Forhandlinger i Odelstinget nr. 45
Em. 3. juni -- Endringer i luftfartsloven
O 2002--2003
2003 655
Møte tirsdag den 3. juni kl. 18
President: Å g o t V a l l e
D a g s o r d e n (nr. 34):
1. Innstilling fra samferdselskomiteen om lov om end­
ringer i lov 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart (luft­
fartsloven)
(Innst. O. nr. 84 (2002­2003), jf. Ot.prp. nr. 40 (2002­
2003))
2. Innstilling frå samferdselskomiteen om lov om end­
ringer i lov 29. november 1996 nr. 73 om formidling
av landsdekkende postsendinger (postloven)
(Innst. O. nr. 87 (2002­2003), jf. Ot.prp. nr. 41 (2002­
2003))
3. Innstilling fra samferdselskomiteen om lov om end­
ring i lov 18. juni 1965 nr. 4 om vegtrafikk (parke­
ringsforbud for registreringspliktig kjøretøy uten
kjennemerker)
(Innst. O. nr. 85 (2002­2003), jf. Ot.prp. nr. 47 (2002­
2003))
4. Innstilling fra familie­, kultur­ og administrasjonsko­
miteen om lov om endringer i barneloven mv. (Nye
saksbehandlingsregler i barnefordelingssaker for
domstolene mv.)
(Innst. O. nr. 96 (2002­2003), jf. Ot.prp. nr. 29 (2002­
2003))
5. Innstilling fra familie­, kultur­ og administrasjons­
komiteen om lov om endringer i folketrygdloven
(svangerskapspenger til selvstendig næringsdri­
vende)
(Innst. O. nr. 93 (2002­2003), jf. Ot.prp. nr. 57 (2002­
2003))
6. Innstilling fra finanskomiteen om lov om endringer i
lov 12. juni 1981 nr. 52 om verdipapirfond mv.
(Innst. O. nr. 99 (2002­2003), jf. Ot.prp. nr. 68 (2002­
2003))
7. Innstilling fra finanskomiteen om lov om tiltak mot
hvitvasking av utbytte fra straffbare handlinger mv.
(hvitvaskingsloven)
(Innst. O. nr. 100 (2002­2003), jf. Ot.prp. nr. 72
(2002­2003))
8. Innstilling fra finanskomiteen om lov om endringer i
sentralbankloven og finansieringsvirksomhetsloven
og om opphevelse av valutareguleringsloven og pen­
ge­ og kredittreguleringsloven
(Innst. O. nr. 101 (2002­2003), jf. Ot.prp. nr. 81
(2002­2003))
9. Referat
Valg av settepresident
Presidenten: Presidenten vil foreslå at det velges en
settepresident for Odelstingets møter i inneværende uke --
og anser det som vedtatt.
Presidenten ber om forslag på settepresident.
Øystein Djupedal (SV): Jeg foreslår Heidi Grande
Røys.
Presidenten: Heidi Grande Røys er foreslått som set­
tepresident. -- Andre forslag foreligger ikke, og Heidi
Grande Røys anses enstemmig valgt som settepresident
for Odelstingets møter i inneværende uke.
S a k n r . 1
Innstilling fra samferdselskomiteen om lov om end­
ringer i lov 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart (luftfartslo­
ven) (Innst. O. nr. 84 (2002­2003), jf. Ot.prp. nr. 40
(2002­2003))
Presidenten: Etter ønske fra samferdselskomiteen vil
presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minut­
ter til hver gruppe.
Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt an­
ledning til replikker etter de enkelte innlegg, og at de
som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte ta­
letid, får en taletid på inntil 3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Jan Sahl (KrF) (ordfører for saken): Som saksordfø­
rer er jeg selvfølgelig glad for at en enstemmig komite
anbefaler Odelstinget å støtte Regjeringens forslag til
endringer av luftfartsloven. Departementet får en gene­
rell hjemmel til å gi forskrifter om at flyselskaper eller
andre operatører skal betale gebyr for finansiering av
Luftfartstilsynets arbeid med sikkerheten innen sivil luft­
fart. Samtidig er komiteen enig i Regjeringens forslag
om å innarbeide en bestemmelse i luftfartsloven som gir
Samferdselsdepartementet adgang til å delegere myndig­
het etter loven til Avinor AS, tidligere Luftfartsverket.
I St. meld. nr. 38 for 1996­97 ble det anført at det nye
Luftfartstilsynet skulle være selvfinansierende. I dag er
det slik at Luftfartstilsynets gebyrer for tilsynstjenester
og adgangskontroll ikke fullt ut dekker de kostnadene
som tilsynet har med disse oppgavene. Under behandlin­
gen av statsbudsjettet i fjor høst ble det derfor vedtatt å
øke Luftfartstilsynets gebyrinntekter med om lag 40 mill. kr
i inneværende år. Den foreslåtte lovendringen vil derfor
innebære at det nå blir etablert en hjemmel for å kunne
innkreve gebyret.
Enkelte har framstilt dette lovforslaget som et slag i
ansiktet på flyselskapene, og at gebyret vil gjøre flyreiser
i Norge dyrere. Til dette må det bemerkes at gebyret vil
utgjøre en relativt liten del av selskapenes totale kostna­
der. Dessuten har flyselskapene opplevd betydelige av­
giftsreduksjoner de senere årene.
Det er en kjensgjerning at luftfarten relativt sett har
større betydning i distriktene enn i sentrale strøk, selv om
den er viktig nok også der. Noen har luftet tanken om å
differensiere gebyret, men det vil trolig være i strid med
EØS­regelverket. Det er likevel betryggende at Samferd­
selsdepartementet kan stille krav til tilbudet på regionale
flyruter for å sikre et tilfredsstillende nivå på frekvens og
takster ved de anbudsutlysningene som man har med et
visst antall års mellomrom. Kristelig Folkeparti forutset­
ter at det blir gjort i tilfeller der det er nødvendig for å si­
kre et godt flytilbud til utkantstrøk.
45

Em. 3. juni -- Endringer i postloven 2003
656
Enkelte har videre vært bekymret for at kostnadene
knyttet til flytting av Luftfartstilsynet fra Oslo til Bodø
skal brukerfinansieres. Jeg er glad for at komiteen klart
og tydelig understreker at flyttingen ikke skal belastes
operatørene.
Luftfartstilsynet er ikke den eneste tilsynsvirksomhe­
ten som er brukerfinansiert. Som et annet eksempel kan
Post­ og teletilsynet nevnes. Likevel kan det være nyttig
og avklarende dersom Stortinget får anledning til å ta en
debatt om omfang og bruk av gebyr til finansiering av
lov­ og forskriftsarbeid. Komiteen ber derfor Regjerin­
gen komme tilbake til Stortinget med en redegjørelse om
dette. Det kan forhåpentligvis sette denne og eventuelt
andre saker vedrørende brukerfinansiering av tilsyn inn i
en større sammenheng. I Kristelig Folkeparti ser vi fram
til denne redegjørelsen fra samferdselsministeren, og vi
vil delta i den kommende debatten med interesse.
Til slutt vil jeg som saksordfører rose de øvrige partie­
ne for godt samarbeid i denne saken.
H e i d i G r a n d e R ø y s hadde her teke over
presidentplassen.
Anne Berit Andersen (H): Gjennom den endring vi i
dag skal gjøre i luftfartsloven, utvider vi hjemmelen for å
gebyrfinansiere Luftfartstilsynets arbeid med sikkerhe­
ten, slik at det blir mulig å gebyrfinansiere tilsynets virk­
somhet fullt ut.
Allerede i St.meld. nr. 38 for 1996­97, Norsk luftfarts­
plan 1998--2007, ble prinsippet om selvfinansiering av
Luftfartstilsynet slått fast. I dag får vi det juridiske ram­
meverket på plass, slik at dette prinsippet kan implemen­
teres. Det må sies at det har tatt lang tid å få på plass det­
te rammeverket, men det er neppe tilfeldig at det er hand­
lingsregjeringen, også kjent som Samarbeidsregjerin­
gen, som får tingene på plass.
Det er gledelig at en enstemmig komite i innstillingen
slutter seg til Regjeringens forslag. Full gebyrfinansier­
ing er ikke noe nytt i samferdselssektoren. Også Post­ og
teletilsynet er tilnærmet fullt ut brukerfinansiert.
I innstillingen har komiteen foretatt en del presiserin­
ger, og jeg vil kort komme inn på noen av dem.
Komiteen understreker at full brukerfinansiering ikke
må føre til en utilbørlig vekst i gebyrene. Det kan være
fristende for et tilsyn, som er et monopol, å øke gebyrene
istedenfor å effektivisere driften. Jeg forutsetter at vi ikke
får en slik utvikling.
Komiteen har også bedt om en oversikt over bruken
av gebyrer innen lov­ og forskriftsarbeidet i samferdsels­
sektoren. Det kan være nyttig å få en oversikt over det og
få en diskusjon om hvilke prinsipper som skal legges til
grunn for gebyrbruken.
Luftfartstilsynet står nå på flyttefot og skal relokalise­
res i Bodø. Det å flytte er en krevende prosess, og jeg vil
avslutningsvis få ønske tilsynet lykke til med flyttepro­
sessen og sitt virke med Bodø som hovedbase.
Jorunn Ringstad (Sp): Senterpartiet er med i det
fleirtalet som ein samla komite utgjer i denne saka, og vi
støttar dermed dei endringane i luftfartslova som er fø­
reslått. Men slik vi ser det, er dette ikkje ei sak som er
heilt uproblematisk. Det nye gebyrregulativet inneber ein
auke i gebyra for alle operatørane, sjølv om det, som det
står i innstillinga, er ein liten del av selskapa sine kostna­
der.
For Senterpartiet er det viktig å streke under kor my­
kje luftfarten har å seie, særleg i distrikta. Det nye geby­
ret vil nok bli ein ekstra kostnad for passasjerane og vere
med og gjere reisene dyrare.
Når det skal vere 100 pst. brukarfinansiering både for
tilsynsoppgåvene og for arbeid med lov og forskrifter,
må ein i framtida ikkje la det bli slik at det blir ein ukon­
trollert vekst i gebyra. Senterpartiet er difor glad for at
ein samla komite ber Regjeringa kome tilbake til Stortin­
get med ei utgreiing om omfang og bruk av gebyr til å fi­
nansiere lov­ og forskriftsarbeid på Samferdsledeparte­
mentets område. Det er spesielt viktig å avklare avgren­
singa for kva slag og i kva for omfang lov­ og forskrifts­
arbeid skal gå inn i gebyra. Det er viktig at det ikkje
stadig kan påleggjast nye oppgåver som skal dekkjast av
gebyr, som til sist blir ei ny utgift for i dette tilfellet pas­
sasjerane eller brukarane av andre tenester.
Med dei presiseringane som ein samla komite har lagt
inn i merknadene, og det at komiteen ber departementet
kome tilbake med ei utgreiing om nettopp gebyr for å
dekkje lov­ og forskriftsarbeid, støttar Senterpartiet inn­
stillinga.
Presidenten: Fleire har ikkje bede om ordet til sak
nr. 1.
(Votering, sjå side 685)
S a k n r . 2
Innstilling frå samferdselskomiteen om lov om end­
ringer i lov 29. november 1996 nr. 73 om formidling av
landsdekkende postsendinger (postloven) (Innst. O.
nr. 87 (2002­2003), jf. Ot.prp. nr. 41 (2002­2003))
Presidenten: Etter ynske frå samferdslekomiteen vil
presidenten foreslå at taletida vert avgrensa til 5 minutt til
kvar gruppe.
Vidare vil presidenten foreslå at det ikkje vert gitt
høve til replikkar etter dei enkelte innlegga, og at dei som
måtte teikne seg på talarlista utover den fordelte taletida,
får ei taletid på inntil 3 minutt.
-- Det er vedteke.
Jorunn Ringstad (Sp) (ordførar for saka): Innst. O.
nr. 87 gjeld endringar i postlova som i hovudsak er ei
oppfølging av forslag som er sette fram i St.prp. nr. 46
for 2002­2003, om ytterlegare opning for konkurranse
på marknaden for posttenester i Fellesskapet. Eg vil
difor vise til debatten i samband med behandlinga av
St.prp. nr. 46 for 2002­2003 i Stortinget tidlegare i
dag.
I dette innlegget vil eg kome inn på nokre punkt som
eg ikkje kommenterte i Stortinget tidlegare i dag.

Em. 3. juni -- Endringer i postloven
2003 657
I Ot.prp. nr. 41 for 2002­2003 er det teke inn eit for­
slag om presisering av prinsippet om geografisk ein­
skapsporto. Etter postlova § 5 andre ledd skal det vere
geografisk einskapsporto for tenester som kjem inn un­
der einerettsområdet. Etter svalbardlova gjeld postlova
også på Svalbard. Difor er det fastsett same portonivå for
Svalbard som for fastlandet. Dette er gjort sjølv om
meirverdiavgiftsreforma som gjeld for Fastlands­No­
reg, ikkje gjeld for Svalbard. Longyearbyen lokalstyre
er ueinig i at portonivået på Svalbard skal vere det same
som på fastlandet, sidan meirverdiavgiftsreforma ikkje
gjeld på Svalbard. Samferdsledepartement sitt forslag
inneber ei klargjering av prinsippet om geografisk ein­
skapsporto i høve til Svalbard. Utover dette har ikkje
departementet sett det aktuelt å gjere endringar i ein­
skapsportosystemet. Komiteen har ikkje hatt merknader
til departementet sitt forslag og vil difor støtte presiser­
inga i § 5 i postlova.
I forslaget til endring av § 6 i postlova har departe­
mentet lagt inn vektgrense for fyrste vektklasse, 20 gram.
I svaret som komiteen har fått på eit oversendt spørsmål,
gjer departementet det klart at direktivet som skal inn­
lemmast, ikkje gjer det nødvendig å ta inn fyrste vekt­
klasse i nasjonal lovgiving. I ein fullstendig deregulert
marknad kan innføring av fyrste vektklasse, 20 gram, for
det nasjonale postselskapet vere konkurransesvekkjande
i høve til andre postdistributørar, som ikkje må ta stilling
til denne vektgrensa. Arbeidarpartiet, Sosialistisk Ven­
streparti og Senterpartiet finn difor ikkje grunn til å ta
dette inn i lovverket no.
§ 6 inneheld i tillegg endringar som opphevar Posten
sin einerett på utgåande grensekryssande post, og endrin­
gar som viser gradvis reduksjon av einerettsområdet
gjennom endra pris­ og vektgrenser.
Denne liberaliseringa er Sosialistisk Venstreparti og
Senterpartiet imot, og vi vil røyste mot § 6.
Eg vil vise til innstillinga på side 3, fyrste spalte, der
det i siste merknaden frå Sosialistisk Venstreparti og
Senterpartiet er brukt feil ord. Det står at desse to partia
vil stemme mot forslaget til endringar i postlova. For å
presisere: Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil
stemme for § 5, som er ei presisering av lovteksta, med­
an vi vil stemme mot § 6, som går på liberalisering av
lova.
Presidenten: Presidenten har merka seg dei presise­
ringane som representanten Jorunn Ringstad no har gjort
greie for.
Tor­Arne Strøm (A): Som jeg sa i mitt innlegg un­
der debatten om Posten tidligere i dag, er Arbeiderpartiet
skeptisk til ukritisk å følge den tempoplanen som Regje­
ringen foreslår, spesielt når det skal foretas en evaluering
av direktivet i løpet av 2004. Jeg skal ikke bruke så mye
tid, jeg vil bare si at jeg synes at Norges nasjonalforsam­
ling kunne tatt seg tid til å vente på evalueringen før vi
reduserer enerettsområdet ned til 50 gram.
På denne bakgrunnen vil Arbeiderpartiet stemme mot
§ 6 andre avsnitt andre punktum.
Sverre J. Hoddevik (H): Det meste av politikken an­
gående denne saken ble debattert i Stortinget tidligere i
dag. Jeg skal derfor prøve å holde et innlegg på 20 gram
-- iallfall innholdsmessig knyttet til denne minstevekt­
grensen på 20 gram som departementet forslagsvis har
tatt inn i § 6 i loven.
Komiteen har korrespondert med departementet og
fått et todelt svar om behovet for å ha denne parentesen
på 20 gram inne i lovteksten. Svaret er kort fortalt at det
har en positiv pedagogisk verdi for alle dem som skal
forholde seg til dette regelverket i praksis, å kunne lese
dette rett ut av teksten. Dessuten har det et poeng num­
mer to, som går på at dersom Posten stod fritt til sjøl å
endre omfanget av første vektklasse, ville de i realiteten
ha muligheten til å påvirke sitt eget enerettsområde. Det­
te er to poeng som vi har lyst til å legge vekt på, og vi
støtter naturligvis departementets forslag.
Så var saksordføreren inne på mindretallsmerknaden
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senter­
partiet, der det heter at innføring av første vektklasse,
20 gram, for det nasjonale postselskapet i et fullstendig
deregulert marked vil være konkurransesvekkende i høve
til andre postdistributører, som ikke må ta stilling til
denne vektklassen. Til det er det å si fra vår side at der­
som man kommer til et fullt liberalisert marked, må dette
være et ikke­problem, for da har vi en annen lovrevisjon
å forholde oss til. Så dette er brukbar tekst fram til man
eventuelt kommer til et fullt liberalisert marked.
Statsråd Torild Skogsholm: Lovforslaget er i ho­
vedsak en oppfølging av EUs nye direktiv om gradvis li­
beralisering av postmarkedet, som har vært drøftet her
tidligere i dag.
For øvrig innebærer forslaget en presisering av kravet
om geografisk enhetsporto i forhold til Svalbard.
Jeg ønsker å kommentere enkelte forhold som har blitt
diskutert i forhold til innholdet i proposisjonen.
Jeg har merket meg at Arbeiderpartiets medlemmer i
samferdselskomiteen mener at den videre liberaliserin­
gen i 2006 ikke bør fastsettes i regelverket allerede nå.
Etter Regjeringens oppfatning er det best i samsvar
med direktivet at den videre liberaliseringen i 2006 fast­
settes i regelverket nå. Direktivets krav om ytterligere li­
beralisering i 2006 ligger fast, uavhengig av de rapporter
og eventuelle forslag som etter direktivet skal utarbeides
før den tid.
Løsningen har også etter min mening gode grunner
for seg. Den bidrar til å sikre forutsigbarhet om videre li­
beralisering for Posten og for andre postoperatører. Som
jeg også nevnte tidligere i dag, vil direktivet ikke endre
kravene til tjenestetilbudet i Postens konsesjon. Det skal
som før være geografisk enhetsporto for hele landet for
tjenester innenfor enerettsområdet.
Når det gjelder forslaget om fullt ut å åpne opp marke­
det for post til utlandet, understreker jeg at endringsdi­
rektivet trekker snevrere rammer for adgangen til å reser­
vere post til utlandet enn postdirektivet fra 1997. Etter
vår oppfatning er det best i samsvar med direktivet at
dette markedet åpnes opp allerede fra 2003.

Em. 3. juni -- Endringer i barneloven mv. 2003
658
De fleste land i Europa har også i dag, rettslig og/eller
faktisk, åpnet opp dette markedet for konkurranse. I til­
legg tror jeg at markedet for internasjonal post er et av de
markedene hvor Posten fortest vil merke konkurransen
fra andre store operatører. Denne konkurransen tror jeg
vil komme forbrukere og næringsliv til gode.
Jeg er derfor glad for at det er flertall i samferdsels­
komiteen for Regjeringens forslag om å åpne opp marke­
det for post til utlandet fullt ut for konkurranse.
Jeg har merket meg at mindretallet i samferdselskomi­
teen mener at Posten selv bør bestemme omfanget av
første vektklasse. Dette vil i praksis innebære at enerett­
sområdet vil kunne variere som følge av selskapets
bedriftsinterne beslutninger.
Så lenge vi har bestemmelser om enerett, bør det etter
Regjeringens mening være myndighetenes oppgave å
fastsette omfanget av denne, selv om dette vil kunne be­
grense Postens forretningsmessige frihet noe.
På denne bakgrunn er jeg derfor også meget tilfreds
med at flertallet i samferdselskomiteen er enig i at områ­
det for første vektklasse bør fastsettes i loven, og ikke av
Posten selv.
Presidenten: Fleire har ikkje bede om ordet til sak
nr. 2.
(Votering, sjå side 685)
S a k n r . 3
Innstilling fra samferdselskomiteen om lov om end­
ring i lov 18. juni 1965 nr. 4 om vegtrafikk (parkerings­
forbud for registreringspliktig kjøretøy uten kjennemer­
ker) (Innst. O. nr. 85 (2002­2003), jf. Ot.prp. nr. 47
(2002­2003))
Presidenten: Ingen har bede om ordet.
(Votering, sjå side 686)
S a k n r . 4
Innstilling fra familie­, kultur­ og administrasjonsko­
miteen om lov om endringer i barneloven mv. (Nye saks­
behandlingsregler i barnefordelingssaker for domstolene
mv.) (Innst. O. nr. 96 (2002­2003), jf. Ot.prp. nr. 29
(2002­2003))
Presidenten: Etter ynske frå familie­, kultur­ og admi­
nistrasjonskomiteen vil presidenten foreslå at debatten
vert avgrensa til 1 time og 15 minutt, og at taletida vert
fordelt slik på gruppene:
Arbeidarpartiet 15 minutt, Høgre 15 minutt, Fram­
stegspartiet 10 minutt, Sosialistisk Venstreparti 10 mi­
nutt, Kristeleg Folkeparti 10 minutt, Senterpartiet 5 mi­
nutt, Venstre 5 minutt og Kystpartiet 5 minutt.
Vidare vil presidenten foreslå at det vert gitt høve til
replikkordskifte på inntil tre replikkar med svar etter inn­
legg frå hovudtalarane for kvar partigruppe og fem re­
plikkar med svar etter innlegg frå medlemer av Regjerin­
ga innanfor den fordelte taletida.
Vidare vert det foreslått at dei som måtte teikne seg på
talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inn­
til 3 minutt.
-- Dette vert rekna som vedteke.
Karin S. Woldseth (FrP) (ordfører for saken): End­
ringene i barneloven er egentlig et sett med nye saksbe­
handlingsregler for domstolene i barnefordelingssaker.
Men det omfatter også noen andre elementer, som f.eks.
hvor gamle barn skal være før de bør høres.
Barneloven er en viktig lov fordi den omhandler og
berører barna i det norske samfunnet, og barna er som
kjent vår framtid. Det er derfor viktig at de lovendringer
som gjøres innenfor denne loven, blir behandlet i tråd
med internasjonale konvensjoner for å sikre barnas ret­
tigheter. Det har komiteen gjort i denne saken. Vi har
hatt høringer, hvor de aller fleste berørte parter er blitt
hørt.
Det er svært viktig for familiekomiteen at Norge har
en god barnelov, og komiteen vil understreke at det til
enhver tid må være barnets rett og hva som er til beste for
barnet, som må være i fokus.
Komiteen er også opptatt av foreldrenes samværsrett,
eller for å si det på en annen måte: Komiteen er opptatt
av barnets rett til samvær med begge sine foreldre, hvor
barnet skal bo, og samboeres plikter og rettigheter, men
dette drøftes i den framlagte familiemeldingen, som ko­
miteen skal behandle til høsten.
Videre inkorporeres FNs barnekonvensjon i lovver­
ket, og Stortinget vil få seg forelagt en ny sak hvis det
kommer endringer i barneloven som en konsekvens av
dette.
Komiteen vil slutte seg til og påpeke viktigheten av
intensjonene i odelstingsproposisjonen om å innarbeide
FNs barnekonvensjon i norsk lov, i tillegg til at man opp­
justerer barneloven slik at den tilpasses dagens samfunn.
Det er et flertall i komiteen som ber Regjeringen
fremme en lovproposisjon som gir samboende foreldre­
ansvar på lik linje med gifte. Dette viser med all tydelig­
het at Stortinget greier å følge med i tiden, ved å likestille
gifte og samboende foreldre også ved et brudd. I og med
at barn av samboende foreldre ikke har hatt de samme
rettighetene i henhold til norsk lov som barn av gifte for­
eldre, er dette et skritt i riktig retning.
I tillegg til det er det et flertall i komiteen som ber Re­
gjeringen vurdere å fremme en endring i lovteksten, slik
at barns rettigheter blir retningsgivende i barneloven.
Grunnen til at dette fremmes, er at flertallet i komiteen er
klar over at uttrykket «barnets beste» er velbrukt, ja nes­
ten utbrukt, og kan, avhengig av hvem som tolker dette,
også misbrukes. Derfor er det viktig også å få inn andre
begreper i loven.
Som saksordfører er det godt å se at vi er på riktig vei,
og at den videre diskusjon om samvær, barnets bosted og
andre viktige ting som berører barnet, blir behørig drøftet
i familiemeldingen til høsten.
Men når det er sagt, ønsker Fremskrittspartiet at vi tar
tak i et par elementer allerede nå. Det er én åpenbar rett
alle barn i Norge har -- og i hele verden for så vidt -- og

Em. 3. juni -- Endringer i barneloven mv.
2003 659
det er retten til å være sammen med begge foreldrene si­
ne. Det sier FNs barnekonvensjon, og det ønsker vi skal
stå nedfelt i barneloven også. Derfor fremmer vi forslag
om automatisk delt foreldreomsorg og foreldreansvar.
Dette hadde kunnet bidra til at de krigssonene vi opple­
ver i noen familier, kunne vært unngått. Man trenger ikke
å bruke barn som våpen.
Det ser ut som vi blir stående helt alene om dette for­
slaget, til tross for at det er helt sentralt både når det gjel­
der inkorporeringen av FNs barnekonvensjon, og når det
gjelder hva som best ivaretar barns rettigheter. Etter dette
forslaget hadde man ikke trengt å drøfte samværsformer,
for da hadde barnet hatt lovhjemlet rett til samvær med
begge foreldrene sine, helt automatisk, og de foreldrene
som ikke kunne bli enige, kunne da heller gått til dom­
stolen. Men siden vi står alene om dette forslaget i denne
omgangen, vil vi subsidiært støtte SVs forslag, nr. 5, om
å oppheve § 43 i barneloven, som gjelder normert sam­
vær.
Fremskrittspartiet er i tillegg skeptisk til oppnevning
av sakkyndige i rettssaker som angår barnefordeling.
Man har erfaring fra saker hvor sakkyndige har blitt -- om
vi skal si det -- noe partiske, og det er vanskelig å unngå
at rolleblanding skjer. Fremskrittspartiet har merket seg
at i høringene er det nesten utelukkende de sakkyndiges
organisasjoner som har uttalt seg positivt om oppnevning
av sakkyndige.
Et annet viktig moment i denne endringen er hvor
gammelt et barn bør være for å høres i barnefordelingssa­
ker. For Fremskrittspartiet er det aller viktigste å skåne
barnet for voksenkonflikter, og slett ikke å trekke dem
inn i saker som deres foreldre strides om. Vi skjønner in­
tensjonene hos de andre partiene, både de partiene som
mener at barn skal høres når de er sju år gamle, og de
partiene som mener at det ikke bør være noen aldersgren­
se, men at også små barn skal høres i barnefordelingssa­
ker.
Det er flere grunner til at Fremskrittspartiet mener at
aldersgrensen bør være som den er, nemlig tolv år. Det
er ikke lenger i like stor grad mulig å manipulere en
tolvåring. Det er noe med at i krig og kjærlighet er alt
tillatt. Og det er vel ikke særlig vanskelig å forestille
seg at barn i syvårsalderen lettere vil la seg lede enn en
tolvåring.
Barna er det kjæreste vi har, og i utgangspunktet øns­
ker vi vel alle å opprettholde nær kontakt med dem også
etter et eventuelt samlivsbrudd. Angsten for å miste dem
gjør at noen foreldre nok vil kunne forsøke å overbevise
barna sine om at hos dem er det eneste stedet hvor de får
det godt. Selv ikke voksne tenker alltid like rasjonelt og
fornuftig, på hva som er barnets rett, og hva som er til
beste for barnet, når konflikten er som størst.
Derfor synes Fremskrittspartiet at alder -- det vil si
tolv år -- og modenhet må legges til grunn når man skal
høre et barn. Og kanskje det aller viktigste er at man i til­
legg faktisk lytter til barnet og så langt som mulig etter­
kommer barnets ønske.
Hadde det vært et flertall for Fremskrittspartiets for­
slag om automatisk delt foreldreansvar og ­omsorg, had­
de ikke dette vært noe tema i barneloven. Det hadde løst
seg selv.
Når det gjelder andre saker barnet bør høres i, og som
angår dem, kan nok vi også vurdere alder og modenhet
på en annen måte. Men når det gjelder konfliktløsning
mellom voksne, bør den holdes nettopp mellom de voks­
ne. Så kan barna ta sine valg når de er modne og gamle
nok til det.
Med dette vil jeg ta opp Fremskrittspartiets forslag og
varsle at vi subsidiært støtter forslag nr. 5, fra SV. I til­
legg ønsker Fremskrittspartiet å stemme imot § 31 andre
ledd første punktum og § 61, som gjelder oppnevning av
sakkyndige.
Presidenten: Representanten Karin S. Woldseth har
teke opp det forslaget ho refererte til.
Det vert replikkordskifte.
Afshan Rafiq (H): Fremskrittspartiet mener, i likhet
med Sosialistisk Venstreparti, at domstolene ikke skal
drive og vurdere hva som er til beste for barnet. Her skal
man rett og slett forholde seg til hva som er barnets rett,
slik også representanten Karin Woldseth var inne på i sitt
innlegg.
Men det er slik at barnet f.eks. har en soleklar rett ned­
felt i Barnekonvensjonen til ikke å skilles fra foreldrene.
Fremskrittspartiet mener domstolene kun skal forholde
seg til denne retten. Partiet vil da også gå inn for automa­
tisk delt omsorg og ansvar. Betyr det at Fremskrittspar­
tiet også vil gå inn for fast bosted, og vil Fremskrittspar­
tiet at norske domstoler skal kunne dømme folk til å bo
på et bestemt sted?
Karin S. Woldseth (FrP): Når det gjelder barnets
rettigheter, har man i det øyeblikket man blir født inn i
denne verden, i Norge, en rett, en menneskerett. Vi har i
tillegg FNs barnekonvensjon, og vi har barneloven. Alle
disse lovene er rettighetslover. Og at man automatisk får
denne retten når man blir født, bør vi som lovgivere også
ta innover oss.
Når det gjelder bosted og samvær, kommer vi som
sagt tilbake til dette i familiemeldingen, hvor vi synes at
dette hører hjemme. Og hvorvidt domstolene skal døm­
me, se det vil jeg ikke ta stilling til før jeg ser Regjerin­
gens forslag på dette konkrete punktet.
Presidenten: Fleire har ikkje bede om ordet til replikk.
Eirin Faldet (A): Representanten Karin S. Woldseth
har redegjort for innholdet i barneloven og også for
Fremskrittspartiets politikk. Jeg vil ta utgangspunkt i Ar­
beiderpartiets synspunkter i enkelte sammenhenger.
Departementet har fremmet forslag for Stortinget om
endringer i barneloven, og komiteen har samtidig arbei­
det med at FNs barnekonvensjon skal inkorporeres i
norsk lov.
Barnelovens intensjon er at barn skal beskyttes mot
overgrep. Ved hjelp av loven skal barnets rettigheter sik­
res og styrkes, selv om barnet ikke har formell parts­

Em. 3. juni -- Endringer i barneloven mv. 2003
660
status. I saker av denne natur er det ikke uvanlig at det
spisser seg til mellom partene. Det må derfor understre­
kes at det aldri må bli slik at lover og forskrifter tilpasses
etter hva som er mest hensiktsmessig for partene. Til det
er barnets posisjon altfor utsatt og barnet i seg selv altfor
viktig.
Arbeiderpartiet ønsker ikke at barn skal utsettes for
unødig press ved samlivsbrudd. Slikt press kan lett opp­
stå når barnet står overfor valget mellom å bo hos mor
eller hos far. Arbeiderpartiet vil derfor at Stortinget ber
Regjeringen om å iverksette tiltak, slik at det ved alle
samlivsbrudd lages en skriftlig kontrakt. En slik kontrakt
kan utformes som en avtale der barnets rett til å bli hørt
og barnets interesser og rettigheter blir ivaretatt.
Barn er lett påvirkelige. Arbeiderpartiet har likevel
gitt sin støtte til å sette en veiledende aldersgrense for når
barn kan bli hørt. Aldersgrensen flyttes nå fra tolv til sju
år som veiledende aldersgrense, noe som korresponderer
med aldersgrensen som er satt i adopsjonsloven og bar­
nevernsloven. Den nye aldersgrensen må likevel ikke
være et hinder for å høre barn ved lavere alder dersom
det er slik at barnets modenhet tilsier dette. Likevel er det
ved en senking av aldersgrensen viktig igjen å understre­
ke at barn ikke har plikt til å uttale seg. Heller er det slik
at barn kan uttale seg, dersom barnet gir inntrykk av å ha
den modenhet som forutsettes for at en slik høring skal
være formålstjenlig. Barnet må informeres om at det ikke
har plikt til å uttale seg, for det er viktig at barnet ikke
oppfatter retten til å uttale seg som en plikt. Dersom den­
ne retten av barnet blir oppfattet som en plikt og ikke en
rett, er det sannsynlig at barnet kan føle seg presset. Det­
te må for enhver pris unngås. Det må antas at barnet, i en
situasjon der mor og far går fra hverandre, allerede har et
høyt stressnivå. Ytterligere press på barnet må derfor
unngås. Tenk deg, president, hvilken fortvilet situasjon et
barn vil være i når barnet oppfatter at det skal velge
mellom mor og far, og når barnet er veldig glad i begge.
Arbeiderpartiet har også tatt stilling til bruk av sak­
kyndige i saker av denne karakter. Bruk av sakkyndige
kan trolig være til hjelp for barna i en vanskelig situa­
sjon. Blant annet kan sakkyndige være til stede når barn
uttaler seg om samvær, og sakkyndige kan også være et
bidrag i det ansvar det offentlige må ta når det gjelder å
få barn involvert i sin egen framtid. Barn er selvstendige
individer, både juridisk og ikke minst menneskelig. Der­
for må barn sees på som aktører som har en rett til å bli
hørt. For å få til en slik høring av barn tror Arbeiderpar­
tiet at oppnevnelsen av en sakkyndig talsperson kan hjel­
pe barnet med formidlingen av de tanker barnet gjør seg.
Vi snakker altså om en lov som først og fremst hand­
ler om barnets rett, ikke retten til barnet.
Barn har rett til en mor og en far. Det ideelle er at mor
og far blir enige om delt foreldrerett. Arbeiderpartiet vil
bemerke at begrepet «vanlig samværsrett» ikke bør opp­
fattes som normen, men bør bidra til at vanlig samværs­
rett kan være et utgangspunkt for barnets mulighet for
mer samvær med begge foreldre.
FNs barnekonvensjon handler ikke bare om samværs­
rett, om å bli hørt i barneverns­ og adopsjonssaker eller
om andre rettigheter, men også om seksuelle overgrep
mot barn. Arbeiderpartiet vil ha en skjerping av straffen
når det gjelder å selge, eie eller produsere barneporno­
grafi. I dag er lovverket slik utformet at seksuelle over­
grep mot barn gir overgriperen en uforholdsmessig lav
straff i forhold til andre forbrytelser. Norge har dessverre
ikke egne straffebestemmelser som skiller mellom over­
grep mot barn og pornografi for voksne. Resultatet er at
vi har en lavere strafferamme for barnepornografi enn
flere andre europeiske land. Barneporno er ikke porno,
verken med eller for barn. Såkalt barneporno er rett og
slett et overgrep mot barn, og det er malplassert å plasse­
re disse overgrepene i samme bås som pornografi. Ar­
beiderpartiet er også av den formening at bruk av porno­
grafisk materiale av personer under 18 år er straffbart.
Den administrative behandlingen av barnefordelings­
saker har Arbeiderpartiet også tatt stilling til. Fylkesman­
nen har vært den instans der barnefordelingssaker er blitt
avgjort. Arbeiderpartiet tror at fylkesmannen har oppar­
beidet en kompetanse på dette feltet som pr. i dag ikke er
til stede i domstolene. For at en betryggende behandling
av slike saker skal skje i domstolene, må det tilretteleg­
ges slik at den kompetansen fylkesmannen har i dag,
også kan tilflyte domstolene.
Jeg tar med dette opp de forslagene der Arbeiderpar­
tiet er medforslagsstiller.
Presidenten: Representanten Eirin Faldet har teke opp
dei forslaga ho refererte til.
Afshan Rafiq (H): Jeg vil begynne med å si litt om
hva denne saken handler om, og ikke minst hva den ikke
handler om. Denne saken handler om å gi norske dom­
stoler nye og fleksible verktøy for å kunne behandle fa­
miliesaker hurtigere og samtidig på en måte som gir mer
robuste og varige løsninger, i tråd med hva som er til
beste for barna. Saken handler derimot ikke om familie­
megling og barnerettsavtaler. Den handler ikke om delt
omsorg, og den handler ikke om fast bosted.
Jeg sier dette fordi det ved behandlingen av denne sa­
ken har kommet en rekke merknader og forslag som
handler om helt andre ting enn det denne proposisjonen
omhandler. Jeg vil ellers vise til at både komiteen og
Stortinget for øvrig vil få rikelig anledning til å behandle
spørsmål som gjelder barn og familie, i forbindelse med
familiemeldingen, som Regjeringen nylig har lagt frem.
Jeg vil samtidig minne Stortinget om at denne regje­
ringen virkelig har gjort jobben på barne­ og familieom­
rådet. Barne­ og familieministeren har bl.a. lagt frem en
stortingsmelding om barne­ og ungdomsvernet, en stor­
tingsmelding om oppvekstvilkår for barn og unge og en
stortingsmelding om barnehagepolitikken, i tillegg til
den nevnte stortingsmeldingen om familiepolitikken.
Meldingene er spekket med nytenkende politikk. Jeg er
glad for at vi nå har en regjering som ikke bare beskriver
samfunnsutviklingen, men som også vil noe, og som pe­
ker ut en retning i familiepolitikken.
Jeg indikerte innledningsvis at det er viktig å holde
seg til saken. Det har jeg nå tenkt å gjøre ved å reise

Em. 3. juni -- Endringer i barneloven mv.
2003 661
spørsmålet om hva uttrykket «barnets beste» egentlig be­
tyr. Alle ønsker vi jo det beste for barna. Særlig foreldre­
ne ønsker som regel det beste for sine egne barn, selv om
foreldrene ofte kommer i en situasjon hvor de ikke øns­
ker det beste for hverandre -- snarere tvert imot. I dom­
stolssammenheng betyr imidlertid «barnets beste» at
domstolen må vurdere alle påstander, alle motiver og alle
fakta opp mot hverandre. Samtidig må domstolene gå
gjennom alle elementer punkt for punkt og vurdere hva
som er til barnets beste.
Jeg bruker litt tid på dette fordi komiteen etter min
mening har viklet seg inn i en uheldig diskusjon om be­
greper som «barnets rettigheter», «barnets beste» og
«barnets rett». Slik regjeringspartiene ser det, er det altså
barnets beste som skal være vurderingstemaet for dom­
stolene. Barnets rett er resultatet av dommen og skal
gjennomføres som nettopp det, nemlig barnets rett.
Jeg vil illustrere dette litt nærmere. Det er slik at bar­
net f.eks. har en rettighet til å være sammen med begge
foreldrene. Hvis foreldrene ikke vil eller kan bo sammen
lenger og ikke blir enige seg imellom, må saken til avgjø­
relse i domstolen. Da kan f.eks. domstolen vurdere om
det er slik at det er til barnets beste å kunne fortsette å bo
hjemme og kunne fortsette å gå i samme barnehage eller
på samme skole i stedet for å flytte. Slike og en rekke
andre momenter må domstolene vurdere og vekte og så
nå frem til sin avgjørelse.
Når dommen har falt, skal den gjennomføres som bar­
nets rett, f.eks. kan barnet da få en rett til å ha så og så
mye samvær med den andre forelderen. Så vil sikkert
noen vise til FNs barnekonvensjon og hevde at barn har
en rett til ikke å bli skilt fra sine foreldre. Det er riktig.
Men ingen kan heller tvinge foreldrene til å bo sammen.
Foreldrene har også en rett til å bosette seg hvor de vil,
og slik må det være.
I de tilfellene hvor foreldrene ikke klarer å bli enige
seg imellom, blir det domstolens oppgave å vurdere hva
som er til beste for barna, og sørge for at barnas rett blir
gjennomført. Jeg vil gjerne få gjenta at denne saken altså
handler om å gi domstolene nye og fleksible virkemidler
til å kunne få på plass mer robuste løsninger, til beste for
barna og familiene.
Jeg vil ellers vise til at Regjeringen i den tidligere
nevnte familiemeldingen har varslet at den vil gå inn for
delt foreldreansvar for samboere, på lik linje med det
som gjelder for ektefolk. Etter min mening bør vi under­
kaste dette viktige spørsmålet grundig debatt ved be­
handlingen av familiemeldingen. Vi mener derfor at for­
slaget fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti
således er unødvendig i denne sammenheng.
Det er også slik at Sosialistisk Venstreparti ønsker å
gjøre fylkesnemndene om til særdomstoler i barneforde­
lingssaker, med en bekymring for manglende kapasitet
og kompetanse i domstolsapparatet. Her reiser det seg
umiddelbart en rekke spørsmål. Hvis Sosialistisk Venst­
reparti er bekymret for kapasiteten i domstolsapparatet,
hva tror de da vil skje med den kritiske saksbehandlings­
tiden i fylkesnemndene, f.eks. i forhold til akutte om­
sorgsovertakelser og tvangsplasseringer? Og igjen: Hva
slags ankemuligheter ser Sosialistisk Venstreparti for seg
at partene i en sak for en slik unorsk særdomstol skal ha?
Skal man anke til det vanlige rettsapparatet, eller ser SV
for seg en fylkesnemndas appellrett? Hvor skal rett og
slett grensesnittet mot det ordinære rettsapparatet gå?
Jeg er klar over at man kan argumentere med at lig­
nende ordninger som den Sosialistisk Venstreparti nå
vagt skisserer, finnes i andre land, men det er altså i and­
re land med andre rettssystemer og andre rettstradisjoner.
Jeg vil spørre Sosialistisk Venstreparti om det er en
grenseløs tillit til den sittende regjering som gjør at de ut­
former forslaget sitt som de gjør. SV ber altså Regjerin­
gen om å omgjøre fylkesnemndene til særdomstoler.
Selv er jeg ganske sikker på at det i så fall vil kreve opp­
til flere lovendringer dersom man ønsker å foreta denne
omgjøringen. Da er det vel ikke helt uvanlig at Stortinget
må inn i bildet. Forslaget er faktisk så uheldig utformet at
presidenten etter min mening bør vurdere å avvise forsla­
get.
Rettstradisjonen er som kjent slik at man forholder
seg til to parter. I barnefordelingssaker vil hver av foreld­
rene stå som motparter, og begge prøver å vinne gehør
for sine synspunkt. Barn har ikke partsstatus i saken. Ar­
beiderpartiet sier at barnet skal ha partsstatus, men ikke i
juridisk forstand. Jeg velger å tolke Arbeiderpartiet i bes­
te mening og legger vekt på Arbeiderpartiets ønske om at
alle barn skal bli hørt. Arbeiderpartiet står i likhet med
Senterpartiet sammen med regjeringspartiene i å ville gi
domstolene den nødvendige fleksibilitet og de ønskede
virkemidler. Disse partiene vil gi dommeren mulighet til
å oppnevne en representant for barnet, når domstolen
mener det er hensiktsmessig.
Disse partiene vil også sørge for at flere barn i praksis
får uttale seg ved å oppheve dagens tolvårsgrense og sen­
ke aldersgrensen til sju år. Flertallet understreker at alle
barn bør få uttale seg, men for å sikre at flere barn får
muligheten til dette også i praksis, innfører vi en veile­
dende sjuårsgrense. Denne aldersgrensen korresponderer
for øvrig også med grensene i adopsjonsloven og barne­
vernsloven. Det tror jeg er en stor fordel.
La meg avslutte med å si at komiteen har diskutert
mange forslag rundt denne proposisjonen. Noen har vært
mer relevante enn andre. Jeg konkluderer med at regje­
ringspartiene danner et kjerneflertall sammen med Ar­
beiderpartiet og Senterpartiet. I en så viktig sak som den­
ne er Høyre meget komfortabel med at vi skaper flertall
for Regjeringens politikk, befinner oss i det politiske
midtpunkt og samtidig tar et viktig steg fremover. Vi må
trolig ta innover oss at det i fremtiden kan bli enda flere
samlivsbrudd enn i dag. Da gjelder det å stå rustet til å
møte vanskelige saker om barns oppvekst. Med dagens
lovendring har vi satt rettsapparatet i langt bedre stand til
å møte disse utfordringene.
May Hansen (SV): Vi ble enige om her i stad at vi
ikke skulle ha replikker i denne debatten. Det blir litt
vanskelig når man kommer med så mange angrep på et
annet parti i sitt innlegg, så jeg må starte mitt innlegg
med å svare representanten fra Høyre.

