Forhandlinger i Odelstinget nr. 33
Em. 13. juni -- Oppheving av lov om erverv av næringsverksemd
O 2001--2002
2002 467
Møte torsdag den 13. juni kl. 19.40
President: Å g o t V a l l e
D a g s o r d e n (nr. 35):
1. Innstilling frå næringskomiteen om lov om opp­
heving av lov om erverv av næringsverksemd
(Innst. O. nr. 72 (2001­2002), jf. Ot.prp. nr. 62 (2001­
2002))
2. Innstilling fra kommunalkomiteen om lov om end­
ringar i lov 3. juni 1977 nr. 50 om arbeidstiden på
skip m.m. (EØS­tilpasning)
(Innst. O. nr. 74 (2001­2002), jf. Ot.prp. nr. 51 (2001­
2002))
3. Innstilling fra finanskomiteen om lov om endringer i
petroleumsskatteloven
(Innst. O. nr. 76 (2001­2002), jf. Ot.prp. nr. 84 (2001­
2002))
4. Referat
S a k n r . 1
Innstilling frå næringskomiteen om lov om opp­
heving av lov om erverv av næringsverksemd (Innst. O.
nr. 72 (2001­2002), jf. Ot.prp. nr. 62 (2001­2002))
Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil pre­
sidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 10 minutter
for Sosialistisk Venstreparti og 5 minutter for hver av de
øvrige gruppene.
Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning
til fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer
av Regjeringa.
Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegne
seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid
på inntil 3 minutter.
-- Dette anses vedtatt.
Åsa Elvik (SV) (ordførar for saka): Når Odelstinget i
dag vedtek å oppheve ervervsloven, er det eit siste farvel
til norsk industrikonsesjonslovgiving. Ervervsloven er­
statta industrikonsesjonsloven frå 1917, som påla utlen­
dingar og utanlandske rettssubjekt å søkje om konsesjon
ved kjøp av fast eigedom i Noreg. For då Noreg inngjekk
EØS­avtalen, måtte ein fjerne lovar som var karakteriser­
te som diskriminerande i forhold til utlendingar. Faktisk
vart det i debatten omkring tilslutninga til EØS brukt
som argument at forslaget som låg på bordet til ervervs­
lov, ville ta i vare ein del av dei kontrollbehova som
norske styresmakter mista ved å slutte seg til dei fire fri­
domane. Eg skal ikkje seie dei vart lurte, dei som gjekk
inn på desse premissane, men no viser det seg altså at ein
viktig føresetnad for at f.eks. store delar av fagrørsla støt­
ta loven og gjekk inn for EØS, no fell.
Innføringa av ervervsloven var eit komma, opphevin­
ga av loven i dag er det endelege punktumet i nekrologen
over norsk industrikonsesjonslovgiving.
Føremålet med ervervsloven er ikkje klart formulert i
lovteksten eller i førearbeida. Fleirtalet i komiteen har
likevel lagt vekt på at det først og fremst har hatt tre føre­
mål:
-- å sikre dei tilsette informasjon og uttalerett i samband
med erverv
-- å sikre informasjon til styresmaktene om forhold som
handlar om eigarskap i næringslivet
-- å fungere preventivt i forhold til useriøse investorar
Ein må sjølvsagt sjå erfaringane med ervervsloven i
samanheng med at staten har vore tilbakehalden med
både å stille konsesjonskrav og å setje i verk tiltak når
krava blir brotne. Men at loven ikkje i tilstrekkeleg grad
har vorte teken i bruk, kan ikkje vere noko argument for
at loven ikkje er til nytte og derfor burde avskaffast. Det
er fleirtalet i komiteen si meining
Departementet sine argument for oppheving av loven
er først og fremst næringspolitiske og næringsøkonomis­
ke. Ein fokuserer i tillegg på at loven ikkje har hatt noko
føremål. Næringsorganisasjonane har støtta opphevinga
av loven ut frå nokolunde den same argumentasjonen.
I høyringa er det først og fremst arbeidstakarorgani­
sasjonane som har gått mot forslaget om oppheving. Men
det har også kome kritiske merknader frå andre høyrings­
instansar, der argumenta har strekt seg frå beredskaps­
omsyn til omsynet til eldre konsesjonsvilkår.
Framstegspartiet støttar Regjeringa sitt framlegg om
oppheving av loven, medan Arbeidarpartiet, SV og
Senterpartiet går imot. Kristeleg Folkeparti, som i si tid
gjekk inn for loven -- i motsetjing til dei andre som heile
tida har vore imot -- går no også inn for oppheving, trass i
at dei, då loven vart vedteken, argumenterte varmt for
endringar i den gamle konsesjonsloven, som hadde «for­
hindret at utenlandsk storkapital sikret seg kontrollen og
vi ble husmenn i vårt eget land». Eg reknar med at utover
dette vil fleirtalet i salen sjølv argumentere for sine eigne
standpunkt.
Departementet argumenterer med at i samband med
oppkjøp av norske verksemder vert ervervsloven mindre
føreseieleg, og at den dermed kan føre til forseinking av
kjøpsprosessen. Departementet antydar at dette bidreg til
at det er vanskeleg å trekkje nødvendig kapital til norsk
næringsliv.
Fleirtalet i komiteen er ueinig i denne vurderinga.
Fleirtalet meiner ikkje at loven er eit alvorleg hinder for
at kapitalen kan etablere seg i Noreg. Departementet pre­
senterer sjølv tal som viser at utanlandske direkte inves­
teringar i Noreg har vakse sterkt i løpet av det siste tiåret.
Det utanlandske eigarskapet i Noreg aukar. Utan­
landsk eigarskap kan vere bra på mange måtar. Historia
har vist at det kan føre til tilførsel av utanlandsk kompe­
tanse, for å nemne noko. Men i dag ser vi ei utvikling der
andelen av utanlandsk eigarskap aukar, utan at forsking
eller kompetanseoppbygging aukar tilsvarande. Årsaka
er etter mi meining først og fremst at dereguleringa av
økonomien har ført til at vi sit utan mekanismar som gjer
oss i stand til å stille krav til eigarane. Ervervsloven kun­
ne ha vore ein slik mekanisme.
For SV er konsesjonslovgivinga eit viktig styrings­
verkemiddel for å førebyggje slakting av bedrifter, for å
førebyggje utflagging og for store eigarkonsentrasjonar.
33

Em. 13. juni -- Oppheving av lov om erverv av næringsverksemd 2002
468
Stabilt og langsiktig eigarskap er ein føresetnad for å hal­
de oppe og vidareutvikle norsk næringsliv. Men det er ik­
kje til å leggje skjul på at ein del oppkjøp berre er moti­
verte av ønsket om kortsiktig gevinst. I den deregulerte
økonomien vinn spekulantane på kostnad av arbeidstaka­
rar og samfunnet elles. Då er det god grunn for styres­
maktene til framleis å ha behov for kontroll med eigar­
skifte i næringslivet.
Komiteen har diskutert EØS og ESA mykje i samband
med denne loven. I opningsbrevet datert 24. mars 2000
hevdar ESA at ervervsloven er i strid med EØS­regelver­
ket. Fleirtalet i komiteen meiner at så lenge saka ikkje er
avklara, og Noreg har ikkje kome med noka vedgåing til
ESA, kan ikkje ESA si vurdering vere noko sjølvstendig
argument for at loven bør opphevast. Så skal eg vere den
første til å vedgå at departementet i proposisjonen skriv
at det er dei næringspolitiske argumenta som veg tyngst i
forhold til opphevinga av loven, og at dei derfor ikkje har
sett det nødvendig å vurdere merknadene frå ESA vidare.
Men i brev til komiteen skriv statsråden likevel at «ein
må leggje til grunn at ESA meiner at ervervslova som så­
dan strider mot EØS­avtalen».
Eg har eit bestemt inntrykk av at ESA si vurdering har
vore veldig behageleg for dei som har ønskt loven vekk,
sjølv om det formelt ikkje er brukt i argumentasjonen for
oppheving.
I erkjenninga av at det er fleirtal i Odelstinget for å
oppheve loven, har dei tilsette sine organisasjonar frem­
ma eit subsidiært ønske om at det som handlar om dei til­
sette sine rettar i loven, vert teke inn i anna lovverk. De­
partementet har vurdert dette, men ikkje funne det tilrå­
deleg og argumenterer med at det nye Arbeidslivslovut­
valet vil ta problemstillinga opp til vurdering. Men ein ny
arbeidslivslov kan tidlegast ta til å gjelde i løpet av 2005,
og konsekvensen av at Odelstinget i dag opphevar loven,
er at dei tilsette sine rettar vert reduserte fram til det.
Det har vore eit fleirtal i komiteen for å sikre rettane
til dei tilsette i anna lovverk. Mellom anna har det vore
mykje fokusering på at «erververs» informasjonsplikt
kan ha fungert positivt, fordi ein rett og slett har unngått
konfliktar. Fleirtalet meiner derfor at næringslivet samla
sett ikkje er tent med at dei tilsette får innskrenka rett til
informasjon, og vi meiner at dei tilsette sine rettar må ta­
kast i vare i overgangsperioden til ein eventuell ny ar­
beidslivslov. Innstillinga til komiteen, som dessverre ik­
kje representerer det same fleirtalet som i Odelstinget,
går derfor ut på at vi ber Regjeringa komme tilbake med
forslag til endringar når det gjeld dei tilsette sin rett til in­
formasjon og uttale i samband med erverv og med for­
slag til sanksjonar dersom så ikkje skjer. Eit fleirtal i ko­
miteen, som også utgjer eit fleirtal i Odelstinget, dvs.
Arbeidarpartiet, Framstegspartiet, SV og Senterpartiet,
har ønskt at informasjonsplikta for «erververen» skal
ivaretakast i anna lovverk om ervervsloven blir oppheva,
men vi har vore ueinige om korleis det best kan skje.
Framstegspartiet har saman med regjeringspartia laga eit
eige forslag som ikkje går så langt som forslaget til fleir­
talet i komiteen. Men det forslaget som ligg føre no, er
for dårleg. Det lyder:
«Ny innehaver skal avholde informasjonsmøte med
de ansatte om virksomhetsoverdragelsen og om konse­
kvensene for de ansatte senest når virksomhetsover­
dragelsen gjøres offentlig kjent.»
Her utvidar ein retten som allereie ligg i arbeidsmiljø­
loven, til også å angå dei tilsette, og ikkje berre dei til­
litsvalde ved verksemdsoverdraging. Men det er ikkje det
denne saka handlar om. Det vi diskuterer her, er at vi
manglar rettar og plikter knytte til aksjekjøp. Dei rettane
og pliktene som til no har lege i ervervsloven, mistar vi
no. Det forslaget som ligg på bordet frå regjeringspartia
og Framstegspartiet, er ikkje godt nok om ein ønskjer å ta
vare på dei tilsette sine rettar ved eigarskifte. Eg skulle
derfor ønskje at dei som verkeleg ønskjer å ta vare på dei
tilsette sine rettar, heller gjekk for forslaget frå Arbeidar­
partiet, SV og Senterpartiet.
Grethe Fossli (A): Saksordføreren har hatt en meget
god gjennomgang av saken, og siden Arbeiderpartiet, SV
og Senterpartiet står sammen om flertallsinnstillingen,
har hun fått fram de viktigste argumentene for å beholde
loven.
Vi kan ikke forstå hvorfor det er nødvendig å oppheve
loven. Argumentet om at loven er lite brukt, og at den
derfor bør oppheves, er et dårlig argument. Det at loven
er lite brukt, kan bety at den har virket preventivt, og at
useriøse erververe derfor har holdt seg borte fra oppkjøp
-- og da har jo loven fylt sin intensjon.
Et annet viktig argument for å beholde loven er at den
gir Regjeringen mulighet til en viss styring og kontroll
med eierskifte. Det er underlig at Bondevik­regjeringen
gir fra seg denne styringsmuligheten. Da loven i sin tid
ble innført, ble det understreket at en av hensiktene med
å innføre loven nettopp var at loven skulle gi myndighe­
tene en styringsmulighet i forbindelse med eierskifte og
eierforhold i næringsvirksomhet over en viss størrelse. I
tillegg skulle Regjeringen ha mulighet til å gripe inn der­
som det utviklet seg lite ønskelige eierstrukturer innen
den enkelte sektor og de enkelte områder.
Også distriktspolitisk er loven viktig. Norge er et land
hvor små samfunn domineres av hjørnesteinsbedrifter,
og mange lokalsamfunns eksistens er avhengig av slike
bedrifter. Loven gav Regjeringen adgang til å holde en
viss kontroll ved slike bedrifter, noe som er viktig i for­
hold til sysselsetting og bosetting i distriktene.
Når det gjelder forholdet til EØS­avtalen, kan en i
Innst. O. nr. 16 for 1994­1995 lese følgende:
«Det påpekes i proposisjonen at lovutkastet ikke er
gitt en diskriminerende utforming. Loven er ikke ment
å få noen særskilt anvendelse på utenlandske oppkjøp
i norske foretak. Departementet understreker de like­
behandlingsprinsipper som ligger til grunn i EØS­av­
talen, og vil legge disse til grunn i sin praktisering av
loven overfor ulike investorer.»
Jeg registrerer at Regjeringen tar til følge at ESA hev­
der at ervervsloven er i strid med EØS­avtalen, noe man
ved innføring av loven i sin tid hadde jobbet mye med for
å unngå. Jeg registrerer også at Regjeringen ikke har tatt
seg bry med å vurdere merknadene fra ESA og derfor

