8. mai -- Norges territorialfarvann og tilstøtende sone
2003 509
Møte torsdag den 8. mai kl. 12.55
President: B e r i t B r ø r b y
D a g s o r d e n (nr. 29)
1. Innstilling fra utenrikskomiteen om lov om Norges
territorialfarvann og tilstøtende sone
(Innst. O. nr. 76 (2002­2003), jf. Ot.prp. nr. 35 (2002­
2003))
2. Innstilling fra finanskomiteen om lov om endringer i
skatteloven m.m.
(Innst. O. nr. 77 (2002­2003), jf. Ot.prp. nr. 42 (2002­
2003))
3. Referat
U t e n r i k s m i n i s t e r J a n P e t e r s e n
overbrakte 2 kgl. proposisjoner (se under Referat).
Valg av settepresidenter
Presidenten: Presidenten vil foreslå at det velges to
settepresidenter for Odelstingets møte torsdag 22. mai --
og anser det som vedtatt.
Presidenten ber om forslag på settepresidenter.
Olav Akselsen (A) (frå salen): Eg vil føreslå Grethe
Fossli og Sigvald Oppebøen Hansen.
Presidenten: Grethe Fossli og Sigvald Oppebøen
Hansen er foreslått som settepresidenter. -- Andre forslag
foreligger ikke, og Grethe Fossli og Sigvald Oppebøen
Hansen anses enstemmig valgt som settepresidenter for
Odelstingets møte torsdag 22. mai.
S a k n r . 1
Innstilling fra utenrikskomiteen om lov om Norges
territorialfarvann og tilstøtende sone (Innst. O. nr. 76
(2002­2003), jf. Ot.prp. nr. 35 (2002­2003))
Finn Martin Vallersnes (H) (ordfører for saken):
Det er i all hovedsak en enstemmig komite som står
bak innstillingen om Norges territorialfarvann og tilstø­
tende sone.
Norge er vel en av de siste kyststatene som utvider
territorialgrensen til 12 nautiske mil, og grunnen til at vi
gjør det såpass sent i forhold til mange andre stater, er at
det har tatt noe tid å få på plass revisjonen av den norske
grunnlinjen, men det arbeidet ble teknisk ferdigstilt i
2001 og 2002. Når vi følger etter en rekke andre kyststa­
ter i dette landet, er det innenfor sikker folkerettslig prak­
sis.
Komiteen er innforstått med de endringer av lover og
forskrifter som følger av denne lovgivningen. Ikke minst
gjelder det bortfallet av den særskilte tollkontrollgrensen
på 10 nautiske mil til fordel for etableringen av en tilstø­
tende sone på 24 nautiske mil, bl.a. i tollkontrolløyemed.
En har merket seg Regjeringens vurdering av hvilke
konsekvenser lovendringen skal ha for de øvrige deler av
norske landområder. Jeg skal her ikke gå nærmere inn på
geografisk gjennomgang -- det har vært ganske underhol­
dende å se hvem som er fortrolig med beliggenheten av
både Bouvetøya og Peter 1.s øy -- men det gjelder her
særlig utvidelsen av sjøterritoriet ved Svalbard, som
medfører en tilsvarende utvidelse av det geografiske
virkeområdet for Svalbardtraktaten.
Komiteen støtter at sjøterritoriet utvides til 12 nautis­
ke mil for Jan Mayen og Svalbard samtidig med endrin­
gene for Fastlands­Norge, at ikrafttredelsen av lovend­
ringen utsettes for de øvrige bilandene, og at etablering
av en tilstøtende sone begrenses til Fastlands­Norge. Kun
på ett punkt er det ikke enstemmighet i komiteen. Det er
likevel et flertall, alle bortsett fra medlemmene fra Frem­
skrittspartiet, som er kjent med at det i dag er fem store
verneområder på Svalbard som har territorialgrensen
som yttergrense. Det fremgår av høringsinstansen at der­
som det ikke foretas en utvidelse av de aktuelle verneom­
rådene, vil sjøområdene mellom 4 og de nye 12 nautiske
mil kunne bli åpnet for aktiviteter som er uforenlige med
de aktuelle verneformål. Ved en utvidelse av sjøterritori­
et ble det derfor etter flertallets syn aktuelt å foreta en ut­
videlse av de verneområdene som i dag har avgrenset sitt
virkeområde til 4 nautiske mil.
Avslutningsvis vil jeg si at saken er av meget stor be­
tydning, for sikkerheten langs kysten, ikke minst. En er
oppmerksom på de siste årenes skipskatastrofer langs
norskekysten, med betydelige både menneskelige og
miljømessige konsekvenser. Jeg var ordfører i Hauge­
sund i seks år før jeg kom til Stortinget, og bare i den ti­
den hadde vi innenfor mitt eget område både «Sleipner»­
ulykken og siden også hendelsen med «Green Ålesund»
som strandet i fjæresteinene, med betydelig forurensning
som resultat. Det er klart at for sikkerheten langs kysten,
men også for å forhindre miljøforurensning er det en rek­
ke tiltak som er aktuelle, og mange er på gang. Nå får vi
et betydelig forbedringsarbeid langs kysten med tanke på
dette. Utvidelsen av sjøterritoriet er en vesentlig forutset­
ning for å styrke sikkerheten til sjøs. Norsk offentlig rett,
herunder strafferett, privatrett og miljøbestemmelser, kan
nå gjennomføres i et større geografisk område enn i dag,
og en kan få etablert påbudte skipsleder og trafikksepara­
sjonssystemer i et utvidet område. Hvis en ser dette i
sammenheng med etableringen av det såkalte AIS -- sa­
tellittbasert Automatisk identifikasjonssystem -- som en
tar sikte på å få på plass fra slutten av inneværende år,
vil dette i vesentlig grad bedre de risikoforebyggende
tiltakene langs kysten. En kjenner også til at det i depar­
tementene arbeides med å få etablert forhåndsforbered­
te havneanlegg langs kysten, hvor en kan ta inn foruren­
singskilder før en får forurensing i sjøen. I denne sam­
menhengen er utvidelsen av territorialgrensen et av de
viktigste virkemidlene og en forutsetning for at andre
tiltak kan gjennomføres, og komiteen er veldig tilfreds
med at dette kommer på plass. Jeg anbefaler innstillin­
gen.
Heidi Sørensen (SV): SV støtter forslaget om å utvi­
de territorialsonen fra 4 til 12 nautiske mil -- eller, sagt

8. mai -- Norges territorialfarvann og tilstøtende sone 2003
510
med benevnelser som vi har lettere for å forholde oss til,
fra 7,4 km til 22,2 km.
Bakgrunnen for det er selvfølgelig de økte truslene vi
opplever i forbindelse med bl.a. frakt av olje fra Russ­
land. Vi har i dag 200 slike transporter i året, men det kan
øke sterkt i årene som kommer. Enkelte sier at om 5--15
år kan det bli fraktet så mye som 320 000 tonn olje langs
norskekysten hver eneste uke. Vi kan få oljetankere i
drift bare to mil utenfor kysten, og det er ingen betryg­
gende avstand. Derfor er tilstøtningssonen også viktig.
Det er også viktig at man så raskt som mulig setter i verk
tiltak som seilingsleder, eventuelt også losing der det er
behov for det.
Den største utfordringen vi står overfor på kort sikt, er
slepebåtkapasiteten. Akkurat i dag har vi ingen båter som
er sterke nok til å slepe vekk en stor oljetanker hvis den
skulle komme i drift utenfor norskekysten. Kystlinjen fra
Vardø til Stad er veldig lang, og responstiden er avgjø­
rende hvis man skal unngå slike katastrofer.
I forbindelse med behandlingen av havmiljømiljømel­
dingen påpekte en samlet energi­ og miljøkomite beho­
vet for at slepebåtkapasiteten i Nord­Norge må styrkes,
og Stortinget har fattet vedtak om at Regjeringen i for­
bindelse med revidert nasjonalbudsjett må fremme kon­
krete tiltak for å styrke denne kapasiteten.
Det er bra at vi nå får økt mulighet til å sette i verk til­
tak ut til 22,2 km. Men det finnes også en internasjonal
mekanisme for å beskytte sårbare hav­ og kystområder
mot trussel fra skipsfart. Gjennom FNs sjøfartsorganisa­
sjon IMO kan Norge søke om å gjøre sårbare havområ­
der til såkalte PSSA­områder -- Particularly Sensitive Sea
Areas, altså særskilt sensitive sjøområder.
Får et område PSSA­status, kan det iverksettes regu­
leringer også utenfor 12 eller 24 nautiske mil. Og man
kan differensiere ut fra hvor farlige skipslastene er.
PSSA­status er også en anerkjennelse av at et område har
verdi og sårbarhet, og vil legitimere bruk av seilings­
leder, krav til skipsdesign, losplikt, varslingsplikt osv.
Kriteriene for å bli et PSSA­område er
-- økologiske forhold, som går på sjeldenhet, unikhet,
mangfold, grad av uberørthet osv.
-- sosiale, kulturelle og økonomiske forhold, som øko­
nomisk betydning av områdene, rekreasjonsmulighe­
ter, turisme osv.
-- vitenskapelige og pedagogiske forhold, at området har
historisk verdi eller kan brukes som referanseområde
Områdene i Barentshavet fyller alle kriterier, og ar­
beidet med sektorkonsekvensutredningene i forbindelse
med den helhetlige forvaltningsplanen for Barentshavet
vil gi oss ytterligere dokumentasjon som kan brukes.
Barentshavet er et av verdens rikeste matfat i form av
fiskeriressurser, og har en tetthet og et mangfold av sjø­
fugl som knapt finnes andre steder. I tillegg kommer en
bunnfauna som har vakt internasjonal oppsikt etter at
man i fjor fant et dypvannskorallrev utenfor Røst.
