3. mars -- Endr. i plan­ og bygningsloven 2003
430
Møte mandag den 3. mars kl. 12.25
President: G u n n a r H a l v o r s e n
D a g s o r d e n (nr. 22):
1. Innstilling fra energi­ og miljøkomiteen om lov om
endringer i plan­ og bygningsloven (tidsfrister i plan­
leggingen, kart og stedfestet informasjon)
(Innst. O. nr. 67 (2002­2003), jf. Ot.prp. nr. 113
(2001­2002))
2. Innstilling fra kommunalkomiteen om lov om end­
ringer i lov 4. februar 1977 nr. 4 om arbeidervern og
arbeidsmiljø mv. (tilrettelegging for og oppfølging
av sykmeldte mv.) og om endringer i folketrygdlo­
ven, brann­ og eksplosjonsvernloven og eltilsyns­
loven
(Innst. O. nr. 68 (2002­2003), jf. Ot.prp. nr. 18 (2002­
2003))
3. Referat
S t a t s r å d B ø r g e B r e n d e overbrakte 1
kgl. proposisjon (se under Referat).
S a k n r . 1
Innstilling fra energi­ og miljøkomiteen om lov om
endringer i plan­ og bygningsloven (tidsfrister i planleg­
gingen, kart og stedfestet informasjon) (Innst. O. nr. 67
(2002­2003), jf. Ot.prp. nr. 113 (2001­2002))
Synnøve Konglevoll (A) (ordfører for saken): I den­
ne saken er det en enstemmig komite som slutter seg til
de lovendringene som Regjeringa legger fram, så dette
kan bli en kort debatt -- det vi får se på.
Hensikten med de forslagene som er fremmet i propo­
sisjonen, er å gjøre planlegginga i kommunene mer ef­
fektiv og forutsigbar, samtidig som man ivaretar hensy­
net til kvalitet og grundighet. Det er en målsetting som
komiteen er enig i.
Flere rapporter har vist at samfunnet kan spare bety­
delige beløp dersom plan­ og byggesaksbehandlinga blir
mer effektiv. På den annen side kan for stort hastverk og
dårlig planlegging innebære kostnader. Komiteen har ut
fra en samlet vurdering gitt sin støtte til Regjeringas for­
slag om å dele opp saksbehandlinga i fem faser, med
tidsfrister i de fasene der det er formålstjenlig.
Planlegging er et komplekst og viktig område, og
plan­ og bygningsloven er det mange som har meninger
om. Det vil vi imidlertid få god anledning til å komme
tilbake til. Planlovutvalget skal etter planen avslutte sitt
mangeårige arbeid denne våren, og komiteen regner med
at vi vil få til behandling en sak som gjennomgår plan­
og bygningsloven samlet. På den bakgrunn fremmer ikke
komiteen i denne saken noen lovendringer utover det Re­
gjeringa har fremmet i proposisjonen.
Likevel vil jeg understreke at komiteen har noen
merknader, bl.a. at det er viktig at kommunene har gode
overordnede planer som gir klare føringer for detaljpla­
ner. Her er også merknader knyttet til forhåndskonferan­
ser mv., men jeg trenger for så vidt ikke stå her og refere­
re til alle merknadene, for vi legger til grunn at departe­
mentet allerede har lest dem grundig, og at Regjeringa vil
ta dette med i sitt videre arbeid med revisjon av plan­ og
bygningsloven.
Med dette vil jeg anbefale komiteens innstilling.
Leif Frode Onarheim (H): Når Odelstinget behand­
ler forslag til forenkling i plan­ og bygningsloven, ser jeg
på det med glede. Regjeringen tar et aktivt grep for et
enklere Norge.
Brukerne, enten det er privatpersoner eller bedrifter,
settes i fokus. Klare tidsfrister for offentlig saksbehand­
ling, forutsigbarhet for brukerne og en bedre utnyttelse
av offentlige myndigheters ressursinnsats er en viktig del
av det moderniseringsarbeid Regjeringen er i gang med,
og som bør gi oss bedre offentlige tjenester for de store
ressurser som i dag brukes innenfor offentlig sektor.
Forslaget vi behandler i dag, er bare ett av flere for­
slag om forenklinger fra Regjeringen. Før jul behandlet
Odelstinget forslag til forenklinger i plan­ og bygnings­
loven på Kommunaldepartementets område, og i forrige
uke vedtok vi forenklinger i forurensningsloven.
Det er behov for en mer effektiv og forutsigbar pro­
sess ved behandling av reguleringsplaner. En lang og by­
råkratisk planbehandling er med på å øke kostnaden for
brukerne, særlig for bygging av nye boliger, men også
for andre tiltak. I en rekke kommuner, særlig i pressom­
rådene, tar behandlingen av reguleringsforslag for lang
tid. Ikke bare er dette fordyrende for utbygger og kjøper,
men det fører også til at det blir et dårlig samsvar mellom
tilbud og etterspørsel etter nye boliger, noe som er med
på å presse boligprisene oppover.
Det har gjennom flere år vært fokusert på de høye bo­
ligprisene i pressområdene og den høye inngangsbillet­
ten på boligmarkedet dette medfører for unge mennesker
som skal etablere seg. Det er derfor viktig med en rask og
effektiv behandling av reguleringsforslag, slik at det
raskt kan bygges nye boliger for å møte presset i bolig­
markedet. Innføring av klare tidsfrister i behandling av
reguleringsforslag er derfor også god sosialpolitikk.