Em. 13. juni -- Oppheving av lov om erverv av næringsverksemd
2002 469
ikke har lagt vekt på dette i det hele tatt, men har tatt and­
re hensyn i forbindelse med opphevelse av loven.
Ivar Kristiansen (H): Foregående taler avsluttet med
å henvise til at Regjeringen ikke har tatt seg bry med å gå
gjennom de merknader som det har vært referert til med
hensyn til ESA. Grunnen til det er nettopp at dette ikke
har vært Regjeringens begrunnelse for å fremme forslag
om avvikling av loven. Men jeg tror at hvis man hadde
tatt den veien, ville det i seg selv ha vært mer enn godt
nok til å bruke som en hovedbegrunnelse for å avvikle
loven, for dette er ikke noe annet enn et slags eksperi­
ment som Norge som det eneste land i Europa fortsatt
opererer med. Med syv års erfaring med denne loven
som ble etablert med virkning fra 1. januar 1995, vet vi
alle sammen at vi er nødt til å stille oss selv spørsmålet:
Er denne loven nødvendig? Hva slags virkning har den,
hva slags effekt har den, annet enn å være en ekstra straf­
ferunde for næringslivet og for dem som sitter og skal
forvalte fremtiden på vegne av det verdiskapende Norge?
Vi vet at gjennom disse syv årene har skiftende regjerin­
ger fått inn rundt 2 150 meldinger om erverv, og ingen av
dem har nektet erverv i ett eneste tilfelle. Når vi vet at
dette medfører ulemper og kostnader, er det prisverdig at
Regjeringen har tatt et initiativ til å få dette avviklet. Det
er fullstendig i tråd med Regjeringens ønske og målset­
ting i sin kampanje «Et enklere Norge» å få tatt knekken
på disse unødige kostnader som man påfører nærings­
livet, som opp gjennom perioden har beløpt seg til flere
hundre millioner i ekstra kostnader. Det skaper nok sys­
selsetting på enkelte offentlige kontorer, men det er ikke
det «Et enklere Norge» skal være et bidrag til. Derfor er
dette en lov som har overlevd seg selv, og som fortjener
én ting, nemlig å bli avviklet.
Som andre har tatt opp og vil ta opp, er de ansattes
interesser ivaretatt, og det er også ivaretatt gjennom and­
re lover enn ervervsloven. Vi vil også kunne finne de ret­
tigheter og krav ansatte har på opplysning rundt eierskif­
te, ivaretatt gjennom det arbeidet Regjeringen har igang­
satt når det gjelder Arbeidslivslovutvalget, som fremmer
sin innstilling om ikke så altfor lang tid. Derfor er dette
et skritt i riktig retning. Vi slipper for ettertiden, ved
hjelp av Fremskrittspartiets støtte til Regjeringen, å få
også på dette området en stopp, og at Norge skal være
det eneste land i Europa som fortsatt henger igjen og har
en slik lov på plass.
Øystein Hedstrøm (FrP): Jeg skal starte med å ta
opp forslagene nr. 1 og 2, referert i innstillingen, på veg­
ne av Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
så jeg er sikker på at det ikke blir glemt.
Fremskrittspartiet støtter Regjeringens forslag om
opphevelse av lov om erverv av næringsvirksomhet. For
oss er det viktig at Regjeringen foretar en nøye gjennom­
gang av alt regelverk som vedrører de næringsdrivendes
situasjon, foretar nødvendige forenklinger der hvor det er
mulig, og fjerner lover og forskrifter som kun bidrar til
byråkrati og kostnader for næringslivet. Ervervsloven er
et godt eksempel på det siste, et godt eksempel på en lov
som med fordel kan oppheves.
Formålet med loven har vært å sikre norske interesser
i et stadig skiftende internasjonalt næringsliv i samband
med mulige oppkjøp av virksomheter. Jeg tror at vi alle
er enige om at det er viktig å sikre at vesentlige deler av
norsk næringsliv forblir på norske hender, og at offentli­
ge myndigheter må legge opp en næringspolitikk som
sikrer dette. Da må det helt andre virkemidler til enn en
ervervslov, mener vi.
Evalueringen av ervervsloven viser at loven ikke har
oppfylt de intensjoner som den var ment å skulle ha, og
at loven nesten ikke har vært i bruk. I den tid loven har
virket, har intet erverv blitt nektet. Det kan tyde på at be­
hovet for en slik lov ikke er så stort som det man trodde i
utgangspunktet. Fremskrittspartiet mener at evalueringen
viser at den aldri har oppfylt den intensjon som den var
ment å skulle ha.
Saken viser også at loven har medført store kostnader
for næringslivet, et næringsliv som allerede sliter med
store utgifter og avgifter, og at det mest er advokatnærin­
gen som har profittert på loven. Det har vært bra advo­
katmat. At vi nå fjerner en lov som har medført så store
kostnader for næringslivet som det denne loven har, bør
være en merkedag i næringspolitikken. I tillegg fjerner vi
nok en særnorsk ordning som har vært med på å svekke
Norges omdømme i utlandet generelt og i utenlandsk næ­
ringsliv spesielt. Jeg viser også til ESAs oppfatning, at
loven er i strid med EØS­avtalens punkt om fri bevegelse
av kapital og retten til fri etablering.
Fremskrittspartiet mener imidlertid at det er viktig at
de ansatte i bedrifter som er utsatt for oppkjøp, blir infor­
mert om de endringer som eierskiftet medfører, og som
vil påvirke deres hverdag og livssituasjon. Regjeringen
har varslet at den vil ta denne problemstillingen opp i ar­
beidet med en ny arbeidslivslov. Det er bra, men vi er av
den oppfatning at de ansattes rettigheter må sikres på
best mulig måte inntil resultatet av dette arbeidet forelig­
ger. Vi mener, i likhet med Høyre og Kristelig Folkepar­
ti, at det må inntas en bestemmelse i arbeidsmiljøloven
som sikrer de ansattes behov for informasjon. Vi mener
at det kan inntas en bestemmelse i arbeidsmiljøloven
§ 73 E som sikrer dette. Det er i denne sammenheng vik­
tig at de ansatte får en orientering om det som skjer i be­
driften. Det burde være en selvfølge at alle får en oriente­
ring om den arbeidsplassen de befinner seg på store deler
av livet.
Nå har flere vært inne på at dette ikke er det mest dek­
kende, men det vi har kommet frem til, gir iallfall en til­
leggseffekt i forhold til dagens regelverk når ervervs­
loven oppheves.
Fremskrittspartiet håper når vi nå får opphevet denne
loven, at man også gjør det som man legger opp til, redu­
serer skjemaveldet og byråkrati og dermed unødige kost­
nader for næringslivet i tiden som kommer.
Presidenten: Øystein Hedstrøm har tatt opp de forsla­
gene han refererte til.

Em. 13. juni -- Oppheving av lov om erverv av næringsverksemd 2002
470
Olaf Gjedrem (KrF): Konsesjonslover har hatt stor
betydning for Noreg, så på den måten er dagens vedtak
ein merkestein. Men etter mi og Kristeleg Folkeparti si
vurdering har tida gått frå behovet for å ha ei slik lov som
regulerer eigedomsomsetning.
Det krev eit visst mot av politikarar å gå inn for end­
ringar. Det er alltid grupper eller omsyn som seier at det
ein kjende i går, skal òg vera med i morgon. Derfor skal
det eit visst initiativ til og ein viss rygg til for å gå på
endringar. Ein vil som regel møta ein del motvilje og ein
del kritikk, med den risikoen det skaper.
Etter mi vurdering var ervervslova ei føre var­lov:
Etter at EØS­avtalen kom, skulle ein i Noreg ha eit mid­
del til å sikra næringslivet i tilfelle visse situasjonar skul­
le oppstå. Tanken var god, men den praksisen me har
sett, viser at det ikkje var behov for denne lova.
Me i Kristeleg Folkeparti ser òg eit stort poeng i å ar­
beida for «Et enklere Norge». Me må berre innsjå at skal
me oppnå dette, må me fjerna ein del reglar, lover og
vedtekter. Og dette gjeld ikkje berre Noreg, for me ser at
frå instansar utanfor Noreg er det nærmast ein straum av
påbod som kjem innover landet, som me må ta omsyn til
i ein moderne kvardag. Derfor er det viktig å ta slike ini­
tiativ som i dag for å ta vekk det som ikkje oppfyller
noko særleg føremål. Det at heller ingen andre land i
Europa har ei slik lovheimling i dag, er eit tilleggsargu­
ment.
For Kristeleg Folkeparti er det ikkje eit argument at
ESA ser ut til å vera i tvil om at dette er eit lovleg mid­
del. Me ville uansett gått inn for oppheving av denne lo­
va, for å forenkla den kvardagen dei større bedriftene
har. For å tryggja dei tilsette sine behov og interesser vil
me støtta at ein i arbeidsmiljølova tek inn ein regel om at
det informasjonsbehovet som dei tilsette vil ha, skal verta
dekt i ein overdragingssituasjon.
På denne bakgrunnen vil eg anbefala Kristeleg Folke­
parti sine representantar å stemma for proposisjonen frå
Regjeringa om å oppheva ervervslova. Eg vil vidare an­
befala Kristeleg Folkeparti sine representantar å stemma
for forslaget frå Høgre, Framstegspartiet og Kristeleg
Folkeparti om endring av arbeidsmiljølova.
Marit Arnstad (Sp): Jeg vil gjerne først få lov til å
takke saksordføreren for en god og ryddig gjennomgang
av saken, og dessuten mange gode argumenter i forhold
til det standpunkt hun har til loven. Det er et standpunkt
jeg deler, nemlig at loven ikke bør bli opphevet, og at lo­
ven kunne hatt en viktig funksjon dersom en hadde vist
en annen vilje til å bruke lovverket enn det som hittil har
vært tilfellet.
Jeg husker godt da konsesjonslovgivningen ble opp­
hevet. Jeg husker også godt da ervervsloven ble satt inn
som det virkemiddel som skulle komme i stedet for kon­
sesjonsloven. Det var ikke måte på hvor viktig det EØS­
positive flertallet som innførte loven, syntes at loven var
den dagen den ble vedtatt. Det ble sagt fra en bred allian­
se i stortingssalen -- fra Høyre til Arbeiderpartiet og
Kristelig Folkeparti -- at dette var en meget viktig lov,
som nesten i like stor grad som konsesjonsloven skulle
sikre norske eierinteresser og sikre kontroll med eierskif­
ter i Norge. I dag registrerer jeg at det samme EØS­venn­
lige flertall står og sier at loven ikke har noen betydning,
og at loven i og for seg ikke er noe annet enn papirbe­
stemmelser. Enten er det en erkjennelse av at det samme
flertallet i dag skjønner at de tok veldig feil i 1994, eller
så snakket de kanskje mot bedre vitende i 1994. Det er
vanskelig å vite.
Senterpartiet sa i forbindelse med innføringen av er­
vervsloven at dette er en bastardlov. For det var det. Det
var ikke et lovverk som kunne fungere på samme måte
som en konsesjonslov gjorde, og den har ikke på noen
måte vært så bra som den konsesjonslovgivningen vi
hadde tidligere. Derfor advarte vi også i forhold til det å
oppheve konsesjonslovgivningen og erstatte den med er­
vervsloven. Men jeg tror nok at ervervsloven kunne ha
blitt et viktigere virkemiddel enn det den har vært, der­
som den hadde blitt brukt på en annen måte. Jeg skal
ikke se bort fra at loven har hatt en forebyggende effekt i
forhold til både uønskede oppkjøp, useriøse investorer og
også mulig slakting av bedrifter. Fra de ansattes hold vet
vi at loven har blitt ansett som svært viktig for de ansatte
når det gjelder muligheten til både tidlig informasjon og
tidlig konsultasjon i forhold til mulige eierskifter. Derfor
har også de ansatte i større norske bedrifter vært svært
opptatt av at loven burde beholdes, og at særlig bestem­
melsene om informasjon og konsultasjon er framtidsret­
tet lovverk.
Det er også verdt å ta med seg at vi vet at EU framover
antakelig kommer til å styrke sin lovgivning og sine be­
stemmelser når det gjelder overdragelser og behovet for
informasjon og konsultasjon til de ansatte gjennom Mer­
gers Regulations. En kan i den sammenheng betrakte det
vi gjør i dag, som et skritt tilbake i forhold til det som kan
være en framtidig internasjonal lovgivning på området.
Jeg synes ikke argumentet om at loven ikke brukes, er
et så veldig godt argument for å oppheve loven. Vi har
også bestemmelser i aksjeloven om f.eks. innsidehandel,
som sjelden blir brukt, men det ropes ikke av den grunn
på at en skal oppheve bestemmelsene. Det er fordi en an­
ser, sjøl om det ikke kan dokumenteres på noe vis, at lov­
givningen i seg sjøl virker forebyggende i forhold til bl.a.
useriøse investorer. Derfor tror jeg at den effekten, også
av ervervsloven, ikke skal undervurderes.
Senterpartiet står sammen med Arbeiderpartiet og So­
sialistisk Venstreparti om merknader og forslag. Det be­
tyr at vi mener at loven burde ha blitt opprettholdt, og at
særlig de ansattes interesser burde ha vært ivaretatt på en
bedre måte enn det en legger opp til i dagens innstilling.
Statsråd Ansgar Gabrielsen: Ervervsloven har eksi­
stert siden 1. januar 1995 og har gjort det mulig for nors­
ke myndigheter å kontrollere oppkjøp av næringsvirk­
somhet over en viss størrelse gjennom meldeplikt til Næ­
rings­ og handelsdepartementet. Loven har blitt evaluert,
og i evalueringsarbeidet er det særlig lagt vekt på hvilke
behov det er for denne type regulering.
I høringsrunden er det bare arbeidstakerorganisasjo­
nene LO, YS og NITO som har gått imot at ervervsloven

