Forhandlinger i Odelstinget nr. 18
13. jan. -- Endr. i plan­ og bygningsloven
O 2002--2003
2003 257
Møte mandag den 13. januar 2003 kl. 15.35
President: Å g o t V a l l e
D a g s o r d e n (nr. 13):
1. Innstilling fra kommunalkomiteen om lov om end­
ringer i plan­ og bygningsloven (tidsfrister i bygge­
saker, forenklinger m.m.)
(Innst. O. nr. 38 (2002­2003), jf. Ot.prp. nr. 112
(2001­2002))
2. Referat
Presidenten: Presidenten foreslår at dagens møte fort­
setter inntil dagens kart er ferdigbehandlet.
-- Det anses vedtatt.
S t a t s r å d E r n a S o l b e r g overbrakte 6
kgl. proposisjoner (se under Referat).
S a k n r . 1
Innstilling fra kommunalkomiteen om lov om endrin­
ger i plan­ og bygningsloven (tidsfrister i byggesaker, for­
enklinger m.m.) (Innst. O. nr. 38 (2002­2003), jf. Ot.prp.
nr. 112 (2001­2002))
Presidenten: Etter ønske fra kommunalkomiteen vil
presidenten foreslå at debatten blir begrenset til 55 minut­
ter, og at taletiden blir fordelt slik på gruppene:
Arbeiderpartiet 10 minutter, Høyre 10 minutter,
Fremskrittspartiet 10 minutter, Sosialistisk Venstreparti
5 minutter, Kristelig Folkeparti 5 minutter, Senterpartiet
5 minutter, Venstre 5 minutter og Kystpartiet 5 minutter.
Videre vil presidenten foreslå at blir gitt anledning til
replikkordskifte med inntil fem replikker med svar etter
innlegg fra medlemmer av Regjeringen.
Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på
talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på
inntil 3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Torbjørn Andersen (FrP) (ordfører for saken): I Ot.
prp. nr. 112 for 2001­2002 fremmer Regjeringen forslag
til endringer i plan­ og bygningsloven av 14. juni 1985
nr. 77. Blant de viktigste forslagene som fremmes i den­
ne proposisjonen, er forslagene som går ut på å innføre
maksimale tidsfrister for byggesaksbehandlingen i kom­
munene. Ved at det nå skal innføres klare tidsfrister for
byggesaksbehandlingen i kommunene, forventer man å
oppnå økt tempo og raskere behandling av byggesøkna­
der.
Bakgrunnen for å innføre maksimalfrister for tidsfor­
bruket i byggesaksbehandlingen er at det i flere kommu­
ner har tatt svært lang tid å behandle byggesøknader. I en
del tilfeller har saksbehandlingstiden vært over et halvt
år, og enkelte steder også enda lengre. En såpass lang be­
handlingstid har skapt betydelige problemer både for
husbygger og for de foretak som skal utføre byggearbei­
dene. Formålet med disse endringene er derfor å få til en
raskere, enklere og mer forutsigbar byggesaksbehand­
ling, noe som vil være til fordel for både huseiere, tiltaks­
havere og de ansvarlige foretakene som utfører bygge­
arbeidene.
La meg ikke unnlate å legge til at mange kommuner i
dag allerede ligger innenfor de tidsfrister som foreslås,
mens andre kommuner, som bruker lengre tid på bygge­
saksbehandlingen, vil måtte skjerpe seg når tidsfristene
nå innføres.
Tidligere har det ikke vært tidsfrister på behandling av
byggesaker, med unntak for enkle tiltak og meldinger.
Komiteen har sett det som positivt at Regjeringen
fremmer forslag om å innføre tidsfrister i byggesaksbe­
handlingen, og forslagene får da også i all hovedsak ko­
miteens tilslutning, dog med visse endringer og skjerpel­
ser fra komiteens side.
Saksordfører vil bare kort få referere noen av de vik­
tigste forslagene og samtidig få nevne komiteens syn og
hva Fremskrittspartiet alternativt foreslår i forhold til for­
slagene.
Departementet foreslår i proposisjonen å innføre en
tolv ukers maksimalfrist for kommunal behandling av
byggesøknader. Flertallet støtter dette forslaget. Frem­
skrittspartiet foreslår imidlertid seks ukers maksimalfrist,
men blir stående alene om dette.
Departementet foreslår så en to ukers tidsfrist for ut­
stedelse av ferdigattest for bygg. En enstemmig komite
støtter forslaget.
Departementet foreslår en tre ukers frist for å utstede
midlertidig brukstillatelse på bygg. Flertallet i komiteen
ber imidlertid Regjeringen om å innføre en én ukes tids­
frist på midlertidig brukstillatelse.
Videre foreslås det en åtte ukers tidsfrist for kommu­
nene til å oversende klagesaker til fylkesmannen ved­
rørende avslag på byggesøknader. Flertallet i komiteen
har kuttet to uker i departementets forslag og fastsetter en
seks ukers frist, mens Fremskrittspartiet mener at to uker
bør være tilstrekkelig. Det foreslås også en seks ukers
tidsfrist for fylkesmannen til å behandle saker der en kla­
ge har gitt utsatt iverksetting etter forvaltningsloven
§ 42. Flertallet støtter forslaget, men Fremskrittspartiet
mener fristen bør være to uker. Departementet foreslår at
forhåndskonferanse skal avholdes innen tre uker, mens
Fremskrittspartiet foreslår to uker. Fremskrittspartiet får
her flertall for sitt forslag om en to ukers frist, og at den­
ne tidsfristen skal nedfelles direkte i loven. Det foreslås
videre en fire ukers tidsfrist for annen sektormyndighet
til å uttale seg. Komiteens flertall støtter dette, mens
Fremskrittspartiet foreslår en tre ukers frist, uten å få
flertall for dette. Og til sist: Regjeringen foreslår å redu­
sere fristen fra fire til tre uker for behandling av enkle til­
tak og får her tilslutning fra en enstemmig komite.
Komiteen har i sin behandling også ønsket en mer
klargjørende presisering av hva som kan regnes som enk­
le tiltak etter § 95 b i loven, da dette kan synes uklart.
Det har derfor medført en noe begrenset anvendelse av
byggesaksbehandling etter reglene om enkle tiltak.
Når det gjelder ordningen med meldinger, støtter ko­
miteen i all hovedsak Regjeringens forslag om å utvide
18

13. jan. -- Endr. i plan­ og bygningsloven 2003
258
ordningen med meldinger. Fremskrittspartiet foreslår, i
tråd med Dokument nr. 8:59 for 2000­2001, å utvide
meldingsordningen til å omfatte tiltak inntil 300 m 2 , men
får ikke flertall for dette.
Videre foreslås det at ansvarlig søker skal være mot­
taker av naboprotester, noe både Fremskrittspartiet, Ar­
beiderpartiet og Senterpartiet går imot, fordi dette kan
påvirke rettssikkerheten i naboprotestsaker samt påføre
mindre byggeforetak et betydelig ekstraarbeid i enkelte
tilfeller der det framkommer naboprotester.
Når det gjelder ansvars­ og kontrolloppgaver, foreslår
Regjeringen at kontrollplaner bare skal vedlegges søkna­
den, og at de ikke lenger trenger å bli godkjent av kom­
munen. Komiteen gir sin tilslutning til dette.
Så vil jeg tillate meg å komme med en kommentar av
en mer generell karakter om den gjeldende plan­ og byg­
ningslovgivningen.
Et hovedanliggende mot lovreformen som ble vedtatt
i 1995, er at systemet med skjemadokumentasjon ikke
fungerer etter hensikten og skaper et unødvendig byrå­
krati og et skjemavelde som virker både kompliserende,
fordyrende og forsinkende på byggeprosessen. Det er
derfor gledelig at komiteen langt på vei er enig med
Fremskrittspartiet i dette syn, og at alle partier gir uttrykk
for at systemet basert på omfattende dokumentasjon kan
ha visse svakheter og derfor ber det nedsatte bygnings­
lovutvalget foreta en grundig gjennomgang med sikte på
forbedringer.
Jeg synes det lover bra at en enstemmig komite er
enig i at plan­ og bygningsloven virker for kompliseren­
de, og at forenkling hovedsakelig skal være i fokus når
det gjelder framtidige endringer i byggelovgivningen, og
at det utvalget som er nedsatt for å gjennomgå loven, har
som mandat å vurdere ytterligere forenklinger i denne lo­
ven. Dette velger jeg som saksordfører å tolke som et po­
sitivt tegn på at det er bred tverrpolitisk enighet på Stor­
tinget om at den gjeldende bygningslovgivningen kan og
skal forenkles og forbedres. Enkelte vil si at hele refor­
men, pbl­97, er henimot bortkastet, og at vi heller bør
gjeninnføre loven slik den var tidligere, i hensiktsmessig
grad. Hvorvidt reformens intensjoner i så måte er opp­
nådd, er fortsatt meg bekjent overhodet ikke dokumen­
terbart. Ingen erfaringer som jeg så langt kjenner til, ty­
der på at reformen har vært vellykket i forhold til hensik­
ten. De erfaringer jeg selv har brakt for dagen, tyder fak­
tisk heller på det motsatte. Dersom det viser seg at
kritikerne har rett, at loven ikke har medført noe vesent­
lig forbedret kvalitet på nye bygg, er hele loven slik den
er innrettet i dag, å betegne som en ren fiasko. De 2--
3 milliarder kr i ekstra byggekostnader som reformen an­
slagsvis har påført huseierne, er bortkastede penger for
samfunnet og for husbyggerne. Det er derfor tungtveien­
de grunner for å hevde at lovreformen er til skade og bør
reverseres. Lovreformen, pbl­97, bygger mer på håp og
tro enn på reelle fakta.
Tiltakshaver, altså det vi kalte byggherre tidligere, må
betale for et byråkrati og et omfattende papirarbeid som
vi i liten grad kan feste tillit til har medført økt kvalitet
og bedre bygg. Systemet med egenkontroll, der den ut­
førende skal kontrollere sitt eget arbeid opp mot utfylte
skjemaer, blir i liten grad fulgt opp på byggeplassene lan­
det rundt. Dermed er et av de mest sentrale elementer i
lovreformen i ferd med å bli undergravd. Systemet fun­
gerer rett og slett ikke slik det var tenkt. Hva bør vi
gjøre? Kommunenes og tiltakshavers ansvar for kontroll
og tilsyn må styrkes på bekostning av byggaktørenes
egenkontroll, slik utviklingen har vært i en del andre eu­
ropeiske land. Egenkontrollens formaliserte rolle må re­
duseres, og det må gjeninnføres et direkte stedlig tilsyn
ute på byggeplassene, slik Fremskrittspartiet foreslår. Pa­
pirmølle og skjemavelde må reduseres. Lovens krav må
forenkles, og byråkratiet må bli vesentlig mindre i byg­
gesaksbehandlingen. Man bør i alt videre arbeid med
endringer i plan­ og bygningsloven ha forenkling som ut­
gangspunkt og strategi.
Fremskrittspartiet har foreslått en rekke endringer i
tråd med det jeg har sagt her i mitt innlegg, og Frem­
skrittspartiet har i innstillingen også formulert en rekke
kritiske merknader til den eksisterende bygningslovgiv­
ningen. De andre partiene slutter seg til de aller fleste
merknadene som Fremskrittspartiet har, men denne støt­
ten faller dessverre bort når det gjelder å støtte våre kon­
krete forslag til endringer.
Jeg vil så avslutningsvis i mitt innlegg og som saks­
ordfører i denne sak få rette en aldri så liten henvendelse
til det utvalget som nå er nedsatt for en treårsperiode for
å foreslå ytterligere forenklinger i byggesakslovgivnin­
gen: Måtte utvalget evne å innse denne lovens galskap,
og måtte utvalgets arbeid gi resultater som fører til end­
ringer som virkelig hjelper, for her trengs det virkelig en
real opprydning!
Presidenten: Presidenten fikk ikke helt med seg om
representanten fremmet de forslagene han refererte til.
Torbjørn Andersen (FrP): Det gjorde jeg.
Presidenten: Da har representanten Torbjørn Ander­
sen fremmet de forslagene han refererte til.
Signe Øye (A): Det er et helt klart behov for en opp­
rydding i og forenkling av bestemmelsene om bygge­
saker i plan­ og bygningsloven. Derfor er Arbeiderpartiet
positiv til at Regjeringen har fulgt opp mye av det arbei­
det som tidligere kommunalminister Brustad og Stolten­
berg­regjeringen satte i gang med dokumentet «En byg­
ningspolitikk i framtida» for å få enklere og raskere byg­
gesaksbehandling.
Men Arbeiderpartiet synes ikke Regjeringens forslag i
Ot.prp. nr. 112 går langt nok for å få til en vesentlig for­
enkling og effektivisering av behandlingen av byggesa­
ker. Det viser også innstillingen der kommunalkomiteens
flertall på veldig mange områder går lenger enn Regje­
ringens forslag, med kortere tidsfrister og sanksjoner.
For Arbeiderpartiet er det et overordnet mål å få fart
på boligbyggingen her i landet. Plan­ og bygningsloven
er et viktig grep for å få dette til, og det er behov for end­
ringer slik at en ikke forsinker boligbyggingen mer enn