Spørsmålet om utbyggingsavtaler hvor utbygger må
forplikte seg til å bekoste hele eller deler av den offentli­
ge infrastruktur for å få vedtatt sitt reguleringsforslag, er
noe komiteen har vært opptatt av. Slike utbyggingsavta­
ler kan være et nyttig supplement til reguleringsplaner
for å få frem gode løsninger både for kommune og ut­
bygger. Avtalen kan avklare krav, forenkle prosesser,
skape forutsigbare fremdriftsplaner og raskt gjennomføre
et utbyggingsprosjekt.
I løpet av de siste årene har imidlertid bruken av ut­
byggingsavtaler skiftet karakter i mange kommuner, og
dette gjelder særlig kommuner som opplever stor tilflyt­
ting og dermed stort utbyggingspress. Noen kommuner
har begynt å kreve bidrag fra utbygger til dekning av
kommunens sosiale infrastruktur, slik som skoler, barne­
hager og sykehjem, for å godkjenne utbygging. Grunnen
til dette er at utbyggingen utløser behov for slike investe­

3. mars -- Endr. i arbeidsmiljøloven, og endr. i folketrygdloven,
brann­ og eksplosjonsvernloven og eltilsynsloven
2003 431
ringer, og mange kommuner hevder at de ikke har mulig­
het til å finansiere dette over egne budsjetter.
Høyre mener at det går en grense for hva som kan leg­
ges inn i en utbyggingsavtale. Den praksis vi ser i en rek­
ke kommuner, er med på å øke boligbyggekostnadene.
Finansiering av sosial infrastruktur er en offentlig oppga­
ve, og utgiftene til dette bør ikke belastes huskjøperne.
Det er viktig at byggekostnadene holdes på et akseptabelt
nivå, slik at boligprisene ikke presses oppover. Mulighe­
ter for å legge inn ekstra kostnader i utbyggingsavtaler
bør derfor begrenses. Høyre er derfor glad for at Regje­
ringen har varslet at den vil komme tilbake med en gjen­
nomgang av spørsmålet om utbyggingsavtaler i den
kommende storbymeldingen. Misbruk av utbyggingsav­
taler må ikke svekke det viktige arbeidet for en enklere
og rimeligere planbehandling og dermed mindre press på
boligprisene, som vi ønsker å oppnå gjennom det forelig­
gende lovendringsforslaget.
Høyre støtter lovendringsforslaget fra Regjeringen.
Hallgeir H. Langeland (SV): Senterpartiet og SV
har ein særmerknad der me stiller oss kritisk til eit par
område i forhold til innstillinga, men me støttar òg inn­
stillinga.
Det eine går på bruken av utbyggingsavtalar, som ein
meiner ein må avgrensa. Men no veit me at Regjeringa
vil koma tilbake til dette seinare, og då vil me ta det opp
på ny.
Det andre går på at ein innfører fristar for saksbehand­
ling. Det er fornuftig at ein går skikkeleg gjennom det.
Problemet er berre at med den regjeringa ein har no, har
ein ein særs stram kommuneøkonomi, som gjer at ein del
kommunar vil få problem med å halda dei fristane ein
legg opp til. Det er greitt å ha fristar, men då risikerer
ein, dersom kommunen ikkje klarer å prioritera dette om­
rådet, at saksbehandlinga ikkje blir god nok. Derfor er
det viktig at ein i revidert budsjett ser på korleis ein kan
styrkja kommunane sin økonomi, slik at ein nettopp kan
få fart i bustadbygginga, samtidig som ein ikkje gjer
noko ein tregar på etterpå.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.
(Votering, se side 434)
S a k n r . 2
Innstilling fra kommunalkomiteen om lov om endrin­
ger i lov 4. februar 1977 nr. 4 om arbeidervern og ar­
beidsmiljø mv. (tilrettelegging for og oppfølging av syk­
meldte mv.) og om endringer i folketrygdloven, brann­ og
eksplosjonsvernloven og eltilsynsloven (Innst. O. nr. 68
(2002­2003), jf. Ot.prp. nr. 18 (2002­2003))
Presidenten: Etter ønske fra kommunalkomiteen vil
presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minut­
ter til hver gruppe og 5 minutter til statsråden.
Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning
til fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer
av Regjeringen innenfor den tildelte taletid.
Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegne
seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid
på inntil 3 minutter.
-- Dette anses vedtatt.
Sigvald Oppebøen Hansen (A): Det er viktig at alle
gode krefter blir sette inn for å skape eit betre og sunnare
arbeidsliv, til beste for den enkelte arbeidstakar, den en­
kelte verksemd og for heile samfunnet.
Intensjonsavtala om eit inkluderande arbeidsliv har
klare målsetjingar som å redusere sjukefråværet, få fleire
med redusert arbeidsevne ut i arbeid og å auke den reelle
pensjonsalderen. Derfor er det viktig, slik departementet
legg opp til, at det konkrete arbeidet for å nå desse måla i
all hovudsak skjer i den enkelte verksemd. Det er all
grunn til å tru at arbeidsmiljøet, både gjennom fysisk ut­
forming og psykososiale faktorar, kan ha mykje å seie for
sjukefråværet. Arbeidet må derfor skje i ein god dialog
mellom arbeidsgjevar og arbeidstakar.
