27. feb. -- Forslag fra repr. Hagen og Sandberg om endr. i kommuneloven 2003
426
Møte torsdag den 27. februar kl. 14.55
President: Å g o t V a l l e
D a g s o r d e n (nr.21):
1. Innstilling frå kommunalkomiteen om forslag fra
stortingsrepresentantene Carl I. Hagen og Per Sand­
berg om lov om endring i lov 25. september 1992
nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner (kommu­
neloven)
(Innst. O. nr. 63 (2002­2003), jf. Dokument nr. 8:22
(2002­2003))
2. Innstilling fra kommunalkomiteen om lov om end­
ring i samelova m.m.
(Innst. O. nr. 59 (2002­2003), jf. Ot.prp. nr. 34 (2002­
2003))
3. Referat
Presidenten: Den reglementsmessige tiden for dagens
møte er snart over. Presidenten foreslår at dagens møte
fortsetter inntil dagens kart er ferdigbehandlet.
-- Det anses vedtatt.
S t a t s r å d E r n a S o l b e r g overbrakte 2
kgl. proposisjoner (se under Referat).
Valg av settepresident
Presidenten: Presidenten vil foreslå at det velges en
settepresident for Odelstingets møte mandag 3. mars, og
anser det som vedtatt.
Presidenten ber om forslag på settepresident.
Hill­Marta Solberg (A): Jeg foreslår Gunnar Halvor­
sen.
Presidenten: Gunnar Halvorsen er foreslått som sette­
president. -- Andre forslag foreligger ikke, og Gunnar
Halvorsen anses dermed enstemmig valgt som settepresi­
dent for Odelstingets møte mandag 3. mars.
S a k n r . 1
Innstilling frå kommunalkomiteen om forslag fra
stortingsrepresentantene Carl I. Hagen og Per Sandberg
om lov om endring i lov 25. september 1992 nr. 107 om
kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) (Innst.
O. nr. 63 (2002­2003), jf. Dokument nr. 8:22 (2002­2003))
Presidenten: Etter ønske fra kommunalkomiteen vil
presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minut­
ter til hver gruppe og 5 minutter til statsråden.
Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning
til fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer
av Regjeringen innenfor den fordelte taletid.
Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegne
seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid
på inntil 3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) (leiar for komiteen
og ordførar for saka): Dokument nr. 8:22 gjeld forslag om
å endra kommunelova ved å utvida grunnlaget for inhabi­
litet. Bakgrunnen for forslaget, som er sett fram av to re­
presentantar frå Framstegspartiet, er avtalen frå 1997
mellom Arbeidarpartiet, Norsk Kommuneforbund og
Norsk Elektriker­ og Kraftstasjonforbund -- NEKF. For­
slagsstillarane vil at ein folkevald som tek del i ei parti­
gruppering i eit fylkesting eller i eit kommunestyre og ho­
vudorganisasjonen eller fylkes­ eller kommunelaget til
denne partigrupperinga har inngått ein avtale med nokon
person eller noka samanslutning, skal erklærast inhabil i ei
sak når avtalen vedrører korleis partigruppene sine folke­
valde skal opptre i den typen sak som skal behandlast. Til­
svarande skal òg gjelda for folkevalde medlemer i eit poli­
tisk parti ved behandling av saker i andre utval eller nemn­
der som er oppretta med bakgrunn i kommunelova § 10.
Komiteen har bedt departementet vurdera forslaget.
Brevet frå kommunal­ og regionalministeren ligg ved sa­
ka. Statsråden frårår forslaget, og fleirtalet -- alle partia
unnateke Framstegspartiet -- er einig med statsråden i at
forslaget vil innebera ei vesentleg utviding av dei habili­
tetskrava som i dag gjeld for folkevalde.
Fleirtalet strekar under at det er viktig å sikra legitimi­
teten til dei avgjerdene som blir tekne i folkevalde organ.
Og spørsmålet om habilitet er eit viktig element i den
samanhengen. Det blir vist til relevante lovparagrafar i
samband med det.
Så deler fleirtalet seg i si grunngjeving. Arbeidarparti­
et, SV og Senterpartiet viser til at ein i kvar enkelt sak
må gjera ei særskild vurdering for å ta stilling til spørs­
målet om habilitet. Dette fleirtalet viser til at avtalar og
samarbeid som blir gjort mellom politiske parti og orga­
nisasjonar eller andre samfunnsaktørar, ikkje automatisk
fører til inhabilitet, men fleirtalet peikar på at det er vik­
tig at både avtalane og innhaldet i dei er ope og kjent for
publikum.
