28. nov. -- Endr. i alkoholloven 2002 77 M�te torsdag den 28. november kl. 13.25 President: B e r i t B r � r b y D a g s o r d e n (nr. 7): 1. Lagtingets anmerkning til Odelstingets vedtak til lov om endringer i lov 10. juni 1988 nr. 40 om finansier� ingsvirksomhet og finansinstitusjoner (verdipapiri� sering og obligasjoner med s�rskilt sikkerhet) (Besl. L. nr. 1 (2002�2003), jf. Besl. O. nr. 7 (2002� 2003), Innst. O. nr. 11 (2002�2003) og Ot.prp. nr. 104 (2001�2002)) 2. Innstilling fra n�ringskomiteen om lov om endringer i lov om offentlig st�tte (nye prosedyrereglar) (Innst. O. nr. 16 (2002�2003), jf. Ot.prp. nr. 98 (2001� 2002)) 3. Innstilling fra sosialkomiteen om lov om endring i al� koholloven (likebehandling av �l og annen drikk med lavere alkoholinnhold enn 4,76 volumprosent) (Innst. O. nr. 22 (2002�2003), jf. Ot.prp. nr. 89 (2001� 2002)) 4. Innstilling fra sosialkomiteen om forslag fra stor� tingsrepresentantene Gunn Olsen og Asmund Kris� toffersen om lov om endring i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) (folketrygd� lovens regler om pleiepenger til et medlem med om� sorg for et barn som er innlagt i helseinstitusjon) (Innst. O. nr. 17 (2002�2003), jf. Dokument nr. 8:123 (2001�2002)) 5. Innstilling fra sosialkomiteen om lov om endringer i lov 30. mars 1984 nr. 15 om statlig tilsyn med helse� tjenesten og i enkelte andre lover (Innst. O. nr. 18 (2002�2003), jf. Ot.prp. nr. 105 (2001�2002)) 6. Innstilling fr� sosialkomiteen om lov om endringar i lov 5. august 1994 nr. 56 om medisinsk bruk av bio� teknologi (forbod mot terapeutisk kloning m.m.) (Innst. O. nr. 25 (2002�2003), jf. Ot.prp. nr. 108 (2001�2002)) 7. Referat S t a t s r � d A n s g a r G a b r i e l s e n over� brakte 2 kgl. proposisjoner (se under Referat) Valg av settepresidenter Presidenten: Presidenten vil foresl� at det velges to settepresidenter for Odelstingets m�te i dag -- og anser det som vedtatt. Presidenten ber om forslag p� settepresidenter. Hill�Marta Solberg (A): Jeg foresl�r Oddbj�rg Aus� dal Starrfelt og Ranveig Fr�iland. Presidenten: Ranveig Fr�iland og Oddbj�rg Ausdal Starrfelt er foresl�tt som settepresidenter. -- Andre forslag foreligger ikke, og Ranveig Fr�iland og Oddbj�rg Ausdal Starrfelt anses enstemmig valgt som settepresidenter for dagens m�te. S a k n r . 1 Lagtingets anmerkning til Odelstingets vedtak til lov om endringer i lov 10. juni 1988 nr. 40 om finansierings� virksomhet og finansinstitusjoner (verdipapirisering og obligasjoner med s�rskilt sikkerhet) (Besl. L. nr. 1 (2002�2003), jf. Besl. O. nr. 7 (2002�2003), Innst. O. nr. 11 (2002�2003) og Ot.prp. nr. 104 (2001�2002)) Presidenten: Ingen har bedt om ordet. (Votering, se side 94) S a k n r . 2 Innstilling fra n�ringskomiteen om lov om endringer i lov om offentlig st�tte (nye prosedyrereglar) (Innst. O. nr. 16 (2002�2003), jf. Ot.prp. nr. 98 (2001�2002)) Presidenten: Ingen har bedt om ordet. (Votering, se side 94) S a k n r . 3 Innstilling fra sosialkomiteen om lov om endring i al� koholloven (likebehandling av �l og annen drikk med la� vere alkoholinnhold enn 4,76 volumprosent) (Innst. O. nr. 22 (2002�2003), jf. Ot.prp. nr. 89 (2001�2002)) Presidenten: Etter �nske fra sosialkomiteen vil presi� denten foresl� at taletiden blir begrenset til 10 minutter til H�yre og 5 minutter til hver av de �vrige gruppene. Videre vil presidenten foresl� at det ikke blir gitt an� ledning til replikkordskifte etter de enkelte innlegg, og at de som m�tte tegne seg p� talerlisten utover den fordelte taletid, f�r en taletid p� inntil 3 minutter. Det anses vedtatt. Magne Aar�en (KrF) (ordf�rar for saka): Ot.prp. nr. 89 for 2001--2002 handlar om likebehandling av �l og anna drikke med alkoholinnhald under 4,76 volumpro� sent. Saka er fremja av Regjeringa etter at EFTA�dom� stolen hadde avgjort at Noreg ikkje hadde etterlevd sine plikter etter E�S�avtala, og ein vart p�lagd omg�ande � syte for likebehandling av alt alkoholhaldig drikke med same volumprosent. Domstolen tek ikkje stilling til kor� leis likehandsaminga skal gjennomf�rast, men komiteen tilr�r at ein har tilsvarande reglar for alle typar alkohol� haldig drikke med same volumprosent. For Kristeleg Folkeparti er dette p� alle m�tar ei nega� tiv sak, og det er god grunn til � frykte at denne dommen representerer eit av dei aller st�rste alkoholpolitiske til� bakestega i Noreg, i form av b�de auka omsetnad og auka tilvenjing i bruk av alkohol, s�rleg mellom yngre brukarar. Det er s�rdeles uheldig. Og det er ingen grunn for Kristeleg Folkeparti, som har vore eit E�S�parti, til � nekte for at dette er ei side av saka som vi ikkje er s�rleg glade for. For Kristeleg Folkeparti sitt vedkomande er ein del av dei elementa som vert vedtekne i dag, l�ysingar som vi 28. nov. -- Endr. i alkoholloven 2002 78 vil kome tilbake til ved gjennomgangen av alkohollova. Regjeringa har varsla at ho vil ha ein full gjennomgang av alkohollova, og ho vil sj� p� eventuelle tiltak i kj�l� vatnet av opninga for sal av rusbrus i butikkane. I rusmiddelpolitisk handlingsplan peiker Regjeringa p� at pris og tilgang er to s�rs viktige faktorar n�r det gjeld omsetnad av alkohol. I samband med den varsla gjennomgangen er det for Kristeleg Folkeparti viktig at ein tek ein grundig analyse utan � binde seg opp p� f�re� hand, b�de n�r det gjeld avgifter, aldersgrense, omset� ningsform og andre moglege omsetningsavgrensande og regulerande tiltak, og dr�fte dei med grunnlag i forsking og kunnskap som ein har. Eg vil igjen understreke at vi ikkje p� dette tidspunktet vil trekkje konklusjonar, for ofte har vi i alkoholdebattar opplevd � verte st�ande �lei� ne fordi somme held oss for � ha spesielle standpunkt. Vi appellerer no til alle om � vere med p� � sj� om det er til� tak av den typen som eg har nemnt, eller andre, som kan vere med p� � avgrense dei skadane som eg trur dei fleste fryktar at vi f�r av dette. Mindretalet har eit framlegg om � be Regjeringa greie ut omsetningsavgrensande tiltak. For regjeringspartia er det unaturleg � r�yste for det, fordi Regjeringa allereie har varsla at ho vil ha ein slik gjennomgang. Dei nemner ein del om det i innstillinga. Eg opplever at Regjeringa i h�gste grad er oppteken av dette. Eg registrerer ikkje den store entusiasmen i det heile fr� henne for � fremje denne saka, men det er noko som ein er p�lagd. Lat meg ogs� nemne at dette kan verte ei utfordring som kommunane aktivt kan f�lgje opp. I mange kommu� nestyre er det dr�ftingar som g�r p� om ein skal opprette kommunale �lmonopol. Dette at rusbrusen kjem ut i bu� tikkane, oppmodar eg gjerne v�re folk og andre til � bru� ke som eit grunnlag for ei slik dr�fting. D� kan ein ha ei likebehandling ved at ein f�rer alt dette inn p� kommuna� le �lmonopol. Det er ogs� slik at butikkane ikkje er n�ydde til � ta inn rusbrus i sitt sal. Fr� handelsn�ringa er det faktisk varsla at dei er veldig merksame p� den faren som ligg i kj�lvatnet av dette. Dei har i m�te med underteikna, og sikkert andre ogs�, understreka at dei aktivt vil vere med p� � sj� kva slags avgrensande tiltak i h�ve til skade dei kan vere med p�. Med desse orda vil eg fremje komiteen si tilr�ding. Bjarne H�kon Hanssen (A): Det er jo en spesiell situasjon Odelstinget er oppe i, for jeg f�ler meg ganske overbevist om at det er et klart flertall i denne salen som �nsker at rusbrus ikke skal kunne selges i butikk. Allike� vel vil Odelstinget i dag endre loven slik at rusbrus kan selges i butikk. Det har selvf�lgelig sammenheng med det som ogs� saksordf�reren redegjorde for, at i forhold til dette sp�rsm�let har vi en klar dom i EFTA�domsto� len, der Norge har gjort det som er mulig � gj�re, og har tapt saken. Det m� vi ta konsekvensen av, og det er det Odelstinget vil gj�re i dag. Det betyr, som ogs� saksordf�reren sier, at vi vil f� �kt tilgjengelighet til alkohol, og vi vil f� �kt tilgjenge� lighet til et popul�rt alkoholprodukt, ikke minst blant ungdom. All forskning, all erfaring tilsier at �kt tilgjen� gelighet i den form det her f�r, vil f�re til �kt forbruk. Derfor vil det v�re sv�rt viktig at vi i tiden som kom� mer, fokuserer sterkt p� skadebegrensningene. Her kan mange tiltak vurderes, og la meg, i likhet med det som flertallet gj�r i innstillingen, nevne noen eksempler. Det vil v�re sv�rt viktig at vi i tiden som kommer, f�lger med p� hvordan denne nye rusbrusen fors�kes markeds� f�rt. Jeg bruker begrepet markedsf�rt. Selv om det � dri� ve med reklame for alkohol er forbudt i Norge, ser vi at alkoholindustrien utvikler stadig nye og mer finurlige m�ter � allikevel s�rge for markedsf�ring p�. Derfor m� vi v�re ekstra �rv�kne og passe p�, slik at man kan sl� ned p� fors�k p� � markedsf�re rusbrusen. Vi m� stille krav til tydelig utforming og merking av produktene, slik at de ikke kan fremst� som n�rmest identiske med alkoholfrie alternativer. Vi m� stille tyde� lige krav til plassering av varene i butikk, og ikke minst tror jeg det er veldig viktig at vi tar et krafttak i forhold til det � innskjerpe h�ndtering av aldersgrenser. Vi vet at vi f�r til stadighet tilbakerapporter, ikke minst fra en or� ganisasjon som Juvente, som er veldig aktiv i � teste ut hvordan aldersgrensen praktiseres, om at veldig mange butikker selger �l til ungdom under 18 �r. N� f�r vi et nytt, stort produktspekter med alkoholholdig drikk som ungdom er opptatt av, og det er sv�rt viktig at vi n� vir� kelig er tydelige p� � h�ndheve aldersgrensene. Gjennom disse eksemplene har jeg nevnt noen m�ter � komme med skadebegrensende tiltak p�, men det finnes flere. Derfor fremmer Arbeiderpartiet et forslag sammen med SV og Senterpartiet der man ber Regjeringen om � utrede flere konkrete omsetningsbegrensende tiltak. Arbeiderpartiet hadde nok kunnet tenkt seg i dag � v�re med p� en votering der vi hadde fors�kt � f� 20 �rs aldersgrense p� rusbrusen, med den begrunnelsen at det tross alt er brennevin som er blandet opp med ikke�alko� holholdig drikk, og at aldersgrensen for brennevin er 20 �r. Jeg mener imidlertid at det er f�nyttes � fors�ke, n�r statsr�den i brev til komiteen forh�ndsannonserer at hun mener at man vil tape en slik sak dersom man pr�ver den for EFTA. Da er det i hvert fall ingen vits i � pr�ve den for EFTA, n�r vi p� forh�nd har erkjent tapet. Derfor lan� der ogs� Arbeiderpartiet p� at vi ikke vil fors�ke p� 20 �r, men slutter opp om det som er forslaget. Med dette tar jeg opp det forslaget jeg n� refererte til. Presidenten: Bjarne H�kon Hanssen har tatt opp det forslag han refererte til. Beate Heieren Hundhammer (H): Forslag til end� ringer i alkoholloven kommer som resultat av avgj�relse i EFTA�domstolen. Innf�ring av likebehandling av om� setning av alkohol med samme alkoholstyrke krever de endringer som er praktisk gjennomf�rbare, og som virker fornuftige ut fra n�v�rende praksis for alkoholomset� ning. For � im�tekomme dette var det eneste rimelige � til� late � selge rusbrus i dagligvareforretninger, slik �l blir i dag, og ikke flytte �lsalget til Vinmonopolet for � unng� 28. nov. -- Endr. i alkoholloven 2002 79 rusbrus i butikkene. Samtidig er det viktig at det allerede n� tas stilling til en l�sning med hensyn til lik aldersgren� se. Signalet fra E�S er klart. Ulik aldersgrense for sam� me alkoholinnhold, avhengig av om det er spritbasert eller ikke, vil ikke bli akseptert. Det er da viktigere � fo� kusere p� andre aspekter ved norsk alkoholpolitikk, deri� blant en rekke tiltak n�r det gjelder forebygging, enn f� fengt � drive brevveksling og rettssaker med internasjo� nale organer som vi selv har sluttet oss til. Likeledes er det fornuftig � inkludere tilsvarende al� koholholdige varer som ikke omfattes av E�S�avtalen. Noe annet ville virke spesielt vanskelig for forbrukerne � forst� logikken i. Innstillingen fra flertallet gir derfor etter regjerings� partienes oppfatning klare regler for forbruker, handels� stand, utesteder og h�ndhevere av loven. Imidlertid er ikke rusbrus uproblematisk. Den appellerer spesielt til ungdom, ogs� til dem under 18 �r. Jenter har vist seg � v�re mest mottakelige for � pr�ve rusbrusen. Det er en stor utfordring i norsk alkoholpolitikk � f� ungdom til � drikke mindre og � heve debutalderen for alkohol. Derfor er det viktig at departementet, som varslet i proposisjo� nen, f�lger opp med tiltak for � gripe fatt i disse proble� mene. Blant annet har departementet varslet full gjen� nomgang av alkoholloven. Harald T. Nesvik (FrP): Representanten Magne Aar�en og jeg har nok litt forskjellig utgangspunkt i den� ne saken -- eller egentlig veldig forskjellig. Men jeg har ikke tenkt � bruke denne debatten til � dra meg opp p� de store alkoholpolitiske h�yder for � dra i gang den debat� ten i denne saken. Jeg skal holde meg til det saken dreier seg om, som er en domfellelse i EFTA om at vi skal like� behandle produkter med samme alkoholstyrke. Det er det saken dreier seg om. En del har v�rt inne p� de store negative konsekven� sene som rusbrusen vil f�. Jeg deler ikke alle bekymrin� gene. Jeg tror at i veldig stor grad er det dessverre slik at de som i dag �nsker � f� tak i alkohol, f�r tak i det. N�r Magne Aar�en snakker om at dette er det st�rste slaget mot norsk alkoholpolitikk, tar han nok litt hardt i, for dersom Magne Aar�en virkelig hadde ment det han sier, kunne Magne Aar�en valgt � g� den andre veien og si at vi m� f�re �let inn p� polet, for da hadde man kunnet like� behandle rusbrus og �l ved salg p� det samme stedet, alt� s� p� Vinmonopolet. S� jeg tror nok at Magne Aar�en har et visst forklaringsproblem akkurat der. Men selvf�l� gelig, slik er det n�r man skal forholde seg til sine kom� panjonger, der H�yre i denne regjeringen p� disse omr� dene heldigvis har flertall innad. Det ser jeg p� som en stor fordel -- hvis ikke kunne det blitt store problemer. N�r det gjelder salg til mindre�rige, kan det bli et prob� lem. Men jeg tror ikke det blir st�rre enn det allerede er i dag, for man har �l i butikkene allerede i dag. En del f�l� ger ikke de lover og regler som er satt. I den forbindelse skal kommunene, ogs� slik vi ser det, bruke det riset bak speilet som man har, for man m� ha bevilling for � kunne selge �l. N�r det gjennom de kontrollene som finner sted blir avdekt brudd p� reglementet, har man mulighet til � inndra bevillingen for kortere eller lengre tid. Det regel� verket ligger i alle kommuner, med mulighet for � gj�re det, og da f�r man s�rge for � bruke regelverket. S� har det v�rt framme en del problemstillinger rundt akkurat h�ndhevelsen ved det som n� skal skje, at rus� brus skal inn i butikk. I den forbindelse har flere dratt i gang debatten om det burde v�rt 20 �rs aldersgrense. Da er man inne p� flere andre problemstillinger. Det vil si at man ekskluderer alle under 20 �r fra � jobbe p� de stede� ne der denne varen skal selges, fordi det f�lger automa� tisk at man m� v�re 20 �r for � kunne selge slike varer til forbrukerne, slik at de mellom 18 og 20 �r ikke kan jobbe i butikk p� den m�ten