Em. 9. des. -- Endr. i saltvannsfiskeloven 2002 162 Møte mandag den 9. desember kl. 21.10 President: Å g o t V a l l e D a g s o r d e n (nr. 9): 1. Innstilling frå samferdselskomiteen om lov om om­ danning av Statens vegvesens produksjonsvirksom­ het til statlig aksjeselskap (Innst. O. nr. 39 (2002­2003), jf. Ot.prp. nr. 6 (2002­ 2003)) 2. Innstilling fra samferdselskomiteen om lov om om­ danning av Luftfartsverket til aksjeselskap (Innst. O. nr. 40 (2002­2003), jf. Ot.prp. nr. 14 (2002­ 2003)) 3. Innstilling fra næringskomiteen om lov om endring i lov 3. juni 1983 nr. 40 om saltvannsfiske m.v. (strukturfond for kapasitetstilpasning av fiske­ flåten) (Innst. O. nr. 34 (2002­2003), jf. Ot.prp. nr. 76 (2001­ 2002)) 4. Innstilling fra justiskomiteen om lov om endring i lov 17. desember 1982 nr. 86 om rettsgebyr (Innst. O. nr. 33 (2002­2003), jf. Ot.prp. nr. 7 (2002­ 2003)) 5. Innstilling fra justiskomiteen om lov om endringar i lov 17. desember 1982 nr. 86 om rettsgebyr (Innst. O. nr. 32 (2002­2003), jf. Ot.prp. nr. 17 (2002­ 2003)) 6. Innstilling fra justiskomiteen om lov om endring i passloven (økt passgebyr) (Innst. O. nr. 35 (2002­2003), jf. Ot.prp. nr. 20 (2002­ 2003)) 7. Innstilling fra justiskomiteen om lov om endringer i straffeprosessloven mv. (erstatning etter strafforfølg­ ning) (Innst. O. nr. 21 (2002­2003), jf. Ot.prp. nr. 77 (2001­ 2002)) 8. Innstilling fra justiskomiteen om lov om endringer i straffeloven og straffeprosessloven (rasistiske sym­ boler, besøksforbud og strafferammen ved sammen­ støt av lovbrudd) (Innst. O. nr. 29 (2002­2003), jf. Ot.prp. nr. 109 (2001­2002)) 9. Innstilling frå justiskomiteen om lov om endringar i inkassolova (Innst. O. nr. 20 (2002­2003), jf. Ot.prp. nr. 115 (2001­2002)) 10. Innstilling fra justiskomiteen om lov om endringer i politiloven og straffeloven (fiktiv identitet) (Innst. O. nr. 36 (2002­2003), jf. Ot.prp. nr. 117 (2001­2002)) 11. Referat S t a t s r å d O d d E i n a r D ø r u m over­ brakte 2 kgl. proposisjoner (se under Referat). Valg av settepresident Presidenten: Presidenten vil foreslå at det velges en settepresident for Odelstingets møte i dag -- og anser det som vedtatt. Presidenten ber om forslag på settepresident. Karin Andersen (SV): Jeg foreslår Heidi Grande Røys. Presidenten: Heidi Grande Røys er foreslått som set­ tepresident. -- Andre forslag foreligger ikke, og Heidi Grande Røys anses enstemmig valgt som settepresident for Odelstingets møte i dag. S a k n r . 1 Innstilling frå samferdselskomiteen om lov om omdanning av Statens vegvesens produksjonsvirksomhet til statlig aksjeselskap (Innst. O. nr. 39 (2002­2003), jf. Ot.prp. nr. 6 (2002­2003)) Presidenten: Ingen har bedt om ordet. (Votering, se side 189) S a k n r . 2 Innstilling fra samferdselskomiteen om lov om omdanning av Luftfartsverket til aksjeselskap (Innst. O. nr. 40 (2002­2003), jf. Ot.prp. nr. 14 (2002­2003)) Presidenten: Ingen har bedt om ordet. (Votering, se side 189) S a k n r . 3 Innstilling fra næringskomiteen om lov om endring i lov 3. juni 1983 nr. 40 om saltvannsfiske m.v. (struk­ turfond for kapasitetstilpasning av fiskeflåten) (Innst. O. nr. 34 (2002­2003), jf. Ot.prp. nr. 76 (2001­2002)) Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil pre­ sidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe. Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen. Videre vil presidenten foreslå at de som tegner seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter. -- Dette anses vedtatt. Marit Arnstad (Sp) (ordfører for saken): I Innst. O. nr. 34 gir stortingsflertallet hjemmel for innføring av et strukturfond for kystfiskeflåten gjennom en endring av § 9 b i lov om saltvannsfiske. Det gjøres imidlertid ikke uten visse vilkår, som komiteen har begrunnet nærmere i sine merknader. Em. 9. des. -- Endr. i saltvannsfiskeloven 2002 163 Målet med etablering av et strukturfond er å redusere kapasiteten i kystflåten. Fondet er ett av flere strukturelle virkemiddel som for tiden enten er til diskusjon eller ute på høring fra Fiskeridepartementets side. Av de viktigste strukturordningene som nå diskuteres, er strukturfond, innføring av enhetskvoteordning for kystflåten og en ordning med såkalt kvoteutveksling. Komiteen understreker i sin innstilling at alle struktu­ relle virkemiddel må ses i sammenheng med de fiskeri­ politiske målsettinger som Stortinget tidligere har ned­ felt. Komiteen viser også i likhet med departementet, til viktigheten av at de ulike strukturelle virkemiddel blir sett i sammenheng, ut fra erkjennelsen av at det er kom­ binasjonen av ulike drifts­ og strukturordninger som vil forme framtidens kystflåte. Komiteen konkluderer derfor med at det er naturlig med en samlet stortingsbehandling av strukturpolitikken i fiskerinæringen, og ser det som en forutsetning at en slik samlet drøfting blir gjennomført før nye tiltak blir iverksatt, herunder også det foreslåtte strukturfondet. På den bakgrunn er ikrafttreden av et slikt fond skutt ut i tid, slik at det tidligst kan gjennomføres fra 1. juli neste år. Det er viktig og helt nødvendig at Stortinget på denne måten sier fra at man ønsker å behandle de samle­ de tiltak. Jeg forutsetter at Regjeringen følger dette opp, slik at en sak kan behandles i Stortinget i løpet av vårse­ sjonen. Komiteen sier for øvrig at fondet skal finansieres av en avgift for førstehåndsomsetning av fisk. Det er ulike meninger om det bør gjelde hele eller deler av fondet. Komiteen understreker videre at fondet bør administreres av SND. Jeg skal la de ulike fraksjoner få lov til å utdype sine merknader knyttet til innstillingen, men la meg få si litt om Senterpartiets holdning til dette spørsmålet og gi en begrunnelse for hvorfor Senterpartiet i dag gir hjemmel til et strukturfond som ligger i saken. Senterpartiet er ikke prinsipielt motstander av en form for strukturfond eller kondemneringsordning, men vi me­ ner i likhet med departementet at kombinasjonen av strukturfond, såkalt kvoteutveksling og enhetskvoteord­ ning for kystflåten må ses i sammenheng. Vår holdning er at den type kombinasjon av strukturelle tiltak vil bety en altfor sterk strukturering av kystflåten som i sum kan føre til at mange fiskere blir stengt ute fra fiske på per­ manent basis, og samtidig at rettighetene til fiskeressur­ sene blir sterkt sentralisert. Senterpartiet har tidligere lagt til grunn at vi anser en enhetskvoteordning for kystflåten som uheldig. Men jeg vil i sammenheng med den saken vi i dag behandler, få lov til å påpeke særlig spørsmålet om kvoteutveksling, som jeg oppfatter som et tiltak som ligger helt i nærheten av spørsmålet om omsettelige kvoter. Omsettelige kvoter er, som denne salen er kjent med, tiltak som så langt ikke har vært akseptert fra norske fiskerimyndigheters side. Senterpartiet ser også med bekymring på at man gjen­ nom prosessen med behandlingen av Innst. O. nr. 34 ikke har klart å få fram godt nok begrunnede analyser av hva konsekvensene av strukturordningen faktisk vil bli. Det har ikke vært mulig å få svar på hvor stor andel av kyst­ fiskeflåtens båter som må ut av fisket for at det skal bli lønnsomhet for de gjenværende fiskerne. Det har ikke vært mulig å få svar på hvilken geografisk fordelingsef­ fekt dette vil få når det gjelder kystflåten. Det har heller ikke vært mulig å få svar på hva dette vil bety for lan­ dingsmønsteret for fisk langs kysten. Senterpartiet anser det som viktig at en del av disse spørsmålene blir besvart når man nå får en videre drøf­ ting av de samlede strukturelle virkemidlene. Vi mener at i en sak som er så avgjørende for framtidens kystflåte, bør en for å ha et best mulig beslutningsgrunnlag få fakta omkring disse spørsmålene på bordet. Vi er også av den oppfatning at man bør få muligheten til å evaluere enkel­ te av de strukturordningene som allerede er gjennomført, før man gjennomfører nye tiltak. Det er Senterpartiets holdning og vilkår knyttet til å kunne gå inn for en hjem­ mel for et strukturfond. Vi er glad for at det har vært mulig å samle komiteen bak spørsmålet om å ha en mer helhetlig behandling i Stortinget av disse forslagene, og vi ser det på den bak­ grunn også som naturlig å kunne gå inn for hjemmelen med den utsatte tidsfrist som det ligger an til i innstillin­ gen. Med dette vil jeg ta opp forslag nr. 1, fra Arbeiderpar­ tiet og Senterpartiet. Presidenten: Representanten Arnstad har tatt opp det forslag hun refererte til. Olav Akselsen (A) (leiar for komiteen): Fisken har all­ tid vore ein av våre viktigaste næringsvegar. Slik kan det òg bli i framtida dersom me forvaltar denne ressursen på ein berekraftig måte. Historia har dessverre vist korleis det kan gå når uttaket av fisk blir for stort. Kollapsen i sildebestanden er eit eksempel på det. Me må derfor vera føre var, slik at denne fornybare ressursen blir teken vare på. På den måten vil fiskeria òg i framtida kunna skapa ein sikker leveveg langs vår lang­ strakte kyst. Dessverre ser det ut til å vera ein overkapasitet i den norske fiskeflåten og eit behov for strukturendringar. Høyringsrunden viser òg at dei fleste er einige i ei slik verkelegheitsbeskriving. Strukturendringar kan likevel gjerast på mange måtar. For Arbeidarpartiet er det viktig at kapasitetsendringar i fiskeflåten ikkje går ut over ho­ vudmåla i fiskeripolitikken. Føremålet med å oppretta eit strukturfond må vera ein betre tilpassa flåte, men òg ei meir lønsam næring. Endringane må gjerast på ein måte som tryggjer grunnlaget for dei mange kystsamfunna som lever av fiskeria. Endringane må ikkje føra til ei sen­ tralisering av kvotane. Det er viktig og riktig å regulera flåtekapasiteten på ein måte som tek omsyn til både eit berekraftig ressursut­ tak og ein balanse mellom ulike fartøygrupper. Det er viktig at fondet ikkje får ei innretting som får motsett effekt av det som er ønskjeleg. Me må ikkje få ei reaktivisering av kapasitet som i realiteten er teken ut av aktivt fiske. Det må heller ikkje vera slik at det er dei Em. 9. des. -- Endr. i saltvannsfiskeloven 2002 164 mest lønsame båtane eller dei med minst gjeld som blir tekne ut. Strukturfondet må ikkje bidra til gjeldsoppbyg­ ging hos dei aktørane som blir igjen i næringa. Me veit i dag for lite om kor mykje kapasiteten må byggjast ned. Me veit heller ikkje nok om kva som blir effekten av forslaget frå Regjeringa i forhold til bu­ setjing, råstofftilgang og rekruttering. Desse forholda burde ha vore betre utgreidde. Det er viktig at innføringa av eit strukturfond ikkje blir ei sovepute. Andre tiltak må òg setjast inn. Det er viktig å sjå dei ulike tiltaka i samanheng. Det hadde der­ for vore ein klar fordel om Stortinget hadde hatt eit breia­ re grunnlag for dei avgjerdene som me er inviterte til å gjera i dag. Arbeidarpartiet vil likevel gå inn for etableringa av fondet og avgifta som skal finansiera fondet. Det er vik­ tig at dette arbeidet kjem i gang. For Arbeidarpartiet er det òg ein viktig premiss at Regjeringa vil leggja fram ei sak, slik at Stortinget får anledning til ei breiare behand­ ling av denne saka. Dette skal skje før strukturfondet blir sett ut i livet. Eg reknar med at Regjeringa i saka som skal fremjast til våren, òg vil gje ei breiare framstilling av konsekvens­ ane av eit strukturfond enn det som er tilfellet i den saka som me i dag behandlar. Det har vore ein viktig premiss for Fiskarlaget at sta­ ten minst bidreg med den same summen som blir teken inn gjennom avgifta. Sjølv om det er slik at Stortinget behandlar budsjetta for eitt år om gangen, burde ein ha signalisert støtte til eit slikt prinsipp. Det er iallfall viktig at opprettinga av fondet ikkje blir eit argument for å kutta det statlege bidraget til omstrukturering i næringa. Framstegspartiet sine ønske om å oppheva avgrensin­ ga i størrelsen på fiskefartøy og fritt omsetjelege kvotar vil føra til ei sentralisering av næringa. Rettane til fiske vil hamna på få hender. Avfolking av store delar av kys­ ten vår vil bli resultatet. Eg er derfor glad for at dei i dag blir ståande åleine om sine ønske. Ivar Kristiansen (H): La meg bare innledningsvis få slå fast at jeg i utgangspunktet er imot prinsippet om om­ setning og sentralisering av fiskekvoter. Høyre mener at kvoter og konsesjoner som ikke ivaretas fra utøverenes side som forutsatt, i utgangspunktet skal inndras til fel­ lesskapet. Vi må til livs en utvikling som har vedvart i mange år, der konsesjoner og kvoter faktisk selges, med mulighet for milliongevinst. Denne saken blir etter min oppfatning satt svært på spissen. Den har skapt mye bråk, mye unødvendig bråk. Det er etter min oppfatning høyst nødvendig at departe­ mentet setter i gang gjennomføring av de tiltak som fore­ slås. Ikke minst forklares det med at fiskekvoter historisk sett er på et svært lavt nivå i dag. Det er på dette nivået man stiller spørsmål om det er nødvendig å iverksette til­ tak, om vi har svar nok på om kapasiteten er tilpasset res­ surssituasjonen eller ikke. Jeg tror vi alle, hvis vi tenker oss nøye om, vet at den største trusselen mot gjenopp­ bygging av de ressurser som i dag er på et minimum, eller som ikke er tilfredsstillende, er overkapasitet innen fangstkvoten. Dette er faktisk en sak som Stortinget har bedt om. Så det som departementet gjør, er faktisk å gjennomføre et vedtak fra Stortingets side. Derfor er jeg glad for at det i denne saken åpnes for å gi hjemmel til å gjennomføre strukturfondet for kapasitetstilpasning av fiskeflåten. Jeg har stor forståelse for at man fra Stortingets side ønsker en drøfting av hvordan kvotefordeling, struktur og prinsipper skal gjennomføres. Men jeg tror vi gjør en stor feil hvis vi fremstiller denne saken som et slags overgrep mot en fangstgruppe, for det er ikke det som ligger i saken. Kondemnering har vært et fast og vedva­ rende prinsipp i mer enn 40 år. Det har vært det mest ef­ fektive prinsipp for å få ut overkapasitet eller få den mo­ dernisering av fangstkapasiteten som har vært nødvendig for å ha en flåte som vi i hvert fall kan slå oss på brystet og være bekjent av også miljømessig. Det er faktisk flere tusen fartøyer som i løpet av disse et par og førti år har vært gjennom en kondemnering, og den norske stat har brukt et sted mellom en halv og en milliard kr gjennom disse år for å bidra til kapasitetsnedbygging, fordi dette har vist seg som det mest effektive virkemiddel vi har hatt, samtidig som det har hatt effekt hva angår å tilpasse seg ressurssituasjonen. Men det vi kan slå fast, er at vi uansett ikke har lyktes godt nok på denne sektoren, og at vi fortsatt har en stor overkapasitet i alle ledd innenfor norske fiskerier. For dem som ønsker mer dokumenta­ sjon: Jeg går ut fra at når vi til våren får en sak fra depar­ tementet som omtaler dette, må i hvert fall dokumenta­ sjonen være på plass. Jeg tror samtidig at vi er nødt til å stille oss selv spørsmålet i en situasjon hvor det er ned­ lagt nokså mye kapital i utstyr, fangst og flåte: Hva er al­ ternativet til den løsningen som departementet skisserer, og som har fått bred oppslutning i fiskernes organisasjo­ ner? Øystein Hedstrøm (FrP): Innledningsvis vil jeg ta opp Fremskrittspartiets forslag, referert i innstillingen. Det synes å være bred enighet om at kapasiteten innen fiskeflåten ikke er optimal, at noe må gjøres for å få til en reduksjon. For høy kapasitet i flåten er ikke i næringens interesse, fordi det medfører lavere lønnsomhet for fis­ kerne og dermed økt usikkerhet om mulighetene innenfor næringen. Fremskrittspartiet registrerer at det er uenighet i Stortinget om hvordan problemene skal løses, men det er et subsidiært flertall for innføring av strukturavgiften som Regjeringen foreslår innført. For å forklare Fremskrittspartiets syn på strukturen i fiskeflåten vil jeg si noen ord om Fremskrittspartiets ge­ nerelle fiskeripolitikk. Vi er av den oppfatning at det må iverksettes tiltak som kan bidra til å redusere overkapasi­ teten i den norske fiskeflåten, og da spesielt i kystflåten, noe som virkelig betyr noe. Vår målsetting er at fiskeri­ næringen skal gis rammevilkår slik at offentlige overfø­ ringer ikke vil være nødvendig. Tidligere støtteordninger gjorde det mindre interessant for fiskerne å tilpasse seg et marked, og vi mener at resultatene tilsier at støtteordnin­ gene ikke har fungert som et godt distriktspolitisk virke­ middel. Vi skal ha en variert fiskeflåte i Norge, men det Em. 9. des. -- Endr. i saltvannsfiskeloven 2002 165 må være opp til den enkelte investor å avgjøre hvilket fartøy han ønsker å investere i og fiske med. Det offentli­ ge skal ikke ved tildeling av kvoter eller støtteordninger forfordele ulike typer fiskefartøy, etter vår oppfatning. For oss er det viktig å ha en fiskeripolitikk som gjør at ressursene blir utnyttet på en langt bedre måte. Fartøy­ enes størrelse må derfor ikke begrenses. Fangsten skal reguleres ved tildeling av totalkvoter. Og her kommer et viktig punkt i Fremskrittspartiets fis­ keripolitikk, som vil bidra til å redusere den overkapasi­ teten som vi har i dag. Vi vil innføre et system med fri omsetning av kvoter. Dette vil være det beste tiltak for å få tilpasset strukturen i fiskeflåten. Det vil også føre til en bedre utnyttelse av de forskjellige fiskeartene. Kvotene skal følge fiskeren eller bedriften, og ikke båten, slik som i dag. Ved å innføre fritt omsettelige kvoter vil strukturen i næringen bli langt mer rasjonell, ved at tilgangen på rå­ stoff til den landbaserte industrien vil bli bedre enn hva som er tilfellet i dag. Nå sliter industrien mange steder med å få tak i nok råstoff og må legge ned virksomheten. Dette viser at dagens system ikke er godt nok, og at end­ ringer er påkrevd. Fremskrittspartiet erkjenner også at det er nødvendig med en viss regulering av fiskerinæringen, fordi fisk er en nasjonal ressurs som skal forvaltes til landets beste. Det er ingen som har eiendomsretten, og det er også vårt syn at den skal forvaltes som en nasjonal fellesressurs. Reguleringen må ha som mål å sikre at bestanden av de forskjellige fiskeslag ikke blir kraftig redusert, men hol­ der en størrelse som gjør at kystbefolkningen også i fremtiden kan ha fiske som en sikker næringsvei. Regu­ leringene må imidlertid være utformet slik at de i større grad stimulerer til privat initiativ og konkurranse. Omset­ telige kvoter vil sikre det. Det kan med fordel innføres en reguleringsmodell hvor kvotene fastsettes for flere år av gangen. Dette vil gi stabilitet og danne grunnlag for en bedre planlegging innenfor næringen. En slik stabilitet vil stimulere til langsiktige investeringer for industrien, fiskerne og fiskebåteierne. Tildelte kvoter som ikke vil bli fisket opp innen årets utløp, auksjoneres bort, slik at andre fartøy kan utnytte denne ressursen. Jeg viser til vårt forslag i innstillingen hvor vi ber Regjeringen om å fremlegge en sak for Stortinget hvor spørsmålet om inn­ føring av omsettelige kvoter er utredet. Fremskrittspartiet vil gi sin subsidiære tilslutning til Regjeringens forslag om innføring av en strukturavgift og et strukturfond. Vi er imidlertid av den oppfatningen at kostnadene ved opprettelsen av strukturfondet må dek­ kes av næringen selv, at det ikke er nødvendig med of­ fentlige bidrag til fondet. Grunnen til dette er at gjen­ nomføringen av den strukturtilpasningen som ligger i sa­ ken, vil gi dem som blir i næringen, økt lønnsomhet og mulighet for en større inntjening enn det de har i dag. Det er næringen selv som vil profittere, og da er det rimelig og riktig at det er næringen selv som må dekke kostnade­ ne ved gjennomføringen. Presidenten: Øystein Hedstrøm har tatt opp det for­ slaget han refererte til. Åsa Elvik (SV): Vi har no gjennomgått tolv år med kapasitetsreduserande tiltak i fiskeflåten. Paradoksalt nok er investeringane og fangstkapasiteten i dag større enn nokosinne, og gjelda aukar i alle flåtegrupper bort­ sett frå i den minste kystflåtegruppa. Men den proposi­ sjonen vi i dag har til behandling, demonstrerer med all ønskt tydelegheit at departementet ikkje har gjort seg no­ kon tankar om kva det er som driv investeringane opp. Vi har altså i tolv år prøvd å redusere noko vi ikkje veit kva er, utan å måle om det verkar, og det skal vi halde fram med. Odelstinget er invitert til å gi heimel til å halde fram på den same galeien, utan noka form for konsekvensut­ greiing. Den som måtte vere ein smule betenkt over det­ te, kan trøyste seg med fiskeriministeren si utsegn til Fis­ keribladet nyleg: «Den beste konsekvensanalysen er å prøve ordningene i praksis.» Det er ei utsegn som eigent­ leg gjer andre kommentarar overflødige. Men eg trur at departementet heller skulle ha teke innover seg at den manglande utgreiinga av korleis dei nye ordningane vil verke, og det totale fråværet av evaluering av eksisteran­ de ordningar kan føre til at ein får mange overraskingar. Det har både høyringsinstansane i sine utsegner og komi­ teen i si innstilling peika på. Eg kan ikkje forstå korfor statsråden er så lite interessert i å få nokre slike analysar på bordet. Etter at fartøykvoteordninga vart innført, har vi sett to ulike hovudstrategiar for å oppnå lønnsemd i kystflåten: Ei gruppe har valt kostnadsreduksjon for å oppnå betre lønnsemd med låge fartøykvotar. Ei anna gruppe har valt å investere for å delta i flest moglege fiskeri. Den siste strategien viser seg no å vere den minst lønnsame, og be­ hovet for større inntekter har raskt meldt seg. Det er inna­ for denne ramma vi må forstå det føreliggjande forslaget om oppretting av eit strukturfond. Alle tal viser at den minste flåtegruppa som vi i dag skal gi lovheimel for å kvitte oss med, driv mest lønnsamt. Feilinvesteringane i den største kystflåten og dei gjeldsbyrdene som havfiskeflåten har opparbeidd seg som resultat av kvotekjøp, er føresetnader for opprettinga av eit fond som har som formål å kjøpe ut dei minste. Dette kan ingen lukke augo for. Desse fartøya -- ein­ og tomannsbåtar under 15 meter -- er dei som ikkje har gått i investeringsfella. Dei har derfor kunna leve med dei rela­ tivt lave kvotane ein har hatt dei siste åra. Denne regjeringa verkar å ha tru på at det er mogleg å skape stabile rammevilkår, vekst i bestandane og ei berekraftig og lønnsam næring ved nedbygging i kyst­ flåten. Dette er feil strategi. Vi skulle ha gått den andre vegen. Det går ikkje an å nå dei fiskeripolitiske måla utan å endre skattleggingsmønsteret. Vi skulle i staden ha styrkt dei gruppene som driv det mest ressursriktige fisket. Dessverre skjer dette i dag berre i den fiskeripo­ litiske retorikken. Odelstinget legg i dag til rette for å kondemnere dei mest lønnsame og berekraftige ut av næringa. Politisk sett er eg ikkje overraska over at ein i proposi­ sjonen ikkje har teke seg bryet med å gjere ei omgrepsav­ klaring av kva kapasitet eigentleg handlar om. Det er Em. 9. des. -- Endr. i saltvannsfiskeloven 2002 166 nemleg ei avklaring som svekkjer grunnlaget for heile det resonnementet som proposisjonen byggjer på. Både for enkeltaktørar og for næringa i det heile kan ein viss overkapasitet vere gunstig. For den enkelte vil vissa om at ein har god kapasitet til å fange ein gitt kvote, gjere det mogleg å redusere utgiftene, satse på selektivt fiske etter stor fisk, gi betre tid til kvalitetsbehandling osv. For næringa i det heile vil det gjere det enklare å setje i verk tiltak for å endre skattleggingsmønsteret og innskjerpe kvalitetsforskrifta. Det som departementet i proposisjonen omtaler som den udiskutable overkapasi­ teten i kystflåten, gjer det altså enklare å sikre ei bere­ kraftig utnytting av fellesskapet sine ressursar i framtida. Overinvesteringar derimot set både enkeltaktørar og næringa i det heile i ein tvangssituasjon: Eg må ha større kvote -- banken bankar på døra, eg må ha kvote så eg kan betene gjelda mi. I lys av dei mange strukturtiltaka som denne regjeringa har føreslått, oppfattar eg at ein er i ein slik tvangssituasjon. I år med større torskekvotar enn i år har kystflåten un­ der 15 meter fiska mindre enn sin del av kvoten. Om ein reduserer kapasiteten i kystflåten, vil det i år med dårleg tilgjengelegheit ikkje vere mogleg å ta opp den kvoten som ein har, med passive reiskapar. Det paradoksale er at ein tilpassar flåten til eit bestandsmessig lavmål, samti­ dig som målet er å byggje opp bestandane og auke det framtidige kvotegrunnlaget. Dette er å gå i feil retning. SV vil derfor stemme mot proposisjonen. Olaf Gjedrem (KrF): Bakgrunnen for saka me be­ handlar i dag, er at det er overkapasitet i fiskeflåten, også i kystflåten. Me treng å redusera den overkapasiteten, m.a. gjennom å kjøpa ut og kondemnera fiskefartøy og på den måten redusera talet på deltakarar og auka løn­ semda hos dei attverande deltakarane i fisket. Etter Kristeleg Folkeparti si oppfatning er det ein styr­ ke at me i Noreg har ein samansett flåte, og det skal me framleis ha. Summen av den flåten me har, skal danna grunnlag for levedyktige lokalsamfunn langs kysten, med stabile arbeidsplassar både på båtane og i industrien på land. I tråd med fiskarane sine organisasjonar ser altså eit breitt fleirtal i komiteen det som nødvendig at styresmak­ tene regulerer flåtekapasiteten i alle delar av fiskeflåten på ein balansert måte. Me må hindra at kapasiteten til en­ kelte flåtegrupper veks og skaper press på ressursuttaket og dermed set lønsemda og dei opphavlege arbeidsplas­ sane i fare. Så er det då også eit breitt fleirtal som støttar Regje­ ringa sitt forslag om å etablera eit strukturfond som skal sikra tilgang til midlar til ei utkjøps­ og kondemnerings­ ordning også for kystflåten, gjennom ei avgift på fyrste­ handsomsetjinga av fisk. Fondet er ei av fleire strukturordningar som for tida blir vurderte i samband med kystflåten. I proposisjonen blir det peika på at kombinasjonen av strukturfond og andre strukturtiltak i sum vil forma utviklinga i kystflå­ ten, og at departementet vil sjå desse verkemidla i samanheng. Blant tiltaka som blir vurderte, er -- arbeidet med spesielle kvoteordningar, som no er ute på høyring -- forslag om lukking av fleire fiskeri for nokre fartøy­ grupper -- forslag til omdeling av grupper som hittil har vore samregulerte -- den såkalla Finnmarksmodellen Eg er derfor fornøgd med at Stortinget vil få høve til å sjå desse forholda i samanheng i samband med ei sak om ressursfordelings­ og strukturpolitikk, som me skal be­ handla våren 2003. Komiteen har sett ein kort frist for når denne saka skal leggjast fram for Stortinget, og eg rek­ nar med