Em. 13. juni -- Oppheving av lov om erverv av næringsverksemd
2002 471
oppheves. Subsidiært har disse organisasjonene gått inn
for at ervervslovens bestemmelser som gir de ansatte rett
til å uttale seg til departementet, og plikten for erverver
til å avholde informasjonsmøte, overføres til annet regel­
verk.
Erfaringene med loven gjennom sju år har vist at det
reelle behovet for å kontrollere eierskifter er lite, fordi
det sjelden er knyttet dramatiske endringer til disse.
Loven har etter min mening rett og slett gått ut på dato.
Loven er også et særnorsk fenomen. Andre land har hatt
lignende ordninger, men har opphevet disse.
Forslaget om å oppheve ervervsloven er også et resul­
tat av Regjeringens arbeid med regelforenkling for næ­
ringslivet og en oppfølging av Sem­erklæringen om at
unødvendig regelverk bør fjernes for å minske regulerin­
gen av enkeltmenneskers og bedrifters hverdag. Det er
gjort beregninger som viser at loven i sin levetid kan ha
påført norsk næringsliv kostnader i størrelsesordenen
100 --200 millioner kroner. Kostnadene har knyttet seg
både til direkte kostnader ved innsending av ervervsmel­
dinger og til indirekte kostnader som f.eks. forsinking
når det gjelder gjennomføring av oppkjøpet på grunn av
myndighetskontrollen. I tillegg kommer selvfølgelig
kostnadene som man har hatt i departementet.
I stedet for å holde fast ved reguleringer som det ikke
er behov for, må vi bruke kreftene på positive virkemid­
ler for å bedre rammevilkårene for næringslivet. Vi må
sørge for at Norge gjennom slike virkemidler er attraktivt
for nyetableringer og investeringer i eksisterende næ­
ringsvirksomhet.
Nytten av loven for norske myndigheter, næringslivet
og arbeidstakerne viser seg i dag å være langt mindre enn
kostnadene og, jeg vil si, langt mindre enn det man antok
da den ble innført. Jeg er fornøyd med at de aller fleste
høringsinstansene også er enig i dette. Reguleringen
gjennom ervervslovens system er en gammeldags regule­
ring som ikke lenger virker. Systemet med myndighets­
kontroll med investeringer i Norge har røtter tilbake til
1880­tallet, da man påla utenlandske investorer konse­
sjonsplikt ved investeringer i naturressurser. Ervervslo­
ven er derimot et ikke­diskriminerende regelverk som
pålegger både norske og utenlandske investorer å melde
bedriftsoppkjøp til departementet. Det er verdt å minne
om at av over 2 100 meldinger om erverv har ingen blitt
nektet.
De ansattes organisasjoner har gått imot at ervervslo­
ven oppheves. I forarbeidene til ervervsloven ble det vist
til at ansattes rettigheter reguleres av reglene i aksjelo­
ven, arbeidsmiljøloven og avtaleverket inngått mellom
partene i arbeidslivet. Det var aldri intensjonen at infor­
masjonsplikten etter ervervsloven skulle innebære en
plikt for erververen til å iverksette drøftelser eller for­
handlinger med de ansatte. Dette skulle fortsatt reguleres
gjennom avtaleverket mellom de ansatte og arbeidsgiver­
ne. Når man likevel valgte å ha bestemmelser i ervervslo­
ven som gav de ansatte informasjons­ og uttalerett, var
det bl.a. fordi dette ville gi de ansatte et mer reelt grunn­
lag for å komme med sine synspunkter på oppkjøpet på
et tidlig tidspunkt, samtidig som det ikke ville være sær­
lig tyngende for erverver fordi han allerede var forpliktet
til å informere etter annet regelverk.
Erfaringer viser at de ansatte har benyttet bestemmel­
sen i meget liten grad. Av totalt 2 147 meldinger er det
bare 91 tilfeller, dvs. under 5 pst., der de ansatte har be­
nyttet seg av retten til å uttale seg til departementet. I tre
av disse bad man om at ervervet måtte underlegges nær­
mere prøving, og i fem av dem bad man om at ervervet
ble nektet. I 23 saker bad man om at det ble satt vilkår,
uten et konkret krav om nærmere prøving eller nekting.
En opphevelse av ervervsloven vil innebære at over
110 års lovregulering på dette området faller bort. Erfa­
ringene tilsier at en reguleringslov med myndighetskon­
troll ikke vil gi styring med etableringer og investeringer
i eksisterende virksomheter. Det er heller ikke grunn til å
tro at loven vil sikre langsiktig eierskap, redde hjørne­
steinsbedrifter eller sikre rettigheter til de ansatte bedre
enn det regelverket som har som hovedformål å sikre
dette.
Når også kostnadene ved meldepliktsystemet for
norsk næringsliv langt overstiger nytten av det, mener
jeg tiden er moden for at reguleringer på dette området
avskaffes.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Grethe Fossli (A): Vi har jo forstått at vi antakeligvis
kommer til å tape kampen om loven her i Stortinget, men
for oss er de ansattes rettigheter i denne sammenheng
svært viktige. Det er slik at ervervsloven har med erverv
av aksjer i et selskap å gjøre, altså med bestemmelser i
forhold til erverv av 1 /3, 1 /2 eller 2 /3 av aksjene i et sel­
skap, mens arbeidsmiljølovens bestemmelser dekker
virksomhetsoverdragelse, dvs. 100 pst. oppkjøp. Høyres,
Kristelig Folkepartis og Fremskrittspartiets begrunnelse i
merknaden stemmer derfor ikke overens med forslaget til
nytt fjerde ledd i § 73 E i arbeidsmiljøloven, altså det for­
slaget som er foreslått av regjeringspartiene. Mitt spørs­
mål er da: Mener statsråden det er uviktig at de ansatte
får informasjon ved f.eks. 2 /3 erverv av aksjer? Ville det
ikke være greit at de ansatte fikk de samme rettighetene
til informasjon ved f.eks. 2 /3 oppkjøp av aksjer som ved
100 pst. overtakelse?
Statsråd Ansgar Gabrielsen: Først og fremst vil jeg
si at ved en overdragelse av et selskap helt eller delvis er
jo virkeligheten den at de ansatte er med på disse proses­
sene i -- jeg holdt på å si -- år i forkant. De selskapene
som vurderer eierskifte, og som holder på med eierskifte,
vil i 99 av 100 tilfeller ha de ansatte med på laget for å
unngå alle de komplikasjoner det er å ikke ha det. Og det
er jo faktisk slik at i norske selskap er de ansatte repre­
sentert i styrene. Jeg har ingen grunn til å tro annet enn at
når det i norske selskap er slik at de ansatte har en veldig
fremtredende posisjon, og særlig kanskje i forhold til ved
eierskifte, så er det rett og slett fordi bedriften føler seg
tjent med dette. Det har faktisk ingenting med formule­
ringer i noe lovverk å gjøre.

Em. 13. juni -- Endr. i lov om arbeidstiden på skip mv. 2002
472
Nå er det også slik at dette er regulert i hovedavtalen.
Jeg opplever hver eneste gang jeg er rundt på bedrifter i
dette landet, enten det er små eller store bedrifter, at de
ansatte -- eventuelt med folk fra styret og ledelse -- er
med. Det er altså like naturlig at alle disse partene opp­
trer. Min erfaring er definitivt at dette ikke har noe med
denne lovreguleringen å gjøre.
Jeg ser det absolutt slik at selskapene ved overdragel­
ser helt eller delvis, allerede involverer de ansatte. I de
selskapene hvor Næringsdepartementet selv er involvert,
og hvor vi faktisk holder på med noen prosesser knyttet
til dette, er det jo åpenbart at de ansatte er med på det.
Jeg ser ingen grunn til å lovregulere dette utover det som
er foreslått fra regjeringspartiene.
Vi vet også at det er et arbeidslivsutvalg som holder
på med å se på dette for å forankre det i lovverket. Jeg
tror imidlertid de ansatte definitivt greier dette gjennom
de hovedavtalene de har. Og det er først og fremst fordi
selskapene ser seg tjent med å ha de ansatte med på laget
at dette går helt strålende, uten at Stortinget vedtar en lov
om erverv.
Åsa Elvik (SV): Eg har før rost statsråden for å ha ein
klar ideologisk overbygning for næringspolitikken sin,
sjølv om eg ikkje likar ideologien hans. Eg er derfor ik­
kje av dei som synest det er fullstendig håplaust at argu­
mentasjonen til statsråden for å oppheve ervervsloven er
skral og mangelfull og i sin natur utelukkande ideolo­
gisk. Eg oppfattar ingen andre grunnar til å oppheve lo­
ven enn generell argumentasjon i forhold til å fjerne alle
moglege hinder for kapitalens frie flyt, utan tanke for
konsekvensane det vil medføre.
Det er mogleg at det nettopp er det at ein har innsett at
ein har hatt behov for meir konkret argumentasjon, som
har avla argumentet om at loven må avskaffast fordi lo­
ven ikkje har vore brukt. Det er med respekt å melde eit
usedvanleg lettvint argument.
Konserntillitsvald Rolf Utgård i Kværner seier til
Dagens Næringsliv den 27. februar i år:
«Ervervsloven sikrer de ansatte informasjon og ut­
talerett på et tidlig tidspunkt, og det finnes mange ek­
sempler på at de ansattes krav blir imøtekommet, slik
at bedriftene slipper unna nærmere prøving og sakene
blir løst før de når departementet.»
Då vil eg ein gong til spørje statsråden: Ser ikkje stats­
råden at når ein no ikkje støttar sekundærforslaget til
fleirtalet i komiteen, taper ein nettopp denne mogleghei­
ta, den verdien som det er at dei tilsette får informasjon
på eit tidleg tidspunkt, og at dette er nedfelt i lovverket?
Statsråd Ansgar Gabrielsen: Jeg satte i særlig grad
pris på innledningen til replikken.
Så var spørsmålet om ikke ervervsloven er med på å
hindre kapitalens frie flyt. Det er slik at det er en almin­
nelig bred politisk oppfatning i dette land og i dette stor­
ting at kapitalen skal flyte fritt. Den skal flyte til de om­
rådene, til de bedriftene, til de bransjene hvor eierne ser
seg tjent med å utøve sin virksomhet. Det er ikke slik at
Stortinget egentlig har påtatt seg noen reguleringsrolle i
forhold til dette. Hvis folk vil slutte å drive pizzakjede og
heller starte med å kjøpe seg opp i aluminium, gjør man
det uten å spørre noen som helst, og motsatt. Man ser jo
nå at skipsredere kjøper seg opp i pizza og desslike. Jeg
har ingen grunn til å tro at SV kan være inne på den tan­
ken å skulle begynne å regulere dette. Det betyr at det er
alminnelig akseptert at kapitalen flyter fritt, heldigvis.
Alternativet har vi sett lenger øst, og det har ikke fungert
særlig utmerket.
Hva gjelder Rolf Utgård og hans uttalelser i Dagens
Næringsliv, vil jeg si at Rolf Utgård, i likhet med svært
mange andre tillitsmenn i norske selskap, gjør en aldeles
strålende jobb, også i forbindelse med disse virksomhets­
overdragelsene. Jeg har møtt Rolf Utgård i mange sam­
menhenger, også i forbindelse med dette. Men det jeg er
helt sikker på, er at Rolf Utgård og alle kolleger av Rolf
Utgård kommer til å ha nøyaktig den samme rollen i de
virksomhetsoverdragelsene som skal foregå i ettertid.
Rolf Utgård sitter jo i styret i disse bedriftene som han
har vært med på, og han som alle andre er med på dette
fra et absolutt tidlig stadium. Norske bedrifter i år 2002,
muligens med noen unntak, som er og blir en parentes,
vil selvfølgelig se seg tjent med å praktisere det at de an­
satte er med på disse tingene fra dag nr. én. Alt annet vil
overraske meg svært. Jeg tror det vil bli med denne loven
som med så mange andre ting hvor noen har gått foran.
Man kan bare forestille seg det at Arbeiderpartiet skulle
komme tilbake til regjeringsmakten. Jeg føler meg veldig
sikker på at de vil ikke komme på tanken engang om å
relansere ervervsloven.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
Flere har heller ikke bedt om ordet til sak nr. 1.
(Votering, se side 479)
S a k n r . 2
Innstilling fra kommunalkomiteen om lov om endrin­
gar i lov 3. juni 1977 nr. 50 om arbeidstiden på skip m.m.
(EØS­tilpasning) (Innst. O. nr. 74 (2001­2002), jf. Ot.prp.
nr. 51 (2001­2002))
Presidenten: Etter ønske fra kommunalkomiteen vil
presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minut­
ter til hver gruppe og 5 minutter til statsråden.
Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning
til fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer
av Regjeringen.
Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegne
seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid
på inntil 3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Første taler er Anita Apelthun Sæle, som får ordet
istedenfor ordfører for saken, som er medlem av Lag­
tinget.
Anita Apelthun Sæle (KrF) : Ordføraren for denne
saka, Ivar Østberg, har ikkje sete i Odelstinget, og eg er
derfor hans stand­in.

