at dei vil delta i pengespel på nettet i 2003, slik at talet på Inter­ nett­spelarar kan bli dobla på ca. eit år. Målinga viste også at det i 2002 var eit fleirtal av dei spurde som svara at dei berre spelte på utanlandske nettstader. Blant ei rek­ kje europeiske land synest haldningane å vera at den sik­ raste strategien mot kommersielle pengespel via Internett er å byggja opp sikre og nasjonale tilbod med trygge spel og trygg betalingsformidling. Men dette er ein vanskeleg balansegang. Eg ser ein klar skilnad på spel der Internett meir blir nytta som dis­ tribusjonskanal, og der trekningane skjer nokre gonger i veka, samanlikna med spel ein kan spela på heile tida. Eg ynskjer difor å vera tilbakehalden med å godkjenna nye pengespel skreddarsydde for Internett og andre elektro­ niske kanalar. Eg er glad komitefleirtalet stør meg i dette. Når det gjeld utviklinga med internasjonale spel via m.a. Internett, vil både departementet og Lottertilsynet arbei­ da for å påverka utviklinga. Både i nordisk og europeisk samanheng er det den siste tida teke initiativ som gir von om ei betre samordning og kontroll med det internasjo­ nale pengespelet. Mellom anna har eg nyleg saman med kollegaer i dei andre nordiske landa teke direkte kontakt med den britiske kulturministeren, fordi britane no arbei­ der med eit forslag som vil opna for at ein kan tilbyda pengespel frå britisk jord via Internett til andre land, i strid med dei prinsippa som har vore gjeldande til no. Her er det sterke kommersielle krefter som ligg bak, så kampen om styringa av slike pengespel i framtida vil bli hard. Eg er også glad for at komitefleirtalet er samd i at ein ikkje bør gi løyve til kasinoverksemd i Noreg. Dette er eit standpunkt som det vil bli halde fast ved iallfall så lenge eg er kultur­ og kyrkjeminister. Det er vel heller in­ gen som hadde venta noko anna frå ein leiar i Kristeleg Folkeparti. Eit av hovudbodskapa i proposisjonen frå departe­ mentet er at private lag og organisasjonar framleis bør få høve til på eiga hand å skaffa pengar gjennom lotteri­ verksemd. Eg er glad for komiteen si støtte til den admi­ nistrative forenklinga av lotterilova, som gjer at fleire lo­ kale lag og organisasjonar kan få halda smålotteri og ba­ sarar utan løyve. Å utvida krinsen av organisasjonar og foreiningar som skal få ha lotteri, sikrar mangfaldet i or­ ganisasjonslivet. Når det gjeld lokale smålotteri, vil no alle kunna halda kakelotteri og andre basarar så lenge verdien av den en­ kelte gevinsten ikkje overstig 5 000 kr. For andre smålot­ teri vil omsetningsgrensa bli auka frå 100 000 kr til 150 000 kr. Sist, men ikkje minst, vil vi gjennomføra let­ te i rekneskaps­ og revisjonsplikta etter lotterilova for or­ ganisasjonar med lotteriinntekter under 100 000 kr. Desse forenklingane vil gjera det enklare å skaffa frie midlar til mykje av det lokale og regionale frivillige ar­ beidet som blir drive. Eg vil også takka for støtta til prinsippet om at penge­ spel på norske skip i rute mellom norsk og utanlandsk hamn skal vera underlagt dei same reglane som penge­ spel på land. Til slutt er det grunn til å streka under at spelemarkna­ den har endra seg kraftig både nasjonalt og internasjonalt dei siste åra. Teknologien opnar for nye spel og nye måtar å distribuera spela på. Så langt har utviklinga svekt den samla styringa med speletilbodet i Noreg. Avisene melder stadig oftare om personar som har spelt bort både heim og familieliv frå datamaskina heime eller på job­ ben. Ved valet av strategi for å møta denne utviklinga må ein ikkje gløyma at målet for norsk spelepolitikk er ei moderat speleutvikling. I ein situasjon med auka speletil­ bod frå utlandet via Internett og andre kanalar må vi unn­ gå at vi møter den nye konkurransen med like aggressive speletilbod som dei tilboda vi vil verna oss mot utanfrå. Historia har gjennom fleire hundre år vist at speletilbodet i visse periodar grip om seg, for så å bli stramma inn på grunn av dei uheldige konsekvensane som kjem til syne. Det er mi tru at det internasjonale speletilbodet, slik vi ser det, på sikt vil koma inn i meir regulerte former, når konsekvensane av utviklinga blir betre kjende. Når den tida kjem, er det viktig at vi i Noreg ikkje sit med like ag­ gressive spel som dei vi ynskjer forbod mot. Den nye einerettsmodellen som no blir etablert av eit breitt fleirtal i Stortinget, gir oss den nødvendige spelepolitiske hand­ lekrafta til betre å styra utviklinga dit vi ynskjer. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Eirin Faldet (A): Jeg vil kun be statsråden bekrefte dette med forskningsbiten. Arbeiderpartiet er helt enig med statsråden i at det skal settes av 0,5 pst. til forskning. Men vi er litt opptatt av de forskningsmiljøene som stats­ råden velger, for vi er jo opptatt av at midlene går til forskning og ikke til behandling, og at det tas i bruk de beste forskningsmiljøene både nasjonalt og internasjo­ nalt. Statsråd Valgerd Svarstad Haugland: Det er opp­ lagt at når vi får meir midlar som vi kan bruka på for­ sking, på informasjon og på behandling, må det store be­ handlingstilbodet likevel gå gjennom dei vanlege helse­ tenestene vi har, ikkje gjennom denne prosenten. Om vi kan ha noko aktivitet gjennom denne halve prosenten, får vi sjå på. Men vi kan òg velja nye forskingsmiljø og flei­ re forskingsmiljø -- eg kjenner sjølv til miljøet i Trond­ heim som Giske nemnde, og det finst andre internasjo­ nalt. No kan vi få moglegheit til det fordi vi har pengane til det. Då kan vi òg vera meir målretta i forhold til kva vi gjer med Norsk Tipping sin aktivitet, dersom vi ser at det kanskje er andre spel som er endå farlegare, eller at nokre er mindre farlege og mindre aggressive i forhold til ut­ vikling av fleire speleavhengige. Vi kan gripa raskare inn med den einerettsmodellen som vi legg til rette for i dag. Karin S. Woldseth (FrP): Vi hørte statsråden si at ved innkjøp følger Norsk Tipping gjeldende lover og re­ gelverk. Statsråden har lagt mye prestisje i denne saken, gjennom både sine offentlige uttalelser om saken og sitt press på stortingsrepresentantene. Det blir litt forunder­ lig, siden statsråden baserer sin strategi på at hun visst­ 12. juni -- Endringer i pengespill­ og lotterilovgivningen 2003 945 nok har så god kontroll med hva Norsk Tipping gjør, at det i dag gikk et brev fra Næringsdepartementet til Kul­ turdepartementet som konkluderer med at Norsk Tipping er underlagt statens innkjøpsregler, og har forbrutt seg mot disse. Har statsråden egentlig så god kontroll med underliggende virksomhet som hun gir uttrykk for, og hva har statsråden tenkt å gjøre med hensyn til konklu­ sjonene fra Næringsdepartementet? Statsråd Valgerd Svarstad Haugland: Hadde det endå vore slik at statsrådar frå ei mindretalsregjering ber­ re kunne pressa på stortingsrepresentantane og så hadde dei fått viljen sin, hadde eg vore overlykkeleg -- nei, eg veit ikkje om eg eigentleg hadde vore det -- men slik er det ikkje. Fleirtalet i komiteen har faktisk fått nok informasjon. Eg sjølv har jobba med saka sidan eg vart statsråd. Det var noko av det fyrste eg greip fatt i. Så her har ein brukt lang tid på forarbeid før ein la fram denne proposisjonen. Her har det ikkje vore eit hastverksarbeid, som represen­ tanten Woldseth har sagt. Når det gjeld Norsk Tipping, har dei hittil, etter av­ gjerd frå Nærings­ og handelsdepartementet, vore unna­ tekne reglane om offentlege innkjøp. Men når Norsk Tip­ ping får einerettsområde, blir heile sektoren deira utvida, og Nærings­ og handelsdepartementet har i brev til oss, som òg representanten Woldseth nemnde, konkludert med at Norsk Tipping no bør omfattast av anbodsregel­ verket. Denne vurderinga er vi i Kultur­ og kyrkjede­ partementet heilt einige i. Det vil òg bli formidla til Norsk Tipping. Men dei har ikkje vore omfatta av det før. Magnar Lund Bergo (SV): Det er to typer spill som er på forsøksstadiet. Det er spill på mobiltelefon, og det er spill på Internett. I innstillingen ligger det forslag om å utrede muligheten for å etablere det på norsk basis. Men vi vet at internasjonalt er det flere land som prøver å skjerme seg mot dette, og prøver å innføre forbud. Jeg tror det vil være mye vanskeligere å få et forbud. Dersom vi tillater norske selskaper, tror jeg det vil være vanskelig å prøve å hindre utenlandske selskaper. Jeg tror at det vil være en riktig strategi å hindre denne typen spill på In­ ternett. Vi har lagt fram et forslag om å utrede mulighe­ ten for dette. Vil statsråden kunne følge opp et slikt for­ slag? Statsråd Valgerd Svarstad Haugland: Dette er ein del av speletilbodet som vi kjem til å følgja veldig nært. Som eg sa i innlegget mitt, har eg alt teke kontakt med den britiske kulturministeren for å unngå at dei prøver å lura seg inn på den norske marknaden via sine kanalar. Det er ein internasjonal marknad her. Men eg kan lova Lund Bergo at vi kjem til å følgja dette nøye. Dersom vi ser at dette er eit speletilbod som kanskje blir eit større problem eller eit like stort problem som automatane, kjem vi til å gjera det vi kan for å avgrensa tilgjenget. Eg trur òg at Lund Bergo har lese i proposisjonen at vi er ganske kritiske, men å forby det har vi ikkje foreslått. Vi veit heller ikkje om vi kan det, men vi ynskjer iallfall å følgja dette nøye. Så får vi sjå kva vi på sikt er nøydde til å gripa fatt i av tiltak, dersom det blir nødvendig. Karin S. Woldseth (FrP): Nå sa statsråden det igjen: lure seg inn. Hun snakket i innlegget sitt om motkrefter. Jeg antar at det var bransjen statsråden snakket om som motkrefter. Mener virkelig statsråden at en bransje med 900 ansatte er motkrefter? Og har ikke statsråden noen som helst forståelse for at en bransje med 900 ansatte faktisk kjemper en desperat kamp for sitt liv? Statsråd Valgerd Svarstad Haugland: Er ikkje Ka­ rin S. Woldseth klar over at lotteriverksemd aldri var meint å vera ei næringsverksemd? Det er eigentleg for­ bode i Noreg å driva med pengespel. Men vi tillèt det dersom og når det kan gå til samfunnsnyttig arbeid. Det var aldri meint å vera ei næringsverksemd. Vårt lovverk har opna for det, og vi har sett konsekvensane av det. Eg seier ikkje at dei har gjort noko ulovleg. Men vi er òg klare over at dei som no blir fråtekne retten til å driva au­ tomatar, mistar milliardinntekter, og då blir motkreftene store. Eg skjønar dei godt, eg, dei kjempar for sine inn­ tekter. Men spelemarknaden og lotteriverksemda er aldri meint å vera ei næringsverksemd. Og no ryddar vi opp i dette. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk. De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter. Karin S. Woldseth (FrP): Jeg ble som kjent ikke fer­ dig i sted, så da må jeg si nå det jeg har behov for. Først til det representanten fra Arbeiderpartiet sa om at Fremskrittspartiet var med på å støtte Arbeiderpartiet og SV i å få igjennom tippenøkkelen. Det er en sannhet med visse modifikasjoner. Det var faktisk Fremskritts­ partiets Dokument nr. 8­forslag som fikk støtte av Ar­ beiderpartiet og SV. Men grunnen for at vi gikk inn for det, var jo de frivillige lag og organisasjoner. Som jeg avsluttet det forrige innlegget mitt med, så er det de tusenvis av frivillige lag og organisasjoner som får inntektsgrunnlaget sitt revet bort, som bekymrer oss. Det bekymrer oss at alle disse organisasjonene nå blir kastet inn i en usikkerhet -- om man skal få penger av Kulturde­ partementet, eller om man må gå tilbake til ulønnet idea­ lisme. Og Fremskrittspartiet kimser ikke av idealismen, den tar vi faktisk på alvor. Det er svært få -- om ingen -- som driver så effektivt for hver krone de får, som de som driver på ekte engasjement og idealisme. Jeg håper at de andre politiske partiene faktisk kjenner konsekvensene av hva de gjør, for det tror jeg ingen av de frivillige lag og organisasjoner vet ennå. Når man innfører monopol på gevinstautomater og tror at man ved å gjøre det forhindrer mennesker fra å bli spilleavhengige, og særlig når man da vet at strategien til Norsk Tipping var å doble antall spillere, så synes jeg det er et naivt utgangspunkt. Hadde man fjernet gevinstauto­ mater, så hadde jeg forstått intensjonene, men å bruke spilleavhengige for å la staten få kloa i store inntekter, 12. juni -- Endringer i pengespill­ og lotterilovgivningen 2003 946 synes jeg er mer enn forunderlig. Ikke bare blir det som var litt snuskete, småkriminelt og vanedannende -- skal man tro proposisjonen -- straks legitimt og ufarlig når sta­ ten overtar det hele. Flere organisasjoner som selv ikke var med i automatmarkedet da det var en privat bransje, varsler nå at de kan tenke seg å søke om midler fra over­ skuddet. Jeg skjønner det ikke! Blir penger fra spilleauto­ mater legitime og hvite fordi de kommer fra staten og Kulturdepartementet? Jeg bare spør. Blir det straks mer legitimt å motta penger fra overskuddet hvis pengene har vært hvitvasket gjennom statseide monopoler, når penge­ ne etter alt å dømme kommer fra de samme spillerne som de andre partiene i dag ønsker å verne? Hva med alle de lag og organisasjoner som kanskje mister de par tusen kronene (presidenten klubber) som de fikk fra sine lokale automater, og som kanskje ikke had­ de denne inntekten i 2001, men har fått den etterpå? President, jeg får komme tilbake, for jeg ble ikke fer­ dig nå heller. Berit Brørby (A): Jeg har bare lyst til å uttrykke en viss glede i dag, for i tillegg til at en får ryddet godt opp i pengespillmarkedet, er det en gledens dag i Valdres. Norsk Lotteridrift AS etablerte seg for få år tilbake, på Fagernes, og det ble fort en viktig arbeidsplass i Nord­ Aurdal kommune, ja, faktisk for hele Valdres, og det i et område av Oppland hvor nye arbeidsplasser ikke akkurat stod i kø. Bedriften er nå en del av Valdres Næringshage, og de besitter viktig kompetanse som Norsk Tipping må -- ikke bare bør, men må -- dra veksler på. Det er derfor med stor glede vi fra Oppland konstaterer at Stortinget mener det er viktig at Norsk Tipping viderefører spillerelatert virk­ somhet på Fagernes. Og av det jeg har sett av Norsk Lot­ teridrifts AS' produktutvikling og brede kompetanse, må dette kunne benyttes av Norsk Tipping, slik at arbeids­ plasser sikres og videreutvikles på Fagernes. Jeg synes det skal være unødvendig å si at det er ikke nødvendig å finne opp alt kruttet på nytt hver gang. Det er en god dag for Valdres i dag, og jeg hadde bare lyst til å gi disse kommentarene. Magnar Lund Bergo (SV): Ja, det er en god dag for Fagernes og Valdres, ikke minst takket være SV og re­ gjeringspartiene, som gjorde avklaringer på dette på et tidlig tidspunkt, og også under høringen. Så da vi så i avisene i Oppland at Arbeiderpartiet jobbet for fullt på Stortinget for å få til en løsning for Fagernes, var løsnin­ gen allerede i boks. Det visste de godt -- men det gjør seg godt i avisen. Det jeg er kritisk til i forbindelse med det som forelig­ ger, er at det blir tatt utgangspunkt i inntektsnivået for 2001. Når jeg mener at det er uheldig, er det fordi nesten alle fagfolk mener at det er et tidspunkt da spillmarkedet allerede var ute av kontroll. Jeg mener at det inntektsni­ vået er for høyt. Jeg skjønner grepet som er gjort for at de gode formål skal sikres på en måte som er til å leve med. Det vil vi også være med på -- selvfølgelig. Men det må kunne la seg gjøre å diskutere det nivået. For hvis vi går litt lenger tilbake, til før 1995, var inntektsnivået for de aller fleste organisasjoner, ikke minst de ti største, et helt annet. Så det er noen som har lært seg til å leve i veldig store sko fra 1995 og fram til nå, og jeg synes ikke det er noen selvfølge at den skostørrelsen skal bli med inn i framtiden. Det bør vi i hvert fall kunne ta en prat om. Hva skal styre det med pengespill? Er det inntekten, altså behovet for penger til gode formål, som skal be­ stemme? Eller skal vi ta utgangspunkt i undersøkelsene og ta problemene som disse viser, seriøst, la problemene rundt det styre mengden av spill? Og så må vi finne ut om det er en manko mellom det vi kan få inn på en for­ svarlig måte på pengespill, og det som er behovet hos or­ ganisasjonene. Så må vi diskutere: Er det andre måter å finansiere dette på? Noe annet som jeg er betenkt over, er at det tas et godt grep med hensyn til antall automater, men det hjelper lite når vi ikke gjør noe med automatene. For de trigger også spilleavhengighet. Det er ingen grunn til at de norske au­ tomatene skal være vesentlig hissigere med tanke på om­ setningshastighet. Du kan putte inn en 500­lapp. Stort sett vil du tape den på 75 sekunder. I Finland har de bare myntinnkast. Det foreslår vi. Det har vært antydet kre­ dittkort, som jeg håper vi kan få en bekreftelse på at ikke vil bli aktuelt. Det andre er gevinstenes størrelse, der Norge opererer med 2 000 kr og oppover, mens Finland og Danmark kla­ rer seg med 300 kr. Jeg ser at det kan redusere inntektsni­ vået, men jeg mener at det er også nødvendige tiltak for å komme spilleavhengigheten til livs. Karin S. Woldseth (FrP): Vi hørte statsråden si at hun er glad for at fergerederienes automater nå får de samme reglene som automater på land. I proposisjonen er det også et avsnitt om at fergerederier også skal inngå i denne lovendringen. Det betyr at ferger både i innenriks­ og utenriksfart rammes av denne lovendringen. Konse­ kvensene av dette blir jo at man gir norske fergerederier dårligere konkurransevilkår enn det de som seiler under utenlandsk flagg, har. Ved å innføre særnorske bestemmelser for gevinstau­ tomater om bord i norske båter svekkes også inntekts­ grunnlaget. Norske rederier bruker mye penger på å mar­ kedsføre Norge som turistmål, og de norske fergerederi­ ene bidrar til at det flyter ganske mye penger inn i dette landet gjennom turistene. Det som kanskje er enda verre når det gjelder å ta fra rederiene et inntektsgrunnlag, er at de ikke har fått være med i prosessen. De hadde faktisk ikke blitt hørt før vi hadde høring i Stortinget. Man kan mistenke departe­ mentet for å ha vært på danmarkstur mens man skrev denne proposisjonen, og kommet på at man hadde glemt noen automater. De andre partiene har skrevet en merknad der man sier noe om at rederinæringen skal få være med når for­ skriftene lages. Men jeg har svært vanskelig for å tro at dette har å gjøre med noe annet enn å blidgjøre rederi­ næringen. Det er varslet at dette er dråpen som får bege­ ret til å renne over for fergerederiene, og at noen av rede­ 12. juni -- Endringar i rettsgebyrloven mv. og i selskapslovgivinga (kunngjeringsreglar) 2003 947 riene nå faktisk vurderer seriøst å flagge ut. Og da er det jeg spør om noen av de andre partiene er klar over konse­ kvensene av hva de holder på med. Per Sandberg (FrP): Jeg har fulgt debatten med in­ teresse. Det er selvfølgelig for sent å få noen i denne sa­ len til å snu, og det er jo trist. Jeg fulgte debatten med interesse fordi undertegnede i forrige periode var saksordfører for det som vi kalte fri­ villighetsmeldingen. Det er utrolig hvor fort enkelte par­ tier, enkelte stortingsrepresentanter og enkelte statsråder kan glemme det de på en måte la vekt på da vi behandlet frivillighetsmeldingen. Jeg har lyst til å sitere fra den innstillingen, der et mindretall i komiteen viste til «den beskjedne oppmerksomheten omkring det for­ hold at staten har tatt over og monopolisert store deler av organisasjonenes eget inntektsgrunnlag. ... mener statens engasjement på spillemarkedet sammen med store og tunge nasjonale, og også etter hvert interna­ sjonale, organisasjoner» støvsuger «inntektsgrunnla­ get for frivillige lag og organisasjoner.» Komiteen «me­ ner derfor det er en alvorlig utvikling når populære, ukontroversielle inntektskilder ser ut til å havne på staten, mens organisasjonene og frivilligheten sitter igjen med diskutable og omstridte tiltak som skaper debatt om spilleavhengighet.»* Her gjøres akkurat det motsatte. Dette handler i ut­ gangspunktet ikke om spilleavhengighet -- dét er et stort problem -- men om å ta knekken på dugnadsånden i Nor­ ge. For det er det som blir resultatet av dette. Små lag og organisasjoner, syforeninger, revylag og idrettslag fratas muligheten til å skaffe seg inntekter for å jobbe for barn og unge. De fratas den muligheten nå. Det blir statlig­ gjort ved at statsråd Svarstad Haugland skal sitte og be­ stemme moralistisk hvem som fortjener en krone i støtte eller ikke. Det er det som skjer. Det er utrolig at Arbeiderpartiet går i den fellen og legger seg på den moralistiske linjen som Regjeringen gjør i denne saken, for det er det det handler om. Spill er en vederstyggelighet for Kristelig Folkeparti, og da bru­ ker statsråden denne saken til å få et flertall til å ta knek­ ken på en hel masse frivillige lag og organisasjoner. Jeg er skremt over den utviklingen vi ser her. Og jeg er klar over at her blir det også en debatt videre -- utover det vedtaket som blir gjort i dag. Vi vil nok sannsynlig­ vis få se hva denne regjeringen, med statsråd Svarstad Haugland i spissen, virkelig ønsker i forhold til sine taktiske disponeringer i slike saker som dette. Det som er mest skremmende, er at Arbeiderpartiet her står i spissen for å angripe frivillige organisasjoners egen ide­ ologi. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2. (Votering, se side 984) S a k n r . 3 Innstilling fra næringskomiteen om lov om endringar i rettsgebyrloven mv. og i selskapslovgivinga (kunngje­ ringsreglar) (Innst. O. nr. 119 (2002­2003), jf. Ot.prp. nr. 61 (2002­2003)) Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil pre­ sidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 10 minutter til Arbeiderpartiet, 5 minutter til de øvrige gruppene og 5 minutter til statsråden. Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt an­ ledning til replikker etter de enkelte innlegg, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte ta­ letid, får en taletid på inntil 3 minutter. -- Det anses vedtatt. Aud Gaundal (A) (ordfører for saken): Denne saken kunne vært enkel, da komiteen i hovedsak slutter seg til de endringene som Regjeringa foreslår i Ot.prp. nr. 61 for 2002­2003. Komiteen er enig i at gebyrene for tjenester fra Brønn­ øysundregistrene ikke lenger skal være koblet til rettsge­ byret. Vi ser at dette kan gi større fleksibilitet når en skal fastsette gebyrkostnadene for de enkelte tjenestene, uav­ hengig av om en holder fast ved inntektskravene til Brønnøysundregistrene. Det blir videre foreslått å ta inn alternative gebyr­ hjemler i de lovene som regulerer tjenestene de ulike re­ gistrene i Brønnøysund utfører, dvs. foretaksregisterlo­ ven og tinglysingsloven, og at dagens hjemler i rettsge­ byrloven blir opphevet. Det vil bli fastsatt en felles ge­ byrforskrift for alle registrene i Brønnøysund. Komiteen har merket seg at høringsinstansene er posi­ tive til omlegginga. Komiteen slutter seg også til at man i gebyrfastsettin­ ga i framtida skal følge et prinsipp om at inntektene skal dekke kostnadene ved drift og utvikling, og at registrene blir vurdert gruppevis etter hvilke kunder de yter tjenes­ ter til. Også på dette området kommer det forskrifter. Komiteen har merket seg at særlig Foretaksregisteret har vært kritisert for at gebyrene er for høye. Det gjelder særlig gebyrene for nyregistrering av foretak. Det viser seg imidlertid at dagens overskudd i Brønnøysundregist­ rene stort sett stammer fra gebyr som er knyttet til ting­ lysing/registrering i Løsøreregisteret, ikke registreringer i Foretaksregisteret. Komiteen tar dette til etterretning, og vi slutter oss som sagt til hovedelementene i proposi­ sjonen. Det er på ett område komiteen er delt, og det gjelder nedleggelse av papirdelen av Norsk lysingsblad. Mindre­ tallet, bestående av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstre­ parti og Senterpartiet, mener det er uriktig å nedlegge pa­ pirdelen uten at de praktiske og økonomiske konsekven­ sene er avklart. Vi vil derfor at den delen av proposisjo­ nen som omhandler dette, skal utredes nærmere, slik at konsekvensene blir avklart og dagens anbudsinnehaver og departementet kan komme fram til akseptable løsnin­ ger. Ikke minst gjelder det å få klarhet i hva konsekven­ * Merknaden er ikke fra komiteen, men fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre. 12. juni -- Endringar i rettsgebyrloven mv. og i selskapslovgivinga (kunngjeringsreglar) 2003 948 sene av dette blir når det gjelder databasen for offentlige anskaffelser i Norge, DOFFIN, da finansieringen er knyttet opp til dagens ordning for Norsk lysingsblad. Likeså er det store spørsmål ved departementets på­ stand i proposisjonen om at kunngjøringene fra Brønnøy­ sundregistrene i Norsk lysingsblad koster over 32 mill. kr. Beløpet som Brønnøysundregistrene betaler, er en overføring til Finansdepartementet, der Norsk lys­ ingsblad bare får beholde en tredjedel av andelen av de totale kunngjøringskostnadene som gjelder statens hjem­ lede kunngjøringer. Flertallet i komiteen, bestående av regjeringspartiene og Fremskrittspartiet, sier også i sitt forslag at de vil ha en nærmere beskrivelse av de praktiske og økonomiske konsekvensene for Norsk lysingsblad i forbindelse med budsjettet for 2004. Det er derfor i realiteten en samlet komite som uttrykker usikkerhet om konsekvensene. Det vi helt sikkert vet i dag, er at 27 arbeidsplasser står i fare for å forsvinne. I brev datert 28. mai 2003 fra statsråden til komiteen heter det: «Totaløkonomien i Norsk Lysingsblad har ikke vært noe sentralt tema for mitt departements arbeid med denne proposisjonen.» Det er derfor vanskelig å skjønne at regjeringspartiene og Fremskrittspartiet ikke kan ta seg tid til å se på realite­ ten i saken, og gi de ansatte i Nor­Trykk bedre tid til om­ stilling. Det er det de ber om. Det blir også noe hult i ar­ gumentasjonen når vi vet at bedriften for kort tid siden hadde besøk av finansminister Per­Kristian Foss, og han da skrøt av bedriften og den teknologiske utviklingen i Nor­Trykk. Så reiser han tilbake til Oslo, for så i Regje­ ringen å bestemme at det over natten skal være stopp. Det er slik at næringslivet lever sitt eget liv ut fra de rammebetingelsene som vi i Stortinget fastsetter. I disse dager føler i hvert fall vi i mindretallet, Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet, fortvilelse over at arbeidsledigheten stiger så mye. I denne saken kunne vi konkret ha hindret at nesten 30 personer blir uten arbeid. I Narvik betyr det­ te enormt, også for hele regionen Ofoten, siden mange av de ansatte er kvinner. Når totaløkonomien ikke har vært noe sentralt tema, hvorfor har da Regjeringa og regje­ ringspartiene slikt hastverk? Jeg oppfordrer derfor stats­ råd Gabrielsen til i sitt innlegg å klargjøre hvordan Re­ gjeringa rent praktisk skal håndtere saken. Det har ikke minst ledelsen og de ansatte krav på. Så tar jeg opp mindretallets forslag, gjengitt på side 3 i innstillinga. Presidenten: Representanten Aud Gaundal har tatt opp det forslaget hun refererte til. Ivar Kristiansen (H): Jeg konstaterer at det er en stort sett samlet komite som slutter seg til hovedprinsip­ pene i proposisjonen. Det denne saken handler om, er at gebyrinntektene til registrene for fremtiden, ut fra en felles målsetting i hele Stortinget, i utgangspunktet ikke skal dekke mer enn kostnadene ved driften av registrene. Vi vet alle sammen at tilfellet i dag er at inntektene er langt større enn kost­ nadene. Denne saken fører oss et skritt i retning av å spa­ re norsk næringsliv for gebyrkostnader og skal gjøre det lettere å ha kontakt med de registrene som er satt til å føre oversikt over de oppgavene som er omtalt i proposi­ sjonen. Derfor er det gledelig at hele Stortinget er med på å sørge for å bidra til at vi kan få redusert gebyrkostnade­ ne. Samtidig vet vi at ved overgangen til elektronisk kunngjøring vil vi nå -- og det har vi fått dokumentert -- et langt større antall kontaktpunkter, brukere, kunder, enn det vi, slik utviklingen har vært, har vært i stand til å nå med en papirutgave. Vårt utgangspunkt er at disse inn­ sparte kostnadene skal komme næringslivet til gode gjennom reduserte gebyrer. Det forhold at Norsk lysingsblad nå mister en stor kunde, er selvfølgelig beklagelig, men jeg tror at det som saksordføreren er kommet i skade for, er å snu denne sa­ ken fullstendig på hodet. Jeg tror at det å fremstille dette som om dette er en sak som berører Stortingets forhold til en bedrift, egentlig er tatt ut av sin sammenheng. Der­ som Nor­Trykk som bedrift må legges ned på grunn av dette vedtaket, må man stille spørsmålet: Hvilke andre faktorer er det i så fall som skal være med og bidra til at denne bedriften legges ned? I forhold til at det henvises til at dette vedtaket vil medføre at 27 arbeidsplasser for­ svinner, må man stille spørsmålet til den store kunden til Nor­Trykk om hvordan eieren ønsker å praktisere sin ho­ vedoppgave i tiden fremover. Og man må gå inn og se på realitetene rundt den avtalen, opsjonsavtalen, som er inn­ gått mellom A­pressen og Schibsted, som innebærer at det ligger an til at den største kunden til Nor­Trykk, nem­ lig deres eget blad, flytter trykkingen fra Narvik til Har­ stad, som en del av en større omstrukturering som foretas i denne regionen. Det denne saken handler om, er at Nor­Trykk, som trykker Lysingsbladet, har en anbudsavtale som har vart fra 1998 til 31. desember 2002, med en opsjon på fem nye år, og som fornyes ett år om gangen, der det uansett vedtak i Stortinget ikke ligger noen garanti for at Nor­ Trykk vil være i stand til å vinne kommende anbudsrun­ der, om det skulle skje at man skulle videreføre papirut­ gaven. Uansett ville man ikke for denne delen av jobben til Lysingsbladet ha vært i stand til å få større sikkerhet, slik som dagens avtaleverk er, enn ett år om gangen. Når det gjelder det forholdet som går på garanti for vi­ dere virksomhet, konstaterer jeg at det ikke er noen som foreslår å gi noen garanti med hensyn til papirutgaven av Lysingsbladet for fremtiden. Jeg ser at mindretallet nøyer seg med å be om en konsekvensutredning. Jeg tror at det­ te er gjort av rene bekvemmelighetshensyn, fordi man vet så vel svaret på de spørsmålene man ønsker å stille. At dette er blitt en bekvemmelighetssak i Narvik, som ut­ nyttes av en ordfører og en redaktør som burde ha stilt langt mer kritiske spørsmål til eieren av Nor­Trykk enn dem man tillater seg å stille til det norske storting, får vi bare ta til etterretning. Til slutt har jeg et spørsmål til statsråden, når han skal håndtere dette stortingsvedtaket. Det går på overgangs­ ordningen, om det oppfattes slik at dette vedtaket skal 12. juni -- Endringar i rettsgebyrloven mv. og i selskapslovgivinga (kunngjeringsreglar) 2003 949 iverksettes med øyeblikkelig virkning, og om det skal håndheves med hard hånd. Mitt spørsmål er: Hvordan vil statsråden praktisere dette, og hva legger han i begrepet «overgangsordning» i denne saken? Øystein Hedstrøm (FrP): Brønnøysundregistrene gir staten gode inntekter. Fjorårets gebyroverskudd var på 145 mill. kr. Dette var 6 mill. kr mindre enn i 2001, da registrene satt igjen med en nettogevinst på 151 mill. kr. Nedgangen forklares med at det ble sendt inn færre mel­ dinger, bl.a. til Foretaksregisteret, enn året før. Samtidig har gebyrene økt, men ikke like mye som kostnadene. Til sammen har Brønnøysundregistrene tatt en overpris på drøyt 720 mill. kr de siste fem årene. I snitt har gebyr­ overskuddet i forhold til selvfinansiering, dvs. drifts­ og investeringskostnader, ligget på 145 mill. kr hvert eneste år. Fremskrittspartiet har betraktet gebyroverskuddet som en ekstraskatt for næringslivet. Vi har en rekke ganger fremmet forslag om at gebyrene skal innarbeides i tråd med selvfinansieringsprinsippet. De høye gebyrene har vært en slitsom ekstrautgift, særlig for de mange mindre bedrifter, og har i tillegg vært en solid melkeku for sta­ ten. Jeg er skuffet over at det ikke langt tidligere har vært mulig å samle et politisk flertall for å gjøre noe med det. Saken er en gammel traver, og det trengs ingen lange ut­ redninger for å rydde opp i disse forholdene. Statsråden har gitt uttrykk for at han ønsker å gjøre noe med det sky­ høye gebyrnivået, slik at det blir bedre samsvar mellom det som betales inn, og hva tjenestene faktisk koster. Fremskrittspartiet ser derfor proposisjonen som et ledd i det arbeidet departementet skal igjennom for å endre ge­ byrpolitikken i Brønnøysundregistrene. Før de forvente­ de gebyrreduksjoner kan gjennomføres, må det foretas endringer i lov­ og forskriftsverket. Regjeringens forslag innebærer endringer i rettsgebyrloven og i selskapslov­ givningen. Fremskrittspartiet ser positivt på den løypa som trek­ kes opp for å nå målet om forenklinger og gebyrreduk­ sjoner. Gebyrene i Brønnøysundregistrene blir frikoblet fra rettsgebyret. Forslaget om en felles gebyrforskrift for alle registre er fullt ut i samsvar med tanken bak «Et enk­ lere Norge»­prosjektet. En slik systematikk vil gjøre det enklere for kundene og brukerne av registrene i Brønn­ øysund å finne frem til riktig gebyr. Det vil også gjøre det lettere for departementet å justere beløpsstørrelsen, da det kun vil være nødvendig med endringer i en gebyr­ forskrift og ikke i flere særlover. Vi støtter også forslage­ ne til endringer i bestemmelsen om kunngjøringer for Brønnøysundregistrene. Det er imidlertid en forutsetning at man opprettholder kunngjøring i lokale aviser i samme omfang som nå. Det legges opp til at de innsparte kostna­ der for kunngjøring skal gi en tilsvarende reduksjon av registreringsgebyrene. Ved bortfall av kostnadene til kunngjøring i papirutgaven av Norsk lysingsblad oppnås en besparelse i størrelsesorden 32 mill. kr. Dette betinger en engangskostnad på 400 000 kr for videreutvikling av Brønnøysundregistrene. Driften av kunngjøringsbasen blir ikke mer kostnadskrevende enn i dag som følge av omleggingen. Videre får de næringsdrivende en effektiviseringsge­ vinst gjennom bedret informasjonstilgang og søkemulig­ heter. Overgangen for næringslivet til lovfestet kunngjø­ ring elektronisk i stedet for Norsk lysingsblad vil inne­ bære betydelige kostnadsbesparelser. Prisen i Lysings­ bladet er 7 kr pr. spaltemillimeter, mens kunngjøring i Brønnøysundregistrene vil ha en lavere kostnad. Forslaget til nye kunngjøringsregler er en utvikling i retning av Fremskrittspartiets politikk og mangeårige forslag om selvfinansiering av ovennevnte registre, og hilses velkommen. Helt til slutt vil jeg, ut fra det av vi er veldig utålmodi­ ge, benytte anledningen til å spørre statsråden: Når kan vi forvente neste skritt? Dette å gjøre noe med lovveien og få en felles forskrift er første skritt, og vi forutsetter også at den gevinsten vi nå oppnår, bidrar til å redusere geby­ rene generelt sett. Men det er jo en lang vei igjen. Jeg husker at da statsråden var opposisjonspolitiker, hadde han det som et av sine hovedmål å fjerne denne ekstraskatten for næringslivet. Nå sitter han i regjering, i det regjeringsbærende partiet, og jeg håper han kan gi klare signaler fra talerstolen i dag om når vi kan forvente neste skritt med hensyn til en ytterligere bedring for de mange små og mellomstore bedriftene som sliter i da­ gens Norge. Åsa Elvik (SV): Sidan saksordføraren hadde eit godt innlegg, og sidan den eine halvdelen av innlegget til re­ presentanten Kristiansen var godt, skal eg ikkje bruke så veldig mykje tid på å snakke om det som vi alle saman er einige om. Eg vil berre presisere at det er ein samla ko­ mite som ønskjer desse endringane, og heller ikkje for SV er det noko mål at denne forma for gebyr skal bidra til gigantiske overskott for staten. Vi støttar denne om­ legginga. Det som det ikkje er semje om, som saksordføraren var inne på, er nedlegginga av papirdelen av Norsk lys­ ingsblad og konsekvensane for dagens anbodsinnehavar. Det har i løpet av behandlinga vore reist ein del spørs­ mål om departementet sitt avgjerdsgrunnlag, og vi føler at vi framleis ikkje har gode nok svar til at vi kan vere sikre på kva slags konsekvensar dette vil ha. Derfor ber vi altså her om å få ein ny gjennomgang og ei ny sak før ein går vidare. Eg registrerer at regjeringspartia i komiteen og Fram­ stegspartiet også gjerne vil vite konsekvensane, men først etterpå, og det synest eg kanskje er litt spesielt. Når representanten Kristiansen snakkar om «bekvemmelig­ hetshensyn», lurer eg på om det er nettopp dette ein vare­ tek med fleirtalet sin merknad i så måte. Responsen frå Narvik på behandlinga av denne saka har vore veldig sterk, og eg forstår ikkje korfor ikkje re­ gjeringspartia og Framstegspartiet kan vere med på at ein her får ein ny gjennomgang. Eg registrerer samtidig at dei nemnde partia ikkje er spesielt populære i Narvik for tida. Då kan ein gjerne 12. juni -- Endringar i rettsgebyrloven mv. og i selskapslovgivinga (kunngjeringsreglar) 2003 950 skylde på ordførarar og redaktørar, men ansvaret for kva ein gjer på Stortinget, må ein i alle fall ta, same kva. Eg synest det er noko spesielt at partiet Høgre først sender finansministeren til Narvik og jublar over sukses­ sen med Nor­Trykk og det arbeidet ein har gjort der, og uttalar noko sånt som at dette beviser at konkurranseut­ setjing fungerer, og så sender næringsministeren til eit mindre blidt møte med den same bedrifta og det same lokalsamfunnet. I Narvik opplever ein det som eit paradoks at staten er med på å overføre arbeidsplassar frå ei privat bedrift til ein statleg institusjon. Det treng ikkje ha vore føremålet til departementet i dette arbeidet, men det er iallfall sånn dei opplever det i dette lokalsamfunnet, og det synest eg vi skal ta innover oss. Det synest eg ein skal ta ansvaret for, og så får redaktørar og ordførarar gjere den jobben dei er sette til å gjera, og så får vi gjere den jobben vi er sette til å gjere. Eg trur at regjeringspartia og Framstegspartiet ville ha stått seg på å be om ei ny og grundigare behandling og så kome tilbake med ei ny sak. Det er ein altså ikkje interes­ sert i, og det synest eg er dumt. Men så får vi alle saman ta ansvaret for dei vedtaka vi er med på å fatte. Olaf Gjedrem (KrF): I budsjettet for 2002 blei det orientert om at departementet ville koma tilbake til Stor­ tinget med ei samla vurdering av gebyrpolitikken for Brønnøysundregistra i statsbudsjettet for 2003. Det blei i den samanhengen gjeve ei generell framstilling av dei problemstillingane som departementet arbeider med, og vist til at saka skulle sendast på høyring. Det er gjort, og no blir saka lagd fram for Stortinget. Forslaget går ut på at gebyra for tenestene frå Brønn­ øysundregistra ikkje lenger skal vera kopla til rettsgeby­ ret. Dette vil gje større fleksibilitet når ein skal fastsetja gebyr for dei einskilde tenestene, uavhengig av om ein held fast ved inntektskrava til Brønnøysundregistra. Grunnen til at ein gjer noko med gebyra, er at dei har vore utsette for kritikk frå næringsorganisasjonar, politi­ karar og media. Denne kritikken har framfor alt gått ut på at Brønnøysundregistra totalt sett går med overskot. Dagens heimlar i rettsgebyrloven blir oppheva, og heimlane blir tekne inn i dei lovane som regulerer tenes­ tene dei ulike registra i Brønnøysund utfører. For ei rekkje av dei registreringane som Føretaks­ registeret gjer, er det kunngjeringsplikt. Etter dagens re­ gelverk skal kunngjeringane stå i Norsk lysingsblad, i til­ legg til at ein del forhold òg skal kunngjerast i aviser. Etter EU sitt fyrste selskapsdirektiv er det plikt til å kunngjera ein del selskapsrettslege forhold i «The Natio­ nal Gazette». Desse reglane har vore tolka sånn at denne publikasjonen skulle ha vore papirbasert. I juni 2002 fremja EU­kommisjonen eit forslag til endringar i fyrste selskapsdirektiv som eksplisitt opna for elektroniske kunngjeringsløysingar. Dette tyder at EØS­reglane ikkje er til hinder for arbeidet med å gå over til ei elektronisk kunngjeringsløysing. Dermed blir det foreslått ei omleg­ ging til elektronisk kunngjering på Internett ved hjelp av databasane i Brønnøysundregistra. Det vil bli gjennom­ ført ved lovendringar i alle dei ulike lovane som i dag på­ legg Foretaksregisteret eller bedriftene sjølve å kunngje­ ra i Norsk lysingsblad. Dei endringane som det er gjort framlegg om i kunn­ gjeringsreglane, sluttar me oss til, og me ser at bruk­ arane på denne