Det er ikke mange PSSA­områder i verden i dag. Great
Barrier Reef utenfor Australia var det første. Samferd­
selskomiteen besøkte Australia i vinter og så den impo­
nerende forvaltningen av dette PSSA­området. En lig­
nende forvaltning hadde vært mulig å etablere for Ba­
rentshavet. Andre PSSA­områder er Sabana utenfor
Cuba og to områder som ble behandlet på siste møte i
IMO, Florida Keys i USA og Malpelo Island utenfor Co­
lombia.
SV er derfor svært glad for at Regjeringen har tatt ini­
tiativet til å søke IMO om å gjøre deler av Norskehavet,
Barentshavet og vernesonene rundt Svalbard til et såkalt
PSSA­område.
Jon Lilletun (KrF): Å sikre ei berekraftig utvikling
for lufta, jorda og havet er ei viktig oppgåve. Også gene­
rasjonane etter oss må få gleda av og sjansen til å nyte ei
rein luft og eit reint hav.
Dei norske havområda er i dag blant verdas rikaste og
reinaste, men forureininga aukar. Vi har eit stort ansvar
for å ta vare på våre kyst­ og havområde med den fantas­
tiske dyre­ og fuglebestanden som lever der i dag. Det er
Noreg sitt ansvar å forvalte desse ressursane på ein bere­
kraftig måte, men det kan berre verte gjort i samarbeid
med andre land og aktørar. Miljøutfordringane kjenner
ingen grenser.
Kristeleg Folkeparti er svært oppteke av å verne miljøet
langs kysten. Det er urovekkjande at atomavfall og skips­
laster med store mengder olje og radioaktive stoff vert frak­
ta nær vår norske kyst, og at det er ein auke av transporten
av miljøfarleg last langs kysten. Berre i fjor passerte over
200 russiske oljetankarar og båtar med farleg og foru­
reinande last langs norskekysten. Ein ny oljeleidning frå Si­
bir til Murmansk vil kunne auke oljetrafikken ytterlegare.
Uroa for ulukker med desse skipa skaper frykt for for­
ureining av havet og kysten. Risikoen for ulukker er
svært liten statistisk sett, men faren for forlis og ulukker
er alltid til stades. Vi må ta med i risikovurderinga det
faktum at norskekysten nordover vinterstid er eit av dei
mest vêrharde områda i heile verda. Ulukkene med
«John R.» og «Green Ålesund» og den katastrofale uluk­
ka på spanskekysten nyleg viser kor viktig det er med
god beredskap dersom ulukka skulle vere ute.
Regjeringa har føreslått ulike tiltak for å møte denne
trugselen. Utvidinga av territorialfarvatnet frå 4 til 12
nautiske mil er eitt av desse tiltaka. Utvidinga av territo­
rialfarvatnet er eit tiltak Kristeleg Folkeparti meiner er
svært viktig, og eg er difor glad for at det er stor semje
om utvidinga i Stortinget. Eg vil gje ros til Regjeringa for
å ha fremja eit berekraftig og framtidsretta tiltak. Det er
eit førebyggjande tiltak som er med på å tryggje kysten
vår og det maritime miljøet, og er med på å bevare vår
reine kyst og vårt rike hav.
Innanfor territorialfarvatnet har Noreg suverenitet, og
farleg skipstrafikk kan verte tvinga til å segle lenger ut
frå kysten. Ei utviding gjev betre moglegheit til kontroll
av utanlandske skip. Endringa vil føre med seg at norske
myndigheiter får høve til å peike ut seglingsleier i større
avstand frå kysten for skip med stort skadepotensial.
Noreg kan etablere påbodne skipsleier og trafikksepara­
sjonssystem.
Når det gjeld kysten rundt Svalbard, vil Kristeleg
Folkeparti understreke at det er eit stort fleirtal i utanriks­

8. mai -- Endringer i skatteloven m.m.
2003 511
komiteen som i denne saka ber om at utvidinga av aktu­
elle verneområde på Svalbard må skje samstundes med
utviding av sjøterritoriet for å unngå at sjøområde
mellom 4 og 12 nautiske mil vert opna for aktivitetar
som ikkje er i samsvar med dei aktuelle verneformåla.
Det er eit heilt sentralt punkt, som fleire høyringsinstan­
sar har peika på.
Det er eit sterkt behov for å regulere atom­ og olje­
transportar, m.a. når det gjeld å avgjere kven som har an­
svaret ved ulukker med slike skip. I samband med tiltak
som kan styrkje vernet om miljøet langs kysten, ynskjer
Kristeleg Folkeparti å vise til Innst. S. nr. 80 for 2001­
2002, der ein samla utanrikskomite ber Noreg vere ein
pådrivar i arbeidet internasjonalt med å gjere statar retts­
leg og økonomisk ansvarlege som følgje av forureining
over landegrensene. Ein samla komite bad Noreg vurdere
om det kunne vere formålstenleg å fremje ein bindande
konvensjon for miljø generelt. Målet må vere at prinsip­
pet om at forureinar skal betale, òg skal gjelde for statar,
ikkje berre individ og selskap.
Den internasjonale utviklinga pregar Noreg meir i dag
enn før. Ikkje berre trugselen mot miljøet må møtast med
både nasjonale og internasjonale tiltak, det gjeld òg kam­
pen mot fattigdom, kriminalitet og narkotika. Kristeleg
Folkeparti ser det difor som positivt at ei utviding av sjø­
territoriet og etablering av tilstøytande sone vil gje større
moglegheit til å hindre internasjonal narkotika­ og men­
neskesmugling via sjøvegen. Såleis er vårt nasjonale til­
tak med på å møte internasjonale utfordringar.
Ivar Kristiansen (H): Det er en samlet komite som
står bak innstillingen i en stor og viktig sak for hele na­
sjonen, for norskekysten og for kontrollovervåking og
beredskap. La meg bare få si at Heidi Sørensen selvføl­
gelig har helt rett når hun understreker hvor sårbart et­
hvert tenkelig miljø i og rundt Barentshavet og Norske­
havet er med den utviklingen vi ser i skipstrafikken, som
fører med seg økt risiko og trussel, men jeg tror samtidig
det er viktig å understreke at man ikke møter denne ut­
viklingen helt uforberedt, slik det kanskje kan gis et inn­
trykk av at man gjør. Samtidig er Norge nødt til å forhol­
de seg til utviklingen som den kommer. Den må man for­
holde seg til gjennom de internasjonale organene som
forvalter disse spørsmål, som Norge er så veldig avhen­
gig av, jf. IMO, i alle de øvrige havområdene hvor Norge
er en stormakt ute.
Samtidig vil jeg understreke at det er ingen tvil om at
den formidable økningen av skipstransport gjennom
Norskerenna, i og utenfor Norskehavet og i Barentshavet
innebærer en økt risiko og trussel vi vil komme til å møte
i tiden som kommer. Da er det også viktig at vi harmoni­
serer vår politikk med EUs, eksempelvis på definisjonen
enkelt eller dobbelt skrog. Vi ser nå gjennom utviklingen
på Snøhvit at slepebåtberedskapen langt på vei vil kom­
me på plass på en tilfredsstillende måte, to slepebåter vil
være på plass om ikke så altfor lang tid i dette området.
Samtidig er det vel verdt å understreke at nå etableres det
en overvåkingssentral i forståelse med Russland og det
de kan og vil akseptere, altså i samarbeid med Russland,
men selvfølgelig stasjonert på norsk side. Jeg tror det
som også er viktig når vi diskuterer dette spørsmålet, og
med de truslene som ligger her, er at vi ikke bare, slik
alle talerne hittil har vært inne på, er forberedt, men at vi
også definerer myndighet og ansvar, for hittil har det
vært mye kluss i forbindelse med å definere ansvar ved
skipsuhell. Her har vi en lang vei å gå fortsatt, men jeg
føler at denne saken er med og legger trykk på det å defi­
nere ansvar ved uhell. Men i og med vårt nærvær gjen­
nom utviklingen rundt Snøhvit må det være en oppgave
også for Det norske storting å bidra til å delta i å sette en
miljøstandard, en teknologisk standard, også i samarbeid
med Russland, som jeg føler vi har en veldig god dialog
med på mange andre områder. Da kan vi være med og få
på plass bilaterale løsninger som også tar høyde for de
skipsleder som skal kanalisere den økte trafikken. Denne
faren føler jeg også at man langt på vei er i ferd med å
unngå, og da får vi bare håpe at vi i og med økt styrke,
økt beredskap, er med på å redusere den fremtidige trus­
selen til så langt ned mot minimum som det er mulig å
nå.
Utenriksminister Jan Petersen: Det skal bare bli
noen få bemerkninger. Jeg har lyst til å kvittere for det
faktum at Odelstinget nå med stor tilslutning aksepterer
og vedtar en sak som er av den største betydning for lan­
det. Det er riktig som saksordføreren sier, at vi er en av
de siste kyststater som gjør dette, men desto viktigere er
det at vi nå får dette på plass, og jeg må derfor si at jeg er
svært tilfreds med denne behandlingen. Dette er et viktig
virkemiddel for å beskytte miljøet, men i likhet med re­
presentanten Lilletun har jeg lyst til å understreke at for­
målet er selvfølgelig langt mer enn å beskytte miljøet;
det er også andre formål som blir godt ivaretatt med den­
ne utvidelsen.
Når det gjelder beskyttelse av miljøet, har mye av de­
batten gått på det, mange ting ligger utenfor dette spørs­
mål som det nå inviteres til. Jeg skal derfor la de elemen­
tene ligge, selv om jeg jo uten videre er enig i viktigheten
av disse andre elementene. Bare ett poeng, for ikke å ska­
pe misforståelser: De tilstøtende sonene, som ble nevnt i
debatten, er nok dessverre ikke av dem som i miljøsam­
menheng vil være et virkemiddel. De har andre formål,
men det understreker jo bare betydningen av nettopp å
legge vekt også på andre virkemidler enn dette.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.