Dersom ein skal leggje vekt på kva den enkelte ar­
beidstakar kan utføre av arbeidsoppgåver, er det avgje­
rande viktig at det er ein aktiv og tett dialog mellom ar­
beidsgjevar og arbeidstakar. Arbeidstakaren kan i ein slik
dialog hjelpe til med opplysningar om eiga funksjons­
evne og saman med arbeidsgjevar drøfte moglege tiltak
som betrar situasjonen.
Det er òg viktig at det skal bli meir lønsamt å leggje
forholda til rette på arbeidsplassen, slik at arbeidstakaren
kan fortsetje i arbeidslivet. Og det er eit paradoks at sjølv
om arbeidsløysa er høg, er det mangel på arbeidskraft i
mange bransjar.
Skal ein nå desse måla, må avtala følgjast aktivt opp
i den enkelte verksemd. Det inneber målretta arbeid,
vilje til å oppnå resultat, tid til samtale og oppfølging,
samarbeid, openheit og respekt for kvarandre som like­
verdige partar. Dei tillitsvalde vil ha ei særleg viktig
oppgåve i å medverke til eit godt og utviklande arbeids­
miljø og samtidig hjelpe den enkelte sjukmelde i samta­
ler med leiinga og utforming av tiltak. Like viktig er det
at arbeidstakarar med særskilt ansvar for arbeidsleiing
òg skaffar seg nødvendig kompetanse i arbeidsmiljø og
vernespørsmål. Dette er viktig for å følgje opp dei som
er sjukmelde.
Det blir sagt at personar med helseproblem lettare blir
dytta ut av arbeidsmarknaden når det er nedgangstider
enn når det er oppgangstider. Det er ein viss fare for at
aktivitetsnivået og dermed presset på den enkelte arbeids­
takar då blir større. Av forskinga veit me at dette kan
auke risikoen for å bli påført skadar eller andre helsepro­
blem. Slik sett vil også sjukefråværet truleg auke. Etter
mi meining er presset i arbeidslivet ei viktig årsak til
vekst i sjukefråværet. Mange forskarar er opptekne av
nettopp dette, nemleg forholdet mellom arbeidsmiljøet
og pressfaktorar.
Sjukefråværet og talet på uføretrygda er stadig stigan­
de. Eg har nemnt nokre årsaker. Andre årsaker kan vere
krav om stadige omstillingar. Me veit at dette, saman
med nye former for organisering, i mange høve gir turbu­
lens og belastningar som verkar ekskluderande. Me

3. mars -- Endr. i arbeidsmiljøloven, og endr. i folketrygdloven,
brann­ og eksplosjonsvernloven og eltilsynsloven
2003
432
manglar framleis mykje kunnskap om årsaksforhold og
samanhengar, både i og utanfor jobben.
Arbeid er det viktigaste tiltaket for å kjempe mot fat­
tigdom. Derfor er det så viktig å få fortgang i dette arbei­
det. I dag tek me eit stort og positivt steg i så måte.
Hans Kristian Hogsnes (H): Jeg deler den oppfat­
ningen at det er et klart behov for at det systematiske sy­
kefraværs­ og tilretteleggingsarbeidet settes på dagsorde­
nen i virksomhetene i enda sterkere grad enn det som er
tilfellet i dag. Det er grunnen til at det nå foreslås en end­
ring i arbeidsmiljøloven § 14, for å klargjøre i loven at
arbeidsgivers ansvar for det generelle og systematiske ar­
beidsmiljøarbeidet i virksomheten også omfatter det ge­
nerelle og systematiske sykefraværsarbeidet. At denne
klargjøringen er lagt til § 14, understreker at hovedan­
svaret ligger på arbeidsgiver, og at det er arbeidsgiver
som plikter å ta initiativ til at arbeidet igangsettes. I den
sammenheng er det også grunn til å understreke at et vel­
lykket, systematisk tilretteleggings­ og sykefraværsar­
beid er avhengig av at arbeidet skjer i nært samarbeid
med den enkelte arbeidstaker.
Det er en enstemmig kommunalkomite som ser det
som viktig å fokusere kontinuerlig på arbeidsmiljøet, sy­
kefraværet og uføretilgangen. Det er et faktum at det har
vært en negativ utvikling i sykefraværet helt siden 1995.
Sykefraværet har økt merkbart de siste fem årene. Utgif­
tene til sykefravær utgjorde 23 milliarder kr i 2001, sam­
tidig som økningen i tallet på uføre har vært betydelig og
nådde 33 milliarder kr i utgifter det samme året. I tillegg
må vi ta med de tap dette medfører for den enkelte, og de
tap samfunnet får av slikt fravær ved redusert verdiskap­
ning og lavere produktivitet, både i offentlig og privat
sektor.
Et godt arbeidsmiljø er den viktigste forutsetningen
for å stimulere til redusert sykefravær og færre uføre. In­
tensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv fra
2001 har som mål å redusere sykefraværet med 20 pst. i
løpet av avtaleperioden på vel fire år. Intensjonsavtalen
går som kjent også ut på å ansette langt flere yrkeshem­
mede og uførepensjonister samt å øke den gjennomsnitt­
lige avgangsalderen fra arbeidslivet. Intensjonsavtalen er
et positivt bidrag i arbeidet med å redusere sykefraværet
og uføretilgangen, selv om meldingene så langt tyder på
at målene som er satt i avtalen, kan bli vanskelige å opp­
nå.