Em. 3. juni -- Endringer i barneloven mv. 2003
662
Det står faktisk i innledningen til denne proposisjonen
at departementet fremmer forslag til nye saksbehand­
lingsregler for domstolene i saker etter barneloven om
foreldreansvar, hvor barnet skal bo fast, og samvær, bar­
nefordelingssaker. Et særtrekk ved barnefordelingssaker
er at barnet selv, som avgjørelsen i høyeste grad angår,
ikke har partsstatus.
Og så diskuteres dette i proposisjonenes innhold. Det
er helt klart at når vi ønsker å flytte disse sakene til fyl­
kesnemndene, er ikke det noe vi i SV har funnet ut i vårt
eget lille hode. Det står faktisk i høringsuttalelsen at det
er en mulighet mange har sett på. Da skal selvfølgelig de
samme reglene gjelde for disse sakene som for de andre
sakene som ligger i fylkesnemnda, at man anker til dom­
stolen.
Så over til SVs innlegg. Det er viktig at barneloven
gjenspeiler endringer i samfunnet og tar inn i seg FNs
barnekonvensjon, som påpeker barns rettigheter og iva­
retar barns sikkerhet og trygghet. Ot.prp. nr. 29 foreslår
endringer i saksbehandlingsreglene for domstolene i sa­
ker etter barneloven om foreldreansvar. Barnet kan lett
bli skadelidende når det tilspisser seg i en barneforde­
lingssak. Prinsippet om likeverdig foreldreskap må være
et overordnet utgangspunkt.
Foreldreansvaret varer til barnet fyller 18 år, uavhen­
gig av om foreldrene lever i samliv eller ikke, og uavhen­
gig av hvilken form samlivet har. Det innebærer at for­
eldre har et stort ansvar for å skille mellom barnets og
egne behov, og at barnets behov må ivaretas først og set­
tes i fokus.
Noen foreldre er gode til å samarbeide, mens andre
ikke er det. Mange barn vokser opp i en urolig hjemme­
situasjon, som kan oppleves som en krigssone, med de
uheldige konsekvensene dette kan ha for barnet. Selv for
mange foreldre som har et ønske om å finne fram til en
løsning til det beste for barnet, vil de følelsesmessige be­
lastningene kunne hindre et konstruktivt samarbeid. En
samarbeidsavtale mellom foreldre kan løse opp konflik­
tene, og kan i større grad enn en dom åpne for fleksible
og praktiske løsninger. Målet er å sikre barnet en god
situasjon etter bruddet. Avtalen må inneholde tre hoved­
trekk i barns hverdag: fordeling av botid/samvær hos for­
eldrene, reisevei mellom bostedene og barnehage­ og
skolesituasjon.
SV foreslår at det ved alle samlivsbrudd, uavhengig
av om foreldrene er gift eller samboende, skal lages en
skriftlig kontrakt der barnets rett til å bli hørt og barnets
interesser og rettigheter er ivaretatt.
SV vil at profesjonell hjelp og rådgivning etter sam­
livsbrudd skal være tilgjengelig for alle familiens med­
lemmer. Dette kan bidra til at foreldre blir flinkere til å
samarbeide til det beste for barna. Det er god samfunns­
økonomi å bruke tilstrekkelige ressurser på et godt og til­
gjengelig tilbud. Vi foreslår derfor at Regjeringa legger
til rette for at foreldre og barn som ønsker det, skal få til­
bud om hjelp i forbindelse med samlivsbrudd. Dette til­
budet skal være gebyr­ og kostnadsfritt. Barnets beste og
rettigheter skal være et grunnleggende hensyn etter Bar­
nekonvensjonens artikkel 3.
«Barnets beste» er et begrep som er vanskelig å defi­
nere, og tatt i betraktning at FNs barnekonvensjon er en
rettighetslov, bør barnets rettigheter bli retningsgivende
også i barneloven. Jeg vil si til representanten fra Høyre,
Afshan Rafiq, at det er nå vi inkorporerer barneloven i
norsk lov, og det som var viktig, var å se disse to lovene i
sammenheng.
SV er bekymret for kapasiteten og kompetansen i de
alminnelige domstolene, og støtter derfor mindretallet av
høringsinstansene, som mener at fylkesnemnda bør om­
gjøres til særdomstol i barnefordelingssaker. Kapasiteten
i de alminnelige domstolene har det vært fokusert mye på
i det siste. Vi er bekymret for at barnefordelingssaker
skal bli liggende lenge i domstolene, slik at barnets situa­
sjon ikke blir avklart i rimelig tid. SV slutter seg til at det
kan avsies dom uten hovedforhandlinger så lenge begge
parter er enige. Men jeg vil presisere at barnets rettig­
heter må ivaretas. Vi er også positive til at ulike grupper
sakkyndige kan bidra positivt til saker i barnefordeling.
Det er et særtrekk ved barnefordelingssaker at barnet
selv, som saken i høyeste grad angår, ikke har partssta­
tus. Det er viktig å ivareta barnets individuelle, selvsten­
dige rettigheter, og det forutsetter at barn anerkjennes
som selvstendige individer, både juridisk og menneske­
lig. Barn må respekteres og høres som aktører med inn­
flytelse over egne liv. FNs barnekonvensjon artikkel 9
sier at barn ikke skal skilles fra foreldrene mot sin vilje,
unntatt når det er til barnets beste. Der foreldrene har en
konflikt vedrørende barnefordeling, vil det være nødven­
dig med oppnevning av en sakkyndig talsperson for bar­
net.
SV er opptatt av at barnets rett til samvær med begge
foreldrene i henhold til barnekonvensjonen blir ivaretatt.
Vi fremmer forslag om at § 43 andre ledd endres slik at
ordlyden «vanleg samværsrett» oppheves.
Da barneloven ble behandlet sist gang, ble det under­
streket at vanlig samvær ikke skulle oppfattes som nor­
mativt. Dette har likevel blitt normdannende. Vi mener at
barnet skal høres og dets mening tillegges vekt, og at bo­
sted og graden av samvær skal vurderes i hvert enkelt til­
felle.
Vi vil også påpeke barnets rett til samvær med forel­
dre, selv om ikke foreldrene har bodd sammen eller har
vært gift. Derfor fremmer vi et forslag om at Regjeringa
skal utrede og komme tilbake med forslag til endringer i
barneloven, slik at foreldre som er gift, samboere eller
foreldre som ikke har bodd sammen, blir likestilt i barne­
fordelingssaker.
SV ønsker ikke at det skal settes noen konkret alder
for høring av barn, men at den nåværende aldersgrense
på tolv år skal oppheves. Barnets rett til å bli hørt om
egne synspunkter må vektlegges i samsvar med dets al­
der og modenhet. Dette er en rett som barnet har, uav­
hengig av alder. Barnet har rett til å bli hørt i enhver
rettslig administrativ behandling som angår barnet. Bar­
net har rett, men ikke plikt, til å si sin mening.
Gode sakkyndige og gode metoder er nødvendig, slik
at barnet blir forstått. Det er viktig at barnet forstår at det
har en rett, men ikke en plikt, til å uttale seg. For å få det­

Em. 3. juni -- Endringer i barneloven mv.
2003 663
te til på en god måte, er det nødvendig med økt kompe­
tanse og krav om spesialkompetanse og etterutdanning
for sakkyndige og jurister som jobber med barn i barne­
fordelingssaker.
SV vil opprettholde adgangen til å få barnefordelings­
saker avgjort hos fylkesmannen. Det må være valgfritt
for foreldrene om de ønsker å gå til rettsapparatet eller
fylkesmannen for å få avgjort barnefordelingssaker.
Veilednings­ og informasjonsvirksomheten og det
overordnede koordinerende ansvaret skal fortsatt ligge
hos fylkesmannen. Vi mener derfor det er naturlig at fyl­
kesmannen samtidig kan være vedtaksorgan på feltet,
slik at de som ønsker det, kan få ferdigbehandlet sin sak
der. Det er høy kompetanse og lang erfaring med denne
type saker hos fylkesmannen.
Vi er glad for at vi i dag får flertall for forslaget om at
Regjeringa skal fremme en lovproposisjon som gir sam­
boende foreldre foreldreansvar på lik linje med gifte.
Dette er en god og nødvendig tilpassing til vår nye sam­
funnsstruktur, hvor over 50 pst. av foreldre er samboere.
Det er riktig at dette kommer på plass ved behandling av
denne lovendringen, slik at barnekonvensjonens artikkel 9
blir ivaretatt. Den lyder:
«Barnet skal ikke adskilles fra sine foreldre mot sin
vilje, unntatt når dette er nødvendig av hensyn til bar­
nets beste.»
SV tror de endringene som nå er gjort, og fokuserin­
gen på barnet i merknader til endring av denne barnelo­
ven, vil gjøre denne loven mer hensiktsmessig for barn
og deres foreldre.
På vegne av SV tar jeg opp våre forslag. SV vil også
stemme mot § 43 andre ledd. Vi vil også subsidiært støtte
§ 31, etter at vårt forslag nr. 7 har falt.
Til slutt: Vi mener faktisk at vi har skjønt innholdet i
proposisjonen.
Presidenten: Representanten May Hansen har teke
opp dei forslaga ho refererte til.
Ola T. Lånke (KrF): Å forstå en proposisjon burde
være nødvendig for å kunne behandle den, men det er
ikke alltid like lett, skal det medgis.
For Kristelig Folkeparti er det avgjørende at vi har et
regelverk som setter barnets beste i fokus, og som bidrar
til at et samlivsbrudd blir mest mulig skånsomt for de be­
rørte barna. Dette er målsettingen med forslaget til nye
saksbehandlingsregler i barnefordelingssaker for dom­
stolene. Derfor er det spesielt viktig at domstolene har
nødvendig kompetanse når det gjelder nettopp barn. Det
er også positivt at komiteen i så stor grad slutter seg til
Regjeringens forslag til nye saksbehandlingsregler i bar­
nefordelingssaker for domstolene.
Et av de viktigste forslagene fra Regjeringen i denne
sammenheng er å senke aldersgrensen for høring av barn
til sju år i barneloven, og et flertall er enig i dette. Det er
viktig å understreke at barn må bli tatt på alvor også i
rettslig sammenheng, og at de derfor gis anledning til å
bli hørt. Det er samtidig også viktig å understreke at bar­
net ikke har en plikt til å uttale seg, men en rett til å bli
hørt. Vi vil i denne sammenheng også vise til at justisko­
miteen i sin innstilling til Ot.prp. nr. 45 for 2002--2003
om lov om endring i menneskerettsloven mv. (innarbei­
ding av barnekonvensjonen i norsk lov) har gått inn for
Regjeringens forslag om å senke aldersgrensen for hø­
ring av barn til sju år i adopsjonsloven og barnevernslo­
ven. Det er en hensiktsmessig løsning å ha samme alders­
grense for høring av barn i saker etter disse tre lovene,
som alle regulerer avgjørelser av betydning for barnets
familie­ og omsorgssituasjon.
Et flertall i komiteen, bestående av Arbeiderpartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet påpeker at
den veiledende aldersgrensen nedad på sju år ikke må
være til hinder for at yngre barn ut fra modenhet kan få
muligheten til å bli hørt i andre typer saker som angår
barnet. Dette flertallet mener at det vil virke tydeliggjø­
rende å ha en veiledende aldersgrense for når barnet har
uttalerett. Dersom ikke særlige hensyn tilsier det, vil det
være saksbehandlingsfeil ikke å la barn ned til denne al­
deren bli hørt. Barna skal ikke ha noen plikt til å mene
noe, men de skal ha en mulighet til det.
Kristelig Folkeparti ønsker å styrke barns mulighet for
medbestemmelse. Dette er en viktig del av arbeidet med
å synliggjøre barnekonvensjonen bedre i norsk rett. Det
er klart at det med den foreslåtte endringen av alders­
grensen for høring av barn i barneloven fortsatt vil være
anledning til å høre barn som er yngre enn den alders­
grensen som lovfestes.
I komiteens arbeid har det vært en diskusjon om bru­
ken av begrepet «barnets beste», som også er tatt opp av
andre talere før meg. Det er det begrepet FNs barnekon­
vensjon benytter. Det er flertall i komiteen for å be Re­
gjeringen vurdere om det bør fremmes endringsforslag,
slik at det i stedet blir «barnets rettigheter» som blir ret­
ningsgivende i barneloven. Nå vil dette bli vurdert, og så
får vi avvente hva Regjeringen kommer til når det gjelder
dette.
Fra Kristelig Folkepartis side har vi lagt vekt på at
«barnets beste» er det begrepet som brukes både i Barne­
konvensjonen og i andre lover som kriterium når dom­
stolen skal løse en konflikt mellom foreldrene i saker om
foreldreansvar, barnets bosted og samvær. Derved vil
man understreke at barnets beste skal være et grunnleg­
gende hensyn i alle avgjørelser. Dette er et tungtveiende
argument for å bruke begrepet «barnets beste», eller slik
det er formulert, «hva som er best for barnet», også i bar­
neloven. Å gi generelle regler om hva som er til barnets
beste i alle saker, er verken mulig eller ønskelig, fordi
barnets beste må bero på en konkret individuell vurde­
ring i hver enkelt sak. Vi mener det vil være en åpenbar
fordel om det er lik terminologi i alle lover. For øvrig
slutter jeg meg til representanten Afshan Rafiqs gode
innlegg, og jeg viser også til våre merknader på dette
punktet.
Så er det viktig å understreke, som komiteen har gjort,
at foreldre i konflikt bør hjelpes til å komme fram til en
avtale om samarbeid når det gjelder barnet. De foreslåtte
endringene innebærer derfor at dommeren på et tidlig
stadium i saken kan la seg bistå av barnefaglig kompe­

Em. 3. juni -- Endringer i barneloven mv. 2003
664
tente personer på en mer målrettet måte enn i dag, for å
bidra til flere og bedre avtaleløsninger. I familiemeldin­
gen har Regjeringen lagt fram forslag til endring av mek­
lingsordningen.
Forslagene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og
Sosialistisk Venstreparti om å gi samboende foreldre ret­
tigheter på linje med gifte virker noe forhastet. Etter be­
handlingen av familiemeldingen må likevel også andre
deler innenfor denne lovgivningen følges opp. Kristelig
Folkeparti synes det er naturlig å se dette i sammenheng
med andre saker som angår ektepar/samboende. En na­
turlig behandling er i forbindelse med familiemeldingen
og ikke barneloven. Problemstillinger knyttet til delt bo­
sted, foreldreansvar og samvær drøftes nærmere i nett­
opp denne familiemeldingen.
G e i r ­ K e t i l H a n s e n hadde her overtatt pre­
sidentplassen.
Eli Sollied Øveraas (Sp): Barna er uomtvisteleg dei
store taparane når samlivsbrot er eit faktum. Heldigvis er
det slik at det store fleirtalet meistrar på ein eller annan
måte, kanskje meir eller mindre vellukka, å finne løysin­
gar utan å måtte gå om rettsapparatet. Men dessverre er
det likevel altfor mange barn som vert trekte inn i kon­
flikten når mor og far går frå kvarandre, og det er mange
som opplever å bli kasteballar og spelebrikker i eit uver­
dig spel som barn burde vore sparte for. Det er heilt nød­
vendig for oss å prøve å finne løysingar som kan medver­
ke til at konfliktane vert dempa, slik at barnas beste vert
teke i vare.
Barneombodet har karakterisert situasjonen for mange
barn etter at samlivsbrotet mellom mor og far er eit fak­
tum, slik: Framtida -- ei reise utan kart! Det er dessverre
ein god og dekkjande karakteristikk for tusenvis av barn.
Det er derfor viktig at barnet får delta og ha ein viss inn­
verknad når framtidskartet skal teiknast.
Senterpartiet støttar i hovudsak proposisjonen. Bar­
nets beste må alltid vere berebjelken i saker som angår
barn.
Intensjonen om at barnefordelingssaker skal priorite­
rast tidsmessig, slik at dei ikkje blir liggjande lenge i
rettsapparatet, er svært viktig, ikkje minst med tanke på å
styrkje barnets rettstryggleik. Det er òg umåteleg viktig
at barnet får avklara kvardagssituasjonen sin. Ein kan vel
kvar og ein tenkje seg den lite haldbare situasjonen, t.d.
for ein fire--fem­åring, når det einaste visse er uvissa. Å
oppleve at mor og far er i ein endelaus krig der barnet
vert søkt gjort til part, er hjarteskjerande og vondt for eit
lite barn.
Senterpartiet ser det som positivt at det no vert lagt
opp til å redusere kostnader knytte til rettsapparatet. At
det offentlege her tek eit større økonomisk ansvar, kan
medverke til å redusere konfliktnivået, i alle fall på dette
området. Målet og visjonen om å få bygd opp ein dom­
marstand med kompetanse og interesse er utfordrande og
krevjande, men det er absolutt rette vegen å gå. Det er òg
interessant å merke seg at proposisjonen anbefaler ei viss
spesialisering innanfor domstolen.
Barnefagleg kompetanse kan verte ein ressurs, men
han må nyttast med kløkt. Det synest for meg å vere rett
at dagens retningslinjer for sakkunnige skal reviderast,
og at det opplæringsprogrammet ein har i dag, skal opp­
daterast før ein set i verk dei nye reglane.
Det har vore eit sterkt engasjement frå mange angåan­
de barns rett til å bli høyrde. Alle legg vekt på kor viktig
det er å unngå at barnet må velje side i konfliktar, og eg
trur ikkje det kan understrekast sterkt nok. Barn må ikkje
oppleve å bli eit nøkkelvitne for den eine eller den andre
parten i ein bitter og opprivande strid. Barn skal behand­
last med varsemd, og det må sterkt leggjast vekt på kor
mode barnet er, uansett alder. Eg vil understreke at ei
rettleiande grense på sju år ikkje må vere til hinder for at
yngre barn kan få høve til å uttale seg. Men samstundes
vil eg understreke at barn som er sju år eller eldre, ikkje
er nøydde til å uttale seg. Her må ein trø varleg -- barnet
må ikkje under noko omstende føle at det vert utsett for
krysspress, der mor står på den eine sida og far står på
den andre sida.
Så kort ei stemmeforklaring. Når det gjeld B, var det
frå Senterpartiet si side tenkt at dette var ei problemstil­
ling som det var høveleg å ta opp i samband med familie­
meldinga, men sidan forslaget er fremja, vil Senterpartiet
likevel stemme for det.
Når det gjeld C, vil eg understreke at for Senterpartiet
er det barnets beste som skal vere det grunnleggjande,
men sidan forslaget er formulert slik at ein ber Regjerin­
ga «vurdere» å fremje ei endring i lovteksten, vil eg òg
anbefale at ein støttar C.
Elles stemmer vi imot alle mindretalsforslag.
Statsråd Laila Dåvøy: Det er viktig å hjelpe foreldre
i konflikt til å komme fram til en avtale om samarbeid
når det gjelder barnet. Dette er også målsettingen med
forslagene til nye saksbehandlingsregler i barneforde­
lingssaker for domstolene.
De foreslåtte saksbehandlingsreglene vil bl.a. kunne
bidra til å korte ned saksbehandlingstiden. Større fleksi­
bilitet i måten å bruke sakkyndig bistand på vil bidra til
en mer effektiv og målrettet styring av saken med hensyn
til tidsbruk, i forhold til dagens ordning, der tradisjonelle
sakkyndigerklæringer er eneste mulighet. Jeg mener også
det vil være en fordel at barnefordelingssaker behandles
av dommere med kunnskap og erfaring med denne spesi­
fikke sakstypen. Barne­ og familiedepartementet vil der­
for ta initiativ til at det i forbindelse med ikrafttredelsen
av nytt regelverk sendes en anbefaling til domstolene om
å kanalisere barnefordelingssaker til spesielt interesserte
dommere. En slik spesialisering, sammen med de nye
mulighetene til å bruke sakkyndige på alle trinn i proses­
sen, vil etter min mening sikre at barnefordelingssakene
ivaretas på en god måte i de alminnelige domstolene.
I dag er det domstolene som i all hovedsak behandler
barnefordelingssaker. Fylkesmannen behandler kun en
liten del av sakene, fordi behandlingen hos fylkesmannen
forutsetter enighet. De aller vanskeligste sakene løses
dessuten sjelden eller aldri hos fylkesmannen. De går vi­
dere til domstolene.

Em. 3. juni -- Endringer i barneloven mv.
2003 665
Komiteen foreslår at Stortinget skal be Regjeringen
iverksette tiltak, slik at det ved alle samlivsbrudd lages
en kontrakt eller avtale der barnets rett til å bli hørt og
barnets interesser og rettigheter blir ivaretatt. Komiteen
foreslår i tillegg å be Regjeringen om å legge til rette for
at foreldre og barn som ønsker det, skal få tilbud om
hjelp og rådgivning i forbindelse med samlivsbrudd, og
at tilbudet bør være gebyr­ og kostnadsfritt.
I St.meld. nr. 29 for 2002­2003, familiemeldingen,
har Regjeringen lagt fram forslag til endring av mek­
lingsordningen. Forslag knyttet til ordninger som skal
oppmuntre foreldre til å inngå avtaler forut for saksbe­
handlingen ved domstolene og gi foreldrene hjelp og råd­
givning, bør etter mitt syn drøftes i sammenheng med
vurderingen av forslagene knyttet til meklingsordningen
i familiemeldingen, som også flere representanter har
vært inne på her i dag. Departementet har imidlertid utar­
beidet en informasjonsbrosjyre som gir foreldre veiled­
ning om hva en samarbeidsavtale om barna bør innehol­
de, og som er i tråd med de hovedtrekkene flertallet pe­
ker på at en samarbeidsavtale mellom foreldrene må
inneholde. Denne brosjyren brukes bl.a. ved mekling
både i forbindelse med separasjon og samlivsbrudd og i
meklingssaker der foreldrene ønsker å reise barneforde­
lingssak for retten. I så måte synes vi dette langt på vei
også er godt ivaretatt.
Regjeringen har i familiemeldingen også presentert en
rekke forslag knyttet til samboere. Det er bl.a. foreslått
endringer når det gjelder mekling og foreldreansvar. Jeg
synes derfor det er naturlig at forslag knyttet til foreldre­
ansvar for samboere, vurderes i sammenheng med Stor­
tingets drøftelser av familiemeldingen. Situasjonen for
foreldre, avhengig av om de er gifte, samboende eller
aldri har bodd sammen, skiller seg først og fremst ved at
gifte har automatisk felles foreldreansvar, mens det ikke
er automatikk i dette når det gjelder samboere eller for­
eldre som aldri har bodd sammen. Nettopp derfor har Re­
gjeringen i familiemeldingen foreslått noen endringer
her.
Jeg er glad for at et flertall i komiteen støtter Regje­
ringens forslag om å senke aldersgrensen for høring av
barn i barneloven til sju år. Dette vil være et effektivt
virkemiddel for å sikre at barn blir hørt fra denne alde­
ren av. Det er imidlertid viktig å understreke, som flere
har gjort før meg, at barnet ikke har en plikt til å uttale
seg, men en rett til å bli hørt. Det er videre klart at det
med den foreslåtte endringen av aldersgrensen for hø­
ring av barn i barneloven fortsatt vil være anledning til
å høre barn som er yngre enn den aldersgrensen som nå
lovfestes.
Jeg viser for øvrig til at justiskomiteen i sin innstilling
til Ot.prp. nr. 45 for 2002­2003, om innarbeiding av bar­
nekonvensjonen i norsk lov, går inn for å senke alders­
grensen for høring av barn i adopsjonsloven og barne­
vernsloven til sju år. Det er en hensiktsmessig løsning å
ha samme aldersgrense for høring av barn i saker etter
disse tre lovene, som alle regulerer avgjørelser av betyd­
ning for barnets familie­ og omsorgssituasjon.
Jeg forstår innstillingen slik at flertallet i komiteen
ønsker en absolutt aldersgrense på sju år for høring av
barn i saker etter barneloven, og at denne aldersgrensen
skal være veiledende i andre typer saker som angår bar­
net. Dette flertallet mener at det vil virke tydeliggjørende
å ha en veiledende aldersgrense for når barn har uttale­
rett. Flertallet mener videre at dersom ikke særlige hen­
syn tilsier det, vil det være saksbehandlingsfeil ikke å la
barn ned til denne alderen bli hørt. Jeg oppfatter det slik
at Stortinget mener en slik veiledende aldersgrense skal
gjelde i særlovgivningen, der det ikke er bestemt en spe­
siell aldersgrense for når barn skal ha rett til å uttale seg
eller rett til å motta informasjon om saker som angår bar­
net.
Departementet har i forslaget til ny § 48 foreslått at
avgjørelser i barnefordelingssaker først og fremst skal
rette seg etter det som er best for barnet. Denne formule­
ringen mener jeg er mest i tråd med FNs barnekonven­
sjon artikkel 3, som sier at barnets beste skal være et
grunnleggende hensyn i alle avgjørelser. Bestemmelsen
vil nå bli en del av menneskerettsloven, og den vil nå gå
foran barneloven i tilfelle motstrid. Dette er et tungtvei­
ende argument for å bruke begrepet «barnets beste», eller
-- slik vi har formulert det -- «det som er best for barnet»,
også i barneloven.
Også etter gjeldende rett skal hensynet til barnets bes­
te være det avgjørende kriterium når domstolen skal løse
en konflikt mellom foreldrene i saker om foreldreansvar,
barnets bosted og samvær. Prinsippet er nedfelt i flere
bestemmelser i barneloven. Departementet ønsker å ty­
deliggjøre dette prinsippet i en egen bestemmelse, slik at
dette grunnleggende hensynet til barnets beste får en
sentral plassering innledningsvis i kapittelet om saksbe­
handlingsregler i barneloven.
Å gi generelle regler om hva som er til barnets beste i
alle saker, er verken mulig eller ønskelig, fordi barnets
beste må bero på en konkret individuell vurdering i hver
enkelt sak.
Barneloven regulerer barnets rettigheter i forhold til
foreldrene. Bestemmelsen om at en avgjørelse først og
fremst skal rette seg etter det som er best for barnet, er en
av flere rettigheter barnet har etter barneloven. Andre sli­
ke rettigheter i barneloven er f.eks. barnets rett til sam­
vær, rett til å bli hørt, rett til å få informasjon, rett til å ha
medbestemmelse eller rett til å melde seg inn i forenin­
ger.
Jeg har merket meg at komiteen «ber Regjeringen
vurdere å fremme en endring i lovteksten slik at barnets
rettigheter blir retningsgivende i barneloven». Dette vil
jeg derfor komme tilbake til.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Karin S. Woldseth (FrP): Jeg er sikker på at statsrå­
den er enig med meg i at trygge rammer rundt barnet i
forbindelse med et samlivsbrudd er svært viktig.
Fremskrittspartiet er av den oppfatning at automatisk
delt foreldreansvar nettopp er konfliktdempende. Kan

Em. 3. juni -- Endringer i folketrygdloven 2003
666
statsråden si noe om hun har tenkt å fremme en lovend­
ring som går i denne retning?
Statsråden snakket om høring av barn fra sju år av, og
at sjuåringene ikke hadde plikt til å uttale seg. Da kunne
jeg også godt tenke meg å høre hvordan statsråden tenker
seg at et barn som blir tatt med av en av sine foreldre til
dommeren, ikke føler et behørig press til å uttale seg. En
syvåring tenker ikke voksent og er nok noe mer irrasjo­
nell enn en tolvåring. Bekymrer det ikke statsråden at en
sjuåring faktisk kan bli tvunget til å uttale seg når det er
en konflikt mellom to foreldre?
Statsråd Laila Dåvøy: Vi er nok enige om at trygge
rammer rundt barnet er svært viktig ved samlivsbrudd.
Like fullt går det an å være noe uenig om virkemidlene
knyttet til dette.
Når det gjelder delt omsorg, som Fremskrittspartiet
her har foreslått skal være det vanlige -- en hovedregel -- i
barneloven, mener jeg at det nok vil være mest hensikts­
messig at den store debatten om dette kommer i forbin­
delse med familiemeldingen, hvor dette faktisk er mye
bredere omtalt.
Når det så gjelder foreldrene og delt ansvar -- da antar
jeg at representanten også tenker på delt bosted -- har for­
eldrene i dag full frihet til å avtale hvor barna skal bo
fast, og også omfanget av samværet. I utgangspunktet er
dette noe foreldrene selv kan beslutte.
Så over til dette med sjuårsgrense. Jeg har bare lyst til
å påpeke at hele poenget med sjuårsgrensen er jo også at
alle skal «se» dette barnet. Barnet skal ha en mulighet til
å uttale seg. Det er voksne personer -- dommere, sakkyn­
dige og foreldre -- som i disse tilfellene skal gjøre det
som er til beste for barnet. Barnet skal ikke tvinges til å
måtte uttale seg.
May Hansen (SV): Mener statsråden at dommerne
som skal ivareta dette forholdet i barnefordelingssaker,
kun skal ha en spesiell interesse? Det er nå kommet inn
nye momenter, med en inkorporering av barnekonven­
sjonen, hvor barn skal bli hørt, og hvor barns mening
skal tillegges vekt. Dette krever kompetanse, ikke bare
interesse.
Hvilke tiltak vil statsråden iverksette? Og vil hun sette
inn ressurser for å ivareta nødvendigheten av å øke kom­
petansen i domstolene?
Statsråd Laila Dåvøy: Det er svært viktig at vi setter
inn også andre tiltak. Men det er utvilsomt slik at mange
av disse sakene er vanskelige, og det vil være en fordel
om vi har noen dommere som både er spesielt interesser­
te i og faktisk prioriterer og får stor erfaring med denne
typen saker.
I tillegg er vi nødt til å sette inn systematiske opplæ­
ringstiltak både for sakkyndige og for dommere. Dette
vil også bli gjort og er en del av oppfølgingen av denne
lovendringen.
Karin S. Woldseth (FrP): Jeg takker statsråden for
svaret når det gjelder sjuåringer, men jeg er ikke helt for­
nøyd. Og grunnen til det er at statsråden sier at barn ikke
skal tvinges til å høres. Men både statsråden og jeg vet at
verden ikke er svart­hvit. Den er grå, med mange grå­
nyanser.
Vi vet at det kan være mange måter å tvinges på. Selv
om en dommer ser et barn, betyr ikke det nødvendigvis
at dommeren kan se at barnet er tvunget. Jeg lurer på om
statsråden kunne tenke seg å utdype svaret. Hvordan
skal man forhindre at en av partene enten kjøper eller
tvinger barnet i heimen, og tar det med til dommeren?
Hvordan har statsråden tenkt at vi skal greie å unngå
dette?
Statsråd Laila Dåvøy: Selv om disse sakene er svært
vanskelige, har jeg faktisk tro på voksne, sakkyndige,
godt utdannede dommere -- og jeg har faktisk også tro på
foreldre. Selv om foreldre kan være aldri så sinte på
hverandre, tror jeg at de aller fleste -- innerst inne -- vil
gjøre det som er til beste for barna sine. I alle fall er det
lagt inn i denne loven en plikt for både advokater og
dommere til nettopp å se hva som er best for barna. De
skal ta hensyn til det, også når det gjelder om barnet skal
høres eller ikke. Jeg vil fortsatt si at barnet ikke skal tvin­
ges til dette. Barnet kan faktisk høres på ulike måter. De
behøver i særdeleshet ikke å bli hørt mens foreldrene står
og krangler over hodet på dem, og noen barn skal ikke
behøve å måtte høres.
Presidenten: Da har ingen flere bedt om ordet til re­
plikk.
Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.
(Votering, se side 686)
S a k n r . 5
Innstilling fra familie­, kultur­ og administrasjonsko­
miteen om lov om endringer i folketrygdloven (svanger­
skapspenger til selvstendig næringsdrivende) (Innst. O.
nr. 93 (2002­2003), jf. Ot.prp. nr. 57 (2002­2003))
Presidenten: Etter ønske fra familie­, kultur­ og admi­
nistrasjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden
blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe og 5 minutter
til statsråden.
Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt an­
ledning til replikker etter de enkelte innlegg, og at de
som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte ta­
letid, får en taletid på inntil 3 minutter.
Det anses vedtatt.
Afshan Rafiq (H) (ordfører for saken): Dette er en
god dag for selvstendig næringsdrivende kvinner, og jeg
vil begynne med å si at det har vært en fornøyelse å være
saksordfører for denne saken. Det er kanskje ikke så ofte
man får mulighet til å være fødselshjelper for en sak som
handler om så viktige ting, og hvor alle samtidig er så
enige.
Ved behandlingen av statsbudsjettet for 2003 sluttet
Stortinget seg til Regjeringens planer om å gi svanger­