13. jan. -- Endr. i plan­ og bygningsloven
2003 259
absolutt nødvendig. Derfor går Arbeiderpartiet også len­
ger enn Regjeringen på en god del punkter i innstillingen.
Mange forteller nemlig om lange, fordyrende saksbe­
handlingsprosedyrer som går over måneder og år før
byggetillatelse blir gitt. Slik kan vi ikke ha det.
Proposisjonen bygger også på Dokument nr. 8:59 for
2000­2001, som ble framsatt av bl.a. nåværende statsråd
Solberg, og innstilling S. nr. 199 for 2000­2001. Jeg har
merket meg at flere av de forslagene som ble fremmet
den gang, nå er glemt. Bare Fremskrittspartiet tar opp
igjen alle forslagene fra den gang, så tidene forandrer
seg.
Byggesaksbehandlingen tar mange steder for lang tid
og er for lite forutsigbar. Det må vi gjøre noe med. Tid er
som oftest penger. Lang saksbehandlingstid fordyrer
byggeprosjektene og går som oftest ut over byggherren.
Det er byggherren som må betale. Det er lenge siden løn­
nen til byggesaksbehandlerne i kommunene ble betalt
med innkomne skattepenger. I dag er dette, som på man­
ge andre områder i kommunen, drevet etter selvkostprin­
sippet. Enklere regler og kortere saksbehandlingstid kan
være med på å forhindre at gebyrene øker vesentlig i den
nærmeste framtid.
Derfor mener Arbeiderpartiet at det er helt nødvendig
å gjøre grep på mange områder. Ett vesentlig grep er å
innføre tidsfrister. Det vil Stortinget også gjøre i dag.
Men Arbeiderpartiet mener at tidsfrister får liten effekt
dersom det ikke følges opp av sanksjoner som motiverer
kommunene til å holde fristene. Derfor vil Arbeiderpar­
tiet gå inn for at sanksjoner innføres på samme tid som
tidsfristene settes. Det vil være ryddig overfor kommune­
ne. Vi går inn for at ved overskridelser av de tidsfrister
for saksbehandlingen som er fastsatt, skal byggesaksge­
byret reduseres med 5 pst. for hver uke fristen oversittes.
Det vil gi kommunene et større press for å behandle fer­
dig søknaden innen fristen, men samtidig er ikke kuttet
større enn at kommunene skal kunne håndtere dette.
Det var meget overraskende at Regjeringen kun gikk
inn for å skaffe seg en hjemmel for å kunne gi forskrifter
om sanksjoner på et senere tidspunkt, og så vil vente og
se på utviklingen. Erfaringsmessig ville det da gå flere år
før dette ble vurdert og iverksatt. Derfor er det dog bra at
et flertall i komiteen bestående av Høyre, Kristelig Folke­
parti, SV og Senterpartiet ønsker å innføre sanksjoner fra
1. juli 2004. Men Arbeiderpartiet forstår ikke begrunnel­
sen for at man ikke innfører sanksjonene fra samme dag
som tidsfristene innføres.
Regjeringen mener at to ukers frist for midlertidig
brukstillatelse er rimelig, og at dette bør ha samme frist
som ferdigattest. Arbeiderpartiet er uenig i begge deler.
Midlertidig brukstillatelse går ut på å ta bygget i bruk.
Det haster alltid. Det koster å la et ferdig bygg stå ubrukt.
Det haster fordi man dermed kan få konvertert byggelå­
net, som er et dyrt lån, til det permanente lånet som har
lavere rente. Renteberegninger bransjen har foretatt, kan
dokumentere at redusert tid i forhold til å få utstedt
brukstillatelse vil kunne føre til betydelige samfunnsøko­
nomiske besparelser. Det gir billigere byggekostnader.
Derfor er det meget bra at alle med unntak av SV i Stor­
tinget nå går inn for en frist på kun én uke. Dersom fris­
ten ikke overholdes fra kommunen, kan bygget likevel
tas i bruk og konvertering av byggelånet skal kunne skje.
Klagesaker tar ofte lang tid, og det kan være aksepta­
belt. Men at kommunen skal ha åtte uker for å oversende
en klagesak til fylkeskommunen, slik Regjeringen fore­
slår, kan ikke forsvares dersom vi ønsker å effektivisere
og få en raskere saksbehandlingstid. Der hadde jeg trodd
statsråden hadde hatt større ambisjoner. Men igjen: Stor­
tinget kutter i den tiden kommunen skal ha til rådighet,
fra åtte til seks uker. Det bør være mer enn nok. At Frem­
skrittspartiet ikke vil ha mer enn to uker, mener Ar­
beiderpartiet er å gå for langt, og at det ikke vil være
gjennomførbart.
Arbeiderpartiet er enig i at forhåndskonferansen fort­
satt skal være frivillig for den private part, men at det
skal gjøres mer avklarende og forpliktende for kommu­
nen, og at det settes en maksimalfrist på to uker for å av­
holde konferansen. Vi tror forberedte forhåndskonferan­
ser kan spare mye tid og penger i ettertid. Det spennende
er jo at dersom det legges fram en fullstendig søknad til
forhåndskonferansen, skal det kunne gis byggetillatelse i
møtet. Det skjerper jo forberedelsene for tiltakshaver og/
eller ansvarlig søker også.
Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet vil at enkle tiltak
etter § 95 b skal fremgå direkte av loven og ikke fastset­
tes i forskrift, slik de øvrige partiene går inn for. Vår be­
grunnelse for det er at det tidligere har vært uklart hva
som defineres som enkle tiltak. Ved at det fremgår direk­
te av loven, vil det være helt klart hva som skal defineres
som dette, og Arbeiderpartiet vil støtte forslag nr. 10, fra
Fremskrittspartiet.
Ordningen med enkle tiltak har tre kriterier, nemlig
-- at reguleringsplanen følges
-- at arbeidet utføres av ansvarlig selskap
-- at naboer ikke klager
Eksempler på enkle tiltak er eneboliger, rekkehus og
småblokker. Dermed skulle det være mange byggesaker i
landet som faller inn under ordningen med enkle tiltak.
På ett område er Arbeiderpartiet uenig med regje­
ringspartiene. Det gjelder forslaget om at ansvarlig søker
skal være mottaker av naboprotester. Arbeiderpartiet me­
ner det vil bli forvirrende å ha to systemer med nabovars­
ler, ett for meldingssaker og ett for søknadspliktige tiltak,
slik Regjeringen foreslår. Vi mener det er viktig at kom­
munen, som nøytral part i klagesaker, er mottaker. Vi
mener også at dagens ordning fungerer godt med hensyn
til rettssikkerhet og partenes interesser. Interessen for
den profesjonelle medhjelperen for å fremme tiltaksha­
vers sak er større enn for kommunens mann. Det kan føre
til at naboen får mindre korrekte opplysninger om rettig­
heter mv. enn hva kommunen ville ha gjort. Naboen kan
også føle seg mer presset til ikke å klage.
Hvorfor endre en ordning som virker tilfredsstillende i
dag? I tillegg vil den nye ordningen ikke være mindre
byråkratisk og dermed heller ikke tidsbesparende. Ar­
beiderpartiet mener at kommunen er en god garantist for
åpenhet og ryddighet og vil holde fast ved dagens ord­
ning.