Det er også grunn til å vise til det partssammensatte
Arbeidslivslovutvalget, som har som mandat å revidere
arbeidsmiljøloven, og som innen 1. desember i år skal
legge frem forslag til forbedringer av gjeldende arbeids­
miljølovgivning.
Selv om Regjeringen fremholder at det ikke bør fore­
tas vesentlige endringer i arbeidsmiljøloven før Arbeids­
livslovutvalget har levert sin innstilling, er det bl.a. på
bakgrunn av Intensjonsavtalen allerede nå behov for å
foreta midlertidige endringer i loven for å presisere, tyde­
liggjøre og til dels utvide arbeidsgivers ansvar for opp­
følging av og tilrettelegging for sykmeldte samt å tyde­
liggjøre arbeidstakernes medvirkningsplikt. Det er grun­
nen til at det foreslås endringer som presiserer arbeidsgi­
vers generelle plikt til systematisk, forebyggende
sykefraværsarbeid og individuell tilrettelegging, som
presiserer arbeidstakers plikt til medvirkning, som presi­
serer oppsigelsesvernet ved sykdom samt tar for seg Ar­
beidstilsynets tilsynsstrategi med presisering av tilsynets
rolle rettet mot utstøting.
Avslutningsvis er det verdt å nevne at regjeringsparti­
ene og Fremskrittspartiet mener det kan bli vanskelig å
opprettholde dagens sykelønnsordning i fremtiden der­
som man ikke nå klarer å snu den negative utviklingen i
sykefraværet merkbart. På dette grunnlaget vil jeg anbe­
fale Odelstinget å støtte de foreliggende forslag til lov­
endringer i arbeidsmiljøloven samt til et par mindre end­
ringer i folketrygdloven, brann­ og eksplosjonsvernloven
og eltilsynsloven.
Heikki Holmås (SV): Vi har en utvikling der vi ser
for oss et mer brutalt arbeidsliv for arbeidstakerne. Det er
vel ingen -- ikke engang de mest kjernefamilietro -- som
mener at skilsmissestatistikken alene har hovedansvaret
for at stadig flere støtes ut av arbeidslivet, at stadig flere
mennesker får psykiske lidelser og opplever stress i ar­
beidslivet. Vi ser at dette er trenden.
I lovforslaget i odelstingsproposisjonen blir det også
nevnt at vi har hatt en vedvarende økning i utstøtingen
fra arbeidslivet -- både når det gjelder bruken av syke­
lønn, når det gjelder mennesker som har høyt sykefra­
vær, og når det gjelder mennesker som støtes ut i uføre­
trygd og i et attføringsløp -- i perioden helt fra 1995 og
fremover til i dag. Og spørsmålet er: Hvorfor har vi
denne brutaliseringen? Colbjørnsen sier i en av sine bø­
ker at det er konkurransen -- den hardere konkurransen --
som skjer, som gjør at bedriftene ser seg nødt til å fjer­
ne alle slakkene i bedriftene. Dette innbefatter å fjerne
alle arbeidstakere som ikke yter inntil 110 pst. Konse­
kvensen er flere uføre og flere som er langtidsledige. Vi
ser at det er de som har minst praksis, som i størst grad
utstøtes fra arbeidslivet. Og de siste tallene fra Statis­
tisk sentralbyrå viser at det er en del med minoritets­
bakgrunn og en del andre innvandrere som har den ras­
keste økningen i arbeidsløsheten, hvis vi bare ser på
den typen grupper.
Bedriftene vil av hensyn til sin bunnlinje og av hensyn
til kortsiktigheten som preger deler av investormiljøene, i
utgangspunktet søke å drive rovdrift på de ansatte for å
maksimere sitt overskudd. Da har vi altså to alternativer
-- Regjeringen har to alternativer, og Stortinget har to al­
ternativer -- slik jeg ser det. Det ene er å gjennomføre regel­
endringer som tvinger bedriftene til å ta hensyn til de an­
satte. Det andre er å bruke markedsløsninger for å sørge
for å gjøre det lønnsomt for bedriftene å drive på og leg­
ge til rette for å hindre utstøting av sine ansatte.
Det Regjeringen har lagt fram i dette lovforslaget, er
endringer i plikter og regelverk som tvinger bedriftene til
å søke å få folk inn igjen i arbeidslivet, og hindre at folk
faller helt ut når de er i en situasjon der de står i fare for å
falle ut. Det synes vi er veldig bra. Vi synes at de forsla­
gene til lovendringer som ligger her, er gode.

3. mars -- Endr. i arbeidsmiljøloven, og endr. i folketrygdloven,
brann­ og eksplosjonsvernloven og eltilsynsloven
2003 433
Det vi savner fra Regjeringen, er to ting. Det ene er at
Regjeringen ikke ser at en del av de endringene som det
legges opp til for å få til en større fleksibilitet i bruken av
arbeidskraft, som vi tidligere har vært inne på i en debatt
her i Stortinget hva angår bruken av overtid, også kan
føre til at man får en større utstøting fra arbeidslivet fordi
man legger til rette for en mer fleksibel bruk av arbeids­
kraften på arbeidsgivers premisser, og økt arbeidsbyrde
for den enkelte arbeidstaker.