Det same fleirtalet strekar òg under at det er skjulte
bindingar og interesser som representerer eit demokra­
tisk problem. Det kan sjølvsagt vera ulike meiningar om
om det er heldig eller ønskjeleg å ha avtalar som kan gje
ulike former for bundne mandat. Dette fleirtalet si opp­
fatning er at det vil koma til uttrykk gjennom vala og den
støtta som blir gitt til dei ulike partia.
Så understrekar Høgre og Kristeleg Folkeparti at eit
sterkt bunde mandat som folkevald kan medføra eit pro­
blem i eit demokrati. Dei folkevalde er primært moralsk
bundne av sitt program og sine løfter til veljarane, og ik­
kje av skriftlege avtalar med enkeltgrupper. Men desse
partia frårår òg endring.
Framstegspartiet sitt syn kjem jo fram gjennom forsla­
get, og eg reknar med at dei kjem til å framføra det her
sjølve.
Ei gjennomlesing av avtalen frå 1997 viser at dette er
ein avtale som har overskrifter om vidareføring av det
fagleg­politiske samarbeidet og er ei oppfølging av sam­
arbeidet mellom Arbeidarpartiet og fagrørsla som har
gått føre seg i mange år. Det er altså denne avtalen som
dannar grunnlaget for forslaget her i dag.

27. feb. -- Forslag fra repr. Hagen og Sandberg om endr. i kommuneloven
2003 427
Eg tykkjer nok det går an å undra seg over at fagrørsla
så einsidig synest å forhalda seg til eit parti. Det er fleire
parti på Stortinget som deler målet om verdien av ein
sterk offentleg sektor, og som arbeider for ein fleksibel
og effektiv, offentleg sektor som utviklar betre tenester.
Men det er ein annen debatt, som vi får ta i ein annen
samanheng. Tilrådinga frå komiteen er altså heilt klår:
Det er å avvisa dette forslaget.
Sigvald Oppebøen Hansen (A): Saka som Odelstin­
get no debatterer, har utgangspunkt i eit forslag frå Fram­
stegspartiet. Forslaget inneber at det blir innført ein ny
regel som slår fast at avtaler mellom eit politisk parti og
ein organisasjon automatisk skal føre til inhabilitet. For­
slaget frå Framstegspartiet vil føre til ei sterk utviding av
dei habilitetskrava som no gjeld. Arbeidarpartiet meiner
at det er viktig å sikre legitimiteten til dei avgjerdene
som blir tekne i folkevalde organ. Habilitetskravet føl­
gjer av forvaltningslova og gjeld også for folkevalde i
kommunale og fylkeskommunale organ. Kommunelova
har dessutan særlege reglar om inhabilitet for folkevalde
ved behandling av bestemte saker.
I hovudsak sluttar eg meg til dei vurderingane som
kommunal­ og regionalministeren har gitt uttrykk for i
saka. Synet vårt er at samarbeid og avtaler mellom poli­
tiske parti og organisasjonar ikkje automatisk skal føre til
inhabilitet. Det avgjerande er at det er ei open haldning i
slike saker. I praksis vil det seie at publikum må kjenne
til at samarbeid og avtaler finst. Da kan veljarane på fritt
grunnlag vurdere den praksisen som blir brukt, og gi sy­
net sitt til kjenne gjennom val. For demokratiet er det dei
skjulte bindingane som er uakseptable. Det er heilt irrele­
vant i den saka som gjeld forholdet mellom LO­forbund
og Arbeidarpartiet. Det er fullt offentleg innsyn i den
kontakten som finst mellom arbeidstakarorganisasjonen
og partiet.
Eit breitt fleirtal i kommunalkomiteen avviser forsla­
get frå Framstegspartiet. Det er klart positivt. Den sterke
utvidinga av habilitetskrava som Framstegspartiet fore­
slår, har ikkje rotfeste i Stortinget. Eg vil tilrå innstillinga
frå komiteen.
Hans Kristian Hogsnes (H): Fra regjeringspartienes
side er vi enig i at det nå ikke er grunnlag for en vesentlig
utvidelse av habilitetskravene, slik forslagsstillerne øns­
ker. Jeg vil gjerne også i denne debatten påpeke at et
sterkt bundet mandat som folkevalgt gjennom avtaler
medfører et problem i et demokrati. De folkevalgte skal
primært være moralsk bundet av sitt program og sine løf­
ter til velgerne, og ikke av skriftlige avtaler med enkelt­
grupper. Det gjelder selvfølgelig også om det er åpenhet
om en slik avtale, og jeg finner som sagt grunn til å un­
derstreke at slike avtaler faktisk representerer et visst de­
mokratisk problem. Det er likevel vanskelig å trekke kla­
re linjer mellom valgløfter til enkeltgrupper og avtaler
som er allment kjent før valget.