(Votering, se side 516)
S a k n r . 2
Innstilling fra finanskomiteen om lov om endringer i
skatteloven m.m. (Innst. O. nr. 77 (2002­2003), jf. Ot.prp.
nr. 42 (2002­2003))
Tore Nordtun (A) (ordfører for saken): I denne inn­
stillingen om lov om endringer i skatteloven er det fire
punkter som berøres. Jeg vil spesielt si noen ord om nye
regler om skattlegging ved lån av verdipapirer og nye reg­

8. mai -- Endringer i skatteloven m.m.
Trykt 4/6 2003
2003
512
ler om skattemessig bosted ved inn­ og utflytting. Det er i
stor grad enighet i komiteen om det Regjeringen gjør
framlegg om i denne saken, men det er noen endringer
som sikkert andre representanter vil komme tilbake til.
Det fremmes forslag til regler for beskatning av
shortsalg av verdipapirer som skattyteren har fått til­
gang til ved lån. Forslagene har sin bakgrunn i de end­
ringer som i 1996 ble gjennomført i verdipapirhandel­
lovgivningen. Formålet var å bedre effektiviteten i ver­
dipapirmarkedet.
Verdipapirlån og shortsalg er finansielle transaksjoner
som er relativt nye i Norge. Som andre nye finansielle
produkter gir behandlingen av disse finansielle transak­
sjonene utfordringer for likningsmyndighetene. Det leg­
ges nå til rette for at denne typen transaksjoner vil tilta i
det norske markedet. Samtidig innebærer forslaget en
klargjøring av rettstilstanden på områder hvor det har
hersket stor usikkerhet fram til nå.
Den loven flertallet vedtar i dag, skal sikre at enkelt­
aktører ikke eksponerer seg for større risiko enn det en
har evne til å bære, og begrenser mulighetene for at likvi­
ditets­ eller soliditetsproblemer hos enkeltaktører kan
forplante seg videre til andre deler av det finansielle sys­
temet vårt.
En er kjent med at en trussel mot den finansielle stabi­
liteten også er en risiko for store kursfall i verdipapirmar­
kedene, og en legger til grunn at fordi shortsalg gir ge­
vinst ved fallende kurser, kan slikt salg motvirke den ge­
nerelle markedsrisikoen som mange aktører i finansmar­
kedene er eksponert for, samt at når man krever at
shortsalg skal være dekket, enten gjennom verdipapirlån
eller på annen måte, er dette for å begrense faren for
spredning av de økonomiske problemene via verdipapir­
oppgjøret.
I proposisjonen er det fremmet forslag om at kompen­
sasjon for utbytte som utdeles på utlånte aksjer i lånepe­
rioden, skattemessig skal anses som utbytte på de utlånte
aksjer for den endelige mottakeren av utbyttekompensa­
sjonen. Dette skal legges til grunn i forhold til de skatte­
avtalene som Norge har inngått med andre stater, og de
skatteavtalene som Norge har inngått, bygger på OECDs
mønsteravtale til unngåelse av dobbeltbeskatning.
I innstillingen legger vi til grunn at hvis den som utbe­
taler utbyttet, ikke kjenner identiteten til den reelle eier­
en, skal det alltid trekkes kildeskatt med den satsen som
følger av Stortingets årlige skattevedtak, og at dersom
det har blitt trukket 25 pst. kildeskatt av et utbytte fordi
utbetaleren ikke kjente den reelle eiers identitet, har den
reelle eieren krav på refusjon av den kildeskatt som er
trukket i Norge tilsvarende differansen mellom 25 pst. og
den rate som følger av skatteavtalen med vedkommendes
bostedsstat.
Skatteloven regulerer ikke uttrykkelig når skattemes­
sig bosted i Norge opphører i forbindelse med utflytting.
Dette har kanskje vært det punktet som komiteen har be­
skjeftiget seg mest med i denne saken. Her foreslår Re­
gjeringen nye regler om skattemessig bosted både ved
innflytting og utflytting. Etter forslaget skal innflytting
og utflytting reguleres hver for seg, da de to situasjonene
er såpass ulike at de ikke egner seg for regulering gjen­
nom fellesregler.
Etter disse reglene etableres skattemessig bosted i
Norge utelukkende på grunnlag av oppholdets lengde i
Norge. Regjeringen foreslår, og det slutter flertallet seg
til, at en person skal regnes som bosatt hvis vedkommen­
de oppholder seg i Norge i mer enn 183 dager i løpet av
enhver tolvmånedersperiode. Videre foreslås det at en
person som oppholder seg i Norge i en eller flere perio­
der som til sammen utgjør mer enn 270 dager i løpet av
enhver trettiseksmånedersperiode, skal anses som skatte­
messig bosatt her.
Det foreslås at skattemessig bosted opphører for en
person som tar fast opphold i utlandet og godtgjør at ved­
kommende eller hans nærstående verken eier, leier eller
på annen måte disponerer bolig i Norge eller oppholder
seg her i mer enn 61 dager i det inntektsåret vedkommen­
de tar fast opphold i utlandet. Egne regler vil her bli til­
rettelagt, antakelig i forskrifter, for hva som anses som
bolig, hva det vil si å disponere bolig, og hvem som reg­
nes som nærstående i en slik sammenheng.
Det foreslås særregler for en person som har vært
skattemessig bosatt i Norge i minst ti år før vedkommen­
de tar fast opphold i utlandet. For slike personer opphører
den skattemessige bostedstilknytningen først etter det
tredje inntektsåret etter det inntektsår vedkommende tok
opphold i utlandet.
Bestemmelsen fastsetter strengere krav til skattemes­
sig emigrasjon for sjøfolk enn for andre personer. Etter
denne bestemmelsen opphører det skattemessige boste­
det i Norge for en norsk sjømann som arbeider på norsk
eller utenlandsk skip, hvis han tar fast opphold i utlandet
og godtgjør skatteplikt for hele hyreinntekten i oppholds­
staten. Regjeringen foreslår å oppheve denne bestemmel­
sen. Komiteen slutter seg til det.
I forbindelse med behandlingen av folkeregisterloven
her i Stortinget sluttet Stortinget seg til en målsetting om
at skattelovens og folkeregisterlovens bostedsbegreper så
langt som mulig skulle være sammenfallende. Regjerin­
gen har omtalt dette spørsmålet og er etter en nærmere
vurdering kommet til at en slik samordning av bostedsreg­
lene i de to regelverkene ikke er hensiktsmessig -- og
foreslår at målsettingen om samordning ikke oppretthol­
des. Komiteen tar disse vurderingene til etterretning.
Pr. 1. januar 2003 har Norge skatteavtaler som er i
kraft, med 78 stater. De fleste av Norges skatteavtaler
bygger på OECDs mønsteravtale.
Videre er bosted etter avtalen viktig med sikte på å
løse dobbeltbeskatning som følge av dobbelt bosted etter
avtalelandenes interne rett, eller dobbeltbeskatning som
følge av beskatning i både bostedsstat og kildestat. Skat­
teavtalene oppstiller et eget bostedsbegrep som inne­
bærer at det bare er én av statene som i skatteavtalemes­
sig sammenheng kan være bostedsstat.
For en person som har vært bosatt i riket i minst ti år
før det inntektsår vedkommende tar fast opphold i utlan­
det, opphører bosted i riket etter utløpet av først tredje
inntektsåret etter det inntektsår vedkommende tar slikt
fast opphold i utlandet.

Forhandlinger i Odelstinget nr. 35
8. mai -- Endringer i skatteloven m.m.
O 2002--2003
2003 513
(Nordtun)
Forslaget innebærer en betydelig lempning i forhold
til gjeldende rett når det gjelder hvilke tilknytningsmo­
menter som skal vurderes, og ved å redusere antall til­
knytningsmomenter til bare å omfatte bolig i Norge og
opphold i Norge, vil både momentene og vurderingen av
dem bli langt mindre skjønnsmessige enn etter gjeldende
rett i dag.
Regelen om opphør av skattemessig bosted for perso­
ner som har vært bosatt i Norge i mer enn ti år, avviker
ikke spesielt fra det som gjelder i andre europeiske land.
Flere land i Europa har strengere regler enn dem vi ved­
tar i dag, de har strengere krav for opphør av skattemes­
sig bosted for personer med sterk tilknytning til utflyt­
tingslandet enn for andre personer uten slik tilknytning.
Flertallet i komiteen kan ikke se at den særskilte tre­
årsregelen om opphør av skattemessig bosted har negativ
effekt i forhold til norske bedrifters muligheter til å til­
trekke seg høykompetente utenlandske arbeidstakere, da
slike arbeidstakere bare vil være omfattet av den foreslåt­
te regelen hvis de oppholder seg i Norge i mer enn ti år.
Det kan reises spørsmål om forslaget til nye regler om
skattemessig bosted skal oppfattes slik at personer som
midlertidig har oppholdt seg i utlandet i mer enn fire år,
skal anses skattepliktige til Norge igjen fra og med
1. januar 2004. Forslaget kan forstås slik at skatteplikten
gjenoppstår for denne gruppen bosatte personer.
En slik forståelse vil kunne medføre urimelige resulta­
ter i forhold til anvendelsen av de foreslåtte reglene om
opphør av skattemessig bosted. For å motvirke et slikt re­
sultat foreslår flertallet at slike personer anses som skat­
temessig bosatt i utlandet fra og med inntektsåret 2004.
En foreslår derfor fra komiteens side å ta inn en over­
gangsbestemmelse til de foreslåtte bostedsreglene ved at
det inntas et nytt avsnitt.
Presidenten: Presidenten har bare lyst til å bemerke at
det å være bortreist, i ordets beste betydning, etter dette
kanskje ikke er så enkelt.
Heidi Larssen (H): Jeg håper vi alle er til stede her i
dag, i hvert fall.