som de gj�r i dag. Samtidig ser ikke Fremskrittspartiet de store problemene ved at rus� brus skal likebehandles med �l, for den har samme alko� holstyrke og har samme skadevirkninger -- for vi vet alle at alkohol har skadevirkninger n�r man g�r over i et mis� bruk. Jeg tror nok at en del av det som har skapt den store debatten, er de anslagene som bl.a. dagligvarebransjen har kommet med n�r det gjelder hvor mye de tror de skal klare � selge av dette produktet. Vi har sikkert alle sett en del tall der man har svingt seg til de store h�yder og an� tatt enorme kvanta. Vi m� nok anta at det vil bli solgt en del av dette produktet. Men personlig tror jeg at en del av dette er at man vrir forbruk fra �n type vare til en annen type vare. Jeg tror ogs� at vi f�r �kt salg av det produktet som n� omtales, for det ser vi allerede i dag p� Vinmono� polet. Vi s� p� den siste statistikken over salget p� Vin� monopolet at kurven for salg av dette produktet gikk rett til v�rs, selv om det selges p� Vinmonopolet. Det er f�rst og fremst fordi dette er et produkt som er ganske nytt. Man er i ferd med � bygge opp et st�rre produktspekter. Det gj�r ogs� at det fenger overfor flere. Men det m� ikke v�re slik at fordi at noen liker produktet, skal man legge s� store begrensninger p� det at man ikke f�r kj�pt det. Det kan ikke v�re argumentet. Olav Gunnar Ballo (SV): I SV registrerer vi at en del av den debatten som rusbrusproduktene har skapt i Norge, ogs� har foreg�tt nedover i Europa. Sveits har p� trappene endret lovverk knyttet til omsetning av rusbrus. I Nederland har man allerede en del restriksjoner p� det, og Frankrike har hatt det samme. Jeg kjenner ikke i detalj hva de restriksjonene har g�tt ut p�, noe har ogs� v�rt av� giftsdifferensiering, som man har snakket om b�de i Sveits og i Nederland. Men det det synliggj�r, er jo at rusbrusen representerer et problem i forhold til de grup� pene man s�ker � n�, som samfunnet s�ker � finne mot� tiltak i forhold til. Hvorfor det? Her introduseres produk� ter som til forveksling vil smake likt med brus, og det vil ofte v�re bruskomponenter i det som selges, som ung� dommen kjenner fra barneselskap, og som de har v�rt vant til � drikke tidligere. Er det noe som m� kunne kal� les kynisk og r� markedsf�ring, m� det v�re nettopp n�r det gjelder denne typen produkter. Man f�r alts� brus som barn kjenner, og som de vil v�re fristet til � drikke, med en spennende tilsetning av en merkevare som f.eks. kan v�re Bacardi -- rom -- som man p� den m�ten n� f�r 28. nov. -- Endr. i alkoholloven 2002 80 kj�rt inn i dagligvarehandelen, slik at flere skal kunne kj�pe de produktene. S� skal man sikre at de gradvis g�r over fra � drikke brus til � drikke sprit. Jeg registrerer at Harald T. Nesvik sier at de som vil ha tak i alkohol, f�r tak i det. Det kan det sikkert v�re noe sant i, men fremstillingen her blir jo n�rmest som om vi snakker om surstoff. Det er jo ikke slik at folk i det �yeblikk de blir f�dt, tenker som en av sine f�rste tanker: Hvor er det alkohol � f� tak i? Det er jo underveis i den prosessen, n�r man utvikler seg i retning av � bli ungdom og voksen, at man p� en eller annen m�te introduseres for alkoholen og s� f�r et forhold til den. Det er jo en sam� funnsoppgave � skape en type forhold til alkoholen, om� setningen av den og omgangen med den, som gj�r at f�r� rest mulig f�r problemer. Det er her rusbrusen kommer inn som et stort problem, fordi n�ringsmiddelindustrien helt kynisk spiller p� at dette er produkter som vil skape interesse i yngre �rsklasser enn tidligere. All forskning viser at konsekvensen av det blir at flere vil f� tidlig al� koholdebut, flere vil begynne � drikke mer, og flere vil etter hvert i voksen alder utvikle problemer som de selv m� slite med, som vil v�re en tragedie for dem og famili� en, men som ogs� samfunnet m� l�se opp i p� en eller annen m�te. Hvis man ikke tar innover seg den typen sammenhen� ger, kan man selvf�lgelig ta lett p� hvordan de produkte� ne omsettes. Men det gj�r ikke SV, for vi mener at det er helt �penbart at dette vil ha negative ringvirkninger. Og det gj�r at SV mener at Regjeringen b�r g� de rundene man kan g� i forhold til europeiske organer, for � unng� eller sette begrensninger p� denne typen omsetning. Det gj�r at 20 �rs aldersgrense, som Regjeringen selv har vurdert, absolutt b�r vurderes. Jeg tror, i motsetning til Harald T. Nesvik, at konsekvensen av en 20 �rs alders� grense ikke blir at man ikke ansetter personer under 20 �r, men at man i de forretningene i stedet lar v�re � selge disse produktene. Det kunne nettopp ha v�rt et virkemid� del for ikke � gj�re dem s� utbredt. S� b�r man naturligvis fra Regjeringens side se p� de virkemidlene som n� vurderes i andre europeiske land, og ta dem i bruk s� langt det er mulig, i Norge. Og det forventer vi faktisk fra SV at Regjeringen gj�r. Vi ser at det vil v�re andre saker som vil ha st�rre dimensjoner i forhold til de avtaler Norge har inng�tt, og at man skal bruke en type veto p� dette og p� en m�te bruke det som en brekkstang fremst�r for oss som kunstig. Man kan jo nevne patent p� liv, matsminkedirektivet, barnematdirek� tivet osv., som andre direktiver som det hadde v�rt mer naturlig � se p� n�r det gjelder reservasjonsretten Norge har i forhold til E�S�avtalen. Men vi er likevel opptatt av at Regjeringen tar i bruk alle de virkemidler som m�tte v�re mulig for � begrense omsetningen av denne typen produkter. Ola D. Gl�tvold (Sp): Vi finner det sv�rt uheldig at Regjeringen som en f�lge av EFTA�dommen har lagt seg relativt flat og ser seg tvungen til � �pne for salg av rus� brus i butikk uten � diskutere mer grundig mottiltak og eventuelt alternative l�sninger. Rusbrus i dagligvarebu� tikken vil med all sannsynlighet �ke totalforbruket av al� kohol dramatisk. S� kan det sies at det er en lett alkoholutgave, og det er det. Men det er en alkoholutgave som vil senke debu� ten for veldig mange som forbrukere av alkohol og rus. Og n�r vi vet at alkohol ogs� gjerne er debutstoffet, eller det som man starter rusmisbruket sitt med, og det g�r vi� dere over til narkotika, er dette alvorlig. Vi vet at dette med rusbrus eller alkopop var sv�rt po� pul�rt blant ungdommen da det var i butikk en kort stund i 1996, og spesielt blant unge jenter. Norsk Gallup har gjort en unders�kelse vedr�rende rusbrus, og den viser at ogs� ungdom helt ned i 15��rsalderen har drukket rus� brus, og hele 47 pst. av gruppen mellom 15 og 17 �r had� de hatt befatning med og smakt rusbrus. Det viser at selv om markedsf�ring og salg i dag g�r via Vinmonopolet, f�r ungdommen tak i dette. Og med salg i dagligvarebu� tikk vil det bli enda lettere � f� tak i dette. Jeg har sitert stortingskollegaer f�r i dag, og jeg har lyst til � gj�re det ogs� n�, og ogs� n� en representant fra Kristelig Folkeparti, nemlig parlamentarisk leder Jon Lil� letun. Han sier i Stavanger Aftenblad i september f�lgen� de: �Vi m� sl� hol p� myten om at Noreg er eit restriktivt land n�r det gjeld alkohollovgjevinga. Sanninga er at Noreg er blant dei mest liberale landa. Faktisk har knapt noko anna land s� liberale opningstider som her i landet. Fleire land i S�r�Europa har no stramma inn alkoholpoli� tikken, s�rleg for � motverke fyll hj� ungdom. Det er in� gen grunn til at vi skal g� ein annan veg.� Da synes vi det er rart at regjeringspartiene, og spe� sielt Kristelig Folkeparti, ikke kan v�re med p� v�r an� visning av at vi n� m� sette inn skikkelige tiltak for � be� grense den skadevirkningen som EFTA�domstolsvedta� ket har p�f�rt oss. Vi har vist til at det i europeiske land som Sveits, Nederland og Frankrike n� jobbes med � inn� f�re restriktive tiltak knyttet spesielt til rusbrus. Det bur� de ogs� regjeringspartiene og -- som jeg sa -- spesielt Kristelig Folkeparti kunne ha v�rt med p�, for n� g�r vi egentlig en annen vei enn det som Jon Lilletun �nsker i sin kronikk. Jeg synes at vi burde pr�ve 20 �rs aldersgrense, og ogs� at dette med avgiftsdifferensiering og h�y avgift p� dette produktet b�r legges inn. Det er jo det forslaget vi fremmer, sammen med Arbeiderpartiet og SV. Jeg synes ogs� det er synd at vi n� gj�r s� absolutt knefall for konsekvensene innenfor E�S�avtalen. Det st�r ikke i forhold til hva som ble uttalt da E�S�avtalen ble behandlet her i Stortinget h�sten 1992. Da sa nemlig et flertall best�ende av Arbeiderpartiet, H�yre og Kriste� lig Folkeparti f�lgende: �Dette flertall viser til at Norge har fastsatt nasjona� le m�l for helse� og milj�sp�rsm�l og at E�S�avtalen ikke er til hinder for at man kan opprettholde disse m� lene. Dette gjelder ogs� Norges aktive politikk for � re� dusere forbruket av tobakk og alkohol.� Det vi ser i dag, er at EU og E�S�avtalen instruerer oss og gj�r at vi m� handle stikk i strid med det de fleste i denne sal synes er riktig. At noen �nsker dette velkom� 28. nov. -- Endr. i alkoholloven 2002 81 men, tror jeg nok, og det blir da n�rmest en markeds� messig og forretningsmessig tiln�rming til dette. Vi snakker veldig mye om �kning i forbruket, og m� ler det i prosenter og liter. Det er betenkelig at denne rus� brusen kanskje skal selges i mengder p� opptil 15 millioner liter pr. �r i norske dagligvareforretninger. Men det er ikke bare en markedsmessig vurdering som b�r gj�res av det forholdet. Det betyr ogs� en enorm bruk av rusmidler. Og det er et meget alvorlig samfunnsmes� sig problem og gir slike f�lger at det er det vi f�rst og fremst m� ta innover oss. Det synes jeg ikke at flertallet her gj�r i tilstrekkelig grad -- dessverre. Statsr�d Ingjerd Schou: Sosialkomiteens flertall g�r inn for � endre alkoholloven i samsvar med Sosialdepar� tementets fremlagte forslag i Ot.prp. nr. 89 for 2001� 2002. N�r denne og tidligere regjeringer har f�rt rusbrus� saken for EFTA�domstolen, har det v�rt fordi vi ikke har �nsket salg av rusbrusprodukter i dagligvarehandelen, og ogs� fordi vi har sett at det ville bli b�de juridisk og prak� tisk vanskelig � skille mellom vin� og brennevinsproduk� ter som omfattes av E�S�avtalen, og de �vrige vinpro� duktene med samme alkoholinnhold som �l. Regjeringen har foresl�tt � likebehandle alle produk� ter med alkoholinnhold under 4,76 volumprosent, ikke bare dem som strengt tatt omfattes av E�S�avtalen. Re� gjeringen la i den proposisjonen som ble lagt frem i v�r, ikke opp til � endre de gjeldende aldersgrensene for drik� ker som omfattes av dommen. Dette ble ikke tatt opp i dommen, men ESA har senere tatt opp aldersgrense� sp�rsm�let, og de juridiske r�d vi har innhentet, tyder p� at Norge vil tape en eventuell ny rettssak om dette. Jeg har derfor i brev til saksordf�reren tilr�dd en felles al� dersgrense p� 18 �r for ulike typer alkoholholdig drikk med alkoholinnhold under 4,76 volumprosent, og jeg merker meg at flertallet slutter seg til dette. Jeg tar mitt ansvar for den alkoholpolitiske oppf�lgin� gen av EFTA�domstolens dom alvorlig og vil, slik komi� teens flertall fremhever, aktivt f�lge opp alle tiltak som kan redusere de negative konsekvensene av dommen. Men jeg forventer ogs� at andre tar sin del av ansvaret. Derfor har jeg merket meg at komiteflertallet s�rlig un� derstreker det ansvar produsenter og import�rer har for � unng� aggressiv markedsf�ring. Jeg vil ta dette opp i et eget m�te med akt�rer og interesseorganisasjoner innen produsent� og grossistleddet f�r de nye reglene trer i kraft. Som det er understreket i proposisjonen, m� vi n� v�re forberedt p� at �kt tilgjengelighet vil kunne gi �kte utfordringer n�r det gjelder alkoholforbruk. Jeg vil imid� lertid ogs� understreke at vi ikke st�r p� bar bakke n�r det gjelder � m�te disse utfordringene, og at det er n�d� vendig med m�lrettet og samordnet innsats fra flere hold. Det finnes allerede viktige virkemidler i alkoholloven, og det er knyttet alvorlige sanksjoner til overtredelse, i form av b�de inndragning av bevilling og politianmeldel� se. Det stilles bl.a. krav til forsvarlig ut�velse av bevil� ling for salg og skjenking av alkohol, som sammen med reklameforbudet vil gi strenge rammer for plassering og profilering av rusbrus, ikke minst i butikkene. Jeg vil i tr�d med merknadene fra flertallet s�rge for at de nye forskriftsbestemmelsene om likebehandling inneholder et krav om at alkoholholdige produkter ikke kan plasse� res p� en slik m�te at de kan forveksles med alkoholfri drikk. I tillegg vil jeg s�rge for at alle akt�rer f�r infor� masjon om hva jeg anser som uforsvarlig plassering av rusbrus, og gj�re oppmerksom p� hvilke andre forpliktel� ser nettopp bevillingshavere og bevillingsmyndigheter har, og jeg vil rette en s�rlig oppfordring til kommunene om � innskjerpe b�de kontroll og sanksjoner som f�lge av den nye markedssituasjonen. Dette gjelder s�rlig h�ndheving av forbudet mot salg og skjenking av alkohol til mindre�rige. Omsetning av rusbrus i butikkene vil gi kommunene �kte inntekter i form av bevillingsgebyr ogs� for disse produktene, og det antas � kunne dekke kostnader forbundet med n�dvendig intensivering av kontrollen. Jeg vil ogs� vise til at det i Ot.prp. nr. 42 for 2001�2002, som skal behandles v�ren 2003, er foresl�tt tiltak for � effektivisere h�ndhevingen av reklameforbu� det. Samtidig vil det bli satt i verk tiltak rettet mot � over� v�ke forbruksutviklingen, slik at vi ogs� f�r oversikt over p� hvilke omr�der det eventuelt b�r vurderes � f�lge opp med ytterligere tiltak. Denne oppgaven har SIRUS p�tatt seg. Vi vet bl.a. enn� ikke hvilke typer produkter som vil komme i handelen, hvilke det vil bli solgt mest av, hvem som kj�per dem, og heller ikke i hvilken grad omsetnin� gen av rusbrus bare vil erstatte Vinmonopolets n�v�ren� de salg og salg av �l. Det gjenst�r ogs� � se hvordan al� koholn�ringen velger � h�ndtere sitt ansvar, og her f�r Sosial� og helsedirektoratet en sentral rolle. Alle alkoholpolitiske konsekvenser av den �kningen i tilgjengelighet til vin� og brennevinsprodukter vi n� vil f�, kan ikke elimineres. Utfordringen er � m�te disse p� en forsvarlig m�te. Departementet er i ferd med � gjennomg� alkohollo� ven og dens forskrifter med sikte p� en helhetlig revisjon. Vi vil i den sammenheng g� n�rmere inn p� de alkohol� politiske utfordringer dommen medf�rer, og aktuelle til� tak for � kompensere for dette. Jeg vil i dette arbeidet f�l� ge opp de f�ringer flertallet gir i sine merknader, b�de n�r det gjelder � vurdere kontrolltiltak, og mulighet for raske sanksjoner ved brudd p� regelverket. Presidenten: De talere som heretter f�r ordet, har en taletid p� inntil 3 minutter. Magne Aar�en (KrF): Representanten Gl�tvold had� de eit knakande godt sitat fr� Jon Lilletun. Det var veldig godt sagt, og Kristeleg Folkeparti lever opp til det og kjem til � leve opp til det. Eg skulle ynskje at Senterpar� tiet ogs� kunne ta det sitatet og sende det som eit rund� skriv til sine folk i kommunane med oppmoding om � leve opp til det n�r dei handsamar forskjellige alkoholsa� ker. Det ville vi setje stor pris p�. S� skj�nar eg at eg har vore utydeleg og upresis, for representanten Gl�tvold var lei og litt sint p� Kristeleg 28. nov. -- Forslag fra repr. Olsen og Kristoffersen om endr. i folketrygdloven 2002 82 Folkeparti -- det er han i mange saker, pussig nok -- for at vi ikkje kunne st�tte det framlegget som han g�r inn for. Eg pr�vde � grunngje det. N�r statsr�den har sagt at dette er noko dei vil ta opp, og vi ogs� i ein merknad har skrive at vi har merka oss det, s� stoler eg p� statsr�den og finn ikkje grunn til � sl� inn opne d�rer. Eg synest det har vore ein veldig positiv debatt, der alle parti for s� vidt har gjeve uttrykk for uro for det som kan skje. Eg trur det er viktig � halde ein brei tverrpoli� tisk allianse for i lag med departementet � sj� p� moglege tiltak som kan avgrense dei skadane som mange av oss tverrpolitisk fryktar kan komme. Eg synest det er ein ver� difull start og eit verdifullt fundament i denne saka. Ola D. Gl�tvold (Sp): La meg f�rst f� oppklare en �penbar misforst�else. Jeg er ikke sint p� Kristelig Folke� parti, men jeg er veldig forbauset og i noen grad skuffet over Kristelig Folkeparti n�r det gjelder noen av sakene vi behandler i dag. S� til sitatet fra parlamentarisk leder Jon Lilletun -- det synes jeg er et godt sitat. Vi lever opp til det, for vi pr�� ver � velge en litt annen vei, b�de i forhold til det som st�r i sitatet og i merknaden i innstillingen i dag, hvor vi viser til at noen europeiske land n� pr�ver � g� andre vei� er. Jeg er forbauset over at man ikke tar konsekvensen av det, og jeg synes det blir litt freidig n�r Magne Aar�en sier at vi kan ta sitatet og sende det rundt til v�re folk, for det er faktisk vi i Senterpartiet som etterlever dette n� i Stortinget, b�de ved behandling og votering i dag. S� til dette med � sl� inn �pne d�rer. Den d�ra som jeg ser at flertallet og Regjeringen �pner her, er d�ra inn til pallene med rusbrus i v�re dagligvareforretninger. Noen andre d�rer synes jeg ikke at Regjeringen og regjerings� partiene �pner i dag n�r det gjelder ansvaret i ruspolitik� ken og i sosialpolitikken. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3. (Votering, se side 95) S a k n r . 4 Innstilling fra sosialkomiteen om forslag fra stor� tingsrepresentantene Gunn Olsen og Asmund Kristoffer� sen om lov om endring i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) (folketrygdlovens regler om pleiepenger til et medlem med omsorg for et barn som er innlagt i helseinstitusjon) (Innst. O. nr. 17 (2002�2003), jf. Dokument nr. 8:123 (2001�2002)) Presidenten: Etter �nske fra sosialkomiteen vil presi� denten foresl� at taletiden blir begrenset til 10 minutter til H�yre og 5 minutter til hver av de �vrige gruppene. Videre vil presidenten foresl� at det ikke blir gitt an� ledning til replikker etter de enkelte innlegg, og at de som m�tte tegne seg p� talerlisten utover den fordelte ta� letid, f�r en taletid p� inntil 3 minutter. -- Det anses vedtatt. F�rste taler er Bent H�ie, som f�r ordet p� vegne av sakens ordf�rer. Bent H�ie (H): Bakgrunnen for Dokument nr. 8�for� slaget er at forslagsstillerne mener at dagens krav om in� stitusjonsopphold p� mer enn syv dager ikke er et godt nok kriterium for hvem som har behov for pleiepenger ved pleie av barn hjemme etter sykehusopphold. Dette begrunnes med at liggetiden p� sykehus har g�tt ned, og at en har mer utstrakt bruk av poliklinisk behandling. Flertallet i komiteen, som best�r av Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senter� partiet, �nsker derfor � gj�re om loven gjeldende fra 1. juli 2003. Endringen som er foresl�tt i innstillingen, vil inneb�re at kravet om � f� pleiepenger blir endret til at pleiebehovet skal strekke seg over mer enn syv dager. Det vil ikke lenger bli stilt krav om at barnet har v�rt innlagt p� institusjon, det holder at barnet har v�rt til be� handling. Det betyr at pleiepenger ogs� kan ytes til for� eldre som har barn til poliklinisk behandling. Flertallet mener at adgangen til � innvilge pleiepenger skal v�re mer fleksibel, og bl.a. basere seg p� diagnose eller barnets generelle tilstand og behovet for foreldrenes tilstedev�relse. Flertallet ber Regjeringen utarbeide ret� ningslinjer eller forskrifter som klargj�r bakgrunnen for vedtaket i Trygdeverket. Mindretallet, som best�r av H�yre og Kristelig Fol� keparti, vil vise til at i de tilfeller som ikke tilfredsstiller kravet om syv dagers sykehusopphold, kan det gis om� sorgspenger etter regelen i folketrygdloven � 9�5, jf. � 9�6. Men vi vil vise til at dersom barnet er kronisk sykt eller funksjonshemmet, har foreldrene rett til til sammen 40 dager med omsorgspenger, dvs. �tte ar� beidsuker som kan benyttes i forbindelse med rehabili� tering av barnet. I andre tilfeller har foreldrene rett til til sammen 20 dager, dvs. �n m�ned, eller 30 dager, der� som de har mer enn to barn. Dette inneb�rer at det er sv�rt f� som faller mellom disse to ordningene, og at en burde s�rge for en faglig vurdering av regelverket for � se om det var mulig � foreta justeringer for � fange opp nettopp disse. Det som flertallet n� gj�r, er � foreta en lovendring som �pner for en sv�rt liberal fortolkning, og at n�r alle sykehusopphold vil kvalifisere til pleiepenger. Som det framkommer av departementets beregning, vil forslaget ha store budsjettmessige virkninger i 2003. Den �rlige kostnaden vil v�re mellom 110 mill. kr og 240 mill. kr. Men dette problemet forskyver alle disse partiene til Re� gjeringen. Det er ikke s�rlig elegant at ingen av partiene har tatt h�yde for dette i sine alternative statsbudsjett, til tross for at de vet at utgiftene vil komme til neste �r. Ut fra merknadene til forslaget er det �penbart at flertallet �nsker en l�sning som ikke er s� kostbar som det opprin� nelige forslaget, men flertallet er ikke selv i stand til � foreta den avgrensingen og �nsker �g � skyve dette pro� blemet over til Regjeringen. Jeg er overrasket over at flertallet foretar en lovendring uten � vite premissene for endringen eller de �konomiske konsekvensene. Det vil inneb�re at en velger � bruke et betydelig bel�p innenfor dette omr�det der det finnes veldig mange gode form�l, uten � se dette i en st�rre prioriteringsmessig sammen� heng. 28. nov. -- Forslag fra repr. Olsen og Kristoffersen om endr. i folketrygdloven 2002 83 P� denne bakgrunn anbefaler jeg regjeringspartiene � stemme imot innstillingen. R a n v e i g F r � i l a n d hadde her teke over presidentplassen. Gunn Olsen (A): � gi god omsorg til barna v�re m� vel v�re noe av det viktigste vi driver med. Og aldri er vi mer s�rbare enn n�r barna er syke, og da er det barnet som kommer i f�rste rekke. Det er sv�rt krevende � ha barn p� sykehus eller i en annen institusjon, men det er ogs� ganske krevende � ha omsorg og pleie for barn etter opphold og behandling i institusjon -- s�pass krevende at man ikke b�r ha for mange andre bekymringer i tillegg. I Arbeiderpartiet synes vi det er en urimelig ordning at pleiepenger bare skal tilst�s n�r barnet er innlagt p� syke� hus i mer enn sju kalenderdager. N�r barnet er sykt og skal f� omsorg og pleie, m� det v�re den medisinske til� standen og alvorlighetsgraden av denne som m� v�re av� gj�rende, ikke antall ligged�gn. Det virker ikke akkurat som om denne loven p� dette punktet har fulgt med i utviklingen, verken den medi� sinsk�teknologiske utviklingen eller samfunnsutviklin� gen for �vrig. Det har skjedd en radikal reduksjon i antall ligged�gn i sykehus ogs� fra 1997, som loven er fra. Utstrakt bruk av poliklinisk behandling har gjort sitt til at oppf�lging og pleie fra foreldre ofte blir sv�rt kre� vende. Det er kjent at det ogs� innenfor loven er gode ordnin� ger som kan anvendes n�r barnet er kronisk sykt eller funksjonshemmet, men til tross for det mener heldigvis flertallet i komiteen at det er god grunn for forbedringer av loven. Vi er opptatt av at alle skal f� den �konomiske st�tten som vil v�re rimelig ut fra det enkelte barns pleiebehov. Pleiepenger skal ut fra v�r vurdering tilst�s n�r pleie� behovet strekker seg over mer enn sju kalenderdager sj�l om sykehusoppholdet har v�rt mindre enn sju dager. Det har v�rt viktig for flertallet � legge til grunn at trygde� kontoret etter erkl�ring fra helsepersonell avgj�r om vil� k�rene for pleiepenger er oppfylt. Den faglige vurderin� gen blir dermed sikret. Vi deler alts� ikke statsr�dens syn i brev av 25. oktober d.�. til komiteen om at en slik regel m� f� en liberal fortolkning, og at n�r alle sykehusopp� hold vil v�re kvalifisert til pleiepenger. I denne saken er det barnets beste under alvorlig syk� dom eller funksjonshemming som m� v�re overskriften, og � ivareta hele familien s� godt det lar seg gj�re ogs� �konomisk. Vi kan se at endringer av regelverket vil kunne f�re til �kt bruk av skj�nn i praktiseringen, men det er ikke tungt nok argument mot en endring. Og den sjansen er vi villige til � ta. John I. Alvheim (FrP) (komiteens leder):La meg be� gynne med � si at jeg er lei for at den foreliggende inn� stilling ikke er enstemmig fra sosialkomiteens side. Det burde den ha v�rt i en sak av denne karakter. Det er vir� kelig reelt at mange foreldre og s�rlig enslige fors�rgere til tider har store �konomiske problemer ved barns syk� dom og med den korte liggetiden vi etter hvert f�r i v�re sykehus. Regelverket slik det er i dag p� dette punktet, er for firkantet og upraktikabelt for den enkelte bruker. Ille synes jeg det ogs� er at mange foreldre med barn innlagt i sykehus, og som virkelig oppfyller kravene om sju da� gers opphold, heller ikke f�r pleiepenger rett og slett for� di de ikke kjenner til at regelverket er der for � gi den hjelpen. Jeg er ikke engstelig for at ordningen med pleiepenger blir misbrukt, idet det alltid skal foreligge en faglig vur� dering av om behovet for pleiepenger er til stede. Begrunnelsen fra regjeringspartiene til ikke � ville g� inn p� flertallsforslaget finner jeg noe underlig, idet disse partiene uttrykker at de er positive til intensjonene bak forslaget om utvidete pleiepenger, men kan ikke g� inn for dette av prioriteringsmessige grunner. Og da er jo sp�rsm�let: Hvordan skal man prioritere i slike situasjo� ner som her omtales? Mindretallet argumenterer ogs�, og det kan jeg bedre forst�, med at flertallet ikke har tatt h�yde for ressursbru� ken som kommer ut av dette vedtaket vi n� gj�r, i sine ulike budsjettforslag. Det er for s� vidt en reell begrun� nelse som vi av og til b�r tenke mer over noen hver av oss. Sluttelig vil jeg faktisk anbefale regjeringspartienes representanter � vurdere en gang til hvorvidt det ikke skulle v�re fornuftig av regjeringspartiene � slutte seg til dette forslaget, om enn i tolvte time. Jeg tror man ville hatt alt � vinne p� det, og det er, som sagt, ikke noen skam � snu. Olav Gunnar Ballo (SV): Jeg registrerte at saksord� f�reren i sitt innlegg fremhevet at det ville v�re f� dette gjaldt, mens man samtidig p�pekte at det kunne v�re ut� gifter i st�rrelsesorden 210 mill. kr--400 mill. kr, s� vidt jeg oppfattet. Det virker ikke som om det henger helt sammen. Hvis dette gjelder noen f�, vil utgiftene ogs� v�re relativt beskjedne. Det som er viktig � understreke, er at det ligger en be� grensning ogs� i det forslaget som SV st�tter, knyttet til hvem som skal yte. Men en forutsetning her er at pleie� penger f�rst skal tilst�s n�r pleiebehovet strekker seg over mer enn sju kalenderdager. S� til den ordningen som vi har hatt til n�, der det har v�rt en begrensning p� en liggetid p� sju dager i syke� hus, og hvis noen har blitt utskrevet f�r den tid, s� skal det ikke tilst�s pleiepenger. Jeg tror de fleste i denne sa� len m� kunne v�re enig i at en slik grense fremst�r som kunstig. Man kan utmerket godt tenke seg barn med til dels sv�rt alvorlige lidelser og med mye raskere utskriv� ning fra sykehus med en helt annen tiln�rming rent be� handlingsmessig som skjer poliklinisk, og der det er godt grunnlag for � si at det er behov for at en av foreldrene eller en av de p�r�rende skal v�re hjemme hos den syke -- i verste fall kan det v�re en sykdom som det kan ta m� neder og kanskje �r � behandle. Sykehusoppholdets va� righet i antall dager sier veldig lite direkte om alvorlighe� ten av sykdommen. Og n�r man da har en begrensning med hensyn til hvor mange kalenderdager pleiebehovet 28. nov. -- Forslag fra repr. Olsen og Kristoffersen om endr. i folketrygdloven 2002 84 skal strekke seg over, har man laget en inngangsport som er begrenset. Det betyr f.eks. at relativt banale lidelser som behandles kanskje i form av innleggelse i ett eller to d�gn, og som man raskt kommer seg av, ikke kommer inn under ordningen. Det betyr ogs� at hvis et barn f�r fjernet mandlene og foreldrene m� v�re hjemme noen dager etterp�, s� er det andre typer ordninger som skal brukes, og ved den type ordninger eksisterer det alts� ikke pleiepenger. S� her ligger det en begrensning i det. Jeg er imidlertid enig med komiteens leder i at det selvf�lgelig er et poeng at man har oversikt over den kostnadsmessige siden. Men flertallet har jo understreket at departementet i forbindelse med revidert nasjonalbud� sjett for 2003 utarbeider b�de kriterier og proveny for en ordning, og at ikrafttredelse f�rst skal skje 1. juli 2003. Dermed har man sikret en behandling i Stortinget der vi som utgj�r flertallet, skal v�re med og ta ansvar for � skaffe denne inndekningen. Jeg synes at regjeringspartiene her kanskje tar vel hardt i n�r det gjelder hvilke store og alvorlige ringvirk� ninger det skal ha at ogs� personer som kan v�re alvorlig syke, men som blir utskrevet f�r sju dager, skal nyte godt av en ordning. 