16. des. -- Endringer i kringkastingsloven (Konvergens mv.)
2002 203
Møte mandag den 16. desember kl. 12.40
President: Å g o t V a l l e
D a g s o r d e n (nr. 12):
1. Innstilling fra familie­, kultur­ og administrasjonsko­
miteen om lov om endringer i lov 4. desember 1992
nr. 127 om kringkasting (Konvergens mv.)
(Innst. O. nr. 30 (2002­2003), jf. Ot.prp. nr. 107
(2001­2002))
2. Innstilling fra familie­ kultur­ og administrasjonsko­
miteen om lov om endringer i lov av 30. august 1991
nr. 71 om statsforetak mv.
(Innst. O. nr. 45 (2002­2003), jf. Ot.prp. nr. 13 (2002­
2003))
3. Innstilling fra familie­, kultur­ og administrasjonsko­
miteen om lov om endringer i lov 17. februar 1989 nr.
2 om bidragsforskott (forskotteringsloven)
(Innst. O. nr. 23 (2002­2003), jf. Ot.prp. nr. 5, kap. 8,
9 og 10 (2002­2003))
4. Innstilling fra kontroll­ og konstitusjonskomiteen om
lov om endringer i lov 28. juni 2002 nr. 57 om valg
til fylkesting og kommunestyrer (valgloven) mv.
(Innst. O. nr. 46 (2002­2003), jf. Ot.prp. nr. 45 (2001­
2002) -- endring av enkelte regler om valg til kommu­
nestyrer og fylkesting)
5. Innstilling frå kommunalkomiteen om lov om end­
ringer i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd
(dagpenger under arbeidsløshet) og lov 6. mai 1988
nr. 22 om lønnsplikt under permittering
(Innst. O. nr. 50 (2002­2003), jf. Ot.prp. nr. 15 (2002­
2003))
6. Innstilling frå kommunalkomiteen om lov om lønns­
nemndbehandling av arbeidstvistene mellom Norsk
Helse­ og Sosialforbund og Norsk Kommuneforbund
på den ene siden og Servicebedriftenes Landsfore­
ning på den andre siden i forbindelse med tariffrevi­
sjonen 2002
(Innst. O. nr. 54 (2002­2003), jf. Ot.prp. nr. 26 (2002­
2003))
7. Innstilling fra sosialkomiteen om lov om endringer i
folketrygdloven og trygderettsloven
(Innst. O. nr. 48 (2002­2003), jf. Ot.prp. nr. 5 (2002­
2003) Del I)
8. Innstilling fra sosialkomiteen om lov om endringer i
folketrygdloven (egenandelstak 2)
(Innst. O. nr. 44 (2002­2003), jf. Ot.prp. nr. 4 (2002­
2003))
9. Innstilling fra sosialkomiteen om lov om endringer i
legemiddelloven og apotekloven (konkurransestimu­
lerende tiltak i markedet for generiske legemidler)
(Innst. O. nr. 49 (2002­2003), jf. Ot.prp. nr. 16 (2002­
2003))
10. Innstilling fra sosialkomiteen om lov om endring i
lov 15. juni 2001 nr. 53 om erstatning ved pasientska­
der mv. (pasientskadeloven)
(Innst. O. nr. 47 (2002­2003), jf. Ot.prp. nr. 22 (2002­
2003))
11. Innstilling fra kirke­, utdannings­ og forskningsko­
miteen om lov om endringer i lov 17. juli 1998 nr. 61
om grunnskolen og den videregående opplæringen
(opplæringsloven). (Om gratisprinsippet i grunnsko­
len)
(Innst. O. nr. 43 (2002­2003), jf. Ot.prp. nr. 94 (2001­
2002))
12. Innstilling fra energi­ og miljøkomiteen om lov om
endring i lov 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner
(Innst. O. nr. 42 (2002­2003), jf. Ot.prp. nr. 85 (2001­
2002))
13. Innstilling fra energi­ og miljøkomiteen om lov om
endring i lov 29. juni 1990 nr. 50 om produksjon, om­
forming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av
energi m.m. (energiloven)
(Innst. O. nr. 41 (2002­2003), jf. Ot.prp. nr. 86 (2001­
2002))
14. Referat
S t a t s r å d V a l g e r d S v a r s t a d
H a u g l a n d la fram to kgl. proposisjonar (sjå under
Referat).
Valg av settepresident
Presidenten: Presidenten vil foreslå at det velges en
settepresident for Odelstingets møte i dag --og anser det
som vedtatt.
Presidenten ber om forslag på settepresident.
Hallgeir H. Langeland (SV): Eg føreslår Heidi
Grande Røys.
Presidenten: Heidi Grande Røys er foreslått som set­
tepresident. -- Andre forslag foreligger ikke, og Heidi
Grande Røys anses enstemmig valgt som settepresident
for dagens møte.
S a k n r . 1
Innstilling fra familie­, kultur­ og administrasjonsko­
miteen om lov om endringer i lov 4. desember 1992 nr.
127 om kringkasting (Konvergens mv.) (Innst. O. nr. 30
(2002­2003), jf. Ot.prp. nr. 107 (2001­2002))
Presidenten: Etter ønske fra familie­, kultur­ og admi­
nistrasjonskomiteen vil presidenten foreslå at debatten
blir begrenset til 1 time og 15 minutter, og at taletiden blir
fordelt slik på gruppene:
Arbeiderpartiet 15 minutter, Høyre 15 minutter,
Fremskrittspartiet 10 minutter, Sosialistisk Venstreparti
10 minutter, Kristelig Folkeparti 10 minutter, Senterpar­
tiet 5 minutter, Venstre 5 minutter og Kystpartiet 5 mi­
nutter.
Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning
til replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter
innlegg fra medlemmer av Regjeringen.

16. des. -- Endringer i kringkastingsloven (Konvergens mv.) 2002
204
Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på
talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på
inntil 3 minutter.
-- Dette anses vedtatt.
Ulf Erik Knudsen (FrP) (ordfører for saken): Det er
bred enighet om at den teknologiske utviklingen og vårt
forhold til reklame og sponsing har ført til behov for å
endre lov av 4. desember 1992 nr. 127 om kringkasting.
Det har vært nedsatt et eget utvalg for å gi råd på dette
området, det såkalte Konvergensutvalget. Forslaget fra
Regjeringen bygger i hovedsak på dette utvalgets anbefa­
linger.
Det sentrale begrepet i utviklingen er konvergens. Det
vil enkelt sagt si at mediene, slik vi kjenner dem, smelter
sammen. Radio, fjernsyn, Internett og telefoni blandes
sammen og drives av samme aktører. Vi får aviser som er
samkjørt med TV, radio og nett. Vi får TV som kjører
innslag over nett. Vi får radio med mobilchat som ligger
ute på TV, osv. Samtidig økes kapasiteten i alle nettene,
slik at det blir plass til mange flere kanaler enn før.
Etter hvert som kapasiteten øker, kan legitimiteten for
et detaljert reguleringsregime svekkes. Endringene skjer
imidlertid over noen år. Konvergens har gitt oss et behov
for å se på hvordan vi definerer kringkasting, og det er
det sentrale i denne proposisjonen.
Det er på mange områder bred enighet i behandlingen
av denne proposisjonen. Når jeg omtaler denne brede
enigheten, må jeg presisere at den ikke omfatter SV, som
i de fleste temaene har tatt et særstandpunkt. Jeg forutset­
ter at SV selv redegjør for sine særstandpunkter.
I det følgende vil jeg ta for meg noen av hovedpunkte­
ne i proposisjonen. I proposisjonen ligger en overgang
fra konsesjonsplikt til registreringsplikt i kabelnett og sa­
tellitt. Det er lagt opp til en fleksibel fullmaktshjemmel,
som åpner for at om det på et senere tidspunkt vil vise
seg at en registreringsplikt ikke er nødvendig eller bør
begrenses, kan dette gjøres uten lovendring.
I proposisjonen åpnes det også for at det i fremtiden
kan være mindre behov for bestemmelser om formid­
lingsplikt i kabelnettet. Dette kan ikke avvises, men det
er bred enighet om at det er for tidlig nå å oppheve for­
midlingsplikten.
En elektronisk programguide -- EPG -- er et hjelpe­
middel for TV­seerne til å orientere seg i tilbudet av pro­
grammer og tjenester i digitale TV­sendinger. Et flertall i
komiteen, bestående av regjeringspartiene og Arbeider­
partiet, mener det er behov for en fullmaktshjemmel for å
regulere disse -- om nødvendig. Vi i Fremskrittspartiet er
mer skeptiske, og viser til at enkelte av høringsinstansene
har gitt uttrykk for at behovet er tvilsomt.
Ved siden av ny teknologi er reklame og sponsing
sentralt i denne saken. Det er imidlertid slik at de konkre­
te reglene for reklame og sponsing ikke foreligger i lovs
form, men i form av en forskrift. Denne skal det nå gjø­
res enkelte endringer i.
Et sentralt punkt er reklameavbrudd i spillefilmer. Det
er bred enighet om at dagens regler fungerer godt, men vi
i Fremskrittspartiet vil liberalisere disse ytterligere.
Et bredt flertall er også klar på at det bør gjelde ulike
regler for sponsoridentifikasjon i NRK og i de kommer­
sielle stasjonenes sendinger. Man mener det i de sist­
nevnte skal åpnes for bruk av bevegelige bilder i spon­
soridentifikasjon, uavhengig av deres dekningsområde,
slik at dette også blir mulig for lokal­TV. Når det gjelder
NRK, skal de bare kunne vise stillbilder som sponsor­
identifikasjon.
Når det gjelder dokumentarprogram, ønsker flertallet i
komiteen -- bestående av regjeringspartiene og Frem­
skrittspartiet -- en liberalisering av reklamereglene for at
vi bedre skal tilpasse oss den internasjonale standarden
for slike programmer, som gjelder for programmer på 50
minutter. Vi tror en slik endring vil kunne avstedkomme
at det kjøpes inn og sendes flere gode internasjonale pro­
gram, og at det blir lettere å selge norske program uten­
lands, da disse er tilpasset like regler. Det samme flertal­
let ønsker en liberalisering av reklamereglene for fik­
sjonsserier.
Når det gjelder lokal­TV, er det bred enighet i komi­
teen om at dette er en berikelse for det norske samfunnet.
Lokal­TV er viktig som nyhetskilde og er en identitets­
skapende faktor. Og det er bred enighet om en liberalise­
ring av reglene for sponsoridentifikasjon, som har vært
etterlyst av mange aktører i lokal­TV.
Fremskrittspartiet står dog alene om å foreslå en prøve­
ordning med politisk reklame i lokalfjernsyn ved høstens
kommune­ og fylkestingsvalg.
Et annet område hvor Fremskrittspartiet står alene, er
forslaget om å endre bestemmelsene i kringkastingsloven
§ 4­5, slik at vi ikke lenger skal ha den beryktede «slad­
den» av erotiske filmer i kabelnettet. Jeg viser her til at
flertallet i Konvergensutvalget støtter Fremskrittsparti­
ets forslag. Vi tror ingen tar skade av å se normal sek­
suell aktivitet på TV -- så lenge det sendes på et tidspunkt
der barn skjermes.
Fremskrittspartiet er også alene om å ville oppheve de
særnorske reglene om at det ikke er tillatt å sende rekla­
meinnslag på langfredag, 1. påskedag, 1. pinsedag og 1.
juledag. Vi mener at det er åpenbart at folks oppfatning
av behovet for «helgefred på TV­skjermen» på slike høy­
tidsdager er endret. Uansett er det et faktum at de fleste
husstander mottar et stort antall utenlandsbaserte kanaler
som ikke har slike regler. Reklame finnes dessuten i alle
andre medier disse dager.
Til slutt vil jeg legge frem innstillingen og ta opp
Fremskrittspartiets forslag som er referert i denne.
Presidenten: Ulf Erik Knudsen har tatt opp de forsla­
gene han refererte til.
Trond Giske (A): Som saksordføreren redegjorde
for, er det ikke de store og dype politiske uenighetene i
denne innstillingen. SV skiller seg ut på sin side, og
Fremskrittspartiet også, med en del mindretallsforslag.
Men stort sett er det bred enighet.
Delvis behandler proposisjonen en del konsekvenser
av de teknologiske endringene. Her er situasjonen den at
vi foreløpig vet for lite om hvordan markedet kommer til

16. des. -- Endringer i kringkastingsloven (Konvergens mv.)
2002 205
å utvikle seg, og hvordan sammensmeltingen av ulike
teknologier vil forandre hele mediebildet, og vi vet ikke
hva slags reguleringer eller hvilke tiltak som er nødven­
dige for å ivareta de målene som Stortinget har satt for
norsk mediepolitikk.
Det som er viktig for oss, er å bevare og utvikle norsk
språk og norsk kultur, sikre en god samfunnsdebatt, for­
midling av nyheter og det mangfoldet som et medietilbud
i Norge skal gi. Hvordan vi i framtiden skal sikre det, tror
jeg vi kommer til å ha mange diskusjoner om og runder
på her i salen.
Det er således også viktig at NRK og TV 2, som de to
store norske allmennkringkasterne, får gode arbeidsfor­
hold og er sikret at de både får formidlet og får en økono­
misk situasjon som gjør at de kan ta det ansvaret de er
pålagt.
De tekniske endringene som proposisjonen innehol­
der, er det stort sett bred enighet om. Der det har vært litt
større debatt, går bl.a. på reklamereglene, hvor vi har et
todelt mål. Det ene er selvsagt å sikre dem som lever av
reklame, gode nok inntekter til at de kan levere et godt
kvalitetstilbud. Det andre er selvsagt både å sikre oss mot
en usunn konkurranse, sikre barn mot uheldig markeds­
føring og å sikre også den kunstneriske kvaliteten bl.a. på
presentasjon av spillefilmer.
Her har statsråden og departementet ikke fått gjen­
nomslag i komiteen. Vi ønsker å beholde de reglene som
i dag gjelder, som gjør at TVNorge kan beholde sin pro­
grammering med nyhetssending, som er en del av det ny­
hetsmangfoldet vi har i Norge. Men det andre er også at
vi ikke ønsker et avbrudd i spillefilmer. Departementet
hadde foreslått muligheten for avbrudd, noe som jeg me­
ner i og for seg er en helt logisk konsekvens av at kanale­
ne i dag kan avbryte med egenreklame. Der hadde depar­
tementet foreslått en koordinering, og når komiteen nå
sier nei til avbrudd i spillefilmer av kunstneriske årsaker,
må den logiske konsekvensen av det være at det samme
gjelder for egenreklame. For jeg er helt enig i tankegan­
gen til departementet, at det ikke kan være noen stor for­
skjell på hva slags type avbrudd det er. Et avbrudd i en
spillefilm må være avbrudd i en spillefilm.
Et flertall i komiteen åpner for at dokumentarprogram
på inntil en time kan få avbrudd. Fra Arbeiderpartiets
side ser vi også gode argumenter for et slikt type avbrudd
hvis det fører til at etterspørselen etter lange dokumenta­
rer øker, og større mulighet for at den type program kan
eksporteres. Vi ber om at departementet vurderer det
nøye, men det er uansett et flertall i salen for at departe­
mentet kan gi den type åpenhet.
Sonja Irene Sjøli (H) (komiteens leder):Tele­, data­ og
mediesektorene er under rask utvikling, både teknisk og
markedsmessig sett. Sektorene og aktørene som opererer
innenfor dem, utvikler dessuten flere og flere fellestrekk.
Konvergensen og den teknologiske utviklingen generelt
har gjort det nødvendig å gjennomgå kringkastingsloven.
Kringkastingsloven må gjenspeile utviklingen innen­
for de ulike sektorene gjennom å
-- uttrykke teknologinøytralitet
-- skape presise og forutsigbare rammevilkår for aktøre­
ne
-- ivareta innovasjon
-- tilpasse norsk lovgivning til EUs TV­direktiv og
EØS­avtalen
Samtidig er det sentralt for meg å understreke at vikti­
ge kulturpolitiske hensyn skal ivaretas.
Regjeringens forslag er en oppfølging av deler av
Konvergensutvalgets innstilling. Både mediebransjen og
komiteen har da også uttrykt enighet, som flere har vært
inne på, i forhold til det lovtekniske oppryddingsarbeid
Regjeringen foreslår. Men på et viktig punkt skiller Re­
gjeringen og Konvergensutvalget lag. Konvergensutval­
get mener at lovverket i framtiden bør rettes inn mot en
sammenføyning av dagens kringkastingslovgivning og
tele­ og datalovgivningen, i tråd med den tekniske
sammensmeltingen av disse sektorene. Jeg er tilfreds
med at Regjeringen ikke følger opp Konvergensutvalget
på akkurat dette punktet.
Regjeringen får flertall for sin holdning, at vi også i
framtiden skal opprettholde et skille i lovverket mellom
innhold og distribusjon. Innholdet og innholdsproduksjo­
nen skal fortsatt tilligge kultur­ og mediesektoren, mens
distribusjon fortsatt skal tilligge samferdsel.
Mediebransjen er gjenstand for mange reguleringer.
De fleste innser at det er nødvendig f.eks. med konsesjo­
ner, fordi tilgangen på frekvensressurser inntil videre er
begrenset. Det er også flertall for å videreføre regulering
av noen saksfelt som virkemiddel i mediesektoren. Jeg er
tilfreds med at et flertall er opptatt av at virkningen av
alle reguleringer kan bli redusert innovasjon og redusert
utvikling. Vi bør derfor ivareta prinsippet om at vi skal
ha færrest mulig reguleringer, og at reguleringene skal
bort når de ikke lenger tjener noe klart formål.
I forhold til mulig framtidig regulering av de såkalte
elektroniske programguidene, eller EPG­ene, skiller ko­
miteen også lag. Den framtidige utviklingen og utformin­
gen av EPG­ene er fortsatt uklar. Trolig blir det aldri be­
hov for noen reguleringer. Men i lys av denne uklarheten
og i lys av den lynraske utviklingen på dette området me­
ner Regjeringen og flertallet det vil være fornuftig å gi
departementet en mulighet til raskt å kunne utforme en
forskrift som regulerer EPG dersom det likevel skulle
vise seg at regulering er nødvendig.
Regjeringen får bred støtte for sine forslag. I tillegg til
de aktuelle lovendringer som foreslås, varsler Regjerin­
gen at den er innstilt på å gjennomføre visse endringer i
regelverket for reklame og sponsing i fjernsyn, og signa­
liserer derfor overfor Stortinget hva slags retning man
ønsker å se at utviklingen går i. Komiteen er helt klar på
at regelverket for reklame og sponsing på en fornuftig
måte må balansere hensynet til publikum og forbrukerne
opp mot hensynet til TV­stasjonenes mulighet til å gene­
rere egne inntekter. La meg understreke at selv om NRK
er gitt noen merinntektsmuligheter i forhold til sponsor­
identifikasjoner, er komiteen samlet om at NRK som li­
sensfinansiert kringkaster skal behandles annerledes og
strengere enn de egenfinansierte TV­stasjonene. Tanken
om balansering av hensynet til publikum og hensynet til

16. des. -- Endringer i kringkastingsloven (Konvergens mv.) 2002
206
TV­stasjonene trer tydelig fram når et bredt flertall sam­
ler seg om at dagens avbruddsregler for spillefilmer fun­
gerer godt. På den annen side mener flertallet at det kan
åpnes for reklameavbrudd i dokumentarprogram. Regje­
ringspartiene og Fremskrittspartiet vil styrke TV­stasjon­
enes inntjeningsevne og samtidig gi publikum et bedre
tilbud. I tillegg ønsker vi å bidra til å styrke norske pro­
duksjonsmiljøer ved å gi en åpning for reklameavbrudd i
dokumentarproduksjoner av 50 minutters lengde. 50 mi­
nutter er det internasjonale formatet på slike produksjo­
ner, som dessuten lages med sikte på reklameavbrudd.
Arbeiderpartiet og Senterpartiet er, slik jeg forstår det,
heller ikke fremmede for en slik endring. De er noe mer
reserverte i sin holdning, men ber departementet vurdere
å foreta en slik endring.
Regjeringspartiene og Fremskrittspartiet er også åpne
for å vurdere kortere reklameavbrudd i utenlandske fik­
sjonsserier som er produsert med tanke på reklameav­
brudd.
Norske produksjonsmiljøer vil kunne nyte godt av at
det åpnes for såkalte bevegelige sponsorplakater i de
egenfinansierte TV­kanalene. TV er jo et medium som er
særlig godt egnet for levende bilder, for å si det på den
måten. Det er ikke begripelig for meg hvorfor det kan vi­
ses lange reklamefilmer med levende bilder, mens spon­
sorplakatene må være et stillbilde. Det er en anakronisme
som også er påpekt i forbindelse med mediemeldingen,
og som det nå kan ryddes opp i for de egenfinansierte all­
mennkringkasterne og for lokalfjernsyn. I tillegg kan det
kanskje gi noen ekstra oppdrag til det norske produk­
sjonsmiljøet.
Det vil altså bli gitt en del utvidede muligheter for
TV­kanalene til å tjene penger, til beste for norske me­
diebedrifters økonomi, til beste for et norsk produksjons­
miljø og til beste for forbrukerne og publikum. Men på
ett sted vikes det ikke en tomme fra noe parti. Det er i
forhold til kommersialisering av barns oppvekst. Det skal
fortsatt ikke være mulig for kommersielle aktører å spon­
se programmer for barn. Det er jeg svært tilfreds med.
Magnar Lund Bergo (SV): På den ene siden er alle
partier rørende enige om utgangspunktet for denne sa­
ken, nemlig at medieområdet er preget av en rivende tek­
nologisk utvikling og en økende konvergens, der både
medier og ulike teknologier smelter sammen. Men enig­
heten stopper ved beskrivelsen. Når vi skal diskutere
hvilke virkemidler vi skal møte framtiden med, står SV
alene om å ville ta forholdsregler og ikke slippe mar­
kedskreftene løs.
Høyrepartiene, inkludert Kristelig Folkeparti, ser ut til
å ha en ensidig tro på at flere aktører, flere kanaler, flere
medier og økt konkurranse vil føre til et kvalitetsmessig
bedre tilbud til allmennheten. Departementet uttaler at
det ved utformingen av lovforslaget har vært en sentral
målsetting at reguleringen i minst mulig grad skal hem­
me utviklingen på området. Det bekymrer oss i SV. Vi
deler nemlig ikke denne forståelsen. Vi ser ikke på kring­
kastingslovgivningen som et middel for å hemme utvik­
lingen, men som et redskap for å kontrollere utviklingen
på en måte som tjener allmennheten. Vi mener tvert imot
at det er viktig at lovgivningen danner grunnlag for at
medietilbudet skal nå ut til alle. Vi deler heller ikke stor­
tingsflertallets tro på at markedene regulerer seg selv, i
hvert fall ikke til forbrukernes beste.
Det som er SVs hovedhensikt i denne saken, er å sikre
allmennkringkastingskanalene adgang i framtidige nett­
verk og sendeplattformer og sikre at de elektroniske pro­
gramguidene, de omtalte EPG­ene, får en demokratisk
utforming. Slik blir det ikke med den deregulering som
skjer i dag, som følge av de endringene flertallet ønsker å
vedta.
SV er overrasket over den iveren som legges for da­
gen for å liberalisere kringkastingsloven. Vi er vel sant å
si ikke særlig overrasket over at Høyre ønsker dette. Vi
er mer overrasket over at Kristelig Folkeparti og Ar­
beiderpartiet ikke er mer føre var og vil ha bedre styring
med medieutviklingen.
Med de lovendringsforslagene som vedtas av stor­
tingsflertallet i dag, får vi en kringkastingslovgiving som
er mer liberal enn i Sverige, Danmark, Storbritannia og
Canada.
SV mener at det ikke er riktig å innskrenke den gene­
relle konsesjonsplikten for drift av kringkasting til kun å
gjelde kringkasting som formidles via trådløse, bakkeba­
serte senderanlegg, slik det er foreslått i dette lovforsla­
get. Både i Sverige og i Storbritannia omfatter den gene­
relle konsesjonsplikten ikke bare trådløse, bakkebaserte
senderanlegg, men også radio­ og TV­sendinger i sanntid
og over Internett. SV vil møte medieutviklingen med en
lovgivning som omfatter flest mulig av de produktene
som presenteres til enhver tid, uavhengig av sendeplatt­
form.
Med stor sannsynlighet vil de ulike sendeplattformene
digitalt bakkenett, kabelnett, satellitt og telekommunika­
sjon fungere parallelt i de fleste hjem i framtiden, og den
enkelte bruker vil ikke ha noe bevisst forhold til hvilken
sendeform som ligger til grunn for den enkelte sending.
Både Sverige, Danmark og Storbritannia har en om­
fattende formidlingsplikt i sin kringkastingslovgivning,
og formidlingsplikten øker med kapasiteten. SV mener at
formidlingsplikten bør opprettholdes og også omfatte
trådløs distribusjon. Selv departementet utelukker ikke at
en teknologisk utvikling og større internasjonal konkur­
ranse på programsiden gjør at tradisjonelle norske all­
mennkringkastere kan komme under press.
SV legger særlig vekt på at allmennkringkasterne sik­
res tilgang til alle distribusjonsplattformer, og at tilgan­
gen omfatter alle tjenester som disse formidler. SV frem­
mer i dag derfor følgende forslag:
«Stortinget ber Regjeringen endre kringkastingslo­
ven slik at formidlingsplikten også omfatter trådløs
distribusjon.»
Alle er enige om at de elektroniske programguidene,
EPG­ene, sannsynligvis vil kunne få stor innvirkning på
den framtidige bruken av fjernsynsmediet. Programguid­
ene får en portvaktsfunksjon som i prinsippet gjør det
mulig å promotere egne programmer og tjenester på be­
kostning av andre programmer og leverandører.

16. des. -- Endringer i kringkastingsloven (Konvergens mv.)
2002 207
Under behandlingen av mediemeldingen uttalte de nå­
værende regjeringspartiene og Arbeiderpartiet:
«Dette flertallet vil særlig understreke at følgende
sentrale problemstillinger ivaretas i forbindelse med
utbyggingen av det digitale nettet: full dekning i Nor­
ge, muligheter for vesentlig flere kanaler, ivaretagelse
av lokalfjernsyn og åpen kanal, samt garanti for kon­
troll over den fremtidige elektroniske programguid­
en.»
Konvergensutvalget foreslo at det bør tas inn en ge­
nerell hjemmel i kringkastingsloven for å regulere ut­
formingen av elektroniske programguider, men at det
var for tidlig å foreslå konkrete reguleringstiltak. Kon­
vergensutvalget la fram sin rapport i 1999, og mye har
skjedd siden da. For eksempel har Storbritannia gjen­
nomført en regulering av EPG­er. Formålet med regel­
verket er å motvirke at enkelte programmer eller sen­
dinger blir ekskludert eller diskriminert, og unngå util­
børlig bruk av programguidene til krysspromotering av
sendinger som plattformoperatøren selv har økonomis­
ke interesser i. I Storbritannia er EPG­er konsesjons­
pliktige, og ITC, the Independent Television Commissi­
on, har laget retningslinjer for utforming av program­
guidene.
Jeg kan ikke forstå at verken regjeringspartiene eller
andre partier vil vurdere tilsvarende lovverk og regelverk
for den elektroniske programguiden i Norge allerede nå,
men heller vente til problemer oppstår.
Ved å åpne for et reklameavbrudd i spillefilmer viser
Regjeringen at den prioriterer kommersielle hensyn
framfor kulturelle. Det er riktig at f.eks. TVNorge i dag
utnytter et smutthull i loven når de avbryter spillefilmer
med nyhets­ og værmelding.
Om sendingene blir avbrutt av et annet program, er
det etter loven tillatt med reklame, og TVNorge utnytter
dette til fulle med reklame både rett etter spillefilmav­
bruddet, før nyhetene, og etter nyhetene før spillefilmen
fortsetter. Når Regjeringen vil tette dette smutthullet ved
å tillate et reklameavbrudd i alle spillefilmer, er det i bes­
te fall en meget defensiv politikk. I Danmark er det nylig
inngått et mediepolitisk forlik som ikke tillater å avbryte
spillefilmer med reklame. Det er trist at Regjeringen
overhodet ikke gjør forsøk på noe tilsvarende her.
Kunst og kultur taper hele tiden terreng mot markeds­
kreftene. Det eneste som er positivt for oss som ikke øns­
ker å se på reklame, er at vi får fylt på kaffekoppen vår,
men det er en dårlig trøst. Vi kunne fylt på koppen fra en
termokanne, men vi får aldri tilbake de reklamefrie sone­
ne på fjernsynet.
Jeg vil til slutt fremme de forslagene vi har i innstillin­
gen.
Presidenten: Magnar Lund Bergo har tatt opp de for­
slagene han refererte til.
Ola T. Lånke (KrF): Det er ikke mange områder
som kan vise til en så omfattende utvikling de siste 10­15
årene, både teknologisk og markedsmessig, som kring­
kastingsområdet. Dagens mediesituasjon er kjennetegnet
av en rask kommersialisering og en akselererende tekno­
logisk utvikling. Grensene mellom kringkastings­, tele­
og IKT­sektorene viskes gradvis ut, og uante muligheter
for informasjon og kommunikasjon vokser fram. Disse
mulighetene må vi benytte oss av og bruke til beste for
fellesskapet.
Den raske utviklingen gjør imidlertid at lovgivningen
på området ikke er helt up to date. Behovet for justerin­
ger i kringkastingsloven er derfor stort. Regjeringens for­
slag til endringer i lovgivningen er fornuftig og nødven­
dig, og det er i tråd med Konvergensutvalgets anbefalin­
ger. Forhåpentligvis vil endringene kunne gi oss et retts­
lig rammeverk som er bedre tilpasset dagens
medievirkelighet. Det er også viktig å få endret regelver­
ket slik at det blir i samsvar med EUs TV­direktiv som er
en del av EØS­avtalen.
Når vi skal vedta endringer i lovverket, er det viktig å
ha i bakhodet at det er, som det også påpekes i proposi­
sjonen, en fare for at reguleringer kan hemme innovasjon
og nyskaping på et område. Kristelig Folkeparti ønsker et
enklere Norge også innen kringkastingsfeltet. Eksempel­
vis er dagens kringkastingsforskrift svært detaljert, og
flertallet i komiteen mener det må være mulig å få til en
enklere og mer romslig forskrift. Poenget er ikke å lage
regler som hemmer utviklingen, men som styrer den i en
ønsket retning. Det bør vi klare å få til.
Vi trenger bl.a. klare reklame­ og sponsorregler. Re­
klame og sponsing skal sikre inntektsgrunnlaget for
kommersielle kringkastere. Samtidig må vi som politike­
re ta hensyn til forbrukerne og sikre en så høy grad av
publikumsvennlighet som mulig. I en tid der det kom­
mersielle presset stadig tiltar i styrke, særlig mot barn og
ungdom, er det avgjørende å ha et godt regelverk for
nettopp reklame og sponsing.
Under komiteens høringer har både de kommersielle
TV­kanalene og filmregissørene lagt fram sine syn på re­
klameavbrudd i spillefilmer. Ut fra et kunstnerisk syns­
punkt ville det være svært ønskelig å minimalisere rekla­
meavbruddene. Det er det grunn til å understreke også,
men her er det mange hensyn å ta. Flertallet i komiteen
har derfor landet på at dagens regler fungerer tilfredsstil­
lende sett i et helhetlig mediepolitisk perspektiv.
Samtidig har det i høringene kommet fram vektige ar­
gumenter for å tillate avbrudd i dokumentarprogrammer
med en lengde på 50 minutter. Blant annet vil en slik
endring bringe vårt regelverk mer i samsvar med regel­
verket i de landene Norge utveksler programmer med,
noe som igjen kan styrke eksportmulighetene for norske
dokumentarprodusenter.
Jeg er glad for at et flertall i komiteen har konkludert
med at det er et naturlig element i helligdagsfreden at
TV­kanalene ikke viser reklame. Fremskrittspartiet har
fremmet et forslag om at det skal åpnes for reklame på
langfredag, 1. påskedag, 1. pinsedag og 1. juledag. Her er
nok Fremskrittspartiet på kollisjonskurs med Kristelig
Folkeparti. Det må da være mulig å kunne unne folk fire
dager i året uten reklame. For Kristelig Folkeparti hand­
ler dette om å stå vakt om noen få spesielle kirkelige
høytidsdager som kan være unntatt fra reklamens råkjør.

16. des. -- Endringer i kringkastingsloven (Konvergens mv.) 2002
208
Men her viser Fremskrittspartiet seg som kommersialise­
ringens fremste forkjemper også i kulturlivet.
Som om dette ikke var nok, foreslår Fremskrittspartiet
i innstillingen å fjerne bestemmelsen i kringkastingsfor­
skriften om sladding av pornografiske filmer på fjernsyn.
Med dette ønsker Fremskrittspartiet å åpne regelverket
for at til dels hard porno fritt kan veltes inn i de norske
familiehjem på nattetid. Kristelig Folkeparti vil sterkt ad­
vare imot dette, og vi er svært glad for at Fremskrittspar­
tiet er blitt stående alene om sitt forslag.
For et par år siden viste den svenske dokumentaren
«Shocking Truth» oss at de såkalte erotiske filmene, med
«normal seksuell aktivitet», som Fremskrittspartiet for­
mulerer det, slett ikke var så normale likevel. I dokumen­
taren kom det fram at bl.a. Canal+ hadde vist pornogra­
fiske filmer med neddopede jenter og scener som minnet
mest om gruppevoldtekter. Det er dette Fremskrittspar­
tiet vil skal rulle over norske TV­skjermer.
Det blir dobbelt underlig at Fremskrittspartiet, som
sist fredag i Stortinget prøvde å framstå som de kristne
ukeavisenes fremste talerør, i dag både vil alminneliggjø­
re høytidsdagene og slippe pornografien løs. Men slik
blir det vel når man skal fri til mange forskjellige velger­
grupper på én gang.
Som på andre områder med rask teknologisk utvikling
er det viktig at vi er oss selv bevisst hvilke verdier og
hvilke prinsipper som skal styre utviklingen innen me­
diesektoren. Vi som politikere har et stort ansvar for å
styre utviklingen i ønsket retning. Det ansvaret opplever
jeg at Stortinget nå tar, og det er gledelig.
G e i r K e t i l H a n s e n hadde her overtatt
presidentplassen.
Ola T. Heggem (Sp): Den teknologiske utviklingen
gjør det nødvendig å gjennomgå kringkastingsloven, det­
te for å sikre at loven er mest mulig à jour med den tek­
nologiske og markedsmessige utviklingen på feltet. For­
slagene i Ot.prp. nr 107 for 2001­2002, som vi nå debat­
terer, er en delvis oppfølging av Konvergensutvalgets an­
befalinger gitt i NOU, Konvergens -- Sammensmelting
av tele­, data­ og mediesektorene.
Senterpartiet støtter i all hovedsak Regjeringens for­
slag i denne saken, og jeg ser ikke behov for å trøtte Stor­
tinget med altfor mange gjentakelser. Likevel må jeg si
noen ord om reklame­ og sponsorregler som jeg oppfat­
ter som det mest krevende punktet for flere av oss.
Senterpartiet mener som flertallet at all adgang til rekla­
me og sponsing i kringkasting må bygge på en balanse
mellom forbrukerhensyn og hensynet til de kommersielle
reklamefinansierte kanalenes konkurranseevne og øko­
nomi. Det må være en klar målsetting å få en så høy grad
av publikumsvennlighet som mulig, samtidig som man i
minst mulig grad gjør inngripen overfor kringkasterne.
Senterpartiet kunne primært tenkt seg at filmer etc.
kunne sendes uten irriterende reklameavbrudd, men inn­
ser at de kommersielle kanalene er avhengige av rekla­
meinntekter. Dersom en ikke tillater reklameavbrudd i
det hele tatt, vil resultatet bli langt færre filmer på disse
kanalene. Senterpartiet støtter derfor forslaget om å videre­
føre dagens regler.
Senterpartiet ser også en stor verdi i at det blir lagt til
rette slik at avtalen mellom de lokale TV­stasjonene og
TVNorge kan opprettholdes. Etter en helhetsvurdering
har Senterpartiet også kommet til at vi ikke vil stemme
imot forslaget om å åpne for reklame i dokumentarpro­
gram av minimum 50 minutters varighet. Regelverk i
samsvar med de fleste andre land vil forenkle både im­
port og eksport av slike program. Økt visning av lange
dokumentarprogram fra andre land og større mulighet for
salg av slike program til utlandet veier tyngre enn et pri­
mært ønske om reklamefrie dokumentarprogram.
Senterpartiet er glad for at departementet foreslår å
opprettholde dagens forbud mot reklameinnslag på høy­
tidsdager og forbud mot at barne­ og ungdomsprogram­
mer kan sponses av fysiske og juridiske personer som har
til formål å drive næringsvirksomhet.
Senterpartiet støtter også opp om departementets for­
slag om å endre reglene slik at de kommersielle kanalene
kan bruke bevegelige bilder i sin sponsoridentifikasjon,
mens NRK fortsatt kun kan vise stillbilder. Dette er i tråd
med det Bondevik I­regjeringen i sin tid foreslo. På den­
ne måten vises et klarere skille mellom NRK og de kom­
mersielle selskapene.
Dermed har jeg framført noen få av Senterpartiets ar­
gumenter for å være en del av komiteflertallet i denne sa­
ken.
Statsråd Valgerd Svarstad Haugland: Lovframleg­
get som i dag blir drøfta, utgjer ein del av Kultur­ og kyr­
kjedepartementet si oppfølging av Konvergensutvalet si
utgreiing i NOU 1999:26 Konvergens -- Sammensmel­
ting av tele­, data­ og mediesektorene.
Eit hovudmål med forslaga har vore å sikra at kring­
kastingslova blir best mogleg tilpassa dei teknologiske
og økonomiske rammevilkåra. Samstundes har det vore
viktig at reguleringane ikkje i unødig grad hemmar inno­
vasjonen og marknadsutviklinga på området. Difor har
eg m.a. lagt opp til at forslaga i proposisjonen skal vera
nøytrale kva gjeld teknologi -- så langt det i praksis lèt
seg gjennomføra. Dette vil òg gjera lovgivinga meir
framtidsretta, fordi ho ikkje må endrast kvar gong den
teknologiske utviklinga tek eit steg vidare.
Eg vil særleg understreka kor viktig det er at kringkas­
tingslova ikkje berre rettar seg mot ei tenkt framtidig ut­
vikling, men også er tilpassa dagens situasjon. I det siste
har vi sett at sjølv om utviklinga på teknologiområdet går
fort, er det snakk om ein evolusjon og ikkje ein revolu­
sjon. Dei mest spektakulære ideane har i mange tilfelle
vist seg å vera lite anna enn luftslott. Sjølv om lovforsla­
get er framtidsretta, har eg òg lagt vekt på å gjera det
jordnært.
Grensene mellom ulike sektorar som kringkastings­,
tele­, data­ og multimedietenester har blitt mindre mar­
kerte, fordi same type teknologi kan nyttast til fleire ty­
par tenester. Likevel er eg ikkje i tvil om at det framleis
er naudsynt med ei eiga regulering av kringkasting. Dette
har fyrst og fremst samanheng med at kringkastingsme­

16. des. -- Endringer i kringkastingsloven (Konvergens mv.)
2002 209
diet har stor påverknadskraft og utgjer ei svært viktig
kjelde til informasjon og deltaking i samfunnsdebatten.
Vi har nok alle ei oppfatning av kva som er kjerneom­
rådet for definisjonen av kringkasting. Det som er utfor­
dringa, er å utforma definisjonen slik at han ikkje om­
fattar meir enn det vi ynskjer å regulera som kringkas­
ting. Eg har særleg lagt vekt på å trekkja grensa mot ten­
ester som er interaktive eller initierte av brukaren. Eg har
òg lagt stor vekt på at utforminga av definisjonen og re­
guleringa av kringkasting skal vera i samsvar med Noreg
sine internasjonale avtalar.
Eg er nøgd med at familie­, kultur­ og administra­
sjonskomiteen er samd i dei aller fleste punkta i lovfram­
legget. Dei endringane som komiteen har lagt inn, kan eg
veldig godt leva med. Eg har òg foreslått nokre endringar
i reklamereglane i kringkastingsforskrifta. På grunnlag
av Stortinget si handsaming av forslaga vil eg gjennom­
føra ein revisjon av reklamereglane.
I innstillinga frå komiteen peikar eit fleirtal på at gjel­
dande kringkastingsforskrift er svært detaljert utforma,
og at ein bør laga ei enklare forskrift med færre og roms­
legare reglar. Dette er eg samd i. Dette arbeidet er alt i
gang. Målet mitt er at ei ny og forenkla forskrift skal vera
på plass i 2003.
Presidenten: Ingen har bedt om ordet til replikk.
De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil
3 minutter.
Ulf Erik Knudsen (FrP): Jeg hadde egentlig ikke
tenkt å ta ordet mer i denne debatten, men stupbombin­
gen fra representanten Lånke avstedkom et visst behov
for et par kommentarer når det gjelder helligdagsfreden
på TV, og når det gjelder sladden.
Ifølge representanten Lånke har man nå en situasjon
hvor man er fri for reklame på enkelte dager. Det er ikke
riktig. Det er altså slik at vi har reklame på disse dagene,
vi har det i aviser, vi har det bare vi stikker hodet ut av
vinduet, på massevis av reklameboards rundt omkring,
og i de fleste hjem-- nå vet jeg ikke hvordan det er hos re­
presentanten Lånke -- har man kabel­TV med 20 kanaler,
hvorav 19 sender reklame. I tillegg er det enkelte som har
satellitt. Det blir mer og mer vanlig. Da har man hundre­
vis av kanaler hvor det sendes kommersielle budskap. Så
det er ikke riktig at vi selv om vi har en spesialregel i
Norge, vil få reklamefrihet på disse dagene. Det er kan­
skje på tide å innse at tiden har gått fra de norske reglene
på dette området.
Så gjaldt det dette med sladden. Det kunne av Lånkes
innlegg høres ut som om vi skulle drukne norske hjem i
gruppevoldtekter av dopede jenter. Jeg synes ikke man
med slike påstander kan forvente å bli tatt på alvor. Det
som er tilfellet, er at i nesten alle norske hjem har man
tilgang til Internett, hvor det er langt, langt verre ting
som foregår, enn det som vises i erotiske filmer på Ca­
nal+ eller hva det måtte være. Så hvis Lånke vil dopede
jenter og gruppevoldtekter til livs, må han reise rundt og
kappe av en del kabler. Det er den eneste muligheten han
har for å stanse disse tingene.
Vi tror ikke at man tar noen stor skade av at det vises
film med normalt seksuelt innhold på kveldstid, så lenge
man skjermer barn for det. Det finnes også en av­knapp
på de fleste TV­er, og den kan de som ønsker det, bruke.
Samtidig er det teknologisk mulig å sperre de fleste TV­
er for dette budskapet.
Ola T. Lånke (KrF): Jeg beklager at Fremskrittspar­
tiet og representanten Knudsen vil være med på at vi skal
legge oss flate for all den utvikling som skjer på det kul­
turpolitiske området rundt omkring i verden, og bare la
slusene bli åpnet slik at alt kan komme innover oss.
Når det gjelder helligdagsfreden, er det nok helt riktig
at man har mange kanaler i de norske hjem, og at rekla­
men der er fullt til stede på mange måter også på høytids­
dagene. Men vi behøver da ikke å gjøre dette enda verre
enn det er. I Kristelig Folkeparti ønsker vi å være en mot­
kultur til dette, og jeg tror at noe av det vi har klart å
skjerme i Norge, er positivt for folk i dette landet -- at vi
holder litt igjen og prøver å sette noe opp som mer hellig
enn andre ting, og at disse dagene er en gave til oss, et til­
bud til oss, hvor vi skal få lov til å koble litt av, og koble
til. Da tror jeg i hvert fall at reklamen må kunne begren­
ses så mye som mulig. Vi har jo spesialregler på mange
andre områder. Vi har det på tobakk og alkohol, og jeg
synes også det er helt rimelig at vi har det her.
Når det gjelder sladden, har man Internett­tilgang,
som man sier. Det finnes også veldig mye der som vi
skulle ha gjort noe med, og som vi prøver å gjøre noe
med. Det pågår aksjoner nå mot barneporno på Internett,
og jeg går ut fra at man ikke ønsker at man skal få de
samme tilstandene på TV som man har på Internett.
Så vil jeg også si at TV fortsatt er et mer sentralt me­
dium i de fleste norske hjem. På Internett må man jo
logge seg inn og finne fram. Det tar litt mer tid, og det
krever litt mer initiativ. TV­en slår man på -- det er et
møbel midt i bestestua -- og ingen har kontroll med
hvem som kan komme til å se på den. Vi mener at det er
grunn til å opprettholde disse reglene spesielt for TV­
kanalene.
Magnar Lund Bergo (SV): Jeg er glad for den store
enigheten om å bevare helligdagsfreden når det gjelder
fravær av reklame noen få dager i året. For meg blir det
representanten Lånke nå sier, likevel et slags fikenblad
når vi ser hva annet som står i den innstillingen som vi
behandler i dag. Det som skjer hele veien, er markedstil­
pasning, kommersialisering -- det er markedet som skal
rå. Det vi ønsker, er ikke i etterkant å se hva utviklingen
av dette markedet har ført til, men vi ønsker en føre var­
posisjon. Det forundrer meg at Kristelig Folkeparti ikke
har vært villig til å være med og se på noen av de føre
var­reglene vi har lagt inn her, og bli med på det.
Så til Knudsen og det med at det er mulig å ta inn pa­
rabol­TV og se reklame. Ja, selvfølgelig er det det, men
vi som ikke leter opp reklame, og som hovedsakelig ser
på NRK1, NRK2 og TV 2, synes det er helt fint å slippe
det, og ikke minst at ungene våre én gang i året skal kun­
ne få slippe å få «dyttet ned» reklame.