Saksordfører Tore Nordtun har redegjort grundig og
godt for innstillingen, en innstilling hvor Arbeiderpartiet
og regjeringspartiene har sammenfallende synspunkter
hele veien. Jeg vil derfor bare komme med noen korte
kommentarer til to av forslagene.
Flertallet støtter Regjeringens forslag om nye regler
for beskatning ved lån og dekket shortsalg av verdipapi­
rer. Den viktigste konsekvensen av forslaget er at norske
investorer ikke blir stilt i en dårligere situasjon enn uten­
landske konkurrenter, og at norske investorer og norske
mellommenn vil kunne få en større andel av det lånemar­
kedet som allerede eksisterer for aksjer og andre verdipa­
pir. Det liker ikke Sosialistisk Venstreparti og Senterpar­
tiet. Norske investorer skal ha andre vilkår enn utenland­
ske konkurrenter, og norske investorer skal ikke, som
sine utenlandske konkurrenter, kunne låne ut eller inn
verdipapir.
Heldigvis tapte Sosialistisk Venstreparti den kampen
allerede i 1996, da utlån av verdipapir ble tillatt. Da vir­
ker det vel noe sent i 2003 å komme med en merknad om
å få en diskusjon om «kva slags verdipapirmarknad sam­
funnet er tent med å ha». Den diskusjonen ble tatt for syv
år siden. Det man gjør nå, er å sørge for at intensjonene
med lovendringen fra den gangen oppfylles.
Det er også stor enighet i komiteen om de nye reglene
om skattemessig bosted ved innflytting til Norge og ut­
flytting fra Norge. Bare Fremskrittspartiet går imot de
foreslåtte reglene for utflytting fra Norge etter at en har
bodd i Norge i ti år, fordi de mener at reglene er for
strenge. Det er jeg ikke enig i. Tilleggskravet ved å ha
bodd her i mer enn ti år er et krav om å godtgjøre i for­
bindelse med selvangivelsen i de tre første årene etter ut­
flytting at vilkårene for utflytting er oppfylt. Det er heller
ikke nødvendigvis en skjerpelse av dagens regler, men
det innebærer bedre forutsigbarhet, likebehandling og
forenkling, og ikke minst atskillig mindre skjønnsanven­
delse enn slik som det er nå. I mange tilfeller ville faktisk
utflytting kunne konstateres raskere med de nye reglene
enn med de gamle, som innebar et skjønn med mange
kriterier for vurdering og tilknytning. Selvangivelseskra­
vet er ikke et urimelig krav til dokumentasjon når man
har hatt såpass lang tilknytning til Norge som minst ti år.
Det er heller ikke strengere enn det andre land har. Kan­
skje kan det være greit å ta det som utgangspunkt.
Gjermund Hagesæter (FrP): Når det gjeld første del
av proposisjonen, legg departementet her fram nye reglar
for skattlegging ved lån av verdipapir, såkalla dekt short­
sal. Forslaget går her ut på at slikt utlån ikkje skal skatt­
leggjast som realisasjon av eventuell gevinst for eigar.
Bakgrunnen for dette er at slik realisasjonsskattlegging
reduserer interessa for å låne ut verdipapir, og derfor
meiner vi at forslaget om at utlån av verdipapir ikkje len­
ger skal realisasjonsskattleggjast som sal frå utlandet, er
eit fornuftig lovendringsforslag, som vi støttar fullt ut.
Det blir også foreslått plikt til i enkelte tilfelle å for­
skotstrekkje kildeskatt der utlånar ikkje er registrert bu­
sett i Noreg. Det er innlånar som i dei tilfella skal ha an­
svaret for at slik skatt blir betalt. Dette forslaget verkar
unødvendig komplisert og vanskeleg å handheve, m.a.
fordi kontraktspartane i nokre tilfelle kanskje ikkje kjen­
ner motparten sin identitet. Framstegspartiet går derfor
imot denne endringa og meiner at den enkelte kontrakts­
parten sjølv må vere ansvarleg for innbetaling av sin ei­
gen skatt.
Når det gjeld den andre delen av proposisjonen, har
Framstegspartiet ingen merknader til forslaget om nye
reglar for innflytting til Noreg. Når det derimot gjeld ut­
flytting frå Noreg, er Framstegspartiet av den oppfatnin­
ga -- som for så vidt også både saksordføraren og den før­
re talaren var inne på -- at reglane er altfor strenge for
personar som har budd meir enn ti år i Noreg. Vi vil på
bakgrunn av dette foreslå at reglane som er foreslåtte for
personar som ikkje har budd ti år i Noreg, også blir gjort
gjeldande for personar som har budd meir enn ti år i
Noreg.
35

8. mai -- Endringer i skatteloven m.m. 2003
514
Vi synest det er urimeleg at skattemessig bustad først
opphører etter det tredje inntektsåret etter det inntektsåret
som vedkomande tok opphald i utlandet.
Etter dette forslaget skal personen i samband med
sjølvmeldinga godtgjere for kvart av dei tre inntektsåra
etter utflyttinga at vedkomande eller hans nærståande ik­
kje eig, leiger eller på annan måte disponerer bustad i ri­
ket, eller oppheld seg i riket utover 61 dagar i inntekts­
året.
Det at ein skal levere sjølvmelding i tre år, vil medfø­
re ekstra arbeid for den personen det gjeld. Det vil med­
føre ekstra arbeid for likningskontora. Ein har òg ein ik­
kje uvesentleg kontrollproblematikk i samband med det­
te om ein sjølv eller familien disponerer bustad i Noreg,
og talet på dagar i inntektsåret kan òg vere problematisk
å kontrollere. Eg stiller meg spørsmålet: Kva om vedko­
mande som flyttar til eit land, Botswana eller eit anna
land langt vekke, ikkje oppfyller dette kravet? Kva skal
skatteetaten då gjere? Skal ein reise ned og spørje kvifor
han ikkje har levert inn sjølvmeldinga, eller skal ein sjå
gjennom fingrane med det? Det hadde vore greitt å få eit
svar på dette, anten frå fleirtalet eller frå finansministe­
ren.
I tillegg til dette som eg har vore inne på her, er kravet
om maksimum 61 dagar i riket altfor strengt og strengare
enn dagens reglar for skattefritak ved mellombels opp­
hald på minst eitt år i utlandet. Når det gjeld mellombels
opphald, er reglane at skattytar i snitt kan opphalde seg i
Noreg i seks dagar for kvar heile månad som opphaldet
varer. Det blir altså 72 dagar pr. år og ikkje 61 dagar. For
å unngå den forvirringa som kan bli skapt ved at ein ope­
rerer med for mange ulike fristar, foreslår Framstegspar­
tiet at maks opphald også i den lovendringa som vi hand­
samar i dag, blir sett til 72 dagar.
Framstegspartiet har òg lita forståing for forslaget om
at den såkalla fireårsregelen blir fjerna. Denne regelen
har sikra at langvarige utanlandsopphald har kunna gå
over til permanent skattemessig utflytting. Dette er der­
for ein regel som bør behaldast, og Framstegspartiet vil
derfor stemme mot at denne regelen blir fjerna.
Vi vil òg understreke at den forbetringa som er fore­
slått når det gjeld sjøfolk, er positiv, og sjølvsagt ei end­
ring som vi då vil støtte.
Vi konstaterer òg at reglane om skattemessig bustad
er noko ulike frå land til land. Derfor burde det vore føre­
målstenleg å få til ei endå større harmonisering av desse
reglane, og vi håpar at det på sikt kan bli teke initiativ til
det, slik at vi får mest mogleg like reglar i dei landa det
er naturleg å samanlikna med.
Avslutningsvis vil eg på nytt fremme Framstegsparti­
ets forslag i innstillinga.
Presidenten: Representanten Hagesæter har tatt opp
de forslagene han refererte til.
Heidi Grande Røys (SV): Saksordføraren har gjort
grundig greie for dei ulike elementa i saka, så eg skal
nøye meg med å kommentere det punktet som SV er uei­
nig med fleirtalet i, nemleg punktet om verdipapirlån og
shortsal.
Forslaget har, som fleire har vore inne på, bakgrunn i
endringane frå 1996 i lovgjevinga rundt verdipapirhan­
del. Det er med bakgrunn i den behandlinga at SV òg
denne gongen går imot, og eg vil bruke litt av argumenta­
sjonen som gjaldt den gongen, men som òg gjeld i dag.
SV og Senterpartiet står åleine i innstillinga i dag, mot
desse punkta. Vi stod òg aleine den gongen. Vi står ålei­
ne i vår prinsipielle motstand mot forslag som vil libera­
lisere marknadsomsetninga av verdipapir. Endringane
som blei gjorde i 1996, var radikale. No går ein endå len­
ger i forhold til å stimulere til shortsal. No, som i 1996,
manglar analysar og vurderingar av dei samfunnsmessi­
ge konsekvensane ein auke i volumet i marknaden for
verdipapirlån og ein auke i omfanget av shorthandel vil
ha. Det er ikkje rett som representanten Heidi Larssen
seier, at ein var ferdig med den analysen og dei vurde­
ringane i 1996, for ein gjekk ikkje inn på det då, like lite
som ein går inn på det no. Det var det berre SV og
Senterpartiet som gjorde. LO peika nettopp på dette i si
høyringsfråsegn til denne behandlinga, utan at nokon har
funne å sjå nærare på kva LO har kome med.
Marknaden blir på mange måtar framstilt i sin ideal­
versjon, medan den historiske erkjenninga om marknads­
systemets innebygde ustabilitet ikkje er til stades -- sjølv
om vi både i Noreg og i ein del andre land har fått merke
at finansielle kriser har spreiingseffekt til økonomien. No
skal ikkje vi samanlikne oss med Argentina, men Asia­
krisa hadde òg verknad for kronekursen og rentenivået i
Noreg, og det er altså etter 1996. Så erfaringar som ein
del land har gjort seg etter 1996, burde fått plass med ein
analyse og ei vurdering i denne saka.