Det andre vi savner fra Regjeringen, er gode innspill
til hva som kan gjøre det lønnsomt for bedriftene å ha
flere incentiver for å satse mer på å hindre folk i å støtes
ut fra arbeidsmarkedet. Det er klart at Aetat kan legge til
rette for ordninger som gjør det mulig å ta inn igjen folk
som er yrkeshemmede. Men det viktige arbeidet -- og det
er jeg sikker på at både ministeren, jeg og resten av Stor­
tinget er skjønt enige om -- er å sørge for å hindre at folk
faller ut. Det er mye vanskeligere å få folk inn igjen i ar­
beidslivet når de først har falt ut. Når vi da sier at bedrif­
tene skal få mer ansvar i forhold til tilsynsbaserte ordnin­
ger, altså HMS­arbeidet i bedriftene, at de skal ta mer an­
svar på disse områdene, bør vi også sørge for at det fin­
nes ordninger som gjør det lønnsomt for bedriftene å
sørge for at ikke de ansatte faller utenfor. Sandman­ut­
valget er inne på noen løsninger. Men jeg savner at Re­
gjeringen -- som skulle være en frontfigur i denne sam­
menheng, som er utrolig opptatt av å bruke markedsme­
kanismer, og som vi hører hele tiden er villig til å bruke
markedsmekanismer for å frata arbeidstakere rettigheter
for å hindre dem i å benytte seg av sykefraværsordninger
-- lar det samme gjelde overfor arbeidsgivere, for å få
dem til å sikre arbeidet mye bedre og intensivere det ar­
beidet som allerede pågår, for å hindre at folk faller uten­
for arbeidslivet.
Pål Kårbø (KrF): Intensjonsavtalen om eit inklu­
derande arbeidsliv er veldig positiv, og Kristeleg Folke­
parti stiller seg heilt bak han. Gjennom denne odelstings­
proposisjonen vert det gjort mellombelse endringar i lova
for å presisera og ikkje minst tydeleggjera arbeidsgivaren
sitt ansvar når det gjeld oppfølging og tilrettelegging, og å
tydeleggjera arbeidstakaren si medverknadsplikt.
Som på mange andre felt er forebygging viktig òg her,
for å hindra sjukefråvere. Då meiner ein sjukefråvere på
både kort og lang sikt. Arbeidsgjevaren har her ei viktig
forebyggingsrolle.
Det at ein no har som mål at desse forslaga samla skal
redusera dei samfunnsmessige kostnadene, er òg veldig
viktig. Når nokon vert sjukmeld, er det negativt både for
den enkelte og for samfunnet.
Som det går fram av den merknaden som Kristeleg
Folkeparti har i lag med Høgre og Framstegspartiet, ser
vi med spenning fram til resultatet frå det partssamanset­
te utvalet som skal gå gjennom dette med reduksjon av
sjukefråveret. Vi vil difor følgja utviklinga nøye vidare,
for å sjå utviklinga innanfor dette feltet.
På bakgrunn av dette stiller Kristeleg Folkeparti seg
fullt og heilt bak kommunalkomiteens innstilling og vil
støtta dette forslaget.
Ola D. Gløtvold (Sp): Det er viktig å fokusere konti­
nuerlig på arbeidsmiljøet, på sykefraværet og på det som
utvikler stadig flere uføretrygdede. Det har vært en vel­
dig negativ utvikling innen dette området de siste åtte--ti
årene, og utgiftene til sykefravær utgjorde i 2001 23 mil­
liarder kr. Når en da vet at også økningen i antallet uføre
fører til at denne ordningen i dag koster samfunnet
33 milliarder kr -- og antakeligvis mer nå etter regnskapet
i 2001 -- er det klart at dette er viktige faktorer også i den
økonomiske og ressursmessige politikken. Men viktigst
er det at de som faller utenfor et lite inkluderende ar­
beidsliv, blir gjort i stand til å komme inn igjen i arbeids­
livet og få en hverdag som er meningsfylt og god. Det er
derfor veldig viktig at man forsterker innsatsen mot sy­
kefraværet og mot en utvikling som fører til stadig flere
uføretrygdede.
Ved siden av de tallene som jeg nå nevnte, har LHL
og SINTEF foretatt en undersøkelse som viser at en be­
drift taper ca. 1 700 kr pr. dag pr. arbeidstaker ved syke­
fravær. Det er også en faktor som burde tilsi at hele ar­
beidslivslinjen må ses i denne sammenheng.
Men det er ett forhold til som jeg tror at storsamfunnet
og staten ved storting og regjering må ta mer på alvor, og
det er at man innenfor helsevesenet har en behandlings­
kapasitet og ikke minst rehabiliteringsmuligheter slik at
de som blir syke og må søke fravær på grunn av ulykker,
slitasje e.l., kan komme tilbake i jobb fortest mulig. Dette
tror jeg er en veldig stor oppgave, som burde tas mer på
alvor, parallelt med Sandman­utvalget og parallelt med
de forhold som bl.a. er inne i denne saken. Vi ser at pres­
set på arbeidsplassene er økende. Der har det skjedd vel­
dig mye de siste årene. Arbeidslivet har blitt mer brutalt
på grunn av omstillinger og tidspress, noe som fører til
stress og helseplager, ikke minst innenfor det psykiske
helseområdet.