13. jan. -- Endr. i plan­ og bygningsloven 2003
260
Til slutt: Målet med endringene i plan­ og bygnings­
loven må være at brukerne skal få det enklere og billigere
når de kommer i kontakt med plan­ og bygningsloven.
Samtidig skal det ikke gå ut over behovet for økt bolig­
bygging, høy standard på bygningsmassen og trygghet
for den enkelte boligbygger eller boligkjøper.
Med de vedtakene som blir fattet her i salen i dag, er
vi et godt stykke på vei til å få til en enklere og mer ef­
fektiv byggesaksbehandling.
Jeg tar opp forslaget fra Arbeiderpartiet.
Presidenten: Signe Øye har fremmet det forslaget hun
refererte til.
Hans Kristian Hogsnes (H): Dette er en god dag for
alle oss som er opptatt av et enklere Norge. De forslage­
ne som ligger til behandling i Ot.prp. nr. 112 om plan­ og
bygningsloven, vil innebære raskere saksbehandling,
større forutsigbarhet, mer hensiktsmessig arbeidsforde­
ling mellom kommunen og aktørene i byggebransjen og
ikke minst et enklere og klarere lovverk.
Denne saken har, som det fremgår av innstillingen,
sitt opphav i et privat lovforslag, Dokument nr. 8:59 for
2000­2001, fremmet av Høyre i 2001, og Stortinget gav
intensjonene i forslaget bred tilslutning. Denne brede til­
slutningen finner vi også i denne innstillingen.
En del av forslagene må ses på bakgrunn av at saksbe­
handlingstiden mange steder fremdeles er for lang, og at
kommunene også praktiserer reglene i loven ulikt. For­
slagene i denne proposisjonen har derfor til hensikt først
og fremst å redusere saksbehandlingstiden i byggesaker,
samtidig som det legges opp til at selve saksbehandlin­
gen skal bli enklere og mindre omfangsrik. Det er behov
for en mer effektiv og ikke minst mer forutsigbar byg­
gesaksprosess.
Det er grunn til å nevne at mange norske kommuner
allerede i dag behandler byggesøknader innenfor de tids­
frister som foreslås i denne odelstingsproposisjonen.
Men det skal ikke legges skjul på at vi i noen kommuner,
kanskje spesielt i pressområdene, ser at byggesaksbe­
handlingen kan ta svært lang tid. Ikke bare er dette for­
dyrende for utbygger og kjøper, men det fører også til at
det blir dårlig samsvar mellom tilbud og etterspørsel av
nye boliger.
De foreslåtte endringene i tidsfristene vil medføre at
kommuner og andre instanser som i dag ikke klarer å be­
handle byggesøknader innenfor de foreslåtte tidsrammer,
må etablere en mer effektiv byggesaksprosess. Erfaringe­
ne fra kommuner som med suksess allerede har iverksatt
slike tiltak, viser at dette kan skje uten at man behøver å
tilføre større personalressurser og mer økonomi, snarere
tvert imot. Samtidig vil de foreslåtte forenklinger bidra
til å lette kommunenes og tiltakshavernes arbeid med en
byggesøknad.
Jeg har, som mange vet, en bakgrunn som ordfører i
Tønsberg, en kommune som gjennom flere år systema­
tisk har arbeidet med å gjøre byggesaksbehandlingen
enklere for kommunens innbyggere. Enkel og regelstyrt
byggesaksbehandling over disk i servicesentre og mer
faglig fokus på de kompliserte sakene har gjort bygge­
saksbehandlingen enklere og ikke minst mer forutsigbar.
Det stiller store krav til byråkratiet, men muliggjør også
større fokus på en mer brukerorientert byggesaksbehand­
ling.
I mange kommuner vil innføring av tidsfrister, bl.a. på
byggesaksbehandling, klagebehandling, midlertidig
brukstillatelse og ferdigattest, medføre at de som i dag
overskrider de foreslåtte frister, må sette inn ekstra per­
sonalressurser for å bli à jour. Etter hvert vil vi se at
kommunene bruker mindre tid på purringene, på all
«brannslukkingen» og på hele tiden å måtte forklare at
ting tar tid. Dermed får de muligheten til å redusere den­
ne ressursinnsatsen og i stedet bruke større ressurser på å
løse sakene.
Det er også bred enighet i kommunalkomiteen om at
det er et klart behov for flere forenklinger i lovgivningen.
Fokus i det lovarbeidet som Regjeringen allerede har
igangsatt, må derfor være å oppnå ytterligere forbedrin­
ger og forenklinger for å skape en enda mer brukervenn­
lig lovgivning på dette feltet. Kommunene ber jo om enk­
lere lovverk, og så får SV, som de gjorde i foregående
debatt, heller kalle det en detaljstyring at vi leverer det
kommunene her ber oss om. Jeg vil heller peke på viljen
vi har til å øke kravene til og brukermakten over byråkra­
tiet ytterligere, gjennom at en samlet komite går inn for
at kommunens byggegebyrer skal reduseres, eller bort­
falle helt, når fastsatte frister ikke holdes.
Videre er det et sentralt poeng at byggegebyrene skal
beregnes etter selvkost. Det skal rett og slett lønne seg
også for kommunen å gi god og rask service til sine inn­
byggere. Da gjør vi virkelig også Norge litt enklere. Fra
Høyres side støtter vi forslaget til vedtak i saken.
Heikki Holmås (SV): Dette er en grei sak å behandle
her i salen, for vi er enige om hovedprinsippet. Og ho­
vedprinsippet er at her skal vi innføre tidsfrister, fordi vi
tror det blir bra for folk, og fordi vi tror det vil bli lett å få
fart på boligbyggingen. I forbindelse med den saken vi
behandlet i sted, mente sågar regjeringspartiene at dette
kanskje var et av de aller viktigste tiltakene vi kunne sette
i verk for å få fart på boligbyggingen. Men sånn er det
vel ikke.
Dette er en sak som preges av at vi håper og tror at
tidsfrister vil bidra til både kjappere og bedre saksbe­
handling, et enklere Norge og litt av hvert. Men vi kan
ikke være helt sikre, og det er jo selvfølgelig et par fa­
rer. Den ene faren er at en risikerer at byggesaksgebyre­
ne kan bli høyere, fordi en del kommuner har for dårlig
økonomi til å være med på å sponse dette av sin egen
kasse, og dermed kan en risikere at de, hvis en skal få
en kjappere behandling, kan være nødt til å ta høyere
gebyrer. Den andre faren er selvfølgelig at i store, kom­
pliserte byer -- de har vi ikke så mange av, men vi har
Oslo -- kan en risikere at en faktisk ikke bidrar til at en
får flere positive tilbakemeldinger, men en kan risikere
at en kommune kan gi avslag fordi dette blir for kom­
plisert å ta fatt i. Men det til side -- vi håper og tror at
dette blir bra.

13. jan. -- Endr. i plan­ og bygningsloven
2003 261
Så er dette en detaljregulering, og jeg har ikke noe be­
hov for å si at det er veldig dumt. For noen ganger er det
riktig og bra med detaljregulering, slik som i dette tilfel­
let der en innfører tidsfrister. Det er mer Høyre som har
et behov for å gjennomføre disse besvergelsene mot de­
taljregulering, mens hver gang de selv kommer med en
detaljregulering, er det veldig godt fundert og kjempe­
lurt. Men vi er nå med på at enkelte ganger kan dette
være lurt -- slik er det.
Jeg tenkte jeg skulle ta opp et par punkter der de vik­
tigste uenighetene er. Det ene er at det er uenighet om
tidspunktet for innføringen av dette. Der er Arbeiderpar­
tiet knallharde og sier at dette må vi innføre fra dag 1.
Det vil altså ikke kommunene. Kommunene sier klart i
høringsuttalelsene at det er OK med tidsfrister, men vi
kan ikke innføre det fra dag 1, for det blir for «heavy» --
de må få litt tid på seg til å omstille seg til en slik innfø­
ring. Det er vi med på å sikre flertall for sammen med
Regjeringen, men til gjengjeld har vi sagt at det skal være
en «end date» for dette -- det skal altså være en sluttdato,
slik at dette skal være innført innen da og da. Det tror jeg
blir bra.
I tillegg vil innføring av tidsfrister være en utfordring
for en del kommuner som har dårlig økonomi. Det er in­
gen tvil om at kommuner som sliter med å få ting
sammen, og som trenger å ta et løft i forhold til saksbe­
handling i byggesaker, sliter spesielt hvis de har en vel­
dig dårlig kommuneøkonomi. Dette nekter Regjeringen å
se. Den om det. Vi får håpe det går bra, og så får vi heller
høre etter hvert om vi har rett i at de kommunene som har
dårligst økonomi, vil være de som sliter mest med å få
gjennomført dette -- alternativt, slik jeg sa, at gebyret
kommer til å øke.
Det er en uenighet i forhold til det som går på ansvar­
lig søker, der vi og Regjeringen er enige om at ansvarlig
søker skal være den som skal være «postkasse» for kla­
ger. Noen mener det er en dum ting å innføre. Jeg tror det
er bra. Jeg synes argumentene for å innføre dette er gode.
Det fører til at det blir lurt av ansvarlig søker å komme i
dialog med naboer som er interessert i å klage. I tillegg
står det klart i forarbeidene her at ansvarlig søker blir
nødt til å skrive ned og gi en respons på hva en har gjort i
forhold til det som det er blitt klagd på. Det betyr klarhet
for de folkene som skal være med på å beslutte dette po­
litisk, og gir også en mulighet for kommunen til å gå inn
og si: Har nå ansvarlig søker gjort det han eller hun kun­
ne for å sørge for at dette kommer på plass? Jeg var litt
skeptisk i forhold til rettssikkerhetsprinsippet når det
gjaldt dette. Jeg var skeptisk i forhold til om dette vil
svekke muligheten for folk til å klage. Jeg tror ikke det,
rett og slett fordi det får konsekvenser for ansvarlig søker
å unnlate å rapportere inn eventuelle klager de har fått.
Nå endrer vi loven og sørger for å straffe de ansvarlige
søkere som underslår informasjon. Derfor tror jeg at det­
te skal bli bra. Og alt i alt tror jeg dette kommer til å bli
bra.
Anita Apelthun Sæle (KrF): Denne endringa trur eg
alle som har byggjeplanar, gleder seg over. Fyrste fase i
forenklinga av plan­ og bygningsloven er no gjennom­
ført. «Dette har vi venta på så lenge» -- og Regjeringa er i
farten. Og når representanten frå SV seier at dette er ei
«detaljregulering», er min respons: neppe så, broder!
Sanninga er vel at kommunane i mindre grad skal leggja
seg bort i detaljar -- det skal verta færre detaljar, og så
skal dei auka tempoet.
For regjeringspartia har det vore viktig å redusera
saksbehandlingstida og forenkla sjølve saksbehandlinga.
Dette er gode nyheiter for alle som har byggjeplanar,
som eg har sagt, og for heile byggjebransjen. Brukarane
skal kunna stilla krav til offentlege tenester. Kristeleg
Folkeparti står på brukarane si side og ynskjer derfor å
gjera Noreg enklare gjennom å fjerna unødvendige lovar,
reglar og forskrifter.
Eg skal ikkje gjenta alt som er sagt av så mange her,
men det er sett fristar for å korta ned tida til å behandla
saker, og eg vil nemna nokre fristar som iallfall har gle­
da meg og Kristeleg Folkeparti. Det er at det er tolv ve­
kers generell tidsfrist for å behandla byggjesaker, og
det er for mange kommunar nesten ein revolusjon. Så er
det ei vekes frist for kommunane til å avgjera søknader
om mellombels brukstillating og to vekers frist for
kommunane til å avgjera søknader om ferdigattestar
-- det er vårt forslag. Ein føreslår også å redusera behand­
lingstida for enkle tiltak til tre veker, og dette betyr sto­
re endringar for dei som er i denne marknaden. End­
ringane legg til rette for auka tempo, større føreseieleg­
heit og meir føremålstenleg arbeidsfordeling mellom
kommunane og aktørane, og ikkje minst skapar det eit
enklare og klarare lovverk til glede for enkeltmennesket
og byggjebransjen.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) (leiar for komite­
en): Eg vil i denne saka gi ros til statsråden som har sytt
for å få fram ei sak til Stortinget om heilt nødvendige for­
slag til forenklingar. Eg vil òg gi ros til saksordføraren,
Torbjørn Andersen, som i komiteen har sytt for ein om­
fattande og samtidig ryddig gjennomgang på eit kompli­
sert område.
Senterpartiet sitt syn framgår av innstillinga, og eg vi­
ser til henne når det gjeld dei ulike lovendringane, både
det som gjeld tidsfristar, og andre forenklingar. Det
framgår der at Senterpartiet dels er med i fleirtalet som
støttar Regjeringa sine forslag, og dels er med på forslag
som går lenger, både kortare tidsfristar og ytterlegare for­
enklingar.
Lat meg berre understreka at når Odelstinget no går til
det skrittet å vedta å innføra tidsfristar, kan det innebera
auka kostnader for nokre kommunar. Det er kommunar i
dag som har kortare fristar for byggjesaksbehandling enn
det vi føreslår, og andre kommunar vil sjølvsagt ha mog­
legheit til å slutta seg til ein slik praksis. Men det vil òg
vera nokre kommunar som no blir nøydde til å setja inn
auka ressursar på denne typen saker.
Vi føreset at statsråden i kommuneproposisjonen for
2003 drøftar dette nærmare, slik at dei vedtaka vi gjer i
dag, ikkje inneber at det er skule, omsorg eller andre lov­
pålagde oppgåver som må betala dette.