Em. 3. juni -- Endringer i folketrygdloven
2003 667
skapspenger til selvstendig næringsdrivende, og det er
satt av midler i budsjettet til at ordningen kan innføres fra
1. juli 2003.
Svangerskapspenger er en ordning som kompenserer
for bortfall av inntekt når en gravid kvinne ikke kan fort­
sette i sin stilling på grunn av risiko for skade på fosteret.
Slik ordningen har vært praktisert frem til nå, er det kun
gravide kvinner i lønnsarbeid som har nytt godt av dette
vernet av fosteret. Det skyldes vel først og fremst kravet
om at før svangerskapspenger kan tilstås, skal arbeidsgi­
ver forsøke å omplassere den gravide til annet arbeid ved
arbeidsplassen. Kvinner som er frilansere eller selvsten­
dig næringsdrivende, har ingen annen arbeidsgiver enn
seg selv, og kravet om vurdering av annet og ufarlig ar­
beid har ikke vært mulig å praktisere.
Det eneste vi strengt tatt gjør, teknisk sett, ved denne
lovendringen, er å si at den gravide selv, hvis hun er selv­
stendig næringsdrivende eller frilanser, må påvise at det
ikke er mulig å tilrettelegge sitt virke slik at risiko for
skade på fosteret opphører. Men reelt sett gjør vi altså
noe langt viktigere: Vi sier at intensjonen er at alle yrkes­
aktive kvinner har krav på svangerskapspenger dersom
arbeidet innebærer fare for skade på fosteret. Vi priorite­
rer altså hensynet til det ufødte barnet foran hensynet til
hvordan den vordende mor har valgt å organisere sin til­
knytning til arbeidslivet. Og det skulle bare mangle!
Fostre får fra nå av rett til beskyttelse.
For Høyre -- og jeg tør våge den påstand at dette også
gjelder andre partier i Stortinget -- vil det være en betyde­
lig bonus hvis denne lovendringen gjør det enklere og
tryggere for kvinner å starte egen næringsvirksomhet.
Norge trenger kvinner med gode ideer, som tør å starte
for seg selv, som har tro på det de driver med, og som vå­
ger å satse. Vi trenger mange slike kvinner. Og vi må i
hvert fall ikke la en frykt for skade på fosteret stoppe
dem.
Flertallet i komiteen støtter Regjeringens forslag om
at svangerskapspenger for selvstendig næringsdrivende
skal beregnes på tilsvarende måte som sykepenger, dvs.
med 65 pst. av opptjeningsgrunnlaget, slik sosialkomi­
teen også la til grunn i forbindelse med behandlingen av
Innst. S. nr. 165 for 2001­2002. Men for rett til svanger­
skapspenger skal det ikke gjelde noen ventetid, som det
gjør for sykepenger. Flertallet er enig med Regjeringen i
at man ikke kan akseptere en ventetid for utbetaling, når
hensikten med svangerskapspengene er å oppheve risiko­
en for skade på fosteret. I tillegg får selvstendig nærings­
drivende mulighet til å tegne tilleggsforsikring i folke­
trygden som også omfatter svangerskapspenger, noe som
innebærer at 100 pst. dekning kan oppnås ved svanger­
skap. Hittil har denne forsikringsordningen kun omfattet
sykepenger, fødselspenger og adopsjonspenger.
Jeg vil her legge til at svangerskapspenger for frilan­
sere beregnes som for lønnsmottakere, med 100 pst., et­
tersom frilansere jo oftere er i arbeidsforhold som minner
mer om et lønnsarbeidsforhold, men uten den samme fas­
te og varige tilknytningen til arbeidsgiveren.
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet foreslår at
svangerskapspenger for selvstendig næringsdrivende
også skal beregnes med 100 pst. Jeg kan ikke anbefale at
vi går inn på en sånn endring uten samtidig å se på det to­
tale regelverket for selvstendig næringsdrivende. Det er
slik at selvstendig næringsdrivende betaler både arbeids­
giveravgift og trygdeavgift etter andre satser enn det som
gjelder ved lønnsarbeid. Flertallet i komiteen ber derfor
Regjeringen om først å komme tilbake med en vurdering
av om reglene bør endres slik at selvstendig næringsdri­
vende også gis rett til 100 pst. dekning av svangerskaps­
penger og fødselspenger, før vi foretar noen endringer.
Til slutt vil jeg gjøre oppmerksom på en feil i forsla­
get fra SV og Senterpartiet, hvor det står: «Stortinget ber
Regjeringen om å endre folketrygdloven...» Det er vel
slik at det er Stortinget som endrer loven, og ikke Regje­
ringen. Det er også uklart hva disse to partiene mener: Er
det meningen at Regjeringen skal komme tilbake med en
proposisjon? Eller er det meningen at loven skal endres
nå, med virkning fra 1. juli 2003? I så fall har dette bud­
sjettkonsekvenser som forutsetter at disse partiene gjør
det klart at de har tenkt å legge inn penger i revidert na­
sjonalbudsjett.
Med dette vil jeg anbefale komiteens innstilling.
May Hansen (SV): Jeg overlater til Senterpartiet å
svare på påstanden fra representanten fra Høyre om at
vårt forslag var feil.
Vi behandler i dag Ot.prp. nr. 57, forslag til endringer
i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd. Endringene
gjelder rettighetene til svangerskapspenger for selvsten­
dig næringsdrivende.
Etter dagens regler ekskluderes selvstendig nærings­
drivende fra rettigheter som i utgangspunktet burde være
likestilt med andre gravide arbeidstakeres. Det er en vik­
tig målsetting at regelverket knyttet til svangerskap, fød­
sel og omsorg for syke barn gjøres mest mulig likt for
selvstendig næringsdrivende og arbeidstakere.
Kvinner etablerer og driver egen næringsvirksomhet i
atskillig mindre grad enn menn. En vesentlig del av for­
klaringen ligger, som det har kommet fram nå i det siste,
i de dårlige ordningene denne gruppen har, knyttet til å
ha barn og å få barn. Dette har igjen innflytelse på kvin­
ners karrieremønster, og det påvirker rekrutteringen av
kvinner til lederstillinger i næringslivet.
Barn av selvstendig næringsdrivende har krav på at
regelverk legges til rette for at den samme omsorgen kan
ytes overfor disse barna som overfor barn av arbeidstake­
re. Det er derfor et skritt i riktig retning at Stortinget har
vedtatt at selvstendig næringsdrivende skal få rett til
svangerskapspenger ut fra det samme forhold som ar­
beidstakere, eller slik vi skal vedta i dag.
SV er ikke enig i at det er riktig at svangerskapspen­
ger skal fastsettes tilsvarende sykepenger, dvs. med en
avkorting av 65 pst. av inntil 6 G. Dette forslaget inne­
bærer en dårligere ytelse overfor selvstendig næringsdri­
vende, noe som i praksis kan representere et dårligere
vern av fosteret, sammenliknet med der mor er arbeidsta­
ker. Hensikten med svangerskapspenger er først og
fremst å verne fosteret mot uheldig påvirkning, og pen­
gene skal utbetales når risikofaktorene rundt forholdene i

Em. 3. juni -- Endringer i folketrygdloven 2003
668
arbeidsmiljøet innebærer en helserisiko og helseskade
for barnet. Dette vil gjelde alle forhold i det arbeidsmiljø­
et som innebærer en helserisiko for foster og barn. Risi­
kofaktorene skal være dokumentert, og risikovurderinge­
ne skal foretas av lege eller jordmor. For svangerskaps­
kontrollen betyr dette at det er en risikovurdering tilsva­
rende den som i dag foretas overfor arbeidstakere, som
også nå skal foretas overfor selvstendig næringsdrivende.
Dette må ikke ses på som sykdom, men som barnets rett
til å bli beskyttet mot skadelig påvirkning i svangerska­
pet.
Det er urimelig at selvstendig næringsdrivende må
tegne en frivillig tilleggsforsikring for å få 100 pst. utbe­
taling. Denne forsikringen må tegnes fire uker før stø­
nadstilfellet oppstår -- altså fire uker før risikofaktorer er
dokumentert. Risikofaktorer i forhold til fosteret er som
regel til stede allerede før man blir gravid, og det kan
faktisk ikke forsvares at man jobber i fire uker. Det vanli­
ge er at arbeidstakere tas ut av jobb med en gang de er
gravide. Her vil selvstendig næringsdrivende ikke ha de
samme mulighetene, hvis man da ikke økonomisk har det
meget bra. Selvstendig næringsdrivende kvinner må da
ha en forsikringsordning så lenge de er i fertil alder, for å
være på den sikre siden. Dette kan bety at noen ser seg
nødt til å jobbe de fire ukene, i et skadelig miljø, som jeg
sa før, ut fra økonomiske grunner.
Vi ønsker alle i komiteen at flere kvinner skal etablere
bedrifter. Dette hadde vært en type tilrettelegging som
kunne fjerne terskelen for kvinner med hensyn til å skape
seg en arbeidsplass, samtidig som det ville øke sikkerhe­
ten ved graviditeten.
Svangerskapspenger er en lite omfattende ordning.
Jeg har som jordmor i svangerskapsomsorgen kun hatt få
kvinner som har benyttet seg av denne ordningen. Dette
er ingen kostbar lovendring, og den er helt uforutsigbar.
65 pst. er et skritt i riktig retning av å gjøre regelverket
på dette området ensartet, uavhengig av tilknytningsform
i arbeidslivet.
SV ønsker å likestille gravide arbeidstakere og gravi­
de selvstendig næringsdrivende, og fremmer forslag
sammen med Senterpartiet om 100 pst. dekning av svan­
gerskapspenger. Omsorgspenger skal også likestilles
mellom arbeidstakere og selvstendig næringsdrivende.
Dette kommer vi tilbake til i familiemeldinga.
Jeg tar da opp forslaget, som vi står sammen med
Senterpartiet om.
Presidenten: May Hansen har tatt opp det forslaget
hun refererte til.
Marit Arnstad (Sp): Høyres talskvinne nevnte at det
var en glede å være fødselshjelper i denne saken. Det er
en glede som jeg gjerne vil få lov til å dele, ettersom det
var Senterpartiet som først fremmet forslaget i Doku­
ment nr. 8:81 for 2001­2002, som ligger til grunn for den
proposisjonen vi i dag behandler.
Jeg synes det er et viktig forslag som vi i dag behand­
ler, og som det gis tilslutning til, nemlig prinsippet om at
når sjølstendig næringsdrivende kvinner utsettes for en
risiko i et arbeidsforhold under svangerskapet som gjør
at det kan være fare for fosteret, skal også de ha den sam­
me beskyttelsen som enhver arbeidstaker har. Det hand­
ler ikke om rettigheter knyttet til arbeidstakere eller sjøl­
stendig næringsdrivende, men det handler om fosterets
rett til å være beskyttet enten mor er arbeidstaker eller
sjølstendig næringsdrivende. Det er viktig, og det er bra,
at det i dag blir nedfelt som et prinsipp fra Stortingets si­
de.
I likhet med Sosialistisk Venstreparti har Senterpartiet
ønsket at det også for sjølstendig næringsdrivende kunne
vært gitt 100 pst. dekning i forhold til svangerskapspen­
ger. Vi fremmer derfor forslag om det sammen med SV
her i dag.
Jeg har forstått det slik at det har kommet enkelte
merknader omkring måten forslaget er utformet på. Det
er riktig at det er Stortinget som gir lovene, men det er
ikke noen tvil om at det er mest korrekt -- lovteknisk sett --
at det er departementet som utformer en lovtekst, basert
på den fagkunnskapen og de juristene en har i departe­
mentet. Jeg ser ikke på dette som en veldig stor sak, og
jeg skjønner jo at vi ikke får flertall for forslaget her i
dag. Men en enkel mulighet ville være at vi i dag
vedtok lovteksten som den er, og at departementet i for­
bindelse med nye saker som kommer på dette området,
lovteknisk også hadde utformet en ny bestemmelse som
hadde gitt 100 pst. dekning. Sjøl om det er Stortinget
som gir lover, er det departementets jurister som utfor­
mer lovteksten slik at den er mest mulig korrekt i forhold
til dem det angår, og i forhold til de rettigheter som blir
nedfelt.
For Senterpartiets del er den saken vi i dag behandler,
bare første steget i flere saker som angår sjølstendig næ­
ringsdrivendes rettigheter i forhold til svangerskap og
barneomsorg. Vi erkjenner at Stortinget vil stå overfor en
mer omfattende debatt når det gjelder fødselspenger for
sjølstendig næringsdrivende, og den saken vil vi nok
være nødt til å komme tilbake til på et bredere grunnlag
og etter en grundigere utredning. Det er jo et forhold det i
dag er mulig å forsikre seg mot.
Men det finnes et forhold der en ikke har mulighet til
å tegne forsikring, og som først og fremst handler om
barnet, ikke om mors arbeidsmessige og yrkesmessige
status. Det er spørsmålet om omsorgspenger, altså retten
til å være hjemme sammen med syke barn et visst antall
dager i løpet av året. Det har sjølstendig næringsdrivende
i dag -- på samme måte som med svangerskapspenger --
ikke mulighet til å forsikre seg mot. Det betyr at barn
som er syke, og som er barn av sjølstendig næringsdri­
vende, har en dårligere mulighet til å få den omsorgen de
trenger når de er syke, enn barn av arbeidstakere har.
Dette er et forhold Senterpartiet mener bør rettes opp,
som et trinn 2 i debatten om å øke sjølstendig næringsdri­
vendes rettigheter, og som et viktig ledd i debatten om å
få flere kvinner -- ikke minst -- til å starte egen nærings­
virksomhet og ha mulighet og vilje til å satse på det. Der­
for har Senterpartiet nylig fremmet et forslag om rett til
omsorgspenger for sjølstendig næringsdrivende, et for­
slag som forhåpentligvis vil bli behandlet i løpet av høst­

Em. 3. juni -- Endringer i folketrygdloven
2003 669
sesjonen. Her ser vi fram til den samme forhandlingsvilje
og den samme velvillighet fra stortingsflertallets side
som dagens forslag om svangerskapspenger er gitt.
May Britt Vihovde (V): Venstre er ikkje med i ko­
miteen og har difor ikkje fått gitt uttrykk for synet sitt i
denne saka via behandlinga der. Men veldig mykje av det
som representanten Arnstad sa i sitt innlegg, er syns­
punkt som Venstre deler.
Eg har lyst til å fokusera litt på det som går på å skapa
eigen næringsaktivitet. Ei av dei store utfordringane som
vi har i dag, er å få skapt nye arbeidsplassar for alle dei
som i dag opplever å missa jobben sin.
Etter Venstre sitt syn må dagens trygdesystem juste­
rast slik at òg sjølvstendig næringsdrivande blir tekne
vare på -- på lik linje med tradisjonelle arbeidstakarar.
Saka vi behandlar i dag, er eit lite, men viktig skritt mot
større rettferd mellom tilsette og sjølvstendig næringsdri­
vande. Venstre vil ha fleire slike reformer som vil gjera
det enklare, særleg for kvinner, å starta og driva for seg
sjølve. Dette er viktig for den einskilde, men ikkje minst
òg for Noreg i framtida. Vi treng fleire som sjølve vil
skapa ein arbeidsplass for seg og andre. Og vi ser fram til
behandlinga av det forslaget som representanten Arnstad
har fremja.
Venstre ser òg gjerne at dekning av svangerskapspen­
gar og fødselspengar sprengjer det 65 pst.­taket som no
gjeld, og som ikkje er heilt rettferdig. Vi er glade for at
ein samla komite ber Regjeringa vurdera dette. Senter­
partiet og Sosialistisk Venstreparti går eit skritt lenger
ved å foreslå dette i dag -- det er opposisjonspartia sitt
privilegium å gå nokre fleire skritt. Men ikkje minst har
det økonomiske i denne saka ein provenyverknad, og
skilnaden mellom dei to forslaga treng difor ikkje bli så
veldig stor i praksis.
Vi treng fleire barn, men i den situasjonen som vi er i
i dag, treng vi òg mange nye arbeidsplassar. Vi i Venstre
håpar at Regjeringa jobbar raskt med vurderinga av da­
gens reglar, fordi vi rett og slett treng fleire arbeidsplas­
sar.
Ola T. Lånke (KrF): Dette er en sak som handler om
rettferdighet og like rettigheter for alle kvinner som får
barn. Derfor konstaterer vi med glede at det er så bred
oppslutning om også å gi selvstendig næringsdrivende og
frilansere rett til svangerskapspenger. Målet må være at
Norge skal ha gode trygdeordninger som gjør det mulig å
kombinere barnefødsel og yrkesarbeid. Kvinner skal
kunne kombinere en yrkeskarriere med barneomsorg, og
ikke minst er det viktig å stimulere kvinner til å drive
egen virksomhet. Rettigheter i forbindelse med svanger­
skap, fødsel og småbarnsomsorg er avgjørende i denne
forbindelse.
Nå er turen endelig kommet til at de selvstendig næ­
ringsdrivende kvinner også får rett til svangerskapspen­
ger, dersom de har et arbeid som kan medføre risiko for
fosterets ve og vel. Dette er en rettighet som hittil har
vært forbeholdt arbeidstakere. Derfor betyr dette også
gjennomslag for et viktig prinsipp, nemlig at fosterets
vern mot uheldig påvirkning ikke skal være avhengig av
om mor er arbeidstaker eller selvstendig næringsdriven­
de.
Til nå har lønnsmottakere hatt en rettighet som selv­
stendig næringsdrivende ikke har hatt. Heretter skal alle
yrkesaktive kvinner etter Regjeringens forslag kunne
kreve svangerskapspenger. Den nye ordningen, som skal
gjelde fra 1. juli i år, gir alle gravide rett til svangerskaps­
penger dersom det er medisinsk grunnlag for det.
Årsaken til at denne ordningen tidligere kun har vært
gjort gjeldende for lønnsmottakere, er muligens at selv­
stendig næringsdrivende og frilansere ikke har noen ar­
beidsgiver. Den nye ordningen er lagt opp slik at selv­
stendig næringsdrivende får beregnet svangerskapspen­
ger på tilsvarende måte som for sykepenger, med 65 pst.
av opptjeningsgrunnlaget, men uten ventetid. Det er
imidlertid viktig at en ikke forveksler svangerskapspen­
ger med sykepenger, som ytes hvis kvinnen er arbeids­
ufør på grunn av sykdom. Svangerskapspenger til selv­
stendig næringsdrivende vil utgjøre 65 pst. av inntekten
opp til 6 G, i motsetning til arbeidstakere, som har rett til
100 pst. Denne forskjellen har bl.a. sammenheng med at
næringsdrivende betaler lavere trygdeavgift og arbeids­
giveravgift enn arbeidstakere. Det er også mulig å tegne
tilleggsforsikring i folketrygden.
Men dette er et første skritt i riktig retning for selv­
stendig næringsdrivende. Et mindretall i komiteen tar
imidlertid skrittet fullt ut og foreslår at selvstendig næ­
ringsdrivende skal ha rett til 100 pst. dekning av svanger­
skapspenger allerede nå. Det er for så vidt greit å foreslå
noe så lenge det ikke får flertall. De partier som utgjør
flertallet i komiteen, Kristelig Folkeparti innbefattet, me­
ner likevel det er nødvendig å utrede dette spørsmålet i
en bredere sammenheng før man fatter noe vedtak.
Derfor ber vi Regjeringen vurdere nærmere om selv­
stendig næringsdrivende bør ha rett til 100 pst. dekning
når det gjelder fødselspenger og svangerskapspenger,
uavhengig av om tileggsforsikring er tegnet. Jeg viser for
øvrig til behandlingen av familiemeldingen, der det er
sagt at man vil se nærmere på selvstendig næringsdriven­
des rettigheter i forbindelse med svangerskap, fødsel og
småbarnsomsorg. Derfor kommer vi nærmere tilbake
også til dette spørsmål til høsten i forbindelse med be­
handlingen av familiemeldingen.
Statsråd Laila Dåvøy: For meg er det viktig at alle
kvinner skal kunne kombinere en yrkeskarriere med bar­
neomsorg, og det er også viktig å stimulere kvinner til å
drive egen virksomhet. Rettigheter i forbindelse med
svangerskap, fødsel og småbarnsomsorg er viktig i denne
forbindelse. Jeg er glad for at selvstendig næringsdriven­
de kvinner nå får rett til svangerskapspenger dersom de
har et arbeid som kan medføre risiko for fosterets ve og
vel. Dette er en rettighet som hittil har vært forbeholdt ar­
beidstakere. Fosterets vern mot uheldig påvirkning skal
ikke være avhengig av om mor er arbeidstaker eller selv­
stendig næringsdrivende.
Svangerskapspenger til selvstendig næringsdrivende
vil utgjøre 65 pst. av inntekten opp til 6 G, i motsetning

Em. 3. juni -- Verdipapirfondloven
Trykt 19/6 2003
2003
670
til arbeidstakere, som har rett til 100 pst. Denne forskjel­
len har, som andre har sagt før meg, bl.a. sammenheng
med at næringsdrivende betaler lavere trygdeavgift og la­
vere arbeidsgiveravgift enn arbeidstakere. Næringsdri­
vende kan imidlertid oppnå 100 pst. dekning ved å tegne
en frivillig tilleggsforsikring. Tilleggsforsikringen om­
fatter nå også svangerskapspenger.
Mindretallet i komiteen foreslår at selvstendig næ­
ringsdrivende skal ha rett til 100 pst. dekning av svanger­
skapspenger. Jeg er glad for at flertallet ser behovet for
først å utrede dette spørsmålet i en noe bredere sammen­
heng. Flertallet ber Regjeringen vurdere nærmere om
selvstendig næringsdrivende bør ha rett til 100 pst. dek­
ning når det gjelder fødselspenger og svangerskapspen­
ger, uavhengig av om tilleggsforsikring er tegnet.
I familiemeldingen har jeg under henvisning til Sem­
erklæringen varslet at jeg vil se nærmere på selvstendig
næringsdrivendes rettigheter i forbindelse med svanger­
skap, fødsel og småbarnsomsorg. Jeg er i disse dager i
ferd med å opprette en arbeidsgruppe som skal utrede
disse spørsmålene på bred basis. Forholdet mellom de
sosiale rettighetene og avgiftssystemet for selvstendig
næringsdrivende vil være ett viktig element i denne ut­
redningen. Som et ledd i arbeidet vil jeg til høsten arran­
gere et seminar for å få innspill fra berørte parter, som
Akademikerne, NHO og representanter fra aktuelle bran­
sjer. Jeg har vært i dialog med en del av disse, og de ser
også svært positivt på dette initiativet.
Jeg ser fram til det videre arbeidet med utredning av
disse spørsmålene i tråd med flertallets merknader, og
jeg er svært tilfreds med at stortingsflertallet er så opptatt
av disse spørsmålene, slik det framkom her i dag.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.
(Votering, se side 693)
S a k n r . 6
Innstilling fra finanskomiteen om lov om endringer i
lov 12. juni 1981 nr. 52 om verdipapirfond mv. (Innst. O.
nr. 99 (2002­2003), jf. Ot.prp. nr. 68 (2002­2003))
Presidenten: Etter ønske fra finanskomiteen vil presi­
denten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til
hver gruppe og 5 minutter til statsråden.
Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning
til replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter
innlegg fra medlemmer av Regjeringen innenfor den for­
delte taletid.
Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på
talerlisten utover den fordelte taletiden, får en taletid på
inntil 3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Første taler er Torbjørn Hansen, som får ordet for
saksordføreren, som er medlem av Lagtinget.
Torbjørn Hansen (H): Denne odelstingsproposisjo­
nen er godt nytt for norsk finansnæring. Proposisjonen
inneholder en rekke forslag til endringer i lov om verdi­
papirfond, i lov om verdipapirhandel og i lov om revisjon
og revisorer.
Bakgrunnen for endringene i loven om verdipapirfond
er endringene i EØS­reglene som tilsvarer det såkalte
UCITS­direktivet. Forslagene omfatter bl.a.:
-- endringer i krav til søknadsprosedyre om tillatelse til
å drive fondsforvaltning
-- nye regler om forenklet prospekt
-- en del tilsynsmessige forhold knyttet til utenlandske
verdipapirfond som markedsføres i Norge
-- enklere regelverk for delårsrapportering
-- adgang for fondsforvaltningsselskaper for verdipapir­
fond til å tilby individuell porteføljeforvaltning, såkalt
aktiv forvaltning, som i dag ikke er tillatt, selv om dis­
se aktivitetene hører naturlig sammen
-- regelverk om å kunne tilby tilleggstjenester, bl.a. in­
vesteringsrådgivning
-- endringer i investeringsområdet for verdipapirfond
-- tillatelse for verdipapirfond til å drive såkalt dekket
shortsalg, som åpner for nye typer verdipapirfond i
Norge
Et bredt flertall i finanskomiteen slutter seg til samtli­
ge av disse forslag. Eneste avvikende oppfatning til den­
ne delen av proposisjonen er at Sosialistisk Venstreparti
ikke støtter forslaget om å tillate dekket shortsalg. Hø­
ringsinstansene har også i stor grad uttalt seg positivt til
forslagene.
Det må understrekes at fraværet av debatt ikke er et
tegn på manglende interesse for denne proposisjonen.
Tvert imot er det åpenbart at forvaltningsbransjen er me­
get fornøyd med lovendringene fordi disse gir bransjen et
meget oppdatert, moderne og konkurransedyktig regel­
verk. Det å ha et moderne og oppdatert regelverk er me­
get viktig for finanssektoren, som er direkte eksponert
mot internasjonal konkurranse også i sitt hjemmemarked.
Denne moderniseringen har vært et viktig mål for bran­
sjen i lang tid. Når dette nå blir vedtatt, vil Norge ha et av
de mest moderne regelverk på dette felt i Europa, og det
er et meget viktig konkurransefortrinn for denne delen av
finansnæringen.
En del av forslagene innebærer også muligheter for
kostnadsreduksjon og forenkling for kundene. Dette gjel­
der bl.a. reglene om forenklet prospekt, om forenklet rap­
portering og om tillatelse til å tilby individuell portefølje­
forvaltning. Dette kan over tid bety rimeligere og bedre
spareprodukter for forbrukerne.
Proposisjonen inneholder også noen endringer i lo­
ven om verdipapirhandel. Blant annet foreslås det for­
enkling av rapporteringsregler for ansattes egenhandel.
I dag må foretakene rapportere egenhandel direkte til
Kredittilsynet en gang i måneden. Dette forenkles slik
at man kun plikter å oppbevare informasjonen, men
slipper å sende inn rapportene. Et annet forslag er lov­
festet plikt til lydbåndopptak av telefonsamtaler i ver­
dipapirforetak. I dag er det vanlig praksis i de fleste
verdipapirforetak at det tas lydbåndopptak av ordre om
kjøp og salg av finansielle instrumenter som fremmes
via telefon. Dette gir økt sikkerhet både for kunde og
megler.

Forhandlinger i Odelstinget nr. 46
Em. 3. juni -- Hvitvaskingsloven
O 2002--2003
2003 671
(Torbjørn Hansen)
Slike båndopptak har også en viktig tilsynsmessig
funksjon ved at Kredittilsynet får tilgang til informasjon
som potensielt kan avdekke brudd på regelverket, som
f.eks. kursmanipulasjon og innsidehandel.
Lovforslaget gir en relativt vid hjemmel til departe­
mentet til i forskrifts form å kunne pålegge lydbåndopp­
tak av flere aktiviteter enn vanlig ordreinnleggelse via
meglerbord. Dette punktet har ulike høringsinstanser hatt
innvendinger mot, bl.a. av hensyn til personvern, kon­
kurransevilkår og behandling av fortrolig informasjon.
Disse innvendinger har komiteen tatt hensyn til, og de­
partementet har også i brevs form bekreftet at det ikke nå
legges opp til generelt å pålegge en slik plikt til lydbånd­
opptak.
Finanskomiteen har, med unntak av Fremskrittsparti­
et, understreket at fastsettelsen av omfanget av en even­
tuell utvidet plikt til båndopptak skal være basert på en
konkret vurdering av tilsynsbehovet og ta hensyn til utvik­
lingstrekk i verdipapirmarkedet, likeverdige konkurranse­
vilkår, behovet for fortrolig behandling av informasjon
og enkeltpersoners personvern.
Samtidig må det understrekes at kapitalmarkedene er i
rask utvikling, og at det kan være en fordel også for mar­
kedsaktørene at myndighetene har lovhjemmel for å kun­
ne iverksette tiltak som i enkelte situasjoner kan være eg­
net til å øke tilliten til kapitalmarkedet.
Øvrige endringer i denne loven og i lov om revisjon
og revisorer er lite omfattende og enstemmig støttet av
komiteen.
Stortinget har i mange debatter understreket behovet
for en sterk, norsk finansnæring. Disse lovendringsfor­
slagene innebærer en betydelig forenkling og forbedring
av regelverket og øker konkurranseevnen til forvalt­
ningsbransjen. Forslagene er også godt nytt for norske
sparere, som kan oppnå både lavere omkostninger og
bedre kvalitet på de produkter som de blir tilbudt i det
norske kapitalmarkedet.
Siv Jensen (FrP): Saksordfører har redegjort meget
grundig for komiteens innstilling, som i all hovedsak er
enstemmig.
Jeg vil derfor bare knytte noen få kommentarer til et
punkt, og det gjelder § 9­7, som gjelder lydopptak.
Fremskrittspartiet foreslår en begrenset justering av
hjemmelsgrunnlaget for å unngå plikt til lydopptak av
samtaler som er irrelevante i forhold til kontrollbeho­
vet.
Vi mener at departementets foreslåtte hjemmel er så
vid at den i praksis vil kunne innebære at alle telefonlin­
jer i eksempelvis et meglerforetak må tas opp på bånd
dersom hjemmelen benyttes fullt ut. Det vil i så fall inne­
bære at et meget stort antall samtaler som er myndigheter
og andre helt uvedkommende, vil bli tatt opp på bånd og
oppbevart i lang tid. Uansett krav til sikkerhet er det ikke
mulig å sikre seg hundre prosent mot at slike samtaler
blir avlyttet i ettertid.
Fremskrittspartiet mener at lydopptak i det omfang
som foreslås i proposisjonen, uansett ikke vil gi sikkerhet
for at ulovligheter ikke finner sted i telefonsamtaler til og
fra foretak.
Med denne kommentaren tar jeg opp Fremskrittsparti­
ets forslag i innstillingen.
Presidenten: Representanten Siv Jensen har tatt opp
det forslag hun refererte til.
Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6.
(Votering, se side 694)
S a k n r . 7
Innstilling fra finanskomiteen om lov om tiltak mot
hvitvasking av utbytte fra straffbare handlinger mv. (hvit­
vaskingsloven) (Innst. O. nr. 100 (2002­2003), jf. Ot.prp.
nr. 72 (2002­2003))
Presidenten: Etter ønske fra finanskomiteen vil presi­
denten foreslå at taletiden blir begrenset til 10 minutter til
sakens ordfører, 5 minutter til hver av de øvrige gruppene
og 5 minutter til statsråden.
Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning
til replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter
innlegg fra medlemmer av Regjeringen innenfor den for­
delte taletid.
Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegne
seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid
på inntil 3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Første taler er Heidi Grande Røys, som får ordet for
saksordfører, som er medlem av Lagtinget.
Heidi Grande Røys (SV): Komiteen har handsama
Regjeringa sitt forslag til kvitvaskingslov. Ein samla ko­
mite støttar innføringa av ei slik lov og dei hovudgrepa
til tiltak mot kvitvasking av utbytte frå straffbare hand­
lingar som Regjeringa har foreslått. Eit mindretal, repre­
sentantane frå Framstegspartiet, SV, Senterpartiet og
Kystpartiet, støttar likevel ikkje Regjeringa sitt forslag
om å gjere regelverket gjeldande òg ved tilfelle av mis­
tanke om finansiering av terrorisme eller brot på straffe­
lova §147 a og b.
Det er òg fremja ein del enkeltforslag frå partia i ko­
miteen. På to punkt har komiteen gått inn for endringar i
forhold til Regjeringa sine forslag. Komiteen har for det
fyrste peika på at det i forhold til kravet om å registrere
reelle eigarar var ein forskjell i ordlyden mellom lovfor­
slaget og tilrådingane frå Financial Action Task Force,
FATF. Komiteen meiner det er viktig å følgje opp FATF
sine tilrådingar, og at det å kjenne dei reelle eigarane av
dei verdiane som vert handterte, er ein føresetnad for at
det skal vere mogleg å avsløre bakmenn, og for at regis­
trering av slike opplysningar skal ha noka meining. Ko­
miteen meiner at Regjeringa sitt forslag ville ha ført til ei
svakare undersøkingsplikt i dette tilfellet, og har foreslått
ei endring i kvitvaskingslova § 6 fjerde ledd.
Komiteen ynskjer vidare å likestille skriftleg og elek­
tronisk legitimasjon. Regjeringa opnar i sitt forslag for å
gjere dette i ei framtidig forskrift, men ein samrøystes
46

Em. 3. juni -- Hvitvaskingsloven 2003
672
komite ynskjer å få slått fast allereie no at ei slik sidestil­
ling skal gjennomførast.
Komiteen meiner at elektronisk kvalifiserte sertifikat
er ei trygg form for identifisering, og at det er viktig ik­
kje å leggje hindringar i vegen for vidareutviklinga av
dette konseptet. Komiteen foreslår difor at Regjeringa
innan utgangen av 2003 på eigna måte skal fremje nød­
vendige forslag for å få til ei likestilling på dette feltet.
Dei siste åra er det gjennomført ei tiltakande deregule­
ring av finansmarknadene. Dette bortfallet av styring,
kombinert med ein sterk auke i kapitalstraumen i og
mellom land, har skapt større handlingsrom for dei som
vil flytte på svarte pengar. Det har vorte enklare å skjule
opphavet til utbytte av straffbare handlingar i finanssys­
tema. Liberaliseringa av verdsøkonomien har skapt eit
tøffare konkurransepress, som i sin tur senkar terskelen
for å gå til ulovlege handlingar for å halde hovudet over
vatnet. Dette er utviklingstrekk som vi må ta svært alvor­
leg, og som tydeleg viser kvifor det no er viktig med
strenge og effektive tiltak mot økonomisk kriminalitet
generelt og kvitvasking spesielt.
Det lovverket vi no vedtek, er ikkje retta inn mot gam­
le damer som har nokre tusenlappar i madrassen. Vi
treng eit tøffare regelverk mot kvitvasking for å ramme
dei som tener store pengar på nokre av dei mest grufulle
formene for kriminalitet vi kjenner. Internasjonale for­
brytarnettverk får stadig større makt og har gjort prostitu­
sjonsindustri, handel med kvinner og barn og smugling
av narkotika og våpen til nokre av verdas mest innbring­
ande «næringsvegar». Lønnsemda i slik verksemd er
heilt avhengig av at det finst effektive metodar for å kvit­
vaske og ta i bruk ulovleg opptente midlar i land som
Noreg.
Lovverk av den typen vi her handsamar, vil innehalde
grenseoppdragingar mellom omsynet til effektive tiltak
og omsynet til personvern. Dette kan av og til skape van­
skelege problemstillingar. Komiteen er einig med Regje­
ringa i at undersøkings­ og rapporteringsplikta vert utvi­
da til å omfatte ei rekkje nye grupper. Komiteen er òg
einig i at den særeigne teieplikta til Økokrim i kvitvas­
kingssaker no vert fjerna. Det siste har bl.a. dei tilsette i
finansnæringa protestert mot. Det er av stor betydning at
Økokrim overheld si plikt til å slette opplysningar, og at
det vert lagt til rette for arbeidet til Kontrollutvalet for til­
tak mot kvitvasking av pengar. Det er dessutan viktig å
peike på at det finst klare kriterium for kva som skal til
for å vekkje mistanke om kvitvasking, og at det difor for
folk flest heller ikkje skal så mykje til for å halde seg
utanfor mistanke. Ingen treng å kjøpe bil med pengane i
plastpose eller med bankkort frå Nauru.
Nettopp det at kvitvaskingsregelverket er utforma for
å gi effektive tiltak ved slike klart definerte mistankar, er
bakgrunnen for vår sterke bekymring for at Regjeringa,
og no fleirtalet i finanskomiteen, ynskjer å gjere kvitvas­
kingslova gjeldande òg for kampen mot terrorisme. Mens
lovverket mot kvitvasking altså er innretta mot ein type
brotsverk som er relativt klart definert, og retta inn mot
bruk av midlar frå straffbare handlingar som allereie er
utførte, er terrorisme ei heilt anna problemstilling.
Terrorlovgivinga har vore sterkt kritisert nettopp for
at den ikkje inneheld presise definisjonar av kva som kan
reknast som terrorisme og bidrag til terrorisme, at det er
uklart kva som ligg til grunn for kven som kan misten­
kjast for bidrag til terrorverksemd, og at det i stor grad
vil dreie seg om mistanke om moglege, framtidige hand­
lingar. Vår meining er at det er uansvarleg å behandle to
så ulike problemstillingar under eitt og nesten utan at det
som handlar om terrorisme, er gitt merksemd. Mange av
dei som no vert rapporteringspliktige, vil ha svært dårle­
ge føresetnader for å kunne seie noko om kva transaksjo­
nar som kan mistenkjast for å ha noko med terrorfinansi­
ering å gjere.
Forslaget som no går igjennom, vil altså i praksis føre
til at norske bilforhandlarar og gullsmedar skal vere på
utkikk etter potensielle terroristar. Det er all grunn til å
stille spørsmål ved kva konsekvensar lovverk som dette
kan få for rettstryggleiken og personvernet. Slik sett føy­
er dette forslaget seg inn i rekkja av terrorlover som har
vorte vedtekne internasjonalt dei siste to åra.
I fleire andre land har vi sett at desse lovene har fått
alvorlege konsekvensar for sivile og demokratiske rettar.
SV er sterkt bekymra for dette, og vi går inn for å stryke
alle tilvisingar til finansiering av terrorisme og til straffe­
lova § 147 a og b i kvitvaskingslova.
Det er viktig at Noreg så langt som mogleg har eit
kvitvaskingslovverk som lever opp til det ein har i land
det er naturleg å samanlikne seg med. Dei landa som har
eit svakare regelverk, vil lettare kunne tiltrekkje seg kri­
minelle pengestraumar. FATF har utarbeidd 40 tilrådin­
gar som gjeld tiltak mot kvitvasking av utbytte. Desse til­
rådingane er under revisjon, og dette arbeidet skal gjerast
ferdig på eit plenumsmøte i Berlin denne månaden. Det
vil både i samband med dette og i liknande prosessar i
EU verte nødvendig å gå gjennom det norske regelverket
på nytt, relativt snart. Denne handsaminga som vi har i
dag, kunne difor vore eit nyttig høve for Stortinget til å gi
nokre signal om kva slags tiltak ein kunne tenkje seg ut­
greidd eller vurdert nærare inn mot ein slik ny gjennom­
gang.
Ulike mindretal i komiteen har difor fremja ei rekkje
slike utgreiingsforslag. Dessverre har regjeringspartia og
Arbeidarpartiet blokkert denne moglegheita ved å gå
nærast prinsipielt imot at Stortinget på eiga hand skal
kunne be om utgreiingar. Denne frykta for sjølvstendige
initiativ synest vi er sørgjeleg, særleg i ei sak der det er
eit så stort behov for ein levande offentleg debatt og for
nye effektive, politiske tiltak.
At utgreiingsforslag ikkje kan fremjast før spørsmålet
om utgreiing er utgreidd av departementet, er ein skikk vi
ikkje var klare over at denne forsamlinga hadde lagt seg
til. Dei forslaga som ulike mindretal har fremja, f.eks.
om maksimumsbeløp for kontant betaling og omvend be­
visbyrde, er viktige forslag som vi håpar likevel vil vere
ein del av den framtidige diskusjonen rundt kvitvas­
kingslovverket.
Den lova Odelstinget vedtek i dag, vil vonleg bli ein
effektiv reiskap i kampen mot kvitvasking og på den må­
ten eit bidrag frå Noreg i kampen mot økonomisk krimi­

Em. 3. juni -- Hvitvaskingsloven
2003 673
nalitet og mot forteneste som internasjonale kriminelle
nettverk har på menneskelege lidingar.
Med det vil eg tilrå komiteen si innstilling, med unn­
tak av dei stadene der SV i lag med andre har eigne for­
slag. Eg tek då opp desse forslaga.
Å g o t V a l l e hadde her gjeninntatt president­
plassen.
Presidenten: Representanten Heidi Grande Røys har
tatt opp de forslag hun refererte til.
Ranveig Frøiland (A): Først vil eg gje Regjeringa
honnør for at dei så fort kom til Stortinget med ei slik lov
om kvitvasking. Arbeidet har gått fort, og det var nød­
vendig. Det er eit godt arbeid som er gjort. Det har saks­
ordføraren gjort greie for, og det er stor semje om denne
loven.
Eg skal ikkje gå inn på så mange av dei ulike punkta,
for det vart gjeve ei god utgreiing. Eg vil berre ta opp nok­
re få punkt, m.a. eit punkt der Arbeidarpartiet er ueinig
med dei andre partia. Det gjeld advokatane si rapporte­
ringsplikt. Arbeidarpartiet ønskjer det alternativet som
gjev advokatane størst mogleg fridom til å rapportera om
mistenkjelege transaksjonar, utan risiko for straffansvar.
Meldepliktsystemet er eit dynamisk system som må vera
under utvikling. Difor meiner vi at det er meir fleksibelt
med ein generell lovparagraf og moglegheit for unntak i
forskrift enn ein lovtekst som er meir spesifikk. Arbei­
darpartiet har valt den lovformuleringa som Kredittilsy­
net, Skattedirektoratet og Økokrim gjekk inn for. Vi vil
streka under at vi ser dette forslaget i samanheng med dei
unntaka som advokatane si rapporteringsplikt gjev i lo­
vens § 12. Etter den paragrafen har ikkje advokatar plikt
til å rapportera om forhold dei får kjennskap til gjennom
arbeidet med å fastslå klientane si rettsstilling, eller det
dei får kjennskap til før, under eller etter ei rettssak, når
forholdet har direkte tilknyting til rettstvisten. Difor har
vi eit eige forslag som eg no tek opp.
Men det er, som sagt, stor einigheit vidare om loven.
Vi står saman med regjeringspartia om det aller meste av
dette.
Det er eit anna forhold som eg har lyst til å streka un­
der, og det gjeld dei som kjem bort i desse forholda, dei
tilsette i ulike system som kan vera vitne i ei rettssak. Eg
reagerer på at det er eit mindretal her i salen som fremjar
følgjande forslag:
«Stortinget ber Regjeringen utrede om den som er
pålagt å rapportere om mulig hvitvasking bør kunne ha
rett til å nekte å vitne i en eventuell rettssak.»
Dette kan jo vera eit hovudvitne eller vitne som har
best kjennskap til desse tinga. Det som er viktig, etter
Arbeidarpartiet og fleirtalet si vurdering, er at desse per­
sonane får politivern, slik at dei kan gjera den jobben
som det er viktig å gjera. Dei må ikkje vera redde for å gå
i retten. Difor er det viktig med politivern. Det har eg lyst
til å streka under.
Heilt til slutt gjorde saksordføraren det til eit poeng at
vi ikkje kunne be Regjeringa greia ut andre forhold enn
det som ligg i denne loven. Det kan Stortinget godt gjera,
men eg trur at det òg er viktig at vi av og til seier til oss
sjølve at no tek vi den saka som ligg føre som gjeld kvit­
vasking, og gjer eit ordentleg vedtak. Vi veit jo at mange
av dei forslaga som vi ber Regjeringa greia ut, vil koma
tilbake til Stortinget, fordi eit slikt arbeid allereie er på
gang i Regjeringa. Det er dette fleirtalet, regjeringspartia
og Arbeidarpartiet, har vist til, at vi ikkje har moglegheit
her i denne salen til å vurdera konsekvensane av alt dette.
Difor seier vi at vi er kjende med det samarbeidet som
Justisdepartementet gjer, i samarbeid med Utanriksde­
partementet, der dei skal sjå på desse forholda, på tiltak
mot korrupsjon og kvitvasking. Vi reknar med at det
kjem tilbake til Stortinget på ein høveleg måte. Eg vil be
om at statsråden bekreftar det. Då har vi ikkje behov for å
gjera vedtak om at det skal greiast ut.
Igjen tek eg opp det eine forslaget som Arbeidarparti­
et har, og igjen vil eg seia at det er eit godt arbeid som er
gjort, både av Regjeringa og heile finanskomiteen.
Presidenten: Da har representanten Ranveig Frøiland
behørig tatt opp det forslaget hun refererte til.
Heidi Larssen (H): Som representantene Grande
Røys og Frøiland har sagt, er det stor enighet om behovet
for og utformingen av reglene i den nye hvitvaskings­
loven. Økonomisk kriminalitet og hvitvasking av penger
utgjør et økende problem som er komplisert og ikke
kjenner noen grenser. Ikke minst derfor er det viktig med
et internasjonalt samarbeid og et internasjonalt, likeartet
regelverk.
En enstemmig komite støtter Regjeringens forslag om
utvidelse av undersøkelses­ og rapporteringsplikten.
Komiteen er også enig i at en sikker identifisering av
kunder er en grunnleggende forutsetning for en effektiv
kamp mot hvitvasking av gevinst fra kriminelle hand­
linger. Da elektroniske finansielle tjenester øker sterkt i
omfang, vil et system med godkjent elektronisk legiti­
masjon være en viktig forutsetning for at denne utvik­
lingen kan gå videre. Elektronisk signatur kan innebære
økt sikkerhet i forhold til skriftlig signatur, og komiteen
ønsker likestilling mellom skriftlig og elektronisk sig­
natur. På dette området er nok komiteen litt mer utål­
modig enn Finansdepartementet og mener at det for­
holdsvis raskt kan etableres krav til elektronisk signatur
i lov om elektronisk signatur med tilhørende forskrifter,
som samsvarer med de kravene som nå stilles i hvitvas­
kingsloven.
På noen områder er det en delt komiteinnstilling.
Mindretallet i komiteen, Fremskrittspartiet, Sosialis­
tisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet, støtter
ikke Regjeringens forslag om å inkludere terrorhandlin­
ger og finansiering av disse i hvitvaskingsloven. Til tross
for at de helt korrekt i merknadene sine sier «at interna­
sjonale terrornettverk i stor grad finansieres gjennom den
svarte økonomien, og er avhengig av ulike former for
hvitvaskingsoperasjoner», vil de ikke ha med henvisnin­
ger til terror i hvitvaskingsloven eller for den saks skyld i
noen andre lover.