16. des. -- Endringer i statsforetaksloven 2002
210
Presidenten: Ulf Erik Knudsen har hatt ordet to gan­
ger og får ordet til en kort merknad.
Ulf Erik Knudsen (FrP): Jeg tror vel neppe Lånke
og jeg kommer til å bli enige på dette området. Det enes­
te jeg vil be om i denne sammenhengen, er at man ikke
kobler vårt forslag til mangel på eventuell respekt for
helligdagene. Vi mener at viktigheten av disse helligda­
gene må kobles til gudstro og familiefred, og ikke til re­
klamereglene. Jeg observerer helligdagsfreden like godt
om det tilfeldigvis skulle passere en Coca Cola­reklame
forbi på TV.
Presidenten: Ola T. Lånke har hatt ordet to ganger, og
får ordet til en kort merknad.
Ola T. Lånke (KrF): Den skal bli veldig kort.
Jeg mener at det står helt klart i innstillingen at Frem­
skrittspartiet selv har koblet disse to tingene -- koblet hel­
ligdagsfreden til reklame -- på den måten de har gjort i
sitt forslag.
Trond Giske (A): Først bare en liten kommentar til
Fremskrittspartiets merknader i innstillingen hvor man
skriver at bestemmelsen om helligdagsfreden i forhold til
reklame er «en særbehandling av de spesifikke kristne
helligdager», og at Fremskrittspartiet på den bakgrunn
ber «Regjeringen oppheve disse særnorske reglene».
Jeg synes egentlig at vi skal legge merke til den for­
muleringen, fordi det representerer vel nærmest et para­
digmeskifte innad i Fremskrittspartiet når det gjelder
holdninger til kristne kontra muslimske eller andre hel­
ligdager. Det er ikke så mange år siden en representant
fra Fremskrittspartiet i forbindelse med flyktninger fra
Bosnia mente at vi burde ta inn de kristne, men holde de
muslimske utenfor. Her har det virkelig skjedd en revolu­
sjon.
Mitt innlegg vil jeg likevel først og fremst bruke til å
si følgende: Jeg synes det er litt trist at debatten om de
store -- jeg vil si ikke bare evolusjonære, men revolusjo­
nære -- endringene innenfor medieområdet blir til en de­
batt om sladden og om reklame på 1. pinsedag. Det det
dreier seg om, i hvert fall fra Arbeiderpartiets side, er
hvordan vi skal forholde oss til denne helt åpne interna­
sjonale medievirkeligheten som vi kommer til å havne i.
Og der har jo representanten Ulf Erik Knudsen helt rett,
Internett og alle mulige slags sammensmeltinger av ulike
kanaler kommer til å gjøre at de norske sensurbestem­
melsene blir vanskeligere og vanskeligere å fylle med
noen mening. Men spørsmålet er: Hvordan skal vi for­
holde oss aktivt for å sørge for at norsk språk, norsk kul­
tur, norsk samfunnsdebatt, norske nyheter, norsk egenart
og mangfoldet av hva det er å være norsk, skal få en
plass i denne mediejungelen? Hvordan kan vi slå ring om
de to store allmennkringkasterne som faktisk tar et an­
svar utover det rent kommersielle? Hvordan kan vi sette
noen milepæler eller grenser i forhold til at det kommer­
sielle skal få for stor innflytelse på publisher­rollen som
NRK og TV2 skal ha? Hvordan kan vi sørge for både en
trygg finansiering og en utvikling av dette som tjener ut­
viklingen av norsk språk og kultur?
Vi hadde en debatt om det i forbindelse med medie­
meldingen, som var forholdsvis god, men likevel har vi
en stor jobb å gjøre. Blant annet har Arbeiderpartiet etter­
lyst at vi burde lage en allmennkringkasterplakat for
NRK som samler alle de kravene som vi har til NRK, på
én plass, så vi slapp i hver eneste debatt om en odelstings­
proposisjon, eller om et budsjett -- og det hadde vi senest
på fredag -- eller i andre sammenhenger å ha detaljerte
diskusjoner om NRK, løsrevet fra en større sammen­
heng.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1
(Votering, se side 243)
S a k n r . 2
Innstilling fra familie­ kultur­ og administrasjonsko­
miteen om lov om endringer i lov av 30. august 1991 nr. 71
om statsforetak mv. (Innst. O. nr. 45 (2002­2003), jf.
Ot.prp. nr. 13 (2002­2003))
Presidenten: Etter ønske fra familie­, kultur og admi­
nistrasjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden
blir begrenset til 5 minutter for hver gruppe.
Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt an­
ledning til replikker etter de enkelte innlegg, og at de
som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte ta­
letid, får en taletid på inntil 3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Ola T. Lånke (KrF) (ordfører for saken): Det er skif­
te av tema.
Det er et stort flertall i familie­, kultur­ og administra­
sjonskomiteen som står bak innstillingen og støtter Re­
gjeringens lovforslag. Det er jeg veldig glad for.
Når Regjeringen nå fremmer forslag om endringer i
den norske statsforetaksloven, henger det sammen med
at EFTAs overvåkingsorgan, ESA, i april 2000 vedtok
nye retningslinjer for statsstøtte. Norge er forpliktet til å
følge EØS­avtalen, og ESAs vedtak krever justeringer i
vår statsforetakslov. Formålet med bestemmelsene om
statsstøtte er å sikre at enkelte foretak ikke oppnår sær­
skilte konkurransefortrinn i forhold til andre aktører.
Flertallet i komiteen støtter alle Regjeringens forslag
til endringer i loven. Jeg synes også departementet har
svart tilfredsstillende på de momenter, innspill og inn­
vendinger som kom inn under høringen.
Arbeids­ og administrasjonsdepartementet har allere­
de satt ned et utvalg som skal foreta en nærmere gjen­
nomgang og vurdering av statsforetaksloven i løpet av
2003. I den forbindelse vil det bli vurdert alternative sel­
skapsformer. Det er grunn til se fram til en slik gjennom­
gang og debatt om statsforetaksloven, ikke minst fordi
funksjonen som statlig eierskap har hatt som virkemiddel
for å oppnå samfunnsøkonomiske og politiske målsettin­
ger, har endret seg ganske kraftig over tid.

16. des. -- Endringer i statsforetaksloven
2002 211
Komiteen har dessuten merket seg at ESA ikke er for­
nøyd med Regjeringens forslag til løsning i
Ot.prp. nr. 13. Dette kan indikere at en ny gjennomgang
av statsforetaksloven må foretas. Jeg synes imidlertid
statsråden har skissert en ryddig måte å behandle saken
på i sitt brev til komiteen av 4. desember i år, der han an­
befaler Odelstinget å behandle proposisjonen som plan­
lagt, til tross for innvendingene fra ESA. Først når disse
innvendingene er nærmere klarlagt og vurdert, vet vi om
det er nødvendig med en ny proposisjon.
Jeg registrerer at SV kommer til å gå imot lovend­
ringsforslaget. Jeg synes ikke SVs argumentasjon er
overbevisende. At SV er imot EØS­avtalen og av den
grunn er skeptisk til å rette seg etter de forpliktelsene
Norge har i forbindelse med medlemskapet i EØS, er
greit nok, men det er fantasipolitikk når SV avviser å
endre loven etter ESAs pålegg.
SVs mistenkeliggjøring av Regjeringens motiver i
denne saken og beskyldninger om at Regjeringen skyver
ESA foran seg for å legitimere egen politikk, er å gå
langt over streken. I så fall skulle Arbeiderpartiet ha de
samme motivene siden de støtter regjeringspartiene. Jeg
synes at SVs anklager faller på sin egen urimelighet.
Avslutningsvis vil jeg påpeke at endringene i stats­
foretaksloven langt på vei er en dyd av nødvendighet.
Det er nok ikke en sak som kommer til å vekke størst in­
teresse i media og blant folk flest, men den er betyd­
ningsfull nok likevel. Som saksordfører er jeg derfor glad
for at et bredt flertall her i salen kommer til å stille seg
bak flertallsinnstillingen.
Ola T. Heggem (Sp): Lov av 30.august 1991 nr. 71
om statsforetak, den såkalte statsforetaksloven, fastslår i
§ 4 annet ledd at konkurs og gjeldsforhandling ikke kan
åpnes i statsforetak. Dersom foretaket ikke kan oppfylle
sine forpliktelser etter hvert som de forfaller, skal stats­
foretaket oppløses med mindre det vedtas en plan for
fortsatt drift som vil gi fordringshaverne dekning ved
forfall. Etter lovens §§ 51 og 53 har staten ved oppløs­
ning ansvar overfor kreditorer som ikke har fått dekket
sine krav direkte. ESA legger til grunn at disse bestem­
melsene i loven innebærer en garantistillelse fra staten.
Denne garantien mottar statsforetakene uten å betale en
markedsmessig premie. Etter ESAs oppfatning inne­
bærer statsforetaksloven derfor en generell statsstøtte­
ordning i strid med EØS­avtalen. På denne bakgrunn
foreslår Regjeringen gjennom denne proposisjonen over­
for Stortinget å oppheve statsforetakslovens bestemmel­
ser om det statlige garantiansvaret. Gjennom lovforslaget
og innføring av garantipremie fjernes det påståtte kon­
kurransefortrinnet i loven, og Regjeringen antar derved
at norsk rett blir brakt i samsvar med EØS­avtalens stats­
støtteregelverk, i tråd med ESAs henvendelse.
Senterpartiet er som kjent mot hele EØS­avtalen, men
er klar over at Norge har en forpliktelse til å følge den
inngåtte avtalen. Vi kan derimot ikke se at det er vist til
noen konkrete krav fra ESA i denne saken, da det i pro­
posisjonen kun skrives at det foreslås «Blant annet på
bakgrunn av ESAs henvendelse...». Senterpartiet oppfat­
ter det som om lovendringsforslaget grunnleggende sett
er fundert på en politisk vurdering mer enn på juridiske
og praktiske vurderinger, og vil på en slik bakgrunn gå
mot det framlagte forslaget.
Senterpartiet er overrasket og veldig uenig med komi­
teflertallet dersom flertallet i en merknad er å forstå dit
hen at statlig eierskap i disse selskapene ikke lenger er
nødvendig for å oppnå samfunnsøkonomiske eller sek­
torpolitiske mål. For Senterpartiet er det viktig å presise­
re at disse foretakene fortsatt har viktige forvaltnings­
messige oppgaver å ivareta i samfunnet. Senterpartiet
trodde faktisk det også var Stortingets mening. På denne
bakgrunn fremmer Senterpartiet følgende forslag:
«Stortinget ber Regjeringen om en vurdering av en
framtidig organisering for Statskog SF, SIVA SF, Stat­
nett SF og ENOVA SF som gjør at disse selskapene
fortsatt kan arbeide under forutsetning av at innholdet
i statsforetaksloven § 4 og §§ 51 og 53 gjøres gjelden­
de.»
Det er faktisk med en viss undring jeg registrerer at
ikke flere enn SV så langt støtter oss i dette forslaget.
Men det er som kjent ingen skam å snu. Dermed har jeg
fremmet det forslag som er inntatt i innstillingen.
Presidenten: Ola T. Heggem har fremmet det forslag
han refererte.
Magnar Lund Bergo (SV): SV går mot det framlag­
te forslaget om å endre statsforetaksloven. Dette er det
tre gode grunner til. Lovendringsforslaget om å fjerne
garantiordningen i statsforetak er verken etterlengtet,
konsekvent eller nødvendig. Jeg skal begrunne dette nær­
mere.
Forslaget er for det første ikke etterlengtet. Regjerin­
gen begrunner endringen med at ESA sier at statsfore­
taksordningen innebærer å skape markedsfortrinn til ut­
valgte selskaper gjennom ulovlig statsstøtte. Jeg synes
man skal tenke de ordene litt langsomt, samtidig som
man ser for seg hvilke selskaper dette dreier seg om. Vi
snakker ikke om pølsebuer, konkurstruede trikotasjehus
eller øde fabrikker hvor man en gang laget skrivemaski­
ner. Vi snakker om vitale bedrifter som er grunnleggende
for en del av norsk infrastruktur, firmaer som Statskog,
Enova, Statkraft og Statnett, for å nevne noen.
SV mener dessuten at forslaget ikke er konsekvent.
Hvis det virkelig er slik at Regjeringen har et brennende
engasjement i forhold til statsstøtteordninger, burde det
være tilstrekkelig å peke på at den samme regjeringen
med rund hånd har innført generelle statsstøtter, som en­
ten med eller uten ESAs godkjenning har blitt glatt gjen­
nomført. Eksempler på dette er spesielle skatteletter for
rederinæringen, nettolønnsordning for sjøfolk og spesiel­
le avskrivningsregler for oljeindustrien, slik vi har sett i
forbindelse med Snøhvit­utbyggingen. Hvis Regjeringen
virkelig ønsker å gjøre noe med urettmessig statsstøtte
som virkelig monner, er SV med på å fjerne Snøhvit­sub­
sidiene og skatteletten for rederne når som helst.
Forslaget som ligger foran oss, er ikke tvingende nød­
vendig, det er tvert imot bare en politisk markering. Det

16. des. -- Endringer i statsforetaksloven 2002
212
er ikke vist til noe konkret krav fra ESA, da det i proposi­
sjonen kun heter: «Blant annet på bakgrunn av ESAs
henvendelse...». Det er ikke et pålegg, slik vi ser det. Re­
gjeringen har lagt fram dette lovendringsforslaget. Re­
gjeringens henvisninger til ESAs såkalte pålegg er vage,
men blir altså tolket ekstremt. Uten egentlig å forklare
hva ESA konkret har sagt eller ment, bruker Regjeringen
ESA som fortropp og bulldoser for å berede grunnen for
enda et privatiseringsprosjekt.
Og nettopp her ligger det mest bekymringsfulle med
forslaget, som både Kristelig Folkeparti og Arbeiderpar­
tiet kommer til å stemme for i dag, nemlig det klare poli­
tiske innholdet. Omgjøringen av loven om statsforetak er
enda et ledd i kjeden som løsner. Statlige selskaper og
enheter har de siste årene gått gjennom en gradvis priva­
tiseringsprosess. Vi har sett at sykehus er blitt statsfore­
tak, Posten og NSB er blitt aksjeselskap, universitetene
har gått fra å være forvaltningsorgan til å bli særlovssel­
skap med eksterne styremedlemmer, og planer om sel­
skapsform foreligger, ifølge Forskerforum 9/2002. Vi
har sett at Regjeringen sammen med Fremskrittspartiet
har sørget for at en rekke statseide selskaper skal selges
helt eller delvis ut, og Regjeringen varsler at den vil av­
vikle hele statsforetaksordningen i løpet av 2003, i tillegg
til at deler av Statkraft SF skal selges ut i løpet av 2003.
I dag skal statsforetaksordningen uthules ved at den
statlige garantiordningen tas bort. Når statsforetaksord­
ningen skal behandles senere i år, kan Regjeringen med
rette si at det er jo ingen forskjell på statsforetak og ak­
sjeselskap lenger, så derfor er det ingen grunn til å behol­
de Statnett eller Enova som statsforetak.
Det er min klare oppfatning at lovendringsforslaget
grunnleggende sett er fundert på politisk ønsketenkning
mer enn på juridiske og praktiske realiteter. Forslaget
innebærer enda en spiker i den offentlige eierskapskista
som statsrådene Erna Solberg, Victor D. Norman og
Ansgar Gabrielsen fornøyd står og snekrer.
Trond Giske (A): Jeg har ikke noe stort behov for å
redegjøre for innstillingen, det er greit nok framstilt i do­
kumentet som ligger foran oss. Men jeg har en kort kom­
mentar til representantene Ola T. Heggem og Magnar
Lund Bergo, som etter mitt syn trekker innstillingen vel
langt, i hvert fall i forhold til hva Arbeiderpartiet mener.
Vi har ikke sluttet oss til noen generell holdning om pri­
vatisering i forhold til statsforetak. Det er ikke det som
ligger i dette forslaget eller i denne innstillingen. Tvert
imot har vi stått sammen både med SV og Senterpartiet i
de sakene som er behandlet etter regjeringsskiftet, i for­
hold til hva slags utvikling vi har sett i Posten, Vegvese­
net og andre etater. Det er viktige samfunnsoppgaver
som skal løses, og det trengs et sterkt offentlig engasje­
ment i forhold til det.
Bakgrunnen for denne saken er ifølge begrunnelsen
som Arbeids­ og administrasjonsdepartementet har gitt,
at ESA mener at dette ikke er i overensstemmelse med
regelverket. I brev fra Arbeids­ og administrasjonsdepar­
tementet, som er datert 4. desember og vedlagt innstillin­
gen, skriver også departementet at når det er klarlagt hva
ESAs innvendinger er og disse er nærmere vurdert, vil
departementet ta stilling til om det eventuelt er behov for
å fremme ny odelstingsproposisjon for Stortinget. Det
har vi forholdt oss til, og det er også på den bakgrunn vi
har støttet endringen av loven.
Statsråd Victor D. Norman: Jeg har bedt om ordet
for å presisere det som egentlig burde være en selvfølge
og som fremgår klart av proposisjonen. Bakgrunnen for
dette forslaget er at ESA har uttalt at de mener at stats­
foretaksloven, slik den nå lyder, inneholder generelle
statsstøtteordninger i strid med regelene i EØS­avtalen.
Det er derfor dette forslaget fremmes nå.
Jeg vil ikke legge skjul på at jeg uavhengig av ESAs
oppfatning mener det er grunn til å vurdere behovet for
endringer i statsforetaksloven i sin nåværende form. Det
er derfor jeg har nedsatt et utvalg som skal foreta en vur­
dering av behovet for og hensiktsmessigheten av stats­
foretaksformen -- i hvilken grad den er hensiktsmessig
for statlig næringsvirksomhet. Men det er et spørsmål vi
kommer tilbake til. Det er ikke det som ligger bak at vi
nå foreslår disse lovendringene, det er for å imøtekomme
klare krav fra ESAs side.
I den forbindelse har jeg også lyst til å presisere at ko­
miteen og Stortinget bør være kjent med at ESA i brev av
19. november har uttalt at de ikke synes at de tiltakene
som ligger i loven, er tilstrekkelige til å imøtekomme
ESAs krav om å fjerne statsstøtte. Det innebærer at det vi
nå foreslår av lovendring, i alle fall er et minimum av det
som er nødvendig for å etterleve EØS­avtalen. Etter Re­
gjeringens vurdering er det nok, men ESA har varslet en
total gjennomgang av problemstillingen og kan komme
med krav om ytterligere endring i lov og regelverk. Og
da må vi eventuelt komme tilbake til Stortinget med det.
Men det som i alle fall er klart, er at vi slipper ikke unna
med mindre enn det som nå er foreslått i loven. På den
bakgrunn mener vi det er helt riktig og helt naturlig at
dette vedtas nå.
En ting til: Sosialistisk Venstrepartis medlemmer av
komiteen har hevdet i innstillingen, og nå også i salen, at
Regjeringen er inkonsekvent når den foreslår å endre
statsforetaksloven slik at den blir i samsvar med EØS­av­
talen, samtidig som vi påstås å dele ut statsstøtte med
rund hånd, kanskje i strid med EØS­avtalen. Jeg vil i den
forbindelse fastslå to selvfølgelige ting. Det ene er at
selvfølgelig vil denne regjeringen dele ut statsstøtte til de
formål vi mener at det bør deles ut statsstøtte til, innenfor
de regler som vi er forpliktet av. Denne regjeringen er
ikke tilhenger av at staten skal abdisere. Og selv om en­
kelte i opposisjonen hevder at vi er tilhengere av det, så
er vi altså ikke det. Vi er tilhengere av en aktiv stat.
Men det andre selvfølgelige jeg har lyst til å under­
streke, er at Regjeringen både ønsker å følge og vil følge
de regler som Norge er bundet av gjennom EØS­avtalen.
Det innebærer bl.a. at Regjeringen foretar en konkret
vurdering av alle henvendelser fra EFTAs overvåkings­
organ om mulige brudd på statsstøtteregelen i EØS­avta­
len. Og i dette konkrete tilfellet med statsforetaksloven er
vi enig med ESA i at loven innebærer en generell stats­

16. des. -- Endringer i valgloven
2002 213
støtteordning i strid med statsstøttereglene, og det er der­
for vi foreslår å endre loven.
Presidenten: Det har vært en forutsetning at Odelstin­
gets møte skulle avbrytes kl. 13.45 på grunn av julelun­
sjen. Det har meldt seg én taler til på talerlisten.
Presidenten foreslår at vi gjør denne saken og neste sak
ferdig før vi avbryter møtet. -- Det anses bifalt.
Magnar Lund Bergo (SV): Når vi har valgt en til­
knytning til EU i form av en EØS­avtale, er det fordi
noen av oss ønsket å beholde det vi omtaler som sjølrå­
deretten.
Når statsråd Norman snakker om statsforetak, er det
greit for meg at vi har forskjellige ønsker og mål for
hvordan det skal utvikle seg i framtiden. Det jeg savner,
er i denne sammenhengen den kreativiteten som Regje­
ringen klarer å oppvise i forbindelse med Snøhvit­utbyg­
gingen, som hadde den samme type konflikt i utgangs­
punktet, men der det er vist kreativitet og funnet en løs­
ning som gjør en sånn type utbygging mulig. Jeg savner
kreativiteten og jeg savner viljen til å beholde statsforeta­
kene så langt som mulig i den form de har i dag.
Ola T. Lånke omtalte det notatet som var kommet fra
ESA, som et pålegg. Jeg kan ikke se at det er et pålegg.
Jeg mener at det er en henvendelse. Det kunne vært inter­
essant å høre statsråd Normans syn på om dette er et på­
legg eller om det er en henvendelse.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.
(Votering, se side 246)
S a k n r . 3
Innstilling fra familie­, kultur­ og administrasjonsko­
miteen om lov om endringer i lov 17. februar 1989 nr. 2
om bidragsforskott (forskotteringsloven) (Innst. O. nr. 23
(2002­2003), jf. Ot.prp. nr. 5, kap. 8, 9 og 10 (2002­
2003))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 247)
Presidenten foreslår at Odelstingets møte avbrytes og
settes igjen kl. 16.00.
-- Det anses bifalt.
Møtet avbrutt kl. 13.50.
Odelstinget gjenopptok sine forhandlinger kl. 16
President: G e i r ­ K e t i l H a n s e n
Presidenten: Odelstinget fortsetter behandlingen av
sakene på dagsorden nr. 12.
S a k n r . 4
Innstilling fra kontroll­ og konstitusjonskomiteen om
lov om endringer i lov 28. juni 2002 nr. 57 om valg til fyl­
kesting og kommunestyrer (valgloven) mv.
(Innst. O. nr. 46 (2002­2003), jf. Ot.prp. nr. 45 (2001­
2002) -- endring av enkelte regler om valg til kommune­
styrer og fylkesting)
Kjell Engebretsen (A) (ordfører for saken): Denne
saken refererer seg til Stortingets tidligere behandling av
deler av lovproposisjonen om endringer i valgloven, de
deler som angår kommune­ og fylkestingsvalg. De regle­
ne som gjelder stortingsvalg, kommer til behandling her i
salen i løpet av våren.
Ifølge valgloven av 1985 skal velgerne ved kommu­
nestyrevalg ha adgang til å føre opp én gang så mange
kandidater fra andre valglister, såkalte slengere, som sva­
rer til en fjerdedel av antall representanter som skal vel­
ges. I proposisjonen ble denne adgangen foreslått videre­
ført, men med den endring at begrensningen i antall som
kan føres opp på hver valgseddel, ble foreslått opphevet.
Videre ble det foreslått at slengere ikke lenger skulle ha
noen betydning for mandatfordelingen. Det var altså det
som lå i saken her i salen. Og den 14. juni vedtok flertal­
let, alle unntatt Arbeiderpartiet:
«I lov om valg til fylkesting og kommunestyrer
(valgloven) skal § 7­2 annet ledd lyde:
(2) Velgeren kan ved kommunestyrevalg også gi en
personstemme til en eller flere kandidater på andre
valglister. Dette gjøres ved å føre disse kandidatnavne­
ne opp på stemmeseddelen. Andre endringer på stem­
meseddelen teller ikke med ved kandidatkåringen.»
Arbeiderpartiet for sin del ønsket å avskaffe denne
ordningen, fordi vi mente det var urimelig at velgere av
ett parti skulle ha innflytelse over hvem som kom inn i
kommunestyre eller fylkesting fra et annet parti. Men
den debatten har vi tapt, og vi ser ingen grunn til å ta den
opp igjen.
Så ble det under behandlingen i Odelstinget på det
rene at man ikke hadde innarbeidet dekkende bestem­
melser om slengere i samsvar med flertallets intensjon.
Spørsmålet ble derfor oversendt Kommunal­ og regio­
naldepartementet, som har utarbeidet utforming av be­
stemmelser på dette punktet. Det er denne bestemmelsen
som Odelstinget nå innbys til å slutte seg til, slik at disse
tingene står i forhold til hverandre, og slik at det er i or­
den.
Det andre var at under gjennomgangen av referatet fra
behandlingen av valgloven viste det seg at det hadde
oppstått en uklarhet. Det gjelder § 3­3 tredje ledd, om
hvem som skal være utelukket fra valg til fylkesting eller
kommunestyrer. Derfor er det behov for en presisering
der. Korrekt § 3­3 tredje ledd skal lyde:
«(3) Utelukket fra valg til fylkestinget eller kom­
munestyret er:

16. des. -- Endringer i folketrygdloven (dagpenger under arbeidsløshet)
og permitteringslønnsloven
2002
214
a) fylkesmannen og assisterende fylkesmann og
b) den som i vedkommende kommune eller fylkes­
kommune er
-- administrasjonssjef eller dennes stedfortreder,
-- leder av forvaltningsgren; dette gjelder likevel ikke le­
der av enkeltstående virksomheter,
-- sekretær for kommunestyret eller fylkestinget,
-- ansvarlig for regnskapsfunksjonen, eller
-- ansvarlig for revisjonen.»
Tilsvarende endringer gjøres i lov av 25. september
1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner (kom­
muneloven), i § 14 nr. 1 bokstav b.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.
(Votering, se side 248)
S a k n r . 5
Innstilling frå kommunalkomiteen om lov om endrin­
ger i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (dagpen­
ger under arbeidsløshet) og lov 6. mai 1988 nr. 22 om
lønnsplikt under permittering (Innst. O. nr. 50 (2002­
2003), jf. Ot.prp. nr. 15 (2002­2003))
Presidenten: Etter ønske fra kommunalkomiteen vil
presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 10 mi­
nutter for Arbeiderpartiet, 5 minutter for hver av de øv­
rige gruppene og 5 minutter for medlemmer av
Regjeringen.
Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning
til fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer
av Regjeringen.
Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på
talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på
inntil 3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Sigvald Oppebøen Hansen (A) (ordførar for saka):
Dagpengesystemet skal vere ei ordning som skal gje
økonomisk tryggleik for arbeidsledige mens dei er på lei­
ting etter nytt arbeid. Ordninga skal vidare vere slik inn­
retta at det skal oppmuntre den enkelte til å søkje arbeid.
Regjeringa gjer i denne saka framlegg om fleire for­
slag til lovendring som i sum er med på å gjere det vans­
kelegare for folk som er arbeidsledige. Forslaget vil klart
forverre den økonomiske situasjonen til dei arbeidssø­
kjande, og det vil råke i all hovudsak deltidsarbeidarar,
kvinner og dei som er lågtlønte.
Regjeringa hevdar at dette forslaget er med på å få
fleire ut i arbeid. Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstre­
parti og Senterpartiet har vanskar med å sjå at ei nedbyg­
ging av velferdsgode vil ha ein slik effekt. Desse partia
meiner at det er andre verkemiddel og andre strategiar
som må til i så måte. Mellom anna foreslår Regjeringa at
ferietillegget skal avviklast. Dette tillegget utgjer om lag
10 pst. nedgang i inntekt for arbeidsledige som mottar
dagpengar i meir enn åtte veker. For enkelte inneber det­
te ein reduksjon på vel 19 000 kr i inntekt. I 2001 hadde
38 000 personar rett til ferietillegg.
Regjeringa foreslår vidare at minstegrunnlaget for å
gjere krav på dagpengar blir heva frå 1,25 G til 1,5 G, og
at maksimal stønadsperiode blir redusert frå tre til to år.
Dette inneber at ein må tene om lag 14 000 kr meir i året
for å få rett til dagpengar. Med ei løn på 100 kr i timen
inneber det at potensielle mottakarar av dagpengar må ha
minst 40 pst. stilling. Dette vil ha innverknad på dei som
jobbar ein mindre del av kalenderåret, t.d. dei som er ny­
begynnarar i arbeidsmarknaden.
I september 2002 var det registrert 5 000 heilt ledige
som hadde vore ledige lenger enn 81 veker, dvs. 1,6 år.
Det viser at det er ein del menneske som vil vere ledige i
området mellom to og tre år. Ifølgje departementet sine
eigne prognosar vil om lag 14 000 langtidsledige miste
retten til dagpengar som følgje av toårsregelen. Når Re­
gjeringa no får gjennomslag for å redusere stønadsperio­
den, inneber det at mange vil kome over på ei anna form
for stønad dersom dei ikkje kjem seg i arbeid. Det er ei
reell frykt for at det er kommunane, gjennom sitt sosial­
budsjett, som vil bli sitjande med denne rekninga i 2005.
Også på to andre område vil den økonomiske situasjo­
nen for mottakarar av dagpengar bli svekt. Det eine er at
ventetida før dagpengar blir ytt, blir auka frå tre til fem
dagar. Det andre er at kravet til arbeidstidsreduksjon blir
auka frå 40 til 50 pst. før ein kan gjere krav på dagpen­
gar.
Alle desse forslaga er både usosiale og usolidariske.
Regjeringa og Framstegspartiet har vore stolte av å hev­
de at alle, og særskilt dei med minst frå før, får skatte­ og
avgiftslette gjennom haustens budsjettbehandling. Men
dette forslaget inneber ei kraftig skatteskjerping for svært
mange av dei som har det vanskeleg i arbeidsmarknaden.
Berre forslaget om å utvide ventetida for å få dagpengar
frå tre til fem dagar inneber ei skatteskjerping på om lag
1 000 kr for dei ledige.
Det er leitt å konstatere at stortingsfleirtalet vil spare
pengar på dette området, for så å finansiere skattelette for
mange som ikkje har behov for det. Derfor er det grunn­
lag for å hevde at dette forslaget er både usosialt og uso­
lidarisk. Her blir det lite gulrot att og mykje pisk, for å si­
tere statsråden sine eigne utsegner.
Arbeidarpartiet er einig i at det er ein viss realitet i det
at jo lenger ein går passiv, dess vanskelegare kan det vere
å kome tilbake i jobb. Men det underslår ikkje det faktum
at Regjeringa med dette forslaget først og fremst gjer
desse endringane for å spare pengar.
Regjeringa gjer også framlegg om å utvide arbeidsgje­
vars lønsplikt under permittering frå 3 til 20 dagar. Ei
slik utviding ville utvilsamt ha ført med seg at fleire be­
drifter ville velje oppseiing framfor permittering. Komi­
teen seier eit samrøystes nei til dette forslaget.
Torbjørn Andersen (FrP): Dagpengeordningen har
to overordnede formål. For det første skal dagpengene
sikre en delvis erstatning for bortfall av arbeidsinntekt
ved arbeidsløshet. For det andre skal dagpengeordningen
stimulere den ledige til å søke jobb og skaffe seg selv ar­
beid. Denne innretningen er det bred enighet om. Derfor
er da også dagpengeordningen innrettet slik at dagpenge­