13. jan. -- Endr. i plan­ og bygningsloven 2003
262
Vi støttar forslag om eit regelverk som òg varetek det
som skjer dersom kommunane ikkje overheld dei tids­
fristane som no er sette. Vi meiner at dei må få tid til
nødvending omstilling, difor vert bortfall eller reduksjon
av byggjesaksgebyr fyrst innført frå 1. juli 2004.
Statsråd Erna Solberg: Jeg skal ikke bruke tid på å
gå gjennom hele lovforslaget og komiteinnstillingen. Det
er jo slik at i det store og hele har komiteen sluttet seg til
Regjeringens forslag, med litt andre tidsfrister på noen
punkter. Man har altså fått gjennomslag for hovedprin­
sippene, og det synes jeg er positivt.
Forslagene baserer seg på et Dokument nr. 8­forslag
som ble fremmet av Per­Kristian Foss, Sverre Hoddevik
og meg selv i sesjonen 2000­2001. Det er ikke slik at
mange forslag derfra nå er lagt i en skuff, men kanskje
fordi de har blitt bearbeidet av jurister, er de blitt betyde­
lig bedre -- betydelig mer gjennomførbare i juristenes
verden, hvor altså byggesaksbehandlingen hører til.
Blant annet er hele reformen med klarere å presisere for­
enklingen i enkle tiltak en del av oppfølgingen av det
mest kontroversielle forslaget i Dokument nr. 8­forsla­
get, nemlig at vi kunne se for oss at en enebolig, hvis
ikke naboen hadde problemer med det, kunne bygges
uten at det var full byggesaksbehandling. Det husker jeg
at det var få som gav oss støtte for i salen den gangen, og
i alle fall ikke den daværende regjering, men nå er jeg
glad for at vi alle er enige om at med de prinsippene som
ligger her, kan faktisk også det skje.
Det er viktig med tidsfrister, som komiteen også sier.
Det er en mulighet for at tidsfrister i denne saken, og
kanskje ikke minst i den saken som ligger til behandling i
energi­ og miljøkomiteen, som dreier seg om plansiden
og tidsfristene der, vil ha betydning for utbyggingstakten
og for hvor hurtig man får i gang nye prosjekter. Det er
viktig å få bedre struktur, men jeg tror det vi gjør på
plansiden, kan være vel så viktig som det vi gjør på byg­
gesakssiden.
Jeg har også lyst til å understreke at det vi gjør her, på
en måte er strakstiltakene, i den forstand at det er det man
kunne gjøre raskt. Det ble altså nedsatt et planlovutvalg
under Bondevik I­regjeringen, og det er nå nedsatt et
bygningslovsutvalg som har helt klart i sitt mandat å gå
gjennom både forenklinger og evalueringen av den refor­
men som har vært for å gjøre byggesaksbehandlingen
raskere, og også å se på, med ukritiske øyne, om det er
deler av den reformen som eventuelt bør reverseres.
Jeg har lyst til å kommentere ett punkt, fordi jeg vil at
Stortinget skal være klar over det. Representanten Øye sa
at det var utrolig at man skulle bruke åtte uker på å over­
sende en klagesak til fylkeskommunen. Intuitivt kan det
også virke som lang tid, men jeg har lyst til å gjøre opp­
merksom på at vi selvfølgelig vil gjennomføre den re­
duksjonen fra åtte til seks uker som her foreslås av komi­
teen. Det blir vedtatt som lov. Men det vil også kreve et
arbeid for å klargjøre hvilke krav det skal være til saks­
behandling mellom Kommunal­ og regionaldepartemen­
tet og sivilombudsmannen, fylkesmannsembetene og
Oslo kommune, for det har vært et av de store tviste­
punktene. Hvilke krav skal det være til saksbehandlin­
gen? For det er også et krav etter forvaltningsloven at det
organet som har besluttet at en sak skal ses på, altså be­
sluttet det første vedtaket, f.eks. bygningslovsutvalget i
kommunen, også er det organet som skal kunne se på sa­
ken på nytt i en klagebehandling før en slik oversendelse.
Så der ligger det litt andre lovkrav som gjør at det tar litt
tid. Jeg mener at det er fullt mulig å gjennomføre dette på
seks uker, men det vil altså kreve at vi da er kritiske til
hvor grundig saksbehandling som skal gjøres, og at vi får
en forståelse med fylkesmannsembetene og sivilombuds­
mannen om retningslinjer for å opprettholde det.
La meg så si to ting om dette med gebyrer. Vi bad om
en hjemmel fordi vi følte at kommunene burde få tid til å
få effektivisert saksbehandlingen i forhold til de nye tids­
fristene. Vi syntes det ville være «upsykologisk» å slenge
på med sanksjoner samme dagen som man gjennomfører
et nytt forslag, fordi det tar tid i kommunesektoren å
komme gjennom dette. Jeg synes derfor at flertallet i
Stortinget har gjort noe klokt, når man først ønsker alle­
rede nå å signalisere at man skal ha sanksjoner, ved at
man i alle fall lar det komme en tid etter, og lar kommu­
nene få en tilpasningstid.
I tillegg til det har jeg lyst til å si at potensialet for yt­
terligere forenklinger og forbedringer i de forskriftene
som skal utarbeides etter at lovhjemmelen nå er gitt, er
stort. Regjeringen skal gjøre sitt beste for at de forskrifts­
hjemlene vi nå får, skal bidra til forenklinger og ikke for­
vanskninger, som det kanskje har vært noen tilfeller av
tidligere.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Torbjørn Andersen (FrP): Først vil jeg få gi ros til
statsråd Solberg for hennes innsats og engasjement for å
forbedre og forenkle plan­ og bygningslovgivningen.
Men jeg vil gå rett på et par konkrete saker. Det ble
nevnt Dokument nr. 8:59 for 2000­2001, som er en ve­
sentlig del av grunnlaget for denne odelstingsproposisjo­
nen. Det ble fremmet av representantene Erna Solberg,
Foss og Hoddevik i sin tid, og her var det et forslag som
gikk ut på at meldingsordningen skulle utvides til 300 m 2 .
På meg virker det som om statsråden tilsynelatende har
forlatt dette forslaget om å utvide meldingsordningen til
å gjelde tiltak opp til 300 m 2 , men kanskje tar jeg feil. Jeg
vil gjerne at statsråden svarer på akkurat det.
En annen ting: Det er nedsatt et utvalg som skal jobbe
med, se på og gå gjennom den eksisterende plan­ og byg­
ningsloven i løpet av en treårsperiode. Betyr det at Høyre
vil foreta seg noe med plan­ og bygningsloven i løpet av
denne perioden, eller skal man sitte i tre år og vente på
den endelige innstillingen fra dette utvalget?
Statsråd Erna Solberg: For å begynne med det siste:
Det vil nok komme nye endringer, særlig på forskriftssi­
den, i plan­ og bygningsloven i løpet av denne perioden.
Det er som sagt forskrifter som skal utarbeides i forhold
til det. Hvis vi ser enkelte særlige områder i det arbeidet
som bør reguleres i lov, vil vi gjøre det tidligere. På plan­

13. jan. -- Votering
2003 263
siden, som jeg har sagt har større betydning i forhold til å
få boligbyggingen raskere opp, vil det nok komme mye
større reformer. Planlovutvalget er antatt å avlevere inn­
stilling før påske i år, og i den forbindelse vil hele forsin­
kelsesbiten som gjelder de større reguleringssakene, og
hele planprosessen, være grunnlag for at Regjeringen
skal komme til Stortinget med forslag om reformer på
det området. Det ligger under miljøvernministerens an­
svarsområde.
Så til spørsmålet om eneboligen på 300 m 2 . Da vi fore­
slo at meldingsordningen skulle utvides, var det med tan­
ke på at man skulle ha et krav til at det var en ansvarlig
søker, altså et firma, en som var godkjent til å gjøre dette
byggearbeidet. Det er et krav som ligger under forenkle­
de tiltak og ikke under meldingsordningen. Derfor har vi
isteden valgt å oppnå akkurat det samme med de tre ho­
vedkravene vi har til forenklede tiltak, som altså er en
innskjerping i forhold til det som har vært tidligere, nem­
lig at man skal ha en ansvarlig søker i forhold til lovens
definisjoner, naboene skal ikke klage, og det skal være i
henhold til reguleringsplanen. Da har i utgangspunktet
ingen myndigheter noe med å si at de skal behandle den­
ne saken på noen måte, fordi det de skal ha av innvendin­
ger, skulle i så fall ha vært avklart som kriterier i regule­
ringsplanen i fremtiden. I så måte er det ikke bare en ene­
bolig på 300 m 2 som vil kunne bygges på denne måten.
Under forutsetning av at kommunen ikke har lagt spesi­
elle begrensninger i reguleringsplanen, vil betydelig stør­
re bygg enn dette også kunne bygges etter en tre ukers
behandlingsfrist og etter forenklede tiltak. Men vi har
lagt vekt på at det skal være en ansvarlig søker, slik at vi
har forbrukerperspektivet med oss, og at vi har sikkerhet
for at papirene er i orden.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
Flere har ikke bedt om ordet.
(Votering, se nedenfor)
Etter at det var ringt til votering i 5 minutter, uttalte
presidenten: Presidenten er litt i tvil om vi er mange
nok til å kunne votere. Derfor vil presidenten be om at alle
tar plassene sine, og så tar vi en prøvevotering, så vi ser
om vi er mange nok. Presidenten ber alle som er her, tryk­
ke på FOR­knappen, så får vi se hvor mange vi er.
V o t e r i n g s t a v l e n e viste at 62 representan­
ter hadde trykket på FOR­knappen.
Presidenten: Vi er da klare til å gå til votering. Det be­
tyr at alle må stemme hele tiden, ellers får vi ikke et gyldig
vedtak.
Votering i sak nr. 1
Presidenten: Under debatten er det satt fram 18 for­
slag. Det er
-- forslag nr. 1, fra Signe Øye på vegne av Arbeiderpar­
tiet
-- forslag nr. 2, fra Torbjørn Andersen på vegne av
Fremskrittspartiet og Senterpartiet
-- forslagene nr. 3--18, fra Torbjørn Andersen på vegne
av Fremskrittspartiet
Presidenten tar først opp forslag nr. 2, fra Fremskritts­
partiet og Senterpartiet, og forslagene nr. 4--18, fra Frem­
skrittspartiet.
Forslag nr. 2 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å
avvikle dagens system med dokumentert egenkontroll
for ansvarlige foretak og i stedet etablere en ordning
der tiltakshaver har rett til å engasjere enten kommu­
nen eller annen uavhengig byggkontrollør til å forestå
det nødvendige faglige tilsynet med tiltakets kvalitet
og fremdrift.»
Forslag nr. 4 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen sørge for at forenklings­
utvalget som ble nedsatt 15. mars 2002, øker tempoet
i sitt arbeid og avlegger endelig innstilling ved utgan­
gen av 2003.»
Forslag nr. 5 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen utarbeide retningslinjer
for fastsetting av gebyrnivået for behandling av bygge­
saker i kommunene.»
Forslag nr. 6 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag slik at
ved avslag på byggesøknad får søker refundert bygge­
saksgebyret i sin helhet.»
Forslag nr. 7 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag til end­
ringer i plan­ og bygningsloven som i hensiktsmessig
grad er basert på bestemmelsene i loven slik den var
før 1. juli 1997, dersom det ikke innen utgangen av
2003 foreligger en evaluering av lovreformen som
klart påviser at kvaliteten på bygg er blitt vesentlig
bedret som en følge av lovreformen fra 1995.»
Forslag nr. 8 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme lovforslag om
å innføre en maksimal tidsfrist på 2 uker for kommuner
til å oversende klagesaker etter plan­ og bygningslo­
ven til fylkesmannen.»
Forslag nr. 9 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å
innføre en frist på maksimalt 2 uker for Fylkesman­
nens behandling av saker der en klage har gitt utsatt
iverksetting.»
Forslag nr. 10 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag til en
presisering i plan­ og bygningsloven av hvilken type
tiltak som skal defineres som enkle tiltak og behandles
etter § 95 b -- Enkle tiltak.»
Forslag nr. 11 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å
forenkle § 93 slik at færre tiltak blir søknadspliktige.»
Forslag nr. 12 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å
utvide meldingsordningen til å omfatte mindre og enk­
le tiltak til næringsmessig og privat bruk med brutto­
areal inntil 300 m 2 .»