Em. 3. juni -- Hvitvaskingsloven 2003
674
Hvitvasking av utbytte og finansiering av terrorisme
vil ofte skje gjennom de samme kanalene, særlig det fi­
nansielle systemet. Etter flertallets syn, et flertall som be­
står av regjeringspartiene og Arbeiderpartiet, gjør det det
naturlig å behandle tiltak mot slik aktivitet i samme lov,
selv om vi også er klar over at det er en forskjell mellom
de to situasjonene: Hvitvasking av utbytte er å prøve å
gjøre ulovlige midler om til lovlige midler, mens terror­
finansiering er å bruke ulovlige midler til ulovlige formål.
Flertallet mener altså at det er hensiktsmessig å ha reg­
ler i hvitvaskingsloven som kan bidra til å hindre at det
skaffes til veie økonomiske midler til finansiering av ter­
rorhandlinger, og at økonomiske midler og finansielle
tjenester stilles til rådighet for terrorister og terrornett­
verk.
Vi er enig i at hvitvaskingsloven har henvisninger til
de straffebud vi i fjor innførte som oppfølging av FNs
sikkerhetsråds resolusjon om bekjempelse av finansi­
ering av terrorisme. Jeg kan ikke se at dette gjør det noe
særlig vanskeligere for de rapporteringspliktige eller er
en større fare for rettssikkerheten enn å rapportere om
mistanke om utbytte fra straffbare handlinger generelt.
Komiteen, med unntak av Arbeiderpartiet, støtter Re­
gjeringens forslag om at advokater skal omfattes av rap­
porteringsplikten, men med visse avgrensninger. Ar­
beiderpartiet vil ikke ha disse avgrensningene inn i lo­
ven. En særordning for advokater kan være uheldig, men
man må være oppmerksom på at advokater står i en sær­
stilling hva gjelder klientforhold og taushetsplikt. Denne
taushetsplikten er ikke begrunnet i advokaters yrkesut­
øvelse, men i det enkelte individs rettssikkerhet. Da er
det riktig ikke å gi loven for vidt anvendelsesområde før
man har høstet noe erfaring. I motsetning til Arbeiderpar­
tiet mener flertallet at en eventuell utvidelse av anvendels­
esområdet bør foregå i lovs form, da det er viktige retts­
sikkerhetsspørsmål for enkeltindivider som berøres. Det
bør ikke overlates til departementet alene.
Til slutt: Mindretallet i komiteen ønsker å pålegge Re­
gjeringen å utrede flere vidtrekkende tiltak mot bekjem­
pelse av økonomisk kriminalitet. Flertallet, regjerings­
partiene og Arbeiderpartiet, har ikke hatt anledning til å
vurdere konsekvensene og omfanget av disse forslagene,
forslag som bl.a. reiser en rekke rettssikkerhetsmessige
og prinsipielle spørsmål, spørsmål som nok hører bedre
hjemme i en annen komite.
Flertallet viser til at Justisdepartementet har startet et
eget prosjekt som skal fremme tiltak mot korrupsjon og
hvitvasking, og vi regner med at resultatene fra dette ar­
beidet vil bli forelagt Stortinget.
Jeg registrerer også at Finansdepartementet arbeider
med andre tiltak rettet mot økonomisk kriminalitet. Slikt
arbeid vil selvsagt fortsette. Så vidt jeg kan skjønne, gjør
det det, og vi vil få det forelagt for Stortinget senere.
Siv Jensen (FrP) (komiteens leder): Saksordføreren
har gitt en svært grundig gjennomgang av komiteens inn­
stilling, så jeg har bare lyst til å knytte noen kommentarer
til noen få punkter.
Det ene gjelder selvsagt koblingen mellom hvitvas­
king og terrorvirksomhet. Det må være slått fast veldig
tydelig at Fremskrittspartiet, på lik linje med både regje­
ringspartiene og andre, er opptatt av å bekjempe terror­
handlinger. Vi vil selvsagt være med på å forbedre og
skjerpe terrorlovgivningen, slik at vi kan oppnå det. Men
samtidig vil vi at all hvitvasking skal slås ned på, uansett
hva som er motivene for å hvitvaske penger. Jeg synes at
vi må klare å skille mellom disse forholdene når vi be­
handler lov om hvitvasking. Det er derfor også denne lo­
ven er til behandling i finanskomiteen. Terrorlovgiv­
ningsspørsmål er ellers noe som ikke naturlig behandles
av finanskomiteen.
Det er selvsagt en naturlig sammenheng mellom ter­
rorisme og hvitvasking, rett og slett fordi terrorisme og
den type aktiviteter ofte er naturlig finansiert gjennom
midler som er hvitvasket. Men det er nå en gang slik at
hvitvaskingsloven er ment å være rettet inn mot bruk av
midler fra straffbare handlinger som allerede er begått.
Derfor oppfatter vi den problemstillingen som ligger i
dette fra Regjeringen, som komplisert. Dette er to pro­
blemstillinger, selv om de kan være nært knyttet til hver­
andre. Det er nødvendig å ta hensyn også til rettssikker­
het oppe i dette. Vi synes det kan bli litt trøblete hvis
ikke bare bankfunksjonærer, men også gullsmeder og
bilforhandlere gjennom dette nå plutselig skal være på­
lagt å være på utkikk etter mulige terrorister når de sam­
tidig skal melde fra om potensielle hvitvaskingsproble­
mer. Det er ikke veldig klart. Vi oppfatter ikke dette vel­
dig tydelig fra Regjeringens side, til tross for at vi svært
gjerne vil være med på å forbedre også lovgivningen mot
terror.
Jeg har bare lyst til å nevne at når vi nå vedtar denne
loven, vil det naturlig nok kunne medføre betydelig økt
omfang av saker knyttet til hvitvaskingsmeldinger i Øko­
krim. Da er det viktig at Regjeringen følger dette opp
gjennom å gi Økokrim tilstrekkelig med ressurser. Jeg
registrerer at det kun er et mindretall i komiteen som un­
derstreker dette i innstillingen, men jeg vil i hvert fall an­
mode statsråden om å nevne denne problemstillingen
hvis han har tenkt å ta ordet. Det er naturlig at man følger
dette opp, slik at Økokrim er i stand til å kunne følge opp
de gode intensjonene som blir vedtatt i denne loven.
Så er det også slik at det blir gitt en hjemmel til for­
skrift som kan gi loven anvendelse for spillvirksomhet.
Vi forutsetter faktisk at den hjemmelen blir brukt. Penge­
spillmarkedet kan være et svært effektivt sted å hvitvaske
penger. Derfor vil det også være fornuftig å påby regis­
treringsplikt for spillere. I dag er det slik at man kan vin­
ne store summer uten å bli registrert. Vi har oppfattet at
Økokrim også påpeker at vinnerkuponger omsettes og
benyttes til å dokumentere tilsynelatende lovlige inntek­
ter. Dette synes jeg også det er litt overraskende at det
ikke blir flertall for, for hvis man ønsker å bekjempe
hvitvasking, må man gå inn på de områdene som naturlig
er en arena for å kunne omsette penger på denne måten.
Jeg hadde håpet at flere ville støtte dette forslaget fra
mindretallet, men jeg registrerer at så ikke er tilfellet.

Em. 3. juni -- Hvitvaskingsloven
2003 675
Med dette tar jeg opp de forslagene som Fremskritts­
partiet er med på.
Presidenten: Representanten Siv Jensen har tatt opp
de forslag hun refererte til.
Bjørg Tørresdal (KrF): Odelstinget behandler i kveld
ny hvitvaskingslov som skal bidra til både å forebygge
og bekjempe hvitvasking av utbytte fra straffbare hand­
linger.
Den nye loven innebærer en vesentlig utvidelse av
personkretsen som trekkes inn i arbeidet mot hvitvas­
king. I dag er det bare banker og finansinstitusjoner som
har plikt til å melde fra til Økokrim hvis de får mistanke
om at en av kundene driver med hvitvasking. Med den
nye loven som vi vedtar i dag, vil også advokater, reviso­
rer, eiendomsmeglere og forhandlere av kostbare gjen­
stander bli pålagt denne meldeplikten ved mistanke. Der­
med ansvarliggjøres langt flere yrkesgrupper i dette vik­
tige arbeidet.
Det pågår et omfattende arbeid internasjonalt for å be­
kjempe hvitvasking. En ny hvitvaskingslov er i tråd med
EUs hvitvaskingsdirektiv og med internasjonale anbefa­
linger fra FATF, som er en internasjonal organisasjon
som arbeider mot hvitvasking og terrorfinansiering.
På enkelte punkter går hvitvaskingsloven lenger enn
det som kreves etter de internasjonale reglene. Dette gjel­
der bl.a. med hensyn til transaksjoner av kostbare gjen­
stander med kontant betaling. Etter EU­reglene settes
grensen på 15 000 euro, ca. 12 000 norske kr, mens det i
hvitvaskingsloven settes en grense på 40 000 norske kr.
Det er positivt at beløpet settes forholdsvis lavt, fordi det
bør være en enkel sak å foreta betaling for kostbare gjen­
stander gjennom det alminnelige banksystemet. Det bør
heller ikke være noen belastning for forhandlere som
mottar mer enn 40 000 norske kr i kontanter, at de påleg­
ges visse plikter i forhold til hvitvaskingsregelverket. Det
er klart at nettopp slike transaksjoner med kontanter kan
medføre en hvitvaskingsfare.
Det er gledelig at det er bred politisk enighet om de al­
ler fleste punkter i Regjeringens lovforslag. I lovforslaget
fra Regjeringen er det tatt med en rekke henvisninger til
finansiering av terrorisme og til forhold som rammes av
straffeloven § 147 a og b. Komiteens flertall, bestående
av regjeringspartiene og Arbeiderpartiet, slutter seg til
Regjeringens vurderinger når det gjelder dette. Dette er i
tråd med Norges forpliktelser etter FN­konvensjonen av
9. desember 1999 om bekjempelse av finansiering av ter­
rorisme. Videre er sikker identifisering av kunder en
grunnleggende forutsetning for en effektiv kamp mot
hvitvasking av gevinst av kriminelle handlinger.
En samlet komite støtter i hovedsak Regjeringens for­
slag om utvidelse av krav om legitimasjonskontroll, men
komiteen ønsker å gå lenger enn Regjeringen når det
gjelder å sidestille skriftlig og elektronisk signatur. En
forutsetning for dette må være at legitimasjonskravene
for utstedelse av elektronisk legitimasjon i lov om elek­
tronisk signatur bringes i samsvar med legitimasjons­
kravene i hvitvaskingsregelverket. En samlet komite
foreslår at Regjeringen fremmer de nødvendige forslag
for å sidestille skriftlig og elektronisk signatur.
I innstillingen til hvitvaskingsloven foreslår mindre­
tallet i komiteen, som består av Fremskrittspartiet, SV,
Kystpartiet og Senterpartiet, å pålegge Regjeringen å ut­
rede vidtrekkende tiltak til bekjempelse av økonomisk
kriminalitet i tilknytning til hvitvaskingsloven. Flertallet
i komiteen, som består av regjeringspartiene og Arbei­
derpartiet, støtter ikke de foreslåtte tiltak med alle de ut­
redningene som det vil medføre i denne omgang, fordi
det reiser en rekke prinsipielle spørsmål i tilknytning til
rettssikkerhet og organisering av arbeidet i politi og påtale­
myndighet.
Som nevnt tidligere i kveld, har Justisdepartementet i
samarbeid med Utenriksdepartementet nedsatt et eget
prosjekt, det såkalte Joly­prosjektet, som har ansvar for å
fremme forslag til tiltak mot korrupsjon og hvitvasking,
og Stortinget vil få rikelig anledning til å diskutere ytter­
ligere tiltak mot korrupsjon og hvitvasking senere.
Til slutt: Et effektivt lovverk mot hvitvasking er også
et viktig bidrag i forhold til lønnsomheten av annen inter­
nasjonal kriminalitet. På den måten er et effektivt lov­
verk mot hvitvasking derfor også et viktig bidrag i kam­
pen mot narkotikasmugling og porno­ og prostitusjons­
industri.
May Britt Vihovde (V): Verda står føre heilt andre
utfordringar enn for få år sidan. Den organiserte krimina­
liteten grip om seg i fleire land, ikkje minst i landa i den
tredje verda. Gjennom skjulte nettverk klarer profesjo­
nelle kriminelle å skapa hemmelege strukturar på tvers
av andre lands lovgiving og politiressursar. I fleire land
blir det utvikla reine mafiastrukturar, der politikarar,
dommarar og polititenestemenn blir bestukne, og der vit­
ne blir trua til tausheit gjennom dei skjulte valdsstruktu­
rane. Svært mykje handlar om å tena pengar på ein måte
som påfører andre menneske liding, og ikkje minst å
skjula slike midlar og gjerne få dei til å gjenoppstå som
kvite pengar i lovlege næringsstrukturar. I tillegg veit vi
at terrorisme blir finansiert gjennom mange av dei same
organiserte strukturane.
Kofi Annan skal ha sagt at dei største internasjonale
utfordingane er statar med svak legitimitet, terrorisme og
den organiserte kriminaliteten som bruker krigsliknande
verkemiddel.
I dette biletet må vi ikkje bli naive, samstundes som vi
må ta vare på dei grunnleggjande rettstryggleikstradi­
sjonane som kjenneteiknar vår rettsorden og vårt demo­
krati.
Kampen mot organisert kriminalitet, korrupsjon og
kvitvasking er på mange vis ei av det internasjonale sam­
funnets viktigaste utfordringar. Desse tre elementa utgjer
på mange måtar hovuda til vår tids troll, den internasjo­
nale kriminaliteten.
Eg er difor stolt over at vår regjering parallelt fremjar
tre store lovsaker på dette området, for å ta slik kriminali­
tet på alvor, men ikkje minst for å visa resten av verda at
kampen mot kriminalitet må nedkjempast med dei mest
moderne lover.

Em. 3. juni -- Hvitvaskingsloven 2003
676
Samstundes har Justisdepartementet, Finansdeparte­
mentet og Utanriksdepartementet sett ned eit særleg pro­
sjekt under leiing av den tidlegare franske dommaren
Eva Joly, nettopp for å visa at Noreg skal bli det beste
landet i verda i kampen mot korrupsjon og kvitvasking.
Kvitvasking dreier seg om pengar, mange pengar, der
kriminelle vil skjula midlar i lovlege strukturar. Lysta på
pengar og meir pengar er som elvane: Pengane går dit
hindringane er lågast. Dersom kvitvaskingslovgivinga er
mangelfull, med bransjar som ikkje er rapporteringsplik­
tige, vil pengestraumen lett gå nye vegar.
Med Regjeringa sitt forslag stiller Noreg i fyrstedivi­
sjon. Venstre ynskjer at Noreg skal vera ein pådrivar i det
internasjonale samarbeidet.
Rapporteringsplikta til Økokrim handlar ikkje om tys­
ting, men om at næringar som kan bli misbrukte til kvit­
vasking, spelar på lag med myndigheitene. Ved å rappor­
tera mistenkjelege transaksjonar unngår dei same institu­
sjonane det strenge straffansvaret etter straffelova § 317,
som forutan heleri også rammar kvitvasking.
Venstre skjønar ikkje mindretalet sitt syn i denne
saka. Framstegspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senter­
partiet og Kystpartiet går mot at kvitvaskingslova skal
omfatta lovbrot som gjeld terrorisme. Tidlegare har deri­
mot Framstegspartiet støtta forslag frå Regjeringa om til­
tak mot terrorisme og finansiering av terrorisme, ja, dei
ynskte å gå endå lenger ved å tillata romavlytting i saker
om finansiering av terrorisme.
Når mindretalet går mot at finansiering av terrorisme
etter straffelova § 147 b skal vera meldepliktig i kvitvas­
kingslova, ja, så er dette i strid med dei internasjonale
forpliktingane som Noreg har bunde seg til, ikkje minst
gjennom FN, når det gjeld tiltak mot finansiering av ter­
rorisme. Etter mindretalets merknader kan det sjå ut som
om det ikkje er straffbart å samla inn pengar til terrorfor­
mål. Det er feil. Dette er straffbart, og med god grunn.
Straffelova § 147 b, som blei vedteken i Stortinget i
fjor, forbyr med ei strafferamme på ti års fengsel å samla
inn pengar til finansiering av terrorhandlingar.
Skal vi klara kampen mot den internasjonale krimina­
liteten, medrekna kampen mot terrorisme og finansiering
av terrorisme, treng vi eit breitt politisk fleirtal. Det har
vi, og Venstre er glad for at Arbeidarpartiet har sikra
fleirtal for at ei mogeleg innsamling av midlar til terror­
formål er omfatta av rapporteringsplikta i komiteinnstil­
linga.
Statsråd Per­Kristian Foss: Internasjonal kriminali­
tet er en trussel mot demokrati, rettssikkerhet og mennes­
kelige rettigheter. Dessverre er internasjonal kriminalitet
økende. Økonomisk kriminalitet er en del av dette bildet.
Jeg er glad for at finanskomiteen i det alt vesentlige
gir sin tilslutning til Regjeringens forslag. Norge ligger i
forkant av det internasjonale arbeidet med å bekjempe
hvitvasking og internasjonal kriminalitet, herunder også
terrorfinansiering. Et flertall i komiteen er også utålmo­
dig på flere punkter og ønsker at Regjeringen skal følge
opp. Jeg kan bekrefte anmodningen i representanten
Frøilands innlegg om at flere ting er på gang og vil bli
fulgt opp i rekkefølge, ikke minst i internasjonale rekom­
mandasjoner som kommer på rekke og rad.
Komiteen har også en del merknader, særlig fra mind­
retallet som åpenbart har fått innspill fra fagmiljøer
utenom komiteen. I det alt vesentlige gjelder dette
spørsmål som ligger under Justisdepartementet. Også
der er det et aktivt arbeid for å følge dette opp. Komi­
teen er også utålmodig når det gjelder å få slått fast at
elektronisk legitimasjon skal likestilles. Jeg kan bekref­
te at vi er i full gang med å følge opp Stortingets ved­
tak. Sammen med Næringsdepartementet vil Finansde­
partementet vurdere en løsning som innebærer at elek­
tronisk kvalifiserte sertifikater og skriftlig legitimasjon
likestilles etter hvitvaskingsregelverket. Problemet i
dag er at reglene om elektronisk sertifikat ikke er så
strenge som det hvitvaskingsreglene krever. Det har
hele tiden vært forutsatt at den foreslåtte forskriftshjem­
melen skal benyttes.
Det er i alt vesentlig enighet i innstillingen. Jeg har
lyst til å understreke at når kretsen av dem som har mel­
deplikt, utvides, har det ingenting med angiveri å gjøre.
Jeg ønsker et land der næringer og næringsutøvere spiller
på lag med myndighetene i bekjempelse av enhver form
for kriminalitet. Næringer eller næringsutøvere som øns­
ker å skjule kriminalitet, ønsker vi ikke. Det er det bred
enighet om.
Det er en dissens på ett punkt som har vært gjenstand
for en viss debatt, nemlig om loven også skal gjelde ter­
rorfinansiering. Jeg har litt problemer med å skjønne
motstanden fra mindretallet på dette punktet, for det er jo
ikke slik at bilforhandlere, som ble nevnt som et eksem­
pel, gullsmeder, auksjonsforretninger eller andre kvalifi­
serte personer med god innsikt i sin næring skal se hvor
kriminaliteten stammer fra eller hva eventuelt midlene
skal brukes til. På mistanke skal man si fra, og mistanke
om terrorfinansiering skal ikke ekskluderes, selvfølgelig.
Men det forutsetter jo ikke at bilforhandleren, for å bruke
det eksempelet, skal drive etterforskning ved berettiget
mistanke. Det holder med det vanlige skjønn som utøves,
også i forholdet til terrorisme. Det er ikke slik at rettssik­
kerheten på dette punkt overhodet er truet. Det er en in­
formasjon man gir videre, som så underlegges vanlig be­
handling hos politi, eventuelt tiltale ved påtalemyndig­
het, eventuelt rettsapparatet. Så rettssikkerheten er sikret
på ethvert ledd også når det gjelder eventuell begått eller
planlagt terrorisme.
Dersom mindretallets forslag hadde blitt vedtatt, had­
de Norge stått som et av de få land som ikke følger opp
internasjonale forpliktelser på dette området. FN­kon­
vensjonen av 9. desember 1999 om bekjempelse av fi­
nansiering av terrorisme, Artikkel 18 1 b), følger vi med
dette opp. Det har de aller fleste andre land gjort, også et
samlet EU. Jeg er derfor glad for at flertallet gir Regje­
ringen støtte på dette punkt. Noe annet tror jeg hadde
blitt internasjonalt bemerket.
Når det også ble sagt i debatten at det ikke er finans­
ministere som primært følger opp arbeidet mot interna­
sjonal terrorisme, kan jeg avkrefte det. Det er det. Inter­
nasjonalt er bekjempelse av terrorisme gjennom økono­

Em. 3. juni -- Hvitvaskingsloven
2003 677
misk kriminalitet et av de hyppigste temaer på alle møter
der også finansministere møtes.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Heidi Grande Røys (SV): No skal ikkje statsråden
måtte svare for det som Ranveig Frøiland sa i sitt inn­
legg, men representanten Frøiland var ganske krystall­
klar på at forslaga som eit fleirtal i komiteen ikkje vil
støtte, vil kome til Stortinget som ei oppfølging anten av
Joly­prosjektet eller av oppdateringa av internasjonale
forpliktingar knytte til kvitvaskingslovverket. Finansmi­
nisteren har òg langt på veg forsikra om det same. Det er
vi veldig glade for, for poenget med å få greidd ut desse
forslaga, var å få ei breidd i det arbeidet som no skal gje­
rast vidare. Vi må ikkje vere nøgde med at vi er best og
fyrst med å ha eit godt regelverk, vi må heile tida arbeide
for framleis å vere fyrst og best på desse områda.
Eg er òg veldig glad for at finansministeren så sterkt
påpeika at han sjølvsagt er med, i lag med andre statsrå­
dar og heile Regjeringa, i arbeidet med å få gjort noko for
å nedkjempe internasjonal terrorisme.
Viss statsråden kan stadfeste at desse forslaga som no
ikkje går med som utgreiingsforslag til Regjeringa, like­
vel vil vere aktuelle og med i dei diskusjonane og det ar­
beidet som Regjeringa no skal gjere vidare, vil det vere
bra.
Statsråd Per­Kristian Foss: Jeg kan bekrefte på ge­
nerelt grunnlag og i denne saken spesielt at Regjeringen
har mye utredningsarbeid på gang som den ikke er pålagt
å gjøre av Stortinget, verken av et flertall eller av et mind­
retall, for å si det slik, selv om påleggets karakter er av
litt forskjellig art i så måte.
Det er et bredt internasjonalt arbeid på dette området,
og hele poenget med terrorbekjempelse er at landene har
ganske likeartede regler. Dette er et av de områdene der
kriminalitetsbekjempelsen virkelig er helt nødt til å være
internasjonalt organisert.
Jeg kan bekrefte at flere forslag er underveis og kom­
mer. Men her må det hele tiden gjøres en avveining, ikke
minst i forhold til rettssikkerhet, og den avveiningen gjør
vi i nært samarbeid med Justisdepartementet og Uten­
riksdepartementet.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil
3 minutter.
Berit Brørby (A): Jeg har bare lyst til å fortelle Stor­
tinget at Nordisk Råd for noen måneder siden fremmet et
forslag om felles tiltak i Norden for å bekjempe korrup­
sjon og organisert kriminalitet, herunder hvitvasking av
penger. Den organiserte kriminaliteten som hvitvasking
av penger også medfører, og særlig korrupsjon i u­lande­
ne, er med på å undergrave menneskerettighetene, demo­
kratiet og godt styresett. Det undergraver også økono­
misk framgang, hindrer næringsutvikling og fremmer
forskjeller. Bekjempelse av korrupsjon og hvitvasking av
penger handler derfor først og fremst om vern av demo­
kratiet.
Globaliseringen har medført at det har blitt lettere å
gjemme unna inntekter, samtidig som det kan være vans­
kelig gjennom nasjonal lovgivning å komme til livs be­
stikkelser som skjer utenlands. Kampen mot hvitvasking
av penger og for økt åpenhet i finansiell sektor er derfor
viktig i kampen mot korrupsjon. Korrupsjon har vært og
er fortsatt også et stort problem ved bistandsarbeid i rela­
sjon til regimer og selskaper i mottakerlandene.
Nordisk Ministerråd har nå fått i fanget et forslag fra
Nordisk Råd om felles tiltak i Norden for å bekjempe
korrupsjon og hvitvasking av penger. Blant annet vil
Nordisk Råd at Ministerrådet skal ta initiativ for å få til
en felles nordisk utdannelse for å utdanne spesialister på
feltet hvitvasking av penger og korrupsjon, herunder
også en nordisk politiutdannelse. Dessuten ønsker parla­
mentarikerne i Nordisk Råd at de nordiske lands regje­
ringer utvikler nasjonale tiltak hver for seg for å svarte­
liste personer og selskaper som har vært involvert i kor­
rupsjon og hvitvasking av penger, og med mulighet for å
utveksle informasjon mellom de nordiske land.
Derfor går min utfordring til statsråd Foss, at også han
tar del i Nordisk Ministerråds arbeid for å skape en nor­
disk front i det internasjonale samarbeidet for å bekjem­
pe korrupsjon og hvitvasking av penger, herunder også
skatteparadisene. Jeg la merke til at Per­Kristian Foss var
opptatt av at det var viktig å få til likeartede regler, og da
burde kanskje likeartede regler i Norden være et lite
skritt på veien.
Carsten Dybevig (H): Effektivt lovverk mot hvitvas­
king er kanskje det sterkeste og viktigste virkemiddelet i
kampen mot terrorisme og i kampen mot bl.a. korrup­
sjon, for ofte er hvitvasking en del av korrupsjonen. Det
er ofte også en del av den uorganiserte kriminaliteten. Vi
har sett at hvitvasking av penger faktisk destabiliserer re­
gjeringer og land rundt omkring i verden, det undergra­
ver og svekker legal handelsvirksomhet og store interna­
sjonale konserner, og det er med på å true de frie og vel­
fungerende markeder, fordi det også ødelegger nasjonale
skattesystemer og ikke minst undergraver verdens fi­
nansmarkeder. Daglig er det i verden en kapitalflyt i
transaksjoner på ca. 1 600 milliarder dollar. Årlig har vi
ca. 500 milliarder dollar i narkotikaomsetning. Her er det
multikriminelle forbryterbander som truer det frie mar­
kedet med ulovlige varer. I tillegg er det slik at
100 millioner dollar gjelder handel med mennesker, barn
og kvinner. I tillegg til det har vi andre forbrytelser, som
100 milliarder dollar i omsetning av fredede dyrearter.
Den siste tiden har Stortinget vært med på å vedta en
rekke lover og straffebud som skjerper straffene mot kri­
minalitet, bl.a. dobbelt straff for gjengangerkriminalitet,
nye straffebud mot korrupsjon, som kommer neste uke,
og tiltak mot menneskehandel. Vi har vært med og ved­
tatt nye politimetoder, nye kommunikasjonsavlyttings­
metoder, deriblant tillatelse til også å avlytte telefon. Det
er også opprettet nye spesialenheter hos politiet i kampen
mot organisert kriminalitet. Alle disse sakene har faktisk

Em. 3. juni -- Endr. i sentralbankloven og finansieringsvirksomhetsloven og opphevelse
av valutareguleringsloven og penge­ og kredittreguleringsloven
2003
678
fått Fremskrittspartiets støtte. Men i dag ser jeg til min
store overraskelse at Fremskrittspartiet sammen med So­
sialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet øns­
ker å skape tvil om innholdet i § 147 a og § 147 b i straf­
feloven. De ønsker nemlig å stryke passusen som gjelder
hvitvasking av utbytte fra straffbare handlinger. Da be­
grenser man etter min oppfatning muligheten til å avdek­
ke finansiering av terrorisme. For det er ikke alltid slik at
det er hvite penger som finansierer terrorisme. Det er
faktisk mulig å bruke andre penger også til å finansiere
terrorisme, og etter min oppfatning vil man da etter
Fremskrittspartiet, Senterpartiet, SV og Kystpartiets for­
slag ikke ha meldeplikt i forhold til dette. Det synes jeg
er svært uheldig, og det er svært overraskende at ikke
Fremskrittspartiet er med på et slikt straffebud. Det var
medlemmene fra Fremskrittspartiet i justiskomiteen
svorne tilhengere av da vi hadde saken til behandling. Så
jeg skulle gjerne ønske en avklaring fra Fremskrittspar­
tiet i forhold til det forslaget.
Siv Jensen (FrP): Jeg tror representanten Dybevig
har misforstått. Fremskrittspartiets intensjoner er ikke å
skape tvil om dette -- tvert imot. Dybevig sa fra talersto­
len at vi hadde ønsket å stryke en passus om hvitvasking
av utbytte i loven. Nei, denne loven dreier seg om hvit­
vasking. Og det er på alle punkter slik at vi ønsker å bi­
dra til at hvitvaskingsloven skal være sterk, klar og god
og knytte seg til det hvitvasking dreier seg om, nemlig
midler som er ervervet ved kriminelle handlinger som al­
lerede er gjennomført.
Men i tillegg til det har vi selvsagt støttet de lovvedtak
som er fattet av Stortinget knyttet til straffeloven § 147 a
og b. Det skulle bare mangle! Det er helt åpenbart at det
var fornuftige lovendringer, skjerpelser knyttet til terror­
bekjempelse. Det er vi enig i. Vi kommer til å fortsette å
arbeide videre for at terrorlovgivningen skal være så
sterk og klar som overhodet mulig.
Jeg tror at denne debatten bærer et visst preg av at den
er basert på en misforståelse. Det er ikke slik at vi ikke er
opptatt både av å ha en egnet lovgivning for å bekjempe
hvitvasking og av å ha en egnet lovgivning for å bekjem­
pe terrorisme. Spørsmålet er bare om det er helt naturlig
å koble det sammen på den måten som Regjeringen har
lagt opp til. Det er det vi har stilt oss tvilende til, for vi
mener at det er to problemstillinger, selv om man i en del
sammenhenger kan koble dem sammen. Det er det det
dreier seg om. Jeg vil bare være helt krystallklar på at vi
ikke har ønsket å skape noen som helst form for tvil om
behovet for en effektiv lovgivning for å bekjempe terro­
risme.
Statsråd Per­Kristian Foss: Jeg tror ikke dette
dreier seg om en misforståelse. Det er ingen misforståel­
se at Regjeringen følger opp FN­konvensjonen av
9. desember 1999 i disse bestemmelsene om hvitvasking.
Det er heller ingen misforståelse at terrorisme ofte finan­
sieres gjennom midler som stammer fra ulovlig virksom­
het. Og man kunne i alle fall stille det naturlige spørsmå­
let: Hvis man ikke følger opp FN­konvensjonen av
9. desember her, hvor gjør man det da?
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 7.
(Votering, se side 702)
S a k n r . 8
Innstilling fra finanskomiteen om lov om endringer i
sentralbankloven og finansieringsvirksomhetsloven og
om opphevelse av valutareguleringsloven og penge­ og
kredittreguleringsloven (Innst. O. nr. 101 (2002­2003), jf.
Ot.prp. nr. 81 (2002­2003))
Presidenten: Etter ønske fra finanskomiteen vil presi­
denten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til
hver gruppe og 5 minutter til statsråden.
Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning
til tre replikker med svar etter innlegg av hovedtalerne
for hver gruppe, og fem replikker med svar etter innlegg
fra medlemmer av Regjeringen innenfor den fordelte ta­
letid.
Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegne
seg på talerlisten utover den fordelte taletiden, får en ta­
letid på inntil 3 minutter.
-- Dette anses vedtatt.
Jan Tore Sanner (H) (ordfører for saken): Denne sa­
ken omhandler endringer i sentralbankloven, opphevelse
av valutareguleringsloven og penge­ og kredittregule­
ringsloven og enkelte endringer i finansieringsvirksom­
hetsloven.
Penge­ og kredittreguleringene ble i hovedsak avvik­
let på 1980­tallet, og valutareguleringene ble gradvis av­
viklet i løpet av 1980­ og 1990­tallet. Opphevelse av dis­
se lovene bidrar derfor til en opprydning i lovverket.
Noen elementer anses imidlertid fortsatt å ha aktualitet
og foreslås derfor videreført. Komiteen står i all hoved­
sak samlet om disse forslagene.
Endringene i sentralbankloven er en naturlig moderni­
sering av loven og en tilpasning til den internasjonale ut­
viklingen. Det er en samlet komite som går inn for å lov­
feste at Norges Bank skal informere offentligheten om de
vurderinger som har vært grunnlaget for bl.a. rentebe­
slutninger. Det har i de senere år blitt lagt opp til større
åpenhet. Det er en utvikling som finanskomiteen hilser
velkommen og ønsker skal fortsette videre.
Regjeringspartiene og Fremskrittspartiet står sammen
i ønsket om å endre dagens ordning med partipolitisk
oppnevning til hovedstyret i Norges Bank. Vi legger til
grunn at et nytt styre kan oppnevnes med virkning fra
1. januar 2004. Ved sammensetning av hovedstyret skal
det legges vekt på bredde både når det gjelder samfunns­
innsikt og økonomiske tenkning. Vi er opptatt av å sikre
en bedre forankring i Stortinget når det gjelder vurderin­
gene av pengepolitikken og utøvelsen av denne. Finans­
komiteen legger derfor til grunn at departementet gir
pengepolitikken en bredere omtale i den årlige kreditt­
meldingen.