400 mill. kr -- vi f�r se n�r vi kommer til revidert nasjonalbudsjett. �se Gunhild Woie Duesund (KrF): La meg f�rst understreke at Kristelig Folkeparti er enig i intensjonen i forslaget. Det er viktig at det gjennom lov legges til rette �konomisk for at en av foreldrene -- eller en annen -- kan v�re til stede n�r et barn trenger kontinuerlig tilsyn og pleie. Et barn vil i en slik situasjon alltid ha behov for � f�le den trygghet som foreldrene kan gi. For foreldrene er det viktig at de slipper � bekymre seg for sin �konomi i en slik situasjon, og at de kan konsentrere seg om � yte god omsorg for barnet. Dagens lov krever, som kjent, at barnet m� ha hatt et sykehusopphold p� minst sju dager. Bedre behandlings� metoder og mer effektiv behandling har i de senere �r f�rt til en utvikling der liggetiden p� sykehuset er blitt sterkt redusert, og til en mer krevende oppf�lging i hjem� met etter innleggelse. Dette gjelder selvsagt ogs� barn -- og f�r som konsekvens at stadig f�rre f�r rett til pleie� penger etter folketrygdloven � 9�10. Men vi vet ogs� at i de situasjonene hvor det er behov for langvarig rehabili� tering, har det som regel v�rt et lengre sykehusopphold i forkant, og foreldrene har rett til pleiepenger. Men en fare ved gjeldende lov kan v�re at foreldrene �nsker et lengst mulig sykehusopphold for � f� rett til pleiepenger. N�r Kristelig Folkeparti ikke finner � kunne st�tte det� te forslaget, er det fordi det medf�rer at man ut fra skj�nnsmessige kriterier skal m�tte avgj�re om den en� kelte skal ha rett til pleiepenger eller ikke. Dette vil bli meget vanskelig � praktisere og vil lett gi rom for for� skjellsbehandling. For � unng� forskjellsbehandling er det en fare for at vi f�r en praksis for at alle sykehusopphold kvalifiserer til pleiepenger. Det vil i s� fall f�re til en omfattende ut� videlse av ordningen. Departementet har ansl�tt endrin� gene til � koste fra 110 mill. kr til 240 mill. kr. Kristelig Folkeparti mener at en eventuell utvidelse av ordningen m� inneb�re at man kommer fram til en enkel og forutsigbar ordning, med klare kriterier. Kristelig Folkeparti mener videre at eksisterende lov samlet sett gir gode l�sninger for de foreldrene som ikke har rett til pleiepenger. De som i dag faller utenfor, er de familiene hvor barnet ikke har v�rt p� sykehus i sju dager, eller hvor tilstanden ikke er livstruende eller sv�rt alvorlig. I slike tilfeller gis det som kjent omsorgspenger i inntil 20 dager -- og i 40 dager n�r barnet er kronisk sykt eller funksjonshemmet. La meg avslutte med � si at det er viktig at det legges til rette for at en familie kan fungere bra ogs� under en sykdomsperiode, slik at foreldrene kan gi barnet god om� sorg og barnet f�le trygghet. Ola D. Gl�tvold (Sp): Omsorg for barna i samfunnet v�rt er vel noe av det viktigste vi kan beskjeftige oss med, og noe som vi b�r prioritere. I den sammenheng er det en del stikkord som minner oss p� ansvaret v�rt. Blant annet snakkes det i dag ganske mye om omsorgs� svikt, og da m� styresmakter og samfunn i hvert fall ikke legge opp til at man kan ha problemer med � drive om� sorg i hjemmet sitt og � v�re sammen med barna sine i vanskelige situasjoner. Kontantst�tteordningen er ogs� et sentralt tema i for� hold til omsorg for barn. Derfor er jeg litt forundret over at regjeringspartiene, som s� klart argumenterer for kon� tantst�tten og dette at man skal ha muligheter til � v�re sammen med barna sine og gi omsorg, er s� vidt negative her. I kontantst�ttedebatten snakkes det veldig mye om valgfrihet. Men her er det ikke valgfriheten som er det sentrale. Her er det sentrale muligheten til � ta seg fri for � v�re sammen med barna, noe som vi pr�ver � dek� ke opp p� en god m�te, slik at sykdom ikke skal ikke f�re til �konomiske belastninger og problemer. Dette behandlet vi under en annen sak i Stortinget tidligere i dag. Dette systemet skal ikke v�re helt tilfeldig. Men vi vet i dag at liggetiden p� sykehus og i spesialisthelsetje� nesten blir kortere og kortere. Alle typer pasienter blir sendt ut veldig tidlig. I mange tilfeller synes pasienten selv og p�r�rende at det er for tidlig. I s� fall m� det fin� nes en ordning, slik at foreldre/p�r�rende kan ta h�nd om sine barn som blir sendt hjem, og som har behov for opp� f�lging -- selv om liggetiden i spesialistinstitusjon har v�rt kortere enn sju dager. Noen kriterier som flertallet her skisserer, gj�r at dette ikke bare blir tilfeldigheter. Pleiebehovet skal strekke seg over mer enn sju kalenderdager, og trygdekontoret skal etter en erkl�ring fra helsepersonell avgj�re om vilk� rene for pleiepenger er oppfylt. En faglig vurdering skal alts� sikres gjennom dette. Provenyet og kostnaden er her beregnet med ganske store sprik. Det er jo derfor flertallet som st�r bak forsla� get, finner grunn til � be departementet utarbeide kriterier for dette, beregne provenyet n�rmere og legge det fram i revidert nasjonalbudsjett til v�ren. 28. nov. -- Endr. i lov om statlig tilsyn med helsetjenesten mv. 2002 85 Jeg synes at det er sikkerhet i dette systemet. S� f�r vi, n�r vi f�r tallene, ta en ny diskusjon om hvorvidt vi b�r prioritere dette eller ikke, med dem som i dag ikke st�tter det. Jeg hadde h�pet at vi skulle klare � f� til en felles holdning til dette. Vi har mange paragrafer i folketrygdloven som dek� ker og ivaretar mange av disse behovene, men vi vet at det er noen hull. De forholdene som ikke er ordentlig dekket opp, skal en pr�ve � ivareta gjennom dette forsla� get. Noen sier at det blir for mye skj�nn og vurdering. Vi ser at dette kan baseres en del p� skj�nn, men vi har lagt noen kriterier for at bl.a. helsevesenet skal gi sin vurde� ring. Vi mener ogs� at det b�r utarbeides retningslinjer eller forskrifter for � klargj�re bakgrunnen for vedtaket i Trygdeverket. S� vi pr�ver � legge til rette for at det her skal v�re et system � g� etter. Da har jeg ikke s� veldig mye mer � si. Jeg vil bare si at jeg synes at det er riktig � f�lge den oppfordringen som komiteens leder, John I. Alvheim, kom med overfor regjeringspartiene, om at de burde st�tte flertallsvedtaket her, slik at vi fikk en enstemmig votering i denne saken, og slik at det ikke er noen tvil om at dette er en sak som vi f�r p� plass i forbindelse med behandlingen av revidert nasjonalbudsjett v�ren 2003. Statsr�d Ingjerd Schou: Som komiteen er inne p� i sin innstilling, er det ulike ordninger med omsorgspen� ger, pleiepenger og oppl�ringspenger som samlet gir gode l�sninger i de fleste tilfeller, slik at foreldrene skal kunne dra omsorg for og pleie syke barn uten at det g�r ut over familiens �konomi. Ut fra et regelverk som gir gode l�sninger i de fleste tilfeller og betydelige merkostnader ved en endring, an� befalte jeg � ikke prioritere forslaget i Dokument nr. 8:123. Men jeg ser samtidig at det kan oppst� situasjoner hvor foreldrene har brukt opp omsorgspengerettighetene og heller ikke har rett til pleiepenger fordi barnets syk� dom ikke er s� alvorlig at den dekkes etter folketrygd� loven � 9�11, eller at sykehusoppholdet ikke varer minst �tte dager. Flertallet i komiteen foresl�r p� denne bakgrunn nye regler, hvor den medisinske tilstanden og alvorlighets� graden skal v�re avgj�rende kriterier for tildeling av pleiepenger. If�lge forslaget fra komiteen skal pleiepen� ger tilst�s n�r pleiebehovet strekker seg utover syv kalen� derdager, selv om sykehusoppholdet varer mindre enn syv dager. Det legges i innstillingen til grunn at departementet i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2003 utarbei� der kriterier og proveny for en slik ordning, slik at lov� endringen kan tre i kraft 1. juli 2003. Jeg vil f�lge opp vedtaket og merknadene og komme tilbake i revidert budsjett med dette. Presidenten: Dei talarane som heretter f�r ordet, har ei taletid p� inntil 3 minutt. Bent H�ie (H): Det kan godt v�re at jeg uttalte meg uklart i mitt innlegg, for representanten Ballo mente at det ikke var en sammenheng mellom p�standen om at dette dreier seg om f� personer, men at regningen likevel blir stor. Det var p� en m�te det som var hele poenget i innlegget mitt. Jeg er enig med flertallet i at det er f� per� soner som ikke faller inn under dagens regelverk, dvs. at foreldre som har barn som er innlagt p� sykehus i mindre enn syv dager, men som likevel har et behov for omsorg i mer enn �n m�ned, kan i dag f� omsorgsl�nn etter om� sorgsl�nnsparagrafen. Det vil derfor dreie seg om f� per� soner som faller utenfor den kombinasjonen. Problemet er at flertallet, i stedet for � be Regjeringen utrede endringer som fanger opp disse f� tilfellene, vel� ger en lovendring som �pner opp for betydelig mer skj�nn enn det som er tilfellet i dag. Dermed velger en � bruke mellom 110 og 240 mill. kr innenfor et budsjett, der det finnes veldig mange gode form�l, for � n� en liten gruppe, som en kunne ha n�dd p� en annen m�te, men bare mer m�lrettet. Det er min anklage i forholdet til fler� tallet. Men s� legger en heldigvis opp til at Regjeringen skal komme tilbake med kriterier for dette. Jeg h�per at Re� gjeringen er i stand til, innenfor den s�pass vide lovpara� grafen som en i dag kommer til � vedta, � komme tilbake med kriterier som begrenser skadevirkningene av dette mest mulig. Presidenten: Fleire har ikkje bede om ordet til sak nr. 4. (Votering, sj� side 95) S a k n r . 5 Innstilling fra sosialkomiteen om lov om endringer i lov 30. mars 1984 nr. 15 om statlig tilsyn med helsetjenes� ten og i enkelte andre lover (Innst. O. nr. 18 (2002� 2003), jf. Ot.prp. nr. 105 (2001�2002)) Presidenten: Etter �nske fr� sosialkomiteen vil presi� denten foresl� at debatten vert avgrensa til 10 minutt til Kristeleg Folkeparti og 5 minutt til kvar av dei andre gruppene. Vidare vil presidenten foresl� at det ikkje vert gjeve h�ve til replikkar etter dei enkelte innlegga, og at dei som m�tte teikna seg p� talarlista utover den fordelte taletida, f�r ei taletid p� inntil 3 minutt. -- Presidenten ser det som vedteke. �se Gunhild Woie Duesund (KrF) (ordf�rer for sa� ken): Proposisjonen som behandles i Odelstinget i dag, er en f�lge av tidligere vedtak i forbindelse med St.meld. nr. 31 for 2000�2001 om en bedre oppgavefordeling mellom de tre forvaltningsniv�ene i landet v�rt. Det ble da vedtatt at fylkeslegen og Statens utdanningskontor skulle integreres i fylkesmannsembetet. Det ble ogs� be� sluttet at fylkeslegen fremdeles skal ha myndighet som regionalt tilsynsorgan etter lov om statlig tilsyn med hel� setjenesten. 28. nov. -- Endr. i lov om statlig tilsyn med helsetjenesten mv. 2002 86 I saker der Statens helsetilsyn er overordnet, skal fyl� keslegen opptre p� vegne av Statens helsetilsyn, og i dis� se sakene kan ikke fylkesmannen instruere fylkeslegen selv om fylkeslegen blir administrativt og personalmes� sig en del av fylkesmannsembetet. En samlet komite slut� ter seg til dette. Det er viktig at tilsynet med helsetjenester fungerer slik at befolkningen kan sikres god kvalitet, og at en har til� strekkelig kapasitet. En god kontroll kan forebygge svikt i helsetjenesten. Tilsynsmyndigheten kan gi helsepersonell veiledning og motivasjon til en god og faglig forsvarlig yr� kesut�velse. Men den kan ogs� gi administrative reaksjo� ner i form av advarsel eller ved at autorisasjonen kalles til� bake dersom det er brudd p� helsepersonelloven. Et stort flertall i komiteen, alle partiene unntatt Sosia� listisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til forsla� get om at Helsetilsynet kan gi tvangsmulkt overfor spesi� alisthelsetjenesten dersom p�legg fra Helsetilsynet ikke blir fulgt opp og rettet p� innen fastsatte tidsfrister. Re� gjeringspartiene og Fremskrittspartiet peker p� at det er s�rlig viktig i en situasjon der staten st�r som eier av helseforetakene, at Statens helsetilsyn p� et faglig grunn� lag kan gi tvangsmulkt. Jeg regner med at mindretallet vil argumentere for hvorfor de p� det n�v�rende tids� punkt ikke st�tter forslaget, og �rsaken til at de �nsker en brukerrelatert h�ring i forhold til tannhelsetjenesten og kommune� og spesialisthelsetjenesten. Det pekes p� at staten har en dobbeltrolle som eier og tilsynsmyndighet. Fremskrittspartiet og Senterpartiet vil opprettholde tit� telen �helsedirekt�r� p� lederen av Statens helsetilsyn, og vil derfor stemme mot forslaget til endring i � 1 annet ledd. Flertallet synes det er naturlig at b�de lederen for Statens helsetilsyn og Sosial� og helsedirektoratet benev� nes med den samme direkt�rtittel. Fremskrittspartiet, SV og Senterpartiet st�tter ikke endringen i � 3 f�rste ledd, der begrepet �allment aksep� terte faglige normer� tas bort. Mye av �rsaken til at dette n� tas bort, er at en i lover av nyere dato bruker egne be� stemmelser om faglig forsvarlige krav. Etter flertallets mening representerer dette ikke noen realitetsendring. Det er en samlet komite som st�tter forslag av mer oppryddende og av teknisk karakter b�de i tilsynsloven og i andre lover. Proposisjonen baserer seg p� at Ot.prp. nr. 54 for 2001--2002 om ny � 2�7 i sosialtjenesteloven skulle ved� tas f�r dagens lov kom til behandling. Behandlingen av denne er utsatt til v�ren. Derfor fremmes det i dag forslag om endring av � 2�7 om at �Statens helsetilsyn har det overordnede faglige tilsyn med sosialtjenester i landet, og skal ut�ve myndighet i samsvar med det som er be� stemt i lover og forskrifter�. I praksis vil dette bety en styrking av tilsyn og kompetanse. P� enkelte omr�der vil det v�re naturlig at fylkesle� gen har et tilsyn som strekker seg over fylkesgrensen. Jeg anbefaler komiteens innstilling. Gunn Olsen (A): Representanten Woie Duesund, som er ordf�rer for saken, har redegjort for komiteens standpunkt, og Arbeiderpartiet er med i flertallet. Jeg fin� ner det helt un�dvendig � gjenta det representanten sa, men �nsker � understreke noen argumenter som vi i Ar� beiderpartiet er opptatt av. Vi �nsker � understreke hvor viktig det er � bedre ko� ordineringen av statlig forvaltning ved at tilsynet med helsetjenestene og sosialtjenesten samordnes. Vi �nsker at dette skal f�re til en styrking av den tverrfaglige inn� satsen, og vi er enige i at den sentrale samordningen skjer i Helse� og sosialdirektoratet, og mener at en slik sam� ordning b�r ivaretas under fylkesmannens samlede ledel� se av statlige tilsyn p� fylkesniv�. Men vi fra Arbeider� partiets side vil sterkt understreke at fylkesmannen m� f� tillagt en tydelig styringsmyndighet. N�r b�de fylkesle� gen og Statens utdanningskontor skal integreres hos fyl� kesmannen, mener vi at det er sv�rt viktig. Vi �nsker ikke at styringsmyndighet i praksis skal tillegges de ulike avdelingene hos fylkesmannen, slik at man opplever at det er sm� stater innenfor statlige tilsyn p� fylkesniv�. Beate Heieren Hundhammer (H): Et godt fungeren� de tilsyn med helsetjenester er viktig for � sikre befolk� ningens behov for helsetjenester og sikre god kvalitet p� helsetjenestene, og er med p� � opprettholde befolknin� gens tillit til helsevesenet. Lovendringene som er fore� sl�tt, og den omorganiseringen som er lagt til grunn, vil bedre tilsynstjenesten. Videre skal heller ikke fylkesgrenser lenger v�re hel� lige for fylkeslegenes embetskrets. Spesielt med tanke p� etableringen av regionale helseforetak er det n�dvendig � v�re fleksibel. En fylkesgrense er heller ikke interessant i seg selv. Poenget m� v�re at grenser blir hensiktsmessi� ge i forhold til at fylkeslegen skal kunne gj�re en god jobb. Videre er det viktig at Statens helsetilsyn f�r adgang til � ilegge tvangsmulkt overfor spesialisthelsetjenesten. Knyttet til en tidsfrist vil det gi Statens helsetilsyn en mulighet til � gi p�legg med bedre effekt. Konsekvense� ne for ikke � f�lge opp p�legg vil v�re langt mer negati� ve for institusjonene enn tidligere. For �vrig har kj�rt barn mange navn. La oss h�pe at direkt�ren for Statens helsetilsyn fortsatt gj�r jobben sin, og at befolkningen fortsatt forbinder ham med tilsyn av helsetjenester, selv om han ikke lenger skal tituleres hel� sedirekt�r. John I. Alvheim (FrP) (komiteens leder):Jeg ser det som sv�rt positivt at vi med denne innstillingen f�r en koordinering og en samordning av den statlige tilsyns� myndighet i forhold til helsetjenester og sosialtjenester. Det har tidligere v�rt et problem, s�rlig innen eldreom� sorgen, � definere hva som var fylkeslegens tilsynsopp� gave, eller hva som var fylkesmannens tilsynsoppgave, spesielt i forbindelse med den nye omsorgsboligproble� matikken, hvor fylkesmannen hadde tilsyn med omsorgs� boligene og fylkeslegen med sykehjemmene, dog med den forskjellen at der hvor det var held�gns omsorg og pleie -- hvis det noen gang har v�rt tilfellet i landet -- var det likevel fylkeslegen som hadde ansvaret. 