13. jan. -- Votering 2003
264
Forslag nr. 13 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å
reetablere ordningen med kommunal byggkontroll ute
på byggeplassene for mindre private tiltak som bolig­
hus.»
Forslag nr. 14 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å
forenkle og redusere antall funksjoner som krever an­
svarsrett.»
Forslag nr. 15 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å
redusere antall tiltaksklasser fra 3 til 2.»
Forslag nr. 16 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å
tilbakeføre mer myndighet til tiltakshaver slik at denne
selv kan stå ansvarlig for søknad og kontroll på egne
private tiltak.»
Forslag nr. 17 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å
avvikle det sentrale registeret for godkjenning av an­
svarlige foretak og i stedet tilrettelegge for at bransjen
selv i egen regi kan opprette et sentralt bransjeregister
der foretakene på frivillig grunnlag er oppført med sine
dokumenterbare kvalifikasjoner.»
Forslag nr. 18 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag slik at
dispensasjoner gis en varighet på 10 år.»
Disse forslagene blir i samsvar med forretningsorden­
ens § 30 fjerde ledd å sende Stortinget.
Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt
vedtak:
A .
L o v
om endringer i plan­ og bygningsloven
(tidsfrister i byggesaker, forenklinger m.m.)
I
I lov 14. juni 1985 nr. 77 plan­ og bygningslov gjøres
følgende endringer:
§ 3 annet ledd første punktum skal lyde:
Bestemmelsene i lovens kapitler I, II, VI, VII, VII­a,
X, XVI, XVIII, XIX, XX og XXI kan likevel ikke fravi­
kes ved vedtekt, med mindre det er særskilt sagt i ved­
kommende bestemmelse.
§ 4 skal lyde:
Vedtekt gis av kommunestyret selv. Endring i eller
oppheving av vedtekt skjer på samme måte.
§ 6 skal lyde:
Departementet kan gi forskrifter til gjennomføring og
utfylling av bestemmelsene i denne loven, herunder om
tidsfrister for de enkelte deler av saksforberedelsen og
behandlingen av plan­ og byggesaker, om klagebehand­
ling og om virkninger av fristoverskridelse. Departemen­
tet kan i forskrift også fastsette unntak fra reglene om
tidsfrister.
§ 33 fjerde ledd siste punktum skal lyde:
Det faste utvalget for plansaker selv kan i tilfelle fast­
sette tomtegrenser og bebyggelsens beliggenhet, høyde
og areal.
§ 38 første ledd første punktum skal lyde:
Hvor det i henhold til § 67 er bestemt at deling eller
bebyggelse ikke må skje med mindre veg eller hovedav­
løpsanlegg er lagt, kan grunneieren (festeren) med sam­
tykke av kommunestyret foreta ekspropriasjon til disse
formål.
§ 50 nr. 1 første ledd første punktum skal lyde:
De utgifter som kan kreves refundert fordeles mellom
de refusjonspliktige areal med en halvpart på hver av
faktorene tomteareal og tillatt utnytting.
§ 63 første punktum skal lyde:
Eiendom må ikke deles eller enheter opprettes for
bortfeste som nevnt i § 93 bokstav h, på en slik måte at
det oppstår forhold som strider mot denne lov, forskrift,
vedtekt eller plan.
§ 66 nr. 1 første ledd siste punktum skal lyde:
Avkjørsel fra offentlig veg må være godkjent av ved­
kommende vegmyndighet, jf. vegloven av 21. juni 1963
§§ 40­43.
§ 66 a skal lyde:
Etter at konsesjon etter lov om produksjon, omfor­
ming, overføring og fordeling av energi m.m. (energilo­
ven) er gitt, kan det ved vedtekt bestemmes at bygninger
som oppføres innenfor konsesjonsområdet, må tilknyttes
fjernvarmeanlegget.
§ 69 nr. 4 første punktum skal lyde:
Ved vedtekt kan bestemmes at kommunen kan sam­
tykke i at det i stedet for parkeringsplass på egen grunn
eller på fellesareal blir innbetalt et beløp pr. manglende
plass til kommunen for bygging av parkeringsanlegg.
§ 70 nr. 1 første ledd nytt tredje punktum skal lyde:
For plassering av tiltak som faller inn under § 93
første ledd, gjelder reglene i kap. XVI tilsvarende.
§ 70 nr. 2 annet ledd bokstav b skal lyde:
b) ved oppføring av garasje, uthus og lignende mindre
bygning.
§ 70 nr. 3 skal lyde:
3. Nærmere bestemmelser, herunder regler om brann­
teknisk sikring, beregningsmåten for høyde, avstand
fra nabogrense og areal på bygning som nevnt i nr. 2
annet ledd bokstav b, gis ved forskrift.
§ 81 annet, tredje og fjerde ledd skal lyde:
Tiltaket trenger ikke tillatelse etter § 93 dersom det er
sendt melding til kommunen om tiltaket og om at dette
vil bli utført i samsvar med de bestemmelser som er gitt i

13. jan. -- Votering
2003 265
eller i medhold av paragrafen her. Meldingen skal være
skriftlig og gi opplysninger om de planer som er lagt til
grunn for arbeidet.
Før melding sendes inn, skal naboer og gjenboere
varsles hvis ikke disse skriftlig har sagt fra at de ikke har
noe å bemerke. I varslet skal gis melding om at mulige
merknader må være kommet til kommunen innen 2 uker
etter at varslet er sendt og grunnlagsmaterialet for mel­
dingen er gjort tilgjengelig. Oppgave over vedkommende
eiendommer og deres eiere eller festere skal gis i meldin­
gen. Med meldingen skal følge gjenparter av varselbre­
vene og kvittering for at brevene er sendt. Reglene i § 94
nr. 3 annet til femte ledd får tilsvarende anvendelse.
Tiltaket kan utføres 3 uker etter at meldingen ble mot­
tatt av kommunen. Når særlige grunner foreligger kan
kommunen forlenge fristen med ytterligere 3 uker.
§ 81 nåværende tredje til femte ledd blir femte til sjuende
ledd.
§ 85 skal ha slik ny overskrift:
Midlertidige eller transportable bygninger, konstruk­
sjoner eller anlegg
§ 85 annet ledd annet punktum skal lyde:
Midlertidige eller transportable bygninger, konstruk­
sjoner eller anlegg må ikke plasseres for et lengre tids­
rom enn 4 måneder uten at kommunen på forhånd har
gitt samtykke, og skal straks fjernes når tiden er utløpt,
eller, hvis samtykke er gitt på ubestemt tid, når kommu­
nen krever det.
§ 85 tredje ledd skal lyde:
Ved vedtekt kan bestemmes at midlertidige eller trans­
portable bygninger, konstruksjoner eller anlegg ikke kan
plasseres innenfor bestemte deler av kommunens områ­
de, eller at de bare skal kunne plasseres på nærmere fast­
satte vilkår.
§ 85 nytt fjerde ledd skal lyde:
Departementet kan ved forskrift bestemme at annet og
tredje ledd ikke skal gjelde for nærmere angitte midlerti­
dige eller transportable bygninger, konstruksjoner eller
anlegg.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Videre var innstillet:
§ 86 a skal lyde:
§ 86 a. Mindre tiltak på bebygd eiendom
Mindre tiltak på bebygd eiendom kan utføres uten til­
latelse etter § 93 dersom
a) naboer og gjenboere er varslet, jf. § 81 tredje ledd som
får tilsvarende anvendelse, og deretter ikke krever at
planene legges frem for kommunen som søknad om
tillatelse etter § 94. Krav om slik saksbehandling må
være kommet til kommunen innen 2 uker etter at var­
sel er sendt, og
b) melding om tiltaket er sendt kommunen og denne ikke
innen 3 uker etter at den har mottatt slik melding, kre­
ver at tiltaket legges fram for kommunen som søknad
om tillatelse etter § 94, og
c) tiltaket ellers utføres i samsvar med gjeldende bestem­
melser i eller i medhold av lov.
For tiltak som utføres i samsvar med reglene i første
ledd gjelder ikke lovens kapittel XVI med unntak av § 93 a.
Er tiltaket ikke satt i gang senest 3 år etter at melding
er sendt kommunen, eller innstilles arbeidet i lengre tid
enn 3 måneder, gjelder bestemmelsene i § 96 tilsvarende.
Departementet kan ved forskrift gi nærmere bestem­
melser.
Presidenten: Til første ledd ny bokstav a foreligger et
avvikende forslag, nr. 3, fra Fremskrittspartiet, og det vo­
teres først over dette forslaget, som lyder:
«I plan­ og bygningsloven gjøres følgende endrin­
ger:
§ 86 a første ledd ny bokstav a skal lyde:
Tiltaket ikke har et bruttoareal over 300 m
§ 86 a første ledd bokstav a, b og c blir ny bokstav b, c
og d.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 50 mot 12
stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 16.34.20)
Presidenten: Det voteres så over komiteens innstil­
ling.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Videre var innstillet:
§ 86 b første ledd tredje punktum skal lyde:
Før departementet treffer vedtak, skal kommunen ha
hatt høve til å uttale seg.
§ 89 skal lyde:
§ 89. Vedlikehold og utbedring
Eier skal sørge for at byggverk og installasjoner som
omfattes av denne loven holdes i slik stand at fare eller
vesentlig ulempe ikke oppstår for person eller eiendom,
og slik at det ikke virker skjemmende i seg selv eller i
forhold til omgivelsene. Plan­ og bygningsmyndighetene
kan gi de pålegg som finnes nødvendig for å forebygge
eller få brakt i orden forhold som rammes av denne be­
stemmelse.
Departementet kan i forskrift gi regler for plan­ og
bygningsmyndighetenes adgang til å gi pålegg om utbe­
dring av bestående byggverk og installasjoner innenfor