I tillegg vil det måtte foretas en konkret vurdering i
den enkelte sak. Regjeringspartiene mener derfor at det
foreliggende forslag ville medføre en vesentlig utvidelse
av de habilitetskrav som gjelder for folkevalgte, noe vi
mener ikke er en ønsket utvikling. Det er grunnlaget for
at vi ikke finner å kunne støtte det forslaget som frem­
kommer i Dokument nr. 8:22.
Torbjørn Andersen (FrP): Fremskrittspartiet er for­
undret og rystet over at dette forslaget ikke får mer ge­
hør, iallfall hos regjeringspartiene. Fremskrittspartiets
forslag om endring i kommuneloven for å skjerpe habili­
tetskravene til lokalpolitikere er ment å skulle sikre at de
avgjørelser som fattes i våre lokaldemokratiske organer,
er forankret i rene og åpne demokratiske og politiske
prosesser. En av de mest grunnleggende forutsetninger
for demokratiets funksjon og legitimitet er nettopp viss­
heten om at hver enkelt politiker er habil i forhold til de
saker man er med på å behandle og avgjøre. Strenge be­
stemmelser vedrørende inhabilitet og habilitet er derfor
blitt et viktig element i vårt demokratiske system.
Men visse huller i habilitetsbestemmelsene finnes, og
slike huller ønsker Fremskrittspartiet å tette, bl.a. gjennom
dette forslaget. Dersom det skulle utvikle seg en mer om­
fattende kultur for at politikere kan la seg binde opp til å
måtte innta forutbestemte synspunkter i viktige saker, ved
at man har inngått forpliktende avtaler med interesseorga­
nisasjoner eller andre grupperinger, er demokratiet på full­
stendig ville veier. Det hele gir da faktisk ubehagelige as­
sosiasjoner til et korrupt politisk system der politikere kan
låses fast av bransjer, interesseorganisasjoner eller fagfor­
bund. Slik kan vi ikke ha det. Det er egentlig skremmende
å se den mangel på forståelse enkelte har for bærende og
elementære demokratiske spilleregler og rettssikkerhet,
som det settes søkelys på i dette forslaget.
Når arbeiderpartipolitikere i fylkesting eller i kommu­
nestyresaler og bystyresaler landet rundt skal opptre med
bundet mandat og på bakgrunn av inngåtte avtaler f.eks.
med Kommuneforbundet forplikte seg til å stemme imot
i alle saker som har med økt privatisering av offentlige
tjenester å gjøre, er dette jevngodt med et ensrettet, ude­
mokratisk styringssystem der man ikke gis anledning til
å si hva man egentlig måtte mene om en sak.
Det blir skremmende når vitale samfunnsinteresser
kan bindes opp og styres av faglige organisasjoner som
sitter og drar i trådene til sine politiske marionetter. Dette
er et system som ethvert demokrati burde ta sterkt av­
stand fra. Men man sier altså nei! Når til og med Høyre
synes å godkjenne et slikt system, er dette for meg kom­
plett uforståelig.
Fremskrittspartiets forslag om å sikre et fritt og habilt
lokaldemokrati og habile lokalpolitikere er et godt for­
slag for å tilrettelegge best mulig for elementære demo­
kratiske spilleregler og lokalpolitisk legitimitet. Det er av
disse grunner derfor meget underlig at det ikke har vært
mulig å få flertall for dette forslaget, noe jeg bare må si
meg både rystet og forbauset over.
Jeg vil så avslutningsvis få ta opp forslaget fra Frem­
skrittspartiet.
Presidenten: Torbjørn Andersen har tatt opp det for­
slaget han refererte til.

27. feb. -- Voteringer 2003
428
Karin Andersen (SV): Det er veldig viktig med legi­
timitet i forhold til de vedtak som blir fattet, enten det er i
det ene eller det andre folkevalgte organet, og det skal vi
passe på. Men jeg synes nok at forslagsstillerne overdri­
ver voldsomt i forhold til betydningen av det samarbeid
som vi vet har vært mellom Arbeiderpartiet og fagbeve­
gelsen i mange år. Det har vært kjent, og det har vært ty­
delig og klart for alle hva det er. Så kan man mene hva
man vil om det, men jeg tror ikke det er så mange som
ikke har visst det, og som har latt seg lure til å stemme på
Arbeiderpartiet fordi de ikke har visst. Jeg tror ikke det
har vært slik.