28. nov. -- Endr. i lov om statlig tilsyn med helsetjenesten mv. 2002 87 �Allment aksepterte faglige normer� er et innarbeidet begrep som bakgrunn for reaksjoner n�r disse brytes. Den definisjonen som n� er tatt inn i lovteksten, er vi redd for kan innsnevre muligheten for inngripen fra til� synsmyndighetenes side n�r det bare er snakk om aksep� terte faglige normer. Her b�r vi fortsatt ha en vid fortolk� ning. I Fremskrittspartiets merknader i innstillingen under� streker vi viktigheten av at fylkeslegenes tilsynsut�velse m� v�re fleksibel, s�rlig i forhold til geografi, da regio� naliseringen g�r ganske raskt frem i v�re dager. Fremskrittspartiet ser ingen grunn til � endre tittelen for n�v�rende �helsedirekt�r� til �direkt�r� for Helsetil� synet. Helsedirektoratet og Helsetilsynet har to vidt for� skjellige oppgaver. Helsetilsynet er et uavhengig tilsyn, mens direktoratet er et eget organ i departementet. Jeg synes det ville v�re sv�rt uheldig � endre p� denne titte� len, og vi vil stemme mot det. Fremskrittspartiet gir sin st�tte til � ilegge tvangs� mulkt der tilsynsyteren ikke f�lger opp p�legg eller bry� ter gjeldende forskrifter og regelverk. Det er vel kjent for sv�rt mange at oppf�lgingen av den offentlige tannhel� setjeneste mange steder ikke er tilfredsstillende, og at den offentlige tilsynsoppf�lgingen i forhold til kommu� nene p� dette felt blir heller d�rlig praktisert. Jeg vil der� for her og n� be helseministeren se p� dette problemet og komme tilbake til Stortinget ved en passende anledning n�r det gjelder tilsynet og oppf�lgingen av den offentlige tannhelsetjeneste. Til slutt annonserer jeg at Fremskrittspartiet vil stem� me mot � 3 f�rste ledd og � 1 annet ledd. Olav Gunnar Ballo (SV): Saksordf�reren gav en helt grei framstilling av sakens innhold. Jeg vil bare komme med en del presiseringer p� omr�der der vi ikke st�r sammen med flertallet. SV har sammen med Senterpartiet en merknad knyttet til fylkeslegen og fylkeslegeembetet n�r man n� f�r inn i loven at det skal v�re mulig for en fylkeslege � ha ansvar for flere fylker samtidig. Det man tilrettelegger for her, er helt �penbart at man over tid vil kunne f� en sentralise� ring med f�rre fylkesleger, og der det vil v�re fylker som i dag har sin egen fylkeslege, som skal betjenes av en fylkeslege fra et annet fylke. Det mener SV er veldig uheldig. Det er selvf�lgelig n�rliggende � trekke fram sitt eget fylke, s� jeg som finnmarking vil derfor helt na� turlig v�re opptatt av at Finnmark fortsatt skal ha en egen fylkeslege. Hvis man ser rent praktisk p� det arbeid som fylkeslegen utf�rer, er det et betydelig og viktig ar� beid. Det synes jeg ogs� har framkommet fra Regjerin� gen i flere dokument. Vi har sett det samme i forbindelse med statsbudsjettet. Det man ofte opplever, er at det er de fylkene som kanskje har minst befolkningsgrunnlag og samtidig har st�rst utstrekning, og som sliter mest med rekrutterings� vansker, som ofte kan ha det st�rste behovet for en aktiv fylkeslege og en aktiv stab under fylkeslegen, nettopp fordi man da kan f� kartlagt hvor det mangler legestillin� ger eller annet helsepersonell, hvordan tilstanden er ved sykehjemmene, om det mangler lege som ikke kan gj�re tilsynsarbeid ved sykehjemmet i den aktuelle kommu� nen, hvordan tilstanden er i forhold til andre deler av helsevesenet i en slik kommune. Det SV frykter, er at hvis man ogs� p� det omr�det begynner � se p� mer sen� traliserte l�sninger, forsterker man en tendens i forhold til befolkningen som g�r p� at servicetilbudet vil reduse� res der hvor man fra f�r av sliter med de st�rste proble� mene. S�nn sett er ogs� fylkeslegeembetet et viktig vir� kemiddel som ledd i � ivareta en god helsetjeneste og ivareta det samfunnsmedisinske ansvaret for � vurdere at helsetjenesten er god. Det er grunnen til at vi g�r mot den tilf�yelsen i � 1 som er kommet fra flertallet. Vi er ogs� enig med Senterpartiet og Fremskrittspar� tiet i forhold til at formuleringen �allment aksepterte fag� lige normer� skal beholdes, fordi det er et velkjent be� grep som har f�tt et innhold i norsk helsevesen, og som helsepersonell forholder seg til. Vi er skeptiske til at man n� vil innf�re sanksjonsord� ninger, og mener at man i stedet b�r avvente og ha en skikkelig h�ring knyttet til det. Det er ogs� noe visst pa� radoksalt med at man n� f�r en type tvangsmulkt og av� gifter p� ulike niv�er innenfor helsetjenesten, der staten skal p�legge seg det selv, for s� i ettertid � skulle m�tte g� inn og �ke bevilgningene for � dekke opp de kostna� dene de samme foretakene har hatt til mulkt. Man m� jo skjele litt til om dette er fornuftig og ivaretar de intensjo� nene man har for at de som driver en virksomhet, skal skjerpe seg gjennom �konomiske incentiver. Ellers synes vi i det vesentlige at dette ser greit ut, og jeg har ikke mer � tilf�ye. Jeg vil s� ta opp det forslaget fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet som er tatt inn i innstillingen. B e r i t B r � r b y hadde her gjeninntatt president� plassen. Presidenten: Olav Gunnar Ballo har tatt opp det for� slaget han refererte til. Ola D. Gl�tvold (Sp): Saksordf�reren gav en grei og grundig orientering om innstillingens innhold, og jeg har bare lyst til � komme med en del merknader til de punk� ter og paragrafer hvor vi er uenige. Vi mener, i likhet med SV, at Helsetilsynet ikke skal kunne gi den enkelte fylkeslege oppgaver som omfatter st�rre geografiske omr�der enn eget fylke. Vi mener at fylkeslegens ansvarsomr�de geografisk skal v�re som n�, og at det er viktig at oversikt, kjennskap og kunnskap er god n�r en skal ut�ve den gjerningen som fylkeslegen har. Det trengs godt innsyn for � gi et godt tilsyn, og der� for g�r vi imot nytt fjerde ledd i tilsynsloven � 1. N�r det gjelder en annen sak som omhandles i � 1, -- det er kanskje ikke noen stor sak -- mener vi at det er rik� tig � opprettholde tittelen �helsedirekt�r� p� lederen av Statens helsetilsyn. Helsedirekt�ren, slik han er titulert og har sitt mandat i dag, har en overordnet rolle i v�rt helsevesen gjennom det overordnede ansvaret han har for tilsyn med landets helsetjenester. Det synes vi gjerne 28. nov. -- Endr. i lov om statlig tilsyn med helsetjenesten mv. 2002 88 kan markeres ved den tittelen, slik at den er lett gjenkjen� nelig og har en litt spesiell status. Videre mener vi ogs� at formuleringen �allment ak� septerte faglige normer� b�r kunne v�re med i loven, slik den er det i dag n�r det gjelder � 3 f�rste ledd. � fjer� ne denne formuleringen mener vi gir et signal om en snevrere tolkning av loven og mindre mulighet til � gripe fatt i og rette opp kritikkverdige forhold som kanskje er kritikkverdige ut fra en mer allmenn forst�else av hva som kan aksepteres eller ikke. S� g�r vi imot sanksjonsmulighetene. Vi viser til at det i lys av h�ringsrunden som ble foretatt i 1998, ikke ble funnet grunn til � foresl� tvangsmulkt, og vi mener at det heller ikke n� er en utvikling p� tilsynsomr�det som tilsier at vi skal innf�re tvangsmulkt. Og det er det jeg vil si om det. Til slutt vil jeg bruke litt tid p� dette med Helsetilsy� net og Helsetilsynets rolle i forhold til at staten kontrolle� rer seg selv, i og med at staten n� har tatt over b�de eier� og driftsansvar av helseforetakene og spesialisthelsetje� nesten. Det vi synes er betenkelig med dette, er at en slik dobbeltrolle kan skape prinsipielle habilitetsproblemer og kan bety en svekkelse av tilsynsordningen i praksis og av tilsynsordningens omd�mme. Vi mener at dette er s� pass betenkelig at det b�r f�lges n�ye opp, og en f�lger n� med p� hva som skjer med praktiseringen av dette. Derfor ber vi Regjeringen om � foreta en n�rmere vurde� ring av denne tilsynsordningen. Vi tror det er veldig vik� tig at den praktiseres p� en slik m�te at det er full legali� tet i tilsynsordningssystemet v�rt, og vi tror derfor det er viktig at en kan ta en h�ringsrunde p� dette. Hvordan en skal legge opp det i praksis, m� departementet kunne be� stemme. Men en b�r da sp�rre ikke minst brukerinteres� sene ved brukerorganisasjonene og ogs� de folkevalgte organer som er ber�rt av dette forholdet lokalt og regio� nalt. En b�r f� en tilbakemelding om hvordan en mener dette virker b�de praktisk og prinsipielt, og p� bakgrunn av dette kan en vurdere sider ved tilsynet n�r det gjelder spesialisthelsetjenesten, og ogs� se p� bl.a. fylkeslegens og Helsetilsynets rolle og tilknytning til staten, pasient� ombudenes status og rolle -- om den kan heves og bli sterkere p� vegne av brukerne -- og hvilke organer uten� for det statlige system som eventuelt kan og skal ivareta brukernes interesser. Med bakgrunn i den debatt vi hadde i Stortinget i dag, tror jeg ogs� det er viktig � ha en levende, aktiv og aktp� givende samfunnsdebatt n�r det gjelder helsepolitikk og helsetilbudene til det enkelte mennesket. Vi ber om at Regjeringen m� legge fram en sak for Stortinget om det� te, der den har gjennomg�tt tilsynsordningen for spesia� listhelsetjenesten, og at denne saken fremmes innen v� ren 2004. Statsr�d Dagfinn H�ybr�ten: La meg kort kommen� tere debatten s� langt. Det foreliggende lovforslaget inneholder forslag om at Statens helsetilsyn skal kunne ilegge tvangsmulkt overfor spesialisthelsetjenesten dersom p�legg om ret� ting ikke er utf�rt innen fastsatt frist. I tillegg inneholder proposisjonen forslag til noen andre endringer i lov om statlig tilsyn. De sistnevnte endringsforslagene samt for� slag til endringer i enkelte andre lover er stort sett endrin� ger av mer teknisk karakter. Endringene er i stor grad en n�dvendig oppf�lging etter omorganiseringen av den sentrale sosial� og helseforvaltningen. Forslaget om � kunne ilegge tvangsmulkt legger jeg stor vekt p�, fordi jeg mener det er viktig at tilsynsmyn� digheten, p� samme m�te som andre statlige tilsyn, gis anledning til � benytte �konomiske virkemidler for � sik� re en mer effektiv etterlevelse av regelverket. B�de Data� tilsynet, Arbeidstilsynet, Statens forurensningstilsyn og Direktoratet for brann� og elsikkerhet har adgang til � ilegge tvangsmulkt ved manglende retting etter p�legg. Alt tyder imidlertid p� at det ikke vil bli ilagt tvangs� mulkt i mange saker om manglende oppf�lging av p� legg -- dette fordi Helsetilsynet inntil n� har gitt f� varsler om p�legg og p�legg overfor spesialisthelsetjenesten. Selv h�per og tror jeg at ordningen med � kunne ilegge tvangsmulkt skal f� en preventiv virkning, slik at p�legg om retting blir utf�rt innen fastsatt frist; med andre ord at det skal v�re et ris bak speilet. Jeg mener at en ordning der Helsetilsynet skal kunne ilegge tvangsmulkt overfor spesialisthelsetjenesten, vil bidra til befolkningens alminnelige tillit til at staten som tilsynsmyndighet f�rer et reelt tilsyn med de nye helse� foretakene, selv om ogs� staten er eier av disse. Derfor er jeg noe forundret over at representanten Gl�tvold, som argumenterte med behovet for et uavhengig tilsyn -- noe jeg er helt enig i -- anbefaler Odelstinget � stemme imot dette forslaget, som nettopp er en markering av tilsynets uavhengighet og virkemidler i s� m�te. La meg ogs� gj�re representanten Gl�tvold opp� merksom p� at eventuelle klager p� tilsynets vedtak om � ilegge slik tvangsmulkt vil bli rettet til klagemyndig� heten, som, etter vedtak av Kongen, er Sosialdeparte� mentet og ikke Helsedepartementet, nettopp for � unng� kritikk med hensyn til habilitet i klagesaksbehandlin� gen. N�r n� fylkeslegeembetene skal integreres i fylkes� mannsembetene, vil fylkeslegene f� to instruksjonslinjer � forholde seg til. I tilsynssaker skal fylkeslegene v�re direkte underlagt Statens helsetilsyn. Dette er for meg viktig for � sikre et uavhengig tilsyn med h�y integritet. I andre saker skal fylkeslegene v�re underlagt fylkesman� nens myndighet med Sosial� og helsedirektoratet som overordnet. Det p�g�r p� bakgrunn av disse endringene et arbeid i departementet med � ferdigstille regelverket for den nye myndighetsfordelingen. N�r det gjelder forslaget som gir mulighet for � tilleg� ge fylkeslegen ansvar for virksomheter utenfor eget fyl� ke, er det nettopp en n�dvendig konsekvens av foretaks� reformen, hvor Stortinget nettopp har gitt muligheten til � organisere helseforetak p� tvers av fylkesgrensene. Det vil v�re helt n�dvendig at Helsetilsynet har denne mulig� heten til � fordele oppgaver mellom fylkeslegene i hen� hold til hvordan foretakene blir organisert. Det ligger ikke i dette at man ikke lenger skal ha fylkesleger i hvert fylke, bortsett fra den endring som f�lger av fylkeslege� 28. nov. -- Endr. i bioteknologiloven 2002 89 embetets integrasjon i fylkesmannsembetet i Oslo og Akershus, hvor man har �n fylkesmann. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5. (Votering, se side 96) Vi n�rmer oss n� den reglementsmessige tid for av� slutning av formiddagens m�te, kl. 15. Behandlingen av siste sak, sak nr. 6, er antatt � ta ca. en halv time. Presi� denten vil foresl� at formiddagens m�te fortsetter inntil dagens kart er ferdigbehandlet. -- Det anses vedtatt. S a k n r . 6 Innstilling fr� sosialkomiteen om lov om endringar i lov 5. august 1994 nr. 56 om medisinsk bruk av biotekno� logi (forbod mot terapeutisk kloning m.m.) (Innst. O. nr. 25 (2002�2003), jf. Ot.prp. nr. 108 (2001�2002)) Presidenten: Etter �nske fra sosialkomiteen vil presi� denten foresl� at taletiden blir begrenset til 10 minutter til Sosialistisk Venstreparti, 10 minutter til Kristelig Folke� parti og 5 minutter til hver av de �vrige gruppene. Videre vil presidenten foresl� at det ikke blir gitt an� ledning til replikker etter de enkelte innlegg, og at de som m�tte tegne seg p� talerlisten utover den fordelte taletid, f�r en taletid p� inntil 3 minutter. -- Det anses vedtatt. Olav Gunnar Ballo (SV) (ordf�rer for saken): Den 11. juni 2002 avgav sosialkomiteen innstilling knyttet til St.meld. nr. 14 for 2001�2002, Evaluering av lov om me� disinsk bruk av bioteknologi. Komiteen gikk da grundig inn p� mange omr�der, bl.a. ogs� de to omr�dene som ber�res i den saken som skal behandles i dag, der Regje� ringen ber om en avklaring p� to helt sentrale sp�rsm�l. Det ene er sp�rsm�let om fortsatt forbud mot forskning p� befruktede egg, inkludert en presisering av lovteksten med utvidelse av den, og det andre er et forbud i forhold til terapeutisk kloning. Nettopp fordi sosialkomiteen gikk s�pass grundig inn p� ogs� disse sp�rsm�lene i juni, skal jeg ikke g� i detalj her inn p� alle argumenter knyttet til det, men jeg vil likevel trekke fram noen. Flertallet, som best�r av regje� ringspartiene, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, p�peker i sin innstilling at bioteknologiloven allerede inneholder forbud mot forskning p� befruktede egg, da� gens � 3�1. Regjeringens forslag til ny lovtekst inneb�rer en presisering av at lovforbudet ogs� gjelder menneske� embryoer, alts� ogs� celler som er differensiert videre, slik at det befruktede egget begynner � anta formen av et menneskelig foster. Flertallet merker seg at Regjeringen i forslaget ogs� presiserer at lovforbudet gjelder cellelinjer som er dyrket ut fra befruktede egg eller menneske� embryoer. Jeg vil f�ye til at dersom man i utgangspunktet er for et lovforbud, vil det v�re noks� selvsagt at man ogs� vil v�re for de endringer som Regjeringen her foresl�r. For sikkerhet skyld fant jeg fram fra Kunnskapsforlagets lek� sikon definisjonen p� begrepet �embryo�, og det define� res slik i siste utgave: �Betegnelse p� fosteranlegget i perioden fra egget har festet seg i livmorslimhinnen til utgangen av 8. svangerskapsuke. Fra dette tidspunktet til f�dselen kalles det nye individet foster.