Dei einaste konsekvensane som er drøfta i saka, er ef­
fekten dei føreslåtte endringane vil ha på verdipapir­
marknaden i seg sjølv. Det blir ikkje drøfta kva slags ver­
dipapirmarknad samfunnet er tent med å ha. Den sam­
funnsøkonomiske tenkemåten er fortrengt av det over­
ordna målet om ein effektiv, fungerande
verdipapirmarknad.
Vi er likevel einige i at ei lovendring i tråd med forsla­
get kunne lette oppgjerssituasjonen i marknaden. Det å
lette tilgjengelegheita ved å bruke lån som dekning, vil
òg kunne vere ein måte å redusere risikoen på. Det er i og
for seg bra. Men det er likevel ikkje alltid at ein minska
risiko for ein individuell aktør vil føre til minska risiko
for marknaden som eit heile eller for samfunnet.
Så med bakgrunn i det eg no har sagt, vil altså SV
framleis stemme mot dei omtalte punkta, som eg har
gjort greie for.
Odd Roger Enoksen (Sp): Heidi Larssen burde vel
ikke la seg overraske over at Senterpartiet og SV mener
det samme i dag som vi gjorde i 1996. At vi tapte en av­
stemning den gang, er ikke grunn god nok til å skifte me­
ning. Jeg har for så vidt sett at Høyre heller ikke gjorde
det i forhold til en annen viktig sak hvor de tapte en av­
stemning i 1994, men hvor de likevel ikke slår fra seg
muligheten til å ta spørsmålet om Norges tilknytning til

8. mai -- Endringer i skatteloven m.m.
2003 515
EU opp på nytt når muligheten byr seg, for å nevne én
parallell.
Reglene om skattemessig bosted har vært uklare. En
del personer med god råd har kunnet utnytte reglene til å
bo i Norge, men betale skatt til land med lavere satser.
De regler som nå vedtas, skal gjøre det enklere både for
skattyterne og for ligningsmyndighetene å tolke og hånd­
heve reglene. Senterpartiet foreslo i 1999 at regelverket
skulle bli presisert og forbedret, slik at personer som fak­
tisk bor i Norge i store deler av året og drar nytte av alle
de goder som hjemlandet med sine forholdsvis høge
skatter kan tilby, også betaler skatt til Norge. Det var den
gangen enighet i komiteen om at reglene skulle strammes
opp, i tråd med intensjonene i forslaget.
Jeg synes det er positivt at alle regler om skattemessig
bosted nå samles i skatteloven. Tiden vil vise om regel­
verket vil fungere slik at de store skattehullene vi har
hatt, blir fjernet uten at nye blir åpnet. Skatteparadisene
vil fortsatt finnes, men det må bli slutt på at de som tjener
mest, slipper å betale skatt til Norge på grunn av store
hull i skattereglene. De siste tallene fra Skattedirektoratet
viser at det er betydelig interesse for å flytte til utlandet
på grunn av skattemessige forhold. Ifølge Nettavisen
5. mai har Skattedirektoratet de siste årene fått inn 300--
400 klagesaker når det gjelder ønske om utflytting, og
80 pst. av disse avvises.
Departementet skriver i proposisjonen at de nye regle­
ne vil føre til at noen flere enn i dag blir skattepliktige til
Norge både ved inn­ og utflytting. Samtidig blir reglene
enklere å praktisere. De norske reglene vil nå bli i sam­
svar med tilsvarende regler i de fleste av nabolandene vå­
re.
Jeg synes det er god balanse mellom de krav som stil­
les ved skattemessig innflytting og utflytting, og mellom
reglene i Norge og i de nærmeste naboland. På noe leng­
re sikt må vi kunne ha noe større ambisjoner: å avskaffe
de skatteparadiser som fortsatt finnes.
Kåre Willoch skrev i en kronikk i Dagsavisen 13. okt.
1999:
«Hvis man skal komme bort fra de grovt urimelige
privilegier for de mest hensynsløse blant verdens ri­
keste i dag, som er fullt på høyde med adelens privile­
gier før den franske revolusjon, må man utvikle et in­
ternasjonalt samarbeid om avskaffelse av skatteparadi­
ser.»
Når det gjelder begrunnelsen for at Senterpartiet går
mot forslaget om nye regler for beskatning ved lån av
verdipapirer, viser jeg til den redegjørelse som Heidi
Grande Røys holdt.
A s m u n d K r i s t o f f e r s e n hadde her over­
tatt presidentplassen.
Statsråd Per­Kristian Foss: Jeg er meget takknem­
lig for sitatet av Kåre Willoch som representanten Enok­
sen her hitsatte. Dette er et arbeid som pågår internasjo­
nalt, mest effektivt i regi av EU. Det arbeidet støtter Nor­
ge. EU arbeider aktivt for bl.a. å unngå en del ekstreme
utslag av ønsket om gjennom skatteregler å tiltrekke seg
virksomhet fra andre EU­land. Det har hittil gitt betyde­
lig effekt. Vi kan vel ikke legge skjul på at det største
problemet i denne sammenheng er EFTA­landet og uten­
forlandet Sveits, som meget motstrebende har gått med
på enkelte regler for å lempe på de diskresjonære be­
stemmelser om bankinnskudd i Sveits -- for å si det for­
siktig, men jeg tror i et korrekt språk. Det har skjedd en­
kelte lempinger, og de tendenser til skatteparadistenk­
ning som har vært innenfor enkelte EU­land, Danmark,
Storbritannia, Luxemburg med flere, er i betydelig grad
nå strammet inn gjennom felles vedtak. Det er et arbeid
som er meget viktig.
Siden vi først er inne på EU, må vi kunne si at det er
vel og bra å stå fast på standpunktet fra 1994 og eventuelt
tidligere, men man må vel si at det har vært litt ulik trend
i de to standpunktene. Det synes som om ønsket om EU­
medlemskap i Europa etter hvert har vunnet økende til­
slutning, for å si det forsiktig, mens ønsket internasjonalt
og i Europa om å ha særlige nasjonale bestemmelser for
verdipapirmarkedet, ikke synes å være en trend -- snarere
tvert imot. Men det er én ting som går igjen i synspunktet
fra SV og Senterpartiet, og det er et ønske om at Norge
skal ha andre og strengere bestemmelser for verdipapir­
markedet enn resten av Europa og resten av verden. Det
har som konsekvens at kapitaltilgangen i Norge blir
vanskeligere for norske bedrifter. Det er noe flertallet
ikke vil være med på å gi sin tilslutning til, og det er jeg
meget glad for.
Overgangsbestemmelsene i reglene om skattemessig
inn­ og utflytting slik komiteen har foreslått, skjer i for­
ståelse med departementet. Vi har også foreslått det i et
brev til komiteen, som bad om dette. Jeg synes det er en
meget god ordning man her har funnet frem til. Jeg er
også takknemlig for at det er et bredt flertall som slutter
seg til alle de regler som foreslås for skattemessig inn­ og
utflytting. Saksordføreren har redegjort i detalj for dette.
Det kan gis et inntrykk av at reglene er kompliserte, og
det er de i og for seg. Nå kan man si at dette er bestem­
melser som ikke akkurat folkeflertallet får et daglig for­
hold til, og det skal vi være glad for. Men fordelen med
de kompliserte bestemmelsene er jo at de skal være kla­
rere og gi uttrykk for mindre skjønn. Det kan til dels
dreie seg om store beløp. Enkeltsaker som har vært
skjønnsmessig behandlet etter de gamle reglene, har vært
betydelig mediemessig omtalt, så slik sett dreier det seg
ikke bare om store beløp for staten, men det er også et
spørsmål om rettferdighet i behandling av borgerne i
henhold til skattelovene. Det er også en viktig side ved
det. Men andre ord: Det blir mindre skjønn og klarere reg­
ler med dette opplegget.
La meg bare kommentere et par spørsmål. Komiteens
medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at kravet om
maksimum 61 dager i riket er strengere enn dagens regler
for skattefritak ved midlertidig opphold på minst ett år i
utlandet. Her er reglene at skatteyter i snitt kan oppholde
seg i Norge i seks dager for hver hele måned som opp­
holdet varer, 72 dager pr. år, uten at skattefritaket opphø­
rer. For å unngå den forvirring som kan bli skapt ved at
det opereres med for mange ulike frister, foreslår disse

8. mai -- Voteringer 2003
516
medlemmene at maks opphold også her blir satt til
72 dager. Ettårsregelen har imidlertid et helt annet for­
mål enn reglene om opphør av skattemessig bosted. Ett­
årsregelen er ment å bidra til å legge forholdene til rette
for norsk næringslivs virksomhet i utlandet. I motsetning
til det som gjelder for emigrasjon, innebærer den såkalte
ettårsregelen at en persons skattemessige bosted i Norge
består selv om det gis skattefritak for lønnsinntekten.
Utenlandsoppholdet er midlertidig, i motsetning til det
varige utenlandsoppholdet som en emigrasjon innebærer.
De personer som benytter denne regelen, vil derfor ofte
ha sin nærmeste familie i Norge under utenlandsopphol­
det. Det er rimelig at de personene som omfattes av ett­
årsregelen, og som tross alt er skattemessig bosatt i Nor­
ge, tillates et noe lengre opphold i Norge enn personer
som skal emigrere, og som presumptivt skal ha avbrutt
sitt forhold til Norge.
Når det gjelder en annen dissens fra Fremskrittsparti­
et, har jeg lyst til å understreke at det er et sterkt behov
for å føre en viss kontroll med at personer virkelig bryter
sin tilknytning til Norge i tiden etter at påstanden om
emigrasjon er fremsatt. Sammenlignet med dagens reg­
ler, og med øvrige europeiske land, er en etterfølgende
kontroll i tre år etter utflyttingen relativt sett en kort peri­
ode. Hvis perioden gjøres enda kortere, slik medlemme­
ne fra Fremskrittspartiet i komiteen foreslår, vil dette
kunne føre til en betydelig uthuling av det norske skatte­
grunnlaget.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.