Em. 13. juni -- Endr. i lov om arbeidstiden på skip mv.
2002 473
Som kystkvinne kan eg ikkje la vera å vera oppteken
av skipsfartsnæringa, for den har lange og stolte tradisjo­
nar i Noreg. Faktisk er vår identitet som nasjon nært
knytt til skipsfarten. «Hvor fartøy flyte kan, der er han
første mann.»
Det er viktig å gje denne næringa rammevilkår som
gjer det mogleg for Noreg framleis å vera ein leiande sjø­
fartsnasjon. Det er neppe noka anna næring som er så
prisgjeven den verdsvide konkurransen som nettopp sjø­
fartsnæringa. Derfor må den ha rammevilkår som ikkje
svekkjer moglegheitene til å konkurrera i ein internasjo­
nal marknad. Det tek Regjeringa på alvor.
Det er slik at det er eit EU­direktiv og ein ILO­kon­
vensjon som er utgangspunktet for denne saka. Gjennom
EØS­avtala vert dette gjeldande for Noreg, og direktivet
skal i hovudsak vera implementert i norsk rett innan
30. juni. Det er jo ikkje mange dagane til.
Desse direktiva dreier seg eigentleg om tryggleiken til
sjøs og er eit resultat av ei avveging mellom konkurran­
sevilkår, sikkerheitsomsyn og omsynet til arbeidsvilkåra
til dei tilsette. Og resultatet er til å leva med, synest eg,
på dei områda det gjeld.
Livet om bord på eit skip er annleis enn det er på land.
Det er ikkje til å unngå. Derfor er avspasering med fritid
på land omfattande. Eg har merka meg at sjømannsorga­
nisasjonane protesterer over at enkelte reglar i arbeids­
tidslova no er fjerna, og protestane tek vi naturlegvis på
alvor. Men partane i norsk skipsfartsnæring er godt orga­
niserte. Det inneber at dei langt fleste både arbeidsgjeva­
rar og arbeidstakarar er omfatta av ein tariffavtale. Der­
med har dei fleste vilkår i sine arbeidsforhold som er bet­
re enn dei minstestandardar som tidlegare låg i arbeids­
tidslova. Det er altså ikkje slik at sjømenn har mista
rettar. Ein har berre overlate reguleringa av enkelte for­
hold, som f.eks. satsen for overtidsbetaling, til partane
sjølve.
Kva som skal reknast som vanleg arbeidstid, og kva
som skal reknast som overtid, går framleis fram av lova.
Det er også klart kor mykje ein sjømann maksimalt kan
arbeida. Det siste er viktig av sikkerheitsomsyn.
Eit fleirtal i komiteen vil senda heile saka tilbake til
Regjeringa, fordi lova, som det er sagt, ikkje skal vera
godt gjennomarbeidd. Eg må innrømma at eg føler disku­
sjonen som storm i eit vassglas. Det er eitt ord som er
endra. «Tariffavtale» er vorte til «avtale» i § 7, dette for å
sikra at tilsetjing på NIS­skip skal vera mogleg også utan
tariffavtale. Eg vil tru at saka får fleirtal her i Stortinget i
kveld.
Fiskarar er i ein annan arbeidssituasjonen enn dei vi
kallar sjømenn. Eg er tilfreds med at Regjeringa vil koma
tilbake til arbeidstidsbestemmingar mv. for desse i ei
eiga sak.
Då er det viktig at fiskarar, som står for ei viktig næ­
ringsgrein langs kysten, ikkje vert pålagde arbeidstids­
og kviletidsbestemmingar som gjer umogleg det arbeidet
som må gjerast på båtar som berre er bemanna med få
personar, for vi har mange av dei.
Eg anbefaler forslaget frå mindretalet, og eg anbefaler
også å stemma for punkt C når det kjem opp i Stortinget.
Sigvald Oppebøen Hansen (A): Komiteen har i den­
ne saka fått oversendt ein proposisjon som er både uryd­
dig og ikkje minst dårleg førebudd. Det er leitt, synest eg,
at Odelstinget no må ta stilling til ei sak der statsråden
gjer fleire endringar undervegs, altså etter at saka var
oversend til Odelstinget og komitebehandling.
Komiteen registrerer at i førebuinga frå departementet
si side har ikkje saka vore ute på høyring. Det har heller
ikkje vore kontakt mellom departementet og partane i ar­
beidslivet i denne saka, så langt eg kjenner til. Dette har
kome klart til uttrykk gjennom brev frå sjømannsorgani­
sasjonane i Noreg og Norges Rederiforbund. Etter fleire
innspel frå nettopp desse organisasjonane har altså stats­
råden i brev til komiteen svara at han på fleire punkt ik­
kje har nokon innvendingar eller merknader til desse end­
ringsforslaga.
Eg kan nemne regelen i § 3, om å ikkje setje forbod
mot arbeid utover 8 timar i 24­timarsperioden, og spørs­
målet om arbeidstid og kviletid på skip i NIS­loven § 7
første lekk, der statsråden òg har gjort endringar i sjølve
lovteksten. Statsråden har òg i brev til komiteen av
15. mai 2002 skrive:
«Jeg har ingen bemerkninger til at foreslåtte lov om
norsk internasjonalt skipsregister § 7 tredje ledd første
punktum utgår.»
Til slutt har statsråden òg endra teksten i § 7 tredje
lekk siste punktum etter framlegg frå Norges Rederifor­
bund.
Slik kan me ikkje ha det. Det burde avgjort ha vore
ein fordel å få ei breiare vurdering av slike ting før Re­
gjeringa la fram dette lovforslaget. Det er på mange
måtar litt oppsiktsvekkjande at statsråden vel ei slik ar­
beidsform i staden for å trekkje saka attende. Eg hadde
gjerne sett at synspunkta til sjømannsorganisasjonane
hadde fått ei mykje breiare og grundigare vurdering. Det
gjeld særleg på område som er knytte til § 3 i lovforsla­
get.
Fleire innvendingar er altså komne mot forslaget. Eg
viser særskilt til det som har i seg element av sosial og
økonomisk karakter. Eg forstår at organisasjonane reage­
rer kraftig når ikkje dette området lenger skal overlatast
til tarifforhandlingar. Eg har òg stor forståing for kravet
frå desse organisasjonane om at lovforslaget burde ha
vore knytt til arbeidstid og ikkje som foreslått, nemleg til
kviletid.
Lovforslaget er altså ein konsekvens av eit EØS­di­
rektiv. Fristen for implementeringa er 30. juni 2002 og
1. august 2003. Arbeidarpartiet varslar ikkje motstand
mot dette direktivet, men meiner at departementets hand­
tering og skjønsvurdering i denne saka er under all kri­
tikk. Derfor ønskjer Arbeidarpartiet å sende saka tilbake
til Regjeringa, med unntak av departementets framlegg
til vedtak under romartal II. Slik vil òg Arbeidarpartiet
stille seg under avrøystinga.
Kari Lise Holmberg (H): Innledningsvis vil jeg slut­
te meg til de betraktninger som Anita Apelthun Sæle
fremførte i sitt innlegg. Også vi fra Høyres side vil støtte
det forslaget fra et mindretall i salen som i dag oversen­

Em. 13. juni -- Endr. i lov om arbeidstiden på skip mv. 2002
474
des Stortinget. Kritikken fra Arbeiderpartiets Sigvald
Oppebøen Hansen skal jeg avholde meg fra å kommente­
re. Jeg tror sikkert at statsråden selv finner grunn til å
trekke fram noen momenter.
Jeg vil i dette innlegget konsentrere meg om hviletid
for sjøfolk. Forslaget legger opp til at hviletiden for sjø­
menn reguleres istedenfor arbeidstiden. Begrunnelsen for
at hviletiden lovreguleres, er for det første ønsket om at
det norske lovverket på dette punkt er i overensstemmel­
se med lovverket i land det er naturlig å sammenligne seg
med.
Rederinæringen er en internasjonal og sterkt konkur­
ranseutsatt næring, og vi ser det som viktig at det lovver­
ket som regulerer arbeidsforholdene, er i overensstem­
melse med andre lands. Særlig gjelder dette når det valg
som er tatt for lovverket, samsvarer med retningslinjer i
EF­retten.
Vi har også lagt vekt på at man gjennom regulering av
hviletiden på en indirekte måte setter rammer for tillatt
arbeidstid. Vi vil imidlertid presisere at det er fordelaktig
om partene gjennom avtaler direkte regulerer arbeidstid
og avlønning.
Videre har vi også lagt vekt på at behovet for unntak
fra arbeidstidsbestemmelsene som i dag er lovfestet, vil
bli redusert ved gjennomføring av de foreslåtte endrin­
ger. Videre har vi vektlagt at alle ansatte om bord på
norske skip nå får lovfestet hviletid.
Vi er kjent med at arbeids­ og hviletid til sjøs er noe
helt annet enn på land, fordi arbeidstakere naturlig nok er
på båten så å si hele tiden. En sjømann kan ikke benytte
fritiden i samme grad som en som arbeider på land. Dette
kompenseres det imidlertid for ved at sjømenn får lengre
perioder med fri. Til gjengjeld arbeides det relativt mer i
perioden man er om bord. Vi har merket oss at lovendrin­
gene som foreslås, medfører at det settes krav om mini­
mum hviletid ut fra hva som er forsvarlig ved drift av
skip, mens arbeidstiden og lønnsvilkårene for arbeidet
blir å avtale mellom partene.
Per Sandberg (FrP): Det blir ikke så mye å tilføye i
debatten, for Fremskrittspartiet slutter seg til det som
saksordfører framla, og i den sammenheng blir det på en
måte litt gjentakelse. Men Fremskrittspartiet støtter for­
slaget som legger opp til at hviletiden for sjømenn regu­
leres istedenfor arbeidstiden. Vi mener at dette vil sørge
for at lovverket i større grad blir i overensstemmelse med
lovverket i land det er naturlig å sammenligne seg med.
Vi vet at næringen, som det er sagt av tidligere talere, er
en internasjonal og sterkt konkurranseutsatt næring. Der­
for er det viktig at lovverket som regulerer arbeidsforhol­
dene, er i overensstemmelse med lovverket i andre land.
Det er også sagt tidligere at det legges vekt på at en
gjennom regulering av hviletiden på en indirekte måte
setter rammer for tillatt arbeidstid. Sånn sett kan en jo si
at de reaksjonene som er kommet, kanskje særlig fra Ar­
beiderpartiet, kan være litt som storm i et vannglass. Men
det er klart at Fremskrittspartiet også reagerte litt på de
endringene som kom underveis her. Derfor ble også
fremdriften av behandlingen av dette forslaget forskjøvet
vesentlig i komiteen, slik at sjømannsorganisasjonene da
i hvert fall fikk anledning til å vurdere de endringene
som kom, og fikk gitt innspill til komiteen på det. Så
sånn sett skal ikke jeg bruke mye tid på å kritisere det
framlegget. Det som var viktig for oss, var at partene i
hvert fall her ble hørt.
Man kan jo spørre seg hvis Stortinget nå skulle ha
sendt denne saken tilbake, hvorvidt det hadde blitt noen
endring når den hadde kommet tilbake igjen. Da ble det
på en måte stående i lys av at vi bare hadde brukt veldig
mye tid uten å ha fått noen endring på det. Jeg ville selv­
følgelig gjerne ha stilt Arbeiderpartiet det spørsmålet
hvorvidt de hadde endret holdning hvis de bare hadde
fått sendt saken tilbake til Regjeringen for å få den tilba­
ke på et senere tidspunkt -- i hvert fall da jeg hørte at
Oppebøen Hansen sa at de støttet direktivet fullt ut slik
det forelå.
Det som var viktig for Fremskrittspartiet, var forhol­
det til fiskerne. Vi er derfor glad for at Stortinget får en
egen sak om det nå, slik at vi får vurdert det. For det er
viktig for Fremskrittspartiet å se på forholdene for sjø­
menn, som representerer en veldig viktig næring. Derfor
har også Fremskrittspartiet tidligere lagt veldig stor vekt
på at rammevilkårene for denne næringen skal være spe­
sielt bra.
Jeg vil i likhet med saksordfører signalisere at Frem­
skrittspartiet vil støtte innstillingens C.
Heikki Holmås (SV): Om denne saken er det bare to
ting å si. Det ene er at saken handler om det grunnleggen­
de i at forslagene som kommer i tilknytning til arbeidstid
på skip, er høyresidens gjennomgripende kamp mot fag­
lige rettigheter for vanlige arbeidstakere. Det andre det er
å si om denne saken, er at den ikke er gjennomført i tråd
med det andre regjeringsmedlemmer har sagt har vært en
målsetting, nemlig å sørge for god dialog med arbeids­
takerorganisasjonene når man endrer på vesentlige for­
hold som angår deres arbeidssituasjon. Det har vært ut­
trykt helt klart fra sjømannsorganisasjonene at i denne
saken har det vært lite eller ingen kontakt mellom depar­
tementet og organisasjonene under forberedelsen av en
sak som de oppfatter som en helt klar svekkelse av de
faglige rettighetene.
Dette er årsaken til at vi har villet sende denne saken
tilbake. I tillegg har det vært en dårlig saksforberedelse,
som bl.a. Oppebøen Hansen var inne på i sitt innlegg.
Kjernen i saken er altså det Anita Apelthun Sæle var inne
på i sitt innlegg. Hun sa følgende: Det er viktig ikke å
svekke mulighetene til å konkurrere på et internasjonalt
marked. Dette betyr at for hver eneste faglige rettighet vi
har i Norge som de ikke har andre steder i verden, mener
Anita Apelthun Sæle at man burde fjerne den rettigheten
hvis det kunne føre til at dette kunne være konkurranse­
vridende. Og jeg mener, alvorlig talt, at her i landet kan
vi premiere oss selv med at vi er kommet langt i å utvikle
gode, faglige rettigheter. Vi har utviklet gode demokra­
tiske muligheter for arbeidstakere til å delta i organisa­
sjonene og til å delta i sine bedrifter. Hvis det skal være
sånn at opparbeidede faglige rettigheter skal kastes på