13. jan. -- Votering 2003
266
rammen av bestemmelser gitt i eller i medhold av denne
loven når tungtveiende hensyn til helse, miljø, sikkerhet
eller tilgjengelighet gjør det nødvendig. Pålegg kan bare
gis til bestemte typer byggverk der utbedring vil gi en ve­
sentlig forbedring av de bygningsmessige funksjoner. I
vurderingen skal det også legges vekt på kostnadene ved
pålegget, antall brukere, hvilke farer eller ulemper de ut­
settes for og avstanden mellom den aktuelle tilstanden og
de gjeldende krav.
Eieren skal gis rimelig tid til å etterkomme pålegg
etter denne paragraf.
§ 91 tredje ledd skal lyde:
Kommunen kan avslå søknad om riving etter § 93
første ledd bokstav d inntil det foreligger regulerings­
eller bebyggelsesplan for eiendommen. Det kan i tillegg
også kreves igangsettingstillatelse. Bestemmelsene i
første og annet punktum gjelder ikke forsvarets områder.
§ 91a første ledd skal lyde:
Kommunestyret kan ved vedtekt bestemme at det må
foreligge tillatelse fra kommunen for:
a) å omdanne eller ta i bruk bolig til forretningslokale,
herunder hotell eller annet herberge,
b) å rive bygning som inneholder bolig, unntatt når byg­
ningen
1. er ekspropriert av det offentlige
2. ligger innenfor område som er regulert til forny­
else (§ 25 nr. 8) og er ervervet av kommunen eller
andre som med kommunestyrets samtykke skal stå
for fornyelsen,
c) å slå sammen boliger eller dele opp leiligheter til hyb­
ler,
d) annen ombygging av bolig enn den som omfattes av
bokstav a eller c når ombyggingen fører til at leilighet
må fravikes.
§ 93 første ledd bokstav a skal lyde:
a) Oppføring, tilbygging, påbygging, underbygging eller
plassering av bygning, konstruksjon eller anlegg.
§ 93 første ledd bokstav h skal lyde:
h) Deling av eiendom eller opprettelse av enhet som kan
festes bort i mer enn 10 år. Slik tillatelse er ikke nød­
vendig for deling som skjer som ledd i jordskifte i
samsvar med rettslig bindende plan.
§ 93 a nytt femte punktum skal lyde:
Forhåndskonferanse skal avholdes senest 2 uker etter
den dato tiltakshaver har fremmet krav om at det avhol­
des forhåndskonferanse.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Presidenten: Til § 93 a nytt sjette og sjuende punktum
foreligger et avvikende forslag, nr. 3, fra Fremskrittspar­
tiet, og det voteres over dette forslaget, som lyder:
Ǥ 93 a nytt sjette og sjuende punktum skal lyde:
Overskrides denne tidsfrist kan tiltakshaver kreve
redusert byggesaksgebyr i henhold til bestemmelsene i
§ 95 nr. 4. Kommunen plikter å gjøre forhåndskonfe­
ransen bindende for den videre behandlingen.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 50 mot 12
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 16.35.04)
Videre var innstillet:
§ 93 b skal lyde:
§ 93 b. Ansvarlig søker og prosjekterende
1. Søknad for ethvert tiltak etter § 93 skal forestås av en
ansvarlig søker som skal være et bindeledd mellom de
ansvarlig prosjekterende, ansvarlig utførende,
ansvarlig kontrollerende, tiltakshaver og kommunen.
Ansvarlig søker skal sørge for at det er dokumentert i
søknaden hvorledes alle relevante krav i bestemmel­
ser gitt i eller i medhold av denne lov skal oppfylles,
hvis ikke annet fremkommer uttrykkelig i søknaden.
Søknaden skal undertegnes både av tiltakshaver og
ansvarlig søker.
2. Der ansvaret for prosjekteringen, utførelsen eller kon­
trollen er oppdelt, skal ansvarlig søker samordne søk­
naden og påse at alle oppgaver er dekket med ansvar
og bekrefte dette skriftlig i søknaden. Hver enkelt har
da ansvaret for innholdet av sin del. Ansvarsoppdelin­
gen må gå tydelig frem av søknaden.
3. Ansvarlig søker og ansvarlige prosjekterende foretak
skal godkjennes av kommunen i hver enkelt sak.
Foretaket må dokumentere tilstrekkelige kvalifikasjo­
ner innenfor det enkelte byggeoppdrag. Ansvarsområ­
det skal fremgå av søknaden. Krever arbeidet særlig
innsikt, skal det tas hensyn til dette ved avgjørelsen
om godkjenning skal gis. Kommunen kan pålegge
ansvarlig utførende å benytte særlig kvalifiserte utø­
vere for de deler av byggeoppdraget som de selv ikke
utfører.
Personlig ansvarsrett kan gis i særlige tilfelle.
Kommunen kan når som helst trekke tilbake godkjen­
ningen når den finner at ansvarlig foretak ikke fyller de
krav som må stilles til pålitelighet og dugelighet eller
dersom vedkommende i angjeldende sak, eller tidligere,
har vist seg ikke faglig kvalifisert til oppgaven. Før dette
skjer, skal vedkommende ha fått anledning til å uttale
seg. Når kommunen finner det nødvendig, kan den straks
sette godkjenningen ut av kraft inntil saken er endelig av­
gjort.
Presidenten: Til punkt 1 foreligger et avvikende for­
slag, nr. 3, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:
«§ 93 b nr. 1 første ledd skal lyde:
Søknad for tiltak etter § 93 kan forestås av ansvarlig
utførende eller tiltakshaver selv. Søker skal sørge for at

13. jan. -- Votering
2003 267
det er dokumentert i søknaden hvorledes alle relevante
krav i bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov
skal oppfylles, hvis ikke annet fremkommer uttrykke­
lig i søknaden. Søknad undertegnes av den som sø­
ker.»
Det voteres alternativt mellom innstillingens punkt 1
og forslaget fra Fremskrittspartiet.
V o t e r i n g s t a v l e n e viste at det var avgitt 44
stemmer for innstillingen og 18 stemmer for forslaget.
(Voteringsutskrift kl. 16.35.35)
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) (frå salen): Eg stemte
feil.
Presidenten: Presidenten tror vi må ta voteringen om
igjen. Det var mange som stemte feil, antar presidenten.
V o t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
til punkt 1 og forslaget fra Fremskrittspartiet bifaltes inn­
stillingen med 50 mot 12 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 16.36.18)
Presidenten: Det voteres over paragrafens øvrige
nummer og ledd.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling til paragrafens øvrige nummer
og ledd bifaltes enstemmig.
Videre var innstillet:
§ 94 nr. 3 første ledd skal lyde:
Før søknad sendes inn, skal naboer og gjenboere vars­
les hvis ikke disse skriftlig har sagt fra at de ikke har noe
å merke til søknaden. I varslet skal gis melding om at
mulige merknader må være kommet til ansvarlig søker
innen 2 uker etter at varslet er sendt og grunnlagsmateri­
alet for søknaden er gjort tilgjengelig. Gjenpart av var­
selbrevene skal sendes kommunen samtidig med at nabo­
er og gjenboere varsles, sammen med en oppgave over
vedkommende eiendommer og deres eiere eller festere.
Med søknaden skal følge kvittering for at varselbrevene
er sendt, eventuelle merknader fra naboer eller gjenboe­
re samt en kort redegjørelse fra ansvarlig søker eller til­
takshaver for hva som eventuelt er gjort for å imøtekom­
me disse. Før kommunen tar stilling til søknaden, skal
den vurdere om det er grunn til å kreve ny varsling av
naboer og gjenboere.
§ 94 nr. 3 annet ledd skal lyde:
Kommunen kan frita søkeren for å varsle naboer og
gjenboere når deres interesser ikke berøres av arbeidet.
Kommunen kan kreve at også andre eiere eller festere
enn de som er nevnt i foregående ledd, skal varsles.
§ 94 nr. 3 nytt femte ledd skal lyde:
Departementet kan ved forskrift gi nærmere bestem­
melser.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Videre var innstillet:
§ 95 nr. 1 første ledd skal lyde:
Når søknaden er fullstendig skal den snarest mulig og
senest innen 12 uker behandles og avgjøres av kommu­
nen.
Presidenten: Her foreligger et avvikende forslag, nr.
3, fra Fremskrittspartiet, og det voteres alternativt mellom
innstillingen og forslaget fra Fremskrittspartiet, som ly­
der:
«§ 95 nr. 1 første ledd skal lyde:
Når søknaden er fullstendig skal den snarest mulig
og senest innen 6 uker behandles og avgjøres av kom­
munen.»
V o t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
og forslaget fra Fremskrittspartiet bifaltes innstillingen
med 50 mot 12 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 16.37.06)
Videre var innstillet:
§ 95 nr. 2 til 4 skal lyde:
2. Før tillatelse etter § 93 blir gitt, skal kommunen, ut fra
de opplysninger som blir gitt i søknaden, påse at nød­
vendig kontroll blir utført for at tiltaket ikke vil stride
mot bestemmelser som er gitt i eller i medhold av
denne loven. Der opplysninger ikke foreligger, kan
kommunen kreve slike. Kommunen kan i nødvendig
grad pålegge tiltakshaver at deler av prosjekteringsdo­
kumentasjonen undergis uavhengig kontroll.
3. Når tiltak etter denne loven eller andre lover krever til­
latelse eller samtykke fra helsemyndighet, brannvern­
myndighet, arbeidstilsynet, vegmyndighet, havne­
myndighet, forurensningsmyndighet, Sivilforsvaret,
jordlovmyndighet, friluftsmyndighet og frednings­
myndighet, eller planer for tiltaket skal legges frem
for myndighet som nevnt, skal kommunen forelegge
saken for vedkommende myndighet, hvis avgjerd
eller uttalelse ikke er innhentet på forhånd. Ved for­
skrift kan denne bestemmelse utvides til også å gjelde
overfor andre myndigheter. Andre myndigheter må
innen 4 uker fra oversendelse fatte avgjørelse eller
avgi uttalelse. Kommunen kan i særlige tilfelle, på
anmodning, forlenge fristen før denne er utløpt. Når
tiltaket ikke er betinget av tillatelse eller samtykke fra
andre myndigheter, medfører fristoversittelse at byg­