måten vil få eit minst like godt tilbod som i dag, samtidig som gebyra i Foretaksregisteret kan reduserast. Overgangen til elektronisk kunngjering medfører ei innsparing, som i sin tur kan brukast til å redusera gebyra i registra. Samtidig er det kome informasjon frå Narvik­ bedrifta Nor­Trykk AS, som står for produksjon og drift av Norsk lysingsblad i papirutgåve og elektronisk utgå­ ve, som belyser sider av saka som ikkje tidlegare har vore framme i høve til reell innsparing, forenklingar, ar­ beidsplassar og distriktspolitikk. Denne bedrifta, som vann dette anbodet, får ein vanskeleg situasjon om dette trykkingsoppdraget forsvinn. Konsekvensane av dette frafallet i inntektsgrunnlaget for Norsk lysingsblad gjer at me har funne det nødvendig å be Regjeringa i samband med statsbudsjettet for 2004 koma tilbake med ei nærare beskriving av dei praktiske og økonomiske konsekvensane for Norsk lysingsblad ved overgang til elektronisk kunngjering. Denne løysin­ ga er me godt nøgde med. Kristeleg Folkeparti går ut frå at departementet her vil vera i tett kontakt med Nor­Trykk, for at denne over­ gangsfasen skal kunna nyttast til konstruktivt samarbeid for å få til ei nødvendig omstilling. Odd Roger Enoksen (Sp): Den saken vi har til be­ handling i dag, er en sak hvor Regjeringen faktisk kunne ha vist seg offensiv i forhold til konkurranseutsetting av offentlige tjenester. Flere har referert til Per Kristian Foss' uttalelser i Nar­ vik den 2. mai i år. Sjelden har jeg lest en mer rosende beskrivelse av en privat bedrifts gjøren og laden enn det Per Kristian Foss gav uttrykk for i Narvik den dagen. Lite ante vel de ansatte på Nor­Trykk at det var dødskys­ set finansministeren kom for å gi dem den dagen. Bedriften går en usikker framtid i møte. Men det er ikke bare bedriften som går en usikker framtid i møte. Si­ tuasjonen for virksomheter som vi må opprettholde på en eller annen måte, er heller ikke avklart i den proposisjo­ nen som Regjeringen legger fram, og da snakker jeg bl.a. om databasen for offentlige anskaffelser, den såkalte DOFFIN. Istedenfor å være opptatt av privatisering av skolen, av helsevesenet og av eldreomsorgen, kunne næringsmi­ nisteren ha vist handlekraft og sagt som så: Dette er en suksesshistorie, der en privat bedrift over lang tid har vist evne til å utføre offentlige oppgaver på en fremragende måte. Han kunne videre ha sagt at Regjeringen ville byg­ ge opp under slike suksessbedrifter ved å tilføre dem oppgaver, ikke ta oppgaver fra private bedrifter og gi dem til statlige etater, slik Regjeringen nå gjør -- stikk i strid med det som er Samarbeidsregjeringens egne erklæ­ ringer om hvordan man ønsker å jobbe. Vi får ta til etter­ retning at det er viktigere å privatisere skole, helsevesen 12. juni -- Endringar i rettsgebyrloven mv. og i selskapslovgivinga (kunngjeringsreglar) 2003 951 og eldreomsorg enn den type oppgaver som private be­ drifter med fordel kan utføre. Ivar Kristiansen anklager mindretallet for at man tar stilling til en sak ut fra rene «bekvemmelighetshensyn». Det er for så vidt en typisk måte for Ivar Kristiansen å debattere saker på, men det blir ikke mer rett av den grunn. Jeg vil si at det er rett og slett uhørt å beskylde sine politiske motstandere for den type motiver når man tar stilling til en sak. Vi ser også at elektronisk kunngjøring vil komme til å overta, og på et eller annet tidspunkt må overta, for papirutgaven. Men mindretallet mener altså at de øko­ nomiske og praktiske konsekvensene for Nor­Trykk burde vært avklart før man gjorde det grepet som man nå gjør. Som jeg har sagt tidligere i mitt innlegg: Man burde faktisk ha sett på om man kunne ha tilført denne bedrif­ ten oppgaver som gjorde at man kunne opprettholde virksomheten, og fortsette denne suksesshistorien, ved å ta andre statlige kunngjørningsoppgaver og utføre dem på den samme tilfredsstillende måten som man har gjort så langt. Det er også slik at bl.a. Statens forvaltningstjeneste bestrider de besparelsene som det opereres med fra Re­ gjeringens side. Det er nesten ikke til å tro at det skal være mulig å utføre alle de tjenestene som nå utføres ved Nor­Trykk i Narvik, uten at det skal koste én krone i drift, ved å overføre dem til Brønnøysundregisteret. Det gjenstår å se. Som jeg også sa, er konsekvensene for DOFFIN, data­ basen for offentlige anskaffelser, heller ikke avklart i det forslaget som Regjeringen har framlagt. Trine Skei Grande (V): Det denne saken egentlig gjelder, er det vel bred enighet om. Den omleggingen som det er snakk om, støtter Venstre av hele sitt hjerte i forhold til å gjøre det lettere for bedrifter, og spesielt for småbedrifter, å etablere seg, og der dette faktisk betyr noe. Vi er ikke representert i komiteen, og av og til blir de­ batten litt rar i forhold til det vi leser i innstillingen. Slik vi har oppfattet saken, gjelder det en fullmakt til Regje­ ringa. Vi har også hatt stort påtrykk fra våre lokalt i for­ hold til de arbeidsplassene det her er snakk om i Narvik. Men slik jeg leser innstillingen, dreier det seg ikke om noen direkte nedleggelse eller om en dato for nedleggel­ se. Jeg leser den slik at det handler om en fullmakt til Re­ gjeringa. Derfor ønsker jeg å spørre statsråden hvordan han har tenkt å utvise det ansvaret. SV prøver å late som om det er å ta mye ansvar å ikke ta ansvar, mens jeg syns at det å gi en fullmakt til noen, til å ta det ansvaret, faktisk er det å ta ansvar. Da er spørsmålet: Hvordan utviser man det ansvaret? Hva slags prosess legger man opp til som gjør det mulig for en bedrift å omstille seg, og som også gjør det mulig for andre deler av bedriften å ikke bruke dette som et på­ skudd for å nedlegge så mange arbeidsplasser i en kom­ mune? Statsråd Ansgar Gabrielsen: Det er nesten en litt uvirkelig debatt, må jeg si. Vi jobber med forenkling langs mange linjer. Vi har i Ot.prp. nr. 61 for 2002­2003 lagt frem noen forslag som har det til felles at de skal gjøre det enklere for norsk næringsliv, og de skal spare kostnader for norsk næringsliv. Mitt utgangspunkt har vært hvordan vi kan redusere kostnadene for norsk næringsliv gjennom de registrerin­ gene som de er lovpålagt å ta i Brønnøysundregistrene. Dette gjør vi på mange måter for å drive så effektivt som mulig. I tillegg har jeg en langsiktig ambisjon om at vi skal komme i den situasjon, som representanten Hedstrøm sa, at de inntekter man har i Brønnøysundregistrene, skal dekke de kostnadene man har når det gjelder drift av Brønnøysundregistrene. Det skal ikke være en beskat­ ning av norsk næringsliv. Da er det slik at man må angri­ pe dette langs mange linjer. Og det vil jo være veldig rart hvis det skulle bli slik at man ikke skal kunne gjøre for­ enklinger, fordi det i første omgang vil kunne gå ut over noen. Det er klart at i det øyeblikk man gikk over fra å bruke blekkhus til å bruke kulepenn, gikk det ut over dem som produserte blekkhus. Når papir er blitt avleggs for å formidle det som man skal formidle til norsk næ­ ringsliv, vil det kunne gå ut over trykkerier, og det vil kunne gå ut over papirprodusenter. Da journalistene be­ gynte å skrive direkte på PC, istedenfor at man hadde folk som gjorde dette i bly, gikk det selvfølgelig ut over noen. Jeg har et påtrykk hele tiden, føler jeg, fra et samlet norsk næringsliv i 434 kommuner, som går på: Hvordan kan vi forenkle? Min oppgave, slik jeg har lest Stortin­ get, er å maksimere det antall stillinger som kan fjernes i norsk næringsliv når det gjelder å drive innrapportering. Jeg nådde ikke mitt mål om å redusere med 100 årsverk i 2002 -- jeg tror vi kom opp i 96 årsverk. Det er jo ikke slik at disse 96 menneskene nå går rundt og bare venter på at fellesferien skal begynne. Nei, de er i jobb. Selvføl­ gelig er de det! Jeg har ikke oppfattet det slik at Stortinget ønsker at vi istedenfor et enklere Norge skal få det slik som en kunne få forståelsen av fra Arbeiderpartiet, at vi nå må lage det så komplisert som mulig, for at flest mulig skal kunne sitte og jobbe med oppgaver som strengt tatt ikke er nød­ vendige, men som allikevel skattebetalere og norsk næ­ ringsliv er nødt til å betale. Og det er fullstendig feil det SV­representanten sa, og likeledes Enoksen, når det gjel­ der å overføre arbeidsoppgaver og stillinger til det of­ fentlige. Det er nemlig ikke slik at man trenger én stilling i tillegg for å gjøre dette. Man slutter å annonsere i Norsk lysingsblad. Det overfører ikke stillinger noe sted. Man har dette på et elektronisk system, hvor man, som jeg skriver i proposisjonen, har en engangskostnad på 400 000 kr. Jeg skjønner jo selvfølgelig ansatte i enhver bedrift som mister jobben. Jeg skjønner ordføreren i enhver kommune som har en bedrift hvor noen mister jobben. Jeg har selv vært ordfører i en kommune hvor noen mis­ tet jobben. Men vi som skal prøve å ha en prinsipiell til­ 12. juni -- Endringer i opplæringslova 2003 952 nærming til dette, lage en kostnadseffektiv offentlig sek­ tor som skal pålegge norske skattebetalere og norske be­ drifter minst mulig kostnader, må ikke bruke 90 pst. av tiden til det som saken egentlig ikke dreier seg om, for det saken dreier seg om, er, som sagt, hvordan vi skal gjøre forenklinger. I de høringsrundene vi hadde, syntes samtlige norske næringslivsorganisasjoner at dette var en strålende idé. Det er det vi gjør. Så har finansministeren vært i Narvik og gitt «døds­ kysset», som Enoksen refererte til, og som jeg ikke så fant sted. Det skal jeg ikke kommentere. Men at bedrif­ ten er strålende, betviler jeg ikke. Det er jo ikke det som er årsaken til at vi eventuelt skal slutte å bruke trykkeri, men det er for å spare 34 mill. kr. Så er jeg fullstendig innforstått med at gjennomførin­ gen av dette vil medføre noen praktiske konsekvenser for en bedrift. Jeg skal ikke være urimelig når det gjelder en overgangsordning, men treffe tiltak som vil gjøre smer­ ten minst mulig. Derom er det ingen tvil. Jeg regner med at det vil være snakk om både ett og halvannet års over­ gangsordning for å få disse tingene til. Det skal ikke være snakk om å kutte av en navlestreng over natten, og at man ikke skal kunne få tid til å områ seg. Jeg tror defini­ tivt det vil være mulig å slå to fluer i én smekk. Bedrifte­ ne vil få anledning til å omstille seg, og vi vil få et mer konkurransedyktig norsk næringsliv, som skal betale inn en mindre kostnad. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3. (Votering, se side 986) S a k n r . 4 Innstilling fra næringskomiteen om lov om endringer i lov 9. juni 1903 nr. 7 om Statskontrol med Skibes Sjø­ dygtighed m.v. og Sjømannslov 30. mai 1975 nr. 18 (Innst. O. nr. 112 (2002­2003), jf. Ot.prp. nr. 73 (2002­ 2003)) Presidenten: Ingen har bedt om ordet. (Votering, se side 991) S a k n r . 5 Innstilling fra næringskomiteen om lov om overtakel­ se av formuesposisjoner mv. ved endret ansvarsfordeling i matforvaltningen (Innst. O. nr. 120 (2002­2003), jf. Ot.prp. nr. 90 (2002­2003)) Olaf Gjedrem (KrF) (ordførar for saka): Ot.prp. nr. 90 for 2002­2003 legg fram eit forslag til ny lov som skal sikra det nødvendige rettslege grunnlaget for at staten i samband med matforvaltingsreforma kan overta formues­ posisjonar frå kommunane og kommunalt åtte selskap i tråd med dei prinsippa som blei lagde til grunn ved Stor­ tingets behandling av St.prp. nr. 1. Dette fører til at fleire oppgåver som i dag blir utførde av kommunale og interkommunale næringsmiddeltilsyn, skal overførast til staten ved Mattilsynet frå 1. januar 2004. Det er meir konkret snakk om -- næringsmiddeltilsyn, som i dag er eit kommunalt an­ svar, herunder tilsyn med drikkevatn -- næringsmiddeltilsyn og kjøttkontroll, som i dag er eit statleg ansvar, men som blir utført av kommunale og interkommunale næringsmiddeltilsyn etter delegert fullmakt frå SNT Når det gjeld det økonomiske oppgjeret, vil det ha tre hovudelement: -- overføring av personell som er sett til å løysa dei opp­ gåvene som staten skal overta -- overføring av eigardelar som er skaffa for å løysa dei oppgåvene som staten skal overta -- utgifter til drift Ein vil anvenda reglane for overdraging av verksem­ der etter arbeidsmiljøloven for overføring av personell frå kommunane og kommunalt åtte selskap til Mattilsy­ net. I forhold til eigardelar skal det som hovudprinsipp leggjast til grunn at staten har rett og plikt til å taka over eigarskapen til dei formuerettslege posisjonane som blir nytta for å løysa dei oppgåvene som staten skal taka over. Dette gjeld rettar eller plikter etter ulike typar avtalar som skal overdragast til staten, så lenge dei hovudsakleg kan knytast til dei oppgåvene som staten tek over. Det vil også vera slik at staten ikkje skal vera forplikta til å yta særskild godtgjersle for dei formueposisjonane som sta­ ten tek over, men at det økonomiske oppgjeret skal skje ved at kommunane si gjeld og andre forpliktingar knytte til dei formuegjenstandane som blir tekne over, blir over­ dregne til staten. Når det gjeld det økonomiske oppgjeret, skal dette skje etter forhandlingar, og talet på årsverk som skal førast over frå kommunane til staten, er omfatta av det økonomiske oppgjeret. Avtale om årsverksramme mellom partane, eller avgjerd om dette ved tvisteløysing, skal ikkje kunna svekkja dei rettane som den enkelte ar­ beidstakar har etter arbeidsmiljølovens føresegner om overdraging av verksemder. Når det gjeld forslaget om tvisteløysing, er det semje i komiteen om at ei uavhengig nemnd vil kunna sikra legi­ timitet for dei avgjerdene som blir tekne i dei tilfella der det oppstår tvistar. Me er samtidig opptekne av at det økonomiske oppgjeret blir gjennomført utan unødig bruk av ressursar. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5. (Votering, se side 992) S a k n r . 6 Innstilling fra kirke­, utdannings­ og forskningskomi­ teen om lov om endringer i lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæ­ ringslova). Om større lokal handlefridom i grunnopplæ­ ringa (Innst. O. nr. 126 (2002­2003), jf. Ot.prp. nr. 67 (2002­2003)) Presidenten: Etter ønske fra kirke­, utdannings­ og forskningskomiteen vil presidenten foreslå at debatten 12. juni -- Endringer i opplæringslova 2003 953 blir begrenset til 55 minutter, og at taletiden blir fordelt slik på gruppene: Arbeiderpartiet 10 minutter, Høyre 10 minutter, Fremskrittspartiet 10 minutter, Sosialistisk Venstreparti 5 minutter, Kristelig Folkeparti 5 minutter, Senterpartiet 5 minutter, Venstre 5 minutter og Kystpartiet 5 minutter. Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg fra hovedtalerne fra hver partigruppe og fem re­ plikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regje­ ringen innenfor den fordelte taletid. Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter. -- Det anses vedtatt. Første taler er Ursula Evje, som får ordet i stedet for sakens ordfører, Arne Sortevik. Ursula Evje (FrP): Ot.prp. nr. 67 gjelder endringer i opplæringsloven med undertittel «Om større lokal hand­ lefridom i grunnopplæringa», en tittel som forteller at dette gjelder kommunen som eier, og ikke brukeren av tilbudet. Saken omhandler flere forhold. Forslag om organisering av opplæringen i yrkesfagli­ ge studieretninger får bred støtte. Det dreier seg om at det åpnes for at en større del av opplæringen kan gjennomfø­ res i bedrift, og at opplæringen kan veksle mellom bedrift og skole. Forslag om lovendring, slik at statstilskudd til skole­ fritidsordningen kan innlemmes i rammetilskuddet, er en oppfølgning av tidligere vedtak om at slik endring skal gjennomføres fra 1. august 2003. Uenig eller ikke -- her har det ikke vært omkamp, selv om partiene markerer sine syn på finansiering og retningslinjer for SFO. Spørsmål om skoleledelse og rektorkrav omhandles også. Her var det både klare og klart ulike synspunkter ved behandlingen i komiteen. I departementets hørings­ brev ble det foreslått å føre videre krav om faglig, peda­ gogisk og administrativ ledelse, men å oppheve de for­ melle kompetansekravene som i dag må oppfylles for å kunne bli rektor. Forslaget er blitt møtt med mange innsi­ gelser. Regjeringen har derfor etter høringsrunden frem­ met forslag som ivaretar disse innsigelsene. Opplæring i skolen skal ledes av en rektor, og rektorer skal holde seg fortrolige med den daglige driften. Felles rektor for flere skoler blir mulig, men med begrensning. Jeg overlater til partiene selv å omtale sine ulike syn på skoleledelse og rektorkrav. Hovedspørsmålet i saken gjelder organisering av elev­ er i grupper. Opplæringsloven § 8­1 til og med § 8­4 har regler om hvor mange elever det kan være i ulike klasser. Regjerin­ gen foreslår at detaljerte regler skal erstattes av bestem­ melser om at organisering skal foregå på en måte som er pedagogisk og sikkerhetsmessig forsvarlig. Lovbestemmelsene i nåværende opplæringslov er en resurssikringsregel. Mange av høringspartene har under­ streket det, både i skriftlige høringsrunder til departe­ mentet og i muntlig høring med komiteen. Også de hø­ ringspartene som er positive til endringen, understreker at endringen ikke skal brukes som et redskap for ressurs­ kutt. Dette skal ikke være en blankofullmakt for storstilte skolekutt i norske kommuner. I komiteen er det bred enighet om at økt fleksibilitet i ressursbruken er bra, og det er bred enighet om at en bør oppheve bestemmelsene om klassedelingstall. Også ønsker om -- og vektlegging av -- sikringstiltak er det bred enighet om. Men det er ulike syn på hvordan en slik betryggende sikring kan og bør gjennomføres. Regjeringspartiene har sammen med SV funnet en løs­ ning som de synes å være godt tilfreds med. Fremskritts­ partiet har en sikringsløsning knyttet til ikrafttredelse av lovendringen. Arbeiderpartiet ber konkret om at nåvæ­ rende § 8 foreløpig opprettholdes. Jeg går over til å behandle Fremskrittspartiets syn i denne saken. La meg igjen understreke at Fremskrittspartiet er posi­ tivt til endring av lovtekst som åpner for mer fleksibel ressursbruk og større styringsrom for skoleeier og skole­ ledelse. Men Fremskrittspartiet anbefaler at man venter med ikrafttredelsen av ny lov til Stortinget har behandlet to viktige skolesaker som er på vei hit: ressursmeldingen og den nye rapporten fra Kvalitetsutvalget, som ble lagt fram 5. juni 2003. Fra Fremskrittspartiet side er det viktig å understreke at vi er opptatt av å se disse to viktige sakene i sammen­ heng med denne lovendringen, for å sikre en avklarende og utdypende beskrivelse av kvalitet i undervisningen. En slik avklaring og utdyping av hva som er «pedagogisk forsvarlig» og «sikkerhetsmessig forsvarlig», er etter Fremskrittspartiets mening nødvendig for å sikre elevers og foresattes interesser. En avklaring og utdyping av hvilke retningslinjer, rammer og sikringstiltak som skal gi elevene god kvalitet i undervisningen og godt læringsutbytte, er viktig av to hovedgrunner: Den ene grunnen er å kunne gi foreldre og elever innsyn i organisering og ressursbruk. Den andre grunnen er å gi tilsynsmyndighet basis for å kunne drive «oppegående» tilsyn. Fremskrittspartiet peker også på følgende: Hastver­ ket i denne saken er etter vår mening unødvendig, fordi både dagens lovverk og den omfattende forsøksvirk­ somheten som preger norsk skole, åpenbart gir grunn for at elever også kan organiseres på andre måter enn i klasser. Derfor er det beklagelig at foreldre og elevers interesser settes til side i et unødvendig heseblesende hastverksarbeid. Når tempo er viktigere enn innhold, kan en ledes til å tro at sparehensyn er viktigere enn kvalitetshensyn. Fremskrittspartiet er tilhenger av økte fartsgrenser i veitrafikken. Bruker vi et slikt bilde i denne saken, blir det som å erstatte et skilt med 50 km fartsbegrensning med et skilt der alle oppfordres til å kjøre svært hensyns­ fullt. Til slutt vil jeg si at Fremskrittspartiet kommer til å stemme for sine egne forslag, for de forslagene vi i hen­ hold til innstillingen danner flertall for og imot andre for­ 12. juni -- Endringer i opplæringslova Trykt 1/7 2003 2003 954 slag. Jeg tar opp de forslagene der vi er medforslagsstil­ ler, og de forslagene vi står alene om. Å s a E l v i k hadde her teke over presidentplas­ sen. Presidenten: Representanten Ursula Evje har teke opp dei forslaga ho refererte til. Det blir replikkordskifte. Eva M. Nielsen (A): Fremskrittspartiet har et forslag her som jeg vil starte med, og det er det forslaget som går på ikrafttredelse av loven. Jeg må spørre representanten fra Fremskrittspartiet: Betyr det at loven skal behandles på nytt etter at disse forutsetningene er gjennomført? Eller betyr det at ikrafttredelsesdatoen skal fastsettes i forhold til deres forslag? Videre: Fremskrittspartiet har i sine merknader under­ streket at et tilsynssystem aktivt skal følge med skoleeier som oppnår dårlige resultater i kvalitetsvurderingen. Og så sier Fremskrittspartiet at de ønsker at det skal etable­ res sanksjonsmidler, sanksjonsmuligheter mot de skoler som ikke får bedre resultater i kvalitetsvurderingen. Jeg vil be Fremskrittspartiet om å klargjøre hva man konkret mener med sanksjonsmuligheter? Ursula Evje (FrP): Representanten Nielsen stilte først et spørsmål om vårt forslag knyttet til ikrafttredelse av loven. Så vidt jeg kan se, har Arbeiderpartiet et tilnær­ met identisk forslag, og jeg vil tro vi mener relativt likt med våre forslag, altså at når vi har den hele og fulle oversikt over hva dette betyr, så skal lovens flertallsved­ tak tre i kraft -- ikke før og ikke senere. Når det så gjelder tilsynsmyndigheten, er det nettopp det vi har sagt meget lenge, og som vi også sa i forrige sak vi diskuterte her i Stortinget, at for oss var det riktig å få en sammenhengende kvalitetskontroll av hele utdan­ ningskjeden fra seksåringer til doktorander. Det er slik i dag at vi har vedtatt et tilsynsorgan for høyere utdanning, men grunnutdanningen kan være akkurat så dårlig som den har lyst til å være, for den finnes det ingen kontroll med. Jan Olav Olsen (H): Jeg må si at jeg har vært noe forvirret over hva Fremskrittspartiet egentlig har ment når det gjelder klassedelingstallet, og jeg må bare bekla­ ge, men den forvirringen har økt etter representanten Evjes svar på replikken fra Eva M. Nielsen. Jeg ser store forskjeller på Arbeiderpartiets forslag og Fremskrittspar­ tiets forslag, så mitt spørsmål til Ursula Evje er: Ønsker egentlig Fremskrittspartiet å gi denne pedagogiske frihet til skolene? De sier at de vil stemme for å oppheve klasse­ delingstallet nå, men de vil ikke sette det i kraft, og det står i et av forslagene at de vil at det skal komme en egen lovproposisjon. Har ikke Fremskrittspartiet tillit til at den enkelte skoleeier skal kunne bruke denne pedagogiske frihet på en god måte? Og for å holde meg til trafikkbildet: Det Fremskritts­ partiet gjør her, er egentlig å kjøre på begge sider av veien samtidig. På den ene siden kjører de innenfor farts­ grensene, og på den andre siden så krabber de. Ursula Evje (FrP): Jeg fikk et spørsmål om vi ikke ønsket å oppfylle løftet om pedagogisk frihet. Det vil vi veldig gjerne, men vi vil først vite hva som ligger i dette ordet. Vi vil først ha en felles forståelse, en definisjon av hva dette er. For uten en felles forståelse, vet vi ikke om vi mener det samme, og veldig ofte viser det seg, så sent som med hundeloven, at man slett ikke mener det man si­ er, og det man gjør. Vi ønsker for barnas skyld -- framtiden til dette landet er barna av i dag -- at vi har en felles forståelse og kan feste en kvalitetsvurdering til nettopp det. Og når det gjelder å kjøre på begge sider av veien: Denne veien er så smal at vi er nok nødt til å bruke både veivendere og hele veibanen. Rolf Reikvam (SV): Fremskrittspartiets veier er uransakelige. Da vi behandlet denne saken, forelå det forslag om å utsette den, nettopp fordi vi skulle få bedre tid. Ursula Evje gjorde det til et hovedpunkt at dette er hastverk, at dette går for fort. Men det var jo nettopp Fremskrittspartiet som drev igjennom at vi skulle be­ handle denne saken så kjapt, på den måten som vi nå har gjort. Derfor er det litt vanskelig å få tak i hva som er de­ res poeng. Det hadde vært flertall for å utsette saken, slik at vi hadde fått mer tid til å drøfte den og se den i sam­ menheng med en del andre saker. Jeg er også nødt til å prøve å få tak i hva som ligger i Fremskrittspartiets forslag om utsettelse og iverksettelse. Gjennom sitt forslag har Fremskrittspartiet skapt litt tvil, i og med at de har gått ut i en pressemelding med at de foreslår å utsette saken. Men det er ikke noe utsettelses­ forslag som foreligger her. Etter dette forslaget vedtar en noe, men iverksettelsen skal skje på et senere tidspunkt. Det er veldig viktig at vi får det klarlagt. En vedtar å kut­ te ut delingstallet, kutte delingstallet som ressursgrunn­ lag, og så skal vi iverksette det på et senere tidspunkt, for det skal vi vedta helt konkret. Mitt spørsmål til Ursula Evje er: Er det en riktig oppfatning? Det må vi få greie på her. Ursula Evje (FrP): Til representanten Reikvams innledning om at Fremskrittspartiets veier er uransake­ lige, så vil jeg replisere med å si at på seg selv kjenner man kanskje andre. Det vil vi komme tilbake til i neste sak. Så over til hastverket, som jeg brukte en del av innleg­ get til å poengtere. Ja, det er helt korrekt. Dette har vært diskutert i komiteen opptil flere ganger, vi har faktisk også votert over det to ganger, og Fremskrittspartiet kom til at vi allikevel ville være med og behandle saken. Hvorfor skal det være så vanskelig å forstå dette med ikrafttredelsen, hvis man ser det i sammenheng med vårt forslag: «Stortinget ber Regjeringen legge frem egen sak om organisering av godkjenning og tilsyn med alle grunnskoler og videregående skoler.» Forhandlinger i Odelstinget nr. 65 12. juni -- Endringer i opplæringslova O 2002--2003 2003 955 (Evje) Dette forslaget ser dessverre ikke ut til å få flertall. Det er egentlig for oss rimelig klart, selv om SV har et problem. Presidenten: Replikkordskiftet er omme. Eva M. Nielsen (A): Det er ikke lett å være engasjer­ te foreldre i dag. Media har gitt oss et inntrykk av en sko­ le som er i forfall. Politisk ledelse gjør sitt for å befeste det inntrykket: lese­ og skrivevansker som ikke oppda­ ges, mobbing, lærere som ikke kan rettskriving, eller som ikke har god nok utdanning La det være sagt, bildet av situasjonen i den offentlige skolen er mangfoldig. Kartleggingen viser gode og dårli­ ge resultater. Den offentlige skolen er god, men den er ikke god nok! Vi skal ikke være fornøyd! Utdanningspolitikk handler mest av alt om å gi hver enkelt en sjanse til å strekke seg etter sine mål, å reali­ sere sitt potensial og virkeliggjøre sine drømmer for framtida. Men utdanningspolitikk handler også om å ta ansvar. Noen gir inntrykk av at fellesskolen, som Arbeider­ partiet har kjempet så for, bygger på at alle elever skal sikres like muligheter gjennom lik opplæring. Lik opplæ­ ring, det er feil. Tvert imot, et av Arbeiderpartiets vik­ tigste prinsipper er å gi elevene tilpasset opplæring. Skal alle elever sikres likeverdig utdanning, må de enkelte be­ handles ulikt. Bare på den måten kan alle få en mulighet for læring og personlig utvikling. Men vi må bli enda flinkere til å bruke de mulighetene som finnes for å tilret­ telegge opplæringen for den enkelte. Ifølge statsråden skal ikke undervisningsgruppene være større enn det som er pedagogisk forsvarlig. Arbei­ derpartiets svar til det er at det er viktig at skolen har mu­ lighet og fleksibilitet til å prøve ut ulike forsøk for å få til en best mulig opplæring for elevene. Men skolene har jo i dag mulighet til dette. Flere og flere skoler, flere og fle­ re lærere gir tilbakemeldinger om at de ikke oppfatter at det er noe problem å sette i gang forsøk. Problemet er at skolene mangler penger til å sette i gang det gode utvik­ lingsarbeidet. Statsråd Clemets forslag kan medføre at kommunene får større frihet til å skjære ned på ressursene til skolen. Vi vet at kommunene sliter nok som det er, med å klare å finansiere primæroppgavene. Det er viktig at ikke skolen blir en innsparingspost. Flertallets holdning om at klasse­ delingstallet fortsatt skal fungere som en minstestandard, samtidig som man åpner for basisgrupper, oppfatter jeg som inkonsekvent. Arbeiderpartiets standpunkt er at det­ te ikke er forsikring god nok. Klassen har stor verdi for fellesskapet til elevene, for tilhørighet og sosial trygghet. Klassen skal gi barna stabi­ litet. Statsrådens eneste krav er at gruppene ikke må være større enn det som er pedagogisk forsvarlig. Hva som er pedagogisk forsvarlig, skal bestemmes lokalt. Det er ikke godt nok. Her mener jeg at flertallets holdning om at Re­ gjeringa må komme tilbake med en konkretisering, heller ikke er beroligende. Gruppeundervisning fungerer ofte bra, og represente­ rer sikkert for mange en god læring. Vi er opptatt av at barna skal få best mulig oppfølging i skolen. Vi vil at de skal være trygge, ikke bli mobbet, ha gode skolebygnin­ ger. Dette er viktig, og vi må kunne forvente at også kva­ liteten, innholdet i skolen, skal være det beste. Jeg mener at klassestyrerordningen er av stor verdi. Det har nær sammenheng med ønsket om å beholde klas­ sen, men også fordi klasseforstanderen har en viktig funksjon både faglig og sosialt, både overfor foreldrene og overfor barna. Ordningen med elevkontakt i stedet for klassestyrer kan innebære at man mister klassens funk­ sjon og verdi som et samlende miljø. Jeg har merket meg et innlegg av en lærer som jeg har lyst til å sitere. Han sier: Den enkelte lærer har i dagens skole enorme utfoldelsesmuligheter. Det er ingen ting i rammeverket som i vesentlig grad begrenser lærerens pe­ dagogiske frihet eller skaperkraft. Jeg ser at Kristin Clemet ønsker å utjevne forskjellene i elevenes prestasjoner. Det handler om virkemidler og tiltak. Enkelte har hevdet at virkemidlene som statsråden bruker, kan føre til det stikk motsatte. I det øyeblikket dårlige resultater blir satt i fokus, uten at man hjelper skolen, foreldrene og elevene med å takle situasjonen og komme seg videre, er man kanskje i ferd med å gjøre vondt verre. Nok en gang vil jeg presisere at kunne vi sett alle for­ slagene i sammenheng og behandlet dem under ett, som en helhet, da ville vi fått en bedre skole. Jeg tar opp det forslaget som Arbeiderpartiet har fremmet, forslag nr. 1. Presidenten: Representanten har teke opp det forsla­ get ho refererte til. Det blir replikkordskifte. Søren Fredrik Voie (H): Arbeiderpartiets tro på sen­ tralstyring og sentraldirigering er velkjent i mange sam­ menhenger, og det kommer også til uttrykk i denne sa­ ken. Arbeiderpartiet er imot å gi den enkelte skole og det enkelte kollegium, rektor og ledelse for øvrig ved skolen, lokal handlefrihet. Tror ikke Arbeiderpartiet at lokale myndigheter, lærere og skoleledere vil det beste for sko­ len? Tror ikke Arbeiderpartiet at de som styrer den lokale skolen, også er best på å ivareta organiseringen av sko­ len, slik at den gir best læringsutbytte? Og hva er det med dette lovforslaget som er til hinder for å beholde klassen, hvis det er det man ønsker lokalt og mener er det beste for elevene og for skolesamfunnet som helhet? Hva er til hinder for å beholde klassen? Eva M. Nielsen (A): Det overrasker meg at represen­ tanten Voie spør om hva som er til hinder for å beholde klassen. Det står da vitterlig i innstillinga at det er intet til hinder for det, og Arbeiderpartiet har da heller ikke satt seg imot det, vi vil jo beholde klassen. Videre vil jeg si om rektors kompetanse: Rektor skal være rådgiver, han eller hun skal være veileder for lærer­ ne. Og det er viktig at man har en leder på skolen, som 65 12. juni -- Endringer i opplæringslova 2003 956 kan faget, og som har undervisningskompetanse. Det er undervisningskompetansen Arbeiderpartiet har stått på for. Hvis man tar bort undervisningskompetansen, blir det som å sende Nils Johan Semb til å trene fotballaget uten at han har spilt på banen en eneste gang. Det er feil. Rektor må ha undervisningskompetanse. Rolf Reikvam (SV): Jeg er noe overrasket over Eva Nielsens tolkning av de forslagene til vedtak som forelig­ ger. Dette er første gangen at Stortinget eksplisitt sier noe om ressursrammene. Jeg kan iallfall ikke huske at det er sagt noe om det tidligere, det er iallfall ikke vedtatt tidlige­ re. Nå skal vi vedta helt konkret at ressursrammene skal knyttes opp slik og slik, og det skal være minimum det. Og så sier Eva Nielsen at det nå blir lettere å skjære ned. Det greier ikke jeg å forstå. Tidligere har ressursene vært knyt­ tet indirekte til andre bestemmelser. Nå sier vi helt ekspli­ sitt hva ressursene skal være. Hva er det som gjør at kom­ munene nå kan skjære ned lettere enn det de har hatt mu­ ligheten til tidligere? Jeg vil våge den motsatte påstanden, at nå er det rett og slett ikke mulig. Nå kan fylkesmennene og utdanningsdirektørene gå ut i kommunene og si: Se her hva Stortinget har vedtatt i et konkret, eksplisitt vedtak, under der kan dere ikke gå! Hva er det som gjør at det blir lettere? Det forstår jeg rett og slett ikke. Eva M. Nielsen (A): Det representanten Reikvam sier her, er ikke riktig. For man har sagt at klassedelings­ normen skal være en ressursfordelingsnorm inntil man har fått avklart dette med pedagogisk trygghet og sikker­ hetsmessige tiltak. Det som ligger i flertallsforslaget, som SV er med på, er bare en ordning som vil gjelde for en kort stund, inntil man har fått definisjonene definert. Og på den måten mener vi at det ikke er godt nok, for vi vil ha en langsiktig finansiering og et solid system for den norske grunnskolen. Ressursrammer er jo det som kommunene skal styre etter, som alle skoleeiere må styre etter. Derfor er det så trist at Stortinget i dag egentlig sier at vi synes det skal være slik i noen måneders tid, og så skal vi komme tilbake til høsten, kanskje neste vår, i for­ bindelse med Kvalitetsutvalgets innstilling. Arne Lyngstad (KrF): Å argumentere mot å løse opp klassedelingstallet ut fra ressurshensyn er det mulig å gjøre. Men å argumentere mot det på pedagogisk grunnlag synes jeg er mer tvilsomt. Jeg opplevde at Eva Nielsen faktisk gjorde det siste. Og da må en se litt på hva det er flertallet ønsker å erstatte dette med. Vi ønsker fortsatt å beholde lærerkontakten, en fastlærer eller elev­ kontakt, som skal ta vare på det sosialpedogiske arbeidet, rådgivning og elevoppfølging. Eleven skal fortsatt tilhøre en basisgruppe, som dermed gir både sosial tilhørighet, sosial trening og et trygt og stabilt læringsmiljø -- de samme funksjonene som dagens klasse har. Jeg lurer på: Er det viktigste argumentet for Arbeider­ partiet ressurser, og ikke det pedagogiske? Eva M. Nielsen (A): Det er riktig det representanten Lyngstad sier, at klassedelingstallet er viktig for Arbei­ derpartiet, for det er ressurstildelingsnormen som gjør at skoleeierne vet hvor mye penger de kan bruke på grunn­ skolen i sin kommune. Hvis vi går bort fra en slik norm før vi får noe som er bedre, på plass, gjør vi norsk skole en stor urett. Lyngstad prøver å polemisere med elevkontakt og klassestyre. Han må være oppmerksom på at når Ar­ beiderpartiet har som sitt overordnede prinsipp at klassen skal bestå slik som i dag -- vi skal ha et klassedelingstall -- vil et slikt standpunkt få følger, konsekvenser, for de øv­ rige paragrafene i loven. Vi har ikke i dag noen bedre ordning for å finansiere norsk grunnskole, enn gjennom klassedelingsregelen, og da skal man ikke kaste den på båten før vi har sett en ordentlig modell -- en bedre løs­ ning enn den som ligger i flertallsforslaget. Presidenten: Replikkordskiftet er slutt. Jan Olav Olsen (H): En bedre skole -- økt kvalitet i skolen -- er en viktig målsetting for Høyre. Skal det lyk­ kes, må det gjøres organisatoriske endringer for å gi sko­ lene økt handlefrihet og større handlingsrom. Denne sa­ ken er et ledd, et viktig ledd, i dette arbeidet, og jeg kon­ staterer med stor tilfredshet at Regjeringens forslag får støtte av flertallet i denne sal. Proposisjonen innholder fire elementer, og jeg skal konsentrere meg om to av dem. Når det gjelder de to and­ re, vil jeg bare kort bemerke at forslaget om skolefritids­ ordningen er en oppfølging av vedtak i forbindelse med kommuneøkonomiproposisjonen for 2003, og forslaget om opplæringen i yrkesfaglig studieretning er en oppføl­ ging av vedtak fra april i fjor i forbindelse med et Dokument nr. 8­forslag. Når det gjelder det siste, er Høyre og øvrige regjeringspartier med i flertallet som foreslår at fylkeskommunen skal stå fritt til å legge god­ kjenningsmyndigheten for lærekontrakt eller opplærings­ kontrakt til det organ som er best egnet ut fra lokale for­ hold. Jeg vil peke på at flertallet forutsetter medvirkning i organet fra partene i arbeidslivet. Det er prinsippet om stor lokal handlefrihet som gjør at vi støtter dette forsla­ get. Jeg vil så bruke resten av tida til de andre elementene. At det nå er flertall for å opphevne klassedelingstallet, er svært gledelig. Sentralt gitte bestemmelser har for lenge og i for stor grad styrt virksomheten på den enkelte skole. Dette har vært til hinder for større mangfold i den offent­ lige skolen, og det har vært sterkt begrensende både pe­ dagogisk og organisatorisk. Dagens vedtak vil åpne for stor pedagogisk og organisatorisk frihet for den enkelte skole. Dette burde faktisk bejubles rundt om på de enkel­ te lærerværelser. Jeg venter ikke at den store bølgen skal tas, men den burde vært tatt. Motstanden mot å fjerne delingstallet er begrunnet med at skolen vil bli, eller kan bli, tappet for ressurser. Den frykten er uten grunnlag i forhold til de klare forsik­ ringer og formuleringer som ligger i proposisjonen. Dette er nå i tillegg forsterket og utdypet i flertallsmerknadene. Dette har vært nødvendig for å gjøre det tydelig at dette ikke er, ikke skal være og heller ikke vil kunne bli et spa­ 12. juni -- Endringer i opplæringslova 2003 957 retiltak for kommunene. Det er jo ikke slik som Eva Ni­ elsen sa, at dette med å sikre ressursene er bundet opp mot en utdyping av begrepene «pedagogisk forsvarlig» og «trygghetsmessig forsvarlig». Nei, det er bundet opp mot den meldingen som vil komme fra Regjeringen når det gjelder Kvalitetsutvalgets innstilling. Jeg har ingen tro på at kommunene ville ha brukt dette som et sparetiltak for skolen, for skolen er et høyt prioritert område i kommune­ ne. Men med de forsikringer som ligger i flertallsmerkna­ dene og det forslaget som flertallet fremmer, burde den siste rest av tvil være fjernet. Motstanden mot å fjerne klassedelingstallet er derfor uten begrunnelse. Når det i til­ legg understrekes at basisgruppene skal være pedagogisk og trygghetsmessig forsvarlige, blir frykten for at elevene skal miste sin sosiale tilknytning, ubegrunnet. Å fjerne klassedelingstallet gir skolene stor frihet samtidig som ressurstildelingen sikres. Det er bra for skolene, ikke minst er det bra for elevene. Når det gjelder de endringer som må gjøres i loven for øvrig, ved at klassedelingstallet fjernes, støtter Høyre de forslag som framkommer i proposisjonen. Vi ser at vi vil komme i mindretall på dette punktet, og vi vil derfor sub­ sidiært stemme for flertallsforslaget under II når det kommer til avstemning. Til slutt: skoleledelse og krav til kompetanse for rek­ tor. Vi er tilfreds med den åpning som nå kommer for at personer som mangler godkjent utdanning for tilsetting i undervisningsstilling, kan tilsettes som rektor. Dette er en viktig åpning. Og det er jo faktisk slik at det finnes forballtrenere som er meget dyktige trenere, selv om de ikke har spilt fotball på høyt nivå. Realkompetanse kan være et godt utgangspunkt for å bli en dyktig skoleleder, både i forhold til pedagogikk og ledelse. Samtidig er fler­ tallet klart på at formell pedagogisk kompetanse er vik­ tig, men etter min mening er det av stor betydning at vi nå får åpning for at også realkompetanse kan gi mulighet for å bli rektor ved en skole. Flertallet understreker også viktigheten av at skolelederutdanning vektlegges, og jeg vil i den forbindelse vise til debatten om melding om læ­ rerutdanning for et år siden, der nettopp ønsket om en skolelederutdanning -- en rektorskole -- ble vektlagt. Sko­ leeier får nå mulighet til å vurdere på en bredere basis sø­ kere til rektorstillinger, og kan i større grad tilsette ut fra de lokale ønsker og behov. Også på dette punkt åpnes det for større lokal handlefrihet. Også dette burde bejubles rundt om på lærerværelser og i den enkelte kommune. Jeg er svært glad for den åpningen som nå kommer, både som politiker og faktisk ut fra min bakgrunn som rektor i ungdomsskolen. Dagens vedtak er et skritt videre for å gi skolen, den enkelte skole, muligheter for å utnytte egne ressurser på en best mulig måte og i forhold til egne behov. Det gir en bedre skole, en skole med økt kvalitet. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Karita Bekkemellem Orheim (A): Vi hører at Høyre prøver å gjøre spørsmålet om å fjerne delingstallet til et spørsmål om tillit til våre lokalpolitikere. Høyre vet at virkeligheten ute i Kommune­Norge er annerledes. I hvert fall ser vi daglige leserbrev og innlegg som beskriver en situasjon der det er nedskjæringer og kutt som preger bildet. Delingstallet er jo den eneste form for minstestandard vi har i dag. Og det er ikke kun Arbeiderpartiet som mener dette. I den høringsrunden som departementet har hatt, har vi hørt at alle de tunge høringsinstansene mener nettopp det samme. Helt til slutt kan jeg ikke dy meg: Vi hører represen­ tanten Voie si her i dag at Arbeiderpartiet er for sentral­ styring. Men det vil jeg si at også Høyre er, for er det noe disse to sakene vi har til behandling i dag, viser, så er det at Høyre er villig til å bruke staten for å sikre det som er viktig for dem. Når det gjelder å utbetale det statlige til­ skuddet til private skoler, er staten viktig å ha. En har ikke den samme tilliten til kommunene. Dette er inkonse­ kvent. Jan Olav Olsen (H): Når det gjelder friskolen, kan vi kanskje komme tilbake til det senere. Men å karakterisere det å gi pedagogisk frihet for den enkelte skole som «sentralstyring» synes jeg er ganske godt gjort. Jeg synes det er beundringsverdig å kunne tolke frihet for den en­ kelte kommune og skole til selv å organisere dette som «sentralstyring». Det er ganske imponerende. Vi har tillit til lokalpolitikerne, og det er klart at en kunne ønske mer penger til skolen og mer penger til mange andre ting. Min oppfatning er at kommunene pri­ oriterer skolen. Det som er viktig, er at de nå får frihet til å bruke de store midlene som kommer til skolen, på en måte som er best egnet i forhold til egne behov og egne ønsker. Det gir denne endringen av klassedelingstallet rom for. Derfor er det en tillit til lokalpolitikerne. Det er det motsatte av sentralstyring, det er å øke det lokale handlingsrommet. Ursula Evje (FrP): Representanten Olsen hadde på vegne av Høyre en henvisning til ikrafttredelse som en kvalitetssikring av loven i forhold til det enkelte barn. Nå ønsker jeg å spørre Høyre: Hva er grunnen til at Høyre snakker om kvalitet og frihet, men ikke anser kvalitet som viktig nok til å ivareta barns krav til høy kvalitet på opplæringen, med egne forslag om objektive og etter­ prøvbare kvalitetssystemer og kontroller? Jan Olav Olsen (H): Jeg synes kanskje det er litt utrolig at det sies at Høyre bare snakker om kvalitet. Er det noe som har vært med og særpreget det halvannet året statsråd Clemet har sittet i departementet, er det at det har kommet en rekke tiltak som nettopp har økt kvali­ teten i skolen. Dette har vært noe mer enn snakk. Det er jo det motsatte en egentlig er blitt kritisert for, nemlig at det har kommet for mange forslag for fort -- det har sta­ dig blitt etterlyst at en skulle utsette forslag, utsette be­ handling, fordi en skulle se ting i det som kalles for «en sammenheng». Så dette har ikke vært snakk, dette har vært konkrete tiltak. Det har vært gjort konkrete vedtak, satt i verk konkrete virkemidler, for virkelig å gi økt kva­ litet. 12. juni -- Endringer i opplæringslova 2003 958 Jeg mener at vi absolutt ikke har noe å skamme oss over. Her er det gjort utrolig mye, mye mer enn snakk. Rolf Reikvam (SV): Jeg vil først gi ros til regjerings­ partiene for viljen til å forhandle. I denne saken føler jeg at SV har fått både i pose og sekk, og så har regjerings­ partiene fått i pose. Og sånn blir det i ulike sammenhen­ ger. Vi har sikret større lokal frihet, vi har vært med på å sikre en spennende offentlig skole, som er det beste bol­ verket mot private skoler, som vi nå skal arbeide videre med. I tillegg har vi sikret ressursrammene, som vi har vært opptatt av, jf. det Dokument nr. 8­forslaget som vi hadde inne tidligere. Av den grunn vil jeg gjerne gi ros til regjeringspartiene for at de har vært med på akkurat den­ ne biten. Men jeg har et spørsmål til representanten Jan Olav Olsen. Det har vært litt tvil om forståelsen av vedtaket om ressursrammene. Jeg går ut fra at han tolker det på sammen måten som meg, at et vedtak her i Stortinget står inntil vi gjør et nytt vedtak, og et eventuelt nytt vedtak vil først bli gjort i forbindelse med de store meldingene som vi skal drøfte i tiden framover. Jan Olav Olsen (H): Det siste representanten Rei­ kvam tok opp, kan jeg bekrefte. Det jeg forsøkte å si ved min henvisning til representanten Eva M. Nielsen, var at klassedelingstallet skal ligge der som et minstenivå. Det er ikke knyttet opp mot dette med «pedagogisk forsvar­ leg» og «tryggleiksmessig forsvarleg», men det er knyt­ tet opp mot at Regjeringen skal vurdere ulike tilskudds­ modeller når vi får meldingen om Kvalitetsutvalgets inn­ stilling. Jeg synes det var en hyggelig replikk. Det er klart at regjeringspartiene er interessert i å forhandle, og vi for­ handler gjerne når vi har -- jeg holdt på å si -- fornuftige forhandlingsmotparter. Det er jo hyggelig å høre at SV synes de har fått i pose og sekk. Hvis det er slik at regjeringspartiene bare har fått i pose, vil jeg si at dette er en uhyggelig stor pose, og den er svært innholdsrik. Jeg tror at vi må si at ut fra det som nå ligger i innstillingen, og det som vil bli vedtatt, er regjeringspartiene godt fornøyd med innholdet og stør­ relsen på sin pose. Presidenten: Replikkordskiftet er slutt. Den reglementsmessige tida for formiddagsmøtet er straks omme. Presidenten vil føreslå at møtet blir avslut­ ta, og at nytt møte blir sett kl. 18. -- Det er vedteke. Møtet slutt kl. 15. Em. 12. juni -- Endringer i opplæringslova 2003 959 Møte torsdag den 12. juni kl. 18 President: G e i r ­ K e t i l H a n s e n D a g s o r d e n : Sakene på dagens kart (nr. 39) Man fortsatte behandlingen av s a k n r . 6 Innstilling fra kirke­, utdannings­ og forskningskomi­ teen om lov om endringer i lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæ­ ringslova). Om større lokal handlefridom i grunnopplæ­ ringa (Innst. O. nr. 126 (2002­2003), jf. Ot.prp. nr. 67 (2002­2003)) Rolf Reikvam (SV) (komiteens leder): Dette er en god dag for SV. Vi lovfester Dokument nr.8­forslaget vårt om alternative veier fram til fagbrev. Det er viktig for de elevene som sliter for å nå fram til fagbrevet in­ nenfor 2 + 2­modellen. I tillegg til å lovfeste presiserer vi fylkeskommunens ansvar. Vi understreker at fylkeskommunen har ansvar også for disse elevene som trenger lærekontrakt, dvs. de som går direkte ut i lære etter fullført grunnskole. Vi un­ derstreker at det er fylkeskommunen som skal ha ansva­ ret for teoribiten på grunnkurs og for VK I. Så sier vi at også for denne delen av opplæringen vil bedriftene være en god læringsarena. Det er viktig å få sagt dette og un­ derstreke fylkeskommunens ansvar nettopp fordi bedrif­ tene kan vegre seg hvis de frykter å bli sittende med to­ talansvaret. Nå understreker vi veldig sterkt at fylkes­ kommunen har ansvar for denne biten, og de kan ikke skyve det fra seg. Derfor er også de merknadene vi har, viktige i den forbindelse. Jeg tror dette skal bli en god bestemmelse -- jeg er sik­ ker på at det vil bli en god bestemmelse for de elevene som trenger denne formen for opplæring, dvs. å se sam­ menhengen mellom praksis og teori på en annen måte enn det en gjør innenfor 2 + 2­modellen. Det beste bolverk mot privatskoler er en god offentlig skole. Kvaliteten på den offentlige skolen er avhengig av flere forhold. Vi ønsker økt mangfold, vi ønsker økt lo­ kalt engasjement, vi ønsker større lokal frihet både på or­ ganisering og tilrettelegging, og vi understreker også vel­ dig sterkt det som gjelder individuelle læreplaner. Den enkelte elev har rett til tilpasset opplæring med individu­ elle læreplaner. Det er det viktig å få sagt. Klassedelingstallet som vi nå fjerner, er på mange må­ ter et symbol på den tradisjonelle måten å tenke læring på. Det er noe vi har hentet fra den akademiske tradisjo­ nen -- den akademiske forelesningstradisjonen. Det er viktig at vi fjerner dette symbolet hvis vi ønsker å få til nye læringsarenaer, nye læringsformer og nye måter å or­ ganisere læringsarbeidet på. Dermed kan en ikke lenger dekke seg bak dette symbolet som klassedelingstall er, et symbol på en klasseorganisering. Vi har sagt og understreket veldig sterkt at elevene skal tilhøre en basisgruppe. De skal ha lokal tilhørighet til noe. De skal sosialiseres inn i en gruppe -- det er viktig. Og vi kaller det «basisgruppe» for også å understreke at én spesi­ ell lærer skal ha et spesielt ansvar for de ulike elevene. Samtidig som vi fjerner delingstallet, dette symbolet, greier vi å sikre en minstestandard. Jeg har tidligere gitt ros til regjeringspartiene for at de har vært med på å sikre ressursrammene. Når vi tar bort delingstallet som har lig­ get der som en nedre grense for hvor mye ressurser en kan bruke, som kanskje har vært den eneste grensen vi har hatt, sier vi at de skal fortsatt ligge der. De samme ressursrammene som en tidligere la til grunn, da man hadde delingstallet, skal ligge til grunn nå. Det blir en stor oppgave for Regjeringen og fylkes­ mennene ved utdanningsdirektørene å påse at dette ikke blir en sparereform. Jeg er veldig opptatt av at statsråden tar dette alvorlig og går ut og instruerer utdannings­ direktørene og fylkesmennene om at det skal være en pri­ oritert oppgave -- så lenge dette vedtaket blir stående, inntil et nytt vedtak blir fattet -- å påse at dette ikke blir en sparereform når vi får fjernet dette symbolet som klas­ sedelingstallet er. Jeg regner med at statsråden vil kom­ me inn på det i sitt innlegg. Vi foretar også endringer i forhold til kompetansekra­ vet for rektorer. Jeg er glad for den presiseringen vi har lagt inn i innstillingen, der vi sier at det fortsatt skal være slik at rektorer skal ha formell pedagogisk utdanning, men at det kan gjøres avvik. Det kan ansettes rektorer som mangler den formelle utdanningen, men vi under­ streker veldig sterkt og veldig klart at formell pedagogisk utdanning bør og skal en rektor ha. Det er faktisk viktig at den som skal lede en slik virksomhet -- lederen, rekto­ ren, er helt sentral for å få til et godt utviklingsarbeid i skolen -- og som har denne oppgaven, fortsatt har en for­ mell pedagogisk utdanning. Men vi åpner for at også andre kan ansettes. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Vidar Bjørnstad (A): Fremskrittspartiet stemmer ifølge dem selv for et hastverksarbeid og holder seg for nesen. Da er det rørende å høre den totale enigheten mellom SV og regjeringspartiene. Noen får både i pose og sekk, og andre får i en stor pose. Representanter for mange av dem som er i, eller har tilknytning til, skolen -- lærere, foreldre -- har vært mot at en skulle endre klassedelingsreglene nå, fordi en ikke har fått avklart bl.a. hva «pedagogisk forsvarlig» i forhold til organisering er. Det skolen minst trenger, er utrygghet. Dette skal først avklares neste år. Vi skal altså vedta noe her i dag som vi ikke vet innholdet i. Er SV bare opptatt av ressurser og ikke kvalitet og pedagogisk innhold før endringer gjøres? Mener virkelig SV at de har fått i pose og sekk også på dette området? Rolf Reikvam (SV): I forhold til det Dokument nr. 8­ forslaget som vi la fram tidligere, som ble nedstemt her i Em. 12. juni -- Endringer i opplæringslova 2003 960 salen, har vi fått i pose og sekk. Vi har fått større lokal frihet, og vi har sikret ressursene. Det var det som lå til grunn for vårt forslag. Selvsagt skulle nivået har vært høyere. Sikkerhetssystemet skulle for all del ha vært høy­ ere. Det skulle vi ønske. Men vi er sikret dagens nivå. Dermed mener jeg at vi har fått i pose og sekk. Jeg er ikke så optimistisk at jeg tror at vi som sitter sentralt, er i stand til å lage regler for hva som er pedago­ gisk forsvarlig. Jeg er ganske imponert over dem som sit­ ter her i Stortinget og tror at de kan si hva som er pedago­ gisk forsvarlig. Det er den enkelte skole som er i stand til å gjøre det. Verken representanten Bjørnstad eller jeg er i stand til det. Nå har vi sagt at skolene får frihet til å orga­ nisere dette slik de vil. Ikke minst er det forferdelig vik­ tig å lage nye læringsarenaer, slik at vi kan utvikle en spennende og mangfoldig skole. Det er målet vårt. Det er skolene selv som er de beste til å definere hva som er pe­ dagogisk forsvarlig. Vi skal sette visse mål, men skolene er de beste til å gjøre den jobben. Jan Olav Olsen (H): Jeg hadde ikke tenkt å ta replikk på representanten Reikvam, for vi er jo rørende enige -- men det var det han sa om skoleledelse, at merknaden betyr at rektorer bør og skal ha formell kompetanse. Jeg håper representanten Reikvam er enig med meg i at det er å trekke vår felles merknad noe langt. Vi sier at det er viktig med formell pedagogisk kompetanse, men vi åp­ ner altså for at andre kan tilsettes som rektorer. Er det ikke å gå litt langt å si at vi her har sagt at rek­ torer skal ha formell pedagogisk kompetanse? Rolf Reikvam (SV): Jeg prøvde i innlegget mitt å un­ derstreke at vi har åpnet for at andre som mangler for­ mell pedagogisk utdanning, kan ansettes. Det var en del av mitt innlegg. Det er mulig at jeg var for bombastisk, i og med at vi har åpnet for alternativer, dvs. for dem som ikke har en formell pedagogisk utdanning. Men vi under­ streker jo innledningsvis at formell pedagogisk utdan­ ning er viktig, samtidig som vi åpner for at man kan an­ sette andre, som mangler det. At SV og regjeringspartiene er «rørende enige», tren­ ger i seg selv ikke være galt hvis vi har et felles mål om å skape en god skole, en skole med god kvalitet, en skole med mangfold. Der tror jeg faktisk at iallfall deler av re­ gjeringspartiene og SV har et felles mål. At vi da klarer å finne sammen om en del formuleringer som alle er tjent med, ser jeg faktisk som en fordel. Vidar Bjørnstad (A): Først et lite sidesprang, i den forstand at vi alle sikkert har vært invitert til klassefester og jubileumsfester tidligere. Etter i dag skjønner jeg at vi blir invitert til basisgruppefester! Til Rolf Reikvam: Det pedagogiske innholdet og det trygghetsmessig forsvarlige skal nå ut til alle skoler og behandles der som om vi ikke skulle ha noen oppfatning om det. Da må jeg spørre: Hvorfor er det regjeringsparti­ ene og SV selv som understreker at det er viktig at disse begrepene må defineres, utdypes og konkretiseres, og at man ber departementet behandle dette i meldingen til Stortinget i forbindelse med oppfølgingen av Kvalitetsut­ valgets innstilling? Jeg går ut fra at Rolf Reikvam ber de­ partementet legge fram for Stortinget saker som Stortin­ get gjerne vil ha en mening om. Rolf Reikvam (SV): Å opprettholde klassebegrepet for at man skal kunne holde fest i framtiden, synes jeg ville være ganske merkelig. Hva vi egentlig kaller det, bør være rimelig uinteressant. Det som er poenget mitt, er at den enkelte elev skal tilhøre en gruppe, føle sosial tilhørighet med et visst an­ tall medelever. Jeg har registrert at Kvalitetsutvalget har lagt fram en innstilling. Vi er jo i den situasjon at vi har forskuttert den innstillingen på dette området, så her har jo Stortinget gjort en god jobb allerede, slik sett. De fore­ slår tolv basisgrupper. Om dette er en detalj som vi skal si noe eksakt om, vet jeg ikke, men sosial tilhørighet er det viktige. Når det gjelder pedagogisk forsvarlighet, miljømessig forsvarlighet osv., er det klart at vi skal sette mål. Vi skal si at elevene skal ha individuelt tilpassede opplærings­ planer, og at dette skal være obligatorisk for alle skoler. Men at vi her på Stortinget skal kunne sette oss ned og definere i detalj hva som ligger i «pedagogisk forsvar­ lig», regner jeg med at ingen i denne sal forventer at vi er i stand til å gjøre. Så mye erkjennelse håper jeg at det fin­ nes blant oss. Presidenten: Replikkordskiftet er over. Arne Lyngstad (KrF): Dagens samfunn er i rask endring. Gjennom ny teknologi og medias påvirkning blir vi hele tiden fôret med nye impulser og ny informa­ sjon. Midt i dette står skolen og skal være en institusjon som på en best mulig måte skal lære våre barn og unge om den verden vi lever i. Skolen skal hele tiden være oppdatert og hjelpe våre barn til forståelse og gi dem nødvendig kunnskap og evne til mestring. Dette stiller store krav til både fleksibilitet og omstillingsevne. Som politikere har vi derfor en viktig oppgave i hele tiden å passe på at de ulike avtaler og regler vi vedtar, ikke blir stående i veien for at skolen får tilpasset seg en ny situa­ sjon. Kristelig Folkeparti mener det er av avgjørende betyd­ ning at den utdanningspolitikken vi fører, er dynamisk. Regjeringen fører en slik politikk. Skal kommuner og fylkeskommuner kunne ta ansvar for å få en best mulig skole, må de også ha mulighet til selv å velge å arbeide på nye måter. I dag fastsetter lover, læreplaner og for­ skrifter, i tillegg til arbeidsavtaler, grensene for organise­ ring og arbeidsmetoder. Dette kan være et hinder for å ut­ vikle kvaliteten på opplæringen. Samtidig er det allerede mange kommuner og fylkeskommuner som har søkt om og fått tillatelse til å gjøre forsøk med avvik fra lov, for­ skrift eller avtale. Det mangfoldet dette gir, tror Kristelig Folkeparti er positivt, og vi vil derfor gi enda flere denne muligheten. Det lovforslag vi behandler i dag, skal gjøre sitt til å gi større lokal handlefrihet i skolen. Dette er en pedagogisk Em. 12. juni -- Endringer i opplæringslova 2003 961 reform som vil gi de enkelte skoler større mulighet til selv å finne de beste løsningene for sine elever. Kristelig Folkeparti vil utvikle den lokale skolen. Det betyr å gi skolen større pedagogisk handlingsrom til å ut­ vikle sine egne prosjekter og ideer og ulike måter å orga­ nisere skolearbeidet på. Kristelig Folkeparti ønsker at skolene blir bevisste og tydelige på sin egenart og sin samfunnsbyggende rolle. Vi ønsker vide rammer, enkle sentrale regler, mer fleksibilitet og utvidet handlingsrom for lokalt mangfold. Vi vil se på etablerte system med nye briller og korrigere kursen når gode grunner tilsier det. Det synes jeg må være alles utgangspunkt nå når vi skal gå løs på debatten om Kvalitetsutvalgets innstilling. Det er derfor vi nå gir skolene mulighet til selv å orga­ nisere elevgruppene etter sine behov gjennom at klasse­ delingstallet fjernes. Vi tror kommunene som skoleeiere kan finne den beste måten å bruke ressursene på. Dette mener vi vil gi bedre mulighet til tilpasset opplæring på den enkelte skole. Samtidig presiserer vi at gruppene ikke skal være større enn det som er pedagogisk og sik­ kerhetsmessig forsvarlig. Vi har bedt departementet om å komme tilbake med en vurdering av hva dette konkret betyr. Enkelte har hevdet at man ved å oppheve klassede­ lingstallet egentlig gjennomfører et innsparingstiltak, ved at kommunen da skal kunne ha mange elever i gruppen for å kunne ansette færre lærere. Det er ikke riktig. Det vil ikke være mulig å endre elevgruppenes størrelse ut fra økonomiske hensyn. Ressursene i skolen sikres, slik at ulik organisering av elevgruppene kun kan gjøres ut fra pedagogiske prinsipper. Det vil fortsatt bli stilt krav til hvilken kompetanse rektor skal ha. Formell kompetanse er viktig og nødven­ dig i en skoleledelse. Samtidig må ikke en slik formell kompetanse være til hinder for at personer med nyttig re­ alkompetanse skal kunne ansettes. Det skal derfor være mulig å ansette personer med allsidig og god erfaring. Regelen om klassestyrer blir erstattet av en regel om en kontaktlærer for den enkelte elev. Hver elev skal være knyttet opp til en lærer eller kontaktlærer som har et sær­ lig ansvar for de praktiske, administrative og sosialpeda­ gogiske elementene som har med eleven å gjøre. Det opplever jeg er i samsvar med innstillingen fra Kvalitets­ utvalget, som foreslår basisgrupper på tolv elever og en basislærer. Vi mener det er viktig for elevene, og ikke minst for foreldre­skole­samarbeidet, å ha én person å forholde seg til. Det gir både trygghet og en fast ramme. Sammen med SV og Senterpartiet har Kristelig Folke­ parti og de andre regjeringspartiene nå gitt et bidrag til å legge til rette for større mangfold i skolen. Derfor er jeg glad for de endringene som nå vedtas. Kristelig Folke­ parti har vært opptatt av å gi større handlingsrom til den enkelte skole. Dette følger vi nå opp, også med konkrete tiltak. Vi sikrer en reform som ikke er en sparereform, men en pedagogisk reform. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Vidar Bjørnstad (A): Arbeiderpartiet mener at vi burde ha ventet og behandlet også dette spørsmålet om klassedeling i forbindelse med oppfølging av Kvalitets­ utvalgets innstilling. Min oppfatning har bare blitt for­ sterket etter den flertallsinnstillingen vi har på bordet i dag, fordi en del spørsmål knyttet til dette utsettes, en del bes det om ytterligere vurderinger og oppfølging av, og det skaper utrygghet. Hvorfor har det vært så viktig for Kristelig Folkeparti å presse fram en endring akkurat i dette spørsmålet før en har fått svar på de uklarheter regjeringspartiene selv ber om i den foreliggende innstilling? Vi har hatt klasser i så lang tid at ett år fra eller til umulig kan være det viktige. Så to enkle spørsmål om innhold: Er egentlig basis­ gruppe en mindre klasse? Hva er forskjellen på eventuelt en klassestyrer og en kontaktlærer? Arne Lyngstad (KrF): Basisgruppene sikrer den so­ siale enheten for elevene. Det vil være en fast ramme, og basisgruppene ledes av en lærer, en kontaktlærer eller en elevkontakt som tar ansvaret for hjem­skole­samarbeid, det sosialpedagogiske arbeidet, osv. Men denne kontakt­ læreren har ikke eneansvar for undervisningen for disse gruppene. Det er det som er den viktige forskjellen i for­ hold til den klassiske klassestyrer som har hatt ansvar for mange fag i allmennlæren, og som har hatt sin undervis­ ning. Nå er det allerede i dag mye mer fleksibelt også der, men det er i hvert fall flere som har ansvaret for opp­ læringen, enn bare den som er fastlærer. Det har vært viktig for Kristelig Folkeparti å sikre res­ sursene når vi fjerner dette. Her synes jeg vi har hatt et godt og konstruktivt samarbeid i dialogen med SV, så vi er fornøyd med det vedtak som Stortinget nå fatter. Rolf Reikvam (SV): Jeg har stor tillit til lokalpoliti­ kere. Jeg tror at de er i stand til å få til et enda sterkere engasjement overfor sin skole enn det noen her i salen klarer overfor en skole ute i en kommune. Jeg synes at de aller fleste av oss skal erkjenne det. Likevel er mange av dem i en situasjon der de blir presset til å kutte innenfor offentlig sektor. Det er vi som legger rammene for dem, som gjør at de er nødt til å kutte innenfor offentlig sektor. Jeg tror ikke at det fins en eneste lokalpolitiker som sy­ nes det er noe særlig godt å begynne å kutte i skolebud­ sjettene. Men de kan jo føle at de blir presset til å gjøre det. Dette er ikke en sparereform, men det er klart at hvis vi hadde fjernet delingstallet uten å legge inn noe annet -- iallfall klart ut fra mitt synspunkt -- ville det vært lettere for lokalpolitikerne, en får nesten si i fortvilelse å gå løs på også utdanning og skole. Mitt spørsmål til Arne Lyng­ stad er: Er han enig i at det på mange måter har blitt bed­ re med det kompromisset som er inngått med SV, om å sikre ressursrammene, enn bare å fjerne delingstallet uten å legge inn den sikkerheten? Arne Lyngstad (KrF): Jeg tror dagens vedtak er for­ nuftig for å skape sikkerhet for at ressursene skal behol­ des. Jeg tror videre det er et klart signal til skoleeiere om de tilsynsoppgaver som skal gjøres. Men det har fra Re­ gjeringens side ikke vært noen intensjon om å fjerne res­ Em. 12. juni -- Endringer i opplæringslova 2003 962 surser fra skolesektoren. Hvis representanten Reikvam mente at det var det som lå i proposisjonen, har han mis­ forstått. Men det gir et ekstra styringssignal for tilsynet. Så er det helt riktig det som representanten Reikvam peker på, at kommunene har en utfordring. Derfor må vi bedre kommuneøkonomien, og jeg mener at det kommu­ neopplegget som Regjeringen har lagt fram for neste år, er et godt bidrag på den veien. Men så har denne sal et ansvar for å skape realistiske forventninger i befolknin­ gen om hva offentlig sektor kan løse av oppgaver. Her tror jeg også SV kan bidra. Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Det var overras­ kande at det var ein replikk til overs. Då vil eg nytta høvet til å følgja opp det siste spørsmå­ let frå representanten Reikvam. Det er då vitterleg slik at det frå statsråd Clemet blir skapt eit inntrykk av at det er rikeleg med ressursar i norsk skule. I lys av det ligg det nær å tru at det forslaget som kom frå Regjeringa om å fjerna klassedelinga, nettopp var eit direkte grep for å kunna tildela noko mindre ressursar til skulane. Eg er glad for at eit fleirtal her slår så klart fast, som det no blir gjort, at det å fjerna klassedelinga ikkje skal brukast til å redusera ressursane. Men eg reknar med at Lyngstad kan svara bekreftande på at han òg skjønar at nokon kan ten­ kja slik. Arne Lyngstad (KrF): Jeg tror ikke man finner skre­ vet i stortingsdokumenter at fra Regjeringens side er det­ te noen sparereform. Det står ikke det i dokumentene som er lagt fram. Når man hører noe, kan det hende at man hører det man vil høre. Mitt svar er at vi har en felles oppgave i ikke å på­ legge kommunesektoren flere oppgaver enn at den har res­ surser til å utføre de oppgavene. Det er utfordringen til denne sal. Det er det viktig å huske på når alle fagkomiteer holder på med sine områder, og det er også viktig at man klarer å ha et helhetsperspektiv på sektoren. Kristelig Folkeparti vil kjempe for at kommunesektoren skal få res­ surser nok til å løse de oppgavene den har. I dag er det et gap mellom oppgaver og ressurser, og vi må gradvis tette det gapet. Det er utfordringen vi står overfor. Presidenten: Replikkordskiftet er omme. Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Senterpartiet mei­ ner at skulen skal hjelpa elevane til å utfolda evner og fantasi og gi personleg vokster gjennom eit mangfaldig fellesskap. Alle som har hatt eit minstemål av innblikk i situasjonen til ein vaksen som slit med eigen kvardag, alle som lyttar til ein ungdom som ikkje kjenner seg trygg på eiga plattform, veit kva oppgåver skulen har for å sikra at den enkelte eleven blir gitt moglegheit til å sjå andre og til sjølv å bli sett. Det er dessverre eit aukande tal barn og unge som opplever ikkje å få dekt sine behov for vaksenkontakt. Senterpartiet gjekk til val på at det skulle vera fleire vaksne i skulen. Vi vil ha færre, ikkje fleire elevar i klas­ sane. Vi vil ha ei kraftig styrking, ikkje svekking av res­ sursane til skulen. Vi legg vekt på læraren som eit fast, trygt punkt i eit for mange omskiftande tilvære, og vi vil ha elevgrupper der lærarar kan utøva den oppgåva. Vi opnar gjerne for større lokal handlefridom. Vi er ikkje i tvil om at dei gode løysingane ofte blir til lokalt i den en­ kelte skulen og kommunen. Vi er likevel djupt ueinige i Regjeringa sin bit­for­bit­politikk for ein annleis skule enn den vi meiner er bra. Senterpartiet er djupt ueinig i den oppsplittinga av mange lokalmiljø Regjeringa no i lag med Framstegspartiet har opna for i den nye friskule­ lova. Vi er usamde i fokus på konkurranse mellom skula­ ne for å få ein betre skule. Vi føler nok på at det frå Høg­ re si side til tider blir ei framstilling av den norske lærar­ standen som ein udugeleg flokk pengeslukarar som ikkje leverer resultat. Vi veit at det føregår ei mengd flott utvi­ klingsarbeid utført av samvitsfulle, ansvarsbevisste og fagleg dyktige lærarar, og det er ikkje alltid vi kjenner oss igjen i framstillingane i media og frå politisk hald, som skulle veta betre. Forslaget om å ta vekk klassedelingsregelen vekte ik­ kje udelt begeistring i Senterpartiet. Vi trur faktisk ikkje at det å ta bort uttrykket «klasse» og uttrykket «klasse­ styrer» i seg sjølv gir ein betre skule. Vi veit at det betyr identitet og tilhøyring å kunna fortelja om «min klasse­ styrar» og «min klasse». Men slik dette no har avteikna seg i komiteen, for det fyrste med eit eige vedtak som seier at delingstalet ikkje skal bli brukt som eit sparetil­ tak, og for det andre med ein merknad som understrekar at dei skulane som ynskjer det, kan halda fram med same nemningane som i dag, er vi likevel med på denne end­ ringa. Så vil vi sikra elevar og foreldre medverknad. Det kjem òg fram i eit eige vedtak. Å vera rektor er etter Senterpartiet sitt syn å inneha ei heilt spesiell leiarstilling. Vi meiner det er uhøyrt ikkje å krevja formell pedagogisk kompetanse. Ein rektor skal sjølvsagt ha administrativ kompetanse og kompetanse i høve til personalansvar, men er òg den som i mange til­ felle skal tilretteleggja det pedagogiske arbeidet. Vi har ein eigen merknad på akkurat det temaet, og i den saman­ hengen må eg få lov til å retta opp merknaden. Vi kjem til å stemma imot § 9­1 tredje ledd. Så to tema til slutt. Rett til opplæring i anna mål enn det som kommunane har vedteke, er for Senterpartiet viktig. Det ligg fast. Det framgår av § 2­5, og vi stiller oss fullstendig uforståande til at Arbeidarpartiet i sin merknad finn grunn til å så tvil om akkurat det. Så er vi glade for det som no blir føreslått når det gjeld organisering av opplæring i yrkesfaglege studieret­ ningar. Det er ei oppfølging av tidlegare vedtak i Stortin­ get, og vi støttar fullt ut ein lovfesta rett til å ta heile eller ein større del av opplæringa i bedrift. Vi trur det betyr veldig mykje for moglegheita til å få meir tilpassa opplæ­ ring for dei som ynskjer yrkesfagleg utdanning. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Vidar Bjørnstad (A): Det er noen unaturlige konstel­ lasjoner her som gjør at en blir overrasket når en har mu­ lighet til å ta replikk på Senterpartiet. Em. 12. juni -- Endringer i opplæringslova 2003 963 Jeg har lyst til å spørre om det som Senterpartiet og også et flertall sier ikke er avklart, begrepet «pedagogisk forsvarlig», som det er lagt vekt på som et viktig argu­ ment av dem som har sagt at vi burde ha avventet Kvali­ tetsutvalgets innstilling. Jeg oppfatter det slik at innstil­ lingen fra Kvalitetsutvalget, bl.a. spørsmålet om størrel­ sen på grupper, nettopp understreker hvorfor vi egentlig burde kunne ha sett dette i sammenheng. Da vil jeg høre om representanten Kleppa vil ha en oppfatning av hva «pedagogisk forsvarlig» er, når dette kommer tilbake som en oppfølging av Kvalitetsutvalget. Jeg oppfattet tidligere representanten Reikvam, som er med på de samme merknadene og det samme vedtaket som Senterpartiet, som egentlig bare å ville ha en målset­ ting, og jeg oppfattet en pedagogisk forsvarlig målset­ ting. Men vi må ha noe mer kjøtt på beina. Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Eg takkar for mog­ legheita til å presisera eit punkt i innlegget mitt som gjekk litt fort innanfor mine 5 minutt, nemleg nettopp det som Vidar Bjørnstad no stiller spørsmål om, og som for oss er veldig viktig, kva vi til slutt kjem til å enda med når det gjeld vaksentettleik. For Senterpartiet er det eit mål med det vi er med på i dag, å sikra ein større vak­ sentettleik i skulen. Vi registrerer med stor glede at Kva­ litetsutvalet då tilrår basisgrupper på tolv elevar. Vi sy­ nest det er ei veldig god oppfølging av noko som i propo­ sisjonen framstår som svært så uklart, nemleg uttrykket «pedagogisk forsvarlig». Men -- sidan eg har 6 sekund igjen -- det er klart at vi i fellesskap må jobba for å styrkja ressurstilgangen til skulen utover det som t.d. no ligg frå Regjeringa. Jan Olav Olsen (H): Jeg hadde i grunnen satt meg behagelig til rette, for om det ikke er samme rørende enighet mellom regjeringspartiene og Senterpartiet som med SV, er det tross alt enighet. Men i min behagelige sittestilling syntes jeg at representanten Meltveit Kleppa sa at det fra Høyre ble påstått at lærerne var udugelige, pengeslukende mennesker -- jeg vet ikke engang om det var ordet menneske som ble brukt. Jeg går ut fra at repre­ sentanten Meltveit Kleppa er enig i at det ikke er noe som er sagt fra Høyre­hold. Det må i tilfelle være hennes tolk­ ning av hva hun muligens måtte kunne ha hørt. Jeg er selv lærer, og jeg ville ha store problemer med å kunne forsva­ re et parti som mener at jeg er et udugelig, pengeslukende menneske. Jeg føler at det må være en relativt fri tolkning fra representanten Kleppas side, og vil gjerne ha bekreftet at det er hennes tolkning av noe hun måtte ha hørt. Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Det er rett at eg ik­ kje har noko direkte sitat med meg her. Men eg vil stilla eit motspørsmål: Kva inntrykk er det folk sit igjen med når det gong etter gong blir sagt at Noreg brukar svære ressursar på skulen utan å få tilsvarande igjen, og når det frå regjeringshald blir godteke utan motførestellingar at over halvparten av kommunane kanskje må kutta i noko så viktig som skuletilbodet? Så er det jo slik, det har vor­ te gjenteke seinast i dag, at det kommuneopplegget som no ligg føre frå Regjeringa, blir framstilt som å vera nær­ ast eit lyft for kommunesektoren. Det er jo ikkje tilfellet. Det må jo bety at Høgre står for ein skule der det skal brukast mindre pengar. Trine Skei Grande (V): Venstre og Senterpartiet har ofte følt at vi har stått på samme lag når det gjelder lokale løsninger og tro på lokale folkevalgte. Men nå er jeg san­ nelig ikke sikker, for nå er det mye gammelsosialisme som kommer fram når man snakker om lokalt sjølstyre. Tror virkelig Senterpartiet at lokale folkevalgte og lokale lærere ønsker seg dårlige rektorer uten fagkompetanse som ikke er gode til å være sjefer? Tror Senterpartiet vir­ kelig at lokale folkevalgte ønsker å ha dårligst mulig til­ bud? Det blir jo ikke nødvendigvis noe mer penger av at man lager sentrale regler her på huset, det er pengebe­ vilgningene det faktisk er snakk om. Men jeg har litt mer tro på de lokale folkevalgte. Har Senterpartiet mistet all den troen de før har hatt, all den tilliten de før har hatt, når det gjelder lokale folkevalgte og lokale løsninger, og at lærere lokalt er i stand til å finne gode sjefer sammen med de lokale folkevalgte? Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Det stemmer nok at Senterpartiet og Venstre står saman om viktige spørs­ mål som gjeld skule. Etter å ha høyrt Trine Skei Grande sitt innlegg om frittståande skular vil eg seia at det er nokre fundamentale forskjellar. Blant anna vart det hev­ da då at for Venstre var det viktig å få på plass denne lova for å leggja ned nokre offentlege grendeskular. Det tek Senterpartiet sterkt avstand frå. Vi har tru på lokalmiljøet på den enkelte skulen. Vi har tru på vurderingane til dei lokale folkevalde, men vi har faktisk òg tru på at den beste løysinga for skulen er å ha rektorar som i tillegg til anna utdanning har pedago­ gisk kompetanse. Det har vi god erfaring med, og vi ser ingen grunn til å endra på det. Presidenten: Replikkordskiftet er slutt. Trine Skei Grande (V): Jeg skal la være å bruke tida mi på representanten Meltveit Kleppas evne til å lytte. Det har aldri vært Venstres intensjon å bruke friskolelo­ ven til å legge ned grendeskoler, snarere tvert imot, hvis man går tilbake til det jeg sa. Så til dagens tema: Jeg syns dette er en kjempeviktig dag. Faktisk er det en viktigere dag enn da vi holdt på med friskoleloven, da alle påstod at det var verdens vik­ tigste dag, for dette angår flere. Dette er snakk om ny­ tenkning og brudd med noen av de gamle strukturene som vi har hatt siden gutta laget skole i Athen, i forhold til å tenke på andre måter å jobbe på. Jeg er kjempeglad for at SV er med på laget, for med det har vi klart å lage en allianse mellom de partiene som faktisk tenker nytt, som faktisk er villig til å ta innover seg at samfunnet end­ rer seg, og at vi må endre skolen når alle de andre fakto­ rene i skolen har endret seg. For meg er dette en reform der vi viser at vi har tro på lærerne. Vi har tillit til de lokale folkene, og vi har tillit Em. 12. juni -- Endringer i opplæringslova 2003 964 til at lærerne er i stand til å finne de gode ordningene som passer godt rundt barna. Det å fjerne klassedelingstallet og fokusere mye mer på tilpasset opplæring tror jeg kan­ skje er den viktigste reformen som må til for å tenke nytt i skolen. Jeg syns det er viktig å beholde prinsippene med hensyn til å høre hjemme og høre til -- altså at du hører hjemme i en gruppe, og det er noen voksne du hører til. Jeg syns vel det er viktig å nevne i denne sammenheng at Søgnen­utvalget har en utrolig spennende fokusering på dette i sin rapport. Det er veldig spennende det de har tort å si om tilpasset opplæring og spesialopplæring, som jeg tror kan åpne for noen debatter med hensyn til å finne løsninger som er mer tilpasset barna og ikke tilpasset byråkratiet. I dag har vi et system rundt barn som trenger ekstra hjelp, der det bare blir fokusert på problemene hos barna. I alle prosessene blir det fokusert på det de ikke kan, og ikke det de kan. Vi bruker alle fagfolkene våre til å be­ handle papir, og så bruker vi pengene til å ansette assis­ tenter uten fagopplæring som skal jobbe med de barna som har problemer. Jeg tror at det å bryte med noen av disse strukturene kanskje er det aller viktigste. Det å opp­ heve klassedelingstallet åpner også for å bryte med at man skal gå sammen med de samme hele tida uansett fag og klassekull. En kan tenke seg at en begynner i en klas­ se når en er seks år, og så går ti år sammen med samme gjengen. Da kan du tenke deg hvordan du blir som men­ neske hvis du går i ti år i en gruppe på noen og tjue der du alltid er dummest -- i alle sammenhenger er det alltid du som er dummest. Eller du kan tenke deg hvordan et menneske blir når en går i samme gruppa i ti år, fra en er seks til en er 16, og en alltid er lurest. Tenk å få en slik person inn på arbeidsplassen sin, en som alltid har vært lurest i klassen, i alle fagene hele tida. Jeg tror at alle un­ ger for å kunne bli hele mennesker har behov for å opple­ ve at de kanskje er den som kan minst og den som kan mest i noen sammenhenger. Så er det veldig stor redsel her -- i hvert fall ifølge ta­ bloidene -- for å få store klasser med 60 elever og sånn. Jeg tror ikke dette blir noen revolusjon veldig fort. Grun­ nen til at dette ikke blir noen revolusjon veldig fort, er skolebyggene. Skolebyggene våre har veldig klare be­ grensninger for hvordan man kan organisere klassearbei­ det. Og det at skolebyggene våre ikke kan revolusjoneres på kort tid, gjør at dette heller ikke blir en revolusjon over natta. Det er bare rike skoler som kan investere mye, som vil kunne oppleve å ha en klasse med 60 elever i noen timer, fordi de faktisk har plass til å ha 60 elever i noen timer. Så en liten kommentar til slutt om SFO­oppryddin­ gen. Jeg syns at det gamle SFO­reglementet vi hadde, var et typisk eksempel på det nattlige flertall får til her på hu­ set i forhold til innviklet regelverk om hvor plastilin, hvor husleie og hvor ekstraassistenten skal bokføres hen. Det er også en følge av andre vedtak her, men jeg syns at det SFO­vedtaket som nå ligger på bordet, faktisk i seg sjøl er ganske viktig for å rydde opp i et regelverk som er helt umulig å håndheve, i hvert fall på en helt riktig måte. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Eva M. Nielsen (A): Jeg synes sigarføringen begyn­ ner å bli litt vel høy når representanten Skei Grande ganske frimodig uttaler seg på vegne av alliansen av de partiene som tenker nytt. Da synes jeg vi skal stoppe opp et bitte lite øyeblikk. Og så skal vi liksom se etterpå. Jeg vil da påstå i samme ånd at det er de samme partiene som lever etter prinsippet fort og galt. Så jeg vil spørre repre­ sentanten Skei Grande: Hva var det som var i veien for at Venstre kunne være med og vente på forslaget fra Kvali­ tetsutvalget, som vi har vært inne på flere ganger, som er så bra, som er så flott? Når Søgnen­utvalget nå legger fram sitt, hvorfor kunne ikke da Venstre være med Ar­ beiderpartiet og si: Vi vil se alt i helhet, vi vil ha en sam­ menheng i skolepolitikken? Trine Skei Grande (V): Jeg kan berolige represen­ tanten med at jeg ikke røyker sigar. Jeg lurer litt på, og stiller spørsmål tilbake: Hvor sakte skal vi gå fram da? Hvor lenge skal vi vente? Arbeider­ partiet har en merknad i denne saken om at ingenting skal vedtas før alt skal vedtas samtidig. Det er et rop i skolen etter å få til dette. Det er så mange forsøk på dette. Jeg møter så mange lærere hver dag som snakker om alle de reglene som gjør det vanskelig å tenke nytt og vanske­ lig å prøve nye ting. Vi vet hvor mange skoler som har søkt om forsøk for å bryte med akkurat dette, og de må da få slippe å kjøre gjennom hele forsøkssystemet med søknader og gode begrunnelser hver bidige gang, når vi ser at lærere lokalt utvikler bedre pedagogiske arbeids­ måter når de får friheten. Jeg syns at Søgnen­utvalget har mange spennende ting, men det har også mange store ting som må disku­ teres. Hvis vi skal vente på alt, tror jeg at de lærerne som ser at de stanger hodet i et gammelt system, blir ganske oppgitt hvis vi ikke er villige til å gi dem den friheten. Rolf Reikvam (SV): Trine Skei Grande forventer ikke revolusjon. Det gjør jeg. Jeg forventer at det ved mange skoler skal bli revolusjon i årene framover -- kan­ skje ikke i morgen og over natta, og kanskje ikke bare på grunn av denne saken. Men jeg vil nok understreke at det finnes mange steder og mange skoler der det ville være godt med en revolusjon, med endringer, i forhold til dette med å skape nye læringsmiljøer, nye læringsarenaer og bryte opp mønster. Så har jeg lyst til å si til Trine Skei Grande, som bruk­ te skolebygningene som et argument mot endring av or­ ganisasjonen: Jeg har sett mange skoler som er veldig tradisjonelle, med klasserom på rekke og rad langsmed gangene. På de skolene har en gjort revolusjon. Den ap­ pellen kan gå til andre skoler, at det går an selv om en har en tradisjonell skolebygning, å få til gode endringer der en i større grad greier å tilpasse undervisningen, oppleg­ get og organisasjonen til elevenes ønske. Så jeg venter revolusjon. Em. 12. juni -- Endringer i opplæringslova 2003 965 Trine Skei Grande (V): Som medlem av et liberalt og radikalt parti ser jeg også gjerne at det skjer revolusjo­ ner på slike områder. Jeg tror at det er i ferd med å skje en revolusjon på skoler, men det er i ferd med å gå dette huset hus forbi. For lærere lokalt tar tak i ting, bringer fram ting og prøver ut ting som gjør at det er i ferd med å skje en lokal revolusjon i den norske skolen som vi ikke har tatt opp i oss. Og vi henger egentlig litt etter med det vedtaket vi holder på med i dag. Poenget mitt var i forhold til noen tabloide oppslag om at nå kom alle klassene til å bli på 60 elever. Det tror jeg ikke går an. Jeg tror heller det er mer sannsynlig at man deler klasserommene i to, enn at man flytter alle ned i gymsalen i alle timene. Som tidligere lærer i videre­ gående skole vet jeg at når en som historielærer har fore­ lesningsbiten, kan en gjerne ha 60 elever, eller en kan ha 100. Men når man har gruppearbeid, er det et kjempepro­ blem å ha 28. Så det å tenke nytt med å bryte ned slike strukturer, tror jeg er veldig viktig for å tenke nye ar­ beidsmetoder. Men jeg tror ikke det er noen stor trussel at vi kommer til å se store haller med elever i tida fram­ over. Vidar Bjørnstad (A): Jeg er ikke bare opptatt av å ha som mål å tenke nytt, men også av at resultatet av tanke­ ne er gode. I forhold til at det ute ropes om at vi skulle endre klassedelingsregelen, har ikke jeg oppfattet det slik. Det er godt mulig at en del har vært i kontakt med enkeltpersoner rundt omkring, men representantene for de store organisasjonene, de som representerer f.eks. for­ eldrene og lærerne, har ikke avvist å ta stilling til en mu­ lig endring, men sier: Hvorfor kan vi ikke få svar på en del av de spørsmålene som regjeringspartiene selv stiller til sin egen regjering, og som de ikke kan svare på i dag? Det skapes altså en usikkerhet ute. Er det noe skolen trenger aller minst, er det utrygghet -- usikkerhet om hva det er vi nå egentlig vedtar. Og som jeg har sagt: Klassen har vi hatt i så mange år at ett år fra eller til umulig kan spille noen rolle. Men det spiller en stor rolle for alle dem som representerer aktørene i skolehverdagen. Trine Skei Grande (V): Problemet mitt er at jeg ikke ser hva Arbeiderpartiet har tenkt av nye tanker. Jeg ser ikke hva Arbeiderpartiet vil, annet enn å holde på det som er. Det kan godt hende at organisasjonene ikke har vært i front. Sjøl om organisasjonene ikke har vært skep­ tiske til dette i utgangspunktet, har de ikke vært i front for å få til endringer. Men den fronten finner man i antall fritakssøknader fra hver enkelt skole. Det er jo de lærerne som føler at de møter veggen når de skal tenke på nye måter, det er jo de lærerne som ønsker å jobbe på andre måter, som vi er forpliktet til å følge. Jeg syns i og for seg at når Arbeiderpartiet snakker om at alt skal gjøres samtidig, så har vel de arbeiderpartireformene som denne salen har trykt ned over hodet på skolesystemet uten at det var forberedt, kanskje ikke akkurat vært preget av større forberedelse. Presidenten: Replikkordskiftet er omme. Karita Bekkemellem Orheim (A): Evalueringen av Reform 97 viser at skolen får generelt god omtale både av elever, foreldre og lærere. Videre viser evalueringen at det er forskjeller mellom klasser og mellom skoler med hensyn til hvordan læreplanen praktiseres og hvor­ dan skolemiljøet fungerer. Noe av dette forklarer for­ skjellene i de faglige resultatene til elevene. Vår utford­ ring er hvordan vi til enhver tid skal sikre god kvalitet i skolen. Endelig fikk vi en evaluering som gav oss informa­ sjon om innholdet i skolen, og som er et grunnlag for å utvikle gode og målrettede tiltak for å bedre kvaliteten i skolen. Forsøksarbeid i skolen er viktig for utvikling av kvalitet, spesielt i forbindelse med nye undervisningsme­ toder. Komitebehandlingen av forslag til endringer i opplæ­ ringsloven viser at det er forskjell på partienes utgangs­ punkt for å få til økt kvalitet i skolen. Arbeiderpartiet ønsker at de skoler som vil, skal kunne sette i gang for­ søk. Det er viktig at skolen har frihet til å organisere un­ dervisningen i store og små grupper. Videre er det enig­ het om at dette skjer og kan skje i dag med nåværende opplæringslov. Klassedelingsreglene er en ressurssik­ ringsregel og kan ikke behandles uavhengig av et nytt fi­ nansieringssystem for skolen. Vi er enige i at minstenivå­ et når det gjelder pedagogisk timebruk, kan brukes på en annerledes måte, men departementets forslag til endring av dette er ikke en fullgod erstatning. Jeg har stor forståelse for bekymringen til en rekke høringsinstanser for at endringer i klassedelingstallet kan medføre en mulighet til innsparing på skolens bekost­ ning. Det har heller ikke blitt fremmet alternativer som kan gi trygghet for at grunnskolen sikres tilstrekkelige ressurser. I tillegg mener jeg at det er vanskelig å sikre disse pe­ dagogiske og sosiale formålene som klassedelingstallet representerer, ved å erstatte klassedelingstallene med et generelt krav om at organiseringen skal være pedagogisk forsvarlig, og at den skal ivareta elevenes sosiale tilhø­ righet. Uttrykket «pedagogisk forsvarlig» er for vagt de­ finert. I en slik situasjon ønsker vi ikke å endre klassede­ lingsreglene. Jeg ønsker også å sette spørsmålstegn ved valg av tidspunkt for behandling av endringer i opplæringsloven og forslag til ny finansieringsordning for privatskoler. Det fremmes nå forslag om endringer i regelverk og styringssystemer for grunnopplæringen, uten at de ulike tiltakene vurderes i sammenheng. Endringer som er rela­ tert til hverandre, bør behandles under ett av Stortinget, spesielt som en oppfølging av arbeidet i Kvalitetsutval­ get og stortingsmeldingen om ressurssituasjonen i grunn­ skolen. Derfor mener Arbeiderpartiet at endringer i klas­ seorganiseringen først kan vurderes når Stortinget får seg forelagt de nevnte meldinger. Inntil den tid mener disse medlemmer at dagens bestemmelse om klasseorganise­ ring bør opprettholdes. Den offentlige skolen er bærebjelken i samfunnet vårt. De endringer som foreslås og foretas, får store kon­ sekvenser og bør derfor behandles sammen. Det handler Em. 12. juni -- Endringer i opplæringslova 2003 966 om å skape et likeverdig skoletilbud til alle elevene. Selv om det viser seg at skolen ikke er flink nok til å utjevne forskjeller, er det viktig å fokusere på at vi er med på å skape tiltak som bidrar til å slette ut forskjellene. Det handler om å ha et nødvendig styringsverktøy, som f.eks. evaluering, for å sikre kartlegging og informasjon om ni­ vået i skolen. Men for å nå disse målene, er det viktig at vi støtter og iverksetter tiltak på alle nivåer. Både lærer og rektor er viktig for utvikling i skolen. Internasjonal forskning viser at rektors funksjon er av­ hengig av faglige kvalifikasjoner. Rektor har en sentral rolle i utviklingen av skolen. Derfor mener vi at det bør være et ufravikelig krav at rektor har pedagogisk kompe­ tanse og undervisningserfaring. Skolens mål er å ruste barn, unge og voksne til å møte livets oppgaver og til å mestre utfordringer i samarbeid med andre. Opplæringen skal samtidig skape vekst og muligheter for den enkelte elev. For å lykkes med dette må lærerne kjenne hvert enkelt barn og hver ungdom og deres forutsetninger. Den enkelte skole og det enkelte læ­ rested skal legge til rette for at endringer ikke bare blir kvantitative størrelser, men fører til en faglig og pedago­ gisk kvalitetshevning av alle opplæringstilbud. For at endringene skal bli noe mer enn retorikk, trengs en bred mobilisering av kreativitet, samarbeid og ikke minst en­ tusiasme hos dem som skal gjøre jobben. Da er både læ­ rere og rektorer helt sentrale. De må stimuleres og inspi­ reres i arbeidet med å få til en ny giv for fellesskolen. Statsråd Kristin Clemet: La meg starte med å be­ rømme komiteen, og spesielt SV og regjeringspartiene, som ser ut til å ha hatt et meget konstruktivt samarbeid som leder frem til en etter min mening veldig god løs­ ning. Etter min mening skal det fattes viktige vedtak her i dag. De er i hvert fall viktige dersom man ønsker skole­ utvikling. La meg bare kommentere det viktigste. Å endre klassedelingsreglene er etter min mening åpenbart fornuftig. Svært mange hevder at de klassede­ lingsreglene vi har, faktisk er det viktigste hinderet for skoleutvikling og kvalitetsutvikling i dag. Komitelederen snakket om at det var en reminisens fra en akademisk tra­ disjon. Man kan også si at det er en reminisens fra indus­ trisamfunnet og tilhører så å si industrisamfunnets lo­ gikk, og at skolen selvfølgelig bør delta i kunnskapssam­ funnet. Vi gjør ikke dette for å etablere nye tradisjonelle klas­ ser som er mye større. Vi gjør det av andre grunner. Vi gjør det for det første for å synliggjøre og utnytte den faktiske voksen­ og lærertettheten på en konstruktiv må­ te, både til beste for elevenes læringsmiljø og til beste for lærernes arbeidsmiljø. Vi gjør det dessuten for å gjøre det mulig i større grad å virkeliggjøre visjonen om tilpasset opplæring for alle. Tilpasset opplæring for alle betyr at vi trenger variasjon, mangfold, ulikhet, differensiering og fleksibilitet -- akkurat slik evalueringen av Reform 97 pe­ ker på. Da trenger vi også større fleksibilitet i organise­ ringen av opplæringen. Vi gjør det også for å bringe oss litt bort fra regelsty­ ringen av norsk skole og mer over på det man kan kalle målstyring, i den forstand at vi ønsker å mobilisere til re­ fleksjon, til engasjement og til ansvar for alle dem som har ansvar for skoleutvikling og elevenes beste. Og så gjør vi det fordi vi i grunnen på denne måten følger opp det vi allerede har fått av erfaringer med en rekke forsøk rundt om i norsk skole, også med forskningsmessige eva­ lueringer av slike forsøk. Det jeg tror mange av oss opp­ lever når vi er på skolebesøk rundt om i landet -- og Vidar Bjørnstad var vel innom det -- er at det største problemet er bursdagene. Det er faktisk ganske mange av dem som gjennomgår og endrer organiseringen, som sier at det største problemet er hvem man skal invitere i bursdag. Men det viser seg at de fleste har greid å løse det proble­ met også. Egentlig hører jeg bare ett argument mot å endre klas­ sedelingsreglene. Enkelte frykter at det vil bli brukt for å spare penger. Det er selvsagt ikke hensikten. Jeg mener at svært mye også taler mot at det vil skje. La meg nevne noen slike grunner. For det første: Ressursbruken på skolene rundt om i kommunene er i gjennomsnitt langt over de kvantitative krav loven setter. Det viser at kommunene legger vekt på lovens skjønnsmessige krav, som bl.a. er tilpasset opplæ­ ring. For det andre er det ikke slik at klassedelingsreglene bare fjernes. Nei, de erstattes med et nytt krav, nemlig om grupper som skal være forsvarlige både pedagogisk og sikkerhetsmessig. Etter min mening er det et sterkere krav enn någjeldende klassedelingsregler, fordi man da må fokusere på elevenes behov, man må se den enkelte elev og den enkelte elevs behov, og man må fokusere mer på innhold enn på litt «intetsigende regler». Kravet til identitet og tilhørighet skal ivaretas ved at elevene skal organiseres etter grupper, som ofte kan være mindre enn den tradisjonelle klassen i dag. For det tredje har jeg stor tiltro til lokalpolitikerne. Jeg mener de har like mye omsorg for skolen som oss. Det er også et spørsmål om tillit til dem. Dersom de ikke er tilli­ ten verdig, vil det sannsynligvis avsløres gjennom det na­ sjonale kvalitetsvurderingssystemet vi etter hvert får, og det kan presse frem et engasjement, eventuelt at man skifter ut lokalpolitikerne. Jeg registrerer at et samlet Kommunenes Sentralfor­ bund, samtlige partier, støtter endringene i klassedelings­ reglene. Vi legger også til grunn et mer målrettet og ak­ tivt tilsyn. Jeg viser i den forbindelse til revidert nasjo­ nalbudsjett og kan bekrefte overfor komitelederen at vi vil gå inn i en aktiv dialog med tilsynsapparatet om dette. Alt dette blir i tilegg nå forsterket gjennom flertalls­ innstillingen, og det synes jeg er bra. Det gir et viktig sty­ ringssignal som jeg er glad for å ha i ryggen. Jeg mener at forslaget til vedtak er veldig klart både overfor depar­ tementet, overfor tilsynsmyndigheten og overfor kom­ munene. La meg til slutt si litt om rektorkompetanse. Det er en tendens til at yrkes­ og utdanningsgrupper ønsker seg et formelt monopol på visse stillinger. Det er veldig utbredt og veldig vanlig. Men det er i strid med kompetansere­ formen og vårt syn på realkompetanse. Og det er et para­ Em. 12. juni -- Endringer i opplæringslova 2003 967 doks at utdanningssystemet som skal forvalte systemer for dokumentasjon av realkompetanse, ikke selv aner­ kjenner begrepet. Formalkompetanse er ingen garanti for at man er egnet. Realkompetanse kan være en stor res­ surs. Men hovedregelen vil uten tvil være at man også har formell bakgrunn. Jeg har ikke grunn til å tro eller mene noe annet. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Eva M. Nielsen (A): Departementet har i proposisjo­ nen konstatert at høringsinstansene har gitt bred støtte for at fylkeskommunen ved yrkesopplæringsnemnda skal kunne godkjenne hele eller deler av fagopplæringen in­ nen bedriftene. Forslaget fikk altså bred tilslutning under høringene, men noen av høringsinstansene ønsket andre løsninger. Her var med andre ord ulike oppfatninger og mange momenter som departementet og Regjeringa har tatt stilling til. Mitt spørsmål til statsråden er: Kan statsråden si noe om hvilke momenter som har vært avgjørende for at Re­ gjeringa foreslår at fylkeskommunen ved yrkesopplæ­ ringsnemnda skal være det organ som skal ha denne god­ kjenningsmyndigheten? Statsråd Kristin Clemet: Det kan føres argumenter i marken for og imot. Vi har alt i alt funnet det mest hen­ siktsmessig å foreslå det vi foreslår, men jeg ser at det i innstillingen er foreslått at et par ord tas ut, og at fylkes­ kommunen -- hvis jeg nå erindrer dette riktig -- har dette ansvaret. Departementet har ingen problemer med at fyl­ keskommunen tar ansvar og dermed også bestemmer hvordan dette skal skje. Rolf Reikvam (SV): Et bærende prinsipp i våre lære­ planer er at undervisningen skal tilpasses den enkelte elev. Og et av prinsippene er også at den enkelte elev skal ha en individuell læreplan. For hver enkelt elev i norsk skole skal det være en plan -- hvilke mål han skal ha og hvordan han skal nå dem. Evalueringen av L97 vi­ ser at det er et område der vi ikke helt har fått det til. I sli­ ke individuelle læreplaner vil også læringsstrategier framgå. Vil statsråden framover prioritere den delen av arbei­ det, prioritere at skolene lager individuelle læreplaner, at elevene sammen med skolen utvikler mål og lager sine planer? Jeg tror det er veldig viktig at vi også får det på plass -- det er jo på plass formelt, men at dette blir en rea­ litet ute i skolene. Så takker jeg statsråden for at hun vil følge opp over­ for fylkesmennene i forhold til at de nå setter inn ressur­ sene i høst, og påse at dette ikke blir en sparereform, som det kan bli hvis vi ikke er aktive nå i forhold til dem som skal ha tilsynet. Statsråd Kristin Clemet: Jeg kan bekrefte at vi har og vil ha en omfattende dialog med fylkesmennene, dels generelt om skole, siden dette er et nytt arbeidsområde ettersom utdanningsdirektøren er integrert, men også spesielt om denne saken som vi behandler i dag. Ja, tilpasset opplæring er den store visjonen, den vik­ tigste utfordringen i norsk skole -- det å redusere ulikhe­ tene mellom elever, klasser og kanskje også skoler. Der spriker evalueringen av Reform 97 lite grann. Det er ytterst krevende, og det er på mange måter en visjon, men det som jeg synes er veldig spennende når jeg er rundt omkring i Skole­Norge og besøker skoler som organiserer seg mer fleksibelt, mer i tråd med det vi vedtar her i dag, er at det er en entydig tilbakemelding fra lærere og fra skoleledere, fra foreldre og fra elever om at de synes de får til bedre dette å legge til rette for at den enkelte elev kan realisere sine evner og talenter og strek­ ke seg etter sine egne ressurser. Det må være målsettin­ gen, fremfor at man bare konstaterer at man følger regle­ ne og sitter i en klasse med 28 elever, som i noen tilfeller kan være helt uforsvarlig, fordi det er altfor mange. Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Det er rett som statsråden seier, at dei fleste kommunane prioriterer sku­ len langt utover det som er minstekravet. Likevel er det eit faktum at ein i svært mange kommunar ser seg nøydd til å kutta òg innan skulesektoren, og på område der dei slett ikkje ynskjer det, f.eks. når det gjeld den store ned­ legginga av grendeskular som føregår. Eit døme på knap­ pe ressursar er at det er kommunar som prøver å omgå § 2­5 fjerde ledd, det som gjeld rett til skriftleg opplæ­ ring på eit anna hovudmål enn det kommunane har ved­ teke. Der prøver Arbeidarpartiet no i ein merknad å så tvil om at den retten står ved lag. Eg vil be statsråden stadfesta at det som er endringa, er grupper i staden for klassar, og at sjølve retten står fast. Og eg vonar òg at ho kan stadfesta at ho ikkje har nokon planar om å endra på den retten. Statsråd Kristin Clemet: Det siste kan jeg bekrefte. Man kan si at en konsekvens av den hovedendringen vi gjør, er at vi enkelte steder må endre ordene, fra klasse­ begrepet til det nye begrepet. Men ellers er det ikke noen endring av den regelen i vårt forslag. Når det gjelder kommuneøkonomien, så er det bare å erkjenne at den selvfølgelig er vanskelig, og at det ram­ mer flere sektorer og også kan ramme skolen for tiden. Det er mitt inderlige håp at vi kan få til en varig og bære­ kraftig balanse i kommuneøkonomien. Det må skje på flere måter. Alle må ta et ansvar, både i kommunene og her i salen. Og her i salen tror jeg det i hovedsak dreier seg om to ting. Det ene er økonomien til kommunene, som vi selvfølgelig påvirker gjennom overføringer, og det andre er handlefriheten. Jeg synes det er litt rart at Senterpartiet stadig vekk tar det opp i denne sammenhen­ gen. For så vidt jeg husker fra Senterpartiets landsmøte, ble det hevdet etterpå at hvis vi økte handlefriheten til kommunene, så kunne de spare mange milliarder kroner. Her er det et eksempel på at vi øker handlefriheten. Det er pedagogisk riktig, og det vil altså spare penger og styr­ ke balansen i kommuneøkonomien. Em. 12. juni -- Tillegg til Ot.prp. nr. 33 (2002­2003) om friskolelova 2003 968 Vidar Bjørnstad (A): Når SV har forventninger om å gjøre revolusjon sammen med Høyre, så blir jeg utrygg på retning. Begrunnelsen fra Regjeringen i proposisjonen for dis­ se endringene er både ut fra ressurstildelingshensyn og pedagogiske kvalitetshensyn. Det er åpenbart at Regje­ ringen i hvert fall argumenterte med at vi ville ha sluppet de store hoppene i ressursnivået med f.eks. nye elever ved enkelte skoler, så hensikten med ressursbesparing var nok der. Nå er ressursspørsmålet utsatt, og spørsmålet om det pedagogisk forsvarlige er utsatt. Hva var da hensikten med å presse fram denne saken når vi har en gyllen an­ ledning kanskje allerede til neste år? Jeg synes ikke det er et godt grunnlag når en får til en systemendring med et parti som mener at dette er et hastverksarbeid som ikke ivaretar elevenes og foreldrenes interesser -- som Frem­ skrittspartiet sa tidligere i dag -- der SV tydeligvis har gått inn på et kompromiss i forhold til at de fikk utsatt ressursspørsmålet. Statsråd Kristin Clemet: Jeg synes ikke dette er presset frem. Jeg har snart sittet i regjering i to år. Saken har vært på en helt ordinær høringsprosess. Det ligger et dokument i Stortinget som jeg faktisk selv synes er gans­ ke bra, og det blir nå behandlet her, slik Stortinget har bestemt, og det er et spørsmål som etter min mening er overmodent i den forstand at veldig mange mener at det­ te og et par andre ting faktisk er de viktigste hindre for skoleutvikling i Norge. Og nå når Kvalitetsutvalgets inn­ stilling foreligger, bør jo alle være beroliget. For Astri Søgnen sa på pressekonferansen da hun la den frem, at hun tar til etterretning at dette blir vedtatt i Stortinget, men at de ønsker å gå enda lenger. Hva enda lenger er, er litt uklart for meg, for egentlig virker det ganske likt det Kvalitetsutvalget har foreslått, og det som vedtas her i dag. Disse tolv elevene i basisgruppe som Kvalitetsutval­ get snakker om, er jo til forveksling likt det tallet som stemmer med den faktiske lærertettheten i Norge. Det er 11--12 elever pr. lærer i gjennomsnitt i Norge. Slik sett kan man organisere elevene i så små grupper. Og det er også det vanlige i disse skolene som gjør dette, at én læ­ rer har ansvaret for kanskje maks 15 elever -- altså en mindre gruppe enn den vanlige klassen. Rolf Reikvam (SV): Bare en liten kommentar. Dette er ikke et kompromiss fra vår side. Hvis en leser Doku­ ment nr. 8­forslaget vårt, vil en se at dette er egentlig det vi ønsker: større lokal frihet og å sikre ressursene. Vi har fått det som vi ønsker i forhold til Dokument nr. 8­forsla­ get vårt. Så til statsråden: Jeg har lyst til å stresse dette med in­ dividuelle planer. Jeg følte at statsråden var litt vag i for­ hold til dette, og regnet med at nye måter å organisere på vil gjøre det lettere å ta vare på den enkelte elev og gi til­ passet opplæring. Og det tror jeg også, faktisk. Så det er jeg enig med henne i. Men min utfordring var at tilsynsmyndighetene og andre blir mer opptatt av at dette med individuelle planer blir gjort rundt omkring på skolene. For noe av det som evalueringen av L97 påviser, er at dette er en mangel. Og jeg tror at vi har en kjempeutfordring i å få til dette, og at skolene tar på alvor -- våre skoler tar det aller meste på alvor, for all del, det er ikke det at de ikke tar ting på al­ vor -- å få etablert den tilpassede opplæringen, med indi­ viduelle læreplaner for hver enkelt elev, der en setter læ­ ringsmål og andre utviklingsmål for elevene. Så vet en hva en har å strekke seg etter, og elevene sammen med lærerne, skolen og foreldrene er klar over hvilke mål de skal nå. Jeg synes at statsråden skal stresse den biten litt mer i forhold til tilsynsmyndighetene og i forhold til sko­ lene. Statsråd Kristin Clemet: Som jeg sa, det skjer på mange skoler. Og jeg kan godt si at jeg gjerne skal være mer opptatt av det og «stresse» det mer, som representan­ ten Reikvam sa. Når jeg er litt varsom med å love for mye, er det fordi jeg faktisk ikke er klar over hvor forsømt dette området er. Jeg vet ikke hvor stort dette lerretet er i forhold til å bleke, så jeg vil ikke være altfor skråsikker på hva man kan få til på kort tid. Men jeg registrerer at det i særlig grad skjer på disse skolene som organiserer seg mer flek­ sibelt. Jeg synes det er veldig positivt, og jeg tar det gjer­ ne med meg også videre vis­à­vis tilsynsmyndighetene. Så har jeg lyst til å kommentere den forrige replikken, siden jeg ikke rakk dette med «pedagogisk forsvarlig». Etter min mening er det et veldig godt begrep. Det er et skjønnsmessig uttrykk, men det er ikke et negativt ladet ord for bl.a. jurister og for dem som skal føre tilsyn. Det er en reguleringsform som etter min mening er svært tjenlig på livsområder som er kompliserte, som er mang­ foldige, og der standardløsninger ikke virker. Og er det noe evalueringen av Reform 97 viser oss, så er det at standardløsningene ikke virker, for der greier vi ikke å ivareta ulike elevers behov for ulike løsninger. Når det ligger en skjønnsmessig bestemmelse til grunn, må det konkret prøves i det enkelte tilfellet, og det er mye mer forsvarlig enn bare å telle elever. Presidenten: Replikkordskiftet er omme. Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6. (Votering, se side 993) S a k n r . 7 Innstilling fra kirke­, utdannings­ og forskningskomi­ teen om tillegg til Ot.prp. nr. 33 (2002­2003) om lov om frittståande skolar (friskolelova) (Innst. O. nr. 127 (2002­ 2003), jf. Ot.prp. nr. 80 (2002­2003)) Presidenten: Etter ønske fra kirke­, utdannings­ og forskningskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 10 minutter til Høyre og 5 minutter til hver av de øvrige gruppene. Em. 12. juni -- Tillegg til Ot.prp. nr. 33 (2002­2003) om friskolelova 2003 969 Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til tre replikker med svar etter innlegg av hovedtalerne fra hver av gruppene og fem replikker med svar etter inn­ legg fra medlemmer av Regjeringen innenfor den fordel­ te taletid. Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter. -- Det anses vedtatt. Arne Lyngstad (KrF) (ordfører for saken): Hoved­ temaer for denne innstillingen er forslag til nytt finansi­ eringssystem for friskolene, bestemmelser om kontroll og tilsyn med bruk av tilskuddsmidlene og bestemmelser om innhenting av opplysninger. Det er en samlet komite som går inn for å lovfeste plikten til å delta i nasjonale prøver. Både offentlige og frittstående skoler får dette pålegget, og prøvene skal kartlegge elevenes grunnleggende ferdigheter. En samlet komite ber Regjeringen legge fram en vurdering av per­ sonvernet i forbindelse med opprettelse av informasjons­ baser over elevenes prøvingsresultater på individnivå. Jeg viser i denne forbindelse til merknadene i innstillin­ gen. Et flertall i komiteen, alle partiene unntatt Frem­ skrittspartiet, er tilfreds med at departementet i forsla­ get til friskolelov viderefører dagens forbud mot at kommersielle skoler skal motta statsstøtte. Det blir nå presisert i loven at offentlige tilskudd og skolepenger skal komme elevene til gode, noe som hindrer eierne i å ta utbytte fra skolene. Det blir også krav om registre­ ring i Enhetsregisteret, noe som definerer hvem som skal motta statstilskuddet og stå som eiere. De presise­ ringer vi nå foretar, vil etter Kristelig Folkepartis vur­ dering sikre at pengene blir brukt på elevene, og gjøre det mindre interessant for store utdanningskonserner å etablere friskoledrift. Når det gjelder valg av tilskuddsmodeller, deler komi­ teen seg, og jeg regner med at hvert parti vil begrunne sine standpunkter. For Kristelig Folkepartis del er vi enig i Regjeringens forslag om å beholde en statlig utbetaling. Vi har allerede etablert et velfungerende system for slik utbetaling, som med letthet kan videreføres. Videre syn­ liggjør dette statens finansielle ansvar for å sikre mindre­ tallets rettigheter. Jeg er tilfreds med at et flertall gir til­ slutning til statlig utbetaling. Kristelig Folkeparti er også enig med Regjeringen når man ønsker å endre tilskuddsgrunnlaget fra et nasjonalt gjennomsnitt til et kommunespesifikt tilskuddsgrunnlag som er relatert til skolestørrelse. Dette vil gi økt likebe­ handling av friskoler og offentlige skoler også i til­ skuddsammenheng. En slik omlegging innebærer at friskolenes økonomi vil reflektere økonomien i kommu­ nene og i de offentlige skolene. Dette vil hindre etable­ ringer av økonomiske årsaker, eller at kommunene får in­ citament til å overlate skoledriften til frittstående aktører. Det vil innebære forskjeller i tilskudd mellom friskolene, men likebehandlingen med de offentlige skolene i nær­ miljøet må være avgjørende. Under arbeidet i komiteen har det vært vanskelig å finne flertall for en lovmessig overgang til et kommune­ spesifikt tilskuddsgrunnlag. Jeg har imidlertid lagt merke til at både Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet legger til grunn et slikt prinsipp, selv om de ønsker kommunal utbetaling. Det burde derfor være mu­ lig for disse partiene å støtte Regjeringens forslag subsi­ diært når deres primære modell blir nedstemt. Noe annet ville bety at dagens system med statlig utbetaling på bak­ grunn av et nasjonalt gjennomsnittsgrunnlag blir videre­ ført. Jeg er derfor tilfreds med at regjeringspartiene i de­ batten og ved voteringen i dag sannsynligvis får subsidi­ ær støtte fra Sosialistisk Venstreparti til § 6­1, som nett­ opp hjemler et kommunalt tilskuddsgrunnlag. Kristelig Folkeparti er i dag medforslagsstiller til tre nye forslag. Her ber vi Regjeringen legge til grunn at gra­ tisprinsippet skal omfatte frittstående grunnskoler, i den forstand at det ikke tillates egenbetalinger utover fastsat­ te grenser for foreldrebetalingen. Videre ber vi Regjerin­ gen legge til grunn at endringene i tilskuddet til den en­ kelte skole i den nye tilskuddsordningen skal ligge in­ nenfor en maksimal ramme på pluss/minus 7 pst. i for­ hold til dagens ordning. Dette betyr at utslagene av omleggingen til det kommunespesifikke tilskuddsgrunn­ laget blir mindre, det gir friskolene større stabilitet og forutsigbarhet, samtidig som det kan gi mindre incita­ ment til å etablere friskoler i kommuner som bruker store økonomiske ressurser på offentlige skoler. Når omleg­ gingen blir mindre, reduseres også behovet for en fem­ årig overgangsperiode, og vi begrenser denne til tre år. Vi fremmer også forslag som går inn i det skjønnsrom som finnes i godkjenningen av friskolene. Her ber vi Re­ gjeringen ved behandling av søknader om etablering av friskoler legge vesentlig vekt på kommunens uttalelse når kommunen påviser bestemte forhold gjengitt i for­ slagsteksten. Videre ber vi om at Regjeringen utvikler faste prosedyrer for søknadsbehandlinger, herunder tids­ frister. Det er politisk uenighet om friskoleloven. Uenigheten ligger mest på godkjenningsgrunnlaget. I dag behandler vi finansieringssystemet, det burde være mindre kontro­ versielt. Jeg er tilfreds med at Regjeringens forslag får støtte. Når det gjelder selve tilskuddsnivået, er sannsyn­ ligvis forskjellene fortsatt der. Men dette er spørsmål som hører hjemme i budsjettbehandlingene. Kristelig Folkeparti vil i disse sammenhengene fortsatt arbeide for å innføre tilskudd til kapitalkostnader og økte driftstil­ skudd. Jeg anbefaler med dette innstillingen, og tar opp de forslagene som Kristelig Folkeparti er medforslagsstiller til. Presidenten: Representanten Arne Lyngstad har tatt opp de forslagene han refererte til. Det blir replikkordskifte. Karita Bekkemellem Orheim (A): Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV har hele tiden ment at komitebe­ Em. 12. juni -- Tillegg til Ot.prp. nr. 33 (2002­2003) om friskolelova Trykt 1/7 2003 2003 970 handlingen av denne saken har vært for rask, og at Stor­ tinget burde ha satt den i en bredere sammenheng. Hele innstillingen bærer også preg av dette, og vi ser at regje­ ringspartiene ikke klarer å skape flertall for noen modell i den framlagte innstillingen. Selv om SV i dag gjør det kjent at de gir støtte til Re­ gjeringens forslag, modell 3b, med statlig utbetaling og et sammenligningsgrunnlag med skolestørrelsen ved den enkelte skolen, har ikke regjeringspartiene i løpet av den tiden vi har jobbet med saken, klart å skape et flertall. Jeg mener at hadde vi hatt mer tid, kunne det vært skapt et solid flertall i denne saken. Men jeg har konkrete spørsmål. Hva vil forslag nr. 15 innebære? Jeg har lyst til å spørre hvorfor en nettopp i dag har kommet fram til en modell som handler om en endring pluss/minus 7 pst. i forhold til dagens ordning. Når det gjelder forslagene nr. 14 og 16, ser jeg at det be­ tyr mye av det samme som Arbeiderpartiet har sagt i inn­ stillingen, og vi kan støtte de to forslagene, men jeg øns­ ker et konkret svar på hvorfor en kommer fram til det en gjør i forslag nr. 15. Arne Lyngstad (KrF): Vi har i hele vår behandlet friskolelovgivning. Også tilskuddskapitlet har vært en oppfølging av dette, og vi har kjent til Regjeringens for­ slag siden i slutten av april. Vi mener derfor at det har vært rimelig tid til også å jobbe med tilskuddsmodellen. Når det gjelder forslag nr. 15, sa jeg i mitt innlegg at dette betyr at utslagene av omleggingen til det kommu­ nespesifikke tilskuddsgrunnlaget i forhold til dagens na­ sjonale snitt, blir mindre enn hvis en ikke hadde lagt be­ grensninger. For enkelte kommuner er forskjellene stør­ re, og når en legger inn en pluss/minus på 7 pst., har en begrenset intervallene som utslaget av den omleggingen gir, slik at det er nærmere et nasjonalt snitt for enkelte kommuner enn det som et rent kommunespesifikt til­ skuddsgrunnlag ville bety. André Kvakkestad (FrP): Kristelig Folkeparti øns­ ker at friskolene skal få tilskudd etter vertskommunens kostnader parallelt, altså blir det forskjell mellom frisko­ ler i nabokommuner. Det blir følgelig ekstra viktig å etablere friskolene i de kommuner som selv benytter mest pr. elev, altså motsatt av det Lyngstad tror. Spørsmålet blir da: Anbefaler Lyngstad at f.eks. de kristne friskolene etablerer seg også i nabokommunene, slik at de ved sine årlige inntak kan sluse elevene inn på den friskolen som vil få størst betaling pr. elev? Arne Lyngstad (KrF): Svaret er nei, et klinkende klart nei. En skole skal fungere i et nærmiljø, og skoler må etablere seg i det nærmiljøet der en ønsker å jobbe sammen med elevene. Det er jo nettopp foreldrene og barna i nærmiljøet en skal betjene. Hvis en har en kon­ serntankegang knyttet til skoledrift, så blir André Kvakkestads spørsmål logisk. Men i Kristelig Folkeparti tenker vi ikke skole slik. Vi ønsker det ikke heller. Vi øn­ sker at skole skal komme ut fra et engasjement for å ut­ danne elever, og at skolen har en rolle i sitt nærmiljø. Da skal dét ligge til grunn når en etablerer, og ikke hvor en kan tjene mest penger. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk. Karita Bekkemellem Orheim (A): En undersøkelse fra det svenske utdanningsdepartementet viser at valgfri­ heten har sin pris. En rapport Skolverket la fram i går, konkluderer med at fritt skolevalg og større innslag av private skoler fører til økte skiller i den svenske grunn­ skolen. Dette har vi advart mot tidligere. Grunnlaget for Arbeiderpartiets standpunkt i saken i dag er at det fremmes forslag om endringer i regelverk og i styringssystemer for grunnopplæringen, uten at de ulike tiltakene vurderes i sammenheng. Endringer i skolen bør behandles under ett av Stortinget, spesielt som en oppfølging av arbeidet i Kvalitetsutvalget og stortingsmeldingen om ressurssituasjonen i grunnsko­ len. Dette er ikke heldig for en helhetlig utvikling av sko­ len, verken for de private eller for de offentlige skoler. Vi står nå overfor viktige veivalg i skolepolitikken. Arbeiderpartiet mener at vi må bygge opp et godt offent­ lig tilbud, og at vi er nødt til å gi alle barna våre, uansett hvilken kommune man bor i, et likeverdig og godt tilbud der kvalitet er hovedmålet. Vi deler oppfatningen til en rekke høringsinstanser om at de framlagte modellene for finansiering ikke utgjør et tilstrekkelig grunnlag for å kunne avgjøre hva som ut­ gjør det beste alternativet. Spørsmålet til departementet er et uttrykk for dette. I tillegg forsterkes dette inntrykket i svaret fra departementet. Dette bringer meg over til komitebehandlingen av denne innstillingen. Det har vært usikkerhet rundt de en­ kelte forslag til finansiering. Vi ser også at modell 3 egentlig er en modell 3a og 3b, når vi har sett svaret fra departementet. Vi avviser alle de tre modellene og øns­ ker primært at de øremerkede midlene til private skoler i sin helhet overføres til kommunenes rammer -- nettopp fordi kommunene etter opplæringsloven har et ansvar for å gi skoletilbud til alle elevene i kommunen. Det er vik­ tig at kommunene her gis en reell frihet samt muligheten til å kunne se grunnskoletilbudet i kommunene som en helhet. Arbeiderpartiet vil kjempe for å bevare og utvikle den moderne skolen. Vi er i en situasjon at over halvparten av landets kommuner sier at de vil kutte i skolebudsjettet. Årsaken er bl.a. dårlig kommuneøkonomi. Og dette handler ikke om tillit, som vi gjentatte ganger har hørt. Dette handler ikke om at våre lokalpolitikere ikke klarer å velge å prioritere skolen. Tvert imot er det gjentatte ek­ sempler på at den kommunalpolitiske virkeligheten i Kommune­Norge er at det ikke er nok ressurser til å satse på alle de oppgavene som man gjerne skulle ha satset penger på. Uansett finansieringsmodell er det en realitet at det offentlige blir tappet for ressurser som vi mener burde ha vært brukt i den offentlige skolen. Hvis det er slik at Norge er på verdenstoppen i bruk av penger på skole, men at vi ikke får noe igjen for pengene, hvorfor Forhandlinger i Odelstinget nr. 66 Em. 12. juni -- Tillegg til Ot.prp. nr. 33 (2002­2003) om friskolelova O 2002--2003 2003 971 (Bekkemellem Orheim) da åpne for et slikt frislepp? Det kan virke som en strate­ gi for å kunne kutte i den offentlige skolen. Vi er alle opptatt av at våre barn skal få best mulig un­ dervisning, og at kvaliteten i skolen skal bli så bra som mulig. Utfordringen er hvordan vi skal sikre god kvalitet. Evalueringen av Reform 97 viser at skolen får generelt god omtale av både elever, foreldre og lærere. Videre vi­ ser evalueringen at det er forskjeller mellom klasser og mellom skoler med hensyn til hvordan læreplanen prakti­ seres, og hvordan skolemiljøet fungerer. Noe av dette forklarer forskjellene i de faglige resultater til elevene. Vår utfordring er hvordan vi til enhver tid skal sikre en god kvalitet i skolen. Den kommunale styringsretten er viktig. Kommunene bør få avgjørelsesmyndighet ved spørsmål om opprettel­ se av private skoler. Derfor fremmer vi forslag om dette. Det er derfor forunderlig å se hvor lett SV har gitt opp dette ved valg av finansieringsmodell. Samtidig stemmer SV i dag for full garanti av pensjonene til de ansatte i de private skolene, men man har ikke den samme trygghe­ ten for de ansatte i offentlig skole. Jeg har også merket meg at departementet ønsker å behandle eventuelle endringer i tilskuddsprosenten i statsbudsjettsammenheng, og at departementet i sine for­ slag til ny lov om private skoler og endringer i denne på­ peker at loven vil medføre at flere private skoler vil bli etablert. Dagens utfordring i den offentlige skolen løses ikke ved å bruke sårt tiltrengte penger på å etablere flere pri­ vate skoler som vil være i konkurranse med den offentli­ ge skolen. Jeg tar opp de forslagene Arbeiderpartiet er medfor­ slagsstiller til, og benytter anledningen til å si at vi støtter de to forslagene som jeg redegjorde for i replikken til Arne Lyngstad. Å s a E l v i k hadde her teke over presidentplas­ sen. Presidenten: Representanten Karita Bekkemellem Orheim har teke opp dei forslaga ho refererte til. Det blir replikkordskifte. Jan Olav Olsen (H): Også dette er en sak som etter Arbeiderpartiets mening behandles for raskt, også denne bør skyves framover i tid, hører vi. Det er da tydelig at hadde Arbeiderpartiet hatt flertall i denne salen, hadde norsk skole stått i stampe. Også nå snakkes det om redsel for at friskoler skal rasere den offentlige skole. Represen­ tanten Bekkemellem Orheim brukte uttrykket «frislepp». Om dette ikke er mistillit til lokale politikere, må det vel i aller høyeste grad i hvert fall være mistillit til den nors­ ke offentlige skolen, og mistillit til at norsk offentlig sko­ le har den kvalitet og kan utvikle den kvalitet som vi alle ønsker at den skal ha. Er det virkelig slik at representan­ ten Bekkemellem Orheim og Arbeiderpartiet har så liten tillit til den offentlige skole at de mener at i det øyeblikk foreldre får en reell valgfrihet til å velge skole, vil det bli et frislepp, og elever vil strømme over fra den offentlige skole til friskolene? Karita Bekkemellem Orheim (A): En kan være fris­ tet til å ta et lite historisk tilbakeblikk på hvilke reformer som har vært fremmet i forhold til skolen gjennom de siste tiårene. Hvis jeg ikke husker helt feil, er det vel ikke nettopp partiet Høyre som har gått i bresjen for å komme med nye reformer, verken i skolepolitikken eller i barne­ og familiepolitikken. Dette handler ikke om en generell mistillit til den of­ fentlige skolen. Situasjonen er at dette handler om priori­ teringer. Hadde det vært slik at det ble lagt inn nye friske midler, nye penger inn i den totale potten, så hadde situa­ sjonen vært annerledes. Men det vi får rapport om fra Kommune­Norge, er at her er en nødt til å velge. Vi ser at det framlegg til budsjett som partiet til representanten har fremmet, handler om en veldig sterk betoning av de private skolene og en nedbygging av det offentlige tilbu­ det. Vi har hatt den runden mange ganger i denne salen, og jeg ser ingen grunn til å gjenta dette nå på dette tidspunk­ tet. Men, som sagt, jeg synes at Høyre må gå litt i seg selv når det handler om realiteter. Arne Lyngstad (KrF): Arbeiderpartiet har fremmet forslag om en egen modell. Jeg må si at denne modellen som Arbeiderpartiet og SV har som utgangspunkt, er ganske lik modell 1, den som går på likebehandling, kommunalt tilskuddsgrunnlag og kommunal utbetaling. Den eneste forskjellen er at det her også er knyttet opp til en kommunal godkjenningsrett for friskolene. Det gir selvfølgelig kommunene en annen styringsmulighet i forhold til skolestruktur. Men i finansiell forstand er det ganske likt. Jeg er imidlertid glad for at Arbeiderpartiet er med på å presisere loven i forhold til kommersielle interesser. Da vil jeg si at det største hinderet for at vi skulle få et fri­ slepp av friskolene, er nettopp at vi luker bort de kom­ mersielle interessene og skolekonsernene. Det er det som vil hindre frisleppet. Vi får litt flere skoler, ja, men fri­ slepp får vi ikke. Karita Bekkemellem Orheim (A): Det er mulig re­ presentanten Arne Lyngstad har rett. Men jeg tror det er slik at det også handler om hvilket tilbud den offentlige skolen faktisk kan gi, for at det vil lønne seg å etablere en privat skole. Man lager et marked for en privat etablering hvis det offentlige tilbudet er for dårlig. Det har vi sett gode eksempler på i forhold til helsevesenet, og jeg tror det samme vil kunne skje hvis ikke vi legger inn nok res­ surser til å satse på den offentlige skolen. Jeg har også lyst til å si, i forhold til det forrige spørs­ målet og til det Arne Lyngstad nå var inne på, at det fak­ tisk er slik at de undersøkelsene vi nå får fra Sverige, vi­ ser at fritt skolevalg og større innslag av private skoler fører til økte skiller i den svenske grunnskolen. Jeg hadde håpet at Arne Lyngstad også var opptatt av dette. Kriste­ lig Folkeparti har i hvert fall tidligere hatt et hjerte for 66 Em. 12. juni -- Tillegg til Ot.prp. nr. 33 (2002­2003) om friskolelova 2003 972 disse tingene. Jeg er glad for den oppstrammingen som skjer i forhold til kommersialisering, men jeg hadde hå­ pet at Kristelig Folkeparti stod litt mer oppreist i forhold til disse tingene i dag. Presidenten: Replikkordskiftet er slutt. Søren Fredrik Voie (H): Stortinget har nylig vedtatt lov om frittstående skoler, den såkalte friskoleloven. Etter å ha hørt på siste replikkordskifte er det fristende å si at det virket som om det fortsatt var den som var til de­ batt, og ikke finansieringen av konsekvensen av det vi tidligere har vedtatt. Et av de grunnleggende prinsippene i denne loven er at det ikke lenger er nødvendig at skolen skal utgjøre et pedagogisk eller livssynsmessig alternativ for å kunne oppnå godkjenning som friskole. Faglig innhold og kva­ litet er mye sterkere vektlagt i denne loven som framtidig godkjenningskriterium. Muligens vil denne lovendringen føre til noe større vekst i antall friskoler, forhåpentligvis også med noe større geografisk spredning enn hva som hittil har vært tilfellet. I denne saken tas nå konsekvensene av dette, ved å endre finansieringssystemet i retning av prinsipiell like­ behandling av offentlige og frittstående skoler. Når fler­ tallets innstilling blir vedtatt, vil vi få et finansieringssys­ tem basert på driftsutgiftene til øvrige skoler i kommu­ nen der vedkommende friskole er etablert. De tilløp til diskusjoner som har funnet sted om urettferdighet i nå­ værende tilskuddssystem, basert på ulikheter i skole­ struktur mellom kommunene, vil dermed kunne skrinleg­ ges. Det er også positivt at dagens ordning med noe høy­ ere tilskudd pr. elev til små skoler videreføres i det nye finansieringssystemet. Tilskuddet vil med andre ord bli relatert til skolestørrelse. Fortsatt gjenstår spørsmålet om og behovet for å få innført tilskudd som også dekker kapitalkostnadene. Som kjent er dette et sterkt ønske fra friskolene, for derved å kunne oppnå reell økonomisk likebehandling med de of­ fentlige skolene, men samtidig et finansieringsspørsmål som nødvendigvis må finne sin løsning ved framtidige budsjettbehandlinger i Stortinget. Fra friskolene er det et sterkt ønske om at utbetaling­ ene av tilskudd fortsatt må være et statlig ansvar. Dette ønsket blir imøtekommet, og dermed blir dagens ret­ ningslinjer og praksis på dette området videreført. Det gir en god trygghet for skolenes økonomiske fundament, forutsigbarhet med hensyn til rammer og vilkår og rime­ lig mulighet for planlegging av aktiviteter og virksomhet i kommende skoleår. I rammeoverføringene til kommunene legges det inn en korreksjonsfaktor for de elever som reelt sett går på friskole, og som ikke lenger er kommunens finansielle ansvar. Her er det viktig å være oppmerksom på at det of­ fentlige, kommunen i dette tilfellet, fortsatt beholder an­ svaret for å kunne gi et godt og tilfredsstillende grunn­ skoletilbud til alle elever i sin kommune. Det innebærer at kommunen må ha kapasitet og mulighet til å gi under­ visning til elever som i spesielle tilfeller kan bli utsatt for at friskoler blir lagt ned, eller av andre grunner opphører. Av denne grunn forutsettes det også at uttrekket fra kom­ munene på grunn av friskoler blir noe mindre enn hva som ut fra en rent matematisk modell ville ha vært kor­ rekt. Siden statstilskuddet også med det nye systemet for fi­ nansiering ikke vil utgjøre mer enn 85 pst. av gjennom­ snittskostnaden for en tilsvarende skolestørrelse i kom­ munen, er det fortsatt nødvendig for friskolene å basere sin fullfinansiering på skolepenger. Det framgår klart av de vedtak som fattes i dag, at skolepengene sammen med statstilskuddet ikke kan overstige utgiftene i tilsvarende offentlige skoler i samme kommune. Arbeiderpartiets og Sosialistisk Venstrepartis frykt for kommersialisering, profittmaksimering og mulighetene for å ta ut utbytte er ikke bare overdrevet. Med de sterkt begrensede muligheter for å kreve skolepenger som i dag vil bli vedtatt, er deres argumentasjon både død og mak­ tesløs. I forbindelse med registrering av data fra skolene på individnivå er det fra Høyres side viktig å understreke behovet for tilfredsstillende personvern. Ønsket om å samle inn og registrere identifiserbare individdata om læ­ ringsutbytte kan ha en klar vitenskapelig begrunnelse og verdi, ikke minst for å kunne gi god og pålitelig forsk­ ningsbasert informasjon om hva som fremmer kvalitet i skolen, og hvilke faktorer som i denne forbindelse bør stimuleres og forsterkes. Men disse positive effektene av en slik registrering må kontinuerlig veies mot behovet for personvern. Jeg er derfor glad for at en samlet komite ber Regjeringen legge fram en vurdering av personvernet i forbindelse med opprettelse av informasjonsbaser over elevers prøvings­ resultater på individnivå. Med Stortingets tidligere behandling av friskoleloven og med dagens vedtak knyttet til finansiering av de sam­ me skoler har vi fått et nytt bidrag til mangfold og kvali­ tetsløft i den norske grunnskolen. Apropos den diskusjonen som her foregikk om Arbei­ derpartiets finansieringsbekymringer, har det vært artig å registrere i en tidligere sak vi har behandlet, at Arbeider­ partiets alternativ er å skjære ned på finansieringen av friskolene for å overføre pengene til skolefritidsordnin­ gene. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Vidar Bjørnstad (A): Det gjelder statlig utbetaling. Det blir nok litt sammenblanding i forhold til den saken om friskoler som vi diskuterte for kort tid siden. Det sies her igjen litt høyverdig at også denne til­ skuddsloven bygger på prinsippet om foreldrerett i hen­ hold til internasjonale konvensjoner, og det blir brukt som argument for at man skal ha statlig utbetaling. Jeg går ut fra at vi følger opp internasjonale konvensjoner på mange andre områder, f.eks. om barns rettigheter, uten at alt som har med barn å gjøre, dermed skal finansieres fra statens side. Jeg går ut fra at barns rettigheter blir ivare­ Em. 12. juni -- Tillegg til Ot.prp. nr. 33 (2002­2003) om friskolelova 2003 973 tatt både i kommuner og fylkeskommuner. Jeg oppfatter at forslaget rett og slett er en måte å særbehandle private skoler på, i motsetning til øremerkingen over rammene på alle andre områder. Men jeg vil gjerne igjen høre om man har noen doku­ mentasjon på at internasjonale konvensjoner brytes hvis vi bare følger den gamle privatskoleloven. Søren Fredrik Voie (H): Hovedprinsippet ved den finansieringsformen som stortingsflertallet i dag vedtar, er å legge den kommunale gjennomsnittsbetraktningen til grunn for beregning av tilskuddet. Det er det som er hovedprinsippet, det bærende prinsippet, i den nye til­ skuddsordningen. Det står selvfølgelig i grell kontrast til dagens system, basert på et landssnitt. Med den negative holdning og politikk som Arbeider­ partiet har stått for -- til en viss grad også SV, iallfall i tidligere tider, jeg er spent på framtiden -- med hensyn til å gi tilskudd til private skoler og oppfylle de forpliktelser som Stortinget har påtatt seg overfor private skoler og friskoler heretter, hvor man kontinuerlig foreslår å redu­ sere tilskuddet til disse skolene, må det være en betryg­ gelse at stortingsflertallet vedtar at det fortsatt skal være et statlig ansvar å betale ut nødvendig tilskudd til disse skolene. Ursula Evje (FrP): Jeg vil gratulere representanten Voie med et utmerket foredrag. Imidlertid er det slik at en viktig valgkampsak for Høyre har vært at pengene skal følge eleven -- en stykk­ pris. Nå har en Høyre­statsråd fremmet sak om at penge­ ne ikke skal følge eleven, men vertskommunen. Jeg har merket meg det prinsipielle kvantespranget. Hva forårsa­ ker denne kuvendingen? Og når skjedde den? Søren Fredrik Voie (H): Man må kanskje være med­ lem av Fremskrittspartiet for å se at det her er noen kvantesprang i politiske holdninger fra Høyres side. Det er et minst like viktig Høyre­prinsipp at vi skal ha likebe­ handling. Og mest mulig likebehandling av elevene er også en forutsetning for de prinsipper om finansiering som i dag blir vedtatt. Derfor legger vi inn en kommunal gjennomsnittsbetraktning, et kommunalt snitt, med hen­ syn til likebehandling av elevene, enten de går på en fri­ skole eller en offentlig kommunal skole. At pengene skal følge eleven som stykkprisfinansiering i den grad som Fremskrittspartiet går inn for, har aldri vært offisiell Høyre­politikk. Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Dersom eg forstod det rett, var det her ein debatt om spørsmålet om det er i pakt med internasjonale konvensjonar å betala ut eit til­ skot frå kommunen i staden for frå staten. Eg går ut frå at dei tre modellane som vart sende ut på høyring, var klarerte i forhold til internasjonale konvensjonar i for­ kant. Men mitt spørsmål til Høgre går i forhold til kommu­ nalt sjølvstyre, for no er det jo slik at Høgre har svinga seg stort i den seinare tida når det gjeld styrking av det lokale sjølvstyret. Kva er det som gjer at Høgre i denne saka har så stor mistillit til kommunane at dei faktisk ik­ kje kan godta at kommunane betaler ut eit tilskot som er nedfelt i lova, fastsette reglar som kommunen ikkje kan fråvika? Korleis harmonerer det med å ha auka tillit til kommunane? Søren Fredrik Voie (H): Det er helt korrekt oppfattet at Høyre har stor tillit til kommunesektoren og til det lo­ kale selvstyret. Vi viser også i praksis, både gjennom vedtak og de forslag som kommer fra Regjeringen, gjen­ nom program og øvrige politiske beslutninger som Høyre er med på, at vi delegerer stadig mer til kommune­ sektoren og reduserer antall øremerkede tilskudd -- kan­ skje litt i motsetning til Senterpartiet, som ofte snakker om det samme, men lite får til i praksis. Vi viderefører det samme prinsippet også her, ved at vi nå lar det kommunale snittet bli grunnlaget for til­ skuddsberegningen, som absolutt har å gjøre med troen på at de gode lokalpolitikere er villige til å prioritere øko­ nomiske ressurser til skolen framover. Men så tar vi sam­ tidig med oss de signaler som kommer, både fra friskole­ ne og fra annet hold, om at på utbetalingsområdet kan det være grunn til å skynde oss langsomt, fordi vi her -- bl.a. ut fra den begrunnelsen som jeg gav i mitt replikksvar tidligere -- har dårlige erfaringer med stortingsflertallet når det gjelder å følge opp de forpliktelser vi har overfor denne skoletypen. Presidenten: Då er replikkordskiftet omme. Ursula Evje (FrP): «Samarbeidsregjeringen vil sik­ re og fremme mangfoldet i skolen mellom skolealterna­ tiver. Privatskoleloven må forbedres, med sikte på en forenkling av kriteriene for godkjennelse og en langt kor­ tere saksbehandlingstid. Samarbeidsregjeringen vil inn­ føre et eget tilskudd for kapitalkostnader, og vurdere en økning av driftstilskuddet. Hensikten er å sikre et bedre økonomisk grunnlag for foreldres/elevers valgmulighe­ ter.» Dette er et direkte sitat fra Sem­erklæringen, doku­ mentet som gav de private skolene grunn til å håpe at de endelig skulle kunne drive skoler med et minimum av ut­ gifter for foreldrene, men det smuldret bort. Erklæringen, signert av partiet for de høyere verdier, som gav foreldre håp om at barna skulle få gode opplæringsmuligheter og litt attåt. Nytt løfte om håp for alle parter om en bedre økonomisk situasjon for friskoler, foreldre og elever kan fremmes igjen i neste valgkamp: «Med blanke ark og far­ gestifter til». Forslag nr. 15, som er levert i salen i dag, sier at vi kan få en reduksjon på hele 7 pst. i tilskuddet til friskole­ ne. Dersom Regjeringen blir sittende, kan vi kanskje få inntil 7 pst. økning, sågar. Det er ikke like sannsynlig å tro det over tid. Forslag nr. 16, første del, synliggjør i beste fall at troen på å bli sittende i regjeringskontorene er meget sterk. Men er det sannsynlig? En enkel analyse i den Em. 12. juni -- Tillegg til Ot.prp. nr. 33 (2002­2003) om friskolelova 2003 974 sammenheng kan være: SV ville ikke leke, og vi måtte ha flertall. Er det virkelig så banalt enkelt? I så fall er det saks­ ordføreren og de øvrige regjeringspartier som suverent velger å sette i gang aktiv torpedering av Sem­erklærin­ gen, helt på egen hånd. Vi i Fremskrittspartiet er både forundret og triste, men det er jo ikke noe vi kan få gjort. Tirsdag den 27. mai behandlet vi Innst. O. nr. 80 om friskoleloven. På side 5 i den innstillingen uttalte et fler­ tall, bestående av Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og Fremskrittspartiet, at det legges opp til å gi vertskommu­ nen uttalerett i godkjenningssaker, men -- som flertallet slo fast til slutt i merknaden -- «at den» -- retten -- «ikke må få karakter av en kommunal vetorett. En slik vetorett til kommunene er flertallet motstandere av». Forslag nr. 16 gir nettopp denne vetoretten. Dette var regjeringspartienes ærlige og oppriktige me­ ning den 27. mai -- for 17 dager siden. Det er lov å skifte mening, men troverdigheten til det enkelte parti taper stort når politiske overbevisninger og løfter ikke er hold­ bare i ferskvaredisken i mer enn 14 dager, når velgerne kjøper en holdbarhet som burde være minst fire år. Fremskrittspartiet ble i en skolesak beskyldt av repre­ sentanten Elsa Skarbøvik for å være opphav til økt politi­ kerforakt. Hennes observasjon om hva som avlet forakt, kan i dag framstå som både fremsynt og korrekt, men for andre konstellasjoner. Når det gjelder forslag nr. 14, er dette mildt villedende, fordi man bruker ordet «gratisprinsippet» -- i hermetegn -- og knytter det opp til et bærende prinsipp om å tillate bruk av skolepenger. Dette fremmer en skole for de velbemidle­ de. Fremskrittspartiet, derimot, har stått for økonomisk li­ kebehandling mellom offentlige og private skoler i mange år. Jeg vil minne Stortinget om at Fremskrittspartiet frem­ met Dokument nr. 8:67 for 1998­99 om endring av privat­ skoleloven. Dette dokumentet inneholdt lovendringer ba­ sert på 100 pst. økonomisk likebehandling av offentlige og private skoler. Kun Fremskrittspartiet stemte for dette kra­ vet, og grunnen til det ser vi i dag. Dersom det er mulig å se sakene i sammenheng, må det være krystallklart at med full offentlig finansiering basert på stykkpris fra staten vil foreldrebetaling ikke bli akseptert av Fremskrittspartiet. Har den kjente splinten i øyet blitt til en bjelke for enkelte? Når Fremskrittspartiet fremmer forslag i dag om 90 pst. refusjon, er dette helt konkret et skritt på veien til å gi alle barn samme rett til å velge opplæring, uavhengig av familiens økonomi. Vi i Fremskrittspartiet har erfart at små skritt er bedre enn ingen skritt. Dette er et prinsipp som kun Fremskrittspartiet står bak, selv om også andre politiske partier verbalt maner fram krav om barns like­ verd, uansett økonomi. Med dette vil jeg ta opp forslagene fra Fremskrittspar­ tiet og representanten Simonsen som er inntatt i innstil­ lingen. Presidenten: Representanten Ursula Evje har teke opp dei forslaga ho refererte til. Det blir replikkordskifte. Eva M. Nielsen (A): Fremskrittspartiet har i merkna­ dene i innstillinga brukt veldig mange ord om tilsyn og kontrollfunksjonen i frittstående skoler. Fremskrittspar­ tiet foreslår bl.a. at det skal opprettes foreldreråd på den enkelte skole. Foreldrerådet skal ha en selvstendig myn­ dighet og foreta tilsyn med skolen. Foreldrerådet skal lage rapporter, og de skal behandles videre i offentlige organer. Man kan få inntrykk av at Fremskrittspartiet er mer opptatt av foreldreretten i den private skolen enn i den offentlige. Er det slik at den offentlige skolen er mindre viktig for Fremskrittspartiet, eller er det også slik at man i den private skolen har større behov for å få foreldretil­ syn enn i den offentlige skolen? Er det, når alt kommer til alt, ikke samsvar mellom Fremskrittspartiets mantra om likebehandling mellom offentlig og privat skole likevel? Ursula Evje (FrP): Det er ikke første gangen Frem­ skrittspartiet har mange ord, mange meninger og mange forslag når det gjelder kvalitetstilsyn, kontrollrutiner, ob­ jektivitet og etterprøvbarhet. Det trodde jeg representan­ ten Nielsen var klar over. For å gjøre henne klar over ytterligere en ting: Skolen, uansett om den er offentlig eller privat, er foreldrenes ho­ vedverktøy for å oppfylle sin plikt til å sørge for at barna får den opplæringen som loven tilsier. Og dersom foreld­ rene ikke har lov til å gå inn i skolen, lov til å føre tilsyn, lov til å føre kontroll, er faktisk det politiske ideologiske landskap med på å oppheve den retten som foreldrene helt åpenbart har etter barneloven § 30. Det trodde jeg ikke var noe som Arbeiderpartiet ville synes at Frem­ skrittspartiet burde gå inn på. Søren Fredrik Voie (H): Formuleringen «å legge ve­ sentlig vekt på kommunens uttalelse» betyr altså ikke kommunal vetorett, det kan verken leses eller forstås slik. Men Fremskrittspartiet er uenig i at det kommune­ spesifikke tilskuddsgrunnlaget skal legges til grunn, som er hovedprinsippet i denne saken. Begrunnelsen er at det vil føre til større ulikheter når det gjelder offentlig fi­ nansiering av elever i norsk skole. Fremskrittspartiet øns­ ker å beholde dagens system, og mener at dagens system vil føre til større likhet mellom offentlige og private sko­ ler. Men det er jo nettopp det som er flertallets begrun­ nelse for å gå over til kommunalt finansieringssystem, at man ønsker større likhet mellom friskolene og de offent­ lige skolene. Ser ikke Fremskrittspartiet at det systemet vi har i dag, og som de ønsker å videreføre, nettopp fører til det motsatte av det de selv bruker som begrunnelse. Ursula Evje (FrP): Jeg bruker briller, og dermed kan det hende at jeg ser dårlig, men jeg hadde aldri trodd at noen i denne sal kunne få seg til å si at Fremskrittspartiet var en konservator for dagens skolefinansiering, men slik kunne man faktisk oppfatte representanten Voie. Vårt syn er statlig stykkpris til alle barn, uansett om de går på en offentlig eller en privat skole, og stykkprisen beregnes ut fra det enkelte barns reelle behov for opplæ­ Em. 12. juni -- Tillegg til Ot.prp. nr. 33 (2002­2003) om friskolelova 2003 975 ring, altså den kan variere. Dette ville gitt, dersom det hadde fått flertall, 100 pst. likeverdig finansiering, og også de offentlige skolene ville hatt et vesentlig bedre økonomisk handlingsrom med vårt system, enn det de nå har med flertallets system. Arne Lyngstad (KrF): Det var et ordspill her med hensyn til briller, og da har jeg lyst til å si at den som me­ ner at regjeringspartiene torpederer Sem­erklæringen om friskolene, absolutt bør skifte briller. Vi arbeider jo fak­ tisk med å oppfylle den, det er det vi holder på med. Så har jeg lyst til å sitere meg selv fra mitt innlegg 27. mai i år, hvor jeg sa følgende: «Ved søknad om godkjenning av friskoler skal kommunene uttale seg om hvilke konsekvenser det kan få for den offentlige skolen, men kommunene skal ikke ha noen vetorett. Her ligger det en skjønnsvurde­ ring som i enkelte særlige tilfeller kan påvirke søk­ nadsbehandlingen.» Det er inn i dette skjønnsrommet forslag nr. 16 må le­ ses, hvor vi understreker at ved behandling av søknader om etablering av friskoler kan en «legge vesentlig vekt på kommunens uttalelse». Dette er ingen vetorett, men det går inn i skjønnsrommet, som jeg erkjenner har vært der hele tiden. Ursula Evje (FrP): På sidene 11 og 12 i innstillingen står det et forslag, nr. 10, som ville kunne ha medført en ganske rask oppfyllelse av Sem­erklæringen. Det lyder: «Stortinget ber Regjeringen legge frem sak om inn­ føring av et kapitaltilskudd med tilhørende lovendring i tillegg til driftstilskudd for frittstående skoler i for­ bindelse med statsbudsjettet for 2004.» Det kunne regjeringspartiene stemt for, så ville dette ha vært i orden, og vi hadde spart et betydelig arbeid se­ nere. Til representanten Lyngstad. Når det gjelder dette å legge «vesentlig vekt» på kommunens uttalelse, er det kanskje noe mer enn en helt ordinær høringsrunde. Presidenten: Replikkordskiftet er omme. Rolf Reikvam (SV) (komiteens leder): Jeg skulle nok ønske at Ursula Evje hadde rett, og at det lå en vetorett i forslagsteksten, men det gjør det nok ikke. Det er lagt inn noen føringer i forhold til bruk av skjønnet. Kampen om privatskolene tapte vi 27. mai, og det be­ klager jeg. Jeg synes det var leit å tape dette, men jeg oppfatter det ikke som å være endelig. Vi kan jo love at hvis muligheten oppstår senere, så skal vi nok ta om­ kamp på den privatskoleloven som flertallet vedtok 27. mai. Men det er ikke nå vi tar omkampen, nå behand­ ler vi en annen sak. Når jeg hører på en del av innleggene, er jeg litt usik­ ker på hva vi egentlig behandler nå. Det beste man kan si om Ot.prp. nr. 80 for 2002­2003, den saken vi behandler nå, er at den strammer litt til i forhold til det vi vedtok 27. mai. Den strammer til på området kommersialisering, og det er jeg veldig glad for. Jeg velger å tro at med den lovparagrafen vi vedtar i dag, blir det umulig å drive kommersiell skole i Norge, og at vi har tettet de hullene og sett de hullene som er mulige. Jeg vil gi statsråden ros for at hun legger fram dette forslaget som gjør at vi tetter det hullet som lå åpent etter behandlingen den 27. mai -- eller i hvert fall som lå der som en stor mulighet, så jeg er glad for at vi har tettet det. Jeg føler meg ikke helt trygg, for vi kjenner jo til hva som skjer etter hvert når vi skal begynne å praktisere dette. Så selv om vi nå vedtar en lovparagraf, må vi være på vakt mot kommersielle skoler, for det vil være en ulykke. Den 27. mai vedtok flertallet også en § 6­1 om fi­ nansiering -- SV var imot -- som går på statlig finansi­ ering og statlig gjennomsnitt. Av to dårlige modeller ser vi at den modellen som statsråden kom tilbake med, var noe bedre, hvor man opererer med kommunalt gjennom­ snitt og statlig tilskudd og utbetaling. Vi har ikke noen sterke følelser eller noe sterkt engasjement -- egentlig er ikke noe bra, vi liker ikke noe av dette. Men når vi skulle velge mellom to onder, så valgte vi å gå i dialog med Re­ gjeringen, i og med at Regjeringen var opptatt av å få igjennom denne ene modellen sin, som de kom med nå. Det har vi gjort, og vi har snakket med regjeringspartiene om dette. Vi har forhandlet oss fram til en del forslag som ligger på bordet i dag. Det går på at med «gratisprinsippet» skal ikke de private skolene gjennom egenbetalinger kunne tilsnike seg ekstra midler, slik at de blir ekstra attraktive, og at de får ekstra fine, flotte turer til både det ene og det andre stedet, og at vi prøver å sette et lokk på denne bi­ ten. Så prøver vi å hindre de store utslagene ved overgan­ gen til det nye inntektssystemet, altså hindre de største utslagene, det som er pluss/minus 7 pst. Hvis vi går inn og ser på det som vi har fått oppgitt, så omfatter det en del kommuner. Vi tror faktisk at det er litt viktig, kanskje ikke dramatisk, men litt viktig. Og så får vi inn dette forslag nr. 16, som etter vår opp­ fatning er ganske viktig, nemlig at vi prøver å gi føringer inn mot den skjønnsutøvelsen som statsråden i dette til­ fellet skal foreta i tiden framover. Det skal legges vesent­ lig vekt på det kommunen sier, dersom en slik friskole­ etablering får negative konsekvenser for kommunens skolestruktur og påfører kommunen økte utgifter av be­ tydning. Det skal veie tungt når kommunene kan doku­ mentere dette. Når statsråden sitter med en søknad, og kommunen kan dokumentere dette, skal det veie tungt i hennes vurdering. Det samme gjelder om en etablering påfører elevene ekstra belastninger i form av økt reisetid. Om kommunen kan påvise og dokumentere at denne fri­ skole­ eller privatskoleetableringen vil få den konse­ kvensen at den offentlige skolen blir nedlagt, og at eleve­ ne får en vesentlig lengre skolevei, skal dette veie tungt når Regjeringen skal vurdere om denne skolen skal kun­ ne etableres. Vi følte at det var viktig å kunne få inn dette i en sak som i utgangspunktet var tapt for oss. Vi satt der med to onder, og så får vi inn det som er minst ondt, samtidig som vi får inn denne presiseringen. Da valgte vi faktisk å gjøre det. Når jeg hører på det som blir slengt ut om at vi Em. 12. juni -- Tillegg til Ot.prp. nr. 33 (2002­2003) om friskolelova 2003 976 går inn for både det ene og det andre, så lurer jeg på om vi egentlig diskuterer samme sak. Og det er litt dumt hvis vi ikke diskuterer samme sak, for da kan ganske mange komme skjevt ut. Jeg tar herved opp det forslaget vi står alene om, og de forslagene vi har sammen med andre. Presidenten: Representanten Rolf Reikvam har teke opp dei forslaga som han refererte til. Det blir replikkordskifte. Vidar Bjørnstad (A): Denne replikken kunne jeg vel kanskje ha tatt også i forhold til andre, men det gjel­ der litt oss selv. Vi avgav innstillingen på tirsdag, der det framkom at det ikke var flertall for noe forslag, og det var heller ikke lansert noen subsidiær stemmegiv­ ning. Det kunne en kanskje forvente kom i løpet av da­ gen her. Jeg tror noe av årsaken til det er den hastemåten regje­ ringspartiene og Fremskrittspartiet vil ha fram saker her i Stortinget på, noe som betyr at vi nesten bare kom fram til primærstandpunkter i innstillingen. Jeg tror det gjør godt om man bruker litt mer tid, og jeg tror at det kan danne basis for et bedre grunnlag for beslutninger her i Stortinget. Så i dag -- to dager etterpå -- fremmes det fellesforslag fra regjeringspartiene og SV som forandrer på partienes standpunkter på flere punkter, og som også innfører nye ting i forhold til tallstørrelser. Det er altså ikke en subsi­ diær stemmegivning. Jeg synes dette er en uryddig måte å gjøre det på. Når jeg tar replikk her, er det for å si at en komiteleder bør i hvert fall sikre at realitetene i partienes standpunk­ ter kommer fram før den dagen saken skal behandles. Rolf Reikvam (SV): Realitetene i saken har ligget der hele tiden, så alle som er i stand til å lese, er i stand til å se hva som er flertallsinnstillingen, og hva dette ville komme til å bli. Det faktiske forhold er at 27. mai vedtok flertallet, Fremskrittspartiet sammen med regjeringspartiene, en fi­ nansieringsmodell som ville ha blitt stående i dag hvis ikke SV hadde gått sammen med regjeringspartiene og laget en annen modell, som er mindre vond for oss enn den som alt var bestemt. Så valgte vi å gjøre det, og så fikk vi i tillegg en del presiseringer som gikk i vår ret­ ning. Så valgte vi å ta dette. Vi inviterte flere partier til å være med i den dialogen, men vi ble stående alene. Det faktiske forholdet er at uansett hva vi hadde gjort i dag, hadde flertallet vedtatt et finansieringsopplegg den 27. mai som var verre enn det vi vedtar i dag. Jeg regnet med at det var dette vi skulle diskutere her og nå, men jeg er litt usikker på om det er det vi diskuterer. Så er jeg er enig i at vi har hatt for dårlig tid. Vi burde hatt mer tid på denne saken. Denne saken tapte vi, og det er ikke noe å gnåle mer på. Presidenten: Fleire har ikkje bede om ordet til replikk. Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Den 14. mai i år inviterte statsministeren og kommunalministeren til ein eigen pressekonferanse. Dei presenterte noko dei kalla for ei historisk reform for lokalt sjølvstyre. Dei føreslo innlemming av 15 øyremerkte tilskot på til saman 8 milliardar kr. Barnehagetilskotet på 7, 6 milliardar kr var det eine. Det betyr altså at det var 14 tilskot til i den­ ne potten på til saman 400 mill. kr. Det vert ei avsporing å fokusera på desse 400 mill. kr og snakka om at det gir stor handlefridom til kommu­ nane. Det gir nok fyrst og fremst ein handlefridom til å kutta på nokre sårbare område. Detaljane kom i kommu­ neproposisjonen dagen etter. Bodskapen frå denne pressekonferansen står i sterk kontrast til den saka som vi behandlar no, forslag om eit nytt finansieringssystem for friskular. Det er ikkje til å koma forbi at dette forslaget osar av mistillit mot kom­ munane. Kommunane har i samsvar med opplæringslova an­ svaret for å gi tilbod til alle barn og unge i skulepliktig alder. Kommunane skulle vel òg då kunna ta eit heilskap­ leg ansvar for utbetaling av tilskot både til dei kommuna­ le og til dei frittståande skulane. Men det ansvaret kan dei altså etter Regjeringa sitt syn ikkje ta. Senterpartiet viser i innstillinga til at vi går inn for den såkalla modell 1. Vi kan ikkje sjå at ein modell med kommunal utbetaling av tilskot vil føra til auka uvisse for den einskilde frittståande skulen. Godkjende skular har rett til tilskot etter fastsette reglar som kommunane ikkje kan fråvika. Det må bety at friskulane sine interesser fullt ut blir tekne vare på gjennom ei kommunal utbetaling. Vi legg vekt på at ein modell med kommunal utbeta­ ling i tillegg ville medføra oppheving av ordninga med trekk i rammetilskotet. Det fører i dag til ein stor grad av utryggleik for dei kommunar som må gi frå seg elevar til private skular. Omsynet til kommunane sine behov som lokal skulemyndigheit tilseier at kommunen må verte gitt høve til å utarbeida ei heilskapleg utvikling av skuletil­ bodet i kommunen i eit samarbeid med dei frittståande skulane. Ei direkte statleg finansiering av privatskulane må vera eit klart brot med Regjeringa si framstilling av å vil­ ja auka det kommunale sjølvstyret. Vi skjønar ikkje kor­ leis Regjeringa på den eine sida kan halda fram det dei kallar ei historisk reform for det kommunale sjølvstyret, og samtidig snevra inn kommunane sine ansvarsområde innanfor kommunesektoren sine kjerneoppgåver. Endringar i lovverket i dag inneber òg endringar når det gjeld innhenting av opplysningar. Vi meiner departe­ mentet for lettvint har gitt etter for forskarane sin iver etter å forska, og at det kan truga personvernet ved at de­ partementet føreslår å nytta personnummer i registrerin­ ga. Senterpartiet sin skepsis har fått gjennomslag. Saks­ ordførar har lagt til rette for ein merknad og eit forslag som tryggjar dette. Vi synest òg det er viktig at det vert sagt frå fleirtalet si side at elevar med særskilde pedagogiske opplegg og behov må kunna søkja unnatak frå å delta i det nasjonale vurderingssystemet. Em. 12. juni -- Tillegg til Ot.prp. nr. 33 (2002­2003) om friskolelova 2003 977 Til slutt til stemmegivinga. Vi oppfattar det slik at alle dei tre forslaga som er lagde fram i dag, er ei klar forbet­ ring av den ordninga som er i dag, og det er ei klar for­ betring av det som vart vedteke den 27. mai. Vi er spe­ sielt glade for forslag nr. 16 og dei presiseringane som er gitt der, men vi kjem subsidiært til å støtta alle tre forsla­ ga, både nr. 14, 15 og 16. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Arne Lyngstad (KrF): Jeg synes Senterpartiet både i arbeidet i komiteen og også her har opptrådt veldig lo­ gisk og forståelig ut fra utgangspunktet. Nå hørte jeg jo at representanten Meltveit Kleppa had­ de et veldig langt innlegg omkring det lokale selvstyret, og hun mente da at hun automatisk ut fra kommunens an­ svar for skolesektoren også kunne utlede ut fra det at kommunene også har et finansielt ansvar for friskoler. Jeg er ikke så sikker på at det er noen logisk forbindelse mellom lokalt selvstyre og prinsippet om at en skal ha et finansielt ansvar også for friskolene. Når jeg sier at jeg ikke er så overbevist om den logis­ ke forbindelsen, henger det sammen med at friskoler ikke er en kommunal oppgave. Friskoler er noe som er bygd på en foreldrerettstenkning, som foreldregrupper starter på egen kjøl. Jeg tror faktisk at logikken blir feil! Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Senterpartiet har forsvart den gamle privatskulelova nettopp ut frå foreld­ reretten. Vi har vore urolege for godkjenninga av enkelte av skulane etter denne lova -- det er så. Men vi har for­ svart prinsippet og denne lova. Vi er djupt ueinige i den endringa som no er gjord, og vi meiner at det faktisk kan innebera ei avgrensing i for­ eldreretten. Det kan faktisk bli slik at dei foreldra som i dag ynskjer ein god offentleg skule til sine ungar, kan måtta velja ein friskule fordi den offentlege skulen vert lagd ned som følgje av ein stram kommuneøkonomi. Di­ for er det viktig for oss å halda fram kommunane sitt an­ svar for eit lokalt tilrettelagt tilbod. Difor er forslag nr. 16 viktig for oss. (Presidenten klubbar.) Presidenten: Fleire har ikkje bede om replikk. Statsråd Kristin Clemet: I denne proposisjonen, Ot.prp. nr. 33, har Regjeringen fremmet forslag om et nytt finansieringssystem for frittstående skoler, etter at vi i desember i fjor fremmet forslag om ny friskolelov. Dagens finansieringssystem for de frittstående kom­ munale skolene er basert på ulike prinsipper. Det vil si at skoler i samme kommune som har like mange elever, vil kunne ha ulike økonomiske rammer, avhengig av hvem som eier skolen. Dette kan oppleves urettferdig av begge parter, og derfor er det behov for, etter min mening, en større grad av prinsipiell likebehandling for frittstående kommunale skoler i samme område. Jeg sier «prinsipi­ ell» fordi vi ikke snakker om finansiell i betydningen til­ skuddsnivå. Det er ikke til behandling i dag. Derfor fore­ slås det i forslaget å endre dagens tilskuddsmodell, som baserer tilskuddsgrunnlaget på et landsgjennomsnitt, til en tilskuddsmodell som tar hensyn til driftsutgiftene til skolen i den kommunen som friskolen er lokalisert. Vi foreslår altså en tilskuddsmodell med et kommunespesi­ fikt tilskuddsgrunnlag, og jeg har inntrykk av at det prin­ sipielt er ganske bred støtte til den tanken her i salen. Samtidig sier vi at dagens korreksjonsordning i inn­ tektssystemet må vurderes, herunder spesielt nivået på trekksatsen. Denne vurderingen vil ikke føre til noen re­ duksjon av kommunesektorens samlede rammer. Trekk­ satsen er et ledd i et nullsumsspill, der økninger eller re­ duksjoner kun påvirker fordelingen mellom kommuner, ikke totalrammen. Og dessuten er det rimelig, og grunn til å tro, at trekksatsen fortsatt vil være lavere enn gjen­ nomsnittskostnaden, selv om avvik i fremtiden vil kunne være mindre enn i dag. Jeg har registrert at det foreligger tre forslag, som er lagt frem i dag, knyttet til en overgang til et kommune­ spesifikt tilskuddsgrunnlag. Jeg oppfatter forslag nr. 15 slik at det vil begrense utslagene ved overgang til kom­ munespesifikt tilskuddsgrunnlag. Jeg synes dette er ak­ septabelt, og det kan skje innenfor de foreslåtte bestem­ melser som behandles i dag. Det begrenser utslagene, kan man si, både på godt og vondt for alle parter, avhen­ gig av hvem som ser på dette. Forslag nr. 16 sier at det skal legges vekt på kommu­ nenes uttalelser. Det dreier seg ikke om en vetorett, men en understreking av noen faktorer som allerede ligger i proposisjonen om friskoleloven og i loven, og at det skal legges vekt på disse. Forslag nr. 14 om gratisprinsippet synes jeg også er greit, selv om det er klart at det er lettere å realisere dette gratisprinsippet slik det er formulert i forslaget dersom tilskuddet til friskolene er høyt og ikke reduseres. Det er litt paradoksalt at de som er bekymret for gratisprinsip­ pet, for å bruke det uttrykket, samtidig er opptatt av å re­ dusere tilskuddet til friskolene, for da vil jo uvilkårlig en effekt av det kunne bli økte egenandeler. Vi har også fremmet enkelte forslag til kontroll og til­ syn med bruk av tilskuddsmidler. Her merker jeg meg at det er tilslutning til Regjeringens forslag. Og så fremsetter vi noen bestemmelser om innhenting av opplysninger. Departementet trenger hjemmel for å kunne innhente opplysninger fra de nasjonale prøvene for å undersøke elevenes progresjon over tid. Denne informasjonen skal publiseres i kvalitetsportalen på skole­ og skoleeiernivå. Innhenting av opplysninger vil også muliggjøre forsk­ ning omkring kvalitetsutvikling i skolen, og slike data vil bl.a. gi et bedre kunnskapsgrunnlag for tiltak spesielt ret­ tet mot svake grupper. Innhentingen av opplysningene skal selvsagt være un­ derlagt personopplysningsloven, som sikrer personvernet til elever og lærere. Jeg har merket meg at en samlet ko­ mite har bedt om at Regjeringen legger frem en vurde­ ring av personvernet i forbindelse med opprettelsen av informasjonsbaser over elevers prøvingsresultater på in­ dividnivå, og dette vil jeg selvsagt etterkomme. La meg likevel presisere nå at allmennheten ikke vil få noen per­ Em. 12. juni -- Tillegg til Ot.prp. nr. 33 (2002­2003) om friskolelova 2003 978 sonidentifiserbar informasjon, at det kun er data om grunnleggende ferdigheter i basisfag og elevenes motiva­ sjon, læringsstrategier og tiltro til egne ferdigheter i fage­ ne som vil være tilgjengelig for lærere, skoleledere og skoleeier etter nærmere autorisasjon, og at å bruke per­ sonnummer for å koble til bakgrunnsvariabler kun vil skje til forskningsformål, etter en vurdering av hvert en­ kelt tilfelle. En slik kobling vil kun skje internt i Statis­ tisk sentralbyrå. I begge tilfeller vil man forholde seg til datasikkerhetskrav som stilles for behandling av slike re­ gisterdata, og dette er ikke noe uvanlig for Statistisk sen­ tralbyrå. Men dette kan vi utdype nærmere når vi kom­ mer tilbake med en sak etter anmodning fra komiteen. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Karita Bekkemellem Orheim (A): Det er sterk ue­ nighet mellom partiene om hvem som skal utbetale støt­ ten til privatskolen. Departementet ønsker at utbetalingen fortsatt skal skje fra staten. I forrige sak hørte vi statsråden prise det kommunale selvstyret, og at lokalpolitikerne vet best i mange sam­ menhenger. Begrunnelsen for dette er jo at en kommunal utbetaling oppleves som mer usikker og uforutsigbar for de private skolene, og at det er viktig å sikre rettighetene til dem som ønsker et privat tilbud. Da blir det forunder­ lig at Regjeringen ønsker å fjerne øremerkingen på de fleste andre områdene -- jeg kan jo bare nevne leirskole, skolefritidsordning, musikk­ og kulturskoler og landslin­ jer -- og legge dette inn i rammene til kommunene. Når det så gjelder privatskoler, skal utbetalingen fortsatt være statlig. Hva er statsrådens begrunnelse for statlig utbeta­ ling? Forstår statsråden at dette kan oppfattes som en særbehandling av den private skolen? Statsråd Kristin Clemet: Den som eventuelt måtte ha lest vårt opprinnelige høringsforslag, vil se at vi der drøftet ulike modeller. Vi gikk inn for et kommunalt til­ skuddsgrunnlag. Vi snakket om en likebehandlingsmo­ dell og en gjennomsnittskostnadsmodell, og så drøftet vi statlig og kommunal utbetaling. Jeg mener at det kan fremføres argumenter for det ene og for det andre. Men alt i alt har vi falt ned på at foreld­ reretten er det viktige her, og at det på en måte må bli styrende for utbetalingen. Det er ikke så mye knyttet til usikkerheten, for usikkerheten tror jeg mer er knyttet til tilskuddsgrunnlaget enn til utbetalingen. Det er mer en prinsipiell holdning, som representanten Arne Lyngstad var innom tidligere. Jeg kan slutte meg til de merknadene han gav på dette punkt. Men jeg sier åpent at det er mulig å føre argumenter for de ulike modellene. André Kvakkestad (FrP): Etter Lyngstads svar på min replikk kunne det være greit å få en avklaring. Dersom en ser at økte tilskudd gir rom for et bedre til­ bud, er det intet galt i at en skoleeier ønsker å oppnå dette med tanke på sine elever. Er det noe i det fra Regjeringen foreslåtte regelverk som hindrer en skoleeier i å ha to skoler innenfor rimelig skyssavstand for elevene, slik at skoleeier ved inntak til skolene hindres i å fordele eleve­ ne slik at de får optimale økonomiske muligheter til å gi et best mulig tilbud? Statsråd Kristin Clemet: Jeg tror det er mange som tar feil når det gjelder den nye friskoleloven, på ett ve­ sentlig punkt, nemlig at det skal være økonomi som sty­ rer etableringen av friskoler. I vårt opplegg ligger det in­ gen økonomiske incentiver til å starte en friskole. Det er snarere tvert om. Dette er ildsjelenes lov. Dette krever store anstrengelser og ganske mye dugnadsarbeid. Jeg tror rett og slett ikke at folk flytter friskolen sin rundt omkring av hensyn til økonomi. Men hvis det er dyrere å drive skole i én kommune enn i en annen, skyldes det jo at det er dyrere. Det betyr ikke at det blir noe mer til overs. Men det er forhold ved den kommunen som gjør at det er dyrere å drive skole. Jeg tror ikke den type motiver vil styre etableringen av friskoler. Jeg tror det kommer til å være et vesentlig skille fra den svenske lovgivningen, som faktisk gir adgang til å ta ut utbytte. Der kan man tenke seg rent private, kommersielle firmaer som etable­ rer skoler, med store investeringer up front, fordi de reg­ ner med at de skal få det igjen siden. Det blir ikke mulig i Norge. Her vil det være ildsjeler knyttet til et lokalmiljø og til en brennende idé som etablerer en skole. Rolf Reikvam (SV): Hensikten med gratisprinsippet er nettopp å sikre at skoler ikke skal kunne kreve ekstra­ betaling fra foreldrene utover differansen mellom 85 pst. og 100 pst., slik at de på den måten kan framstå som mer attraktive enn de offentlige skolene, ved at de kan ha fine leirskoler og andre flotte opplegg som den offentlige skolen ikke har råd til. Derfor var det viktig for oss å un­ derstreke akkurat dette, i og med at vi har knesatt gratis­ prinsippet i den offentlige skolen. Så til forslag nr. 16. Det har for så vidt to funksjoner, det er det viktig å være klar over. Den ene funksjonen er rettet mot kommunene, at de nå vet at de må skjerpe seg, og at de må begrunne sine vurderinger på en skikkelig måte. Når kommunene får en søknad om etablering av en privatskole, må de gjøre en skikkelig jobb. De må gå inn og kunne påvise og dokumentere. Det er viktig å si til kommunene at hvis dere gjør det, så skal det skjønnet som statsråden skal utøve, ta hensyn til det dere kan påvi­ se. Jeg vil gjerne at statsråden også bekrefter at forslag nr. 16 vil påvirke hennes skjønns muligheter. Statsråd Kristin Clemet: Nå har jeg, i motsetning til tidligere statsråder og i og for seg meg selv også, ikke tenkt personlig å sitte og avgjøre disse søknadene. Jeg håper vi har fått en lov som kan forvaltes av et faglig or­ gan underlagt Utdannings­ og forskningsdepartementet. Jeg synes det er viktig at kommunene er godt inne i dette, at det tillegges vekt, det kommunene mener innen­ for de momentene som er nevnt i dette forslaget. Men jeg er også særdeles opptatt av at det skal være en god dia­ log. Jeg synes ikke at kommunene og friskolene skal se på hverandre som motstandere eller fiender, men at de skal se på seg selv som to parter som kan samarbeide om Em. 12. juni -- Tillegg til Ot.prp. nr. 33 (2002­2003) om friskolelova 2003 979 å lage et best mulig skoletilbud i kommunen. Det tror jeg vi legger til rette for gjennom det som står i loven. Jeg synes også det er greit, det som fremsettes som et forslag her i dag, for det understreker en del av de forholdene som skal tas hensyn til og tillegges vekt, uten at det der­ med har blitt en vetorett. Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Eg vil gjerne be statsråden avklara to forhold. Det fyrste gjeld økonomi­ en. Eg deler hennar oppfatning om at i motsetning til den svenske lova vil ikkje den norske stimulera til særleg eta­ blering av frittståande skular for fortenesta sin del. Men ho innser vel at økonomi har noko å seia? Sjølv om kom­ munane har stramme rammer, har det allereie vorte etab­ lert ei rekkje nye friskular, og fleire kan koma. Det andre gjeld tilskotsgrunnlaget og lokalt sjølvstyre. Eg oppfattar det slik at hovudforskjellen mellom modell 1, som Arbeidarpartiet, SV og Senterpartiet går inn for, og modell 3b, som Regjeringa går inn for, er kven som skal betala ut tilskotet. Ser statsråden at det ein dag i mai å framstilla ei historisk reform for lokalt sjølvstyre, og så gi etter for friskulane fordi dei ikkje stolar på kommu­ nane, kan verka nokså sjølvmotseiande? Statsråd Kristin Clemet: Dette med utbetaling har jeg allerede kommentert. I den grad det foreligger noen selvmotsigelse her, tror jeg den er for ingenting å regne i forhold til en del av de andre selvmotsigelsene som opp­ står i denne sal når det gjelder kommunalt selvstyre. Det har vært avholdt en rekke landsmøter i vår som har hyllet det kommunale selvstyre. Det skal bli spennende å se hvor mange som greier å følge det helt til mål. Når det gjelder økonomien, tror jeg at om ti år vil den­ ne debatten fremstå litt rar. Vi kan jo bare tenke på det barnehageforliket som er inngått nå, og spørre oss selv: Tar de private barnehagene som mottar offentlig støtte, noe fra de offentlige barnehagene? Jeg tror ikke vi tenker slik på det når det gjelder barnehager i dag, og slik vil det selvfølgelig heller ikke være med friskolene. En elev kan bare gå på én skole av gangen, friskoler mottar mindre enn offentlige skoler, og offentlige skoler skal trekkes for mindre enn det friskolene får. Ursula Evje (FrP): Med referanse først til represen­ tanten Reikvams replikk, og så statsrådens svar: Stortin­ get kjenner i prinsippet kun statsråden, og ikke hennes embetsverk. Derfor må vi i det alt vesentlige forholde oss til det hun sier, og ikke ha noen tro­ og synsemening om noe annet. Representanten Kvakkestad fikk på sitt spørsmål til statsråden ikke et klart og fyllestgjørende svar. Han fikk et svar som lød omtrent slik: Det ligger ingen forbud i lo­ ven, men synsing fra regjering og regjeringspartiene ut fra prinsippet om at det ikke ville være slik at idealister laget en skole i hver kommune, for så å sluse elevene mellom de kommunene som finansierte skolen best. Det jeg ønsker nå, er ikke synsing, men: Kan statsrå­ den si ja eller nei til om dette er mulig i henhold til lov­ verket? Statsråd Kristin Clemet: Jeg er selvfølgelig klar over at Stortinget bare kjenner statsråden. Grunnen til at jeg tillot meg å nevne det, var at det var et tema i forbin­ delse med behandlingen av friskoleloven, hvorvidt man skulle legge godkjenningen til et uavhengig underliggen­ de organ. Det var simpelthen et tema i innstillingen ved behandlingen den gangen, og derfor tillot jeg meg å nev­ ne det. Det har også vært ganske mye omtalt hvorledes det store politiske skjønnet med den nåværende privat­ skoleloven kan medføre problemer, spesielt når det er hyppige regjeringsskifter og statsrådene har ulike menin­ ger om private skoler. Jeg må ærlig talt innrømme at jeg vet ikke helt om jeg forstår Fremskrittspartiets spørsmål når det gjelder å slu­ se elever mellom skoler og kommuner. For meg høres det veldig underlig ut at noen foreldre skulle la seg være med på et eller annet som innebærer å sluse elever til og fra. De som vil etablere en skole, må søke, så må kriterie­ ne oppfylles, og så vil det bli godkjent. Om det står en montessoriskole eller noen annen bak -- samme forbund står jo bak en rekke skoler i en rekke kommuner -- ser jeg ikke helt hva som er problemstillingen, for de vil da mot­ ta forskjellige tilskudd etter den nye modellen. Presidenten: Replikkordskiftet er omme. Dei talarane som heretter får ordet, har ei taletid på inntil 3 minutt. Jan Simonsen (uav): Jeg må innrømme at jeg ble ganske forbauset da jeg så de forslagene som lå på bordet i morges. Ikke så mye over at forslagene kom nå og ikke i innstillingen, men over at Høyre går sammen med Sosi­ alistisk Venstreparti om et forslag som undergraver fri­ skolene ved å gjøre det vanskeligere enn nødvendig å få tillatelse til å gå i gang. Høyre vil i dette forslaget legge «vesentlig vekt på» en del ting. Selv om det kanskje ikke er en ren vetorett for kommunene, er «vesentlig vekt på» et meget sterkt uttrykk, så det er ikke så veldig langt fra. Hva er det Høyre vil at det skal legges vesentlig vekt på når en skole søker om tillatelse? Jo, det er kommunens skolestruktur, kommunens utgifter, og avstanden til de offentlige skolene. Tidligere trodde jeg det faktisk var slik at Høyre la vesentlig vekt på helt andre ting, nemlig kvaliteten i skolen og det faglige innholdet i undervisnin­ gen. Det kan ikke være noen tvil om at med dette forsla­ get gir Høyre SV ikke bare lillefingeren, men hele hån­ den. Dette forslaget, hvis det blir vedtatt, vil bli brukt for alt det er verdt i årene framover, av alle politikere som er motstandere av en utvikling i retning av flere privatsko­ ler. Med dette vedtaket i hånden kan et flertall i et kom­ munestyre, eksempelvis bestående av Arbeiderpartiet og SV, presse departementet til å avslå søknaden fra en sko­ le som kan tilby verdens beste faglige opplegg, og be­ grunne det med at det kan få negative konsekvenser for kommunens skolestruktur, og påføre kommunen en del ekstra utgifter. Dette er å sette hensynet til kommuneøko­ nomien foran hensynet til faglig innhold og kvalitet. Det setter Høyres fagre valgløfter om å satse på kvalitet i skolen i et underlig lys. Dette forslaget skriker etter en Em. 12. juni -- Tillegg til Ot.prp. nr. 33 (2002­2003) om friskolelova 2003 980 forklaring, som jeg ikke har fått hittil i dag. Og den for­ klaringen bør være god hvis Høyre ønsker å beholde sin troverdighet som et parti som setter kvalitet som det al­ ler, aller viktigste i sin skolepolitikk. Vi bør nå få en skikkelig forklaring fra representanten Voie, eller andre i Høyre, på hvorfor det er så viktig å gi departementet den­ ne instruksjonen om å vektlegge kommunenes skole­ struktur høyere enn kvalitet. Karin Andersen (SV): SV er fornøyd med det vedta­ ket som ligger på bordet i dag. Det tror jeg også at minis­ teren og regjeringspartiene er, for hvis vi husker tilbake til den debatten vi hadde om friskolene sist, understreket SV at vi valgte å ta statsråden på ordet, at hun også var opptatt av kvaliteten i den offentlige skolen. Det er jo det dette dreier seg om, at man skal ha en balanse her, og at man skal være opptatt av at kvaliteten ikke skal forringes i den offentlige skolen. Vi har en felles, stor jobb å gjøre der for at den offentlige skolen skal bli så god at den kan konkurrere med hvem som helst, og at alle vil ha barna sine der. Men grunnen til at jeg tok ordet, var at statsråden had­ de en utfordring i forhold til lokalt sjølstyre. Jeg har da bare litt lyst til å minne statsråden om at den barnehage­ avtalen som vi inngikk her, er det enighet om nå, så det er vel ikke noe grunn til å polemisere mot den. Men det kan kanskje være grunn til å minne statsråden om at der man virkelig har tatt kjempetak og løftet ting ut av de lokale folkevalgte organene, er sjukehusreformen. Og når man har sagt A når det gjelder sjukehusreformen, følger det en del bokstaver etter det, som flere av oss i et­ tertid har stemt for, fordi vi har vært nødt til det når man har bestemt dette. Hvis vi sammenligner størrelsen på dette og noe av det småtteriet som man nå holder på og liksom skal lage en stor debatt om, det lokale sjølstyret og noen småtterier av noen øremerkede midler, blir det -- for å si det mildt, og for å returnere påstanden til stats­ råden -- for puslete. Hvis man virkelig skal snakke om frihet for kommunesektoren, må man sørge for at det er samsvar mellom de oppgavene og de inntektene man har. Det ønsker SV. Da blir det en reell frihet for kommune­ ne, men det blir også frihet for den befolkningen som skal kunne få tjenester den faktisk har bruk for, av en kvalitet som et moderne samfunn kan være bekjent av. Så jeg syns kanskje at det ikke er grunn til å ta den tonen når det dreier seg om hvem det er som sørger for at det er lokalt handlingsrom i norske kommuner og fylkeskom­ muner. Søren Fredrik Voie (H): Representanten Karita Bekkemellem Orheim startet sitt innlegg med å si at vi nå åpner for et frislipp av private skoler og friskoler. Repre­ sentanten Simonsen sier det stikk motsatte, at vi nå frem­ mer et forslag som undergraver friskolene. Begge kan umulig ha rett samtidig. Men det kan jo hende at her lig­ ger sannheten, virkeligheten, et sted imellom. Det er ikke slik at Høyre og Regjeringen prioriterer hensynet til kommuneøkonomien foran kvalitet og krea­ tivitet. Vi ønsker å prioritere kommuneøkonomien for å styrke den offentlige skolen, og samtidig som vi styrker kommuneøkonomien og den offentlige skolen, gir vi mu­ ligheter for å imøtekomme friskolenes behov for stabile rammebetingelser, for god og sikker økonomi, for å ha mulighet til både å etablere en ny skole og å drive den med et økonomisk fundament på lik linje med de offent­ lige skolenes. Derfor synes jeg den -- til dels -- tiraden av kritikk og påståtte endringer i Høyres politikk som kom fra representanten Simonsen når det gjelder den politikk som både Regjeringen og Høyre fører i forhold til frisko­ ler og satsing på kvalitet i skolen i det hele, skyter langt over mål og ikke er i tråd med virkeligheten. Når det gjelder realitetene i forslag nr. 16, har jo også medforslagsstilleren fra SV bekreftet at forslaget inne­ bærer ingen kommunal vetorett. Det var faktisk det re­ presentanten Simonsen stod sammen med regjeringspar­ tiene om da vi behandlet friskoleloven, ved nettopp å un­ derstreke at her måtte det ikke innføres noen kommunal vetorett. Og det gjøres det heller ikke i dag med det for­ slaget som nå ligger på bordet. Men at departementet og Regjeringen får en mulighet til å vurdere de synspunkter og innspill som kommer fra kommunen, og også legger avgjørende vekt på disse synspunktene, synes vi er både rimelig og riktig i den fa­ sen vi går inn i. Da ivaretar vi faktisk mange av hensyne­ ne, og også synspunktene, som kritikerne av friskolelo­ ven framfører. På mange måter er det en god måte å imø­ tekomme opposisjonen på også. Og siden nå Rolf Reikvam fra SV i et tidligere innlegg i dag gav ros til regjeringspartiene for godt samarbeid når det gjelder å forbedre kvaliteten i skolen, har jeg lyst til å si at det er jo hyggelig at iallfall ett parti på Stortinget ser behov for å sikre friskolenes stabile rammevilkår -- i til­ legg til regjeringspartiene. Statsråd Kristin Clemet: Jeg skal forsøke ikke å for­ lenge debatten. Jeg følte bare behov for å oppklare det som kanskje kunne virke som en misforståelse i forhold til representanten Karin Andersens innlegg. Jeg mente ikke å polemisere mot barnehageavtalen, det var snarere tvert om. Det jeg mente, var å bruke det som en illustrasjon på en kanskje dristig spådom for fremtiden. I dag er det jo slik at de fleste vil mene at det er fint å gi tilskudd til private barnehager, og at det ikke stjeler noe fra offentlige barnehager. Man er opptatt av en viss likebehandling mellom private og offentlige bar­ nehager. Det var bare det som var mitt poeng, at det kan­ skje kan bli et moment i fremtiden når det gjelder frisko­ lene -- bare for å oppklare at jeg altså ikke har kritisert noe forlik som nå nylig er inngått her i Stortinget. En ting til til Karin Andersen. Jeg er helt enig i at det aller viktigste vi kan gjøre, og det som står øverst på min agenda, er å styrke den offentlige skolen og bedre kvali­ teten der. Det er der over 98 pst. av elevene går. Av alle de utdanningssaker vi har behandlet her siden jeg ble mi­ nister -- noen mener at det er altfor mange -- har altså bare to dreid seg om friskoler eller private skoler, den ene er friskoleloven og den andre er finansieringen av dem. Res­ ten dreier seg om den offentlige skolen. Senest behandlet Em. 12. juni -- Tillegg til Ot.prp. nr. 33 (2002­2003) om friskolelova 2003 981 vi -- rett forut for denne saken -- en sak som dreier seg om den offentlige skolen, og som jeg tror SV og regjerings­ partiene er enige om er en meget viktig kvalitetsutvi­ klingssak for skolen, nemlig den om bl.a. klassedelings­ regler. Så bare la meg bruke det som et eksempel. Den er veldig viktig. André Kvakkestad (FrP): Statsråden nevnte Mon­ tessoriforbundet som et forbund som har flere privatsko­ ler. Dette er typisk skoler som har elever fra flere kom­ muner. Da er det, slik jeg har forstått, intet i veien for at Montessoriforbundet kan ha to skoler i nærheten av hver­ andre, i forskjellige kommuner. Foreldrene kan da velge å sende barnet sitt dit hvor det gis best tilbud eller størst statstilskudd. Jeg går ut fra at statsråden mener foreldre­ ne bør velge det undervisningstilbud som er best for de­ res barn, altså en oppfordring til å sende barnet dit hvor staten gir rom for et best mulig faglig tilbud. Det har jeg forstått at statsråden mener regelverket åpner for. Så til spørsmålet om kommunal uttalelse, eller nær­ mest veto. Det som forundrer meg mest i den sammen­ hengen, er at hvis regjeringspartiene syntes at tingene var klare og greie for 17 dager siden, hva er da behovet for et nytt vedtak som skaper uklarhet i dag? Vi er vant til som lovgivende forsamling å skille mellom «kan», «bør» og «skal». Jeg går ut fra at det også er mulig for enkelte å skille mellom «å legge vekt på», «å bli hørt» og «å legge vesentlig vekt på». «Vesentlig vekt på» betyr at det skal mye til for å komme til en annen konklusjon. Da er det vel slik å forstå at når noe skal til­ legges «vesentlig vekt», skal det altså legges mer vekt på enn dersom man hadde kommet til at dette bare er ett av flere innspill. Da må det vel være slik at regjeringspartie­ ne mener det er viktigere å etterkomme kommunenes ønsker i dag, enn det var for 17 dager siden. Jan Simonsen (uav): Jeg synes ikke jeg fikk noen god forklaring fra representanten Voie på hvorfor det er så viktig og nødvendig å komme med de instruksjonene til departementet som ligger i forslag nr. 16. Det nærmes­ te han kom, var å si at det var en god måte å imøtekom­ me opposisjonen på. Ja, det skal jammen være sikkert! Noen bedre måte å imøtekomme den sosialistiske oppo­ sisjonen i Stortinget på, kunne man knapt finne -- de kan jo sprette champagneflasken i dag. Hadde jeg vært med­ lem av SV eller Arbeiderpartiet, ville jeg gått og fått tak i en utskrift av representanten Voies forrige innlegg, og så ville jeg satt en tykk strek under der han sier at man skal legge «avgjørende vekt på» kommunenes synspunkter. For representanten Voie sa jo ikke bare at man skal åpne for en mulighet til å vurdere synspunktene fra kommune­ ne, men han la til at man skal legge «avgjørende vekt på» kommunenes synspunkter. Det er mange kommuner i dette landet som styres av Arbeiderpartiet, SV og Senter­ partiet. Der kommer det ikke til å bli mange friskoler etter dette. Arne Lyngstad (KrF): Representanten Simonsen og representantene fra Fremskrittspartiet drar i gang et par debatter her som jeg stiller meg litt spørrende til, for det første at foreldre vil velge å sende sine barn til skoler med størst statstilskudd. Det er faktisk en parallell til at folk bosetter seg i kommuner som bruker mest på skoler. Men det som er poenget i forhold til friskoleloven og prinsippet der, er at hver enkelt skole er et selvstendig rettssubjekt. Hvorfor skulle da skoler samarbeide om å sende elever bort fra seg? Det ville jo ødelegge det øko­ nomiske grunnlaget for egen drift. Skolen ville ikke bli etablert av foreldregruppen hvis det bare var økonomiske resonnement som lå til grunn. Men det er ikke bare øko­ nomiske resonnement som ligger til grunn når man eta­ blerer en skole. Man har en genuin interesse av å drive opplæring av barn i området. Jeg synes at dette er en vel­ dig merkelig problemstilling, som jeg opplever som mer teoretisk enn reell. Så har jeg også lyst til å si til representanten Simonsen når det gjelder hvorfor vi er med på forslag nr. 16, at det er ganske enkelt fordi det går inn i det skjønnsrommet, og presiserer skjønn, som har ligget i proposisjonen. Og så har vi fått flertall for en tilskuddsmodell som vi øns­ ker, som er ganske viktig for oss. Sosialistisk Venstreparti var villig til å gå inn i den di­ alogen. Som saksordfører har jeg fridd til alle andre par­ tier for å finne en løsning, men har ikke merket noen vil­ je. Sosialistisk Venstreparti tok utfordringen til slutt, og vi fant en løsning som vi kan leve med, og som SV kan leve med, og som gir et godt finansieringssystem for fri­ skolene. Presidenten: Søren Fredrik Voie har hatt ordet to gon­ ger og får ordet til ein kort merknad, avgrensa til 1 minutt. Søren Fredrik Voie (H): For at det ikke skal være tvil om formuleringen her, står det da i forslaget vitterlig «å legge vesentlig vekt på kommunens uttalelse der kom­ munen påviser» osv., slik at det er oppklart, hvis jeg kom i skade i sted for å bruke ordet «avgjørende» i stedet for «vesentlig». Jeg synes Arne Lyngstad avklarte greit hva som er re­ aliteten her. Her har både representanten Simonsen og Fremskrittspartiet meldt seg ut av den politiske diskusjon ved å si at man ikke vil være med på å forhandle fram en løsning som gjør at friskolene får et finansieringssystem som de kan leve med framover. Når man da er nødt til å gå til et annet parti for å oppnå den løsningen som er helt nødvendig, skulle det bare mangle at man gjennom for­ handlinger ikke kommer fram med noen kompromissfor­ slag som vil avvike en smule fra den mest ideelle løs­ ning, som vi sikkert kunne ønsket oss, flere enn Simon­ sen. André Kvakkestad (FrP): Når det gjelder spørsmå­ let om «vesentlig vekt», som Voie nå har kommet med diverse utlegninger om hva betyr -- tror jeg -- er det vel slik at jeg undres litt på om regjeringspartiene kan finne noe som helst sterkere uttrykk som kan gi kommunen en sterkere avgjørelsesmyndighet i slike saker, enn at det skal legges «vesentlig vekt på». Da må det være «avgjø­ Em. 12. juni -- Endringer i petroleumsloven 2003 982 rende» betydning. Det er altså så sterkt man kan si det uten å legge alle andre begrunnelser totalt døde. Men uansett hvor langt man mener at «vesentlig vekt» strek­ ker seg, strekker det seg i hvert fall betydelig lenger enn det som var flertallet for 17 dager siden. Det skal selv Voie ha problemer med å forklare seg bort fra. Når det gjelder Lyngstads synspunkter, at skoler skal være egne rettssubjekter, er det ingenting som er proble­ matisk ved det. Men det er fortsatt ingenting som hindrer foreldrene i å velge hvilket av de selvstendige rettssub­ jektene de ønsker å sende sine barn til. I den sammen­ heng finnes det faktisk områder i kongeriket som er rela­ tivt tett befolket, hvor avstandene ikke nødvendigvis er svært lange, og hvor det slik sett kan være ganske like­ gyldig, transportmessig, hvilken skole man velger. Hvis da Montessoriforbundet er en seriøs aktør, går jeg ut fra at de også ønsker å gi et best mulig tilbud til alle sine elever, uansett hvor de nå skulle bo. Slik jeg har forstått regelverket, og det har i hvert fall ikke blitt avkreftet, har foreldrene full mulighet til å velge den av friskolene de selv ønsker, med mindre det ligger noen regler om boi­ kottvirksomhet som skolen har muligheter til, som jeg ikke kan se. Presidenten: Jan Simonsen har hatt ordet to gonger og får ordet til ein kort merknad avgrensa til 1 minutt. Jan Simonsen (uav): Til representanten Voie: Jeg tror jo ikke han hadde kommet så veldig langt om han hadde klart å forhandle seg fram til en løsning med repre­ sentanten Simonsen, dessverre. Når han da valgte SV istedenfor Fremskrittspartiet, skal ikke jeg fordele skyld med hensyn til hvorfor det ikke var mulig å få til en ord­ ning med Fremskrittspartiet, noe som normalt ville vært mye mer naturlig. Men det er trist at regjeringspartiene har måttet samarbeide med Sosialistisk Venstreparti om en så viktig prinsipiell sak som finansieringsordningen for friskolene. Det er bare det at forslag nr. 16, som vi nå har diskutert grundig, faktisk ikke har noe som helst med finansieringsordningen å gjøre. Regjeringspartiene har altså da valgt å utvide sitt samarbeid med sosialistene langt utover det som var nødvendig for å få til en skikke­ lig finansieringsordning, og på en måte som kommer til å undergrave friskoleordningen. Presidenten: Fleire har ikkje bede om ordet til sak nr. 7. (Votering, sjå side 995) S a k n r . 8 Innstilling fra energi­ og miljøkomiteen om lov om endringer i lov 29. november 1996 nr. 72 om petroleums­ virksomhet (Innst. O. nr. 116 (2002­2003), jf. Ot.prp. nr. 46 (2002­2003)) Presidenten: Etter ønske frå energi­ og miljøkomiteen vil presidenten foreslå at taletida blir avgrensa til 5 minutt til kvar gruppe. Vidare vil presidenten føreslå at det blir gitt anledning til tre replikkar med svar etter innlegg frå medlemmer av Regjeringa innafor den fordelte taletida. Vidare vil presidenten føreslå at dei som måtte teikne seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt. -- Presidenten ser det som vedteke. Leif Frode Onarheim (H) (ordfører for saken): Olje­ og energidepartementet foreslår i Ot.prp. nr. 46 noen endringer i petroleumsloven for å tilpasse den til situa­ sjonen på norsk kontinentalsokkel og til de utfordringer man står overfor i petroleumsvirksomheten. Det viktigste grepet som tas, er at virkeområdet for petroleumsloven endres til også å omfatte utnyttelse av petroleum i anlegg som foregår på land, dersom utnyttelsen er nødvendig for eller inngår som en integrert del av utvinning eller trans­ port av petroleum. Forslaget er en oppfølging av olje­ og gassmeldingen, for å muliggjøre gjennomføring av de in­ tensjoner som lå i den. Komiteen har i hovedsak vært enig i lovendringene, dog med noen avvikende merknader og et konkret mind­ retallsforslag til endret lovtekst i en paragraf i loven. Jeg vil takke komiteens medlemmer for rask og effektiv be­ handling av denne sak. Et eksempel på betydningen av å endre loven slik at også landanlegg omfattes, er Snøhvit­utbyggingen i Hammerfest. I den saken viser erfaringen at det er vans­ kelig å skille prosessen med å dele opp våtgass i ulike de­ ler som butan og propan og nedkjøling av tørrgass til LNG, fra selve utvinningen av gassen. Det hele henger sammen. Det er tydelig at det vil bli mer og mer aktuelt for ut­ byggere at en del av virksomheten som tidligere ble gjen­ nomført på feltene, flyttes inn til anlegg på land. Dette kan gi mer effektiv drift og redusere investeringsomfan­ get. Lovendringene tar sikte på å skape -- og opprettholde -- konkurranse i transportsystemene og andre installasjoner for olje og gass. Store investeringer i slike systemer blir ofte et naturlig monopol, og det legges derfor i loven opp til at myndighetene kan gå inn og regulere tredjeparts bruk av slike innretninger og derved hindre monopolpris­ ing av tjenestene. Ved å gi tredjepart adgang til installa­ sjonene og hindre overprising av bruken vil vi kunne si­ kre høyest mulig verdiskaping på norsk sokkel. Komite­ ens flertall slutter seg til lovendringene, som fremmer en politikk hvor selskapenes fortjeneste fra petroleumsvirk­ somheten primært tas ut på feltet og ikke i infrastruktu­ ren. Komiteens flertall slutter seg også til Regjeringens forslag om at departementet kan gjøre endringer i tidlige­ re godkjente tariffer og andre vilkår. Flertallet forutsetter imidlertid at dette ikke kommer i konflikt med den lang­ siktighet i rammebetingelser som er nødvendig for sel­ skapenes planlegging. Komiteens flertall peker også på at utvidelsen av pe­ troleumslovens virkeområde ikke må føre til dårligere konkurransedyktighet for landanlegg som konkurrerer Em. 12. juni -- Endringer i petroleumsloven 2003 983 nedstrøms i internasjonale markeder, som f.eks. Tjeld­ bergoddens metanolfabrikk. Hensikten med lovforslagene er å sikre god konkur­ ranse på norsk sokkel. Dette er viktig for også å gi nye operatører mulighet til å delta på sokkelen, noe som kan være særdeles viktig i forbindelse med haleproduksjon i modne felt, eller utvinning av små felt. Det er videre vik­ tig for å sikre at den langsiktige utviklingsbanen som ble skissert i St.meld. nr. 38 for 2001­2002, kan realiseres. Risikobildet for våre olje­ og gassinstallasjoner har endret seg i den senere tid. Mens det tidligere var faren for krig som utgjorde den relevante trussel, er det i dag faren for bevisste skadehandlinger som terroraksjoner, spionasje og sabotasje i forskjellige former som er mest fremtredende. Lovendringsforslaget legger derfor en rek­ ke plikter på rettighetshavere når det gjelder iverksetting av sikringstiltak, det å ha bevisste beredskapsplaner og stille sine innretninger til disposisjon for øvelser, etc. Det­ te er komiteen enig i. Dessverre er det jo slik at det ser ut til at det stadig blir mer nødvendig med slik beredskap. Komiteen mener kravet om at operatørene på norsk sokkel skal ha kontor i Norge, har bidratt til å utvikle et sterkt petroleumsmiljø i Norge. Lovforslaget gir en åp­ ning for å fravike dette kravet, men komiteens flertall pe­ ker på at det må være tungtveiende grunner for at slik dispensasjon skal gis. Komiteen peker også på viktighe­ ten av at operatører og lisenshavere prioriterer HMS­ar­ beidet, og at vilkårene for de ulike aktørene på norsk sok­ kel er likeverdige. Med dette viser jeg til komiteens tilråding. Å g o t V a l l e hadde her overtatt presidentplas­ sen. Rolf Reikvam (SV): Til innstillingen foreligger det et avvikende forslag, og det er et forslag fra SV. Jeg tar herved forslaget opp. Dessuten kommer vi til å stemme imot endringsforsla­ get til § 10­2, fordi vi ikke ønsker å gi Regjeringen hjem­ mel til å kunne svekke kravet om at rettighetshaver skal ha en organisasjon i Norge. Dette bryter grunnleggende med det som har vært noe av det mest vellykkede ved norsk oljepolitikk. Vi kan ikke se grunn for å gi denne hjemmelen til departementet og til Regjeringen, så vi ønsker å stemme mot endringsforslaget til § 10­2. Presidenten: Representanten Rolf Reikvam har tatt opp det forslaget han refererte til. Statsråd Einar Steensnæs: Jeg er selvfølgelig godt fornøyd med det syn som et solid flertall i energi­ og miljøkomiteen har tilkjennegitt i denne saken. Petroleumsloven skal legge til rette for å oppfylle målsettingen om en høyest mulig verdiskaping fra petro­ leumsvirksomheten. For å oppnå dette anser jeg det som svært viktig at petroleumsloven tilpasses situasjonen på norsk kontinentalsokkel og de utfordringer en står over­ for i petroleumsvirksomheten i dag. I den siste oljemel­ dingen, St.meld. nr. 38 for 2001­2002, sammenliknes to mulige utviklingsbaner for norsk petroleumsproduksjon, forvitringsbanen og den langsiktige utviklingsbanen. Den langsiktige utviklingsbanen viser at det er ressurs­ grunnlag for en betydelig olje­ og gassproduksjon fra norsk kontinentalsokkel fram mot og lenge etter 2050. En realisering av den langsiktige utviklingsbanen vil være i tråd med den sentrale målsettingen for petrole­ umsvirksomheten slik den er nedfelt i petroleumsloven, og i tråd med Regjeringens målsetting. Jeg mener de forslagene til endringer i petroleumslo­ ven som er fremmet, gir et godt bidrag til realisering av den langsiktige utviklingsbanen og vil sikre god ressurs­ forvaltning. Når det gjelder forslaget om å utvide petroleumslo­ vens virkeområde på land, vil jeg bemerke at petroleums­ loven allerede i dag gjelder for visse anlegg på land. Gjeldende avgrensning av lovens virkeområde har med­ ført at enkelte anlegg på land som er viktige for utvin­ ning av petroleum, har falt utenfor loven. Petroleumslo­ ven er det sentrale lovverket for all petroleumsvirksom­ het knyttet til undersjøiske petroleumsforekomster, også når denne virksomheten foregår på land. Dette skal gi staten som ressurseier mulighet til å sikre at mest mulig petroleum på sokkelen produseres i samsvar med sunne økonomiske prinsipper. I Ot.prp. nr. 46 har jeg også tatt initiativ til forslag om en rekke andre tilpasninger i petroleumsloven. Her skal jeg kun kort trekke fram enkelte av disse. Det foreslås å foreta enkelte endringer i forholdet mellom godkjennelse av plan for utbygging og drift av en petroleumsforekomst etter § 4­2 og særskilt tillatelse til anlegg og drift av inn­ retninger etter § 4­3 for bedre å tilpasse petroleumsloven dagens situasjon. Jeg ser en utvikling hvor stadig flere felt er avhengige av å bruke innretninger som opprinne­ lig er eller blir bygd for å betjene et annet felt. Jeg har på denne bakgrunn tatt initiativ til forslag om å endre § 4­3, slik at innretninger som skal eies av andre enn rettighets­ haver til den utvinningstillatelse som innretningene skal betjene, kan gjøres til gjenstand for en særskilt tillatelse, uten hensyn til om de er knyttet til utvinning eller utnyt­ telse. Det er ikke riktig at denne endringen av § 4­3 fører til at en mister hjemmelen en har i § 4­2 annet og tredje ledd til å få en plan som beskriver økonomiske, ressurs­ messige, tekniske, sikkerhetsmessige, nærings­ og miljø­ messige forhold, herunder miljømessige konsekvenser for et større område samlet. Gjennom § 4­3 siste ledd og bestemmelser i petroleumsforskriften § 29 vil helt tilsva­ rende bestemmelser få anvendelse også for særskilt tilla­ telse etter § 4­3. Endringen i § 4­2 og § 4­3 innebærer altså på ingen måte en miljømessig svekkelse, slik det framgår av en mindretallsmerknad fra SVs side. Videre har jeg tatt initiativ til forslag om å endre lo­ vens § 4­8 om fastsettelse av tariffer og andre vilkår for å klargjøre departementets adgang til å gripe inn dersom tidligere fastsatte tariffer og vilkår utgjør en urimelig hindring for gjennomføring av ellers gode samfunnsøko­ nomiske prosjekter. Dette vil også styrke incentivene til leting og vil kunne bidra til økt utvinning fra produseren­ de felt. I denne sammenheng vil jeg likevel påpeke at Em. 12. juni -- Votering i sakene nr. 1 og 2 2003 984 § 4­8 fastsetter at eier skal gis en rimelig fortjeneste bl.a. ut fra investering og risiko ved en slik inngripen i tidlige­ re fastsatte tariffer eller vilkår. Jeg mener således at be­ stemmelsen også gir nødvendige incentiver til investe­ ring i slike anlegg, og sikrer nødvendig langsiktighet i rammebetingelsene for utbygger og eier. Det fremmes videre forslag om å gi fullmakt for de­ partementet til å fravike kravet i lovens § 10­2 første ledd om egen organisasjon i Norge. Jeg vil understreke at det kun vil være aktuelt å fravike kravet til organisasjon i Norge overfor selskaper som har eierandeler med et lite økonomisk omfang. Til slutt: Som påpekt av komiteen er endringsforsla­ gene en naturlig oppfølging av St.meld. nr. 38 for 2001­ 2002, slik også saksordfører understrekte. Både selska­ per og myndigheter må imidlertid også se på ytterligere tiltak for å sikre realisering av den langsiktige utviklings­ banen som er skissert i denne stortingsmeldingen. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 8. (Votering, se side 1000) Etter at det var ringt til votering i 5 minutter, uttalte presidenten: Odelstinget skal votere i sakene nr. 1--8. Votering i sak nr. 1 Presidenten: Under debatten har Sonja Irene Sjøli på vegne av Høyre og Kristelig Folkeparti satt fram følgende forslag: «Dokument nr. 8:99 (2002­2003) -- forslag fra stor­ tingsrepresentant Øystein Hedstrøm om lov om end­ ring i lov 11. juni 1993 nr. 65 om konkurranse i er­ vervsvirksomhet (konkurranseloven) (ny § 3­12) -- vedlegges protokollen.» Det vil bli votert alternativt mellom dette forslaget og innstillingen fra komiteen. Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt v e d t a k t i l l o v om endring i lov 11. juni 1993 nr. 65 om konkurranse i ervervsvirksomhet (konkurranseloven) I I lov 11. juni 1993 nr. 65 om konkurranse i ervervs­ virksomhet (konkurranseloven) gjøres følgende endring: Ny § 3­12 skal lyde: § 3­12 Unntak ved nordisk eller europeisk marked Dersom en eller flere aktører på det norske marked er så dominerende at konkurranse hindres, skal Konkurranse­ tilsynet likevel ikke etter § 3­11 gripe inn dersom det i bransjen foreligger et velfungerende nordisk eller euro­ peisk marked, forutsatt at dominansen ikke virker nega­ tivt for de norske kunder. II Loven trer i kraft straks. V o t e r i n g : Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Høyre og Kristelig Folkeparti bifaltes inn­ stillingen med 46 mot 29 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 21.24.57) Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og lo­ ven i sin helhet. V o t e r i n g : Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes en­ stemmig. Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget. Votering i sak nr. 2 Presidenten: Under debatten er det satt fram ti forslag. Det er -- forslag nr. 1, fra Karin S. Woldseth på vegne av Frem­ skrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti -- forslagene nr. 2 og 3, fra Karin S. Woldseth på vegne av Fremskrittspartiet -- forslagene nr. 4--10, fra Magnar Lund Bergo på vegne av Sosialistisk Venstreparti Forslag nr. 1, fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, lyder: «Stortinget ber Regjeringen sørge for at det avsettes en årlig andel på inntil 1,0 pst. av spilleoverskuddet til forskning, informasjon, forebygging og opplysnings­ virksomhet i forhold til spillavhengighet.» Forslag nr. 3, fra Fremskrittspartiet, lyder: «Stortinget ber Regjeringen utforme reglene for lot­ teri på en slik måte at de humanitære og samfunnsnyt­ tige formål gis likeverdige muligheter til å drive.» Forslag nr. 4, fra Sosialistisk Venstreparti, lyder: «Stortinget ber Regjeringen foreta en utredning av konsekvenser og de etiske sidene av markedsføringen av spill i Norge.» Forslag nr. 5, fra Sosialistisk Venstreparti, lyder: «Stortinget ber Regjeringen utrede muligheter for å forby spill på Internett.» Forslag nr. 6, fra Sosialistisk Venstreparti, lyder: «Stortinget ber Regjeringen utrede muligheter for å forby spill pr. mobiltelefon.» Forslag nr. 7, fra Sosialistisk Venstreparti, lyder: «Stortinget ber Regjeringen innføre øvre gevinst­ grense på spilleautomater på kr 300.» Forslag nr. 8, fra Sosialistisk Venstreparti, lyder: «Stortinget ber Regjeringen om at spilleautomater kun skal utstyres med myntinnkast, slik at spill med sedler, evt. kredittkort ikke er mulig.» Forslag nr. 9, fra Sosialistisk Venstreparti, lyder: Em. 12. juni -- Votering i sak nr. 2 2003 985 «Stortinget ber Regjeringen sørge for at det maksi­ malt utplasseres 5 000 pengespillautomater i Norge.» Forslag nr. 10, fra Sosialistisk Venstreparti, lyder: «Stortinget ber Regjeringen utrede behovet for ge­ nerell regel om aldersgrense for enkelte, eventuelt alle typer pengespill.» Disse forslagene blir i samsvar med forretningsorden­ ens § 30 fjerde ledd å sende Stortinget. Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slike vedtak: A . L o v om endringer i pengespill­ og lotterilovgivningen Presidenten: Presidenten vil først ta opp forslag nr. 2, fra Fremskrittspartiet, til § 3. Forslaget lyder: «I lov av 24. februar 1995 nr. 11 om lotterier skal § 3 annet ledd første punktum lyde: Departementet kan ved forskrift bestemme at det skal betales årsavgift for oppstilling av varegevinstau­ tomater og underholdningsautomater.» V o t e r i n g : Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 62 mot 13 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 21.26.15) Videre var innstillet: I I lov 28. august 1992 nr. 103 om pengespill m.v. gjø­ res følgende endringer: § 1 skal lyde: Loven gjelder a) pengespill i forbindelse med idrettskonkurranser og andre konkurranser, som ikke er regulert i andre lover, b) tallspillet lotto, c) lotterispill som avholdes ved bruk av utbetalingsauto­ mater, jf. lov 24. februar 1995 nr. 11 om lotterier m.v. § 1 første ledd bokstav e, og d) andre pengespill som Kongen bestemmer at loven skal gjelde for. Denne loven gjelder også på Svalbard. Loven skal sikre at pengespill avholdes i betryggende former under offentlig kontroll, med sikte på å forebygge negative konsekvenser av pengespill, samtidig som det legges til rette for at overskuddet fra spillene kan gå til formål som nevnt i § 10. Ny § 9 a skal lyde: Et datterselskap kan også være spilleselskap. Også for dette selskapet gjelder §§ 3 til 9. Morselskapet skal likevel eie alle aksjene i selskapet, og styret i morsel­ skapet tilsetter administrerende direktør og fastsetter di­ rektørens lønn og andre tilsettingsvilkår. § 10 skal lyde: Overskuddet fra spillevirksomheten i selskapet og dat­ terselskap fordeles med 45,5 % til idrettsformål, 36,5 % til kulturformål og 18 % til samfunnsnyttige eller humanitæ­ re organisasjoner som ikke er tilknyttet Norges Idrettsfor­ bund og Norges Olympiske Komite. Midlene til idrettsfor­ mål og samfunnsnyttige eller humanitære organisasjoner som ikke er tilknyttet Norges Idrettsforbund og Norges Olympiske Komite fordeles av Kongen. Av midlene til kul­ turformål fordeles 2/3 av Stortinget og 1/3 av Kongen. Det årlige beløp til fordeling etter første ledd fastset­ tes etter at det er foretatt fondsavsetninger, og etter at det er foretatt særskilt avsetning til forskning, informa­ sjon, forebygging og behandling i forhold til spilleavhen­ gighet fastsatt av Kongen. § 11 nytt annet ledd skal lyde: For spill på utbetalingsautomat er aldersgrensen 18 år. Departementet kan fastsette aldersgrenser for delta­ kelse i andre spill som nevnt i § 1. II I lov 24. februar 1995 nr. 11 om lotterier m.v. gjøres følgende endringer: Ny § 1 a skal lyde: § 1 a Lovens formål Formålet med loven er å sikre at lotterier avholdes i be­ tryggende former under offentlig kontroll, med sikte på å forebygge negative sosiale konsekvenser av lotterier, sam­ tidig som det legges til rette for at lotterier kan være en god inntektskilde for samfunnsnyttig og humanitært arbeid. § 3 annet ledd første punktum skal lyde: Departementet kan ved forskrift bestemme at det skal betales årsavgift for oppstilling av varegevinstautomater og underholdningsautomater og at det skal betales sær­ skilt avgift for hvert lotteriarrangement. § 4 d første punktum skal lyde: Godkjenning og autorisasjon gitt i medhold av §§ 4 b og 4 c samt tillatelser til oppstilling av varegevinstau­ tomater og underholdningsautomater skal registre­ res i et sentralt register. § 5 annet og nytt tredje ledd skal lyde: Første ledd gjelder likevel ikke for: a) lotteri i møter hvor allmennheten ikke har adgang, når lotteriet ikke er hovedhensikten med møtet. b) lotteri som avholdes innenfor et avgrenset område når trekningen foregår uten bruk av mekaniske eller elek­ troniske innretninger (basarer), forutsatt at gevinst­ enes verdi er begrenset etter nærmere bestemmelse fastsatt av Kongen i forskrift. Kongen kan i forskrift fastsette at lotterier som nevnt i § 7 første ledd bokstav a og b kan holdes til inntekt for andre formål enn nevnt i første ledd over. Em. 12. juni -- Votering i sak nr. 3 Trykt 1/7 2003 2003 986 § 7 første ledd skal lyde: Følgende lotterier trenger ikke tillatelse: a) Varegevinstautomater etter nærmere bestemmelse fastsatt av Kongen i forskrift. b) Forhåndstrukne og etterhåndstrukne lotterier med en begrenset omsetning etter nærmere bestemmelse fast­ satt av Kongen i forskrift, når lotteriet ikke er overlatt en medhjelper mot betaling. c) Lotterier som nevnt i § 5 annet ledd, når lotteriet ikke er overlatt en medhjelper mot betaling. § 7 annet ledd oppheves. Nåværende tredje ledd blir annet ledd. § 8 a skal lyde: § 8 a Aldersgrenser Departementet kan i forskrift fastsette aldersgrenser for deltakelse i lotterier. § 9 annet ledd oppheves. § 10 oppheves. Ny § 15 skal lyde: § 15 Utbetalingsautomater Lotteri ved bruk av utbetalingsautomat kan avholdes av spilleselskap som nevnt i lov 28. august 1992 nr. 103 om pengespill m.v. § 3, jf. § 9 a. For slikt lotteri gjelder ikke loven her. Det er forbudt for andre å avholde lotteri ved bruk av utbetalingsautomat. III 1. Loven her gjelder fra den tid Kongen fastsetter. De enkelte bestemmelser kan settes i kraft fra ulik tid. 2. Kongen kan gi nærmere overgangsregler. Presidenten: Fremskrittspartiet har varslet at de går imot. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes med 62 mot 13 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 21.26.39) Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og lo­ ven i sin helhet. Presidenten regner med at Fremskrittspartiet vil stem­ me imot. V o t e r i n g : Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes med 61 mot 13 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 21.27.03) Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget. Videre var innstillet: B. Stortinget ber Regjeringen utarbeide forskrifter som sikrer lokale lag og foreninger tildelinger av tippeover­ skuddet som kompenserer for bortfall av inntekter fra da­ gens spilleautomater. Presidenten: Presidenten vil gjøre oppmerksom på at bokstaven B er falt ut foran anmodningen til slutt i innstil­ lingen. B blir i samsvar med forretningsordenens § 30 fjerde ledd å sende Stortinget. Votering i sak nr. 3 Presidenten: Under debatten har Aud Gaundal på vegne av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet satt fram følgende forslag: «Stortinget ber Regjeringen ta en ny gjennomgang av de praktiske og økonomiske konsekvensene av å nedlegge papirdelen av Norsk lysingsblad, og på egnet måte komme tilbake til Stortinget.» Dette forslaget blir i samsvar med forretningsorden­ ens § 30 fjerde ledd å sende Stortinget. Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slike vedtak: A . L o v om endringar i rettsgebyrloven mv. og i selskapslovgivinga (kunngjeringsreglar) I I lov 17. desember 1982 nr. 86 om rettsgebyr skal det gjerast desse endringane: § 4 skal lyde: Gebyrplikten for tvistemål, skjønn, tvangsfullbyrdelse og midlertidig sikring inntrer når saken er ført inn i saks­ listen og for overprøving ved høyere instans innføring i denne saksliste. Ved tinglysing er påføringen av attest for tinglysing avgjørende for gebyrplikten. For bobehand­ ling gjelder de særlige regler i kapittel 5. § 21 skal lyde: For tinglysing, registrering eller anmerkning i grunn­ boken og kraftledningsregisteret betales 2 ganger retts­ gebyret, med mindre annet følger av annet ledd eller er bestemt i § 22. For tinglysing eller registrering av pantobligasjon eller skadesløsbrev betales 2,5 ganger rettsgebyret. Det skal betales fullt gebyr for hvert register og for hver rettskrets et dokument skal tinglyses eller registre­ res i. § 21 a blir oppheva. § 23 første ledd skal lyde: Forhandlinger i Odelstinget nr. 67 Em. 12. juni -- Votering i sak nr. 3 O 2002--2003 2003 987 For særskilt pantattest og annen attestert registerut­ skrift som gjelder grunnbok eller kraftledningsregisteret, betales en femtedels rettsgebyr. Det betales ett gebyr for hver registerenhet utskriften omfatter. § 24 blir oppheva. II I lov 7. juni 1935 nr. 2 om tinglysing skal § 34 nytt fjerde og femte ledd lyde: For tinglysing, registrering eller anmerkning i Løsø­ reregisteret skal det betales gebyr. Departementet gir reg­ ler om gebyrenes størrelse og innkrevingsform. Departementet gir også regler om hvordan informa­ sjon i Løsøreregisteret skal gjøres tilgjengelig, og kan bestemme at det skal betales gebyr for tjenestene. III I lov 12. desember 1975 nr. 59 om dokumentavgift skal det gjerast desse endringane: § 13 blir oppheva. § 14 blir oppheva. IV I lov 21. juni 1985 nr. 78 om registrering av foretak skal det gjerast desse endringane: § 4­1 nytt tredje ledd skal lyde: For første gangs registrering i Foretaksregisteret skal det betales gebyr. Det kan også kreves gebyr for andre meldinger som skal registreres. Departementet gir nærmere regler om gebyrenes størrelse og innkre­ vingsform. § 6­2 første ledd skal lyde: Etter registrering av en førstegangsmelding om norsk foretak skal registerføreren kunngjøre følgende opplys­ ninger i Brønnøysundregistrenes elektroniske kunngjø­ ringspublikasjon: 1. Foretakets navn og organisasjonsnummer 2. Foretakets formål eller virksomhetsbeskrivelse 3. Foretakets forretningskommune 4. Navnet på medlemmene av foretakets styre og daglige leder når dette er meldt 5. Navnet på innehaver for enkeltpersonsforetak og samtlige ansvarlige deltakere i ansvarlig selskap og i kommandittselskap. § 8­1 første ledd skal lyde: Enhver har rett til å gjøre seg kjent med det som er re­ gistrert i foretaksregisteret og få utskrift av dette. Dette gjelder likevel ikke fødselsnummer. Offentlighetslovens bestemmelser gjelder for opplysninger som ikke er regis­ trert. Departementet gir regler om hvordan opplysninge­ ne skal gjøres tilgjengelige, og kan bestemme at det skal betales gebyr for tjenestene. V I lov 31. mai 1918 nr. 4 om avslutning av avtaler, om fuldmagt og om ugyldige viljeserklæringer skal § 17 andre ledd andre og tredje punktum lyde: Finder denne myndighet, at begjæringen bør indvil­ ges, utfærdiger den en erklæring om, at fuldmagten skal være magtesløs, naar erklæringen har været indrykket i Brønnøysundregistrenes elektroniske kunngjøringspubli­ kasjon og derefter en bestemt tid, høist fjorten dage, er gaat. Det kan i erklæringen bestemmes, at den ogsaa skal kundgjøres paa anden maate før indrykningen i den elek­ troniske kunngjøringspublikasjonen. VI I lov 4. februar 1960 nr. 1 om boligbyggelag skal det gjerast desse endringane: § 61 første ledd skal lyde: Beslutningen om oppløsning skal avviklingsstyret straks anmelde til Foretaksregisteret. Dessuten skal be­ slutningen sammen med en oppfordring til kreditorene om å melde seg, innrykkes i Brønnøysundregistrenes elektroniske kunngjøringspublikasjon og to ganger i to aviser som er alminnelig lest på stedet. Fordringshavere med kjent oppholdssted skal så vidt mulig gis særskilt skriftlig underretning. § 63 første ledd skal lyde: Utbetaling av overskudd skal ikke finne sted før lagets forpliktelser er dekket etter reglene i § 62 siste ledd og det er gått seks måneder siden kunngjøringen i Brønnøy­ sundregistrenes elektroniske kunngjøringspublikasjon etter § 61. § 64 a andre ledd skal lyde: Når registrering av fusjonsbeslutningen har funnet sted, skal Foretaksregisteret kunngjøre beslutningen og varsle lagets kreditorer om at de må melde fra til laget in­ nen tre måneder fra kunngjøringen i Brønnøysundregis­ trenes elektroniske kunngjøringspublikasjon dersom de vil gjøre innsigelse mot at beslutningen settes i verk. Kunngjøringen skal rykkes inn i Brønnøysundregistrenes elektroniske kunngjøringspublikasjon og to ganger med minst en ukes mellomrom i en avis som er alminnelig lest på stedet. VII I lov 4. februar 1960 nr. 2 om borettslag skal det gje­ rast desse endringane: § 81 første ledd skal lyde: Når det foreligger gyldig beslutning om oppløsning, skal avviklingsstyret straks anmelde beslutningen til Foretaksregisteret. Dessuten skal beslutningen sammen med en oppfordring til kreditorene om å melde seg, inn­ rykkes i Brønnøysundregistrenes elektroniske kunngjø­ ringspublikasjon og to ganger i to aviser som er alminne­ lig lest på stedet. Fordringshavere med kjent oppholds­ sted skal så vidt mulig gis særskilt skriftlig underretning. 67 Em. 12. juni -- Votering i sak nr. 3 2003 988 § 83 første ledd skal lyde: Utbetaling av overskudd skal ikke finne sted før lagets forpliktelser er dekket etter reglene i § 82 og det er gått seks måneder siden kunngjøringen i Brønnøysundregist­ renes elektroniske kunngjøringspublikasjon etter § 81. § 84 a andre ledd skal lyde: Når registrering av fusjonsbeslutningen har funnet sted, skal Foretaksregisteret kunngjøre beslutningen og varsle lagets kreditorer om at de må melde fra til laget in­ nen tre måneder fra kunngjøringen i Brønnøysundregist­ renes elektroniske kunngjøringspublikasjon dersom de vil gjøre innsigelse mot at beslutningen settes i verk. Kunngjøringen skal rykkes inn i Brønnøysundregistrenes elektroniske kunngjøringspublikasjon og to ganger med minst en ukes mellomrom i en avis som er alminnelig lest på stedet. VIII I lov 24. mai 1961 nr. 1 om sparebanker skal § 47 første og andre ledd lyde: Vedtak om at en sparebank skal avvikle sin virksom­ het, eller at den skal sluttes sammen med eller overdras til en annen bank, skal gjøres etter de regler som er fast­ satt i § 5. Før et slikt vedtak blir godkjent, skal kommu­ nestyret (kommunestyrene) ha hatt anledning til å uttale seg. Vedtaket skal meldes til Foretaksregisteret og kunn­ gjøres i Brønnøysundregistrenes elektroniske kunngjø­ ringspublikasjon og to ganger i de aviser som er vanlig lest i distriktet. Sammenslutning med eller overdragelse til annen bank kan ikke foretas uten at alle kjente skyldnader er sikret, og kan ikke gjennomføres før tre måneder etter kunngjøringen i Brønnøysundregistrenes elektroniske kunngjøringspublikasjon. IX I lov 21. juni 1985 nr. 83 om ansvarlige selskaper og kommandittselskaper (selskapsloven) skal det gjerast desse endringane: § 2­39 andre ledd skal lyde: (2) Foretaksregisteret skal samtidig med registrering kunngjøre beslutningen eller avgjørelsen og varsle sel­ skapets kreditorer om at de må melde seg til selskapet in­ nen 6 måneder regnet fra kunngjøringen i Brønnøysund­ registrenes elektroniske kunngjøringspublikasjon. Kunn­ gjøringen skal rykkes inn i Brønnøysundregistrenes elek­ troniske kunngjøringspublikasjon og to ganger med minst en ukes mellomrom i en avis som er alminnelig lest på stedet. § 3­20 første ledd skal lyde: (1) Skal nedsettingsbeløpet anvendes i samsvar med § 3­19 første ledd bokstav a, trer kapitalnedsettingen i kraft ved registreringen. Skal beløpet anvendes i samsvar med § 3­19 første ledd bokstav b, c eller d, skal Foretaks­ registeret så snart beslutningen om kapitalnedsetting er registrert kunngjøre innholdet av beslutningen og varsle selskapets kreditorer om at de må melde fra til selskapet innen tre måneder fra kunngjøringen i Brønnøysundre­ gistrenes elektroniske kunngjøringspublikasjon, dersom de vil gjøre innsigelse mot at nedsettingen settes i kraft. Kunngjøringen skal rykkes inn i Brønnøysundregistrenes elektroniske kunngjøringspublikasjon og to ganger med minst en ukes mellomrom i en avis som er alminnelig lest på stedet. X I lov 10. juni 1988 nr. 39 om forsikringsvirksomhet skal § 12­6 tredje ledd lyde: Ved nedleggelse av filialen kan det deponerte beløp ikke frigis før selskapet har dekket alle sine kjente for­ pliktelser etter forsikringsavtaler inngått gjennom filia­ len. Før beløpet frigis, skal det innrykkes i Brønnøysund­ registrenes elektroniske kunngjøringspublikasjon en oppfordring til mulige rettighetshavere om å melde seg innen en av Kredittilsynet fastsatt frist. XI I lov 30. august 1991 nr. 71 om statsforetak skal § 50 lyde: § 50 Melding til Foretaksregisteret og kreditorvarsel Avviklingsstyret skal straks gi melding til Foretaksre­ gisteret om at foretaket er besluttet oppløst. Foretaksre­ gisteret skal samtidig med registrering av meldingen kunngjøre beslutningen og varsle foretakets fordringsha­ vere om at de må melde seg til foretaket innen en frist fastsatt av avviklingsstyret som regnes fra kunngjøringen i Brønnøysundregistrenes elektroniske kunngjøringspu­ blikasjon. Fristen skal være på minst en måned og ikke lenger enn tre måneder. Kunngjøringen skal rykkes inn i Brønnøysundregistrenes elektroniske kunngjøringspubli­ kasjon og to ganger med minst en ukes mellomrom i en avis som er alminnelig lest på stedet. XII I lov 13. juni 1997 nr. 44 om aksjeselskaper (aksjelo­ ven) skal det gjerast desse endringane: § 2­13 tredje ledd skal lyde: (3) Ved forsinkelse med oppgjøret av krav på inn­ skudd skal styret i rekommandert brev oppfordre aksje­ eieren til å gjøre opp innen sju dager regnet fra avsendel­ sen av brevet. I brevet skal aksjeeieren gjøres kjent med følgene av at fristen oversittes, jf femte ledd. Har aksje­ eieren ikke kjent adresse, skal betalingsoppfordringen kunngjøres i Brønnøysundregistrenes elektroniske kunn­ gjøringspublikasjon. § 4­11 andre ledd skal lyde: (2) Varselet etter første ledd skal senest to måneder før registreringen sendes alle som ifølge aksjeeierboken er aksjeeiere, og kunngjøres i Brønnøysundregistrenes elektroniske kunngjøringspublikasjon og i minst én avis Em. 12. juni -- Votering i sak nr. 3 2003 989 som er alminnelig lest på selskapets forretningssted. Kunngjøringen i avisen kan gjengis i en forkortet form med henvisning til den elektroniske kunngjøringen. § 4­26 tredje ledd skal lyde: (3) Morselskapet skal gi aksjeeierne et tilbud om løs­ ningssum. Dersom tilbudet rettes skriftlig på papir til alle aksjeeiere med kjent adresse, og i tillegg kunngjøres i Brønnøysundregistrenes elektroniske kunngjøringspubli­ kasjon og i en avis som er alminnelig lest på selskapets forretningssted, kan det fastsettes en frist for den enkelte aksjeeier til å komme med innsigelser mot eller avslå til­ budet. Dersom slik innsigelse ikke kommer frem til sel­ skapet innen utløpet av fristen, anses aksjeeieren for å ha akseptert tilbudet. Fristen kan ikke settes kortere enn to måneder fra den elektroniske kunngjøringen. I den skrift­ lige henvendelsen og i kunngjøringene skal aksjeeierne gjøres oppmerksom på fristen og følgene av å overskride den. § 12­6 første ledd nr. 1 skal lyde: 1. Foretaksregisteret skal, så snart beslutningen om kapi­ talnedsetting er registrert, kunngjøre beslutningen og varsle selskapets kreditorer om at innsigelse mot at nedsettingen settes i kraft, må meldes til selskapet innen to måneder fra kunngjøringen i Brønnøysundre­ gistrenes elektroniske kunngjøringspublikasjon. Kunngjøringen skal rykkes inn i Brønnøysundregist­ renes elektroniske kunngjøringspublikasjon og to ganger med minst en ukes mellomrom i en avis som er alminnelig lest på selskapets forretningssted. Kunn­ gjøringen i avisen kan gjengis i kortform med henvis­ ning til den elektroniske kunngjøringen. § 13­14 første og andre ledd skal lyde: (1) Foretaksregisteret skal kunngjøre beslutningene om fusjon og varsle selskapenes kreditorer om at innsi­ gelse mot fusjonen må meldes til selskapet innen to må­ neder fra kunngjøringen i Brønnøysundregistrenes elek­ troniske kunngjøringspublikasjon. (2) Kunngjøringen skal rykkes inn i Brønnøysundre­ gistrenes elektroniske kunngjøringspublikasjon og to ganger med minst en ukes mellomrom i en avis som er al­ minnelig lest på selskapets forretningssted. Kunngjørin­ gen i avisen kan gjengis i kortform med henvisning til den elektroniske kunngjøringen. § 13­21 andre ledd skal lyde: (2) Er beslutningen om fusjonen meldt til Foretaksre­ gisteret etter § 13­13 , skal retten uten opphold melde dommen til Foretaksregisteret, som kunngjør dommen på selskapets kostnad i Brønnøysundregistrenes elektronis­ ke kunngjøringspublikasjon og i en avis som er alminne­ lig lest på selskapets forretningssted. Kunngjøringen i avisen kan gjengis i kortform med henvisning til den elektroniske kunngjøringen. § 16­4 andre ledd skal lyde: (2) Kunngjøringen skal rykkes inn i Brønnøysundre­ gistrenes elektroniske kunngjøringspublikasjon og to ganger med minst en ukes mellomrom i en avis som er al­ minnelig lest på selskapets forretningssted. Kunngjørin­ gen i avisen kan gjengis i kortform med henvisning til den elektroniske kunngjøringen. § 16­16 andre ledd skal lyde: (2) Har selskapet ikke brakt forholdet i orden ved fristens utløp, skal Foretaksregisteret eller Regnskapsre­ gisteret gjenta varselet ved kunngjøring i Brønnøysund­ registrenes elektroniske kunngjøringspublikasjon og i kortform i en avis som er alminnelig lest på selskapets forretningssted. I kunngjøringen skal det angis at vilkåre­ ne for oppløsning av selskapet er oppfylt, og at selskapet har en frist på fire uker fra den elektroniske kunngjørin­ gen til å bringe forholdet i orden. Følgene av at fristen oversittes skal også angis. XIII I lov 13. juni 1997 nr. 45 om allmennaksjeselskaper (allmennaksjeloven) skal det gjerast desse endringane: § 2­13 tredje ledd skal lyde: (3) Ved forsinkelse med oppgjøret av krav på inn­ skudd skal styret i rekommandert brev oppfordre aksje­ eieren til å gjøre opp innen sju dager regnet fra avsendel­ sen av brevet. I brevet skal aksjeeieren gjøres kjent med følgene av at fristen oversittes, jf. femte ledd. Har aksje­ eieren ikke kjent adresse, skal betalingsoppfordringen kunngjøres i Brønnøysundregistrenes elektroniske kunn­ gjøringspublikasjon. § 4­25 tredje ledd skal lyde: (3) Morselskapet skal gi aksjeeierne et tilbud om løs­ ningssum. Dersom tilbudet rettes skriftlig på papir til alle aksjeeiere med kjent adresse, og i tillegg kunngjøres i Brønnøysundregistrenes elektroniske kunngjøringspubli­ kasjon og i en avis som er alminnelig lest på selskapets forretningssted, kan det fastsettes en frist for den enkelte aksjeeier til å komme med innsigelser mot eller avslå til­ budet. Dersom slik innsigelse ikke kommer frem til sel­ skapet innen utløpet av fristen, anses aksjeeieren for å ha akseptert tilbudet. Fristen kan ikke settes kortere enn to måneder fra den elektroniske kunngjøringen. I den skrift­ lige henvendelsen og i kunngjøringene skal aksjeeierne gjøres oppmerksom på fristen og følgene av å overskride den. § 12­6 første ledd nr. 1 skal lyde: 1. Foretaksregisteret skal, så snart beslutningen om kapi­ talnedsetting er registrert, kunngjøre beslutningen og varsle selskapets kreditorer om at innsigelse mot at nedsettingen settes i kraft, må meldes til selskapet innen to måneder fra kunngjøringen i Brønnøysundre­ gistrenes elektroniske kunngjøringspublikasjon. Kunngjøringen skal rykkes inn i Brønnøysundregist­ renes elektroniske kunngjøringspublikasjon og to ganger med minst en ukes mellomrom i en avis som er Em. 12. juni -- Votering i sak nr. 3 2003 990 alminnelig lest på selskapets forretningssted. Kunn­ gjøringen i avisen kan gjengis i kortform med henvis­ ning til den elektroniske kunngjøringen. § 13­13 tredje ledd skal lyde: (3) Kunngjøring skal skje i Brønnøysundregistrenes elektroniske kunngjøringspublikasjon og i en avis som er alminnelig lest på selskapets forretningssted. Kunngjø­ ringen i avisen kan gjengis i kortform med henvisning til den elektroniske kunngjøringen. § 13­15 første og andre ledd skal lyde: (1) Foretaksregisteret skal kunngjøre beslutningene om fusjon og varsle selskapenes kreditorer om at innsi­ gelse mot fusjonen må meldes til selskapet innen to må­ neder fra kunngjøringen i Brønnøysundregistrenes elek­ troniske kunngjøringspublikasjon. (2) Kunngjøringen skal rykkes inn i Brønnøysundre­ gistrenes elektroniske kunngjøringspublikasjon og to ganger med minst en ukes mellomrom i en avis som er al­ minnelig lest på selskapets forretningssted. Kunngjørin­ gen i avisen kan gjengis i kortform med henvisning til den elektroniske kunngjøringen. § 13­22 andre ledd skal lyde: (2) Er beslutningen om fusjonen meldt til Foretaksre­ gisteret etter § 13­14, skal retten uten opphold melde dommen til Foretaksregisteret, som kunngjør dommen på selskapets kostnad i Brønnøysundregistrenes elektronis­ ke kunngjøringspublikasjon og i en avis som er alminne­ lig lest på selskapets forretningssted. Kunngjøringen i avisen kan gjengis i kortform med henvisning til den elektroniske kunngjøringen. § 16­4 andre ledd skal lyde: (2) Kunngjøringen skal rykkes inn i Brønnøysundre­ gistrenes elektroniske kunngjøringspublikasjon og to ganger med minst en ukes mellomrom i en avis som er al­ minnelig lest på selskapets forretningssted. Kunngjørin­ gen i avisen kan gjengis i kortform med henvisning til den elektroniske kunngjøringen. § 16­16 andre ledd skal lyde: (2) Har selskapet ikke brakt forholdet i orden ved fristens utløp, skal Foretaksregisteret eller Regnskapsre­ gisteret gjenta varselet ved kunngjøring i Brønnøysund­ registrenes elektroniske kunngjøringspublikasjon og i kortform i en avis som er alminnelig lest på selskapets forretningssted. I kunngjøringen skal det angis at vilkåre­ ne for oppløsning av selskapet er oppfylt, og at selskapet har en frist på fire uker fra den elektroniske kunngjørin­ gen til å bringe forholdet i orden. Følgene av at fristen oversittes skal også angis. XIV I lov 29. januar 1999 nr. 6 om interkommunale selska­ per skal § 33 fjerde ledd lyde: Straks avviklingsstyret er oppnevnt, plikter det å sen­ de melding om oppløsningsvedtaket og oppnevningen av avviklingsstyre til Foretaksregisteret. Det skal fremgå av meldingen at departementet har godkjent oppløsningen. Foretaksregisteret skal samtidig med at registrering fin­ ner sted, kunngjøre beslutningen og varsle selskapets kreditorer om at de må melde seg til selskapet innen seks måneder fra kunngjøringen i Brønnøysundregistrenes elektroniske kunngjøringspublikasjon. Kunngjøringen skal rykkes inn i Brønnøysundregistrenes elektroniske kunngjøringspublikasjon og to ganger med minst en ukes mellomrom i en avis som er alminnelig lest på stedet. XV I lov 15. juni 2001 nr. 59 om stiftelser (stiftelsesloven) skal § 52 andre ledd lyde: Stiftelsestilsynet skal kunngjøre vedtaket om å opp­ heve stiftelsen. I kunngjøringen skal stiftelsens kreditorer varsles om at de må melde sine krav til avviklingsstyrets leder innen to måneder fra kunngjøringen i Brønnøy­ sundregistrenes elektroniske kunngjøringspublikasjon. Navn og adresse til avviklingsstyrets leder skal fremgå av kunngjøringen. Kunngjøringen skal rykkes inn i Brønnøysundregistrenes elektroniske kunngjøringspubli­ kasjon og to ganger med minst en ukes mellomrom i en avis som er alminnelig lest på stedet. Kunngjøringen i avisen kan gjengis i kortform med henvisning til den elektroniske kunngjøringen. Alle kreditorer med kjent adresse skal så vidt mulig ha særskilt varsel. XVI I lov 15. juni 2001 nr. 93 om helseforetak m.m. (hel­ seforetaksloven) skal § 47 tredje ledd lyde: Beslutning om oppløsning skal straks meldes til Fore­ taksregisteret. Foretaksregisteret skal samtidig med re­ gistrering av meldingen kunngjøre beslutningen og vars­ le foretakets fordringshavere om at de må melde seg til foretaket innen to måneder. Fristen regnes fra kunngjø­ ringen i Brønnøysundregistrenes elektroniske kunngjø­ ringspublikasjon. Kunngjøringen skal rykkes inn i Brønnøysundregistrenes elektroniske kunngjøringspubli­ kasjon og to ganger med minst en ukes mellomrom i en avis som er alminnelig lest på stedet. XVII I lov om bustadsbyggjelag (bustadsbyggjelagslova) -- jf. Besl. O. nr. 84 (2002­2003) -- skal det gjerast desse endringane: § 9­9 andre ledd skal lyde: (2) Kunngjeringa skal setjast inn i Brønnøysundregis­ tra sin elektroniske kunngjeringspublikasjon og to gon­ ger med minst ei vekes mellomrom i ei avis som er vanleg lesen på forretningsstaden for laget. Kunngjeringa i avisa kan takast inn i kortform med tilvising til den elektronis­ ke kunngjeringa. § 9­13 fjerde ledd skal lyde: Er vedtaket om samanslåinga meldt til Føretaksregis­ teret etter § 9­11, skal retten utan opphald melde dom­ men til Føretaksregisteret, som skal kunngjere dommen Em. 12. juni -- Votering i sak nr. 4 2003 991 på lagets kostnad i Brønnøysundregistra sin elektroniske kunngjeringspublikasjon og i ei avis som er vanleg lesen på forretningsstaden for laget. Kunngjeringa i avisa kan takast inn i kortform med til­ vising til den elektroniske kunngjeringa. § 10­4 andre ledd skal lyde: (2) Kunngjeringa skal setjast inn i Brønnøysundregist­ ra sin elektroniske kunngjeringspublikasjon og to gonger med minst ei vekes mellomrom i ei avis som er vanleg le­ sen på forretningsstaden for laget. Kunngjeringa i avisa kan takast inn i kortform med tilvising til den elektronis­ ke kunngjeringa. § 10­15 andre ledd skal lyde: (2) Har laget ikkje retta tilhøvet når fristen går ut, skal Føretaksregisteret eller Rekneskapsregisteret ta opp igjen varselet ved kunngjering i Brønnøysundregistra sin elek­ troniske kunngjeringspublikasjon og i kortform i ei avis som er vanleg lesen på forretningsstaden for laget. I kunngjeringa skal det opplysast at vilkåra for oppløysing av laget er oppfylte, og at laget har ein frist på fire veker frå kunngjeringa i Brønnøysundregistra sin elektroniske kunngjeringspublikasjon til å rette tilhøvet. Følgjene av at fristen ikkje blir halden, skal også opplysast. XVIII I lov om burettslag (burettslagslova) -- jf. Besl. O. nr. 85 (2002­2003) -- skal det gjerast desse endringane: § 10­3 tredje ledd skal lyde: (3) Kunngjeringa skal setjast inn i Brønnøysundregis­ tra sin elektroniske kunngjeringspublikasjon og to gon­ ger med minst ei vekes mellomrom i ei avis som er vanleg lesen på forretningsstaden for laget. Kunngjeringa i avisa kan takast inn i kortform med tilvising til den elektronis­ ke kunngjeringa. § 11­4 andre ledd skal lyde: (2) Kunngjeringa skal setjast inn i Brønnøysundregist­ ra sin elektroniske kunngjeringspublikasjon og to gonger med minst ei vekes mellomrom i ei avis som er vanleg le­ sen på forretningsstaden for laget. Kunngjeringa i avisa kan takast inn i kortform med tilvising til den elektronis­ ke kunngjeringa. XIX Ikraftsetjing og overgangsreglar 1. Lova gjeld frå den tid Kongen fastset. 2. Endringane knytt til gebyrheimlar skal berre gjelde for meldingar som er mottekne ved Brønnøysundre­ gistra etter at lova har teke til å gjelde. 3. Endringane knytt til kunngjering av registreringar i registra skal berre gjelde for kunngjering av meldin­ gar som er registrert i Brønnøysundregistra etter at lova har teke til å gjelde. 4. Endringane knytt til selskapa sine eigne kunngjerings­ plikter skal berre gjelde for kunngjeringar som skal gjerast etter at lova har teke til å gjelde. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og lo­ ven i sin helhet. V o t e r i n g : Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstem­ mig. Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget. Videre var innstillet: B. Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med statsbud­ sjettet for 2004 komme tilbake med en nærmere beskri­ velse av de praktiske og økonomiske konsekvensene for Norsk lysingsblad ved overgangen til elektronisk kunn­ gjøring. Presidenten: B blir i samsvar med forretningsorden­ ens § 30 fjerde ledd å sende Stortinget. Votering i sak nr. 4 Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt vedtak til: l o v om endringer i lov 9. juni 1903 nr. 7 om Statskontrol med Skibes Sjødygtighed m.v. og sjømannslov 30. mai 1975 nr. 18 I I lov 9. juni 1903 nr. 7 om Statskontrol med Skibes Sjødygtighed m.v. gjøres følgende endringer: § 3 a skal lyde: Når et skip ankommer norsk sjøterritorium på vei til norsk havn, skal det kunne dokumenteres at det oppfyller krav i relevante internasjonale regler om sikkerhet, vern av det marine miljø, samt helse og arbeidsmiljø om bord. Hvis slik dokumentasjon ikke gis, kan skipet nektes an­ løp til norsk havn. Kongen kan gi forskrift om at skip som oppfyller vilkårene i første punktum likevel kan nektes anløp til norsk havn på bakgrunn av tidligere tilbakehol­ delser i havn og forhold ved skipets flaggstat. Det skal rapporteres dersom skipet ved havnestats­ kontroll i en annen stat er funnet ikke å tilfredsstille krav til dokumentasjon som nevnt i første ledd eller ved slik kontroll har fått anløpsforbud til en annen havn. Hvis slik rapportering ikke gis, kan skipet nektes anløp til norsk havn. Med havnestatskontroll menes kontroll av utenlandske skip for å påse at disse oppfyller krav som nevnt i første ledd. Kongen kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser om gjennomføringen av denne paragraf. Em. 12. juni -- Votering i sak nr. 5 2003 992 § 4 første ledd skal lyde: Sjøfartsdirektoratet og andre forvaltningsorganer som er tillagt myndighet i henhold til § 3, kan utøve denne ved hjelp av: a) sjøfartsinspektører b) tjenestepersonell i Sjøfartsdirektoratet og personer som nevnt i § 8 c) Direktoratet for brann­ og elsikkerhet samt andre of­ fentlige institusjoner d) konsuler e) besiktigelsesinstitusjoner godkjent av departementet (jfr. § 9) f) andre private institusjoner eller personer og g) fremmede lands myndigheter. II I sjømannslov 30. mai 1975 nr. 18 gjøres følgende endringer: § 1 andre ledd nytt siste punktum skal lyde: Statsborgere i land som omfattes av EØS­avtalen skal regnes likt med norske statsborgere. § 2 litra a skal lyde: a) at de bestemmelser i loven som bare gjelder for sjø­ mann som er norsk statsborger eller som har sitt bo­ sted i Norge, eller er statsborger i land som omfattes av EØS­avtalen, helt eller delvis også skal gjelde for annen sjømann. III Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og lo­ ven i sin helhet. V o t e r i n g : Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstem­ mig. Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget. Votering i sak nr. 5 Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt vedtak til l o v om overtakelse av formuesposisjoner mv. ved endret ansvarsfordeling i matforvaltningen § 1 Formål Formålet med loven er å regulere statens overtakelse av matforvaltning fra kommunene og de tvister som kan oppstå i den forbindelse. § 2 Formuesposisjoner Fra og med ikrafttredelse av denne loven har staten rett og plikt til å overta alle formuesposisjonene, her­ under rettigheter og plikter, som hovedsakelig kan knyt­ tes til kommunens virksomhet innen tilsyn med nærings­ midler og kjøttkontroll, med unntak av de formuesposi­ sjoner som fremgår av annet ledd. Staten har ikke rett og plikt til å overta tomter, byg­ ninger og lokaler fra kommunene. I de tilfeller hvor sta­ ten ikke overtar tomter, bygninger og lokaler fra kommu­ nene, skal staten ha rett til å disponere de tomter, bygnin­ ger og lokaler som fortrinnsvis kan knyttes til kommu­ nens virksomhet innen tilsyn med næringsmidler og kjøttkontroll. Lov 6. april 1984 nr. 17 om vederlag ved oreigning av fast eiendom, får ikke anvendelse på overtakelsen. § 3 Forholdet til fordringshavere og andre rettighets­ havere Dersom det i forbindelse med overføring til staten av rettigheter og plikter, som nevnt i § 2, overføres gjeld eller andre forpliktelser, er det frigjørende for kommu­ nen. Fordringshavere og andre rettighetshavere kan ikke motsette seg overføringen eller gjøre gjeldende at over­ føringen utgjør en bortfallsgrunn for rettsforholdet. § 4 Innsyn Kommunene skal gi staten nødvendig innsyn i og til­ gang til kommunens virksomhet innen matforvaltning. § 5 Gebyr­ og avgiftsfritak Det skal ikke betales dokumentavgift etter § 6 i lov 12. desember 1975 nr. 59 om dokumentavgift, omregis­ treringsavgift etter § 1 i lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgif­ ter vedrørende kjøretøy og båter eller rettsgebyr etter §§ 21 og 24 i lov 17. desember 1982 nr. 86 om rettsgebyr i forbindelse med statens overtakelse av formuesposisjo­ ner som er en direkte følge av denne loven. § 6 Tvisteløsning Både staten og vedkommende kommune kan kreve at spørsmål som gjelder nærmere klargjøring og konkreti­ sering av hvilke formuesposisjoner staten har rett og plikt til å overta fra den enkelte kommune etter § 2, skal avgjøres av en nemnd. Nemnda vurderer ikke hvilke konkrete gjeldsforpliktelser staten har rett og plikt til å tre inn i. Både staten og vedkommende kommune kan kreve at spørsmålet om hvilken årsverkramme som skal legges til grunn for overføring av personell fra den enkelte kom­ mune, skal avgjøres av nemnda. Nemnda skal ha fem medlemmer. Departementet opp­ nevner to medlemmer og varamedlemmer for disse til nemnda. Kommunenes Sentralforbund oppnevner to medlemmer og varamedlemmer for disse til nemnda. I tillegg utpeker førstelagmannen i Borgarting leder for nemnda og leders varamedlem. Nemndas leder og leders Em. 12. juni -- Votering i sak nr. 6 2003 993 varamedlem skal ha de egenskapene som er foreskrevet for dommere, se domstolsloven § 53, jf. § 54 annet ledd. Nemndas avgjørelse, som treffes ved kjennelse, skal være begrunnet. Utgiftene til nemndas virksomhet dekkes i henhold til bestemmelsene i tvistemålsloven kapittel 13. Departementet kan gi nærmere regler for nemndas virksomhet. Spørsmål om rettigheter og plikter etter § 2 kan ikke bringes inn for de alminnelige domstoler før muligheten til å få saken avgjort av nemnd er nyttet. Søksmål om sta­ tens rettigheter eller plikter etter § 2 har ikke oppsettende virkning. § 7 Nærmere overgangsbestemmelser Kongen kan gi nærmere overgangsbestemmelser. § 8 Ikraftsetting Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og lo­ ven i sin helhet. V o t e r i n g : Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstem­ mig. Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget. Votering i sak nr. 6 Presidenten: Under debatten er det satt fram fem for­ slag. Det er -- forslag nr. 1, fra Eva M. Nielsen på vegne av Ar­ beiderpartiet -- forslagene nr. 2--5, fra Ursula Evje på vegne av Frem­ skrittspartiet og representanten Jan Simonsen Forslag nr. 5, fra Fremskrittspartiet og representanten Jan Simonsen, lyder: «Stortinget ber Regjeringen legge frem egen sak om organisering av godkjenning og tilsyn med alle grunnskoler og videregående skoler.» Dette forslag blir i samsvar med forretningsordenens § 30 fjerde ledd å sende Stortinget. Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slike vedtak: A . L o v om endringar i lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) Presidenten: Presidenten vil først ta opp forslag nr. 1, fra Arbeiderpartiet. Forslaget lyder: «Opplæringsloven § 2­5, § 5­5, § 8­2, § 8­3, § 8­4, § 9­1, § 11­3, § 11­12, § 13­7 opprettholdes inntil Stortinget har behandlet St.meld. nr. 33 (2002­2003) Om ressurssituasjonen i grunnopplæringen m.m., Re­ gjeringens oppfølging av Kvalitetsutvalgets innstilling og egen sak om godkjenning og tilsyn for alle grunn­ skoler og videregående skoler.» V o t e r i n g : Forslaget fra Arbeiderpartiet ble med 54 mot 20 stem­ mer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 21.30.09) Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 2 og 3, fra Fremskrittspartiet og representanten Jan Simonsen. Forslag nr. 2 lyder: «§ 9­1 skal lyde: Kvar skole skal ha ein forsvarleg fagleg, pedago­ gisk og administrativ leiing. Fleire skolar kan ha felles leiing.» Forslag nr. 3 lyder: «§ 11­1 første ledd første punktum skal lyde: Ved kvar grunnskole skal det vere eit samarbeidsut­ val med to representantar for undervisningspersonalet, ein for andre tilsette, seks for foreldrerådet, to for elev­ ane og to for kommunen. Annet ledd nytt annet punktum skal lyde: Samarbeidsutvalet skal behandle halvårlege rap­ portar frå skoleleiinga om ressurssituasjonen, kvalite­ ten i undervisninga og læringsresultata ved skolen.» V o t e r i n g : Forslagene fra Fremskrittspartiet og representanten Jan Simonsen ble med 62 mot 13 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 21.30.34) Videre var innstillet: I I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidare­ gåande opplæringa (opplæringslova) blir det gjort føl­ gjande endringar: § 2­5 fjerde ledd skal lyde: Når minst ti elevar på eitt av klassetrinna 1­7 i ein kommune ønskjer skriftleg oppæring på eit anna hovud­ mål enn det kommunen har vedteke, har dei rett til å til­ høre ei eiga elevgruppe. Retten gjeld så lenge det er minst seks elevar igjen i denne gruppa. Når elevane er spreidde på fleire skolar i kommunen, vedtek foreldra med vanleg fleirtal kva skole tilbodet skal givast ved. § 2­12 tredje ledd skal lyde: For private grunnskolar gjeld også §§ 2­2, 2­5 første, andre, tredje og sjette ledd, 2­9, 2­10, 2­11, 8­ 2, 9­1, 9­2, 9­3, 9­4, 9­5, kapittel 9a, §§ 10­1, 10­6, 10­9, 11­1, 11­2, 11­3, 11­4, 11­7, 11­10, 13­10, 14­1, 15­3 og 15­4. Em. 12. juni -- Votering i sak nr. 6 2003 994 § 3­3 tredje ledd skal lyde: Fagopplæringa omfattar normalt to års opplæring i skole og eitt års opplæring i bedrift. Når opplæring i be­ drift blir kombinert med verdiskaping i bedrifta, kan opp­ læringa strekkje seg over to år. Fylkeskommunen kan i det enkelte tilfellet godkjenne lærekontrakt/opplærings­ kontrakt som fastset at heile opplæringa, eller ein større del av opplæringa enn det som følgjer av læreplanen, skal skje i bedrift. § 4A­4 første ledd skal lyde: For opplæringa etter dette kapitlet gjeld §§ 13­1 til 13­3a og 13­10. § 5­5 andre ledd skal lyde: Skolen skal kvart halvår utarbeide skriftleg oversikt over den opplæringa eleven har fått, og ei vurdering av utviklinga til eleven. Skolen sender oversikta og vurde­ ringa til eleven eller til foreldra til eleven og til kommu­ nen eller fylkeskommunen. § 8­2 skal lyde: § 8­2. Organisering av elevane i grupper Elevane kan delast i grupper etter behov. Gruppene må ikkje vere større enn det som er pedagogisk og trygg­ leiksmessig forsvarleg. Organiseringa skal vareta elev­ ane sitt behov for sosialt tilhør. Til vanleg skal organise­ ringa ikkje skje etter fagleg nivå, kjønn eller etnisk tilhør. Kvar elev skal vere knytt til ein lærar (kontaktlærar) som har særleg ansvar for dei praktiske, administrative og sosialpedagogiske gjeremåla som gjeld eleven, mellom anna kontakten med heimen. §§ 8­3 og 8­4 blir oppheva. Presidenten: Arbeiderpartiet har varslet at de går imot. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes med 55 mot 20 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 21.31.03) Videre var innstillet: § 9­1 skal lyde: § 9­1. Leiing Kvar skole skal ha ei forsvarleg fagleg, pedagogisk og administrativ leiing. Opplæringa i skolen skal leiast av rektorar. Rektor­ ane skal halde seg fortrulege med den daglege verk­ semda i skolane og arbeide for å vidareutvikle verksem­ da. Den som skal tilsetjast som rektor, må ha pedagogisk kompetanse og nødvendige leiareigenskapar. Departementet kan etter søknad gjere unntak frå reg­ lane i andre ledd og gi høve til andre måtar å organisere leiinga på. Presidenten: Arbeiderpartiet har varslet at de går mot første, annet og tredje ledd. Senterpartiet går mot tredje ledd. V o t e r i n g : 1. Komiteens innstilling til § 9­1 første og annet ledd bi­ faltes med 46 mot 29 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 21.31.33) 2. Komiteens innstilling til § 9­1 tredje ledd bifaltes med 51 mot 23 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 21.31.57) Videre var innstillet: § 10­2 blir oppheva. Presidenten: Arbeiderpartiet har her varslet at de øns­ ker å gå imot. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes med 55 mot 19 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 21.32.21) Videre var innstillet: § 11­2 første ledd skal lyde: Ved kvar grunnskole skal det for klassetrinna 5­7 og for klassetrinna 8­10 vere eit elevråd med representantar for elevane. Kommunen fastset talet på elevrepresentan­ tar. Representantane skal veljast seinast tre veker etter at skolen har teke til om hausten. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Videre var innstillet: § 11­3 blir oppheva. Presidenten: Arbeiderpartiet har varslet at de går mot. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes med 56 mot 19 stem­ mer. (Voteringsutskrift kl. 21.32.47) Videre var innstillet: § 13­7 skal lyde: § 13­7. Skolefritidsordninga Kommunen skal ha eit tilbod om skolefritidsordning før og etter skoletid for 1.­4. klassetrinn, og for barn med særskilte behov på 1.­7. klassetrinn. Em. 12. juni -- Votering i sak nr. 7 2003 995 Skolefritidsordninga skal leggje til rette for leik, kul­ tur­ og fritidsaktivitetar med utgangspunkt i alder, funk­ sjonsnivå og interesser hos barna. Skolefritidsordninga skal gi barna omsorg og tilsyn. Funksjonshemma barn skal givast gode utviklingsvilkår. Areala, både ute og inne, skal vere eigna for formålet. Skolefritidsordninga skal ha vedtekter om a. eigarforhold b. kven som er opptaksmyndigheit c. opptakskriterium d. opptaksperiode og oppseiing av skolefritidsplassen e. foreldrebetaling f. leike­ og opphaldsareal g. dagleg opphaldstid og årleg opningstid h. bemanning og leiing Når skolefritidsordninga er knytt til skolar, skal rektor til vanleg vere leiar. Departementet kan gjere unntak frå kravet. Kommunen kan krevje utgiftene til skolefritidsordnin­ ga dekte gjennom eigenbetaling frå foreldra. Regelen i § 10­9 første og tredje ledd gjeld for til­ setjing i skolefritidsordninga. Kommunen kan nytte andre til å oppfylle plikta til å ha eit tilbod om skolefritidsordning, dersom dei elles oppfyller vilkåra i denne paragrafen. Kommunen fører tilsyn med private skolefritidsordningar. Departementet kan gi nærmare forskrifter om skole­ fritidsordninga. Presidenten: Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstre­ parti har varslet at de går imot. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes med 45 mot 30 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 21.33.13) Videre var innstillet: Ny § 13­10 skal lyde: § 13­10. Ansvarsomfang Kommunen/fylkeskommunen og skoleeigaren for pri­ vat skole etter § 2­12 har ansvaret for at krava i opplæ­ ringslova og forskriftene til lova blir oppfylte, under det­ te å stille til disposisjon dei ressursane som er nødvendi­ ge for at krava skal kunne oppfyllast. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Presidenten: Presidenten vil her la votere over forslag nr. 4, fra Fremskrittspartiet og representanten Jan Simon­ sen. Forslaget lyder: «Ikrafttredelse av endring i § 2­5 fjerde ledd, § 2­ 12 tredje ledd, § 5­5 andre ledd, ny § 8­2, oppheving av §§ 8­3 og 8­4, endring i § 11­2 og oppheving av § 11­ 3 avgjøres ved behandling av ny lovproposisjon og etter at Stortinget har behandlet St.meld. nr. 33 (2002­ 2003) Om ressurssituasjonen i grunnopplæringen m.m., Regjeringens oppfølging av Kvalitetsutvalgets innstilling og egen sak om godkjenning og tilsyn for alle grunnskoler og videregående skoler.» V o t e r i n g : Forslaget fra Fremskrittspartiet og representanten Jan Simonsen ble med 62 mot 13 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 21.33.45) Videre var innstillet: II Lovendringane trer i kraft på det tidspunkt Kongen fastset. Dei enkelte føresegnene kan setjast i verk til ulik tid. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og lo­ ven i sin helhet. V o t e r i n g : Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstem­ mig. Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget. Videre var innstillet: B. Stortinget ber Regjeringen gjennom tilsynsordningen påse at oppheving av delingstallet ikke blir brukt som et sparetiltak. Klassedelingstallet skal ligge til grunn som minstenivå for ressurstildeling også etter at bestemmel­ sen om klassedelingstall er opphevet. Stortinget ber Regjeringen i den annonserte stortings­ melding på grunnlag av Kvalitetsutvalgets innstilling å vurdere ulike modeller for ressurstildeling til skolene. C. Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med lov­ forslag om elevdemokrati og foreldremedvirkning og forutsetter at intensjon og bestemmelser i dagens kapittel 11 i opplæringsloven videreføres inntil videre. Presidenten: B og C blir i samsvar med forretningsor­ denens § 30 fjerde ledd å sende Stortinget. Votering i sak nr. 7 Presidenten: Under debatten er det satt fram 16 for­ slag. Det er Em. 12. juni -- Votering i sak nr. 7 2003 996 -- forslag nr. 1, fra Karita Bekkemellem Orheim på veg­ ne av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet -- forslagene nr. 2--4, fra Karita Bekkemellem Orheim på vegne av Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstre­ parti. -- forslagene nr. 5--11, fra Ursula Evje på vegne av Fremskrittspartiet og representanten Jan Simonsen -- forslag nr. 12, fra Rolf Reikvam på vegne av Sosialis­ tisk Venstreparti og Senterpartiet -- forslag nr. 13, fra Rolf Reikvam på vegne av Sosialis­ tisk Venstreparti -- forslagene nr. 14--16, fra Arne Lyngstad på vegne av Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Venstre Forslag nr. 1, fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstre­ parti og Senterpartiet, lyder: «Stortinget ber Regjeringen legge til grunn at over­ gangsordningen for dagens privatskoler skal ha en tidsramme på tre år.» Forslag nr. 3, fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Ven­ streparti, lyder: «Stortinget ber Regjeringen legge fram en sak som gir kommunene avgjørelsesmyndighet ved etablerin­ ger av private skoler.» Forslag nr. 4, fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Ven­ streparti, lyder: «Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stor­ tinget med forslag om å legge de øremerkede tilskud­ dene til privatskolene inn i rammetilskuddet til kom­ munene, beregnet ut i fra elevantall i kommunene.» Forslag nr. 10, fra Fremskrittspartiet og representan­ ten Jan Simonsen, lyder: «Stortinget ber Regjeringen legge frem sak om inn­ føring av et kapitaltilskudd med tilhørende lovendring i tillegg til driftstilskudd for frittstående skoler i for­ bindelse med statsbudsjettet for 2004.» Forslag nr. 11, fra Fremskrittspartiet og representan­ ten Jan Simonsen, lyder: «Stortinget ber Regjeringen legge frem egen sak om ordningen med reduksjon i kommunenes ramme­ tilskudd for direkte statlige overføringer til frittstående skoler.» Forslag nr. 13, fra Sosialistisk Venstreparti, lyder: «Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stor­ tinget med en evaluering og vurdering av konsekven­ sene før det eventuelt foretas endringer i trekksatsen.» Forslag nr. 14, fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Venstre, lyder: «Stortinget ber Regjeringen legge til grunn at «gra­ tisprinsippet» skal omfatte frittstående grunnskoler, i den forstand at det ikke tillates egenbetalinger utover fastsatte grenser for foreldrebetaling.» Forslag nr. 15, fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Venstre, lyder: «Stortinget ber Regjeringen legge til grunn at end­ ringene i tilskuddet til den enkelte skole i den nye til­ skuddsordningen for friskoler skal ligge innenfor en maksimal ramme på +/­ 7 prosent i forhold til dagens ordning. Overgangsperioden for allerede godkjente friskoler begrenses til 3 år.» Forslag nr. 16, fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Venstre, lyder: «Stortinget ber Regjeringen ved behandling av søk­ nader om etablering av friskoler å legge vesentlig vekt på kommunens uttalelse der kommunen påviser at: -- etablering av friskolen får negative konsekvenser for kommunens skolestruktur og påfører kommu­ nen økte utgifter av betydning. -- etableringen kan føre til nedleggelse av en offent­ lig skole og derved påfører elevene vesentlige ulemper med økt reisetid til den offentlige skolen. Videre ber Stortinget Regjeringen sørge for å utvik­ le faste prosedyrer for søknadsbehandlinger, herunder tidsfrister, som skaper forutsigbarhet for søkerne og kommunene.» Disse forslagene blir i samsvar med forretningsor­ denens § 30 fjerde ledd å sende Stortinget. Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slike vedtak: A . L o v om frittståande skolar (friskolelova) I Lov om frittståande skolar (friskolelova) endres slik: § 1­4 Verksemda til skolen skal lyde: Skolen kan ikkje drive anna verksemd enn skole i sam­ svar med denne lova. Skolen kan likevel drive internat og skolefritidsordning som er knytte til den enkelte skolen. For skolar som er godkjende etter lov 14. juni 1985 nr. 73 om tilskot til private grunnskular og private skular som gjev vidaregåande opplæring, tek første ledd til å gjelde to år etter at lova er sett i verk. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Presidenten: Presidenten vil her la votere over forslag nr. 2, fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti til ny § 1­5. Forslaget lyder: «Ny § 1­5 Skolefritidsordning skal lyde: Skoleeier skal ha et tilbud om skolefritidsordning før og etter skoletid for 1.­4. klassetrinn, og for barn med særskilte behov på 1.­7. klassetrinn.» V o t e r i n g : Forslaget fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstre­ parti ble med 45 mot 30 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 21.35.54) Videre var innstillet: Em. 12. juni -- Votering i sak nr. 7 2003 997 § 2­1 Godkjenning av grunnskolar fjerde og femte ledd skal lyde: Skolen må være registrert i Einingsregisteret, jf. lov 3. juni 1994 nr. 15, eller i tilsvarande register. For skolar som er godkjende etter lov 14. juni 1985 nr. 73 om tilskot til private grunnskular og private skular som gjev vidaregåande opplæring, tek fjerde ledd til å gjelde frå det tidspunktet departementet fastset. § 2­2 Godkjenning av vidaregåande skolar fjerde og fem­ te ledd skal lyde: Skolen må være registrert i Einingsregisteret, jf. lov 3. juni 1994 nr. 15, eller i tilsvarande register. For skolar som er godkjende etter lov 14. juni 1985 nr. 73 om tilskot til private grunnskular og private skular som gjev vidaregåande opplæring, tek fjerde ledd til å gjelde frå det tidspunktet departementet fastset. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Presidenten: Presidenten vil her la votere over forslag nr. 12, fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet til § 4­1. Forslaget lyder: «§ 4­1 andre ledd skal lyde: Kvar skole skal ha ein rektor som fagleg, pedago­ gisk og administrativ leiar.» V o t e r i n g : Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ble med 60 mot 15 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 21.36.27) Videre var innstillet: Kapittel 6 Offentlege tilskot og skolepengar skal lyde: § 6­1 Offentlege tilskot til grunnskolar Frittståande grunnskolar som er godkjende etter § 2­1 får offentleg tilskot etter reglane i denne paragrafen. 1. Grunnskolar får tilskot av staten med 85 pst. av van­ lege driftsutgifter til all godkjend undervisning som går inn under lov om grunnskolen og den vidare­ gåande opplæringa (opplæringslova). Utgifter til pen­ sjonsinnskot skal likevel innarbeidast i tilskotsgrunn­ laget slik at tilskota dekkjer 100 pst. av gjennomsnitt­ lege utgifter til pensjonsinnskot i offentlege skolar. Tilskotet vert rekna ut på grunnlag av ein normalsats pr. elev, særskilt for barnesteget og ungdomssteget. Tilskotsgrunnlaget vert fastsett av Stortinget. Ved utrekninga av normalsatsen skal dei gjennomsnittlege utgiftene i den offentlege grunnskulen til dei typar utgifter som går inn i tilskotsgrunnlaget, leggjast til grunn. Det skal likevel takast omsyn til skilnaden mellom utgiftene i den kommunen skolen ligg og utgif­ tene på landsbasis. Departementet kan gi forskrifter. 2. Norske grunnskolar i utlandet får statstilskot med 85 pst. av vanlege driftsutgifter til all godkjend under­ visning som går inn under lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova). Utgifter til pensjonsinnskot skal likevel innarbeidast i tilskots­ grunnlaget slik at tilskota dekkjer 100 pst. av gjen­ nomsnittlege utgifter til pensjonsinnskot i offentlege skolar. Tilskotsgrunnlaget blir fastsett av Stortinget. Tilskotet blir knytt til ein normalsats pr. elev særskilt for barnesteget og ungdomssteget rekna ut for grunn­ skolar i Noreg. Skolane får statstilskot med 85 pst. til skyss og innlosje­ ring. Departementet gir forskrifter om utrekning av skyss­ fråstand og utgiftsgrunnlag for skyss og innlosjering. Presidenten: Her foreligger et avvikende forslag, nr. 5, fra Fremskrittspartiet og representanten Jan Simon­ sen. Presidenten har forstått at Arbeiderpartiet og Senter­ partiet ønsker å stemme mot innstillingen. Det voteres derfor først over forslaget fra Fremskritts­ partiet og representanten Jan Simonsen. Forslaget lyder: «§ 6­1 Offentlege tilskot til grunnskolar skal lyde: Frittståande grunnskolar som er godkjende etter § 2­1 får offentleg tilskot etter reglane i denne paragra­ fen. 1. Grunnskolar får tilskot av staten med 90 pst. av vanlege driftsutgifter til all godkjend undervisning som går inn under lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova). Utgif­ ter til pensjonsinnskot skal likevel innarbeidast i tilskotsgrunnlaget slik at tilskota dekkjer 100 pst. av gjennomsnittlege utgifter til pensjonsinnskot i offentlege skolar. Tilskotet vert rekna ut på grunn­ lag av ein normalsats pr. elev, særskilt for barne­ steget og ungdomssteget. Tilskotsgrunnlaget vert fastsett av Stortinget. Ved utrekninga av normal­ satsen, skal dei gjennomsnittlege utgiftene i den offentlege grunnskulen til dei typar utgifter som går inn i tilskotsgrunnlaget, leggjast til grunn. De­ partementet kan gi forskrifter. 2. Norske grunnskolar i utlandet får statstilskot med 90 pst. av vanlege driftsutgifter til all godkjend un­ dervisning som går inn under lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplærings­ lova). Utgifter til pensjonsinnskot skal likevel inn­ arbeidast i tilskotsgrunnlaget slik at tilskota dekkjer 100 pst. av gjennomsnittlege utgifter til pensjons­ innskot i offentlege skolar. Tilskotsgrunnlaget blir fastsett av Stortinget. Tilskotet blir knytt til ein nor­ malsats per elev særskilt for barnesteget og ung­ domssteget rekna ut for grunnskolar i Noreg. Skolane får statstilskot med 90 pst. til skyss og inn­ losjering. Departementet gir forskrifter om utrekning av skyssfråstand og utgiftsgrunnlag for skyss og innlo­ sjering.» Em. 12. juni -- Votering i sak nr. 7 2003 998 V o t e r i n g : Forslaget fra Fremskrittspartiet og representanten Jan Simonsen ble med 61 mot 13 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 21.37.12) Presidenten: Så voteres det over innstillingen. Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Senterpartiet har varslet at de går imot. Sosialistisk Venstreparti støtter innstillingen subsidiært. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes med 39 mot 36 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 21.37.41) Videre var innstillet: § 6­2 Elevane og dei offentlege tilskota, skolepengar Alle offentlege driftstilskot og eigendelar frå elevane skal kome elevane til gode. Dette inneber mellom anna at skolen ikkje kan a) gi utbytte eller på annan måte overføre overskot til ei­ garane eller deira nærståande verken når skolen er i drift eller om drifta opphører. b) pådra seg kostnader i form av leigeutgifter for eigen­ dom eller lokale som tilhører skolens eigarar eller deira nærståande eller på anna måte pådra seg kost­ nader som kan innebere at alle offentlege tilskot eller eigendelar frå elevane ikkje kjem elevane til gode. Skolar som tek imot offentlege tilskot som fullt ut dekkjer driftsutgiftene, kan ikkje krevje inn skolepengar. Skolar som tek imot offentlege tilskot som ikkje dek­ kjer alle driftsutgifter, kan krevje inn skolepengar. Styret fastset storleiken på skolepengane. Skolepengane må ik­ kje setjast høgare enn det som trengst for saman med til­ skotet å dekkje driftsutgifter som svarar til utgiftsnivået ved ein tilsvarande offentleg skole i kommunen det er na­ turleg å samanlikne seg med. Dersom styret fastset høg­ are skolepengar, trengst det godkjenning av departemen­ tet. Departementet kan gi forskrifter, mellom anna om krav om vedtektsfesting av forbod mot utbytte eller anna overføring som nemnt i første ledd bokstav a. § 6­3 Offentleg tilskot til vidaregåande skolar Frittståande vidaregåande skolar som er godkjende etter § 2­2, får offentleg tilskot etter reglane i denne pa­ ragrafen. 1. For vidaregåande skolar som kan godkjennast etter § 2­2 bokstav a, b eller d, blir 85 pst. av dei utgiftene som kjem inn under tilskotsgrunnlaget, dekte ved statstilskot. Tilskotet blir rekna ut frå ein normalsats. Ved utrekninga av normalsatsen skal dei gjennom­ snittlege utgiftene i den offentlege vidaregåande sko­ len leggjast til grunn. 2. For vidaregåande skolar som er godkjende etter § 2­2 bokstav e, blir 75 pst. av dei driftsutgiftene som kjem inn under tilskotsgrunnlaget, dekte ved statstilskot. Tilskotet blir rekna ut frå ein normalsats. Føresetna­ den er at elevane får undervisning som minst svarar til eit halvt skoleår. 3. Godkjende norske vidaregåande skolar i utlandet får statstilskot med 85 pst. av ein normalsats pr. elev. Ved utrekninga av normalsatsen skal dei gjennomsnittlege utgiftene i den offentlege vidaregåande skolen leg­ gjast til grunn. Departementet kan gi forskrifter. § 6­4 Elevane og dei offentlege tilskota, skolepengar for elevar i vidaregåande skolar Alle offentlege driftstilskot og eigendelar frå elevane skal kome elevane til gode. Dette inneber mellom anna at skolen ikkje kan a) gi utbytte eller på annan måte overføre overskot til ei­ garane eller deira nærståande verken når skolen er i drift eller om drifta opphører. b) pådra seg kostnader i form av leigeutgifter for eigen­ dom eller lokale som tilhører skolens eigarar eller deira nærståande eller på anna måte pådra seg kost­ nader som kan innebere at alle offentlege tilskot eller eigendelar frå elevane ikkje kjem elevane til gode. Skolar som tek imot offentlege tilskot som fullt ut dekkjer alle driftsutgifter, kan ikkje krevje inn skolepen­ gar. Skolar som tek imot offentlege tilskot som ikkje dek­ kjer alle driftsutgifter, kan krevje inn skolepengar. Styret fastset storleiken på skolepengane. Skolepengane må ik­ kje setjast høgare enn det som trengst for saman med statstilskotet å dekkje driftsutgifter som svarer til utgifts­ nivået ved tilsvarande offentleg skole som det er naturleg å samanlikne med. Dersom styret fastset høgare skole­ pengar, trengst det godkjenning av departementet. Departementet kan gi forskrifter, mellom anna om krav om vedtektsfesting av forbod mot utbytte eller anna overføring som nemnt i første ledd bokstav a. Nåværende § 6­3 Offentleg tilskot til kompletterande un­ dervisning og skolepengar, blir § 6­5. Nåværende § 6­4 Offentleg tilskot til skolar for funk­ sjonshemma elevar, blir § 6­6. Presidenten: Her foreligger det tre avvikende forslag, nr. 6, nr. 7 og nr. 8, fra Fremskrittspartiet og representan­ ten Jan Simonsen. Det vil bli votert alternativt mellom komiteens innstil­ ling og disse forslagene. Forslag nr. 6 lyder: «§ 6­2 Elevane og dei offentlege tilskota, skolepengar skal lyde: Alle offentlege driftstilskot og eigendelar frå elev­ ane skal kome elevane til gode. Også skolar som tek imot offentlege tilskot som dekker driftsutgifter og ka­ pitalutgifter, kan krevje inn skolepengar. Styret fastset storleiken på skolepengane. Skolepengane må ikkje setjast høgare enn det som trengst for at dei saman med statstilskotet anten dekkjer dei samla drifts­ og kapital­ Em. 12. juni -- Votering i sak nr. 7 2003 999 utgiftene som svarer til utgiftsnivået ved tilsvarande offentleg skole som det er naturleg å samanlikne med, eller dei drifts­ og kapitalutgiftene som naturleg føl­ gjer av skolen sitt formål og/eller pedagogikk. Dersom styret fastset skolepengar baserte på ei utgiftsramme på meir enn 1/8 utover utgiftsnivået ved offentleg sko­ le som det er naturleg å samanlikne med, trengst det godkjenning av departementet.» Forslag nr. 7 lyder: «§ 6­3 Offentleg tilskot til kompletterande undervis­ ning og skolepengar skal lyde: Frittståande vidaregåande skolar som er godkjende etter § 2­2, får offentleg tilskot etter reglane i denne paragrafen. 1. For vidaregåande skolar som kan godkjennast etter § 2­2 bokstav a, b eller d, blir 90 pst. av dei utgiftene som kjem inn under tilskotsgrunnlaget, dekte ved statstilskot. Tilskotet blir rekna ut frå ein normalsats. Ved utrekninga av normalsatsen skal dei gjennomsnittlege utgiftene i den offentlege vi­ daregåande skolen leggjast til grunn. 2. For vidaregåande skolar som er godkjende etter § 2­2 bokstav e, blir 90 pst. av dei driftsutgiftene som kjem inn under tilskotsgrunnlaget, dekte ved statstilskot. Tilskotet blir rekna ut frå ein normal­ sats. Føresetnaden er at elevane får undervisning som minst svarar til eit halvt skoleår. 3. Godkjende, norske vidaregåande skolar i utlandet får statstilskot med 90 pst. av ein normalsats per elev. Ved utrekninga av normalsatsen skal dei gjennomsnittlege utgiftene i den offentlege vidare­ gåande skolen leggjast til grunn. Departementet kan gi forskrifter.» Forslag nr. 8 lyder: «§ 6­4 Elevane og dei offentlege tilskota, skolepengar for elevar i vidaregåande skolar skal lyde: Alle offentlege driftstilskot og eigendelar frå elevane skal kome elevane til gode. Også skolar som tek imot offentlege tilskot som dekker driftsutgifter og kapitalutgifter, kan krevje inn skolepengar. Styret fastset storleiken på skolepengane. Skolepengane må ikkje setjast høgare enn det som trengst for at dei saman med statstilskotet anten dekkjer dei samla drifts­ og kapitalutgiftene som svarer til utgiftsnivået ved tilsvarande offentleg skole som det er naturleg å samanlikne med, eller dei drifts­ og kapitalutgiftene som naturleg følgjer av skolen sitt formål og/eller pedagogikk. Dersom styret fastset skolepengar ba­ serte på ei utgiftsramme på meir enn 1/8 utover ut­ giftsnivået ved offentleg skole som det er naturleg å samanlikne med, trengst det godkjenning av departe­ mentet.» V o t e r i n g : Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslagene fra Fremskrittspartiet og representanten Jan Simonsen bifaltes innstillingen med 62 mot 13 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 21.38.17) Videre var innstillet: § 7­1 Budsjett, regnskap og revisjon skal lyde: Skolane må leggje fram budsjett, rekneskap og revi­ sjon etter forskrifter fastsette av departementet. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Videre var innstillet: § 7­2 Tilsyn m.m. skal lyde: Departementet fører tilsyn med skolar godkjende etter denne lova og skal i den samanheng ha tilgjenge til skole­ anlegg og dokumentasjon. Dersom det blir oppdaga forhold som står i strid med denne lova, i strid med forskrifter gitt med heimel i lova eller i strid med føresetnadene for godkjenninga, kan de­ partementet gi pålegg om å rette på forholda. Departementet kan halde attende tilskotet eller dra godkjenninga attende dersom vilkåra i denne lova, vilkår i forskrifter gitt med heimel i lova eller føresetnadene for godkjenninga ikkje blir fylte. Departementet kan óg krevje attende for mykje utbetalt tilskot, og tilskotsmidlar som er brukte i strid med denne lova, i strid med forskrif­ ter gitt med heimel i lova eller i strid med føresetnadene for godkjenninga. Ved opphør av skoledrifta kan departementet i alle til­ felle krevje tilbakeført gjenståande midlar som skriv seg frå det offentlege tilskotet. Departementet kan gi forskrifter som pålegg dei an­ svarlege for opplæringsverksemd etter denne lova og dei som mottar slik opplæring å gi opplysningar og delta i evalueringar og rapportere om forhold som er av betyd­ ning for evaluering av opplæringsverksemda som er om­ fatta av denne lova. Presidenten: Her foreligger det et avvikende forslag, nr. 9, fra Fremskrittspartiet og representanten Jan Simon­ sen. Forslaget lyder: «§ 7­2 Tilsyn m.m. skal lyde: NOKUT fører tilsyn med skolar godkjende etter denne lova samt private skolar godkjende etter opplæ­ ringslovas § 2­12, og skal i den samanhengen ha til­ gjenge til skoleanlegg og dokumentasjon. Dersom det blir oppdaga forhold som står i strid med denne lova eller forskrifter gjevne med heimel i lova, kan NOKUT gi pålegg om å rette på forholda. NOKUT varslar departementet om at tilskot skal haldast tilbake dersom pålegg om korrigeringar ikkje blir fylgde opp eller at godkjenning skal trekkjast tilba­ ke med tilhøyrande bortfall av offentleg tilskot. Foreldrerådet har myndigheit til å føre foreldretil­ syn ved skolen ved valde representantar. Rapport frå foreldretilsyn skal behandlast av skolen sitt styre. For­ eldrerådet kan også sende rapport frå eige tilsyn til of­ fentleg tilsynsorgan. Em. 12. juni -- Votering i sak nr. 8 2003 1000 NOKUT fører også tilsyn med heimeundervisning der det nyttast godkjende tilsynskyndige.» V o t e r i n g : Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Fremskrittspartiet og representanten Jan Simonsen bifaltes innstillingen med 61 mot 13 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 21.38.49) Videre var innstillet: Overskriften til nytt kapittel 8 skal lyde: Kapittel 8 Sluttføresegner § 7­7 blir § 8­1 § 7­8 blir § 8­2 § 7­9 blir § 8­3 I § 8­2 Endringer i andre lover gjøres følgende end­ ring: I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidare­ gåande opplæringa skal § 14­1 fjerde ledd lyde: Departementet kan gi forskrifter som pålegg dei an­ svarlege for opplæringsverksemd etter denne lova og dei som mottar slik opplæring å gi opplysningar og delta i evalueringar og rapportere om forhold som er av betyd­ ning for evaluering av opplæringsverksemda som er om­ fatta av denne lova. II Lova tek til å gjelde frå 1. oktober 2003. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og lo­ ven i sin helhet. V o t e r i n g : Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstem­ mig. Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget. Videre var innstillet. B. Stortinget ber Regjeringen legge elevtall pr. 1. oktober hvert år til grunn for elevtelling i frittstående grunnskoler ved beregning av tilskudd, og å innføre slik telling snarest mulig. C. Stortinget ber Regjeringen foreta endring av regn­ skapsforskriftene for frittstående skoler vedrørende eta­ blering av investeringsfond og overføring av driftstil­ skudd fra et år til et annet, jf. Innst. S. nr. 3 (1998­1999). D. Stortinget ber Regjeringen legge fram en vurdering av personvernet i forbindelse med opprettelse av informa­ sjonsbaser over elevers prøvingsresultater på individ­ nivå. Presidenten: B, C og D blir i samsvar med forret­ ningsordenens § 30 fjerde ledd å sende Stortinget. Votering i sak nr. 8 Presidenten: Under debatten har Rolf Reikvam satt fram et forslag på vegne av Sosialistisk Venstreparti. Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt vedtak til l o v om endringer i lov 29. november 1996 nr. 72 om petroleumsvirksomhet I I lov 29. november 1996 nr. 72 om petroleumsvirk­ somhet gjøres følgende endringer: § 1­4 annet ledd skal lyde: Loven gjelder utnyttelse av utvunnet petroleum som foregår på norsk landterritorium eller sjøgrunn underlagt privat eiendomsrett, kun når slik utnyttelse er nødvendig for eller utgjør en integrert del av utvinning eller trans­ port av petroleum. § 1­4 sjette ledd skal lyde: Kongen kan ved forskrift gi nærmere regler til utfyl­ ling og avgrensning av bestemmelsene i denne paragraf, herunder om hvilken utnyttelse som anses nødvendig for eller utgjør en integrert del av utvinning eller transport av petroleum som nevnt i annet ledd. Kongen kan i tvils­ tilfelle bestemme om en innretning eller virksomhet om­ fattes av loven eller ikke. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Presidenten: Presidenten vil her la votere over forsla­ get fra Sosialistisk Venstreparti til § 3­3. Forslaget lyder: «I lov 29. november 1996 nr. 72 om petroleumsvirk­ somhet skal § 3­3 lyde: En utvinningstillatelse gir enerett til undersøkelse og leteboring av petroleumsforekomster på områder som omfattes av tillatelsen. Rettighetshaver blir eier av den petroleum som produseres, dersom Stortinget ved­ Em. 12. juni -- Votering i sak nr. 8 2003 1001 tar plan for utbygging av drift av petroleumsforekom­ stene.» V o t e r i n g s t a v l e n e viste at 66 representan­ ter stemte mot forslaget og 9 stemte for. (Voteringsutskrift kl. 21.40.00) Inge Ryan (SV) (fra salen): President! Jeg stemte feil, jeg skulle ha stemt for forslaget. Presidenten: Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti er da med 65 mot 10 stemmer ikke bifalt. Videre var innstillet: § 3­7 nytt fjerde ledd skal lyde: Denne bestemmelse får tilsvarende anvendelse i for­ hold til særskilt tillatelse til anlegg og drift av innretnin­ ger etter § 4­3. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Videre var innstillet: § 4­2 første ledd skal lyde: Beslutter rettighetshaver å bygge ut en petroleums­ forekomst, skal rettighetshaver forelegge for departe­ mentet til godkjennelse en plan for utbygging og drift av petroleumsforekomsten. § 4­2 syvende ledd skal lyde: Departementet skal underrettes om og godkjenne ve­ sentlig avvik eller endring av forutsetningene for frem­ lagt eller godkjent plan og vesentlige endringer av inn­ retninger. Departementet kan kreve fremlagt ny eller endret plan for godkjennelse. § 4­3 skal lyde: § 4­3 Særskilt tillatelse til anlegg og drift av innretninger Departementet kan på nærmere bestemte vilkår gi særskilt tillatelse til anlegg og drift av innretning når retten til anlegg og drift ikke følger av en godkjent plan for utbygging og drift i medhold av § 4­2. Det skal fremlegges en søknad med plan for bygging, plassering, drift og bruk av innretninger som nevnt i førs­ te ledd, herunder avskipningsanlegg, rørledninger, ned­ kjølingsanlegg, anlegg for produksjon og overføring av elektrisk energi og andre innretninger for transport eller utnyttelse av petroleum. Tillatelse kan gis for en bestemt periode, og kan etter søknad fra rettighetshaver forlenges av departementet. Bestemmelsene i § 4­2, unntatt første og femte ledd, gjelder tilsvarende med mindre departementet bestem­ mer noe annet. Presidenten: Sosialistisk Venstreparti har varslet at de går imot. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes med 64 mot 10 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 21.40.38) Videre var innstillet: § 4­8 annet ledd skal lyde: Avtale om bruk av innretninger som omfattes av § 4­2 og § 4­3, skal forelegges departementet til godkjennelse med mindre departementet bestemmer noe annet. Depar­ tementet kan ved godkjennelse av avtale etter første punktum eller hvis det ikke oppnås enighet om slik avta­ le innen rimelig tid, samt ved pålegg etter første ledd, fastsette tariffer og andre vilkår eller senere endre de vil­ kårene som er blitt godkjent eller fastsatt, for å sikre at prosjekter blir gjennomført ut fra hensynet til ressursfor­ valtning og at eieren av innretningen gis en rimelig for­ tjeneste blant annet ut fra investering og risiko. § 4­9 skal lyde: § 4­9 Særlig operatøransvar for den helhetlige driften av oppstrøms gassrørledningsnett mv. Departementet kan utpeke den som skal ha et særlig operatøransvar for den helhetlige driften av oppstrøms gassrørledningsnett og tilknyttede anlegg, herunder fore­ ta skifte av operatør når særlige grunner tilsier det. Den helhetlige driften av oppstrøms gassrørled­ ningsnett og tilknyttede anlegg skal skje i samsvar med forsvarlige tekniske og sunne økonomiske prinsipper. Den som har det særlige operatøransvar som nevnt i første ledd, skal opptre nøytralt og ikke­diskrimineren­ de. Kongen kan gi nærmere regler om ansvar som nevnt i første og annet ledd, herunder bestemme at den som skal ha dette ansvaret, også skal treffe avgjørelser vedrøren­ de adgang til oppstrøms gassrørledningsnett, og at den­ ne kan gi pålegg til eiere og brukere av oppstrøms gass­ rørledningsnett og tilknyttede anlegg og til rettighetsha­ vere til utvinningstillatelser hvor det utvinnes petroleum, om å tilpasse sin virksomhet. Slikt pålegg skal kunne gis for å sikre en forsvarlig ressursforvaltning og effektiv drift av det aktuelle oppstrøms gassrørledningsnett. Kongen kan bestemme at lov 10. februar 1967 om be­ handlingsmåten i forvaltningssaker og lov 19. juni 1970 nr. 69 om offentlighet i forvaltningen ikke skal gjelde for den som har et særlig operativansvar etter første ledd. Nåværende §§ 4­9, 4­10, 4­11 og 4­12 blir henholdsvis §§ 4­10, 4­11, 4­12 og ny 4­13. § 9­3 skal lyde: Em. 12. juni -- Referat Trykt 1/7 2003 2003 1002 § 9­3 Beredskap mot bevisste anslag Rettighetshaver skal iverksette og opprettholde sik­ ringstiltak for å bidra til å hindre bevisste anslag mot innretninger samt til enhver tid ha beredskapsplaner for slike anslag. Rettighetshaver skal stille innretninger til disposisjon for offentlige myndigheter til øvelser og i nødvendig grad delta i slike øvelser. Departementet kan gi pålegg om gjennomføring av tiltak som nevnt i første og annet ledd. Nåværende §§ 9­3, 9­4, 9­5 og 9­6 blir henholdsvis §§ 9­4, 9­5, 9­6 og ny 9­7 § 9­4 første ledd skal lyde: Rundt og over innretninger skal det være en sikker­ hetssone med mindre departementet bestemmer noe an­ net. I fare­ og ulykkessituasjoner kan departementet opp­ rette eller utvide sikkerhetssoner. Utstrekning av soner som nevnt i første og annet punktum bestemmes av Kon­ gen. Denne bestemmelse får ikke anvendelse for rørled­ ninger og kabler. § 9­4 fjerde ledd skal lyde: Departementet kan bestemme at det skal være sikker­ hetssone rundt og over etterlatte eller dumpede innret­ ninger, eller deler av slike innretninger. Nåværende § 9­3 syvende ledd oppheves, og nåværende åttende ledd blir § 9­4 syvende ledd. § 10­1 første ledd første punktum skal lyde: Petroleumsvirksomhet etter denne lov skal foregå på en forsvarlig måte og i samsvar med gjeldende regelverk for slik petroleumsvirksomhet. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Videre var innstillet: § 10­2 første ledd første punktum skal lyde: Rettighetshaver skal, med mindre departementet be­ stemmer noe annet, ha en organisasjon som er i stand til selvstendig å lede petroleumsvirksomheten fra Norge. Presidenten: Senterpartiet og Sosialistisk Venstrepar­ ti har varslet at de går imot. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes med 60 mot 15 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 21.41.11) Videre var innstillet: II Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan fastsette overgangsbestemmelser. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet. V o t e r i n g : Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstem­ mig. Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget. S a k n r . 9 Referat Presidenten: Det foreligger ikke noe referat. Møtet hevet kl. 21.45.