at dei fleste partia vil ha forståing for at det er ein meir avgrensa gjennomgang som vil koma. For Kristeleg Folkeparti sin del reknar me bl.a. med at desse problemstillingane vil bli belyste og drøfta: -- Kor mykje meiner ein at kapasiteten bør byggjast ned? -- Kva konsekvensar vil avgifta til strukturfondet og den planlagde utkjøps­ og kondemneringsordninga for kystflåten få? Eg tenkjer her på konsekvensar for bu­ setjing, landingsmønsteret for fisk, arbeidsplassar, jamn råstofftilgang for industrien, eventuelle effektar på rekruttering til fiskaryrket og forventa effektar av fordelinga av fiskerettar, gjeldsbelastning og fangst­ kapasitet. -- Ei evaluering av allereie igangsette strukturtiltak som Finnmarksmodellen og samlekvotar for ein del av kystflåten. Eg ynskjer meg òg ei drøfting av og ein grenseopp­ gang mellom omgrepet kvoteutveksling og omsetjelege kvotar, og ei politisk vurdering av kva former for kvote­ utveksling som bør tillatast. Etter Kristeleg Folkeparti si meining er det viktig å hindra at båtar og kvotar utilsikta blir flytta over på større båtar eller hamnar i meir sentrale strøk. Me vil derfor støtta opp rundt dei tiltaka som Fiskeridepartementet har kome med for å retildela kvotar innanfor relativt smale storleiksgrupper, og for å hindra at båtar med kvotar i våre nordlegaste fylke blir selde sørover. Eg ser fram til behandlinga av denne saka og vil ynskja fiskeriministeren lykke til med arbeidet. Steinar Bastesen (Kp): Da vi gikk inn for strukture­ ring i havfiskeflåten, ble det brukt flere hundre millioner for å gi snurpere de arbeidsvilkårene som de har i dag, og for å redusere flåten til et fåtall. Har det blitt noe bedre? Nei, det har ikke blitt noe bedre. Havfiskeflåten har blitt strukturert med statens midler, med penger som er bevil­ get av Stortinget. Og hver eneste én sliter med økonomi­ en. Når vi skal gjøre det samme i kystflåten, skal departe­ mentet skaffe seg lovhjemmel for å kunne gjøre det via en strukturordning. Via en avgift skal dette betales av den enkelte. Er det likhet for loven? Er det likhet for Jør­ gen hattemaker og Kristian skomaker? Jeg kan ikke se at det er det. Det er jo en skrikende urettferdighet at når man har en liten båt, så skal man betale det selv, mens når man har en stor båt, skal man ikke betale noen ting. Da skal staten betale. At det trengs en strukturering, at Em. 9. des. -- Endr. i saltvannsfiskeloven 2002 167 det trengs en ordning slik at den mindre flåten får bedre arbeidsvilkår, skal jeg være enig i, men Stortinget har sagt til departementet at det skal være bedre lønnsomhet og en bedre ordning. Lønnsomhet for hvem? Lønnsom­ het for dem som svinger beger på Aker Brygge, med høge stettglass? Eller skal det være lønnsomhet for han bestefar, som drar ut i sjarken sin på 35 fot for å fiske? Jeg bare spør. Det er Stortinget som har sagt at det skal være på denne måten. Jeg må på nytt spørre om det virkelig er nødvendig å skaffe seg lovhjemmel så tidlig, når hele strukturordnin­ gen i kystflåten er utsatt med ett år. Vi skal ikke ta dette opp til debatt. Er det nødvendig i dag å fatte vedtak om å skaffe seg lovhjemmel for å iverksette en ordning som de aller fleste er imot? Jeg kan ikke forstå det. Vi vet jo hva som har skjedd på Island. Der har man hatt omsettelige kvoter i lang tid. Der har man rett og slett levd etter prinsippet «den som er rikest, er mek­ tigst». Og slik skal det bli i Norge også, med den struk­ turordningen som er foreslått. Vi vet hva det innebærer. Det er ikke noe nytt. Og vedtar man i dag å gi departe­ mentet fullmakt til å iverksette denne ordningen, vet vi også at det kun er pengene som rår. Det er ikke snakk om lønnsomhet, det er snakk om at den som er rikest og mektigst, skal få de største rettighetene. Jeg sier fra her og nå at jeg støtter mindretallets for­ slag i den innstillingen som ligger på bordet, og jeg vil stemme med Arbeiderpartiet og Senterpartiet i den saken som vi nå skal vedta. Jeg kan ikke med min beste vilje gå inn for en ordning som mange av velgerne mine er imot. Det ville være det samme som at jeg kastet dem blår i øy­ nene. Når vi snakker om en kondemneringsordning, må det bli på lik linje med det som har vært de tidligere åre­ ne, og ikke ut fra en avgift som skal betales av den enkel­ te. Da er vi på ville veier. Og jeg tror ikke det er akkurat det folk vil ha. Statsråd Svein Ludvigsen: Jeg er tilfreds med at ko­ miteen slutter seg til Regjeringens forslag om adgang til å lovhjemle et næringsfinansiert strukturfond for å sikre stabil tilgang til kondemneringsmidler for fartøyeiere som frivillig ønsker å ta sitt fartøy ut av fisket. Jeg konstaterer også at Regjeringen og komiteen er enig om at de nasjonale fiskeripolitiske målsettinger som Stortinget tidligere har trukket opp, fortsatt ligger fast. Men det er i dag, uansett hvordan vi ser det, for mange fartøy som fisker etter for lite fisk, i både hav­ og kystflå­ ten. Overkapasiteten i fiskeflåten gjør det derfor vanske­ ligere å sikre en bærekraftig utnyttelse av fellesskapets ressurser. Overkapasitet gir videre samlet en dårligere lønnsom­ het enn hva som ellers kunne vært oppnådd i flåteleddet, selv om det -- avhengig av kvotestørrelsene det enkelte år -- kan oppnås tilfredsstillende resultater for det enkelte fartøy. Dårlig lønnsomhet for den enkelte driftsenhet reduse­ rer også muligheten for å opprettholde gode, trygge ar­ beidsplasser lang kysten, i flåten og industrien, og det re­ duserer den enkeltes mulighet til å foreta de investeringer som er nødvendige for å sikre levering av fisk av høy kvalitet. Overkapasiteten skaper også mer eller mindre perma­ nent uro omkring ressursfordelingen mellom ulike far­ tøygrupper. Ressursfordelingen mellom gruppene ligger i dag imidlertid fast. Utfordringen er å finne alternative måter å tilpasse kapasiteten til ressursgrunnlaget på, uten at dette innebærer en overføring av ressurser fra en flåte­ gruppe til en annen. Spørsmålet om strukturtiltak for kystflåten har vært gjenstand for oppmerksomhet de siste årene. Også regje­ ringen Stoltenberg tok opp spørsmålet om et strukturfond i St.prp. nr. 1 for 2001­2002. Havfiskeflåten har i en tid hatt tilgang på strukture­ ringsordninger. Grupper som har hatt tilgang til struktu­ reringsmidler over tid, viser bedret lønnsomhet og bedre tilpasning. Kystflåten har i dag ikke tilbud om frivillige struktur­ ordninger, og reguleringsregimet åpner ikke for individu­ ell tilpasning. Denne utfordringen har Regjeringen tatt fatt i, bl.a. ved strukturfondet, som et supplement til fri­ villige drifts­ og strukturordninger. Strukturfondet vil sik­ re midler til en frivillig kondemneringsordning for dem som av ulike årsaker ønsker å trekke seg ut av fisket, slik også Norges Fiskarlag har gått inn for, og alle flåtegrup­ per skal bidra med avgift, også de som tidligere har fått strukturert seg kun med skattebetalernes penger. I tillegg til etablering av strukturfondet har Regjerin­ gen også utarbeidet et forslag til drifts­ og strukturord­ ninger for kystfartøy under 28 meter. Forslaget er nå på høring, og høringsfristen går ut den 15. januar 2003. I så måte ligger det i forkant av iverksettelsen av et eventuelt strukturfond. På bakgrunn av de mange innspill og merknader som er fremkommet i forbindelse med høringen, ser Regjerin­ gen det som hensiktsmessig å orientere Stortinget nær­ mere om innholdet i ordningen, slik som komiteen også gir sin tilslutning til, hva som er målsettingen med forsla­ get, og om hvilke reaksjoner som er fremkommet i hø­ ringsrunden. Regjeringen anser det som et egnet grunnlag for Stor­ tinget til å kunne vurdere forslaget til strukturavgiftssats, som vil bli fremmet i et eget forslag i tilknytning til revi­ dert nasjonalbudsjett for 2003, med hjemmel i ny § 9 b. Samlet sett søker Regjeringen i våre forslag til struk­ turering i kystflåten å sikre større forutsigbarhet i res­ sursfordelingen og å legge til rette for at flåten kan tilby gode, stabile og lønnsomme arbeidsplasser langs vår langstrakte kyst. Vi mener også med det å kunne bidra til å oppfylle merknaden fra næringskomiteens flertall i Innst. O. nr. 73 for 2000­2001, der det heter at «det må leggjast til rette for ordningar som sikrar ei berekraftig og kostnadseffektiv utnytting av alle fiske­ ressursane, og som bidrar til å auke verdiskapinga og lønsemda i næringa». Det mener vi at strukturfondet og den innretningen som det skal få, og de frivillige strukturordningene, skal bidra til. Men jeg legger også til: De drifts­ og struktur­ Em. 9. des. -- Endr. i saltvannsfiskeloven 2002 168 ordningene vi legger opp til, baserer seg på frivillighet. Ingen skal presses inn i det. I så måte er det ikke mulig å beskrive eksakt struktureringens omfang og geografiske effekter, i og med at Regjeringen ikke vil påtvinge noen en strukturering. Ordningen er frivillig. Men når vi leg­ ger saken fram for Stortinget i løpet av våren, vil vi sam­ tidig se til at det ikke åpnes for utilsiktede geografiske omfordelinger eller forskyvning av råstoff eller rettighe­ ter mellom de ulike flåtegruppene. Men det er sider av den totale pakken som vi selvfølgelig skal komme tilba­ ke til Stortinget med, etter at høringen er ferdig. Derfor er det heller ikke mulig å gå dypere inn i de problemstil­ lingene. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Åsa Elvik (SV): Eg har grubla litt over formuleringa i proposisjonen om at det er eit udiskutabelt faktum at det er overkapasitet i kystflåten. Ja, den tekniske kapasiteten har auka. Vi kan alle vere einige om at det ligg i naturen til den teknologiske utviklinga. Men kva så? Er det eit problem i seg sjølv? Er ikkje problemet knytt til overin­ vesteringar og ikkje til kapasitet? Korleis kan det innafor dagens reguleringsregime vere eit problem at ein båt er i stand til å ta meir fisk enn han har i kvote? Er ikkje pro­ blemet at kvoten er for låg i forhold til den gjelda som veldig mange har opparbeidd seg? Er ikkje problemet overinvesteringar og ikkje fangstkapasitet, slik som de­ partementet seier? Kanskje det mest oppsiktsvekkjande med heile det materialet som ligg føre, og som vi har til behandling i dag, er at det ikkje blir sagt noko om korleis dei kvotane staten kjøper, skal delast ut igjen. Dette er eit særleg ak­ tuelt spørsmål når det gjeld torskeavhengige fartøy i Gruppe I­fisket. Dette er sikkert gresk for dei fleste, men eg reknar med at statsråden skjønar kva eg snakkar om. Skal dei kvotane fordelast flatt utover heile gruppa, eller skal dei inn i Gruppe I? Skal dei delast ut til dei gjen­ verande fartøya i den lengdegruppa dei er kjøpt ut etter, i forhold til Finnmarksmodellen? Kva skjer med Gruppe II­fiskarane? Alle fiskarar skal betale avgift til struktur­ fondet. Skal Gruppe II­fiskarane betale til eit fond som trekkjer inn kvotar som dei ikkje får nytte av, og er det rettferdig på nokon slags måte? Så registrerte eg at representanten Kristiansen sa at forslaget hadde fått unison støtte. Eg ønskjer å utfordre fiskeriministeren på om statsråden opplever det på same måten. Opplever han at forslaget om strukturering og kondemnering av kystflåten har fått unison støtte langs kysten? Dersom statsråden og representanten Kristiansen er einige, må eg seie at vi tre som representerer den nord­ legaste landsdelen, ikkje lever i den same verkelegheita. Statsråd Svein Ludvigsen: Debatten om hvorvidt vi har overkapasitet eller om vi har for små kvoter, er en de­ batt som går igjen. For meg er det to sider av samme sak. Vi må konstatere at vi har en fangstkapasitet som langt overgår det ressursgrunnlaget vi har, og det er liten grunn til å tro at ressursgrunnlaget skulle bedre seg, slik at vi kan få en lønnsomhet som gjør det mulig for fiskerne og fiskebåteierne å fornye flåten. Det er to viktige grunner til å fornye flåten. Det ene er sikkerhet, det å få et bedre arbeidsmiljø. Jeg unner fiskerne å ha en lønnsomhet som gjør at de kan fornye flåten og få gode og trygge arbeids­ plasser. Det andre er at det i framtiden kommer til å bli spørs­ mål om å ha båter som kan ta vare på hele fisken -- 100 pst. av fisken -- fordi hele fisken, også det vi i dag kaller for avfall, og hva det skulle være, kommer til å være en viktig ressurs å ta vare på. Da trenger vi en for­ nyelse av flåten, slik at en kan ivareta det. Det er nettopp innenfor det området, altså ikke bare den delen av fisken vi spiser, men også resten fisken, at det vil skapes store muligheter i tiden fremover. En del av de spørsmål som blir reist, hører naturlig hjemme i den redegjørelsen vi skal komme med for Stor­ tinget om drifts­ og strukturordningen. Men det ligger fast -- og det har ligget fast hele tiden fra vår side -- at kvoter som kjøpes ut, skal refordeles innenfor den leng­ degruppen som er. Og jeg har sagt helt klart fra at Finn­ marksmodellen ligger fast, dvs. at vi ser for oss at det skal være en refordeling innenfor gruppen. Men det skal vi komme tilbake til med en redegjørelse om når vi har hørt hva høringsinstansene måtte mene om det. Vi har bedt høringsinstansene om å ha synspunkter på om vi bør åpne for kvotebytte, overføring innenfor ulike lengde­ grupper innenfor en kommune. Det er av de ting som vi nå skal få en redegjørelse om, men primært har vi fore­ slått at det skal være innenfor lengdegruppen. For øvrig -- ja, det er bred støtte til forslagene vi har hatt. Marit Arnstad (Sp): La meg få lov å være litt opptatt av språkbruken først, for fiskeriministeren sier at han vil «orientere» Stortinget. Da må jeg få lov å si at det som komiteen ber om, er en samlet drøfting av de ulike drifts­ og strukturordningene før nye tiltak blir iverksatt. Vi for­ utsetter at det er det vi får muligheten til, og jeg synes at det er verdt å minne om det representanten fra Kristelig Folkeparti viste til, og de betingelsene han mente var vik­ tige i forhold til en slik drøfting, både spørsmålet om hvor mye kapasitet som skal nedbygges, og konsekven­ sene for både landingsmønster og bosetting. Det synes jeg også er viktige punkt. Det er slik at flertallet ikke er prinsipielt imot kon­ demneringsordninger. Men det er kombinasjonen av uli­ ke ordninger som noen av oss anser som svært problema­ tisk -- kombinasjonen av muligheten for kvotebytte, strukturfond, enhetskvoteordninger og andre drifts­ eller strukturordninger. Departementet sier sjøl at de ulike vir­ kemidlene må ses i sammenheng. Nå hører jeg at Høyres talsmann i debatten her sier at han er sterkt imot omsettelige kvoter. Det er jeg helt enig med han i. Hvis det er et tydelig og klart Høyre­stand­ punkt, er det bra. Men i et brev til departementet har Fis­ kebåtredernes Forbund sagt følgende: «I denne omgang vil vi bare påpeke at innføringen av en slik liberal driftsordning» -- kvotebytte -- «vil føre til utstrakt omsetning av kvoter i kystflåten og Em. 9. des. -- Endr. i saltvannsfiskeloven 2002 169 fjerne eller sterkt redusere dagens grunnlag for overre­ gulering ...» Ser ikke statsråden også at de forslag som nå er til dis­ kusjon i organisasjonene omkring såkalt kvotebytte, lik­ ner mistenkelig på og kan forveksles med omsetning av kvoter, og at det bør være naturlig at en har en stortings­ drøfting av grensegangen eventuelt mellom den type kvotebytte og omsettelige kvoter? Statsråd Svein Ludvigsen: Jeg ser ikke noen motset­ ning her i forhold til det jeg har sagt i brevs form til Stor­ tinget, og som komiteen kvitterer ut i innstillingen, hva angår den saken vi skal legge fram for Stortinget. Jeg lyt­ tet også til de synspunkter som er kommet i debatten, ikke minst fra Kristelig Folkeparti, om innholdet i det Stortinget skal få seg forelagt, og som skal ligge til grunn, og i god tid, før fastsettelsen av avgiftssatsen og iverksettelsen av strukturfondet. Jeg er helt enig i at ulike virkemidler må ses i sam­ menheng. Derfor er strukturfondet bare en del av det. Men uten strukturfondet vil man heller ikke få full effekt. Jeg har også oppfattet at Stortingets flertall er enig i at man må se disse tingene i sammenheng. Man må iverk­ sette strukturfondet for å få effekt av de øvrige ordninge­ ne som er tenkt gjennomført. Men da må jeg få lov å si at det er ikke noe nytt at Høyre og flertallet i Stortinget er imot omsettelige kvo­ ter. Og vår definisjon av omsettelige kvoter er ikke slik som den definisjonen som mange bruker å referere til på f.eks. Island. Det er en omsettelighet som er av en helt annen karakter enn den vi har i Norge. Omsettelige kvo­ ter som vi har i dag, som skal godkjennes av myndighete­ ne, er en ordning som har vært under skiftende regjerin­ ger. Og det er ikke kommet noe nytt fra denne regjerin­ gen i så måte. Nå er vi i full gang med å drøfte det som er ute på høring, og Stortinget skal ikke være en høringsin­ stans i så måte, men jeg vil allikevel minne om at de driftsordninger og kvotebytter som vi har foreslått, er tenkt innført og vil være tillatt i tre av maksimalt fem år. Det er ikke noen permanente ordninger. Ethvert slikt kvotebytte skal godkjennes årlig av myndighetene, og de skal tilbake til dem som har kvoten opprinnelig, nettopp for å unngå at noen skal kunne sitte på kaipålene og din­ gle med føttene og være kvotebaron. Presidenten: Den reglementsmessige tiden for etter­ middagens møte er snart over, og presidenten vil foreslå at vi fortsetter forhandlingene inntil dagens kart er ferdig­ behandlet. -- Det anses vedtatt. Marit Arnstad (Sp): Nå synes jeg dette begynner å bli en interessant meningsutveksling. For det første er jeg glad for at statsråden bekrefter at Stortinget skal få full mulighet til en drøfting av de sam­ lede forslagene til drifts­ og strukturordninger som nå er ute til diskusjon. Det synes jeg er viktig, og det må sjøl­ sagt skje før en kan iverksette noen form for struktur­ fond. Jeg vil reservere meg mot at strukturfondet skal ses i en sammenheng med resten, på den måten at hvis en er for strukturfondet, må en også være for resten. Det er ikke slik det er. For noen av oss er det tvert imot det mot­ satte. Strukturfondet i seg sjøl trenger ikke å være det mest bekymringsfulle, men det mest bekymringsfulle er de andre ordningene som også er sendt ut til diskusjon fra Fiskeridepartementets side. Da er det interessant både det som Høyres represen­ tant sa tidligere i debatten, og det som fiskeriministeren nå bekrefter i replikkvekslingen. Høyre er mot omsetteli­ ge kvoter. Så sier fiskeriministeren at forskjellen på omsettelige kvoter og kvotebytte er at et kvotebytte er tidsbegrenset. Jeg synes ikke det er en helt tilstrekkelig grensegang i forholdet mellom kvotebytte og omsettelige kvoter, og jeg synes at hans svar på det punktet nettopp er et tegn på at vi bør ha en mer omfattende debatt om hvor grensen går mellom omsettelige kvoter, som et flertall i dette hus er imot, og en kvotebytteordning, som en del av aktørene i fiskerinæringen også oppfatter som en omsettelig kvote. Det vil jeg utfordre statsråden til å gå litt nærmere inn på. Jeg vil også spørre om han deler oppfatningene til talsmannen fra Høyre om at vi må komme til livs den omsetning av kvoter som i dag skjer, og som en på en måte stilltiende finner seg i. En ser at det foregår gjen­ nom annonser i Fiskeribladet, og det skjer på tvers av forbudet mot omsettelige kvoter som vi i dag har. Ønsker fiskeriministeren å komme den praksisen til livs, og hvordan vil han gjøre det? Statsråd Svein Ludvigsen: Jeg er litt overrasket over at representanten Marit Arnstad ikke ser forskjellen mellom det man har i dag av såkalte omsettelige kvoter, hvor fartøy og retten til å fiske omsettes, som må god­ kjennes av myndighetene i hvert enkelt tilfelle, altså om­ setning av fartøy med rettighet, og det som ligger i kor­ tene at vi skal fremme av såkalte driftsordninger, altså kvotebytte, som skal være en tidsavgrenset ordning, hvor man kan bytte fra år til år, og hvor kvoten går tilbake til den som opprinnelig har rettigheten. Man skal, slik vi har foreslått -- så får vi se hva høringsinstansene foreslår -- i tre av maksimalt fem år kunne foreta et slikt bytte. Men det er da et bytte som foregår fra et år til et annet, og hvor kvoten skal tilbake til eieren. Det systemet vi har i dag, er såkalte omsettelige kvo­ ter, hvis vi først bruker det begrepet, men det er viktig at vi definerer hva som ligger i omsetteligheten. Det er vik­ tig i den sammenheng å ha med seg at enhver omsetning av fartøy og kvote skal godkjennes av myndighetene. Hvem som helst kan kjøpe fiskefartøy, men de får ingen rettighet uten godkjenning. Det er et helt annet system enn det man f.eks. har på New Zealand og Island, som er et system som Regjeringen så absolutt ikke kan komme til å foreslå gjennomført. Presidenten: Replikkordskiftet er over. De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter. Em. 9. des. -- Endr. i passloven Trykt 8/1 2003 2002 170 Ivar Kristiansen (H): Jeg beklager å måtte forlenge debatten, men jeg skal prøve å være kort. La meg først få sitere fra komiteinnstillingen: «I tråd med fiskernes organisasjoner ser komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Ven­ streparti, det som nødvendig at myndighetene regule­ rer flåtekapasiteten i alle deler av fiskeflåten på en ba­ lansert måte, som hindrer at enkelte flåtegruppers ka­ pasitet vokser og skaper press på ressursuttaket, og synkende lønnsomhet for de opprinnelige deltakerne.» Bare så det ligger fast. Det var det ene. For det andre vil jeg advare mot at noen søker å frem­ stille situasjonen slik at det er noe nytt som foregår når det gjelder kvotebytte, omsettelighet, uten at man tar med seg det forhold at Stortinget innenfor den havgående flåte langt på veg har vedtatt innføring av en enhetskvo­ teordning. Jeg tror en del av representantene ikke må glemme hvem som var statsråd da Stortinget fattet de nødvendige vedtak etter råd fra en tidligere regjering. Statsråd Svein Ludvigsen: Etter det siste innlegget følte jeg behov for bare å understreke og forsterke det som representanten Kristiansen sier. Det å innføre kondemneringsordninger gjennom et strukturfond er ikke noe annet enn det fiskerne selv gjen­ nom sitt vedtak i Norges Fiskarlag har sagt at de ønsker å få en fortgang på og vil være med på å finansiere selv. Og de har satt som forutsetning at staten også må delta. Men vi har, slik det er sagt tidligere i dag av represen­ tanten Kristiansen, i de siste 40 årene hatt ulike kondem­ neringsordninger som har gitt resultat. Den første ordnin­ gen kom så tidlig som i 1960, og ca. 3 500 fartøy er alle­ rede kondemnert gjennom de ulike ordningene. Bare i perioden fra 1960 til 1987 er det brukt 650 mill. kr av skattebetalernes penger, og kom ikke å si at det er unød­ vendig bruk av penger. Dette har vært nødvendig, og det har ulike storting og ulike regjeringer erkjent. Kondem­ neringen er et velprøvd struktureringstiltak i andre land også. Fra 1998 og fram til i dag har det over statsbudsjettet og fiskeriavtalen vært bevilget nesten 200 mill. kr til kondemnering av kystfartøy. I den sammenheng er det i de siste tre årene kondemnert 109 kystfartøy, hvorav 44 i Nord­Norge og 7 til sammen i de to trøndelagsfylkene, som et eksempel. Så dette er ikke noe nytt. Dette er å forsterke ordnin­ ger som har vært, og det er fra Norges Fiskarlag et øns­ ke om at vi skal iverksette dette. Og som jeg viste til i mitt innlegg, tok allerede regjeringen Stoltenberg opp spørsmålet om et strukturfond i St.prp. nr. 1 for 2001­ 2002, og den daværende regjering presiserte at man vil­ le komme tilbake til den saken når behandlingen på Norges Fiskarlags landsmøte var utført. I så måte er det heller ikke noe nytt at denne regjeringen fremmer det. Dette er i tråd med det som det ble lagt opp til fra flere regjeringer. G e i r ­ K e t i l H a n s e n hadde her overtatt presidentplassen. Åsa Elvik (SV): Eg føler behov for å ta opp hansken etter representanten Ivar Kristiansen. Så vidt eg kan hugse, har Ivar Kristiansen ved fleire høve uttalt til pressa at den omsetninga vi har av kvotar i dag, har gått altfor langt, men dessverre veit vi ikkje heilt kva vi skal gjere med det. Det skjer i dag kjøp og sal av fiskerettar trass i Stortin­ gets uttrykte vilje. Det kjem av, som statsråden demon­ strerte ganske tydeleg her i dag, at departementet god­ kjenner desse sala. Departementet godkjenner at retten til å fiske har ein verdi, har ein pris. Denne retten blir sjølv­ sagt omsett på den frie marknaden, slik som det er i dag. Det er nok å lese eit nummer av Fiskeribladet, så får ein det med seg. Nokre har tent seg til millionærar på å selje retten til å fiske -- ein rett dei har fått gratis og tilfeldig, har dei selt og fått gode pengar for. Sjølvsagt er det ein forskjell på den frie omsetninga som ein har på Island. Den viktigaste forskjellen er at dette skjer med godkjenning frå departe­ mentet. Dette dreier seg om politisk vilje, og eg forstår godt at representanten Kristiansen har behov for å vise til at ulike statsrådar har sete i stolen og godkjent dette. Elles vil eg berre vise til at den såkalla struktureringa som har skjedd i havfiskeflåten, og innføringa av ein­ heitskvote der, ikkje har ført til spesielt betre lønsemd for enkelte av reiskapstypane -- tvert imot. Ein har opplevd ein kapasitetauke og investeringar i milliardklassen. For meg er dette ein del av det bakteppet som er for den de­ batten vi har i dag. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3. (Votering, se side 190) S a k n r . 4 Innstilling fra justiskomiteen om lov om endring i lov 17. desember 1982 nr. 86 om rettsgebyr (Innst. O. nr. 33 (2002­2003), jf. Ot.prp. nr. 7 (2002­2003)) Presidenten: Ingen har bedt om ordet. (Votering, se side 191) S a k n r . 5 Innstilling fra justiskomiteen om lov om endringar i lov 17. desember 1982 nr. 86 om rettsgebyr (Innst. O. nr. 32 (2002­2003), jf. Ot.prp. nr. 17 (2002­2003)) Presidenten: Ingen har bedt om ordet. (Votering, se side 191) S a k n r . 6 Innstilling fra justiskomiteen om lov om endring i passloven (økt passgebyr) (Innst. O. nr. 35 (2002­2003), jf. Ot.prp. nr. 20 (2002­2003)) Presidenten: Ingen har bedt om ordet. (Votering, se side 192) Forhandlinger i Odelstinget nr. 12 Em. 9. des. -- Endr. i straffeprosessloven mv. O 2002--2003 2002 171 S a k n r . 7 Innstilling fra justiskomiteen om lov om endringer i straffeprosessloven mv. (erstatning etter strafforfølgning) (Innst. O. nr. 21 (2002­2003), jf. Ot.prp. nr. 77 (2001­ 2002)) Presidenten: Etter ønske fra justiskomiteen vil presi­ denten foreslå at taletiden blir begrenset til 10 minutter til Arbeiderpartiet, 5 minutter til hver av de øvrige gruppene og 5 minutter til statsråden. Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt an­ ledning til replikker etter de enkelte innlegg, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte ta­ letid, får en taletid på inntil 3 minutter. -- Det anses vedtatt. Knut Storberget (A) (ordfører for saken): Det er med glede jeg som saksordfører kan konstatere at de vesent­ lige trekkene i lovforslaget vedrørende erstatning etter straffeforfølgning i dag blir enstemmig vedtatt i Odels­ tinget. Det å drive etterforskning mot enkeltindivider og det å straffedømme er en alvorlig foreteelse. Justiskomi­ teen har også helt klart tatt innover seg at det å trå feil i forhold til slike avgjørelser er noe av det alvorligste vi kan gjøre. Derav uttrykket: Det er bedre at ti skyldige går fri enn at én uskyldig skulle bli dømt. I en tid hvor vi stadig peker på strafferetten og de straffeprosessuelle virkemidlene som metode for å løse samfunnets utfordringer, er jeg glad for at en samlet jus­ tiskomite nettopp ser behovet for å være strenge, klare og helt konsekvente i forhold til spørsmålet om hva som skjer når skade har skjedd, i ytterste konsekvens vil det si at man står overfor justismord. Det som over lang tid har vært et problem i forhold til norsk lovgivning, har vært at man stadig har blitt møtt med argumenter om at lovgivningen er i strid med men­ neskerettighetene. Det er i seg sjøl et problem, og akade­ misk og juridisk gjør mange store nummer ut av det, og med god grunn. Men det aller viktigste er at vi ønsker oss en lovgivning og en straffeprosess hvor man som borger i Norge faktisk kan være trygg på at man har et straffe­ rettsapparat som gjør alt det kan for å unngå feil. Det har vi behov for i disse tider, sjøl om det ikke hjemles i men­ neskerettighetskonvensjonen eller andre lovverk. I så måte er det særdeles positivt at Regjeringa såpass raskt, konsekvent og klart har fulgt opp det som i hvert fall jeg som saksordfører føler er hovedtrekkene i Straffelovrå­ dets utredning, og med det resultat at justiskomiteen samlet sett avgir en innstilling som omhandler det ve­ sentlige i forhold til spørsmålene om erstatning etter straffeforfølgning. Det mest avgjørende punktet i forhold til dette er at grunnvilkåret for å få erstatning ikke lenger er at man skal bevise sin uskyld, noe som av flere er blitt oppfattet som et særdeles vanskelig krav å komme rundt. Det lov­ forslaget som man nå har til behandling i Odelstinget, bøter nettopp på dette. Det blir med andre ord ikke slik at man gjennom en prosess for å få erstatning får kastet et mistankens lys over seg. Det er slik at lovforslaget godt sikrer nettopp de situa­ sjoner hvor det er behov for erstatning, der man blir fri­ funnet, der saken blir henlagt, der man har sittet fengslet i strid med menneskerettighetsbestemmelser, eller der man er blitt idømt og har fullbyrdet straffen som senere viser seg i mengde er blitt for stor, dvs. man har sittet for lenge inne eller har måttet betale for strenge bøter. Der er lovforslaget veldig klart, og det er en glede. Det er også bra at man nå har ryddet opp i reglene for utmålingen av erstatningen og også søker å skape et klart regelverk i forhold til spørsmålet om hvilken oppreis­ ning, dvs. ikke­økonomisk erstatning som de forfulgte nå kan få et rettmessig krav på. Det er to områder det har vært strid rundt når det gjel­ der dette lovforslaget. Det er trist, fordi vi ved dette kun­ ne ha søkt og fått en fullt ut enstemmig komite. Jeg er også nødt for å redegjøre kort for de områder hvor komi­ teen har vært uenig. Det første punktet, og det er ikke et lite viktig punkt, er spørsmålet om man kan sette ned erstatningen når man har nektet å avgi politiforklaring. Der er det slik at Ar­ beiderpartiet og SV mener at Regjeringen går for langt i det forslaget som nå ligger på bordet, ved å gi domstole­ ne adgang til å sette ned erstatningen eller la erstatningen falle helt bort når man har nektet å avgi forklaring, og hvor det ikke er rimelig grunn til dette. Dette er etter vår mening en måte å krenke den åpen­ bare rettigheten som er nedfelt i norsk straffeprosess, til å nekte å avgi forklaring. Dette er en rettighet som er ned­ felt i mange andre lands og regimers straffeprosess. Blant annet i den amerikanske grunnloven er dette en åpenbar rettighet. Det er etter vårt skjønn også i strid med men­ neskerettighetskonvensjonen å begrense rettigheten til å nekte å avgi politiforklaring. Det betyr ikke at vi må søke å få folk til å avgi politiforklaringer, for det gjør mennes­ ker i stor grad. Men det ville være uriktig å «straffe dem» i ettertid ved å sette ned erstatningen, fordi det i mange tilfeller vil være nærmest komplett umulig for vedkom­ mende å bevise overfor en norsk domstol at man hadde en rimelig grunn til å nekte å avgi forklaring. Da kan vi faktisk bringe vedkommende inn i en situasjon hvor han på mange måter føler redsel for det han skulle ha forklart, eller vi setter ham i en svært vanskelig situasjon fordi han må komme med opplysninger som nettopp danner grunnlaget for at han på et eller annet tidspunkt nekter å avgi en politiforklaring. Derfor er det trist at dette totalt sett gode lovforslag får denne flekken på seg. I den grad innlegg i stortingssalen blir brukt som retts­ kilder, enten det er flertall eller mindretall, vil jeg i hvert fall for Arbeiderpartiets og SVs del sterkt få fokusere på at domstolene har en mulighet for skjønnsmessig, etter rimelighetsgrunner, å legge vekt på dette. Ut fra de ret­ tighetene som er nedfelt bl.a. i Den europeiske mennes­ kerettighetskonvensjonen, mener i hvert fall disse to par­ tier at det skal man være særdeles varsom med å begi seg inn på, da dette faktisk kan være i strid med menneske­ rettighetsbestemmelsene. 12 Em. 9. des. -- Endr. i straffeprosessloven mv. 2002 172 Det andre forholdet som vi har tatt opp i innstillingen, er spørsmålet om fritt rettsråd eller fri sakførsel ved de sakene som bringes inn for domstolene i forhold til dette komplekset. Der er det underlig å lese flertallets innstil­ ling, for man baserer altså fri sakførsel nærmest på et slags suksesskriterium, at hvis man har lyktes med sin sak, kan man få innvilget fri sakførsel. Det er trist, for det første fordi det bryter med en lang tradisjon i Norge, for vi har faktisk ikke knyttet det å gi fri sakførsel til utfallet av saken. Men det er også trist fordi det kan virke brems­ ende i forhold til dem som åpenbart har gode saker, men som av forskjellige slags grunner ikke får noe mer erstat­ ning ved å bringe det inn for domstolene. I så måte er dette lovforslaget et tilbakesteg i forhold til det som har vært ordinær rettspraksis. Det er bakgrunnen for det for­ slaget som Arbeiderpartiet og SV står sammen om, om at man også når man bringer disse sakene inn for domstole­ ne, fortsatt skal ha krav på fri forsvarer. Jeg minner om at vi fortsatt står overfor situasjoner hvor det er folk som enten er frifunnet for ganske alvorli­ ge anklager, det er saker som er henlagt, eller det er gjen­ opptatte saker, og hvor folk er påført stor lidelse av å måtte bli utsatt for straffeforfølgning, og så skal man ved siste skanse bli møtt med at man da heller ikke har krav på fritt rettsråd. Det er beklagelig i forhold til helheten i dette forslaget. Men jeg skal likevel være så pass raus til slutt og si at totalt sett har vi fått et lovforslag som er et veldig godt skritt framover, og som gjør sitt til at når vi i framtida an­ takelig skal vedta flere tvangshjemler og strengere straf­ fer i dette landet, har man et sikkerhetsnett i bakgrunnen som gjør at når man trår feil, blir ikke skaden så stor, og den skal rettes opp økonomisk i den grad det kan være til noen hjelp. Til slutt tar jeg opp de to forslagene som Arbeiderpar­ tiet er medforslagsstiller til. Presidenten: Knut Storberget har tatt opp de forslage­ ne han refererte til. Trond Helleland (H) (komiteens leder): I dag skal vi vedta flere viktige endringer i reglene om erstatning etter straffeforfølgning, endringer som vil styrke rettssikker­ heten i forhold til dagens regler, og som vil gjøre det en­ klere for personer som har vært utsatt for urettmessig straffeforfølgning, å få erstatning. Det er dessverre ikke til å unngå at man i kriminali­ tetsbekjempelsen av og til begår feil og påfører uskyldige mennesker tap. For den enkelte vil en feilaktig anklage kunne påføre uerstattelige tap, både økonomiske og men­ neskelige. Til en viss grad kan staten bidra til å redusere tapene noe gjennom økonomisk kompensasjon, men etter dagens regler har det vist seg vanskelig å få erstatning, fordi loven setter som krav at man skal bevise sin uskyld for å få erstatning. Regjeringens forslag til endringer bidrar til en bedre gjennomføring av vernet etter de internasjonale mennes­ kerettighetene. Etter forslaget får siktede som frifinnes eller får sin sak henlagt, et rettskrav på erstatning dersom forfølgningen har medført et økonomisk tap for ham. Det er dermed ikke lenger noe krav om at han skal sannsyn­ liggjøre at han ikke har begått handlingen. Det at man av retten er frifunnet, vil være nok til at man får rett på er­ statning. Men det er også svært viktig at man ikke samti­ dig lager regler som kan bidra til å svekke kriminalitets­ bekjempelsen. Dersom lovendringene fører til at politi og påtalemyndighet blir mer forsiktige med sine virkemidler i frykt for erstatningsbetingende tiltak, vil samfunnet tape mot de kriminelle kreftene. Etter Høyres mening er Regjeringens forslag til regler om bortfall eller reduksjon i erstatningen dersom siktede har medvirket til at etterforskning ble igangsatt, eller til selve domfellelsen, regler som vil sikre at det ikke skjer. Det er i samfunnets interesse at flest mulig kriminalsaker oppklares. For å oppklare kriminalsaker og ikke minst for å være i stand til å renvaske uskyldige er ofte siktedes forklaring helt avgjørende. I Regjeringens forslag vil det faktum at en siktet unn­ later å gjøre det han kan for å renvaske seg for mistan­ ken, herunder nekte å forklare seg, kunne medføre til nedsettelse eller bortfall av erstatning. Jeg har registrert at representanten Storberget i dag, både i salen og i media, har vært ute og påstått at dette forslaget er i strid med menneskerettighetene. Høyre vil på det sterkeste avvise dette og mener, i motsetning til Arbeiderpartiet og SV, ikke at det skal lønne seg å mot­ virke oppklaringen av en sak. Er man uskyldig siktet, vil man normalt gjøre alt som står i ens makt for å renvaske seg, også forklare seg uten reservasjon. Det legges i forslaget dessuten opp til at det foretas en skjønnsmessig vurdering, der erstatningen ikke settes ned der siktede har en rimelig eller aktverdig grunn til å nekte å forklare seg. For Høyre er det viktig at erstatning etter straffeforfølg­ ning i størst mulig grad bare kommer de faktisk uskyl­ dige til gode, og vi mener at det er viktig at loven fore­ bygger og hindrer at kriminelle kan spekulere i denne typen erstatninger. Det er videre viktig for allmennhetens tillit at systemet fungerer etter hensikten. Rettssikkerheten for den enkelte som utsettes for straffeforfølgning, er svært viktig. Men det er også viktig at en lovendring ikke medfører at folk blir redde for å an­ melde kriminelle handlinger, fordi bevisene kanskje ikke er sterke nok, f.eks. en voldtekt der det ofte kan være ord mot ord. Dersom en frykter at personen vil bli frikjent og dermed får erstatning, kan dette uthule tilliten til syste­ met. Det er derfor viktig med en slik nedsettelsesregel, og regjeringspartiene og Fremskrittspartiet sikrer heldig­ vis flertall for dette. André Kvakkestad (FrP): Det å bli utsatt for en feil­ aktig straffeforfølging er en åpenbar belastning som ikke kan gå upåaktet hen. Det er ikke bare et spørsmål om økonomisk tap, men også en belastning psykisk, også for de nærstående. I den sammenheng er det viktig at hele komiteen ser at dagens regler for å få oppreisning er for strenge. Spørsmålet blir så om det skal være et rent ob­ jektivt erstatningsansvar, eller kan vi i det minste forven­ Em. 9. des. -- Endr. i straffeprosessloven mv. 2002 173 te at den straffeforfulgte har bidratt til å skaffe klarhet i saken? Det er, som det er sagt, et prinsipp at en ikke skal tvin­ ges til å forklare seg verken for politi eller domstolen dersom en er den tiltalte. Dette er et prinsipp som skal stå fast. Spørsmålet blir om prinsippet er så avgjørende at en skal kunne få erstatning selv om en ikke gir en forklaring som kan kaste lys over de faktiske forhold. Det at en ikke automatisk skal kunne dømmes dersom en ikke ønsker å forklare seg, gir ingen selvstendig rett til å få erstatning når en ikke bidrar til å klargjøre saken. Skal en få erstatning, bør en i det minste ha forsøkt å bidra til gi opplysninger som får en ut av saken. Total passivitet kan neppe medføre at en har opptrådt på en måte som bør kvalifisere til erstatning. Jeg tror ikke man­ ge vil spekulere, men det ville være underlig dersom en­ kelte finner det hensiktsmessig å tie og tilbakeholde in­ formasjon fram til den endelige domstolsbehandling, for­ di dette ville gi en erstatning fra staten. Alle har jo et an­ svar for å fram den riktige informasjonen så raskt som mulig. Når det gjelder fri rettshjelp for erstatningssøkende, mener Fremskrittspartiet at det er riktig å innrømme dette under den administrative prøvebehandlingen. Her vil det ofte framstå som at den erstatningssøkende får sin avgjø­ relse vedtatt av den andre part, staten. Da er det viktig å ha en talsmann for å kunne bli hørt på en god måte. De samme vurderinger ligger til grunn for at de også støtter at staten skal dekke advokatutgifter der domstolsbehand­ lingen medfører en ikke ubetydelig forbedring av resulta­ tet for den erstatningssøkende. Vi kan ikke se at enhver som mener seg urettmessig straffeforfulgt, skal få blankosjekker for å kjøre sine sa­ ker gjennom hele rettssystemet uavhengig av hvordan sa­ ken står. Det er slik at en her legger opp til en løsning som går inn under de normale regler for fri rettshjelp på saksomkostninger, men med en svært god løsning for de erstatningssøkende som faktisk har en sak som gir et an­ net og bedre resultat. Inga Marte Thorkildsen (SV): Jeg skal være kjapp, for representanten Knut Storberget holdt et helt utmerket innlegg som belyste veldig klart hva SV står for i denne saken, dessverre ikke så klart at representanten Helleland klarte å få det med seg. Derfor tenkte jeg at jeg skulle re­ petere noe av det sentrale i forhold til det å skulle sette ned erstatningssummen dersom man har nektet å forklare seg. Dette går altså ikke på at vi skal akseptere at noen ak­ tivt motvirker at saken blir opplyst, men dette går på det å passivt nekte å forklare seg. Det begrunner vi med at det ofte er vanskelig for en person å kunne opplyse hva som er årsaken til at han har nektet å forklare seg, og at det dermed er vanskelig å finne ut om det er en rimelig­ hetsvurdering bak det eller ikke. Det er derfor de to parti­ ene, SV og Arbeiderpartiet, mener at det bare skal være når man aktivt har motvirket opplysning av saken, at man skal kunne nedsette erstatningsbeløpet, eller at erstatnin­ gen skal kunne bortfalle. Finn Kristian Marthinsen (KrF): Straffeforfølging, siktelse og tiltale for brudd på straffebestemmelser er i samfunnets interesse. Kriminalitet bekjempes bl.a. gjen­ nom politiets etterforskningsarbeid. Det er et arbeid som har både en forebyggende og en irettesettende funksjon. Men også politiet og påtalemyndigheten kan trå feil. Uskyldige kan bli siktet og tiltalt for lovbrudd. Omkost­ ningene for dem som opplever dette, er betydelige. Selv om siktelsen ikke etterfølges av en tiltale, opplever flere at uttrykket «ingen røyk uten ild» henger ved dem gjen­ nom år. Jeg tror forslagene i Ot.prp. nr. 77 for 2001­2002 på flere måter vil gjøre det lettere for personer som ufor­ skyldt har blitt siktet i en straffesak. Forslagene i proposisjonen er prinsipielle, og refor­ men har flere mål. Den skal for det første styrke rettighe­ tene til personer som uforskyldt har blitt straffeforfulgt. Uskyldspresumsjonen er nedfelt både i Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen og i FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter. Dagens vedtak vil ivareta dette på en bedre måte enn tidligere. Reformen søker for det annet å unngå uthuling av kri­ minalitetsbekjempelsen ved at reelt skyldige eller perso­ ner som motarbeider oppklaring av straffesaker, får krav på erstatning. For Kristelig Folkeparti er det et sentralt punkt å ha erstatningsregler som oppfyller Norges forpliktelser etter menneskerettighetskonvensjonene. Det skal ikke være slik at personer som er frifunnet av domstolsapparatet, må bevise sin uskyld for å kvalifisere for erstatning. Da­ gens ordning kan vanskelig praktiseres uten å bryte prin­ sippet om at enhver er uskyldig inntil man er dømt skyl­ dig. Er man frifunnet i retten, er man pr. definisjon uskyl­ dig. Regjeringens forslag tar konsekvensen av nettopp det. Jeg vil for ordens skyld presisere at også personer som har hatt status som mistenkt, kan få erstatning. Det retts­ lige grunnlaget for dette finnes både i straffeprosessloven og i skadeserstatningsloven. Kristelig Folkeparti erkjen­ ner at etterforskning kan være svært inngripende overfor enkeltpersoner, til tross for status som mistenkt og ikke som siktet i saken. Justiskomiteens flertall ønsker imid­ lertid ingen endring i praktiseringen av erstatningsregle­ ne som gjelder mistenkte. Kristelig Folkeparti er glad for at det nå uttrykkelig vil fremgå av straffeprosessloven at menneskerettsstridig frihetsberøvelse kvalifiserer til erstatning. Norge har blitt kritisert bl.a. for urettmessig bruk av varetekt og isola­ sjon. Internasjonalt holder Norge høy profil når det gjelder menneskerettigheter. Det bør være en selvfølge at vi føl­ ger opp internt. Jeg håper at presiseringen som nå gjøres i straffeprosessloven § 444 c, vil innebære økt bevissthet om menneskerettighetene, både innen politiet og innen kriminalomsorgen. Dersom siktede uten rimelig grunn har nektet å forklare seg, motvirket opplysning av saken, foranlediget straffeforfølgning eller latt være å begrense skaden, skal erstatningen reduseres eller falle helt bort. Kristelig Folkeparti har grundig vurdert hvorvidt for­ klaringsnektelse som grunnlag for erstatningsreduksjon Em. 9. des. -- Endr. i straffeprosessloven mv. 2002 174 vil stride mot selvinnkrimineringsprinsippet. En siktet har rett til å nekte å forklare seg for politiet og for retten. For Kristelig Folkeparti er det imidlertid avgjørende at det ikke skal lønne seg å nekte å bidra til oppklaring av en straffesak. Derfor mener vi at det å nekte å forklare seg skal kunne danne grunnlag for erstatningsnedsettelse. Jeg vil imidlertid presisere: Slik erstatningsnedsettelse kan ikke skje dersom siktede hadde en rimelig grunn til å nekte å forklare seg. Regjeringens forslag til erstatningsregler innebærer at siktede gis rett til full erstatning for økonomisk tap som skyldes ethvert etterforskningsskritt, ikke bare fengsling. Vilkårene for å få oppreisning, erstatning for ikke­økonomiske tap, lempes. For Kristelig Folkeparti er det viktig å framheve at når inngripende tvangsmidler og etterforskningsskritt har vært benyttet, må terskelen være lav for å bli til­ kjent oppreisning. De nye erstatningsreglene må prakti­ seres på en måte som sikrer effektivitet, rettssikkerhet og likebehandling. Kristelig Folkeparti mener at disse hensynene ivaretas i Regjeringens forslag om at erstat­ ningskravet i første omgang skal avgjøres administra­ tivt. Justiskomiteen er delt i spørsmålet om hvorvidt det skal gis fri sakførsel ved behandling av disse erstatnings­ kravene i domstolene. Arbeiderpartiet og SV mener fri sakførsel bør gis. Kristelig Folkeparti er uenig i dette. Vi mener det er uheldig om det er totalt risikofritt å bringe en sak inn for domstolen. Vi frykter at en slik ordning vil medføre at et unødvendig høyt antall saker ankes inn for domstolene. Når Stortinget tiltrer Regjeringens forslag fremmet i Ot.prp. nr. 77, forsterker vi vårt humanistiske straffeap­ parat. Inntil man er dømt skyldig, er man uskyldig. Nå vises det i handling og ikke bare gjennom ord. Statsråd Odd Einar Dørum: Odelstinget behandler i dag forslag om en rekke prinsipielle endringer i reglene om erstatning etter straffeforfølgning. Jeg er glad for at en i det vesentlige enstemmig justiskomite har sluttet seg til forslaget og dermed fullfører det løpet som startet med Straffelovrådets innstilling, påbegynt 5. mai 1995, avgitt 18. september 1996 og sendt på høring 7. november 1996. Vår straffeprosess har innebygd en rekke rettssikker­ hetsgarantier. Garantiene skal sikre at uskyldige personer ikke blir domfelt, og at uskyldige i minst mulig grad blir utsatt for belastende inngrep under etterforskningen. Men trass i disse rettssikkerhetsgarantiene skjer det fra tid til annen at uskyldige blir skadelidende på grunn av samfunnets straffeforfølgning. Da har samfunnet an­ svar både for å avdekke urett som er begått, og for å rette opp feil i den grad det er mulig, bl.a. ved å gi en økono­ misk kompensasjon til den siktede. Justismordkommisjonen, som jeg tok initiativ til at ble utredet, og som blir satt i kraft i 2003, vil bidra til å styrke muligheten til å avdekke feil som strafferettsappa­ ratet har begått. Lovforslaget som behandles her i dag, gjelder det andre aspektet, nemlig hvordan samfunnet skal gjøre opp for den skade som en person urettmessig har blitt påført under straffeforfølgning. Forslaget som Regjeringen har fremmet, innebærer at de som uforskyldt har blitt ofre for straffeforfølgning, gis et utvidet krav på erstatning. Forslaget styrker rettighete­ ne til personer som uforskyldt har blitt straffeforfulgt. Samtidig har det vært et viktig mål å hindre at kriminali­ tetsbekjempelsen svekkes ved at det ytes erstatning til personer som reelt sett har begått den straffbare handlin­ gen. For å ivareta begge disse to viktige hensynene er det foreslått endringer på seks sentrale punkter: For det første vil jeg framheve forslaget om å oppheve vilkåret om at en siktet som frifinnes eller får sin sak henlagt, må sannsynliggjøre at han ikke har begått hand­ lingen for å få erstatning. Siktede personer som frifinnes eller får sin sak henlagt, får dermed som utgangspunkt rettskrav på erstatning. I dag risikerer man at det skapes et inntrykk av at den siktede egentlig er skyldig hvis ved­ kommende taper erstatningssaken. Det bør vi unngå. Forslaget styrker også gjennomføringen av uskyldspre­ sumsjonen i Den europeiske menneskerettskonvensjo­ nen. Videre skal tap som følge av menneskerettsstridig fri­ hetsberøvelse i alle tilfeller gi rettskrav på erstatning. Når vilkårene for rettskrav på erstatning ikke er oppfylt, fore­ slås det at den siktede skal gis rett til erstatning når det framstår som rimelig. For det fjerde mener jeg at erstatningen bør settes ned eller falle bort dersom den siktede ved sin atferd har medvirket til at etterforskningen ble igangsatt eller til domfellelsen. Det vil virke urimelig om den siktede får erstatning for tap som han har medvirket til. Hvis f.eks. den siktede motvirker sakens opplysning ved å gi en uriktig tilståelse eller ved å påvirke vitner, bør det kunne gi grunnlag for nedsettelse eller bortfall av erstatning. Er­ statningen bør også kunne settes ned eller falle bort der­ som den siktede uten rimelig grunn har nektet å forklare seg, motvirket til sakens opplysning e.l. Jeg er glad for at flertallet i justiskomiteen støtter forslaget på dette punk­ tet fullt ut. Jeg har merket meg at et mindretall i justiskomiteen går inn for at en forklaringsnektelse ikke skal kunne gi grunnlag for at kravet faller bort eller settes ned. En slik løsning ville etter min mening vært uheldig. Det er rime­ lig at den siktede ikke skal tvinges til å måtte velge mellom å forklare seg uriktig eller bidra til sin egen dom­ fellelse. Men i erstatningssaken må det kunne legges vekt på om den siktede har gjort det som er i hans makt for å renvaske seg. Gjør han ikke det, men tvert imot velger ikke å bidra til at saken oppklares, har han medvirket til at straffeforfølgningen har funnet sted. Det er vedkom­ mendes rett, men vedkommende må da akseptere at det ikke eller i mindre grad ytes erstatning. Noe annet ville lett kunne ha ført til støtende resultater. For det femte mener jeg at oppreisning for ikke­øko­ nomisk skade skal tilkjennes når siktede personer har vært frihetsberøvet. Frihetsberøvelse er et inngripende tiltak som normalt føles som en stor belastning for den Em. 9. des. -- Endr. i straffeloven og straffeprosessloven 2002 175 siktede. Jeg mener derfor at den siktede bør ha rettskrav på oppreisning for frihetsberøvelse. Det samme gjelder siktede som blir frifunnet etter å ha utholdt frihetsstraff. Det siste forslaget til endring i proposisjonen som jeg ønsker å trekke fram, gjelder forslaget om at krav på erstatning skal avgjøres administrativt i første omgang. Det er unødvendig tungvint å domstolsbehandle alle er­ statningskravene i første runde. Ordningen er betryg­ gende fordi kravet kan bringes inn for domstolene til full prøvelse. Endringene gjør det nødvendig med ad­ ministrative og økonomiske forberedelser før loven kan settes i kraft. Den engelske filosofen Jeremy Bentham skal en gang ha uttalt, fritt oversatt, at et overgrep i straffeforfølgnin­ gen i seg selv er en alvorlig feil, men det å ikke rette den opp på en mest mulig rettferdig måte undergraver hele samfunnsordenen. Dette er kloke ord, og det er etter min mening også en dekkende oppsummering av den debat­ ten som finner sted her i dag. Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter. Knut Storberget (A): Det er bare to forhold som jeg har lyst til å kommentere fra debatten. Det første er spørsmålet om man kan vektlegge det å nekte å avgi politiforklaring. La det fra denne talerstolen være helt klart at jeg mener at vi bør oppfordre til og sør­ ge for å få et system hvor flest mulig, så langt man kan, bidrar med sine politiforklaringer. Men spørsmålet blir egentlig, og etter at jeg har hørt representanten Marthin­ sen: Står vi overfor en rettighet til å nekte å gi forklaring, eller gjør vi det ikke? Rettighetsbegrepet må faktisk være noe mer enn bare ord. Det må være en rettighet mer enn bare i navnet, også i gavnet. I den grad man begynner å gjøre den rettigheten vanskeligere og vanskeligere og til slutt illusorisk, ved at man sier at vi skal straffe deg hvis du ikke avgir politiforklaring, for da risikerer du nemlig at du heller ikke får erstatning for den uberettigede for­ følgningen du nå er utsatt for -- jeg antar at siktede vet det når han avgir sin politiforklaring -- så bidrar vi faktisk til å svekke den rettigheten, som er en veldig viktig rettssik­ kerhetsgaranti. Det er slik sett jeg mener at Kristelig Folkeparti i denne saken, som også i en del andre saker, ikke bare kan snakke om rettigheten, samtidig som man svekker den og etter mitt skjønn i stor grad gjør den illu­ sorisk. For den siktede, og etter hvert kanskje også den domfelte, har bare en sjanse til å få opprettet noe av sta­ tus quo etter en alvorlig straffeforfølgning, og det er eventuelt gjennom økonomisk reparasjon. Derfor blir det heller ikke riktig, og det tok representanten Thorkildsen bra. Men det blir ikke riktig når justiskomiteens leder sier at vi fra Arbeiderpartiet og SV sier at det ikke skal lønne seg å motvirke oppklaring av en sak. Det er jo det som er vårt forslag. Det går nettopp på at man kan sette en er­ statning når man aktivt har motvirket opplysning av sa­ ken. I såpass viktige prinsippsaker som dette er, hadde jeg ventet at man i hvert fall opererte med et korrekt fak­ tum. Til slutt når det gjelder spørsmålet om rettshjelp: Det er litt påfallende at man skal ha fri advokat og fritt retts­ råd ved den administrative behandlingen. Så sier også re­ presentanten Kvakkestad at da er det viktig å ha en tals­ mann. Hvorfor er det ikke viktig å ha en talsmann når man går i retten, hvor man virkelig skal ha aktører til å snakke for seg? Hvorfor er ikke det viktig når man har kommet så langt? Det er jo der det er viktig å ha en tals­ mann. Det er jo der man bruker muntlighet. Det er jo der man prosederer, og da skal man altså ikke ha betalt for advokaten sin. Dette henger ikke på greip. Problemstil­ lingen er at man har krav på fri advokat helt til man kom­ mer til domstolen, og når man har valgt den linjen, burde man kjørt den helt ut etter min mening. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 7. (Votering, se side 192) S a k n r . 8 Innstilling fra justiskomiteen om lov om endringer i straffeloven og straffeprosessloven (rasistiske symboler, besøksforbud og strafferammen ved sammenstøt av lov­ brudd) (Innst. O. nr. 29 (2002­2003), jf. Ot.prp. nr. 109 (2001­2002)) Presidenten: Etter ønske fra justiskomiteen vil presi­ denten foreslå at taletiden blir begrenset til 10 minutter for Kristelig Folkeparti, 5 minutter til hver av de øvrige gruppene og 5 minutter til statsråden. Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt an­ ledning til replikkordskifte etter de enkelte innlegg, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter. -- Det anses vedtatt. Einar Holstad (KrF) (ordfører for saken): Ot.prp. nr. 109 for 2001--2002 omhandler flere og til dels ulike for­ slag fra Regjeringen. Man drøfter hvorvidt rasistiske or­ ganisasjoner og rasistiske demonstrasjoner bør forbys, men fraråder dette. Man foreslår en tydeliggjøring av at rasistiske symboler omfattes av straffelovens rasismepa­ ragraf. Videre foreslås endringer i bestemmelsen om be­ søksforbud og i straffelovens bestemmelse om straffe­ ramme ved konkurrens. Som saksordfører vil jeg gjennomgå hovedtrekkene i justiskomiteens innstilling. Justiskomiteen har grundig vurdert hvorvidt rasistiske organisasjoner bør forbys ved lov. Rasistiske organisasjoner, rasistiske grupperinger og rasistiske holdninger utfordrer vesentlige grunnverdier som vårt samfunn er bygd på, og utgjør en trussel mot landets minoriteter. Den enkeltes opplevelse av likeverd og livskvalitet er ikke forenlig med rasisme. Rasismen må bekjempes i alle dens former! Vil et forbud mot rasistiske organisasjoner være et hensiktsmessig og effektivt middel for å bekjempe rasis­ me? Justiskomiteen mener at det kan bli vanskeligere å stoppe rekrutteringen til rasistiske organisasjoner om dis­ se i større grad enn i dag skal operere i det skjulte. Kon­ Em. 9. des. -- Endr. i straffeloven og straffeprosessloven 2002 176 sekvensen av et lovforbud mot rasistiske organisasjoner vil lett kunne bli at organisasjoner av denne type går un­ der jorden. Komiteen erkjenner dessuten at det faktisk vil være vanskelig å håndheve et organisasjonsforbud før straffbar handling er begått. Etter Kristelig Folkepartis oppfatning skal man på prinsipielt grunnlag være tilbakeholden med organisa­ sjonsforbud, dette fordi et slikt forbud kan misbrukes som et argument for begrensninger som rammer videre enn hensikten, og som argument for totalitære regimer. Vi vil derfor i et samfunnsperspektiv oppnå lite ved et lovforbud. Dette er grunnen til at en samlet komite støtter Regjeringens forslag om ikke å innføre et lovforbud mot rasistiske organisasjoner. Hvorvidt rasistiske demonstrasjoner bør forbys, drøf­ tes også i proposisjonen. Et forbud anbefales verken av Regjeringen eller av høringsinstansene. Jeg vil påpeke at politiloven § 11 tredje ledd har vært brukt av bl.a. Oslo politidistrikt for å forby en rasistisk demonstrasjon som man vurderte ville forstyrre den of­ fentlige ro og orden. Justiskomiteen har lagt vekt på at dagens regelverk gir mulighet for å forby demonstrasjo­ ner. Vi har også vektlagt høringsinstansenes vurdering av at regelverket er tilstrekkelig slik det i dag er. Komiteen går derfor ikke inn for at det skal vedtas et eget straffe­ bud mot rasistiske demonstrasjoner. Justiskomiteens flertall mener at det er behov for å ty­ deliggjøre i straffelovens rasismeparagraf at også rasis­ tiske symboler omfattes av forbudet. En slik tydeliggjø­ ring vil gjøre det lettere for skoler, fritidsklubber og for­ eldre å sette regler for hva barn og unge kan bære av symboler. For Kristelig Folkeparti er det viktig at denne presise­ ringen i straffeloven § 135 a ikke medfører en dreining av politiets fokus, fra rasistiske uttalelser til rasistiske symboler. Gruppen av mennesker som kan tenkes å ut­ trykke seg i strid med rasismeparagrafen, er trolig langt større enn dem som bærer rasistiske symboler. Derfor må politiet ha en bred fokusering for å avdekke brudd på for­ budet, både mot rasistiske uttalelser og symboler. Ordningen med besøksforbud er et viktig virkemiddel for å verne enkeltmennesker mot vold, forfølgelse, kren­ kelse eller andre straffbare handlinger. De endringer som Regjeringen foreslår i straffeprosessloven § 222 a, vil klart gjøre bestemmelsen om besøksforbud mer tilgjen­ gelig og dermed gjøre ordningen mer kjent og mer ut­ bredt. Det er maktpåliggende at politiet anvender be­ stemmelsen om besøksforbud ved behov. I justiskomiteens innstilling presiserer en samlet ko­ mite at bestemmelsen om besøksforbud må praktiseres likt over hele landet. Når det er risiko for at en person f.eks. vil bli utsatt for vold, skal det vern som gis fra poli­ tiets og det offentliges side, være likt -- uavhengig av hvor i landet man bor. De endringer som Regjeringen foreslår i besøksfor­ budsbestemmelsen, vil bidra til større klarhet om lovgi­ vers intensjon og hensikt med bestemmelsen. Konse­ kvensen av lovendringen vil trolig både være mer lik praksis hos politiet hva gjelder ileggelse av besøksfor­ bud, og videre vil personer som er i risikosonen, få en økt rettssikkerhet. Det er nå viktig at Justisdepartementet på­ ser at påtalemyndigheten anvender bestemmelsen i tråd med Stortingets intensjon. Personer som utsettes for overgrep i hjemmet av ekte­ felle, samboer eller andre, bør kunne sikres ved at over­ griper ilegges et besøksforbud som også omfatter ved­ kommendes hjem. Dette er nødvendig for at personer som utsettes for overgrep i eget hjem, skal få beskyttelse på stedet der risikoen for krenkelsen er størst. Om over­ griper i tilfeller med f.eks. vold i hjemmet ikke pålegges å flytte, må offeret velge mellom å flytte eller å forbli i en vanskelig livssituasjon. Dette valget er det urimelig å pålegge den krenkede part. En samlet komite støtter der­ for Regjeringens forslag om at det i straffeprosessloven § 222 a inntas en egen hjemmel for nedleggelse av be­ søksforbud i eget hjem. Justiskomiteen har her tatt et bevisst verdivalg. Vi står på den voldsutsattes side. Mennesker som utsetter andre for vold, skal ikke ha forrang, selv ikke til eget hjem. Vi erkjenner imidlertid at besøksforbud som innebærer for­ bud mot å oppholde seg i eget hjem, er inngripende. Av denne grunn og for å sikre lik praksis av besøksforbuds­ bestemmelsen er det viktig med en konkret hjemmel for dette i lovteksten. Besøksforbud i eget hjem skal bare kunne nedlegges for tre måneder av gangen. I loven oppstilles imidlertid ikke noen absolutt grense for hvor lenge besøksforbud i eget hjem samlet sett skal kunne gjelde for. I den grad den eller de gjenværende i hjemmet ikke i løpet av tre måneder har hatt mulighet til å finne annet egnet bosted, bør besøksforbud i eget hjem normalt forlenges. For justiskomiteen er det viktig at rettslig prøving av ileggelse av besøksforbud skjer så raskt som mulig. Dette er av stor betydning for den personen som besøksforbu­ det rammer. I komiteens innstilling ber vi Justisdeparte­ mentet melde tilbake til Stortinget i hvilken grad politiet prioriterer arbeidet med denne type saker. Regjeringspartiene støtter Regjeringens forslag om endring i straffeloven § 62. Endringen innebærer at den øvre strafferammen ved konkurrens heves til det dobbel­ te av det strengeste lovbruddet som er til pådømmelse, dette i motsetning til dagens regel hvor den maksimale strafferamme er en og en halv ganger strafferammen i det strengeste straffebudet som behandles i saken. Dette for­ slaget får flertall gjennom Fremskrittspartiets subsidiære støtte. Kristelig Folkeparti mener at det særlig er nødvendig å heve straffenivået i saker vedrørende volds­ og seksual­ lovbrudd. Vi har tidligere påpekt at straffenivået for så­ kalte normalforbrytelser i slike saker er for lavt. Forbry­ telser mot individet er generelt så vidt krenkende at straffverdigheten bør gjenspeiles i den utmålte straff i større grad enn hva tilfellet er i dag. Påtalemyndigheten har under høringen særlig vært opptatt av at straffenivået ved omfattende og gjentatt vin­ ningskriminalitet er for lavt. For å styrke samfunnets vern mot de skadelige utslag av vinningsforbryternes ak­ tiviteter og ut fra mer allmenne forholdsmessighetsbe­ Em. 9. des. -- Endr. i straffeloven og straffeprosessloven 2002 177 traktninger mener Kristelig Folkeparti at straffenivået også bør heves i denne type saker. For øvrig viser jeg til justiskomiteens innstilling i sa­ ken. Knut Storberget (A): Jeg skal prøve å være kort. Når det gjelder de tre temaene som her er til behand­ ling, er det vel én refleksjon som melder seg, både i for­ hold til kampen mot rasisme, kampen mot vold og det å forebygge at voldsdømte og også personer som er siktet for vold, beveger seg i områder hvor vi ikke ønsker å ha disse. Disse tre forslagene har på mange måter en fellesnev­ ner, og det er først og fremst at vi ikke kan stirre oss blin­ de på de virkemidlene man faktisk har i straffeprosessen. I så måte må jeg si at jeg syns det er prisverdig at man ut fra den debatten vi har hatt vedrørende kampen mot ra­ sisme, stopper på det punktet som departementet her gjør i sitt forslag, og som også flertallet i justiskomiteen gjør når det gjelder et eventuelt forbud mot organisasjoner -- først og fremst fordi det ligger et annet viktig signal i det­ te. Det er at strafferetten på mange måter er utilstrekkelig for å bekjempe økende rasisme ute, og at det faktisk er på andre arenaer og med andre midler stortingsflertallet me­ ner at man skal bekjempe denne utingen. Når det gjelder det forslaget som nå ligger på bordet med hensyn til symboler, er det åpenbart at mange har ment at det allerede var dekket av loven. Men den klar­ gjøringen som gjøres, synes nødvendig. Den er etter un­ dertegnedes og Arbeiderpartiets oppfatning også grei å ha med. Det er likevel grunn til å presisere at for dem som måtte høre debatten, og for andre interesserte, betyr ikke dette for Arbeiderpartiets del -- og jeg antar det også gjel­ der for hele flertallet -- at man faktisk toner ned innsatsen mot den organiserte rasisme, snarere tvert imot. Den bør bekjempes, men, som sagt, på andre arenaer og med and­ re virkemidler enn dem vi i justiskomiteen umiddelbart har til rådighet. Jeg syns det er viktig å få sagt det. Det forslaget som er fremmet når det gjelder straffelo­ ven § 62, krever noen kommentarer fra Arbeiderpartiets side. Det er et forslag som vi går imot. Vi argumenterer mot dette forslaget mye etter de samme linjer. Det er nødvendig med en straffeskjerpelse når det gjelder gjen­ gangerkriminalitet, og det er nødvendig med en straffe­ skjerpelse for flere typer vold. Vi har sett en straffe­ skjerpelse når det gjelder voldtekt, og det er nødvendig med straffeskjerpelse på flere områder. Det er helt åpen­ bart. Men Arbeiderpartiet har på mange måter valgt å fal­ le ned på den konklusjon som departementet trekker sjøl, på side 40 i proposisjonen: «Høringsrunden har bekreftet at det kan reises spørsmål ved om det er et reelt behov for lovendringen ...» Vi er av den oppfatning at da skal man være varsom med å begi seg inn på denne type symbolpolitikk -- som det også er kalt av høringsinstansene -- når man ser at ef­ fekten er marginal. Problemet er, når man tar f.eks. spørsmålet om grove tyverier hvor man ønsker seg en straffeskjerpelse for gjengangerne, at 95 pst. av de 2 550 reaksjoner for grovt tyveri som man hadde i fjor i dette landet, var bøter eller fengsel i under ett år. Ti reaksjoner lød på fengsel i tre år eller mer, mens maksimumsstraff ikke forekom. Det var i en situasjon hvor maksimums­ straffen for ett grovt tyveri er seks år, gjentatte grove ty­ verier er ni år, og nå ønsker altså flertallet å få den opp til tolv år. Jeg syns det er grunnlag for å si at dette farlig nærmer seg symbolpolitikk, som da antagelig ikke vil ha noen effekt i forhold til det problemet man står overfor. Endelig ville også en slik linje etter hvert fordre en de­ batt om hvor langt man skal gå for å bekjempe disse sam­ funnsmessige ondene ved stadig å rope om strengere straffer, tatt i betraktning den økte belastningen på Kri­ minalomsorgen og de fleste av de oppgaver vi faktisk har gitt Kriminalomsorgen, både i forhold til varetekt, i for­ hold til vanskeligheter med prøveløslatelse og i forhold til de køene vi ser. Dette er bakgrunnen for at et mindre­ tall i komiteen vil gå imot denne lovendringen i straffelo­ ven § 62. Carsten Dybevig (H): Internasjonale konvensjoner dissenterer for hvordan vi skal forholde oss til retten til å organisere oss. Vi har forpliktelser overfor FNs rasedis­ krimineringskonvensjon, som ettertrykkelig fastslår at rasediskriminerende organisasjoner skal forbys. På den annen side har Norge internasjonale forpliktelser i for­ hold til organisasjonsfrihet. Foreningsfrihet er nedfelt i EMK -- Den europeiske menneskerettskonvensjon -- ar­ tikkel 11 og i FN­konvensjonen om sivile og politiske rettigheter, artikkel 22. Det sier seg selv at retten til å ytre seg fullt ut vil kunne krenke FNs rasediskriminerings­ konvensjon. Det blir derfor en pinlig nøyaktig grense som må tråkkes opp. Det blir ikke en sak om smak og be­ hag, eller hva hver enkelt måtte ha av personlige følelser. Det må være en klar og forståelig skillelinje mellom hvor grensen går for hva som er rasisme. Loven mot rasistiske ytringer vil kun ha betydning hvis domstolene blir i stand til å kunne pådømme brudd på straffeloven § 135 a. I dag er loven utydelig og vag og vanskeliggjør dom­ stolenes arbeid. Også grupper i befolkningen mener at ytringsfriheten blir truet. Loven må derfor tydeliggjøres. Loven vil ha bedre presiseringer enn tidligere, som vil gi et klarere skille for hva som er forbudt eller ikke. En for­ bedret presisering av loven kan også bidra til økt bruk av bestemmelsen. Med endringen i loven vil det bli enklere for skoler, ungdomsorganisasjoner, fritidsklubber og familier å sette klare regler for hva slags type symboler ungdom kan bære. Den nye loven gir imidlertid mange dilemmaer. Inn­ stramninger i bruk av symboler vil etter manges mening være en begrensning av ytringsfriheten. Ytringsfriheten skal gå langt i et demokrati. Dess flere begrensninger i til­ latte ytringer demokratiet innfører for å beskytte enkelt­ grupper eller hele befolkningen, dess større mulighet for at disse ytringene og holdningene ikke kan bekjempes. Et demokrati som må beskytte seg mot ulike ytringsformer av frykt for hva en slik ytring kan medføre, er et skjørt demokrati. Den beste måten å bekjempe uakseptable hold­ Em. 9. des. -- Endr. i straffeloven og straffeprosessloven 2002 178 ninger på er gjennom spredning av kunnskap i debatt og ved argumentasjon. Dette styrker demokratiet, og det styrker ytringsretten. Vi kunne forby bruk av rasistiske symboler på generelt grunnlag. Spørsmålet blir da: Vil de grupper som står for uakseptable rasistiske holdninger, slutte å bruke disse symbolene eller bare innføre nye sym­ boler? Med fornøyelse og til allmenn frustrasjon kunne de leke hund og katt med offentlige myndigheter. Justis­ komiteen var på besøk i New York og fikk oppleve hvor­ dan politiet hadde løst diverse gjengers hemmelige språk. Det som var typisk, var at nye koder, symboler og språk ble tatt i bruk for å opprettholde det hemmelige språk. Det mest vesentlige i denne saken er at bruk av symboler skal settes i sammenheng med hvordan de brukes. Det blir ikke en tolkningssak hva symbolet i seg selv betyr, men de facto hvordan ytringen eller symbolet gjøres og hva ytringen består i. Brukes symboler sammen med rasistiske ytringer eller rasistisk adferd, rammes dette av § 135 a i straffeloven, den såkalte rasismeparagrafen. Det er ikke nok med pas­ siv bruk av symboler, men krever en aktiv bruk av sym­ boler for å ramme etniske grupper. Etter min oppfatning krenkes ikke ytringsfriheten, fordi straffelovens rasisme­ paragraf ikke blir gjort gjeldende før det foreligger en ak­ tiv, ikke passiv, symbolbruk som er myntet på å ramme etniske minoriteter. Å forby rasistiske organisasjoner vil også etter min oppfatning være kontraproduktivt. Hemmelige og under­ grunnsorganisasjoner er ikke en god løsning for fremti­ den. Det vil vanskeliggjøre samfunnets arbeid med å komme rasismen til livs. Dess flere forbud mot personer med rasistiske holdninger, dess mer opportunt for noen å kunne delta kun med den begrunnelsen og ikke kanskje på grunn av den rasistiske saken. Åpenhet er en forutset­ ning for at demokratiet med demokratiske virkemidler kan bekjempe rasistiske ytringer. Holdninger fjernes ikke alltid ved bruk av politimakt. Vi kan styre adferdsmøn­ steret hos de fleste, men samfunnets evne til å motarbei­ de rasistiske holdninger gjøres kun gjennom åpne demo­ kratiske kanaler. Forbud mot rasistiske demonstrasjoner kommer som en følge av innstramminger i bruken av rasistiske symbo­ ler. En demonstrasjon er en handling med bruk av sym­ boler med ett formål: å krenke menneskeverdet og spre rasisme. Målet er ikke å fremme synspunkter, men å mane til rasistiske holdninger og adferd. Så vil jeg si litt om besøksforbud. Et av forslagene er å ha mulighet til å nedlegge besøksforbud også i eget hjem. Det skal ikke være slik at en mor med barn må flytte fra hjemmet sitt bare fordi den voldelige faren står som eier av huset. Men besøksforbud skal kun brukes som et krisetiltak, og det krever raskt behandling. Derfor går vi inn for å klargjøre og forenkle regler og vilkår for saksbehandling. Så gjelder det dette med konkurrens, og at man skjer­ per strafferammen når man har flere kriminelle handlin­ ger samtidig. Det er viktig å markere overfor domstolene at Stortinget helt klart ønsker en skjerpet strafferamme for flere lovbrudd som blir begått samtidig. H e i d i G r a n d e R ø y s hadde her teke over presidentplassen. Jan Arild Ellingsen (FrP): For Fremskrittspartiets del har dette også vært en interessant odelstingsproposisjon som berører tre viktige forhold: Det første omhandler ra­ sisme og holdninger til det. En ting skal være klinkende klar: Fremskrittspartiet tar avstand fra enhver form for rasisme. Likevel er det slik at vi i denne saken har funnet ut at når det gjelder forslaget som ligger framme om å forby rasistiske symboler, vil vi gå imot det. Vi har også registrert at det er ganske stor uenighet i høringsuttalel­ sene om hvordan man skal forholde seg til dette. Bekym­ ringen hos de som er motstandere av å innføre et slikt forbud, er at dette blir et fokus på symbolene og ikke på holdningene. Det er en bekymring som Fremskrittspartiet deler. Vi er redd for at vi ved å fokusere på symboler får en dreining vekk fra det som er viktig. Vi registrerer også, som sagt, at det er forholdsvis stor grad av dissens mellom de berørte parter om hva de fak­ tisk ønsker å gjøre. Jeg vil bl.a. referere noe Straffelov­ kommisjonen sier i forhold til det denne studiegruppen har foreslått: «Kommisjonen har ikke funnet noen holdepunkter for den forståelse studiegruppens flertall bygger på, og antar at denne også er i strid med den vanlige forståel­ sen av bestemmelsen.» Videre deler vi den vurderingen som Riksadvokaten har når han påpeker at et utvidet forbud mot symbolbruk vil kunne føre til at man ikke så lett kan identifisere fien­ den, nemlig at fokus blir forskjøvet fra bekjempelse av holdninger til bekjempelse av symboler. På denne bak­ grunn vil vi stemme imot forslaget som går på at man skal forby rasistiske symboler. Når det gjelder et annet moment som er berørt her, som går på det med besøksforbud, er det helt klart at det for Fremskrittspartiets del også er viktig at vi tar et opp­ gjør med dette. Grunnen til det er at dette er noe av den verste type vold som faktisk foregår. Den foregår som regel innenfor hjemmets fire vegger, og det er de nær­ meste som er taperne. Og i den grad vi kan gjøre noe med det, forplikter vi oss til faktisk å ta tak i dette, ikke minst i forhold til de ungene som blir direkte berørt, og som kanskje gruer seg når de kommer hjem fra barneha­ ge og fra skole, til hva som vil skje den og den ettermid­ dagen og den og den kvelden. Derfor er det også viktig for Fremskrittspartiet å støtte opp om dette forslaget. Det handler om å ivareta den svake parten i et parforhold. Det er selvfølgelig et drastisk skritt å legge inn et besøksfor­ bud i noens eget hjem, men i noen få tilfeller vil det være den beste løsningen, og det vil være det eneste forsvarli­ ge. Vi forutsetter selvfølgelig at når man skal vurdere å innføre besøksforbud, skal man ha en grundig gjennom­ gang og en skikkelig vurdering av det før et slikt tiltak blir iverksatt. Det er ganske alvorlig når man pålegger noen å forlate eget hjem. Det siste temaet som er berørt her, er et tema om kon­ kurrens. Jeg har hørt representanten Storberget påpeke at man ikke bruker strafferammen godt nok i dag. Det tror Em. 9. des. -- Endr. i straffeloven og straffeprosessloven 2002 179 jeg han har helt rett i. Det er vel en av utfordringene som Stortinget har når det gjelder å kommunisere ut til dom­ stolene hva som faktisk er den aktuelle politiske holdnin­ gen i denne salen. Det er mulig at vi snakker forbi hver­ andre, det er mulig at domstolene synes at den straffeut­ målingen de allerede gjør i dag, er god nok, men samti­ dig er det et politisk signal i det forslaget som foreligger fra Regjeringen. Da håper og tror jeg at domstolene også tar dette innover seg når man foreslår en skjerping av den type som her ligger framme. For Fremskrittspartiets del hadde vi helst sett at man gikk atskillig lenger, vi synes at hver enkelt kriminell handling skal straffes individuelt. Vi er en prinsipiell motstander av denne «kvantums­ rabatten», som den så populært er blitt kalt etter hvert. Jeg lar meg også fascinere litt over en merknad fra Arbeider­ partiet og SV, som representanten Storberget var inne på i stad, hvor man påpeker at «fangetallet i Norge i dag er stort nok, vi sliter med lange soningskøer og med en sulteforet kriminalom­ sorg. Dette taler ikke for å øke antallet fanger og for­ lenge deres straffer». Da blir det altså tilnærmingen til soningskøene som er det aktuelle, og ikke den straffbare handlingen. En slik logikk vil iallfall Fremskrittspartiet ta sterk avstand fra, for da synes vi man lager en gedigen skivebom på saken. Jeg vil ta opp forslaget vårt i forhold til § 62, forslag nr. 1. Hvis dette eminente forslaget mot formodning skulle falle, vil vi selvfølgelig støtte regjeringspartienes forslag. Presidenten: Jan Arild Ellingsen har teke opp det for­ slaget han sjølv har referert til. Inga Marte Thorkildsen (SV): Det er fristende å si at med Fremskrittspartiet i regjering ville vi ikke fått bygd nok fengsler. Jeg velger -- i hvert fall foreløpig -- å overlate innleg­ get om konkurrens til representantene for Arbeiderparti­ et, fordi våre to partier har felles holdning i akkurat den saken. Jeg kommer heller til å konsentrere innlegget mitt om det som angår besøksforbud i eget hjem, for der har SV en del særmerknader som vi står alene om. Jeg syns dette er en stor dag. Justiskomiteen tar med forslaget om adgang til å nedlegge besøksforbud i eget hjem et langt skritt i retning av å legge ansvaret for vol­ den der den hører hjemme, nemlig hos voldsutøveren. Jeg syns det er flott, ansvarlig og modig av justisministe­ ren å foreslå den presiseringen som må til, for at alle skal være klar over at voldelige personer kan fjernes fra eget hjem når volden finner sted hjemme. Dette forslaget ble i sin tid foreslått i brevs form av SVs representant, Ågot Valle, til tidligere justisminister Hanne Harlem, etter at Krisesentersekretariatet gang på gang hadde påvist hvil­ ken urett vi gjør ofre for vold, som oftest kvinner og barn, når det er de som må ta konsekvensen av menns vold i hjemmet, ved at det er de -- ofrene -- som flytter ut, som oftest til et krisesenter. SV mener det er særdeles viktig at vi aldri tillater at ansvaret for vold skyves over på ofrene, og spesielt er det viktig at barna skjermes. Dette er derfor en viktig og riktig avgjørelse. Samtidig mener jeg at vi kunne gjort mer, og vi kunne gjort noen ting annerledes. For det første mener jeg det er trist