16. des. -- Endringer i folketrygdloven (dagpenger under arbeidsløshet)
og permitteringslønnsloven
2002 215
utbetalingene er en del lavere enn tidligere inntekt, til­
svarende 62,4 pst. av tidligere brutto inntekt.
Samtidig er det også enighet om at stønadsperioden
må være begrenset. I dag er maksimal dagpengeperiode
på tre år, mens maksimal dagpengeperiode etter Regje­
ringens forslag vil bli satt ned til to år.
Når det gjelder Regjeringens øvrige forslag om å end­
re kravet til stillingsreduksjon fra 40 til 50 pst., heve kra­
vet til minsteinntekt fra 1,25 G til 1,5 G, øke ventetiden
før dagpenger ytes fra tre til fem dager samt avvikle fe­
rietilleggsordningen, støtter Fremskrittspartiet Regjerin­
gens forslag på disse områdene. For etter Fremskrittspar­
tiets vurdering har disse endringene ingen store negative
konsekvenser for dagpengeordningen eller de ledige,
snarere tvert imot. Alle disse endringene må forstås posi­
tivt, fordi endringene er ment å bidra til å stimulere de ar­
beidsløse til mer aktivt å søke jobb selv samt å gjøre dag­
pengeordningen mer målrettet mot dem som har en fast
og reell tilknytning til arbeidslivet. Forskning viser da
også at det er en nøye sammenheng mellom krav til mot­
tak av dagpenger og hvor lang tid det tar for arbeidssøker
å komme i jobb.
Jeg vil også få legge til at Fremskrittspartiet er for­
nøyd med at vi fikk stoppet Regjeringens forslag om å
utvide arbeidsgiverperioden fra 3 til 20 dager ved permit­
tering.
Det er også viktig å få presisert at stønadssatsen ved
arbeidsløshet opprettholdes på samme nivå som i dag,
hvilket betyr at ledige fortsatt får utbetalt 2,4 promille pr.
dag av dagpengegrunnlaget. Det betyr som tidligere
nevnt, at dagpengeordningen fortsatt skal gi en kompen­
sasjonsgrad på 62,4 pst. av tidligere inntekt før skatt.
Jeg har for øvrig merket meg synet til komiteens fler­
tall, bestående av Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet,
på de foreslåtte endringene i denne saken.
At disse partiene er imot de foreslåtte endringene, er
vel egentlig ikke så oppsiktsvekkende. Det er allikevel
skuffende, fordi disse forslagene er ment å gi arbeidssø­
kende økte incitamenter til selv å medvirke noe mer ak­
tivt til å komme raskere ut i arbeid ved ledighet.
Jeg er derfor noe forundret over at flertallet i komite­
en, altså Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet, ikke vekt­
legger disse hensiktene noe mer. Alle burde vi kunne
være enige om at disse forslagene som Regjeringen her
har fremmet, vil ha en positiv effekt på den enkelte ar­
beidssøkers egeninnsats for å komme hurtigst mulig ut i
arbeid igjen.
Utover dette vil jeg få vise til merknadene i innstillin­
gen, der Fremskrittspartiet altså står sammen med regje­
ringspartiene Høyre og Kristelig Folkeparti.
Jeg tar herved opp det forslaget som er fremmet i inn­
stillingen.
Presidenten: Torbjørn Andersen har tatt opp det for­
slaget han refererte til.
Anita Apelthun Sæle (KrF): Eg vil fyrst gjera merk­
sam på at mindretalet i kommunalkomiteen ved dette hø­
vet utgjer eit fleirtal i Odelstinget.
Denne saka må sjåast saman med styrkinga av Aetat
som er vedteken i budsjettet. Den enkelte arbeidsledige
skal få ei tettare personleg oppfølging og individuelle
planar. Eg trur at det er heilt nødvendig. Det er uheldig
-- ja, det er faktisk invalidiserande -- i forhold til arbeids­
dyktigheit å gå for lenge ledig. Derfor er Regjeringa og
Kristeleg Folkeparti innforstått med at dagpengeordnin­
ga ikkje bør vara utover to år. Gjennomsnittleg arbeids­
løysetid er også berre fem månader, og ho bør altså verta
kortare.
Ei tettare oppfølging av dei ledige er viktig for å redu­
sera mismatchen mellom ledige jobbar og arbeidssøkjan­
de. I denne saka er det ikkje -- iallfall ikkje vesentlege --
kutt i ytingsgraden til dei ledige. Det er randordningane
som er berørte. Vi trur altså at det er nødvendig for at ik­
kje dagpengeordninga skal finansiera folk som reelt sett
ikkje er arbeidssøkjande. Og eg har ærleg talt på nært
hald sett at det ikkje er ei uaktuell problemstilling.
I tillegg seier altså forskinga på området at slike ytin­
gar må vera avgrensa, både i forhold til nivå og i forhold
til varigheit, for at folk skal gå over i ny jobb relativt
raskt. Og det må jo vera målet for oss alle.
Denne debatten har vi for så vidt allereie hatt i sam­
band med budsjettet, så eg skal ikkje forlengja han. Det
eg gjekk opp for, var for å ta opp det forslaget som Høg­
re, Framstegspartiet og Kristeleg Folkeparti støttar, og
som altså i utgangspunktet skal ha fleirtal i denne salen.
Men no var Framstegspartiet her og tok det opp, så det er
gjort.
Statsråd Victor D. Norman: La meg først si at jeg er
glad for at det ligger an til at et flertall i Stortinget i dag
vedtar forslagene til endringer i dagpengeregelverket, og
at jeg samtidig tar til etterretning at det ikke er støtte i
Stortinget for forslag til endringer i permitteringsreglene.
I tillegg til det har jeg lyst til å understreke det som
flere representanter allerede har vært inne på, nemlig be­
tydningen av endringene i dagpengeregelverket som del
av en helhetlig reform for å få en bedre arbeidsmarkeds­
politikk.
Dagpengesystemet i seg selv skal, som representanten
Andersen var inne på, gjøre to ting: Det skal gi økono­
misk sikring for folk som er i en arbeidssøkerfase, slik at
de kan bruke tid og energi på å kvalifisere seg og søke ar­
beid, og ikke på å skaffe seg et levebrød. På den annen
side skal dagpengesystemet oppmuntre den enkelte til å
delta i kvalifiseringstiltak og skaffe seg jobb så raskt som
mulig. Dagpengene har aldri skullet være en varig tryg­
deordning, og det er ikke noe mål at folk skal gå arbeids­
ledige og motta dagpenger. Målet er at de skal gjøre dette
i så kort tid som mulig.
Arbeidsledigheten i Norge er lavere enn i andre euro­
peiske land, men den er dessverre i ferd med å stige, og
vi må nok være forberedt på at den kan fortsette å gjøre
det. Men samtidig er arbeidsmarkedet stramt, noe ikke
minst den sterke lønnsveksten i år gir uttrykk for. Det er
altså ikke bare mangel på arbeidsplasser som er grunnen
til at ledigheten stiger. Årsaken er dels at de som blir le­
dige, har andre kvalifikasjoner enn det som kreves til de

16. des. -- Endringer i folketrygdloven (dagpenger under arbeidsløshet)
og permitteringslønnsloven
Trykt 10/1 2003
2002
216
ledige jobbene, og dels at selve prosessen med å kvalifi­
sere og formidle folk til ledige jobber, tar for lang tid. I
det perspektivet må vi ty til andre grep enn de som har
vært vanlige i arbeidsmarkedspolitikken tidligere. Det er
viktig med tiltaksprogrammer som kan kvalifisere folk
som mangler de nødvendige kvalifikasjonene, men det er
ikke nok, og det er ikke alene gjennom tiltaksprogram­
mer at vi klarer å skaffe folk annet arbeid. Vi har såpass
mange ledige i dag som i virkeligheten har de kvalifika­
sjonene som kreves for å få ledige jobber, at vi må lete
etter andre årsaker til at de ikke raskt kommer tilbake i
arbeid. Og det er i det perspektivet at dagpengeendringe­
ne i seg selv er et viktig ledighetsreduserende tiltak som
vi kan sette inn overfor en økende arbeidsledighet. Erfa­
ringene fra andre europeiske land viser at hvis vi ikke får
gjort noe med slike problemer tidlig, blir høy ledighet i et
hav av ledige stillinger lett et kronisk fenomen. Og det er
en av grunnene til at regjeringspartiene i Sem­erklærin­
gen la så stor vekt på at Aetat skulle utvikles til en kvali­
fiseringsetat for de arbeidssøkende, og vår politikk siden
har fulgt opp denne linjen. Og de endringene vi foreslår i
dagpengeordningen, har som siktemål å styrke incita­
mentene til aktiv kvalifisering og jobbsøking og å ren­
dyrke dagpengeordningen som en inntektssikring for
dem som er blitt arbeidsledige, og som har hatt arbeids­
inntekt som sin hovedinntektskilde. Det er derfor vi har
foreslått å redusere den maksimale dagpengeperioden fra
tre til to år. All erfaring viser at det fører til at flere kom­
mer tilbake i arbeid. Det er av samme grunn vi fjerner fe­
rietillegget, som egentlig ikke er en inntektssikring under
arbeidsledighetsperioden i det hele tatt, og det er av sam­
me grunn vi stiller litt høyere krav til hvor mye man må
ha tjent, og hvor stor andel av jobben man må ha mistet,
for å kvalifisere til dagpenger. Alt dette vil gjøre det kla­
rere at dagpenger er støtte i en arbeidssøkerfase, og ikke
en vanlig trygdeordning.
Det aller viktigste er allikevel at vi innfører krav til
dagpengemottakerne om at de aktivt skal delta i kvalifi­
seringstiltak, og aktivt søke arbeid. Erfaringene både fra
Norge og fra andre land viser at slike krav har stor effekt
på hvor lenge folk går ledige. Gjennomførte studier på
området har vist at hvilke krav som stilles til mottakerne
av dagpenger, og hvordan ytelsene forvaltes, er helt av­
gjørende for arbeidssøkernes jobbsøkingsaktivitet. Hvis
det stilles krav til den enkelte, og det samtidig blir gitt
god personlig oppfølging fra arbeidskontorenes side,
kommer folk markert raskere tilbake i jobb enn tilfellet
har vært i Norge de siste årene.
Det betyr at forslagene til endringer i dagpengeregel­
verket må ses i sammenheng med at Regjeringen i stats­
budsjettet for 2003 foreslår å styrke Aetat med om lag
220 årsverk. Jeg er veldig glad for å se at Stortinget har
fulgt opp dette forslaget. Etaten vil samtidig omdispone­
re ressurser som i dag går til registrerings­ og utbetalings­
oppgaver. Alt dette vil i sum gi økt service til arbeidssø­
kerne gjennom tettere oppfølging av dagpengemottaker­
ne. Og kombinasjonen av strengere krav til dagpenge­
mottakerne, tettere personlig oppfølging og bedre service
fra Aetats side og en effektivisert dagpengeordning inne­
bærer at vi får en ny giv i arbeidsmarkedspolitikken, og
en arbeidsmarkedspolitikk som er tilpasset de probleme­
ne vi har på arbeidsmarkedet i dag, og ikke de probleme­
ne vi hadde for ti år siden.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Sigvald Oppebøen Hansen (A): Arbeidarpartiet seier
nei til kutt i dagpenge­ og permitteringsordninga fordi
me ikkje ønskjer å ta pengar frå dei arbeidsledige.
Endringane som blir vedtekne i dag, vil ikkje få så
store utslag neste år. Men etter departementets eigne be­
rekningar vil innsparinga på sikt bety om lag
1,5 milliardar kr mindre til dei arbeidsledige, med ut­
gangspunkt i ei arbeidsløyse på 4 pst.
I Dagens Næringsliv den 8. oktober 2002 uttalte stats­
sekretær Ryssdal følgjande om dagpengeordninga:
«Vi er helt uenige i at dette er å ta fra de svakeste.
Dette er tiltak for å få flere i jobb. Noe er tøffe gulrøtter
-- eller pisk om du vil. Vi ønsker å rydde i hvem som er
reelle arbeidssøkere.»
Er statsråden einig med sin statssekretær? Og viser ik­
kje denne utsegna at departementet meiner at mange av
dagens dagpengemottakarar ikkje er reelle arbeidssøkja­
rar?
Og når staten på sikt skal spare om lag
1,5 milliardar kr på denne ordninga, korleis ser då stats­
råden at alle dei som kanskje ikkje vil kome seg ut i jobb
innan to år, skal klare seg økonomisk? Er det slik at dei
vil vere sikra ein økonomisk kompensasjon gjennom an­
ten kommunale ordningar eller andre statlege ordningar?
Eller er det slik at den økonomiske livssituasjonen for dei
som er arbeidsledige, vil bli atskilleg verre etter at toårs­
perioden er over?
Statsråd Victor D. Norman: Til den siste delen av
spørsmålet fra Oppebøen Hansen kan jeg bekrefte noe
jeg har sagt i denne salen før, nemlig at vi har spesialord­
ninger for å fange opp dem som ikke selvforskyldt blir
gående ledige i mer enn to år. De blir ivaretatt, og det
havner ikke på kommunenes budsjetter.
Men det jeg er mer opptatt av, er at de faktisk ikke
skal komme i den situasjonen. Oppebøen Hansen spurte
om jeg er enig med min statssekretær i formuleringen i
Dagens Næringsliv. Ja, det er jeg, men jeg tolker den
ikke på den måten som Oppebøen Hansen gjør. Jeg tror
ikke vi har mange på dagpenger i dag som ikke ville øns­
ke å være reelle arbeidssøkere. Jeg tror det er veldig få av
dem. Men jeg tror vi har mange som reelt sett ikke fun­
gerer i forhold til kvalifiseringstiltak og søkeprosesser
fordi de ikke har fått den nødvendige oppfølging fra
Aetats side, fordi Aetat tradisjonelt har vært en tiltaksar­
rangør og dagpengeutbetaler.
Det at vi nå gjør Aetat til en etat som skal følge opp
den enkelte arbeidssøker og yte personlig service, inne­
bærer at det vil være langt færre som faller utenfor syste­
met. Men skal Aetat kunne gjøre den jobben, må det også
være mulig for etaten å stille krav til de enkelte brukerne.
Det er nå engang slik med veldig mange offentlige tje­

Forhandlinger i Odelstinget nr. 15
16. des. -- Endringer i folketrygdloven (dagpenger under arbeidsløshet)
og permitteringslønnsloven
O 2002--2003
2002 217
(Statsråd Norman)
nester, at det er ikke noe som bare kan tilbys over disk,
og så er man ferdig med det. Det er et gjensidig, kreven­
de forhold mellom tjenesteyter og den man yter tjeneste
til. Det er det som er essensen i den endringen vi nå fore­
slår i samvirke mellom dagpengemottakere og Aetat.
Aetat skal yte bedre tjenester, den enkelte skal være for­
pliktet til å delta på nødvendige aktiviteter. Vi tror det er
nødvendig for at det skal bli færre som ikke blir reelle ar­
beidssøkere, selv om de innerst inne skulle ha lyst til å
være det.
Heikki Holmås (SV): Det som jeg synes er mest de­
primerende med de forslagene som vi nå behandler, er
selve grunnholdningen til ministeren. Selve grunnhold­
ningen ser ut til å være at bare vi strammer inn nok over­
for de arbeidsløse, vil flere av dem sprette ut i arbeid, og
så får det heller være så som så med dem som blir igjen.
Grunntanken til arbeids­ og administrasjonsministeren er
i veldig stor grad basert på en helt enkel markedsøkono­
misk tenkning, som også ligger til grunn for det systemet
de har i USA, der vi vet at det er færre mennesker som
nyter godt av offentlige tjenester -- rett og slett fordi de
offentlige tjenestene til arbeidsløse er for dårlige. Vel tar
en del av dem arbeid, men det er dårlig betalt arbeid, som
ikke sikrer folk på noen som helst måte, og som overho­
det ikke er spesielt oppmuntrende for dem som faktisk er
avhengige av sosiale tjenester, avhengige av en arbeids­
ledighetstrygd å leve av, og som rammes veldig hardt. På
akkurat samme måte vil Normans forslag fungere. De
som definitivt er avhengige av ytelser, vil komme mye
dårligere ut. På den måten vil Regjeringen ramme de
menneskene som de hevder at de ønsker å hjelpe, nemlig
dem som trenger det mest. Hele saken er nemlig den at
den dagen -- og det er det som er utfordringen min til
Norman, jeg skjønner at Norman med sin høyretenkning
tenker på denne måten -- må det være sånn at Aetat gir et
godt tilbud til alle. Men hvorfor kan ikke Norman være
mer opptatt av å sørge for nettopp at alle får et tilbud, før
han overhodet begynner å tenke på den måten han gjør
nå?
Statsråd Victor D. Norman: Normalt ville jeg sagt
at det var lite arbeidsministeren kunne gjøre med repre­
sentanten Holmås' depresjoner, men i dette tilfellet tror
jeg jeg kan gjøre noe med dem. Det er ikke noen grunn
til å bli deprimert når virkeligheten ikke er slik som re­
presentanten Holmås sier at den er.
En uriktighet blir ikke riktigere av at den gjentas man­
ge ganger. Vi strammer ikke inn overfor de arbeidssøke­
re som representanten Holmås er bekymret for. Vi kutter
ikke fem øre i ytelsesnivået for dagpenger for dem som
har arbeidsmarkedet som sin hovedtilknytning, og ar­
beidsinntekt som sin hovedinntektskilde. Derimot får de
ikke lenger feriepenger etter at de er ferdige med å være
arbeidsledige og er tilbake i jobb -- men det er noe helt
annet. Vi øker så vidt egenandelen i starten, og det gjør
vi for å frigjøre ressurser, slik at det kan bli tettere opp­
følging av den enkelte.
Hvis jeg i den forbindelse bare kan replisere litt mer
generelt: Det har blitt gjort et nummer av at dette må
være en alvorlig innstramming overfor de arbeidsledige,
i og med at staten regner med å kunne spare over
1 milliard kr når virkningen kommer fullt ut. Men jeg hå­
per da ikke at det er et mål for Stortinget å bruke mest
mulig penger. Jeg trodde det var et mål for Stortinget i
sitt arbeid å sørge for at folk i størst mulig grad kunne
klare seg selv, slik at vi slapp å bruke fellesskapets mid­
ler på områder hvor det var unødvendig. Det må da være
mye bedre at folk er ute i jobb, skaffer seg inntekt og kla­
rer seg på den, enn å ha den doble frustrasjonen ved å
være uten arbeid og i tillegg være dagpengemottaker.
De besparelsene vi oppnår på lang sikt gjennom end­
ringene i regelverket når det gjelder dagpengeordningen,
er besparelser som i hovedsak har sammenheng med at
folk kommer tilbake i jobb i stedet for å gå på dagpenger.
Det mener jeg må være et aktverdig mål, uansett hvilket
politisk utgangspunkt man har.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Statsbudsjettet for
2003 er vedteke, og den saka vi behandlar i dag, er ein
del av budsjettet -- difor noko meir laber aktivitet frå ko­
miteen si side enn elles.
I Senterpartiet støttar vi forslaget om aktivitetskrav.
Vi er glade for at ein i budsjettforliket har snudd det kra­
vet som lova har lagt på arbeidsgjevarane. Elles har Sig­
vald Oppebøen Hansen på ein ryddig måte gjort greie for
våre standpunkt.
Men eg må verkeleg spørja: Kan statsråden stå her og
seia at det å verta pålagt fem dagløner i staden for, som i
dag, tre ikkje er ei innstramming? Kan han stå her og seia
at det å auka omfanget av arbeidstidsreduksjonen frå
40 pst. til 50 pst. ikkje er ei innstramming, og heller
ikkje krav om auka inntekt i forhold til i dag? At av­
standen er så stor frå Arbeids­ og administrasjonsde­
partementet til dei det gjeld, hadde eg verkeleg ikkje
trudd. For vår del er vi faktisk urolege for dei med dei
lågaste inntektene og med den svakaste tilknytinga til
arbeidslivet.
Lat meg minna om at det handlar både om folk som
har kombinert arbeid og omsorg på ein spesiell måte
-- nokre har kombinert arbeid og vidare utdaning, og nok­
re har no vorte ein del av eit meir inkluderande arbeids­
liv, gjerne for kort tid tilbake, f.eks. som følgje av ei
funksjonshemming. Det er desse som no vert ramma.
Korleis stemmer det med Regjeringa sin profil om å
ivareta familie og omsorg? Er det berre dei mest høgtløn­
te familiane Regjeringa ynskjer å ivareta? Når det gjeld
ei innstramming som inneber fleire hundre millionar kro­
ner i meirinntekter for staten, er det slik at ein i neste om­
gang kan rekna med at det vert brukt til dei sjuke -- inn­
stramming i sjukeløna for å hjelpa dei sjuke?
Statsråd Victor D. Norman: Jeg skal villig innrøm­
me overfor representanten Meltveit Kleppa at det å øke
egenandelsperioden fra tre til fem dager er en innstram­
ming. Det er en innstramming som i første rekke rammer
15

16. des. -- Endringer i folketrygdloven (dagpenger under arbeidsløshet)
og permitteringslønnsloven
2002
218
dem som er ledig veldig kort, men det er en innstram­
ming -- jeg skal villig innrømme det.
Når det gjelder de andre endringene, vil jeg minne om
det jeg har sagt i Stortinget før, og det jeg også sa i mitt
innlegg, at dette ikke er tiltak som rammer dem som har
arbeidsmarkedet som sin hovedtilknytning og arbeids­
inntekt som sin hovedinntektskilde. Det å øke minsteinn­
tektskravet, kombinert med den spesialregelen vi har for
folk som ikke har oppfylt dette kravet, men som har job­
bet lenge, innebærer at man primært rammer skoleelever
og studenter som er ute etter sin første jobb.
Det at vi øker omfanget av arbeidstidsreduksjonen fra
40 til 50 pst., rammer ikke spesielt dem som har deltids­
arbeid, men det sier noe om hvor mye arbeidsledig man
må bli for at man skal kunne regnes som arbeidsledig i
forhold til dagpengesystemet. Det betyr at har man en
20 pst.­jobb, så må den reduseres til 10 pst. for at man
skal regnes som arbeidsledig. Har man en 100 pst.­jobb,
må man i hvert fall miste halve jobben. Dette har å gjøre
med å målrette tiltakene mot dem som dagpengesystemet
alltid har vært ment å skulle være rettet inn mot å hjelpe.
Karl Eirik Schjøtt­Pedersen (A): Det er ingen
uenighet om at de som mottar arbeidsledighetstrygd, skal
være reelle arbeidssøkere. Det er heller ingen uenighet
om at det er behov for, til enhver tid, at Aetat skal strekke
seg for å gi et enda bedre tilbud. Det som derfor blir kon­
sekvensene av disse forslagene, er at det er de som til
tross for en økt innsats fra Aetat og til tross for at de er
reelle arbeidssøkere, ikke klarer å få arbeid, som rammes
av de endringene som her foreslås.
Da konstaterer jeg, i likhet med statsråden, at arbeids­
ledighetstrygden er en inntektssikring i en periode. Men
det som følger av de forslag som statsråden har lagt fram,
er at de som til tross for en innsats over to år for å skaffe
seg arbeid, en innsats fra en selv og fra Aetat, ikke har
fått arbeid, ikke lenger vil ha inntektssikringen, men vil
bli henvist til å gå over på sosialhjelp. Det innebærer kort
sagt at Regjeringens fattigdomsplan er en plan for å ska­
pe flere fattige.
Det andre er at en person som har vært arbeidsledig i
ett år, og som forutsetningsvis har vært en aktiv arbeids­
søkende med bistand fra Aetat, og som kommer ut i ar­
beid, vil som familieforsørger ikke kunne ha ferie
sammen med sin familie på grunn av at feriepengene re­
duseres med 20 000 kr i en situasjon hvor vedkommende
igjen er kommet ut i arbeid.
Mener statsråden det er rimelig at de som aktivt har
arbeidet for å få inntektsgivende arbeid, må gå over på
sosialhjelp etter to år? Og mener statsråden det er rimelig
at en som har vært arbeidsledig i over ett år, kan komme
til å få et feriepengetap på nesten 20 000 kr, med det re­
sultat at både vedkommende selv og familien rammes på
en slik måte at de ikke har mulighet til å ta den felles fe­
rie som enhver barnefamilie har en mulighet for å ta?
Statsråd Victor D. Norman: Jeg tror vi for det første
må ha realitetene lite grann klart for oss. Statistikken vi­
ser veldig klart at de som har vært arbeidsledige i mer
enn to år, nesten i sin helhet faller helt ut av arbeidsmar­
kedet. Det har noe med ledighetens varighet å gjøre, og
de havner på uføretrygd eller i andre trygdeordninger i
systemet. Det er den viktigste virkeligheten vi må ta inn­
over oss. Vi har et vindu på maksimalt to år til å hjelpe
folk tilbake i arbeid, og vår hovedforpliktelse er å utnytte
det vinduet fullt ut. Derfor foreslår vi en reduksjon fra tre
til to år i maksimal dagpengeperiode.
Men så har vi altså spesialordninger som fanger opp
dem som allikevel, i dag etter tre år, i fremtiden etter to
år, ikke har kommet i arbeid, og hvor det ikke skyldes
dem selv. De spesialordningene er over vårt budsjett og
administreres av Aetat. Det er ikke riktig at folk må over
på sosialhjelp hvis de er i den kategorien som Schjøtt­Pe­
dersen snakker om. Men når det er sagt, må jeg bare un­
derstreke igjen: Det er avgjørende for oss at vi utnytter ti­
den frem til det er gått to år, hvis vi skal ha håp om fak­
tisk å hjelpe folk tilbake i arbeid, og det er det dette skul­
le handle om.
Når det så gjelder spørsmålet om feriepenger og ferie,
må det være helt klart at begrepet «å ha ferie fra å være
arbeidsledig» i seg selv er litt problematisk. Det er fak­
tisk så problematisk at det for dem i den andre kategorien
av slektninger vi har her, nemlig de på attføring, eksiste­
rer ikke begrepet i hele tatt. Det er ikke ferieordning og
ferietillegg for dem på attføring. Det er en abnormitet at
dette systemet i det hele tatt i sin tid ble innført. På den
bakgrunn ser jeg ikke noe problem med at folk som mot­
tar støtte fra det offentlige i 12 måneder i året, gjør det
også i den perioden de er arbeidsledige og går på dagpen­
ger. Det er den ordningen vi foreslår.
Karl Eirik Schjøtt­Pedersen (A) (fra salen): Hr. pre­
sident! Til en åpenbar misforståelse.
Presidenten: Karl Eirik Schjøtt­Pedersen får ordet for
å oppklare en åpenbar misforståelse.
Karl Eirik Schjøtt­Pedersen (A): Statsråden kom i
skade for å snakke om ferie fra aktiv arbeidssøking i le­
dighetsperioden. Det var ikke det jeg snakket om. Jeg
snakket om opptjening av rettigheter, at man når man er
ferdig med arbeidsledighetsperioden, har kommet over i
arbeid og ikke har opptjente feriepengerettigheter for å
ha ferie fra det arbeidet man er kommet inn i, ikke har
økonomisk mulighet til å ta ferie sammen med sin fami­
lie.
Statsråd Victor D. Norman: Ja, jeg synes det er helt
rimelig. Dagpengesystemet skal gi økonomisk sikring i
arbeidsøkerperioden, og det gir det. Det har aldri vært
meningen at denne ordningen skulle gi støtte fra det of­
fentlige etter at arbeidsledighetsperioden er slutt. Igjen
er analogien med yrkesrettet attføring helt klar: Der er
det ingen slik feriepengeordning. Og de som måtte
mene at man burde ha en slik ordning, burde i hvert fall
foreslå det samme for folk som er på yrkesrettet attfø­
ring.

16. des. -- Lov om lønnsnemndbeh. av arbeidstvistene mellom NHS og NKF
på den ene siden og SBL på den andre siden i forb. med tariffrevisjonen 2002
2002 219
Heikki Holmås (SV): Jeg vil igjen påpeke overfor
administrasjonsministeren at når han sier at det nå ikke er
behov for så mange arbeidsmarkedstiltak som det det har
vært tidligere, på grunn av at de folkene som i dag er ar­
beidsløse, i mye større grad enn tidligere besitter en kom­
petanse, synes jeg han skygger unna det som er sakens
realiteter. Det som virker, og det som statsråden selv har
skrevet i sitt budsjett at virker, er arbeidsmarkedstiltak.
Han sier at det virker, og sjansen for å komme seg i ar­
beid etter å ha vært på arbeidsmarkedstiltak er omtrent
dobbelt så stor som det den er hvis man ikke har vært på
slike tiltak.
Da er min klare utfordring til Victor Norman: Den da­
gen ministeren kan være sikker på at alle menneskene
besitter kompetanse nok til å komme seg ut i arbeidslivet,
er det å ha såpass lite med arbeidsmarkedstiltak som det
vi har i år, greit. Men i dag, når vi vet at vi bare har en
tredjedel av det arbeidsmarkedstiltaksnivået som det vi
hadde sist gang vi hadde så mange arbeidsløse som nå,
synes jeg det virker altfor enkelt at ministeren bare sier:
Dette går helt greit, alle disse folkene er jo velutdannede
nok til å få seg en jobb, så vi trenger ikke flere arbeids­
markedstiltak.
Den andre tingen er at den innskrenkningen som mi­
nisteren går inn for her, er rene innsparingstiltak, både
det som går på ferietillegget, og det som går på antall da­
ger. Det man kan si, er at Norman og Regjeringen tar dis­
se pengene fra de folkene som er arbeidsløse, enten i en
kort periode eller over lang tid, og så prioriterer man å gi
skattelette til de folkene som trenger pengene mye mindre
enn akkurat de arbeidsløse. Det synes jeg blir urettferdig.
Statsråd Victor D. Norman: Jeg tror ikke vi skal ta
den generelle budsjettdebatten om igjen her nå. Jeg tror
nok regjeringspartienes oppfatning av hvem som får
skattelettelser, er en litt annen enn representanten Holm­
ås', men jeg tror vi skal la det ligge.
Jeg har bare lyst til å presisere: Vi foreslår altså en øk­
ning i antall tiltaksplasser i år. Vi har et omfang på antall
tiltaksplasser på over 30 000, og jeg mener ikke å si at
ikke tiltaksplasser er et viktig tiltak for å få folk tilbake i
arbeid. Som jeg sa i mitt innlegg, er det mange som mang­
ler de nødvendige kvalifikasjonene, og det er viktig at vi
har tilbud til dem. Derfor har også Regjeringen sagt at vi
kommer til å følge utviklingen på arbeidsmarkedet fort­
løpende og vurdere tiltaksbehovet i lys av det. Men vi
kan ikke se at tiltaksplassene i øyeblikket er flaskehalsen
i arbeidet med å få folk tilbake i arbeid. Derimot konsta­
terer vi at det er et veldig stort antall av de nye arbeidsle­
dige det siste året som åpenbart ikke trenger å bli kvalifi­
sert for arbeidsmarkedet. Det er svært mange med veldig
høye kvalifikasjoner. De trenger økonomisk støtte mens
de er ledige, de trenger råd og veiledning fra Aetat, og de
trenger selv aktivt å søke annet arbeid. Det ville være
meningsløst overfor denne gruppen mennesker å parkere
dem på arbeidsmarkedstiltak. Situasjonen først på 1990­
tallet var en helt annen når det gjaldt forholdet mellom
ledige og etterspørsel etter arbeidskraft. Da kunne man
forsvare å plassere folk på tiltak bare for å aktivisere
dem, for aktivisering er viktig også når man er ledig.
Men det er ikke den situasjonen vi har i arbeidsmarkedet
nå, og derfor blir det meningsløst å se på forholdstall
mellom tiltaksplasser og ledige nå og for ti år siden.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5
(Votering, se side 249)
S a k n r . 6
Innstilling frå kommunalkomiteen om lov om lønns­
nemndbehandling av arbeidstvistene mellom Norsk Hel­
se­ og Sosialforbund og Norsk Kommuneforbund på den
ene siden og Servicebedriftenes Landsforening på den
andre siden i forbindelse med tariffrevisjonen 2002
(Innst. O. nr. 54 (2002­2003), jf. Ot.prp. nr. 26 (2002­
2003))
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) (leiar for komiteen
og ordførar for saka): Denne saka gjeld spørmål om
lønnsnemndbehandling av arbeidstvistane mellom Norsk
Helse­ og Sosialforbund og Norsk Kommuneforbund på
den eine sida og Servicebedriftenes Landsforening på
den andre sida i samband med tariffrevisjonen for 2002.
Komiteen gir si støtte til departementet si tilråding. De­
partementet lit på Statens helsetilsyn, som meiner at her
kunne det vera fare for liv og helse, og som difor tilrådde
kommunalministeren å gripa inn og be partane gå tilbake
til arbeid.
Så er det slik at komiteen på bakgrunn av Statens hel­
setilsyn si vurdering finn å måtta laga ein eigen merknad
i forhold til kommunane si rolle. Dette gjeld då ein streik
i forhold til Servicebedriftenes Landsforening, og det
gjeld altså konkurranseutsetjing og privatisering på eit
sårbart område. Det framgår av eit brev frå Statens helse­
tilsyn at det kan synast som om ein del av dei involverte
kommunane ikkje var klare over si rolle i konflikten. Di­
for ber komiteen Regjeringa klargjera overfor Statens
helsetilsyn det ansvaret kommunane har etter kommune­
helselova, òg i ein konfliktsituasjon, ved konkurranseut­
setjing og privatisering av tenester som høyrer inn under
denne lova.
Så deler komiteen seg på eitt punkt. Fleirtalet i komi­
teen -- Arbeidarpartiet, SV og Senterpartiet -- som dess­
verre er mindretalet her i salen, merkar seg òg at Helsetil­
synet i sine brev seier at bemanninga på fleire av dei in­
volverte institusjonane i utgangspunktet verkar å vera så
låg at institusjonane var svært sårbare ved ein streik. Vi
finn det svært urovekkjande, og vi meiner at det må med­
føra at Regjeringa gjer ein gjennomgang av bemanninga
ved private sjukeheimar.
Så er det òg slik at Høgre, Framstegspartiet og Kriste­
leg Folkeparti meiner at ein bør kommentera dette, så dei
understrekar at det er kommunane sitt ansvar som bestil­
lar å spesifisera krav til ein institusjon eller leverandør i
ein anbodsprosess. Og dei går ut frå at kommunane gjen­
nom denne prosessen tryggjar behovet for ei tilstrekkeleg
og forsvarleg bemanning.

16. des. -- Lov om lønnsnemndbeh. av arbeidstvistene mellom NHS og NKF
på den ene siden og SBL på den andre siden i forb. med tariffrevisjonen 2002
2002
220
Framstegspartiet og SV har ein merknad av meir ge­
nerell karakter, der dei viser til at dei synest ulike regje­
ringar er noko overaktive i forhold til bruk av tvungen
lønnsnemnd.
Lat meg til slutt berre understreka at eg synest det her
er grunn til å påpeika det som har kome fram, som gjeld
lågare løn for denne typen organisasjonar i forhold til det
offentlege, og det som gjeld ein påstand om at nedbe­
manning til helgebemanning synest å bli karakterisert
som fare for liv og helse. Og det er all grunn til, når ein
grip inn her etter fire dagar, å stilla spørsmål ved streike­
retten når det gjeld helsepersonell. Og alt dette synest eg
er noko som det er grunn til å be departementet følgja
nærmare opp.
Karin Andersen (SV): Tvungen lønnsnemnd er en
svært alvorlig inngripen i arbeidslivet, og det er med stor
tvil SV denne gangen sier ja. Det gjør vi også med gans­
ke stort alvor, fordi begrunnelsen denne gangen er at
Helsetilsynet sier at liv og helse er truet. Jeg synes det for
oss alle sammen må være til stor ettertanke at det avdek­
kes en så alvorlig tilstand som at bemanningen, som an­
ses å være alminnelig i mange helger, er slik at Helsetil­
synet sier at det er alvorlig og fare for liv og helse. Jeg
synes at den situasjonen som Helsetilsynet har avdekket,
er ganske alarmerende, i første omgang sjølsagt for dem
som er helt avhengige av omsorg og pleie. Det viser seg
at det mange steder er så liten bemanning at det faktisk er
helt på kanten av det som er forsvarlig.
Vi som storting må ha et overordnet ansvar. Vi har
det, og vi må ta ansvar for kvaliteten i omsorgen, uav­
hengig av om den blir gitt offentlig eller privat. Vi må
også ta et overordnet ansvar for å sørge for gode arbeids­
forhold for dem som skal utføre disse viktige jobbene for
oss -- det er livsviktige jobber for dem som trenger om­
sorg og pleie -- og at de skal kunne utføre jobbene sine på
en slik måte at det går an å leve med det og stå i jobben
til pensjonsalderen.
Dette dreier seg denne gangen om private sykehjem.
Det kan vi gjøre en del politikk ut av, og det skal vi gjøre
i andre sammenhenger. Men jeg vil også si at med den
kommuneøkonomien vi har -- vi vet jo at det i flere kom­
muner, enten de nå må konkurranseutsette fordi de ikke
har penger eller de må skjære ned sjøl fordi de ikke har
penger -- så er vi tett opp til dette og kanskje er det akku­
rat likedan mange steder.
Det betyr at jeg mener at denne saken må være en
korsveg for oss når det gjelder å få satt kvalitetsstandar­
der for omsorg og pleie, og at bemanningsnormen for sli­
ke institusjoner må klargjøres av Stortinget, slik at det
blir økonomisk rom for å kunne drive omsorg og pleie på
et forsvarlig nivå. Og det ansvaret mener jeg at vi ikke
kan skyve over på kommunene. Det er et ansvar som
Stortinget og Regjeringen må ta, både når det gjelder
kvalitetsstandardene og økonomien som nødvendigvis
må følge etter. Jeg tror at før vi får det på plass, er det en
illusjon å snakke om streikerett for disse arbeidstaker­
gruppene som vi her taler om. Det har vært flere slike sa­
ker før, og disse gruppene har i prinsippet ikke streikerett
når ikke én av dem kan tas ut i streik uten at pasientenes
liv og helse er i fare.
Det er som sagt under stor tvil at SV har sluttet seg til
innstillingen i denne saken, men jeg ser fram til å høre
hvordan kommunalministeren videre ser på dette, om det
vil få noen konsekvenser for Regjeringens syn når det
gjelder kommuneøkonomien, og om det vil få noen kon­
sekvenser for Regjeringens ansvar for å kunne sette for­
nuftige rammer og kvalitetsstandarder for den virksom­
heten som skal drives i kommunene og eventuelt, slik
som Regjeringen ønsker, konkurranseutsettes. Denne sa­
ken har vist med all tydelighet at det er behov for slike
kvalitetsstandarder. Jeg imøteser statsrådens kommenta­
rer til det.
Torbjørn Andersen (FrP): Jeg vil bare komme med
en meget kort kommentar fra Fremskrittspartiets side i
denne saken.
Slik Fremskrittspartiet vurderer denne konflikten
mellom Norsk Helse­ og Sosialforbund og Norsk Kom­
muneforbund på den ene siden og Servicebedriftenes
Landsforening på den andre siden, er grunnlaget for
lønnsnemndsbehandling klart i denne saken. Jeg vil alli­
kevel bare meget kort få nevne at Fremskrittspartiet rent
generelt er av det syn at partene i arbeidslivet selv bør få
finne fram til løsninger ved konflikter i arbeidslivet gjen­
nom frie forhandlinger. Fremskrittspartiet er likevel enig
i at det er en reell fare for liv og helse i denne saken, og
mener derfor at det er grunnlag for å gripe inn og stoppe
konflikten og la Rikslønnsnemnda få avgjøre denne kon­
flikten.
Jeg vil bare for øvrig få vise til merknaden i innstillin­
gen, der Sosialistisk Venstreparti og Fremskrittspartiet
gir uttrykk for at man bør være meget varsom med å gri­
pe inn i konflikter i arbeidslivet. Det er vår holdning. I
denne saken har vi funnet at det er grunnlag for å støtte
forslaget fra Regjeringen.
Statsråd Erna Solberg: Det er partene i arbeidslivet
som har ansvar for inntektsoppgjørene og for arbeidsfre­
den. Det er også slik at samfunnet normalt må tåle de
ulempene en streik fører med seg, men det er likevel all­
ment akseptert at det er grenser for hvor langt retten til
arbeidskamp går. Og det er enkelte arbeidsgrupper som
jobber i så viktige posisjoner i vårt samfunn, at de nok
kan oppleve at deres mulighet til arbeidskamp er mindre
enn for andre grupper. Det skyldes mer betydningen de­
res jobb har for samfunnet, enn at de er spesielt utsatt for
at man skal stoppe deres eventuelle arbeidskonflikter.
Konflikten mellom Norsk Helse­ og Sosialforbund og
Norsk Kommuneforbund og Servicebedriftenes Lands­
forening startet 5. desember 2002 etter at megling
mellom partene ikke førte frem. Tvisten gjaldt revisjon
av pleie­ og omsorgsoverenskomsten, som altså dreier
seg om mer enn bare lønnsforhandlinger, og streiken
rammet private sykehjem og trygghetsalarmsentraler.
Arbeidskonflikter på dette området er av den typen som
raskt gir alvorlige konsekvenser for noen av de mest ut­
satte gruppene i vårt samfunn. Det gjorde det også i