Em. 13. juni -- Endr. i lov om arbeidstiden på skip mv.
2002 475
båten -- bokstavelig talt i dette tilfellet -- bare fordi man i
andre land har dårligere arbeidsvilkår enn det vi har i
Norge, synes vi at vi er langt på tur.
La oss ta to eksempler: Jeg vet at Apelthun Sæle har
barn. Vi kan ta for oss hviletiden. Hvis Anita Apelthun
Sæles barn kom hjem og sa: Jeg har fått to kontrakter av
min arbeidsgiver. Den ene sier at jeg skal ha en normal
arbeidsdag på 8 timer, og den andre sier at jeg maksi­
mum kan jobbe 14 timer hver dag. Hva slags arbeidsav­
tale ville Anita Apelthun Sæle anbefalt sine barn å skrive
under på?
La oss ta et annet eksempel -- en lastebilsjåfører. Gitt
at russiske lastebilsjåfører ikke følger de samme kjøre­
og hviletidsbestemmelser som i Norge, skal vi da svekke
våre faglige rettigheter? Skal vi si at jammen dette er jo
en konkurransevridning, for de russiske sjåførene har
dårligere bestemmelser enn det vi har, så da må vi fjerne
våre kjøre­ og hviletidsbestemmelser for å komme ned
på det nivået som vi på en måte konkurrerer med? Selv­
følgelig kan det ikke være sånn.
Men dette viser den logikken som høyresiden bruker
for å svekke faglige rettigheter, og jeg synes det er greit
at Kristelig Folkeparti, Høyre og Fremskrittspartiet viser
sitt sanne ansikt i en sånn sak som dette.
Jeg synes også det er viktig å si at det ikke ett eneste
sted er ført argumenter for at det faktisk er slik at norske
skip og norske rederier taper kontrakter fordi arbeidsta­
kere i Norge har bedre hviletids­ og arbeidstidsbestem­
melser enn det de har andre steder. Det har ikke vært ført
noen egne argumenter for at dette er det viktig å gjøre
noe med. Det er bare sagt at siden det er dårligere vilkår
andre steder, bør vi ha det også i Norge -- og sånn er det!
Jeg tilhører flertallet i komiteen som mener at denne
loven burde sendes tilbake, forberedes på ny og sendes
Stortinget på ny. Derfor vil jeg, sammen med de andre,
gå inn for å avvise hele loven.
Jeg vil samtidig si at det er ganske spesielt i en EØS­
sak, som dette på mange måter er, at når man foreslår å
innføre minstestandarder, sier vi ikke at i Norge har vi
mer enn minstestandard og det er vi stolte av, men man
prøver altså å regulere ned til minstestandarder. Det er
ikke nødvendig.
G e i r ­ K e t i l H a n s e n hadde her overtatt
presidentplassen.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) (leiar for komiteen):
Ot.prp. nr. 51 handlar om innføring av eit EU­direktiv
som gir minimumsstandardar i høve til arbeidstida på
skip. Denne saka er eit eksempel på ei sak der Regjeringa
synest å sjå seg blind på at når EU krev eit direktiv, og i
dette tilfellet direktiv 1999/63EF, innført innan 30. juni,
synest det å vera overordna framfor å leggja fram ei sak
for Stortinget der ein ser kva følgjene er.
Direktivet regulerer altså arbeidstida for sjøfolk. Den­
ne arbeidsgruppa representerer ei næring med rike tra­
disjonar, med ei unik historie, og med ringverknader
både når det gjeld næringsliv og busetjing. Dette er ei ar­
beidsgruppe som på ein spesiell måte over lengre tid har
møtt internasjonal konkurranse, og derfor har òg talet i
dei seinaste åra blitt betydeleg redusert både når det gjeld
rekruttering, og når det gjeld hyre.
Senterpartiet meiner at styresmaktene må ha eit sterkt
engasjement for å sikra sjøfartsnasjonen Noreg ei viktig
rolle òg framover. Vi bidrog til ei god refusjonsordning i
høve til lønsforholda i 1994, vi tok initiativ i Stortinget
til eit utval for å sikra ei betre pensjonsordning, og følgde
det opp då vi sat i regjering. Vi har òg nyleg teke opp
moglegheita for praksis for maskinpersonell og styr­
menn, slik at dei kan få sine sertifikat. Vi stør òg eit
framlegg i revidert nasjonalbudsjett om å få ei utgreiing i
høve til nettoløn.
Når det gjeld den saka som ligg her i dag, er det slik
at vi er på vakt når det her kjem reaksjonar frå arbeids­
takarorganisasjonane i høve til svekking av faglege
rettar. Vi var overraska før saka kom så langt, for det
kom påpeikingar til komiteen frå Rederiforbundet i
høve til det som låg i forslaget frå Regjeringa. Då det
blei sendt til statsråden for ei utsegn, viste det seg at
statsråden var einig i at her trong ein forbetringar. Då
sjømannsorganisasjonane òg bad om forbetringar i lov­
verket, var ikkje den same velviljen til stades. Vi synest
at den korrespondansen som her har vore, og òg det
svaret som sjømannsorganisasjonane gav på eit direkte
spørsmål i høve til om det hadde vore kontakt mellom
departementet og organisasjonane ved utarbeiding av
denne saka for Stortinget, då sjømannsorganisasjonane
måtte seia at det ikkje hadde vore kontakt, fortel at
Stortinget faktisk må ha eit betre grunnlag enn som så
for å gjera sine avgjerder. Det er det som gjer at vi mei­
ner denne saka er ein kandidat for tilbakesending. Vi vil
veta meir om kva vi gjer og om reaksjonar som er, før
saka blir lagd fram for Stortinget.
Eg er overraska over at Framstegspartiet no så katego­
risk avviser denne problematikken. For to dagar sidan
var det ein stor demonstrasjon her på Eidsvolls plass. Då
var det ein representant frå Framstegspartiet som fram­
stilte partiet som norske sjøfolks fremste forsvarar. Ein
skulle tru at ein då i ei sak som denne lytta til dei tunge
innvendingane som sjømannsorganisasjonane har kome
med i denne saka. Dei uttrykkjer ei uro. Og trass i at det
her har vore diverse brev som har gått fram og tilbake,
får vi eit brev til komiteen, så seint som den 10. juni, der
det står:
«Vi noterer oss Statsråd Gabrielsen sitt sterke enga­
sjement i saken, dog ikke til sjøfolks beste.»
Det indikerer for vår del at vi ikkje kan vera med på å
innføra dette direktivet no. Det skulle vore betre grunn­
gitt.
Så vil eg seia at Maskinistforbundet har kome til Stor­
tinget med ein problematikk i høve til sjøfolk innanriks
og utanriks og bede om å få utgreidd om ikkje dei sjøfol­
ka som ikkje har sjømannsfrådrag, heller skal inn under
arbeidsmiljølovgjevinga. Vi er glade for at ei slik utgrei­
ing får fleirtal i dag.
Statsråd Ansgar Gabrielsen: Regjeringen fremmer
forslag om endringer i lov 3. juni 1977 nr. 50 om arbeids­

Em. 13. juni -- Endr. i lov om arbeidstiden på skip mv. 2002
476
tiden på skip, arbeidstidsloven, og lov 12. juni 1987 nr.
48 om norsk internasjonalt skipsregister.
Proposisjonens utgangspunkt er en gjennomføring av
konvensjon nr. 180 om sjøfolks arbeidstid og bemanning
av skip. Konvensjonen ble vedtatt under ILOs 84. inter­
nasjonale arbeidskonferanse for sjøfartsspørsmål.
ILO­konvensjon nr. 180 ble fremlagt for Stortinget
som 13. november 1998 gav sitt samtykke til ratifika­
sjon. Ratifikasjon og tiltredelse vil skje etter at de nød­
vendige lovendringer er gjennomført, slik de er foreslått i
Ot.prp. nr. 51.
Forslag til lovendring i arbeidstidsloven er harmoni­
sert med den tiltredelsen EU­landene gjør gjennom di­
rektiv 1999/63/EF. Dette direktivet bygger på at konven­
sjon nr. 180 blir gjennomført.
Regjeringen foreslår også at det blir gjort en mindre
endring i lov 9. juni 1903 nr. 7 om lov om Statskontrol
med Skibes Sjødygtighed.
Arbeidstidsloven gjelder i dag for ansatte om bord på
norske skip med en rekke unntak som nevnes i lovens § 1
nr. 2. ILO­konvensjon nr. 180 åpner for å regulere ar­
beids­ eller hviletid for alle sjøfolk på havgående skip.
Behovet for unntak fra arbeidstidsbestemmelsene som i
dag er lovfestet, vil bli redusert gjennom en gjennomfø­
ring av de foreslåtte endringer. Alle ansatte om bord på
norske skip vil nå få lovfestet hviletid.
Regjeringen har lagt opp til at hviletid for sjøfolk blir
regulert istedenfor arbeidstid. Lovendringen vil gi skips­
farten like rammebetingelser med andre europeiske land.
Det er ønskelig at det norske regelverket er i overens­
stemmelse med land det er naturlig å sammenligne seg
med. Skipsfartsnæringen er en internasjonal og sterkt
konkurranseutsatt næring, og Regjeringen ser det som
viktig at det lovverket som regulerer arbeidsforholdene,
er i overensstemmelse med andre land. Særlig gjelder
dette når det valg som er tatt for lovverket, samsvarer
med retningslinjer i EF­retten.
Arbeids­ og hviletid er noe helt annet til sjøs enn på
land, fordi arbeidstaker er på båten så å si hele tiden. En
sjømann kan ikke benytte fritiden i samme grad som en
som arbeider på land. Dette kompenseres det imidlertid
for ved at sjømenn får lengre perioder med fri. Til gjen­
gjeld arbeides det relativt mer i perioden man er om bord.
Det settes derfor krav om minimum hviletid ut fra hva
som er forsvarlig ved drift av skip, mens arbeidstiden og
lønnsvilkårene avtales mellom partene.
Etter at proposisjonen ble fremlagt, er det blitt klarlagt
at lov om arbeidstiden og hviletiden på skip kan gjelde
uten de unntak som var foreslått i lov om internasjonalt
skipsregister § 7 første ledd.
Dette innebærer at den foreslåtte NIS­loven § 7 tredje
ledd første punktum utgår. § 7 tredje ledd første punktum
regulerer den gjennomsnittlige totale arbeidstid i løpet av
en periode på ett år. Denne bestemmelsen kan oppheves
som en naturlig konsekvens av at de tilsvarende bestem­
melser i lov om arbeidstid og hviletid på skip fjernes.
Jeg er enig i at NIS­loven § 7 tredje ledd siste punk­
tum skal stå i sin nåværende form, slik at henvisningen
til «avtale» blir stående. Det ville være uheldig å innføre
en bestemmelse som kan medføre at ingen i praksis kan
arbeide om bord uten å være dekket av tariffavtale. Men
jeg vil samtidig understreke at tariffavtale mellom orga­
nisasjonene fortsatt bør være den normale ordning for
fastsetting av lønns­ og arbeidsvilkår.
Jeg tar til etterretning at komiteen ønsker å behandle
arbeids­ og hviletid for fiskere som egen sak, og Regje­
ringen vil selvfølgelig komme tilbake til dette på en eg­
net måte.
Sjødyktighetsloven § 3 andre ledd siste setning fore­
slås gjeninnført etter at den utilsiktet ble opphevet i for­
bindelse med forrige lovendring 20. desember 1999.
Endringen gjennomførte direktiv 98/25/EF om havne­
statskontroll. Regjeringens forslag går ut på at setningen,
som er en hjemmel for å gi forskrifter om kontroll med
bl.a. innretninger i petroleumsvirksomheten, på ny blir
innført i loven.
Så har det i debatten vært brukt en del karakteristikker
av det som har foregått, og som foregår. Det er brukt be­
grep som «storm i eit vassglas». Jeg skal ikke gå inn og
karakterisere behandlingen. Men jeg har ingen problemer
med å si at dette ikke er et glansnummer, og at det åpen­
bart er ting som kunne ha vært gjort annerledes. På den
annen side er det helt definitivt etter mitt skjønn at komi­
teens flertall som velger å ville behandle den i kveld, er
på rimelig sikker grunn. Og når Oppebøen Hansen sier at
han har ingen problemer egentlig med å slutte seg til det
som er selve direktivet, så skulle det jo, etter den korre­
spondanse som komiteen også har hatt, være et tilstrek­
kelig grunnlag for å gjøre dette, og at en tilbakesending
burde være aldeles overflødig, også hensett til de tidsfris­
ter som gjelder.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Sigvald Oppebøen Hansen (A): Etter den sterke kri­
tikken som har kome frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet og
SV i denne saka omkring departementet sine prosedyrar i
forarbeida til ei lovsak, forundrar det meg at statsråden
ikkje valde å kommentere meir enn det han gjorde i sitt
innlegg. Men han skal få ein sjanse til no.
Når det gjeld departementet sine prosedyrar, har eg eit
spørsmål til statsråden: Er det slik at departementet vel
ikkje å ha samtalar med partane i arbeidslivet i lovsaker
som gjeld arbeidsforhold?
Som statsråden sjølv sa, er ikkje denne saka eit
«glansnummer». Men meiner likevel statsråden at lov­
forslaget er grundig nok behandla i departementet på
bakgrunn av dei innvendingane som har kome frå organi­
sasjonane?
Og det siste spørsmålet: Eg vil spørje om statsråden i
denne perioden, altså mellom Regjeringa si oversending
til Odelstinget og til den vart avgitt av komiteen nokon
gong har vurdert å fremje ein tilleggsproposisjon.
Statsråd Ansgar Gabrielsen: Representanten Oppe­
bøen Hansen har helt rett i at jeg ikke greide å bruke mye
av tiden til innlegg til å kommentere den kritikken som
mindretallet i Stortinget her fremfører. Når man har fem

Em. 13. juni -- Endr. i lov om arbeidstiden på skip mv.
2002 477
minutter, er det begrenset hva man kan få tid til. Så får
jeg jo høve til det nå.
Når det gjelder den generelle prosedyren for lovsaker,
er det standardprosedyrer her. Så også for denne saken,
ved at den har vært sendt ut til 25--30 høringsinstanser,
som er bedt om å komme med merknader til de endringe­
ne som er foreslått i arbeidstidsloven og i NIS­loven.
Sjøfartsdirektoratet sendte ut dette i brev av 7. juni 2001.
Det har vært en del forslag til endringer som man kan
vurdere vesentlighetsgraden i, og om hvorvidt en burde
hatt ny runde eller ikke. Som jeg sa, er det åpenbart at i
den totale saksbehandlingen i denne saken erkjenner jeg
at det er ikke et av glansnumrene. Jeg mener at det er for­
svarlig saksbehandling, som gir grunnlag for Stortingets
behandling i dag. Tilleggsopplysningene og de brevene
som er kommet, og som er blitt besvart av departementet
etter at man har vært i kontakt med relevante instanser,
gir etter mitt skjønn et godt grunnlag for at Stortinget
skal kunne fatte en beslutning i dag.
Så til spørsmålet om jeg i denne sammenheng har vur­
dert å fremme en tilleggsproposisjon til Ot.prp. nr. 51.
Det jeg kan si, er at jeg har vurdert Ot. prp. nr. 51, de inn­
spill som er kommet underveis, de spørsmål som er stilt,
de svar som er gitt, og mottakelsen av de svarene, som
tilstrekkelig grunnlag for at Stortinget skal kunne fatte
beslutning om dette.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Lat meg seia om
punkt C, som får fleirtal no i kveld: Når det gjeld det ut­
greiingsarbeidet som statsråden vert pålagd, er det kjent
at det er usemje mellom sjømannsorganisasjonane om
tilhøyrsle -- òg blant dei sjøfolka som er i innanriksfart.
Eg vil be statsråden stadfesta at han i dette arbeidet kjem
til å ha god kontakt med organisasjonane det gjeld.
Så vil eg seia at det er bra at statsråden erkjenner at føre­
buinga hans av denne saka overfor Stortinget ikkje er eit
glansnummer. Eg er overraska over dei som står på den­
ne talarstolen i dag og seier at det å skapa uro i høve til
svekte faglege rettar er storm i eit vassglas. Eg tek av­
stand frå bruken av eit slikt uttrykk i denne samanhen­
gen. Eg tek òg avstand frå at det vert peikt på -- i alle fall
frå Framstegspartiet -- at fleirtalet har lagt opp til ein for
tidkrevjande prosess. Eg vil påstå at hadde vi hatt eit
grundigare saksframlegg, hadde det òg vore mykje en­
klare for komiteen å handsama dette fort.
Eg registrerte det statsråden no sa om det som vil ver­
ta vedteke her i dag, at dei som står bak innstillinga,
Høgre, Kristeleg Folkeparti og Framstegspartiet, kan
rekna seg å vera på rimeleg sikker grunn. Eg synest ikkje
det er godt nok. Eg vil be statsråden stadfesta at han skal
leggja ein grundigare prosess til grunn neste gong han
legg fram eit lovforslag for Stortinget.
Statsråd Ansgar Gabrielsen: Som jeg sa i svaret på
en tidligere replikk, skal jeg ikke gå inn på å karakterise­
re denne stormen eller andre stormer. Men det er et al­
minnelig kjent prinsipp i dette hus at problemer gjøres
minst så store som de er. Og jeg -- med erfaring fra dette
hus -- har vel vært med på et par tilfeller der de har vært
gjort større enn de reelt sett er. Jeg ser ikke bort fra at
overdrivelser muligens er til stede her. Her skal jeg ikke
konkludere, men jeg ser ikke bort fra at man tar godt i
når man skal karakterisere kompleksiteten i å ta stand­
punkt til dette, basert på det grunnlaget som er gitt. Jeg
registrerer at Stortingets flertall mener at det er et til­
strekkelig grunnlag. Jeg har svært vanskelig for å se at så
ikke er tilfellet.
Så til et spørsmål knyttet til komiteens tilråding under
C, der Regjeringen blir bedt om å vurdere arbeidstiden på
skip i forhold til arbeidsmiljølov og sjømannsfradrag. Jeg
kan i alle fall si at den kontakt det er mulig å oppnå med
alle relevante, skal bli gjort på en slik måte at når vi skal
ha nye runder på dette, vil fru Meltveit Kleppa kunne si
at her har statsråden gjort et glansnummer hva gjelder
forarbeid.
Heikki Holmås (SV): Jeg gav en del begrunnelser for
hvorfor jeg var en smule uenig med statsråden i denne
saken. Derfor tenkte jeg at jeg skulle begrense meg til å
stille noen helt konkrete spørsmål.
Det første er: Er statsråden enig med representanten
for regjeringspartiene, Apelthun Sæle, i at dagens lov­
verk kan fungere konkurransevridende i forhold til dem
vi konkurrer mot? Det er jo det som er å være konkurran­
sevridende.
Det andre er: Opplever statsråden at arbeidstakerorga­
nisasjonene har rett eller at de har feil, når de mener at
lovendringene innebærer en svekkelse av faglige rettig­
heter?
Det tredje spørsmålet er: Jeg registrerte at det ble sagt
av statsråden at han syntes det hadde vært bra om tariff­
avtale egentlig var en hovedregel overalt. Føler statsrå­
den seg sikker på at rettighetene til dem som ikke er or­
ganisert i tariffavtale, kommer til å være like sterke eller
bedre med den nye lovteksten i forhold til den gamle?
Det nest siste spørsmålet er: Opplever statsråden at
han har klart å holde god kontakt med arbeidstakerorga­
nisasjonene i denne saken?
Det siste spørsmålet er: EØS­direktivet inneholdt en
del minimumskrav i forlengelsen av ILO­konvensjonen.
Mener statsråden at det i saker der det kommer mini­
mumskrav gjennom EØS­regelverket, er nødvendig å be­
vege seg vekk fra norsk lovverk og ned mot minimums­
krav?
Statsråd Ansgar Gabrielsen: På bakgrunn av alle
spørsmålene slo det meg at jeg skulle ha hatt utdannelsen
til de to som sitter foran presidenten, nemlig stenografe­
ne, for å greie å få med meg alt. Men jeg skal nå prøve.
Først vil jeg si at når det gjelder SVs tilnærming til
skipsfartspolitikk i sin alminnelighet, er det vel ikke noen
grunn til å legge skjul på at skulle man ha fulgt SVs an­
befalinger hva gjelder skipsfartspolitikk i sin alminnelig­
het på 1990­tallet, hadde antakeligvis ikke dette vært en
relevant problemstilling i det hele tatt, for vi hadde ikke
hatt noen sjøfolk å snakke om. Det er nemlig helt rele­
vant hvilke konkurransevilkår norske bedrifter har i for­
hold til utenlandsk konkurranse. Det er definitivt slik at