(Votering, se side 517)
Etter at det var ringt til votering i 5 minutter, uttalte
presidenten: Odelstinget skal votere i sakene nr. 1
og 2.
Votering i sak nr. 1
Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt
vedtak til
l o v
om Norges territorialfarvann og tilstøtende sone
§ 1 Territorialfarvannet og grunnlinjene
Norges territorialfarvann består av sjøterritoriet og de
indre farvann.
Grunnlinjene danner yttergrensen for de indre farvann
og utgangspunktet for beregningen av sjøterritoriet og ju­
risdiksjonsområdene utenfor i samsvar med folkeretten.
Kongen fastsetter grunnlinjene i forskrift. Er grunn­
linjen ikke fastsatt i forskrift, følger den lavvannslinjen
langs kysten.
§ 2 Sjøterritoriet
Sjøterritoriet omfatter havområdet fra grunnlinjene ut
til 12 nautiske mil fra disse. Sjøterritoriets yttergrense er
en linje trukket slik at hvert punkt på linjen ligger i en av­
stand av 12 nautiske mil (22 224 meter) fra nærmeste
punkt på grunnlinjen. Sjøterritoriets grense mot annen
stat følger av gjeldende overenskomster med staten.
Fremmede fartøyer har rett til uskyldig gjennomfart
i sjøterritoriet og til stans eller ankring i sjøterritoriet
når dette er nødvendig på grunn av force majeure eller
havsnød, eller for å yte assistanse til personer, skip
eller luftfartøyer som er i fare eller nød. Med uskyldig
gjennomfart forstås navigasjon over sjøterritoriet, en­
ten i transitt eller på vei til eller fra norsk indre far­
vann.
Kongen kan fastsette nærmere regler om fremmede
fartøyers anløp av og ferdsel i sjøterritoriet.
§ 3 Indre farvann
De indre farvann er alt farvann som ligger innenfor
grunnlinjene.
Kongen kan fastsette regler om fremmede fartøyers
adgang til norsk indre farvann.
§ 4 Tilstøtende sone
Det opprettes en tilstøtende sone utenfor sjøterritoriet.
Kongen fastsetter tidspunktet for opprettelsen av den til­
støtende sone, og hvilke havområder den skal omfatte.
I den tilstøtende sone kan det føres kontroll med lov­
givning om toll, skatt, innvandring og helse. Den tilstø­
tende sone støter opp mot sjøterritoriet og har en ytter­
grense som ligger i en avstand av 24 nautiske mil (44 448
meter) fra nærmeste punkt på grunnlinjen.
Den tilstøtende sone likestilles med territorialfar­
vannet for så vidt gjelder lovgivning om fjerning av gjen­
stander av arkeologisk og historisk art.
Den tilstøtende sones avgrensning i forhold til frem­
med stats jurisdiksjonsområde følger av overenskomst
med fremmed stat. I mangel av overenskomst, følger av­
grensningen midtlinjen i forhold til andre stater.
Kongen kan fastsette nærmere regler om etableringen
av den tilstøtende sone og om utøvelse av kon­
trollmyndighet i denne.
Opprettelsen av den tilstøtende sone medfører ingen
endring i reglene for den økonomiske sone eller konti­
nentalsokkelen.
§ 5 Lovens geografiske virkeområde
Loven gjelder også for Svalbard, Jan Mayen, Bouvet­
øya, Peter Is øy og Dronning Maud Land.
§ 6 Kunngjøring
Kongen kunngjør grenselinjene for sjøterritoriet og
den tilstøtende sone i samsvar med folkeretten.
§ 7 Ikrafttredelse
Denne lov trer i kraft fra det tidspunkt Kongen be­
stemmer. Kongen kan bestemme senere ikrafttredelse for
Bouvetøya, Peter Is øy og Dronning Maud Land.
§ 8 Endringer i annen lovgivning
1. Kongelig resolusjon av 22. februar 1812, gjengitt i
Cancelli­Promemoria av 25. februar 1812, oppheves.

8. mai -- Voteringer
2003 517
2. I lov 17. juni 1966 nr. 19 om Norges fiskerigrense og
om forbud mot at utlendinger driver fiske m.v. innen­
for fiskerigrensen gjøres følgende enringer:
Lovens tittel skal lyde:
Lov om forbud mot at utlendinger driver fiske m.v. i
Norges territorialfarvann.
§ 1 skal lyde:
Denne lov gjelder fiske m.v. i Norges territorial­
farvann, herunder territorialfarvannet ved Jan Mayen.
Den gjelder likevel ikke for territorialfarvannet ved Sval­
bard.
§ 3 første ledd første og annet punktum skal lyde:
Det er forbudt for den som ikke er norsk statsborger
eller likestilt med norsk statsborger (jf. § 2), å drive fiske
eller fangst i territorialfarvannet. Til fiske eller fangst i
territorialfarvannet er det forbudt å nytte fartøy eller red­
skap som ikke er norsk (jf. § 2), eller nytte utlendinger
som mannskap eller lottfiskere i større utstrekning enn
tillatt etter annet ledd.
I § 4, § 5 og § 6 endres uttrykket «innenfor fiskeri­
grensen» til «i territorialfarvannet».
I § 7 nr. 2 endres uttrykket «utenfor fiskerigrensen» til
«utenfor territorialfarvannet».
§ 12 annet ledd oppheves. Nåværende tredje og fjerde
ledd blir annet og tredje ledd.
3. I lov 17. desember 1976 nr. 91 om Norges øko­
nomiske sone gjøres følgende endring:
I § 3 og § 6 endres lovbetegnelsen «lov av 17. juni
1966 nr. 19 om Norges fiskerigrense og om forbud mot
at utlendinger driver fiske m.v. innenfor fiskerigrensen»
til «lov av 17. juni 1966 nr. 19 om forbud mot at utlen­
dinger driver fiske m.v. i Norges territorialfarvann».
4. I lov 13. juni 1997 nr. 42 om Kystvakten gjøres føl­
gende endringer:
§ 3 første ledd bokstav a skal lyde:
i indre farvann og på sjøterritoriet, herunder i Sval­
bards indre farvann og sjøterritorium, samt i den tilstø­
tende sone etablert med hjemmel i lov om Norges territo­
rialfarvann og tilstøtende sone.
§ 3 første ledd bokstav b oppheves.
§ 3 første ledd bokstav c til e blir bokstav b til d.
§ 3 annet ledd første punktum skal lyde:
Ved kontroll som nevnt i §§ 9­12, 15 og 18, gjelder
virkeområdet til vedkommende regelverk i stedet for
første ledd bokstav a til c.
§ 9 annet ledd bokstav b skal lyde:
lov 17. juni 1966 nr. 19 om forbud mot at utlendinger
driver fiske m.v. i Norges territorialfarvann.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og lo­
ven i sin helhet.
V o t e r i n g :
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstem­
mig.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Votering i sak nr. 2
Presidenten: Under debatten har Gjermund Hage­
sæter på vegne av Fremskrittspartiet satt fram forslagene
nr. 1 og 2, som er inntatt i innstillingen.
Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt
vedtak til
l o v
om endringer i skatteloven m.m.
I
I lov 21. november 1952 nr. 2 om betaling og inn­
kreving av skatt (skattebetalingsloven) gjøres følgende
endringer:
§ 5A nytt annet punktum skal lyde:
Innlåner som etter avtale om verdipapirlån, jf. skatte­
loven § 9­11, utbetaler utbyttekompensasjon som nevnt i
skatteloven § 10­11 tredje ledd til kontraktsmotpart
hjemmehørende i utlandet, plikter å foreta forskottstrekk
til dekning av inntektskatt av slik kompensasjon.
§ 10 nr. 1 første ledd første punktum skal lyde:
Forskottstrekk gjennomføres ved at arbeidsgiveren,
eller i de tilfelle som er nevnt i § 5A, selskapet eller inn­
låneren, beregner trekkbeløpet og holder dette tilbake i
oppgjøret med den skattepliktige.
§ 12 nr. 1 første ledd annet punktum skal lyde:
Selskap og innlåner som nevnt i § 5A skal sende opp­
gjør for forskottstrekk til tid som bestemt i første punk­
tum til skatteoppkreveren i den kommune der selskapet
eller innlåneren har sitt kontor eller styret har sitt sete.
Presidenten: Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstre­
parti og Senterpartiet har varslet at de vil stemme imot.

8. mai -- Voteringer 2003
518
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes med 49 mot 25 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 13.53.39)
Videre var innstillet:
II
I lov 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning (lig­
ningsloven) gjøres følgende endringer:
Overskriften til § 10­7 skal lyde:
§ 10­7 Oppdragsgivers ansvar for oppdragstakers skatt,
arbeidsgiveravgift og forskuddstrekk
§ 10­7 nr. 1 skal lyde:
Fylkesskattekontoret -- for Oslo ligningskontoret --
kan pålegge oppdragsgiver som ikke har oppfylt sin opp­
lysningsplikt etter § 6­10 nr. 1­3 ansvar for forfalt men
ikke innbetalt skatt, arbeidsgiveravgift og forskuddstrekk
fra en oppdragstaker, når den manglende betaling må an­
tas å skyldes at opplysningene ikke ble gitt i rett tid. De­
partementet kan bestemme at myndighet til å pålegge an­
svar for skatt, arbeidsgiveravgift og forskuddstrekk skal
tilligge annen ligningsmyndighet enn nevnt i foregående
punktum.
III
I lov 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning (lig­
ningsloven) gjøres følgende endring:
§ 4­7 nr. 6 skal lyde:
Skattyter som er skattepliktig etter skatteloven § 2­3
første ledd bokstav d og annet ledd kan før det midlerti­
dige oppholdet i landet opphører, sende selvangivelse og
kreve forhåndsligning.