16. des. -- Lov om lønnsnemndbeh. av arbeidstvistene mellom NHS og NKF
på den ene siden og SBL på den andre siden i forb. med tariffrevisjonen 2002
2002 221
1998, hvor en større streik innenfor hele sykehjem også
ble stoppet relativt raskt etter at det var streik på samme
området.
Da streiken startet 5. desember, omfattet den
65 arbeidstakere, fordelt på seks sykehjem og to trygg­
hetssentraler. Den 6. desember var det varslet opptrap­
ping. Opptrappingen ville hatt virkning fra 11. desem­
ber.
De første to dagene, den 6. og 7. desember, var ikke
rapportene fra Statens helsetilsyn alarmerende. Men Hel­
setilsynet gav uttrykk for det syn at bemanningen på flere
av de involverte institusjonene i utgangspunktet virket å
være så lav at institusjonene var svært sårbare overfor en
streik. Allerede om ettermiddagen 8. desember ble det
rapportert at situasjonen var bekymringsfull ved to av in­
stitusjonene i Trondheim. Og samme kveld kom det mel­
ding om at dersom det ikke ble gitt flere dispensasjoner,
ville disse stedene fra neste morgen av ha så lav beman­
ning at det innebar fare for helse for beboerne, og muli­
gens også fare for liv.
Etter at jeg om morgenen 9. desember tok kontakt
med Norsk Helse­ og Sosialforbund, ble det gitt ytterli­
gere én full og én delvis dispensasjon. Men dette var ikke
tilstrekkelig til å hindre en uforsvarlig situasjon. Regje­
ringen så derfor ikke noen annen mulighet enn å fremme
forslag om å stanse streiken og løse tvisten ved tvungen
lønnsnemnd. Partene ble orientert om dette på et møte
om formiddagen 9. desember.
Jeg er glad for at en enstemmig kommunalkomite
sluttet seg til Regjeringens forslag om å stanse streiken
og la Rikslønnsnemnda løse konflikten. Men jeg er ikke
noe glad for at vi har måttet gå til det grepet å bruke
tvungen lønnsnemnd. Det er tredje gangen vi gjør det i
år. Alle de tre gangene har hovedproblemene oppstått
gjennom dispensasjonssystemene og gjennom at man
ikke har fått streiken og dispensasjonssystemene til å
fungere godt nok.
Jeg har også merket meg det syn som komiteens med­
lemmer fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstrepar­
ti har på følgene av bruk av tvungen lønnsnemnd. Jeg er i
utgangspunktet ikke uenig med dem i det. Jeg mener at
tvungen lønnsnemnd er et inngrep som må brukes i de yt­
terste og viktigste tilfellene, slik jeg mener at denne re­
gjeringen så langt har praktisert det.
Komiteen har enkelte merknader som dreier seg om
det kommunale ansvaret for et tjenestetilbud som utføres
av private aktører.
Jeg mener det er viktig å understreke at det er kommu­
nene som har ansvaret for kvaliteten på det tjenestetilbud
som tilbys, også der hvor utføringen av tjenestene er
overlatt til private virksomheter. Ja, faktisk kan det være
slik at i de tilfellene vil kommunens inspeksjons­ og kon­
trollmulighet være styrket hvis man fra kommunesekto­
ren ønsker å bruke det. Under konflikten ble det ansvaret
kommunene hadde, påpekt av helsedirektøren i et brev til
de berørte kommunene. I brevet til Frosta kommune un­
derstreket helsedirektøren at det er kommunen som har
ansvaret for nødvendige helsetjenestene til innbyggerne i
kommunen. Jeg har lagt merke til at kommunalkomiteen
anmoder Regjeringen om å klargjøre overfor Helsetilsy­
net hvilket ansvar kommunene har. Det vil vi følge opp.
Jeg synes samtidig det er lett å bruke en slik konflikt
til å ta opp en større politisk diskusjon. Det kan selvføl­
gelig ingen hindre en fra. Men jeg tror faktisk Karin An­
dersen har rett i at det ikke er sikkert at den påpekingen
som har vært fra Helsetilsynet i denne saken, kun gjelder
private tilbud. Det kan være at det også henger sammen
med situasjonen i eldreomsorgen generelt. Jeg har lyst til
å vise til at sosialministeren har varslet at det kommer en
stortingsmelding om kvaliteten i eldreomsorgen, hvor
også bemanningsspørsmålene kommer til å bli vurdert og
diskutert. Denne meldingen vil bli fremlagt for Stortinget
i løpet av våren, og da kan man også litt uavhengig av
tvungen lønnsnemnd se nærmere på de spørsmålene som
er tatt opp her i salen.
H e i d i G r a n d e R ø y s hadde her teke over
presidentplassen.
Presidenten: Dei talarane som heretter får ordet, har ei
taletid på inntil 3 minutt.
Karin Andersen (SV): Statsråden understreker at det
er partene som har ansvaret, og sier at det er dispensa­
sjonssystemet som har gjort at dette denne gangen ikke
ble løst. Det står i ganske sterk motstrid til det som stats­
råden sa først i innlegget sitt, at her er det en svært sårbar
situasjon, slik som Helsetilsynet også sjøl bemerker. Det
betyr at det er så sårbart at det ikke er mulig å ha streik i
disse institusjonene.
Jeg synes statsråden bør klargjøre tydeligere hva hun
faktisk mener er grunnen til at det blir streik. Fra vår side
er vi helt klare på at det ikke er dispensasjonsadgangen
eller innvilgelsen som har vært problemet denne gangen.
Det mener jeg Helsetilsynet også er helt klare på.
Når det gjelder det kommunale ansvaret, er jeg glad
for at statsråden understreker det. Det blir et veldig stort
ansvar for en statsråd som har ansvaret for kommune­
økonomien. Kommunene blir nå bedt om å konkurranse­
utsette, og de blir bedt om å spare penger, nesten koste
hva det koste vil, og gå ut over nesten hva det måtte gjøre,
for det er jo i praksis det viser seg hvem det er som for svi
for dette. På den ene siden er det de gamle og syke, og på
den andre er det damer som skal springe beina av seg.
Når man ser på hva det er konflikten dreier seg om,
kan jeg tenke meg at noen da kan argumentere med at når
man kommer med så dårlige lønnstilbud, vil man stille
svakt i konkurransen om arbeidskraft, og slik sett vil ikke
de private institusjonene være særlig attraktive.
Jeg tror ikke det er noen holdbar argumentasjon i det
hele tatt. Etter SVs syn er det altså ikke slik at det er noen
typer markedskrefter som kan utløses ved slike konflikt­
situasjoner som kan garantere verken at vi har en eldre­
omsorg vi kan være bekjent av, eller at vi har et arbeids­
liv som ikke tar helsa fra folk. Det er hovedoppgavene
våre her. Derfor utfordrer jeg statsråden igjen på om hun
kan si noe mer, om det er noe mer når det gjelder kvali­
tetskravene og bemanningskravene som faktisk må være

16. des. -- Lov om lønnsnemndbeh. av arbeidstvistene mellom NHS og NKF
på den ene siden og SBL på den andre siden i forb. med tariffrevisjonen 2002
2002
222
på plass for at liv og helse ikke skal være truet på en van­
lig helg, for det er det Helsetilsynet nå sier er tilstanden i
eldreomsorgen flere steder.
Statsråd Erna Solberg: Representanten Karin An­
dersen tilla Statens helsetilsyn synspunkter som jeg aldri
har hørt Statens helsetilsyn har hatt eller uttrykt, nemlig
at helgebemanningen generelt sett i eldreomsorgen skul­
le være en fare for liv og helse. Jeg tror heller ikke at de
statsråder som har det konstitusjonelle ansvaret for liv og
helse eller for eldreomsorgen, vil underskrive på at situa­
sjonen er slik. Men vi vet at det er et behov for å gjen­
nomgå kvaliteten i eldreomsorgen. Vi har en stor eldre­
bølge foran oss og behov for å utvide antallet ansatte
både i eldreomsorgen, i institusjonene, i botilbudene og i
omsorgstilbudene generelt for de eldre.
Man har i forbindelse med oppfølgingen av Hand­
lingsplanen for eldreomsorgen, også varslet at man
kommer tilbake til kvaliteten innenfor eldreomsorgen.
Jeg vil derfor ikke nå gå nærmere inn i en diskusjon om
hvilke krav. Regjeringen er ikke kommet så langt at vi
er ferdige med behandlingen av spørsmålene knyttet til
kvalitetskravene, spørsmålene knyttet til hvordan og
eventuelt om man skal sette normer eller hvilket arbeid
som skal innføres, f.eks. i forhold til tilsyn knyttet til eld­
reomsorgstjenestene i Norge. Men Regjeringen har lo­
vet at Stortinget skal få en sak til behandling om disse
spørsmålene, som vil gi full mulighet for å gå gjennom
dem.
Jeg har lyst til å understreke at nå behandler vi spørs­
målet om tvungen lønnsnemnd. Jeg tror det er farlig
med basis i en situasjon ved to sykehjem, å generalisere
over hele spørsmålet om konkurranseutsetting og ikke­
konkurranseutsetting eller hvilke virkninger det har.
Jeg tror at man burde ha litt større grunnlag for å vurde­
re sammenhengen og sammenlignbare situasjoner in­
nenfor en kommune for de offentlig drevne og de privat
drevne eldreomsorgstilbudene enn bare av én setning i
det Helsetilsynet har skrevet til oss. Det kan være at det
viser seg at denne situasjonen, som sagt, kan være like
anstrengt innenfor kommunesektoren i enkelte kommu­
ner. Det kan også være at man har gått for lavt ned på
bemanningen noen steder. Men jeg vil si at det er ingen
varsler fra Helsetilsynet som understreker det represen­
tanten Karin Andersen sa, nemlig at helgebemanningen
ved institusjonene er så dårlig at det er fare for liv og
helse.
Jeg har også lyst til å understreke at i denne saken ble
det søkt om en rekke dispensasjoner som ble avslått. Jeg
måtte personlig ta kontakt med Norsk Helse­ og Sosial­
forbund -- fordi jeg ikke ønsket å gå raskt til tvungen
lønnsnemnd -- for å be dem om å innvilge flere dispensa­
sjoner for å komme opp på en tilfredsstillende beman­
ning. De gjorde litt, men ikke nok, og derfor kom vi i den
situasjonen vi er i nå.
Jeg tror fortsatt at diskusjonene om dispensasjonssys­
temet er en viktig del av det å holde streikeretten bedre
oppe.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Ein kort merknad
frå mi side om to sider av denne saka som vi behandlar i
dag.
Det eine er bruken av tvungen lønsnemnd. Eg synest
det er bra at statsråden er uroleg fordi ein no på kort tid
har gripe inn tre gonger med tvungen lønsnemnd. Eg sy­
nest det er bra at ho gjennomgår og ser på dispensasjons­
systemet og korleis det fungerer. Men eg synest at ho i
den samanhengen òg skulle ta med om det tel at i alle
desse tre tilfella snakkar vi om sårbare område, der det
skal svært lite til før det er fare for liv og helse, og der­
med svært lite til før den nødssituasjonen som tvungen
lønsnemnd kan brukast i, er til stades.
Så er det naturleg, anten ein er statsråd eller ein er
medlem av kommunalkomiteen, å stilla spørsmål, synest
eg, ved det som er sagt om bemanning. Eg deler den uroa
som er komen fram her om at låg bemanningsfaktor kan
vera tilfellet både ved private institusjonar og ved eldre­
institusjonar generelt, altså òg i dei kommunalt drivne.
Frå komiteen si side er det no tvungen lønsnemnd
andsynes tilsette ved private institusjonar vi behandlar.
Difor var det naturleg å avgrensa oss til det, som fleirtalet
peikar på i ein merknad.
Så er det òg slik at Regjeringa som ei følgje av kom­
munane sine rammer sjølv held fram eit idelegt krav om
effektivisering, eit idelegt krav om å snu alle steinar. Ja,
attpåtil kjem vi no til å få ein stor runde om utfordrings­
rett i forhold til konkurranseutsetjing og privatisering.
Slik sett vil eg be statsråden på den eine sida vera oppte­
ken av, i samarbeid med statsrådane det gjeld, å høgja
kvaliteten, men eg vil faktisk òg spørja henne om ho ser
at det kan ha ein samanheng med kommunane sine øko­
nomiske rammer.
Presidenten: Karin Andersen har hatt ordet to gonger
før og får no ordet til ein kort merknad.
Karin Andersen (SV): Det som står i det brevet vi har
fått, er at sjøl om det anføres at det ved kveldsvakter kan
være en tilsvarende bemanning, mener fylkeslegen og
kommunelegen at det er verre når det pågår i mange dager.
Men utgangspunktet er jo at det er like dårlig -- ofte, og det
synes jeg statsråden burde være mer bekymret for.
Det er en realitet at det er på denne måten man sparer
penger når man må spare penger i kommunene. Når man
konkurranseutsetter, sparer man altså penger på lav be­
manning og lav lønn. Mener statsråden at det er en for­
nuftig og forsvarlig måte å spare penger på? Dette gjør
man altså før man har definert en kvalitet som man kan
være trygg på. Man mener at det er helt greit å spare fak­
tisk mange milliarder kroner når vi vet hva resultatet er i
andre enden: Det er dårlig omsorg, det er altfor lav be­
manning, og det er altfor dårlige arbeidsvilkår for dem
som jobber der.
Presidenten: Fleire har ikkje bede om ordet til sak
nr. 6.
(Votering, sjå side 250)

16. des. -- Endringer i folketrygdloven og trygderettsloven
2002 223
S a k n r . 7
Innstilling fra sosialkomiteen om lov om endringer i
folketrygdloven og trygderettsloven (Innst. O. nr. 48
(2002­2003), jf. Ot.prp. nr. 5 (2002­2003) Del I)
Presidenten: Etter ynske frå sosialkomiteen vil presi­
denten foreslå at taletida vert avgrensa til 10 minutt til
Høgre og 5 minutt til kvar av dei andre gruppene.
Vidare vil presidenten foreslå at det vert gitt høve til
fem replikkar med svar etter innlegg frå medlem av Re­
gjeringa.
Vidare vil presidenten foreslå at dei som måtte teikne
seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid
på inntil 3 minutt.
-- Det er vedteke.
Bent Høie (H) ( ordfører for saken): Proposisjonen
som vi når har til behandling, inneholder enkelte lovend­
ringsforslag som er blitt fremmet som en følge av stats­
budsjettet og de vedtak som der er fattet. Forslagene gjel­
der:
-- bortfall av folketrygdens dekning av helsetjenester i
utlandet under midlertidige opphold
-- dokumentasjon av fordyret kosthold ved diett for rett
til grunnstønad
-- forbedring av den behovsprøvde gravferdsstønaden
og avvikling av den ordinære stønaden
-- dekning av lese­ og sekretærhjelp til dagliglivets gjø­
remål for blinde og svaksynte
-- rett til overgangsstønad for enslige forsørgere ut
skoleåret
Dette er gode og målrettede forslag. Med unntak av
forslaget om å avvikle den ordinære gravferdsstønaden
og forslag om å redusere stønaden til barnetilsyn er dette
forslag som det i all hovedsak har vært bred enighet om i
komiteen.
Bortfall i folketrygdens dekning av helseutgifter i ut­
landet er etter flertallets mening forsvarlig. De aller fleste
nordmenn som reiser til utlandet, er godt kjent med pri­
vate reiseforsikringer. Dette er en innarbeidet ordning
-- og holdning -- blant nordmenn som skal ut og reise.
Slik som sosialministeren har redegjort for i brevs form
til komiteen, kjenner heller ikke departementet til noen
grupper som har problemer med å tegne denne type rei­
seforsikring.
Den foreslåtte endringen i overgangsstønaden til ens­
lige forsørgere innebærer at enslige forsørgere under ut­
danning skal få overgangsstønad ut utdanningsåret, slik
at utdanningsåret kan fullføres uten at stønaden reduse­
res. Dette innebærer en betydelig forenkling for dem det
gjelder, ikke minst betyr dette at ordningen blir mer flek­
sibel når den tilpasses den enkeltes utdanningsløp. Det er
i alles interesse at muligheten til utdannelse gjøres så til­
gjengelig og realistisk som mulig.
Når det gjelder endringen i gravferdsstøtten, har Re­
gjeringen foreslått å kutte ut den universelle støtten, dvs.
den økonomiske støtten som går til alle, uavhengig av
inntekt og formue, på 4 000 kr. Til gjengjeld foreslår Re­
gjeringen heller å øke den behovsprøvde støtten, dvs.
støtten til dem som faktisk trenger det, fra dagens
12 250 kr til 15 000 kr. Nå vil denne støtten derfor dekke
det en begravelse koster. Dette punktet ble kraftig debat­
tert under budsjettdebatten, og det er ingen grunn for
noen ytterligere kommentarer utover det.
I den framforhandlede budsjettavtalen mellom regje­
ringspartiene og Fremskrittspartiet er det enighet om å
redusere satsen for folketrygdens stønad til barnetilsyn
fra 70 pst. til 66 pst. av de dokumenterte utgiftene. Som i
dag, vil stønaden bortfalle ved inntekt over åtte ganger
grunnbeløpet, dvs. når man har inntekt tilsvarende
432 000 kr. Flertallet i komiteen mener denne reduksjo­
nen er forsvarlig, bl.a. på grunn av den sterke barnehage­
satsingen som foretas neste år.
Det er også gledelig at blinde og svaksynte som ikke
har data eller andre skrivehjelpemidler, nå kan få et til­
skudd på inntil 20 timer lese­ og sekretærhjelp pr. år.
Som sosialministeren også redegjorde for i sitt brev til
sosialkomiteen, vil ordningen kunne gi en person opp til
80 timer lese­ og sekretærhjelp pr. måned gjennom en
kombinasjon av de ulike ordningene.
Dette vil derfor være et bidrag for mange mennesker
til å kunne fungere enda bedre i dagliglivet. Dette er også
en oppfølging av et forslag Norges Blindeforbund har
pekt på ved flere anledninger, og det støttes av en en­
stemmig komite.
Som jeg redegjorde for innledningsvis, er dette en
proposisjon som følger opp budsjettvedtaket og budsjett­
debatten. Mindretallet i komiteen har fulgt opp sine alter­
native forslag gjennom den behandlingen som har vært
av statsbudsjettet.
Harald T. Nesvik (FrP): Som saksordføreren var
inne på, er denne saken en konsekvens av det som er ved­
tatt i forbindelse med statsbudsjettet for 2003.
Fremskrittspartiet fremførte sin uenighet i Regjerin­
gens opplegg både når det gjaldt bortfall av folketryg­
dens dekning av helsetjenester i utlandet under midlerti­
dig opphold, og når det gjaldt bortfall av den generelle
gravferdsstøtten i dette budsjettet.
Som Fremskrittspartiet viste til i sine innlegg i forbin­
delse med behandlingen av sosialkomiteens forslag til
budsjett for 2003, er dette endringer som er tilbakeført i
Fremskrittspartiets alternative budsjett, men som det ikke
er oppnådd enighet om i forhandlingene med regjerings­
partiene.
Siden debatten er tatt i forbindelse med budsjettbe­
handlingen, skal jeg ikke bruke mer tid på å argumentere
for hvorfor disse to omtalte endringene ikke er å anbefa­
le, men bare vise til at som følge av den budsjettavtalen
som er inngått, vil Fremskrittspartiet stemme for alle for­
slagene til lovendring.
Olav Gunnar Ballo (SV): Jeg skal ikke holde noe
langt innlegg, for som flere har vært inne på, har disse sa­
kene vært behandlet i forbindelse med budsjettet for nes­
te år.

16. des. -- Endringer i folketrygdloven (egenandelstak 2) 2002
224
Jeg vil bare påpeke at det i en av sakene her kommer
et kutt i barnetilsynet. Det kan hende at det ikke fremstår
som svært mye, men det kommer som en konsekvens av
budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Frem­
skrittspartiet. Det synliggjør på en måte en profil i det
budsjettet som er vedtatt, og i det dokumentet som fore­
ligger her, som spesielt rammer de svake gruppene. Det
synliggjør på mange måter også problemet knyttet til det
signalet Fremskrittspartiet sendte ut tidligere i år, om en
økt satsing på barnehager, hvis det ikke skal ses i en stør­
re sammenheng, nemlig at man da må gjennomføre også
andre tiltak som verner om barna, og som sørger for å
skape trygge rammer omkring dem.
Det er åpenbart at tilsyn knyttet til enslige forsørgere
er et eksempel på det. Jeg ser at kuttet ikke er dramatisk,
men det er altså en retning og en profil på det som gir et
galt signal. Dette gjelder flere av de enkeltsakene som
ligger her i budsjettet, og som man har fått til nettopp
gjennom Fremskrittspartiets forlik med regjeringspartie­
ne.
Ola D. Gløtvold (Sp): Som tidligere talere har sagt,
er denne saken sterkt knyttet opp til de budsjettvedtak
som ble gjort i forrige uke. Jeg har likevel lyst til å kom­
me med noen merknader til en del av disse sakene.
Det gjelder bl.a. bortfall av folketrygdens dekning av
helsetjenester i utlandet under midlertidig opphold. Vi
har fått et forslag fra Regjeringen om dette. I et brev etter
at forslaget var framlagt, sies det at alt vil nå være dekket
opp ved at de som oppholder seg i utlandet ved sykdom
og har forsikring, vil få dekning gjennom forsikringen.
Likevel har denne saken mange unntak i forhold til bl.a.
utenlandsbosatte medlemmer i folketrygden når disse
oppholder seg i andre land enn i bostedslandet og i Nor­
ge. Dekningen opprettholdes for oksygen­ og dialysebe­
handling, ved fødsler, i forbindelse med EØS­avtalen og
for personer som er bosatt i utlandet, men som er med­
lemmer av arbeidstakerordninger i Norge eller er på den
norske kontinentalsokkelen. Dette gjør at vi kanskje får
en del gråsoneforhold. Vi ønsker derfor, sammen med
SV, å opprettholde dagens ordning og vil stemme imot
de foreslåtte endringene i § 5­24.
Så gjelder det gravferdsstønaden. Den har blitt disku­
tert så vidt mange ganger i denne salen i det siste at jeg
skal forbigå den ganske raskt. Jeg vil allikevel si at jeg
synes det er synd at man nå avvikler den generelle all­
menne gravferdshjelpen og får en ordning som er en ut­
videt behovsprøvd ordning. Dette vil gjøre situasjonen
vanskelig og vond for mange i en tid som er vanskelig
nok likevel. Dette er å skreddersy velferdsordningene,
slik som bl.a. sosialministeren har sagt flere ganger. Men
det er å skreddersy på en slik måte at man får en behovs­
prøving, og det blir en mer usosial tilnærming til en vel­
ferdsordning som har vært gjeldende for alle fram til i
dag.
Så litt om rett til overgangsstønad ut skoleåret, folke­
trygdloven § 15­6. Jeg er veldig glad for at man har fått
denne endringen, slik at de som nå har overgangsstønad
og får problemer på grunn av utdanning, ikke får kutt i
skoleåret, men får fullført utdannelsen sin. Det vil rette
opp noen av de problemene som har kommet denne
gruppen til del etter at overgangsstønaden ble endret og
fikk full virkning fra 2001. Det viser seg at to tredjedeler
av dem som er spurt i forbindelse med evalueringen av
denne omleggingen, har problemer med å klare uforut­
sette utgifter, og at økningen i stønadsnivået ikke har
holdt tritt med kostnadsøkningen f.eks. til bolig og andre
faste utgifter. Da er det i hvert fall viktig at man får end­
ret på regelverkssystemet, slik at man kan få ta den ut­
dannelsen man trenger for kanskje å komme i et lønnet
arbeid og i en inntjeningssituasjon der man kan klare sine
forpliktelser.
Så til slutt litt om stønad til barnetilsyn for enslige for­
eldre. I likhet med representanten Ballo vil jeg uttrykke
bekymring for at regjeringspartiene og Fremskrittspartiet
gjennom å redusere folketrygdens stønad til barnetilsyn
svekker økonomien for enslige forsørgere med små barn.
Dette er en gruppe som har det vanskelig fra før, og med
flertallets politikk vil disse vanskene nå bli enda større.
Dette må være det motsatte av å ta vare på dem som har
det vanskeligst i samfunnet, og det må være det motsatte
av å drive en fattigdomspolitikk som skal utjevne for­
skjeller og dempe de problemene som en del utsatte
grupper har. Vi vil derfor også gå imot den endringen
som Regjeringen foreslår her i forbindelse med § 15­11
femte ledd.
Presidenten: Fleire har ikkje bede om ordet til sak
nr. 7.
(Votering, sjå side 250)
S a k n r . 8
Innstilling fra sosialkomiteen om lov om endringer i
folketrygdloven (egenandelstak 2) (Innst. O. nr. 44
(2002­2003), jf. Ot.prp. nr. 4 (2002­2003))
Presidenten: Etter ynske frå sosialkomiteen vil presi­
denten foreslå at taletida vert avgrensa til 10 minutt til
Arbeidarpartiet, 10 minutt til Kristeleg Folkeparti og 5
minutt til kvar av dei andre gruppene.
Vidare vil presidenten foreslå at det ikkje vert gitt
høve til replikkar etter dei enkelte innlegga, og at dei som
måtte teikne seg på talarlista utover den fordelte taletida,
får ei taletid på inntil 3 minutt.
-- Det er å sjå på som vedteke.
Fyrste talar er Asmund Kristoffersen, for ordføraren i
saka, som er medlem av Lagtinget.
Asmund Kristoffersen (A): Spørsmålet om å få til
skjermingsordninger for utgifter som ikke inngår i da­
gens frikortordning, har vært oppe i Stortinget ved en
rekke anledninger, både i tilknytning til behandling av
statsbudsjettet og i andre saker.
Funksjonshemmedes organisasjoner har flere ganger,
både i høringer i komiteen og på annen måte, lagt fram
materiale som viser at spesielt grupper av kronisk syke
og funksjonshemmede har svære utgifter som verken

16. des. -- Endringer i folketrygdloven (egenandelstak 2)
2002 225
dekkes av nåværende egenandelstaksordning eller andre
ordninger. Den nåværende frikortordningen er hjemlet i
folketrygdloven § 5­3 og er regulert i forskrift.
Departementet har nå foreslått en ny skjermingsord­
ning som bygger på en rapport fra en arbeidsgruppe fra
juni 2002. Skjermingsordningen skal omfatte fysioterapi,
refusjonsberettiget tannbehandling med unntak av kjeve­
ortopedi, opphold på opptreningsinstitusjon og behand­
lingsreiser til utlandet, såkalte klimareiser. Selv om dette
er en begrenset ordning, er det viktig at selve prinsippet
om egenandelstak 2 er slått fast, og jeg vil gjerne gi Re­
gjeringen og statsråden ros for dette. I og med at det kun
er avsatt et relativt lite beløp til dekning av denne skjer­
mingsordningen, må vi regne med at ordningen må vide­
reutvikles og utvides for å komme mer i samsvar med
både behov og forventninger og for å bli mer i samsvar
med Stortingets føringer.
Det vil åpenbart bli en diskusjon om hvorvidt bl.a. føl­
gende tjenester skal inn under taket:
-- kommunale tjenester
-- legemidler på hvit resept
-- ortopediske hjelpemidler
-- høreapparater
-- kiropraktikk
Det er heller ikke tvil om at det ennå gjenstår ordnin­
ger for dekning av utgifter til tannbehandling. Det gjelder
ikke minst hvordan rehabilitering av tenner etter tann­
sykdommen periodontitt skal innarbeides under takord­
ningen.
Selv om kommunale egenandeler ikke var en del av
det foran nevnte utvalgsarbeidet, må dette vurderes. Ikke
minst Norges Handikapforbund og FFO har overfor ko­
miteen vist hvordan en rekke enkelttjenester belegges
med egenandeler som belaster funksjonshemmede særlig
sterkt. Et flertall i komiteen har også fremmet et forslag
der Regjeringen i forbindelse med sitt forslag til 2004­
budsjett blir bedt om å se på hvilke kommunale tjenester
som bør inn i tak 2­ordningen, og hvordan.
Det er også ulike syn i komiteen på nivået på tak 2,
men flertallet velger nå å støtte 4 500 kr som nivå.
La meg avslutte med å si at innføringen av tak 2 er et
godt steg i riktig retning og et forslag som fortjener støt­
te.
Beate Heieren Hundhammer (H): Innføring av et
tak 2 i folketrygdloven er en svært etterlengtet og riktig
lovendring. Funksjonshemmede og kronisk syke, som er
de som først og fremst får nyte godt av tak 2, har betalt
store summer i egenandeler for nødvendig behandling
for å kunne ha en levelig hverdag -- behandlinger som er
like nødvendige for de pasienter det angår, som dagens
frikortordning er det for andre. Det er ikke vanskelig å
forstå at forskjell i egenandelene føles urettferdig.
En tak 2­ordning har det vært et ønske om å få til len­
ge, også fra sosialkomiteen. Men tidligere har ønsket om
en slik ordning ikke blitt innfridd. Tidligere helseminis­
tre har til og med uttalt at de har liten tro på et tak 2. Tid­
ligere helseminister Tore Tønne gav uttrykk for det til
Aftenposten i forbindelse med stortingsvalget 2001. I til­
legg til at han hadde lite tro på ordningen, mente han at et
nytt frikorttak ville føre til at noen faller utenfor igjen, og
han hadde mer tro på enkelttiltak rettet mot konkrete pro­
blemstillinger og grupper. Derfor er det all grunn til å
rose Samarbeidsregjeringen med helseministeren i spis­
sen for at de har greid det. Det er da også en enstemmig
komite som berømmer Regjeringen for at prinsippet om
et tak 2 er på plass. En av grunnene til at Regjeringen har
lyktes med dette, er trolig også at man har tatt brukerne
med og lyttet til deres anbefalinger i arbeidet med å kom­
me fram til hvordan innretningen på tak 2 skal være.
Komiteen peker i sin innstilling på at den foreslåtte
ordningen må videreutvikles. For å skjerme kronisk syke
og funksjonshemmede er det viktig både å se på hvordan
den foreslåtte ordningen vil virke, samt vurdere hvordan
en utvidelse kan utformes for å skjerme de aktuelle mål­
gruppene enda bedre. Også i fortsettelsen vil det være
viktig aktivt å trekke på brukergruppenes erfaringer og
kompetanse.
Når det gjelder egenandeler på kommunale tjenester,
har Regjeringen ikke i denne omgang hatt tid til å utrede
dette. Et flertall i komiteen, bestående av Arbeiderpartiet,
Fremskrittspartiet, SV og Senterpartiet, har i innstillin­
gen foreslått at Regjeringen senest i forbindelse med
statsbudsjettet for 2004 skal fremme sak om hvilke kom­
munale egenandeler som kan innlemmes i tak 2­ordnin­
gen, og hvordan. Imidlertid vil Regjeringen komme til­
bake til Stortinget i løpet av våren 2003 med Regjerin­
gens arbeid vedrørende finansierings­ og forbrukerbeta­
lingsordninger for eldreomsorgen. I tillegg ber
regjeringspartiene Regjeringen gjennomføre en evalue­
ring av ordningen etter to år.
Det er også grunn til å minne om at de områdene som
nå er kommet med i tak 2­ordningen, er kommet med
som et resultat av anbefalinger fra arbeidsgruppen som
ble satt ned, med deltakelse fra brukerorganisasjonene,
Når det gjelder det samme flertalls forutsetning om at
rehabilitering i forbindelse med sykdommen periodontitt
skal komme inn under tak 2, ønsker regjeringspartiene at
dette senere blir lagt fram for Stortinget. Grunnen til at
dette ikke blir lagt inn under tak 2, var manglende doku­
mentasjon om behandlingsbehov og kostnader ved denne
type behandlinger -- to krav til dokumentasjon som bør
være kartlagt før man forutsetter eller vedtar noe som
helst i denne sal.
Allikevel: Denne nye ordningen og innretningen på
den har bred støtte både i komiteen og utenfor dette hus.
Det er et skritt mot en bedre og mer rettferdig behandling
av kronisk syke og funksjonshemmede, som før har be­
talt en urimelig høy andel for å få behandling for sin syk­
dom.
Harald T. Nesvik (FrP): Innføringen av en ordning
med et egenandelstak 2 for personer med funksjonshem­
ning og/eller kroniske lidelser slik at disse kan få begren­
set sine store sykdomsutgifter, som i dag ikke kommer
inn under dagens frikortordning, er meget viktig. Det er
en kjensgjerning at en rekke personer har titusenvis av
kroner i utgifter knyttet til sin sykdom som ikke blir re­

16. des. -- Endringer i folketrygdloven (egenandelstak 2) 2002
226
fundert av folketrygden. Det er derfor gledelig at Regje­
ringen nå endelig har klart å legge fram et forslag til en
ordning med et egenandelstak 2. Dette er noe Stortinget
en rekke ganger har bedt om å få seg forelagt, men som
det ikke har vært mulig å få til før nå. Verken Bondevik I­
regjeringen eller Stoltenberg­regjeringen klarte å gjøre
den jobben som vi nå ser resultatet av. Dette skal Regje­
ringen ha honnør for.
Ordningen som en i dag skal vedta, er imidlertid ikke
innrettet slik at en klarer å fange opp utgifter for medisi­
ner på hvit resept eller kommunale egenandeler, som vi­
ser seg å være et stort problem for dem det gjelder. Med
bakgrunn i dette fremmer et flertall, alle unntatt regje­
ringspartiene, et forslag om at Regjeringen i samarbeid
med brukerorganisasjonene og senest i forbindelse med
statsbudsjettet for 2004 legger frem en sak om hvilke
kommunale egenandeler som kan innlemmes i tak 2­ord­
ningen, og hvordan.
Vi vedtar i dag innføring av en særdeles viktig ord­
ning, som skal hjelpe personer med til dels svært høye
sykdomsutgifter. Dette er dog bare begynnelsen på en
ordning, som på sikt må utvides også til å gjelde egenan­
deler i kommunene og medisiner på hvit resept.
Olav Gunnar Ballo (SV): Det sentrale ved den pro­
posisjonen vi behandler i dag, er selve innføringen av en
tak 2­ordning, og jeg vil slutte meg til dem som har be­
rømmet Regjeringen for å innføre ordningen. Det har
vært et krav i mange år i sosialkomiteen, og nå ser vi at
ordningen kommer på plass. Derfor er det kanskje ikke
så sentralt å skulle problematisere veldig hva ordningen
skal inneholde, og hvor taket skal ligge, for det vil jo
nettopp være noe man vil kunne jobbe videre med under­
veis og få til bedre ordninger i forhold til. Men hvis man
først går inn på å betrakte innføringen av en slik ordning,
er det åpenbart at det er to utfordringer som vil ligge der.
Den ene utfordringen vil være hvor omfattende man skal
gjøre en tak 2­ordning, altså hva slags type egenandeler
den skal inkludere. Og det som slår oss i SV, er at hvis
man veldig målrettet knytter tak 2­ordningen inn mot
egenandeler på basale tjenester, så vil den i hvert fall
treffe godt -- det gjelder altså egenandeler knyttet til van­
lige legetjenester hos allmennpraktikere, gjerne også hos
spesialist etter henvisning, og også til tannhelsebehand­
ling, der den er helt nødvendig. Hvis man derimot begyn­
ner å utvide ordningen til å gjelde veldig mange felt der
det er litt mer uklart hvorvidt pasienten helt åpenbart
trenger disse tjenestene, vil man få et problem knyttet til
kostnadene ved ordningen, og dermed til å holde taket så
pass lavt at det slår inn for dem som har høye utgifter. Og
det er jo i skjæringspunktet mellom disse to hensynene
Regjeringen vil ha en utfordring når man skal jobbe vide­
re med ordningen.
For SVs del vil jeg trekke frem at vi i flere år har vært
opptatt av at en rekke tannhelsebehandlinger har vært så
omfattende og kostbare for pasienter at det har fremstått
som klart urimelig at de har måttet dekke alt selv. Et ek­
sempel på det er nettopp rehabilitering og behandling i
forbindelse med periodontitt, der utgiftene kan komme
opp i titusenvis av kroner.
Vi har i forbindelse med statsbudsjettet også vært
opptatt av tannregulerende behandling, bl.a. for barn og
unge, der vi ser at det også kan bli til dels betydelige
egenandeler selv om deler av behandlingen skal kunne
gis gjennom fylkeskommunale ordninger. Og det er klart
at hvis den type behandling som folk ikke kan unndra seg
uten at det får store helsemessige konsekvenser, skal
medføre at man ikke har råd til behandlingen, vil det
være svært uheldig. Derfor ser vi det som viktig når Re­
gjeringen går videre med tak 2­ordningen, at man ser på
de tiltakene som koster mye, og som er nødvendige, men
at man er forsiktig med å innlemme så mange tiltak at
man vanner ut den målrettede bruken av helsekronene,
som bør rettes inn mot de områdene der behovet er størst.
Men da må man se på tannhelse, som nettopp er en type
medisinsk behandling som er nødvendig, ofte på lik linje
med annen helsebehandling, og som i en del tilfeller fak­
tisk kan fremstå som vel så sentral som behandling av
pasientens øvrige helsetilstand.
Åse Gunhild Woie Duesund (KrF): Stortinget har i
flere år etterlyst en bedre egenandelsordning for de man­
ge kronikerne med svært høye helseutgifter som ikke
kommer inn under dagens frikortordning.
For Kristelig Folkeparti er det viktig at en ikke skal
slite med store utgifter i tillegg til smerte og problemer
med å greie hverdagen både fysisk og psykisk. Dagens
frikortordning er en god hjelp for mange. Den inkluderer
egenandeler for legehjelp, psykologhjelp, viktige lege­
midler og spesielt medisinsk utstyr, i tillegg til reiseutgif­
ter, laboratorieprøver, radiologiske undersøkelser og be­
handling.
Mange når taket på 1 350 kr og slipper å betale egen­
andel for resten av året. Det er verdt å merke seg at da
ordningen ble innført i 1984, ble det gitt ut 130 000--
140 000 frikort pr. år. I 2001 var tallet oppe i 794 000 fri­
kort. Dette betyr at også mange som har et relativt normalt
forbruk av helsetjenester, omfattes av skjermingsordnin­
gen. Regjeringen har derfor prøvd å målrette ordningen
slik at den skjermer storforbrukerne av helsetjenester.
Mange sliter med psykiske problemer. Mange har
muskel­ og skjelettsykdommer. For disse betyr fysikalsk
behandling utrolig mye. Mange har store utgifter til fy­
sioterapi og opphold på opptreningsinstitusjoner. Et sy­
denopphold i varmere klima kombinert med opptrening
har gitt svært mange økt livskvalitet. Inntil i dag har dette
ført til store utlegg for mange. Noen pasienter har til og
med tatt opp lån for å kunne delta i slike aktiviteter. Det
kan ikke være slik at de som har størst behov for behand­
ling, må betale det hele selv.
Ved å innføre et nytt skjermingstak på 4 500 kr vil
dette bedre seg. Det betyr at de som har utgifter til fysi­
kalsk behandling, opptreningsinstitusjoner eller klimarei­
ser utover 4 500 kr pr. år, får disse refundert.
I ordningen inkluderes også refusjonsberettiget tann­
behandling, med unntak av kjeveortopedi og tannregule­