13. jan. -- Votering 2003
268
ningsmyndighetene kan avgjøre saken uten å ta hen­
syn til uttalelse som kommer inn senere.
4. Vil annet tiltak på byggverk enn nevnt i § 87 nr. 1
første ledd etter kommunens skjønn føre til at bygg­
verkets verdi blir vesentlig øket, kan kommunen forby
at tiltaket blir utført før kommunen har avgjort om den
vil gå til ekspropriasjon. Har kommunen ikke gjort
vedtak senest 3 måneder etter at søknad om tillatelse
er mottatt, må tillatelse gis, dersom vilkårene for dette
ellers er til stede.
Presidenten: Her foreligger tre avvikende forslag.
Det er først to forslag til nytt nr. 4, forslag nr. 1, fra
Arbeiderpartiet, og forslag nr. 3, fra Fremskrittspartiet.
Forslag nr. 1 lyder:
Ǥ 95 nytt nr. 4 skal lyde:
Ved overskridelse av de tidsfrister for saksbehand­
lingen som er fastsatt i denne lov reduseres byggesaks­
gebyret med 5 pst. for hver uke fristen oversittes. Be­
stemmelsen gjelder ikke når overskridelsen klart skyl­
des tiltakshavers forhold.»
Forslag nr. 3 lyder:
Ǥ 95 nytt nr. 4 skal lyde:
Ved overskridelser av de tidsfristene for saksbe­
handling som er fastsatt i denne lov gjelder følgende:
Ved overskridelser inntil 1 uke skal byggesaksgebyret
halveres. Ved overskridelser inntil 2 uker skal bygge­
saksgebyret bortfalle i sin helhet. Ved overskridelser ut
over 2 uker anses byggetillatelse for gitt. Skyldes over­
skridelser av fristen forhold som klart kan tillegges
andre enn kommunen gjelder ikke bestemmelsene her.
§ 95 nåværende nr. 4 og nr. 5 blir nytt nr. 5 og nr. 6.»
Dessuten foreligger et forslag, også forslag nr. 3, fra
Fremskrittspartiet, til nr. 2 annet ledd tredje punktum.
Forslaget lyder:
Ǥ 95 nr. 2 annet ledd tredje punktum skal lyde:
Andre myndigheter må innen 3 uker fra oversendel­
se fatte avgjørelse eller avgi uttalelse.»
Henvisningen til nummer og punktum i dette forslaget
er feil. Forslaget skal gjelde § 95 nr. 3 annet ledd første
punktum.
Vi går da til votering over paragrafen og voterer først
over § 95 nr. 2 og § 95 nr. 3 første ledd.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Presidenten: Det voteres så alternativt mellom komi­
teens innstilling til § 95 nr. 3 annet ledd første punktum
og det rettede forslag fra Fremskrittspartiet.
V o t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
og det rettede forslag fra Fremskrittspartiet bifaltes inn­
stillingen med 50 mot 12 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 16.38.10)
Presidenten: Komiteens innstilling til § 95 nr. 3 annet
ledd annet og tredje punktum tas opp til votering.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Presidenten: Presidenten vil så la votere over forsla­
gene til nytt nr. 4, og da først over forslaget fra Frem­
skrittspartiet, forslag nr. 3.
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 48 mot 14
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 16.38.42)
Presidenten: Så voteres det over forslag nr. 1, fra Ar­
beiderpartiet.
Fremskrittspartiet har varslet at de støtter forslaget
subsidiært.
V o t e r i n g :
Forslaget fra Arbeiderpartiet ble med 38 mot 24 stem­
mer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 16.39.07)
Presidenten: Komiteens innstilling til § 95 nr. 4 tas
opp til votering.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Videre var innstillet:
§ 95 nåværende nr. 3 blir nr. 5, nåværende nr. 4 blir ny nr.
6 og nåværende nr. 5 blir ny nr. 7.
§ 95 a nr. 2 annet punktum skal lyde:
Det samme gjelder godkjennelse av ansvarlig utføren­
de og kontrollform etter § 97.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Videre var innstillet:
§ 95 b skal lyde:
§ 95 b. Enkle tiltak
Søknad om tillatelse til enkle tiltak skal avgjøres in­
nen 3 uker, dersom tiltaket er i samsvar med bestemmel­
ser gitt i eller i medhold av denne lov, samt at det ikke
foreligger protester fra naboer eller gjenboere, og ytter­
ligere tillatelse, samtykke eller uttalelse fra annen myn­
dighet ikke er nødvendig. Hvis kommunen ikke har truf­

13. jan. -- Votering
2003 269
fet vedtak innen fristens utløp, regnes tillatelse for gitt
ved oversittelse av fristen. Klagefrist løper fra dette tids­
punkt. Kommunens avgjørelse om sakstype kan ikke
påklages.
Departementet kan ved forskrift gi nærmere bestem­
melser.
Presidenten: Her foreligger det et avvikende forslag,
nr. 3, fra Fremskrittspartiet. Dette forslaget skal være til
første ledd femte punktum, ikke sjette punktum, slik det
står i innstillingen. Forslaget lyder i rettet form:
Ǥ 95 b femte punktum skal lyde:
Avgjørelse om sakstype kan påklages.»
Det voteres først over dette forslaget.
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 50 mot 12
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 16.40.04)
Presidenten: Komiteens innstilling til § 95 b tas opp
til votering.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Videre var innstillet:
§ 96 første ledd nytt tredje punktum skal lyde:
Foregående bestemmelser gjelder tilsvarende for dis­
pensasjon.
Overskriften i § 97 skal lyde:
Kontroll med tiltak. Ansvarlig kontrollerende for pro­
sjektering og utførelse
§ 97 nr. 1 skal lyde:
1. Kommunen skal påse at det blir foretatt nødvendig
kontroll for å sikre at tiltak blir utført i samsvar med
tillatelsen og bestemmelser gitt i eller i medhold av
denne loven. Kontrollen kan utføres ved dokumentert
egenkontroll eller av uavhengig kontrollforetak. Til­
takshaver, ansvarlig søker, ansvarlig prosjekterende
og ansvarlig utførende har plikt til å gi de opplysnin­
ger som er nødvendig for utførelse av kontrollen.
Ansvarlig søker skal påse at det blir utarbeidet kon­
trollplan. Slik plan skal fremgå av søknaden eller sen­
des inn senest ved behandlingen av søknaden om
igangsettelse. Kontrollen skal utføres helhetlig og
planlagt etter en kontrollform godkjent av kommunen.
Kommunen kan gjennom hele byggesaksprosessen
kreve tilleggsopplysninger om kontrollen. Etter at til­
latelse er gitt, kan kommunen ved særskilt vedtak
kreve endring av kontrollplan. Det skal foreligge
dokumentasjon for at kontrollen er gjennomført som
planlagt. Reglene om ansvarsrett i § 93 b nr. 3 gjelder
tilsvarende for ansvarlig kontrollerende foretak.
§ 98 skal lyde:
§ 98. Ansvarlig utførende
1. Utførelsen av ethvert tiltak som går inn under § 93
skal forestås av en eller flere ansvarlig utførende fore­
tak som påtar seg ansvaret for at tiltaket blir utført i
samsvar med gitt tillatelse og bestemmelser gitt i eller
i medhold av denne loven. Ansvarlig utførende er
ansvarlig for at bestemmelsen i § 100 blir overholdt og
at det blir sendt melding til ansvarlig søker ved avslut­
tet arbeid, jfr. § 99. Det samme gjelder gjennomførin­
gen av kontrollform og kontrollplan, jfr. § 97.
2. Reglene om ansvarsrett i § 93 b nr. 3 gjelder tilsva­
rende for ansvarlig utførende foretak. Foretakets
representant på byggeplassen skal oppgis.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 3, fra
Fremskrittspartiet, til § 98 nytt nr. 5. Forslaget lyder:
Ǥ 98 nytt nr. 5 skal lyde:
Bestemmelsene under § 98 gjelder ikke for enkle
tiltak etter § 95 b.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 50 mot 12
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 16.40.39)
Videre var innstillet:
§ 98 a annet ledd skal lyde:
Godkjenning skal trekkes tilbake ved alvorlige eller
gjentatte overtredelser av bestemmelser eller tillatelser
gitt i eller i medhold av denne lov, eller dersom godkjent
foretak ikke lenger innehar de nødvendige kvalifikasjo­
ner. Tilbaketrekking kan skje for bestemte tidsrom eller
inntil foretaket ved ny søknad kan dokumentere at det
forhold som forårsaket tilbaketrekking er rettet og vilkå­
rene for godkjenning for øvrig er tilstede. Når særlig for­
mildende hensyn gjør seg gjeldende, kan tilbaketrekking
av godkjenning likevel utelates. Ved mindre alvorlige
overtredelser kan det gis advarsel.
§ 98 a tredje ledd første punktum skal lyde:
Ved lokal godkjenning av ansvarsrett skal sentral god­
kjenning normalt legges til grunn uten ytterligere vurde­
ring, såfremt godkjenningen er dekkende for det aktuelle
oppdraget.
§ 107 første ledd skal lyde:
Skilt, reklameinnretninger o.l. skal godkjennes av
kommunen før de settes opp, med mindre de kan meldes
etter § 86 a.Ved avgjørelse av om godkjenning skal gis
eller om melding som nevnt skal kreves lagt fram for
kommunen som søknad etter § 94, jf. § 86 a første ledd