Em. 13. juni -- Endr. i petroleumsskatteloven 2002
478
vilkårene totalt sett for norske sjøfolk er med på å avgjø­
re konkurransekraften for norske sjøfolk, om det er de
som skal være på norske skip, eller om det skal være
utenlandske sjøfolk som i større grad overtar. Det vil
særlig dreie seg om lønnsvilkår i større grad enn det vi
snakker om her. Det har betydning for den totale konkur­
ransesituasjonen. Det kan man jo synes er bra eller ikke,
det er for så vidt uinteressant, men objektivt sett er det
bare slik.
Så til spørsmålet om jeg kan tro på arbeidstakerorga­
nisasjonene når de argumenterer for at dette er en svek­
kelse av faglige rettigheter. Jeg leser det de har skrevet i
sine brev, og har ingen grunn til å betvile deres syns­
punkter og deres særinteresser knyttet til dette, på samme
måte som det er andre som har sine interesser i en slik
sak.
Så til spørsmålet om statsråden synes at det er fornuf­
tig at man har tariffavtaler og rettigheter. Definitivt! All
erfaring fra næringslivet selv tilsier at det er en fordel at
det er tariffavtale mellom arbeidstaker og arbeidsgiver,
og at man har åpne forhold med hensyn til disse tingene.
Men spørsmålet er: Hva skal vi gjøre i de tilfellene hvor
man velger bort dette? Skal vi gå inn og regulere det på
en slik måte at vi nærmest skal sette forbud mot dem som
ikke måtte ha det?
Hva gjelder god kontakt med organisasjonene, kan jeg
bare gjenta det jeg sa i forhold til replikken fra Meltveit
Kleppa. Det vil bli en kontakt som vil bli aldeles strålen­
de, slik at det som sagt skal være et glansnummer hva
gjelder saksforberedelser. Men jeg kommer tilbake med
saken.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
Anita Apelthun Sæle (KrF): Representanten Heikki
Holmås påstod i sedvanleg offensiv stil at underteikna,
og også Kristeleg Folkeparti, går eg ut frå, kastar på bå­
ten -- eller over bord -- alle faglege rettar dersom dei kan
svekkja moglegheita for å konkurrera på ein internasjo­
nal marknad. Det er naturlegvis det reinaste sprøyt. Lat
meg gjenta, sidan representanten Holmås ikkje høyrde --
tydelegvis -- at desse direktiva er eit resultat av ei avveg­
ing mellom konkurransevilkår og sikkerheitsomsyn, som
er det viktigaste, og omsynet til arbeidsvilkåra for dei til­
sette. Og resultatet er til å leva med på alle dei områda
det gjeld.
Eg veit ikkje om Holmås har vore mykje om bord på
skip, men livet om bord på eit skip er annleis enn det er i
land. Det er ikkje til å unngå, for skipet søkjer ikkje
hamn kl. 17 kvar ettermiddag. Derfor er avspasering og
fritid i land også omfattande, som eg sa i mitt innlegg.
Dersom mine barn -- sidan dei vart brakte på banen
her i stortingssalen -- hadde valt å gå i fedrane sine fot­
spor og vorte sjømenn, ville eg anbefalt at dei tok i eit tak
når dei var om bord, og så fekk dei fri i lengre periodar.
Sjøfolk har faktisk avtalar. Og norske sjøfolk har faktisk
avtalar med gode arbeidsvilkår, og dei vert ikkje fråtekne
nokon av desse rettane i og med denne saka.
Så registrerer eg at Arbeidarpartiet, som røystar mot
EØS­direktivet, ikkje har nokon innvendingar mot det
faktiske materielle innhaldet. Det skulle jo tilseia at inn­
haldet faktisk er akseptabelt.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2
(Votering, se side 481)
S a k n r . 3
Innstilling fra finanskomiteen om lov om endringer i
petroleumsskatteloven (Innst. O. nr. 76 (2001­2002), jf.
Ot.prp. nr. 84 (2001­2002))
Torbjørn Hansen (H) (ordfører for saken): Ot.prp.
nr. 84, med forslag om endring av petroleumsskatteloven
§ 3 bokstav b første avsnitt tredje punktum, innebærer en
geografisk avgrensning av denne lovregelen til Finnmark
fylke og kommunene Kåfjord, Skjervøy, Nordreisa og
Kvænangen i Troms fylke.
Denne bestemmelsen ble vedtatt av Odelstinget i no­
vember 2001 og regulerer skattemessige rammevilkår for
nye storskala LNG­anlegg. Bakgrunnen var foreliggende
planer, som utvinning av gassreserver i Barentshavet, og
behovet for avklaring av avskrivningsregler i forbindelse
med dette. Som følge av at utvinning av naturgass med
påfølgende ilandføring via rørledning og nedkjøling i
LNG­anlegg er en ny og spesiell form for gassutvinning
på norsk sokkel, var det behov for en skattemessig avkla­
ring av rammebetingelser. Dette gjelder særlig i forhold
til en avgrensning mellom petroleumsskatteregimet og
landskatteregimet.
I forbindelse med denne lovendringen var det gjort en
vurdering av holdbarheten i forhold til EØS­avtalen, og
lovendringen ble funnet å være i samsvar med EØS­avta­
lens statsstøtteregler.
EFTAs overvåkingsorgan, ESA, har i ettertid uttalt at
videreføring av den någjeldende lovbestemmelsen vil
føre til åpning av en formell undersøkelsesprosedyre, med
sikte på å avgjøre om den gjeldende lovregel er uforenlig
med EØS­avtalens bestemmelser om statsstøtte.
Regjeringens vurdering er fortsatt at gjeldende lov­
regel er forenlig med EØS­avtalens bestemmelser om
statsstøtte. Departementet ser det imidlertid som viktig
av hensyn til Snøhvit­utbyggingen at det blir truffet en
avgjørelse så snart som mulig i dette spørsmålet. En rask
avklaring vil bli vanskeliggjort av at det åpnes formell
undersøkelsesprosedyre. Det er lite hensiktsmessig med
en slik utsettelse når dette uansett bare kan ha betydning
for eventuelle fremtidige LNG­baserte prosjekter utenfor
virkeområdet for EØS­avtalens unntaksregler for regio­
nalstøtte. Det må antas særlig å være i de nordligste om­
rådene av norsk kontinentalsokkel, der avstandene til
markedet og eksisterende infrastruktur i form av rør­
ledninger er størst, at det i dagens situasjon er aktuelt å
bygge ut gassfelt basert på kostnadskrevende LNG­
anlegg.
Derfor er det komiteens vurdering at en slik geogra­
fisk avgrensning bør gjøres for å sikre en rask avklaring.

Em. 13. juni -- Voteringer
2002 479
Derfor foreslår et bredt flertall i komiteen at det lovfestes
en slik geografisk avgrensning. Jeg er meget tilfreds med
at denne saken nå finner sin endelige avklaring.
Snøhvit­utbyggingen gir betydelig verdiskaping for
lokalsamfunnet i Hammerfest i Finnmark gjennom eta­
blering av et stort antall arbeidsplasser. Investeringene
vil være de største i nordnorsk historie, nærmere anslått
til 35 milliarder kr. I utbyggingsfasen vil prosjektet kreve
25 000--30 000 årsverk. Driften av anlegget vil gi om lag
500 årsverk. Den lokale betydningen av utbyggingen i
Barentshavet er stor.
Utbyggingen vil også gi mye verdiskaping for staten.
Forventet skatteinngang er betydelig dersom prosjektene
får forventet inntjening. Skattesatsen på denne virksom­
heten er 78 pst., og etter tre år vil resultatene som beskat­
tes, ikke ha fradrag for avskrivninger. Hvis Snøhvit opp­
når forventet lønnsomhet, anslås totale skatteinntekter til
samfunnet til nærmere 50 milliarder kr. Den påståtte
skattesubsidieringen av prosjektet er således marginal i
forhold til verdiskapingen for det norske samfunnet.
Denne typen store landbaserte LNG­anlegg vil være
det første i sitt slag i Norge og i Europa. Gjennom utbyg­
gingen vil den teknologiske kompetanse i norsk gass­
industri bli ført et langt steg videre.
Jeg vil gjerne gjøre oppmerksom på at teksten i propo­
sisjonens kapittel 5 ikke gir omtale av økonomiske og
administrative konsekvenser av den geografiske innsnev­
ringen i lovendringsforslaget i proposisjonen. Dette lov­
endringsforslaget antas ikke å ha noen administrative
konsekvenser.
Dette lovendringsforslaget er behandlet meget raskt
av finanskomiteen. Flertallet i komiteen, som er alle
utenom Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kyst­
partiet, stiller seg bak forslaget. For regjeringsfraksjonen
er det gledelig at et bredt tverrpolitisk flertall i komiteen
stiller seg bak og støtter rammebetingelser som åpner for
et nytt kapittel i norsk petroleumsvirksomhet.
Jeg vil med dette anbefale Odelstinget å slutte seg til
komiteens innstilling og forslag til vedtak.
Heidi Sørensen (SV): Stortinget behandler på nytt
lov om endringer i petroleumsskatteloven. Sist Stortinget
behandlet denne saken, ble det gjort uttrykkelig opp­
merksom på to forhold. Det første var at denne saken un­
der ingen omstendighet handlet om Snøhvit­utbyggin­
gen. Det andre var at det på ingen måte var snakk om
subsidier eller statsstøtte.
Nå har Stortinget likevel fått Snøhvit­saken tilbake,
fordi departementet må endre innretningen på skattesub­
sidiene for å få dem godtatt av ESA. Vi vil gjerne påpeke
at vi allerede ved forrige behandling mente at denne skat­
tesubsidien ikke var i tråd med EØS­avtalen, og sånn sett
ser vi i dag at vi har fått rett.
Sist vi behandlet dette, skulle denne subsidien tilfalle
alle LNG­anlegg lokalisert utenfor eksisterende infra­
struktur for gass i Norge. Da kunne vi se for oss nye store
LNG­anlegg -- ved Skagerrak, i Lofoten og i Vesterålen,
ja endog på Svalbard. Nå har vi fått en ny begrunnelse.
Statsstøtten har blitt distriktspolitikk, og den skal nå kun
tilfalle dem som hører til tiltakssone A for distriktspoli­
tiske virkemidler -- dog med det unntak at det ikke skal
gjelde for Svalbard. Nå kan vi altså se for oss nye store
LNG­anlegg i Finnmark, Kåfjord, Skjervøy, Nordreisa
og Kvænangen.
Jeg synes det er grunn til å gjøre oppmerksom på at
når dette nå har blitt et distriktspolitisk virkemiddel, må
vi også påregne at ESA og andre som skal vurdere den
totale mengden av regionalpolitiske virkemidler til regio­
nen, må regne inn dette når de skal vurdere hva som er ri­
melig. På den måte mener jeg det er all grunn til å frykte
at denne subsidien i fremtiden kan gå på bekostning av
andre og helt sikkert ---- etter SVs syn -- viktigere dis­
triktspolitiske virkemidler.
SV har gått imot denne endringen i petroleumsskatte­
loven, også helt uavhengig av hvilken begrunnelse Re­
gjeringen finner på for å gjøre den, fordi vi hele tiden har
ment at det ikke har vært en generell endring, men en
spesiell endring for å få til utbygging av et bestemt an­
legg. Det er å åpne Barentshavet for petroleumsvirksom­
het, og det har miljøkonsekvenser i forhold til fiskeriene
som ikke er utredet.
Det er også noe spesielt å skulle behandle denne saken
dagen etter at Stortingets energi­ og miljøkomite har av­
gitt innstillingen til en klimamelding. Dette anlegget vil
slippe ut 900 000 tonn CO 2 . Det er litt mindre enn et
ganske alminnelig gasskraftverk av naturgass­typen.
Det er også litt rart at et flertall på Stortinget, som har
slitt seg gjennom et arbeid for å finne virkemidler for å
redusere klimautslipp, i denne saken skal gå inn for å
subsidiere de samme klimautslippene. Det er sånn sett å
beklage at Stortinget velger å behandle dette som en haste­
sak. Vi vil varsle at SV går mot de foreslåtte endringer i
petroleumsskattesaken. Jeg er også sikker på at siste ord
neppe er sagt, og at det neppe er siste gangen vi skal be­
handle Snøhvit­saken i Stortinget.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.
(Votering, se side 485)
Å g o t V a l l e gjeninntok her presidentplassen.
Etter at det var ringt til votering i 5 minutter, uttalte
presidenten: Odelstinget skal så votere i sakene
nr. 1--3.
Votering i sak nr. 1
Presidenten: Under debatten har Øystein Hedstrøm,
på vegne av Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folke­
parti satt fram to forslag.
Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slike
vedtak:
I
Ot.prp. nr. 62 (2001­2002) om lov om erverv av næ­
ringsvirksomhet vert å avvise.