og til og med uansvarlig at komiteens flertall, alle unntatt SV og Arbeiderpartiet, ikke har innsett betydnin­ gen av behandling av voldsutøvere. Det hjelper verken å flytte voldspersoner ut av hjemmet eller å fengsle dem så lenge de ikke får hjelp til å slutte å bruke vold. Resultatet blir nemlig nye voldsofre, nye ødelagte liv -- liv som vi faktisk kan redde, og som vi har plikt til å redde. Alternativ til Vold -- jeg slutter ikke å mase om dem -- har i en nylig publisert bok, bestilt av Regjeringa sjøl gjennom handlingsplanen «Vold mot kvinner», påvist at 60--70 pst. av voldelige menn slutter å slå dersom de får adekvat behandling. ATV er faktisk landets, sannsynlig­ vis et av verdens, beste tilbud innen voldsbehandling, og dermed også forebygging. Min bekymring er at de men­ nene -- for det er i hovedsak menn det nye besøksforbu­ det vil angå -- som nå vil tvangsflyttes ut av sine hjem, vil opparbeide seg en farlig aggresjon og hevnlyst, bl.a. som en følge av forsterket avmaktsfølelse. Disse mennene vil med andre ord kunne utgjøre en risiko for kvinners og barns liv og helse -- og muligens andres også. Det er der­ for ytterst viktig at Regjeringa følger denne utviklingen nøye, og det er mitt håp at den vil innse betydningen av et utbygd og stabilt ATV i framtida. Dette vil i så fall være en særdeles lønnsom investering. Til den konkrete utformingen av forslaget: SV støtter Jurk, Juridisk Rådgivning for Kvinner, og Krisesenter­ sekretariatet, som i høringsrunden gikk imot at nedleggelse av besøksforbud i eget hjem må begrenses til de tilfellene hvor det er risiko for straffbare handlinger. Også Riks­ advokaten setter spørsmålstegn ved om et slikt krav svek­ ker beskyttelsen av den svake part. Riksadvokaten påpe­ ker videre at det at noen må forlate sitt eget hjem, uansett alltid vil være et sentralt moment i forholdsmessighets­ vurderingen etter straffeprosessloven § 170 a. Barne­ og familiedepartementet deler riksadvokatens bekymring. Derfor fremmer SV forslag om at kriteriet for å ned­ legge besøksforbud i eget hjem skal være at det er grunn til å tro, og ikke sannsynlighetsovervekt for, at en av handlingene som er nevnt i lovforslaget, vil begås. Jeg syns det er synd at ingen andre partier støtter oss i dette. I tillegg går SV imot forslaget om at det skal være mu­ lig å nedlegge begrensede besøksforbud. Jeg mener det er høyst spesielt og temmelig uansvarlig av departemen­ tet å fremme et slikt forslag uten å ha det på høring først. Høyesteretts kjæremålsutvalg skriver i «Rettstidende 2001» at «et besøksforbud med et nærmere begrenset unntak for besøk under tilsyn ... vil i praksis lett kunne skape uklarhet, og dermed utsette den person som skal beskyttes for et press som ordningen med besøksforbud var ment å gi beskyttelse mot». SV mener hensynet til samvær med felles barn under ingen omstendigheter må veie tyngre enn hensynet til den voldsutsattes sikkerhet. I slike tilfeller må man heller finne ordninger som gjør at den voldsutsatte slipper å møte den andre parten, f.eks. ved at det offentlige sørger for å hente barna og bringe dem til den besøksforbudet gjelder. Informasjon fra Krisesentersekretariatet viser at Em. 9. des. -- Endr. i straffeloven og straffeprosessloven 2002 180 vold ofte utøves i forbindelse med overlevering av felles barn. Den besøksforbudet skal beskytte, må aldri utsettes for et press om å tilpasse seg i slike situasjoner. Dette kan umulig være bra for barna heller. Til slutt: SV mener at den obligatoriske domstolsprø­ vingen av besøksforbud skal inkludere negative beslut­ ninger, slik Barne­ og familiedepartementet, Advokat­ foreningen, Krisesentersekretariatet og Kompetansesen­ ter for voldsofferarbeid tar til orde for. Jeg tar opp SVs forslag i innstillingen. Presidenten: Inga Marte Thorkildsen har teke opp det forslaget ho sjølv har referert til. Statsråd Odd Einar Dørum: Jeg er meget glad for at justiskomiteens flertall har sluttet seg til de tre forslagene til endringer i straffeprosessloven og straffeloven som er fremmet i Ot.prp. nr. 109 for 2001­2002, og for det siste av forslagenes vedkommende med subsidiær støtte fra Fremskrittspartiet. Regjeringens forslag om å presisere at ytringer som framsettes ved hjelp av symboler også kan rammes av straffelovens rasismeparagraf, skal gjøre det lettere å slå ned på rasistiske ytringer ved bruk av symboler. Presiserin­ gen kan også virke positivt på den sosiale ro i samfunnet og styrke tilliten til at rettssystemet er i stand til å reagere på uønskede handlinger. Jeg er derfor ikke enig med komite­ ens mindretall i at det ikke er behov for presiseringen. Jeg registrerer at mindretallet også frykter at ekstreme grupper gis «eiendomsrett» til symboler som er en del av vår histo­ rie og kulturarv. Jeg vil understreke at alle vilkårene i § 135 a må være oppfylt for at symbolbruk kan rammes. Presiseringen vil derfor -- i likhet med gjeldende rett -- bare ramme symbolbruk som kan regnes som en rasistisk ytring. Forslaget om symbolforbud inngår i Regjeringens samlede arbeid mot rasisme. Andre tiltak er Handlings­ planen mot rasisme og diskriminering 2002--2006, som Regjeringen la fram 1. juli 2002, og oppfølgingen av Holgersen­utvalgets utredning NOU 2002:12 Rettslig vern mot etnisk diskriminering. Denne utredningen er sendt på høring. Blant annet spørsmålet om å forby orga­ nisert rasistisk virksomhet og samvirke til etnisk diskri­ minering vil bli vurdert på nytt i det videre arbeidet med utredningen. Utvalget har foreslått også andre endringer i § 135 a. Endringen i dag er derfor en bit av et større ar­ beid for å verne mot rasisme. Men jeg vil likevel knytte noen prinsipielle betrakt­ ninger til dette som i praksis går i samme retning som hos representanten Storberget. Jeg tror at når vi har disse lovbestemmelsene, er det fordi det i ytterste forstand ikke skal være tvil om at vi vil reagere, og at vi vil reagere mot yttergrenser, men den viktigste kampen mot både nazisme og rasisme føres i de åpne landskap, den føres i den åpne debatt, og den føres ved den direkte åndelige konfrontasjon. Den har vi gode eksempler på fra det førs­ te øyeblikk man begynte å marsjere i Mysen, til en situa­ sjon som nå er etablert i Indre Østfold, hvor russen hvert år ved flere videregående skoler gjør krystallnattdagen til en markering mot rasisme og mot nazisme, for å markere at historien ikke skal bli glemt selv om det kommer nye generasjoner. Jeg synes det er storartet at 400--500 russ hvert år gjennomfører et slikt arrangement. Jeg synes det er verdt å nevne det fra Stortingets talerstol. Det er i grunnen en enorm oppmuntring for alle andre, og det er en påminnelse til oss som sitter her, og som har det til felles, de fleste av oss i hvert fall, at vi er eldre enn disse russekullene, at det er noen som om og om igjen er villig til å ta dette opp. Når det gjelder forslaget i proposisjonen som handler om gjennomgripende endringer i straffeprosesslovens bestemmelse om besøksforbud, er jeg også glad for at det får bred tilslutning. Forslaget må på dette punktet ses i sammenheng med andre tiltak fra Justisdepartementet som har til formål å bekjempe vold mot kvinner og å bedre situasjonen for voldsofre. Det gjelder tiltak som opprettelse av et kvinnevoldsforum, et kvinnevoldsut­ valg, samt en utredning om fornærmedes straffeprosessuel­ le stilling. Det er alt sammen eksempler på slike tiltak. Det samme er også forslaget i Ot.prp. nr. 117 for 2001-- 2002 Om lov om endringer i politiloven og straffeloven (fiktiv identitet) om å åpne for å innvilge truede personer endret personnummer, som kommer senere i dag, og de ulike forslagene som ligger i den arbeidsgruppen som har sett på ulike andre beskyttelsestiltak, som er tatt opp og omtalt i proposisjonen, og det er fremmet et konkret for­ slag fra komiteens side. Den lovendringen som flertallet har gitt sin tilslutning til, innebærer både en lovteknisk omstrukturering av be­ stemmelsen og realitetsendringer, og vil gjøre bestem­ melsen om besøksforbud til et mer effektivt virkemiddel i kampen mot vold i hjemmet. En klar hjemmel for at besøksforbud kan nedlegges i eget hjem kan gjøre det lettere å fjerne overgriperen fra stedet der overgrepene skjer. Det er urimelig å kreve at offeret må flytte. For også å ivareta overgriperens retts­ sikkerhet, foreslås det strengere vilkår for besøksforbud i eget hjem enn for vanlige besøksforbud: Det må være sannsynlighetsovervekt for straffbare handlinger. For vanlige besøksforbud tydeliggjøres at det er tilstrekkelig at det er grunn til å tro at det vil finne sted et overgrep -- som også kan være en krenkelse/forfølging som ikke er straffbar. Et mindretall i komiteen går inn for at det skal være lik risikograd for begge typer besøksforbud. Etter mitt syn er besøksforbud i eget hjem et svært inngripende tiltak, og man må sikre at det bare benyttes der det er strengt nødvendig. Det samme mindretallet går imot en hjemmel for be­ grensede besøksforbud. Jeg mener at loven ikke må sten­ ge for løsninger som kan være gode. Det kan f.eks. være at et barn bør ha samvær med faren selv om vedkommen­ de har utsatt barnets mor for vold. Da kan det være behov for å begrense besøksforbudet, slik at samværet kan gjen­ nomføres. Forutsetningen er at det kan settes vilkår, f.eks. om at det alltid skal være en tredjeperson til stede ved samværet. Begrensede besøksforbud er ikke ment å skulle og skal ikke utsette offeret for et nytt press. Mind­ retallet foreslår videre at den obligatoriske domstols­ kontrollen skal inkludere negative beslutninger. Jeg er Em. 9. des. -- Endr. i straffeloven og straffeprosessloven 2002 181 enig i at noen hensyn taler for en slik ordning, men har lagt avgjørende vekt på å hindre en økt arbeidsbyrde. Partene kan alltid kreve domstolsbehandling. Likevel er dette et moment som er framført fra representanten Thor­ kildsens side, som jeg vil ta med meg videre i arbeidet på dette området. Jeg vil også understreke veldig sterkt i forhold til det som representanten Thorkildsen tok opp om at jeg som statsråd, eller for den saks skyld regjeringspartiene, ikke er opptatt av den innsikt vi har fått gjennom den boken vi har bestilt gjennom Handlingsplanen mot vold, fra Alter­ nativ til Vold, fra erfaringene på Brøset og fra Molde, at jo, det gjør vi jo. Vi har gjort det klart at vi ønsker å for­ nye Handlingsplanen mot vold i samliv -- det er omtalt i statsbudsjettet -- ved å legge økt vekt på tiltak som også retter seg mot menn. Det er helt riktig at tiltak som er satt inn på rett tidspunkt og på rett måte, kan hjelpe menn som ikke mestrer sitt sinne, til å klare seg. Og jeg har etter at dette er blitt en offentlig debatt, også fått kontakt med slike menn, som forteller om sine personlige erfarin­ ger, og som forteller at dette faktisk nytter. Så jeg kan forsikre om at disse tiltakene selvfølgelig henger sammen, det er en del av helheten. Det er ikke til for­ trengsel for det som kommer i dag, men det er svært vik­ tig som en del av helheten. Det siste forslaget i proposisjonen er å øke strafferam­ men ved konkurrens, det vil si ved sammenstøt av for­ brytelser. Jeg mener at straffenivået f.eks. ved gjentatt vinningskriminalitet har vært for lavt. Forslaget vil sig­ nalisere at straffenivået ved konkurrens skal økes. For­ slaget må også ses i sammenheng med et forslag om en egen gjengangerstraff som Justisdepartementet sendte på høring 10. september 2002. Jeg registrerer at to mindretall anser at det ikke er et behov for lovendringen. Etter mitt syn er det viktig å sen­ de et politisk signal om at straffenivået ved gjentatt kri­ minalitet på enkelte områder bør heves. På den annen side kan jeg ikke støtte det mindretallet som ønsker å summere strafferammer, kumulasjonsprinsippet, fordi det kan lede til svært uheldige og urimelige resultater i praksis, samt en uønsket binding av dommerskjønnet. Til slutt vil jeg fullføre de sitater fra Justisdeparte­ mentets proposisjon som representanten Storberget be­ gynte med. Jeg synes det kan være nyttig at når sitater påbegynnes, så fullføres de. For det første vil jeg sitere på side 40 nederst i første spalte: «Departementet la til grunn at en slik løsning vil gi et tilstrekkelig signal om at straffenivået i konkurrens­ saker bør heves.» Altså skal det ganges med to istedenfor halvannen. Deretter til representanten Storbergets påbegynte si­ tat: «Høringsrunden har bekreftet at det kan reises spørsmål ved om det er et reelt behov for lovendrin­ gen,» Det fortsetter slik: «men det har ikke kommet vesentlige innvendinger mot den. Departementet viser til begrunnelsen i hø­ ringsnotatet for forslaget.» Det kan ofte være et nyttig poeng å ta ut sitater fra et dokument, men det er alltid en fordel å fullføre sitatene. Det er ikke slik at vi har gått hodeløst inn i dette. Hele hovedpoenget er jo den markeringen som er nevnt her, at man ønsker å sende et signal om å heve straffenivået, men uten samtidig å binde dommerskjønnet. Det er det som er det dominerende. Det er det som er den linje som ligger i Regjeringens program, som også er kalt for Sem­ erklæringen, og det er det som framlegges her. Det er en helt real sak at det er uenighet om dette, og at denne uenigheten kommer til syne på den måten den har gjort i dag. Men det bør være slik at når vi har lagt fram forslaget, vedkjenner vi oss det. Samtidig er det slik med alle forslag som gjelder straff -- men det er ikke et tema her i dag -- at vi er opptatt av det forhold at når folk har gjort opp for seg, skal de også ha en sjanse til å vende tilbake til samfunnet. Men det har vi som kjent rikelig anledning til å komme tilbake til i andre debatter. Presidenten: Dei talarane som heretter får ordet, har ei taletid på inntil 3 minutt. Finn Kristian Marthinsen (KrF): Når jeg bad om ordet, var det på grunn av bemerkningen fra representan­ ten Thorkildsen som gikk på at bl.a. Kristelig Folkeparti -- hun nevnte oss ikke ved navn, men sa at det var de and­ re partiene -- ikke var opptatt av Alternativ til Vold. Jeg kan forsikre representanten om at jo visst er Kristelig Folkeparti opptatt av Alternativ til Vold. På grunnlag av det vi vet om programmet til Alternativ til Vold, tror jeg kanskje vi har vanskelig for å si at det er det beste i verden. Jeg tror nok vi bør være noe mer for­ siktig med ordbruken om akkurat det. Men for oss er det viktig å støtte det som er positivt. Vi har nettopp hatt en budsjettdebatt i justiskomiteen, og der framgår det at vi støtter Alternativ til Vold. Men for oss er det ikke slik at fordi om noen er «det beste i verden», gir vi dem alt de ber om å få. Vi har en holdning til dette som sier at det som er virkningsfullt og som gir resultater, vil vi selvføl­ gelig være med og støtte oppunder. Dette var bare en oppklaring av den eventuelle mis­ forståelse at Kristelig Folkeparti skulle være motstander både av organisasjonen Alternativ til Vold og innholdet i begrepet «alternativ til vold». Selvsagt er vi ikke mot­ stander av det. Vi ønsker å bidra aktivt og positivt. Inga Marte Thorkildsen (SV): Dette dreier seg ikke om å støtte noen i ånden. Det kan man gjøre andre steder. Dette dreier seg faktisk om å bevilge de pengene som trengs. Jeg er forferdelig lei av å høre representanter og mi­ nistere som sier at Alternativ til Vold er kjempebra, fan­ tastisk, vi må støtte opp om det, men når det er snakk om cash, kommer det altså nada. Det holder ikke. Hvis man virkelig mener at Alternativ til Vold er viktig, og at andre behandlingstilbud også er viktig, koster det faktisk pen­ ger. Det betinger at man er villig til å levere. Er man ikke det, må man også finne seg i å måtte høre gang på gang at de pengene ikke kommer -- ikke sant? Det som skaper Em. 9. des. -- Endr. i inkassolova 2002 182 politikerforakt, er at politikere til stadighet springer rundt og sier at det og det og det er viktig, uten å levere når det trengs. Presidenten: Av omsyn til referatet vil presidenten oppmode representanten om å bruke eit språk som kan forståast parlamentarisk. Fleire har ikkje bede om ordet, og debatten i sak nr. 8 er avslutta. (Votering, sjå side 194) S a k n r . 9 Innstilling frå justiskomiteen om lov om endringar i inkassolova (Innst. O. nr. 20 (2002­2003), jf. Ot.prp. nr. 115 (2001­2002)) Presidenten: Etter ynske frå justiskomiteen vil presi­ denten foreslå at taletida vert avgrensa til 5 minutt til kvar gruppe og 5 minutt til statsråden. Vidare vil presidenten foreslå at det ikkje vert gitt høve til replikk etter dei enkelte innlegga, og at dei som måtte teikne seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt. -- Det er rekna som vedteke. Knut Storberget (A) (ordfører for saken): De endrin­ gene i inkassoloven som foreslås nå, trenger ikke nevne­ verdig debatt i Stortinget. Det betyr ikke at endringene ikke er viktige. Som saksordfører også for dette, må jeg si at det er gledelig at justiskomiteen har samlet seg om de endrin­ gene som nå foreslås i inkassoloven. Det er særdeles vik­ tig. Vi står overfor en bransje som -- hvis man leser jus­ tiskomiteens merknader -- etter undertegnedes oppfat­ ning er blitt satt under observasjon, og som skal følges nøye framover, fordi vi er betenkt i forhold til den utvik­ lingen vi har sett i inkassobransjen. Når man nå får klagenemnda i virksomhet, som et samarbeid mellom bransjen sjøl, frivillig opprettet, og får det inkorporert i lovgivningen, er det et håp at nettopp denne lovendringen faktisk kan bidra til skjerping i for­ hold til mye av den inkassovirksomheten som man ser. Dette er et område som dessverre bare blir mer og mer aktuelt. Det er på tre områder en samlet komite i innstillingen mener det er grunnlag for å presisere en skjerpet linje overfor inkassovirksomhet. Det første er punktet om vilkår for å få inkassoløyve, og at man bare «unntaksvis», som komiteens innstilling sier, bør være innstilt på at det gis inkassoløyve hvis man har valgt ikke å slutte seg til denne frivillige nemndsord­ ninga. Det er et viktig signal som de som gir bevilling, skal merke seg. Det andre punktet er at når noen er innrapportert for dårlig inkassoskikk og inkassoforetak blir tatt for å bedri­ ve dårlig inkassoskikk i strid med inkassolovgivningen, bør ikke bare de grove brudd -- her har komiteen enstem­ mig valgt å rette på departementets forslag -- men også de simple brudd, kunne resultere i at man skal betale nemn­ das saksomkostninger, dette bare for å innskjerpe at det faktisk ikke er noen typer brudd på inkassovirksomhet som aksepteres. Til slutt -- og det er også et viktig forslag som komi­ teen har vært enstemmig om, og som er en korrigering av departementets forslag: Når det foreligger brudd på in­ kassolovgivningen, skal det rapporteres til Kredittilsynet. Det betyr at de som bringer seg inn for nemndsystemet og aksepterer nemndsystemet -- noe man bør gjøre for å få løyve -- også utsetter seg for den risikoen det vil være å bli innrapportert til Kredittilsynet når man begår brudd på spillereglene. Dette tror jeg er en liten festning og en viktig barrikade i forhold til å forebygge uheldig inkasso­ skikk. Med de kommentarer som også ligger i justiskomite­ ens innstilling om at denne bransjen er noe vi vil følge nøye framover, er det å håpe at dette vil avstedkomme noe mer edruelighet i forhold til det å drive inkasso i det­ te landet. Det kunne vi trenge i disse tider. Carsten Dybevig (H): Regjeringen legger i denne proposisjonen frem forslag om flere gode tiltak som bi­ drar til å styrke skyldnerens stilling i inkassosaker, og som gir et bedre vern mot uheldig inkasso. Et av de viktigste tiltakene er opprettelsen av en in­ kassoklagenemnd, der formålet er å gi skyldneren en en­ kel og billig måte å løse inkassotvister på. Det finnes i dag en rekke nemnder og utvalg som behandler klagesa­ ker i forbrukerforhold, bl.a. Forsikringsskadenemnda, Bankklagenemnda og Forbrukertvistutvalget. For de fleste forbrukere vil det være en svært kostbar affære å bringe en sak inn for domstolene, og i kampen mot store selskaper som har ubegrenset med ressurser til å drive en sak oppover i systemet, er det ofte en utmat­ tende og håpløs kamp for en forbruker. Regjeringen foreslår at klagenemnden skal opprettes gjennom privat initiativ. Høyre mener det er viktig at en slik nemnd opprettes gjennom avtale mellom bransjeor­ ganisasjonene, da dette kan øke nemndens gjennom­ slagskraft både på forbrukersiden og i bransjen. Samtidig er det ikke alltid offentlig oppnevnte tilsyn og nemnder får den effekt som man måtte ønske. Så vidt jeg har for­ stått, har Regjeringens initiativ allerede ført til at Forbru­ kerrådet og inkassobransjens organisasjon har gått sammen for å forberede opprettelsen av en slik nemnd. Det er imidlertid er god løsning at man gir en slik nemnd offentlig godkjenning, som øker legitimiteten og stiller flere virkemidler til disposisjon, bl.a. gjennom lovbe­ stemmelser. En samlet komite stiller seg bak dette forslaget, noe Høyre selvfølgelig er svært glad for. Det er en kjensgjerning at det i dag føres lite offentlig tilsyn med at kravet til god inkassoskikk i inkassoloven § 8 blir overholdt. Opprettelsen av en klagenemnd vil i stor grad kunne rette på dette. Regjeringen foreslo opp­ rinnelig at nemnden etter egne vurderinger kunne rappor­ tere brudd på lovens krav til Kredittilsynet. En enstem­ mig komite mener imidlertid at sterke hensyn tilsier at Em. 9. des. -- Endr. i inkassolova 2002 183 nemnden skal rapportere alle brudd til Kredittilsynet og på den måten styrke det offentliges tilsyn med bransjen. Når man også foreslår at inkassoforetak som har be­ gått brudd på god inkassoskikk, kan pålegges å betale in­ kassoklagenemndens saksomkostninger, tror jeg vi er kommet et langt stykke på vei mot å sikre det sanksjons­ system som har manglet i denne bransjen. Forhåpentligvis går vi mot et system som bedre ivare­ tar forbrukernes interesser, samtidig som de seriøse aktø­ rene i bransjen kan fortsette sin virksomhet ufortrødent, mens de som ikke har vært like seriøse, går en tøffere tid i møte. Inga Marte Thorkildsen (SV): Jeg beklager ordbru­ ken i stad. «Nada» betyr «ingenting» på spansk. SV mener det er mange gode forslag i denne proposi­ sjonen fra Regjeringa, og komiteen har samlet kommet fram til noen flere forslag som styrker den nye inkassolo­ ven ytterligere. Men det er likevel ett forslag som man­ gler: et forslag om at finansinstitusjonene må informere om gjeldsordningsloven ved overdragelse av mislighold­ te krav. Departementet framhever at det vil være arbeids­ krevende for finansinstitusjonene å sende ut informasjon om gjeldsordningsloven. En informasjon om hovedinn­ holdet i gjeldsordningsloven og en henvisning til steder der den enkelte skyldner kan få nærmere veiledning og informasjon om ordningen, kan neppe være særlig ar­ beidsbelastende. (Representanten ler) Unnskyld -- nå henger tunga helt fast. SV mener det er viktigere å informere befolkninga om gjeldsordningsloven enn at slik informasjon kanskje kan virke støtende overfor noen av dem som ikke trenger gjeldsordning. Dessuten vil en tidlig informasjon om gjeldsordningsloven til dem med betalingsproblemer, let­ tere kunne resultere i frivillige ordninger, noe som i sin tur også kan være en bedre løsning for kreditorer og det offentlige enn den tvungne ordninga. For SV har det stor betydning at de høringsinstansene som har mest erfaring med gjeldsofre, går inn for at fi­ nansinstitusjonene må tillegges en informasjonsplikt om gjeldsordningsloven. Dette gjelder bl.a. Forbrukerrådet og Gjeldsoffer­Alliansen. I tillegg mener Juss­Buss, Bar­ ne­ og familiedepartementet og Regional støtte for be­ handling av gjeldsordningssaker at dette er fornuftig, mens Forbrukerombudet ønsker en generell informa­ sjonsplikt, dvs. at denne ikke bare skal gjelde i overdra­ gelsessaker. Avslutningsvis har jeg lyst til sitere Forbru­ kerrådet, som i sin høringsuttalelse skriver følgende: «Forbrukerrådet merker at flere og flere leverandø­ rer av varer og tjenester gir kundene kreditt og mange markedsfører kredittmuligheten svært offensivt. Dette fører uten tvil til at mange etter hvert får en gjeld de ikke klarer å betjene. Dette er en utvikling Forbruker­ rådet ser med bekymring på. De næringsdrivende vil i de aller fleste tilfeller ha for­ søkt å drive inn gjelden via inkasso før de går til det skritt å selge fordringen. Det er derfor grunn til å anta at størs­ tedelen av misligholdte fordringer som blir overdratt av næringsdrivende i stor grad skyldes manglende beta­ lingsevne hos skyldneren. En opplysningsplikt om ad­ gangen til å søke om gjeldsordning er derfor naturlig. Forbrukerrådet er klar over at det vil være vanskeligere for næringsdrivende enn finansinstitusjoner som faller inn under finansavtalelovens § 45 å innføre rutiner med å opplyse om gjeldsordningsinstituttet. Forbrukerrådet me­ ner imidlertid at man her må legge avgjørende vekt på skyldnerens behov for opplysninger om adgangen til å søke om gjeldsordning, samt den omfattende og til dels pågående markedsføringen en del næringsdrivende dri­ ver for sine kredittordninger.» Jeg tar opp forslaget som vi har fremmet i innstillinga. Jeg tar også til etterretning at man noen ganger burde la være å ta ordet i det hele tatt! Presidenten: Inga Marte Thorkildsen har teke opp det forslaget ho refererte til. Statsråd Odd Einar Dørum: Jeg er tilfreds med at komiteen har sluttet seg til forslaget om å gi lovregler om en inkassoklagenemnd. Regjeringen har tidligere i år senket inkassosatsene. Forslaget om en inkassoklage­ nemnd representerer et ytterligere tiltak for å styrke skyldnernes stilling. Jeg anser det som svært viktig at det blir etablert en klagenemnd for inkassosaker. Dette er et område hvor det er stort behov for en enkel og billig tvisteløsningsord­ ning, ikke minst fordi mange av dem som får inkassokrav imot seg, er ressurssvake personer som ikke er i stand til å bære omkostningene ved en vanlig rettssak. En inkasso­ klagenemnd vil gi skyldnerne en mulighet til å få sakene sine vurdert uten risiko for å bli ilagt ansvar for saksom­ kostninger. Tvister knyttet til inkassoloven har i liten grad vært prøvd for domstolene. Mangelen på rettspraksis gjør at en rekke spørsmål fremdeles står uavklart. Opprettelsen av en inkassoklagenemnd kan bidra til klargjøring og presisering av inkassolovens bestemmelser. Dette kan i sin tur medvirke til at det over tid blir færre inkassotvis­ ter. Et særlig argument for å opprette en inkassoklage­ nemnd er at det kan bidra til en effektiv håndheving av kravet til god inkassoskikk. Jeg er glad for at komiteen støtter forslaget om at Kre­ dittilsynet kan stille krav om nemndstilknytning som vil­ kår for inkassobevilling. På denne måten kan man sikre seg at alle inkassoforetak blir tilknyttet nemnd, noe som er nødvendig for at klagenemnda fullt ut skal kunne fylle sin tiltenkte funksjon. Opprettelsen av en inkassonemnd skal skje gjennom privat initiativ. Forbrukerrådet og Norske Inkassobyråers Forening har allerede blitt enige om en avtale om en slik nemnd. Jeg vil benytte anledningen til å uttrykke stor til­ fredshet med partenes arbeid for å få etablert nemnda. Regjeringen har i proposisjonen foreslått to tiltak for å styrke sanksjonsmidlene ved brudd på inkassolovens reg­ ler: Det ene er at et inkassoforetak skal kunne bli pålagt å dekke nemndas saksomkostninger dersom det foreligger grove brudd på kravet til god inkassoskikk. Det andre er å innføre en ordning med oversendelse av nemndas ut­ Em. 9. des. -- Endr. i politiloven og straffeloven 2002 184 talelser til Kredittilsynet. Når det gjelder forslaget om an­ svar for saksomkostninger, har komiteen foreslått at slikt ansvar skal kunne ilegges selv om det ikke foreligger grove brudd på kravet til god inkassoskikk. Jeg håper at den endringen komiteen har foreslått, vil være i skyldner­ nes interesse. Dersom normalordningen skal være at de inkassoforetakene som får uttalelser imot seg, skal dekke nemndas saksomkostninger, kan det være en viss fare for at langt flere saker vil bli brakt inn for domstolene. Det vil i så fall føre til økte omkostninger for partene, i strid med intensjonen med en nemndsordning. Men som sagt: Jeg håper det som er foreslått, vil være i skyldnernes in­ teresse. Innføringen av en ordning med rapportering av utta­ lelser til Kredittilsynet vil gi Kredittilsynet et mye bedre grunnlag for sin tilsynsvirksomhet enn i dag. Uttalelsene fra inkassoklagenemnda vil innebære en synliggjøring av tilfeller hvor inkassolovens bestemmelser er overtrådt. Gjennom rapporteringen vil Kredittilsynet bli kjent med disse tilfellene og på det grunnlag kunne vurdere om det er behov for å iverksette sanksjoner overfor det aktuelle foretaket. Rapporteringsordningen kan på denne måten bidra til å styrke effekten av dagens sanksjonsmidler, bl.a. tilbakekalling av inkassobevilling. Justisdepartementet har i proposisjonen også vurdert andre mulige tiltak for å bedre skyldnernes stilling, men har kommet til at disse ikke vil være formålstjenlige. Det gjelder både forslaget om å innføre et krav om samtykke fra låntakeren ved overføring av fordringer mellom fi­ nansinstitusjoner og forslaget om å pålegge finansinstitu­ sjonene en plikt til å informere om gjeldsordningsloven. En samlet justiskomite er enig i at finansavtalelovens samtykkekrav ikke bør utvides til å gjelde overføringer av fordringer mellom finansinstitusjoner, mens bare et lite mindretall går inn for å innføre en informasjonsplikt om gjeldsordningsloven. Jeg er glad for at Regjeringen også på disse punktene har fått bred tilslutning fra komi­ teen. La meg avslutningsvis også tilføye at tidligere forslag som Stortinget har behandlet, bl.a. om hva som skal til for å kunne drive inkassovirksomhet, har sitt blodige al­ vor. Det startet på det tidspunktet da MC­klubben Bandi­ dos opprettet Bandidos Kapital & Invest AS, og raskt, da man fikk vite at det var Bandidos som stod bak, endret navn til Buskerud Kapital & Invest AS. Det betyr bare at det på dette området er all mulig grunn til å styrke for­ brukerne. Og det er all mulig grunn til å være på vakt overfor dem som ønsker å bevege seg i gråsonen. Jeg er overbevist om at de tiltakene som komiteen har tatt opp og utarbeidet i tilslutning til det som har kommet fra Re­ gjeringen, vil være viktige tiltak for å styrke nettopp for­ brukerne i denne situasjonen. Det har de krav på. Veldig mange av de svakeste vil på denne måten få et virkemid­ del som vil være til nytte for dem. De vil ha et våpen der hvor de tidligere ofte har vært våpenløse. Presidenten: Fleire har ikkje bede om ordet til sak nr. 9. (Votering, sjå side 196) S a k n r . 1 0 Innstilling fra justiskomiteen om lov om endringer i politiloven og straffeloven (fiktiv identitet) (Innst. O. nr. 36 (2002­2003), jf. Ot.prp. nr. 117 (2001­2002)) Presidenten: Etter ynske frå justiskomiteen vil presi­ denten foreslå at taletida vert avgrensa til 10 minutt til Høgre, 5 minutt til kvar av dei andre gruppene og 5 minutt til statsråden. Vidare vil presidenten foreslå at det ikkje vert gitt høve til replikkar etter dei enkelte innlegga, og at dei som måtte teikne seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt. -- Dette er vedteke. Carsten Dybevig (H) (ordfører for saken): Den mest frihetsberøvende opplevelse et menneske kan ha, er å være på flukt i eget liv. Frykten og etter hvert angsten for at andre mennesker forfølger en, må være grusom, og kan bare forstås av dem som har slike opplevelser. I et moderne demokrati kan de fleste av oss bevege oss fritt omkring uten særlig tanke på at vi er forfulgt av enkelt­ personer eller grupper av mennesker. Systematisk og døgnkontinuerlig med de mest perverse hensikter blir faktisk noen mennesker fotfulgt, uansett sted og tid. Den største menneskeretten -- retten til å ha et selvstendig liv -- er krenket. Personvernet skal gi oss trygghet for at vårt liv og vår identitet er beskyttet av samfunnet. Hva med de kvinnene som har skilt seg fra en voldelig mann, hvor mannen ikke lar kvinnen forlate sitt liv, men som uavlatelig, oftest tru­ ende, krenker kvinnen? Eller hva med vitnet i en viktig straffesak, som er politiets kronvitne for å avsløre organi­ sert kriminalitet, enten av motorsykkelbander à la Hells Angels eller østeuropeisk mafia, som blir forfulgt i etter­ tid? Skal et menneske som først har hjulpet samfunnet i å avsløre kriminalitet, ende opp som fange i eget liv? Er det takken samfunnet ønsker å gi denne personen? Med hvilke motivasjoner vil i så fall mennesker være villige til å sette sitt eget liv, familie og barn i fare for å komme i en slik situasjon? Regjeringens forslag om å åpne for å gi trusselutsatte fiktiv identitet vil være enda et virkemiddel for å løse al­ vorlige straffesaker og et viktig tiltak i kampen mot orga­ nisert kriminalitet. Det vil kunne oppstå tilfeller der en person ikke ønsker å stille som vitne, selv om det gis ad­ gang til å vitne anonymt. I noen situasjoner er ikke ad­ gangen til å vitne anonymt tilstrekkelig, og det kan være nødvendig med fiktiv identitet for å ivareta sikkerheten til vitnet. Jeg må si: Endelig får vi endringer i politiloven som skal gi trusselutsatte personer et verdig personvern, slik at de kan leve sine liv i trygg forvissning om at fremtiden vil være likeverdig med fremtiden til flertallet av oss -- følel­ sen av å leve i et fritt samfunn. En selvfølgelighet for de fleste, et sant helvete for de få. En person som er forfulgt, kan i dag, før denne loven om fiktiv identitet, etter søknad få endret navn. Videre Em. 9. des. -- Endr. i politiloven og straffeloven 2002 185 kan det legges sperre på vedkommendes adresse i folke­ registeret. En navneendring kombinert med adressesper­ re kode 6 er det mest inngripende tiltak som i dag kan iverksettes for å skjule en forfulgt person. Det er ikke an­ ledning til å endre fødselsnummeret eller til å bruke fikti­ ve personopplysninger. Det sier seg selv at med en slik praksis vil det være mulig for den som ønsker det, å kun­ ne oppspore rette vedkommende, særlig når folkeregist­ rene rundt i landet praktiserer vernet av personopplys­ ninger svært forskjellig. Derfor ber vi Regjeringen iverk­ sette nødvendige tiltak for å sikre at personopplysninger fra folkeregisteret gjøres mindre tilgjengelige, og at dette skal praktiseres likt over hele landet. I tillegg må Regjeringen både forbedre rutinene rundt adressesperring og påse at samtlige offentlige instanser blir bedre informert om rettighetene til de enkelte og iverksette nødvendige tverrdepartementale tiltak for å gi kode 6­ofrene en lettere hverdag i det offentlige mottaks­ apparatet. Det skal åpnes adgang for en truet person til å etablere fiktiv identitet hvor reelle opplysninger slettes. Både fød­ selsdatoen, personnummeret, navn og andre opplysnin­ ger skal kunne endres i folkeregisteret, hos ulike offentli­ ge myndigheter og i private foretak. Det foreslås at rett til å benytte fingerte personopplys­ ninger også kan gis andre, deriblant barn, som bor i sam­ me husstand som den trusselutsatte. Trusselutsatte kvinner kan i mange tilfeller ha barn med forfølgeren. De problemer som da kan oppstå i for­ hold til bl.a. samværsrett og bidragsplikt, er ikke ferdig utredet, men vil bli behandlet i famliemeldingen ved års­ skiftet 2002­2003. Vilkårene for å benytte fingerte personopplysninger skal være at en person er utsatt for alvorlige trusler, og at andre beskyttelsestiltak ikke anses å kunne gi personen tilstrekkelig vern. Før lovforslaget kan tre i kraft, er det en rekke praktiske spørsmål som må avklares med andre myndigheter. Dette gjelder ikke minst i forhold til skatte­, lignings­ og trygdemyndighetene, hvor det kan være be­ hov for regel­ og rutineendringer. Det er riktig å sette strenge vilkår for å innvilge et identitetsbytte. Dette er en omfattende prosess som fører til en rekke praktiske problemer. Det er svært viktig at den trusselutsatte er informert om og motivert for alle de omveltninger i livssituasjonen identitetsbyttet fører med seg. Et identitetsskifte bør reserveres for de mest alvorli­ ge trusselsituasjoner, hvor det er fare for en alvorlig for­ brytelse mot liv, helse eller frihet. Det må ikke stilles krav om at det allerede er begått en alvorlig forbrytelse, men dette vil være et moment i totalvurderingen av situa­ sjonen. På grunn av dette tiltakets karakter bør den trusselut­ satte først ha forsøkt mindre inngripende virkemidler for beskyttelse før identitetsskifte er aktuelt. Avgjørelsesmyndigheten i saker om fiktiv identitet bør ligge hos Politidirektoratet. Det er en helt grunnleg­ gende rettssikkerhetsgaranti at man har mulighet til å på­ klage vedtaket. Justisdepartementet skal være klagein­ stans når det gjelder vedtak i slike saker. Personer som har fått innvilget bruk av fiktiv identitet, har vært igjennom en stor omveltning og har brutt med sitt tidligere liv. For at disse skal få den bistand de har behov for, er det viktig at det foreslås en bistandsplikt for Politidirektoratet når det gjelder problemer som måtte oppstå. Reglene om fiktiv identitet blir nå tatt inn i politiloven fremfor at det lages en særlov om dette. Lovverket er stort og uoversiktlig, og flere særlover bidrar kun til at reglene blir mindre tilgjengelige for brukerne. De prak­ tiske problemene kan ved et identitetsbytte variere vel­ dig. Det vil derfor være hensiktsmessig at ikke alt detalj­ reguleres i lov eller forskrift. Norge har lange tradisjoner for å kjempe humanis­ mens sak. Dette er god humanisme hvor det enkelte men­ neskeverdet og personvernet styrkes gjennom nye regler for å oppnå ny identitet og beskyttelse av personlig infor­ masjon i offentlige registre som vil ha betydning for mange trusselutsatte personer. Gunn Karin Gjul (A): En enstemmig komite står bak lovforslaget om at det åpnes adgang for volds­ og trusselutsatte personer til å etablere fiktiv identitet. Siden det ikke foreligger noen politisk uenighet, og siden også saksordføreren har presentert denne saken på en svært god måte, ønsker jeg bare å knytte noen få korte kom­ mentarer til forslaget. Det har særlig vært fokusert på kvinner som har brutt ut fra voldelige samliv, og deres behov for beskyttelse i denne sammenheng. Det er korrekt at dette er en særlig utsatt gruppe. Men denne loven favner langt videre, som saksordføreren også nevnte. Lovendringen vil gi trussel­ utsatte personer et bedre vern, bl.a. kan fiktiv identitet være et viktig virkemiddel i etterforskningen av organi­ sert og svært alvorlig kriminalitet med hensyn til vitner. Når det gjelder volds­ og trusselutsatte kvinner, er det dessverre en realitet at dagens ordninger for beskyttelse ikke er tilstrekkelige. Voldsalarmer, dagens oppholdsfor­ bud og adressesperring kode 6 har vist seg ikke å være tilstrekkelig for å holde voldsmenn unna. Når det gjelder kode 6, har det vist seg problematisk å forhindre at offentlige etater, spesielt folkeregisteret, gjør feil og utleverer personopplysninger om kvinner som le­ ver på kode 6. I alle fall foreløpig er det adressesperring på kode 6 som vil være det eneste reelle alternativet for kvinner som lever sammen med barn, og som har barn med voldsmannen. Fiktiv identitet vil være vanskelig å gjennomføre for denne gruppen uten at det griper inn i forfølgerens, altså farens, rettigheter etter barneloven. Det er derfor nødvendig med en endring i barneloven for at også denne gruppen skal ha en mulighet til å benytte seg av fiktiv identitet. Det er derfor viktig å få forbedret ordningen med adressesperring kode 6. Komiteen fremmer derfor for­ slag om at justisministeren kommer tilbake til Stortinget med vurdering av å iverksette tverrdepartementale tiltak for å gi det offentlige nødvendig informasjon om kode 6­ problematikken, at det gis bistand til personer som lever på kode 6 og 7, og at det gjennomføres tiltak som gjør Em. 9. des. -- Endr. i politiloven og straffeloven Trykt 8/1 2003 2002 186 det vanskeligere å få innsyn i folkeregisteret. Disse for­ slagene kan bidra til vesentlige forbedringer av adresse­ sperring kode 6 og gjøre også dette til et godt alternativ. André Kvakkestad (FrP): Dette er i utgangspunktet en sak som dessverre er nødvendig. Det er et poeng når representanten Thorkildsen fra SV i sine merknader sier at det «på mange måter er en fallitterklæring» når vi nå er nødt til å la offeret endre sin identitet, mens gjernings­ mannen kan fortsette som om intet har skjedd. Frem­ skrittspartiet ville foretrukket at vi hadde fått en løsning med eventuelt besøksforbud eller om nødvendig tilbake­ holdelse av gjerningsmannen. Men når situasjonen er som den er, er det viktig at vi gir offeret mulighet til å få en så normal hverdag som mulig. Da er det å skape trygghet av avgjørende betydning. Vi må gjøre det som står i vår makt for å hindre at den som er truende, i slike alvorlige tilfeller kan oppspore og ødelegge livskvalite­ ten og endog helsen til den som har behov for trygghet. Jeg er glad for at en enstemmig komite slutter seg til de foreslåtte tiltak, samtidig som vi ber Regjeringen vur­ dere en del ekstra forhold. Spesielt gjelder dette å be­ grense personkretsen som får innsyn i Folkeregisteret, og vi ber om å få et forskningsprosjekt der vi får kvalitativ informasjon om hvordan ting fungerer, og eventuelt bør endres. Uansett er det viktig hele tiden å ha i tankene at det er en del barn som ufrivillig også dras inn i denne sammen­ heng. Deres situasjon er naturligvis vanskelig og må til­ legges særlig vekt i det fremtidige arbeidet. Til slutt vil jeg også påpeke at det området der dette virkelig kan få betydning, er ved vitnebeskyttelse. I al­ vorlige saker som gjelder internasjonal organisert krimi­ nalitet, er det å true samt å gjennomføre truslene overfor potensielle vitner godt kjent. Da vil fiktiv identitet kunne gi personer mulighet til å vitne, slik at alvorlig kriminali­ tet både blir avdekket og pådømt. Inga Marte Thorkildsen (SV): Jeg er fryktelig glad for at justiskomiteen med denne innstillinga tar trusselut­ sattes ekstreme situasjon på alvor i langt større grad enn det noen komite eller regjering har gjort på svært lenge. Regjeringa skal riktignok ha honnør for at den foreslår noe jeg anser som et nødvendig onde, nemlig adgang for trusselutsatte til å søke om ny, fiktiv identitet, men SV mener samtidig at Regjeringa ikke gjorde en god nok jobb da den la fram denne proposisjonen, fordi den tyde­ ligvis bestemte seg for å hoppe bukk over de problemstil­ lingene som arbeidsgruppen reiste angående kode 6­pro­ blematikken. Komiteen har imidlertid samlet endret på dette ved å legge inn helt konkrete forslag til tiltak som vil hjelpe de menneskene som i dag lever på såkalt kode 6, dvs. mennesker som er slettet fra alle offentlige regis­ tre, mennesker som langt på vei lever ikke­liv. Jeg er flau når jeg tenker på de ungene som daglig opplever at de i praksis ikke fins, som har en forelder som ikke kan job­ be, som må flytte fra sted til sted, som ikke kan snakke om fortida si, og som ikke vet noen ting om framtida si. Det er rett og slett overgrep mot barn, intet mindre. Ved å foreslå det justiskomiteen i dag gjør, som vil bli vedtatt, vil vi forhåpentligvis få bedre kunnskap om disse menneskene, og særlig barna. Vi vil forhåpentligvis få vite mer om hvilke problemer de støter på i livet, spesielt når det gjelder det offentlige hjelpeapparatet, inkludert politiet. Vi vil få vite noe om bakgrunnen for at de valgte en så dramatisk løsning som å la seg slette fra offentlige registre, og dermed forhåpentligvis få vite hvordan vi kan forhindre at flere må velge tilsvarende løsninger sei­ nere, forhindre at de som allikevel må velge denne utvei­ en, støter på de problemene de som i dag lever slik, støter på, samt kanskje forhindre at enkelte av disse ser seg nødt til å endre sin identitet fullstendig. Jeg har jevnlig kontakt med to kvinner som lever på kode 6 fordi de en gang var sammen med eller gift med menn de i dag ønsker de aldri hadde møtt -- norske menn, for ordens skyld, siden mange spør om etnisitet når jeg forteller deres historier. Disse to kvinnene minner meg jevnlig på hvilken forferdelig situasjon det er å leve på adressesperring kode 6. En av dem har endret navn, hun har flyttet mange ganger, og hver gang har mannen som forfølger henne, funnet henne. Hun har ikke hatt kontakt med sine to barn siden februar, av frykt for at hennes eks­ kjæreste vil skade dem. Hun har dårlig helse og kan ikke flytte ut av landet, fordi hun venter på en operasjon. Hun har flere ganger opplevd at politiet ikke har rykket ut på voldsalarmer, og hun har flere ganger opplevd at mannen har brutt seg inn hos henne. En gang la han fram passet hennes, slik at hun skulle være sikker på at han visste hva hennes nye navn var. Jeg er redd for hva som vil skje med henne, og om hun vil overleve dette. Den andre kvinnen har to døtre. Hun har levert over 60 anmeldelser til politiet, alle er henlagt. Man kan spør­ re seg om det er gått automatikk i henleggelsene. Uansett er det tydeligvis et problem at anmeldelsene behandles ved det samme politikammeret, uansett hvor anmeldelse­ ne er innlevert. Denne kvinnen har to døtre. Den ene dat­ teren ble ifølge kvinnen voldtatt av hennes eksmann da hun var 14 år gammel. Hun ble da anbefalt ikke å anmel­ de dette, fordi det ville bli brukt mot moren -- som nok et bevis på at hun er sprø, på at hun overdriver. Døtrene hennes har psykiske problemer, den ene har voldelige tendenser og går hos ATV Ung. Kvinnen har ikke jobb, hun kan ikke bosette seg på ett permanent sted, hun må flytte når han finner henne. Og det gjør han hver gang. Ifølge denne kvinnen lekker det offentlige som en sil. Hun kjemper daglig kamper, mot politiet, mot trygde­ kontoret, sosialkontoret, barnevernsmyndighetene. Noe så tilsynelatende enkelt som å kjøpe en mobiltelefon ska­ per problemer. Da datteren skulle kjøpe seg en mobil, ut­ brøt mannen i kassa: Men du fins jo ikke! Jeg syns det er helt forferdelig å tenke på hva disse kvinnene og deres barn gjennomgår. Det er dessuten temmelig slitsomt å forholde seg til det, fordi det er så ugjennomtrengelig på en måte. Jeg føler meg maktesløs når de henvender seg til meg. Samtidig er jeg glad for at jeg fikk muligheten til å bli litt kjent med dem og med de livene de tross alt lever. Hadde det ikke vært for dem, ville ikke justiskomiteen i dag vedtatt de forslagene som Forhandlinger i Odelstinget nr. 13 Em. 9. des. -- Endr. i politiloven og straffeloven O 2002--2003 2002 187 (Thorkildsen) står i innstillinga, og som jeg håper av hele mitt hjerte at Regjeringa vil følge opp, sånn at vi kan gi alle disse men­ neskene verdige liv -- gi dem liv, kort og godt. Jeg ønsker justisministeren lykke til, og jeg kommer til å følge vel­ dig nøye med på hvordan det går. Finn Kristian Marthinsen (KrF): Det er all mulig grunn til å være urolig for den utvikling som viser økt bruk av grov vold og alvorlige trusler. Og det er denne uroen som ligger til grunn for Regjeringens forslag til endringer i politiloven og straffeloven. Vi ønsker å gi trygghet til dem som blir utsatt for trusler. Og selv om det kanskje er helt opplagt, vil jeg likevel understreke at første bud for å skape trygghet ligger i å forhindre at voldsutøveren har mulighet til å forfølge og true sine ofre. Regjeringen og Kristelig Folkeparti er opptatt av denne siden ved trygghetsaspektet. Vi setter ikke søkely­ set på tiltak for den trusselutsatte for å unngå å gjøre noe i forhold til voldsutøveren, men det er altså ikke temaet i den saken vi behandler. Det må være en menneskerett å ha mulighet for et daglig liv uten frykt for liv eller helse på grunn av ett eller flere andre menneskers atferd. For å ivareta forfulg­ tes sikkerhet ved adresseendringer er det innført adresse­ sperring i kategoriene 7 og 6. Kode 7 gir sperringen ka­ rakteristikken «fortrolig», mens kode 6 betyr «strengt fortrolig». Opplysningene skal altså ikke oppgis til uved­ kommende eller lekke ut slik at voldsutøveren kan få vite det adressesperringen skulle hindre ham fra. Vi erkjenner imidlertid at dette ikke fungerer fullgodt. Og represen­ tanten fra SV, som nettopp hadde ordet, beskrev gjen­ nom eksempler at dette ikke fungerer godt. Kristelig Folkeparti støtter derfor Regjeringens vurde­ ring om at det skal bli mulig å benytte fiktiv identitet framfor å bytte fødselsnummer slik at det gamle opphø­ rer å eksistere. Den situasjonen kan jo meget vel oppstå at den man søker beskyttelse mot, ikke lenger utgjør noen fare. Da vil det kunne være ønskelig å ta tilbake den opprinnelige identiteten. Det å skifte identitet er et gjennomgripende og konse­ kvensfylt valg. Kristelig Folkeparti vil, som komiteen for øvrig, derfor reservere dette til de mest alvorlige trussel­ situasjoner. Det må være fare for en alvorlig forbrytelse mot liv, helse eller frihet. Og før man går til dette identi­ tetsskiftet, bør man ha forsøkt andre og mindre inngri­ pende virkemidler. La meg til slutt presisere at det er vesentlig med of­ fentlig bistand for å kunne håndtere situasjonen, både for dem som vil få innvilget skifte av identitet, og for dem som har adressesperring kode 7 og 6. Statsråd Odd Einar Dørum: Regjeringen la i feb­ ruar 2000 fram handlingsplanen «Vold mot kvinner», hvor det bl.a. foreslås å utrede nærmere spørsmålet om økt personopplysningsvern for personer utsatt for alvor­ lig vold og trusler. Som en oppfølging av handlingsplanen og Ot.prp. nr. 40 for 1999­2000 om tiltak for å beskytte aktørene i straffesaker mot trusler og represalier, ble det av Justis­ departementet høsten 2000 -- og da hadde vi en annen regjering, Stoltenberg­regjeringen, mens det først var Bondevik I -- nedsatt en arbeidsgruppe til å utrede spørsmål om eventuelle endringer i reglene om vern av personopplysninger for å styrke beskyttelsen av trussel­ utsatte personer. Gruppen foreslo at det skulle etableres en adgang for personer i svært spesielle og utsatte situa­ sjoner til å få tildelt nytt personnummer -- en fiktiv identitet. Departementet foreslår i proposisjonen endringer i po­ litiloven som kan bidra til å gi trusselutsatte personer et bedre vern. Det er imidlertid et paradoks at det er den tru­ ede som på denne måten må bære byrden ved å måtte tåle store inngrep i sitt dagligliv og sin faktiske bevegelsesfri­ het, og ikke den eller de personene som faktisk forårsa­ ker den uholdbare situasjonen. Forslaget går ut på at det i ekstraordinære tilfeller skal åpnes adgang for en truet person til å etablere fiktiv iden­ titet, dvs. at vedkommende kan få tildelt et nytt fødsels­ nummer. Samtidig kan det innvilges navneendring og for øvrig foretas så omfattende endringer i de øvrige opplys­ ninger som er registrert i folkeregisteret, som man finner påkrevd. Det vil ikke via folkeregisteret være mulig å koble de nye personopplysninger til vedkommendes reel­ le identitet. Det foreslås at rett til å benytte fingerte personopplys­ ninger også kan gis andre som bor i samme husstand som den trusselutsatte. Dette innebærer i prinsippet at også barn kan benytte fingerte personopplysninger, og dette vil normalt være en nødvendighet dersom barna bor sammen med den trusselutsatte. Det er knyttet en lang rekke ulemper og praktiske problemer til et identitetsbytte. Departementet foreslår derfor at vilkårene for å benytte fingerte personopplys­ ninger skal være at en person er utsatt for alvorlige trus­ ler, og at andre beskyttelsestiltak ikke anses å kunne gi personen tilstrekkelig vern. Spesielt viktig er det imid­ lertid at et så vidtgående tiltak som dette benyttes i forståelse med den trusselutsatte, og slik at ulempene kan reduseres. Slike tiltak bør dessuten benyttes sammen med tiltak som begrenser handlingsfriheten til den som utøver vold og/eller framsetter trusler, f.eks. besøksforbud, og også i sammenheng med det som flere har tatt til orde for her tidligere i dag, rett behandlings­ tilbud på rett måte til personen som ikke kan mestre sin aggressivitet og sitt sinne. I forslaget legges det opp til at det er Politidirektoratet som skal avgjøre om en person skal gis tillatelse til å be­ nytte fingerte personopplysninger. Politidirektoratet gis en rekke oppgaver og fullmakter i forbindelse med saks­ behandlingen, og skal også bistå den som har fått ny identitet. Retten til bistand fra Politidirektoratet må være reell, dvs. lett tilgjengelig, adekvat og tilstrekkelig. Poli­ tidirektoratet skal også bistå offentlige myndigheter eller private rettssubjekter som har et rettmessig behov for å komme i kontakt med vedkommende. Før lovforslaget kan tre i kraft, er det flere praktiske spørsmål som må avklares med andre myndigheter. Dette 13 Em. 9. des. -- Endr. i politiloven og straffeloven 2002 188 gjelder ikke minst i forhold til skatte­, lignings­ og trygde­ myndighetene, hvor det kan være behov for regel­ og rutineendringer. Ved tildeling av fiktiv identitet må det påses at fullbyrdelse av løpende og eventuelt