13. jan. -- Votering 2003
270
bokstav a, tas hensyn til bl.a. om skilt eller reklameinn­
retning o.l. vil virke skjemmende eller sjenerende i seg
selv, i forhold til omgivelsene eller for trafikken.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Videre var innstillet:
§ 110 ny nr. 7 skal lyde:
7. gir uriktige eller villedende opplysninger til plan­ og
bygningsmyndighetene eller den sentrale godkjen­
ningsordningen.
Presidenten: Fremskrittspartiet har varslet at de går
mot.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes med 50 mot 12 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 16.41.36)
Videre var innstillet:
§ 115 annet ledd siste punktum skal lyde:
Det samme gjelder når midlertidig dispensasjon etter
§ 7 er tatt tilbake, eller når påbudt arbeid som vilkår for
midlertidig brukstillatelse etter § 99 nr. 2 ikke er utført,
eller pålegg om å fjerne eller rette skilt m.v. etter §§ 86 a
og 107 ikke er etterkommet innen fastsatt frist.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 3, fra
Fremskrittspartiet, til § 116 a femte punktum. Forslaget
lyder:
Ǥ 116 a femte punktum skal lyde:
Tvangsmulkten ilegges den ansvarlige for overtre­
delsen og skal tilfalle statskassen.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 50 mot 12
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 16.42.28)
Videre var innstillet:
II
1. Denne lov trer i kraft fra den tid Kongen fastsetter.
Kongen kan bestemme at de enkelte bestemmelser
kan tre i kraft til ulik tid.
2. Reglene om tidsfrister i saksbehandlingen får virkning
for saker som kommer inn til kommunen og er klare
til behandling etter at loven er trådt i kraft. I tillegg til
frist for rammetillatelse og frist for behandling av
enkle tiltak etter § 95 b, gjelder dette også frist for
uttalelser fra andre myndigheter, frist for utstedelse av
midlertidig brukstillatelse eller ferdigattest, og frist
for kommunenes oversendelse av saker til fylkesman­
nen. Frist for avholdelse av forhåndskonferanse gjel­
der for anmodninger som er tilstrekkelig grunnlag for
forberedelse til forhåndskonferanse og som kommer
til kommunen etter at loven er trådt i kraft. Frist for
fylkesmannens behandling av klager, der det er gitt
utsettende virkning, gjelder klager som er klare til å
kunne tas under behandling og som er kommet inn
etter lovens ikrafttreden, uansett når saken har kom­
met inn til kommunen.
3. Regelen om 3 års varighet for dispensasjoner gjelder
søknader om dispensasjoner som er klare til behand­
ling og kommer inn til kommunen etter lovens ikraft­
treden. Eldre dispensasjoner får varighet på 3 år fra
lovens ikrafttreden. Fristen avbrytes ved at melding,
søknad om rammetillatelse, ett­trinns søknad eller
søknad om delingstillatelse som er klare til behand­
ling kommer inn til kommunen. For tiltak som er unn­
tatt fra saksbehandling etter forskrift om saksbehand­
ling og kontroll i byggesaker (SAK) av 22. januar
1997 nr. 34 §§ 5­7, avbrytes fristen ved igangsetting
av tiltaket. Fristavbrytelsen forutsetter i alle tilfelle at
dispensasjonen har vært grunnlag for tiltaket.
4. Regelen om plikt til å trekke tilbake sentral godkjen­
ning gjelder fra lovens ikrafttreden, uten hensyn til når
godkjenningen ble gitt eller når grunnlaget for tilbake­
trekking forelå.
5. Øvrige regler gjelder -- i likhet med tidsfristreglene --
for søknader som er klare til behandling og kommer
inn til kommunen etter lovens ikrafttreden.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og lo­
ven i sin helhet.
V o t e r i n g :
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstem­
mig.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Videre var innstillet:
B .
Stortinget ber Regjeringen fastsette i forskrift at mid­
lertidig brukstillatelse skal gis innen en uke.
C .
Stortinget ber Regjeringen fastsette regelverk med
ikrafttredelse senest 1. juli 2004, for bortfall eller reduk­
sjon av byggesaksgebyr ved brudd på tidsfrister.

13. jan. -- Referat
2003 271
Presidenten: B og C blir i samsvar med forretningsor­
denens § 30 fjerde ledd å sende Stortinget.
S a k n r . 2
Referat
1. (39) Lagtingets presidentskap melder at Lagtinget
har antatt Odelstingets vedtak til
1. lov om endringer i lov 4. desember 1992 nr. 127
om kringkasting (Besl. O. nr. 42 (2002­2003))
2. lov om endringer i lov 30. august 1991 nr. 71 om
statsforetak mv. (Besl. O. nr. 43 (2002­2003))
3. lov om endringer i lov 17. februar 1989 nr. 2 om
bidragsforskott (forskotteringsloven) (Besl. O.
nr. 44 (2002­2003))
4. lov om endringer i lov 28. juni 2002 nr. 57 om
valg til fylkesting og kommunestyrer (valgloven)
mv. (Besl. O. nr. 45 (2002­2003))
5. lov om endringer i lov 28. februar 1997 nr. 19 om
folketrygd (dagpenger under arbeidsløshet) (Be­
sl. O. nr. 46 (2002­2003))
6. lov om lønnsnemndbehandling av arbeidstviste­
ne mellom Norsk Helse­ og Sosialforbund og
Norsk Kommuneforbund på den ene siden og
Servicebedriftenes Landsforening på den andre
siden i forbindelse med tariffrevisjonen 2002
(Besl. O. nr. 47 (2002­2003))
7. lov om endringer i folketrygdloven og trygderetts­
loven (Besl. O. nr. 48 (2002­2003))
8. lov om endringer i folketrygdloven (egenandels­
tak 2) (Besl. O. nr. 49 (2002­2003))
9. lov om endringer i legemiddelloven og apoteklo­
ven (Besl. O. nr. 50 (2002­2003))
10. lov om endring i lov 15. juni 2001 nr. 53 om er­
statning ved pasientskader mv. (pasientskadelo­
ven) (Besl. O. nr. 51 (2002­2003))
11. lov om endringar i lov 17. juli 1998 nr. 61 om
grunnskolen og den vidaregåande opplæringa
(opplæringslova) (Besl. O. nr. 52 (2002­2003))
12. lov om endring i lov 9. juni 1978 nr. 50 om kul­
turminner (Besl. O. nr. 53 (2002­2003))
13. lov om endring i lov 29. juni 1990 nr. 50 om pro­
duksjon, omforming, overføring, omsetning, for­
deling og bruk av energi m.m. (energiloven)
(Besl. O. nr. 54 (2002­2003))
­ og at lovvedtakene er sendt Kongen.
2. (40) Statsministerens kontor melder at
1. lov om endringer i lov 30. august 1991 nr. 71 om
statsforetak mv. (Besl. O. nr. 43 (2002­2003))
2. lov om endring i lov 14. august 1918 nr. 1 om
forandring av rikets inddelingsnavn (innføring
av tospråklig navn på Finnmark fylke, norsk og
samisk) (Besl. O. nr. 9 (2002­2003))
3. lov om endringer i lov 28. februar 1997 nr. 19 om
folketrygd (dagpenger under arbeidsløshet)
(Besl. O. nr. 46 (2002­2003))
4. lov om endring i lov 8. mars 2002 nr. 4 om bar­
netrygd (Besl. O. nr. 31 (2002­2003))
5. lov om endringer i lov 8. april 1981 nr. 7 om barn
og foreldre (fastsetting og endring av farskap)
(Besl. O. nr. 30 (2002­2003))
6. lov om endring i lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgif­
ter vedrørende motorkjøretøyer og båter (Besl.
O. nr. 22 (2002­2003))
7. lov om endringer i lov 19. juni 1969 nr. 66 om
merverdiavgift (Besl. O. nr. 23 (2002­2003))
8. lov om endring i lov 6. juni 1975 nr. 29 om eige­
domsskatt til kommunane (Besl. O. nr. 24 (2002­
2003))
9. lov om endring i lov 13. juni 1975 nr. 35 om
skattlegging av undersjøiske petroleumsfore­
komster m.v. (Besl. O. nr. 25 (2002­2003))
10. til lov om endringer i lov 13. juni 1980 nr. 24 om
ligningsforvaltning (ligningsloven) (Besl. O. nr.
26 (2002­2003))
11. til lov om endringer i lov 26. juni 1998 nr. 47 om
fritids­ og småbåter (Besl. O. nr. 27 (2002­2003))
12. til lov om endringer i lov 26. mars 1999 nr. 14 om
skatt av formue og inntekt (skatteloven) (Besl. O.
nr. 28 (2002­2003))
13. lov om endringer i folketrygdloven (egenandels­
tak 2) (Besl. O. nr. 49 (2002­2003))
14. lov om endringer i legemiddelloven og apoteklo­
ven (Besl. O. nr. 50 (2002­2003))
15. lov om endring i lov 15. juni 2001 nr. 53 om er­
statning ved pasientskader mv. (pasientskadelo­
ven) (Besl. O. nr. 51 (2002­2003))
16. lov om endring i lov 17. desember 1982 nr. 86
om rettsgebyr (Besl. O. nr. 35 (2002­2003))
17. lov om endringar i lov 17. desember 1982 nr. 86
om rettsgebyr (Besl. O. nr. 36 (2002­2003))
18. lov om endring i passloven (økt passgebyr)
(Besl. O. nr. 37 (2002­2003))
19. lov om endringar i inkassolova (Besl. O. nr. 40
(2002­2003))
20. lov om endringer i politiloven og straffeloven
(fiktiv identitet) (Besl. O. nr. 41 (2002­2003))
21. lov om endring i lov 29. januar 1999 nr. 6 om in­
terkommunale selskaper (Besl. O. nr. 15 (2002­
2003))
22. lov om lønnsnemndbehandling av arbeidstviste­
ne mellom Norsk Helse­ og Sosialforbund og
Norsk Kommuneforbund på den ene siden og
Servicebedriftenes Landsforening på den andre
siden i forbindelse med tariffrevisjonen 2002
(Besl. O. nr. 47 (2002­2003))
23. lov om endringar i lov om elektronisk signatur
(Besl. O. nr. 12 (2002­2003))
24. lov om endringer i folketrygdloven og trygderetts­
loven (Besl. O. nr. 48 (2002­2003))
25. lov om endringar i lov 17. juli 1998 nr. 61 om
grunnskolen og den vidaregåande opplæringa
(Besl. O. nr. 11 (2002­2003))
­ er sanksjonert under 20. desember 2002
3. (41) Statsministerens kontor melder at
1. lov om endringer i lov 17. juli 1992 nr. 99 om fri­
villig og tvungen gjeldsordning for privatperso­

13. jan. -- Referat
Trykt 10/1 2003
2003
272
ner mv. (gjeldsordningsloven) (Besl. O. nr. 29
(2002­2003))
2. lov om endringer i straffeloven og straffeprosess­
loven (rasistiske symboler, besøksforbud og
strafferammen ved sammenstøt av lovbrudd)
(Besl. O. nr. 39 (2002­2003))
3. lov om endringer i straffeprosessloven mv. (er­
statning etter strafforfølgning) (Besl. O. nr. 38
(2002­2003))
4. lov om endringer i lov 28. juni 2002 nr. 57 om
valg til fylkesting og kommunestyrer (valgloven)
mv. (Besl. O. nr. 45 (2002­2003))
5. lov om endringer i lov 17. februar 1989 nr. 2 om
bidragsforskott (forskotteringsloven) (Besl.
O. nr. 44 (2002­2003))
­ er sanksjonert under 10. januar 2003
Enst.: Nr. 1--3 vedlegges protokollen.
4. (42) Lov om endringer i barneloven mv. (Nye saks­
behandlingsregler i barnefordelingssaker for domsto­
lene mv.) (Ot.prp. nr. 29 (2002­2003))
Enst.: Sendes familie­, kultur­ og administrasjons­
komiteen.
5. (43) Lov om fagskoleutdanning (Ot.prp. nr. 32
(2002­2003))
6. (44) Lov om frittståande skolar (friskolelova)
(Ot.prp. nr. 33 (2002­2003))
Enst.: Nr. 5 og 6 sendes kirke­, utdannings­ og forsk­
ningskomiteen.
7. (45) Bustadbyggjelag (bustadbyggjelagslova) og
lov om burettslag (burettslagslova) (Ot.prp. nr. 30
(2002­2003))
8. (46) Lov om endring i samelova m.m. (Ot.prp. nr. 34
(2002­2003))
Enst.: Nr. 7 og 8 sendes kommunalkomiteen.
9. (47) Lov om visse sider av elektronisk handel og
andre informasjonssamfunnstjenester (ehandels­
loven) (Ot.prp. nr. 31 (2002­2003))
Enst.: Sendes næringskomiteen.
Møtet hevet kl. 16.45.