Det var veldig positivt at man fikk inngått Intensjons­
avtalen om et mer inkluderende arbeidsliv høsten 2001,
men det er klart at den må følges opp av alle parter. Avta­
len har som intensjon å senke sykefraværet med 20 pst. i
løpet av avtaleperioden, som er på vel fire år. Det kan se
vanskelig ut i dag når vi ser hvordan arbeidsledigheten
igjen øker, men det må være et mål at man klarer å nå nær­
mest mulig opp til den intensjonen som ligger i denne av­
talen, og etter at status er oppgjort, er det viktig at vi klarer
å beholde de velferdsordninger som vi har i dag. Vi ser
også fram til at det partssammensatte arbeidslivslovutval­
get skal legge fram sine innstillinger ved slutten av dette
året, slik at man kan få ting til å fungere ved at forslag fra
dette arbeidslivslovutvalget gjøres gjeldende fra 2005.
Det er viktig at det nå legges en lovfestet plikt på ar­
beidsgiverne til å utarbeide oppfølgingsplaner for tilret­
telegging av arbeid for sykmeldte arbeidstakere som har
vært sykmeldte i mer enn åtte uker. Men det er viktig at
dette ikke blir for byråkratisk og for tidkrevende for ar­
beidsgiverne. Samtidig synes jeg, i likhet med represen­
tanten Heikki Holmås, at det må være viktig for styres­
maktene å gi arbeidsgiverne og arbeidsplassene incenti­
ver for å motvirke utstøting og for å stimulere til inklude­
ring i arbeidslivet.

3. mars -- Voteringer 2003
434
Til slutt vil jeg bare knytte noen kommentarer til det
forholdet i innstillingen hvor komiteen deler seg. Repre­
sentanten fra Høyre var også inne på at det kunne være
vanskelig å opprettholde dagens sykelønnsordning hvis
man ser at det ikke er en bedring i denne utviklingen over
tid. På Senterpartiets vegne vil jeg si at vi må arbeide for
å bevare og forsterke de velferdsordningene som vi har i
dag. Vi viser til at hovedmålsettingen med den innstillin­
gen som vi behandler i dag, er å hindre at folk støtes ut
av arbeidslivet, for på den måten å redusere de samfunns­
messige kostnadene ved sykefravær og uføretrygd.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.
(Votering, se side 435)
Etter at det var ringt til votering i 5 minutter, uttalte
presidenten: Odelstinget skal votere i sakene nr. 1
og 2.
Votering i sak nr. 1
Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt
vedtak til
l o v
om endringer i plan­ og bygningsloven (tidsfrister
i planleggingen, kart og stedfestet informasjon)
I
I lov 14. juni 1985 nr. 77 plan­ og bygningsloven gjø­
res følgende endringer:
Ny § 5 skal lyde:
§ 5. Kart og stedfestet informasjon
Kommunen skal sørge for at det foreligger et oppda­
tert offentlig kartgrunnlag for de formål som omhandles i
loven, bl.a. for å utarbeide kommuneplanens arealdel,
reguleringsplaner og situasjonsplaner. Staten skal stille
til rådighet nasjonale kartdata for alle kommuner.
Kartgrunnlaget skal også kunne nyttes til andre of­
fentlige og private formål.
Kommunen kan kreve at den som fremmer konse­
kvensutredning, planforslag eller søknad om tiltak, utar­
beider kart, når dette er nødvendig for å ta stilling til ut­
redningen, forslaget eller søknaden. Kommunen kan i
samsvar med forskrift etter fjerde ledd gi bestemmelser
eller fatte vedtak om krav til teknisk utforming og inn­
hold, herunder i større saker kreve at data leveres i digi­
tal form. Kommunen kan innarbeide slike kart i det of­
fentlige kartgrunnlaget.
Departementet kan i forskrift gi regler om kart og
stedfestet informasjon, herunder krav til innhold, utfor­
ming, kvalitet, rapportering, oppdatering og lagring.
Kongen kan bestemme at det skal iverksettes landsom­
fattende eller lokale prosjekter for å samle, kontrollere,
revidere eller supplere plan­ og byggesaksinformasjon
og det offentlige kartgrunnlaget. Kongen kan pålegge of­
fentlige organer å gi de opplysninger som er nødvendige
for å gjennomføre prosjektet.
§ 27­1 nr. 2 første ledd skal lyde:
Når forslag til reguleringsplan er utarbeidet i samsvar
med reglene i nr. 1, skal det legges frem for det faste ut­
valget for plansaker som avgjør om det skal legges ut til
offentlig ettersyn. Kunngjøringen om offentlig ettersyn
skal som regel skje i minst 2 aviser som er alminnelig
lest på stedet. Den skal klart angi det området forslaget
omfatter og skal gi en rimelig frist for merknader som
ikke må settes kortere enn 30 dager. I mindre regule­
ringssaker kan det faste utvalget for plansaker likevel
fastsette en kortere frist. Så vidt mulig bør grunneiere og
rettighetshavere i området underrettes ved brev. Når fris­
ten er ute, tar det faste utvalget for plansaker saken opp
til behandling med de merknader som er kommet inn.
Det faste utvalget for plansaker skal underrettes dersom
saken ikke er behandlet innen 24 uker etter beslutning
om utleggelse til offentlig ettersyn.