Jeg må innrømme at jeg blir mer skremt av alle dem
som kanskje drar i noen usynlige tråder i beslutningspro­
sessene, mens Fremskrittspartiet tydeligvis blir mest
skremt over det som er åpent og tydelig for alle. Det er jo
ikke mer enn noen timer siden det datt ned et brev på
Fremskrittspartiets gruppekontor som gjorde at de snud­
de i en sak som var av stor betydning her, og det betyr jo
ikke at det foreligger noen avtale, som det ble sagt fra ta­
lerstolen her, men det betyr altså at det er organisasjoner
eller krefter som påvirker alle politiske beslutninger både
på kommunalt og nasjonalt nivå. Slik vil det nok være.
Men jeg tror at det viktigste både for de kommunale be­
slutningstakerne og for oss i Stortinget blir å sikre at ha­
biliteten gjelder gjennomgående, og at det som er av
usynlige bindinger, avtaler og påvirkning, blir sett mye
mer kritisk på enn i dag. Det er ganske store pressgrupper
som nå jobber i forhold til politisk virksomhet, og som
det er grunn til å sette spørsmålstegn ved om alltid er de­
mokratiske. Det er også grunn til å sette spørsmålstegn
ved profesjonelle lobbyister i en del saker, som har pen­
ger, råd og tid til å påvirke -- til nesten å okkupere Stor­
tinget til tider og nærmest tvinge det i kne til å vedta ting.
Jeg må si at jeg er langt mer bekymret for demokratiets
legitimitet i forhold til det voldsomme trøkket som det nå
kan være fra slike grupper, enn jeg er for åpne avtaler
mellom et politisk parti og lovlige, kjente, store organisa­
sjoner. Så jeg tror ikke Fremskrittspartiet trenger å være
så skremt, men de kan jo føre en politisk debatt om dette.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.
(Votering, se neste spalte)
S a k n r . 2
Innstilling fra kommunalkomiteen om lov om endring
i samelova m.m. (Innst. O. nr. 59 (2002­2003), jf. Ot.prp.
nr. 34 (2002­2003))
Presidenten: Første taler er Pål Kårbø, som skal ha or­
det i stedet for sakens ordfører, Ivar Østberg, som er med­
lem av Lagtinget.
Pål Kårbø (KrF): Denne saka om endring i samelo­
va er eigentleg ei lita sak, men likevel viktig for dei det
gjeld. Det dreier seg om å gjera ei endring i lov av
29. juni 1933 nr. 2, om flagging på kommunenes offent­
lige bygninger.
Det samiske flagget vart godkjent av den 13. nordiske
samekonferansen i Åre 15. august 1986. Det samiske
flagget er eit samlande symbol for samar på tvers av lan­
degrensene og blir i dag brukt m.a. av sametinga i Noreg,
Sverige og Finland, av fylkeskommunar, kommunar, or­
ganisasjonar, nokre statlege institusjonar og i privat
samanheng. Flagget blir brukt ved offisielle nasjonale
flaggdagar, samiske flaggdagar og ved andre høgtidelege
høve.
Det har vore nedsett ei arbeidsgruppe, samansett av
fire representantar frå Sametinget, Utanriksdepartemen­
tet og Kommunal­ og regionaldepartementet, som har ut­
arbeidd rapporten «Bruk av det samiske flagget». Denne
vart levert 15. juli 2001. Rapporten har vore send ut til
165 høyringsinstansar, m.a. Sametinget, kommunar, fyl­
keskommunar og samiske organisasjonar. Alle høyrings­
institusjonane stør framlegget frå arbeidsgruppa om å
heimla bruken av det samiske flagget i lovverket. Det
same gjeld framlegget om å formalisera bruken av flag­
get i eit eige regelverk.
Eit fleirtal i kommunalkomiteen, alle med unnatak av
Framstegspartiet, er difor positiv til Regjeringa sine vars­
la lovendringar i forhold til bruken av det samiske flag­
get -- dette med bakgrunn i at det i dag ikkje eksisterer
retningslinjer for bruken av dette flagget, bortsett frå
mellombels reglar frå Utanriksdepartement for rangering
av det samiske flagget i forhold til andre flagg.
Fleirtalet viser vidare til at dette lovendringsframleg­
get ikkje medfører spesielle eller auka utgifter, heller ik­
kje nye krav og pålegg til kommunar og fylkeskommu­
nar.