Em. 3. juni -- Endr. i sentralbankloven og finansieringsvirksomhetsloven og opphevelse
av valutareguleringsloven og penge­ og kredittreguleringsloven
2003 679
Det er også oppnådd enighet om at Stortinget ved fi­
nanskomiteen skal gjennomføre en årlig åpen høring om
pengepolitikken hvor sentralbanksjefen kan møte. Disse
endringene vil sikre en klarere rollefordeling mellom de
politiske myndighetene og Norges Bank.
La meg bare helt til slutt vise til at et bredt flertall i
innstillingen bekrefter enigheten når det gjelder retnings­
linjene for pengepolitikken.
H e i d i G r a n d e R ø y s hadde her teke over
presidentplassen.
Presidenten: Det vert replikkordskifte.
Øystein Djupedal (SV): La meg bare få utfordre
saksordføreren på ett viktig punkt. Det er mange ting i
denne innstillingen som SV er uenig i. Det er ikke det
som er interessant i denne runden.
Det som overrasker meg, er at det ikke er skapt flertall
for en merknad som SV har, der man sier at man skal of­
fentliggjøre referater fra hovedstyremøtene. Det er jo en
del av den åpenheten som flertallet innledningsvis sier at
de ønsker -- de ønsker en større åpenhet rundt dette. Det
er positivt. Det har SV i mange år tatt til orde for. Dette
er også en del av det som internasjonalt er trenden, nem­
lig at referater offentliggjøres, litt ulikt hvor lang tid etter
at hovedstyremøtet er holdt. Men det betyr altså at of­
fentligheten gis innsikt i de beslutninger som tas. Enkelte
land går sågar så langt at hovedstyrets medlemmer kan
delta i offentlig polemikk mot hverandre hvis man er
uenig om en beslutning, som man f.eks. ser i England,
der man også har en større grad av -- skal vi si -- profe­
sjonalisert styre.
Mitt spørsmål til saksordføreren er: Hvordan ser man
for seg at denne åpenheten som sentralbanken nå påleg­
ges, skal praktiseres? Hvordan skal offentligheten infor­
meres om bakgrunnen for de beslutninger som tas i ho­
vedstyret?
Jan Tore Sanner (H): Det er i proposisjonen referert
til høringsuttalelsene på dette punkt, og det er ulike vur­
deringer av om det er hensiktsmessig å offentliggjøre re­
feratene fra hovedstyremøtene. Det vi har sett som posi­
tivt, er at Norges Bank selv har lagt opp til en stadig stør­
re grad av åpenhet, hvor man har lagt vekt på hva som er
begrunnelsen for rentebeslutningene. Nå er det heller
ikke slik at denne innstillingen er til hinder for at man på
et senere tidspunkt eventuelt offentliggjør referatene.
Men det er ikke sikkert at det er den mest hensiktsmessi­
ge måten å praktisere åpenheten på.
Nå har vi fått nedfelt prinsippet om åpenhet. Så øns­
ker vi at det skal utvikles videre. Men som det fremkom­
mer av proposisjonen, er det ulike vurderinger av om det
er hensiktsmessig å offentliggjøre referatene.
Hill­Marta Solberg (A): Jeg merket meg at represen­
tanten Sanner veldig fort gikk forbi det faktum at Regje­
ringen har foreslått og fått flertall for å endre praksis når
det gjelder oppnevning av hovedstyre i Norges Bank. Jeg
kunne ønske å høre representanten Sanners egen begrun­
nelse for hvorfor det er riktig å endre praksis på dette
punktet, siden det ikke framkom i representantens inn­
legg.
Jan Tore Sanner (H): Det er mulig at jeg har uttalt
meg uklart, men jeg la vekt på det i mitt innlegg, for jeg
ser det også i sammenheng med at vi nå ønsker en brede­
re omtale av pengepolitikken i forbindelse med den årli­
ge kredittmeldingen og en åpen høring i finanskomiteen.
Jeg mener at vi nå rydder opp i rollene mellom de politis­
ke myndighetene og Norges Bank ved at vi ikke lenger
har partipolitisk oppnevning til hovedstyret, men at vi
istedenfor sørger for en bedre forankring av pengepoli­
tikken i Stortinget.
Det som er et problem når partigruppene skal utpeke
medlemmer til hovedstyret, er at man ikke får sett helhe­
ten, som man gjør når man får en samlet vurdering av ho­
vedstyret. Hvert enkelt parti oppnevner utmerkede kandi­
dater, men det blir vanskeligere å se helheten i styrets
sammensetning. Det mener vi blir bedre ivaretatt når det
er Kongen i statsråd som skal foreta den oppnevningen.
Øystein Djupedal (SV): Jeg merket meg at saksord­
føreren sa at det var bred oppslutning i Stortinget om de
endringene som er foreslått. De viktigste prinsipielle
endringene her er det altså Regjeringen og Fremskritts­
partiet som står bak. I den grad det er en bred tilslutning,
må gjerne saksordføreren si det. Men det betyr at når det
gjelder denne viktige biten om oppnevning, er det et be­
tydelig mindretall i Stortinget. Men det var ikke det jeg
skulle ta opp nå.
I forlengelsen av min forrige replikk: Hvis man ikke
skal offentliggjøre referater -- saksordføreren sier at det
ikke er til hinder for at man likevel kan gjøre det, og det
er det greit at han sier -- på hvilken måte ser saksordføre­
ren for seg at offentligheten skal informeres? Hensikten
med dette er jo ikke bare at man har én årlig høring med
sentralbanksjefen, det er vel og bra, og at man i større
grad deltar i offentlige ordskifter -- det håper jeg at sen­
tralbanksjefen også gjør. Poenget er hvordan man skal
informere om bakgrunnen for den beslutningen som tas
om renten, som det eksplisitt står skal gjøres i lovens for­
arbeid, som også er gjengitt i proposisjonen. Hvordan
skal offentligheten informeres, om man ikke skal gjøre
det gjennom referater? Ser han for seg at Gjedrem og
hans styre på en annen måte går ut til offentligheten med
disse beslutningene?
Jan Tore Sanner (H): Jeg har vanskeligheter med å
forstå hvorfor representanten Djupedal spisser denne
problemstillingen, når det er andre og mer prinsipielle
spørsmål hvor vi er uenige.
Det er bred enighet om at man skal lovfeste denne
åpenheten. Norges Bank har på en utmerket måte sørget
for større åpenhet ved at man offentliggjør begrunnelsen
for rentenedsettelsen. Det gjøres både gjennom Norges
Banks egne hjemmesider, gjennom offentlige publikasjo­
ner og gjennom en egen pressemelding. Vi ser gjerne at

Em. 3. juni -- Endr. i sentralbankloven og finansieringsvirksomhetsloven og opphevelse
av valutareguleringsloven og penge­ og kredittreguleringsloven
2003
680
dette videreutvikles. Jeg føler meg ikke overbevist om at
en offentliggjøring av referatene nødvendigvis har en po­
sitiv effekt. Men la meg som sagt understreke at dagens
beslutninger ikke er til hinder for at det eventuelt kan
gjennomføres på et senere tidspunkt.
Ellers preges denne innstillingen av bred oppslutning
på de fleste punkt, også når det gjelder tilslutningen til
retningslinjene for pengepolitikken. Det ser jeg som me­
get tilfredsstillende.
Presidenten: Replikkordskiftet er slutt.
Hill­Marta Solberg (A): Det er spesielt to forhold i
denne innstillingen som jeg vil kommentere i mitt inn­
legg.
Det første er Regjeringens forslag om ny praksis ved
oppnevningen av hovedstyre i Norges Bank. Regjeringen
mener, som vi også har hørt saksordføreren framføre, at
hensynet til en «god sammensetning» -- som det heter --
tilsier at medlemmene bør foreslås av en og samme in­
stans. Dette er så langt jeg kan se, den eneste begrunnel­
sen som framføres i proposisjonen og i innstillingen for å
endre praksis.
Det understrekes også fra Regjeringens side at det
fortsatt skal legges vekt på, som det heter, «et bredt spek­
ter av samfunnsinnsikt» ved valg av personer -- nøyaktig
samme formuleringer som ligger til grunn for de perso­
ner som etter dagens praksis skal oppnevnes, men med
én forskjell: Etter dagens praksis skal det først innhentes
forslag fra partiene på Stortinget. Det er likevel slik at det
er Regjeringen som foretar oppnevningen, og den kan
velge mellom de kandidater som er foreslått, da partiene
foreslår flere.
Som det framgår av innstillingen, er Arbeiderpartiet
uenig i at det er behov for å endre dagens praksis. Vi me­
ner at den bør videreføres. Dagens praksis har etter vår
oppfatning fungert godt, og den har også sikret et bredt
sammensatt styre der medlemmene har ulik kompetanse
og erfaringsbakgrunn. Jeg vil også trekke fram et annet
moment. Dagens praksis tilsier at hovedstyret ikke får
politisk slagside. Jeg har merket meg av innstillingen at
også Fremskrittspartiet, som støtter Regjeringens opp­
legg, likevel er opptatt av å unngå politisk slagside. Det
burde egentlig ha tilsagt at de hadde videreført dagens
praksis.
Det andre forholdet som jeg vil berøre, knytter seg til
bestemmelsene i valutareguleringsloven, altså § 6, om
den såkalte Tobin­avgiften. Regjeringen foreslår at den
bestemmelsen ikke skal videreføres når valutaregulerings­
loven avvikles, mens det i det høringsnotatet som var ute
i tilknytning til den loven vi behandler i dag, i et alterna­
tiv var foreslått at denne bestemmelsen om den såkalte
Tobin­avgiften ble inntatt i sentralbankloven. Arbeider­
partiet mener at det er det som er riktig å gjøre, og vi
foreslår også det i innstillingen. Selv om det er stor enig­
het om at det ikke er aktuelt å innføre en slik avgift på in­
ternasjonal valutaomsetning på ensidig norsk basis, me­
ner vi at det er et viktig signal å opprettholde denne be­
stemmelsen. Vi er også overrasket over at Sosialistisk
Venstreparti, som også er opptatt av en slik bestemmelse,
ikke ser behovet for at vi fra norsk side skal ha en slik
lovhjemmel i vår lovgivning -- hvilket vi nå kan viderefø­
re i sentralbankloven. Arbeiderpartiet mener at vårt ar­
beid for internasjonal forståelse for en slik valutaavgift
har større troverdighet ved at vi viderefører den lovbe­
stemmelsen vi har hatt. Derfor fremmer vi også et forslag
om det. Jeg tar med dette opp vårt forslag om å innføre
nevnte bestemmelser i sentralbankloven.
Presidenten: Representanten Hill­Marta Solberg har
teke opp det forslaget ho refererte til.
Siv Jensen (FrP): Fremskrittspartiet har tidligere tatt
til orde for mer omfattende endringer og større uavhen­
gighet for Norges Bank, gjennom å foreslå endringer i
den loven som vi nå har til behandling.
Store deler av denne proposisjonen dreier seg tross alt
om en naturlig modernisering av loven, og ikke minst en
tilpasning til den internasjonale utviklingen. Vi er gene­
relt positive til endringene, men mener at man også burde
ha benyttet denne anledningen til å klargjøre det penge­
politiske mandatet Norges Bank har. Problemet med
mandatet er at selv om man slår fast at Norges Banks
operative målsetting er en inflasjonsrate på 2,5 pst., inne­
holder forskriften også formuleringer hvor målet om
prisstabilitet tilsynelatende sidestilles med målsettingen
om kursstabilitet og hensynet til den realøkonomiske ut­
viklingen. Selv om bankens tolkning av mandatet har
vært krystallklar, utsettes likevel banken for angrep både
fra enkelte politikere og fra organisasjonslivet, med den
begrunnelse at banken fokuserer for mye på den operati­
ve målsettingen og dermed ikke tar i betraktning -- i til­
strekkelig grad, mener noen -- øvrige formuleringer. Det
skaper problemer med hensyn til pengepolitikkens tro­
verdighet, og det bakes dermed en risikopremie inn i
norske renter. Fremskrittspartiet har likevel valgt å avstå
fra å fremme forslag om å endre mandatet i denne om­
gang.
Når det gjelder forslaget om ny oppnevningspraksis
for hovedstyret, er det avgjørende, etter Fremskrittsparti­
ets vurdering, at det ikke kan stilles spørsmål om habili­
tet, og -- minst like viktig -- at hensynet til en helhetlig
sammensetning ivaretas. Hovedstyret må reflektere en
bred bakgrunn, en bred samfunnsinnsikt og en bredde i
den økonomiske tenkningen som stimulerer til faglig de­
batt i hovedstyret. Sammensetningen må sikre hovedsty­
rets evne til på selvstendig grunnlag å være kritisk til
egne vurderinger. Derfor er det vesentlig at finansminis­
teren ikke faller for fristelsen til å oppnevne -- skal vi kal­
le det -- egne politiske representanter. Det er grunnen til
at Fremskrittspartiet har tatt til orde for at Stortinget bur­
de hatt anledning til å vurdere kandidatene, og det kunne
skjedd gjennom en høring i finanskomiteen.
Man kunne tenkt seg mange alternative måter å endre
oppnevningspraksisen på. Hill­Marta Solberg nevnte at
Fremskrittspartiet var opptatt av å unngå en politisk slag­
side Ja, definitivt. Men vi har også veldig lenge vært
opptatt av å profesjonalisere hovedstyret, fordi vi mener

Em. 3. juni -- Endr. i sentralbankloven og finansieringsvirksomhetsloven og opphevelse
av valutareguleringsloven og penge­ og kredittreguleringsloven
2003 681
at det vil bidra til å øke troverdigheten i pengepolitikken,
og at det systemet vi har hatt frem til nå, ikke har vært et
bidrag i så henseende.
Selvsagt støtter vi også forslaget om større åpenhet
rundt hovedstyrets beslutninger om pengepolitikk. Som
både Fremskrittspartiet og undertegnede tidligere har gitt
uttrykk for, er det svært hensiktsmessig at det jevnlig
gjennomføres uavhengige vurderinger av Norges Banks
utøvelse av pengepolitikken, og at denne forankres i
Stortinget. Det er derfor svært gledelig at en enstemmig
finanskomite nå anbefaler at det gis en bredere omtale av
pengepolitikken i forbindelse med kredittmeldingen, og
videre at finanskomiteen gjennom behandlingen av den­
ne avholder åpen høring, hvor sentralbanksjefen vil bli
bedt om å møte.
Så langt har ofte pengepolitiske debatter i Stortinget
blitt noe amputert, og det er lite tilfredsstillende når det
ansvaret Stortinget tross alt har for å føre tilsyn med lan­
dets pengevesen, er grunnlovfestet. Men det er også na­
turlig at slik høring og debatt om pengepolitikk finner
sted basert på den faktisk utførte pengepolitikken, ikke
minst med tanke på det mandatet banken har å forholde
seg til. Det blir veldig vanskelig å måle bankens presta­
sjoner i fremtid, men betydelig enklere å overskue virk­
somheten basert på faktisk utførte handlinger. Frem­
skrittspartiet mener også at foreleggelsesplikten bør opp­
heves. Siden man må anta at Regjeringen utpeker et
kompetent styre, bør styret få den tillit at de kan bruke
sitt beste skjønn uten at hver eneste rentebeslutning må
forelegges finansministeren. Jeg tar derfor opp Frem­
skrittspartiets forslag i innstillingen.
Jeg vil bare avslutningsvis si at med de vedtak som
blir fattet i kveld, blir loven modernisert. Men det står
flere ting igjen, etter Fremskrittspartiets oppfatning, før
vi har et system med en fullstendig uavhengig sentral­
bank, som igjen ville være grunnlaget for at man kunne
få enda større åpenhet rundt beslutningene som fattes av
hovedstyret i Norges Bank. Flere av disse forholdene har
vi tatt opp tidligere, og det er åpenbart at vi kommer til å
komme tilbake til dette ved en senere anledning.
Presidenten: Representanten Siv Jensen har teke opp
det forslaget ho refererte til.
Øystein Djupedal (SV): Det er interessant å se at det
som nå faktisk skjer, var det for relativt kort tid tilbake
bare Fremskrittspartiet i Stortinget som mente var riktig,
nemlig denne gradvise avpolitiseringen av de institusjo­
ner vi har, også Norges Bank, der oppnevning av styret
har vært om ikke politisk motivert, så i hvert fall politisk
i den forstand at man har oppnevnt mennesker med bred
samfunnsinnsikt og bred samfunnskompetanse. Det man
nå gjør, er at man velger å avpolitisere dette, ved å si at
Norges Banks hovedstyre skal utpekes av Kongen i stats­
råd. Det betyr altså at statsråden får hovedansvaret for å
sette sammen et styre som åpenbart skal besitte andre
kvaliteter enn det styret som er i dag. Det er klart at man
godt kan kritisere det styret som er i dag, for de beslut­
ninger det tar, men det må i hvert fall være hevet over
tvil at dette styret er utpekt ut fra bred samfunnskompe­
tanse og bred samfunnsinnsikt. Selv om jeg er helt over­
bevist om at statsråden i sin første oppnevning vil legge
stor vekt på bredde og på at dette ikke skal bli et ekspert­
styre, vil det uvilkårlig i stadig større grad fremstå som et
ekspertstyre, slik som det har gjort i mange andre land,
simpelthen fordi man her ønsker å legge lista mye høyere
i forhold til hva som går på økonomisk innsikt. Men det
som har vært grunnlaget for rentebeslutninger i Norges
Bank, er en kombinasjon av økonomisk innsikt og almin­
nelig samfunnsskjønn. Og denne skjønnsbiten hos mange
av de oppnevnte ombud og råd vi har, er det i grunnen
uendelig viktig å ivareta. Vårt samfunn skal nemlig ikke
bli styrt av eksperter, for eksperter tar også feil, og det
hender faktisk at vanlig sunt skjønn -- folkevett, som det
het i gamle dager -- har noe for seg. Å kritisere Norges
Bank kan man godt gjøre, ikke minst SV og undertegne­
de har gjort det i mange sammenhenger. Det går altså
ikke på hvilken oppnevningsprosedyre vi har, men vi har
ment at Norges Bank har tatt feil i sine beslutninger.
Og det er den andre biten av denne innstillingen som
jeg kort skal kommentere -- det som går på pengepolitik­
ken og mandatet. Nå er det gått to år siden dette sentral­
bankstyret begynte å praktisere den nye forskriften, og
man ser jo at det har tatt feil en rekke ganger. Særlig var
rentejusteringen i juli i fjor katastrofal, den har kostet
Norge mange arbeidsplasser, dessverre. Man ser nå også
at inflasjonen har blitt 1,6 pst. og ikke 2,5 pst., som var
målet. I tider som har vært vanskelige, burde dette tallet
ha ligget i overkant av 2,5 og ikke i underkant. Dette gjør
at vi har tapt mange arbeidsplasser; mange norske livs­
kraftige lokalsamfunn har tapt industri som burde ha
overlevd. Dette er veldig beklagelig, og dette er en del av
det man bør kritisere Norges Bank for, simpelthen fordi
man her har tatt beslutninger som ikke har vært gode for
landet, og ikke gode for den enkelte husholdning.
Vi har ikke funnet det hensiktsmessig i denne innstil­
lingen å ta opp hele diskusjonen om pengepolitikken, det
har vi gjort med finansministeren en rekke ganger. Når
det gjelder denne endringen i sentralbankloven, bare fast­
slår vi at vi ikke har vært enig i det som er gjort, og at
denne valutaforskriften, som jo skal styre Norges Banks
beslutninger, inneholder fire forhold som er omtalt i sær­
deleshet, der man fra Norges Banks side bare har valgt å
vektlegge det ene, nemlig ensidig å fokusere på inflasjon.
Dette blir jo galt, og vi har sett de siste to år at Norges
Bank har tatt en rekke gale beslutninger, som jeg påpek­
te. Det betyr at det som har vært viktig, stabil kronekurs,
ikke er vektlagt. Produksjon og sysselsetting står også
eksplisitt nevnt i mandatet, det er ikke vektlagt. Det betyr
at man faktisk på samtlige fire områder som er vektlagt i
mandatet, ikke har klart å oppfylle det som var Stortin­
gets målsetting da man vedtok mandatet.
La meg også omtale et par andre forhold. Vi er tilfreds
med større åpenhet rundt Norges Banks beslutninger. Vi
er tilfreds med og mener det er riktig at når man nå vel­
ger å avpolitisere hovedstyret, må sentralbanksjefen
komme i komiteen i forbindelse med behandlingen av
kredittmeldingen. Vi synes også det er riktig at dette

Em. 3. juni -- Endr. i sentralbankloven og finansieringsvirksomhetsloven og opphevelse
av valutareguleringsloven og penge­ og kredittreguleringsloven
2003
682
skjer budsjettuavhengig, at det skjer i forbindelse med en
kredittmelding, og ikke i forbindelse med en tilspisset
økonomisk situasjon eller en forhandlingssituasjon i
Stortinget, at dette kan foretas på en mer -- skal vi si --
prinsipiell og politisk uavhengig basis.
La meg også få knytte en kommentar til en liten para­
graf litt lenger bak i innstillingen, og som gjelder Tobin­
skatt, eller valutaskatt. Der har det vært en diskusjon om
hvorvidt man skal opprettholde en paragraf som i en gitt
situasjon gir anledning til å innføre denne typen valuta­
skatt. Vi deler departementets syn, at denne paragrafen
kan tas bort, men under den forutsetning, sett at man fak­
tisk fikk en situasjon der det var mulig å få flertall for en
sånn skatt, som SV mener er fornuftig, at denne -- helt
åpenbart -- må hjemles i en egen lov og ikke hjemles i en
gammel, sovende paragraf, som selvfølgelig kunne vært
gjort. Men det er klart at hvis en sånn situasjon skulle
oppstå, var det fordi det var et bredt politisk flertall i
Norge og i mange andre land som mente det var riktig å
innføre den, og dermed hjemle den i egen lov.
Vi har ikke fremmet egne forslag i innstillingen, men
på mange viktige punkter går vi imot (presidenten klub­
ber). -- President, dette er for å unngå stemmeforklaring
etterpå. Vi velger også å gå imot lovens overskrift og lo­
vens bokstav, simpelthen fordi vi på dette prinsipielle
punkt mener at vi er så uenig.
Ingebrigt S. Sørfonn (KrF): Saksordføraren har på
ein ryddig måte gjort greie for denne saka. Eg skal difor
avgrensa meg til nokre kommentarar knytte til punktet
som gjeld samansetjinga av hovudstyret i Norges Bank.
Regjeringspartia er med i ein fleirtalsmerknad der det
m.a. heiter:
«Flertallet vil understreke viktigheten av at hoved­
styret reflekterer en bred bakgrunn og samfunnsinnsikt
og bredde i den økonomiske tenkningen».
Eg vil presisera at når det gjeld å setja saman eit kom­
petent og tilstrekkeleg breitt hovudstyre i Norges Bank,
er det for Kristeleg Folkeparti særleg tre element å leggja
vekt på:
-- utdanningsbakgrunn
-- erfaring frå arbeids­ og næringsliv og for så vidt gene­
rell livserfaring
-- geografisk bakgrunn og tilhøyrsel
Breidd i samansetjinga av hovudstyret betyr sjølvsagt
ikkje at målet er eit hovudstyre som er i strid med seg
sjølv -- snarare tvert om. For nettopp ved ulik teoretisk­
fagleg bakgrunn, med forskjellig erfaring frå arbeid, yrke
og livet elles, og med ulik geografisk tilhøyrsel kan det
sikrast eit kompetent, allsidig, spenstig og vitalt hovud­
styre i Norges Bank.
Me har eit langstrakt land, med store variasjonar i vil­
kåra for busetnad, næringsliv og verdiskaping. Difor vert
også det som me kan kalla den geografiske kompetansen,
eit vesentleg element når det gjeld å sikra eit så komplett
og kompetent hovudstyre som mogleg.
Me er trygge for at med dei endringane Odelstinget i
dag er invitert til å vedta, vil me òg i framtida sikra at na­
sjonalbanken vår vil få eit hovudstyre som er veleigna til
å føreta både sunne og gode vurderingar i eit farvatn som
slett ikkje alltid er så enkelt og likeframt å navigera i.
Presidenten: Det vert replikkordskifte.
Ranveig Frøiland (A): I dag er det regjeringa som
oppnemner medlemer til hovudstyret i Norges Bank. Det
skal det òg vera i framtida. Forskjellen er at partia i dag
kjem med forslag til regjeringa før ho gjer det.
Så høyrde eg at representanten Sørfonn la stor vekt på
geografisk spreiing på dei medlemene som skal oppnem­
nast, og det er eg sjølvsagt einig i. Men kva er det i prak­
sisen i dag som ikkje kan vareta dei omsyna som repre­
sentanten Sørfonn la vekt på? Eg følte at representanten
Sørfonn la vekt på det som Arbeidarpartiet seier, at desse
omsyna skal ein vareta, og dagens ordning fungerer godt.
Fungerer ikkje hovudstyret i Norges Bank bra i dag etter
Sørfonn si vurdering, sidan han må endra retningslinjene
på dette området?
Ingebrigt S. Sørfonn (KrF): Jo, etter representanten
si oppfatning har Norges Bank i dag eit svært kompetent
og velfungerande hovudstyre. Eg ser ikkje nokon grunn
til å setja spørsmålsteikn ved det. Når me likevel går inn
for å leggja om oppnemningspraksis, har det først og
fremst med det å gjera at det er lettare når det er eitt or­
gan som skal setja dette saman, å sjå på heile breidda for
å få eit så komplett og breitt samansett styre som mogleg.
Her kan det diskuterast i ulike retningar. Det har fun­
gert rimeleg greitt, så langt eg kjenner til, også med da­
gens ordning. Men dagens ordning gjev òg moglegheit
for at ein kan få ei skeiv samansetning, der ikkje breidda
vert den same, i og med at det er forskjellige politiske
parti som har utgangspunktet og kjem med sine innspel.
Ved ein fornuftig og god bruk, som eg er heilt sikker
på vil skje med lovendringa, har ein ei endå betre mog­
legheit til å sikra breidd og dermed endå betre kompetan­
se i nye hovudstyre.
Siv Jensen (FrP): Det var representanten Sørfonns
understrekning av behovet for geografisk spredning som
fikk meg til å ta ordet. Kristelig Folkeparti og Frem­
skrittspartiet står sammen om å bidra til å skape flertall
for endring av oppnevningspraksisen. Jeg har ikke regist­
rert at Regjeringen på noe som helst vis har reist pro­
blemstillingen knyttet til geografisk spredning i saken.
Jeg har heller ikke sett at uttrykket «geografisk spred­
ning» har vært en del av flertallsmerknadene hvor Kriste­
lig Folkeparti og Fremskrittspartiet står sammen. Derfor
vil jeg spørre om det er slik at Kristelig Folkeparti legger
en annen tolkning til grunn enn det Fremskrittspartiet har
oppfattet at det er enighet om. For da endrer det ganske
dramatisk på det vi mener vil være en profesjonalisering
av hovedstyret i Norges Bank.
Ingebrigt S. Sørfonn (KrF): Nei, eg trur ikkje det er
noka motsetning mellom det som ligg i fleirtalsmerkna­
dene, og det som eg gav uttrykk for her. Det som går
fram av fleirtalsmerknadene, er at ein ønskjer at hovud­

Em. 3. juni -- Endr. i sentralbankloven og finansieringsvirksomhetsloven og opphevelse
av valutareguleringsloven og penge­ og kredittreguleringsloven
2003 683
styret skal reflektera brei bakgrunn og samfunnsinnsikt
og breidd i økonomisk tenking. I mitt innlegg prøvde eg
òg å summera opp dei elementa som me synest det er na­
turleg å vurdera i ein slik samanheng. Det første er teore­
tisk bakgrunn, det andre er praksis, både frå arbeids­ og
yrkeslivet -- eg sa òg livet elles -- og det tredje er geogra­
fisk tilhøyrsel. Alle desse elementa til saman vil etter mi
oppfatning vera med på å gje ei breidd og ei samfunns­
innsikt som kan vera med på å skapa ein så god og sterk
kompetanse som mogleg i hovudstyret i nasjonalbanken.
Øystein Djupedal (SV): Jeg tror at det kan forstås på
den måten at Kristelig Folkeparti egentlig ikke er noe
spesielt begeistret for denne omleggingen. De synes
egentlig at det gamle systemet vi har hatt -- et politisk
oppnevnt styre, selvfølgelig gjennom Kongen i statsråd,
men oppnevnt av de politiske partiene -- har vært et vel­
fungerende, godt system. Så må man finne en slags be­
grunnelse for omleggingen, og så velger man -- av alle
tenkbare varianter av begrunnelser -- en geografisk be­
grunnelse! Det betyr altså at dette hovedstyret skal bli
mer kompetent hvis det finnes et medlem f.eks. nord for
Dovre og en vestlending og en sørlending og en fra Hade­
land -- da har du liksom kompetanse i hovedstyret! Jeg
tror dette var en ganske avslørende kommentar fra repre­
sentanten Sørfonn, simpelthen fordi det finnes selvfølge­
lig ikke en eneste fornuftig begrunnelse for dette -- det
må selvfølgelig finnes andre begrunnelser. Og det viser
med all mulig tydelighet at den faglige begrunnelsen for
denne endringen som er foretatt, er veldig svak. For det
finnes i den framlagte proposisjonen ingen faglig be­
grunnelse for denne avpolitisering som her foretas.
Ingebrigt S. Sørfonn (KrF): Det er sjølvsagt anled­
ning til å velja ein replikk til å prøva å raljera over eit
innlegg frå ein medrepresentant, men eg vil anbefala re­
presentanten Djupedal å lytta til kva som vert sagt. Når
han prøver å utleggja det slik at geografisk tilhøyrsel var
det einaste poenget, må han i beste fall ikkje ha følgt med
i timen, for det var ikkje det som vart sagt frå denne sida.
Tvert om prøvde eg å gjera greie for kvifor me stiller oss
bak dette. Me stemmer for det me er for, og mot det me
er imot. Me stiller oss bak denne omlegginga. Eg prøvde
å forklara at dette gjev moglegheit for at det same orga­
net vurderer alle hovudstyremedlemene. Så gjekk eg vid­
are på å snakka om kompetansen -- å få den så brei som
mogleg. Eitt av elementa som eg nemnde, og det står eg
fast på, er det geografiske, men ikkje slik at det åleine har
noka særplassering i forhold til andre element. Det er ei
grov omtolking.
Presidenten: Replikkordskiftet er slutt.
Arne Braut (Sp): I forbindelse med Dokument nr.
8:4 for 2002­2003 foreslo representantene Morten Lund,
Odd Roger Enoksen og Marit Arnstad å presisere Norges
Banks mandat i pengepolitikken slik at inflasjonsmålet
balanseres i forhold til målet om stabil kronekurs og hen­
synet til produksjon og sysselsetting.
Utviklingen den senere tid har etter Senterpartiets syn
vist at Norges Bank ikke har tatt tilstrekkelig hensyn til
situasjonen i næringslivet, og at rentenivået har blitt
holdt på et altfor høyt nivå for lenge. Dette har også med­
ført at kronekursen er blitt unødvendig styrket. Dette har
Senterpartiet hevdet over lang tid. Ut fra nyhetsoppslag i
dag er det hyggelig å konstatere at også sentralbanksje­
fen omsider har innsett dette.
Norges Bank har i den senere tid fått en friere stilling i
forhold til tidligere, og spesielt en såkalt uavhengig stil­
ling i forhold til Finansdepartementet. Dette er en trend i
den vestlige verden.
Senterpartiet støtter til en viss grad en slik utvikling.
Samtidig ser Senterpartiet faren for at slike reformer kan
implisere et mulig demokratisk underskudd. For Senter­
partiet er det viktig at graden av folkevalgt innsyn og til­
syn ikke forsvinner helt.
Et potensielt demokratisk underskudd kan begrenses
på flere vis, dels ved at oppnevningen av styret til Norges
Bank gjenspeiler den politiske sammensetningen i Stor­
tinget. Ut fra Senterpartiets syn sikrer dagens system i
forhold til oppnevning en god sammensetning i så måte.
Senterpartiet mener det er fullt ut mulig å beholde dagens
oppnevningsmåte og samtidig sikre de hensyn Regjerin­
gen har angitt, og vil derfor gå imot at oppnevningsmåten
endres.
Hovedstyret skal dessuten vektlegge helheten i øko­
nomien og ideelt sett fungere som et korrektiv til sentral­
banksjefen. Senterpartiet mener at «faglig» oppnevnte
styremedlemmer ikke nødvendigvis vil være bedre egnet
til å kle en slik rolle.
Et annet moment som Senterpartiet vil legge vekt på,
er viktigheten av at utøvingen av pengepolitikken skjer
på mest mulig åpent vis, kjennetegnet ved offentlige ho­
vedstyreforhandlinger og med offentlig utspørring av
sentralbanksjefen i Stortinget.
Statsråd Per­Kristian Foss: Denne moderniserin­
gen av sentralbanklovgivningen er ikke en invitasjon til
en debatt om den pengepolitiske forskriften og Norges
Banks utøvelse av pengepolitikken. Jeg vil for ordens
skyld allikevel si, siden det er tatt opp av finanskomite­
ens leder, at det er Regjeringens oppfatning at mandatet
ikke er uklart, og at mandatet ikke har ført til, fører til
eller vil føre til spesielt rentetillegg for Norge av denne
grunn. Det er et synspunkt jeg faktisk heller ikke har sett
hevdet noen gang i den offentlige debatt blant de mange
kompetente personer og andre som mener noe om Nor­
ges Banks utøvelse av pengepolitikken og om norsk rente­
nivå. Jeg er heller ikke av den oppfatning at Stortingets
debatter om pengepolitikken, slik jeg har vært med på
dem, har vært amputerte. Stortinget har flere ganger
gjennomført debatter om dette som har vist bred tilslut­
ning til forskriften.
La meg bare kort også gå inn på spørsmålet om opp­
nevnelse. Endringen av praksis for oppnevnelse til ho­
vedstyret vil etter Regjeringens oppfatning bedre mulig­
hetene for å sikre en helhetlig sammensetning av hoved­
styret. Når enkeltpartier i Stortinget hver for seg fremmer

Em. 3. juni -- Endr. i sentralbankloven og finansieringsvirksomhetsloven og opphevelse
av valutareguleringsloven og penge­ og kredittreguleringsloven
2003
684
kandidater til hovedstyret, vil ikke nødvendigvis dette
hensynet bli tilstrekkelig ivaretatt.
Komiteens flertall går inn for at et nytt hovedstyre
oppnevnes med virkning fra 1. januar 2004. Det vil være
ryddig å oppnevne hele hovedstyret på nytt, etter over­
gangen til ny praksis. Det utelukker ikke gjenoppnevning
av sittende medlemmer. I samsvar med komiteens forut­
setning legges det opp til å oppnevne alle de fem ordinæ­
re hovedstyremedlemmene fra årsskiftet. Det vil bli vur­
dert ulike oppnevningsperioder for å sikre kontinuitet i
styret ved fremtidige oppnevninger og for å fylle lovens
krav til rullering. Komiteen har lagt til rette for en slik
oppnevning ved å foreslå en adgang for Kongen til å gi
overgangsregler.
Jeg registrerte at det også er en anmodning fra et mind­
retall i komiteen om at statsråden ikke skal oppnevne
egne politiske representanter. Jeg kan vel si det slik at jeg
har ingen politiske representanter, heller ingen personli­
ge representanter, å oppnevne, så det er for meg en totalt
fremmed problemstilling.
Når det gjelder vektlegging av de kriterier som skal
legges til grunn for oppnevning, er bredde i samfunns­
innsikt og kompetanse ganske viktig. Ingen representan­
ter har nevnt det kravet som faktisk er der, nemlig en viss
minimumsrepresentasjon fra hvert kjønn. Det vil selvføl­
gelig gjelde fortsatt. Jeg kan vel også bekrefte at det å
komme fra det midtnorske handelsfelt, eller Hadeland,
som det ble sagt her, ekskluderer ingen, langt mindre om
man kommer fra Trondheim eller fra Ringsaker.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Hill­Marta Solberg (A): Etter denne debatten fram­
står det helt klart og tydelig at det flertall som finansmi­
nisteren har fått for å endre praksis for oppnevning av
Norges Banks hovedstyre, i beste fall framstår som det vi
kan kalle et noe frynsete flertall. Her er det blitt vektlagt
helt ulike ting i debatten med hensyn til hva som er viktig
å legge vekt på ved denne oppnevningen. Fremskrittspar­
tiet, som har skaffet flertall for Regjeringens forslag, har
vært veldig sterkt opptatt av profesjonalisering av styret
og lagt vekt på faglig kompetanse som et sentralt krav,
mens jeg hørte at et nytt begrep, nemlig «geografisk
kompetanse», har blitt innført i debatten gjennom repre­
sentanten Sørfonns innlegg. Så vidt jeg kunne registrere,
var dette nevnt ikke mindre enn tre ganger i det innleg­
get, noe som førte til at i hvert fall jeg noterte meg dette
nye begrepet «geografisk kompetanse». Det kunne vært
interessant å høre hvilken kompetanse finansministeren
først og fremst vil vektlegge når han nå får myndighet til
å oppnevne dette styret.
Statsråd Per­Kristian Foss: Faglig kompetanse og
bred samfunnsinnsikt inkluderer også de momenter som
representanten Sørfonn var inne på i sitt innlegg -- utdan­
ning og yrkespraksis. Uttrykket «geografisk kompetan­
se» var vel ikke nevnt. Jeg er ikke helt sikker på om jeg
vet hva det er. Jeg kjenner jo en del mennesker som har
flyttet mye rundt i landet, f.eks. offisersbarn, som med
andre ord har innsikt fra flere landsdeler. Jeg tror ikke det
var det det var ment. Men jeg ser det ikke verre enn som
så at det nåværende hovedstyret faktisk har en sammen­
setning som gjør at ikke alle kommer fra Oslo, og jeg har
en sterk følelse av at det er det man ofte sikter til. Det er
selvfølgelig helt naturlig. Kompetente mennesker finnes
det i alle landsdeler og i mange miljøer også utenfor Oslo
og også utenfor de byer og tettsteder som har fagmiljøer
på vedkommende område -- heldigvis. Så jeg ser ikke
noen problemer i å følge innstillingen og de momenter
som er tilført gjennom debatten.
Øystein Djupedal (SV): La meg først si meg enig
med finansministeren når det gjelder to forhold. Det ene
er at det å komme fra Trondheim og ha trådt sine barne­
sko der, utvilsomt er en kvalitet. Det andre er at det ikke
finnes noe rentetillegg i det systemet vi i dag har. Som fi­
nanskomiteens leder sa, det er åpenbart uriktig.
Jeg vil gjerne at finansministeren utdyper hva som er
begrunnelsen her, for jeg klarer ikke å se den gode be­
grunnelsen for denne endrede praksis.
Dette kalles en modernisering av vårt lovverk. Interna­
sjonalt er det en trend at man skal ha flere og flere såkalte
eksperter inn i hovedstyrene som skal ta beslutninger. Man
skal på en måte avpolitisere mange av de viktige beslut­
ninger som dypest sett er politiske beslutninger. Det er ak­
kurat med politikk som med økonomi: Du kan ikke slå opp
i en bok og finne fasiten. Dette er en vitenskap som tilleg­
ges et betydelig skjønn. Sånn bør det være, og sånn må det
være. Det betyr at når man da vektlegger såkalt ekspertise,
vektlegger man én fot av dette og ikke den andre viktige
foten som heter folkevett. La meg da bare få bekreftet at
man ikke nødvendigvis trenger å ha økonomisk ekspertise
for å bli oppnevnt i dette hovedstyret.
Statsråd Per­Kristian Foss: Nei, man trenger vel
ikke det, men det hjelper godt. Hvis jeg også skal si det
slik, tror jeg det er et absolutt krav til alle som skal besit­
te den type viktige verv, at de har sunt skjønn -- ja, i gam­
le dager ble det faktisk kalt godt bondevett. Det er et ut­
trykk jeg gjerne bruker om igjen. Det er ikke begrenset til
én yrkesgruppe, men det er vel omtrent det som også re­
presentanten Djupedal legger i det å ha et sunt skjønn.
At dette betyr å «avpolitisere» oppnevningen, er jeg
faktisk ikke enig i. Med min bakgrunn som statsviter
-- sånn amatørmessig og utdanningsmessig sett iallfall --
har jeg lært at begrepet «avpolitisere» ikke treffer det vi
her gjør; en avgjørelse tatt av en politiker kan vanskelig
karakteriseres som en avpolitisering. Det er ikke slik at
det å ha bred samfunnsinnsikt utelukker f.eks. også å ha
politisk innsikt gjennom praksis.
Øystein Djupedal (SV): Jeg vil gjerne sende med en
oppfordring før vi avslutter denne debatten.
Det er klart at vi kan godt tvære ut dette om hvilke
mennesker som er kvalifisert til å sitte i et slikt hovedsty­
re. At dette utvilsomt er et av de viktigste verv som opp­
nevnes, er de fleste uten videre enig i. Jeg tror også at
denne ordvekslingen har bidratt til at man nå har fått ut­

Em. 3. juni -- Votering i sakene nr. 1 og 2
2003 685
videt dette begrepet, selv om det i teksten står ulike be­
grep. Hovedstyret skal nå utnevnes av Kongen i statsråd,
altså gjennom finansministeren, og være sammensatt av
mennesker med ulikt politisk ståsted, mennesker med ulikt
samfunnsståsted, ikke nødvendigvis bare økonomer, og
mennesker med ulik type utdanning, og at man skal vekt­
legge skjønnselementet -- bondevett, som finansministeren
sa -- er en fornuftig tilnærming til dette. Det er med økono­
mi som med politikk, som jeg sa tidligere, at det er ingen
eksakt vitenskap, og det betyr at man må ha noen til å ba­
lansere. Det er klart at Norges Bank som institusjon er en
sterk økonomisk enhet som selvfølgelig vil drive gjennom
sine beslutninger, og da må det finnes en motvekt. Det
sunne skjønnet må da ivaretas.
Statsråd Per­Kristian Foss: Jeg må kvittere ut med
å si at jeg skal ta den oppfordringen med meg. Men jeg
har lyst til å si at det at økonomisk vitenskap ikke er en
eksakt vitenskap, ekskluderer den ikke fra faktisk å ha en
viss betydning for økonomiske beslutninger. Jeg ser det
slik at det er ingen motsetning mellom å oppnevne men­
nesker som har faglig kompetanse og samtidig besitter
bred samfunnsinnsikt og kan utøve et sunt skjønn.
Presidenten: Fleire har ikkje bede om ordet til replikk.
Fleire har ikkje bede om ordet til sak nr. 8.
(Votering, sjå side 706)
Å g o t V a l l e gjeninntok her presidentplassen.
Etter at det var ringt til votering i fem minutter, uttalte
presidenten: Vi skulle da være klare til å gå til vote­
ring.
Presidenten vil gjøre oppmerksom på at Odelstinget ved
voteringen sannsynligvis vil overskride den reglements­
messige tiden for kveldsmøtet, men går ut fra at ingen har
noe imot at vi ferdigbehandler dagens kart før vi avslutter.
Votering i sak nr. 1
Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt
vedtak til
l o v
om endringer i lov 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart
(luftfartsloven)
I
I lov 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart (luftfartsloven)
gjøres følgende endringer:
Ny § 13­5 skal lyde:
§ 13­5 Delegasjon av myndighet
Departementet kan delegere myndighet etter loven til
statsaksjeselskapet Avinor AS.
§ 13­8 nytt første ledd skal lyde:
Departementet kan gi forskrifter om at flyselskaper
eller andre operatører skal betale gebyr for finansiering
av luftfartsmyndighetens arbeid med sikkerhet innen luft­
farten.
Nåværende første ledd i § 13­8 blir nytt annet ledd.
II
Loven trer i kraft straks.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og lo­
ven i sin helhet.
V o t e r i n g :
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstem­
mig.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Votering i sak nr. 2
Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt
vedtak til
l o v
om endringer i lov 29. november 1996 nr. 73 om for­
midling av landsdekkende postsendinger (postloven)
I
I lov 29. november 1996 nr. 73 om formidling av
landsdekkende postsendinger (postloven) gjøres føl­
gende endringer:
§ 5 annet ledd nytt tredje punktum skal lyde:
Med geografisk enhetsporto menes like takster i hele
lovens geografiske virkeområde.
Nåværende tredje punktum blir nytt fjerde punktum.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Videre var innstillet:
§ 6 skal lyde:
§ 6 Enerett
Posten Norge AS skal innenfor de vekt­ og pris­
grenser som er angitt i annet ledd gis enerett til regel­
messig å formidle mot vederlag lukket adressert innen­
riks brevpost og til å formidle i Norge tilsvarende sendin­
ger fra utlandet, på de vilkår som konsesjon etter § 4, jf.
§ 5, fastsetter. Eneretten omfatter ikke formidling av bø­
ker, kataloger, aviser og blad, selv om disse sendes i luk­
ket og adressert form. Kongen kan gi forskrift om hva
som regnes for lukket brevpost.