16. des. -- Endringer i folketrygdloven (egenandelstak 2)
2002 227
ring. Dette er viktig fordi mange brukere får tannproble­
mer på grunn av bruk av mange og sterke medikamenter.
Det er viktig å merke seg at når egenandelene settes
ned for tannhelse og opphold i opptreningsinstitusjoner,
kommer det alle brukere til gode, selv om det betyr aller
mest for dem som har størst behov.
Kristelig Folkeparti er, som de andre partiene, svært
glad for at denne ordningen nå er på plass. Vi ønsker den
velkommen og vil evaluere den etter en tid. Først da bør
en vurdere om andre egenandeler bør inngå i ordningen.
Flere har ønsket at legemidler på hvit resept skulle
inngå i ordningen. De som har høye utgifter til dette, kan
i dag få delvis dekning for disse utgiftene gjennom folke­
trygden. Trygdens utgifter til dette formålet var 170 mill.
kr i 2001. Kristelig Folkeparti tror at dagens ordning gir
en god skjerming -- noe også brukerorganisasjonene er
enige i.
Kristelig Folkeparti ser fram til at en til våren får en
egen sak knyttet til finansierings­ og brukerbetalingsord­
ningene innen eldreomsorgen. I den forbindelse vil egen­
andel på kommunale tjenester bli drøftet.
Det er all grunn til å glede seg over at vi endelig har
fått etablert et nytt og bedre skjermingstiltak. Funksjons­
hemmede og kronisk syke har i gjennomsnitt mer enn
dobbelt så høye utgifter til helsetjenester som befolknin­
gen ellers. Dette er en god julepresang som en samlet
sosialkomite støtter.
Ola D. Gløtvold (Sp): I flere år har Stortinget bedt
om en ordning med et egenandelstak 2. Det er grunn til å
berømme Regjeringen for at man har lagt fram en sak
hvor dette prinsippet slås fast, og at vi får en ordning som
etter hvert bør gjøres atskillig bedre.
I mars 2002 ble det nedsatt en arbeidsgruppe som fikk
i oppdrag av Regjeringen å utrede denne saken, og de var
ferdige med sitt arbeid og la fram sin rapport i juni 2002.
Så man ser her at det er ikke all verden av tid som skal til
for å få til en bra ordning. På noen måneder la arbeids­
gruppen fram forslaget sitt, og det er med utgangspunkt i
det at denne proposisjonen nå fremmes -- den bygger på
arbeidsgruppens utredning.
Vi har en eksisterende frikortordning som har et egen­
andelstak på 1 350 kr. Dette tak 2­opplegget tar sikte på
på andre områder å skjerme storforbrukeren, bl.a. kroni­
kere og funksjonshemmede, som har store utgifter i for­
bindelse med sin sykdom eller lidelse.
Taket for egenandelstak 2 er av departementet fore­
slått til 4 500 kr. Det er uenighet i arbeidsgruppen om­
kring takets størrelse, og jeg vil komme litt tilbake til det.
En regner med at ca. 40 000 brukere pr. år vil kunne ha
en slik utgift at de vil bli berørt av dette og kan gjøre seg
nytte av egenandelstak 2.
Et flertall i komiteen sier -- ut fra det at ordningen nå
vil gjelde bare fysioterapi, refusjonsberettiget tannbe­
handling med unntak for kjeveortopedi, opphold ved
opptreningsinstitusjoner og behandlingsreiser til utlandet
-- at en forventer at også kommunale tjenester, legemidler
på hvit resept etter nærmere bestemmelser, medisinsk ut­
styr og forbruksmateriell, ortopediske hjelpemidler, hø­
reapparater og kiropraktikk er blant de tjenestene som nå
bør vurderes og tas inn i denne tak 2­ordningen etter
hvert. Imidlertid er det bare Senterpartiet som fremmer
forslag om at en kommer tilbake til en del av disse sake­
ne allerede i statsbudsjettet for 2004, altså høsten 2003.
Men det er et flertall som ber om at en i forbindelse med
statsbudsjettet for 2004 i hvert fall utreder dette med
kommunale egenandeler, og at det skal innlemmes i tak
2­ordningen. Vi mener at det burde være flere områder
som ble innlemmet i ordningen snarest mulig.
Det er noe usikkerhet omkring dette med tannhelsetje­
nesten, og jeg håper at helseministeren i sitt innlegg se­
nere i kveld kommer inn på hva som skal dekkes opp her.
Vi mener at tak 2­ordningen burde få et lavere nivå nå,
slik at en kunne få frikort på tak 2­ordningen raskere enn
det Regjeringen foreslår, spesielt fordi denne ordningen i
dag på langt nær inneholder det som Stortinget bad om
skulle ligge inne i ordningen. Regjeringen foreslår
4 500 kr som størrelse på taket. Vi ønsker at taket burde
være på 3 000 kr, spesielt ut fra at det er flere ting som
går utenom ordningen, og som funksjonshemmede og
kronisk syke fortsatt må betale fullt ut for.
Det er etter Statistisk Sentralbyrås dokumentasjon for
FFO slik at folk flest har en utgift på ca. 3 000 kr årlig til
helse­ og sosialtjenester som ikke omfattes av dagens fri­
kortordning. De funksjonshemmede har derimot en utgift
på i snitt 8 000 kr. I tillegg har denne gruppen en familie­
inntekt som er bare to tredjedeler av gjennomsnittsfami­
liens. Det gjør at denne tak 2­ordningen bør være så lav
som mulig, slik at en virkelig kan få en skikkelig refu­
sjon for de utgiftene som nå ligger inne i ordningen. Det
er urimelig at kronisk sjuke og funksjonshemmede skal
betale mer i helseutgifter enn gjennomsnittet i befolknin­
gen ellers, spesielt på bakgrunn av at de har dårligere be­
talingsevne ut fra lavere inntektsnivå.
Jeg tar til slutt opp det forslaget som Senterpartiet
fremmer i saken.
Presidenten: Representanten har teke opp det forsla­
get han refererte til.
Statsråd Dagfinn Høybråten: Jeg konstaterer med
glede at Stortinget i dag vil vedta en ny skjermingsord­
ning, egenandelstak 2, som effektivt vil kunne begrense
den økonomiske belastningen for funksjonshemmede,
kronikere og andre som har et stort forbruk av helsetje­
nester. Jeg takker for den ros som er blitt helseministeren
og Regjeringen til del fra alle kanter i denne debatten.
Den nye ordningen er utarbeidet i nært samarbeid med
brukernes organisasjoner. De skal ha sin del av rosen for
at dette er blitt mulig. Den omfatter enkelttjenester der
egenbetalingen i utgangspunktet ofte ligger på et høyt
nivå. Dagens frikortordning gjelder tjenester med egen­
andeler på en hundrelapp eller tre, mens egenbetalingen
både for en omfattende tannlegebehandling, en behand­
lingsserie med fysioterapi og et opphold ved en opptre­
ningsinstitusjon normalt vil beløpe seg til flere tusen kro­
ner i det enkelte tilfellet. Ved bruk av flere tjenester i lø­
pet av et år kan derfor den samlede egenbetalingen bli

16. des. -- Endringer i legemiddelloven og apotekloven 2002
228
betydelig, og egenandelstaket etter den nye ordningen vil
kunne gi en innsparing på mangfoldige tusen kroner for
enkelte brukere.
Reduksjon av selve egenandelene for tannbehandling
og opphold ved opptreningsinstitusjon inngår som en
viktig del av den samlede tak 2­pakken. Selv om Stortin­
gets vedtak under budsjettbehandlingen i forrige uke vil
innebære en noe større egenandel for tannbehandling i
forhold til det Regjeringen foreslo, gjenstår likevel en be­
tydelig forbedring som vil komme alle pasienter med re­
fusjonsberettiget tannbehandling til gode, ikke bare dem
som har utgifter utover taket. Tilsvarende vil egenande­
len for et tre­fire ukers opphold ved opptreningsinstitu­
sjon bli redusert med 600­800 kr. Utover dette vil jeg,
som nevnt under budsjettdebatten, sette fart i arbeidet
med å få utredet en refusjonsordning for rehabilitering av
tannsett som følge av at tenner går tapt på grunn av peri­
odontitt. Jeg vil komme tilbake til gjennomføringsopp­
legget i revidert nasjonalbudsjett.
I Stortingets tidligere pålegg til flere regjeringer om
utredning av en tak 2­ordning har kommunale tjenester
vært forutsatt å inngå. Også i dag inviteres Stortinget til å
fatte et vedtak der Regjeringen senest i forbindelse med
statsbudsjettet for 2004 bes fremme sak om å innlemme
kommunale egenandeler.
Det har også vært mitt utgangspunkt at kommunale
tjenester skal med i skjermingsordningen, men jeg har
sett det som nødvendig å finne en løsning på dette spørs­
målet i en fase 2, etter at vi har fått etablert ordningen.
Jeg vil imidlertid advare mot å tro at det vil være enkelt å
innlemme kommunale tjenester i tak 2­ordningen. Kom­
munene har i dag frihet til selv å fastsette egenbetalingen
for sine tjenester, og som regel er egenbetalingen gradert
etter brukerens inntekt. Det vil representere betydelige
utfordringer å finne en løsning for å kombinere dette med
et flatt, altså ikke inntektsgradert, utgiftstak som er fast­
satt av staten og administrert av trygdeetaten. I første
omgang, og som et grunnlag for videre utredningsarbeid,
vil Regjeringen i vårsesjonen legge fram sine vurderin­
ger av finansierings­ og brukerbetalingsordninger i eldre­
omsorgen, slik det er varslet i St.meld. nr. 31 for 2001­
2002, Avslutning av handlingsplan for eldreomsorgen.
Både i denne sammenheng og i det videre oppfølgingsar­
beidet vil forholdet mellom egenbetaling for kommunale
tjenester og egenandelstak 2 bli behandlet og mulige løs­
ninger vurdert.
Komiteens flertall peker på diverse tjenester som ikke
er tatt med i den foreslåtte tak 2­ordningen, som legemid­
ler på hvit resept, diverse forbruksmateriell, ortopediske
hjelpemidler, høreapparater og kiropraktikk. Flertallet
ber om at disse tjenestene vurderes inkorporert i ordnin­
gen. La meg nevne at arbeidsgruppen og departementet
gjorde en grundig vurdering av alle disse tjenestene, og
kom til at det ikke var grunnlag for å innlemme dem. Jeg
vil understreke at dette standpunktet deles av brukerorga­
nisasjonenes representanter i arbeidsgruppen. Når det
gjelder kiropraktikk, viser arbeidsgruppen til at det i opp­
følgingen etter den pågående forsøksordningen for kiro­
praktorer og manuelle terapeuter bør vurderes justeringer
i finansieringsordningen som kan gjøre det mulig å inn­
lemme tjenesten i tak 2­ordningen. For legemidler på
hvit resept er situasjonen imidlertid den at pasientene vil
kunne få betydelige merutgifter hvis skjermingen flyttes
fra trygdens bidragsordning til tak 2. På høreapparater og
ortopediske hjelpemidler er det ingen egenandel. Det er
fastsatt prisgrenser for høreapparater som innebærer at
enkelte brukere likevel kan ha utlegg, men dette er et
spørsmål som må løses innenfor selve stønadsordningen.
Når det er sagt, vil det selvsagt alltid være nødvendig
å vurdere justeringer med sikte på å gjøre ordningen bed­
re. Særlig vil det være behov for dette den første tiden
etter innføringen av en ny ordning, og det er usikkerhet
rundt flere forhold i forbindelse med tak 2­ordningen.
Jeg kan love at jeg vil følge nøye med i hvordan ordnin­
gen fungerer, om den fungerer etter hensikten, og jeg vil
komme tilbake med forslag til justeringer om det skulle
vise seg nødvendig.
Presidenten: Fleire har ikkje bede om ordet til sak
nr. 8.
(Votering, sjå side 252)
S a k n r . 9
Innstilling fra sosialkomiteen om lov om endringer i
legemiddelloven og apotekloven (konkurransestimule­
rende tiltak i markedet for generiske legemidler) (Innst.
O. nr. 49 (2002­2003), jf. Ot.prp. nr. 16 (2002­2003))
Presidenten: Etter ynske frå sosialkomiteen vil presi­
denten foreslå at taletida vert avgrensa til 10 minutt til
Høgre og 5 minutt til kvar av dei andre gruppene.
Vidare vil presidenten foreslå at det vert gitt høve til
fem replikkar med svar etter innlegg frå medlemmer av
Regjeringa.
Vidare vil presidenten foreslå at dei som måtte teikne
seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid
på inntil 3 minutt.
-- Det er vedteke.
Bent Høie (H) (ordfører for saken): Omsetningen av
legemidler i Norge i 2001 er anslått til 12,7 milliarder kr.
Nær to tredjedeler av omsetningen finansieres av felles­
skapet. Det er derfor god grunn til å fokusere på hvorvidt
disse midlene brukes riktig.
I budsjettinnstillingen for 2002 uttrykte et flertall i ko­
miteen, bestående av alle partier med unntak av Frem­
skrittspartiet, følgende:
«Flertallet er lite tilfreds med at generisk substitu­
sjon har funnet sted i mindre utstrekning enn det er
grunnlag for, og anser det som fordelaktig om substi­
tusjonsomfanget øker, slik at konkurransen mellom
legemiddelfirmaene blir mer effektiv.
Komiteen vil at mulighetene for substitusjon og det
uutnyttede potensiale som er i apoteknæringen, på sikt
tas ut slik at det kan gi brukerene billigere medisiner.»
Denne saken tar opp i seg nettopp dette gjennom fire
virkemidler:

16. des. -- Endringer i legemiddelloven og apotekloven
2002 229
-- fastsettelse av markedsbaserte indekspriser for utvalg­
te generiske legemidler
-- forenkling av meldeplikten når apotek bytter til kopi­
preparat
-- krav om journalført medisinsk begrunnelse mot reser­
vasjon fra rekvirenten mot bytte
-- forbud mot etterskuddsvise rabatter ved salg av lege­
midler
I hovedsak finnes det ikke effektiv priskonkurranse
mellom ulike tilbydere av legemidler. Dette skyldes bl.a.
at patentbeskyttelsen på legemidler normalt varer i 10--15
år. Patentbeskyttelsen er riktig fordi selskapene må få
dekket inn de betydelige utgiftene de har til forskning og
utvikling. Dermed tjener patentbeskyttelsen samfunnets
interesser -- det utvikles nye legemidler. Desto viktigere
er det at virkemidlene for å få konkurranse når patentbe­
skyttelsen forsvinner, er effektive. En skal da inn på et
marked hvor originalprodusenten har fått bygd seg opp
lojalitet over lang tid. Samtidig er det norske legemiddel­
markedet preget av at legen og pasienten har få økono­
miske incentiver for å velge det billigste produktet -- så
lenge staten i all hovedsak betaler regningen. Dermed
blir ikke legemiddelvalget og bruken bare et spørsmål
mellom legen og pasienten -- det blir også et spørsmål for
samfunnet. Det er det to viktige grunner til: Forsvarlig le­
gemiddelbruk er et viktig folkehelsespørsmål, og riktig
legemiddelbruk er et viktig økonomisk spørsmål.
Dagens gevinstdelingsmodell har gitt positive resulta­
ter, men flertallet mener at potensialet ikke blir tatt ut på
en god nok måte. Derfor støtter regjeringspartiene og So­
sialistisk Venstreparti Regjeringens forslag om et indeks­
prissystem. Da vil en for hver byttegruppe etablere en
pris som folketrygden refunderer, uavhengig av hvilket
legemiddel innenfor gruppen apoteket faktisk utleverer
til kunden. Ved at indeksprisen fastsettes som et veid
gjennomsnitt innenfor hver byttegruppe, vil de bli en
prisreduksjonsdrivende effekt i systemet.
Da vil apotekene i all hovedsak anbefale pasienten det
billigste alternativet. Dette vil være hovedregelen. Ved at
kravet til når legen kan reservere seg, skjerpes i saken,
vil også legens oppmerksomhet omkring problemet øke.
De vil ikke ha som oppgave til enhver tid å ha oversikt
over hvilket legemiddel i byttegruppen som er billigst,
men kan gjennom sin kontakt med pasienten og ved å la
være å reserve seg mot bytte, legge til rette for at apote­
ket selger det mest konkurransedyktige legemiddelet. De
tilfellene som det har vært mest debatt om, er når pasien­
ten eller legen reserverer seg. Alle partier, med unntak av
Fremskrittspartiet og Senterpartiet, støtter Regjeringens
forslag om at i de tilfellene hvor pasienten insisterer på å
bruke et dyrere preparat, må pasienten selv betale mel­
lomlegget. Dette er et eget valg pasienten tar i en situa­
sjon der det ikke er noen medisinsk grunn for å ikke si ja
til et rimeligere produkt.
I de tilfellene som legen reserverer seg mot bytte, vil
det ikke være riktig at pasienten skal betale mellomleg­
get. Det ville i tilfelle vært en form for ekstraegenandel
for personer som selv ikke har ansvaret for sin situasjon.
Det ville også økt risikoen for at pasienten ikke ville ha
legemiddelet. Alternativene er derfor at enten apoteket
eller folketrygden betaler mellomlegget. Det som taler
for at apotekene betaler dette mellomlegget, er at indeks­
prissystemet under ett bør gi det enkelte apotek en aksep­
tabel inntjening, og at en må se på inntjeningen fra denne
gruppen legemidler under ett. Det andre forholdet er at
dette ville forsterke oppmerksomheten på at reservasjon
ikke må brukes som hovedregel, men kun i de tilfellene
der det er en medisinsk begrunnelse.
Regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti har i
innstillingen støttet Regjeringen på dette punktet. Imid­
lertid har vi i de diskusjonene vi har hatt etter avgivelsen
av saken, kommet fram til at det ved innføringen av sys­
temet bør være folketrygden som betaler dette mellom­
legget. Dette er et lite element i ordningen, og vi vil ha
anledning til å komme tilbake til dette i forbindelse med
evalueringen av systemet i revidert nasjonalbudsjett for
2004. Dette går fram av forslaget som regjeringspartiene
og SV har omdelt i salen.
Fra industrien er det framholdt at generisk bytte utgjør
en helserisiko fordi legemiddelet har en annen farge eller
form, og at pasienten dermed kan bli forvirret. Jeg mener
dette argumentet tillegges altfor stor vekt. For det første
må det uansett være mulig i større grad å bruke doserings­
pakning til denne pasientgruppen. For det andre ble det i
2001 godkjent mer enn 300 endringer i legemidler på det
norske markedet, der ca. 170 av disse endringene førte til
endret utseende, mens vel 130 førte til skjulte endringer i
sammensetning. Det viser at industrien selv ofte endrer
legemiddelets utseende, uten at dette i de sammenhenger
tillegges særlig stor vekt.
Det er verd å merke seg at tre store aktører gjennom
eierskap, deleierskap og kjedeavtaler kontrollerer i un­
derkant av 90 pst. av markedet. Når en i tillegg vet at in­
tegreringen mellom apotek og grossist gjør at de inte­
grerte kjedene er tjent med at rabatter holdes tilbake i
grossistleddet, er det åpenbart behov for å sikre at rabat­
ten fra leverandør blir videreført helt fram til kunden.
Derfor støtter regjeringspartiene og Sosialistisk Venstre­
parti forslaget om forbud mot alt annet enn samtidige ra­
batter. Det er overraskende at ikke de andre partiene ser
at det er et åpenbart smutthull i dagens regelverk som åp­
ner for at en kan gi rabatter i etterkant og dermed hindre
at gevinsten av konkurranse kommer kundene til gode.
Det er derfor riktig at denne regelen ikke bare omfatter
legemidlene i byttegruppen, men alle legemidler. Etter­
skuddsvise rabatter eller bonuser gjør det umulig å ha
god nok oversikt over prisbildet. Men kravet om samtidi­
ge rabatter vil kunne spore til enda sterkere konkurranse
mellom de ulike legemiddelleverandørene og grossiste­
ne, samtidig som myndighetene får et bedre grunnlag for
å foreta forholdsmessige inngrep i markedet der dette
framstår som nødvendig.
I andre land er det tradisjon for at legen skriver ut vir­
kestoff på resepten, og at apoteket velger produkt. I
Norge har vi en tradisjon for at legen også bestemmer
produktet. Vi har heldigvis fått en gryende debatt om for­
holdet mellom legemiddelindustrien og legene. Det er
nødvendig å videreføre denne debatten. Jeg er derfor

16. des. -- Endringer i legemiddelloven og apotekloven 2002
230
glad for at alle partier med unntak av Fremskrittspartiet
er med på forslaget om å be Regjeringen utrede en videre­
utvikling av en modell som innebærer at rekvirenten
skriver ut virkestoffet på resepten, og ikke som i dag et
bestemt legemiddel.
Avslutningsvis i denne debatten kan jeg ikke la være å
kommentere Apotekerforeningens opptreden i denne sa­
ken. Dette er en forening som har god og jevnlig kontakt
med Stortinget, og som hele tiden kan få fram sine sakli­
ge synspunkter. Men det kan nesten virke som om de me­
ner at det at de får fram sine synspunkter, automatisk skal
føre til at vi tar dem til følge. Det er ikke tilfellet, og jeg
har blitt svært provosert av måten de har arbeidet på i
denne saken, både gjennom påstander om partiers stand­
punkt i forbindelse med komiteens arbeid og ikke minst i
forhold til den frykt som de skapte hos alle sine kunder
ved å true med å si opp blåreseptavtalen. Dette er en
bransje som kanskje framfor noen er avhengig av tillit
både hos myndighetene og hos kundene, så jeg håper at
de nå nøye går igjennom håndteringen av denne saken og
tar selvkritikk på det.
Med dette vil jeg ta opp mindretallsforslagene som vi
er med på i innstillingen, samt det omdelte forslag nr. 3.
I det omdelte forslaget må ordet «innøringen» endres
til «innføringen».
Å g o t V a l l e hadde her overtatt presidentplas­
sen
Presidenten: Representanten Bent Høie har tatt opp
de forslagene han refererte til.
Asmund Kristoffersen (A): Det er behov for å redu­
sere veksten i det offentliges utgifter til legemidler.
Veksten i legemiddelutgiftene har gjennom mange år
vært på om lag 10 pst. pr. år. Det er ikke noe særnorsk fe­
nomen, men det er likevel bekymringsfullt. Økt etter­
spørsel og økt forbruk har selvsagt mange årsaker som
f.eks. befolkningsvekst, en stadig eldre befolkning, økt
tilgjengelighet på helsetjenester, flere legemidler med
god effekt m.m. Legemidler gir selvsagt mange mennes­
ker bedre helse, bedre livskvalitet og et lengre liv, og er
dermed et meget viktig ledd i helsevesenet.
Både jeg og Arbeiderpartiet har etterlyst tiltak for å
holde veksten i legemiddelutgiftene under kontroll. Der­
for mener vi at en må ha nødvendig offentlig prisregule­
ring av markedet. En må bl.a. unngå unødvendig mulig­
het til å ta ut monopolprofitt gjennom at legemidler med
patentbeskyttelse blir uten konkurranse. En må også sør­
ge for at både pasientene og legene har nødvendig kunn­
skap om de ulike behandlingsalternativene som kopipre­
paratene, dvs. de generiske legemidlene, representerer.
Legemiddelpolitikk og regulering av legemiddelmar­
kedet er komplisert. Derfor er jeg og Arbeiderpartiet me­
get kritiske til at store systemforandringer foreslås gjen­
nom Regjeringens framleggelse av statsbudsjettet. Vi
mener dette er uheldig fordi det gir meget kort behand­
lingstid i Stortinget. Videre måtte hovedprinsippene og
til dels detaljene i denne saken legges fast i finanskomi­
teens behandling av finansinnstillingen, noe som bringer
fagkomiteen, i dette tilfellet sosialkomiteen, sent og del­
vis perifert inn i beslutningsprosessen.
Dette bildet forsterkes ved at Regjeringens forslag be­
tød til dels krevende lovendringer, noe Stortinget bare
fikk drøyt en måned på seg til å foreta. Når Regjeringen
foreslår et nytt system for utvalgte kopipreparater, dvs.
generiske legemidler, gjennom å fastsette en såkalt mar­
kedsbasert indekspris, mener Arbeiderpartiet at vurde­
ring av en slik modell burde ha inngått i en bredere gjen­
nomgang av hele legemiddelområdet. Arbeiderpartiet har
bedt departementet utrede konsekvenser også av andre
modeller, men det har departementet ikke villet, med den
begrunnelse at det måtte foretas et lengre utredningsar­
beid for å se om andre modeller kunne gi innsparelser.
Ja, jeg kan forstå det, men det understreker sakens
kjerne, nemlig at departementet foreslår en helt ny mo­
dell uten å sikre seg at f.eks. en videreutvikling av da­
gens såkalte gevinstdelingsmodell eller andre tiltak kun­
ne ha gitt større kostnadsbesparelser.
Vi har i våre merknader vist til eksempler som kunne
gi kostnadsbesparelser, f.eks. utviding av den generiske
byttelisten, innføring av generisk foreskriving m.m. Ut
fra erfaringer fra andre land er det god grunn til å tro at
dette gir effekt.
Jeg mener også at en burde ha utredet spørsmålet om å
innføre en maksimal refusjonspris som ligger noen pro­
sent under maksimalprisen for hvert enkelt blåreseptpre­
parat. Det kunne presset prisen betydelig nedover.
En av de alvorlige effektene av indeksprissystemet er
pålegget til apotekene om å selge legemidler med tap
dersom legen rekvirerer et legemiddel som har en pris
over indeksprisen. Slikt kan vi ikke vedta i et demokra­
tisk land, noe jeg ser at flertallet -- slik saksordføreren re­
degjorde for -- kommer til å gjøre i dag ved det forslaget
de har lagt fram. Forslaget er i realiteten identisk med
Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Senterpartiets for­
slag, men innebærer forutsetningen om å innføre indeks­
prissystemet, noe vi er imot. Med et slikt forslag er det
vanskelig å se hva som faktisk er igjen av indeksprissys­
temet. Jeg må innrømme at departementets forslag om
forbud mot alt annet enn samtidige rabatter, som skal sik­
re lavere priser, i beste fall er dårlig dokumentert. Det
kan like gjerne ha den motsatte virkning. Forhandlings­
kraften til apotekene og grossistene overfor legemiddel­
industrien kan bli betydelig svekket. Jeg tror i det minste
det ville vært lurt å teste ut et slikt system ved bare å gjø­
re det gjeldende for omsetning av legemidler som inngår
i beregningen av indekspris. Vi har fremmet forslag om
dette.
Jeg må nevne et forhold til. Når en nå skal innføre in­
dekspris, et helt nytt system, så burde en hatt en offensiv
informasjonsstrategi og gjennomført denne i god tid før
iverksetting, slik at alle berørte parter visste hva dette var
og den praktiske virkningen av det. Dette tror jeg er en
stor utfordring for departementet.
Harald T. Nesvik (FrP): Fremleggelsen av denne sa­
ken og den korte behandlingstiden som komiteen har

16. des. -- Endringer i legemiddelloven og apotekloven
2002 231
hatt, har etter Fremskrittspartiets mening ført til at saken
bærer preg av å være et hastverksarbeid der man ikke har
kunnet gi saken den tid og oppmerksomhet som skal til.
Dette er en meget stor og komplisert omlegging av norsk
legemiddelpolitikk, som burde blitt behandlet på en mer
seriøs måte enn det som er tilfellet i dag.
Denne saken viser også med all tydelighet at det
trengs en fullstendig gjennomgang av norsk legemiddel­
politikk og -- forvaltning, men i den forbindelse må man
bare konstatere at stortingsflertallet, bestående av regje­
ringspartiene og Sosialistisk Venstreparti, ikke ville ha
dette. Derfor blir man heller ikke overrasket over at det
nettopp er disse partiene som innfører nyordningen med
et indeksprisbasert system for generiske legemiddel.
Den siste tids debatt i media viser også med all tyde­
lighet de problemene man kommer opp i som følge av
disse endringene. Regjeringspartiene og Sosialistisk
Venstreparti har i innstillingen lagt opp til en politikk
som vil medføre at apotek og pasienter påføres større ut­
gifter og mindre valgfrihet, og dermed økt usikkerhet for
pasientenes del.
Det som i den siste tiden virkelig har skapt debatt, er
at næringsdrivende i apoteknæringen faktisk kan bli
tvunget til å selge med tap. Dette medførte en reaksjon i
apoteknæringen som Fremskrittspartiet har full forståelse
for. Det er tydelig at denne regjeringen og Sosialistisk
Venstreparti i sin iver etter å spare statlige penger, ikke
bryr seg om hva som blir konsekvensen av vedtakene.
Det som imidlertid har vært interessant å merke seg, er at
selv om representanten Ballo har gått høyt ut på banen
om hvor fornuftig det er å innføre disse endringene, så
kommer partileder Kristin Halvorsen også på banen og
forklarer at det må gjøres visse endringer. På denne bak­
grunn må man jo spørre hva som er den rette versjonen.
Men representanten Ballo vil vel komme inn på hvorfor
man har skiftet mening etter at saken er behandlet i ko­
miteen.
Fremskrittspartiet er sterkt imot at det innføres et in­
deksprisbasert system når det gjelder generiske legemid­
del, slik Regjeringen har foreslått. Dette systemet, der en
både skyver statens utgifter til legemiddel over på pasi­
entene og tvinger apotekene til å selge med tap, slik pro­
posisjonen og komiteens innstilling legger opp til, er
etter Fremskrittspartiets mening et stort overtramp over­
for begge disse gruppene. I tillegg frykter Fremskritts­
partiet at man vil kunne oppleve større usikkerhet hos pa­
sientene om hvorvidt de tar de korrekte medisinene eller
ikke. Hvilke medisiner den enkelte skal ta for sin plage,
er etter Fremskrittspartiets mening en tillitssak mellom
lege og pasient. Det er viktig at man ikke rokker ved det­
te tillitsforholdet. I tillegg må man stille spørsmål ved
den måten som Regjeringen ønsker å styre priser på i det­
te markedet. Dette ligner systemer med en tankegang
som tilhører en annen tid, og som ikke lenger eksisterer
-- i så måte er det ikke rart at SV støtter endringen.
Fremskrittspartiet vil stemme mot A i forslaget til
vedtak, men vil stemme for alle forslag i innstillingen un­
der B med unntak av romertall II. Fremskrittspartiet øns­
ker med andre ord ikke å innføre den endringen i lege­
middelloven og apotekloven som Regjeringen legger opp
til.
Helt avslutningsvis kan jeg med stor glede konstatere
at det er flertall for forslaget som er omdelt i dag, mest
sannsynlig som en konsekvens av representanten Halvor­
sens inntreden i saken, slik at vi i hvert fall får endret noe
av det håpløse i flertallets forslag.
Olav Gunnar Ballo (SV): Saksordføreren har gitt en
grei og oversiktlig redegjørelse for hva saken gjelder, så
jeg skal ikke gjenta de lovmessige endringer som fore­
slås. Jeg vil bare innledningsvis understreke -- siden det
er tydelig at representanten Nesvik ikke har fått tak i det
-- at det lovforslag som foreligger, støtter vi i den form
det foreligger og uten endringer. De verbalforslag som
det skal tas stilling til, vil bli oversendt Stortinget senere.
SV har altså ingen andre holdninger i denne saken nå enn
da vi behandlet den i komiteen.
Det er tydelig at legemidler engasjerer. Mange bruker
legemidler, og endringer av systemet berører mange.
Samtidig ser vi at utgiftene til legemidler som refunderes
via blåreseptordningen, er i størrelsesordenen 7 mil­
liarder kr på årsbasis.
I de årene jeg har sittet i sosialkomiteen, har man også
behandlet en rekke legemidler. Bare i den innstillingen
som var i forbindelse med budsjettet, nevnes navn som
Actos, Avandia, Singulair, Subutex, for å nevne noen. Vi
har sett Remicade og Enbrel. Hvis man skal forstå inn­
stillingene fra sosialkomiteen til vekslende tider, trenger
man felleskatalogen. Her forklares hvordan H 2 ­antago­
nister virker, mekanismen til et astmapreparat i kombina­
sjon med kortison, hvilken effekt to nye diabetes type II­
preparater har, og på hvilke reseptorer de virker -- nær­
mest på det nivået ligger det. Det som er helt åpenbart, er
at dette har ikke sosialkomiteens medlemmer suget av
eget bryst. Det er heller ikke overraskende at ofte finner
man disse betraktningene igjen i skriv fra legemiddelin­
dustrien eller Apotekerforeningen. Det skal man i ut­
gangspunktet ikke ha så mye imot, men det synliggjør
hvilken enorm påvirkningskraft spesielt legemiddelin­
dustrien har overfor Stortinget, og hvordan vi -- også SV
-- gjennom mange, mange år har latt oss påvirke slik at vi
har vært forsiktige med å gjøre endringer. Det vil være
veldig lett å mobilisere en motstand i befolkningen mot
de endringene som et nytt system representerer, og på
den måten viderefører man også svakhetene ved det ek­
sisterende systemet. Men det er jo ikke slik at det ikke å
gjennomføre de endringer som Regjeringen foreslår, ikke
har andre konsekvenser. Det er klart at de kostnadene vi
her snakker om, har konsekvenser, fordi det er områder
man ikke får dekket kostnadene til, og det har ringvirk­
ninger for befolkningen på den måten. I tillegg ser vi at
et flertall som også Arbeiderpartiet er med på, er villig til
å innføre andre langt mer ytterliggående endringer, nem­
lig eksempelvis utvidelse av den generiske byttelisten.
Det betyr i praksis at man sidestiller kapsler og tabletter,
pulver og spray osv., på en måte som i den formen det
står her, er vanskelig å få tak i, men som pasienter vil
reagere sterkt på hvis de oppdager det. En tilnærming for

16. des. -- Endringer i legemiddelloven og apotekloven
Trykt 10/1 2003
2002
232
å unngå det, kan nettopp være det systemet som Regje­
ringen legger opp til, og som SV er enig i.
Jeg registrerer også at Arbeiderpartiet tar til orde for å
redusere leveringsplikten for apotek for generiske lege­
midler. Det betyr at legemidler man fra pasientenes side
ønsker å ha, med et slikt system ikke vil være tilgjengeli­
ge. Det er vi uenige i. Det er klart at pasienter som har
brukt et preparat, skal kunne være sikre på at apoteket
har det når man ber om det.
Noe av det mest overraskende som jeg ser at både Ar­
beiderpartiet, Fremskrittspartiet og Senterpartiet er villig
til å gå inn på, er en etterskuddsvis rabattordning fra
grossist til apotekene. Hva betyr det i praksis? Det betyr
at man opererer med én type pris som man får refundert
fra folketrygden ved blå resept, og når apoteket har fått
sine penger refundert, kommer rabatten inn i ettertid. For
meg er det et system som nærmest Økokrim burde se på.
Så skal man til og med i forslags form argumentere for
videreføring av et slikt system. Er det ikke da ganske
åpenbart at man må ha en gjennomgang av dette syste­
met og innføre nye tiltak nettopp for å hindre det?
Jeg registrerer at både Apotekerforeningen og lege­
middelindustrien er opptatt av en videreføring av det sys­
temet. Det bør ikke overraske noen. For dette gir en ge­
vinst, gjennom utgifter for det offentlige og uten at det
kommer pasienten til gode. Det SV er opptatt av, er at
den type reduserte utgifter som dette systemet kan skape,
er det pasientene som skal tjene på, ikke legemiddelin­
dustrien. Jeg skjønner veldig godt at det er stor motstand
innenfor legemiddelindustrien i forhold til et system som
på en mye strengere måte enn i dag vil kontrollere deres
virksomhet. Men at det skulle være såpass mange partier
som er villige til ikke bare å gå inn på de premissene,
men direkte skrive inn disse premissene i en innstilling,
overrasker meg. SV kommer i hvert fall til å støtte inn­
stillingen i dag, samtidig som vi er særdeles glad for at
man det første året får til en ordning der Rikstrygdever­
ket skal dekke de merkostnadene som kommer, av medi­
sinske grunner, når et spesielt preparat velges.
Åse Gunhild Woie Duesund (KrF): I statsbudsjet­
tet for 2002 gav sosialkomiteen uttrykk for at byttet
mellom likeverdige legemidler var for lavt. Hovedårsa­
ken var at det er lønnsomt med generisk bytte både for
staten og den enkelte bruker. Hvorfor skal en bruke dyre­
re legemidler når det finnes billigere kopier med akkurat
samme virkestoff, samme legemiddelform og samme
styrke?
Komiteen var også opptatt av at dagens regelverk har
utilsiktede virkninger som gjør det mulig for legemiddel­
grossistene å skjule rabatter som de får fra produsentene.
For Kristelig Folkeparti er det viktig at rabattene kom­
mer videre i kjeden, slik at den som trenger medisiner,
ikke betaler mer enn nødvendig. For noen sykdommer
dreier det seg om legemidler som er livsnødvendige, men
svært kostbare. For denne gruppen pasienter vil blå­
reseptordningen føre til at en får en egenandel på 40 pst.
av hva det enkelte legemidlet faktisk koster -- opptil en
maksimal egenandel pr. resept på kr 400 fra 1. januar
neste år. Egenandelen inngår i egenandelstak 1, som blir
uendret på 1 350 kr. Dersom en er minstepensjonist, er
en fritatt for egenandeler på blå resept.
Den store bruken av blåreseptordningen, der folke­
trygden betaler det meste, er bra for pasientene, men har
nok ikke stimulert til at markedsmekanismene har fun­
gert i store deler av legemiddelmarkedet.
Kristelig Folkeparti støtter dagens innføring av in­
deksbasert refusjonssystem for et utvalg av generisk
byttbare legemidler. Indeksprisen er det beløp folketryg­
den dekker for et byttbart legemiddel. Indeksprisen utbe­
tales til et apotek uansett om legemidlet apoteket faktisk
utleverer, er billigere eller dyrere enn indeksprisen. Er
preparatet billigere, beholder apoteket differansen. Dette
har sjelden kommet fram i debatten. Der har det vært
mest fokusert på hvem som skal betale dersom det for­
skrevne legemidlet koster mer enn indeksprisen. Regje­
ringspartiene og SV har i dag lagt fram et forslag der
man sier at Rikstrygdeverket skal betale differansen.
Evalueringen i 2004 vil gi svar på om dette blir en per­
manent ordning.
Kristelig Folkeparti vil understreke at det er viktig at
legene får plikt til å begrunne enhver reservasjon mot ge­
nerisk bytte i den enkelte pasients journal.
Dagens blåreseptforskrift gir mulighet for at legen kan
miste retten til å skrive ut resepter på folketrygdens reg­
ning. Det er viktig at en nå følger med slik at legene ikke
misbruker sin reservasjonsrett.
Dersom pasientene ønsker dyrere legemidler uten at
det kan begrunnes medisinsk, bør de betale differansen
selv.
Kristelig Folkeparti støtter også at etterskuddsvise ra­
batter forbys. Rabattene bør fastsettes når en inngår avta­
le. Det vil sikre at rabattene som gis av produsentene,
fanges opp i indeksprisene og videreføres til dem som til
slutt kjøper produktet.
Apotekene har i dag plikt til å sende melding til lege­
ne ved hvert enkelt bytte mellom generiske legemidler.
Kristelig Folkeparti har forståelse for at dette kan være
tungvint å administrere. I det nye systemet skal apoteke­
ne bare sende melding til de legene som spesielt ber om
det. Jeg forventer likevel at apotekene har en intern do­
kumentasjon på de legemidler som er byttet.
Skal vi lykkes med det nye systemet, er vi avhengig
av at brukerne får god informasjon, og at legene ikke re­
serverer seg uten at det er helt nødvendig. Det er stort sett
legene som foretar valgene på vegne av pasientene, og de
har derfor et stort ansvar. Mange leger har tradisjon for å
bruke kjente merkevarer og forskriver som regel origi­
nalpreparater. Her kan de lære mye av kollegaer i utlan­
det som kun foreskriver generisk virkestoff.
På høringen i sosialkomiteen var Lægeforeningen po­
sitiv til en slik utredning. Et stort flertall ønsker dette. Jeg
ser fram til en ordning som gir apotekene sterke incenti­
ver til å selge de billigste legemidlene. Dette kommer
først og fremst brukerne til gode.
Ola D. Gløtvold (Sp): Det har allerede vært sagt mye
i denne saken. Jeg skal prøve å være relativt kortfattet,