framtidige rettskrav mot vedkommende kan gjennomføres til tross for identitetsbyttet. Det er også viktig at vedkommende oppebærer sine trygderettigheter, og at dobbeltutbetalin­ ger unngås. Særskilte problemstillinger reiser seg ved tildeling av fiktiv identitet til personer som har barn med forfølgeren. Spørsmål om gjennomføring av bl.a. samværsrett og bi­ dragsplikt må avklares. De samme problemstillingene gjør seg gjeldende dersom den trusselutsatte har omsorg for barn som hun har med andre enn forfølgeren, idet dis­ se barnas far vil ha krav på informasjon og samvær med sine barn. Dette kan bety en trussel mot den sikkerheten den fiktive identiteten skulle ivareta. Jeg har merket meg at komiteen ønsker at Regjerin­ gen skal komme tilbake med vurdering av forslag fra arbeidsgruppen, som jeg nevnte innledningsvis. Ar­ beidsgruppen har bl.a. foreslått at færre personer enn i dag skal ha tilgang til opplysninger under kode 6, og at beslutningsmyndigheten om adressesperre overføres fra registermyndigheten til politiet i saker hvor det er hen­ siktsmessig. Den foreslo også at adressesperring, som i dag kan besluttes for inntil ett år, utvides til en periode på inntil tre år når det er politiet som treffer beslutnin­ gen. Som det framgår av proposisjonen, er dette spørs­ mål som det arbeides videre med. Jeg ser svært positivt på gruppens arbeid og følgelig også på det som kommer fram ved komiteens forslag, som dekker de ulike sider ved gruppens arbeid, og som det er referert til tidligere i debatten. Jeg har også merket meg at komiteen ønsker at Regje­ ringen skal vurdere å nedsette et utvalg, eventuelt sette i gang et forskningsprosjekt for bl.a. å undersøke felles­ trekk mellom personer underlagt adressesperring kode 6, hva som har vært de utløsende årsaker for å velge en slik løsning, og hvordan ordningen fungerer i praksis. La meg i tillegg avslutningsvis føye til at trusselutsat­ te personer kan være, som flere har pekt på, mennesker som er utsatt for brutal og organisert kriminalitet. Jeg sy­ nes det er et tankekors at vi ikke har en bredere debatt i landet vårt om også denne siden av kriminalitetsbildet. Vi har i dag med rette viet oppmerksomhet til kvinner som utsettes for vold, og det har også med rette vært ho­ vedtemaet i denne debatten. Men den organiserte kriminaliteten som er usynlig for de fleste, som knapt nok finnes som tema i den rettspolitiske debatt, utfordrer mye av oss, fordi den re­ presenterer sosial brutalitet og kynisme. Vi vet at de som tør si fra, kan være i livsfare, eller i hvert fall bli utsatt for helseskade på en slik måte at de bringes til taushet. Vi har sett for mange rettssaker hvor folk plut­ selig akutt glemmer eller endrer forklaring der meget alvorlig kriminalitet har vært involvert. Derfor bør man se forslaget om fiktiv identitet, og også andre praktiske tiltak som har kommet, som en beskyttelse av vitner i slike sammenhenger. Man bør se på forslagene om fik­ tiv identitet i sammenheng med vitnebeskyttelsespro­ gram som Politidirektoratet har fått i oppdrag fra Jus­ tisdepartementet å iverksette. Man bør også se det i sammenheng med det nordiske samarbeid som er inn­ ledet for at vitner om nødvendig kan omplasseres mellom nordiske land. Jeg vil også gjøre oppmerksom på at det er innledet et vitnebeskyttelsesprogram også i en bredere sammenheng i Europa. Men det sier seg selv at hvis vitner skal flyttes på geografisk, må de flyttes på i en sammenheng hvor det er sosialt og kultu­ relt naturlig, og hvor man ikke stikker seg ut på en uvanlig måte. Derfor legger jeg stor vekt på disse vitne­ beskyttelsesprogrammene. Jeg vil gjerne si på slutten av denne debatten at vi i til­ knytning til de perspektivene vi har reist i debatten om kampen mot vold, kampen mot vold i samliv, kampen for å beskytte vitnene i innsatsen mot organisert kriminalitet, også nærmer oss det temaet som heter moderne slave­ handel, eller som av en eller annen grunn kalles «traffic­ king». Denne moderne slavehandelen krever også at vi er åpne for på gitte vilkår å kunne gi beskyttelse til dem som tør å si fra, for å eksponere de kyniske bakmennene. For disse bakmennene har gått fri så lenge at det er på tide at vi retter søkelyset mot dem. Derfor er det heller ingen tilfeldighet at det i budsjettproposisjonen for neste år, det budsjettet som ble behandlet sist torsdag, står at de enhetene i Politiet som er opptatt av organisert kriminali­ tet, skal, i tillegg til kampen mot narkotikakriminalitet, i kampen mot alvorlig smugling av sprit og mot hvitvas­ king av penger også være opptatt av den moderne slave­ handel, den slavehandelen som skjer med kvinner og barn. Temaet som har vært det tyngste i lovsaken, som komiteen med rette har utvidet når det gjelder arbeids­ gruppens forslag, fiktiv identitet, vil altså også kunne være et viktig virkemiddel. Det er et virkemiddel som vil bringe Norge inn i en kamp mot den organiserte krimina­ liteten og den sosiale råskapen som eksisterer, som vi må ta på største alvor, slik at mennesker som tør si fra, som tør bære vitneansvaret, har en sjanse. Vi som represente­ rer justismyndighetene, enten vi sitter i min posisjon, re­ presenterer justiskomiteen i Stortinget eller representerer deler av den alminnelige offentlighet, må vite at uten vit­ ner har vi ingen sak. Med tause mennesker kan overgri­ perne fortsette. Med tause mennesker kan de kriminelle fortsette. Med tause mennesker kan de organisert krimi­ nelle fortsette. Jeg vil gjerne si det slik: I kampen mot disse kriminel­ le må man bruke harpun -- for å låne et uttrykk fra repre­ sentanten Bastesen. Man skal ikke bruke trålpose, men harpun. Fiktiv identitet er en mulighet for at de som skal hjelpe slik at harpunen treffer rett, får en sjanse til å bidra til at harpunen kan bli tatt i bruk mot denne kriminalite­ ten. Å g o t V a l l e hadde her gjeninntatt president­ plassen. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 10. (Votering, se side 198) Em. 9. des. -- Voteringer 2002 189 Etter at det var ringt til votering i 5 minutter, uttalte presidenten: Odelstinget skal votere i sakene nr. 1--10. Votering i sak nr. 1 Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt vedtak til l o v om omdanning av Statens vegvesens produksjonsvirksomhet til statlig aksjeselskap § 1 Formål Formålet med denne loven er å regulere visse over­ gangsspørsmål i forbindelse med omdanning av Statens vegvesens produksjonsvirksomhet til aksjeselskap. § 2 Overføring av forpliktelser Overføring til aksjeselskapet av forpliktelser knyttet til Statens vegvesens produksjonsvirksomhet, har frigjør­ ende virkning for staten. Fordringshavere og andre rettighetshavere kan ikke motsette seg overføringen eller gjøre gjeldende at over­ føringen utgjør en bortfallsgrunn for rettsforholdet. § 3 Overføring av offentlige rettigheter, konsesjoner, til­ latelser mv. Offentlige rettigheter, konsesjoner, tillatelser med vi­ dere som gjelder den virksomhet som skal omdannes, blir fra omdanningstidspunktet overført til aksjeselska­ pet. Omregistrering i grunnboken og andre offentlige re­ gistre i forbindelse med omdanningen skjer ved navne­ endring. § 4 Overgangsbestemmelser for de ansattes rettigheter Bestemmelsen i denne paragraf gjelder ansatte i Sta­ tens vegvesens produksjonsvirksomhet som ved omdan­ ningen av Statens vegvesens produksjonsvirksomhet til eget aksjeselskap, blir ansatt i selskapet. Lov 4. mars 1983 nr. 3 om statens tjenestemenn m.m. (tjenestemannsloven) § 13 nr. 2 til nr. 6 om fortrinnsrett til annen statsstilling og ventelønn skal i tilfelle som nevnt i første ledd fremdeles gjelde for arbeidstakere som blir oppsagt av grunner som nevnt i tjenestemanns­ loven § 13 nr. 1 bokstavene a, b og c, og som var omfat­ tet av disse bestemmelsene før overgangen. Fortrinnsret­ ten til annen statsstilling og retten til ventelønn etter for­ rige punktum gjelder i tre år etter ansettelse i Selskapet. Staten kan kreve utbetalte utgifter til ventelønn etter annet ledd refundert fra selskapet. § 5 Ikrafttredelse Loven trer i kraft straks. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og lo­ ven i sin helhet. V o t e r i n g : Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstem­ mig. Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget. Votering i sak nr. 2 Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt vedtak til l o v om omdanning av Luftfartsverket til aksjeselskap § 1 Formål Formålet med denne loven er å regulere visse over­ gangsspørsmål i forbindelse med omdanning av forvalt­ ningsbedriften Luftfartsverket til aksjeselskap. § 2 Overføring av forpliktelser Overføring til aksjeselskapet av forpliktelser knyttet til forvaltningsbedriften Luftfartsverket har frigjørende virkning for staten. Fordringshavere og andre rettighetshavere kan ikke motsette seg overføringen eller gjøre gjeldende at over­ føringen utgjør en bortfallsgrunn for rettsforholdet. § 3 Overføring av offentlige rettigheter, tillatelser mv. Offentlige rettigheter, tillatelser, konsesjoner med vi­ dere som gjelder forvaltningsbedriften Luftfartsverket blir fra omdanningstidspunktet overført til aksjeselska­ pet. Omregistrering i grunnboken og andre offentlige re­ gistre i forbindelse med omdanningen skjer ved navne­ endring. § 4 Overgangsbestemmelser for de ansattes rettigheter Bestemmelsen i denne paragraf gjelder ansatte i for­ valtningsbedriften Luftfartsverket som ved omdanningen til aksjeselskap blir ansatt i selskapet. Lov 4. mars 1983 nr. 3 om statens tjenestemenn m.m. (tjenestemannsloven) § 13 nr. 2 til nr. 6 om fortrinnsrett til annen statsstilling og ventelønn skal i tilfelle som nevnt i første ledd fremdeles gjelde for arbeidstakere som blir oppsagt av grunner som nevnt i tjenestemanns­ lovens § 13 nr. 1 bokstavene a, b og c, og som var omfat­ tet av disse bestemmelsene før overgangen. Fortrinnsret­ ten til annen statsstilling og retten til ventelønn etter for­ rige punktum gjelder i tre år etter ansettelse i aksjeselska­ pet. Staten kan kreve utbetalte utgifter til ventelønn etter annet ledd refundert fra selskapet. § 5 Ikrafttredelse Loven trer i kraft straks, med unntak av § 6 som gjel­ der fra den tid Kongen bestemmer. Em. 9. des. -- Voteringer 2002 190 § 6 Endringer i andre lover Fra det tidspunkt som fremgår av § 5 gjøres følgende endringer i andre lover: 1. I lov 13. august 1915 om rettergangsmåten for tviste­ mål (tvistemålsloven) skal § 204 nr. 2 første ledd første og nytt annet punktum lyde: Uten samtykke fra departementet må retten ikke ta imot forklaring som vitnet ikke kan gi uten å krenke lov­ bestemt taushetsplikt han har som følge av tjeneste eller arbeid for stat eller kommune. Tilsvarende gjelder for vitne som har taushetsplikt som følge av tjeneste eller ar­ beid for familievernkontor, postoperatør, tilbyder av til­ gang til telenett eller teletjeneste, teleinstallatør, eller statens lufthavnselskap. Nåværende annet punktum blir nytt tredje punktum. 2. I lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommu­ nane skal § 5 ny bokstav f) lyde: f) Eigedom som statens lufthamnselskap eig, i same omfang som fritaket for statens eigedom etter bok­ stav a femte strekpunkt. 3. I lov 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten i straffe­ saker (straffeprosessloven) skal § 118 første ledd første og nytt annet punktum lyde: Uten samtykke fra departementet må retten ikke ta imot forklaring som vitnet ikke kan gi uten å krenke lov­ bestemt taushetsplikt han har som følge av tjeneste eller arbeid for stat eller kommune.Tilsvarende gjelder for vit­ ne som har taushetsplikt som følge av tjeneste eller ar­ beid for familievernkontor, postoperatør, tilbyder av til­ gang til telenett eller teletjeneste, teleinstallatør, eller statens lufthavnselskap. Nåværende annet punktum blir nytt tredje punktum. 4. I lov 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart (luftfartsloven) skal § 13­2 første og annet ledd lyde: Er avgifter som påløper i forbindelse med et luftfar­ tøys benyttelse av norsk landingsplass til allmenn bruk, eller andre luftfartsanlegg eller tjenester som er stilt til rådighet for eier eller bruker av luftfartøy, ikke blitt be­ talt til fastsatt tid eller tilstrekkelig sikkerhet stilt, kan innehaveren eller luftfartsmyndigheten hindre fartøyet i å forlate plassen eller holde tilbake et annet fartøy med samme eier eller bruker. Luftfartsmyndigheten kan i tillegg; 1. nekte eier eller bruker adgang til norsk landingsplass, 2. nekte eier eller bruker adgang til norsk luftrom, inntil avgiften er betalt eller tilstrekkelig sikkerhet stilt. Presidenten: Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstrepar­ ti og Senterpartiet har varslet at de går imot. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes med 43 mot 32 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 00.20.18) Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og lo­ ven i sin helhet. Presidenten regner med at Arbeiderpartiet, Sosialis­ tisk Venstreparti og Senterpartiet også her vil gå imot. V o t e r i n g : Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes med 42 mot 31 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 00.20.43) Steinar Bastesen (Kp) (fra salen): President, jeg fikk ikke stemt, jeg skulle ha stemt imot. Presidenten: Dermed er lovens overskrift og loven i sin helhet bifalt med 42 mot 32 stemmer. Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget. Votering i sak nr. 3 Presidenten: Under debatten er det satt fram to for­ slag. Det er -- forslag nr. 1, fra Marit Arnstad på vegne av Arbeider­ partiet og Senterpartiet -- forslag nr. 2, fra Øystein Hedstrøm på vegne av Frem­ skrittspartiet Forslaget fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet lyder: «1. Stortinget ber Regjeringen om å gjennomføre en konsekvensanalyse av et strukturfond for kystflåten i forhold til geografisk fordelingseffekt og konse­ kvens for landingsmønsteret. 2. Stortinget ber Regjeringen om snarest å utrede muligheten av en utvidet samlekvoteordning for kystflåten.» Forslaget fra Fremskrittspartiet lyder: «Stortinget ber Regjeringen om å fremlegge for Stortinget en utredning om innføring av omsettelige fiskekvoter i forbindelse med den varslede struktur­ meldingen for fiskeflåten.» Disse forslagene blir i samsvar med forretningsorden­ ens § 30 fjerde ledd å sende Stortinget. Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt vedtak til l o v om endring i lov 3. juni 1983 nr. 40 om saltvannsfiske m.v. (strukturfond for kapasitetstilpasning av fiskeflåten) I I lov 3. juni 1983 nr. 40 om saltvannsfiske m.v. gjøres følgende endring: Ny § 9 b skal lyde: Departementet kan ved forskrift pålegge den som le­ verer fangst å betale en avgift av fangstverdien til et strukturfond for kapasitetstilpasning av fiskeflåten. Departementet gir nærmere bestemmelser om avgif­ ten, herunder om plikten til å svare avgift, innkreving av avgiften og anvendelse av strukturfondet, samt om opp­ lysningsplikt for den som leverer og den som mottar Em. 9. des. -- Voteringer 2002 191 fangst. Skyldig avgift er tvangsgrunnlag for utlegg. Av­ giftssatsen skal vedtas av Stortinget ved den årlige bud­ sjettbehandlingen. Utgifter til innkreving av avgiften og tildeling av til­ skudd fra strukturfondet dekkes av avgiftsmidlene. Denne paragraf gjelder i fem år fra dato for ikrafttre­ delsen. II Denne lov trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer, men tidligst 1. juli 2003. Presidenten: Sosialistisk Venstreparti har varslet at de går imot. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes med 64 mot 11 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 00.21.57) Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og lo­ ven i sin helhet. Presidenten regner med at Sosialistisk Venstreparti også her vil gå imot. V o t e r i n g : Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes med 61 mot 11 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 00.22.26) Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget. Votering i sak nr. 4 Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt vedtak til l o v om endring i lov 17. desember 1982 nr. 86 om rettsgebyr I I lov 17. desember 1982 nr. 86 skal § 1 andre leddet lyde: Gebyret beregnes med utgangspunkt i et grunngebyr kalt rettsgebyret. Dette utgjør kr 700. II Lova tek til å gjelde 1. januar 2003. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og lo­ ven i sin helhet. V o t e r i n g : Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstem­ mig. Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget. Votering i sak nr. 5 Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt vedtak til l o v om endringar i lov 17. desember 1982 nr. 86 om rettsgebyr I Lov 17. desember 1982 nr. 86 om rettsgebyr vert end­ ra slik: § 5 a nr. 5 skal lyde: 5. Avgjørelser som gjelder forretninger som nevnt i § 25 hos en notarius publicus kan påkjæres etter reglene i lov 26. april 2002 nr. 12 om notarius publicus § 5. § 21 skal lyde: For tinglysing, registrering eller anmerkning i grunn­ boken, løsøreregisteret og kraftledningsregisteret betales 2 ganger rettsgebyret, medmindre annet følger av annet ledd eller er bestemt i § 22. For tinglysing eller registrering av pantobligasjon eller skadesløsbrev betales 2,5 ganger rettsgebyret. Det samme gebyr betales for registrering i løsøreregisteret av avtale om salgspant i motorvogn (herunder avtale som etter § 3­22 i lov 8. februar 1980 nr. 2 om pant likestilles med salgspantavtale) og av avtale om factoring. Det skal betales fullt gebyr for hvert register og for hver rettskrets et dokument skal tinglyses eller registre­ res i. II Lova tek til å gjelde 1. januar 2003. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og lo­ ven i sin helhet. V o t e r i n g : Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstem­ mig. Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget. Em. 9. des. -- Voteringer 2002 192 Votering i sak nr. 6 Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt vedtak til l o v om endring i passloven (økt passgebyr) I I lov 19. juni 1997 nr. 82 om pass (passloven) gjøres følgende endring: § 3 fjerde ledd skal lyde: Ved utstedelse og fornyelse av pass betales et beløp lik ett rettsgebyr slik dette til enhver tid er fastsatt i lov av 17. desember 1982 nr. 86 om rettsgebyr § 1 annet ledd. For pass til barn under 16 år betales et kvart rettsge­ byr. II Endringen trer i kraft 1. januar 2003. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og lo­ ven i sin helhet. V o t e r i n g : Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstem­ mig. Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget. Votering i sak nr. 7 Presidenten: Under debatten har Knut Storberget på vegne av Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti satt fram forslagene nr. 1 og 2. Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt vedtak til l o v om endringer i straffeprosessloven mv. (erstatning etter strafforfølgning) I I lov 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten i straf­ fesaker (straffeprosessloven) gjøres følgende endringer: § 61 c endres slik: I nr. 7 utgår «og». Nr. 8 avsluttes slik: «riksadvokaten, og». Nytt nr. 10 skal lyde: 10)at opplysningen brukes i sak om erstatning etter straff­ forfølgning etter straffeprosessloven kapittel 31. § 438 annet og tredje ledd skal lyde: Også siktedes nødvendige reiseutgifter dekkes. Dersom en sak som har blitt gjenopptatt ender med frifinnelse, og særlige grunner gjør det rimelig, kan retten helt eller delvis tilkjenne andre enn siktede dek­ ning av omkostninger som knytter seg til tiltak som har hatt vesentlig betydning for at saken ble gjenopptatt. §§ 444 skal lyde: Med mindre noe annet følger av § 446, har en siktet rett til erstatning av staten for økonomisk tap som for­ følgningen har påført ham a) dersom han blir frifunnet, b) dersom forfølgningen mot ham blir innstilt, eller c) for så vidt han har vært pågrepet eller fengslet i strid med Den europeiske menneskerettskonvensjon artik­ kel 5 eller FNs konvensjon om sivile og politiske ret­ tigheter artikkel 9. En domfelt har også rett til erstatning for økonomisk tap som skyldes fullbyrdet straff som overstiger den straff som idømmes etter gjenopptakelse. § 445 skal lyde: Selv om vilkårene for erstatning etter § 444 ikke er oppfylt, skal siktede såfremt det fremstår som rimelig til­ kjennes erstatning for økonomisk tap som følge av særlig eller uforholdsmessig skade som forfølgningen har på­ ført ham. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Videre var innstillet: § 446 skal lyde: Erstatningen etter §§ 444 til 445 skal settes ned eller falle bort dersom siktede uten rimelig grunn a) har benyttet sin rett til å nekte å forklare seg eller har motvirket opplysning av saken, b) har gitt foranledning til etterforskningstiltak eller den fellende dommen, eller c) har latt være etter evne å begrense skaden av forfølg­ ningen eller dommen. Erstatningen kan ikke settes ned eller falle bort med den begrunnelse at det er mistanke om at siktede har ut­ vist straffeskyld. Presidenten: Til første ledd bokstav a foreligger et av­ vikende forslag, nr. 1, fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder: «I straffeprosessloven 22. mai 1981 nr. 25 gjøres følgende endring: § 446 første ledd litra a) skal lyde: a) aktivt har motvirket opplysning av saken» Presidenten har forstått at Senterpartiet støtter forsla­ get. Em. 9. des. -- Voteringer 2002 193 V o t e r i n g : Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling til § 446 første ledd bokstav a og forslaget fra Arbeider­ partiet og Sosialistisk Venstreparti bifaltes innstillingen med 43 mot 32 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 00.26.10) Komiteens innstilling til de øvrige ledd og bokstaver under § 446 bifaltes enstemmig. Videre var innstillet: § 447 skal lyde: En siktet har rett til oppreisning etter satser fastsatt av Kongen for krenkelse eller annen skade av ikke­øko­ nomisk art som følge av pågripelse eller varetektsfengs­ ling, dersom han blir frifunnet eller forfølgningen mot ham blir innstilt. Når det fremstår som rimelig, skal siktede tilkjennes et passende beløp i oppreisning selv om vilkårene i første ledd ikke er oppfylt. Kongen kan gi forskrift med ret­ ningslinjer om når slik oppreisning må anses som rime­ lig, samt for hva som normalt vil være et passende beløp. Den som blir frifunnet etter fullbyrdet frihetsstraff, har rett til oppreisning for krenkelse eller annen skade av ikke­økonomisk art. Beløpet fastsettes etter forholdene i den enkelte sak. Oppreisningen kan settes ned eller falle bort av de grunner som nevnt i § 446. § 448 skal lyde: For skade eller annen ulempe som andre enn siktede er påført ved granskning, ransaking, beslag, kommunika­ sjonskontroll etter kapittel 16 a eller annen forføyning under saken, kan det tilkjennes erstatning når dette frem­ står som rimelig. § 449 skal lyde: Krav om erstatning eller oppreisning etter straffor­ følgning skal settes frem for det politidistrikt som har et­ terforsket saken. Påtalemyndigheten skal uttale seg om kravet. Uttalelsen skal sendes sammen med sakens doku­ menter til departementet, som avgjør kravet. Departe­ mentets avgjørelse er ikke enkeltvedtak etter forvalt­ ningsloven. Krav som er avgjort etter første ledd, kan bringes inn for retten. Saken reises ved stevning i den rettskrets hvor saksøkeren bor eller har opphold, eller for Oslo tingrett. Saken behandles etter reglene i tvistemålsloven. En dommer som har deltatt ved avgjørelsen av straffe­ saken mot siktede, skal ikke delta ved behandlingen av siktedes krav om erstatning eller oppreisning etter straf­ forfølgning. § 450 skal lyde: I sak om erstatning eller oppreisning etter straffor­ følgning har siktede rett til fritt rettsråd uten behovsprø­ ving etter reglene i rettshjelploven § 13. Om sakskostnader ved behandling for retten gjelder reglene i tvistemålsloven kapittel 13, likevel slik at saksø­ keren kan pålegges å erstatte statens sakskostnader bare dersom søksmålet var grunnløst. Reglene om forskuddsbetaling i tvistemålsloven § 170 gjelder ikke for erstatningssøkeren. § 451 skal lyde: Departementet kan kreve tilbakebetalt erstatning som er utbetalt siktede etter reglene i dette kapitlet, dersom forfølgningen mot siktede senere gjenopptas og siktede domfelles, og det følger av dommens innhold at erstat­ ning ikke skulle vært utbetalt. Vedtak etter første ledd er tvangsgrunnlag for utlegg. Ved klage eller søksmål om utlegget etter reglene i tvangsfullbyrdelsesloven kan retten prøve tilbakebeta­ lingskravets størrelse fullt ut. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Videre var innstillet: II 1. I lov 13. august 1915 nr. 6 om rettergangsmåten for tvistemål (tvistemålsloven) skal § 273 nr. 3 lyde: 3. i saker som skal behandles etter denne lov kapittel 30, eller i saker mot staten om erstatning etter straff­ forfølgning etter straffeprosessloven kapittel 31; V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Videre var innstillet: 2. I lov 13. juni 1980 nr. 35 om fri rettshjelp skal § 13 første ledd nytt annet punktum lyde: I saker om erstatning etter strafforfølgning etter straf­ feprosessloven kapittel 31 har siktede rett til fritt rettsråd uten behovsprøving. Presidenten: Her foreligger et avvikende forslag, nr. 2, fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forsla­ get lyder: «I rettshjelpsloven 13. juni 1980 nr. 35 gjøres føl­ gende endring: § 13 første ledd nytt annet punktum skal lyde: I saker om erstatning etter straffeforfølgning etter straffeprosessloven kapittel 31 har erstatningssøkeren rett til fritt rettsråd uten behovsprøving.» Også her støtter Senterpartiet forslaget. V o t e r i n g : Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstre­ parti bifaltes innstillingen med 43 mot 32 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 00.27.06) Videre var innstillet: Em. 9. des. -- Voteringer 2002 194 III I lov 15. juni 2001 nr. 63 om endringer i straffepro­ sessloven mv. (gjenopptakelse) oppheves endringen i lov 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten i straffesaker § 438 annet ledd. IV Loven trer i kraft når Kongen bestemmer. De forskjel­ lige bestemmelser kan settes i kraft til forskjellig tid. Loven gjelder for krav om erstatning etter strafffor­ følgning som fremsettes etter at loven trer i kraft. Kon­ gen kan bestemme at loven helt eller delvis også skal gjelde for krav som er satt frem innen en viss tid før lo­ ven trer i kraft. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og lo­ ven i sin helhet. V o t e r i n g : Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstem­ mig. Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget. Votering i sak nr. 8 Presidenten: Under debatten er det satt fram to for­ slag. Det er -- forslag nr. 1, fra Jan Arild Ellingsen på vegne av Fremskrittspartiet -- forslag nr. 2, fra Inga Marte Thorkildsen på vegne av Sosialistisk Venstreparti Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt vedtak til l o v om endringer i straffeloven og straffeprosessloven (rasistiske symboler, besøksforbud og strafferammen ved sammenstøt av lovbrudd) I I straffeloven 22. mai 1902 nr. 10 gjøres følgende endringer: § 12 nr. 3 bokstav a skal lyde: a) hører blant de som omhandles i denne lov kapittel 8, 9, 10, 11, 12, 14, 17, 18, 20, 23, 24, 25, 26 eller 33, eller §§ 135, 141, 142, 144, 169, 192 til 195, 197 til 199, 202, 203, 204 første ledd bokstav d, 222 til 225, 227 til 235, 238, 239, 242 til 245, 291, 292, 294 nr. 2, 317, 326 til 328, 330 siste ledd, 338, 342, 367 til 370, eller 423, og i hvert fall når den § 39 g tredje ledd tredje punktum skal lyde: Den løslatte kan begjære at forhørsretten treffer kjen­ nelse om at vilkår som nevnt i første ledd tredje punktum skal oppheves eller endres, jf. straffeloven § 54 nr. 1. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Presidenten: Før vi går videre vil presidenten gjøre oppmerksom på en rettelse til innstillingen. I § 39 fjerde og femte ledd har bokstaven g falt ut. Videre var innstillet -- med den foretatte rettelse: § 39 g fjerde ledd skal lyde: Dersom institusjonen eller kommunen trekker sitt samtykke etter første ledd tredje punktum tilbake, gjen­ innsettes den løslatte. § 39 g femte ledd første punktum skal lyde: Dersom den løslatte i prøvetiden alvorlig eller gjentatt bryter fastsatte vilkår, eller særlige grunner ikke lenger tilsier prøveløslatelse i medhold av første ledd tredje punktum, kan påtalemyndigheten bringe spørsmålet om gjeninnsettelse inn for tingretten. V o t e r i n g : Komiteens innstilling -- med den foretatte rettelse -- bi­ faltes enstemmig. Videre var innstillet: § 62 første ledd skal lyde: Har noen i samme eller i forskjellige handlinger for­ øvet flere forbrytelser eller forseelser som skulle ha med­ ført frihetsstraff, anvendes en felles frihetsstraff. Den fel­ les frihetsstraffen må være strengere enn det høyeste lav­ mål som er fastsatt for noen enkelt av forbrytelsene eller forseelsene og må ikke overstige det dobbelte av den høyeste straff som for noen av dem er lovbestemt. Den felles frihetsstraffen fastsettes som regel til fengsel, hvis noen enkelt av de straffbare handlinger ville ha medført slik straff. Presidenten: Her foreligger et avvikende forslag, nr. 1, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder: «I straffeloven gjøres følgende endring: § 62 første ledd skal lyde: Har nogen i samme eller i forskjellige Handlinger forøvet flere Forbrydelser eller Forseelser, idømmes særskilt straf for hver Forbrydelse eller Forseelse som sones konsekutivt. Den fælles Frihedsstraf fastsættes til Fængsel, hvor nogen enkelt af de strafbare Handlinger vilde have medført saadan Straf. Dersom summen av de forskjellige straffer medfører lenger dom end Fængsel i 21 år begrenses Frihedsstraffen til Fængsel i 30 år. Den­ ne begrensning gjelder dog ikke dersom dommen går ut på forvaring etter § 39 og §§ 39 a­ 39 g.» Em. 9. des. -- Voteringer 2002 195 Det voteres først over forslaget fra Fremskrittspartiet. V o t e r i n g : Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 64 mot 11 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 00.29.04) Presidenten: Det voteres så over innstillingen til § 62 første ledd. Presidenten har forstått at Fremskrittspartiet nå når deres forslag er falt, støtter innstillingen subsidiært. Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti har vars­ let at de går mot innstillingen. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes med 48 mot 27 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 00.29.37) Videre var innstillet: § 135 a første ledd første punktum skal lyde: Med bøter eller fengsel inntil 2 år straffes den som ved uttalelse eller annen meddelelse, herunder ved bruk av symboler, som framsettes offentlig eller på annen måte spres blant allmennheten, truer, forhåner eller utset­ ter for hat, forfølgelse eller ringeakt en person eller en gruppe av personer på grunn av deres trosbekjennelse, rase, hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse. Presidenten: Fremskrittspartiet har varslet at de går imot. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes med 63 mot 11 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 00.30.04) Videre var innstillet: § 192 tredje ledd bokstav b skal lyde: b) voldtekten er begått på en særlig smertefull eller sær­ lig krenkende måte, § 195 siste ledd skal lyde: Straff etter denne bestemmelsen kan falle bort eller settes under det lavmål som følger av første ledd annet punktum dersom de som har hatt den seksuelle omgan­ gen, er omtrent jevnbyrdige i alder og utvikling. § 196 annet ledd bokstav b skal lyde: b) handlingen er begått på en særlig smertefull eller sær­ lig krenkende måte, II I straffeprosessloven 22. mai 1981 nr. 25 gjøres føl­ gende endringer: Ny § 100 b skal lyde: Når en sak om besøksforbud i eget hjem, jf. § 222 a annet ledd annet punktum, bringes inn for retten, har den som forbudet er rettet mot, rett til forsvarer. Reglene i § 100 og §§ 101­107 gjelder tilsvarende så langt de pas­ ser. § 107 a første ledd første punktum skal lyde: I saker om overtredelse av straffeloven §§ 192­197, 199, 200 tredje ledd og § 342 første ledd bokstav c jf. straffeprosessloven § 222 a har fornærmede rett til hjelp fra advokat dersom fornærmede ønsker det. § 107 a nytt annet ledd skal lyde: Når en sak om besøksforbud i eget hjem, jf. § 222 a annet ledd annet punktum, bringes inn for retten, har den som forbudet skal beskytte, rett til advokat. Reglene i ka­ pitlet her gjelder tilsvarende så langt de passer. Nåværende annet og tredje ledd blir nye tredje og fjer­ de ledd. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Videre var innstillet: § 222 a skal lyde: Påtalemyndigheten kan nedlegge besøksforbud der­ som det er grunn til å tro at en person ellers vil a) begå en straffbar handling overfor en annen person, b) forfølge en annen person, eller c) på annet vis krenke en annens fred. Forbudet kan nedlegges dersom den som forbudet skal beskytte, har begjært det, eller allmenne hensyn kre­ ver det. § 170 a gjelder tilsvarende. Besøksforbudet kan gå ut på at den forbudet retter seg mot, forbys a) å oppholde seg på et bestemt sted, eller b) å forfølge, besøke eller på annet vis eller kontakte en annen person. Er det nærliggende fare for en handling som nevnt i første ledd bokstav a, kan personen forbys å oppholde seg i sitt eget hjem. Besøksforbudet kan begrenses på nærmere angitte vil­ kår. Besøksforbudet skal gjelde for en bestemt tid, høyst ett år av gangen. Besøksforbud i eget hjem kan vare i høyst tre måneder av gangen. Besøksforbud kan bare opprett­ holdes så lenge vilkårene er oppfylt. Påtalemyndighetens beslutning om å ilegge et besøks­ forbud skal være skriftlig og angi den forbudet er rettet mot, den det skal beskytte og grunnlaget for forbudet. Tilsvarende gjelder en beslutning om ikke å ilegge et be­ søksforbud. Den forbudet er rettet mot og den det skal beskytte, skal underrettes om påtalemyndighetens beslut­ ning ved en kopi av beslutningen. Den et forbud er rettet mot, skal også gjøres kjent med følgene av å bryte forbu­ det, jf. straffeloven § 342. Avslår påtalemyndigheten en Em. 9. des. -- Voteringer 2002 196 begjæring om besøksforbud, skal det opplyses om retten til å bringe avslaget inn for retten etter sjette ledd tredje punktum. Er det fare ved opphold, kan beslutningen etter første og annet punktum gis muntlig, men den skal da snarest mulig nedtegnes. Påtalemyndigheten skal snarest råd og så vidt mulig innen fem dager etter at en beslutning om å ilegge en person besøksforbud er forkynt, bringe beslutningen inn for retten. Oversittes fristen, skal grunnen opplyses i rettsboken. En beslutning om ikke å ilegge besøksforbud kan bringes inn for retten av den et forbud skal beskytte. Den et besøksforbud er rettet mot, og den det skal beskyt­ te, skal varsles om rettsmøter. Begge parter har rett til å være til stede og til å uttale seg. Rettens avgjørelser tref­ fes ved kjennelse. Reglene i §§ 184 og 243 gjelder tilsva­ rende så langt de passer. Presidenten: Sosialistisk Venstreparti har varslet at de går mot tredje ledd. Det foreligger dessuten et forslag nr. 2, fra Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder: «I straffeprosessloven gjøres følgende endringer: § 222 a andre ledd andre punktum skal lyde: Er det grunn til å tro at en person vil begå en hand­ ling som nevnt i første ledd bokstav a, kan personen forbys å oppholde seg i sitt eget hjem. § 222 a siste ledd nytt tredje punktum skal lyde: Påtalemyndigheten skal snarest råd bringe inn for retten beslutninger om ikke å ilegge besøksforbud.» V o t e r i n g : 1. Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling til § 222 a andre ledd andre punktum og siste ledd tredje punktum og forslaget fra Sosialistisk Venstre­ parti bifaltes innstillingen med 65 mot 10 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 00.31.12) 2. Komiteens innstilling til § 222 a tredje ledd bifaltes med 65 mot 10 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 00.31.39) 3. Komiteens innstilling til de øvrige ledd og punktum under § 222 a bifaltes enstemmig. Videre var innstillet: § 222 b første ledd nytt tredje punktum skal lyde: § 170 a gjelder tilsvarende. § 222 b fjerde ledd første punktum skal lyde: Påtalemyndigheten må snarest råd og så vidt mulig in­ nen fem dager etter beslutningen bringe saken inn for for­ hørsretten, som avgjør spørsmålet ved kjennelse. III Ikraftsettings­ og overgangsbestemmelser Loven trer i kraft straks. Endringen i straffeprosessloven § 222 a gjelder for be­ søksforbud som påtalemyndigheten beslutter etter at be­ stemmelsen er trådt i kraft. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og lo­ ven i sin helhet. V o t e r i n g : Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstem­ mig. Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget. Votering i sak nr. 9 Presidenten: Under debatten har Inga Marte Thor­ kildsen på vegne av Sosialistisk Venstreparti satt fram følgende forslag: «Stortinget ber Regjeringen med hjemmel i inkas­ soloven § 27 utforme en forskriftsbestemmelse som medfører at finansinstitusjonene ved overdragelse av misligholdte krav informerer skyldneren om gjelds­ ordningslovens hovedregler, og hvilke myndigheter som bistår ved søknad om gjeldsordning.» Dette forslaget blir i samsvar med forretningsorden­ ens § 30 fjerde ledd å sende Stortinget. Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt vedtak til l o v om endringar i inkassolova I I lov 13. mai 1988 nr. 26 om innkassovirksomhet og annen inndriving av forfalte pengekrav (inkassoloven) blir det gjort følgjande endringar: § 5 skal lyde: Inkassobevilling til stadig og ervervsmessig å inndri­ ve forfalte pengekrav for andre kan etter søknad gis til et foretak når: a) den eller de som faktisk leder inkassovirksomheten har inkassobevilling etter annet ledd b) inkassovirksomheten drives fra fast forretningssted i Norge og c) foretaket har stilt sikkerhet som nevnt i § 29. Inkassobevilling etter første ledd bokstav a gis etter søknad til personer som anses skikket til å være faktisk leder for foretak som stadig og ervervsmessig inndriver forfalte pengekrav for andre og dessuten a) godtgjør å ha minst tre års praktisk erfaring med inn­ driving av pengekrav i løpet av de siste 10 år og b) fremlegger politiattest og for øvrig godtgjør å ha he­ derlig vandel. Foretaket skal opplyse til Kredittilsynet om skifte av leder. Bevilling til å drive oppkjøp og inndriving av forfalte pengekrav for egen regning kan bare gis foretak som dri­ ves fra et fast forretningssted i Norge, og som faktisk le­ Em. 9. des. -- Voteringer 2002 197 des av en eller flere personer som kan fremlegge politiat­ test, og for øvrig godtgjør å ha hederlig vandel. Det kan settes vilkår for bevillingen. Foretaket skal opplyse til Kredittilsynet om skifte av leder. Kredittilsynet kan som vilkår for inkassobevilling etter første ledd stille krav om at foretaket slutter seg til en nemndsordning som nevnt i § 22. Kredittilsynet kan også stille slike vilkår til foretak som tidligere er gitt be­ villing. Kongen kan gi utfyllende forskrifter om vilkårene for tildeling av inkassobevilling. I § 6 første ledd andre punktum vert tilvisinga til § 24 tredje ledd endra til § 30 tredje ledd. I § 9 andre ledd og § 19 første ledd vert parentesane endra til sluttparentesar. § 10 andre ledd skal lyde: Betalingsoppfordringen skal angi a) fordringshaverens navn, b) hva kravet gjelder, c) kravets størrelse med særskilt angivelse av hovedkrav og tilleggskrav som krav på forsinkelsesrente og er­ statning for inndrivingskostnader, d) hvilken sats for forsinkelsesrente som i tilfelle er brukt og dato det er beregnet forsinkelsesrente fra, e) at unnlatt betaling kan føre til ytterligere kostnader for skyldneren og til rettslig inndriving, og f) retten til å kreve nemndsbehandling etter § 22. I § 17 fjerde ledd første punktum vert tilvisinga til § 24 tredje ledd endra til § 30 tredje ledd. Kapittel VII med nye §§ 22­27 skal lyde: Kapittel VII. Nemndsbehandling av tvister i inkassosaker § 22 Adgang til nemndsbehandling mv. Gjennom avtale mellom organisasjoner som repre­ senterer foretak som driver inkassovirksomhet, og For­ brukerrådet eller annen organisasjon eller institusjon som representerer skyldnere, kan det opprettes en eller flere nemnder som behandler tvister om forpliktelser etter denne loven mellom skyldnere og foretak som dri­ ver inkassovirksomhet. Partene kan forelegge avtalen for Kongen til godkjen­ ning. Dersom Kongen har godkjent nemndas vedtekter, gjelder reglene i tredje og fjerde ledd og §§ 23 til 27. En skyldner kan kreve nemndsbehandling av enhver tvist hvor nemnda er kompetent, hvis skyldneren har sak­ lig interesse i å få nemndas uttalelse i saken. Dersom skyldneren har pådratt seg forpliktelsen i egenskap av å være forbruker, kan skyldneren ikke fra­ skrive seg adgangen til å kreve nemndsbehandling. § 23 Forholdet til de alminnelige domstoler Så lenge en tvist er til behandling i nemnda kan den ikke bringes inn til behandling for de alminnelige dom­ stolene. Gjelder tvisten fordringshaverens krav på å få dekket kostnadene ved inndrivingen, kan den likevel bringes inn etter tvistemålslovens regler til behandling for de alminnelige domstolene sammen med hovedkravet. En tvist anses for å være til behandling fra det tidspunk­ tet begjæringen om klagebehandling er kommet inn til nemnda. En sak som nemnda har realitetsbehandlet, kan brin­ ges direkte inn for tingretten. § 24 Rapportering til Kredittilsynet Nemndene skal oversende uttalelser om brudd på in­ kassoloven til Kredittilsynet. § 25 Ansvar for nemndas omkostninger Ved overtredelser av kravet til god inkassoskikk i § 8 kan nemnda pålegge inkassator å betale nemndas om­ kostninger i den aktuelle saken. § 26 Avbrudd av foreldelse Foreldelse avbrytes etter foreldelsesloven § 16 nr. 2 når tvist om krav som nemnda har myndighet til å be­ handle (jf. § 22 første ledd), bringes inn til avgjørelse for nemnda. Foreldelsen av hovedkravet blir ikke avbrutt ved at en tvist bringes inn for nemnda. § 27 Forskrifter Kongen kan gi forskrifter til nærmere utfylling og gjennomføring av reglene i dette kapitlet, samt bestem­ melsen i § 10 andre ledd bokstav f. Noverande kapittel VII vert kapittel VIII. § 22 blir ny § 28. Første ledd første punktum vert endra slik: En inkassator, dennes ansatte og andre hjelpere, og medlemmene av nemnd etter § 22 og andre som utfører arbeid for nemnda, har plikt til å bevare taushet overfor uvedkommende om det de i forbindelse med virksomhe­ ten får vite om noens personlige forhold eller drifts­ og forretningsforhold. § 24 blir ny § 30 og vert endra slik: Andre ledd skal lyde: Kredittilsynet tildeler og inndrar inkassobevillinger, jf. §§ 5 og 31. Fjerde ledd første punktum skal lyde: Kredittilsynet kan nedlegge forbud mot inkassovirk­ somheten dersom ett eller flere av vilkårene i § 4 og § 5 første, tredje og fjerde ledd ikke er oppfylt for inkasso­ virksomhet som drives i medhold av inkassobevilling etter § 5. § 25 blir ny § 31 og skal lyde: En inkassobevilling etter § 5 kan inndras dersom det finnes utilrådelig å la inkassovirksomhet drives i med­ hold av bevillingen fordi Em. 9. des. -- Voteringer 2002 198 a) bevillingshaveren ikke har overholdt sine plikter etter § 6, b) vilkårene for å tildele bevillingen ikke lenger er til stede, c) inkassoforetaket ikke innen den frist som er fastsatt av tilsynsmyndigheten, oppfyller vilkår om å tilslutte seg nemndsordning som nevnt i § 5, eller d) det foreligger andre særlige grunner. § 26 blir ny § 32 og vert endra slik: Første ledd skal lyde: Med bøter eller fengsel inntil tre måneder, eller begge deler, straffes den som forsettlig overtrer eller medvirker til overtredelse av a) §§ 4, 5, 6, 28, forskrifter i medhold av §§ 6 eller 20, pålegg i medhold av § 30 tredje ledd eller forbud i medhold av § 30 fjerde ledd, eller b) §§ 8, 9, 10 eller 11, forutsatt at disse bestemmelsene er overtrådt gjentatte ganger eller at overtredelsen er grov. Noverande kapittel VIII vert nytt kapittel IX og §§ 27­29 blir nye §§ 33­35. II Lova gjeld frå den tid Kongen fastset. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og lo­ ven i sin helhet. V o t e r i n g : Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstem­ mig. Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget. Votering i sak nr. 10 Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slike vedtak: A . L o v om endringer i politiloven og straffeloven (fiktiv identitet) I I politiloven 4. august 1995 nr. 53 gjøres følgende endringer: Nytt kapittel II a skal lyde: Kapittel II a -- regler om fiktiv identitet § 14 a Tillatelsen En person som er registrert i folkeregisteret, og som står i fare for å bli utsatt for alvorlig kriminalitet rettet mot liv, helse eller frihet, kan gis tillatelse til å benytte andre personopplysninger om seg selv enn de virkelige (fingerte personopplysninger). Tillatelse til å benytte fingerte personopplysninger kan bare gis dersom andre tiltak ikke kan gi tilstrekkelig vern. Tillatelse til å benytte fingerte personopplysninger kan også gis til andre personer som bor i samme hus­ stand som en person som gis tillatelse til å benytte fin­ gerte personopplysninger. I tillatelsen kan det settes vilkår dersom dette er nød­ vendig for å begrense ulemper som bruken av fiktive per­ sonopplysninger kan medføre for andre. § 14 b Saksbehandling og kompetanse Politidirektoratet avgjør om en person skal gis tilla­ telse til å benytte fingerte personopplysninger. Politidirektoratet skal bistå søkeren med å innhente og tilrettelegge informasjon mv. som kan ha betydning for vurderingen av søknaden. Politidirektoratets avgjørelse kan påklages til Justis­ departementet. § 14 c Søkerens informasjonsplikt Søkeren skal gi opplysninger om alle rettsforhold som vil bli berørt av tillatelsen. Søkeren skal ved behov også på annen måte bistå Politidirektoratet under forberedel­ se av saken og så lenge tillatelsen gjelder. § 14 d Adgang til å innhente opplysninger Politidirektoratet kan, i saker som behandles etter dette kapitlet, uten hinder av taushetsplikt, kreve utlevert fra andre offentlige myndigheter de opplysninger som anses nødvendige. § 14 e Fastsettelse og registrering av fingerte personopp­ lysninger Når det er gitt tillatelse til bruk av fingerte person­ opplysninger, skal Politidirektoratet umiddelbart fastset­ te hvilke fingerte personopplysninger som skal benyttes. De fingerte personopplysningene utarbeides i samråd med søkeren. Politidirektoratet skal straks underrette folkeregister­ myndighetene, og påse at de fingerte personopplysninge­ ne blir registrert og at de reelle personopplysningene blir avregistrert. § 14 f Virkningene av tillatelse til å benytte fingerte per­ sonopplysninger Den som har fått tillatelse til å benytte fingerte per­ sonopplysninger, kan benytte disse overfor offentlige og private rettssubjekter. Tillatelsen har ingen andre retts­ virkninger. Em. 9. des. -- Voteringer 2002 199 § 14 g Bistand Politidirektoratet skal bistå den som har fått tillatelse til å benytte fingerte personopplysninger ved kontakt med offentlige myndigheter eller private rettssubjekter. Direktoratet skal også bistå offentlige myndigheter eller private rettssubjekter, som har et rettmessig behov for å komme i kontakt med den som har fått tillatelse til å benytte fingerte personopplysninger, med å formidle slik kontakt. Direktoratet skal videre gi veiledning og for øvrig bi­ stå i den grad det anses rimelig. § 14 h Varighet og opphør Tillatelsen til å benytte fingerte personopplysninger kan gis for et bestemt tidsrom eller uten tidsbegrensning. Hvis det fortsatt foreligger et behov for å benytte fin­ gerte personopplysninger når tillatelsen utløper, kan Po­ litidirektoratet beslutte at tillatelsen skal forlenges. Dersom den som har fått tillatelse til å benytte finger­ te personopplysninger skriftlig ber om at tillatelsen skal opphøre, skal Politidirektoratet treffe vedtak om dette. Politidirektoratet kan, dersom vilkårene i § 1 åpen­ bart ikke lenger er oppfylt, tilbakekalle tillatelsen. Det samme gjelder dersom det foreligger vesentlige brudd på vilkårene i tillatelsen eller annet vesentlig misbruk av til­ latelsen. Når retten til å benytte fingerte personopplysninger opphører, skal Politidirektoratet underrette folkeregis­ termyndighetene som avregistrerer de fingerte person­ opplysningene og reaktiviserer og ajourfører de reelle personopplysningene. § 14 i Forskriftshjemmel Kongen kan gi nærmere bestemmelser om utfylling og gjennomføring av bestemmelsene i dette kapitlet. § 24 annet ledd skal lyde: Taushetsplikten gjelder også opplysninger om politi­ ets operative virksomhet og organiseringen av den, samt opplysninger som det ut fra spanings­ og etterretnings­ virksomheten er nødvendig å holde hemmelig. Taushets­ plikten gjelder for enhver som utfører tjeneste eller ar­ beid for politiet. Politiet kan pålegge personer, private institusjoner og andre offentlige organer taushetsplikt som nevnt i første punktum når det innhentes opplysnin­ ger med hjemmel i § 14 d eller dersom reell identitet til en person som benytter fiktive personopplysninger er eller vil bli avslørt. II I straffeloven 22. mai 1902 nr. 10 gjøres følgende endring: § 132 b skal lyde: Den som handler i strid med pålegg om taushet fast­ satt i medhold av straffeprosessloven §§ 200 a, 208 a, 210 a, jf 208 a eller 210 c eller politiloven § 24 annet ledd, straffes med bøter eller med fengsel inntil 2 år. III Ikrafttredelse Loven trer i kraft fra det tidspunkt Kongen bestem­ mer. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og lo­ ven i sin helhet. V o t e r i n g : Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstem­ mig. Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget. Videre var innstillet: B . Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortin­ get med vurderinger av det følgende: -- iverksette nødvendige tverrdepartementale tiltak for å gi offentlige, både statlige og kommunale, etater den nødvendige informasjon om Kode 6­ problematikken, for å lette ofrenes situasjon. -- hvordan man på egnet måte kan bistå personer som le­ ver på kode 6 og 7. -- Arbeidsgruppens forslag om: hvordan fremtidig be­ slutningsmyndighet kan organiseres. tiltak som gjør det vanskelig å få innsyn i folkeregisteret. en utvidet varighet av adressesperring. -- tiltak som gjør det vanskelig å få innsyn i folkeregis­ teret. en utvidet varighet av adressesperring. -- en utvidet varighet av adressesperring. C . Stortinget ber Regjeringen vurdere å nedsette et ut­ valg, eventuelt sette i gang et forskningsprosjekt, hvor man undersøker fellestrekk mellom personer underlagt adressesperring kode 6, hva som har vært de utløsende årsaker for å velge en slik løsning, samt hvordan ordnin­ gen fungerer i praksis. Berørte barns situasjon bør vekt­ legges i et slikt arbeid. Stortinget ber Regjeringen kom­ me tilbake til Stortinget med dette i løpet av 2003. Presidenten: Komiteens innstilling til B og C blir i samsvar med forretningsordenens § 30 fjerde ledd å sen­ de Stortinget. Em. 9. des. -- Referat Trykt 8/1 2003 2002 200 S a k n r . 1 1 Referat 1. (30) Lagtingets presidentskap melder at Lagtinget har antatt Odelstingets vedtak til 1. lov om endring i lov 18. juni 1971 nr. 79 om Norsk språkråd (Besl. O. nr. 13 (2002­2003)) 2. lov om endring i lov 12. juni 1987 nr. 56 om Same­ tinget og andre samiske rettsforhold (ny organise­ ring av arbeidet for samiske språk) (Besl. O. nr. 14 (2002­2003)) 3. lov om endring i lov 29. januar 1999 nr. 6 om in­ terkommunale selskaper (Besl. O. nr. 15 (2002­ 2003)) 4. lov om endringer i lov om offentlig støtte (nye pro­ sedyrereglar) (Besl. O. nr. 17 (2002­2003)) 5. lov om endring i alkoholloven (likebehandling av øl og annen drikk med lavere alkoholinnhold enn 4,76 volumprosent) (Besl. O. nr. 18 (2002­2003)) 6. lov om endring i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (Besl. O. nr. 19 (2002­2003)) 7. lov om endringer i lov 30. mars 1984 nr. 15 om statlig tilsyn med helsetjenesten og i enkelte andre lover (Besl. O. nr. 20 (2002­2003)) 8. om lov om endringar i lov 5. august 1994 nr. 56 om medisinsk bruk av bioteknologi (forbod mot terapeutisk kloning m.m.) (Besl. O. nr. 21 (2002­ 2003)) -- og at lovvedtakene er sendt Kongen. Enst.: Vedlegges protokollen. 2. (31) Lov om endringer i straffeprosessloven mv. (begrensninger i adgangen til dokumentinnsyn og be­ visførsel) (Ot.prp. nr. 24 (2002­2003)) Enst.: Sendes justiskomiteen. 3. (32) Lov om endringar i lov 17. juli 1998 nr. 61om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa § 4A­3 (opplæringslova) (Ot.prp. nr. 25 (2002­2003)) Enst.: Sendes kirke­, utdannings­ og forsknings­ komiteen. Møtet hevet kl. 24.35.