Em. 13. juni -- Voteringer 2002
480
Presidenten: Her foreligger et alternativt forslag. Det
er forslag nr. 1, fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig
Folkeparti. Forslaget lyder:
«Vedtak til lov
om oppheving av lov om erverv
av næringsverksemd
§ 1 Oppheving
Lov 23. desember 1994 nr. 79 om erverv av næ­
ringsverksemd vert oppheva.
§ 2 Forholdet til eldre konsesjonar og vilkår
Løpande, tyngjande vilkår og føresetnader som tid­
legare er fastsette i vedtak av Industridepartementet,
Næringsdepartementet, Nærings­ og energideparte­
mentet og Nærings­ og handelsdepartementet med hei­
mel i lov 14. desember 1917 nr. 16 kapittel III, jf. kap.
V, lov 31. mai 1974 nr. 19 og lov 23. desember 1994
nr. 79, vert oppheva.
Andre vilkår kan etter søknad opphevast av depar­
tementet.
§ 3 Endringar i andre lover
Lov 31. mai 1974 nr. 19 om konsesjon og om for­
kjøpsrett for det offentlige ved erverv av fast eiendom
(konsesjonsloven) § 2 femte ledd vert oppheva.
§ 4 Ikraftsetjing
Lova gjeld frå den tid Kongen fastset.»
V o t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
og forslaget fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig
Folkeparti bifaltes forslaget med 39 mot 30 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 21.22.43)
Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 2, fra
Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti. Forsla­
get lyder:
«Vedtak til lov
om endringer i lov 4. februar 1977 nr. 4 om
arbeidervern og arbeidsmiljø mv.
I
I lov av 4. februar 1977 nr. 4 om arbeidervern og ar­
beidsmiljø mv. gjøres følgende endring:
§ 73E nytt fjerde ledd skal lyde:
Ny innehaver skal avholde informasjonsmøte med
de ansatte om virksomhetsoverdragelsen og om konse­
kvensene for de ansatte senest når virksomhetsover­
dragelsen gjøres offentlig kjent.
II
Loven trer i kraft straks.»
V o t e r i n g s t a v l e n e viste at det var avgitt 46
stemmer for og 21 stemmer mot forslaget fra Høyre,
Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti.
(Voteringsutskrift kl. 21.23.09)
Ine Marie Eriksen (H) (fra salen): Kan presidenten
gjenta det?
Presidenten: Det skal presidenten gjøre. Det voteres
over forslag nr. 2, fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kriste­
lig Folkeparti.
Åsa Elvik (SV) (frå salen): President! Kan eg få ordet
til stemmeforklaring?
Presidenten: Åsa Elvik -- til stemmeforklaring.
Åsa Elvik (SV): Det fleirtalet i komiteen som har
innstillinga, vil støtte forslag nr. 2 subsidiært, så dersom
det var mogleg å ta opp innstillinga til II før vi tek opp
forslag nr. 2, ville det lette voteringa.
Presidenten: Innstillingen til II skal sendes Stortinget,
så det skal ikke voteres over her.
Det voteres da på nytt over forslag nr. 2.
V o t e r i n g s t a v l e n e viste at det var avgitt 57
stemmer for og 11 stemmer mot forslaget fra Høyre,
Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti.
(Voteringsutskrift kl. 21.24.32)
Grethe Fossli (A) (fra salen): President! Kan jeg
komme med en stemmeforklaring?
Presidenten: Grethe Fossli -- til stemmeforklaring.
Grethe Fossli (A): Når det gjelder II, som Arbeider­
partiet, SV og Senterpartiet står bak, og som blir over­
sendt Stortinget, taper vi ved votering i Stortinget. Og for
at vi ikke skal stå igjen uten noen lovbeskyttelse for de
ansatte når ervervsloven nå faller, må vi stemme for for­
slag nr. 2, fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Fol­
keparti.
Presidenten: Presidenten forstår det da slik at alle
stemmer for dette forslaget.
V o t e r i n g :
Forslaget fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig
Folkeparti bifaltes enstemmig.
Presidenten: Det voteres over lovenes overskrift og
lovene i sin helhet.
V o t e r i n g :
Lovenes overskrift og lovene i sin helhet bifaltes en­
stemmig.
Presidenten: Lovvedtakene vil bli sendt Lagtinget.

Em. 13. juni -- Voteringer
2002 481
Videre var innstillet:
II
Stortinget ber Regjeringa så snart som mogleg komme
tilbake til Stortinget med forslag til endring av arbeids­
miljølova slik at:
1. dei tilsette sin informasjonsrett blir ivaretatt ved opp­
kjøp av aksjeselskap på ein slik måte at lova også
inkluderer informasjonsplikt ved aksjekjøp som
overstig henholdsvis 1/3, 1/2 og 2/3 av aksjane i eit
selskap (jf. arbeidsmiljølovas kap. XII § 73)
2. meldeplikta for arbeidsgivarane ved aksjekjøp som
overstig henholdsvis 1/3, 1/2 og 2/3 av aksjane i eit
selskap følgjer dei same framdriftsreglane som ved
masseoppseiingar, nærmare beskrive under arbeids­
miljølovas § 56 A
3. det blir høve til å iverksetje sanksjonar dersom plik­
tene beskrive i 1 og 2 ikkje blir fulgt ved at a) endrin­
gar av verksemda ikkje kan skje før dei tilsette er
informert, og b) eventuelle negative konsekvensar
for dei tilsette ikkje kan iverksetjast før 1 og 2 er opp­
fylt.
Presidenten: II blir i samsvar med forretningsordenen
§ 30 fjerde ledd å sende Stortinget.
Votering i sak nr. 2
Presidenten: Under debatten har Anita Apelthun Sæle
satt fram et forslag på vegne av Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti.
Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slike
vedtak:
A .
L o v
om endring i lov 9. juni 1903 nr. 7 om Statskontrol med
Skibes Sjødygtighed m.v.
I
I lov 9. juni 1903 nr. 7 om Statskontrol med Skibes
Sjødygtighed m.v. skal
§ 3 annet ledd lyde:
Den alminnelige kontroll med skip som nevnt i § 1
første ledd og de forhold som betinger deres sjødyktig­
het, og kontroll som nevnt i § 3 a, hører under særskilt di­
rektorat, Sjøfartsdirektoratet, som står under vedkom­
mende departementet. I den utstrekning Kongen bestem­
mer, gjelder dette også de skip og innretninger som er
nevnt i § 1 tredje ledd.
II
Lova gjeld frå den tid Kongen fastset.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og
loven i sin helhet.
V o t e r i n g :
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstem­
mig.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Videre var innstillet:
B.
Ot.prp. nr. 51 (2001­2002) -- om lov om endringar i
lov 3. juni 1977 nr. 50 om arbeidstiden på skip m.m.
(EØS­tilpasning), med unntak av forslag til vedtak II, --
vert å sende tilbake til Regjeringa.
Presidenten: Presidenten vil gjøre oppmerksom på at
Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet
står bak innstillingen.
Til komiteens innstilling til B foreligger det et avvi­
kende forslag fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig
Folkeparti. Forslaget lyder:
«Vedtak til lov
om endringar i lov 3. juni 1977 nr. 50
om arbeidstiden på skip m.m. (EØS­tilpasning)
I
I lov 3. juni 1977 nr. 50 om arbeidstiden på skip vert
det gjort følgjande endringar:
Tittelen til lova skal lyde:
Lov om arbeidstiden og hviletiden på skip.
§ 1 skal lyde:
§ 1. Området for loven.
1. Loven her gjelder med de nedenfor nevnte unn­
tak arbeidstid og hviletid for sjøfolk som utfører
arbeid i skipets tjeneste eller for øvrig om bord
eller annet sted i henhold til pålegg av overord­
net.
2. Drives et skip av flere i fellesskap for egen reg­
ning og noen av dem utfører arbeid om bord,
regnes disse som sjøfolk. Som sjøfolk regnes
også selvstendige oppdragstakere som utfører
arbeid om bord i forbindelse med selskapets
drift.
3. Lovens arbeidstidsbestemmelser gjelder ikke
for:
3.1. skipsfører og overstyrmann som ikke inngår i
skipets brovakt,
3.2. maskinsjef som ikke inngår i skipets maskinvakt,
3.3. stuert som har minst 3 underordnede eller, der­
som det er avtalt mellom selskapenes og sjøfolk­
enes organisasjoner, et lavere antall,
3.4. sjøfolk som er leder av en avdeling om bord med
minst 3 underordnede, og hvis tjeneste ikke er
delt i vakter.
3.5. regnskapsfører (purser),
3.6. los som ikke er medlem av besetningen,
3.7. lege og tannlege,

Em. 13. juni -- Voteringer
Trykt 26/6 2002
2002
482
3.8. person som er tilsatt bare for å gjøre arbeid i
samband med sykepleie.
3.9. person som bare har plikter i samband med las­
ten om bord og som ikke er i selskapets tjeneste,
3.10. person som bare arbeider for egen regning og
som ikke utfører arbeid om bord i forbindelse
med skipets drift,
3.11. sjøfolk som hører til restaurasjonspersonalet
eller kontorpersonalet, når de betegnes som
overordnet i avtale mellom selskapenes og sjø­
folkenes organisasjoner.
4. Loven gjelder ikke for sjøfolk som er tilsatt på:
4.1. skip som tilhører Forsvaret og som ikke brukes
til ervervsmessig føring av gods eller passasje­
rer,
4.2. skip som er under 15 meter største lengde og
som bare brukes i innenriks fart med mindre de
er over 10 meter største lengde og er passasjer­
skip eller fører gods i rute,
4.3. fiske­ eller fangstfartøyer, når de brukes som sli­
ke eller til føring av egen fangst, alene eller i for­
bindelse med andres,
4.4. skip som er bestemt til tilvirkning av fiske­ eller
fangstprodukter, når de brukes til dette eller til
føring av egne fangstprodukter, alene eller i for­
bindelse med andres,
4.5. fritidsbåter,
4.6. seilskip uten hjelpemaskin,
4.7. hospitalskip, mudderapparater og rednings­
skøyter, når de brukes som slike,
4.8. flyttbare boreplattformer og andre flyttbare inn­
retninger i sjøen.
5. Kongen kan i forskrift bestemme at loven her
helt eller delvis skal gis anvendelse for sjøfolk
som nevnt i fjerde ledd og for ungdom som etter
lov 30. mai 1975 nr. 18 (sjømannsloven) kan ut­
føre arbeid i skipets tjeneste.
§ 2 skal lyde:
§ 2. Definisjoner m.m.
I denne lov betyr:
1. arbeidstid: den tiden hvor sjøfolk utfører arbeid
for skipet,
2. brovakt: sjøfolk som utfører vakthold på broen i
samsvar med påbud i kapittel VIII i STCW­kon­
vensjonen og i den til enhver tid gjeldende for­
skrift om vakthold på skip fastsatt med hjemmel
i sjøloven § 506,
3. døgn: tiden fra kl. 00.00 til kl. 24.00,
4. fiske­ og fangstfartøy: fartøy som ervervsmessig
benyttes til å fange fisk, hval, sel, tang og tare
eller andre levende ressurser i sjøen,
5. hviletid: tid utenom arbeidstid, ikke iberegnet
korte pauser,
6. innenriks fart: innsjø­ og elvefart i Norge og fart
på den norske kyst, unntatt fart på Svalbard og
Jan Mayen. Hvis et skip på en del av en reise er
i fart utenfor innenriks fart, anses det for å være
i utenriks fart hele reisen med mindre dette skyl­
des en nødsituasjon. Med utenriks fart menes all
fart utenfor innenriks fart.
7. maskinsjef: den overordnete maskinoffiseren
som er ansvarlig for skipets mekaniske framdrift
og for drift og vedlikehold av mekaniske og elek­
triske installasjoner om bord,
8. maskinvakt: sjøfolk som utgjør vakten i maski­
nen eller en ansvarsperiode der vakthavendes
fysiske nærvær i maskinrommet kan være, eller
ikke være, påkrevd,
9. navigatør: offiser med kvalifikasjoner for dekks­
offisersertifikat etter bestemmelsene i kapittel II
i STCW­konvensjonen,
10. offentlige fridager: helgedager, søndager, samt
høytidsdager som er fastsatt her i riket. Likt med
helgedager regnes tiden fra kl. 15.00 til kl. 24.00
påskeaften, pinseaften, julaften og nyttårsaften,
11. overstyrmann: den dekksoffiser som har rang
nest etter skipsføreren, og som overtar komman­
doen på skipet dersom skipsføreren blir ute av
stand til å utføre sine plikter,
12. passasjerskip: skip som skal ha sertifikat i hen­
hold til bestemmelsene i lov 9. juni 1903 nr. 7 om
Statskontrol med Skibes Sjødyktighed m.v.,
13. selskap: eieren av skipet eller enhver annen
organisasjon eller person, slik som driftsleder
eller bareboat­befrakter, som har påtatt seg
ansvaret for driften av skipet etter eieren, og
som ved overtakelse av slikt ansvar har sam­
tykket i å overta enhver medfølgende plikt og
ansvar,
14. sjøfolk: personer som er tilsatt i enhver stilling
om bord på skip som kommer inn under loven
her,
15. skiftordning: en arbeidsordning som innebærer
at skipets sjøfolk tjenestegjør om bord i et bestemt
tidsrom, for så å helt eller delvis avløses av andre
sjøfolk, og der sjøfolk som avløses kan forlate ski­
pet,
16. STCW­konvensjonen: Internasjonal konvensjon
om normer for opplæring, sertifikater og vakt­
hold for sjøfolk av 7. juli 1978 med endringer av
7. juli 1995.
17. tariffavtale: en avtale mellom en fagforening og
en arbeidsgiver eller arbeidsgiverforening om
arbeids­ og lønnsvilkår eller andre arbeidsfor­
hold,
18. uke: tiden fra mandag kl.00.00 til søndag kl.
24.00
19. vaktordning: en arbeidsordning som innebærer
at arbeidstiden for skipets besetning helt eller
delvis er delt opp i vakter og hvor hele besetnin­
gen normalt skal være om bord.
§ 3 skal lyde:
§ 3. Alminnelig arbeidstid.
1. Den alminnelige arbeidstiden skal være 8 timer i
døgnet, med ett døgns hvile i hver uke og hvile
på offentlige fridager.