Forhandlinger i Odelstinget nr. 16
16. des. -- Endringer i legemiddelloven og apotekloven
O 2002--2003
2002 233
(Gløtvold)
men det er et stort og komplisert område som betyr vel­
dig mye penger for det offentlige. Omsetningen av lege­
midler i 2001 anslås å være nær 13 milliarder kr, og om
lag to tredjedeler av dette finansieres av staten.
Veksten i legemiddelutgiftene har i de siste årene økt
med ca. 10 pst. pr. år, og det er bekymringsfullt. Stadig
flere legemidler kommer inn på markedet vårt, og det be­
tyr også at en ved å kunne velge mellom ulike typer lege­
midler får en sterk vekst i volumet. Det brukes som et ar­
gument i denne saken for at apotekene skal opprettholde
sin inntjeningsevne. Jeg er litt skeptisk til å bruke den ar­
gumentasjonen, i hvert fall i nær sagt enhver sammen­
heng, for jeg tror det er viktig kanskje for framtiden å
være noe forsiktig også med å øke volumet altfor mye.
Jeg tror at man må prøve å skjerpe seg på kvalitet, og i
den sammenheng være noe mer skeptisk til kvantitet.
Denne saken er stor og komplisert, og den har hatt
veldig kort behandlingstid. Høringsfristen som departe­
mentet gav i denne saken, var på under en måned, og vi
har hatt om lag samme tid her i Stortinget til å diskutere
den.
Vi vet at dagens ordning med generisk bytte har gitt
rimelig gode resultater. Etter innføringen av ordningen
1. mars 2001 er markedsandelen for de billigste generis­
ke kopipreparatene blitt fordoblet, fra ca. 25 pst. til om
lag 50 pst. Det er positivt når de generiske legemidlene
har samme effekt og ingen bieffekt for pasienten. Det er
kalkulert med at det har gitt en innsparingseffekt for fol­
ketrygden på om lag 150 mill. kr i 2002.
Dette er positivt. Men vi synes at en del av dokumen­
tasjonen i denne saken ellers ikke er god nok. Det gjelder
f.eks. at dagens regelverk har utilsiktede virkninger i hele
dette omsetningsområdet, der bl.a. dette med skjulte ra­
batter kommer inn, og også når det gjelder hvordan ge­
vinstmodellen slår ut i en del sammenhenger. Når en da
velger å gå direkte over på indeksprissystemet, mener vi
at flere modellvalg burde ha vært beregnet for å se om vi
kunne komme fram til en ordning som kunne vare en
stund og gi forutsigbarhet for hele legemiddelområdet.
Det er viktig, tror jeg, hvis en skal få til en ordning som
er tilfredsstillende for alle parter, og som i siste instans
sikrer pasienten, legemiddelbrukeren, gode og sikre lege­
midler og oversiktlighet i forhold til hva slags legemidler
vedkommende skal velge. Og da har jeg lyst til å kom­
mentere litt den manglende informasjonen både til leger
og pasienter når det gjelder dette med generisk bytte. Jeg
tror at flere ville være med på et slikt bytte hvis en hadde
en større sikkerhet for hva dette egentlig betyr.
Vi mener at det er høyst usikkert hvilke økonomiske
effekter en omlegging slik Regjeringen foreslår, har både
for pasienter og bransjens ulike aktører. Det er derfor vi
stemmer imot de endringer som her foreslås når det gjel­
der legemiddelloven. Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet
og Senterpartiet har sagt, med litt ulike begrunnelser, at
det er behov for en grundigere gjennomgang av hele den­
ne forvaltningen, og vi ønsket at det skulle skje. Vi kom
da i mindretall i forhold til et slikt ønske ved behandlin­
gen av proposisjonen, og går altså imot lovendringen nå
slik den foreligger her. Vi i Senterpartiet er villig til å
være med og endre apotekloven bare dersom rekvirenten,
dvs. legen, utskriver virkestoffer på resepten. Bare når
rekvirenten ber om det, skal apoteket meddele vedkom­
mende at det er foretatt et generisk bytte. (Presidenten
klubber.)
Da, president, skal jeg stoppe der og si at jeg håper i
hvert fall at det forslaget som regjeringspartiene og SV
har lagt fram her i dag, vil bety at apotekene ikke skal be­
tale differansen på legemidler, men at vi får en ordning
på det med det første.
Statsråd Dagfinn Høybråten: I forbindelse med be­
handlingen av statsbudsjettet for inneværende år viste et
flertall i komiteen, bestående av Arbeiderpartiet, Høyre,
SV, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, til at gevinst­
delingsmodellen gir apotekene incentiver til å foreta ge­
neriske bytter. Det samme flertallet sa seg imidlertid lite
tilfreds med at generisk bytte har funnet sted i mindre ut­
strekning enn det er grunnlag for, og anså det som fordel­
aktig at bytteomfanget øker, slik at konkurransen mellom
legemiddelfirmaene blir mer effektiv. I den forbindelse
bad komiteen departementet foreta en dypere analyse av
de forhold som ser ut til å bremse tilbudet av rimeligere
medisiner til forbrukerne.
Proposisjonen som behandles i dag, er sammen med
forslaget i budsjettproposisjonen en oppfølging av disse
flertallsmerknadene. Proposisjonen har sitt utgangspunkt
i en forskningsrapport fra Handelshøyskolen BI, sammen
med en markedsanalyse gjort av Statens legemiddelverk.
Handelshøyskolen BI ble gitt i oppdrag å se på sentrale
reguleringsbestemmelser for eventuelt å avdekke forhold
som kan ha bidratt til å svekke priskonkurransen mellom
generika­ og originalpreparater. Begge rapportene viste
at dagens reguleringer på legemiddelmarkedet ikke er til­
strekkelig tilpasset de nye eierforholdene i apoteknærin­
gen, og at det er grunnlag for lavere legemiddelpriser ved
endrede reguleringer.
I dag er det slik at grossistene fritt kan bestemme
hvor stor andel av eventuelle rabatter fra legemiddel­
produsentene som skal videreføres til apotekene. Der­
med kan grossistene også begrense hvor stor andel av
rabattene som skal komme sluttbetaler til gode. Dette er
lite tilfredsstillende, fordi det undergraver dagens pris­
regulering der prinsippet om rabatt­ eller gevinstdeling
mellom legemiddeldistributør og legemiddelkjøper står
sentralt.
Staten regulerer i dag maksimale priser inn til apotek
og maksimale priser ut av apotek. BI peker på at anled­
ningen til vertikal integrasjon mellom grossist og apotek
har gjort at man bør erstatte dagens regulering av maksi­
mal innkjøpspris inn til apotek med en regulering av
maksimal innkjøpspris til grossist. BI konkluderer videre
med at gevinstdelingsmodellen er satt ut av spill for ver­
tikalt integrerte aktører.
Handelshøyskolen BI presenterte fem forslag til tiltak,
inklusiv forslag om regulering av maksimal innkjøpspris
til grossist. Et av disse forslagene har departementet vi­
dereutviklet i proposisjonen som behandles i dag.
16

16. des. -- Endringer i legemiddelloven og apotekloven 2002
234
Proposisjonen beskriver et indeksbasert refusjonssys­
tem for generiske legemidler, og det foreslås restriksjo­
ner på hvordan rabatter mellom aktørene skal kunne ut­
formes. Etter forslaget skal det fastsettes en indekspris
som gjelder for alle legemidlene i den enkelte gruppe av
byttbare legemidler. Indeksprisen skal baseres på et veid
gjennomsnitt av prisene på de byttbare legemidlene, og
den skal rekalkuleres jevnlig. Apotekene mottar indeks­
pris, uansett hva legemidlet koster i innkjøp, mens apote­
kene i dag må påregne lavere utsalgspris ved lavere inn­
kjøpspris. Dermed vil indeksprissystemet belønne de
apotekene som utleverer de billigste legemidlene, på en
langt sterkere måte enn det apotekene oppnår i dag gjen­
nom bruk av gevinstdelingsmodellen. Dette forventes å
vri etterspørselen i retning av de billigste legemidlene og
dermed øke priskonkurransen, til fordel for forbrukerne
og folketrygden.
Rabattrestriksjonene som foreslås, vil sikre at reelle
priser blir synlige for myndighetene. Dermed kan myn­
dighetene raskere avdekke og gripe inn overfor aktører
som omgår maksimalprisreguleringene gjennom ulike
rabattavtaler. I tillegg blir det lettere for apotekene umid­
delbart å se hvilke leverandører som til enhver tid er bil­
ligst. Jeg konstaterer at både Konkurransetilsynet og For­
brukerrådet støtter proposisjonens forslag om å forby alle
andre rabatter ved salg av legemidler enn samtidige ra­
batter.
Siden ordningen leder til lavere priser og gevinst­
delingsmodellen ikke kommer til anvendelse under in­
deksprissystemet, vil apoteknæringen totalt sett få lavere
inntjening på kort sikt. På den annen side vokser lege­
middelmarkedet tradisjonelt med 10--15 pst. hvert år, slik
at inntjeningen raskt vil stige igjen.
Jeg finner det positivt at stortingsflertallet under be­
handlingen av neste års statsbudsjett gav sin tilslutning
til forslaget om opprettelse av indeksprissystemet. Syste­
met retter opp en systemsvikt i markedet og bidrar posi­
tivt til målsettingen om lavest mulig legemiddelpriser.
Det er min vurdering at den effekten vil bestå med den
marginale justering av ordningen som følger av represen­
tanten Høies forslag framlagt i salen her i dag.
Jeg vil iverksette evaluering av tiltaket etter relativt
kort tid. Jeg legger opp til å presentere en evaluering av
indeksprissystemet, herunder blåreseptordningen, i for­
bindelse med revidert nasjonalbudsjett i 2004. Samtidig
vil jeg løpende ta stilling til eventuelle øvrige strukturtil­
tak på legemiddelområdet. Legemiddelmarkedet er stort
og representerer en betydelig utgiftspost for folketryg­
den. Veksten er tradisjonelt høy. Dermed blir det desto
viktigere å se til at de midler som bevilges, anvendes på
en mest mulig rasjonell måte. Enhver krone for mye her
er én krone mindre til andre høyt prioriterte tiltak i helse­
sektoren.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Asmund Kristoffersen (A): Jeg har lyst til å under­
streke, som jeg nevnte i mitt hovedinnlegg, at Arbeider­
partiet mener at en må søke etter lavere utgifter eller la­
vere utgiftsvekst på legemidler. I så måte er både regje­
ringspartiene, statsråden og Arbeiderpartiet enige. Men
vi føler oss ikke trygge på at det systemet som nå blir
innført, et markedsbasert indeksprissystem, gir lavere
legemiddelutgifter. Derfor har vi ønsket å gå mot det, på
det grunnlaget som vi nå har lagt fram.
Jeg ser det forslaget som i dag er lagt fram fra regje­
ringspartiene og SV, der en likevel ikke vil pålegge apo­
tekene å selge med tap i de tilfeller der legene har for­
skrevet et legemiddel som er dyrere enn indeksprisen.
Med bakgrunn i det forslaget må jeg spørre statsråden:
Vil ikke dette forslaget undergrave både intensjonen med
indeksprisen og den beregnede budsjettgevinsten?
Statsråd Dagfinn Høybråten: Som jeg sa i mitt inn­
legg, er det min vurdering at opplegget slik det er fore­
slått fra Regjeringen, med den marginale justeringen som
vil følge av forslaget som representanten Høie har fram­
satt her i dag, vil innebære at vi får et indeksprissystem
som har en betydelig effekt når det gjelder innsparing.
Det er i budsjettopplegget regnet med en innsparings­
effekt på ca. 93 mill. kr. Vi vil fra departementets side,
nå når budsjettvedtaket foreligger -- det forelå i forrige
uke -- og hjemmelen til å fastsette forskrift blir vedtatt
gjennom Odelstingets behandling, sende ut forslag til
forskrifter som ivaretar hensynet til det innsparingspo­
tensialet som Stortinget har forutsatt i budsjettvedtaket.
Harald T. Nesvik (FrP): Det er interessant å høre at
man antar at denne endringen av hvem som skal dekke
utgiftene dersom legen motsetter seg et generisk bytte, er
en marginal endring. Det synes jeg er ganske oppsikts­
vekkende. Da har man jo faktisk villet lage en veldig stor
sak ut av en marginal endring, som man da sier det er.
Det som jeg vil komme inn på, er de stadige endringe­
ne som vi har innenfor legemiddelområdet. Nå har vi det
i denne saken, med et indeksprisbasert system. Man har
eventuelle endringer innenfor SLV, Statens legemiddel­
verk, som kommer i en senere sak som komiteen får til
behandling når det gjelder alternativ medisin. Man har
også varslet en gjennomgang av blåreseptforskriften og
den biten.
Da er det underlig at regjeringspartiene ikke ønsker å
være med på en fullstendig gjennomgang av legemiddel­
politikken og den forvaltningen som finner sted.
Kan helseministeren grunngi hvorfor man ikke vil ha
denne gjennomgangen, når man nå gang på gang viser at
det er et tydelig behov for den?
Statsråd Dagfinn Høybråten: Representanten Nes­
vik sier at her er det gjort en stor sak av en marginal end­
ring. Ja, jeg er faktisk enig i det. Jeg må si at det utspillet
som Apotekerforeningen kom med i forrige uke, som alt­
så innebar at brukerne av disse legemidlene skulle legge
ut 7,2 milliarder kr for staten, for så å gå og få dem re­
fundert på trygdekontoret, i forhold til en sak som har en
effekt på omsetningen i apotekene på rundt 50 mill. kr,
var en uforholdsmessig reaksjon, og det var et uttrykk for
at man lager en stor sak av en marginal endring.

16. des. -- Endringer i legemiddelloven og apotekloven
2002 235
Vi har fra Regjeringens side medvirket til det forsla­
get som er framsatt her i dag, fordi det tar brodden av noe
av den viktigste kritikken som har vært reist mot forsla­
get, uten at det rokker ved hovedtrekkene i forslaget. Og
det blir med det opplegget desto viktigere å sette søkely­
set på legens ansvar for ikke å reservere seg i utide, men
bare når det foreligger medisinske grunner for det.
Når det gjelder spørsmålet om endringer på legemid­
delfeltet, må jeg vel si at et felt som koster det offentlige
mellom 7 og 8 milliarder kr i året, og hvor veksten år for
år er i størrelsesordenen 10 pst., vil man måtte forvente at
det hele tiden er et søkelys fra myndighetenes side på
hvordan man kan begrense utgiftsveksten. Så kan jeg
være enig i at det kan være ønskelig å trekke lange linjer
i disse endringsprosessene med jevne mellomrom, og det
vil jeg gjerne bidra til. Men å frede legemiddelområdet
for endringer vil jeg ikke være med på.
Ola. D. Gløtvold (Sp): Jeg og Senterpartiet vil ikke
være med og frede legemiddelområdet, men vi er bekym­
ret for at den markedsbaserte indeksprisordningen vil gi
utslag som kan skape store problemer for enkelte apotek
spesielt. Det er også sagt i proposisjonen at apotek som
får problemer med dette nye systemet, kanskje spesielt
apotek som står utenfor kjeden, eller -- ifølge utsagn i
proposisjonen -- enkelte distriktsapotek, skal få hjelp via
støttetiltak fra departementet.
Nå er det vel slik at med det forslaget som represen­
tanten Bent Høie har lagt fram på vegne av regjerings­
partiene og SV i dag, blir dette med differansen i forhold
til pris på legemidler til kunde noe mer avklart. Det vil
avhjelpe noe. Likevel er det en del ting her som er rela­
tivt uavklart, og som kan slå ut som vanskeligheter for
apotekene.
Kan helseministeren beskrive disse støtteordningene
noe mer enn hva som står i proposisjonen, da det er rela­
tivt uklart pr. i dag hva det her legges opp til?
Statsråd Dagfinn Høybråten: La meg først til spørs­
målet om ordningen slik den nå blir, fastslå at med den
endringen som regjeringspartiene og SV har foreslått, vil
apotekene få fullt oppgjør i de tilfeller hvor legene reser­
verer seg. Jeg mener at hvis en ser næringen under ett,
ville omfanget av salg med tap motsvares nøyaktig av
omfanget av salg der indeksprisen oversteg preparatets
egentlige pris, slik at samlet sett ville ikke apoteknærin­
gen ha tapt på ordningen slik den var utformet i proposi­
sjonen. Men faren for skjeve fordelingsvirkninger over­
for enkelte apotek som har en stor andel leger som reser­
verer seg mye, er jo da bortfalt gjennom den justeringen
som det her legges opp til.
La meg så si at jeg ser på apoteknæringen som en del
av helsetjenesten. Det er viktig for helsemyndighetene at
apoteknæringen fungerer. Derfor har helsemyndighetene
tatt et ansvar -- og Stortinget, Regjeringen og departe­
mentet har tatt et ansvar -- i forhold til næringens ramme­
betingelser. Det er vist gjennom budsjettopplegget, der
man har justert i positiv retning for apotekene når det
gjelder avansen. Det er også klart i forbindelse med de
rammebetingelser som ligger i den nye apotekloven, at
myndighetene har et slikt helhetsansvar. Og det vil vi
fortsatt følge opp.
Olav Gunnar Ballo (SV): Jeg oppfattet at hensikten i
forhold til å innføre et system med generisk bytte av pre­
parater også var å redusere prisen på legemidler, og at
man ved ikke å kunne gi etterskuddsvis rabatt sikrer at
den prisreduksjonen kommer kunden til gode.
Så ser jeg at man fra Arbeiderpartiets side har skissert
alternative tilnærminger for å kunne redusere prisen. Jeg
har lyst til å spørre statsråden: Når det gjelder innføring
av maksimal refusjonspris for legemidler på blå resept,
hvor staten ikke gir mer enn opp til en grense, hvilke
konsekvenser vil et slikt forslag ha for forbrukerne?
Statsråd Dagfinn Høybråten: Jeg tror jeg skal avstå
fra invitasjonen til å gå inn og gjøre konsekvensanalyser
av forslag som er framsatt av mindretall her i salen eller i
innstillingen.
Jeg vil bare vise til de svar som vi fra departementets
side har gitt til Arbeiderpartiet i forbindelse med de
spørsmål som har vært stilt under budsjettbehandlingen,
der disse forhold er kommentert så langt vi har hatt
grunnlag for det, uten å sette i gang store nye utrednin­
ger.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil
3 minutter.
Asmund Kristoffersen (A): Jeg kunne godt ha latt
være å ta ordet, men jeg syntes det manglet én ting i de­
batten, i forbindelse med det Ballo sa om rabattsystemet.
For alt jeg vet, kan Ballo ha helt rett, men det tror jeg
ikke. Ballo framholdt én side ved rabattproblematikken
-- forbud mot annet enn samtidige rabatter -- men han
hoppet over effekten som et slikt system kan ha. For ek­
sempel: Ved å gjøre et slikt grep fjerner en nesten all for­
handlingskraft mellom apotekene og grossistene på den
ene siden og legemiddelindustrien på den andre siden.
Dermed står en faktisk i fare for å få dyrere medisiner
istedenfor billigere. Jeg mener at Arbeiderpartiet -- derfor
måtte jeg be om ordet nå -- har lagt fram forslag til et ba­
lansert system, der en er med på et forbud mot alt annet
enn samtidige rabatter for legemidler som skal inn i in­
deksprissystemet. Hvis en sa ja til det, kunne en på en
realistisk måte ha sett hvordan disse to rabattsystemene
faktisk slo ut i det virkelige liv. Nå vil en bare i teorien
kunne vurdere hvordan dette er.
Poenget med rabatter er, i likhet med det Ballo var
inne på, å stimulere til lavere legemiddelutgifter, både
for det offentlige og forhåpentligvis også for pasientene,
der de har en egenandel. Jeg tror ikke at det er noen her
som sitter med noen fasit på dette spørsmålet.
Så har jeg lyst til å nevne én ting som statsråden tok
opp i sitt innlegg. Det var at sosialkomiteen i fjorårets
budsjettinnstilling sa at vi var lite tilfreds med utviklin­
gen når det gjaldt generisk bytte. Ja, slik var det. Men

16. des. -- Endr. i opplæringsloven 2002
236
iallfall under høringene i komiteen kom det fram at ut­
viklingen i generisk bytte hadde vært veldig positiv i det
mellomliggende året, og at bytte nå kanskje lå opp mot
de forventningene en kunne ha til et slikt system.
Det kan ikke være tvil om at generisk bytte er med på
å presse legemiddelprisene nedover. Derfor er jeg veldig
opptatt av, i likhet med alle andre i denne salen, at det
systemet må virke, for det er et av ikke så mange midler
en har for å prøve å få dempet kostnadene på legemidler i
Norge.
Olav Gunnar Ballo (SV): Mitt poeng med å stille det
spørsmålet til helseministeren -- jeg har full respekt for at
han ikke besvarer det -- er at hvis man innfører en maksi­
mal refusjonspris, som Arbeiderpartiet foreslår i forhold
til blåreseptordningen, lager man et tak på hva som re­
funderes. Og den som da må dekke den merkostnaden,
vil jo nettopp være forbrukeren. Det må bli pasienten,
hvis apotekene skal få igjen det preparatet koster. Og når
man går såpass hardt ut i forhold til et system som søker
å redusere prisene, må man også svare for de ordningene
som man selv foreslår.
En utvidelse av den generiske byttelisten -- hva betyr
det? Det betyr at man åpner for at flere preparater skal
kunne sidestilles, kanskje også uten at de nødvendigvis
virker helt likt. Den diskusjonen hadde vi i sosialkomi­
teen for en del år siden. Da kan man begynne å se på om
kapsler og tabletter som har samme virkestoff, med sam­
me mengde, skal sidestilles selv om preparatet kanskje
ikke virker helt likt, at man skal se på om en spray kan­
skje skal sidestilles med et pulver fordi sprayen kan være
billigere enn pulveret, hvis bare innholdsstoffet er det
samme. Det betyr at når man angriper en endring som sø­
ker å få prisene ned, men samtidig selv foreslår en rekke
tiltak, må man jo sammenligne de endringene opp mot
hverandre.
Det virkelig gode forslaget som Arbeiderpartiet kom­
mer med her, er innføring av generisk forskrivning. Men
det er også det mest vidtrekkende forslaget, som både SV
og jeg ser også regjeringspartiene går inn for, nettopp
fordi det på mange måter er en videreføring av det syste­
met man nå innfører, men som Arbeiderpartiet selv går
imot. Arbeiderpartiet selv går imot. Det legene skal gjøre
ved en generisk forskrivning, er bare å skrive substansen
som preparatet inneholder, på resepten, uten å oppgi pre­
paratnavnet. Jeg vil tro at Legemiddelindustriforeningen
ikke kan ha oppdaget at det forslaget ligger inne, for det
er et relativt dramatisk forslag. Men det er et fornuftig
forslag, nettopp for å målrette virkemidlene over tid og
kunne få prisen ned.
Presidenten: Asmund Kristoffersen har hatt ordet to
ganger og får ordet til en kort merknad.
Asmund Kristoffersen (A): I slike debatter som det­
te blir kanskje presisjonsnivået både fra den andre og den
andre ikke tilfredsstillende.
Vi har altså ikke fremmet forslag om noe av det repre­
sentanten Olav Gunnar Ballo nå to ganger har påstått. Vi
har faktisk bare i merknadene våre kastet inn ideer om
forhold som vi mener bør vurderes i en samlet og helhet­
lig legemiddelpolitikk, slik vi har tatt til orde for i et eget
forslag, nemlig en vurdering der en tar inn alle sider ved
legemiddelpolitikken og så ser hva resultatet av det blir.
Vi mener at slike ting som vi har nevnt i merknadene, er
viktig å få vurdert, og så får vi se hvilken virkning -- i alle
fall teoretisk sett -- den vurderingen kan ha. Dette synes
vi har vært viktig, og derfor har vi ikke villet underslå
det.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 9.
(Votering, se side 253)
S a k n r . 1 0
Innstilling fra sosialkomiteen om lov om endring i lov
15. juni 2001 nr. 53 om erstatning ved pasientskader mv.
(pasientskadeloven) (Innst. O. nr. 47 (2002­2003), jf.
Ot.prp. nr. 22 (2002­2003))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 254)
S a k n r . 1 1
Innstilling fra kirke­, utdannings­ og forskningskomi­
teen om lov om endringer i lov 17. juli 1998 nr. 61 om
grunnskolen og den videregående opplæringen (opp­
læringsloven). (Om gratisprinsippet i grunnskolen) (Innst.
O. nr. 43 (2002­2003), jf. Ot.prp. nr. 94 (2001­2002))
Presidenten: Etter ønske fra kirke­, utdannings­ og
forskningskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden
blir begrenset til 10 minutter for Høyre, 5 minutter for
hver av de øvrige gruppene og 5 minutter for representan­
ten Simonsen.
Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning
til fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer
av Regjeringen.
Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegne
som på talerlisten utover den fordelte taletid, får en tale­
tid på inntil 3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Karita Bekkemellem Orheim (A) (ordfører for sa­
ken): Jeg er glad for at komiteen i endringene i opp­
læringsloven slår fast at alle barn får samme mulighet til
å ta del i de aktivitetene skolen arrangerer som en del av
grunnskoleopplæringen, uavhengig av foreldrenes øko­
nomiske bakgrunn, og at kommunen ikke kan kreve beta­
ling for undervisningsmateriell eller andre aktiviteter
som er knyttet til grunnskoleopplæringen.
Dette betyr at kommunenes mulighet til å ta betaling
for utgifter knyttet til leirskole vil falle bort. Opphold på
leirskole er av uvurderlig verdi for skolebarna, ikke
minst når det gjelder å bli kjent med naturen, men også
som en sosial faktor for klassemiljøet. Uenigheten i ko­
miteen handler om hvorvidt kommunene skal ha plikt til

16. des. -- Endr. i opplæringsloven
2002 237
å tilby alle skolebarn leirskoleopphold. Flertallet i komi­
teen mener at leirskoleopphold skal være et frivillig til­
bud fra kommunen til elevene. Samtidig er dagens kom­
muneøkonomi et varsku; det kan ikke bli slik at leir­
skoletilbudet blir avhengig av kommunens økonomi.
Arbeiderpartiet mener at leirskole er såpass viktig at
det bør sikres elevene gjennom lovfestet rett, og dermed
være en plikt for kommunene. På en slik måte kan vi sik­
re at hovedelementene ved leirskole sikres, dvs. lønn til
undervisning og tilskudd til reise.
Dette viser både uttalelser fra høringsinstanser og det
sterke engasjementet fra bl.a. foreldre og interesseorga­
nisasjoner. Dette lovforslaget ble også fremmet av Ar­
beiderpartiet i 1999. Den gangen støttet kun SV det. Jeg
finner det noe underlig at ikke SV er med denne gangen,
spesielt i forhold til hva som står i deres eget prinsippro­
gram for denne stortingsperioden: SV vil «foreslå flere
midler til ekskursjoner og gratis leirskoleopphold i minst
én uke i løpet av grunnskolen».
Jeg er også glad for at flertallet i komiteen er enig i
prinsippet om bruk av klassekasse. Foreldrenes engasje­
ment og frivillige innsats i skolen er viktig og skal ikke
på noen måte begrenses. Men det er viktig at bidrag til
klassekasser skal være reelt frivillige og -- som statsråden
poengterer i forslaget -- anonyme. Gaver til skoler reiser
vanskelige problemstillinger, som sosialt press, og det
kan være behov for et vern mot dette. Spesielt i Oslo ser
vi eksempler på såkalte venneforeninger, der intensjonen
kun er å gi økonomisk bidrag til drift av skolen. Dette er
en utvikling som er med på å undergrave gratisprinsip­
pet.
Innstillingen i dag tar også for seg reklame i skolen.
Reklame utgjør et kommersielt kjøpepress, og det er spe­
sielt viktig at skolen er en frisone for slik påvirkning.
Dette spørsmålet gjelder spesielt reklame i skolebøker og
i læremateriell.
Jeg har merket meg at departementet etter en samlet
vurdering ikke finner det nødvendig å foreslå regulering
av reklame i skolebøker, men at regjeringspartiene vil ta
denne beslutningen opp til ny vurdering dersom situasjo­
nen skulle tilsi det.
Mindretallet, bestående av Arbeiderpartiet, SV og
Senterpartiet, er av en annen oppfatning. Nyborg­utval­
get konkluderte med at man ønsket lovfesting av forbud
mot reklame, og en nordisk kartlegging viste at de aller
fleste norske grunnskoler mottar tilbud om reklamefinan­
sierte gratisprodukter, som arbeidsbøker og lærebøker.
Jeg oppfatter Regjeringens holdning som at reklame i
skolen ikke er et problem, selv etter slike bevis. Da synes
jeg at Regjeringen burde satt i gang en egen nasjonal
kartlegging av tilbudet om reklame i skolebøker og annet
skolemateriell. Dette handler ikke bare om økonomi,
men også om etikk og verdier. Vi bør kunne konstatere at
det er det offentliges oppgave å finansiere lærebøker og
skolemateriell, og vi bør også kunne konstatere at skole­
bøker og materiell utgjør store utgifter for elevene, spe­
sielt i den videregående opplæringen. I en tid der dårlig
kommuneøkonomi og trange skolebudsjett er blitt det
vanlige, kan det skje at enkelte skoler av den grunn ser
reklamefinansiering som en vei ut av det økonomiske
uføret. Når vi i tillegg blir kjent med at skoler i ulik grad
har mottatt og vurderer tilbud fra kommersielle aktører
om utdeling av effekter og reklamefinansiert oppussing,
blir dette desto viktigere problemstillinger.
Uenigheten handler om virkelighetsoppfatningen: Er
reklame i skolen et problem eller ikke? Arbeiderpartiet,
SV og Senterpartiet mener det. Derfor ønsker vi å lovfes­
te et forbud mot reklame i lærebøker og undervisnings­
materiell i grunnskolen og videregående opplæring.
Helt til slutt vil jeg få lov til å ta opp det forslaget Ar­
beiderpartiet har fremmet, og det vi har fremmet sammen
med SV og Senterpartiet.
Presidenten: Karita Bekkemellem Orheim har tatt
opp de forslag hun refererte til.
Ine Marie Eriksen (H): Det som nå skjer i forhold til
opplæringsloven, er først og fremst en presisering, egent­
lig ikke noe særlig nytt. Men det er en viktig presisering,
for det er en presisering av at grunnskoleopplæring skal
være gratis. Det har vært spesiell stor fokusering på leir­
skoleopphold, men det er viktig å si fra om at denne pa­
ragrafen gjelder langt mer enn leirskoleopphold, den
gjelder grunnskoleopplæring som helhet.
Flertallet i komiteen, alle unntatt Arbeiderpartiet, har
ment at det har vært viktig også å si at leirskoleopphold
ikke er noe kommunene har plikt til å tilby, men at når
det tilbys, skal det tilbys gratis. Gjennom budsjettavtalen
mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet har det
også blitt enighet om å øremerke midler til leirskole.
Det er i tillegg dukket opp en del uklarheter etter at
proposisjonen ble framlagt, nettopp fordi folk er litt i
stuss om hva foreldre og frivillige kan gjøre av innsats i
skolen som ikke kommer i konflikt med gratisprinsippet.
Det er ikke slik at alt det som ikke er nevnt som eksplisitt
tillatt i proposisjonen, dermed er forbudt. Det har det
også vært ganske viktig å vise til gjennom merknadene.
Interessen for og engasjementet rundt skolen skal
oppmuntres, det skal ikke på noen måte begrenses. Vi må
være klar over at en stor del av norsk skole er avhengig
av frivillig innsats, ikke først og fremst på det økonomis­
ke området, men det kan være dugnader, det kan være å
kjøre elever til og fra teaterforestillinger, det kan være
mange små ting som til sammen sørger for at skolehver­
dagen går rundt, og slik må det fortsatt være. Gaver skal
fortsatt være tillatt, nettopp for å bedre samarbeidet
mellom skolen og det lokale næringslivet, eller lokalsam­
funnet som sådant. Slik har det alltid vært i norsk skole,
og slik skal det fortsatt være.
Et spørsmål, som også representanten Bekkemellem
Orheim tok opp, er knyttet til reklame. Spesielt har dette
vært et tema i forhold til grunnskolen, og departementet
finner ikke å ville lovfeste dette nå. Det å ikke lovfeste et
forbud nå, syns jeg er fornuftig, rett og slett fordi dette
ikke er et problem i dag, og det har ikke noe omfang i
dag. Det som derimot er noe man burde diskutere, hvis
man først er opptatt av det kommersielle presset i skolen,

16. des. -- Endr. i opplæringsloven 2002
238
er det presset som kommer inn gjennom alle andre kana­
ler, f.eks. via «Jul på Månetoppen» og de produktene
som selges knyttet til det, det kan være via klesmerker og
mobiltelefoner, som man begynner med tidlig også i
grunnskolen.
Det som også har vært nevnt, har vært ulike effekter
og gaver, som f.eks. refleksbrikker med den lokale bok­
handlerens logo på, timeplaner med lokale bedrifters
logo på og kanskje også informasjonsmateriell fra bedrif­
ter. Det har altså ikke noe å gjøre med det kommersielle
presset som man ser, at enkelte bedrifter kan få lov til å
gi slike typer gaver.
I dag er det skoleledelsen, foreldrene og lærerne som
har ansvaret for at den type reklame som man ikke øns­
ker, heller ikke kommer inn i skolen. Det ansvaret tar
folk på en utrolig bra måte, og det er derfor det heller
ikke er noe problem. Gjennom en presisering av gratis­
prinsippet i opplæringsloven burde det heller ikke i fram­
tida bli noe problem, nettopp fordi det slås så klart fast at
grunnskoleopplæring i Norge skal være gratis. Vi kan
ikke stille oss slik at vi i lovs form fratar skolen, lærerne
og elevene engasjementet rundt skolen. Det er derfor det
også har vært viktig for oss å presisere dette.
For øvrig vil jeg, som en kommentar til representan­
ten Bekkemellem Orheims innlegg, også nevne at Regje­
ringa har lagt inn 50 mill. kr i bokstipend til elever i den
videregående skole.
G e i r ­ K e t i l H a n s e n hadde her overtatt
presidentplassen.
Arne Sortevik (FrP): Fremskrittspartiet slutter seg
til forslaget fra Regjeringen i Ot.prp. nr. 94 for 2001­
2002 som fastslår gratisprinsippet i grunnskolen. I tider
med presset kommuneøkonomi er det også viktig at prin­
sippet fastslås gjennom en egen paragraf i opplæringslo­
ven. Understrekningen er blitt tydelig i lovteksten:
«Kommunen kan ikkje krevje at elevane eller for­
eldra dekkjer utgifter i samband med grunnskoleopp­
læringa, til dømes utgifter til undervisningsmateriell,
transport i skoletida, leirskoleopphald, ekskursjonar
eller andre turar som er ein del av grunnskoleopplærin­
ga.»
Særlig i forbindelse med leirskole har det vært stor
uklarhet, bl.a. om adgangen til å kreve betaling. Gjen­
nom budsjettavtalen for 2003 mellom Fremskrittspartiet
og regjeringspartiene er de statlige pengene til leirskoler
øremerket. I denne saken slås det fast at kommunal egen­
andel ikke kan kreves utover det som stilles til rådighet
gjennom øremerkede midler eller på annen måte fra
skoleeier.
I innstillingen berøres også andre forhold, gaver, bruk
av klassekasser og reklame. Lovtillegget med presisering
av gratisprinsippet er ikke til hinder for at en skole kan
motta gaver, slik foregående taler også var inne på. Et
slikt hinder eller forbud bør det heller ikke bli. Frem­
skrittspartiet ønsker heller ikke å lovfeste en rett til leir­
skoleopphold. Også andre aktiviteter enn nåværende til­
bud om leirskoleopphold kan være nyttig og bør kunne
brukes, helst gjennom aktivt valg fra klassen. Frem­
skrittspartiet støtter derfor ikke forslag nr. 2, fra Arbei­
derpartiet.
La meg også minne om Fremskrittspartiets prinsipp­
løsning vedrørende finansiering: statlige skolepenger,
som følger eleven til egen valgt skole, og alle pengene
helt frem. Fremskrittspartiet ser utelukkende positivt på
at det etableres såkalte venneforeninger rundt de enkelte
skoler for å gi støtte til den enkelte skole på ulike måter.
Vi ser også utelukkende positivt på at det etableres klas­
sekasser dersom foreldrene ønsker det. Penger og gjen­
stander skaffet gjennom slike klassekasser må komme
alle elevene til gode. Det skal selvsagt ikke være mulig
for et flertall av foreldre å pålegge et mindretall å betale
inn penger til en klassekasse. For Fremskrittspartiet er
det viktig å understreke at midler og utstyr som skaffes
til veie på slike måter, ikke skal kunne styres av skoleeier
eller skoleledelse. Etter Fremskrittspartiets mening vil
aktivitet knyttet til venneforening og klassekasse på en
god måte kunne bidra til et sterkt foreldreengasjement. Et
sterkt foreldreengasjement bidrar til et godt miljø i klas­
sen, og til at både elever og foreldre får et aktivt og godt
miljø knyttet til klassesituasjonen. Vi mener at andre par­
tier overproblematiserer innenfor området gaver og klas­
sekasser.
På samme måte ser vi ingen fare med at det fortsatt
kan tillates reklame i bøker eller reklame på læremateri­
ell. I grunnskolen er omfanget svært beskjedent. Frem­
skrittspartiet ønsker heller ikke lovforbud på dette feltet,
og går derfor imot forslag nr. 1, fra Arbeiderpartiet, SV
og Senterpartiet.
Fremskrittspartiet ønsker at det må være mulig for
skoleledelsen og klasseledelsen, også eventuelt i samar­
beid med foreldre, å ta i bruk bøker og materiell med re­
klame dersom det er ønskelig av hensyn til læreproses­
sen. Vi forutsetter at reklame plasseres slik at den ikke
fjerner fokus fra skolearbeid og fra lærestoffet. Også her
minner jeg om Fremskrittspartiets prinsippløsning når
det gjelder skoleledelse: Vi vil ha selvstendige og selv­
styrte skoler, der foreldre og elever sammen med lærere,
ansatte og eiere utgjør styret, og der foreldre har styrings­
flertall. På en selvstendig og selvstyrt skole burde det
være mulig å kunne bruke reklame som hjelp for å sikre
godt læremateriell, om det skulle være nødvendig.
Og så til slutt et lite hjertesukk om reklame: Det er
lite brukt. Hvis man er engstelig for reklamepåvirkning
av elevene, tror jeg det er på helt andre områder man
må rette sin bekymring, enn om man eventuelt i beskje­
den grad supplerer læremateriellet for å gjøre det bedre
når det gjelder skolesituasjonen. Det store presset ligger
nok utenfor skolesituasjonen, på helt andre tider av da­
gen.
Rolf Reikvam (SV) (komiteens leder): Det er en vik­
tig sak vi behandler, og det er en gammel SV­sak, nemlig
at grunnskolen skal være fri for egenandeler. Det er rik­
tig, som representanten Ine Marie Eriksen sier, at det vi
gjør, er stort sett å tette et lite hull i loven. Men det er et
viktig hull vi tetter.