§ 27­1 nr. 2 annet ledd skal lyde:
Det faste utvalget for plansaker skal i samband med
kunngjøring etter reglene i første ledd legge saken frem
for nabokommuner, fylkeskommunen og de statlige fag­
organer som har særlige interesser i området med en ri­
melig frist for uttalelse. Innsigelse skal være sendt innen
fristen.
§ 27­2 nr. 1 skal lyde:
Når forslaget er ferdigbehandlet av det faste utvalget
for plansaker selv, legges det frem for kommunestyret til
vedtak, eventuelt i alternativer. Kommunestyret må treffe
vedtak senest 12 uker etter at planforslaget var ferdigbe­
handlet av det faste utvalget for plansaker. Er kommune­
styret ikke enig i forslaget, kan det sende saken tilbake til
ny behandling, i tilfelle med retningslinjer for det videre
arbeid.
§ 28­2 fjerde ledd skal lyde:
Før forslag til bebyggelsesplan vedtas skal det legges
ut til offentlig ettersyn i samsvar med bestemmelsene i
§ 27­1 nr. 2. Medfører forslag til bebyggelsesplan annet
enn mindre vesentlige endringer i forhold til arealdelen
av kommuneplanen eller reguleringsplan, skal det legges
frem for nabokommuner, fylkeskommunen og statlig
fagmyndighet som bestemt i § 27­1 nr. 2. Dersom det
kommer innsigelser mot planen fra fylkeskommunen, na­
bokommunen eller statlig fagmyndighet hvis saksområde
blir berørt, må planen sendes kommunestyret og behand­
les som reguleringsplan etter reglene i § 27­2 nr. 2.
§ 30 annet ledd skal lyde:
Når det kommer inn private reguleringsforslag, skal
det faste utvalget for plansaker selv snarest mulig og in­
nen 12 uker behandle forslaget. Forslagsstiller og kom­
munen kan avtale en annen frist. Finner ikke det faste ut­
valget for plansaker selv grunn til å fremme regulerings­
forslag for området, skal forslagsstilleren underrettes ved
brev. Omfatter forslaget uregulert område eller inne­
bærer det en vesentlig endring av gjeldende regulerings­

3. mars -- Voteringer
2003 435
plan, kan forslagsstilleren kreve at reguleringsspørsmålet
skal forelegges kommunestyret.
II
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og lo­
ven i sin helhet.
V o t e r i n g :
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstem­
mig.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Votering i sak nr. 2
Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt
vedtak til
l o v
om endringer i lov 4. februar 1977 nr. 4 om
arbeidervern og arbeidsmiljø mv. (tilrettelegging for og
oppfølging av sykmeldte mv.) og om endringer i folke­
trygdloven, brann­ og eksplosjonsvernloven og
eltilsynsloven
I
I lov 4. februar 1977 nr. 4 om arbeidervern og arbeids­
miljø mv. gjøres følgende endringer:
§ 13 skal lyde:
Særlig om arbeidstakere med redusert arbeidsevne
1. Atkomstveier, sanitæranlegg, tekniske innretninger
og utstyr mv., skal, så langt det er mulig og rimelig,
være utformet og innrettet på en slik måte at arbeids­
takere med midlertidig eller varig redusert arbeids­
evne kan arbeide i virksomheten.
2. Hvis en arbeidstaker har fått midlertidig eller varig
redusert arbeidsevne som følge av ulykke, sykdom,
slitasje e.l., skal arbeidsgiveren, så langt det er mulig,
iverksette de nødvendige tiltak for at arbeidstakeren
skal kunne få eller beholde et høvelig arbeid. Arbeids­
takeren skal fortrinnsvis gis anledning til å fortsette i
sitt vanlige arbeid, eventuelt etter særskilt tilretteleg­
ging av arbeidet, arbeidstiden, endringer i tekniske
innretninger, gjennomgått attføring e.l.
3. Dersom det i medhold av reglene i nr. 2 er aktuelt å
overføre en arbeidstaker til annet arbeid, skal arbeids­
takeren og vedkommende tillitsvalgte tas med på råd
før saken avgjøres.
4. Arbeidsgiver skal i samråd med arbeidstaker utar­
beide oppfølgingsplan for tilbakeføring til arbeid i
forbindelse med ulykke, sykdom, slitasje eller lig­
nende, unntatt hvis det anses åpenbart unødvendig.
Arbeidet med oppfølgingsplan skal senest påbegynnes
når arbeidstaker har vært helt eller delvis borte fra
arbeidet i åtte uker. Oppfølgingsplanen skal inne­
holde en vurdering av arbeidstakers arbeidsoppgaver
og restarbeidsevne. Planen skal videre inneholde
aktuelle tiltak i arbeidsgivers regi, aktuelle tiltak med
bistand fra myndighetene samt videre plan for oppføl­
ging.
5. Departementet gir nærmere regler om gjennomførin­
gen av bestemmelsene i denne paragraf.
§ 14 annet ledd ny bokstav j skal lyde:
j. sørge for gjennomføring av systematisk, forebyggende
arbeidsmiljø­ og tilretteleggingsarbeid, herunder sys­
tematisk arbeid med sykefravær.
§ 16 nr. 1 nytt sjette ledd skal lyde:
Arbeidstakere som er helt eller delvis borte fra arbei­
det på grunn av ulykke, sykdom, slitasje e.l. skal medvir­
ke ved utarbeiding og gjennomføring av oppfølgingspla­
ner, jf. § 13 nr. 4.
