18. juni -- Endr. i skatte­ og avgiftslovgivinga 2002 543 Møte tirsdag den 18. juni kl. 10 President: Å g o t V a l l e D a g s o r d e n (nr. 37): 1. Lagtingets anmerkning til Odelstingets vedtak til lov om registrering av finansielle instrumenter (verdi­ papirregisterloven) og endringer i enkelte andre lover (Besl. L. nr. 3 (2001­2002), jf. Besl. O. nr. 53 (2001­ 2002), Innst. O. nr. 47 (2001­2002) og Ot.prp. nr. 39 (2001­2002)) 2. Innstilling fra finanskomiteen om lov om endringar i skatte­ og avgiftslovgivinga mv. (Innst. O. nr. 80 (2001­2002), jf. Ot.prp. nr. 75 (2001­ 2002)) 3. Innstilling fra sosialkomiteen om lov om endringer i folketrygdloven (finansiering av visse legemidler) (Innst. O. nr. 82 (2001­2002), jf. Ot.prp. nr. 83 (2001­ 2002)) 4. Innstilling fra samferdselskomiteen om lov om end­ ring i lov 8. juni 1984 nr. 51 om havner og farvann mv. (havne­ og farvannsloven) (Innst. O. nr. 83 (2001­2002), jf. Ot.prp. nr. 90 (2001­ 2002)) 5. Innstilling fra energi­ og miljøkomiteen om lov om felles regler for det indre marked for naturgass mv. (Innst. O. nr. 84 (2001­2002), jf. Ot.prp. nr. 81 (2001­ 2002)) 6. Referat S t a t s r å d P e r ­ K r i s t i a n F o s s over­ brakte 7 kgl. proposisjoner (se under Referat). Presidenten: Før vi starter behandlingen av sakene på dagens kart, vil presidenten mildt oppmode alle om å sørge for at salen ved voteringene i Odelstinget kan gi uttrykk for hva Odelstinget egentlig mener. Dette er det siste møtet før sommeren, og dermed denne lille opp­ fordring til alle innpiskere om å sørge for at alle er til stede. S a k n r . 1 Lagtingets anmerkning til Odelstingets vedtak til lov om registrering av finansielle instrumenter (verdipapir­ registerloven) og endringer i enkelte andre lover (Besl. L. nr. 3 (2001­2002), jf. Besl. O. nr. 53 (2001­2002), Innst. O. nr. 47 (2001­2002) og Ot.prp. nr. 39 (2001­2002)) Presidenten: Ingen har bedt om ordet. (Votering, se side 562) S a k n r . 2 Innstilling fra finanskomiteen om lov om endringar i skatte­ og avgiftslovgivinga mv. (Innst. O. nr. 80 (2001­ 2002), jf. Ot.prp. nr. 75 (2001­2002)) Tore Nordtun (A) (ordfører for saken): Først vil jeg ta opp forslagene nr. 1 og 2 i innstillingen, som Arbeider­ partiet er medforslagsstiller til. Videre vil jeg rette opp en feil i innstillingen på side 4 første spalte øverst, der det står: «Tilsvarende gjelder etter komiteens oppfatning ...». Det skal ikke stå «etter komiteens oppfatning» der, men «etter disse medlem­ mers oppfatning». Denne innstillingen om endringer i skatte­ og avgifts­ lovgivningen inneholder fem kapitler om endringer. Fire av disse endringene er av mer teknisk karakter, så som endringer av forslag om opphevelse av reglene om opp­ skrivningsfond for oljeselskapene, forslag om endring i merverdiavgiftsloven for tjenester som gjelder opplys­ ninger om rutegående persontransport, forslag om end­ ringer i spritloven og forslag om oppretting av lovtekst i skatteloven og dekningsloven. Finanskomiteen slutter seg enstemmig til alle disse nevnte endringer i skatte­ og avgiftsopplegget. Punktet hvor innstillingen er delt i et mindretall og et flertall, gjelder fritak fra arveavgift for visse samboere. Hovedregelen i dag er at det skal svares avgift av all arv. Arv og gave til ektefelle, under dette til registrert partner, har fritak. Avgiftsfritaket for ektefelle og registrerte partnere gjelder i dag ikke for samboere. Arv og gave til samboere er avgiftspliktig etter den høyeste avgiftsklassen. Uenig­ heten i komiteen gjelder definisjonen av samboere. Regjeringspartiene og Fremskrittspartiet slutter seg til Regjeringens definisjon av samboere som innebærer at de to ugifte som lever sammen, enten må ha eller ha hatt felles barn, eller tidligere må ha vært gift med hverandre. Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpar­ tiet og Kystpartiet mener at den foreslåtte avgrensningen ikke innebærer noe i nærheten av likestilling av ektefel­ ler og samboere i arveavgiftsmessig sammenheng. I proposisjonen og innstillingen fremgår det ikke på ett eneste punkt en saklig begrunnelse for en slik for­ skjellsbehandling av samboere i arveavgiftsmessig sam­ menheng. Vi må også i vår lovgivning kunne konstatere at over halvparten av barna som fødes i Norge i dag, fødes uten­ for det tradisjonelle ekteskapet. Rundt 15 pst. av befolk­ ningen i alderen 20--79 år lever i samboerskap, de fleste i de yngste aldersgruppene. Lovverket må tilpasses de nye samlivsformene. Ar­ beiderpartiet er opptatt av at vi tar konsekvensene av samfunnsutviklingen og utviklingen av nye samlivsfor­ mer. Moralsk motstand mot disse samlivsformene må ikke styre vår politikk på dette området. Manglende lov­ givning vil uansett ikke holde tilbake samfunnsutviklin­ gen, hvor flere og flere velger andre samlivsformer enn ekteskapet. Barn har rett til økonomisk trygghet etter mors eller fars død, uavhengig av den samlivsformen som er valgt. Riktignok har Regjeringen forespeilet oss å komme tilbake med en bredere gjennomgang av forholdene i for­ bindelse med familiemeldingen, som skal presenteres i løpet av 2002, med en samlet gjennomgang av sam­ 18. juni -- Endr. i skatte­ og avgiftslovgivinga 2002 544 boeres rettigheter og plikter. Men flertallet vil nå avvente situasjonen, og vi vil dessverre få nye tilfeller der barn og familier vil møte store praktiske og økonomiske vanske­ ligheter som følge av dagens lovverk. Avgiftsfritaket bør omfatte samboere som lever i ekte­ skapslignende forhold, men av praktiske hensyn, bl.a. til avgiftsmyndighetenes kontroll, bør det stilles krav om en viss varighet i samboerskapet. Arv og gave som ytes etter to års sammenhengende samboerskap, bør omfattes av samboerskapet. Toårs­ regelen er i samsvar med Samboerutvalgets anbefaling. Presidenten: Tore Nordtun har tatt opp de forslag han refererte til. Jan Tore Sanner (H): Saksordfører Tore Nordtun har som sedvanlig redegjort godt for komiteens innstilling, som på svært mange punkter er enstemmig. Bare et par merknader fra min side: For det første fin­ ner jeg grunn til å understreke både overfor representan­ ten Nordtun og andre at det ikke er noen som helst mo­ ralsk motstand mot samlivsformer fra flertallets side når det gjelder vår definisjon av samboerskap i denne sam­ menheng. Vi har holdt oss til det som er folketrygdlovens definisjon. Den skaper ingen tvil om avgrensningspro­ blemer, og vi synes det er naturlig at en eventuell utvidel­ se kommer i forbindelse med familiemeldingen. La meg også legge til at det nå er et flertall for å fjerne all skatt på kjøregodtgjørelse. Det er et resultat av for­ handlingene mellom regjeringspartiene og Fremskritts­ partiet at vi nå fjerner all skatt på kjøregodtgjørelse. Det gjelder både på personsiden og på arbeidsgiversiden. Per Erik Monsen (FrP): Denne innstillingen om­ handler en lang rekke ulike saker, og ikke alle er like vik­ tige. Jeg skal nøye meg med å kommentere noen av dem. Fremskrittspartiet ser på arveavgiften som en urimelig dobbeltbeskatning som vi ønsker å fjerne over tid. Den rammer hardt ved f.eks. generasjonsskifte i familieeide bedrifter. Den vil også være urimelig tyngende i en rekke andre situasjoner. Jeg har lyst til å nevne et eksempel. Jeg fikk for en tid tilbake telefon fra en trygdet kvinne som hadde bodd sammen med og stelt sin sengeliggende gamle mor i en OBOS­leilighet de siste ti årene. Nå var moren død, og arven etter moren bestod nettopp av denne OBOS­leilig­ heten. På grunn av den voldsomme prisstigningen særlig på leiligheter de siste årene var taksten på denne leilighe­ ten 1,6 mill. kr, og hun hadde nå fått et krav på arveavgift som var langt høyere enn det moren i sin tid hadde betalt for leiligheten. Hun hadde ingen mulighet til å betale denne avgiften uten å selge leiligheten, som hadde vært hennes hjem de siste ti årene. Hun syntes dette var veldig urimelig, særlig fordi hun mente at hun i disse årene had­ de spart det offentlige for flere millioner kroner i utgifter til sykehjemsplass ved å pleie sin sengeliggende mor. Jeg må innrømme at jeg ikke hadde problemer med å være enig, men måtte bare fortelle at slik har Stortinget be­ stemt at det skal være. Jeg går ut fra at det er flere enn meg som har fått hen­ vendelser fra fortvilte mennesker som har kommet i en vanskelig situasjon på grunn av krav om arveavgift, som de har store problemer med å betale fordi de ikke har ar­ vet penger, men en bolig som de har hatt felles med av­ døde. Særlig dramatisk og urimelig synes jeg dette er når det er barn inne i bildet. Nå foreslår Regjeringen å komme en del av disse et­ terlatte samboere i møte ved å innrømme dem arveav­ giftsfritak på visse betingelser. Regjeringen har valgt å avgrense fritak til dem som defineres som samboere etter folketrygdloven § 1­5, men åpner også for å vurdere av­ giftsfritak for andre grupper. Dette er etter Fremskritts­ partiets syn et skritt i riktig retning som vil bety mye for dem det gjelder. Regjeringen foreslår at endringene skal ha virkning for arv og gave der råderetten er vunnet 1. januar 2002 eller senere. Når det gjelder gave, er dette uproblematisk for Fremskrittspartiet, men når det gjelder arv, ønsker vi at regelendringen skal ha virkning fra 1. januar 2001. Be­ grunnelsen for dette er det etterslepet som eksisterer ved innkreving av arveavgift. Fristen for innsendelse av arvemelding er seks måneder etter dødsfallet, slik at det kan gå ett år eller mer før avgiften forfaller til beta­ ling. Vi ønsker å være sikre på at alle de som ikke har betalt avgiften, skal omfattes av fritaket. Det vil riktignok bety at noen avsluttede saker må gjenopptas, men dette vil være en engangsforeteelse og vil omfatte et svært be­ grenset antall saker. Dette merarbeidet for skatteetaten og skifteretten kan ikke veie tyngre enn hensynet til de etterlatte. Fremskrittspartiet beklager at vi heller ikke denne gang har lyktes med å få på plass en nettolønnsordning for fergerederiene som er like god som ordningen de har innført i Danmark og Sverige. Riktignok har vi kommet et stykke på vei, men den norske ordningen har fremde­ les store svakheter. Dette vil Fremskrittspartiet komme tilbake til ved neste korsvei. Målet er at hele den norske internasjonale flåten skal ha rammebetingelser som er minst like gode som konkurrentenes. Til slutt til noe som nærmest kan kalles en kuriositet. Regjeringen foreslår at opplysninger om rutegående per­ sontransport skal unntas fra merverdiavgiftsplikten. Det er ganske sikkert et fornuftig forslag, men det viser etter min mening to ting: For det første at merverdiavgifts­ reformen var altfor dårlig forberedt da den ble gjennom­ ført, og for det andre at Regjeringen har ganske spesielle prioriteringer når det gjelder å rydde opp i en reform som så absolutt trenger en grundig gjennomgang. Akkurat dette kan neppe være det som det haster mest med å få ryddet opp i. I alle fall: Vi forventer en skikkelig oppryd­ ding i nær fremtid. Jeg vil ta opp de forslagene som Fremskrittspartiet er medforslagsstiller til. Presidenten: Per Erik Monsen har tatt opp de forsla­ gene han refererte til. 18. juni -- Endr. i skatte­ og avgiftslovgivinga 2002 545 Heidi Grande Røys (SV): Som saksordføraren har vore inne på, har det ikkje vore mange kontroversar knyt­ te til denne proposisjonen. Mine kommentarar gjeld det same forholdet som dei andre har vore inne på allereie, nemlig sambuarar. SV har vore oppteke av denne saka i fleire år. Vi er di­ for veldig glade for at vi i dag i alle fall har kome så langt at vi får lovfesta eit fritak for arveavgift for visse sam­ buarar. Saksordføraren har vore inne på at folk forandrar seg i høve til korleis dei bur i lag. Ein stor del av Noregs be­ folkning har valt å leve i parforhold utan å gifte seg. Ein del av desse forholda er kortvarige forhold, men mange er stabile, ekteskapsliknande forhold, og i mange tilfelle med felles ungar. 15 pst. av befolkninga i alderen 20-- 79 år er sambuarar, dei klart fleste i den yngste delen av befolkninga. I 1999 vart 49 pst. av ungane fødde utanfor ekteskapet. Trass i dette har det vore ein ganske lang veg å gå for å få på plass eit lovverk som kan gi gruppa ei grundig nok behandling, spesielt i forhold til økonomi og i for­ hold til felles ungar. I dag vert det som sagt gjort noko med det gjennom det lovforslaget komiteen har til be­ handling, men dessverre går ikkje forslaget langt nok. Regjeringa avgrensar i forslaget sitt retten til fritak for arveavgift til berre å gjelde sambuarar som har eller har hatt felles ungar, eller som tidlegare har vore gifte med kvarandre. Dette er ikkje i nærleiken av ei likestilling mellom ektefellar og sambuarar i forhold til arveavgift. Eit fleirtal i Sambuarutvalet la fram tilråding, i NOU 1999:25, om at sambuarar som har levd i lag i minst to år før fyrsteavlidnes bortgang, eller har felles barn med den avlidne, skal verte gitt fritak for arveavgift og gåveavgift på lik linje med ektefelle. Dette er det SV, Arbeidarparti­ et, Senterpartiet og Kystpartiet legg til grunn i forslaget vårt i dag. Vi sluttar oss heilt og fullt til det både Sam­ buarutvalet og Arveavgiftsutvalet har uttalt om saka. Dei slår fast at sambuarar som vert åleine etter fleire års sam­ liv, opplever ei ikkje ubetydeleg avgiftsbelastning ved at dei vert sitjande med den felles formuen etter fyrsteavlid­ nes bortgang. Den delen av formuen som den lengst­ levande overtek, vil ofte vere opparbeidd i fellesskap og knytt til felles bustad og innbu, bil og eventuelt hytte. Er­ vervsgrunnlaget for etablering av formue for sambuarar er omtrent likt som for ektefellar. Eg merka meg at Regjeringa seier at dei skal vurdere ei likestilling av visse andre sambuarar, men at det vil krevje ei utgreiing. Vi meiner, på bakgrunn av desse to NOU­ane som har vore lagde fram, at dette punktet ikkje treng meir utgreiing, og vi håper at representantane vil stø vårt forslag på dette punktet. Til slutt vil eg ta opp forslaget frå SV. Presidenten: Heidi Grande Røys har tatt opp det for­ slaget hun refererte til. Morten Lund (Sp): Jeg vil bare vise til Senterpartiets merknader i innstillingen, og tar opp forslaget fra Senter­ partiet. Presidenten: Morten Lund har tatt opp det forslaget han refererte til. Karl­Anton Swensen (Kp): Jeg vil vise til merkna­ den i innstillingen om dette med fondsavsetninger for fis­ kefartøy. Jeg skal ikke gå videre inn på det, men jeg tar opp forslagene fra Kystpartiet i denne saken. Presidenten: Karl­Anton Swensen har tatt opp de for­ slagene han refererte til. Statsråd Per­Kristian Foss: Jeg er glad for at Regje­ ringen har fått tilslutning til så godt som alle forslagene i proposisjonen. Jeg har bare et par kommentarer. En av representantene sa at det var pussig at vi har fremmet forslag om momsfritak for trafikkinformasjon. Jeg forstod det slik at det ikke var noe galt å gjøre det, men at det er prioriteringen man undrer seg litt over. Bak dette ligger det i og for seg to enkle forhold. Det ene er at Stortinget tidligere har gått inn for at kollektivtransport skal unntas moms, og da synes vi at det å ringe for å høre når bussen går, også hører inn under kollektivtrafikkens tilbud. Når man kjøper slike tjenester, vel å merke når man gjør det i egen regi, er det fritatt. Det synes vi er na­ turlig. Dessuten er det en enkel endring som ikke krever noen ytterligere utredninger. Det kommer til å bli, som det er varslet, noen vanskeligere avgrensningsforhold i forhold til helsesektoren når det gjelder alternative helse­ tjenester. Problemet der er rett og slett at fagfolkene er dypt uenige om hva som kan defineres som alternative helsetjenester, og hvor langt et slikt momsfritak skal gå. Men det er varslet at man vil komme med en konklusjon i budsjettet til høsten. Så til debatten om hvor langt fritak for arveavgift for visse samboere skal gå. Jeg må generelt si, når man hører på debatten, at det finnes større tragedier i livet enn å arve. Jeg minnes en boligdebatt i Stortinget for ikke så mange dager siden. For å si det slik: Det er ikke alle som er så heldige å arve bolig, selv om det kan føre til visse belastninger hva gjelder å måtte betale en avgift for det. Men man er i den situasjon at man tross alt har en mindre gjeldsbelastning, basert på arveavgiften, enn de fleste sammenlignbare grupper. Jeg er enig i at det likevel er behov for opprydding i lovverket. Derfor har Regjerin­ gen foreslått å inkludere samboere på linje med familier når det gjelder samboere etter folketrygdlovens defini­ sjon. Så stiller arbeiderpartirepresentanter spørsmål om hvorfor vi ikke går lenger. Det syns jeg er et relativt dris­ tig spørsmål å stille, for en kan meget raskt gå tilbake, og da stille følgende spørsmål: Hvorfor fulgte arbeiderparti­ regjeringen aldri opp Samboerutvalgets innstilling til tross for utallige purringer fra Stortinget, enkeltrepresen­ tanter, partier og i komitemerknader? Den lå vel forvart i barne­ og familieministerens skuff i mange år. Hvorfor har man da valgt den definisjonen som ligger i folke­ trygdloven som, som Nordtun sa, ikke har noen saklig begrunnelse? Det er da også en ganske «grausam» selv­ kritikk, for den begrunnelsen som ligger der, har Ar­ 18. juni -- Endr. i folketrygdloven (finansiering av visse legemidler) 2002 546 beiderpartiet regjert på i flere tiår uten å gjøre noe med det. Så definisjonen av samboerskap i denne sammen­ heng baserer seg på den definisjon som er i henhold til folketrygdloven, og som Arbeiderpartiet har latt være urørt i flere tiår. Jeg er enig i at det er gode grunner for å ta en seriøs debatt på basis av Samboerutvalgets innstilling. Det skal Regjeringen gjøre, og Regjeringen har lovet å komme med en melding om dette i første omgang, hvor man eventuelt går inn på endringer, men det er klart at de da vil ha virkninger for andre ting enn bare arv. Så jeg må nok si at hvis man skal gjennomføre endringer f.eks. og registrere samboerpar, og godkjenne dem etter loven der­ som samboerskapet har vart i mer enn to år sammen­ hengende, som mindretallet fremmer forslag om, så vil det måtte ha virkninger også for andre lovverk enn bare det som gjelder arveavgift. Jeg syns den ryddigste måten å gjøre det på er først å drøfte hvor langt man skal trekke begrepet «samboere», om det skal være adgang til å være bokstavelig talt papirløst samboende, om man skal ha en registreringsordning, eller om man skal ha en automatisk virkende ordning etter en viss periode. Alt dette er det mulig å gjøre. Men da er det viktig at Stortinget først får drøfte det, og det vil måtte få virkninger for hele lovver­ ket, ikke bare en utvalgt del. Og, med all respekt, det som gjelder arveavgift, hører inn under Finansdepartementet, men det er vel naturlig at det er andre departementer som fremmer melding om eventuelt utvidelse av definisjonen. Det var iallfall slik den foregående regjering muligens hadde tenkt å gjøre det, og at det ikke var Finansdeparte­ mentet som skulle være familiedepartement i denne sam­ menheng. Gjermund Hagesæter (FrP): Eg vil seie nokre ord om firmabilskattlegginga. Framstegspartiet er oppteke av bilskattlegging generelt, og uheldigvis blei det innført skjerpa skattlegging i samband med budsjettet for 2002 både når det gjeld kilometergodtgjersle og når det gjeld firmabil. Heldigvis har vi fått retta opp skatteskjerpinga når det gjeld kilometergodtgjersle, noko også Jan Tore Sanner var inne på, og det er sjølvsagt positivt. Men framleis er det ei svært urimeleg skattlegging når det gjeld firmabil. Denne urimelege skattlegginga skul­ dast spesielt to ting. Det skuldast at sjablongen med omsyn til privat bruk av firmabil har auka til 13 000 kilo­ meter pr. år, medan ein har faktiske tal som viser at firmabilbilistar kjører privat 8 500 kilometer i gjennom­ snitt pr. år. Med andre ord blir ein altså skattlagd for privatkjøring som er 4 500 kilometer meir enn gjennom­ snittet. Dette er urimeleg, og eg vil også seie at det er i strid med allmenne prinsipp i skatteretten. Vidare blir også firmabilbilistar skattlagde pr. kilome­ ter for ein sats som gjennomsnittleg er langt høgare enn det ein får i godtgjersle ved å stille sin private bil til dis­ posisjon for arbeidsgjevar. Dersom ein kjøper ein bil til i overkant av 250 000 kr på grunn av at ein er avhengig av den i jobbsamanheng, t.d. som heimehjelp eller heime­ sjukepleiar, så får ein ei godtgjersle pr. kilometer på 3 kr, og dersom ein får meir godtgjersle, må ein skatte av det. Dersom ein bruker den same bilen som firmabil og ein nyttar den privat som ein då blir sjablongberekna for, så er kostnaden pr. kilometer 6,40 kr, som ein blir skatt­ lagd for. Kostnaden pr. kilometer er 3 kr dersom ein eig den privat. Dersom det er arbeidsgjevar som eig den, er, som sagt, kostnaden pr. kilometer 6,40 kr. Dette er mis­ høve som Framstegspartiet er oppteke av og ønskjer å gjere noko med. Førebels er det berre Framstegspartiet og Kystpartiet som er opptekne av desse mishøva. Og sidan Framstegspartiet ikkje har fleirtal, heller ikkje saman med Kystpartiet, må vi vel innsjå at slaget for å få retta opp skattlegginga for firmabilbilistane er tapt i den­ ne omgang. Då får vi ta dette til etterretning og heller kome sterkare tilbake ved neste budsjettbehandling. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2. (Votering, se side 562) S a k n r . 3 Innstilling fra sosialkomiteen om lov om endringer i folketrygdloven (finansiering av visse legemidler) (Innst. O. nr. 82 (2001­2002), jf. Ot.prp. nr. 83 (2001­2002)) Presidenten: Etter ønske fra sosialkomiteen vil presi­ denten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe. Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen. Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter. -- Det anses vedtatt. Asmund Kristoffersen (A) (ordfører for saken): Det er eksempler på at ulik finansiering av terapeutisk sam­ menlignbare legemidler direkte kan påvirke valget av legemiddel, uavhengig av hva som medisinsk sett er det beste valget for den enkelte pasient. Legemidler for pasienter med alvorlige reumatiske li­ delser har tydeliggjort behovet for en mer fleksibel finan­ sieringsordning for visse legemidler som benyttes både i og utenfor sykehus. Et beskrivende eksempel er at lege­ middelet Remicade utelukkende benyttes i sykehus og fi­ nansieres fullt ut over sykehusets eget budsjett, mens legemiddelet Enbrel brukes etter oppstart på sykehus, senere utenfor sykehus, og finansieres fullt ut over blå­ reseptordningen -- og belaster derfor ikke sykehusets budsjett. Dette kan selvsagt påvirke sykehusenes valg av legemiddel, uavhengig av hva som ville være den beste behandling for pasienten. Disse legemidlene er meget effektive for reumatiske pasienter med de mest alvorlige leddgiktplager. Det hev­ des fra pasientforeningshold at disse nye legemidlene har gitt mange mennesker et helt nytt liv og redusert behovet for kirurgiske inngrep, noe som sparer pasientene for li­ delse, og det offentlige for utgifter. 18. juni -- Endr. i folketrygdloven (finansiering av visse legemidler) 2002 547 Det er derfor nødvendig at den offentlige finansierin­ gen innrettes slik at en kan ta i bruk de beste behand­ lingsformene. I de tilfeller hvor en har med terapeutisk sammenlignbare legemidler å gjøre, slik jeg har beskre­ vet, er det nødvendig at også slike legemidler som må brukes i sykehus, finansieres over folketrygdens blå­ reseptordning, noe også Stortinget i forbindelse med bud­ sjettet for 2002 vedtok var nødvendig for legemiddelet Remicade. For å kunne gjøre dette må folketrygdloven endres slik at det åpnes for refusjon fra folketrygden for bruk av slike legemidler i sykehus. Departementet følger opp det­ te i den foreliggende saken og foreslår nødvendig lov­ hjemmel for dette, noe også en samlet komite slutter seg til. Komiteen slutter seg imidlertid ikke til departemen­ tets forslag om at sykehusene bare skal få refundert 70 pst. av legemiddelets veiledende utsalgspris. Flertallet går inn for 80 pst. refusjon ut inneværende år og satser på at det vil være mulig å forhandle fram vesentlige rabatter fra leverandør. Med en slik finansiering er det etter mitt og flere andres syn meget stor sannsynlighet for at en er like langt som før denne lovendringen. Sykehusene har ikke budsjetter til å dekke en eventuell egenandel, og pa­ sientene med de alvorligste reumatiske sykdommene står da i fare for ikke å få den behandling de ellers kunne ha fått. Et mindretall i komiteen, men trolig et flertall i Stor­ tinget, dvs. medlemmene fra Høyre, Sosialistisk Venstre­ parti og Kristelig Folkeparti, hevder at en høyere refu­ sjonssats ville frata sykehusene forhandlingsincentiver på pris fra leverandør. Arbeiderpartiet går inn for at det gis en refusjonssats på 95 pst. ut dette året. Jeg og komiteens flertall, medlemmene fra Arbeider­ partiet, Fremskrittspartiet og Senterpartiet, mener at vi må legge opp til et system der en oppnår minst to ting: For det første må vi ha et system som gir sykehusene full og reell utgiftsdekning for blåreseptmedisinen brukt i sy­ kehus, for ellers er en like langt som i dag. For det andre må vi prøve å unngå å få ethvert slikt terapeutisk sam­ menlignbart legemiddel til vurdering i Stortinget. Dette kan oppnås ved at folketrygden gjennom blåreseptord­ ningen dekker de faktiske utgiftene gjennom en refu­ sjonsordning, slik at sykehusene ikke påføres utgifter ved bruk av legemidler som medisinsk sett er det beste for pasienten. En slik ordning mener vi må tre i kraft fra 1. januar 2003. I dette ligger det at setningen i ny § 5­15 annet ledd, «Trygdens maksimale dekning for den enkel­ te behandling fastsettes særskilt», tas ut av lovteksten. Vi forutsetter et nært innkjøpssamarbeid mellom LIS, Legemiddelinnkjøpssamarbeidet, og Rikstrygdeverket også i forhandlingene om rabatt, slik at en innenfor det systemet som flertallet beskriver, kan ta ut den rabatt som det er mulig å oppnå. Jeg vil for øvrig ta opp det forslaget som Arbeiderpar­ tiet har fremsatt i innstillingen. Presidenten: Asmund Kristoffersen har tatt opp det forslaget han refererte til. Elisabeth Røbekk Nørve (H): Bruk av legemidler er ofte en svært viktig del av arbeidet med forebygging og behandling av sykdommer. I denne saka dreier det seg om legemidlene Enbrel og Remicade, som begge brukes på pasienter med alvorlige reumatiske sykdommer. De to medikamentene har sann­ synliggjort et behov for en mer fleksibel finansierings­ ordning for visse legemidler som benyttes både i og uten­ for sykehus. Legemidler som f.eks. Enbrel finansieres over blå­ reseptordninga og framstår som gratis for sykehusene, sjøl om de i utgangspunktet kan være vesentlig dyrere enn sammenlignbare legemidler som finansieres av sykehus. Remicade, som finansieres over folketrygden ved bruk utenfor sykehus, er egentlig et rimeligere legemiddel, men må kostes fullt ut av det enkelte sykehus ved bruk i sykehuset. Denne type gråsonemedikamenter fører til at syke­ husene av økonomiske grunner vil velge legemiddelet Enbrel, til tross for at pasientene ofte kan ha større nytte av legemiddelet Remicade. Dette er svært uheldig, da det hevdes at ca. 50 pst. av dem som har behov for behand­ ling med disse legemidlene, kan bruke Enbrel, mens 50 pst. får bedre effekt med Remicade. Som man sikkert forstår, er dette en komplisert og litt uheldig sak, en sak som har vært viktig for Høyre over lang tid. Vi er derfor glad for at Regjeringa nå legger fram et forslag som vil løse problemene. Løsningen går ut på -- enkelt sagt -- at sykehusene nå vil få refundert sine utgifter til Remicade over folketrygden. Uenigheten i komiteen går på om 80 pst. refusjon av dagens veile­ dende pris er tilstrekkelig for å dekke sykehusenes utgif­ ter. Flertallet mener at det er tilstrekkelig, og viser til at sykehusenes innkjøpssamarbeid i gjennomsnitt oppnår 30 pst. rabatt på sine innkjøp. Med dette vil jeg ta opp mindretallsforslaget fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, forslag nr. 1, som er tatt inn i innstillinga. Jeg vil samtidig få vise til at helseministeren har sendt ut på høring et forslag til nye retningslinjer for hvordan medisin på blå resept skal tas opp. Vi har store forvent­ ninger om at disse retningslinjene vil føre til at Stortinget i ettertid vil kunne slippe å behandle enkeltsaker som gjelder medisiner. Presidenten: Elisabeth Røbekk Nørve har tatt opp det forslaget hun refererte til. Harald T. Nesvik (FrP): Innledningsvis vil jeg få knytte et par kommentarer til representanten Røbekk Nørves innlegg her. Representanten Røbekk Nørve var glad for at Remicade nå nær sagt hadde kommet i denne sal, og at vi nå i hvert fall har fått en midlertidig avklaring. Så vidt jeg kan huske -- hun kan jo ta ordet etterpå og si om jeg tar feil -- stemte Høyre mot at denne saken om finansiering av visse legemidler skulle komme hit på denne måten. Høyre var faktisk mot den biten i budsjettet. Det var fler­ tallet som tvang denne saken igjennom. Jeg er i hvert fall 18. juni -- Endr. i folketrygdloven (finansiering av visse legemidler) 2002 548 glad for at representanten fra Høyre synes det er positivt at de nå er tvunget til en løsning i denne saken. Jeg tror alle i denne salen skulle ønske at vi slapp å ta opp enkeltlegemidler til behandling. Det gjør faktisk jeg også, selv om Fremskrittspartiet og jeg ved en rekke an­ ledninger har tatt opp saker om legemidler i denne salen. Og det har jo vist seg at det har vært nødvendig. Det var nødvendig når det gjaldt saken om medisinen Aricept mot Alzheimers sykdom, som nå har funnet sin løsning. Det var nødvendig når det gjaldt det kortisonfrie prepara­ tet Singulair for astmatikere. Det har vist seg å være nød­ vendig nå også når det gjelder Remicade. Fremskrittspartiet har i denne saken inntatt det samme standpunkt som saksordføreren har gjort rede for. Vi står bak den flertallsinnstillingen som ligger her i dag. Men på ett punkt skiller vi oss fra Arbeiderpartiet. Vi godtar at sykehusene fram til 1. januar skal få en refusjonspris på 80 pst. når det gjelder Remicade. Det skyldes noen for­ handlinger som har funnet sted, slik at man har kommet til enighet om at man står på en refusjonspris på 80 pst. av veiledende, gjeldende utsalgspris. Så vi snakker ikke om den fremforhandlede prisen i sykehusene. Vi snakker om en refusjonspris på 80 pst. i forhold til den veileden­ de, gjeldende utsalgspris. Det er det verdt å merke seg. Det har også regjeringspartiene gått inn for. Det må man også legge seg på minne. Det er også et annet signal som står i innstillingen. Det er at denne taksten skal gjøres gjeldende fram til 1. januar, for det er et stort flertall i komiteen som viser til at denne ordningen med en refusjonspris på 80 pst. -- eller 95 pst. som Arbeiderpartiet ønsker -- skal gjøres gjeldende ut 2002. Alle, unntatt regjeringspartiene, gir uttrykk for det, på to forskjellige plasser i innstillingen. Jeg håper -- i motsetning til det som representanten Kristoffersen var inne på -- at det i hvert fall vil bli en viss forbedring når det gjelder legemiddelet Remicade. Det var Fremskrittspartiet som i sin tid tok initiativet for å få løst denne saken. Men jeg tror nok dessverre at vi frem­ deles har en lang vei å gå for å få disse tingene på plass. Fremskrittspartiet mener at når det gjelder disse grå­ sonepreparatene her, så bør de totale utgiftene dekkes av folketrygden også for pasienter innlagt i sykehus, slik at man slipper denne problemstillingen som vi har i dag, der faktisk flesteparten av pasientene skrives ut med pre­ paratet Enbrel, som er det dyreste preparatet, fordi det gis pasienter utenfor sykehus som dekkes av blåreseptord­ ningen § 10a, mens faktisk det rimeligste preparatet, som man må inn i sykehus for å få, det har sykehusene ikke råd til å gi pasientene. Dette kan ikke være en ønskelig ordning. Selv om det går over to forskjellige budsjett, er det tross alt offentlige midler begge deler. Når det er incentiver til å kunne forhandle ned prisen ytterligere som er bakgrunnen for forslaget om 80 pst. -- eller 70 pst., som var det opprinnelige forslaget -- så må jeg bare si det at dersom man i utgangspunktet levde i den tro at man skulle klare å få forhandlet prisen ned med 30 pst. i sykehusene, på et legemiddel der vi allerede i gjennomsnittet har den tredje laveste prisen i Europa, da tror jeg at vi har misforstått litt. Jeg håper dette vedtaket i dag kan bedre situasjonen for reumatikere som er avhengige av Remicade. Og så ser jeg fram til at vi får løst denne saken i forbindelse med statsbudsjettet for 2003, for det er helt tydelig at her må noe gjøres også i den sammenheng. Olav Gunnar Ballo (SV): Vi ser stadig vekk at sosial­ komiteen debatterer saker som omhandler enkelte lege­ midler, og at de gjerne er knyttet til refusjonsordninger eller mangel på sådanne. Det er absolutt grunn til å dis­ kutere hvor heldig det er i forhold til at det krever faglig innsikt, og at det derfor burde vært fagorganer som burde tatt stilling til det. Likevel er denne saken et godt eksem­ pel på hvordan refusjonsordninger slår ut på en uheldig måte, som skaper vridningseffekter, og som gjør at man må gjennomgå også det overordnede regelverket. I denne saken er det altså slik at to legemidler brukt ved reumatisk sykdom refunderes på en slik måte, og har en ulik måte å gis på, at det ene naturlig gis utenfor syke­ hus, og det andre gis i sykehus. Så kan man få vridnings­ effekter som en konsekvens av det, fordi folketrygden re­ funderer via blåreseptordningen utenfor sykehus, og så må sykehusene dekke kostnadene når man er innlagt på sykehus. SV har i en årrekke vært opptatt av at den ordningen bør endres. Man bør få til en ordning der blåreseptord­ ningen virker uansett om man ligger i et sykehus eller om man får forskrevet medikamentene når man ikke er i et sykehus. Et annet eksempel på hensiktsmessigheten av det er cellegiftpasienter, altså pasienter som har en kreftlidelse. De står på et cellegiftpreparat, og så blir det en faglig vurdering av om preparatet skal gis i en sykehusseng eller om man skal gi det poliklinisk utenfor sykehus -- kanskje i begge tilfeller intravenøst, men begge deler vil kunne være mulig. Med dagens ordning får man altså den effekten at sykehuset ved å la behandlingen skje utenfor sykehus, poliklinisk, unngår utgiften til medikamentet fordi man kan skrive det ut på blå resept, mens man får en ikke ubetydelig utgift hvis vedkommende ligger i syke­ hus. Det er klart at slik kan vi ikke ha det. Vi kan ikke bidra til å skape ordninger som har konsekvenser for den enkelte pasient fordi refusjonsordningen slår slik ut. Der­ for har SV vært veldig opptatt av at hadde man innført blåreseptordningen generelt, også når pasienten lå i syke­ hus, ville man unngått dette. Da må man selvfølgelig regu­ lere både den innsatsstyrte finansieringen og DRG­satsene generelt, slik at det ikke inkluderer medikamentutgiftene for sykehus, annet enn det som skulle være på hvit resept. I påvente av at man får til en slik ordning -- for det ser ut som om flere og flere partier argumenterer i retning av en slik ordning -- mener vi at det er rimelig å få til en inn­ dekning også i sykehus når det gjelder preparatet Remi­ cade, som gjør at pasienter kan få det forskrevet der. Men det kan ikke være riktig å gi en inndekning tilsvarende nesten 100 pst., for det betyr at sykehuset både vil få en finansiering i bunnen via rammer, via den innsatsstyrte finansieringen, og på toppen vil få en refusjon, altså en form for dobbeltfinansiering, som er uheldig. 18. juni -- Endr. i folketrygdloven (finansiering av visse legemidler) 2002 549 Så kan man diskutere hva som er et riktig innslags­ punkt, men vi har funnet at fra 1. juli og ut året kan 80 pst. være en grei mellomløsning. Vi noterer at Arbeider­ partiet foreslår 95 pst., men de foreslår samtidig et innfø­ ringstidspunkt fra 1. oktober. Etter SVs syn må det være langt bedre at man da heller går for en lavere sats og så dekker opp for hele den resterende delen av året. Ellers vil man ha det samme problemet løpende helt fram til 1. oktober. Hvis jeg har oppfattet både Fremskrittspartiet og Ar­ beiderpartiet riktig, er de i ferd med å gå for den model­ len vi skisserer, nemlig at blåreseptordningen bør ha ge­ nerell gyldighet. I så fall bør det kunne være mulig å få dette på plass -- i hvert fall utredet -- med tanke på en virkning fra et eller annet tidspunkt i 2003. Dette håper vi blir den endelige modellen, slik at man unngår de uverdige forholdene for en rekke pasientgrup­ per i dag, ved at det kan bli tilfeldig om preparatet blir forskrevet eller ikke, avhengig av hva slags inndekning man vil kunne ha for det. Statsråd Dagfinn Høybråten: Stortinget vedtok ons­ dag den 12. desember i fjor at utgifter til legemiddelet Remicade skulle omfattes av blåreseptordningen. Jeg gjorde oppmerksom på at stortingsvedtaket ville kreve en lovendring, og at jeg derfor ville komme tilbake med det spørsmålet før en slik refusjon kunne iverksettes. Derfor har jeg lagt fram den proposisjonen som behandles i dag. Proposisjonen er foranlediget av at ulik finansierings­ ordning for Enbrel og Remicade gir sykehusene uheldige incentiver i valget mellom legemidlene. Begge prepara­ tene gis til dem som er alvorligst rammet av reumatoid artritt. Enbrel refunderes etter blåreseptforskriften, mens Remicade finansieres av sykehusene fordi preparatet kun brukes i sykehus. Eksisterende lovgivning avskjærer trygderefusjon for preparater brukt i sykehus. I dagens situasjon fremstår bruk av Enbrel som gratis for sykehu­ set, mens bruk av Remicade er en utgift, dette til tross for at prisen på Remicade er lavere enn prisen på Enbrel. Det er naturlig å anta at det fremover kan oppstå flere tilfeller der forskjeller i finansieringsordninger påvirker terapivalget på en uheldig måte. Jeg har derfor sett det som viktig å utforme en løsning som ikke bare håndterer denne saken, men som også senere kan få anvendelse i parallelle tilfeller, altså en generell løsning. Jeg mener at det er lite tjenlig at Stortinget tar opp og diskuterer en­ keltmedikamenter på denne måten. Det er også noe av grunnen til at jeg har forsøkt å finne fram til en generell ordning som håndterer spørsmålet i sin alminnelighet. Det mener jeg er godt ivaretatt på den måten saken er løst i proposisjonen. Ethvert preparat brukt i sykehus som anses å være et te­ rapeutisk sammenlignbart alternativ til et preparat finansi­ ert over blåreseptordningen, vil kunne omfattes av denne nye ordningen. Ordningen vil således være en av flere mu­ lige måter å refundere legemiddelutgifter på. Den er skred­ dersydd for legemidler som særlig benyttes i sykehus. Løsningen som er foreslått i denne proposisjonen, gir gode muligheter for kostnadskontroll. Enhver beslutning om refusjon for et spesifikt legemiddel vil kreve for­ skriftsendring. Forskriftsendringer som medfører økte ut­ gifter, kan ikke gjennomføres før Stortinget har vedtatt nødvendige budsjettendringer. Dermed burde risikoen for ukontrollert vekst være redusert til et minimum. Jeg vil også legge til at denne proposisjonen legger til rette for en større grad av konkurranseutsetting for prepa­ rater som finansieres av folketrygden. Sykehusene vil ha incentiver til å nyttiggjøre seg denne konkurranseutsett­ ingen ved at refusjon i denne saken gis som et fast krone­ beløp lik 80 pst. av den pris Remicade omsettes for i dag. Dette gir sykehusene sterke incentiver til å forhandle ned prisen, ettersom preparatet vil fremstå som gratis for sy­ kehuset dersom 20 pst. rabatt oppnås. Forslaget vil ikke medføre økt egenbetaling for pasienten. Jeg legger til grunn at konkurranseutsettingen vil gi det samme tilbudet som tidligere, men til en lavere pris. Det vil kunne muliggjøre økt innsats i denne eller i andre deler av helsesektoren, til beste for pasientene. I budsjett­ forslaget knyttet til dette forslaget, som er presentert i St.prp. nr. 63 for 2001--2002, er det forutsatt at syke­ husene vil behandle flere pasienter som følge av denne lovendringen. Når Stortinget har fattet sitt vedtak, vil jeg utforme et forskriftsutkast, slik at refusjon for Remicade kan gis. Arbeidsplanen legges opp slik at refusjonen kan gis fra 1. oktober i år. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Harald T. Nesvik (FrP): Helseministeren var helt avslutningsvis i sitt innlegg inne på at han tar sikte på at dette skulle gjøres gjeldende fra 1. oktober. Da er spørs­ målet mitt til helseministeren: Skal det gjøres gjeldende fra 1. juli, eller skal det gjøres gjeldende fra 1. oktober? Så vidt undertegnede har forstått saken, skulle ordningen opprinnelig gjøres gjeldende fra 1. juli. Det vil jeg be om en bekreftelse på. Så er det en annen problemstilling som har dukket opp i forbindelse med arbeidet med proposisjonen. Det har vært litt uklart hva som nå skjer med hensyn til finansier­ ingsordningen for legemiddelet Enbrel. Det har vært stilt en del spørsmål rundt dette. Kan helseministeren her be­ krefte, i hvert fall har flertallet forstått proposisjonen slik, at det ikke er noen endring av finansieringssystemet når det gjelder Enbrel, at en fortsetter slik som i dag via blåreseptforskriften? Jeg håper at helseministeren kan bekrefte dette. Det er viktig at vi får en avklaring når det gjelder datoen for ikrafttredelse av denne ordningen. Er det 1. juli, eller er det 1. oktober? Statsråd Dagfinn Høybråten: Det er slik at lovved­ taket som fattes i Odelstinget i dag, forutsetter at det fast­ settes en forskrift knyttet til denne konkrete saken, dette konkrete legemiddelet. Den forskriften vil bli utformet straks. Den må sendes på en høring på vanlig måte, og så fort det har skjedd, vil forskriften kunne tre i kraft. Jeg vil sørge for at det skjer så raskt som overhodet mulig. 18. juni -- Endr. i folketrygdloven (finansiering av visse legemidler) Trykt 1/7 2002 2002 550 Mitt arbeidsopplegg har vært 1. oktober. Er det mulig å gjøre det raskere, vil jeg sørge for at det skjer raskere. Olav Gunnar Ballo (SV): Jeg vil tro at det må bero på en misforståelse når datoen 1. oktober her ble nevnt fra statsrådens side. Når SV går inn og støtter en refusjon på 80 pst., er det ikke minst fordi vi ser at man vil kunne få til en refusjon tidligere, nemlig fra 1. juli. Jeg ser at Arbeiderpartiet i re­ vidert nasjonalbudsjett har lagt inn akkurat det samme beløpet som oss, men da til en sats på 95 pst. Det er jo nettopp fordi man vil få ulike utgifter avhengig av når virketidspunktet blir, at Arbeiderpartiet kan gjøre det. Det er klart at hvis vi, med bare 80 pst. refusjon, skulle stå på at det også skulle være fra 1. oktober, hadde man kunnet bruke en refusjon på 95 pst. Jeg vil være rimelig klar fra SVs side med hensyn til at det er nettopp med utgangspunkt i at virketidspunktet skal være 1. juli, vi her går inn og støtter regjeringsparti­ ene slik at man oppnår et flertall for forslaget. Jeg vil be om at statsråden klargjør at tidspunktet skal være 1. juli, ikke 1. oktober. Statsråd Dagfinn Høybråten: Det er i Regjeringens opplegg i revidert nasjonalbudsjett og den proposisjonen som er fremmet i den forbindelse, sagt klart fra at det end­ ringsforslaget som man der fremmer, vil kunne tre i kraft fra 1. oktober 2002. Det står i proposisjonen. Når det gjelder ikrafttredelse av forskriften, vil jeg måtte følge de prosedyrer som gjelder i forhold til det lovvedtaket som Odelstinget i dag vedtar. Jeg vil fasthol­ de at arbeidsopplegget er 1. oktober. Hvis det er praktisk mulig med en ikrafttredelse tidligere, vil jeg sørge for det. Harald T. Nesvik (FrP): Det er tydelig at noen hver av oss kanskje må se på ikrafttredelsesdatoen. Men jeg håper i hvert fall at helseministeren vil gjøre sitt ytterste for at dette kan tre i kraft så raskt som overhodet mulig, og da før 1. oktober. Jeg sitter også med den samme fornemmelsen som re­ presentanten Ballo hadde når det gjelder summene som man opererer med. Hva utgjør, når vi snakker om den samme summen, en refusjon på 95 pst. og en refusjon på 80 pst., hvis man tar utgangspunkt i samme dato? Det kunne det vært interessant å få vite. Grunnen til at jeg tok replikk igjen, er at jeg ikke har fått svar når det gjelder Enbrel. Jeg spurte helseminis­ teren i min første replikk om det er slik som flertallet har forstått det, at det ikke er noen endring når det gjelder fi­ nansieringsmåten for Enbrel. Statsråd Dagfinn Høybråten: Først til spørsmålet om proveny. Jeg må svare for det forslaget som Regjerin­ gen har lagt fram. Den provenyberegningen som Regje­ ringen har lagt til grunn i budsjettproposisjonen i forbin­ delse med revidert, er knyttet til en gjennomføring fra 1. oktober. Det fremgår klart av proposisjonen. Når det gjelder spørsmålet om blåreseptrefusjon for medikamenter som i dag er på blå resept utenfor sykehus, er det ikke i dette opplegget lagt opp til noen endring i forhold til det. Presidenten: Replikkordskiftet er omme. Ola D. Gløtvold (Sp): Mye er sagt i denne saken nå. Det er, som andre har vært inne på, heller tvilsomt om vi bør ha til behandling enkeltmedisiner og prisfastsettelse på dem i Stortinget. Nå har det nå engang blitt slik, og det er da å håpe at bl.a. vedtaket om ny § 5­15 i folketrygdloven kanskje kan gjøre det slik at vi får noe klarere forhold og mindre enkeltsaksbehandling her i Stortinget. Ulike finansieringer av relativt like terapeutiske lege­ midler som Remicade og Enbrel har synliggjort at det er behov for en mer fleksibel finansieringsordning enn den vi har, slik at man kan få det beste og mest optimale lege­ middelet, uavhengig av om en er på sykehus eller ikke. Er det slik at dette finansieres av sykehuset for pasienter som er inneliggende? Eller er det slik at pasientene finan­ sierer det selv og får det finansiert over blåreseptordnin­ gen? Det er et stortingsvedtak som ligger til grunn for at Remicade skal finansieres fullt ut, slik at reumatisme­ pasienter skal få den beste behandlingen på sykehus. Det var et vedtak som ble fattet i forbindelse med behandlin­ gen av budsjettet for 2002. I Budsjett­innst. S. nr. 11 for 2001­2002 heter det: «Stortinget ber Regjeringen sørge for at kostnadene ved bruk av legemiddelet Remicade dekkes over blå­ reseptordningen.» Hensikten var at sykehusene ikke skulle ha noen øko­ nomiske ulemper ved å velge det for pasienten beste le­ gemiddelet. Når Regjeringen nå i revidert kommer med et forslag på en dekningsprosent på 70, mener vi det er for lavt. Vi mener også at ordningen heller ikke er full­ god ennå, og derfor forutsetter et flertall i komiteen, bestående av Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Senter­ partiet, at departementet legger til rette for at ordningen blir ordentlig, og at det fra 1. januar 2003 blir et oppgjør mellom sykehusene og folketrygden som dekker de reelle kostnadene og ikke gir noen slagside eller ulemper i forhold til det ene eller det andre medikamentet. Vi har også her i Stortinget vært klar over at dette kunne gjøres ved at det ble foretatt et oppgjør med syke­ husene. Det er det ingen i komiteen som har gått inn for. Vi mener at dette bør ordnes gjennom folketrygden og blåreseptordningen. Det er kanskje litt forunderlig at en­ kelte partier i dag snakker om en helt ny ordning for å fi­ nansiere legemidler på sykehusene når en samlet komite faktisk slutter seg til at det må være ulike ordninger for sykehusene og for kjøp av medisiner utenfor sykehus gjennom blåreseptordningen. Jeg er enig med representanten Ballo i at det er et for­ bedringspotensial i dette systemet, og jeg håper at Regje­ ringen nå -- bl.a. etter oppfordring fra flertallet -- kommer med en ordning som er langsiktig, og som gir det beste resultatet for pasientene. Det er det som teller her, og i Forhandlinger i Odelstinget nr. 39 18. juni -- Endr. i havne­ og farvannsloven mv. O 2001--2002 2002 551 (Gløtvold) dette tilfellet at reumatismepasientene får den optimale medisinske behandling enten de er på sykehus eller ikke, og om medisinen finansieres av det ene eller det andre. Så litt om dette med ikrafttredelsesdato for refusjon: Helseministeren svarte delvis på det, og sa at Regjerin­ gen hadde lagt til rette for at dette skulle gjelde fra 1. oktober i år, men da må det være feil i noen regnestyk­ ker her. Provenyet har vi heller ikke fått spesifisert helt, og hvis et proveny på 2 mill. kr skal dekke 80 pst. refu­ sjon fra 1. juli, må det helt klart være for liten bevilgning for en inndekning på 95 pst. fra 1. oktober i år. Det kunne ha vært ønskelig å få dette mer spesifisert. Til slutt: Jeg håper at dette er en av de siste slike medi­ sinbehandlinger vi har i Stortinget, og at vi nå klarer å få til en ordning som fungerer både for helseforetakene, for folketrygden og for staten, men ikke minst for pasientene. Presidenten: De talere som fra nå av får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter. Asmund Kristoffersen (A): Jeg har bare en kort merk­ nad og en kort presisering. Jeg har ikke behov for å bemerke noe til representan­ ten Olav Gunnar Ballos innlegg, bortsett fra at Arbeider­ partiet ikke har vurdert spørsmålet om å innføre en gene­ rell blåreseptordning for legemiddelbruk på sykehus. Men Arbeiderpartiet og resten av komiteen mener at de såkalte gråsonelegemidlene, dvs. terapeutisk sammen­ liknbare legemidler, må inn på en blåreseptordning for å sikre at pasientene får den optimale behandling, dvs. at de medikamenter som gir den beste effekten for pasiente­ ne, blir brukt. Det er dette man har lagt opp til i lovforsla­ get, og som komiteen, og nå forhåpentligvis også Odels­ tinget, slutter seg enstemmig til. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3. (Votering, se side 567) S a k n r . 4 Innstilling fra samferdselskomiteen om lov om end­ ring i lov 8. juni 1984 nr. 51 om havner og farvann mv. (havne­ og farvannsloven) (Innst. O. nr. 83 (2001­2002), jf. Ot.prp. nr. 90 (2001­2002)) Bjørgulv Froyn (A) (ordfører for saken): I den pro­ posisjonen vi nå skal behandle, fremmes det forslag om endring i havne­ og farvannsloven § 23. Forslaget vil innebære en endring i dagens bestemmelser om at havne­ kassens midler ikke kan brukes til andre formål enn til havneformål. Lovforslaget var opprinnelig tenkt som en særlov for Oslo havn, men i løpet av prosessen viste det seg at en slik begrensning ble problematisk. Lovforslaget vil der­ for få samme betydning for alle de 15 havnene som har et havnestyre oppnevnt av staten. Det er imidlertid fortsatt viktig å vektlegge forslagets betydning for den aktuelle situasjonen for Oslo havn. Oslo havn har som alle andre havner rundt om i verden, opplevd forandringer som har endret kravene til havnearealer. Det er denne utviklingen som gav grunnlag for at Oslo kommune og Oslo havne­ styre i sin tid vedtok nye retningslinjer for Oslos havn. Disse vedtakene innebar en utflytting av containerhav­ nen fra deler av dagens havneområder. En slik utflytting ville frigjøre havnearealer som Oslo kommune ønsket konvertert til byutviklingsarealer i Bjørvika. Problemet på det tidspunktet disse vedtakene ble gjort, var lov­ teksten i någjeldende § 23 og hvilken juridisk partsrolle Oslo havn ville få i forhold til de arealer som ble avgitt, og som skulle kunne gå inn i et byutviklingsprosjekt. Med forslaget til endring i § 23 i havne­ og farvanns­ loven vil Oslo kommune få de muligheter til byutvikling som frigjorte havnearealer har skapt på grunnlag av ved­ takene som er fattet. Likeledes vil Oslo havn på en til­ fredsstillende måte få ivaretatt sine interesser både øko­ nomisk og juridisk. Det heter i lovforslaget at departe­ mentet kan «i særlige tilfelle og på nærmere vilkår gi til­ latelse til at eiendommer og andre midler som inngår i havnekassen som nevnt i fjerde ledd, blir investert i pro­ sjekter eller virksomhet med andre formål enn havnefor­ mål». I høringsuttalelsen fra Oslos havnedirektør foreslås det at det i lovforslaget blir presisert at havnekassens midler kan brukes til annet enn havneformål kun når det anses å være til havnens beste. Det er grunn til å understreke at forslaget til tillegg i lovens § 23 forutsetter et initiativ fra et havnestyre, der­ nest at det i departementets forslag forutsetter særskilt tillatelse dersom investeringer av havnekassens midler skal gå til annet enn havneformål. Med dette anses for­ slaget fra havnedirektøren i Oslo å være ivaretatt. Et fler­ tall i samferdselskomiteen har tilsluttet seg Regjeringens forslag. Det er fra flertallet i komiteen understreket at lovendringen ikke skal bringe havnene inn i forhold hvor havnekassene kan utsettes for tapping eller bli involvert i spekulative eiendomsprosjekter med fare for havne­ kassens økonomi. Det er flertallets forutsetning at havnekassene fortsatt skal ha kontroll og sikre at verdiene i havnearealene blir brukt til havnerelevante formål i framtiden. Det er dette faktum som etter min oppfatning er grunnlaget for den konstruktive og pragmatiske rollen Oslo havnestyre har spilt i prosessen fram til denne dag. En viktig forutsetning for at vi har klart å forsere de hindringer vi har møtt på veien, har vært at staten skal ha en tydelig rolle som samordner. Det er min oppfatning at staten fortsatt må ha en slik rolle. Vi vil fortsatt risikere hindringer i den videre prosessen. Da vil det være avgjø­ rende at staten gjennom sin autoritet sørger for at alle in­ volverte parter fortsatt skal kunne spille en konstruktiv rolle og få muligheter til å ivareta sine interesser gjen­ nom det eiendomsselskapet for Bjørvika som nå vil bli etablert. Det gjelder altså ikke minst Oslo havn. Med dette tar jeg opp forslaget fra komiteens flertall. G e i r ­ K e t i l H a n s e n hadde her overtatt presidentplassen. 39 18. juni -- Endr. i havne­ og farvannsloven mv. 2002 552 Presidenten: Representanten Froyn har tatt opp det forslag han refererte til. Sverre Hoddevik (H): Det er klart at drivkrafta bak denne lovendringa fins under andre saksnummer enn det­ te, og det fikk vi til fulle bekrefta da vi overhørte debat­ ten i går kveld. I sannhet er det slik at det kommer an på øynene som ser når endringsforslaget til § 23 i havne­ og farvanns­ loven skal leses. Bakgrunnen for lovendringa er selvfølge­ lig, som det har vært sagt her, byutviklinga i Bjørvika. Men den nye lovteksten handler utelukkende om nye muligheter til deltakelse og nå i andre prosjekter enn rei­ ne havneformål. Disse mulighetene skal heretter forelig­ ge for havnestyret oppnevnt av Fiskeridepartementet etter spesiell heimel. Risikoaspektet er til en viss grad til stede, men det er begrensa bl.a. av strenge godkjenningsregler og godkjen­ ning av departementet. Tappingsmulighetene, som det har vært vist til her, fra havnekasse mot kommunekasse er fortsatt avstengt, slik loven også tidligere har vært ut­ formet. Formålet med loven, slik vi ser det, er at havnens bes­ te også nå skal legges til grunn. Høringsrunden har belyst at havnens beste kan betraktes også i et mer regionalt perspektiv. Dagens lovendring dreier seg altså om en ekstra mu­ lighet til engasjement for spesielle havner. Det er ett parti som har omdefinert mulighetene til engasjement til rett og slett å handle om tyveri. Her kan vi vel trygt si at mot­ standerne av lovendringa ikke tilkjennegir særlig tillit til de instanser som er beskrevet i lovteksten. En mer øyeblikkelig utsalgsmulighet, som en alterna­ tiv løsning til forslaget, blir påpekt av motdebattantene. Dette vil kanskje mange være enig i. Disse mulighetene er imidlertid uforandret. Poenget her må være at havne­ myndighetene får bestemme mer selv når tidspunktet er riktig og best for å gå i markedet en eller annen gang. Kenneth Svendsen (FrP): Flertallet foreslår en end­ ring slik at midlene fra havnekassen kan investeres i pro­ sjekter eller virksomhet som har andre formål enn havne­ formål. For meg betyr det at flertallet tydeligvis ikke eier begrensninger når det gjelder opera. Her skal pengene hentes inn uansett, koste hva det koste vil. Jeg hadde håpet at samferdselskomiteen hadde vist samme engasjement når det gjaldt å få penger til å redde liv i trafikken, men det har den altså ikke. I havnelovens nåværende § 23 slås det fast: «Avgifter som kommunen oppebærer etter loven her, skal bare benyttes til havneformål.» I lovens forskrift gis en definisjon av havnekassen som at alle eiendommer, bygninger, havneanlegg, havne­ innretninger og andre verdier som er bygd eller anskaffet over en offentlig havns regnskap, tilhører havnekassen. Årsaken til denne begrensningen er at havnekassens mid­ ler er opparbeidet ved brukerbetaling for havnetjenester. Brukernes betaling for dette er en del av sluttprisen til kunden for varer som transporteres gjennom en havn, og for produksjon av persontransporttjenester, som ferje­ drift. Brukerbetalingen går ikke bare til drift og administ­ rasjon av havnen, men også til kjøp, opparbeidelse og vedlikehold av havneareal og ­innretninger. Å ta ut verdier slik at de går tapt for havnekassen, be­ tyr at det vil bli dyrere å transportere varer og passasjerer gjennom en havn. Konsekvensene av dette er begrens­ ninger i havnens evne til å foreta investeringer i nye an­ legg, eller at andre transportformer, først og fremst vei­ trafikk, blir mer konkurransedyktig overfor sjøtransport. Det siste bidrar til at de økte utgiftene blir fordelt på fær­ re brukere, og dermed blir avgiftene enda høyere. I St.meld. nr. 28 foreslås det at store verdier tilhøren­ de havnekassen til Oslo havn investeres i byutviklings­ prosjektet i Bjørvika. Lovendringen i Ot.prp. nr. 90 må ses på som en spesiallaget lovendring for å få ut verdier av Oslo havn, slik at disse kan anvendes til virksomhet som ikke har noe med havnetrafikk å gjøre, og som Oslo havn ikke ønsker å delta i. Flertallets forslag kan derfor bli en ekstraskatt på varer som omsettes til forbrukerne i Oslo, og Fremskrittspartiet vil motsette seg en lovend­ ring som kan gi en slik ekstraskatt. Dette er også for­ underlig når flertallet ved flere anledninger har uttrykt at mer gods skal over fra vei til sjø. Årsaken til Oslo havns skepsis til utviklingsselskapet er først og fremst prinsippet om at havnebrukernes mid­ ler ikke skal brukes til annet enn havneformål. I tillegg står havnen overfor store investeringer og flytteprosjek­ ter for tiden. Foruten i bulk­ og passasjertrafikk er Oslo havn tungt inne i godstrafikken med store anlegg for containertra­ fikk. Det er både roro­anlegg, «roll­on­roll­off», der con­ tainerne losses og lastes med kjøretøyer, og lolo­anlegg, «load­on­load­off», der containerne blir losset og lastet med containerkraner. Containerhavnene på Filipstad og Ormsund er under ombygging/modernisering. Container­ havnen på Sørgenga skal legges ned. Nytt kombianlegg for disse to anleggene er planlagt på Sjursøya. Bystyret i Oslo sluttet seg i november 2001 til disse planene. Alt er forutsatt finansiert av havnekassens midler. Fremskrittspartiet mener at planer for flytting av con­ tainertrafikken til Sjursøya er svært viktig, og bør gis høyeste prioritet. Det er også på tale å flytte eller samle passasjerferje­ terminalene, som i dag befinner seg på Revierhavna ved Akershus og på Hjortnes. Hvordan dette skal gjøres, er imidlertid langt fra avklart. Jeg frykter at Regjeringens opplegg kan true det øko­ nomiske grunnlaget for de lokale flytte­ og modernise­ ringsplanene for Oslo havn, og at de verdiene som er blitt tilført Oslo havn fra brukerne, ved tvang skal bli investert i et svært risikabelt byutviklingsprosjekt. Med den erfaringen jeg har fra denne salen, går man fort vekk fra det at havneavgiften har vært og skal være en brukerbetaling for bruken av havn, til at det skal bli en ny fiskal avgift. Det rimer i så fall veldig dårlig med det som er uttrykt fra flertallet gang på gang om at man skal ha transport vekk fra vei og over på sjø. Men det er vel som vanlig også her, at det er i festtaler dette blir nevnt. 