16. des. -- Endr. i opplæringsloven
2002 239
Gratisprinsippet er grunnvollen i velferdssamfunnet,
at vi har en felles, offentlig skole som er gratis, som er fri
for egenandeler. Dette er også en sak som Foreldreutval­
get for grunnskolen gjorde til en kampsak under aksjo­
nen «Barn kommer ikke i reprise!», som de hadde i for­
bindelse med valgkampen i fjor. Så det vi nå gjør, er å
imøtekomme et krav også fra foreldrene.
Hvor store egenandelene i skolen er, vet vi ikke ek­
sakt. Det er gjort en del undersøkelser som viser at egen­
andelene lå på litt over 200 mill. kr i grunnskolen. Sann­
synligvis var det estimatet for lavt, sannsynligvis har det
vært større egenandeler i skolen. Mesteparten av dette
har gått til leirskole, ikke til oppholdet, men til reiseutgif­
tene. Etter å ha vedtatt denne lovendringen blir det ikke
lenger anledning til å kreve inn egenbetaling til leirskole­
opphold. De skal være gratis.
Det er riktig at vi i SV ikke følger Arbeiderpartiet når
det gjelder å lovfeste at leirskolen skal være en del av det
obligatoriske opplæringstilbudet. Vi er nå opptatt av at vi
skal ha en mangfoldig skole. Det skal være en pedago­
gisk og faglig frihet til å velge de modellene på den en­
kelte skole som de ønsker. Derfor blir det galt for oss å
lovfeste at leirskole akkurat er den tradisjonelle formen
som er den riktige. Det finnes mange andre måter å få til
spennende opplæringstilbud på. Og den enkelte skole må
da velge det i samsvar med de faglige og pedagogiske
opplegg som de har. Derfor vil ikke vi lovfeste det. Det
vi gjør, er, sånn som vi har sagt i vårt program, å gå inn
for øremerkede midler til den type tilbud, der leirskole er
det mest sannsynlige og det mest vanlige, men der en
også kan velge andre tilbud, andre måter å organisere
dette på. Så det er vårt svar: Vi vil understreke skolens
frihet, vi vil understreke at dette har den enkelte skole
selv ansvar for.
Vi drøfter også i innstillingen klassekasse. Det er jo
rart at vi bruker så mye tid og så mange ord på dette,
men det er viktig å understreke at heller ikke den type
midler skal komme fra egenbetaling fra foreldrene, at
det skal være et press på foreldre om at de skal være
med og finansiere. Det er viktig at vi har et foreldre­
engasjement rundt skolen, at foreldrene engasjerer seg
i det som skjer, men det blir galt hvis dette engasje­
mentet skal kombineres med egenbetalinger og krav
om at de skal bidra. Vi har eksempler fra skoler der
inntil en fjerdedel av elevene ikke kunne delta på leir­
skole fordi foreldrene ikke hadde de pengene som skul­
le til, og sånn kan vi ikke ha det i norsk skole, nemlig
at en fjerdedel av elevene i en klasse ikke kan delta på
de aktiviteter som er en del av skolens pedagogiske og
faglige opplegg. Det er det hullet vi nå tetter, og det er
en viktig sak.
Så et lite apropos til slutt: Mange elever har reagert.
De har drevet og samlet inn midler det siste halve året,
eller kanskje det siste året, eller de har holdt på med dette
i flere år, og så sier vi plutselig at nå er det ikke lenger
tillatt å bruke de midlene til å dra på leirskole. Her må jo
skolene vise fleksibilitet. Midler som barna sammen med
foreldrene har samlet inn på ulike måter, må vi ikke si at
de ikke får bruke nå.
Det vi sier med denne lovendringen, er at det for
framtiden ikke er tillatt å basere skolens pedagogiske og
faglige aktiviteter på foreldrebetaling og på innsamlede
midler. Det er prinsippet vi nå knesetter, og det er et vik­
tig prinsipp innenfor vårt velferdssamfunn.
Vi er som sagt glad for at vi vedtar dette i dag, for det­
te er også et gammelt SV­krav.
Arne Lyngstad (KrF): Kristelig Folkeparti mener
grunnskoleopplæringen skal være gratis. Dette er viktig
for å gi like muligheter til alle barn til grunnskoleopplæ­
ring. Undersøkelser viser at foreldre bidrar med til dels
betydelige andeler til undervisningsmateriell og aktivite­
ter i skolens regi. Derfor er det nødvendig å tydeliggjøre
gratisprinsippet for grunnskolen i opplæringsloven. Jeg
er glad for at Regjeringen får bred politisk støtte for en
slik presisering.
Det vil alltid være gråsoner når det gjelder økonomis­
ke foreldrebidrag til grunnskolen. Presiseringene vi gjør i
dag, er et forsøk på å klargjøre noen av gråsonene. I
Kristelig Folkeparti tror vi imidlertid at vi kan stå i fare
for å lage for rigide regler, som hindrer gode løsninger
for elevene og foreldreengasjementet. Mange steder lø­
ses problemene knyttet til disse gråsonene på en god
måte av den enkelte skole, i et godt samarbeid mellom
skolens ledelse, lærere, elever og foreldre. Det løses på
en solidarisk og ikke­stigmatiserende måte, og det bedrer
elevenes opplevelse og motivering for ny læring. Jeg er
derfor glad for at en samlet komite understreker at lov­
teksten ikke skal hindre en frivillig innsats fra foreldrene.
Fortsatt skal det være mulig å bidra ved dugnader, loppe­
markeder og transport i forbindelse med arrangementer.
Det er heller ikke et forbud mot klassekasser eller gaver
til skolene.
Når Kristelig Folkeparti støtter en presisering av gra­
tisprinsippet i grunnskolen, så innebærer ikke dette et
ønske om å begrense skolens muligheter til kulturelle
opplevelser eller til å dra nytte av læringsmuligheter i
nærmiljøet. Blant annet gjennom de offentlige midlene i
den kulturelle skolesekken må flere elever få mulighet til
å oppleve kulturelle aktiviteter og uttrykk i skolehverda­
gen.
Gratisprinsippet i grunnskolen gjør reklame i lærebø­
ker unødvendig. For Kristelig Folkeparti er det viktig at
grunnskolen ikke skal være en arena for markedsføring
og kommersialisering. Vi er derfor svært uenige med
Fremskrittspartiet som i sine merknader åpner for å ta i
bruk reklamefinansierte eller sponsede bøker og
læremateriell i grunnskolen. Vi mener det er viktig at
skolen gir elevene en bevisst holdning til reklame og
hjelper elevene til å avsløre de kommersielle interesser
som står bak reklamen. Vi trenger en tydelig skole mot
kommersialisering av barns oppvekstmiljø. Kristelig
Folkeparti deler her synspunktene til Nyborg­utvalget,
som foreslo å lage retningslinjer for sponsing og reklame
i skolen der ansvar og kontrollfunksjon er klart definert.
Nyborg­utvalget så for øvrig dette i en sammenheng der
fokus er på barnas helhetlige oppvekstmiljø, og skolen er
en del av dette. I Kristelig Folkeparti er vi tilfreds med at

16. des. -- Endr. i opplæringsloven 2002
240
Sem­erklæringen slår fast at Samarbeidsregjeringen vil
opprettholde en restriktiv linje for reklame rettet mot
barn, og at det er spesielt viktig at skolen ikke blir en are­
na for markedsføring og kommersialisering. Vi har der­
for klare forventninger til Regjeringen om slike regler
når de kommer til Stortinget med oppfølging av Nyborg­
utvalget.
Til slutt vil jeg si at dagens presisering av gratisprin­
sippet innebærer at egenandeler for reise, kost og losji
ved leirskoleopphold faller bort. I tillegg har Kristelig
Folkeparti vært med på å opprettholde det øremerkede
tilskuddet til leirskolene på statsbudsjettet, noe som betyr
at statstilskuddet dekker lærerutgiftene ved leirskolen. Vi
ser ikke i dag behov for å lovfeste tilbudet om leirskole­
opphold. Det må være skolens ledelse som bestemmer
hvordan de skal oppnå målene i læreplanen. Men velger
de å bruke leirskole, så skal den være gratis.
Jorunn Ringstad (Sp): Grunnskulen er ein viktig
møteplass og fellesarena for barn og ungdom i skuleplik­
tig alder. Grunnskulen skal vere for alle, utan omsyn til
familien sin økonomiske situasjon. Men skal det fungere
fullt ut, må alle delar av opplæringa vere gratis. For der­
som elevar eller foreldre skal betale for delar av under­
visninga, kan dette lett skilje ut elevar som ikkje har råd
til å delta på alle aktivitetane. Gratis grunnskule for alle
føreset difor at kommuneøkonomien er god nok til å
dekkje den daglege undervisninga og også tilbod om
f.eks. leirskuleopphald. Kommunane er ikkje pliktige til
å gi elevane tilbod om leirskule, men ein del av undervis­
ningsplikta kan ein bruke i samband med leirskuleopp­
hald.
Som tidlegare lærar har eg vore med mange klassar på
leirskule, og mine erfaringar er at leirskuleopphald er
svært positive. Det er positivt for det sosiale miljøet i
klassen, det er ein god måte for læraren til å bli kjend
med elevane på på ein litt annan måte enn i den daglege
undervisningssituasjonen, og det er også ein viktig arena
med tanke på å gi elevane høve til å bli kjende med og
lære å bruke naturen.
Senterpartiet meiner difor at leirskuleopphald bør vere
ein del av undervisninga, men vi vil ikkje gå så langt som
å lovfeste leirskuleopphald. Det må vere opp til den en­
kelte skulen å velje det tilbodet som passar skulen best,
anten det er leirskuleopphald eller andre tilbod som gir
elevane litt av den same opplæringa som eit leirskule­
opphald kan gi.
Når det gjeld gåver og bruk av klassekasse, er
Senterpartiet med i fleirtalsmerknadene. Vi meiner at
det ikkje skal vere forbod mot gåver eller å bruke klas­
sekasse. Det kan vere tiltak der aktivitet frå foreldra og
innsats frå foreldre og føresette kan vere positivt for
skulen. Men for oss er det viktig å streke under at slike
tiltak ikkje må vere nødvendige for den daglege drifta
av skulen. Saman med Arbeidarpartiet og SV har
Senterpartiet ein merknad som strekar under at skulen
skal vere frisone for kommersiell påverknad. Vi meiner
det er uakseptabelt med reklame i lærebøker og andre
læremiddel.
Senterpartiet meiner det er så viktig å hindre kommer­
siell påverknad i grunnskulen at vi vil lovfeste forbodet
mot reklame i lærebøker og læremiddel. Det er eit forslag
vi står saman med Arbeidarpartiet og SV om.
Statsråd Kristin Clemet: Den saken som nå behand­
les, gjelder en endring i opplæringsloven som presiserer
at den offentlige grunnskoleopplæringen skal være gra­
tis, dvs. skattefinansiert. Lovforslaget er en oppfølging
av Stortingets vedtak høsten 2001, der Stortinget bad Re­
gjeringen om å fremme forslag om endring av opplæ­
ringsloven slik at gratisprinsippet i grunnskolen blir reelt.
Også gjeldende bestemmelser i opplæringsloven slår
fast at den offentlige grunnskolen er gratis. Men på bak­
grunn av lovforarbeidene har det vært lagt til grunn at
kommunene har hatt en begrenset adgang til å ta betaling
for utgifter til reise, kost og losji knyttet til et reelt frivil­
lig leirskoleopphold. Alle andre utgifter til grunnskole­
opplæring skal kommunene dekke, også etter gjeldende
rett.
Lovforslaget innebærer at den adgangen kommunene
hittil har hatt til å kreve egenandel av elevene til
leirskoleopphold, vil falle bort. Kommunene er ikke for­
pliktet til å gi tilbud om leirskoleopphold i løpet av
grunnskoletiden, men dersom de gjør det, skal altså dette
tilbudet i sin helhet være gratis for elevene. Og i stats­
budsjettet for 2003 er det lagt inn ca. 90 mill. kr til leir­
skoleopphold og opplæring bl.a. for å kompensere for
kommunenes utgifter til dette.
Lovforslaget regulerer ikke eventuelle aktiviteter som
blir arrangert av skolen, men som ikke er en del av
grunnskoleopplæringen, dvs. aktiviteter som faller uten­
om virkeområdet til opplæringsloven.
Forslaget er heller ikke til hinder for at skolene, slik
som etter gjeldende rett, fremdeles kan motta ulike for­
mer for gaver fra foresatte, venneforeninger eller andre,
eller at skolene bruker klassekasser. Forutsetningen er at
gaver skal være basert på reell frivillighet, og at kommu­
nen og den enkelte skole påser at foresatte ikke føler seg
presset til å bidra økonomisk, og at det ikke kreves mot­
ytelser.
Disse bestemmelsene kan føre til at det oppstår en­
kelttilfeller som kan problematiseres, eller som er vans­
kelige å håndtere. Men det er vanskelig å unngå. På den
ene siden skal grunnskolen være gratis, men på den an­
nen side er det viktig ikke å drepe eller kvele et meget
positivt engasjement og samarbeid mellom skole og
hjem og mellom skole og lokalsamfunn, et samarbeid
som det på mange skoler bare blir mer av, og som hittil
har vært temmelig uproblematisk.
Jeg har tillit til at skoler og skoleeiere vil kunne utøve
et godt skjønn på dette området, særlig nå når departe­
mentet, etter at Stortinget har behandlet saken, kan sende
ut klargjørende retningslinjer og veiledninger basert på
den presisering som Stortinget nå foretar i loven.
Jeg er også glad for den fleksibiliteten og den sunne
fornuft som har vært understreket og utvist her i debatten
av komiteens medlemmer, herunder bl.a. komiteens le­
der.

16. des. -- Endr. i opplæringsloven
2002 241
Når det så gjelder reklame i skolen, er egentlig ikke
det noe hovedtema for forslaget. Og la meg si at jeg me­
ner det er viktig at grunnskolen ikke blir en arena for
markedsføring og kommersialisering. Likevel tror jeg
ikke det er mulig at skolen blir helt fri for slik påvirk­
ning, jf. bl.a. den økende bruken av Internett og andre
kilder i undervisningen, som ikke er spesialprodusert for
skolen, herunder f.eks. trykte medier.
Etter min kjennskap er det i dag ingen reklamefinansi­
ering av betydning i grunnskolen. Jeg kjenner bl.a. ikke
til at lærebøker i grunnskolen blir reklamefinansiert i
dag. Det skyldes antakelig bl.a. at skoleeier og skoler
selv tar et betydelig ansvar for kvaliteten på læremidlene.
Det har de ansvaret for. Og de fleste voksne mennesker,
tror jeg, ønsker ikke omfattende reklamefinansiering av
læremidler.
Jeg er likevel innstilt på å følge utviklingen i skolen
nøye på dette området, og som det har vært sagt tidligere
i debatten, og som det står i proposisjonen: Regjeringen
vil komme tilbake til en helhetlig vurdering av spørsmå­
let om reklame rettet mot barn i forbindelse med behand­
lingen av Nyborg­utvalgets innstilling.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Eva M. Nielsen (A): Departementet konstaterer i
Ot.prp. nr. 94 for 2001­2002, som vi nå behandler, at
man ikke finner det nødvendig å foreslå noen regulering
av reklame i lærebøker.
I merknadene til saken sier regjeringspartiene at de
ikke kjenner til at læremateriell i grunnskolen blir rekla­
mefinansiert. Videre sier Kristelig Folkeparti, Venstre og
Høyre at de er enig med departementet i at det ikke er
nødvendig å foreslå noen regulering av reklamen i lære­
materiell. Regjeringspartiene sier videre at de vil kunne
endre standpunkt hvis situasjonen skulle tilsi det.
Jeg har noen spørsmål til statsråden. Nyborg­utvalget,
som har jobbet med kartlegging av skoler i Norden, viser
til at reklame i skolebøker og læremateriell og reklame
som sponsing er et fenomen i flere norske skoler. Siden
dette ikke er nok: Hva skal til for at departementet vil
endre standpunkt? Og vil det ikke være en god idé om
departementet initierer en kartlegging for å undersøke
omfanget av reklame i skolen, om det forefinnes, i hvor
stor grad og om det er en problemstilling i den norske
skolen i dag? Vil departementet følge dette opp og gjøre
noe med det?
Statsråd Kristin Clemet: Vi vil, som vi har gitt ut­
trykk for, naturligvis følge med situasjonen. Når det gjel­
der dette med å kartlegge situasjonen slik den nøyaktig
er, ville det naturligvis vært lettere hvis det var departe­
mentet eller staten som forestod kvalitetskontrollen og
godkjenningen av bøkene. Men så er ikke tilfellet.
Under Bondevik I­regjeringen ble ansvaret for å kva­
litetssikre læremidlene i skolen overført til skoleeier, og
meg bekjent ble det ikke tatt noe initiativ under den for­
rige regjeringen for å endre på det. Det kan være at vi
skal gjøre det i fremtiden, men det er altså skoleeier som
har ansvaret for det. Skoleeier betyr i Norge kommuner
og fylkeskommuner. De som bestyrer kommuner og fyl­
keskommuner, er faktisk politikere, som kommer fra de
samme partiene som vi selv kommer fra. Jeg har tillit til
at de utøver et like godt skjønn omkring disse spørsmåle­
ne som vi her i salen gjør. Og jeg tror at det er en vesent­
lig årsak til at dette ikke har noe særlig omfang.
Når Nyborg­utvalget omtaler dette som et fenomen i
flere skoler, vil mitt tips være at det er et noe mer utbredt
fenomen i videregående skole enn det er i grunnskolen.
Jeg synes på den annen side at det er mye viktigere å be­
skytte barn i grunnskolen mot omfattende reklame og
kommersialisering enn eventuelt elever i videregående
skole. Men som sagt, vi er ikke kjent med at dette har noe
omfang av betydning. Det betyr jo ikke at ikke barn ut­
settes for reklame. De utsettes for reklame og påvirkning
utenfor skolen, og de utsettes for reklame og påvirkning
av annen art i skolen. Men da er det ofte i forbindelse
med andre ting enn lærebøker. Det er Internett og det er
trykte medier som brukes i skolen. Det kan være noe i til­
knytning til lokalsamfunnet, refleksbrikker, linjaler, og
jeg vil tillate meg å nevne én ting til, idrettsbevegelsen,
som ofte er i et tett samarbeid med skolen, og hvor vi vet
at det er ganske omfattende reklame og sponsing, som
også påvirker barna som går i skolen.
Jeg synes det er unaturlig å forby et problem som ikke
er aktuelt. Det er slett ikke naturlig å forby det i opplæ­
ringsloven. Man måtte eventuelt gjort det i markedsfø­
ringsloven. Og det ville være vanskelig å forby det i noe
annet enn lærebøker som man har kontroll over. Det er
vanskelig å forby på Internett.
Jeg har tillit til at skoleeier bedømmer dette med like
sunt skjønn som vi gjør, og så får vi vurdere det i forbin­
delse med behandlingen av Nyborg­utvalgets innstilling,
og hvis det blir et problem.
Arne Sortevik (FrP): Jeg skal tilbake til skjærings­
punktet mellom leirskoler og klassekasser.
Lovteksten er tydelig på at det er kommunene som
ikke kan kreve betaling verken fra elever eller foreldre.
Statsråden vil jeg si er gledelig tydelig på at hun er svært
positiv til bruken av klassekasser.
Selv innsamlingsmotstander og komiteleder Rolf Rei­
kvam fra SV er nå bekymret for at de pengene som er
samlet inn med flid og møye for kommende leirskole­
opphold, faktisk må kunne brukes til det. Jeg håper at
statsråden kan være tydelig på at om en klasse ved hjelp
av innsamlede midler i en klassekasse, skulle velge å
bruke noen midler på kanskje å reise lenger bort til en av
de 60 leirskolene enn de øremerkede midlene strekker til
for, må det være adgang til det, en adgang som faktisk
ligger innenfor rammen av det sunne, gode skjønn.
Statsråd Kristin Clemet: Når det gjelder midler som
er samlet inn, kanskje over flere år, uten at man ante noe
om at denne lovbestemmelsen skulle komme, mener jeg
at man må utvise det sunne skjønn som komitelederen
her gav uttrykk for tidligere i debatten. Man må kunne
utvise en viss fleksibilitet, og at ikke alt det skal være

16. des. -- Endr. i opplæringsloven 2002
242
forgjeves fordi Stortinget «har funnet på» en lovbestem­
melse man ikke kunne være kjent med.
Vi må også være klar over at det foregår aktiviteter i
tilknytning til skolen som er meget positive, som jeg tror
det er utenkelig at vi skulle kunne påby at alle skulle
gjennomføre, eller som vi uten videre skulle kunne si at
det skal kommunene dekke. La meg ta et eksempel:
Ganske mange elever reiser på tur til Auschwitz med
Hvite busser. Det er et veldig positivt tiltak, men det er
klart det er kostbart. Og det er klart at det er neppe noe vi
kan påby alle skoler å gjøre. Det er et eksempel på noe
som jeg tror heller ingen i denne sal vil si skal være for­
budt å gjøre.
Vi må utvise et sunt skjønn og fleksibilitet. Jeg tror vi
bør bidra til å bilegge den uroen som har vært rundt det­
te. Det skal departementet bidra med gjennom retnings­
linjer og veiledning som vi nå kan følge opp med etter at
dette er vedtatt. Det viktige for meg er at skolene ikke
kan kreve noe for å oppfylle lov og forskrift, at man ikke
kan tvinge noen, at det skal være frivillig, at det helst
skal være anonymisert, at man ikke skal diskriminere
mellom barn og elever, at man ikke skal kunne kreve
motytelser i form av reklame eller noe annet. Det er vik­
tige kriterier og prinsipper, og det er kriterier som skole­
ne og skoleeier må håndheve og utøve et skjønn om­
kring, de også.
Rolf Reikvam (SV): Det vi egentlig behandler, er en
prinsipielt viktig sak. Så koker det ned til noen finurlig­
heter om klassekasse! Det er litt farlig fordi prinsippet
blir borte for oss. Det grunnleggende prinsipp og det vi
vedtar i dag, er at det ikke skal kunne kreves inn egenan­
deler i skolen.
Vi sier at grunnskolen er gratis. Det betyr at ingen
skal kunne komme og kreve foreldrene for noe fordi om
klassen skal på en leirskole. Det er prinsippet. Det blir litt
-- unnskyld, president -- tullete at vi sitter og bruker lang
tid på klassekasser og en del slike ting. Vi vedtar prinsip­
pet. Vi har tillit til foreldrene og skolene, at de håndhever
dette på en skikkelig måte, og så finner de gode pedago­
giske opplegg, slik at vi kan få en best mulig skole.
Så har jeg et spørsmål til statsråden. Det gjelder egen­
andeler, og hvor store de er. Det er riktig at flertallsparti­
ene la inn 90 mill. kr i budsjettet. Men det var ikke 90
nye, øremerkede millioner. Det var 30 mill. kr som lå der
tidligere, som går til lærerlønninger, og så var det
60 mill. kr som skulle dekke egenandelene. Det vi har
fått tilbakemelding om, er at egenandelene til leirskole
har vært større enn 60 mill. kr.
Og jeg har lyst til å spørre statsråden om hun har in­
formasjon som tyder på at 60 mill. kr dekker den egenbe­
talingen som foreldre har betalt så langt? Hvis de ikke
gjør det, gjør vi noe galt, og vi gjør ikke det vi skal i for­
hold til kommunene og i forhold til skolene. De tilbake­
meldingene vi får, er at 60 mill. kr er for lite til å dekke
de egenandelene som har vært der, som vi nå skulle dek­
ke, og da kan det gå utover leirskolene og utover gode,
pedagogiske opplegg. Det håper jeg inderlig at det ikke
gjør, men at vi bevilger de pengene som skal til for å
dekke de egenandelene som har vært krevd inn til å ha et
leirskoleopphold for flest mulig elever.
Statsråd Kristin Clemet: Det er riktig som represen­
tanten Reikvam her sa, at ca. 60 mill. kr av de 90 mill. kr
er tilført som en kompensasjon for den lovendringen som
nå foretas. Vi har ingen kunnskap om at det ikke er til­
strekkelig til å dekke de egenandelene som har vært der
tidligere, knyttet til de elevene som har reist på leirskole.
Så vidt jeg husker, var det Stoltenberg­regjeringen som
igangsatte en undersøkelse av omfanget av egenandele­
ne. Det brukte man bl.a. ECON til. Man kom til at hvis
man omregner det til dagens kroner, vil 60 mill. kr dekke
egenandelene for de elevene som reiser på leirskole. Vi
har ikke annen informasjon enn det.
Så kan man spørre seg: Er omfanget av andre egenan­
deler i skolen stort? Og: Hvor stort er det, i den grad man
skal kalle det egenandeler? Vi har vel ikke eksakte tall på
det. Det som kanskje kan fortelle noe, er at hvis vi ser på
den lovmessige minimumsstandarden i norsk skole, så
må noe defineres ut fra skjønn, fordi det er verbalt fast­
satt. For eksempel må det utøves skjønn omkring begre­
pet «tilpasset opplæring».
Så til de tallfestede minimumsstandarder. Etter det de­
partementet kjenner til, ligger altså det gjennomsnittlige
utgiftsnivået i norsk skole ca. 70 pst. over den tallfestede
minimumsstandarden. Det er bare et lite antall kommu­
ner som ligger ned mot minimum. Dem vil vi, som sagt i
en annen sak, for ordens skyld føre et særskilt tilsyn med.
Det er ikke sikkert det er dårlig skole der, men vi har sagt
at vi vil føre et særskilt tilsyn med dem for å undersøke
om denne tross alt lave ressursbruken -- ikke under mini­
mum, men tross alt lavere i forhold til det store flertall --
også gir uforsvarlig skoledrift.
Vidar Bjørnstad (A): Foreldre over hele landet
kjemper i dag på flere områder for å beholde skoletil­
bud for sine barn. Situasjonen mange steder er at skoler
legges ned, det kuttes i lærerstillinger og innkjøp av
materiell reduseres eller stoppes. Etter Arbeiderpartiets
syn skyldes dette i hovedsak Regjeringens overføringer
til kommunene, som betyr at kommunene og kommune­
politikerne våre må kutte i sine budsjetter, herunder
skole.
Men det er ikke temaet nå. Det har imidlertid ført til
at bekymrede foreldre i en del tilfeller har stilt opp for å
avhjelpe økonomien. Jeg synes det er forståelig fra for­
eldrenes ståsted, men det er litt betenkelig knyttet opp
til diskusjonen om gratisprinsippet. Dette er bidrag som
går langt utover det vi hittil har oppfattet som klasse­
kasser på et frivillig grunnlag, og noen steder har det re­
sultert i organisert jevnlig innbetaling av foreldrebi­
drag, som skal gå til undervisningstiltak, både til drift
og til materiell.
Mitt spørsmål er følgende: Deler stasråden flertallet i
komiteens oppfatning om at dette er en uheldig utvik­
ling som kan undergrave gratisprinsippet? Hvilke råd
vil statsråden gi til skoler som får tilbud om organisert
foreldreinnbetaling til ordinære undervisningsformål?

16. des. -- Voteringer
2002 243
Statsråd Kristin Clemet: Jeg kjenner ikke til at det
er veldig mange skoler hvor det er snakk om å drive inn
ordinær egenbetaling for å kunne drive skolen. Det er ett
tilfelle i Nittedal, som er ganske vel kjent, hvor det ble
igangsatt et slikt forsøk, og meg bekjent er det forsøket
avviklet. Det er det ene tilfellet jeg kjenner til.
Jeg kan ikke garantere -- og det kan vel ingen her i sa­
len -- at det ikke vil være foreldre som ønsker seg mer ut
av skolen enn det de får, eller at det drives dårlig skole
selv om man har mye midler. Slike garantier kan man
aldri gi. Det vi vet, er at gjennomsnittlig ligger norske
kommuner i utgiftsbruk i skolen ca. 70 pst. over det de
må ifølge lovens tallfestede minimum. Ingen ligger un­
der. 20--30 kommuner ligger ganske lavt. Det sa jeg i min
forrige replikk. Vi vil føre et særskilt tilsyn med disse
skolene og kommunene for å undersøke om det også le­
der til uforsvarlig skoledrift. Men det kan vi ikke si noe
sikkert om, fordi det viser seg at man kan få ganske gode
resultater med lav ressursbruk, og man kan få dårlige re­
sultater med høy ressursbruk. Så det må undersøkes nær­
mere før vi kan si noe sikkert.
Jeg kjenner ikke til at det er noe stort omfang av orga­
nisert innbetaling. Man kan heller aldri hindre at noen
forsøker å spekulere i regler, men den slags ønsker fra
foreldres side, kan altså komme opp selv om skolen yter
mer enn minimum. Representanten spurte hva mitt råd
ville være. Mitt råd til skolen vil være at de skal følge lo­
ver og regler. Jeg mener at den proposisjonen og den be­
handlingen Stortinget foretar nå, er ganske klar, og at vi
kan klargjøre det ytterligere ved hjelp av retningslinjer.
Da må det utøves et skjønn, men de fleste mennesker vil
være i stand til å gjøre det, basert på den debatten, den
proposisjonen og den innstillingen som nå foreligger.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
Flere har heller ikke bedt om ordet til sak nr. 11.
(Votering, se side 254)
S a k n r . 1 2
Innstilling fra energi­ og miljøkomiteen om lov om
endring i lov 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner (Innst.
O. nr. 42 (2002­2003), jf. Ot.prp. nr. 85 (2001­2002))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 255)
S a k n r . 1 3
Innstilling fra energi­ og miljøkomiteen om lov om
endring i lov 29. juni 1990 nr. 50 om produksjon, omfor­
ming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi
m.m. (energiloven) (Innst. O. nr. 41 (2002­2003),
jf. Ot.prp. nr. 86 (2001­2002))
Presidenten: Etter ønske fra energi­ og miljøkomiteen
vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 mi­
nutter til hver gruppe.
Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning
til tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av
Regjeringen.
Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegne
seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid
på inntil 3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Øyvind Vaksdal (FrP) (ordfører for saken): Da det
her foreligger en enstemmig innstilling fra komiteen,
skal jeg fatte meg i korthet.
Et stort flertall i dette hus har tidligere vedtatt at orga­
niseringen av arbeidet med omlegging av energibruk og
produksjon skal samles i én institusjon. Dette har med­
ført at virksomhet og forvaltning er flyttet fra NVE og
energiverk til Enova. Energifondets midler skal her an­
vendes i samsvar med vedtekter fastsatt av departemen­
tet.
Enova er opprettet som statsforetak etter lov av
30. august 1991 nr. 71 om statsforetak. Av statsforetaks­
loven § 4 følger at forvaltningsloven og offentlighets­
loven ikke gjelder for statsforetak. Av forarbeidene til
bestemmelsen framgår det imidlertid at dersom et stats­
foretak blir tillagt myndighet til å treffe enkeltvedtak
eller utferdige forskrift, vil likevel disse lovene gjelde for
denne delen av virksomheten.
Departementet foreslår at det innføres et nytt femte
ledd i energiloven § 4­4 som slår fast at forvaltningslo­
ven kapittel IV, V og VI ikke gjelder når forvalteren av
Energifondet fatter enkeltvedtak om tildeling av midler
fra fondet på vegne av staten. Forslaget vil medføre at
Enova kan forestå en effektiv forvaltning av midlene fra
Energifondet, i tråd med Stortingets intensjoner.
Departementet har gjennomført en høringsprosess i
sakens anledning, og komiteen er kjent med høringsin­
stansenes syn på lovforslaget.
Et flertall i komiteen, alle unntatt SV og Senterpartiet,
understreker Stortingets og departementets målsetting
om at det ikke skal bygges opp et stort byråkrati rundt
Enova, men at man i stedet skal ta i bruk markedsorien­
terte virkemidler.
Med dette anbefales komiteens enstemmige innstil­
ling.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak
nr. 13.
(Votering, se side 255)
Å g o t V a l l e gjeninntok her presidentplassen.
Etter at det var ringt til votering i 5 minutter, uttalte
presidenten: Odelstinget skal votere i sakene
nr. 1--13.
Votering i sak nr. 1
Presidenten: Under debatten er det satt fram elleve
forslag. Det er

16. des. -- Voteringer 2002
244
-- forslagene nr. 1­5, fra Ulf Erik Knudsen på vegne av
Fremskrittspartiet
-- forslagene nr. 6­11, fra Magnar Lund Bergo på vegne
av Sosialistisk Venstreparti
Forslag nr. 1, fra Fremskrittspartiet, lyder:
«Stortinget ber Regjeringen endre forskrift om
kringkasting slik at det åpnes for kortere reklameav­
brudd i spillefilmer, samtidig som dagens ordning med
reklame i avbrudd som varer minst 20 minutter, opp­
rettholdes.»
Forslag nr. 2, fra Fremskrittspartiet, lyder:
«Stortinget ber Regjeringen endre forskrift om
kringkasting slik at det tillates reklameavbrudd i reli­
giøse program/livssynskanaler.»
Forslag nr. 3, fra Fremskrittspartiet, lyder:
«Stortinget ber Regjeringen oppheve kringkas­
tingsforskriftens § 3­3, slik at det åpnes for reklameinn­
slag på langfredag, 1. påskedag, 1. pinsedag og 1. jule­
dag.»
Forslag nr. 4, fra Fremskrittspartiet, lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge til rette for en
prøveordning med politisk reklame i lokal­TV ved
kommune­ og fylkestingsvalget 2003.»
Forslag nr. 5, fra Fremskrittspartiet, lyder:
«Stortinget ber Regjeringen endre kringkastings­
forskriftens § 4­9 slik at filmer med normal seksuell
aktivitet kan vises uten sladd i norske kabelnett.»
Forslag nr. 6, fra Sosialistisk Venstreparti, lyder:
«Stortinget ber Regjeringen endre kringkastingslo­
ven slik at formidlingsplikten også omfatter trådløs
distribusjon.»
Forslag nr. 7, fra Sosialistisk Venstreparti, lyder:
«Stortinget ber Regjeringen vurdere åpne regnskap
i NRK, for at Stortinget som en aktiv eier skal ha bedre
grunnlag for å sikre driften og sette kringkastingsav­
giften på et riktig nivå.»
Forslag nr. 8, fra Sosialistisk Venstreparti, lyder:
«Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stor­
tinget med en rapport om erfaringer med lov­ og regel­
bruken for EPG­er i Storbritannia, og vurdere hen­
siktsmessigheten av tilsvarende lov­ og regelverk i
Norge.»
Forslag nr. 9, fra Sosialistisk Venstreparti, lyder:
«Stortinget ber Regjeringen endre kringkastingslo­
ven slik at det ikke blir tillatt å avbryte spillefilmer
eller dokumentarprogrammer med reklame.»
Forslag nr. 10, fra Sosialistisk Venstreparti, lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om
endringer i tele­ og kringkastingsloven, med tanke på
en rendyrking av ansvarsforhold slik at innhold og dis­
tribusjon blir holdt fra hverandre.»
Forslag nr. 11, fra Sosialistisk Venstreparti, lyder:
«Stortinget ber Regjeringen vurdere om konkurran­
seloven og andre lover som regulerer medieområdet,
opprettholder og ivaretar den utviklingen Stortinget til
enhver tid vedtar.»
Samtlige forslag blir i samsvar med forretningsorden­
ens § 30 fjerde ledd å sende Stortinget.
Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt
vedtak til
l o v
om endringer i lov 4. desember 1992 nr. 127 om kring­
kasting
I
I lov 4. desember 1992 nr. 127 om kringkasting gjøres
følgende endringer:
§ 1­1 første ledd skal lyde:
Med kringkasting menes utsending av tale, musikk,
bilder og liknende med radiobølger eller over tråd, ment
eller egnet til å mottas direkte og samtidig av allmennhe­
ten.
Presidenten: Presidenten har forstått at Sosialistisk
Venstreparti går imot.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes med 63 mot 11 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 19.55.33)
Videre var innstillet:
§ 1­1 sjette ledd skal lyde:
Kongen avgjør tvilstilfelle i denne paragrafen. Kon­
gen eller den Kongen bemyndiger kan i særlige tilfeller
helt eller delvis unnta en tjeneste fra loven.
§ 1­2 fjerde ledd oppheves
Overskriften § 2­1 skal lyde:
Konsesjonsplikt, konsesjonsmyndighet, registrerings­
plikt m v.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Videre var innstillet:
§ 2­1 første ledd skal lyde:
Norsk rikskringkasting har rett til å drive kringkas­
ting. Andre enn Norsk rikskringkasting må ha konsesjon
for å drive kringkasting eller lokalkringkasting som for­
midles via senderanlegg som er konsesjonspliktige etter
§ 2­2. Konsesjon skal være tidsavgrenset.
§ 2­1 tredje ledd skal lyde:
For drift av kringkastings­ eller lokalkringkastings­
virksomhet som ikke er konsesjonspliktig etter første
ledd, kreves det at kringkasteren er registrert hos offent­
lig myndighet. Kongen kan i forskrift gi nærmere regler
om registreringsplikten.

16. des. -- Voteringer
2002 245
Nåværende tredje til femte ledd blir fjerde til nytt sjette
ledd.
§ 2­2 første ledd skal lyde:
Opprettelse eller drift av trådløse, bakkebaserte sen­
deranlegg som hovedsakelig vil bli benyttet til kringkas­
ting eller nærkringkasting eller videresending av kring­
kasting eller nærkringkasting krever konsesjon fra depar­
tementet eller den departementet bestemmer. Konsesjon
gis i forbindelse med tildeling av frekvenskapasitet i
medhold av lov 23. juni 1995 nr. 39 om telekommunika­
sjon (teleloven).
§ 2­2 tredje ledd oppheves.
Presidenten: Sosialistisk Venstreparti har varslet at de
går imot.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes med 63 mot 11 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 19.56.09)
Videre var innstillet:
Ny § 2­10 skal lyde:
§ 2­10 Elektroniske programguider
Kongen kan gi nærmere regler om drift og utforming
av elektroniske programguider eller tilsvarende navige­
ringsverktøy.
Presidenten: Fremskrittspartiet har varslet at de går
imot.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes med 63 mot 11 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 19.56.32)
Videre var innstillet:
§ 4­3 første ledd skal lyde:
Kongen kan i forskrift gi regler om at visse kringkas­
tingssendinger skal videresendes i nett som kan formidle
kringkasting. Kongen kan gi regler om de nærmere vilkår
for formidlingen. Statens medieforvaltning kan i særlige
tilfeller redusere tallet på formidlingspliktige kringkas­
tingssendinger.
Presidenten: Sosialistisk Venstreparti har varslet at de
går imot.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes med 62 mot 11 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 19.56.58)
Videre var innstillet:
§ 8­1 annet ledd skal lyde:
Overdragelse av mottaker skal meldes til Norsk riks­
kringkasting. Kongen gir forskrift om meldeplikt og unn­
tak fra meldeplikt.
§ 8­2 første ledd skal lyde:
Innførsel og innenlandsk salg, utleie eller utlån av
kringkastingsmottaker, herunder antenner, skal meldes
til Norsk rikskringkasting. Kongen gir forskrifter om
meldeplikt og unntak fra meldeplikt.
§ 8­2 annet ledd oppheves
Nåværende § 8­2 tredje ledd blir § 8­2 annet ledd.
Nåværende § 8­2 fjerde ledd blir § 8­2 tredje ledd og skal
lyde:
Det kan føres kontroll med at meldeplikten i første
ledd blir holdt. Til dette formål kan det i den utstrekning
det er nødvendig kreves innsyn i registrerte regnskaps­
opplysninger, regnskapsmateriale, avtaler og andre do­
kumenter av betydning for kontrollen og tilgang til loka­
ler hvor avgiftspliktig materiell blir produsert, oppbevart
eller omsatt.
Nåværende § 8­2 femte ledd blir § 8­2 fjerde ledd.
§ 8­3 andre og tredje ledd skal lyde:
Kongen gir forskrift om innkreving av avgifter og ren­
ter.
Kongen kan ved forskrift eller enkeltvedtak frita helt
eller delvis for avgifter og renter når særlige grunner til­
sier det.
§ 8­3 fjerde ledd oppheves.
II
Loven trer i kraft straks.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og lo­
ven i sin helhet.
V o t e r i n g :
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstem­
mig.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.

16. des. -- Voteringer 2002
246
Votering i sak nr. 2
Presidenten: Under debatten har Ola T. Heggem på
vegne av Senterpartiet satt fram følgende forslag:
«Stortinget ber Regjeringen om en vurdering av en
framtidig organisering av Statskog SF, SIVA SF, Stat­
nett SF og ENOVA SF som gjør at disse selskapene
fortsatt kan arbeide under forutsetning av at innholdet
i statsforetaksloven § 4 og §§ 51 og 53 gjøres gjelden­
de.»
Dette forslaget blir i samsvar med forretningsorden­
ens § 30 fjerde ledd å sende Stortinget.
Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt
vedtak til
l o v
om endringer i lov 30. august 1991 nr. 71
om statsforetak mv.
I
I lov 30. august 1991 nr. 71 om statsforetak gjøres føl­
gende endringer:
§ 4 annet ledd oppheves.
Ny § 4 a skal lyde:
§ 4 a. Statens ansvar for foretakets forpliktelser
Staten hefter ikke overfor kreditorene for foretakets
forpliktelser. Staten plikter ikke å gjøre innskudd i fore­
taket eller i tilfelle dets konkursbo ut over det som følger
av stiftelsesdokumentet eller vedtak om å forhøye inn­
skuddskapitalen.
§ 5 skal lyde:
§ 5 Låneopptak og garantistillelse
I vedtektene kan det fastsettes regler om foretakets lå­
neopptak og garantistillelser, herunder regler som be­
grenser adgangen til å ta opp lån eller gi garantier. For
avtaler i strid med vedtektsbestemmelser som nevnt i for­
rige punktum, gjelder § 32.
§ 12 skal lyde:
§ 12 Krav om forsvarlig egenkapital
Et statsforetak skal til enhver tid ha en egenkapital
som er forsvarlig ut fra risikoen ved og omfanget av virk­
somheten i foretaket.
Hvis det må antas at egenkapitalen er lavere enn for­
svarlig ut fra risikoen ved og omfanget av virksomheten i
foretaket, skal styret straks behandle saken. Styret skal
innen rimelig tid innkalle foretaksmøtet, gi det en rede­
gjørelse for foretakets økonomiske stilling og foreslå til­
tak som vil gi foretaket en forsvarlig egenkapital. Det
samme gjelder hvis det må antas at foretakets egenkapi­
tal er blitt mindre enn halvparten av innskuddskapitalen.
Hvis styret ikke finner grunnlag for å foreslå tiltak
som nevnt i annet ledd, eller slike tiltak ikke lar seg gjen­
nomføre, skal det foreslå foretaket oppløst.
§ 13 skal lyde:
§ 13 Statens innskudd ved stiftelsen av foretaket
Staten skal ved stiftelsen av foretaket gjøre et inn­
skudd som står i et forsvarlig forhold til foretakets virk­
somhet. Statens innskuddskapital skal være innbetalt
eller overført til foretaket senest samtidig med at foreta­
ket registreres i Foretaksregisteret.
Er statens innskudd andre formuesverdier enn penger,
skal det angis i stiftelsesdokumentet hva som skal skytes
inn. Innskuddet kan ikke overføres til et høyere beløp
enn det antas å kunne oppføres med i foretakets balanse.
En bekreftelse fra revisor om at innskuddet ikke er verd­
satt høyere enn tillatt etter forrige punktum, skal vedleg­
ges stiftelsesdokumentet.
§ 16 nytt tredje ledd skal lyde:
Bestemmelsene i lov 13. juni 1997 nr. 44 om aksjesel­
skaper §§ 12­4 til 12­6 gjelder tilsvarende.
§ 23 nytt fjerde ledd skal lyde:
Begjæring om gjeldsforhandling eller konkursbe­
handling for foretaket kan bare fremsettes av styret. Un­
der konkursbehandling representerer styret foretaket
som konkursskyldner.
§ 47 oppheves.
§ 48 oppheves.
§ 49 første ledd første punktum skal lyde:
Når foretaket er besluttet oppløst jf. § 46, skal depar­
tementet innen to uker innkalle til foretaksmøte hvor det
velges avviklingsstyre og gis nærmere regler om avvik­
lingsmåten.
§ 51 skal lyde:
§ 51 Dekning av fordringshaverne
Avviklingsstyret skal sørge for at alle kjente for­
dringshavere får dekning for så vidt ikke fordringshave­
ren frafaller sitt krav eller samtykker i å ta en annen som
debitor i stedet.
Kan en kreditor ikke finnes, eller nekter han eller hun
å motta sitt tilgodehavende, skal beløpet deponeres i
Norges Bank etter reglene i lov 17. februar 1939 nr. 2
om deponering i gjeldshøve.
Dersom det gjenstår uvisse eller omtvistede forpliktel­
ser, skal det avsettes et tilstrekkelig beløp til dekning av
dem. Med mindre annet er avtalt, skal beløpet settes inn
på felleskonto for foretaket og den kreditor det gjelder,
slik at uttak ikke kan skje uten begge parters skriftlige
samtykke eller endelig dom.