� Jeg tar dette s�pass presist, for det som for s� vidt er interessant, og som sier noe om den teknologiske utvik� lingen, er at man kan komme i en situasjon relativt raskt der embryobegrepet m� defineres annerledes. Man kan tenke seg at den samme utviklingen ikke skjer ved at det egget fester seg i livmorslimhinnen til kvinnen, men ved at man p� andre m�ter skaper en utvikling videre uten at det egget er i selve livmoren. Derfor er det viktig � ta h�yde for dette i lovgivningen, og hindre at man forsker og p� den m�ten kommer forbi selve forskningsforbudet. Det blir dermed logisk at flertallet pr�ver � bidra til � tet� te et eventuelt hull i lovgivningen her. S� registrerer jeg at mindretallet, som best�r av Ar� beiderpartiet og Fremskrittspartiet, g�r imot den endrin� gen. Jeg oppfatter ut fra den teksten som b�de Arbeider� partiet og Fremskrittspartiet klart har begrunnet sitt standpunkt p�, at man �nsker � �pne for forskning p� be� fruktede egg. Det g�r klart fram av teksten. Rent teknisk vil det likevel v�re slik at n�r man ikke har fremmet et forslag til en alternativ tekst, s� st�tter man egentlig den teksten som eksisterer. Det er en tekst som g�r inn for forbud mot forskning p� befruktede egg. Men jeg oppfat� ter helt klart at disse to partiene bare har latt v�re � legge inn den teksten, og at de g�r inn for at det ikke skal v�re et slikt forbud. Flertallet har merket seg at bioteknologiloven i dag ikke inneholder et forbud mot terapeutisk kloning, og at �rsaken til det er at det til n� ikke har eksistert noen tek� nologi som har gjort terapeutisk kloning av menneskeli� ge celler mulig. Flertallet merker seg at Regjeringen fremmer forslag om ny � 3�2, som inneb�rer et s�nt for� bud, og at forbudet omfatter b�de framstilling av men� neskeembryoer, forskning p� cellelinjer fra menneske� embryoer og framstilling av embryoer ved bruk av arve� materiale fra menneske som settes inn i en eggcelle fra dyr. At det er behov for en lovgivning p� dette omr�det, uansett hva man m�tte mene i forhold til hva som skal v�re tillatt eller ikke, synliggj�res gjennom de siste mel� dingene fra Italia. Hvorvidt det er gjort vellykket implan� tasjon av en klonet celle, som da skal kunne bli til et barn som f�des neste �r, eller ikke, r�r det usikkerhet om. Men nettopp fordi vi ser en utvikling der noen g�r sv�rt langt i � gj�re fors�k, s� er det viktig at man har en lov. N� gjelder ikke dette reproduktiv kloning, det gjelder tera� peutisk kloning, men teknologien vil jo v�re akkurat den samme. Et flertall har ogs� landet p� at man skal ha for� bud mot det, mens Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet �pner for at det skal v�re lov. Men jeg vil understreke at de to partiene ikke �pner for den typen teknologi og mu� ligheter som man har f�tt beskrevet fra Italia, som vil v�re reproduktiv kloning. Jeg registrerer at Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet i sin argumentasjon finner det bemerkelsesverdig og 28. nov. -- Endr. i bioteknologiloven Trykt 8/1 2003 2002 90 uheldig at Regjeringen foresl�r forbud mot forskning p� befruktede egg og forbud mot somatisk hjernetransplan� tasjon, alts� terapeutisk kloning. De argumenterer med at det er det som til n� har gitt det beste grunnlaget og de beste resultatene. Flertallet argumenterer annerledes. Flertallet er ikke enig i at det er dokumentert at det er den typen forskning som har gitt de beste resultatene. Grunnen til det er at i bruken av celler -- det vil jo v�re snakk om stamceller her -- er det nettopp cellene fra f�dte individer som til n� har gitt det beste resultatet. Et godt eksempel p� det er bruken av beinmarg til transplantasjon, alts� beinmargs� transplantasjon, der man tar beinmarg og bruker den p� en s�nn m�te at den kan gi muligheter for andre til � overleve, og der man har tatt i bruk stamcelleteknologi. Til n� har den teknologien som har knyttet seg til bruken av befruktede egg, v�rt p� et eksperimentelt stadium, mens man allerede begynner � f� en god del erfaringer med bruken av stamceller fra f�dte individer. Jeg skal ellers la v�re � g� inn p� og problematisere det som ligger her, for mye, men vil bare understreke at p� begge omr�dene gav komiteen sin tilslutning alle� rede i juni. Det er derfor helt logisk at Regjeringen kommer med disse forslagene. De er helt i tr�d med det komiteen allerede har signalisert at den st�tter. I tillegg vil Regjeringen p� et senere tidspunkt legge fram sine �vrige forslag til endring av bioteknologiloven knyttet til stortingsmeldingen som ble behandlet i v�r. S� vidt jeg har forst�tt, vil Stortinget p� v�rparten neste �r p� nytt f� en sak til behandling knyttet til lov om biotek� nologi. Asmund Kristoffersen (A): I Regjeringens forslag til endring av loven om medisinsk bruk av bioteknologi fastholder Regjeringen forbudet mot forskning p� be� fruktede egg og forbud mot terapeutisk kloning. Arbeiderpartiet er uenig med regjeringspartiene, Sosia� listisk Venstreparti og Senterpartiet. Jeg mener det er viktig � holde b�de den etiske fanen og �V�r varsom�� plakaten h�yt. Jeg og Arbeiderpartiet mener at det g�r ut� merket godt � ta disse hensyn samtidig som en underst�t� ter og gir forskningen muligheter til bl.a. � finne ut om det er mulig � finne helt eller delvis helbredelse for syk� dommer som Parkinsons sykdom, Alzheimers sykdom, flere kreftsykdommer og hjertesykdommer. Jeg har merket meg at Sosial� og helsedepartementets arbeidsgruppe som skulle vurdere hva som er medisinsk mulig knyttet opp mot etiske problemstillinger ved bruk av stamceller hentet fra aborterte fostre og befruktede egg, endte opp med at det var akseptabelt � foreta en slik forskning p� n�rmere vilk�r, alts� flertallet i denne grup� pen kom til den konklusjonen. Dette sluttet ogs� flertallet av h�ringsinstansene opp om. Jeg har videre merket meg at flertallet i Bioteknologinemnda st�ttet terapeutisk klo� ning for � skaffe fram humane stamceller til bruk i forsk� ning og behandling. Selv om vi i Norge ikke skal l�pe etter andre lands l�sninger, s� er det ikke uproblematisk � sette seg utenfor andre lands regler og praksis. Slikt kan b�de f�re til lave� re kompetanseniv� hos norske forskere og norsk helse� personell og u�nsket pasientflyt over landegrensene. Mange land har �pnet b�de for forskning p� befrukte� de egg og terapeutisk kloning. Vi skal ikke l�fte blikket s� mye for � se at forskningen er intens verden over p� disse omr�dene. Men samtidig er det en klar forpliktelse for alle land til � f� p� plass et internasjonalt regelverk som setter forbud mot f.eks. kloning av mennesker. Jeg og Arbeiderpartiet st�tter at det tillates forskning p� befruktede egg og terapeutisk kloning for framstilling av stamceller. Jeg st�tter selvsagt ogs� forskning p� bruk av stamceller fra f�dte mennesker. S� langt jeg kan se av bl.a. framstillingen i departementets lovforslag, s� er det ikke bare lovende resultater fra forskningen p� � utnytte stamceller fra f�dte individer i medisinsk behandlings� �yemed. Dette tilsier at vi i forskningssammenheng m� kunne satse p� flere veier. Jeg m� ogs� legge til: Vi vet at overtallige befruktede egg etter en viss tid skal destrueres. Dette kan umulig v�re mer etisk h�yverdig enn � bruke slike �overskudds� egg� i kontrollert forsknings�yemed. Jeg mener at et� hvert menneske er unikt og ikke skal v�re et eget middel for forskningen. De som velger � sette likhetstegn mellom et befruktet egg og et f�dt individ, mener jeg g�r for langt. Annen lovgivning trekker et klart skille her, f.eks abortlovgivningen. Arbeiderpartiet vil med bakgrunn i de synspunkter vi har gitt til kjenne i innstillingen, stemme mot de foresl�t� te lovendringene. Bent H�ie (H): Retten til liv er grunnleggende. H�yre mener at menneskelivet har en ukrenkelig egenverdi. Menneskelivet kan ikke vurderes i forhold til andre m�l. Lovgivning om medisinsk�etiske sp�rsm�l knyttet til li� vets begynnelse, opprettholdelse og livsprosesser vil sta� dig endre seg, men for H�yre skal det v�re etikken som setter grenser for bruken av teknologien, ikke omvendt. Vi er derfor glade for at Regjeringen raskt etter Stor� tingets behandling av stortingsmeldingen om evaluerin� gen av bioteknologiloven f�lger denne opp med forslag om lovendinger. De prinsippene som ligger til grunn for lovforslaget, ble vedtatt i Stortinget i sommer med 60 mot 38 stemmer. Jeg er glad for at de samme partiene n� st�r bak lovendringene. Flertallet legger til grunn at ingen individer skal redu� seres til et middel for andre individer, siden hvert liv er et m�l i seg selv. Mindretallet setter etter min oppfatning samfunnets m�l om � behandle syke mennesker foran p� en slik m�te at et liv kun blir redusert til et middel, ikke et m�l i seg selv. Flertallet legger til grunn at en gjennom en �pen og demokratisk prosess m� sette de etiske grensene for forsk� ningen. Norge m� p� et selvstendig grunnlag ta denne de� batten. S� m� vi selvf�lgelig arbeide for et internasjonalt regelverk som i st�rst mulig grad f�lger dette opp. Flertallet sier klart ja til � videref�re forbudet mot forskning p� befruktede egg, og presiserer at dette skal gjelde menneskeembryoer og cellelinjer som er dyrket ut fra befruktede egg eller menneskeembryoer. Et befruktet Forhandlinger i Odelstinget nr. 7 28. nov. -- Endr. i bioteknologiloven O 2002--2003 2002 91 (H�ie) egg er en spire til menneskeliv. Det inneholder alle egen� skaper som skal til for � bli et nytt menneske. Det er ikke bare i den kristne tro at mennesket har en verdi i seg selv utover en ren nytteverdi, ogs� i en humanistisk tradisjon tillegges mennesket en egenverdi som er ukrenkelig. Ved � ta i bruk befruktede egg i forskningen gis disse kun en verdi som nytte for andre. Derfor vil det � �pne for forsk� ning p� befruktede egg v�re en radikal instrumentaliser� ing av menneskeverdet til det p�begynte liv. Vi vet i dag at det finnes alternativer som ikke krever de samme etiske avveiningene -- forskning p� stamceller fra f�dte personer. Det er derfor gledelig at Regjeringen allerede har begynt � satse p� den type forskning og vil f�lge opp dette videre. Her har Norge muligheten til � ligge i forkant, b�de i form av en klar etisk lovgivning og samtidig en satsing p� en fremtidsrettet medisinsk forsk� ning. Mindretallet mener at det er lite konsistent � akseptere selvbestemt abort, men ikke forskning p� befruktede egg. Jeg mener at det ikke er en relevant innvending. Abort� loven sier ikke at fosteret f�r tolvte uke ikke har en egen� verdi, den sier derimot at kvinnens situasjon kan v�re s� vanskelig at det kan finnes moralsk forsvarlige grunner til � ta abort. Derfor har stortingsflertallet valgt � gi kvin� nen selv mulighet til � foreta denne avveiningen -- en av� veining som jeg ikke tror noen mener er enkel, nettopp fordi hun har en oppfatning om fosterets egenverdi. Jeg tror ingen vil p�st� at et foster f�r tolvte uke oppfattes som uten egenverdi for den gravide kvinnen eller hennes omgivelser. Terapeutisk kloning vil med dette vedtaket bli regulert med lov i Norge i dag. Terapeutisk kloning vil bety at pa� sienten f.eks. kan f� friske celler fra sin nyproduserte �eneggede tvilling�. I framtiden kan en kanskje p� denne m�ten behandle alvorlige sykdommer som Parkinsons sykdom og Alzheimers sykdom. En rekke andre land, som f.eks. Storbritannia, har �pnet for terapeutisk klo� ning. Terapeutisk kloning vil inneb�re at en skaper en spire til liv ut fra en ren nyttevurdering, men ogs� til at en starter p� en prosess som kan f�re til kloning av alle� rede f�dte individer, nemlig reproduktiv kloning. I Norge anbefalte lekfolkpanelet enstemmig � ikke tillate tera� peutisk kloning, nettopp med denne begrunnelsen. Dagens lovendringsforslag er et bevis p� at politikken kan ligge i forkant av utviklingen. Det er ogs� et bevis p� at samfunnet er i stand til � ta politiske og etiske debatter p� omr�der som er s� kompliserte at en skulle tro at de kanskje bare var tilgjengelig for ekspertene. John I. Alvheim (FrP) (komiteens leder): La meg f� begynne med � si at jeg sterkt beklager meldingen fra Italia om at et klonet menneske er p� vei. Dette skader ubotelig de forskningsmilj�ene i hele verden som driver forsvarlig innen etiske, normerte grenser. Det er ogs� uheldig for dem av oss som kanskje har et litt annet syn p� saken vi behandler i dag, n�r slike ting skjer som ab� solutt ikke burde ha skjedd. Stortinget hadde en inng�ende og dyptg�ende debatt om forskning p� befruktede egg og terapeutisk kloning for � fremskaffe stamceller i forbindelse med behandlin� gen av Innst. S. nr. 238 for 2001�2002. Det utkrystalliser� te seg da et flertall for fortsatt forbud mot forskning p� befruktede egg og terapeutisk kloning som omfattet alle partiene, med unntak av Arbeiderpartiet og Fremskritts� partiet. Jeg ser derfor ikke noen s�rlig stor hensikt i � gjenta den debatten vi den gang hadde i Stortinget, men vil kort anf�re f�lgende: Den sittende regjeringen har �penbart lagt seg p� en politisk linje i forhold til utviklingen av gen� og bioteknologi hvor f�re var�prinsippet er blitt ut� slagsgivende, med de konsekvenser det kan ha for norsk forskning og norske klinikere og i s�rlig grad med de ne� gative virkningene det kan f� for fremtidige norske pasi� enter. At Regjeringen fortsatt vil ha et forbud mot forsk� ning p� overtallige egg, som uansett skal destrueres, og ikke vil tillate terapeutisk kloning for fremdyrking av stamceller, synes for meg � v�re en videref�ring av de politiske skillelinjene n�r det gjelder abortlovproblema� tikken og den n�v�rende abortlov. N�r Regjeringen p� den annen side vil tillate at det norske helsevesen og norske klinikere skal ha anledning til � gj�re seg nytte av de forskningsresultater som er fremkommet utenfra ved terapeutisk kloning og forskning p� befruktede egg, er dette en dobbeltmoral som jeg