18. juni -- Endr. i havne­ og farvannsloven mv. 2002 553 Fremskrittspartiet kommer til å stemme imot komite­ ens innstilling. Jan Sahl (KrF): Jeg viser til saksordførers grundige gjennomgang av sakens realiteter. Kristelig Folkeparti slutter seg til flertallets konklusjoner i saken. Samtidig er det grunn til å understreke at en prosess er i gang for en mer grunnleggende revisjon av havne­ og farvannsloven. Den lovendring som vi i dag behandler, er, som det er sagt, fremkalt av den spesielle situasjonen som er opp­ stått i Oslo havn etter vedtaket om opera i Bjørvika. Men samtidig viser dette hvor viktig det er nå å få fram en sak om revidering av havne­ og farvannsloven, slik at vi kan få sett på helheten. Jeg forutsetter at Fremskrittspartiets stillingtaken i denne saken er situasjonsbetinget på grunn av deres nei til opera i Bjørvika, og ikke prinsipiell i forhold til en framtidig revisjon av loven. Det vil etter Kristelig Folke­ partis syn bremse all framtidig utvikling i norske havner. Jorunn Ringstad (Sp): Senterpartiet er med i fleir­ talet som stør lovendringa i hamne­ og farvasslova. Saks­ ordføraren hadde ei grei framstilling, og eg skal ikkje gjenta det som saksordførar sa. Men som fleire har vore inne på, er utgangspunktet for å ta opp lovendringa Oslo og Bjørvika. Det er noko som vi alle veit. Men lovend­ ringa er generell, og likevel avgrensa til større hamner med eigne hamnestyre som er oppnemnde av Fiskeri­ departementet etter hamne­ og farvasslova. For Senterpartiet har dei presiseringane som er blitt lagde inn, vore avgjerande for at vi skulle stø lovendrin­ ga. Når lovendringa opnar for at eigedomar og andre ei­ gedelar som er ein del av hamnekassa, i spesielle tilfelle og på nærare fastsette vilkår kan disponerast til andre fø­ remål enn hamneføremål, er det viktig at presiseringane klårt seier ifrå at dette ikkje skal kunne føre til ei tapping av hamnekassa. Det må framleis vere slik at lova sikrar at hamneføremål skal vere det viktigaste, men når eige­ domar og eigedelar ikkje er nødvendige for direkte ham­ neføremål, så meiner Senterpartiet at det då må kunne finnast ei opning slik at vi kan bruke dei til andre føre­ mål. Senterpartiet vil altså stø forslaget med dei nærare presiseringane. Eg vil òg gi uttrykk for at vi ser det som positivt å få ein meir generell gjennomgang av hamne­ og farvasslova, og ikkje berre den vesle biten som no er lagd fram. Carl I. Hagen (FrP): Denne saken er fremstilt av en­ kelte dit hen at det er Oslo Havnevesen som ønsker en endring i loven, slik at de i realiteten kan engasjere seg i byutvikling i Bjørvika. Det er en 100 pst. feilaktig frem­ stilling. Det er ikke noe ønske fra Oslo Havnevesen om å få til noen endring i denne loven som åpner for at Havne­ vesenets midler kan investeres i andre prosjekter enn det som er til havnens egen virksomhet. Tvert om, og det er det som er det rare, som for så vidt også Bjørgulv Froyn refererte til, at når man spør hva den berørte havnen og havnestyret mener om dette lovforslaget, så er det avgitt en enstemmig uttalelse fra havnestyret i Oslo, som lyder slik: Havnestyret slutter seg til havnedirektørens vurde­ ring og understreker at et slikt tiltak bare bør gjennom­ føres dersom det anses som et nødvendig tiltak for å kunne forvalte havnekassens verdier til havnens beste. Punkt 2: Havnestyret ber om at departementets fore­ slåtte nytt siste ledd i havneloven § 23 endres til å lyde: Departementet kan i særlige tilfelle når det anses å være til havnens beste, og på nærmere vilkår gi tillatel­ se til at eiendommer ... Oslo havnestyre har altså bedt om at det i loven tas inn en begrensning om at når midlene skal brukes, skal det være når det anses å være «til havnens beste». Mitt spørs­ mål til fiskeriministeren er: Hvorfor har ikke Fiskeri­ departementet tatt til følge et enstemmig vedtak i Oslo havnestyre om en begrensning, at det skal være «til havnens beste»? Så vidt jeg forstår på saksordfører, så sier man at dette er vel ivaretatt, og omtrent samtlige talsmenn, inkludert siste taler, Jorunn Ringstad, sier at vi må jo sørge for at det ikke fører til tapping av havnekassen. Så vidt jeg skjønner, er den eneste sikkerheten for det som flertallet påstår, at det er departementet som skal styre. Det er etter departementets avgjørelser, og, som det står i lovforsla­ get til vedtak, «kan departementet i særlige tilfelle og på nærmere vilkår gi tillatelse til at eiendommer og andre midler som inngår i havnekassen som nevnt i fjerde ledd, blir investert i prosjekter eller virksomhet med andre for­ mål enn havneformål». Det skulle liksom være slik at det er departementet som er garantien for dette. Men også her er jo de faktiske forhold helt omvendt. Det er altså ikke havnestyret som ønsker lovendringen, det er det departementet som gjør, og Regjeringen. Det er Regjeringen som ønsker at Havne­ vesenets midler og eiendommer skal inngå i Bjørvika byutvikling med stor risiko -- det er ikke Oslo Havne­ vesen. Da er departementet egentlig fienden, for departe­ mentet er jo sekretariat for sin statsråd, og statsråden er medlem av en regjering, og Regjeringen har en enorm prestisje i at koste hva det koste vil, så skal det byutvik­ les i Bjørvika, og helst for havnekassens midler. Så når Jorunn Ringstad og andre sier at man må prøve å hindre at det fører til tapping av havnekassen, så er det bare det forslaget -- som altså ikke her foreligger til votering, fordi ingen har tatt det opp -- som Oslo havnestyre selv bad om, som inneholder en begrensning, nemlig begrensnin­ gen at det skal være «til havnens beste». Og når nettopp den biten er strøket, må det jo være fordi departementet vil ha mulighet, sin egen mulighet, til skjønnsmessig å kunne gi tillatelse til at Oslo Havnevesen deltar i et spe­ kulativt eiendomsprosjekt. Det er også fremstilt slik at dette skulle være noe som man gjerne vil ha i Oslo. La meg da minne om at havne­ direktøren for et par styremøter siden -- og det er havne­ administrasjonen og havnedirektøren som har utredet dette og virkelig jobbet med saken -- i tilleggsinnstillin­ gen til denne saken hadde følgende forslag til vedtak: 18. juni -- Endr. i havne­ og farvannsloven mv. 2002 554 På grunnlag av de dokumenter som pr. 23. april 2002 er kjent for havnestyret, og som det er referert til i saken, finner havnestyret det ikke forsvarlig å enga­ sjere Havnevesenet, havnekassen, i byutviklingspro­ sjektet i Bjørvika og Bispevika som foreslått. Dette be­ grunnes først og fremst ved den uoversiktlige risiko for kostnadene til infrastruktur som det er foreslått at Hav­ nevesenet skal ta, samt det faktum at det pr. dato ikke finnes grunnlag for å anslå hvilken inntekt som i frem­ tiden kan forventes fra prosjektet. Etter havnestyrets vurdering har det foreslåtte engasjementet et potensia­ le for tap for havnekassen som kan true så vel utbyg­ ging av havnen i henhold til havnestyrets handlings­ plan i følge realisering av bystyrets fjordbyvedtak, som utvikling av en eventuell sentral containerhavn i Oslofjorden. En kan heller ikke se at engasjementet er i samsvar med gjeldende regler for forvaltning av havnekassens midler. Havnestyret finner det dessuten uhensiktsmessig å utvikle havnens administrasjon med et element til å ivareta bedriftens engasjement i byut­ viklingssaker i tillegg til de oppgaver havnen tradisjo­ nelt har. Havnestyret er på den annen side innstillet på å medvirke til utvikling av Bjørvika og Bispevika (in­ kludert Sørenga og Grønlia). Dette kan skje ved at hav­ nens eiendommer selges til profesjonelle eiendomsut­ viklere så snart det foreligger reguleringsvedtak og uten at havnevesenet får ansvaret for utvikling av in­ frastrukturtiltakene i området. Salget bør gjennomfø­ res av kommunens etat for eiendom og byfornyelse. Det var forslaget. Det ble ikke tatt opp til votering, fordi en såkalt viljeserklæring til å arbeide videre med saken i stedet ble enstemmig vedtatt av havnestyret. Hel­ ler ikke der er det noen godkjennelse av prosjektet fra havnestyret, heller ikke der er det sagt noe om at man ønsker en mulighet som ikke er «til havnens beste». Det er altså slik man ser på det i den administrasjonen som da var. Vi kan gå også til dagens avis, Dagens Næringsliv, som nettopp skriver om noe som var oppe i debatten i går fra min side, nemlig: Hvem skal ta den økonomiske risiko for Havnevesenets administrasjon? Altså, i det jeg nett­ opp har lest opp, viser det seg at de mener at det er meget, meget risikabelt. Statsråd Norman var skråsikker på at dette var et meget bedriftsøkonomisk lønnsomt prosjekt, uten at noen har foretatt en grundig analyse av hvilke inntektsmuligheter som foreligger med hensyn til kvad­ ratmeterpris og eiendomsmasse som skal selges og fi­ nansiere kostnadene som kommer først. Det står også i Dagens Næringsliv: «Fallende eiendomsmarked truer opera.» Dette står under et bilde av styreleder Bernt Stil­ luf Karlsen i Oslo Havnevesen, som ikke fikk havnesty­ ret med seg på sine ønsker på torsdag, da han fikk inn statsråden, statssekretæren og byrådslederen til å overtale havnestyret til igjen bare å vedta en viljeserklæring. Det er altså fattet et advarende vedtak som fortsatt er gjelden­ de i havnestyret. Men det kan jo hende at det er litt mang­ lende interesse for dette prosjektet ettersom hvilken po­ sisjon man har. Det er vel grunn til å anta at når Havne­ vesens styreleder har vært så interessert i at Bjørvika byutvikling, som blir et kjempeselskap med en milliard­ omsetning, skal ha en styreleder fra Havnevesenet, er det ikke unaturlig at kanskje den nåværende styreleder i havnestyret har sett seg selv i en posisjon også som styre­ leder og en meget viktig person når det gjelder et gigan­ tisk byutviklingsprosjekt i Bjørvika. Han har da kanskje en helt annen interesse enn andre styremedlemmer, som først og fremst ser det som sin jobb å ivareta havnens in­ teresser. I dag sier nåværende, fungerende, havnedirektør Magne Løvhaug: «Havnevesenet har sagt seg villig til å medvirke ak­ tivt til utviklingen i Bjørvika, men vi er opptatt av å be­ grense risikoen ved vårt engasjement. Investeringene i dette digre området medfører mange usikkerhetsmo­ menter. Vi ønsker at Oslo kommune skal stille seg bak prosjektet økonomisk». Man sier også at når Bernt Stilluf Karlsen, som er sty­ releder i havnestyret, har imøtekommet statsråd Normans ønsker, har det skapt bitter strid internt i Havnevesenet, som i realiteten skal være den hovedansvarlige for dette enorme prosjektet, uten at de har en administrasjon som overhodet har kompetanse på dette området. Så her går flertallet både i Stortinget og Odelstinget -- når de gjør denne lovendringen -- inn i et meget potensi­ elt skandalesprosjekt, som vel ikke skulle ha vært frem­ lagt så dårlig gjennomarbeidet som denne totaliteten er. Men jeg avventer i hvert fall svar fra fiskeriministeren på følgende spørsmål: Hvilken garanti har man for at man ikke tapper havnekassen til Oslo havnestyre, når man ikke har etterkommet det ønsket om begrensning i lovteksten som Oslo havnestyre enstemmig selv bad om? Statsråd Svein Ludvigsen: Jeg er tilfreds med at flertallet her i Odelstinget i dag er enig i Regjeringens forslag som åpner for at havnene skal få hjemmel til at eiendommer og andre eiendeler som inngår som en del av en havnekassse, i særlige tilfeller og på nærmere fast­ satte vilkår skal kunne disponeres eller for øvrig benyttes til investeringer til andre formål enn havneformål. De verdier som slik bruk eller investeringer fører til, skal fortsatt inngå i havnekassen, og all avkastning -- jeg un­ derstreker at man forutsetter avkastning -- skal tilføres havnekassen. Bestemmelsen vil bl.a. gjøre det mulig å omdisponere eiendommer fra havneformål til andre for­ mål uten at transaksjonene har direkte økonomiske kon­ sekvenser for havnekassen. Bestemmelsens virkeområde er avgrenset til de større havnene med egne havnestyrer som er oppnevnt av departementet, etter havne­ og far­ vannsloven § 12. Jeg registrerer Fremskrittspartiets bekymringer slik de framgår av innstillingen, og slik de framkom i to innlegg her. Jeg understreker at en avgjørende forutsetning for forslaget er at disposisjon til annet enn havneformål skal kunne gjennomføres uten at dette går ut over øvrig havne­ virksomhet. Det vil ikke være adgang til å gi tillatelse til disposisjoner som etter nærmere vurderinger framstår som egnet til å tappe havnekassen for midler. Forslaget, slik det foreligger, vil derfor etter mitt skjønn ivareta 18. juni -- Endr. i havne­ og farvannsloven mv. 2002 555 både de bekymringer som ble fremmet av næringsorgani­ sasjonene i forbindelse med eksterne høringer, og av Oslo havnevesens styres uttalelse. Forslaget vil langt på vei også ivareta Fremskrittspartiets bekymringer, slik de kommer fram her, og det vil ivareta Oslo havns interesser som grunneier i Bjørvika, slik at de skal kunne delta i ut­ viklingen av arealer som ikke lenger anvendes til havne­ formål. Representanten Carl I. Hagen refererer Oslo havne­ vesens vedtak, og understreker at dette først og fremst er initiert av Regjeringen, i denne omgangen også konfir­ mert av Stortinget, og at det ikke er Havnevesenets pri­ mære ønsker. Men etter Regjeringens klare oppfatning er uttalelsen fra havnestyret, som sier «til havnens beste», ivaretatt slik det er formulert i nytt forslag til paragraf, som sier «i særlige tilfelle og på nærmere vilkår gir tilla­ telse». Så etter mitt og Regjeringens skjønn er havnenes interesser ivaretatt på en tilfredsstillende og god måte. Jeg understreker at bestemmelsen forutsettes bare brukt i «særlige tilfelle», og det vil fremdeles være et grunnleg­ gende krav om en forsvarlig forvaltning av havnekassens midler, slik at havnekassen ikke påføres ekstraordinære utgifter. Ut fra denne forutsetningen forventes ikke lov­ forslaget å få negative konsekvenser for havnenes mulig­ het til å utøve effektiv havnedrift. For å sikre klare skillelinjer mellom havnedriften og relaterte aktiviteter på den ene siden og havnekassens disposisjoner til annet enn havneformål på den andre si­ den, er det hensiktsmessig at havnen gis anledning til å opprette selskap hvorfra de ulike aktivitetene kan drives. Det er det lovforslaget også åpner for. Det er også hen­ siktsmessig for å gardere havnekassen mot ekstraordinæ­ re tap dersom investeringen til noe annet enn havnefor­ mål ikke slår til som forventet. I tilfeller som dette vil alt­ så risikoen kunne begrenses til innskuddet i selskapet, og lovforslaget antas derfor ikke å ha negativ betydning for kostnadene i havnene. For øvrig kan selvfølgelig forvaltningen av eiendom­ mer gi større avkastning for havnene enn om de samme arealene ligger ubenyttet, og i så måte kan dette faktisk bety lavere kostnader for de tradisjonelle havnebrukerne. Flere av representantene har i sine innlegg vært inne på behovet for en revisjon av havne­ og farvannsloven, og til det er å opplyse at den prosessen er i gang. Et ut­ valg har levert sin innstilling og høringer forestår. Men slik jeg ser det, kan saken tidligst være ferdig til å bli oversendt Stortinget i 2004. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Carl I. Hagen (FrP): Statsråden sier at her har man en tilfredsstillende begrensning, for her skal departemen­ tet kun kunne gi tillatelse i spesielle situasjoner og etter nærmere vurderinger. Av hvem? Vurderinger i departe­ mentet? -- Ja! Det er altså departementet som skal være den bedreviter som avgjør om et gigantisk eiendomsutvik­ lingsprosjekt kan anses for å være en sunn og forsvarlig bedriftsøkonomisk investering. Hvilken garanti har man for at akkurat departementets funksjonærer -- og særlig med en statsråd i en regjering som har så mye prestisje knyttet til at Havnevesenet skal være deltaker, enten de vil det eller ikke -- har en objektiv og nøytral vurdering? De eneste vurderinger som meg bekjent er gjort hittil, er av Havnevesenets administrasjon, og de er meget, meget negative. Statsråden sier også at risikoen begrenses til innskuddet i selskapet hvis man lager et datterselskap/ak­ sjeselskap, som det her er snakk om, som hittil ikke er behandlet av Oslo Havnevesens styre. Og det er riktig. Men i tilfelle man taper fordi det blir en ulønnsom byut­ vikling, betyr det at Oslo Havnevesen mister den eien­ dom de kunne og burde ha solgt til høystbydende, til pro­ fesjonelle, kvalifiserte bedrifter med kompetanse i byut­ vikling, hva Havnevesenet ikke har. De verdier man kun­ ne ha fått solgt tomtene for, vil man altså miste, og det var det som bl.a. skulle finansiere deler av den videre containerhavnutbyggingen. Det er riktig at midlene kan gi en bedre avkastning. Men er det ikke mer rimelig at Oslo Havnevesen selv får lov til å fatte de avgjørende be­ slutninger om hva man mener tjener havnen og Havneve­ senets eget beste? Er det rimelig at departementets byrå­ krati og politiske ledelse skal få lov til å gjøre det og risi­ kere Havnevesenets penger? Statsråd Svein Ludvigsen: La meg nå først igjen un­ derstreke at premissene for lovforslaget legger klare fø­ ringer for når det kan være aktuelt å tillate havnekassens midler brukt til noe annet enn havneformål. Det vil ikke bli tillatt i medhold av lovforslaget dersom et engasje­ ment til noe annet enn havneformål på vedtakstidspunk­ tet medfører risiko for tapping av havnekassen. Det lig­ ger fast at risikoen må være analysert og minimalisert når man går inn i dette. Og for å forhindre slike situasjoner vil det stilles krav til en grundig saksbehandling. Det vil stilles krav til dialog med Havnevesenet som er involvert i det. Men til sjuende og sist er det slik, slik som lovfor­ slaget lyder, at det er opp til departementet å ta avgjørel­ sen, og da legge til grunn at det er i særlige tilfeller og på nærmere vilkår at man kan tillate dette. Det er begrens­ ningen som ligger der. Så har jeg lyst til å si at når Havnevesenets eiendom­ mer ligger ubenyttet, er også det en dårlig investering. Så må man i hvert enkelt tilfelle vurdere om det er et mar­ ked for å selge eiendommene, og om det salget vil gi en bedre avkastning enn den forventede avkastning av de disposisjoner som gjøres i kraft av det nye lovvedtaket. Bjørgulv Froyn (A): Situasjonen for Oslo havn har en lengre historie, og det kan være en fordel at man har et rimelig grep om historien, slik at man ikke lar seg forvir­ re av argumentasjon som er oppstått i de siste dager, men prøver å se ting i sammenheng. I 2000, i 2001 og inn i 2002 har jeg vært engasjert i si­ tuasjonen for Oslo havn og muligheten for at Oslo havn skal kunne spille en rolle som ivaretar havnens interesser på basis av de vedtak som er fattet politisk i Oslo bysty­ re, som senere Oslo havnestyre har tatt opp som grunnlag for de vedtak de selv har fattet, og som innebar at flytting av containerhavnen foreløpig til Sjursøya fram til ca. 18. juni -- Endr. i havne­ og farvannsloven mv. 2002 556 2011, var en imøtekommelse av vedtaket om Oslo kom­ munes fjordbyprosjekt. Så var det daværende og fortsatt gjeldene § 23 i havne­ og farvannsloven som gjorde at det ble vanskelig for Oslo havn å få en partsrolle som var synlig med tanke på å ivareta havnekassens interesser. Det var grunnlaget for de initiativ vi tok i 2000, i 2001 og i 2002 for å finne løsninger på det. Havnevesenet har ikke gitt uttrykk for et ønske om endring i lov, men Havne­ vesenet har gitt uttrykk for at någjeldende lov, altså nå­ gjeldende § 23, har stått i veien for å sikre deres partsrol­ le. Derfor har vi vært med på å fremme forslag om end­ ring av lov for å sikre Havnevesenet den rollen vi mener Havnevesenet skal ha. Ligger det så deretter med denne tekst til departementet å avgjøre? Ja, det ligger til depar­ tementet å avgjøre, men initiativretten ligger ikke i de­ partementet. Initiativet til bruk av midler i havnekassen til andre formål enn havneformål ligger faktisk i havne­ styret. Og her må man se det samspillet som er en forut­ setning for hva som eventuelt skal kunne skje, og hvor­ dan man skal kunne bruke midler i havnekassen. I havne­ styret er brukerne representert, der er staten representert, og der er kommunen representert. Alle parter er involvert i den debatten, og alle parter vil under behandlingen bli ivaretatt. Et viktig forhold som gjør seg gjeldende når vi nå dis­ kuterer disse havnearealene, er at det også med stor grad av sikkerhet er Oslo Havnevesens oppfatning at nåvæ­ rende tomter slik de ligger langsmed sjøen, har liten ver­ di dersom de ikke settes inn i en sammenheng. Og det er i den sammenhengen Fjordbyen som vedtak og prosjek­ tet Bjørvika som vedtak er viktige. Selger man tomtene i dag uten at de er knyttet opp til den type prosjekt, er jeg redd for at havnekassen kaster bort potensielle verdier av en størrelse som kanskje ville være en større skandale enn om man la eiendommene inn som aksjekapital i et utbyggingsselskap som da senere ville kunne gi avkast­ ninger, med en betydelig verdiøkning som vil finne sted. Kan man si det rimelig trygt? Ja, rimelig trygt tror jeg man kan si det, fordi man ser at alle andre havnebyer som har gjort noe liknende, faktisk har opplevd dette. Det eneste problemet som jeg ser, som vi får komme tilbake til i en annen politisk diskusjon, er om hele området skal bli så dyrt at det er umulig for vanlige folk med vanlige inntekter å bo der. Det syns jeg er et mer alvorlig pro­ blem å tenke på. Det får vi da ta opp når vi kommer dit hen. Men selve grunnlaget for en byutvikling som er knyttet til Bjørvika, vil vi sørge for kommer på plass. Oslo Havn/Oslo havnestyre kunne aldri fatte et vedtak om at de ville etablere et eget eiendomsselskap. Ikke har de formell kompetanse som virksomhet til å være et eien­ domsselskap, og i tillegg foreligger det ingen lovmessig hjemmel for at de skal kunne gjøre det. Derfor skriver komiteen i sine merknader: «Etter lovforslaget vil Oslo Havn få muligheter til å etablere et eget eiendomsselskap eiet av Oslo Havn og undergitt havnestyrets forvaltning som en del av havne­ kassen. Havnestyret vil bli det nye selskapets gene­ ralforsamling og vil innenfor rammen av Fiskeridepar­ tementets vedtak om bruk av havnekassens midler til annet enn havneformål få en juridisk partsrolle i den framtidige utviklingen i Bjørvikaområdet.» Vi har altså gitt et veldig klart uttrykk for vår forståel­ se av grunnlaget for forslaget til lovendring som nå er fremmet fra Fiskeridepartementets side. Da gjenstår det bare å legge grunnlaget godt nok for at disse tingene skal kunne realiseres. Jeg vil avslutte med følgende: Viljeserklæringen er ikke noe uviktig dokument. Den har aldri vært oppfattet som uviktig, verken av havnestyret eller av Oslo kommu­ ne eller av departementet. Viljeserklæringen har vært det politiske grunnlaget for at man skulle holde en prosess i gang, og det er det jeg har kalt havnestyrets konstruktive rolle i prosessen. Den har vært knyttet opp til viljeserklæ­ ringen, og den er tung nok til at alle parter som har vært involvert, har forstått at det har vært grunnlaget for sam­ arbeidet. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Carl I. Hagen (FrP): La meg først kommentere til Bjørgulv Froyn når det gjelder viljeserklæringen. Den er en helt uforpliktende erklæring om at man er villig til å se på situasjonen. Det står intet der om at man ønsker en partsrolle, som Bjørgulv Froyn nå gir inntrykk av. Det står i et havnestyrevedtak angående Bjørvika: «En aktiv partsrolle i Bjørvika krever at Oslo havne­ vesen ikke eksponerer andre verdier enn de eiendoms­ verdier som ligger i Bjørvika/Bispevika.» Det kreves. Det sies ikke at man ønsker en partsrolle. Det sies ingen ting om at man ønsker en partsrolle. Men jeg har et spørsmål som stortingsrepresentant Bjørgulv Froyn får vurdere om han vil svare på eller ikke, siden han jo også er leder av Oslo Arbeiderparti. Fungerende havnedirektør sier at han ønsker seg en garanti av Oslo kommune. I går kveld ble det klart at så lenge Victor D. Norman er statsråd blir det ikke noen statsgaranti for de lånene som Bjørvika Utvikling AS må ta opp for å kunne finansiere infrastrukturen og utbyggingsprosjektet sitt. Den andre som eventuelt kan gi en garanti, er Oslo kommune. Kan man forvente at Arbeiderpartiet i Oslo kommune vil gå inn for at kommunen skal ta risikoen for dette ved en garanti utstedt av Oslo kommune for låne­ opptakene til Bjørvika Utvikling AS? Eller vil det være slik at hvis Bjørvika Utvikling AS ikke får de nødvendi­ ge lån i det ordinære finansmarkedet på sikkerhet om fremtidig inntjening i utviklingsprosjektet, så blir det ikke noe av? Mitt spørsmål er: Mener Bjørgulv Froyn at det er na­ turlig at hvis Bjørvika Utvikling AS kommer i gang med sitt prosjekt og ikke får lån i det ordinære finansmarkedet på lik linje med Gardermobanen AS, gir Oslo kommune eller for den saks skyld staten, for han tilhører jo et annet parti enn statsråden, Bjørvika Utvikling enten en stats­ garanti eller en kommunal garanti? For Gardermobanen kostet garantien 7 milliarder kr. Bjørgulv Froyn (A): Jeg prøvde på vennlig måte å bringe inn forståelsen av dagens situasjon og dens sam­ 18. juni -- Lov om felles regler for det indre marked for naturgass mv. -- Ad forslag om å sende saken tilbake til energi­ og miljøkomiteen 2002 557 menheng med historien. Formuleringen som ble referert fra viljeserklæringen, gir nettopp uttrykk for det jeg har sagt: Man måtte få definert betydningen av at Oslo Havne­ vesen får en partsrolle, fordi det skapte uklarhet mellom Oslo kommunes rolle, statens rolle og midt imellom der Oslo havns rolle. Alle involverte parter har oppfattet formuleringen i denne viljeserklæringen som en for­ mulering, som har gitt uttrykk for det som var forut­ setningen for deltakelse i prosessen. Og fram til denne dato har man tross ulike uenigheter likevel vært innstilt på at et samarbeid måtte til for at man skulle kunne kom­ me fram til en enighet og en plattform for hvordan man videre skulle kunne gjennomføre prosjektet Bjørvika og senere større deler av Fjordbyprosjektet. Nei, jeg kan i likhet med statsråd Norman ikke gi noen garanti for prosjektet som sådant. Det er litt vanske­ lig å forutsi alle detaljene i hvordan dette vil kunne skje, men det Oslo kommune allerede har gjort, er å garantere for 300 mill. kr til utviklingsselskapet som skal etableres i Bjørvika. Jeg er helt overbevist om at de potensielle verdiene som ligger i området, er så tydelige for investo­ rer, at mitt eneste problem er det jeg nevnte i sted, at jeg er redd for at kostnadene ved å bo i området kanskje kan bli for høye for vanlige folk med vanlige inntekter. Det blir et annet politisk problem, men jeg tror det er der problemet vil ligge, mer enn et spørsmål om å få økono­ miske garantier fra enten kommune eller stat. Og jeg er i stand til å se forskjellen på prosjektene Gardermobanen og Bjørvika. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4. (Votering, se side 568) S a k n r . 5 Innstilling fra energi­ og miljøkomiteen om lov om felles regler for det indre marked for naturgass mv. (Innst. O. nr. 84 (2001­2002), jf. Ot.prp. nr. 81 (2001­ 2002)) Presidenten: Før presidenten gjennomgår debattopp­ legget, får Hallgeir H. Langeland ordet. Ad forslag om å sende saken tilbake til energi­ og miljøkomiteen. Hallgeir H. Langeland (SV): SV og Senterpartiet tek opp eit forslag om å senda saka tilbake til komiteen for vidare behandling, slik komiteen tidlegare har vore inn­ forstått med. Energi­ og miljøkomiteen ønskte å behandla Ot.prp. nr. 81, som me no snakkar om, og gassmarknadsdirekti­ vet i vår. Me ønskte å ha ei behandling i samsvar med det som EØS­utvalet hadde vedteke under føresetnad av at Regjeringa følgde sin tidsplan, men det gjorde Regjerin­ ga altså ikkje. Lovforslaget kom ikkje før ca. ein månad etter fristen og blei referert i Odelstinget den 21. mai. I brev frå Presidentskapet datert den 13. juni peikte ein på denne problemstillinga og retta eit skriftleg spørsmål om kva årsaka var til at dette kom for seint. Og det er abso­ lutt grunnlag for å venta på det svaret, for i svarbrev i samband med gassmarknadsdirektivet er Regjeringa oppteken av å opptre i rett tid, dvs. heile vegen å syta for at ein held dei tidsfristane som ein har i forhold til direk­ tiva. Men i denne saka følgjer altså ikkje Regjeringa opp dette sjølv. Energi­ og miljøkomiteen har til eit visst punkt opp­ tredd ryddig i denne saka. Når Regjeringa kom for seint med odelstingsproposisjonen, og ein kikka på dei saks­ mengdene ein hadde til behandling, og tenkte på alle nattmøta ein skulle gjennom, såg ein at dette ville bli problematisk. Ein samrøystes komite utsette derfor saka, for at det skulle bli ei seriøs og demokratisk behandling. Så startar rotet og overkøyringa av den demokratiske prosessen som ein samrøystes energi­ og miljøkomite hadde lagt opp til. Fleirtalet snur etter press frå Utanriks­ departementet. Gassmarknadsdirektivet skal behandlast i vår. Grunngjevinga er visstnok frykt for fiskeriforhand­ lingar, og at det skulle bli trøbbel med den saka som EU­ kommisjonen har retta mot GFU, Gassforhandlingsutva­ let, til ein pris av ca. 30--50 milliardar kr. Komiteen ber dermed saksordføraren, som for denne saka er meg sjølv, om å laga eit opplegg i samsvar med det fleirtalet ønskjer seg, noko eg som saksordførar gjer. Det betyr at ein set i gang med å ha høyringar. På høyringane seier alle høy­ ringsinstansane som er til stades, at dei anbefaler å bruka meir tid så vel på direktiv som på lovverk, fordi ein ikkje har oversikt over den heilskaplege politikken og det kan­ skje kan bli økonomiske tap i vente dersom ein ikkje går grundig inn i dette. Så kjem det endå ei overkøyring. Ein har funne ut at lova må behandlast før direktivet. Og fleirtalet i komiteen stiller opp på nytt -- for å seia det med dei orda som står i ein av merknadene frå SV -- som «et virvelløst sandpåstrøingsorgan», gjer det som Utan­ riksdepartementet ber om, og set til side dei demokratis­ ke prosessane som det var lagt opp til. Då eg var saksordførar for denne odelstingsproposi­ sjonen, hadde eg lagt opp til ei demokratisk behandling til hausten, som komiteen på eit tidspunkt ønskte seg. Eg hadde sagt til høyringsinstansane -- m.a. Senter for Europa­ rett og dei norske gasselskapa -- at dei skulle få koma tilbake til hausten og kommentera lovforslaget. Så får ein altså beskjed frå Regjeringa om at denne saka må be­ handlast i vår, og eit fleirtal, beståande av regjeringspar­ tia, Framstegspartiet og Arbeidarpartiet, trumfar dette gjennom på tvers av det ein har meint før. Dette er noko av bakgrunnen for at Stortinget brukar 24 timar på å be­ handla ei lov som ein hadde tenkt å behandla til hausten. Eg ber derfor om at Stortinget følgjer den prosedyren som det i utgangspunktet var lagt opp til frå komiteen si side. Presidenten: Hallgeir H. Langeland har på vegne av Senterpartiet og SV fremmet et forslag om å sende saken tilbake til komiteen. Jeg gir komiteens leder Bror Yngve Rahm ordet i inn­ til 5 minutter for å argumentere for behandling av saken. 18. juni -- Lov om felles regler for det indre marked for naturgass mv. 2002 558 Bror Yngve Rahm (KrF) (leder for komiteen): Jeg har i og for seg ikke behov for å bruke 5 minutter. Jeg tror det er viktig at vi prøver å begrense innleggene litt, i og med at vi ellers kan risikere å få en likelydende debatt to, ja kanskje tre ganger i løpet av dagen, og det tror jeg vi kan prøve å unngå. La meg først innledningsvis si at jeg på et mer prinsi­ pielt og generelt grunnlag vil gi Langeland rett i forhold til tidsaspektet for behandling av saker i både komite og storting, som selvfølgelig under vanlige omstendigheter bør være lengre. Det er ingen grunn til å være uenige om det. Det som imidlertid lå til grunn for komiteen både når det gjaldt direktivet og odelstingsproposisjonen, var jo arbeidspresset i komiteen. Det var den eneste begrunnel­ sen vi på det tidspunktet hadde, og komiteen var også samstemt. Imidlertid viste det seg i etterkant at de politis­ ke sidene ved det, bl.a. relatert til Regjeringens behov for å meddele at godkjenningsprosedyrene var gjennomført i parlamentet i henhold til de frister som var lagt opp, og som er bestemt for denne type saker, nok var større enn det komiteen kanskje i utgangspunktet var innforstått med. Det får selvfølgelig komiteen og kanskje også jeg selv ta på vår kappe. Det er den ene biten av det. Hvis ikke odelstingsproposisjonen behandles i dag, betyr det i realiteten at den formelle meddelelse til EU ikke kan skje, med de usikkerhetsfaktorer som dermed kan skapes i EU i en tid hvor vi faktisk trenger å være i en god dialog med EU. Det er etter flertallets oppfatning i og for seg ikke noe grunnlag for å utsette en sak der resultatet allere­ de er gitt. Vi vet alle hva som kommer til å bli resultatet. Når det gjelder spørsmålet om odelstingsproposisjo­ nen og forsvarlig behandling, tror jeg vi generelt er enige om at det ikke er noe politisk nytt i odelstingsproposisjo­ nen i forhold til selve direktivet og St.prp. nr. 42 for 2001­2002. Det er der politikken ligger. Som jeg kanskje kommer inn på litt senere i dag, bærer også innstillingen preg av det, fordi mindretallet, bestående av SV og Sen­ terpartiet, ikke har et ord politikk i det hele tatt i sine merknader. Man har bare formalia. Det betyr at debatten -- det essensielle i selve saken -- kommer i forbindelse med gassmarkedsdirektivet, St.prp. nr. 42. Min oppfatning er at det er lite -- eller ingenting -- å hente ved å utsette behandlingen av odelstingsproposi­ sjonen. Det som er av politikk, tar vi ut i en senere debatt i dag. La meg også få lov til å si at representanten Langeland og SV selv -- det får stå for min egen regning, men det er min vurdering av det -- på sett og vis har bidratt til nød­ vendigheten av å få denne saken på plass nå, gjennom at man i og for seg har brukt mediene til å fokusere på en kobling mellom direktivet og GFU­problematikken i EU, som man i utgangspunktet fra norsk side ikke ønsket, og som ikke var tiltenkt. Det skapte en unødig situasjon i forhold til EU, som forsterket behovet for avklaringer. Det er også noe vi antakelig vil komme tilbake til. I sum vil jeg si at selv om Hallgeir Langeland på et prinsipielt og mer generelt grunnlag har rett når det gjel­ der generelle saksbehandlingsprosedyrer, har altså denne saken vært av en slik karakter at komiteens flertall har vært nødt til å vurdere den annerledes og fremskynde den. På det grunnlaget vil jeg anbefale at odelstingspro­ posisjonen blir behandlet i tråd med det oppsatte pro­ gram for Odelstinget i dag. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til forslaget fra SV og Senterpartiet. Etter at det var ringt til votering i 5 minutter, uttalte presidenten: Odelstinget skal votere over forslaget fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet i sak nr. 5. For­ slaget lyder: «Innst. O. nr. 84 (2001­2002) om lov om felles reg­ ler for det indre marked for naturgass mv., sendes til­ bake til energi­ og miljøkomiteen for videre behand­ ling.» V o t e r i n g : Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ble med 56 mot 16 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 12.09.04) Presidenten: Vi går da til behandling av sak nr. 5 Etter ønske fra energi­ og miljøkomiteen vil presiden­ ten foreslå at taletiden blir begrenset slik: 5 minutter til sakens ordfører på vegne av komiteens flertall, 5 minut­ ter til komiteens mindretall og 5 minutter til statsråden. Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til tre replikker med svar etter innlegg fra flertallets og mindretallets hovedtalspersoner og fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen. Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter. -- Det anses vedtatt. Bror Yngve Rahm (KrF) (komiteens leder og ordfø­ rer for saken): Jeg vil bare innledningsvis be om at presi­ denten klargjør om det er slik man har tenkt å gjennom­ føre debatten. Ut fra de signalene vi har fått, skulle det ikke være noen replikkordskifter, men hvis det likevel blir gitt anledning til det, må komiteens medlemmer eventuelt være åpne for det iallfall, dersom det skulle være behov for det. -- Men jeg følger signalene fra Presi­ dentskapet om at det likevel har blitt slik. Den 26. oktober 2001 besluttet Stortingets EØS­ut­ valg å innlemme gassmarkedsdirektivet i EØS­avtalens vedlegg IV. Deretter løper det en seks måneders frist for å meddele at interne godkjenningsprosedyrer er fullført. Stortinget inviteres i dag gjennom behandlingen av Ot.prp. nr. 81 til å vedta de nødvendige lovmessige til­ pasninger av norsk lovverk i tråd med det vedtak som Stortinget med all sannsynlighet skal vedta senere i dag under debatten om gassmarkedsdirektivet, St.prp. nr. 42. Gassmarkedsdirektivet inneholder regler om organi­ sering av gassektoren og hvordan den skal virke, tilgang til markedet og kriterier og prosedyrer for tildeling av rettigheter til overføring, distribusjon, forsyning og lag­ 18. juni -- Lov om felles regler for det indre marked for naturgass mv. 2002 559 ring av naturgass inklusiv LNG. Direktivet har regler for hvordan systemene for overføring og distribusjon av gass skal drives, herunder regler om at såkalt utenforstående tredjemann skal sikres adgang til rørledningssystemene for å åpne markedet og for å sikre konkurransen på gass­ markedet. Jeg antar at substansen i gassmarkedsdirekti­ vet vil bli grundig debattert under en debatt senere i dag, og jeg vil derfor komme nærmere tilbake til en mer inngå­ ende vurdering av direktivet i mitt innlegg i den anledning. Innstillingen bærer imidlertid preg av sterk fokusering på prosedyrer for behandling av saken både i Regjerin­ gen og i komiteen, og mindretallet påpeker i sine merk­ nader at komiteens flertall har fremtvunget en uforsvarlig behandling ved de korte tidsfrister komiteen har jobbet under i denne saken. Jeg vil gjerne få understreke at jeg opplever at behandlingen ikke er uforsvarlig, i og med at det er gjennomført relativt gode og grundige prosedyrer knyttet opp til selve gassmarkedsdirektivet. Men jeg har samtidig ingen problemer med å se at noen ønsker mer tid ut fra både mer prinsipielle og generelle betraktnin­ ger, som jeg var inne på i mitt innlegg i den forrige de­ batten. Men det er viktig å understreke at behandlingen av selve odelstingsproposisjonen er en naturlig og tilnær­ met teknisk konsekvens av at Stortinget da sier ja til selve direktivet gjennom behandlingen av St.prp. nr. 42. Det ligger, etter min meining, lite ny politikk i Ot.prp. nr. 81, noe også komiteinnstillingen bærer preg av. Mindretallets merknader er kun av prosessuell karak­ ter og i realiteten ikke noen invitasjon til noen politisk debatt om selve odelstingsproposisjonen. Utenriksdepar­ tementet blir i innstillingen i relativt sterke ordelag an­ grepet for sin håndtering av proposisjonen. Det antydes at departementet, dvs. Regjeringen, har hatt et ønske om å hindre en åpen og demokratisk debatt om denne saken, og det vil jeg selvsagt avvise på det mest bestemte. Den­ ne type motiver ligger ikke til grunn, verken for Regje­ ringen eller for komiteen. Det har jeg også redegjort for i den forrige debatten. Men av hensyn til fastsatte tidsfris­ ter for innlemmelse av direktiver og viktigheten av ikke å skape usikkerhet i EU om Norges vilje til innlemmelse, ble det nødvendig å fremme saken raskere til behandling enn det som både er vanlig og ønskelig. Komiteens utset­ telse gikk først og fremst på tids­ og arbeidspress. Representanten Langelands avisinnspill forsterket imidlertid behovet for å få fremmet denne saken rimelig raskt, fordi uklarheten gjennom medieinnspillene ble for­ sterket i EU. Signalene på det var relativt tydelige. Det er viktig å framheve at komiteen har gjennomført en grundig høring av gassmarkedsdirektivet, som det fremkommer av innstillingen til St.prp. nr. 42, og det er ingen grunn til å tro at en tilsvarende prosess omkring odelstingsproposisjonen ville frembrakt noe nytt av be­ tydning. På denne bakgrunn vil jeg si at dagens behandling og det vedtak som skal fattes, er forsvarlig, og anbefaler derfor den foreliggende flertallsinnstillingen. Hallgeir H. Langeland (SV): Lat meg knyta nokre kommentarar til saksordføraren, som Bror Yngve Rahm no er etter at underteikna trekte seg, på dette med ansvar­ legheit. Dersom det er ansvarleg saksbehandling å be­ handla ei lovsak i løpet av 24 timar, der det i det heile ik­ kje er aktuelt å trekkja inn høringsinstansar og ekspertar, men satsa alt på det forarbeidet som Regjeringa har gjort, kan dette framstå som noko ansvarleg. Men det er ei uan­ svarleg saksbehandling som fleirtalet har lagt seg på. Det trur eg komiteleiaren sjølv er rimeleg einig i, når han veit grunnlaget for komiteens utsetjing til hausten av begge desse sakene. Eg tør berre minna om det som høyringsin­ stansane sa til komiteen om ansvarlegheit. Det blir sterkt tilbakevist. Så får eg takka komiteleiaren for at han meiner at SV har så stor innverknad i Brussel at eit oppslag i Nationen eller Klassekampen er nok til å pressa Regjeringa og andre til å snu på prosedyrespørsmål. Eg er takknemleg for at ein gjer det. Men det politiske i det er at kommisjo­ nen går til ei sak mot GFU og kanskje krev erstatning på 30--50 milliardar kr. Det er jo ei uvennleg handling frå EU si side. At me då skal leggja oss flate, sånn som stor­ tingsfleirtalet her gjer, for å tilpassa oss eit direktiv som EU har fremma for å senka gassprisen, og dermed auka inntektene til tyske og franske gasselskap, det må eg seia heng ikkje på greip. Litt til om fristar. Problemet har ikkje vore Stortinget. Problemet har vore Regjeringa. Stortinget har fram til ein begynte å snu i saka opptredd heilt korrekt. Ein har ven­ ta på at odelstingsproposisjonen skulle koma, og den skulle koma i april. Den kom ikkje. Regjeringa sat på han. Og eg vil minna om at faktisk har Presidentskapet teke opp dette og spurt kva i alle dagar som har skjedd -- litt andre ord enn det eg bruker, men prinsippet er det sa­ me. Eg har lyst til å seia, i og med at ein kallar dette for forsvarleg saksbehandling, at eg, som ein jo veit, var saksordførar på dette, men trekte meg på grunn av at eg meiner det ikkje er mogleg å gjennomføra ei forsvarleg saksbehandling. Så vektlegg altså alle høyringsinstansar som var på direktivet, kor viktig det er å bruka meir tid. Spesielt peikte professor Noreng på BI på at implemente­ ringa av direktivet gjekk veldig tregt i EU fordi det var motstand i Tyskland og Frankrike bl.a. Likevel skal Noreg vera flinkast i klassen når det gjeld å tilpassa lov­ og regelverk, så lenge biletet altså er motsett i EU, der ein faktisk ikkje har ei deregulering, men ein slags mono­ polisering. Så dette er ein veldig rar framgangsmåte. Regjeringa og stortingsfleirtalet legg vekt på at det som ein gjer med lovverket i dag, er «uten vesentlig be­ tydning», altså seier ein heilt konkret at EU sin intensjon med direktivet, nemleg å få ned gassprisen, har nokon på ein måte slått beina unna, så heile EU­systemet tek heilt feil; dette kjem ikkje til å verka. Det er iallfall uttrykk for at ein har forhandla seg fram til bra resultat, men me veit altså ikkje dette, for me har ikkje sett oss ned og høyrt kva ekspertar og høyringsinstansar har sagt om dette. Det var det ikkje tid til, for me måtte gjera dette på 24 timar. Me veit heller ikkje kva slags endringsdirektiv EU kjem med i forhold til denne problematikken. Me veit berre at på Barcelona­møtet sette ein opp tempoet på libe­ 18. juni -- Lov om felles regler for det indre marked for naturgass mv. 2002 560 ralisering, blei det sagt. Det er òg uvisse knytt til norske selskap og korleis dette vil slå ut nedstraums i Noreg. I det heile: Det er ei rekkje spørsmål som stortings­ fleirtalet ikkje vel å bruka tid på, fordi ein ønskjer å opp­ fylla Brussel sitt ønske om å få dette igjennom før som­ maren, og då er det UD og Høgre som styrer dette Stor­ tinget. Det beklagar SV. Statsråd Einar Steensnæs: Når det gjelder de ulike virkningene av implementeringen av gassmarkedsdirek­ tivet i norsk lovgivning, vil jeg for min del vise til be­ handlingen av den korresponderende St.prp. nr. 42, som skal behandles i Stortinget senere i dag, der jeg også vil komme nærmere inn på de forholdene som allerede for så vidt både saksordføreren og representanten Langeland har berørt. Når det gjelder denne odelstingsproposisjonen, angår den den direkte gjennomføring av gassmarkedsdirektivet i norsk rett. Jeg er selvfølgelig svært godt fornøyd med at Odelstinget tar dette lovforslaget under behandling i vår­ semesteret. Jeg har merket meg at det har kommet til ut­ trykk kritiske merknader på hvordan saksbehandlingen har vært. Jeg har merket meg komiteens behandling, og mener at komiteen har gjort både et godt og grundig ar­ beid. For øvrig er det opp til Stortinget selv å vurdere sitt eget arbeid, det vil ikke jeg legge meg opp i. Jeg viser til at stortingsproposisjonen passerte statsråd 22. februar i år. Der lå politikken, der lå selve de begrun­ nelser som Regjeringen hadde for argumentasjonen for en implementering i norsk rett. Men jeg er enig i at odels­ tingsproposisjonen kom for sent. Det er forhold som også Regjeringen ønsker å forbedre seg på når det gjelder den tekniske oppfølgingen, slik jeg oppfatter odelstings­ proposisjonen. Det er på en måte et politisk tvillingdoku­ ment, men den er jo et resultat mer av de politiske avkla­ ringene som er knyttet til stortingsproposisjonen, og som altså ble sendt over 22. februar. Jeg vil likevel gjøre det klart overfor Stortinget at jeg vil gjøre hva som er mulig å gjøre for at ikke departe­ mentets håndtering og oversendelse av dokumenter på noen måte skulle være årsak til en vanskelig saksbehand­ ling i Stortinget. Det betyr i klartekst at når det gjelder slike dokumenter, som odelstingsproposisjonen i dette tilfellet, skal de oversendes rettidig til Stortingets organer. For øvrig inneholder dette direktivet en rekke viktige forhold. Det viktigste er kanskje, som skjer nå ved imple­ menteringen, at både gassforetak og kvalifiserte kunder skal ha rett til adgang til overførings­ og distribusjonsrør­ ledningene. Det blir nå nedfelt i loven. Men ellers er det andre forhold, som gjelder separate regnskaper der sel­ skapene driver med ulike typer virksomhet, både overfø­ ring og distribusjon. Direktivet inneholder også bestem­ melser om tvistelønnsordningen og andre regulatormeka­ nismer som er viktige for å skape klarhet i et stort, om­ fattende marked, som transporterer store verdier. Med implementering av odelstingsproposisjonen me­ ner jeg at det ligger godt til rette for at norsk gassalg til kundene i Europa skal foregå på en grei, forutsigbar og trygg måte. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Hallgeir H. Langeland (SV): «Der lå politikken», sa statsråden, og viste til direktivet. Ja, der er det heller ik­ kje mykje politikk å kunna lesa seg til. Me har forsøkt å få statsråden til å svara på veldig mange spørsmål, men me har eigentleg ikkje fått veldig mange svar. Men det skal me koma tilbake til. Eg må utfordra statsråden på rettidigheit, som òg Pre­ sidentskapet har gjort. Kva er grunnen til at ein somlar med dette i Regjeringa og så etterpå forlanger at Stortin­ get skal opptre med rettidigheit, når ein sjølv lèt det gå ein månad over fristen? Eg oppfattar det slik at for Olje­ og energidepartementet var det eigentleg ikkje så farleg om ein venta med denne saka til hausten, men det var andre departement som syntest at dette var farleg, og som ønskjer å gje eit bilete av at ein er flinkast i klassen. Ber­ re for å grunngje dette: Statsråden svarer nemleg 16. mai på spørsmål nr. 1 frå komiteen om ei utsetjing i forhold til GFU, at dette ikkje skal koblast til GFU. Det er ho­ vudpoenget til statsråden. Men for meg verkar det når ein les dette svaret, som om utsetjing ikkje er så farleg. Altså har det sannsynlegvis skjedd ei politisk styring frå andre departement som gjer at Kristeleg Folkeparti må leggja seg flat for eit sterkare parti i regjering. Eg vil gjerne ha ein kommentar til det. Og eit spørsmål i tillegg: Er det slik å forstå at Kristeleg Folkeparti er oppteke av til kvar tid å gjera det som Brussel seier, eller er det slik at Kristeleg Folkeparti framleis kan opptre som eit uavhen­ gig parti, sjølv om ein er bunden til Høgre? Statsråd Einar Steensnæs: Representanten Lange­ land klager over at det er ikke mye politikk verken i do­ kumentet eller i statsrådens svar. Ja, det kommer jo an på øynene som ser. Jeg mener at det er betydelig grad av po­ litikk, kanskje ikke den politikken som Langeland og SV ønsker skulle bli ført akkurat i denne saken, men politis­ ke standpunkter er det der også, med ganske store konse­ kvenser for en fremtidig trygg og forutsigbar leveranse av norsk gass til det europeiske markedet. Så kom representanten Langeland inn på dette med rettidighet. Der var jeg etter mitt syn meget klar i mitt første innlegg. Jeg tar innover meg kritikk hvis det at det­ te dokumentet, odelstingsproposisjonen, kom sent, måtte være årsak til en vanskelig behandling i Stortinget. Jeg har likevel lyst til å vise til at det er en korrespondanse i tiden mellom stortingsproposisjonen og odelstingspropo­ sisjonen, og dagen etter at odelstingsproposisjonen pas­ serte statsråd, sendte altså representanten Langeland gjennom komitelederen spørsmålet om en ikke kunne tenke seg at disse to sakene, GFU og implementering av gassmarkedsdirektivet, kunne ses hver for seg, eller at en kunne avvente behandling av gassmarkedsdirektivet til en så hvordan kommisjonen behandlet GFU­saken. Jeg sa, og nå siterer jeg ordrett fra mitt svar til representanten Langeland og komiteen: «På dette grunnlag vil jeg klart fraråde at Stortinget eventuelt utsetter behandlingen av gassmarkedsdirektivet i lys av GFU­saken.» 18. juni -- Lov om felles regler for det indre marked for naturgass mv. 2002 561 Jeg mener at det var et klart, entydig råd til komiteen, slik at Regjeringens syn og mitt syn i denne saken ikke skulle være til å misforstå. Odd Roger Enoksen (Sp): Jeg vil la det som går på saksbehandlingstid, ligge i denne omgang. Jeg skjønner at man har interesse av å skyve på sakens realiteter til en senere debatt i kveld, men dog. Statsråden sier at «det ligger godt til rette for» at norsk gassalg til Europa skal kunne skje på en grei og sikker måte. Det er det nok in­ gen tvil om. Men det er heller ingen tvil om at allerede i utgangspunktet er det et fundamentalt motsetningsfor­ hold mellom Norges interesser og EUs interesser i denne saken. Det vil vi komme tilbake til senere i dag. Det er heller ingen tvil om at det gassmarkedsdirektivet som nå blir godtatt av et flertall på Stortinget, vil føre til store inntektstap for nasjonen Norge over tid. Jeg finner det nesten oppsiktsvekkende at den nye le­ deren i ESA, Einar Bull, sier følgende til Dagbladet i et intervju den 7. mai i år: «Jeg synes Norge kan bli flittigere i sin bruk av domstolen. Det vil gi Norge klarhet om EØS­avtalens innhold.» Han understreker at «avtalen er et dynamisk regelverk, og at ESA tar for seg stadig nye områder, blant annet ser de annerledes på hva som ligger i å forskjellsbehandle nå enn de gjorde ved inngåelsen av EØS». Overskriften lyder: «Norge er redd for å tape. ESA­le­ der mener Norge er for feige overfor EØS­avtalen.» Jeg skulle gjerne ha hatt statsrådens kommentar på hva slags sak statsråden ser på som stor nok til å bruke domstolen og til å si nei til å implementere direktiv, når man vet at dette er en sak hvor våre kunder på gass ensi­ dig pålegger Norge å redusere sine priser gjennom å im­ plementere et EU­direktiv, som har ett formål, å komme den største kunden av gass til gode. Statsråd Einar Steensnæs: Det er altså ikke slik at når instrumentet med gassforhandlingsutvalget ble av­ viklet, skulle det bare være presset igjennom på grunn av EUs påtrykk og ønske, at det skulle være den eneste be­ grunnelsen, mens norske interesser taper. Det er slik at GFU­ordningen var et tjenlig og velegnet instrument til avsetning for norsk gass i en initialfase. Men det er også slik at markedene har forandret seg, og at de instrumenter som Norge ønsker å ta i bruk når det gjelder salg av gass, var kommet til et punkt hvor det var andre mekanismer som var like velegnet. Derfor ble GFU­ordningen løst og ordnet før andre saker overhodet var tenkt koblet inn i dette. Det var på et selvstendig grunnlag, også ut fra norske interesser, at dette ble gjort. Det er overhodet ikke dokumentert det som representanten Enoksen nå mener å vite, nemlig at innføringen av gassmarkedsdirektivet vil føre til store inntektstap for Norge. Jeg har sett at slike påstander har kommet til uttrykk. Det er ennå ikke doku­ mentert. Gassprisene i EU er fremdeles slik at Norge har all grunn til å være fornøyd. Vi har store gassalgsmulig­ heter til Europa, og det ser ut til at de nye salgsmekanis­ mene som er tatt i bruk, fungerer tilfredsstillende. Jeg vi­ ser til den siste avtalen som Statoil har inngått med britis­ ke kjøpere, på over 5 milliarder standard kubikkmeter gass til en tilfredsstillende pris, og som Statoil er godt fornøyd med. Når det gjelder bruk av domstolen, er jeg enig med re­ presentanten Enoksen. Den skal brukes i påkommende tilfeller. Jeg vil ikke her forhåndsprosedere hvilke saker som skulle være aktuelle. Men det er klart at EU­domsto­ len er en del av mekanismen innenfor EØS­avtalen som kan brukes om nødvendig. Men vi bruker jo ikke institut­ tene i ordningene unødvendig, så der vi kan finne fram til minnelige avtaler, benytter vi selvfølgelig den mulighe­ ten. Det satser vi også på når det gjelder GFU­saken. Hallgeir H. Langeland (SV): I innstillinga til lovfor­ slaget som me nå behandlar, skriv fleirtalet i komiteen at dei justeringane ein gjer i lovverket, er «uten vesentlig betydning». Det er noko som går igjen når det gjeld gass­ marknadsdirektivet, at det har eigentleg null og niks å seia for Noreg og eventuelle norske interesser. Mitt første spørsmål til statsråden er då: Når ein er kjend med at kommisjonen uttaler som si målsetjing å få ned gassprisen -- og hadde det som hovudmålsetjing i forhold til dette gassmarknadsdirektivet og dei justering­ ane me nå gjer i norsk lov -- betyr det då at kommisjonen har tapt for statsråd Steensnæs, at det er Steensnæs, Olje­ og energidepartementet og UD som går seirande ut av dette, slik at EU­systemet ikkje vinn fram med direkti­ vets intensjon? Det andre spørsmålet gjeld fordelinga av grunnrenter, med det systemet ein no kan sjå. I og med at ein ikkje har fått den dereguleringa som ein ønskte seg i Tyskland og Frankrike, men faktisk ser ein motsett tendens -- at mono­ pola styrkjer seg -- betyr ikkje det at Noreg svekkjer sitt lovverk i forhold til EU og på den måten bidreg til å styr­ kja inntektene til aksjonærane i desse selskapa, og at det først og fremst er det dette direktivet dreier seg om? Statsråd Einar Steensnæs: Jeg ser ingen dramatiske endringer i forhold til avsetning av norsk gass til Europa gjennom den endring som nå skjer. Det skyldes vesentlig to forhold. Det ene er at også EU anerkjenner og ser for­ delene med langsiktige kontrakter, slik som GFU­ordnin­ gen har sikret norske gassleveranser. Det andre er at Norge selvfølgelig kan, om Stortinget måtte mene det, unnlate å implementere dette i norsk lov. Det ville jo i så fall ha virkning som et veto, som det heter, eller en ikke­ implementering, med de følger det har i forhold til EØS­ avtalen. Men det som er viktigere, er at EU uansett vil implementere mekanismene i gassmarkedsdirektivet. Norge har altså begrenset mulighet for å påvirke hvordan gass blir omsatt i EU. Derfor ser jeg heller ingen drama­ tiske endringer med betydning for norsk gassalg ved at en implementerer dette. Prisene i gassmarkedet indikerer heller ikke at vi nå står overfor en helt annen situasjon med gasspriser som tapper oss for betydelige inntekter, slik det hevdes fra enkelte hold. Det er på ingen måte do­ kumentert. 