16. des. -- Voteringer
2002 247
§ 53 skal lyde:
§ 53 Ansvar for udekkede forpliktelser
Overfor kreditorer som ikke har fått dekning etter §
51 første og annet ledd og heller ikke er tilstrekkelig sik­
ret ved avsetning etter § 51 tredje ledd, hefter staten inn­
til verdien av det som staten har mottatt ved oppløsnin­
gen av foretaket. Overfor slik kreditor hefter dessuten av­
viklingsstyrets medlemmer solidarisk uten begrensning,
hvis det ikke godtgjøres at de har opptrådt med tilbørlig
aktsomhet.
Kreditors krav etter første ledd foreldes tre år etter at
foretakets endelige oppløsning ble registrert i Foretaks­
registeret.
§ 54 første ledd annet punktum skal lyde:
Bestemmelsene i lov 13. juni 1997 nr. 44 om aksjesel­
skaper §§ 13­13 til 13­17 gjelder tilsvarende.
II
1. I lov 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksom­
het og finansinstitusjoner skal § 2­15 første ledd bokstav
a lyde:
a) statlig, kommunal eller fylkeskommunal garanti,
2. I lov 29. november 1996 nr. 72 om petroleumsvirk­
somhet oppheves § 11­3 annet ledd annet punktum.
III
Ikrafttredelses­ og overgangsregler:
1. Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.
2. For forpliktelser som statsforetakene har pådratt
seg før loven trer i kraft, er statens ansvar etter § 53 førs­
te ledd første punktum ikke begrenset til det staten har
mottatt ved oppløsningen av foretaket. Staten hefter også
for slike forpliktelser som ikke blir dekket gjennom en
konkurs eller tvangsakkord. For forpliktelser som ikke er
knyttet til konkrete låneavtaler, opphører statens ansvar
10 år etter lovens ikrafttredelse.
Staten plikter å dekke forfalte forpliktelser etter første
ledd som står udekket seks måneder etter beslutning om
avvikling eller seks måneder etter boåpning ved konkurs
eller tvangsakkord. Der staten innfrir slike fordringer,
trer staten inn i fordringshaverens krav mot statsforeta­
ket.
Statsforetakene skal årlig betale en provisjon for fore­
takenes fordeler ved at staten hefter etter første ledd. Pro­
visjonen fastsettes av Stortinget.
Presidenten: Sosialistisk Venstreparti og Senterpar­
tiet har varslet at de går imot.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes med 58 mot 15 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 19.58.09)
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og lo­
ven i sin helhet.
Presidenten regner med at Sosialistisk Venstreparti og
Senterpartiet også her vil gå imot.
V o t e r i n g :
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes med 58
mot 14 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 19.58.38)
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Votering i sak nr. 3
Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt
vedtak til
l o v
om endringer i lov 17. februar 1989 nr. 2 om bidrags­
forskott (forskotteringsloven)
I
I lov 17. februar 1989 nr. 2 om bidragsforskott (for­
skotteringsloven) gjøres følgende endringer:
§ 5 tredje ledd skal lyde:
Departementet kan gi forskrift om hva som skal reg­
nes for inntekt etter paragrafen her og om inntektsgrense­
ne for å kunne få 100 eller 75 prosent av fullt forskott.
Inntektsgrensen for 75 prosent av fullt forskott skal fast­
settes under hensyn til antall egne barn som forskotts­
mottakeren bor sammen med og forsørger og under hen­
syn til om vedkommende bor alene sammen med barna
eller også har ektefelle eller samboer.
§ 7 nytt fjerde ledd skal lyde:
Ved endringer i forskottsmottakers inntekt eller andre
forhold som medfører endret sats for forskott etter § 5,
gis høyere forskottssats virkning fra og med den kalen­
dermåneden inntektsendringen skjedde. Redusert for­
skottssats gis virkning fra og med kalendermåneden etter
den nevnte måneden.
§ 7 fjerde ledd blir nytt femte ledd.
§ 7 nytt sjette ledd skal lyde:
I saker der det er tatt opp spørsmål om fastsettelse av
farskap, skal forskott alltid fastsettes etter reglene i § 5
første ledd andre punktum. Dersom farskap ikke blir fast­
satt, skal forskott etterbetales i samsvar med bestemmel­
sene i § 5 første ledd tredje punktum.
§ 7 femte ledd blir nytt syvende ledd.
§ 9 fjerde ledd skal lyde:
Den som setter fram krav om eller får utbetalt bidrags­
forskott plikter å opplyse bidragsfogden om alle forhold
og endringer i forhold som har betydning for retten til bi­
dragsforskott. Bidragsfogden kan innhente nødvendige
opplysninger fra arbeidsgiver mv. i samsvar med bestem­
melsene i barneloven § 10 andre ledd.

16. des. -- Voteringer
Trykt 10/1 2003
2002
248
II
Ikrafttredelse
Loven trer i kraft fra den tid departementet bestem­
mer.
Presidenten: Sosialistisk Venstreparti og Senterpar­
tiet har varslet at de går imot.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes med 59 mot 15 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 19.59.15)
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og lo­
ven i sin helhet.
Presidenten regner med at Sosialistisk Venstreparti og
Senterpartiet også her vil gå imot.
V o t e r i n g :
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes med 57
mot 15 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 19.59.41)
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Votering i sak nr. 4
Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt
vedtak til
l o v
om endringer i lov 28. juni 2002 nr. 57 om valg til
fylkesting og kommunestyrer (valgloven) mv.
I
I lov 28. juni 2002 nr. 57 om valg til fylkesting og
kommunestyrer (valgloven) gjøres følgende endringer:
§ 3­3 tredje ledd skal lyde:
(3) Utelukket fra valg til fylkestinget eller kommune­
styret er:
a) fylkesmannen og assisterende fylkesmann og
b) den som i vedkommende kommune eller fylkeskom­
mune er
-- administrasjonssjef eller dennes stedfortreder,
-- leder av forvaltningsgren; dette gjelder likevel ikke
leder av enkeltstående virksomheter,
-- sekretær for kommunestyret eller fylkestinget,
-- ansvarlig for regnskapsfunksjonen, eller
-- ansvarlig for revisjonen.
§ 6­2 tredje ledd andre punktum skal lyde:
Kandidatene får i så fall et tillegg i sitt personlige
stemmetall som tilsvarer 25 prosent av det antall stem­
mesedler som kommer listen til del ved valget.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Videre var innstillet:
§ 7­2 andre og tredje ledd skal lyde:
(2) Velgeren kan ved kommunestyrevalg også gi en
personstemme til kandidater på andre valglister. Dette
gjøres ved å føre disse kandidatnavnene opp på stemme­
seddelen. Slik personstemme kan gis til et antall kandida­
ter som tilsvarer en fjerdedel av det antall medlemmer
som skal velges til kommunestyret. Uavhengig av kom­
munestyrets størrelse kan det likevel alltid gis person­
stemme til minimum fem kandidater fra andre lister. Når
velgeren gir personstemme til kandidater på andre lister,
overføres et tilsvarende antall listestemmer til den eller
de listene disse kandidatene står oppført på.
(3) Andre endringer på stemmeseddelen teller ikke
med ved valgoppgjøret.
Presidenten: Arbeiderpartiet har varslet at de går
imot.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes med 55 mot 19 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 20.00.30)
Videre var innstillet:
§ 10­5 femte ledd skal lyde:
(5) Hver listes foreløpige stemmetall finnes ved å telle
hvor mange stemmesedler som er avgitt til hver liste.
§ 10­6 tredje og fjerde ledd skal lyde:
(3) Ved endelig opptelling av stemmesedler til kom­
munestyrevalget registrerer valgstyret også rettinger vel­
gerne har gjort på stemmesedlene. Deretter skal valgsty­
ret finne de enkelte listenes listestemmetall. Hver stem­
meseddel teller like mange listestemmer som det skal vel­
ges medlemmer til kommunestyret. Tallet korrigeres for
listestemmer avgitt til og mottatt fra andre lister.
(4) Ved fylkestingsvalget skal fylkesvalgstyrene i for­
bindelse med valgoppgjøret registrere rettinger velgerne
har gjort på stemmesedlene. Hver listes stemmetall finnes
ved å telle hvor mange stemmesedler som er avgitt til
hver liste, sammenlagt for alle kommunene i fylket.
§ 11­10 første ledd skal lyde:
(1) Fylkesvalgstyret skal foreta valgoppgjør ved fyl­
kestingsvalg. Mandatfordelingen skjer i henhold til St.
Laguës modifiserte metode etter Grunnloven § 59 fjerde
ledd.
§ 11­10 andre ledd tredje punktum skal lyde:
Kandidater på listen som har oppnådd et personlig
stemmetall på minst åtte prosent av listens stemmetall,

Forhandlinger i Odelstinget nr. 17
16. des. -- Voteringer
O 2002--2003
2002 249
kåres i rekkefølge etter antall mottatte personlige stem­
mer.
§ 11­12 første ledd skal lyde:
(1) Valgstyret skal foreta valgoppgjør ved kommune­
styrevalg. Listestemmetallet skal legges til grunn for
mandatfordelingen som skjer i henhold til St. Laguës
modifiserte metode etter Grunnloven § 59 fjerde ledd.
§ 11­12 andre ledd tredje punktum skal lyde:
Kandidater som er satt opp med uthevet skrift, gis det
stemmetillegg de har krav på i henhold til § 6­2 tredje
ledd, før de personlige stemmer velgerne har gitt til kan­
didatene telles opp.
II
I lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og
fylkeskommuner (kommuneloven) gjøres følgende end­
ringer:
§ 12 nr. 2 første punktum skal lyde:
Kommunestyret selv kan fatte vedtak om at medlem­
mene til ett eller flere kommunedelsutvalg i kommunen
skal velges av innbyggerne i vedkommende kommune­
del (direkte valg).
§ 14 nr. 1 bokstav b skal lyde:
b) Utelukket fra valg er fylkesmannen, assisterende fyl­
kesmann, og den som i vedkommende kommune eller
fylkeskommune er administrasjonssjef eller dennes
stedfortreder, er sekretær for kommunestyret eller fyl­
kestinget, er leder av forvaltningsgren, har ansvaret
for regnskapsfunksjonen i kommunen eller fylkes­
kommunen, eller foretar revisjon for kommunen eller
fylkeskommunen. Leder av enkeltstående virksomhe­
ter er likevel ikke utelukket fra valg. I kommuner og
fylkeskommuner med parlamentarisk styreform er an­
satte i sekretariatet til rådet som har fått myndighet de­
legert fra rådet, ikke valgbare.
§ 14 nr. 1 bokstav c andre punktum skal lyde:
Den som er medlem av et parti som er registrert etter
valgloven kapittel 5, kan nekte valg på grunnlag av liste­
forslag som ikke er framsatt av dette partiet.
III
Endringene under I og II trer i kraft fra den tid Kon­
gen bestemmer.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og lo­
ven i sin helhet.
V o t e r i n g :
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstem­
mig
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Votering i sak nr. 5
Presidenten: Under debatten har Torbjørn Andersen
på vegne av Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folke­
parti satt fram følgende forslag:
« v e d t a k t i l l o v
om endringer i lov 28. februar 1997 nr. 19 om
folketrygd (dagpenger under arbeidsløshet)
I
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (fol­
ketrygdloven) gjøres følgende endringer:
§ 4­3 annet ledd skal lyde:
For at medlemmet skal få rett til dagpenger, må
vanlig arbeidstid være redusert med minst 50 pst. Som
vanlig arbeidstid regnes den arbeidstiden ved­
kommende hadde før ledigheten eller før arbeidstiden
ble redusert. Vanlig arbeidstid kan likevel ikke oversti­
ge lovbestemt arbeidstid for yrket eller næringen. For
medlem som bare søker deltidsarbeid (se § 4­5 annet
ledd), kan vanlig arbeidstid ikke overstige ønsket ar­
beidstid.
§ 4­4 første ledd skal lyde:
For å få rett til dagpenger må medlemmet
a) i det siste avsluttede kalenderåret før det søkes
om stønad ha hatt utbetalt en arbeidsinntekt som minst
svarer til 1,5 ganger grunnbeløpet på søk­
nadstidspunktet, eller
b) i løpet av de siste tre avsluttede kalenderårene
før det søkes om stønad ha hatt utbetalt en arbeidsinn­
tekt som minst svarer til 3 ganger grunnbeløpet på søk­
nadstidspunktet.
§ 4­9 første punktum skal lyde:
Det kan ytes dagpenger når medlemmet har vært ar­
beidsløs og stått tilmeldt Aetat som reell arbeidssøker
(se § 4­5) i minst fem av de siste femten dager.
§ 4­13 annet ledd skal lyde:
Graderte dagpenger ytes bare når vanlig arbeidstid
er redusert med minst 50 pst. (se § 4­3 annet ledd) pr.
uke.
§ 4­14 oppheves.
§ 4­15 første ledd skal lyde:
Det ytes hele eller graderte dagpenger i en full stø­
nadsperiode på til sammen 104 uker til medlem som
har hatt arbeidsinntekt, jf. § 4­4, i sist avsluttede kalen­
derår eller i gjennomsnitt av de tre siste avsluttede ka­
lenderår på minst 2 ganger grunnbeløpet. Dersom inn­
tekten har vært lavere enn 2 ganger grunnbeløpet, ut­
gjør full stønadsperiode 78 uker.
§ 8­49 fjerde ledd tredje punktum oppheves.
17

16. des. -- Voteringer 2002
250
II
Ikrafttredelses­ og overgangsregler
Loven trer i kraft 1. januar 2003.
Endringene i folketrygdloven §§ 4­3 annet ledd,
4­4 første ledd, 4­9 første punktum, 4­13 annet ledd og
4­15 gjøres bare gjeldende for krav om dagpenger som
settes frem etter ikrafttredelsesdatoen.
Opphevingen av folketrygdloven §§ 4­14 og 8­ 49
fjerde ledd tredje punktum gjøres også gjeldende for
løpende tilfeller, slik at disse ikke opptjener rett til fe­
rietillegg etter 31. desember 2002.
Departementet kan fastsette forskrift om over­
gangsregler.»
Før vi går til votering over innstillingen, vil presiden­
ten la votere over dette forslaget.
V o t e r i n g :
Forslaget fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig
Folkeparti bifaltes med 40 mot 34 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 20.01.42)
Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt
vedtak til
l o v
om endringer i lov 28. februar 1997 nr. 19 om
folketrygd (dagpenger under arbeidsløshet)
I
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folke­
trygdloven) gjøres følgende endring:
§ 4­5 nytt fjerde ledd skal lyde:
Departementet kan fastsette forskrift om krav til akti­
vitet som underbygger at medlemmet er reell arbeidssø­
ker.
II
Loven trer i kraft 1. januar 2003.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og lo­
ven i sin helhet.
V o t e r i n g :
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstem­
mig.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Votering i sak nr. 6
Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt
vedtak til
l o v
om lønnsnemndbehandling av arbeidstvistene mellom
Norsk Helse­ og Sosialforbund og Norsk Kommune­
forbund på den ene siden og Servicebedriftenes
Landsforening på den andre siden i forbindelse
med tariffrevisjonen 2002
§ 1
Tvistene mellom Norsk Helse­ og Sosialforbund og
Norsk Kommuneforbund på den ene siden og Servicebe­
driftenes Landsforening på den andre siden i forbindelse
med tariffrevisjonen 2002 skal avgjøres av Rikslønns­
nemnda.
Reglene i lov 19. desember 1952 nr. 7 om lønns­
nemnd i arbeidstvister får tilsvarende anvendelse.
§ 2
Det er forbudt å iverksette eller opprettholde arbeids­
stans eller blokade til løsning av tvistene.
§ 3
Loven trer i kraft straks.
Loven opphører å gjelde når Rikslønnsnemnda har av­
sagt kjennelser i tvistene.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og lo­
ven i sin helhet.
V o t e r i n g :
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstem­
mig.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Votering i sak nr. 7
Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt
vedtak til
l o v
om endringer i folketrygdloven og trygderettsloven
I
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folke­
trygdloven) gjøres følgende endringer:
§ 5­24 første og andre ledd skal lyde:
Et medlem gis stønad til nødvendige utgifter til helse­
tjenester i utlandet etter reglene i denne paragrafen. Ut­
giftene dekkes etter bestemmelsene i dette kapitlet, men
med følgende særregler:

16. des. -- Voteringer
2002 251
a) Utgiftene dekkes etter særskilte satser.
b) Utgiftene til ambulansetransport dekkes fullt ut.
c) Utgiftene til sykehusopphold dekkes med opptil et be­
løp som fastsettes av Stortinget.
En person som er medlem etter §§ 2­1 eller 2­3 har
ikke rett til stønad til helsetjenester under midlertidige
utenlandsopphold. Personer med vedvarende og regel­
messig behov for oksygen­ og dialysebehandling får like­
vel dekket nødvendige utgifter til slik behandling. Videre
dekkes utgiftene til helsetjenester når et medlem reiser til
utlandet for å føde.
§ 5­24 nytt fjerde ledd skal lyde:
Utvidet stønad til helsetjenester etter tredje ledd gis
også til en person som er medlem som arbeidstaker etter
§ 2­2. Forsørget ektefelle eller barn som ikke selv er
medlemmer i trygden, gis imidlertid bare stønad i den ut­
strekning det følger av bestemmelsene i § 5­2 andre ledd.
§ 5­24 fjerde og femte ledd blir nye femte og sjette ledd.
§ 5­24 sjette ledd oppheves.
Presidenten: Sosialistisk Venstreparti og Senterpar­
tiet har varslet at de går imot.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes med 59 mot 15 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 20.03.09)
Videre var innstillet:
§ 6­3 første ledd bokstav f skal lyde:
f) på grunn av fordyret kosthold ved diett. Nødvendighe­
ten av spesialdiett for den aktuelle diagnosen må være
vitenskapelig dokumentert og alminnelig anerkjent i
medisinsk praksis.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Videre var innstillet:
§ 7­2 skal lyde:
Når et medlem i trygden dør, ytes det behovsprøvd
gravferdsstønad med opptil et beløp som fastsettes av
Stortinget (full gravferdsstønad). Stønaden kan ikke set­
tes høyere enn de faktiske utgiftene til begravelsen.
Gravferdsstønad etter første ledd gis uten behovsprø­
ving dersom avdøde var under 18 år. For øvrig settes
stønaden ned etter følgende regler:
a) Når den avdøde ikke var gift, reduseres stønaden med
formue og forsikringsbeløp utbetalt som følge av
dødsfallet.
b) Når den avdøde var gift, reduseres stønaden med
summen av ektefellenes finansformue og forsikrings­
beløp utbetalt som følge av dødsfallet, etter at et fribe­
løp tilsvarende full gravferdsstønad er trukket fra.
Formue som nevnt i andre ledd bokstav a og b skal
være den formue som framgår av siste likning eller av
siste selvangivelse dersom den er nyere.
Når et medlem nedkommer med et eller flere dødfødte
barn, ytes det stønad til dekning av nødvendige utgifter
til gravlegging. Stønaden kan likevel ikke overstige full
gravferdsstønad.
Bestemmelsene i denne paragrafen gjelder også for et
medlems ektefelle og barn som blir forsørget av medlem­
met og oppholder seg i Norge.
Departementet gir forskrifter om ytterligere vilkår for
gravferdsstønaden.
§ 7­3 tredje ledd skal lyde:
Stønaden skal dekke de nødvendige utgiftene med fra­
drag av en egenandel på 10 prosent av full gravferdsstø­
nad.
§ 7­5 andre ledd skal lyde:
Stønaden skal dekke de nødvendige utgiftene med fra­
drag av en egenandel på 10 prosent av full gravferdsstø­
nad.
Presidenten: Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstrepar­
ti og Senterpartiet har varslet at de går imot.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes med 41 mot 33 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 20.03.42)
Videre var innstillet:
§ 10­7 første ledd bokstav e skal lyde.
e) lese­ og sekretærhjelp for blinde og svaksynte,
§ 15­6 fjerde ledd nytt første punktum skal lyde:
Dersom den enslige moren eller faren tar nødvendig
utdanning og stønadsperioden etter andre og tredje ledd
utløper før et skoleår er avsluttet, kan overgangsstønad
gis til og med den måned skoleåret avsluttes.
§ 15­6 fjerde ledd første, andre og tredje punktum blir nye
andre, tredje og fjerde punktum.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Videre var innstillet:
§ 15­11 femte ledd første punktum skal lyde:
Stønaden er 66 prosent av utgiftene til barnetilsyn
opptil de beløp som Stortinget fastsetter.
Presidenten: Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstrepar­
ti og Senterpartiet har varslet at de går imot.

16. des. -- Voteringer 2002
252
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes med 40 mot 34 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 20.04.21)
Videre var innstillet:
II
I lov 16. desember 1966 nr. 9 om anke til Trygderet­
ten skal § 3 tredje ledd lyde:
Trygderetten skal ha så mange rettsfullmektiger som
Trygderettens leder bestemmer. Rettsfullmektigene tilset­
tes av Trygderettens leder for en periode på inntil tre år,
med mulighet for forlengelse med inntil to år. Rettsfull­
mektigene kan være administrator ved behandlingen av
en ankesak og for øvrig utføre de oppgaver i ankebe­
handlingen som etter loven her er tillagt de juridisk kyn­
dige medlemmer av Trygderetten. Domstolloven § 54
tredje ledd får tilsvarende anvendelse.
III
Ikrafttredelse. Overgangsbestemmelser
1. Endringene i folketrygdloven § 6­3 første ledd bok­
stav f trer i kraft straks. De øvrige endringene i folke­
trygdloven trer i kraft 1. januar 2003.
Endringene i § 5­24 gis virkning for helsetjenester
under utenlandsopphold som tar til tidligst 1. januar
2003.
Endringene i §§ 7­2, 7­3 og 7­5 gis virkning for døds­
fall som finner sted tidligst 1. januar 2003.
Endringen i § 15­6 fjerde ledd gis virkning for tilfelle
der stønadstiden utløper tidligst 1. januar 2003.
Endringen i § 15­11 femte ledd gis virkning også for
løpende stønadstilfelle.
2. Endringen i trygderettsloven § 3 tredje ledd trer i kraft
straks.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og lo­
ven i sin helhet.
V o t e r i n g :
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstem­
mig.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Votering i sak nr. 8
Presidenten: Under debatten har Ola D. Gløtvold på
vegne av Senterpartiet satt fram følgende forslag:
«Stortinget ber Regjeringen om å utrede utgifter til
hjemmetjenester og medisin på hvit resept etter nær­
mere regler for å innlemme dette i tak 2­ordningen.
Det samme gjelder medisinsk utstyr og forbruksmate­
riell, ortopediske hjelpemidler og kiropraktikk. Dette
må legges fram snarest og senest innen statsbudsjettet
høsten 2003.»
Presidenten: Dette forslaget blir i samsvar med forret­
ningsordenens § 30 fjerde ledd å sende Stortinget.
Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slike
vedtak:
A .
l o v
om endringer i folketrygdloven (egenandelstak 2)
I
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folke­
trygdloven) gjøres følgende endringer:
Tredje strekpunkt i innholdsfortegnelsen i kapittel 5 skal
lyde:
-- utgiftstak for egenandeler står i § 5­3
§ 5­3 skal lyde:
§ 5­3 Utgiftstak for egenandeler
Stortinget fastsetter et egenandelstak 1, som er det
høyeste samlede beløp et medlem skal betale i godkjente
egenandeler i løpet av et kalenderår for følgende helse­
tjenester:
a) legehjelp
b) psykologhjelp
c) viktige legemidler og spesielt medisinsk utstyr
d) reiseutgifter
e) radiologisk undersøkelse og behandling
f) laboratorieprøver.
Stortinget fastsetter i tillegg et egenandelstak 2, som
er det høyeste samlede beløp et medlem skal betale i god­
kjente egenandeler i løpet av et kalenderår for følgende
helsetjenester:
a) tannlegehjelp
b) fysioterapi
c) opphold ved opptreningsinstitusjon
d) behandlingsreiser til utlandet (klimareiser).
Når et medlem i et kalenderår har betalt godkjente
egenandeler opp til egenandelstak 1 eller egenandelstak
2, dekker trygden utgiftene til godkjente egenandeler for
helsetjenester som nevnt i første eller andre ledd i resten
av kalenderåret.
Departementet gir forskrifter om egenandelsordning­
ene, og kan herunder bestemme hvilke utgifter som skal
medregnes under egenandelstakene.
II
Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.

16. des. -- Voteringer
2002 253
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og lo­
ven i sin helhet.
V o t e r i n g :
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstem­
mig.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Videre var innstillet:
B .
Stortinget ber Regjeringen i samarbeid med brukeror­
ganisasjonene og senest i forbindelse med statsbudsjettet
for 2004 fremme sak om hvilke og hvordan kommunale
egenandeler kan innlemmes i tak 2­ ordningen.
Presidenten: B blir i samsvar med forretningsorden­
ens § 30 fjerde ledd å sende Stortinget.
Votering i sak nr. 9
Presidenten: Under debatten er det satt fram tre for­
slag. Det er
-- forslagene nr. 1 og 2, fra Bent Høie på vegne av Høy­
re, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti
-- forslag nr. 3, fra Bent Høie på vegne av Høyre, Sosia­
listisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Venstre
Forslag nr. 2, fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti og Venstre, lyder:
«Stortinget ber Regjeringen i Revidert nasjonalbud­
sjett for 2004 komme tilbake med en evaluering av in­
deksprissystemet, herunder blåreseptordningen.»
Forslag nr. 3, fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti og Venstre, lyder:
«Stortinget ber Regjeringen sørge for at apotekene
ved innføringen av indeksprissystemet får fullt opp­
gjør fra trygden, i de tilfeller hvor legen reserverer seg
mot bytte, men at dette spørsmålet vurderes på ny ved
evalueringen av indeksprissystemet.»
Disse forslagene blir i samsvar med forretningsorden­
ens § 30 fjerde ledd å sende Stortinget.
Presidenten vil foreslå at det så voteres over forslag
nr. 1, fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig
Folkeparti. Forslaget lyder:
«I
I lov 4. desember 1992 nr. 132 om legemidler m.v.
(legemiddelloven) gjøres følgende endringer:
§ 6 annet ledd skal lyde:
Det er forbudt å gi rabatter som ikke er fastlagt på
tidspunktet for salget av et legemiddel. Kongen kan i
forskrift gi utfyllende bestemmelser om forbudet.
§ 6 nytt tredje ledd skal lyde:
Kongen kan i forskrift pålegge apotekene å levere
utvalgte byttbare legemidler til en fastsatt indekspris.
Indeksprisen fastsettes av departementet og skal være
et volumveid gjennomsnitt av grossistenes faktiske
innkjøpspriser for de legemidler som inngår i bereg­
ningsgrunnlaget, med tillegg av den grossist­ og apo­
tekavanse som er fastsatt. Kongen kan i forskrift gi
nærmere bestemmelser om prisfastsettelsen, hvilke le­
gemidler som kan gis indekspris og leveringsplikt for
de legemidler som omfattes.
Nåværende annet ledd blir nytt fjerde ledd.
II
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kon­
gen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til for­
skjellig tid.
V o t e r i n g :
Forslaget fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og
Kristelig Folkeparti bifaltes med 40 mot 34 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 20.06.37)
Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slike
vedtak:
A .
L o v
om endringer i apotekloven
I
I lov 2. juni 2000 nr. 39 om apotek (apotekloven) gjø­
res følgende endringer:
§ 6­6 annet ledd tredje punktum skal lyde:
Dersom rekvirenten ber om det, skal apoteket medde­
le rekvirenten om at slikt bytte er foretatt.
§ 6­6 nytt tredje ledd skal lyde:
Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmel­
ser om at rekvirenten i det enkelte tilfelle skal journalfø­
re en begrunnelse for at generisk bytte etter annet ledd er
uønsket.
Nåværende tredje ledd blir nytt fjerde ledd.
II
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kongen
kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig
tid.
Presidenten: Fremskrittspartiet har varslet at de går
imot.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes med 63 mot 11 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 20.07.04)
Presidenten: Det voteres over lovenes overskrift og
lovene i sin helhet.

16. des. -- Voteringer 2002
254
V o t e r i n g :
Lovenes overskrift og lovene i sin helhet bifaltes en­
stemmig.
Presidenten: Lovvedtakene vil bli sendt Lagtinget.
Videre var innstillet:
B .
I
Stortinget ber Regjeringen sørge for at folketrygden
fortsatt skal dekke medisinkostnadene i de tilfeller hvor
legen finner det medisinsk uforsvarlig at pasienten får ut­
levert et annet legemiddel enn det som er forskrevet.
II
Stortinget ber Regjeringen om å utrede en videreut­
vikling av en modell som innebærer at rekvirenten (i
praksis legen) skriver ut virkestoffer på resepten og ikke
som i dag et bestemt legemiddel.
III
Stortinget ber Regjeringen sørge for at forbud mot alt
annet enn samtidige rabatter kun gjøres gjeldende for
omsetningen av legemidler som inngår i beregningen av
indekspris.
IV
Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortin­
get med en gjennomgang av hele legemiddelområdet i
forbindelse med evalueringen av ordningen med indeks­
pris.
Presidenten: B, med I--IV, blir i samsvar med forret­
ningsordenens § 30 fjerde ledd å sende Stortinget.
Votering i sak nr. 10
Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt
vedtak til
l o v
om endring i lov 15. juni 2001 nr. 53 om erstatning ved
pasientskader mv. (pasientskadeloven)
I
I lov 15. juni 2001 nr. 53 om erstatning ved pasient­
skader mv. (pasientskadeloven) gjøres følgende endring:
§ 20 nytt annet punktum skal lyde:
Loven kan settes i kraft særskilt for den offentlige
helsetjenesten og for helsehjelp utenfor den offentlige
helsetjenesten.
II
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og lo­
ven i sin helhet.
V o t e r i n g :
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstem­
mig.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Votering i sak nr. 11
Presidenten: Under debatten er det satt fram to for­
slag. Det er
-- forslag nr. 1, fra Karita Bekkemellem Orheim på veg­
ne av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og
Senterpartiet
-- forslag nr. 2, fra Karita Bekkemellem Orheim på veg­
ne av Arbeiderpartiet
Forslag nr. 1, fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Ven­
streparti og Senterpartiet, lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge fram forslag om
lovforbud mot reklame i lærebøker og undervisnings­
materiell i grunnskolen og i videregående opplæring.»
Dette forslaget blir i samsvar med forretningsorden­
ens § 30 fjerde ledd å sende Stortinget.
Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt
vedtak til
l o v
om endringar i lov 17. juli 1998 nr. 61 om
grunnskolen og den vidaregåande opplæringa
(opplæringslova)
I
I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vida­
regåande opplæringa (opplæringslova) blir det gjort føl­
gjande endringar:
§ 2­1 sjette ledd blir oppheva.
Ny § 2­15 skal lyde:
§ 2­15 Rett til gratis offentleg grunnskoleopplæring
Elevane har rett til gratis offentleg grunnskoleopplæ­
ring. Kommunen kan ikkje krevje at elevane eller foreld­
ra dekkjer utgifter i samband med grunnskoleopplærin­
ga, til dømes utgifter til undervisningsmateriell, trans­
port i skoletida, leirskoleopphald, ekskursjonar eller
andre turar som er ein del av grunnskoleopplæringa.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Presidenten: Presidenten vil så la votere over forslag
nr. 2, fra Arbeiderpartiet. Forslaget lyder:

16. des. -- Referat
2002 255
«Ny § 2­16 skal lyde:
Kommunane har plikt til å tilby elevane minst eitt
leirskoleopphald i løpet av grunnskoletida. Leirskole­
undervisning skal vere gratis, innanfor eit rammetime­
tal etter nærare føresegner frå departementet. Kommu­
nane avgjer sjølve korleis timar utover minstetimetalet
gjevne i føresegner etter § 2­16 skal brukast.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Arbeiderpartiet ble med 54 mot 20 stem­
mer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 20.09.11)
Videre var innstillet:
§ 13­1 første ledd skal lyde:
Kommunen skal oppfylle retten til grunnskoleopplæ­
ring og spesialpedagogisk hjelp etter denne lova for alle
som er busette i kommunen. Ansvaret gjeld ikkje elevar
og andre som fylkeskommunen har ansvaret for etter
§§ 13­2 og 13­3 a.
II
Lova trer i kraft straks.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og lo­
ven i sin helhet.
V o t e r i n g :
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstem­
mig.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Votering i sak nr. 12
Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt
vedtak til
l o v
om endring i lov 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner
I
I lov 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner gjøres føl­
gende endring:
§ 24 oppheves.
II
Denne lov trer i kraft straks.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og lo­
ven i sin helhet.
V o t e r i n g :
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstem­
mig.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Votering i sak nr. 13
Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt
vedtak til
l o v
om endring i lov 29. juni 1990 nr. 50 om
produksjon, omforming, overføring, omsetning,
fordeling og bruk av energi m.m. (energiloven)
I
I lov 29. juni 1990 nr. 50 om produksjon, omforming,
overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m.
(energiloven) gjøres følgende endring:
§ 4­4 nytt femte ledd skal lyde:
Lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvalt­
ningssaker (forvaltningsloven) kapittel IV, V og VI gjel­
der ikke når forvalteren av Energifondet treffer enkelt­
vedtak på vegne av staten om tildeling av midler fra
Energifondet.
II
Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og lo­
ven i sin helhet.
V o t e r i n g :
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstem­
mig.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
S a k n r . 1 4
Referat
1. (34) Lagtingets presidentskap melder at Lagtinget
har antatt Odelstingets vedtak til
1. lov om endring i lov 19. juni 1959 nr. 2 om av­
gifter vedrørende motorkjøretøyer og båter (Be­
sl. O. nr. 22 (2002­2003))
2. lov om endringer i lov 19. juni 1969 nr. 66 om
merverdiavgift (Besl. O. nr. 23 (2002­2003))

16. des. -- Referat
Trykt 10/1 2003
2002
256
3. lov om endring i lov 6. juni 1975 nr. 29 om eige­
domsskatt til kommunane (Besl. O. nr. 24 (2002­
2003))
4. lov om endring i lov 13. juni 1975 nr. 35 om
skattlegging av undersjøiske petroleumsfore­
komster m.v. (Besl. O. nr. 25 (2002­2003))
5. lov om endringer i lov 13. juni 1980 nr. 24 om
ligningsforvaltning (ligningsloven) (Besl. O. nr.
26 (2002­2003))
6. lov om endringer i lov 26. juni 1998 nr. 47 om
fritids­ og småbåter (Besl. O. nr. 27 (2002­
2003))
7. lov om endringer i lov 26. mars 1999 nr. 14 om
skatt av formue og inntekt (skatteloven) (Besl.
O. nr. 28 (2002­2003))
8. lov om endringer i lov 17. juli 1992 nr. 99 om fri­
villig og tvungen gjeldsordning for privatperso­
ner mv. (gjeldsordningsloven) (Besl. O. nr. 29
(2002­2003))
9. lov om endringer i lov 8. april 1981 nr. 7 om barn
og foreldre (fastsetting og endring av farskap)
(Besl. O. nr. 30 (2002­2003))
10. lov om endring i lov 8. mars 2002 nr. 4 om bar­
netrygd (Besl. O. nr. 31 (2002­2003))
11. lov om omdanning av Statens vegvesens pro­
duksjonsvirksomhet til statlig aksjeselskap (Be­
sl. O. nr. 32 (2002­2003))
12. lov om omdanning av Luftfartsverket til aksje­
selskap (Besl. O. nr. 33 (2002­2003))
13. lov om endring i lov 3. juni 1983 nr. 40 om salt­
vannsfiske m.v. (strukturfond for kapasitetstil­
pasning av fiskeflåten) (Besl. O. nr. 34 (2002­
2003))
14. lov om endring i lov 17. desember 1982 nr. 86
om rettsgebyr (Besl. O. nr. 35 (2002­2003))
15. lov om endringar i lov 17. desember 1982 nr. 86
om rettsgebyr (Besl. O. nr. 36 (2002­2003))
16. lov om endring i passloven (økt passgebyr) (Be­
sl. O. nr. 37 (2002­2003))
17. lov om endringer i straffeprosessloven mv. (er­
statning etter strafforfølgning) (Besl. O. nr. 38
(2002­2003))
18. lov om endringer i straffeloven og straffepro­
sessloven (rasistiske symboler, besøksforbud og
strafferammen ved sammenstøt av lovbrudd)
(Besl. O. nr. 39 (2002­2003))
19. lov om endringar i inkassolova (Besl. O. nr. 40
(2002­2003))
20. lov om endringer i politiloven og straffeloven
(fiktiv identitet) (Besl. O. nr. 41 (2002­2003))
-- og at lovvedtakene er sendt Kongen.
2. (35) Statsministerens kontor melder at
1. lov om folkehøyskoler (folkehøyskoleloven)
(Besl. O. nr. 1 (2002­2003))
2. lov om endringer i lov 17. april 1970 nr. 21 om
retten til oppfinnelser som er gjort av arbeidsta­
kere (Besl. O. nr. 10 (2002­2003))
-- er sanksjonert under 6. desember 2002.
3. (36) Statsministerens kontor melder at
1. lov om e­pengeforetak (Besl. O. nr. 4 (2002­
2003))
2. lov om endringer i innskuddspensjonsloven og
lov om foretakspensjon (Besl. O. nr. 6 (2002­
2003))
3. lov om endringer i lov 16. juni 1989 nr. 53 om ei­
endomsmegling (Besl. O. nr. 5 (2002­2003))
4. lov om endringer i lov 10. juni 1988 nr. 40 om fi­
nansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner
(verdipapirisering og obligasjoner med særskilt
sikkerhet) (Besl. O. nr. 7 (2002­2003))
5. lov om endringer i lov 30. mars 1984 nr. 15 om
statlig tilsyn med helsetjenesten og i enkelte and­
re lover (Besl. O. nr. 20 (2002­2003))
6. om lov om endringar i lov 5. august 1994 nr. 56
om medisinsk bruk av bioteknologi (forbod mot
terapeutisk kloning m.m.) (Besl. O. nr. 21 (2002­
2003))
7. lov om endring i lov 18. juni 1971 nr. 79 om
Norsk språkråd (Besl. O. nr. 13 (2002­2003))
8. lov om endring i lov 12. juni 1987 nr. 56 om Sa­
metinget og andre samiske rettsforhold (ny orga­
nisering av arbeidet for samiske språk) (Besl. O.
nr. 14 (2002­2003))
9. lov om endringar i lov 7. juni 1996 nr. 33 om
Opplysningsvesenets fond (Besl. O. nr. 2 (2002­
2003))
10. lov om endringer i lov 11. juni 1993 nr. 101 om
luftfart (luftfartsloven) (Besl. O. nr. 3 (2002­
2003))
11. lov om omdanning av Statens vegvesens pro­
duksjonsvirksomhet til statlig aksjeselskap (Be­
sl. O. nr. 32 (2002­2003))
12. lov om omdanning av Luftfartsverket til aksje­
selskap (Besl. O. nr. 33 (2002­2003))
13. lov om endring i lov 28. februar 1997 nr. 19 om
folketrygd (Besl. O. nr. 19 (2002­2003))
14. lov om endring i alkoholloven (likebehandling
av øl og annen drikk med lavere alkoholinnhold
enn 4,76 volumprosent) (Besl. O. nr. 18 (2002­
2003))
-- er sanksjonert under 13. desember 2002.
Enst.: Nr. 34--36 vedlegges protokollen.
4. (37) Lov om introduksjonsordning for nyankomne
innvandrere (Introduksjonsloven) (Ot.prp. nr. 28
(2002­2003))
Enst.: Sendes kommunalkomiteen.
5. (38) Lov om alternativ behandling av sykdom mv.
(Ot.prp. nr. 27 (2002­2003))
Enst.: Sendes sosialkomiteen.
Møtet hevet kl. 20.10.