Em. 3. juni -- Votering i sakene nr. 3 og 4
Trykt 19/6 2003
2003
686
Frem til og med 31. desember 2005 omfatter ene­
retten brevpost med vekt inntil 100 gram og med pris
inntil tre ganger grunntaksten for et innenriks prioritert
brev innenfor første vektklasse (20 gram). Fra og med
1. januar 2006 omfatter eneretten brevpost med vekt inn­
til 50 gram og med pris inntil to og en halv ganger
grunntaksten for et innenriks prioritert brev innenfor
første vektklasse (20 gram).
Departementet kan dispensere fra første ledd til fordel
for en annen postoperatør med konsesjon etter § 4.
Presidenten: Sosialistisk Venstreparti og Senterpar­
tiet har varslet at de går imot hele paragrafen, mens Ar­
beiderpartiet går imot annet ledd annet punktum.
V o t e r i n g :
1. Komiteens innstilling til § 6 annet ledd annet punktum
bifaltes med 42 mot 35 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 21.56.02)
2. Komiteens innstilling til § 6 øvrige ledd og punktum
bifaltes med 64 mot 13 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 21.56.23)
Videre var innstillet:
II
Loven trer i kraft fra det tidspunkt Kongen be­
stemmer.
Presidenten: Sosialistisk Venstreparti og Senterpar­
tiet har varslet at de går imot.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes med 63 mot 13 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 21.56.48)
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og lo­
ven i sin helhet.
Presidenten har forstått det slik at Sosialistisk Ven­
streparti og Senterpartiet vil gå imot.
V o t e r i n g :
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes med 63
mot 13 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 21.57.14)
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Votering i sak nr. 3
Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt
vedtak til
l o v
om endring i lov 18. juni 1965 nr. 4 om vegtrafikk
(parkeringsforbud for registreringspliktig kjøretøy uten
kjennemerker)
I
I lov 18. juni 1965 nr. 4 om vegtrafikk § 17 gjøres føl­
gende endring:
Første ledd skal lyde:
For så vidt ikke annet følger av § 16, må motorvogn
eller andre registreringspliktige kjøretøyer ikke brukes
uten at de er meldt til registrering og påsatt lovlige kjen­
nemerker og det er utferdiget vognkort. Vognkortet skal
alltid følge med under bruken. Registreringspliktig kjøre­
tøy uten lovlige kjennemerker skal ikke være parkert ut­
over 14 dager på offentlig veg eller privat veg skiltet med
offentlig trafikkskilt.
II
Loven trer i kraft straks.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og lo­
ven i sin helhet.
V o t e r i n g :
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstem­
mig.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Votering i sak nr. 4
Presidenten: Under debatten er det satt fram sju for­
slag. Det er
-- forslagene nr. 1 og 2, fra Eirin Faldet på vegne av Ar­
beiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti
-- forslag nr. 3, fra Karin S. Woldseth på vegne av Frem­
skrittspartiet
-- forslagene nr. 4--7, fra May Hansen på vegne av Sosi­
alistisk Venstreparti
Presidenten tar først for seg forslagene nr. 1, 2, 3, 4
og 6.
Forslag nr. 1, fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstre­
parti, lyder:
«Stortinget ber Regjeringen iverksette tiltak slik at
det ved alle samlivsbrudd lages en skriftlig kontrakt
eller avtale der barnets rett til å bli hørt og barnets in­
teresser og rettigheter blir ivaretatt.»
Forslag nr. 2, fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstre­
parti, lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge til rette for at for­
eldre og barn som ønsker det, skal få tilbud om hjelp
og rådgivning i forbindelse med samlivsbrudd. Dette
tilbudet bør være gebyr­ og kostnadsfritt.»
Forslag nr. 3, fra Fremskrittspartiet, lyder:
«Stortinget ber Regjeringen om å komme tilbake
med en egen sak om automatisk delt omsorg og ansvar
i tråd med FNs barnekonvensjon.»

Forhandlinger i Odelstinget nr. 47
Em. 3. juni -- Votering i sak nr. 4
O 2002--2003
2003 687
Forslag nr. 4, fra Sosialistisk Venstreparti, lyder:
«Stortinget ber Regjeringen omgjøre fylkesnemn­
dene til særdomstoler for barnefordelingssaker.»
Forslag nr. 6, fra Sosialistisk Venstreparti, lyder:
«Stortinget ber Regjeringen utrede og komme til­
bake med forslag til endringer i barneloven slik at for­
eldre som er gift, samboere eller foreldre som ikke har
bodd sammen, blir likestilt i barnefordelingssaker.»
Disse forslagene blir i samsvar med forretningsorden­
ens § 30 fjerde ledd å sende Stortinget.
Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slike
vedtak til
A .
L o v
om endringer i barneloven mv. (Nye saksbehand­
lingsregler i barnefordelingssaker for domstolene mv.)
I
I lov 13. august 1915 nr. 6 om rettergangsmåten for
tvistemål gjøres følgende endringer:
§ 421 tredje ledd skal lyde:
Når spørsmål etter barneloven om felles barn trekkes
inn i saken etter første ledd, får saksbehandlingsreglene i
barneloven kap. 7 anvendelse for behandlingen av disse
spørsmålene.
Nåværende tredje ledd blir nytt fjerde ledd.
§ 422 skal lyde:
I saker om skilsmisse eller separasjon skal dommeren
under saksforberedelsen foreta mekling dersom begge
parter kan innkalles til å møte på samme tid. Det samme
gjelder i saker om bidrag til ektefelle eller barn, om pen­
sjon etter ekteskapsloven og i saker om fordeling eller
tildeling av formuen mellom ektefeller eller fraskilte.
For mekling i saker etter barneloven gjelder bestemmel­
sene i barneloven kap. 7.
II
I lov 3. mars 1972 nr. 5 om arv m.m. skal § 4 første
ledd andre punktum lyde:
Det same gjeld når farskap fastsett i utlandet blir lagt
til grunn i Norge etter barnelova § 85.
III
I lov 4. februar 1977 nr. 4 om arbeidervern og ar­
beidsmiljø m.v. skal § 32 nr. 5 lyde:
Arbeidstaker som har foreldreansvar når den andre av
foreldrene dør, eller får tildelt foreldreansvaret i medhold
av barneloven §§ 38 og 63 og har hatt mindre samvær
enn tilsvarende barneloven § 43 andre ledd, har rett til
omsorgspermisjon etter reglene i nr. 1 og nr. 3 fra det
tidspunktet omsorgen for barnet overtas.
IV
I lov 13. juni 1980 nr. 35 om fri rettshjelp gjøres føl­
gende endringer:
§ 18 første ledd nr. 1 skal lyde:
1. fra en eller begge parter i saker etter lov om ekte­
skap, lov om skifte annen del jf. kap. 4 eller barneloven
kap. 5, 6, 7 og 8, herunder også tvangsfullbyrdelse og
midlertidig sikring.
§ 21 skal lyde:
Oppnevning av prosessfullmektig i ekteskaps­ og
familiesaker
I ekteskaps­ og familiesaker etter § 18 første ledd nr. 1
kan retten, dersom den finner det nødvendig, oppnevne
prosessfullmektig for saksøkt som er uteblitt eller ikke
har gitt tilsvar under saksforberedelsen, eller er uteblitt
fra hovedforhandlingen. Oppnevning kan skje selv om
saksøkte ikke fyller de økonomiske vilkår i § 8. Saksøkte
plikter å erstatte det offentliges utlegg til sin prosessfull­
mektig. Kravet er tvangsgrunnlag for utlegg.
Retten skal av eget tiltak og uten behovsprøving inn­
vilge fri sakførsel i de tilfeller hvor det oppnevnes advo­
kat i medhold av barneloven § 61 første ledd nr. 5.
V
I lov 8. april 1981 nr. 7 om barn og foreldre gjøres føl­
gende endringer:
I § 10 andre ledd endres «§ 54 første stykket» til «§ 70
første stykket» og «§ 54 femte stykket» til «§ 70 femte
stykket».
§ 31 skal lyde:
Rett for barnet til å vere med på avgjerd
Etter kvart som barnet blir i stand til å danne seg eig­
ne synspunkt på det saka dreiar seg om, skal foreldra
høyre kva barnet har å seie før dei tek avgjerd om per­
sonlege tilhøve for barnet. Dei skal leggje vekt på det
barnet meiner alt etter kor gammalt og modent barnet er.
Det same gjeld for andre som barnet bur hos eller som
har med barnet å gjere.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Videre var innstillet under § 31:
Når barnet er fylt 7 år, skal det få seie si meining før
det vert teke avgjerd om personlege tilhøve for barnet,
mellom anna i sak om kven av foreldra det skal bu hos.
Når barnet er fylt 12 år skal det leggjast stor vekt på kva
barnet meiner.
Presidenten: Her foreligger det et avvikende forslag,
nr. 7, fra Sosialistisk Venstreparti.
Fremskrittspartiet har varslet at de går imot innstillin­
gen. Det voteres derfor først over forslaget fra Sosialis­
tisk Venstreparti, deretter over innstillingen. Forslaget
lyder:
Ǥ 31 siste ledd i lov 8. april 1981 nr. 7 om barn og
foreldre skal lyde:
47

Em. 3. juni -- Votering i sak nr. 4 2003
688
Barnet skal som hovudregel få informasjon og høve
til å seie si meining før det vert teke avgjerd i sak som
vedkjem han eller henne, mellom anna om kven av for­
eldra det skal bu hos. Dersom barnet ikkje vert høyrd,
skal årsaka kome fram skriftleg. Det skal leggjast vekt
på kva barnet meiner alt etter kor gammalt og modent
barnet er. Barnet har rett, men ikkje plikt til å seie si
meining.»
V o t e r i n g :
1. Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble med 67 mot
10 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 21.59.14)
2. Komiteens innstilling bifaltes med 66 mot 11 stem­
mer.
(Voteringsutskrift kl. 21.59.38)
Videre var innstillet:
§ 34 skal lyde:
Foreldreansvaret når foreldra er eller har vore gifte
Foreldre som er gifte, har foreldreansvaret saman for
sams barn.
Foreldre som separerer eller skil seg, kan avtale at dei
skal ha foreldreansvaret saman eller at ein av dei skal ha
det aleine. Inntil avtale eller avgjerd om foreldreansvaret
ligg føre, har dei ansvaret saman.
§ 35 tredje ledd oppheves. Fjerde ledd blir tredje ledd.
§ 35 a oppheves.
Nåværende § 35 b blir § 37.
§ 36 skal lyde:
Kvar barnet skal bu fast
Foreldra kan gjere avtale om kven av dei barnet skal
bu hos fast. Dersom dei er samde om det, kan dei avtale
at barnet skal bu fast hos begge.
Er foreldra usamde, må retten avgjere at barnet skal
bu fast hos ein av dei.
§ 38 skal lyde:
Foreldreansvaret etter dødsfall
Døyr den eine av foreldra som har foreldreansvaret
saman, får den attlevande foreldreansvaret aleine.
Bur barnet saman med begge foreldra og den eine av
dei døyr, får den attlevande foreldreansvaret aleine, jam­
vel om berre den avdøde hadde foreldreansvar.
Fører dødsfall til at ingen lenger har foreldreansvaret
for eit barn, skal lensmannen eller tingretten få opplys­
ning om det i dødsfallsmeldinga.
Andre enn foreldra kan krevje å få foreldreansvaret til
barnet etter dødsfall etter reglane i § 63.
For den eller dei som får foreldreansvaret, gjeld regla­
ne i kapitlet her og kapittel 6.
Nåværende § 41 a blir § 39.
Nåværende § 43 blir § 40.
Nåværende § 43 a blir § 41.
Nåværende § 44 blir § 42 i kapittel 6.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Videre var innstillet:
§ 43 skal lyde:
Omfanget av samværet mv.
Den av foreldra som barnet ikkje bur saman med, har
rett til samvær med barnet om ikkje anna er avtala eller
fastsett. Omfanget av samværsretten bør avtalast nærare.
Vert det avtala eller fastsett «vanleg samværsrett»,
gjev det rett til å vere saman med barnet ein ettermiddag i
veka, annakvar helg, 14 dagar i sommarferien, og jul
eller påske.
Det kan i avtale eller i dom setjast vilkår for gjen­
nomføringa av samværsretten.
Den andre av foreldra skal få melding i rimeleg tid føre­
åt når samværet ikkje kan finne stad som fastsett, eller
når tida for samværet må avtalast nærare.
Dersom den som har foreldreansvaret eller som barnet
bur hos hindrar at ein samværsrett kan gjennomførast,
kan den som har samværsretten krevje ny avgjerd av
kven som skal ha foreldreansvaret eller kven barnet skal
bu saman med, jf. § 64.
Presidenten: Til annet ledd foreligger et avvikende
forslag, nr. 5, fra Sosialistisk Venstreparti. Forslaget ly­
der:
Ǥ 43 andre ledd i lov 8. april 1981 nr. 7 om barn og
foreldre oppheves.»
Fremskrittspartiet har varslet at de støtter forslaget.
V o t e r i n g :
1.. Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
til § 43 annet ledd og forslaget fra Sosialistisk Ven­
streparti bifaltes komiteens innstilling med 58 mot 19
stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 22.00.26)
2. Komiteens innstilling til paragrafens øvrige ledd bi­
faltes enstemmig.
Videre var innstillet:
§ 44 skal lyde:
Reisekostnader ved samvær
Reisekostnadane ved samvær skal delast mellom for­
eldra etter storleiken på inntektene deira der foreldra ik­
kje blir samde om noko anna. Dersom særlege grunnar
gjer det rimeleg, kan retten fastsetje ei anna fordeling av

Em. 3. juni -- Votering i sak nr. 4
2003 689
reisekostnadane. Er foreldra samde om det, kan sak om
reisekostnadane istaden gå til fylkesmannen. Har barnet
fylt 15 år, kan sak om reisekostnader gå til fylkesmannen
jamvel om berre ein av foreldra ber om det. Reglane i
§ 64 gjeld tilsvarande.
§§ 44 a og 44 b oppheves.
§ 45 skal lyde:
Samværsrett for andre enn foreldra
Når den eine av foreldra eller begge er døde, kan
slektningane til barnet eller andre som er nær knytte til
barnet, krevje at retten fastset om dei skal ha rett til å
vere saman med barnet, og kva for omfang sam­
værsretten skal ha.
I sak om samværsrett mellom foreldra, kan ein forel­
der som vert nekta samvær krevje at avgjerdsorganet
fastset om hans eller hennar foreldre skal ha rett til å vere
saman med barnet og kva for omfang samværsretten skal
ha. Samvær for besteforeldra kan berre fastsetjast på vil­
kår av at den som er nekta samvær ikkje får møte barnet.
Reglane i kap. 7 gjeld også for desse sakene. Det
krevst ikkje at partane har vore til mekling før dei går til
sak.
Nåværende § 49 blir § 46.
Nåværende § 50 blir § 47.
Nytt kapittel 7 skal lyde:
Kapittel 7. Sakshandsaminga i saker om foreldreansvaret,
om kvar barnet skal bu fast og om samvær
I. Innleiande føresegner
§ 48 Det beste for barnet
Avgjerder om foreldreansvar, om kvar barnet skal bu
fast og om samvær, og handsaminga av slike saker, skal
først og fremst rette seg etter det som er best for barnet.
§ 49 Advokatar
Advokatar som har saker etter kapitlet her, bør vurde­
re om det er mogeleg for partane å kome fram til ei avtale­
løysing. Advokaten skal opplyse foreldra om høvet til
mekling.
§ 50 Teieplikt
Den som meklar etter § 51 og § 61 første stykket nr. 2
har teieplikt om det som kjem fram om personlege for­
hold i samband med oppdraget. Lov 19. juni 1997 nr. 62
om familievernkontorer §§ 6, 7, 9 og 10 gjeld tilsvaran­
de.
Den som gjer teneste etter § 61 første stykket nr. 1, 3,
4 eller 7 har teieplikt om det som kjem fram om personle­
ge forhold i samband med oppdraget. Han kan utan hin­
der av teieplikta gje oppdragsgjevar dei opplysningar
han har fått i samband med oppdraget. Lov 19. juni 1997
nr. 62 om familievernkontorer §§ 6, 7, 9 og 10 gjeld til­
svarande.
Den som gjer teneste etter § 61 første stykket nr. 5
har teieplikt om det som kjem fram om personlege for­
hold i samband med oppdraget. Retten kan oppheve
teieplikta etter krav frå advokaten eller represen­
tanten.
II. Mekling og vedtak om tvangskraft for avtaler
§ 51 Kven skal møte til mekling
Foreldre med felles barn under 16 år må møte til mek­
ling før det vert reist sak om foreldreansvar, kvar barnet
skal bu fast eller om samvær.
Gifte foreldre med felles barn under 16 år må for å få
separasjonsløyve eller skilsmisseløyve etter
ekteskapslova §§ 20 og 22, ha møtt til mekling på fami­
lievernkontor eller hos annan godkjend meklar jf.
ekteskapslova § 26.
Sambuarar med felles barn under 16 år har ved sam­
livsbrot rett til å møte til mekling dersom dei ønskjer det.
Departementet kan gje forskrifter om mekling, også
om unntak frå møteplikta i særlege høve.
§ 52 Føremålet med og innhaldet i meklinga
Føremålet med meklinga er å få foreldra til å kome
fram til ei skriftleg avtale om foreldreansvaret, om kvar
barnet skal bu fast og om samvær. Partane bør gjerast
kjende med dei viktigaste økonomiske konsekvensane
som avtala fører med seg.
§ 53 Frammøte
Foreldra skal møte personleg og samstundes til mek­
ling. Den som meklar kan likevel avgjere at dei skal møte
kvar for seg dersom det er tenleg. Meklaren kan i særle­
ge høve gje løyve til at ein eller begge partar møter
saman med ein fullmektig.
§ 54 Meklingsattest
Det skal skrivast ut meklingsattest når partane er
komne fram til ei avtale. Om partane ikkje har vorte sam­
de etter tre timar hos meklaren, skal det likeins skrivast
ut meklingsattest. Meklingsattest skal òg skrivast ut når
den parten som ikkje har kravd mekling, ikkje møter etter
tre innkallingar. Meklingsattesten er gyldig i seks måna­
der.
§ 55 Vedtak om tvangskraft for avtaler
Når begge foreldra ber om det, kan fylkesmannen
fastsetje at ei skriftleg avtale om foreldreansvar, bustad
og samvær skal kunne tvangsfullførast etter reglane i
§ 65. Vilkåret er at avtala først og fremst rettar seg etter
det som er best for barnet. Trengst det, bør sakkunnige,
barneverntenesta eller sosialtenesta uttale seg før fylkes­
mannen avgjer spørsmålet.
Eit vilkår for å bringe ei sak inn for fylkesmannen
etter første stykket er at foreldra kan leggje fram gyldig
meklingsattest.
Saka må bringast inn for den fylkesmannen der barnet
har heimting på den tida saka vert reist.

Em. 3. juni -- Votering i sak nr. 4 2003
690
III. Sakshandsaminga for retten
§ 56 Vilkår for å reise sak
Er foreldra usamde om kven som skal ha foreld­
reansvaret, om kvar barnet skal bu fast eller om samvæ­
ret, kan kvar av dei reise sak for retten. Andre enn for­
eldra kan reise sak når vilkåra etter §§ 45 eller 63 er
oppfylde.
Eit vilkår for å reise sak etter første stykket er at for­
eldra kan leggje fram gyldig meklingsattest.
§ 57 Kvar sak skal reisast
Sak etter § 56 må reisast for den domstolen der barnet
har heimting på den tida saka vert reist. Dersom saka
gjeld søsken med ulikt heimting, kan felles sak for barna
reisast der eitt av barna har heimting.
§ 58 Stemnemål og tilsvar
Stemnemålet skal innehalde namn og adresse til for­
eldra og barna, og skal vise om usemja gjeld for­
eldreansvaret, kvar barnet skal bu fast eller samværet,
og gje ei kort utgreiing om grunnlaget for usemja og sak­
søkjarens påstand. Meklingsattest skal leggjast ved.
Stemnemålet kan setjast fram på godkjent skjema.
Retten skal forkynne stemnemålet for saksøkte. Tilsva­
ret skal gjere greie for kva for tvistepunkt det er usemje
om, og gje ei kort utgreiing om korleis saksøkte ser på
saka. I tillegg må tilsvaret innehalde den saksøktes på­
stand. Tilsvaret kan setjast fram på godkjent skjema.
Retten kan be om nærare utgreiing av saka frå part­
ane dersom det trengst for å få saka godt nok opplyst.
§ 59 Sakshandsaminga
Dommaren skal påskunde saka så mykje som mo­
geleg.
Dommaren skal på kvart trinn i saka vurdere om det
er mogeleg å oppnå forlik mellom partane, og leggje til­
høva til rette for det.
Domstolsloven og tvistemålsloven gjeld for retten si
handsaming av saker etter kapittelet her, så langt ikkje
anna følgjer av reglane her.
§ 60 Førebels avgjerd
Retten kan etter krav frå ein part ta førebels avgjerd
om kven av foreldra som skal ha foreldreansvaret, om
kven barnet skal bu hos fast, og om samværsrett. Slik av­
gjerd kan gjelde for ei viss tid eller til saka er endeleg
avgjord. Retten kan også ta førebels avgjerd før saka er
reist, dersom særlege grunnar talar for det.
Retten kan samstundes forby den andre av foreldra å
kome til den eigedommen eller det bustadhuset der bar­
net held til. Dersom det ikkje trengst avgjerd straks, skal
retten så langt råd er gje den andre høve til å uttale seg.
Når avgjerd er teken før sak er reist, skal retten setje
ein frist for å reise søksmål. Fristen kan forlengjast ved
avgjerd av dommaren. Er det ikkje teke ut søksmål innan
fristen, fell tekne avgjerder bort.
Avgjerdene vert tekne i orskurd. Det er ikkje nød­
vendig å halde munnleg forhandling på førehand.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Videre var innstillet:
§ 61 Avgjerder under saksførebuinga
Retten fastset tid for hovudforhandling straks eller
etter at eitt eller fleire av tiltaka i nr. 1 til 7 nedanfor er
gjennomført.
1. Retten skal som hovudregel innkalle partane til eitt
eller fleire førebuande møte for mellom anna å klar­
leggje tvistepunkta mellom dei, drøfte vidare handsa­
ming av saka og eventuelt mekle mellom partane.
Retten kan oppnemne ein sakkunnig til å vere med i
dei saksførebuande møta. Retten kan jamvel be den
sakkunnige ha samtalar med foreldra og barna og
gjere undersøkingar for å klarleggje tilhøva i saka,
med mindre foreldra set seg i mot dette. Retten fastset
kva den sakkunnige skal gjere, etter at partane har fått
høve til å uttale seg.
2. Retten kan vise partane til mekling hos godkjend mek­
lar eller annan person med innsikt i dei tvistepunkta
saka gjeld. §§ 52 og 53 gjeld tilsvarande. Dersom
meklaren kjem fram til at partane ikkje kan nå fram til
ein avtale gjennom vidare mekling, skal han straks
melde frå til retten om dette.
3. Retten bør der det trengst oppnemne sakkunnig til å
uttale seg om eitt eller fleire av dei spørsmåla saka
reiser.
4. Dommaren kan gjennomføre samtalar med barnet, jf.
§ 31. Retten kan oppnemne ein sakkunnig eller annan
eigna person til å hjelpe seg, eller la ein sakkunnig ha
samtale med barnet aleine.
5. Retten kan i særlege høve oppnemne ein advokat eller
annan representant til å ta vare på interessene til bar­
net i samband med søksmålet. Den som er oppnemnd,
kan samtale med barnet og skal gje slik informasjon
og støtte som er naturleg. Advokaten eller represen­
tanten skal få saksdokumenta. Han kan kome med
framlegg om handsaminga av saka og skriftleg eller i
rettsmøte gje råd om korleis sakshandsaminga best
kan ta vare på interessene til barnet. Retten avgjer om
og eventuelt kor lenge han skal vere til stades under
rettsmøta i saka. Når advokaten eller representanten
er til stades i rettsmøta, kan han stille spørsmål til
partar og vitne.
6. Retten bør innhente fråsegner frå barnevernet og
sosialtenesta der det trengst.
7. Retten kan gje partane høve til å prøve ut ei førebels
avtale for ei nærare fastsett tid. Retten kan oppnemne
ein sakkunnig eller annan eigna person til å rettleie
foreldra i prøvetida.
8. Retten kan gje dom utan hovudforhandling så framt
partane samtykkjer til det og retten ser det som for­
svarleg.
Staten ber kostnadene til dei tiltaka som er nemnde i
første stykket nr. 1, 2, 4, 5 og 7. Sakkunnig som vert opp­
nemnd etter første stykket skal godtgjerast etter lov

Em. 3. juni -- Votering i sak nr. 4
2003 691
21. juli 1916 nr. 2 om vidners og sakkyndiges godtgjørel­
se m.v. Dersom det skal oppnemnast ein advokat for bar­
net etter første stykket nr. 5, har barnet rett på fri sakfør­
sel utan behovsprøving, jf. rettshjelploven § 21 andre
stykket. Departementet kan ved forskrift fastsetje reglar
om godtgjering til andre som gjer teneste etter paragra­
fen her.
Presidenten: Fremskrittspartiet har varslet at de går
imot.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes med 66 mot 11 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 22.01.03)
Videre var innstillet:
§ 62 Kjæremål
Rettens val av tiltak etter § 61 første stykket kan ikkje
påkjærast. Unntak gjeld for avgjerd om å nekte å opp­
nemne sakkunnig etter § 61 første stykket nr. 3 og av­
gjerd om å nekte å innhente fråsegner som nemnd i § 61
første stykket nr. 6.
§ 63 Handsamingsmåten for krav om foreldreansvar
etter dødsfall
Når den som får foreldreansvaret etter § 38 første
stykket, ikkje budde saman med barnet, eller den av for­
eldra som får foreldreansvaret etter § 38 andre stykket,
ikkje hadde foreldreansvaret da den andre døydde, kan
andre innan seks månader etter dødsfallet reise sak med
krav om å få foreldreansvaret og om å få bu fast saman
med barnet. Retten kan ta førebels avgjerd etter § 60.
Retten skal avgjere spørsmålet i orskurd, som kan an­
kast. Retten skal til vanleg kalle inn til munnleg forhand­
ling før det vert teke avgjerd. Det skal leggjast vekt på
om den attlevande av foreldra ønskjer foreldreansvaret.
Ingen kan få foreldreansvaret utan å oppfylle vilkåra i
tredje stykket.
Der ingen lenger har foreldreansvaret for eit barn, jf.
§ 38 tredje stykket, skal dei som ønskjer for­
eldreansvaret, vende seg til tingretten der barnet bur.
Kjem det berre eitt krav om å få foreldreansvaret, skal
retten gå med på kravet, utan når det er fare for at bar­
net ikkje vil få forsvarleg stell og fostring, eller det vil
lide skade på annan måte. Avslag på eit krav om foreld­
reansvaret skal gjerast i orskurd, og kan ankast.
Før retten avgjer saka, skal dei næraste slektningane
til barnet eller dei som barnet bur saman med, ha høve
til å uttale seg. Retten kan sjå bort frå uttaleretten etter
dette stykket når særlege grunnar gjer uttale uturvande.
Barnet skal høyrast etter § 31.
Retten kan la ein person få foreldreansvaret aleine
eller la sambuande mann og kvinne få det saman. Får
nokon annan enn attlevande far eller mor foreld­
reansvaret, skal retten også avgjere om faren eller mora
framleis skal ha del i foreldreansvaret. Har foreldra
skriftleg gjeve uttrykk for kven dei ønskjer skal ha foreld­
reansvaret etter at dei er døde, bør det leggjast vekt på
det.
Retten kan setje som vilkår for avgjerda at barnet i ei
viss tid ikkje skal kunne flyttast frå heimen der det bur,
dersom flyttinga kan vere uheldig for barnet, og det ikkje
er rimeleg grunn til å flytte.
Dersom ingen har meldt seg eller retten gjev avslag
på alle krav om foreldreansvaret, skal retten melde frå til
barneverntenesta. Barneverntenesta skal plassere barnet
etter reglane i lov 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntje­
nester § 4­14 og § 4­15 første stykket. §§ 4­16, 4­17,
4­18 første stykket og 4­20 gjeld tilsvarande.
Avgjerd etter paragrafen her kan innstemnast på ny
for retten av den attlevande av foreldra og endrast der­
som særlege grunnar talar for det. § 64 tredje stykket
gjeld tilsvarande.
§ 64 Endring av avtale eller avgjerd om foreldreansvaret
o.l.
Foreldra kan gjere om avtale eller avgjerd om foreld­
reansvaret, om kven barnet skal bu hos fast og om sam­
værsretten.
Vert foreldra ikkje samde, kan kvar av dei reise sak
for retten, jf. § 56. Dom, rettsforlik og avtale med tvangs­
kraft kan likevel berre endrast når særlege grunnar talar
for det. Førebels avgjerd etter § 60 kan endrast på same
vilkår av den domstolen som har hovudsaka.
Dersom det er openbert at det ikkje ligg føre slike
særlege grunnar som nemnt i andre stykket, kan retten
avgjere saka utan hovudforhandling.
IV.
Tvangsfullføring
§ 65 Tvangsfullføring
Om tvangsfullføring av avgjerd om foreldreansvaret
eller kven barnet skal bu saman med, gjeld tvangsfullbyr­
delsesloven kap. 13. Namsmannen skal likevel krevje inn
tvangsbota. Innkrevjing skal berre skje når den som har
retten, ber om det. Vedtak av fylkesmannen eller departe­
mentet er særleg tvangsgrunnlag. Førebels avgjerd etter
§ 60 er tvangskraftig enda om avgjerda ikkje er rettskraf­
tig.
Avgjerd om samværsrett kan tvangsfullførast ved
tvangsbot etter tvangsfullbyrdelsesloven kap. 13. Ting­
retten kan fastsetje ei ståande tvangsbot som for ei viss
tid skal gjelde for kvar gong samværsretten ikkje vert re­
spektert. Vedtak av fylkesmannen eller departementet er
særleg tvangsgrunnlag. Første stykket andre, tredje og
femte punktum gjeld tilsvarande.
Nåværende kapittel 7 med §§ 51 til 62 blir nytt kapittel 8
med §§ 66 til 80.
Nåværende kapittel 8 med §§ 63 til 67 blir nytt kapittel 9
med §§ 81 til 85.
Nåværende kapittel 9 med §§ 68 til 71 blir nytt kapittel 10
med §§ 86 til 89.

Em. 3. juni -- Votering i sak nr. 4 2003
692
I ny § 67 første ledd endres § «51» til § «66».
I ny § 68 første ledd endres «§§ 51 og 52» til «§§ 66
og 67».
I ny § 70 fjerde ledd endres «§ 53 andre stykket og tredje
stykket» til «§ 68 andre og tredje stykket».
I ny § 71 første ledd endres «§ 35 a» til «§ 36».
I ny § 74 andre ledd endres «§ 55 andre punktum» til
«§ 72 andre punktum». I ny § 74 fjerde ledd endres «§ 54
andre og tredje stykket» til «§ 70 andre og tredje stykket».
I ny § 74 femte ledd endres «§ 54 sjette stykket» til «§ 70
sjette stykket».
I ny § 75 første ledd endres «§ 57» til «§ 74». I ny § 75
andre ledd endres «§ 54 andre ledd og § 57 første ledd» til
«§§ 70 andre stykket og 74 første stykket».
I ny § 78 tredje ledd endres «§ 57» til «§ 74».
I ny § 84 endres «§§ 63 til 65» til «§§ 81 til 83».
I ny § 88 endres «§ 44 andre stykket første punktum» til
«§ 42 andre stykket første punktum».
VI
I lov 17. desember 1982 nr. 86 om rettsgebyr skal § 14
tredje ledd nr. 2 lyde:
2. Utlegg for tvangsbot etter barnelova § 65.
VII
I lov 8. juli 1988 nr. 72 om anerkjennelse og full­
byrding av utenlandske avgjørelser om foreldreansvar m v
og om tilbakelevering av barn skal § 18 første ledd første
og andre punktum lyde:
(1) Bestemmelsene i barneloven 8. april 1981 nr. 7
§§ 60 og 65 gjelder for saker om tvangsfullbyrding etter
§ 6 og tilbakelevering etter § 11. Barneloven § 65 første
ledd gjelder også ved tvangsfullbyrding av samværsrett.
VIII
I lov 4. juli 1991 nr. 47 om ekteskap gjøres følgende
endringer:
§ 26 første ledd skal lyde:
Ektefeller med felles barn under 16 år, skal i saker om
separasjon og skilsmisse etter §§ 20 og 22 møte til mek­
ling før saken bringes inn for retten eller fylkesmannen,
jf § 27. Formålet med meklingen er å komme fram til en
avtale om foreldreansvaret, samværsretten eller om hvor
barnet eller barna skal bo fast, hvor det legges vekt på
hva som vil være den beste ordningen for barnet/barna.
Barneloven §§ 52 til 54 gjelder tilsvarende. Departemen­
tet fastsetter ved forskrift nærmere regler om hvem som
kan foreta mekling etter første punktum, og om godkjen­
ning av slike instanser.
§ 26 fjerde ledd skal lyde:
Den som foretar mekling, har taushetsplikt om det
som kommer fram om personlige forhold i forbindelse
med oppdraget. Lov 19. juni 1997 nr. 62 om fa­
milievernkontorer §§ 6, 7, 9 og 10 gjelder tilsvarende.
§ 84 tredje punktum skal lyde:
Bestemmelsene i barnelova § 74 tredje ledd gjelder
tilsvarende.
§ 85 andre ledd skal lyde:
Reglene i barnelova § 78 om gjennomføring av bidrag
gjelder tilsvarende.
IX
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd gjøres føl­
gende endringer:
§ 14­14 andre ledd skal lyde:
Adopsjonspenger ytes også til person som har foreld­
reansvar når den andre av foreldrene dør, eller får tildelt
foreldreansvaret i medhold av barneloven §§ 38 og 63,
såfremt vedkommende har hatt mindre samvær enn til­
svarende barneloven § 43 andre ledd.
§ 14­20 andre ledd skal lyde:
Engangsstønad ytes også til person som har for­
eldreansvar når den andre av foreldrene dør, eller får til­
delt foreldreansvaret i medhold av barneloven §§ 38 og
63, såfremt vedkommende har hatt mindre samvær enn
tilsvarende barneloven § 43 andre ledd.
§ 15­5 første ledd andre punktum skal lyde:
Som mor eller far regnes også den som på grunn av
dødsfall har fått foreldreansvaret etter barnelova § 38.
Fjerde strekpunkt i innledningen av kapittel 18 skal
lyde:
-- foreldreansvar etter barnelova § 38 står i § 18­6
§ 18­6 skal lyde:
§ 18­6 Foreldreansvar etter barnelova § 38
Når en enslig person har fått foreldreansvar etter bar­
nelova § 38 for et barn med rett til barnepensjon, skal
barnepensjonen falle bort eller omregnes for tidsrom da
den enslige forsørgeren mottar overgangsstønad til enslig
mor eller far etter kapittel 15. Barnepensjonen fastsettes
etter § 18­5 første ledd når begge foreldrene er døde eller
moren er død og farskapet ikke er fastslått, og faller bort
når bare den ene er død.
I § 23­1 endres «barneloven § 62» til «barnelova § 80».
I § 23­10 tredje ledd endres «barneloven § 62» til «barne­
lova § 80».
X
I lov 19. juni 1997 nr. 62 om familievernkontorer gjø­
res følgende endringer:

Em. 3. juni -- Votering i sak nr. 5
2003 693
§ 1 første ledd tredje punktum skal lyde:
Familievernkontorene skal foreta mekling etter lov
om ekteskap § 26 og barneloven § 51.
§ 5 a skal lyde:
Den som foretar mekling etter lov om ekteskap § 26
og barneloven § 51 og § 61 første ledd nr. 2 har taus­
hetsplikt om det som kommer fram om personlige forhold
i forbindelse med oppdraget. §§ 6, 7, 9 og 10 i loven her
gjelder tilsvarende.
§ 11 siste ledd skal lyde:
Plikten til å føre journal gjelder ikke ved mekling etter
lov om ekteskap § 26 og barneloven § 51.
XI
I lov 26. juni 1998 nr. 41 om kontantstøtte til små­
barnsforeldre skal § 9 andre ledd første punktum lyde:
Hvis foreldrene ikke bor sammen og skriftlig har av­
talt delt bosted i samsvar med barneloven § 36 første
ledd, kan foreldrene få utbetalt kontantstøtte med en
halvpart på hver dersom de er enige om en slik deling.
XII
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inn­
tekt § 5 -- 43 første ledd bokstav h endres barneloven ka­
pittel 7 til barneloven kapittel 8.
XIII
I lov 8. mars 2002 nr. 4 om barnetrygd skal § 2 tredje
ledd lyde:
Hvis foreldrene ikke bor sammen og skriftlig har av­
talt delt bosted i samsvar med barnelova § 36 første ledd,
kan hver av foreldrene få rett til 50 prosent barnetrygd,
hvis de fremsetter krav om dette.
XIV
-- Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.
-- Departementet kan gi overgangsregler.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og lo­
ven i sin helhet.
V o t e r i n g :
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstem­
mig.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Videre var innstillet:
B.
Stortinget ber Regjeringen fremme lovproposisjon
som gir samboende foreldre foreldreansvar på lik linje
med gifte.
C.
Stortinget ber Regjeringen vurdere å fremme en end­
ring i lovteksten slik at barnets rettigheter blir ret­
ningsgivende i barneloven.
Presidenten: B og C blir i samsvar med forretningsor­
denens § 30 fjerde ledd å sende Stortinget.
Votering i sak nr. 5
Presidenten: Under debatten har May Hansen på veg­
ne av Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet satt fram
et forslag.
Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen om å endre folke­
trygdloven slik at selvstendig næringsdrivende gis rett
til 100 pst. dekning av svangerskapspenger.»
Dette forslaget blir i samsvar med forretningsorden­
ens § 30 fjerde ledd å sende Stortinget.
Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt
vedtak til
l o v
om endringer i folketrygdloven (svangerskapspenger til
selvstendig næringsdrivende)
I
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd gjøres føl­
gende endringer:
Overskriften til § 8­36 skal lyde:
Forsikring for tillegg til sykepenger og fødselspenger
mv.
§ 8­36 tredje ledd skal lyde:
Forsikring etter første ledd bokstavene b og c omfatter
også fødselspenger, adopsjonspenger og svangerskaps­
penger. For fødsels­ og adopsjonspenger må forsikrin­
gen være tegnet minst ti måneder før fødselen eller adop­
sjonen. For svangerskapspenger gjelder bestemmelsen
om opptjeningstid i andre ledd.
Overskriften til § 8­37 skal lyde:
Opphør av forsikring for tillegg til sykepenger og fød­
selspenger mv.
§ 14­13 skal lyde:
§ 14­13 Svangerskapspenger
En arbeidstaker har rett til svangerskapspenger der­
som hun etter bestemmelser i lov eller forskrift blir på­
lagt å slutte i arbeidet fordi hun er gravid, og det ikke er
mulig å omplassere henne til annet høvelig arbeid i be­
driften.
En gravid selvstendig næringsdrivende har rett til
svangerskapspenger dersom hun i sitt virke er utsatt for
slike risikofaktorer som gir en gravid arbeidstaker rett til
svangerskapspenger. Det er en forutsetning at risikofak­
torene er dokumentert og at hun ikke har mulighet til å

Em. 3. juni -- Votering i sak nr. 6 2003
694
tilrettelegge sitt virke. Tilsvarende rett til svangerskaps­
penger gjelder for frilansere.
Fraværet under svangerskapet må medføre tap av pen­
sjonsgivende inntekt. Vilkårene om opptjeningstid etter
§ 8­2 må være oppfylt før hun må slutte i arbeidet. Inn­
tektsgrunnlaget for svangerskapspenger må på årsbasis
utgjøre minst halvparten av grunnbeløpet, se femte ledd.
Svangerskapspenger ytes fra det tidspunktet medlem­
met må slutte i arbeidet, og fram til tre uker før fødselen.
Fra sistnevnte tidspunktet ytes det fødselspenger etter be­
stemmelsene i §§ 14­3 til 14­10.
Svangerskapspengene beregnes etter de samme be­
stemmelsene som sykepenger fra trygden, se kapittel 8.
Det ytes ikke svangerskapspenger for den del av inntek­
ten som overstiger seks ganger grunnbeløpet.
II
Endringene trer i kraft 1. juli 2003.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og lo­
ven i sin helhet.
V o t e r i n g :
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstem­
mig.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Votering i sak nr. 6
Presidenten: Under debatten har Siv Jensen på vegne
av Fremskrittspartiet satt fram det forslaget som er inntatt
i innstillingen.
Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt
vedtak til:
l o v
om endringer i lov 12. juni 1981 nr. 52
om verdipapirfond mv.
I
I lov 12. juni 1981 nr. 52 om verdipapirfond gjøres
følgende endringer:
§ 1­2 første ledd nr. 1 skal lyde:
1. verdipapirfond: selvstendig formuesmasse oppstått
ved kapitalinnskudd fra en ubestemt krets av personer
mot utstedelse av andeler i fondet og som for det
vesentlige består av finansielle instrumenter og/eller
innskudd i henhold til § 4­5 sjette ledd.
§ 2­1 nytt annet ledd skal lyde:
Selskap med tillatelse etter første ledd kan i tillegg gis
tillatelse til å drive slik virksomhet som beskrevet i lov
19. juni 1997 nr. 79 om verdipapirhandel § 1­2 første
ledd nr. 3. For slik virksomhet gjelder i tillegg til bestem­
melsene i loven her med forskrifter, også lov om verdipa­
pirhandel § 8­11, jf. §§ 8­12 og 8­13, § 9­4 annet ledd,
§ 9­7, § 11­2 og § 11­4 annet ledd. For selskap med tilla­
telse etter første punktum gjelder også bestemmelsene i
lov om verdipapirhandel § 7­5 første ledd, § 8­3 tredje
ledd, § 8­4, § 8­5 annet og tredje ledd, §§ 8­9 og 8­10, jf.
§ 8­12, § 9­1, § 9­2 og § 9­8, samt forskrifter gitt i med­
hold av disse bestemmelsene.
Nåværende annet ledd blir nytt tredje ledd.
§ 2­1 nytt fjerde ledd skal lyde:
Selskap med tillatelse etter både første og annet ledd
kan etter melding til Kredittilsynet yte følgende tilleggs­
tjenester:
1. rådgivning i forbindelse med finansielle instrumenter
som nevnt i lov om verdipapirhandel § 1­ 2 annet ledd
2. oppbevaring og forvaltning av fondsandeler
Ny § 2­2a skal lyde:
§ 2­2a Søknad om tillatelse
I søknad om tillatelse skal det opplyses hvilke av tje­
nestene i § 2­1 annet og fjerde ledd foretaket skal yte og
andre opplysninger av betydning for vurdering av om til­
latelse skal gis. Søknaden skal inneholde opplysninger
som viser at de lovbestemte krav til forvaltningsselskap,
fond og depotmottaker er oppfylt. Departementet kan be
om ytterligere opplysninger.
Forvaltningsselskapet skal vedlegge driftsplan, in­
terne rutiner for organisering som nevnt i § 4­1 og ved­
tekter for forvaltningsselskap og fond.
Tillatelse kan bare gis etter samråd med myndig­
hetene i vedkommende EØS­stat dersom søkeren er:
1. datterforetak av verdipapirforetak, kredittinstitusjon,
forvaltningsselskap for verdipapirfond eller forsik­
ringsselskap med tillatelse i en annen EØS­ stat,
2. datterforetak av et morselskap for foretak som nevnt i
nr. 1 med tillatelse i en annen EØS­stat, eller
3. kontrollert av de samme fysiske eller juridiske perso­
ner som kontrollerer et foretak som nevnt i nr. 1 med
tillatelse i en annen medlemsstat.
Vedtak om tillatelse skal meddeles søker snarest mu­
lig og senest seks måneder etter at søknaden ble mottatt.
Dersom søknaden ikke inneholder de opplysninger som
er nødvendig for å avgjøre om tillatelse skal gis, regnes
fristen fra det tidspunkt slike opplysninger ble mottatt.
Forvaltningsselskapet kan starte sin virksomhet umid­
delbart etter at tillatelse er gitt.
§ 2­4 nytt fjerde ledd skal lyde:
§ 2­2a tredje ledd gjelder tilsvarende ved melding om
erverv av eierandel dersom ervervet medfører at forvalt­
ningsselskapet blir erververens datterselskap eller kon­
trollert av vedkommende. Fristen etter denne paragrafs
tredje ledd gjelder ikke i slike tilfeller.

Em. 3. juni -- Votering i sak nr. 6
2003 695
Nåværende fjerde, femte og sjette ledd blir femte,
sjette og nytt syvende ledd.
§ 2­7 tredje ledd første punktum skal lyde:
Et forvaltningsselskap kan ikke drive annen virk­
somhet enn virksomhet som nevnt i § 2­1.
Nåværende § 2­7 femte ledd oppheves.
§ 2­8 nytt tredje ledd skal lyde:
Første og annet ledd gjelder tilsvarende dersom Kre­
dittilsynet underrettes av tilsynsmyndigheter i annen
EØS­stat om at et norsk forvaltningsselskap for verdipa­
pirfond har overtrådt regler som gjelder for foretakets
virksomhet i vedkommende land. Kredittilsynet skal i til­
felle underrette vedkommende myndighet om hvilke på­
legg som blir gitt.
Nåværende tredje ledd blir nytt fjerde ledd.
Ny § 2­8a skal lyde:
§ 2­8a Melding om virksomhet i annen EØS­stat
Forvaltningsselskap som ønsker å utøve virksomhet i
annen EØS­stat, skal gi tilsynsmyndigheten melding om
dette. Meldeplikten omfatter også de tilfeller hvor for­
valtningsselskapet ønsker å delegere til tredjeperson
markedsføringen i annen EØS­stat av fond selskapet for­
valter.
Meldingen skal inneholde følgende opplysninger:
1. hvor forvaltningsselskapet har til hensikt å utøve virk­
somhet, og
2. en virksomhetsplan der det særlig angis hvilke tjenes­
ter som skal ytes.
Melding om etablering av filial skal i tillegg inne­
holde følgende opplysninger:
1. hvordan filialen skal være organisert,
2. adresse i vertsstaten der dokumenter kan innhentes,
og
3. navnene på de personer som utgjør filialens ledelse.
Ved melding om utøvelse av virksomhet direkte fra
forretningssted i Norge skal tilsynsmyndigheten innen én
måned etter at den har mottatt meldingen, oversende den
til vedkommende myndigheter i vertsstaten og underrette
forvaltningsselskapet om dette. Forvaltningsselskapet
kan fra dette tidspunkt yte de aktuelle tjenester i vertssta­
ten.
Ved melding om etablering av filial i annen EØS­ stat
skal tilsynsmyndigheten innen tre måneder etter at den
har mottatt meldingen, oversende den til vedkommende
myndigheter i vertsstaten og underrette forvaltningssel­
skapet om dette. Tilsynsmyndigheten skal også oversende
opplysninger om eventuelle erstatningsordninger som
har til formål å verne filialens kunder. Så snart vertssta­
tens myndigheter har gitt opplysninger om de vilkår som
skal gjelde for forvaltningsselskapet, herunder reglene
om god forretningsskikk, kan filialen etableres og starte
sin virksomhet. Tilsvarende gjelder dersom det ikke er
mottatt noen opplysninger fra vertsstatens myndigheter
innen to måneder etter at de har mottatt melding fra til­
synsmyndigheten.
Oversendelse til vertsstatens myndigheter etter femte
ledd skal ikke foretas dersom tilsynsmyndigheten har
grunn til å betvile at forvaltningsselskapets administrati­
ve organisering eller økonomiske stilling er god nok, tatt
i betraktning den virksomhet som er planlagt. Tilsyns­
myndighetens beslutning skal i tilfelle begrunnes overfor
forvaltningsselskapet innen tre måneder etter at tilsyns­
myndigheten har mottatt alle opplysninger i saken.
Ved endring av opplysninger gitt etter første til tredje
ledd skal forvaltningsselskapet gi skriftlig melding om
dette til tilsynsmyndigheten og vedkommende myndighe­
ter i vertsstaten før endringen foretas. Der det er etablert
filial i annen EØS­stat, skal melding gis minst en måned
før endring foretas.
Tilsynsmyndigheten skal underrette vertsstatens myn­
digheter dersom det foretas endringer i opplysninger
som er gitt om eventuelle erstatningsordninger som har
til formål å verne filialens kunder.
§ 2­9 nytt fjerde ledd skal lyde:
Dersom tillatelsen til et forvaltningsselskap for verdi­
papirfond som driver virksomhet i en annen EØS­stat
bortfaller eller blir kalt tilbake, skal vedkommende myn­
digheter i vertsstaten underrettes.
§ 4­2 nytt tredje ledd skal lyde:
Selskap med tillatelse etter § 2­1 annet ledd kan ikke
plassere kundens midler i fond forvaltet av selskapet,
med mindre kunden har gitt skriftlig samtykke til dette.
Nåværende tredje ledd blir nytt fjerde ledd.
§ 4­5 nytt tredje til åttende ledd skal lyde:
Verdipapirfondets midler kan plasseres i verdi­
papirfondsandeler forutsatt at verdipapirfondene det
plasseres i, maksimalt kan investere 10 prosent av fon­
dets eiendeler i verdipapirfondsandeler. Plasseringer i
verdipapirfond som ikke omfattes av nasjonale regler
som gjennomfører EØS­regler som svarer til direktiv 85/
611/EØF med senere endringer (UCITS­direktivet), må
samlet ikke overstige 30 prosent av fondets eiendeler og
følgende betingelser må være oppfylt:
1. verdipapirfondet og forvaltningen av det er underlagt
betryggende tilsyn i hjemlandet og det er etablert et
tilfredsstillende samarbeid om tilsyn mellom tilsyns­
myndighetene i hjemlandet og Norge,
2. andelshaverne må gis beskyttelse minst på linje med
den beskyttelse andelshavere har ved investeringer i
verdipapirfond som omfattes av UCITS­direktivet,
spesielt når det gjelder bestemmelsene om oppbeva­
ring av midler, låneopptak, långivning og handel med
finansielle instrumenter fondet ikke eier og
3. det avlegges rapport to ganger årlig om aktivitetene i
de verdipapirfondene det investeres i.
Tilsynsmyndigheten kan gi nærmere regler om plasse­
ring i verdipapirfondsandeler som har hjemstat i en stat
som ikke er part i EØS­avtalen.

Em. 3. juni -- Votering i sak nr. 6 2003
696
Det skal ikke påløpe tegnings­ eller innløsnings­
kostnader i forbindelse med et verdipapirfonds plas­
sering i verdipapirfond forvaltet av samme forvalt­
ningsselskap som det investerende fond.
Kapitalinnskudd i verdipapirfond kan plasseres i pen­
gemarkedsinstrumenter som normalt handles på penge­
markedet, er likvide og kan verdifastsettes til enhver tid.
Kapitalinnskudd i verdipapirfond kan plasseres som
innskudd i bank dersom følgende betingelser er oppfylt:
1. innskuddet skal tilbakebetales på anmodning eller
innen en frist på høyst 12 måneder og
2. banken har sitt vedtektsmessige hjemsted i en stat som
er part i EØS­avtalen eller
3. banken har sitt vedtektsmessige hjemsted i en stat som
ikke er part i EØS­ avtalen dersom banken er under­
lagt betryggende tilsyn.
Et verdipapirfond kan, uavhengig av investe­
ringsalternativene i denne paragraf, besitte likvide mid­
ler som innskudd i bank.
Tilsynsmyndigheten kan gi samtykke til etablering av
verdipapirfond som fraviker bestemmelsene i denne pa­
ragraf med hensyn til finansielle instrumenter angitt i
første ledd nr. 2 og nr. 3.
Nåværende tredje og fjerde ledd oppheves.
§ 4­6 første ledd (innledningen) og nr. 1 skal lyde:
Kapitalinnskudd i verdipapirfond kan plasseres i fi­
nansielle instrumenter som:
1. er opptatt til offisiell notering eller omsettes på et
regulert marked i en stat som er part i EØS­avtalen,
herunder et norsk regulert marked, som definert i
direktiv 93/22/EØF artikkel 1 nr. 13 (Inves­
teringstjenestedirektivet) og lov om børsvirksomhet
av 17. november 2000 nr. 80 § 2­1 fjerde ledd og § 1­3
§ 4­6 nytt annet og tredje ledd skal lyde:
Verdipapirfondets eiendeler kan plasseres i pen­
gemarkedsinstrumenter som omsettes på et annet marked
enn angitt i første ledd nr. 1 til 4 dersom utsteder selv er
underlagt tilsyn og instrumentene er
1. utstedt eller garantert av en sentral, regional eller
lokal myndighet eller sentralbank i en stat som er part
i EØS­avtalen, Den europeiske sentralbank, Den
europeiske union eller Den europeiske investerings­
bank, et tredje land eller, hvis det er tale om en for­
bundsstat, av en av dennes delstater, eller av en
offentlig internasjonal institusjon der en eller flere
stater som er part i EØS­ avtalen deltar, eller
2. utstedt av et selskap, hvis verdipapirer omsettes på
regulerte markeder nevnt i første ledd nr. 1 til 3, eller
3. utstedt eller garantert av en institusjon som er under­
lagt tilsyn i henhold til EØS­regler eller som er under­
lagt betryggende tilsyn, eller
4. utstedt av en annen emittent etter godkjenning av til­
synsmyndigheten i henhold til EØS­regler som svarer
til direktiv 85/611/EØF art. 19 nr. 1 bokstav h fjerde
strekpunkt.
Verdipapirfondets eiendeler kan plasseres i derivater
som omsettes på et annet marked enn angitt i første ledd
nr. 1 til 4 etter forskrift fastsatt av departementet.
Nåværende annet ledd blir nytt fjerde ledd som skal lyde:
Inntil 10 prosent av et verdipapirfonds eiendeler kan
likevel plasseres i andre finansielle instrumenter enn de
som er nevnt i første og annet ledd. Første til tredje ledd
er ikke til hinder for at et verdipapirfonds eiendeler kan
plasseres i verdipapirfondsandeler.
§ 4­6 nåværende tredje ledd blir nytt femte ledd.
§ 4­8 skal lyde:
§ 4­8 Risikospredning
Forvaltningsselskapet skal se til at verdipapirfondets
beholdning av finansielle instrumenter har en sammen­
setning som gir en hensiktsmessig spredning av risikoen
for tap.
Et verdipapirfonds plasseringer i finansielle in­
strumenter utstedt av samme selskap kan, med de be­
grensninger som følger av § 4­9, ikke utgjøre mer enn:
1. 5 prosent av fondets eiendeler, eller
2. 10 prosent av fondets eiendeler dersom den samlede
verdi av plasseringer som nevnt i dette punktum ikke
overstiger 40 prosent av fondets eiendeler, eller
3. 35 prosent av fondets eiendeler dersom de omsettelige
verdipapirene eller pengemarkedsinstrumentene er
utstedt eller garantert av en stat som er part i EØS­
avtalen, dennes lokale offentlige myndigheter eller av
internasjonale statlige organisasjoner der en eller flere
av statene som er part i EØS­avtalen deltar.
Etter særskilt tillatelse fra tilsynsmyndigheten kan
inntil 100 prosent av et verdipapirfonds eiendeler plasse­
res i omsettelige verdipapirer eller pengemar­
kedsinstrumenter som nevnt i foregående ledd nr. 3. Det
er et vilkår for tillatelsen at verdipapirfondet skal eie om­
settelige verdipapirer eller pengemarkedsinstrumenter
fra minst seks ulike utstedelser og at de omsettelige ver­
dipapirene eller pengemarkedsinstrumentene fra én og
samme utstedelse ikke overstiger 30 prosent av verdipa­
pirfondets samlede eiendeler.
Et verdipapirfonds plasseringer i henhold til annet
ledd nr. 1 til 3, syvende ledd tredje punktum og niende
ledd, kan ikke anvendes samtidig for så vidt gjelder inn­
skudd eller finansielle instrumenter utstedt av samme
selskap. Likevel tillates kumulasjon av plasseringer i
henhold til annet ledd nr. 1 til 3 som samlet ikke oversti­
ger 20 prosent av fondets eiendeler for så vidt de finansi­
elle instrumentene er utstedt av selskaper i samme kon­
sern som angitt i femte ledd. Et verdipapirfonds plasse­
ringer i henhold til annet ledd nr. 1, syvende ledd tredje
punktum og niende ledd utstedt av samme selskap, kan
samlet ikke overstige 20 prosent av fondets eiendeler.
Selskaper innenfor samme konsern, som definert i di­
rektiv 83/349/EØF og lov om årsregnskap av 17. juli
1998 nr. 56 § 1­3 eller i overensstemmelse med anerkjen­
te internasjonale regnskapsregler, anses for å være sam­

Em. 3. juni -- Votering i sak nr. 6
2003 697
me selskap i forhold til investeringsgrensene i denne pa­
ragraf og § 4­8a.
Bestemmelsene i annet og tredje ledd gjelder ikke teg­
ning i emisjoner i henhold til fortrinnsrett for finansielle
instrumenter som verdipapirfondet eier.
Underliggende til et derivat skal telle med i be­
regningen av de grenser som er fastsatt i annet ledd nr. 1
til 3 etter forskrift fastsatt av departementet. Det kan gjø­
res unntak fra foregående punktum for indeksderivatfond
etter forskrift fastsatt av departementet. Et verdipapir­
fonds plasseringer i unoterte derivater må, når det gjel­
der risiko på samme motpart, følge forskrift fastsatt av
departementet.
Et verdipapirfonds plasseringer i verdipapirfonds­
andeler tilhørende ett og samme verdipapirfond kan,
med de begrensninger som følger av § 4­9, ikke utgjøre
mer enn 20 prosent av fondets eiendeler.
Alternativt kan et verdipapirfonds plasseringer i inn­
skudd hos samme bank ikke utgjøre mer enn 20 prosent
av fondets eiendeler.
Tilsynsmyndigheten kan gi samtykke til etablering av
verdipapirfond som fraviker bestemmelsene i denne pa­
ragraf.
Ny § 4­8a skal lyde:
§ 4­8a Indeksfond
Et verdipapirfonds plasseringer i aksjer og obli­
gasjoner utstedt av samme selskap kan uavhengig av de
grenser som følger av § 4­9, utgjøre inntil 20 prosent av
fondets eiendeler når følgende betingelser er oppfylt:
1. det fremgår av fondets vedtekter at investeringene
skal etterligne sammensetningen av en bestemt aksje­
eller obligasjonsindeks,
2. indeksens sammensetning er tilstrekkelig diversifisert,
3. indeksen representerer et passende sammenlig­
ningsgrunnlag for det marked som indeksen refererer
til, og
4. indeksen offentliggjøres på en tilfredsstillende måte.
Den fastsatte grense i første ledd kan forhøyes til
35 prosent for så vidt gjelder plasseringer i ett selskap når
det er påkrevet av hensyn til spesielle markedsforhold.
§ 4­9 første ledd nr. 2 og 3 skal lyde:
2. 10 prosent av obligasjonene eller 10 prosent av penge­
markedsinstrumentene fra én og samme utsteder med
mindre obligasjonene eller pengemarkedsinstrumen­
tene er utstedt eller garantert av stat som er part i EØS­
avtalen, dennes lokale offentlige myndigheter eller av
internasjonale statlige organisasjoner der én eller flere
av statene som er part i EØS­avtalen deltar
3. 25 prosent av andelene i ett og samme verdipapirfond.
§ 4­10 første ledd nr. 4 skal lyde:
4. utdeling til frivillige organisasjoner som har et
nasjonalt omfang og som oppfyller vilkårene i skat­
teloven § 6­50 første ledd og annet ledd annet punk­
tum.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Videre var innstillet:
§ 4­11 første ledd annet punktum skal lyde:
Forvaltningsselskapet kan ikke selge finansielle in­
strumenter fondet ikke eier med mindre departementet i
forskrift har gitt nærmere regler om dette.
Presidenten: Sosialistisk Venstreparti har varslet at de
går imot.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes med 67 mot 10 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 22.03.00)
Videre var innstillet:
§ 5­1 annet ledd tredje punktum skal lyde:
Tilsynsmyndigheten kan gi nærmere regler for god­
kjennelse av ledelsen i et depotmottakerforetak og om
plikt for foretaket til å melde fra til tilsynsmyndigheten
om endringer i ledelsen.
§ 6­9 annet ledd første punktum skal lyde:
Innløsningen skal skje etter andelens verdi ifølge førs­
te beregning, jf. § 6­1, etter at innløsningskravet er kom­
met inn til forvaltningsselskapet eller annet foretak som
nevnt i § 6­8 som er utpekt som mottaker i fondets ved­
tekter og med fradrag som omhandlet i § 3­3 nr. 7.
§ 7­1 første ledd nr. 2 skal lyde:
2. rapport om verdipapirfondet minst hver sjette måned
og senest innen én måned etter utløpet av rapportperi­
odene. Årets siste rapport kan avgis innen utgangen
av februar måned. Tilsynsmyndighetene kan be­
stemme at rapport skal avgis minst én gang i kvarta­
let.
§ 7­1 tredje ledd første punktum skal lyde:
Årsregnskapet, årsberetningen og rapportene skal sen­
des samtlige andelseiere og være allment tilgjengelig
kostnadsfritt hos forvaltningsselskapet, depotmottaker og
foretak som nevnt i § 6­8.
§ 7­2 skal lyde:
§ 7­2 Fullstendig og forenklet prospekt
Forvaltningsselskapet skal påse at det utarbeides full­
stendig prospekt og forenklet prospekt for hvert verdipa­
pirfond som det forvalter. Prospektene skal inneholde
den informasjon som kreves for å kunne foreta en velbe­
grunnet bedømmelse av fondet og risikoen forbundet ved
investering i fondet. Prospektene skal være allment til­
gjengelig hos forvaltningsselskapet, depotmottaker og
foretak som nevnt i § 6­8. Ved endringer av betydning

Em. 3. juni -- Votering i sak nr. 6 2003
698
for andelstegnere og andelseiere skal prospektene oppda­
teres.
Det fullstendige prospektet skal inneholde en tydelig
og lettfattelig forklaring av fondets risikoprofil. Fullsten­
dig prospekt skal i tillegg minst inneholde følgende opp­
lysninger:
1. De rettigheter og forpliktelser verdipapirfondsandelen
representerer, jf. lovens § 3­1
2. Verdipapirfondets vedtekter
3. Verdipapirfondets revisor
4. En kort redegjørelse for de skatteregler som gjelder
for verdipapirfondet og andelseierne
5. Særskilt angivelse av eventuelle vedtektsfestede
bestemmelser om utdeling av midler fra fondet til fri­
villige organisasjoner
6. Opplysninger som etter § 7­3 skal gis i prospekt
7. Opplysninger om forvaltningsgodtgjørelsen
Det fullstendige prospektet skal også inneholde opp­
lysninger om forvaltningsselskapets forretningskontor,
stiftelsesdato og innbetalt aksjekapital. I tillegg skal det
opplyses om depotmottakers forretningskontor, hoved­
virksomhet og selskapsform.
Det forenklede prospektet skal utformes på en slik
måte at det er lett forståelig for den gjennomsnittlige in­
vestor. Det forenklede prospektet skal inneholde et sam­
mendrag av opplysninger som omhandlet i annet og tred­
je ledd. Forenklet prospekt kan inngå som en avtakbar
del til fullstendig prospekt.
Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler
om fullstendig og forenklet prospekt og at prospektene
skal inneholde flere opplysninger enn nevnt i annet ledd,
bl.a. særskilte krav om redegjørelse for avkastning og ri­
siko i forhold til plasseringsstrategien for fondet.
Forenklet prospekt skal tilbys andelstegner kost­
nadsfritt før kontraktsinngåelse. Fullstendig prospekt
skal etter forespørsel utleveres til andelstegner kostnads­
fritt før kontraktsinngåelse. Prospektene kan oversendes
ved bruk av elektronisk kommunikasjon, dersom mot­
tageren ønsker dette.
§ 7­3 første ledd første punktum skal lyde:
Verdipapirfond som har samtykke til å fravike lovens
alminnelige plasseringsbestemmelser etter § 4­5 åttende
ledd, § 4­6 femte ledd, § 4­8 tiende ledd eller § 4­9 fjerde
ledd eller som kan plassere kapitalinnskudd i finansielle
instrumenter omfattet av forskrift fastsatt i medhold av
§ 4­5 første ledd nr. 6, skal i fondets vedtekter og pro­
spekt betegnes som verdipapirfond med særskilt plasse­
ringsstrategi.
§ 8­3 første ledd skal lyde:
Med bøter eller fengsel inntil 1 år straffes den som
forsettlig eller uaktsomt:
1. overtrer § 1­3, § 1­4 første punktum, § 2­1 første ledd,
§ 2­7 første eller tredje ledd, § 2­8 fjerde ledd, § 2­8a,
§ 2­10 tredje ledd, §§ 4­5 og 4­6, §§ 4­8 til 4­10, § 4­
11 første ledd, § 4­12, § 5­1 første ledd, § 7­2, § 8­2
annet, tredje eller fjerde ledd, § 9­1 eller § 9­3 eller
regler eller tillatelser gitt i medhold av nevnte bestem­
melser.
2. grovt eller gjentatte ganger overtrer § 4­2.
Nytt kapittel 9 skal lyde:
Kapittel 9. Tilsyn med utenlandsk forvaltningsselskap
med hovedsete i annen EØS­stat
§ 9­1 Opplysningsplikt
Tilsynsmyndigheten kan til statistisk bruk pålegge
utenlandske forvaltningsselskap som driver virksomhet i
henhold til § 2­12 å avgi rapporter om sin virksomhet.
Tilsynsmyndigheten kan kreve de opplysninger fra
utenlandske forvaltningsselskap som anses nødvendige
for å kontrollere at reglene som gjelder for virksomheten
her i landet overholdes.
§ 9­2 Stedlig kontroll
Etter forutgående melding til tilsynsmyndigheten kan
vedkommende myndigheter i forvaltningsselskapets
hjemstat, i samarbeid med tilsynsmyndigheten, foreta
stedlig kontroll i filial etablert i henhold til § 2­12. Etter
anmodning fra vedkommende myndigheter i hjemstaten
kan tilsynsmyndigheten foreta den nevnte kontroll.
Første ledd er ikke til hinder for at tilsynsmyndigheten
kan foreta den stedlige kontroll som anses nødvendig for
å kontrollere at de regler som gjelder for filialens virk­
somhet her i landet overholdes.
§ 9­3 Pålegg om retting m.m.
Tilsynsmyndigheten kan gi forvaltningsselskap som
driver virksomhet i henhold til § 2­12 pålegg om retting,
herunder opphør av virksomhet her i landet, dersom
virksomheten drives i strid med lov eller forskrift.
Tilsynsmyndigheten kan treffe tiltak for å hindre nye
overtredelser dersom pålegg etter første ledd ikke etter­
kommes.
Før tilsynsmyndigheten gir pålegg etter første ledd,
skal tilsynsmyndighetene i forvaltningsselskapets hjem­
stat varsles, og gis anledning til å treffe tiltak for å brin­
ge det lovstridige forhold til opphør.
Hvis det er nødvendig for å verne interessene til an­
delshaverne og andre som mottar tjenester fra for­
valtningsselskapet, kan tilsynsmyndigheten treffe nød­
vendige tiltak uten slikt varsel som nevnt i tredje ledd.
Dersom et forvaltningsselskap med hovedsete i annen
EØS­stat har fått sin tillatelse tilbakekalt, skal tilsyns­
myndigheten treffe tiltak for å hindre at selskapet fortsatt
driver virksomhet som omtalt i § 2­12 her i landet.
Nåværende kapittel 9 blir nytt kapittel 10. §§ 9­1 og 9­2
blir nye §§ 10­1 og 10­2.
II
I lov 19. juni 1997 nr. 79 om verdipapirhandel gjøres
følgende endringer:

Em. 3. juni -- Votering i sak nr. 6
2003 699
§ 1­3 tredje ledd skal lyde:
Med betydelig eierandel menes direkte eller indirekte
eierandel som representerer minst 10 prosent av aksjeka­
pitalen eller stemmene, eller som på annen måte gjør det
mulig å utøve betydelig innflytelse over forvaltningen av
selskapet. Like med vedkommende aksjeeiers egne ak­
sjer regnes i denne sammenheng aksjer som eies av ak­
sjeeierens nærstående, jf. § 1­4.
§ 2a­3 ny overskrift skal lyde:
§ 2a­3 Særlige regler om egenhandel for ansatte i visse
typer foretak
§ 2a­5 annet og nytt tredje ledd skal lyde:
Foretak som nevnt i § 2a­1 første ledd skal påse at
rapportering av egenhandel som nevnt i første ledd til
enhver tid er tilgjengelig for Kredittilsynet. Rapporter
oppbevares i minst tre år.
Foretaket skal regelmessig vurdere om det foreligger
overtredelse av bestemmelsene i kapittelet her. Dersom
det er grunn til mistanke om overtredelse, skal foretaket
straks rapportere dette til Kredittilsynet.
§ 2a­6 annet ledd skal lyde:
Bestemmelsene i §§ 2a­2 og 2a­3 gjelder tilsvarende
for kjøp, salg eller tegning ansatte eller tillitsvalgte nevnt
i første ledd foretar for regning av nærstående som nevnt
i § 1­4 nr. 1, 2 og 4. For nærstående av ansatte eller til­
litsvalgte i verdipapirforetak gjelder bestemmelsene til­
svarende for kjøp, salg eller tegning som foretas av ved­
kommende verdipapirforetak for den nærståendes reg­
ning. For nærstående av ansatte eller tillitsvalgte i andre
foretak enn verdipapirforetak gjelder forbudet i § 2a­3
første ledd handel for egen regning gjennom verdipapir­
foretak som står oppført på arbeidsgiverforetakets lister
som nevnt i § 2a­7 tredje ledd.
§ 3­1 tredje ledd skal lyde:
Meldeplikten omfatter også slik handel som gjelder
vedkommendes nærstående som nevnt i § 1­4 nr. 1, 2
og 4.
§ 3­2 sjette ledd skal lyde:
Like med erververens eller avhenderens egne aksjer
eller rettigheter til aksjer, regnes aksjer eller rettigheter
til aksjer som eies eller i tilfelle erverves eller avhendes
av nærstående som nevnt i § 1­4.
§ 3­3 første ledd nr. 3 skal lyde:
3. om ervervet eller avhendelsen gjelder vedkommende
selv eller nærstående som nevnt i § 1­4,
§ 3­3 annet ledd nr. 3 skal lyde:
3. om ervervet eller avhendelsen gjelder vedkommende
selv eller nærstående som nevnt i § 1­4,
§ 4­1 annet ledd nr. 2 skal lyde:
2. andel i ansvarlig selskap som eier aksjer i selskap som
nevnt i første ledd, der andelshaverne bare er nærstå­
ende som nevnt i § 1­4.
§ 4­5 første ledd skal lyde:
I forhold til reglene om tilbudsplikt regnes like med
en aksjeeiers egne aksjer, aksjer som eies eller erverves
av nærstående som nevnt i § 1­4.
§ 7­9 første ledd nr. 5 skal lyde:
5. kapittel 9 med unntak av § 9­1 første og femte ledd.
§ 9­7 annet ledd gjelder ikke for verdipapirforetak
med hovedsete i annen EØS­stat som yter investe­
ringstjenester i Norge direkte fra forretningssted i
annen EØS­stat,
§ 8­2 fjerde ledd nr. 4 skal lyde:
4. noen som er nærstående til person som nevnt i punkt
1 til 3 etter § 1­4 nr. 1 til 4.
§ 9­5 annet ledd skal lyde:
Ved handel som foretas under medvirkning av norsk
eller utenlandsk oppgjørssentral som driver virksomhet
som nevnt i § 1­5, skal verdipapirforetaket påse at kun­
den stiller minst den samme sikkerheten som den opp­
gjørssentralen krever.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Videre var innstillet:
§ 9­7 skal lyde:
§ 9­7 Oppgaveplikt og plikt til å foreta lydopptak
Verdipapirforetak plikter å føre oppgaver over mottat­
te og utførte oppdrag som gir full oversikt over dets for­
retningsførsel. Kredittilsynet kan fastsette forskrift om
verdipapirforetakenes oppgaveplikt.
Etter nærmere regler fastsatt av departementet plikter
verdipapirforetak å:
1. foreta lydopptak i tilknytning til yting av investe­
ringstjenester og tilknyttede tjenester, samt
2. oppbevare lydopptak og annen type dokumentasjon i
tilknytning til slike tjenester.
Presidenten: Her foreligger et avvikende forslag fra
Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:
«I lov 19. juni 1997 nr. 79 om verdipapirhandel gjø­
res følgende endring:
§ 9­7 lydopptak mv. skal lyde:
Etter nærmere regler fastsatt av departementet plik­
ter verdipapirforetak å:
1. foreta lydopptak av samtlige ordre og indikasjoner
på ordre pr. telefon om kjøp, salg eller tegning av
finansielle instrumenter.

Em. 3. juni -- Votering i sak nr. 6 2003
700
2. oppbevare lydopptak og annen type dokumenta­
sjon i tilknytning til slike ordre og indikasjoner
på ordre.»
V o t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
og forslaget fra Fremskrittspartiet bifaltes innstillingen
med 66 mot 11 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 22.03.39)
Videre var innstillet:
§ 10­3 første ledd skal lyde:
Sikkerhet for avtaler som nevnt i § 10­1, som er stilt
overfor en oppgjørssentral i samsvar med de regler som
gjelder for sentralen, kan ikke omstøtes etter dekningslo­
ven § 5­7.
§ 12­2 første ledd skal lyde:
Verdipapirforetak og oppgjørssentral plikter å gi Kre­
dittilsynet de opplysninger som måtte bli krevet om for­
hold som angår dets forretning og virksomhet. Foretaket
plikter å fremvise og i tilfelle utlevere til kontroll oppga­
ver og lydopptak i henhold til § 9­7 og øvrige dokumen­
ter som angår virksomheten.
§ 12­2 sjette ledd skal lyde:
Dersom Kredittilsynet har mistanke om overtredelse
av § 2­1 første ledd, § 2­2 første ledd eller § 2­6, kan en­
hver pålegges å måtte gi de opplysninger tilsynet krever,
med mindre opplysningene er underlagt lovbestemt taus­
hetsplikt. Taushetsplikten i lov om elektronisk kommuni­
kasjon § 2­9 første ledd er i saker som nevnt i forrige
punktum ikke til hinder for at det gis opplysninger om av­
talebasert hemmelig telefonnummer eller andre abonne­
mentsopplysninger, samt elektronisk kommunikasjons­
adresse. Opplysninger innhentet i medhold av dette ledds
første og annet punktum kan bare brukes i den sak de er
innhentet for. Den som begjæres avhørt, har rett til å la
seg bistå av advokat. Den som begjæres avhørt, kan nek­
te å svare på spørsmål når svaret vil kunne utsette ved­
kommende selv eller noen vedkommende står i forhold
til som nevnt i straffeprosessloven § 122 første og annet
ledd, for straff eller tap av borgerlig aktelse.
§ 14­3 annet ledd nr. 1 skal lyde:
1. overtrer § 2­2, §§ 2a­1 til 2a­7, § 3­1, § 5­1, § 5­7,
§ 5­8, § 6­1 første ledd, § 6­5, § 7­1, § 7­11, §§ 8­2 til
8­8, §§ 9­3 til 9­8, § 11­3 eller § 12­2,
III
I lov 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap m.v. (regn­
skapsloven) gjøres følgende endringer:
§ 3­3 niende ledd skal lyde:
Små foretak kan unnlate å gi opplysninger som nevnt i
sjette til åttende ledd.
IV
I lov 15. januar 1999 nr. 2 om revisjon og revisorer
(revisorloven) gjøres følgende endringer:
§ 3­3 fjerde ledd annet punktum skal lyde:
Departementet kan gi nærmere regler om at inntil to
års praksis fra Riksrevisjonen, kommunal­ eller fylkes­
kommunal revisjon og skatterevisjon kan godkjennes
som praksis etter første ledd.
§ 3­5 annet ledd nytt tredje og fjerde punktum skal lyde:
Kredittilsynet kan i enkeltvedtak gjøre unntak fra kra­
vet i første ledd nr. 5 om fast kontorsted i Norge forutsatt
at revisors dokumenter, som gjelder klienter i Norge,
oppbevares på et fast sted her i riket på en ordnet og for­
svarlig måte. Dokumentene skal være tilgjengelig og til­
rettelagt for innsyn av offentlig kontrollmyndighet og
lovhjemlet innsyn for øvrig.
§ 3­7 annet ledd nytt annet og tredje punktum skal lyde:
Kredittilsynet kan i enkeltvedtak gjøre unntak fra kra­
vet i første ledd nr. 2 om fast kontorsted i Norge forutsatt
at revisors dokumenter, som gjelder klienter i Norge,
oppbevares på et fast sted her i riket på en ordnet og for­
svarlig måte. Dokumentene skal være tilgjengelig og til­
rettelagt for innsyn av offentlig kontrollmyndighet og
lovhjemlet innsyn for øvrig.
§ 5­6 første ledd nytt fjerde punktum skal lyde:
Revisjonsberetning for revisjonspliktige skal være på
norsk med mindre departementet ved forskrift eller en­
keltvedtak bestemmer noe annet.
§ 10­1 annet ledd nr. 2 skal lyde:
2. bostedsadresse og eventuelt kontoradresse eller annen
adresse for oppbevaring av revisors dokumenter, som
gjelder klienter i Norge, jf. § 3­5 annet ledd tredje
punktum og § 3­7 annet ledd annet punktum.
Annet ledd nr. 5 oppheves.
§ 10­1 tredje ledd nr. 4 skal lyde:
4. navn på ansvarlige revisorer som nevnt i § 2­2 annet
ledd, annet punktum,
V
I lov 24. mars 2000 nr. 16 om foretakspensjon gjøres
følgende endring:
§ 11­4 annet ledd annet punktum skal lyde:
Verdipapirfondloven §§ 4­6 til 4­9 gjelder tilsvarende
så langt de passer.