har problemer med � for� st�. Man kan v�re enig eller ikke enig, men faktum er at vi gjennom abortloven har lovgivning i Norge som gj�r at det uf�dte liv frem til tolvte svangerskapsuke er uten rettsvern, og at rettsvernet for fosterets moralske status og menneskeverd gradvis �ker i takt med den biologiske utviklingen av fosteret. Jeg finner det s�rdeles beklagelig at Regjeringen ikke velger � f�lge Bioteknologinemndas anbefaling om � til� late b�de forskning p� befruktede egg og terapeutisk klo� ning. Bioteknologinemnda er sammensatt av fagfolk og etikere, og skulle ha den beste faglige kompetanse til � gi r�d til oss politikere. Bioteknologinemnda har selvf�lge� lig i sin vurdering lagt st�rre vekt p� hva denne forsknin� gen kan bringe av positive resultater for kommende ge� nerasjoner med alvorlig sykdom. Jeg mener Odelstingets flertall i dag p�tar seg et gans� ke stort ansvar ved � fraskrive muligheten for norske forskningsmilj�er og klinikere til � delta p� linje med den internasjonale forskning p� et omr�de som kunne ha gitt hjelp til norske pasienter i fremtiden. Jeg finner det ogs� p�fallende og rett ut uforst�elig at det skal v�re mer etisk akseptabelt � destruere overtallige befruktede egg enn � bruke disse til forskning for � komme videre i forebyg� ging og behandling av alvorlige d�delige lidelser. Jeg vi� ser i denne sammenhengen ogs� til at et flertall av h�� ringsinstansene har g�tt mot � forby terapeutisk kloning og forskning p� befruktede egg. Det er vanskelig � sp�, men personlig vil jeg anta at et betydelig flertall i den norske befolkning er sv�rt s� in� teressert i at norske forskningsmilj�er og norske klinike� 7 28. nov. -- Endr. i bioteknologiloven 2002 92 re til en hver tid tillates � v�re p� h�yden med forsknin� gen og utviklingen innenfor denne spesielle teknologien. Til slutt annonserer jeg at vi vil stemme mot lovforbu� det, og at vi vil stemme mot hele loven. �se Gunhild Woie Duesund (KrF): Det var med forbauselse og skuffelse at jeg i g�r h�rte nyheten om at den f�rste klonede babyen var ventet. Det viser at vi st�r foran sterke krefter som ikke tar hensyn til etikk og mo� ral. Jeg er glad for at et samlet storting er klar p� at det fortsatt skal v�re forbudt � fremskaffe f�dte individer ved hjelp av kloning. Det er ogs� enighet om at Norge b�r arbeide for et internasjonalt forbud mot reproduktiv kloning. Kristelig Folkeparti skulle �nsket at det hadde v�rt like stor enighet om et forbud mot terapeutisk kloning og forbud mot forskning p� befruktede egg. Ved terapeutisk kloning blir et potensielt menneskeliv produsert kun for � fungere som et middel til bruk i medisinsk forskning. Denne forskning kan bidra til at en raskere f�r gode be� handlingsmuligheter for uhelbredelige sykdommer som Alzheimers sykdom og Parkinsons sykdom. Dette er sv�rt positivt. Men for Kristelig Folkeparti er det viktigste etiske prinsippet at mennesket er et m�l i seg selv som ikke kan reduseres til � v�re et middel til nytte for andre. Stamceller er helt unike. De kan fornye seg selv ved � gi opphav til to identiske stamceller etter �n cellede� ling, og de er i stand til � spesialisere seg til � bli f.eks. muskel�, blod�, hud� eller nervecelle. Det er et fantas� tisk potensial som ligger i mulighetene til � lage nye celler til pasienter som har f�tt skadet sine egne celler. Tenk p� mulighetene for en brannskadet til � f� ny hud! Fordi mulighetene er s� mange, �nsker Kristelig Folkeparti at en skal forske p� stamceller. Dette vises i praksis gjennom en relativt stor �kning til dette form�l i budsjettet for neste �r. Kristelig Folkeparti �nsker at Norge skal v�re i front n�r det gjelder forskning p� stamceller fra f�dte personer. Mye tyder p� at disse stamcellene har et mye st�rre po� tensial til � bli andre typer celler enn tidligere antatt. Forskningen videre vil vise om denne forandringen blir permanent og kan brukes til � produsere erstatningsvev ut fra pasientenes egne kroppsceller. P� den m�ten kan en unng� � lage stamceller fra be� fruktede egg og aborterte fostre og unng� � ta i bruk tera� peutisk kloning. Kristelig Folkeparti mener at det klonede egget er et potensielt menneskeliv som har samme krav p� beskyt� telse som f�dte personer. For oss er det ikke akseptabelt � skape et liv for at dette livet skal v�re et instrument for behandling av et annet menneske. Dersom en er �pen for forskning p� overtallige be� fruktede egg ved assistert befruktning, kan det v�re en fare for at en befrukter flere egg enn n�dvendig. M�let er hele tiden at en skal redusere antall egg, og at de eggene som blir befruktet, skal utvikle seg til de barna som foreld� rene s� lenge har �nsket. Jeg er som sagt glad for at det finnes et godt alternativ til � lage stamceller fra f�dte personer. Dette gir h�p for pasienter som i dag m� t�le store lidelser. Dette alternati� vet kan en samlet komite v�re enig om, og det er her Norge m� videreutvikle sin kompetanse og forskning. Ola D. Gl�tvold (Sp): Jeg hadde n�r sagt: P� festens n�v�rende tidspunkt burde jeg kanskje kunne frafalt, for� di vi har en relativt stor enighet innenfor flertallet. Men jeg har allikevel lyst til � komme med noen momenter. Saksordf�rer Olav Gunnar Ballo la fram b�de flertal� lets og mindretallets syn i saken, og det er, som jeg sa, stor enighet mellom H�yre, Kristelig Folkeparti, SV og Senterpartiet i denne saken, slik det var i forbindelse med behandlingen av bioteknologimeldingen. Dagens bioteknologilov har allerede et forbud mot forskning p� befruktede egg. Men Regjeringen legger her opp til en utdyping og presisering av dette lovforbudet n�r det gjelder menneskeembryo og celler som kan diffe� rensieres videre, og som man da kan bruke i forskningen. N�r det gjelder terapeutisk kloning, har det ikke v�rt noe forbud i v�r bioteknologilovgivning. Det foresl�r Re� gjeringen n�, noe som vi st�tter. Det inneb�rer at et slikt forbud b�de omfatter fremstilling av menneskeembryo, forskning p� cellelinjer fra slike og fremstilling av em� bryo ved bruk av arvematerialer fra mennesker som kan settes inn i eggceller fra dyr. Det som har v�rt ber�rt her, og som har v�rt et sterkt apropos til denne saken, er de meldinger vi har f�tt fra Italia i det siste om hva som er i ferd med � skje eller har skjedd der. Jeg er i likhet med andre glad for at det er en tverrpolitisk enighet her i Stor� tinget om at det m� v�re et forbud n�r det gjelder repro� duktiv kloning. Jeg har lyst til � si litt om alternativene innenfor bio� teknologien og den lovgivningen vi n� legger opp til. Jeg er glad for � kunne konstatere at et forbud mot forskning p� befruktede egg i dag ikke representerer det samme etiske dilemmaet som det kanskje gjorde for en stund si� den. Dette fordi gjennombruddene innenfor forskningen ikke har kommet p� bruken av celler fra befruktede egg, men f�rst og fremst ved bruk av adulte stamceller, alts� celler fra f�dte individer. Da blir ikke det etiske dilem� maet det samme. Da blir ikke livet som middel satt opp mot livet som m�l. Den problemstillingen unng�r man, og derfor er det greit � minne om at den forskningen vi m� satse p� n�, alts� er forskning p� adulte stamceller. Norge b�r v�re i forkant av forskningen p� adulte stamceller b�de n�r det gjelder midler og milj�. Jeg vil minne Regjeringen om det samme som vi sa i forbindelse med bioteknologimeldingen, at det m� v�re et prioritert satsingsomr�de i Norge, og at det i kommende �r m� be� vilges s�rlige midler til stamcelleforskning, slik at Norge kan v�re blant de land i verden som ligger i front n�r det gjelder denne type forskning, ogs� sett i forhold til at det� te er positivt for helsevesenet og behandlingen av helsen til v�re innbyggere. Statsr�d Dagfinn H�ybr�ten: Debatten i dag har b� ret et visst preg av g�rsdagens nyhetsmelding om at en 28. nov. -- Endr. i bioteknologiloven 2002 93 klonet baby angivelig skal v�re p� vei i et ikke kjent land i verden. Representanten Alvheim beklager at slike ting skjer, som ikke skal skje. Det er nettopp utgangspunktet for at vi har en bioteknologilov. Det er n�dvendig � regu� lere forskningen og sette rammer for bioteknologisk virksomhet, slik at slike ting som ikke skal skje, heller ikke skjer. Bioteknologiloven regulerer omr�der innen medisinsk bruk av bioteknologi p� mennesker som er i stadig utvik� ling. Av den grunn vil man m�tte ta h�yde for at det bl.a. som f�lge av den teknologiske utvikling vil v�re behov for endring og utvikling av gjeldende lover og retnings� linjer. Forslaget til lovendring som behandles i dag, tvin� ger seg fram p� grunn av at ny forskning og teknologi reiser etiske problemstillinger som ikke var forutsett da loven ble vedtatt i 1994. Det foreliggende forslaget til endringer i loven tar sik� te p� � presisere at gjeldende forbud mot forskning p� be� fruktede egg ogs� skal omfatte forskning p� cellelinjer som er dyrket ut fra befruktede egg eller menneske� embryoer. Presiseringen er avgj�rende for konsistensen i dagens forbud mot forskning p� befruktede egg. Dersom forbudet ikke skulle gjelde slike celler, ville det v�re mulig � forske p� stamceller fra befruktede egg eller menneskeembryoer s� lenge selve isoleringen av stam� cellene ikke utf�res i Norge. Det ville undergrave forbu� det mot forskning p� befruktede egg. Det foresl�s videre et forbud mot � framstille menneske� embryoer ved kloning, samt et forbud mot � forske p� cellelinjer dyrket ut fra slike embryoer. Klonede egg kan vanskelig sies � v�re et befruktet egg. Ved befruktning dreier det seg om en sammensmelting mellom egg� og s�dceller. Forskning p� et kjernetransplantert eller klo� net egg faller derfor ikke inn under gjeldende forbud mot forskning p� befruktede egg, og derfor har det v�rt n�d� vendig med denne lovendringen. Endelig foresl�s det et forbud mot � framstille embryoer ved kloning ved � sette arvemateriale fra et menneske inn i en eggcelle fra dyr. Jeg finner det meget tilfredsstillende at flertallet i so� sialkomiteen gjennom den framlagte innstilling, slutter seg til de forslag Regjeringen har fremmet, og som er en oppf�lging av forpliktelser i den s�kalte Sem�erkl�rin� gen. Til grunn for Regjeringens forslag ligger den forst�el� se at ethvert spirende menneskeliv har en egenverdi, som ikke avhenger av egenskaper eller evne til samfunnsmes� sig innsats. Det kan derfor ikke aksepteres at menneskeli� vet ikke er et m�l i seg selv, men blir gjort til middel for � oppn� noe annet. Argumentet med abortloven synes jeg ikke kan ha gyldighet, det b�rer preg av � v�re en sirkel� slutning. Et befruktet egg er et spirende menneskeliv. Det er derfor etisk problematisk � benytte befruktede egg som et middel innen medisinsk forskning. Regjeringen vil videref�re en politikk p� dette omr�det som er tuftet p� �nsket om et ekstra vern og omsorg for de spesielt sva� ke. Og det er vel ingen som har mer behov for vern og omsorg fra samfunnet enn mennesket ved starten av livet. Ved terapeutisk kloning blir et potensielt menneskeliv produsert i den hensikt � tjene forskning og eventuelt framtidig behandling. Etter Regjeringens mening vil det true menneskeverdet dersom man tillater � produsere menneskeembryoer kun som et middel til bruk for andre. En slik instrumentalisering av menneskelivet er etter Re� gjeringens oppfatning ikke akseptabelt. Bakgrunnen for det foreliggende endringsforslaget er som nevnt utviklingen innen nyere stamcelleforskning. Forskning p� bruk av ulike typer stamceller er fremdeles p� et tidlig stadium. Det gjenst�r mange utfordringer in� nenfor teknikk og sikkerhet f�r stamceller eventuelt kan tas i bruk i behandling. Blant annet m� en l�re seg � sty� re prosessene, slik at stamcellene utvikler den spesielle vevstypen man �nsker, og man m� sikre at man ikke f�r en u�nsket vekst med fare for at pasienten kan utvikle svulster. Regjeringen �nsker etter dette � prioritere forskning p� stamceller fra voksne. Denne type forskning reiser ikke de samme etiske problemstillingene som forsknin� gen p� stamceller fra befruktede egg eller embryoer framstilt ved kloning gj�r. Det kan ikke p�st�s, slik sosial� komiteens mindretall gj�r i innstillingen, at �forskning p� befruktet egg� og �terapeutisk klo� ning�... �til n� har gitt best resultater� og �synes � ha det st�rste potensial for videre utvikling�. Det publiseres stadig nye forskningsresultater som trekker i ulike retninger. Regjeringen mener det derfor m� v�re riktig � ivareta respekten for menneskeverdet ved � velge det alternativet som ikke reiser etiske proble� mer p� samme m�ten som terapeutisk kloning gj�r. Re� gjeringen �nsker derfor � styrke forskningen p� adulte stamceller fra 1,5 mill. kr i 2002, �kende til 5 mill. kr i forslaget til budsjett for 2003, og er innstilt p� � f�lge dette opp ogs� videre framover. Jeg vil igjen uttrykke tilfredshet med at sosialkomite� ens flertall i sin innstilling har sluttet seg til de forslag Regjeringen har fremmet. Presidenten: De talere som heretter f�r ordet, har en taletid p� inntil 3 minutter. Inge L�nning (H): Sosialkomiteens innstilling ber�� rer helt fundamentale etiske prinsippsp�rsm�l. Derfor bad jeg om ordet for � knytte noen korte refleksjoner til s�rlig det resonnement som ble fremf�rt av komiteens leder, John I. Alvheim, og som ogs� er skrevet inn i en egen mindretallsmerknad fra Fremskrittspartiets side. Etter mitt skj�nn beror det p� en forveksling av juri� disk og etisk problemstilling n�r man av det forhold at det ikke er et rettsvern for fosteret de f�rste tolv uker, trekker den slutning at dette betyr at i denne fasen har fosteret heller ikke noe menneskeverd, eller at man for den saks skyld trekker den slutning at det i det hele tatt gir mening � operere med en slik ordsammenstilling som gradert menneskeverd. Etter min spr�kf�lelse er den ordsammenstillingen meningsl�s. Menneskeverd lar seg ikke kvantifisere i noen sammenheng. Det er vel ingen av oss som ville komme p� den tanke at fordi vi i norsk lov� 28. nov. -- Voteringer 2002 94 givning har spesielle rettsvernsregler for bestemte grup� per, f.eks. minoriteter, skulle det bety at disse minoritete� ne har et h�yere menneskeverd enn det andre har. Jeg tror det er grunnleggende viktig for klarheten i de mo� ralske problemstillingene at man holder fra hverandre de juridiske sp�rsm�l om hvilket rettsvern samfunnet til en� hver tid finner det mulig � tilby f.eks. fosteret i den f�rste fasen av svangerskapet, og sp�rsm�let om synet p� men� neskeverdet. Det er selvinnlysende, som mindretallet -- best�ende av Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet -- skriver i inn� stillingen, at det er �forskjell p� et befruktet egg, et embryo og et indi� vid�. Ja, selvsagt -- like selvsagt som at det er forskjell p� en ett�ring og en ti�ring, en 40��ring og en 90��ring. Selv� sagt er det forskjell. Sp�rsm�let er jo hvilken forskjell som er moralsk relevant, og hvilken forskjell som ikke er moralsk relevant. Da m� jo utgangspunktet v�re sp�rs� m�let: Hva skjer med det befruktede egg dersom ingen intervenerer og stanser utviklingen? Da skjer det normalt at det utvikler seg til et vanlig menneskelig individ. Jeg er glad for at det er et klart flertall i komiteen som g�r inn for � trekke grenselinjen der Regjeringen har foresl�tt, og med den begrunnelse Regjeringen har fore� sl�tt. John I. Alvheim (FrP): Etter den bel�ringen av re� presentanten Inge L�nning, som selv tydeligvis mener at han representerer sannheten, har jeg bare f�lgende kom� mentar: Jeg sier med tolleren i den store boken: �Gud, v�r meg synder n�dig!� Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6. (Votering, se side 97) Etter at det var ringt til votering i 5 minutter, uttalte presidenten: Odelstinget skal votere i sakene nr. 1--6 Votering i sak nr. 1 Lagtinget hadde besluttet: Odelstingets vedtak bifalles ikke. Anmerkning: � 2�28 Krav til portef�ljepantet, siste ledd antas � burde lyde: Kredittilsynet kan i forskrift fastsette n�rmere regler til utfylling og gjennomf�ring av bestemmelsene i para� grafen her, herunder om beregning av verdien av ulike typer av fast eiendom. Kredittilsynet kan i forskrift ogs� fastsette regler om medregning av utl�n ut over grensen p� 5 prosent av samlet pantesikkerhet i tilfeller der det foreligger tilleggssikkerhet. V o t e r i n g : Lagtingets anmerkning bifaltes enstemmig. Presidenten: Melding om Odelstingets vedtak vil bli sendt Lagtinget. Votering i sak nr. 2 Komiteen hadde innstillet til Odelstinget � gj�re slikt vedtak til l o v om endringer i lov om offentlig st�tte (nye prosedyrereglar) I I lov 27. november 1992 nr. 117 om offentlig st�tte blir det gjort desse endringane: � 1 tredje ledd skal lyde: Kongen kan gi forskrifter til gjennomf�ring og h�nd� heving av denne lov, reglene om offentlig st�tte i E�S� avtalen og avtalen mellom EFTA�statene om opprettelse av et overv�kningsorgan og en domstol og andre inter� nasjonale avtaler som Norge er tilsluttet. � 3 skal lyde: � 3 Kontroll og bevissikring Dersom EFTAs overv�kningsorgan er i alvorlig tvil om hvorvidt vedtak truffet av EFTAs overv�kningsorgan med hensyn til individuell st�tte etterkommes, skal nors� ke myndigheter, etter � ha hatt anledning til � framlegge sine merknader, tillate EFTAs overv�kningsorgan � fore� ta kontroller p� stedet. Overv�kningsorganet kan kreve adgang til eiendom som tilh�rer det aktuelle foretaket, be om muntlige for� klaringer p� stedet, kontrollere b�ker og andre forret� ningspapirer samt ta eller be om kopier. Departementet kan innen de rammer som f�lger av E�S�avtalen, v�re til stede ved slik kontroll, og peke ut nasjonale eksperter som deltar ved overv�kningsorga� nets unders�kelser p� stedet. Ny � 4 skal lyde: � 4 Beslutning om bevissikring Kontroll etter � 3 kan bare foretas hvis retten har truf� fet beslutning om adgang til bevissikring. Begj�ring om slik beslutning fremsettes av Konkurransetilsynet for tingretten p� det sted hvor det mest praktisk kan skje. Be� slutningen treffes uten at den som avgj�relsen rammer, gis adgang til � uttale seg, og uten at den blir meddelt ham f�r bevissikringen settes i verk. Kj�rem�l over be� slutningen har ikke oppsettende virkning. Straffeprosess� loven �� 200, 201 f�rste ledd, �� 117�120 jf. �� 204, 207, 208, 209, 213 og kap. 26 gis tilsvarende anvendelse. Konkurransetilsynet kan kreve at politiet bist�r EFTAs overv�kningsorgan med � iverksette beslutning om bevissikring. Kongen kan fastsette n�rmere regler for bevissikring og behandling av overskuddsinformasjon. 28. nov. -- Voteringer 2002 95 Ny � 5 skal lyde: � 5 Tilbakef�ring av tildelt st�tte Dersom meldepliktig st�tte i henhold til E�S�avtalens artikkel 61 er tildelt f�r EFTAs overv�kningsorgan har godkjent meldingen, eller EFTAs overv�kningsorgan fin� ner at st�tten er i strid med E�S�avtalens regler om of� fentlig st�tte, kan st�tten kreves tilbakef�rt. Tildelt st�tte kan ogs� kreves tilbakef�rt dersom de� partementet finner at st�tten er i strid med andre interna� sjonale avtaler som nevnt i � 1, eller st�tten ved en folke� rettslig bindende avgj�relse for Norge er funnet � v�re i strid med avtalene. Departementet kan bestemme at bel�pet som skal f�� res tilbake, skal inkludere renter. Kongen kan gi n�rme� re regler om vilk�rene for og gjennomf�ringen av slik til� bakef�ring, herunder s�rregler om foreldelse. N�v�rende �� 4 og 5 blir nye �� 6 og 7. II Lova gjeld fr� den tid Kongen fastset. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og lo� ven i sin helhet. V o t e r i n g : Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstem� mig. Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget. Votering i sak nr. 3 Presidenten: Under debatten har Bjarne H�kon Hans� sen p� vegne av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet satt fram et forslag. Forslaget lyder: �Stortinget ber Regjeringen om � utrede konkrete, omsetningsbegrensende tiltak for alkoholholdige varer med alkoholprosent under 4,76 i forbindelse med at dette varespekteret utvides i dagligvarehandelen.� Dette forslaget blir i samsvar med forretningsorden� ens � 30 fjerde ledd � sende Stortinget. Komiteen hadde innstillet til Odelstinget � gj�re slikt vedtak til l o v om endring i alkoholloven (likebehandling av �l og annen drikk med lavere alkoholinnhold enn 4,76 volumprosent) I I lov 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholhol� dig drikk m.v. gj�res f�lgende endring: � 1�3 annet ledd skal lyde: Med �l forst�s gj�ret, udestillert drikk som er laget med t�rket eller ristet malt som hovedsakelig ekstrakt� givende emne. Kongen kan, uten hinder av � 3� 1 f�rste ledd, gi forskrift om at bestemmelsene i denne loven om salg og skjenking av �l med lavere alkoholinnhold enn 4,76 volumprosent skal gjelde tilsvarende for vin eller brennevin i lukket forpakning med samme alkoholinn� hold. II Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og lo� ven i sin helhet. V o t e r i n g : Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstem� mig. Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget. Votering i sak nr. 4 Komiteen hadde innstillet til Odelstinget � gj�re slikt vedtak til l o v om endring i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd I I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd gj�res f�l� gende endring: � 9�10 f�rste ledd skal lyde: Til et medlem som har omsorg for barn under 12 �r som er innlagt eller har gjennomg�tt behandling i helse� institusjon, ytes det pleiepenger hvis barnet trenger kon� tinuerlig tilsyn og pleie fra en av foreldrene. Ogs� andre enn barnets foreldre kan f� pleiepenger dersom det er n�dvendig av hensyn til barnet. Pleiepenger tilst�s n�r pleiebehovet strekker seg over mer enn sju kalenderda� ger. Det er et vilk�r at det ikke ytes pleiepenger etter � 9� 11. Pleiepenger etter denne bestemmelsen kan ikke gis til begge foreldre samtidig. II Denne lov trer i kraft straks. Presidenten: H�yre, Kristelig Folkeparti og Venstre har varslet at de �nsker � g� imot. 28. nov. -- Voteringer 2002 96 V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes med 48 mot 29 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 16.43.34) Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og lo� ven i sin helhet. Presidenten antar at H�yre, Kristelig Folkeparti og Venstre ogs� her vil stemme imot. V o t e r i n g : Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes med 43 mot 29 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 14.44.05) Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget. Votering i sak nr. 5 Presidenten: Under debatten har representanten Olav Gunnar Ballo p� vegne av Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet satt fram et forslag. Forslaget lyder: �Stortinget ber Regjeringen foreta en n�rmere vur� dering av tilsynsordningen for spesialisthelsetjenesten, herunder gjennomf�re en brukerrelatert h�ring. Regje� ringen m� ogs� legge fram en sak for Stortinget der til� synsordningen gjennomg�s, og forslag til endringer fremmes, innen v�ren 2004.� Dette forslaget blir i samsvar med forretningsorden� ens � 30 fjerde ledd � sende Stortinget. Komiteen hadde innstillet til Odelstinget � gj�re slikt vedtak til l o v om endringer i lov 30. mars 1984 nr. 15 om statlig tilsyn med helsetjenesten og i enkelte andre lover I I lov 30. mars 1984 nr. 15 om statlig tilsyn med helse� tjenesten gj�res f�lgende endringer: � 1 skal lyde: Statens helsetilsyn har det overordnede faglige tilsyn med helsetjenesten i landet og skal ut�ve myndighet i samsvar med det som er bestemt i lover og forskrifter. Statens helsetilsyn ledes av en direkt�r. Direkt�ren utnevnes av Kongen p� �rem�l. I hvert fylke skal det v�re en fylkeslege. Fylkeslegen er som tilsynsmyndighet underlagt Statens helsetilsyn. Fylkeslegen utnevnes av Kongen. Kongen kan bestemme at en fylkeslege skal ha mer enn ett fylke i sin embetskrets. Statens helsetilsyn kan gi den enkelte fylkeslege oppgaver som omfatter et st�rre geografisk omr�de enn eget fylke. Presidenten: Fremskrittspartiet og Senterpartiet har varslet at de g�r mot andre ledd. Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har varslet at de g�r mot fjerde ledd. V o t e r i n g : 1. Komiteens innstilling til f�rste og tredje ledd bifaltes enstemmig. 2. Komiteens innstilling til andre ledd bifaltes med 60 mot 17 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 15.45.17) 3. Komiteens innstilling til fjerde ledd bifaltes med 62 mot 15 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 15.45.39) Videre var innstillet: � 3 f�rste ledd skal lyde: Enhver som yter helsetjeneste skal etablere et intern� kontrollsystem for virksomheten og s�rge for at virksom� het og tjenester planlegges, utf�res og vedlikeholdes i samsvar med krav fastsatt i eller i medhold av lover og forskrifter. Presidenten: Her har Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet varslet at de g�r imot. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes med 50 mot 27 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 15.46.05) Videre var innstillet: I � 5 skal overskriften lyde: � 5. Adgang til � gi p�legg V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Videre var innstillet: II I lov 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenesten m.m. gj�res f�lgende endring: Ny � 7�2 skal lyde: � 7�2 Tvangsmulkt I p�legg etter loven her kan Statens helsetilsyn fastset� te en l�pende tvangsmulkt for hver dag/uke/m�ned som g�r etter utl�pet av den frist som er satt for oppfylling av p�legget, inntil p�legget er oppfylt. Tvangsmulkt kan ogs� fastsettes som engangsmulkt. Statens helsetilsyn kan frafalle p�l�pt tvangsmulkt. Presidenten: Sosialistisk Venstreparti og Senterpar� tiet har varslet at de g�r imot. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes med 63 mot 14 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 15.46.43) 28. nov. -- Voteringer 2002 97 Videre var innstillet: III I lov 12. mai 1995 nr. 22 om universiteter og h�gsko� ler gj�res f�lgende endring: I � 42 nr. 2 endres �Statens helsetilsyn� til �Sosial� og helsedirektoratet�. IV I f�lgende lovbestemmelser endres �Statens Helsetil� syn� til �Statens helsetilsyn�: 1. lov 30. mars 1984 nr. 15 om statlig tilsyn med helse� tjenesten � 2 fjerde ledd og � 5, 2. lov 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten i kommunene � 6�3 f�rste, andre og tredje ledd, 3. lov 3. juni 1983 nr. 54 om tannhelsetjenesten � 6�2 f�rste, andre, tredje og fjerde ledd, 4. lov 4. desember 1992 nr. 132 om legemidler m.v. � 25 f�rste, andre og tredje ledd og 5. lov 5. august 1994 nr. 56 om medisinsk bruk av bio� teknologi � 2�5 andre ledd. V I f�lgende bestemmelser skal �Sosial� og helsedepar� tementet� endres til �Helsedepartementet�: 1. lov 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten i kommunene � 4a�4 andre ledd og 2. lov 12. mai 2000 nr. 36 om str�levern og bruk av str� ling � 22 f�rste ledd. VI I lov 13. desember 1991 nr. 81 om sosiale tjenester m.v. skal ny � 2�7 lyde: � 2�7 Statens helsetilsyns tilsynsvirksomhet Statens helsetilsyn har det overordnede faglige tilsyn med sosialtjenesten i landet og skal ut�ve myndighet i samsvar med det som er bestemt i lover og forskrifter. VII Ikrafttredelse Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Kon� gen kan bestemme at de enkelte bestemmelsene i loven skal tre i kraft til forskjellig tid. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og lo� ven i sin helhet. V o t e r i n g : Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstem� mig. Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget. Votering i sak nr. 6 Komiteen hadde innstillet til Odelstinget � gj�re slikt vedtak til l o v om endringar i lov 5. august 1994 nr. 56 om medisinsk bruk av bioteknologi (forbod mot terapeutisk kloning m.m.) I I lov 5. august 1994 nr. 56 om medisinsk bruk av bio� teknologi skal desse endringane gjerast: � 1�2 andre ledd skal lyde: Loven gjelder ikke for forskning som ikke har diag� nostiske eller behandlingsmessige konsekvenser for del� tageren eller hvor opplysninger om den enkelte ikke f�� res tilbake til vedkommende. Unntatt fra dette er bestem� melsene i �� 3�1 , 3�2 og 3a�1. � 3�1 skal lyde: � 3�1 Forbud mot forskning p� befruktede egg m.m. Det er forbudt � forske p� befruktede egg, menneske� embryoer og cellelinjer som er dyrket ut fra befruktede egg eller menneskeembryoer. Ny � 3�2 skal lyde: � 3�2 Forbud mot framstilling av menneskeembryoer ved kloning m.m. Det er forbudt: a) � framstille menneskeembryoer ved kloning, b) � forske p� cellelinjer som er dyrket ut fra menneske� embryoer framstilt ved kloning og c) � framstille embryoer ved kloning ved at arvematerial fra menneske settes inn i en eggcelle fra dyr. Med kloning menes teknikker for � framstille arve� messig like kopier. II Lova tek til � gjelde fr� den tid Kongen fastset. Presidenten: Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet har varslet at de g�r imot. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes med 43 mot 33 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 15.47.38) Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og lo� ven i sin helhet. Presidenten antar at Arbeiderpartiet og Fremskritts� partiet ogs� her vil stemme imot. 28. nov. -- Referat 2002 98 V o t e r i n g : Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes med 43 mot 33 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 15.48.09) Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget. S a k n r . 7 Referat 1. (24) Lov om endringer i lov 4. februar 1977 nr. 4 om arbeidervern og arbeidsmilj� mv. (tilrettelegging for og oppf�lging av sykmeldte mv.) og om endringer i folketrygdloven, brann� og eksplosjonsvernloven og eltilsynsloven (Ot.prp. nr. 18 (2002�2003)) 2. (25) Om lov om endringer i utlendingsloven og i lov 8. desember 1950 nr. 3 om norsk riksborgarrett (ge� byr) (Ot.prp. nr. 19 (2002�2003)) Enst.: Nr. 1 og 2 sendes kommunalkomiteen. M�tet hevet kl. 15.50.