På vegner av fleirtalet i kommunalkomiteen vil eg di­
for rå Odelstinget til å vedta dei foreslåtte lovendringane.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.
(Votering, se side 429)
Etter at det var ringt til votering i 5 minutter, uttalte
presidenten: Vi skulle da være klare til å gå til vote­
ring.
Votering i sak nr. 1
Presidenten: Under debatten har Torbjørn Andersen
på vegne av Fremskrittspartiet satt fram følgende forslag:
« V e d t a k t i l l o v
om endring i lov 25. september 1992 nr. 107 om
kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven)
I
I lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og
fylkeskommuner (kommuneloven) gjøres følgende
endring:
§ 40 nr. 3 ny bokstav d skal lyde:
d)Hvis en folkevalgt deltar i en partigruppering i et
fylkesting eller kommunestyre og hovedorganisasjo­
nen eller fylkes­ eller kommunelaget til denne parti­
grupperingen har inngått avtaler med noen person
eller sammenslutning, er vedkommende folkevalgte

27. feb. -- Referat
2003 429
inhabil i en sak når avtalen berører hvordan parti­
gruppens folkevalgte skal opptre i den type sak som
behandles. Tilsvarende gjelder folkevalgte medlem­
mer i et politisk parti ved behandling av saker i andre
utvalg eller nemnder som er opprettet med bakgrunn i
denne lovs § 10.
II
Loven trer i kraft straks.»
Det vil bli votert alternativt mellom dette forslaget og
innstillingen fra komiteen.
Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt
vedtak:
Dokument nr. 8:22 (2002­2003) -- forslag fra stor­
tingsrepresentantene Carl I. Hagen og Per Sandberg om
endring i lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner
og fylkeskommuner (kommuneloven) -- vert å avvise.
V o t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
og forslaget fra Fremskrittspartiet bifaltes innstillingen
med 52 mot 11 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 15.21.04)
Votering i sak nr. 2
Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt
vedtak til
l o v
om endring i samelova m.m.
I
I lov 29. juni 1933 nr. 2 om flagging på kommunenes
offentlige bygninger skal I første ledd lyde:
På eller fra kommunenes offentlige bygninger og eien­
dommer eller bygninger og eiendommer som for den ve­
sentligste del benyttes av kommunale institusjoner, må
kun benyttes det i lov av 10. desember 1898 § 1 omhand­
lede flagg (uten splitt og tunge), det samiske flagget eller
av Kongen godkjent by­, herreds­ eller fylkesflagg.
II
I lov 12. juni 1987 nr. 56 om Sametinget og andre sa­
miske rettsforhold (samelova) skal ny § 1­6 lyde:
§ 1­6 Det samiske flagget
Det samiske flagget er flagget godkjent av den 13.
nordiske samekonferansen 15. august 1986.
Sametinget kan ved forskrift gi nærmere bestemmelser
om bruken av det samiske flagget.
III
Denne lova trer i kraft straks.
Presidenten: Presidenten har forstått det slik at Frem­
skrittspartiet vil stemme imot.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes med 53 mot 11 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 15.21.40)
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og lo­
ven i sin helhet.
Presidenten antar at Fremskrittspartiet også her vil
stemme imot.
V o t e r i n g s t a v l e n e viste at det var avgitt 44
stemmer for lovens overskrift og loven i sin helhet og 11
stemmer imot.
(Voteringsutskrift kl. 15.22.05)
Presidenten: Presidenten foreslår at vi tar voteringen
om igjen. Presidenten ber om at alle trykker på knappen.
V o t e r i n g :
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes med 54
mot 11 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 15.22.29)
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
S a k n r . 3
Referat
1. (58) Statsministerens kontor melder at
1. lov om endringer i lov om legemidler m.v. (lege­
middelloven) og i lov om medisinsk utstyr (Besl.
O. nr. 57 (2002­2003))
-- er sanksjonert under 14. februar 2003
2. (59) Statsministerens kontor melder at
1. lov om biobanker (biobankloven) (Besl. O. nr. 58
(2002­2003))
-- er sanksjonert under 21. februar 2003
Enst.: Nr. 1 og 2 vedlegges protokollen.
3. (60) Lov om endringer i lov 11. juni 1993 nr. 101 om
luftfart (luftfartsloven) (Ot.prp. nr. 40 (2002­2003))
4. (61) Lov om endringer i lov 29. november 1996 nr.
73 om formidling av landsdekkende postsendinger
(postloven) (Ot.prp. nr. 41 (2002­2003))
Enst.: Nr. 3 og 4 sendes samferdselskomiteen.
Møtet hevet kl. 15.25.