Em. 3. juni -- Votering i sak nr. 6
2003 701
VI
I lov 24. november 2000 nr. 81 om innskuddspensjon
i arbeidsforhold (innskuddspensjonsloven) gjøres følgen­
de endring:
§ 3­4 annet ledd annet punktum skal lyde:
Verdipapirfondloven §§ 4­6 til 4­9 gjelder tilsvarende
så langt de passer.
VII
I lov 15. juni 2001 nr. 48 om endring i lov 12. juni
1981 nr. 52 om verdipapirfond gjøres følgende end­
ringer:
§ 2­12 skal lyde:
§ 2­12 Adgangen for UCITS­foretak til å drive verdipapir­
fondsforvaltning i Norge
§ 2­1 er ikke til hinder for at utenlandske forvalt­
ningsselskap, som omfattes av EØS­reglene som svarer
til rådsdirektiv 85/611 EØF med senere endringer
(UCITS­direktivet), driver virksomhet som beskrevet i
§ 2­1 første, annet og fjerde ledd i Norge direkte fra
forretningsstedet i annen EØS­stat eller gjennom eta­
blering av filial. Foretaket må ha rett til å drive slik
virksomhet i hjemlandet og være underlagt betryggende
tilsyn der.
Innen to måneder etter at tilsynsmyndigheten har mot­
tatt melding fra myndighetene i annen EØS­stat om eta­
blering av filial etter første ledd, skal tilsynsmyndigheten
forberede tilsynet med forvaltningsselskapet og opplyse
forvaltningsselskapet om de vilkår, herunder reglene for
god forretningsskikk, som gjelder for utøvelsen av slik
virksomhet i Norge. Filialen kan etableres og påbegynne
sin virksomhet så snart forvaltningsselskapet har mottatt
de nevnte opplysninger, eller senest to måneder etter at
tilsynsmyndigheten har mottatt meldingen fra hjemsta­
ten.
Så snart tilsynsmyndigheten har mottatt melding fra
myndighetene i annen EØS­stat om utøvelsen av grense­
overskridende virksomhet etter første ledd, skal tilsyns­
myndigheten opplyse forvaltningsselskapet om de vilkår,
herunder reglene for god forretningsskikk, som gjelder
for utøvelsen av slik virksomhet i Norge. Forvaltnings­
selskapet kan starte virksomhet som nevnt i første ledd
fra det tidspunkt tilsynsmyndigheten har mottatt meldin­
gen fra hjemstaten.
Ved endring av opplysninger i meldinger tilsyns­
myndigheten mottar etter annet ledd, skal forvalt­
ningsselskapet skriftlig underrette tilsynsmyndigheten
om endringen minst én måned før endringen foretas. For
meldinger etter tredje ledd skal underrettelse om endrin­
ger oversendes tilsynsmyndigheten før endringene fore­
tas.
For foretak som driver virksomhet i medhold av denne
paragraf gjelder bestemmelsene i denne lov med unntak
av §§ 2­1 til 2­11 og § 2­13.
Reglene i denne paragraf gjør ingen innskrenkninger i
adgangen for utenlandske forvaltningsselskaper til å
markedsføre verdipapirfondsandeler i Norge etter regle­
ne i §§ 6­11 flg.
Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler
om slike foretaks virksomhetsutøvelse og etablering av
filial i Norge.
§ 2­13 skal lyde:
§ 2­13 Andre utenlandske forvaltningsselskapers adgang
til å drive verdipapirfondsforvaltning i Norge
Tilsynsmyndigheten kan gi utenlandsk forvalt­
ningsselskap, som ikke omfattes av EØS­reglene som
svarer til rådsdirektiv 85/611 EØF med senere endringer
(UCITS­direktivet), tillatelse til å drive virksomhet som
beskrevet i § 2­1 første, annet og fjerde ledd i Norge di­
rekte fra forretningsstedet i utlandet eller gjennom eta­
blering av filial. Foretaket må ha rett til å drive slik virk­
somhet i hjemlandet og være underlagt betryggende til­
syn der.
Foretak som driver virksomhet som nevnt i første ledd
direkte fra forretningsstedet i hjemlandet skal ha en sted­
lig representant her i riket med tilstrekkelige fullmakter
til å ivareta interessene til investorer i Norge.
Før foretak som nevnt i første ledd starter virksomhet i
Norge, skal det være etablert et tilfredsstillende samar­
beid om tilsyn mellom tilsynsmyndigheten i foretakets
hjemland og tilsynsmyndigheten i Norge.
For foretak som driver virksomhet i medhold av første
ledd gjelder bestemmelsene i denne lov med unntak av
§ 2­1 første ledd, § 2­2 første ledd nr. 1, § 2­5 annet ledd,
§ 2­6, § 2­8 annet ledd, § 2­10 første ledd og § 2­11. En
filial skal ha forretningskontor i Norge, jf. § 2­2 første
ledd nr. 2.
Reglene i denne bestemmelse gjør ingen inn­
skrenkninger i adgangen for utenlandske forvalt­
ningsselskaper til å markedsføre verdipapirfondsandeler
i Norge etter reglene i §§ 6­11 flg.
Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler
om slike foretaks virksomhetsutøvelse og etablering av
filial i Norge.
VIII
I lov 5. juli 2002 nr. 64 om registrering av finansielle
instrumenter (verdipapirregisterloven) gjøres følgende
endring:
§ 6­3 tredje ledd tredje punktum oppheves.
IX
Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Kon­
gen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til for­
skjellig tid. Kongen kan gi overgangsbestemmelser.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og lo­
ven i sin helhet.

Em. 3. juni -- Votering i sak nr. 7
Trykt 19/6 2003
2003
702
V o t e r i n g :
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes en­
stemmig.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Votering i sak nr. 7
Presidenten: Under debatten er det satt fram sju for­
slag. Det er
-- forslagene nr. 1--5, fra Heidi Grande Røys på vegne av
Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senter­
partiet og Kystpartiet
-- forslag nr. 6, fra Ranveig Frøiland på vegne av Ar­
beiderpartiet
-- forslag nr. 7, fra Heidi Grande Røys på vegne av So­
sialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet
Presidenten tar først for seg forslagene nr. 1, 3, 4, 5
og 7.
Forslag nr. 1, fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Ven­
streparti, Senterpartiet og Kystpartiet, lyder:
«Stortinget ber Regjeringen utrede om den som er
pålagt å rapportere om mulig hvitvasking bør kunne ha
rett til å nekte å vitne i en eventuell rettssak. »
Forslag nr. 3, fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Ven­
streparti, Senterpartiet og Kystpartiet, lyder:
«Stortinget ber Regjeringen på egnet måte fremme
forslag om mulighet til deling av utbytte av inndratt
gevinst av kriminell virksomhet, med andre land.»
Forslag nr. 4, fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Ven­
streparti, Senterpartiet og Kystpartiet, lyder:
«Stortinget ber Regjeringen utrede tiltak som kan
motivere politiet til å prioritere hvitvaskingssakene
høyere enn i dag, der en av løsningene kan være at ut­
giftene i forbindelse med rettsforfølging av hvitvas­
kingssaker kompenseres i det beløpet som inndras i
forbindelse med slike saker, og at resten eventuelt dek­
kes fra en sentral enhet.»
Forslag nr. 5, fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Ven­
streparti, Senterpartiet og Kystpartiet, lyder:
«Stortinget ber Regjeringen på egnet måte fremme
forslag om registreringsplikt ved pengespill.»
Forslag nr. 7, fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpar­
tiet og Kystpartiet, lyder:
«Stortinget ber Regjeringen utrede muligheten for å
innføre et maksimalbeløp for tillatt kontant betaling.»
Disse forslagene blir i samsvar med forretningsorden­
ens § 30 fjerde ledd å sende Stortinget.
Siv Jensen (FrP) (fra salen): President! Jeg ber om
ordet til en stemmeforklaring.
Presidenten: Det skal Siv Jensen få.
Siv Jensen (FrP): Når forslag nr. 2, der Fremskritts­
partiet er medforslagsstiller, faller, ser Fremskrittspartiet
ikke noen grunn til å ta opp igjen innholdet som er til­
knyttet hvert eneste punkt i komiteens tilråding.
Vi vil altså støtte tilrådingen fra komiteen når forslag
nr. 2 er falt.
Presidenten: Presidenten vil da først la votere over
forslag nr. 2, fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstre­
parti, Senterpartiet og Kystpartiet. Forslaget lyder:
«Alle henvisninger til finansiering av terrorisme
og/eller forhold som rammes av straffelovens § 147 a
eller § 147 b i Regjeringens forslag til lov om tiltak
mot hvitvasking av utbytte fra straffbare handlinger,
strykes.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstre­
parti, Senterpartiet og Kystpartiet ble med 53 mot 24
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 22.06.05)
Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slike
vedtak:
A .
L o v
om tiltak mot hvitvasking av utbytte fra straffbare
handlinger mv. (hvitvaskingsloven)
§ 1 Lovens formål
Formålet med loven er å forebygge og bekjempe hvit­
vasking av utbytte fra straffbare handlinger.
§ 2 Begreper
I denne lov forstås med:
1 rapporteringspliktig: virksomhet eller person som
nevnt i § 4,
2 transaksjon: enhver overføring, formidling, om­
bytting eller plassering av formuesgoder.
§ 3 Geografisk virkeområde
Loven gjelder for rapporteringspliktige som er etab­
lert i Norge, herunder filialer av utenlandske foretak.
Kongen kan i forskrift bestemme at loven helt eller
delvis skal gjelde for Svalbard og Jan Mayen, og fastsette
særlige regler om tiltak mot hvitvasking av utbytte og fi­
nansiering av terrorisme for disse områdene.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Videre var innstillet:
§ 4 Anvendelsesområde
Loven gjelder for følgende virksomheter og juridiske
personer:
1 finansinstitusjoner,
2 Norges Bank,
3 e­pengeforetak,
4 foretak og personer som driver virksomhet som består
i overføring av penger eller pengefordringer,

Forhandlinger i Odelstinget nr. 48
Em. 3. juni -- Votering i sak nr. 7
O 2002--2003
2003 703
5 verdipapirforetak,
6 forvaltningsselskaper for verdipapirfond,
7 forsikringsselskap,
8 pensjonskasser,
9 postoperatører ved formidling av postsendinger,
10 verdipapirregistre,
11 andre foretak hvis hovedvirksomhet er omfattet av
punktene 2 til 12 og 14 i vedlegg I til direktiv 2000/12/
EF om adgang til å starte og utøve virksomhet som
kredittinstitusjon, herunder utlånsvirksomhet, fonds­
megling, betalingsformidling, finansiell leasing, råd­
givnings­ eller andre tjenester knyttet til finansielle
transaksjoner samt utleie av bankbokser.
Loven gjelder også for følgende juridiske og fysiske
personer i utøvelsen av deres yrke:
1 statsautoriserte og registrerte revisorer,
2 autoriserte regnskapsførere,
3 eiendomsmeglere og boligbyggelag når det drives
eiendomsmegling,
4 forsikringsmeglere,
5 prosjektmeglere,
6 valutameglere,
7 advokater og andre som ervervsmessig eller stadig
yter selvstendig juridisk bistand, når de bistår eller
opptrer på vegne av klienter ved planlegging eller
utførelse av finansielle transaksjoner eller transaksjo­
ner som gjelder fast eiendom eller løsøregjenstander
som nevnt i nr. 8;
8 forhandlere av gjenstander, herunder auksjons­
forretninger, kommisjonærer og lignende, ved trans­
aksjoner i kontanter på 40 000 norske kroner eller mer
eller et tilsvarende beløp i utenlandsk valuta. Trans­
aksjoner med betalingskort omfattes kun når det er
bestemt i forskrift fastsatt av departementet;
9 personer og foretak som mot vederlag tilbyr til­
svarende tjenester som nevnt i nr. 1 til 8.
Loven gjelder også for foretak og personer som utfø­
rer tjenester på vegne av eller for rapporteringspliktige.
Når advokater opptrer som bostyrere, gjelder be­
stemmelsene i §§ 7, 8, 11, 16 og 17.
Kongen kan i forskrift fastsette regler som gir loven
anvendelse for spillvirksomhet, inkassoforetak og regu­
lerte markeder.
Presidenten: Her foreligger det et avvikende forslag,
nr. 6, fra Arbeiderpartiet. Forslaget lyder:
«I lov om tiltak mot hvitvasking av utbytte fra
straffbare handlinger mv. (hvitvaskingsloven) skal
§ 4 annet ledd nr. 7 lyde:
Advokater og andre som ervervsmessig eller stadig
yter selvstendig juridisk bistand.
§ 4 nytt fjerde ledd skal lyde:
Kongen kan i forskrift fastsette unntak fra rap­
porteringsplikten for juridiske og fysiske personer som
omfattes av annet ledd nr. 7.»
Det vil bli votert alternativt mellom komiteens innstil­
ling til § 4 annet ledd nr. 7 og hele forslag nr. 6, dvs. an­
net ledd nr. 7 og nytt fjerde ledd. Deretter vil det bli vo­
tert over paragrafens øvrige ledd og nummer.
V o t e r i n g :
1. Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
til § 4 annet ledd nr. 7 og forslaget fra Arbeiderpartiet
bifaltes innstillingen med 54 mot 22 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 22.06.45)
2. Komiteens innstilling til paragrafens øvrige ledd og
nummer bifaltes enstemmig.
Videre var innstillet:
§ 5 Identitetskontroll
Rapporteringspliktige skal ved etablering av kun­
deforhold kreve gyldig legitimasjon av kunden. Plikten
gjelder også for den rapporteringspliktiges ansatte. Som
gyldig legitimasjon regnes alltid skriftlig legitimasjon.
Ved transaksjoner som gjelder 100 000 norske kroner
eller mer, for kunder som den rapporteringspliktige ikke
på forhånd har et etablert kundeforhold til, skal det kre­
ves legitimasjon som nevnt i første ledd. Beløpsgrensen
beregnes samlet for transaksjoner som gjennomføres i
flere operasjoner som ser ut til å kunne ha sammenheng
med hverandre. Dersom beløpet ikke er kjent når trans­
aksjonen gjennomføres, skal identitetskontrollen utføres
så snart den rapporteringspliktige blir kjent med beløpet
og at det overstiger beløpsgrensen.
Den rapporteringspliktige skal i alle tilfeller kreve le­
gitimasjon som nevnt i første ledd, dersom den har mis­
tanke om at transaksjonen har tilknytning til utbytte av
en straffbar handling eller til forhold som rammes av
straffeloven § 147 a eller § 147 b.
Identitetskontroll skal skje ved kundens personlige
fremmøte hos den rapporteringspliktige. Dersom person­
lig fremmøte er til vesentlig ulempe for kunden eller ikke
er praktisk gjennomførbart, kan det gjøres unntak fra det­
te kravet, såfremt betryggende identitetskontroll likevel
kan finne sted.
Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler
om gjennomføring av identitetskontroll, hva som anses
som gyldig legitimasjon og unntak fra plikten til å kreve
legitimasjon og til å foreta identitetskontroll.
§ 6 Registrering av opplysninger
Rapporteringspliktige skal registrere følgende opplys­
ninger om kunder:
1 fullt navn eller firma,
2 personnummer, organisasjonsnummer, D­nummer
eller, dersom kunden ikke har slikt nummer, annen
entydig identitetskode,
3 fast adresse,
4 referanse til legitimasjon som har støttet identi­
tetskontrollen, og
5 annet fastsatt i forskrift gitt av departementet.
Rapporteringspliktige skal sørge for at registrerte opp­
lysninger lagres forsvarlig.
Det skal ved bruk av kontonummer eller på annen
måte registreres en entydig forbindelse mellom kun­
deforholdet og opplysningene.
48

Em. 3. juni -- Votering i sak nr. 7 2003
704
Dersom den rapporteringspliktige vet eller kan ha
grunn til å tro at kunden handler på vegne av en annen
eller at en annen eier formuesgodet det handles for, skal
den rapporteringspliktige bringe på det rene opplysnin­
ger som nevnt i første og tredje ledd også om den det
handles på vegne av, og registrere slike opplysninger.
§ 7 Undersøkelses­ og rapporteringsplikt
Dersom rapporteringspliktige har mistanke om at en
transaksjon har tilknytning til utbytte av en straffbar
handling eller til forhold som rammes av straffeloven
§ 147 a eller § 147 b, skal det foretas nærmere undersø­
kelser for å få bekreftet eller avkreftet mistanken. Plikten
gjelder også for den rapporteringspliktiges ansatte.
Dersom undersøkelsene ikke har avkreftet mistanken,
skal den rapporteringspliktige av eget tiltak oversende
opplysninger til ØKOKRIM om den aktuelle transaksjo­
nen og om de forhold som har medført mistanke. Den
rapporteringspliktige og ansatte skal på forespørsel gi
ØKOKRIM alle nødvendige opplysninger om transak­
sjonen og mistanken.
Kunder eller tredjepersoner skal ikke gjøres kjent med
at det er blitt oversendt opplysninger til ØKOKRIM.
§ 8 Oppbevaring av opplysninger mv.
Rapporteringspliktige skal oppbevare kopi av de nød­
vendige dokumenter som er brukt i forbindelse med legi­
timasjon som nevnt i § 5, og registrerte opplysninger som
nevnt i § 6, i fem år etter at kundeforholdet er opphørt
eller transaksjonen er gjennomført.
Rapporteringspliktige skal oppbevare dokumenter i
tilknytning til transaksjoner som nevnt i § 7 første ledd i
fem år etter at transaksjonen er gjennomført.
Dokumenter og opplysninger som rapporterings­
pliktige oppbevarer etter første og annet ledd, skal slettes
innen ett år etter at oppbevaringsplikten opphører.
Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler
om hvilke dokumenter som skal oppbevares og om opp­
bevaringsmåten.
§ 9 Om gjennomføring av mistenkelige transaksjoner
Rapporteringspliktige skal ikke gjennomføre trans­
aksjoner som medfører undersøkelsesplikt, før ØKO­
KRIM er underrettet. ØKOKRIM kan i særlige tilfeller
gi pålegg om ikke å gjennomføre en slik transaksjon.
Transaksjonen kan likevel gjennomføres før ØKOKRIM
er underrettet, dersom det ikke er mulig å la være å gjen­
nomføre den, eller dersom unnlatelse av å gjennomføre
transaksjonen ville vanskeliggjøre etterforskningen. I så
fall skal ØKOKRIM underrettes umiddelbart etter at
transaksjonen er gjennomført.
§ 10 ØKOKRIMs plikt til å slette opplysninger
Opplysninger som ØKOKRIM mottar etter be­
stemmelsene i § 7, skal slettes senest fem år etter at
opplysningene ble registrert, med mindre det i dette
tidsrommet er registrert nye opplysninger, eller det er
foretatt etterforsknings­ eller rettergangsskritt mot den
registrerte.
Dersom ØKOKRIMs undersøkelser viser at det ikke
foreligger en straffbar handling, skal opplysningene slet­
tes snarest mulig.
Departementet kan gi nærmere regler om ØKO­
KRIMs saksbehandling, herunder sletting av opplys­
ninger.
§ 11 Forholdet til taushetsplikt
Opplysninger som i god tro meddeles ØKOKRIM
etter § 7, er ikke brudd på taushetsplikt og gir ikke
grunnlag for erstatning eller straff.
Rapporteringspliktige som nevnt i § 4 første ledd
nr. 1, kan uten hinder av taushetsplikt utveksle nød­
vendige kundeopplysninger seg imellom når det anses
nødvendig som ledd i undersøkelser av mistanke om at
en transaksjon har tilknytning til utbytte av en straffbar
handling eller til forhold som rammes av straffeloven
§ 147 a eller § 147 b.
ØKOKRIM kan gi opplysninger som ØKOKRIM
mottar etter bestemmelsene i § 7 til andre offentlige
myndigheter enn politiet som har oppgaver knyttet til
forebygging av forhold som rammes av straffeloven
§ 147 a eller § 147 b.
§ 12 Unntak fra advokaters rapporteringsplikt mv.
Advokater og andre som ervervsmessig eller stadig
yter rettshjelpvirksomhet, har ikke plikt til å rapportere
om forhold som de har fått kjennskap til gjennom arbei­
det med å fastslå klientens rettsstilling, eller om forhold
som de har fått kjennskap til før, under og etter en retts­
sak, når forholdet har direkte tilknytning til rettstvisten.
Dette gjelder tilsvarende for revisorer og andre rap­
porteringspliktige rådgivere når de bistår en advokat eller
andre som ervervsmessig eller stadig yter rettshjelpvirk­
somhet.
§ 13 Kontroll­ og kommunikasjonsrutiner
Rapporteringspliktige skal etablere forsvarlige interne
kontroll­ og kommunikasjonsrutiner som sikrer oppfyl­
lelse av pliktene som påligger rapporteringspliktige etter
loven og bestemmelser fastsatt i medhold av loven. Kon­
troll­ og kommunikasjonsrutinene skal være skriftlige og
fastsatt på øverste nivå hos den rapporteringspliktige.
Det skal utpekes en person i ledelsen som skal ha et sær­
skilt ansvar for å følge opp rutinene. Det skal gjennomfø­
res opplæringsprogrammer og oppfølging for ansatte og
andre personer som utfører oppgaver til oppfyllelse av
plikter etter loven.
§ 14 Kontrollutvalget for tiltak mot hvitvasking av utbytte
fra straffbare handlinger
Kontrollutvalget for tiltak mot hvitvasking av utbytte
fra straffbare handlinger (Kontrollutvalget) skal føre
kontroll med:
1 ØKOKRIMs behandling av opplysninger mottatt i
medhold av § 7,
2 ØKOKRIMs pålegg og godkjenninger etter § 9, og
3 at ØKOKRIM oppfyller plikten til å slette opp­
lysninger etter § 10.

Em. 3. juni -- Votering i sak nr. 7
2003 705
Kontrollutvalget skal bestå av minst tre medlemmer
som oppnevnes av Kongen. Dessuten oppnevnes ett eller
flere varamedlemmer. Lederen for utvalget skal oppfylle
de krav som stilles til høyesterettsdommere. Kontrollut­
valgets medlemmer har taushetsplikt om det de får vite i
utøvelsen av sitt verv.
ØKOKRIM skal gi Kontrollutvalget de opplysninger,
dokumenter mv. som Kontrollutvalget finner nødvendig
for sin kontroll. Når Kontrollutvalget krever det, har
ØKOKRIMs tjenestemenn plikt til å forklare seg overfor
Kontrollutvalget uten hensyn til taushetsplikt.
Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler
om oppgavene og saksbehandlingen til Kontrollutvalget.
§ 15 Elektroniske overvåkningssystemer
Rapporteringspliktige som nevnt i § 4 første ledd
nr. 1, skal etablere elektroniske overvåkningssystemer.
Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om elek­
troniske overvåkningssystemer.
§ 16 Straff
Med bøter straffes rapporteringspliktige som forsettlig
overtrer eller medvirker til overtredelse av denne lov
eller forskrifter gitt i medhold av loven.
Ved særlig skjerpende omstendigheter kan fengsel
inntil 1 år anvendes.
§ 17 Pålegg og tvangstiltak
Tilsynsorgan kan gi den rapporteringspliktige pålegg
om at forhold i strid med denne lov eller bestemmelser
gitt i medhold av loven, skal opphøre. Tilsynsorgan kan
sette en frist for at forholdene bringes i samsvar med på­
legget.
Den som ikke etterkommer pålegg etter første ledd,
kan ilegges tvangsmulkt av tilsynsorganene. Tvangs­
mulkten kan ilegges i form av engangsmulkt eller løpen­
de mulkt. Ilagt mulkt er tvangsgrunnlag for utlegg.
Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om
fastsettelse av tvangsmulkt, herunder mulktens størrelse.
§ 18 Forskrifter
Departementet kan i forskrift fastsette:
1 regler til utfylling og gjennomføring av bestem­
melsene i loven,
2 unntak fra enkelte eller flere av bestemmelsene i loven
for visse rapporteringspliktige,
3 regler om hvilke opplysninger om avsender som skal
følge en transaksjon i betalingskjeden,
4 særskilte regler om rapportering av transaksjoner med
eller for personer eller foretak som har tilknytning til
land eller områder som ikke har gjennomført tilfreds­
stillende tiltak mot hvitvasking av utbytte eller
finansiering av terrorisme,
5 forbud eller restriksjoner når det gjelder adgangen for
rapporteringspliktige til å etablere forretningsforhold
til eller foreta transaksjoner med personer eller foretak
som har tilknytning til land eller områder som ikke har
gjennomført tilfredsstillende tiltak mot hvitvasking av
utbytte eller finansiering av terrorisme.
§ 19 Ikrafttredelse og overgangsregler
Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.
Kongen kan gi overgangsregler.
§ 20 Endringer i andre lover
Fra den tid loven trer i kraft, gjøres følgende end­
ringer i andre lover:
1 I lov 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet
og finansinstitusjoner oppheves § 2­1 annet ledd,
§ 2­17, § 2­17a og § 5­1 første ledd annet punktum.
2 I lov 24. mai 1985 nr. 28 om Norges Bank og penge­
vesenet skal § 12 annet ledd annet punktum lyde:
Taushetsplikten etter foregående ledd gjelder heller
ikke overfor ØKOKRIM ved oversendelse av opplysnin­
ger i henhold til § 7 i lov om tiltak mot hvitvasking av ut­
bytte fra straffbare handlinger mv. (hvitvaskingsloven).
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Videre var innstillet:
3 I lov 7. desember 1956 nr. 1 om tilsynet for kre­
dittinstitusjoner, forsikringsselskaper og verdipapir­
handel m.v. skal § 6 annet ledd lyde:
Når Tilsynet i sitt tilsynsarbeide får mistanke om at det
foreligger forhold med tilknytning til utbytte av en straff­
bar handling eller til forhold som rammes av straffeloven
§ 147 a eller § 147 b, skal opplysninger om dette oversen­
des Den sentrale enhet for etterforskning og påtale av øko­
nomisk kriminalitet og miljøkriminalitet, ØKOKRIM.
Presidenten: Presidenten forstår det slik at Frem­
skrittspartiet nå vil stemme for.
Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet
har varslet at de går imot.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes med 64 mot 13 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 22.07.30)
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og lo­
ven i sin helhet.
V o t e r i n g :
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstem­
mig.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Videre var innstillet:
B.
Stortinget ber Regjeringen innen utgangen av 2003 på
egnet måte fremme nødvendige forslag for å sidestille
skriftlig og elektronisk legitimasjon.

Em. 3. juni -- Votering i sak nr. 8 2003
706
Presidenten: B blir i samsvar med forretningsorden­
ens § 30 fjerde ledd å sende Stortinget.
Votering i sak nr. 8
Presidenten: Under debatten er det satt fram to for­
slag. Det er
-- forslag nr. 1, fra Hill­Marta Solberg på vegne av Ar­
beiderpartiet
-- forslag nr. 2, fra Siv Jensen på vegne av Fremskritts­
partiet
Forslag nr. 2, fra Fremskrittspartiet, lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme sak om end­
ringer i sentralbankloven § 2, slik at foreleggelses­
plikten oppheves.»
Dette forslaget blir i samsvar med forretningsorden­
ens § 30 fjerde ledd å sende Stortinget.
Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt
vedtak til
l o v
om endringer i sentralbankloven og finansierings­
virksomhetsloven og om opphevelse av valuta­
reguleringsloven og penge­ og
kredittreguleringsloven
I
Lov 14. juli 1950 nr. 10 om valutaregulering opp­
heves.
II
Lov 25. juni 1965 nr. 2 om adgang til regulering av
penge­ og kredittforholdene oppheves.
III
I lov 24. mai 1985 nr. 28 om Norges Bank og penge­
vesenet (sentralbankloven) gjøres følgende endringer:
Lovens tittel skal lyde:
Lov om Norges Bank og pengevesenet mv. (sentral­
bankloven)
§ 3 nytt fjerde ledd skal lyde:
Banken skal informere offentligheten om de vur­
deringer som har vært grunnlaget for beslutninger som
gjelder utøvelsen av pengepolitikken.
§ 5 tredje ledd skal lyde:
Representantskapet fører tilsyn med bankens drift og
at reglene for bankens virksomhet blir fulgt. Det organi­
serer bankens revisjon, ansetter herunder sentralbank­
revisor, og fastsetter instruks for revisjonen. Represen­
tantskapet fastsetter bankens årsregnskap og vedtar etter
forslag fra hovedstyret dens budsjett. Representantskapet
kan etter forslag fra hovedstyret bestemme at produksjon
av pengesedler og mynter eller annen forretningsmessig
virksomhet som faller inn under denne loven, skal utøves
av selskap som banken helt eller delvis eier.
Representantskapet fører tilsyn med slike selskaper.
Representantskapet avgir uttalelse om hovedstyrets
protokoller, tilsynet med banken og saker som det fore­
legges av hovedstyret. Representantskapet avgjør i
tvilstilfelle om en sak er av administrativ karakter, jf. § 6
tredje ledd, § 7 sjette ledd og § 11 andre ledd. Repre­
sentantskapet fastsetter nærmere regler for bankens lån
til ansatte, jfr. § 23.
§ 6 femte og nytt sjette ledd skal lyde:
Følgende personer kan ikke fungere som medlemmer
eller vararepresentanter til hovedstyret:
1. regjeringsmedlemmer
2. statssekretærer og andre politiske medarbeidere i
departementene
3. embetsmenn i departementene
4. medarbeidere i Finansdepartementet og Statsmi­
nisterens kontor
5. stortingsrepresentanter
6. andre politiske medarbeidere på Stortinget
7. komitésekretærer på Stortinget
8. medarbeidere i banken
9 nærstående av personer som nevnt i nr. 1, 2, 4, 5, 6, 7
og 8.
Som nærstående etter femte ledd nr. 9 regnes slektnin­
ger i rett opp­ og nedstigende linje, ektefeller, registrerte
partnere, person som vedkommende bor sammen med i
ekteskapslignende forhold og barn av disse.
Nåværende sjette og syvende ledd blir nye syvende og
åttende ledd.
§ 7 tredje ledd skal lyde:
Personer som nevnt i § 6 femte og sjette ledd kan ikke
fungere som medlemmer eller vararepresentanter til re­
presentantskapet.
§ 7 fjerde ledd nytt første punktum skal lyde:
Når særlig hensyn gjør det ønskelig, kan repre­
sentantskapet delegere til lederen for representantskapet
å treffe avgjørelse i saker som hører under represen­
tantskapet.
Nåværende første punktum blir nytt andre punktum.
§ 8 skal lyde:
§ 8. Bankens kontorer
Banken har sitt hovedkontor i Oslo og kan opprette
kontorer i Norge og i utlandet.
§ 9 tredje og femte ledd oppheves.
Nåværende fjerde ledd blir tredje ledd, som skal lyde:
Vararepresentanter for de ansattes medlemmer i hoved­
styret ved behandlingen av administrative saker, velges
av og blant de ansatte etter avtalt eller av representant­
skapet fastsatt valgmåte, jfr. § 6 tredje ledd.

Em. 3. juni -- Voteringer
2003 707
§ 18 skal lyde:
§ 18. Kreditt til staten
Banken kan ikke yte kreditt direkte til staten.
§ 19 annet ledd annet og tredje punktum oppheves.
§ 22 skal lyde:
§ 22. Kreditt til og innskudd fra andre
Banken kan i særlige tilfeller yte lån og andre former
for kreditt til andre foretak i finansiell sektor enn banker.
Vilkårene for slik kreditt fastsettes av banken.
Innskudd fra andre enn banker kan mottas i særlige
tilfeller. Banken fastsetter innskuddsvilkårene.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Videre var innstillet:
§ 24 tredje punktum oppheves.
Presidenten: Senterpartiet har varslet at de går imot.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes mot 3 stemmer.
Videre var innstillet:
Nytt kapittel VI skal lyde:
Kapittel VI. Opplysningsplikt og beskyttelsestiltak
§ 27. Opplysningsplikt
Kongen kan ved forskrift eller enkeltvedtak bestemme
at foretak i finansiell sektor, herunder banker, forsik­
ringsselskaper, finansieringsforetak, verdipapirforetak,
børser, verdipapirregistre og oppgjørssentraler, skal gi
banken opplysninger om sin virksomhet, finansiering av
virksomheten, sitt regnskap, transaksjoner og beholdnin­
ger på egne og kunders vegne, samt andre opplysninger
som er nødvendige for bankens arbeid. Foretak som er
morselskap kan pålegges å gi slike opplysninger for kon­
sernet. Kongen kan videre bestemme at andre institusjo­
ner, foretak og privatpersoner som er aktører i verdipa­
pirmarkedet, driver betalingsformidling eller yter tjenes­
ter mot finansiell sektor, skal pålegges slik opplysnings­
plikt.
Det kan bare fastsettes opplysningsplikt i medhold av
paragrafen her for å ivareta bankens oppgaver etter lo­
ven, utarbeide offisiell statistikk eller støtte bankens eller
Kredittilsynets tilsyn med soliditet og finansiell stabilitet.
Opplysningene kan bare brukes til de formål som er
nevnt her.
Kongen kan i forskrift fastsette regler om omfanget og
gjennomføringen av opplysningsplikt fastsatt i medhold
av paragrafen her.
§ 28. Beskyttelsestiltak
Ved kapitalbevegelser til og fra utlandet som kan føre
til store problemer med betalingsbalansen eller vesentli­
ge forstyrrelser i kapitalmarkedene, kan Kongen innføre
nødvendige beskyttelsestiltak i form av penge­, kreditt­
eller valutaregulering eller lignende tiltak. Banken skal
ha anledning til å uttale seg før det treffes slikt vedtak.
Nåværende kapittel VI blir kapittel VII.
Nåværende §§ 27 og 28 blir nye §§ 29 og 30 under kapit­
tel VII, der § 30 annet ledd første punktum skal ly­
de:
Årsberetningen, det reviderte årsregnskap, samt repre­
sentantskapets uttalelse om hovedstyrets protokoller og
tilsynet med banken sendes departementet for å foreleg­
ges Kongen og meddeles Stortinget.
Nytt kapittel VIII skal lyde:
Kapittel VIII. Tvangsmulkt og straff
§ 31. Tvangsmulkt
For å sikre at opplysningsplikten etter § 27 blir over­
holdt, kan banken ved overtredelse av opplysningsplikten
ilegge en tvangsmulkt til fordel for statskassen. Pålegg
om tvangsmulkt er tvangsgrunnlag for utlegg. Påløpt
tvangsmulkt kan i særlige tilfeller helt eller delvis etter­
gis. Kongen kan fastsette nærmere regler om tvangs­
mulkt etter bestemmelsen her.
§ 32. Straff
Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer be­
stemmelser eller vedtak i medhold av § 28 straffes med
bøter eller under særdeles skjerpende omstendigheter
med fengsel inntil ett år. Den som forsettlig eller uakt­
somt overtrer bestemmelser eller vedtak i medhold av
§ 27 straffes med bøter.
Nåværende kapittel VII blir nytt kapittel IX.
Nåværende § 29 blir ny § 33 under kapittel IX.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Presidenten: Presidenten vil her la votere over forslag
nr. 1, fra Arbeiderpartiet. Forslaget lyder:
«Følgende bestemmelse tas inn i sentralbankloven:
Departementet kan bestemme at det skal svares en
avgift til staten når noen omsetter utenlandsk valuta
eller når det foretas overføringer i norske kroner til
eller fra en utlendings bankkonto. Det samme gjelder
for inn­ og utgående oppgjørsbetalinger og avreg­

Em. 3. juni -- Referat 2003
708
ningsforretninger mellom Norge og utlandet. En slik
avgift skal bare innføres som del av en internasjonal
avtale der store, toneangivende land deltar.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Arbeiderpartiet ble med 54 mot 23 stem­
mer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 22.09.27)
Videre var innstillet:
IV
I lov 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet
og finansinstitusjoner gjøres følgende endringer:
§ 2­13 annet punktum oppheves.
§ 3­16 første og annet ledd skal lyde:
Finansieringsforetak kan bare drive finansierings­
virksomhet og valutavirksomhet samt virksomhet som
naturlig henger sammen med dette.
Vedtektene skal ha bestemmelser om hva slags finan­
sieringsvirksomhet og valutavirksomhet det enkelte fore­
tak skal kunne drive.
Nytt kapittel 4a skal lyde:
Kapittel 4a. Valutavirksomhet
§ 4a­1. Rett til å drive valutavirksomhet
Valutavirksomhet kan bare drives av foretak som
nevnt i § 1­4 første ledd nr. 1, 3, 4 og 5.
Som valutavirksomhet regnes virksomhet som består i
omsetning av valuta og betalingsformidling med utlan­
det. Med «betalingsformidling med utlandet» menes utfø­
relse av hele eller deler av et betalingsoppdrag der beta­
lingsmidler stilles til disposisjon for mottaker i et annet
land enn i det landet betalingsoppdraget blir gitt.
Kongen kan ved forskrift eller enkeltvedtak gjøre unn­
tak fra første ledd.
Kongen kan i forskrift fastsette nærmere regler om va­
lutavirksomhet.
§ 4a­2. Finansieringsforetak som bare driver valutavirk­
somhet
Det kan gis konsesjon som finansieringsforetak etter
§ 3­3 til foretak som bare driver valutavirksomhet.
§ 4a­3.Utenlandske foretaks valutavirksomhet i Norge
For utenlandsk foretak som driver valutavirksomhet
gjelder § 3­4 på samme måte.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Videre var innstillet:
V
Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. De
enkelte bestemmelser i loven kan settes i kraft til ulik tid.
De enkelte bestemmelser i lov 14. juli 1950 nr. 10 om va­
lutaregulering og i lov 25. juni 1965 nr. 2 om adgang til
regulering av penge­ og kredittforholdene kan oppheves
til ulik tid.
Kongen kan gi overgangsregler.
Presidenten: Presidenten har forstått at Sosialistisk
Venstreparti ønsker å stemme imot.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes med 66 mot 10 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 22.10.03)
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og lo­
ven i sin helhet. Sosialistisk Venstreparti har varslet at de
går imot.
V o t e r i n g :
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes med 64
mot 10 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 22.10.28)
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
S a k n r . 9
Referat
Presidenten: Det foreligger ikke noe referat.
Møtet hevet kl. 22.15.