IV
I lov 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap m.v. (regn­
skapsloven) gjøres følgende endring:
§ 2­2 siste ledd skal lyde:
For hvert regnskapsår skal utgående og inngående
merverdiavgift spesifiseres etter kodene i regn­
skapssystemet.
V
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inn­
tekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:
§ 5­15 første ledd bokstav b skal lyde:
følgende ytelser etter lov om tiltak til å fremme sys­
selsetting kapittel III:
-- tilskudd til livsopphold mv. under deltakelse i ar­
beidsmarkedstiltak
-- tilskudd i forbindelse med yrkesrettet attføring,
§ 18­5 fjerde ledd siste punktum skal lyde:
For driftsmidler som avskrives etter §§ 14­41 og 14­43
settes minste gjenstående levetid til 10 år for avskriv­
ningsgruppe g og 10 år for avskrivningsgruppe i.
VI
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inn­
tekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:
§ 6­80 første ledd første punktum skal lyde:
Skattyter som forsørger barn som det ikke kan kreves
barnetrygd for, foreldre eller personer som tilhører sam­
me husstand som skattyter, gis et særfradrag i alminnelig
inntekt når det vil være urimelig å la forsørgelsen være
uten virkning ved skattlegging av forsørgeren.
§ 14­40 første ledd bokstav a tredje punktum skal lyde:
Det regnes som betydelig når kostpris er 15.000 kro­
ner eller høyere, inkludert merverdiavgift dersom det
ikke foreligger fradragsrett.
§ 17­10 fjerde ledd bokstav a oppheves. Nåværende bok­
stav b­d blir bokstav a­c.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Videre var innstillet:
VII
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inn­
tekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:
§ 2­1 annet til sjette ledd skal lyde:
(2) Person som
a. i en eller flere perioder oppholder seg mer enn 183
dager i riket i løpet av enhver tolvmånedersperiode,
eller
b. i en eller flere perioder oppholder seg mer enn 270
dager i riket i løpet av enhver trettiseksmå­
nedersperiode, anses som bosatt i riket, men først i det
inntektsår oppholdet i riket overstiger antallet dager
som nevnt i henholdsvis a og b.
Bestemmelsen i b gjelder ikke for person bosatt på Sval­
bard.
(3)
a. For person som tar fast opphold i utlandet, opphører
bostedet i riket for det inntektsår det godtgjøres at
personen ikke har oppholdt seg i riket i en eller flere
perioder som overstiger 61 dager i inntektsåret og at
personen eller dennes nærstående ikke har disponert
bolig i riket. Bostedet opphører uansett ikke før det
tidspunkt personen eller dennes nærstående ikke len­
ger disponerer bolig i riket.
b. For person som har vært bosatt i riket i minst ti år før
det inntektsår vedkommende tar fast opphold i utlan­
det, opphører bosted i riket etter utløpet av det tredje
inntektsåret etter det inntektsår vedkommende tar slikt

8. mai -- Voteringer
2003 519
fast opphold i utlandet, men bare hvis det for hvert av
de tre inntektsårene godtgjøres at personen ikke har
oppholdt seg i riket i en eller flere perioder som over­
stiger 61 dager i inntektsåret og at personen eller den­
nes nærstående ikke har disponert bolig i riket.
(4) Med nærstående menes en persons ektefelle, sam­
boer eller mindreårige barn.
(5) Med å disponere bolig menes å direkte eller indi­
rekte eie, leie eller på annet grunnlag ha rett til å bruke
bolig.
(6) Med bolig menes:
a. boenhet med innlagt helårs vann og avløp, med mind­
re boenheten i henhold til reguleringsplan, kommune­
planens arealdel eller andre offentligrettslige regler
på utflyttingstidspunktet ikke kan benyttes som bolig,
og
b. enhver boenhet som faktisk er benyttet som bolig.
Som bolig anses likevel ikke boenhet som er anskaffet
minst fem år før det inntektsår det tas opphold i utlandet
og som i denne perioden ikke har vært benyttet som bolig
av skattyteren eller dennes nærstående.
Presidenten: Til § 2­1 nytt tredje ledd foreligger et av­
vikende forslag, nr. 1, fra Fremskrittspartiet. Forslaget ly­
der:
«Skatteloven § 2­1 nytt tredje ledd bokstav b skal
lyde:
For person som tar fast opphold i utlandet, opphører
bostedet i riket for det inntektsår det godtgjøres at per­
sonen ikke har oppholdt seg i riket i en eller flere peri­
oder som overstiger 72 dager i inntektsåret og at perso­
nen eller dennes nærstående ikke har disponert bolig i
riket. Bostedet opphører uansett ikke før det tidspunkt
personen eller dennes nærstående ikke lenger dispone­
rer bolig i riket.»
Presidenten vil gjøre oppmerksom på at dette forsla­
get skal gjelde bokstav a, ikke b, slik det står i innstillin­
gen.
Fremskrittspartiet har dessuten varslet at de går mot
bokstav b.
Det voteres først alternativt mellom komiteens innstil­
ling til tredje ledd bokstav a og forslaget fra Fremskritts­
partiet.
Det voteres så over komiteens innstilling til tredje
ledd bokstav b.
Til slutt voteres det over paragrafens øvrige ledd og
bokstaver.
V o t e r i n g :
1. Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
til § 2­1 tredje ledd bokstav a og forslaget fra Frem­
skrittspartiet -- med den foretatte rettelse -- bifaltes
innstillingen med 59 mot 12 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 13.54.49)
2. Komiteens innstilling til § 2­1 tredje ledd bokstav b
bifaltes med 60 mot 12 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 13.55.18)
3. Komiteens innstilling til paragrafens øvrige ledd og
bokstaver bifaltes enstemmig.
Videre var innstillet:
Nåværende fjerde, femte og åttende ledd bokstav f)
oppheves.
Nåværende tredje, sjette, syvende, åttende og niende
ledd blir henholsvis syvende, åttende, niende, tiende og
ellevte ledd.
Presidenten: Fremskrittspartiet har varslet at de går
mot å oppheve fjerde ledd.
Det voteres først over opphevelse av fjerde ledd, der­
etter over opphevelse av femte og åttende ledd bokstav f
samt over påfølgende paragrafforskyvning.
V o t e r i n g :
1. Komiteens innstilling om opphevelse av nåværende
fjerde ledd bifaltes med 61 mot 12 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 13.56.02)
2. Komiteens innstilling om opphevelse av nåværende
femte og åttende ledd bokstav f samt påfølgende para­
grafforskyvning bifaltes enstemmig.
Videre var innstillet:
VIII
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inn­
tekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:
Ny § 4­4 skal lyde:
§ 4­4. Forpliktelse etter avtale om verdipapirlån
Ved fastsettelse av skattepliktig formue gis det fradrag
for forpliktelse til å levere tilbake identisk verdipapir
etter avtale om verdipapirlån som nevnt i § 9­11.
Presidenten: Sosialistisk Venstreparti og Senterpar­
tiet har varslet at de vil stemme imot.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes med 60 mot 13 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 13.56.42)
Videre var innstillet:
Ny § 6­23 skal lyde:
§ 6­23. Utbyttekompensasjon
Det gis ikke fradrag for utbyttekompensasjon som
nevnt i § 10­11 tredje ledd.
Presidenten: Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstre­
parti og Senterpartiet har varslet at de vil stemme imot.

8. mai -- Voteringer 2003
520
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes med 47 mot 25 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 13.57.10)
Videre var innstillet:
§ 6­40 nytt syvende ledd skal lyde:
Rentekompensasjon etter avtale om verdipapirlån
som nevnt i § 9­11, regnes som renter på gjeld. Som ren­
tekompensasjon regnes et beløp som motsvarer den rente
som i låneperioden er utdelt på et utlånt verdipapir. Be­
stemmelsen i § 10­11 tredje ledd tredje punktum gjelder
tilsvarende.
Presidenten: Sosialistisk Venstreparti og Senterpar­
tiet har varslet at de vil stemme mot første og andre punk­
tum, mens Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og
Senterpartiet vil stemme mot tredje punktum.
Det voteres først over første og andre punktum, deret­
ter over tredje punktum.
V o t e r i n g :
1. Komiteens innstilling til første og andre punktum
bifaltes med 60 mot 13 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 13.57.51)
2. Komiteens innstilling til tredje punktum bifaltes med
49 mot 24 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 13.58.14)
Videre var innstillet:
Ny § 9­11 skal lyde:
§ 9­11. Lån av verdipapirer
(1) Gevinst anses ikke realisert ved etablering og inn­
frielse av verdipapirlån. Slik gevinst anses likevel reali­
sert når vilkårene nedenfor i denne paragraf ikke er opp­
fylt.
(2) Tap anses ikke realisert ved etablering og innfriel­
se av verdipapirlån.
(3) Med verdipapirlån forstås en avtale hvor eieren av
et verdipapir (utlåneren), mot annet vederlag enn kjøpe­
summen for dette, overdrar verdipapiret til den annen
avtalepart (innlåneren), og hvor den annen avtalepart er
forpliktet til å tilbakeføre et identisk verdipapir til den
opprinnelige eieren mot annet vederlag enn kjøpesum­
men for dette.
(4) Bestemmelsen i første ledd første punktum gjelder
når det er inngått en skriftlig avtale om verdipapirlån, og
a. lånet gjelder aksje, grunnfondsbevis eller ihende­
haverobligasjon, tatt opp til notering på børs som de­
finert i børsloven § 1­3 annet ledd, eller tilsvarende
notering på utenlandsk børs, og
b. innlåneren påtar seg en forpliktelse til å kompensere
utlåneren for all avkastning som i låneperioden utde­
les på det utlånte verdipapiret, og
c. transaksjonen registreres som lånetransaksjon i ved­
kommende verdipapirregister, når lånet omfatter ver­
dipapir som er registrert i et verdipapirregister opp­
rettet i medhold av verdipapirregisterloven § 3­1.