18. juni -- Votering i sakene nr. 1 og 2 2002 562 Har så kommisjonen tapt for det som har vært Norges intensjon? Nei, jeg tror en må erkjenne at her, som i alle andre forhold, vil det være en interessekonflikt mellom selger og kjøper. Det er klart at kommisjonen, som repre­ senterer kjøpergruppen -- for EU er en nettoimportør av norsk gass -- vil arbeide for mest mulig reduserte priser, mens Norge som selger, er interessert i det motsatte. Vi kan bare konstaterer at vi har gasspriser på et nivå som jeg tror er tilfredsstillende både for kjøper og selger. Når det gjelder fordeling av grunnrente, tror jeg det først og fremst vil være knyttet til hvordan EU innretter sin skatt. Det vil være urettferdig og bekymringsfullt der­ som skatt på kull f.eks. skulle være lavere enn den skat­ ten som innføres på gass og olje. Odd Roger Enoksen (Sp): Jeg vil minne statsråden om, når han hevder at gassprisene i Europa holder seg på et høyt nivå, at det faktisk er før direktivet blir imple­ mentert, før man innfører full konkurranse i EU på dette området, og før liberaliseringen på sektoren. Statsråden sier i sitt forrige svar til meg at det ikke var hold i påstandene om vi ville få et inntektstap. Det må jeg si jeg finner ganske oppsiktsvekkende, for dette er altså en statsråd fra en regjering som framholder konkur­ ranse og liberalisering som det viktigste virkemiddelet for å få ned kostnadene i tjenesteproduksjonen. Da blir mitt oppfølgingsspørsmål til statsråden: Hva er forskjel­ len på å innføre fri konkurranse på dette området, som EU gjør i håp om å få redusert kostnadene, og det Regje­ ringen gjør når man ønsker å innføre fri konkurranse i alt fra tjenesteproduksjon i kommunal sektor til hva det måt­ te være, med ett eneste formål: prisene, kostnadene, på tjenesteproduksjonen skal ned, og kvaliteten skal opp? Hva slags faglig belegg har statsråden for å si at det ikke vil føre til prispress på førsteledd, på produsenten, når man innfører fri konkurranse og styrker makten til kjøpe­ ren på bekostning av selgeren? Kan statsråden gi noe faglig belegg for at det tidligere har vist seg ikke å føre til prisreduksjon? Og hvis han kan framføre en slik stati­ stikk eller en slik argumentasjon, hvorfor tror man at man skal oppnå andre resultater i f.eks. kommunal sektor ved innføring av konkurranse på det området? Statsråd Einar Steensnæs: Når representanten Enok­ sen sier at de gassprisene vi nå ser, er et resultat av at direktivet ikke er implementert, vil jeg minne represen­ tanten Enoksen om at Norge har avviklet GFU­ordnin­ gen, og at det er gjennomført individuelle salgskontrak­ ter, altså selskapsbaserte salgskontrakter. Jeg kan da vise til den kontrakt som Statoil har inngått med britiske kjøpe­ re basert på det nye system, med tilfredsstillende priser. Når det gjelder fri konkurranse og reduserte kostna­ der, er det klart at vi må være forberedt på at også prisen på gass vil bli forsøkt forhandlet ned fra kjøpers side. Men her er det opp til selskapene å forhandle pris. Og da har altså kjøper, som er interessert i norsk gass -- og det er det betydelig interesse for -- et godt argument for sin del. Det er faktisk slik at markedet etterspør norsk gass. Det vil antagelig være marked for opp mot det dobbelte av det vi selger i dag. 50 milliarder standard kubikkmeter kan lett bli 100 milliarder standard kubikkmeter, litt av­ hengig av hva vi måtte finne på norsk sokkel. Det er iall­ fall ingen grunn til å indikere at prisene vil føre til bety­ delig inntektstap, for å ta det utsagnet som etter mitt syn ikke er etterrettelig, fram nok engang. En av de viktigste grunnene til det er at kundene også innser at pris selvføl­ gelig er et viktig element i disse forhandlingene. Men også langsiktighet og leveringsdyktighet er en vesentlig side ved det. Derfor inneholder også den nye mekanis­ men den samme grad av langsiktige kontrakter, like mye som de mer kortsiktige. Og det tror jeg vil ha stor betyd­ ning for prisutviklingen. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5. (Votering, se side 568) Etter at det var ringt til votering i 5 minutter, uttalte presidenten: Odelstinget skal votere i sakene nr. 1--5. Votering i sak nr. 1 Lagtinget hadde besluttet: Odelstingets vedtak bifalles ikke. Anmerkning: § 12­2 første ledd antas å burde lyde: Verdipapirsentralen skal innen to år fra ikrafttredelsen av loven her omdannes til allmennaksjeselskap, jf. lov 13. juni 1997 nr, 45 om allmennakssjeselskaper. Presidenten: Presidenten vil dessuten gjøre oppmerk­ som på en tilføyelse i anmerkningen slik: Første til fjerde ledd blir annet til femte ledd. Presidenten antar at Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil gå imot. V o t e r i n g : Lagtingets anmerkning bifaltes med 42 mot 33 stem­ mer. (Voteringsutskrift kl. 12.49.17) Presidenten: Melding om Odelstingets vedtak vil bli sendt Lagtinget. Votering i sak nr. 2 Presidenten: Under debatten er det satt fram åtte for­ slag. Det er -- forslag nr. 1, fra Tore Nordtun på vegne av Arbeider­ partiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet -- forslag nr. 2, fra Tore Nordtun på vegne av Arbeider­ partiet, Fremskrittspartiet og Kystpartiet -- forslag nr. 3, fra Per Erik Monsen på vegne av Frem­ skrittspartiet, Senterpartiet og Kystpartiet -- forslag nr. 4, fra Per Erik Monsen på vegne av Frem­ skrittspartiet og Kystpartiet 18. juni -- Votering i sak nr. 2 2002 563 -- forslag nr. 5, fra Heidi Grande Røys på vegne av So­ sialistisk Venstreparti -- forslag nr. 6, fra Morten Lund på vegne av Senterpar­ tiet -- forslagene nr. 7 og 8, fra Karl­Anton Swensen på vegne av Kystpartiet. Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slike vedtak til lover A . L o v om endringar i skatte­ og avgiftslovgivinga I Lov 24. juni 1931 nr. 22 om avgift av skjenking på be­ vertningssteder av alkoholhaldige drikkevarer opphevast. II I lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gå­ ver (arveavgiftsloven) vert desse endringane gjort: § 4 fjerde ledd skal lyde: Midler som noen mottar som arv eller gave fra sin ekte­ felle eller samboer er fritatt for avgiftsplikt. § 5 fjerde ledd første punktum skal lyde: En inntektsnyter blir å anse som eier av kapital som er avsatt til inntektsnytelsen hvis kapitalen skal tilfalle noen av hans eller hans ektefelles eller samboers slektninger i rett nedstigende linje eller slik slektnings ektefelle eller samboer, eller hvis inntektsnyteren kan rå over kapitalen ved testament. § 7 femte ledd skal lyde: Uten hensyn til bestemmelsen i de foregående ledd gjelder: Har ektefeller eller samboere opprettet en siste felles viljeserklæring og det er uvisst fra hvilken av ekte­ fellene eller samboerne et arvebeløp kommer, ansees be­ løpet ved avgiftsfastsettelsen å komme med en halvpart fra hver av ektefellene eller samboerne. Arvebeløp som tilfaller noen som er så nær beslektet med den ene av ekte­ fellene eller samboerne at han omfattes av arvelovens arvegangsklasser, ansees i sin helhet å komme fra denne ektefelle eller samboer. Hvis den ene ektefelles eller samboers lodd overskrides av arvebeløp som etter de to foregående punktum skal anses å komme fra ham, blir det overskytende -- i tilfelle med en forholdsmessig del av flere arvebeløp -- å anse som arv fra den andre ektefel­ len eller samboer. § 8 annet ledd andre punktum skal lyde: Tilfaller midlene den avdødes ektefelle eller samboer som arv eller boslodd, blir dog avgift å beregne som om den avdøde selv hadde ervervet rådigheten over dem. § 14 fjerde ledd siste punktum skal lyde: Ektefeller eller samboere ansees i denne henseende som én arvelater, selv om ekteskapet eller samboerskapet er opphørt ved døden. § 28 første ledd skal lyde: Gjenlevende ektefelle eller samboer plikter, også uten å være loddeier eller arving i boet, på forlangende av av­ giftsmyndigheten å gi alle opplysninger som nevnt i § 25, sjette ledd. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Videre var innstillet: Ny § 47 A skal lyde: Definisjon Som samboere regnes i denne lov personer som om­ fattes av bestemmelsen i folketrygdloven § 1­5. Presidenten: Her foreligger det et avvikende forslag, nr. 1, fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senter­ partiet og Kystpartiet. Forslaget lyder: I lov 19. juni 1964 nr. 14 om lov om avgift på arv og visse gaver gjøres følgende endringer: «Ny § 47 A skal lyde: Definisjon Som samboere regnes i denne lov personer som om­ fattes av bestemmelsen i folketrygdloven § 1­5 og to ugifte personer som har bodd sammen i ekteskapslig­ nende forhold sammenhengende i to år og fortsatt bor sammen.» V o t e r i n g : Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling til Ny § 47 A og forslaget fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet bifaltes innstil­ lingen med 42 mot 31 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 12.50.51) Videre var innstillet: III I lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gå­ ver (arveavgiftsloven) vert desse endringane gjort: § 2 første ledd bokstav a skal lyde: a) Noen som på den tid gaven ytes er giverens eller hans ektefelles eller hans samboers nærmeste arving etter loven eller fosterbarn, Bokstav d skal lyde: d) Ektefelle eller samboer til noen som er nevnt under a), b) eller c), eller som ville stått i slikt forhold til gi­ veren dersom han hadde vært i live. § 2 andre ledd andre punktum skal lyde: Er mottakeren eller hans ektefelle eller samboer be­ tenkt i giverens testament ved dødsfallet, gjelder det samme for gave som ikke var ytet senest 5 år før giverens død. 18. juni -- Votering i sak nr. 2 2002 564 V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Videre var innstillet: § 2 fjerde ledd skal lyde: Det er uten betydning for bestemmelsen foran om ekte­ skapet eller samboerskapet som omfattes av folketrygd­ loven § 1­5 er opphørt ved dødsfall. Presidenten: Her foreligger et avvikende forslag, nr. 1, fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senter­ partiet og Kystpartiet. Forslaget lyder: «§ 2 fjerde ledd skal lyde: Det er uten betydning for bestemmelsen foran om ekteskapet eller samboerskapet er opphørt ved døds­ fall.» V o t e r i n g : Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling til § 2 fjerde ledd og forslaget fra Arbeiderpartiet, Sosia­ listisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet bifaltes innstillingen med 42 mot 33 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 12.51.30) Videre var innstillet: IV I lov 19. juni 1969 nr. 66 om meirverdiavgift vert det gjort følgjande endring: § 5 b første ledd ny nr. 16 skal lyde: Tjenester som gjelder opplysninger om rutegående persontransport. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Presidenten: Presidenten vil her la votere over forsla­ gene nr. 2, 4, 6, 7 og 8 til skatteloven og tar først opp for­ slagene nr. 7 og 8, fra Kystpartiet. Forslag nr. 7 lyder: «I lov 26 mars 1999 nr. 14 om skatt på formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring: I §5­15 første ledd ny bokstav m skal lyde: m)fordel vunnet ved arbeid som ikke er virksom­ hetsinntekt om bord i skip og ved arbeid i form av fiske. II Endringa under I trer i kraft straks med virkning frå og med 1. juli 2002. Departementet kan gje overgangsreglar, medrekna reglar om avkorting av minstefrådrag og personfrå­ drag.» Forslag nr. 8 lyder: «I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring: I § 6­60 første ledd skal lyde: (1) Skattyter som i minst 130 dager av inntektsåret personlig har drevet eller deltatt i fiske eller fangst på havet eller langs kysten, gis fradrag med inntil 30 prosent av netto arbeidsinntekt av fisket eller fangs­ ten, begrenset til 100 000 kroner. § 6­61 første ledd skal lyde: (1) Sjøfolk gis fradrag med inntil 30 prosent av inn­ tekten ombord, begrenset til 100 000 kroner. § 7­11 første ledd bokstav d første punktum skal lyde: Ved beregning av nettoinntekt etter bokstav a skal det gjøres et fradrag på 100 000 kroner i ligningsverdien. Ny § 8­7 § 8­7 Fondsavsetning for eiere av fiskefartøy skal lyde: 1. Skattyter som driver fiskerivirksomhet med eget fiskefartøy, eller som leier ut slikt fartøy til andre som benytter fartøyet i fiskerivirksomhet, kan kreve fradrag i alminnelig inntekt for avsetning til fond etter reglene i denne bestemmelse. 2. Avsetningen er begrenset oppad til 30 pst. av årets alminnelige inntekt av virksomhet som nevnt i fore­ gående ledd. 3. Krav om avsetning må fremmes innen utløpet av selvangivelsesfristen. 4. Beløp som det er gitt fradrag for etter bestemmel­ sene foran, skal legges til skattyterens inntekt for det året midlene dispenseres, og senest ved ligningen for det femte året etter at det ble gitt fradrag for beløpet. Departementet gir forskrift til utfylling og gjen­ nomføring av denne bestemmelsen. § 14­43 annet ledd ny bokstav d skal lyde: d. skip og fiskefartøy som omfattes av første ledd e. Saldo for disse driftsmidlene kan avskrives med inntil 20 prosent. Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av denne bestem­ melse. II Endringen under I trer i kraft straks og med virk­ ning fra og med inntektsåret 2002.» V o t e r i n g : Forslagene fra Kystpartiet ble mot 1 stemme ikke bifalt. Presidenten: Forslag nr. 6, fra Senterpartiet, tas opp til votering. Forslaget lyder: «I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring: § 10­12 annet ledd skal lyde: I følgende tilfeller fastsettes godtgjørelsen til mot­ tatt utbytte multiplisert med aksjonærens skattesats for hele utbyttet: 18. juni -- Votering i sak nr. 2 2002 565 a) Mottaker av utbytte er et selskap m.v. som nevnt i § 2­2 første ledd. b) Mottatt utbytte til aktiv aksjonær, så langt utbyttet ikke overstiger den beregnede personinntekt som tilordnes aksjonæren fra selskapet eller selskap det­ te direkte eller indirekte har eierandel i, i det inn­ tektsår utbytte utdeles. Likestilt med aktiv aksjonær er skatteyter som den aktive skal identifiseres med etter § 12­11. Ved indirekte eie eller ved identifika­ sjon etter § 12­11 tas det bare hensyn til personinn­ tekt som ikke har gitt grunnlag for full godtgjørelse for skatteyter som er tilordnet personinntekt for sel­ skapet.» V o t e r i n g : Forslaget fra Senterpartiet ble mot 4 stemmer ikke bi­ falt. Presidenten: Forslag nr. 4, fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet, tas opp til votering. Forslaget lyder: «I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer: I § 5­13 første ledd første punktum skal lyde: Fordel ved privat bruk av arbeidsgivers bil fastset­ tes på grunnlag av en antatt årlig privat kjørelengde på 10 000 km med tillegg av kjøring mellom hjem og ar­ beidssted. § 6­12 annet ledd første punktum skal lyde: Reduksjon etter første ledd skal ikke overstige 50 prosent av de beregnede samlede kostnadene ved bilholdet. II Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra og med 1. januar 2002.» V o t e r i n g : Forslaget fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet ble med 62 mot 13 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 12.52.26) Presidenten: Det voteres over forslag nr. 2, fra Arbei­ derpartiet, Fremskrittspartiet og Kystpartiet. Forslaget ly­ der: «I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer: I § 14­43 annet ledd bokstav d skal lyde: d) personbiler, traktorer, maskiner, redskap, instru­ menter, inventar m.v. -- 20 prosent. II Endringen trer i kraft straks med virkning for inves­ teringer foretatt etter 1. juli 2002.» V o t e r i n g : Forslaget fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Kystpartiet ble med 44 mot 31 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 12.52.50) Videre var innstillet: V I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inn­ tekt (skatteloven) vert gjort følgjande endringar: § 10­5 sjuande ledd andre punktum vert oppheva. § 10­11 andre ledd tredje punktum skal lyde: Det gjelder heller ikke for utbetalt refusjon etter § 16­50. § 10­34 andre ledd andre punktum skal lyde: Endringen settes til årets skattepliktige inntekt, fratruk­ ket avsatt utbytte, utlignet skatt på selskapets alminnelige inntekt etter fradrag av godtgjørelse etter § 10­12, refu­ sjon etter § 16­50, utlignet skatt på grunnrenteinntekt etter § 18­3 og utlignet skatt etter petroleumsskatteloven § 5. § 11­21 tredje ledd skal lyde: Departementet kan i konkrete saker samtykke i over­ føring av eiendeler i virksomhet mellom selskaper som omfattes av første ledd a. Det kan settes vilkår for sam­ tykket etter denne bestemmelsen. VI I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inn­ tekt (skatteloven) gjerast følgjande endringar: § 6­80 første ledd skal lyde: Skattyter som forsørger barn som det ikke kan kreves barnetrygd eller forsørgerfradrag for, foreldre eller per­ soner som tilhører samme husstand som skattyter, gis et særfradrag i alminnelig inntekt når det vil være urimelig å la forsørgelsen være uten virkning ved skattlegging av forsørgeren. Et barn regnes ikke som forsørget dersom barnet, uten behovsprøving mot foreldreinntekt, har rett til lån i Statens lånekasse for utdanning for en større del av året. Særfradrag gis for forsørgelse av inntil fire per­ soner. § 6­80 tredje ledd første punktum skal lyde: Særfradraget skal være 5 000 kroner for hver forsør­ get person. § 10­5 andre ledd første punktum skal lyde: Inntektsføring skal foretas når selskapets egenkapital i henhold til balansen i årsoppgjøret er lavere enn summen av innbetalt aksjekapital, herunder overkurs, og en be­ regnet egenkapitalandel av netto positive midlertidige forskjeller mellom de verdiene som fremkommer i balan­ sen i årsoppgjøret og selskapets skattemessige verdier. 18. juni -- Votering i sak nr. 2 Trykt 1/7 2002 2002 566 V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Videre var innstillet: VII Endringane under I og IV vert sett i kraft frå 1. juli 2002. Endringane under II vert sett i kraft straks med verk­ nad for arv og gåve der råderetten blir oppnådd 1. januar 2002 eller seinare. Endringane under III vert sett i kraft straks med verk­ nad for arv og gåve der råderetten blir oppnådd etter at lova er sett i kraft. Endringane under V vert sett i kraft straks. Endringane under VI vert sett i kraft straks med verk­ nad frå og med inntektsåret 2002. Presidenten: Til annet ledd foreligger et avvikende forslag, nr. 3, fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kystpartiet. Forslaget lyder: «I lov om endringer i skatte­ og avgiftslovgivnin­ gen skal avsnitt VII annet ledd lyde: Endringene under II trer i kraft straks, med virkning for arv der rådigheten er ervervet 1. januar 2001 eller senere, og med virkning for gave der rådigheten er er­ vervet 1. januar 2002 eller senere.» V o t e r i n g : Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kyst­ partiet bifaltes innstillingen med 57 mot 18 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 12.53.26) Presidenten: Det voteres over første, tredje, fjerde og femte ledd. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Videre var innstillet: B . V e d t a k t i l l o v om endring i lov 4. juni 1954 nr. 2 om sprit, brennevin og isopropanol til teknisk og vitenskapelig bruk m.v I I lov 4. juni 1954 nr. 2 om sprit, brennevin, vin og iso­ propanol til teknisk og vitenskapelig bruk m.v. gjerast følgjande endringar: § 3 tredje ledd opphevast. § 6 første ledd skal lyde: Departementet fører tilsyn med overholdelse av denne lov og kan i dette øyemed anta stedlige kontrollører. Spritkontrollører antatt av departementet har adgang til når som helst å foreta kontroll hos forhandler og forbru­ ker av sprit og hos forbrukere av brennevin, vin og iso­ propanol til teknisk og vitenskapelig bruk for å påse at de fastsatte bestemmelser følges. Kontrolløren kan uten vederlag ta prøver på inntil 1/4 liter av sprit, brennevin, vin og isopropanol eller av varer som inneholder sprit, brennevin, vin eller isopropanol. II Endringane tek til å gjelde frå 1. juli 2002. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Videre var innstillet: C . V e d t a k t i l l o v om endringar i lov 8. juni 1984 nr. 59 om fordringshavernes dekningsrett (dekningsloven) I lov 8. juni 1984 nr. 59 om fordringshavernes deknings­ rett (dekningsloven) vert det gjort følgjande endringar: I § 9­4 første ledd nummer 5 skal lyde: 5. fordring på refusjon etter skatteloven § 16­50. § 9­4 andre ledd andre punktum skal lyde: Fordring på refusjon etter skatteloven § 16­50 regnes i denne sammenheng som forfalt ved utligningen av den skatt som gir grunnlag for kravet. II Endringane vert sett i kraft straks. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Videre var innstillet: D . V e d t a k t i l l o v om endring i lov 28. februar 1997 om folketrygd (folketrygdloven) I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folke­ trygdloven) gjøres følgende endringer: I § 23­2 tredje ledd annet punktum oppheves. II Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med 1. juli 2002. Forhandlinger i Odelstinget nr. 40 18. juni -- Votering i sak nr. 3 O 2001--2002 2002 567 Presidenten: Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstre­ parti og Kystpartiet har varslet at de går imot. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes med 46 mot 29 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 12.54.32) Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 5, fra So­ sialistisk Venstreparti. Forslaget lyder: «I lov 21. desember 2000 nr. 114 om opphevelse av lov 19. juni 1969 nr. 67 om avgift på investeringer mv. gjøres følgende endring: I Del II skal lyde: Loven trer i kraft 1. januar 2003, med unntak av § 6 og § 7 som oppheves fra det tidspunkt Kongen bestemmer. II Endringen under I trer i kraft straks.» V o t e r i n g : Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble med 63 mot 12 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 12.54.53) Presidenten: Det voteres over lovenes overskrifter og lovene i sin helhet. V o t e r i n g : Lovenes overskrifter og lovene i sin helhet bifaltes en­ stemmig. Presidenten: Lovvedtakene vil bli sendt Lagtinget. Votering i sak nr. 3 Presidenten: Under debatten er det satt fram to for­ slag. Det er -- forslag nr. 1, fra Elisabeth Røbekk Nørve på vegne av Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folke­ parti -- forslag nr. 2, fra Asmund Kristoffersen på vegne av Arbeiderpartiet Forslag nr. 2, fra Arbeiderpartiet, lyder: «Stortinget ber Regjeringen legge til grunn en refu­ sjon på 95 prosent for Remicade av gjeldende vei­ ledende utsalgspris fra 1. oktober 2002 og ut året.» Forslaget blir i samsvar med forretningsordenens § 30 fjerde ledd å sende Stortinget. Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt vedtak: A . L o v om endringer av folketrygdloven (finansiering av visse legemidler) I I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folke­ trygdloven) gjøres følgende endringer: Nytt syvende strekpunkt i innholdsfortegnelsen i kapittel 5 skal lyde: -- dekning av utgifter til viktige legemidler som også brukes i sykehus, står i § 5­15 § 5­14 tredje ledd skal lyde: Legemidlet, det medisinske utstyret og forbruksmateri­ ellet må være forskrevet av lege til bruk utenom sykehus. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Videre var innstillet: Ny § 5­15 skal lyde: 5­15 Viktige legemidler som også brukes i sykehus Trygden kan dekke sykehusets utgifter til et bestemt legemiddel hvis: a) bruken av legemidlet i sykehus innleder eller er alter­ nativ til en medisinsk behandling utenom sykehus med samme eller terapeutisk sammenlignbart lege­ middel, og b) det er fastsatt at trygden dekker utgiftene til legemid­ let eller det sammenlignbare legemidlet etter § 5­14 når det anvendes utenom sykehus. Medlemmet kan ved behandlingen ikke avkreves egen­ andel for legemidlet. Departementet gir forskrifter om dekning av utgifter etter denne paragraf, herunder om hvilke sykehus, be­ handlinger og legemidler som omfattes, og om hvordan oppgjøret skal foretas. Presidenten: Til annet ledd foreligger et avvikende forslag, nr. 1, fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder: «I lov om folketrygd skal ny § 5­15 annet ledd lyde: Trygdens maksimale dekning for den enkelte be­ handling fastsettes særskilt. Medlemmet kan ved be­ handlingen ikke avkreves egenandel for legemidlet.» Det voteres først alternativt mellom komiteens innstil­ ling til § 5­15 annet ledd og forslaget fra Høyre, Sosia­ listisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, deretter over første og tredje ledd. V o t e r i n g : 1. Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling til § 5­15 annet ledd og forslaget fra Høyre, Sosialis­ tisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti bifaltes for­ slaget med 41 mot 34 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 12.56.21) 2. Komiteens innstilling til § 5­15 første og tredje ledd bifaltes enstemmig. 40 18. juni -- Votering i sakene nr. 4 og 5 2002 568 Videre var innstillet: II Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og lo­ ven i sin helhet. V o t e r i n g : Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstemmig. Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget. Videre var innstillet: B . Stortinget ber Regjeringen sikre at sykehusets utgifter til legemidler under ny § 5­15 i folketrygdloven dekkes. Presidenten: B blir i samsvar med forretningsorden­ ens § 30 fjerde ledd å sende Stortinget. Votering i sak nr. 4 Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt vedtak til l o v om endring i lov 8. juni 1984 nr. 51 om havner og farvann m.v. (havne­ og farvannsloven) I I lov 8. juni 1984 nr. 51 om havner og farvann mv. (havne­ og farvannsloven) skal § 23 nytt siste ledd lyde: Når en havn har eget havnestyre oppnevnt av departe­ mentet etter § 12 første ledd, kan departementet i særlige tilfelle og på nærmere vilkår gi tillatelse til at eiendom­ mer og andre midler som inngår i havnekassen som nevnt i fjerde ledd, blir investert i prosjekter eller virk­ somhet med andre formål enn havneformål. Slik investe­ ring og avkastningen av denne inngår i havnekassens midler. II Loven trer i kraft straks. Presidenten: Fremskrittspartiet og Kystpartiet har varslet at de går imot. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes med 61 mot 13 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 12.57.21) Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og lo­ ven i sin helhet. Presidenten antar at Fremskrittspartiet og Kystpartiet også her vil stemme imot. V o t e r i n g : Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes med 55 mot 12 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 12.57.45) Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget. Votering i sak nr. 5 Presidenten: Det er allerede votert over forslaget fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet. Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt vedtak til l o v om felles regler for det indre marked for naturgass mv. I Lov om felles regler for det indre marked for naturgass § 1 Virkeområde Loven kommer til anvendelse på overføring, distribu­ sjon, forsyning og lagring av naturgass som ikke omfat­ tes av lov 29. november 1996 nr. 72 om petroleumsvirk­ somhet. § 2 Definisjoner I denne lov forstås med: a) naturgassforetak, enhver fysisk eller juridisk person som ivaretar minst en av følgende funksjoner: pro­ duksjon, overføring, distribusjon, forsyning, innkjøp eller lagring av naturgass, herunder nedkjølt flytende naturgass (LNG), og som har ansvar for de forret­ ningsmessige og tekniske oppgaver eller vedlikehold tilknyttet disse funksjonene, med unntak av sluttkun­ der. b) overføring, transport av naturgass gjennom et høy­ trykksgassrørledningsnett, med sikte på levering til kunder, c) distribusjon, overføring av naturgass gjennom lokale eller regionale gassrørledningsnett, med sikte på le­ vering til kunder, d) forsyning, levering eller salg av naturgass, herunder av LNG, til kunder, e) kunder, grossister eller sluttkunder samt naturgass­ foretak som kjøper naturgass, f) system, ethvert overførings­ eller distribusjonsnett eller LNG­anlegg som eies eller drives av et natur­ gassforetak, herunder dettes anlegg som yter tilknyt­ tede tjenester og tilknyttede foretaks anlegg som er nødvendig for å gi adgang til overføring og distribu­ sjon. 18. juni -- Referat 2002 569 § 3 Adgang til system Naturgassforetak og kvalifiserte kunder skal ha rett til adgang til systemet. Med mindre departementet bestemmer noe annet om­ fatter kvalifisert kunde gassfyrte kraftverk, uansett årlig forbruksnivå, samt øvrige sluttkunder som forbruker mer enn 25 millioner kubikkmeter gass per år og per for­ brukssted, og som har adgang til systemet i den EØS­stat der vedkommende er hjemmehørende. § 4 Myndighet til å gi forskrifter Kongen gir nærmere regler til gjennomføring og ut­ fylling av denne lov, herunder nærmere bestemmelser om retten til adgang til og drift av systemet og bestem­ melser om regnskap og løsning av tvister vedrørende ad­ gang til og bruk av systemet. § 5 Etterkontroll av loven Innen fem år etter lovens ikrafttredelse skal departe­ mentet gjennomgå loven for å vurdere behovet for en nærmere lovregulering på lovens område. II I lov 29. november 1996 nr. 72 om petroleumsvirk­ somhet gjøres følgende endringer: § 1­6 ny bokstav m skal lyde: Oppstrøms gassrørledningsnett, enhver gassrørled­ ning eller ethvert gassrørledningsnett som drives eller opprettes innenfor rammen av et olje­ eller gassproduk­ sjonsprosjekt, eller som brukes for å overføre naturgass fra ett eller flere produksjonsanlegg av denne typen, til et behandlingsanlegg, en terminal eller en endelig ilandfø­ ringsterminal. De deler av slike nett og anlegg som bru­ kes til lokal produksjonsvirksomhet ved en forekomst der naturgassen produseres, anses ikke som oppstrøms gass­ rørledningsnett. § 1­6 ny bokstav n skal lyde: Naturgassforetak, enhver fysisk eller juridisk person som ivaretar minst én av følgende funksjoner: produk­ sjon, overføring, distribusjon, forsyning, innkjøp eller lagring av naturgass, herunder nedkjølt flytende natur­ gass (LNG), og som har ansvar for de forretningsmessi­ ge og tekniske oppgaver eller vedlikehold tilknyttet disse funksjonene, med unntak av sluttkunder, § 1­6 ny bokstav o skal lyde: Kvalifiserte kunder, gassfyrte kraftverk, uansett årlig forbruksnivå, samt øvrige sluttkunder som forbruker mer enn 25 millioner kubikkmeter gass per år og per for­ brukssted, og som har adgang til systemet i den EØS­stat der vedkommende er hjemmehørende. § 4­8 første ledd nytt annet og tredje punktum skal lyde: Naturgassforetak og kvalifiserte kunder hjemmehø­ rende i en EØS­stat skal likevel ha rett til adgang til opp­ strøms gassrørledningsnett, herunder anlegg som yter tilknyttede tekniske tjenester i forbindelse med slik ad­ gang. Departementet gir nærmere regler ved forskrift og kan fastsette vilkår og gi pålegg for slik adgang i det en­ kelte tilfelle. III Lov om felles regler for det indre marked for natur­ gass og endringer i lov 29. november 1996 nr. 72 om pe­ troleumsvirksomhet trer i kraft fra den tid Kongen be­ stemmer. Presidenten: Sosialistisk Venstreparti og Senter­ partiet har varslet at de går imot. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes med 59 mot 16 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 12.58.23) Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og lo­ ven i sin helhet. Presidenten antar at Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet også her vil stemme imot. V o t e r i n g : Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes med 58 mot 16 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 12.58.48) Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget. S a k n r . 6 Referat 1. (138) Lagtingets presidentskap melder at Lagtinget har antatt Odelstingets vedtak til 1. lov om endringer i skatteloven (ny ettårsregel) (Besl. O. nr. 54 (2001­2002)) 2. lov om endringer i lov 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner mv. (omdanning av sparebanker til aksjeselskap eller allmennaksjeselskap) (Besl. O. nr. 55 (2001­2002)) 3. lov om endringer i lov 16. juni 1972 nr. 47 om kon­ troll med markedsføring og avtalevilkår (markeds­ føringsloven) (Besl. O. nr. 56 (2001­2002)) 4. lov om endringer i lov 14. desember 1973 nr. 61 om statsgaranti for lønnskrav ved konkurs m.v. m.m. (Besl. O. nr. 57 (2001­2002)) 5. lov om endring i lov 4. februar 1977 nr. 4 om arbeidervern og arbeidsmiljø m.v. (informasjon om ledige stillinger) (Besl. O. nr. 58 (2001­ 2002)) 6. midlertidig lov om fortrinnsrett og ventelønn for arbeidstakere ved Arbeidsforskningsinstituttet (Besl. O. nr. 59 (2001­2002)) 7. lov om endringer i lov 5. mai 1927 nr. 1 om arbeidstvister m.m. (Besl. O. nr. 60 (2001­2002)) 18. juni -- Referat 2002 570 8. lov om endringer i utlendingsloven (Besl. O. nr. 61 (2001­2002)) 9. lov om endringer i lov 12. mai 1995 nr. 22 om uni­ versiteter og høgskoler og lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell (Besl. O. nr. 62 (2001­2002)) 10. lov om endringer i folketrygdloven og i enkelte andre lover (Besl. O. nr. 63 (2001­2002)) 11. lov om endringer i lov 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk m.v. og i enkelte andre lover (oppheving av tilvirkningsmonopolet for brennevin) (Besl. O. nr. 64 (2001­2002)) 12. lov om endring i lov 9. februar 1973 nr. 6 om transplantasjon, sykehusobduksjon og avgivelse av lik m.m. (Besl. O. nr. 65 (2001­2002)) 13. lov om endringer i lov 9. mars 1973 nr. 14 om vern mot tobakksskader (Besl. O. nr. 66 (2001­ 2002)) 14. lov om forbrukerkjøp (forbrukerkjøpsloven) (Besl. O. nr. 67 (2001­2002)) 15. lov om endringar i lov 13. juni 1980 nr. 35 om fri rettshjelp (Besl. O. nr. 68 (2001­2002)) 16. lov om endring i lov 18. juni 1965 nr. 4 om veg­ trafikk (prikkbelastning av førerkort) (Besl. O. nr. 69 (2001­2002)) 17. lov om yrkestransport med motorvogn og fartøy (yrkestransportlova) (Besl. O. nr. 70 (2001­ 2002)) 18. lov om endring i veglov 21. juni 1963 nr. 23, veg­ trafikklov 18. juni 1965 nr. 4, lov 23. februar 1973 nr. 11 om godkjenning av køyretøyverksta­ der, lov 4. juni 1976 nr. 63 om samferdsel og plan­ og bygningslov 14. juni 1985 nr. 77 (omor­ ganisering av Statens vegvesen) (Besl. O. nr. 71 (2001­2002)) 19. lov om endringer i lov 3. februar 1961 om ansvar for skade som motorvogn gjer (bilansvarslova) (Besl. O. nr. 72 (2001­2002)) 20. lov om endring i lov 10. juni 1988 nr. 39 om for­ sikringsvirksomhet (forsikringsvirksomhetslo­ ven) (Besl. O. nr. 73 (2001­2002)) 21. lov om omdanning av statens jernbanetrafikksel­ skap (NSB BA) og statens postselskap (Posten Norge BA) til aksjeselskaper (Besl. O. nr. 74 (2001­2002)) 22. lov om tilbud av grunnleggende banktjenester gjennom Posten Norge AS' ekspedisjonsnett (Besl. O. nr. 75 (2001­2002)) 23. lov om endringer i straffeloven og politiloven (tiltak mot ulovlig bruk av kniv og skytevåpen) (Besl. O. nr. 76 (2001­2002)) 24. lov om endringer i straffeloven og straffeprosess­ loven mv. (lovtiltak mot terrorisme -- gjennomfø­ ring av FN­konvensjonen 9. desember 1999 om bekjempelse av finansiering av terrorisme og FNs sikkerhetsråds resolusjon 1373 28. september 2001) (Besl. O. nr. 77 (2001­2002)) 25. lov om endringer i straffeprosessloven mv. (hur­ tigere straffesaksbehandling, varetektsfengsling i isolasjon mv.) (Besl. O. nr. 78 (2001­2002)) 26. lov om endringer i rettergangslovgivningen m.m. (bortfall av funksjonsbetegnelser på domstolene m.m.) (Besl. O. nr. 79 (2001­2002)) 27. lov om oppheving av lov om erverv av nærings­ verksemd (Besl. O. nr. 80 (2001­2002)) 28. lov om endring i lov 4. februar 1977 nr. 4 om arbeidervern og arbeidsmiljø mv. (Besl. O. nr. 81 (2001­2002)) 29. lov om endringar i lov 3. juni 1977 nr. 50 om arbeidstiden på skip m.m. (EØS­tilpasning) (Besl. O. nr. 82 (2001­2002)) 30. lov om endring i petroleumsskatteloven (Besl. O. nr. 83 (2001­2002)) 31. lov om endringer i lov 11. juli 1986 nr. 53 om eksamensrett for og statstilskudd til private høy­ skoler (Besl. O. nr. 84 (2001­2002)) 32. lov om endringer i lov 27. juni 1947 nr. 9 om til­ tak til å fremme sysselsetting (Besl. O. nr. 85 (2001­2002)) 33. mellombels lov om overgangsreglar i lov 6. mai 1988 nr. 22 om lønnsplikt under permittering (Besl. O. nr. 86 (2001­2002)) 34. lov om endringer i lov 4. februar 1960 nr. 2 om borettslag og lov 23. mai 1997 nr. 31 om eiersek­ sjoner (eierseksjonsloven) (Besl. O. nr. 87 (2001­ 2002)) 35. lov om valg til fylkesting og kommunestyrer (valgloven) (Besl. O. nr. 88 (2001­2002)) 36. lov om endring i lov 22. juni 1962 nr. 8 om Stor­ tingets ombudsmann for forvaltningen (Besl. O. nr. 89 (2001­2002)) 37. lov om endring i lov 18. desember 1981 nr. 90 om merking av forbruksvarer m.v. (Besl. O. nr. 90 (2001­2002)) -- og at lovvedtakene er sendt Kongen. 2. (139) Statsministerens kontor melder at 1. lov om endringer i lov om foretakspensjon, inn­ skuddspensjonsloven og enkelte andre lover (kombinerte pensjonsordninger mv.) (Besl. O. nr. 43 (2001­2002)) 2. lov om endringer i lov 23. februar 1996 nr. 9 om tjenestegjøring i internasjonale fredsoperasjoner og i lov 4. februar 1977 nr. 4 om arbeidervern og arbeidsmiljø m.v. (Besl. O. nr. 45 (2001­2002)) 3. lov om personnavn (navneloven) (Besl. O. nr. 42 (2001­2002)) -- er sanksjonert under 7. juni 2002 3. (140) Statsministerens kontor melder at 1. lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets rednings­ oppgaver (brann­ og eksplosjonsvernloven) (Besl. O. nr. 50 (2001­2002)) 2. lov om endringer i likestillingsloven mv. (plikt til å arbeide for likestilling, skjerping av forbudet mot forskjellsbehandling på grunn av kjønn, for­ bud mot seksuell trakassering mv.) (Besl. O. nr. 46 (2001­2002)) 3. lov om endringer i folketrygdloven og i enkelte andre lover (Besl. O. nr. 63 (2001­2002)) Trykt 1/7 2002 18. juni -- Referat 2002 571 -- er sanksjonert under 14. juni 2002 Enst.: Nr. 1--3 vedlegges protokollen. 4. (141) Lov om endringer i lov 8. april 1981 nr. 7 om barn og foreldre (fastsettelse og endring av farskap) (Ot.prp. nr. 93 (2001­2002)) 5. (142) Lov om endring i lov 18. juni 1971 nr. 79 om Norsk språkråd (Ot.prp. nr. 95 (2001­2002)) Enst.: Nr. 4 og 5 sendes familie­, kultur­ og admi­ nistrasjonskomiteen. 6. (143) Lov om e­pengeforetak (Ot.prp. nr. 92 (2001­ 2002)) 7. (144) Lov om endring i lov 16. juni 1989 nr. 53 om eiendomsmegling (Ot.prp. nr. 96 (2001­2002)) Enst.: Nr. 6 og 7 sendes finanskomiteen. 8. (145) Lov om endringar i lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opp­ læringslova) (Om gratisprinsippet i grunnskolen) (Ot.prp. nr. 94 (2001­2002)) 9. (146) Lov om endringar i lov 7. juni 1996 nr. 33 om Opplysningsvesenets fond (Ot.prp. nr. 97 (2001­ 2002)) Enst.: Nr. 8 og 9 sendes kirke­, utdannings­ og forsk­ ningskomiteen. 10. (147) Lov om endring av lov om offentlig støtte (nye prosedyrereglar) (Ot.prp. nr. 98 (2001­2002)) Enst.: Sendes næringskomiteen. Presidenten: Siden dette er det siste møtet i Odelstin­ get i denne sesjonen, vil presidenten benytte anledningen til å ønske alle sammen en riktig god ferie. Møtet hevet kl. 13.