§ 64 nr. 1 første punktum skal lyde:
Arbeidstaker som må være helt eller delvis borte fra
arbeidet på grunn av ulykke eller sykdom kan ikke av
den grunn sies opp i de første seks måneder etter at ar­
beidsuførheten inntrådte.
II
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folke­
trygdloven) gjøres følgende endring:
§ 25­2 skal lyde:
Arbeidsgiverens plikt til å føre statistikk over sykefra­
vær og å utlevere oppfølgingsplan
En arbeidsgiver plikter å føre statistikk over sykefra­
vær og fravær ved barns sykdom.
En arbeidsgiver plikter etter krav fra trygdekontoret å
utlevere oppfølgingsplanen som skal utarbeides etter ar­
beidsmiljøloven § 13 nr. 4.
III
I lov 14. juni 2002 nr. 20 om vern mot brann, eksplo­
sjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets
redningsoppgaver gjøres følgende endring:
§ 28 skal lyde:
Gebyr m.m.
Departementet kan gi forskrifter om avgifter og gebyr
til dekning av utgiftene forbundet med gjennomføringen
av tilsynsmyndighetenes oppgaver etter denne loven.
Kommunestyret selv kan fastsette lokal forskrift om
gebyr for gjennomføring av feiing og tilsyn med fyrings­
anlegg. Om renteplikt ved for sen betaling av gebyr fast­
satt i medhold av forskrift etter første punktum, gjelder
lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunane
§ 26 tilsvarende.

3. mars -- Referat
Trykt 17/3 2003
2003
436
Krav på avgift eller gebyr etter paragrafen her er
tvangsgrunnlag for utlegg, og kan innkreves av skatte­
oppkreveren etter reglene for innkreving av skatt.
IV
I lov 24. mai 1929 nr. 4 om tilsyn med elektriske an­
legg og elektrisk utstyr gjøres følgende endringer:
§ 3 skal lyde:
Kongen anordner i den utstrekning det finnes nødven­
dig offentlig tilsyn med elektriske anlegg og elektrisk ut­
styr. Kongen kan bestemme hvem som på sentralt nivå
skal føre tilsyn med at bestemmelsene gitt i eller i med­
hold av denne lov blir overholdt. Dette sentrale tilsyn er
tilsynsmyndighet etter denne lov.
§ 9 annet punktum skal lyde:
Dette lokale elektrisitetstilsyn er underlagt tilsyns­
myndighetens kontroll.
V
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og lo­
ven i sin helhet.
V o t e r i n g :
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstem­
mig.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
S a k n r . 3
Referat
1. (62) Lagtingets presidentskap melder at Lagtinget
har antatt Odelstingets vedtak til
1. lov om endringer i utlendingsloven og i lov 8. de­
sember 1950 nr. 3 om norsk riksborgarrett (ge­
byr) (Besl. O. nr. 60 (2002­2003))
2. lov om granskingskommisjonen for Mehamn­
ulykken 11. mars 1982 med et Twin Otter passa­
sjerfly (Besl. O. nr. 61 (2002­2003))
3. lov om endringer i lov 4. februar 1977 nr. 4 om
arbeidervern og arbeidsmiljø mv. (overtidsar­
beid, stillingsvern for toppledere) (Besl. O. nr. 62
(2002­2003))
4. lov om endringar i lov 24. februar 1995 nr. 12 om
helligdager og helligdagsfred mv. (Besl. O. nr.
63 (2002­2003))
5. lov om endringer i lov 17. juli 1992 nr. 100 om
barneverntjenester (barnevernloven) og lov
19. juni 1997 nr. 62 om familievernkontorer
(familievernkontorloven) mv. (Besl. O. nr. 64
(2002­2003))
6. lov om rett til miljøinformasjon og deltakelse i
offentlige beslutningsprosesser av betydning for
miljøet (miljøinformasjonsloven) (Besl. O. nr. 65
(2002­2003))
7. lov om endringer i lov 13. mars 1981 nr. 6 om
vern mot forurensninger og om avfall (forurens­
ningsloven) (Besl. O. nr. 66 (2002­2003))
8. lov om beskyttelse av design (designloven) (Be­
sl. O. nr. 67 (2002­2003))
9. lov om endringer i rettergangslovgivningen mv.
(elektronisk kommunikasjon med domstolene
mv.) (Besl. O. nr. 68 (2002­2003))
10. lov om endring i lov 17. juli 1998 nr. 61 om
grunnskolen og den vidaregåande opplæringa
(opplæringslova) (Besl. O. nr. 69 (2002­2003))
-- og at lovvedtakene er sendt Kongen.
2. (63) Statsministerens kontor melder at
1. lov om endringer i lov 4. februar 1977 nr. 4 om
arbeidervern og arbeidsmiljø mv. (overtidsar­
beid, stillingsvern for toppledere) (Besl. O. nr. 62
(2002­2003))
2. lov om endringer i lov 13. desember 1991 nr. 81
om sosiale tjenester m.v. og i enkelte andre lover
(Besl. O. nr. 56 (2002­2003))
-- er sanksjonert under 28. februar 2003
Enst.: Nr. 1 og 2 vedlegges protokollen.
3. (64) Lov om endringer i skatteloven m.m. (Ot.prp.
nr. 42 (2002­2003))
Enst.: Sendes finanskomiteen.
Møtet hevet kl. 13.05.