(5) Ved utlån av aksje i aksjeselskap og allmenn­
aksjeselskap hjemmehørende i Norge og grunnfonds­
bevis i sparebanker, skal bestemmelsen i første ledd førs­
te punktum bare gjelde dersom lånet er innfridd ved til­
bakeføring av et identisk verdipapir til utlånerens verdi­
papirkonto 1. januar i året etter utlånsåret.
(6) Verdipapiret anses realisert, og gevinst tas til inn­
tekt og tap kommer til fradrag, når det anses klart at ver­
dipapirlånet ikke vil bli innfridd med tilbakeføring av et
identisk verdipapir til utlåneren.
(7) Departementet kan gi bestemmelsen i første ledd
første punktum anvendelse for andre finansielle instru­
menter enn nevnt i fjerde ledd a.
Presidenten: Sosialistisk Venstreparti og Senterpar­
tiet har varslet at de vil stemme imot.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes med 60 mot 13 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 13.58.41)
Videre var innstillet:
Ny § 9­12 skal lyde:
§ 9­12. Realisasjon av verdipapir dekket ved lån (dek­
ket shortsalg)
(1) Verdipapir som skattyter har fått tilgang til etter
en avtale om verdipapirlån som nevnt i § 9­11 tredje
ledd, anses realisert når skattyter erverver et identisk
verdipapir (dekningskjøp). Verdipapiret anses likevel re­
alisert senest på det tidspunkt skattyter gjør opp sin for­
pliktelse etter låneavtalen.
(2) Gevinst og tap skal beregnes etter følgende regler:
a. Utgangsverdien settes til vederlaget ved realisa­
sjonen.
b. Inngangsverdien settes til summen av:
1. anskaffelseskostnaden ved dekningskjøpet, even­
tuelt beløp som trer i stedet for tilbakelevering av
lånt verdipapir,
2. premie (vederlag for lånet) betalt til utlåneren, og
3. kompensasjon for annen avkastning enn utbytte
utdelt på utlånt verdipapir i låneperioden.
c. Det gjøres ikke tillegg for positivt RISK­beløp etter
§ 10­34 på dekningskjøpt aksje eller grunnfondsbevis
i sparebanker.
Presidenten: Til andre ledd bokstav b nr. 3 foreligger
et avvikende forslag, nr. 2, fra Fremskrittspartiet. Forsla­
get lyder:
«Skatteloven ny § 9­12 andre ledd bokstav b nr. 3
skal lyde:
3. kompensasjon for avkastning utdelt på utlånt ver­
dipapir i låneperioden.»

8. mai -- Voteringer
2003 521
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har varslet at
de vil stemme mot hele paragrafen.
Det voteres først over forslaget fra Fremskrittspartiet.
V o t e r i n g s t a v l e n e viste at 56 representan­
ter stemte mot forslaget og 17 representanter stemte for.
(Voteringsutskrift kl. 13.59.19)
Torbjørn Hansen (H) (fra salen): President! Jeg
stemte feil. Jeg stemte for, men skulle ha stemt imot.
Presidenten: Presidenten registrerer da at det skal
være 57 stemmer mot lovforslaget og 16 for. Forslaget fra
Fremskrittspartiet er dermed forkastet.
Det voteres så over komiteens innstilling til hele para­
grafen.
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har varslet at
de går imot.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling til ny § 9­12 bifaltes med 59 mot
13 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 14.00.05)
Videre var innstillet:
§ 10­10 første ledd nytt annet punktum skal lyde:
Bestemmelsene i §§ 10­11 til 10­13 gjelder også for
skattyter som oppebærer utbyttekompensasjon som nevnt
i § 10­11 tredje ledd fra selskap mv. som nevnt i § 10­1.
§ 10­11 nytt tredje ledd skal lyde:
Mottatt utbyttekompensasjon etter en avtale om verdi­
papirlån som nevnt i § 9­11, regnes som utbytte på utlånt
aksje. Som utbyttekompensasjon regnes et beløp som
motsvarer det utbyttet som i låneperioden er utdelt på en
utlånt aksje. Slik utbyttekompensasjon skal anses å være
betalt mellom partene i en avtale om verdipapirlån, uav­
hengig av om avtalen inneholder en egen bestemmelse
om slik betaling.
Nåværende tredje til syvende ledd blir fjerde til åtten­
de ledd.
§ 10­11 fjerde ledd skal lyde:
Som innbetalt aksjekapital etter reglene i annet ledd
regnes ikke aksjer som er utstedt ved forhøyelse av ak­
sjekapitalen uten nytegning, og tilskrivning på aksjer.
§ 10­13 skal lyde:
§ 10­13. Utenlandsk aksjonær
Av utbytte som utdeles til aksjonær som er hjem­
mehørende i utlandet, svares skatt til staten etter en sats
som fastsettes av Stortinget i det årlige skattevedtak, jf.
kapittel 15. Skatteberegningen skjer under ett i den kom­
munen der selskapet har sitt kontor eller styret har sitt se­
te, eventuelt ved Sentralskattekontoret for storbedrifter
dersom selskapet lignes der. Selskapet er ansvarlig for
den skatten som etter denne paragraf faller på aksjonære­
ne. Foregående punktum gjelder ikke skatt på utbytte­
kompensasjon som nevnt i § 10­11 tredje ledd. Ansvaret
for slik skatt påhviler innlåner som etter avtale om verdi­
papirlån, jf. § 9­11, svarer slik kompensasjon til kon­
traktsmotpart hjemmehørende i utlandet. Reglene i den­
ne paragraf gjelder ikke for utdeling fra obligasjonsfond.
Presidenten: Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstre­
parti og Senterpartiet har varslet at de går imot.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes med 47 mot 25 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 14.00.31)
Videre var innstillet:
Ny § 14­24 skal lyde:
§ 14­24. Gevinst og tap ved realisasjon av verdipapir
dekket ved lån
Gevinst og tap ved realisasjon av verdipapir dekket
ved lån (dekket shortsalg) inntektsføres eller fra­
dragsføres når verdipapiret anses realisert etter § 9­12
første ledd.
§ 16­30 nytt niende ledd skal lyde:
Ved beregning av eierkrav etter denne paragraf med­
regnes ikke aksjer som er utlånt eller innlånt etter avtale
om verdipapirlån som nevnt i § 9­11 tredje ledd.
Nåværende niende ledd blir tiende ledd.
Presidenten: Sosialistisk Venstreparti og Senterpar­
tiet har varslet at de går imot.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes med 59 mot 13 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 14.01.00)
Videre var innstillet:
IX
Endringene under I og VIII trer i kraft fra den tid Kon­
gen bestemmer.
Endringene under II trer i kraft straks.
Endringene under III og VII trer i kraft med virkning
fra og med inntektsåret 2004.
Endringene under IV og VI trer i kraft straks med
virkning fra og med inntektsåret 2003.
Endringene under V trer i kraft straks med virkning
fra og med inntektsåret 2002.
Overgangsbestemmelse
Ved ikrafttredelse av endringene under VII gjelder
følgende overgangsregel:

8. mai -- Referat 2003
522
Til skatteloven § 2­1 fjerde ledd:
En person som har tatt opphold i utlandet og som ikke
er skattepliktig til riket ved utløpet av inntektsåret 2003
på grunnlag av skatteloven § 2­1 fjerde ledd, skal anses
som skattemessig bosatt i utlandet fra og med 1. januar
2004.
Presidenten: Sosialistisk Venstreparti og Senterpar­
tiet har varslet at de går mot første ledd, mens Frem­
skrittspartiet har varslet at de går mot
overgangsbestemmelsen.
V o t e r i n g :
1. Komiteens innstilling til første ledd bifaltes med 60
mot 13 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 14.01.31)
2. Komiteens innstilling til andre, tredje, fjerde og femte
ledd bifaltes enstemmig.
3. Komiteens innstilling til overgangsbestemmelsen
bifaltes med 60 mot 12 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 14.01.58)
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og lo­
ven i sin helhet.
V o t e r i n g :
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstem­
mig.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
S a k n r . 3
Referat
1. (110) Lagtingets presidentskap melder at Lagtinget
har antatt Odelstingets vedtak til
1. lov om endringer i lov 19. november 1982 nr. 66
om helsetjenesten i kommunene og i enkelte andre
lover (forenkling av statlig regelverk rettet mot
kommunesektoren m.v.) (Besl. O. nr. 79 (2002­
2003))
2. lov om endringer i lov 2. juni 1989 nr. 27 om om­
setning av alkoholholdig drikk m.v. og i lov
9. mars 1973 nr. 14 om vern mot tobakksskader
(Besl. O. nr. 80 (2002­2003))
­ og at lovvedtakene er sendt Kongen.
2. (111) Statsministerens kontor melder at
1. lov om endringer i lov 4. februar 1977 nr. 4 om ar­
beidervern og arbeidsmiljø mv. (tilrettelegging for
og oppfølging av sykmeldte mv.) og om endringer
i folketrygdloven, brann­ og eksplosjonsvernlo­
ven og eltilsynsloven (Besl. O. nr. 72 (2002­
2003))
­ er sanksjonert under 30. april 2003
Enst.: Nr. 1 og 2 vedlegges protokollen.
3. (112) Lov om endringar i lov 20. desember 1985
nr. 108 om folkebibliotek (Ot.prp. nr. 82 (2002­
2003))
Enst.: Sendes familie­, kultur­ og administrasjonsko­
miteen.
4. (113) Lov om endringer i sentralbankloven og finan­
sieringsvirksomhetsloven og om opphevelse av valuta­
reguleringsloven og penge­ og kredittregulerings­
loven (Ot.prp. nr. 81 (2002­2003))
Enst.: Sendes finanskomiteen.
Møtet hevet kl. 14.05.