Forhandliinger i Odelstinget nr. 34
Em. 13. juni -- Voteringer
O 2001--2002
2002 483
2. Første ledd gjelder ikke for følgende skip:
2.1. skip i innenriks rutefart med skift­ eller vaktord­
ninger,
2.2. andre skip med bruttotonnasje under 300, forut­
satt at rederiet avgir en skriftlig, bindende er­
klæring til departementet om å følge bestemmel­
sene gitt i relevante tariffavtaler inngått mellom
arbeidsgiver og arbeidstakerorganisasjoner for
samtlige medlemmer av besetningen.
2.3. ved unntak kan den totale alminnelige arbeidsti­
den i løpet av en periode på høyst 12 uker, like­
vel ikke overstige 56 timer i uken i gjennomsnitt.
§ 4 skal lyde:
§ 4. Selskapets og skipsførerens ansvar.
1. Selskapet skal sørge for at skipsføreren settes i
stand til å overholde forpliktelsene etter loven
her, herunder dem som gjelder hensiktsmessig
bemanning av skipet.
2. Skipsføreren skal påse at bestemmelsene i loven
her om sjøfolks arbeids­ og hviletid blir over­
holdt. Skipsføreren skal også sørge for at et ek­
semplar av loven her og de relevante tariffavta­
lene finnes om bord og er lett tilgjengelige for
sjøfolk som er tilsatt på skipet.
§ 5 nr. 4 vert oppheva.
§ 6 vert oppheva.
§ 7 skal lyde:
§ 7. Ekstraarbeid på grunn av sikkerhetstjeneste.
1. Ut over tjeneste etter § 3 kan skipsfører kreve at
sjøfolk skal arbeide så mange timer som er nød­
vendig for direkte å trygge skipets sikkerhet, per­
soner om bord eller frakt, eller for å yte hjelp til
andre skip eller personer i nød på havet.
2. Etter første ledd kan skipsføreren sette til side
arbeidsordningen eller hviletid som er forutbes­
temt og kreve at sjøfolk skal arbeide så mange ti­
mer som er nødvendig inntil situasjonen er nor­
malisert.
3. I tilfeller som nevnt i første ledd skal, så snart
som praktisk mulig etter at situasjonen er nor­
malisert, skipsføreren sikre at sjøfolk som har
utført arbeid under en fastsatt hvileperiode, får
tilstrekkelig hvile.
4. Sjøfolk plikter å medvirke under håndheving av
tollbestemmelser samt karantene­ og andre
sunnhetsbestemmelser.
5. Navigatører kan på samme måte pålegges ved
vaktavløsning å utføre nødvendig arbeid i for­
bindelse med bestemmelsen av skipets posisjon.
§ 8 vert oppheva.
§ 9 vert oppheva.
§ 10 vert oppheva.
§ 11 skal lyde:
§ 11. Begrensning av nattarbeid for ungdom.
Ungdom under 18 år må ikke arbeide mellom kl.
20.00 og kl. 08.00 i større utstrekning enn at vedkom­
mende får minst 9 timers sammenhengende fritid i det­
te tidsrom. Dette gjelder dog ikke arbeid som nevnt i
§ 7 første og annet ledd.
§ 12 skal lyde:
§ 12. Hviletid.
1. Hviletiden skal minst være:
1.1. 10 timer i løpet av en hvilken som helst periode
på 24 timer, og
1.2. 77 timer i løpet av en hvilken som helst periode
på 168 timer.
2. Hviletiden kan deles i to perioder, hvorav én
skal være minst seks timer lang, og intervallet
mellom fortløpende hvileperioder skal ikke over­
stige 14 timer.
3. For sjøfolk i vaktordning trenger ikke bestem­
melsene i første og annet ledd overholdes i tilfel­
le av en nødsituasjon eller arbeid som følge av
en øvelse eller andre overordnede driftsforhold.
4. Mønstringer, brann­ og livbåtøvelser, og andre
øvelser pålagt i eller i medhold av lov, skal utfø­
res på en måte som reduserer forstyrrelse av hvi­
leperioder til et minimum og ikke forårsaker
tretthet.
5. Når sjøfolk har vært i beredskap, skal de ha en
tilfredsstillende hvileperiode i erstatning for den
hviletiden som har gått tapt.
§ 13 skal lyde:
§ 13. Registreringsskjema.
1. Alle sjøfolk skal få utlevert registreringsskjema
som skal utfylles så snart som mulig.
2. Forskrifter om innretning og føring av registre­
ringsskjema for arbeids­ og hviletid gis av de­
partementet. Enhver som kan påvise at det har
rettslig interesse for ham, skal ha adgang til å
gjøre seg kjent med innholdet i registrerings­
skjemaene og til å få utskrift av de deler av dem
som har betydning for ham.
3. Sjøfolk skal motta kopi av de fortegnelsene som
gjelder dem, undertegnet av skipsføreren, eller
den som skipsføreren bemyndiger.
4. Registreringsskjemaer skal oppbevares av sel­
skapet i minst 3 år etter at de er utfylt. Hvis det
er reist sak for retten angående krav på betaling
for arbeid som er, eller påstås å skulle ha vært
innført i skjemaene, skal skjemaene oppbevares
utover 3 år inntil saken er endelig avgjort.
5. Dersom det i medhold av denne lovs § 1 femte
ledd er gitt forskrifter om innretning og føring av
registreringsskjema, gjelder denne paragrafs
annet ledd annet punktum, tredje ledd og fjerde
ledd tilsvarende.
§ 14 vert oppheva.
§ 15 skal lyde:
§ 15. Tilsynet med at loven overholdes.
1. Departementet fører tilsyn med at bestemmelse­
ne i loven her overholdes. Kongen kan gi for­
skrifter om gjennomføringen av tilsynet.
2. Dersom kontroll av registreringsskjema eller
andre forhold tyder på brudd på bestemmelsene
om arbeids­ og hviletid i §§ 3 og 12 i loven her,
skal departementet kreve at det treffes tiltak i
den utstrekning det anses nødvendig for å unngå
34

Em. 13. juni -- Voteringer 2002
484
fremtidige brudd, herunder revisjon av skipets
bemanning.
§ 16 skal lyde:
§ 16. Fravik fra loven.
1. Bestemmelsene i § 12 første og annet ledd kan
fravikes til skade for sjøfolk, dersom fraviket er
gjort i bindende tariffavtale. Slike fravik skal, så
langt som mulig, følge de fastsatte normene, men
kan ta hensyn til hyppigere eller lengre fritidspe­
rioder eller til erstatningsfritid for sjøfolk som
arbeider om bord på skip på korte sjøreiser.
2. For sjøfolk som inngår i bro­ eller maskinvakt
skal fravik i tariffavtale fra bestemmelsene i § 12
første ledd være begrenset til minst 6 sammen­
hengende timer under forutsetning av at ingen
slik reduksjon strekker seg over mer enn 48 ti­
mer og at hviletiden er på minst 70 timer for
hvert tidsrom på sju dager.
3. Dersom det ikke finnes noen tariffavtale eller
der Kongen finner at bestemmelsene i tariffavta­
len, i forhold til bestemmelsene i § 12 fjerde og
femte ledd ikke er tilstrekkelige, kan Kongen
fastsette forskrifter for å sikre at sjøfolk får til­
strekkelig hvile.
4. Departementet kan i særskilte tilfeller og etter be­
grunnet uttalelse fra de berørte sjømanns­ og re­
deriorganisasjoner fravike bestemmelsene i § 12
første og annet ledd på passasjerskip med skift­
ordning i innenriks fart, herunder fastsette nær­
mere vilkår for fraviket.
5. Departementet kan for mindre skip tillate fravik
fra bestemmelsen i § 3 første ledd når det etter
forholdene om bord i det enkelte skip eller typer
av skip finnes rimelig og nødvendig.
6. Departementet kan også for større skip tillate
fravik fra bestemmelsen i § 3 første ledd som
ledd i prøveordninger og i andre særlige tilfel­
ler.
7. Før fravik etter femte eller sjette ledd tillates,
skal det innhentes uttalelse fra sakkyndig råd, jf
§ 17. Likebehandling etter modell av tidligere
avgjørelser i rådet om fravik fra bestemmelsen i
§ 3 første ledd, kan tas av departementet uten at
saken blir fremlagt i sakkyndig råd i hvert enkelt
tilfelle.
8. Fravik etter bestemmelsene i fjerde, femte, sjette
og syvende ledd annet punktum i paragrafen her,
skal være tidsbegrenset.
§ 18 skal lyde:
§ 18. Straffebud.
1. Dersom forholdet ikke rammes av strengere
straffebud, straffes:
1.1. med bøter en overordnet som forsettlig pålegger
noen arbeid i videre utstrekning enn tillatt i eller
i medhold av loven her, eller overtrer § 4 annet
ledd annet punktum eller § 13 eller forskrifter
gitt i medhold av § 13 eller § 15 første ledd.
1.2. med bøter eller fengsel inntil 6 måneder den som
forsettlig unnlater å utlevere eller føre, eller gjør
en uriktig innførsel i eller gjør uleselig noe som
er ført inn i et registreringsskjema, eller ødeleg­
ger eller forstikker et registreringsskjema som
skal oppbevares i henhold til denne lovs § 13
fjerde ledd.
1.3. som nevnt i nr. 1 og 2 den som forsettlig eller
uaktsomt har unnlatt å søke å hindre en overtre­
delse som der er nevnt.
2. Overtredelse som nevnt i paragrafen her er for­
seelse uansett straffens størrelse.
II
I lov 12. juni 1987 nr. 48 om norsk internasjonalt
skipsregister gjøres følgende endring:
§ 7 skal lyde:
§ 7. Arbeidstid og hviletid.
Lov 3 juni 1977 nr. 50 om arbeidstiden og hviletiden
på skip gjelder for skip i dette register.
Den alminnelige arbeidstiden om bord skal ikke
overstige 8 timer i døgnet og 40 timer i uken.
Arbeidstid utover alminnelig arbeidstid skal godt­
gjøres som fastsatt i avtale mellom partene.
Bestemmelsene i paragrafen her med unntak av lov
3. juni 1977 nr. 50 om arbeidstiden og hviletiden på
skip § 12 kan fravikes i tariffavtale dersom fraviket er
godkjent av departementet.
III
Lova gjeld frå den tid Kongen fastset.»
V o t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
til B og forslaget fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kriste­
lig Folkeparti bifaltes forslaget med 39 mot 31 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 21.28.01)
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og lo­
ven i sin helhet.
Her antar presidenten at Arbeiderpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Senterpartiet vil stemme imot.
V o t e r i n g :
Lovens overskrift og loven sin helhet bilfaltes med 40
mot 30 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 21.28.35)
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Videre var innstillet:
C.
Stortinget ber Regjeringa vurdera om lov om arbeids­
tiden på skip ikkje skal gjelda for dei sjøfolka som skat­
temessig ikkje høyrer inn under ordninga med sjømanns­
frådrag, men at dei i staden kjem inn under arbeidsmiljø­
lova.
Presidenten: C blir i samsvar med forretningsordenen
§ 30 fjerde ledd å sende Stortinget.

Trykt 26/6 2002
Em. 13. juni -- Referat
2002 485
Votering i sak nr. 3
Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt
vedtak til
l o v
om endring i petroleumsskatteloven
I
I lov 13. juni 1975 nr. 35 om skattlegging av under­
sjøiske petroleumsforekomster m.v. (petroleumsskatte­
loven) gjøres følgende endring:
§ 3 bokstav b første avsnitt tredje punktum skal lyde:
Utgifter til erverv av driftsmidler som nevnt i foregå­
ende punktum kan kreves avskrevet med inntil 33 1 /3 pst.
pr. år fra og med det år utgiften er pådratt, når formålet i
henhold til godkjent plan for utbygging og drift og sær­
skilt tillatelse til anlegg og drift etter petroleumsloven er
produksjon, rørledningstransport og behandling av gass
som skal nedkjøles til flytende form i nytt storskala ned­
kjølingsanlegg som ligger i Finnmark fylke eller i kom­
munene Kåfjord, Skjervøy, Nordreisa eller Kvænangen i
Troms fylke.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra
og med inntektsåret 2001.
Presidenten: Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet
og Kystpartiet har varslet at de går imot.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes med 56 mot 14 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 21.29.24)
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og lo­
ven i sin helhet.
Presidenten antar at Sosialistisk Venstreparti, Senter­
partiet og Kystpartiet også her vil stemme imot.
V o t e r i n g :
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes med 54
mot 14 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 21.29.51)
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
S a k n r . 4
Referat
Presidenten: Det foreligger ikke noe referat.
Møtet hevet kl. 21.30.